Slaget ved Nilen

Etter at Napoleon Bonapar te hadde inntatt Alexandria og be-seiret Mamelukene ved slaget om Pyramidene den 21. juli 1798, kunne han bare timer senere, på romer-ske manerer, triumferende marsjere inn i Kairo som ny herre over Egypt. Annekteringen av Nord-Afrika var dog ikke hovedmålet med felttoget i Egypt. Napoleon var nå ett steg nær-mere sitt virklige mål, å helt hugge av britenes forbindelse med Asia, stoppe britenes handel i øst, og riste av brite-nes kontroll over India. Kanskje kunne franskmennene nå okkupere Australia. Etter en brillijant militærkampanje i Nord-Italia, hadde Napoleon inn-lemmet Italias hertugdømmer i den franske republiken. Det virket som den unge generalen fra Korsika had-de verden for sine føtter. “Dette lille Europa er en for liten slagmark” skal Napoleon ha sagt innen han bega seg til Alexandria, “ry kan bare vinnes i øst”.

Philippe Bohströ[email protected]

Mens Napoleons fjærkledde soldater trium-ferende marsjerte gjennom Kairos trange gater, med blikket festet mot orienten had-de kontreadmiral Horatio Nelson forfulgt den franske flå en på kryss og tvers over Middelhavet, fast bestemt på å sette en stop-per for franskmannens framferd i Midtøsten.

NELSON JAKTER PÅ DEN FRANSKE FLÅTENDen unge admiralen hadde ingen illusjoner om Bonapartes planer om verdensherre-dømme. I juni 1798 hadde han skrevet til First Lord of the Admiralty Earl George John Spencer, “om franskmennene passerer Sicilia er deres mål å innta Alexandria og sende tropper til India”.

Nelson hadde innsett at Napoleons fot-feste i Orienten var helt avhengig av den franske flåten, den som hadde herredømmet over middelhavet kunne forsterke, forsyne og transportere sine tropper til ønsket mål.

Uten en flå e i Middelhavet skulle Napoleons hær avskjæres fra forsyningslinjen så de ikke kunne transportere hverken materiell, pro-viant eller forsterkninger.

Men Napoleon hadde gang på gang utlis-tet Nelson som tilsynelatende alltid lå et steg etter. Han hadde først ubestridt invadert Malta den 11. juni, et strategisk brohode for operasjoner i Egypt, som muliggjorde iland-stigningen av 5000 soldater ved Alexandria den 1. juli 1798.

Nelson hadde forsøkt å forhindre ilandstigningen, men ble villedet av falske rapporter som sa at franskmennene hadde forlatt Malta den 16. juni. Når flå en hans fikk Alexandria i syne den 28. juni var det ingen franske skip tilstede. Nelson hadde an-kommet for tidlig og den franske flå en var bak han. Nelson lettet anker allerede neste dag, og satte kursen mot Levanten og sør-kysten av Tyrkia i håp om få nyheter om hvor den franske flå en gjemte seg, men det var forgjeves. Han fikk siden kjempe mot tunge vesterlige vinder innen den britiske flåten an-kom Siracusa den 19. juli. Der skal Nelson ha

Slaget ved Nilen

utbrutt “Djevelens barn har djevelens flaks .Etter å ha proviantert i Siracusa kunne

Nelson den 25. juli gjennoppta jakten på den franske flå en. Utenfor Koróni, på vestkysten av Peloponnes, fortalte noen greske fis e-re at de hadde sett den franske flå en ved Kreta, seilende mot sydøst.

Nelson beordret flå en om å snarest hei-se seil og satte på ny kursen mot Alexandria. Rundt middag den 1. august hadde den britis-ke flå en nådd frem til Alexandrias havn bare for igjen å finne den om for franske fartøy.

Samtidig som en besviken Nelson hadde satt seg til bords for å innta en trøstende middag seilte flå en mot øst. Nelson hadde knapt begynt å spise før en vakthavende of-fiser kom brasende inn, “Sir, vi har nettopp fått signal om at fienden har ankret uten-for Aboukir-bukten og er i stridsformasjon”. Nelson beordret straks at flå en skulle gå til angrep.

SLAGET VED ABOUKIRDen franske flåten, under ledelse av vi-seadmiral François-Paul Brueys d’Aigalliers,

hadde ankret i en strak linje som strekte seg langs Aboukir-bukten.

Den franske f låtens vestre f lanke, beskyttet av øyen Aboukir, var den ster-keste. Fartøyene som lå ankret tett inntil hverandre, var flan ert av kanonbåter, bom-barderfartøy og fi e store fregatter. På øyen sto kanonbatterier og mortere nedsenket i sanden, klar til å bombardere den britiske fl ten om den skulle forsøke å våge seg på en passering.

Om bord den franske flå ens fla gskip, LÓrient, mottok Amiral Brueys rapport om at elve britiske fregatter nærmet seg – HMS Swiftsure og HMS Alexander som var på re-kognoseringsoppdrag i Alexandria, lå bak hovedflå en (6,5 km) og kunne ikke sees.

LÓrient som voktet den franske linjens senter var mye større enn noen av de britis-ke fregattene, bevæpnet med 120 kanoner. Amiral Brueys så hvordan den britiske fl -ten heiste Union Jack og kom rakt mot dem ved skumring. Han kalte raskt til krigsråd og gjenkalte straks gruppene på stranden.

Nelson, som hadde hodet godt plantet på

skuldrene, innså at om det var tilstrekkelig med rom for hvert av de franske skipene å vende på ankeret med tidevannet, må det finnes rom for et britisk fartøy å smyge seg gjennom eller ankre mellom de franske far-tøyene og Aboukir.

I en modig manøver, under kraftig be-skytning av de franske fregattene, utnyttet kaptein Thomas Foley på HMS Goliath den luken som var mellom Aboukir og det frem-ste franske fartøyet, Guerrier. Når Goliath passerte den franske fregatten avfyrte kap-tein Foley en dundrende bredside samtidig som britiske marinesoldater og østerriske grenaderer stilte seg ved relingen og avfyrte musketene sine.

Goliath ble fulgt av Zealous, Orion, Theseus og Audacious og ettersom hvert fartøy seilte forbi Guerrier, Conquerant og Spartiate, av-fyrte de en ødeleggende bredside. Innen 20 minutter, straks etter kl. 18.00, hadde de tre fremste fartøyene i den franske stridslinjen blitt skutt i senk. Faktisk hadde hodet i den franske stridslinjen blitt sprengt bort, noe som åpnet et stort gap mellom kysten og

Slaget ved Pyramidene malt av Louis-François, Baron Lejeune i 1808.

SLAGET VED NILEN KOLONITIDEN

40 Maritimt Magasin Historie 04/2016 Maritimt Magasin Historie 04/2016 41

den franske linjen som de britiske fartøyene nå kunne passere etter behag.

NELSON BLIR TRUFFET I HODETPå havsiden av den franske linjen, ledde Nelsons flaggskipp Vanguard et rasende bombardement mot midten, der LÓrient befant seg. Enormt mot ble vist av begge sider. Kaptein Dupetit Thouars på Tonnant fikk begge armer og et bein skutt av, hvoret-ter han beordret sine menn å plassere ham i et badekar på akterdekket, der han fort-satte å gi ordre til hver pistol på Tonnant hadde stilnet.

Kontreadmiral Nelson ble ikke skånet fra stridens hete. En muskettkule traff Nelsons panne og flek et av en flik av huden, som falt over det gode øyet hans og gjorde han midlertidig blind. Ettersom han trodde at han var døende ble han bært under dekk, der han nektet behandling før de andre så-rede hadde blitt tatt hånd om av feltkirurgen.

Ved kl. 20.00, hadde de fem første skipene i den franske linjen kapitulert, men slaget var ennå ikke over.

Det britiske fartøyet HMS Bellerophon var under så kraftig beskytning fra LÓrients tunge kanoner at masten knakk og hun ble tvunget ut av kampen. Kaptein Benjamin Hallowell, som innså faren, styrte fartøy-et sitt, HMS Swiftsure, mellom Bellerophon og motstanderen hennes, og satte anker bare meter fra LÓrient. HMS Swiftsure av-

fyrte så en tung bredside mot LÓrient, som straks etter fikk selskap av en salve fra HMS Alexander. LÓrient var snart i trøbbel, og rundt kl. 21.00 kunne Hallowell se hvordan flammene begynte å stige opp fra det fran-ske fla gskipet.

Urutinerte matroser hadde etterlatt bøt-ter med olje og maling på dekk, som tok fyr under Swiftsure og Alexanders intensive be-skytning. Nå ble de britiske kanonene rettet mot LÓrient, som ble hamret hensynsløst av kanonild fra alle de britiske fregattene som var innen rekkevidde. Det var bare et tids-spørmål før ilden nådde kruttmagasinet og sprengte LÓrient.

Nelson hadde karret seg opp på dekk for å se fyrverkeriet. Så ved omkring kl. 21.45 detonerte kruttmagasinet om bord LÓrient, eksplosjonen ble hørt milevis unna og var så dundrende at kanonilden opphørte helt i noen minutter.

Om bord HMS Goliath, var det fle e kvin-ner og gutter som hjelpte til med å lade kanonene, ved å bære krutt opp til skyt-terne. Eksplosjonen var så kraftig at de var overbevist om at deres eget fartøy hadde eksplodert. Omtrent samtidig fødde en tøff skotte en sønn om bord (skriver John Nicoles i sine memoarer, en sjømann om bord).

Nelson beordret skipsbåtene å plukke opp overlevende fra LÓrient og omkring 70 franske sjømenn ble berget. Kl. 22.10 gjen-

opptok kontreadmiral Armand Blanquet skuddløsningen om bord Franklin. HMS Swiftsure og HMS Defence svar lot seg ikke vente på. Franklin ble utsatt for så kraftig beskytning at hun fikk skutt bort masten og etter at admiral Blanquet ble truffet i hodet ble Franklin tvunget til å kapitulere.

ET KNUSENDE NEDERLAGEtter at blitsene fra kanonene hadde opp-hørt la et uhyggelig måneskinn seg over kampscenen og kastet et dystert lys over blodbadet som hadde utspilt seg under nat-ten. “Ordet seier er ikke sterkt nok til å beskrive en slik scene”, skal Nelson ha sagt mens han stirret ut i mørket som ble lyst opp av brennende fartøy.

Først når dagslyset brøt gjennom ble det fullstendige omfanget av ødeleggelsene av-slørt. John Nicoles, en sjømann om bord HMS Goliath, skrev i sin dagbok om hvordan hele bukten var full av sårede og blodige sjø-menn som hjelpesløst fløt omkring.

I et modig utbrytningsforsøk hadde tre franske fartøy kommet seg unna ved å kutte kablene og gått mot åpent hav. Et av dem Timoleon, hadde dog gått på grunn og ble satt i brann av besetningen.

Den 2. august, spiste Nelson middag med tre franske kapteiner i sin lugar. Mer enn 3000 franske sjømenn hadde blitt tatt til fange, mens mer enn 2000 hadde gitt det ultimate offer for fedrelandet. Elleve franske

fartøy hadde blitt tatt til fange eller senket. Britene hadde på sin side bare tapt 218 sjø-menn med 677 sårede. Den britiske seieren var fullstendig.

NAPOLEONS KAMPANJE I LEVANTENUnder kampen hadde et fransk kompani med kanonbatterier voktet Aboukir. Nelson sendte britiske marinesoldater på land som jaget bort franskmennene fra stranden. De franske kanonene ble ødelagt eller dumpet i havet.

Til tross for Nelsons seier i slaget ved Aboukir-bukten var den egyptiske kysten fremdeles under kontroll av franskmenne-ne som var godt befestet. Franskmennene hersket vitterlig over sanddynene, mens bri-tene hersket over bølgene. En fransk offensiv i Det indiske hav hadde blitt stoppet. Etter en utveksling av fanger seilte Nelson mot Napoli der han ble tatt imot med åpne ar-mer av Lady Emma Hamilton.

Som en løve s l i kke t Bonapar te sårene og avfyrte en kampanje i Ottomansk-kontrollerte Syria-Palestina. Ofte tallmessig underlegne oppnådde franskmennene di-rekte undre og erobret Gaza, Jaffa, Haifa, Nasaret og Tyros.

Konsekvensene av slaget ved Aboukir ble snart åpenbart for Napoleon. Uten støtte fra en flåte viste den franske offensiven i Levanten seg å være en for vanskelig oppgave selv for Napoleon, og den kom til en defin -tiv slutt i Akko. Etter en utdratt beleiring av festningen St. Jean d’Acre, der Ottomanerna hadde støtte fra en britisk flå e, ble fransk-mennene tvunget å dra tilbake til Alexandria.

Napoleons drømmer om et imperium i Orienten var knust. Den 23. august 1799 seilte Napoleon tilbake til Paris der han kro-net seg selv til keiser. Han etterlot 14.000 franske soldater for å vokte Alexandria i håp om at de i det minste kunne stenge britene ute fra Egypt.

SLAGET OM ALEXANDRIA 18011801 bestemte britene seg for å invadere Egypt, med mål om å drive ut franskmen-nene fra Egypt en gang for alltid og bryte den franske blokaden av Suez-sundet. Etter uker i reise til det østre Middelhavet kun-ne en britisk invassjonsstyrke på 50 fartøy, inklusive troppetransporter med 12.000 ma-rinesoldater ankre opp ved Aboukir-bukten. Flåten var under befal av admiral Lord Keith mens hæren var ledet av general Sir Ralph Abercrombie.

Den 8. mars ble den første bølgen av 5000 marinsoldater sendt på flå er og bå-ter over til Aboukirs strender samtidig som de fikk utstå et voldsomt bombardement fra de franske kanonbatteriene, som spreng-te hull i de tettpakkede tropptransportene.

Øverstkommanderende for den bri-tiske flåten under slaget ved Aboukir, kontreadmiral Nelson, var kjent for sin ukonvensjonelle opptreden både innenfor og utenfor flå en. Han hadde en lidenska-pelig affæ e med Lady Emma Hamilton, konen til den britiske ambassadøren i Napoli – uhørt oppførsel ifølge flå ens regler som kunne koste ham både befal og rang. Nelson var beryktet for å tros-se ordrer når det passet ham – det mest kjente tilfellet førte til seier under slaget om Kapp St. Vincent 14. februar 1797.

Under den første koalisjonskrigen mot Frankrike i 1794 mistet han synet på høyre øye under beleiringen av Bastia på Korsika. I juli samme år ble han sendt med linjeskip og fregatter for å angripe Teneriff . Der ble han under et nattan-grep så hardt såret i høyre albue at han måtte få armen amputert.

Ved Kapp St. Vincent, møtte britene en mange ganger større spansk flå e. Når Nelson oppdaget hvordan den spanske flå en – oppdelt i to divisjoner – holdt på å omringe britene, besluttet den mo-dige kommandøren Nelson – ennå ikke admiral – å trosse ordrer, bryte forma-sjon og styre HMS Captain mellom de to spanske flå edivisjonene. Der mottok

han et voldsomt bombardement som helt oppslukte Captain i kruttrøyk. Etter at kruttåken lettet viste det seg at hun fremdeles fløt Nelson hadde gjennom sin dristige manøver vunnet den britiske flåten tilstrekkelig med tid for øverst-kommanderende, admiral Sir John Jervis, som nå kunne konsentrere sitt angrep mot den første divisjonen for å senere ta den andre, med knusende resultat for spanjolene.

Nelson hadde utmerket seg under slaget og bordet to større fregatter San Nicholas og San Joseph. Den sta komman-døren ble forfremmet til kontreadmiral og overtok kommandoen over den bri-tiske middelhavsflå en i 1798.

I 1801 ble han fofremmet til viseadmi-ral og sendt til Østersjøen for å ødelegge den danske flå en i København. Neste mål var den svenske flå ens base i Karlskrona, et angrep som ble avblåst etter nyheten om mordet på den allierte russiske tsa-ren, Paul I. Under slaget ved Trafalgar i 1805 utraderte Nelson den spansk-fran-ske føåten totalt, men slaget ble også hans endelikt da han ble felt av en muskett-kule som gikk gjennom skulderen og ut ryggraden.

Nelson: et gjenstridig geni

Ødeleggelsen av L’Orient under slaget ved Nilen, 1. august 1798, oljemaleri George Arnald.



Så fort de britiske troppene nådde land vendte transportene tilbake for å hente den neste bataljonen.

På sanden ventet 2000 franske soldater under ledelse av general Friant, som ønsket de fremadstormende britene velkommen med muskettsalver samtidig som franske dragoner red ned i vannet og sablet ned de uheldige britiske soldatene som kom vaden-de inn mot strandbanken.

De klarte dog ikke å stoppe britene som steg i land på alle kanter. Med støtteild fra de britiske fartøyene kunne soldatene gjemme seg bak sanddyner og fyre skuddsalver sam-tidig som de festet bajonetter og stormet mot fienden. Angrepet var overveldende og franskmennene ble tvunget bort fra stran-den. 300 franske soldater døde mens resten av den franske forsvarsstyrken greide å unn-slippe. De påfølgende dagene utspilte det seg en rekke trefninger der britene kom ut seirende og kunnne fortsette marsjen mot Alexandria.

KAMPENE RASTE MELLOM ROMERSKE RUINERSlaget om Alexandria skulle bli den avgjø-rende kampen i slaget om Egypt. Den 21.

mars kl. 04.00 angrep de britiske soldatene som var stilt opp langs Alexandrias antikke romerske ruiner. Franske kolonner marsjer-te besluttsomt inn i engelskmennenes leir samtidig som franske dromedarer angrep de ubeskyttede sjømennene som forsvarte festningsverket. Ett konsentrert angrep med franske dragoner ble rettet mot den britiske senterlinjen.

Ved daggry hadde en fransk kolonne (21st DB Legree) lykkes i å bryte gjennom to britiske regiment, 42. og 28. En forvirret kamp oppstod blant ruinene. Bare etter at tre britiske regiment, 23., 40. og 58. kom til unnsetning lykkes det å stoppe den franske offensi en og utslette den franske kolonnen

Franskmennene satte inn nok et kava-leriangrep som denne gang ble rettet mot 42. regiment som var i full gang med å om-gruppere etter kampene i ruinene. Sir Ralph Abercrombie som ledet hæren ble døde-lig såret i benet under angrepet, men ble værende på sin post og drev sine soldater fremover. Det franske infanteriet stormet besluttsomt fram mot de britiske solda-tene som ikke lot seg skremme, holdt sin grunn og fyrte av muskettene samtidig på kommando.

Kampene inne i de romerske ruinene fortsatte med uutslettelig raseri og general Menou beordret de gjenværende tre fran-ske dragonregimentene å angripe. Kampen raste inntil morgentimene, men straks et-ter klokken 08.00 avtok skuddløsningen og ved klokken 10.00 hadde de siste skuddene blitt fyrt av.

De franske og britiske soldatene hadde gått tom for ammunisjon og begynte å kaste steiner på hverandre. En stein traff en bri-tisk sersjant fra 28. regiment så hardt at han døde ummidelbart.

Britiske offis er konstaterte etter sla-get at det franske angrepet hadde fungert mot hvilken som helst annen hær. Men en-gelskmennenes taktikk med samlet ildgiving hadde vært overlegen og vunnet dagen for britene. Britene hadde tapt 1436 soldater mens franskmennene led større tap med 1700 døde.

Den franske garnisonen i Alexandria ka-pitulerte den 2. september 1801.

KVINNER SLOSS UNDER SLAGET OM NILENAboukir, skueplassen for de mest dramatis-ke kampene under den egyptiske kampanjen

har vist seg å være en arkeologisk skattekiste med funn fra faraoenes, hellenistisk og ro-mersk tid. Mens arkeologene grov ut ruiner oppdaget de mer enn 40 graver med britiske offis er, soldater, sjømenn og kvinner som deltok i kampene i 1798 og 1801. Samtlige lik ble funnet begravd med muskettkuler, vå-penflint og mili ærknapper.

De fleste som døde i kampene ved Aboukir ble begravd til havs, men de som hadde overlevd innen sår eller sykdommer tok livet av dem ble begravd på øyen.

Alle dødsfall ble notert i loggbøkene til den britiske flå en, og ganske ofte ble uttryk-ket “besøkt av gud” brukt om den avlidne, noe som betydde at dødsårsaken var syk-dom, ulykke eller krigsskade.

Noen av de døde ble funnet i trekister mens andre var viklet inn i hengekøyer. Tre soldater ble funnet begravd i full uniform, og i ett tilfelle ble det funnet to mynter fra Malta på hvert øyelokk, en neoklassisk gest.

Tre soldater ble funnet med muskettkuler ved skuldrene og med støvlene på. Det var åpenbart at kulene var plassert der ettersom de ikke hadde blitt avfyrt, men hvorfor de lå der var lenge et mysterium. Britiske soldater ble ikke begravd i uniform ettersom alt ble

gjenbrukt. Under perioden var det på moten å ha langt hår i en hestehale. Franskmennene som hadde håret nedover skuldrene, knøt en muskettkule i håret for at det ikke skulle krølle seg.

Arkeologene som regnet med å bare fi -ne soldater, oppdaget til sin overraskelse tre spedbarn viklet inn i lintøy med bronsenå-ler. Ved sien av ett av spedbarna fant de en kvinne. Når arkeologene åpnet kisten så de henne ligge i en hvit kjole med ansiktet dekt av seilduk. Skummelt nok, så forvandlet kjo-len seg fra hvit til svart i løpet av sekunder etter at de åpnet kisten. Årsaken var år-hundrer med gass som fylte kisten.

Kvinnens kiste var merket i metall med bokstaven G. Det er ikke umulig at hun var en av de kvinnlige krigerne som beman-net kanonene under slaget ved Nilen. John Nicoles, en sjømnan om bord HMS Goliath, forteller i sine memoarer om hvordan en kvinne fra Leth i Skottland hadde blitt såret om bord og senere begravd på øyen. G’en på kisten kan godt ha stått for Goliath el-ler Guard. Flåtens loggbøker noterte til og med at fru Lambe fra 3rd Guard regiment og Sarah Weber fra Coldstream Guards del-tok i striden.

KVINNER FORPESTET MENNENEDen vanlige forestillingen om at kvinner sjelden, om noensinne, var tillatt om bord britiske krigsfartøy virker å ikke stemme. Til tross for at flå ens regler strengt forbød kvinner om bord slik “at fartøyet ikke ble forpestet med dem”, har de arkeologiske og historiske kildene bevist at kvinner i virkelig-heten reiste med den britiske flå en under 1700 og 1800-tallet.

De fles e kvinnene om bord var koner til underoffis er som hadde tillatelse til å ta med kone og barn til havs.

Årsaken til at kvinner om bord for stor del har vært skjult, beror på at det ble gjemt i offisiell skipsregister, ettersom de ikke ble betalt eller fikk rasjoner av den britiske flåten, og derfor ikke inngikk i fartøyenes loggbøker.

Ettersom det ikke fantes passasjerfartøy på den tiden, tok Royal Navy rutinemessig sivile om bord, hvorav en del kvinner. Andre snek seg om bord forkledd som menn. Totalt har man beregnet at det gikk tre kvinner på hundre menn om bord fartøyene, noe som betyr at minst 360 kvinner var om bord den britiske flå en på 1700-tallet. Disse kvinnene fylte en viktig funksjon, bl.a. som sykepleiere.

Slaget ved Alexandria malt av Philip James de Loutherbourg i 1802.



Documents

Slaget ved Nilen