Revidert 110810

1

SERAF RAPPORT 1/2010 (revidert utgave)

Siste år med gamle retningslinjer

Statusrapport 2009

Helge Waal, Thomas Clausen, Atle Håseth, Pål H Lillevold

Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF Nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering

Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker, ASP

Revidert 110810

2

Innhold Forord ......................................................................................................................... 4

LAR I NORGE .............................................................................................................. 5 Oversikt over antall i behandling, inntak og utskrivninger ........................................ 5 Noen gang i behandling ............................................................................................. 8 Dødsfall i LAR ........................................................................................................... 9 Senterstørrelse og ressurser...................................................................................... 10 Hva koster LAR i dag? ............................................................................................ 11

STATUSUNDERSØKELSEN 2009 ........................................................................... 14 Hvem har svart? ....................................................................................................... 14 Svarprosent .............................................................................................................. 16 Andel ukjente ........................................................................................................... 17 Reliabilitetsundersøkelsen ....................................................................................... 18

KJØNN OG ALDER ................................................................................................... 21 AKTUELL SITUASJON ............................................................................................. 21

Retensjon.................................................................................................................. 21 Sosial funksjon ......................................................................................................... 22 Boligforhold ............................................................................................................. 24 Smittestatus (blodsmitte) ......................................................................................... 25

MEDIKAMENTELL BEHANDLING ........................................................................ 26 Medikamentvalg ...................................................................................................... 26 Dosering ................................................................................................................... 26 Behandlende lege. .................................................................................................... 28 Forskrivning av andre medikamenter ...................................................................... 28 Tilsynssak vdr kontroll av benzodiazepinforskrivning ............................................ 29

KONTROLLTILTAK.................................................................................................. 30 Utlevering av medikament ....................................................................................... 30 Urinprøveordning ..................................................................................................... 32

PSYKOSOSIAL BEHANDLING ............................................................................... 33 Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker....................................................... 33

HELSETILSTAND SISTE 4 UKER ........................................................................... 36 Psykisk helse ............................................................................................................ 36 Fysisk helse .............................................................................................................. 38

RUSMIDDELBRUK ................................................................................................... 39 Opioider ................................................................................................................... 39 Cannabis ................................................................................................................... 40 Benzodiazepin .......................................................................................................... 41 Sentralstimulerende midler ...................................................................................... 42 Samlet vurdering av rusmiddelbruken siste 4 uker .................................................. 42

SOSIAL FUNKSJON SISTE ÅR ................................................................................ 45 Kriminalitet .............................................................................................................. 45 Overdoser og selvmordsforsøk ................................................................................ 45 Bruk av rusmidler siste år ........................................................................................ 47

FORNØYDHETSMÅLINGER ................................................................................... 48 Pasientens vurderinger ............................................................................................. 48 Behandlers vurdering ............................................................................................... 49 Endringsbehov ......................................................................................................... 49

SAMMENDRAG ......................................................................................................... 50 VEDLEGG. TABELLARISKE OVERSIKTER ........................................................ 53

Revidert 110810

3

Norge og regionene .................................................................................................. 53 Region Øst – de enkelte fylkesvise tiltakene ........................................................... 60 Region Sør – de enkelte fylkesvise tiltakene ........................................................... 67 Region Vest – de enkelte fylkesvise tiltakene ......................................................... 74 Akershus – enkeltsentre/tiltak .................................................................................. 81 Oslo – tiltakstyper .................................................................................................... 88 Rogaland – enkeltsentre ........................................................................................... 95

Revidert 110810

4

Forord De første LAR-sentrene ble åpnet i Norge 1998 men tilbudet ble først landsdekkende i 1999. LAR arbeidet lenge på et grunnlag av midlertidige rundskriv og tolkninger av eksisterende forskrifter. Helsedepartementet har nå utarbeidet spesifikke forskrifter og Helsedirektoratet har utarbeidet spesifikke retningslinjer for LAR som er gjort gjeldende fra 2010. Disse retningslinjene viderefører en utvikling som har preget LAR lenge. Den opprinnelig strenge modellen med spesifikke inntakskriterier og regler for fortsatt behandling, er myket betydelig opp. Fra og med 2010 er det eneste absolutte inntakskriteriet opioid avhengighet. Andre behandlingsformer skal vurderes, men det er ingen forutsetning at pasienten har vært i behandling med sikte på en tilværelse uten bruk av opioider. Det er heller ingen aldersgrense selv om indikasjonen skal stilles strengere dess yngre pasienten er. Regelverket for å avslutte behandlingen endres også. LAR har vært kritisert for å ”kaste ut” syke mennesker på grunn av rusmiddelbruk (les: på grunn av sykdommen de er i behandling for). Den ”LAR-interne” utviklingen og dialogen mellom sentrene har skapt enighet om at slike utskrivninger ikke skal skje så lenge pasienten er villig til å drøfte sine problemer. De nye retningslinjene sier spesifikt at utskrivninger bare skal skje dersom fortsatt behandling er medisinsk sett uforsvarlig – i alle fall så lenge pasienten har noen slags nytte av den og er villig til å gjennomføre behandlingen på en forsvarlig måte. Bruken av kontrolltiltak skal også endres. Mens slike tiltak tidligere ble brukt rutinemessig og over lang tid, sier de nye retningslinjene at tiltak slik som urinkontroller bare skal skje på medisinske indikasjoner. Det er også andre endringer som tilsier en mer åpen og mindre kontrollerende modell. Slike forhold gir mange spørsmål. Vil endringene bli gjennomført eller vil den daglige virkelighet i realiteten fortsette som før? Hvis endringene gjennomføres, vil dette føre til en utvanning av behandlingen slik at kvaliteten blir dårligere Vil sentrene overveldes av nye pasienter og ventelistene øke? Denne rapporten er den siste som speiler tidligere praksis. Den vil derfor gi et grunnlag for å vurdere om det blir endringer i praksis og hvilke følger dette eventuelt får. Bak innhentingen av materialet ligger det en betydelig innsats i mange sentre og av mange medarbeidere. Det er naturlig å takke alle som samvittighetsfullt har bidratt med tid og krefter til dette arbeidet i en ofte travel hverdag. Nytt av året er at vi har gjennomført en undersøkelse av påliteligheten i svarene. Det er grunn til å være tilbakeholden med tolkningen av mange undersøkelser hvor mange ulike medarbeidere samler inn informasjon som omformes til tall og statistikk Vi har derfor undersøkt såkalt test-retest-reliabilitet. Vil skåringen bli den samme om den gjentas – er den pålitelig over tid? Vi har også undersøkt ”intertester reliabilitet”. Vil to ulike undersøkere skåre samme pasient på samme måte. Svarene på begge spørsmålet er i hovedsak ja. Men det er likevel slik at påliteligheten varierer mellom spørsmålet, og for noen er så lav at svarene bare kan tas som orienterende.

Oslo juni 2010 (s) (s) (s) (s) Helge Waal Thomas Clausen Atle Håseth Pål H Lillevold

Revidert 110810

5

LAR I NORGE

Oversikt over antall i behandling, inntak og utskrivninger Som figur 1 viser har antallet i behandling steget jevnt. Ved slutten av 2008 var 4913 pasienter i behandling. I 2009 var det 5383, en økning på 425. Vi ser at utviklingen har vært parallell i alle helseregioner. Nær halvdelen av pasienten bor i Region øst, omtrent en fjerdedel i Region sør og litt færre i vest. Det er fortsatt jevn årlig økning i antallet i behandling. Behovet er altså fortsatt ikke dekket. Figur 1. Antall i behandling i LAR i Norge pr 31.12.09

Figur 2 viser at antallet inntak også holder seg høyt. Etter en moderat nedgang i 2008 er antallet igjen økt. I 2009 var 978 inntakt og dette var 147 mer enn året før. Av disse var 611 første gang i behandling mens 367 kom tilbake etter tidligere forsøk. Dette gir 62,5 % nyinntak, noe høyere andel enn i 2008. Frem til 2004 økte inntaket for så å gå ned. Når er det ny økning. Andelen førstegangsinntak er imidlertid ikke økt slik at det ser ut til at det i særlig grad er andelen reinntak som øker.

Revidert 110810

6

Figur 2. Antall inntak i behandling. (Summen av førstegangsinntak og gjeninntak fratrukket antall flyttinger mellom sentre)

Figur 3 viser antall som ventet på å få sin søknad lagt sammen med antallet som ventet etter at søknaden var akseptert. Pasientrettighetsloven fastsetter at vurderingen skal skje innen 30 virkedager. Vurderingen skal inneholde en frist for behandlingsoppstart i samsvar med hvor farlig og alvorlig tilstanden er. Figur 3. Antall som venter på behandling (Summen av de som venter på at søknaden skal bli vurdert og de som venter på start i behandlingen)

Vi ser at utviklingen over tid viser at det blir færre som venter. Det var likevel fortsatt 279 i venteposisjon. Tilbakemeldingene fra sentrene er at man makter å overholde vurderingsfristen mens lengden på ventetiden etter dette varier. Gjennomgående er

Revidert 110810

7

ventetiden fra noen uker til noen måneder. Noen steder er helt nede i dager og få har et snitt over 3 mnd. Hva så med utskrivningene? I følge de bestemmelsene som har vært gjeldende, skal behandlingen avbrytes dersom den ikke kan gjennomføres forsvarlig, ikke har tilstrekkelig effekt, dersom pasienten selv ønsker det, selger medikamentet eller er voldelig. Det er spesielle bestemmelser om forholdsmessighet. Da LAR begynte for over 10 år siden, var det ikke uvanlig at pasienter ble utskrevet mot sin vilje fordi de ikke godtok regelverket eller fortsatte bruken av rusmidler. Kritikken har på den ene siden vært at sentrene er moraliserende og straffende og på den andre at pasientene får metadon på tross av at de ruser seg. Praksis har i stor grad endret seg etter at retningslinjene ble presisert med krav om forholdsmessighet. Figur 4 viser utviklingen i antall utskrivninger. Det var 493 utskrivninger mot 516 i 2007 og 473 i 2008. Det ser altså ut til at antall utskrivninger har stabilisert seg på rundt 500 på tross av økende antall i behandling og representerer i underkant av 10 % av alle. Dette kan dekke over at andelen som avbryter i oppstartfasen kan være betydelig høyere. Figur 4. Antall utskrevne i de ulike regionene i 10 årsperioden*

Den viktigste budskapen her er at de aller fleste som har slått seg til ro i behandlingen, blir lenge. Men hvorfor slutter noen? Registreringene skiller mellom typer utskrivninger selv om det ikke gies detaljer. Figur 5 viser at andelen som skrives ut ufrivillig – dvs på vedtak mot eget ønske – er synkende. I 2009 var den kommet ned i 18,1 %. Lav andel gjelder særlig Helseregion Øst hvor det praktisk talt ikke ble skrevet ut noen om de selv ønsket å fortsette. Dette varierte imidlertid en del i de ulike sentrene. I Region Sør var 15,5 %, i Region Vest 56,6 % og i Midt-Norge 63,2 % utskrevet på vedtak. I Region Nord var det 10 %.

Revidert 110810

8

Figur 5 Antall utskrevet etter vedtak og selvvalgt i Norge og i Helseregion Øst

Hovedgrunnen til avbrudd er derfor alt overveiende at pasienter selv slutter i behandling. Dette gjelder pasienter som slutter å møte opp og de som gir beskjed om at de ikke ønsker å fortsette. Det er også noen som spesifikt ønsker annen behandling eller ønsker å slutte med morfinstoffer. Andelen som blir utskrevet mot sin vilje, er gått drastisk ned. Det hevdes ofte at pasientene blir ”kastet ut”. Dette er feil. De som slutter er i alt vesentlig pasienter som ikke vil eller ikke klarer å fortsette. Denne utviklingen avspeiler at LAR i Norge og spesielt i Helseregion Øst nærmer seg en praksis som er vanlig i Europa for øvrig. Skadereduksjon er blitt en viktig målsetting. Mange kommer nokså enkelt inn men behandlingens evne til å holde pasientene i behandlingen minsker. Andelen som forblir i behandling er likevel svært høy og høyere enn det man vanligvis finner i internasjonale undersøkelser. Det er altså direkte feil å hevde at den norske modellen fører til at pasienter blir lettvint utskrevet – annet enn eventuelt som enkeltstående unntak. Men det kan se ut som om et skadereduksjonsperspektiv kan gjøre at andelen som faller ut, lett kan øke, i alle fall om dette medfører mindre aktiv og forpliktende oppfølging og kontakt.

Noen gang i behandling Antallet noen gang i behandling er denne gangen kommet opp i nesten 7770. Det er noen usikkerhetsmomenter bak beregningen, men en fremskrivning av utviklingen passer med dette som svarer til en økning med 631 fra 7139 i 2008. Det har vært en jevn stigning i alle helseregionene slik det fremgår av figur 5b. Dette avspeiler et jevnt inntak av pasienter hvorav omtrent samme andel kommer til LAR-behandling for første gang. Dette peker mot at det en god stund til tilfredsstillende kapasitet. Samlet beregnes antall med alvorlig injeksjonspreget misbruk 8500 – 12500. Det er beregnet at antall som er i behandling i LAR bør opp i 7000 før kapasiteten er nær

Revidert 110810

9

tilfredsstillende. Det er fortsatt et stykke igjen men en betydelig andel har altså i alle fall vært i behandling. Figur 5b Antall noen gang i behandling

Dødsfall i LAR Heroinbruk – spesielt når dette skjer med sprøyter – er farlig. Årlig dør mellom 2 og 4 av de som ikke er i behandling i følge internasjonale undersøkelser. Seraf har undersøkt mortaliteten for de som venter på LAR, de som er i LAR og de som har sluttet i LARav ulike grunner. Før LAR dør 2,4/100 pasientår og etter LAR er det 3,5/100 pasientår. Men det er også noen som dør under behandlingen; 1,4/100 pasientår. Under behandlingen er det svært få som dør av ovedoser mens dette er den viktigste dødsårsaken før og etter. Gruppen har imidlertid forhøyet mortalitet på grunn av svært høy forekomst av ulike sykdommer – slik en også finner internasonalt. Dette er nærmere omtalt i Statusrapport 2008 (SERAF rapport 2/2009) Tabell 1 Årlig forekomst av dødsfall i LAR. Antall og omregnet i forhold til antall i LAR (dødsfall/100 pasientår) Dødsfall under behandling 2000 01 02 03 04 05 06 07 08 2009 Øst

9 6 18 19 15 15 10 17 21 36

Sør

3 3 6 7 4 8 1 7 6 17 Vest

0 1 1 5 1 5 4 8 9 6

Midt/Nord

0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 Nord-Norge

1 2 0 0 3 4

Norge

12 10 26 31 21 30 15 32 39 63 % av alle i behandling/år

1,3 0,8 1,5 1,4 0,8 0,9 0,4 0,8 0,8 1,3

Vi ser at det var registrert 63 dødsfall i blant pasienten i sentrene i 1009. Omregnet i pasientår beregnet som middeltallet av pasienter ved begynnelsen og slutten av året,

Revidert 110810

10

var dette 1,3/100. Bortsett fra i 2006 hvor det ble registrert få dødsfall, har mortaliteten hele tiden ligge tmellom 0,8 og 1,5 slik det også er funnet i mer systematisk undersøkelse (se Clausen et al. Statusrapport 1/2009). Det er noen få overdoser knyttet til samtidig bruk av benzodiazepiner og/eller alkohol, men vi har ikke mulighet til å beregne andelen.

Senterstørrelse og ressurser Tabell 2 viser en oversikt over antall pasienter i behandling ved årsskiftet i 2008 og 2009 og antall stillinger for konsulenter i hvert senter. Vi ser at sentrene har ansvaret for svært ulike antall pasienter. Oslo-senteret er uten sammenlikning det største, og senteret har dessuten ansvar regionansvar (inntaksvurdering, veiledning, konsultasjoner). På den annen side har Oslo kommune et eget oppfølgingssenter, MAR Oslo, for pasienter med særlige behov. Akershus har også mange pasienter, men tilbudet er delt opp i 4 mindre enheter. Rogaland og Hordaland har også mange pasienter. Pasientene i Sogn og Fjordane dekkes fra LAR-senteret i Hordaland (Bergensklinikken). Rogaland ble i 2009 delt i to sentre, med ett i Helse Fonna HF og ette i Helse Stavanger HF. Dette er i denne statusrapporten satt opp som ett senter. Tabell 2. Pasienter og konsulenter i LAR tiltak, regionalt og nasjonalt (Tall for 2008 og 2009) Pasienter per

31/12 31/12 2008 2009

Konsulenter 2008 2009

Pasienter per konsulent 2008 2009

Oslo 1106 1171 16 16 69,1 73.2 Østfold 278 295 2 4,5 139,0 65,6 Akershus 445 472 2 2 222,5 236 Oppland 167 188 5 5 33,4 37,6 Hedemark 125 146 5 6 25,0 24,3 Region Øst 2121 2257 30 33,5 70,7 67,4 Buskerud 196 234 4,5 5 43,6 46,8 Vestfold 238 292 7,5 9,1 31,7 32.1 Telemark 345 340 7,5 7,5 46,0 45,3 Aust-Agder 124 141 4 3,5 31,0 40,3 Vest-Agder 311 320 7 7 44,4 45,7 Region Sør 1214 1327 30,5 32,1 32,8 41,3 Rogaland 417 457 9 9 46,3 50,8 Hordaland/SF 559 636 7 7 79,9 90,9 Region Vest 974 1093 16 16 60,9 68,3 Region Midt N 324 370 11 11 29,5 33,6 Region Nord 280 336* 7,5 9 37,3 37,3 NORGE 4913 5383 95 101.7 51,7 52.9

*Antall pasienter i LARiNord vil bli korrigert etter nye opplysninger Tabellen viser også at sentrene har svært ulikt antall konsulenter til pasientoppfølging. På landsbasis har hver konsulent i prinsippet ansvar for mer enn 50 pasienter og antallet har steget fra 2008. Høyest antall pasienter har Akershus med 236 pasienter pr konsulent. Dette er en ytterligere forverring. Det ser ikke ut til at de

Revidert 110810

11

helseforetakene som har ansvar i Akershus; Universitetssykehuset i Akershus og Helseforetaket Asker og Bærum som nå er en del av Helseforetaket Vestre Viken, er villig til å styrke LAR i sitt ansvarsområde. Sykehuset Østfold HF har imidlertid økt bemanningen vesentlig men har likevel nesten 70 pasienter pr konsulent. Situasjonen i Hordaland er preget av økende ressursproblem. Oslo har også et antall som forhindrer at konsulentene kan følge opp alle pasienter. Sentrene i Midt- og Nord-Norge har relativt sett færrest pasienter pr konsulent men også her begynner belastningen pr konsulent å bli stor. Om en ser bort fra innlandsområdet, er ressurssituasjonen klart svakest i Region Øst og deretter i Region Vest. Noen steder slik som i Vestfold, har nye ressurser bedret situasjonen noe men samlet er situasjonen forverret fra 2008. Det vil si at nye ressurser balanserer ikke økningen i antall pasienter. Pasienttall vesentlig over 30/konsulent vil effektivt forhindre aktiv oppfølging av pasientene. Etter planen skal fastlegen og sosialsentrene ha en sentral rolle og målet er dessuten at det skal være et økende antall stabile pasienter uten store oppfølgingsbehov. Dette varierer i betydelig grad i kommunene. Dette er betenkelig siden uten betydelig oppfølging fra fastleger og sosialsentre, vil mulighetene til aktiv rehabilitering nødvendigvis bli små. Sammenliknes med ressursene for 2007 og 2008 ser vi at situasjonen er forverret med økt antall pasienter pr konsulent. LAR regnes i dag som en del av spesialisthelsetjenesten men sentrene har sterkt varierende tilgang til leger og psykologer. I Helseregion Øst har ASP (LAR Øst) 4,7 leger og 6 psykologer til pasienter med LAR medisinering. I LAR Innlandet har det vært stilling for lege men denne har stått vakant. I Region sør er det 1 legestilling og en psykologstilling i Vest-Agder og en 50 % stilling for lege i Aust-Agder. Telemark har hatt en 30 % legestilling men går nå over til å få legetjenester fra DPS. Vestfold har fått en hel legestilling og har en hel stilling for psykolog. Buskerud har ingen egen legestilling, men bruker avdelingsoverlegen i noen utstrekning. I Region Vest har LAR Rogaland hatt en hel legestilling og LAR Hordaland 1,8 leger og 1 psykolog. I Rogaland er systemet under endring med deling slik at Sykehuset Fonna HF og Sykehuset Stavanger HF har opprettet hvert sitt LAR-tiltak. Disse er under oppbygging. LAR Midt har stilling for 2 leger og 2 psykologer. LARiNord har 1 lege og 1 psykoog. Akerhus har ingen stilinger for LAR og er avhengig av ressurser fra rustjenesten. Det typiske er altså at LAR-sentrene deler psykolog- og legetjeneste med psykiatri eller rustjeneste. Tilgangen til slike spesialister er de fleste steder liten. De med aller best tildeling har 1 lege eller psykolog/100 pasienter. I praksis har LAR-sentrene pr i dag utilstrekkelige muligheter til å skape et kontinuerlig og oppfølgende samarbeid mellom 1- og 2-linjen.

Hva koster LAR i dag? Kostnadene ved LAR vanskelig å beregne fordi det er ulik bemanning i ulike områder, ulike praksis i forhold til utlevering og frekvens av kontrollprøver. En grov antydning kan beregnes ved å bruke landsgjennomsnittene slik de er vist i denne rapporten. De årlige utgiftene pr pasient vil bli som følger:

Revidert 110810

12

Medikament og utlevering (basert på gjennomsnittstall i LAR Øst) Metadon 100 mg /dag kr 45 600,- Eller: Buprenorfin 18 mg/dag kr 36 000,- Gjennomsnitt medikamentkostnad kr 40 100,- Behandlere 1 konsulent /50 pasienter kr 16 000,- 1 lege/psykolog 200 pasienter kr 5 000,- Administrasjon 1 konsulent/250 pasienter kr 3 200,- Anslag for personalkostnader kr 24 000,- Kontrolltiltak Utleveringgebyr til apotek (gj snitt) 100/gang 4 ukentlig kr 10 500,- Urinprøver 1/uke a kr 600,- (Refusjon NAV) kr 31 200,- Samlet kostnad kr 41 700,- Utgiftene til urinprøver skal etter nye retningslinjer reduseres vesentlig. Årlige utgifter uten andre driftskonstander er altså med dagens nivå av urinprøver kr 105 800,- . Om vi holder urinpørvene utenfor siden regelverket skal legges om, blir nivået kr 74 600,-. LAR-sentrene drives uten døgn- eller dagplasser. En del av pasientene blir innlagt den første tiden til undersøkelser og til opptrapping av og innstilling på medikamentet. Det er også enkelte pasienter som har tilbakevendende kriser med behov for innleggelse. I tillegg til er det kostnader knyttet til kommunal oppfølging og til behandling hos fastleger. Mange har alvorlige andre helseproblemer og svært mange er trygdet. Ingen av disse utgiftene er knyttet direkte til LAR-behandlingen og inngår ikke i regnskapet her. Heroinassistert behandling er i dag foreslått som alternativ. Dette baseres på sentre hvor pasientene skal komme 2-3 ggr om dagen 7 dager i uken for å sette injeksjoner med heroin under rådgivning og oppfølging fra helsepersonell som også kan fange opp kriser. Om vi sammenlikner med sprøyterommet, forutsettes 3 fagpersoner tilstede. Kostnadene må beregnes i forhold til åpningstid 12 timer hver dag inklusive helg. Omregnet i turnus vil dette forutsette ca 18 helse/sosialfagutdannet. Det må være minimum 1 leder og 1 administrasjonkonsulent. Det forutsettes lege og om det skal ytes tverrfagligs spesialsiert behandling også en psykolog. 18 konsulenter inklusive sosiale utgifter kr 14 400 000,- 1 leder og 1 administrasjonskonsulent kr 1 600 000,- 1 lege og 1 psykolog kr 2 000 000,- Samlet personalkostnad kr 18 000 000,- I tillegg kommer kostnader til medikamenter, injeksjonsutstyr og lignende. Det påløper dessuten utgifter til lokaler med kontorer, oppholdsrom, injeksjonsrom og lignende sammen med tilhørende driftsutgifter . Samlet kostnad vil med dette være anslagsvis 20-25 000 000,- år. Det vil ikke være utleveringsgebyr som betales ved utlevering i apotek, men ellers kan utgiftene antas sammenliknbare. Et senter vil kunne ha rundt 100 pasienter i slik daglig oppfølging i tillegg til å håndtere nye pasienter og løpende spørsmål.

Revidert 110810

13

Sammenlikning er av flere grunner vanskelig. Kostnadene til heroin og sprøyteutstyr er ikke tilgjengelig. Driften av sentrene vil variere med beliggenhet og lokaler og krav til spesialtilpasining. Det enkleste er å sammenlikne personalutgiftene i HAT med personalutgiftene i LAR med tillegg av utleveringskostnader. Urinprøver, kommunale tjenester og helsetjenester for øvrig antas på samme nivå. Personalkostnadene i et HAT-senter med 100 pasienter vil ligge på anslagsvis 180 000,- per pasientår. LAR har personalkostnadene med nåværende driftsform kr 24 000,- og har i tillegg av utleveringskostnader kr 10 500, til sammen kr 34 500,- Det forutsettes at medikamentkostnadene er på samme nivå, samme nivå av urinprøver og helsetjenster. Det forutsettes også samme nivå for utgifter til lokaler og drift. Vi står altså overfor en betydelig merkostnad.

Revidert 110810

14

STATUSUNDERSØKELSEN 2009 Undersøkelsen bygger i dette året som tidligere på aktivt samarbeid med alle de ulike LAR-sentrene og dessuten på deres samarbeidspartnere. Det er et stort antall personer som deltar i utfyllingen, ofte innen rammen av en travel hverdag og uten spesiell opplæring eller godtgjøring. Fjorårets undersøkelse bygger på forenklet skjema hvor kriminalitetsspørsmålene er slått sammen til ett spørsmål og tidligere uklare spørsmål er fjernet. Likevel kan spørsmålene tenkes besvart ulikt. For å undersøke dette har vi denne gangen gjennomført en reliabilitetsundersøkelse.

Hvem har svart? I all hovedsak er det pasientenes hovedkontakt som har besvart skjemaene. Dette er vanligvis pasientenes LAR-konsulent eller ansvarlig konsulent ved sosialsenteret. I noen tilfeller er det andre fagkategorier ved LAR-tiltaket eller pasientens fastlege. Vi har undersøkt om det foreligger samarbeid om utfyllingen. Figur 6. Andel hvor spørsmålene er besvart i ansvarsgruppe

Midt 0,79 %

Rogaland 8,86 % Oslo 13,17 % Hedmark 15,52 % Hordaland 16,76 % Telemark 17,05 % Norge 22,29 % Akershus 23,53 % Nord 25,44 % Aust-Agder 28,10 % Vest-Agder 35,33 % Vestfold 35,71 % Østfold 39,16 % Sogn of

Fjordane 41,94 %

Buskerud 48,28 % Oppland 56,44 %

Figur 6 viser at ansvarsgruppen har vært med i hver femte besvarelse. I Midt-Norge trekkes denne nesten aldri inn mens ansvarsgruppen har vært involvert i nesten 6 av 10 tilfeller i Oppland. Figur 7 viser det også er stor forskjell i forhold til om skjemaet fylles ut av hovedkontakten alene eller i samarbeid med andre. På landsbasis ligger det drøfting med andre bak utfyllingen i noe mer enn 6 av 10 tilfeller, men det er igjen stor forskjell. I ett senter (LAR Midt) har de ansatte i 8 av 10 tilfeller gjort rapporteringen helt selvstendig, mens den i 2 sentre i 9 av 10 tilfeller er skjedd som samarbeid. Det er ikke mulig å si noe om disse forholdene har hatt betydning for reliabiliteten.

Revidert 110810

15

Figur 7 Andel hvor samarbeidspartner utenfor LAR-senteret har deltatt i rapporteringen

Sogn of Fjordane

16,13 %

Midt 20,47 % Oppland 53,37 % Oslo 57,02 % Hordaland 57,04 % Rogaland 59,49 % Norge 66,42 % Hedmark 69,83 % Vest-Agder 71,79 % Buskerud 73,28 % Vestfold 76,79 % Østfold 83,65 % Akershus 84,41 % Telemark 86,74 % Nord 97,37 % Aust-Agder 98,37 %

Figur 8 viser at pasienten har deltatt i 6 av 10 tilfeller, noen økning fra året før. Dette viser at det i økende grad er vanlig å trekke med pasienten i vurderingene. Det er imidlertid igjen stor forskjell mellom ytterpunktene Hordaland og Oslo hvor omtrent 4 av 10 deltar mens 8 av 10 har gjort det i LARiNord. LAR Midt drøfter utfyllingen ofte med pasienten men sjelden med medarbeidere og ansvarsgruppe. I LAR Hordaland drøftes utfyllingen verken med pasient eller medarbeider. LAR i Nord drøfter registreringen med alle berørte parter slik det i prinsippet er ønskelig om den skal bidra til kvalitetsutvikling og brukes aktivt. Figur 8 Andel hvor pasienten har deltatt i rapporteringen

Oslo

42,11 %

Hordaland 42,60 % Buskerud 55,17 % Telemark 55,68 % Akershus 59,41 % Norge 60,03 % Rogaland 62,66 % Oppland 65,03 % Vestfold 66,43 % Aust-Agder 66,67 % Hedmark 67,24 % Sogn of

Fjordane 70,97 %

Østfold 73,38 % Vest-Agder 74,07 % Midt 74,28 % Nord 80,41 %

Revidert 110810

16

Svarprosent I årets undersøkelse er deltakelsen beregnet som tidligere. Prosentgrunnlaget er antallet ved årsslutt med tillegg av de utskrevne og døde. Siden skjemaene skal fylles ut fra 15.11 til 15.12, vil antallet som har kommet til etter utfylling bli svært lite og svarprosenten nær helt korrekt. Unntaket her er Oslo hvor det rapporteres samlet selv om Oslo funksjonelt sett har tre ”enheter”: ASP (tidligere LAR Øst) tar i mot alle nye og beholder de som ikke oppnår tilstrekkelig stabilitet. MAR Oslo er kommunens tilbud til pasienter med behov for ekstra oppfølging. LAR bydel er de pasientene som primært har oppfølging fra fastlege/sosialsenter (utskrevet til bydel). Utskrivelsene registreres sentralt for alle enhetene og kan ikke brukes for den enkelte enhet. Overføringene mellom enhetene foregår uten utskrivning men med endring av ansvarsforhold og kontakt. Her er det gjort en spesialundersøkelse i pasientregisteret for å se hvordan pasientene og svarene mest konstruktivt kan fordeles samtidig som en unngår dobbelregistrering. Målsettingen er å kunne vurdere svarmønstrene best mulig. Figur 9 Svarprosent i landet og i de ulike sentrene

Senter

Svarprosent

Oslo 58,32 % Akershus 67,66 % Telemark 72,33 % Hedmark 74,84 % Norge 79,44 % Oppland 80,30 % Østfold 81,68 % Aust-Agder 83,22 % Hordaland 86,69 % Vestfold 90,06 % Midt 92,70 % Buskerud 92,80 % Rogaland 92,94 % Vest-Agder 95,65 % Nord 96,88 % Sogn of Fjordane 110,71 %

Nasjonalt ble det fylt ut 4730 skjemaer mens det var 5383 i behandling ved årsskiftet. 571 pasienter hadde avsluttet behandlingen i løpet av året men 78 av disse var utskrevet i forbindelse med flytting og altså fortsatt i behandling annet sted. Det var altså reelt sett 493 pasienter som hadde sluttet, derav 63 døde. Rapporten gjelder både de som var i behandling ved årsskiftet og de som avsluttet behandling i løpet av året. Prosentgrunnlaget er derfor summen av dette. Vi finner da en svarprosent på 79,4 %, litt høyere enn fjorårets. Nesten 80 % deltakelse regnes i slike undersøkelser som svært bra. Vi ser imidlertid også at deltakelsen varierer mye. Bakgrunnen er at pasientene i noen fylker i stor grad er ”skrevet ut”, dvs følges av fastlege og sosialsenter uten særlig kontakt med

Revidert 110810

17

senteret. Svarene, særlig i Oslo, domineres derfor av pasienter som nylig er kommet i behandling og pasienter det er vanskelig å overføre. Akershus er også i en spesiell stilling ved at det har fire ulike tiltak, delvis knyttet til forskjellige helseforetak. I Asker og Bærum arbeider sosialsentrene og fastlegene nesten helt selvstendig og svarprosenten var enda lavere enn i Oslo 54,6 %. Lar Follo hadde svarprosent på 66,7 %, Nedre Romerike 79,2 %, Øvre Romerike 84,8 %. Svarene fra Oslo må derfor tolkes på bakgrunn av selektivt frafall og Akershus på grunn av varierende deltakelse. Telemark og Hedmark med forsiktighet fordi frafallet er relativt stort. Svarene fra Vestfold, Lar Midt, LariNord, Buskerud og Vest-Agder har høy sikkerhet på grunn av svært lite frafall.

Andel ukjente De som fyller ut kan bruke kategorien ”ukjent”. Denne kategorien er brukt > 2 % ved spørsmål om aktuell sosial og medikamentell behandling. Det var noe større usikkerhet i forhold til blodsmitte (Ukjent for HIV smitte = 7,4 %, HCV smitte 16,0 %). Andel ukjent er høyest i Østlandsfylkene, spesielt Oslo og lavest i LAR Midt-Norge. Spørsmål om forskrivning av medikamenter som kan interferere med LAR-medikamentet viste også en viss usikkerhet (6,35 % ukjente). Spørsmål om det ble foreskrevet benzodiazepiner var ukjent for 4,0 %. Andelen ved alle disse spørsmålene var omtrent som forrige år. Spørsmålet om situasjon og funksjon siste 4 uker (B-spørsmål) viste større usikkerhet, på nivå med forrige undersøkelse. Usikkerheten var størst i forhold til om det hadde vært kontakt med fastlege og sosialkontor og lavere i forhold til kontakt med LAR-tiltak og minst vdr bruk av ansvarsgruppe. Her var variasjonen fra 4 % til 9 %. Spørsmålene om psykiske vansker viste et nivå av andel ukjente noe høyere enn sist; stort sett på 9 %.-. Kategorien ”ukjent” ble brukt vesentlig oftere i Østlandsregionen, særlig i LAR Øst mens den nesten ikke ble brukt i LAR Midt. Spørsmålene om bruk av rusmidler (opplysninger og/eller urinprøver) viste også en viss usikkerhet, gjennomgående var det ca 9 % ukjentsvar. På alle disse spørsmålene er andelen ukjent høyest i Østlandsfylkene og i Oslo. Vi har sett spesielt på de ulike rapporteringsenhetene og skilt mellom pasienter i LAR Øst, i kommunens oppfølgingsenheter og i bydelsapparatet. svar i ”ukjentkategorien” stammer i vesentlig grad fra ”rapporteringsområdet bydel”. De som fyller ut – ofte sosialsenteret - har altså ofte redusert informasjon om dette området. Noe liknende gjelder Akershus. Usikkerheten er klart lavest, stort sett med andel ukjent < 1 % i LAR Midt. Spørsmålene som gjelder hele siste år (C-spørsmålene) hadde som tidligere, mellom 5 og 10 % ukjente med unntak av spørsmål om pasientens fornøydhet. Her var andelen ukjent 13,8 %, en lett økning fra 2008. Konklusjonen er at det ikke bare er lavere svarprosent ved noen sentre, særlig i Oslo, men også at en del sentre ser ut til å ha lavere kjennskap til pasientene enn andre har. Igjen merker Oslo, til dels Akershus, i noen grad også LAR Telemark seg ut negativt mens særlig LAR Midt og LAR Buskerud skiller seg ut positivt. I forhold til vanlige

Revidert 110810

18

marginer i denne typen undersøkelser, er imidlertid både deltakelsen høy og bruken av svaralternativet ”ukjent” tilfredsstillende i hele landet. Det mulige unntaket er Oslos rapportering fra ”bydel”. Det er grunn til å understreke at bare dersom det er et systematisk skjevt frafall eller systematisk lavere kjennskap til noen typer pasienter, vil funnene kunne endre seg. Det er høy sannsynlighet for dette i Oslo av to grunner. De som er nyoppstartet vil både ha tiden før oppstart og den første ustabile tiden i sin rapporteringsperiode. Den lavere svarprosent for pasienter overført bydel vil kunne gi en for lav svarandel fra mer stabile pasienter. Det er også mulig at pasienter som følges passivt av fastlege og har en dårlig funksjon, blir underrepresentert.

Reliabilitetsundersøkelsen Undersøkelsen ble forberedt ved drøfting i nasjonalt ledermøte. Seks sentre meldte interesse men 2 trakk seg på grunn av økende arbeidspress. De deltakende sentre fikk tilsendt et ekstra statusskjema. Dette hadde særlige kategorier for om utfylleren var den samme, og om det hadde vært noen endringer i forhold til behandling, sosial funksjon eller rusmiddelbruk. Skjemaene skulle utfylles senest i løpet av januar, altså i gjennomsnitt 1 måned etter forrige utfylling. I praksis ble mange skjemaer fylt ut i løpet av februar. Dette vil si opptil 3 måneder etter. Dette er en betydelig svakhet fordi pasientgruppen er nokså ustabil slik at tilstanden kan variere. Det kan også ha skjedd endringer i behandlingsopplegget. Det er derfor tatt inn et eget spørsmål om endringer. Tabell 3. Oversikt over mottatte skjemaer i relibilitetsundersøkelsen

Mottatt

Brukt

Endret behandling

Endret sos.sit

Endret rusmestr

Andre forhold

Flere forhold Ukjent

Telemark 28 23 1 2 2 3 3 0 Aust-Agder 30 21 5 1 2 4 5 5 Nord 25 11 6 4 7 5 6 1 Oslo 29 12 7 6 4 7 8 7 Totalt 112 67 19 13 15 19 22 13 Tabell 3 viser at vi mottok 112 skjemasett fra 4 sentre. Nesten halvdelen av pasientene hadde imidlertid en eller flere endringer siden første statusundersøkelse. Dette gjør at svarene ikke er like og reliabiliteten kan derfor ikke undersøke. 45 skjema ble derfor forkastet på grunn av en eller flere endringer. Det gjensto da 67 skjemapar men i en del av disse hadde svareren brukt kategorien ”ukjent” på ett eller flere spørsmål. Disse spørsmålene kan dermed ikke reliabilitetsberegnes slik at antall godkjente svar vil variere for de ulike variablene. Antallet skjemaer innsendt fra hvert senter ble samlet for lavt til å gjøre sentervise vurdering. For kontinuerlige variabler (antall) beregnes reliabiliteten som intraklasse reliabilitet (ICC). For kategoriske variabler er det brukt Cohens Kappa. Fullstendig overensstemmelse (alle svar er sammenfallende) gir en koeffisient på 1. Om sammenfall er helt tilfeldig, er koeffisienten 0. Oftest regnes en koeffisient på 0,6 som minimum for reliabilitet (beregnet som statistisk signifikans 0,001-nivå) men

Revidert 110810

19

antallet svar har stor betydning liksom spredningen av svarene. Om alle svar er helt like, er selv problemstillingen vanskelig å vurdere med denne metoden. Det er også et annet problem. Reliabilitet beregnes oftest enten som test-retest eller som intertester reliabilitet. Den første forutsetter at det er samme undersøker. 26 av skjemaene ble utfylt av den som hadde besvart skjemaet opprinnelig (test-retest). Dette er et så vidt lavt antall at små variasjoner vil gi stort utslag. I 41 tilfeller var det en annen som fylte ut skjemaet – inter-tester reliabilitet. Her er det et problem at det var opptil 3 mnd mellom undersøkelsene. Vi har valgt å oppgi reliabilitet for alle utfylte skjemapar hvor ingen anga at svaret var ukjent for den aktuelle variabelen. Det angis i tillegg hvor mange av svarene som er test-retest og hvor mange som er intertester undersøkelse. Tabell 4. Reliabilitet i statusundersøkelsen bedømt ved Kappa-koeffisient for hele materialet og oppdelt i test-retest og i interrater reliabilitet. ”Samlet” reliabilitet ”Test-retest” ”Intertester” Svar

-par Sam-svar (%)

κ Svar-par

Sam-svar (%)

κ Svar-par

Sam-svar (%)

κ

A0 Hvis utskrevet, hvorfor 64 64 1,0 23 100 1,0 41 97.6 1,0 A1a Yrkestatus 65 89.2 0,70 26 100 1,0 41 78 0,56 A1b Arbeidstrening/kurs 66 80,3 0,24 26 88,5 1,0 41 73,2 0,14 A1c Dagtilbud 62 71 0,30 26 80,8 1,0 40 57,5 0,06 A2 Viktigste inntekt 63 79,4 0,72 26 88,5 0,34 41 65,9 0,65 A3 Boligforhold 65 89,2 0,72 26 88,5 0,64 40 87,5 0,74 A5a HIV 56 100 1,0 26 92,3 0,84 41 82,9 1,0 A5b Hepatitis C 46 80,4 0,53 26 65,4 * 41 58,5 0,60 A6 LAR-medikament 67 98,5 0,97 26 100 1,0 41 97,6 0,95 A8 Forskrivende lege 66 90,9 0,82 26 92,3 0,44 41 87,8 0,75 A9a Annet påv. Med. 63 90,5 0,20 26 92,3 1,0 41 82,9 0,30 A9b Foreskr.Benzodiazepiner 65 93,8 0,85 26 96,2 0,92 41 90,2 0,83 A9c Foreskr.Morf, ikke LAR me 65 96,9 -0,02 26 100 * 41 92,7 -0,03 A10 c Viktigste utleveringssted 67 80,6 0,73 26 92,3 0,89 41 73,2 0,62 A11a Urinprøver - type avtale 66 86,4 0,64 26 92,3 * 40 82,5 0,57 B1 Kontakt behand. apparat B1a Ansatt i LAR tiltak 63 73,0 0,23 26 65.4 0,23 41 78 0,13 B1b Konsulent i sosialkontor 47 66,0 0,24 25 60 0,11 41 73,2 0,31 B1c Fastlege 40 70 0,39 25 52 0,18 40 57,5 0,60 B1d Behandler i Psyk inst(DPS) 52 84,6 0,41 26 73.1 0,33 40 65,9 0,44 B1e Ruspoliklinikk/special team 51 80,4 -0,07 26 73,1 -0,08 40 87,5 0,06 B1f Gruppebehandling 50 94,0 * 26 76 * 40 82,9 * B2 Ansvarsgruppemøte 64 68,8 0,31 26 69 0,34 40 58,5 0,30 B3 Psykiske vansker 3a Alvorlig depression 58 79,3 0,37 26 76,9 0,17 41 68,3 0,46 B3b Alvorlig angst 58 77,6 0,38 26 73,1 0,32 41 68,3 0,40 B3c Vrangforest./hallus 59 96,6 0,65 26 96,2 * 41 82,9 0,63 B4 Kroppslige skader/sykd 57 82,5 0,57 25 84 0,68 41 65,9 0,48 B5 Stoff og alkoholbruk B5a Opioid 54 90,7 0,40 26 92,3 1,0 40 72,5 0,20 B5b Cannabis 56 91,1 0,82 26 76,9 0,80 41 75,6 0,82 B5c BZD 55 83,6 0,67 26 73,1 0,56 40 70 0,75 B5d Sentralstimulerende 54 90,7 0,73 25 84 0.86 40 72,5 0.64 B5e Alkohol til beruselse 48 87,5 0,20 25 72 0,31 40 70 * B6 Hyppighet stoff og alkohol 59 74,6 0,62 25 76 0,63 41 61 0,60 B7 Alvorlighet av stoff/ alk bruk 53 73,6 0,55 25 68 0,47 38 57,9 0,57 C Tilpasning siste år C1 Lovbrudd 57 89,5 0,57 25 92 1,00 41 70,7 0,40 C2 Overdose 58 98,3 0,66 25 92 N 41 90,2 0,65 C3 Suicidforsøk 59 100 * 25 96 * 41 90,2 * C4 Stoff og alkoholbruk 60 55 0,39 25 40 0,20 41 56,1 0,54 * Kappa ikke beregnet av tekniske årsaker

Revidert 110810

20

Tabell 4 viser en oversikt over reliabiliteten for de ulike variablene bedømt ved Kappa. Vi ser at det er stor variasjon. Gjennomgående er reliabiliteten noe bedre når hele materialet sees under ett. Dette svarer til at antallet er mer tilfredsstillende. Vi ser at mange variabler har liten reliabilitet. Dette gjelder A1 b og c; arbeidstrening og ”dagtilbud”, A9a; Bruk av annet medikament som kan forstyrre vedlikeholdsbehandlingen, og A9c; Forskrives et opioid som ikke er LAR-medikament. Vi ser at alle variablene som skal vise kontakten med behandlingsapparatet (B1 a-f og B2) har svært lav reliabilitet. Det samme gjelder variablene om psykisk helse (B3 a og b). Russpørsmålene er vesentlig mer reliable bortsett fra B5e; Bruk av alkohol til beruselse som har så lav reliabilitet at den neppe kan brukes statistisk. Spørsmålet om opioidbruk er betenkelig lavt i totalmaterialet men her ser det ut til at dette bare stammer fra interrater-usikkerhet mens test-retest har svært høy kappa. Dette kan tolkes som at usikkerheten stammer fra at en tester som kjenner pasienten dårligere, lettere kan gi feil svar. Vanligvis skal skjemaene fylles ut av hovedkontakten som bør kunne kjenne pasienten på dette området. Når det gjelder samleskårene for rusmiddelbruk, er reliabiliteten svakere enn for de enkelte rusmidler hver for seg, men med de vanskene undersøkelsen har i forhold til tidsforløp mellom utfyllingen, bør en kunne akseptere kappa ned mot 0.6. Her ser det ut til at hyppigheten av rusmiddelbruk (B6) besvares mer reliabelt enn alvorlighet (B7). Variablene som skal avspeile tilstand siste år, har gjennomgående lav reliabilitet. Spørsmålet om lovbrudd (C1) kan brukes med forsiktighet med samme argumentasjon som bruk av opioider (høy reliabilitet i test-retest). Spørsmålet om overdoser er vanskelig å bedømme selv om nivået er akseptabelt fordi test-retest ikke lot seg beregne. Spørsmålet om suicidalitet (C3) lot seg i det hele ikke beregne. Spørsmålet om rusmiddelbruk siste år (C4) har så lav reliabilitet at svaret neppe kan brukes. Tabell 5. Reliabilitet målt ved ICC for kontinuerlige variabler (Test-retest og intratester reliabilitet) Test-retest (samme utfyller)

N=26 Intertester (ikke samme utfyller)

N=41 Variabler Svarpar

(%) ICC Konfidens

-intervall Svarpar

(%) ICC Konfiendens-

intervall A7 Døgndose 100 1,0 1,00-1,00 98 0,97 0.95-0.99

A10a Antall utlever/uke 100 0,97 0,93-0,99 100 0,91 0,83-0,95

A10b Antall overvåket 85,5 0,97 0,94-0,99 95,1 0,90 0,82-0,95

A11b Gj.sn urinpr/uke 96 -0,03 (-0,40)- (+0,36)

92,7 0,86 0,75-0,93

Tabell 5 viser reliabiliteten for kontinuerlige variabler hvor det spørres etter tallstørrelser. Dette måles ved intraklasse-korrelasjon (ICC). 1=fullstendig sammenfall. Vi ser at påliteligheten er svært høy bortsett fra svaret på det gjennomsnittlige antall urinprøver pr uke når svareren er den samme ved de to utfyllingstidspunktene. Dette er så vanskelig å forklare at det er rimeligst å anta at det lave antall svarere har medført at tilfeldig feilutfylling har forstyrret. Samlet bedømmes alle disse variablene til å ha høy reliabilitet.

Revidert 110810

21

KJØNN OG ALDER Tabell 6 viser et nokså uendret bilde fra 2005 med en gjennomsnittsalder på omtrent 40 år, kanskje kan det andes en viss aldring. Det er noe under 1/3 kvinner. Det er også i 2007-undersøkelsen liten forskjell mellom sentrene. Pasientene var eldst i Vestfold og yngst i Agder-fylkene og Rogaland. Andelen kvinner var høyest i Oslo lavest i Vestlandsfylkene men forskjellene er små. Tabell 6. Kjønn og gjennomsnittsalder 2007 2008 2009 Gjennomsnittsalder (år) 40,1 40,8 41,3 Antall svar 4014 4172 4730 Andel kvinner 30,2 % 30,1 % 28,9 %

AKTUELL SITUASJON Undersøkelsen viser hvor stor andel av pasienten som er i behandling i forhold til andel som er utskrevet. Det er dessuten valgt ut enkelte parameter for pasientens situasjon: andel uten fast beskjeftigelse, andel med henholdsvis uføretrygd og sosial trygd som viktigste inntekt og andel som bor i egen bolig, eid eller leid. Dessuten vises andel som er eller har vært smittet av HIV og HCV.

Retensjon I følge statusundersøkelsen var 94,3 % av pasientene i behandling mens 5.7 % var utskrevet. Svarprosenten var imidlertid som vist 79,4 % og frafallet er høyst sannsynlig størst blant de som var utskrevet ved undersøkelsen. (de det ikke er levert statusskjema for). Et bedre retensjonsmål ar andelen i behandling ved slutten av året i forhold til summen av antall i behandling ved begynnelsen av året og antallet nye i løpet av året. Tabell 7 viser oversikt. Tallmaterialet her hentes fra sentrenes rapporteringer. Dette er vist i den høyre kolonnen i tabellen. Vi ser at retensjonen målt på denne måten er noe lavere men likevel 91,4 % på landsbasis. Den er lavest i Oslo og dette har sammenheng med høyt antall inntak i senteret mens de som forblir i behandling er underrepresentert. Akershus ligger også noe laver enn snittet mens Oppland, Sogn og Fjordane, LARiNord og Aust-Agder ligger høyt.

Revidert 110810

22

Tabell 7. Retensjon vist ved andel av svarerne som ikke var utskrevet på rapporteringstidspunktet og som andel i behandling ved årsskiftet i forhold til antall hele året.

Ikke

utskrevet Retensjon

(%) Oslo 90,7 % 84,9 Midt 91,9 % 90,5

Rogaland 92,6 % 90,9 Vest-Agder 92,6 % 87,9 Aust-Agder 92,7 % 97,9 Akershus 93,5 % 94,8

Norge 94,3 % 91,4 Østfold 94,7 % 92,8

Hordaland 95,1 % 94,3 Vestfold 96,1 % 94,8 Hedmark 96,6 % 99,3 Buskerud 97,8 % 89,7 Telemark 98,1 % 93,9 Oppland 98,8 % 95,9

Nord 99,7 % 96,3 Sogn Fjord 100,0 % 100

Sosial funksjon Figur 10. Andel av svarerne som ikke har noen tilknytting til arbeidslivet og heller ikke er under utdanning (Andel ukjent Norge = 1,4 %)

Sogn Fjord 58,1 %

Midt 61,9 % Nord 73,1 % Rogaland 74,9 % Aust-Agder 76,4 % Akershus 77,1 % Buskerud 77,6 % Vestfold 77,9 % Vest-Agder 78,3 % Norge 78,5 % Hedmark 80,2 % Østfold 80,2 % Telemark 82,9 % Hordaland 84,2 % Oslo 85,2 % Oppland 85,3 %

I 2007 fant en at 76,6 % var uten fast beskjeftigelse i arbeid eller utdanning. I 2008 var det 75,7 %. Figur 10 viser funnene i 2009. Andelen er noe høyere i denne undersøkelsen.

Revidert 110810

23

Mer enn tre fjerdedeler er altså uten heltids- eller deltidsarbeid og samtidig ikke i utdanning. Sogn og Fjordane og Lar Midt skiller seg uten med ca 4 av 10 i arbeid eller utdannelse. Andelen er i alle fylker svakere eller på samme nivå som forrige år Figur 11. Andel som har uførepensjon eller attføringspenger som viktigste inntekt (Ukjent = 0,81 %) Sogn Fjord 58,1 %

Midt 61,9 % Nord 73,1 % Rogaland 74,9 % Aust-Agder 76,4 % Akershus 77,1 % Buskerud 77,6 % Vestfold 77,9 % Vest-Agder 78,3 % Norge 78,5 % Hedmark 80,2 % Østfold 80,2 % Telemark 82,9 % Hordaland 84,2 % Oslo 85,2 % Oppland 85,3 %

. Tilsvarende viser undersøkelsen en nokså høy andel trygdete. Figur 11 viser at 78,5 % hadde uføretrygd eller attføringspenger som viktigste inntekt. Av disse var nær 2/3 deler – 45,3 % av alle - uføretrygdet - I 2008 var det 40,5 %. Gjennomgående er det altså ulike trygder som gir økonomisk grunnlag og dette er i første rekke uføretrygden. I 2010 vil begrepet ”arbeidsavklaringspenger” omfatte de tidligere kategoriene attføringstrygd, rehabiliteringspenger og midlertidig uføretrygd. For 2009 dekker imidlertid attføring hoveddelen av økonomisk støtte gjennom trygdesystemet utenfor uføretrygden. Figur 12 viser at andelen med sosialhjelp som viktigste inntekt var 14,6 %, uendret fra 2008. Vi kan legge til at andelen med attføring/rehabiliteringspenger var 25,1 % mens den var 27,9 % i 2008 og 39,8 % i2007. Alt i alt peker dette mot en viss overgang til uføretrygd og samme bruk av sosial hjelp og mindre aktiv bruk av attføring. Nærmere studier av mønsteret viser imidlertid betydelige forskjeller mellom sentrene. Dersom disse forskjellene er reelle, kan de avspeile ulik bruk av sosiale økonomiske virkemidler. Liknende om ikke helt identiske mønstre kan sees fra 2008- undersøkelsen og gjenfinnes også i 2007. Ved å se etter mønster i disse funnene sammen med oppgaver over bruk av attføring og andel i yrkesrettet virksomhet, vil en kunne få et inntrykk av grad av rehabiliteringsaktivitet. Her går det frem at et senter som LAR Midt i tillegg til svært lav andel med sosial støtte har høy andel med

Revidert 110810

24

yrkesrettet aktivitet. Noe av det samme mønsteret kan sees av rapporteringen fra Buskerud, Vestfold og Vest-Agder. Figur 12. Andel med sosialhjelp som viktigste inntekt (Andel ukjent = 1,3 %) Aust-Agder 4,1 %

Vest-Agder 5,7 % Sogn Fjord 6,5 % Midt 6,6 % Nord 6,7 % Østfold 8,0 % Akershus 10,0 % Hedmark 10,3 % Oppland 10,4 % Buskerud 11,2 % Vestfold 12,8 % Rogaland 13,1 % Norge 14,6 % Hordaland 19,1 % Telemark 24,3 % Oslo 29,5 %

Høy andel med sosialhjelp som viktigste inntekt er særlig rapportert fra Telemark og Oslo. Oslo, Telemark, Oppland og Østfold har som nevnt lav andel i yrkesrettet hovedaktivitet Samlet peker rapporteringen mot ulik grad av attførings- og rehabiliteringsinnsats, men det er et usikkerhetsmoment knyttet til ulik retensjon i tiltakene og i mulighet for seleksjonsfaktorer i inntakene. Mønsteret likner for øvrig på funnene i 2007 og 2006.

Boligforhold Figur 13 Andel med egen leiet eller eiet bolig (Andel ukjent Norge = 0,7 %) Oslo 64,0 %

Telemark 77,3 % Hordaland 79,1 % Akershus 80,6 % Norge 80,7 % Oppland 81,0 % Nord 83,0 % Vestfold 83,3 % Buskerud 84,1 % Vest-Agder 84,9 % Østfold 86,7 % Hedmark 87,1 % Midt 88,9 % Rogaland 89,4 % Aust-Agder 89,5 % Sogn Fjord 96,2 %

Figur 13 viser at andelen med egen bolig er høy, ca 8 av 10 i de fleste sentrene. Oslo skiller seg ut med lavere andel mens i LAR Midt, Hedmark, Rogaland og Aust-Agder samt Sogn og Fjordane har nær 9 av 10 i egen bolig. Situasjonen i Oslo preges av at

Revidert 110810

25

bolig ikke settes som forutsetning for inntak og av at boligmarkedet nok er vanskeligere i denne byen.

Smittestatus (blodsmitte) Figur 14. Andel som har testet HIV +. (Andel ukjent: 7,4 %)

Sogn Fjord 0,0 %

Nord 0,6 % Oppland 0,6 % Aust-Agder 0,8 % Hordaland 1,1 % Vest-Agder 1,1 % Østfold 1,1 % Buskerud 1,3 % Midt 1,3 % Vestfold 1,4 % Telemark 1,5 % Norge 2,2 % Rogaland 2,3 % Hedmark 2,6 % Akershus 4,4 % Oslo 5,4 %

Figur 14 og 15 viser rapporteringen om Hivsmitte. Vi ser Oslo og Akershus har mer en dobbel frekvens av landsgjennomsnittet som er 2,2 %. Andelen ukjent er fortsatt nokså betydelig. Figur 15 Andel med HIV teststatus ukjent. Midt 0,8 %

Vest-Agder 1,7 % Hordaland 2,7 % Rogaland 3,0 % Sogn Fjord 3,2 % Buskerud 4,7 % Vestfold 5,3 % Norge 7,4 % Østfold 7,6 % Hedmark 7,8 % Nord 8,5 % Oppland 9,9 % Aust-Agder 12,2 % Akershus 12,6 % Oslo 13,0 % Telemark 18,2 %

Undersøkelsen rapporterer også om andel HCV antistoff- positive. Gjennomsnittet i landet var 61,2 %, omtrent som i 2008. Dette er lavere enn forventet, og forklaringen ligger nok i andel ukjent (16 %). Høyest andel er funnet i LAR Midt (76.6 %) og LAR Hordaland (77,9 %). Disse hadde lav andel ukjent helt og det er rimelig å anta at andelen HCV-smittete er nær 80 %.

Revidert 110810

26

Det understrekes at alle pasienter bør testes for HIV og hepatitt. Testingen er frivillig, men pasienten bør drøfte med fastlegen om han eller hun ikke er testet. Pasienten bør dessuten henvises til spesialist for informasjon om behandlingsmulighetene. Det kommer retningslinjer for behaling av hepatitt høsten 2010.

MEDIKAMENTELL BEHANDLING

Medikamentvalg Figur 16. Andel som behandles med metadon (Andel ukjent Norge = 1,0 %) Sogn Fjord

32,3 %

Nord 45,3 % Rogaland 46,5 % Vest-Agder 48,1 % Aust-Agder 51,6 % Hordaland 52,1 % Telemark 53,4 % Hedmark 53,4 % Vestfold 54,1 % Norge 55,7 % Oppland 55,8 % Østfold 59,7 % Oslo 61,4 % Akershus 62,9 % Midt 63,3 % Buskerud 74,1 %

Etter at Subutex ble godkjent som LAR-medikament, har buprenorfin fått økende bruk: 2004: 23 %, 2005: 31 %, 2006 36,1 %. 2007 39,0 %, i 2008 39,7 % i denne undersøkelsen 44,3 % Figur 16 viser andelen som bruker metadon. Det er fortsatt forskjeller mellom sentrene men de er blitt mindre. Omtrent 7 av 10 brukte metadon i Buskerud, og 6 av 10 i Østfold, Akershus, Oslo og Midt-Norge. I vestlandsfylkene, i Vest-Agder og Nord-Norge var det omtrent 5 av 10 bortsett fra Sogn og Fjordane hvor gjennomsnittet var litt over 3 av 10. Om vi sammenlikner med 2008, er rekkefølgen omtrent den samme. De som hadde høyest andel Subutex i 2008 har imidlertid omtrent samme andel i 2009. Endringene skjer altså i retning mot høyere andel Subutex i de sentrene som har hatt lav.

Dosering Figur 17 og 18 viser gjennomsnittlig dosering av metadon og buprenorfin. For metadon var dette 100,2 mg mens det i 2008 var 106,3 mg og i 2007 109 mg. Dette er relativt høyt i internasjonal sammenheng hvor en ofte anbefaler 80 – 120 mg metadon. Nivået er gjennom flere år gradvis blitt redusert og er nå omtrent midt i anbefalt nivå. Vi ser også at det når er blitt nokså likt nivå.

Revidert 110810

27

Et unntak er Oppland som nå er tilbake på et gjennomsnittlig doseringsnivå som ligger over øvre anbefalte doseringsgrense. Dette betyr at svært mange av pasientene har en høy dosering, og det er vanskelig å forstå at dette kan være medisinsk begrunnet. LariNord ligger også høyt. Figur 17. Gjennomsnittlig dosering av metadon i de ulike sentrene * Rogaland

96,8

Hordaland 97,0 Norge 100,2 Vestfold 101,4 Akershus 102,8 Østfold 103,0 Oslo 103,7 Aust-Agder 104,2 Vest-Agder 104,8 Midt 105,1 Telemark 105,4 Sogn Fjord 107,0 Buskerud 109,0 Hedmark 109,4 Nord 116,1 Oppland 126,2 * Landsgjennomsnittet er litt for lavt fordi oppgaven for dosering i Vest-Agder

opprinnelig var alt for lav. Dette er rettet opp i grafen men ikke i beregningen av landsgjennomsnitt fordi vi mangler grunnlagstallene. Figur 18. Gjennomsnittlig dosering av buprenorfin Telemark 14,2

Hedmark 15,2 Buskerud 15,7 Akershus 16,0 Rogaland 16,8 Oslo 17,4 Sogn Fjord 17,4 Vest-Agder 17,8 Vestfold 18,0 Norge 18,0 Oppland 18,7 Hordaland 18,8 Aust-Agder 19,1 Østfold 20,0 Midt 20,4 Nord 21,4

Det anbefalte nivået for buprenorfin er 12-24 mg buprenorfin. Gjennomsnittdosering av buprenorfin over 20 mg er uvanlig. Dette er funnet i Midt-Norge og Nord-Norge. Internasjonalt har tendensen imidlertid gått mot å akseptere høyere doseringer. Telemark ser som tidligere ut til å ha lav gjennomsnittdosering, og dette kan avspeile tendens til underbehandling. For øvrig er variasjonene små.

Revidert 110810

28

Behandlende lege. På landsbasis er det nå 65,1 % som får medikamentet foreskrevet av sin fastlege (2005: 59 %, 2006: 60 %, 2007: 64,8 %, 2008 63,6 %). Fastlegen har altså en sentral plass i LAR, og trenden er at den øker. Figur 19 viser imidlertid at dette varierer i betydelig grad. Åtte sentere har all eller tilnærmet all forskrivning fra fastlegen. Telemark hadde dette mønsteret også i 2007 mens andelen her har gått ned til 50 %. Fem sentre har halvparten forskrevet av fastlege. To bruker nesten ikke fastleger i det hele tatt. De samme fem hadde lav andel fastlegeforskrivning i 2006 til 2008 men det ser ut til at andelen øker. Andelen i LAR Oslo må sees i lys av at en høy andel er i oppstartfase mens pasienter som behandles av fastlege er underrepresentert. Figur 19 Andel som har forskrivning av LAR-medikament fra sin fastlege (Andel ukjent på landsbasis = 0,5 %) Rogaland 1,5 %

Aust-Agder 22,6 % Sogn Fjord 35,5 % Oslo 47,4 % Vest-Agder 48,1 % Telemark 49,2 % Hordaland 50,2 % Norge 65,1 % Oppland 94,5 % Nord 96,5 % Vestfold 96,8 % Buskerud 97,0 % Østfold 97,7 % Akershus 98,8 % Hedmark 99,1 % Midt 99,5 %

Forskrivning av andre medikamenter Undersøkelsen redegjør for om legene forskriver medikamenter som kan interferere med LAR-medikamentet og om det forskrives benzodiazepiner og andre opiater enn LAR-medikamentet. Det typiske er at det forskrives lite medikamenter som kan interferere gjennom å påvirke serumnivå eller effekt. Men noe forskrives, gjennomsnittlig 6,5 % (2007: 6,9 %, 2008: 7,4 %) (Andel ukjent: 6,4 %, uendret fra 2008). LARiNord skilte seg tidligere ut med 15,8 % i 2008. LAR Midt med lav andel på 1,6 %, ned fra 1,9 % i 2008. Det er altså noen som behandles slik at stabiliseringen med LAR-medikament kan svekkes. Noen steder kan dette være HIV-behandling. Det er også få som behandles med morfinstoffer (1,0 %, uendret fra 2007) slik det bør være.

Revidert 110810

29

Det påfallende funnet er at en høy andel som behandles med benzodiazepiner på tross av at dette er direkte i strid med faglige anbefalinger. Figur 20 viser at 21,4 %, opp fra 19,3 % i 2008 og 17,9 % i 2007, har en slik forskrivning. Dette avspeiler en langsom men jevn økning fra 2006. Det er dessuten en påfallende forskjell mellom sentrene idet det nesten ikke er en pasient med slik forskrivning i Midt-Norge og svært få i Rogaland mens nesten 5 av 10 pasienter har forskrivning i Telemark og omtrent 3 av 10 i Østlandsregionen utenom Oslo og Buskerud. Høy forskrivning finner vi bare i fylker med høy forskrivning av fastleger men det er også fylker hvor fastlegeforskrivning ikke samvarierer med benzodiazepinforskrivning (Midt-Norge). Det dreier seg altså om fastleger som ikke følger anbefalingene, men dette kan ha sammenheng med om fastlegene trekkes godt nok inn i samarbeid med LAR-senter. Figur 20. Andel som har benzodiazepinforskrivning (Andel ukjent på landsbasis = 6,4 %)

Sogn Fjord 0,0 %

Midt 1,0 % Rogaland 9,3 % Aust-

Agder 13,7 %

Buskerud 14,7 % Vestfold 14,9 % Hordaland 18,8 % Vest-

Agder 18,8 %

Oslo 20,0 % Norge 21,4 % Nord 31,0 % Hedmark 31,9 % Østfold 33,5 % Akershus 36,3 % Oppland 36,8 % Telemark 47,3 %

Tilsynssak vdr kontroll av benzodiazepinforskrivning Helsetilsynet har reist tilsynssak mot LAR Telemark på grunnlag av 5 innrapporterte saker. Vurderingstema er om senteret har hatt en forsvarlig praksis for pasienter med samtidig bruk av benzodiazepiner og opiater. Helsetilsynet kritiserer praksis ved oppstart av pasienter med pågående benzodiazepinbruk og finner dessuten at LAR i utilstrekkelig grad har fulgt opp fastlegene med informasjon og veiledning, spesielt der hvor LAR finner fastlegens forskrivning som faglig uforsvarlig. I slike tilfeller vurderes det at LAR-legen skal informere Helsetilsynet. Det understrekes for øvrig at LAR-senterets ansvar for individuell plan er utilstrekkelig tydeliggjort i sykehusets egne retningslinjer. Journalføringen kritiseres for utilstrekkelig informasjon om samarbeid med fastlegene. Helsetilsynet finner imidlertid at forsvarlighetskravene ikke var tydeliggjort før de nye forskriftene og nasjonale retningslinjene som er kommet i 2010. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere at LAR-Telemarks praksis har vært uforsvarlig.

Revidert 110810

30

Imidlertid ønskes kvalitetsforbedrende tiltak med rapportering om hva som er gjort til Helsetilsynet. Tilsynsrapporten kan fås tilsendt ved henvendelse til spesialkonsulent Bjørn Bestorp. (leder Sentralt kompetanseteam LAR). Postadresse er STHF Psykiatrisk klinikkk, Bygg 7, Ulefossveien 55, 3710 Skien. E-post: bjorn.bestorp@sthf.no

KONTROLLTILTAK Undersøkelsen redegjør for utleveringen av medikamentet og for urinprøvekontrollen.

Utlevering av medikament Hovedreglen er at medikamentet skal utleveres slik at en kan være sikker på at det er rett person som tar medikamentet og slik at en kan sikre forsvarlig inntak. Ett av virkemidlene er fremmøte for utlevering. Ved starten av behandlingen skal pasienten få medikamentet utlevert daglig og siden med økende stabilitet få utlevert for flere dagers forbruk (ta-hjem-dosering). I 2009 møtte pasienten for utlevering i gjennomsnitt 4,0 ganger i uken (2008 3,9, 2007 4,0, 2006 4,29) Antallet fremmøter var som tidligere noe lavere Vestlandsfylkene og i Midt- og Nord-Norge og noe høyere i Sør – og Øst-Norge. Ett annet virkemiddel er å overvåke inntaket for å sikre at pasienten rent faktisk inntar medikamentet. På landsbasis var inntaket overvåket i mer enn 90 % av tilfellene. Dette er omtrent det samme som i 2008 og 2007. Det er liten forskjell mellom sentrene. Gjennomgående viser funnene at de fleste pasienter må møte flere ganger i uken for å hente sitt medikament og at en legger vekt på å overvåke at pasienten inntar medikamentet. Kontrollnivået er altså nokså høyt på tross av at mange av pasientene har vært flere år i behandling. Det kan være grunn til å vurdere praksis, spesielt i forhold til Subutex som har lavere mortalitetsfare og enda mer i forhold til Suboxone som i tillegg har redusert verdi i illegal omsetning. Utleveringssted Figur 20 viser noe under halvdelen, 47.7 % får sitt medikament gjennom apotekene. Uendret fra 2008 og noe lavere andel enn tidligere (2007: 49,3 %, 2006: 52 %) Vi ser også at det er stor forskjell mellom sentrene. Som tidligere bruker sentrene på Vestlandet, i Agder-fylkene og Telemark i liten grad apotek. Østfold, Midt-Norge. Buskerud, Hedemark og i særlig grad Akershus bruker imidlertid vanligvis apotek. Sentrene rapporterer at apotekene har svært ulike holdninger til slik utlevering. Noen er lite villige og andre krever svært høye kostnadsdekninger. Det er også noen som bruker kommunalt tjenesteapparat i ulike former. Dette gjelder særlig sentre i Sør-Norge og Vest-Norge. Det er dessuten en del utlevering i institusjon slik som bo- og behandlingssentre, sykehus, fengsler og annet. Dette er nokså jevnt fordelt i landet. Utlevering hos fastlege er sjelden frasett Vest-Norge hvor mer enn en av fem får sitt medikament på legekontoret. Det bør også bemerkes at LAR-sentrene i liten grad står for utlevering og om de gjør det, skjer det først og fremst i oppstartfasen. Denne oppstarten skjer mange steder i institusjon og pasienten

Revidert 110810

31

skrives ut til forskrivning fra fastlegen med utelvering i apotek eller kommunalt tjenesteapparat. Figur 20. Andel med utlevering av medikamentet i apotek. (Andel ukjent Norge = 1,1 %) Vest-Agder 9,7 %

Vestfold 16,4 % Rogaland 16,6 % Telemark 18,9 % Hordaland 28,5 % Aust-Agder 41,1 % Sogn Fjord 45,2 % Norge 47,7 % Oslo 59,5 % Oppland 59,5 % Buskerud 69,0 % Østfold 70,3 % Hedmark 70,7 % Nord 71,3 % Midt 74,3 % Akershus 85,6 %

Figur 21 viser en oversikt over fordelingen i bruk av de ulike stedene som har slik utlevering. Figur 21. Prosentandel av ulike utleveringssteder i regionene.

Det kan bemerkes at disse systematiske forskjellen i liten grad er evaluert. LAR kritiseres ikke sjelden for at pasienten må møte frem i daglig i sentre med kort åpningstid. Figuren viser at dette ikke er riktig. Det er imidlertid riktig at erfaringene med de ulike utleveringsformene bør evalueres kvalitativt.

Revidert 110810

32

Urinprøveordning LAR i Norge er særpreget ved hyppige urinprøver, de aller fleste avlagt overvåket. Denne undersøkelsen viser også en nokså høy frekvens. 64,9 % har regelmessige prøver hvilket er definert som minst en gang i uken. Andelen er imidlertid fallende (2005 72,2 %, 2006 67,9 %, 2007 67,0) Ytterligere 25,0 % har en stikkprøveordning. Andelen ukjent er lav, 2,5 %. Antall prøver er samlet omtrent som tidligere. I gjennomsnitt avla pasientene 1,1 prøver pr uke mot 1,0 i 2008 og 1,5 i 2006 og 2007. Det typiske er altså ukentlige prøver. Det er nokså stor forskjell mellom sentrene. I øst og sør ligger det gjennomsnittlige antallet prøver på henholdsvis 0,8 og 0,9, Vest og Nord på 1,4 og Midt-Norge på 3,3 De andre sentere ligger på 1,3. Figur 22 viser fordelingen av urinprøveavtalen fordelt på regionene. Lavest frekvens finnes i Region Øst og her er andelen uten prøver dessuten høyest. Prøvefrekvensen er høyest i Region Midt-Norge men denne regionen har også høyest andel med stikkprøver og nesten ingen uten prøver. Dette kan peke mot en mer systematisk praksis. Det er i alle fall vanskelig å forstå at det etter svært mange år er hensiktsmessig og kostnyttig å ha nesten alle på regelmessig urinkontroll. Verdien av og kostnadene ved de ulike mønstrene bør evalueres. Figur 22. Andel med ulike urinprøveavtaler i de ulike regionene.

Revidert 110810

33

PSYKOSOSIAL BEHANDLING

Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker LAR skal være en behandling som sikter mot helhetlig rehabilitering slik at behandlingen forankres i en tverrfaglig tiltaksplan (individuell plan). Figur 23. Andel med minst en kontakt med ansatt i LAR siste 4 uker. (Andel ukjent Norge = 4,2 %) Akershus 15 %

Østfold 17 % Buskerud 18 % Sogn Fjord 35 % Oslo 36 % Hedmark 41 % Hordaland 42 % Norge 42 % Oppland 42 % Vestfold 47 % Midt 49 % Nord 50 % Rogaland 55 % Vest-Agder 55 % Telemark 57 % Aust-Agder 78 %

Statusundersøkelsen tar sikte på å undersøke hvilken kontakt hver pasient har med ulike deler av behandlingsapparatet. Det brukes en svært enkel målestokk. Har pasienten hatt minst en kontakt med de aktuelle instansene i behandlingsapparatet siste 4 uker. Svaralternativene er ja og nei. Figur 23 viser hvilken andel av pasientene som har hatt minimum en kontakt med ansatt i ansvarlig LAR-senter. Gjennomsnittet i Norge var 41,7 %, omtrent som siste år. I Aust-Agder har nesten 8 av 10 hatt slik Figur 24. Andel med kontakt med sosialsenter siste 4 uker. (Andel ukjent Norge = 7,2 %) Telemark 36 %

Vest-Agder 38 % Buskerud 44 % Rogaland 49 % Aust-Agder 54 % Oppland 56 % Østfold 57 % Norge 57 % Akershus 59 % Nord 59 % Vestfold 63 % Oslo 64 % Sogn Fjord 65 % Hedmark 66 % Hordaland 67 % Midt 68 %

Revidert 110810

34

kontakt og i Akershus, Østfold og Buskerud mindre enn 2 av 10. De øvrige ligger litt over eller under landsgjennomsnittet. Mønsteret er svært likt det fra 2008. I Østfold og størstedelen av Akershus er det ikke eget LAR-tiltak og dette forklarer lav andel. Den høye andelen i Agder avspeiler antakelig abeidsform. Hovedbudskapet er at omtrent halvdelen av pasientene har kontakt med spesialisthelsetjenestens LAR- tilbud minimum en gang i måneden. Figur 24 viser kontakten med sosialsenter. Vi ser her at 57 % har hatt slik kontakt (62 % i 2008 og 61 % i 2007) har hatt slik kontakt. LAR Midt, Hedmark og Hordaland skiller seg ut med hyppig kontakt mens Vest-Agder, Buskerud, Rogaland og Telemark har sjeldnere. Det er gjennomgående de samme sentrene som har pasienter med hyppigere og sjeldnere kontakt fra år til år. Figur 25 som gjelder kontakten med fastlegene viser at svarerne har vært mer usikker på dette området med en ukjentandel på 11,1 %, omtrent som i 2008. Oppgitt andel i kontakt med fastlege siste måned var på landsbasis 54 %, omtrent som året før (55,0 %) Mønsteret av høy og lav frekvens i fastlegekontakten er som i 2008. Det er høyest kontakt i fylkene i Region Øst hvor systemet baseres på fastleger i størst grad, særlig Innlandsfylkene. Hordaland oppgir også hyppig kontakt. Samlet peker funnene mot at fastlegene har en betydelig plass i samarbeidet rundt pasientene. Kontakten med spesialisthelsetjenesten er lav om en ser bort fra kontakten med LAR-sentrene. På landsbasis hadde 10,3 % hatt kontakt med psykiatrisk spesialisthelsetjeneste og 14,1 % kontakt med ruspoliklinikk eller liknende. Figur 25. Andel med kontakt med fastlege siste 4 uker. (Andel ukjent Norge = 11,1 %) Buskerud 37 %

Vestfold 41 % Telemark 41 % Rogaland 45 % Oslo 47 % Aust-Agder 52 % Norge 54 % Nord 56 % Midt 57 % Hedmark 57 % Østfold 58 % Vest-Agder 59 % Akershus 65 % Oppland 71 % Hordaland 72 % Sogn Fjord 74 %

Forandringene fra tidligere år er små og lite endret siden 2007. Andelen ukjent var henholdsvis 11,1 % og 9,0 %. Forskjellen mellom regionene var betydelig men her er det antakelig først og fremst skåringsforskjeller som har sammenheng med

Revidert 110810

35

organiseringen i forhold til ruspoliklinikk. Bruken av psykiatrisk kontakt var høyest Midt, Nord og Øst. LAR Vest og Sør lå lavest. På tross av høy komorbiditet og betydelig preg av omfattende sammensatte rusproblemer, brukes spesialisthelsetjenesten utenom LAR lite. Det er også spurt om pasienten har hatt gruppebehandling. På landsbasis er andelen litt over 4,4 % med angitt usikkerhet for en andel på 8,4 %. Andelen er altså tross noe usikre angivelser lav. Figur 26. Andel med ansvarsgruppemøte (Andel ukjent Norge = 2,4 %) Midt 24,1 %

Nord 28,7 % Telemark 29,2 % Aust-Agder 36,3 % Oslo 39,2 % Hordaland 40,2 % Norge 43,9 % Hedmark 45,7 % Akershus 48,2 % Østfold 49,0 % Vest-Agder 49,9 % Vestfold 52,7 % Sogn Fjord 54,8 % Buskerud 57,3 % Oppland 61,7 % Rogaland 64,1 %

Denne lave kontakten med spesialisthelsetjenesten utenom LAR peker mot at systemet fortsatt er lite integrert i det øvrige helsevesenet. Dette er i kontrast til at pasientgruppen er preget av sammensatte problemer. Det sentrale virkemidlet for å oppnå helhetlig behandling er ansvarsgrupper. Figur 26 viser andelen med møte i ansvarsgruppen siste måned. Landsgjennomsnittet var 43,9 %, altså noe under halvdelen av pasientene og andelen ukjent var lav. Det kan se ut som det er en svak nedadgående tendens (2006: 51,8 %, 2007: 49,1 %, 2008: 47,2 %), men likevel er dette åpenbart et mye brukt virkemiddel. LAR Midt og noe mindre utpreget Telemark, LAR Oslo, LARiNord og LAR Aust-Agder ligger lavt mens Rogaland, Oppland, Buskerud og Vestfold har hatt hyppigere møter. Hovedtrekkene er stabilt fra 2007 og avspeiler praksis. Samlet peker undersøkelsen på at det særlig er sosialsenter og fastlege som har den hyppigste kontakten sammen med kontakt i LAR senteret. Øvrige deler av behandlingsapparatet er nokså lite involvert, mens det er nokså stor bruk av ansvarsgrupper. Det er nærliggende å anta at LAR-systemets funksjon vil være avhengig av velfungerende sosialsentre og fastleger, og/eller LAR-senter som har utviklet nær og tett kontakt med disse instansene. Vi ser at det er stor forskjell mellom sentrene på dette området. Denne forskjellen ser i noen grad ut til å ha sammenheng med sentrenes ressurssituasjon men vil antakelig også avhenge av om det er utviklet fornuftige systemer for arbeidsformen.

Revidert 110810

36

HELSETILSTAND SISTE 4 UKER Statusundersøkelsen har flere spørsmål om psykisk helse og ett om somatisk helse. Spørsmålene er formulert som ja/nei alternativer i forhold til depressive symptomer, angst, vrangforestillinger og alvorlige somatiske lidelser med konsekvenser for livskvalitet. Spørsmålene er fulgt av en veileder som beskriver og forutsetter symptomer som ved psykiatriske lidelser. Det skal være symptomer ut over de som er vanlige i vanskelige livssituasjoner. Det legges likevel ingen systematisk undersøkelse til grunn og kvaliteten på dataene må derfor vurderes med ytterst stor forsiktighet. Det er vel slik at både ved de laveste og de høyeste frekvensene må det stilles kvalitetsspørsmål til registreringen.

Psykisk helse Figur 27 viser andel med depressive symptomer. Dette gjelder som vi ser 16 %, omtrent som tidligere. Funnet må tolkes forsiktig både fordi andelen ukjent er 7,8 % og fordi svarene ikke bygger på en systematisk undersøkelse. Likevel er det verd å legge merke til at andelen med depresjonstegn er høy. Dette peker mot betydelig forekomst av depressive lidelser samtidig som kontakten med psykiatrisk tiltak er lav. Mønsteret likner på det fra 2008. Også da anga Hedmark angir en spesielt høy andel. LAR-tiltakene i Region Øst angir høyere andel med depressiv symptomatologi enn landet for øvrig. Funnet er så vidt markert og går igjen over flere år slik at det både er grunn til å undersøke om det er reelt og i så fall om hva årsaken kan være. Figur 27. Andel med depressive symptomer. (Andel ukjent Norge = 9.7 %) Sogn Fjord 0,0 %

Buskerud 7,3 % Hordaland 9,4 % Rogaland 10,6 % Midt 11,0 % Vest-Agder 12,0 % Telemark 12,9 % Norge 16,0 % Vestfold 16,4 % Nord 19,0 % Østfold 20,9 % Akershus 21,6 % Oppland 22,1 % Oslo 22,4 % Aust-Agder 23,0 % Hedmark 30,2 %

Forekomsten av alvorlige angstsymptomer fremgår av figur 28. Landsgjennomsnittet tilsier at noe over 20,9 % skulle ha en angstlidelse eller symptomer som peker i slik retning. Dette er omtrent som i 2007 og 2008 Region Øst og særlig Hedemark skiller seg også her ut ved høy andel. Oppland som i 2007 anga svært høy andel, angir nå et

Revidert 110810

37

nivå mer likt resten av området. Region Midt og Buskerud – og Sogn og fjordane skiller seg u i den andre enden av skalaen. Det er vanskelig å forklare disse systematiske forskjellene. Figur 28. Andel med symptomer som ved alvorlig angst. (Andel ukjent Norge = 9,9 %) Sogn Fjord 3,2 %

Midt 11,3 % Buskerud 11,6 % Telemark 14,0 % Vest-Agder 16,5 % Rogaland 17,8 % Hordaland 18,6 % Norge 20,9 % Nord 21,6 % Vestfold 21,7 % Aust-Agder 25,4 % Oslo 26,6 % Østfold 27,0 % Akershus 28,3 % Oppland 29,4 % Hedmark 31,9 %

Samlet peker funnene fortsatt mot at mange har et høyt angstnivå, rimeligvis med et betydelig innslag av angstlidelser. Det er dessuten et mønster at sentrene i region Øst anfører en høyere andel med angst en det typiske i landet for øvrig. Igjen: dette kan skyldes registreringspraksis men om dette ikke er forklaringen, bør en søke å finne årsakene. Figur 29. Andel med vrangforestillinger. (Andel angitt ukjent Norge = 10,0 %)

Sogn Fjord 0,0 %

Midt 0,8 % Rogaland 2,3 % Hordaland 2,9 % Vestfold 3,6 % Buskerud 4,3 % Hedmark 4,3 % Norge 4,4 % Akershus 4,7 % Østfold 4,9 % Nord 5,0 % Aust-Agder 5,7 % Oslo 6,1 % Vest-Agder 6,3 % Oppland 6,7 % Telemark 6,8 %

Revidert 110810

38

Figur 29 viser svarene i forhold til andel med vrangforestillinger og/eller hallusinose. Andelen med slike vansker er betydelig lavere enn det ble funnet i forhold til angst og depresjon. Andelen er likevel så høy som 4,1 % på landsbasis, omtrent som ved 2007-undersøkeslsen (3,3 %). Dette er vesentlig høyere enn i normalbefolkningen. omtrent som ved 2006-undersøkelsen. Mønsteret i forhold til relative forskjeller er vanskelig å tolke. Den laveste andelen (Midt-Norge) er på nivå med normalbefolkningen men det høyeste, i denne som i tidligere undersøkelser, er i Telemark hvor det er 8 ganger så høyt. Det er ganske store endringer i mange av sentrene. Forskjellene mellom lavest og høyest er så vidt stor og mønsteret så uklart at forklaringen mest sannsynlig er metodevansker. Den samlete vurdering er at pasientene i LAR har så mange symptomer på psykiske helseproblemer at samarbeidet med psykiatrien kommer i søkelyset. Det samme gjør kompetansenivået til å oppdage og behandle psykiske lidelser i LAR-sentrene. Det er dessuten systematiske regionale forskjeller og forskjeller mellom sentrene som skaper behov for undersøkelser med sikrere metoder. Forskjellene kan peke mot at noen regioner rekrutterer med belastete grupper enn andre, at de som har størst vansker faller ut i noen områder eller at det gis en bedre behandling slik at symptomreduksjonen avspeiler klinisk praksis. Forklaringen kan imidlertid også være så enkel som at registreringene er usikre. Det hadde vært ønskelig å kunne undersøke dette nærmere. Dette hadde forutsatt personbaserte data slik at man kunne analysere i forhold til karakteristika ved den enkelte pasient og den behandlingen denne hadde fått. Det er søkt om slik tillatelse men dette er avslått.

Fysisk helse Figur 30 Andel med symptomer på skader eller somatiske sykdommer som begrenser funksjon eller livskvalitet (Ukjent = 8,3 %)

Rapporteringen av om fysisk sykdom eller skade har påvirket livsførsel eller livskvalitet de siste 4 ukene viser at så mye som vel en fjerdedel, 28,4 % (2008 27,3

Revidert 110810

39

%) er beskrevet med slike tilstander. Det tegnes derfor et bilde av en populasjon som i tillegg til betydelige psykiske vansker også har kroppslige sykdommer og plager i så stor grad at det svekker utfoldelse og livskvalitet. Figur 30 viser at andelen med alvorlige fysiske helseplager stor i alle sentrene. Det er likevel noen tydelig forskjeller. Sentrene i Region Vest ligger imidlertid i denne som i fjorårets undersøkelse lavest mens Region Øst har en andel på 33,6 % og Nord ligger like over 30 %. Om dette avspeiler forskjeller i sykelighet, er usikkert. Funnene trekker imidlertid i samme retning som undersøkelsen av psykisk helse. Andelen som er HIV positiv er også høyest i disse regionene, særlig i Region Øst.

RUSMIDDELBRUK Rapportering er gjennomført på samme måte som i 2006 og 2007. Dette vil si at opplysninger om rusmiddelbruk og informasjonen fra urinkontrollene er slått sammen. Det rapporteres altså at det har vært bruk dersom det er ett positivt urinfunn eller opplysninger om minst ett inntak av vedkommende rusmiddel siste 30 dager. Andelen angitt ukjent er omtrent som i 2008 og ligger stort sett lavere enn 10 % for alle de ulike rusmiddeltypene utenom alkohol. Det er imidlertid stor forskjell mellom sentrene. Andelen ukjent er særlig høy i Region Øst og delvis også i Sør. I Oslo er andelen ukjent særlig høy for pasienter som behandles fra bydelsnivå. Lar Midt og sentrene i vest angir svært lave verdier av andel ukjente og derfor mindre usikre svar.

Opioider LAR med metadon eller buprenorfin er først og fremst behandling for bruk og avhengighet av heroin. Virkningene på dette området er derfor særlig sentrale for å bedømme behandlingen. Figur 31 Andel med minst en positiv prøve på morfinstoffer eller opplysninger om minst et inntak siste 4 uker. (Andelen ukjent Norge = 9,1 %) Telemark 5,3 %

Vest-Agder 5,4 % Oppland 5,5 % Aust-Agder 5,7 % Sogn Fjord 6,5 % Nord 7,6 % Vestfold 9,3 % Buskerud 10,8 % Midt 11,5 % Norge 12,7 % Hordaland 13,3 % Rogaland 13,3 % Akershus 15,4 % Østfold 17,9 % Hedmark 19,8 % Oslo 20,7 %

Revidert 110810

40

Vi ser av figur 31 at andelen som har brukt et morfinstoff utenom LAR-medikamentet siste 4 uker var 12,7 % (2006:13.2 %, 2007 14,4 %, 2008 12,6 %). Behandlingen er altså i hovedsak effektiv i forhold til å stoppe bruk av illegale morfinstoffer. Figuren viser imidlertid også at det er betydelig forskjeller mellom sentrene. Denne variasjonen er ikke så lett å tolke selv om det i hovedsak er de samme fylkene som ligger lavt i denne undersøkelsen som i forrige. Hordaland har skiftet mellom høy og lav andel og ligger her omtrent på landssnittet. Det er særlig sentrene i Region Sør som ligger lavt, omtrent på 5 % positive opioidfunn. De fleste sentrene i Region Øst ligger høyt men ikke Oppland. Oslo ligger stabilt høyt som siste og dette har naturlig sammenheng med at en høy andel er i oppstartfase. Midt-Norge ligger noe under middels Det viktigste en kan lese av denne tabellen er kanskje at behandlingen gjennomgående er vellykket målt etter om pasienten har brukt heroin eller andre opiater siste måned. Andelen ute opiatbruk er lav i internasjonal sammenheng.

Cannabis Bruken av cannabis fremgår av figur 32. Andelen ukjent er 9,8 % noe lavere enn i 2006 og 2007. Høyest usikkerhet finnes i de samme sentrene som usikkerheten i forhold til opioider. Vi ser at 34,1 %, litt over 1/3 har brukt cannabis minst en gang siste 4 uker. Dette er omtrent uendret fra 2005, 2006, 2007 og 2008. Det er i hovedsak de samme sentrene som har lav og høy andel. Grovt sett kan en si at LAR Midt skiller seg ut med vesentlig laver andel enn alle andre, mens sentrene for øvrig ligger litt høyere eller litt lavere enn landsgjennomsnittet. Sogn og Fjordane som er en del av Lar Hordaland har i denne undersøkelsen litt over 50 % som har brukt cannabis. Antallet pasienter i fylket er lavt. Figur 32. Andel hvor det er vist bruk av cannabis siste 4 uker. (Andel ukjent Norge = 9,8 %) Midt 19,4 %

Rogaland 26,0 % Østfold 27,4 % Buskerud 28,4 % Hedmark 30,2 % Vest-

Agder 31,1 %

Akershus 34,0 % Norge 34,1 % Vestfold 34,5 % Nord 38,0 % Aust-

Agder 38,7 %

Oslo 39,3 % Telemark 40,5 % Oppland 41,7 % Hordaland 42,3 % Sogn Fjord 51,6 %

Revidert 110810

41

Benzodiazepin Bruken av benzodiazepiner representerer et betydelig problem i LAR-behandling i svært mange land. Benzodiazepin svekker den stabiliserende virkningen av LAR-medikamentet og øker kognitive og psykomotoriske problemer. Likevel er det et betydelig press for benzodiazepinforskrivning. Den bruken som er påvist i undersøkelsen gjelder både forskrevet benzodiazepin og illegalt omsatt benzodiazepin. Figur 33 viser at 41,7 % har brukt slike preparater siste måned. Mindre enn halvparten (20 %) har forskrivning (se fig 20) Dette viser at omtrent 1/5 har brukt utelukkende illegale medikamenter. Det er en klar tendens til høy illegal bruk i sentre med høy forskrivning. Det er altså ikke noe som tyder på at forskrivning minsker illegal bruk. Utviklingen er ikke entydig. I 2005 ble det påvist en bruk hos 33,4 %. Dette økte til 40,9 % i 2006 og videre til 42,3 % i 2007 og 41,6 i 2008. I år er andelen som året før. Mønsteret mellom sentrene er omtrent som før. LAR Midt skiller seg ut ved å ha vesentlig lavere bruksandel enn alle andre sentre. Aust-Agder og Rogaland ligger også lavt mens det er særlig høy andel i Hordaland, Oppland og Telemark. Det er ikke noe spesielt mønster i forhold til regionene for øvrig. Figur 33. Andel rapportert med bruk av benzodiazepin siste 4 uker. (Andel ukjent Norge = 8,0 %) Midt 17,8 %

Aust-Agder 35,5 % Rogaland 37,6 % Hedmark 38,8 % Vest-Agder 39,6 % Buskerud 40,5 % Vestfold 40,6 % Norge 41,7 % Sogn Fjord 41,9 % Nord 42,1 % Oslo 42,9 % Østfold 45,2 % Akershus 46,0 % Hordaland 48,5 % Oppland 53,4 % Telemark 58,9 %

Revidert 110810

42

Sentralstimulerende midler Figur 34 Andel med påvist bruk av sentralstimulerende midler. Landsgjennomsnitt ukjent = 11,2 % Oppland 8,6 %

Buskerud 10,8 % Akershus 11,8 % Østfold 12,9 % Midt 13,1 % Oslo 13,6 % Aust-Agder 13,8 % Nord 15,5 % Hedmark 15,5 % Norge 16,2 % Vest-Agder 17,1 % Rogaland 18,4 % Telemark 18,6 % Vestfold 21,0 % Hordaland 25,4 % Sogn Fjord 32,3 %

Bruken av sentralstimulerende midler fremgår av figur 34. Vi ser at det er langt mindre problemer med bruk av slike midler. På landsbasis er andelen 16,2 % med påvist bruk siste måned. Dette er nær identisk med funnene i 2006 og 2007. Funnene gjelder både amfetaminderivater og kokain, men det kan være steder som har neglisjert det siste og ikke hatt dette som standard i urinprøvene. Det kan dette året som tidligere se ut som om problemene er størst på Vestlandet og i sentre som har særlig høy bruk av buprenorfin. Det er altså i alle fall ikke noe som tyder på at dette reduserer bruken av sentralstimulerende midler mer enn metadon. Buskerud, Oppland og Akershus har lav andel med bruk. Ut over lav bruk i Midt-Norge og tendens til høy bruk i sentre som forskriver mye buprenorfin, er det ingen tydelige mønstre.

Samlet vurdering av rusmiddelbruken siste 4 uker Dette er vurdert ved to spørsmål. Det ene dreier seg om hyppighet av stoff og alkoholbruk med svaralternativene aldri, få enkeltepisoder og regelmessig bruk og det andre om alvorlighet av bruken med svaralternativene ”god funksjon, fungerer ”som andre”, ”Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket” og “Avhengighetspreget, rusdominert funksjon”. Variablene bygger altså på skjønn fra svarer. Dette gir større usikkerhet slik at det kan være usikker bruk av alternativene. Figur 35 viser frekvensen i rusmiddelbruk. Vi ser at det er 42 % som aldri har brukt noen rusmidler de siste 30 dager mens ytterligere 23 % har hatt enkeltepisoder. Vi ser også at Region Øst og noe mindre utpreget Region Sør ligger litt under landssnittet.

Revidert 110810

43

Det som skiller seg ut er LAR Midt hvor 2/3-deler har vært helt uten rusmidler siste 30 dager samtidig. Figur 35 Hyppigheten av bruk av rusmidler siste 4 uker (ukjent = 7,5 %)

Figur 36 viser det regionale mønsteret for rusmestring slik dette er bedømt av hovedkontakt. Vi ser at det er et landsgjennomsnitt hvor nesten 5,5 av 10 har god mestring mens ytterligere 2 av 10 har en blandet funksjon. Andelen ukjent ligger rundt 10 %. Dette er noe ned fra 2007. Vi ser også at mønsteret er nokså likt i Øst, Sør og mens Midt-Norge skiller seg ut med mer enn 7 av 10 i god funksjon. Midt og Nord er i en mellomposisjon. Figur 36. Mestring av rusmiddelbruken bedømt av hovedkontakt. Kategorier: 1. God, fungerer som andre,. 2. Blandet, av og til ruspåvirket. 3: Avhengighetspreget, rusdominert. Andel ukjent= 10,2 %

Revidert 110810

44

Vi har også sett nærmere på fordelingen av andel ”god” i de ulike sentrene. Dette viser i figur 37. Vi ser at andelen er særlig høy i Midt-Norge og Sogn og Fjordane mens den er særlig lav i Telemark. De øvrige sentrene grupperer seg rundt landsgjennomsnittet. Det kan likevel bemerkes at Oslo og Vestfold som tidligere ligger i nedre ende mens Rogaland, Nord og Oppland ligger i øvre. Figur 37. Andel med ”god” mestring av rusmiddelbruken i de ulike sentrene Telemark 31 %

Vestfold 46 % Oslo 47 % Østfold 48 % Hedmark 48 % Akershus 50 % Vest-Agder 54 % Norge 55 % Aust-Agder 57 % Hordaland 58 % Buskerud 59 % Rogaland 62 % Nord 63 % Oppland 65 % Midt 71 % Sogn Fjord 74 %

Figur 38 Andel med ”avhengighetspreget rusmiddelbruk” Sogn Fjord 3,2 %

Oppland 4,9 % Hedmark 6,0 % Østfold 10,0 % Hordaland 10,2 % Nord 10,5 % Midt 11,0 % Aust-Agder 12,3 % Akershus 12,8 % Oslo 13,5 % Norge 14,0 % Vest-Agder 14,2 % Rogaland 15,0 % Buskerud 15,1 % Telemark 29,5 % Vestfold 29,9 %

Figur 38 viser fordeling av ”avhengighetspreget” rusmiddelbruk. Dette er som naturlig kan være i stor grad et speilbilde av den motsatte kategorien. Noen forskjeller skyldes at mellomkategorien – blandet funksjon – ikke er med.

Revidert 110810

45

SOSIAL FUNKSJON SISTE ÅR Noen få spørsmål dreier seg om hvorledes situasjonen har vært siste år. Dette vurderes med noen enkle spørsmål om kriminalitet, suicidforsøk, forekomst av overdoser og rusmiddelbruk. Det er antakelig nokså mange av de som har fylt ut som har usikker kjennskap til hvorledes pasienten har hatt det i så langt tidsrom. Angivelsene må vurderes med dette for øye.

Kriminalitet Fra og med 2007 er rapporteringen forenklet. Det rapporteres nå bare om pasientene har hatt minst ett av kjennetegnene ”arrestert, varetektsfengslet, siktet eller fengslet”. Tallene er derfor sammenliknbare med 2007 og 2008 men ikke med 2006. Figur 39 viser funnene. Vi ser at vel 12 % har hatt en kriminalitetsaktivitet som har minst ført til pågripelse (2008: 11 %). Igjen kommer LAR Midt best. I 2008 rapporterte LAR Vest-Agder om vesentlig høyere andel enn de andre. I denne undersøkelsen plassert senteret seg fortsatt på et relativt høy nivå (16 %) men andelen er omtrent den samme i Nord, Akershus, Hedmark og Telemark. Sogn og Fjordane skiller seg ut her men dette har antakelig sammenheng med få pasienter i fylket slik at enkeltindivider kan prege gjennomsnittet. Figur 39. Andel som har vært arrestert. (Landsgjennomsnitt ukjent = 8,2 %) Midt 7,1 %

Østfold 8,0 % Buskerud 9,1 % Hordaland 9,7 % Rogaland 9,7 % Aust-Agder 10,5 % Norge 12,4 % Vestfold 12,5 % Oslo 13,2 % Oppland 13,5 % Nord 16,1 % Akershus 16,2 % Hedmark 16,4 % Telemark 16,7 % Vest-Agder 16,8 % Sogn Fjord 25,8 %

Overdoser og selvmordsforsøk Inntak av så store mengder av et rusmiddel at det oppstår en farlig forgiftning kan være uttrykk for liten livslyst og selvforakt. Noen av overdoseringene er også i

Revidert 110810

46

realiteten selvmordsforsøk men veiledningen til rapporteringen understreker at en skal forsøke å skille overdoser fra villete selvmordsforsøk. Figur 41 viser Figur 40. Andel rapportert med overdose. (Landsandel ukjent =6,6 %) Sogn Fjord 0,0 %

Midt 1,8 % Nord 2,6 % Vest-Agder 2,8 % Oslo 3,0 % Telemark 3,0 % Østfold 3,4 % Hedmark 3,4 % Norge 3,5 % Rogaland 3,6 % Buskerud 3,9 % Aust-Agder 4,0 % Hordaland 4,1 % Akershus 4,1 % Oppland 4,9 % Vestfold 6,0 %

overdoseandelen. Andelen angitt usikker er omtrent den samme som i 20068 og forekomsten av overdosetilfeller temmelig nær den samme (økning fra 2,9 % til 3,5 %) Det er altså en andel på omtrent 3 % som har hatt en livstruende forgiftning. Vi ser at forekomsten varer fra 0 % til 6 % med Midt-Norge i den gunstige enden og fylkene i Øst-Norge i den andre. Vestfold ligger særlig høyt. Det er en del endringer fra 2008, og siden ett tilfelle kan gi store utslag i små og middelsstore sentre, bør en være forsiktig med trekke konklusjoner – bortsett fra at Midt-Norge systematisk gjennom flere år har rapportert lav forekomst. Figur 41. Andel som har hatt selvmordsforsøk siste år. (Landsandel ukjent = 7,6 %) Sogn Fjord 0,0 %

Midt 0,8 % Aust-Agder 0,8 % Rogaland 1,3 % Hordaland 2,0 % Vest-Agder 2,0 % Vestfold 2,1 % Telemark 2,3 % Norge 2,3 % Oslo 2,4 % Akershus 2,7 % Buskerud 3,0 % Nord 3,2 % Østfold 4,2 % Oppland 4,3 % Hedmark 5,2 %

Figur 41 viser forekomsten av selvmordsforsøk. Landsgjennomsnittet er nesten helt uendret fra siste år (opp 0,3 %). Mønsteret her er litt annerledes i det noen sentre

Revidert 110810

47

ligger svært lavt slik som Aust-Agder og sentrene i Midt- Norge. Andre slik som sentrene i innlandet ligger vesentlig høyere. Det er i stor grad men ikke bare, de samme sentrene som ligger høyt og lavt. Antallene er små og variasjoner fra år til år vil antakelig bero på tilfeldigheter. De mer stabile mønstrene kan enten avspeile at pasientgrunnlaget er større preg av ustabilitet og depressive pasienter eller at det er reelle forskjeller i oppfølging og omsorg for den enkelte.

Bruk av rusmidler siste år Undersøkelsen har også et spørsmål om hvorledes pasienten har forholdt seg til bruk av rusmidler, herunder også alkohol til beruselse, hele året fra årsskiftet. Svaralternativer og fordeling i regionene fremgår av figur 42. Svaralternativene er: Ikke bruk, noe bruk, periodisk bruk men ikke hele tiden og regelmessig bruk hele året. Undersøkelse av svarmønsteret peker mot at kategoriene brukes nokså ulikt. I Midt-Norge polariseres svaren mellom ikke og hele tiden mens man i Nord mer har valgt de kategoriene som viser sporadisk bruk men ikke i lengre perioder. I Sør, Vest og Øst er mønsteret preget av at mellom en fjerdeel og en tredel er helt uten bruk. Det er høyest andel som beskrives med regelmessig bruk hele året i Øst-regionen. Samlet avspeiler figuren at det er reelle forskjeller men samtidig at det er vanskelig å vite hvorledes en skal tolke data. Prosentfordelingen vil likevel kunne sees i vedlegget. Figur 42. Bruk av rusmidler siste år (landssnitt ukjent = 5,5 %)

Revidert 110810

48

På landsbasis finner en da at halvparten 50 % (2008: 52,2 %, 2007: 67,9 %) har vært uten eller bare hatt ubetydelig bruk av rusmidler. Noe under 4 av 10 har hatt lengre bruksperioder eller vedvarende bruk. Dette er svakere resultater enn tidligere og ser ut til å avspeile en trend mot mer rusmiddelbruk blant pasientene i behandling.

FORNØYDHETSMÅLINGER

Pasientens vurderinger To spørsmål sikter mot utsagn om fornøydhet med behandlingen. Spørsmålene er først og fremst tenkt som informasjon til hvert LAR-senter, altså som instrument til kvalitetssikring. Stor grad av misnøye signaliserer behov for vurdering og eventuelt endring av behandlingsopplegget. Figur 45 viser en oversikt over gjennomsnittlig pasientfornøydhet. Spørsmålet er besvart av den enkelte hovedkontakt uten at pasienten nødvendigvis er spurt. Dette må tas med i vurdering av svarene. Svarmulighetene er fornøyd/vellykket, både-og og misnøyd/ikke vellykket. Landsandelen ukjent er noe lavere enn 2007. Den gjennomsnittlige andelen pasienter som oppfattes som fornøyde er 54 %, omtren t den samme som i (2006 54,7 %, 2007 55,3 %, 2008 54,4). 25,5 % er oppfattet som mellomfornøyd (både-og) og 6,6 % som direkte misfornøyd. I forhold til fornøydhetsmålinger i helsevesenet ellers, viser dette mer kritisk holdning enn det er vanlig selv om andelene misnøyd ikke er spesielt høy. Fordelingen av svarene slik det fremgår av figur 43 viser at sentrene oppnår omtrent samme andel fornøyde. Noen ligger litt over gjennomsnittet på ca 60 % og noen litt under omtrent på 50 %. Agder-fylkene, Buskerud og Vest-Agder angir noe mer fornøyde pasienter. Figur 43. Andel pasienter som vurderes fornøyd med behandlingsopplegget. (Landsgjennomsnitt ukjent = 13,8 %) Akershus 45,0 %

Oslo 46,3 % Telemark 47,3 % Vestfold 48,4 % Nord 49,7 % Hedmark 51,7 % Rogaland 52,3 % Norge 54,0 % Østfold 55,5 % Aust-Agder 55,6 % Oppland 56,4 % Hordaland 60,3 % Midt 61,4 % Buskerud 63,8 % Vest-Agder 67,5 % Sogn Fjord 83,9 %

Revidert 110810

49

Behandlers vurdering Figur 44. Utfyllers vurdering av behandlingen, andel fornøyd. Landsandel ukjent = 5,5 %. Telemark 42,0 %

Vestfold 44,1 % Akershus 44,2 % Oslo 48,6 % Østfold 50,4 % Norge 54,5 % Oppland 55,2 % Aust-Agder 56,5 % Nord 57,0 % Hedmark 57,4 % Rogaland 57,4 % Hordaland 59,4 % Buskerud 60,8 % Vest-Agder 63,0 % Midt 66,1 % Sogn Fjord 80,6 %

Figur 44 viser i hvilken grad den som har fylt ut skjema – i første rekke pasientenes hovedkontakter i LAR-senter eller sosialsentre – er fornøyd med behandlingen. Andelene ukjent er som en kunne vente lav. Vi ser at landsgjennomsnittet fornøydhet hos behandlerne er på samme nivå som den som er angitt for pasientene. En mulig forklaring er at svarerne ikke skiller mellom egen og pasientenes fornøydhet. Behandlerne er altså fornøyd når de tror pasienten er fornøyd – eller omvendt. Hovedinntrykket er at det er liten forskjell mellom sentrene og rangeringen mellom sentrene viser stor forskjell fra året før. Mønsteret kan tolkes slik at det mer er tilfeldigheter som gjør at et senter skårer noe høyer eller noe lavere enn et annet. Det er imidlertid et konstant funn at utfyllerne i LAR Midt gir uttrykk for høyere fornøydhet enn de fleste andre.

Endringsbehov Det siste spørsmålet i statusundersøkelsen skal hente ut en vurdering av behov for endringer. Spørsmålet er først og fremst tenkt som kvalitetssikring, og svaralternativene er ja og nei. Ja-svar skal føre til at behandlingen evalueres. Andelen ukjent er denne gangen 9 % er noe høyere enn i 2008. Figur 45 viser en oversikt over svarene.

Revidert 110810

50

Figur 45 Er det behov for endringer i behandlingen. Utfyllers vurdering. Regionale oversikter

I gjennomsnitt anbefales vurdering av endringer for 20 %, omtrent som tidligere. Regionalt finner vi variasjon fra endringsanbefaling helt nede i 14 % i Midt-Norge til høyest på 23 % i Sør. I hovedsak er det relativt lite forskjell mellom sentrene. Det viktigste ved undersøkelsen er at det i 7 av 10 tilfeller anbefales at behandlingen fortsetter omtrent som den er, men det er likevel nær en tredel hvor det anbefales at behandlingen bør revideres. Dette bør følges opp i det enkelte senter.

SAMMENDRAG LAR-rapporten for 2009 dreier seg om det siste året før nye retningslinjer blir gjort gjeldende. Den kan derfor sees som et utgangspunkt for å vurdere konsekvensene av endringene. Kapasitet og antall Det første som er tydelig er en jevn og ubrutt økning av behandlingsformen. Antallet i behandling var ved slutten av året 5383 som tilsvarer en netto økning på 425. 7770 hadde noen gang vært i behandling. Antallet inntak var 978 og andel nyinntak 62,5 %. Antallet som venter går jevnt nedover men det er ellers ingen tegn til at behovet er dekket. Gjennomsnittsalderen er svakt stigende og kjønnsfordelingen uendret. Få skrives ut mot sin vilje, lavest andel i Region Øst. Det ble registrert 63 dødsfall i løpet av året, i all hovedsak forårsaket av ulike sykdommer. I forhold til antall i behandling er mortaliteten omtrent som tidligere. Ressursproblemer Denne økningen er i liten grad fulgt av nye ressurser og antall pasienter pr LAR-konsulent er nå kommet opp i et snitt på 52,9. Dette begrenser muligheten til aktiv oppfølging. Særlig vanskelig er det i Akershus som i hovedsak dekkes fra Universitetssykehuset i Akershus. Her er det 222,5 pasienter pr konsulent. Det tidligere LAR Rogaland er i løpet av året delt i to etter helseforetakene i fylket.

Revidert 110810

51

Andre steder som i Telemark, Østfold og innlandsfylkene å bli LAR bygget opp desentralisert til de ulike DPS eller sosialmedisinske team. Dette er en utvikling som bør evalueres. Statusundersøkelsen – deltakelse og reliabilitet LAR-sentrene har som tidligere vist stor innsatsvilje og gjennomført statusundersøkelsen slik at den redegjør for nesten 80 % av pasientene. Nytt av året er en reliabilitetsundersøkelse som undersøker påliteligheten av svarene på de ulike spørsmålene. Denne viser god reliabilitet for de viktigste parametrene på sosial tilpasning, for data om konkrete sider av behandlingen som type medikament, dose, bruk av kontrolltiltak og oppgavene om rusmiddelbruk med et lite forbehold for bruk av opioider og stort for alkoholbruk. Samleskårene for rusmiddelbruk må brukes med stor forsiktighet. Retensjon og sosial rehabilitering Undersøkelsen viser at LAR som tidligere har høy evne til å holde pasientene i behandling med en såkalt retensjon på 91,4 %. 8 av 10 bor i egen bolig men den yrkesmessige rehabiliteringen går langsom. Hoveddelen av pasientene beveger seg mot en trygdebasert økonomi men synes å få en ordnet økonomi fordi bruken av sosial støtte er liten. Behandlingen Utviklingen i behandlingen fortsetter i samme retning som tidligere. Andelen som behandles med Subutex/Suboxone øker og er kommet opp i 44,3 %. Metadondoseringen holdes høy men er med et gjennomsnitt på noe over 100 mg/dag likevel lavere enn tidligere. Et gjennomsnitt på 18 mg buprenorfin er ubetydelig lavere enn i 2008. Det er betydelig forskjell i medikamentbruk mellom sentrene og sentrene i Vest-Norge og Sør-Norge bruker mer buprenorfin og sentrene i Øst-Norge og Buskerud mer metadon. Det er imidlertid en bevegelse mot harmonisering av praksis. En stadig økende andel av pasientene har medikamentet forskrevet fra fastleger, i 2009 så mye som 65 %. Nesten halvdelen vår medikamentet utlevert i apotek og ytterligere 27 % fra kommunale tjenester. LAR i Norge er altså blitt en svært desentralisert behandlingsform, bygget opp helt annerledes enn de modellene for heroinassistert behandling som nylig er foreslått. Dette bygger på utlevering i sentre 7 dager i uken minimum 2 ggr hver dag. Det er likevel stor vekt på kontrolltiltak, i første rekke hyppige urinkontroller av rusmiddelbruk og overvåket utlevering. Her er det ingen endring fra tidligere. De nye retningslinjene som legger vekt på at kontrolltiltakene skal begrenses til det som er nødvendig ut fra forsvarlighetshensyn, må forventes å endre dette. Samarbeidspartnere Oppgavene over samarbeid viser som før et bilde av at det er den enkelte LAR kontakt som sammen med fastlege og sosialsenter har hyppigst kontakt med pasientene. Dataene har imidlertid lav reliabilitet. Dette til tross; LAR i Norge er i stor grad avhengig av det tjenesteapparatet i kommunen og fastlegene. Kontakten med psykisk helsevern er liten på tross av at – usikre data – peker mot stor samsyklighet.

Revidert 110810

52

Rusmiddelbruk Funnene om rusmiddelbruk er som tidligere oppmuntrende og denne gangen kan det vises til fra rimelig til høy reliabilitet i dataene. På landsbasis er det bare 12,7 % som har brukt heroin siste måned, 34,1 % som har brukt cannabis og 41,7 % som har brukt benzodiazepinpreparater. 16,2 % hadde brukt sentralstimulerende midler, først og fremst amfetamin. Tilstanden ble også bedømt ved samleskåring av hyppighet i rusmiddelbruken og alvorlighet i pågående bruk siste måned. 42 % hadde ikke brukt slike midler i det hele tatt og 23 % bare som enkeltepisoder. Her viste imidlertid reliabilitetsundersøkelsen at dette må bedømmes forsiktig. Dette gjaldt enda mer alvorligheten av bruk. Tilpasning siste år Undersøkelsen bekreftet også tidligere funn av relativt lav kriminalitetsaktivitet hos den typiske LAR-pasient 12 % var blitt pågrepet og noen av disse også siktet. Hos 3,5 % kjente behandler til minst ett overdosetilfelle og hos 2,3 % til et selvmordsforsøk. Dette er langt høyere enn gjennomsnittsbefolkningen men likevel relativt lavt i forhold til målgruppen. Dataene er nokså usikre. Fornøydhetsvurderinger Det er også gjort fornøydhetsvurderinger uten at disse kan tillegges vesentlig vekt ut over at behandler må ta standpunkt til om utviklingen er tilfredsstillende. Hos vel halvparten bedømte behandler at pasienten var fornøy og var selv fornøyd med behandlingen hos litt flere. Endring av behandlingen ble anbefalt hos ca 1 av 5. Forskjeller mellom sentrene Undersøkelsen viser fortsatt betydelige forskjeller mellom sentrene. Dette gjelder medikamentvalg, dosering, fastlegenes rolle og utleveringssted av medikament. Her er det likevel tendens til at forskjellene minsker, spesielt i medikamentvalg. Det er dessuten en generell tendens til at sentrene i Øst-Norge har større problemer i forhold til å innhente data, høyere andel bruk av ukjent og tegne på større sykelighet, i alle fall bedømt ved andel HIV-smittete. Det er også tendens til at pasientene har dårligere bo-situasjon, høyere andel med sosiale ytelser og laver andel i arbeid. Det er rimelig å sette dette i sammenheng med større og mer belastete rusmiljøer slik dette er kjent i forhold til antall injiserende misbrukere og antall overdosedødsfall. Hordaland ser også ut til å slite på en del av disse områdene. Det er imidlertid også rimelig å se det i forhold til tjenestetilbudet hvor situasjonen delvis er preget av for lav mulighet til oppfølging av den enkelte pasient på grunn av for lavt antall LAR-konsulenter og kanskje også for lite utviklet praksis for systematisk samarbeid. En av grunnene kan være liten stabilitet i sosialsentrene. Men det er også grunn til å peke på at enkelte sentre, særlig LAR Midt, nå som tidligere har vesentlig gunstigere resultater både i forhold til sosial rehabilitering og i forhold til rusmestring. Dette senteret beskriver en særlig systematisk praksis for oppfølging sammen med fastleger og sosialsentre. Det kan se ut som om skadereduksjon har større plass i Østlandsområdene, særlig i Oslo. Samlet er det grunn til å vektlegge behov for fortsatt årlig oppfølging og evaluering, ikke minst i forhold til at det blir gjort gjeldende betydelige endringer i retningslinjene.

Revidert 110810

53

VEDLEGG. TABELLARISKE OVERSIKTER

Norge og regionene

Midt Nord Sør Vest Øst Norge

Antall svar 381 342 1253 1065 1689 4730

Svarprosent 92,70 % 96,88 % 86,77 % 89,95 % 65,93 % 79,44 %

Kjønn Menn 69,82 % 73,10 % 71,75 % 70,52 % 68,09 % 70,11 % Kvinner 30,18 % 26,90 % 28,25 % 29,48 % 31,91 % 29,89 %

Alder (gjennomsnitt) 39,83 40,72 40,63 40,16 42,20 41,03

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 91,86 % 99,71 % 95,53 % 94,03 % 93,10 % 94,34 % 1. Eget ønske om avvenning 0,52 % 0,29 % 1,28 % 0,77 % 1,50 % 1,11 % 2. Misfornøyd med behandlingen 1,84 % 0,00 % 0,72 % 1,44 % 3,30 % 1,84 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 5,25 % 0,00 % 0,24 % 2,60 % 0,48 % 1,24 % 4. Behandlingsvansker 0,26 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,02 % 10. Annet 0,26 % 0,00 % 2,24 % 1,15 % 1,62 % 1,45 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 61,94 % 73,10 % 78,88 % 79,30 % 82,44 % 78,46 % 1. Heltidsjobb 13,12 % 10,53 % 10,48 % 12,32 % 5,63 % 9,38 % 2. Deltidsjobb 18,64 % 8,19 % 5,84 % 5,55 % 4,86 % 6,63 % 3. Under utdanning 5,51 % 4,97 % 2,80 % 2,35 % 4,27 % 3,60 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,52 % 0,88 % 0,64 % 0,38 % 0,53 % 0,55 % 9. Ukjent 0,26 % 2,34 % 1,36 % 0,09 % 2,25 % 1,38 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 83,20 % 86,55 % 86,89 % 89,18 % 85,65 % 86,64 % 1. Ja 16,54 % 9,65 % 11,83 % 10,63 % 10,41 % 11,28 % 9. Ukjent 0,26 % 3,80 % 1,28 % 0,19 % 3,95 % 2,09 %

c. Dagtilbud

0. Nei 85,30 % 85,96 % 81,68 % 88,97 % 76,83 % 82,20 % 1. Ja 14,17 % 9,65 % 16,72 % 10,65 % 18,19 % 15,16 % 9. Ukjent 0,52 % 4,39 % 1,60 % 0,38 % 4,98 % 2,64 %

Revidert 110810

54

A2. Viktigste inntekt

0. Forsørget av andre 0,00 % 0,29 % 0,56 % 0,19 % 0,06 % 0,23 % 1. Arbeidsinntekt 13,12 % 11,70 % 10,56 % 12,12 % 5,52 % 9,40 % 2. Studielån/stipend 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,42 % 0,15 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 0,26 % 0,88 % 0,48 % 0,94 % 0,59 % 0,64 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 2,62 % 0,58 % 0,88 % 1,22 % 0,83 % 1,06 % 5. Yrkesmessig atføring/ rehabiliteringspenger 30,97 % 34,21 % 24,08 % 25,38 % 22,43 % 25,07 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 44,09 % 40,35 % 47,60 % 42,11 % 46,82 % 45,28 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,00 % 0,00 % 0,32 % 0,28 % 0,53 % 0,34 % 8. Sosialhjelp 6,56 % 6,73 % 12,08 % 16,07 % 19,05 % 14,63 % 10. Annet 1,05 % 1,75 % 1,28 % 1,03 % 1,84 % 1,44 % 9. Ukjent 1,31 % 3,51 % 2,16 % 0,66 % 1,90 % 1,76 %

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 0,79 % 0,58 % 1,12 % 1,80 % 2,57 % 1,72 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 0,26 % 2,34 % 1,76 % 1,61 % 4,72 % 2,70 % 2. Institusjon 6,05 % 4,68 % 5,43 % 3,89 % 9,02 % 6,36 % 3. Fengsel 0,79 % 2,63 % 1,44 % 0,85 % 1,49 % 1,36 % 4. Hos foreldre 1,84 % 2,05 % 4,07 % 4,27 % 2,93 % 3,38 % 5. Hos andre 0,53 % 2,34 % 1,76 % 2,28 % 2,15 % 1,96 % 6. Egen bolig 88,95 % 83,04 % 83,23 % 84,14 % 74,19 % 80,66 % 10. Annet 0,79 % 0,58 % 0,56 % 1,14 % 1,73 % 1,13 % 9. Ukjent 0,00 % 1,75 % 0,64 % 0,00 % 1,19 % 0,72 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 97,90 % 90,94 % 91,13 % 95,58 % 84,68 % 90,37 % 1. Smittet 1,31 % 0,58 % 1,28 % 1,60 % 3,88 % 2,23 % 9. Ukjent 0,79 % 8,48 % 7,59 % 2,82 % 11,45 % 7,40 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 22,05 % 26,32 % 21,84 % 19,62 % 24,81 % 22,74 % 1. Smittet 76,64 % 59,65 % 60,40 % 66,79 % 55,16 % 61,23 % 9. Ukjent 1,31 % 14,04 % 17,76 % 13,58 % 20,04 % 16,03 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 63,25 % 45,32 % 55,75 % 49,01 % 60,34 % 55,72 % 1. Buprenofin (Subutex) 36,75 % 54,09 % 42,97 % 50,80 % 37,94 % 43,24 % 9. Ukjent 0,00 % 0,58 % 1,28 % 0,19 % 1,72 % 1,04 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 105,12 116,06 91,35 97,09 105,84 100,25 1. Buprenofin (Subutex) 20,41 21,38 16,68 17,79 17,54 18,02

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 0,26 % 1,75 % 32,91 % 71,70 % 16,08 % 30,72 %

Revidert 110810

55

1. Fastlege 99,48 % 96,49 % 65,81 % 28,02 % 73,71 % 65,08 % 2. Annen lege 0,26 % 1,46 % 0,64 % 0,28 % 9,38 % 3,71 % 9. Ukjent 0,00 % 0,29 % 0,64 % 0,00 % 0,83 % 0,49 %

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 96,33 % 88,60 % 86,17 % 89,76 % 83,97 % 87,19 % 1. Ja 1,57 % 5,56 % 8,39 % 6,67 % 6,18 % 6,46 % 9. Ukjent 2,10 % 5,85 % 5,44 % 3,57 % 9,86 % 6,35 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 97,64 % 66,08 % 73,64 % 85,03 % 65,18 % 74,57 % 1. Ja 1,05 % 30,99 % 22,68 % 14,03 % 27,82 % 21,43 % 9. Ukjent 1,31 % 2,92 % 3,67 % 0,94 % 7,00 % 4,00 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 98,16 % 96,49 % 96,49 % 99,15 % 92,17 % 95,68 % 1. Ja 0,00 % 0,58 % 0,96 % 0,38 % 1,66 % 0,97 % 9. Ukjent 1,84 % 2,92 % 2,56 % 0,47 % 6,17 % 3,35 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 3,67 3,58 4,33 3,56 4,05 3,95

b. Derav antall utlevert overvåket 3,80 3,45 4,24 3,60 3,86 3,87

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 0,52 % 0,00 % 8,64 % 6,72 % 4,92 % 5,60 % 1. Apotek 74,28 % 71,35 % 27,28 % 23,67 % 67,20 % 47,74 % 2. Kommunal tjenesteapparat 12,60 % 12,87 % 52,24 % 34,09 % 9,13 % 26,70 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 7,61 % 7,60 % 7,20 % 9,66 % 11,09 % 9,20 % 4. Legekontor 4,20 % 6,43 % 1,44 % 22,92 % 2,31 % 7,15 % 10. Annet 0,79 % 1,17 % 2,48 % 2,65 % 3,20 % 2,55 % 9. Ukjent 0,00 % 0,58 % 0,72 % 0,28 % 2,14 % 1,06 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 2,89 % 0,88 % 10,23 % 3,67 % 16,26 % 9,64 % 1. Stikkprøver 37,80 % 22,22 % 24,14 % 17,14 % 27,60 % 24,76 % 2. Regelmessig prøvetaking 59,32 % 76,32 % 63,39 % 79,00 % 48,90 % 62,34 % 9. Ukjent 0,00 % 0,58 % 2,24 % 0,19 % 7,24 % 3,26 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 2,30 1,44 0,92 1,41 0,83 1,12

Revidert 110810

56

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 51,18 % 50,00 % 50,28 % 52,12 % 59,75 % 54,11 % 1. Ja 48,82 % 49,71 % 48,84 % 47,13 % 29,61 % 41,69 % 9. Ukjent 0,00 % 0,29 % 0,88 % 0,75 % 10,65 % 4,20 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 24,15 % 33,92 % 46,40 % 33,77 % 31,80 % 35,66 % 1. Ja 67,98 % 59,06 % 46,08 % 58,94 % 61,29 % 57,10 % 9. Ukjent 7,87 % 7,02 % 7,52 % 7,28 % 6,91 % 7,24 %

c. Fastlege

0. Nei 33,68 % 35,67 % 41,20 % 34,00 % 30,29 % 34,69 % 1. Ja 56,58 % 55,85 % 46,24 % 60,30 % 55,34 % 54,17 % 9. Ukjent 9,74 % 8,48 % 12,56 % 5,70 % 14,37 % 11,14 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 86,88 % 81,29 % 86,60 % 82,97 % 73,34 % 80,68 % 1. Ja 12,86 % 10,82 % 8,75 % 9,35 % 11,44 % 10,34 % 9. Ukjent 0,26 % 7,89 % 4,65 % 7,68 % 15,22 % 8,98 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 91,08 % 80,99 % 86,36 % 81,30 % 66,43 % 78,10 % 1. Ja 8,14 % 10,82 % 8,43 % 16,24 % 20,50 % 14,61 % 9. Ukjent 0,79 % 8,19 % 5,22 % 2,46 % 13,07 % 7,29 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 92,03 % 87,72 % 90,37 % 93,77 % 79,64 % 87,19 % 1. Ja 6,32 % 4,09 % 4,33 % 4,05 % 4,38 % 4,43 % 9. Ukjent 1,65 % 8,19 % 5,30 % 2,17 % 15,98 % 8,38 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 65,34 % 70,47 % 52,48 % 47,88 % 52,08 % 53,64 % 1. Ja 24,07 % 28,65 % 46,17 % 51,27 % 45,18 % 43,92 % 9. Ukjent 10,58 % 0,88 % 1,36 % 0,85 % 2,74 % 2,44 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

57

0. Nei 87,93 % 72,51 % 77,84 % 84,69 % 62,47 % 74,32 % 1. Ja 11,02 % 19,01 % 13,36 % 9,64 % 22,51 % 16,01 % 9. Ukjent 1,05 % 8,48 % 8,80 % 5,67 % 15,02 % 9,67 % b. Alvorlig angst

0. Nei 87,89 % 70,76 % 73,44 % 76,82 % 56,80 % 69,22 % 1. Ja 11,32 % 21,64 % 17,12 % 17,79 % 27,66 % 20,90 % 9. Ukjent 0,79 % 7,60 % 9,44 % 5,39 % 15,55 % 9,89 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 99,21 % 86,84 % 85,20 % 91,49 % 78,98 % 85,64 % 1. Ja 0,79 % 4,97 % 5,36 % 2,55 % 5,58 % 4,41 % 9. Ukjent 0,00 % 8,19 % 9,44 % 5,95 % 15,44 % 9,95 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 70,34 % 61,11 % 65,36 % 73,86 % 54,71 % 63,54 % 1. Ja 28,87 % 31,58 % 27,76 % 19,65 % 33,63 % 28,43 % 9. Ukjent 0,79 % 7,31 % 6,88 % 6,49 % 11,65 % 8,03 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 85,56 % 86,26 % 81,06 % 84,42 % 65,42 % 76,97 % 1. Ja 11,55 % 7,60 % 7,27 % 13,13 % 17,65 % 12,66 % 9. Ukjent 2,89 % 6,14 % 11,67 % 2,46 % 16,93 % 10,37 %

b. Cannabis

0. Nei 77,69 % 55,85 % 55,19 % 62,61 % 47,74 % 56,06 % 1. Ja 19,42 % 38,01 % 34,11 % 35,32 % 35,97 % 34,14 % 9. Ukjent 2,89 % 6,14 % 10,70 % 2,08 % 16,29 % 9,80 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 79,53 % 52,05 % 46,60 % 54,67 % 41,04 % 49,48 % 1. Ja 17,85 % 42,11 % 43,65 % 43,45 % 44,60 % 41,75 % 9. Ukjent 2,62 % 5,85 % 9,75 % 1,89 % 14,35 % 8,77 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 83,99 % 77,49 % 71,22 % 74,98 % 68,49 % 72,58 % 1. Ja 13,12 % 15,50 % 16,79 % 22,47 % 12,78 % 16,25 % 9. Ukjent 2,89 % 7,02 % 11,99 % 2,55 % 18,73 % 11,18 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 91,86 % 78,07 % 75,62 % 81,57 % 68,37 % 75,86 %

Revidert 110810

58

1. Ja 5,51 % 9,65 % 8,39 % 9,07 % 11,41 % 9,48 % 9. Ukjent 2,62 % 12,28 % 15,99 % 9,36 % 20,21 % 14,66 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 67,19 % 43,27 % 40,02 % 45,48 % 36,39 % 42,38 % 1. Få enkeltepisoder 17,32 % 23,98 % 20,37 % 21,56 % 26,75 % 22,93 % 2. Regelmessig bruk 13,91 % 24,56 % 32,11 % 31,07 % 24,67 % 27,21 % 9. Ukjent 1,57 % 8,19 % 7,51 % 1,88 % 12,19 % 7,48 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 70,87 % 63,45 % 48,47 % 60,45 % 49,76 % 54,54 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 16,01 % 13,74 % 21,34 % 24,58 % 21,51 % 21,14 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 11,02 % 10,53 % 21,01 % 12,15 % 11,47 % 14,04 % 9. Ukjent 2,10 % 12,28 % 9,18 % 2,82 % 17,26 % 10,27 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 91,34 % 75,73 % 78,67 % 85,78 % 73,92 % 79,39 % 1. Ja 7,09 % 16,08 % 13,74 % 10,17 % 13,25 % 12,39 % 9. Ukjent 1,57 % 8,19 % 7,59 % 4,05 % 12,83 % 8,22 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 97,11 % 88,89 % 90,65 % 93,21 % 85,88 % 89,92 % 1. Ja 1,84 % 2,63 % 3,91 % 3,77 % 3,50 % 3,47 % 9. Ukjent 1,05 % 8,48 % 5,43 % 3,02 % 10,62 % 6,61 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 97,38 % 88,01 % 91,93 % 94,44 % 84,74 % 90,08 % 1. Ja 0,79 % 3,22 % 2,16 % 1,60 % 3,09 % 2,33 % 9. Ukjent 1,84 % 8,77 % 5,92 % 3,95 % 12,17 % 7,58 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 41,84 % 24,27 % 28,83 % 30,94 % 22,65 % 27,82 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 12,89 % 36,26 % 23,88 % 25,45 % 17,76 % 22,06 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 7,37 % 20,76 % 17,81 % 19,68 % 18,77 % 17,94 % 3. Brukt regelmessig hele året 36,84 % 14,62 % 24,92 % 22,89 % 30,45 % 26,65 % 9. Ukjent 1,05 % 4,09 % 4,55 % 1,04 % 10,37 % 5,52 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

59

0. Fornøyd vellykket 61,42 % 49,71 % 57,11 % 57,43 % 48,84 % 54,05 % 1. Både-og 22,05 % 28,07 % 24,68 % 23,37 % 27,82 % 25,54 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 5,77 % 7,02 % 6,55 % 5,68 % 7,34 % 6,61 % 9. Ukjent 10,76 % 15,20 % 11,66 % 13,53 % 16,00 % 13,81 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 66,14 % 57,02 % 53,27 % 59,11 % 49,25 % 54,47 % 1. Både-og 22,83 % 26,32 % 34,35 % 31,82 % 32,93 % 31,76 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 9,71 % 4,68 % 9,90 % 8,78 % 7,17 % 8,29 % 9. Ukjent 1,31 % 11,99 % 2,48 % 0,28 % 10,64 % 5,48 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 84,78 % 71,64 % 63,34 % 77,11 % 70,47 % 71,28 % 1. Ja 13,65 % 15,50 % 22,59 % 20,73 % 18,63 % 19,51 % 9. Ukjent 1,57 % 12,87 % 14,07 % 2,16 % 10,91 % 9,21 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 25,72 % 19,30 % 34,88 % 47,65 % 45,58 % 39,72 % 1. Ja 74,28 % 80,41 % 64,24 % 52,35 % 54,42 % 60,03 % 9. Ukjent 0,00 % 0,29 % 0,88 % 0,00 % 0,00 % 0,25 %

b. Medarbeider

0. Nei 79,53 % 2,34 % 20,48 % 43,06 % 32,78 % 33,41 % 1. Ja 20,47 % 97,37 % 78,96 % 56,94 % 67,22 % 66,42 % 9. Ukjent 0,00 % 0,29 % 0,56 % 0,00 % 0,00 % 0,17 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 99,21 % 65,79 % 62,50 % 85,83 % 76,35 % 75,91 % 1. Ja 0,79 % 25,44 % 33,25 % 13,98 % 23,65 % 22,29 % 9. Ukjent 0,00 % 8,77 % 4,25 % 0,19 % 0,00 % 1,80 %

Revidert 110810

60

Region Øst – de enkelte fylkesvise tiltakene Akershus Hedmark Oppland Oslo Østfold

Antall svar 341 116 163 806 263

Svarprosent 67,66 % 74,84 % 80,30 % 58,32 % 81,68 %

Kjønn Menn 66,86 % 68,10 % 70,55 % 66,75 % 72,24 % Kvinner 33,14 % 31,90 % 29,45 % 33,25 % 27,76 %

Alder (gjennomsnitt) 41,28 42,97 42,42 42,51 41,98

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 93,53 % 96,55 % 98,77 % 90,70 % 94,68 % 1. Eget ønske om avvenning 2,06 % 0,86 % 0,61 % 1,66 % 1,14 % 2. Misfornøyd med behandlingen 1,76 % 0,00 % 0,00 % 5,86 % 1,14 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 0,59 % 0,86 % 0,00 % 0,25 % 1,14 % 4. Behandlingsvansker 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 10. Annet 2,06 % 1,72 % 0,61 % 1,53 % 1,90 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 77,06 % 80,17 % 85,28 % 85,20 % 80,23 % 1. Heltidsjobb 9,12 % 8,62 % 6,13 % 2,74 % 8,37 % 2. Deltidsjobb 6,18 % 6,03 % 5,52 % 4,10 % 4,56 % 3. Under utdanning 5,88 % 1,72 % 1,84 % 4,60 % 3,80 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,29 % 0,00 % 1,23 % 0,62 % 0,38 % 9. Ukjent 1,47 % 3,45 % 0,00 % 2,74 % 2,66 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 87,32 % 83,62 % 88,34 % 85,97 % 81,75 % 1. Ja 8,26 % 11,21 % 9,82 % 9,73 % 15,21 % 9. Ukjent 4,42 % 5,17 % 1,84 % 4,30 % 3,04 %

c. Dagtilbud

0. Nei 81,31 % 70,69 % 83,44 % 72,94 % 81,37 % 1. Ja 13,65 % 24,14 % 14,11 % 21,73 % 13,31 % 9. Ukjent 5,04 % 5,17 % 2,45 % 5,34 % 5,32 %

A2. Viktigste inntekt

0. Forsørget av andre 0,29 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 1. Arbeidsinntekt 10,03 % 9,48 % 6,75 % 2,36 % 6,84 %

Revidert 110810

61

2. Studielån/stipend 1,47 % 0,00 % 0,00 % 0,12 % 0,38 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 0,59 % 0,00 % 0,00 % 1,00 % 0,00 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 1,47 % 0,00 % 1,84 % 0,62 % 0,38 % 5. Yrkesmessig atføring / rehabiliteringspenger 20,06 % 22,41 % 36,81 % 19,78 % 24,71 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 53,39 % 52,59 % 39,26 % 41,79 % 55,89 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,00 % 0,00 % 0,61 % 1,00 % 0,00 % 8. Sosialhjelp 10,03 % 10,34 % 10,43 % 29,48 % 7,98 % 10. Annet 1,47 % 5,17 % 0,61 % 1,62 % 2,28 % 9. Ukjent 1,18 % 0,00 % 3,68 % 2,24 % 1,52 %

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 2,94 % 0,00 % 1,84 % 2,90 % 2,66 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 2,65 % 0,86 % 0,00 % 8,71 % 0,00 % 2. Institusjon 2,65 % 6,03 % 8,59 % 14,39 % 2,66 % 3. Fengsel 0,88 % 0,00 % 1,23 % 2,15 % 1,14 % 4. Hos foreldre 4,12 % 2,59 % 4,29 % 2,40 % 2,28 % 5. Hos andre 1,76 % 0,86 % 1,84 % 2,53 % 2,28 % 6. Egen bolig 80,59 % 87,07 % 80,98 % 64,02 % 86,69 % 10. Annet 4,12 % 0,86 % 0,00 % 1,01 % 2,28 % 9. Ukjent 0,29 % 1,72 % 1,23 % 1,89 % 0,00 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 82,94 % 89,66 % 89,51 % 81,56 % 91,22 % 1. Smittet 4,41 % 2,59 % 0,62 % 5,40 % 1,15 % 9. Ukjent 12,65 % 7,76 % 9,88 % 13,05 % 7,63 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 24,85 % 24,14 % 28,83 % 23,06 % 27,86 % 1. Smittet 54,44 % 55,17 % 52,15 % 55,76 % 56,11 % 9. Ukjent 20,71 % 20,69 % 19,02 % 21,18 % 16,03 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 62,94 % 53,45 % 55,83 % 61,37 % 59,70 % 1. Buprenofin (Subutex) 35,59 % 45,69 % 43,56 % 36,65 % 38,02 % 9. Ukjent 1,47 % 0,86 % 0,61 % 1,99 % 2,28 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 102,79 109,41 126,18 103,70 102,97 1. Buprenofin (Subutex) 15,96 15,25 18,71 17,41 20,00

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 0,59 % 0,00 % 0,00 % 33,46 % 0,00 % 1. Fastlege 98,82 % 99,14 % 94,48 % 47,39 % 97,72 % 2. Annen lege 0,29 % 0,00 % 4,91 % 18,03 % 1,52 % 9. Ukjent 0,29 % 0,86 % 0,61 % 1,12 % 0,76 %

Revidert 110810

62

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 82,20 % 84,48 % 86,50 % 82,73 % 88,21 % 1. Ja 7,42 % 8,62 % 6,13 % 4,97 % 7,22 % 9. Ukjent 10,39 % 6,90 % 7,36 % 12,30 % 4,56 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 58,41 % 65,52 % 56,44 % 70,19 % 63,88 % 1. Ja 36,28 % 31,90 % 36,81 % 20,00 % 33,46 % 9. Ukjent 5,31 % 2,59 % 6,75 % 9,81 % 2,66 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 93,81 % 93,97 % 93,87 % 89,68 % 95,82 % 1. Ja 2,36 % 3,45 % 1,84 % 1,12 % 1,52 % 9. Ukjent 3,83 % 2,59 % 4,29 % 9,20 % 2,66 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 3,28 4,02 3,39 4,71 3,56

b. Derav antall utlevert overvåket 2,86 3,67 3,25 4,56 3,54

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 0,00 % 0,00 % 0,00 % 9,70 % 1,90 % 1. Apotek 85,59 % 70,69 % 59,51 % 59,45 % 70,34 % 2. Kommunal tjenesteapparat 7,65 % 13,79 % 13,50 % 7,84 % 10,27 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 5,00 % 12,07 % 12,27 % 14,80 % 6,46 % 4. Legekontor 0,29 % 0,86 % 12,27 % 0,00 % 6,46 % 10. Annet 0,29 % 0,00 % 1,23 % 5,60 % 2,28 % 9. Ukjent 1,18 % 2,59 % 1,23 % 2,61 % 2,28 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 14,41 % 1,72 % 3,07 % 25,16 % 6,08 % 1. Stikkprøver 32,06 % 42,24 % 35,58 % 19,80 % 34,22 % 2. Regelmessig prøvetaking 48,53 % 53,45 % 57,67 % 44,08 % 56,65 % 9. Ukjent 5,00 % 2,59 % 3,68 % 10,96 % 3,04 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 0,63 0,96 0,91 0,84 0,95

Revidert 110810

63

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 75,83 % 47,41 % 57,06 % 48,81 % 79,85 % 1. Ja 15,11 % 40,52 % 41,72 % 35,54 % 17,49 % 9. Ukjent 9,06 % 12,07 % 1,23 % 15,64 % 2,66 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 34,13 % 29,31 % 36,20 % 27,52 % 40,30 % 1. Ja 58,98 % 66,38 % 56,44 % 64,01 % 56,65 % 9. Ukjent 6,89 % 4,31 % 7,36 % 8,47 % 3,04 %

c. Fastlege

0. Nei 25,37 % 32,76 % 20,25 % 31,50 % 38,02 % 1. Ja 65,07 % 56,90 % 71,17 % 47,00 % 57,79 % 9. Ukjent 9,55 % 10,34 % 8,59 % 21,50 % 4,18 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 71,00 % 63,79 % 76,07 % 69,85 % 89,35 % 1. Ja 12,69 % 12,07 % 11,04 % 12,81 % 5,70 % 9. Ukjent 16,31 % 24,14 % 12,88 % 17,34 % 4,94 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 64,95 % 70,69 % 79,14 % 60,00 % 77,95 % 1. Ja 20,85 % 7,76 % 9,20 % 25,16 % 18,63 % 9. Ukjent 14,20 % 21,55 % 11,66 % 14,84 % 3,42 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 80,55 % 73,28 % 85,89 % 75,31 % 90,49 % 1. Ja 3,04 % 3,45 % 2,45 % 5,67 % 3,80 % 9. Ukjent 16,41 % 23,28 % 11,66 % 19,02 % 5,70 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 50,89 % 48,28 % 37,04 % 57,18 % 49,05 % 1. Ja 48,22 % 45,69 % 61,73 % 39,20 % 49,05 % 9. Ukjent 0,89 % 6,03 % 1,23 % 3,62 % 1,90 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

64

0. Nei 63,31 % 53,45 % 66,87 % 60,82 % 67,68 % 1. Ja 21,60 % 30,17 % 22,09 % 22,39 % 20,91 % 9. Ukjent 15,09 % 16,38 % 11,04 % 16,79 % 11,41 %

b. Alvorlig angst

0. Nei 57,82 % 50,86 % 58,28 % 55,60 % 60,84 % 1. Ja 28,32 % 31,90 % 29,45 % 26,62 % 27,00 % 9. Ukjent 13,86 % 17,24 % 12,27 % 17,79 % 12,17 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 81,07 % 77,59 % 79,14 % 77,49 % 81,37 % 1. Ja 4,73 % 4,31 % 6,75 % 6,09 % 4,94 % 9. Ukjent 14,20 % 18,10 % 14,11 % 16,42 % 13,69 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 57,99 % 52,59 % 60,74 % 50,76 % 59,54 % 1. Ja 31,07 % 35,34 % 29,45 % 35,24 % 33,97 % 9. Ukjent 10,95 % 12,07 % 9,82 % 13,99 % 6,49 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 64,79 % 68,10 % 85,89 % 58,28 % 74,14 % 1. Ja 15,38 % 19,83 % 5,52 % 20,67 % 17,87 % 9. Ukjent 19,82 % 12,07 % 8,59 % 21,05 % 7,98 %

b. Cannabis

0. Nei 47,04 % 60,34 % 51,53 % 40,27 % 63,50 % 1. Ja 34,02 % 30,17 % 41,72 % 39,28 % 27,38 % 9. Ukjent 18,93 % 9,48 % 6,75 % 20,45 % 9,13 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 38,35 % 54,31 % 41,10 % 38,51 % 46,39 % 1. Ja 46,02 % 38,79 % 53,37 % 42,86 % 45,25 % 9. Ukjent 15,63 % 6,90 % 5,52 % 18,63 % 8,37 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 66,08 % 72,41 % 82,82 % 63,42 % 76,43 % 1. Ja 11,80 % 15,52 % 8,59 % 13,61 % 12,93 % 9. Ukjent 22,12 % 12,07 % 8,59 % 22,97 % 10,65 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 61,31 % 72,41 % 76,07 % 67,16 % 74,52 %

Revidert 110810

65

1. Ja 14,88 % 14,66 % 12,88 % 8,46 % 13,69 % 9. Ukjent 23,81 % 12,93 % 11,04 % 24,38 % 11,79 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 31,45 % 46,55 % 42,33 % 32,75 % 45,63 % 1. Få enkeltepisoder 32,34 % 32,76 % 23,93 % 24,91 % 24,33 % 2. Regelmessig bruk 20,18 % 14,66 % 26,99 % 28,52 % 21,67 % 9. Ukjent 16,02 % 6,03 % 6,75 % 13,82 % 8,37 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 50,45 % 48,28 % 65,03 % 47,07 % 48,26 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 23,58 % 20,69 % 21,47 % 21,60 % 18,92 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 12,84 % 6,03 % 4,91 % 13,48 % 10,04 % 9. Ukjent 13,13 % 25,00 % 8,59 % 17,85 % 22,78 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 69,91 % 73,28 % 77,91 % 72,82 % 80,23 % 1. Ja 16,22 % 16,38 % 13,50 % 13,22 % 7,98 % 9. Ukjent 13,86 % 10,34 % 8,59 % 13,97 % 11,79 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 87,32 % 89,66 % 87,73 % 84,58 % 85,17 % 1. Ja 4,13 % 3,45 % 4,91 % 2,99 % 3,42 % 9. Ukjent 8,55 % 6,90 % 7,36 % 12,44 % 11,41 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 87,32 % 87,07 % 86,50 % 83,06 % 84,41 % 1. Ja 2,65 % 5,17 % 4,29 % 2,37 % 4,18 % 9. Ukjent 10,03 % 7,76 % 9,20 % 14,57 % 11,41 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 20,71 % 30,17 % 30,67 % 19,27 % 27,10 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 18,34 % 15,52 % 17,18 % 18,15 % 17,18 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 15,38 % 9,48 % 19,63 % 22,78 % 14,50 % 3. Brukt regelmessig hele året 34,62 % 40,52 % 26,99 % 26,53 % 34,73 % 9. Ukjent 10,95 % 4,31 % 5,52 % 13,27 % 6,49 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

66

0. Fornøyd vellykket 44,97 % 51,72 % 56,44 % 46,29 % 55,51 % 1. Både-og 31,66 % 23,28 % 25,15 % 27,42 % 27,76 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 7,10 % 9,48 % 4,91 % 9,18 % 2,66 % 9. Ukjent 16,27 % 15,52 % 13,50 % 17,11 % 14,07 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 44,18 % 57,39 % 55,21 % 48,62 % 50,38 % 1. Både-og 42,09 % 20,87 % 35,58 % 32,21 % 27,10 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 6,57 % 2,61 % 4,91 % 8,02 % 8,78 % 9. Ukjent 7,16 % 19,13 % 4,29 % 11,15 % 13,74 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 71,04 % 65,52 % 69,75 % 70,42 % 72,52 % 1. Ja 19,82 % 13,79 % 22,22 % 17,28 % 20,99 % 9. Ukjent 9,15 % 20,69 % 8,02 % 12,30 % 6,49 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 40,59 % 32,76 % 34,97 % 57,89 % 26,62 % 1. Ja 59,41 % 67,24 % 65,03 % 42,11 % 73,38 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

b. Medarbeider

0. Nei 15,59 % 30,17 % 46,63 % 42,98 % 16,35 % 1. Ja 84,41 % 69,83 % 53,37 % 57,02 % 83,65 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 76,47 % 84,48 % 43,56 % 86,83 % 60,84 % 1. Ja 23,53 % 15,52 % 56,44 % 13,17 % 39,16 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Revidert 110810

67

Region Sør – de enkelte fylkesvise tiltakene Aust-Agder Buskerud Telemark Vest-Agder Vestfold

Antall svar 124 232 264 352 281

Svarprosent 83,22 % 92,80 % 72,33 % 95,65 % 90,06 %

Kjønn Menn 66,94 % 70,69 % 75,76 % 68,75 % 74,73 % Kvinner 33,06 % 29,31 % 24,24 % 31,25 % 25,27 %

Alder (gjennomsnitt) 38,76 41,40 40,82 38,77 42,98

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 92,68 % 97,84 % 98,11 % 92,61 % 96,09 % 1. Eget ønske om avvenning 1,63 % 0,43 % 0,38 % 3,13 % 0,36 % 2. Misfornøyd med behandlingen 1,63 % 0,00 % 0,00 % 1,42 % 0,71 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 0,00 % 0,43 % 0,00 % 0,28 % 0,36 % 4. Behandlingsvansker 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 10. Annet 4,07 % 1,29 % 1,52 % 2,56 % 2,49 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 76,42 % 77,59 % 82,89 % 78,35 % 77,94 % 1. Heltidsjobb 11,38 % 13,36 % 6,46 % 11,68 % 9,96 % 2. Deltidsjobb 7,32 % 5,17 % 6,08 % 6,55 % 4,63 % 3. Under utdanning 4,07 % 2,16 % 2,66 % 2,28 % 3,56 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,81 % 0,86 % 0,00 % 0,85 % 0,71 % 9. Ukjent 0,00 % 0,86 % 1,90 % 0,28 % 3,20 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 77,42 % 87,50 % 90,11 % 88,32 % 85,77 % 1. Ja 20,97 % 12,50 % 9,13 % 11,40 % 10,32 % 9. Ukjent 1,61 % 0,00 % 0,76 % 0,28 % 3,91 %

c. Dagtilbud

0. Nei 69,11 % 79,74 % 85,93 % 86,61 % 78,65 % 1. Ja 29,27 % 20,26 % 12,93 % 12,82 % 16,73 % 9. Ukjent 1,63 % 0,00 % 1,14 % 0,57 % 4,63 %

A2. Viktigste inntekt

0. Forsørget av andre 0,00 % 0,43 % 0,00 % 1,14 % 0,71 % 1. Arbeidsinntekt 11,38 % 12,50 % 6,84 % 11,40 % 11,03 %

Revidert 110810

68

2. Studielån/stipend 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 0,00 % 0,43 % 0,00 % 0,85 % 0,71 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 0,00 % 1,72 % 1,14 % 0,85 % 0,36 % 5. Yrkesmessig atføring / rehabiliteringspenger 26,02 % 30,60 % 14,83 % 24,79 % 25,62 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 57,72 % 38,36 % 47,91 % 52,71 % 44,13 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,00 % 0,86 % 0,00 % 0,28 % 0,36 % 8. Sosialhjelp 4,07 % 11,21 % 24,33 % 5,70 % 12,81 % 10. Annet 0,00 % 0,86 % 3,42 % 0,85 % 0,71 % 9. Ukjent 0,81 % 3,02 % 1,52 % 1,42 % 3,56 %

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 0,00 % 0,00 % 2,27 % 1,42 % 1,07 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 0,00 % 0,86 % 3,41 % 0,57 % 3,20 % 2. Institusjon 4,84 % 8,62 % 4,55 % 5,41 % 3,91 % 3. Fengsel 1,61 % 0,86 % 2,65 % 1,14 % 1,07 % 4. Hos foreldre 4,03 % 4,74 % 5,68 % 3,13 % 3,20 % 5. Hos andre 0,00 % 0,00 % 3,03 % 1,99 % 2,49 % 6. Egen bolig 89,52 % 84,05 % 77,27 % 84,90 % 83,27 % 10. Annet 0,00 % 0,43 % 0,76 % 0,85 % 0,36 % 9. Ukjent 0,00 % 0,43 % 0,38 % 0,57 % 1,42 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 86,99 % 93,97 % 80,30 % 97,15 % 93,24 % 1. Smittet 0,81 % 1,29 % 1,52 % 1,14 % 1,42 % 9. Ukjent 12,20 % 4,74 % 18,18 % 1,71 % 5,34 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 33,61 % 25,00 % 14,02 % 23,65 % 19,22 % 1. Smittet 48,36 % 56,90 % 51,14 % 66,67 % 69,40 % 9. Ukjent 18,03 % 18,10 % 34,85 % 9,69 % 11,39 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 51,61 % 74,14 % 53,41 % 48,15 % 54,09 % 1. Buprenofin (Subutex) 47,58 % 25,43 % 46,21 % 51,00 % 42,35 % 9. Ukjent 0,81 % 0,43 % 0,38 % 0,85 % 3,56 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 104,21 109,04 105,42 104,80 101,36 1. Buprenofin (Subutex) 19,12 15,71 14,21 17,82 18,00

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 75,81 % 0,43 % 50,38 % 51,85 % 0,71 % 1. Fastlege 22,58 % 96,98 % 49,24 % 48,15 % 96,80 % 2. Annen lege 0,81 % 2,16 % 0,38 % 0,00 % 0,36 % 9. Ukjent 0,81 % 0,43 % 0,00 % 0,00 % 2,14 %

Revidert 110810

69

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 80,65 % 81,03 % 86,69 % 92,31 % 84,70 % 1. Ja 12,10 % 17,24 % 2,66 % 5,98 % 7,83 % 9. Ukjent 7,26 % 1,72 % 10,65 % 1,71 % 7,47 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 79,84 % 84,91 % 45,08 % 78,35 % 82,56 % 1. Ja 13,71 % 14,66 % 47,35 % 18,80 % 14,95 % 9. Ukjent 6,45 % 0,43 % 7,58 % 2,85 % 2,49 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 92,74 % 99,57 % 94,70 % 96,58 % 97,15 % 1. Ja 0,81 % 0,43 % 1,52 % 1,42 % 0,36 % 9. Ukjent 6,45 % 0,00 % 3,79 % 1,99 % 2,49 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 4,41 3,70 4,22 4,00 5,35

b. Derav antall utlevert overvåket 4,29 3,65 3,87 4,01 5,35

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 15,32 % 0,00 % 21,59 % 8,31 % 1,07 % 1. Apotek 41,13 % 68,97 % 18,94 % 9,74 % 16,37 % 2. Kommunal tjenesteapparat 26,61 % 18,97 % 46,97 % 69,91 % 74,02 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 8,87 % 8,62 % 7,20 % 7,45 % 4,98 % 4. Legekontor 0,00 % 3,02 % 0,76 % 2,58 % 0,00 % 10. Annet 7,26 % 0,43 % 4,55 % 1,72 % 1,07 % 9. Ukjent 0,81 % 0,00 % 0,00 % 0,29 % 2,49 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 4,03 % 5,60 % 18,63 % 16,24 % 1,42 % 1. Stikkprøver 5,65 % 40,95 % 16,73 % 27,64 % 21,00 % 2. Regelmessig prøvetaking 86,29 % 53,02 % 61,60 % 53,56 % 75,80 % 9. Ukjent 4,03 % 0,43 % 3,04 % 2,56 % 1,78 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 1,30 0,92 0,55 0,46 1,68

Revidert 110810

70

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 21,14 % 81,90 % 42,80 % 44,73 % 50,89 % 1. Ja 78,05 % 18,10 % 56,82 % 54,70 % 46,62 % 9. Ukjent 0,81 % 0,00 % 0,38 % 0,57 % 2,49 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 37,70 % 53,02 % 47,35 % 56,41 % 31,32 % 1. Ja 54,10 % 44,40 % 36,36 % 38,18 % 62,99 % 9. Ukjent 8,20 % 2,59 % 16,29 % 5,41 % 5,69 %

c. Fastlege

0. Nei 35,25 % 53,88 % 35,23 % 36,75 % 44,48 % 1. Ja 52,46 % 37,07 % 40,91 % 58,69 % 40,57 % 9. Ukjent 12,30 % 9,05 % 23,86 % 4,56 % 14,95 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 83,05 % 92,24 % 77,27 % 90,88 % 86,83 % 1. Ja 6,78 % 7,76 % 14,77 % 7,41 % 6,41 % 9. Ukjent 10,17 % 0,00 % 7,95 % 1,71 % 6,76 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 88,14 % 89,22 % 75,00 % 91,17 % 87,90 % 1. Ja 2,54 % 9,05 % 14,39 % 7,41 % 6,05 % 9. Ukjent 9,32 % 1,72 % 10,61 % 1,42 % 6,05 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 88,98 % 93,53 % 86,36 % 94,02 % 87,54 % 1. Ja 0,85 % 6,47 % 2,27 % 3,99 % 6,41 % 9. Ukjent 10,17 % 0,00 % 11,36 % 1,99 % 6,05 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 63,71 % 42,24 % 70,45 % 49,57 % 42,70 % 1. Ja 36,29 % 57,33 % 29,17 % 49,86 % 52,67 % 9. Ukjent 0,00 % 0,43 % 0,38 % 0,57 % 4,63 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

71

0. Nei 67,21 % 89,66 % 73,86 % 84,90 % 67,62 % 1. Ja 22,95 % 7,33 % 12,88 % 11,97 % 16,37 % 9. Ukjent 9,84 % 3,02 % 13,26 % 3,13 % 16,01 %

b. Alvorlig angst

0. Nei 65,57 % 85,78 % 70,08 % 80,34 % 61,21 % 1. Ja 25,41 % 11,64 % 14,02 % 16,52 % 21,71 % 9. Ukjent 9,02 % 2,59 % 15,91 % 3,13 % 17,08 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 85,25 % 92,24 % 79,17 % 90,88 % 77,94 % 1. Ja 5,74 % 4,31 % 6,82 % 6,27 % 3,56 % 9. Ukjent 9,02 % 3,45 % 14,02 % 2,85 % 18,51 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 57,38 % 64,22 % 70,08 % 71,23 % 58,01 % 1. Ja 36,07 % 33,19 % 20,45 % 26,21 % 28,47 % 9. Ukjent 6,56 % 2,59 % 9,47 % 2,56 % 13,52 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 80,49 % 84,91 % 74,24 % 86,04 % 78,29 % 1. Ja 5,69 % 10,78 % 5,30 % 5,41 % 9,25 % 9. Ukjent 13,82 % 4,31 % 20,45 % 8,55 % 12,46 %

b. Cannabis

0. Nei 49,19 % 66,81 % 43,18 % 61,25 % 51,96 % 1. Ja 38,71 % 28,45 % 40,53 % 31,05 % 34,52 % 9. Ukjent 12,10 % 4,74 % 16,29 % 7,69 % 13,52 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 51,61 % 56,47 % 26,24 % 52,42 % 48,04 % 1. Ja 35,48 % 40,52 % 58,94 % 39,60 % 40,57 % 9. Ukjent 12,90 % 3,02 % 14,83 % 7,98 % 11,39 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 72,36 % 84,91 % 61,36 % 74,07 % 65,12 % 1. Ja 13,82 % 10,78 % 18,56 % 17,09 % 21,00 % 9. Ukjent 13,82 % 4,31 % 20,08 % 8,83 % 13,88 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 82,11 % 87,50 % 57,95 % 81,77 % 71,89 %

Revidert 110810

72

1. Ja 4,88 % 6,90 % 11,36 % 7,41 % 9,61 % 9. Ukjent 13,01 % 5,60 % 30,68 % 10,83 % 18,51 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 41,13 % 50,43 % 28,79 % 44,16 % 36,30 % 1. Få enkeltepisoder 20,97 % 18,10 % 18,94 % 24,79 % 17,79 % 2. Regelmessig bruk 28,23 % 28,88 % 39,02 % 25,07 % 38,79 % 9. Ukjent 9,68 % 2,59 % 13,26 % 5,98 % 7,12 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 57,02 % 58,62 % 31,44 % 54,13 % 45,55 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 21,05 % 23,28 % 23,86 % 21,65 % 17,08 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 12,28 % 15,09 % 29,55 % 14,25 % 29,89 % 9. Ukjent 9,65 % 3,02 % 15,15 % 9,97 % 7,47 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 79,84 % 87,93 % 73,11 % 79,20 % 75,09 % 1. Ja 10,48 % 9,05 % 16,67 % 16,81 % 12,46 % 9. Ukjent 9,68 % 3,02 % 10,23 % 3,99 % 12,46 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 89,52 % 92,67 % 92,05 % 95,44 % 82,21 % 1. Ja 4,03 % 3,88 % 3,03 % 2,85 % 6,05 % 9. Ukjent 6,45 % 3,45 % 4,92 % 1,71 % 11,74 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 90,24 % 94,40 % 92,80 % 96,30 % 84,34 % 1. Ja 0,81 % 3,02 % 2,27 % 1,99 % 2,14 % 9. Ukjent 8,94 % 2,59 % 4,92 % 1,71 % 13,52 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 32,26 % 36,21 % 19,70 % 29,91 % 28,47 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 21,77 % 27,59 % 22,73 % 27,35 % 18,51 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 17,74 % 22,84 % 12,88 % 19,09 % 16,73 % 3. Brukt regelmessig hele året 20,97 % 12,93 % 35,98 % 19,66 % 32,74 % 9. Ukjent 7,26 % 0,43 % 8,71 % 3,99 % 3,56 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

73

0. Fornøyd vellykket 55,65 % 63,79 % 47,35 % 67,52 % 48,40 % 1. Både-og 31,45 % 22,84 % 26,52 % 20,51 % 26,69 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 7,26 % 4,31 % 7,58 % 6,27 % 7,47 % 9. Ukjent 5,65 % 9,05 % 18,56 % 5,70 % 17,44 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 56,45 % 60,78 % 42,05 % 62,96 % 44,13 % 1. Både-og 29,84 % 31,47 % 42,80 % 31,05 % 34,88 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 10,48 % 7,76 % 12,88 % 5,41 % 14,23 % 9. Ukjent 3,23 % 0,00 % 2,27 % 0,57 % 6,76 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 80,17 % 82,33 % 60,98 % 76,92 % 25,98 % 1. Ja 16,38 % 17,67 % 35,23 % 21,08 % 19,22 % 9. Ukjent 3,45 % 0,00 % 3,79 % 1,99 % 54,80 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 32,52 % 44,83 % 44,32 % 25,36 % 30,71 % 1. Ja 66,67 % 55,17 % 55,68 % 74,07 % 66,43 % 9. Ukjent 0,81 % 0,00 % 0,00 % 0,57 % 2,86 %

b. Medarbeider

0. Nei 0,81 % 26,72 % 13,26 % 27,64 % 21,79 % 1. Ja 98,37 % 73,28 % 86,74 % 71,79 % 76,79 % 9. Ukjent 0,81 % 0,00 % 0,00 % 0,57 % 1,43 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 70,25 % 51,72 % 82,58 % 63,53 % 47,86 % 1. Ja 28,10 % 48,28 % 17,05 % 35,33 % 35,71 % 9. Ukjent 1,65 % 0,00 % 0,38 % 1,14 % 16,43 %

Revidert 110810

74

Region Vest – de enkelte fylkesvise tiltakene Hordaland Rogaland Sogn og

Fjordane Antall svar 560 474 31

Svarprosent 86,69 % 92,94 % 110,71 %

Kjønn Menn 70,18 % 70,89 % 70,97 % Kvinner 29,82 % 29,11 % 29,03 %

Alder (gjennomsnitt) 40,70 39,72 37,16

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 95,08 % 92,60 % 100,00 % 1. Eget ønske om avvenning 0,55 % 1,06 % 0,00 % 2. Misfornøyd med behandlingen 1,82 % 1,06 % 0,00 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 1,64 % 3,81 % 0,00 % 4. Behandlingsvansker 0,00 % 0,00 % 0,00 % 10. Annet 0,91 % 1,48 % 0,00 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 84,23 % 74,89 % 58,06 % 1. Heltidsjobb 8,60 % 17,09 % 6,45 % 2. Deltidsjobb 4,12 % 5,70 % 29,03 % 3. Under utdanning 2,33 % 2,11 % 6,45 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,72 % 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,21 % 0,00 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 89,09 % 89,66 % 83,33 % 1. Ja 10,73 % 10,13 % 16,67 % 9. Ukjent 0,18 % 0,21 % 0,00 %

c. Dagtilbud

0. Nei 89,42 % 89,03 % 80,00 % 1. Ja 10,40 % 10,34 % 20,00 % 9. Ukjent 0,18 % 0,63 % 0,00 %

A2. Viktigste inntekt

0. Forsørget av andre 0,18 % 0,21 % 0,00 % 1. Arbeidsinntekt 8,59 % 16,67 % 6,45 %

Revidert 110810

75

2. Studielån/stipend 0,00 % 0,00 % 0,00 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 0,36 % 1,69 % 0,00 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 1,07 % 1,48 % 0,00 % 5. Yrkesmessig atføring / rehabiliteringspenger 27,01 % 22,15 % 45,16 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 42,22 % 41,98 % 41,94 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,36 % 0,21 % 0,00 % 8. Sosialhjelp 19,14 % 13,08 % 6,45 % 10. Annet 0,72 % 1,48 % 0,00 % 9. Ukjent 0,36 % 1,05 % 0,00 %

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 1,62 % 2,11 % 0,00 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 2,71 % 0,42 % 0,00 % 2. Institusjon 4,69 % 3,17 % 0,00 % 3. Fengsel 1,08 % 0,63 % 0,00 % 4. Hos foreldre 5,78 % 2,54 % 3,85 % 5. Hos andre 2,89 % 1,69 % 0,00 % 6. Egen bolig 79,06 % 89,43 % 96,15 % 10. Annet 2,17 % 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 96,24 % 94,71 % 96,77 % 1. Smittet 1,07 % 2,33 % 0,00 % 9. Ukjent 2,68 % 2,96 % 3,23 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 11,51 % 28,96 % 22,58 % 1. Smittet 77,88 % 53,70 % 67,74 % 9. Ukjent 10,61 % 17,34 % 9,68 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 52,06 % 46,51 % 32,26 % 1. Buprenofin (Subutex) 47,76 % 53,28 % 67,74 % 9. Ukjent 0,18 % 0,21 % 0,00 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 96,98 96,78 107,00 1. Buprenofin (Subutex) 18,79 16,77 17,43

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 49,64 % 98,10 % 64,52 % 1. Fastlege 50,18 % 1,48 % 35,48 % 2. Annen lege 0,18 % 0,42 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Revidert 110810

76

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 94,82 % 83,30 % 96,77 % 1. Ja 3,75 % 10,36 % 3,23 % 9. Ukjent 1,43 % 6,34 % 0,00 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 79,61 % 90,49 % 100,00 % 1. Ja 18,78 % 9,30 % 0,00 % 9. Ukjent 1,61 % 0,21 % 0,00 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 98,92 % 99,36 % 100,00 % 1. Ja 0,36 % 0,42 % 0,00 % 9. Ukjent 0,72 % 0,21 % 0,00 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 3,55 3,63 2,71

b. Derav antall utlevert overvåket 3,77 3,47 2,72

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 7,58 % 6,16 % 0,00 % 1. Apotek 28,52 % 16,56 % 45,16 % 2. Kommunal tjenesteapparat 26,90 % 42,46 % 35,48 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 8,84 % 11,25 % 0,00 % 4. Legekontor 23,47 % 22,51 % 19,35 % 10. Annet 4,15 % 1,06 % 0,00 % 9. Ukjent 0,54 % 0,00 % 0,00 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 5,56 % 1,48 % 3,23 % 1. Stikkprøver 24,55 % 8,46 % 16,13 % 2. Regelmessig prøvetaking 69,71 % 89,85 % 80,65 % 9. Ukjent 0,18 % 0,21 % 0,00 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 1,33 1,48 1,36

Revidert 110810

77

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 58,14 % 44,19 % 64,52 % 1. Ja 41,50 % 54,55 % 35,48 % 9. Ukjent 0,36 % 1,27 % 0,00 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 29,84 % 39,11 % 22,58 % 1. Ja 67,45 % 48,63 % 64,52 % 9. Ukjent 2,71 % 12,26 % 12,90 %

c. Fastlege

0. Nei 21,13 % 50,32 % 12,90 % 1. Ja 72,50 % 45,24 % 74,19 % 9. Ukjent 6,38 % 4,44 % 12,90 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 91,41 % 72,94 % 96,77 % 1. Ja 7,81 % 11,42 % 3,23 % 9. Ukjent 0,78 % 15,64 % 0,00 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 87,50 % 75,90 % 61,29 % 1. Ja 12,11 % 19,24 % 38,71 % 9. Ukjent 0,39 % 4,86 % 0,00 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 95,68 % 91,31 % 100,00 % 1. Ja 3,73 % 4,66 % 0,00 % 9. Ukjent 0,59 % 4,03 % 0,00 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 58,92 % 35,31 % 41,94 % 1. Ja 40,18 % 64,06 % 54,84 % 9. Ukjent 0,90 % 0,63 % 3,23 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

78

0. Nei 88,99 % 78,65 % 100,00 % 1. Ja 9,39 % 10,57 % 0,00 % 9. Ukjent 1,62 % 10,78 % 0,00 %

b. Alvorlig angst

0. Nei 79,57 % 72,30 % 96,77 % 1. Ja 18,63 % 17,76 % 3,23 % 9. Ukjent 1,81 % 9,94 % 0,00 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 94,40 % 87,53 % 100,00 % 1. Ja 2,89 % 2,33 % 0,00 % 9. Ukjent 2,71 % 10,15 % 0,00 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 77,94 % 68,43 % 88,46 % 1. Ja 18,69 % 21,19 % 11,54 % 9. Ukjent 3,36 % 10,38 % 0,00 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 83,63 % 84,75 % 93,55 % 1. Ja 13,31 % 13,35 % 6,45 % 9. Ukjent 3,06 % 1,91 % 0,00 %

b. Cannabis

0. Nei 55,50 % 72,09 % 45,16 % 1. Ja 42,34 % 26,00 % 51,61 % 9. Ukjent 2,16 % 1,90 % 3,23 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 49,73 % 60,68 % 51,61 % 1. Ja 48,47 % 37,63 % 41,94 % 9. Ukjent 1,80 % 1,69 % 6,45 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 71,53 % 79,70 % 64,52 % 1. Ja 25,41 % 18,39 % 32,26 % 9. Ukjent 3,06 % 1,90 % 3,23 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 82,85 % 80,34 % 77,42 %

Revidert 110810

79

1. Ja 8,84 % 8,67 % 19,35 % 9. Ukjent 8,30 % 10,99 % 3,23 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 39,25 % 53,70 % 32,26 % 1. Få enkeltepisoder 20,61 % 20,93 % 48,39 % 2. Regelmessig bruk 38,35 % 23,47 % 16,13 % 9. Ukjent 1,79 % 1,90 % 3,23 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 58,42 % 61,95 % 74,19 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 29,75 % 18,60 % 22,58 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 10,22 % 15,01 % 3,23 % 9. Ukjent 1,61 % 4,44 % 0,00 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 87,28 % 84,99 % 70,97 % 1. Ja 9,68 % 9,73 % 25,81 % 9. Ukjent 3,05 % 5,29 % 3,23 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 92,64 % 93,43 % 100,00 % 1. Ja 4,13 % 3,60 % 0,00 % 9. Ukjent 3,23 % 2,97 % 0,00 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 93,73 % 94,93 % 100,00 % 1. Ja 1,97 % 1,27 % 0,00 % 9. Ukjent 4,30 % 3,81 % 0,00 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 27,98 % 34,75 % 25,81 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 25,63 % 26,06 % 12,90 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 24,19 % 14,62 % 16,13 % 3. Brukt regelmessig hele året 21,12 % 23,52 % 45,16 % 9. Ukjent 1,08 % 1,06 % 0,00 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

80

0. Fornøyd vellykket 60,29 % 52,33 % 83,87 % 1. Både-og 25,09 % 21,82 % 16,13 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 4,33 % 7,63 % 0,00 % 9. Ukjent 10,29 % 18,22 % 0,00 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 59,35 % 57,42 % 80,65 % 1. Både-og 32,37 % 31,99 % 19,35 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 8,09 % 10,17 % 0,00 % 9. Ukjent 0,18 % 0,42 % 0,00 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 81,70 % 70,97 % 96,30 % 1. Ja 16,38 % 26,48 % 3,70 % 9. Ukjent 1,93 % 2,54 % 0,00 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 57,40 % 37,34 % 29,03 % 1. Ja 42,60 % 62,66 % 70,97 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 %

b. Medarbeider

0. Nei 42,96 % 40,51 % 83,87 % 1. Ja 57,04 % 59,49 % 16,13 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 83,24 % 90,72 % 58,06 % 1. Ja 16,76 % 8,86 % 41,94 % 9. Ukjent 0,00 % 0,42 % 0,00 %

Revidert 110810

81

Akershus – enkeltsentre/tiltak

Asker og Bærum Follo Nedre

romerike Øvre

romerike

Antall svar 124 64 103 50

Svarprosent 56,62 % 66,67 % 79,23 % 84,75 %

Kjønn Menn 65,32 % 64,06 % 68,93 % 70,00 % Kvinner 34,68 % 35,94 % 31,07 % 30,00 %

Alder (gjennomsnitt) 41,36 41,41 42,33 38,76

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 93,55 % 90,48 % 96,12 % 92,00 % 1. Eget ønske om avvenning 1,61 % 1,59 % 2,91 % 2,00 % 2. Misfornøyd med behandlingen 2,42 % 1,59 % 0,00 % 4,00 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 0,00 % 3,17 % 0,00 % 0,00 % 4. Behandlingsvansker 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 10. Annet 2,42 % 3,17 % 0,97 % 2,00 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 82,26 % 79,69 % 69,61 % 76,00 % 1. Heltidsjobb 10,48 % 6,25 % 9,80 % 8,00 % 2. Deltidsjobb 4,03 % 1,56 % 10,78 % 8,00 % 3. Under utdanning 0,81 % 9,38 % 8,82 % 8,00 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,00 % 1,56 % 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 2,42 % 1,56 % 0,98 % 0,00 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 87,10 % 82,81 % 86,14 % 96,00 % 1. Ja 8,87 % 6,25 % 11,88 % 2,00 % 9. Ukjent 4,03 % 10,94 % 1,98 % 2,00 %

c. Dagtilbud

0. Nei 76,23 % 76,56 % 87,13 % 88,00 % 1. Ja 18,85 % 10,94 % 10,89 % 10,00 % 9. Ukjent 4,92 % 12,50 % 1,98 % 2,00 %

A2. Viktigste inntekt

Revidert 110810

82

0. Forsørget av andre 0,00 % 0,00 % 0,99 % 0,00 % 1. Arbeidsinntekt 11,29 % 9,38 % 9,90 % 8,00 % 2. Studielån/stipend 3,23 % 0,00 % 0,00 % 2,00 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 0,00 % 1,56 % 0,99 % 0,00 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 0,81 % 3,13 % 0,99 % 2,00 % 5. Yrkesmessig atføring / rehabiliteringspenger 12,90 % 26,56 % 25,74 % 18,00 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 61,29 % 42,19 % 55,45 % 44,00 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 8. Sosialhjelp 8,87 % 12,50 % 3,96 % 22,00 % 10. Annet 1,61 % 1,56 % 0,00 % 4,00 % 9. Ukjent 0,00 % 3,13 % 1,98 % 0,00 %

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 4,84 % 1,56 % 1,96 % 2,00 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 2,42 % 3,13 % 1,96 % 4,00 % 2. Institusjon 2,42 % 6,25 % 0,98 % 2,00 % 3. Fengsel 1,61 % 1,56 % 0,00 % 0,00 % 4. Hos foreldre 3,23 % 4,69 % 2,94 % 8,00 % 5. Hos andre 1,61 % 3,13 % 0,98 % 2,00 % 6. Egen bolig 83,06 % 75,00 % 81,37 % 80,00 % 10. Annet 0,81 % 4,69 % 8,82 % 2,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,98 % 0,00 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 87,10 % 76,56 % 78,43 % 90,00 % 1. Smittet 2,42 % 1,56 % 10,78 % 0,00 % 9. Ukjent 10,48 % 21,88 % 10,78 % 10,00 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 22,58 % 31,75 % 18,81 % 34,00 % 1. Smittet 53,23 % 47,62 % 61,39 % 52,00 % 9. Ukjent 24,19 % 20,63 % 19,80 % 14,00 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 64,52 % 59,38 % 75,49 % 38,00 % 1. Buprenofin (Subutex) 34,68 % 39,06 % 22,55 % 60,00 % 9. Ukjent 0,81 % 1,56 % 1,96 % 2,00 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 101,64 112,34 99,64 102,78 1. Buprenofin (Subutex) 18,08 13,32 15,47 15,24

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 0,81 % 1,56 % 0,00 % 0,00 % 1. Fastlege 98,39 % 98,44 % 99,02 % 100,00 % 2. Annen lege 0,81 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Revidert 110810

83

9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,98 % 0,00 %

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 85,48 % 66,67 % 83,00 % 92,00 % 1. Ja 3,23 % 11,11 % 11,00 % 6,00 % 9. Ukjent 11,29 % 22,22 % 6,00 % 2,00 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 56,45 % 59,38 % 59,41 % 60,00 % 1. Ja 38,71 % 32,81 % 34,65 % 38,00 % 9. Ukjent 4,84 % 7,81 % 5,94 % 2,00 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 96,77 % 90,48 % 93,14 % 92,00 % 1. Ja 0,00 % 3,17 % 2,94 % 6,00 % 9. Ukjent 3,23 % 6,35 % 3,92 % 2,00 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 3,18 3,24 3,47 3,22

b. Derav antall utlevert overvåket 2,83 3,02 2,85 2,77

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 1. Apotek 88,71 % 84,38 % 87,25 % 76,00 % 2. Kommunal tjenesteapparat 4,03 % 7,81 % 7,84 % 16,00 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 6,45 % 7,81 % 1,96 % 4,00 % 4. Legekontor 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,00 % 10. Annet 0,81 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 2,94 % 2,00 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 12,90 % 14,06 % 14,71 % 18,00 % 1. Stikkprøver 30,65 % 32,81 % 30,39 % 38,00 % 2. Regelmessig prøvetaking 51,61 % 51,56 % 48,04 % 38,00 % 9. Ukjent 4,84 % 1,56 % 6,86 % 6,00 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 0,76 0,62 0,46 0,66

Revidert 110810

84

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 66,12 % 69,84 % 85,71 % 87,76 % 1. Ja 22,31 % 11,11 % 13,27 % 6,12 % 9. Ukjent 11,57 % 19,05 % 1,02 % 6,12 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 31,15 % 28,13 % 35,35 % 46,94 % 1. Ja 59,84 % 67,19 % 60,61 % 42,86 % 9. Ukjent 9,02 % 4,69 % 4,04 % 10,20 %

c. Fastlege

0. Nei 19,01 % 14,29 % 34,31 % 36,73 % 1. Ja 70,25 % 71,43 % 61,76 % 51,02 % 9. Ukjent 10,74 % 14,29 % 3,92 % 12,24 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 59,17 % 58,73 % 86,87 % 83,67 % 1. Ja 17,50 % 14,29 % 9,09 % 6,12 % 9. Ukjent 23,33 % 26,98 % 4,04 % 10,20 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 63,33 % 53,97 % 74,75 % 63,27 % 1. Ja 15,83 % 23,81 % 21,21 % 28,57 % 9. Ukjent 20,83 % 22,22 % 4,04 % 8,16 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 72,50 % 64,52 % 96,94 % 87,76 % 1. Ja 4,17 % 8,06 % 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 23,33 % 27,42 % 3,06 % 12,24 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 43,90 % 50,79 % 48,54 % 73,47 % 1. Ja 55,28 % 49,21 % 51,46 % 22,45 % 9. Ukjent 0,81 % 0,00 % 0,00 % 4,08 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

85

0. Nei 65,85 % 51,56 % 66,67 % 65,31 % 1. Ja 21,14 % 25,00 % 19,61 % 22,45 % 9. Ukjent 13,01 % 23,44 % 13,73 % 12,24 %

b. Alvorlig angst

0. Nei 60,98 % 56,25 % 60,19 % 46,94 % 1. Ja 27,64 % 18,75 % 30,10 % 38,78 % 9. Ukjent 11,38 % 25,00 % 9,71 % 14,29 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 82,93 % 71,88 % 85,29 % 79,59 % 1. Ja 4,07 % 1,56 % 5,88 % 8,16 % 9. Ukjent 13,01 % 26,56 % 8,82 % 12,24 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 57,38 % 57,81 % 62,14 % 51,02 % 1. Ja 32,79 % 26,56 % 27,18 % 40,82 % 9. Ukjent 9,84 % 15,63 % 10,68 % 8,16 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 60,98 % 56,25 % 69,61 % 75,51 % 1. Ja 15,45 % 17,19 % 16,67 % 10,20 % 9. Ukjent 23,58 % 26,56 % 13,73 % 14,29 %

b. Cannabis

0. Nei 43,09 % 50,00 % 46,08 % 55,10 % 1. Ja 32,52 % 26,56 % 41,18 % 32,65 % 9. Ukjent 24,39 % 23,44 % 12,75 % 12,24 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 36,59 % 45,31 % 36,89 % 36,73 % 1. Ja 43,09 % 34,38 % 53,40 % 53,06 % 9. Ukjent 20,33 % 20,31 % 9,71 % 10,20 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 65,04 % 60,94 % 69,90 % 67,35 % 1. Ja 9,76 % 10,94 % 13,59 % 14,29 % 9. Ukjent 25,20 % 28,13 % 16,50 % 18,37 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 57,72 % 48,44 % 70,30 % 68,75 %

Revidert 110810

86

1. Ja 16,26 % 17,19 % 11,88 % 14,58 % 9. Ukjent 26,02 % 34,38 % 17,82 % 16,67 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 33,87 % 30,16 % 27,72 % 34,69 % 1. Få enkeltepisoder 25,81 % 28,57 % 40,59 % 36,73 % 2. Regelmessig bruk 23,39 % 20,63 % 18,81 % 14,29 % 9. Ukjent 16,94 % 20,63 % 12,87 % 14,29 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 50,81 % 42,86 % 54,55 % 51,02 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 20,97 % 25,40 % 25,25 % 24,49 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 14,52 % 15,87 % 8,08 % 14,29 % 9. Ukjent 13,71 % 15,87 % 12,12 % 10,20 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 69,35 % 68,75 % 70,30 % 72,00 % 1. Ja 19,35 % 15,63 % 13,86 % 14,00 % 9. Ukjent 11,29 % 15,63 % 15,84 % 14,00 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 86,29 % 84,38 % 92,08 % 84,00 % 1. Ja 4,03 % 4,69 % 2,97 % 6,00 % 9. Ukjent 9,68 % 10,94 % 4,95 % 10,00 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 84,68 % 85,94 % 90,10 % 90,00 % 1. Ja 2,42 % 1,56 % 3,96 % 2,00 % 9. Ukjent 12,90 % 12,50 % 5,94 % 8,00 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 21,77 % 17,46 % 20,79 % 22,00 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 19,35 % 17,46 % 13,86 % 26,00 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 13,71 % 20,63 % 14,85 % 14,00 % 3. Brukt regelmessig hele året 35,48 % 26,98 % 42,57 % 26,00 % 9. Ukjent 9,68 % 17,46 % 7,92 % 12,00 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

87

0. Fornøyd vellykket 49,19 % 42,86 % 44,55 % 38,00 % 1. Både-og 28,23 % 25,40 % 39,60 % 32,00 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 8,87 % 7,94 % 3,96 % 8,00 % 9. Ukjent 13,71 % 23,81 % 11,88 % 22,00 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 41,94 % 38,10 % 51,52 % 42,86 % 1. Både-og 41,13 % 39,68 % 43,43 % 44,90 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 9,68 % 7,94 % 0,00 % 10,20 % 9. Ukjent 7,26 % 14,29 % 5,05 % 2,04 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 64,23 % 70,49 % 79,17 % 72,92 % 1. Ja 24,39 % 16,39 % 15,63 % 20,83 % 9. Ukjent 11,38 % 13,11 % 5,21 % 6,25 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 43,55 % 50,79 % 30,10 % 42,00 % 1. Ja 56,45 % 49,21 % 69,90 % 58,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

b. Medarbeider

0. Nei 12,10 % 20,63 % 16,50 % 16,00 % 1. Ja 87,90 % 79,37 % 83,50 % 84,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 59,68 % 84,13 % 87,38 % 86,00 % 1. Ja 40,32 % 15,87 % 12,62 % 14,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Revidert 110810

88

Oslo – tiltakstyper

Grorud LAR Øst

MAR Oslo Bydel

MAR Oslo Poliklinikk

Psykisk helsevern

Antall svar 32 280 333 154 5

Svarprosent

Kjønn Menn 68,75 % 67,14 % 64,86 % 68,18 % 100,00 %

Kvinner 31,25 % 32,86 % 35,14 % 31,82 % 0,00 %

Alder (gjennomsnitt) 43,25 40,13 43,70 44,62 28,80

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 93,75 % 78,63 % 96,68 % 97,39 % 100,00 % 1. Eget ønske om avvenning 0,00 % 4,20 % 0,00 % 1,31 % 0,00 % 2. Misfornøyd med behandlingen 6,25 % 13,74 % 1,81 % 1,31 % 0,00 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 0,00 % 0,38 % 0,30 % 0,00 % 0,00 % 4. Behandlingsvansker 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 10. Annet 0,00 % 3,05 % 1,21 % 0,00 % 0,00 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 100,00 % 87,86 % 79,76 % 89,61 % 80,00 % 1. Heltidsjobb 0,00 % 2,14 % 3,63 % 2,60 % 0,00 % 2. Deltidsjobb 0,00 % 3,57 % 5,14 % 3,90 % 0,00 % 3. Under utdanning 0,00 % 3,93 % 6,04 % 3,25 % 20,00 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,00 % 1,07 % 0,60 % 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 1,43 % 4,83 % 0,65 % 0,00 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 90,63 % 87,31 % 84,24 % 86,36 % 100,00 % 1. Ja 3,13 % 10,07 % 10,00 % 9,74 % 0,00 % 9. Ukjent 6,25 % 2,61 % 5,76 % 3,90 % 0,00 %

c. Dagtilbud

0. Nei 78,13 % 74,81 % 74,39 % 64,94 % 80,00 % 1. Ja 12,50 % 22,93 % 17,99 % 29,87 % 20,00 % 9. Ukjent 9,38 % 2,26 % 7,62 % 5,19 % 0,00 %

A2. Viktigste inntekt

Revidert 110810

89

0. Forsørget av andre 1. Arbeidsinntekt 0,00 % 2,15 % 3,31 % 1,30 % 0,00 %

2. Studielån/stipend 3,13 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 3,13 % 0,72 % 1,20 % 0,65 % 0,00 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 0,00 % 1,79 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 5. Yrkesmessig atføring / rehabiliteringspenger 21,88 % 17,56 % 24,10 % 12,34 % 60,00 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 37,50 % 28,67 % 51,51 % 47,40 % 0,00 % 7. Stønad til enslig forsørger 0,00 % 1,43 % 0,90 % 0,65 % 0,00 % 8. Sosialhjelp 34,38 % 41,94 % 15,66 % 35,06 % 40,00 % 10. Annet 0,00 % 2,15 % 1,51 % 1,30 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 3,58 % 1,81 % 1,30 % 0,00 %

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 0,00 % 2,26 % 3,60 % 2,60 % 20,00 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 9,38 % 16,92 % 3,00 % 6,49 % 20,00 % 2. Institusjon 15,63 % 22,56 % 12,31 % 5,19 % 0,00 % 3. Fengsel 0,00 % 3,76 % 0,90 % 2,60 % 0,00 % 4. Hos foreldre 3,13 % 3,76 % 1,50 % 1,95 % 0,00 % 5. Hos andre 3,13 % 3,38 % 1,50 % 3,25 % 0,00 % 6. Egen bolig 68,75 % 45,11 % 73,27 % 75,32 % 60,00 % 10. Annet 0,00 % 1,13 % 1,20 % 0,65 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 1,13 % 2,70 % 1,95 % 0,00 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 75,00 % 82,01 % 81,57 % 81,21 % 100,00 % 1. Smittet 12,50 % 8,63 % 3,02 % 3,36 % 0,00 % 9. Ukjent 12,50 % 9,35 % 15,41 % 15,44 % 0,00 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 25,00 % 19,13 % 26,06 % 21,05 % 80,00 % 1. Smittet 34,38 % 66,06 % 48,18 % 59,87 % 0,00 % 9. Ukjent 40,63 % 14,80 % 25,76 % 19,08 % 20,00 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 71,88 % 44,29 % 64,46 % 85,71 % 20,00 % 1. Buprenofin (Subutex) 28,13 % 55,36 % 31,33 % 13,64 % 80,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,36 % 4,22 % 0,65 % 0,00 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 92,86 102,76 105,08 104,38 100,00 1. Buprenofin (Subutex) 15,43 18,20 16,30 17,40 18,00

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 12,50 % 84,95 % 1,51 % 14,29 % 20,00 % 1. Fastlege 71,88 % 8,60 % 91,57 % 17,53 % 20,00 % 2. Annen lege 15,63 % 6,09 % 5,12 % 66,88 % 60,00 %

Revidert 110810

90

9. Ukjent 0,00 % 0,36 % 1,81 % 1,30 % 0,00 %

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 75,00 % 88,57 % 74,70 % 90,91 % 100,00 % 1. Ja 6,25 % 5,71 % 4,82 % 3,25 % 0,00 % 9. Ukjent 18,75 % 5,71 % 20,48 % 5,84 % 0,00 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 50,00 % 88,93 % 51,20 % 81,17 % 60,00 % 1. Ja 25,00 % 8,57 % 31,33 % 14,94 % 40,00 % 9. Ukjent 25,00 % 2,50 % 17,47 % 3,90 % 0,00 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 71,88 % 97,50 % 81,57 % 96,10 % 100,00 % 1. Ja 3,13 % 0,00 % 2,11 % 0,65 % 0,00 % 9. Ukjent 25,00 % 2,50 % 16,31 % 3,25 % 0,00 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 4,74 5,93 3,10 5,54 4,80

b. Derav antall utlevert overvåket 4,29 5,88 2,63 5,49 4,60

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 12,50 % 20,36 % 3,02 % 4,55 % 0,00 % 1. Apotek 62,50 % 49,29 % 75,53 % 44,16 % 40,00 % 2. Kommunal tjenesteapparat 9,38 % 2,86 % 4,83 % 22,73 % 0,00 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 9,38 % 25,71 % 9,97 % 5,84 % 20,00 % 4. Legekontor 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 10. Annet 6,25 % 1,07 % 1,81 % 20,78 % 40,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,71 % 4,83 % 1,95 % 0,00 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 12,90 % 18,93 % 21,45 % 46,75 % 40,00 % 1. Stikkprøver 19,35 % 11,43 % 27,19 % 18,83 % 0,00 % 2. Regelmessig prøvetaking 54,84 % 61,43 % 35,05 % 29,87 % 60,00 % 9. Ukjent 12,90 % 8,21 % 16,31 % 4,55 % 0,00 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 1,17 1,36 0,54 0,44 1,20

Revidert 110810

91

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet

siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 50,00 % 17,56 % 66,06 % 67,97 % 60,00 % 1. Ja 16,67 % 81,36 % 9,39 % 13,07 % 20,00 % 9. Ukjent 33,33 % 1,08 % 24,55 % 18,95 % 20,00 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 19,35 % 20,71 % 30,21 % 35,06 % 40,00 % 1. Ja 74,19 % 68,57 % 63,75 % 54,55 % 60,00 % 9. Ukjent 6,45 % 10,71 % 6,04 % 10,39 % 0,00 %

c. Fastlege

0. Nei 16,67 % 36,79 % 19,39 % 49,67 % 60,00 % 1. Ja 63,33 % 41,79 % 57,88 % 31,37 % 20,00 % 9. Ukjent 20,00 % 21,43 % 22,73 % 18,95 % 20,00 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 55,17 % 81,36 % 60,06 % 75,16 % 20,00 % 1. Ja 13,79 % 12,19 % 13,72 % 9,15 % 80,00 % 9. Ukjent 31,03 % 6,45 % 26,22 % 15,69 % 0,00 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 41,38 % 79,71 % 61,82 % 24,84 % 40,00 % 1. Ja 44,83 % 14,49 % 12,12 % 68,63 % 40,00 % 9. Ukjent 13,79 % 5,80 % 26,06 % 6,54 % 20,00 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 62,07 % 80,73 % 68,79 % 83,01 % 60,00 % 1. Ja 3,45 % 9,45 % 4,85 % 0,65 % 20,00 % 9. Ukjent 34,48 % 9,82 % 26,36 % 16,34 % 20,00 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 68,75 % 44,60 % 63,64 % 65,58 % 20,00 % 1. Ja 28,13 % 53,24 % 31,82 % 29,87 % 80,00 % 9. Ukjent 3,13 % 2,16 % 4,55 % 4,55 % 0,00 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

92

0. Nei 53,13 % 77,06 % 50,30 % 54,55 % 80,00 % 1. Ja 25,00 % 11,47 % 24,70 % 37,01 % 20,00 % 9. Ukjent 21,88 % 11,47 % 25,00 % 8,44 % 0,00 %

b. Alvorlig angst

0. Nei 31,25 % 70,97 % 48,19 % 49,35 % 20,00 % 1. Ja 37,50 % 17,56 % 25,90 % 40,91 % 80,00 % 9. Ukjent 31,25 % 11,47 % 25,90 % 9,74 % 0,00 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 71,88 % 84,23 % 70,48 % 81,17 % 80,00 % 1. Ja 6,25 % 5,38 % 4,52 % 10,39 % 20,00 % 9. Ukjent 21,88 % 10,39 % 25,00 % 8,44 % 0,00 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 56,25 % 60,69 % 43,81 % 46,10 % 80,00 % 1. Ja 28,13 % 29,39 % 35,05 % 48,05 % 20,00 % 9. Ukjent 15,63 % 9,92 % 21,15 % 5,84 % 0,00 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 51,61 % 55,36 % 58,73 % 64,05 % 40,00 % 1. Ja 12,90 % 31,07 % 12,05 % 22,22 % 20,00 % 9. Ukjent 35,48 % 13,57 % 29,22 % 13,73 % 40,00 %

b. Cannabis

0. Nei 28,13 % 39,93 % 46,08 % 30,72 % 40,00 % 1. Ja 37,50 % 43,17 % 26,51 % 60,13 % 40,00 % 9. Ukjent 34,38 % 16,91 % 27,41 % 9,15 % 20,00 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 31,25 % 38,21 % 44,28 % 28,57 % 20,00 % 1. Ja 40,63 % 48,21 % 28,31 % 63,64 % 80,00 % 9. Ukjent 28,13 % 13,57 % 27,41 % 7,79 % 0,00 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 53,13 % 64,62 % 63,86 % 63,40 % 40,00 % 1. Ja 15,63 % 16,25 % 6,33 % 22,88 % 40,00 % 9. Ukjent 31,25 % 19,13 % 29,82 % 13,73 % 20,00 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 56,25 % 71,43 % 60,54 % 75,16 % 80,00 %

Revidert 110810

93

1. Ja 9,38 % 6,79 % 8,73 % 10,46 % 20,00 % 9. Ukjent 34,38 % 21,79 % 30,72 % 14,38 % 0,00 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 29,03 % 32,50 % 39,88 % 18,18 % 40,00 % 1. Få enkeltepisoder 35,48 % 24,64 % 22,36 % 28,57 % 20,00 % 2. Regelmessig bruk 19,35 % 31,79 % 17,22 % 48,70 % 40,00 % 9. Ukjent 16,13 % 11,07 % 20,54 % 4,55 % 0,00 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 51,61 % 42,09 % 51,36 % 45,45 % 40,00 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 22,58 % 25,18 % 12,99 % 33,77 % 20,00 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 12,90 % 20,50 % 7,55 % 13,64 % 20,00 % 9. Ukjent 12,90 % 12,23 % 28,10 % 7,14 % 20,00 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 80,65 % 69,78 % 73,80 % 74,68 % 60,00 % 1. Ja 12,90 % 18,35 % 7,23 % 16,23 % 40,00 % 9. Ukjent 6,45 % 11,87 % 18,98 % 9,09 % 0,00 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 80,65 % 82,14 % 83,73 % 90,91 % 100,00 % 1. Ja 3,23 % 4,64 % 1,51 % 3,25 % 0,00 % 9. Ukjent 16,13 % 13,21 % 14,76 % 5,84 % 0,00 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 74,19 % 83,57 % 80,66 % 88,31 % 100,00 % 1. Ja 6,45 % 1,79 % 2,42 % 2,60 % 0,00 % 9. Ukjent 19,35 % 14,64 % 16,92 % 9,09 % 0,00 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 16,13 % 13,77 % 28,40 % 11,04 % 0,00 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 12,90 % 23,19 % 11,78 % 22,08 % 40,00 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 12,90 % 28,26 % 12,08 % 37,01 % 60,00 % 3. Brukt regelmessig hele året 38,71 % 24,28 % 28,10 % 25,97 % 0,00 % 9. Ukjent 19,35 % 10,51 % 19,64 % 3,90 % 0,00 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

94

0. Fornøyd vellykket 66,67 % 41,03 % 50,76 % 40,91 % 100,00 % 1. Både-og 10,00 % 34,07 % 16,92 % 41,56 % 0,00 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 6,67 % 13,55 % 6,65 % 7,79 % 0,00 % 9. Ukjent 16,67 % 11,36 % 25,68 % 9,74 % 0,00 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 61,29 % 39,64 % 56,23 % 45,70 % 80,00 % 1. Både-og 25,81 % 37,86 % 22,49 % 44,37 % 0,00 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 3,23 % 19,64 % 1,22 % 1,99 % 20,00 % 9. Ukjent 9,68 % 2,86 % 20,06 % 7,95 % 0,00 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 70,00 % 67,45 % 74,30 % 67,11 % 60,00 % 1. Ja 20,00 % 27,84 % 8,36 % 18,12 % 20,00 % 9. Ukjent 10,00 % 4,71 % 17,34 % 14,77 % 20,00 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 62,50 % 78,57 % 46,99 % 42,86 % 60,00 % 1. Ja 37,50 % 21,43 % 53,01 % 57,14 % 40,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

b. Medarbeider

0. Nei 53,13 % 55,71 % 35,24 % 34,42 % 40,00 % 1. Ja 46,88 % 44,29 % 64,76 % 65,58 % 60,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 81,25 % 86,43 % 84,94 % 94,81 % 40,00 % 1. Ja 18,75 % 13,57 % 15,06 % 5,19 % 60,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %

Revidert 110810

95

Rogaland – enkeltsentre Helse Fonna Stavanger

Antall svar 156 318

Svarprosent

Kjønn Menn 72,44 % 69,50 % Kvinner 27,56 % 30,50 %

Alder (gjennomsnitt) 40,85 39,16

A. Aktuell situasjon

A0. Aktuell situasjon

0. Ikke utskrevet 91,03 % 93,40 % 1. Eget ønske om avvenning 0,64 % 1,26 % 2. Misfornøyd med behandlingen 0,64 % 1,26 % 3. Manglende effekt, uforsvarlig 7,69 % 1,89 % 4. Behandlingsvansker 0,00 % 0,00 % 10. Annet 0,00 % 2,20 %

A1. Beskjeftigelse a. Yrkesstatus

0. Uten beskjeftigelse 79,49 % 72,64 % 1. Heltidsjobb 14,10 % 18,55 % 2. Deltidsjobb 3,85 % 6,60 % 3. Under utdanning 1,92 % 2,20 % 4. Deltidsjobb og under utdanning 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 0,64 % 0,00 %

b. Arbeidstrening/kurs

0. Nei 95,51 % 86,79 % 1. Ja 3,85 % 13,21 % 9. Ukjent 0,64 % 0,00 %

c. Dagtilbud

0. Nei 87,18 % 89,62 % 1. Ja 11,54 % 10,06 % 9. Ukjent 1,28 % 0,31 %

A2. Viktigste inntekt

0. Forsørget av andre 0,64 % 0,00 %

Revidert 110810

96

1. Arbeidsinntekt 14,74 % 17,61 % 2. Studielån/stipend 2,56 % 1,26 % 3. Dagpenger (arbeidsledig) 1,28 % 1,57 % 4. Sykepenger/delvis sykepenger 11,54 % 27,04 % 5. Yrkesmessig atføring / rehabiliteringspenger 60,90 % 33,02 % 6. Uførepensjon/alderspensjon 0,00 % 0,31 % 7. Stønad til enslig forsørger 6,41 % 16,35 % 8. Sosialhjelp 0,64 % 1,89 % 10. Annet 1,28 % 0,94 % 9. Ukjent

A3. Boligforhold

0. Ingen bolig 0,00 % 3,15 % 1. Hospits/hybelhus/hotell 0,00 % 0,63 % 2. Institusjon 0,64 % 4,42 % 3. Fengsel 0,00 % 0,95 % 4. Hos foreldre 3,21 % 2,21 % 5. Hos andre 1,28 % 1,89 % 6. Egen bolig 94,87 % 86,75 % 10. Annet 0,00 % 0,00 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 %

A5. Blodsmittestatus (HIV/hepatitt C)

a. HIV

0. Ikke smittet 92,31 % 96,21 % 1. Smittet 1,28 % 2,84 % 9. Ukjent 6,41 % 0,95 %

b. Hepatitt C

0. Ikke smittet 13,46 % 36,59 % 1. Smittet 50,00 % 55,52 % 9. Ukjent 36,54 % 7,89 %

A6. LAR-Medikament

0. Metadon 54,49 % 42,27 % 1. Buprenofin (Subutex) 45,51 % 57,41 % 9. Ukjent 0,00 % 0,32 %

A7. Døgndose i mg (gjennomsnitt)

0. Metadon 92,82 99,12 1. Buprenofin (Subutex) 16,86 16,71

A8. Forskrivende lege

0. Lege ansatt i LAR-tiltak 96,15 % 99,37 % 1. Fastlege 3,21 % 0,32 % 2. Annen lege 0,64 % 0,32 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 %

Revidert 110810

97

A9. Andre medikamenter

a. Foreskrives medikament som kan påvirke effekt eller serumnivå av LAR-medikamentet?

0. Nei 71,79 % 89,27 % 1. Ja 13,46 % 8,52 % 9. Ukjent 14,74 % 2,21 %

b. Foreskrives benzodiazepiner?

0. Nei 94,87 % 88,64 % 1. Ja 4,49 % 11,36 % 9. Ukjent 0,64 % 0,00 %

c. Foreskrives morfinstoffer?

0. Nei 98,72 % 99,68 % 1. Ja 0,64 % 0,32 % 9. Ukjent 0,64 % 0,00 %

A10. LAR-medikamentutlevering

a. Antall utleveringer pr uke (gjennomsnitt) 3,79 3,55

b. Derav antall utlevert overvåket 3,65 3,39

c. Viktigste utleveringssted

0. LAR-tiltak 18,59 % 0,00 % 1. Apotek 25,64 % 12,03 % 2. Kommunal tjenesteapparat 45,51 % 40,82 % 3. Institusjon/bosenter/fengsel 4,49 % 14,56 % 4. Legekontor 3,85 % 31,96 % 10. Annet 1,92 % 0,63 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 %

A11. Urinprøveordning

a. Type avtale

0. Ingen urinprøver 3,21 % 0,32 % 1. Stikkprøver 16,67 % 4,42 % 2. Regelmessig prøvetaking 80,13 % 95,27 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 %

b. Antall urinprøver pr uke (gjennomsnitt) 1,46 1,49

Revidert 110810

98

B. Siste fire uker før utfyllingsdato

B1. Kontakt med behandlingsapparatet siste 4 uker

a. Ansatt i LAR-tiltak

0. Nei 44,87 % 43,85 % 1. Ja 51,92 % 55,84 % 9. Ukjent 3,21 % 0,32 %

b. Konsulent ansatt i sosialkontor

0. Nei 45,51 % 35,65 % 1. Ja 30,13 % 58,36 % 9. Ukjent 24,36 % 5,99 %

c. Fastlege

0. Nei 37,82 % 41,96 % 1. Ja 22,44 % 53,63 % 9. Ukjent 39,74 % 4,42 %

d. Behandler i spesialisttjeneste psykiatri

0. Nei 75,64 % 89,59 % 1. Ja 16,67 % 6,62 % 9. Ukjent 7,69 % 3,79 %

e. Behandler i ruspoliklinikk/spesialteam

0. Nei 67,95 % 75,71 % 1. Ja 26,92 % 20,50 % 9. Ukjent 5,13 % 3,79 %

f. Gruppebehandling

0. Nei 92,31 % 90,85 % 1. Ja 2,56 % 5,68 % 9. Ukjent 5,13 % 3,47 %

B2. Har det vært avholdt ansvarsgruppemøte siste 4 uker?

0. Nei 37,82 % 34,07 % 1. Ja 60,26 % 65,93 % 9. Ukjent 1,92 % 0,00 %

B3. Psykiske vansker siste 4 uker

a. Alvorlig depresjon

Revidert 110810

99

0. Nei 61,54 % 86,75 % 1. Ja 15,38 % 8,52 % 9. Ukjent 23,08 % 4,73 %

b. Alvorlig angst

0. Nei 53,21 % 81,39 % 1. Ja 25,64 % 14,20 % 9. Ukjent 21,15 % 4,42 %

c. Vrangforestillinger/hallusinasjoner

0. Nei 73,72 % 94,01 % 1. Ja 3,21 % 1,89 % 9. Ukjent 23,08 % 4,10 %

B4. Kroppslige skader/sykdommer som påvirker livsførsel eller livskvalitet siste 4 uker

0. Nei 46,79 % 78,80 % 1. Ja 24,36 % 19,30 % 9. Ukjent 28,85 % 1,90 %

B5. Stoff- og alkoholbruk siste 4 uker

a. Opioder

0. Nei 91,67 % 81,65 % 1. Ja 6,41 % 16,77 % 9. Ukjent 1,92 % 1,58 %

b. Cannabis

0. Nei 73,72 % 71,61 % 1. Ja 24,36 % 26,81 % 9. Ukjent 1,92 % 1,58 %

c. Benzodiazepiner eller lignende

0. Nei 71,15 % 55,52 % 1. Ja 27,56 % 42,90 % 9. Ukjent 1,28 % 1,58 %

d. Sentralstimulerende midler

0. Nei 83,97 % 77,92 % 1. Ja 14,10 % 20,50 % 9. Ukjent 1,92 % 1,58 %

e. Alkohol til beruselse

0. Nei 66,67 % 87,38 %

Revidert 110810

100

1. Ja 7,69 % 9,15 % 9. Ukjent 25,64 % 3,47 %

B6. Hyppighet av stoff-og alkoholbruk siste 4 uker

0. Aldri 57,69 % 51,42 % 1. Få enkeltepisoder 21,79 % 21,14 % 2. Regelmessig bruk 19,23 % 25,55 % 9. Ukjent 1,28 % 1,89 %

B7. Alvorlighet av stoff- og alkobruk siste 4 uker

0. God funksjon, fungerer "som andre" 69,87 % 57,73 % 1. Blandet funksjon. Av og til ruspåvirket 16,67 % 20,19 % 2. Avhengighetspreget, rusdominert funksjon 12,18 % 16,40 % 9. Ukjent 1,28 % 5,68 %

C. Siste år

C1. Lovbrudd siste år

Arrestert, satt i varetekt, tiltalt; dømt

0. Nei 85,90 % 84,54 % 1. Ja 6,41 % 11,36 % 9. Ukjent 7,69 % 4,10 %

C2. Overdose siste år

0. Nei 98,08 % 91,14 % 1. Ja 0,00 % 5,38 % 9. Ukjent 1,92 % 3,48 %

C3. Suicidforsøk siste år

0. Nei 96,79 % 94,01 % 1. Ja 1,28 % 1,26 % 9. Ukjent 1,92 % 4,73 %

C4. Stoff- og alkoholbruk siste år

0. Ikke brukt 37,18 % 33,54 % 1. Noe brukt, men bare i kortere perioder 27,56 % 25,32 % 2. Brukt i lengre perioder, men ikke hele tiden 19,87 % 12,34 % 3. Brukt regelmessig hele året 14,10 % 27,85 % 9. Ukjent 1,28 % 0,95 %

C5. Fornøydhet

a. Pasientens vurdering

Revidert 110810

101

0. Fornøyd vellykket 32,05 % 62,03 % 1. Både-og 19,87 % 22,78 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 10,26 % 6,33 % 9. Ukjent 37,82 % 8,86 %

b. Utfyllers vurdering

0. Fornøyd vellykket 58,33 % 56,65 % 1. Både-og 28,85 % 34,18 % 2. Misnøyd/ikke vellykket 12,82 % 8,54 % 9. Ukjent 0,00 % 0,63 %

C6. Anbefales behandlingsendringer?

0. Nei 65,38 % 73,50 % 1. Ja 29,49 % 25,24 % 9. Ukjent 5,13 % 1,26 %

C7. Hvem har deltatt/spurt ved utfyllingen?

a. Pasient

0. Nei 52,56 % 30,19 % 1. Ja 47,44 % 69,81 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 %

b. Medarbeider

0. Nei 19,87 % 50,94 % 1. Ja 80,13 % 49,06 % 9. Ukjent 0,00 % 0,00 %

c. Ansvarsgruppe

0. Nei 97,44 % 87,42 % 1. Ja 1,28 % 12,58 % 9. Ukjent 1,28 % 0,00 %