side 18 og 19 Volstad tapte i Høyesterett · Høyre og FrPs oljeplaner i nord. side 18 og 19 Jan Arve Drabløs på Nerlandsøy i Møre og Romsdal har fått båt innført i Fiskeridirektoratets

side 2 og 3

TJa, vi risikerer i ver-ste fall å oppdage at

mange av regjerin-gens folk faktisk består av helt vanlige mennesker. Huff for en skjebne vi er overlatt til.

Øystein Ingilæ

- Et mirakelTidligere Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersen mener at det var et mirakel da Venstre og KrF stanset Høyre og FrPs oljeplaner i nord.

side 18 og 19

Jan Arve Drabløspå Nerlandsøy i Møre og Romsdal har fått båt innført i Fiskeridirektoratets register sammen med to andre.

side 26 og 27

Gisle Hagantar mårrastellet i fjøset før han entrer sjarken og fortsetter arbeidsdagen der.

Side 20 og 21

Side 4

Volstad tapte i Høyesterett

Et naturlig valgFor Daniel Sørensen (17) er en framtid i fiskebåt det mest naturlige han kan tenke seg. Han prøver å få flere unge med seg.

side 14 og 15

Eivind Volstad (bildet) tapte ankesaken mot staten i Høyesterett angående tidsavgrensing av fiskekvoter. Volstad vant både i tingretten og lagmanns-retten men tapte altså i Høyesterett med ni mot åtte stemmer.

Oktober 2013 Uke 43 Nr. 42, 3. årgang www.kystogfjord.no

(Foto: Fiskebåt)

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • oktober 2013, uke 43 kystogfjord.no • oktober 2013, uke 43

meninger

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Du skal være bra surmaga hvis du ikke klarer å bli bittelitt inspirert av Høyre-politiker og nyslått statsse-kretær Astrid Nøklebye Heiberg. I et sprudlende friskt intervju med Aftenposten i helgen forteller den 77 år gamle psykiateren at hun fniser når hun møter 35 år gamle seniorrådgivere. Men Astrid Nøklebye Hei-bergs angjeldende er alvorligere enn som så: Hun set-ter fingeren på hvordan vi omtaler eldre og hvordan vi bruker deres kompetanse i Norge i dag. «Vi blir jo avskiltet i 60-årsalderen», sier Nøklebye Heiberg.(Dagsavisen)

Arbeiderpartiets Helga Pedersen mener Frem-skrittspartiet alt har skrinlagt en mengde kjerne-saker. Det gleder hun seg over. - Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har satt kjepphestene på stallen, sier Pedersen. Hun viser til at Frp nå hegner om handlingsregelen og stiller seg bak klimaforliket, pensjonsforliket, fedrekvoten og nynorskfaget.- Nå ser Frp på innvandrere som et gode for det norske samfunnet og lar både fylkeskommunen og Sa-metinget bestå, sa Pedersen.(Norsk Telegrambyrå)

Espen Ottosen i Misjonssambandet mener det er selve innholdet i Aps politikk som provoserer kristne, ikke hvordan den kommuniseres. Aps partisekretær Raymond Johansen tar nå selvkritikk, og sier at partiet vil henvende seg til kristne på en annen måte. Aps frieri til kristne miljøer på høyresiden får blandet mot-tagelse. – Jeg synes dette er interessant. Ap har blitt oppfattet som fiendtlige av mange kristne i blant annet medisinsk-etiske spørsmål, der de har fremstått som bastante, sier Ottosen.(Vårt Land)

Ingen har brydd seg om Frank Bakke-Jenssen etter at den nye regjeringen ble presen-tert. Han ble ikke med inn til kongens bord. Derfor har hverken tv, radio eller aviser tatt seg bryet om å rippe opp i hans tabbeliste. Men for at han ikke skal dekkes helt av glemselens slør, vil jeg minne leserne på at han sist vinter dro en vits om båtsfjordin-gene og vesterålsjentan. Jeg husker ikke innholdet, men den var grov nok til at mange mediekanaler ropte et høyt fy. Nå har både indignerte jour-nalister og jentan selv, fått en kraftig revansje. Vitsemake-ren fra Båtsfjord som mange trodde ville få sitt ukentlig slottsbesøk, måtte i stedet se seg danket ut av Elisabeth As-paker. På toppen av det hele er hun nesten vesteråling - om ikke annet en nær nabo siden hun kommer fra Harstad.Men Aspaker er mildt sagt kjedelige greier. Vi som

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

Prisforvent-ningene

Norges Råfisklag gir ingen prisløfter selv om neste års torskekvote ikke økes. Begrunnelsen er at det fortsatt ligger mange usikkerhetsmomenter i kø foran kom-mende års sesong.

Et viktig moment er den uoppfiskede torsken som fortsatt svømmer i havet. Klarer man å få solgt den før det nye året skytes inn? Eller risikerer man å gå inn i ny sesong med store mengder fisk på lager? Kvoten vil uansett blitt tatt før 2013 er omme. Da er det atskillig større usikkerhet rundt salget - selv om etterspørselen på torsk normalt er brukbart utover senhøsten.

Selv om norske kjøpere skulle få den ut på markedet, vil norske fiskerne likevel ikke være helt kvitt lager-spøkelset. For også importørene er avhengig av at de får solgt fisken inn til konsumentene. Klarer også de å unngå lageroppbygging, først da kan man puste lettere her i Norge.

Men det betyr likevel ikke at prisfesten er i gang. Norske fiskekjøpere er nemlig temmelig bunnskrapet. I løpet av de siste årene er en vesentlig del av egenkapital i næringen tapt, og mange frykter med rette at ikke alle kjøpere vil overleve vinteren. Det betyr at fiskekjøperne kort og godt ikke vil ha råd til å skru prisene opp med det første, nesten uavhengig av hvor godt markedet skulle bli.

Derfor er råfisklagsledelsen svært forsiktig med å gi løfter om en snarlig og ikke minst stor prisoppgang. Det gjør de rett i.

For Norge har nå fått ei regjering som absolutt ikke liker monopol. Og vi kan være sikker på at de nye ko-stene vil følge nøye med på om Råfisklaget sørger for at fiskeomsetningen skjer på et forsvarlig grunnlag for alle parter. Da kommer de heller ikke utenom også å ha fiskekjøpernes ve og vel i tankene.

Derfor er det svært fornuftig ikke å skru opp forvent-ningene allerede nå, men gå inn i høstsesongen med en realistisk tilnærming.

sisjon - som han faktisk var kapaber til, kunne han ha blitt et lett offer for de politisk kor-rekte. Mest av alt fryktet han den politisk korrekte presse som han selv var en del av,

representerer den fjerde statsmakt har ikke funnet noe å sette fingeren på. Ikke strør hun om seg med vitser. Hun har heller ingen sleivete skru-taklinger på Facebook å vise til. I det hele tatt, hun er kun en seriøs, hardt arbeidende politiker som folk i all hoved-sak stoler på.

Mens Erna Solberg har sørget for en bort i mot uangripelig stab fra egen rekke, er det atskillig mer spennende med Siv Jensens folk. Her har det ene skjelettet etter det andre allerede deiset ut av skapene. Og vi har sannsynligvis bare sett toppen. For etter hvert som skap og skuffer saum-fares for gammelt gruff vil vi i tiden som kommer bli foret med ytterligere fadeser. Ja, vi risikerer i verste fall å oppdage at mange av regje-ringens folk faktisk består av helt vanlige mennesker. Huff for en skjebne vi er overlatt til.

En tidligere arbeidskollega av meg kunne allerede for rundt 15 år siden slå fast at han aldri kunne gjøre nasjonal politisk karriere. Han tilhørte Arbei-derpartiet uten at det har noe med saken å gjøre. Men han hadde i likhet med mange av dagens Fremskrittspartifolk gjort seg skyldig i å være et helt vanlig alminnelig men-neske - med alle de svakheter det medfører. Min ekskolle-gas frykt var at dersom han skulle få seg en framskutt po-

Et gjeng bygdetullinger på slep?

skulle ta en nærere titt på hans ungdommelige synder.

Jeg må tilstå at jeg sjøl var farlig nær til å ende opp på den politisk korrekte hylla, etterhvert som nye statsråders navn i tur og orden ble lek-ket i pressen sist uke. Ja, jeg skal innrømme at lederen jeg skrev umiddelbart etter at den nye sammensetningen var kjent, oste av frykt for at vi nå risikerer å få det som folket har bedt om. Nemlig forand-ring. Forandring fra den byrå-kratiske tvangstrøya som folk flest føler har blitt strammere og strammere. Heldigvis fikk jeg tid til å summe meg litt,

så Kyst og Fjord ikke havnet helt i folden sammen med den store hop av bedrevitere og forhåndsdømmere.

Kanskje det viser seg at det nettopp er vanlige mennesker vi trenger for å finne fram til en kurs som er overkommelig for alle. Dersom vi ikke skal fortsette vandringen fram mot det perfekte A4 regnearket. Der vi foruten pengeadelen faktisk er i ferd med å få en klasse av høyt skolerte folk som vet best. Og en klasse for resten, med NAV som liv-bøye når presset blir for stort. Vi her ut på kysten vil defi-nitivt bli plassert i den siste.

Derfor er det vel ikke så fryk-telig rart at folk ute i distrik-tene skrek etter en forandring 9. september - og som endte opp med et styresett bestå-ende av en broket forsamling som spriker fra de helt uangri-pelige besteborgerne til den mer lurvete mannen i gaten.Kanskje det er det som skal til for både å få et mer rette-ferdig samfunn, og ikke minst bidra til at folk i større grad kan leve sine eget liv.

Vi vet selvsagt ennå ikke om Ernas veier vil føre til noe bedre. I hvert fall ikke for oss som bor ute på det ytterste nes. Veien fra Oslo til År-

viksand har alltid vært forfer-delig mye lengre enn motsatt vei. Men kanskje regjeringens menneskelige faktor kan gjør noe med det. Jeg kjenner flere av de nye navnene i regjerin-gen igjen i mange folk jeg møter på gata her i Kjølle-fjord. Folk som gjerne slenger med leppa av og til, men som likevel er folk jeg vet er he-derlige hard arbeidende men-nesker på bunnen.

Derfor er jeg svært glad for at min tilgjordte politisk kor-rekte ytre fasade ble over-mannet av det menneskelige indre rett før lederen gikk i trykka.

Så tilbake til Frank Bak-ke-Jensen fra Båtsfjord som mange hadde håpet skulle bli landets nye fiskeriminister. På en ene siden er det selvsagt trist at han verken fikk delta i viraket rundt regjeringsskif-tet eller fikk sin egen sorte li-mosin. På den andre siden får han fortsatt lov til å være den Bakke-Jenssen som vi kjen-ner. Lett tilgjengelig og båts-fjording på sin hals. Dermed unngår han samme skjebne som andre politikere fra hans eget hjemfylke har opplevd etter å ha bekledt ministerpos-ter. Nemlig å ende opp som noe helt annet enn det de en gang sto for.

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected] Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Hilde AkselsenSekretæ[email protected] 99 900

Bjørn Tore [email protected] 51 439

Har Erna Solberg et gjeng bygdetullinger med på slep i sin blåblåe regjering. Eller er det nettopp denne faktoren som kan bidra til at folket får det den har bedt om. Nemlig forandring. (Foto: Avisenes nyhetsbyrå, ANB)

KOMMENTARØystein IngilæRedaktør i Kyst og Fjord


nyheter

Brugde på 500 kiloHan fikk seg litt av en overraskelse, fisker Eivind Hjelmseth fra Sømna, da han dro garna utfor Hombornes. Opp fra dypet kom ei brugde på 400-500 kilo, og Hjelmseth måtte selvsagt ha hjelp for å få utysket på land. – Synd i grunnen, garnet var helt nytt, nå er det ingen ting igjen av det, mens fangsten er verdiløs, sier Hjelmseth til Brønnøysunds Avis.

Fluktstol på lina2000 kilo hyse og en godt nedgrodd solstol. Det var fang-sten for Ballstad-båten «Havbris Jr» forleden. Hvaslags agn de brukte, vil ikke skipper Leif Johnny og mannskap Bjørn Kjetil Pedersen ut med, av frykt for at resten av flåten skal legge seg på fangst etter solstoler. Trolig har den uskadde stolen blåst over bord fra et cruiseskip, melder Lofotposten.

Innbrudd i fiskebåterPolitiet i Vestvågøy har arrestert en mann etter innbrudd i to fiskebåter ved kai i Ballstad. Politiet mener medisinskrinene om bord var målet for begge innbruddene. «Brandsholmbøen» og «Skolmen» lå begge ved kaia til Ballstad Slip AS da den synlig berusede mannen tok seg om bord. Mannen, en kjen-ning av politiet, ble tatt på stedet, skriver Lofotposten.

Stille hos SMVStore deler av arbeidsstokken ved SMV Hydraulic går permit-tert, og to er oppsagt. Det skriver Bladet Vesterålen, om bedrif-ten så seint som i fjor gikk med millionoverskudd. Årsaken er nedgang på begge de viktige markedene bedriften lever av; fiskeri og oljevern. – Vi at det er lys i tunnelen på oljevern, sier daglig leder Trond Seljeseth til avisen.

Supertalent fra MyreAsta Lassesen fra Myre er årets ledertalent fra Nord-Norge. Bak kåringa står nettavisa E24, som årlig kårer landets fremste unge ledere. Avisen mener Hurtigrutens finansdirektør «har et stort hjerte for det maritime og en forkjærlighet for tall», som på knappe fem år har gått fra å være innleid regnskapsfører til å bli finansdirektør i selskapet.

Stortinget sikret full valgfrihet for fiskere som ville strukturere; om de skulle satse likt på sild og torsk eller spesiali-sere seg på en av delene. Nå kommer straffen for de som gjør det siste.

9. september, på valgdagen, sendte nemlig Fiskeri- og kystde-partementet ut en instruks til Fis-keridirektoratet, om å iverksette avkorting på 30 prosent kvote-kutt for kystfiskefartøy som får mer enn tre ganger grunnkvoten, mot normalt 20 prosent. Satser du altså på fire sildekvoter og to torskekvoter, skal den fjerde sildekvota kuttes med 30 prosent i stedet for 20. Og tilsvarende dersom du satser på fire torske-kvoter.

3+3 eller 4+2Spørsmålet om spesialisering eller ikke var omtrent det eneste som utløste en viss fiskeripolitisk debatt på forsommeren. Det førte til en liten endring av Sjømat-meldinga - dokumentet vi nå kan kalle Lisbeth Berg-Hansens po-litiske testamente - som var blitt framlagt tre måneder tidligere. Berg-Hansen ville åpne for mer strukturering enn før, men mente det var uheldig at fartøyene skulle ha tre torskekvoter og tre pelagiske kvoter. De måtte spe-sialisere seg, enten på torsk eller sild, med enten fire torskekvoter og to sildekvoter, eller motsatt. Men ikke tre pluss tre kvoter.Det gikk flertallet i mot. – Full frihet, sa blant andre Irene Lange Nordahl (Sp), som mente det ville være klokt om politikerne spilte på lag med fiskerne i denne saken. Og det gjorde de, politi-kerne. Men friheten er altså ikke full, og departementets presisering er til alt overmål hjemlet i den samme Sjømatmeldinga som skulle gi fiskerne den hele og fulle valg-frihet. For om det lille regnestyk-ket på 2+4 kvoter ble endret til 3+3, lot politikerne forslaget om

– Det er en «kan-bestemmelse», skriver ekspedisjonssjef Vidar Landmark og tolker regelverket dithen at det bør foretas en avkor-ting for de som strukturerer 4+2.

- Det er i tråd med hva depar-tementet har sagt tidligere, sier assisterende generalse-kretær Jan Birger Jørgensen i Norges Fiskarlag.

Dag [email protected]

ikke for fartøy mellom 11 og 15 meter, siden disse uansett ikke har lov å ha mer enn tre kvoter i noe fiskeri.

Ikke uventetFor Norges Fiskarlag kommer ikke endringa som noen stor overraskelse. – Dette er vel bare i tråd med hva de allerede har sagt, men vi er ikke mer enig av den grunn, sier assisterende general-sekretær Jan Birger Jørgensen. Som viser til uttalelsen laget ga i vår:- Fiskarlaget går sterkt imot forslaget om å øke avkortingen til 30 prosent for strukturering ut over tre kvotefaktorer, skrev laget, og fortsatte:- Fiskarlaget registrerer at de-partementet argumenterer med utjevnende kvoteeffekt for samt-lige fartøy i gruppen og en viss prisdempende effekt. Norges Fiskarlag viser til at fartøygrup-pen over 15 meter i stor grad deltar i fiskerier som er regulert med tilnærmet faste kvoter, der-for holder ikke departementets argumentasjon om utjevnende ef-fekt, da dette har større gyldighet i fartøygrupper hvor det fortsatt opereres med overreguleringer.Etter det Kyst og Fjord forstår, er det Fiskeridirektoratet som har bedt om denne presiseringen, fordi redere allerede er i gang

med å strukturere i henhold til de nye bestemmelsene i Sjømatmel-dinga. Jan Birger Jørgensen tror likevel mange er forsiktige med å strukturere nå, og at instruksen fra departementet kan få kort gyl-dighet:- Alle vet at det lå en ekstra av-korting i dette systemet, uavhen-gig av denne siste presiseringa, og alle vet at vi nå har fått en ny regjering som kan hende har en annen holdning til disse tingene. Ingen blir overrasket om det skulle komme snarlige endringer igjen.

Straffer fartøy med mer enn tre kvoter

ekstra avkorting for den fjerde kvota bli stående, kanskje ikke helt tilsiktet. Forskriften det vises til gir for øvrig staten full frihet til å be-stemme om den vil benytte seg av muligheten til ekstra avkor-ting, eller ikke. – En «kan-bestemmelse», skri-ver ekspedisjonssjef Vidar Landmark, som likevel tolker re-gelverket dithen at det bør fore-tas slik avkorting. Og som sagt, så gjort.Alminnelig økonomisk tan-kegang tilsier at den ekstra avkortinga vil dempe noe av strukturlysten hos dem som vil satse på fire pluss to kvoter, den ene eller den andre veien. Mens interessen for tre pluss tre kvoter vil øke.

Demper lysten?Lett er dette ikke:- Avkortingsregelen ved struktu-rering i kystfiskeflåten går ut på at det ved første gangs tildeling av strukturkvote skal foretas en avkorting på 20 prosent i forhold til kvotefaktoren for det fartøyet som tas ut av fiske. Endringen 14. juni 2013 innebærer at det ved tildeling av strukturkvote som overstiger tre ganger fartøy-ets egen kvote, inkludert fartøy-ets grunnkvote, skal foretas en avkorting av den overstigende

delen av strukturkvoten med 30 prosent i forhold til kvotefakto-ren til det fartøyet som tas ut av fisket, skriver juristen Landmark i instruksen.Og enklere blir det ikke når han fortsetter:- Avkortingsregelen har til nå blitt praktisert slik at det foretas avkorting på 20 prosent dersom strukturkvoten tildeles på grunn-lag av uttak av grunnkvote, mens det ikke foretas avkorting dersom strukturkvoten tildeles på grunn-lag av uttak av strukturkvoter. Dette fordi en uttatt strukturkvote vil være tildelt på grunnlag av en tidligere gjennomført strukture-ring der det har vært foretatt en avkorting på 20 prosent...Poenget er altså at det ikke skal avkortes på en kvote som alle-rede er blitt avkortet. Bortsett fra at forrige avkorting «bare» var på 20 prosent, mens den nye regelen sier 30 prosent, dersom båten har samlet kvote som overstiger tre ganger båtens grunnkvote. Da skal nye ti prosent trekkes. - Vi ber med dette Fiskeridirek-toratet om å foreta avkorting ved tildeling av strukturkvote i tråd med ovenstående, skriver Land-mark, som lister opp en tilsva-rende avkorting dersom redere vil splitte opp driftsgrunnlaget mellom fartøy.Regelendringa gjelder for øvrig

Volstad tapte knepentMed ni mot åtte stem-mer vant staten ankesa-ken mot rederiet Volstad i spørsmålet om innfø-ring av tidsbegrensede kvoter. Det slår Høyeste-rett fast.

Rederiet Volstad AS strukturerte i 2005 ved å kondemnere to far-tøyer og fikk tilsagn om å videre-føre disse fartøyenes grunnkvoter for torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord som strukturkvoter på et tredje fartøy, F/T Volstad. Samlet kvotefaktor ble da 3.Da Bondevik-II-regjeringen inn-førte strukturkvoteforskriften i 2005 var det ingen begrensning i hvor mange år strukturkvoten kunne tildeles. Ved endring i 2007 ble det innført en begrens-ning på 20 år for nye struktur-kvoter og 25 år for de fartøyene som fra 2005 hadde blitt tildelt strukturkvoter.

Skjønnsmessig vurderingHøyesterett delte seg i et flertall

på ni dommere som tok statens anke til følge, og et mindretall på åtte dommere som gikk inn for å forkaste anken.Flertallet la til grunn at tildelin-gen av strukturkvoter ga Vol-stad AS en posisjon som kunne være vernet av Grunnloven § 97. Om bestemmelsen var overtrådt måtte bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av hvilken virk-ning endringen fikk for rederiet. Flertallet kom til at innførin-gen av tidsbegrensningen ikke hadde en slik urimelig virkning at Grunnloven § 97 var over-trådt. Flertallet fant heller ikke at det forelå brudd på beskyttelse av den private eiendomsretten (EMK P1-1).

- Ikke sterke hensynMindretallet mente at grunnlovs-messigheten av tidsbegrensnin-gen berodde på om endringen var begrunnet i sterke samfunnsmes-sige hensyn. Ut fra regjeringens egen gjennomgåelse av hensy-nene, fant mindretallet at det ikke forelå tilstrekkelig sterke sam-funnsmessige hensyn. Endringen var derfor i strid med Grunnlo-ven § 97. Tre av dommerne i

mindretallet drøftet forholdet til den private eiendomsretten og konkluderte med at det også forelå konvensjonsbrudd. De øv-rige fem tok ikke stilling til dette.Volstad fikk medhold både i Oslo tingrett og i Borgarting lag-mannsrett.– Dommene var krystallklare, både i tingretten og i lagmanns-retten. Det har ikke kommet fram noe nytt som skulle tilsi at Høy-esterett ser annerledes på saken, mente Volstad før dommen falt onsdag denne uka.Volstad har ikke villet forsøke å tallfeste sine egne tap, dersom kvotene ble tidsavgrenset.– Men tidsavgrensing gir en usik-kerhet som blir vanskelig å leve med for hele næringen, sa han etter to behandlinger i rettsappa-ratet.Volstad anslo at rundt 40 trålere fikk tildelt evigvarende strukture-ringskvoter under Bondevik-re-gjeringen i 2005. Blant dem var det både rederier med én eller to båter og store aktører som Kjell Inge Røkkes Havfisk.I potten lå fiskerettigheter som trolig er verdt flere milliarder kroner.

Gode sjanserProfessor Petter Ørebech mente at det var gode sjanser for at sta-ten skulle vinne i Høyesterett, selv om den tapte i tingretten og lagmannsretten.– Det er bare 8-10 prosent av sakene som slipper gjennom nåløyet til ankebehandling i Høyesterett. Det må være til-strekkelig grad av tvil om retts-avgjørelsene er korrekte.

Ørebech pekte også overfor Norsk Telegrambyrå på momen-ter som i liten grad ble behandlet i tingretten og lagmannsretten.– Det grunnleggende prinsippet i norsk fiskeriforvaltning er at fisken eies av det norske folk i fellesskap. Det er slått fast både i deltakerloven, saltfiskloven og havressursloven, sier han.

Sjelden behandlingHøyesterett behandlet 12.-14. mars om fiskebåtrederiet Volstad skal få beholde fiskerettigheter til «evig tid», eller om en ny re-gjering var i sin fulle rett da de reverserte ordningen til å bli tids-begrenset.I sluttfasen av Høyesteretts-be-

handlingen i mars ble det beslut-tet at saken skulle føres i plenum, noe som gjorde at saken kom opp på nytt i august.- Dette er noe som skjer svært sjelden, og det tyder på at saken anses som prinsippiell, sa jurist Bjørn Kvello i Fiskarlaget da saken kom opp ny i august.

- Til å stole på?Fiskebåtrederne har naturlig nok fulgt denne saken med stor in-teresse.- Volstad-saken har handlet om hvorvidt vi skulle kunne stole på staten som avtalepartner. Ikke om kvotene ble mer eller min-dre privatiserte, uttalte adm. dir. Audun Maråk i Fiskebåt til Kyst og Fjord i sommer.

Advokat for Volstad har vært vel-kjente Stein Owe, tidligere topp-byråkrat i flere departementer, blant annet som ekspedisjonssjef i nettopp Fiskeridepartementet. Prosessfullmektig for staten var Ketil Bøe Moen. Han har hele tiden ment at et tap for staten ville bety en utfordring i forhold til at fiskeressursene skal være fellesskapets eiendom.

Trond [email protected]

Staten, jurister og organisasjonene er uenige om hva utfallet av dommen i Volstad-saken i praksis vil bety. (Foto: volstad.no)


kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

Dårlig vær ga lite fersk-landingLikevel steg omsetningen fra uka før. To-talomsetning i uke 41 på 87,8 mill kroner, brukbart opp fra uka før som endte på 66,4 mill kroner. Totalen bestod av 78,2 mill kroner fra norske båter og 9,5 mill kroner fra utenlandske, melder rafiskla-get.no. Omsetningen for norske båter var på et lavmål når det gjelder ferskt råstoff, noe som igjen må tilskrives ustabilt vær.

Beskyldes for korrupsjonHelikopterfabrikken Agusta Westland an-klages for korrupsjon. Blir selskapet dømt, kan det bety nye utsettelser for redning-shelikoptrene. Konkurransen om å levere minst 16 nye redningshelikoptre til Norge står mellom Agusta Westland og Eurocop-ter. Men nå er Agusta Westland beskyldt for korrupsjon, melder Teknisk Ukeblad. Skulle selskapet bli dømt, må kontrakten droppes.

Signaliserer om statsbudsjettetTre departementer og to storting-skomiteer får nå brev om Fiskebåts syn på statsbudsjettet. Fiskebåt mener at den foreslåtte avgiftsøkningen for fiskebåtrederiene er uheldig, at det må satses mer på ressursforskning, og at fiskeflåten må få tilgang til de samme of-fentlige låneordningene som offshore-flåten, melder fiskebat.no.

Vil heller ha fersk fiskSvenske fiskespisere vil bort fra fryst fisk, til fordel for fersk filet. Og skreien har svenske konsumenter falt for, melder seafood.no. – Vi ser at om-setningen av fryst fisk faller i både volum og verdi, mens det er motsatt for fersk filet. Svenskene ønsker fersk fisk, sier fiskeriutsending Line Kjel-strup i Sverige.

Varsler omkamp om LofotenFrp og Høyre vil bruke de neste fire årene til å berede grunnen for oljebor-ing utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja etter 2017. - Vi skal snakke med fiskerne, turistnæringen og forskerne for å finne løsninger. Selv om vi vil respektere samar-beidsavtalen for denne stortingsperioden, har vi ikke lovet Venstre og KrF varig vern, sier Frps nestleder Ketil Solvik-Olsen.

Invitert til festivalDen nylig utnevnte fiskeriministeren Elisabeth Aspaker har fått invitasjon til å delta på førstkommende skreifestival på Myre i Øksnes, melder Bladet Vesterålen. Det er ordfører Jørn Martinussen som har sendt invitasjonen. Festivalen har vært arrangert i flere år i februar måned. – Jeg tror vi må bruke Skreifestivalen ak-tivt for alt den er verdt, sier han.

Mangler tall forungeproduksjonen Raser mot påstander

Skjånesfiskerne vil ha seg frabedt påstandene om at det ikke er lokale fiskere i Tanafjorden. Til sammen er nemlig 73 fiskefartøy hjemmehø-rende i fjorden.

Samtlige tanafiskere holdt på å få kaffen i vrangstrupen da de leste berlevågingen Asbjørn

Jakobsens påstander om at det ikke er lokale fiskere i området, og at fjorden derfor må åpnes for båter over 15 meter.- Helt uhørt. Direkte frekt, sier Edvart Mikalsen.

73 fartøyPå Skjånes er det alene 13 fiske-fartøy, der de fleste kan beteg-nes som helårsdrevne. I tillegg er det ni fiskefartøy som på Nervei, slik at det på vestsiden er hjemmehørende 22 fartøy. Flere av dem over 11 meter.

På østsiden, det vil si i Tana kommune, er det så mange som 49 registrerte fiskebåter.- Rett nok er dette med både stort og smått. Men en vesent-lig del av disse eies og drives av helårsfiskere, sier Mikalsen.

Over 1000 tonn lokaltTil sammen tar den lokale fiskeflåten opp mellom 1200 og 1300 tonn fisk årlig fra Tanaf-jorden. Det aller meste leveres til Skjånesbruket og sørger for viktige arbeidsplasser i det lille

fiskeværet som har vel 70 inn-byggere.- Å komme med en slik påstand som Jakobsen leverte i Kyst og Fjord, siste uke er derfor uhyre frekt og helt uten rot i virkelig-heten, sier Frank Nordstrand.Samtidig framholder han at det på Skjånes alene er 20 som ute-lukkende lever av fiskaryrket. I motsetning til fiskere av Jakob-sens støpning bidrar de til at man kan opprettholde levedyk-tige samfunn i fjorden.- Skulle større fartøy sluppet

til, ville ikke en eneste fisk som tas av dem sørget for arbeid på land.

Blomstret oppAt man har fått en kystlinje som holder fartøy over 15 meter unna, mener de er selve nøkke-len til at man de siste årene har opplevd en stor oppblomstring i fiskerinæringen både på øst og vestsiden av Tanafjorden.- Etter at de største fartøyene ble utestengt har vi fått en fjord som det går an å leve av. Tidligere

var det svært vanskelig. For det skulle ikke mer enn fire - fem store garnbåter til, så var fisken borte. Derfor må dagens grunnlinje for all del ikke røres, sier Edvart Mikalsen.

Tømte fjordenMikalsen viser også til de årene da snurrevadflåten for første gang kom inn på Tana-fjorden.- På begynnelsen av 1970-tal-let tok det bare et par år for snurrevadflåten å ødelegge

hele Tanafjorden for flere tiår. Og det var med nøtene de brukte den gang. Skulle de ha sluppet til med dagens utstyr, ja da kunne vi bare fortøye våre båter for godt.Skjånesfiskerne har ingen in-tensjoner om å holde Tanaf-jorden kun for tanafiskere.- Alle fartøy under 15 meter er hjertelig velkommen til å fiske her. Men de over, de skal holde seg unna, så vi i fortset-telsen kan få leve av ressur-sene i nærområdet.

Sveinar Øyen, Stein- Inge Kristiansen, Frank Nordstrand, Jo Eirik Iversen, Leif Gunnar Pettersen, Edvart Mikalsen og Knut Arne Eriksen mener det er hårreisende å påstå at det ikke finnes fiskere i Tana. - Vi fisker mellom 1200- og 1300 tonn årlig i fjorden.

Øystein Ingilæ[email protected]

Fiskeridirektoratet har ikke ferske tall på hvordan havertens un-geproduksjon har vært det siste året og setter kvotene som i 2013. Bare 46 havert ble skutt i 2012 fra Trøndelag til Finnmark.

Kvotene er foreslått satt til 400 av denne selarten for 2014. Fiskeridirektoratets forslag har høringsfrist til 9. desember. Direktoratet vil i samsvar med Havforskningsinstituttets til-rådning gå inn for at kvotene fastsettes i samsvar med for-valtningsplanene for steinkobbe og havert. Ikke økt skuddpremie- Vi kan ikke se at det er behov for å øke kompensasjonssatsene for innsending av prøver, og vil tilrå at denne videreføres med tilsvarende satser som i 2013, heter det i høringsdokumentet. Det foreligger ingen nye data for havertbestanden langs nor-skekysten. Nye landsdekkendebestandsberegninger av haver-tenes ungeproduksjon ble ikke startet opp i 2012 som planlagt,men skal gjennomføres i Troms og Finnmark i november-de-sember 2013. Det planlegges bestandsun-dersøkelser i området Lofoten til Froan i september-oktober 2014 og i Rogaland i novem-ber-desember 2015. Havfors-kningsinstituttet foreslår samme kvote for havert i 2014 som året før. Det forventes at et nytt bestandsanslag for Troms og Finnmark vil være klart i de-sember i år, slik at det eventuelt vil være mulig å justere havert-kvoten i dette området.

Fiskeridirektoratet foreslår følgende kvoter for felling av havert (antall felt i 2012 i parentes fangstdata for 2013 foreligger ikke): Sør-Trøndelag (7) 15Nord-Trøndelag (14) 25Nordland (16) 210Troms (8) 35Finnmark (1) 115

Det foreslås en kvote på 400 havert for neste år. (Foto: Wikipedia)

Disse anslagene er antatt på en såkalt likevektfangst. Det vil si at man tilråder felt ca fem pro-sent av den totale bestanden.

Fiskeridirektoratet foreslår følgende kvoter for felling av steinkobbe (bestandsanslag i parentes):Møre og Romsdal (689) 20Sør-Trøndelag (632) 15Nord-Trøndelag (61) 0Nordland (2465) 185Troms (986) 75Finnmark (981) 75

Vil ha økte kvoter- Vi kan ikke se at lokalbefolk-ningens og fiskernes historiske kunnskaper og observasjoner er blitt tatt hensyn til i rådgivning og fastsettelse av kvoter for ha-vert og kystsel i 2014, slik Norge er forpliktet til i henhold til ra-tifisering av ulike internasjonale konvensjoner, heter det i Same-tingets innspill i forhold tilkvote-fastsettelsen.

- Vi er av den overbevisning, at ved å inkorporere lokal og histo-risk kunnskapene vil man på en riktig og god måte forvalte både sjøpattedyr, marin og anadrome laksefisk innenfor trygge og ak-septable biologiske rammer. For å ivareta historiske kunnskaper og observasjoner, samt minske beitetrykket fra kystsel i Nord Norge, vil Sametinget foreslå å øke kvoten på kystsel med 20 prosent i forhold til Fiskeridirek-tørens forslag til kystselkvotene for 2014.

- Ikke med i grunnlagetI lang tid har fiskerne - gjennom observasjoner og erfaringer – hevdet at havert fra Kolakysten i Russland kommer inn på bei-tevandring i Finnmark og Nord-Troms. Disse dyrene er ikke tatt med i det norske kvotegrunnlag for havert, og er derfor heller ikke tatt i beregning når det gjelder anbefalte kvoter. Det er heller ikke gjort beregninger for deres innvirkning på lokale fiskebestander, og skaper såle-des en særlig stor usikkerhet i tilknyttet til forvaltningen avfiskebestander i fjordene i nord. Det at haverten vandrer over store havområder gjør detnødvendig for Norge å fokusere på beitevandrende havert, og i mindre grad på om bestandener født på norsk eller russisk side av grensen. For å minske beite-trykket fra havert i områdetVesterålen – Varanger vil Sa-metinget foreslå å øke kvoten på havert med ca. 50 prosent i dette området.Det ble felt bare en eneste ha-vert i Finnmark i 2012. Kvoten er foreslått satt til 115 dyr for 2014. Sametinget mener at Fis-keridirektoratet bør øke kom-pensasjonen for innsending av prøver/kjever. For å stimulere til økt fangst av sel, foreslår Sa-metinget å øke nivået på kom-pensasjon for både havert og steinkobbe med kr. 200,-. Dvs. kompensasjonen for innsending av prøver/kjever fra havert økes fra 700,- til 900,- og steinkobbe økes fra kr. 400,- til kr. 600,-.



Sendte brev til ministeren

Når Fiskeri- og kystde-partementet (FKD) slås sammen med Nærings- og handelsdepartemen-tet (NHD) til nyttår, må trolig begge på flytte-fot.

- Ingen av de eksisterende lo-kalene til NHD og FKD, vil kunne romme alle ansatte i det nye departementet. Lokalise-ring er en av mange ting vi nå går i gang med å utrede. Det er imidlertid altfor tidlig å si noe om dette nå, sier kommunika-sjonssjef Trond Viken i NHD.

Business as usualTida for fiskeriene i Grubbe-gata 1 går etter alt å dømme mot slutten, den sentralt plas-serte bygården i Oslo rett ved siden av Regjeringskvartalet og det gamle tinghuset, hvor dramaet utspilte seg 22. juli 2011. Fiskeridepartementet ble skånet for det verste, og depar-tementet slapp å flytte. Nå kan det gå mot flytting likevel.Men også for næringsbyråkra-tene kan tida i Kongens gate fem-seks kvartaler lenger ned i byen snart være historie.Denne uka startet planleg-ginga av fusjonen, som altså først finner sted til nyttår. – Fram til da er det «business as usual». Folk kommer ikke til å merke at vi er i en prosess, og all saksbehandling skal gå helt som normalt, sier kom-munikasjonssjef i FKD, Ingrid Dåsnes. Hun mener omorgani-sering av statsapparatet etter et stortingsvalg nærmest er for rutinearbeid å regne, med egne prosedyrer og arbeids-metoder. Prosessen styres av berørte departementer i felles-skap, med «departementet for statsapparatets indremedisin», Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i en sentral posisjon.Så langt er veldig lite avgjort, formelt er ikke omorganise-ringa en gang vedtatt, det skjer

i Stortinget først etter at en egen stortingsproposisjon om saken er lagt fram.Formålet med omorganiseringa er å «styrke konkurransekraf-ten til norske arbeidsplasser og motvirke todelingen av norsk økonomi». - Fiskeri- og hav-bruksnæringen er en fremtids-næring med høy verdiskaping. For å bidra til videre vekst vil regjeringen i større grad se næringen i sammenheng med virkemiddelapparatet og han-delspolitikken. Fiskerinærin-gen har historisk sett vært en viktig næring for Norge. Vi vil gjøre fiskeri- og havbruksnæ-ringen til en like viktig frem-tidsnæring, uttalte statsminister Erna Solberg da omorganise-ringa ble kjent i forrige uke.

330 ansatte?I dag jobber det 120 i FKD, som er landets minste departe-ment, og snaut 100 flere i NHD. Av de 120 i FKD vil de rundt 30 som er tilknyttet havn og farleder flyttes til Samferdsels-departementet. Så vil om lag et like stort antall komme fra nett-opp Fornyingsdepartementet samt noen fra Justis- og bered-skapsdepartementet til det nye departementet, i forbindelse med at det får ansvaret for kon-kurransesaker og selskapslov-givningen.

- Nøyaktig hvor mange som skal jobbe i det nye Nærings- og fiskeridepartement, er hel-ler ikke avgjort. Men veldig grovt regnet blir det kanskje 330 flinke folk i det nye depar-tementet, anslår kommunika-sjonssjef Trond Viken i NHD, som er nøye på å understreke at dette ikke er en prosess der NHD skal «sluke» FKD.

- Nei, det er to likeverdige de-partementer som skal legges ned, og ett nytt departement som skal opprettes, sier han.- Først legges planene, så pre-senteres disse for politisk le-delse i de to departementene, og deretter er vi i gang. Vi job-ber for at alt skal være klart til nyttår.

Må få ny nøkkel

Elisabeth Aspaker fikk symbolsk overrakt nøkkelen fra sin for-gjenger Lisbeth Berg-Hansen. Men nå må hun få ny nøkkel når departementet flytter ut av dagens lokaler.

Produksjonsdirektør Per Gunnar Hansen i Norway Seafoods sier at det har vært en usedvanlig kre-vende høst med hensyn til råstoff til hvitfisk-in-dustrien.

- Ikke bare Norway Seafoods men også for resten av næringa har det vært krevende i septem-

ber og så langt i oktober. Vi snakker om en skikkelig «svart september» med hensyn til til-gang på råstoff. Dette har med-ført at vi ikke klarer å holde alle våre anlegg med råstoff til filetproduksjon, skriver han i en mail til Kyst og Fjord. - Utfra overnevnte situasjon, har vi valgt å prioritere råstoff til to av våre store filetanlegg i Båtsfjord og Stamsund, for å holde de operative i denne pe-rioden. Dette har medført lang-varige permitteringer både på

Melbu og i Hammerfest i høst. Han legger til at i den nevnte perioden har en stor andel av råstoffet til deres filetanven-delse vært sikret gjennom fer-ske trålleveranser fra Havfisk. - Råstoff situasjonen i høst har nok vært meget kre-vende for hele næringa, skri-ver Per Gunnar Hansen . - I stopperioden på Melbu har vi valgt å installere en ny skin-nemaskin og gjøre noe tekniske endringer i produksjonflowen, avslutter Per Gunnar Hansen.

Det sier hovedtillitsvalgt Nina Hanssen til Kyst og Fjord. Bre-

De sendte brev til fiskeriministeren etter at råstoffet uteble. Fra venstre Svein-Eirik Antonsen, Roald Pedersen, Benjamin Straith, Nina Hanssen og Hans Andreas Torsen. (Foto: Dag Erlandsen)


«Svart september»


nå avgåtte fiskeriministeren.

- Ikke ulovlig- Denne plikten innebærer ikke at tilgodesett anlegg må akseptere tilbudet av fangst. Det kan være ulike grunner som tilsier at bedriften tak-ker nei. I slike tilfeller skal fangsten tilbys til andre be-drifter innen den aktuelle re-gion. I denne saken vil den subsidiære tilbudsplikten være til bedrifter i region III Nordland og kommuner i Sør-Troms. Det er således ikke ulovlig at fangster som Norway Seafoods Melbu AS takker nei til, blir til-budt andre anlegg, herunder andre anlegg eiet av Norway Seafoods AS, het det videre i svarbrevet.

Nina Hanssen og de andre ansatte på bedriften har blitt lovet bedre tider. Det har foregått ombygginger på be-driften og det skal lanseres et produkt som Melbu skal få prioritet på.

100 igjen- Vi opplever at det ene etter det andre blir tatt fra oss. Vi er nå 100 ansatte igjen på bedriften hvor det tidligere jobbet 400. Hva er den nedre grensen for aktivitetsplikten som selskapet har? Er det fire personer som står og tar imot råstoff og sender det videre? Ferskfisk-tråleren «Stamsund» er solgt og de båtene som skal serve oss er i praksis frysetrålere, selv om

de også kan ta ferskt råstoff. Trålerne skulle i utgangs-punktet serve landanleggene for å sikre råstoff-tilgangen. Det vi ser i dag er noe helt annet, mener hovedtillits-valgt Nina Hanssen.

I brevet fra den avgåtte mi-nisteren var det heller ikke mye trøst for fiskeindustri-arbeiderne:

- Jeg vil oppfordre dere til å holde dialog med ledelsen for Norway Seafoods Melbu AS, som må svare for hvor-for bedriften takker nei til tilbudt fangst. Aktivitets-plikten for anlegget er ikke knyttet til at man kjøper hver enkelt fangst som tilbys, svarte Lisbeth Berg-Hansen.


vet formulerte hun sammen med andre tillitsvalgte på bedriften. Nå har de vært permitterte i ni uker.

- Det ble tilbudt råstoff til vår bedrift som ble avvist og deretter kjøpt opp og levert til Norway Seafoods anlegg i Stamsund, sier Hanssen. Hun sitter selv i styret for bedrif-ten og har forståelse både for at selskapet skal tjene penger og at råstoffet passer til et bestemt produkt som går ut i dagligvarehandelen.

Legaliteten- Så lenge permittert som vi har vært nå i høst, har vi ikke opplevd de siste ti årene. Da er det forferdelig å se at det tilbys råstoff, som vi ikke får

produsere, sier hun.I brevet som Lisbeth Berg-Hansen fikk på sitt bord før hun gikk av som fiskeriminister, ba de tillits-valgte om svar på legaliteten i denne sjongleringen med råstoffet.Berg-Hansens svar til de Melbu-ansatte var ikke spe-sielt klart.

- Forskrift om leveringsplikt for torsketrålere regulerer hvordan leveringsplikten skal gjennomføres. Etter for-skriftens § 3 skal fartøy som er pålagt leveringsplikt tilby fangsten i overensstemmelse med de vilkår som er fastsatt i konsesjonen for fartøyet, det vil si til ett eller flere be-gunstigede anlegg, skrev den

Frustrasjonen blant de ansatte ved Melbu Fiskein-dustri etter lang tids permittering var så stor at de sendte brev til Lisbeth Berg-Hansen. – Vi trodde ikke at det var lov å sjonglere slik med råstoffet som vi har opplevd i høst.


- Må flytte til Lofoten

Går til sak mot grunneier

Feiret fiskerifagskolenDet tok hele 15 år fra Stortinget vedtok byg-ging i 1948, til Fiske-rifagskolen i Gravdal stod klar. I helga var det 50-årsfeiring.

- Vi må huske at dette var et-terkrigstida, der landet manglet omtrent alt. At man ut fra dati-das økonomi i det hele tatt ville

prioritere fiskeriopplæring på denne måten, og bygge en stor skole med internat, lærerbolig, rektorbolig og alt hva under-visningen krevde, er bortimot imponerende, sier rektor ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten Fagskole, Søren Fredrik Voie. Den tidli-gere stortingspolitikeren brukte helga blant annet til å lese høyt fra stortingsreferatet 65 år til-bake, der fiskarhøvdinger som Reidar Carlsen, Jens Steffen-sen, Aldor Ingebrigtsen og Jo-hannes Olsen tok ordet.

- Interessant gjenoppfrisking, ikke minst med bakgrunn i dagens politiske situasjon, der det knapt er fiskere igjen på Stortinget, sier Voie til Kyst og Fjord.

Maritim konferanseDet var sist fredag at hele sko-len stod på ende for å markere jubileet. Rundt 90 mennesker deltok på jubileumsseminaret, deriblant representanter fra Sjøfartsdirektoratet, Norges Fiskarlag, Nordland fylkeskom-mune, Norges Rederiforbund,

nordnorske kommuner samt en rekke tidligere elever som har gjort maritim karriere etter å ha vært elever på skolen. Konferansen dreide seg om kompetansebehovene i de ma-ritime næringene, med hele 15 forskjellige innslag, fra Nord-land fylke, Rederiforbundet, Fiskarlaget, Universitetet i Bodø, Maritimt Forum Nord, Redningsselskapet, Arktisk Maritim Klynge, Kystverket, Akvaplan-niva, oljeselskapet Shell, Meteorologisk Institutt og Kystvakten. Seminaret ble

avrundet med demonstrasjon av oljevern- og redningsutstyr i kystvaktskipet KV «Heimdal».

JubileumsmiddagPåfølgende kveld var det ju-bileumsmiddag og sosialt sam-vær med rundt 80 gjester, og der selvsagt skolens egne kok-keelever fikk demonstrert sine ferdigheter.

Jubileet blir også markert med en egen jubileumsutstilling, som vil bli stående i skolens lo-kaler fram til nyttår.

Kokkene oppstilt i forbindelse med festmiddagen.


De var vertskap for festmiddagen, rektor Søren F. Voie og avdelingsleder Britt Unni Solaas. (Alle foto: Privat)

Noen tilhørerne på jubileumsseminaret i forbindelse med 50-årsjubileet.

Bråket rundt tørrfisk-hjellene i Øksnes har tatt en ny vending. Nå går Myre Fiskemottak til sak mot grunneieren som ville leie ut tørkea-realer.

- Jeg ber om forståelse for at vi driver en virksomhet som krever forutsigbarhet og planlegging. Vår tørrfiskproduksjon utgjør en omsetning på årlig 40 millioner kroner, så vi må være sikre på at vi klarer å levere produktene til våre kunder, skriver daglig leder Ted Robin Endresen i et brev til S. Hanssen AS - selskapet som eier de omstridte arealene på Klo. – Når vår advokat har utredet vårt erstatningskrav, hører dere fra oss.

Kan ende med ruinDermed kan Steinar Hanssens planer om å tjene penger på eiendommen på Klo ende med økonomisk ruin. Fiskemottaket har i følge Endresen investert millioner i hjeller, utstyr og infrastruktur i henhold til en tiårig leieavtale med S. Hans-sen, basert på at Hanssen fikk byggetillatelse fra kommunen til å oppføre hjellene. Men naboprotester førte til at kommunen trakk byggetil-latelsen tilbake, og krevde at Hanssen utarbeidet en regule-

- Under forutsetning av at bedrif-ten S. Hanssen AS ikke kommer med et vedtak der en finner en løsning for henging på Klo, er beslutninga om flytting tatt, sier daglig leder Ted Robin Endresen

til Øksnesavisa.

VakumpakkerBedriften vil videreforedle tørr-fisken og har derfor investert i en valsemaskin, der tørrfisken vaku-umpakkes i porsjonspakninger. Utenom hjeller, er det investert 3,5 millioner i nyvinningene, som

Daglig leder Ted Robin Endresen ser ingen annen utvei enn å flytte produksjonen.



Steinar Hanssens planer om å leie ut eiendommen på Klo kan ende med økonomisk ruin. (Foto: Dag Erlandsen)

ringsplan over området. Dette er upløyd mark, bokstavelig talt, og så lenge tørking av fisk ikke kan sies å være landbruks-virksomhet, må virksomheten kategoriseres som industri - med alt det innebærer. Etter at teknisk hovedutvalg i kommu-nen forleden vedtok at Hanssen

i tillegg må gjennomføre en konsekvensutredning - i tillegg til reguleringsplanen - kan ikke lenger Hanssen garantere at han kan stille tørkearealene som avtalt overfor fiskemottaket. Dermed hever fiskemottaket kontrakten med øyeblikkelig virkning, og krever erstatning

skal være de eneste i sitt slag i Nord-Norge. Selskapet har fått støtte fra Innovasjon Norge til investeringene og satser på et voksende tørrfiskmarked i Italia, Kroatia, USA og England.Myre Fiskemottak kjøpte tørrfiskbedriften Notø AS på Gimsøy i 2011 og har siden sat-set mer på tørrfisk enn tidligere. 150 tonn vakuumisert tørrfisk skal produseres i året de neste fem årene.- Vi måtte ta et valg, skulle vi fortsette å utvide på Gimsøy, der man har kompetanse på tørrfisk, eller skulle vi satse på å bygge opp kompetansen her på Myre. Vi valgte Myre, det medførte at vi satte opp hjeller på Klo, og investerte i sperremaskiner, valsemaskin, vakuummaskin og produksjonslinje, sier Endresen, og fortsetter:- Investeringer som dette krever forutsigbarhet. Det har vi ikke fått på Myre og det ser dessverre ut til at vi må flytte produksjo-nen til Gimsøy, hvor jordbruk og fiskehjeller kan leve godt i lag.

Myre Fiskemottak må etter alt å dømme flytte den planlagte tørrfisksatsinga til Gimsøy i Lofoten.

fra Hanssen, et krav som tro-lig vil bli på flere millioner. Så langt har kostnadene til fiske-hjellene nådd 2,2 millioner kro-ner, i tillegg til at det er brukt 600.000 på advokater, i følge Øksnesavisa.Det er ingen stor spådom at Hanssen i neste omgang går til sak mot kommunen, for at den trakk tilbake tillatelsen og slik påførte Hanssen milliontap. Ad-vokater, kom til Øksnes, her er det mat å få.- Det er lite trolig at Øksnes kommune stiller sterkt, om Hanssen skulle velge å legge saken fram for tingretten, spår redaktør Hjalmar Martinussen i Øksnesavisa, som i forrige har brettet ut saken i full bredde. Tidligere i høst omtalte Kyst og Fjord saka, og det spesielle med at tørking av fisk sorterer som «industri», mens utnytting av denne og andre eiendommer langs kysten til landbruk, ikke krever spesielle tillatelser.

Kommunen starter «konkurrent»Og saken har flere sider, for kommunen selv er i ferd med å opprette et alternativt areal rett i nærheten av Hanssens ei-endom. Næringskonsulent Dag Inge Røkenes forteller til avisen at kommuneadministrasjonen på oppdrag fra politikerne er i gang med å utarbeide regule-ringsplan for et område nord for Klo. Kommunen gjorde forespørsel til 12 grunneiere om de kunne tenke seg å avgi grunn til for-målet. Seks var delvis positive,

og i dag står man igjen med et sammenhengende areal fra fire forskjellige eiendommer. Pla-nen er under utarbeidelse og vil bli lagt ut på høring når den er ferdig. Men det vil uansett ikke skje raskt nok til kommende vintersesong.

Holder på sittUnderveis er det kommet be-skyldninger i flere retninger. Naboer hevder at nabovarselet fra Hanssen ikke er gyldig og at det som ble satt opp på eien-dommen var noe helt annet enn det som fremkom i dokumen-tene. Overfor Øksnesavisa hol-der Steinar Hanssen på sitt, og spør om han ikke har rettigheter på egen eiendom.- Jeg har ikke lurt noen og jeg holder på mitt, uansett hva andre sier. Og protestene kom lenge etter at svarfristen var ut-løpt, sier han.

- Involverte parter burde være i stand til å lese sakspapirer fra kommunen. Dette er en tra-sig sak for Klo. Jeg har drevet med henging av fisk på samme eiendom siden 1985 og blir så plutselig pålagt regulering og konsekvensanalyse. Rett over veien kan de drive med næ-ringsvirksomhet uten at det er snakk om noen utredning, sier Hanssen, som har fått støtte fra mange hold, også utenfor Øks-nes kommune.- Folk spør om det ikke er fisk vi lever av i Øksnes. Og jeg må svare jo, vi lever av det som kommer på land fra havet.


Punktum i BlokkenSuksess for kystf iske!

• Kraftblokker• Taueblokker• Teineløftere• Garngreiere• Garngreiesystem• Oppdrettsutstyr• Vinsjer til Capstans• Tilpassede løsninger

Tel + 47 69 36 07 00 • www.rappmarine.com

Seien i Vestfjorden er gjennomgående mindre enn i fjor. Det viser høs-tens seilinefiske.

- I fjor var 80 prosent av fisken på to kilo og over. I år er det under 40 prosent på denne størrelsen, sier daglig leder Helge Haug på Nic Haug AS i Ballstad. Det meste av fisket foregår nå langt nord i fjorden, og Ballstadbåtene har nå svært lang hjemvei.- Det er ikke like enkelt som i fjor. For oss handler det blant annet om at det er vanskelig å få lønnsomhet med så små størrel-ser, sier Haug.Hovedvekten av fisken, 50-60 prosent, ligger på 1-2 kilo, 10 prosent er på under kiloet, mens altså snaut 40 prosent er av den «rette» sorten.

Det meste av fisket foregår i om-rådet Korsnes helt nord på Ham-arøy inn mot Tysfjord, og flåten har følgelig 6-7 timers gange for å få levert. Noen få fangster tas også lenger sør, ved Kjerringøy. Det hjelper lite at fiskerne hele tida setter lina på nye plasser, storseien går uansett ikke på kroken.

150 kilo på stampenMen seien er der. Fangstratene kan ligge på rundt 150 kilo på stampen, og med den bruks-mengden denne flåten opererer med, blir det gjerne sjøvær på 3000 kilo. Hittil har dette fisket brakt 150 tonn sei på land i Ball-stad, fordelt på til sammen 6-7 båter, som har deltatt over kor-tere eller lengre tid.Nå er det flere som vurderer å legge om til hyselinefisket, som foregår langt nærmere Ballstad enn Tysfjord.

- Det er ikke like enkelt som i fjor, sier Helge Haug på Nic Haug AS i Ballstad.

Nic Haug i Ballstad er en av de få som satser på seien i Vest-fjorden.

Mindre storsei i Vestfjorden


Sjørøyemiljøet i Vest-erålen får seg en knekk når en av de siste mo-hikanerne i oppdretts-næringa Arnold Jensen gir seg etter konkursen i Sjøblink AS.

Det har lenge vært langt mellom de små, selvstendige oppdretts-selskapene i nord. Og nå blir det

enda litt lenger. Med oppstart i 1981 var Arnold Jensen i Blok-ken faktisk en av de aller første fiskeoppdretterne i Vesterålen. Tidligere denne måneden gikk bedriften over ende, etter å ha slitt i lengre tid.Hovedvirksomheten har handlet om sjørøyeproduksjon, og Sjø-blink AS har sammen med Siger-fjord Fisk i nabobygda utviklet det merkebeskyttede produktet «Ishavsrøye fra Vesterålen». De to bedriftene står for mestepar-ten av den norske produksjonen

av sjørøye, og konkursen er i så måte et tilbakeslag for røyemil-jøet i Vesterålen.- Det er likevel ikke Sjøblink som har stått for de største kvan-tumene. Mens vi har produsert 30- 40 tonn røye i året, har Si-gerfjord Fisk stått for over 150 tonn i året, sier Jensen til Sort-landsavisa.De to selskapene har vært selv-forsynt med settefisk hver for seg, så konkursen i Jensens sel-skap rammer ikke naboselskapet.Planen var imidlertid å rendyrke produksjonen, og øke røyekvan-tumet. Det forelå også planer om oppgradering av settefiskanleg-get, men så langt kom ikke Sjø-blink.- Det ble for mye «stang ut», sier Arnold, som blant annet slet med konsekvensene av flomska-der på anlegget i 2002. Deretter kom uheldig timing rundt utsett av smolt, andre uheldige saker, og til slutt en endring i regelverk som gjorde at banken til slutt trakk finansieringen.

- Hva skjer nå i Blokken, er det noen mulighet for videre drift?Arnold Jensen sier han selv ikke har noen muligheter til å drive videre med et nytt selskap.- Nei, det vil nok kreve mer ka-

pital enn jeg har mulighet til å stille med.Konkursboet er «abandonert» tilbake til selskapet. Det betyr at det ikke ligger verdier i boet ut over det som er sikret i pant. Som innebærer at styret i Sjøblink har ansvaret for det som skjer videre, i dialog med Sparebank1 Nord-Norge, som er panthaver.I realiteten innebærer det utslak-ting av fisken som står i havet, og avvikling av drifta som frem til konkursen holdt 8- 9 personer i arbeid.Senior bedriftsrådgiver i kredit-tavdelingen, Einar Frafjord sier til Sortlandsavisa at de ikke er i dialog med aktører som ønsker å videreføre drifta i Blokken.- Det er vår vurdering at det er lite trolig at det vil være aktører som ønsker å drive anlegget vi-dere i den form det har i dag. Det er vanskelig å være liten i dagens oppdrettsnæring. Det vil kreve mye kapital å drive videre her. En ny eier vil også måtte regne med å måtte oppgradere anlegget ganske kraftig.- Så dere vurderer ikke at det er verdier i boet utover fisken som står i havet?- Nei, ikke nevneverdig. Så vi er i ferd med å selge ut biomassen. Vi vurderer det slik at verdiene

her er fisken i havet, sier Fra-fjord.Utslaktingen skjer hos Sigerfjord Fisk, der daglig leder Trond Geir Reinsnes konstaterer at han nå står alene igjen som leverandør av norsk sjørøye.- Vi har kun ett annet selskap i Norge som produserer Røye, et selskap i Trøndelag. Men det er fullt ut landbasert, og deres kvantum går rett inn i rakfisk-produksjon.- Det er veldig trist at dette skjer. Sjøblink har vært en god nabo-bedrift for oss, som vi har kunnet samarbeide med. Det innebar en større sikkerhet at vi var flere som drev med røye. Vi må derfor være enda bedre i vår egen plan-legging, men det skal vi klare, sier Reinsnes.- Men det er liv laga for Ishavs-røye fra Vesterålen?- Ja, det er jo et veldig godt pro-dukt. Det er bare at vi blir så flinke å produsere at vi får ned kostnadene enda mer, så er det liv laga. Markedet er i oppsving, vi har jo dobla det fra 2011 til 2012, og hvis dette fortsetter ut i 2014, så skal dette gå bra. Vi har hatt overskudd i Sigerfjord Fisk i både i fjor, og året før, og vi ligger an til å få det i år også, sier Reinsnes.

Erik Jenssen,[email protected]

Ett bein igjen: Den lille bygda Blokken har hatt to bein å stå på, skipsverftet og oppdrettsbedriften Sjøblink. Nå er det bare ett bein igjen. (Foto: Dag Erlandsen)

Arnold Jensen har gründet sjørøyeoppdrett siden 1981. Nå er det slutt. (Foto: Dag Erlandsen)


Var aldri i tvil om å velge fiskerifagDet sier 17 år gamle fiskersøn-nen Daniel Sørensen Han er for tida er elev ved Skjervøy vide-regående skole. Første året var naturbruk og inneværende år handler det om fiske og fangst. på linja for fiske og fangst. Videregående på Skjervøy og Senja samarbeider om det blå utdanningstilbudet i veksling mellom direkte undervisning med lærer, og med undervis-ning via video.

Flere 1000 frammøtteKyst og Fjords medarbeider treffer Daniel Sørensen på stand ved utdanningsmessa i Tromsøhallen. Her er det et yrende liv med ca. 1800/1900

elever fra 9. og 10. klasse og minst lite mange foreldre som kommer utpå ettermiddagen.Daniel finner vi på standen for fisker- og havbruksutdanning. Ikke som elev, men som veile-der for ungdom som måtte være interessert.

Bestemte seg som barn- Hva er ditt budskap?- Jeg forteller om mine egne erfaringer. Jeg har vært med far min både på fiske og i bua med egning av line og med felling og telning av garn. Jeg bestemte meg allerede på bar-neskolen for at jeg ville bli fis-ker. Og det var faktisk her på utdanningsmessa for noen år side at jeg bestemte meg for å ta fiskeriutdanning, forteller Daniel.

Begge foreldrene støtter hans valg og de anbefaler ham å ta videre utdanning innenfor faget.

Sertifikat for Karibien- Etter to år på skolebenken følger to år som lærling. Når du har tatt fagbrev har du blant annet kystskippereksamen. Det videre løpet er fortsette på maritim fagskole enten i Hon-ningsvåg, Tromsø eller Rør-vik. Etter 1,5 eller to år vil du ved avlagt eksamen ha høyeste skipsførereksamen. Da er du kvalifisert til å føre kystfiske-fartøy, havgående fartøy eller cruisebåt i Karibien.Daniels far er 44 år gamle Ivar Sørensen. Han eier 15,7 meter lange «Roskjær» som med tre mann driver konvensjonelt

Utsnitt av flåten som er faste leverandører av fiskeråstoff til industribedriften i Løksfjord på Rebbenesøya i Troms

Daniel Sørensen er en engasjert rådgiver overfor ungdom som kan tenke seg utdanning innen blå sektor.

Fra venstre Kristoffer Berg Hansen, Alex Mitu og Joakim Engvik. I forgrunnen rådgiver Daniel Sørensen.

Håvard Trygstad Jensen er i ferd med å ta båtførerprøven og er interessert i fiskeriutdanning. (Alle foto: Bjørn Tore Forberg)

June Haldorsen slår en spleis under utdanningsmessa. Hun er lærling i havbruk hos Lerøy Aurora.

- Allerede som tungeskjærer syntes jeg at jeg tjente mye penger. Da jeg så at pappa som fisker tjente ti ganger så mye, var jeg aldri i tvil om at jeg skulle velge fiskeriutdanning og deretter fiskeryrket.

fiske etter torsk, sei og hyse fra Løksfjord på yttersida av Rebbenesøy i Troms.

Spent på ny regjering- Kommer du til å bli med som mannskap.- Det vil være et godt alter-nativ. Men jeg har også lyst å starte opp med egen båt. I den forbindelse er jeg veldig spent på hvilken politikk den nye re-gjeringa satser på når det gjel-der rekruttering til fiskeryrket, sier Daniel Sørensen.Han synes de nordligste fyl-kene har kommet dårlig ut med tildeling av rekrutterings-kvoter. Han mener alderen for rekrutteringskvote er satt for høyt med 26 år, det burde vært 20 år mener han. Han håper også på en oppmyking med et

fondssystem framfor tildeling av kvote.- Fiskerne er ikke fornøyd med rekrutteringskvote fordi det reduserer deres egne kvoter. Denne konflikten unngår man om man tildeler rekrutter en startkapital via et fondssystem, sier Sørensen.Han håper regjeringen går fra sine planer om strukturering under 11 meter.- Med strukturering forsvinner fordelen med overregulering i denne gruppa. Jeg er mer til-henger av en utvidet ordning med samfiske for fartøy mel-lom fartøy under 11 meter og i gruppen mellom 15 og 21 meter. Det bør være ei ordning som sikrer at det er to mann om bord. Ordningen bør ha et eget utvalg som sikrer at de enkelte

samfiskeavtalene fungerer som de skal, sier Daniel Sørensen.Av årsmøtet i Fiskarlaget Nord ble han utpekt som ungdomsre-presentant til Norges Fiskarlags landsmøte.- Det jeg skal følge mest med i er spørsmål som gjelder rekrut-tering, strukturering og sikker-hetsopplæring, sier han.

Stolt av RebbenesøyFor kort tid siden hadde Kyst og Fjord en reportasje om hvordan samfunnene på Rebbenesøya i Troms har blomstret i takt med at fiskeindustribedriften i Løks-fjord har fått nye eiere. Havna er rustet opp og det er en aktiv flåte som på helårsbasis forsy-ner industrien med råstoff.- Jeg er stolt av hjemplassen min som er Måsvik helt sør på øya og over det som har skjedd i Løksfjord og på Rebbenesøya generelt, sier Daniel Sørensen.

Bjørn Tore [email protected]


Redskapsforsøk med overraskelseHavforskerne pusler med mye. Deriblant med trålredskap så finmasket at andre folk ville fyke rett i kasjotten om de ble tatt på fersken.

Nylig ble økosystemtoktet i Ba-rentshavet med «Johan Hjort» avsluttet i Kirkenes, med både norske og russiske forskere om bord. Det er viktig med felles metoder, felles datainnsamling og integrert samarbeid på tvers av den norsk-russiske grensa og 40 års utstrakt forskersamarbeid blir stadig forbedret. Siste del av toktet var satt av til redskapsforsøk med såkalt harstadtrål, finmasket «tesil», som forskerne jobber for å vi-dereutvikle. Dette er en standard 0-gruppetrål under økosystem-toktene, og kommer i tillegg til ulike planktonredskaper, som man også prøver ut under disse toktene.

Gir bedre tallOm du mener at alt dette ikke er viktig for andre enn forskerne selv, kan det hende du tar feil. Tallene fra forskningstoktene

legger som kjent grunnlaget for fiskeriforvaltninga, og gale tall kan gi gal forvaltning.I fjor viste forsøkene en betydelig andel av årsyngel av polartorsk og blåkveite passerte tokame-rasystemet DeepVision under hi-ving av trålen. Det skyldes at fisk som hadde hengt seg fast i mas-kene under tråling ble ristet løs når trålmaskene ble slakket og strammet på grunn av bølgebe-vegelse når trålen ble halt inn. Fangstmengden ble altså påvirket av innhalingsprosedyre og vær-forhold. Fisk som henger igjen i maskene indikerer også at det har gått fisk ut av trålen.I år ble det gjennomført forsøk med småmasket dekknett med åtte millimeters maskevidde i deler av trålen. Dekknettet var delt opp i flere seksjoner, og hver seksjon var kun festet i forkant på innsiden av selve trålen, for øvrig samme prinsipp som i dag brukes under det norske krillfisket i An-tarktis. Observasjoner med ka-mera viste at dekknettet fungerte som tiltenkt, der nettet hindret at små organismer gikk ut gjennom trålen. Riggingen av dekknettet ga også en bølgebevegelse som hindret at fisken hang seg fast under tauing. Geometrimålinger av trålen samt målinger av van-nets hastighet gjennom trålen

Norske og russiske havforskere utvikler egen fangstteknologi – ved siden av bestandsforskninga. (Foto: Aleksandr Pavlenko, Pinro)

Fisk som henger igjen i maskene indikerer også at det har gått fisk ut av trålen. (Foto: Aleksandr Pavlenko, Pinro)


viste at dekknettet ikke hadde noen negativ effekt på trålen, noe forskerne på forhånd var usikker på.- Overraskende positivt, konklu-derte en engasjert redskapsfor-sker Arill Engås.

FornøydEtter gjennomgangen av prøve-

takingsredskapene gjennomførte forskerne forsøk for å kartlegge hvilke effekter ulik rigging av den pelagiske trålen kan ha å si for geometrien og dermed for fangsteffektiviteten. Resultatene ble diskutert med mannskapet på «Johan Hjort» og vil danne basis for en standardisering av utstyr og prosedyrer for 0-gruppetrålen

før økosystemtoktet i 2014.- Årets tokt var et godt eksempel på hvordan tverrfaglig samar-beid fører til gode resultater. Jeg har stor tro på at utveksling av kunnskap og bedre innsyn i hver-andres fag beriker oss, gir styrke og bedre sjanser for å lykkes, konkluderer en fornøyd toktleder Elena Eriksen i rapporten.

Ola fra Sjømannsbyen barnehage har hai i blikket. Rettere sagt en svarthå. Nylig fikk Ola og 17 andre barnehagebarn imøte havforskere og vite mer om haier og skater.

Det var havforsker Maria Foss-heim som hadde invitert de 18 fra Sjømannsbyen barnehage til kailageret som Havforskninga i Tromsø disponerer.

Ulike haiarterHun forteller at barna først fikk

se og ta på tre ulike arter hai (pigghå, hågjel, svarthå).- Deretter ble haiene åpnet, og barna så på hva haiene hadde spist og på de indre organene. De to store pigghåene var begge gravide hunner. Eggene ble dis-sekert frem og åpnet, så ungene fikk se små haifôster, forteller Fossheim.Etterpå fikk barna se på klôskate og havmus (bruskfisk som er i slekt med haiene). Klôskata har spisse pigger og havmusa har store øyne fordi den lever dypt.

- Vi dissekerte også ut øynene og

så på dem, forteller Fossheim.

Mange spørsmålDet var hai- og skateekspertene Tone Vollen og Elvar H. Hall-fredsson som fortalte om hvor-dan hai og skate lever i havet, og hva som var inni dem.- Ungene hadde mange spørs-mål, både om hai og andre ting. Blant annet var de veldig opptatt av hvem som er sjef på kailageret. Derfor ble de veldig fornøyd da Evald dukket opp med trucken sin. Og det er jo Evald som er sjefen der, sier Fossheim.

Hai i blikket

Ola fra Sjømannsbyen barnehage i Tromsø betrakter en svarthå. (Foto: Maria Fossheim, Havforskningsinstituttet)

Tone Vollen hadde et lydhørt publikum da hun fortalte om hvordan haien lever og hvilke haityper vi har her nord. (Foto: Maria Fossheim, Havforskningsinstituttet)


Prøver på nytt i desember

Miraklenes tid er ikke forbi

Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag er skeptiske til at NRK P1 planlegger å legge ned tjenesten «Mel-ding fra Fiskeridirek-tøren».

- Dette angår spesielt fiskerne som er på havet, eller fiskere som planlegger å dra ut på havet. Ikke alle fiskere har muligheter til å orientere seg om fiskeriene via nettet, eller de er utenfor internettdek-ning. Disse er derfor avhen-gig av at fiskerimeldingene kringkastes via radio, heter

det i et styrevedtak i laget.Styret mener den tradisjo-nelle meldingstjenesten over radio er med og forebygger mot misforståelser der fiskere og andre utfører «handlinger i god tro uten å vite at dette strider mot pålegg fra Fiske-ridirektøren».- På samme måte vil fiskere som via radio får vite at ak-tuelle fiskeområder er gjen-åpnet kunne dra på havet. Fiskerimeldinger er av prak-tiske årsaker viktig. Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag ber derfor om at fiskeri-meldingen opprettholdes til samme tid og i samme kanal.

-Det er jo intet mindre enn et mirakel at to små-partier som Kristelig Fol-keparti og Venstre skulle få den mørkeblå Erna-re-gjeringen til å selge ut sin viktigste kjernesak og kongstanke om olje i nord.

Det sier Ivan Kristoffersen (82), seileren, journalisten, redak-tøren, havretts- og nordområ-deeksperten, statssekretæren, professoren, journalisthøyskole-læreren og aviskommentatoren.

Unikt økosystemDet var i en kommentarartikkel i avisa Nordlys at Kristoffersen tok bladet fra munnen, og vi har bedt ham utdype litt for Kyst og Fjords lesere. - Torskens gyting i Lofoten og på den smale sokkelen uten-for Vesterålen og Senja utgjør sammen med egg og yngel fra flere fiskeslag, det mest sårbare og i verdenssammenheng det mest unike økosystem vi har. Folk vet jo hva som blir følgene av en oljekatastrofe i gyteperio-den. Det er ikke mer enn tre år siden eksplosjonen på BP-riggen Deepwater Horizon i Mexicogul-fen, førte til en av verdens største oljekatastrofer. 4,9 millioner fat olje lekket ut, sier Kristoffersen og legger til:- Det verste etter min mening er at myndighetene i Norge, uav-hengig av regjering, underkjen-ner folks egen evne til å vurdere, sier Ivan Kristoffersen.- Men nå kan fiskere og andre skeptikere til oljeboring takke Venstre og Krf?- Mindretallspartiene SV og Sen-terpartiet slåss for nei til konse-kvensutredning. Det gjorde de i åtte år, mens Venstre og Krf. Fikk vedtatt et nei til konse-kvensutredning før Erna-re-gjeringen var dannet. Det er oppsiktsvekkende. Om det ikke er et mirakel, er det i alle fall en lærdom om at man bør ha flertall bak seg for å danne ei styrings-dyktig regjering, sier Ivan Kris-toffersen.

Fiskeri og Finnmark- Du startet opp som journalist i Nordlys med fiskeristoff fra Finnmark som spesiale. Det var vel også et aldri så lite mirakel at du etter noen år som journalist ble titulert som havrettsekspert?- Jeg startet som journalist i Nordlys tidlig på 1950. Et viktig stoffområde for avisa var fiskeri, og jeg ble tildelt Finnmark. Det

Partene i sildefo-rhandlingene vil i de-sember gjøre et nytt forsøk på å få på plass en femparts-avtale.

Sildeforhandlingene i Lon-don ble sist uke avsuttet med å fastsette et nytt for-handlingsmøte mellom de fem partene er avtalt til 10. desember, melder Norges Fiskarlag.

Alle fortsatt med Alle partene er fortsatt med i forhandlingene, men Færøy-ene vil fortsatt ikke forholde seg til fordelingsnøklene i den tidligere fempartsavta-len.

Ny firepartsavtale? - Et mulig utfall er derfor at det kan gå mot en ny fi-repartsavtale når partene

møtes neste gang 10. desem-ber. Dette opplyser assis-terende generalsekretær Jan Birger Jørgensen på fiskarla-gets nettside.

Han deltok sammen med Henning Veibust i forhand-lingene som representanter for Norges Fiskarlag.Jørgensen forteller at alle partene inklusive Færøyene støttet kvoteanbefalingene fra ICES for 2014 basert på gjeldende forvaltningsstra-tegi (TAC 419.000 tonn).

SonetilhørighetUnder møtet i London drøf-tet partene også mandat for etablering av en vitenskape-lig arbeidsgruppe om sone-tilhørighet.

- Men det er foreløpig ikke helt avklart hvordan denne skal forankres avtalemessig, sier Jørgensen.Denne gruppen skal avholde sitt første møte i november.

Bjørn Tore [email protected]

Ivan Kristoffersen mener at kysten har krav på et eget og sterkt fiskeridepartement. Her er han fotografert om bord i seilbåten ”Måsen”. De to er uadskillelige.

Avhengig av radioen

Sannsynlighetene for at man får på plass en femparts-avtale om sild er små. Men i desember gjør partene et nytt forsøk.

Kristoffersen om en viktig pe-riode for Kyst-Norge der innfø-ring av 200-mila oversteg alle forventninger.

Effektfull lederIvan Kristoffersen gikk alle gradene i avisa Nordlys. Han gikk til topps og var sjefsredak-tør fra 1982 til han gikk av med pensjon i 1997.-I 1994 snudde du fra ja til nei i forhold til EF/EU-medlems-skap. Du skrev en leder som sannsynligvis bidro til at det norske folk sa nei for andre gang. Effekten av din leder skal ha hatt tilsvarende effekt som da fiskeriminister Knut Hoem i 1972 gikk av i protest mot forhandlingsresultatet med EF.- Det var journalister i Nordlys

som avslørte hvor mye torsk Norge hadde forhandlet bort i Brussel i 1994. De var utåle-lig. Nei-sida fikk 70 prosent av stemmene i Nord-Norge, sier Ivan Kristoffersen.Han kan for øvrig skilte med nok en Nordlys-avsløring:

- Fiskeriminister Knut Hoem sa ingen ting da han gikk som statsråd i 1972. Han bare låste døra til sitt statsrådskontor og reiste hjem til Tromsø. Det var først uka etter at Nordlys i et intervju avslørte hvorfor han gikk. Et ja til EF ville være et utålelig tilbakeslag for fiskerne han jobbet for.

- Skal svekkesPå fritida har Ivan seilt helt siden den første seilbåten kom

til Nord-Norge i moderne tid.Ellers skriver han kommenta-rer med usvekket penn. Hva synes han for eksempel om at Fiskeridepartementet legges ned, om at Råfiskloven skal gjennomgås, om at sjarkene skal struktureres?

-Alt dette er signaler om at fis-kerinæringa skal svekkes mens konkurransen fra stadig flere boretårn skjerpes. Det næringa trenger er at kvoter tilbakeføres til kysten av Nord-Norge og en Råfisklov som sørger for flere penger til fiskernes lommer. I tillegg trenges et eget og sterkt Fiskeridepartement som både står for god bestandsforvalt-ning og som motkraft mot ol-jeutvinning i sårbare områder.Sier Ivan Kristoffersen.

var en god skole. Spesielt hadde jeg en god kilde i Båtsfjord. Han het Basma og var kaiformann på et av de mange brukene der. Han hadde fantastisk oversikt over alt som skjedde på fiskerifronten, og han hadde et stemmeleie som nesten gjorde det overflødig med telefon for å få nyheter fra Båts-fjord til Tromsø, forteller Ivan Kristoffersen.Han hadde tatt eksamen artium og Journalistakademiet før han begynte som lærling i Nordlys i 1951. Det var ikke så mange journalister i Nord-Norge som snakket engelsk på den tida. Der-med fikk han noen utenlands-oppdrag som fikk stor betydning for karrieren. Jeg kom liksom rekende inn i det, som på ei fjøl.-Det endte opp med at jeg i 1972 ble pressesekretær for

den norske delegasjonen til FN i New York. Jeg skrev referat fra morgenmøtene og referat fra generalforsamlingen. Et av opp-dragene jeg fikk var å holde øye med prosessene rundt en atomfri sone i Det Indiske Hav. Det var mye å gjøre. Men det var mye in-teressant og lærerikt. Det var de fire månedene ved FN-delega-sjonen som vakte min interesse for havretts, ressurs og sikker-hetspolitikk i Nordområdene, sier Ivan som skrev bok om disse temaene.-Den mest spennende personen jeg fikk med å gjøre var en mann som gikk under tilnavnet Sto-re-Jens, eller Jens Evensen. Det var meningen at jeg skulle være med til havrettskonferanse i San-tiago i Chile. Dette var i 1973. Konferansen ble avlyst på grunn

av militærkuppet mot president Salvador Allende, forteller Kris-toffersen.

Hovedtemaet for konferansene skulle være drøfting av 200 nau-tiske mils økonomiske soner. Men dette var ikke kjent i Norge.-Jeg var den første i Norge som skrev om 200 nautiske mil. Ar-tikkelen sto på trykk i Nordlys og vakte oppsikt på et tidspunkt da Svein Johansen og Torbjørn Trondsen var i full gang med aksjon Kyst-Norge med krav om 50 mils økonomisk sone. Reidar Hirsti ba meg skrive en kronikk om temaet i Arbeider-bladet. A-pressen slo seg deretter sammen om å dekke havretts-konferansen som i 1974 var lagt til Caracas i Venezuela, sier Kristoffersen.

Ryggdekning fra fiskerneDe to neste konferansene ble holdt i New York og Geneve. I 1977 innførte Norge en økono-misk sone på 200 nautiske mil.-Det var kontroversielt å for-handle om felles havområder på tvers av grensene mellom Nato-land og Sovjet i en pe-riode med kald krig. Men hav-rettsminister Jens Evensen var en sterk drivkraft både inter-nasjonalt og i Norge. Sammen med Arne Treholt deltok han på møter med de nordnorske fylkesfiskerlagene for å skaffe seg ryggdekning. Bestands-forvaltning i Barentshavet og Norskehavet hadde et bety-delig fokus. På denne tida var Stortingets Fiskerikomité en sterk komité under ledelse av Valter Gabrielsen, sier Ivan


Kystfolk

Vil legge ned SjøholmenSjøholmen maritime senter i Sandvika utenfor Oslo skal legges ned. Det har rådmannen i Bærum bestemt, men Oslo og omegn friluftsråd og Oslofjordens friluftsråd vil det annerledes. I en felles uttalelse ber de bærum-spolitikerne ta til vett, melder Asker og Bærums budstikke. Kommunen kan spare 1,5 millioner på nedleggelse, men de to organisasjonene mener stedet utgjør et unikt tilbud i norsk skole. Hvert år er 13.000 elever fra grunnskolen i Bærum med på ulike maritime aktiviteter i regi av senteret.

Berger KiilgårdenKiilgården i Skjervøy skal berges, ikke selges. Nå hiver kommunen seg rundt for å søke om støtte fra Kulturminnefondet, skriver Framtid i Nord. Kommunen vurderte både salg og bevaring samtidig, inntil kultursjef Arild Torbergsen gjorde politikerne oppmerksom på problemene med å ri to hester samtidig. Nå har for-mannskapet snudd, og daglig leder Nina Einevoll Strøm i Nord-Troms Museum har bare noen uker på seg til å utforme en søknad om kulturstøtte. – Ikke noe problem, sier Einevoll Strøm til aivsen.

Stiller ut høstenHøsten er tema i galleri Lofotveggens fjerde utstilling av året, melder Lofot-Tidende. I hovedsak nordnorske kunstnere stiller ut i lokalene på Leknes, deriblant ArtSenja med 20-30 kunstnere tilknyttet. Samt Eilif Hen-riksen, Karina Tokle, Synne Nupen, Randi Sørensen, Geir Wold og Ann-Rita Wold. Dessuten bidrar også Lisbeth Skranes på utstillingen, opprinnelig fra Vesterålen, men bor og jobber i Trondheim. - Hun stiller ut mye kystkultur i sine verker, sier leder i kunstforeninga, Frank Rist.

Men fiskarbonden var ikke død

I sjarken: Med 240 krabbeteiner i havet har Gisle Hagan fulldagsjobb, og vel så det.


går fram-over. Det er langt til Myre, krabben tas på land på Stokmarknes og går derfra halvannen time med bil. På vei mot Myre ligger går-den, der har han installert kjø-lerom og kan kortidslagre den levende krabben natta over før den går videre til mottaket.

Leier ut melkekvotaEgentlig har han overdratt går-den til sønnen, men er blitt enig om å drive den i fem år til. Går-dens melkekvote er leid ut til en

gård-b r u k e r et lite steinkast unna, den skal tilbake når sønnen overtar. I mellomtida produserer han kjøttfe, og fjø-sen er full av 700-kilos okser som snart er slakteklare.

Morgenstellet i fjøsen tar han seg av selv, mens en ungjente fra nabolaget er fjøsavløser og

kom-mer fast innom i løpet av dagen.- Jeg har fem år igjen som gårdbruker. Deretter skal jeg være fisker så lenge helsa holder, sier han.

I fjøsen: Dagen starter med morgenstell. Fjøsen er full av okser på nær 700 kilo.

Hver morgen går Gisle Hagan i fjøset og steller oksene før han fortset-ter arbeidsdagen i sjar-ken. I sommer sa han opp fabrikkjobben og satset i stedet en kvart million kroner i krabbe-teiner, teinehaler og en stor container.

- Det blir lange dager, men jeg angrer ikke, sier 62-åringen, som drar nytte av landets nye pensjonsregler. Pensjonister som har gått av med AFP kan nå tjene opptil 350.000 kroner i annet arbeid uten at det blir trukket av pensjonen. Dermed kan Hagan fiske torsk, kveite og krabbe det meste av året, ved siden av at han driver går-den. Og leve godt av det.

240 teinerVi treffer Hagan på kaia på Stokmarknes. Hele dagen har han vært ut og inn av Eids-fjordens mange sidearmer. Han har dratt 224 teiner for-delt på 14 lenker, og det er allerede mørkt når han kom-mer på land. Likevel skal yt-terligere ei lenke i havet på neste sjøvær, da er han oppe i 240 teiner, som var målet for høsten. Fram mot jul skal han drive fiske dette fisket, som ble et reelt alternativ etter at Sommarøy Produksjonslag på Myre startet opp kommer-sielt kjøp i fjor. Det er første gang det kjøpes taskekrabbe så langt nord, mens fra Salten og sørover er det helt vanlig.- Jeg har gradvis trappet opp antallet teiner. De tar stor plass og jeg kan selvsagt ikke ha alle om bord på én gang, sier bonden fra Sortland, som ikke er alene om å satse på denne måten. De siste årene har en håndfull godt voksne bønder fra denne bygda satset på fisken ved siden av gårds-drifta. Den svarte jorda på sørsida

av den blå byen er fruktbar og språkforskere tror at her ligger opphavet til kommu-nenavnet. Men om jorda er fruktbar, kan man sannelig ikke si det samme om havet rett utenfor. – Sortlandsundet har mye og stor kveite, krabben finner jeg i Eidsfjorden og torsken på yttersida, sier Hagan, som pleier å ro vinterfiske for Stø. Resten tar han i nærområdet.

Garn, line, juksa og teinerFor snart 15 år siden erklærte daværende landbruksminis-ter Bjarne Håkon Hansen at fiskarbonden hørte fortida til. Nå er Hansen gått av, men ikke fiskarbonden. Det er nå en gang slik at deler av kon-geriket er godt egnet for slik kombinasjonsdrift.Fiskarbonden fra Sortland kjøpte 10,4 meter lange «Havsula» i 2006, sammen med en kompis. Tre år senere kjøpte han ut kompanjongen og fortsatte alene. Båten er rigget for garn, line, juksa og teiner. Han tror det blir lite garnfiske framover, men mye kveitevad, jukse og teiner. Lenge har han hatt en plan om å satse mer på sjarken, men med kveldsarbeid på lakse-fabrikken var det umulig å gjøre båten til noe mer enn en hobby. Så kom pensjons-reglene, og så kom krabben. Og Hagan så muligheten. I fjor forsøkte han seg, kjøpte en håndfull teiner og testet ut forekosmtene. I år satser han. 2. august var han ferdig på lakseslakteriet på Stokmark-nes. Han er tilbake på blad A i fiskarmanntallet, og tida som såkalt fritidsfisker er over.- Krabben er forutsigbar. Mens seien mer og mindre er forsvunnet, kan krabben sam-menlignes med torsken. Den er der, og den går i redskapen, uke etter uke. Det virker ikke som det går an å fiske tomt.Men det skal håndlag til, prøving og feiling. Hagan er på skolebenken. Teinene flyt-tes rundt, han forsøker stadig nye områder, og føler at det



innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

«Evigvarende fiskekvoter»?

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Skribenten mener at det rotes med begreper angående fiskekvoter. (Foto: Scanfishphoto)

Formuleringen «evigvarende fiskekvoter» har festet seg i offentligheten. Det som det akkurat nå snakkes mest om, er at «den nye regjeringen vil

innføre evigvarende fiskekvo-ter».Det som saken dreier seg om, er om fiskebåtredere skal får beholde fiskekvoter som de

har kjøpt fra andre fiskebåtre-dere under de såkalte struk-turordningene. Det har vært innført en regel om at disse kvotene får kjøperne beholde

INNSPILLJarl HellesvikHammerfest

KYST OG FJORD • Side 27kystogfjord.no • august 2011

Den nordnorske fiskeriavisen

Abonner på Kyst og Fjord og fåalt i én pakke - ukentlig papira-vis, PDF-utgave og nettavis!

Kyst og Fjord er en ny og uavhengigavis for fiskeri- og kystnæringene,med hovedvekt på Nord-Norge fra62°N. I tillegg til ukentlig papiravisleverer vi daglige nyheter og elekt-roniske tjenester via nettavisenwww.kystogfjord.no.

www.kystogfjord.no

Med et abonnement på Kyst og Fjord får du:• Norges eneste uavhengige fiskeriavis - med blikket på fiskere, fangst og fiskeindustri

• Ukentlig papiravis med fyldig stoff fra fiskeri og kysten

• Nettavis med daglige nyheter og elektroniske tjenester

• PDF-utgave• og mye mer.

Årsabonnement: fra kr. 1592,- (honnør: 1272,-)

Bestill via:Nett: www.kystogfjord.no/abonnementEpost: [email protected]: 77 65 12 41 78 49 99 00

i en viss tid. Deretter skal de dras inn til felleskapet. Fel-leskapet kan da dele disse ut igjen eller la de gå inn i den aktuelle gruppekvota, slik at alle fiskebåtrederne får en liten økning i sin kvoteandel .Det er de som mener at be-stemmelsen om å dra inn disse «strukturkvotene» må bli opp-hevet, og at fiskebåtrederne som har kjøpt disse «struktur-kvotene» må få beholde disse kvoterettighetene så lenge de vil. Dette omtales misvisende som «å innføre evigvarende fiskekvoter». Men hovedtyng-den av fiskekvotene er ikke «strukturkvoter». De kvo-tene som ikke er «strukturkvo-ter», har fiskebåtrederne alltid hatt anledning til å disponere så lenge de ønsker. Så der-som man med formuleringen «evigvarende fiskekvoter» mener kvoter som en fiske-båtreder får beholde/disponere så lenge vedkommende ønsker det, så har vi hatt «evigva-rende fiskekvoter» helt siden den gangen kvoteordningene ble innført.

Kommentatorer, politikere og journalister bør derfor slutte å benytte seg av den villedende formuleringen «evigvarende fiskekvoter».



www.kystogfjord.no

Annonser i Kyst og Fjord påpapir og på internett!

Kyst og Fjord er en ny og uavhengignyhetskanal for fiskerinæringen ogrelaterte næringer langs kysten.

www.kystogfjord.no

Med annonsering i Kyst og Fjord når du fiskereog fiskeribransjen direkte, hver uke, hele året.Kombinert med annonser på nettavisenwww.kystogfjord.no leverer vi daglig og mål-rettet eksponering av dine tilbud til et relevantmarked.

Vi tilbyr jevnlige fulldistribusjoner, kom-binasjonstilbud for papir og nett, og rabatterved årsavtale eller individuelt avtalt an-nonseplan.

Få mer informasjon via:Nett: www.kystogfjord.no/annonserEpost: [email protected]: 76 95 55 22 / 77 65 12 41


www.kystogfjord.no

Annonser i Kyst og Fjord påpapir og på internett!

Kyst og Fjord er en ny og uavhengignyhetskanal for fiskerinæringen ogrelaterte næringer langs kysten.

www.kystogfjord.no

Med annonsering i Kyst og Fjord når du fiskereog fiskeribransjen direkte, hver uke, hele året.Kombinert med annonser på nettavisenwww.kystogfjord.no leverer vi daglig og mål-rettet eksponering av dine tilbud til et relevantmarked.

Vi tilbyr jevnlige fulldistribusjoner, kom-binasjonstilbud for papir og nett, og rabatterved årsavtale eller individuelt avtalt an-nonseplan.

Få mer informasjon via:Nett: www.kystogfjord.no/annonserEpost: [email protected]: 76 95 55 22 / 77 65 12 41

www.kystogfjord.noAnnonsér i

Kyst og Fjord

Kjøp og salg

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

[email protected] - www.dyrkorn.no

Nyhet fra Mørenot Dyrkorn

Dyrkornkroken m/svivel - Catch™

• Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker

• Bedre kvalitet på fisken

• Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp

• Lettere å egne

Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss!TOTALLEVERANDØR AV SNURREVADUTSTYR

Mørenot Skjervøy ASTelefon 77 77 72 50E-post: [email protected]

Tilsalgs!Ny motor. Johnh deer.Marine diesel. 4045 dfm50. 85hkTlf 478 72 450

Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

Motorer fra 16 til 270 hkleveres med alle typer gir.

telefon 75751050. [email protected]

SOLGT i Norge siden 1979.

MITSUBISHI - CUMMINS

ULMATEC SKIPSSERVICE ASTel. 70 08 00 70

[email protected]

BERGEN – FOSNAVÅG – TROMSØSERVICE, OVERHALING, SALG, STORT DELELAGER

SELFA SPEED OG ØKOSJARK 35/36 – EN MODERNE ARBEIDSPLASS!

1099/1066 x 3,84 | Cummins 230/380 hk / 5,9 ltr eller 8,3/500 hk Ca 13 m3 rom | Stort akterdekk | God driftsøkonomi | Mulighet for bulb.

Be om et uforpliktende tilbud.

[email protected] | www.selfa.no95 04 73 19

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf 78985700,Fax 78985720

[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected] www.lyngenreker.no








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Salg av avgiftfri diesel og diverse oljeprodukter

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjordtlf. 78 49 81 01

[email protected]

[email protected]

TORSKEFISKERE!• Vi tilbyr leveringsavtale med leveringsgaranti.

• Honnorerer god kvalitet.• Garanterer høy service.

Myre og Henningsvær.

Kontakt:Geir Tlf: 995 20 380, e-post: [email protected], ellerLasse Tlf: 901 76 849, e-post: [email protected]





Sommarøy Produksjonslag A.s





Besøk vår hjemmeside; www.trucksalg.no

For mer info om hva vi kan tilby, ta kontakt med Fredrik på tlf. 760 80 774 eller 918 63 835

Vi er forhandler i Nordland på: Doosan, Mitsubishi, Montini Næringsmiddeltruck,Logitrans, Ulma Inoxtruck mm.

Vi tilbyr våre kunder service/vedlikehold på alle typer trucker, sertifisert årskontroll, kurs og deler/utstyr til alle truckmerker.

Vi støtter Mehamn-messa

Undervannsspesialist på oppdrett.

Postboks 234, 9770 MehamnTlf 90999547 • [email protected]

Vi støtter Mehamn-messa

Undervannsspesialist på oppdrett.

Postboks 234, 9770 MehamnTlf 90999547 • [email protected]

Råstoffkoordinator Erling Robertsen 909 13 767Nesseby Ketil Pettersen 951 80 535Vardø Einar Petersen 926 94 459Båtsfjord Ketil Pettersen 951 80 535Berlevåg Simen Kristiansen 482 49 755Mehamn Atle Martinussen 991 08 140Kjøllefjord Ralmo Sørensen 958 02 960Skarsvåg Leif Kvivesen 480 02 978Hammerfest Holger Wikstrøm 920 82 259Sørvær Geir Olav Olsen 416 74 522Tromvik Torbjørn Lakseid 915 92 600Skarvågen Jan Arne Skog 906 13 885Melbu Eva Adolfsen 900 27 874Stamsund Paul Hauan 970 86 486

Kjøp av fisk fra alle brukstyper - hele åretVi kjøper fisk langs hele Nord -Norge. Kontakt oss så ordner vi slik at du kan fiske og levere der fisken er best tilgjengelig, i alle sesonger, til konkurransedyktige betingelser.

Klart du skal ha Furuno

Ekkoloddet er viktig for inntekten dinKlart du skal ha Furuno

FCV-1150 ekkolodd gjør jobben lett for deg. Dette høy-teknologiske ekkoloddet viser krystallklare ekko. Det betjenes enkelt med store knapper og egne brukerinnstillinger.

I sum får du kvaliteten, påliteligheten og brukervennligheten som Furuno er kjent for. Les mer på www.furuno.no

FCV-1150EKKOLODD

• Skillerekkoenesværtgodtfrahverandre• Kantilpassesdeflestesvingerepåmarkedet• Godautofunksjon• Ypperligbunnekspandering

FCV-1150

www.furuno.no www.omronning.no

EL-INSTALLASJON • TELE/DATA VARMEPUMPER OG AC

Tlf. 911 09 [email protected]


lang

s kys

ten

Tor Steinar Anderseni Nordvågen i Nordkapp kommune i Finnmark har fått båten «Tor-steinson» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,45 meter lang, ble bygget i 1991. Den har deltake-radgang i fangst av kongekrabbe i lukket gruppe. Eierskapet er orga-nisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad A i fis-

kermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-110-NK.

Alexander Olsenpå Leknes i Vestvågøy kommune i Nordland har fått båten «Alexan-dra» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,59 meter lang, ble bygget i år 2000. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med

konvensjonelle redskap for kon-vensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkelt-mannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-31-VV.

Kjell-Anton Andersensom er oppført på blad B i fisker-manntallet har flyttet fra Ham-merfest kommune til Skarsvåg i

førstnevnte har majoriteten av aksjene og følgelig Kristian Magnor er minoritetsaksjonær.Begge er oppført på blad B i fis-kermanntallet.

Jensen Fisk ASpå Silsand i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Grim» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Alu-miniumsbåten som er 12,99 meter, ble bygget i 2013. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter. Den har også kvote i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfar-tøygruppen. Det er tre aksjonæ-rer i dette selskapet, Jack Jensen, Inger Svendsen og Daniel Jen-sen. Førstnevnte har nesten tre firedeler av interessene og han er også oppført på blad B i fisker-manntallet. Båtens fiskerimerke er T-180-LK.

Arild Langstrandmed adresse Vagnåsen i Frosta kommune i Nord-Trøndelag har fått båten «Kato» innført i Fis-

Nordkapp kommune. Denne registreringen er gjort i fisker-manntallet. Han er eier av båten «Kent Are». Det er en plastbåt på 9,97 meter lang som ble bygget i 1979. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Båten har fiskerimerke F-156-NK.

Kristian Pantaleon Benonisenog Kristian Magnor Benonisen i Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått to båter inn-ført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt drifts-grunnlag.«Rainer» er en plastbåt på 14,96 meter som ble bygget 1996. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for konvensjo-nelle fartøy under 28 meter. Den har kvote i seinotfisket nord for 62. breddegrad. Den har også adgang i fiske etter norsk vårgy-tende sild i kystfartøygruppen. Båten har ytterligere en adgang i dette fisket gjennom struktur-kvoteordningen for kystflåten. Båtens fiskerimerke er N-21-MS.«Nyheim» er en trebåt på 10,49 meter som ble bygget i 1975. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter. Den har en ekstra adgang i dette fisket gjennom strukturkvoteord-ningen for kystflåten. Båtens fis-kerimerke er N-23-MS.Eierskapet tilbåtene er organi-sert i selskapet Mirsel AS, hvor

keridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 5,98 meter lang, ble byg-get i 2013. Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er NT-12-FA.

Rune Riisei Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag har fått båten «Maja» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 6,90 meter lang, ble bygget i 1978, ombyg-get i 2013. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er NT-251-V.

Daniel Sivertseni Vardø i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Balder» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,64 meter lang, ble bygget i 1973. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk gjennom kystfiskeutvalgets kvote. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet. Båtens fiskerimerke er F-12-V.

Kransvik AS i Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått innført båten «Bernt Oskar» i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy. Stål-båten som er 36,50 meter lang, ble bygget i 2009. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter. Den har ytterligere to adganger i dette fisket gjennom strukturkvo-teordningen for kystflåten. Den har kvote i seinotfisket for fartøy mellom 13 og 27,5 meter i fiske nord for 62. breddegrad. I dette fisket har den en ekstra adgang gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten. Den har også adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygrup-pen. Båten har reketråltillatelse for fartøy over 65 fot. Båten har videre adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kyst-fartøygruppen. I dette fisket har den tre ekstra kvoter gjennom strukturkvoteordningen for kyst-flåten. Den har videre en snurre-vadkonsesjon.Kransvik AS er et heleid dattersel-skap av Sørvågen Kystfiske AS. Dette selskapet har fire aksjonæ-

Skår Senior ASpå Nerlandsøy i Herøy kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Svartskjær» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Alumi-niumsbåten som er 14,95 meter lang, ble bygget i 2005. Den har deltaker-adgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for kon-vensjonelle fartøy under 28 meter. Det er tre ak-sjonærer i selskapet, Roy Arne Skår, Janita Skår og Jan Arve Drabløs (bildet). De to førstnevnte har noe under halvparten av inter-essene hver, mens følgelig sistemann har resten. De to herrene er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er M-19-HØ.

Sandøy ASi Kårvåg i Averøy kommune i Møre og Romsdal har fått båtene «Sandøy Junior» og «Iris Eirin» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.«Sandøy Junior» er en stålbåt på 21,39 meter som ble bygget i 1981, ombygget i 2001. Den har deltakeradgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad for notfartøy i størrelse 13 – 27,5 meter. Den har en ekstra adgang i dette fisket gjennom struktur-kvoteordningen for kystflåten.Båtens fiskerimerke er M-18-AV.«Iris Eirin» er en plastbåt på 10,03 meter som ble bygget i 1982, ombygget i 1993. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har også adgang i fiske etter kystma-krell med garn/snøre for garnfartøy under 13 meter. Båtens fiskerimerke er M-30-AV.Det er tre eiere i dette selskapet, Ola K. Sandøy, Kurt Sandø og Lars Kåre Kvila. De to førstnevnte har en slump under halv-parten hver av selskapet, mens sistnevnte har resten av interessene.Alle tre er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Jøran Settnøyi Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag har fått båten «Ida» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 5,79 meter lang, ble bygget i 1990. Eieren er oppført på blad B i fis-kermanntallet. Båtens fiskerimerke er NT-3-V.

Harald Stordal Jenseni Bodø i kommune med samme navn i Nordland har fått båten «Lene K» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 14,86 meter lang, ble bygget i 1999. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Den har også kvote i fiske etter norsk vår-gytende sild i kystfartøygruppen. Eierskapet til båten er organisert i et enkeltmannsforetak. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er N-151-B.

rer, Tor-Gunnar Kransvik, Kristian Kransvik, Knut Olav Kransvik og Tor Oddbjørn Kransvik. Først-nevnte har noe under halvparten av interessene i dette selskapet. De to neste har rundt en firedel

hver, mens sistnevnte har noe under ti prosent.Tor-Gunnar Kransvik og Knut Olav Kransvik er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-20-MS

Side 28 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • oktober 2013, uke 43

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 5.9452012 5.8852013 5.082

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (22.10.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb. April Juni Aug. Okt.Jan. Mars Mai Juli Sept.Nov.

kr/kg

Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 22.10.2013

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 22.10.2013

www.kystogfjord.no

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

De fleste av våre lesere har fått med seg hans fiskeriartikler fra Senja. Nå har vår medarbeider på Finnsnes dristet seg til en skikkelig triller og har debutert som krim-forfatter.

Ronny Trælvik har vist seg å være en svært allsidig skribent som behersker langt mer enn vanlig nyhetsjournalistikk eller

historiefortellinger fra Senja som han kanskje er mest kjent for .

Nord-NorgeNå har han kastet seg ut i krim-sjangeren med boka Hjemgjeld. I kriminalromanen følger han William Blix som har forlatt Nord-Norge og en fortid som nyhetsjournalist. Nå lever bokas hovedperson et anonymt liv i hovedstaden med en jobb han ikke trodde eksis-terte. Han bærer imidlertid på et savn etter sin forlovede som forsvant på mystisk vis.Og da fortiden innhenter ham

i form av en desperat handling midt i Oslos gater, tvinges han til å returnere. I nord venter flere dramatiske hendelser, og en uløst mordgåte – like nervepirrende som den føles umulig å oppklare.

Eget forlagBoka er på 352 sider og gis ut på Ronny Trælviks eget forlag, Bok i Nord.Dette forlaget har han drevet i flere år og har en rekke utgi-velser, både i egen regi og som forelegger for andre nordnorske forfattere. Deriblant Tore Skog-

lund som i fjor ga ut boka «Dø ikke før døden» på Trælviks for-lag.Men de aller fleste bøkene for-laget har utgitt, er ført i pennen av Trælvik selv. Flere av bøkene har selvsagt fokus på Senja og naturlig nok fiskeri. Det gjel-der både de rent lokalhistoriske bøkene, men og biografien som Ole Arvid Nergård som ble ført i pennen av Trælvik.

Med andre ord er Ronny Trælvik, som opprinnelig kom-mer fra Husøy, en svært allsidig forfatter og skribent.

Ronny Trælvik er ute med en nordnorsk triller som han har gitt navnet Hjemgjeld.


Vår mann mednord-norsk krim

Documents

side 18 og 19 Volstad tapte i Høyesterett · Høyre og FrPs oljeplaner i nord. side 18 og 19 Jan Arve Drabløs på Nerlandsøy i Møre og Romsdal har fått båt innført i Fiskeridirektoratets