SINTEF A19684 - Åpen Rapport · GML Geography Markup Language IHW Incident And Hazard Warning ISA Intelligent Speed Adaptation ISO International Organization for Standardization

SINTEF Teknologi og samfunn

Transportforskning

2011-06-24

SINTEF A19684 - Åpen

Rapport

WiseCar informasjonsplattform

TRIP – Transportrelatert informasjonsplattform

Forfatter(e)

Kenneth Sørensen

Terje Moen Cato Mausethagen

Lone-Eirin Lervåg

PROSJEKTNR 503415

RAPPORTNR SINTEF A19684

VERSJON 1.0 2 av 39

Historikk

VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

0.1 2011-05-24 Utkast til rapport for intern kvalitetssikring

1.0 2011-06-24 Ferdig rapport

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 3 av 39

Innholdsfortegnelse

Forkortelser ................................................................................................................................................................................................................................. 5

Forord ............................................................................................................................................................................................................................................... 6

Sammendrag ................................................................................................................................................................................................................................ 7

Summary ......................................................................................................................................................................................................................................... 8

1 Innledning......................................................................................................................................................................................................................... 9

1.1 Om dette dokumentet .......................................................................................................................................................................................9

1.2 Kort beskrivelse av WiseCar-prosjektet ..............................................................................................................................................9

1.3 Samarbeidende prosjekter ............................................................................................................................................................................9

2 Bakgrunn ........................................................................................................................................................................................................................ 11

2.1 Informasjonsplattform for trafikkdata ................................................................................................................................................ 11

2.2 Metodikk ................................................................................................................................................................................................................. 11

2.3 State of the art .................................................................................................................................................................................................... 11

2.4 Forskningsutfordringer ................................................................................................................................................................................ 12

2.5 Behov og muligheter ...................................................................................................................................................................................... 12

3 Innholdsleverandører og tilgang til data ................................................................................................................................................ 14

3.1 Statens vegvesen ............................................................................................................................................................................................ 14

3.2 P4 Radio hele Norge ....................................................................................................................................................................................... 14

3.3 Yr (NRK og Meteorologisk institutt) ..................................................................................................................................................... 15

3.4 Map Solutions ..................................................................................................................................................................................................... 15

3.5 Informasjonsplattformens innplassering ......................................................................................................................................... 15

4 Informasjonsplattform og finansieringsmodell .................................................................................................................................. 17

4.1 Alternative finansieringsmodeller......................................................................................................................................................... 17

5 Teknisk beskrivelse av informasjonsplattformen utviklet i WiseCar ................................................................................ 19

5.1 Innledning ............................................................................................................................................................................................................... 19

5.2 TNE (Transport Network Engine) ........................................................................................................................................................... 20

5.3 Cloud computing ............................................................................................................................................................................................... 20

5.4 GeoServer .............................................................................................................................................................................................................. 21

5.4.1 Web Map Service ............................................................................................................................................................................ 22

5.4.2 Web Feature Service ................................................................................................................................................................... 23

5.4.3 Geography Markup Language ............................................................................................................................................... 23

5.5 Datakilder ............................................................................................................................................................................................................... 24

6 Verktøy for TRIP ....................................................................................................................................................................................................... 25

6.1 Utvikling gjort av SINTEF ............................................................................................................................................................................. 25

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 4 av 39

6.2 Håndtering av data .......................................................................................................................................................................................... 25

6.3 Spørringer og uthenting av data ............................................................................................................................................................ 26

6.4 Utvikling av applikasjoner på TRIP – to eksempler.................................................................................................................... 29

7 Tilgang til data på informasjonsplattformen når prosjektet er over ................................................................................... 31

7.1 Tanker rundt en forretningsmodell ...................................................................................................................................................... 31

7.2 Norsk Eiendomsinformasjon sin rolle ................................................................................................................................................. 31

7.3 Tilgang og prismodell for svensk NVDB............................................................................................................................................ 31

7.4 Kreditering av datakilder ............................................................................................................................................................................. 33

7.5 Tilgang til data fra leverandørene etter prosjektslutt ............................................................................................................. 33

7.5.1 Statens vegvesen .......................................................................................................................................................................... 33

7.5.2 Trafikkflyt ............................................................................................................................................................................................ 34

7.5.3 Yr.no ........................................................................................................................................................................................................ 34

7.5.4 Trafikkportalen, møte med NRK ........................................................................................................................................... 34

8 Diskusjon og konklusjon .................................................................................................................................................................................... 36

8.1 Effektivisering av applikasjonsutvikling ........................................................................................................................................... 36

8.2 Robust og intuitiv kommunikasjonsprotokoll ............................................................................................................................... 36

8.3 Timing i forhold til teknologiske trender ........................................................................................................................................... 37

8.4 Oppsummering av forretningsmodeller og TRIPs fremtid .................................................................................................... 37

8.5 Behov for videre forskning ......................................................................................................................................................................... 38

9 Referanser .................................................................................................................................................................................................................... 39

Vedlegg A: Bruk av trafikkmeldinger fra Trafikkflyt

Vedlegg B: Bruk av innhold fra yr.no

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 5 av 39

Forkortelser

Forkortelse Forklaring 3G/4G Tredje og fjerde generasjon mobil datakommunikasjon Android Operativsystem fra Google for bruk på smarttelefoner API Application Programming Interface CALM Continuos Air Interface for Long and Medium range CVIS Cooperative Vehicle-Infrastructure System DSRC Dedicated Short Range Communications ELVEG Elektronisk vegnett ESP Elektronisk Stabilitets Program GIS Geographic Information Service GML Geography Markup Language IHW Incident And Hazard Warning ISA Intelligent Speed Adaptation ISO International Organization for Standardization iOS Operativsystem på Apple iPhone JSON JavaScript Object Notation NVDB Nasjonal vegdatabank OGC Open Geospatial Concortium RDS-TMC Radio Data System – Traffic Message Channel RSS Really Simple Syndicate SVV Statens vegvesen TNE Transport Network Engine URL Uniform Resource Locator UTM Universal Transverse Mercator VBASE Landsdekkende digital veidatabase WCS Web Coverage Service WFS Web Feature Service WiFi Wireless Fidelity En sammenstilling av trådløse nettverk WMS Web Map Service XML Extensible Markup Language

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 7 av 39

Sammendrag

SINTEF har i samarbeid med partnerne i prosjektet WiseCar kartlagt behovet som finnes for tilgang til forskjellige typer vegdata. Basert på dette har en tjeneste blitt spesifisert og senere bygget av Triona. For å teste plattformen har to demonstratorapplikasjoner blitt utviklet og testet. Applikasjonene hadde som formål både å avdekke fordeler og ulemper med informasjonsplattformen, samt å fungere som case for en adferdsstudie på hendelsesvarsling. Informasjonsplattformen, kalt TRIP (Transport Related Information Platform), er bygger på flere åpne standarder og er plattformuavhengig. Plattformen inneholder data som vegreferanse, fartsgrenser, værdata og vegmeldinger fra kildene NVDB, Yr.no, Trafikkflyt (P4) og Vegloggen. Tjenesten ble satt opp og driftet av Triona i løpet av prosjektperioden. Hensikten med TRIP er å integrere data fra flere forskjellige kilder, med forskjellige grensesnitt for levering av data, slik at det er tilgjengelig for applikasjonsutviklere på et felles grensesnitt. En viktig forutsetning for at man skal kunne bygge verdiøkende tjenester basert på denne plattformen er at den er levedyktig også etter prosjektet. Dette forutsetter at plattformen kan kommersialiseres under prosjektperioden. Uten at den lever videre vil det være lite hensiktsmessig for partnerne som lager applikasjoner å begynne å bruke TRIP. Viktige forutsetninger for å fremme applikasjonsutvikling basert på plattformen er at:

Bedriftene får de data de trenger Bedriftene må vite at de har rettigheter til disse dataene Dataene må ha riktig og kjent kvalitet

Prosjektet har benyttet data hvor både private og offentlige aktører er rettighetshavere. Det er derfor viktig å komme frem til gode forretningsmodeller for hvordan offentlige og private kan samarbeide om bruken av disse dataene. Rapporten belyser flere sider ved de tekniske og organisatoriske sidene ved plattformen. Noen av nøkkelpunktene er:

TRIP slik den er i dag byr på gode muligheter for å utvikle innovative applikasjoner basert på trafikkdata.

Teknologien som er valgt er hensiktsmessig både i forhold til integrasjon med eksisterende systemer, og i forhold til å redusere utviklingstiden på nye applikasjoner

Det gjenstår ved prosjektslutt noen avklaringer internt hos Statens vegvesen før TRIP kan kommersialiseres.

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 8 av 39

Summary

In collaboration with the partners in the WiseCar project, SINTEF have mapped the need for access to different types of road data. Based on this, a service has been specified and later built by the company Triona. During the project there have been developed demonstration applications to test the platform. The objective of the applications was to reveal advantages and disadvantages regarding the information platform, and to be used as a case for a behavioral study on incident and hazard warning. The information platform TRIP (Transport Related Information Platform) is based upon several open standards and it is platform independent. It contains data regarding road references, speed limits, weather information and road messages from the following sources: NVDB, Yr.no, Trafikkflyt (P4) and Vegloggen by the Norwegian Public Roads Administration. The service was deployed and managed by Triona during the project period. The objective of TRIP is to integrate data from several sources, with different interfaces for delivering data, making it available to application developers through one common interface. An important prerequisite to be able to build value-added services using the platform is that it will continue operating even after the project period. A premise for this is that it will be possible to commercialize the platform during the project period. If the platform is not able to continue its services after the project period, it will not be viable for the partners who develop applications to start using TRIP. Other important premises to promote application development based on TRIP are that:

The companies get access to the data they need The companies need to know that they have the property rights to use the data The quality of the data must be appropriate and known

The project has used data where both private and public actors are licensees. It is therefore important to work out proper business models for how public and private actors can cooperate in using the data. This report highlights several of the technical and organizational aspects of the platform. Some of the key aspects are:

TRIP as of today provides good possibilities for developing innovative applications based on traffic data

The chosen technology practical in the sense that it provides integration with existing systems and in achieving reduced development time for new application

At the end of the project some clarifications remains internally at NPRA before TRIP can be commercialized

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 9 av 39

1 Innledning

1.1 Om dette dokumentet

Dette dokumentet oppsummerer arbeidet som er gjort i delprosjektet ”Informasjonsplattform for trafikkdata” som en del av prosjektet WiseCar. Det er tre dimensjoner i dette arbeidet:

1. Beskrivelse av data fra aktuelle leverandører av datainnhold og deres krav i forhold til anvendelse av dette.

2. Teknisk beskrivelse av informasjonsplattformen, inkludert eksempler på bruk. 3. Forretningsmessige forhold, som løsning for finansiering av utvikling av informasjonsplattformen

og forretningsmodell for videreføring etter prosjektets slutt. Deler av dokumentet krever inngående kjennskap til tekniske ord og uttrykk i forhold til utvikling av programvare og anvendelse av data.

1.2 Kort beskrivelse av WiseCar-prosjektet

WiseCar er et forskningsprosjekt med fokus på intelligente førerstøttesystemer. Hovedmålet med WiseCar er å utvikle mobile IKT-løsninger for alle trafikanter på veg. Prosjektet skal bidra til:

Sikrere og mer effektiv transport Betydelig vekst for norske produkt- og tjenesteleverandører Utvikling av ny kunnskap og teknologi.

WiseCar er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt som finansieres gjennom forskningsrådets VERDIKT1-program. Prosjektet er et samarbeid mellom åtte partnere: Q-free (prosjekteier), SINTEF (FoU-partner og prosjektleder), Triona AS, Norsk Navigasjon AS, MapSolutions AS, Skandinavisk Teknologiutvikling AS, P4 Radio Hele Norge ASA og Statens vegvesen. Hovedaktivitetene i WiseCar omfatter:

1) Utvikling og tilpasning av en teknologisk plattform Her inngår både utvikling og uttesting av en informasjonsplattform for trafikkrelaterte data (TRIP), samt tilpasning til en teknologisk plattform for trådløs kommunikasjon basert på løsninger fra CVIS.

2) Produktutvikling Aktivitetene omfatter både innovasjonsprosessen, tidligfase produktutvikling, samt produktdesign. I tillegg er det gjort uttesting av produkter med hensyn til trafikksikkerhet og effekt.

3) Utvikling av evalueringsmetodikk

Prosjektet har utviklet en evalueringsmetodikk for å sikre at produkter som utvikles er trafikksikre og effektive.

Prosjektet gjennomføres i perioden 2007-2011.

1.3 Samarbeidende prosjekter

Deler av aktivitetene er koordinert med EU-prosjekter og andre internasjonale aktiviteter. Både kunnskap og teknologiske løsninger fra disse er anvendt i WiseCar. Nedenfor følger en kort beskrivelse av disse:

1 ”Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT”

PROSJEKTNR 503415


VERSJON 1.0 10 av 39

CALM Continuos Air Interface for Long and Medium range er et prosjekt i regi av standardiseringsorganet ISO. Prosjektet har som mål å etablere en samling standarder for trådløs kommunikasjon og er således en sentral aktivitet i forhold til ITS. CALM har bidratt til å etablere standardene ISO CALM TC204 og ETSI ERM TG27. Per i dag inkluderer CALM et tjuetalls forskjellige trådløse kommunikasjonsgrensesnitt. ROSATTE ROad Safety ATTributes Exchange infrastructure in Europe er et prosjekt innenfor EUs 7. rammeprogram med varighet 2008-2010 der SINTEF har vært partner. Målsettingen har vært å utvikle et effektivt samarbeid mellom myndigheter og industri for å finne gode løsninger for oppbygging, kvalitetssikring og vedlikehold av data knyttet til elektroniske vegnett. Det er lagt spesiell vekt på data knyttet til trafikksikkerhet. ITS Test beds ITS Test beds er et prosjekt innenfor EUs 7. rammeprogram med varighet 2009-2011 der SINTEF har vært partner. Målet med ITS Test Beds har vært å etablere en omgivelse for uttesting av ITS-systemer. Dette er basert på at forskningspartnere og andre kan dele tjenester og applikasjoner på tvers av testsiter rundt om i Europa. Prosjektet er basert på funn og resultater fra andre forskningsprosjekter innenfor ITS og danner også grunnlaget for EUs satsinger innenfor Field Operational Tests (FOT) CVIS CVIS (Cooperative Vehicle-Infrastructure Systems) er et prosjekt innenfor EUs 7. rammeprogram med varighet 2006-2010 der Q-Free og SINTEF har vært partnere. CVIS har tatt utgangspunkt i CALM for å etablere enhetlige tekniske løsninger for kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur. Denne kommunikasjonen er kontinuerlig og sømløs og bruker en rekke kommunikasjonsgrensesnitt så som 2G/3G mobildata, CALM M5 (5,9 GHz) og DSRC. I tillegg har CVIS etablert mekanismer for bedre posisjonsangivelse basert på blant annet GPS og treghetssensorer. CVIS har også utviklet et rammeverk for utvikling av applikasjoner og tjenester for å etablere samvirkende systemer. Dette rammeverket blir også kalt for CVIS-plattformen.

PROSJEKTNR 503415



2 Bakgrunn

2.1 Informasjonsplattform for trafikkdata

Som en del av WiseCar-prosjektet er det utviklet en felles informasjonsplattform for veg- og trafikkdata. Denne informasjonsplattformen integrerer data fra en rekke forskjellige kilder som forvaltes av både kommersielle og offentlige aktører. Formålet med informasjonsplattformen er å gjøre det lettere å bygge opp tjenester som benytter seg av denne typen data, uten at hver eneste aktør som ønsker å lage slike tjenester selv må bygge opp alle grensesnitt. Integrasjon av alle de forskjellige tjenestenes grensesnitt gjøres av informasjonsplattformen, og denne distribuerer så data til brukerne.

2.2 Metodikk

I WiseCar er det etablert en felles informasjonsplattform hvor både kommersielle og offentlige aktører har tilgang til relevant trafikkinformasjon. Følgende angrepsmåter/metoder er benyttet: 1. Gjennomføring av et behovs- og mulighetsstudium med relevante brukergrupper så som tjenesteytere,

produktleverandører og offentlige aktører. Dette arbeidet er dokumentert i Behovs- og Mulighetsstudie (Giæver et. al., 2008).

2. Utarbeidelse av en kravspesifikasjon for en informasjonsplattform for trafikkrelaterte data. Dette arbeidet er dokumentert i Konkretisering av behovs- og mulighetsstudien (Sørensen, 2011)

3. Utvikling av en felles informasjonsplattform for trafikkrelaterte data. 4. Utvikling av applikasjoner som demonstrerer mulighetene ved plattformen 5. Utvikling av forretningsmodeller for bruk av trafikkrelaterte data. Herunder analyse av problemstillinger

knyttet til organisering, eierskap og tilgang til data og rolle- og ansvarsdeling for private og offentlige aktører. Arbeidet er basert på dokumentgjennomgang, spørreundersøkelse samt dialog med relevante offentlige aktører. Det er lagt vekt på å inkorporere internasjonale erfaringer og tilpasninger.

Dette dokumentet fokuserer mest på punkt 3 og 4 i listen ovenfor. Mye av kunnskapen som er anvendt under utvikling og uttesting av informasjonsplattformen er hentet fra samarbeidende prosjekter. Disse er nærmere beskrevet i det neste kapittelet.

2.3 State of the art

Bruk av nomadiske enheter, både i form av avanserte navigasjonssystemer, og ikke minst smarttelefoner og forskjellige typer nettbrett har økt i omfang de siste årene. Med bedre båndbredde på trådløse nettverk og tilgang på billige abonnement for mobildata har datatilgang og databehovet aldri vært større. Mange nomadiske enheter har mulighet for relativt nøyaktig posisjonsangivelse og både etterspørsel og tilgang til lokasjonsbaserte tjenester som punkt til punkt navigasjon, informasjon om severdigheter og trafikkinformasjon har også økt i takt med denne utviklingen. Mange nye kjøretøy, også i lavere prisklasser er fabrikkutrustet med navigasjons- og informasjonssystemer som muliggjør mottak av for eksempel vegmeldinger via RDS-TMC (Radio Data System - Traffic Message Channel). Ettermonterbart utstyr har også falt i pris og begynner å bli mer og mer ubredt, det samme gjelder smarttelefoner og nettbrett, der flere leverandører leverer software samt festeanordninger som er egnet for bruk i bil. De store operativsystemene for mobiltelefon slik som Nokias Symbian, Googles Android og Apples iOS har strømlinjeformede nettjenester for å selge programvare til mobiltelefon gjennom App-stores, noe som har ført til at tilfanget av små programmer, kalt apps har eksplodert. Med mange utviklere og ulike utviklingsmiljøer, samt et stort markedspotensial vil man se at antallet applikasjoner som tilbyr lokasjonsbaserte tjenester vil øke, også når det gjelder applikasjoner som har relevans for transportsektoren, slik som navigasjon, ruteoptimalisering og hendelsesvarsling. Per i dag finnes det en rekke dataleverandører av data som er relevant for transportsektoren. Noen av disse er partnere i WiseCar-prosjektet slik som Statens vegvesen, P4 og Yr. Disse kildene har imidlertid data

PROSJEKTNR 503415



tilgjengelig på flere forskjellige format, noe som kompliserer programvareutvikling om alle kildene skal brukes av en og samme applikasjon. WiseCar prosjektet har lagt til rette for å integrere de nødvendige kildene til i en felles portal for å gjøre det hele enklere fra man får en ide til et produkt er testet og klart til kommersiell utrulling. Det finnes i dag ikke noen tilsvarende kilde til data i Norge.

2.4 Forskningsutfordringer

Et viktig moment for å kunne bygge opp en god tjeneste, er på forhånd å ha kartlagt hva slags behov og ønsker de som er potensielle brukere av plattformen har når det gjelder data. Dette må harmoniseres med det som er teknisk og organisatorisk mulig å benytte av data. Det har vært få forskningsmessige utfordringer med implementeringen av informasjonsplattformen. Den bruker etablerte standarder for kommunikasjon og kjente format for data. Det som har vært forskningsmessig interessant er å se på, er hvilken betydning en slik informasjonstjeneste har for utviklingsarbeidet og hvordan applikasjoner som bruker slike tjenester kan påvirke trafikantens hverdag. Gjennom utvikling av demonstrasjonsapplikasjoner kan man si noe om hvor hensiktsmessig den valgte teknologien er i forhold til formålet. Teknologiske trender er også interessant i denne sammenhengen for å se på hva som gjør at slike tjenester får et marked. Applikasjonene alene gir ikke nødvendigvis den samfunnsmessige nytten man ønsker for vegtransport, slik som bedre avvikling, bedre sikkerhet og mindre utslipp. Applikasjoner må tilpasses gjennom analyse og evaluering. Det som utvikles må også kunne bidra til økt verdiskapning for norske bedrifter, både gjennom at det er betalingsvilje for tjenester og produkter samt at bedrifter som driver transport får økt sin konkurranseevne.

2.5 Behov og muligheter

Ved prosjektets oppstart ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant prosjektpartnerne, for å avdekke eksisterende og fremtidig behov for datatilgang. Videre ble det gjort en kartlegging av relevante og tilgjengelige datakilder. Behovs- og mulighetsstudien er dokumentert i Behovs- og Mulighetsstudie (Giæver et. al., 2008) Undersøkelsen konkluderte med at følgende krav og utfordringer er viktige kriterier for å sikre en relevant og nyttig informasjonsplattform: Plattformen må kunne behandle data fra flere (og til dels overlappende) kilder. Plattformen må kunne behandle både statiske og dynamiske data. Dataene må ha god tilgjengelighet. Alle som ønsker det må få tilgang til data på en rask, pålitelig og

brukervennlig måte. God datakvalitet er en viktig suksessfaktor for plattformen. Kvaliteten bør være kjent og pålitelig. Datainnhold I forbindelse med behovs- og mulighetsstudien i WiseCar, ble det avdekket behov for tilgang til data om både logisk vegnett og tilhørende data med spesiell vekt på beskrankninger (fartsgrense samt bredde-, høyde- og vektbegrensninger). I tillegg var det et ønske om tilgang til data om trafikkbelastning samt oppdaterte vegmeldinger og informasjon om vær og føre. Disse kravene resulterte i at en del innholdsleverandører ble identifisert. Dataleverandørene omfatter både partnere i WiseCar og andre datakilder. Se Tabell 1 for detaljer.

PROSJEKTNR 503415



Tabell 1: WiseCar databehov og -kilder

Data som var ønsket inn i informasjonsplattformen

Datakilde og innholdsleverandører

Vegnett med alle bevegelsesattributter, beskrankninger, stigning, kurvatur, fotgjengeroverganger osv.

NVDB (Staten vegvesen) ELVEG for vegnett samt bevegelsesattributter og noen beskrankninger (Statens vegvesen og Statens kartverk)

Fartsgrenser NVDB (Statens vegvesen) ELVEG (Statens vegvesen og Statens kartverk)

Skiltplassering og type skilt NVDB (Statens vegvesen) Historiske trafikkdata

- ÅDT - Tungbilandel

NorTraf (Statens vegvesen)

Ulykkesdata (historiske) - Ulykkespunkt - Strekningsbasert ulykkesinformasjon

STRAKS (Statens vegvesen)

Reisetidsinformasjon - dynamisk reisetid (kø, informasjon om

trafikkavvikling)

Det er forsøk på gang, blant annet på E6 inn mot Trondheim fra sør, men ingen offisielle tilbud foreligger innen prosjektets avslutning

Vegmeldinger og hendelser - Vegrestriksjoner, vedlikehold, ulykker

og andre trafikkhendelser - Føreforhold

Vegmeldingstjenesten (Statens vegvesen) Trafikkflyt (P4 radio hele Norge AS)

Værmeldinger/prognoser yr.no (NRK og Meteorologisk institutt) Med utgangspunkt i mulighetsstudien, ble det utarbeidet en kravspesifikasjon Konkretisering av behovs- og mulighetsstudien, (Sørensen, 2011) som grunnlag for utvikling av informasjonsplattform. Kravspesifikasjonen identifiserer følgende datakilder som primærkilder i informasjonsplattformen:

NVDB (Statens vegvesen) Vegmeldinger (Statens vegvesen) Trafikkflyt (P4) Yr (NRK og Meteorlogisk institutt

PROSJEKTNR 503415



3 Innholdsleverandører og tilgang til data

3.1 Statens vegvesen

Statens vegvesen har ansvar for veg og vegtrafikk og skal fremme sektorens bidrag til et bedre samfunn. Dette betyr blant annet at Statens vegvesen innehar store mengder data som angår vegnettverket her i landet. Ved oppstart av WiseCar ønsket Statens vegvesen å tilby sine data for anvendelse internt i prosjektet. En av hensiktene var å oppnå en bevisstgjøring om datakvalitet og forbedring av denne. Statens vegvesen har i hele prosjektperioden vært i prosess om hvorvidt data fra NVDB skal gjøres tilgjengelig for eksterne aktører, og om de skal ta betalt for tjenesten. Prosjektet har imidlertid fått vederlagsfritilgang til data i prosjektperioden. Data fra Statens vegvesen er samordnet i NVDB som er en omfattende database som inneholder både vegnettverksmodell, fagdata og historiske data. Flere av datatypene i databasen er etterspurt av applikasjonsutviklere, se Tabell 1. I tillegg til de vegfaglige dataene er Statens vegvesen også dataleverandør av vegmeldinger som omhandler mer dynamiske hendelser på vegnettet, så som ulykker og stengte veger. Informasjon om dette samles inn, kvalitetssikres samt distribueres via etatens vegtrafikksentraler. Veg- og trafikkmeldinger har vært offentlig tilgjengelig via Vegmeldingstjenesten i hele prosjektperioden. Tjenesten har vært gratis.

3.2 P4 Radio hele Norge

P4 har en egen trafikkredaksjon som har som mål å informere reisende med bil, bane, båt og fly om aktuell avviklingssituasjon. Informasjonen omfatter hendelser, køer, forsinkelser, eventuelle alternative kjøreruter med mer. Trafikkinformasjonen er basert på henvendelser fra blant andre lytterne, informasjon fra politi, Statens vegvesen (vegmeldingstjenesten), Avinor, NSB og Ruter. P4 har også et eget helikopter som overvåker trafikksituasjonen i sentrale østlandsområder. Alle P4s meldinger på luften legges også ut på egne nettsider, gjennom tjenesten Trafikkflyt (www.trafikkflyt.no). Trafikkmeldingene fra P4 inneholder detaljert posisjonsbestemmelse og informasjon om hendelsene. I tillegg til aktuelt fylke, område og vegtype med vegnummer er meldingene posisjonsbestemt ved lengde- og breddegrad. Meldinger som blir hentet fra vegmeldingstjenesten til Statens vegvesen blir sortert manuelt av redaksjonen til P4. Bare meldingene som vurderes å være interessante for P4 sine lyttere blir valgt ut. P4s trafikkredaksjon behandlet i 2010 16.000 telefonsamtaler og 7.000 sms, som igjen førte til produksjon av 8.650 veg og trafikkmeldinger. P4s tjeneste har derfor ikke like stort omfang som vegmeldingstjenesten til Statens vegvesen, men informasjonen i meldingene er lettere tilgjengelig for automatisk videreformidling. For vanlige trafikkhendelser har meldingene en standard varighet (til situasjonen opphører) på 45 minutter, men dette justeres når man vet mer om hendelsen. Hver melding blir gitt en unik ID, i tillegg har hver melding en ID som følger en hendelse. Et versjonsnummer viser hvilken versjon av hendelsen den enkelte meldingen representerer. Det er mulig å hente ut data fra tjenesten på to forskjellige måter, avhengig om hvor omfattende søk man ønsker å gjøre, samt detaljeringsgraden. Den enkleste måten er å få data via RSS (Really Simple Syndicate) feed som er en vanlig måte å oppdatere blogger samt for nettbaserte nyhetsformidlingssider med informasjon. Den andre metoden er mer egnet for informasjonsplattformen, da den er mer detaljert og muliggjør avgrensede søk. Denne tjenesten benytter SOAP (Simple Object Access Protocol) som også kalles en web service. Tjenesten har vært gratis og tilgjengelig for alle gjennom hele prosjektperioden.

PROSJEKTNR 503415



3.3 Yr (NRK og Meteorologisk institutt)

Meteorologisk institutt har i samarbeid med NRK opprettet nettstedet yr.no, som formidler detaljerte værvarsel for hele verden. Det meste av innholdet på yr.no er fritt tilgjengelig, og man kan laste ned XML-data til å lage egne tjenester og applikasjoner. Både tekstvarsel og timesverdier for nedbør, temperatur, vindhastighet med mer kan lastes ned i XML-format. Værvarsel inneholder en prognose for dagens dato og en prognose for de neste 9 dager. Prognosen for de neste 6 dager er oppgitt som en tekststreng. I tillegg får man detaljerte prognoser for tidsperioder på 6 timer 5 dager frem i tid, og for tidsperioder på 24 timer for 6 til 9 dager frem i tid. De detaljerte prognosene inneholder tallverdier for vindretning, nedbørsmengde, vindhastighet, temperatur og trykk. Det er mulig å hente værdata på XML-format for fem steder i hver kommune i Norge, totalt 2147 steder. Stedsnavnene er en blanding av byer, tettsteder og utfartssteder, og det er lagt vekt på å få god spredning i hver kommune. Alle stedene er tilgjengelig med navn, koordinater, kommunenummer, kommune, prioritet, fylke og link til XML-rapport i en tekstfil. Tjenesten er gratis og har vært tilgjengelig i hele prosjektperioden. For å få tilgang til værvarsel for flere steder i Norge, kan man kjøpe tilgang til Sentralt stedsnavnregister. Antall steder med værvarsel tilgjengelig er ca 700 000.

3.4 Map Solutions

Map Solutions er leverandør av digitale kartdata og har som prosjektpartner som tilbudt sine produkter for WiseCar. Dette omfatter hovedsaklig:

1. MultiNet: database med blant annet logisk vegnett, svingerestriksjoner og en del beskrankninger 2. MapS Map Engine: en XML Web Service for kart.

Begge produktene er i utgangspunktet belagt med kostnader, men tilgangen har vært gratis for WiseCar i prosjektperioden.

3.5 Informasjonsplattformens innplassering

Figur 1 viser hvordan informasjonsplattformen ble innplassert i en tidlig fase av prosjektet. Her er en del sentrale innholdsleverandører presentert. De ulike aktørene har hatt ulike krav til hvordan deres datainnhold kan benyttes. Pilen til venstre på Figur 1 symboliserer trinnene i foredlingen av data fra innsamling til anvendelse i tjenester og applikasjoner. Informasjonsplattformen er plassert midt i bildet, da den både henter data innhold og vegnettsbeskrivelse for videre distribusjon via ulike plattformer til forskjellige applikasjoner: Datainnsamling Ulike aktører besørger datainnsamling på ulik måte. Statens vegvesen henter meldinger via Vegtrafikksentralen som får informasjon både fra egne ansatte og fra publikum. Tilsvarende for P4 som både har egen datafangst via P4-helikopteret og meldinger som blir ringt inn til P4 sin redaksjon fra publikum Innhold Når data samles inn, legger aktøren sine data inn i en database. Her blir innholdet geokodet, det vil si det blir knyttet til en geografisk posisjon på vegnettet, eller knyttet til en vegident som består av vegkategori, vegnummer, hovedparsellnummer og meter i forhold til start hovedparsell. Innhold kan også knyttes til et geografisk område noe som er aktuelt for værdata.

PROSJEKTNR 503415



Vegnett Elektronisk beskrivelse av vegnettet forvaltes av ulike aktører som Statens vegvesen, Statens kartverk og Map Solutions. Vegnettet er sentralt i forhold til å kunne knytte innhold opp mot posisjon på vegnettet i forhold til for eksempel navigasjonssystemer.

Figur 1: Informasjonsplattformens rolle i verdikjeden

Distribusjon Datainnhold og vegnett distribueres til brukere på forskjellige måter. Eksempler på dette er direkte via trådløs kommunikasjon eller indirekte via CD-ROM. Plattform I denne sammenhengen betyr plattform hvilken fysisk enhet som applikasjoner og tjenester kjører på. Det er ulike plattformer for ulike enheter, f.eks. Windows for både PC og håndholdt enhet og Android, Symbian og iOS for smarttelefon. Applikasjoner Relaterer seg til både tjenester og programsystemer så gjør bruk av data fra informasjonsplattformen.

Vegnett

Innhold

Data innsamlingPoliti

Publikum

Statens vegvesen

•Vegmeldinger•ELVEG

•“Vegsensorer”

Privat data-fangst

Veg-meldinger

Distribusjon

PDA/PC MobilCVIS

Plattform

WiseCar

Informasjons-plattform

Applika-sjoner

Waste manager VIisa

PROSJEKTNR 503415



4 Informasjonsplattform og finansieringsmodell

4.1 Alternative finansieringsmodeller

Det ble i prosjektet utredet ulike modeller for finansiering av utvikling og drift av informasjonsplattformen. Etter innledende diskusjoner ble det avdekket to naturlige partnere med hensyn til å ta en lederrolle i forhold til utviklingen; Statens vegvesen og Triona AS. Statens vegvesen konkluderte med at drift av informasjonsplattformen ikke ligger innenfor etatens ansvarsområde, samtidig som det er begrenset tilgjengelig personell for både utvikling og drift av plattformen internt i etaten. Triona AS var villig til å ta ansvar for utvikling av en informasjonsplattform med uttrekk fra NVDB, Vegloggen m.m. på vegne av prosjektet. En slik aktivitet var i utgangspunktet ikke definert til å være en del av egeninnsatsen i prosjektet, og det ble derfor skissert mulige finansieringsmodeller: Alternativ 1: Utviklingen finansieres av Statens vegvesen Statens vegvesen betaler Triona AS for å utvikle informasjonsplattformen, og dette kan inngå som vegvesenets egenfinansiering i prosjektet. Det er knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt drift av informasjonsplattformen må legges ut på anbud i en ordinær driftsfase. Dersom dette er tilfellet, risikerer Triona AS å falle ut som drifter i en senere fase. Dette er et risikomoment som bør avklares før valg av finansieringsmodell.

Fordel med modellen: utviklingen kan samkjøres med allerede eksisterende aktiviteter, noe som reduserer kostnadene og kompleksiteten i oppgaven.

Ulempe med modellen: offentlig eierskap til informasjonsplattformen kan vanskeliggjøre eksklusivitet i tilgang for prosjektpartnerne, og introduserer usikkerhet i forhold til senere forretningsmodell

Alternativ 2: Utviklingen finansieres av et spleiselag blant WiseCar-partnerne WiseCar-partnerne går sammen om å betale Triona AS for å utvikle informasjonsplattformen. Dette vil normalt ikke erstatte egenfinansieringen deres i prosjektet, siden egenfinansieringen for de fleste er knyttet tett opp mot produktutvikling. Denne finansieringsmodellen åpner for høy grad av eksklusivitet i tilgang til informasjonsplattformen, og prosjektpartnerne står relativt åpne i forhold til å definere eierskap, tilgang og en egnet forretningsmodell for perioden etter prosjektets slutt. Det er nødvendig å avklare hvorvidt vegnett m.m. fra Statens vegvesen kan benyttes fritt i en kommersiell tjeneste.

Fordel med modellen: mulighet for eksklusivitet i tilgang på trafikkdata i prosjektperioden og mulighet for differensiert tilgang og betaling etter prosjektets slutt.

Ulempe med modellen: private aktører finansierer en plattform som blir tilgjengelig for ”alle” etter prosjektperioden. Trolig behov for en forretningsmodell som tar hensyn til dette også etter prosjektets slutt. Dette kan gi en noe uklar rollefordeling, og kan vanskeliggjøre kommersialiseringen av plattformen.

PROSJEKTNR 503415



Alternativ 3: Utviklingen finansieres av Triona AS Dersom Triona AS skal egenfinansiere utviklingen av en informasjonsplattform, er det helt avgjørende at de får sikkerhet for at de kan selge denne type tjenester/datatilgang i fremtiden. Løsningen betinger en avtale med Statens vegvesen om at Triona kan tilgjengeliggjøre data via en kommersiell plattform.

Fordel med modellen: klar rolle- og ansvarsdeling i utviklingsarbeidet. Mulighet for eksklusivitet i tilgang på trafikkdata i prosjektperioden.

Ulempe med modellen: potensiell usikkerhet i forhold til kommersiell anvendelse av NVDB-data. Alternativ 4: Utviklingen finansieres av friske midler utenfor WiseCar-prosjektet Utviklingsarbeidet kan søkes finansiert utenfor prosjektet, for eksempel gjennom Innovasjon Norge eller andre. Dette vil imidlertid kreve en betydelig innsats for innsalg, noe som vil forsinke fremdriften i selve utviklingsarbeidet.

Fordel med modellen: utviklingen vil ikke ”tappe” prosjektet og prosjektpartnerne for ressurser. Ulempe med modellen: tidkrevende prosess som trolig vil forsinke utviklingsarbeidet. Prosjektet

mister styringen med utviklingen og tilgangen på informasjon. Valg av løsning Prosjektet valgte å realisere alternativ 3, hvor utvikling av informasjonsplattformen ble finansiert av Triona AS, under følgende betingelser:

1. Triona AS utvikler informasjonsplattformen som del av sin egeninnsats i prosjektet. Triona AS vil ha eiendomsrett til produktet og kan selge tjenester/datatilgang knyttet til denne når prosjektperioden er over.

2. Prosjektpartnerne tilbys gratis tilgang til informasjonsplattformen innenfor WiseCar-prosjektet. 3. Prosjektet v/ Triona får gratis tilgang til NVDB-data fra Statens vegvesen i prosjektperioden. 4. Forretningsmodeller for tilgang og distribusjon av data etter at prosjektet er avsluttet, utvikles i

samarbeid mellom Triona AS, Norsk Eiendomsinformasjon, Statens vegvesen, Statens kartverk og WiseCar (representert ved SINTEF).

5. Triona AS vil ikke bli pålagt å bidra med egeninnsats knyttet til andre aktiviteter i WiseCar enn utvikling av informasjonsplattformen i 2009.

PROSJEKTNR 503415



5 Teknisk beskrivelse av informasjonsplattformen utviklet i WiseCar

5.1 Innledning

Triona implementerte i 2009 en prototyp av WiseCar informasjonsplattformen kalt TRIP (Transport Related Information Platform). Måten NVDB er bygget opp på, gjør at den ikke er egnet for direkte spørringer fra et stort antall samtidige brukere. TRIP har etablert den dynamikken som gjør dette mulig å håndtere et større antall samtidige brukere. Dette gjøres ved at spørringer ikke skjer direkte mot NVDB, men går via TNE (Transport Network Engine). Informasjonsplattformen skal gi brukere og tjenesteutviklere tilgang på viktige trafikkrelaterte data gjennom ett felles grensesnitt uavhengig av hva som er den opprinnelige opphavskilden til disse. Data kan komme fra NVDB (Nasjonal vegdatabank), Yr, P4 eller andre relevante kilder. TRIP lagrer i utgangspunktet ikke selv noe data. Når en bruker gjør en forespørsel om data fra TRIP, hentes data over internett direkte fra de aktuelle kildene. Dette prinsippet kalles Cloud Computing, eller informasjonssky på norsk og er et konsept som blir mer og mer vanlig i IT verden. I WiseCar har kildene vært NVDB, Vegloggen, Yr og Trafikkflyt. Disse kildene har allerede tjenester med egne grensesnitt for å hente ut data over internett, men ikke via et enhetlig grensesnitt. Dette sørger TRIP for som vist i Figur 2.

Figur 2 TRIP sin kobling til datakildene

Data lagres som sagt normalt ikke, med mindre det er nødvendig for å øke ytelsen, men hentes direkte hver gang en forespørsel kommer. Fordelen med dette er at den som drifter informasjonsplattformen ikke har vedlikeholdsansvar for data, samtidig som data alltid er oppdatert i tråd med den opprinnelige kilden. TRIP gjør data tilgjengelig via en GeoServer og aksepterer WMS (Web Map Service)- og WFS (Web Feature Service)-spørringer som kan gi brukeren data på mange forskjellige format. Dette er nærmere beskrevet i de følgende delkapitlene. Dette er http-baserte spørringer som gjør at man unngår problemer

PROSJEKTNR 503415



relatert til brannmurer i og med at dette er protokoller det allerede er åpnet for, og som vanlige nettlesere benytter. Standardene som brukes er beskrevet i kapittel 5.4.

5.2 TNE (Transport Network Engine)

TNE er produkt som leveres av Triona i Sverige. TNE er en plattform for å administrere en modell av transportnettverket i en egen database. Dette gjør det mulig å tilgjengeliggjøre data fra både den norske og den svenske vegdatabanken for brukere via standard GIS teknologi. Ekempeler på dette er shape filer (forklart nærmere i kapittel 6.3) og XML. Systemet kan for eksempel brukes til transportplanlegging, vegplanlegging og avstandsbedømming. I TRIP benyttes systemet til å få tilgang til NVDB og de attributter som er relevante for vegnettet. TNE benyttes både av Trafikverket (Sverige) og Statens vegvesen. Produktet består av en database som inneholder de nødvendige data fra NVDB samt mekanismer for å vedlikeholde systemet som vist i Figur 3. Oppå denne databasen ligger tjenester som sørger for at data er tilgjengelig på standard GIS teknologi. Oppå dette igjen kan man legge tjenester slik som TRIP som kan benyttes for å bygge applikasjoner.

Figur 3 Systemskisse av TNE (Triona)

5.3 Cloud computing

Cloud computing er et konsept der dataressurser er tilgjengelig ved behov gjennom et datanettverk. Tradisjonelt har både maskinvare og programvare vært lokalisert på samme sted, og ytelsen er mer eller mindre skalert etter det maksimale forventede behovet, noe som i praksis betyr at systemet stort sett har lav utnyttelse av tilgjengelig kapasitet. Konseptet har eksistert helt siden 1960-tallet, men ble først realisert på 1990-tallet da telefonselskapene begynte å tilby Virtuelle Private Nettverk (VPN – Virtual Private Network) for sikker kommunikasjon i stedet for dedikerte ”point-to-point” tjenester. Dette ble mulig gjennom at man brukte eksisterende usikre nettverk til dette og i stedet krypterte informasjonen. Ved å bruke en slik modell kunne man dessuten rute samtalene ut i nett som hadde lite trafikk, slik at man utnyttet eksisterende infrastruktur på en bedre måte.

PROSJEKTNR 503415



Figur 4 Informasjonssky

Selskapet Amazon spilte en viktig rolle i å utvikle dette konseptet for datatjenester. De fant at deres datasystemer stort sett opererte på ca ti prosent av maksimal kapasitet, fordi de var dimensjonerte for å takle tilfeldige eller tidsbegrensede topper. Ved å benytte en sky-struktur, der ressurser kunne kobles inn ved behov fant Amazon at de kunne gjøre besparelser i intern effektivitet. I 2007 startet Google, IBM og et antall universiteter et storskala forskningsprosjekt innen cloud computing. Google og IBM satte opp store datasentre som studenter og forskere kunne benytte seg av over internett for å teste og utvikle cloud konseptet ytterligere. Datasentrene benytter åpen-kildekode-programvare fra Google. Dette har lagt til rette for en ny bransje innen internettjenester, der aktører kan selge datakraft uten spesifikke tjenester, altså prosessortid for eksempel til tjenestetilbydere. Et eksempel på slike tjenester er den nye spilltjenesten på nett ”On-Live” der man kan spille dataspill gjennom en tynn klient. Man spiller altså på svært kraftige servere plassert rundt om i verden.

5.4 GeoServer

Alle data som informasjonsplattformen behandler er relaterte til geografiske lokasjoner og er derfor geografiske data. GIS (Geographic Information Service/geografiske informasjonstjenester), er et system som fanger, lagrer, analyserer og forvalter geografiske data. Slike tjenester benyttes innen blant annet arkeologi, geografi, kartografi, landmåling, offentlig planlegging og navigasjon. Markedet for denne typen tjenester har lenge vært dominert av bedriften ESRI, som leverer kommersielle programmer og tjenester innen GIS, men de siste årene har det kommet flere gode åpen-kildekode-systemer, slik som Open Street Map og OpenGIS. En stor aktør i både spesifisering og oppbygging av disse tjenestene er Open Geospatial Concortium (OGC). OGC er en internasjonal ikke-kommersiell, konsensusdrevet standardiseringsorganisasjon bestående av frivillige medlemmer fra ulike miljø, både utviklere og akademikere. Organisasjonen står bak en rekke standarder, hvorav noen er relevante for dette prosjektet:

WMS (Web Map Service) WFS (Web Feature Service) GML (Geography Markup Language)

PROSJEKTNR 503415



TRIP er implementert ved hjelp av åpenkildekodeprosjektet open GeoServer. Open GeoServer er skrevet i Java og lar brukere dele og redigere og distribuere geografiske data. Grunntanken i systemet er at det skal være så interoperabelt som mulig, og det kan derfor levere data fra en hvilken som helst kilde ved hjelp av åpne standarder. Utviklingen av prosjektet er til en stor grad drevet av nettsamfunn, og det mottar støtte fra grupper og individer fra hele verden. Plattformen er en referanse-implementasjon av OGC standardene WMS, WFS og WCS (Web Coverage Service). Tjenesten kan lese en rekke filformat slik som:

PostGIS MySQL Shapefiles

Gjennom standardiserte protokoller kan tjenesten produsere en rekke format som er mye brukt innenfor GIS, slik som:

KML GML Shapefiles PDF JPEG GIF SVG PNG

En rekke organisasjoner som f.eks. Verdensbanken og Global Earthquake Model benytter allerede denne serveren til GIS for å formidle viktige geografiske data.

5.4.1 Web Map Service

Web Map Service (WMS) er en standardprotokoll for å sende bilder bygget opp av geodata fra en GIS-server (Geographic Information System) over internett. En GIS-server kan bestå av mange forskjellige typer data slik som kart, vegnett, fartsgrenser og mer abstrakte data slik som lokal forurensning. De forskjellige datatypene kalles ofte for lag, og man kan be om så mange lag man vil i en spørring. Standarden er utarbeidet av OGC, og ble publisert allerede i 1997. Standarden er bygget opp rundt spørringer over http, altså en URL som beskriver hva slags data man ønsker fra tjenesten. Spørringstypene som støttes er:

GetCapabilities - gir tilbake en beskrivelse av WMS tjenesten og hva slags lag/ informasjon som er tilgjengelig

GetMap – spørring som gir tilbake et kartbilde basert på hvilke typer informasjon spørringen inneholdt

Kartbilder genereres i sanntid basert på parametere som sier noe om hvilke data man ønsker tegnet på kartet. Informasjonen kan være kartinformasjon slik som land og hav, høydekoter og terrengtype, eller andre typer data som lokal forurensing, veier, trafikkmengde og befolkningstetthet. Kartet som er en respons på en spørring kan leveres på mange forskjellige format slik som for eksempel jpg, tiff og png. Kartene kan også være gjennomsiktige slik at de kan legges oppå andre kart.

PROSJEKTNR 503415



Eksempel på en spørring etter kartdata til TRIP:

http://trip.triona.no/geoserver/wms?request=GetCapabilities Dette vil gi et xml-dokument som blant annet beskriver hvilke data som finnes hos den aktuelle tjenesteleverandøren, samt hva navnet på de forskjellige datafeltene er. Den inneholder også informasjon om hvilke parametere du kan benytte, og hva slags format man kan motta responsen på. En spørring kan inneholde mange forskjellige parametere, og sånn sett vil et bilde kunne inneholde mange forskjellige typer data, styrt av programmerer eller bruker. GIS- og kartprogramvare fra mange store aktører støtter WMS-formatet, slik som Matlab, Autodesk 3D produkter, ESRIs ArcGIS og Google Earth. Det er også en rekke åpen kildekode som støtter WMS, slik som Quantum GIS, OpenLayers og NASA World Wind.

5.4.2 Web Feature Service

Web Feature Service er som WMS en standardprotokoll for å utveksle geografiske data over internett, men i motsetning til WMS er ikke WFS et format til å utveksle bilder, men for å utveksle rene datafiler, slik som for eksempel XML, altså råmaterialet som benyttes for å generere bildene. Noen eksempler på datatyper som leveres av TRIP over WMS er fartsgrenser, vegmeldinger eller vegnettsmodellen. Dette er også en standard utarbeidet av OGC. Som WMS er også denne standarden bygget opp omkring spørringer over http. Noen av spørringstypene som støttes er:

GetCapabilities – gir tilbake en beskrivelse av WFS tjenesten via et XML dokument som beskriver lag/ informasjon som er tilgjengelig

GetFeature – spørring som gir tilbake et tekstdokument, for eksempel GML eller XML, som inneholder de data som ble etterspurt.

Et eksempel på en slik spørring:

http://trip.triona.no/geoserver/wfs?request=GetCapabilities I motsetning til WMS gir ikke WFS kartbilder, men tekstlige beskrivelser av objekter eller fenomener beskrevet på et spesifikt format.

5.4.3 Geography Markup Language

Geography Markup Language (GML) er en variant av XML (eXtensible Markup Language) som brukes til geografisk modellering, for eksempel for å sende over node-lenke beskrivelse av et vegnett. Standarden inneholder koding for å beskrive geografiske primitiver slik som punkter, linjer og polygoner. XML er en standardisert måte å utveksle data på uten at man på forhånd er nødt til å ha en definert protokoll for å tolke dataene. Dokumentet inneholder allerede beskrivelse av hva innholdet er.

PROSJEKTNR 503415



Et enkelt eksempel på et XML dokument er: <?xml version=”1.0”> <person>

<id>1</id> <fornavn>Ola</fornavn> <etternavn>Norman</etternavn> <alder>33</alder>

</person> <person>

<id>2</id> <fornavn>Kari</fornavn> <etternavn>Norman</etternavn> <alder>30</alder>

</person> Dette XML-eksemplet beskriver ganske enkelt fornavn, etternavn og alder på to personer Ola og Kari Norman, samt gir dem en id som identifiserer dem unikt, i denne konteksten. Slik kan man bygge opp dokumenter som er både lesbare av mennesker og maskiner. Informasjonstettheten, altså mengden nyttig informasjon per megabyte er lav i forhold til mer kompakte standarder.

5.5 Datakilder

Informasjonsplattformen er ikke en leverandør av egne data, den henter ut data fra andre kilder i dataskyen på vegne av brukeren og leverer dette på et kjent og standardisert format, uavhengig av opprinnelig kilde. Hvilke kilder som benyttes og kvaliteten data fra disse kildene har, er derfor en viktig suksessfaktor for plattformen. De viktigste dataleverandørene er Statens vegvesen, P4, og NRK/Norges Meteorologisk Institutt. Kildene har forskjellige egenskaper, både når det gjelder tilgjengelighet på data og dynamikk. Dataformat og spørringsformat er også forskjellig fra kilde til kilde, men dette er skjult for brukeren.

PROSJEKTNR 503415



6 Verktøy for TRIP

6.1 Utvikling gjort av SINTEF

SINTEF har gjennom et koordinert samarbeid mellom WiseCar, ITS Test Beds og GOFER utviklet programvare for å generere spørringer i WMS/ WFS mot TRIP. Grunnen til at egne verktøy ble utviklet er at de aller fleste eksisterende API for denne typen teknologi er store og omfattende, slik at for å gjøre dette best mulig portabelt ble det laget et lite og oversiktlig bibliotek som kun genererer WMS- og WFS-spørringer. Det ble gjort et designmessig valg for å gjøre dette biblioteket så lite som mulig, slik at det fungerer både på CVIS-plattformen og på mer kompakte plattformer slik som Android. Bruk av plattformen på smarttelefoner er beskrevet i rapporten Test av Informasjonsplattformen på Smarttelefoner (Mausethagen og Sørensen, 2011).

6.2 Håndtering av data

Applikasjoner som skal anvendes på mobile enheter krever at man tar hensyn til tilgjengelig båndbredde. Dette fordi man ofte vil kommunisere over 2G eller 3G på GSM-nettet. Slik datakommunikasjon har i utgangspunktet har en relativt god båndbredde, men denne kan være begrenset på grunn av for eksempel dårlig signalstyrke eller et stort antall samtidig brukere. Ovenfor TRIP kan man ikke bestemme hvor mye data man overfører hver gang, men man kan bestemme hvor ofte man ber om data, og ikke minst begrense området man spør innenfor. Om man ikke har et abonnement med fri bruk av datatrafikk er det derfor viktig å gjenbruke data så mye som mulig. I applikasjonen utviklet for å teste informasjonsplattformen ble det også utviklet mekanismer for å håndtere data over tid slik at man ikke laster ned samme informasjon så mange ganger. Dette oppnås ved å dele området man ønsker informasjon om opp i mindre områder. Første gang man henter ut data etter at applikasjonen er satt i gang laster en ned data for hele området. Det store området deles deretter opp i et mindre område med et odde antall ruter i høyde og bredde. Data tilordnes så hver enkelt rute ut i fra posisjonsinformasjonen dataene inneholder, se Figur 5.

Figur 5 Eksempel på inndeling av rutenett for å tilordne informasjon

PROSJEKTNR 503415



Ved å benytte en slik tilnærming beholder man data i de fleste av rutene som utgjør rutenettet. Dersom kjøretøyet representert av pilen i Figur 5 beveger seg rett nordover (oppover) slik at den går fra den midterste ruten til den øvre midtre ruten, vil det kunne beholde informasjonen fra de tre øverste og de tre midterste rutene, men det vil være nødt til å laste ned informasjon fra tre nye ruter som er foran kjøretøyet. Ved å slippe å laste ned data for seks av ni ruter har man altså i praksis redusert datatrafikken med to tredjedeler. Om man befinner seg lenge i en rute vil man naturligvis være nødt til å oppdatere innholdet ettersom noe data kan ha blitt ugyldig siden siste oppdatering. Dette gjelder særlig for dynamiske data slik som vegmeldinger. For fagdata slik som vegnett og fartsgrenser, vil dette mest sannsynlig ikke være noe tema dersom man ikke har variable fartsgrenser. SINTEF har utviklet en programpakke som er brukt både på CVIS (OSGi) og Android. Denne genererer spørringer, og har den nødvendige logikk for å håndtere responsen fra serveren. I tillegg har det blitt utviklet en implementasjon av rutenettet for å lagre data slik som beskrevet i dette delkapittelet. Rutenettet kan håndtere alle typer data, ikke bare vegdata eller vegmeldinger.

6.3 Spørringer og uthenting av data

WMS og WFS er request-response protokoller som litt forenklet betyr at man sender en forespørsel til serveren og beskriver hvilke data man ønsker. Serveren henter så ut de nødvendige data og sender det tilbake kodet på det formatet brukeren ønsker. Biblioteket SINTEF har utviklet krever at programmereren har kjennskap til innholdet i tjenesten og hvilke format som støttes. Ved hjelp av dette biblioteket kan man generere en spørring etter så mange datafelter man ønsker, og be om svar på de formatene man ønsker, gitt at de støttes av tjenesten. All informasjon brukes så til å generere en URL som sendes til serveren. Responsen på spørringen er bare en vektor bestående av bytes som må kodes til riktig format og deretter tolkes av en XML-leser. Med andre ord inneholder ikke pakken med responsdata noen kode for å tolke innholdet, siden dette kan variere i stor grad. Det har også blitt utviklet en lettvektsrutine for å lese XML og hente ut spesifikke datafelt.

PROSJEKTNR 503415



Figur 6 Informasjonsflyt ved en spørring mot TRIP

Figur 6 gjengir sekvensielt hvordan en spørring fra en klient til TRIP ser ut. Klienten befinner seg i et eller annet punkt gitt av GPS-koordinatene. Denne informasjonen brukes deretter til å generere en spørring. Som det fremgår av figuren består en spørring av flere felter. Det første som angis i spørringen er hvilket eller hvilke lag eller datatyper man ønsker. For å kunne finne dette må man ha kjennskap til datainnholdet, som man finner ved å kalle kommandoen GetCapabilities på serveren. En spørring er en URL som inneholder følgende felter:

referanse til serveren, http://trip.triona.no/geoserver referanse til hva slags spørring dette er, wfs?SERVICE=WFS versjon av tjenesten som brukes, VERSION=1.1.1 hva slags spørring dette er, REQUEST=getFeature hvilke lag/ datatyper man ønsker, typeName=VegMelding hva slags geografisk avgrensing man ønsker, også kalt bounding box, BBOX=57.89,4.32, 71.29,

31.79 hva slags format man ønsker resultatet på, OUTPUTFORMAT=GML2

Spørringen settes så sammen til en URL som sendes til serveren. Dette kan man også teste ved å sette URL inn i adressefeltet i vanlig nettleser slik som Internet Explorer eller Firefox. URLen som sendes til TRIP ser da ut om følger:

Tabell 2 Eksempel på URL med forespørsel til TRIP

http://trip.triona.no/geoserver/wfs?service=WFS&request=GetFeature&typeName=VegMelding& BBOX=57.89,4.32, 71.29, 31.79&OUTPUTFORMAT=GML2

PROSJEKTNR 503415



Denne spørringen vil gi alle tilgjengelige vegmeldinger i Norge som respons. Klienten kan da lete gjennom denne listen for å finne relevante meldinger. En Bounding box er et rektangel bestående av for eksempel GPS-koordinater som beskriver nedre venstre og øvre høyre hjørne for det interessante området ved hjelp av lengde- og breddegrad. Man må dersom man ønsker å bruke andre geografiske referanser beskrive hva slags koordinater som benyttes med kommandoen srsName. Andre mulige koordinatsystemer er for eksempel UTM (Universal Transverse Mercator) 32 eller 33. XML-leseren som har blitt utviklet gjør en i stand til å søke igjennom tekststrengen, eller egentlig vektoren, responsen består av. Om man kjenner innholdet kan man søke etter spesifikt innhold slik som datafelter. Tabell 3 Eksempel på GML vegmelding fra TRIP

<gml:featureMember> <Trip:VegMelding fid="39902.3">

<Trip:Start_point> <gml:Point srsName="http://www.opengis.net/gml/srs/epsg.xml#4326"> <gml:coordinates decimal="." cs="," ts="">59.928955,10.801916</gml:coordinates> </gml:Point> </Trip:Start_point> <Trip:End_point> <gml:Point srsName="http://www.opengis.net/gml/srs/epsg.xml#4326"> <gml:coordinates decimal="." cs="," ts=" ">59.935992,10.832237</gml:coordinates> </gml:Point>

</Trip:End_point> <Trip:Heading>Østre Akerveg, (Økernkrysset - Brobekk)</Trip:Heading> <Trip:Message_number>39902</Trip:Message_number> <Trip:Version>3</Trip:Version> <Trip:Lead>Redusert framkommelighet på grunn av dekkelegging i periodene: Alle dager fra 20:00 til 14:00 (neste dag). Arbeidet ventes avsluttet 27.05.2011.</Trip:Lead> <Trip:Message_type>Redusert framkommelighet</Trip:Message_type> <Trip:Urgency>U</Trip:Urgency> <Trip:Road_type>Rv</Trip:Road_type> <Trip:Road_number>163</Trip:Road_number> <Trip:Valid_from>2011-05-07 08:47:00.0 CEST</Trip:Valid_from> <Trip:Counties>Oslo</Trip:Counties> <Trip:Copyright>Statens Vegvesen</Trip:Copyright>

</Trip:VegMelding> </gml:featureMember> Eksemplet i Tabell 3 en faktisk vegmelding hentet ut fra TRIP ved å benytte spørringen definert i Tabell 2. Sekvensen for denne spørringen er gjengitt i Figur 6. Som en ser er meldingen helt lesbar for mennesker også, i og med at den inneholder store mengder beskrivende tekst. Med XML-pakken utviklet kan man for eksempel søke etter gml:featureMember. Resultatet for dette søket vil være en vektor bestående av alle meldingene responsen inneholder. Om spørringen inneholder andre datatyper vil disse også være å finne mellom gml:featureMember klammene.

PROSJEKTNR 503415



Man må altså ”dele” opp meldingene i alle de forskjellige feature-typene man spør etter. På hver enkelt av disse meldingene kan man søke opp andre data. Hvis en i meldingen over søker etter Trip:Message_type vil man få responsen ”Redusert fremkommelighet”. Applikasjonene som ble utviklet og demonstrert i prosjektet brukte GML som overføring av WFS fordi denne er forholdsvis enkel å implementere i kode og det er lett å feilsøke, fordi resultatene man får er et format som er lett leselig for mennesker. TRIP støtter imidlertid flere andre format som er mer kompakte som for eksempel JSON og shape. JSON (JavaScript Object Notation) er en tekstbasert åpen standard for å overføre data. Formatet er leselig for mennesker, men krever at man har kjennskap til programmering generelt samt kjennskap til den underliggende objektstrukturen. Formatet er avledet fra JavaScript og kan bygge opp enkle datatstrukturer og objekter. Formatet er plattform- og programmeringsspråkuavhengig og det finnes verktøy for å kode og dekode dette formatet i de fleste programmeringsspråk. Shape er et filformat utarbeidet av ESRI for å lagre geografiske data for GIS-systemer. Filene beskriver geometri ved hjelp av punkter, linjer og polygoner og har lenge vært en de facto standard for GIS-verktøy. Formatet er imidlertid ikke lesbart for mennesker og en samling av data består av minst tre forskjellige filer: en fil som beskriver de geometriske primitivene, en liste som beskriver primitivenes innbyrdes rekkefølge og en database som inneholder attributter for primitivene, slik som for eksempel fartsgrenser.

6.4 Utvikling av applikasjoner på TRIP – to eksempler

SINTEF har utviklet applikasjoner som benytter data formidlet via TRIP på tre forskjellige plattformer. Disse er CVIS, iOS og Android. Applikasjonene som ble brukt som test case på plattformen var ISA (Intelligent Speed Adaptation) , også kalt intelligent fartstilpasser, som gir føreren tilbakemelding om gjeldene fartsgrense og kjøretøyets hastighet. ISA varsler dessuten føreren om han eller hun kjører for fort. Dette er en applikasjon som det finnes allerede kommersielle produkter på, men er meget relevant case fordi det er avhengig av både posisjonsdata og ikke minst fagdata for vegnettet, fartsgrensene.

Figur 7 Intelligent Speed Adaptation under test i instrumentert bil

Den andre applikasjonen er Incident and Hazard Warning (IHW) som varsler føreren om hendelser som kan påvirke fremkommelighet og sikkerhet for kjøretøyet. Dette gjøres basert på vegmeldinger tilgjengelig både fra vegloggen og fra P4. Systemet laster ned alle meldinger for et område og evaluerer disse med hensyn til avstand og retning relativt til bilen og gir føreren varsel om den mest relevante hendelsen. Den mest relevante hendelsen er i denne sammenheng den hendelsen som er nærmest bilen i retningen den beveger seg.

PROSJEKTNR 503415



Figur 8 Skjermbilde fra Incident and Hazard Warning

Begge applikasjonene ble i utgangspunktet utviklet på CVIS i Java, men ble senere i prosjektet overført til både Android og iOS. Dette arbeidet er dokumentert i Test av Informasjonsplattformen på Smarttelefoner (Mausethagen og Sørensen, 2011).

PROSJEKTNR 503415



7 Tilgang til data på informasjonsplattformen når prosjektet er over

7.1 Tanker rundt en forretningsmodell

Helt fra prosjektets oppstart har det vært et gjensidig ønske fra prosjektpartnerne i WiseCar at de kunne lage kommersielle produkter og/eller tjenester basert på WiseCar informasjonsplattform. Intensjonen har vært at selve informasjonsplattformen burde kommersialiseres for å sikre dens eksistens etter at prosjektet var over. For produktutviklerne har det vært svært viktig forutsetning for tilpasning av produkter til informasjonsplattformen at den kunne videreføres etter prosjektperioden. Dersom bedriftene investerer tid og penger i å utvikle produkter basert på denne, må de ha sikkerhet for at de skal kunne forholde seg til informasjonsplattformen og ikke til hver enkelt innholdsleverandør i ettertid. Viktige momenter og forutsetninger for produktutvikling:

Bedriftene må kunne stole på at de får dataene de trenger Bedriftene må vite at de har rettigheter til å bruke dataene Dataene må ha riktig og kjent kvalitet Bedriftene må vite at data blir oppdatert også etter at prosjektperioden er over

Utfordringen med å etablere en forretningsmodell i denne sammenhengen er hvilke muligheter innholdsleverandørene gir i forhold til anvendelse av data og tilhørende rettigheter. Dette beskrives nærmere i kapittel 3.

7.2 Norsk Eiendomsinformasjon sin rolle

Norsk Eiendomsinformasjon (NE) er et aksjeselskap som er heleid av Staten ved Justisdepartementet. NE opererer som formidlingstjeneste mellom Norge Digitalt og det kommersielle markedet. Data formidles stort sett gjennom et forhandlernettverk. En av NEs oppgaver er å forhandle fram prismodeller som er hensiktsmessig for både kommersielle aktører og dataleverandører. Når det gjelder veg- og trafikkdata, formidler NE i dag Elveg og VBASE (hvor Statens vegvesen og Statens kartverk er rettighetshavere). WiseCar-prosjektet har vært i dialog med NE i forbindelse med etablering av en informasjonsplattform. Hensikten var å presentere behov for tilgang til data med offentlig eierskap (f.eks. Vbase/NVDB), samt diskutere muligheten for å benytte NE som distribusjonskanal overfor kommersielle brukere av informasjonsplattformen. NE presenterte muligheten for å kunne distribuere data fra NVDB, men dette forutsatte at Statens vegvesen som dataeier ga sitt samtykke. Følgende muligheter for formidling av data over informasjonsplattformen ble identifisert:

1. Distribusjon: overføring direkte til enheter som PC eller smarttelefon via f.eks. filoverføring (ftp) eller ved direkte kopi til minnekort. Enheten behøver ikke ha trådløs kommunikasjon for å operere.

2. Publisering: data gjøres tilgjengelig online, enten via egne web-applikasjoner eller via tynne klienter som opererer på mobilt utstyr som kommuniserer trådløst med servere. Hensikten er å etablere applikasjoner som kan operere svært nær sanntid, for å kunne formidle dynamiske data på en hurtig og sikker måte.

7.3 Tilgang og prismodell for svensk NVDB

Sverige har i likhet med Norge sin NVDB, ”Nationell vägdatabas”. Svensk NVDB eies og drives av Trafikverket. I forbindelse med arbeidet rundt forretningsmodell er det interessant hvordan det er lagt til rette

PROSJEKTNR 503415



for anvendelse av data i Sverige. Dette er å lese på Sveriges offisielle NVDB web (www.trafikverket.se/nvdb): Väghållare, vägklass, högsta tillåtna hastighet, mittbarriär – i Nationell vägdatabas hittar du de samlade digitala uppgifterna för Sveriges vägar. Idag används NVDB-data i alltfler sammanhang och av alltfler aktörer. Det kan handla om allt från GPS-navigatorer och smarta webbtjänster till planering av snöröjning och räddningsinsatser. NVDB bildades 1996 på uppdrag av regeringen och drivs av Trafikverket i samarbete med Sveriges kommuner och landsting, skogsnäringen, Transportstyrelsen och Lantmäteriet. Vi har det du behöver till "Den digitala vägen". Tilgang til svensk NVDB er regulert avhengig av hvem som skal anvende data og på hvilken måte. I Figur 9 vises en oversikt over avgifter i forhold til anvendelse av data fra svensk NVDB. Anvendelse av data fra NVDB er her i utgangspunktet belagt med avgifter.

Figur 9: Svensk NVDB, type kunde og avgifter ved anvendelse av data

Dersom samme avtalegrunnlag har eksistert for norsk NVDB, ville eier av TRIP måtte gjøre en ”videreförädlaravtal” eller videreforedlingsavtale på norsk, se Figur 10: Svensk NVDB, avtalemodeller. Avtaletiden er på 5 år og pris er i henhold til avtale og kan inneholde krav om royalty.

Figur 10: Svensk NVDB, avtalemodeller

PROSJEKTNR 503415



Dersom en kunde skulle benyttet seg av TRIP for å hente ut vegnettet for hele Sverige samt tre attributter inkludert fartsgrense, ville den årlige utgiften til NVDB vært som vist på Figur 11. Her vil årlig brutto kostnad pr kunde være rundt 3800 SEK pr år for å ha tilgang til data, for en tjeneste med inntil 100 samtidige brukere.

Figur 11: Eksempel på kalkyle fra svensk NVDB

7.4 Kreditering av datakilder

Flere innholdsleverandører tilbyr vederlagsfri anvendelse av sine data så lenge de blir kreditert med kildehenvisning, for eksempel en tekst ”data levert av...” eller logo på applikasjonens skjermbilde. Andre (f.eks. P4) krever også tilbakelenking og kildehenvisning. Informasjonsplattformen videredistribuerer data fra flere kilder for anvendelse i for eksempel mobile applikasjoner. Det kan av og til være vanskelig å kreditere kilden slik det kreves. Det er to alternativer for å referere til kilden og kreditere denne. Det ene er å benytte en såkalt ”splashscreen”, det vil si et oppstartsbilde til å vise alle kilder applikasjonen benytter. Det andre er å ha et menyvalg (et ”i” valg) til en informasjonsside som lister opp alle datakilder som benyttes. Dette bør avklares med aktuell dataleverandør i hvert enkelt tilfelle.

7.5 Tilgang til data fra leverandørene etter prosjektslutt

7.5.1 Statens vegvesen

Statens vegvesen er en viktig innholdsleverandør til TRIP, men det finne en del uavklart forhold omkring tilgang på enkelte datatyper når prosjektet tar slutt. Data fra Vegmeldingstjenesten Statens vegvesen tilbyr data fra Vegmeldingstjenesten vederlagsfritt til alle som ønsker det. Denne tjenesten har eksistert under hele prosjektperioden, og vil også fortsette etter prosjektavslutning. Data fra NVDB Statens vegvesen har så langt ikke ville si noe forpliktende om tilgang til data fra NVDB. De har likevel noen tanker rundt hvordan tilgang på data skal tilgjengeliggjøres i fremtiden:

1. Data fra NVDB er, og skal være, offentlig tilgjengelig på en hensiktsmessig formidlingsplattform. 2. Alle eksterne brukere av data vil bli behandlet likt. 3. Ingen eksterne vil ha tilgang til interne systemer innenfor brannmuren til Statens vegvesen. TNE

(Transport Network Engine) er en applikasjon som opererer innenfor brannmuren for å gjøre NVDB-data tilgjengelig på en åpen utvekslingsplattform. Dette vil være operasjoner som Statens vegvesen

Antal samtidiga användare 1 st 100 st

Uttagsavgift, Skr 13 248 13 248

Licensavgift, Skr 69 347 293 519

Moms, Skr 18 132 74 175

Totalt, Skr 100 727 380 942

Kostnad för Sveriges vägnät och Hastighetsgräns, Funktionell

vägklass samt väghållare. Dato 16.05.2011

PROSJEKTNR 503415



selv må drive framover i tid. Ingen eksterne vil i prinsippet kunne operere denne typen tjenester eller applikasjoner.

4. TRIP-plattformen utviklet i WiseCar ligger utenfor brannmuren og vil kunne operere fritt så lenge TNE ikke er integrert i TRIP.

5. Det er sannsynlig at alle som skal ha tilgang til NVDB-data må skrive under på en avtale med Statens vegvesen. Det inngår ikke penger i denne avtalen pr. dags dato. Sannsynligvis vil det fortsette å være slik.

6. Statens vegvesen ønsker gjennom avtalen om bruk av data blant annet å sikre seg tilbakemelding fra brukere om feil slik at datagrunnlaget kan oppdateres. Dette vil være en del av avtalene under pkt 4.

7. Statens vegvesen har inkludert kommunale veger i NVDB i tillegg til statlige og fylkeskommunale, men Statens vegvesen har ikke ansvar for datainnhold her, det er det den enkelte kommunen som har. Statens kartverk bistår i dette arbeidet.

8. Statens vegvesen samarbeider med NRK, Ruter og Trafikanten om utviklingen av en trafikkportal tilsvarende yr.no. Datagrunnlaget som Statens vegvesen har ansvar for i denne sammenheng er ikke proprietært for denne portalen. P4 vil for eksempel ha den samme tilgang til data fra Statens vegvesen.

De prinsipielle avklaringene rundt tilgang og utlevering av data fra NVDB etter prosjektperioden er ikke på plass ved prosjektets avslutning, og i forhold til etterspørsel ligger Vegdirektoratet på etterskudd. Det pågår i dag et etatsovergripende prosjekt om prising av data som vil legge føringer for hva Vegdirektoratet kan gjøre i framtiden. I tillegg har Vegdirektoratet forpliktelser gjennom medlemskap i Norge digitalt som også legger føringer for distribusjon av data. Status nå er at tilgang til NVDB og data fra NVDB, ervervet gjennom samarbeidsprosjekter eller systemforvaltning, ikke uten videre kan brukes til verdiøkende tjenester. Dette gjelder inntil sentrale avklaringer i Vegdirektoratet er besluttet. Vegdirektoratet kan likevel dele ut enkelte datasett ved forespørsel, men online tilgang til basen er ikke et tilbud per i dag. I løpet av sommeren 2011 skal de første WMS-tjenestene fra NVDB være tilgjengelig.

7.5.2 Trafikkflyt

P4 etablerte tjenesten Trafikkflyt tidlig i prosjektperioden, som deretter har vært tilgjengelig for bruk i WiseCar. P4 har ingen planer om å endre på dette etter prosjektavslutning. Data tilbys vederlagsfritt gitt at vilkårene for anvendelse av Trafikkflyt er oppfylt. I følge vilkårene for bruk av Trafikkflyt kreves det følgelig at eier av TRIP forhandler med P4 om anvendelse av data etter prosjektslutt om videreformidling av innhold.

7.5.3 Yr.no

NRK og Meteorologisk Institutt har hatt tjenesten Yr.no tilgjengelig, hvor tilgang på data har vært vederlagsfritt og har vært operativ i hele prosjektperioden. Det er ingen planer om å endre dette tilbudet. For videre anvendelse, og spesielt dersom data fra Yr.no skal benyttes kommersielt, er det viktig å sjekke ut med eier om vilkår for videreformidling av innhold. Spesielt er det viktig å sjekke ut om kravene til kreditering av kilde er oppfylt.

7.5.4 Trafikkportalen, møte med NRK

NRK, Statens vegvesen, Trafikanten AS og Ruter AS er pr prosjektets avslutning i ferd med å etablere en tjeneste som har arbeidstittel Trafikkportalen. Avtalen om å starte dette arbeidet ble undertegnet i desember 2009. I arbeidet med Trafikkportalen har Staten vegvesen ansvaret for å tilgjengeliggjøre data fra NVDB. På tross av at Statens vegvesen har vært en sentral prosjektpartner i WiseCar, har de valgt å ikke benytte TRIP som informasjonsportal, men heller bygge en ny tjeneste. Som et ledd i arbeidet med Trafikkportalen, vil det bli gitt tilgang til innsyn i data presentert med en kartapplikasjon via en WMS-tjeneste. Denne tjenesten er

PROSJEKTNR 503415



antatt ferdig innen høsten 2011. WiseCar-prosjektet har hatt møte med NRK i forbindelse med Trafikkportalen. Det er NRK som har ansvaret for å utvikle programvaren som vil utgjøre selve portalen på nett. NRK var ikke kjent med arbeidet som var gjort i WiseCar, inkludert etablering av TRIP. De mente at denne informasjonsplattformen kunne passe godt inn i Trafikkportalen for å formidle data fra NVDB, men presiserte at det var Statens vegvesen som bestemte hvilken teknisk løsning som skulle velges da de har ansvaret for levering av data fra blant annet NVDB.

PROSJEKTNR 503415



8 Diskusjon og konklusjon

8.1 Effektivisering av applikasjonsutvikling

En sentral tanke i WiseCar-prosjektet er at standardiserte metoder og verktøy vil effektivisere arbeidet fra en idé unnfanges og frem til et konkret produkt eksisterer. Dette vil også kunne gi økt inntjening på applikasjonene ettersom utviklingskostnader da reduseres. Prosjektet har sett på hele verdikjeden fra det å vurdere om en idé er bærekraftig frem til test av prototyper. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er å ha en portal eller tjeneste for å hente ut trafikkrelaterte data, slik som vegnett, fartsgrenser og vegmeldinger. Fordelene med en felles portal er:

Få grensesnitt er nødvendig Fokus på applikasjoner og funksjonalitet ikke datakilder Sparer tid og penger Nye muligheter for spennende applikasjoner

Enkelte av datatypene er fortsatt av en sånn karakter at noe spesialkunnskap er nødvendig, slik som oppbyggingen av vegnettet og hvordan data er knyttet til dette. Brukernes behov og ønsker, hva datainnhold angår, ble kartlagt tidlig i prosjektet gjennom en brukerundersøkelse. De viktigste dataene som ønskes, er gjengitt i Tabell 1, og ut i fra dette ble en overordnet kravspesifikasjon, eller en konkretisering av behovene og mulighetene skrevet. Basert på denne bygget Triona AS opp tjenesten TRIP.

8.2 Robust og intuitiv kommunikasjonsprotokoll

TRIP benytter seg av URL baserte standarder for å spørre om data og formidle data. Protokollen som benyttes er basert på GeoServer og kommunikasjon skjer via WFS og WFS. I dette prosjektet har primært WFS blitt benyttet, fordelene med denne teknologien er:

Den fungerer på tvers av brannmurer Datainnhold kan leses i nettleser XML baserte data inneholder nok informasjon til at mennesker kan forstå innholdet

GeoServer har også en del andre fordeler når det gjelder portabilitet og støtte for eksisterende systemer ved at:

Det er bred valgmulighet når det gjelder format på respons fra serveren Kan benyttes av mange eksisterende systemer Inneholder også kompakte standarder for utveksling av data som JSON

Det har ikke blitt gjort noen systematisk kontroll av datainnholdet i TRIP, da dette i seg selv er et svært omfattende prosjekt, selv om man bare skulle ha sett på en datatype, Statens vegvesen har som del av WiseCar arbeidet med å heve kvaliteten på flere av datatypene som finnes i NVDB. Dette arbeidet vil videreføres etter prosjektets slutt. Det vil også være viktig å få tatt data i bruk i en større skala, slik at brukere og tjenesteytere kan gi tilbakemeldinger om hvordan de oppfatter kvaliteten. Særlig på datatyper som fartsgrenser vil kvaliteten på dataene være avgjørende for systemer som skal bruke det, som for eksempel ISA (Intelligent Speed Adaptation – automatisk fartstilpasning). For at brukere skal ha tillit til et slikt system, bør ikke endring av fartsgrense varsles med større feilmargin enn to sekunder, som er Statens vegvesen sine krav til største feilmargin for varsling av ny fartsgrense i kravspesifikasjon for ISA i deres tjenestekjøretøy..

PROSJEKTNR 503415



TRIP forenkler tilgang på data gjennom å tilby oversiktelige og anvendelige formater. En del av tjenestene som er inkludert i TRIP har for så vidt standardiserte formater allerede, slik som Yr og P4 Trafikkflyt. Data fra NVDB er derimot mer utfordrende å hente ut, og krever kunnskap og tilgang. Dersom data fra TRIP blir gjort allment tilgjengelig etter at prosjektet er over, vil det gjøre det mulig for flere bedrifter å etablere nye produkter og tjenester. Både partnerne i WiseCar og øvrige bedrifter i Norge kan gjennom etablering av slike tjenester også oppnå internasjonal anerkjennelse og på denne måten også fremstå som en interessant samarbeidspartner

8.3 Timing i forhold til teknologiske trender

Tidspunktet nå i siste fase av prosjektet er godt for å introdusere en tjeneste som TRIP, som tilgjengeliggjør viktige data for transportsektoren. Det er flere grunner til dette. Både offentlige og private aktører registrerer data i en mye større grad enn tidligere både fordi etterspørsel er større og fordi teknologi for å gjøre slik innsamling har blitt billigere, mer pålitelig og mer nøyaktig. Blant annet har innføring av ITS-løsninger som reisetidsmålinger med AutoPASS brikker og induktive sløyfer gitt oss nye data som er nyttige for beregning av fremkommelighet. Bruk av smarttelefoner har dessuten vokst sterkt de siste to til tre årene. Disse enhetene har gode kommunikasjonsmuligheter på mobilnett og WiFi, et bredt spekter av tilgjengelige sensorer som GPS og kompass, forholdsvis stor skjerm og ikke minst effektive distribusjonskanaler for applikasjoner gjennom ordninger som Apples AppStore og Googles Android markeds og liknende. Allerede nå finnes det tjenester som er relatert til trafikk. En tjeneste som TRIP vil gi helt nye muligheter for spennende applikasjoner. Et kontroversielt tema er bruk av smarttelefoner og nettbrett som kilde for data. Tanken er å tilby data fra disse til blant annet vegmyndigheter og utviklere. Både Google og Apple har gjort dette, blant annet for å kartlegge posisjon for trådløse nettverk, men har høstet sterk kritikk. Denne typen bruk av mobiltelefoner er omdiskutert, den har blant annet en del implikasjoner som berører personvern. Slik bruk kombinert med trafikkdata ville kunne gi mye viktig informasjon for eksempel om kødannelse. Det logges allerede mye data, men man har en stor ubrukt kilde til data ute på veiene her i landet allerede i dag i form av smarttelefoner og andre mobile enheter med posisjonerings- og kommunikasjonsutstyr. Bilindustrien har også tatt del i fremskrittene som er gjort både innen kommunikasjonsteknologi, instrumentering og prosesseringskapasitet på moderne databrikker. Det er flere år siden det ble vanlig at navigasjonsanlegg basert på GPS ga muligheten for å gi vegvarsel over RDS-TMC. Mange førerstøttesystemer er avhengig av tilgang på slike data. Andre typer data som vil kunne formidles gjennom en slik informasjonstjeneste kan være tilgang til parkeringsplasser og reisetid på en gitt vegstrekning. Når man får på plass skikkelig kooperativ ITS infrastruktur kan også meldinger fra bilenes egne systemer, for eksempel at ESP (Elektronisk Stabilitets Program) har vært aktivert, brukes for eksempel for å varsle om glatte vegforhold. Både i Europa og i USA er det vedtatt at spesifikke radiofrekvensbånd skal reserveres for ITS-løsninger.

8.4 Oppsummering av forretningsmodeller og TRIPs fremtid

WiseCar-prosjektet ved Triona AS har etablert en informasjonsplattform (TRIP). TRIP benytter data fra en rekke innholdsleverandører, så som Statens vegvesen med data fra NVDB og Vegmeldingstjenesten, P4 Radio hele Norge med data fra Trafikkflyt og Meteorologisk Institutt med data fra Yr.no. Alle data har vært tilgjengelig vederlagsfritt i prosjektets periode. TRIP eksisterer som produkt som både er testet av WiseCar, men også av andre prosjekter så som ITS Test Beds. Etter at prosjektet er over er det fremdeles uavklart hvordan data fra NVDB kan anvendes i forhold til kommersiell anvendelse. I samme periode har den svenske NVDB blitt gjort tilgjengelig for kommersiell virksomhet. Arbeidet med Trafikkportalen gjør TRIP sin fremtid noe usikker. Dersom Statens vegvesen velger å utvikle et alternativt tilbud til TRIP, så vil

PROSJEKTNR 503415



rammevilkårene for å kunne operere TRIP i en kommersiell sammenheng bli svært vanskelig. Enn så lenge forsetter anvendelsen av TRIP gjennom forskningsrådsprosjektet GOFER, hvor både SINTEF, Triona AS og Statens vegvesen er partnere.

8.5 Behov for videre forskning

Under arbeidet med informasjonsplattformen i WiseCar, er detfremkommet at data fra de ulike deler av NVDB har ulik kvalitet, både med hensyn til oppdateringsfrekvens og nøyaktighet i stedfesting. Ansvaret for vedlikehold av NVDB er delt mellom flere offentlige aktører, så som Statens vegvesen og kommunene. Når det gjelder for eksempel vedlikehold av fartsgrenser har Statens vegvesen ansvaret for Europa, riks og fylkesveger, mens for kommunale veger er det den enkelte kommunen som har ansvaret for å vedlikeholde innholdet. I forhold til ITS Action Plan 2og ITS-direktivet3, har myndighetene ansvar for innsamling og formidling av vegrelaterte data i tillegg til å tilby et nøyaktig digitalt kartgrunnlag. Det er behov for videre forskning som berører ansvarsforhold rundt datakvalitet og hvem som har ansvaret dersom feil på data for eksempel fører til en trafikkulykke. Det er også viktig å forske på hva som er riktig datakvalitet i forhold til anvendelsen. Et økende antall ADAS-systemer i biler vil føre til en ny type ulykker forårsaket av feil på selve støttesystemet. Både lover og regler må revideres i tillegg til at det må forskes på hvordan sjåførens rolle blir i forhold til anvendelse av fremtidige samvirkende systemer. Det er også viktig å gå mer i dybden på hvordan man kan bygge sunne forretningsmodeller rundt anvendelse av data fra offentlige myndigheter.

2 1) ITS Action Plan 2009-2014, som ble presentert i desember 2008. Er en plan for anvendelse av ITS i Europa. 3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU som rammene for innføring av intelligente transportsystemer på vegtransportområdet og for grenseflater til andre transportformer. I praksis å iverksette ITS Action Plan,

PROSJEKTNR 503415



9 Referanser

T. Giæver, L. Lervåg, O. Hjelkrem, T. Engen, T. Moen (2008), Behovs- og Mulighetsstudie, SINTEF L. Lervåg, T. Moen, M. Nordtømme (2011), Dynamisk varsling av farlige situasjoner – førerstøtte eller distraksjon?, SINTEF Sørensen K. (2011), Konkretisering av behovs- og mulighetsstudien, SINTEF C. Mausethagen, K. Sørensen (2011), Test av Informasjonsplattformen på Smarttelefoner, SINTEF

PROSJEKTNR 503415



Vedlegg A: Bruk av trafikkmeldinger fra Trafikkflyt Kilde: http://www.Trafikkflyt/files/Trafikkflyt_regler.pdf (pr 2. mai 2011)

Gratis trafikkmeldinger på ditt nettsted

Trafikkmeldingene fra Trafikkflyt er gratis tilgjengelig for bruk på andre nettsider, widgets, forskningsprosjekter og lignende. Vilkårene for bruk er fleksible og implementeringen enkel. All bruk skal være innenfor vilkårene. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger og erfaringer, men har dessverre begrenset mulighet til å yte support utover det som er beskrevet i dokumentasjonen.

Vilkår for bruk av trafikkdata 1. Data fra Trafikkflyt kan brukes gratis av kommersielle og ikke-kommersielle aktører i den form

de til enhver tid leveres til bruk på browser-baserte plattformer som tillater lenking tilbake. 2. Det er ikke tillatt å bruke dataene på proprietære plattformer, i databaser eller applikasjoner,

kommersielle eller ikke-kommersielle, uten tilbakelenking og kildehenvisning, som bedriftsinterne systemer, informasjons- eller reklameskjermer, RDS-TMC, GPS eller annet. Slik bruk skal avtales separat med P4.

3. Dataene skal publiseres med tydelig kildehenvisning og linket logo i relevant størrelse. 4. Hver trafikkmelding skal være dyplenket til full melding på Trafikkflyt. 5. Data hentet fra RSS-feeden bør caches på nettsider med høy trafikk. Dette sikrer høy ytelse for

både Trafikkflyt og ditt nettsted og bidrar til at dataene kan tilbys gratis. 6. P4s Trafikksentral tilstreber at dataene er så riktige og oppdaterte som mulig til enhver tid, men

har ikke ansvar for feil eller konsvekvenser som følge av bruk eller publisering, verken direkte eller indirekte.

7. Dataene skal kun brukes i sammenhenger som ikke strider mot norsk lov og ikke skader P4s eller Trafikkflyts omdømme, merkevarer eller interesser, det være seg økonomiske, etiske eller andre. Vi forbeholder oss retten til å nekte bruk, endre leveranser, vilkår og spesifikasjoner etter eget forgodtbefinnende.

Lillehammer, 27. oktober 2008 P4 Radio Hele Norge AS

PROSJEKTNR 503415



Vedlegg B: Bruk av innhold fra yr.no Kilde: http://www.yr.no/verdata/1.3316267 (pr 2. mai 2011)

VIKTIG: Retningsliner for bruk av fritt innhald frå yr.no Du kan berre bruke innhald som er omtalt i lista lengre oppe på denne sida. Hugs at reglane kan endre seg – utan at vi treng varsle deg på førehand – så pass på å sjekke denne sida ofte! Som regel vil vi sende ut varsel på nyheitsbrevlista for utviklarar, meld deg på i boksen til høgre. Krav til kreditering Alt innhald som du hentar frå oss skal merkast på fylgjande måte: ■«Vêrvarsel frå yr.no, levert av Meteorologisk institutt og NRK» (nynorsk). ■«Værvarsel fra yr.no, levert av Meteorologisk institutt og NRK» (bokmål). ■«Weather forecast from yr.no, delivered by the Norwegian Meteorological Institute and the NRK» (engelsk). Merkinga skal vere i same skriftstorleik som resten av teksten din, og skal vere godt synleg for publikum. Merkinga skal stå i tilknyting til varselet. Teksten skal vere ei lenke til den aktuelle sida varselet er henta frå, f.eks. http://www.yr.no/stad/Noreg/Rogaland/Stavanger/Stavanger/. Dersom du hentar fleire varsel og samlar dei på same side, skal alle stadnamn vere klikkbare til yr.no. I XML-filene står det spesifisert kva tekst du skal bruke og kva side du skal lenke til. I XML-fila spesifiserer vi URL-ane til time-for-time-varselet, helge-varselet, langtidsvarsel o.s.v. Vi set stor pris på lenker til desse sidene! Dersom du har for lite plass tilgjengeleg, kan du forkorte merkinga slik: ■«Varsel frå yr.no» (nynorsk) ■«Varsel fra yr.no» (bokmål) ■«Forecast from yr.no» (engelsk) Dersom tenesta ikkje inneheld lenker (for eksempel dersom du vil vise vêrvarsel i ei avis, på ein TV-skjerm eller liknande), må du bruke den lange krediteringa. Andre krav ■Du kan ikkje endre det meteorologifaglege innhaldet (du kan f.eks. ikkje plusse på eit par gradar for å få varselet til å sjå betre ut). ■Du har ikkje lov til å bruke innhaldet vårt på nettsider med pornografisk eller rasistisk innhald, eller på nettsider som bryt norsk lov. ■Du har ikkje lov til å lage tenester/nettsider som framstår som om dei er laga av yr.no, NRK eller Meteorologisk institutt. Du kan med andre ord ikkje bruke «yr» som ein del av namnet på tenesta. ■Dersom du tek i bruk data frå yr.no på høgtrafikk-nettstader (eller på andre måtar som gjer at servarane våre blir overbelasta), må du betale handteringskostnader til servardrift o.l. Ta kontakt dersom du planlegg å bruke datagrunnlaget vårt på sider som har svært stor trafikk.

PROSJEKTNR 503415



■Du kan ikkje laste ned varsel for eit stort tal stader samtidig (det er m.a.o. ikkje lov til å hente 1000 XML-ar samtidig). Det er best om du hentar data i det du treng det, og ikkje hentar ned data på faste tidspunkt gjennom døgnet. ■Du må mellomlagre («cache») alle data i 10 minutt. Du har lov til å... Svar på vanlege spørsmål: ■Du har lov til å vidaredistribuere innhaldet dersom du krediterer oss. ■Du har lov til å bruke innhaldet vårt saman med vanleg reklame på ei nettside. ■Du har lov til å bruke data frå yr.no i kommersiell samanheng, så lenge du fylgjer alle retningslinene.

Teknologi for et bedre samfunn

www.sintef.no

Documents

SINTEF A19684 - Åpen Rapport · GML Geography Markup Language IHW Incident And Hazard Warning ISA Intelligent Speed Adaptation ISO International Organization for Standardization