side 6 og 7 De utrolige bryggejentene · Side 2 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • august 2014, uke 32 KYST OG FJORD • Side 3 Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis Kyst og

De utroligebryggejentene

Makrelldorger i nordTrodde du at makrelldorgerne hørte Sør-Norge til? Tro om igjen. Tirsdag landet «Posei-don» 20 tonn i Senjahopen.

side 6 og 7

Den utvalgteFiskekjøper Pål Krüger i Ballstad lyste ut en privat «rekrutteringskvote». Nå er den utvalgte funnet.

siste side

Side 10 og 11

De er helt utrolige, Bryggejentene i Ersfjorden. Et nedslitt fiskebruk er blitt kafé, butikk og konsertlokale, med fem millioner i omsetning.

side 2 og 3

Den årvisse botsøvelsen om

hva som er galt med rekrutteringa begynner op-priktig talt å kjede oss.

Dag Erlandsen

Ken-Åke Gran Med adresse Flatset i Averøy kommune i Møre og Romsdal har fått trebåten «Einar» inn i merkeregisteret.

side 16 - 19

KrabbekrigRebekka Ingilæ Anderssen kriger om kongekrabben.

side 4 og 5

((Foto: Bjørn Tore Forberg)

09

00

35

79

00

17

7

August 2014 Uke 32 Nr. 31, 4. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • august 2014, uke 32 kystogfjord.no • august 2014, uke 32

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

Om Norge følger EU, kan fiskerinæringen og en del bedrifter innen oljeindustrien bli utsatt for mottil-tak. Noen står mer utsatt til enn andre i så måte, men generelt synes det å være en avventende holdning i næringslivet. Et mål må i alle fall være å videreføre vitale deler av det norsk/russiske samarbeidet i nordom-rådene, et hovedsatsingsområde for både den forrige og den nåværende regjeringen. Spørsmålet om EU-sanks-jonene vil virke etter sin hensikt, eller gjør Russland mer nasjonalistisk, er alt annet enn enkelt. Leder i Folkebladet

Skattekontoret på Andenes stenger dørene for publi-kum. Fra og med fredag var det slutt på muligheten til å møte personlig og ta opp spørsmål direkte med de ansatte på skattekontoret. Her er det mye man kan bemerke. Hvis 19 besøkende per åpningsdag – omtrent nesten sju i timen fordelt på tre ansatte – er for lite, er det naturlig å spørre om hvor mange som ville vært nok. Det er vesentlig forskjell på offentlige virksom-heter og kommersielle bedrifter. Noen må kanskje forklare det til ledelsen i Skatt Nord.Leder i Bladet Vesterålen

Økte ulikheter mellom folk får negative konsekvenser for alle. Mest for dem som har minst, men også for dem som har mest, der de gjerder seg inne, overvåker eien-deler nervøst og blir stressa dersom de ser en ukjent mann spasere på måfå gatelangs der de bor. Men den største faren i økende ulikhet er et samfunnsmaskineri som til slutt kan falle helt sammen på grunn av sosial uro, når det ikke lenger er et fellesskap som holder det hele i hop. Så lenge vi aksepterer store ulikheter, må vi alltid kikke oss over skulderen.Spaltist Linn Stalsberg i Vårt land

I forrige uke stod en bekymret fiskeriminister Elisabeth Aspa-ker fram i NRK. Bakgrunnen var at bare 24 videregående elever hadde søkt akvakultur eller fiske og fangst i statsrådens hjemfylke dette året.

Statsråden sier til statskana-len at hun tror de færreste ung-dommer i dag er klar over hvor spennende den marine næringen er, og hun maner næringa selv til å snakke positivt om fiskeri. Mens fylkesråd i Troms, Roar Sollied (V), ber bedriftene invi-tere inn elever slik at de kan se mulighetene. Han vil dessuten utvide undervisningskonsesjo-nene for å gjøre fiskerifagene mer synlig og mer attraktive.

Sånn. Det var vel det. Da kan det gå et år til, før en ny rapport fastslår det samme, og en ny runde med formaninger hit og dit kan avleveres, før man på nytt glemmer hele greia.

Vi for vår del er fristet til å spørre om hva som er proble-met. Europa er full av folk som gjør nesten hva som helst for å få jobb i Norge. For ikke å

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

To måneder for seintSist fredag kom beskjeden fra fiskeriminister Elis-abeth Aspaker, om at flåten over 15 meter som fisker etter makrell nå får lov til å gå innenfor fjordlinjene. Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen er godt fornøyd, siden det bare gikk to dager fra han tok kontakt med departementet til vedtaket lå der.

Skipper Børre Hansen om bord på makrellbåten «Skulbaren» er ikke like fornøyd. Han påpeker at de første anmodningene fra fiskerne allerede kom i juni, for snart to måneder siden. Da var det fullt mulig å få tak i den spesielle makrellen som var blitt tildelt den nordlige landsdel. Med sine 38 meter har notbåten fra Sommarøy naturlig nok vært utestengt fra dette fisket det meste av sommeren, men kunne endelig fredag gå fra kai for å gjenoppta letinga.

Men letinga har gjort Hansen til pessimist. Makrellen er en hvileløs jeger, og mye tyder på at de store stimene nå har forlatt farvannet.

Vi synes det er prisverdig med en statsråd som lytter til næringa og handler deretter, og vi mener å se framgang på flere felt. Men mye tyder på at hun denne gangen handlet for seint.

Samtidig kan vi ikke la være å undre oss over hvorfor ikke dette vedtaket kom fra den nye fjord-fiskenemnda, som ved siste årsskifte ble rette adres-sat for denne type saker. Nå gjentar historien seg fra i fjor, der departementet må inn og behandle unntakssøknader. Den eneste forskjellen vi ser er at departementet ikke lenger kan fortelle at alt blir meget bedre når den nye nemnda er kommet på plass.

Utestengelsen av makrellflåten er nok en utilsik-tet konsekvens av det omstridte fjordlinjevedtaket, der flåten og landsdelen går glipp av viktige inntek-ter. Uten at flåten under 15 meter tjener en eneste ekstra krone.

ger så mye positiv omtale som fiskeriministeren etterlyser. Men fiskerimessa er ikke for ungdom. Dette er en fagmesse som retter seg mot proffene, og der messegeneralene framfor alt er opptatt av å markedsføre det internasjonale ved messa, og telle antall nasjoner som er re-presentert. Man henvender seg i første rekke til innkjøpssjefene, konserndirektørene og rederne; de som håndterer store penge-sekker.

Det vil si, det var sant - helt til for noen måneder siden. Årets arrangement er forskjø-vet med én uke, og et av po-engene med forsinkelsen er at den nå kommer etter skolestart, og etter at studentene i student-byen Trondheim er ferdig med alle velkomstarrangementene. I mai vedtok Nor-Fishing-styret å slippe studenter og skoleelever gratis inn på siste messedag, fre-dag, når forhåpentligvis de fleste forretningsavtaler er underskre-vet og utstillerne har tid til å snakke med «fattige studenter», samtidig som de starter nedpak-kinga av utstyret. Messearran-gører informerer sine utstillere om tiltaket, og ber dem legge forholdene til rette og kanskje ha litt ekstra å gi til kunnskaps-hungrige ungdommer. Kanskje kan de til og med benytte mu-ligheten til å rekruttere noen norske ungdommer til egen or-

snakke om dem utenfor Europa.Fullt så enkelt er det jo ikke.

Men norske velferdsordninger har gitt en sedat generasjon nordmenn, langt mindre despe-rat og tilpasningsdyktige enn våre venner fra sør og øst, og der manglende interesse for ei næring som seiler i sterk med-vind, men som tydeligvis man-gler den rette imagen, er bare ett av flere resultater som følge av disse ordningene. Uten sven-skene, russerne, latvierne, po-lakkene og snart spanjolene vil norskekysten snart stoppe opp. Nå går det så det gviner, mye takket være dem.

Vel, fullt så enkelt er det jo ikke. Selvsagt er det et problem at ikke norsk ungdom snuser på dette, spesielt når det gjelder høyere utdanning. Men den år-visse botsøvelsen om hva som er galt med rekrutteringsord-ningene begynner oppriktig talt å kjede oss. For her er jo både offentlige og private ressurser i massevis til å gjøre noe, om man bare vil nok. Bak hver stein fin-nes gode krefter som kan bru-kes, om dette med rekruttering bare blir mer enn prat. Situa-sjonen minner litt om klaginga på 90-tallet, like evinnelig som denne, om den manglende egen-kapitalen i fiskeriteknologisk forskningssektor. Da Fiskeri- og havbruksnæringas Forsknings-fond (FHF) til sist kom på plass, stilnet klagene, nærmest over natta.

Om snaut to uker åpner Nor-Fishing i Trondheim. Ver-dens største fiskerimesse er ikke på andre sida av kloden, men i vår egen stue. Her lanseres av-ansert teknologi, muligheter i bøtter og spann og hundre gan-

ganisasjon?Styreleder Liv Holmefjord

har bedt direktør Ola Eriksen ta grep, men tida er knapp og dette blir kun et prøveår, for å se om ideen er noe å gå videre på. Eriksen er i kontakt med krefter

som prosjekt Sett Sjøbein, og tenker på å få sin egen «Boot Camp» for studenter, slik vi så under Sjømatdagene sist vinter. Det får vi ikke denne gangen, men det jobbes altså med tan-ken.

For dette handler altså om image. Stadig møter vi snille mennesker som oppriktig og medfølende spør om hvordan det står til med norsk fiskeri-næring nå, om det er noe særlig igjen av den? Og vi møter flinke og fornuftige ungdommer som i fullt alvor sier de ikke kan tenke seg å jobbe med fisk, siden de ikke liker fiskelukta. Men det er da vel ikke oljelukta som frister

folk til å søke jobb i den sekto-ren?

Sjøl trådte jeg mine journa-listiske barnesko i en lokalavis som til de grader prioriterte fis-kerinæringa, den gangen. Som sendte nye journalistspirer på hodet ut i fiskebåten eller ned på kaia, ut i filetbedriften og ut på oppdrettsanleggene. Resulta-tet var alltid det samme: Tilbake kom himmelfalne gutter og jen-ter, med kameraet fullt av bilder og et helt nytt syn på hva dette dreide seg om.

I Trondheim er dette po-tensialet kanskje tusen ganger større enn i Bladet Vesterålen. Og vil man, kan dette potensi-

alet utnyttes. Om rekrutteringa er så viktig som de sier at den er, skal vi snart se reisestipen-der for ungdom fra hele landet, slik at de også kan bli med på messa, ikke bare trøndersk ung-dom. Vi får se et energisenter i byen som egentlig skulle vært landets hovedstad, der det sta-dig popper opp nye ideer om hvordan rekruttering til de ma-rine næringene kan skje, og der ungdommen selv står i første linje. Og vi får se ulike orga-nisasjoner med ulik tilknytning til fiskerinæringa starte sitt eget tilnærmingsarbeid, slik Natur og Ungdom gjorde i fjor. Nå skal alle møtes i Trondheim,

og klekke ut nye strategier for hvordan denne jobben skal gjø-res.

Hvis man vil. Jeg håper bare at årets lille eksperiment blir 110 prosent vellykket!

meninger

Den evinnelige rekrutteringsdebatten

Trykk Polaris Media Nord ASTrykk Polaris Media Nord AS

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

KOMMENTARDag ErlandsenJournalist i Kyst og Fjord

Uten sven-skene, russerne,

latvierne og polakkene vil norskekysten

snart stoppe opp

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Kari KroghØ[email protected] 36 569

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Bjørn Tore [email protected] 51 439

Ørjan [email protected] 59 568

Nor-Fishing kan bli en langt bedre rekrutteringsarena enn den er i dag, mener artikkelforfatteren. Her er daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på fiskeri-messa for to år siden. (Foto: Dag Erlandsen)

Men fiskerimessa er ikke for ung-dom, den er for

proffene

Den årvisse bot-søvelsen om hva som er galt med

rekrutteringa begynner å kjede

oss


Kvalsafari fra riksveienEn vågehval har kommet seg inn i Husvågen i Vågan, rett ved flyplassen i Svolvær. Der trives den så godt at den ikke har planer om å gå ut igjen - til stor glede for veifarende turister. Fjordtarmen er full av makrell, og hvalen fråtser, konstaterer hvalforsker Heike Vester. – Den største risikoen for hvalen er folk i båt, sier Vester til Lofotposten.

Eventyrlig for eks-fiskekjøperSommeren har vært eventyrlig for familien Alf R Johansen i Henningsvær, fiskekjøpere i tre generasjoner som nå har gått over til turismen. – Henningsvær har knapt opplevd maken, sier daglig leder ved Finnholmen Brygge, Alf Kenneth Jo-hansen, til Lofotposten. Nå vil familien sette seg ned og vur-dere om de likevel ikke skal selge hotellet i fiskebruket.

Safarirekord på AndenesBåde kvalsafari og selsafari i Andøy setter rekord i år, melder Andøyposten. Førstnevnte profitterer på at konkurrenten i nabokommunen er lagt ned, med 1600 flere passasjerer enn i fjor, men også tre år gamle SeaSafari melder om 33 prosent økning. – Vi har markedsført oss bedre og annerledes enn tid-ligere, sier Daniele Zanoni i Hvalsafari AS til avisen.

Havneavgifter kun til selvkostHavneavgifter skal kun dekke kostnader til sikkerhet og frem-kommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offen-tlig virksomhet, påpeker Kyst-Revisjon AS i et brev til Øksnes Havnevesen. De kan ikke se at Øksnes har fremvist en slik selvkostbalanse, som pålegger havnene en etterkalkulasjon samt overføring av overskudd til neste år, skriver Øksnesavisa. nyheter

Undervannssprengning skader husUndervannssprengningene ved innløpet til Myre havn har ført til skader på de nærmeste husene. - Helt normalt, sier byggeleder Torfinn Zakariassen til Øksnesavisa, som ber eierne ta kontakt med egne forsikringsselskaper. Eksplosjonene har som ventet skapt store rystelser, og Kystverket har på forhånd fotografert bygningene for å kunne sammenligne etterpå.

Tittel

DELIVERING THE DIFFERENCE™

KAMPANJE DYRKORNLINE FLØYTSESONGEN 2014

# 1014073 DYRKORNLINE SC 3,5MM 1,3/415/540M urigget kr 950,00 eks. mva < sjekk prisen!!!!# 1014069 DYRKORNLINE SC 3,5MM 1,1/490/540M urigget kr 1 075,00 eks. mva < sjekk prisen!!!

# 1014069178 DYRKORNLINE SC 3,5MM/1,1/490/540M rigget kr 1 525,00 eks. mva < sjekk prisen!!!

Gode priser på rigg, be om tilbud!

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T:90 87 26 01

www.dyrkorn.no | [email protected]

Norway King Crab i Bu-gøynes er på råstoffjakt. Nå gir de 30 kroner overpris for den minste krabben.

- Vi ønsker å inngå kontrakter med fiskere, fordi vi da sikrer oss forutsigbare leveringer av levende kongekrabbe. Vi har et eksportmarked som er økende, ikke minst i Europa og USA, og har dermed også behov for for-utsigbare leveranser, sier daglig leder Rebekka Ingilæ Anders-sen.

Egen prislisteSelskapets prisliste gjelder for august og september måned og ser slik ut:

For lytefri hannkrabbe over 3,2 kilo er kiloprisen 100 kroner. For den minste krabben, fra 1,6 til 2,2 kilo betaler Bugøynes-fir-maet 75 kroner og for krabbe mellom 2,2 og 3,2 kilo er kilo-prisen fastsatt til 95 kroner.

Minsteprisen som Råfiskla-get har satt er 84 kroner for den største krabben (over 3,2 kilo) og henholdsvis 45 kroner (1,6 – 2,2 kilo) og 70 kroner (2,2 – 3,2 kilo).

- Fra oktober og ut kvoteåret vil prisene bli justert ytterligere opp, opplyser Ingilæ Anderssen.

Ønsker kontrakterI forrige uke møtte Rebekka Ingilæ Anderssen fiskere som fanger kongekrabbe i Tana- og Varangerfjorden for å infor-mere om selskapets virksomhet. Samtidig ønsker hun å tegne bindende leverings- og kjøpe-kontrakter med fiskerne.

- Derfor ønsker vi å inngå av-tale om levering og kjøp av le-vende krabbe, og kommer med prispåslag utover i sesongen. For øvrig fastsetter vi våre priser

Norway King Crab gir 30 kroner overpris

Dag [email protected]

Kongekrabbefiskerne har fått en knallstart. (Foto: Øystein Ingilæ)

OVERPRIS: - Vi ønsker flere leveringskontrakter, og betaler overpris, sier Rebekka Ingilæ Anderssen i Norway King Crab.

Også Norway Seafoods vil øke krabbeprisene. – Vi sitter akku-rat nå og ser på dette. Men går ikke ut i media med noen pris-liste. Det får bli mellom oss og fiskerne, sier han.

- Er dere skremt av prisene til Norway King Crab?

- Nei, til det er vi en for stor aktør. Vi er store og skal fortsette å være store, vi har 7-8 mottaks-stasjoner og regner med å kjøpe rundt 300 tonn, i år som i fjor. Ørjan Nergaard.

Norway Seafoods følger etter

ber, beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe per uke.

Nytt av året er at fartøy under

seks meter ikke lenger får delta i fangsten. Tidligere var nedre grense fem meter.

Taulager • Fallsikring • Arbeidsklær • FlåteserviceWireverksted • Powercoat maling

Avdeling Hammerfest Leirvikbakken 8, 9610 Rypefjord Tlf: 78 41 18 88

www.haug.no [email protected]

Kongekrabbefisket har fått en knallstart. Situa-sjonen fra i fjor er totalt snudd på hodet.

- Etter de første fem dagene har 53 båter levert til sammen 43 tonn krabbe. På samme tid i fjor var tallet én båt – og 82 kilo, sier Rå-fisklagets markedssjef for skall-dyr, Tor-Edgar Ripman.

Kontroll i RusslandI fjor var kjøperne svært avven-tende, og utsatte sesongstarten flere ganger. 1. august, da kvote-året startet, var man ikke en gang ferdig med prisforhandlingene, og fortvilte fremmedfiskere lå i ukes-vis i Øst-Finnmark og ventet på at sesongen skulle starte.

I år er det helt annerledes. Kjø-perne kunne knapt vente på at se-songen skulle starte.

- Den viktigste årsaken er at russerne nå har fått kontroll på det uregulerte fisket i Stillehavet, etter at nye internasjonale regler er ra-tifisert og effektivisert i løpet av våren. Vi ser tydelig på handels-statistikkene at den russiske tilfør-selen til det japanske markedet har avtatt, et klart tegn på at de har fått kontroll på det ulovlige fisket. Det får umiddelbar virkning på omset-

ninga her hjemme, sier Ripman.

Høy overprisDen nye prislista som trådte i kraft 1. august ga et prishopp på rundt 10 prosent. Den største hankrab-ben betales med 84 kroner, 2,2 - 3,2 kilo med 70 kroner og 1,6 – 2,2 med 45 kroner kiloet.

Men det er langt fra nok. Etter noen dagers fiske konstaterer Ripman at for eksempel mellom-krabben, som utgjør det største volumet, nå har en gjennomsnitts-pris på 91 kroner, 21 kroner over minstepris og 34 prosent over fjorårets prisnivå.

- Men dette er et gjennomsnitt. Vi har fortsatt kjøpere som betaler minstepris, og noen som betaler langt over gjennomsnittet.

Høy pris på levendeOg der ligger den andre årsaken til prisoppgangen: Suksess på ek-sport av levende kongekrabbe. 2-3 kjøpere er i gang med dette lukra-tive markedet, og flere sier de har planer.

- Dette presser selvsagt prisen også hos de som driver tradisjo-nelt, med frossen krabbe til de amerikanske markedene. Mye tyder på at det blir rift om krabben dette året, at vi vil oppleve en ren priskrig.

- Alt i alt; årets fangststart pre-ges av en betydelig optimisme.

Knallstart på kongekrabbefisket

med utgangspunkt i de gjeldende minsteprisene som Råfisklaget fastsetter, og vil alltid ligger godt over minsteprisene, sier Ingilæ Anderssen.

Flere kjøpestasjonerForrige sesong var de 48 fartøy-eiere som signerte leverings- og kjøpekontrakt med Bugøynes-fir-maet, mot 16 året før.

I dag har Norway King Crab én kjøpestasjon utenfor Bugøy-nes, i Sjursjok i Tana. Avtalen med stasjonen går ut midt i ok-tober, men alt tyder på at den blir forlenget. Nå arbeides det med etablering av flere kjøpestasjoner i østfylket.

Norway King Crab ekspor-terte i fjor om lag 100 tonn le-

vende kongekrabbe, og er blant landets største eksportører.

I fjor var det ca. 530 fartøy som hadde rettighet til å delta i kongekrabbefangsten. I år blir antagelig antallet noe redusert da en ny forskrift øker den tillatte minimumslengden på fartøy som får delta i kongekrabbefangsten fra fem til seks meter. Det betyr at om lag 50 fartøy, som hadde en lengde under seks meter, ikke får delta i kongekrabbefangsten.

Fra 1. august og ut kvoteåret er kvoten fastsatt til 2400 kilo ly-tefri hannkrabber for fartøy med eiere på blad B. For de øvrig er fartøykvoten 1200 kilo. I tillegg er det åpnet for en tilleggskvote på inntil 9 prosent skadde hann-krabber og 5 prosent hunnkrab-


Hysejakt på yttersidaArtigere med hysejakt utafor Lofoten om som-meren enn «torskausing» om vinteren. Det mener skipper John Arnet Johansen fra Sund. Forleden kom han på land med 11 tonn. På sommeren siger hysa opp på grunnene på yt-tersida for å beite silderogn. De siste årene har snurrevadflåten fått gode fangster, og nå er fis-ket i gang igjen, melder Lofotposten.

Dårlig tilgang på råstoffMens Coldwater Prawns melder om fulle rekelagre, sliter Stella Polaris med å få tak i nok råstoff til å holde mengden produksjon som er ønskelig, skriver Troms Folkeblad. – Vi har ikke egne båter i motsetning til dem, sier adm. direktør Tom Harry Klausen. Nå jobber selska-pet med å skaffe egne fartøy, etter at de fikk to nye konsesjoner i sommer.

Sliter med å rekruttereNordnorsk sjømatnæring seiler i sterk medvind. Det er ikke nok til å friste ungdom-men. Nå er fiskeriminister Elisabeth Aspaker er bekymret, etter at bare 24 elever har søkt akvakultur eller fiske og fangst i hennes hjem-fylke Troms. – Jeg er bekymret for den tradis-jonelle fiskerinæringa med fiskeflåtene og videreforedlingsindustrien, sier hun til NRK.

Rognkjeks for 6 millRognkjeks kan mer enn å produsere kavi-ar-råstoff. I fjor solgte lofotbedriften Arctic Cleanerfish rognkjeks for 6,3 millioner, dob-belt så mye som året før. Fisken brukes av oppdrettere for å bekjempe lakselus. Den tre år gamle bedriften på Steine kan fremvise tall som går rett til himmels, syv lokale oppdret-tere eier bedriften, skriver Lofotposten.

All fangst må omsettesAll kongekrabbe som tas på land må heretter omsettes. Det skaper bekymring. - Slik de nye reglene er utformet, vil all krabbe som føres til land regnes av kvotene. Det står ingent-ing i forskriften om hva som skal skje med den krabben som blir sortert ut. Kan fiskek-jøperne kan vrake hundrevis av kilo, spør fisker Leif-Gunnar Pettersen fra Skjånes.

Helikopterbekymring i FiskebåtFiskebåt er bekymret for beredskapen i overg- angsfasen mellom gammelt og nytt kystvakthe-likopter. I en brevveksling med organisasjonen understreker Forsvarsdepartementet at det er Redningstjenesten som har som hovedansvar for søk og redning på havet med helikopter. Men at man nå er opptatt av å få de nye he-likoptrene i tjeneste snarest mulig.

Første makrelldorger i Troms

Fornøyd med Aspaker

Trodde du at makrell-dorgerne kun opererte i Sør-Norge? Tro om igjen. Tirsdag leverte 50-fotingen «Poseidon» fra Søgne Senjas første dorgefangst.

- Rimelig historisk, sier Henning Grande, daglig leder i Nergård Sild AS på Senjahopen. I en hel-

ler makrellfattig periode, lyser det opp med slike fremmedfu-gler. Og det kommer flere dor-gere nordover de neste dagene.

Gunstig- Vi finner jo makrell, men lite, sier skipper Kjetil Pettersen, som etter tre dagers fangst landet 20 tonn. Fisket foregår langs nord-sida av Senja, der makrellen står i tynne slør. Kjedelig for not-flåten, men greit for dorgerne. Årsaken til den lange turen nord-over er litt nyfikenhet, og litt at

skipperdatteren så gjerne ville ta turen nordover. Så de gikk fra Søgne til Bodø, der datteren gikk i land i slutte av forrige uke og ble erstattet av Pettersens mann-skap, som hadde reiste nordover med fly.

- Jaja, kan godt hende vil ville dratt nordover, uansett om ikke hun hadde blitt med, men der var i alle fall et godt påskudd, sier den sindige skip-peren, som ble kjent og aner-kjent i nord i fjor høst, etter å ha berget fire tyske fisketurister

vest av Lofotodden. Det kunne endt tragisk.

Båten og de to om bord vil fortsette fisket ut september, om ikke det skulle komme vel-dig optimistiske meldinger fra dorgerne i Nordsjøen. – Skjer det, føler man fort at man er på feil plass. Men foreløpig går det greit.

Ingen Aspaker-effektSist fredag åpnet fiskeriminister Elisabeth Aspaker fjordlinjene for notbåter over 15 meter, fra

Troms og sørover, med unntak av Ofoten. Så langt har det gitt liten effekt.

- Vi går og leter, men for-holdene er ikke slik de var, sier skipper Børre Hansen på «Skul-baren» fra Sommarøy. Mannska-pet på den 37,9 meter lange båten har hatt en trøblete sommer, med sildetur til Nordsjøen uten for-tjeneste. Deretter kunne de ikke stort annet enn se på makrellen, all den tid makrellen sto inne på fjordene og fartøyet var henvist til områdene utenfor fjordlinja.

Historisk: 14,98 meter lange «Poseidon» har dorget makrell utenfor Senja. Her under levering i Senjahopen. (Foto: Privat)

Dag [email protected]

Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen er godt fornøyd med fiskeriminister Elisabeth Aspaker, etter at hun fre-dag slapp de store kystmakrellfar-tøyene innenfor fjordlinjene.

- Jeg tok kontakt med departe-mentet på onsdag og tilbakemel-dingen var en lovnad om rask og seriøs saksbehandling. Det har vi fått og da er det på sin plass å gi gode skussmål, sier Kjell Ingebrig-tsen, godt fornøyd med statsrådens handlekraft.

Åpninga gjelder fra Troms og sørover, med unntak av Ofoten. Forskriften er midlertidig og gjelder ut september.

Fiskarlaget har de siste dagene fått henvendelser fra makrellfiskere som ikke får tak i makrellen som myndighetene har tilrettelagt for å ta i Nord-Norge.

- Denne saken er eksempel på at fiskeriene er en sektor der man må være åpen for å gjøre tilpasninger

og vurderinger av reglene og for-skriftsverket hele tiden. Det gjel-dende regiment om fjordlinjer måtte derfor justeres dersom makrellen skulle kunne tas av de som frem til i dag ikke har hatt lov til å gå innen-for linjene, sier Ingebrigtsen.

Forskerne har hatt gode arbeids-forhold under kartlegginga av ma-krellbestanden. Nå starter jobben med nye kvoteråd, som etter alt å dømme gir større kvoter.

Godværet i nord har nemlig gjort at forskerne har fått oppnådd en av de viktigste målsettingene med forskningstoktet; komplett kvantita-tiv kartlegging av makrellutbredel-sen og mengde i nordlige farvann. Dette vil gi et godt grunnlag for høstens internasjonale bestands-beregninger og kvoteråd, melder Havforskningsinstituttet.

Det er neppe noen stor spådom at

vi kan vente oss økte makrellkvoter neste år.

12.-15. august blir det gjen-nomført et såkalt post-cruise møte i Torshavn på Færøyene, der tok-tresultatene fra alle fartøyene skal sammenstilles og den internasjo-nale toktrapporten skrives.

Deretter blir resultatene presen-tert på et arbeidsgruppemøte i Det internasjonale råd for havforskning (ICES) i København 26. august – 1. september. Det endelige kvoterådet fra ICES på makrell for 2015 vil først foreligge i begynnelsen av ok-tober.

Sommerens store makrellkartlegging er et internasjonalt samarbeidsprosjekt.

De to norske fiskebåtene «Brenn-holm» og «Vendla» har vært innleid fra norsk side, i tillegg har den fær-øyske fiskebåten «Finnur Fridi» og

det islandske forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» vært på havet i samme øyemed. Forsker Leif Nøt-testad, toktleder for den norske inn-satsen, er i tillegg også internasjonal toktkoordinator.

Makrellen har bredt seg til 76 grader nord. For første gang har forskerne kartlagt bestandens yttergrense.

Etter en intensiv måned med ma-krell- og økosystemtokt er null-linjen eller yttergrensene for makrellutbredel-sen i nord nå fullstendig.

Det ble registrert mye makrell langt mot nord, samtidig som det var lite voksen sild å se.

- De to mest overraskende resulta-tene fra toktet er de høye fangstratene

av makrell svært langt nord i Norskeha-vet og de beskjedne registreringene og trålfangstene av norsk vårgytende sild (nvg-sild) innenfor det store deknings-området, sier toktleder Leif Nøttestad.

- De nordligste trålregistreringene av makrell var nord for 76°N. Derfra er det ikke mer enn 80 nautiske mil til Sørkappøya på Svalbard. Den voksne delen av nvg-sild fant vi stort sett helt i ytterkanten av makrellutbredelsen i nordvest, sier han.

Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigt-sen mener fiskeriministeren viser handlekraft. (Foto: Dag Erlandsen)

Går mot økte kvoter

Internasjonalt

Makrell til 76-gradenDer var det ikke makrell.

- Hadde vi fått dette i juni, kunne det blitt noe helt annet, det var jo da de første anmod-ningene kom. Nå er det vel mye som tyder på at dette er kommet for seint. Folk har funnet seg annet å gjøre, og rigger ikke om igjen. Og for oss andrre er det å begynne helt forfra igjen.

- Vi finner mange flekker med makrell, men det er lik-som ingen ting i dem. Vi ser antagelig hver eneste ma-

krell i øynene, der de ligger i vannskorpa og jager småsild. Under er det ingen ting.

- Hva det kan bli til ut over høsten, er det ingen som vet. Makrell i nord er helt nytt, her er ingen som kan fortelle hvordan det normalt vil ut-vikle seg. Så vi får bare holde på, og håpe at vi finner noe.

Kun kystfartøyDet er kun kystfartøy på makrell-leting i nord, ring-not holder seg i ro, men

dukker ventelig opp mot slutten av måneden.

- De fleste i Nordsjøen, men sikkert en og annen i nord også, sier en kilde i Sildelaget.

Været har ikke vært det beste, og vår mann i laget regner med at også dette har spilt en rolle.

- Det er ikke voldsomt mye båt i nord. Normalt, vil det, om vi kan bruke et slikt ord, pågå utover i sep-tember.


Treg start på blåkveitefisket

Kontakt: Ann-Kristin på mob 90 72 15 27 for nærmere avtale om levering.

Vi kjøper HELE fangsten din!

Erling RobertsenKetil PettersenEinar PetersenKetil PettersenSimen KristiansenAtle MartinussenRaimo SørensenPål HansenHolger WikstrømGeir Olav OlsenTorbjørn LakseidJan Arne SkogEva AdolfsenPaul Hauan

909 13 767951 80 535926 94 459951 80 535482 49 755991 08 140958 02 960480 02 978920 82 259416 74 522915 92 600 906 13 885900 27 874970 86 486

NessebyVardø

BerlevågMehamn

SkarsvågHammerfestSørværTromvikSkårvågenMelbuStamsund

Råstoffkoordinator

Båtsfjord

Kjøllefjord

STOLTDYKTIGÆRLIGANSVARLIG

VI KJØPER FISK LANGS HELE NORD-NORGE, FRA NESSEBY TIL STAMSUND. VI FINNES DER DU ER, OG JOBBER ÅRET RUNDT MED Å TILBY GODE BETINGELSER FOR KYSTFLÅTEN.

“Velkommen til oss!”- Agnete, Skårvågen

Alt innen slanger, drift- og vedlikeholdsprodukter

Brenneriveien 24-309616 HammerfestTlf. 78 40 78 [email protected]

Andre periode av årets blåkveitefiske startet mandag 28. juli og etter ei drøy uke er det ikke fisket mer enn 300 tonn.

Det sier rådgiver Charles Aas i Norges Råfisklag.

- Det ser ut som om en del

fiskere fortsatt har ferie, eller at de har funnet andre driftsalterna-tiver, sier Aas til Kyst og Fjord. Mens det i første periode var 290 båter som fisket blåkveite da fiskeriet var det på det mest hektiske, er det nå bare 57 båter som er registrert med mer enn ett tonn per fartøy.

- Kjøperne er interessert i å kjøpe blåkveite. Noen har kon-trakter som de ikke har greid å fylle etter første periode. Men

dette gir ikke mer enn noen få øre over minstepris. Minste-prisen for den største kveita er 18,80 og det meste som er betalt hittil i andre periode er kr. 19,61. Fordelingen mellom line og garn er 50/50, forteller han.

- Hva skal til for å få opp fis-ketakten?

- Det gjenstod 600 tonn fra første periode, som nå er refor-delt, slik at kvoten er økt med 50 prosent per fartøy. Det som skal

til for å øke deltakelsen er en yt-terligere refordeling.

- Nå skal det sies at det er en rimelig omfattende jobb å rigge om til blåkveitefiske, og dette er et fiske som skjer et godt stykke til havs. Så terskelen er høyere her enn i mange andre fiskerier.

Også i fjor gikk det tregt med blåkveita i andre periode. Det varte til bortimot september før kvoten var tatt, sier Aas.

Det som preger fangstbildet i

Finnmark er fløytinefisket etter hyse.

- Ellers fiskes det hyse og torsk med snurrevad i Lofo-ten. Når det gjelder seinotfisket er kvota lav og det er nå bare garanterte kvoter som gjel-der. Derfor er det ikke så store kvanta som kommer fra dette fisket. I Troms og Finnmark er det 7 seinotbåter i sving. I for-rige uke leverte disse 900 tonn, sier Charles Aas.

Det går fortsatt tregt med blåkveita. (Foto: Dag Erlandsen)

Bjørn Tore [email protected]

Rådgiver Charles Aas i Norges Råfisklag.


Larvik får hvalbåtEgen hvalbåt er blitt statussymbol for sørnorske havner. Nå har den nyop-prettede foreninga Skipstrans Kystlag i Larvik tatt mål av seg til å bevare hvalbåten «Ole Willassen» fra 1948. Etter at siste hval ble skutt i 1977, har fartøyet vært brukt som bobåt og dykkerbåt, samt vært kampanjebåt for Nei til EU i 1994. I sommer ble den tvangssolgt. – Jeg har drevet med båt hele livet mitt, så da jeg kom over den gamle hvalbåten, fikk jeg et ønske om å kjøpe og sette i stand, sier Terje Bøe til Østlandsposten.

Har startet i BorgværEierne av det gamle Pomor-været Borgvær i Vestvågøy har så vidt startet oppussingsarbeidet. Og ser for seg en lang periode med mye arbeid. – Det er veldig mye å ta tak i. I sommer har vi begynt med å sikre hovedhuset, sier en av eierne, Harald Høisen, til Lofotposten. Tidligere i år gjestet kul-turvernsjef Egil Murud det gamle kulturminnet, som ligger på yttersida av Lofoten, mellom Eggum og Digerneset. - Det haster, om gamle Borgvær skal reddes, sa han. I ettertid har flere meldt seg, for å være med.

Fiskebåt ble festivalDa Ullaholm Båtklubb i Ulsteinvik startet en festival for å finansiere op-pussinga av den gamle fiskeskøyta M/S «Ullaholm», ante de ikke hva de satte i gang. Nå står festival nummer ni for døra, og Trebaatfestivalen i Ul-steinvik er blitt stedets største folkefest. – Nå trenger vi mer hjelp av nye og gamle dugnadsmennesker, til båtmottak, lydrigging og ordensvakt, sier Tom Henrik Muggerud, presseansvarlig i Trebaatfestivalen, til Vike-bladet Vestposten. Festivalen går av stabelen 14. til 17. august.

kystfolk

De gjør det utrolige av det umulige

- Jeg er ei vassekte Tromsø-jente. Men så var det slik at jeg ble for-elsket i en svenske. Han tok meg med på fjelltur i Ersfjorden. Til tross for at dette var mitt nærmiljø, hadde jeg aldri vært her. Både na-turen og bygda var helt fantastisk. Hit måtte vi bare flytte!!!!!

Snurr i solskinnDet forteller Lill Norrie. Som sagt så gjort; lærerassistent Lill

og Henrik Norrie flyttet fra byen og ut de cirka 20 kilometrene til Ersfjordbotn. Det skjedde i 1990 på høsten, og de var langt fra de eneste som et stykke på vei valgte bort bylivet til fordel for ei bygd preget av småbruk og kystfiske. Blant annet er det flere universitetsansatte som over år har valgt Ersfjorden som bosted.

Vi treffer Lill og datteren Nina sammen med gode naboer på stedets kafé og raritetsbutikk «Bryggejentene».

Mot alle odds og eksperters

Snurr i solskinn: Lill Norie, Ida Mathisen, Sissel Johansen og Nina Norrie.

Glade bryggejenter. Fra venstre: Maria Olsen Fossmark, Unni Lorentzen og Trude Lorentzen.

Bjørn Tore [email protected]

Oslo, og handler inn varer. Vi følger nøye med hva som sel-ges av konkurrenter i Tromsø, og vokter oss for å bli en Trom-sø-kopi. De som ønsker noe annerledes kan heller komme til Ersfjordbotn. Vi har opplevd at ting vi har tatt inn av design, i etterkant har kommet inn i Tromsøbutikker. Våres neste messereise går til Paris, røper Trude.

Konsulenten sa neiLike høy var nok hverken Trude eller forretningspartner Elisa-beth K. Lorentzen (svigerinne), da de i 2010 fikk inn en konsu-lent. Vedkommende skulle eva-luere mulighetene for å omgjøre

et riktig gammelt fiskebruk om til raffinert kafé og butikk med konsertlokale på toppen.

- Konsulenten ga oss ingen forhåpninger om at det skulle være mulig å skape noe som helst av forretning i ei veldig nedslitt egnerbu og fiskepro-duksjonslokale med 1893 som startdato. Så vi måtte rett og slett tru på oss sjøl, sier Trude, og fortsetter:

- Vi hadde ikke ambisjoner om å skape noen stor greie. Men det har ballet på seg. I dag gleder vi oss over at vi har greid å skape det utrulige av det umulige.

Bryggejentene med ulik stillingshjemmel er i tillegg til

Trude først og fremst 50 pro-sents partner Elisabeth. Der-nest kommer Lillian, Anna, Synnøve, Ingrid, Nina, Mari, Mia og Kristina. Samt Trond, Elisabets far, som styrer med eiendommer både i Ersfjord-botn og på Brensholmen. Trudes mor Unni styrer på kon-toret.

- Vi averterer ikke. Vi er på nettet, ikke minst på Facebook. Der finner vi det meste av pro-duktene vi er ute etter, og vi markedsfører oss via instagram og herztag, sier Trude Lorent-zen.

Vil satse på konserterTrude føler at det er godt sam-

hold i bygda, noe alle parter tjener på. For eksempel har sangkoret vært pådriver for de årlige Ersfjord-dagan, og i økende grad har dette ført til konserter i bryggas øverste etasje.

På disse dagene åpner lei-etaker Lerøy Eurora sine lo-kaler, og leietaker Kaikanten serverer av sine delikatesser. 4. september ser jentene fram til en konsert med Harstad-mu-sikeren Sigrun Loe Sparboe med musikere. - Hun framfører stemningsfulle låter med mye sjel, sier Trude, som også sat-ser på litteratur under forskjel-lige arrangementer. En lokal forfatter bidrar og lærer Irene

Larsen skriver dikt. Den tidli-gere grafitti-kunstneren Chris Reddy bidrar med sin kunst. Han er for øvrig hyret inn som kunstner også under Sjakk-OL i Tromsø.

For å klare alt dette, må man selvsagt ha et konsertlokale. Men i manges øyne er det nok ikke noe typisk konsertlokale de frambyr, selv om jentene ønsker å i større grad å være nettopp konsertarrangører.

- I toppetasjen er det kaldt, og om det regner, så regner det inn.

- Vi investerer hele tida i det små. Målsetninga nå er å få tet-tet taket…

råd, har Bryggejentenes prosjekt blitt en suksess. Kreativitet, krummede rygger og fremfor alt de små skritt. Det er i hvert fall noe av oppskriften.

- Fantastisk, sier Lill og hen-nes venninner.

De har valgt å gå innom for en kopp kaffe og en kanelsnurr i solskinnet. Kanskje handler de litt porselen i utsøkt design eller litt klestøy i en butikk som bug-ner av rariteter.

Det hele skjer selvsagt i ei lettere ombygd egnerbu og et produksjonslokale for tørrfisk, saltfisk og ferskfisk.

Startet for fire år sidenDet som etterhvert ser ut som et

moderne eventyr, startet for fire år siden.

Som sagt er dette langt på vei utbygda. Det som slår oss først er åpningstidene, fra klokka 11 til 16 på hverdager, til 17 på lør-dager og stengt alle helligdager. Dernest slår det oss at det er vel-dig mange besøkende. Kanskje bidro et besøk fra et sykehjem til det høye antallet. Men i tillegg til individuelle besøk fra bygdas og byens befolkning, hører også in-stitusjonene med. Litt servering av kaker og kaffe, og litt handel. Det plinger i kassa.

Konserter på loftetDet som også har slått oss - og mange andre - er de godt be-

søkte intimkonsertene oppe i den trekkfulle loftsetasjen. Her har høydepunktene så langt vært Hekla Stålstrenga og Violet Ro-ad-beslekta Bon-Bons.

- Med små skritt har vi opp-nådd ei årsomsetning på rundt fem millioner kroner. Inkludert deltidsansatte og vikarer, er det tilsammen 10 stykker som job-ber her, sier daglig leder Trude Lorentzen, som understreker at det ikke er noen målsetting å bli særlig større. Det er fortsatt de små skrittene som gjelder.

Neste messe i ParisHun røper en smule strategi: - Vi reiser rundt på utstyrsmes-ser, blant annet til Lillestrøm og

Bryggejentene i Ersfjorden gjør det utrolige av det umulige. Et 120 år gammelt nedslitt fiskebruk er blitt kafé, butikk og konsertlokale, med årsomset-ning på fem millioner kroner.


Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de øn-sker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Stans seismikkskytingen i Andfjorden [email protected]

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Som fiskere i havområene mel-lom Andøy og Senja, ser vi med bekymring på høstens fiskeri. De statlige instutisjonene Norsk Geologisk Institutt (NGU), Uni-versitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet (HI) har fått tillatelse til å skyte seismikk utenfor Andøya i perioden 19-23.09.14.

Undersøkelsen er finansiert av NGU og Oljedirektoratet (OD) i samarbeid med de 5 oljeselska-pene Statoil, Det norske, Lundin, Wintershall og Mærsk Oil. Det påstås at det ikke letes etter olje, men alle forskningsresultatene blir tilgjengelig for selskapene som har finansiert seismikksky-tingen. Havforskningsinstituttet fraråder selv seismikkskyting hvis det er noen som helst fare for at det har negativ effekt på fiskeriene. Likevel leier de ut fartøyet sitt Håkon Mosby til formålet.

Samme gjeng skjøt seismikk 1 dag i fjor, og det var det siste fis-kerene så av seien den sesongen.

Seismikk dreper fiskeyngel og liv i havet, skremmer fisk og gir hvaler forstyrret adferdsmønster, ifølge forskere. Seiforekomstene har vært historisk lave i våre hav-områder siden OD aktivt skjøt seimikk i 2007-2009. Fjordåret var første gang vi hadde gode fangster av mellomstørrelse sei, siden skytinga. Storseien er fort-satt borte, og nå er vi redde for at seien skal bli borte igjen. For en feskar er fesk penger og arbeid, for folk flest er det god mat. Seien har frem til seismikkan-grepet utgjort halvparten av inn-teksgrunnlaget for en juksafisker.

Da statsminister Erna Solberg la frem regjeringsforliket, der samarbeid med KrF og Venstre ble byttet mot fredning fra olje-leting av havområdene Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSea) ble vi så glad at vi spretta en flaske champagne. Den feiringen tok vi nok for tidlig. Sånn vi ser det nå er forliket bare et spill for galleriet, noe den planlagte seis-mikkaktiviteten tyder på.

I tillegg strider seismikksky-ting med norsk lov, Havressurslo-vens § 24 sier: «Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.»

Vi ber forskningsmiljøene,

INNSPILLMonica AmsenFiskerinne Andøy

Havforskningsinstituttet fraråder seismikkskyting, men leier likevel ut fartøyet «Håkon Mosby» til formålet, skriver Andøy-fisker Monica Amsen (Foto: Scanfishphoto).

Havforskningsinstituttet, UiB og NGU om å reagere. Dere blir lurt opp i uføre. Statsminister Erna

Solberg; ta til vett, hold ditt løfte. Folk som spiser fisk; maten deres står i fare. Protester og krev at

denne formen for støy i LoVeSea øyeblikkelig stanses.

Hjelp oss!

Ny Sellafield-bekymring i LofotenINNSPILLPer-Kaare HoldalLofoten mot Sellafield

Klima- og Miljøvernminister Trine Sundtoft: Sellafields planer om sjøtransport skaper sterk be-kymring!

Lofoten mot Sellafield uttryk-ker sterk bekymring for planene om transport av svært radioaktive stoffer skal transporteres sjøveien fra Dounreay i Skottland til Sel-lafield.

Planen om å sende 26 tonn svært radioaktive brensel sjøve-gen må stoppes, ut fra risiko for ulykke som kan ha alvorlige kon-sekvenser for havet og kysten vår og andre nordiske land. Andre kjernefysisk materiale blir i dag fraktet med jernbane.

Vi har allerede skrevet til Nuclear Decommissioning Aut-hority og gitt uttrykk for vår be-kymring. Jernbane-transport av

radioaktive materialer er ille nok, men i det minste er det mulighet for rimelig beredskap i denne sammenheng.

Vi i Lofoten mot Sellafield mener at muligheten for en brann, grunnstøting eller kol-lisjon med påfølgende strå-lingslekkasje vil ha potensielt ødeleggende og skadelige effek-ter på et av de mest følsomme delene av Nord-Atlanteren.

Vi forventer at norske myndigheter følger dette opp og stopper disse planene.

Vi inviterer også statsråd Sundtoft til å holde innlegg på InfoArena 2014 den 21. novem-ber i London. Programmet vil være klart i løpet av høsten.

Vi ser fram til å høre fra dere.

Ti år er gått siden daværende miljøvernminister Børge Brende og andre var i Stam-sund for å feire seieren over Sellefield. Nå er Lofoten på nytt bekymret.

Nøyer du deg med toppen?

Vi gir deg hele bildetVi er stolte av å kunne presentere fiskerinyheter fra hele landsdelen.

Bruddstykkene får du på vår nettavis www.kystogfjord.no.

Men ved å abonnere på vår papir eller e-avis vil du få med deg hele bildet.

Vårt hovedkontor er i Kjøllefjord, mens vi har distriktskontorer i Tromsø, Sortland og Praha.

Bestill avisa i dag.

Ring 78 49 99 00


Annonsér i Kyst og Fjord

Sitter du på en god nyhet!

– Tips oss!

Telefon 78 49 99 00 eller

[email protected]

Fiskebåt gjenvinner varme

www.lyngenreker.no

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båtsord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





[email protected]

[email protected]

Fjordvegen 30, 9990 Båtsfjord Tel. 78 98 35 00 • [email protected]

BÅTSFJORD HAVNEVESENønsker velkommen til vårtorskefisket.

BÅTSFJORD HAVN KFVakttelefon +47 958 92 791

[email protected] +47 958 92 791

[email protected]

Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf 78985700,Fax 78985720

[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

ALLE TYPER TRANSPORTBÅNDTlf: 70 10 48 76 • E-mail: [email protected] • www.steeltech.no

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 - Mob. 913 81 390www.johansensgarnservice.no

.

SOLGT i Norge siden 1979

Motorer fra 16 til 270 hk leveres med alle typer gir.

Leverer også dynamoer, startere og filter tilde fleste motorer.

Telefon 75751050 - [email protected]

KNOPPA FORSYN 86 neievdnartS egroN // sensnniF 0039-ON 105 05 877 xaF // 005 05 877 leT

[email protected] // refa.no

REFA er hovedforhandler av knoppa forsynog kroker fra Mustad. De er i dag regnet somde beste på markedet og de er i bruk over hele verden.

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no

www.tromstrygd.no

Sommer- og Høst- sesongene står for døren!

Vi er interessert i båter som leverer Kveite, blåkveite, sei, lange, uer, hyse,

breiflabb og krabbe.

Ta kontakt med Geir på telefon 995 20 380

www.trucksalg.no - www.facebook.com/lofotentruckservice

For mer info om hva vi kan tilby, ta kontakt med Fredrik på tlf. 760 80 774 eller 918 63 835

Vi er forhandler av: Doosan, Mitsubishi, Montini Næringsmiddeltruck, Logitrans, Ulma Inoxtruck mm.

Vi tilbyr vare kunder service/vedlikehold på alle typer trucker og lifter, serti�sert årskontroll, kurs og deler/utstyr til alle truck/liftmerker.

35 ÅRSJubileum

- Om reiselivsnæringen skal ha en fremtid bør man satse på at våre lokalsamfunn langs kysten fortsatt skal leve, og det gjør man best ved å slå ring om fis-kerinæringen.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har et innlegg på Vesterålen Online 1. august der han agiterer for petroleumsvirk-somhet i nord, satt opp imot reiseliv. Han unnlater, uvisst av hvilken grunn, å nevne fiske-rinæringen, en like viktig, om ikke viktigere næring enn reise-liv langs kysten av Nord-Norge.

Videre forteller han at rei-selivsnæringen lever godt side om side med petroleumsnærin-

gen. Jeg skal ikke uttale meg om akkurat det da jeg ikke har kompetanse til å si noe om den saken. Jeg undrer meg imidlertid på hvorfor den viktigste nærin-gen langs kysten ikke nevnes av Lien, kan årsaken være så inn-lysende at fiskerinæringen og petroleumsnæringen IKKE går godt «side om side»?

For øvrig kan man jo prøve å tenke seg et Lofoten og Vester-ålen UTEN fiskerinæring, spørs om det hadde vært så attraktivt for turister å feriere i «døde» fis-kevær langs kysten vår.

Lien sammenligner Rogaland og Nordland når det gjelder fol-kemengden rundt 1960, og det stemmer nok. Videre stemmer det at Rogaland har økt når det gjelder befolkningstall, og det skyldes nok for en stor del pe-troleumsvirksomheten som har foregått i over 40 år i Nordsjøen. Men å fortelle at en åpning av

blant annet Nordland VI, VII og Troms II vil medføre samme utviklingen i Nordland faller på sin egen urimelighet.

Lien viser også til Hammer-fest i sin glorifisering av petro-leumsindustriens inntog, jeg kan jo nevne at av 256 eiendommer for salg på FINN.no i Finnmark er 71 av disse for salg i Ham-merfest. Det er 28 prosent. Hva kan årsaken til det være?

Kanskje det er som en kjen-ning av meg derfra sier, han er glad han bygde hus for mange år siden, prisnivået i dag er så høyt at han ville ikke satset på å bygge der. Men det er kanskje noe som følger med et «Klon-dyke»?

Og hvor mange av de som jobber på Melkøya er bosatt, og skatter til Hammerfest?

I Lofoten og Vesterålen er det 1520 fiskere som har fiske som hoved-/eneste inntekt, og disse

skatter til disse regionene. Siden Lien viser til NHO i sitt innlegg kan jo jeg også gjøre det. NHO sier at en fisker genererer tre arbeidsplasser på land, og det skulle da tilsi ca. 4500 arbeids-plasser i disse to regionene.

Vil petroleumsindustrien noen gang klare det samme, i uoverskuelig fremtid, med riktig forvaltning?

Mitt svar er NEI!Lien viser også til Nordkapp

og ordføreren der som ønsker å ta del i ringvirkningene, ja hvem ville ikke vært det?

Lien unnlater imidlertid å nevne at det mest sannsynlig IKKE blir noen ilandføring av noe som helst i Nordkapp, da dette ikke vil være lønnsomt for petroleumsindustrien.

Og, den veksten og utvik-lingen som Lien ånder slik for, kan våre politikere, med Lien og resten av regjeringen, gjen-

nomføre UTEN at vi skal gå på akkord med miljøet på noe vis.

Vi har alle muligheter om vi hadde hatt en handlekraftig re-gjering og storting, noe vi ikke har hatt siden 60-/70-tallet for øvrig, som ville vært villig til å legge til rette for en positiv vekst og utvikling ved å satse på en næring som går ut på å høste av fornybare ressurser, en næ-ring vi kan leve med og av i all fremtid med riktig forvaltning, noe Norge har vist at vi kan!

Er årsaken til at Tord Lien ikke snakker om fiskerinærin-gen i sitt innlegg så enkel at Frp ikke har fiskeripolitikk som vil ivareta næringa og dens utø-vere?

Til slutt, om reiselivsnærin-gen skal ha en fremtid bør man satse på at våre lokalsamfunn langs kysten fortsatt skal leve, og det gjør man best ved å slå ring om fiskerinæringen.

- Hva med fiskerinæringen?Olje- og energiminister Tord Lien unnlater, uvisst av hvilken grunn, å nevne fiskerinæringen, skriver Per-Roger Vikten.

[email protected]

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

INNSPILLPer-Roger Vikten Leder av Kystpartiet i Nordland

Den nye snurperen/tråleren «Harvest» reduserer drivstof-forbruk og utslipp til miljøet ved å utnytte overskudds-varme fra eksos- og kjøle-systemene om bord.

Fiskeflåten er tidlig ute med nyvinninger, også når det gjelder energieffektivisering og miljø. Det var norske fiske-båtrederier som var først ute da Ulmatec Pyro lanserte sitt Waste Energy Recovery Sys-tem våren 2011. De tre første anleggene ble solgt til Herøy-

rederiene Eros og Kings Bay, og Liegruppen fra Straume. Siden den gangen har Ulmatec Pyro solgt over 50 systemer, hvorav flere også til offshore-flåten og riggmarkedet.

– En kan oppnå betydelige besparelser ved å utvinne og utnytte energi fra overskudds-varme om bord i fartøy, sier Jan Petter Urke, administre-rende direktør i Ulmatec Pyro AS i en pressemelding.

– På mange fartøy i dag blir bare 30 prosent av ener-

gien tilført fra dieselmotorene utnyttet til elkraft eller pro-pellkraft. Resten forsvinner via kjølevann og eksos. Med varmegjenvinningssystemer kan i alle fall 60 prosent av energien utnyttes. At dette definitivt er i kundens og miljøets interesse, er det flere enn oss som har oppdaget, sier han.

«Harvest» ble levert fra Fitjar Mekaniske Verksted til Hardhaus AS i Austevoll i juni.


lang

s kys

ten

skapet Espen Nilsen AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fisker manntallet. Båtens fiskerimerke er ST-78-F.

Virginius Bulkeviciuspå Andenes i Andøy kommune i Nordland har fått båten «Knær-ten» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 7,26 meter som ble bygget i 1976. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Bå-tens fiskerimerke er N-88-A.

Fiskebåt DAmed adresse Lavonjarg i Tana kommune i Finnmark har fått båten «Stangnes» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy med ny deltakerad-gang. Det er en plastbåt med fartøylengde på 6,10 meter som ble bygget i 1985. Den har kvote i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Nå har den også fått adgang i fangst av konge-krabbe i åpen gruppe. Det er tre eiere i dette ansvarlige sel-skapet, Aleksander Lyngberg, Joachim Henriksen og Jostein Henriksen. De to førstnevnte som begge er oppført på blad B i fiskermanntallet, eier hver tett på halvparten av selskapet. Sistemann har bare en symbolsk eierandel. Båtens fiskerimerke er F-67-TN.

Arnt Torbjørn Stensømed adresse Stensøya i Smøla kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Juanita» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plast-båt med fartøylengde på 10,03 meter som ble bygget i 1986. Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er M-54-SM.

Torstein Ellingvågmed adresse Langøyneset i Averøy kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Lene» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 6,20 meter som ble bygget i 2014. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er M-39-AV.

Sverre Einar Hanseni Vardø i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Sametingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Linda Sofie». Det er en aluminiumsbåt med fartøylengde på 7,02 meter som ble bygget i 2002, ombyg-

get i 2005. Den har deltakerad-gang i fangst av kongekrabbe. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiske-rimerke er F-44-V.

KJ Nordkapp ASi Honningsvåg i Nordkapp kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med til-leggskvote av torsk med far-tøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Sametingets tilskuddsordning. Selskapet har to aksjonærer, Kai Terje Søderholm og Jon-Hilmar

Hansen. Sistnevnte som er majoritetsaksjonær med minst mulig margin, er oppført på blad B i fiskermanntallet.De fisker fra båten «KJ Nord-kapp». Det er en plastbåt med fartøylengde på 9,42 meter som ble bygget i 1974, ombyg-get i 1991.Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Båtens fiskerimerke er F-49-NK.

Øyvind Seipæjærvii Bugøynes i Sør-Varanger

kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med til-leggskvote av torsk med far-tøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Sametingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Bugøy». Det er en plastbåt med fartøylengde på 9,99 meter som ble bygget i 2008. Den har deltakerad-gang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i et enkeltmanns-foretak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntal-let. Båtens fiskerimerke er F-28-SV.

John Pedersenmed adresse Skjervøy i kom-mune med samme navn i Troms har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe re-gistrert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Rødøy». Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 9,98 meter som ble bygget i 1975. Eierskapet er organisert i et enkeltmanns-foretak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Bå-tens fiskerimerke er T-271-S.

Kransvik ASi Sørvågen i Moskenes kom-mune i Nordland har fått båten «Vareid» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 14,99 meter som ble bygget i 1967. DDen har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Kransvik AS er heleid av Sør-vågen Kystfiske AS. Dette selskapet har fire aksjonærer, Tor-Gunnar Kransvik, Kris-tian Kransvik, Knut Olav Kransvik og Tor Oddbjørn. Førstemann eier noe under halvparten av interessene i selskapet. De to neste rundt en firedel og sistemann noe under ti prosent. De tre førstnevnte er oppført på blad B i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er N-252-MS.

Kristian Pantaleon Benonisenog Kristian Magnor Benoni-sen i Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Trinto» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en stålbåt med fartøylengde på 44,78 meter som ble bygget i 1987, ombygget i 2011.

Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. I dette fisket har båten tre ekstra adganger gjen-nom strukturkvoteordningen for kystflåten.Den har videre deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild. Også her har den tre ekstra adgang gjennom den samme strukturkvoteordnin-gen.Båten har i tillegg loddetrål-konsesjon.Eierskapet er organisert i sel-skapet Mirsel AS hvor først-nevnte, som er yngstemann, har knappe tre femdeler av sel-skapet, mens senior har resten. De er begge oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-212-MS.

Espen Nilsenmed adresse Uttian i Frøya kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Einar» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en tre-båt med fartøylengde på 14,11 meter som ble bygget i 1947, ombygget i 1960. Den har del-takeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøy-gruppen. Den har også kvote i fiske etter makrell med not for notfartøy under 13 meter. Eierskapet er organisert i sel-

Brødrene Sæthre ASpå Reine i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Balder» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 8,50 meter som ble bygget i 1964.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Det er tre aksjonærer i selskapet, Jørn Erik Sætre, Per Willy Sæthre og Ronny Sæthre. Førstnevnte som er eldstemann er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. De to andre eier en knapp firedel hver.De to førstnevnte er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-121-MS.

Brønnøy Havfiske ASi Ålesund i Møre og Romsdal har fått båten «Hovda» innført i Fiskeri-direktoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 24,10 meter som ble bygget i 1978, ombygget i 1984. Den har del-takeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild. Den har også adgang i fiske etter nordsjøsild for notfartøy som er under 21,35 meter. Videre har den kvote i fiske etter sei sør for 62. breddegrad for notfartøy mellom 13 – 27,5 meter.Det er to aksjonærer i selskapet. Jan-Erik Johnsen (bildet) som er oppført på blad B i fiskermanntallet, eier en drøy tredel.Den andre aksjonæren er Runing AS. Dette selskapet har to aksjonærer Rune Giskeødegård og Monrad Ole Giskeødegård. Førstnevnte har tre femdeler av interessene i selskapet. Båtens fiskerimerke er M-6-A.

Kai Otto Elvanpå Andenes i Andøy kommune i Nordland har fått båten «Silje» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 9,50 meter som ble bygget i 1974. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i selskapet Elvan Jr hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-42-A.

Kjell Johansenpå Skjånes i Gamvik kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe re-gistrert i virkeområde Sametingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Ådne». Det er en plastbåt med fartøylengde på 7,85 meter som ble bygget i 1988. Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-83-G.(Foto: Wikipedia)

https://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknr


Tore Kristoffersenpå Napp i Flakstad kommune i Nordland har fått båten «Svana» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylende på 5,35 meter som ble bygget i 2014. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiske-rimerke er N-94-F.

Roger Karisarii Kirkenes i Sør-Varanger kom-mune i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Elisabeth II». Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,50 meter som ble bygget i 1996. Den har deltake-radgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er or-ganisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskeri-merke er F-2-SV.

Toralf Severinseni Honningsvåg i Nordkapp kom-mune i Finnmark har fått båten «Sagafjord» innført i Fiskeridi-rektoratets register med ny del-takeradgang. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,50 meter som ble bygget i 1991, ombyg-get i 2011. Den har nå adgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Fra før av har den ad-gang i fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Sametin-gets tilskuddsordning. Eierskapet er organisert i et enkeltmanns-foretak og eieren er opptatt på blad A i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-150-NK.

Svein Bjarne Olsenpå Fiskebøl i Hadsel kommune i Nordland har fått båten «Ber-dine» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 8,16 meter som ble bygget i 1982. Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er N-25-H.

Nor Invent ASi Beisfjord i Narvik kommune i Nordland har fått båten «Gene-ral’n» innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 10,30 meter som ble bygget i 1973, ombygget i 1984.Det er fem aksjonærer i selskapet og de har det til felles at alle heter Tobiassen til etternavn. Stian kontrollerer selskapet ved at han har mer enn ni tideler av selska-pet. Videre finner vi Hans Johan, Åge, Gunnar og Ann-Kristin. De tre førstnevnte er oppført på blad A i fiskermanntallet. Båtens fis-kerimerke er N-200-N.

som er nevnt ovenfor, dette har org.nr 989032291 og tett på halvparten av aksjene), Senjen Invest AS (noe under en tredel), Solnes Fiskebåt AS (litt under en femdel) og Sirilund AS (2,5 prosent).

Senjen Sjø AS (989032291) i Senjen Hav AS, har tre ak-sjonærer. Det er Senjen Invest AS, Solnes Fiskebåt AS og Bal-loglaster AS.

Senjen Invest som eier nær tre femdeler av Senjen Sjø (989032291), er heleid av Rolf Bjørnar Tøllefsen på Husøy. Tøllefsen er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Solnes Fiskebåt AS som eier drøyt en tredel av Senjen Sjø (989032291) er heleid av Frank Jonny Solbakken. Selskapet har adresse i Midsund i Møre og Romsdal. Solbakken er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Balloglaster AS eier den siste tyvendedelen av selskapet. Dette selskapet eies av Ole-Martin Lund Andreassen.

Sirilund AS er heleid av samme Ole-Martin Lund Andre-assen.

Båtens fiskerimerke er T-103-LK.

Martin Nikolai Nilseni Hønseby i Hammerfest kom-mune i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Sjøgutten». Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 8,44 meter som ble bygget i 1986, ombygget i 1991. Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er F-60-H.

Roy-Arne Lundi Vardø i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Robin». Det er en aluminiumsbåt med fartøy-lengde på 8,52 meter som ble bygget i 1986. Den har deltaker-adgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er or-ganisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskeri-merke er F-42-V.

Steinar Johansenmed adresse Kvaløya i Tromsø kommune i Troms har fått båten «Rennebåen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,05 meter som ble bygget i 1988. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiske-rimerke er T-373-T.

Espen Nilsenmed adresse Uttian i Frøya kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Buarø Senior» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 14,19 meter som ble byg-get i 1967. Den har deltaker-adgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Det har også adgang i fiske etter kyst-makrell med not for notfartøy under 13 meter. Eierskapet er

organisert i selskapet Espen Nilsen AS hvor han selv har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet og båtens fiskerimerke er ST-102-F.

Odd-MagneMortensenmed adresse Øvergård i Lyn-gen kommune i Troms har fått båten «Fjordbuen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,65 meter som ble bygget i 1987. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkeltmanns-foretak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Bå-tens fiskerimerke er T-21-L.

Angel Håkon Eriksenpå Napp i Flakstad kommune i Nordland har fått båten «Mag-

nus» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 9,45 meter som ble bygget i 1982. Eieren er opp-ført på blad B i fiskermanntal-let og båtens fiskerimerke er N-11-F.

Senjen Sjø ASmed adresse Husøy i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Brimøy Senior» inn-ført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy. Det er en stålbåt med fartøylengde på 14,98 meter som ble byg-get i 1989, ombygget i 2004. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.

Det er en aksjonær i Sen-jen Sjø AS (som har org. nr. 992169982). Det er Senjen Hav AS.

Senjen Hav AS har fire ak-sjonærer. Det er Senjen Sjø AS (må ikke forveksles med selskapet med samme navn

Ken-Åke Grahn med adresse Flatset i Averøy kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Einar» inn-ført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 14,11 meter som ble bygget i 1947, ombygget i 1960. Den har deltakeradgang i fiske etter kystmakrell med garn/ snøre for garnfartøy under 13 meter. Den har videre kvote i fiske etter norsk vårgytende sild. Eierskapet er organisert i selskapet Kenfish AS, hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er M-78-AV.

Johnny K. Johnsenpå Stø i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Øistein» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,06 meter som ble bygget i 1985. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er N-45-Ø.

Knut Ole Kvernenpå Frei i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Pauline» innført i Fiskeridirektoratets register over fiske-fartøy. Det er en stålbåt med fartøylengde på 14,99 meter som ble bygget i 2014. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Båten har videre kvote i fiske etter sei, sør for 62. breddegrad (avgrenset nordsjøtrål) og som kystreketrål sør for samme breddegrad for fartøy på mer enn 11 meter.Eierskapet er organisert i selskapet Omsund AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er M-33-K.

Stein-Torbjørn Rushfeldtpå Krampenes i Vadsø kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Sametingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Leodegar». Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 9,80 meter som ble bygget i 1982. Den har delta-keradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er F-71-VS.

https://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknrhttps://oep.no/search/result.html?caseNumber=2014/372&searchType=advanced&list2=163&caseSearch=true&sortField=doknr

Side 20 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • august 2014, uke 32

kystogfjord.noKyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

Har funnet sin utvalgte

År Mill. kroner

2012 4.8912013 4.2322014 5.061

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (05.08.2014)

15

16

AprilJan. Mars Mai JuliSept. Nov.

kr/kg

Feb. Juni Aug.Okt. Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 05.08.2014

kr/kg

2013 20142012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 05.08.2014

www.kystogfjord.no

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

09

00

35

79

00

17

7

Pål Krüger gikk tidligere i år ut og annonserte en privat «rekrutterings-kvote». Nå har han fun-net og avtalt med den eller de utvalgte som får drive ny-sjarken hans.

- Vi er ute etter en eller to drif-tige ungdommer som har lyst til å drive sin egen sjark, sa Krüger til Lofotposten. Han gleder seg nå stort over interessen. I tillegg til at det har vært enorm in-teresse på internett i forbindelse med denne saken, synes han det er svært hyggelig at så mange ungdommer har tatt kontakt.

- Ungdommene har skre-vet de reneste kjærlighetsbre-vene om sitt forhold til fiske og fangst. Jeg har allerede mange gode kandidater, fortalte den tidligere fiskeindustrilederen til Kyst og Fjord i mars.

Hvem det er, vil bli presen-tert på Nor-Fishing i Trondheim senere denne måneden. Rundt 10-12 ungdommer meldte kon-kret sin interesse for ny-sjarken som den tidligere fiskeindus-tri-lederen og rederen Pål Krü-ger bestilte. – Jeg har jobbet meg gjennom dem og tror at jeg har funnet det jeg lette etter, sier han til Kyst og Fjord.

Nå er det like før overleve-ringen skal skje og vedkom-mende blir med til Trondheim. Selfa-sjarken vil bli utstilt på

messeområdet under Nor-Fis-hing. Krüger at den har en litt ny design i forhold til tidligere fartøy fra Selfa.

Da saken om Krügers ori-ginale kvote-tilbud ble publi-sert på kystogfjord.no i mars ble det den mest leste saken den uka. Også andre nettsteder hadde stor trafikk på denne ny-heten og det originale tilbudet. Krüger gledet seg stort over re-sponsen.

Vedkommende ungdom vil sitte med en andel på drøyt halv-parten i driftsselskapet, mens Krügers selskap Krabbin AS vil eie resten. Han og hans medar-beidere vil ta seg av papirarbei-det for poenget er selvsagt at båten må være mest mulig på havet.

- Jeg har fått henvendelser fra hele landet, sier han men legger ikke skjul på at det har vært flest telefoner nettopp fra Lofoten.

Pål Krüger har tidligere eid krabbebåten «Polar Sirkel» gjennom selskapet Krabbin AS. Denne tillatelsen vil ha forsøke å få inn på den nye sjarken.

- Vi vil derfor ikke drive kun med hvitfisk, men også taske-krabbe, sier Krüger.

Selv vil han drive Krügerbru-ket på Ballstad der det blir kjøp av både hvitfisk og taskekrabbe.

- Det vil selvsagt ikke være noe krav at denne båten skal le-vere all fangst hos oss. Den må selvsagt drifte der det er mest fisk, avsluttet Pål Krüger over-for Kyst og Fjord.

- Det blir spennende, sier Pål Krüger om det som skal skje på fiskerimessa. (Foto: Dag Erlandsen)

Trond [email protected]

_GoBack

Documents

side 6 og 7 De utrolige bryggejentene · Side 2 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • august 2014, uke 32 KYST OG FJORD • Side 3 Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis Kyst og