Skatter og fordeling

Ådne Cappelen

Forskningsavdelingen

Statistisk sentralbyrå

Litt om det norske skattesystemet

• I Norge beskattes alminnelig inntekt og konsum mye, mens beskattes eiendom lite

• Det finnes få analyser av de samlede fordelingseffekter av alle skatteartene

• Vanlig å anta at skatt på alminnelig inntekt er mer omfordelende enn avgifter

• Mye av skatteprovenyet kommer fra trygdepremier på lønn

• De nordiske land har høyest skattenivå. De har også god balanse i offentlige budsjetter

Stabilt samlet skattenivå siden 1995. Andel av BNP-FN stabilt. Mindre vekt på avgifter (moms, tobakk, bil) mer på inntekt!

0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

0,3

0,35

0,4

0,45

skatt på inntekt ogformue ekskl petro

avgifter ekskl petro

Trygde ogpensjonspemier

Utlignet skatt inntektsskatt i % av bruttoinntekt 2007

0

10

20

30

40

0

10

20

30

40

Skatter og overføringers effekt på fordelingen

Reduksjon i G etter skatt og overføringer

-0,200

-0,180

-0,160

-0,140

-0,120

-0,100

-0,080

-0,060

-0,040

-0,020

0,000

Etter skatter

Etter overføringer

Etter skatter ogoverføringer

Fordelingspolitikk generelt

• Institusjonelle rammer for lønnsdannelse og velferdsstat gir jevn lønnsfordeling og godt sikkerhetsnett

• Lave kostnader (subsidiert) utdanning øker mobilitet og jevner ut ulike muligheter

• Liberal innvandringspolitikk gir tilstrømning av personer med små inntjeningsmuligheter på kort sikt. Rart at fordelingen ikke er blitt skjevere når innvandringen er så stor. Et stramt arbeidsmarked hjelper

• Indeksering av G(runnbeløpet) i Folketrygden bidrar til å gi eldre høy inntekt og til å redusere skjevhet i fordelingen. I mange land er/vil relativt flere eldre gi skjev/ere fordeling. Økning i garantipensjon også viktig

• Et progressivt skattesystem gir omfordeling. Her har det skjedd positive ting fra og med 2006-reformen

Politikk for å unngå lavinntekt

• Arbeidslinja er grunnleggende. Langvarig ledighet øker utstøting og fører til permanent lavinntekt (utgift)

• Gi likere muligheter når utgangspunktet er ulikt - tidlig læring og subsidiert/gratis utdanning viktig (utgift)

• For mange i dagens lavinntektsgruppe hjelper ikke tidlig læring. De er avhengige av stønader (selv om mange mottakerne av sosialhjelp ikke har permanent lavinntekt)

• Underregulering av barnetrygden (pågått i mange år) gir flere med lavinntekt i barnerike familier (utgift)

• Reduksjon av kontantstøtten vil over tid fungere bra, men kan gi skjevere fordeling på kort sikt! (”inntekt”)

• Dilemma kort vs. lang sikt samt insentiv vs. velferd

8

Fordelingsutvalgets forslag til Fordelingsutvalgets forslag til (delvis) inndekning (delvis) inndekning

1. Gradvis utfasing av kontantstøtten

2. Skatt på inntekt av egen bolig

3. Formuesskatt på bolig basert på markedsverdi

4. Økt toppskatt

Regjeringen har valgt pkt. 1 og 3 – ikke 2 og 4

Skattesystem og trygder gir sammen grunn til bekymring om insentivene når

fokus er på arbeidslinja

Effektiv gjennomsnittsskatt ved overgang fra trygd til fulltidsjobb

0

20

40

60

80

100

120

Enslig forsørger, to barn Par med en yrkesaktiv, to barn

0

20

40

60

80

100

120

Sverige Finland DanmarkNorge Island OECD