SKOGSDRIFT I BRATT TERRENG

Vil taubaneentreprenørene helst vinsje oppover

eller nedover? Eller hvor bygger vi skogsveien?

Nils Olaf Kyllo

Seniorrådgiver

Norsk institutt for skog og landskap.

Avvirkning med taubaner

i dag og i fremtiden.

- Vi har vært nede i ca 50.000

m3/år for 3 år siden

- I 2012 klarer vi kanskje mellom

90-100.000 m3

- Målet er opp mot 1 mill/m3 år

om 25-30 år.

- Det må inn 2-3 nye taubanelag i

gj.snitt hvert år for å klare det.

- Ca. 15 taubanelag har tyngre

taubaneutstyr i dag.

- En stor del av dette vinsjes

nedover.

- Vi sliter med å få utlendinger til

å komme til Norge og vinsje

nedover. Mangler riggeutstyr på

sine taubaner

- Bildet viser Espen Gillerhaugen

med Igland 203 interlock

slepebane i Kvam, vinsjing

nedover. Problemer med å få

stoppet stokkene før de raste

inn i traktoren.

Mounty 4000, vinsjing nedover

> Rullende stein traff bakhjulet. Taubanen

klarer ikke å flytte seg når noe løsner og

kommer nedover lia.

> Tømmeret må legges forsiktig ned

> Dobbelhåndtering av kvisten, må kastes på

utsiden.

Motbakkerigging er en krevende øvelse

> Særlig om vinteren!

> Riggelina MÅ rundt

> Alt riggeutstyr må på toppen, eller til

bukken(e)

> Bildet under viser minimum riggeutstyr til

endetreet (ca 36 kg)

Bukkeutstyr

> Selve bæreskoen veier ca 35 kg, og i tillegg

barduner og tverrline og blokker.

> Alle skjønner at det er lettere å frakte dette

nedover bakke enn oppover.

Mounty 4000, vinsjing oppover

> Trærne kvistes på utsiden av veien, og

kvisten faller ned på nedsiden

V-daler er stort sett vinsjing oppover.

Fordel løpende bærekabel.

Roltla-dalen, Selbu, Sør-Trøndelag

Veitetthet: 17 m/ha

Vinsjing både oppover og nedover.

Bardunfri taubane

> På mange av veiene i bratt terreng er det

problematisk å finne bardunfester.

> Det er to typer bardunfri taubane som det

arbeides med å få inn til landet.

> En med fast bærekabel og en med løpene

bærekabel.

Vinsjing ut på en stor standplass går stort sett

greit for alle taubanesystemer.

Fordeler ved å ha veien høyt i lia, og vinsje

oppover.

> Rask rigging. Man tar med bærekabelen ned til

endefestet uten hjelpeliner.

> Lettere å bære nedover enn oppover

> Sikker kjøring, ingen fare for å treffe taubanen

av løse steiner/trær.

> Slipper å ta så mye hensyn til ufs/stup.

> Raskere kjøring.

> Lett å «bli kvitt» grener, bult og topp på utsiden

av veien.

> Fallbane med bærekabel er enkel å kjøre, men

løpende bærekabel med interlock kan også

brukes til oppovervinsjing.

> I ettertid lettere å komme inn ovenfra i

forbindelse med skogkultur (planting).

> Har man veien ovenfor bestandet kan det i

fremtiden bli aktuelt å tynne med taubaner slik

de gjør i Mellom-Europa.

Men vi må fortsatt vinsje veldig mye nedover!

Ny Owren taubane.

I Østerrike kalkulerer statsskog med at det

er 3 Euro billigere å vinsje oppover enn

nedover (24 i stedet for 27 €). 2012.

1.TEIGBLANDING, MANGE

SKOGEIERE OG BRATT TERRENG.

Takk for oppmerksomheten!