FA

KTA

Snøskred - tørre og våte Snøskred kan få høy hastighet, stor rekkevidde og kan skade infrastruktur og mennesker. Snøskreder ofte den dimensjonerende skredtypen i faresonekartlegging av skredfare. Snøskred løsner iterreng rundt 30 grader og brattere. På varsom.no finner du daglig oppdaterte snøskredvarsler.

1/2016

Bilde 1: Flakskred i Tamokdalen, Troms. Skredmassene ligger spredt rundt i blokker. Hver blokk kan veie flere hundre kilo. Etsnøskred kan ødelegge bebyggelse, stenger veier, skade eller drepe et menneske. De farligste skredene er tørre flakskred.

Definisjon: Et snøskred er snø som beveger segraskt nedover en fjellside eller en skråning. Snøenkan ha ulikt vanninnhold og tetthet. Tørr nysnøhar en tetthet på ca. 100 kg/m³. Snø som har liggeten stund oppnår typisk en tetthet på 200-300kg/m³, mens våt snø har en tetthet på ca. 400kg/m³. Det skilles mellom ulike typer snøskred ogstørrelser på snøskred.

Ulike typer snøskred

Snøskred skilles hovedsakelig i to hovedtyper- Flakskred- Løssnøskred

FlakskredEt flakskred består av et flak av snø. Skredtypengjenkjennes ved en markant bruddkant, at flaketglir ut langs et løsere lag nede i snødekket ellerved bakkenivå, og at skredmassene ligger blokkvis(bilde 1).

En klassisk sammensetning av et snødekke somkan produsere snøskred er (bilde 3), fra bunn tiltopp:I. Fast snø med god styrke nærmest bakken, ellerselve bakken, kalles glideplanet. Det svake lagetkan også opptre som et glideplan.II. Tynt løst lag med liten styrke, kallesglidesjiktet.III. Et lag som kan opptre som etsammenhengende flak.

Når et flakskred utløses, oppstår det et plutseligskjærbrudd i glidesjiktet. Skjærbruddet forplanterseg raskt langs dette sjiktet, og et flak avoverliggende snø sklir ut. Området flaket løsnerfra gjenkjennes ved en markert bruddkant somstår ca. 90 grader på underlaget. Lengden av enbruddkant kan variere fra noen få meter til over 1km. Høyden på bruddkanten er som regel mellomca. 20 cm og 2-3 meter. Som oftest oppstår farenfor flakskred når vind flytter snø inn i leområder.

Enten snø i form av nedbør eller løs snø somligger tilgjengelig for vindtransport i terrenget.Flakskred løsner ofte i bratte le-sider ogfordypninger som har blitt fylt med snø.

De største flakskredene forekommer nårglidesjiktet består av et vedvarende svakt lag.Vedvarende svakt lag er snølag bestående av storekrystaller med få kontaktpunkter og dårligebindinger seg imellom. Slike snølag dannes gjernei kuldeperioder og kan holde seg ustabil lenge -derav navnet vedvarende svake lag. Disse lagenekan etter hvert bli begravd så dypt at de ervanskelig å påvirke. Men ved veldig storbelastning fra et stort snøfall for eksempel elleroppmykning av den overliggende snøen på grunnav varme kan det være mulig å løse ut store skredunder slike forhold. Det er også mulig åfjernutløse slike store skred fra et sted medtynnere snødekke. Eksempler på vedvarendesvake lag er begravd overflaterim, kantkornet snøog begerkrystaller (ofte kalt rennsnø ellersukkersnø).

LøssnøskredDenne skredtypen løsner i løs, ubunden snø eller ivåt snø. Skredtypen er lett gjenkjennelig som et"punktskred", der skredet starter i et punkt og brerseg nedover i en pæreform. Snøkrystallene somførst løsnet river med seg flere snøkrystaller på sinferd nedover og skredet brer seg utover. Skredeneblir utløst når styrken av bindingene mellomsnøkornene avtar.

Løssnøskred utløses gjerne under eller like etterintense snøfall, direkte solinnstråling eller regn, sebilde 2. Snøkornene brytes raskt ned som følge avvarmen fra solen eller som følge av regn på grunnav smelting. Etter hvert som vanninnholdet isnøen øker, øker tettheten og snøsiget, samtidigsom styrken av bindingene mellom snøkornene

avtar. Resultatet er at et løssnøskred kan utløses.

Utløsning av snøskredDe fleste snøskred utløses av naturlig forhold, atde løsner av seg selv, mens noen blir utløst av entilleggsbelastning som plutselig tilføres snødekketsom for eksempel et menneske på skitur. I Norgeer de fleste snøskredulykkene relatert til friluftsliv.Snøskredfaren beskriver sannsynligheten for atsnøskred kan utløses.

Hvorfor løsner et snøskred? Det er generelt sett toårsaker til at sannsynligheten for snøskred blirhøyere:

I. Belastningen på snødekket øker. Dette kan skjeved pålagring, dvs. ved at det regner, snør eller atvind transporterer snø inn i en leformasjon.Belastningen på snødekket øker også når du somskiløper eller skuterkjører tilfører ekstra vekt tilsnødekket. Vekten av snødekket og den eventuelletilleggsbelastningen er utsatt for tyngdekraften,som i skrånende terreng resulterer i krefter somtrekker snøen nedover. Disse er sterkere destobrattere fjellside. Skredet vil løsne når kreftenesom trekker snøen nedover overskrider kreftenesom holder snøen igjen (styrken i bindingenemellom snøkornene).

II. Styrken i selve snødekket svekkes. Det vil si atkreftene som holder snøen på plass i fjellsiden blirsvakere. Dette kan skje ved at bindingene mellomsnøkornene smelter på grunn avtemperaturøkning eller regn, eller at styrken på etsvakt lag nede i snødekket svekkes ved atsnøkornene omvandles og bindingene segimellom blir svakere.

FaretegnNaturen gir oss som oftest tydelige tegn på at deter skredfare. Det tydeligste er ferske snøskred.Ved ferdsel på snø er drønnelyder (også kaltwoumpf-lyder) tegn på tilstedeværelse av svakelag nede i snødekket. Disse svake lagene kanfungere som et glidesjikt for snøskred.Skytende sprekker i snøoverflata er et tegn på atsnøen har evne til å flake seg, kan løsne som etflak og at det fins svake lag i snødekket, se bilde 3.

Andre faretegn er store snøfall, ferskvindtransportert snø, temperaturstigning ellerregn på snø.

SnøskredstørrelserSnøskredstørrelsen avhenger av utløpet tilsnøskredet og volum snø som løsner og blir drattmed i skredbanen: om det stopper i henget, nårdalbunnen/fjorden eller krysser dalbunnen.Skredstørrelsene er rangert fra størrelse 1 til 5, seeksempel på skredstørrelse bilde 4. Størrelse 2skred er store nok til å ta livet av et menneske.

Tørre og våte snøskredTørre og våte snøskred kan ofte skilles fraBilde2: Løssnøskred i Hurrungane, Jotunheimen. Skred utløst i nysnø på grunn

av sol etter snøfall. @Birgit Rustad

hverandre ved hjelp av fargen på snøen, der våtesnøskred har en noe mer blålig farge. Videre harvåte snøskred ofte en evne til å ta med seg jord ogstein i skredløpet og i utløpsområdet vilskredmassene bestå av både snø, jord og stein.Vanninnholdet til skredet vil også være med på åbestemme hvordan skredet beveger seg. Etsnøskred i bevegelse er en komplisert ogsammensatt prosess. Ved et tørt snøskred vil myeav skredmassene være i luften, og det kan dannesen farlig snøsky. Denne snøskyen dominererskredets utseende. Vanligvis vil snøskyen ogskredmassene følge hverandre langs dalbunnen.Der terrenget blir slakere bremses de tungemassene langs bakken opp, mens snøskyen harmindre friksjon mot underlaget og bremsessaktere opp. Snøskyen kan derfor fortsette overlange distanser med stor kraft og fart etter atskredmassene langs bakken har stoppet opp. Detfins flere eksempler på at snøskyer har kryssetfjorder eller dalfører og forårsaket stor skade. Vedvåte snøskred vil mesteparten av massene bevegeseg langs bakken.

ForekomstForutsetningen for et snøskred skal utløses er atterrenget er brattere enn 30 grader og atsnødekket er ustabilt. Ustabilt vil si når kreftenesom trekker snøen nedover i skråningen begynnerå nærme seg / er nesten like store som kreftenesom holder snøen igjen.

Terreng der snøskred kan forekomme kalles forsnøskredterreng. Snøskredterreng er definert som

det terrenget der snøskred kan løsne og dersnøskred kan komme ned:- Utløsningsområder er terreng 30 grader ogbrattere*.- Skredløp er den banen snøskredet følger på sinvei nedover.- Utløpsområder er området skredmassenestopper opp i.

I enkelte tilfeller kan snøskred utløses i terrengsom har en helning slakere enn 30 grader. Dettegjelder særlig våte snøskred.

Rekkevidde og hastighetSnøskred kan ha stor rekkevidde. Rekkevidden vilvariere fra gang til gang, blant annet er detavhengig av hvor mye snø som løsner. Å beregnehvor langt ned et skred kan nå er svært vanskelig.Det fins en tommelfingerregler om hvor langt ut ifjellsiden skredet kan nå: Hvis henget der skredetløsnet er 50 meter høyt kan skredet gå 150 meterut fra henget, altså tre ganger så langt som høydentil henget. Dette tilsvarer igjen en siktevinkel på 18grader fra punktet der skredet stopper opp tilløsnepunktet. Alfa-beta modellen, bilde 5, blir oftebrukt for å beregne maksimalt utløp for snøskred.

Snømassene i et tørt flakskred kan nå en fart på130 km/t, mens tilhørende snøsky kan nåhastigheter opp mot 300 km/t. Hastigheten tiltørre snøskred vil være større enn for våtesnøskred da friksjonen mot underlaget er høyerefor våte snøskred (mer masse langs bakkenivå).For våte snøskred vil en større andel skredmasser

Bilde 3: Faretegn i form av skytende sprekker indikerer ustabile forhold. Et svakt lag av rim resulterte i skytende sprekker når skiløperen belastet snødekket. Detnedsnødde svake laget av rim ses i bildet til høyre som et mørkere snølag. @Brit Siv Fimland

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er et direktorat under Olje- og energidepartementet.

NVE har ansvar for å forvalte Norges vann- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsopp- gavene innen skredfore-bygging NVE skal sikre en helhetlig og miljøvennlig forvalting av vassdragene, fremme en effektiv kraftomset-ning og kostnads- effektive energisystemer og medvirke til en effektiv energibruk.

NVE har en sentral rolle i beredskapen mot flom og skred- og vassdrag-sulykker, og leder den nasjonale kraftforsynings-beredskapen. NVE er engasjert i FoU og internasjonalt samarbeid innenfor sine fagområder. NVE er nasjonal faginsti-tusjon for hydrologi.

KONTAKT

NVE hovedkontor Middelthunsgt. 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo

Telefon: 09575 www.nve.no

treffe eventuelle objekt og dermed forårsake storskade, men til gjengjeld treffe objektet med enlavere fart sammenlignet med et tørt snøskred.

Andre typer skred relatert til snøI. SkavlbruddSkavler dannes i løpet av vinteren langs rygger.Skavler kan veie flere tonn og når de knekker avkan de forårsake store konsekvenser. Vi hardessverre flere eksempler fra Norge på skvalersom har knekt av og ført til ulykker. Skavler somknekker av seg selv kan som regel knyttes til øktvekt i form av fersk vindtransportert snø og/ellertemperaturstigning da dette svekker bindingene isnøen og kreftene som holder skavlen oppe blirsvakere. Skavlene kan enten knekke av seg selv,eller på grunn av tilleggsbelastning som foreksempel vekten av en skiløper eller et turfølge.Ved skavlbrudd kan det igjen utløses snøskred iellers relativt stabile heng på grunn avsjokkbelastningen en fallende skavl utgjør.

II. SørpeskredNVE har laget et eget faktaark om sørpeskred. Dufinner dette faktaarket på nettstedet varsom.no.

III. GlideskredGlideskred løsner helt nede ved bakkenivå somfølger av at snøen siger gradvis på glatt underlag,for eksempel glatte sva eller gressbakke. Tydeligesigesprekker kommer til syne før skredet løsner.Det er en større hyppighet av glideskred i mildeog nedbørsrike vintre der det ikke ble tele ibakken før snøfall. Det er svært vanskelig å forutsinår glideskred løsner, det avhenger både av hvormye vann som blir tilført langs bakkenivå, hvortung den overliggende snøen er og styrken isnødekket.

Konsekvenser av snøskredSnøskred kan forårsake stor skade påbygningsmateriale, stengning av vei, personskader

og i verste fall gi fatale utfall. I Norge dør detgjennomsnittlig seks mennesker per år i snøskred.Dette tallet er basert på en statistikk fra de 40 sisteår. Statistikken viser at det er flest skikjørere ogfolk som ferdes i bratt terreng som omkommer iforbindelse med snøskred.

SikringstiltakDet kan være aktuelt å bygge fysiske sikringstiltakder bebyggelse eller viktig infrastruktur er utsattfor snøskred. Slike tiltak kan enten bygges iutløsningsområdet for å hindre at snøskred går,eller i utløpsområdet for å lede unna eller stanseskred før de når utsatte objekter. Disse tiltakenekan i noen tilfeller også kombineres medsnøskjermer for å redusere oppbygging av snø ikritiske utløsningsområder.

Sikringstiltak i løsneområder benevnesstøtteforbygninger, mens tiltak i utløpsområdetgjerne er voller. Her skilles det mellom ledevollersom leder bort skredmassene og fangvoller somskal stanse skred. I noen tilfeller bygges detbremsekjegler kombinert med voller. Disse har tilhensikt å bremse skredmassene samt spre disseutover et større område. Det fins også eksemplerpå at bygninger har kraftige betongvegger slik athuset skal kunne tåle kraften av et snøskred.

Varsling av snøskredfare og lær mer omsnøskredEt annet og viktig tiltak for å hindre skade frasnøskred er varsling av skredfaren, gjennomføringav lokale skredfarevurderinger samtberedskapsrutiner som tar hensyn tilsnøskredfaren.På www.varsom.no finner du daglig oppdatertsnøskredvarsler for store deler av Norge. På dennesiden kan du også lære mer om snø og snøskred.På regobs.no deles og lagres mye info omsnøforhold. Her kan du også dele dineobservasjoner, samt se andre sine observasjoner.

Bilde 4: Flakskred i Tamokdalen, Troms. Skredet har nåddenden av henget og defineres som str. 3 skred. @Aadne Olsrud

Bilde 5: Alfa-beta modellen, statistisk topografisk modell for åestimere maksimal utløps distanse for snøskred.