1

Oppsummert rapport 2013 - 2017

Samhandlingsreform, økt fokus og ny arbeidsdeling;

Psykisk helse og rus

Sluttrapporten fra samarbeidsprosjekt 2013–2017 mellom åtte kommuner i Midt-Troms regionen,

kvalitetsutviklingsenheten LØKTA og Senter for psykisk helse Midt-Troms (UNN)

2

Innhold

1. Innledning og bakgrunn for samhandlingsprosjektet: ........................................................................................ 4

2. Målsetting for prosjektet ................................................................................................................................... 5

2.1 Vurdering fra prosjektgruppa: ................................................................................................................... 5

3. Prosjektorganisering ........................................................................................................................................... 6

3.1 styringsgruppe ........................................................................................................................................... 6

3.2 Prosjektleder: ............................................................................................................................................ 8

3.3 Prosjektgruppe: ......................................................................................................................................... 8

3.4 referansegruppe: ....................................................................................................................................... 8

3.5 Prosjektgruppens vurderinger: ................................................................................................................. 8

4. Aktiviteter i prosjektperioden: ........................................................................................................................ 9

4.1 Aktiviteter i 2013: ...................................................................................................................................... 9

4.2 Aktiviteter i 2014: .................................................................................................................................... 10

4.3 Aktiviteter i 2015: .................................................................................................................................... 10

4.4 Aktiviteter i 2016: .................................................................................................................................... 11

4.5 Aktiviteter i 2017: .................................................................................................................................... 12

4.6 Prosjektgruppens merknad: .................................................................................................................... 13

5 Kartleggingen: .................................................................................................................................................... 13

5.1 Prosjektgruppa vurdering: ...................................................................................................................... 13

6. Fagdager, kurs og konferanser: ......................................................................................................................... 14

7. Pilotprosjekt; ..................................................................................................................................................... 14

7.1 BUP inn i videregående skoler: ............................................................................................................... 14

7.2 Pilotprosjekt; Bardu kommune og Senteret: ........................................................................................... 15

8. Utredning; kommunepsykolog: ......................................................................................................................... 16

9. Verktøykassa: .................................................................................................................................................... 16

10. Ny teknologi på psykisk helse/rusfeltet: ......................................................................................................... 17

11. Brukeres bidrag og brukermedvirkning: ......................................................................................................... 17

12. Bolig og aktivitet: ............................................................................................................................................ 18

13. ACT / FACT – innsats mot de ressurskrevende brukerne: ........................................................................... 19

3

14. Kort oppsummering og utfordringer: .............................................................................................................. 20

14.1 Å møtes er viktig – om fagdager og kurs: .............................................................................................. 20

14.2 act/fact: ................................................................................................................................................. 20

14.3 Brukeres medvirkning: .......................................................................................................................... 20

14.4 IKT kan gi betydelig effektiviseringer: ................................................................................................... 21

14.5 Kommunepsykologer i Midt-Troms:...................................................................................................... 21

14.6 BUP inn i de videregående skolene: ...................................................................................................... 21

14.7 Bardu pilotprosjekt – senteret; videreføring: ....................................................................................... 21

14.8 Samhandling Senter for Psykisk helse og Rusbehandling Midt-Troms, LØKTA og kommunene : ......... 22

15. oppsummering ................................................................................................................................................ 22

4

1. Innledning og bakgrunn for samhandlingsprosjektet:

Denne rapporten er en oppsummering av tiltak og aktiviteter som

samhandlingsprosjektet har gjennomført i perioden fra 2013 til 2017. Et prosjekt skal

ha en begynnelse og en slutt. Fem år er en grei tidsperiode for et utviklingsprosjekt

som skal bistå i samhandlingen mellom ulike tjenestenivåer på helseområdet.

Rapporten vil under de ulike avsnitt også ha en merknad eller vurdering fra

prosjektgruppen slik at LØKTA og prosjekteierne kan ta lærdom for nye prosjekt av

denne type. Det vil fremgå tydelig når vi rapporterer og når vi mener noe om

prosjektets gjennomføring.

1.1 Historikk

Dette er et prosjekt som var planlagt til å støtte opp under samhandling på fagfeltene

rus og psykisk helse mellom de åtte kommunene i Midt-Troms regionen og UNN,

Senter for Psykisk helse og Rusbehandling Midt-Troms, senere i rapporten kaldt

senteret. Initiativet til prosjektet kom på det årlige samhandlingsmøter som senteret

arrangerte i 2013. På møter deltok representanter fra kommunene i senterets

opptaksområdet, ledere fra senteret og UNN, samt fra LØKTA.

Samhandlingsreformen var ny og møtet ønsket et prosjekt som over en 5-årig

periode kunne utvikle samhandlingen mellom helsetjenestene i kommunene og

UNN’s tilbud på psykisk helse og rusbehandling.

Initiativet ble videreført av LØKTA som er en interkommunal utviklings- og

kompetansetjeneste for de kommunale helsetjenestene i Midt-Troms regionen. Det

ble jobbet ut en prosjektplan og søknad om tilskudd fra helsedirektoratet.

Saksbehandling tok tid og først i juni 2013 fikk LØKTA positivt svar på søknaden.

Med I utviklingen av planen var ressursgruppa for psykisk helse som LØKTA

organiserer, samt ledere fra senteret. LØKTAs leder utformet planene og søknaden.

Siden 2007 hadde senteret gjennomført flere kurs, fagdager og fagforum for å styrke

samhandlingen med kommunene. Disse tiltakene var godt mottatt av kommunene

som også kunne foreslå tema som burde tas opp på disse tiltakene. Sterkere fokus

på pasientbehandling og på økonomiske rammer skapte vansker for senteret å

fortsette med kurs og fagdager.

5

2. Målsetting for prosjektet

I prosjektplanen formulerte LØKTA følgende målsetting: Hovedmålet med prosjektet var å rette økt fokus på tjenesteområdene rusbehandling og psykisk helse i Midt-Troms, og utrede behov for ny arbeidsdeling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste i lys av Samhandlingsreformen. Gjennom arbeidet med ovennevnte hovedmål, ønsket prosjektet å imøtekomme de krav samhandlingsreformen satte til både spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til psykisk helse og rus. Pasienter og tjenestemottakere skulle få best mulig tjenester ut i fra sine behov, i et helhetlig pasientforløp og - perspektiv. For å oppnå dette, må samhandlinga mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Midt-Troms styrkes, virkelighetsforståelsen må være felles og reell, det må bygge ytterligere kompetanse og tjenestene må organiseres slik at de utfyller hverandre og oppleves som forutsigbare og trygge. Ovennevnte formulerte målsetting har vært førende for hele prosjektperioden. God samhandling mellom tjenenester i en kommune og mellom kommunenes helsetjenester og spesialisthelsetjenesten er både regelstyrt og prosesser. Regler og prosedyrer knyttet til pasientbehandling finnes i de avtaler som er inngått mellom kommunene og UNN og hvor et samarbeidsorgan (OSO) vil følge opp og blant annet behandle avvik som forekommer. Å utvikle en god samhandlingsholdning som fører til gjensidig forståelse for de ulike tjenestenivåene på deres tilbud, behov og utfordringer og sammen gi et beste mulig tilbud til pasientene er mer prosesser som bør være langsgående. Prosjektets utgangspunkt har vært å bidra til de gode møter mellom tjenestene, til felles faglig kompetansestyrking og til utvikling, forbedring og effektivisering av tjenestene.

2.1 Vurdering fra prosjektgruppa:

Målsettinger i et prosjekt er viktigste styringsredskap for tiltak og virksomhet. Det er ønskelig at målsettinger og delmål blir formulert slik at de er målbare og kan svares for. Prosjekts målsetting er forstått som en vid fullmakt til å gjennomføre flere ulike tiltak. Vi mener dette var en riktig innretning, men målsettingene burde kanskje vært noe strammere formulert slik at vi har fått evaluert måloppnåelsen mer konkret.

6

3. Prosjektorganisering

Det er Regionrådet for Midt-Troms kommunene og UNN, Avdeling Sør/Senter for Psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms(senteret) som er eiere av samhandlingsprosjektet og overordnet ansvarlig. Styringsgruppen utgår fra eierne; Regionrådet og UNN. Regionrådet for Midt-Troms kommunene består av ordførerne i følgende kommuner: Bardu, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Lenvik, Tranøy, Torsken og Berg. Administrativt råd består av rådmennene i disse kommunene og dette rådet følger opp vedtakene i regionrådet. I noen sammenhenger vil de tre sørligste kommunene i Troms fylke; Salangen, Lavangen og Gratangen bli inkludert i prosjektet. Disse tre kommunene, sammen med de 8 Midt-Troms kommunene inngår i opptaksområdet for senteret. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har organisert psykisk helsearbeid i ulike klinikker, Psykisk helse og Rusklinikken og Barne- og ungdomsklinikken. Senter for Psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms tilhører førstnevnte klinikk og er organisert i en Avdeling SØR. Senteret er et distriktspsykiatrisk senter hvor følgende enheter inngikk da prosjektet startet opp i 2013:

- Voksenpsykiatriske poliklinikk – med team for individuell behandling og team for gruppebehandling lokalisert både på Silsand og Sjøvegan.

- Ambulant akutt - team lokalisert på Silsand. - Døgnbasert behandling med 12 plasser lokalisert på Silsand. - Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Silsand og Sjøvegan.

Senteret utgjorde en helhet i forhold til hele befolkningen og samarbeider med ulike tjenester i kommunene så som helsesøstre, barnevern, psykisk helsetjeneste, fastlegene og legevaktene, NAV og andre aktuelle. Det ble sett på som en stor styrke at senteret forholdt seg til alle aldersgrupper i kommunene og ha et familiefokus i sitt arbeid. I løpet av prosjektperioden foretok UNN organisasjonsmessige endringer ved at psykisk helsetjenesten for barn og ungdom (til 18 år) i 2016 ble ført over til Barne- og ungdomsklinikken, mens psykisk helsetjeneste og rusbehandling for voksne ble organisert i Psykisk helse og rus-klinikk.

3.1 styringsgruppe: Regionrådet oppnevnte følgende i styringsgruppen: Inger Linaker (enhetsleder helse/omsorg i Bardu kommune) Rita Johnsen (rådmann i Målselv kommune) Helen Marie Henriksen (kommunalsjef helse/omsorg i Lenvik kommune)

7

Gjennom prosjektperioden har medlemmene i styringsgruppen fra regionrådet blitt endret flere ganger. Lise Kristensen (leder psykisk helse/rus i Målselv) fungerte som vara for Rita Johnsen og når sistnevnte sluttet som rådmann og flyttet fra regionen, ble Lise Kristensen fast medlem. I 2016 sluttet Lise Kristensen i sin jobb og hun ble erstattet av Siv Hege Severi fra Målselv kommune. I hennes fravær har May Britt Vold fra samme kommune deltatt i styringsgruppen. Skifte i stillingen som kommunalsjef i Lenvik kommune gjorde også at Helen Marie Henriksen gikk ut som medlem av styringsgruppen og Bente Johnsen Karlsen (ny kommunalsjef helse/omsorg i Lenvik) gikk inn i gruppen. Også hun hadde behov for en vara og oppnevnte Monica Karlsen fra Lenvik kommune. Inger Linaker fra Bardu har også hatt behov for vara og da har Alvilde Strømsmo deltatt. I sluttfasen av prosjektet har følgende vært medlem av styringsgruppen fra Regionrådet: Inger Linaker (Bardu kommune) Bente Johnsen Karlsen (Lenvik kommune) Siv Hege Severi (Målselv kommune) UNN, Psykisk helseklinikk – Avdeling SØR oppnevnte først Geir Øivind Stensland (avdelingsleder i SØR), Dag Bjørstad (leder Senteret i Midt-Troms) og Tove Anita Olsen (leder døgnenheten ved senteret) som medlemmer. Geir Øivind Stensland oppnevnte sin rådgiver Didrik Kilvær som sin vara. I perioden frem til 2015 deltok Kilvær på møtene. Etter omorganisering i UNN ble Anita Vaskinn som ny avdelingsleder i Avd. SØR med i styringsgruppen. Når BUP ble omorganisert og flyttet til Barne- og ungdomsklinikken, overtok Kjetil Heggelund plassen til Anita Vaskinn i styringsgruppen. I sluttfasen av prosjektet har UNN, Barne og ungdomsklinikken, Allmennpsykiatrisk klinikk, Avdeling Sør og Senter for psykisk helse Midt-Troms oppnevnt: Kjetil Heggelund (representerer BUK og er leder for BUP) Dag Bjørstad (seksjonsleder/senterleder) Tove Anita Olsen (enhetsleder døgn Silsand) De som har deltatt hele tiden i styringsgruppen er Inger Linaker fra Bardu kommune, samt Dag Bjørstad og Tove Anita Olsen fra senteret. Styringsgruppen har hatt 14 møter i løpet av prosjektperioden.

8

3.2 Prosjektleder:

Det viste seg å være vanskelig å finne egnet prosjektleder. Stillingen ble lyst ledig som en deltidsstilling uten av LØKTA fikk søkere med aktuell kompetanse. Are Eriksen, tidligere rådgiver ved UNN, Senter for Psykisk helse og Rusbehandling Midt-Troms, ble engasjert som prosjektleder. Dette ble en del av Eriksen sin jobb og prosjektet kompenserte UNN, senteret, for arbeidet som Eriksen gjorde som prosjektleder. Sommeren 2016 gikk Eriksen av med pensjon i UNN og fortsatte da som prosjektleder på timebasis til prosjektslutt i 2017.

3.3 Prosjektgruppe:

Det ble oppnevnt en prosjektgruppe som skal jobbe sammen med prosjektlederen. Prosjektgruppen er prosjektets arbeidsgruppe, med daglig leder Lena Røsæg Olsen og koordinator Mari Oden Halvorsen i LØKTA som medlemmer i prosjektgruppen. Mari sluttet i jobben i 2015 og ble erstattet av koordinator Linda Bjørsund. Prosjektgruppen har møtt regelmessig, med i hovedsak 14-daglige møter i de perioder prosjektet har hatt aktivitet.

3.4 referansegruppe:

Det er ikke opprettet en fast referansegruppe i prosjektet. For å få høringer underveis i arbeidet har prosjektet vektlagt orientering og drøftinger med forskjellige målgrupper på like arrangement:

- Årlig samhandlingsmøtet mellom kommunene og senteret som senteret er ansvarlig for.

- Møter med brukerorganisasjonene. - Andre prosjektmedarbeidere og grupper som arbeider med liknende

prosjekt. - Fagnettverk for psykisk helse og rus i Midt-Troms. - Ressursgruppe for psykisk helse og rus nettverket i Midt-Troms som består

av deltakere fra alle kommunene i regionen og fra senteret.

3.5 Prosjektgruppens vurderinger:

Et prosjekt med to ulike eiere, i dette tilfelle Regionrådet og UNN, får en organisering

hvor styringsgruppa blir viktig både som beslutningsorgan og retningsgiver for

prosjektgruppens arbeid. Den formelle oppnevningen av styringsgruppa som ble

gjort, har vært grei. Det som blir noe utfordrende er en forholdsmessig stor utskifting

av medlemmene i styringsgruppen. Dette kunne løses med å ha oppnevnt

personlige varamedlemmer og at det fantes en enkel prosedyre om hvem som kunne

oppnevne nye medlemmer når noen gikk ut av funksjonen.

9

4. Aktiviteter i prosjektperioden:

I utgangspunktet hadde man tenkt seg prosjektet med følgende aktivitet:

1. Kartlegge status innen psykisk helse og rus i Midt-Troms 2. Identifisere og beskrive framtidige behov innen rusbehandling og

psykisk helsearbeid i Midt-Troms 3. Utvikle og legge fram forslag til handlingsplan for helhetlige forløp innen

rusbehandling og psykisk helsearbeid i Midt-Troms I praksis har dette blitt et prosjekt som har vektlagt følgende tiltak: * Kartlegging av behov og utfordringer på fagfeltet psykisk helse/rus

* Kurs, fagdager og konferanser:

Samle ledere og fagfolk fra kommunene og UNN til felles opplæring.

To hovedretninger, tema på systemnivå og på fagnivå

* Studiereiser hvor man henter inn erfaringer og praksis fra andre steder

* Drøftingsmøter på tema – ungdom i Midt-Troms, KAD-senger.

* Pilotprosjekter

* Utredninger

* Høringer

4.1 Aktiviteter i 2013:

Samhandlingsmøtet som UNN, Senter for Psykisk helse og Rusbehandling

arrangerte i januar 2013 tok opp spørsmålet om et langsgående femårig

prosjekt med samhandling på fagfeltene psykisk helse og rus. LØKTA ble

bedt om å søke midler og drifte prosjektet.

Regionrådet og UNN, Psykisk helse klinikk, Avdeling SØR og Senter for

Psykisk helse og Rusbehandling Midt-Troms ble prosjekteiere og oppnevnte

styringsgruppe for prosjektet.

Søknad med prosjektplan ble utarbeidet av LØKTA og sendt til helse- og

omsorgsdepartementet til behandling. Positivt svar ble mottatt i juni 2013.

Utlysing av stilling som prosjektleder på deltid ble gjort av LØKTA. Ingen

aktuelle søkere.

Øvrig prosjektgruppe med Lena Røsæg Olsen og Mari Oden Halvorsen ble

etablert.

10

Rådgiver Are Eriksen som arbeidet i Senter for Psykisk helse og

Rusbehandling Midt-Troms ble bedt om å påta seg jobben som prosjektleder.

Dette skjedde i november 2013. Prosjektleder-jobben ble del av hans stilling

som rådgiver og prosjektet kompenserte UNN for hans tidsbruk.

Første møte i styringsgruppen ble holdt den 4.desember 2013.

4.2 Aktiviteter i 2014:

Presentasjon av prosjektet på samhandlingsmøtet, arrangert av senteret, i

januar 2014.

Kartlegging i kommunene og senteret – forhold og utfordringer på psykisk

helse og rus – møter i kommunene og med UNN. Jobbing med rapporten som

ble sluttbehandlet i styringsgruppen den 11.desember 2014. Eget avsnitt om

kartleggingen følger senere i rapporten.

Fagdag – samhandlingsavtalene mellom UNN og kommunene. Vektlegging

på kontakt med samhandlingsavdelingen i UNN/Overordnet samarbeidsorgan

(OSO). KSU-etablering i Midt-Troms regionen (Bardu og Lenvik organiserer

legevaktene i regionen).

Studietur til Oslo (BUP i videregående skoler), Drammen

(Samhandlingsteamet i kommunen) og Notodden (Brobyggerprosjektet).

4.3 Aktiviteter i 2015:

Samhandlingsmøtet januar 2015, arrangert av senteret, - presentasjon av

prosjektplaner for 2015.

Fagdag om ROP-lidelser på Kunnskapsparken, Finnsnes, den 22.januar 2015.

Bolige (BOA) og aktiviteter i Målselv, den 12.februar 2015.

IKT som redskap for bedre samhandling, refleksjonsdag den 10.mars 2015.

Arbeidsgruppe med videregående skoler i regionen og samhandling den 10.februar 2015.

Ressursgruppe psykisk helse og rus – den 16.mars 2015.

Møte med ledergruppen ved Senter for Psykisk helse Midt-Troms den 20.februar 2015.

Fagdag – Kvalitetssikring i psykisk helse og rus – statlig veileder – 9.april.

11

Fagdag -Flyktninger og asylsøkere; psykiske lidelser, sikkerhet og traumer -23.april.

Konferanse: Den vanskelige forebyggingen – fokus på tiltak mot utsatte grupper i befolkningen – 6. og 7.mai.

Utredning og oppstart av pilotprosjekt; BUP i videregående skole (Finnfjordbotn skolested, Senja VGS).

Kurs for brukerrepresentanter. Tømmerneset – 29.og 30.oktober.

Møte om ungdom – 11.november.

Pilotprosjekt i Bardu kommune; utredning og drøfting.

Fagdag om MoodGym – 25.november.

4.4 Aktiviteter i 2016:

Samhandlingsmøtet – LØKTA-prosjektet har en gruppedrøfting – 21.januar 2016. Felles møte mellom Senter for Psykisk helse Midt-Troms, samarbeidsforum Midt-Troms og LØKTA-prosjektet.

Kurset: Utvikling av morgendagens helsetjenester med kreativ metodikk – den 18. og 19.februar 2016 på Finnsnes.

Møte i regionrådet (ordførere og rådmenn), Vangsvik, 8.februar

Fagdag psykisk helse og rus – 14.april 2016

Ressursgruppemøte psykisk helse og rus – 14.mars 2016.

Pilotprosjekt BUP i videregående skole og samhandling Bardu kommune og senteret fortsetter. Egen rapport på BUP i videregående skole utarbeidet.

Møte i juni om KAD-senger på rus/psykisk helse-området. Oppfølgende møte om KAD-senger den 30.august. Etter siste møtet var det enighet om at kommunene enkeltvis må finne ut av hvordan de kan etablere et KAD-tilbud, gjerne innenfor legevaktområdene.

Studietur til Nordfjordeid DPS – 26.- 29.april 2016.

Fagdag Housing First – 26.mai 2016.

Handlingsplan – Ruskompetanse i senteret og i Midt-Troms området. Et opplegg i samarbeid med Rusavdelingen i UNN.

Møte med Tranøy kommune – politikere i kultur og omsorh dem 5.september.

12

Fagdag om rus – i samarbeid med Rusavdelingen i UNN – Kunnskapsparken, Finnsnes den 29.september. .

Ressursgruppas møte den 21.oktober.

Møte med Sørreisa kommune – ansatte og politikere helse- og sosialutvalget, med Dyrøy kommune – ansatte, Lenvik kommune – ansatte, Målselv kommune – ansatte, Bardu kommune – politikere.

Fagdag rus/psykisk helse – samarbeid med Rusavdelingen i UNN – Kunnskapsparken Finnsnes den 27.oktober.

1.desember: Fagdag samhandling med Nordfjordeid DPS og Eid kommune. Kunnskapsparken.

2.desember: Refleksjon om samhandling på UNN, Senter for Psykisk helse og Rusbehandling med Nordfjordeid DPS

4.5 Aktiviteter i 2017:

Samhandlingsmøtet den 19.januar, arrangert av senteret. LØKTA bidro med rapporter og planer for 2017.

Studietur til Bodø – 6. og 7.februar – Kommunepsykologer og samhandling Nordlandssykehuset og kommunene, samt møte med Helse Nord.

Fagdag: Kommunepsykolog i Midt-Troms regionen – 16.februar.

Konferanse: 11. og 12.mai på Finnsnes.

Møte BUP i videregående skole – Finnfjord – avslutning av pilotprosjektet – 6.juni.

Ressursgruppemøte 23.mai.

Fagdag: Psykisk helse – flyktninger – 12.oktober på Kunnskapsparken. Samarbeid med RVTS og BUP.

Fagdag: Psykisk helse og rus – oppsummering på samhandling og videre arbeid i regionen: 10.novemb

13

4.6 Prosjektgruppens merknad:

I tillegg til ovennevnte var det planlagt og gitt tilbud om flere fagdager enn de som ble gjennomført. Grunnet for få deltakere ble til sammen 4 fagdager avlyst. Likeså har prosjektet støttet deltakelse fra kommunene i gruppeterapiutdannelse og kurs for KID-ledere (kurs i depresjonsmestring).

5 Kartleggingen:

Den dominerende aktivitet i 2014 var kartlegging av status og behov i psykisk helse og rusarbeid. Det ble hensiktsmessig å dele Midt-Troms kommunene i tre grupper; de minste 4 kommunene, de 3 mellomstore og bykommunen Lenvik. Vi fant ofte like problemstillinger innenfor disse grupper av kommuner. Det vil falle for langt i denne rapporten å ta for oss alle de funn vi gjorde. Noen er selvsagte, andre var kanskje litt uventet. Prosjektet skulle i utgangspunktet være et samhandlingsprosjekt mellom UNN og kommunene. Men utfordringer med samhandling mellom ulike tjenesteområder innad i kommunene var også noe som ble rapportert i flere kommuner. Gode tilbud på psykisk helse og rusområde er ofte et samspill mellom ulike kommunale tjenester. Mellom UNN og kommunene, spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, var samhandlingen et særdeles viktig utviklingsområde. Den samhandlingsavtale som er inngått mellom UNN og kommunene gir rammer for ei god pasientbehandling. Når avvik rapporteres gir dette grunnlag for fortløpende forbedringer. Prosjektets fokus har vært de gode møter mellom fagfolk på de ulike nivåer, at man snakker sammen og får større forståelse for hverandres muligheter og begrensninger. Mange faglige områder ble drøftet i kartleggingen. Områder hvor man hadde et stort utviklingspotensial. Boliger og aktiviteter for de mest ressurskrevende brukere, forebyggingstiltak, inkludere brukerne i utvikling av tjenestene for å nevne noen. Rapport som krevde mye arbeid og oppfølging, hadde også sine begrensninger. I løpet av prosjektperioden kom det statlige føringer, justerte planer og prioriteringer og nye måter å organisere tjenestene på. Det gjorde at funn vi hadde gjort i 2014 ikke nødvendigvis var like relevante i 2016 og 2017. Rapporten er tilgjengelig hos LØKTA.

5.1 Prosjektgruppa vurdering:

Kartlegging og innhenting av informasjon hos kommunene og UNN var viktig for å få vurdert behov for tiltak. Det ga prosjektgruppa også mulighet til å møte medarbeidere og politikere i kommunene og til å ha dialog om utfordringer som de møter i tjenestene. Arbeidet med kartleggingen tok mye tid og oppmerksomhet. I ettertid ser vi at spørsmålene vi stilte var for mange og at vi burde ha konsentrert

14

oss om noen færre spørsmål som kunne fange opp de viktigste utfordringer og behov på fagfeltet som kommunene hadde. En stor gevinst med møtene i kommunene var likevel at vi traff ledere fra ulike tjenester og i noen tilfeller var det første gang disse traff hverandre sammen.

6. Fagdager, kurs og konferanser:

Til sammen har prosjektet levert 25 dager med kurs, fagdager og konferansen i prosjektperioden. I hovedsak er disse tiltakene gjennomført i løpet av 2015 til 2017. Kommunene og UNN har fått tilbud om å delta gratis på disse kurs- og fagdagene. I en tid der både kommunene og UNN sliter med stramme budsjettrammer, har denne samlede kurspakken vært for mange medarbeidere den eneste mulighet for å hente nye impulser og faglig oppdatering. De tema som har vært behandlet har dels vært etterspurt av tjenestene, dels vært svar på den kartleggingen som ble foretatt og dels vært basert på statlige føringer for tjenestene. Kursene og fagdagene har derfor behandlet ulike tema, i stor variasjon og faglig bredde, fra ren faglig oppdatering og kompetansestyrking til systemmessig nyorientering som peker på nye muligheter og tiltak.

Prosjektets mål har også vært å få fagfolk og ledere fra ulike nivå til å delta på disse tilbudene. Vi tror dette beriker både de som jobber i kommunene og UNN og styrker grunnlaget for god samhandling. Evaluering fra deltakerne på disse dagene har vært overveiende gode. De tema som har vært tatt opp har gitt faglig påfyll, samtidig som de har hatt et utviklingsfokus; å se på nye måter å gjøre arbeidet på.

7. Pilotprosjekt;

7.1 BUP inn i videregående skoler:

Pilotprosjektet var et resultat av drøftinger som LØKTA inviterte til, der utgangspunktet var innspill fra Nordborg VGS. Det ble tre møter der personer fra ganske ulike tjenester som jobbet med ungdom møttes. I seg selv er slike møter viktige for å få innsyn for hverandres arbeid og bedre oversikt over hva som finnes av ulike tjenester. LØKTA avgrenset seg til å jobbe med BUP og Senja VGS, Finnfjordbotn, om et pilotprosjekt hvor en BUP-medarbeider i samarbeid med skolehelsetjenesten (helsesøstre) var tilstede på skolen en dag i uken. Elever med behov for kontakt med psykisk helsepersonell kunne møte BUP-medarbeider uten henvisning.

15

Pilotprosjektet har gått over to skoleår og høstet flere erfaringer. Utgangspunktet for pilotprosjektet var å gi tilbud til ungdom med moderate og tyngre lidelser, men også være åpen for de som sliter med angst eller depresjoner av lettere karakter. Gjennom første skoleår var det flere av sistnevnte kategori som møtte medarbeideren. I andre skoleår ble det en siling av elever gjennom skolehelse-tjenesten. I tillegg sørget BUP-medarbeideren for å møte henviste elever til BUP på skolestedet. BUP-medarbeideren har i begge skoleår veiledet både skolehelsetjenesten og skolepersonell på elevers psykiske helse. Erfaringene fra prosjektet har vært gode. Både skolen og skolehelsetjenesten har støttet opp om pilotprosjektet og ønsket at ordningen kan fortsette som en ordinær tjeneste. LØKTA har utarbeidet rapporter for prosjektet og gitt anbefalinger om fortsettelse til de involverte parter. Rapport og brev ligger på LØKTAs hjemmeside.

7.2 Pilotprosjekt; Bardu kommune og Senteret:

Pilotprosjektet kom i stand etter en fagdag hvor samhandling mellom tjenestenivåene ble drøftet. Bardu kommune etterspurte en mer kontinuerlig kontakt mellom tjenestene med fokus på de mest ressurskrevende brukere. Kommunen satte samtidig i gang en tilbakeføring av sine mer ressurskrevende brukere til kommunale tjenester. Dette var brukere som de hadde kjøpt tjenester til fra private tjenesteytere. Pilotprosjektet startet i 2016. Psykolog fra poliklinikken, leder for ambulant team og koordinator fra døgnenheten i senteret møtte ledere og medarbeidere i psykisk helsetjeneste til veiledning en gang i måneden. De fleste brukerne var kjent for begge tjenestenivåene. I enkelte tilfeller kunne senterets medarbeidere også møte brukere når de først var i Bardu. Etter ett års drift ble pilotprosjektet evaluert og medarbeiderne i både de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten var tilfreds med møtene og mente at den gjensidige informasjonen ga begge tjenestenivåene innsikt til positiv utvikling til beste for brukerne. Kjøretiden fra Silsand til Bardu er om lag en time. Krav til effektivisering gjelder alle tjenester og i UNN er «Skype for business» godkjent for både møtevirksomhet der pasientinformasjon deles og til direkte pasientkonsultasjoner. I 2017 ble det bestemt at møte mellom Bardu kommune og senteret skulle skje med videomøter. Det tok sin tid før kommunen var klar på det tekniske område for slik virksomhet og «Skype-møtene» tok først til i slutten av året. Pilotprosjektet vil videreføres i 2018 og evaluering med bakgrunn i bruk av videomøter vil gjøres i løpet av det nye året.

16

8. Utredning; kommunepsykolog:

Tema om kommunepsykolog har vært tatt opp av prosjektet i flere omganger. På vår forebyggingskonferanse i 2015 ble tema behandlet gjennom innlegg fra Psykologforeningen og presentasjon av Bodø kommunes sin kommunepsykolog-ordning. Det har gjennom flere år vært en statlig tilskuddsordning til psykologstillinger i kommunene. Vi vet at Lenvik kommune har søkt og mottatt tilskudd, har lyst ut ledig stilling men ikke maktet å rekruttere psykologer. Det ble så signalisert fra regjeringen at de ønsket et lovpåbud om tilgang på psykolog i kommunene. Prosjektet tok derfor opp igjen dette spørsmål i vår plan for 2017. En studietur til Bodø for prosjektgruppa ble gjennomført, samt en fagdag hvor psykologforeningen og et par kommunepsykologer-ordninger ble presentert. Etter dette ble det laget et drøftingsnotat som er sendt både til Regionrådet og til kommunene. En revidert versjon av drøftingsnotatet er sendt til de samme mottakerne i desember 2017. Bakgrunnen for den reviderte versjonen er at stortinget vedtok i juni 2017 å lovfeste krav til psykologtjenester i kommunene og at sammenslåing av fire kommuner i regionen til den nye Senja kommune vil bli en realitet fra 2020.

9. Verktøykassa:

Dette har vært en av satsingene i 2017 og en avrunding av prosjektet som siden

2013 har vektlagt samhandling mellom tjenestenivåene på psykisk helse og rus.

Prosjektet har samarbeidet med NAPHA om å få denne på plass. Selve

verktøykassa er et dokument som vil være på LØKTAs hjemmesider og som kan

endres og justeres i årene fremover ut fra endringer i lover, retningslinjer og

forskrifter, samt avtaler og planer som kommer. Det tenkes som et internettbasert

dokument som er utviklet av kommunene og spesialisthelsetjenesten sammen

gjennom prosjektet og som derfor skal være oppdatert og relevant som er verktøy

for tjenestene. Mye informasjon ligger på ulike steder og som kan finnes for

brukere i arbeid med å utvikle og planlegge sine tjenestetilbud.

Vår verktøykasse henviser til statlige instanser og andre steder på nettet hvor

man kan finne ytterligere opplysninger. Vår nettside er organisert gjennom

følgende avsnitt:

1. Statlige rammer; lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere. 2. Statlige institusjoner; lovgivere, fagorgan og kontroll. 3. Nasjonale og regionale kompetansesentra. 4. Spesialisthelsetjenesten – UNN og andre. 5. Bruker- og interesseorganisasjoner. 6. LØKTAs utredninger, rapporter og anbefalinger. 1. Annet av interesse

17

Verktøykassa vil være tilgjengelig på LØKTAs side i løpet av 2018.

10. Ny teknologi på psykisk helse/rusfeltet:

Det er en økende forståelse av at helsetjenester til befolkningen kan bli ganske grenseløse og at man i vårt samfunn, uansett hvor rike vi måtte bli, ikke vil ha nok mennesker med nødvendig kompetanse for å møte fremtidens utfordringer. Et forhold er at større deler av befolkningen blir eldre, et annet forhold er at enkelte sykdoms- og lidelsesgrupper øker i omfang. Psykiske lidelser og ruslidelser tilhører sistnevnte gruppe. Det er derfor viktig å utvikle nye effektive arbeidsmetoder for å møte økte utfordringer med begrensede personalressurser. MoodGym er et internettbasert program som er designet for ungdom, som ikke koster noe for de som ønsker å bruke det og som har en dokumentert effekt for de som har lettere og moderate angst- og depresjonslidelser. Dette programmet kan kombineres med faglig støtte, enten fra fastlegen, fra kommunale helsetjenester eller fra spesialisthelsetjenesten. I prosjektet har vi et par ganger, først ved forebyggingskonferansen i mai 2015 og dernest fagdag i 2015 presentert programmet og gitt både kommunene og senteret innblikk i denne mulighet. UNN har fått godkjent program som «Skype for business» til bruk i møter mellom fagfolk der pasientinformasjon utveksles, samt bruke det i pasientsamtaler mellom pasient og terapeut. Det åpner for effektiviseringer hvor man ikke trenger reise lange avstander for å holde møter eller møte en pasient ansikt til ansikt. I prosjektet har vi fått presentert disse mulighetene, blant annet på konferansen i mai 2017. Pilotprosjektet i Bardu har dessuten prøvd ut denne kommunikasjonsmulighet i stedet for å møtes fysisk tilstede. Flere frivillige organisasjoner har egne internett-sider, noen med mulighet for publikum å ta kontakt på egne eller på vegne av andre. Vi har gjennom prosjektet presentert noen av disse organisasjoner og muligheter. Bikuben, Mental Helse, RIO og BAR har presentert sine tilbud. Dette er et arbeidsfelt som fortsatt vil kreve oppfølging for å gjøre kommunene bedre i stand til å effektivisere sine tjenester.

11. Brukeres bidrag og brukermedvirkning:

Fra prosjektets begynnelse ble brukerne av tjenestene ei viktig målgruppe. Flere perspektiv har vært fremme:

I brukerens møte med tjenestene gjennom Individuell Plan og i fortløpende evaluering av tjenestene gjennom KOR-metodikken.

Brukere skal gjennom sine bruker-organisasjoner være viktige stemmer i utvikling og planlegging av tjenestene, både i kommunene og UNN. De skal kunne påvirke tjenestene gjennom sine erfaringer som brukere.

18

Brukere vil gjennom sine organisasjoner være en politisk kraft til å påvirke den politikk som styrer utvikling av tjenestene.

Brukere kan gjennom sine organisasjoner være et viktig supplement og tilskudd til offentlige tjenester på felt som sosial kontakt, aktiviteter og samtaler mellom likemenn.

Prosjektet har hatt egne møter med flere brukerorganisasjoner. Her har LØKTA og prosjektet fått innspill fra organisasjonene på deres ønsker for utvikling av de offentlige tjenestene. Prosjektet har invitert flere av organisasjonene å presentere seg for medarbeidere i kommunene og i senteret. Likeså har de organisasjoner som er representert i vårt område (fylket), blitt invitert til å delta på fagdager, konferanser og kurs som er gjennomført. Kontakt med brukerorganisasjoner er viktige også i tiden fremover. I verktøykassa gir vi kontaktmulighet til de organisasjoner som prosjektet har hatt kontakt med gjennom prosjektperioden.

12. Bolig og aktivitet:

Bolig og arbeid/aktivitet er grunnleggende tiltak for å bedre levekårene til mange

av våre brukere. Derfor er det viktig både å øke kapasiteten og styrke tilbudet til

brukere innen bolig og arbeid/aktivitet. En trygg bolig og et meningsfylt sted hvor

man møter andre mennesker er helt sentralt i tilfrisking og forebygge negativ

sykdomsutvikling.

I utredning som LØKTA sto ansvarlig for i 2009, ble det fremmet forslag om å få etablert heltidsbemannede boliger til personer med store og sammensatte lidelser. I Midt-Troms området ble det den gang registrert 30 slike brukere og det ble foreslått at inntil 15 leiligheter ble bygd og driftet for å imøtekomme boligbehovet til denne gruppen av brukere. I prosjektet har bolig og aktivitet blitt behandlet gjentatte ganger. I forebyggingskonferansen i 2015 ble dagtilbud som er etablert på Notodden presentert. Å koble sammen dagaktiviteter med å bidra og delta i kulturarrangement og andre tiltak for befolkningen var spennende erfaringer å dele. På boligsiden er BOA i Målselv kommune presentert gjennom egen fagdag. Her fikk de andre kommunene i regionen ta del i de erfaringer som kommunen har for sitt botilbud. «Housing First» er et konsept opprinnelig fra USA, som Husbanken i Norge prøver å promotere. Prosjektet gjennomført en egen dag hvor Husbanken deltok, samt brukerstemmen gjennom RIO og det arbeid som er på gang i Hamarøy

19

kommune. Dette er et alternativ til boliger som samles ett sted og er heltids bemannet. Et godt botilbud og arbeid eller aktiviteter er fortsatt mangelfull i vår region og derfor viktig å holde frem når tjenester skal prioriteres.

13. ACT / FACT – innsats mot de ressurskrevende

brukerne:

Helsedirektoratet skriver: ACT står for Assertive community treatment, og er en godt dokumentert modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte også med rusmiddelproblemer, som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet. ACT-teamene er tverrfaglig sammensatt, På norsk kan dette oversettes til «oppsøkende og pågående behandling i lokalsamfunn». Når «f» settes til ACT er det ordene fleksibel eller funksjonell som brukes. ACT-team har blitt betraktet som en metode som passer i større byer, mens FACT har en tilpasning til de mindre byer og distrikter. På landsbasis har man sett på hvor stor andel av befolkningen som er aktuelle for et slikt team-arbeid. I underkant av en promille, dvs. 1 av 1000 innbyggere er målgruppen. For Midt-Troms området snakker man da om ca. 30 brukere, et tall som er identisk med den opptelling som ble gjort av kommunene til den utredning som LØKTA gjennomførte i 2009. Prosjektet møtte samhandlingsenheten i Drammen og ble godt informert om det tilbudet som ble gjennomført der. Vi har drøftet dette i ressursgruppen og holdt det frem i møter med kommunene og senteret. Nå har interessen for ACT eller FACT økt. Staten gir tilskudd til etablering av slike team. Lenvik kommune har tatt dette opp og UNN ser nå på mulighetene for å etablere dette sammen med kommunene i de ulike senterområdene utenom Tromsø. ACT-team er allerede etablert i Tromsø og har arbeidet der i flere år. Det er tverrfaglig sammensatt med medarbeidere både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. ACT-teamet der kan fremvise gode resultater for personer med tyngre lidelser. Prosjektet tok temaet opp på konferansen i mai 2017 og igjen på fagdag i november samme år. Da var avdelingsleder for Avdeling SØR (hvor senteret er organisert) tilstede og presenterte UNN sin strategi for å få flere FACT-team på plass i UNNs opptaksområde. Sør-Troms med Harstad-senteret er i gang med planlegging, så er også Ofoten med Narvik-senteret. Her i Midt-Troms er man ennå ikke i gang med konkrete planer. Dette er et felt som krever flere avklaringer mellom kommunene og UNN. Hvis man etablerer en FACT-modell i Midt-Troms regionen, bør den ha rundt 9 medarbeidere, hvorav halvparten fra UNN og tilsvarende antall fra kommunene.

20

Velger man å prioritere arbeidet med denne gruppen av brukere, bør man komme i gang ganske umiddelbart. LØKTA vil ta kontakt med Regionrådet og senteret med sikte på å starte en planprosess med sikte på å gi søkergrunnlag for etablering av FACT-team i vår region.

14. Kort oppsummering og utfordringer:

Ved prosjektets avslutning i 2017 står samhandlingen mellom ulike tjenestenivå (kommunene – UNN) forholdsvis sterkt her i Midt-Troms regionen. Vi møtes mer enn de fleste andre steder i landet, vi snakker sammen om felles utfordringer og vi kjenner hverandre som medarbeidere og kollega.

14.1 Å møtes er viktig – om fagdager og kurs:

Men samhandling må hele tiden gis næring, utfordres til å bli bedre, oppfordres til å være kunnskapsorientert og utvikle seg med fremtidsretta metoder og teknologi. Derfor er det viktig å se på hvordan man kan fortsette med fagdager og kurs for både kommunale medarbeidere og UNNs medarbeidere.

14.2 act/fact:

Ei forholdsvis lita gruppe av befolkningen, rundt en promille, er de med tyngre og mer omfattende lidelser som ofte faller utenfor de ordninger og systemer vi har organisert i samfunnet. ACT eller FACT har blitt et virksomt tiltak som har gode resultat i å få hjulpet denne gruppe til et bedre liv. I Midt-Troms regionen, med 30.000 innbyggere snakker vi om 30 personer. Når man kommer i posisjon til forandringer i livet for disse personene, har ikke bare de fått et bedre liv, men også samfunnet vil tjene på dette i det lengre løp. Første steg er å utrede FACT i vår region, samt møte kommunene og UNN til å lage avtaler om utvikling av en FACT-modell. Det kan meget godt organiseres som et felles prosjekt mellom regionrådet og UNN.

14.3 Brukeres medvirkning:

Det er ei stor utfordring å styrke brukernes posisjon, både i forhold til egen helseutfordring, måle tilfredshet med tilbud som gis og på systemnivå der brukerne blir involvert i utviklings- og planarbeid. Det krever at noen i kommunene og UNN holder kontakten med brukerorganisasjonene som er tilstede i vårt fylke. Hvordan man sikrer dette fremover, for kommunene og for UNN er viktig å avklare.

21

14.4 IKT kan gi betydelig effektiviseringer:

Ei annen stor utfordring er å ta i bruk de mulighetene som IKT representerer. Å bruke Moodgym eller andre informasjons- og behandlingsopplegg som finnes på nettet er ett felt. Et annet er gjennom «Skype for business» å få mer effektive møter som ikke krever lang reisetid. Her peker vi også på opplærings- og kompetansestyrking hvor man kan effektivisere undervisningen. Kanskje det viktigste vil være å ta i bruk IKT for å møte brukerne til hyppige samtaler og møter. UNN er godt i gang med utviklingsarbeid på IKT. Vårt inntrykk er at kommunene ennå ikke har grepet denne muligheten. Det trengs noen som kan bistå og oppmuntre til å ta i bruk ny teknolog.

14.5 Kommunepsykologer i Midt-Troms:

Ennå er ikke den første kommunepsykolog i vår region kommet på plass. LØKTA-prosjektet har laget ei utredning som kommunene godt kan bruke som et grunnlag for sin drøfting, sin planlegging og beslutning. Det blir et lovpålegg om at kommunene skal ha psykologtjeneste tilgjengelig fra 2020. Staten gir tilskudd til nye psykologstillinger. Det vil bli et viktig tilskudd til psykisk helsearbeid å få flere kommunepsykologer på plass i regionen. Vårt reviderte drøftingsnotat er tilgjengelig for kommunene på LØKTA sin hjemmeside.

14.6 BUP inn i de videregående skolene:

Pilotprosjektet på Finnfjordbotn skolested, Senja VGS, har vært et godt samhandlingsprosjekt mellom BUP, skolehelsetjenesten og den videregående skole. Det er ei utfordring fremover i tid å få slik ordning også tilknyttet de andre videregående skolene i regionen. Elever som henvises til BUP, trenger ikke å reise til poliklinikkene for å møte sin terapeut, men kan møte denne på skolestedet. Det kan skje gjennom bruk av IKT eller i et direkte møte mellom elev og sin terapeut. Likeså kan den spesialistkompetansen som BUP representerer være viktig som støtte for skolehelsetjenesten og for skolepersonalet. LØKTA-prosjektet har sendt vår anbefaling til de aktuelle partene i prosjektet og lagt ut våre rapporter og anbefalinger på vår hjemmeside.

14.7 Bardu pilotprosjekt – senteret; videreføring:

Erfaringene fra Bardu-prosjektet viste at det er behov for regelmessige møtepunkter mellom tjenestenivåene. Pilotprosjektet ble godt mottatt både av kommunen og de fra UNN som deltok. LØKTA har vært koordinator for pilotprosjektet og sørget for at møtene ble gjennomført. Denne funksjonen må videreføres og LØKTA anbefaler at senteret ser sin rolle som koordinator for jevnlige faglige møter mellom UNN sin psykisk helse/rustjeneste og kommunene. Kanskje kan Ambulant akutt - team ha en koordinerende rolle siden teamet skal

22

forebygge unødvendige akuttinnleggelser. Også kommunene må vise initiativ til å samhandle gjennom aktiv deltakelse i slike møter. I denne sammenheng kan IKT være verdt å prøve ut som arena for kommunikasjon.

14.8 Samhandling Senter for Psykisk helse og Rusbehandling Midt-

Troms, LØKTA og kommunene:

Det må være et felles ansvar å sikre at samhandlingen utvikles i årene fremover. Samhandlingsavdelingen på UNN har fokus på de formelle avtaler mellom kommunene og UNN og sikrer avviksbehandling når avtalene ikke overholdes. Dette er viktig for kontinuerlig bedring av pasientbehandlingen. Gjennom prosjektet har vi sett at samhandling mellom senteret i Midt-Troms og kommunene handler også om å være tett på hverandre, møtes til faglig refleksjon og veiledning, samt til felles kompetanseutvikling. Dette bidrar til å styrke kommunenes evne til å handtere brukere med omfattende og sammensatte lidelser.

15. oppsummering

Kommunene sin utviklingsenhet, LØKTA, kan med erfaringer fra dette prosjektet, også i fremtiden bidra med å utvikle tjenestene gjennom kompetanseheving, rådgiving og koordinering for å videreutvikle samhandlingskultur. Gjennom prosjektet har LØKTA også initiert og tilrettelagt for at statlige føringer blir fulgt opp i regionen vår. Felles prosjekt og møteplasser utvikler den gode holdning om å bry seg om hverandre, se på hva vi sammen kan få til og gi samhandling et felles rom for å finne løsninger som alle tjener på.

Finnsnes, 5.desember 2017

Lena Røsæg Olsen Are Eriksen

Daglig leder LØKTA Prosjektleder