Studietilbud NMBU 2014 NMBU 2014...tilbys ved UMB (bla. areal- og eiendomsforvaltning, miljø, biologiske fag, teknologiske fag). I tillegg har du mulighet til å reise på utveksling

Skoletjenesten ved NMBU

Studietilbud ved NMBU 2014

1

HH-NMBU – Handelshøyskolen ved NMBU

Økonomi og administrasjon

Samfunnsøkonomi

IHA – Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Husdyrvitenskap

Hestefag

Sivilagronom husdyr

IKBM – Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Bioteknologi

Kjemi

Matvitenskap og ernæring

ILP – Institutt for landskapsplanlegging

Landskapsingeniør

IMT – Institutt for matematiske realfag og teknologi

Energi og miljøfysikk

Geomatikk- kart, satellitter og 3d-modellering

INA – Institutt for naturforvaltning

Økologi og naturforvaltning

Skogfag

Fornybar energi

IMV – Institutt for miljøvitenskap (nytt)

Ettårig grunnstudium

Miljø- og naturressurser

Sivilagronom plantevitenskap

IPV – Institutt for plantevitenskap (nytt)

Biologi

Plantevitenskap

NORAGRIC

International Environment and Development Studies

Institutt for basalfag og akvamedisin/Institutt for produksjonsdyrmedisin/Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi/Institutt for sports- og familiedyrmedisin

Veterinær

Dyrepleier

Bachelor Indeks

2

Institutt: Handelshøyskolen ved NMBU

Studium: Økonomi og administrasjon

Grad: Bachelor Studielengde: (normert studietid)

3 år

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse

Poenggrense 2013 (Antall plasser):

46,8/42,9 (100)

Interesser:

Hvis du synes økonomi og ledelse virker interessant, og ønsker en bred utdannelse som både underveis i studieløpet og når du er ferdig representerer mange muligheter, så er dette studiet noe for deg. Dersom du har bakgrunn fra samfunnsfag og økonomi eller service og samferdsel på VGS, vil dette studiet være særlig aktuelt for deg. Det er en fordel med gode mattekunnskaper, tilsvarende S1+S2/R1 men det er ikke noe krav.

Hva lærer du? /Faglig innhold:

Du lærer om økonomiske og menneskelige faktorer som er avgjørende for at en bedrift skal fungere på en god måte:

- økonomistyring og finans - økonomiske analyser som grunnlag for beslutninger - organisasjonskultur og menneskelige ressurser - samfunnsøkonomiske problemstillinger

Hva kan du bli?

Studiet er grunnmuren i siviløkonomutdanningen (fem år). Dersom du ikke vil fortsette med en to-årig master, men heller vil begynne å jobbe, så er du kvalifisert til stillinger innenfor:

- administrasjon - økonomistyring - regnskap og salg - innkjøp og logistikkfunksjoner

Noen eksempler på emner:

- Bedriftsøkonomiske emner (Regnskap, økonomistyring, finans) - Samfunnsøkonomi (Mikro – og makroøkonomi) - Administrasjonsfag (Organisasjonsteori, ledelse, markedsføring) - Metodeemner (matematikk, statistikk) - Valgfrie profileringer (Bedriftsøkonomisk styring, Ledelse og innovasjon, regnskapsfører, Miljø- og samfunnsøkonomi)

Studieinformasjon- kontaktinfo:

Studieveileder Lars Mørk Mail: Lars.mø[email protected] tlf: 67 23 00 00

Annet:

Handelshøyskolen ved UMB har, ved siden av Handelshøyskolen BI, det sterkeste fagmiljøet innenfor bedriftsøkonomi på Østlandet. Programmet legger til rette for at du kan ta valgfag fra flere ulike fagområder som tilbys ved UMB (bla. areal- og eiendomsforvaltning, miljø, biologiske fag, teknologiske fag). I tillegg har du mulighet til å reise på utveksling.

mailto:Lars.mø[email protected]

3

Institutt: Handelshøyskolen ved NMBU

Studium: Samfunnsøkonomi


3 år

Opptakskrav: Generell studiekompetanse


41,1/43,4 (ca 25)

Interesser:

Ha en grunnleggende interesse for økonomi og hva som skjer i samfunnet. Samfunnsøkonomiprogrammet ved UMB er særlig rettet mot deg som er interessert i temaer som miljø, utvikling, internasjonal økonomi, og finans. Det er en fordel med gode mattekunnskaper, tilsvarende S1+S2/R1 men det er ikke noe krav. Det er viktig å trives med matematikk, siden dette er et viktig hjelpemiddel i faget. Dersom du har bakgrunn fra samfunnsfag og økonomi eller realfag på VGS, vil dette studiet være særlig aktuelt for deg.


I programmet vil du lære et helhetlig bilde av økonomien i samfunnet. Utdanningen omfatter både mikroøkonomi, dvs. hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg markedet og hvordan knappe ressurser anvendes, og makroøkonomi, som ser på større enheter, for eksempel sammenhenger mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet og inflasjon. I tillegg til at du får et fundament innen samfunnsøkonomisk teori og metode, kan du spesialisere deg innen miljø- og ressursøkonomi, energiøkonomi, utviklingsøkonomi eller bedriftsøkonomi.

Hva kan du bli?

Skal du jobbe som samfunnsøkonom, bør du sikte deg mot å ta en master i samfunnsøkonomi. Samfunnsøkonomer arbeider med analyse og beslutninger i offentlige og private organisasjoner – i bedrifter og forvaltning. Aktuelle områder for samfunnsøkonomer fra UMB er for eksempel miljøpolitikk, ressursforvaltning, næringsutvikling og bistandsarbeid. Spesialisering i foretaksøkonomi i bachelorgrad kvalifiserer til stillinger innen økonomistyring, regnskap og salg.


• Makroøkonomi og mikroøkonomi • Metode (matematikk, statistikk og økonometri) • Miljø- og ressursøkonomi • Utviklingsøkonomi og internasjonal økonomi • Finansiering og investering


Studieveileder Lars Mørk Mail: Lars.mø[email protected] tlf: 67 23 00 00

Annet:

Velger du å studere samfunnsøkonomi ved UMB, så vil du møte et av landets sterkeste undervisnings- og forskningsmiljø innenfor miljø-, ressurs- og utviklingsmiljø. Ved UMB kan du også kombinere samfunnsøkonomi ved fag fra siviløkonomutdanningen og andre fagområder ved UMB (samfunnsfag, teknologi, naturvitenskap).

mailto:Lars.mø[email protected]

4

Institutt: Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA)

Studium: Husdyrvitenskap


3 år

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + realfagskrav (REALFA)


Alle (25)

Interesser:

Husdyrvitenskap passer for deg som er interessert i:

dyr og dyrevelferd

ernæring, avl og genetikk

trygg og sikker matproduksjon i Norge og i resten av verden

folkehelse

norsk landbrukspolitikk


Du lærer husdyrbiologi og det å velge ut de beste produksjonsdyra, samt fôre dem riktig slik at dyras helse og fruktbarhet ivaretas. Du lærer om produksjonsplanlegging i konvensjonelt eller økologisk jordbruk, om hvordan husdyrhold kan kombineres med ”grønn omsorg” og fokus på samspill mellom dyr og mennesker.

Hva kan du bli?

Du kan jobbe innen moderne husdyrhold i rådgivningsvirksomhet, som driftskoordinator, i stillinger innen fôrindustrien eller som lærer etter pedagogisk tilleggsutdanning.


• Husdyrbiologi og – produksjon • Husdyrfag (avl, genetikk, ernæring, etologi og fysiologi) • Akvakultur (produktkvalitet, ernæring og avl) • Kjemi, statistikk og økonomi • Ex.Phil


[email protected] evt. ring Stine Telneset eller Marit Ensby: 67 23 00 00

Annet:

Ved å velge emner i akvakultur, kan man kvalifisere til opptak på masterstudiet i akvakultur ved UMB

mailto:[email protected]

5


Studium: Hestefag


3 år

Opptakskrav:



Alle (15)

Interesser:

Må være: - interessert i hest - kreativ i forhold til å skape seg en arbeidsplass - Interesse for å se muligheter mellom hest og

helsefremmende drift


Studiet gir en fin kombinasjon av teori og praksis. I studietiden vil du få forståelse for hvordan hesten bør fôres etter ulik type trening. Du får ny kunnskap om treningsfysiologi, hva som ligger bak en avlsplan og hvordan drive hesteavl for framtida. Du vil lære om drift av foretak, og få kompetanse til å kunne bygge opp din egen hestebedrift.

Hva kan du bli?

- Du kan bidra til å kvalitetssikre hestenæringen som blant annet rådgiver

- Evt. videreutdanne deg til lærer innen fagområdet - Administrative stillinger som leder av hesteforetak - Arbeide innen drift av hestesentre og rideskoler eller starte

egen virksomhet - Ridelærer - Kan bli kvalifisert til videre studier på master i

husdyrvitenskap


• Avl • Fôring • Treningsfysiologi og adferd • Økonomi



Annet:


6


Studium: Sivilagronom husdyr

Grad: Sivilagronom (fem-årig løp) Studielengde: (normert studietid)

3+2 år

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + realfagskrav (REALFA) (bachelor) Til masterstudiet kreves bachelor i husdyrvitenskap med karakter C eller bedre.


Alle (De som kommer inn på bachelor i husdyrvitenskap og kunne tenke seg å ta sivilagronomtittelen)

Interesser:

Sivilagronom husdyr passer for deg som er interessert i:

dyr og dyrevelferd

ernæring, avl og genetikk

trygg og sikker matproduksjon i Norge og i resten av verden

folkehelse

norsk landbrukspolitikk


husdyrbiologi, produksjonsplanlegging og produksjonsøkonomi innen husdyrfagene og på de viktigste produksjonsdyrearter (ku, gris, sau, geit, fjørfe).

hvordan systematisk husdyravl gir høyt-produserende, friske og fruktbare dyr, hvordan kunnskap innen genteknologi gir nye muligheter til å forstå det molekylære/biokjemiske grunnlaget for viktige egenskaper hos husdyr.

hvordan husdyra kan fôres slik at produktivitet, næringsbehov, helse og miljø ivaretas, samtidig som husdyrproduktene tilfredsstiller morgendagens krav til kvalitet og sikkerhet.

kunnskap om hvordan husdyras atferd og krav til omgivelser benyttes for å skape god dyrevelferd og en bærekraftig produksjon.

Hva kan du bli?

Utdanningsløpet vil ikke inneholde like stor frihet i valg av kurs/emner som bachelor- og masterprogrammene innen samme fagområde, men du blir en spesialisert kandidat med mulighet til arbeid i rådgivende stillinger innen landbruksorganisasjoner og private næringsvirksomheter. Med praktisk-pedagogisk utdanning kan du i tillegg bli lærer.


Husdyrbiologi og –produksjon

Avl og genetikk

Molekylærgenetikk

Husdyrernæring og fôring

Etologi

Økonomi og produksjon

Produkt



Annet:

Du søker ikke spesielt på Sivilagronomstudiet. Du søker bachelor- og masterprogrammene i husdyrvitenskap.


7

Institutt: Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap (IKBM)

Studium: Bioteknologi


3 år

Opptakskrav:


Poenggrense 2013: (Antall studenter)

47,7/46,8 (30)

Interesser:

Hvis du f. eks. er interessert i å forstå hvordan gener, proteiner og karbohydrater virker sammen i levende organismer og er glad i laboratoriearbeid, så er dette studiet for deg.


Bioteknologi er viktig i medisin, helse, mat, miljø og ressursforvaltning. All moderne biologi bygger på molekylærbiologi og bioteknologi. I løpet av studiet blir du god i kjemi, genetikk, biokjemi, mikrobiologi og molekylærbiologi. Det meste av undervisningen skjer i laboratoriet. Temaer: Hvordan påvirkes organismer av ulike miljøer, hva skjer inne i en celle? Hvorfor gir noen stoffer sykdom? Bioteknologen kan lage nye produkter og organismer: planter gjøres mer hardføre, mikroorganismer lager antibiotika, insulin og vaksiner, fisk kan utnytte fôret bedre og avfall kan bli til bioetanol. Bioteknologi brukes også for å lage f. eks. ost, yoghurt, øl og spekemat.

Hva kan du bli?

Bioteknologer arbeider innen medisinsk forskning, miljø, matvareproduksjon, undervisning eller kjemisk industri. Denne bachelorgraden har tre retninger: molekylærbiologi (spesialisering i genetikk, biokjemi, molekylærbiologi og mikrobiologi), biokjemi (spesialisering fysikalsk og utvidet organisk kjemi i tillegg til molekylærbiologifagene) og bioinformatikk (spesialisering i programmering, statistikk og matematikk) En kan ta master i bioteknologi, mikrobiologi eller bioinformatikk. Og med relevante fagvalg kan en ta master i matvitenskap eller kjemi.


Kjemi, Biokjemi, Cellebiologi, Genetikk, Mikrobiologi, Molekylærbiologi, Bioinformatikk, Matematikk, Statistikk, spesialiseringsemner.


Studieveileder Janne Beate Utåker og Heidi Rudi, Mail: [email protected] tlf: 67 23 00 00

Annet:


8


Studium: Kjemi


3 år

Opptakskrav:



Alle (10)

Interesser:

Likte du kjemi på vgs så er dette en videreføring, med fordypning i alle kjemigrenene. Det er mye praktisk laboratoriearbeid i studiet.


Kjemi er en av de klassiske naturfagsdisiplinene. I tillegg til teori, inneholder kjemifagene ved UMB mye laboratoriearbeid. Denne praksiskunnskapen er verdifull og ettertraktet i arbeidslivet. På UMB er kjemistudiene nært knyttet opp mot naturstoffkjemi og miljøkjemi, og alle som underviser i kjemi ved UMB er forskere innen disse fagområdene.

Hva kan du bli?

Du kan arbeide som ingeniør innen kjemi, bioteknologi, miljø, medisin, farmasøytisk industri, samt i prosess og oljeindustri og matproduksjon. Du kan også søke masterstudium i kjemi, og med relevante fagvalg kan du også bli kvalifisert for masterstudier i bioteknologi, mikrobiologi eller matvitenskap. Noen kandidater går direkte ut i jobb, men de fleste velger å fortsette med en mastergrad.


Generell kjemi, Organisk kjemi, Uorganisk kjemi, Analytisk kjemi, Fysikalsk kjemi, Biokjemi, Statistikk, Matematikk


Studieveileder Janne Beate Utåker og Heidi Rudi, Mail: [email protected] tlf: 67 23 00 00

Annet:


9


Studium: Matvitenskap og ernæring

Grad: Bachelor Studielengde: 3 år

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + realfagskrav (REALFA)

Poenggrense 2013: 46,7/44,9 (20)

Interesser:

Generell interesse for mat, om ernæring og for hvordan mat produseres.

Bør særlig like kjemi, biologi og til dels matte fra vgs. Kan også være nyttig med en viss interesse for fysikk siden matproduksjon innebærer en del fysiske prosesser.

Bør like laboratoriearbeid.


Lærer om næringsstoffene i maten. Oppbygningen av disse og hvilken virkning de har på kroppen/helsa vår.

Kjemi er viktig. Matvitenskap bygger på kjemi, og de første årene av studiet inneholder en del basis kjemi som er viktig for videre læring (generell og organisk kjemi + biokjemi).

Lærer om hvordan kroppen fungerer, oppbygning av celler og genetikk. Altså en del biologi.

Lærer om de ulike råvarene (kjøtt, fisk, matplanter og melk). Hvordan råvaren er bygd opp (viktige komponenter i råvaren) og hvordan råvaren skal «foredles».

Sensorikkfag, bruk av sansene i matproduksjonen.

Næringsmiddelteknologi er fag der vi lærer om de fysiske og kjemiske prosessene rundt matproduksjonen. Bruken av maskiner i matproduksjon, og ulike teknikker for konservering/foredling av maten uten å miste næringsmessige og sensoriske egenskaper.

Lærer om hygiene i matproduksjonen. Konsekvensene av dårlig hygiene, og hvordan god hygiene skal opprettholdes.

Lærer hvilke prosesser som er med på å ødelegge maten, og hvordan maten bør beskyttes.

Lærer mikrobiologi, og hvordan mikroorganismer kan påvirke maten både positivt og negativt.

Får mye praktisk læring i form av laboratoriearbeid. Kunnskap om hvordan man skal oppføre seg på laboratoriet.

Emballering av mat. Hvordan påvirker emballasjen maten.

Hva kan du bli?

Kvalitetskontrollør, jobbe med kvalitet som produktutvikler eller forsker. Jobbmuligheter i matbransjen innenfor produksjon, f.eks i Gilde, Tine, Stabburet. Jobbmuligheter i matbransjen innenfor hygiene/kontroll, f.eks i Mattilsynet, på laboratorie i Eurofins og Borregaar. Forskning, f.eks i Nofima. Det er mange ulike jobbmuligheter.


Kjemi, Biokjemi, Ernæring, Matematikk, Mikrobiologi, Statistikk, Råvare og teknologikunnskap, Matvaretrygghet og hygiene, Spesialiseringsemner


Studieveileder Elisabeth Fjærvoll Olsen Mail: [email protected] , tlf. 67 23 00 00

Annet:


10

Institutt: Institutt for Landskapsplanlegging (ILP)

Studium: Landskapsingeniør


Opptakskrav: Generell studiekompetanse -Søkere med anleggsfaglig bakgrunn kan søke på bakgrunn av realkompetanse.

Poenggrense 2013: 51,1/43,2 (25)

Interesser:

For deg som er interessert i natur- teknikk- og prosjekt-styring og vil ha lederansvar knyttet til drift og vedlikehold av grøntanlegg.


Du skal lære hvordan prosjekter for uteanlegg gjennomføres, fra anbud til bygging. Videre hvordan man skjøtter og forvalter anleggene. Du lærer om de metoder og de verktøy som benyttes i den sammenheng. Hele spennet fra detaljert teknisk prosjektering til strategisk, overordnet forvaltning blir berørt gjennom studiet. Du lærer å kombinere tekniske fag, biologi og naturfag, juridiske fag samt administrative og økonomiske fag. Landskapsingeniørutdannelsen er 3-årig. De første 2 år gir innføring i tekniske fag, plantevekst og forvaltning. Anleggsteknikk, materialkunnskap, forutsetninger for plantevekst og plantekjennskap, anbuds- og kontraktsdokumenter vektlegges samt forvaltning. Det tredje og siste studieåret gir en bredere innføring i forvaltning. I tillegg er det rom for egen spesialisering gjennom valgfrie emner, for eksempel i administrasjon, ledelse, økonomi, tekniske fag og juridiske fag.

Hva kan du bli?

Som landskapsingeniør kan du jobbe med ledelse og administrasjon tilknyttet planlegging, bygging, drift og vedlikehold av grøntanlegg og naturområder. Du blir også kvalifisert til å utvikle og tilpasse tekniske løsninger som er sikre og funksjonelle. Konkret kan dette innebære arbeidsoppgaver som å utarbeide tekniske tegninger, anbudsdokumenter, kontrakter og kvalitetssystemer for å bygge og forvalte byrom, parker, boligområder, offentlige anlegg, friluftsområder og kulturlandskap. Med kunnskap i anleggsteknikk, terrengforming og plantevekst bidrar du til gode utemiljøer med økt livskvalitet for alle. Landskapsingeniørstudiet er en bred utdannelse som kan lede til flere yrkesretninger innenfor grøntanleggsbransjen. Du vil være godt rustet til å samarbeide på tvers av fagområder. Mulige arbeidsgivere kan være offentlige aktører f. eks kommuner, konsulent/rådgiver-firmaer eller entrepenørfirmaer.


Ex. Phil., Geologi og jordlære, Landskapsingeniørfag, innføring, Kommunalteknikk og vannteknikk, Park- og grøntanleggsteknikk, Kontruksjonsteknikk, Anbud og kontrakt, Jus, kontrakt og selskapsrett, Landskapsplanter: økologi og fysiologi, egenskaper , skjøtsel og forvaltning, Plantevern, Landskapsdata.


Studierådgiver Anne Svinddal Mail: anne.svinddal@nmbu, Telefon: 67 23 00 00

Annet:

Foreløpig er det kun bachelor i dette faget. Du kan velge om du vil skrive en bacheloroppgave, eller ta valgfrie emner i 3. året.

11

Institutt: Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT)

Studium: Energi og miljøfysikk


3 år


Poenggrense 2013: 48,2/46,6 (15)

Interesser: For deg som vil være med på å løse verdens energi- og miljøproblemer. Du bør ha interesse for teknologi, realfag, vitenskap, naturfag, IT, o.l.


Du vil lære om de fysiske prosessene i naturen, som danner grunnlaget for klimafysikk og moderne energiteknologi. Studiet starter med grunnfag i matematikk, fysikk og informatikk. Går så videre med spesialiseringer innenfor fornybar energi, miljøfysikk og klima, biologisk fysikk, matematikk eller statistikk. Du vil da lære om omfang og varighet av energiressurser, energiproduserende og energiforbrukende prosesser, energitransport, ulike måter å lagre og fordele energi og hvordan dekke jordas fremtidige behov. Du vil også lære om de viktigste fornybare energiressursene, radioaktivitet og klima blant annet.

Hva kan du bli?

Ferdige kandidater går direkte ut i arbeidslivet til stillinger innen offentlig forvaltning, privat næringsliv knyttet til realfag og fornybar energi. Andre blir fysikk- og matematikklærere. De fleste går videre på en mastergrad. Du kan fortsette med en mastergrad i fornybar energi, biologisk fysikk, beregningsorientert biologi, biometeorologi og klimafysikk, anvendt matematikk og bioinformatikk ved UMB. Du er også kvalifisert for tilsvarende studier ved andre universiteter i Norge og verden over.


Fornybar energi

Miljøfysikk

Klima og meteorologi

Fluidmekanikk

Energiomforming

Energitransport


Studieveileder Rune Grønnevik Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:


12


Studium: Geomatikk- kart, satellitter og 3d-modellering


3 år

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + R1 (matematikk)

Poenggrense 2013: Alle (15)

Interesser:

- Geografi, lære om verden - Datafag; programmering, bildebehandling, o.l. - Miljø -Praktisk arbeid


Kartlegge overflata på jorda, både ved hjelp av teori men også ute i feltarbeid

Fysiske prosesser, på overflata av jorda men også i jordas indre. Endinger i havnivå, kontinentalplater og tyngdekraft.

Bruk av fly og satelitt-bilder i overvåkning og kartlegging av jordoverflata

Bruk av GPS(GNSS) og andre satellitter som overvåker og kartlegger jorda- GIS (geografisk informasjonssystem)

Innsamling, lagring, analyse og presentasjon av geografiske data. Eks: Gule sider

Hva kan du bli?

Landmåler, jobbe i felt med å måle land. I egne bedrifter, anlegg eller kommune.

Jobbe med GIS i mange ulike bedrifter. Framstille kart til ulike formål f. eks på nett

Offshore med oppmåling av havbunnen.

Overvåkning: miljø - havnivå, isbresmelting, naturkatastrofer- skred, jordskjelv o.l.


Landmåling, praksis - Feltkurs der en er ute og måler, regner på egne målinger etterpå og får bruke teorien i praksis.

Satellittgeodesi - Lære om hvordan en bruker forskjellige satellitter til å overvåke og måle på jorda.

Statistikk - lære hvordan en analyserer og kvalitetssikrer sine egne data


Studieveileder IMT Rune Grønnevik Mail: [email protected] , tlf: 67 23 00 00

Annet: En må ikke ha realfag for å velge geomatikk-bachelor Sjekk ut: geomatikkbransjen.no


13

Institutt: Institutt for naturforvaltning (INA)

Studium: Økologi og naturforvaltning


3 år

Opptakskrav:



Alle (30)

Interesser:

Biologi, friluftsliv, dyr (både store og små, fisk og fugl), planter, samfunnsfag


Om dyr, og planter i Norge

Hvordan naturens økosystemer virker

Om arters avhengighet av hverandre og miljøet

emner som juss og økonomi er viktig når man skal forvalte natur

Hvilke virkemidler mennesker har for best mulig å ivareta naturen og bruke den på riktig måte

At god kunnskap er det aller viktigste når man skal forvalte natur

Mye av undervisningen foregår på laboratorium eller ute i felt

Man lærer dagsaktuelle forsknings- og prøvetakingsmetoder, slik at man er godt forberedt på noe av det arbeidet som kan vente en naturforvalter

Hva kan du bli?

Du kan jobbe som assistent i ulike forskningsprosjekter og rådgiver i kommune eller i bedrifter og organisasjoner. Som naturforvalter vil du kunne jobbe med biologiske og økologiske problemstillinger på en konkret og samfunnsnyttig måte.


Obligatoriske emner i graden: Virveldyr, Økologi, Plantediversitet, Insekter og edderkoppdyr, Moser og laver, Kartlegging av naturtyper, GIS, Grunnleggende matematikk, kjemi og statistikk, Generell økologi, Generell zoologi, Vern og forvaltning av norsk natur, Samfunnsøkonomi- mikro og Innføring i naturforvaltning. I tillegg til de obligatoriske emnene har en frihet til å velge flere emner innenfor sine egne interesseområder, eller starte på en spesialisering en kan bygge videre på i en eventuell mastergrad.


Studieveileder: Cathrine Glosli Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Naturforvaltning er et godt valg dersom du er interessert i naturfag og biologi, men ikke i de aller mest detaljerte systemene som sitronsyresyklusen og fotosyntesen. En lærer mer om de større systemene i naturen, for eksempel hvordan artssammensetningen i en innsjø kan være årsaken til lav vannkvalitet, og hvilke tiltak som må til for å øke denne.


14


Studium: Skogfag


3 år

Opptakskrav:



Alle (15)

Interesser:

- Biologi - Naturfag - Teknologi (= high tech) - Økonomi, bedriftsøkonomi - Miljø og naturressursforvaltning (skogbruk = verdens mest bærekraftige næring) - Glad i å være ute i naturen - Interessert i friluftsliv, jakt, fiske


- Grunnleggende kunnskaper om skog, natur, miljø - Planlegging av skogbehandling og skogsdrift - Å bestyre en skogseiendom

Hva kan du bli?

- Rådgiver for skogeierforeninger - Kommuner (skogbrukssjef) - Kjøp og salg av tømmer - Organisasjoner innen skogbruket - Skogforvalter


- Ressursøkonomi og planlegging i skogbruket - Skoglig driftsteknikk og logistikk - Skogteknologi - Økologi - Vern og forvaltning av norsk natur - Brukerkurs i matematikk - Statistikk - Generell kjemi


Navn: Christina Qvam Heggertveit Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Skognæringa sponser alle nye bachelorstudenter med et oppstartsstipend på 7000 kr.


15


Studium: Fornybar energi


3 år



51,1/45,6 (35)

Interesser:

- Energispørsmål - Klimaproblematikk - Globale miljøspørsmål - Kombinasjonen miljø og teknologi - Kombinasjonen natur- og samfunnsfag


* Grunnleggende økonomi * Juss * Arealplanlegging * GIS/kartfag * Energi/miljø * En veldig bred bachelor, med mange ulike fag.

Hva kan du bli?

Etter bachelorgraden velger mange å ta en master for å spesialisere seg videre. Utdannelsen gir godt grunnlag for jobb i energibedrifter, konsulentselskap, organisasjoner og offentlig forvaltning med oppgaver innen fornybar energi. Yrkeseksempler: * Konsulent * Rådgiver * Prosjektleder


* Energipolitikk og energimarkeder * Energisystemer og teknologi * Klimaregnskap, livssyklusanalyser og klimapolitikk * Vern og forvaltning av norsk natur


Studieveileder: Cathrine Glosli Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:


16

Institutt: Institutt for miljøvitenskap (IMV)

Studium: Ettårig grunnstudium

Grad: Årsstudium Studielengde:

1 år

Opptakskrav:


Poenggrense 2013 (antall plasser):

55,5 / 52,0 (30)

Interesser:

Dette er for studenter som ikke har realfagskompetanse fra vgs, men som ønsker å få det.


• 30 sp realfag, 30 sp samfunnsfag • Ex.phil, matte, fysikk/kjemi er obligatorisk • Biologifag er realfag • Kan velge fritt blant UMBs emner

Hva kan du bli?

Kvalifisert til de fleste av UMBs bachelorprogrammer som krever realfagskompetanse. Tar du matematikk og fysikk vil du være kvalifisert til alle studieprogram, inkludert Sivilingeniør.

Hvis opptakskravet til videre studier f.eks er R1+R2 vil det 10 sp emnet som du har tatt i matematikk på UMB bli brukt som opptakskrav.

De øvrige emnene du har bestått eksamen i kan du normalt få godkjent i din bachelorgrad, enten som obligatoriske eller helt valgfrie fag.

Garantert plass på et bachelorprogram ved UMB hvis du har bestått eksamen i 30 sp realfag og 30 sp samfunnsfag.

Søke opptak til videre studier ved universiteter og høyskoler med realfagskrav gjennom Samordnet opptak.


Ex.phil., matte, fysikk, kjemi, økonomi, ernæring, jus, biologi, språk osv.


Studieveiledere Liv Korslund og Trond Vaaga-Dyrseth Mail: [email protected] / [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Antall plasser 2012: 30

mailto:[email protected]:[email protected]

17

Institutt: Institutt for plantevitenskap (IPV)

Studium: Biologi


3 år

Opptakskrav:



48,0/48,0 (25)

Interesser:

For deg som er interessert i naturen/genetikk/dyr/planter. Bør ha likt biologi på vgs, men det er ikke en forutsetning å ha hatt fag i biologi.


Grunnleggende realfagskunnskaper

Bredt spekter av biologiemner; zoologi, botanikk, genetikk, mikrobiologi, økologi og andre emner.

Mye felt- og labkurs

Man velger én spesialisering; ”Økologi, evolusjon og biodiversitet” eller ”Fysiologi, celle- og molekylærbiologi”

Hva kan du bli?

Forsker/ labtekniker

Ha utredningsansvar før en utbygning: analysere området. Finnes det rødlistearter? Hvordan kan inngrep gjøres så skånsomt mot naturen som mulig

Rådgiver i offentlig/privat sektor

Lærer (må bygge på med pedagogikk)

Jobbe i miljøvernorganisasjoner


Obligatoriske emner: Biologi, cellebiologi, genetikk, mikrobiologi, plantediversitet, plantefysiologi, økologi, zoologi, dyrefysiologi, evolusjonsbiologi, kjemi, matematikk, Ex. Phil., statistikk. Studieretning Økologi, evolusjon og biodiversitet:

- Obligatoriske emner i økologi og genetisk grunnlag for biodiversitet

- Betingede valgfrie emner i botanikk, økologi, zoologi og andre biologirelaterte emner

Studieretning Fysiologi, celle- og molekylærbiologi: - Obligatoriske emner i organisk kjemi, biokjemi og

molekylærbiologi - Betingede valgfrie emner i planter, dyr eller mikrobiologi


Studieveileder Trond Vaaga-Dyrseth og Liv Korslund Mail: [email protected] / [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:


18

Institutt: Institutt for miljøvitenskap (IMV)

Studium: Miljø- og naturressurser


3 år

Opptakskrav:



Alle (15)

Interesser:

For deg som er opptatt av miljøvern, prosesser i jord- og vannsystemer, og bærekraftig bruk av natur og hvordan mijøet påvirkes av menneskeskapte endringer. Du bør ha interesse for realfag som: geologi, kjemi, vann, jord, miljø, miljøgifter,forurensning og natur.


- Du vil lære om ulike forurensingskilder og spredning (nitrogen, fosfor, erosjon, klimagasser, tungmetaller, radioaktivitet) og hvordan disse påvirker miljøet.

- Etter grunnfag som fysikk, kjemi, biologi, matematikk, statistikk, geologi, jord og hydrologi velger du profilering mot i «jord og miljø”, ”limnologi og vannressurser”, ”miljøgifter og økotoksikologi” eller ”geologi”.

- Både felt- og labkurs - Lærer å forstå samspillet mellom fysiske, kjemiske, biologiske og

geologiske prosesser i jord- og vannsystemer. - Se sammenhenger mellom globale og lokale

naturressursutnyttelser og miljøutfordringer

Hva kan du bli?

• Laboratorietekniker • Rådgiver i offentlig/privat sektor • Lærer (må bygge på med pedagogikk) • Jobb i miljøvernorganisasjoner


Innførings i miljø- og naturressurser, Examen Philosophicum, Zoologi, Fysikk og natur, Kjemi, Plantediversitet, Mikrobiologi, Geologi, Jordlære, Hydrologi, Forurensning og miljø, Matematikk, Statistikk, + fordypningsfag innen geologi, jord, vann og miljøgifter.


Studieveileder Trond Vaaga-Dyrseth og Liv Korslund Mail: [email protected] / [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Antall plasser 2012: 15


19


Studium: Plantevitenskap


3 år



Interesser:

For deg som vil lære om plantebiologi, planteproduksjon, verdikjeder, grøntmiljø og kulturlandskap. Bør ha interesse for realfag, biologi, planter, landbruk, bærekraftig matproduksjon, miljø og klima.


Du lærer plantebiologi og hvordan klima og miljø påvirker plantenes vekst og utvikling.

Du lærer planteproduksjon til mat, fôr og fiber, eller til pryd og rekreasjon i grøntanlegg og kulturlandskap.

Både felt- og labkurs

Velger én spesialisering

Jord og hagebruk som fokuserer på prosessene i jord og planter, hvordan vi gjennom dyrking kan styre vekst, utvikling og kvalitet til det som er optimalt for vår bruk av planter og planteprodukter.

Grøntmiljø fokuserer på etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg, hager, parker, idrettsanlegg, golfbaner, og langs våre veier. For å gjøre studiet bredere, tilbys bl.a. emner innenfor økologi, arealplanlegging, jus og økonomi.

Hva kan du bli?

• Labtekniker • Rådgiver i offentlig/privat sektor • Avdelingsleder i samvirkebedrifter eller landbruksorganisasjoner • Med en Master kan du bli forsker eller evt. få jobb hos

mattilsynet, bioforsk, eller i landbrukssektoren.


Obligatoriske emner for begge studieretningene: Innføring i plantevitenskap, Grunnleggende plantefysiologi, Eksamen philosophicum, Matematikk, Generell kjemi, Plantediversitet, Jordlære, Statistikk Obligatorisk for Jord- og hagebruk: Mikrobiologi, Genetikk, Plantefysiologi, Jord som vekstmedium, Produksjonsfysiologi Obligatorisk for Grøntmiljø: Arealplanlegging, Innføring i foretaksøkonomi eller Miljø- og ressursøkonomi, Økologi, Geologi, Juridisk metode og norsk rettsystem, Grøntanleggsforvaltning, Landskapsplanter, identifikasjon og egenskaper, Park- og grøntanleggsteknikk, Zoologi


Studieveileder Ingrid Bugge Mail: [email protected] / [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:


20


Studium: Sivilagronom Plantevitenskap

Grad: Sivilagronom Studielengde: (normert studietid)

3+2 år

Opptakskrav: For å bli Sivilagronom tar du alle regulære fag i Bachelor- og Mastergraden i Plantevitenskap.


Interesser:

For deg som vil lære om plantebiologi, planteproduksjon, verdikjeder, grøntmiljø og kulturlandskap. Bør ha interesse for realfag, biologi, planter, landbruk, bærekraftig matproduksjon, miljø og klima.


grunnleggende forståelse av plantebiologi og spesifikk kunnskap om planter og dyrkingsmåter der mat- og planteprodukters betydning for ernæring er sentral.

om prosessene som skjer i jord og planter og hvordan en gjennom dyrking kan styre vekst, utvikling og kvalitet. Du forstår samfunnsaktuelle utfordringer innen matproduksjon.

eksempelvis hvordan klimaendringer påvirker plantevekst og hvordan bruk av miljøvennlige dyrkingssystemer kan benyttes til å produsere mer mat.

spisse kunnskapen innen grøntanlegg og landskapspleie. Da kan du drive med etablering og skjøtsel av planter i alle typer grøntanlegg som parker, hager og idrettsanlegg. Du lærer om restaurering av landskapet etter terrenginngrep, betydningen av planter og grøntarealer for menneskers helse og trivsel.

Hva kan du bli?

Dette gjør deg kvalifisert til stillinger innen rådgivning, forvaltning og organisering innen landbrukssektoren. Med praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning kan du bli lærer. Graden kan også kvalifisere til videre PhD-studier.


Innføring i plantevitenskap Grunnleggende plantefysiologi Eksamen philosophicum Matematikk (eller Kalkulus) Generell kjemi Plantediversitet Jordlære Statistikk I tillegg kommer spesialiseringsemner innen studieretningene Jord-og hagebruk, og Grøntmiljø


Studieveileder Ingrid Bugge Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Du søker ikke spesielt på Sivilagronomstudiet. Du søker bachelor- og masterprogrammene i plantevitenskap.


21

Institutt: NORAGRIC

Studium: International Environment and Development Studies


Opptakskrav:

Generell studiekompetanse Utenlandske studenter må ha «Higher Education Entrance Requirements» og engelsknivå på 6 i TOEFL-test.


46,0/40,5 (22)

Interesser:

Hvis du likte samfunnsfag, geografi, historie, språk og er opptatt av samfunnsutvikling i verden, fred og rettferdighet, opptatt av miljøet, bærekraftig bruk av naturressurser, og hvordan en kan utvikle og utnytte bruk av ressursene på best mulig vis for å hjelpe land, folkegrupper eller steder til utvikling, så er dette studiet for deg.


En multidisiplinær tilnærming til å analysere utvikling. Du lærer blant annet ressursforvaltning, økologi, sosialantropologi, sosiologi, økonomi rettet mot miljøet og utvikling, og noen mer spesifikke fag som teorier som binder sammen mennesket og miljøet på en mer kompleks måte.

Det er også muligheter for språkkurs som kan være nyttig: fransk, spansk, urdu, swahili

Forståelse for hva globalisering innebærer, nord-sør problematikk, hvordan ta vare på miljøet og samtidig å ha en bærekraftig utvikling, hvordan politikk innvirker på våre valg, blant annet.

Du vil forstå bedre hvordan miljø, kultur, handel og politikk påvirker nasjoners utvikling

Hva kan du bli?

Forsker (eksempler: Nina, NUPI, CMI osv)

Jobbe i ulike organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt (Røde Kors, Amnesty, miljøorganisasjoner, bistandsorganisasjoner, utviklingsrettede organisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner)

Jobbe med forvaltning og utvikling i kommuner

Rett til å ta mastergrad ved oppnådd gjennomsnitt på karakter C.


Kobling av økologisk og sosial resiliens Utviklingshjelp og politikk Økonomi for miljø og utvikling Miljø, utvikling og globalisering Politisk økologi Bacheloroppgave 15 studiepoeng


Studieveileder Nicole Rezende Grynning,Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Det er et stort og inkluderende internasjonalt miljø der du blir bedre kjent med realitetene fra andre land og deres perspektiv. I tillegg er mange av foreleserne dyktige og meritterte. Det er også lagt opp til utveksling, og UMB har flere gode avtaler i blant annet Afrika og Asia. Det er også viktig å være klar over at alle linjer på NORAGRIC er engelskspråklige.


22

Veterinærhøyskolen ved NMBU

Studium: Veterinær

Grad: Cand.med.vet/autorisasjon som veterinær Studielengde: (normert studietid)

5,5/6 år

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse, matematikk R1 eller S1+S2 og kjemi 1+2


Førstegangsvitnemålskvote: 53,1 poeng/Ordinærkvote: 62,5 poeng

Interesser:

For deg med interesse for medisin og er glad i dyr. Pluss interesse for dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd. Du må like naturvitenskapelige fag og problemstillinger.


NVH skal utdanne veterinærer som:

Har gode grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i veterinærmedisin slik at de kan arbeide for bedre dyrehelse, folkehelse og dyrevelferd.

Forstår både betydningen av begrepene “en helse - en verden” og “dyrs egenverdi” og handler etisk i tråd med dette.

Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor veterinærmedisinske arbeidsfelt og forskning.

Har evnen til å kommunisere på en forståelig, effektiv og respektfull måte med klienter, allmennheten, kolleger og ansvarlige myndigheter.

Kjenner sin faglige begrensning og ivaretar den yrkesmessige forpliktelsen knyttet til videre utdannelse, opplæring og yrkesmessig utvikling gjennom hele livet.

Hva kan du bli?

Tradisjonelt veterinærarbeid; privat praksis innen sports- og familiedyrmedisin eller produksjonsdyrmedisin. Kontroll med produksjon og omsetting av næringsmidler (i Mattilsynet). Behandling og forebygging av sykdom hos oppdrettsfisk. Arbeid som forsker og underviser. Rådgivning og forebyggende helsearbeidet – noen driver med diagnostisk arbeid på laboratorier og noen er ansatt i ulike private virksomheter (f.eks. legemiddelfirmaer) og organisasjoner.


Dyrenes biologi, cellebiologi, populasjonsmedisin, anatomi og fysiologi, obligatorisk husdyrpraksis, ernæringslære, allmenn sykdomslære, infeksjonslære, farmakologi og mattrygghet, innledende veterinærmedisin, husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære, innledende veterinærmedisin, smådyr- og hestemedisin, produksjonsdyrmedisin, vilt- og reinsykdommer, patologi, akvamedisin og fiskesykdommer, mattilsyn og kjøttkontroll, offentlig veterinærmedisin, profesjonsetikk, sykdomskontroll, patofysiologi, smådyr- og hestemedisin, produksjonsdyrmedisin.


E-post: Se www.nmbu.no Tlf: 67 23 00 00

Annet: Fram til 2019 skjer utdanning av veterinærer på Adamstuen i Oslo.

23

Veterinærhøyskolen ved NMBU

Studium: Dyrepleier

Grad: Høyskolekandidat/norsk autorisasjon som dyrepleier

Studielengde: (normert studietid)

Fire semestre

Opptakskrav:



Førstegangsvitnemålskvote: 45,3 poeng, ordinærkvote: 54,8 poeng

Interesser:

For deg som er glad i dyr og interessert i dyrehelse og dyrevelferd.


Studiet skal utdanne dyrepleiere som:

Har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innenfor veterinærmedisin som gjør dem i stand til å starte sin profesjonelle karriere innenfor dyrepleiermedisinske kjerneområder.

Kan så mye om veterinærens arbeid at de kan tilrettelegge og bistå veterinæren i dennes daglige virke.

Har innsikt i de grunnleggende naturvitenskapelige prinsipper som er utgangspunktet for god dyrepleie, kan videreutvikle denne innsikten og benytte den i utøvelsen av sitt virke.

Har evne til selvstendig problemløsning og livslang læring.

Erkjenner dyras egenverdi og er ambassadører for dyrevern og dyrevelferd

Er i stand til å vise respekt for, kommunisere med og samarbeide med andre mennesker.

Hva kan du bli?

Mest vanlig er arbeid ved smådyrklinikker og forsøksdyravdelinger, men det er økende etterspørsel etter dyrepleiere blant legemiddelfirmaer, fórleverandører, andre veterinærmedisinske utstyrsleverandører og forsikringsbransjen.


Kommunikasjon, dyr og menneske, forsøksdyrlære, anatomi og fysiologi, infeksjonsbiologi og legemiddellære, dyrepleierlære


E-post: se www.nmbu.no Tlf: 67 23 00 00

Annet:

Fram til 2019 skjer utdanning av dyrepleiere på Adamstuen i Oslo. I 2019 flytter både veterinær- og dyrepleierutdanningen til Ås.

24

Fem-årige mastere indeks

ILP

Eiendomsfag

By- og regionsplanlegging

Landskapsarkitektur

IMT

Byggeteknikk og arkitektur

Geomatikk - kart, satellitter og 3d-modellering

Industriell økonomi

Maskin, prosess- og produktutvikling

Miljøfysikk og fornybar energy

Vann- og miljøteknikk

Lektorutdanning i realfag (LUR)

IKBM

Kjemi og bioteknologi

INA

Forstkandidat

25

Institutt: Institutt for landskapsplanlegging (ILP)

Studium: Eiendomsfag

Grad: Master Studielengde: (normert studietid)

5 år



47,6/42,7 (35)

Interesser:

For deg som vil bli ekspert på hvordan eiendommer skal utformes og brukes til det beste for samfunnet vårt.


Du lærer om hva eiendom betyr for utviklingen av samfunnet. Eksempler på problemstillinger er:

Hvordan utforme eiendommene så områdene kan brukes på best mulig måte?

Hvordan kan grunneiere organisere bygging og drift av hytte‐ og boligfelt eller felles småkraftverk?

Hvordan få fram en motorvei eller en tursti over private eiendommer?

Hvor mye er eiendommen verdt?

De første årene får du innføring i økonomi, kartfag og grunnleggende eiendomsfag. Jussen er en viktig del av eiendomsfag og juridiske emner er fordelt gjennom hele studiet. Undervisningen er basert på forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og praktiske oppgaver. Du har valgfrihet til å spesialisere deg, særlig mot avslutningen av studiet, for eksempel i retning eiendomsutvikling, jordskifte eller internasjonalt arbeid. Du avslutter med en masteroppgave der du velger et spennende tema innen fagområdet.

Hva kan du bli?

Det er svært gode jobbmuligheter! Du får jobber innenfor kjøp, salg og leie av eiendom eller innen mer spesialiserte områder som jordskifte og ekspropriasjon. Kandidater fra Eiendomsfag er svært ettertraktet som forhandlere i store eiendomstransaksjoner. Utdanningen kvalifiserer for å bli dommer i Jordskifteretten.


Eiendomsfag, GIS, juridisk metode, norsk rettssystem, Kommunalteknikk, Arealplanlegging Kontrakts‐ og selskapsrett, Eiendomshistorie, Foretaksøkonomi, Mikroøkonomi, Offentlig saksbehandling, Forvaltningsrett, Miljørett, Plan‐ og bygningsrett, Planlegging på regionalt nivå, Eiendomsutforming + spesialiseringsemner


Studierådgiver Monica Vestvik E‐post: [email protected] Telefon: 67 23 00 00

Annet:

Det er gode muligheter for delstudier i utlandet i løpet av studietiden.


26


Studium: By- og regionsplanlegging

Grad: Master Studielengde: 5 år



51,4/44,5 (30)

Interesser:

For deg som er interessert i jus, planlegging og utforming av våre omgivelser. Teori og praksis.


Du får kunnskaper om ulike sider ved våre fysiske omgivelser som naturfag, samfunnsfag og arkitektur.

Du lærer å analysere omgivelsene, avveie muligheter og konsekvenser.

Du lærer å bruke digitale tegneprogrammer og geografiske informasjonssystemer (GIS).

Du lærer om eiendomsrettigheter, om jussen og hvordan man utformer formelle planer og bestemmelser.

Du får verktøy for håndtering av interessekonflikter og tverrfaglig innsikt til å samarbeide med andre profesjoner som arkitekter, jurister, ingeniører og geografer.

Studiet er bygget opp med en kombinasjon av teori og praktisk prosjektarbeid. Hovedvekten legges på prosjektutvikling og planlegging etter Plan- og bygningsloven. De første to årene har obligatoriske innføringsfag. Tredje og fjerde år gir større valgfrihet, spesialisering og muligheter for utvekling til andre studiesteder. Avsluttes med en masteroppgave 30 stp.

Hva kan du bli?

Det er svært gode jobbmuligheter! Som planlegger blir du den fremste eksperten i by- og regionutvikling. Du har tverrfaglig kunnskap om samfunn og omgivelser, samt kunnskap om prosesser og metoder i planlegging. Du tilrettelegger fremtidens samfunn. Som planlegger kan du jobbe i både offentlige etater og private firmaer.


By- og regionplanlegging, Grunnleggende kartografi, GIS, landskapsdata, ex phil, Arealplanlegging, By- og regionplanleggingens historie og fagtradisjon, Stedsutvikling, Juridisk metode og norsk rettssystem, Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett, Planlegging på lokalt nivå, Kontrakts- og selskapsrett, Miljørett, Plan - og bygningsrett Spesialiseringsemner: • Arkitektur og byforming • Strategisk landskapsplanlegging • Prosjektutvikling og prosjektgjennomføring • Regional planlegging


Studierådgiver Monica Vestvik E‐post: [email protected], Telefon: 67 23 00 00

Annet:


27


Studium: Landskapsarkitektur

Grad: Master Studielengde: 5 år



55,3/47,5 (40)

Interesser:

For deg som liker naturfag, samfunnsfag og formingsfag og er opptatt av omgivelsene og at mennesker skal ha det bra der de ferdes og bor.


Du skal lære å ta vare på og utvikle landskapet – herunder også bymiljøet. Studiet tilbyr tidsaktuell utdannelse med høy kvalitet i forhold til samfunnets krav til morgendagens landskapsarkitekter og byplanleggere. Fokus rettes mot design, planlegging og forvaltning i en urban og rural kontekst der landskapet er premiss. En kombinasjon av teori og praktisk oppgaveløsning. De 3 første årene består av en rekke prosjektemner på ulike nivå og med ulike temaer. Temaene kan være privathagen – omgivelsene i byer og tettsteder – plassering av hus i landskapet – analyser av landskapet - bruken av vegetasjon som formingselement – konstruksjoner og bruk av materialer – arealplanlegging og infrastruktur med mye mer. Tegne- og formingsundervisning er viktige elementer i utdannelsen og er innlemmet i prosjektemnene. I løpet av studiet skal du også lære om norsk natur og økologi og lære å bruke dataverktøy som autocad, 3D og GIS. De 2 siste årene består av valgfrie emner, større prosjektemner med stor grad av kompleksitet. Studiet avsluttes med en masteroppgave.

Hva kan du bli?

Du får yrkestittel landskapsarkitekt og vil jobbe med å formgi omgivelsene våre. Arbeidsfeltet er varierte plan-, forvaltnings- og formgivningsoppgaver i private firmaer eller i offentlig virksomhet. Ofte vil du jobbe i tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper.


Ex phil - Landskapsarkitektur - Geologi og jordlære - Landskapsplanter – økologi og fysiologi - Landskapsplanter – egenskaper og skjøtsel - Arealplanlegging lokalt - Stedsutvikling og bebyggelse i landskap - Hagekunst, forming og tegning - Konstruksjoner og forming med vegetasjon - Landskapsdata. Eksempler på fordypning og spesialisering: - Arkitektur og byforming - Strategisk landskapsplanlegging - Detaljplanlegging og design - Landskapsøkologi - Trafikk og samferdsel - Veg og større inngrep i landskapet eks; vindmøller - Kirkegårder


Studierådgiver Monica Vestvik E‐post: [email protected] Telefon: 67 23 00 00

Annet:

I løpet av studiet kan du ta et halvt eller et helt år på et utenlandsk universitet som UMB har utvekslingsavtale med.


28


Studium: Byggeteknikk og arkitektur

Grad: Master teknologi - Sivilingeniør Studielengde: (normert studietid)

5 år

Opptakskrav:

SIVING (Generell studiekompetanse + (R1+R2) og FYS1)


53,6/48,6 (30)

Interesser:

- Interesse for realfag - Design/Kreativitet


Du lærer å prosjektere og å bygge miljøvennlige bygninger, broer, byer og bygder. Du får innsikt i bygningsmaterialene, klimapåkjenninger og ulike byggemetoder som gir solide, gode og varige konstruksjoner.

Materiallære

Konstruksjonsteknikk

Husbyggingsteknikk

Treteknologi

Teknisk design

Hva kan du bli?

Du kan jobbe som eiendomsansvarlig i større firma, som byggeleder/prosjektleder i entrepenørselskap, eller som planlegger på ingeniør- eller arkitektkontor. Forvaltningen i både kommuner og fylker trenger mange planleggere, konsulenter, rådgivere og bygningssjefer.


- Konstruksjonsteknikk - Statikk - Bygningsplanlegging I studiets første del inngår matematikk, fysikk, statistikk, informatikk og ex.phil., og i tillegg en innføring i dine "profesjonsfag". Deretter tar en emner innen fagområdene (se over). Man spesialiserer seg innen bygningsplanlegging eller treteknologi.


Studieveileder Rune Grønnevik Mail: [email protected] / [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:


29


Studium: Geomatikk - kart, satellitter og 3d-modellering


5 år

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + R2 + SIVING (Fysikk 1, R1 + R2)


Alle (10)

Interesser:

- Realfag - Geografi - Miljø - Datafag


- Kartlegge overflata på jorda, både ved hjelp av teori men også ute i feltarbeid - Fysiskeprosessar, på overflata av jorda men også i jordas indre som avdekkar endingar i havnivå, kontinentalplater og tyngdekraft. - Bruk av fly og satellitt-bilete i overvåkning og kartlegging av jordoverflata - Bruk av GPS(GNSS) og andre satellittar som overvåkar og kartlegg jorda, som vi er heilt avhengige av med dagens teknologi. - GIS (geografisk informasjonssytem) innsamling, lagring, analyse og presentasjon av geografiske data. Eit kart skal representere det som er der i verkelegheita. Døme: Gule sider,

Hva kan du bli?

Studiet gir en meget etterspurt kompetanse i et fagfelt i sterk vekst. -Landmålar, jobbe i felt med å måle land. I eigne bedrifter, anlegg eller kommune. - Jobbe med GIS i mange ulike bedrifter. Framstille kart til ulike formål td på nett. - Offshore med oppmåling av havbotn. - Overvåkning: miljø - havnivå, isbresmelting, naturkatastrofer- skred, jordskjelv o.l.


Landmåling, Geodesi, GPS, Fly- og satelittbilder, bildebehandling, 3D-visualisering, GIS, matematikk og fysikk.



Annet:

Sjekk ut: geomatikkbransjen.no Bachelor og Master har dei same geomatikk-faga dei første tre åra, medan master tek realfag med dei andre siving, kan bachelor velje å ta desse eller ta grunnemne i matematikk og fysikk og velje å ikkje gå vidare med realfaga.


30


Studium: Industriell økonomi


5 år

Opptakskrav:

SIVING (Generell studiekompetanse + (R1+R2) og FYS1)


55,3/50,9 (20)

Interesser:

Hvis du ønsker å være med på å gjøre norske bedrifter mer innovative og konkurransedyktige. For deg som er interessert i økonomi og realfag.


Bedriftøkonomisk styring/energiøkonomi/miljøøkonomi

Maskin- og produktutvikling/Vann- og miljøteknikk/Byggeteknikk og arkitektur/Miljøfysikk/Skog og industri

Hva kan du bli?

Industriøkonomer er etterspurt og du kan velge mellom spennende fagkombinasjoner. Kvalifiserer til leder og mellomlederstillinger, kompetansen er også etterspurt i offentlig forvaltning.


Prosjektstyring, Industriell produksjon, Samfunnsøkonomi, Ressursøkonomi, finansiering og investering, budsjettering, strategi, konstruksjon, ingeniørfag, matematikk og fysikk. Stor valgfrihet og man kan skreddersy sin egen utdanningsprofil ved å velge fag fra de ulike områdene.



Annet:

Når man velger industriell økonomi, får en kompetanse innen både teknologi og økonomi. Man velger en retning innenfor økonomi og en innenfor teknologi (se ovenfor). Fagene man tar avhenger av hvilken profil man velger. Deler av studiet kan tas i utlandet.


31


Studium: Maskin, prosess- og produktutvikling


5 år

Opptakskrav:

SIVING (Fysikk 1, R1 + R2)


51,2/48,2 (20)

Interesser:

For deg som ønsker å designe og utvikle fremtidens teknologiløsninger. Du bør like teknologi, realfag, vitenskap og produktutvikling.


I studiet vil du lære å utnytte dine kreative sider til å utvikle nye produkter, produksjonsprosesser og teknologisystemer, som spiller på lag med naturen og sparer energi, råstoffer og miljøet rundt oss. UMB har mange ulike typer næringslivsprosjekter du kan delta i. Studenter ved UMB har gjort seg bemerket med prosjekter som den elektriske ROSKVA-motorsykkelen og Ecotwin-bilen, der de har laget disse fra bunnen. Den første delen av studiet består av en obligatorisk grunnpakke som er felles for alle, med viktige basisfag som matematikk, fysikk, statistikk, informatikk, ex. phil., teknisk innovasjon, samt en tidlig innføring i teknologiske profesjonsfag. Så er det for det meste ingeniør fag og etter hvert tar du fag til den spesialiseringen en har valgt.

Hva kan du bli?

Du vil kunne arbeide med teoretiske oppgaver og analyse, med konstruksjon og utvikling og design av nye tekniske løsninger, system- og prototypedesign, prosess- og energiteknologi, planlegging og optimalisering. Eksempler på arbeidsgivere er Aker, Kongsberggruppen, konsulentselskaper, SINTEF, Veritas etc.


Maskinteknikk, prosessteknikk, produksjonsteknikk Næringsmiddelteknikk, materiallære, teknisk design med mer.



Annet:


32


Studium: Miljøfysikk og fornybar energi


5 år

Opptakskrav:

SIVING (Fysikk 1, R1 + R2)


54,0/49,8 (25)

Interesser:

For deg som er interessert i teknologi, realfag, vitenskap, naturfag og IT, og ønsker å være med å utvikle fremtidens miljø- og energiløsninger.


Du vil lære om de fysiske prosessene i naturen som danner grunnlaget for klimafysikk og moderne energiteknologi, for å se på hvordan en kan løse verdens energi- og miljøproblemer. Studiet starter med basisfag innenfor realfag og matematikk. Dernest velger du spesialisering enten innen energifysikk, nevrofysikk, biometeorologi og klimafysikk eller kontinuumsfysikk. Studiet avslutter med masteroppgave i den spesialiseringen du har valgt.

Hva kan du bli?

Mange får jobb i selskaper som jobber med fornybar energi. Andre arbeider i Staten, Statkraft, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Statens strålevern, ENOVA, Statoil, SINTEF, IFE og WWF.


Elektrokjemisk energilagring, solenergi, elektroteknikk, energiteknologi, kvantefysikk, fysikklab, biologisk fysikk, matematisk nevrovitenskap, bildeanalyse, matematikk, informatikk og statistikk.



Annet:

God støtte fra professorer på fysikk-avdelingen, studiet har egen linjeforening med forskjellige sosiale aktiviteter og bedriftspresentasjoner.


33


Studium: Vann- og miljøteknikk


5 år

Opptakskrav:

SIVING (Generell studiekompetanse + R1+R2 og FYS1)


40,5/40,9 (10)

Interesser:

For deg som er interessert i hvordan man forsyner samfunnet med rent vann og hvordan vi kan skape et trygt og rent miljø. Du bør ha interesse for realfag.


Vannforsyningssystemer – å sikre rent drikkevann til by og land, renseteknikk for vann og avløp, forhindre forurensning av jord, hydrodynamikk, vassdragsplanlegging, vann og avløpsteknikk (VA-teknikk), bruk av verktøy for miljøtekniske analyser

Hva kan du bli?

- Konsulent i privat sektor - Kommuneingeniør - Statlig forvaltning - Prosjektleder


Hydrologi, vannressurser, grunnvann, miljøteknikk, VA-teknikk, renseteknikk, kjemi, geologi, matte, fysikk.



Annet:

Første del av studiet inneholder innføringsemner som matematikk, informatikk, fysikk, statistikk, kjemi, vitenskapsteori, geologi, mikrobiologi, økonomi og samfunnsfag. Deretter tar man emner innenfor fagområdene (se over).


34


Studium: Lektorutdanning i realfag (LUR)


5 år

Opptakskrav:

Generellstudiekompetanse + karakter 3 i norsk + realfagskrav (REALFA)


Alle (15)

Interesser:

Realfag

Jobbe med barn og ungdom


Pedagogikk og fagdidaktikk

Innføring i grunnleggende realfag

Du velger to fagområder som undervisningsfag blant fagene: Matematikk, fysikk, biologi, kjemi, geofag og naturfag. Du skriver masteroppgave i ett av disse.

Hva kan du bli?

Lektor i videregående skole eller ungdomskule.

Andre yrker som har med faget du har valgt eller med formidling å gjøre.


Gjennom 12 ukers praksisopplæring i skolen og studier i pedagogikk og fagdidaktikk lærer du å veilede elever og legge til rette for god undervisning og læring i fagene.


Studieveileder Torger Gillebo Mail: [email protected] Tlf: 67 23 00 00

Annet:

På LUR kan du skreddersy studiene etter dine egne faginteresser. I løpet av studietiden kan du også delta i prosjekter, utviklingsarbeid og høste verdifull internasjonal erfaring gjennom utvekslingsopphold i et annet land.


35


Studium: Kjemi og bioteknologi


5 år

Opptakskrav:

SIVING (Generell studiekompetanse + R1+R2 og FYS1)


47,8/48,2 (15)

Interesser:

For deg som liker realfag og spesielt kjemi og bioteknologi.


Kjemi og bioteknologi er viktige fag innen miljø, medisin, farmasi og næringsmidler og du får en realfaglig bredde som er ettertraktet i arbeidsmarkedet. Studiet gir full fordypning i både kjemi og bioteknologi, så kan en velge spesialisering innen:

Molekylærbiologi (genetikk, biokjemi og mikrobiologi)

Bioinformatikk (anvendt statistikk, matematikk og informatikk)

Naturstoffkjemi (kromatografi, spektroskopi, prosessteknikk)

Uorganisk miljøkjemi (instrumentell uorganisk analyse, radioaktivitet, radiokjemi, miljøgifter og økotoksikologi, prosessteknikk)

Hva kan du bli?

Du kan få utfordrende og administrative stillinger innen kjemisk, farmasøytisk eller bioteknologisk prosessindustri. Du kan jobbe med forskning på universiteter eller forskningsinstitusjoner, eller f. eks. rådgiver i offentlig forvaltning og tilsyn.


Analytisk kjemi, biokjemi, fysikalsk kjemi, genetikk, fysikk, molekylærbiologi, statistikk, organisk og uorganisk kjemi etc.


Studieveileder Janne Beate Utåker og Heidi Rudi Mail: [email protected] tlf: 67 23 00 00

Annet:


36


Studium: Forstkandidat


5 år

Opptakskrav:

Bachelor i skogfag (karakter C eller bedre).


Nytt

Interesser:

- Biologi og Naturfag - Teknologi - Økonomi, bedriftsøkonomi - Organisasjon og ledelse - Miljø og naturressursforvaltning (skogbruk = verdens mest bærekraftige næring) Er bare et pluss om en er interessert i friluftsliv, jakt, fiske og glad i å være ute i naturen.


Du får grunnleggende kunnskaper om skog og skogforvaltning, økologi, trevirkets egenskaper, økonomi og jus. Du lærer deg å arbeide kritisk, selvstendig og å tenke analytisk i forhold til problemstillinger innen skogplanlegging. Du lærer å planlegge slik at du kan lede virksomhet knyttet til skog, og finne en bærekraftig balanse mellom økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn. Du får grunnleggende kompetanse innen organisasjon og ledelse. Du kan velge fordypning i fag som skogskjøtsel, ressursøkonomi og planlegging, treteknologi eller skogbrukets driftsteknikk.

Hva kan du bli?

Utdanningen gir tittelen Forstkandidat i tillegg til Master i skogfag. Du får en stor faglig bredde og en solid spesialisering som gir deg gode muligheter forarbeid i ledende eller rådgivende stillinger innen skogbruksorganisasjoner, skogforvaltning og privat næringsvirksomhet. Tittelen gir et tydelig signal om at kandidaten har en femårig utdannelse som er spesielt tilpasset skognæringenes behov. Med praktisk-pedagogisk utdanning kan du i tillegg bli lærer.


Flerbruk skog, GIS, inventering og ressurskartlegging, organisasjon- og ledelsespsykologi, resurssøkonomi, Skogbehandling og produksjon, skogprodukter og materialteknologi, pluss flere.


Studieveileder Cathrine Glosli [email protected] Telefon: 67 23 00 00

Annet:

For å komme inn på skogfag bachelor kreves generell studiekompetanse + realfagskrav (REALFA).

Documents

Studietilbud NMBU 2014 NMBU 2014...tilbys ved UMB (bla. areal- og eiendomsforvaltning, miljø, biologiske fag, teknologiske fag). I tillegg har du mulighet til å reise på utveksling