Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
STRENGERE KRAV FOR BANKENE –
HVA ER KONSEKVENSENE?
Knutepunkt Wien adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge
16. oktober 2013 Wien,
USA, Europa og Kina Veksten har fått fotfeste Fortsatt svært stimulerende
pengepolitikk, men finanspolitisk usikkerhet
Tegn til bedring i boligmarkedet
Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og
reduserte underskudd på driftsbalansen
Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet
Svak vekst i i-landene påvirker også Kina
Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for
”hard landing”
21.10.2013 2
USA
Eurosonen
Kina
Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi
21.10.2013 3
Arbeidsledigheten har økt noe
Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer
Svakere prisutvikling i boligmarkedet, lavere gjeldsvekst
Privat forbruk utvikler seg svakt
Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover
Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/13
Hva driver boligprisene? Inntektsvekst ser ut til å kunne forklare mye
0
100
200
300
400
500
600
700
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Nominell og reell boligpris. 1985-2012. 1985=100
Nominell boligpris
Deflatert med KPI
Deflatert med disponibel inntekt
21.10.2013 4
Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi og Statistisk sentralbyrå
Hva driver inntektsveksten? Underliggende makrovariable forklarer mye, men de kan snu!
21.10.2013 5
0,00
50,00
100,00
150,00
200,00
250,00
01.03
.1990
01.07
.1991
01.11
.1992
01.03
.1994
01.07
.1995
01.11
.1996
01.03
.1998
01.07
.1999
01.11
.2000
01.03
.2002
01.07
.2003
01.11
.2004
01.03
.2006
01.07
.2007
01.11
.2008
01.03
.2010
01.07
.2011
Perc
ent
Husholdningenes gjeldsbelastning. Gjeld som andel av disponibel inntekt, %. 1990Q1-2012Q4
Husholdningenes gjeld/ disp. inntekt
Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1990
:01:00
1991
:01:00
1992
:01:00
1993
:01:00
1994
:01:00
1995
:01:00
1996
:01:00
1997
:01:00
1998
:01:00
1999
:01:00
2000
:01:00
2001
:01:00
2002
:01:00
2003
:01:00
2004
:01:00
2005
:01:00
2006
:01:00
2007
:01:00
2008
:01:00
2009
:01:00
2010
:01:00
2011
:01:00
2012
:01:00
Bytteforholdet mot utlandet. 2000=100 1990Q1-2012Q4
Eksportpriser/ Importpriser
Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning
Næringseiendom
21.10.2013 6
0,00
20,00
40,00
60,00
80,00
100,00
120,00
140,00
160,00
180,00
200,00
01.0
6.19
8101
.03.
1983
01.1
2.19
8401
.09.
1986
01.0
6.19
8801
.03.
1990
01.1
2.19
9101
.09.
1993
01.0
6.19
9501
.03.
1997
01.1
2.19
9801
.09.
2000
01.0
6.20
0201
.03.
2004
01.1
2.20
0501
.09.
2007
01.0
6.20
0901
.03.
2011
01.1
2.20
12
Realpriser på næringseiendom.* 1998=100. Q2 1981 - Q2 2013 Årlig vekst i leiepriser
i investeringseiendom. Prosent
Kilde: Norges Bank *salgpriser på kontorlokaler i Oslo, deflatert med BNP-deflatoren (Fastlands-BNP)
Kilde: Norges Bank
Myndighetenes bekymring
7
Kilde: Norges Bank
*Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt
Markert vekst i samlet gjeldsbelastning
2000: ≈ 125 prosent 2012: ≈ 200 prosent Gjeld ≈ 2 ganger disponibel
inntekt (≈ 1,3 ganger bruttoinntekt). Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen. Bekymringen knytter seg til
høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper
0,00
50,00
100,00
150,00
200,00
250,00
01.03
.1988
01.04
.1989
01.05
.1990
01.06
.1991
01.07
.1992
01.08
.1993
01.09
.1994
01.10
.1995
01.11
.1996
01.12
.1997
01.01
.1999
01.02
.2000
01.03
.2001
01.04
.2002
01.05
.2003
01.06
.2004
01.07
.2005
01.08
.2006
01.09
.2007
01.10
.2008
01.11
.2009
01.12
.2010
01.01
.2012
Husholdningenes gjeldsbelastning*. Prosent. Q1988-Q42012
13.09.2013
Løsningen er å begrense kreditt?
8
Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes
egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere
kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, vurderer økte egenkapitalkrav for bankenes
boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet
til å finansiere boliglån med OMF
”Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre
de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III
og i EU-kommisjonens forslag til regler.”
13.09.2013
3,4 4,5 4,5 4,5 4,5
4,6 3,5 3,5 3,5 3,5
2,5 2,5 2,5 2,5
2,0 3,0 3,0 3,0
1,0 2,0 2,5
2,5 2,5
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
Tidligereminstekrav
1. juli 2013 1. juli 2014 1. juli 2015 1. juli 2016
Strengere kapitalkrav i Norge
9
Prosent. Opptrapping frem til 1. juli 2016
Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank
I
III
V
VI
I I
II II II II
III III III
IV IV IV IV
V VI
VI
I Minstekrav til ren kjernekapital
Annen ansvarlig kapital
Bevaringsbuffer
Systemrisikobuffer
Systemviktighetsbuffer
Maksimal motsyklisk buffer
13.09.2013
I
II
Krisehåndteringsdirektivet (RRD)
”Bail-in” – nytt verktøy ved avvikling av banker Formålet er å beskytte offentlige midler (skattebetalere) når
banker får problemer Usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld
og/eller konvertering til egenkapital Minimumskrav til kvalifiserte ”bail-in”-forpliktelser Innskuddspreferanse (innskytere er de siste til å ta tap) Trolig store konsekvenser for prising av kapital
Opprettelse av bankavviklingsfond Finansiert av landets banker (årlig avgift) Skal bidra med kapital når banker avvikles
Ny bankregulering - hva blir konsekvensene?
13.09.2013 11
Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold!
Nye rammevilkår
Bankene som finansieringskilde for norsk næringsliv
Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder
Banknæringen i Norge er ikke stor
Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB
0
100
200
300
400
500
600
700
Bankkonsern. Totale eiendeler som andel av BNP. Prosent. 2011.
13.09.2013
Markedsstruktur
13
-
20.000
40.000
60.000
80.000
100.000
120.000
140.000
160.000
1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 111 121
Norske banker*. Forvaltningskapital per bank og sektorgjennomsnitt**. NOK mill.
2012
Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *Norske banker og utenlandske datterbanker. Filialer av utenlandske banker ikke inkludert. **DNB Bank og Nordea Bank Norge er ikke inkludert i søylediagrammet, men inngår i sektorgjennomsnittet Per 31.12.12 var FVK i DNB og Nordea 1 737 NOK mrd.og 512 NOK mrd. (morbank)
Source:Norges Bank
DNB Bank 32 %
Datterbanker av utenlandske
banker 13 %
Filialer av utenlandske
banker 10 %
SpareBank 1-alliansen
19 %
Terra-Gruppen 9 %
Øvrige sparebanker
14 %
Øvrige forretnings-
banker 3 %
Brutto utlån personmarked
13.09.2013
Utlån fra banker og kredittforetak
21.10.2013 14
Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner
12440001246000124800012500001252000125400012560001258000126000012620001264000
2013M01 2013M02 2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07
Alle næringer
506000508000510000512000514000516000518000520000522000524000526000
2013M01 2013M03 2013M05 2013M07
Omsetning ogdrift av fasteiendom
Tegn til nedbygging av lån til næringslivet
Utlånene til nærings- eiendom har flatet ut
Utlån fra banker og kredittforetak
21.10.2013 15
Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner
100000
105000
110000
115000
120000
125000
130000
135000
140000
145000
2013M01 2013M03 2013M05 2013M07
Tjenesteyting
Utenriks sjøfartog rørtransportog bygging avskip og båter
Bygg oganleggsvirksomhet
60000
65000
70000
75000
80000
85000
2013M01 2013M03 2013M05 2013M07
Transport ogkommunikasjon
Varehandel ogreparasjon avmotorvogn
Industri ogbergverksdrift
35000
37000
39000
41000
43000
45000
47000
49000
2013M01 2013M03 2013M05 2013M07
Kraft ogvannforsyning
Jordbruk ogskogbruk
Fiske, fangst,fiskeoppdrettog klekkerier
14500
15000
15500
16000
16500
17000
17500
18000
2013M01 2013M03 2013M05 2013M07
Olje og gass
Hotell ogrestaurant
Næringslivets syn på kredittilgang Tall fra NHOs økonomibarometer 3. kvartal 2013
21.10.2013 16
0
5
10
15
20
25
30
35
1. kv. 20122. kv. 20123. kv. 20124. kv. 20121. kv. 20132. kv. 20133. kv. 2013
Forretningsmessigetjenester
Bygg og anlegg
NHO total
Reiseliv
Industri
Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Prosentandel som svarer ja
Samlet sett svarer 1 av 4 NHO-bedrifter ja
Av reiselivs-bedriftene svarer 1 av 3 ja
Kredittskvis i Europas pereferi
21.10.2013 17
Kilde: Financial Times, 11.okt
Faktisk kredittvekst Tall fra Statistisk sentralbyrås K2-statistikk
21.10.2013 18
Tolvmånedersvekst i K2-kreditt til ikke-finansielle foretak, basert på ukorrigerte beholdningstall. Prosent
-5
0
5
10
15
20
25
30
2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07 2013M08
Obligasjons- og sertifikatgjeld Banker og kredittforetak
Norske bedrifter låner stadig mer i verdipapir- markedene
Tilnærmet nullvekst i bankenes utlån til næringslivet
Strengere krav slår ut i priser
19
”Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker.”
13.09.2013
Konsekvensene akseptert?
20 13.09.2013
Noen forstår sammenhengene
21
”Det vil jo kunne dempe oppgangen i
boligmarkedet og samtidig øke overskuddet
- og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen.”
13.09.2013
Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at…
21.10.2013 22
Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom
Næringslivet melder om redusert kredittilgang
Tall fra SSB viser ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer
Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet
Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet?
-30,00
-20,00
-10,00
0,00
10,00
20,00
30,00
-30,00
-20,00
-10,00
0,00
10,00
20,00
30,00
01.1
2.19
7501
.09.
1977
01.0
6.19
7901
.03.
1981
01.1
2.19
8201
.09.
1984
01.0
6.19
8601
.03.
1988
01.1
2.19
8901
.09.
1991
01.0
6.19
9301
.03.
1995
01.1
2.19
9601
.09.
1998
01.0
6.20
0001
.03.
2002
01.1
2.20
0301
.09.
2005
01.0
6.20
0701
.03.
2009
01.1
2.20
1001
.09.
2012
21.10.2013 23
Kilde: Norges Bank, PPR 3/13
Nøkkelindikator for Norges Bank
Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent
Baselkomiteens anbefaling
øvre terskelverdi
nedre terskelverdi
Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer
Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på mer enn 30 milliarder kroner!
Ytterligere skjerpelser vil trolig komme – motsyklisk kapitalbuffer
Grunn til bekymring…
21.10.2013 24
Kilde: Oliver Wyman rapport (2013)
”The shape of things to come” Noen spådommer
1 • New competitive structures slow to emerge
2 • Increasing role of non-banks in financing
3 • Deleveraging likely to accelerate
4 • Smooth withdrawal of public capital and funding
5 • Improving returns and valuation
6 • ’Utility’ banking increasingly attractive
7 • Sharper operating models will emerge
8 • Better customer service
21.10.2013 25
Hovedutfordringer for europeiske banker i 2014 Banker står ovenfor tre hovedutfordringer i tiden fremover:
21.10.2013 26
Choosing between bond-like or an equity-like strategy
Getting deleveraging and decoupling right
Channeling investment
27
”As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions,
while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences.”
1. mars 2013
Nye rammevilkår – Den store utfordringen…
13.09.2013
Takk for oppmerksomheten!