Magasinet ved det medisinsk-odontologiske fakultet #022012

Sykehusklovnene

STATUSPRESENSDesentral: Reisebrev fra provinsene

Foreningsliv: Litt om alt på fakultetet

Utveksling: Et semester i Tyskland

Duellen: Med. vs. HF Sporten: Noe for alle og enhver?

Medisinstudiet: Ein kavalkade

Medisinstudenten: Topp 10

Anette Blakstad, kull 08ARedaksjonsassistent

Marianne Ask Torvik, kull08A:Redaktør og layout

Else Hansdatter Fjøsne, kull 08A Fotosjef

Ikke tilstede på bilde, men så absolutt tilstede i redaksjonen er også:Anne Marit Særsten, kull07A: Faglig fakultetskontaktOlga Angali, kull 07A: Økonomiansvarlig

Det du nå har i hende, er en rykende fersk utgave av medisinstudiets helt egne magasin, Status Presens. Vår andre utgave noensinne er det også. Store deler av denne er viet til de ulike organisasjonene på studiet, og her er det virkelig verdt å orientere seg. Grunnleggeren av Studentersamfundet i Trondeim sa en gang: “Høyskolen vil gjøre dere til studerende. Vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter”. Skriv det opp bak øret og bit deg merke i det; vær ikke bare studerende, men kast deg inn i studentmiljøet. Det er det som gjør studietiden din unik!

Vi har også fått et sprekt tilskudd til redaksjonen i form av en helt egen sportsredaksjon, som meldte seg selv etter en førsteutgave relativt blottet for frisk luft. Dette liker vi! Ser du noe som trengs, har du lyst å utrette eller opprette noe? Da er det bare å gjøre det - og du får helt sikkert med deg en medstudent eller to. Det er nettop slik det meste du kan lese om i denne avisen har oppstått.

På midtsidene kan du forresten se hvordan sykehusklovnene (ja, du leste riktig) har det på jobb. Ingrid har vært med Tito og Trudelitt på jobb en hel dag, Anne Marit har oppsummert studietiden sin på 2 A4-sider og vi har fått telegram fra både nært og fjernt; fra de utvekslende i Tyskland og de desentraliserte i Haugesund og Stavanger.

God lesing, god fadderuke og veldig god høst!

Upassende lang klem fra Marianne,

redaktør (samt etterhvert en av de eldre travere i MSO, MFU, Medisinerrevyen og annet ymse) - for høsten i eksil i Argentina.

“Det er så viktig å kosa seg!” - Gammelt kinesisk ordtak (?).

Stian Iversen, kull 08APR-ansvarlig

Ingvild Braathen, kull 10Journalist og kryssorddame

Stian Iversen (nr.2), kull 11Morromann

Ella Roksund, kull 08AKorrekturleser

Geir Hermansen, kull 11Morromann

Siv Mjøs, kull 10/11Journalist

Maria Lie Karlsen, kull 08AKulturansvarlig

Fredrik Kilander, kull 07BLayout og altmuligmann

Marte Egeland, kull 08ASosial fakultetskontakt

Ingrid Ormåsen, kull08AUtenrikskorrespondent

Jakob Nørgaard, kull 06BSportsjournalist

Tor Martin Bjerkerud, kull 06BSportsredaktør

Hvordan se bra ut i uniform?

På Haukeland Universitetssykehus er de ansatte kjent for å være pionerer innenfor "Helse Vest-mote". Haukeland Fashion Week har gått av stabelen, og her er noen tips til hvordan oppdatere våruniformen på et blunk. Vi gir deg inspirasjon til «must haves» som får din personlige stil til å skinne gjennom klinikktøyet.

Gledelig gjensyn med:

Haukeland fashion weekTekst og foto: Siv Mjøs og Anette Blakstad Modeller: Anette Blakstad og Siv Mjøs

Tonje Eva Marie (under) leser 12 timer hver dag, og liker å ha pensum tilgjengelig resten av døgnet også. Hun er alltid beredt til eksamen og har derfor utviklet dødsangst. Hun lar dette skinne igjennom i sitt personlige stilbilde.

Ole P har en kul og avslappet stil på Haukeland. Han setter seg i respekt og snakker kun gateamerikansk til pasienten. Legg merke til den røde bandana´en som skjuler arrene etter venflonkurset i februar. Yo!

Yang Lii har helt siden barndommen gledet seg til å bli nevrokirurg. Hun mener karate gir henne den disiplinen som kreves i yrket. Hun har 360 graders utslag i alle ledd, med andre ord er hun hypermobil – og nå har Lii også vunnet en smartmobil! Gratulerer, Yang Lii.

Andreas er iført en kort topplue, som holder ørene kalde. Solbrillene har han arvet fra bestefar, det gjelder også skjorta.

Dessverre forsov Andreas seg til forelesning i dag, og påpeker at antrekket IKKE er planlagt!

Lene (til høyre) vil gjerne være retro, men synes sekstitallets polkadots er for antikt. Hun tar deg med 15 år tilbake i tid, da Spice Girls var på topp og bakgårdsgutta var bak. Lene inspirerer oss i en lilla magetopp fra JC med matchende halssmykke.

Ciao!

Kjære alle nye og gamle medstudenter

Du finner oss også på nett:http://statuspresens.b.uib.no

2 Status Presens 02-2012

For fem år sidan var eg i dine skoTekst og foto: Anne Marit Særsten

Over eit lite vatn, klemt inn mellom sju fjell, på toppen av ein bakke bak ein gravplass ligg det sagnomsuste landet. Landet du no er invidd i – Haukeland. Kva venter deg dei neste seks åra i det fantastiske Haukelandet tenker du kanskje? Les vidare og ta lærdom av ein gammal ringrev. Tar forøvrig forbehold om at studieplanen har blitt/blir drastisk endra i løpet av åra bak meg – eg er tross alt straks verneverdig som student.

Første året: BIOBAS! Eg seier det igjen – BIOBAS! Dette er kort for Biologiske Basalfag, noko som tok meg eit halvår eller så å lære. Biobas er det viktigaste faget du har på studiet (lygekryss). Tross at du kan svare like lite på helsefaglige spørsmål frå familie og venner som før, (eksempler frå eigen kvardag: «Korleis ser Chlamydia ut?», «Eg er svimmel, kva betyr det») så er det noko veldig tilfredsstillande med å gå inn eit eksamenslokale, og fem timar seinare, komme ut 30 studiepoeng rikare. Her vil du lære litt om alt og alt om ingenting. Du vil også ha latin – faget som skal innvie deg i språket som snakkes i Haukelandet. Du lærer at c uttales k, for så å bli irretesatt på dette i klinikken nokre år seinare. I den virkelige verden seier ein altså ikkje bikeps og kanker. Så veit du det. Eit anna fag som faktisk er litt matnyttig (eit begrep eg ikkje heilt forstår, men likevel bruker flittig) er anatomi. Anatomi blir ditt første møte med disseksjonssalen og ein innsjø av puggereglar. Tyggis er din beste venn då den kamuflerer odøren frå salen, og samtidig muligens fører til at blodet lettare distribueres til hovud/hals området og dermed kan hindre den velkjente besvimelsen. Og ps: du får vite kva du får på eksamen nokre dagar før eksamen. Statistikken virker bortkasta heilt til du begynner med særoppgåve nokre år seinare, og leiter febrilsk i gamle notater, medan Ex. Phil ER bortkasta. Hurra for alle som har tatt dette tidlegare og får fri desse timane. Dersom du mot alle odds etter desse faga framleis har eit snev av livsgnist, vil du på dette tidspunkt ha sommarferie for så å begynne på:

Andre året!: Året med intense puggreglar på hjernens nerver og skallen hulrom. Året der du blant anna lærer at leveren er grei å ha også utover fuktige nachspiel, korleis fuktige nachspiel påvirker nyrer og koordinasjonsevner, og korleis koordinasjonsevner er greit å ha når du på urinkurs (!) skal springe fram og tilbake mellom toalett og laboratoriesal med litermål på litermål med din egen, ja vannlatning, og ikkje ønsker å søle ut dette dyrebare prøvematerialet. Konkulsjonen i dette resonnementet må vere at det sikkert ikkje er lurt å drikke før du skal på urinkurs. Året er oppsummert ein herlig blanding av

anatomi, nevrobiologi og fysiologi. Og sjølv om du framleis ikkje veit korleis Chlamydia ser ut, kan du forhåpentligvis etter meir eller mindre timar på forelesning, kurs og lesesal kunne forklare litt av kroppens myter og mysterier for din stadig krympande omgangskrets. Du vil sleppe unna pugginga i oasen med namnet Etikk og klinikk, eit av få fag som gjer rom for å tenke sjølv… Andre viktige moment med andreåret: Du finn ut at kaffien i SIB-kantina er for dyr og har begynt å ta med deg pulverkaffi. Du blir med i makrell-i-tomatklanen og havregrautbanden. Du trur framleis at du må kjøpe dei bøkene forelesar anbefaler, og ender opp med store tunge leksikon som du i beste fall kan bruke til å presse blomster om dette skulle bli ein hobby. I forsøk på å finne ein hobby i umiddelbar nærleik til Haukelandet melder du deg inn og ut av faglige og sosiale organisasjonar alt etter kor langt du er unna eksamen. Og ikkje minst, du skal ta standpunktet – skal du på A-kull eller B-kull? Er du superivrig på å komme ut i klinikken, eller vil du ut og oppdage den andre Verden – den utenfor Haukelandet?

Tredje året: Velde du valtermin? Hurra – reis jorda rundt, lev livet, lag vandrehistoriar og klatre vulkanar. Viss ikkje: Velkommen til det roligaste semesteret i ditt liv! Det er tid for klinikken. Det er tid for Haraldsplass. OBS, på dette tidspunktet vil du gå rundt og tru du skal kunne alt. Slapp av, det kjem aldri til å skje! Men det som skjer er starten på begynnelsen (eller noko slikt). Det er her alt strevet dei første åra betaler seg. Det er her du seier – Yes, eg valgte kanskje ikkje så galt likevel? Haraldsplass er ein litt annan verden. Det er forstaden til den verdenen

du har brukt to år på å bli kjent med. Tempoet er mykje rolegare i forstadane enn i storbyane! Det er eit anna univers der middagen serveres klokka 13.00 og det finst frivillige pensjonerte vertinner som koker kaffi og held pasientane med selskap .Du skal primært lære å ta opp ein sjukejournal, og det betyr: Hei Pasient! Du får sjå på dei, ta på dei, snakke med dei, ja sågar diskutere avvikande trekk ved dei med andre personar i frakk som kanskje til og med kan lære deg ein ting og to. Du er legestudent! Du skal på eit halvår gjennom kirurgi, indremedisin, allmennmedisin og kommunikasjonskurs. Det høyrest kanskje travelt ut, men det er så langt frå dette. Du får god anledning til å bli kjent med kantinedamene. Ein annan

grunn enn overvekt av fritid til å oppholde seg i umiddelbar nærleik til salatbaren og kaffitrakteren i toppetasjen, er at maten her er god, og prisane varmar eit studenthjerte. Eit lite tips frå ein fossil er å begynne på særoppgåva i dette tidsrom. Det blir minimalt rom for dette seinare, og den oppgåva skal inn uansett kor godt du undertrykker det faktum i åra som går. Eventuelt må du som ei førstegongsfødande rett før termin berre kvile og nyte freden. For det ER stille før stormen… Du skal nemleg snart på organblokk 1! Først skal du berre gjennom andre omgang med indremedisin og kirurgi. Denne gong på Haukelandet. Det du lærte på Haraldsplass framtonar seg framleis som om det har blitt lagt fram på eit framandt språk, men du vil på Haukelandet likevel få dine aller første glimt av det som seinare skal bli så viktig – du har knaggar! Mentale knaggar å henge vidare kunnskap på. Du vil gløyme det igjen veldig fort, men du har lagt grunnmuren. Du føler deg kanskje fortapt, men fortvil ikkje – det vil bli betre! Forøvrig så vil du ved fleire anledningar bli irettesatt for å diktere for lange journalar, sjølv om du slavisk følger malen du lærte det på Haraldsplass. Sannsynligheten er stor(!) for at du dikterer inn unødig mykje, og det første du kan kutte er å referere til kor mange «pakkeår» pasienten din røyker. Dette er eit begrep som kun er kjent i forstaden Haraldsplass! Du går over til Organblokk1 med Biokjemi, Mikrobiologi og immunologi, Farmakologi og Patologi. Lær deg å spise matpakken sovande. Du får ikkje tid til begge deler. Til gjengjeld kan du endelig svare vennen di på korleis Chlamydia ser ut. I alle fall frå eit mikroskopisk perspektiv.

Fjerde året: Året der alle avsluttar første semesteret med Facebookstatusar av typen: «7 eksamenar på eitt semester», eller «4 eksamenar på èi veke, Phu! (slitenblunkefjes)». Det er eit travelt semester, men det merker du nesten (et relativt begrep, red.adm.) ikkje for du har det så gøy. Ein dag vil du bli nevrolog, og neste augelege. Det er vakter og klinikkar. Klinikkar og kurs. Kurs og Vakter. Første snev av mestring snik seg kanskje inn på dette tidspunktet. Dette forsvinner fort når du begynner på Organblokk igjen! Det sikre beviset på at du er oppegåande nok til å studere medisin er når du har lært å tolke timeplanen, og faktisk klarer å møte opp til rett tid og rett stad i ditt forsøk på å sjonglere faga Farmakologi, Patologi, Fysikalsk Medisin, Geriatri, Onkologi og Revmatologi. Den lette oppvarminga med 8-16 forelesingar utan pause disponerer for effektiv læring på lesesalen resten av dagen. Ein eller annan gong her vil du og ha medisinsk genetikk. Du vil mest sannsynlig krysse av at det slett ikkje er uaktuelt at du blir genetiker når du er i andre enden av studietida enn der du er no, og bit deg kanskje merke i at forelesaranes namn heng på forgylte plakettar med tittelen årets foreleser i auditorier rundtomkring. Så min venn, blir kvardagen annleis. Det er no det startar. Her er gulrota. Den berømte rosinen i pølsa. Du kolliderer rett i prikken over ien og dens venn utropsteiknet – du skal nemleg på desentral! Hvilken bonus etter nokre lange semester. Mitt opphold utspant seg i Stavanger. Du pakker kofferten for 10 veker og drar på ekskursjon. Du skal utplasseres. På ordentlig! Du skal troppe opp på morgenmøter og gå visittar. Du skal skrive pasientar inn og ut og inn igjen. Du klarer kanskje endelig å legge inn ein veneflon utan at det ser ut som ein massakre har

utspunnet seg rundt deg? Kanskje får du ein klapp på skuldra. Kanskje ein oppmuntrande high-five. For her er du så lenge at dei andre blir kjent med ansiktet ditt. Sjukepleiarar helser på deg i heisen, og tilbyr deg kaffi når du kjem inn på pauserommet deira. Eller var det slik at dei heng dei opp lappar med bodskap om at kaffien ikkje er til medisinstudentar og himlar med augene av ditt påsyn? Dei veit i alle fall at du er der! Du er medisinstudenten! Og så er det ferie. Og tilbake til Haukelandet. Enn så lenge.

Femte året: Før femte året startar gjekk ein i møte det som for A kull var sommaren der brunfarge og festivalminner var bytta ut med farmakologiske mysterier og patologiske gåter, og for B kull julehelga der selskap med familie og venner måtte fordrives på same bekostning. Semesteret starta med brask og splitte mine bramseil og dei to berykta eksamenane farmakologi og patologi tett som to dominobrikkar, og fallhøgden med samanlikningar i same spel. Det heile kunne minne om tortuprogram brukt på berykta basar for krigsfangar på Cuba, men det var ikkje det. Det var eit heilt standard studieforløp. Kommande generasjonar vil enn så lenge sleppe unna ein like intens tortur, og få farmakologi eksamen før desentral på fjerdeåret (siden det var så lite å gjere på før dette liksom) Når denne prøven var bestått og heile kullet

hadde gått ned i kjellaren, dratt ned rullegardina og alt det der, då kom frelsen. I form av eigenbehandling. I form av Psykiatri! Det er tid for sjølvransaking og «mindfullness»! Dette er semesteret der forelesingar går i eit behagelig tempo, og stemma til forelesar kun blir avbrutt av dei mange strikkepinnane som knatrar i bakgrunnen. Eit rolig semster avsluttes med ein månad utplassering rundt i vårt langstrakte land på ulike klinikkar og distriktspsykiatriske divisjonar. To rolege veker med trygdemedisin og reseptlære følger, samt statistikk og etikk. Og veit du – no har du fått din midlertidige lisens! Du får kanskje ikkje tid til å bruke den før etter mor-barn semsteret

dog. Semesteret med kontrastar. Der abortklinikken ligg i same korridor som fertiliseringsklinikken, og kvinner gjer liv til barn i etasjane over der igjen. Der du får bli med på livets vidunder der barn blir født ein dag, for så å vere på barneklinikken og sjå eit anna barn kjempar for å halde seg i live neste dag. Du får fire hektiske fantastiske veker utplassert igjen (Hei Stavanger!), og avslutter med eksamenar og gjer deg klar for å kanskje jobbe som legestudent med lisens i nokre veker. Men du? Du veit den særoppgåva eg nemnde litt tidlegare? Den skal inn no. Du skulle kanskje tenkt på det før?

Sjette året: Oppsumert har livet mitt no vore ganske altoppslukande og annleis enn det var då eg tok årsstudium i psykologi eller kjemi. Det første året på Haukeland var fint og det andre året interessant. Tredje året var ei openberring, medan det fjerde var som ein vekkelse. Femte året kom eg eitt steg tettare på Nirvana. Er det rart eg gledar meg til å ta fatt på siste etappe? Ser deg i korridorane! Eg skal springe mellom allmenfag og indremedisin. Frå Kirurgi til Radiologi. Eg skal sniffe litt på rettsmedisin og fordjupe meg i Samfunnsmedisin. Og så skal eg avslutte seks fantastiske år med ei heidundrandes feiring for å markere slutten på det gamle. For det er vel der det verkeleg byrjar?

Medisinstudiet – Ein kavalkade

4 5Status Presens 02-2012 Livet på studiet

7. semester i Tyskland – Et hav av muligheter6 7Status Presens 02-2012 Utenriks

BerlinTekst og foto: Christine Hove og Karianne Reitan

Club Mate, Elektronika og Europas største medisinske fakultet.

Når man først hadde bestemt seg for å reise til Tyskland på utveksling og man ville lære seg tysk, var førstevalget enkelt! Berlin var for oss begge en storbyperle som ennå hadde til gode å bli oppdaget, et slags opplevelsens og mulighetenes Soria Moria! Veien til faktisk å få utvekslingen riktig i boks, var derimot lang, noe usikker og til tider veldig frustrerende. Man må gjøre litt mer pusling med timeplan og fagkombinasjoner for å få det til å klaffe, og det var opp til flere ganger at ting holdt på å rakne. UiB satte seg på et tidspunkt på bakbeina for å godkjenne fagene vi skulle fullføre i Berlin, men det ble også rot under søknadsprosessen her i Berlin. Ved en tilfeldighet oppdaget norsk utveslingskoordinator noen måneder før vi skulle dra at Charite hadde rotet bort våre søknader, og plutselig ble det veldig nervepirrende om det tyske systemet virkelig kunne gå utenom regelverket og godkjenne besøket av to bergenske studenter. Men, det skulle vise seg at også de tyske regelrytterene kunne lage et smutthull til de bedende erasmusstudenter, som til syvende og sist hadde hatt alt på sitt rene.

Når det gjelder UiB sin skepsis til å

godkjenne fagene ØNH og Øye gikk det mye på at fagene blir vektlagt mindre i Berlin enn i Bergen. Fakultetet kom i siste liten før avreise til Berlin opp med at eksamenene kanskje ikke ville bli godkjent her nede, men at vi på ny måtte ta eksamenene når vi kom tilbake til Bergen igjen. Dette ordnet vi ganske greit med en avtale om at vi dokumenterer alt det faglige vi er deltakende i under oppholdet. I tillegg har vi skreddersydd en fagpakke som i tillegg til det egentlige opplegget med forelesninger og praktiske kurs, som de tyske studentene følger, også har avtale om to fulle klinikk-uker i hver av de to fagene. Dette har gitt oss gode muligheter til å se både polikliniske konsultasjoner, inneliggende pasienter på avdelingene og i tillegg være deltagende på operasjonsstuene. UiB krever dokumentasjon av det vi har fått gjort her nede, og da skal alt mest sannsynlig bli godkjent som tilstrekkelig likeverdig med opplegget i Bergen.

Man må imidelertid alltid ta høyde for at, skal man på utveksling, må man være villig til å tape noe for å vinne noe annet. Nøyaktig det samme vil man ikke kunne få, men tatt i betraktining at man vinner så ubeskrivelig mye på så mange andre områder enn bare det fagelige, så kan faktisk paraklinisk blokk 3 bare gå å legge seg. Det blir med andre ord mer å ta igjen neste semester, ettersom vi senere må ta igjen bl.a. geriatri- og onkologikurs. I tillegg kommer man bakpå med hensyn på farmaløpet. Men dette er ingen ting

i fohold til at vi får et helt semester på Europas største medisinske fakultet!

Sosialt er det fantastisk. Er man utadvendt og blid er det ikke tvil om at du vil få deg venner for resten av livet her nede, både når det gjelder andre erasmusstudenter og waschechte Berlinere. Språkskole er dessuten også definitivt å anbefale, da man blir kjent med masse trivelige folk når man er helt fersk i en gigantisk storby. Tyskkunnskaper på forhånd kommer godt med, men med bein i nesa og et lite tyskkurs før avreise er ingenting umulig hvis du er ivrig nok. Det er en av Lübeck-jentene et imponerende bevis på!

Berlin blir selv for tyskere en stadig mer attraktiv by og det merkes absolutt på boligmarkedet. Opptil 70 mennesker kunne dukke opp på en og samme visning og med tanke på at vi var erasmus-jævler som kom på lik linje med: "dyr, trompetspillere/andre blåseinstrumenter og barn" (direkte sitert fra wg-gesucht.de), lå vi i utgangspunktet relativt dårlig an. Men til tross for at vi begge var en smule kresene under boligjakten, ordnet det seg til slutt og vi endte opp i hver vår flotte leilighet. Selv om det er et tett boligmarked i Berlin får man mye for pengene når det kommer til leilighet (300-400 € og da har du noe fint). Det er dessuten absolutt å anbefale å bo med andre tyskere, da man dermed får enda bedre språkkunnskaper og et "gratis" innfødt-nettverk.

Til slutt må vi jo også

stikkordoppsummere noe av det andre vanvittig fantastiske Berlin har å by på: Salon zur Wilden Renate, Pure Origins, Dolores, BILLIG sushi, døner kebab, rykende ferskt bakverk man kan raske med seg hjem fra byen i de tidlige morgentimer, bio bio bio bio, Kauf dich Glücklich, Open Air konserter, frokost i fjernsynstårnet, Sysiphos,

festivaler, Biergarten, Freiluftskino, rulleskøyter, Kater Holzig, Flohmarket, utendørs karaoke hver søndag, elektro-tekno-himmel, black lights som fremkaller epilepsi hos selv den friskeste medisinstudent, Berghain, Berliner Philharmonie, Staatsballett Berlin, Deutsche Oper, kunst, Boros Sammlung og ellers et kultur- og musikktilbud en stakkars nordmann bare kan drømme om! Deutsche Kvalitet!

PS folkens: Hvis du ikke kan takle en viss vektøkning i løpet av oppholdet: Hold deg hjemme! Her er maten simpelthen alt for god til å ikke spises og øllen for billig! (PS2: vår vektøkning skyldes derimot økt muskelmasse grunnet uttallige timer Berliner-sving på det elektriske dansegulvet natten gjennom - så gutter fortvil ikke: vi ser definitivt like heite ut når vi kommer hjem!). Man muss die Feste feiern wie sie fallen - Og her i Berlin faller de hver dag!

LübeckTekst og foto: Nina Haaland, Margrete Kjærland og Saima Akhtar.

Salige er de med sykkel. Dersom du tenker på å reise til Lübeck, er første bud å få seg en sykkel.

Dersom dette betyr at du må sykle fra Bergen og ned er det verdt det! Med et bussystem som gir Tide sterk konkurranse i klassen ”årets dårligste busstilbud”, og utelukkende flatmark, er sykkel det beste fremkomstmiddelet. Sykler kan relativt enkelt beskaffes, noen må på loppemarked, mens andre får låne tjenestesykkelen på sykehuset.

Lübeck er plassen å reise dersom du liker det enkelt og greit skolemessig. Utvekslingskoordinatoren legger alt til rette for deg, og de kliniske rotasjonene på avdelingen er en sann fryd. Legene og sykepleierene danser i poliklinikkgangen og stemningen er god.

Bolig kan enkelt og raskt anskaffes gjennom utvekslingskoordinatoren, da kan du bo på studenthjemmet rett bak campus, ca 400 m. unna sykehusområdet. Det er absolutt å anbefale, nyoppusset og rent,

de har kjørt minimalistisk sykehussteril look og fiffet det hele opp med featurewall i knalle farger. Veggene mellom rommene er overraskende godt isolert, så du plages ikke av støy fra naboen. Dersom du har tid og mulighet skal det ikke være så vanskelig å finne en leilighet, wg, i sentrum som er innenstadt, det trenger ikke koste skjorta. Da får du morgentrim inkludert i form

av den 20 minutter lange sykkelturen til campus.

Det første stedet du må lære å kjenne er Blauer Angel, et nedlagt bordell og i dag studentbaren, som er stedet å være hver torsdag og lørdag. Her kan du kan lære å kjenne en meksikaner, høre på konserter og en gang i blant kjøpe vafler. Treffer du på den rette bartenderen, blir helaftenen avrundet med gode gamle kjente bergensband. Ellers finnes det flere koselige restauanter og kaféer langs kanalen, samt parker spredt rundt i byen hvor du kan bade og slappe av på varme dager. På campus er det dessuten mulighet for å spille beachvolley, bordtennis pluss pluss. I

tilfelle du en gang i blant får storbylengsel er Berlin bare 3 timer og 10 euro unna, og Hamburg enda nærmere.

Tyske medisinstudenter er åpne, svært avslappet og alltid klare for moro. Lübeck er ikke verdens største by, derfor er det ganske enkelt å bli kjent med både lokale og andre utvekslingstudenter. Når det gjelder mangfoldet av studenter må det nevnes at det er medisinstudenter som utgjør det store flertallet.

Hovedbudskapet til deg som lurer på om utveksling er noe for deg, SØK! Du får en uforglemmelig semesterlang opplevelse, gode tyskkunnskaper, nye venner og forhøyede leververdier.

Desentral– Reisebrev fra provinsene

Veni, vidi, vici. Stavanger DesentralTekst og foto: Anette Blakstad

Datoen er 23. april og 30 håpefulle studenter, for det meste studiner (27 jenter og 3 gutter, red.anm), venter energisk på å starte praksis på sykehuset i Stavanger. Dr. Dickstein, som vi allerede hadde hørt så mye om, hilser oss velkommen første dag. For dere som aldri har hørt om han, er altså dette kardiologen som hverken spiser, drikker eller urinerer. Jeg snakker nok for flertallet når jeg sier at, «Uten mat og drikke, duger helten altså ikke». Vel uvitende om at de neste to månedene skulle utarte seg som et eventyr på både godt og vondt, kler vi oss i helhvitt...

Feiring av tilsammen 90 år i billedskjønne Gullaksveien.

Tilværelsen i Gulaksveien studentboliger skulle vise seg å være minst like spennende. Etter å ha bodd der i nesten to

måneder observeres to søppelsekker med asbestinnhold. Etter noen timer med nyoppstått hoste og mistenkelig fatigue, bestemmer vi oss for å gjøre noe med saken.

Summa summarum: Ikke kødd med medisinstudenter! En vennlige visitt av arbeidstilsynet førte til bøteegging, og en etterhvert relativt beroliget gjeng stud.meds.

MEN: Da vi omsider var ferdige med asbestproblematikken, skulle vi få besøk av Frk. Vann. I store mengder. (Les: oversvømmelse, pga noen av noen utvekslingsstudenter som av uvisse årsaker skrudde på gamle rør (red. – som ikke er bitter – anm.)). Til unnsetning kom heldigvis en gjeng billedskjønne brannmenn, og vi lever nå i aller beste velgående. Og til kommende generasjoner; nå er oppussingen ferdig, og livet enklere å bære for kommende studenter.

Foruten spennende utfordringer i Gulaksveien 3 har vi opplevd en blomstrende vår i Stavanger på mange plan. Oppholdet har klisjeene tro vært en utrolig lærerik opplevelse, og ender opp med et terningkast 6! Så klart.

Sommerkos i hagen. Vårrus i Stavanger

Venflonøving og lunsj @ SUS.

Oversvømmelse i Gullaksveien. Badesko på!

Chartertur på Solastranda

NÅR?Søknadsfrister: 1. FEBRUAR: hovedfrist for utveksling i hele neste studieår (høst og vår) 1. september: suppleringsfrist for de som ønsker å reise ut i vårsemesteret.

Obs! Det er ulike prosedyrer og frister ved samarbeidsuniversitetene. Du sender selv søknad om opptak til universitetet.

HVA?Når passer utveksling best? Valgtermin/ frisemester, dvs. etter 4. semester. 7. semester: Øye, Øre-nese-hals, Hud, Nevrologi. 10. semester: Mor-barn.

HVOR?Norden er enklest: Hvert år reiser studenter på 7. semester til Gøteborg, Stockholm, København og Århus. B-kullinger har 7. semester om våren, og kan reise til Tyskland.

Jobber man litt selv, er mulighetene flere.

Også på 10. semester er Norden enklest, men man kan i teorien reise hvor som helst. I tillegg får 8-10 studenter ta deler av semesteret i Uganda. Dette organiseres av fakultetet, og man søker på 9. semester.

Nyttige nettsider om delstudier i utlandet finnes her: http://www.uib.no/mofa/utdanning/studier-i-utlandet http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/studier-i-utlandet

8 9Status Presens 02-2012

LeipzigSyvende semester i syvende himmel!

Tekst: Sofie Paus

Vil du ha en pause fra slappe salatblader i huskantina og spise lunsj til maks to euro daglig i freshe studentkantiner? Sal opp hesten og gjør deg klar til utveksling! Selv var jeg i Leipzig, byen i det gamle DDR der opprøret for et samlet Tyskland en gang startet. Leipzig har ca. en halv million innbyggere og ca 40 000 studenter. Hva betyr dette? Jo, at Leipzig ikke er for stor og ikke er for liten. At byen de siste årene er blitt en pop studentby betyr også at byen har et imponerende spekter av barer, klubber, puber, innrøkte buler, trancesteder, squattede hus og intime konsertscener. Hva mer? Ettersom byen ligger i det gamle DDR er husleien utrolig lav, vinen er billig og det alternative miljøet er stort og variert. Det er kultur for å bo i kollektiv i Tyskland og et bredt losjiutvalg i både fasong, størrelse og samboere er lett å oppdrive. Selv om den originale Berlin bare er en snau time unna, kalles Leipzig for ”den nye Berlin”, eller rettere sagt – slik Berlin var en gang på åttetallet – og hvem har ikke lyst til å reise i tid!

Foruten om å ha en lang rekke kunstmuseer, historiske museer og parker er Leipzig først og fremst en by å leve i. Byen er flat som en pannekake og gjør derfor sykkel til transportmiddelet som gjelder. At byen er svært godt tilrettelagt for syklister og at horisontalt, piskende regn hører til sjeldenhetene skader heller ikke. Er du fortsatt ikke overbevist kan det nevnes at både Polen og Tsjekkia (med enda billigere priser og snodigere mentalitet) bare er et par steinkast unna.

Er du redd for at ingen skal like deg, er det bare å ta det helt med ro. For det første er det en naturlov som sier at gitt et visst antall erasmusstudenter i en og samme by, vil de tiltrekkes hverandre i en klynge proposjonal med antallet. Og sikter du videre er tyskere ganske

ålreite dyr de og. Spesielt når de finner ut at du er av den skandinaviske sorten! Dette er den perfekte icebreaker ettersom de da enten selv har vært, eller har minst en besteforelder som har funnet meningen med livet på Hurtigruta. Inntrykket av nordmenn er generelt godt, dessuten er den norske aksenten visstnok svært søt.

Også helt på tampen – litt om undervisningen… Det er ingen hemmelighet at mange tyskere er petimetere, og at undervisningen ligger på en smule mer teoretisk nivå enn i Bergen. Her ønsker professorene å utdanne spesialister i sine respektive fag, og ikke den gråhårete og anvendelige allmennpraktikeren slik som i Norge. Det gir seg spesielt utslag på multiple choice eksamen der et høyt antall spørsmål om til dels absurde detaljer er viktigere enn oversiktsbildet. Men la deg allikevel ikke avskrekke, med litt basislesing i hvert fag på egenhånd og tyskernes logiske oppbygning av forelesningsrekken er dette bare en annen måte å lære på som man venner seg til. Bortsett fra fagene Øre-Nese-Hals og Øye, tar man også deler av tredje parakliniske blokk i Leipzig (noe som også innebærer at man får et langt opphold på over fire måneder), noe som for min del innebar fagene Revmatologi og Geriatri. I revmatologi følger man forelesninger og har praksis på sykehuset, noe jeg kan innbille meg er ganske likt som i Bergen. I Geriatri derimot følger man tyskere på 10. Semester som tar et gedigent Geriatrifag over en måned med både praksis, forelesninger og et høyt antall smågruppearbeid a la PBL, som for oss i Bergen er å betrakte som et fremmedord. På tross av litt tilpasning til både til undervisningsform og språk var dette faget helhetlig og lærerrikt, selvom det er en real overdose i forhold til den tynne geratriundervisningen jeg har forstått finner sted i Bergen. Så man lærer selvfølgelig ikke akkurat det samme når man drar på utveksling, man lærer mye mer! Ikke minst om seg selv, stempler og

administrering av egen studiehverdag. En gyllen regel er selvfølgelig å få ymse stempler av alt du foretar deg slik at du har noe å slå i bordet med når du kommer hjem. Men midt oppi alt må man huske å nyte tida, og vite at med et skjevt smil kommer man seg unna det meste. Og så det gjelder bare å være litt frempå (altså anti-norsk) så innvies man snart i studentenes hemmelige eksamenstipshjemmesider og får seg et par bra kollokvievenner i tillegg. Så bli en student uten grenser og stikk på utveksling!

Smørblide utvekslingsstudenter i Berlin!

Utenriks / Innenriks

Utveksling

Gratis mat, her avbilda saman med Åsmund Heggheim og Stian Iversen frå det glade kull08A.

Så det faglege: Timeplanen var lagt opp slik at ein hadde heile veker på avdeling, slik at ein kunne følge det medisinske arbeidet med litt kontinuitet. Ein skulle ta opp inkomstjournaler, skrive epikriser (oppsummering for innlegginga) og delta på postarbeid. På kirurgi deltok ein til dømes på anestesi, dagkirurgi, poliklinikk og ambulanse.

Så no var ein altså kome dit i studiet kor ein skal leve livet som semi-lege i 2 mnd, hadde eg eigentleg tenkt godt nok igjennom dette?

Etter eit kjapt blikk på timeplanen møter ein første hindring: vaktteneste i akuttmottaket dagen etter oppstart. Korleis var det med desse pasientane no igjen? Ta opp ein innkomstjournal og den uendelege dikteringa. Helse på pasient først, undersøke etterpå? Lytta på dei og til dei og ikkje gløyme å smile. Ikkje sei kreft. Nei, konklusjonen er vel at eg kan ingenting. Eg har lært nada på 4 år. Håper ikkje at pasienten er sjuk, fordi eg er inkognito *panikkanfall slutt* .

Så kjem ein igang. Møter turnuslegen på vakt og går igjennom litt rutiner. Får “lette pasienter” til å byrje med og god oppfølgning. Ringer heller vakta ei gong for mykje. Eg er faktisk ein super medisinstudent når eg tenker over det. Ansvarleg, dyktig og ja, eg vil sei at eg har eit perfekt klinisk blikk. * Klapp på skulderen *. Turnuslegen på vakt har studert i Bergen og saman kan me klage over timane me har tilbrakt på lesesalen av å pugge lange formlar, professorane sine rare finesser og diverse kantinedamer. Invitasjon til turnuslegepils på onsdager blir notert ned i almanakken, Helse Fonna-rabatt, i baren berre referert som helsepils * ny venn – check*.

Og så blir ein plassert på hjarte- og overvakning. Previsitt og gjennomgang av pasientene med lege og sjukepleiar, samt delta på sjølve visitten. Så skjer det same på post: ein finn ut kor kort veg det er mellom mestring og ei kjensle av å vera komplett inkompetent. Min først blodgass, eller 2. blodgass, på Haraldsplass for 1,5 år sidan har eg jo tatt ein slik før. Plutseleg blei det kun jordskjelv akkurat der eg satt, og det blei bom. Må

nok slutte på studiet da eg openbart ikkje meistrar enkle oppgåver. Får ny sprøyte og ny pasient av assistentlegen. Score *applaus og dans oppå bordet med Ravi *. Eg er blodgassmaster of the Universe.

Slike historiar har nok andre studentar óg, både dei som hadde utplassering i Førde og Stavanger. Eg kan kome med mange fleire: som når eg klarte å sprute vatn frå ei urinblære både på meg og urologen, eller når eg “blodgassmaster of the Universe” stakk meg sjølv, før eg hadde nærma meg pasienten. Men for at eg ikkje skal øydelegge mitt gode rykte og at det skal vera nok blekk til andre artiklar, stoppar eg der. Poenget er at på desentral så får ein desse utfordringane som ein desperat hadde lyst på mens ein sat på lesesalen. Og det er dødsgøy, det gjer preklinikken verdt det.

Noko er ikkje slik ein såg det for seg. Faktumet at pasientane er veldig sjuke, hadde litt gått meg hus forbi. Å ta opp journaler på terminale kreftpasienter blir aldri slik ein hadde tenkt seg. Eller ein hadde kanskje ikkje tenkt seg heilt dit. Det som gjorde utplasseringa så bra var at ein fekk moglegheita til å teste seg sjølv i desse situasjonane og få ein del av den praktiske erfaringa ein treng i det framtidige legeyrket.

Mange tenkjer kanskje at Haugesund er eit utkantsjukehus, for å sjå mest mogleg og mest erfaring er det best å vera på det største sjukehuset. Men det er faktisk ikkje så mykje ein går glipp av. Er du ofte i mottak og litt på hugget får ein med seg det meste av ulike medisinske problemstillinger. I ein trygg læresetting, blir det du sjølv som styrar læremåla dine. På Haukeland kryr det av medisinstudentar og det er lett å forsvinne i mengda. Etter desentral i Haugesund sit eg igjen med ei kjensle av å ha blitt sett og fått gjort mykje praktiske ting, som ein ikkje kan lese seg til. Det må stikkast, det må sys, det må lyttast og det må tas på. Livet som semi-lege var ikkje så halvgale, som er ganske sterke ord av ein jærbu. Så får me sjå om resten av bitane fell på plass før ein skal fungere som 1 stk. ordentleg lege, eller rettere sagt turnuskandidat, om nokon år.

This years thriller: the SUPERDOCTOR, coming soon. To a fastlegekontor near you * stemme i hodet slutt *. -redaktøren står fritt til å stryke alle tankebobler merket * (lot sms-tegnsetting fra år 2000 stå, red.anm.).

Hyllest til HaugesundTekst og foto: Marte Egeland

Fra Wikipedia: “Haugesundarar er sett på som opne og lette å komme i kontakt med. Dette, samt den friske havlufta og at den ligg ope til Nordsjøen, gjer Haugesund til en by som ynskjer velkomen.”

Og slik ynskjer Rådhuset gjestene sine velkomne.

Bergen blir omtala som eit konservativt studium. Dei to

første åra er rein teori, bortsett frå ein blodprøve ein tar på eit fysiologikurs 2. året, så er det kunnskapstungt. Rykta seier likevel at legg ein saman all praksis, har ein like mykje her som på dei andre medisinstudiene landet rundt. På slutten av 4. året, 8. semester har ein 2 månader utplassering. Ingen undervisning, kun praksis, beståande av avdelingsarbeid og utplassering på ulike poster. 1 månad indremedisin og 1 månad kirurgi. Her kjem ein hyllest til Haugesund sjukehus og ei oppleving av ein heilt annleis studentkvardag.

Etter å ha gått i gangene på Haukeland på ulike undervisningsvisitter og ringt diverse vakttelefoner for å mase seg til operasjoner, er Haugesund ein draum. Me fekk vår eigen kurssekretær Ellen og vår eigen undervisningskoordinator Knut, som er overlege på lunge. Første dagen var det lunsj, overlegene frå dei ulike avdelingane stilte opp og ga ei omvisning av sjukehuset. “Og så bare spør om hjelp, vi bruker å få så god tilbakemelding av studentene, at det er vi stolte over. Dere er her for å lære”, sa den eine overlegen. Kanskje grunnen til at eg hugsar at det blei sagt, er fordi det stemte så bra. Å stille dumme spørsmål og å spør om å få bli med på ulike medisinske prosedyrar og operasjonar blei som oftast møtt med tolmod og smil. Mottakinga og oppfølginga undervegs under opphaldet fekk deg til å føle deg verdsatt som medisinstudent.

Litt praktisk informasjon; Me var 20 studentar og alle fekk tildelt relativt store hybler med eige kjøkken, bad, internett og kabel-TV. Sengetøy og handklær fekk ferskt frå sjukehuset sitt eige vaskeri. Me fekk eige pauserom, gratis kaffe og 2stk.kinobilletter i handa, (sjølve filmfestivalen er likevel ikkje før i august). Til orientering så blei studentrommet vårt flytta halvvegs i oppholdet, ned ein etasje. Flyttinga var det portørane som gjorde, men som plaster på såret fekk me kake av Ellen. (I Stavanger fekk dei visstnok betale for kaffien, samt asbest og oversvømming i leilighetskomplekset, men ingen kake. BURN!)

Utsikten fra Gullaksveien: Kommodeblokka

Kaffepause nr. 8 på pauserommet i dag. Motivasjonen før sommerferien kjennes noe redusert.

Sprek, norsk ungdom på Preikestolen, 604 m.o.h.

Stian Iversen og Ella Roksund blir enige om at Ella er best i bowling (og kulest:)

10 11Status Presens 02-2012 Innenriks

Tekst: Tor Martin Bjerkerud

Hvert år settes det av en pengesum fra Medisinsk-Odontologisk fakultet som skal gå til fagutvalg, avslutningsmarkering etter endt studie og studentforeningene. Midlene deles i to; de studieplanfinansierte midlene og de ikke-studieplanfinansierte midlene.

De studieplanfinansierte midlene går til avslutning (øremerket), fagutvalg som MFU, OFU, Eureka med flere, og fordelingen av disse er mer eller mindre fastsatt og lite påvirkelig.

De ikke-studieplanfinansierte midlene går til studentforeningene. Noen av studentforeningene har andre inntekter som sponsor eller dugnad, og noen tar en medlemsavgift for å drifte foreningen. For mange av studentforeningene er allikevel disse midlene eneste økonomiske støtte man får. Pengene fordeles av MOSU (MOSU står for Medisinsk Odontologisk Studentutvalg. Her er alle studentutvalgene som ligger under vårt fakultet samla). For 2012 var det en pott på nesten 340 000 kr som skulle fordeles.

50% av disse ble utdelt til hoved-studentforeningene, og fordelingen var som følgende:

I Status Presens (SP) ønsket vi å få litt klarhet i denne fordelingsprosessen. Det er viktig at studentene er klar over hvordan dette foregår, samtidig som vi må tillate oss å være litt kritisk til fordelingen. For å bedre belyse prosessen intervjuet SP MFU-leder Agnes Nystad.

NB! dette gjelder fordelingen av ikke-studieplan finansierte midler.

Agnes, hvordan foregår egentlig denne prosessen?

A: «Foreningene sender inn søknad til MFU, før fristen som er 20. september. I søknaden skal det komme fram foreningens behov for penger, budsjett og hvordan pengene er tenkt anvendt. Forslaget om fordeling utformes av leder, nestleder og økonomiansvarlig i MFU, og gjennomgås så av styret i MFU.»

For de som ikke kjenner til det; hvem sitter egentlig i MFU?

A: « I MFU-styret sitter det 16 stud.rep. Valgte tillitsansvarlige fra hvert kull i tillegg til fire åpne plasser som alle interesserte har mulighet til å søke på."

Hvilke kriterier ligger egentlig til grunn for fordelingen av disse midlene?

A: «Det er et krav at foreningen skal være åpen for studentmassen og promoterer seg som det. Videre tar man hensyn til hvor mange studenter som omfavnes av foreningen; et større medlemstall kan gi grunnlag for en høyere fordeling. Det tas også utgangspunkt i hva foreningen har fått av støtte før og evt. hva denne har blitt brukt til. I tillegg prøver man å prioritere nyoppstartede foreninger for å gi disse en sjanse.»

Blir foreningenes faktiske behov for penger vurdert i denne avgjørelsen?

A: «Vi forsøker selvsagt å fordele pengene mest mulig rettferdig og der de trengs. Det vurderes utfra søknaden om foreningen trenger støtte til større innkjøp osv. For eksempel har Medisinball fått tilskudd for å investere i nytt draktsett. Andre behov kan være faste utgifter som må dekkes og ikke kan dekkes fullstendig av en medlemsavgift. Vi prøver også å vurdere om foreningen har mulighet til å skaffe seg penger på andre måter, for eksempel gjennom andre søknadsforum eller dugnadsarbeid. »

Tar dere for eksempel med i vurdering om foreningen allerede har god økonomi, og om medlemmene

betaler en medlemsavgift eller ikke?

A: «Vi har ikke fullstendig innsikt i de ulike foreningenes økonomi, men baserer oss på inneverende budsjett og ser evt. tilbake på fjorårets budsjett. Om medlemmene ikke betaler medlemsavgift eller denne er liten vurderer vi om dette kan være en inntektskilde om vi ikke kan gi støtte som strekker til.»

Hva kan man søke om penger til?

A: «Pengene som deles ut er ment å bidra til innkjøp av utstyr, påmelding av lag, leie av instruktør, men også til sosiale hendelser i foreningen. Det legges vekt på søknaden om pengene er planlagt til investering i utstyr (som varer i årevis) enn til årlige kostnader.»

Har det noen konsekvens ikke å bruke opp pengene man får tildelt:

A: « Dessverre har dette skjedd ved et par anledninger, og vi merker oss dette. Dette er veldig ugunstig siden pengene da heller ikke faller andre til gode. Det blir opp til neste styre å vurdere om dette skal tas i betraktning ved neste års tildeling. Men i utgangspunktet får ikke dette konsekvenser da det som regel er et nytt styre i foreningen som søker om støtte på annet grunnlag. »

Vil de da få tildelt mindre penger neste år?

A: «Som sagt blir dette en vurdering neste styre må ta. Vi vil i fremtiden prøve å etterse bedre hva de ulike gruppene bruker pengene til. »

Til slutt, skiller dere på søkerne i forhold til sjanger, for eksempel at en gitt andel skal gå til idrettsformål?

A: «Nei, alle søkerne stiller på lik linje.»

Takk for intervjuet Agnes.

KommentarerDette er altså måten de sårt

ettertraktede pengene fordeles på. For 2012 ble 48 000 kr, eller 29%, av midlene gitt til de selvstendige idrettsforeningene. Dette er etter undertegnedes mening ikke mindre enn hva det bør være. Derimot ble jeg litt undrende over fordelingen hos noen grupper. At det fantes en klatreklubb på studiet var jeg personlig ikke klar over, ei heller noe yogakurs. Derimot har det lykkes meg å oppspore de aktuelle ildsjeler i begge disse initiativene; som har skrevet en info-tekst til sportsidene i SP.

Spørsmålstegn ved visse andre poster kan også settes. At NMF utveksling får en pott som er nesten like stor som alle idrettsforeningene tilsammen må sies merkelig, spesielt siden NMF i utgangspunktet er en stor forening med mye ressurser. Det påpekes derimot at undertegnede ikke har satt seg inn i hva disse midlene brukes til. Det bør også kommenteres i forhold til MSOs tildeling. At foreningen har medlemsgrunnlaget for en slik tildeling er hevet over enhver tvil, men det er samtidig ingen hemmelighet at MSO i utgangspunktet har en del penger. Kanskje disse tusenlappene kunne gjort bedre nytte hos andre foreninger?

Uansett er de viktig for alle studenter å være klar over fordelingen av disse midlene. Søknadsfristen for støtte 2013 er mest sannsynlig 20. september.

Bemerkning: Status Presens ble dannet etter at søknadsfristen for 2012 gikk ut, og har dermed heller ikke fått noe støtte. SP er et tiltak til fordel for samtlige studenter og foreninger på studiet. Da det koster å trykke avis håper man på en god tildeling for 2013.

PS: De nevnte foreninger og lag må gjerne sende inn kommentar, red.anm.

Fordeling av ikke-studieplanfinansierte midler

Hovedforeningene Tildelte kroner AndelEfiB (Ernæring) kr 17 447 10%Generica kr 17 579 10%FMB kr 10 447 6%MiB (medisin) kr 60 273 35%OF (odontologi) kr 53 483 31%Fadderstyret kr 11 651 7%Totalt kr 170 880

De resterende 50% er fordelt til enkeltstående foreninger:

Forening Tildelte kroner AndelStudentkoret Laudes kr 10 000 6%Plica vocalis kr 10 000 6%Medicinske Blæse- et Spadserens. kr 8 800 5%Norsk Folkehjelp Sanitet Haukeland kr 2 500 1%NMF Utveksling kr 38 000 23%MedFred kr 2 000 1%Universities Allied for Essential Med. kr 3 000 2%Husstyret Gade kr 7 900 5%Klubbstyret Gade kr 11 000 7%Medisinernes Seksualopplysning kr 13 000 8%Medisinske Vinterleker kr 8 800 5%Medisinerrevyen kr 5 000 3%Medisinernes Volleyballag kr 2 000 1%Medisinball (fotball) kr 15 000 9%Medicinernes Cykleklubb kr 5 500 3%Bergenmedisinernes løpegruppe kr 5 500 3%Yogakurs kr 10 000 6%Med.studentenes klatreklubb Bergen kr 10 000 6%Totalt kr 168 000

Fra fordelingsmøtet i MOSU tidligere i år.

Mener du noe om noe? Er det noen

som bør gjøre noe med noe?

Skriv noe om det da vel!Redaksjonen i Status Presens vil at dette magasinet skal være en kanal for meninger og debatter som er aktuelle for et større publikum enn de du sitter sammen med rundt bordet i kantina. Vi vil derfor ha din mening om en sak som opptar deg, gjerne noe som er aktuelt innenfor helsevesenet, fakultetet, utdanning for øvrig, studentpolitikk, internasjonal helse eller andre tema som dine medstudenter kan finne interessant og engasjerende.

Send inn bidrag til statuspresens.redaksjon@gmail.com.

13Status Presens 02-2012 Studentpolitikk

Tekst og foto: Ingrid Neteland.

Jeg fikk beskjed om å møte sykehusklovnene i 3.etasje på Barneavdelingen på deres kontor. Kontoret, som de så pent kalte det, var et gammelt toalett og trangere enn de fleste sykehustoaletter jeg har vært på. Det inneholdt samtidig ikke mindre enn to smørblide mennesker. Siv og Stein Ove er begge utdannede skuespillere, og jobber henholdsvis en og to dager i uken som helseklovner på Barneavdelingen. Før jeg kom, hadde de vært på møte med de andre som arbeider på barneavdelingene. Der hadde de fått pasientlister og skrevet på det de anså som viktig. Det var stjerner på barna klovnene måtte inn til og små stikkord om barna og deres eventuelle ønsker. Noen av barna på avdelingene lå allerede på rommet sitt og ventet på klovnene som de visste snart var på vei gjennom korridorene. Etter som nesene kom på og klærene ble skiftet, endret disse to menneskene seg fra å være to varme, imøtekommende sykehusansatte, til å bli morsomme og sprø klovner. De har også egne barn, og jeg lurte derfor på om de var klovner hjemme også? “Det blir som å være på feil plass, kanskje litt som foreldre føler seg på et sykehus med et sykt barn. Man får ikke vært i sin riktige rolle. Derfor kan vi klovnene hjelpe litt på stemningen her på sykehuset, og lage litt mer lek enn det man kanskje forventer”, sier Siv. Men av og til er Siv klovn hjemme likevel, og da hun hentet en av jentene

Ablegøyer & klovnestreker- en dag med he lsek lovene på Hauke land sykehus

sine på diskotek iført klovnekostyme, var ikke datteren veldig begeistret. “I dag er minstemann 17 år og det er ikke flaut lengre. Det hender at vi er litt klovner hjemme – rett og slett litt godartet tøys”.

Det var tid for oppvarming (jeg lurte litt på hvorfor klovner måtte oppvarmes, men det skulle vise seg at det ikke var en dum idé). Jeg måtte selvfølgelig være med. Vi bøyde i knær og rullet på skuldre, vi nynnet og trallet og kastet på armer og bein. Deilig start på dagen i grunn! Deretter var det bare å finne frem klovnevognen og komme i gang.

Om improvisasjon og å være “våken på post”

Vi kom ikke lengre enn ut av heisen før vi traff de første barna. De satt i korridoren med foreldrene sine og ventet på å bli ropt inn. Noen var skeptiske i begynnelsen og lurte fælt på hvilke vesener som var kommet ut av heisen. Så ble det ballspill, såpebobler, en klovn på vei ned trappen, en klovn sovende i vesken til en mamma og en pappa som måtte være med på ablegøyene. Jeg tok meg selv i å lure på om noe i det hele tatt var planlagt, og ble imponert over improvisasjonen som så ut til å nå

nye høyder hele tiden. Siv presiserte senere at selv om det de gjør er impovisasjon, er ingenting tilfeldigheter. Det er helt nødvendig at klovnene er bevisst det de gjør og tilpasser utførelsen sin til barnet de treffer. Alle barn er ulike, og klovnene må være flinke til å finne det riktige for hvert enkelt barn. “Vi må være klar til å å snu på sekundet. Av og til må vi dra oss selv i ørene og si "klovn, skjerp deg" og enten våkne og ta frem leken eller bli mindre i den. Denne fokus-reguleringen er særlig viktig når barn er syke, for de kan skifte så fort. Barna kan plutselig bli trøtte, få smerte, kaste opp, bli usikre og redde eller ønske seg hjem. Sovner vi på post kan verdifull kommunikasjon gå tapt. Sovner vi på post, ser vi ikke barnet når det leker og finner ikke ut hvordan dette barnet er”. Klovnene blir godt kjent med de enkelte barna, og Jeg skjønte at klovnene ikke er her på barneavdelingen bare for moro skyld. Klovnene får mye nyttig informasjon fra barna om hvordan de har det, gjennom deres lek.

Etter hvert beveget vi oss inn i gangen på avdelingen og der traff Tito (Stein Ove) en liten gutt som nettopp hadde kommet fra operasjon. Han var fremdeles litt ustø, men Titos mange sprell fikk den lille pasienten til å hikste av latter. Musikkterapauten Guro kom plutselig forbi, og hun og Trudelitt (Siv) gikk sammen inn på et rom der en gutt på oppvåkning fikk en egen danseoppvisning mens Guro spilte gitar og sang. Jeg var ikke med inn i rommet, fordi det ikke skulle være for mange mennesker hos den lille gutten. Mens jeg sto på gangen og ventet med Tito, kom en pasient løpende. Han hadde hørt klovnene på gangen, og det var tydelig at han kjente dem. Gutten bestilte seg et sverd. Han skulle på MR og Tito visste akkurat hva han trengte! Han fant ballonger og blåste opp to fine sverd som skulle være med til MR-maskinen.

For barnslig noen ganger?På et av rommene lå en jente sammen med moren sin.

Rommet var mørkt og jenten lå i sengen mens moren satt ved siden av. Bagen med klær lå på gulvet og på veggen hang en

tv med play station. Lite minnet om et ungdomsrom og jenten så litt tomt på oss da vi listet oss inn en og en, men hun vinket oss likevel inn. På rommet ble det diskusjon om kulhetsfaktor og hvem som faktisk var kulest. Det ble forsøkt med målebånd og diverse andre målemetoder og de to klovnene var dypt uenige hvem av dem som var kulest. De kom til slutt frem til at jenten definitivt var kulest og at jeg kom på andreplass med mine Converse-sko. Før jeg visste ordet av det var Tito på vei ut vinduet og for meg så det ut som om det var minst tre meter rett ned. Der hang han etter armene og skrek etter hjelp (og da skjønte jeg poenget med oppvarmingen i sted)! Det ble en komisk seanse der Trudelitt måtte hjelpe sin gode venn Tito inn på rommet igjen. Da vi kom ut på gangen lurte jeg på om jenten kanskje synes klovnene var litt barnslige. “Det er akkurat det. Av og til må man

tørre å stå litt i den der galskapen”, sier Siv. “Det blir en vurdering hvor langt man tør å gå ned i flauheten. Ovenfor pasienten og oss selv. Vi leter etter et spesielt øyeblikk i slike møter. Hvis man tør å gå helt ned, og masken deretter forsvinner litt av hos den vi besøker, da kan det skje noe fantastisk. Vi må tørre å bli litt teite og upopulære også. Kanskje vi i alle fall skapte en allianse mellom mor og barn? Kanskje de sammen kan snakke om hvor teite vi var?” Stein Ove sier at de første minuttene inne på et rom er de aller viktigste. Det er da barna danner seg et inntrykk,, barna kan åpne opp for at dette vil de være med på, eller de kan stenge igjen og sette opp en maske. Han forteller at noen barn ofte er veldig alvorlige og dermed veldig vanskelige å lese. Da kan det være lurt å se på foreldrene for å sjekke om de er med på leken. Å oppnå kontakt med foreldre er en god inngangsport til å nærme seg barna. Det er i alle fall ikke tvil om at foreldrene vi møtte den dagen koste seg med klovnene og sine barn.

Tankelesende klovnerPå neste rom besøkte vi en liten gutt. Moren var sammen med

han, men forlot rommet slik at vi kunne klovne med gutten i fred. Han virket trygg og det så ut som om han var glad for å endelig se klovnene. Da jeg og Trudelitt entret rommet var Tito i full gang med å forklare noe om en stor boks med fem baller i. Han lagde regnestykker til pasienten, og den lille gutten lo godt over Titos håpløse hoderegning. I tillegg hørte klovnene på tankene til gutten gjennom stetoskopet på pannen. Tito sa at han fikk inn en litt rar frekvens og gutten måpte av forbauselse da Trudelitt snakket på morsmålet hans. Hun insisterte på at det var fordi hun kunne høre tankene hans med stetoskopet. Gutten var helt fra seg av begeistring! Han kikket etter hvert litt alvorlig på meg i vanlige klær og sa: “Seriøst altså, hvor kommer hun der klovnen fra egentlig”? Jeg var med på leken og sa at klovnene hørte på tankene hans, så klart. Gutten smilte lurt tilbake til meg, som om han forsto noe vi andre ikke gjorde.

Dagens siste pasient var en skjønn liten jente på seks måneder. Hun kviknet tydelig til da Trudelitt kom gående forbi i den fine,

14 15Status Presens 02-2012 Portrettet: Klovnene på Barneklinikken

fargerike kjolen og alt det gøye som hun hadde i håret. Det ble et fantastisk møte både for meg og de to klovnene, og det første møtet med klovner for en bitteliten jente.

De riktige spørsmålenePå klovnekontoret/det nedlagte toalettet var det tid for

oppsummering av dagen, og litt flere spørsmål fra meg. Siv er daglig leder for Stiftelsen Helseklovner og hun er utdannet ved Jacques Leqoc i Frankrike og Ole Brekkes Clownskola i Sverige. I tillegg har hun jobbet på Hordaland Teater og Vestlandske Teatersenter, samt studert sos.ped grunnfag, tegnspråk og gått på tolkeskolen. Stein Ove har også studert ved skolen i Frankrike, jobber som skuespiller og skriver master i teatervitenskap. Ideen om klovning på sykehus fikk Siv fra en kollega hun gikk på skole med i Frankrike. Denne kollegaen arbeidet ved Astrid Lindgrens Barnsjukhus, og mente at Siv kunne passe i en slik type jobb. Man skal ha gode kvalifikasjoner for å lese barn og unge, og nerver til å tabbe seg ut - samt være følsom og intuitiv nok til å være forsiktig og aldri såre noen. Helseklovnene er i Bergen ikke ansatt ved sykehuset, men fakturerer Haukeland for hvert besøk de gjør. De håper etter hvert på en mer fast avtale med sykehuset. Når jeg spør klovnene om hva som er viktig i møte med syke barn, har de flere gode råd. Det viktigste er kanskje å kunne stille de riktige spørsmålene. De riktige spørsmålene er noen helt andre i møte med barn, enn det vi har lært om voksenkommunikasjon forklarer klovnene. Vi må tenke som barna og være våkne og lytte til hva de har og si og hva de tenker på. En liten jente som som het Natalie sa engang til Siv: “Kan ikke du snakke litt med mamma, slik at hun ikke er så lei seg?” Barn beskytter foreldrene sine og ser kanskje deres sorg like mye som sin egen. Siv forklarer: “Barna vil forsvare far og mor, trøste dem, oppføre seg verdig og voksent for deres skyld. Alvoret tynger ofte disse barna. Vi lar hele familien forstå at lek er like verdsatt som å spise og sove, og at lek

er livsviktig - et primærbehov. Gjennom lek kan sansene utvikle samarbeid med hjerne kropp og sjel, og sammen med medisiner mobilisere energi som kan brukes i forsvarsmekanismene mot sykdom”. Lille Natalie som klovnene ble så godt kjent med, var god til å stille de riktige spørsmålene til klovnene, og de lærte mye av henne. Et annet viktig poeng er å bruke tid. Siv og de andre klovene bruker ofte frysposisjonen under lek for å gi barna tid til å respondere. Syke barn bruker lenger tid og ved å fryse situasjonen og å være tålmodig på en respons eller et svar, gir man barna plass.

Om å være tapperJeg spurte til slutt Siv om hun kunne fortelle meg om en

helt spesiell opplevelse som klovn. Siv sier at det er mange, men at denne er en av de sterkeste opplevelsene, og jeg lar derfor Siv selv fortelle den: “Jeg måtte en gang gå inn til en gutt på 13 år. Han hadde kreft og var nå i palliativ fase. En sykepleier nappet meg i ermet og sa: “Kom med meg. Inn her. Onkorom”. Inne på rommet var hele familien til stede. Jeg var litt i tvil om jeg skulle være der inne så jeg spurte sykepleieren om jeg virkelig passet inn. Hun sa: “Ikke tenke deg om nå, bare gå inn. Han venter på deg”. Ja, hvis han har bestilt meg så er det klart at jeg skal gå inn. Da må jeg bare gå. Jeg gruet meg, ville klovnen min takle dette møtet? Ville jeg, pedagogen og privat-Siv som var inni klovnen, takle det? Gutten og jeg hadde løpt gangene opp og ned i flere år, og lekt indianer og hvit og gjemt oss bak dører og skremt både hverandre og noen leger. Prompeputer og andre tabu-leker var hans favoritter. Inne på rommet var det mange folk, tett i tett. Han lå blek i sengen, han fikk morfin og var immobil. Far filmet alltid. Han filmet nå inngangen til en plutselig sjenert Trudelitt som neiet dypt og tok alle i hånden. Jeg spilte kjempeflau og gjemte meg i kjolen. Jeg så små vantro blikk fra familien som ikke var vant til klovnen. Jeg sto midt i flokken og så på gutten som sakte satt seg opp i sengen og sakte fokuserte på meg. Jeg sto i frys-posisjon og ventet. Han tok plutselig opp noe fra dynen , og sakte førte han, foran en vantro klovn, opp en diger sprøyte full med vann! Han sprutet vannet rett på meg og plutselig var det vann over alt, på kjolen, i håret og i ansiktet og jeg gispet etter luft! Hele sprøyten detonerte i hodet på klovnen og vannet lå som en stor dam på gulvet. Familien var i sjokk over guttens handling, men jeg forsto helt og fullt hans aksjon. Jeg taklet det med klovnens ærlige følelser, våt, skjemt, jeg sverget hevn og lo. Deretter rygget jeg ut av rommet, fant på en klovnegrunn og forsvant. Dagen etterpå døde gutten”.

Ett år senere traff Siv farens gutt igjen og spurte faren hva han trodde gutten tenkte på den dagen da han lurte klovnen inn på rommet. Faren mente at gutten der og da fikk ta tilbake sin integritet. Gutten hans var lenket til sengen og kunne ikke gjøre noe selv lenger, han skulle dø. Ved å tulle med klovnen fikk han ta en liten hevn over de voksne, over dem som avgjorde alt og som ikke lenger kunne hjelpe han med det aller viktigste, nemlig livet. Klovnen ble et takknemlig offer. “Deretter fikk jeg en klem av faren. Han var verdens tapreste mann. Alle fedrene og mødrene – de er de tapreste”, avslutter Siv.

• Sjekk ut www.helseklovner.no for mer info

• Se gjerne filmen “Patch Adams”, en nydelig film om en ekte helseklovn

Har man valgt rett? Er det virkelig dette man vil? Om man kunne kaste terning på studentlivet, ville det variere fra fakultet til fakultet? Er noen studenter bedre enn andre studenter? Farget av sine egne erfaringer velger Status Presens å hevde at medisinstudiet er studiet over alle studier. Til leserens informasjon er denne artikkelen basert først og fremst på egne fordommer og den fantastiske animasjonsfilmen “Kurt blir grusom”.

En kamerat av undertegnede, med bachelor i retorikk (hva vil det si egentlig?), lot seg irritere over en venn som hadde

postet “endelig doktor” på Facebook.. I doktortittelens sanne betydning ligger det en doktorgrad til grunne. ZzzzzzzzZZZZZZZZZZZZZZzzz. Altså: redder man liv, er man på folkemunne og dagligtale doktor. Hadde jeg hatt tid ved siden av studiet til å tenke over slike små detaljer ville jeg ikke hatt tid til å redde disse respektive livene, samfunnet ville gått i stå.

Humaniora schmaniora. Hva har egentlig HF å tilby?

Ok, greit nok, man er alltid på det beste quizlaget og får kule premier som pizza og kinobilletter. Og så kan man alle B-sidene til alle platene som noen gang er gitt ut. Og så får man gå på kule konserter, henge på Chaos og drikke kaffe. Og så slipper man tvangsinnleggelsene på Sandviken i eksamenstidene. Og så får en ta master i Kant sine imperativer eller 3.kasus i gammeltysk. Og så får man filosofere over livet i de sene nattetimer. Men så stiller man seg jo selv spørsmålet; redder de liv mon tro?

Tekst: Marte Egeland

HF-livet: svak 3

+ Mariusgenser+ Quizpremier+ Spille i et indieband+ Delta i Urørt+ Drikke masse øl+ En forelesning, maks to, om dagen+ Gå på café hele dagen, hver dag+ Palestinaskjerf er alltid moteriktig

- Uvisst møte med yrkeslivet- S.T.I.- Redder ikke liv- Leversvikt

Medisinerlivet: 6

+ Redder liv+ Går en framtidig jobb i møte+ Meningsfull tilværelse fordi man redder liv

Ingen negative sider.

OBS! Redaksjonens egen Geir Hermansen blir av og til feildiagnostisert som HF-

student, da han både spiller i band og har blitt sett drikke øl. Her avbildet med en litt

sjeldnere variant av Mariusgenseren.

DUELLEN: HF-studenten vs. Medisinstudenten

(Brutal ærlighet er vel dog at begge grupper får seg jobb i det offentlige, med store mengder papirarbeid. Den ene er bare som oftest bedre betalt enn den andre.)

16 17Status Presens 02-2012 Portrettet / Trender og livsstil

1. Hjelm. Ser litt dust ut, men du er litt dust. Ditt største fortrinn er hodet, og siden du er så ufattelig smart innser du at du vil verne det.

2. Regncover til sekken. Det du lever av er kunnskap, ofte i form av dyre bøker og nevrotiske notater. Anbefales i gult, så du ikke blir påkjørt i trafikken, ref. punkt 1.

3. Termokopp. Timene tilbrakt på lesesalen er gull verd, Nestle Gull i pulverform.

4. Treningskort. Du er sunn, du elsker trening og slik er det. Du ER stud.med.

5. Salat. Du er som tidligere nevnt sunn og du vet at kroppen sitt maskineri trenger godsaker, ikke søtsaker.

6. Støvler. This is Bergen og du er realistisk. Gjerne Hunter, som en moteriktig stud.med.

7. Iphone. Med så mange viktige medisinske apper er det nødvendig for liv og helse at du har en, samt hurtig oppdatering på face om hvor spennende og unikt livet ditt er.

8. System i almanakken, fargekoder. Skole, jobb og den sosiale timeplanen er fylt til randen.

9. Legefrakk. Hvordan skal folk ellers vite at du er stud.med. om du ikke har den på deg? Alltid.

10. Joggesko, ingenting er som en løpetur opp Ulriken mellom forelesninger. Du elsker friluftsliv.

Velkommen!

TOPP 10 “MUST-haves” som Stud. Med.

Tekst: Ida Undheim

22. september arrangeres Studentidrettsdagen 2012. Dette er muligheten vi medisinstudenter har til å slå de andre skolene og fakultetene i 6 ulike idretter: fotball, volleyball, innebandy, basket, stafett og kanonball. Medisin har vunnet de to siste årene, så vi har en tittel å forsvare! Informasjon om påmelding og laguttak kommer på webmail etter hvert, så følg med. Vi trenger deltakere! Ta gjerne kontakt på iun074@student.uib.no dersom du har spørsmål.

Nå til høsten går Studentlekene Bergen Challenge av stabelen for andre gang, med visjon om å være Norges største og beste studentidrettsfestival. 11. – 14. oktober samler studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) hele studentidretts-Norge til dyst i Bergen by. Hele 14 idretter står på programmet, og blant disse skal det kjempes om titler i både Studentmesterskap og Studentcup. Vi har den store glede av å ta imot alt fra fektere og sjakkentusiaster, til futsal- og håndballspillere på alle nivåer. Målet er å skape en sportslig arena der studenter fra hele Norge kan treffes og knytte sosiale bånd.

Studentlekene Bergen Challenge er en helhetlig idrettsfestival, med en rekke spennende kulturelle innslag i tillegg til det sportslige. Torsdag 11. oktober braker det løs med innledende runder på

Tekst: Jakob Nørgaard og Tor Martin Bjerkerud

Medisinstudenter elsker å trene. Du trenger ikke å ha spist mange biter makrell i tomat i kantinen på Haukeland før du ser en medstudent spasere forbi i tights eller sykkelshorts. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle (noe vi skal være glade for), men for mange er ikke uken komplett hvis den ikke har inneholdt noen treningsøkter ved siden av timene på forelesning eller lesesalen.

Det er av denne grunn vi håper folk vil titte innom de nye sportsidene i Status Presens. Det har etter hvert blitt et godt og bredt tilbud innen idrett på studiet; vi har et løpelag som vant halvmaraton-stafett i Bergen maraton, et velorganisert sykkellag som rullet seg fra Bergen til Voss og ikke minst flere fotballag som stadig beveger seg oppover i divisjonssystemet. Og visste du at medisinstudiet i Bergen har flere personer som var/er aktuelle for OL i London, blant annet en mulig gullkandidat?

Du trenger imidlertid ikke vise til NM-gull eller stipend fra Olympiatoppen for å delta på idrettslagene på medisinstudiet; tilbudene er åpne for alle uansett nivå. Forhåpentligvis kan denne sportsdelen i Status Presens øke rekrutteringen til de ulike idrettslagene. Vi har lagt ved treningstider og kontaktinformasjon til flere lag, så her er det bare å bli med.

Det jobbes også med å samle alle idrettslagene under idrettsstyret. Dette hadde alle idrettslagene tjent på. Sponsor-støtte kunne blitt enklere å skaffe og tilbudet hadde blitt mer oversiktlig. Andre store skoler som vil liker å sammenligne oss med har denne organiseringen, eksempelvis NHH sitt NHHI, juss i Bergen og NTNUI. Med dette hadde også en felles drakt-farge vært mulig å bli enig om, for eksempel rød og hvit som fadder-trøyene Med.Fak.bruker.

Følg med på sportsidene til Status Presens for fortløpende informasjon!

God lesing.

Høstens idretts-happenings i BergenSporten!

dagtid, mens det på kveldstid er duket for åpningsseremoni. Midt i Bergen sentrum markeres nemlig starten for årets studentleker, med et spennende program åpent for både deltakere og byens befolkning.

På fredagen fortsetter turneringene, og de syv arenaene rundt om i Bergen vil være preget av idrettsglede og konkurranseinstinkt. Samme dag er vi stolte av å kunne presentere konseptdagen ”Idrett for alle”. For første gang skal også handikapidrett få sin plass i studentlekene. Med morsomme aktiviteter og muligheten til å møte ulike særforbund, ligger fokus på

funksjonshemmedes muligheter på idrettsarenaen denne dagen. Fredag kveld kan årets deltakere velge blant bartenderkurs, fest eller en koselig kveld med quiz og konkurranser i Festivalcampen, som

befinner seg i hjertet av Bergen sentrum.

Innen lørdagen er omme er det kåret vinnere i alle de 14 idrettene, og når kvelden kommer skal svettedrakten byttes ut med finstasen. Vinnerne skal feires og taperne trøstes med en storslagen bankett i Grieghallen.

Påmelding for Studentlekene Bergen Challenge åpnet 1. juni, og den endelige fristen for å melde seg på er 12. september. For mer informasjon om arrangementet, idrettene og påmelding: www.bc2012.no.

Oversikt over idrettstilbudet ved fakultetetHer kommer en kort oversikt over de forskjellige gruppene vd fakultetet. Felles for dem er at de er åpne for alle, og at de ble startet av helt vanlige studenter ved fakultetet. Savner du en idrett? Start en gruppe selv da vel!

FotballNavn: Medisinball

Historie: Oppstart i 2009, siden da utvidet til 3 lag.

Treningstid: Onsdager kl. 09.00, søndager kl. 12.00

Sted: Krohnsminde. I vinterhalvåret inne på Studentsenteret.

Draktfarge: Svarte med hvite striper på ermene.

Antall deltagere: Nærmere 60

Støtte fra fakultetet: 15 000,- (2012)

Plan for tildelt støtte: Nytt draktsett, utstyr og flere sosiale arrangementer.

Anmerkning: Alle treninger er frivillige og åpne for alle. Klubben har per dags dato tre lag som spiller i bedriftsserien: Medisinball 1 (hovedsakelig spillere fra kull 09), Medisinball 2 (hovedsakelig spillere fra kull 10), og medisinball jentelag (jenter fra alle kull)

Mål for sesongen: Øke antall medlemmer og opprette et nytt lag. Vinne serie, rykke opp og ta med pokalen hjem til Haukeland.

Kontaktperson: Vetle Aaberg Sande, v_sande@hotmail.com, tlf 991 04 093

KlatringNavn: Medisinernes klatruklubb Bergen

Historie: Startet høst 2010.

Treningstid: Avtales på facebookgruppen.

Sted: Som regel Fantoft.

Draktfarge: Ingen fellesdrakt.

Antall medlemmer: 30 (som regel rundt 5-6 stk på hver klatreøkt).

Støtte fra fakultetet: 10000,-

Plan for tildelt støtte: Kjøpe inn litt fellesutstyr som tau og slynger, samt seler til utlån til nye medlemmer.

Mål for sesongen: Sende et par stykker på kurs, så gruppa kan utstede brattkort.

Kontaktperson: Arne Magnus Krokeide, 41309628, Arne.krokeide@gmail.com

Facebookgruppe: Medisinernes Klatreklubb Bergen

LøpingNavn: Bergenmedisinernes løpegruppe

Historie: Startet i 05 (isj) og har hatt ukentlige fellestreninger siden.

Treningstid: Tirsdager kl 1700

Sted: Bommen i Svartediket.

Draktfarge: Rød med hvit skrift

Antall deltagere: 20

Støtte fra fakultetet: kr 5500,- (2012)

Plan for tildelt støtte: Subsidiere innkjøp av personlige løpetrøyer, deltagelse i løpskonkurranser, sosiale samlinger.

Om gruppen: Lavterskeltilbud, alle er velkommen. Fellestreningene er intervaller opp mot demningen. Det løpes 1 minutt oppover, deretter 30s hvile. I pausen løper de første fort nedover, slik at feltet holdes samlet hele veien de 14-15 intervallene det tar å nå toppen.

Mål for sesongen: God plassering i Holmenkollstafetten 2013

Kontaktperson: Anders Hynne, tlf 91865333, mail: anders.hynne@gmail.com

Medisinballs guttelag (førstelaget).

Medisinballs jentelag.

Medisinballs guttelag (andrelaget).

20 21Status Presens 02-2012 Sporten

SyklingNavn: Mædicinernes Cykleklubb (MCK)

Historie: Startet i 2004 av noen ivrige syklister på kull 00B.

Treningstid: Vanligvis tirsdager og torsdager 18.00 og søndager 11.00. Info om treningen sendes ut på mail noen dager i forkant. Om vinteren felles spinningtimer, torsdag kl. 17.00

Oppmøtested: Shell ved Danmarksplass, SiB Årstad for spinning

Draktfarge: Rød/Oransje.

Antall deltagere: Pr. i dag er vi ca. 30 stk, der flesteparten er medisinerstudenter, men vi har også noen leger, en økonom og en del studenter fra andre fakulteter med på laget.

Støtte fra fakultetet: kr 5500,- (2012)

Plan for tildelt støtte: Subsidiere innkjøp av drakter, samt forbruksutstyr som slanger, sykkeloljer etc.

Om klubben: MCK er et lavterskeltilbud for sykkelglade mennesker på medisinsk-odontologisk fakultet. Vi tar vare på hobbymosjonistene, men gir samtidig et tilbud til de som tar dette noe mer seriøst. Vi er veldig opptatt av at alle skal kunne få glede og utbytte av syklingen i forhold til sitt nivå og ambisjoner, og legger treningen opp etter dette.

Det er i utgangspunktet intervalløkter (vekselvis bakkeintervaller og tempointervaller) tirsdag og torsdag, og 10 mils langtur på søndager (lørdager for noen).

Mål for sesongen: Få flest mulig i gruppa inn på 4.30 på Bergen-Voss. Få med flere folk på flere ritt, Skjærgårdsrittet, Trondheim-Oslo osv.

Kontaktpersoner: Niklas Grønli (06B). Niklas.gronli@student.uib.no og Erling Holen (06B). Erling.holen@student.uib.no

Hjemmeside: mck-bergen.no

VolleyballNavn: Medisinernes Volleyballgruppe - HSI

Historie: Startet i 06 og har trent volleyball 1-2 ganger i uka siden. De siste 2 årene spilt i mixserien, bedrift, med to andreplasser og nå rykket opp i 1.div.

Treningstid: Mandager kl 20.00

Sted: Kjelleren på Haukeland. Oppmøte ved nedgangen i u-etg retning Gamle hovedbygg.

Draktfarge: Hvite 80-talldraker med grønn, gul og blå ermer. Frivillig lilla pannebånd

Antall medlemmer: 25 spillere

Støtte fra fakultetet: kr 2000,- (2012)

Plan for tildelt støtte: Reisestøtte og kontingent seriespill

Anmerkning: Til høsten ønsker vi nye volleyballinteresserte velkommen på trening. Du trenger ikke å ha spilt volleyball aktivt, men det er en fordel om du har spilt litt og kjenner til regler og spillets gang. Vi kommer til å fortsette med treninger minst en gang i uken, spille i bedriftsserien og delta i noen cuper(NM i sykehusidrett arrangeres neste år i Bergen). Kom innom trening dersom dette er av interesse. PS. Årlig julebord av høy kvalitet.

Mål for sesongen: Topp 3 i serien og deltagelse i turneringer utover året.

Kontaktperson: Astrid Strandheim, astrid_str_89@hotmail.com, 99 33 57 37

Roing

Navn: Medsinske roklubb

Historie: Startet i 07 av Peder Myhre(kull05b). Innkjøp av båt 2011.

Treningstid: Innendørs i vinterhalvåret hver onsdag. Utendørs så ofte været og roere er giret.

Sted: Ro-rommet på studentsenteret eller Nordåsvannet

Draktfarge: Rød og svart.

Antall deltagere: 15-20

Støtte fra fakultetet: kr0,- (2012) (glemt å søke)

Plan for tildelt støtte: Det planlegges draktinnkjøp og deltagelse i regattaer for kommende år.

Anmerkning: I fjor kjøpte vi en splitter ny 8´er båt og båten vår ligger lagret ute på Fana Roklubb ved Nordåsvannet, med glimrende treningsmuligheter. Klubben skal være et rolag med fokus på idrettslige prestasjoner, men samtidig en gjeng kompiser som setter det sosiale i fokus! Foreløpig er vi et guttelag, men vi ser nå på muligheten for å starte opp et jentelag i tillegg.

Mål for sesongen: Pallplassering i Studentregattaen 2013. Oppstart av jentelag i roklubben.

Kontaktperson: Halvor Guttormsen. Tlf: 45888497. Mail: halvorguttormsen@yahoo.no

Yoga og mindfulness

Navn: Yoga og mindfulness for medisinstudenter

Historie: Starter opp første gang høsten 2012.

Treningstid: Ikke fastsatt ved tidspunkt for trykking. Mer info kommer.

Sted: Lærings- og mestringssenteret, Ulriksdalen

Antall deltagere: ca. 12 per kurs.

Støtte fra fakultetet: kr 10 000,- (2012)

Plan for tildelt støtte: Innkjøp av yogamatter (engangsutgift), samt honorar til instruktør.

Anmerkning: Mange av medisinstudentenes arenaer handler om å prestere (faglig, sosialt, på trening). Vi ønsker å tilby en arena fri for dette, hvor det isteden handler om å investere tid i seg selv, og trene mentalt. Psykisk styrke er en nødvendig faktor for å kunne lykkes i en hektisk hverdag og som leger i fremtiden. Det er viktig å ha overskudd, for å kunne gi av seg selv i møtet med pasientene. Yoga er en treningsform med fokus på det mentale, såvel som det fysiske. Kurset vil i tillegg ta i bruk elementer fra mindfulness, en veldokumentert teknikk som i dag også brukes innenfor behandling av ulike pasientgrupper.

Mål for sesongen: Å gi deltakerne mestringsverktøy i en hverdag til tider preget av høyt stressnivå og prestasjonskrav.

Kontaktperson: Elin Hoffmann Dahl, 452 11 652, elinhd@gmail.com

22 23Status Presens 02-2012 Sporten

Tekst: Halvor Guttormsen

Den 28. april ble den 7. årlige studentregattaen i Bergen avholdt. Nordåsvannet ved Fana Roklubb var åstedet og rolaget til Medisin deltok for 4. år på rad. (plassering skal vil ikke nevne noe nærmere i denne artikkelen.)

Det var et relativt ferskt lag som stilte til start den 28.april. Foruten Andreas Dulsrud og Halvor Guttormsen som begge hadde vært med på regattaen før, var laget nytt av året. Medisin hadde store sko å fylle etter at Peder Myhre og banden hans gikk ut av studiet og dermed overlot rolaget til yngre krefter.

Gjennom hele vinteren har rolaget trent innendørs på romaskiner, og siden påsketider også utendørs på vannet. Siste ukene var det intensivt med 3 båt-økter i uken. Laget gikk fra å være nytt og ukoordinert til virkelig å ro sammen som et lag. Konkurransen foregår i 8`er båter (8 roere + 1 styrmann) og distansen er 1650 meter som tilsvarer en engelsk mile. På vannet var spenningen til å føle på. På land spilte DJen livlige toner mellom heatene, mens de over 100 tilskuerne som har møtt fram for å heie sørget for livet på bryggen.

Årets regatta hadde hele 16 deltagende lag; 10 i herre og 6 i dameklassen. Av disse kan nevnes NHH, Juss, NTNUI, Sjøkrigsskolen, Medisin Krakow (både dame og herrelag), Medisin Bergen og høyskolen. Seirende ut gikk NTNUI i begge klasser; for så vidt ingen overraskelse fra den kanten. På andreplass var det i herreklassen NHH som trakk det lengste strået, mens jentene fra Jagalonien (medisin Krakow) sikret seg sølv i kvinneklassen.

Studentregattaen i Roing 2012

Treningsøkt på vannet før regattaen.

Rolaget etter regattaen. Øverst f.v: Carl Tollef Solberg, Per Arne Waaler, Andreas Dulsrud, Halvor Guttormsen, Erlend Rudsar Nede f.v: Jakob Nørgaard, Steffen Hovland, Joakom Johnsen, Eigir Einarson, Tor Martin Bjerkerud

i rullen. Nå er det vi som gjør den store jobben. De som henger bak på halen av feltet må virkelig bite seg fast når snittfarten ligger på over 40 km/t langs fjorden. Feltet pakker seg inn i bakkene og strekker seg over toppen, som et trekkspill. Etter nesten seks mil med dette kjøret åpenbarer siste utfordring seg. Skjærvet er en motbakke slik den skal være; lang, bratt, badet i sol og med serpentiner-svinger og heiende tilskuere. De MCK'erene som er igjen kjører samlet opp bakken. Alle har jobbet bra sammen underveis, dermed skal vi også fullføre sammen. Alle mann kravler seg over toppen og gyver løs på den siste milen ned til Voss. Vi tyner ut det siste vi har og pisker hverandre nedover, og suser i mål 4 timer, 41 minutter og 54 sekunder etter starten gikk i Bergen.

Vi var 11 MCK'ere som samtidig krysset mållinjen på Voss rundt frokosttider. Noen falt dessverre av underveis (Erling Holen, red. anm.) Dette var hovedsaklig på grunn av tekniske problemer. Disse hadde vært med og bidratt hele veien om uhellet ikke hadde vært ute. Vi kan trøste oss med at vi unngikk stygge velt og skader, at vi hadde strålende sol og storslått landskap fra start til mål og at det var mange av oss som kom samlet inn til en god tid.

f.v. Tor Even Bøe (veteran), Espen Helgeland (ekstern), Steffen Hovland (kull 07b), Cato Haukeland (ekstern), Niklas Revold Grønli (kull 06b), Geir Helgeland (veteran), Sjur Huseby (ekstern), Trond Robertsen (kull 10a), Rune Angeltveit (ekstern), Joakim Johnsen (kull 07b)

Medisinernes Løpegruppe i Bergen City MarathonTekst: Anders Hynne

For første gang denne våren ble Bergen City Marathon arrangert i slutten av april. Det var strålende vårvær med mye folk i byen. Løypa var lagt opp som en 21 km sløyfe rundt sentrumskjernen, med mange krappe svinger, opp- og nedoverbakker. Til å være en maratontrasse var den utrolig tøff, og bestetida i maratonklassen på litt i underkant av tre timer sier alt om hvor tøff denne løypa er.

I stafettklassen var det femti lag påmeldte lag med over fire hundre løpere. Et av disse lagene bestod av løpere fra Bergenmedisinernes løpegruppe (BML). BML er ca. tjue medisinstudenter fra forskjellige kull som hver tirsdag møtes ved

Selv om Medisin Bergen ikke var helt i toppsjiktet resultatmessig, var vi desto mer aktiv på banketten. Denne ble avholdt på NHH med taler, god mat og store mengder drikke. Deretter var det fellestransport til Jakob Aal og videre liv utover de sene timer. Virkelig en dag som frister til gjentagelse!

Bergen-Voss 2012Tekst: Niklas Revold Grønli (leder MCK)

2. juni 2012 stilte Mædicinernes Cykleklubb (MCK) med egen pulje i sykkelrittet Bergen-Voss for tredje året på rad. Vi var 17 MCK'ere som stod på startstreken, derav 10 medisinstudenter. Puljen bestod ellers av venner og kjente og andre som ville sykle med oss.

Altfor grytidlig møtes vi til start på Edvard Griegs plass. Det er kaldt, spent og stappfullt av lycra-kledde syklister i alle fasonger, samt resignerte nachspiel-deltakere i gatene rundt Grieghallen. Klokken 05:42 roper speakeren puljen vår avgårde, og vi ruller ut i Nygårdsgaten. Frokost og kalde og trøtte skinker og lår ristes bortover brosteinen. Nå er det i gang, 164 kilometer og 1700 høydemeter. Starten er rolig og kontrollert. Etter Danmarksplass prøver vi å organisere oss i en «rulle», hvor vi kontinuerlig bytter på å ligge i front av feltet. Rullen går ikke helt som den skal, og vi får ikke opp farten i starten. Frustrasjonen brer seg, og allerede etter to mil hører vi lyden av feltet, som startet to minutter etter oss, som kommer bakfra. De passerer oss og legger seg i front. Shit, farten har vært altfor lav i starten. Vi henger oss på. Inn til Gullbotn og første motbakken lar vi det andre feltet gjøre jobben mens vi summer oss.

Det kjøres kontrollert opp den første tøffe stigningen. Det er noen som faller av, men de fleste overlever første utfordring fra det vestlandske landskapet. Vi runder toppen og setter utfor i over 70 km/t på det raskeste. Etter bare noen kilometer gjennom Samnanger dundrer vi inn i stigningen opp til Kvamskogen. Stigningen er godt over en mil lang og ender på 464 m.o.h. som er løypens høyeste punkt. Det kjøres kontrollert oppover også her.

Det går en velt på vei oppover, men det går heldigvis bra og vi får samlet oss. Vi begynner å gru-glede oss når vi nærmer oss toppen. Bakken er over og vi er snart halvveis, men løypens drøyeste utforkjøring ligger foran oss. Det er bratt, smalt, svingete og mørke tunneler. Kjøringen nedover er heldigvis behersket. Det går pent og pyntelig for seg.

Nå starter det partiet av løypen som er tøffest for mange, nemlig det småkuperte landskapet langs Hardangerfjorden. Rullen organiseres igjen, og farten skrus betydelig opp. Jeg kjenner igjen flere MCK'ere

bommen i Svartediktet for intervaller opp mot Tarlebøvannet.

Starten var felles for halvmaraton og stafettklassen, og det var mektig å se på et tog av nesten åtte hundre mennesker løpere ut fra Torgallmenningen. Fra BML var det Alf Marius Raaberg fra kull 11 som fikk æren av å starte. Raaberg manøvrerte godt i feltet fra start, og unngikk uhell. I en massestart med nesten åtte hundre løpere til start er det ikke til å unngå at det blir litt knuffing før feltet strekker seg og alle finner sin plass i rekka, og da er det ekstra viktig å være på vakt når startskuddet går. Ved første veksling ute ved Gamle Bergen i Sandviken lå Bergenmedisinernes løpegruppe helt i teten. Ina Berven fra kull 10 tok over stafettpinnen og startet på den tyngste etappen. Fra Gamle Bergen gikk løypa oppover langs Fjellveien. Her er den gjennomsnittlige stigninga fem prosent, og selv om etappen er bratt var farten høy i teten. Berven løp godt, og Bergenmedisinernes løpegruppe hang godt med etter denne vanskelige etappen. Ved fjerde veksling ved Haraldsplass sykehus kom teten samla. Jan Ove Brauti fra kull 06B løp svært hurtig på denne etappen. Ved passering Haukeland hotell var ledelsen nesten tretti sekunder, og ved veksling i Møllendalsveien var ledelsen økt til over et minutt. På de fire siste etappene økte ledelsen hele veien, og når Karianne A. Haarklau fra kull 10 løp inn til mål var avstanden ned til andreplassen over to minutter.

Fornøyde vinnere av stafetten! Fra venstre Alf Marius Raaberg(11), Ina Berven(10), Fredrik Sævik(10), Jan Ove Brauti(06b), Kristina Jervidalo(10), Anders Hynne(10), Jarle Ottesen(10) og Karianne A. Haarklau(10). Vidar Råen var ikke tilstede når bildet ble tatt.

Stafettseieren gav mersmak og målet for 2013 blir å slå NHH- studentene under Holmenkollstafetten! (Forrige gang BML deltok i Holmenkollstafetten vant de både dame- og herreklassen, red.anm).

Karianne A. Haarklau(kull10) kommer blid og førnøyd i mål på tiden 1:18:01, over to minutter bedre enn lag nummer to.

24 25Status Presens 02-2012 Sporten

Volleyballgruppa til Nordisk Hospitalmesterskap på LillehammerTekst og foto: Astrid Strandheim og Anne Marte Hestnes

Vi er en gjeng medisinstudenter som spiller volleyball i kjelleren på sykehuset hver mandag. De siste to årene har vi vært med i bedriftsidrettsserien for mix-lag, og til høsten har vi rykket opp til 1. divisjon. I fjor ble laget lagt under HSI(Haukeland Sykehus Idrettslag). Der betaler vi en liten medlemsavgift(ca. 40 kr i mnd), og får til gjengjeld støtte til det vi trenger(utstyr, deltakeravgifter, spilletid i hall, reiser++).

I starten av juni deltok vi i de nordiske hospitalleker på Lillehammer. Dette er en turnering for sykehusbedriftslag fra hele Norden, med konkurranse i mange idrettsgrener. Vi stilte med både mix-, dame- og herrelag i volleyball. Selv om gjennomsnittsalderen var relativt høy, var det likevel godt nivå (også på kveldstid).

Hele gjengen som reiste til Lillehammer (unntatt Jan-Ove som tråkket over).

Vi kjørte til Lillehammer på torsdag, og rakk akkurat åpningsseremonien k