Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Stress, sykefravær og effekten av tiltak i
arbeidslivet
Kileseminar 2017
Anette Harris 1 amanuensis
Institutt for samfunnspsykologi, UiB Email: [email protected]
Definisjon - Stress • Stress er en kroppslig aktivering på grunn
av ubalanse mellom de krav/forventninger personen opplever, og personens opplevde evne til å mestre disse kravene i situasjoner personen anser som viktige
Four types of allostatic load.
Bruce S. McEwen Physiol Rev 2007;87:873-904 ©2007 by American Physiological Society
Allostatic load - McEwen & Stellar 1993
Mekanismer
• Immunsystemet • Inflammasjonsprosesser • Metabolske hormon
• ”Early life stress” kan gjøre individet mer sårbar
Struktuerer • Redusert hippocampus
– Alzheimer (de Leon et al 1997) – Type 2 diabetes (Gold et al 2007) – Depresjon (Sheline et al 2003) – PTSD (Gurvits, 1996) – Cushing syndrom (Starkman et al 1999) – Kronisk inflammasjon (Marsland et al 2008) – Inaktivitet (Erickson et al 2009) – Jet lag (Cho 2001)
Hva er det da som gjør at noen mennesker blir syke av stress mens andre takler uendelig mye?
Amygdala inflammasjon
Ursin and Eriksen (2004). The Cognitive Activation Theory of Stress (CATS). Psychoneuroendocrinology
CATS - Kognitiv aktiverings teori om stress
Ursin and Eriksen (2004). The cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology
CATS - Kognitiv aktiverings teori om stress
• Systematisk stressteori
• Læringsteori • Forskning på dyr
og mennesker • Gyldig på tvers
av arter
CATS - Kognitiv aktiverings teori om stress
Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
StressresponsX
CATS - Kognitiv aktiverings teori om stress
Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
Stressrespons
Helsekortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
Stressrespons
Helsekortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
Filtrering
CATS - filtrering
Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
Stressrespons
Helsekortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
Filtrering
Respons utfalls-forventning
Stimulus forventning
HVA BETYR STIMULI?
HVA KAN JEG GJØRE MED DET?
CATS - filtrering
Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
Stressrespons
Helsekortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
Filtrering
Respons utfalls-forventning
Stimulus forventning
Respons utfalls- forventning
CATS - filtrering
Responsforventning • Positiv responsforventning = mestring
”mine handlinger vil gi et positivt resultat” • Ingen responsforventning = hjelpeløshet
” jeg vet ikke resultat av mine handlinger” • Negativ responsforventning = håpløshet
”alt går galt og det er min skyld”
Responsforventning • Positiv responsforventning = mestring
”mine handlinger vil gi et positivt resultat” • Ingen responsforventning = hjelpeløshet
” jeg vet ikke resultat av mine handlinger” • Negativ responsforventning = håpløshet
”alt går galt og det er min skyld”
GENERALISERES
Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
Stressrespons
Filtrering
MestringHjelpeløshetHåpløshet
Stimulus forventning Helse
kortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
CATS - Kognitiv aktiverings teori om stress
Stressrespons - Aktivering
• Stressreaksjonen er en generell aktivering av organismen
• Alarmen er sunn og nyttig • Alarmreaksjonen SKAL være ubehagelig, den skal
drive til handling, men er ikke skadelig selv om den er ubehagelig
Generell aktivering • Økt våkenhet • Økt adrenalin, noradrenalin • Økt hjertefrekvens, blodtrykk • Økt blodstrøm til store muskelgrupper • Økt oksygenopptak • Redusert blodstrøm til huden • Redusert blodstrøm til mage/tarm
CATS – Stressrespons - aktivering Stress Stressor Stimuli Belastning
Stress stimuli
Alarm Aktivering
Stressrespons
Helsekortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
Filtrering
Respons utfalls-forventning
Stimulus forventning
Hvordan kan vi måle stress?
Helsekortvariganabolsk
SykdomVedvarendekatabolsk
Figure 2. Cortisol responses to a standardized psychosocial stress test (TSST-G) in participants on long-term sick leave attending Hysnes Rehabilitation Center (n = 84) and healthy subjects (n = 34)
Jacobsen HB, Bjørngaard JH, Hara KW, Borchgrevink PC, Woodhouse, A., Bjørngaard, J.H., Landrø, N.I., Harris, A., Stiles, T.C. . (2014) The Role of Stress in Absenteeism: Cortisol Responsiveness among Patients on Long-Term Sick Leave. PLoS ONE 9(5): e96048. doi:10.1371/journal.pone.0096048 http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0096048
Vedvarende aktivering • Tanker og følelse
– Motivasjon, konsentrasjon, hukommelse, økt irritabilitet
• Utfall – Økt aggresjon, redusert/økt appetitt,
søvnproblem, endret adferd i forhold til alkohol, kaffe, røyk, fysisk aktivitet og lignende.
– Dårlig prestasjon, helseplager – Økt risiko for ulykker – Sykefravær
Sykefravær (NAV.no)
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Legemeldt sykefravær - 4 kvartal
Total Kvinner Menn
10.05.17 UNIVERSITETET I BERGEN SIDE 26
Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?
Årsaker til sykefravær Tapte dagsverk 4. kvartal, kvinner og menn (legemeldt)
5 3
37
5
20
7
14
2016
Fordøyelsesorgan
Hjerte-kar
Muskelskjelett
Nevrologi
Psykiske lidelser
Luftveier
Andre
5 3
38
5
19
6
14
2015
Sykefravær 2002 – 2012 2002 2003 2004 2005
2007 2008 2009
2010 2011 2012
2006
Subjektive helseplager (SHC) • Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det
som tilsvarer de objektive funn • 29 item spørreskjema: SHC
– Har du vært plaget av…siste 30 døgn • Muskelsmerte • Pseudoneurologi (trett, slapp, angst, depresjon, svimmel) • Plager fra mage og tarm • Allergi • Forkjølelse
• Normale plager eller ”røde flagg”? (Eriksen et al 1998;1999)
Forekomst av Subjektive helseplager 2002 2008
Muskelskjelett plager 81 % 75 %
Pseudoneurologi 64 % 59 %
Mage og tarm (gastro) 58 % 40 %
Allergi 33 % 36 %
Forkjølelse 52 % 28 %
SHC-total 96 % 91 %
Ihlebæk et al. Occuped Med 2007
Indregaard et al. Int J Behav Med 201)
Hva er årsaken til at så mange har subjektive helseplager
• Stress? • Har vi ikke klart å tilpasse oss det urbane liv? • Er kropp og sjel fremdeles tilpasset steinalderen? • For tøffe fysiske eller psykiske krav i arbeidslivet?
Happiness in the jungle?
Subjektive helseplager (SHC)
0
1
2
3
4
5
6
Norge Kystbefolkning Filippinene
Mangyan Maasai
Muskelskjelet Pseudoneurologi Mage-tarm Allergi Forkjølelse
Eriksen et al. International Journal of Behavioral Medicine, 2004. Wilhelmsen et al. Nord J Psychiatry 2007
Subjektive helseplager (SHC)
0
1
2
3
4
5
6
Norge Kystbefolkning Filippinene
Mangyan Maasai Svalbard
Muskelskjelet Pseudoneurologi Mage-tarm Allergi Forkjølelse
Waage. et al. Ind Health, 2010; Harris, et al.. Int J Circumpolar Health, 2011
Antarktis
Subjektive helseplager (SHC)
0
1
2
3
4
5
6 Muskelskjelet Pseudoneurologi Mage-tarm Allergi Forkjølelse
Harris, et al. (2010). Rural Remote Health
Intervensjoner i arbeidslivet
Helse i arbeidslivet • Ansatte i Posten Norge (N=860) • 4 grupper
– Riktig kroppsbruk – Trening (GiT) – Stressmestring – Kontrollgruppe
UNIVERSITETET I BERGEN SIDE 40
Eriksen et al (2002) Occupational Medicine
Resultat • Ingen effekt på:
– Subjektiv helseplager – Jobbstress – Selvrapportert sykefravær
• Store subjektive effekter!
Eriksen et al (2002) Occupational Medicine
UNIVERSITETET I BERGEN
Riktig kroppsbruk
• Ansatte i sykehjem (N=62) • På arbeidsplassen
– Trening (aerobic) – Helseinformasjon – Stressmestring – Besøk på arbeidsplassen
UNIVERSITETET I BERGEN Tveito and Eriksen (2009), J Adv Nurs
Resultat • Ingen effekt på sykefravær • Liten effekt på nakkeplager • Ellers ingen effekt på
– Subjektive helseplager – Stressmestring – Livskvalitet (SF-36)
• Store subjektive effekter!
UNIVERSITETET I BERGEN Tveito and Eriksen (2009), J Adv Nurs
Oppsummering
• De ansatte er fornøyd med tilbudet – økt jobbtrivsel!
• Jobbtrivsel viktig for sykefravær • Forebyggende effekt?
UNIVERSITETET I BERGEN
10% av arbeidstakerne - 82% av sykefraværet
• 1 dags fravær i gruppen med lavt sykefravær (90%)
• 48 dagers fravær i gruppen med høyt sykefravær (10%)
• Høy risiko kjennetegnet ved – Manuelt arbeid – Lav utdanning – Dårlig helse og mye helseplager – Redd for å miste jobben – Synes det er ubehagelig å være borte – Lav jobbtilfredshet
Tveito et al., (2002), Norsk epidemiologi
Hva kan vi gjøre for denne gruppen?
Ryggstudien CINS (Cognitive Interventions and Nutritional Supplements)
• Målrettede tiltak (Brief Intervention) har gitt imponerende resultater (Indahl, Molde Hagen, Brox) – På tross av de gode resultatene er det en gruppe
pasienter som ikke kommer tilbake i jobb
• Mål: Undersøke effekten av kognitiv atferdsterapi og selolje
• Pasienter langtidssykmeldt for ryggplager
Reme et al (2016) Spine
Ryggstudien CINS Kort
spesialistbehandling
Ingen tilleggs-behandling
Kognitiv atferds-terapi
Selolje Soyaolje
Reme et al Spine 2016
Resultat
UNIVERSITETET I BERGEN
Ryggstudien CINS
Kort spesialistbehandling
Ingen tilleggs-behandling
Kognitiv atferds-terapi
Selolje Soyaolje
Gruppe CBT (N=55)
Harris et al (2017), European Journal of Pain
Gruppe trening (N=60)
Resultat - yrkesdeltagelse
UNIVERSITETET I BERGEN Harris et al 2017, European Journal of Pain
iBedrift • Utviklet av prof. Aage Indahl,
Spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern
• Kommuneansatte (N=846)
• Kort informasjon om rygg og ryggplager – Ryggen er sterk – Eneste som er galt: Ikke bruke ryggen – Alminnelige plager er alminnelig
• “Mestringskontakt” på arbeidsplassen
0
2
4
6
8
10
12
Kontroll Intervensjon
Syk
efra
værs
dage
r Effekt av iBedrift på sykefravær
0-3 mnd 3-6 mnd 0-3 mnd 3-6 mnd
Ree et al, 2016, Scand J Public Health
iBedrift - http://www.ibedrift.no/hvaeribedrift.php
UNIVERSITETET I BERGEN
Oppsummering
UNIVERSITETET I BERGEN
• Mestringsforventning er viktig for stressreaksjon • Det er vanlig å ha helseplager
– Kan ikke skylde på det urbane liv eller hardt arbeid
• Tiltak i arbeidslivet rettes mot: 1) Utsatte grupper
• BI er effektiv for deltagelse i arbeidslivet • Ingen tilleggs effekt av CBT, selolje, gruppetrening eller
gruppe CBT 2) Lavterskel tilbud for alle arbeidstakere
• iBedrift har effekt på sykefravær
Takk for oppmerksomheten