Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Skatt på arv og gave
Arveavgiften ble fjernet i fra 2014
• Ingen meldeplikt
• Kun opplysning om arv og gave i selvangivelsen post 1.5.3
• Når samlet verdi er 100.000 kroner eller høyere
Skattemessige endringer
• Fra 2014 er det er innført skattemessig kontinuitet som hovedregel
ved arv og gave
• Ny § 9-7 i skatteloven
• Det betyr at gavemottaker/arving må overta alle «skatteposisjoner»
etter giver/avdøde
• Kontinuitet gjelder både for skattebegunstigende og
skatteforpliktende skatteposisjoner i og utenfor virksomhet
Utgangspunkt
• Arv og gaveoverføring utløser ikke skatteplikt for mottakeren, jf sktl.
§ 5-50 tredje ledd
• Arv og gave regnes heller ikke skattemessig som realisasjon for
arvelater/giver, og utløser derfor ikke gevinstbeskatning, jf sktl. § 9-
2 tredje ledd bokstav a-c
• Det er innført skattemessig «kontinuitet» som hovedregel ved arv og
gave fra 2014
• Ny § 9-7 i skatteloven
• Dette betyr at en i utgangspunktet må overta alle «skatteposisjoner»
etter giver eller avdøde
Nærmere om kontinuitet -
inngangsverdi
• Kontinuitet innebærer at gavemottaker/arving overtar
giver/arvelaters inngangsverdi på formuesgjenstander
• Typisk vil det være latente gevinster på tomter og utleieleiligheter,
ettersom du må overta arvelaters/givers skattemessig
inngangsverdi
• Fjerning av arveavgiften og innføring av kontinuitet kan bety økt
samlet skatt
• NB! Viktig unntak fra «kontinuitet» for arv og gave av bolig,
fritidsbolig, alminnelig gårdsbruk og skogbruk som kunne vært solgt
skattefritt av arvelater eller giver
Eksempel
Tor kjøpte i 2001 en tomt for 300.000 kroner.
Hvis Tor i august 2015 gir bort tomten til barnebarnet Charlotte, er
Charlottes
inngangsverdi 300.000 kroner.
Hvis Charlotte selger tomten for 1,1 millioner kroner, er hennes
skattepliktige gevinst
800.000 kroner.
Hun skatter av verdistigning både i egen eiertid og i bestefars eiertid.
Eksempel
Mor og far overfører utleiebolig til datter i 2015, som de kjøpte i 1995
for 1 million kroner.
Salgsverdi i dag er 3 millioner kroner.
• Datter overtar mor og far sin inngangsverdi på 1 million kroner på
utleieleiligheten
• Hvis hun selger leiligheten gir dette en skattepliktig gevinst på 2
millioner kroner, mot 0 kroner i 2013
• Skatten til datteren ved et salg øker altså med 540.000 kroner
• Skjerpet skattebelastning blir 360.400 kroner, ettersom
arveavgiften er fjernet
Tips
Datter kan selv her unngå skatt på latent gevinst ved å flytte inn i
boligen, og selge skattefritt når bo- og eiertid er oppfylt.
Viktige unntak fra kontinuitet
Viktig unntak fra «kontinuitet» ved arv og gave:
1) Bolig og fritidsbolig som kunne vært solgt skattefritt av arvelater
eller giver.
• Inngangsverdien settes til antatt salgsverdi på gave- eller
dødstidspunktet, jf sktl. § 9-7 (5) 3.pkt.
• Det betyr at verdistigning i arvelater eller givers eiertid blir fritatt for
gevinstbeskatning.
2) Alminnelig gårdsbruk/skogbruk som kunne vært solgt skattefritt av
arvelater eller giver.
• Inngangsverdien settes til ¾ av antatt salgsverdi på gave- eller
dødstidspunktet, jf sktl. § 9-7 (5) 4.pkt.
Kontinuitet ved gave
• Mottaker har rett og plikt til å overta arvelaters skattemessige
stilling i forhold til de formuesobjekter som overføres, jf skatteloven
(sktl.) § 9-7
• Reglene gjelder som utgangspunkt for alle arve- og
gaveoverføringer, både i og utenfor virksomhet.
• Gjelder ved gave og arv etter dødsfall som skjer fra 1. januar 2014.
• Har dødsfallet funnet sted tidligere, gjelder de tidligere reglene om
fastsetting av inngangsverdi, skjermingsgrunnlag mv.
Eksempel - arv
• Oskar arver bolig fra sin mor i januar 2015. Inngangsverdien settes
til markedsverdien på 2 millioner kroner, fordi mor oppfyller
vilkårene for skattefritt salg
• Oskar selger boligen for 2 millioner i februar, og skattepliktig gevinst
blir 0 kroner
Eksempel - gave
• Ida overtok familiehytta som gave i 2014
• Hun sørger for å få fastsatt markedsverdi på hytta på
gavetidspunktet, som var 2 millioner kroner
• Hvis hun selger hytta med skatteplikt – så er det bare verdistigning i
egen eiertid som blir skattepliktig.
Tips: Innhent takst som dokumentasjon
Eksempel - gavesalg
• Fredrik kjøper familiehytta av foreldrene sine for 1, 5 millioner
kroner. Hytta har en markedsverdi på 2 millioner kroner
• Foreldrene har eid og brukt hytta i en årrekke, og kunne solgt
skattefritt. Unntaket fra kontinuitet kommer til anvendelse
• Fredriks inngangsverdi er summen av vederlaget han betalte på 1,5
millioner kroner, og gavens verdi, 500.000 kroner, altså til sammen
2 millioner kroner
Overtakelse av bruks og eiertid
• Dersom giver/arvelater ikke kunne solgt skattefritt, overtar mottaker
giver/arvelaters bo- eller brukstid og eiertid
Eksempel
• Arvelater har brukt og eid boligen i 8 måneder før overføringen
• Mottakeren kan selge boligen skattefritt etter en botid på 4
måneder
Inngangsverdi: Hovedregelen om kontinuitet gjelder
Jord- og skogbrukseiendommer
Det er unntak fra kontinuitet for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk
som kunne vært realisert skattefritt av arvelater eller giver, jf.
skatteloven § 9-13
• Inngangsverdien settes til ¾ av antatt salgsverdi på gave- eller
dødstidspunktet
Våningshuset følger reglene for bolig ved skattepliktig salg.
Driftsmidlene følger hovedregelen om kontinuitet.
Våningshus
• NB! I tilfeller hvor alminnelige gårdsbruk eller skogbruk ikke kunne
vært solgt skattefritt på forgjengerens hånd, vil våningshus følge
reglene for bolig
Eksempel:
• Per kjøpte en gård for fem år siden, og bodde der og drev gården
fram til han døde. Hans datter Kari vil overta hans skattemessige
inngangsverdi på driftsbygningen, men vil få en oppjustering av
inngangsverdien på våningshuset
Kontinuitet - driftsmidler
• Øystein overtar også to traktorer og en gårdsbil. Nedskrevet verdi for
bilen og traktorene er 100.000 kroner, mens markedsverdien er
600.000 kroner.
• Hvilke skattemessige konsekvenser får det for Øystein?
Svar: Øystein overtar sine foreldres avskrivningsgrunnlag på 100.000
kroner
Inngangsverdi ved verdinedgang
Tilsvarende vil arving eller gavemottaker overta arvelaters/givers
inngangsverdi når verdien har gått ned
Eksempel:
• Kristian kjøper et næringslokale i 2012 for 2 millioner kroner, som
ikke er avskrevet
• Kristian gir bort lokalet til sin datter Hedda i juni 2014, og da er
lokalet verdt 1,7 millioner kroner
• Hedda overtar inngangsverdien på 2 millioner kroner
• Hvis hun selger vil hun ha et fradragsberettiget tap på 300.000
kroner
Uskiftebo - inngangsverdi
Kontinuitet gjelder også når gjenlevende ektefelle eller samboer
overtar boet i uskifte
Eksempel:
• Kjell og Lise er gift (felleseie), og eier et ikke avskrevet
næringslokale på 40 kvm sammen. Lokalet ble kjøpt for 1,5 mill.
kroner og har nå en verdi på 3,2 mill. kroner
• Kjell dør i 2015, og Lise velger å sitte i uskifte
• Hennes inngangsverdi er fortsatt 1,5 mill. kroner
Utdeling fra uskiftebo
Ved utdeling fra uskiftebo, overtar mottaker lengstlevendes
skatteposisjoner – uansett når førstavdøde døde.
Eksempel:
• Eva sitter i uskifte etter ektefelle som døde i 2013. I boet er en tomt
som var avdødes særeie, kjøpt for 600.000 kroner. Salgsverdi på
dødstidspunktet var 1 mill. kroner
• Tomten anses arvet i sin helhet, og Evas inngangsverdi er 1 mill.
kroner
• Ved utdeling eller skifte, overtar arvingene Evas inngangsverdi på 1
mill. kroner
Skattemessig inngangsverdi
• For formuesgjenstander som er ervervet ved arv etter dødsfall som
skjer 1. januar 2014 eller senere, skal enearving, gjenlevende
ektefelle i uskifte og dødsbo overta arvelaters inngangsverdi i den
utstrekning boets eiendeler anses arvet, jf sktl. § 9-7 (1).
• Erverves formuesgjenstanden ved utlodning fra dødsbo, skal
inngangsverdien overtas av arvingen, jf sktl. § 9-7 (2).
Salg fra uskiftebo
Spørsmål: Hvordan beregnes gevinsten ved salg av tomt fra uskiftebo?
• Kari sitter i uskifte i 2015 etter ektefelle som døde i 2012, og har i
år solgt en tomt for 1,2 millioner kroner, som de sammen i sin tid
kjøpte for 600 000 kroner. Tomteverdien på dødsfallstidspunktet
var 1 million kroner
Svar:
• Inngangsverdien vil avhenge av om tomten skal anses ervervet ved
dødsfallet til ektefellen eller tidligere
• Formuesordningen mellom ektefellene avgjør
Inngangsverdi - felleseie
Tomten tilhørte felleseie
• Halvparten av tomten regnes som ervervet ved dødsfallet, og
inngangsverdien på denne delen blir dermed 500.000 kroner
• For den andre halvdelen beholder Kari sin halvdel av hele den
opprinnelige inngangsverdien, som dermed blir 300.000 kroner
• Skattepliktig gevinst blir 400 000 kroner ( 1 200 000 kr – 800 000
kr), og skatten utgjør 100 000 kroner (400 000 kr x 25 prosent)
Inngangsverdi – avdødes særeie
• Hele tomten regnes som ervervet ved dødsfallet, og
inngangsverdien blir dermed 1 million kroner
• Skattepliktig gevinst blir 200 000 kroner (1,2 mill. kr – 1 mill. kr), og
skatten utgjør 50 000 kroner (200 000 kr x 25 prosent)
Inngangsverdi – gjenlevendes
særeie
• Gjenlevende ektefelles inngangsverdi beholdes upåvirket av
dødsfallet
• Skattepliktig gevinst blir 600 000 kroner (1,2 mill. kr – 600 000 kr),
og skatten utgjør 150 000 kroner (600 000 x 25 prosent)
Uskifte fra 2014
• Kari overtar avdøde ektefelle sin inngangsverdi enten på halve
tomten (felleseie) eller hele tomten (særeie)
• Ingen betydning for gevinstberegningen om tomten tilhørte felleseie
eller avdødes særeie
• Skattepliktig gevinst blir 600 000 kroner (1,2 mill. kr – 600.000 kr),
og skatten utgjør 150 000 kroner (600.000 x 25 prosent)
Inngangsverdi ved gavesalg
• Opprettinger og presiseringer av lovtekst i Statsbudsjettet:
Prop. 1 LS (2014-2015) s. 225 pkt. 17.1.2
• «Ved gavesalg med gevinstoppgjør, bør mottakers inngangsverdi
etter departementets oppfatning, korrigeres for givers gevinster og
tap for å unngå at gevinster og tap tas i betraktning to ganger.»
• Endring av skatteloven § 9-7 sjette ledd nytt annet og tredje
punktum – med virkning fra og med inntektsåret 2014
Gavesalg med gevinstoppgjør
Fastsettelse av inngangsverdi
Eksempel gevinst:
• Givers inngangsverdi er 100 kroner på en gjenstand, og
omsetningsverdien ved gavesalget 250 kroner og salgssummen er
150 kroner
• Giver blir skattlagt for en gevinst på 50 kroner
• Gavemottaker skal etter alminnelige regler om kontinuitet overta
100 kroner som inngangsverdi og en latent gevinst på 150 kroner
• Selgers gevinst på 50 kroner legges til, slik at gavemottaker får en
inngangsverdi 150 kroner
Gavesalg med tap
Fastsettelse av inngangsverdi
Eksempel tap:
• Givers inngangsverdi på en gjenstand er 500 kroner, og
omsetningsverdien ved gavesalget er 400 kroner, og salgssummen
er 250 kroner
• Giver kan kreve fradrag for tap med 100 kroner
• Gavemottaker skal etter alminnelige regler om kontinuitet overta
500 kroner som inngangsverdi og en latent tap på 100 kroner
• Selgers tap på 100 kroner reduserer gavemottakers inngangsverdi,
slik at den blir 400 kroner
Gavesalg med tap
• Tor kjøper farens tomt for 250 000 kroner. Faren kjøpte den for
• 500.000 kroner. Tomten har i dag en markedsverdi på 400 000
kroner
• Far får ikke fradrag for gaveelementet på 150 000 kroner, men kan
kreve fradrag for sitt reelle tap, som er differansen mellom
inngangsverdien 500 000 kroner og omsetningsverdien 400 000
kroner, det vil si 100 000 kroner
• Etter reglene om kontinuitet skulle Tor overta farens inngangsverdi
på 500 000 kroner, men får reduksjon for farens tapsfradrag, slik at
inngangsverdien blir 400 000 kroner
• Dette for å hindre dobbelt fradrag
Fastsettelse av arvelaters
inngangsverdi
Fastsettelse av forgjengerens inngangsverdi
Eksempel:
• Lene arvet i 1991 en leilighet, som hun har leiet ut siden. I 1992 ble
leiligheten påkostet, blant annet ble det laget et nytt og større bad,
og bygd et ekstra soverom. Leiligheten er i dag verdt 4 millioner
kroner. Etter Lenes død, arver sønnen Knut leiligheten.
• Knut må finne frem til inngangsverdien, som er summen av
opprinnelig kostpris (arveavgiftsgrunnlaget i 1991), og verdien av
påkostningene som skjedde i 1992
Aksjer og selskapsandeler
Det har vært kontinuitet for aksjer og selskapsandeler siden
2006 når giver/arvelater og arving/mottaker er bosatt i Norge.
Inngangsverdien er imidlertid ikke lenger begrenset av
arveavgiftsgrunnlaget.
Eksempel:
Svens inngangsverdi på ikke-børsnoterte aksjer er
500 000 kroner. Netto skattemessig verdi ved overføring til
barna i 2013 var 200 000 kroner, som også ble inngangsverdien.
Hvis overføring først i 2014 eller senere overtar de farens
inngangsverdi på 500 000 kroner.
Aksjer og selskapsandeler
Opphevelse av arveavgift – betydning for
inngangsverdi på aksjer og andeler
• Som hovedregel skal gavemottaker/arving tre inn i givers/avdødes
inngangsverdi på aksjer og andeler
• Tapsfradrag fra 2014
• NB! Gamle skatteloven § 9-7 gjelder fortsatt for arv og gave før
2014
Aksjer og andeler
• Reglene i sktl. § 9-7 gjelder ikke for aksjer og andeler som omfattes
av reglene om kontinuitet ved gave/arv av aksjer og andeler, jf sktl.
§ 9-7 (7)
• Her gjelder reglene i sktl. § 10-33 og § 10-46 jf. § 10-33.
• NB! Hvis giver og/eller mottaker ikke omfattes av aksjonærmodellen
eller deltakermodellen, gjelder reglene om kontinuitet i sktl. § 9-7
Eksempel:
• Gave til et AS eller ANS som eies eller kontrolleres av personer som
giveren ønsker å berike
Inngangsverdi på aksjer og andeler
Spørsmål:
• Tina eier en børsnotert aksje, og hennes inngangsverdi er 400
kroner
• I september 2014 selger hun aksjen til sin sønn Dag for 200 kroner
• Salgsverdien på dette tidspunktet er 300 kroner
• Hva blir skattemessig konsekvens for Tina og Dag?
Inngangsverdi
Svar:
• Etter reglene om kontinuitet skal Dag i utgangspunktet videreføre
Tina sin inngangsverdi på aksjen, dvs. 400 kroner
• Tina vil imidlertid kunne kreve fradrag for sitt tap, som er
differansen mellom salgsverdien (300 kr) og inngangsverdien(400
kr), dvs. 100 kroner
• For at dette tapet ikke skal komme til fradrag to ganger, skal dette
tapet trekkes fra Dag sin inngangsverdi, som da blir 300 kroner
(400 kr – 100 kr)
Dødsbo, enearving, ektefelle og
samboer i uskifte
Kontinuitetsprinsippet gjelder for alle skatteposisjoner
• «Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier,
skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt, og øvrige
skattemessige posisjoner (skattemessig kontinuitet)», jf sktl. § 9-7
(1) 1 pkt.
• For gjenlevende ektefelle og samboer i uskifte gjelder tilsvarende i
den utstrekning boets eiendeler anses arvet, jf sktl. § 9-7 (1) 2 pkt.
Kontinuitet – øvrige skatteposisjoner
• Kontinuitetsprinsippet innebærer at mottaker har rett og plikt til
overta skatteposisjoner knyttet til et formuesobjekt eller en
virksomhet
• MEN: Kontinuitetsprinsippet kan også omfatte skatteposisjoner som
ikke knytter seg til et formuesobjekt:
– Inntekt som er opptjent men ikke tidfestet
– Kostnader som er pådratt med ikke tidfestet
– Negativ beregnet personinntekt fra ENK
– Fremførbart underskudd
– Negativ saldo, tom positiv saldo, g/t-konto, mv.
Utdeling fra uskiftet bo
Utdeling fra dødsbo
1) Skatteposisjoner knyttet til formuesobjekter
«Den som erverver et formuesobjekt ved utlodning av
dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner
knyttet til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet.»,
jf sktl. § 9-7 (2) 1 pkt.
• Slike skatteposisjoner er for eksempel:
• Inngangsverdi
• Positiv saldo (ikke-tom)
• Skjermingsgrunnlag (foretaksmodellen)
• Ervervstidspunkt
Utdeling av dødsbo
2) Skatteposisjoner i virksomhet som ikke knytter seg til et
formuesobjekt
NB! Bare kontinuitet hvis arving overtar virksomheten, jf. § 9-7 (2).
Slike skatteposisjoner er for eksempel:
• negativ beregnet personinntekt
• ubenyttet skjerming
• negativ saldo, tom positiv saldo
• positiv og negativ gevinst- og tapskonto
• betinget skattefrie gevinster
• skattemessig underskudd
NB! «Skattemessig underskudd kan likevel bare gå over på arving som
har overtatt ansvaret for avdødes gjeld i virksomheten», jf sktl. § 9-7
(2) 2. pkt.
Eksempel – næringsvirksomhet
Dag er snekker, og har eget verksted i virksomheten
(enkeltpersonforetak).
• Kjøpt i sin tid for 2 millioner kroner. Saldoverdi etter avskrivninger 1
million kroner. Markedsverdi 4 millioner kroner
• I 2015 dør Dag, og datteren Ida overtar hele virksomheten med «alle
skatteposisjoner», herunder gjeld og underskudd
• Det betyr at saldogrunnlaget på bygget er 1 million kroner, som blir
både skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag
• Salg av bygget vil utløse skattepliktig gevinst på 3 millioner kroner
• Ida overtar underskudd til fremføring, jf. sktl. § 9-7 (2) 2 pkt.
Utdeling av dødsbo
Eksempel - virksomhet:
• Aud drev frem til hun døde en klesforretning, og hadde akkurat tatt
opp et lån for å pusse opp lokalet. Hun hadde et fremførbart
underskudd i næring på 400.000 kroner
• Sønnen Aleksander overtar forretningen. Han må overta Auds gjeld i
sin helhet (knyttet til virksomheten) for å kunne nyttiggjøre seg det
fremførbare underskuddet
Utdeling av dødsbo
3) Skatteposisjoner som ikke knytter seg til formuesobjekter eller
virksomhet
• Loddeierne overtar en forholdsmessig andel av skatteposisjonen,
svarende til deres andel i boet.
• Overtakelse av skatteposisjonen er betinget av at loddeierne
overtar ansvaret for avdødes gjeld, jf. sktl. § 9-7 (2) siste pkt.
• Må overta både skatteforpliktende og skattebegunstigende
skatteposisjoner
Utdeling av dødsbo
• Skatteposisjoner som ikke knytter seg til spesielle
formuesgjenstander eller virksomhet, må dele etter delingsforholdet
på skifte
• Forutsetter at «loddeierne» overtar ansvaret for avdødes gjeld
Eksempel – underskudd til fremføring utenfor virksomhet
Arvelater Per hadde underskudd utenfor næring til fremføring, og
barna Eli, Petter og Lars er arvinger. Barna overtar avdødes gjeld, og
får dermed rett til fremføring av en tredjedel av underskuddet hver.
Utdeling av dødsbo
Hva skjer med underskuddet hvis ikke alle loddeierne overtar ansvar
for avdødes gjeld?
• Lovens ordlyd kan tolkes slik at de som overtar gjeld, kan fremføre
hele underskuddet, og dele det forholdsmessig mellom seg
• Hva skjer med underskuddet hvis arvingene ikke overtar avdødes
gjeld?
• Dersom arvingene ikke overtar ansvaret for avdødes gjeld, må
skatteposisjoner som ikke er overtatt av arvingene gjøres opp før
dødsbo under offentlig skifte sluttes, jf. sktl. §14-48 første ledd
Dødsbo under offentlig skifte
Inntekts-/fradragsføring av skatteposisjoner som ikke overtas av
gjenlevende ektefelle eller arvingene:
• Negativ saldo i saldogruppe a, c, d og j, samt positiv gevinst- og
tapskonto som ikke er overtatt av gjenlevende ektefelle eller
arvingene, skal føres til inntekt før dødsbo sluttes, jf. sktl. § 14-48
(1) 1 pkt.
• Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto, samt positiv
saldo i saldogruppe a, c, d og j hvor tilhørende driftsmidler er
realisert (tom positiv saldo), føres til fradrag, jf. sktl. § 14-48 (1) 2
pkt.
Skatteplikt ved realisasjon av arv
Skiftet er ingen realisasjon
• Selve skiftet regnes ikke som realisasjon av boets eiendeler, (jf sktl.
9-2 (3) bokstav c) og kan heller ikke ses under synsvinkelen uttak
av eiendeler
• Selve skiftet utløser derfor ingen beskatning på boets hånd
• Det er bare utløsning av medarvinger og/eller gjenlevende ektefelle
under skiftebehandlingen som ikke regnes som realisasjon. Slike
utløsninger medfører ikke gevinstbeskatning eller rett til tapsfradrag
Latent skatt på skiftet
• Ulempe for den arvingen som overtar eiendelen
• Arvingene må selv fastsette utløsningsbeløpet ved skjønn
• Flere forhold har betydning for den reelle økonomiske ulempen, bl.a.
om eiendelen skal selges og i så fall når
• Skifteretten må eventuelt bistå
• Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse av 15. oktober 2014
kommet med forslag til metode for beregning av latent skatt
Eksempel – latent skatt
Etter morens død overtar Jan en næringseiendom verdt 10 millioner
kroner etter foreldrene. Han skal løse ut sine to søsken.
• Inngangsverdien er 4 millioner kroner, slik at den latente gevinsten
er 6 millioner kroner, og latent skatt er i overkant av 50 prosent av
det, altså ca. 3 millioner kroner
• Jan hevder at næringseiendommens netto reelle verdi er 7 millioner
kroner, og tilbyr sine søsken 2,33 millioner hver
• Søsknene hans hevder på sin side at det er lite trolig at Jan vil selge
på mange år, og at den neddiskonterte verdien av latent skatt må
reduseres
• Hvis Jan og søsknene ikke blir enige, kan de benytte
Skattedirektoratets metode, eller eventuelt be skifteretten om hjelp
Arv og gave - næringsvirksomhet
• Fjerning av arveavgiften - letter likvidtetsbelastningen ved
overføring av familiebedriften til neste generasjon!
• Nye skatteregler kan føre til betydelig økning av samlet skatt ved
overføring av enkeltpersonforetak!
• Gjelder ved salg etter arv og gave, men også ved videreføring på
grunn av lavere fremtidige avskrivninger
Uttaksbeskatning fra 2014
• Skatteloven § 5- 2 bestemmer at uttak til egen bruk og
gaveoverføring skal uttaksbeskattes
• Ved uttak fra et ENK gjelder skatteplikten bare hvor kostprisen helt
eller delvis er kommet til fradrag ved ligningen
• Unntak fra uttaksbeskatning på givers hånd når mottakeren er
arveberettiget etter loven, og vedkommende overtar hele eller deler
av næringsvirksomheten med kontinuitet
• Altså i praksis ikke uttaksbeskatning ved generasjonsskifte, dersom
mottaker driver virksomheten videre
Uttaksbeskatning ved gave
• Uttak til egen bruk og gaveoverføring => uttaksbeskatning
• Tilleggsvilkår i ENK: Kostprisen har helt eller delvis kommet til
fradrag
Vilkårene for uttaksbeskatning er endret noe fra 2014:
• 2013
Eksempel – unntak fra
uttaksbeskatning
Astrids far overlater bilforretningen til sin datter.
• Hun beholder farens skattemessige verdier fullt ut
• Faren skal ikke uttaksbeskattes
Overdragelse utenom næring
NB! Ved overføring av avskrevet eiendel utenfor næring, er det ikke
unntak fra uttaksbeskatning.
Eksempel:
• Bente og Torstein har et næringslokale på 300 kvm som har vært
avskrevet. Ved overføring til barna vil Torstein og Bente bli
uttaksbeskattet
• I statsbudsjettet for 2015 presiserer departementet at
gavemottakers inngangsverdi skal settes til den utgangsverdi som
giver blir skattlagt for
Gaveoverføring av avskrevet bygg
Hvordan unngå uttaksbeskatning ved gaveoverføring av avskrevet
bygg?
• Tante Olga er barnløs, og ønsker å gi sin nevø Per et avskrevet
utleiebygg. Hun har i alle år levert RF-1189 «Utleie av fast
eiendom», men vurderer å utvide utleiearealet til over 500 kvm. Per
skal beholde eiendommen, og fortsette med utleie av
kontorlokalene
• Gaveoverføring utløser uttaksbeskatning
• Hvis hun overfører utleiebygget til Per, vil det utløse
uttaksbeskatning. Unntaket fra uttaksbeskatning i skatteloven § 5-2
gjelder kun for «næringsvirksomhet»
Svar
Slik kan uttaksbeskatning unngås:
• Utvide utleie av kontorlokaler, slik at utleien blir næring.
• Vente med gaveoverføringen til det er avklart at Skattekontoret
anser utleien som næringsvirksomhet
• Tante Olga unngår uttaksbeskatning pga at unntaket i sktl. § 5-2
kommer til anvendelse: Skatteplikten gjelder ikke gave av
formuesgjenstand knyttet til giverens virksomhet når
gavemottakeren er arveberettiget etter loven og tar over hele eller
deler av virksomheten.
Generasjonsskifte i live
• Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også tre inn i
de skatteposisjoner som knytter seg til virksomhet, jf. sktl.§ 9-7 (3)
2. pkt.
• Skatteposisjoner i virksomhet som ikke knytter seg til et
formuesobjekt
Slike skatteposisjoner er for eksempel:
• skjermingsgrunnlag , negativ beregnet personinntekt
• negativ saldo, tom positiv saldo
• positiv og negativ gevinst- og tapskonto
• betinget skattefrie gevinster
• skattemessig underskudd
Gave - tilleggsvilkår
• Skatteposisjoner i virksomhet som ikke knytter seg til et
formuesobjekt
• NB! «Skattemessig underskudd kan likevel bare overtas når
gavemottakeren har overtatt ansvaret for giverens gjeld i
virksomheten», jf sktl. § 9-7 (3) 3. pkt.
Eksempel - gaveoverføring
Muremester Tor benytter eget næringslokale i virksomheten
(enkeltpersonforetak).
• Kjøpt i sin tid for 1 million kroner. Saldoverdi etter avskrivninger
500.000 kroner. Markedsverdi 3 millioner kroner
• I 2014 overfører Tor murervirksomheten med «alle skatteposisjoner»
som gave til sønnen Per
• Det vil si saldogrunnlaget på bygget med 500.000 kroner, som blir
både skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag
• Salg av bygget vil utløse skattepliktig gevinst på 2,5 millioner kroner
Unnlatt inntektsoppgjør
• Gavesalg er realisasjon, sktl. § 9-2 (1) bokstav a.
Ny regel i virksomhet – givers valgrett!
• Ved overføring av formuesobjekter i virksomhet mot delvis vederlag
(gavesalg) til en som er arveberettiget etter arveloven, kan giver
likevel velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene om
kontinuitet komme til anvendelse, jf. sktl. § 9-7 (6).
• Det innebærer altså at gevinsten ikke skattlegges hos giver, men at
mottakeren heller ikke kan oppskrive sin inngangsverdi som følge
av vederlaget
Unnlatt inntektsoppgjør
Eksempel:
• Emilies far overlater familiebedriften til sin datter. Nedskrevet verdi
på driftsmidlene er 400.000 kroner. Hun betaler 1 million kroner.
• Far og datter velger kontinuitet, og beløpet er skattefritt for Emilies
far. Emilie vil på sin side ikke kunne oppskrive
avskrivningsgrunnlaget. Hun beholder altså farens skattemessige
verdier fullt ut, og får et avskrivningsgrunnlag på 400.000 kroner
• Alternativt kan faren inntektsføre beløpet (skatte av en gevinst på
600.000 kroner) og Emilie i samme utstrekning øke
avskrivningsgrunnlaget til 1 million kroner.
Givers valgrett
Eksempel:
Givers valgrett ved «gavesalg » av virksomhet
• Astrids far overlater bilforretningen til sin datter, som betaler delvis
vederlag med 1 million kroner
• Far velger å unnlate inntektsoppgjør, og beløpet er skattefritt
• Astrid vil ikke kunne oppskrive avskrivningsgrunnlag med sitt
vederlag, og beholder dermed farens skattemessige verdier fullt u.
Givers valgrett
Eksempel:
Givers valgrett ved «gavesalg » av virksomhet
• Astrids far har også en bygård, som overføres til sønnen Tor mot at
han overtar pantegjeld på 6 millioner kroner. Bygården ble i 1995
kjøpt for 2 millioner kroner.
• Etter ordinære regler blir skattepliktig gevinst for far 4 millioner
kroner
• Far kan som «giver» velge kontinuitet, og ikke «realisasjon». Ingen
skattepliktig gevinst ved gavesalg til Tor
• Tor sin inngangsverdi blir 2 millioner kroner
Kontinuitetsprinsippet for gaver
Kontinuitetsprinsippet for gaver – sktl. § 9-7 (3)
Skatteposisjoner knyttet til formuesobjekt:
«Gavemottaker skal tre inn i giverens inngangsverdier og øvrige
skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjekter overført ved gave»
jf sktl. § 9-7 (3) 1. pkt.
• Omfatter eiendeler både i og utenfor virksomhet, herunder både
avskrivbare og ikke avskrivbare