Skipet: Største næringsbygg i massivtre...I strålende sol inviterte GC Rieber Eiendom/Marineholmen forskningspark, Nyskapingsparken og Bergen Teknologioverføring (BTO) til Marineholmen

S O L H E I M S V I K E N - M A R I N E H O L M E N - B O N T E L A B O O G S K U T E V I K S B O D E R - H A V N E L A G E R E T D O K K E N

VV I S J O NI N F O R M A S J O N S M A G A S I NG C R I E B E R E I E N D O M

2 0 1 89 8

SIDE 4

Ocean Innovation Catapultmed i nasjonal katapult- ordning SIDE 3

Stor suksess for Marineholmen Beach Club SIDE 6

Lanternen: effektiv Lean-metodikk SIDE 10

Skipet: Største næringsbygg i massivtre

GC RIEBER EIENDOM INFORMASJONSMAGASIN / 98 / 2018 GC RIEBER EIENDOM INFORMASJONSMAGASIN / 98 / 20182 3

Redaktør:Torbjørn O.L. EideGC Rieber Eiendom ASTlf. 55 60 67 00E-mail: [email protected]

Redaksjon:GC Rieber Eiendom

Tips til redaksjonen: e-mail: [email protected]

Forsideillustrasjon:MIR

Layout og produksjon:AlfGundersen

Ansvarlig for utgivelse:GC Rieber Eiendom ASBoks 990 Sentrum,5808 BergenTlf. 55 60 67 00Faks. 55 60 67 03E-mail: [email protected]

www.gcrieber-eiendom.no

E T I N F O R M A S J O N S M A G A S I N F R A G C R I E B E R E I E N D O M

! Leder

Miljømerket trykksak 2041 0960 | Molvik Grafisk

Vi ønsker oss mer tid med kommunen i tidlig fase slik at

vi kan arbeide målrettet og raskere. Det sparer både

oss og kommunen for tusenvis av timer.

Bedre byutvikling med Lean Startup

B yplanlegging og bygging kjenne-tegnes i dag av lang planlegging (gjerne seks til ti år) og lang bygge- tid (ofte tre år). Mange år, men med

kun noen få møter hvor kommune og bygg-herre snakker sammen. Akkurat slik det var tidligere med produktutvikling. Nye løsninger ble gjerne utviklet gjennom tre år uten at de ble testet på kunden.

“Lean Startup” er navnet på en langt bedre metode som allerede har rukket å bli opp-startsbedriftenes ABC. Den handler om å raskest mulig utvikle produkter og tjenester som er akkurat gode nok («minimum viable product») til at kunden kan ta de i bruk. Hovedpoenget er å lytte til kunden: Løser produktet et faktisk problem? Trenger kunden dette? Deretter videreutvikler man, tester på ny og videreutvikler igjen frem til ferdig produkt. Målrettet og «lean» jobbing uten å kaste bort tid på problemer som ikke finnes.

Når vi følger Lean reguleringsplan eller Lean byggesak, utformer byggherrens arkitekter skisser som tidlig i prosessen presenteres for kommune, byarkitekt, kunde og brukere. Løsningen presenteres ved hjelp av 3D- modeller, virtual reality og tegninger slik at alle kan “leve seg inn” i løsningen og gi tilbakemelding. Gjennom flere slike runder der arkitektene får tilbakemeldinger, endrer

og deretter tester ut på nytt, vil det endelige bygget både få bedre kvalitet og ferdigstilles på kortere tid. Besparelsen kan spare flere tusen timer med unødvendig planleggingstid.

Ledig tid hos kommunen er det aller viktigste for å få til dette. Politikere og saksbehandlere i Bergen kommune må ta seg tid slik at alle involverte parter skal kunne spare tid. Prosessen i dag innebærer at byggherrens arkitekt møter kommunens saksbehandlere i et kort møte før oppstart. Dernest kan det gå hele ett til tre år før neste møte. Innen den tid er det lagt ned flere tusen timer i planlegging uten at man vet om man jobber i riktig retning. Er løsningen god? Vil byggetillatelse eller reguleringsplan bli vedtatt? Vi ønsker oss mer tid med kommunen i tidlig fase slik at vi kan arbeide målrettet og raskere. Det sparer både oss og kommunen for tusenvis av timer.

Å møte kunden hvert annet eller tredje år er en dårlig strategi i produktutvikling. Slik er det også i byutvikling. Vi ønsker oss “Lean Startup” i byutviklingen!

Tor Instanes Administrerende direktør, GC Rieber Eiendom AS

Lean-metodikken handler om å unngå å sløse bort tid på unyttig arbeid. Som for eksempel å lage perfekte produkter og løsninger som ingen kunder vil ha.

D et nye katapult-senteret har som formål å hjelpe bedrifter raskere fra idé til marked gjennom tidlig testing og proto-

typing. Små og mellomstore bedrifter sikres tilgang til hensiktsmessige lokaler, utstyr og øvrige fasiliteter, som minimerer risiko ved testing. Senteret skal også bidra til grønn omstilling i havnæringene. OIC er etablert i tett samarbeid med næringslivet, en rekke nasjonale havklynger, det norske romfartsmiljøet og kompetanseklynger innen materialeteknologi og produksjon. Initiativet er et godt eksempel på at mulighetsrommet utvides når en jobber sammen på tvers av akademia og næring mot et felles mål.

3D metall-printing og RASDet er planlagt ny sentral infrastruktur der ut-styr for additiv tilvirkning i metall (3D printing) og RAS vil bli gjort tilgjengelig nasjonalt. RAS (Recirculating Aquaculture System) er en sentral teknologi innenfor lukket og semi- lukket havbruk. Dette er hovedelementene i OIC og senteret vil også utnytte synergier

mellom havnæringen og romfartsmiljøet. Det arbeides også med tjenester for økt grad av digitalisering og tilgjengeliggjøring av eksisterende testinfrastruktur.

Katapult-ordningen OIC er et av tre sentre som er tatt opp i den nasjonale ordningen i år, i godt selskap med Sustainable Maritime Norwegian Catapult Centre på Stord og DigiCat Norwegian Catapult Centre i Ålesund. Tildelingen ble offentliggjort av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i forbindelse med SIVAkonferansen i Trondheim 5. juni. Totalt er ordningen bevilget 175 millioner kroner fra nærings- og fiskeri- departementet i årets statsbudsjett, en betydelig økning fra fjoråret.

Jubel for opptak i katapult-ordningen. Fra venstre: Bodil Valland Steinhaug (GC Rieber), Anders Haugland (BTO), Inge Ådland (BTO), Jon Hellevang (GCE Subsea), Tor Instanes (Marineholmen Forskningspark/GC Rieber) og Tanja Hoel (NCE Seafood Innovation Cluster).

Et felles initiativ bestående av Bergen Teknologioverføring (BTO), GCE Subsea, Prototech, Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB), Universitetet i Bergen, DNV GL og Marineholmen Forskningspark er tatt opp i den nasjonale katapult- ordningen.

Ocean Innovation Catapult (OIC) inn i nasjonal-ordning

T E K S T / T I N A J . M A R T I N S E N F O T O / S I VA


I Solheimsviken er det i dag om lag 4000 arbeidsplasser innen finans, teknologi, helse og offentlige tjenester, og med det nye bygget vil det legges til rette

for ytterligere 500 arbeidsplasser. Norwegian Hull Club har som første leietaker sikret seg toppetasjen i bygget, og vil bli et godt tilskudd til kompetansemiljøet for finans og teknologi som er et viktig satsningsområde for Solheimsviken.

Bærekraftige løsningerAllerede i sommer starter grunnarbeidene på tomten. Det er gjort en rekke grep for at næringsbygget får en bærekraftig profil, og bygget prosjekteres og bygges for å bli klassi- fisert som BREEAM Excellent. Blant andre tiltak føres bygget opp med massivtre som konstruksjonsmateriale, og kun grunnarbeidet utføres ved bruk av betong.

– Dermed blir det Bergens første og største kontorbygg i massivtre, forteller prosjekt-direktør Gunnar Hernborg. Betong har et kraftig CO2-avtrykk, og sementproduksjon står for 5 % av verdens klimagassutslipp.

Ved å bytte ut betong med massivtre reduseres CO2 avtrykket med ca 50 % for konstruksjonsmateriale. I tillegg gir bruk av massivtre en rekke andre fordeler, bl.a. bedre innemiljø. Du kan lese mer om bærekrafts-tiltakene på nettsiden for prosjektet: www.skipet.gcrieber-eiendom.no.

Vil skape gode møteplasserHernborg forklarer videre at GC Rieber Eiendom som eiendomsutvikler er opptatt av å tilrettelegge for gode møteplasser, og skape aktivitet på området også utenfor ordinær arbeidstid. Derfor blir første etasje i nærings- bygget, som har fått det passende navnet

Ved å bytte ut betong med massivtre reduseres CO2 avtrykket med ca 50 %

for konstruksjonsmaterialet.

T E K S T / T I N A J . M A R T I N S E N I L L U S T R A S J O N / M I R

På den siste ledige tomten i Solheimsviken kommer det som blir Bergens første næringsbygg i massivtre, og et nytt hotell med 200 rom. Sammen vil de to nye tilskuddene til nabolaget bidra til å forlenge området i retning Marineholmen, Media City Bergen og Bergen sentrum, og knytte områdene tettere sammen.

Bærekraftig nykommer i sjøkanten:

Bygger byens første og største næringsbygg i massivtre

“Skipet”, tilrettelagt for utadrettet virksomhet. Fellesarealer med kaffebar og personal-restaurant legges til denne etasjen, og det vil også legges til rette for annen utadrettet virksomhet med en aktiv fasade mot forbi-passerende. Som nærmeste nabo år “Skipet” et helt nytt hotell, Moxy Bergen. Bak det friske Moxy-konseptet står verdens største hotell-kjede Marriott. Hotellet vil etter planen ferdig-stillesvåren/sommeren 2020, mens “Skipet” er planlagt ferdigstilt november samme år.

Prosjektdirektør Gunnar Hernborg GC Rieber Eiendom AS


T E K S T / T I N A J . M A R T I N S E N F O T O / A L F G U N D E R S E N

Stor suksess med sandstranden på Marineholmen

D et ble en vellykket offisiell åpning av sand-stranden på Marineholmen. Stranden ble fort fylt opp av både GC Rieber-leietakere og “fastboende” Møhlenprisinnbyggere.

For de minste var det stor stas å kjøre en liten tur på fjorden med Elias-båten. Frivillige fra Rednings-selskapet sørget for en trygg opplevelse med utlån av redningsvester. I tillegg fikk de fremmøtte servert kortreist underholdning i toppklasse; AdO arena leverte spektakulært stupeshow, Cornerteateret stilte med et sjarmerende Bob Dylan-show, radiokanalen Vers Libre spilte sommerlige låter mens Møhlenpris foreldrekorps fulgte opp med sommeren i live-versjon.

Administrerende direktør i Marineholmen forsknings-park, Tor Instanes, orienterte om opprydningsarbeidet som har blitt gjort i Slippen i forbindelse med kom-munens Ren Puddefjord-prosjekt. Og endelig, med et kraftig kanon-smell – levert av VilVite, selvsagt – ble sandstranden offisielt åpnet av en sommerkledd byråd for sosial, bolig og inkludering, Erlend Horn (V). Byråden roste sam-arbeidet mellom private aktører som GC Rieber Eiendom/Marineholmen forsknings-park og kommunen. Han fortalte at private initiativ som sandstranden på Marineholmen er svært viktige supplement til kommunens egne prosjekter for byutvikling, med henvisning til bygging av bystrand ved Møllendal i forbindelse med videre utbygging av Bybanen.

Og så var det klart for party, Marineholmen Beach Club, og mingling blant kjente og ukjente. Søtt+Salt mettet sultne gjester, noe de løste på en glimrende måte uten å trosse grillforbudet. Nå er det bare å krysse fingrene for at det kommer mer finvær i løpet av sommeren!

På marineholmen.com kan du holde deg oppdatert når det gjelder vannkvalitet og øvrig publikums-informasjon. Husk at all bading skjer på eget ansvar.

I strålende sol inviterte GC Rieber Eiendom/Marineholmen forskningspark, Nyskapingsparken og Bergen Teknologioverføring (BTO) til Marineholmen Beach Club 7. juni. Familiearrangementet markerte offisiell åpning av den nye sandstranden, kombinert med sommerfest for leietakerne på området.

Administrerende direktør i Marineholmen forskningspark, Tor Instanes (øverst), orienterte om det omfattende forarbeidet som er gjort på området, før byråd Erlend Horn (V), kunne foreta den offisielle åpningen av sandstranden.

For de yngste var en tur med Eliasbåten det store trekkplasteret. Men alle lot seg imponere av den spektakulære stupeoppvisningen til stuperne fra Bergen Stupeklubb. Ungdommer fra Cornerteateret ga oss et sjarmerende Bob Dylan-show på norsk, mens blåserne fra Møhlenpris foreldrekorps viste at de fortsatt har luft i lungene.


T E K S T / M E T T E M Æ H L E F O T O / G C R I E B E R

Marineholmen Makerspace Boltreplass for kreative innovatører

V i er nok fortsatt en hemmelighet for mange, men opplever at stadig flere oppdager oss, forteller Bjarte Horn som er prosjektleder for

Marineholmen Makerspace. Initiativet er et samarbeid mellom BTO og foreningen Bergen Makers som til sammen består av makere, oppstartsbedrifter og gründere.

Men hva er en maker?– En maker er rett og slett en som lager noe, enten som privatperson eller gründer. Et Makerspace er et internasjonalt fenomen – kanskje en reaksjon på alt for mye stille- sittende teoretisk læring, spør Horn med et smil.

– Mantraet vårt er «Lære gjennom å skape», forteller han. Vi er til for private personer som ønsker å skape noe, lage noe fysisk, er nysgjerrig, ønsker å lære, dele, leke og ha det gøy. Vi er også til for oppstartsbedrifter som ønsker å prototype og teste ut fysiske produkter. Vi har jo mange oppstartsbedrifter i miljøet – blant annet i Nyskapingsparken. Men vi er åpen for alle, presiserer Horn. Det skal være lav terskel for å komme inn. Det er enkelt å melde seg inn, og prisen er overkom-melig for de fleste: 500 kroner i måneden.

Hvordan melder man seg inn?– Det gjør du enkelt på nettsiden marineholmenmakerspace.no. Det finnes to medlemskategorier: Skaper (koster 500,- per bruker) og Nyskaper (koster 1100,- for inntil fem personer i samme gründerbedrift). Som medlem kan du boltre deg med både

3D-printer, laserkutter, CNC-fres og sirkelsag. Skal du benytte laserkutter og 3D-maskin, kreves det imidlertid et lite kurs i forkant, mens CNC-fresen krever instruktør, forklarer Horn.

– Ellers er det meningen at man hjelper hverandre. Her er alltid folk, og alltid noen å spørre. Vi har også en verksmester som er praktisk anlagt og kan instruere i bruk av maskinene. Dessuten har vi materiell til både laserkutter, materiell for 3D-printer, CNC-fres og mye annet. Du betaler etter forbruk, legger han til.

Arrangerer kursI tillegg til medlemskap arrangerer Marine-holmen Makerspace også en rekke kurs og foredrag – fra koding til knivsliperkurs. I

Savner du sløyden på skolen? Liker du å skape, kode, snekre og utvikle? Har du en idé til et produkt som du vil prototype? Da er Marineholmen Makerspace noe for deg!

forrige måned stilte 22 deltakere bevæpnet med sløve kniver og lærte å slipe dem av en ekte, sertifisert knivsliper. Og i slutten av mai startet vi opp kodeklubben CoderDojo som er helt gratis! Denne er åpen for både barn og voksne og har allerede rukket å bli populær. CoderDojo er et internasjonalt kodeklubb-konsept som er etablert i mange land.

Likevel er det nok kursene i laserkutter og 3D-printing som har vært mest etterspurt. De er alltid fulle, forteller Horn.

Hvor kan man få informasjon om kursene?– Det beste er å følge oss på Facebooksiden vår Marineholmen Makerspace. I tillegg finner du alle arrangementene våre på nettsiden Marineholmenmakerspace.no, avslutter Horn.

Lyst å bli en maker? Prosjektleder på Marineholmen Makerspace, Bjarte Horn, ønsker deg velkommen selv hvis du har ti tommeltotter.

Hatch– klekkeri for verdens mest lovende marine gründereInnerst i BTOs lokaler på Marineholmen finner du en sjelden samling av internasjonale gründere. De kommer fra Thailand, India, Indonesia, Portugal, UK, USA og Norge. Felles for dem alle er at de er plukket ut av Hatch og invitert til et tre måneder langt akseleratorprogram som skal hjelpe dem til internasjonal suksess.

H atch ble grunnlagt i 2017 og er verdens første akselera-torprogram innen akvakultur. Målet er å videreutvikle lovende

marine oppstartbedrifter slik at de kan ta ledende posisjoner i et globalt marked og bidra til en mer bærekraftig akvakultur.

– Det er som en MBA for oppstartere, forklarer Wayne Murphy som er ansvarlig for programmet. Han er irsk, og leder Hatch sammen med kollegaer fra Tyskland og Australia.

Det tre måneder lange programmet er nøye planlagt og oppstartbedriftene er plukket ut gjennom grundige undersøkelser.

– Vi leter etter potensielle deltakere på inter-nasjonale konferanser, i media og gjennom nettverket vårt, forklarer Murphy og legger til at de stiller høye krav til bedriftene som plukkes ut. I bytte med en eierpost, tilbys selskapene 25 000 euro i utviklingsstøtte, samt deltakelse i akseleratorprogrammet.

Mer innovasjon fra mindre selskaperMurphy er ikke i tvil om at det er de små oppstartbedriftene som kommer til å skape den største innovasjonen innenfor global akvakultur.

– De store selskapene beveger seg langsom-mere, erfarer han. Små gründermiljøer snur seg fort og har en mer offensiv innstilling.

På Marineholmen gjennomgår bedriftene et intensivert program der de får møte både like-sinnede og mer erfarne gründere. I tillegg får de kontakt med noen av verdens største og mest interessante potensielle kunder.

– Gjennom programmet opparbeider de et helt spesielt nettverk. Vi trekker inn ekspert-er og entreprenører som har vært gjennom samme situasjon og som deler sine erfaring-er. De store sjømatselskapene er også med. Akkurat nå har vi mentormøte med lederen for bærekraft i Marine Harvest, forteller Murphy.

Kortreist kompetanseDet meste av kompetansen finner de imidler-tid i nærmeste nabolag.

– Det er ekstremt mye interessant marin virk-somhet her på Marineholmen. At Cargill og Lerøy Seafood Group flytter inn i nabobygget, får stor betydning for oss, fastslår han.

Cargill er hovedsponsor for akseleratorpro-grammet, men også DNB og BTO er viktige støttespillere.

– Klyngemiljøet gjør Marineholmen til et perfekt sted for oss å være. Her har vi infra- strukturen, menneskene, selskapene og kom-petansen vi trenger. Med potensielle kunder like rundt hjørnet kan gründerbedriftene etablere verdifulle kontakter, sier Murphy og legger til at de store sjømatselskapene på sin side har vist stor interesse for Hatch og gründermiljøene som deltar.

Inviterer til pitchDet tre måneder lange intensive akselerator-programmet nærmer seg nå slutten, og de åtte bedriftene gjør seg klare for å selge inn idéene sine under International Demo Day som finner sted 28. juni 2018 på Akvariet i Bergen. Ifølge Wayne finnes det ikke et mer spennende sted for bedrifter som søker mid-ler for videre vekst. Her treffer de investorer og andre interessenter, men arrangementet er interessant også for andre.

– På International Demo Day får man en unik mulighet til å oppdatere seg på den nyeste innovasjonen innen havbruk. Her får man også innblikk i hvordan verdens første havbruksakselerator jobber. Eventet blir streamet live, forteller Murphy.

De åtte Hatch startup teamene Aquaconnect, Jala, Algaepro, Tradeit, Sensaway, Manolin, Verifik8, Finless Foods sammen med Hatch-medlemmene Wayne Murphy, Carsten Krome, George Baunach, Emil Lindfors, Jeremy McCrohan og Björgólfur Hárvardsson.

T E K S T / M E T T E M Æ H L E F O T O / H AT C H

Wayne Murphy, COO og leder av programmet.


T E K S T / T I N A J . M A R T I N S E N I L L . / M I R

B yggeprosessen beskriver han som sjeldent systematisk og god, og hemmeligheten heter Lean-metodikk.

– Vi lot oss inspirere av Statsbyggs prosesser da den nye Kunst- og Designhøyskolen ble bygget. Derfor trakk vi inn ressurser som hadde kjennskap til dette da vi startet pro-sessen med Lanternen, forteller Hernborg.

Hovedmålet med Lean er å unngå sløsing og å få bedre prosesser ved hjelp av koordi-nering og planlegging.

– Når vi jobber systematisk, får vi bedre prosesser, konstaterer han. Det handler om å bryte arbeidsprosessene ned i tydelige oppgaver der alle vet hva som skal gjøres og når det skal gjøres.

– Konkret betyr dette at vi definerer ulike soner og faggrupper. Alle aktiviteter listes opp i en grovplan og deles opp etter etasjer – ofte med flere soner i hver etasje. Deretter legges en plan for hvor mye en klarer å produsere i hver av disse sonene per uke, i samråd med entreprenørene som skal utføre de enkelte delene av oppdraget, forteller Hernborg.

Som et tog gjennom byggetDet er Carl-Erik Westheim fra Fylkesnes som er byggeleder for prosjektet. Han har svært gode erfaringer med å jobbe etter Lean-prinsippene.

– Prosjektplanleggingen legges opp etter et «tog-prinsipp», og er satt sammen av ulike vogner som skal forflytte seg fra sone til sone, forklarer han.

– De samme menneskene jobber på den samme vognen under hele prosjektet. Dette gjør at man enklere får luket ut feil underveis. Etter hvert som teamet har gjort den samme jobben mange ganger, vil man ha lært mye gjennom repeterbare handlinger. Og når det samme teamet følger den samme vognen gjennom hele prosjektet, får entreprenørene god oversikt over alle deres delleveranser, utdyper han.

Daglige tavle-møterMed flere aktører inne i samme «vogn», blir det behov for å koordinere og samkjøre. Hver dag settes det derfor opp tavler i hver etasje, og det holdes et ti minutters «tavlemøte» der alle involverte møtes sammen med bygge-leder. Her rapporteres det på fremdrift, at

sikkerhet og kvalitet er i orden og at bygge-plassen er ryddig. Hver fredag signeres listen på at man er i mål og at neste område som skal påbegynnes er klart.

Teste og feile tidlig i prosessen Gjennom bruk av Lean har fremdriften vært god, og foreløpig ligger prosjektet foran skjema.

– At de tekniske leveransene var i gang tidlig, gjorde det mulig å starte testing tidlig, forteller Westheim. Da femte etasje nærmet seg ferdig mens andre deler av bygget så vidt var i gang, ga det mulighet til å teste og feile i tidlig fase. På denne måten er alle tekniske løsninger nærmest ferdig testet etter hvert som etasjene nedover ferdigstilles. Testing

Lanternen – effektivt bygget etter Lean-metodikk

og feilsøking tar normalt enormt lang tid og krever store ressurser. Ved å begynne testing så tidlig som mulig unngår vi forsinkelser som skyldes feilretting, fordi de fleste feilene allerede er oppdaget og utbedret underveis, avslutter han.

Når Lanternen står ferdig vil bygget ha et totalt areal på 65000 kvm, og vil romme kontorer, treningsrom, personalrestaurant og restaurant (for publikum). De største leietakerne blir Lerøy og Cargill, mens Søtt+Salt vil drive personalrestaurant og publikumsrestaurant vendt mot sjøsiden av bygget. Prosjektet bygges med mål om å oppnå miljøsertifiseringen BREAAM Excellent.

Gjennom bruk av Lean har fremdriften vært

god, og foreløpig ligger prosjektet foran skjema.

– Det blir et fantastisk bygg! Prosjektdirektør Gunnar Hernborg i GC Rieber Eiendom er full av lovord om det nye bygget på Marineholmen som nå nærmer seg innflytningsklart.

Med Lean-metodikken har byggeleder Carl-Erik Westheim fra Fylkesnes, full kontroll på fremdriften i byggeprosessen.


PHARMAQ Analytiq på plass i Merkantilen

T E K S T O G F O T O / M E T T E M Æ H L E

Etter måneder med bygging og banking er lokalene i Merkantilens 2. etasje nå innredet med et splitter nytt molekylærbiologisk laboratorium. Kanskje det flotteste i landet? Det mener i alle fall PHARMAQ Analytiq.

L abkapasiteten vår på Høytekno- logi-senteret var sprengt, forklarer Siri Vike som er daglig leder i PHARMAQ Analytiq. Selskapet

spesialiserer seg på analyse og rådgivning innen forbyggende fiskehelse og fiskevelferd. I tillegg til analysetjenester tilbyr de over-våkning av oppdrettsanlegg og jobber med diagnostikk og forebygging av smitte.

Markedet for denne type tjenester er sterkt økende og antall ansatte er tredoblet gjennom de siste fire årene. Da de gamle lokalene ble for små, besluttet de å flytte hele virksomheten de få meterne til Merkantilen der et topp moderne laboratorium stod klart i mai.

– Nå får vi større plass, nye analysemaskiner og en splitter ny lab som er rettet mot frem-tidens nye diagnostiske metoder. Porteføljen kan utvides, og vi blir enda bedre rustet til å møte kundenes behov, forteller Vike.

– Med den nye laben får vi også en mikro-biologisk avdeling der vi skal jobbe med levende organismer. Her kan vi dyrke og studere bakterier. Dette er det stor etter-spørsel etter, konstaterer hun.

Bedre fiskehelse gir større vekstOppdrettsnæringen har tidligere hatt en årlig vekst på 10 %. De siste tre årene har imidlertid vekst stoppet opp. Årsaken er luseproblemer og sykdom.

– Vi får ikke vekst i næringen før vi får kontroll med biologien, slår Vike fast. Etterspørselen etter analysetjenester og sykdomsforebygging har økt i takt med problemene oppdretterne opplever.

– Gjennom analyser av vevsprøver kan vi se om fisken er bærer av sykdom, om den er syk og hvor langt den er kommet i sykdomsforløpet. Vi jobber også med diagnostikk som gjør at vi kan forebygge utbrudd, forteller hun.

Rognkjeks er blitt stadig viktigere i bekjemp-elsen av luseproblemet, og en økende del av analysene hos PHARMAQ Analytiq er relatert til denne arten.

– Rognkjeks er faktisk blitt Norges nest største oppdrettsart, forteller Vike. Den lever langs hele kysten og har sin egen bakterie-flora og sine egne utfordringer.

Silicon Valley for havnæringenEtter 16 år på Marineholmen vurderte Vike aldri å flytte andre steder.

– Det følger store fordeler med å være en del av den marine klyngen, konstaterer hun.

Vi er en kompetansebedrift som er avhengig av å rekruttere de beste folkene og være i et inspirerende miljø. Marineholmen er jo det

nærmeste vi kommer Silicon Valley for hav- næringen. Her skjer det noe spennende hele tiden. Fagmiljøet er sterkt, det er stor opti-misme og vi drar nytte av å samarbeide med hverandre på tvers av de ulike disiplinene.

– Vi er jo et veldig nerdete miljø, ler hun. Av de 23 ansatte har en tredjedel doktorgrad og de resterende mastergrad innenfor sine felt enten de er fiskehelsebiologer, veterinærer, molekylærbiologer, fiskefysiologer og fiske-mikrobiologer.

– Og vi elsker å følge med på innovasjons-området! Derfor deltar vi på Havlunsj og på andre interessante møteplasser enten det er i regi av NCE Seafood Innovation, BTO eller andre, avslutter Vike.

Det nye molekylær- biologiske laboratoriet stod klart i mai.

Siri Vike er daglig leder i PHARMAQ Analytiq.

Nå formes Solheimsviken

Det blir merkbare endringer i Solheimsviken når det nye hotellet er bygget og det nye flotte næringsbygget Skipet står ferdig i 2020. I denne prosessen har GC Rieber Eiendom invitert til et samarbeidsprosjekt med bedriftene som holder til her. Hvordan ønsker de at Soheimsviken skal bli?

K ine Mjaatvedt Bjørge er senior markedsansvarlig i GC Rieber Eiendom og områdeansvarlig for Solheimsviken. Hun mener

Solheimsviken vil bli et av de mest attraktive næringsområdene for bedrifter innen finans og teknologi når de nye byggene står klare om bare to år.

– Den sentrale beliggenheten og sjøfronten med den flotte promenaden gir området unike kvaliteter, mener hun. Samtidig viser hun til en svært interessant sammensetning av leietakere med virksomhet relatert til finans og teknologi. Nå ønsker hun å gi området en tydelig profil og en identitet som alle bedriftene i området kan bli en del av.

GC Rieber, DNB og Storebrand i felles prosjekt– Vår visjon er å skape Norges mest innova-tive finans- og teknologimiljø i Solheimsviken, forteller Bjørge.

– Skal vi klare å nå denne visjonen, må alle bedriftene være med – uavhengig av om de er leietakere hos oss eller andre, mener hun.

Dette er bakgrunnen for et felles prosjekt ledet av GC Rieber, DNB og Storebrand der flere av leietakerne i Solheimsviken deltar.

Med seg i arbeidet har hun Erlend Waaler fra DNB som har ansvar for oppstart og

vekst-satsing i Bergen. Også han ser store muligheter i en mer samlet og tydelig identitet for Solheimsviken-området. Samarbeid er et viktig stikkord.

– I DNB har vi et veldig tydelig fokus på samarbeid. Vi er bevisst på konkurransen, men ser samtidig mange områder der vi kan samarbeide. Vipps er et godt eksempel, forklarer Waaler.

– Oppstartsatsingen har ført banken inn i en ny tid. I dag er vi stadig på søk etter ny teknologi og nye samarbeidsformer, utdyper han.

Grundig innsiktsarbeidI arbeidet med å etablere Solheimsvikens nye identitet, ønsket GC Rieber å invitere bedriftene i området til å dele sine synspunkter. I mars ble et knippe bedrifter innen teknologi

og finans invitert til workshop der målet var å få innspill og nye perspektiver. Hvordan kan vi sammen skape fremtidens Solheimsviken?

– Vi fikk mange verdifulle innspill, sier Bjørge. Bedriftene som deltok ønsker å få flere aktør- er innenfor finans og teknologi til området, de ønsker seg et tydeligere Solheimsviken og de ønsker å etablere møteplasser som kan skape kompetanseutveksling og utvikling. Mange ga også uttrykk for at de ønsker en sterkere delingskultur.

– Fra GC Riebers side vil vi jobbe for å imøte-komme behovene så godt som overhodet mulig, sier Bjørge.

– Innsikten vi har fått har gitt oss en tydelig retning i arbeidet. Vi kommer til å tilretteleg-ge for flere uformelle møteplasser, bredere samarbeid og vi vil fortsette å utvikle tilbud innenfor blant annet bildeling og møteroms-pool.

Nå er hun klar for neste workshop der ny samarbeidsplattform skal teste ut. Det ende-lige resultatet av arbeidet vil bli presentert over sommeren.

Kine Mjaatvedt Bjørge, Øyvind Ramberg (begge fra GC Rieber Eiendom) og Erlend Waaler fra DNB deltar sammen med Storebrand for å skape felles identitet for Solheimsviken.

T E K S T / M E T T E M Æ H L E F O T O / S I N D R E E L L I N G S E N


Fjell Technology Group AS flytter inn i BasenStår bak gjennom-brudd i CO2-fangst

T E K S T / M E T T E M Æ H L E I L L . / F J E L L T E C H N O L O G Y G R O U P

I kappløpet om å redusere CO2-utslipp, ligger selskapet Fjell Technology Group AS (FTG) helt i tet. Sammen med Sintef Tel-Tek, CMR Prototech og Equinor har de etablert selskapet Compact Carbon Capture AS som tidligere i år presenterte en helt ny og revolusjonerende teknologi for CO2-fangst.

D en nye teknologien består av et kompakt fangstanlegg som både reduserer kostnadene og energiforbruket til CO2-fangsten,

forklarer Asbjørn Strand som er teknisk sjef i FTG.

Teknologien reduserer også dramatisk selve størrelsen og vekten på fangstanlegget. Mens dagens anlegg på Mongstad har et fangsttårn på 60 meter, vil det nye anlegget med samme kapasitet klare seg med et tårn på beskjedne åtte meter. Det kompakte anlegget krever også langt mindre tomteareal. Dermed kan det tas i bruk både på mindre industriområder og til og med ute på plattformer, sier Strand.

Alt i alt betyr dette vesentlige kostnads-besparelser i CO2-fangsten, noe som vil få både olje- og energiministeren og miljø- bevegelsen til å smile. Med lavere kostnader vil langt flere selskaper kunne ta i bruk tekno-logien. Det betyr mye for norsk oljeindustri som har et stadig høyere press på seg til å redusere klimaskadelige utslipp.

Slår sammen flere trinn i ett Hemmeligheten bak den nye teknologien er at den slår sammen flere trinn i fangst-prosessen.

– Den tar utgangspunkt i eksisterende «fangst etter forbrenning-teknologi» og ved hjelp av høye sentrifugalkrefter i roterende «vaskemaskiner» absorberer den og skiller ut CO2 for lagring, forteller Strand.

Det er disse «vaskemaskinene» som har gjort det mulig å redusere størrelsen på anlegget

så drastisk. Mens eksisterende fangstanlegg primært baserer seg på tyngdekraften i sin teknologi, benytter den nye teknologien i tillegg høye sentrifugalkrefter. Equinor og Climit på laget Som et ledd i utvikling gjennom partnere har Equinor bidratt med 10 millioner kroner til utvikling av teknologien og har stilt sine testfasiliteter til disposisjon. I tillegg til kapital og ressurser har Equinor også overdratt IP på komplementær teknologi til Compact Carbon Capture AS. Climit – det statlige fondet for CO2-fangst – har gitt sin støtte til prosjektet og har så langt bevilget rundt 30 millioner kroner i utviklingen gjennom to prosjektfaser.

– Støtten fra disse aktørene har vært helt avgjørende for at vi kan utvikle teknologien i det tempoet vi har nå, sier Torleif Madsen som er finansdirektør i FTG. Det er svært spennende tider frem mot starten av 2019, når teknologien skal funksjonstestes i pilot-

skala. Nå ser de frem til å flytte inn i splitter nye lokaler i Basen, med DNV GL som nærmeste nabo i samme bygg.

– Vi gleder oss til å bli en del av det inno-vative miljøet og styrke den etablerte klyngen på Marineholmen, sier Madsen.

CO2-fangerne i Fjell Technology Group AS flytter inn i Basen på Marineholmen 1. september. Fra venstre: Asbjørn Strand Torleif Madsen Leif G Madsen Pål Røisum og Jonny Vassdal

■■ Etablert i 2012

■■ Har sammen med tre andre selskaper etablert Compact Carbon Capture AS som tidligere i år presenterte en helt ny og revolusjon-erende teknologi for CO2-fangst.

■■ Flytter 1. september inn i Basen på Marineholmen.

Fjell Technology Group AS

F


■■ Ålesundsbasert selskap etablert i 2016 av Jan Remmereit. Selskapet har som mål å forhindre smitte av forkjølelsesvirus via luftveiene ved bruk av neuraminsyre som blant annet finnes i sjøpølse og morsmelk. Viiral har inngått en eksklusiv avtale med Apotek 1. Gjennom en studie blant kabinansatte i SAS er Viiral testet og dokumentert. Selskapet ledes av daglig leder Frode Fagermo, også kjent fra Ålesund fotballklubb og Farmen på TV 2 i 2013.

Om Viiral

F

Møtte BI-studentene med nesespray

T E K S T / N O R P R F O T O / N O R P R

I eksamenstiden er studentene ved norske studieinstitusjoner ekstra sår- bare for å bli smittet av forkjølelse og luftveissykdommer. Gründer Jan

Remmereit fra Hovdebygda på Sunnmøre har i en årrekke forsket på immunforsvaret til sjøpølsen, et bunndyr i havet som er used- vanlig beskyttet mot ytre påvirkninger. På denne måten fant Remmereit at et stoff i sjøpølsens immunforsvar, nærmere bestemt neuraminsyre, kan omdannes i nesespray-form og motvirke forkjølelse hos barn og voksne.

Studie blant kabinansatte i SASOver en periode på fire uker ble kabinansatte testet for å se om Viiral kunne ha en innvirk-ning på sykefraværet knyttet til forkjølelse og virussmitte. Resultatene av studien viste en nedgang i korttids sykefravær på 56 prosent.

– Studien viser svært god effekt hos ansatte i SAS, noe som selvsagt er gledelig for oss. Vårt mål er å kunne tilby en nesespray som du kan bruke før du blir syk, slik at folk slipper lange perioder med fravær fra jobb på grunn av kraftige forkjølelser, sier markedssjef i Viiral AS, Bent Andreassen.

Daglig leder Frode Fagermo har tro på at Viiral kan være et viktig virkemiddel mot forkjølelse hos den norske befolkningen så vel som hos studentene, som frem til nå kun har hatt nesespray tilgjengelig som først virker etter at man har blitt forkjølet.

– I og med at forkjølelse er den vanligste sykdommen blant befolkningen i dag har vi tro på at nesesprayen fra Viiral kan bidra til å både redusere korttids sykefravær, og hindre at folk blir forkjølet i de mest utsatte månedene, sier han.

Besøkte studentene på BI og NHHViiral tok turen til Bergen i forbindelse med et besøk hos Handelshøyskolen BI og NHH for å fortelle studentene mer om virusplager og forkjølelse, spesielt med tanke på den kommende eksamenstiden.

– Å bli syk midt i eksamenstiden er aldri noe hyggelig. Mange bruker dager og utallige timer på lesesalen for å komme i mål med pensum. Vi ønsket å gjøre studentene bevisste på at det finnes en nesespray som faktisk kan hindre at du blir syk akkurat i de periodene du ikke har tid til å bli forkjølet, sier Fagermo.

Leie

take

re

SKIPSBYGGERHALLENSolheimsgaten 11 Fasiliteter: Felles kantine, auditorium og møterom

Gard AST: 55 17 40 00

Gasnor AST: 815 20 080

Husbanken region vestT: 815 33 370 W: husbanken.no

If Skadeforsikring NUF T: 02400 W: if.no

Messen Kantine Albatross T: 916 67 587

AccentureT: 67 12 67 00 W: accenture.no

Bjørgvin Revisjon AST: 55 20 99 99

NITO T: 55 90 90 15

VNK regnskap AS T: 913 35 381 Centric Proffesionals AS T: 02360 W: centric.no

Personalhuset Staffing Group W: personalhuset.no

On Off Bemanning W: onoffbemanning.no

Eiendomskreditt AS W: eiendomskreditt.no

BEDDINGENSolheimsgaten 15 5058 Bergen Fasiliteter: Felles kantine og møterom på området.

Bouvet ASAT: 55 20 09 17 E: [email protected]

Fakta Revisjon AST: 55 21 05 90 E: [email protected]

GC Rieber Eiendom AST: 55 60 67 00 W: gcrieber-eiendom.no

GC Rieber AST: 55 60 67 00 W: gcrieber.no

[email protected] W: abax.no

GC Rieber Shipping AST: 55 60 67 00 W: gcrieber-shipping.no

GC Rieber FondeneT: 55 60 67 00 W: gcrieberfondene.no

Shearwater Geo ServicesT: 55 38 75 00 E: [email protected]

Småkraft AST: 55 12 73 20 E: [email protected]

Uni Micro AS E: [email protected] W: unimicro.no

ADMINISTRASJONS- BYGGETSolheimsgaten 16-18 Fasiliteter: Felles kantine og møterom på området.

En Entreprenør AS E: [email protected] W: enent.no

LMG Marin AST: 55 59 40 00 / F: 55 59 40 01 E: [email protected]

NKF avd. 668 ÅrstadT: 55 29 04 94

Florvaag Eiendom Holding AS

Opak AST: 55 38 77 90 W: opak.no

Strabag AG NUF W: strabag.com

Ice Norge AS W: ice.no

Plandent AST: 55 50 66 54 W: plandent.no

Pericon

Mediq Norge ASE: [email protected] W: mediqnorge.no

Vitus Apotek T: 995 91 800 E: [email protected]

Stopper forkjølelse; daglig leder Frode Fagermo og markedsdirektør Bent Andreassen i Viiral strålte i møtet med BI-studentene på Marineholmen.

I begynnelsen av mai besøkte selskapet Viiral AS studentene på Handelshøyskolen BI på Marineholmen for å rette fokus mot forkjølelse og sykdom i eksamenstiden.


Leie

take

re

MOTORHALLENSolheimsgaten 13 Fasiliteter: Felles kantine og møterom

Bergen kommuneT: 05556

Cowi AST: 02694 W: cowi.no

Kriminalomsorgens Region VestT: 55 38 72 00 / F: 55 38 72 50

Rederiet Stenersen AST: 55 38 17 70 / F: 55 38 17 71 E: [email protected]

Personalrestaurant Kantine Motorhallen M: 406 40 151 E: [email protected]

Barnas Fysioterapisenter & TurboT: 55 32 05 10 W: bfsnett.no

Bergen LegevaktT: 55 56 87 60

Bergen kommuneHelse Vest

Øvrige Solheimsviken:

Heidenreich AST: 55 20 16 66 / F: 55 20 16 67 E: [email protected]

Colonialen Kranen T: 55 29 55 55 W: colonialen.no

Otra Norge AS avd. BergenT: 55 20 45 00 / F: 55 20 45 10 W: otranorge.no

BERGEN HELSEHUSSolheimsgaten 9 Fasiliteter: Felles kantine og møterom

BI-BYGGET – SLIPPENKong Christian Frederiks Plass 3, 4, 5 og 6 Fasiliteter: Felles kantine og møterom

Cox Bergen AST: 55 54 08 00 W: cox.no

Nor PR AST: 55 59 92 00 W: norpr.no

Oktan Bergen AST: 55 54 08 00 W: oktan.no

Keyteq AST: 55 20 91 00 W: keyteq.no

Respons Analyse AST: 55 60 70 00 W: responsanalyse.no

MB Konserntjenester AST: 55 54 08 00 E: [email protected]

Apility ASE: apility.no

Norled AST: 51 86 87 00 W: norled.no

Proactima AST: 40 00 19 33 W: proactima.no

VAXXINOVAT: 41 41 16 26

Aqua Gen AS T: 73 80 49 00 Kontorrama Bergen AST: 901 81 230 W: kontorrama.no

AkademiaT: 55 54 51 61 W: akademia.no

Handelshøyskolen BIT: 6600 W: bi.no

Vestlandske TeatersenterW: teatersenter.no

ProscenW: proscen.no

Bergen KaffebrenneriW: kaffebrenneri.de.gpu.no

SiB KaféT: 55 54 50 00 sentralbord

Fjell Technology Group [email protected] W: fjelltechnologygroup.no

Biomega AS W: biomega.no

Ticketco Norge W: ticketco.no

Fotograf Hanne Rydstrøm

MARINEHOLMEN FORSKNINGSPARKThormøhlensgate 47, 41, 51 Fasiliteter: Felles kantine og møterom

Bergen Teknologioverføring AST: 55 58 30 50 / F: 55 58 30 56 W: bergento.no

Nyskapingsparken InkubatorT: 55 58 72 06 W: nyskapingsparken.no

Conger AST: 926 44 140 / 915 18 599 F: 55 54 37 30

Sarsia Venture Management ASW: sarsia.com

Sarsia Seed Management ASTT: 55 59 59 49 W: sarsia.com

Stiftelsen Nansensenteret for Miljø og fjernmålingT: 55 20 58 00 / F: 55 20 58 01 W: nersc.no

UNI Research –Seksjon for anvendt miljøforskningT: 55 58 44 64 / F: 55 58 45 25 W: unifob.no

VilVite (Bergen Vitensenter)T: 55 59 45 00 W: vilvite.no

ENVAC Norge AS T: 22 08 70 00 W: envac.no

VilSpiseT:. 55 54 37 70

FilmkollektivetT: 920 13 469

Stiftelsen Norsk Heiskontroll

Connect Vest-NorgeT: 99 50 20 00 W: connectvest.no

Entreprenør Arvid Tvedt AST: 55 32 70 20

Oppsig naprapatklinikkT: 55 31 61 39 W: oppsig-naprapat.no

T 41 NyskapningsparkenM: 90 42 49 51

Norsk havlaboratoriumE: [email protected]

Analysetjenester AS

Praxair Norge AS W: praxair.no

Hav-line AS

Marineholmen Makerspace W: marineholmenmakerspace.no

OIA (Ocean Industries Accelerator) W: nyskapingsparken.no/oia

HØYTEKNOLOGISENTERETThormøhlensgate 55 Fasiliteter: Felles kantine og møterom

Biosense Laboratories AST: 55 54 39 66 / F: 55 54 37 71 W: biosense.com

Institutt for biologi (UIB)T: 55 58 44 00 / F: 55 58 44 50 W: bio.uib.no

Intervet Norge AST: 55 54 37 50 / F: 55 96 01 35 W: intervet.no

International Research Institute of Stavanger (IRIST: 55 54 38 50 / F: 55 54 38 60 W: irisresearch.no

Stiftelsen IndustrilaboratorietT: 55 54 37 11

Studentsamskipnadens kantine (SiB)T: 55 58 45 40

Tobii Teknologi Norge AST: 55 55 10 60 W: tobii.no

MSD Animal Health AST: 55 54 37 50 W: msd-animal-health.no

Fishguard [email protected] W: fishguard.no

Forskningssenteret for Informasjons- og Kommunikasjonssikkerhet ASE: [email protected]

Alltech Norway AST: 57 82 71 00 W: alltech.org

Alltech Norway ASW: vaki.is


MERKANTILENThormøhlensgate 53 C & D Fasiliteter: Felles kantine og møterom

DOF Management AS avd Bergen T: 56 18 10 00 / F: 56 18 13 50 W: dofman.no

DOF Subsea AS T: 55 25 22 00 / F: 55 25 22 01 W: dofsubsea.com

DOF Subsea NorwayAS T: 55 25 22 00 / F: 55 25 22 01 W: dofsubsea.com

SINTEF T: 73 59 11 00 E: [email protected]

Alf Gundersen AS T: 55 30 11 00 W: alfgundersen.no

Clariant Oil Services W: clariant.com

Scandinavia AS T: 55 36 34 50 / F: 55 36 34 98

EY AS T: 55 21 30 00 W: ey.no

Ricoh Norge AS W: ricoh.com

Salmon Group W: salmongroup.no

Webstep W: webstep.no

Norsk Institutt for Vannforskning NIVA W: niva.no

Albatross - kantine T53 CDT: 55 27 60 16

Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Distriktskontor VestlandetT: 932 59 613 W: tekna.no

Økonomiforum Sentrum ASW: okonomiforum.no

SINTEF Petroleumsforskning AST: 55 54 39 00 / F: 55 54 39 05

Dell EMC AST: 48 04 40 06

Marin IT

Garman, Mitchell & CompanyT: 55 62 95 00 W: gmco.no

Firstpoint AS W: firstpoint.no

HLT Advokatfirma AST: 55 31 09 00 E: [email protected]

Konsept Reklame ASW: konsept.no

Pharmaq Analytics AST: 55 54 39 50 W: pharmaq-analytiq.com

Pharmaq AST: 55 54 39 50 W: pharmaq-analytiq.com

DET NORSKE VERITAS - TEKNOHOLMEN ASPerspektivskisse mot sørvestTegning

1:3,03Målestokk

RAMMESØKNAD FOR NYE KONTORER / LAB PÅ MARINEHOLMEN DESEMBER 2013

Dato

20.12.13

Q1

BASENThormøhlensgate 49 A B Fasiliteter: Felles kantine og møterom

DNV GLW: dnvgl.com/

MattilsynetT: 55 40 00 00 W: mattilsynet.no

Fjord 1W: fjord1.no

Fjell Technology AS W: fjelltg.no

Leie

take

re

BONTELABOBontelabo 2,4,8 Fasiliteter: Felles kantine og møterom

North Sea Seafood AST: 900 42 114 E: [email protected]

Fiskebørsen kantineT: 94 00 71 73 v/Everest AS E: [email protected]

Lerøy SeaFood Group ASAHallvard Lerøy AST: 55 21 36 50 / F: 55 21 36 32 E: [email protected]

Front Marine AST: 966 29 996 W: frontmarine.no

Museum VestT: 56 38 50 50

Norway Active T: 400 04 059 W: norwactive.no

Veterinærinstituttet T: 55 36 38 38 / F: 55 32 18 80

Matvare Expressen AST: 45 905 414

This is Crossfit AST: 930 02 921 W: thisiscrossfit.no

ABB Turbo AS T: 03500 W: abb.no

Ingri Egeberg

ICE Seafood AST: 91 36 63 86W: iceseafood.no

Bergen Segway T: 471 47 100 W: bergensegway.no

Capmare AST: 55 33 37 94 E: [email protected]

Havtrygd Gjensidig ForsikringT: 55 55 74 00 W: havtrygd.no

Nosefo BergenT: 55 11 70 00 W: nosefo.no

Salmon Group AS T: 913 07 371 E: [email protected]

Bergen Storcash AST: 55 20 05 40 / F: 55 20 09 10

Kongsberg Maritime AST: 55 11 33 99

Trygg Tur DA E: [email protected]

Kirkens Bymisjon T: 55 30 72 00 E: [email protected] W: bymisjon.no/bergen

TB Bergen AST: 40 40 40 80 W: apply.no

ColonialenT: 55 29 55 55 W: colonialen.no

S12 Galleri og verksted AS

Trygg Tur Da

HAVNELAGERET DOKKENDokkeskjærskaien 1

Bergen PengeskapserviceT: 971 30 189 E: [email protected]

Bergen- og Omland havnevesenT: 55 56 89 50 / F: 55 56 89 86

Finnegaarden E: [email protected] W: finnegaarden.no

Geodis Wilson Norway AST: 55 59 53 90 W: geodiswilson.com

New Technology Consulting AST: 909 31 095

Bergen AteliergruppeT: 93 29 37 96

Studio 5071 ANS

Fotograf Øystein Klakegg AST: 911 09 453

MIR AS W: mir.no

Site Services T: 922 41 693 W: siteservices.no

Blink Film AS T: 900 69 801 W: siteservices.no

Dyrekassen AS W: dyrekassen.no

Leieting W: leieting.no

Henrik Eide AS

Site Service AS W: siteservice.no

SKUTEVIKSBODER 1 - 2Fasiliteter: Felles kantine og møterom

Lerøy Alfheim AST: 55 30 39 00 / F: 55 30 39 29 E: [email protected]

Naco Trading AS T: 55 96 12 72

Lerøy Vest AS T: 55 21 36 20 / F: 55 21 36 32 E: [email protected]

Tune Park StudioE: [email protected]

Sentrum Salong Solberg

Havforskningsinstituttet W: hi.no

ASW W: aswb.no

Boligstylisten ASW: boligstylisten.no

Damsgård Brannsikring ASW: d-brann.no

Damsgård Brannsikring ASW: d-brann.no

Kompetansebygg ASW: kompetansebygg.no

NemesisArtworksW: russebusspimpin.no

Porterservice ASW: porterservice.no

Reverie ASW: klokker.no

Salts Healthcare LimitedW: salts.uk.no

Scandinavian Drone ASW: scandinaviandrone.no

Smarthjem AS

Stavem Guitars W: instagram.com/stavemguitars

Turbo Tapes Games W: turbotapegames.com


GC Rieber Eiendom Drift AS Servicetjenester

Trond Jakobsen, Driftssjef Solheimsviken M: 454 99 306 E: [email protected] Solheimsviken

Rolf Tvedt, Driftsleder T: 406 28 254 E: [email protected] Solheimsviken, Havnelageret Dokken

Per Magnar Meyer, Driftsleder T: 480 94 650 E: [email protected] Solheimsviken

Geir Sivertsen, Driftsassistent T: 489 90 859 E: [email protected] Solheimsviken

Jarle Nybakk, Driftsleder T: 930 18 106 E: [email protected] Marineholmen

Arthur Kleppe, Driftsleder T: 905 88 855 E: [email protected] Solheimsviken

VI ER ALLTID TILGJENGELIG FOR LEIETAKERNE!

55 60 67 77

Vakttelefon utenom ordinær arbeidstid:

HVA TILBYR VI?

GC Rieber Eiendom Drift AS tilbyr vedlikeholdstjenester i dine leie-arealer på bestilling. Nærhet og kjennskap til våre bygg gir oss best mulig utgangspunkt for å utføre jobben effektivt.

SMÅREPARASJONER Vi har verktøy og kunnskap til å reparere mye. Spør oss om vi kan utføre jobben!

LÅS OG BESLAG Har du behov for å skifte lås til dine leie arealer? Vi kommer med forslag til låssystem og utfører jobben.

SKIFTE AV DEFEKTE LYSKILDER Vi foretar gjerne periodisk gjennomgang av din belysning. Vi gjør gjerne også enkeltoppdrag som å skifte lyspærer eller lysrør i dine lokaler.

RYDDING OG BORTKJØRING Vi har verktøyet som skal til for å hjelpe deg og frakte noe fra A til Å.

OPPHENG AV BILDER OG ENKLE HYLLER Vi utfører jobben med et skarpt og detaljert blikk for detaljer.

AVFALLSHÅNDTERING Vi kan komme med råd om avfalls- håndtering og kan hjelpe deg med håndteringen. Dette kan være både regelmessig og enkeltoppdrag.

FLYTTING INTERNT Trenger du hjelp til flyttingen? Vi stiller med bemanning slik at jobben blir gjort raskt og effektivt.

FLIKKING OG MALING Vi kan hjelpe med små malings-jobber. Det er gjerne lite som skal til for å få et nyere utseende i lokalene.

VEDLIKEHOLD AV GULV OG TEKSTILER Som leietaker er du ansvarlig for å vedlikeholde de innvendige arealene. Trygt i Hus gir deg råd om hvordan behandle ulike typer gulv. Vi hjelper gjerne til med jobben enten det gjelder sliping av parkett, vedlikehold av linoleum eller vinyl, eller rens av tepper.

RÅDGIVNING BRANNVERN Vi har god kunnskap om brannvern og kan bistå med kurs og opplæring

til din bedrift.

GC Rieber Eiendom Drift

Henvendelse [email protected]

HIT

OG

DIT

Innerst i Solheimsviken, kun 15 min spasertur fra Bergen sentrum. En fantastisk utsikt mot fjorden – fint rammet inn av byfjellene. Med glassvegger på alle kanter er dette en magisk plass å sitte. Her får du været inn på rufsete dager, og når solen skinner har Colonialen Kranen en stor og hyggelig uteservering, rett i sjøkanten. Kommer du sjøveien, kan du fortøye ved gjestebryggen.

Maten som serveres er sesongbasert med fokus på lokale råvarer. Våre gjester skal spise sammen og maten vil bli servert i gryter og skåler på bordet hvor gjestene forsyner seg selv – som man gjør rundt kjøkkenbordet hjemme.

Menyen endres hyppig og består av et variert utvalg retter hvor du selv kan kompo-nere ditt eget måltid. Synes du det er vanskelig å velge, kan kjøkkenet sette sammen et utvalg av dagens anbefalte retter.

Mandag–onsdag 8–19 (*18.00)

Torsdag, fredag 8–*22

Torbjørn Søderholm, Drift- og forvaltningsdirektør T: 920 29 452 E: [email protected]

Torni Hauge Svendsen, Driftsleder T: 905 54 924 E: [email protected] Marineholmen

Lars Hemre, Driftsleder T: 414 60 828 E: [email protected] Marineholmen

Kim Ove Grenby, Driftsleder T: 958 55 234 E: [email protected] Bontelabo, Skuteviksboder

Bodvar Duesund, Ingeniør Energi og Miljø T: 900 71 513 E: [email protected]

Ingrid Børsheim, Administrasjon Drift T: 905 62 866 E: [email protected]

Eirik Haugsdal, Driftsleder T: 930 18 107 E: [email protected] Marineholmen

Kjartan Lygre, Driftsingeniør T: 479 29 302 E: [email protected]

Colonialen Kranen – en skjult perle

Nyhet: Få alle PLUSS- tilbudene rett i lommen!

Få enkel tilgang til våre PLUSS-tilbud for leietakere via vår nye webapp! Som leietaker hos GC Rieber Eiendom kan du nå booke møterom på alle våre områder via én kanal. Vi har både møterom, auditorier og kantiner til leie på Marine-holmen, Bontelabo og i Solheimsviken. I tillegg finner du blant annet booking av el-bil, en oversikt over alle rabattavtaler og kontaktinformasjon til driftsavdeling. Fremgangsmåten finner du her: www.gcrieber-eiendom.no/gc-rieber-pluss/

Lars Marøy ny VilVite-direktør

Vi gratulerer Lars Leegaard Marøy (40) med jobben som ny VilVite-direktør, og takker Svein Anders Dahl for god innsats. Marøy tiltrer i stillingen 1.8.18, og vi ønsker velkommen til Marineholmen!

Grønn fremtid i det blå – en karrieredag for havet

Torsdag 19. april ble det avholdt hav- konferanse for studenter på Marineholmen. Dette er den første konferansen av sitt slag som avholdes av studenter, for studenter. Bak initiativet står linjeforeningen for fiske-helse og havbruk, Helix (linjeforeningen for molekylærbiologi) og Innovasjonsgruppen for havbruk og sjømat (IHS).

Flere aktører fra Marineholmen var repre-sentert blant foredragsholderne, blant annet Cargill, NCE Seafood Innovation Cluster,

MSD, Pharmaq og Vaxxinova. Det spen-nende oppstartsmiljøet på Marineholmen var også representert, ved akseleratorprogram-met HATCH og den amerikanske deltakeren Manolin, som fortalte om sitt engasjement for sjømatproduksjon og grunnen til at de endte opp i Bergen. Sjur Øyen fra Innovasjonsgruppen for hav-bruk og sjømat (IHS) har en klar oppfordring til leietakere på Marineholmen: Neste år håper vi på å se enda flere av dere!

Lørdag 13–*22

Søndag 13–19 (*18.00)

(* kjøkkenet stenger)

Solheimsgaten 9B 55 90 16 00 [email protected]

FO

TO

: LA

RS

SV

EN

KE

RU

D

Sondre Dingsør-Totland, Driftsleder T: 941 55 025 E: [email protected] Solheimsviken

TRYGT I HUSKontakt oss for lokaler:

Tlf. 55 60 67 00, Fax: 55 60 67 03

E-post: [email protected]

www.gcrieber-eiendom.no

Vår viktigste jobb er å sørge forat du får gjort jobben din.

Documents

Skipet: Største næringsbygg i massivtre...I strålende sol inviterte GC Rieber Eiendom/Marineholmen forskningspark, Nyskapingsparken og Bergen Teknologioverføring (BTO) til Marineholmen