Sak 10/2011 Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 26.01.2011

1302 1901

Sak 10/2011 Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar 2011 og stipend gjennom kvoteordninga studieåret 2011-2012.”PhD-studentene som forskningsressurs” Dokument:

a) Saksframlegg b) Vedlegg

1. Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar ved UMB 2. Oversikt over tildelingar i 2009 og 2010 3. Rundskriv F-12-10 frå KD vedr. kvoteordninga, inkl. oversikt over land som er omfatta av

ordninga 4. ”PhD-studentene som forskningsressurs”, rapport frå gruppe nedsett av Forskingsnemnda

Forslag til vedtak:

1. Stipendiat- og postdoktorstillingar 2011 blir fordelte mellom institutta, etter gjeldande retningslinjer. Fordeling av stipendiatstillingar i kategori 2 blir då: 2 stillingar til kvart av institutta IHA, IKBM, INA, IPM., IØR, Noragric. 1 stilling til ILP, og 3 stillingar til IMT, der ein stilling er reservert vinnar av forskingsprisen 2010.

2. Stillingar finansierte gjennom kvoteordninga blir fordelt etter same retningslinjer som statsfinansierte stipendiatstillingar og basert på avtalar UMB eller institutta har med landa som er omfatta av kvoteordninga. Fordeling av kvotestipend (utviklingsland) er då: 1 kvoteplass til kvart av institutta IMT, INA, IPM, Noragric, medan kvotestipend (Aust-Europa., Sentral-Asia, Vest-Balkan blir fordelte med ein plass til kvar av institutta IHA, IKBM, IMT, INA, IPM, IØR, Noragric.

3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingar bør gjelda for minst tre år, slik at tildelingane er føreseielege.

4. Prosessen for fordeling av stillingar i rektors pott (stipendiatstillingar i kategori 2, postdoktorstillingar og overbookingsstillingar), må også vera føreseieleg og transparent.

5. ”PhD-studentene som forskningsressurs” og innspel frå institutta til denne, blir brukt som utgangspunkt for å iverksetja tiltak for å betra kvaliteten i PhD-utdanninga frå 2011

Ås, 18.01.2011 Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVI TENSKA P UNIVERSITETSDIREKTØREN

US-SAK NR: 10/2011 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2011/86

SAKSFRAMLEGG US-SAK10/2011 2


Saksframlegg Bakgrunn Stipendiat- og postdoktorstillingar utgjer ein stor ressurs for universitetet, som me må utnytta på best mogeleg måte. Porteføljen av stillingar som UMB kan fordela, gir rom for faglege og strategiske prioriteringar og med det høve til å utvikla universitetet i ønskte retningar. I denne saka legg ein fram forslag til fordeling av stillingar finansierte over statsbudsjettet, fordeling av kvotestipend, samt ”PhD-studentene som forskningsressurs”, rapport frå prosjektgruppe nedsett av Forskingsnemnda, etter oppmoding frå US (sak 11/2010). Kvart år fordeler UMB eit varierande tal PhD- og postdoktorstillingar finansierte over statsbudsjettet mellom institutta, og stipend gjennom kvoteordninga blir også fordelte med jamne mellomrom. I år er det ingen nye statsfinansierte stillingar, men 23 stillingar som blir ledige i år, vil bli fordelte mellom institutta. Totalt har UMB nærmare hundre slike stillingar til fordeling. Oversikt over fordeling av stillingar mellom institutta ved UMB i 2009 og 2010 følgjer i vedlegg 2. Når det gjeld stipend gjennom kvoteordninga, har UMB vedtatt at desse berre skal gå til PhD-stipend (US-sak 01/2009). For studieåret 2011/2012 skal UMB fordela 14 stipendplassar, finansierte gjennom kvoteordninga. FoN har som oppgåve å tilrå kriterium for fordelinga og føreslå fordelinga av dei statsfinansierte stillingane, medan Universitetsstyret fattar endeleg vedtak om kriterium og fordeling. Etter tilråding frå FoN (sak 57/2009, sjå saksdokument og vedtak), vedtok US (sak 11/2010 (vedtak)) for eitt år sidan retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar. For fordeling av stipend gjennom kvoteordninga tilrår FoN å følgja same prinsipp som for fordelinga av statsfinansierte stipendiatstillingar. Fordelingsnøkkelen byggjer opp under både kapasitet og kvalitet (publisering). Fordelinga mellom instituttene og rektors tildeling skal byggja opp under UMBs behov for rekruttering i breidd og spiss. Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar ved UMB Prinsipp eller kriterium som skal liggja til grunn for å fordela rekrutteringsstillingane har vore drøfta ved fleire høve. I gjeldande retningslinjer (vedlegg 1) er stillingane delte i fire kategoriar:

• Kategori 1: stillingar som ligg i budsjettramma til institutta • Kategori 2: stillingar som blir fordelte mellom institutta, på grunnlag av ”nøkkel” vedtatt av US • Kategori 3: stillingar som rektor, etter strategisk vurdering, fordeler • Kategori 4: stillingar med øyremerking frå KD. Rektor fordeler.

I følgje retningslinjene fordeler rektor også postdoktorstillingar og såkalla ”overbookingsstillingar”. Overbookingsstillingane er oppretta for å kompensera for vakansar i stillingane. Overbookingsstillingar kan vera stipendiat-, postdoktor- eller forskarstillingar. Fordeling av stipend gjennom kvoteordninga blir gjort etter same ”nøkkel” som fordelinga av stipendiatstillingar i kategori 2. Fordelinga av stillingar i 2009 og 2010 er, som nemnt, vist i vedlegg 2. Forskingsavdelinga og økonomiavdelinga held oversikt over stillingane i kategori 2, 3 og 4 og har ein ”stillingsbank”, med fullstendig oversikt også over postdoktorstillingar og ”overbookingsstillingar”. Det er stillingar i kategori 2 og 3 som US og rektor nå skal ta stilling til. Av dei ledige stillingane er 80 % i kategori 2 og 20 % i kategori 3. Fordeling av stipendiatstillingar i kategori 2 og 3 FoN tilrår at stillingar i kategori 2 blir fordelte mellom institutta basert på nøkkelen US vedtok i fjor. Dette vil seia at stillingane blir fordelte mellom institutta basert på tal årsverk i stillingane førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittleg tal publiseringspoeng per fagårsverk de siste tre åra. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk (data

http://www.umb.no/statisk/forskningsavd/fon/2009/innkalling_og_sakspapirer_fon_20091117.pdf�

http://www.umb.no/statisk/forskningsavd/fon/2009/mtebok_091117.pdf�

http://www.umb.no/statisk/universitetsledelsen/us_sakslister/2010/januar/11_2010.pdf�

http://www.umb.no/statisk/universitetsledelsen/us_moteboker/2010/motebok_28012010.pdf�



henta frå DBH1 blir vekta likt. Fordelingsnøkkelen for kategori 2-stillingar skal, ved å vekta publiseringspoeng per fagårsverk premiera publiseringspoengeffektivitet, samstundes som ein tar omsyn til instituttstorleik ved at årsverk i stillingane professor og førsteamanuensis, samt II-ar-stillingar tel likt med publiseringspoeng per fagårsverk. FoN fann ved handsaming av saka (FoN-sak 3/2011) ikkje grunn til å endra på nøkkelen for fordeling av kategori 2-stillingane nå. ”Nøkkelen” har vore endra fleire gonger på få år, og FoN tilrår nå at retningslinjer for fordeling av stillingar er gjeldande for ein periode på minst tre år, slik at tildelingane kan vera meir føreseielege. I år er det altså 23 stillingar som blir ledige. 16 av desse er stipendiatstillingar i kategori 2. Éin av desse stillingane er reservert vinnar av forskingsprisen 2010 (Gaute Einevoll, IMT). Nedanfor følgjer forslag til fordeling av 15 stipendiatstillingar i kategori 2, med utgangspunkt i gjeldande retningslinjer (vedlegg 1). Fordelinga er komen fram på grunnlag av data om tal stillingar i nemnde stillingstypar og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (Tabell 1). Tabell 1. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år. Tal stillingar til kvart institutt kjem fram ved ((snitt pp per fagårsverk per institutt/Σ snitt pp per fagårsverk UMB)+ (årsverk per institutt/Σ årsverk UMB))* (n stillingar til fordeling)/2. n var i denne saka 15 (statsfinansierte stipendiatstillingar), 4 (kvotestipend, utviklingsland) og 7 (kvotestipend, Aust-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia). Årsverk 2010 Publiseringspoeng per fagårsverk Institutt prof. f.aman. prof II SUM 2007 2008 2009 SNITT IHA 21 11,1 1,7 33,8 0,714 0,603 0,584 0,63 IKBM 19 8,9 0,8 28,7 0,74 0,591 0,643 0,66 ILP 10,9 9,7 1,2 21,8 0,186 0,417 0,622 0,41 IMT 15,1 29,5 1,7 46,3 0,534 0,301 0,498 0,44 INA 19,6 10,2 1,3 31,1 0,996 0,984 1,078 1,02 IPM 23,5 19,8 1,3 44,6 0,792 0,681 0,468 0,65 IØR 8 10,2 1,1 19,3 0,748 0,685 0,846 0,76 Noragric 10 12,4 0,5 22,9 0,764 1,24 0,955 0,99 UMB 127,1 111,8 9,6 248,5 0,71 0,643 0,665 5,56, (Σ) Basert på retningslinjene for fordeling av kategori 2-stillingar , blir fordelinga av ledige stillingar i kategori 2 i 2011 som vist nedanfor. Éin av dei ledige stillingane er reservert vinnar av forskingsprisen 2010 (Gaute Einevoll, IMT). Tabell 2. Fordeling av 15+1 statsfinansierte stipendiatstillingar ved UMB 2011. Talmateriale som ligg til grunn for fordelinga er vist ovanfor (Tabell 1) Institutt Stillingar

Til vinnar av forskingsprisen 2010 Totalt

IHA 2 IKBM 2 ILP 1 IMT 2 1 INA 2 IPM 2 IØR 2 Noragric 2 UMB 15 1 16

1 DBH; Database for statistikk om høgre utdanning, http://dbh.nsd.uib.no/

http://www.umb.no/statisk/forskning/fon/2011/7_2010_motebok_110110_utkast.pdf�

http://dbh.nsd.uib.no/�



Som ein ser i Tabell 2, blir det dette året 2 stillingar til alle institutt med unnatak av eitt institutt, som får 1 stilling. Denne jamne fordeling skuldast at det låge talet på stillingar som er å fordela (15). Over tid, dvs. ved fordeling av fleire stillingar, blir det større skilnader i tal stillingar som dei ulike institutta vil få tildelt. Stillingar i kategori 3, postdoktorstillingar og såkalla overbookingsstillingar (”rektorpotten”) utgjer i år:

– 3 overbookingsstillingar – 4 postdoktorstillingar (2 av desse blir først ledige 30.11. og 01.12.) – 3 kategori 3-stillingar (stipendiat-)

US sa i sak 11/2010: ”Rektor fordeler disse stillingene i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål:

– støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen – videreutvikle forskningssamarbeid – møte politisk prioriterte områder – styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv – ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging – koordinere klimaforskningen ved UMB ”

Fordelinga av kategori 3-stillingar er sjølsagt også omfatta av stor interesse ved UMB, og FoN har bede om at prosessen rundt fordeling av kategori 3-stillingane er føreseieleg og transparent. Forslag til fordeling av stillingane i rektors pott 2011 følgjer nedanfor. Stillingane i rektorpotten er fordelte på grunnlag av forslag frå forskingsdirektør og prorektor for forsking og etter innspel frå instituttleiarane. Tabell 3. Fordeling av stillingar i rektors pott 2011 (3 stipendiatstillingar, 3 overbookingsstillingar, 4 postdoktorstillingar). Stilling Institutt Øyremerking og strategisk mål Stipendiat (overb.)

Mat. Samarbeid mellom minst to av institutta IHA, IKBM, IPM og Noragric på kvar stilling. Fordeling etter søknadsprosess.

Stipendiat (kat. 3) Postdoktor Postdoktor IHA Samarbeid med NVH (fortrinnsvis) Postdoktor IKBM Biofilm Postdoktor IKBM el IPM Oppfølging av kjemievalueringa. Avhengig av

behandling av ISP*-søknad (NFR) Stipendiat (kat. 3) ILP Planfag Stipendiat (kat. 3) IMT Pedagogikk Stipendiat (overb) INA Kvinneleg førsteamanuensis som hovudrettleiar Stipendiat (overb.)

IØR Kvinneleg førsteamanuensis som hovudrettleiar

*ISP; institusjonsforankra strategisk prosjekt Fordeling av plassar i kvoteordninga studieåret 2011-2012 Universitetsstyret har vedtatt (US-sak 01/2009) at kvotestipend berre skal gå til PhD-utdanning f.o.m. 2009/2010. Nærmare informasjon om kvoteordninga følgjer i vedlegg 3, rundskriv frå KD om kvoteordninga. Fordelinga av plassane blir gjort som for statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar: 80 % av stillingane blir fordelt mellom institutta basert årsverk i stillingstypane



professor, professor II og førsteamanuensis og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (fordeling etter ”nøkkel”). Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk tel likt. Resterande 20% av plassane blir fordelt av rektor. For studieåret blir det følgjande ledige plassar gjennom kvoteordninga: Frå utviklingsland:

– 1 plass frå hausten 2011 + 2 plassar som blir ledige når personane som har plassane nå leverer avhandling

– 2 plassar frå våren 2012 Det vil då vera fire kvoteplassar frå utviklingsland som blir fordelt etter ”nøkkel”, éin plass blir fordelt av rektor. Frå Aust-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia:

– 7 plassar frå hausten 2011 + 1 plass som blir ledig når personen som har plassen nå, leverer avhandling

– 1 plass frå våren 2012 Sju kvoteplassar frå ØE/VB/SA) blir fordelt etter ”nøkkel”, to plassar blir fordelt av rektor. For å få tildelt ein plass gjennom kvoteordninga, må UMB eller eitt av institutta ha avtale med landet som kandidaten kjem frå. UMB evt. eitt eller fleire institutt har avtale med følgjande land i kvoteordninga: Utviklingsland; Afghanistan, Bangladesh, Brasil, Colombia, Etiopia, Filippinene, India, Indonesia, Kambodsja, Kenya, Kina, Laos, Malawi, Mali, Mosambik, Nepal, Pakistan, Paraguay, Sør-Afrika, Tanzania, Thailand, Uganda, Vietnam, Zambia Aust-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia: Albania, Aserbadsjan, Bosnia-Hercegovina. Kosovo, Makedonia, Russland Dersom ein ønskjer å ta opp kvotestudentar frå andre land i kvoteordninga, må det vera inngått avtale med landet og meldt frå til SIU før søknadsfrist. Dersom UMB ikkje fyller sine tildelte plassar innan kvoteordninga, misser UMB desse plassane. Studieavdelinga må straks få melding om det dersom eit institutt ikkje kjem til å fylla sine tildelte plassar, slik at andre institutt kan få sjansen til å fylla plassane.



Tabell 4. Fordeling av plassar gjennom kvoteordninga etter ”nøkkel”. Talmateriale som ligg til grunn for fordelinga er vist ovanfor (Tabell 1) a) Utviklingsland Institutt Kvoteplassar Studiestart IHA IKBM ILP IMT 1 Hausten 2011* INA 1 Hausten 2011 IPM 1 Våren 2012 IØR Noragric 1 Våren 2012 *når ledig, dvs. personen som har plassen nå, leverer avhandling

b) Aust-Europa, Sentral-Asia, Vest-Balkan Institutt Kvoteplassar Studiestart IHA 1 Hausten 2011 IKBM 1 Hausten 2011 ILP IMT 1 Hausten 2011 INA 1 Hausten 2011 IPM 1 Hausten 2011 IØR 1 Hausten 2011 Noragric 1 Hausten 2011

Fordeling av stipend gjennom kvoteordninga, rektors pott: Utviklingsland: Kvoteplassen går til IHA, der mange stipendiatar disputerer kvart år. Gjennomføringstida på PhD-studiet er også relativt låg. Aust-Europa, Sentral-Asia, Vest-Balkan: 1 kvoteplass går til IKBM (samarbeid med Russland) og ein kvoteplass går til IPM. Nye kvotestudentar – vidare saksgang: 1. Institutta tildeler dei ledige kvoteplassane. Søkjar til kvoteplass må vera tilsett ved eit samarbeidande

universitet eller partnarinstitusjon (sjå liste over aktuelle land og samarbeidande universitet her: http://www.umb.no/statisk/forskning/international_agreements.pdf , og søkjarar mellom 18 og 35 år er prioriterte.

2. Søknadsfrist: 15. mars 2011.Administrasjonen sender ut søknadsskjema 3. Studieavdelinga sender ut orientering til samarbeidande institusjonar og universitet. Institutta bør

også sjølve ta kontakt med sine partnar-institusjonar. 4. Før opptak, kan studieavdelinga (opptakskontoret) hjelpa til med å vurdera og kvalitetssikra

søknadene. 5. Studieavdelinga (SIT) sender ut ”Letter of Award” når brev om kva for studentar som er tatt opp

ved institutta er motatt. 6. SIT tar hand om praktisk tilrettelegging når studenten er komen til UMB. PhD-studentane som forskingsressurs Universitetsstyret (US) bad i sak 11/2010 om ein gjennomgang av PhD-utdanninga ved UMB, med fokus på PhD-studentane som forskingsressurs:”Universitetsstyret ber forskningsnemnda vurdere om UMB utnytter forskningsressursen som stipendiat- og postdoktorstillingene utgjør på best mulig måte og utarbeider forslag til mulige forbedringer” Forskningsnemnda (FoN) vedtok i sak 42/2010 mandat for gjennomgang av PhD-utdanninga ved UMB og foreslo samansetjing av ei prosjektgruppe for dette arbeidet. Mandatet for gruppa var som følgjer: Stipendiatane er sentrale for forskingsproduksjonen ved UMB. Prosjektet har som mål å betra PhD-utdanninga ved UMB, ved å utgreia korleis UMB kan utnytta forskingsressursen stipendiatane utgjer, betre. Gjennom arbeidet skal ein

http://www.umb.no/statisk/forskning/international_agreements.pdf�

http://www.umb.no/statisk/universitetsledelsen/us_moteboker/2010/motebok_28012010.pdf�

http://www.umb.no/statisk/forskningsavd/fon/2010/saksdokument_fon_14092010.pdf�



komma fram til tiltak som kan styrka PhD-utdanninga ved UMB. Prosjektet skal resultera i ein kort rapport med forslag til tiltak for å heva forskingskvaliteten i PhD-utdanninga. Rapport frå arbeidet skal innehalda: Drøfting av status for PhD-utdanninga ved UMB, med definisjon av viktigaste utfordringar og forslag til tiltak, basert på gjennomgang av – Bidrag frå PhD-studentane til forskinga ved UMB – Kulturbygging i PhD-utdanninga: Forslag til korleis UMB kan utvikla denne vidare – Organisering av forskarutdanninga, herunder definisjon av fagområde UMB gir PhD-grad i og ei utgreiing om rolla forskarskolar kan ha i PhD-utdanninga – Tilgangen til driftsmidlar og infrastruktur for stipendiatane – Administrative system rundt PhD-utdanninga, korleis rapportering og kvalitetssikring kan gjerast meir effektivt og dermed sikra stipendiatane meir tid til fagleg utvikling – Retningslinjer for tildeling av statsfinansierte stipendiatstillingar Samansetjing av gruppa:

F.aman. Hans Ekkehard Plesser, IMT (leder) Prof. Inger-Lise Saglie, ILP Stipendiat Hanne K. Sjølie, INA F.konsulent Sheena Gilchrist Lisland, ILP Seniorrådgiver Kari Moxnes, Studieavdelingen Forskingsavdelinga har vore sekretær for gruppa.

Gruppa har hatt fleire møte i perioden frå oktober til desember 2010, og det er utarbeidd ein rapport (vedlegg 4) basert på mandatet som FoN vedtok. Gruppa har forsøkt å svara på mandatet og føreslår ein del tiltak for å betra PhD-utdanninga ved UMB. Mange av tiltaka er kanskje ikkje direkte knytte til forskingsarbeidet, men gruppa meiner det er viktig å sjå alle delar av PhD-utdanninga som eit integrert løp; rettleiinga, opplæringsdelen, kvalitetssikringssystemet, dei administrative rutinane osb. skal alle bidra til å gi kandidatane ei tilfredstillande forskarutdanning, som byggjer opp under forskingsarbeidet og til sist resulterer i ei PhD-avhandling som held høg kvalitet, også i internasjonal samanheng. Gjennom arbeidet som er gjort her, har ein identifisert kva for (nokre) delar av PhD-utdanninga ved UMB der det er behov for betringar og tiltak. Vedlagte rapport gir ikkje svar på korleis ein skal løysa alle utfordringar, men kjem med (svært) omfattande liste over forslag til tiltak. På nokre punkt er det også behov for vidare utgreiing, og rapporten kan sjåast som start på større arbeid med PhD-utdanninga ved UMB. (Me gjer merksam på at det i rapporten er brukt ulike omgrep om PhD-studentane; PhD-student, PhD-kandidat, stipendiat, kandidat, doktorgradsstudent.) Nokre fakta om (status for) PhD-utdanninga ved UMB, ei kort oppsummering av rapporten og nokre tiltak som ein vurderer som viktige og gjennomførbare følgjer nedanfor. I rapporten er det berre PhD-utdanninga som er omtalt, postdoktorstillingane er ikkje tatt med. Arbeidet baserer seg m.a. på gjennomgang av status i PhD-utdanninga, med utgangspunkt i talet på PhD-studentar, gjennomføring av PhD-studiet og publisering blant kandidatane som har disputert i åra 2007-2010. Om PhD-utdanninga ved UMB (fakta): UMB-strategien har eit mål om UMB skal ha 80 disputasar per år innan 2013. Det høgaste talet på diputasar så langt, var i 2008, då 67 kandidatar disputerte (Tabell 4). I 2010 var det 59 kandidatar som disputerte. Skal ein nå målet om 80 disputasar per år, vil det kreva ein svært høg gjennomføringsgrad, jf. talet påPhD-studentar, vist i Tabell 5. Brutto gjennomføringstid, dvs frå start i PhD-studiet til disputas er gjennomført, inkludert evt. avbrot pga pliktarbeid, sjukemelding, permisjon eller liknande er gjennomsnittleg 4-5 år.



Tabell 4. Avlagte doktorgrader (PhD, dr. scient., dr. philos.) ved UMB 2006-2010. I åra 2006-2010 har dei fleste disputasane vore for graden PhD. I 2006 var det 21 kandidatar som tok dr. scient-graden, i 2007 og 2008 var det åtte og ni dr. scient.-disputasar. Det har vore éin disputas for dr. philos-graden kvart år i perioden 2006-2010. Av dei 59 kandidatane som disputerte i 2010 var 29 ikkje norske.

2006 2007 2008 2009 2010 UMB 48 47 67 49 59 IHA 7 13 15 15 14 IKBM 9 5 11 11 7 ILP 2 2 2 1 1 IMT 3 4 2 3 9 INA 12 9 16 7 7 IPM 11 11 13 7 9 IØR 1 1 5 3 8 Noragric 3 2 3 2 4

Kjelder: 2006-2009: DBH og 2010: UMB, Studieavd. Tabell 5.Totalt tal PhD-studentar ved UMB 2006-2009. I 2009 blei det tatt opp meir enn seks gonger så mange PhD-studentar som i 2006. Dette stiller sjølvvsagt store krav til UMB som gradsgivande institusjon, med omsyn til infrastruktur, retteleiarkapasitet og administrasjon.

Institutt 2006 2007 2008 2009 Totalt Nye Totalt Nye Totalt Nye Totalt Nye UMB 252 16 245 26 352 83 432 103 IHA 47 3 49 7 82 9 93 21 IKBM 40 1 48 5 63 18 79 18

ILP 5 - 4 - 11 4 13 3 IMT 24 2 26 2 35 12 56 19 INA 48 3 43 5 50 11 56 10 IPM 58 4 45 5 53 10 72 22 IØR 14 - 14 1 35 11 34 4 Noragric 16 3 16 1 23 8 28 6 Uspes. enhet - - - 1 Kjelde: DBH Forskingsproduksjonen og ikkje minst kvaliteten på forskinga som PhD-studantene står for, kan vera noko vanskeleg å måle. For å få eit inntrykk av kor mykje PhD-kandidatane produserer,har ein sett på publisering blant kandidatane som disputerte i perioden 2007-2010 (Tabell 6). Tabellen viser kor mange av kandidatane som har disputert som har publisert ”poenggivande” publikasjonar (dvs. publikasjoner som gir utteljing i ”teljekantsystemet”), kor mange artiklar PhD-ane er medforfatterar på og publikasjonspoeng som PhD-ane har oppnådd. I tillegg er det vist totalt tal artiklar og publikasjonspoeng ved UMB i åra 2006-2009. PhD-ane som disputerte 2007-2010 er medforfattarar på ca. 25 % av dei vitskaplege publikasjonane ved UMB i perioden 2006-2009. Hugs at kandidatane kan ha publisert før 2006 og etter 2009, og for kandidatane som disputerte i 2010, vil mange publikasjonar truleg komma først etter 2009 (publikasjonstal for 2010 er ikkje klare før 01.04.2011). Vidare, kan publikasjonane ha komme gjennom anna arbeid enn PhD-utdanninga. Sjølv om tal artiklar og publikasjonspoeng ikkje direkte seier noko om kvaliteten på forskingsarbeidet, er tala ein indikasjon på forskingsbidraget frå PhD-kandidatane ved UMB.



Tabell 6. Publisering: Forskingsproduksjonen til kandidatar som har disputert ved UMB 2007-2010. Les talas med eit visst atterhald: Fleire kandidatar kan ha publisert arbeid som var med i avhandlinga både før og etter perioden 2006-2009. Av kandidatane som disputerte i 2007 og 2008 er tala kanskje for høge, fordi mange av kandidatane har halde fram i andre stillingar ved UMB og publisert arbeid som er utført etter at doktorgraden var gjennomført.

År Disputaser PhD-er som har publisert 2006-20091

Artikler med PhD-er som medforfatter2

Pp3 oppnådd av PhD-er

Artikler og pp totalt ved UMB

520 artikler/361 pp 2007 47 41 140 51 568/358 2008 67 52 177 52 525/327 2009 49 42 132 37 559/361 2010 59 33 93 33 1Publiseringstal for 2010 er ikkje klare enda. For åra før 2006 har me ikkje tilgang til publiseringsdata ned på personnivå. 2Arikkeltalet kan vera lågare pga sampublisering. 3 Pp= publikasjonspoeng. Kvalitet i PhD-utdanninga er eit viktig tema i rapporten, og høg kvalitet inneber at:

• Kandidatene er etterspurt i samfunnet og har kompetanse og ferdigheter som samfunnet forventer • Kandidatene har evne til, på relativt kort tid, å gå inn i kunnskapstunge tema og arbeide selvstendig med dem • Kand. kan gå inn i mange typer stillinger og arbeidsområder etter endt utdanning. Utdanningen gir solid

grunnlag for bredt nedslagsfelt i arbeidslivet. • PhD-avhandlingene:

o Skal være resultat av selvstendig forskningsarbeid, skal reflektere gjennomtenkte problemstillinger og evne til å formidle og diskutere vitenskapelige resultater.

o Må holde høyt internasjonalt nivå og bestå av vitenskapelig(e) arbeid(er) som kan publiseres internasjonalt

o Kandidaten er den forskeren som har ytt det største bidraget til forskningen som presenteres i avhandlingen. Innen mange fag vil dette tilsi at PhD-kandidaten er førsteforfatter på de fleste artiklene i avhandlingen.

Noko av det som er viktig for å oppnå kvalitet i PhD-utdanninga er at PhD-studentane har tilknytning til aktive fagmiljø, med tilstrekkelege ressursar, og dagleg er del av eit forskingsmiljø (forskargruppe). Dette inneber også at PhD-studentane må ha tilgang til forskings- og annan infrastrukur på linje med ande vitskapleg tilsette ved universitetet. Det er essensielt at doktorgradsstudentane har fokus på ”skriving” – og ”lesing” gjennom heile studiet. Gruppa som har arbeidd med ”PhD-studentene som forskningsressurs” oppmodar til å etablera rutinar for å få betre oversikt over kvaliteten på PhD-avhandlingane ved UMB. NOKUT har tilrådd at UMB aukar emneutvalet på PhD-nivå, men for UMB åleine er det svært krevande å etablera mange emne på PhD-nivå, og ein bør søkja samarbeid med andre institusjonar for å kunna betra tilbodet i opplæringsdelen for PhD-studentane. Tilrettelegging av undervisninga, slik at eksterne stipendiatar lettare kan følgja undervisning ved UMB er viktig. Opplæringsdelen i PhD-utdanninga må vera integrert med forskingsdelen, og ein bør unngå at PhD-studentane t.d. bruker heile første (halv)året på å gjennomføra opplæringsdelen, då dette gjer at forskingsarbeidet kjem (for) seint i gang. Innsikt i dei vitskaplege problemstillingane og forskingsarbeid bør vera fokus frå ”dag 1” i PhD-utdanninga. Gruppa poengterer at tid er ein sentral faktor for å kunna utføra eit forskingsarbeid som held høg internasjonal kvalitet. Det er derfor eit sterkt ønskje at PhD-studentane skal ha fire år til å gjennomføra PhD-utdanninga si. Rettleiinga er sjølsagt ein sentral del i PhD-utdanninga. Når PhD-studenten starter sitt studium, er avklaring av roller og forventningar som rettleiar, fagmiljø og PhD-student har til kvarandre, truleg avgjerande for vidare god kommunikasjon og effektivt arbeid med PhD-utdanninga. Ein har inntrykk av at ein del rettleiarar er litt usikre på korleis gjennomføra god rettleiing, og i rapporten er det tatt til orde for at UMB vurderer å innføra ei form for ”rettleiarforum”, evt. ”rettleiarsertifisering”.



God rekruttering til PhD-studiet er ein nøkkel til suksess. Det er eit faktum at mange institutt ved UMB ikkje har godt nok utval av kandidatar til sine stipendiat-stillingar – det er få kvalifiserte søkjarar til stillingane. Det kan vera viktig at UMB vurderer prosessane rundt rekruttering av kandidatar til PhD-studiet nærmare, t.d. breiare, tydelegare utlysingar, grundige intervju, evt prøving av kandidatar og klargjering av kva eit PhD-studium inneber, før tilsetjing. Ein bør unngå å tilsetja kandidatar som ikkje har eit klart potensiale for å gjennomføra PhD-studiet. Etter tilsetjing og på begynt PhD-studium, er oppfølging av kandidaten den første tida truleg avgjerande for motivasjon og muligheter til å gjennomføra eit godt forskingsarbeid innanfor tidsramma PhD-studiet ligg innanfor. I dag blir det utdanna svært mange PhD-kandidatar samanlikna med tidlegare. Berre ein liten del av desse kandidatane vil ha akademisk forsking som sin framtidige karriere. Dette betyr at PhD-utdanninga må ha god breidd, i tillegg til spissinga gjennom forskingsarbeidet. Karriererettleiing for PhD-studentar, både til vidare akademisk forsking og til andre karrierevegar, bør vera noko UMB skal vurdera nærmare. PhD-studentane som forskingsressurs – vurderingar Forskarutdanninga (PhD-utdanninga) er ein del av kjerneverksemda vår. Talet på kandidatar som gjennomfører PhD-utdanning både ved UMB og i Noreg totalt har auka sterkt, og det er særs viktig at denne auken ikkje går på kostnad av kvaliteten i utdanninga. Det er eit sterkt press på fagmiljøa om å ”produsera” PhD-ar. Gitt at talet på kandidatar har auka sterkt, samstundes som talet på faste vitskaplege stillinga ikkje har auka nemneverdig, er det klart at tilstrekkeleg rettleiarkapasitet kan vera vanskeleg. ”PhD-studentene som forskningsressurs” inneheld viktige forslag til tiltak, men det er ikkje heilt tydeleg kva som verkeleg er dei sterke og svake sidene ved PhD-utdanninga ved UMB. Lista over mulige tiltak er omfattande, og ein må prioritera tiltak å gjennomføra i 2011. Forskingsdirektøren meiner at det viktigaste vil vera å auka publiseringa blant PhD-studentane og å auka gjennomføringsgraden i doktorgradsstudiet. Prioriterte oppgåver i 2011 bør derfor vera retta mot kvalitet i PhD-arbeidet, i rettleiinga og mot relevans (forskingsarbeidet og at kandidatane våre har samfunnsrelevant komeptanse). (I tillegg kjem arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket og definisjon av fagområde UMB tilbyr PhD-innanfor, men dette er ikkje med på lista over prioriterte tiltak, iom at denne prosessen alt er i gang og dels ligg utanfor UMB.) ”PhD-studentene som forskningsressurs” tar for seg PhDeutdanninga ved UMB generelt, og føreslåtte tiltak er føljeleg nokså generelle. Ved behandling av rapporten i Forskingsnemnda blei det bestemt at forskingsutvala ved institutta skal behandla rapporten, slik at ein også kan få fram over sikt over meir instittutt-spesifikke utfordringar og forslag til tiltak ved einskildinstitutt. Forskingsnemnda vil derfor arbeida vidare med dette når ”PhD-studentene som forskningsressurs” har vore drøfta ved institutta. Basert på framlagte rapport, har me vurdert at tiltaka nemnde nedanfor bør vera prioriterte i 2011. Tiltaka er det råd å gjennomføra med dagens ressursar, og dei skal ikkje medføra ekstra arbeid for vitskapleg tilsette: - Publisering: Sterkt fokus på publisering blir vurdert som svært viktig for PhD-utdanninga.

Tilrettelegging for at Phd-studentane heilt frå starten av PhD-studiet blir kjent med relevant faglitteratur og aktivt tileignar seg litteraturen på fagområdet er avgjerande for å oppnå god innsikt i problemstillingane i forskingsarbeidet og kan vera med på å skapa sterkare engasjement og motivasjon for eige prosjekt. PhD-studentar bør vera tilknytt forskargrupper eller etablerte fagmiljø, som har kompetanse innanfor området PhD-studenten arbeider for. Det burde derfor vera mulig å organisera jamnlege litteraturseminar (”journal clubs”) som PhD-studenten deltar i og der nyare, relevant faglitteratur blir presentert og diskutert i eit fagleg fellesskap. Samstundes burde det å lesa faglitteratur gi betre føresetnader for publisering, ved at PhD-studenten kjenner godt til vitskapleg framstilling. UMB bør sørga for at det blir etablert ”skriveseminar” for PhD-studentar, alt tidleg i PhD-studiet.



- Kvalitet på avhandlingane: UMB bør etablera rutinar for å få betre oversikt over kvaliteten på PhD-avhandlingane. Systematisk gjennomgang av opponentuttaler, avhandlingar og siteringsanalyse kan vera del av desse rutinane. Admininstrasjonen bør ta ansvaret for å gjennomføra eit slikt tiltak.

- Betre informasjon til PhD-studentar og rettleiarar: Utarbeiding av ”mappe”, der rettar og plikter er omtalte, nokre råd og vink, kan vera eit effektivt tiltak for å sikra at både rettleiarar og PhD-studentar får kjennskap til gjeldande rutinar, handbok og forskrifter for utdanninga. Ein har inntrykk av at forskrifter og handbok for PhD-utdanninga inneheld svært mykje nyttig informasjon, men kjennskap til og implementering av forskriftene varierer mykje. Ei slik ”mappe” kan muligens også bidra til å redusera ein del av den administrative børa når det nærmar seg avslutning av PhD-studiet.

- Forum for rettleiarar: Som vist ovanfor (Tabell 5) har talet på PhD-studentar ved UMB auka kraftig dei siste åra. I same periode har likevel talet på faste vitskapleg tilsette ikkje auka særs mykje. Framleis er det slik at fleirtalet av PhD-studentar har ein fast vitskapleg tilsett som rettleiar, sjølv om dette ikkje lenger er eit krav. Tilstrekkeleg rettleiarkapasitet er derfor ein faktor ein bør ta omsyn til, og ein må sørga for at rettleiarar er kompetente, ikkje berre fagleg, men også når det gjeld å motivera PhD-studentar, samt vera med på å ta ansvar for at framdrifta i PhD-studiet er tilfredsstillande. Eit forum for rettleiarar, evt sertifisering av rettleiarar kan vera ein god ide. Administrasjonen bør greia ut korleis ein best kan organisera dette, gjerne med innspel får fagmiljøa.

- Karriererettleiing: Dei fleste som disputerer i dag, vil ikkje ha akademisk forsking som sin vidare karriereveg. Ein utdannar i dag PhD-ar for mange ulike område i samfunnet, og det er eit ansvar for UMB å førebu kandidatane på karriere utanfor forskinga. Det er derfor viktig at ein ikkje berre vektlegg ”spissing” i PhD-utdanninga, men også breidd. Vidare, kan UMB t.d. gjennom å invitera PhD-studentar til karrieredagar, gjera det lettare for PhD-studentane å ”selja seg” til potensielle arbeidsgivarar. Karriererettleiing kan og vera avgjerande for PhD-studentar som ikkje vil gjennomføra studiet. Informasjon om alternative karrierevegar, kan letta avgjerda om å avslutta eit PhD-studium utan å disputera. Likevel, er det slik at mange av våre PhD-studentar ønskjer å halda fram med forsking innanfor akademia etter disputas. Ein kan derfor vurdera å arrangera seminar med tema ”oppbygging av akademisk karriere”, dette kan vera viktig også for å motivera til vidare forsking.

I ”PhD-studentene som forskningsressurs” er det lista ei lang rad tiltak som ein kan setja i verk for å betra kvaliteten i PhD-utdanninga. Dei fleste av desse er nokså generelle, og som nemnt, tilrår FoN at forskingsutvala ved institutta også arbeider fram tiltaksforslag for PhD-utdanninga, som supplerer dei meir generelle tiltaksforslaga i rapporten. Universitetsdirektørens vurdering Fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingane er eitt av dei viktigaste verkemidla universitetet har for å sikra framleis god fagleg utvikling. Kva for prinsipp ein skal legga til grunn for fordeling av stillingane har vore drøfta mange gonger gjennom åra. I dag blir ein del av stillingane lagt i ramma til institutta, og institutta styrer bruken av desse stillingane ut frå sine faglege strategiar og utviklingsbehov. Stillingane som Universitetsstyret fordeler årleg er ca 20 % av rekrutteringsstillingane ved UMB pr år. Forskingsnemnda har forsøkt å finna fram til prinsipp som byggjer opp under både breidd og spiss ved fordeling av desse stillingane. Universitetsdirektøren meiner dette bør vera ein ønskt effekt av fordelinga. Forskingsnemnda har valt å bruka publisering som målestokk, og ein kan vurdera om publisering (forskingsproduksjon) burde vore tillagt enda sterkare vekt. Ein kan sjå for seg at fordelinga blir gjort berre etter oppnådde resultat, målt ved publikasjonspoeng. Men systemet med publikasjonspoeng er ikkje eit perfekt mål for vitskapleg produksjon (volum og kvalitet), og Forskingsnemnda har derfor valt å bruka talet på årsverk i stillingane professor (I og II) og førsteamanuensis (I og II) som eit mål for forskingskapasitet for å justere for dette. Det er sjølvsagt ei



rad andre mogelege prinsipp og måleparametrar ein kan leggja til grunn for fordelinga av rekrutteringsstillingane. Universitetet kan t.d. velja å fordela stillingane etter tematiske prioriteringar. For at tildelinga av desse stillingane ved universitetet skal vera nokolunde føreseieleg, går universitetsdirektøren inn for at retningslinjene for fordeling som gjeld nå, blir gjeldande for ein periode på tre år (f.o.m. 2010). Det er lagt opp til at den delen av stillingane som rektor tildeler, blir nytta til tematiske prioriteringar, til politisk prioriterte område og andre høve som universitetet bør ta i omsyn til. Auka tal på kvinnelig professorar er eit slikt høve. Kvotestipenda blir ved UMB berre brukt til PhD-utdanning. Det er relativt få kvoteplassar til fordeling i år. Føreslått fordeling er gjort etter same prinsipp som for stipendiatstillingane i kategori 2 og 3, dvs. fordeling basert på publisering og på årsverk, samt at rektor fordeler ein del av plassane. Kvoteplassar er ikkje like relevante for alle institutta, og det er derfor viktig at institutt som ikkje ønskjer å nytta sine tildelte kvoteplassar raskt gir melding om dette, slik at andre institutt får sjansen og UMB ikkje mister kvoteplassar. Fordelinga av stillingar i kategori 2 og fordelinga av kvoteplassar blir lagt fram etter forslag frå Forskingsnemnda, og fordelinga har òg vore drøfta i instituttleiarmøte. Fordelinga av stillingar i rektorpotten har også vore drøfta i instituttleiarmøtet, og Forskingsnemnda er, per e-post orientert om forslaget. PhD-studentane er ein viktig forskingsressurs for universitetet. For å kunne vurdera om desse blir nytta på best mogeleg måte og for å finna ut om universitetet planlegg og følgjer opp arbeidet deira på best mogeleg måte, har Forskingsnemnda utført ein gjennomgang av dette. Rapporten frå Forskingsnemnda inneheld ei rad forslag til betringar, og institutta er nå blitt utfordra til å gå gjennom rapporten og omtala tiltak dei vil nytta for å oppnå betre resultat i PhD-utdanninga. Forskingsnemnda vil òg føreslå prioriterte tiltak for universitetet. Dette er viktige element i å heva både kvalitet og kapasitet i PhD-utdanninga ved UMB.

VEDLEGG 1 US-SAK 10/2011 1


1302 1901

Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstipend ved UMB versjon 10.02.2010, oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010.

1. UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend:

• Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger.

• Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret • Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering • Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene

av rektor

Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger”. Midler for disse stillingene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. I tillegg har UMB statsfinansierte postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger” som er opprettet for å kompensere for vakanse som oppstår i stillingene. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007).

2. Statsfinansierte PhD- og postdoktorstipend har henholdsvis tre og to års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. Når tildelingsperioden er gått ut skal stipendet tas i bruk i en ny tilsetting. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Dersom en stipendiat slutter før tildelingsperioden er gått ut er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny periode løper da fra tilsettingsdato.

3. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3.

4. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk2 de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH3

og vektes likt (0,5 hver).

5. Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål: • støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen • videreutvikle forskningssamarbeid • møte politisk prioriterte områder • styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv

2 Fagårsverk omfatter faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. 3 Database for statistikk om høyere utdanning, http://dbh.nsd.uib.no.




1302 1901

• ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging • koordinere klimaforskningen ved UMB • utvikle nye forsknings- og utdanningssynergier innen biovitenskap, veterinærvitenskap og

matvitenskap • bidra til å øke andelen kvinnelige professorer

US skal en gang på pr år, orienteres om hvordan stillingene fordeles.

6. Universitetet omdisponerer etter vurdering fra instituttene stipendiatstillinger til

postdoktorstillinger innen Kunnskapsdepartementets rammer (inntil 5 % av stipendiatstillingene). Instituttene må før utlysning melde ifra til forskningsavdelingen dersom de ønsker å omdisponere stillinger.



2 1302 1901

Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar ved UMB 2009 og 2010

Stipendiatstillingar i kategori 2 Fordelingskriterium i 2009 (FoN-sak 48/2008): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingane prof.,

prof II, f.aman, f.aman II og sum publiseringspoeng siste tre år

Fordelingskriterium i 2010 (FoN-sak 57/2009): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingane prof., prof II, f.aman, f.aman II og gjennomsnittleg tal publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år

Institutt 2009 2010 Totalt IHA 3 3 6 IKBM 3 3 6 ILP 1 2 3 IMT 2 3 5 INA 3 3 6 IPM* 3+1 3 6+1 IØR 1 2 3 Noragric 1 3 4 18 22 *2009: 1 stilling øyremerka vinnar av forskingsprisen 2008. 2010:1 av stillingane er

omdisponert til postdoktorstilling

Stipendiatstillingar i kategori 3 (rektorpotten) Institutt 2009 2010 Totalt Øyremerking IHA 1 0 1 Klima og husdyr (Harstad) IKBM 0 1 1 Matvitskap, samarbeid med IHA

ILP 1 1 2 2009: Styrka forskinga (overbookingsstilling). 2010: Miljø og planlegging

IMT 1 1 2

2009: Realfagslærarutdanninga. 2010: Kvinneleg f.aman. som rettleiar

INA 0 1 1 Klima og skog IPM 1 0 1 2009: SUP IØR 0 1 1 Grøn økonomi Noragric 0 1 1 Kvinneleg f.aman. som rettleiar 4 6

VEDLEGG2 US-SAK 10/2011 3


1302 1901

Postdoktorstillingar 2009-2010 (fordelt av rektor)

Institutt 2009 2010 Totalt Evt. øyremerking

IHA 1 1 2

2009: Husdyrproduksjon. 2010: Fiskegenomikk, samarbeid med NVH

IKBM 1 1 2 2009: Mattryggleik. 2010: Bioenergisenteret.

ILP 0 0 0

IMT 2 0 2 Bioenergisenteret. Miljøteknologi

INA 1 0 1 Bioenergisenteret

IPM 0 1 1 Folkehelse (overbookingsstilling)

IØR 1 0 1 Energi- og ressursøkonomi

Noragric 1 0 1 Global environmental governance

7 3

Stipendiatstillingar, øyremerking frå KD Institutt 2009 Øyremerking IHA 1 MNT-fag

IKBM 1 MNT-fag IMT 1 MNT-fag IMT 1 Oslofjordalliansen INA 1 MNT-fag IPM 1 MNT-fag 6



2 1302 1901

Rundskriv F-12-10 Støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen) Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Nr F-12-10

Vår ref 200905817

Dato 14.06.2010

Støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen) Rundskrivet erstatter rundskriv F-10-07, datert 6. juli 2007. Rundskrivet danner grunnlag for lærestedenes søknader om kvoteplasser for studieårene 2011-2012, 2012-2013 og 2013-2014. Retningslinjene i rundskrivet gjelder for samme periode. 1. INNLEDNING Målsettingen med støtteordningen for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen) er å bidra til kompetansebygging i mottakerland. Gjennom studentmobilitet til norske universiteter og høyskoler skal ordningen tilføre studenter kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunn. Ordningen skal også bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid. Ordningen skal knyttes til institusjonelle strategier og søkes benyttet sammen med annet internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Kvoteordningen omfatter 1100 plasser per år. Av disse er 800 for studenter fra utviklingsland og 300 for studenter fra land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. 2. VILKÅR FOR OPPTAK AV STUDENTER UNDER KVOTEORDNINGEN Kvoteordningen gjelder statsborgere over 18 år fra utviklingsland og land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Se vedlagte liste over land som omfattes av ordningen. Det er en forutsetning for opptak at studenten har kompetanse som tilsvarer to år med høyere utdanning fra hjemlandet eller land som grenser til hjemlandet. Det kan gjøres unntak fra dette kravet for studenter som tas opp til korte profesjonsutdanninger, dersom studenten ellers fyller de fastsatte vilkårene i gjeldende forskrifter for opptak til utdanningen. Det er til vanlig et vilkår at søkeren skal søke om opptak til kvoteordningen fra hjemlandet og kunne dokumentere opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak. Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søker som tidligere har fått støtte fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen), eller som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad, Norges forskningsråd eller lignende. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke blir mer enn fem år, jf. forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, sjette del. 3. REKRUTTERING AV STUDENTER UNDER KVOTEORDNINGEN Studentene skal normalt rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler mellom det norske lærestedet og læresteder/institusjoner/organisasjoner/myndigheter i studentens hjemland. Ved fordeling av plassene på de norske lærestedene vil samarbeidsavtaler tillegges betydelig vekt. Ved rekruttering av studenter gjennom samarbeidsorganisasjoner, kan andre former for dokumentasjon på samarbeidet vurderes.



Som en hovedregel bør rekruttering av studenter ved samarbeidsinstitusjonen skje gjennom åpen utlysning. Lærestedene kan unntaksvis rekruttere studenter som søker opptak på individuelt grunnlag, såkalte ”free movers”. Vilkåret for opptak av individuelle søkere under kvoteordningen skal normalt være at det er særskilte forhold i studentens hjemland eller på studentens hjeminstitusjon som taler for unntak fra hovedregelen om rekruttering gjennom samarbeidsavtaler. ”Særskilte forhold” kan for eksempel være forhold knyttet til politisk undertrykking, kjønnsdiskriminering eller vanskelige forhold for funksjonshemmede. Læresteder som rekrutterer individuelle søkere til kvoteordningen, forutsettes å gjøre dette i samråd med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), for å sikre lik praktisering av unntaksbestemmelsene ved rekruttering av individuelle søkere til ordningen. 4. UTDANNING SOM KAN GODKJENNES Som hovedregel tilbyr kvoteordningen støtte til utdanning i Norge. Det faglige tilbudet til studentene skal støtte opp om målsettingen med ordningen, dvs. at ordningen skal tilføre studenter kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunn og til sine samarbeidspartnere i Norge. Studentene skal tilføres relevant kompetanse som kan komme hjemlandene til gode når studentene reiser tilbake etter endt utdanning. Studentene skal tilbys en gradsutdanning, og opplegget skal være av minst ett års varighet og være innenfor de rammene som ligger i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som forvaltes av Lånekassen. Endelig gradseksamen kan avlegges i Norge eller i hjemlandet. Det faglige tilbudet skal fortrinnsvis være på høyere nivå, dvs. mastergradsutdanning eller ph.d.-utdanning. Tilbud om lavere grads studier bør være yrkesrettet. Felles utdanningsprogrammer med samarbeidsinstitusjoner, for eksempel i form av fellesgrader, sandwichprogrammer eller felles veiledning, vil bli prioritert. Utdanningene som tilbys studentene skal inngå i lærestedenes ordinære utdanningstilbud og være åpne også for andre studentgrupper. Undervisningen skal fortrinnsvis foregå på engelsk, men også norsk er mulig. Før en gradsutdanning der undervisningen hovedsakelig vil foregå på norsk, kan det godkjennes et innføringskurs i norsk med inntil to semestre. Vilkåret er at studenten er tatt opp i utdanningen som innføringskurset kvalifiserer for. Studenten vil ikke få støtte gjennom Lånekassen til en eventuell repetisjon av innføringskurset. Utdanning der feltarbeid i hjemlandet inngår som en del, kan godkjennes i ordningen. Feltarbeidet må inngå som en del av det faglige opplegget for utdanningsprogrammet og være klarlagt på forhånd. Det er en forutsetning at feltarbeidet starter etter at studenten har begynt på utdanningen i Norge. Studentens søknad om støtte gjennom Lånekassen til feltarbeid må inneholde en tilråding fra institusjonen med opplysninger om varigheten på feltarbeidet. Søknaden må sendes Lånekassen i god tid før feltarbeidet begynner. Delstudier i utlandet kan inngå som en del av utdanningsprogrammet. Institusjonene har ansvaret for den faglige vurderingen av hver kvotestudents delstudier innenfor sitt utdanningsprogram. Kravene for å få støtte gjennom Lånekassen til delstudier er de samme for kvotestudenter som for andre studenter. Kombinasjonen mastergradsutdanning over to år og ph.d-utdanning kan godkjennes innenfor den maksimale tidsrammen for støtte gjennom kvoteordningen. Vilkåret er at studenten har annen finansiering for den delen av ph.d-utdanningen som går utover maksimal støtteperiode for kvoteordningen. 5. SØKNAD OM KVOTEPLASSER STUDIEÅRENE 2011-2014 SIU vil etter søknad fra lærestedene fordele de 1 100 plassene for studieårene 2011-2012, 2012-2013 og 2013-2014. Det tas forbehold om eventuelle endringer i ordningen i løpet av perioden. Lærestedene søker om kvoteplasser på grunnlag av retningslinjene i dette rundskrivet. Søknaden skal leveres elektronisk i SIUs søknads- og rapporteringssystem Espresso. Søknaden skal omfatte søknad om



videreførte plasser for studenter som er i gang med en utdanning under kvoteordningen, og behov for kvoteplasser for hvert av de tre studieårene. Samarbeidsavtaler som danner grunnlag for lærestedenes rekruttering av kvotestudenter skal oversendes sammen med søknaden. Ved vurdering av søknadene vil følgende bli vektlagt: - Tilknytning til pågående utdannings- og forskningssamarbeid og felles deltakelse i nettverk - Tilknytning til institusjonell strategi - Integrering i den alminnelige undervisning, dvs. deltakelse av norske og andre internasjonale studenter - Kontakt med hjemlandet gjennom for eksempel feltarbeid under utdanningen, sandwichprogrammer eller fellesgrader med institusjon i hjemlandet. Det gjøres oppmerksom på at det innføres en veiledende maksimumsgrense for antall kvoteplasser på institusjonene, slik at institusjoner normalt ikke kan få tildelt mer enn én kvoteplass per 100 studenter ved institusjonen. Det understrekes at kvalitet prioriteres, og at maksimumsgrensen ikke er absolutt. Lærestedenes søknadsfrist er 20. september 2010. SIU tar sikte på å ha fordelingen klar innen 15. november 2010. 6. ADMINISTRATIVE FORHOLD Lærestedene skal forholde seg til SIU når det gjelder forhold knyttet til kvoteordningen. Spørsmål om endringer i rekruttering og endringer av studieprogram skal tas opp med SIU. Lånekassen har fortsatt ansvaret for forvaltning av utdanningsstøtten til studentene i henhold til forskrifter til utdanningsstøtteloven. Lærestedene har ansvar for at tildelte kvoteplasser blir forvaltet i tråd med retningslinjene i dette rundskrivet. Lærestedene har videre ansvar for at det blir satt av plasser til studenter som er i gang med utdanning under kvoteordningen, slik at alle får anledning til å fullføre en påbegynt utdanning. Når plasser blir ledige ved at studenter fullfører eller avbryter utdanningen, kan lærestedet disponere plassen til nye kvotestudenter, forutsatt at det er rom for det innenfor rammen SIU har satt for lærestedet det aktuelle studieåret. I den grad lærestedet ikke ser seg i stand til å rekruttere kvotestudenter i tråd med retningslinjene i dette rundskrivet, skal den ledige plassen meldes inn til SIU umiddelbart for omfordeling til andre læresteder. Ubrukte plasser og plasser som benyttes i strid med forutsetningene for tildelingen, kan bli trukket tilbake av SIU og bli omfordelt til andre læresteder. Lærestedene må informere Lånekassen og Utlendingsdirektoratet (UDI) om studenter som tas opp. Lærestedene må videre orientere Lånekassen og UDI om studieprogresjonen til den enkelte student. Grunnen til dette er at søkeren skal kunne fullføre utdanningen uten å komme i strid med reglene for oppholdstillatelse. Departementet legger vekt på at kvotestudentene skal få sine søknader om utdanningsstøtte behandlet så raskt som mulig. Departementet ber derfor lærestedene om å hjelpe studentene med å fylle ut de elektroniske søknadene, og klargjøre/attestere disse elektronisk så snart som mulig. Studentene må ha norsk fødselsnummer, minID og kontonummer i norsk bank påført søknaden. Lærestedene må være forberedt på å rapportere til SIU på hvilket grunnlag man har rekruttert studenter. Når studentene avslutter sin utdanning, skal det gis melding til SIU om avlagt grad og tittel på eventuell master- og ph.d.-oppgave. 7. UTDANNINGSSTØTTE Kvotestudentene får lån og stipend gjennom Lånekassen etter den til enhver tid gjeldende forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte fastsettes årlig. Departementet forutsetter at lærestedene har god kjennskap til støtteordningene og de særskilte vilkårene som gjelder for kvotestudentene. Det gjøres spesielt oppmerksom på ordningen med utbetaling av stipend til nye kvotestudenter det første semesteret når de ankommer lærestedet i Norge. Departementet forutsetter videre at lærestedene påtar seg et særskilt informasjonsansvar for kvotestudentene når det gjelder



informasjon om ordningene gjennom Lånekassen, og eventuelle endringer i disse i løpet av studentenes utdanningsløp. Lærestedene har også ansvar for å opplyse om betingelser for ettergivelse av gjeld og tilbakebetaling av utdanningslån. 8. LAND SOM OMFATTES AV KVOTEORDNINGEN Kvoteordningen omfatter de utviklingslandene som går fram av liste utarbeidet av OECD (DAC-listens tre laveste kategorier) og gjelder i utgangspunktet for studenter fra land innenfor kategorien lavere middelinntektsland og under. Kvoteordningen gjelder også for studenter fra Sør-Afrika, Russland, Brasil og Cuba. Lister over land som omfattes av ordningen følger vedlagt. Det presiseres at Kina faller inn under ordningen, men at Taiwan ikke er omfattet. Det vil ved fordeling av plassene legges vekt på hensiktsmessig fordeling mellom land, fagområder og læresteder. Det gjøres oppmerksom på følgende endringer i landutvalget i forhold til utvalget i rundskriv F 10-07: 1. Jamaica, Surinam, Fiji, Hviterussland, Kasakhstan, Kroatia, Serbia og Montenegro er tatt ut av listen 2. Nytt land på listen er Kosovo. 3. Lærestedene kan rekruttere palestinske studenter fra de palestinske områdene. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at palestinske studenter regnes under kvoten for studenter fra utviklingsland. Med hilsen Kari Kjenndale (e.f.) ekspedisjonssjef

Torill M. Måseide seniorrådgiver

Vedlegg: Landliste Kopi: Justisdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Utenriksdepartementet Norad Samordna opptak UTVIKLINGSLAND SOM ER OMFATTET AV KVOTEORDNINGEN STUDIEÅRENE 2011-2012, 2012-2013 OG 2013-2014 KORRIGERT VERSJON 23.06.10 A I R Afghanistan India Rwanda Algerie Indonesia S Angola Irak Samoa B Iran Sao Tome & Principe Bangladesh J Senegal Benin Jemen Sierra Leone Bhutan Jordan Salomonøyene Bolivia Somalia Brasil K Sri Lanka Burkina Faso Kamerun Sudan Burundi Kambodsja Swaziland C Kapp Verde Syria Colombia Kenya Sør-Afrika Comorene Kina T



Cuba Kiribati Tanzania D Kongo Tchad Den demokratiske republikken Kongo (tidligere Zaire)

L Thailand

Den dominikanske republikk Laos Togo Den sentral-afrikanske republikk Lesotho Tonga Djibouti Liberia Tunisia E M Tuvalu Ecuador Madagaskar U Egypt Malawi Uganda Ekvatorial Guinea Maldivene V El Salvador Mali Vanuatu Elfenbenskysten Marokko (Vest-Samoa) se Samoa - endret

navn i 1997

Eritrea Marshalløyene Vietnam Etiopia Mauritania Y Mikronesia (Yemen) se Jemen F Mongolia Z Filippinene Mosambik (Zaire), se Den demokratiske republikk

Kongo G Myanmar Zambia Gambia N Zimbabwe Ghana Namibia Ø Guatemala Nepal Øst-Timor Guinea Nicaragua Guinea-Bissau Niger Guyana Nigeria H Niue Haiti Nord-Korea Honduras P Pakistan Palestinske

områder

Papua Ny Guinea Paraguay Peru LAND I SENTRAL- OG ØST-EUROPA OG SENTRAL-ASIA SOM ER OMFATTET AV KVOTEORDNINGEN STUDIEÅRENE 2011-2012, 2012-2013 OG 2013-2014 Albania Turkmenistan Armenia Ukraina Aserbadsjan Usbekistan Bosnia-Hercegovina Georgia Kirgisistan Kosovo Makedonia Moldova Russland Tadsjikistan


UMB, januar 2011

PhD-studentene som forskningsressurs

Innhold Innledning ................................................................................................................................................... 2 Status for PhD-utdanningen ved UMB ........................................................................................................ 3 Kvalitet ........................................................................................................................................................ 7

Forskning ................................................................................................................................................ 9 Publisering ........................................................................................................................................ 10 Kvalitet på avhandlingene................................................................................................................. 11 PhD-studenter for oppbygging av fagområder? ............................................................................... 11 Fagområder som UMB tilbyr PhD innenfor ...................................................................................... 11 Internasjonalisering .......................................................................................................................... 12

Opplæringsdelen .................................................................................................................................. 13 Forskerskoler .................................................................................................................................... 13

Veiledning, kulturbygging og faglig felleskap ............................................................................................ 13 Antall PhD-studenter per veileder .................................................................................................... 14

Eksterne stipendiater ........................................................................................................................... 15 Finansiering - ”matpakke” ......................................................................................................................... 15 Strategi ...................................................................................................................................................... 16

Retningslinjer for tildeling av statsfinansierte stipendiatstillinger ....................................................... 16 Rekruttering ......................................................................................................................................... 16

Til PhD-studiet .................................................................................................................................. 16 Rekruttering til videre forskning ....................................................................................................... 17

Administrative rutiner for kvalitetssikring av PhD-utdanningen .......................................................... 18 Forslag til tiltak for å øke kvaliteten i PhD-utdanningen ........................................................................... 18

Kvalitet – forskning og opplæringdel .................................................................................................... 18 Veiledning, faglig felleskap og ”PhD-omsorg” ...................................................................................... 19 Finansiering .......................................................................................................................................... 20 Strategi – rekruttering til PhD-studiet, til videre forskning og annen karriere ..................................... 20

Vedlegg ...................................................................................................................................................... 22 Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiatstillinger og postdoktorstipend ved UMB ......... 22


2

Innledning Universitetsstyret (US) bad i sak 11/2010 om at det ble foretatt en gjennomgang av PhD-utdanningen ved UMB, med fokus på PhD-studentene som forskningsressurs. Forskningsnemnda (FoN) vedtok i sak 42/2010 mandat for gjennomgangen og foreslo sammensetning av en prosjektgruppe for dette arbeidet. Mandatet for gruppa var som følger:

Stipendiatane er sentrale for forskingsproduksjonen ved UMB. Prosjektet har som mål å betra PhD-utdanninga ved UMB, ved å utgreia korleis UMB kan utnytta forskingsressursen stipendiatane utgjer, betre. Gjennom arbeidet skal ein komma fram til tiltak som kan styrka PhD-utdanninga ved UMB. Prosjektet skal resultera i ein kort rapport med forslag til tiltak for å heva forskingskvaliteten i PhD-utdanninga. Rapport frå arbeidet skal innehalda: Drøfting av status for PhD-utdanninga ved UMB, med definisjon av viktigaste utfordringar og forslag til tiltak, basert på gjennomgang av

– Bidrag frå PhD-studentane til forskinga ved UMB – Kulturbygging i PhD-utdanninga: Forslag til korleis UMB kan utvikla denne vidare – Organisering av forskarutdanninga, herunder definisjon av fagområde UMB gir PhD-grad i og

ei utgreiing om rolla forskarskolar kan ha i PhD-utdanninga – Tilgangen til driftsmidlar og infrastruktur for stipendiatane – Administrative system rundt PhD-utdanninga, korleis rapportering og kvalitetssikring kan

gjerast meir effektivt og dermed sikra stipendiatane meir tid til fagleg utvikling – Retningslinjer for tildeling av statsfinansierte stipendiatstillingar

Sammensetning av gruppa:

F.aman. Hans Ekkehard Plesser, IMT (leder) Prof. Inger-Lise Saglie, ILP Stipendiat Hanne K. Sjølie, INA F.konsulent Sheena Gilchrist Lisland, ILP Seniorrådgiver Kari Moxnes, Studieavdelingen Forskningsavdelingen har vært sekretær for gruppa. Gruppa har forsøkt å belyse forskjellige sider av PhD-utdanningen. PhD-utdanningen er omfattende og alle deler av utdanningen må sees integrert; veiledningen, opplæringsdelen, kvalitetssikringssystemer, de administrative rutinene osv. skal alle bidra til å gi kandidatene en tilfredsstillende forskerutdanning, som bygger opp under forskningsarbeidet og til sist resulterer i en PhD-avhandling av høg kvalitet, også i internasjonal sammenheng. Rapporten avsluttes med en liste over forslag til tiltak, som oppsummerer fokuset gruppa mener arbeidet med PhD-utdanninga ved UMB bør ha framover.


3

Status for PhD-utdanningen ved UMB UMB skal være blant Norges fremste PhD-utdanningsinstitusjoner (UMBs strategi 2010-2013). I strategien heter det videre at UMB i denne perioden skal :

• Ha 80 nye doktorgrader som mål for hvert år i perioden. • Arbeide løpende med å bedre kvaliteten på PhD-utdanningen • Sikre PhD-studentene tilgang til oppdatert utstyr, infrastruktur og driftsmidler • Delta i, og der det er naturlig, ta ansvar for nasjonale forskerskoler • Utnytte ordningen med nærings-PhD • Forberede PhD-kandidatene på karrierer både i akademia og i kunnskapsintensive bedrifter

De siste årene har det vært satset sterkt på PhD-utdanningen i Norge, ved at det har blitt opprettet mange flere stipendiatstillinger enn tidligere. Også ved UMB har antallet stipendiater økt kraftig, fra ca. 250 doktorgradsstudenter i 2006 til ca. 450 i 2010. 51 % av PhD-studentene pr. desember 2010 er utenlandske, og av de 59 kandidatene som disputerte i 2010 var 30 norske. Ved innføringen av kvalitetsreformen og overgangen fra dr. scient.-graden til PhD-graden, ble studieløpet fram til avlagt grad intensivert. Normert tid for gjennomføring av PhD-graden er tre år, og ved UMB blir PhD-studenter i dag stort sett ansatt for tre år, med mulighet for forlengelse, dersom man utfører arbeid for instituttet. Tidligere ble de fleste doktorgradsstudenter ved UMB ansatt for fire år, med inntil 25 % pliktarbeid (”det fjerde året”) finansiert av instituttene. UMB ble i 2010 reakkreditert som universitet av NOKUT. NOKUT gav i sin sluttrapport kap. 3.1, stort sett positive tilbakemeldinger på UMBs kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen, men påpekte noen forhold som UMB svarte på i brev av 17.09.2010. NOKUT-kommiteens synspunkter på UMBs videreutvikling av kvalitetsarbeidet var følgende: ”Komiteen ser at det er lagt ned et godt arbeid i å samordne og utvikle rutiner og styringsdokumenter rundt doktorgradsutdanningen. I dag er doktorgradsstudentenes løpende evaluering av utdanningen lagt inn i de vanlige systemene for emneevalueringer m.v. Dette fanger imidlertid i liten grad helheten i doktorgradsstudentenes arbeidssituasjon. Komiteen vil anbefale at universitetet lager et skreddersydd system for løpende vurdering av doktorgradsutdanningen. Komiteen vil anbefale at universitetet vurderer mulige tiltak når det gjelder hva doktorgradsstudentene må dekke over egne driftsmidler. Komiteen har også oppfattet et behov for at universitetet utvider sitt eget kurstilbud på dette nivået. Til sist vil komiteen anbefale at en sikrer at medarbeidersamtalen skal kunne gjennomføres med en annen person enn veileder.” UMB har i sin strategi (se over) satt seg høye mål for PhD-utdanningen, både når det gjelder kvalitet på avhandlingene og kompetanse som kandidatene skal ha ved endt utdanning. Målet om 80 avlagte doktorgrader (disputaser) per år innen 2013, kan bare nås dersom gjennomføringsgraden blant UMBs PhD-studenter er svært høy, og gjennomføringstiden må også, i snitt, være mellom tre og fire år. En oversikt over antallet disputaser ved UMB de siste årene og oversikt over antall nye PhD-studenter og PhD-studenter totalt ved UMBer vist nedenfor (Tabell 1) Antallet PhD-studenter ved de ulike instituttene varierer (se Tabell 2); IHA har flest (nærmere 100) PhD-studenter, mens ILP har 17 PhD-studenter (oversikt på ILPs nettsider, januar 2011). UMB har i dag (desember 2010) 82 statsfinansierte stipendiater, ca 60 stipendiater er finaniserte over instituttenes ramme. Andre viktige finansiører av PhD-prosjekter er Norges forskningsråd (NFR), Lånekassen (kvoteordningen), Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU), samt Fondet for forskningavgift på landbruksprodukter (FFL). UMB er arbeidsgiver for de fleste av stipendiatene, men vi har også en del eksterne stipendiater, dvs. stipendiater med andre arbeidsgivere enn UMB. De viktigste arbeidgiverne for eksterne stipendiater er Campus-instituttene (Nofima, Bioforsk, Skog og landskap), men også andre forskningsinstitutter (STAMI, NIVA, NIBR, SSB, Statens kartverk mfl.) og regionale høgskoler (Buskerud, Hedmark, Telemark, Østfold mfl.) er

https://epost.ans.umb.no/owa/redir.aspx?C=9d8641feddc143feb6c26443d316d9c0&URL=http%3a%2f%2fwww.umb.no%2fkvalitetssikring%2fartikkel%2fumbs-kvalitetssikringssystem-for-utdanningsvirksomheten-er-godkjent-av-nokut�

https://epost.ans.umb.no/owa/redir.aspx?C=9d8641feddc143feb6c26443d316d9c0&URL=http%3a%2f%2fwww.umb.no%2fstatisk%2fkvalitetssikring%2fnokut%2fsluttrapport_nokut-evaluering_umbs_ksu2010.pdf�


4

arbeidsgivere for PhD-studenter ved UMB. Av PhD-studentene er det blant de 335 som er registrert med arbeidssted eller finansieringskilde, 57 kvotestipendiater og ca 100 andre stipendiater som ikke har UMB som arbeidsgiver. Tabell 1. Avlagte doktorgrader (PhD, dr. scient., dr. philos.) ved UMB 2006-2010. I årene 2006-2010 har de fleste disputaser vært for graden PhD. I 2006 var det 21 kandidater som tok dr. scient-graden, i 2007 og 2008 var det henholdsvis åtte og ni dr. scient.-disputaser. Det har vært én disputas for dr. philos-graden hvert år i perioden 2006-2010. Av de 59 kandidatene som disputerte i 2010 var 29 ikke norske

2006 2007 2008 2009 2010

UMB 48 47 67 49 59 IHA 7 13 15 15 14 IKBM 9 5 11 11 7 ILP 2 2 2 1 1 IMT 3 4 2 3 9 INA 12 9 16 7 7

IPM 11 11 13 7 9 IØR 1 1 5 3 8 Noragric 3 2 3 2 4

Kilder: 2006-2009: DBH og 2010: UMB, Studieavd. Tabell 2.PhD-studenter ved UMB 2006-2009. I 2009 ble det tatt opp mer enn seks ganger så mange PhD-studenter som i 2006. Dette stiller selvsagt store krav til UMB som gradsgivende institusjon, med hensyn til infrastruktur, veilederkapasitet og administrasjon.

Institutt 2006 2007 2008 2009 Totalt Nye Totalt Nye Totalt Nye Totalt Nye UMB 252 16 245 26 352 83 432 103 IHA 47 3 49 7 82 9 93 21

IKBM 40 1 48 5 63 18 79 18

ILP 5 - 4 - 11 4 13 3 IMT 24 2 26 2 35 12 56 19 INA 48 3 43 5 50 11 56 10 IPM 58 4 45 5 53 10 72 22 IØR 14 - 14 1 35 11 34 4 Noragric 16 3 16 1 23 8 28 6 Uspes. enhet - - - 1 Kilde: DBH Gjennomføringstid og gjennomføringsgrad på doktorgradsstudiet ved UMB skiller seg ikke ut, sammenlignet med andre norske universiteter. I rapporten ”Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen (NIFU-Step-rapport 40/2009), har man sett på gjennomføringstid og gjennomføringsgrad på doktorgradsstudiet i Norge over flere år. Gjennomføringstid på doktorgradsstudiet ved UMB, og på hvert institutt for kandidatene som disputerte i 2009 er vist i Figur 1. Gjennomføringstid varierer noe fra institutt til institutt. Forskjellen i netto årsverk per doktorgrad er noe høyere for kvinner enn for menn, men ikke vesentlig forskjellig.


5

Figur 1. Gjennomføringstid på doktorgradsstudiet ved UMB i 2009. Netto årsverk= tid fra start finansiering til innlevering av avhandling, minus tid til pliktarbeid, permisjoner, sykemelding, andre aktiviteter utenom studiet. Kilde: DBH. I perioden 2000-2008 var brutto gjennomføringstid på doktorgradsutdanningen ved UMB 5,4 år, som også var gjenommsnittet ved norske universiteter og høgskoler. Bare NTNU og UiB hadde lavere gjennomføringstid (hhv. 4,9 og 5,3 år)(NIFU Step-rapport 40/2009). Gjennomføringstid på doktorgradsstudiet er lettere å måle enn gjennomføringsgrad. Gjennomføringsgrad ved UMB og andre norske universiteter og høgskoler er vist i Tabellene 3 og 4. Forskningsmeldingen (Klima for forskningen) har satt høye mål for hvor mange stipendiater som skal disputere innen 6 år etter på begynt utdanning. Innen Matematikk og naturvitenskap og Landbruks-og fiskerifag er målet at hhv. 85% og 80 % skal ha fullført graden etter 6 år, i dag er gjennomføringsgraden 75 % og 70 %. Innen humaniora og samfunnsvitenskap er måltaller 75 % mot 55 % i dag. Dersom 4 av 5 som påbegynner PhD-utdanningen skal fullføre utdanningen innen seks år stiller det store krav, ikke minst til kandidatenes kompetanse og forskerpotensiale.

http://www.nifustep.no/Norway/Publications/2009/NIFU%20STEP%20Rapport%2040-2009.pdf�


6

Tabell 3. Kumulativ gjennomføringsgrad i doktorgradsstudiet for forskningsstipendiater fra 1999, etter arbeidssted. Tabellen er hentet fra NIFU Step-rapport 40/2009, Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen Arbeidssted Antall

stipendiater Prosentandel av stipendiatene som har avlagt doktorgraden etter 4 år eller mer1 4 5 6 7 8 9

UiO 396 36 48 61 69 71 74 UiB 200 53 67 73 77 79 81 NTNU 384 50 63 70 73 75 78 UiT 103 46 62 68 72 74 76 UMB 56 45 59 73 73 73 75 Andre univ. og høgskoler

226 19 32 39 44 48 50

Instituttsektoren, helseforetak, osv.

186 35 47 55 62 67 70

Totalt 1551 40 53 62 67 70 72 Kilde: Forskerpersonalregisteret og doktorgradssregisteret, NIFU Step. Institutsjonstilknytningen netegner her stipendiatenes arbeidssted, ikkje stipendtildelende institusjon eller doktorgradsinstitusjon. 1Omfatter doktorgrader avlagt ved en norsk institusjon per utløpet av 2008. Tabell 4. Kumulativ gjennomføringsgrad i doktorgradsstudiet for stipendiater ved UMB, etter startår som stipendiat. Tabellen er hentet fra NIFU Step-rapport 40/2009, Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen Startår som stipendiat

Antall stipendiater

Prosentandel av stipendiatene som har avlagt doktorgraden etter 4 år eller mer1 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16>

1981 12 17 42 50 58 58 58 58 58 58 58 58 58 58 1983 20 55 70 70 70 70 75 75 75 75 75 75 75 75 1985 26 54 73 81 85 88 88 88 88 88 88 88 88 92 1987 41 29 37 37 51 63 63 66 66 66 66 66 66 68 1989 60 27 42 58 58 63 67 67 68 70 70 70 70 70 1991 42 24 26 36 43 48 48 50 55 60 60 60 60 62 1993 47 43 57 62 62 62 62 64 64 64 64 64 64 1995 43 35 49 58 65 67 70 70 72 72 74 1997 49 41 59 61 67 69 69 69 69 1999 56 45 59 73 73 73 75 2001 54 43 54 57 67 2003 65 48 66 2005 39 2007 82 Kilde: Forskerpersonalregisteret og doktorgradssregisteret, NIFU Step. 1Omfatter doktorgrader avlagt ved en norsk institusjon per utløpet av 2008. Forskningsproduksjonen og ikke minst kvaliteten på forskningen som PhD-studentene står for, kan være noe vanskelig å måle. For å få et inntrykk av hvor mye PhD-kandidatene produserer, har vi sett på publiseringen blant kandidatene som disputerte i årene 2007-2010 (Tabell 5). I oversikten vises antall kandidater som har disputert i årene 2007-2010, hvor mange av disse som har publisert ”poenggivende” publikasjoner (dvs. publikasjoner som gir uttelling i ”tellekantsystemet”), hvor mange artikler PhD-ene er medforfattere på og antall publikasjonspoeng som PhD-ene har oppnådd. I tillegg vises totalt antall artikler og publikasjonspoeng ved UMB i årene 2006-2009. PhD-ene er medforfattere på 25 % av vitenskapelige publikasjoner ved UMB i perioden 2006-2009. Opplysningene i Tabell 5 skal leses med visse forbehold: Kandidatene kan for eksempel ha publisert




7

før 2006 og etter 2009. For kandidatene som disputerte i 2010, vil mange publikasjoner trolig komme etter 2009 (publikasjonstall for 2010 er ikke klare enda). Publikasjonene kan også ha kommet gjennom annet arbeid enn PhD-utdanningen. Likevel, tallene gir et inntrykk av hvor mye PhD-kandidatene produserer, selv om antall publikasjoner og publikasjonspoeng ikke sier mye om kvaliteten i arbeidet. Forholdet publikasjonspoeng/artikkel er relativt lavt for PhD-kandidatene, noe som viser at PhD-ene har mange medforfattere på artiklene sine. Tabell 5. Forskningsproduksjonen til kandidater som har disputert ved UMB 2007-2010. Tallene må lese med noen forbehold: Flere kandidater kan ha publisert arbeider som inngikk i avhandlingen både før og etter perioden 2006-2009. Av kandidatene som disputerte i 2007 og 2008 er tallene mulignes for høye, fordi mange av kandidatene har fortsatt i andre stillinger ved UMB og publisert arbeider som er gjort etter at doktorgraden var gjennomført.

År Disputaser PhD-er som har publisert 2006-20091

Artikler med PhD-er som medforfatter2

Pp3 oppnådd av PhD-er

Artikler og pp totalt ved UMB

520 artikler/361 pp 2007 47 41 140 51 568/358 2008 67 52 177 52 525/327 2009 49 42 132 37 559/361 2010 59 33 93 33 1Publiseringstall for 2010 er ikke klare enda. For årene før 2006 har vi ikke tilgang til publiseringsdata ned på personnivå. 2Antallet artikler kan være lavere, pga sampublisering. 3 Pp= publikasjonspoeng. Det administrative ansvaret for PhD-utdanningen ved UMB er delt mellom Studieavdelingen og Studienemnda (SN) og Forskningsavdelingen og Forskningsnemnda (FoN). Studieavdelingen og Studienemnda har ansvar for det formelle rundt PhD-studiet (opptak, utdanningsplan, avslutning med mer) og opplæringsdelen. Forskningsnemndas ansvar er å kvalitetssikre forskningsdelen i doktorgradsutdanningen. PhD-studentene ved UMB har en egen interesseorganisasjon, FODOS, der alle PhD-studenter ved UMB er medlemmer. Stipendiatene eller andre midlertidig vitenskapelige ansatte er eller kan være representert i de fleste råd og utvalg ved UMB, som universitetsstyre, FoN, SN, instituttstyre, forsknings- og undervisningsutvalg, evt. forskerutdanningsutvalg. Som tidligere nevnt, har UMB mål om å ha 80 nye doktorgrader årlig i perioden 2010-2013. Det stilles stadig forventninger om raskere gjennomføring av doktorgradene og en høyere gjennomføringsgrad. Samtidig er målet om god, og økende, kvalitet på doktorgradsutdanningen nedfelt i UMB-strategien. Hver enkelt av disse forventingene og målene er utfordrende, men for å kunne nå alle samtidig kreves det svært mye av både stipendiat, veiledere og av tilretteleggingen ved instituttene og UMB. Det er et åpent spørsmål om det i det hele tatt lar seg gjennomføre å øke kvalitet og gjennomføringsgrad, samtidig som gjennomføringstid reduseres. I arbeidet her har vi diskutert om om det er mulig å oppnå disse målene samtidig, viktigheten av de ulike målene og hvordan de kan oppnås. Kvalitet UMB ønsker å bedre kvaliteten i PhD-utdanningen, samtidig som man ønsker å øke antallet gjennomførte doktorgrader. Vi har forsøkt å definere hva UMB bør legge i begrepet ”kvalitet i PhD-utdanningen”:

– Gjennom PhD-utdanningen skal UMB utdanne kandidater som er etterspurt i samfunnet og dermed har den relevante kompetanse og de ferdigheter som samfunnet forventer

– Gode PhD-kandidater har evne til, på relativt kort tid, å gå inn i kunnskapstunge tema og arbeide selvstendig med dem

http://www.umb.no/fodos/�


8

– En PhD-kandidat kan gå inn i mange typer stillinger og arbeidsområder etter endt utdanning. PhD-utdanningen må derfor gi et solid grunnlag for et bredt nedslagsfelt i arbeidslivet.

– PhD-avhandlingene skal være resultat av selvstendig forskningsarbeid. – PhD-avhandlingene skal reflektere gjennomtenkte problemstillinger og evne til å formidle og

diskutere vitenskapelige resultater. – PhD-avhandlingene må holde høyt internasjonalt nivå og bestå av vitenskapelig(e) arbeid(er)

som kan publiseres internasjonalt. Mange spør: ”Hvor mange artikler skal en PhD-avhandling innholde?” Det er ikke mulig å gi et generelt svar på dette, men dersom man går tilbake til forskriften for dr. scient.-graden finner man følgende:

”Resultatene fra forskningsarbeidet bør være publiserbare i internasjonale tidsskrifter (vanligvis 2-3 artikler avhengig av arbeidet presentert i artiklene), eller unntaksvis monografi av tilsvarende omfang.”

Omfanget av og antallet artikler i en avhandling avhenger av hvilke resultater som presenteres og fagområdets tradisjon når det gjelder publisering. Det bør også være en forutsetning at PhD-kandidaten er den forskeren som har ytt det største bidraget til forskningen som presenteres i avhandlingen. Innen mange fag vil dette tilsi at PhD-kandidaten er førsteforfatter på de fleste artiklene i avhandlingen.

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som UMB i løpet av kommende år skal implementere, definerer at en kandidat som har fullført PhD-utdanningen skal ha oppnådd følgende læringsutbytte: KUNNSKAP Kandidaten – er i kunnskapsfronten innenfor sitt

fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori

– kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter

– kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet

FERDIGHETER Kandidaten – kan formulere problemstillinger for,

planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid

– kan drive forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt inetrnasjonalt nivå

– kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten

– kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet

– kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter

– kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

– kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora

– kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon

Denne rapporten vil kunne danne noe grunnlag for videre arbeid og konkretisering av kvalifikasjonsrammeverket for PhD-utdanningen ved UMB. For universitetene ligger det ”mye penger i” det å utdanne PhD-er. Finansieringsmodellene belønner universitetene for gjennomførte doktograder, og det er derfor et ”tap” også økonomisk for universitetet dersom en PhD-student avslutter utdanningen uten å levere avhandling og disputere. UMB må likevel unngå å fokusere kun på kvantitet i PhD-utdanningen. På kort, økonomisk sikt er det kanskje ønskelig at så mange kandidater som mulig gjennomfører PhD-utdanningen, men på lang sikt vil UMB tjene på å vektlegge kvaliteten til de ferdig utdannede kandidatene og avhandlingene. Dette


9

innebærer også at det ikke er noe mål at lite motiverte kandidater ”leies” gjennom utdanningen fram til en avhandling skrevet med” påholden penn”. Det å starte på et PhD-studium skal ikke være noen full garanti for at man oppnår graden PhD: PhD-graden skal henge høyt og være resultat av målrettert forskningsarbeid av høg kvalitet. I det følgende har vi forsøkt å belyse faktorer som kan medvirke til å heve kvaliteten på UMBs PhD-kandidater og –avhandlinger, og vi foreslår noen tiltak som UMB kan vurdere for å øke kvaliteten i PhD-utdanningen. Forskning For å gjennomføre en PhD-utdanning og, med det et solid stykke selvstendig forskningsarbeid, må visse forutsetninger være oppfylt. Disse forutsetningene fylles av PhD-studenten selv, veilederne og det faglige miljøet, og universitetets tilrettelegging. Dette vurderes som faktorer som har direkte innvirkning på hvilken kvalitet forskningen i PhD-utdanningen kan ha. Forskning og det å gjennomføre en PhD-utdanning krever konsentrasjon, dedikasjon, tålmodighet, nøyaktighet, og evne hos kandidaten til å takle motgang . Man kan si at PhD-utdanningen krever at kandidaten har eller raskt utvikler ”forskermentalitet”. Som PhD-student er man både student og arbeidstaker, med de fordeler og ulemper begge deler medfører. For mange kan dette være en stor utfordring; og det er nettopp derfor PhD-utdanningen gjerne krever andre egenskaper enn andre typer arbeid gjør. Mye av forskningen ved UMB er eksperimentell, og PhD-studentene er avhengig av tilgang til nødvendig infrastruktur for å kunne gjennomføre arbeidet sitt. Infrastruktur for forskning omfatter avansert utstyr, elektronisk infrastruktur, samt mer elementære infrastruktur som kontorplass, datamaskiner, skrivere, og i mye eksperimentelt arbeid, tilgang til oppvaskmaskiner, autoklaver o.l. Det er gruppas oppfatning at PhD-studenter må sikres tilgang til forsknings. og annen infrastruktur på lik linje med vitenskapelig ansatte ved UMB. Dette gjelder også PhD-studenter som ikke er ansatt ved UMB. UMB må sikre at også disse studentene har tilgang til nødvendig infrastruktur Videre er mye av den eksperimentelle forskningen som utføres ved UMB, svært tidkrevende, og mange stipendiater må påregne at en del eksperimenter ikke gir konkrete, publiserbare resultater, andre stipendiater må bruke mye tid på feltarbeid og observasjoner. Det er derfor en anbefaling fra denne gruppa at man gjeninnfører ”det fjerde året” for stipendiater ved UMB, for å sikre at stipendiatene får noe mer tid til å gjennomføre PhD-utdanningen. Ved å strekke perioden over fire år, er det også rom for at PhD-studenten ”modnes mer” som selvstendig forsker og det er større muligheter for å få gjennomført forskning av høy kvalitet, mer enn ”screening” og ”me-too”-arbeider. I et tre-årsløp vil tidspresset ofte være så stort at det kan være vanskelig (for risikabelt) å starte på et forskningsarbeid der man ikke har noenlunde sikkerhet for å oppnå publiserbare resultater raskt: Forskningsarbeidet må gjerne være planlagt ned på detaljnivå allerede ved oppstart, noe som kan hindre kandidatens muligheter til å forske mer selvstendig. Det er selvsagt økonomisk krevende for instituttene å finansiere ”det fjerde året”, men gruppa mener at dette vil lønne seg på lang sikt, i form av mer kompetente kandidater, mer og bedre forskningsproduksjon. Motivasjon for forskning er en nøkkel til suksess, også i PhD-utdanningen. Dette omfatter motivasjon til å yte, til å forske og lære hos stipendiaten selv, men også motivasjon hos veiledere, i forskergruppa og ved instituttet. Noen generelle prinsipper om motivasjon i en læresituasjon4

4 Weller, M. General principles of motivation. Los Angeles Business Journal, 14. mars 2005. Tilgjengelig på:

, er også anvendelige i PhD-utdanningen:

http://honolulu.hawaii.edu/intranet/committees/FacDevCom/guidebk/teachtip/motivate.htm

http://honolulu.hawaii.edu/intranet/committees/FacDevCom/guidebk/teachtip/motivate.htm�


10

– Læringsmiljøet kan brukes til å konsentrere studentens oppmerksomhet på hva som trengs å læres

– Insentiver motiverer læring. Insentiver inkluderer her privileger og å motta anerkjennelse fra veileder.

– ”Indre motivasjon” varer lenger og bygger opp mer indre disiplin (”self-directive”) enn ”ekstern motivasjon”, som må forsterkes med anerkjennelse eller konkrete belønninger gjentatte ganger.

– Læring er mest effektivt når et individ er klart til å lære, dvs. når hun/han har ønske om å lære noe. I tilfeller hvor PhD-studenten ikke er klar til å lære, bør veileder ha en aktiv rolle for å hjelpe stipendiaten til å bli mer villig til dette.

– Motivasjon kan forbedres av måten læringsmaterialet er organisert på. Følgende aspekter ved motivasjon er også nevnt i samme publikasjon:

– Fordi læring krever endringer i en overbevisning eller verdier og adferd, fører det gjerne med seg en lettere form for nervøsitet eller engstelse.

– Det er viktig å hjelpe studenten med å sette mål og å gi informative tilbakemeldinger på progresjonen mot målene.

– Både tilhørighet og anerkjennelse er sterke motivasjonsfaktorer. Gruppa mener dette er viktige momenter for å sikre suksess i PhD-utdanningen. Det er ikke lett å måle motivasjon. Muligens er det viktigste å gjøre både stipendiater og veiledere oppmerksomme påbetydningen motivasjon har, hvordan veiledere og forskergruppe/-kollegaer kan bidra til å motivere stipendiaten, og på eventuelle faresignaler og tiltak hvis motivasjonen er (faretruende) lav over tid. Publisering For å vise at man har nådd PhD-nivå, er det å beherske vitenskapelig publisering en forutsetning. Ved UMB er det vanlig at avhandlinger som blir lagt fram for disputas inneholder minst én artikkel som er publisert eller akseptert for publisering i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering (”peer review”). Publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering er kjernen i doktorgradsavhandlingen, og den fremste muligheten stipendiaten har til å vise høy kompetanse og refleksjon i sitt spesialfelt, samt at forskningen er på et internasjonalt nivå. Det er derfor viktig at stipendiatene raskt gis en innføring i vitenskapelig publisering. Publisering skal være noe stipendiaten har i tankene under hele PhD-utdanningen. Sentralt er her å sikre at stipendiatene har oversikt over viktige tidsskrift innenfor fagfeltet og deres respektive kvalitet, forskningsfeltets state of the art, hvilke artikler som planlegges publisert i løpet av utdanningen, og hvordan man skal skrive disse for å formidle kunnskapen og funnene på best måte, og få dem akseptert for publisering. God ”lesekultur” er en forutsetning for å oppnå tilfredsstillende innsikt i fagfeltet og for å kunne skrive gode artikler. Spesielt i begynnelsen av utdanningen er oppdatering innen fagfeltet viktig. Det er gjerne nødvendig å veilede stipendiatene i hva som er den mest relevante litteraturen i fagfeltet. Det er trolig stor variasjon mellom stipendiater og forskergrupper når det gjelder å oppdatere seg på forskningen i fagområdet. Det er dessverre en utbredt oppfatning blant stipendiater at man ”ikke har tid” til å lese faglitteratur, mens andre mener det er et problem at man må lese mye faglitteratur. Uansett er det vel liten tvil om at veileder og forskergruppa har innflytelse på hvor viktig lesing oppfattes og hvor mye stipendiatene leser. Mer utvidet bruk av tidsskriftklubber (litteraturseminar, kollokvier)er antagelig et viktig tiltak for å sikre at stipendiater leser og holder seg oppdatert på relevant faglitteratur. I tillegg til at man ved å lese mange artikler får innsikt i hvordan artikler er oppbygd, språkføring og trening i å ta ut det viktigste fra artikkelen, kan slike artikkeldiskusjoner forbedre kritiske evne. Det bør også understrekes at innføring av tidsskriftklubber vil gi positive


11

ringvirkninger til hele gruppa i form av faglig oppdatering, utvidet kritisk sans og innblikk i nye metoder som kan diskuteres om bør innføres for egen forskning. Gjennom å lese gode artikler og annen faglitteratur, vil stipendiatene også kunne få bedre forutsetninger for å skrive artikler selv. Vitenskapelige artikler har som regel flere (mange) forfattere. En PhD-student vil som regel trenge mye hjelp og veiledning for å skrive sin første vitenskapelige publikasjon. Engasjerte PhD-studenter vil ha en bratt læringskurve når det gjelder vitenskapelig skriftlig framstilling, og det må forventes at PhD-studenten skriver påfølgende artikler selv, men selvsagt med faglige innspill fra medforfattere og andre kollegaer. Kvalitet på avhandlingene Vi er noe usikre på hvilken kvalitet avhandlingene ved UMB har, men det er lite som tyder på at PhD-avhandlinger ved UMB ikke holder mål, i norsk målestokk. Komiteene vurderer dette, men vi har ikke systematisert disse vurderingene og har lite dokumentasjon på kvalitet. Mange av avhandlingene har imidlertid manuskript som er godkjent av anerkjente tidsskrifter. I de fleste tilfeller er dette et signal om at kvaliteten er god. I tillegg er mange av våre forskere og veiledere selv med i bedømmelseskomiteer ved andre norske universiteter. Mange veiledere er derfor svært kompetente til å avgjøre om en avhandling holder høy kvalitet. Opponenterfaring er selvsagt nyttig når man skal avgjøre om et PhD-arbeid er klart for bedømmelse og forsvar i en disputas. For å ha mer informasjon om kvalitet må vi som et minimum gå nærmere inn i de tilbakemeldingene som komitene gir. I tillegg kan det være nyttig å bruke kollegaer som har opponent-erfaring til å vurdere om en avhandling er av tilfredstillende kvalitet og omfang. Fra forskrift for graden dr. scient.: Resultatene fra forskningsarbeidet bør være publiserbare i internasjonale tidsskrifter (vanligvis 2-3 artikler avhengig av arbeidet presentert i artiklene), eller unntaksvis monografi av tilsvarende omfang. PhD-studenter for oppbygging av fagområder? For en PhD-student er det å være del av et etablerte fagmiljø viktig. PhD-studenter er avhengig av å kommunisere tett med veiledere og andre kollegaer med god kjennskap til fagområdet. PhD-studentene er meget viktige i arbeidet med å utvikle fagområder, men det å bruke PhD-studenter for å bygge opp nye fagområder, er ikke å anbefale. PhD-kandidat ansettes derimot for å styrke og utvide et fagområde. PhD-utdanningen er nettopp en utdanning og det er ikke hensiktsmessig at oppbygging av nye fagområder ved et universitet blir lagt på doktorgradsstipendiat. Stipendiatene skal utvikle seg faglig under kyndig veiledning, hvilket innebærer at veilederne skal ha god innsikt i det spesifikke fagområdet stipendiaten arbeider med. Fagområder som UMB tilbyr PhD innenfor Fagområder for PhD-studier ved UMB må ses i lys av nasjonale kvalitetsstandarder og føringer for etablering/akkreditering, kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningsvirksomheten på doktorgradsnivå (tredje syklus). UMB må for egen del, og på bakgrunn av de nedenfor nevnte forhold, kunne gjøre rede for hvilke PhD-program/PhD-studier og fagområder vi tilbyr, og hvordan vi oppfyller de forskriftsfestede kravene til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av doktorgradsutdanningen. I løpet av 2011 vil det tre i kraft en ny ”NOKUT5 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

-forskrift”: , som bygger på og er gitt med hjemmel i

Kunnskapsdepartementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og 5 NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (http://nokut.no/no/)

http://nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Forskrifter_Kriterier_mm/Vedlegg%201_FORSLAG%20TIL%20Forskrift%20on%20tilsyn%20med%20utdanningskvaliteten%20i%20h%c3%b8yere%20utdanning_Forskriftstekst.pdf�

http://nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Forskrifter_Kriterier_mm/Vedlegg%201_FORSLAG%20TIL%20Forskrift%20on%20tilsyn%20med%20utdanningskvaliteten%20i%20h%c3%b8yere%20utdanning_Forskriftstekst.pdf�


12

fagskoleutdanning. Begge disse forskriftene definerer standarder og kriterier som må oppfylles for å være akkreditert som universitet, og dermed selv bl.a. ha rett til å etablere og tilby doktorgrads-utdanning innen ulike fagområder. I KDs forskrift og i NOKUT-forskriften står det bl.a. (hhv. i kap. 3 (3) f), og Kap. 2 § 2-3 f)): Institusjonen skal ha en stabil forskerutdanning og selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder. To av disse skal være sentrale i forhold til regionale virksomheters verdiskapning, samtidig som fagområdene har nasjonal betydning…”

1. For minst to av doktorgradene skal institusjonen ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater som disputerer innen rimelig tid.

2. For de resterende doktorgradene skal institusjonen ha opptatt et rimelig antall kandidater og hatt normal virksomhet i minimum to år etter første opptak av kandidater.

Akkrediteringskravene i forskriftene er ikke nye. UMB har gjennom akkrediteringsprosessen til universitet, og ved reakkrediteringen i 2010, fått godkjent vår utdanningsvirksomhet på alle nivåer, inkludert PhD. En utfordring framover er imidlertid å synliggjøre hvordan vi oppfyller kravene i denne forskriften kombinert med kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket som skal være implementert i løpet av 2011. I lys av de ulike kravene må vi drøfte og beslutte hvordan vi skal dele inn og beskrive PhD-studiene ved UMB, på en slik måte at vi får et godt og riktig bilde av den samlede virksomheten. UMB har jo per i dag formelt kun ett PhD-program, men tildeler PhD-graden innen en rekke fagområder, som vi egentlig ikke helt har fullstendig oversikt. Under NOKUT-tilsynet ved UMB i 2010 ble det ikke satt spesielt søkelys på fagområder. Imidlertid er Studieavdelingen og Forskningsavdelingen orientert via dialog med NOKUT og UHR6

, at begge disse organene er opptatt av å redusere variasjonen mellom norske universiteter/høgskoler når det gjelder antall PhD-programmer og fagområder, og hvordan disse er definert og organisert (les: kvalitetssikret) hos den enkelte institusjon.

NOKUT vil framover, i kraft av den nye forskriften, på fritt grunnlag kunne føre tilsyn med eksisterende virksomhet i form av ”generelt tilsyn”, dvs. mindre omfattende tiltak enn en full revisjon av kvalitetssikringssystemet, slik UMB var gjenstand for i 2010. ”Generelt tilsyn” vil for eksempel kunne innebære en gjennomgang av lærestedenes praksis for etablering og definisjon av PhD-programmer og -fagområder. Tilsynet med eksisterende virksomhet skjer med utgangspunkt i kvalitetskravene uttrykt i standarder og kriterier for hhv. institusjon og studier i ”tilsynsforskriftens” kapittel 2 og 4. Ved tilsyn med etablerte studier vurderes i tillegg om institusjonens gjennomføringsevne og dokumenterte resultater er tilfredsstillende. Internasjonalisering Kontakt med og evt. forskingsopphold i forskningsmiljøer utenfor hjeminstitusjonen, enten i Norge eller utenlands, kan være svært nyttig, for eksempel for å bli oppdatert, lære nye metoder og generelt ”utvide horisonten”. UMB er eneste norske utdanningsinstitusjonen innenfor mange fagfelt. UMB utdanner derfor i stor grad sine egne vitenskapelige ansatte, og internasjonalisering kan da være spesielt viktig for å utvikle forskningen. Forskningsopphold utenfor hjeminstitusjonen for PhD-studenter må likevel ha helt klare mål, og man må i størst mulig grad sikre at PhD-studenter som har forskningsopphold får oppfølging, slik at oppholdet virkelig får en merverdi i form av forskningsutbytte. Forskningsopphold i andre forskningsmiljøer (utenlands og innenlands) er virkemidler for å fremme forskningen, men ikke noe mål i seg selv.

6 UHR: Universitets- og høgskolerådet (http://www.uhr.no/)


13

Opplæringsdelen Opplæringsdelen i PhD-utdanningen skal omfatte emner (300- eller 400-nivå) tilsvarende 30 – 70 studiepoeng. Et kurs i forskningsetikk (omfang ikke spesifisert) skal inngå i opplæringsdelen. UMBs kapasitet til å ha en bred portefølje av kurs på PhD-nivå er begrenset på grunn av relativt små miljøer innenfor de fleste fagfelt. For å sikre at PhD-studentene våre får en tilfredstillende opplæringsdel, må UMB gjerne samarbeide med andre institusjoner om å lage kurs, stipendiatene må følge kurs ved institusjoner som tilbyr relevante kurs, eller det settes opp individuelle opplæringsplaner for stipendiatene (UMB arrangerer allerede PhD-kurs i samarbeid med andre universiteter, som via NOVA). Mange PhD-studenter som følger kurs ved UiO, NTNU osv., og ikke minst ved utenlandske læresteder. I en spørreundersøkelse7

, har det kommet fram at stipendiatene er lite tilfreds med emneutvalget på PhD-nivå ved UMB. På bakgrunn av det og av NOKUTS reaksjon til kurstilbudet kan det se ut som om det trengs å få en grundigere gjennomgang. Det bør antagelig også informeres mer om kurstilbudet innen- og utenlands. De fleste stipendiater vil forstå at et universitet på UMBs størrelse ikke kan tilby nok kurs for alle PhD-studenter, men mer tilrettelegging og informasjon om kurs ved andre steder kan i mange tilfeller være en god erstatning.

Forskerskoler UMB opprettet i 2007 lokale forskerskoler, der hensikten var å bedre kvaliteten i PhD-utdanningen. Forskerskolene fikk tildelt et årlig beløp for å finansiere kurs, seminarer og andre aktiviteter i forskerskolene. Da de lokale forskerskolene ble evaluert i 2009, vedtok FoN at midlene forskerskolene tidligere var blitt tildelt, fra 2011 skulle overføres instituttene og øremerkes PhD-utdannning. Det er dermed usikkert om de lokale forskerskolene vil bli videreført. I tillegg til de lokale forskerskolene UMB har hatt, er UMB tilknyttet flere nasjonale og internasjonale nettverksforskerskoler (se http://www.umb.no/forskning/artikkel/forskerskoler-2 ). De nasjonale nettverksforskerskolene har finansiering fra NFR og skal fungere som et kvalitetshevende tiltak på tvers av institusjoner 8

. En viktig begrunnelse for å etablere de nasjonale forskerskolene er at det innenfor mange fagområder er mange og små aktører som er ansvarlige for og delaktige i utdanningen. Gjennom forskerskolene kan man unngå snever kompetansebygging og sikre samarbeid mellom institusjonene.

UMB er et lite universitet, og det er trolig ikke hensiktsmessig for UMB alene å etablere en stor portefølje av kurs (emner) på PhD-nivå. Ideen om nettverksforskerskoler burde derfor være av interesse for UMB, men vellykkede forskerskoler krever engasjerte ledere, samt økonomiske bevilgninger. Forskerskolene kan også være miljø skapende for stipendiatene, noe som kan være avgjørende for stipendiatenes motivasjon, framdrift og ikke minst for deres framtidige karrierer. Vårt inntrykk er at miljøene som er tilknyttet de nasjonale nettverksforskerskolene er tilfreds med ordningen, men det er bare en liten del av UMBs PhD-stipendiater som deltar i disse forskerskolene. Det vil være nyttig å utrede hvordan UMB kan utnytte forskerskoleideen bedre enn i dag og hvordan drift av forskerskoler kan gjøres effektiv, slik at det blir en overkommelig oppgave å lede en forskerskole. Veiledning, kulturbygging og faglig felleskap Mange stipendiater ved UMB mener at noe av det viktigste for PhD-utdanningen er å arbeide tett med veileder(e) og å tilhøre en forskergruppe3. Mer enn 75% av stipendiatene som besvarte

7 Huseby, S., & Prestvik, A. S., 2010. FODOS PhD student Survey Extra Funding and general satisfaction. UMB, mars 2010. 17 s. 8 Forskningsmeldingen, Klima for forskning

http://www.umb.no/forskning/artikkel/forskerskoler-2�


14

undersøkelsen vurderer det å arbeide tett sammen med veileder(e) som veldig viktig og 62% vurderer tilhørighet til en forskergruppe som veldig viktig. Samarbeidsproblemer er dyrt, og dersom man skal gjennomføre PhD-utdanningen i løpet av tre år er det lite å miste på dårlig kommunikasjon og samarbeid. Det kan derfor være en god investering å innføre noen tiltak for begrense slike problemer. De aller fleste førsteamanuenser og professorer ved UMB innehar en doktorgrad, men mange veiledere gjennomførte sin doktorgrad i en tid da utdannelsen var svært ulik dagens PhD-utdanning. Ulike forventninger hos stipendiat og veileder kan være en kilde til samarbeidsproblemer. Å være en del av et faglig fellesskap er viktig for alle forskere, også PhD-studenter. De er gjerne nyutdannete med lite nettverk og kan føle stor usikkerhet, og har i mange tilfeller stor nytte av et fellesskap. PhD-studentene bør ha tilhørighetsfølelse i en forskergruppe og i et stipendiatfellesskap . Å diskutere PhD-situasjonen, forhold til veileder, mm. med andre stipendiater vil kunne virke som en ”buffer” mot problemer under utdanningen. Deltakelse i et PhD-fellesskap vil kunne være med på å gi større innsikt i utdanningen faktisk innebærer og muligens også innsikt i andre fagfelt. Et PhD-fellesskap vil kunne være spesielt viktig for utenlandske stipendiater, som har mindre sosialt nettverk på bostedet. Dette kan også sees fra spørreundersøkelsen blant PhD-studentene ved UMB9

: to tredjedeler av kvotestipendiatene ønsker en støttegruppe (mot knapt halvparten av alle stipendiatene). Kvotestipendiatene kan være i en ekstra sårbar situasjon, ved at prestisjenederlaget hvis de ikke får til en PhD i mange tilfeller er større enn for mer ”lokale” stipendiater, og et fellesskap med andre stipendiater kan derfor være av særlig stor betydning for dem. Det er allikevel verdt å merke seg at mens 62% anser det som veldig viktig å tilhøre en forskergruppe, vurderer 47% av stipendiatene fellesskap med andre stipendiater som veldig viktig under utdannelsen. Dette kan tolkes som at et stipendiatfellesskap ikke kan erstatte tilhørighet i ei forskergruppe.

Også en del veiledere er usikre på sin rolle overfor en PhD-student, særlig i perioder da framdriften er svak og problemer oppstår. Gruppa mener at et forum for veiledere ved UMB kunne være nyttig (også anbefalt av NOKUT) og foreslår at det blir utredet hvordan man kan etablere et forum for veildere av PhD-studenter. Et slikt forum bør være en arena for diskusjon, erfaringsutveksling og inspirasjon. I sin evaluering av kvalitetssikringssystemet for doktorgradsutdanningen 2010 anbefalte NOKUT at det etableres rutiner for å sikre at PhD-studenter ved UMB har mulighet til å gjennomføre medarbeidersamtaler med andre enn veileder. Gruppa mener dette er en god idé, som det burde være relativt lett å gjennomføre. For eksempel kan PhD-studenter få mulighet til å ha medarbeidersamtale med avdelingsleder, FU(U)-leder, eller PhD-kontakt ved instituttet. Ved at PhD-studenten gjennomfører medarbeidersamtale med andre enn veileder, kan det være lettere for stipendiaten å ta opp evt. problemer eller spørsmål av ikke-faglig karakter. Veiledning av PhD-studenter er viktig gjennom hele utdanningen, og det er essensielt at man får etablert god kommunikasjon mellom stundent og veileder fra ”dag 1”. Det må være en forutsetning at veileder er tilstede og lett tilgjengelig for PhD-studenten i begynnelsen av studiet. Antall PhD-studenter per veileder Ved UMB skal alle PhD-studenter ha en veiledergruppe som består av minst to veiledere (hovedveileder og medveileder(e). Selv om PhD-forskriften ikke krever at hovedveileder er fast

9 Huseby, S., & Prestvik, A. S., 2010. FODOS PhD student Survey Extra Funding and general satisfaction. UMB, mars 2010. 17 s.


15

vitenskapelig ansatt, er det framdeles mest vanlig at gruppeleder eller fast vitenskapelig ansatte i gruppa har funksjonen som hovedveileder. Hovedveileder er også gjerne synonym med prosjektleder for prosjektet som finansierer PhD’en. Oversikt over dagens PhD-studenter viser at enkelte forskere er hovedveiledere for inntil ni PhD-studenter, men de fleste hovedveiledere har 1-2 PhD-studenter. Forskere som er hovedveiledere for mange PhD-studenter er i hovedsak faste vitenskapelige ansatte som har store forskergrupper, som også omfatter andre erfarne forskere. I praksis er det gjerne disse som gjennomfører hoveddelen av veiledningen av PhD-studentene og er oppnevnt som medveiledere. Gruppa ønsker ikke å begrense antallet PhD-studenter en veileder ”kan” ha. Hvor mange stipendiater en veileder kan ha, vil variere ut fra fagområde, veiledernes erfaring og også avhenge av PhD-kandidatene. Eksterne stipendiater Blant stipendiatene ved UMB, er det altså mange som ikke har UMB som daglig arbeidssted og arbeidsgiver (”eksterne stipendiater”; kvotestipendiater ikke medregnet her). Av disse har de fleste arbeidssted ved ett av instituttene på campus (Nofima, Bioforsk, Skog og landskap) eller ved en av høgskolene som UMB samarbeider med (Hedmark, Buskerud og andre). I tillegg har UMB noen få stipendiater som er selvfinansierte. Kontakten mellom eksterne stipendiater og fagmiljøene ved UMB varierer mye: noen av de eksterne stipendiatene har utstrakt kontakt og aktivt forskningssamarbeid med UMB og hovedveileder, mens andre nesten bare er i kontakt med UMB og hovedveileder i forbindelse med innlevering av avhandling og disputas. I mange tilfeller er forholdet mellom veileder ved UMB og den eksterne stipendiaten og stedlig(e) veilder(e) tydelig avklart. I noen tilfeller opplever stipendiaten stor distanse og skulle ønske tettere kontakt med UMB. Gruppa anbefaler at det ved opptak av eksterne stipendiater til PhD-studiet blir arrangert (minimum) ett møte mellom stipendiaten, stedlig(e) veilder(e) og veileder(e) ved UMB, slik at man får avklart roller og forventninger til hverandre. Arbeidgiver må også være villig til å legge til rette for god kontakt mellom stipendiaten og UMB. Aktivt prosjektsamarbeid mellom UMB og den eksterne stipendiaten bør være ”hovedregel”, men dersom dette ikke er mulig eller relevant, er det likvel viktig at stipendiaten er godt ivaretatt og at UMB følger opp sitt ansvar som gradsgivende institusjon. Dette vil trolig være nyttig (og betryggende) for alle parter og bidra til at eksterne stipendiater føler seg ”hjemme” også på UMB. Noen av de eksterne stipendiatene har sin arbeidsplass langt utenfor campus (for eksempel mange av stipendiatene ved Bioforsk). En del av disse arbeider på fagområder der UMB er eneste institusjon som tilbyr relevante emner som kan inngå i opplæringsdelen. For en del av disse stipendiatene er det praktisk vanskelig å følge emner ved UMB pga avstanden, og det anbefales at UMB i større grad legger til rette for bruk av video- eller internettforelesninger, slik at studenter lettere kan følge undervisningen utenfra. Finansiering - ”matpakke” PhD-studenter har en årlig bevilgning (”matpakke”) på 22 000 kr, som kan brukes til individuelle formål knyttet til PhD-utdanningen. Hvordan disse pengene brukes varierer imidlertid sterkt. Gruppa mener at ”matpakkeordningen” bør videreføres, med den årlige summen (22 000 kr) til stipendiatene har vært den samme over flere år og bør økes, minimum indeksjusteres. Videre bør det utarbeides retningslinjer for bruken av disse pengene, og alle stipendiater (også kvotestudenter må sikres like vilkår når det gjelder størrelse og bruk av ”matpakken”). Matpakken kan for eksempel brukes til å dekke kostnader ved deltagelse på konferanser, innkjøp av programvare og datautstyr. Det anbefales også at stipendiatene selv disponerer matpakkebudsjettet. Dette vil gi stipendiatene noe økonomisk frihet og litt øving i budsjettstyring og økonomiske prioriteringer.


16

Strategi Retningslinjer for tildeling av statsfinansierte stipendiatstillinger Statsfinaniserte stipendiatstillinger er en stor og viktig forskningsressurs for UMB. Det er ikke foreslått nye stillinger over statsbudsjettet for 2011. Når en stipendiat er ferdig med sitt prosjekt, fortrinnsvis disputerer, blir stillingen resirkulert. 80 stipendiatstilllinger fordeles sentralt (såkalte kategori 2- og 3-stillinger), resten ligger i instituttenes rammer (kategori 1-stillinger). Årlig fordeles ca 20 stipendiatstillinger mellom instituttene fra sentralt hold. (For 2011 skal 19 stipendiatstillinger fordeles.) Forskningsnemnda foreslår fordeling av stillingene, og fordelingen vedtas av Universitetsstyret (US-sak 76/2009). Hvordan stillingene har blitt fordelt, har variert, men i dag benyttes egne retningslinjer for fordeling (se vedlegg), foreslått av FoN og vedtatt av Universitetsstyret (US-sak 11/2010). I retningslinjene er stipendiatstillingene delt i tre kategorier:

– kategori 1-stillinger ligger i instituttenes budsjettrammer. Dette er stort sett tidligere vit.ass.-stillinger

– kategori 2-stillinger fordeles mellom instituttene basert på antall årsverk i vitenskapelige stillinger og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år

– kategori 3-stillinger (20 % av stillingene i kat. 2 og 3) fordeles strategisk av rektor Det varierer mellom de norske universitetene hvordan slike stillinger fordeles. (Noen fordeler stillingene kun på grunnlag av prestasjoner, andre på grunnlag av evne til prosjektinnhenting .) Man kan også tenke seg at stillingene fordeles kun på grunnlag av strategisk tenking eller på grunnlag av prosjektkvalitet (prosjektbeskrivelser) og veileders (fagmiljøets) CV. Gruppa som nå har vurdert PhD-studentene som forskningsressurs mener at det ikke er behov for å endre retningslinjene for tildeling av statsfinansierte stipendiatstillinger nå. Retningslinjene som nå ligger til grunn for fordeling, gir både rom for viktige sentrale prioriteringer (ved rektor) og de gir instituttene frihet til å disponere stipendiatstillinger, slik instituttene selv finner det mest hensiktsmessig. Gjennom dagens ordning, kan instituttene benytte stillingene til å styrke egne fagområder og forskningsaktiviteter, ny- og yngre ansatte, samt at instituttene har mulighet til å rekruttere noen av sine beste Master-kandidater til forskerutdanning, uten å være avhengig av å hente inn eksterne prosjektmidler. Gruppa mener det er svært viktig at fordelingen av stillingene er velfundert, og at det tas hensyn både til prestasjoner, fagområder, styrking av gode miljøer, satsing på yngre, nyansatte veiledere, i tillegg til at stillingene benyttes til å rekruttere (”holde på”) kandidater med stort potensiale for å gjøre god forskning. Retningslinjene slik de foreligger nå, gir disse mulighetene. Rekruttering Til PhD-studiet God rekruttering til PhD-utdanningen er essensielt for et universitet, bla vist over (Tabell 5). Stipendiatene er svært sentrale i UMBs forskning, og de utgjør et viktig element for vår utvikling som forsknings- og utdanningsinstitusjon. UMB rekrutterer også mange av sine postdoktorer, forskere og fast vitenskapelige ansatte blant egne PhD-kandidater. Dessverre er det likevel et faktum at mange institutter ved UMB sliter med å rekruttere kandidater til PhD-utdanningen. Antall søknader per stilling er få, av søkerne er det få som er kvalifiserte til stillingen de søker og kvaliteten på kvalifiserte søkere er heller ikke alltid så høy som man kunne ønske. Årsakene til at rekrutteringssituasjonen er vanskelig, er flere:

– Det er et stort utvalg av stipendiatstillinger i Norge i dag, og for Master’e er det sjelden vanskelig å skaffe seg en stipendiatstilling, og kandidatene velger arbeidsstedet som virker mest attraktivt. UMB kan lett tape konkurransen om de beste kandidatene mot større forskningsmiljøer i Oslo, Bergen, Trondheim.

– Stipendiatstillinger er ikke attraktive nok bl.a. fordi:


17

o lønnsbetingelsene er dårligere sammenlignet med en del andre bransjer og "investeringen" i form av lavere lønn i en periode ansees ikke som attraktiv nok (å inneha en PhD ansees ikke å gi nok høyere lønn i forhold til en mastergrad)

o som stipendiat har man ikke fast ansettelse o arbeidsvilkår vurderes som dårligere enn i mange andre stillinger (stort forventnings-

og arbeidspress, ubekvem arbeidspress, prestisjetap dersom utdanningen ikke avsluttes med disputas)

o forskning er ikke attraktivt nok Hvordan kan UMB arbeide for å bedre rekrutteringen til PhD-utdanningen? - Det overordnet viktigste tiltaket for å sikre god rekruttering til PhD-utdanningen er å sikre at fagmiljøene og forskerne våre er så gode at UMB er et faglig attraktivt sted for PhD-kandidater. Det må være status forbundet med å vise til ”PhD fra UMB”! Likevel, det ligger utenfor denne gruppa sitt mandat å anbefale hvordan UMB skal sikre dette, og vi har derfor sett på mer konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen til PhD-studiet ved UMB:

– Stillingsannonser må være tydelige og annonseres bredt. Er jobbnorge.no en god (mest hensiktsmessige) kanal? UMB bør oppfordre instituttene til å annonsere stipendiatstillinger bredt, både nasjonalt og internasjonalt, og annonsetekstene bør finnes både på norsk, engelsk og kanskje også på tysk (tysktalende land utgjør et stort ”marked”)

– Stillingsbeskrivelser bør være konkrete, og det må være lett å kontakte en UMB-ansatt (potensiell veileder) med tyngde innenfor fagområdet. Siden

– Ansettelsesprosessene må være raske; de beste kandidatene forsvinner ut av markedet først, og byråkratiske ansettelsesprosedyrer kan gjøre at man ”mister” en god kandidat

– Når søknader til stipendiatstillinger er gjennomgått, og de best kvalifiserte kandidatene er identifisert, er det svært viktig at kandidatenes kompetanse undersøkers gjennom intervju(er). Ved intervjuet bør minst én av de kommende veilederne være til stede. Man anser at det er betydningsfullt at kandidat og veileder allerede før ansettelse har en etablert kommunikasjon. I tillegg til ordinære intervju, kan det i visse tilfelle anbefales at akndidaten gis en oppgave som må løses eller blir bedt om å gi en forelesning over et gitt tema før man beslutter ansettelse eller ikke. For fremmedspråklige kandidater bør solide språkferdigheter, muntlige g skriftlige, tydelig dokumenteres før ansettelse i stipendiat stilling. Gjennom noe mer omfattende undersøkelser av kandidatens kompetanse, får men et bedre grunnlag for om kandidaten(e) er egnet til å starte på PhD-utdanningen og dermed har potensiale til å gjennomføre en god PhD.

– Fra UMBs side er det videre nødvendig å forklare og informere potensielle stipendiater om hva en PhD-utdanning er, hvilke forventninger veileder, UMB og samfunnet for øvrig har. Det er grunnleggende at kandidaten får inntrykk av forskningen som gjøre i PhD-utdanningen er betydningsfull og at hans/hennes komeptanse er avgjørende for denne forskningen.

– Mer interaksjon mellom stipendiater og masterstudenter kan gjøre at flere masterstudenter får et innblikk i hva en PhD går ut på, og forhåpentligvis kan fanges opp som potensielle kandidater. Å inkludere masterstudenter inn i forskergruppa kan være med på å gi dem større forståelse av hva forsker-/PhD-hverdagen innebærer, redusere barrieren for og motivere til å søke på en stipendiatstilling.

Gjennom en grundig ansettelesprosess, er det større sjanse for at man får kompetente og motiverte PhD-studenter, som har forståelse for hva som kreves i PhD-utdanningen og som også stiller relevante krav til fagmiljøet rundt. PhD-studenten må vite at han/hun kan spørre seg til råds når det er noe som ikke fungerer og som kan hindre framdrift. Rekruttering til videre forskning


18

Antallet kandidater som disputerer har, som sagt og vist (Tabellene 1-4), økt de siste årene. Samtidig er antallet faste vitenskapelige stillinger innenfor mange fagområder i akademia redusert. PhD-utdanningen er derfor ikke lenger bare for de som ønsker en videre akademisk karriere. En svært stor andel av PhD’ene arbeider i dag innen næringsliv, forvaltning og annen statlig og kommunal virksomhet. Kompetanse på PhD-nivå etterspørres også i andre deler av samfunnslivet enn universitets- og høgskolesektoren. Dette er noe UMB som utdanningsinstitusjon må være seg bevisst. Karriereveiledning for PhD-studenter og markedsføring av vår PhD-utdanning mot andre sektorer enn UoH bør være et ansvar og en prioritert oppgave. Forventningene til en PhD vil være forskjellige i akademia og i næringslivet, og UMB bør ha et ansvar for å foreberede kandidatene på ulike typer karrierer, etter endt PhD-utdanning. Ett enkelt tiltak vil være å invitere PhD-studenter til årlige næringslivs-(karrieredager) som tradisjonelt har hatt mastergradsstudenter som sin (primære) målgruppe. At nedslagsfeltet for en PhD nå er vesentlig utvidet sammenlignet med f.eks. på 1970-tallet, taler også for at PhD-utdanningen må være bred. Samfunnet ønsker seg kompetente, selvstendige kandidater som raskt kan nå et høyt nivå innenfor kunnskapstunge tema.

Administrative rutiner for kvalitetssikring av PhD-utdanningen UMBs forskrift for PhD-utdanningen og en håndbok som bygger på disse forskriftene, er lett tilgjengelig fra Studieavdelingen sine nettsider (http://www.umb.no/phd-studier/ ). Vi har likevel et inntrykk av at mange ikke kjenner til håndboka, som tar utgangspunkt i forskriftene og omhandler regler og rutiner i PhD-utdanningen, og det kan være en ide å informere om eller presentere håndboka tydeligere, for eksempel for Forskningsnemnda og Studienemnda. På disse sidene finner man også alle skjemaer som skal benyttes i løpet av PhD-utdanningen og veiledning om bedømmelse av PhD-graden ved UMB. PhD-forskriften er nylig revidert (US-sak 37/2009). I PhD-utdanningen, som i all annen virksomhet ved universitetet, er det ønskelig med minst mulig byråkrati, få skjemaer som skal fylles ut og gode rutiner rundt det byråkratiet man må ha. Rutinene med startseminar, midtveisseminar og sluttseminar er positive, men det varierer nok noe mellom institutter og forskergrupper hvilket utbytte PhD-studentene oppnår med seminarene. Gruppa oppfatter at forskrifter, regelverk og håndbok for PhD-utdanningen ved UMB ikke trenger vesentlige endringer, men det er et inntrykk av at institutter, veiledere og stipendiater er litt lite orienterte om innholdet i dokumentene som foreligger. Et tiltak som kan være med på å lette gjennomføringen av PhD-utdanningen er derfor å informere bedre om innhold i forskrifter og håndbok for PhD-utdanningen ved UMB. Dette kan være en del av innholdet i et veilederforum, samt i informasjonsmapper for PhD-studenter og veiledere. Forslag til tiltak for å øke kvaliteten i PhD-utdanningen

Kvalitet – forskning og opplæringdel 1.1. For å sikre for å sikre at stipendiatene får noe mer tid til å gjennomføre PhD-utdanningen og

forskning av høy kvalitet, bør UMB vurdere å gjeninnføre ”det fjerde året” for stipendiater ved UMB og ansette stipendiater for fire år.

1.2. PhD-utdanningen er et integrert løp; opplæringsdel og forskningsarbeid skal gå ”hånd i hånd”. PhD-studentene må raskt bli en del av et prosjektarbeid. Det er ikke ønskelig at studentene for eksempel arbeider ~tilnærmet full tid med opplæringsdelen første året.

1.3. Fokus på publisering, relevant, ny faglitteratur og vitenskapelige skriftlig framstilling under hele PhD-utdanningen. Utvikle ”lese- og skrivekultur” tidlig (fra starten av studiet) og sikre innføring i vitenskapelig metode. Litteraturseminarer (”journal clubs”) bør være noe som alle stipendiater regelmessig deltar aktivt i. ”Skriveseminar”, skrivekurs som tilbud til PhD-studenter, ikke bare i avslutningsfasen, kanskje heller etter eks. 1 ½ - 2 år

http://www.umb.no/phd-studier/�


19

1.4. PhD-studenter skal ha tilgang til forsknings- og annen infrastruktur på linje med vitenskapelig ansatte. PhD-studenter må sikres tilstrekkelige driftsmidler. Dersom tilgang til driftsmidler for en PhD-student ikke er sikret, bør UMB ikke ta opp studenten til PhD-utdanningen før tilgang til driftsmidler er sikret

1.5. Legge til rette for, informere om og oppfordre til forskningsopphold i eksterne forskningsmiljøer, dersom dette kan ha en klar merverdi for forskningsarbeidet. Informere om muligheter for finansiering av forskingsopphold utenlands

1.6. Etablere rutiner for gjennomgang av uttalelser fra opponenter og dermed få bedre oversikt over kvaliteten på avhandlingene og kvaliteten på pulikasjonene som inngår i avhandlingene. Undersøke relevansen av forskningen som blir utført i PhD-prosjekter, for eksempel gjennom siteringsanalyser

1.7. Spiss og bredde i utdanningen: PhD-kandidatene skal ved endt utdanning være eksperter på sitt fagområde, samtidig som de skal ha fått bred innsikt i vitenskapelig metode og kan tilegne seg kunnskapstunge tema på relativt kort tid. Disputas og prøveforelesning gir ypperlig anledning til å vise både spiss og bredde. Det oppfordres til at tema for prøveforelesninger ikke ligger tett opp til PhD-studentens eget forskningsarbeid. Gjennom prøveforelesningen, får studenten vist pedagogiske evner og evne til å legge fram materiale som kandidaten selv ikke er ekspert i.

1.8. Bedre informasjonen om emnetilbud på PhD-nivå innen- og utenlands. Gjøre rede for hvilke PhD-program/PhD-studier og fagområder vi tilbyr, og hvordan vi oppfyller de forskriftsfestede kravene til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av doktorgradsutdanningen.

1.9. UMB bør i større grad legge til rette for bruk av video- eller internettforelesninger, slik at studenter lettere kan følge undervisningen utenfra og dermed bruke tid på forskningsarbeidet framfor å reise fram og tilbake til UMB.

1.10. Utrede hvordan UMB kan utnytte forskerskoleidéen bedre enn i dag og hvordan drift av forskerskoler kan gjøres effektiv, slik at det blir en overkommelig oppgave å lede en forskerskole.

1.11. Administrative rutiner: Informere bedre om innhold i forskrifter og håndbok for PhD-utdanningen ved UMB og sikre at forskriftene blir implementert ved instituttene (kan være en del av innholdet i et veilederforum, samt i informasjonsmapper som alle PhD-studenter og veiledere får, se nedenfor)

Veiledning, faglig felleskap og ”PhD-omsorg” 2.1. PhD-studenter skal ha tilhørighet til forskergruppe og være integrert i denne til daglig.

Oppstartfasen for en PhD-student må være en positiv periode for studenten: Veileder(e) må være tilgjengelige, og man bør ha et program for de første dagene og ukene, slik at PhD-studenten kommer raskt inn i arbeidet og fagmiljøet (forskergruppa). Det er viktig at den nye PhD-studenten føler seg velkommen og ønsket i fagmiljøet, og det kan tenkes at en ”fadder-ordning” for PhD-studenter bør vurderes. Det er grunnleggende at kandidaten får inntrykk av forskningen som skal gjøres i PhD-utdanningen er betydningsfull og at hans/hennes kompetanse er avgjørende for denne forskningen.

2.2. Veileder og stipendiat bør diskutere begges forventninger til hverandre og til PhD-utdanningen like etter oppstart. Dette gjelder alle PhD-studenter ved UMB, også eksterne. Ved opptak av eksterne stipendiater til PhD-studiet bør det arrangeres (minimum) ett møte mellom


20

stipendiaten, stedlig(e) veilder(e) og veileder(e) ved UMB, slik at man får avklart roller og forventninger til hverandre. Ekstern arbeidsgiver må legge til rette for god kontakt mellom stipendiaten og UMB.

2.3. ”PhD-mappe” og ”veiledermappe”, med beskrivelse av rettigheter og plikter, og noen råd og vink, som alle nye stipendiater og deres veiledere får. Mappene bør inneholde et definert minimum av informasjon som alle PhD-studenter og veiledere skal ha. Denne informasjonen kan være: forskrift og håndbok for PhD-utdanningen, rutiner vedrørende opplæringsdelen (for eksempel oppmelding til eksamen), budsjett, ”matpakke”, etiske retningslinjer, forskningsadministrative rutiner (forskningsdokumentasjon, primærdatalagring), HMS-reglement.

2.4. Etablere” veilederforum”, hvor veiledere kan diskutere aspekter ved veiledning med mer. Vurdere å innføre ”veiledersertifisering” og utarbeide 10-punktsliste med gode råd til PhD-veiledere. Øke oppmerksomheten på motivasjon hos stipendiat, veiledere og i forskningsmiljøene.

2.5. Oppfordre PhD-studenter til å bruke veiledere og andre kollegaer mer aktivt for å få respons på skriftlige arbeider tidlig i skrivefasen og i selve forskningsarbeidet.

2.6. Eksterne stipendiater: Aktivt prosjektsamarbeid mellom UMB og den eksterne stipendiaten bør være ”hovedregel”. Dersom dette ikke er mulig eller relevant, er det likevel viktig at stipendiaten er godt ivaretatt og at UMB følger opp sitt ansvar som gradsgivende institusjon, evt. bør man anbefale at studenten blir tatt opp ved en annen gradsgivende institusjon. Alle UMBs PhD-studenter skal føle seg ”hjemme” på UMB.

Finansiering 3.1. Det bør utarbeides tydelige retningslinjer for bruken av ”matpakken”, og alle stipendiater

(også kvotestudenter) må sikres like vilkår når det gjelder størrelse og bruk av ”matpakken”. 3.2. PhDs-studenter bør være tilknyttet prosjekt og være sikret tilstrekkelig med driftsmidler (jf.

1.5. over).

Strategi – rekruttering til PhD-studiet, til videre forskning og annen karriere 4.1. Stillingsannonser for stipendiatstillinger må være tydelige. UMB bør oppfordre instituttene til å

annonsere stipendiatstillinger bredt, både nasjonalt og internasjonalt, og annonsetekstene bør finnes både på norsk, engelsk og kanskje også på tysk. Stillingsbeskrivelser må være konkrete, og det må være lett å kontakte en UMB-ansatt (potensiell veileder) med tyngde innenfor fagområdet. Potensielle stipendiater må få tydelig forklaring på hva en PhD-utdanning er, hvilke forventninger veileder, UMB og samfunnet for øvrig har.

4.2. Når søknader til stipendiatstillinger er gjennomgått, og de best kvalifiserte kandidatene er identifisert, er det svært viktig at kandidatenes kompetanse undersøkes nøye gjennom intervju(er). Ved intervjuet bør minst én av de kommende veilederne være til stede. Man anser at det er betydningsfullt at kandidat og veileder allerede før ansettelse har en etablert kommunikasjon. I tillegg til ordinære intervju, kan det i visse tilfelle anbefales at kandidaten gis en oppgave som må løses eller blir bedt om å gi en forelesning over et gitt tema før man beslutter ansettelse eller ikke. For fremmedspråklige kandidater bør solide språkferdigheter, muntlige og skriftlige, tydelig dokumenteres før ansettelse i stipendiat stilling. Gjennom noe


21

mer omfattende undersøkelser av kandidatens kompetanse, får men et bedre grunnlag for om kandidaten(e) er egnet til å starte på PhD-utdanningen og dermed har potensiale til å gjennomføre en god PhD. Ansettelsesprosesser må være effektive: de beste kandidatene forsvinner ut av markedet først, og lange ansettelsesprosedyrer kan gjøre at man ”mister” en god kandidat

4.3. Mer interaksjon mellom stipendiater og masterstudenter kan gjøre at flere masterstudenter får et innblikk i hva en PhD går ut på, og forhåpentligvis kan fanges opp som potensielle kandidater. Å inkludere masterstudenter i forskergrupper kan være med på å gi dem større forståelse for hva forsker- eller PhD-hverdagen innebærer, redusere barrieren for og motivere til å søke på en stipendiatstilling.

4.4. Karriereveiledning for PhD-studenter og markedsføring av vår PhD-utdanning mot andre sektorer enn UoH. Ett enkelt tiltak vil være å inkludere (invitere) PhD-studenter til årlige næringslivs-(karrieredager) som tradisjonelt har hatt mastergradsstudenter som sin (primære) målgruppe. Kanskje kan det være nyttig å tilby PhD-studentene et slags dannelseskurs også? – Hvordan ”selge seg” til potensielle arbeidsgivere? For PhD-studenter som nærmer seg avslutning av studiet og ønsker å arbeide videre som forskere, kan man arrangere seminar med tema oppbygging av akademisk karriere. For kandidater som avslutter PhD-utdanningen uten å disputere, kan det være avgjørende å få råd om alternativ karrierevei (arbeid eller studier). Det oppfordres til at alle PhD-studenter har en gjennomgang (evaluering) av den første perioden sammen med veilderne. Det må ikke være noe stort nederlag for kandidaten eller veileder(e) å innse at et PhD-prosjekt ikke fører fram. Snu i tide!

4.5. Fordeling av statsfinansierte stipendiatstillinger: Fordelingen av stillingene må være velfundert. Det skal tas hensyn både til prestasjoner, fagområder, styrking av gode miljøer, satsing på yngre, nyansatte veiledere, i tillegg til at stillingene benyttes til å rekruttere (”holde på”) kandidater med stort potensiale for å gjøre god forskning.

Vedlegg Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiatstillinger og postdoktorstipend ved UMB Versjon av 10.02.2010, oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010. 7. UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend:

• Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger.

• Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret • Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering • Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom

instituttene av rektor

Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger”. Midler for disse stillingene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. I tillegg har UMB statsfinansierte postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger” som er opprettet for å kompensere for vakanse som oppstår i stillingene. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007).

8. Statsfinansierte PhD- og postdoktorstipend har henholdsvis tre og to års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. Når tildelingsperioden er gått ut skal stipendet tas i bruk i en ny tilsetting. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Dersom en stipendiat slutter før tildelingsperioden er gått ut er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny periode løper da fra tilsettingsdato.

9. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3.

10. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk10 de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH11

og vektes likt (0,5 hver).

11. Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål:

10 Fagårsverk omfatter faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. 11 Database for statistikk om høyere utdanning, http://dbh.nsd.uib.no.



23

• støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen • videreutvikle forskningssamarbeid • møte politisk prioriterte områder • styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv • ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging • koordinere klimaforskningen ved UMB • utvikle nye forsknings- og utdanningssynergier innen biovitenskap,

veterinærvitenskap og matvitenskap • bidra til å øke andelen kvinnelige professorer

US skal en gang på pr år, orienteres om hvordan stillingene fordeles.

12. Universitetet omdisponerer etter vurdering fra instituttene stipendiatstillinger til

postdoktorstillinger innen Kunnskapsdepartementets rammer (inntil 5 % av stipendiatstillingene). Instituttene må før utlysning melde ifra til forskningsavdelingen dersom de ønsker å omdisponere stillinger.