side 6 og 7 side 10 og 11 Levendefangst skal gi bedre tørrfisk · Mai 2013 Uke 21 Nr. 20, 3. årgang Alt for kvalkjøttet Veterinær Beate Solvoll og markedsfører Øyvind Bjerke

Mai 2013 Uke 21 Nr. 20, 3. årgang www.kystogfjord.no

Alt for kvalkjøttetVeterinær Beate Solvoll og markedsfører Øyvind Bjerke skal hjelpe omsetninga, etterspørselen og ikke minst kvalfangsten til værs.

side 6 og 7

side 2 og 3

Hva om kongekrabben

egentlig liker å posere for turister? Med sine gigantiske klør, er den selve kongen blant arten så for alt vi vet så kan den være en ekshibisjonist av klasse.

Jon Edvard Johnsenhar fått «Vikanøy» innført i Fiskeridirektoratets register.

side 18 og 19

Ivar Enoksenog hans medpassasjerer på «Angelica» fikk et meget sp-esielt møte med en knølhval.

side 12 og 13

Side 8 og 9

Levendefangst skalgi bedre tørrfisk

Klar for jubileumTrygve Myrvang kan ønske velkom-men til Norges Råfisklags 75-årsjubi-leum. Organisasjonen som fikk mange fiskere ut av fattigdom, samler neste uke hele fiskeri-Norge til fest.

side 10 og 11

Øystein Ingilæ

Daglig leder Helge Haug hos Nic. Haug på Ballstad fryder seg når han ser den hvite kvaliteten i torskerotskjæren som han i april fikk på hjell fra lev-endefiskbåtene «Ballstadøy» og «Kloegga». - Vi har tidligere levert levende-fanget torsk til ferskfiskmarkedet og har fått svært gode tilbakemeldinger, sier han og har tro på meget god tørrfisk.

(Foto: Bjørn Tore Forberg)

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • mai 2013, uke 21 kystogfjord.no • mai 2013, uke 21

For 20 år siden, om jeg hus-ker rett, advarte daværende fiskeriminister Jan Henry T. Olsen litt flirfull under et se-minar i Trondheim om at man i framtiden risikerte at rekas følelsesliv kunne bli et viktig tema om de verste ekstremis-tene fikk det som de ville.Dessverre ser det ut som om Olsen har fått rett. Ekstremis-tene har tydeligvis vunnet kampen om folkevettet. Der-for sitter godt betalte statstje-nestemenn i dag i fullt alvor og snakker om følelseslivet til individer helt ned på re-kenivå.

Hadde det ikke vært for at NRK kunne bringe levende bilder til saken om Kjell Sørbø i Kjøllefjord som ikke lengre får vise fram levende kongekrabber - nettopp på grunn av krabbens følelses-liv - ville man sannsynligvis ikke trodd historien.Men faktumet er at Mattil-synet har funnet ut at konge-krabben kan ta sjelelig skade

meninger

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres-seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Stadig flere finnmarkinger frister lykken på havet etter mange års nedgang i antall fiskere. – Jeg er oppvokst i et fiskerimiljø, og har lange tradisjoner med å verdsette den kystkulturen som fiskerinæringen representerer og har tro på en ny renessanse for fiskerinæringen.Bernt-Aksel Jensen (Ap-leder Vadsø)

I kjølvannet av Johs. Lunde konkursen ble flere kjøpere av småbåter rammet av et tvetydig lovverk. Disse hadde kjøpt og betalt båter i god tro, og var ukjent med at selger ikke registrerte kjøper som ny eier i Skipsregisteret. Er rettsvernsreglene for båter under 15 meter til å være gode nok?Ketil Solvik-Olsen (FrP) i Stortingets spørretime

Kanskje hadde det vært mer naturlig med en kyst-og sjømatminister enn en landbruks- og matminister som vi har i dag. Jeg tror det er mange som ikke er klar over hvor stor mateksportør Norge i realiteten er.Gjermund Hagesæter (FrP) til Bergensavisen (BA)

- en fri og uavhengig fiskeriavis -

Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

75 berikende årHvordan hadde utviklingen langs kysten vært, dersom Norges Råfisklag ikke hadde blitt etablert for 75 år siden? Kommende uke skal organisasjonen feire seg selv både gjennom markeringer i Tromsøs gater, or-dinært årsmøte og selvfølgelig en egen jubileumsfest.

Begivenhet er i høyeste grad verdt å markere. Norges Råfisklag har utvilsomt vært en av de viktigste institusjonene langs norskekysten i nyere tid, om ikke den viktigste. Det var gjennom råfiskloven at småkårs-folket i landsdelen fikk sin egen beskyttelse mot værei-erveldet som holdt kystsamfunnene nede gjennom høyst tvilsom praksis.

Gjennom Norges Råfisklag mistet væreierne sitt eksklusive adelskap som i mange tilfeller innbefattet både folk og fe. Etter etableringen i 1938 fikk fiskerne rett til å forhandle om fiskeprisene - som fram til da ene og alene ble bestemt av fiskekjøperne.

Den gamle praksisen hadde gjort mange væreier-familier på godt norsk søkkrike. Fiskerne hadde lite og ingen ting å stille opp med. De satt gjerne igjen med stor skyld til væreieren - som bestemte alt.

Derfor ble etableringen av Norges Råfisklag i 1938 fiskernes vei ut av fattigdommen.

Nå vil enkelte hevde at makten til salgsorganisas-jonen tidvis kan ha motsatt fortegn. Men summa sum-marium vil nok de aller fleste si at Råfisklaget har bestått prøven som bærebjelken i kystsamfunnene. Salgsorgan-isasjonen har klart å være sitt ansvar bevist og sørget for en rettferdig verdifordeling av ressursene som de har monopol å omsette.

De har klart å gjøre det levelig selv på det ytterste skjær. Kystbefolkningen har gjennom råfiskloven fått lov å være individualister. Sett i denne sammenheng får vi håpe organisasjonen med både sine styrker og svakheter har mange år foran seg.

Så lenge råfiskloven fortsatt får virke etter sin hen-sikt, vil det fortsatt være liv laget selv på det ytterste nes. Vi stiller oss derfor i køen av gratulanter.

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Hilde AkselsenSekretæ[email protected] 99 900

bør de kreve pengene tilbake raskt. For her er de puffet rett

av å være 40 minutter utenfor sitt naturlige habitat. Samtidig blir den forstyrret av blitzlys og ståk fra hurtigruteturis-tene. Og for ikke snakk om sjøsyken den risikerer å pådra seg på ferden fra sin teine og ut til Finnkirka hvor den brin-ges om bord i hurtigruten.

Med gravalvorets mine satt en saksbehandler fra Mattilsynet og fortalte om disse plagene - som de finner så alvorlig at de avslo den årlige søknaden fra Kjell Sørbø om å fortsette krabbeturismen som han har levd av de siste seks årene.Kanskje ikke så rart en annen fra samme etat var raskt ute på sin facebook-side og fast-slo at han var glad han slapp å fronte saken!For maken til tøv vet jeg knapt om jeg noen gang har vært vitne til.Det er på nivå med treel-skerne fra California som bru-ker tiden på å henge i trærne i Oregon og Washington for å hindre skogbruksindustrien. De forvirrede treelskerne har på sin side sannsynligvis røy-ket seg godt opp på ulovlige stoffer før de klatrer til topps.Hvilke stimuli som ligger bak krabbevedtaket er imidlertid ikke godt å si. Men Mattilsy-net har utvilsomt her tatt en beslutning de aldri vil vinne annet en vanære av på kysten.

Jeg har ingen kunnskap om Mattilsynet har knyttet til seg noen pr-byrå for å iva-reta sitt omdømme. I så fall

Følelsesladet pølsevev

utenfor stupet. Budskapet om kongekrabbens sjeleliv vil ikke resultere i annet enn at folk mister respekten for hele etaten. Fra før har enkelte tje-nestemenn og -kvinner ført til et omdiskutert omdømme i fiskeværene langs kysten. Sørbø-saken vil ikke gjøre det bedre.

Nå har krabbegründeren fra Kjøllefjord anket avgjørelsen, og vil få et endelig svar i løpet av noen uker. For etatens skyld håper jeg at de snur. For vi har bruk for et Mattil-

syn som en garantist både for en god matsikkerhet og dy-revelferd. Men beslutninger og utspill som denne, bidrar ikke til annet enn at folk flest ikke tar etaten seriøst. Det er i så fall synd, for det bør ikke herske noen tvil om at Mat-tilsynet besitter svært viktig kunnskap om matsikkerheten som gjør at vi vet hva vi får i oss. Og det bør heller ikke være noen tvil om viktigheten med en etat som kan gå grun-dig inn og påse at lurendreiere ikke slipper til i norske mat-varedisker.

Vi vet også at regelverkene som Norge må etterfølge gjennom EØS-avtalen inne-holder mange punkter som på godt norsk kan kalles for vås. Og da er det Mattilsynet som har byrden med å skulle praktisere også de punktene i lovverket. Men i beslutningen rundt framvisning av kongekrabbe i turistøyemed, kan de imidler-tid ikke skjule seg bak rigide regler fra Brüssel. For dette er helt klart en norsk avgjørelse - der allmenn skjønn er helt fraværende.

Man kan spørre seg hva som egentlig ligger bak? Kanskje jungelen av lover og forord-ninger som Mattilsynet må forholde seg til, har gjort at enkelte har gått seg vill. De klarer kort og godt ikke så skille mellom fornuft og ufornuft. Dermed virker også sjelelivet til kongekrab-ben som en helt naturlig del av lovverket. I så fall bør Mattilsynets ledelse ta en gjennomgang hvordan de vil framstå ute i distriktene. På en annen side. Hva om kongekrabben egentlig liker

å posere for turister. Med sine gigantiske klør er den selve kongen blant arten så for alt vi vet så kan den være en ekshibisjonist av klasse. Kanskje den elsker blitzly-sene og jubelen fra publi-kum når den får breie seg ut for åpen scene. Ikke vet vi, og det jeg tror heller ikke Mattilsynet har noen kunn-skap om.

Men når man først skal prate om krabbens følelsesliv, ja så må man også ta høyde for denne varianten.

KOMMENTARØystein IngilæRedaktør i Kyst og Fjord

Kjell Sørbø i Kjøllefjord har gjort det til levevei å vise tursiter en bit av fiskerinæringen. Nå må han forholde seg til kun torsk, for levende kongekrabbe det går på føleleslivet løs. (Foto: Mikael Vesthammer)


nyheter

Støtter nasjonalt testsenterToppledelsen i Fiskeri- og kystdepartementet går langt i å støtte planene om et nasjonalt testsenter for oljevernutstyr på Fiskebøl i Hadsel. 16. mai var statssekretær Hugo Bjørnstad og seniorrådgiver i departementet, Elisabeth Guttormsen, på besøk for å bli informert. Bjørnstad avviser imidlertid overfor Bladet Vesterålen at det er snakk om bevilgninger.

Ertet på seg hele VåganOppdrettsgründer Inge Berg på Stokmarknes har ertet på seg hele Vågan, etter vedtaket om å legge ned slakteriet i Pundslett. Bent Eriksen, som nylig solgte bedriften, sier til Lofotposten at han ikke ville solgt om han visste det han vet nå. – Et svik mot lokalbefolkninga og et soleklart brudd på de avtaler som er nedfelt i kontrakten, seir Eriksen.

Gransker havbunnenStatens Kartverk har gransket havbunnen i Sortlandsundet etter at cruiseskipet «Marco Polo» i mars helt uventet gikk på ei grunne utenfor kaia som ingen visste at eksisterte. – Kartene vi har er fra 1980-tallet. Nå får vi kartlagt hver min-ste stein, sier havnesjef Hugo Næss til Bladet Vesterålen. Allerede førstkommende helg anløper neste cruiseskip.

Sjekket motoren, berget livetDa motoren begynte å fuske, tok fiskeren en titt i maskinrom-met. Det kan ha reddet livet hans. - Han så flammene stå opp fra motoren, da gikk han rett i livbåten, sier operasjonsleder Jan Steimler i Hordaland politidistrikt til VG. Det var tirsdag formiddag at den dramatiske brannen oppstod i 12,2 meter lange «Norunn», på vei inn Bjørnefjorden i Hordaland.

Andøy vil selge leveringspliktJ. M. Nilsen Fisk på Nordmela vil ha politisk støtte for å selge leveringsplikten etter de to trålerne «Andøytind» og «Andøy-buen». Modellen er hentet fra nabokommunen Bø, som har avtale med Nergård om 19 millioner i kompensasjon. – Både vi og dagens kvoteeiere Prestfjord Havfiske ser oss best tjent med dette, sier Ole Johnny Nilsen til Andøyposten.

Mer fra konferansen på side 6 og 7

37 kval skutt37 kval er så langt skutt under årets fangst. Det er 15 mer enn på samme tid i fjor.

- Været utenfor Nord-Norge de siste dagene har selvsagt fått fart i fangsten. Og flere blir det, sier salgskonsulent Per Rolandsen i Norges Råfisklag til Kyst og Fjord. Det siste henspil-ler på at Råfisklaget gjør opp status for hver hele uke, og at ovenstående tall refererer til uke 20. Men vi er som kjent al-lerede langt ute i uke 21, og med det fine helge-været i pinsa, vet Ro-landsen positivt at flere kval ligger på dekk, som ikke skal telles før på neste ukes statistikk.De fleste dyrene er fan-get utenfor Øst-Finn-mark i området ved Kjøllefjord, og det er her vi finner de fleste bå-tene. Nesten like mange er i området Lofoten og Vesterålen, men med noe færre dyr skutt. Ett fartøy har gått til Spits-bergen, men har ennå ikke startet fangstinga.- Som vanlig er stem-ninga variabel. Noen har vært på rett sted til rett tid, og her er selv-sagt stemninga god, andre er mindre heldig. Været har vært betrakte-lig bedre enn i fjor, men det betyr ikke automa-tisk at du får fangst, sier Rolandsen.Totalt 17 fartøy deltar i årets fangst. 5-6 av dem har ennå ikke kommet i gang.

Aldri før har naturhavna Myre sett en eneste molo. Men om to år blir de ytre delene av havna omkranset av to moloer på 1400 og 200 meter.

- Vi går mot en markert anleggs-periode, men skal gjøre vårt til for at dette skal gli lett, sier hav-nesjef John Danielsen til Kyst og Fjord. Kommunen skal blant annet legge til rette for en sen-tralt beliggende brakkerigg.

330 millionerDet er om dette prosjektet Kyst-verket har gått ut og sagt at sam-funnsnytten er på 330 millioner kroner, mens kostnaden er bereg-net til 205 millioner. Nyttebereg-ningene er gjort av Vista Analyse AS, som imidlertid understreker at tallene er usikre. Økt verdi av dypvannskaia på Kartneset er be-regnet til 25,2 millioner kroner, nytt industriområde i Kartnes-bukta 15,4 millioner, spart ven-tetid ved ny kai 19,3 millioner og økt industriaktivitet på Kartneset 383,3 millioner kroner, men real-lønnnsutvikling, diskonterings-rente og investeringskostnader kan endre på bildet. For eksem-

pel vil en reduksjon av kalkula-sjonsrenten fra 4,5 til 3,5 prosent øke nytten i Myre fiskerihavn fra 235 millioner til 334 millioner, øker derimot renten fra 4,5 til 5,5 prosent, synker nytten fra 235 til 161 millioner.

Mer romsligKyst og Fjord har tatt en rask runde til aktører i havna, som ikke direkte kjenner seg igjen i tallene. Dagens største industri-aktør, BioMar AS med drøyt tre milliarder i omsetning, kan ikke melde om noen direkte og stor nytteeffekt. Vel, vi kan ta inn større frakte-båter fra kontinentet, med råstoff

Kartneskaia utenfor Biomar har alltid vært ei problemkai. Økt verdi av dypvannskaia gir en gevinst på 25,2 millioner kroner.

Myre er ei naturlig havn som aldri har sett en molo. Nå skal inn-løpet vides ut, og 1.400 meter molo anlegges.

- Vi går mot en markert anleggsperiode, sier havnesjef John Da-nielsen.

Hele Kartnesbukta skal fylles igjen og skape 45.000 kvadratmeter nytt industriaeral.

til produksjonen, og vil selvsagt spare på det. Men de store for-skjellene ser jeg ikke, sier øko-nomidirektør Lars Myhra. - Det går imidlertid mot stadig større fraktefartøy, og de største kan ikke gå inn i havna i dag, fordi de ikke har nok snuareal. Det er i hvert fall ikke tvil om at vi får ei mer attraktiv havn med nye muligheter.Brukere av havna peker på at nettopp Biomar og kaia ved inn-løpet gjør innseilinga trangere. Når flaggskipet «Høydal» ligger ved kai ruver den både i lengde og bredde og gjør det litt vanske-ligere for dem som skal forbi og inn.

Både Gunnar Klo AS og Myre Fiskemottak melder at de har gode nok havneforhold slik det er i dag, der det er godt om plass selv for de største kystbåtene. - Men ingen skal vær i tvil om at dette er positivt for Myre og de mulighetene som åpner seg videre framover, sier formann Hans Kristian Hansen ved Myre Fiskemottak til Kyst og Fjord.Økonomisjef Kristian Klo ved Gunnar Klo AS sier omtrent det samme. – Vi har gode nok for-hold for flåten som skal levere, og jeg ser ikke at vi kommer til å satse mer på sjøverts transport ut, som nødvendiggjør denne investeringa. Men det er klart at

vi får ei mer attraktiv havn, med nye muligheter for aktører som ikke er her i dag.

Sprenger i fjæraDet er særlig innløpet til Myre som nå skal få seg en skikkelig nesetyver, der dagens smaleste parti på 45 meter skal økes til 80 meter. Langsmed land forbi Vor-neset blir det brådjupt, og store fartøy på vei inn trenger ikke lenger gjøre noen S-sving for å komme inn på rett måte. Løs-massene og den utsprengte mas-sen herfra skal fylle igjen hele Kartnesbukta på andre sida av innløpet og skape et nytt indus-triareal på 45 mål. Fra Vorneset kommer det så en cirka 1200 meter lang molo ut til Gjæva, hvor det blir en seilingsåpning på 300 meter før en ny molo eller rettere sjeté skal skjerme fra motsatt side.290.000 kubikk stein skal gå med til moloutbygginga, mens 240.000 kubikkmeter fjell skal sprenges bort og fjernes.

TrafikkreguleringMyre havn har tidligere vært igjennom en betydelig mud-ring, i årene 1995-99, men dette blir atskillig større. Blant annet

skal det arbeides kontinuerlig, sist ble det lengre perioder med opphold.- I den mest hektiske torskese-songen vil mudringsapparatene fjernes og man vil konsentrere seg om molobygging. Slik skal ikke fiskerinæringa hemmes. Mens selve mudringa vil skje utenom hovedsesongene, sier havnesjef John Danielsen.

- Vi kommer neppe utenom tra-fikkregulering, der folk tidvis må vente på å seile igjennom til en salve er avfyrt og massene fjernet. Vi risikerer også noen restriksjoner for de mest dyp-gående fartøyene, for å unngå kjedelige episoder der båter går seg på stein som nettopp er sprengt ut.

40.000 tonnMyre havn har markert seg som noe av det mest ekspansive på norskekysten, med 40.000 tonn hvitfisk på land i året. Danielsen tror tallet har vært med på å dra fram prosjektet, men at staten ville vært med, uansett. Da stats-budsjettet ble lagt fram i oktober i fjor, dro fiskeri- og kystmi-nister Lisbeth Berg-Hansen til Myre i egen person, for å kunn-

Dag [email protected]

gjøre havnebeslutninga på Myre.- Fiskerinæringa har selv vært aktive og offensive med å peke på behovene og mulighetene. Det tror jeg er den viktigste årsa-ken, sier John Danielsen.


Myre får sin første molo


kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

Krever fastpris på sløyingNorges Kystfiskarlag krever at sløyeprisen får egen fastsettelse i Norges Råfisklags prisliste. Arne Pedersen mener fast sløye-pris kombinert med innsending av vei-edata vil hindre spekulasjoner om fusk i næringen. Landstyret mener det vil bidra til å få bukt med at forskjellige praksiser skaper tvil om sluttvekten på fangsten.

Fant fisker dødDen var den 73 år gamle fiskeren Erland Isak Isaksen fra Skjervøy som forleden ble funnet omkommet nær land på Lille Haukøya i Nord-Troms. Han hadde dratt fra Skjervøy tidligere samme dag. Ifølge avisa Nordlys var det dykkere fra red-ningsskøyta «Skomvær» som fant ham i nærheten av den havarerte båten.

Laks på sushibølgeDen norske laksen har fått en sentral plass på et globalt sushimarked i sterk vekst. Nå vil sjø-matbransjen gjenta suksessen med andre arter. I fjor kjøpte nordmenn sushi for nærmere 600 millioner kroner, en dobling i omsetningen på tre år. - Sushi er ikke lenger et fenomen for rike eller de spesielt matinteresserte, sier Audun Iversen i Nofima til Aftenposten.

Skryt for utkast-neiLisbeth Berg-Hansen roser EUs fiskeri-ministre etter at de vedtok forbud ut-kast av fisk. EU-fiskerne har i alle år tømt store mengder fisk på havet, noe Norge, miljøorganisasjonene og andre har rea-gert sterkt på. Og det skal de fortsatt få lov til, noe Sveriges landsbygdminister Eskild Erlandsson reagerte sterkt imot.

Stenger fiskebruk ut åretNår bruket i den vesle veiløse bygda i Finn-mark stenges, betyr det krise for de lokale fiskerne. Bruket i Bergsfjord i Loppa kommune ble stengt like før påske, og åpnes trolig ikke mer dette året. – Det er ingen som ligger og kjøper fisk, når man ikke får solgt det videre med fortjeneste, forteller fiskekjøper Roy Arne Pettersen til Altaposten.

Skryt for fangst-sertifikaterFiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen applauderte Sildelaget for jobben laget har gjort med fangst-sertifikater som følger norsk fisk til utlandet. - Systemet har vært veldig effektivt i kampen mot ulovlig fiske og landinger. - Fangstsertifikatene har vært en stor hjelp i å få bekjempe landinger av ulovlig landet fisk, sa hun.

De skal løfte kvalfangstenSe godt på disse to. Jobber du med kval-fangst, er det stor sannsynlighet for at du møter dem de neste månedene. 30. april ga Innovasjon Norge sitt endelige ja til at de to skal bygge merkevare-forening for norsk kval.

Det betyr med rene ord at om-

setninga, etterspørselen og ikke minst fangsten skal til værs.

Veterinær og markedsførerBeate Solvoll (35) er veterinær med bakgrunn fra Mattilsynets distriktskontor i Vesterålen, der hun de siste tre årene har hatt hovedansvar for kvalkjøtt-kontrollen i regionen. Øyvind Bjerke (31) er markedsfører med utdannelse fra Norges Fiskerihøgskole og Handels-høgskolen i Tromsø, og med erfaring fra merkevarebygging i reiselivsnæringa gjennom sistnevnte. Nå er det merkeva-

rebygging for kval som står på programmet.- Det innebærer at vi aller først må fastsette en kvalitetsstan-dard for kvalkjøtt som alle er enige om. Vi må jobbe nært opp mot kokkenæringa og matvare-bransjen for å gjøre produktet kjent. Og vi må få inn yngre brukere gjennom Facebook og andre nettsamfunn, forteller de to til Kyst og Fjord.

Treårig løpPå årsmøtet i kvalfangerla-get i desember ble det klart at Vesterålen Fiskeripark AS på

Myre nylig hadde fått oppdra-get med å bygge opp den nye merkevareforeninga, som ble formelt stiftet et drøyt halvår tidligere. Arbeidet er omfat-tende, og tilslaget innebar at selskapet på Myre måtte utvide staben. Øyvind Bjerke var mer og mindre på plass allerede under årsmøtet, prosjektleder Beate begynte i midten av fe-bruar. Fiskeriparken, som på tre år har doblet staben fra fire til åtte, har mange jern i ilden, med flere prosjekter enn bare kval. Men for Solvoll og Bjerke vil kvalprosjektet være den helt

dominerende arbeidsoppgave de neste tre årene.Totalt 3,8 millioner kroner ligger i bunnen av prosjektet, hvorav drøyt 1,9 millioner fra Innovasjon Norge. 850.000 er overført fra det tidligere Mar-kedsrådet for kval, 100.000 er fra Norges Råfisklag, mens an-slagsvis en drøy million kom-mer i form av råstoffavgift fra kvalfangsten.I forkant av den endelige til-slutninga fra Innovasjon Norge ble det flere runder med avkla-ringer og dokumentasjon før tilskuddet kunne utbetales og

Skrova er viktig for norsk kvalfangst og kvalfangsten er viktig for Skrova. Her er det Ulf Ellingsen som haler.

F A K T A

■ Kvalfangere og kval-mottak opprettet i fjor en egen merkevarefore-ning.

■ Et treårig prosjekt skal bygge opp kvalen som merkevare og sette egne kvalitetsstandar-der, for å øke etterspør-selen. Budsjettet er på cirka 3,8 millioner.

■ Prosjektansvarlig er Vesterålen Fiskeripark, som har satt veterinær Beate Solvoll og mar-kedsfører Øyvind Bjerke på jobben.

■ Prosjektstyret består av Åge Eriksen, Ole Mindor Myklebust, Arne Anton-sen, Truls Soløy og Tor-Edgar Ripman

Nye kval-ansikter: Beate Solvoll og Øyvind Bjerke er kvalnæringas to nyeste ansikter. Nå skal de få opp omsetninga. (Begge foto: Dag Erlandsen)

prosjektet starte for fullt. – Du kan si at oppstarten ble 1. mai, ikke 1. januar. Dermed blir sluttdato satt 1. mai 2016, for-teller daglig leder i Fiskeripar-ken, Keven Vottestad.Når prosjektperioden er over, skal fangsten og omsetninga ha økt så mye at merkevarefore-ninga kan stå på egne bein og fortsette arbeidet, uten ekstra prosjektmidler.

Vil ut på fangstBeate, som er vokst opp i Andøy, synes i grunnen det er helt greit at prosjektet ikke star-

ter før nå. Årets kvalfangst er i gang, og det er lett å snakke om dette mens aktørene står midt oppi det. Utover sommeren vil prosjektlederen ha kontakt med flest mulig i næringa om kjøtt-kvalitet, helst med ferskt kjøtt mellom hendene. For selv om det er mange oppfatninger om hva som er god og dårlig kval blant aktørene, har det aldri vært satt en felles kvalitetsplatt-form, som alle er enige om.Det samme skjedde med skreien for noen år siden. Defi-nisjonen av skrei førte til en helt ny bevissthet om gytetorskens fordeler, og ferskomsetninga gikk til værs. Nå skal man bli enige om hva som er god og dårlig kval; om standarder for lagring, temperatur, holdbarhet og kanskje størrelse på dyret. Krav til fangst, krav til behand-ling av hvalen etter fangst, krav til mikrobiologiske undersøkel-ser, krav til pakking, merking og transport, og kanskje krav til fangstdato i forhold til ulike kvalitetssortimenter. Som kjent er tidlig kjøtt magrest og best, mens kval fanget på ettersom-meren, etter at dyret har beitet på sild og lodde i flere uker, har større fettinnhold. På samme måten er det stor forskjell på et stort og et lite dyr, i landbruket

er sau og lam to forskjellige ting, og elgjegere skiller okse, ku og kalv. Arbeidet med kvalitetsstandard vil dominere veterinærens ar-beidsfelt det første året. Beate tar utgangspunkt i det utmer-kede kvalitetsheftet som Jan Brox i Råfisklaget utarbeidet for kvalfangsten i 2007, og Brox er også med i komitéen for utarbeidelse av kvalitets-standard/utarbeidelse av Norsk Standard for kval.- Dette er et artig arbeid. Jeg blir kjent med næringa på en helt annen måte enn tidligere, sier Beate, som tidligere har vært mye rundt og godkjent mottaksanlegg og båter. Nå håper hun å få være med en av de samme båtene ut på feltene.

Kvalkjøtt på TV?Øyvind jobber på en helt annen ende av skalaen. Han er i gang med en markedsundersøkelse for kvalkjøtt, i hotell- og restau-rantbransjen. 700 svar er på vei inn i systemet, som skal være ferdig tolket i neste måned. Se-nere blir det også undersøkelser og kontakt med dagligvareled-det, og informasjonsmøter der kjedene blir informert om ar-beidet. Kvalen er selvsagt på facebook, om du skulle være

i tvil, og de vurderer å sparke i gang en PR-film. Ellers skal kvalkjøttet ut på matfestivaler, kokkeseminarer og kanskje på matprogrammer på TV. Markedsføreren fra Tromsø vil ha matjournalister og matblog-gere i tale, samt delta på semi-narer og messer. Men først og fremst skal han utvikle en gra-fisk profil for kvalkjøttet, lage manual for markedsførere og ellers finne metodene for en-klest mulig vareflyt fra fangst-feltene ut til kundene. Og slik Beate må gjøre grovarbeidet på kvalitet det første året, må Øyvind konsentrere seg om grovarbeidet for å sette merke-varen det første året. I ryggen har han hele fiskerinæringa og de eksisterende merkevarene, forskjellen er bare at så lenge det er forbud mot eksport av kvalprodukter er dette en mer-kevare som kun skal ut til det norske markedet.

Dyp respektDe to forteller at det er med dyp respekt de går løs på oppgaven. Kvalfangstnæringa er full av dyktige og trivelige folk, som kan sine ting, og som virkelig trenger dette løftet. - Næringa havnet i alvorlig trøbbel da moratoriet ble inn-


ført på slutten av 80-tallet. Og selv om fangsten er kommet i gang igjen, har man aldri kom-met seg ut av uføret. Vår in-tensjon er å få til noe godt for kysten, sier de.


Revolusjonerer 1000-årig tradisjon- Jeg gleder meg virke-lig til å se kvaliteten på tørrfisk basert på leven-delagret torsk. Dette er framtida. Den fisken skal vi få på menyen til itali-enske Ristorante Frosio i Bergamo, sier Halvor Hansen i Halvors tradi-sjonsfisk AS.

Han er med i et forskningspro-sjekt på levendetorsk sammen med matforskningsinstituttet Nofima og bedriften Nic Haug på Ballstad i Lofoten.Både Helge Haug i bedriften Nic Haug og Halvor Hansen gleder seg over at hvit og levende tor-skekvalitet henges på hjell til tørrfisk. Det to har allerede ut-vannet kvalitetstørrfisk på me-nyen hos Frosio Ristorante som har ei stjerne i den fornemme Michelin-guiden. Nå blir det enda bedre med levende. Det har aldri skjedd før.En tredje aktør er fiskebåtreder André Reinholdtsen fra Myre i Vesterålen. Reinholdtsen har samarbeidet med Nofima om le-vendefisk i ti år.Nå leverer han topp kvalitet via Ballstad og Tromsø til Italia.

Moderne 1000-åring- Både Halvor Hansen og Nic Haug er ekstremt opptatt av at alt de produserer skal ha yp-perste kvalitet. Det er absolutt spennende at vi i samarbeid mo-derniserer et 1000 år gammelt produkt gjennom å satse på torsk som fanges og holdes levende helt fram til produksjonsøy-

eblikket, sier seniorforsker Kjell Midling ved Nofima.Han er også leder for nasjonalt senter for fangstbasert akvakul-tur.Forskningen på levendelagret torsk skjer i nært samarbeid med Fiskeri- og havbruksfondets forskningsfond (FHF).- Den moderne versjonen av norsk levendefangst av torsk kom da Knut og Jens Arild i Alta Sjøfarm i 1987 startet med levendetorsk fanget med snurre-vad, fôret med hel sild og direkte transportert til ferskfiskmarkedet med trailer, sier Midling.Siden har Nofima og Havfors-kningsinstituttet drevet fors-kning tett opp mot fangstbasert akvakultur.

Dobbel 50-prosents bonus- I dag har vi et solid snurrevad-miljø fra Lofoten/Vesterålen til Båtsfjord i Finnmark som prak-tiserer levendelagring fra det mest hektiske vårtorskefisket for salg til industrien i tider med lite råstoff, sier Midling.Han viser til et eksempel der et rederi lagrer 100 tonn levende fra april til juni. Om min-steprisen er 15 kroner per kilo sløyd/hodekappet ville det gitt en million kroner levert i april.I praksis har det vist seg at man i juli vil kunne oppnå samme pris for rund som for sløyd/hodekap-pet, altså 1,5 mil-lioner kroner. I tillegg kommer bonus for le-vendelagring av torsk på 50% økning i

kvoten. Slik kan det bli dobbel 50%-bonus.

Statsrådens mål- De siste årene har det vært flyttet 700 – 1500 tonn torsk fra en hektisk vårsesong til høsten. Det innebærer at vi får dempet noe av presset under det travle fiskeriet knyttet til gyteinnsiget og vårtorskefisket, samtidig som man kan levere kvalitetsfisk til industrien i en periode med lite råstoff. Men det er fortsatt et stykke igjen til det målet fiskeri- og havbruksminister Lisbeth Berg-Hansen har satt, 30.000 tonn satt i merd og levendelagret fra vår til høst, sier Midling.Midling peker på planer for økt levendefangst både i snurrevad-flåten i trålerflåten og i kystflå-ten.I samarbeid med Havforsknings-

institutt har det vært gjort forsøk med levendefangst med linefar-tøyer, og det er gjort svært vel-lykkede forsøk med havteiner i kystflåtens torskefiske. Samlet kan dette bringe næringa nær-mere fiskeri- og kystministerens ambisiøse kvalitetsmål.

Fryder seg over hvit tørrfiskDaglig leder Helge Haug i fiske-industribedriften Nic. Haug på Ballstad med-gir at han fryder

seg når han ser den hvite kva-liteten i torskerotskjæren som han i april fikk på hjell fra leven-defiskbåtene «Ballstadøy» og «Kloegga».- Vi har tidligere levert le-vendefanget torsk til fersk-fiskmarkedet og har fått svært gode tilbakemeldinger. Vi har tradisjonelt hatt en tredeling i produksjonen mellom saltfisk, tørrfisk og ferskfisk. På grunn av markedsutviklingen er salt-

fisk redusert mens fersk har økt. I over ti år har vi hatt

et godt samarbeid med Halvors Tradisjonsfisk med leveranser av rotskjær og tørrfisk-filet. Her er det bare

kvalitet som gjelder. Det som nå er helt nytt og spennende er tørrfisk produsert av

levendefanget og lagret torsk,

sier Helge Haug.

Levendetorsken håves ombord.

Det som for et døgn siden var levendelagret torsk på Myre henges på hjell på Ballstad av Bjørn-Willy Stensen. (Alle foto: Bjørn Tore Forberg)

Kloegga gjør seg klar til å hente levende torsk som har stått 30 døgn i ventemerd.

Nofimaforskerne Sjurdur Joensen og Torbjørn Tobiassen i bak-grunnen undersøker stikkprøver av levendetorskene.

Rotskjær (filet) med levendefanget torsk som råstoff.

Bjørn Tore Forberg, [email protected]

Vil ha bonus til flereNic Haug har lenge hatt planer for levendetorsk. Men Helge Haug mener risikoen så langt har vært for høy.Han satser på kjøp fra andre levendefiskaktører. Det plan-legges egen merd for å ha en buffer av levende torsk. Ak-kurat nå gjelder det å få lagret levendetorsk fra den travle torskeinnspurten før påske, til klimaet setter siste frist for henging til tørrfisk i april/mai.- Bonuskvoter gis i dag til de som fisker og lagrer i egen merd. Jeg mener det også bør gis bonus til de som leverer le-vende direkte, for eksempel 10 prosent økt kvote. Det er viktig å få flest mulig med, og der-med bidra til å løfte kvaliteten på norsk hvitfisk til markedene, sier Haug.Gal vei med kvalitetenDette er et synspunkt samar-beidspartner Halvor Hansen i Halvors Tradisjonsfisk deler. Steg for steg har hans bedrift kommet opp i en omsetning på over seks millioner kroner per år.Nå har han tatt skrittet fra å levere høy kvalitet til hjem-

memarkedet, til å bløyte ut kvalitetstørrfisk og eksportere den til Italia hvor responsen er svært god.- I år har vi opplevd rekordmye torsk som skulle på land på kort tid. Dette falt sammen med krise i markedene og åte i tor-sken. I krisetider skulle vi være ekstremt nøye med kvaliteten, men i år har det vært motsatt. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sier Halvor Hansen.

Snurrevad og teinerKystbåtreder André Reinholdt-sen har levert seks tonn av tor-sken som nå skal testes ut i de markedene Halvor Hansen sik-ter mot, blant annet Italia.I øyeblikket deltar han i vår-torskefisket i Finnmark med sin kombinerte snurrevad- og brønnbåt «Kloegga» (23 meter). Han begrenser sine snurrevadhal til 6-8 tonn for å gi torsken skånsom behandling på veien opp fra bunnen til tan-kene om bord og deretter lag-ring i lånt merd i Tufjord.- I samarbeid med Havfors-kningsinstituttet gjorde vi i vår svært vellykkede forsøk med havteiner. I teinene får tor-sken svært skånsom behand-ling. Den hales ikke så raskt opp og får restituert seg under hele prosessen. Vi oppnådde en snittfangst på 70 kilo per teine. Fangsten kan muligens økes til 100 kilo. Sammenlig-net med

linefangstene brukte vi omtrent halvparten av agnmengden på samme kvantum. Vi slipper også unna egneutgiftene, sier Reinholdtsen. Han mener båter ned til 30-35 fot vil kunne fiske levendetorsk med havtei-ner som alternativ til line eller garn. - Bruk av teiner vil kunne bidra vesentlig til kvantumet levendelagret kvalitetstorsk, sier han.

Satser hybridSjøl har han et samarbeid med Sintef om bygging av en 50-fo-ting med hybrid-drift for fiske med teiner og autoline i nære farvann.- Det handler i hovedsak om levendefangst, men autoline må vi ha for å ta bifangstarter og kunne drive lønnsomt når det ikke er forhold for teiner. Jeg har stor tro på at levende-fangst og lagring skal styrke norsk fiskerinæring. Men det avhenger av at det jobbes med produktet i markedene. For å kunne forsvare merkostnadene ved levendelagring må prisen til fisker være fem kroner pluss for levendefisk, sier André Reinholdtsen.


Norges Råfisklag er klar for 75-årsjubileet. Ons-dag i neste uke åpner dørene på Radisson Blu Hotel i Tromsø.

- Onsdag gjør vi unna de ordinære årsmøtesakene. Så lar vi hele torsdagen gå med til jubileums-arrangementet, forteller adminis-trerende direktør i laget, Trygve Myrvang til Kyst og Fjord.- Dere har lagt bak dere en av de mest turbulente vintre i lagets

nyere historie. Blir det hard de-batt?- Vi forventer en god og saklig debatt om de valgene vi tok for noen måneder siden, og om hvor-dan situasjonen er nå når vi har ytterligere kunnskap i forhold til hva vi hadde da.

To statsråderArrangementet trekker to stats-råder til Tromsø. Foruten fis-keri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, kommer også Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, statsråd og stabssjef ved statsministerens kontor, samt fiskeri- og kystmi-

nister i 1996-97.Jubileumskonferansen torsdag vil gi innblikk i Råfisklagets his-torie, ved Terje Svabø og Gunnar Grytås, dekanus Edel Elvevold fra Universitetet i Tromsø vil ta for seg framtida og vekstmu-lighetene, før Schjøtt-Pedersen

I drøyt halvannet år har tidligere journalist Gun-nar Grytås (63) skrevet historien om Norges Råfisklag. Han er mest overrasket over hen-delsene under og etter krigen.

- Etter krigen oppstod en myte om at ting som skjedde under okkupasjonsårene ikke tålte da-gens lys. Men dokumentene jeg har gjennomgått viser at lagets ledelse handlet helt i tråd med London-regjeringas retningslinjer

og til beste for norsk fiskere. Or-dren fra London var at norske fis-kefartøy skulle fiske mest mulig. Gjorde de ikke det, var faren stor for at enda flere ville gå i tysker-nes tjeneste, sier Grytås til Kyst og Fjord. Jubileumsboka «Motmakt og samfunnsbygger», som nå er ferdig trykket, vil utgjøre et av flere referanseverk når Norsk Fiskerihistorie i fem bind kom-mer ut neste år, i forbindelse med grunnlovsjubileet. Grytås har i prosjektperioden vært an-satt ved Universitetet i Tromsø, og har hatt en egen bokkomité i ryggen samt erfarne historikere ved universitetet som han har drøftet vinklinger og faglige

spørsmål med.På jubileumsarrangementet tors-dag tar han en gjennomgang av deler av denne historien, i samtale med Terje Svabø.

Sa nei til tyskerneSom kjent ble det etter krigen reist landssviksak mot Råfisk-lagets direktør Johannes Overå, for å ha vært for velvillig innstilt til samarbeid med okkupasjons-makten. Overå ble frikjent for hovedtiltalen, men dømt for å ha underskrevet det såkalte Grylle-fjordoppropet, en spontan reak-sjon på at en russisk ubåt meide ned norske fiskere og fartøy uten-for Senja våren 1943. Oppropet ble brukt som propaganda av na-

zistene, og Overå ble tatt til inn-tekt for de tyske interessene.Rettssaken ble av mange fiskere sett på som et ønske om å ramme Norges Råfisklag, og mye av his-torien Grytås beskriver handler om kampen mellom dem som var for og dem som var i mot Råfisk-laget. Den kampen har på ingen måte stilnet.

- Mytene om Overåsaka oppstod i hovedsak etter krigen, konkret er det blitt påstått at rettsaka mot Overå ikke lot seg gjennomføre på grunn av motstand fra fisker-nes organisasjoner. Det er feil. Dommen er grundig og godt be-grunnet, og det er først og fremst selve dommen som er dokumen-

Overrasket: I drøyt halvan-net år har Gunnar Grytås skrevet Råfisklagshistorien. Nå foreligger resultatet fra trykkeriet. (Foto: Dag Erlandsen)

Adm. dir Trygve Myrvang inviterer til jubileum i Råfisklaget. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

Overrasket historieskriver



Merkevareforeningen Varanger møtes denne uken til sitt siste ordi-nære nettverksmøte. Heretter må forenin-gen stå på egne bein.

Styreleder Øyvind Seipæjærvi håper at årsmøtet som gjen-nomføres i Båtsfjord torsdag, vil gå for videreføring av for-eningen selv om de offentlige midlene nettverket er tilført så og si er brukt.- Prosjektet har vist at det er et stort behov for en egen merke-vare fra Finnmark. Samtidig har enkelte av medlemmene al-lerede dratt stor nytte av arbei-det i direktesalg ute i markedet. Derfor er det nok en god stem-ning for å fortsette jobben, sier Seipæjærvi.

TidkrevendeNettverket har hatt som ut-gangspunkt i at «Varanger» skal være et kvalitetsstem-pel for den beste sjømaten fra Finnmark. Målet har vært å hente ut en merpris i marke-det. For tross utsøkt kvalitet på produktene, er det vanskelig å komme ut til de best betalende kundene i jungelen av mange andre produkter.

- Det er derfor en stor bredde vi har jobbet med, både i forhold til produksjonsregime, hvilken råvarer som skal benyttes og hvordan varene skal merkes. Samtidig er det en tidkrevende prosess før man kan si at man

har lyktes, sier Seipæjærvi.Han har likevel klokkertro på at «Varanger» kan bli et solid merke som både kan benyttes lokalt og internasjonalt. For kongekrabbe har de hatt stor gjennomslagskraft, og har her allerede fått plassert «Varan-ger» på øverste hylle. Men fort-satt kreves det både innsats fra den enkelte og ikke minst tid, før andre produkter kan oppnå samme status.

- Viljen er til stedet. Derfor tror jeg de fleste medlemmene er interessert i å videreføre arbei-det, sier Seipæjærvi.

Tungt løftProsjektet har en kostnads-ramme på 3,8 millioner kroner. Det er dermed et tungt økono-misk løft som finnmarksbedrif-tene jobbet med. De har fått en solid støtte fra Innovasjon Norge - som har bidratt til å realisere merkevareforeningen.Derfor er flere interessert i at det ikke nå faller sammen, men at «Varanger» kan bli en viktig del av innsalget for sjømatpro-dukter fra Finnmark i framti-den.

SjømatseminarI tillegg til årsmøtet torsdag, arrangerer merkevareforenin-gen et åpent sjømatseminar fredag. Her tas det opp flere te-maer som går direkte inn i mer-kevareprosjektet, og som ikke minst vil viser hvilke krav som framtidens fiskerinæring har å forholde seg til. Seipæjærvi ser spesielt fram til et foredrag som stiftelsen Sintef har om lo-kalmat ute i markedene.

«Varanger» på egne ben

Øystein Ingilæ[email protected]

Øyvind Seipæjærvi håper årsmøtet i merkevareforeningen «Varanger» tar prosjektet videre - selv om den offentlig støt-tede delen snar er over.

snakker om sjømatnæringas betydning for Norge. Sjefsø-konom Frank Jullum i Danske Bank spør om det er lysning for europeisk økonomi og Myr-vang snakker om strategi for hvitfisknæringa framover, før fiskeri- og kystministeren skal

snakke om Sjømatmeldinga og framtida for Råfiskloven, med Høyres Frank Bakke-Jensen som sparringspartner. I poli-tikerpanelet som skal avslutte ballet kommer dessuten Senter-partiets Irene Lange Nordahl, SVs Torgeir Knag Fylkesnes,

også han fra Troms, Frem-skrittspartiets Øyvind Kors-berg, samt en representant fra KrF.Torsdag ettermiddag og kveld blir det deretter jubileumskon-sert i kulturhuset og jubileums-middag på hotellet.

tet jeg refererer til. Rettsaka ble avsluttet med en rettskraftig dom som ikke ble anket.Terboven lanserte Fiskeride-partementetTo ganger ble samme Overå til-budt stillinga som landets første fiskeriminister, og begge gan-ger avslo han. Terboven ville at Norge skulle opprette sitt eget departement for fiskeriene, og at handlekraftige Overå skulle styre arbeidet, men noe slikt departement ble aldri opprettet. Dermed kunne Arbeiderpartiet lansere Fiskeridepartementet som sin idé, og bygge opp fis-keriadministrasjonen og det in-ternasjonale fiskerisamarbeidet i gjenreisningsårene.

- Om Overå hadde takket ja til tilbudet, ville det ikke bare be-tydd en langt tyngre landssviks-sak ham, men også at ideen om et eget fiskeridepartement ville blitt lagt død i mange år fram-over, sier Grytås.

Loven ut av kraftDet kanskje mest overraskende er kanskje det som skjedde etter krigen, da staten satte Rå-fiskloven delvis ut av kraft og selv fastsatte prisnivået – i hele 13 år. - Årsaken var først og fremst fiskeprisene innenlands. Det kunne bli matmangel og da skulle folk i alle fall ha råd til å kjøpe fisk. Derfor tok staten

ansvaret for eksporten, sørget for at prisene på drivstoff, fis-keredskap og annet utstyr ble holdt nede, men til gjengjeld fikk ikke fiskerne ta ut den pri-sen som eksportmarkedene var villige til å betale. Overskud-det på fondet ble bygd opp til ca. 135 millioner i 1953 - et enormt beløp på den tida. På slutten av 1950-åra ble fondet brukt og oppbrukt som støtte til næringa. Da var markedet met-tet av fisk, og fiskerinæringa trengte for alvor støtte.- Jeg var ikke klar over dette da jeg tok fatt på arbeidet. Og er fortsatt overrasket over at dette fikk gå så stille for seg, så lenge.

Klart for 75-årsjubileum


Kystfolk

Vil støtte Frosta-prosjekt«Integrering for å skape bolyst på Frosta» heter prosjektet som Frosta kommune i Nord-Trøndelag søker om midler til, både fra fylkeskommunen og fra Kommunalde-partementet. - Dere hadde en god søknad som tar for seg integrering av arbeidsinnvandrere, sier fylkesråd Terje Sørvik. Frosta kommune søker departementet om kr. 1 265 000 til prosjektet. Frosta har en forholdsvis stor gruppe innvandrere fra land innenfor EØS-området som arbeider hovedsakelig i grøntsektoren, melder frostingen.no

Ny dirigent i Vågan- Vågan er kanskje den lofotkommunen som har skjønt at kultur ikke bare er hyggelig, men veldig viktig, sier Oddvar Nøstdal. Han har nylig takket ja til jobben som kulturskolerektor i Vågan. - Vågan kommune har utmerket seg fordi de satser på kultur. Det er tydelig at det er et område de satser på, og det er veldig bra, spennende og viktig, sier Oddvar Nøstdal. Han har sagt opp sin stilling som kulturskolerektor i Moskenes, og har tre måneder oppsigelsestid før han starter i den nye jobben i Vågan i august, melder lofotposten.no.

En viktig million Riddu Riddu har fått en million kroner av Utenriksdepartementet. Det er ikke mange dagene siden det ble kjent at det ville komme en million kroner. De som har ansva-ret for festivalen sørget for å holde kontakt med mange urfolkgrupper. I Europa er det bare Riddu som klarer å invitere og organisere et opplegg hvor urfolk blir invit-ert til å vise fram sin kultur. Senter for nordlige folk er blitt en begrep langt utenfor Norges grenser. I år får festivalen besøk av Ainufolket fra øya Hokkaido i Japan, melder framtidinord.no.

Ei annerledes kvalhistorieDen berømte historia om kvalen Moby Dick har sin langt mer lys-tige parallell fra Senja.

Treskøyta «Angelica» var i Ivar Enoksens eie tilbake i 1992. Og det er også da denne historia utspiller seg.Enoksen, med årelang erfa-ring innen presse, litteratur og film, må sies å være godt over middels båtinteressert.– Jeg er båtgal, lyder hans enkle og udiskutable konklu-sjon.

MajestetiskÅ føre ærverdige «Angelica» fra heimbygda Flakstadvåg og videre nordover til Gryl-lefjord, føltes derfor som en

takknemlig jobb. Ikke minst når det handla om defilering. Kongeskipet var i leia, må vite. Og når majestetisk besøk var under oppseiling i Gryllefjord, kosta «Ange-lica» også på seg å frakte passasjerer til og fra nevnte fiskevær.Å eskortere Kongeskipet «Norge» er i seg selv en ek-straordinær hendelse. Men heimturen skulle likevel overgå det royalistiske nær-været. Skjønt man kan vel i ettertid hevde at nok en kongelig vi-sitt var i emning.

Hylte og skrek– På tur nordover hadde vi ved Åberg registrert noen kvaler i havet. Da vi retur-nerte fra Gryllefjord, var det bare én igjen, forteller En-oksen.

En knølkval, tror han selv. Minnene vekker både smil og fascinasjon hos «Angeli-cas» skipper. Men hans fry-defulle erindring blir neppe delt av passasjerene om bord, som der og da ble mer for-skrekka enn noe annet.– Ungene hylte og skrek da kvalen kom nærmere, min-nes Enoksen.Han fant raskt ut at det store pattedyret - rundt 15 meter lang, bare et par meter kor-tere enn skuta - kunne tolke signaler. – Når ekkoloddet var på, be-fant han seg nedi havet. Når jeg slo det av, kom han opp og blåste. Ja, jeg

følte en klokkeklar kommu-nikasjon med dette dyret, sier Enoksen.

AlarmSå slo alarmen seg på. Skjer-men på ekkoloddet viste at båten stod på grunn. Men det gjorde den jo slett ikke – for under kjølen lå den store knølkvalen og gjemte seg.– Han hadde oss på ryggen, smiler Enoksen.Det var da han hørte kvalens musikk.– Vakkert er det jo ikke. Det kan nærmest sammenlignes med ei ku som rauter. Men det pussige er at denne «san-gen» alltid har en varighet på

20 minutter. Hvis kvalen stopper opp under-

veis, at han f o r

eksempel blir forstyrra, tar han opp igjen musikken, og det nøyaktig fra der han stoppa, forteller Enoksen.

Ny overraskelseNå utvikla seansen seg til en lek – en god, gammeldags gjemsel. – Jeg følte rett og slett at jeg samspilte med intellektet hans, sier Enoksen.Med ett forsvant kvalen. Det var flo sjy, og «Angelica» lå på 300 meters dyp. Da fikk skipperen øye på noen tang-bruer som lå og fløt. Han styrte båten inn mot disse. Det var i det øyeblikket han oppdaga et øye mellom tan-gen – et øye som lå og kikka opp på ham.– Kvalen hadde rett og slett gjemt seg under tangbruene, slår skipperen fast.

Filmatisk– Det neste som skjedde var at kvalen la sporden nærmest inn over rekka. Deretter la den seg stille, og slo liksom kul på ryggen, som rakk en god meter over havflata. Den skapte på den måten ei kai til skøyta, og jeg bakket opp, langskips. Slik hang den urørlig i flere minut-ter, tett inntil skutesida, fortel-ler Enoksen.En eiendommelig situasjon, som henta fra ei bok eller en film. Men denne gang handla det ikke om kaptein Ahab i Gregory Pecks skikkelse – men i stedet senjaværingen Ivar Enoksen og en stor knøv-kval, med en like inngripende personlighet som Moby Dick, men med et langt vennligere og lekent sinnelag.– Ennå den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke tok i mot in-vitasjonen om å ri på ryggen hans, sukker Enoksen.

KjempeblekksprutI den stunda hvor kvalen lå halvveis over rekka, kunne både skipper og lamslåtte pas-sasjerer bivåne dyrets synlige arr.– Han hadde tydelige spor etter en kamp mot en kjem-peblekksprut, som er kvalens største fiende under vann i sørlige hav, forteller Enoksen.Hva skjedde så? Jo, kvalen åpna «blåsterhollet» og trakk inn luft. Og sakte, sakte glede den ned i det mørke vannet.– Tenk deg, et dyr på 15 meter, som veier 40 tonn, og så ség det ned i havet, nesten uten å lage en eneste bølge, sier skip-per Enoksen ettertenksomt.Det var det siste han så til denne helt spesielle kvalen ved fjæresteinene på Senja.– Da sa han bare rett og slett takk og ha det, avslutter En-oksen.

Ronny Træ[email protected]

«Angelica» fulgte deler av ferden til kongeskipet i 1992. (Foto: Privat)

Kvalen løftet «Angelica», skuta som Ivar Enoksen var skipper på. (Foto: Privat)

F A K T A

Kval■ Det finnes over 80 arter. De fleste holder

til i havet, mens noen få lever i ferskvann.

■ Blåkvalen er verdens største pattedyr og kan bli opp mot 200 tonn.

■ Knølkvalen på sin side sider er kjent for sine spektakulære hopp, karakteristiske sveiver, og sin komplekse sang.

(Kilde: Wikipedia)

Knølkval. Et ikke uvanlig syn langs den nordnorske kysten. Men denne historia er høyst uvanlig. (Foto: Mogens Wium)


innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Krever hyppigere kontroller

Råstoffkoordinator Erling Robertsen 909 13 767Nesseby Ketil Pettersen 951 80 535Vardø Einar Petersen 926 94 459Båtsfjord Ketil Pettersen 951 80 535Berlevåg Geir Westberg 482 49 755Mehamn Atle Martinussen 991 08 140Kjøllefjord Ralmo Sørensen 958 02 960Skarsvåg Leif Kvivesen 480 02 978Hammerfest Holger Wikstrøm 920 82 259Sørvær Geir Olav Olsen 416 74 522Tromvik Kai Johansen 918 02 871Skarvågen Jan Arne Skog 906 13 885Melbu Eva Adolfsen 900 27 874Stamsund Paul Hauan 970 86 486

Kjøp av fisk fra alle brukstyper - hele åretVi kjøper fisk langs hele Nord -Norge. Kontakt oss så ordner vi slik at du kan fiske og levere der fisken er best tilgjengelig, i alle sesonger, til konkurransedyktige betingelser.

Etter at Kystfiskarlaget har tatt opp til diskusjon ryktene om re-gelbruddene ved levering av fisk, har det kommet flere og nedslå-ende fortellinger om dette. Jeg har ikke hørt en som ikke ønsker at det blir ryddet opp i dette. Fortsetter dette undergraves vårt omsetningssystem. I tillegg ram-mes vårt renomme negativt som seriøs fiskerinasjon. Fangst- og eksportstatistikker blir heller ikke helt til å stole på om dette får utvikle seg videre. Man kan ikke rydde opp i dette ved å for-lange at enkeltfiskere, i møte med fiskekjøper, skal feie for egen dør. Det må myndighets-handling til. Det er derfor Kystfiskarlaget krever hyppigere kontroller på kaia og at økokrim bringes inn. Storhundra er i realiteten en ulovlig betaling for en tjeneste,

som for eksempel levering, sløy-ing eller annet og motivert av at fisker og kjøper begge tjener på dette. Vårt mottrekk til dette er at vi foreslår at veiesystemet videreutvikles slik at veie- og bryggeseddelen begge overføres elektronisk direkte til Råfiskla-get og myndighetene. Etter hvert som flere og flere kjøpere nå vil ha fisken usløyd har selve sløye-operasjonen blitt prissatt.

Dersom sløyingen pågår hos fiskekjøperen «betales» det for dette, men dersom fiskeren sløyer om bord overtar fiskeren arbeidet og den er nå ikke lenger prissatt. Vårt svar på dette er at sløyeoperasjonen skal prissettes og betales for enten den foregår på land eller om bord i båten. En fisk som leveres rund kan veies rund og omregnes til sløyd vekt med fastsatte omregningsfak-torer. Leveres fangsten ferdig sløyd er det et valg som fiskeren kan avgjøre fritt. Biproduktene, som følger fisken, skal veies og betales til fiskeren etter prislisten uansett om de er tatt ut av fiske-ren på sjøen eller tatt ut av fiske-

INNSPILL Arne Pedersen Leder, Norges Kystfiskarlag

Høyre har presentert sin ma-ritime strategi «Styringsfart 2020». Strategien er vedtatt av partiets stortingsgruppe, og et av de viktigste punktene er den nåværende begrensningen skip i det norske internasjonale skips-registeret (NIS). Høyre vurderer å fjerne disse, og la passasjer-skip i utenriksfart, fraktefarten langs kysten og offshorefar-tøyene seile på NIS. Det betyr norske skip med norsk flagg, men med utenlandske sjøfolk på internasjonale minimums-lønninger langs norskekysten. En allmenngjøring på norsk

sokkel vil ikke bidra til at utenlandske skip ikke utkon-kurrerer norske. Høyres NIS flørting vil bidra til å gravlegge den norske sjømannsstanden. Hvordan kan Høyre forvente at norske redere vil seile med norske sjøfolk når de kan seile med utenlandske sjø-folk på ILO -minimumshyrer? Særlig når det gjelder nærskips-farten er det kun lønnskostna-der man kan konkurrere på. Det lille positive å merke seg i strategien er Høyres syn på nettolønnsordningen. Helt siden Bondevik II-regjeringen har Høyre frontet den såkalte kompetansemodellen når det gjelder skatterefusjon til rede-riene for norske sjøfolk. Den innebar at kun sertifikatplik-tige sjøfolk skulle omfattes av ordningen. Kompetansemodel-len hadde en logisk brist i og

med at motormenn og matroser som skulle utdanne seg videre, men ikke kom rett fra høysko-lene, ble utelatt av ordningen. Høyre poengterer at samtlige grupper som er omfattet av net-tolønnsordningen i dag, fort-satt skal være det. De vil også videreføre den avtalen staten har med Hurtigruten i dag, slik at alle grupper om bord på Hurtigruten fortsatt skal ha nettolønnsordning, men vil pa-radoksalt nok ikke at nettolønns-ordningen skal omfatte f. eks catering personell i Color Line. Nettolønnsordningen må på plass for alt personell i skips-fartsnæringen. Innenfor EU er nasjonale støtteordninger for å sikre nasjonale sjøfolk byg-get opp, mens refusjonsstøtten i Norge er bygget ned. Dette skaper et negativt konkurran-

seforhold for norske sjøfolk. Erfaringene med en bevilg-ningsordning som refusjons-støtte tilsier at ordningen legges om til en nettolønnsordning til-svarende det som er etablert i andre europeiske sjøfartsnasjo-ner. En slik omlegging vil sikre norske sjøfolks konkurranse-dyktighet. Uten norske sjøfolk vil vi i løpet av relativt få år ikke kunne ivareta de nødven-dige arbeidsoppgaver som føl-ger med å være en kystnasjon. Norge vil ikke i overskuelig fremtid ha norsk arbeidskraft om bord som uten støtteord-ninger er konkurransedyktige med omverdenen. Arbeidskraft fra lavlønnsområder vil under alle omstendigheter være rime-ligere enn norsk arbeidskraft, men det må være et mål for norsk skipsfartspolitikk å være

konkurransedyktig innenfor EU-regelverkets grenser, både i forhold til rederivirksom-het, skipsbygging og sjøfolk. Norske rederier og fartøyer under norsk flagg skal ikke beskattes og avgiftsbelegges over gjennomsnitt for tilsva-rende næring i Europas øvrige skipsfartsnasjoner. Den direkte tilskuddsordning til skipsbyg-ging er fjernet både innenfor EU og i Norge. Nye støtteord-ninger som etableres innenfor EU, må følges opp med til-svarende ordninger i Norge. Kystpartiet vil arbeide for at helheten i det maritime Norge videreføres gjennom interna-sjonale konkurransedyktige rammevilkår for alle kategorier sjøfolk. Dette er en forutset-ning for å kunne gi lærlingplass på norske bemannede skip for nye sjøfolk under utdanning.

INNSPILL Bengt Stabrun Johansen Partileder, Kystpartiet

Slutten for norske sjøfolk

Kystpartiets leder mener at Høyres NIS flørting vil bidra til å gravlegge den norske sjømannsstanden. (Illustrasjonsfoto)

Kystfiskarlagets leder Arne Pedersen mener at sløying hos fiskekjøper bør prisfastsettes. (Illustrasjonsfoto)

Storekorsnes Fiskarlag har over lang tid vært kritisk til den regu-leringspolitikken som har vært ført når det gjelder seinotfiske. Vi har observert hvordan det i perioder har vært ei massiv ned fisking av seien innenfor fjord-linjene, spesielt seint på seson-gen. Det er også svært bekymrings-fullt at det har utviklet seg en praksis for store deler av seinot-flåten, hvor de går innaskjærs på oppvekstområdene og fisker på undermåls sei. Gitt at de har en dispensasjon fra minstemålbe-stemmelsene. Dette gjelder både på fiske-lengde og mengden sei dem kan ha i fangstene.

Dette undermålsfisket gjøres for å fylle opp fangsten med maks tillatt prosent av småsei under

minstemål, siden det er ett mar-ked for den småseien i indus-trien.

Dispensasjonen seinotflåten har på minstemål må opphøre, slik at de får de samme regler som den øvrige fiskeflåten har i seifiske. Departementet kan ikke la en gruppe særbehandles opp mot kravet om likebehandling av alle fiskere hva gjelder bestemmel-sene om minstemål.Det er særdeles viktig at fjordlin-jene også skal gjelde for seinot-flåten over 15 meter. Dette må gjøres for at seinotfiske skal bli mer bærekraftig enn i dag, og at beskatninga dreies mer over på større fisk.

Storekorsnes Fiskarlag minner statråden på at forbudet mot bruk av snurrevad innefor fjrodlinjene har gitt svært postive effekter i gjenoppbyggingen av kysttor-skebestanden.Vi ser derfor at de etablerete fjordlinjene har gitt klare til-tenkte effekter.

Ny debatt om fjordlinjeneINNSPILLArnt Ivar Ring Leder, Storekorsnes fiskarlag

Arnt-Ivar Ring i Storekorsnes fiskarlag mener det er feil å slippe til seinotflåten i fjordene.

kjøperen på land. Betaling for sløying skal den som foretar sløyingen ha rett til å ta, enten det er fiskeren eller fiskekjøperen som foretar ope-

rasjonen. Sløyeoperasjonen må derfor prisfastsettes gjennom forhandlingene mellom Råfisk-laget og FHL. Totalt foreslår Kystfiskarlaget her et ryddig

system som er lett å organisere og kontrollere. Myndighetene, fiskerne og fiskekjøperne har med dette fått en ordning som er fordelaktig for dem alle.

Seinotflåten over 15 meter må derfor også resepektere de gitte

fjordlinjer og bestemmelsene om minstemål.

Alt annet er etter vår oppfatning en utidig omkamp om gitte re-


KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Sjømat av høy kvalitet. Alltid.

Nordvågen AS – tlf 78 47 62 50 Torsvågbruket AS – tlf 77 74 98 78 • www.norfra.no








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

Motorer fra 16 til 270 hkleveres med alle typer gir.

telefon 75751050. [email protected]

SOLGT i Norge siden 1979.

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av fisk og krabbe -

Filet produksjon

Båtsord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

Båtsfjordbruket_46x34_Layout 1 10.09.12

Vi er klare for årets juksasesong

Postboks 466, 9790 Kjølle3ord, telefon 90 18 85 89/99 11 49 44

Ta kontakt for et godt -lbud 90 18 85 89

Importør og forhandler av Hobbyfisher- elektrisk og bensindrevet haler for line, garn og teiner.

Øksnes elektro

Abonner på

April 2013 Uke 16 Nr. 15, 3. årgang www.kystogfjord.no

Anette vilstemme neiNår konsekvensutrednin-

gen skal tas opp på Aps

landsmøte, vil Anette David-

sen trosse fiskeriministeren.

Lotten gikk

ned 100.000 Senja-fiskerne har levert mye

mer torsk enn i fjor. - Lotten for

enkelte gått ned med 100.000

kroner, sier fisker Halvar Larsen

(th).

side 4Siste 6 og 7

side 2 og 3

Det jo klart at Lis-

beth Berg-Hansen

ikke skal stikke

kjepper i partihjulene, bare

på grunn av en rapport som

ingen har lest

Frank Pedersenpå Kjerringøy i Bodø har fått

båten «Linn Charlotte» in-

nført i Fiskeridirektoratets

register.

side 22 og 23

Inger Larsenog de drøyt 250 andre på

Husøy i Senja får fint besøk til

sommeren.

side 14 og 15

William Sagen (t.v) er sjeleglad tor-

skeprisene ikke ble satt ned. - Jeg

fryktet prisene skulle bli enda verre,

derfor er vel dette resultatet det

beste vi kunne håpe på, sier 19-årin-

gen om tirsdagens prisforhan-

dlinger. Dermed redder både han og

Eirik Liland Pedersen lotten når de

går i gang med vårens juksafiske.

Side 6 og 7

Sundvollhovet, 3535 Krøderen

Telefon 32 15 05 90

Telefax 32 15 05 99

www.hallmakerplast.no

Geir V. Johansene-mail: [email protected]

Mobil: 908 23 965

(Tlf.tid mellom 0800 - 2200 alle dager)

• Lynlåsposer

• Poser• Lakseposer

• Post ordreposer

• Bæreposer

• Sperrebånd

• Sekker• Pallehetter

• Krympefilm

• Planfilm• V-film• Slange• Polyetylen plastfilm for

ethvert behov med og

uten trykk

Produksjon og salg av:

PLASTSundvollhovet, 3535 Krøderen

Telefon 32 15 05 90

Telefax 32 15 05 99

www.hallmakerplast.no

Geir V. Johansene-mail: [email protected]

Mobil: 908 23 965

(Tlf.tid mellom 0800 - 2200 alle dager)

• Lynlåsposer

• Poser• Lakseposer

• Post ordreposer

• Bæreposer

• Sperrebånd

• Sekker• Pallehetter

• Krympefilm

• Planfilm• V-film• Slange• Polyetylen plastfilm for

ethvert behov med og

uten trykk

Produksjon og salg av:

PLAST

• Toppdekkeark

• Foringsposer

• Ark på rull

Redder lotten

April 2013 Uke 17 Nr. 16, 3. årgang www.kystogfjord.noFortvilelse overkrabbe-nektLisa Steen Evensen fortviler over stansen i mottaket av taskekrabbe. Giftmålingene er ikke entydige.

Ordner medgode stoler Ellen Dyveke Jenssen overtok da familiebedriften holdt på å ende sine dager.

side 11Siste side

side 2 og 3

Vi må aldri glemme 1989! Da bukket de aller fleste fiskeribedriftene under på grunn av mangel på fisk.

Dag Ivar Knutsenpå Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båt in-nført i Fiskeridirektoratets register.

side 22 og 23

Ole-Henning Fredriksenmed flere på Senja har børstet støvet av reders øyensten og tilbyr cruice på Senja

side 14 og 15

Fiskekjøper Ann Kristin Kvalsvik i Akkarfjord får skryt av fiskere for måten hun håndterer den kaotiske markedssituasjonen. Hun holder avtaler som ble inngått lenge før man kunne ane hva som kom til å skje. – Det er svært utfordrende å være fiskekjøper for tiden, sier hun selv.

Side 9

Får skryt fra fiskere

(Foto: Øystein Ingilæ)

Den nordnorske fiskeriavisen

…og få alt i én pakke – ukentlig papir-avis,

PDF-utgave og nettavis!








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!Telefon 78 49 99 00

TOTALLEVERANDØR AV SNURREVADUTSTYR:- Snurrevadnot- Snurrvadtau 24-60 mm- Seleksjonsekker 126 mm-180 mm- Stort lager av reservenett

Mørenot Skjervøy ASTelefon 77 77 72 50

E-post: [email protected]

Urolig hjerte?

Vi har fagfolk som svarer på spørsmål om hjerte- og karsykdommer.

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

[email protected] - www.dyrkorn.no

Nyhet fra Mørenot Dyrkorn

Dyrkornkroken m/svivel - Catch™

• Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker

• Bedre kvalitet på fisken

• Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp

• Lettere å egne

Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss!

METEK AS - Din maritim elektronikk leverandør

SIMRAD AP-70• Integrert thrusterkontroll • NMEA2000 nettverk• NMEA0183 x 4• Stort 5” Lyssterk og bondet LCD skjerm• IPx4• 6 brukerdefinerte “WORK” moder

Fra NOK 26.900,- eks. mva.

ProAIS A100• IMO godkjent klasse A Ais system• 1w og 12,5w effekt• 3x NMEA innganger• 1x Serieport RS-232

NOK 17.900,-eks. mva. ProNav forhandler

815 33 032Ring Demenslinjen

“Mor og jeg snakker ofte om oppveksten hennes. – Oppveksten min har

hun glemt”. -Marie 46 år

N2.10 - 10 hk 45.194,-

N3.21 – 21 hk 59.785,-

N3.30 – 29 hk 72.624,-

N4.38 – 37,5 hk 87.429,-

N4.50 – 50 hk 104.906,-

N4.60 – 60 hk 113.762,-

N4.85 – 85 hk 141.715,-

N4.100 – 100 hk 153.562,-

N4.115 – 115 hk 165.909,-

T4.165 – 165 hk 198.940,-

T4.200 – 200 hk 213.375,-

6.420 TDI – 320 hk

274.650,-

NOGVA NANNI Jubileumskampanje

NOGVA MOTORFABRIkk ASN-6280 SØVIK

T +47 70 20 84 00

F +47 70 20 84 10

E-POST [email protected]

nogva.no

Alle motorer fra og med N4.38 leveres med sluregear. Alle priser inkl. mva og hk-avgift.

FOR HELE FLÅTEN I VESTERÅLEN MED BASE I MYRE HAVN

Alle installasjoner fra 12-400V. Automasjon og alarm. Service i hele Vesterålen. 24 t vakttelefon 76 13 33 84


lang

s kys

ten

Jesper Nimpå Andenes i Andøy kommune i Nordland har fått båten «Nim» innført i Fiskeridirektoratets re-gister. Plastbåten som er 9,75 meter lang, ble bygget i 2002. Den har distriktsmerke N-87-A.

Kjell Arve Sætervikog Birger Halle Kjærstad på Bindalseidet i Bindal kommune i Nordland har fått båten «Lau-vgrund» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,90 meter lang, ble bygget i 1987. Eier-skapet er organisert i selskapet Nordlys ANS hvor førstnevnte som er yngstemann, har majo-ritetsinteresser med minst mulig margin. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet, mens med-eieren står på blad A. Båten har distriktsmerke N-2-BL.

Torleif Johan Skotheimsvikog Leif Martin Hansen på Ørnes i Meløy kommune i Nordland har fått båten «Øyfisk» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 23,30 meter lang, ble bygget i 1988, ombygget i 1996. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i aksjeselskapet Polar Atlantic hvor førstnevnte har majoriteten av aksjene med minst mulig margin. Båten har distriktsmerke N-34-ME.

Martin Rist Angelsenpå Bøstad i Vestvågøy kom-mune i Nordland har fått båten «Risværing» inført i Fiskeridi-rektoratets register over fiskefar-tøy. Trebåten som er 10,65 meter lang,ble bygget i 1983, ombyg-get i 1996. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke N-147-VV. Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak.

Steinar Kroksæter Nordbøpå stedet Hasvik i kommune med samme navn i Finnmark har fått båten «Nyskjær» innført i Fiske-ridirektoratets register over fis-kefartøy. Trebåten som er 9,05 meter lang, ble bygget i 1982, ombygget i 1998. Den har dis-triktsmerke F-52-HV.

Hans Oddgeir Sandvik,Eivind Kristian Knutsen og Else Synnøve Iversen med postad-resse Varangerbotn i Nesseby kommune i Finnmark har fått båten «Barsnes» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,65 meter lang, ble bygget i 2009. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har distriktsmerke F-25-N. Eierskapet er organi-sert i selskapet Barsnes Fisk AS.

Førstnevnte er majoritetsaksjo-nær med minst mulig margin. De to andre eier en knapp firedel hver. De to førstnevnte er opp-ført på blad B i fiskermanntallet.

Arve Guttelvikmed adresse Stokkøy i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Brandy» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,45 meter lang, ble bygget i 1979, ombygget i 1985. Den har deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfar-tøygruppen. Eierskapet er orga-nisert i selskapet Arve Guttelvik AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke ST-5-AA.

Daniel Pederseni Neverdal i Meløy kommune i Nordland har fått båten «Hav-ørna» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 14,88 meter lang, ble bygget i 1943, ombyg-get i 1960. Eierskapet er orga-nisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har disk-triktsmerke N-155-ME.

Jon Elveseter,Odd Einar Grøntvedt og Martin Grøntvedt med adresse Bjugn i kommune med samme navn i Sør-Trøndelag har fått båten «Huborg» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,57 meter lang, ble bygget i 1976. Eierskapet til båtener organisert i selskapet O.E.M. Fiske/Havservice AS. Førstnevnte og eldstemann har aksjemajoriteten med knappest mulig margin. Han er registrert på blad A i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke ST-15-B.

Martin Solhaugpå Fredvang i Flakstad kom-mune i Nordland har fått båten «Storholm» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiskefar-tøy. Trebåten som er 20,82 meter lang, ble bygget i 1952. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Den har også en solid ekstrakvote i det samme fisket gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten. Martin Solhaug er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har dis-triktsmerke N-48-F.

Martin Ursin Pedersenmed adresse Egerdal i Hamarøy kommune i Nordland har fått båten «Egerdal» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,20 meter lang, ble bygget i 1996. Den har distriktsmerke N-48-HM.

Mirsel ASi Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Rainer» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 14,96 meter lang, ble bygget i 1996. Den har deltakeradgang i fiske etter

torsk, sei og hyse med konvensjo-nelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Den har ekstra kvote i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflå-ten. Båten har også adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfar-

skapet. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Bengt Arne Bersvendseni Svolvær i Vågan kommune i Nordland har fått båten «Skjel-holm» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 13,35 meter lang, ble bygget i 1978. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båten har distriktsmerke N-169-V.

Sigfred Iverseni Brønnøysund i Brønnøy kom-mune i Nordland har fått båten «Stian» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,25 meter lang, ble bygget i 1985. Den har distriktsmerke N-50-BR.

Stein Egil Aaspå stedet Skjervøy i kommune med samme navn i Troms har fått båten «Ørnvik» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,14 meter lang, ble bygget i 1972. Den har distriktsmerke N-538-S.

Kim Rino Kristoffersen,Arne Harald Hansen og Finn Harald Andreas Hansen i Vannvåg i Karlsøy kom-mune i Troms har fått båten «Fakken» innført i Fiskeri-direktoratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 9,70 meter lang, ble bygget i 1982. Den har deltakerad-gang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet til båten er organiserti selskapet

Midnight Storm AS. Her har førstnevnte majoriteten av interessene med minst mulig margin. Både Kim Rino og Arne Harald er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke T-6-K.

Sissel Grindhaugpå Vega i kommune med samme navn i Nordland har fått båten «Jusika» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,44 meter lag, ble

bygget i 1971. Den har dis-triktsmerke N-48-VA.

Robert Laumanni Sandnessjøen i Alstahaug kommune i Nordland har fått båten «Kvitungen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 8,23 meter lang, ble bygget i 1981. Den har dis-triktsmerke N-21-AH. Eieren er oppført på blad B i fisker-manntallet.

tøygruppen. Den har distrikt-smerke N-21-MS.Selskapet er eid til to bla’ Be-nonisen, Kristian Pantaleon og Kristian Magnor, hvor først-nevnte, som er yngstemann, eier noe over halvparten av sel-

Jon Edvard Johnsenmed adresse Straumsjøen i Bø kommune i Nordland har fått båten «Vikanøy» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Stålbåten som er 27,16 meter lang, ble bygget i 1979. Den har adgang i fiske etter sei nord for 62. breddegrad som notfartøy mellom 13 og 27,5 meter. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har en fyldig ekstrakvote i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten.Johnsen eier båten gjennom firmaet Kongsøy AS. Han er eneste eier i selskapet og er videre oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke N-210-BØ.

Raymond Nilsen på Røst i Nordland har fått båten «Junior» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbå-ten som er 5,50 meter lang, ble bygget i 1985. Den har distriktsmerke N-11-RT.

Kurt Karlsen med adresse Strengelvåg i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Marna» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 9,35 meter lang, ble byg-get i 1988. Den har distriktsmerke N-35-Ø. Eierskapet er organisert i selskapet Marna AS hvor Karlsen eier alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Olav Roger Lassesen på Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Klobuen» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Aluminiumsbåten som er 13,14 meter lang, ble bygget i 1983, ombygget i 1994. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Predator AS som er et heleid av Myre Maritim AS. Dette selskapet er heleid av ovenfornevnte. Båten har distriktsmerke N-158-Ø.

Side 20 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • mai 2013, uke 21

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 3.4512012 3.8522013 3.141

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (21.05.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb. AprilJuni Aug. Okt.Jan. Mars MaiJuli Sept. Nov.

kr/kg

Des.

Kilde: Rå�sklaget, 21.05.2013

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

Kilde: Rå�sklaget, 21.05.2013

11

www.kystogfjord.no

Frister med «Lykken»

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

Styret i Forbundet Kys-ten skal besøke Øksnes i slutten av måneden. Da skal Øksnes Kystlag friste med «Lykken», 37-fotingen som ble for-vandlet fra vrak til flagg-skip på 3000 timer.

- Et ekstra strøk med olje, men ingen slippsetting i denne om-gang, forteller Tore Olsen og Jan Antonsen, som i den gode eimen av trekkfastolje svinger

malerkostene over de værbitte dekksplankene.

Mislykket senkingKrysseren ble bygget i Namda-len i 1939 og den er en av de siste Nygårdsvollbåtene som finnes i opprinnelig størrelse. Under krigen kom skipper og eier Normann Nilsen med i il-legalt arbeid, og «Lykken» ble virkelig en lykke for mange som var på flukt fra okkupasjons-makten, både over til England og innover mot Sverige. Etter senkinga av «Tirpitz» høsten 1944 ble båten involvert i de norske agentenes ville flukt fra tyskerne. 18. desember gikk

båten ut fra Hovden i Bø med 20 motstandsfolk om bord, for å møte KNM «Narvik», som skulle komme over fra Shetland for å hente dem. Men Nilsen fikk ikke returnere, i stedet ble han beordret om bord sammen med sine passasjerer og «Lyk-ken» rent i senk av marineski-pet. Sporene skulle slettes.Men «Lykken» sank ikke, den drev i stedet nordover og ble funnet av fiskere utenfor Mus-vær ved Vengsøy i Tromsø. Vel tilbake i Øksnes ble den reparert og satt i tjeneste som fiskebåt igjen etter krigen, før den ble solgt til Vestre Jakobselv i 1954, der den ble satt på land i Bug-

øynes midt på 80-tallet. Øksnes kystlag kom over båten i 1993, fikk den hjem og satte i gang et veritabelt dugnadsarbeid.

Flytende kulturminneTo år senere var båten tilbake på vannet, som et flytende kulturminne. I 2007 ble det så gjort et stort istandsettingsar-beid, finansiert av Riksantikva-ren, Norsk kulturminnefond og kystlaget selv. Og har du sikret deg CD’en «Dunk dunk langs norskekysten 2» med lyden av gamle båtmotorer, vil du også kunne gjenkjenne «Lykkens» ensylindrede semidiesel Volda 22…

Tore Olsen og Jan Antonsen i Øksnes kystlag svinger malerkostene over de værbitte dekksplankene. «Lykken» skal ha storfint besøk. (Foto: Dag Erlandsen)


Documents

side 6 og 7 side 10 og 11 Levendefangst skal gi bedre tørrfisk · Mai 2013 Uke 21 Nr. 20, 3. årgang Alt for kvalkjøttet Veterinær Beate Solvoll og markedsfører Øyvind Bjerke