STYREMØTE I...STYRESEMINAR I HELSE FONNA HF 26.10.17 KL. 13.00 – 15.30 STORD DPS PROGRAM EMNE KL. 13.30 Innleiing ved styreleiar Styreleiar Kjell Arvid Svendsen KL.13.30-14.00 DRG

OFFENTLEG

STYREMØTE I HELSE FONNA HF

26.10.17 KL. 09.00

STORD DPS

INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF

STAD: Stord DPS MØTETIDSPUNKT: 26.10.17 kl. 09.00 – 12.00 Lunch kl. 12.00 Omvising Legevaktsbygg 12.30 – 13.30 Styreseminar kl. 13.30 – 15.30 GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Nestleiar Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Hilde Christiansen Medlem Helge Espelid Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem

Styremøte er ope for publikum og presse

Haugesund 19.10.17 Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

SAKLISTE UNDERLAG Sak 68/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 69/17 Protokoll frå styremøte 29.09.17 Vedlagt Sak 70/17 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 71/17 Enterprise for ByggHg2020 Vedlagt Sak 72/17 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 73/17 Tilleggsdokument til styringsdokument 2017 Helse Fonna HF Vedlagt Sak 74/17 Plan for internrevisjon i Helse Vest Vedlagt Saker til orientering: Sak 75/17 Sjukefråvær, utvikling og tiltak Vedlagt Sak 76/17 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

STYRESEMINAR I HELSE FONNA HF 26.10.17 KL. 13.00 – 15.30 STORD DPS PROGRAM EMNE KL. 13.30 Innleiing ved styreleiar Styreleiar Kjell Arvid Svendsen

KL.13.30-14.00 DRG finansiering og

koding Fagdirektør Haldis Lier Økonomidirektør Jan Håvard Frøyland

KL 14.00-14.30 Diskusjon KL.14.30-15.00 Oppdatert status

innenfor IKT-området, regionalt og nasjonalt.

Adm.dir Helse Vest IKT Erik Hansen

KL.15.00-15.30 Diskusjon KL.15.30-15.45 Avslutning Styreleiar Kjell Arvid Svendsen

KL. Middag på Brygga11

Leirvik sentrum

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF

STAD: Haugesund sjukehus MØTETIDSPUNKT: 29.09.17 kl. 09.00 – 14.30

Styremøte var ope for publikum og presse

DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Liv Kari Eskeland Medlem Solfrid Borge Medlem Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Helge Espelid Medlem Tove Martha Callaghan Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Administrerande direktør Margareth Langebro Kommunikasjonssjef Ingebjørg Kismul Administrasjonssjef

2

SAKLISTE UNDERLAG Sak 57/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 58/17 Godkjenning av protokoll 19.06.17 Vedlagt Sak 59/17 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 60/17 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 61/17 Risikorapportering 2. tertial Vedlagt Sak 62/17 Riving av bygningar Vedlagt Sak 63/17 Utviklingsplan Helse Fonna HF Vedlagt Sak 64/17 Årsplan for styret i Helse Fonna 2018 Vedlagt Saker til orientering Sak 65/17 Forsking og innovasjon i Helse Fonna Vedlagt Sak 66/17 NPE- saker i Helse Fonna Vedlagt Sak 67/17 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Sak 57/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 58/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte 19.06.17 Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte 19.06.17 Sak 59/17 Administrerande direktør si orientering OPE DEL

1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat

2. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat

3

2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav

Administrerande direktør viste til vedlagt notat

4. Innlegg ved forskar Overlege og professor Bjørn Egil Vikse presenterte forskingsprosjektet «Er risiko for nyresykdom bestemt før du er født ?»

5. Bygg Haugesund2020

Prosjektdirektør ByggHaugesund2020 Laila Nemeth presenterte en statusmelding og plan vidare for ByggHaugesund 2020. I tillegg ble det orientert om at ByggHaugesund2020 er like mye en stor endringsprosess som en byggprosess

6. Nasjonale kvalitetsindikatorar

Fagdirektør Haldis Ø. Lier presenterte nasjonale kvalitetsindikatorar(NKI). Resultatet for Helse Fonna per 3.tertial 2016 blei presentert og det blei vist til ulike døme.

7. Prosess for organisering og leiing i Helse Fonna Justine Koløen , rådgivar personal og organisasjonsutviklingseksjon HR Helse Fonna

orienterte om prosess for leiing og organisering i Helse Fonna. Prosessen er så vidt starta, første samling er 20.10.17. Modell for organisering vil bli vedteken etter at utviklingsplanen er handsama av styret i Helse Fonna HF

Lukka del

8. Avvikssak Orientering i møtet Lukka etter Helseføretakslova § 26a, andre ledd, punkt 1 Administrerande direktør orienterte om kjent erstatningssak som nå er godkjent av partane.

9. Anskaffingsprosessar ambulansebåt, Helseekspress og drosjeavtalar Orientering i møtet.

Lukka etter Helseføretakslova § 26a, andre ledd, punkt 5 Klinikkdirektør Anne Hilde Bjøntegård orienterte om status for anskaffingsprosessane og erfaringar så langt.

10. Sal av eigedom Orientering i møtet.

Lukka etter Helseføretakslova § 26a, andre ledd, punkt 5 Administrerande direktør orienterte styret om at det igjen er dialog med Odda kommune om sal versus leige av Odda sjukeheim.

4

11. Administrerande direktør melde ei ny sak til Administrerande direktør si orientering.

Administerande direktør orienterte styret om at han skal lede eit nasjonalt prosjekt « Fremtidens tariffavtaler», etablert av dei fire administrerande direktørane i RHF ene.

Vedtak [samrøystes] Styret tek meldingane til orientering Sak 60/17 Rapport frå verksemda Oppsummering Klinikkdirektør økonomi Jan Håvard Frøyland presenterte «Økonomi august Status, tiltak og prognose» Resultatet de siste 3 månedane er 40,2 millionar kroner lågare enn budsjettert. Frå juni til august er budsjettavviket for ISF- inntekter på 15,8 millionar kroner. Det er en markert auke i legemiddelkostnader frå juni. Budsjettavviket for legemidlar frå juni til august er 11,7 millionar kroner. Frå juni til august er budsjettavviket for overtid og innleie på 20,4 millionar kroner. Det ble informert om tiltak som er sendt ut til leiarane i Helse Fonna og tiltak frå klinikkane hausten 2017. Det ble gjort reie for tiltak med positiv økonomisk effekt som vurderas i budsjettprosessen for 2018. Årsprognosen for 2017 er på bakgrunn av resultatet hittil i år, satt ned til 30 millionar kroner. I sommar har det vore monaleg færre pasientar innlagd i seng. Aktiviteten på poliklinikkane har vore høgare planlagd. Dette er for pasientane og føretaket ei ønskja utvikling, men det verkar inn på inntekter. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 64 dagar. Somatikk 65, psykisk helsevern vaksne 46, BUP 76, rus 53. 112 pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i august. 43 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Det er innan lungesjukdommar på Stord det er flest fristbrot for ventande. 22 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. 37 somatiske pasientar låg til saman 110 døgn i sjukehusa og venta på eit kommunalt tilbod. To prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden. Talet er det lågaste på lenge.

5

Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 572millionar kroner, noko som er ei forbetring på 69millioner kroner i forhold til førre månad. Prognosen for 2017 viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 503,1 millionar kroner. Sjukefråveret i august var på 6,4 prosent. Styret var uroa over det økonomiske resultatet så langt i år. Styret diskuterte årsaker og mulig effekt av iverksette tiltak og ber om meir informasjon i neste styremøte om årsaker og forventa effekt av tiltaka. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning 2. Styret ser alvorlig på den økonomiske situasjonen og ber administrasjonen om informasjon i neste styremøte om årsakene til resultatet så langt i år og forventa effekt av tiltak. Sak 61/17 Risikorapportering 2. tertial Oppsummering Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Første rapportering for 2017 var i sak 34/17 på styremøte 28.04.17. Tre risikoelement har skifta farge frå gul til grøn frå første tertial. Fem element har fått redusert sannsynlegheit og tre har fått redusert konsekvens. For andre tertial er 6 av 25 risikoelement i grøn sone og 16 risikoelement i gul sone. Tre risikoelement er raude i andre tertial. To gjeld den gylne regel, at veksten i kostnadar og årsverk ikkje er høgare innan psykisk helsevern og TSB enn innafor somatikken. Eitt av risikoelementa i raud sone gjeld pasienttryggleiksprogrammet (at pasientar ikkje får samstemming av si legemiddelliste ved inn og utskriving). Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering 2. tertial til etterretning

6

Sak 62/17 Riving av bygningar Oppsummering Gjennomføring av prosjekt Bygg2020 krev at følgjande bygg blir rive: Styret i Helse Fonna HF gir si tilslutning til riving av Breidablikgata 53, Karmsundgate 120 B (Toppen), Henrik Ibsens gate 60 (Bråsteintunet), Henrik Ibsens gate 61, Henrik Ibsens gate 63, Henrik Ibsens gate 57 og Henrik Ibsens gate 70 (p-hus) samt ein del av psykiatrisk bygg (Karmsundgaten 120) for å leggje til rette for nybygg. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF gir si tilslutning til riving av Breidablikgata 53, Karmsundgate 120 B (Toppen), Henrik Ibsens gate 60 (Bråsteintunet), Henrik Ibsens gate 61, Henrik Ibsens gate 63, Henrik Ibsens gate 57 og Henrik Ibsens gate 70 (p-hus) samt ein del av psykiatrisk bygg (Karmsundgaten 120) for å leggje til rette for nybygg. Sak 63/17 Utviklingsplan Helse Fonna Oppsummering Som del av iverksettinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan, Meld.St.11 (2015-2016), skal alle helseføretak utarbeida utviklingsplanar i tråd med rettleiaren som Sykehusbygg HF i samarbeid med dei regionale helseføretaka har utarbeida etter oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet (ref. vedlegg). Nasjonale føringar gjennom stortingsmeldingar og føreskrifter og føringar frå føretaksmøter skal leggast til grunn for arbeidet. Utviklingsplanen skal vidare utarbeidast i tråd med regionale føringar i Helse Vest sin strategi Helse 2035. Prosjektleiar Reidun Mjør orienterte om målsetting, forslag til mandat, planperiode og prosjektorganisering. Det ble kort informert om arbeidet med «Tiltaksplan til Helse2035» Vedtak [samrøystes]

1. Styret i Helse Fonna HF vedtek mandat og organisering av prosjekt for utviklingsplan 2. Styret i Helse Fonna HF gjer si tilslutning til framdriftsplan og ber om å bli jamleg

informert om arbeidet med utviklingsplanen

7

Sak 64/17 Årsplan for styret i Helse Fonna 2018 Oppsummering I forslag til møteplan er det planlagt åtte styremøter og to styreseminar for styret i Helse Fonna HF. Eit møte er føreslått om det skulle bli behov (mars 2018). Det er i planen tatt omsyn til møteplan for Helse Vest RHF og tidspunkt for verksemdstal. Vedtak [samrøystes] Styret vedtek møteplan for styret i Helse Fonna HF 2018

Møteplan 2018 for styret i Helse Fonna HF Månad Dag/dato Aktivitet Stad Merknad Januar

Fredag 12.01.18

Styremøte Haugesund Kl. 09.00 – 12.00

Mars Onsdag 07.03.18

Evt. styremøte ved behov

Stavanger Kl. 13.00 – 18.00 Middag om kvelden

Mars Torsdag 08.03.18

Styreseminar RHF-styret og HF-styra

Stavanger Kl. 09.00 – 16.00

April Onsdag 04.04.18

Styremøte Evt. fellesmøte med Helse Vest kl. 17-19 (?) Skal avklares med Helse Vest

Haugesund Kl. 13.00 – 16.30 Evt. middag om kvelden

April Torsdag 05.04.18

Evt. fellesmøte med styret i Helse Vest RHF Skal avklares med Helse Vest

Haugesund

Mai Mandag 28.05.18

Styremøte Odda Kl.13.00 – 16.30

Mai Tirsdag 29.05.18

Styreseminar Ullensvang Kl. 09.00 - |12.00

Juni Torsdag 21.06.18


September Torsdag 27.09.18

Styremøte Haugesund Kl.09.00 – 14.00

Oktober Torsdag 04.10.18

Styreseminar RHF-styret, HF-styra, AD i HF-a og RBU deltek

Stavanger

Oktober Fredag 26.10.18

Styremøte og styreseminar

Stord Styremøte kl. 09.00 – 12.00 Lunsj kl. 12.00 – 13.00 Styreseminar kl. 13.00 – 16.00

8

Evt. middag kl. 16.30

November Torsdag 29.11.18


Desember Mandag 17.12.18


Saker til orientering Sak 65 /17 Forsking og innovasjon i Helse Fonna Oppsummering Fagdirektør Haldis Lier orienterte. Forsking er ei lovpålagt oppgåve definert i Lov om spesialisthelseteneste. Helse Fonna HF har prioritert oppbygging av forskingskompetanse innan somatikk og psykisk helsevern. Helse Fonna vil i det vidare forskingsarbeidet legge til grunn den nasjonale strategien HelseOmsorg21 og Helse vest sin strategi for forsking (2016-2020) i seksjonen for forsking og innovasjon i føretaket. I tråd med nasjonale føringar (HelseOmsorg21) som er presentert i tidlegare styresak 25.09.15) vil Helse Vest og Helse Fonna vektlegge brukarmedverknad og ha fokus på forskinga si nytteverdi ved tildeling av forskingsstipend og ved finansiering av forskingsprosjekt. Det er i 2017 gjort ein gjennomgang av internkontroll og rutinar, for å gjere desse lett tilgjengelege for forskarane. Webløysinga Idémottaket blei etablert i 2016. Totalt ni idear har til no vore innmeldt til Idémottaket. Våren 2016 disputerte to av medarbeidarane for doktorgraden ved UiB. Dette var dei to første sjukepleiarane som har disputert i Helse Fonna. I 2017 er fire doktorgradsprosjekt under fullføring. Til no i 2017 har Helse Fonna 55 publikasjonar. Alle er vitskapelege artiklar. Ni publikasjonar er publiserte i Nivå 2-tidsskrift og 46 publikasjonar er publiserte i Nivå 1-tidsskrift. Ein viktig del av forskingsoppdraget er formidling av forskinga. I tillegg til vitskaplege publikasjonar deltok våre forskarar med poster/abstrakts på forskingskonferansar, heldt

9

populærvitskaplege foredrag, samt publiserte kronikkar, artiklar i ikkje-vitskaplege tidsskrift etc Forskingsstrategien for Helse Fonna 2016-2020 blei vedteken i desember 2015 og ein handlingsplan for å følgje opp strategien er utarbeidd. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tek saka til orientering. Sak 66 /17 NPE –saker i Helse Fonna Oppsummering Norsk pasientskadeerstatning (NPE) skal sikre pasientar som har fått skade etter feilbehandling erstatning for økonomisk tap og varige mein. Dei siste fem åra er det utbetalt 3,4 milliardar kroner i erstatning til pasientar og pårørande syner ein ny rapport utarbeida av NPE. * Erstatningssummen vert fastsett etter allmenne erstatningsrettslege reglar. Erstatningsutmålinga er individuell, og skal først og fremst dekke direkte tap eller utgifter ein har fått som følgje av skaden. Dersom skaden er varig og omfattande, kan ein i tillegg ha rett til meinerstatning.

NPE tok imot 3579 saker i 2016, ein reduksjon på 3 prosent frå 2015. Helse Vest hadde ein liten auke i saker frå 2015 til 2016, medan det for Helse Fonna var stabilt i tal på saker frå 2015 til 2016. Tal for heile landet viser at 26% av sakene fekk medhald i 2016. I Helse Vest fekk 24% av sakene medhald og i Helse Fonna 20%. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering Sak 67/17 Eventuelt Skriv og meldingar Skriv og meldingar

1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2017 2. Protokoll frå styremøte i Helse Vest 04.04.17 3. Protokoll frå styremøte i Helse Vest

10

11.05.17 4. Retningslinjer for praktisering av bierverv i Helse Fonna HF Vedlegg 1 Vurderingsskjema ved søknad om bierverv Vedlegg 2 Bierverv Helse Fonna HF Personalhåndbok Vedlegg 3 Bierverv Hjelpetabell 5. Brev frå brukarutvalet i Helse Fonna 6. Oppfølging av internrevisjon av «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» Vedlegg: Handlingsplan 7. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Fonna HF 12.06.17 8. Førebels inntektsfordeling og resultatkrav 2018 9. Brev frå HOD til Helse Vest RHF Oppdragsdokument 2017 – tilleggsdokument etter

Stortingets behandling av Prop. 129S Skriv og meldingar blei tatt til orientering.

Ref. Ingebjørg Kismul 29.09.17

Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

Brian Bjordal

Nestleiar

Liv Kari Eskeland Medlem

Hilde Brit Christiansen Medlem

Gunnar Birkeland Medlem

Solfrid Borge

Medlem

Nina Budal Medlem

Pål Osjord Midbøe Medlem

Tove Martha Callaghan Medlem

Helge Espelid Medlem

STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 70/17 STYREMØTE: 26.10.17

FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL

1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt

2. Oversikt over aktuelle høyringar

Vedlagt

3. Prosess for leiing og organisering Presentasjon i møtet 4. Presentasjon av konstituert klinikkdirektør Anne Karin Fossdal 5. Arbeid for å redusere talet på korridorpasientar Presentasjon i møtet 6. ByggHaugesund2020 Presentasjon i møtet. 7. Utviklingsplan Helse Fonna Presentasjon i møtet. 8. Gjennomgang av økonomisk resultat sommar 2017 Presentasjon i møtet

9. Evaluering av ferieavvikling 2017 Vedlagt. Presentasjon i møtet

1

NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering

Rapportering tilsynssaker frå 15.09.17- 10.10.17 STYRESAK: 70/17 STYREMØTE: 26.10.17 Administrerande direktør si orientering pkt. 1

2

(Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.)

HELSE-FØRETAK

OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET

DATO FOR TILSYNSRAPPORT

HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK?

FRIST FOR LUKKING AV AVVIK

STATUS I SAKA

SAK AVSLUTTA DATO

Helse Fonna HF 2016/786

Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF. 06.-07. juni 2016

28.08.2016 3 avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis.

O1.10.16 Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober. 03.10.16 Handlingsplan etter tilsyn med Helse Fonna HF «Stopp sepsis» 06. – 07.2016, er sendt. 26.10.16 Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny tilbakemelding innan 15.02.17 om status og framdrift av handlingsplanen. Ny journalgjennomgang februar 2017. 14.02.17 Brev til Fylkesmannen i Hordaland med informasjon om status og framdrift av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i akuttmottak 2016. 27.02.17 Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis 24.03.17. 05.04.17 Brev fra Fylkesmannen i Hordaland. Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore tydeleg leiarforankra og har ført til betring som også kan komme andre pasientgrupper til gode. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september 2017. Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan 10.10.2017. 10.10.17 Tilbakemelding sendt fylkesmannen med beskrivelse av status, framdrift og tiltak

3

HELSE-FØRETAK





STATUS I SAKA

SAK AVSLUTTA DATO

Helse Fonna HF 17/355

Tilsyn 3.-5. april 2017 Helse Fonna Haugaland DPS, Ved tilsynet er det undersøkt om Helse Fonna HF ved si leiing og styring har lagt til rette for og følgjer opp at pasientar 18 år og eldre med psykisk lidig og mogeleg samtidig rusliding får forsvarlege tenester

12.05.17 Der vart avdekt eitt avvik. Leiinga si oppfølging av at rusmiddelproblem vert kartlagt, utgreidde og følgde opp i samsvar med god praksis, er mangelfull.

Innan 01.11.17 ber fylkesmannen om å få tilsendt rapport om korleis tiltak som iverksettes fungerer.

28.06.17 Mottatt likelydende brev fra Fylkesmannen til de 4 helseforetakene i Helse Vest. Oppfølging av avvikene blir fulgt opp av Fylkesmannen 07.09.17 Brev frå Helse Vest. Helse Vest ber helseforetakene om en skriftlig tilbakemelding på hvordan momenter påpekt i tilsynet blir fulgt opp, ikke bare i enhetene hvor tilsynet har blitt gjennomført, men i alle relevante enheter i helseforetakene. Frist for tilbakemelding er 10.11.17 15.09.17 Redegjørelse om oppfølging av funn i Fylkesmannens tilsyn i psykiatrisk poliklinikk er sendt .

ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN:

OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN.

MYNDIGHETS-ORGAN

HELSE-FØRETAK





STATUS I SAKA

SAK AVSLUTTA DATO

Stord kommune Brann og redning 11/2572

Helse Fonna HF

Branntilsyn ved Stord sjukehus 22.11.16

24.11.16 Ett avvik. Eigar har ikkje sørga for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedllikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann.

24.12.16 Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast. 08.12.16 Svar til Stord kommune-brann og redning vedlagt handlingsplan med

4

MYNDIGHETS-ORGAN

HELSE-FØRETAK





STATUS I SAKA

SAK AVSLUTTA DATO

tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle tiltak det er praktisk mulig å gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte tiltak er som beskrevet i handlingsplan knytt opp mot framtidige rehabiliteringar

NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden 08.09.17 – 10.10.17 STYRESAK: 70/17 STYREMØTE: 26.1017 Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg

FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Helse Vest 17/3193

Høring – Sjekkliste for vurdering av selvmordsfare

Høringsfrist 26.09.17

Arbeids og sosialdep. 17/2566

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven Høringsfrist 29.09.17

Helsedir. 17/2363

Pakkeforløp psykisk helse og rus Høringsfrist 01.10.17

Arbeids og sosialdep. 13/1998

Høring – endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemdas avgjørelser

Høringsfrist Via Helse Vest 09.10.17

Helsedir. 17/119

Nasjonal studieplan for Bachelor paramedic studiet - høring


Stiftelsen Asta 17/2370

Høring – forslag til revidert arkivnøkkel for helseforetak


NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 12.102017 SAKSHANDSAMAR: Helga Stautland Onarheim SAKA GJELD: Evaluering av ferieavviklinga 2017 STYRESAK: 70/17 STYREMØTE: 29.09.17 Administrerande direktør si orientering pkt. 9

Målsetting Helse Fonna si overordna målsetting er å ha tilstrekkeleg kvalifisert personell for å oppretthalde god kvalitet og pasientsikkerhet i behandling og pleie. I tett samarbeid med dei tillitsvalde og verneomboda skal føretaket sikre at medarbeidarane ikkje vert utsette for uheldige fysiske og psykiske belastningar. Tiltak som i hovudsak har medverka til ei tilfredsstillande ferieavvikling Dei fleste einingar nyttar årsarbeidsplan som plenleggingsverktøy, som gir høve til å planlegge over 52 veker. Dette betyr at eininga kan planlegge med fleire kjente ressursar på sommaren når halvparten av dei tilsette går i ferie. Dette med bakgrunn i å sikre kompetanse, kontinuitet og godt arbeidsmiljø med omsyn til blant anna, at medarbeidarane skal kjenne seg trygge, - at det er eit minimum av kjent personell på jobb. Tidleg planlegging av driftsmessige tilpassingar er vesentleg for å få oversikt over behovet for kompetanse/ressursar. Klinikkar/område tek tidleg avgjerd på evt. reduksjon i drift, stenging av postar, samdrift samt korleis evt. administrative/merkantile ressursar kan nyttast i klinisk drift. HR området starta planlegging av og rekruttering til sommarferieavvikling 2017 allereie i september 2016, då ein søkte etter 3. års sjukepleiarstudentar som var interessert i å inngå stipendavtale. Føretaket tilbyr stipendavtale mot at studenten bind seg til minimum å arbeide 9 helgar, samt 5 veker om sommaren. Dette tiltaket inneber at føretaket får sjukepleiarar som er kjend i eininga når sommaren kjem. Det vart inngått 28 stipendavtalar. Tidleg annonsering og bruk av sosiale mediar er anna tiltak føretaket nytta for å skaffe vikarar. Det vart etablert ei koordineringsgruppe med leiarar, tillitsvalde og HR som skal sikre rask og god søknads- og tilsetjingsprosess for pleiestillingar – «Søk i dag – svar i morgon». Føretaket har vidare hatt samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, og gjennomført studentretta aktivitetar for å byggje relasjon m.o.t. både kort og langsiktig rekruttering.

Det at Helse Fonna har eige bemanningssenter gir føretaket ein «vikarreserve» som einingane kan planlegge med i ferieavviklinga. Bemanningssenteret hadde om lag 630 vakter til fordeling i feireavviklinga. Innleie frå vikarbyrå utgjer om lag 930 vakter. Det har vore godt samarbeid mellom leiing, tillitsvalde og verneombod i prosessar knytt til planlegging og gjennomføring av ferieavviklinga.

Figur: Fordeling av vakter – bemanningssenteret og innleie - per klinikk fra BS Tilbakemeldingar frå klinikkar/områder Ut frå tilbakemeldingar frå klinikkar/område kan ein konkludere med at ferieavviklinga har vore gjennomført på ein tilfredstillande måte. Dette ikkje minst takka vere fleksibilitet og stå på vilje hos medarbeidarane. Samstundes ser ein at det i periodar har vore høgare arbeidspress på spesialeiningar og for legegruppa. Dette delvis grunna uforutset sjukefråvær, ikkje godkjent autorisasjon og at vikarar/innleieressursar trekte seg frå stillingar. Ved oppstart av ferien var det blant anna i akutt mottak (Haugesund) eit større omfang av såkalla «huller i turnus». Mange av dei ledige vaktene vart dekka opp av innleie frå vikarbyrå allereie i juni. Det er krevjande å rekruttere nok spesialsjukepleiarar/jordmødre, noko som føre til stort behov for innleie frå vikarbyrå.

Figur: Utvikling sjukefråvær i Helse Fonna Tilbakemeldingar frå tillitsvalde og verneombod Tillitsvalde melder tilbake at dei deltek i sentral koordineringsgruppe og i prosessar knytt til planarbeid og rekruttering av ferievikarar. Fagforbundet melder at helsefagarbeidarar i somatiske klinikkar i liten grad fekk tilbod om stillingsauke i ferieperioden, og at det i større grad bør nyttast meir helsefagarbeidarar og merkantilt personell i ferieavviklinga. NSF etterlyser tiltak for å få deltidstilsette til å auke stillinga si om sommaren. Vidare at akuttmottak hadde svært mange ledige vakter, noko som førte til utrygghet og stor slitasje på medarbeidarane.

NSF er opptatt av at turnusar skal være dekka av kvalifisert personell når dei godkjenner turnus, og seier at dei vurderer å ikkje godkjenne «turnus med hull» for sommar 2018. Føretakshovudverneombodet har i si evaluering uttrykt at ferien er avvikla på en god måte i dei fleste klinikkar/område grunna god planlegging i samarbeid med vernetenesta, samt fleksibilitet og «stå på vilje» hjå dei tilsette. Ombodet peikar samtidig på dei utfordingar som har vore knytt til særleg akutt mottaket i Haugesund grunna blant anna uforutset sjukefråvær og «hyller i turnus». Forbetringsområde

• Arbeide meir med årsarbeidsplanar – sikre kompetanse og kontinuitet og trygt arbeidsmiljø • Ha tilgang til fastvaktressursar i bemanningssenteret • Tettare samarbeid leiarar og HR for å sikre god rekruttering og rask tilsetjing • Vidareutvikle fleksibiliteten i bruk av ressursar på tvers • Vurdere auka bruk av helsefagarbeidarar og 2. års sjukepleiarstudentar • Dialog med medarbeidarar i deltid for evt. å auke stilling • Tidleg bestilling av legar og spes. spl./jordmødre - ein føresetnad for respons på oppdrag • Tidlig og tett samarbeid mellom leiing/HR, tillitvalde og verneombod for å sikre god planlegging av

årsarbeidsplanar og tilstrekkeleg rekruttering av kvalifisert personell

STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 14.10.17 SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Enterprise ByggHgsd2020 STYRESAK: 71/17 STYREMØTE: 26.10.17

FORSLAG TIL VEDTAK Styret gir si tilslutning til anskaffingsprosedyre for totalentreprise (B02) knytt til ByggHgsd2020

2

Bakgrunn for saka ByggHgsd2020 vil i november 2017 gå ut med prekvalifisering av tilbydere til totalentreprisen (B02) Under følger en kort gjennomgang av anskaffelsesprosedyre, prosess, risikovurdering og suksessfaktorer.

Anskaffelsesprosedyre

Anskaffelsen vil bli gjennomført som "anbudskonkurranse med forhandling" – ref. forskrift om offentlige anskaffelser - som innebærer utvelgelse av 3-5 entreprenører (pre-kvalifisering), forhandling med inviterte tilbydere om tilbudene, evaluering av endelige tilbud og valg av totalentreprenør.

Konkurranse med forhandling er hjemlet i forskrift om offentlige anskaffelser (FoA) § 13-2 (c) og er valgt for å sikre at alle tilbyderne har forstått oppgaven og tilbyr kompetanse, ressurser og løsninger best mulig tilpasset oppgaven.

Konkurransegrunnlag

Konkurransegrunnlaget utgjøres av to deler:

Del 1 Konkurransebestemmelser – beskriver anskaffelsesprosedyre, evalueringskriterier, krav til dokumentasjon etc. Dette dokumentet har utspilt sin rolle når kontrakten er tildelt.

Del 2 Kontraktgrunnlaget inneholder all informasjon som skal inngå i endelig kontrakt og utgjøres av:

- Kontraktsbestemmelser - Tekniske krav - Krav til byggeprosessen - Frister og dagmulkter - Vederlaget - Byggherrens leveranser

Kontraktgrunnlaget er beskrevet i mer detalj under. Prekvalifisering

Konkurransen vil bli utlyst tidlig i november med 30 dagers frist for potensielle tilbydere til å melde interesse.

Kvalifikasjonskriteriene (minimumskrav til foretak for å kunne delta i konkurransen) vil være (forkortet):

- Firmaattest og attest for betalt skatt/avgift - Økonomisk kapasitet; omsetning byggevirksomhet minst 1 milliard kr. per år - Finansiell soliditet; minst kredittvurdering A - Tekniske og faglige kvalifikasjoner:

⋅ Erfaring fra tilsvarende oppdrag ⋅ Lærebedrift ⋅ System for å sikre HMS, kvalitet og oppfyllelse av lovpålagte krav

(internkontroll)

3

⋅ Rutiner for bruk av underleverandører og rutiner for å sikre mot sosial dumping i henhold til forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, forskrift om bruk av lærlinger i off. kontrakter og forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler.

Dersom flere enn 3-5 melder interesse om deltagelse vil utvelgelse skje på basis av følgende kriterier som vil bli likt vektet (forkortet):

- Spesifikk erfaring fra sykehusprosjekter. - Spesifikk erfaring fra samspillskontrakter - Spesifikk erfaring fra bruk av BIM i prosjektering, utførelse, testing og ferdigstilling - Spesifikk erfaring fra systematisk ferdigstillelse, testing

Forhandlinger

Alle forhold ved tilbudene vil være gjenstand for forhandlinger. Det er særlig viktig å gjennomgå rammene for gjennomføring; HMS, forhold til sykehus i drift, grensesnitt mot byggherrens leveranser og utstyrsanskaffelser, krav til planlegging og koordinering, dokumentasjon, krav til testing og ferdigstillelse etc.

Andre vesentlige forhold ved tilbudene som underleverandører, tekniske løsninger, opsjoner, rigg og drift, fremdrift og priser vil naturligvis også være del av forhandlingene.

Forhandlingsfasen avsluttes når alle vesentlige forhold ved tilbudene er gjennomgått og tilbakemelding er gitt slik at tilbyderne har felles forståelse av oppgaven og rammebetingelsene.

Valg av totalentreprenør

Etter forhandlingsfasen vil alle (gjenstående) tilbydere levere endelig tilbud som blir evaluert etter tildelingskriteriene i konkurransebeskrivelsen. Utkast til kriterier er (forkortet versjon):

Tildelings-kriterier

Vekt Evalueringsgrunnlag

Pris

50 %

Total sum tillagt forventet regningsarbeid (basert på enhetspriser) og priskonsekvens av eventuelle forbehold

Organisasjon 20 %

Nøkkelpersonellets erfaring fra tilsvarende oppdrag, spesifikk erfaring fra sykehusprosjekter, spesifikk erfaring med samspillskontrakter (for relevant personell), spesifikk erfaring fra testing og ferdigstillelse i tilsvarende prosjekter (for relevant personell), intervjuer (opsjon). Nøkkelpersonell inkluderer relevante underleverandører.

Metode og plan for gjennomføring

30 %

At tilbyders metodebeskrivelse og tidsplan, forutsetninger for tidsplanen (ressurser, avhengigheter), utvelgelse og bruk av underleverandører fremstår som gjennomtenkt og tilpasset de aktuelle aktiviteter. Oppgaveforståelse generelt og spesielt i forhold til samspill, tiltak for å sikre sykehusets drift, koordinering

4

av utstyrsleverandører (byggherrens leveranser), systematisk testing og ferdigstillelse.

Etter at entreprenør er valgt vil det inngås en kontrakt som dekker hele gjennomføringen inklusive samspillsfase. Kontraktbestemmelsene inneholder følgelig regler for justering av kontraktssummen i samspillsfasen og en klausul om at dersom byggherren avslutter kontrakten før utløpet av samspillsfasen (f.eks fordi prisen blir for høy) har totalentreprenøren kun krav på å få dekket faktiske kostnader i samspillsfasen.

Forhandlingsfasen må sikre at sannsynligheten for at prosjektet kan gjennomføres innenfor prosjektets finansielle rammer er stor (stor nok til at man kan gå videre med en leverandør). Hvis ikke bør forhandlingene fortsette eller konkurransen avlyses.

Tidsplan kontrahering

Anskaffelsesprosessen starter med prekvalifisering tidlig november 2017 og byggestart er planlagt januar 2019. Det forsøkes lagt opp til mulighet for et par måneders forsert byggestart, altså november 2018.

I pre-kvalifiseringen vil interesserte tilbydere bli bedt om å gi sitt syn på tidsplan frem til byggestart. Tilbyderne må gis tilstrekkelig tid i tilbudsfasen til å utarbeide gode tilbud. Gode tilbudsbesvarelser er grunnlaget for en effektiv og strukturert forhandlingsfase med klare og entydige krav til endelige tilbud. Dersom de endelige tilbudene er av god kvalitet vil evalueringsfasen kunne gjennomføres raskt.

Det forutsettes utvelgelse av deltagere til konkurransen før jul og utsendelse av endelig konkurransegrunnlag til inviterte tilbydere 9. januar 2018.

Tilbudsfrist er antatt i slutten av mars med forbehold om nødvendig lengde på tilbudsperioden. Tilbudene gjennomgås og forhandlinger planlegges i løpet av april. Kontraktstildeling vil kunne skje i juni og samspillsfasen starter umiddelbart med valgt entreprenør.

Samspillsfase Målet for samspillsfasen er at partene kommer frem til enighet om en fast pris for entreprisen inklusive entreprenørens overtagelse av ansvar for prosjekteringsunderlaget, inkludert mengdeansvar. En slik ansvarsovergang vil redusere risiko for ukontrollert kostnadsøkning i byggeperioden vesentlig.

For å kunne oppnå dette vil samspillsfasen medføre en detaljert gjennomgang av valgt entreprenørs løsninger og produkter for alle fag. Valgt entreprenør må følgelig ha med seg underentreprenører for tekniske fag fra starten av samspillsfasen (krav).

Tekniske avklaringer av grensesnitt mellom BIM-modellen og entreprenørens løsninger vil bli dokumentert i BIM-modellen i samspillsfasen som del av detaljprosjekteringen. I samspillet blir løsningsvalg avgjort og BIM-modellen og/eller entreprenørens pris blir justert som følge av hvert enkelt løsningsvalg.

Gevinstene av samspillsfasen er redusert usikkerhet og redusert sannsynlighet for konflikter i byggefasen som følge av:

5

- Økt sikkerhet for at løsninger og produkter entreprenøren leverer er i samsvar med prosjektets krav og tilbudt pris.

- Økt sikkerhet for at prosjektets krav ikke er unødvendig prisdrivende. - Betydelig kompetanseoverføring mellom prosjekterende og entreprenør før byggestart

(toveis). - Entreprenøren får god forståelse av status og kvalitet på detaljprosjektering og hva som

gjenstår av prosjekteringsarbeid. - Entreprenør og prosjekterende får gjensidig forståelse og kjennskap til hverandres

metoder, arbeidsform og personer før de prosjekterende går inn i entreprenørens organisasjon.

- Byggherre- og entreprenørorganisasjonen blir kjent – i en fase der fokus er på å finne løsninger i samspill (vinn-vinn) og ikke diskusjoner om endringer (vinn-tap).

Varighet av samspillsfasen er situasjonsbestemt og avhengig av hva som avdekkes i prosessen. Vurderingen er at 4-5 måneder er minimum. Det antas at forhandlingsfasen har luket ut de største usikkerhetene og sikret et godt grunnlag for samspillsfasen – og at det derfor vil være et begrenset antall problemområder.

Prosjekteringsgruppen vil bli tiltransportert totalentreprenøren ved avslutning av samspillsfasen.

Kontraktgrunnlaget Kontraktgrunnlaget er utgangspunktet for den endelige kontrakten. Endelig kontrakt inkluderer nødvendig informasjon fra tilbudet til valgt tilbyder. Innholdet av kontraktgrunnlaget er beskrevet i punktene under.

Kontraktbestemmelser

Spesielle kontraktsbestemmelser vil inneholde klausuler om:

- Godkjenning av underleverandører, - Lønns- og arbeidsvilkår, anti-kontraktørklausul, rett til kontroll av arbeidskontrakter

(sosial dumping) - Risikoovergang for prosjektering, krav mot prosjekterende - Prisregulering, fakturering etc. - Testing, innregulering, prøvedrift - Ferdigstillelse, FDV dokumentasjon, tilbakeholdelse av betaling Generelle kontraktsbestemmelser er NS8407 (norsk standard totalentreprisekontrakt), siste utgave.

Tekniske krav

Tekniske krav utgjør størsteparten av kontraktgrunnlaget og inneholder krav til leveransen:

- Ytelsesspesifikasjon, beskrivelse av tekniske krav - BIM-modeller, supplert med tegninger - Beskrivelse av grensesnitt mot 3.part (i hovedsak grunnarbeidentreprenør og

utstyrsleverandører), eksisterende bygg etc. - Øvrige leveransekrav, tekniske spesifikasjoner, krav til dokumentasjon, etc.

6

Krav til byggeprosessen

Dette omfatter krav til prosessen

- Krav til entreprenørens HMS - Krav knyttet til sykehus i drift (teknisk, varsling, støy/vibrasjoner etc.) - Krav til kontroll og kvalitetssikring - Krav til testing, idriftsetting og prøvedrift - Krav til planlegging - Krav til koordinering av 3. part - Administrative rutiner, rapportering, kommunikasjon etc. - Trafikale forhold

Frister og dagmulkter

Inneholder frister og milepæler. De fleste av disse skal fylles ut av entreprenør som del av tilbudet.

Endelig kontrakt vil også inneholde entreprenørens hovedfremdriftsplan.

Vederlaget

Inneholder prisformatet som entreprenøren skal fylle ut som del av tilbudet.

Byggherrens leveranser

Beskriver de leveranser byggherren leverer til totalentreprenøren for montasje i endelig bygg samt alle andre tjenester og fysiske leveranser byggherren forplikter seg å levere til entreprenøren inklusive tidsfrister for disse.

Risiko Risiko knyttet til kontrahering er først og fremst knyttet til tid (forsinkelse) og/eller kvaliteten på den endelige kontrakten (etter samspillsfasen) som – hvis dårlig – vil/kan føre til kostnadsøkninger i gjennomføringsfasen.

Risiko Årsak Avbøtende tiltak 1. Tid Forhandlinger tar lengre tid enn

planlagt (for å komme frem til sammenlignbare tilbud)

Detaljert planlegging av forhandlingsfasen. Tilstrekkelig med ressurser til forhandling og oppfølging av disse.

Evaluering tar lengre tid enn planlagt, (f.eks fordi forhandlingene ikke hadde resultert i sammenlignbare tilbud eller det er vanskelig å skille tilbydere og kåre en vinner)

Erfarent forhandlingsteam med kompetanse på samspillsprosesser. Klare mål for forhandlingsfasen, ikke avslutte forhandlingene før målene er nådd.

Samspillsfase tar lengre tid enn planlagt (f.eks fordi arbeid i BIM-

Detaljert planlegging av samspillsfasen, tilstrekkelige ressurser til BIM-

7

modellen tar lengre tid eller entreprenøren ikke vil bekrefte fast pris/ ansvar for prosjektering).

modellering, tilstrekkelige ressurser fra entreprenør. Kontraktgrunnlaget og forhandlingsfasen skal resultere i avtalte spilleregler for samspillsfasen.

2. Kvalitet Feil og mangler i BIM-modellen

etter samspillsfase. Kreve ansvarsovergang av prosjekteringsgrunnlag inklusive mengder til entreprenør.

Dårlig input fra entreprenør til samspillsfase

Kontraktgrunnlaget må inneholde krav til slik input. I forhandlingsfasen vil krav og plikter for valgt tilbyder i samspillsperioden presiseres ytterligere (ressurser, prosess etc)

Ikke mulig å oppnå enighet med entreprenør om fastpris og risikoovergang prosjekteringsgrunnlag og mengder.

Kontraktgrunnlaget må inneholde klare bestemmelser og forhandlingsfasen må avklare hvordan dette skal oppnås. Dersom det allikevel ikke er mulig å oppnå total risikoovergang skal unntakene avgrenses og defineres entydig før samspillsfasen avsluttes.

Suksessfaktorer De viktigste suksessfaktorene for gjennomføring av anskaffelsesprosessen, inklusive samspillsfasen, er:

• God planlegging av ressurser og gjennomføring av forhandlinger, evaluering og samspill. • Etablere klare mål for hver av disse tre fasene og klare kriterier for når hver fase kan

avsluttes. • Stram styring av tidsbruk med fokus på mål og kriterier. Den viktigste milepælen for

anskaffelsesprosessen er byggestart. • Bruke tilstrekkelig tid til kvalitetssikring av at mål og kriterier er oppnådd før

iverksetting av neste fase. Ikke ta snarveier i forhold til mål og kriterier, dette fører til forsinkelser i neste fase.

• Løpende kvalitetssikring med anskaffelsesfaglig og/eller juridisk kompetanse av at anskaffelsen og særlig forhandlingsfasen skjer innenfor regelverket for offentlige anskaffelser.

• Klar og entydig kommunikasjon til tilbydere, forhandlings- og evalueringsteam samt kvalitetssikrer om prosess, mål og kriterier og øvrige forventninger til deltagerne.

STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 72/17 STYREMØTE: 26.10.17 1 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

Rapport frå verksemda, januar 2017

2

Innhold 1 Administrerande direktør si vurdering ........................................................................ 3

2 Økonomisk resultat .................................................................................................. 5

2.1 Økonomisk resultat ............................................................................................ 5

2.2 Sysselsettingsmidlar .......................................................................................... 6

2.3 Investeringar .................................................................................................... 7

2.4 Likviditet ........................................................................................................ 10

3 Aktivitet og kvalitet ................................................................................................ 12

3.1 Aktivitet .......................................................................................................... 12

3.2 Kvalitet ........................................................................................................... 13

3.2.1 Ventetid behandla (tal pr. 15.10.17) ........................................................... 13

3.2.2 Ventetid ventande (tal pr. 15.10.17) ........................................................... 13

3.2.3 Fristbrot ................................................................................................... 14

3.2.4 Epikrise .................................................................................................... 15

4 Utskrivningsklare pasientar ..................................................................................... 18

5 Korridorpasientar ................................................................................................... 19

6 Medarbeidar .......................................................................................................... 20

6.1 Bemanning (månadsverk, overtid og meirarbeid) ............................................... 20

6.1.1 Månadsverk .............................................................................................. 20

6.1.2 Overtid og meirarbeid ............................................................................... 20

6.2 Sjukefråvær .................................................................................................... 21

6.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/områder og kort- og langtidsfråvær ............. 22

6.3 Deltid ............................................................................................................. 22

Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent ................................................ 22

6.4 HMS ............................................................................................................... 23

3

1 Administrerande direktør si vurdering Økonomi

Overskotet i september var på 7,9 MNOK, 4,6 MNOK betre enn budsjett. Akkumulert avvik frå budsjett er på 36,4 MNOK. Prognose for 2017 er satt til 30 MNOK pr. 01.10.17

Aktivitet og kvalitet

I september har det vore høgare aktivitet både på poliklinikkar og sengepostar enn planlagd.

Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 64 dagar, for ventande 51 dagar.

Ventetida innan BUP-feltet har gått monaleg ner sidan forrige rapportering.

Innan somatikken var ventetida for behandla 66 dagar (eigarkrav 60 dagar), innan psykisk helsevern for vaksne 37 dagar (eigarkrav 40 dagar), innan psykisk helsevern for barn og unge 46 dagar (eigarkrav 35 dagar) og innan rusfeltet 24 dagar (eigarkrav 35 dagar).

72 pasientar blei behandla etter fristen gjekk ut i september. 47 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Det er ingen fristbrot i klinikk for psykisk helsvern. Innan somatikken er det enkeltståanda fristbrot på fleire fagfelt. Denne månaden er det kvinnsjukdommar Haugesund som har flest fristvbrot for ventande pasientar (8).

28 pasientar hadde venta meir enn eitt år.

Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar.

Utskrivningsklare pasientar

I september månad var det 68 pasientar innan somatikk som tilsaman låg 174 døgn i sjukehusa i føretaket etter at dei var melde utskrivingslare til kommunane.

Korridorpasientar

2,1 prosent av sengedøgna i somatikken var på korridor i månaden. Det vil bli gjort greie for arbeidet med å redusere talet på korridorpasientar på styremøtet under AD si orientering.

Medarbeidar

Sjukefråværet var 6,6 prosent. Ei eiga sak om arbeidet med å redusere sjukefråvær blir lagt fram for styret i styremøtet.

Budsjett overført: 09.10.2017 01:51 Regnskap overført: 09.10.2017 01:15Kjørt dato: 10.10.2017 04:41

Denne Periode ((Flere elementer)) Hittil i år Hele Året

Resultat-Avvik-rapporten Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Siste låste prognose

Basisramme 191 390 191 390 0 1 541 260 1 541 260 -0 2 186 831 2 194 471 Kvalitetsbasert finansiering 1 058 1 058 0 9 524 9 524 0 12 699 12 699 ISF egne pasienter 73 400 75 611 -2 211 633 227 649 403 -16 176 864 471 849 323 ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykeh 2 307 2 463 -156 40 186 38 886 1 299 45 660 47 116 Gjestepasienter 699 681 17 6 641 7 183 -542 8 693 7 952 Polikliniske inntekter 3 941 3 187 754 31 867 27 308 4 558 36 670 40 765 Utskrivningsklare pasienter 647 404 244 4 321 3 632 689 4 843 5 288 Øremerkede tilskudd "Raskere tilbake" 340 426 -86 3 698 3 837 -139 5 116 5 070 Andre øremerkede tilskudd 3 854 2 726 1 129 25 476 24 657 819 32 715 29 838 Andre driftsinntekter 14 198 11 402 2 797 106 086 95 372 10 714 128 833 137 620 Sum driftsinntekter 291 834 289 347 2 487 2 402 285 2 401 063 1 222 3 326 530 3 330 142 Kjøp av offentlige tjenester 5 125 9 863 -4 738 84 215 84 637 -422 154 205 158 331 Kjøp av private helsetjenester 1 856 2 252 -395 12 618 18 931 -6 313 25 677 19 485 Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen 29 412 28 381 1 031 260 450 246 832 13 617 329 973 342 559 Innleid arbeidskraft 3 057 745 2 312 26 659 7 291 19 368 9 425 26 480 Fast lønn 146 652 147 535 -883 1 184 838 1 177 471 7 367 1 626 372 1 603 535 Overtid og ekstrahjelp 9 253 6 270 2 983 79 104 51 548 27 557 71 316 95 890 Pensjon inkl arbeidsgiveravgift 28 307 28 382 -75 255 462 255 437 25 340 583 348 916 Offentlige tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft -6 767 -3 534 -3 233 -68 332 -32 353 -35 979 -43 771 -76 517 Annen lønn 22 475 21 735 740 178 378 174 829 3 549 240 629 243 352 Avskrivninger 10 695 10 873 -178 96 158 97 692 -1 534 130 339 128 983 Nedskrivninger 131 - 131 253 - 253 12 740 12 862 Andre driftskostnader 34 037 33 669 368 301 651 290 152 11 498 390 916 399 420 Sum driftskostnader 284 233 286 170 -1 937 2 411 455 2 372 468 38 986 3 288 405 3 303 297 Driftsresultat 7 601 3 177 4 424 -9 170 28 594 -37 765 38 125 26 845 Finansinntekter 426 407 19 4 151 3 663 488 4 885 5 354 Finanskostnader 140 251 -111 1 335 2 258 -922 3 010 2 199 Finansresultat 287 156 130 2 816 1 405 1 410 1 875 3 155 Ordinært resultat 7 888 3 333 4 555 -6 354 30 000 -36 354 40 000 30 000

2 Økonomisk resultat

2.1 Økonomisk resultat

Resultatet for perioden syner eit overskot på 7,888 MNOK mot eit budsjettert overskot på

3,333 MNOK. Dette gjev eit positivt budsjettavvik på 4,555 MNOK.

Akkumulert er underskotet på 6,354 MNOK, som er 36,354 MNOK lågare enn budsjettert.

Årsprognosen for 2017 er på bakgrunn av resultatet hittil i år, satt til 30 MNOK. Denne

prognosen kan nås med eit månadsresultat tilsvarande september resten av året og ved

utsetjing av budsjettert nedskriving av bygg på 12,7 MNOK i samanheng med klargjering av

byggegrop til nytt sjukehusbygg.

Dei aktivitetsbaserte inntektene (ISF, poliklinikk og gjestepasientinntekter) syner for perioden

eit samla negativt avvik på 1,457 MNOK. Avviket er ISF-inntekter frå andre regioner på 1,802

MNOK, og som tidlegare månader også negativt avvik ved ISF-Psykiatri/TSB , denne månaden

med eit avvik på 0,791 MNOK.

Varekostnadene knyta til vår eigen aktivitet viser totalt eit negativt avvik på 1,031 MNOK, og

er knyta opp mot eit avvik på onkologiske legemiddel 1,102 MNOK og

behandlingshjelpemiddel 0,628 MNOK.

Kjøp av offentlige helsetjenester viser denne månaden eit positivt avvik på 4,738 MNOK, som i

hovudsak gjestepasientar HF – Somtikk. Der blei det avsatt for ein høgare aktivitet i august

6

enn reelt, og difor ein besparelse på 2,723 MNOK nå i september. Ellers var det noko lågare

aktivitet innan Rehabiliteirng Sør/Øst for 2016 enn avsatt. Dette gjev eit positivt avvik på

1,356 MNOK denne månaden.

Personalkostnadane inkl. innleige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik

på 1,845 MNOK. Det er fortsatt negativt avvik til innleige frå byrå og overtid/ekstrahjelp, men

løn til faste tilsette er lågare enn budsjettert.

Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit negativt avvik på 0,321 MNOK.

2.2 Sysselsettingsmidlar

Helse Fonna HF har fått tildelt 10,3 millionar i sysselsetjingsmidlar som må nyttast til

vedlikehaldstiltak i 2017. I føretakets søknad om sysselsetjingsmidlar til Helse Vest RHF ble

det opplyst at ein ville nytte delar av midlane til å ferdigstila følgjande tiltaks som ble påbyrja i

2016:

1) Prosjekt nr 620022 Utbetring murfasade hovedbygg Stord sjukehus

Tiltaket er ferdigstilt.

2) Prosjekt 620036 Rehabilitering av kjøkkenlokala ved Hgsd sjukehus.


Det er bestilt noko tilleggsarbeid som vil bli gjennomført i perioden oktober –

november 2017. Desse tillegga anser føretaket som hensiktsmessige å gjennomføre,

men bestilte ikkje arbeida før hovudprosjektet formelt var ferdigstilt.

3) Prosjekt nr 620040 Rehabilitering av basseng Stord sjukehus

Tiltaket er ferdigstilt

4) Prosjekt nr 620041 Rehabilitering av murfasade blokk G, H og K

I august ble det påbyrja eit arbeid med å rehabilitere murfasadane på bustad blokk G,

H og K ved Stord sjukehus. Dette som ei forlenging av rehabilitering av murfasadeen

på hovudbygget. Arbeida er påbyrja og i følgje framdriftsplanen skal tiltaket være

ferdigstilt i november 2017.

5) Prosjekt nr 620042 Rehabilitering av leiligheter i Vinjesgt 12/14 Hgsd


7

6) Prosjekt nr 620043 Rehabilitering av fraflyttede legevaktslokaler Stord sjukehus


7) Prosjekt nr 620044 Rehabilitering av lokaler i Stord DPS – riving av vegg


8) Prosjekt nr 620045 Taktekking blokk G, H og K

Kontrakt er planlagt inngått medio oktober med umiddelbar oppstart av arbeidet. I

følgje plan skal tiltaket ferdigstillast før årsskiftet. Oppstart av arbeidet ble noko

forsinka som følgje av at tiltaket måtte godkjennast av Riksantikvaren.

9) Prosjekt nr 620046 Isolering loft Odda Sjukehus

Det er inngått kontrakt på isolering av loftet ved Odda sjukehus. Dette er eit ENØK

tiltak kor ENOVA har bekrefta at dei vil yta støtte til føretaket. Arbeidet ble påbyrja

ultimo september 2017 og er planlagt ferdigstilt i november 2017.

10) Prosjekt Drenering hovedbygg Stord sjukehus

Ekstern rådgjivar byrja primo oktober å prosjektera det arbeidet som må gjennom-

førast. Når tiltaket er ferdig prosjektert vil arbeida starta og ein forventar at tiltaket

ferdigstillast før årsskiftet 2017.

Det er ikkje planlagt ytterlegare sysselsetjingstiltak.

2.3 Investeringar

Status for føretakets investeringsprosjekt er som angitt nedanfor:

1. Prosjekt nr 68183 Brannsikring Stord sjukehus

Prosjektering av sprinkleranlegg ventilasjonsrom pågår. Utføring av arbeidet

gjennomførast i 2018.

2. Prosjekt nr 68191 Utskifting ventilasjonsaggregat M Blokk Hgsd (KA 5).

Prosjektet er ferdigstilt.

3. Prosjekt nr 68192 Utskifting ventilasjonsaggregat V Blokk Hgsd (KA 15).


8

4. Prosjekt nr 68193 Utskifting av vinduer i 6 etg M Blokk Hgsd.


5. Prosjekt nr 68201 Skifte av vinduer hovedbygg Stord sjukehus


6. Prosjekt nr 68204 kabling for trådlaust nettverk ved Valen sjukehus

Prosjektet er ferdigstilt

7. Prosjekt nr 68205 Kabling for trådlaust nettverk ved Odda sjukehus


8. Prosjekt nr 68207 Ombygging ifm utskifting av MR ved Haugesund sjukehus

Føretaket tildelte i juni kontrakt til Siemens AS på leveranse av ny MR til Hgsd

sjukehus. Prosjektering av naudsynt ombyggingsarbeid for å kunne installera/ montera

ny MR ble påbyrja i august, Dei fysiske arbeida er planlagt påbyrja i oktober 2017 med

ferdigstillelse mars/april 2018. Detaljprosjektering er under arbeid, og forventa

ferdigstilt okt. 2015. Da MR-en krever store kraftmengder, er det sendt ut ein

forespurnad til rammeavtalepartnar om prisar på ny elkraft forbinding og el tavle.

Arbeid med ny elektro forsyning vil bli påbyrja desember 2017. Arbeida med sjølva

rommet vil bli påbyrja primo 2018. Mindre tilpasningar er planlagt gjennomført i

perioden fram til årsskiftet 2017.

9. Prosjekt nr 68208 Utskifting ventilasjonsaggregat M Blokk Hgsd – KA 4

Prosjektet ble påbyrja primo oktober og er planlagt ferdigstilt før årsskiftet 2017.

10. Prosjekt nr 68209 Dialyselokaler ved Haugesund sjukehus

Arbeidet med å tilrettelegge for poliklinikk dialyse ble ferdigstilt i mars (G-blokk), mens

tilhørende ombyggingsarbeid i M-blokk ble ferdigstilt medio primo 2017.

11. Prosjekt nr 68211 Skifte av sentraler for oksygen og lystgass Stord sjukehus

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i november 2017.

12. Prosjekt nr 68214 Samkjøring/backup av kjøleanlegg V/M/S blokk Hgsd

9

Prosjektet ble påbyrja i august og første fase er planlagt ferdigstilt i nov 2017.

13. Prosjekt 69012 Skifte av vinduer ved Odda sjukehus


14. Prosjekt nr 69013 Varmesentral Nye Valemoen - Valen Sjukehus


15. Prosjekt nr 68217 Taktekking hovedbygg Stord Sjukehus

Kontrakt er planlagt inngått medio oktober med planlagt oppstart umiddelbart etter

kontraktsinngåelse. I følgje plan skal tiltaket ferdigstillast før årsskiftet.

16. Prosjekt nr 68088 Brannsikringstiltak Odda sjukehus.

Prosjektet er ferdigstilt

17. Prosjekt nr 68159 kabling trådlaust nettverk Stord sjukehus

Avtale med entreprenør er inngått. Arbeidet ble påbyrja primo oktober og skal i følgje

gjeldande framdriftsplan ferdigstillast i desember 2017.

18. Anskaffelse av garderobeskap

Prosjekt Bygg2020 har til hensikt å rive deler av psyk bygget i Haugesund. Dette fører

til at ein rive ein garderobe for tilsette. Det er i den samaheng nautsynt å skifte ut eit

større tal gamle garderobeskap, med nye skap som gir betre kapasitetsutnytting.

Tilbod ble mottatt primo okt 2017.

Anna

Føretaket har fått levert og sett i drift tre ambulansekjøretøy. Det vil bli levert ytterlegare eit

kjøretøy ultimo oktober.

Det er i tillegg levert og sett i drift fem administrativt kjøretøy (utskifting av eksisterende

kjøretøy).

Investeringsmidlene som ikke nyttast er planlagt overført til 2018.

For MTU (medisinsk teknisk utstyr) er det hittil i år investert for 17,2 MNOK.

10

I prosjektet ByggHaugesund2020 er det investert for 46,4 MNOK hittil i år. På grunn av god

framdrift i prosjektet blei prognosen for 2017 justert opp i august frå budsjettert nivå på 60

MNOK til det som er lagt inn i forprosjektet og langtidsbudsjettet på 87,624 MNOK dette året.

Prosjektet er fortsatt innanfor totalramma for heile prosjektperioden på 1 890 MNOK.

Prognose

Prognosen synar at ein ikkje vil nyttja alle investeringsmidlane innanfor bygg og anlegg i

inneværande år. Årsakane til dette er blant anna manglande tilgang på prosjektlederpersonell,

behov for å samkjøre tekniske løsninger med bygg2020.

2.4 Likviditet

Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 573,123

MNOK, noko som er ei forbetring på 0,849 MNOK i forhold til førre månad. Prognosen for 2017

viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 514,184 MNOK.

Bygg Ramme Brukt hittil i 2017 Løpende prognose Avvik ramme vs

prognose Brannoppgradering Stord, Valen og Odda 2 000 1 408 1 950 Reinvestering i Bygningar 1 626 2 070 3 000 Ombyggingar MTU installasjonar 3 200 222 3 200 Helse miljø og sikkerhetstiltak 500 10 125 Mindre bygningsmessige ombygningar 4 550 - 200 Utvidelse dialyse Haugesund 6 000 3 727 5 400

Bygg Totalt 17 876 7 437 13 875 Tekniske anlegg

Reinvestering i tekniske anlegg 15 324 5 956 11 700 Tekniske anlegg Totalt 15 324 5 956 11 700 Medisinsk teknisk utstyr

Investeringer påbegynt i 2016, men som avsluttes i 2017 17 700 15 737 17 700 Enkeltkjøp under 5 mill 25 000 1 495 25 000

Medisinsk teknisk utstyr Totalt 42 700 17 232 42 700 PROSJEKT BYGG 2020

Forprosjekt Bygg2020 60 000 46 375 87 624 PROSJEKT BYGG 2020 Totalt 60 000 46 375 87 624 Andre investeringer

Ambulansar og administrative kjøretøy 8 400 6 417 8 300 Anna utstyr 2 500 819 2 450

Andre investeringer Totalt 10 900 7 236 10 750

Investeringer 2017 146 800 84 237 166 649

ByggHgsd2020

Beløp i heile tusen kronerTotalt

ByggHgsd2020 Investert i 2016 Investert i 2017 Investert totalt hittil Nå-2023 Investering (i 2017 kroner) 1 890 097 35 622 46 375 81 997 1 808 100Bruk av finansieringsgrunnlag(30% egenfinansiering) 567 029 35 622 46 375 81 997 485 032Opptent ikkje brukt finansieringsgrunnlag 184 134Opptent finansieringsgrunnlag både brukt/ubrukt 266 132 300 898

Investeringer 2017

11

3 Aktivitet og kvalitet

3.1 Aktivitet

Tal pr. 13.10.17

3.2 Kvalitet

3.2.1 Ventetid behandla (tal pr. 15.10.17)

3.2.2 Ventetid ventande (tal pr. 15.10.17)

14

3.2.3 Fristbrot

Fristbrot (tal pr. 15.10.17)

15

3.2.4 Epikrise

Epikrisetid Fonna

Epikrisetid Kir

16

Epikrisetid Med

Epikrisetid PH

17

Epikrisetid Stord

18

4 Utskrivningsklare pasientar

Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar

Utskrivningsklare pasientar

I september månad var det 68 pasientar innan somatikk som tilsaman låg 174 døgn i

sjukehusa i føretaket etter at dei var melde utskrivingslare til kommunane. Ti av kommunane

i Helse Fonna var registrerte med utskrivingsklare pasientar, og det var Karmøy kommune

som hadde den største utfordringa i månaden med henhaldsvis 33 utskrivingsklare pasientar

som tilsaman låg 88 døgn i påvente av eit kommunalt tilbod.

19

5 Korridorpasientar

Korridorpasientar

20

6 Medarbeidar Tal frå styringsportalen per 11.oktober 2017

6.1 Bemanning (månadsverk, overtid og meirarbeid)

6.1.1 Månadsverk

6.1.2 Overtid og meirarbeid

Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Brutto månadsverk 2017 2 893 2 878 2 863 2 921 2 883 2 915 3 134 3 021 2 943

Brutto månadsverk 2016 2 871 2 877 2 885 2 872 2 894 2 906 3 131 3 025 2 920 2 899 2 933 2 942

Netto månadsverk 2017 2 507 2 480 2 454 2 519 2 496 2 345 1 709 2 115 2 481

Netto månadsverk 2016 2 494 2 459 2 506 2 460 2 491 2 312 1 650 2 152 2 462 2 369 2 466 2 448

1 650

1 850

2 050

2 250

2 450

2 650

2 850

3 050

Mån

adsv

erk

Brutto månadsverk og netto månadsverk 2016-2017 Helse Fonna HF

14014 12162

13172 13202 12778 11332 11098

14196 13733 14274 14710 15692

14896

30814 29672

32633 34443

30311 29008

25487

31213

26365

28649 29564 30007 30222

8000

12000

16000

20000

24000

28000

32000

sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17

tal t

imar

Overtid og merabeid i timer siste 13 månader Helse Fonna HF

Overtid og utrykning i timar Meirarbeid i timar

Lineær (Overtid og utrykning i timar) Lineær (Meirarbeid i timar)

21

6.2 Sjukefråvær

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5

8,0

8,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5

8,0

8,5


Gje

nnom

snitt

leg

frav

ærp

rose

nt

Fråv

ærp

rose

nt

Utvikling samla sjukefråvær 2016-2017 Helse Fonna HF

sjukefråvær 2017 Sjukefråvær 2016 Måltal sjukefråvær

Gjennomsnittleg sjukefråvær 2017 Gjennomsnittleg sjukefråvær 2016

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5

8,0

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5

8,0


Gje

nnom

snitt

leg

fråv

ærp

rose

nt

Fråv

ærp

rose

nt

Utviking sjukemeldt fråvær 2016-2017 Helse Fonna HF

Sjukemeldt fråvær 2017 Sjukemeldt fråvær 2016Måltal sjukemeldt fråvær Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2017Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2016

22

6.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/områder og kort- og langtidsfråvær

2017(september månad) 2016(september månad)

Sjukefravær %

Korttid (1-16 dg)

Langtid (17 dg +)

Sjukefravær %

Korttid (1-16 dg)

Langtid (17 dg +)

Helse Fonna HF 6,6 3,1 3,5 6,5 3,0 3,5

Føretaksleiing/Fag og føretaksutvikling 0,9 0,9 0,0 8,2 1,7 6,5

Økonomi området 4,2 2,4 1,8 10,6 4,2 6,4

HR området 5,6 2,0 3,6 3,1 0,7 2,4

Medisinsk klinikk 5,2 2,9 2,3 6,0 3,0 3,0

Kirurgisk klinikk 5,7 2,3 3,4 6,4 2,5 3,9

Klinikk for psykisk helsevern 8,0 3,7 4,3 7,6 3,4 4,2

Klinikk somatikk Stord 7,1 2,8 4,3 4,8 2,5 2,3

Kl. for medisinsk service og beredskap 7,2 3,7 3,5 5,7 3,0 2,7

Internservice området 7,9 3,6 4,3 8,5 3,7 4,8

6.3 Deltid

Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent

86,9 %

88,3 %

86,2 %

87,3 %

81,0 %

82,0 %

83,0 %

84,0 %

85,0 %

86,0 %

87,0 %

88,0 %

89,0 %

90,0 %

91,0 %Juridisk og korrigert stillingsprosent 2016-2017 Helse Fonna

korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og AgressoJuridisk gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - AgressoMåltal gjennomsnittleg stillingsstørrelse (87,7%)Måltal 20% reduksjon i differansen 100% og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosen (89,3%)Lineær (korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso)

23

6.4 HMS

Månadleg rapportering

I september 2017 blei det meldt 363 saker til forbetringssystemet Synergi, mot 385 i

september 2016.

Uønska hendingar Helse Fonna

Tabell 1: Uønska hendinga i Helse Fonna per mnd i 2017. Alle registrerte saker. Statistikk per 14.09.17.

0 200 400 600 800 1000 1200 1400

UH og forbedring, usortert

UH - HMS/Ansattskade

UH - IKT/Informasjonssikkerhet

UH med kons. HMS/Ansattskade

UH med konsekvens - IKT/Inf

UH uten kons. HMS/Ansattskade

UH uten kons. IKT/Inf-sikkerhet

Frekvente hendelser

Revisjonsmodul

UHog

forbedring,

usortert

UH -Pasientrelatert

UH -HMS/Ansattskade

UH -Driftsrelatert

UH -IKT/Informasjonssikkerhet

UHmedkons

.Pasientrelatert

UHmedkons

.HMS/Ansattskade

UHmedkons

.Driftsrelatert

UHmedkonsekvens -

IKT/Inf

UHutenkons

.Pasientrelatert

UHutenkons

.HMS/Ansattskade

UHutenkons

.Driftsrelatert

UHutenkons

.IKT/Inf-

sikkerhet

Forbedringsområder

Frekvent

ehendelser

Klager /NPE

Revisjonsmod

ul

Januar 0 9 3 0 0 31 17 35 0 125 17 64 2 192 2 8 1Februar 0 16 2 2 0 22 11 45 0 87 21 67 5 141 2 13 16Mars 0 20 1 4 0 35 24 40 3 96 40 54 2 180 3 8 5April 0 16 0 2 0 26 18 23 0 88 28 63 1 170 2 5 5Mai 0 30 3 22 2 28 13 24 2 98 28 55 1 191 1 6 6Juni 1 24 4 18 1 24 20 20 1 86 29 56 3 169 5 4 29Juli 0 47 15 15 0 16 14 24 0 75 26 49 1 102 2 6 0August 0 54 9 22 0 12 9 37 0 56 15 34 2 73 0 0 0September 0 42 9 27 3 12 7 26 2 65 16 48 2 97 1 5 1

Uønska hendingar Helse Fonna per september 2017

24

Uønska hendingar Helse Fonna per september 2017 – sakstype

Per august er 30 % av meldingane direkte pasientretta og 10 % direkte retta mot

HMS/ansattskade.

Uønska hendingar Helse Fonna per september 2017 2

Sakstype Tal registrerte

hendingar %-del av totalt

registrerte hendingar UH og forbedring, usortert 1 0 % UH - Pasientrelatert 258 6 % UH - HMS/Ansattskade 46 1 % UH - Driftsrelatert 112 3 % UH - IKT/Inf sikkerheit 6 0 % UH med konsekvens Pasientrelatert 206 5 % UH med konsekvens - HMS/Ansattskade 133 3 % UH med konsekvens - Driftsrelatert 274 7 % UH med konsekvens - IKT/Inf 8 0 % UH uten konsekvens Pasientrelatert 776 19 % UH uten konsekvens HMS/Ansattskade 220 6 % UH uten konsekvens - Driftsrelatert 490 12 % UH uten konsekvens - IKT/Inf 19 0 % Forbedringsområder 1315 33 % Frekvente hendelser - Frekvente hendelser 18 0 % Klager / NPE - Klagesaker 55 1 % Revisjonsmodul 63 2 % SUM hittil i år 4000 100 % Tabell 2: Prosentvis fordeling av uønska hendingar per september 2017.

I det følgjande er det berre fokus på HMS/ansattskadar:

Uønska hendingar i september 2017

Hendelsetype Antall registreringer % Hendelsetype ikkje valgt 9 28 Ansattskade - Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient 1 3 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 3 Ansattskade - Støt/treff av gjenstand 1 3 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 3 9 Ansattskade - Voldsskade 3 9 HMS - Arbeidstøy 1 3 HMS - Medikamenter/cytostatika 2 6 HMS - Organisatorisk arbeidsmiljø 2 6 HMS - Smitte/Biologiske faktorer 6 19 HMS - Systematisk HMS-arbeid 1 3 HMS - Utstyr/Arbeidsutstyr 2 6 32 100 Tabell 3: HMS/tilsetteskadar, fordelt etter hendingstype i september 2017.

25

Av melde sakar i september kan vi trekkje fram:

• Stikk under operasjon. Blei stukket av operatør pga manglande kommunikasjon på

kva ein hadde tenkt å gjere, og hendene kom i vegen for operatøren.

Tiltak: Være meir obs. og sei frå kva ein har tenkt å gjere

• Pasient stumpa røyken i nakken på medarbeidar.

Tiltak: samtale og tydeleggjere at dette ikkje er greitt

• Slag og spark frå agitert pasient. Utløyste alarm, fleire kom til

• Stikk på blodgassnål

• Tvangsinnlagt pasient kom tilbake til sjukehus etter å ha vore heime. Blei svært

truande og utagerande. Utløyste alarm og tilkalte meir personell og politi. I etterkant

debriefing, gjennomgang av hendinga for å kunne lære av den og ta det vidare til

TERMA-undervisninga.

Tiltaks-/kriseplan for pasientar som er innlagt på tvang blei gjennomgått og justert.

• Pasient kasta telefonen i ansiktet på ein tilsett i kommunen.

Tiltak: evaluering av situasjonen. Fjerner objekt som kan kastast og gir vedkomande

papptallerkenar og plastbestikk å spise av.

• Pasient blei truande då han ikkje fikk meir medisiner. Personell klarte å roe ned

situasjonen.

• Ubalanse mellom oppgåver og ressursar. Fekk ikkje utført alle oppgåvene ein skulle.

• Understellet på båra i ambulansen folda seg ikkje ut da båra ble trekt ut av bilen.

Tiltak: Betre vedlikehald.

• Pålagt meiarbeid

• Ufullstendig gjennomført smitteregime for pasient med MRSA. Unødvendig

smitteeksponering overfor medarbeidar.

• Oppdaga sprøytespiss i hylster i pose med reine vaskekluter. Husøkonom melder: Kan

vere vanskjeleg å vite kor det kjem frå.

• Ufullstendig gjennomført smitteregime i forbindelse med at ein fødande pasient som

er MRSA-positiv vart overført til operasjonsavdelingen for akutt keisersnitt.

• Utstyr var tilgrisa med blod. Innskjerping av at ein skal vaske seg før ein tar i noko.

• Manglande/ mangelfull kartlegging av miljøaspekt ved gjennomføring av Prosjekt

ByggHgsd 2020.

• Pasient trakk ut venflonen i armen sin. Førte til blodsøl på medarbeideren som også

fekk blod i munnen. Blodprøvar tatt og vert fulgt opp over tid for å sjekke om

vedkomande kan ha blitt smitta.

26

• Fekk søl frå gul sprøyteboks på seg, då lokket ikkje var skikkeleg sett på.

Gjennomfører smittekontrollar.

• Hull på infusjonsslange og medarbeidaren fekk søl av medikament på seg.

• Behov for å tilkalle hjelp ved bruk av alarmen på telefonen. Hjelpa kom seint, då dei

som skulle hjelpe ikkje fann ut kor det var ein trengte hjelp. Tiltak: Gjere klart kva for

telefon den einskilde har kvar dag.

STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Tilleggsdokument til styringsdokument 2017 STYRESAK: 73/17 STYREMØTE: 26.10.17 1 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna HF tek tilleggsdokument til styringsdokument 2017 Helse Fonna HF til etterretning.

2

Bakgrunn for saka Helse Vest RHF viser til styringsdokument for 2017 vedteke i føretaksmøte den 8. mars 2017. Som følgje av mellom anna Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016-2017), jf. Innst. 401 S (2016-2017), sender Helse Vest RHF ut eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2017. Helse Vest RHF viser også til e-post til HF-a dagsett 30.06.2017 der det står at Helse Vest RHF vil kome tilbake til tilleggs oppgåver til helseføretaka basert på tilleggsdokument til oppdragsdokument 2017 frå Helse- og omsorgsdepartementet. Tilleggsdokument til styringsdokument2017 blei vedteke i føretaksmøte 03.10.17. Tilleggsdokumentet inneheld nye oppdrag til styringsdokument for 2017 Til kap. 3 i styringsdokumentet - Helsefaglege styringsmål 3.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: Leggje til rette for at KPP(kostnader på pasientnivå) blir nytta i det lokale forbetrings- og planarbeidet. HF-a skal rapportere på status for bruk av KPP i lokalt forbetrings- og planarbeid innan den 18. oktober 2017. 3.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling – Andre oppgåver 2017 Vi viser til tidlegare oppdrag og brev om prosjektet transport av ustabile personar. Vi minner derfor om at det saman med årleg melding for 2017 skal bli lagt ved ein sluttrapport med ein tre års oppsummering av prosjektet. Det skal der bli rapportert på omfang av politioppdrag, brukartilfredsheit, og på utvikling av omfanget av akuttinnleggingar. Rapportering og oppsummering skal bli gjort i samarbeid mellom helseføretaka og aktuelle politidistrikt, jf. revidert oppdragsdokument for 2014 og Helse- og omsorgsdepartementet sitt brev av 1. desember 2014 etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014). 3.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik Mål 2017: Det blei ved ein inkurie sett feil mål i oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka for 2017 på indikator for trombolysebehandling. Dette målet blei vidareformidla til helseføretaka i styringsdokumentet for 2017. Riktig mål er minst 50%. Dette er i tråd med det som er sett som høg måloppnåing for den nasjonale kvalitetsindikatoren. Det vises til helsenorge.no for ein omtale av indikatoren. Målet for 2017 blir dermed slik:

3

Minst 50 prosent av pasientane med hjerneinfarkt skal få trombolysebehandling innan 40 minutt etter at dei er innlagde. Andre oppgåver 2017: Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: Sikre seg tilgjengeleg strukturert legemiddelinformasjon for å understøtte bruk og forskriving av legemiddel i sjukehus i samsvar med nasjonale føringar og regionale beslutninger/legemiddelval .

Sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidlegare celleprøver som har vore feiltolka, og ha gode rutinar for korleis man informerer kvinner som har fått betydelig endra diagnose etter regransking av tidlegare prøver.

Bidra i arbeid med å kartlegge om rekvisisjon av laboratorieanalysar inkluderer (klinisk) informasjon som er nødvendig både for å vurdere om prøvane faktisk skal analyserast, og for å tolke analysane

Bidra i Helse Vest sitt arbeid med å leggje til rette for at pasientar i heile landet får betre tilgang til deltaking i kliniske studiar i Noreg og i utlandet.

Gjøre seg kjent med og følgje opp Riksrevisjonens undersøking av medisinsk kodepraksis i helseføretaka, under dette sette i gang eit arbeid for å følgje opp dei områda som Riksrevisjonen har peika på, og som er innanfor dei regionale helseføretaka sitt ansvarsområde. Raskare tilbake Det blir tatt sikte på ein omlegging av Raskare tilbake-ordninga frå 2018. Med atterhald om Stortinget si behandling av statsbudsjettet 2018, vil dagens midlar i Raskare tilbake-ordninga på kap. 732, post 79 og helserelaterte midlar i ordninga på kap.732, post 70, bli overført til dei regionale helseføretaka sine ordinære løyvingar for pasientbehandling (kap. 732, postane 72-77) i 2018. Dette inneber at midlane blir inkludert i berekningsgrunnlaget for ISF under post 76, og polikliniske refusjonar under post 77. Til kap. 4 i styringsdokumentet – Krav og rammer 4.2.9 Beredskap og sikkerheit Helse Vest RHF ber helseføretaka om å: Etablere planar for CBRNE-hendingar. Planane må vere koordinerte med aktuelle samarbeidspartar. Det må vere eit system for å sikre og vedlikehalde tilstrekkeleg utstyr, kunnskap og kompetanse i helseføretaka for å kunne handtere slike hendingar. Planane må bli øvd regelmessig.

Innhald

Tilleggsdokument tilstyringsdokument 2017

Helse Fonna HF

Vedteke i føretaksmøte 03.10.2017

1

1 Innleiing .........................................................................................................................................................2 2 Nye oppdrag til styringsdokument for 2017 .................................................................................2 3 Rapportering ...............................................................................................................................................4

2

1 Innleiing Helse Vest RHF viser til styringsdokument for 2017 vedteke i føretaksmøte den 8. mars 2017. Som følgje av mellom anna Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016-2017), jf. Innst. 401 S (2016-2017), sender Helse Vest RHF ut eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2017. Helse Vest RHF viser også til e-post til HF-a dagsett 30.06.2017 der det står at Helse Vest RHF vil kome tilbake til tilleggs oppgåver til helseføretaka basert på tilleggsdokument til oppdragsdokument 2017 frå Helse- og omsorgsdepartementet.

2 Nye oppdrag til styringsdokument for 2017 Til kap. 3 i styringsdokumentet - Helsefaglege styringsmål

3.1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga

Helsedirektoratet fekk i 2016 i oppdrag å greie ut og planlegge ei løysing for nasjonale KPP-data (kostnadar på pasientnivå) i NPR med sikte på etablering av ein nasjonal KPP-database frå 1.1.2018. Dei regionale helseføretaka skal sørgje for at alle helseføretak leverer data inn til den nasjonale databasen. Helse Vest RHF ber helseføretaka om å:

Leggje til rette for at KPP blir nytta i det lokale forbetrings- og planarbeidet. HF-a skal rapportere på status for bruk av KPP i lokalt forbetrings- og planarbeid innan den 18. oktober 2017.

3.2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling – Andre oppgåver 2017

Vi viser til tidlegare oppdrag og brev om prosjektet transport av ustabile personar. I brev datert 08.12.14 blei det vist til at det skal ligge føre ein sluttevaluering av prosjektet saman med årleg melding for 2016. Dette har seinare blitt endra til årleg melding for 2017. Vi minner derfor om at det saman med årleg melding for 2017 skal bli lagt ved ein sluttrapport med ein tre års oppsummering av prosjektet. Det skal der bli rapportert på omfang av politioppdrag, brukartilfredsheit, og på utvikling av omfanget av akuttinnleggingar. Rapportering og oppsummering skal bli gjort i samarbeid mellom helseføretaka og aktuelle politidistrikt, jf. revidert oppdragsdokument for 2014 og Helse- og omsorgsdepartementet sitt brev av 1. desember 2014 etter Stortingets behandling av Prop. 93 S (2013-2014).

3

3.3 Betre kvalitet og pasienttryggleik Mål 2017: Det blei ved ein inkurie sett feil mål i oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka for 2017 på indikator for trombolysebehandling. Dette målet blei vidareformidla til helseføretaka i styringsdokumentet for 2017. Riktig mål er minst 50%. Dette er i tråd med det som er sett som høg måloppnåing for den nasjonale kvalitetsindikatoren. Det vises til helsenorge.no for ein omtale av indikatoren. Målet for 2017 blir dermed slik:

Minst 50 prosent av pasientane med hjerneinfarkt skal få trombolysebehandling innan 40 minutt etter at dei er innlagde.

Andre oppgåver 2017: Helse Vest RHF ber helseføretaka om å:

Sikre seg tilgjengeleg strukturert legemiddelinformasjon for å understøtte bruk og forskriving av legemiddel i sjukehus i samsvar med nasjonale føringar og regionale beslutninger/legemiddelval .

Sikre at kvinner med livmorhalskreft får informasjon om tidlegare celleprøver som har vore feiltolka, og ha gode rutinar for korleis man informerer kvinner som har fått betydelig endra diagnose etter regransking av tidlegare prøver. Helseføretaka skal samarbeide med Kreftregisteret om dette (sjå og vedlegg 1 i tilleggsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet – Tildeling av midlar - om auka tilskot til Kreftregisteret for kvalitetssikring av livmorhalseprogrammet).

Bidra i arbeid med å kartlegge om rekvisisjon av laboratorieanalysar inkluderer (klinisk) informasjon som er nødvendig både for å vurdere om prøvane faktisk skal analyserast, og for å tolke analysane. Dersom kartlegginga konkluderer med at informasjonsgrunnlaget ikkje er tilstrekkeleg, skal føretaka og bidra i arbeid med å føreslå tiltak for å forbetre rekvisisjonane.

Bidra i Helse Vest sitt arbeid med å leggje til rette for at pasientar i heile landet får betre tilgang til deltaking i kliniske studiar i Noreg og i utlandet. Dette krev at nettstaden for pasientretta informasjon om alle pågåande og planlagde kliniske studiar på helsenorge.no er oppdatert og komplett, og at pasientar i heile landet vert likeverdig vurdert for deltaking i kliniske studiar.

Gjøre seg kjent med og følgje opp Riksrevisjonens undersøking av medisinsk kodepraksis i helseføretaka, under dette sette i gang eit arbeid for å følgje opp dei områda som Riksrevisjonen har peika på, og som er innanfor dei regionale helseføretaka sitt ansvarsområde. Det blir vist til Dokument 3:5 (2016-2017) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 297 S (2016-2017.

Raskare tilbake Det blir tatt sikte på ein omlegging av Raskare tilbake-ordninga frå 2018. Med atterhald om Stortinget si behandling av statsbudsjettet 2018, vil dagens midlar i Raskare tilbake-ordninga på kap. 732, post 79 og helserelaterte midlar i ordninga på kap.732, post 70, bli overført til dei regionale helseføretaka sine ordinære løyvingar for pasientbehandling

4

(kap. 732, postane 72-77) i 2018. Dette inneber at midlane blir inkludert i berekningsgrunnlaget for ISF under post 76, og polikliniske refusjonar under post 77. Med grunnlag i dei regionale helseføretaka sine anbefalingar, er det ein føresetnad at tilbod med gode resultat blir vidareført / oppretta. Dette gjeld arbeidsretta behandlingstilbod for personar med muskel- og skjelettplagar og personar med psykiske lidingar som angst og depresjon. Hausten 2017 vil det bli gjort eit regionalt arbeid for å konkretisere tiltak i helseføretaka. Deltaking i arbeid/utdanning er vist å ha dokumentert god effekt på helse og livskvalitet, og vil vere eit viktig moment i rettigheitsvurdering av tilvisingar etter omlegginga. Til kap. 4 i styringsdokumentet – Krav og rammer

4.2.9 Beredskap og sikkerheit Helse Vest RHF ber helseføretaka om å:

Etablere planar for CBRNE-hendingar. Planane må vere koordinerte med aktuelle samarbeidspartar. Det må vere eit system for å sikre og vedlikehalde tilstrekkeleg utstyr, kunnskap og kompetanse i helseføretaka for å kunne handtere slike hendingar. Planane må bli øvd regelmessig.

3 Rapportering Det skal rapporterast på alle krav under kap. 2 i tilleggsdokumentet i årleg melding for 2017, om ikkje annan svarfrist er oppgitt. Rapportering skal sendast til postmottaket i Helse Vest RHF på denne e-postadressa: [email protected]. Vedlegg:

1. Oppdragsdokument 2017 – tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016-2017), dagsett 28. juni 2017

2. Oppdragsdokument 2017 – utvidelse av oppdrag gitt i tilleggsdokument 28. juni 2017

mailto:[email protected]

STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Plan for internrevisjonen i Helse Vest STYRESAK: 73/17 STYREMØTE: 26.10.17 1 vedlegg

FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør svare internrevisjonen i Helse Vest i tråd med saka og dei innspela som kom i møtet.

2

Bakgrunn for saka Årleg plan for internrevisjon i Helse Vest blei tidlegare vedteke av styret i Helse Vest. Det er no eit ønskje at føretaka kommer med innspel til plan for internrevisjon 2018-2019 og legg forslaga fram for eige styre før planen blir behandla i styret i Helse Vest. Det har i mange år vore fast prosedyre at styret i Helse Vest vedtar plan for internrevisjon etter innstilling frå revisjonsutvalet. Saksbehandlinga ligg til internrevisjonen, og det skal vere ein prosess der ein hentar inn innspel frå føretaka. Tidlegare har dette siste i stor grad blitt handtert i dialog med dei administrerande direktørane i HF-a og leiargruppa i RHF-et, i munnleg i møte. Etter internrevisjonen si oppfatning, kan fleire vurdere å søke måtar å involvere føretaksstyra i revisjonsplanlegginga. Internrevisjonen i Helse Vest har invitert føretaka til å kome med innspel til revisjonsplanen for 2018-2019. Vi ber om at tema og korte grunngjevingar kjem oss i hende i god tid før revisjonsutvalet sitt desembermøte. Leiargruppa i Helse Fonna behandla i møte 05.09.17 sak 138/17 Plan for internrevisjon 2018-2019.

Administrerande direktør vil foreslå at Internrevisjonen i Helse Vest i neste periode òg kan fokusere på pasientnær behandling. Eit tema kunne vore korleis det nasjonale og regionale pasienttryggleikprogrammet blir følgt opp i føretaka, og i kor stor grad programmet når heilt ut i linja til dei som driv pasientbehandlinga.

Som det står i gjeldande plan vil metodikk for rapportering internt i føretaka og i føretaksgruppa vere nyttig å sjå på. I tillegg kan kanskje omfang av rapportering bli gjennomgått, og i kva grad resultata av rapportering når ut, og blir nytta.

I gjeldande plan er porteføljestyringa på IKT-området nemnd. Det økonomiske volumet er stort, og den strategiske betydinga det same. Dette vil kunne bli omtalt i prosjektet om kontraktsoppfølging, men i den grad det ikkje blir gjennomgått her vil dette vere aktuelt.

System og metodikk for risikostyring i føretaka i Helse Vest kan vere eit forslag til revisjon.

Det har vore eit sterkt fokus på avansert oppgåveplanlegging i Helse Vest. Kanskje kan det vurderast om korleis oppgåveplanlegginga blir implementert i klinikkar og einingar.

Vedlegg Gjeldande plan for internrevisjon 2017-2018

Plan for internrevisjon

2017-2018

Revisjonsplan 2017-2018 2 Internrevisjonen i Helse Vest RHF

1 INNLEIING OG INNHALD

Helse Vest RHF (regionalt helseføretak) har det overordna ansvaret for spesialisthelse-

tenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Helseføretaka har om lag 27 300

medarbeidarar, omfattar 50 sjukehus og institusjonar og yter helsetenester til nær 1,1

million innbyggjarar.

Den fremste oppgåva til internrevisjonen å stadfeste at styringa av verksemda i Helse

Vest gir tryggleik nok for styret til å feste lit til at måla blir nådd. Det er nødvendig å

velje ut avgrensa felt som lar seg undersøkje i form av revisjonsprosjekt. Det er mykje

som er viktig, og endå meir som kan analyserast. Kunsten er å velje dei rette prosjekta.

Etter gjeldande instruks skal arbeidet til internrevisjonen nedfellast i ein årleg rullert

plan som skal behandlast av revisjonsutvalet og godkjennast av styret. Denne planen

femner 2017 og 2018.

Planen har dette innhaldet:

1 Innleiing og innhald ....................................................................................... 2

2 Prioriterte prosjekt ........................................................................................... 3

3 Premissar for ny plan ...................................................................................... 4

3.1 Instruks, standardar og rutinar .......................................................... 4

3.2 Planprosessen ........................................................................................ 5

4 Drøfting av revisjonsprosjekt 2017-2018 ..................................................... 7

4.1 Prosjekt innan området Helsetenester ............................................... 7

4.2 Prosjekt innan området Økonomi ...................................................... 8

4.3 Prosjekt innan området HR ................................................................. 8

4.4 Prosjekt innan området Teknologi ..................................................... 9

4.5 Prosjekt innan andre område ............................................................ 10

5 Etter planvedtaket, og andre forhold ......................................................... 10


2 PRIORITERTE PROSJEKT

Det har i dette planarbeidet blitt lagt til grunn ein inkluderande prosess med innspel

og erfaring frå både munnlege og skriftlege kjelder, innanfor og utanfor føretaksgrup-

pa. Revisjonsutvalet i Helse Vest har drøfta revisjonsplanlegginga på fleire møte, og

legg dette dokumentet til grunn for si innstilling til styret i Helse Vest.

Dei sju tema som er prioriterte vil dekke arbeidet til internrevisjonen for dei komman-

de to åra, men det er òg slik at denne planen har ein årleg rullering slik at enkelte av

dei kan bli nedprioriterte og skrivne ut av planen ved neste korsveg. Prosjekta er

nummererte etter prioritering (tid). Denne kan bli justert av revisjonsutvalet.

1. Kontraktstrategi og avtaleoppfølging

Prosjektet vil vurdere strategiar og metodar for å inngå og følgje opp kontraktar av uli-

ke slag, i denne runda avgrensa til anskaffingar på IKT-området. Prosjektet vil under-

søkje i kva grad helseføretaka vurderer og realiserer potensialet for gevinstar, og hand-

terer risiko for misleghald, korrupsjon, sosial dumping, og brot på reglar om etisk

handel.

2. Helseføretaka sine samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Prosjektet vil kartleggje helseføretaka sine internasjonale helseprosjekt, og gjennomgå

eit utval av desse. Det vil mellom anna vere aktuelt å undersøkje forhold som økono-

misk omfang, finansiering, jus, risiko, korrupsjonsrisiko og arbeidsgivaransvar for til-

sette som reiser ut.

3. IKT-tryggleik

Korleis er IKT-tryggleiken i Helse Vest? Tematikken femner både konfidensialitet (til-

gang berre for autorisert personell), informasjonskvalitet og –integritet (at informasjo-

nen er fullstendig, nøyaktig og gyldig), og tilgjengelegheit (at ein har tilgang til infor-

masjon og system ved behov). Det vil bli utvikla prosjekt for å vurdere korleis føretaka

handterer risikoen på eitt eller fleire av desse områda.

4. Matforsyning

Matforsyning gjeld til dømes leveringstryggleik over avstandar, forgifting, samt er-

næring og annan kvalitet. Prosjektet vil mellom anna undersøkje i kva grad helseføre-

taka har gjort risikovurderingar av matforsyninga, og kva plass dette området har fått i

beredskapsplanlegginga deira.

5. Avansert oppgåveplanlegging

Avansert oppgåveplanlegging er metodikk for å utnytte den kapasiteten vi allereie har.

Metodikken og bruk av GAT med overføring av data til mange andre system er eit

sentralt element i «Alle møter»-programmet, og har som mål å skape føreseielegheit og

ein god fordeling av oppgåver/vakter for medarbeidarane i Helse Vest. Det blir rap-


portert at nokre einingar har ein låg bruk av avansert oppgåveplanlegging, eller berre

tilsynelatande utfører denne forma for oppgåveplanlegging. Prosjektet vil undersøkje

dette nærmare.

6. Avtalelojalitet i helseføretaka

Utgangspunktet for prosjektet er revisjonen av innkjøpsområdet i 2015. I statusoppføl-

ginga hausten 2016 understreka revisjonsutvalet viktigheita av at denne saka får nød-

vendig merksemd i organisasjonen òg i tida framover. Dette blir eit nytt prosjekt, men

vil som det førre undersøkje status på å unngå utgåtte avtalar, og korleis det ligg an

med avtalelojalitet i helseføretaka. (Det vil her bli gjort ei avgrensing mot prosjektet om

kontraktstrategi samt at deler av feltet er lagt til det felleseigde Sykehusinnkjøp HF.)

7. Internkontroll og risikostyring

Det er dei siste åra blitt gjennomført revisjonar av internkontrollen hos private leve-

randører av helsetenester. Det er ønskjeleg at dette fortsetter, men òg at det vert utvida

med kontrollar i eigne helseføretak etter vurdering. "Forskrift om ledelse og kvalitets-

forbedring i helse- og omsorgstjenesten" trådde i kraft 01.01.2017, og prosjektet eller

prosjekta vil undersøkje korleis denne er implementert og etterlevd.

I det følgjande vil Kapittel 3 ta for seg bakgrunn og premissar for revisjonsplanleg-

ginga. Kapittel 4 omtaler dei same føreslåtte prosjekta med enkelte tilleggskommenta-

rar og stikkord knytt til andre moglege revisjonstema. Prosessen for vidare handtering

av dei prioriterte revisjonsprosjekta går fram av revisjonsplanen sitt kapittel 5.

3 PREMISSAR FOR NY PLAN

3.1 INSTRUKS , STANDARDAR OG RUTINAR

Figuren under illustrerer hovudprosessane i internrevisjonen i Helse Vest. Kvar ho-

vudprosess er utdjupa i eigne underprosessar med tilhøyrande rettleiar, rutinar og do-

kumentmalar i internrevisjonen sitt kvalitetsstyringssystem.

Figur 1 – Hovudprosessar internrevisjon i Helse Vest

Internrevisjon

1. Oppstart

2.Kart-

legging

3. Analyse

4.Rappor-tering

0.Planlegging

6.Kvalitetsstyring

Teknologi og

metodar

Menneske

Budsjett

Inn

sa

ts

Rapportar

Råd

Ny

tte

5.Opp-

følging


Sjølve prosjekta går gjennom hovudprosessane 1 til 5. Hovudprosess 6 er dei grepa in-

ternrevisjonen tar for å sikre kvaliteten på arbeidet, på kort og lang sikt.

Planprosessen (0) er ein kontinuerleg prosess og har denne revisjonsplanen som sitt

dokumenterte sluttkrav. Føringane finn vi i Helse Vest sin instruks for internrevisjon

og i nasjonale og internasjonale standardar for internrevisjon. Desse er sitert i ramma

under.

Tabell 1 - Krav til revisjonsplanlegging i internrevisjonsinstruksen og eksterne standardar

Instruks for internrevisjon i Helse Vest:

”5.1 Arbeidet til internrevisjonen skal nedfellast i ein årleg rullert plan som skal behandlast av

revisjonsutvalet og godkjennast av styret.

5.2 Revisjonsplanen skal være basert på risikovurderingar av overordna, vesentlege forhold.

5.3 Internrevisjonen skal i arbeidet med revisjonsplanen søke å involvere styra og administrerande

direktørar i RHF’et og helseføretaka, for eit best mogleg plangrunnlag.

5.4 Vesentlege oppgåver for internrevisjonen utanom vedteken revisjonsplan kan godkjennast av

revisjonsutvalet. Internrevisjonen kan òg på sjølvstendig grunnlag ta opp saker innan sitt ansvars- og

arbeidsområde. ”

Internrevisjonsstandard (IIA/NIRF) Nr ”2010 Planlegging”:

”Revisjonssjefen må utarbeide en risikobasert plan for å fastsette prioriteringene til internrevisjonen, i

samsvar med organisasjonens målsetninger.”

Tolkning

”Revisjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide en risikobasert plan. Revisjonssjefen må ta hensyn til

organisasjonens risikostyringsrammeverk, inkludert den risikoappetitt ledelsen har satt for de forskjellige

aktiviteter eller deler av organisasjonen. Hvis slikt rammeverk ikke eksisterer, bruker revisjonssjefen sin

egen vurdering av risiko, etter å ha tatt innspill fra toppledelsen og styret i betraktning. Revisjonssjefen

må gjennomgå og justere planen, i den grad det er nødvendig, for å ta hensyn til endringer i

organisasjonens forretningsvirksomhet, risikoer, drift, programmer, systemer og kontroller.”

I instruks for internrevisjon og instruks for revisjonsutval er hovudoppgåvene peikt

ut til å sjå nærare på føretaksgruppa oppfyller krav til

• målretta og kostnadseffektiv bruk av ressursar

• påliteleg styringsinformasjon

• etterleving av regelverk, eigarkrav og eigne vedtekne krav (mellom anna etikk)

• oppfølging og læring av feil og avvik rapportert frå interne og eksterne tilsyns-

og kontrollinstansar.

3.2 PLANPROSESSEN

Tidlegare rapportar frå internrevisjonen ligg offentleg tilgjengelege på nettstaden til

Helse Vest. Dei utgjer eit bakgrunnsbilete òg for val av framtidige prosjekt.

Dei kanskje fremste målområda for Helse Vest kjem fram av strategiplanen Helse 2020,

som etter at revisjonsplanen er sluttført blir avløyst av Helse 2035. For internrevisjonen

kan det handle om å gjennomføre analyser av om føresetnadene for strategidokumen-

tet vert oppfylt.

https://helse-vest.no/om-oss/internrevisjon


Andre sentrale dokument er oppdragsdokumenta frå departementet, og våre eigne

styringsdokument til helseføretaka. Likeins kan andre regionale og nasjonale planar

og strategiar påverke valet av prosjekt. Føretaka kan ha sine eigne føretaksinterne

strategiar og handlingsplanar.

Ein ser òg til andre instansar som driv med liknande oppgåver. Føremålet er dels å

unngå å gå i same fotefar og belaste organisasjonen unødig, men òg å få idear til eigne

analysar. Eksempelvis vil det gjelde kva statlege tilsynsorgan (særs Helsetilsynet) og

Riksrevisjonen har gjort. Med sistnemnte har internrevisjon jamleg dialog og infor-

masjonsutveksling. Det blir òg sett på kva internrevisjonane i dei andre RHF-a har

prioritert, samt internrevisjonane (eller tilsvarande) i helseføretaka i Helse Vest.

Til sist er det som før lagt stor vekt på å fange opp signal frå møter med og skriftlege

innspel frå mellom anna leiinga i helseføretaka og i RHF-et. Internrevisor har òg møtt

regionalt brukarutval i samband med revisjonsplanlegginga.

Revisjonsutvalet har gitt innspel på fleire av sine møte i løpet av perioden, og har òg ei

formell rolle i å innstille til styret om innhaldet i denne revisjonsplanen.

Figur 2 – Internrevisjonen i Helse Vest har i fleire år brukt den følgjande modellen i si

revisjonsplanlegging og dialog med andre.

Frå lover på toppen til

detaljerte rutinar: Korleis

etterlever vi krava, kjenner

vi dei og er dei ein del av

oss?

Korleis påverkar etiske

normer og samfunnet vår

praksis, og korleis

opplever samfunnet våre

handlingar?

Er vi effektive, veit vi kva

effektivitet er?

Økonomi

Helsetenester

HR

Teknologi

Andre

støttetenester

RegeletterlevingEtikk og

omdømme

Overordna

styringEffektivitet

Korleis står det til med evna til å finansiere nye og eksisterande tiltak, og evna til å

økonomisere med tilgjengelige midlar?

Vi skal fremme helse og livskvalitet. Gjer vi det? På kva område møter vi dei største

faglege utfordringar? Effektiv pasientflyt, med riktig behandling i tide? Kvalitet? Er vi

gode kjøparar av tenester, og sikrar vi saumlause tenester for pasientane i så måte?

Korleis står det til med tilsette sin kompetanse, kapasitet, arbeidsmiljø? Har vi dyktige og

motiverande leiarar? Kva kjenneteiknar samhandlinga mellom arbeidsgjevar og

arbeidstakar?

IKT, MTU – Til rett tid, stad og innhald? Driv vi prosjekta godt, haustar vi som vi sår?

Integrerer vi teknologi i eksisterande verksemd utan å endre den?

Eigedom og inventar: Har vi ein infrastruktur som er tilpassa krava? Har vi eit forsømd

vedlikehald av bygga? Har det i så fall konsekvensar for tilsette og pasientar?

Organisering, eigarskap,

rapportering, omsetting av

styringssignal mellom

nivåa og mellom

faggrupper:

Fungerer den heilskaplege

styringsmodellen i

regionen, og opplegget for

internkontroll?

Kva med

oppdragsdokument,

styringsdokument, og

Helse 2020? Er måla våre

kjende og forståelege, er

dei realistiske?

Kvar kjem endringane, og

korleis evner vi å møte

dei? Kva viser historia om

dette?

Er vi ein lærande

organisasjon?


4 DRØFTING AV REVISJONSPROSJEKT 2017-2018

Dette er eit utval av tema som har vore drøfta for perioden for perioden 2017 og 2018.

4.1 PROSJEKT INNAN OMRÅDET HELSETENESTER

Prioritert prosjekt: Helseføretaka sine samarbeidsprosjekt i utviklingsland

Prosjektet vil kartleggje helseføretaka sine internasjonale helsepro-

sjekt, og gjennomgå eit utval av desse. Det vil mellom anna vere ak-

tuelt å undersøkje forhold som økonomisk omfang, finansiering, jus,

risiko, korrupsjonsrisiko og arbeidsgivaransvar for tilsette som reiser

ut.

Prioritert prosjekt: Internkontroll og risikostyring

Det er dei siste åra blitt gjennomført revisjonar av internkontrollen hos private leve-

randører av helsetenester og utvalde fagområder hos private avtalespesialistar. Det er

ønskjeleg at dette fortsetter, men òg at det vert utvida med kontrollar i eigne helseføre-

tak etter vurdering. "Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og om-

sorgstjenesten" trådde i kraft 01.01.2017, og prosjektet eller prosjekta vil undersøkje

korleis denne er implementert og etterlevd. Det var har tidlegare blitt gjort denne type

kartleggingar hos private avtalespesialistar, private rehabiliteringsinstitusjonar og private TSB-

institusjonar. Val av sektor vil i denne runda bli underlagt ei vurdering knytt til risiko og ve-

sentlegheit.

Igangverande prosjekt: Korleis gir forskingsaktiviteten i helseføretaka grunnlag for

kunnskapsoverføring og kvalitetsforbetring? Dette er starta opp med basis i førre revi-

sjonsplan. Det er lagt opp til at rapporten ligg klar i første halvår 2017.

Andre innspel i revisjonsplanlegginga

Det er kome inn, eller på annan måte identifisert, ei rekke tema som kunne ha vore

gjort til gjenstand for revisjonsarbeid i planperioden. Det vil føre for langt å omtale dei

alle her, men vi skal kort nemne ein del fellesnemnarar.

Ein del av forslaga går på det ein kan kalle samhandling mellom aktørane i behand-

lingskjeda, både på tvers i sjukehuset og mellom forvaltningsnivåa. Det kan gå på

naudhjelpsenger i kommunane, kompetanseoverføring, behandling i eigen heim, psy-

kisk helse, og integrering av avtalespesialistane.

Andre forslag tar for seg resultatoppnåing på enkeltområde, til dømes innan det psy-

kiske helsevernet, og uforklarte skilnader i til dømes tilvisingspraksis.

Av tematikk på det svært fagnære området, er det kome opp moglege tema innan in-

feksjonar og medikamentbruk som del av pasienttryggleiksområdet, men òg med refe-

ranse til kostnader. Tvang innan somatikk og psykisk helse er andre tema som kan

komme opp for prioritering ved seinare høve. Det har òg blitt spelt inn underernæring


som eit mogleg tema, på bakgrunn av nasjonale rapportar om at ein stor del av pasien-

tane har ein slik tilstand.

4.2 PROSJEKT INNAN OMRÅDET ØKONOMI

Prioritert prosjekt: Kontraktstrategi og avtaleoppfølging

Prosjektet vil vurdere strategiar og metodar for å inngå og følgje opp

kontraktar av ulike slag, i denne runde avgrensa til anskaffingar på IKT-området. Pro-

sjektet vil undersøkje i kva grad helseføretaka vurderer og realiserer potensialet for ge-

vinstar, og handterer risiko for misleghald, korrupsjon, sosial dumping, og brot på reg-

lar om etisk handel. Dette tema kan i grunnen kategoriserast òg andre stader enn under øko-

nomi, men er lagt her etter som innkjøp gjerne er gitt ei slik tilhøyring. Når det er sagt, vil dette

kunne være eit tema som går igjen i framtidige revisjonsplanar, innan andre teneste– og vareka-

tegoriar, eksempelvis medisinsk-teknisk utstyr (MTU), og bygg (FDVU). Dette er område med

både store økonomiske utgifter, og med risiko knytt til eksempelvis renommé, og konsekvensar

for driftsorganisasjonen.

Prioritert prosjekt: Avtalelojalitet i helseføretaka, og førekomst av utgåtte avtalar

Utgangspunktet for prosjektet er revisjonen av innkjøpsområdet i 2015. I statusoppføl-

ginga hausten 2016 understreka revisjonsutvalet viktigheita av at denne saka får nød-

vendig merksemd i organisasjonen òg i tida framover. Dette blir eit nytt prosjekt, men

vil som det førre undersøkje status på å unngå utgåtte avtalar, og korleis det ligg an

med avtalelojalitet i helseføretaka. (Det vil her bli gjort ei avgrensing mot prosjektet om

kontraktstrategi samt ta spesielle omsyn til at deler av feltet i mellomtida er lagt til det felles-

eigde Sykehusinnkjøp HF.)


Andre tema som òg normalt blir rubrisert under økonomiområdet er fanga opp i

grunnlagsarbeidet med denne revisjonsplanen, men er blitt nedprioriterte.

Eit tema kunne vore å sjå på implementering av felles økonomireglement og -handbok

(arbeidsprosessar) i føretaka. Tematikken synest likevel å vere litt prematur ettersom

Libra no er under innføring. Eit anna tema er å sjå på behova for styringsinformasjon

for leiarar på nivå 1 til 4, og korleis dei vert ivaretatt gjennom dagens system. Eit tredje

tema er å gjennomføre analysar av produktivitet eller effektivitet på utvalde teneste-

område.

4.3 PROSJEKT INNAN OMRÅDET HR

Prioritert prosjekt: Avansert oppgåveplanlegging

Avansert oppgåveplanlegging er metodikk for å utnytte den kapasi-

teten vi allereie har. Metodikken og bruk av GAT med overføring av

data til mange andre system er eit sentralt element i «Alle møter»-

programmet, og har som mål å skape føreseielegheit og ein god for-


deling av oppgåver/vakter for medarbeidarane i Helse Vest. Det blir rapportert at nok-

re einingar har ein låg bruk av avansert oppgåveplanlegging, eller berre tilsynelatande

utfører denne forma for oppgåveplanlegging. Prosjektet vil undersøkje dette nærmare.


Det er innan personal- og organisasjonsfeltet kome opp fleire tema som treng vidare

modning dersom dei skal bli inkluderte i framtidige revisjonsplanar.

Eit tema er kompetansearbeid, der ein kan stille spørsmål ved korleis føretaka deler på

kunnskapen og driv kompetanseutvikling. Ein kan her sjå på korleis Kompetansepor-

talen og Læringsportalen blir brukt. Eit anna tema er språkutfordringar, noko som

både femner tilsette, tolkar, pårørande og pasientar. Frå tid til anna er det kome inn-

spel om å sjå på leiarskap i føretaksgruppa, gjerne i eit strategisk 2035-perspektiv: Kor-

leis utviklar, støtter og sikrar ein gode leiarar i føretaksgruppa?

4.4 PROSJEKT INNAN OMRÅDET TEKNOLOGI

Prioritert prosjekt: IKT-tryggleik

Korleis er IKT-tryggleiken i Helse Vest? Tematikken femner både kon-

fidensialitet (til-gang berre for autorisert personell), informasjonskvalitet

og –integritet (at informasjonen er fullstendig, nøyaktig og gyldig), og

tilgjengelegheit (at ein har tilgang til informasjon og system ved behov). Det vil bli ut-

vikla prosjekt for å vurdere korleis føretaka handterer risikoen på eitt eller fleire av

desse områda.


Det er òg innan denne kategorien kome opp fleire tema som treng vidare modning

dersom dei skal bli inkluderte i revisjonsplanen.

Det var i 2016 ein internrevisjon av arbeidet med gevinstrealisering av byggeprosjekt.

Ein kan tilsvarande sjå for seg ei analyse av korleis ein arbeider med gevinstrealisering

av IKT-prosjekt: Er metodane tilstrekkelege til å sikre gode resultat? På dette feltet er

ein komen ein del lengre enn på bygg.

Eit anna tema som har vore oppe tidlegare er å sjå på porteføljestyringa på IKT-

området. Det økonomiske volumet er stort, og den strategiske betydninga det same.

Ein ser dette året for seg at tematikken vil få ein omtale i prosjektet om kontraktsopp-

følging, og at ein såleis ikkje utviklar eit eige prosjekt i denne runden. Likeins vil eit

grunnleggjande tema som å sjå på risikostyringa og andre sentrale arbeidsprosessar i

Helse Vest IKT vere noko ein kjem inn på i prosjektet om IKT-tryggleik.


4.5 PROSJEKT INNAN ANDRE OMRÅDE

Prioritert prosjekt: Matforsyning

Matforsyning gjeld til dømes leveringstryggleik over avstandar, for-

gifting, samt er-næring og annan kvalitet. Prosjektet vil mellom anna

undersøkje i kva grad helseføretaka har gjort risikovurderingar av

matforsyninga, og kva plass dette området har fått i beredskapsplan-

legginga deira.

Igangverande prosjekt: Korleis fungerer internkontrollen rundt oppfølging av regi-

onale planar? Dette prosjektet er ved framlegging av denne revisjonsplanen i sluttfa-

sen, slik at det vil komme ein rapport til styrebehandling våren 2017.


Det er òg innan denne kategorien, som femner bygg, eigaroppfølging mv., kome opp

fleire tema som treng vidare modning dersom dei skal bli inkluderte i ein revisjons-

plan.

Eit tema er å sjå på brukarinvolvering ved nybygg og ombyggingar innan særskilte

fagområde (for eksempel smittevern og matsikkerhet). Innspelet treng ei nærare av-

klaring før ein eventuelt går vidare med det, til dømes avklare kven som er brukarar i

denne samanhengen. Det er òg kome innspel om å sjå på metodikken for rapportering

internt i føretaka og i føretaksgruppa, men her vil rapporten om oppfølging av regio-

nale planar (våren 2017) gi nokre svar. Eit tredje tema er å sjå på reinhaldet i helseføre-

taka sine bygg. Tilnærminga vil vere av nokolunde same karakter som det føreslåtte

prosjektet innan matforsyning og blir derfor ikkje prioritert i denne planen.

5 ETTER PLANVEDTAKET, OG ANDRE FORHOLD

Det er ønskjeleg å ha ein beredskap til å kunne handtere moglege andre prosjekt, der-

som det oppstår nye behov undervegs i planperioden. I praksis vil oftast nye prosjekt

undervegs i året gå ut over framdrifta i andre, vedtekne prosjekt. Til ein viss grad kan

ein moderere effekten gjennom kjøp av eksterne tenester, eller gjennom å avgrense te-

matikken i gjennomførte prosjekt. Slike konsekvensar vil internrevisor ta opp med re-

visjonsutvalet.

Alle tema vil bli konkretisert ved oppstart av prosjekta. Dei er i planen formulerte på

eit overordna nivå for å gi ei retning for tematikken i revisjonsprosjektet. Prosjekta er

nummererte etter prioritering (tid), og kan bli justert av revisjonsutvalet etter behov.

Saksgangen er at revisjonsutvalet vert orientert om igangsetting og det prosjektmanda-

tet internrevisjonen utarbeider for gjennomføring av vedtatt prosjekt. Mandatet utdju-

par problemstillingar, omfang og organisering av prosjekta.


I internrevisjonen sin prosessorienterte arbeidsmetodikk er oppfølging av tidlegare

prosjekt definert som ein integrert fase i det samla prosjektforløpet. Det kan vere verdt

å merke seg at internrevisjonen legg stor vekt på systematisk oppfølging av tidlegare

prosjekt, og i tilbakemelding av dette til revisjonsutval og styre.

Eit godt gjennomført prosjekt, kor

ein har hatt ein god dialog med revi-

derte verksemder og fagpersonar,

aukar utsiktene for at tilrådde tiltak

blir gjennomførte. På same måten

verker handlingsplanane til dei ad-

ministrerande direktørane i føretaka.

Det å forplikte seg til endring, og er-

kjenne grunnlaget for ho, legg eit

godt grunnlag for at det faktisk skjer

noko.

Internrevisjonen vil i løpet av plan-

perioden ha behov for å drive med

internt organisasjonsutviklingsar-

beid, slik at vi er sikre på at vi opp-

fyller krava som blir stilt nasjonalt og

internasjonalt til vår type organisa-

sjon. Dette vil krevje tid internt, men

òg bruk av økonomiske ressursar til

å kjøpe inn ekstern bistand for kvali-

tetskontroll.

Internrevisjonen i Helse Vest består av tre stillingar, med eit budsjett som gir muligheit

for kjøp av eksterne tenester. Avdelinga består av medarbeidarar med lang fartstid, og

ulik bakgrunn.

Figur 3 – Forsider til revisjonsrapportar i 2016

STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Fonna HF DATO: 19.10.17 SAKSHANDSAMAR: Helga Stautland Onarheim SAKA GJELD: Sjukefråvær i Helse Fonna - utvikling og tiltak. STYRESAK: 75/17 STYREMØTE: 26.10.17 1 vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK

Styret i Helse Fonna tar saka til orientering og ber administrerande direktør fortsette arbeidet med å redusere sjukefråværet.

2

1.0 Bakgrunn for saka

Administrerande direktør vil i saka orientere styret om det helsefremmande og sjukdomsførebyggjande arbeidet i føretaket. Å arbeide for ein helsefremmande arbeidsplass og lågt sjukefråvær er ein av Helse Fonna sine strategiar for å vere ein framtidsretta kompetanseorganisasjon. Det blir i saka lagt fram statistikk over utviklingstrekk, oversikt over kva tiltak som er gjennomført og kva føretaket vil gjere for å nå måla. 2.0 Mål – sjukefråvær

Helse Vest RHF har vedteke at styringsmålet for sjukemeldt fråvær i føretaksgruppa skal vera 4,5% eller lågare, medan styringsmålet for det samla sjukefråværet er sett til 5,5%. Helse Fonna har underteikna ny IA avtale for perioden 2015 – 2018. Det overordna målet med IA‐avtalen er å betre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, førebyggje og redusere sjukefråvær og hindre utstøyting og fråfall frå arbeidslivet. I samband med revideringa av IA-avtalen har leiarar, tillitsvalde og vernetenesta arbeidd saman for å sikre gode tiltak. «Mål og tiltaksplan IA, Helse Fonna – 2017/2018 - har følgjande delmål: Delmål 1: Reduksjon i sjukefråværet

• Alle medarbeidarar med sjukefråvær får oppfølging i samsvar med rutine • Oppfølgingssamtale med gravide medarbeidarar er gjennomført • Føretaket har tydeleg organisering, ansvar, mynde og godt leiarskap • Føretaket har gjennomført opplæring i HMS-arbeid for leiarar, verneombod og tillitsvalde • Føretaket har gjennomført målretta opplæring i sjukefråværsoppfølging i samsvar med lovverk og

interne retningsliner

Delmål 2: Medarbeidarar med nedsett funksjonsevne • Leiarar nyttar rutine for tilrettelegging ved redusert arbeidsevne i sjukefråværsoppfølging • Helse Fonna har eksterne IA-plassar frå NAV

Delmål 3:Avgongsalder

• Helse Fonna har ein aktiv seniorpolitikk

3.0 Utvikling sjukefråvær Tal henta frå styringsportalen i Helse Fonna per 5.oktober 2016. Per august 2017 var det samla sjukefråværet i Helse Fonna på 6,4 prosent. Det sjukemeldte fråværet for august 2017 var på 5,5 prosent. Det samla gjennomsnittlege sjukefråværet i 2016 var 7,2 prosent, medan gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær var 6,1 prosent. Til samanlikning var samla gjennomsnittleg sjukefråværet i føretaksgruppa Helse Vest i 2016 7,1 prosent, medan sjukemeldt fråvær var i 5,8 prosent. Sjukemeldt fråvær for IA-verksemder 2. kvartal 2017 heile landet var 5,2 prosent, for helsetenester var prosenten 6,4. Det er ein nedgang når det gjeld tal einingar med samla sjukefråvær under 5,5 prosent og sjukemeldt fråvær under 4,5 prosent. Tal einingar i Helse Fonna per august 2017 som har eit samla sjukefråvær under 5,5 prosent er 62,8 prosent , og einingar med eit sjukemeldt fråvær under 4,5 prosent er 65,8 prosent. I august 2016 var talet på einingar med eit samla sjukefråvær under 5,5 prosent 67,3 prosent og tal einingar med eit sjukemeldt fråvær under 4,5 prosent 68,4 prosent.

3

3.1 Utvikling samla sjukefråvær 2012-2017

3.2 Utvikling sjukemeldt fråvær 2012 – 2017

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

9,0


sjuk

efrå

vær p

rose

nt

Sjukefråver 2012 Sjukefråver 2013 Sjukefråver 2014 Sjukefråver 2015

Sjukefråver 2016 Sjukefråver 2017 Måltal

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

5,5

6,0

6,5

7,0

7,5


sjuk

emel

dt fr

åvæ

r pro

sent

Sjukemeldt fråvær 2012 Sjukemeldt fråver 2013 Sjukemeldt fråver 2014Sjukemeldt fråver 2015 Sjukemeldt fråver 2016 Sjukemeldt fråver 2017Måltal

4

3.3 Sjukefråvær fordelt på klinikk/område Snitt 2015 Snitt 2016 Snitt per august 2017 Fråvær

prosent 2015

Korttid 1-16 dg

Langtid 17>dg

Fråvær Prosent

2016

Korttid 1-16 dg

Langtid 17>dg

Fråvær Prosent

2017

Korttid 1-16 dg

Langtid 17>dg

Helse Fonna 6,7 3,2 3,5 7,2 3,3 3,9 7,0 3,2 3,8

Føretaksleiinga/ fag-føretaksutv

3,1 2,1 1,0 8,2 2,6 5,6 4,9 2,6 2,3

Økonomi 8,4 3,4 5,0 10,4 4,8 5,6 13,2 5,6 7,6 HR området 3,7 1,8 1,9 5,0 2,7 2,3 5,6 3,5 2,1 Medisinsk klinikk

6,5 3,1 3,4 6,5 3,1 3,4 6,0 3,0 3,0

Kirurgisk klinikk 5,2 2,6 2,6 5,9 2,4 3,5 6,4 2,6 3,6

Kl. psykisk helsevern

7,1 3,4 3,7 8,0 4,0 4,0 8,0 3,4 4,6

Klinikk somatikk Stord

7,0 3,0 4,0 6,6 3,1 3,5 6,8 3,4 3,4

Kl. med.serv. og beredskap

7,1 3,3 3,8 6,6 2,8 3,8 4,2 1,9 2,3

Internservice 9,6 5,0 4,6 10,2 4,3 5,9 9,3 4,0 5,3 3.4 Sjukefråvær – eigenmeldt fråvær og langtidsfråvær 2011- august 2017 2011 2012 2013 2014 2015 per aug. 2017 Eigenmeldt fråvær 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,0 Sjukemeldt fråvær 1-16 dg 1,8 1,8 1,9 2,1 2,1 2,0 Sjukemeldt fråvær 17-56 dg 3,5 3,1 3,3 3,2 3,2 3,1 Sjukemeldt fråvær over 56 dg 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 Samla sjukefråvær 6,9 6,4 6,7 6,7 6,7 6,4

3.5 Utvikling sjukefråværsdagsverk differanse frå år til år (2015-2017)

-800

-600

-400

-200

0

200

400

600

800

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000


Diffe

rans

e fr

åvæ

rdag

sver

k

Fråv

ærd

agsv

erk

Sjukefråværdagsverk 2015 Sjukefråværdagsverk 2016Sjukefråværsdagsverk 2017 Sjukefråværdagsverk differanse 2015-2016Sjukefråværdagsverk differanse 2016-2017

5

3.6 Samla sjukefråværsdagsverk og bruttomånadsverk 2012-2017

3.7 Sjukefråværsdagsverk, eigen meldt og sjukemeldt 2012 – 2017

4183

41

46

4299

32

80 36

25

3405

27

91

2992

3477

3989

40

18

3982

4382

39

12

4061

35

23

3260

30

76

2542

27

40

3011

3355

33

59

3422

36

30

3859

41

28

3834

37

30

3299

27

98

3042

3515

37

83

3652

38

22

4045

37

08

3727

33

56

3535

33

77

2634

3073

36

82 40

31

4118

4441

44

87

4371

41

58

4002

39

39

3599

28

55

3030

37

35 40

95 4402

42

49

4461

39

47 43

29

3684

38

06

3631

29

02 32

98

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

sjuk

efrå

værd

agsv

erk

Samla sjukefråværdagsverk Bruttomånadsverk Lineær (Samla sjukefråværdagsverk)

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

sjuk

efrå

værs

dags

verk

Egenmeldt sjukefråværsdagsverk Sjukemeldt fråværsdagsverkLineær (Egenmeldt sjukefråværsdagsverk) Lineær (Sjukemeldt fråværsdagsverk)

6

3.8 Sjukefråværsdagsverk, kort tid- og lang tid 2012 – 2017

3.9 Utvikling i tal einingar med samla sjukefråvær <5,5% og sjukemeldt fråvær <4,5% (2012 – 2017)

0

500

1000

1500

2000

2500

Kort tid fråværdagsverk lang tid fråværsdagsverkLineær (Kort tid fråværdagsverk) Lineær (lang tid fråværsdagsverk)

40,0 %

45,0 %

50,0 %

55,0 %

60,0 %

65,0 %

70,0 %

75,0 %

80,0 %

pros

ent d

el e

inin

gar

Del under 5,5% Del under 4,5% Trendlinje (under 5,5%) Lineær (Del under 4,5%)

7

3.10 Sjukefråvær fordelt på yrkesgrupper 2016

3.11 Samla sjukefråvær fordelt på aldersgrupper 2016

1,2 0,8 1,2 1,3 1,4

1,8 1,2

2,1 1,6

0,7 1,2

0,5 1,0 1,4

0,7 0,9 1,1 1,5 1,5

1,0 1,1 1,1

0,4 1,4

8,9 5,0

5,3 7,2

10,4 10,8

7,3 5,7

16,2 3,0

7,8 4,2

2,9 5,8 7,4

10,2 6,6

7,8 3,1

5,4 7,1

8,7 5,9

7,8

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0 18,0

VernepleierTeknisk personell

SykepleierSpesialsykepleier

SosionomRenholdspersonell

RadiografPsykologer

PortørOverleger

MiljøterapeutMellomledere

LIS-legerLaboratoriepersonell

KjøkkenpersonellJordmor

Helsefagarbeider/hjelpepleierHelsesekretærFysioterapeutErgoterapeut

BioingeniørAudiograf

AmbulansepersonellAdm.merkantilt personell

Eigenmeldt sjukefråvær sjukemeldt fråvær

1,1

1,0

1,2

1,0

1,1

3,8

5,9

6,5

6,5

8,0

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0

20-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

Eigenmeldt sjukefråvær sjukemeldt fråvær

8

3.12 Samla sjukefråvær fordelt på kjønn i 2012 – 2017

4.0 IA og sjukefråvær – oppfølging og tilrettelegging Føretaket har fokus på oppfølging av sjukefråvær og tilrettelegging for medarbeidarar med redusert arbeidsevne. Stega i prosessen knytt til tilretteleggingsplikta er klart definerte og omtala. I det praktiske arbeid inneber det, at leiar i samarbeid med HR i større grad er bevisst på ansvaret knytt til oppfølging av sjukemelde. Det gjeld utarbeiding av oppfølgingsplan relatert til aktivitetskrav ved 8 veker, kartlegging, avklare og iverksetting av nødvendig tiltak. HR og HMS/Bedriftshelsetenesta gir rådgjeving, støtte og nødvendig opplæring samt deltek aktivt i dialogmøte. Utviklinga innan samla tal uføre i føretaket viser ein reduksjon frå 2011 – 2017, frå 11,37 prosent i 2011 til 9,12 prosent per juni 2017. Per juni 2016 var tilsvarande tal 9,42 prosent. Nøkkeltal (kjelde KLP).

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

9,0

sam

la sj

ukef

råvæ

r

Kvinner Menn Lineær (Kvinner) Lineær (Menn)

9

4.1 Tilbakemelding på tiltak frå klinikkar/område Klinikkar/seksjonar har arbeid målretta og systematisk med arbeidsmiljøtiltak, oppfølging av sjukemelde og IA- arbeidet. Det er utarbeida handlingsplanar og gjennomført andre konkrete tiltak for å redusere sjukefråværet. 4.1.1 Klinikk for medisinsk service og beredskap Klinikk for medisinsk service og beredskap har i 2017 fortsatt arbeidet med handlingsplanar med fokus på kartlegging, førebygging og oppfølging, nærværsarbeid/arbeidsmiljøtiltak, samtaleverktøy, oppfølging av gravide og ergonomi. I ambulansetenesta har leiarar og medarbeidarar framleis fysisk aktivitet og trening som hovudtiltak i sitt arbeid med reduksjon i sjukefråværet. Tenesta kan vise til målbare resultat med reduksjon både i langtids – og korttidsfråværet. Seksjon for laboratoriemedisin har fortsatt hatt eit fokus på oppfølging av alt sjukefråvær med telefonkontakt og oppfølgingsmøter. I eining for patologi har det vore reduksjon i langtidsfråværet, men samtidig ei auke i korttidsfråværet. Dei har derfor kontakta HMS/Bedriftshelsetenesta for å setje i gong eit arbeid med tanke på reduksjon av korttidsfråvær hausten 2017. 4.1.2 Klinikk somatikk Stord Klinikken har gode rutinar for oppfølging og tilrettelegging av sjukemelde, og dette er tema både på leiarmøter og klinikkmøter det verneombod og tillitsvalde deltek. Tidleg og jamlege samtaler med den gravide har høgt fokus, og der det er hensiktsmessig, vert det nytta bistand frå bedriftshelsetenesta. Det har vore oppfølging av langtidsjukemelde over maksdato i samarbeid med HR og NAV for å avklare restarbeidsevne og framtidig arbeidssituasjon. Klinikken sette i 2016 i gang eit prosjekt med namn «Samarbeid på tvers», der målsettinga er å betre samarbeidet mellom einingane. Dette har betra fleksibilitet i forbindelse med tilrettelegging og omplassering, og det har bidrege til ein felles kultur på fleire område. Klinikk somatikk Stord har høgt fokus på oppfølging av sjukemelde. Klinikken har levande handlingsplan knytt til sjukefråvær, og har gjennom denne kontinuerleg følgd opp tiltak. Aktuelle tiltak i handlingsplan:

• Individuelle omsyn og «tett på» i alle fråvær • Fokus på kva arbeidsgjevar kan bidra med for tilrettelegging • Fokus på samarbeid og å hjelpe kvarandre på tvers, både for å styrke moglegheiter for

tilrettelegging og for å avlaste kvarandre i travle periodar. Tiltaket er også å sjå på som eit arbeidsmiljøtiltak ved at «skott» mellom einingar vert mindre, og at ulike einingar i større grad respekterer kvarandre sitt arbeid og sin «travelhet»

• Nytte ressursar i HR i sjukefråværsoppfølging • Særs fokus på tiltak for at gravide skal kunne unngå sjukemelding • Samarbeide med NAV • Trivselstiltak i klinikken • Faste møtepunkt for leiarar, verneombod og tillitsvalde i klinikken • Faste møte mellom klinikkdirektør, verneombod og tillitsvalde i klinikken • Tiltaksplan mot vald og truslar, - det er planlagd å starte med overfallsalarmer

Trenden viser så langt i 2017, at samla fråværsprosent ligg litt lågare enn samla for 2016. Trenden var svært god første halvdel av 2017, men med negative tall for sommarmånadane. Det er per no eit særleg fokus på å finne tilbake til den gode utviklinga klinikken hadde før sommaren.

10

4.1.3 Medisinsk klinikk I Medisinsk klinikk har sjukefråveret i 2017 vore gjennomsnittleg på 6 prosent. I arbeidet med arbeidsmiljø har blant anna reduksjon av sjukefråvær vore tema. Kvar eining har sett på sjukefråveret som eit ledd i den årlege handlingsplanen i samband med HMS- kartlegginga. Framleis er leiarskap med relasjonsperspektiv eit viktig tiltak. Nokre einingar har svært lågt sjukefråvær, medan andre har hatt høgare sjukefråvær. Seksjon somatikk Odda, hjarteovervakinga og nyfødt eininga har hatt særskilte tiltak for å redusere sjukefråværet. Tiltaka har til dømes vore nærværsarbeid med fokus på stress og stressmeistring, gjennomgang av arbeidsprosessar med endring av arbeidsfordeling, arbeid med tilrettelegging for gravide og tett oppfølging av andre tilsette med risiko for sjukefråvær. Det har også vore fleire tilsette som tok influensa vaksine før årets influensasesong. 4.1.4 Kirurgisk klinikk Kirurgisk klinikk har hittil i år eit sjukefråvær på 6,3 prosent. Det er litt høgare enn tidligare år. Mange seksjonar har hatt sjukefråvær under 5 prosent, men diverre har nokre seksjonar hatt eit svært høgt sjukefråvær. Relasjonsleiing er eit viktig tiltak for å halde sjukefråveret lågt. Medarbeidarsamtaler og kartlegging av sjukefråveret i den årlege HMS gjennomgangen er og nødvendig for å identifisere risikohøve og setje i verk tiltak. Føde eininga har hatt særskilt høgt fråvær i heile 2017. Her har det vore møter med tillitsvalde og verneombod for å kartlegge forbetringsområder i arbeidsmiljøet. Mykje av sjukefråværet har skuldast alvorleg sjukdom, der tiltaka har retta seg mot at dei tilsette skal få tilrettelegging for å vere i delvis arbeid slik at dei kan komme fult tilbake i jobb igjen. Det har også periodevis vore travelt på den største sengeposten i Kirurgisk klinikk. Dei tilsette har kome med forslag til korleis ting kan organiserast annleis for å betre arbeidstilhøva. Fordeling av arbeidsoppgåver og samhandling mellom yrkesgruppene har vore eit tema. Det er mange tunge situasjonar med alvorleg sjuke pasientar som periodevis gir behov for ekstra støtte til rettleiing og samtale for dei tilsette. Også i Kirurgisk klinikk har det vore fleire tilsette som tok influensa vaksine ved årsskifte 2016/2017. 4.1.5 Klinikk for psykisk helsevern På klinikknivå var sjukefråværet per august 2017 på 7,7 prosent. Dette er på same nivå som i 2016. Sjukefråveret i Klinikk for psykisk helsevern har tradisjonelt vore høgast ved klinikken sine sjukehuseiningar og lavast ved DPSa. Klinikk for psykisk helsevern utarbeidde ein eigen rettleiar for HMS arbeid i klinikken i 2016. Formålet var å redusere klinikken sitt sjukefråvær og auke jobbtrivsel. Rettleiaren er blitt nytta regelmessig i einingane sine personalmøter. Fokusområda har vore:

• Brannvern • Gjennomgang/oppdatering/repetisjon av forebyggende HMS-tiltak, eksempelvis forflytning,

voldsforebygging, smittevern, strålevern, stoffkartotek osv. • Avvikshandtering i synergi og hjerte-/lungeredning med førstehjelp

Vald og trugsmål mot tilsette har kome fram på vernerundane som det området som utmerkar seg med høgast risiko over fleire år. Det er blitt jobba målretta med tiltak for å ta ned risiko. I 2017 har alle einingar i Klinikk for psykisk helsevern utarbeidd ein eigen handlingsplan m.o.t. å redusere risiko for trugsmål og vald mot tilsette. Obligatorisk opplæring i TERMA (terapeutisk mestring av aggresjon) inngår som eit av tiltaka. Som ledd i dette arbeidet har ein intensivert arbeidet med å få meldt avvik i avvikssystemet Synergi. Det er av avgjerande betydning å få oversikt over omfanget m.o.t. vald og trugsmål mot tilsette for å kunne setje i verk effektive tiltak. Våren 2017 gjennomførte ein difor ein kampanje overfor alle arbeidstakar m.o.t. å melde avvik knytt til vald og trugsmål. Samtidig sikra ein nødvendig opplæring. Dette resulterte i ein kraftig auke i meldte avvik.

11

Klinikk for psykisk helsevern har hatt sjukefråvær og HMS arbeid som regelmessige tema i leiarmøta i klinikken. HR har presentert sjukefråværs trend i klinikken. Erfaringar frå dei ulike seksjonane m.o.t. HMS arbeid/arbeidsmiljøtiltak for å redusere sjukefråvær er blitt delt på tvers mellom seksjonane. Sjukefråværsutviklinga på seksjonsnivå er blitt følgt opp kvar månad i rapporteringsmøte og det er sett i verk særskilde tiltak i einingar med høgt sjukefråvær. Sentralt i sjukefråværsarbeidet på einingsnivå er at næraste leiar har individuell oppfølging av den sjukmeldte. 4.1.6 Internservice området Intern service har høgt fokus på sjukefråværsoppfølging kor leirane jamleg rapporterer på nådde resultat og status på tiltak. Føringane som kjem fram i IA avtalen samt interne prosedyrar legg grunnen for all sjukefråværsoppfølging. I tillegg har kvar seksjon sine interne handlingsplanar som inneheld konkrete tiltak for å ha ein reduksjon i sjukefråværet. Intern service har også eit godt og konstruktivt samarbeid med tillitsmannsapparat og vernetenesta, kor sjukefråværsoppfølging inngår som eit sentralt tema. Intern service har i eit historisk perspektiv høgare sjukefråvær samanlikna med dei andre klinikkane i føretaket. Sett over fleire år har sjukefråværet i området vore omlag 10 prosent. Fleire av yrkesgruppene har stor grad av fysisk arbeid som belastar kroppen over tid. Helseplager knytt til rygg og skjelett er ein gjenganger for fleire av dei tilsette i området. Dette saman med ein etter kvart høg gjennomsnittsalder på dei tilsette kan være ein av forklaringane på det forholdsvis høge sjukefråværet. Ergonomi og arbeidsmetode har vore eit av fokusområda som fleire seksjonar har prioritert etter tilbakemelding frå tilsette i årets vernerunde. Bedriftshelsetenesta har gjort fleire arbeidsplassvurderingar og gitt forslag til forbetringar. Dette har i fleire tilfelle ført til innkjøp av hjelpemiddel til utføring av arbeidsoppgåvene, samt ei bevisstgjøring hos tilsette om viktigheten av å bruke rett arbeidsmetode ved utføring av arbeidsoppgåvene. Dette for å førebygge belastningsskader og unødvendig sjukefråvær. Det er også fokus på trivsel og medverknad for tilsette i eiga arbeid. Det er ønskelig å få til individuell tilrettelegging av arbeidsoppgåver og arbeidstid i den grad dette lar seg foreine med oppgåvene som skal utførast. Intern service har relativt mange ufaglærte tilsette med lav formell utdanning. Når langvarig sjukdom inntreff og funksjonsevna i eiga stilling ikkje lengre er tilstade, er det vanskelig å omplassere tilsette til anna arbeid i føretaket. Mange av stillingane i føretaket har krav til høgare formell utdanning, og slik er det også i arbeidsmarknaden eksternt. Sjølv om det finnes gode rutinar på dette området, er oppfølging av langvarig sjukefråvær, spesielt ut over maksdato, krevjande prosessar. Sjølv om Intern service brukar mykje ressursar på oppfølging av sjukefråvær har arbeidet ikkje resultert i ein signifikant nedgang i sjukefråværet på eit overordna nivå. Dersom ein samanliknar fråværet med fråværet hos tilsvarande yrkesgrupper i resten av landet kjem det fram at fagområda har ei felles utfording. Det er til tross for dette nokre seksjonar i området, blant anna teknisk seksjon Hgsd (1,0 prosent) og Internservice seksjon Valen (5,8 prosent) som har hatt ei svært positiv utvikling i sjukefråværet hittil i 2017. Tettare oppfølging og hyppig kontakt med den sjukemelde gjennom heile fråværsperioden kan synast å vere ein av suksessfaktorane. 5.0 Sjukefråvær som følgje av uønska hendingar - særlege risikofaktorar og tiltak

Arbeidstilsynet har satt opp ni punkt som karakteriserer omgrepet " alvorleg skade":

• Hovudskade/hjerneristing (med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvensar) • Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brot på fingrar eller tær) • Indre skadar (skadar på indre organ som lunger, nyrer, milt osv.)

12

• Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike) • Forgiftning (med fare for varige helseskadar som for eksempel hydrogensulfid-forgiftning) • Bevisstheitstap (på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel oksygenmangel) • Forbrenning, frostskade eller etseskade (alle fullhudsskader (tredje grad) og/eller delhudsskader

(andre grad) i ansiktet, på hender, føter eller i anogenitalområdet, samt alle delhudsskader (større enn fem prosent av kroppsoverflaten)

• Generell nedkjøling (hypotermi) • Skade som krev behandling på sjukehus (unntatt enklare poliklinisk behandling)»

Alvorlege truslar vert likestilt med fysiske skadar.

Alvorlege skadar som har ført til sjukefråvær og eller behandlingsskade i 2017:

1. Lårhalsbrot ved fall frå kontorstolen. Medisinsk behandlingsskade. 2. Alvorleg angrep på personale med grove drapstruslar mot medarbeidar m/familie, fysisk angrep med

slag, spytting, kloring og biting. Høg alvorlighetsgrad. 6 medarbeidarar involvert. Behandling: oppfølgingssamtalar, stivkrampesprøyte p.g.a bit.

3. Spark med skade i venstre kne. Sjukefråvær 5 dagar. 4. Utagering, sterkt krenkjande og nedlatande kommentarar til medarbeidarar, etter mild

grensesetting. Sjukefråvær 2-3 dagar i etterkant. 5. Jordmor skada fordi GU-stolen fall sammen. Langtidssjukemelding i etterkant. 6. Skade i kne etter å ha falle i søl av sprit frå dispensar. Sjukefråvær 5 dagar. 7. Sjukefråvær 1 månad etter løfting/flytting av pasient som nekta å bevege seg sjølv. 8. Biting og utagering. Sjukefråvær 2-3 dagar. 9. Slag i ansiktet frå pasient. Sjukefråvær 6 dagar. 10. Slag i hovudet frå pasient. Hjerneristing og sjukefråvær.

I tillegg kjem skadar som har ført til medisinsk undersøking av lege og tannlege, men som ikkje har ført til sjukefråvær eller behandling. Særlige risikofaktorar og tiltak Frå 2015 har det vore eit særleg fokus på førebygging av vald og truslar mot medarbeidarar. Opplæring i førebygging av vald og truslar har i mange år vore gjennomført i Klinikk for Psykisk helsevern. No er det også innført kurs for andre tilsette i sjukehuset – 207 medarbeidarar i somatiske einingar har gjennomført kurs i førebygging av vald og truslar i 1. halvår 2017. Frå 1.1.2017 vart det innført nye og strengare retningslinjer for risikovurdering i høve til vald og truslar. Rutinane er difor oppdaterte, og det har vore fokus på dei nye krava i risikovurderingane i samband med utarbeiding av HMS-handlingplanen i vår. Målet er at det skal føre til færre skadar. Når det gjeld fare for smitte er det er eit kontinuerleg fokus på å redusere faresituasjonar ved stikkskader og sikre oppfølging av tilsette. Risikoen for å få identifisert miljø med MRSA (multiresistente stafylokokkar) må seiast å vere aukande. Norden viser seg no som det einaste område der ein framleis har kontroll på dette i sjukehusa. I ein globalisert verden aukar risikoen for at sjukehusa kan kome i same kategori som dei aller fleste sjukehusa utafor Norden. Medarbeidarar som tar oppdrag i sjukehus, flyktningeleir og liknande i andre land, er potensielle smitteberarar. Det same er vikarar eller medarbeidarar som har vore innlagd i sjukehus i andre land. Det vert lagt ned eit kontinuerleg arbeid for at medarbeidarar skal gjennomføre testar når dei har vore i slike situasjonar, og for å teste ny medarbeidarar før dei startar arbeid i Helse Fonna. Identifiserte smittemiljø vert snarast kartlagt. Også dette året har vi fått eit løft i arbeidet med handtering av kjemikaliar. Oversikta er god, kjemikaliane er registrert og risikovurderte. Substitusjon er vurdert og i ei rekkje tilfelle er dette gjennomført for å redusere risikoen for medarbeidarane. Systematisk gjennomgang av risikobildet er gjennomført for dei einingane med

13

flest og farligast kjemikaliebruk. Rutine for registrering av kven som handterer kreftframkallande, arvestoffskadelege stoff eller bly, er revidert og registreringane er lagt i den einskilde medarbeidaren si elektroniske personalmappe. 6.0 HMS-tiltak og verkemiddel Det er ulike årsaker til sjukefråværet og dermed ingen einskilde tiltak som kan redusera dette. Det er samspelet av fleire faktorar over tid som gjev resultat. Viktige nøklar for å auke nærvær er at leiar er «tett på» medarbeidarane gjennom god dialog og tilbakemeldingar til medarbeidar, at medarbeidar opplever mestring i arbeid sitt, opplever seg verdsatt, samt oppleve å ha personleg og fagleg utvikling. 6.1 Opplæring I 2017 har føretaket ført vidare ordninga med eit HMS-kurs for leiarar på 3 dagar og eit kurs for verneombod og AMU-medlemmer på 5 dagar. Den siste kursdagen på både kursa er felles. Denne dagen inneheld i hovudsak gruppearbeid om sentrale HMS-oppgåver som leiar og verneombod skal løyse i samarbeid. Denne modellen vert sett i verk for å lage ein arena der ein kan spisse kompetansen på det som leiarane treng å kunne i sitt daglege virke. Samstundes kan ein då tydeleggjere kva rolle verneomboda har og kva dei skal sjå til at blir følgd opp/løyst. Det årlege arbeidsmiljøseminaret er i år lagt inn som ein av kvalitetsdagane i november. Temaet i år er «Organisasjonsmessige endringar på godt og vondt». Arbeidsmiljøprisen vert utdelt same dag. Kurs i førebygging av vald og truslar er gjennomført for dei einingane som har etterspurt dette. Klinikk for psykisk helsevern har som tidligare gjennomført TERMA-kurs for å førebygge skader knytt til vald og truslar. 6.2 Bistand frå NAV arbeidslivsenter Føretaket har særskilde kontaktpersonar i NAV arbeidslivsenter, som er Helse Fonna sine rådgjevarar for det inkluderande arbeidsliv i Rogaland, og Hordaland. NAV arbeidslivsenter har ei aktiv rolle i IA arbeidet. Rådgjevar frå NAV arbeidslivssenter gir støtte i blant anna:

• det systematiske arbeidet • rettleiing i vanskelege enkelt saker • informasjon om tiltak og verkemiddel som NAV forvaltar • kurs/møter

Samarbeidet med NAV er svært verdifylt i oppfølging og tilbakeføring av sjukemelde. Der er registrert ei betydeleg auke i arbeidet med tilrettelegging for medarbeidarar som er sjukemelde og for dei som står i fare for å bli det. 6.4 Bedriftshelsetenesta / HMS Helse Fonna har sidan 2010 hatt offentleg godkjent bedriftshelseteneste. Godkjenninga er for fem år om gangen, og Helse Fonna BHT vart i 2016 godkjent for 5 nye år. For å bli godkjent skal Bedriftshelsetenesta ha spesialkompetanse for rådgjeving innan arbeidsmedisin, ergonomi, yrkeshygiene (inneklima, kjemikaliehandtering, verneutstyr etc.) og organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. I tillegg skal det vere eit fungerande kvalitetssystem for desse tenestene og planar for oppfølging av kompetanse. Det er også eit krav om at Bedriftshelsetenesta skal ha minst 3 årsverk, og arbeidet som vert gjort som HMS-avdeling kjem i tillegg. Samarbeidsplan mellom klinikk/ seksjon på den eine sida og bedriftshelsetenesta på den andre, er eit verkemiddel for å målrette tiltak og gi bistand til det den enkelte seksjon har behov for i det førebyggjande og helsefremmande arbeidet.

14

6.5 HMS-kartlegging – handlingsplanar Alle klinikkar/område har ei årleg HMS-kartlegging med fokus på medarbeidarane sitt arbeidsmiljø i samsvar med retningslinjer i Helse Fonna. Resultata etter HMS-kartlegginga skal risikovurderast og prioriterast. Tidsfesta handlingsplan skal lagast på dette grunnlaget. Medarbeidarane vert involvert i dette arbeidet i alle einingar, samt at det er tett samhandling mellom leiar og verneombod. Det vert regelmessig rapportert på status på handlingsplanen, der tillitsvald og verneombod er til stades. Vidare vert det i mange einingar gjennomført regelmessig/jamleg vernerunde for tidleg å kunne gripe tak i saker/uønska forhold og få desse utbetra før dei får vekse seg større. Føretaket har ein overordna risikobasert HMS-handlingsplan som vert følgd opp i tett samarbeid mellom administrerande direktør, føretakshovudverneombodet og bedriftshelsetenesta. Denne vert regelmessig drøfta i AMU. Frå 2018 vil det bli gjennomført ei årleg, nasjonal kartlegging som skal omfatte både HMS, kvalitet og medarbeiderundersøking. Undersøkinga skal etter planen bevarast i februar 2018 og vere grunnlag for risikovurdering og oppsett av handlingsplan. Tiltak for kvalitet og HMS skal då sjåast under eitt, og planen vil omfatte tiltak som bidrar til positiv utvikling på både områda. Dette er nytt, og håpet er at det kan gje betre resultat enn forbetringsarbeid som skjer på eit område om gongen. Den nasjonale kartlegginga gir også grunnlag for benchmarking mellom dei ulike sjukehusa i landet. 6.6 Arbeidstidplanlegging og overtid og varsel om moglege AML-brot Føretaket har innført risikovurdering av arbeidsplanar for medarbeidarar som går i turnus med særleg fokus på arbeidstid, vaktbelastning og samansetjing av kompetanse. Dette for å ivareta at medarbeidarane ikkje vert utsett for uheldige fysiske eller psykisk belastningar og at sikkerhet vert teke omsyn til. Vidare har Helse Fonna fokus på overtid og varsel om moglege AML-brot. Det har i periodar vore sendt oversiktar til linjeleiarar over moglege brot på AML for betre å kunne ha fokus og oppfølging på dette. Moglege brot på føretaksnivå vert jamleg lagt fram for AMU. Samla tal varsel om moglege AML-brot har gått ned samanlikna med tidligare år. Dette har truleg også positiv effekt på trivsel og helsa til medarbeidarane. Bemanningssenteret gjer det i større grad mogleg å skaffe vikarar slik at ein kan unngå auka belastning på medarbeidarane og moglege AML-brot. 6.7 Livsfasepolitikk/seniorpolitikk Helse Fonna har ein seniorpolitikk samansett av konkrete tiltak som er tenlege i eit livsløpsperspektiv, og målsettinga er at den i sum skal være så attraktive at flest mogleg både ønskjer og evnar å halda fram i arbeidet. Dette er også naudsynt for at føretaket skal dekkja sine behov for arbeidskraft og behalda særskilt kompetanse. Senioravtalen gjeld for eit år om gangen frå det tidspunktet medarbeidar inngår avtale. 6.8 Arbeidsmiljøpris Helse Fonna sin arbeidsmiljøpris vert delt ut årleg. Føremålet er å inspirera til målretta og godt HMS-arbeid over tid. Mange einingar har sett seg mål og arbeider målretta og systematisk mot å nominere seg som kandidat til Arbeidsmiljøprisen. Hemato/endo/infeksjon sengepost var vinnaren i 2016. Dei synte eit framifrå arbeid, der dei hadde sett inn tiltak mot ei rekkje ulike sider av arbeidsmiljøet, frå reine trivselstiltak til endra organisering av korleis ein utfører oppgåver. Dei viste mellom anna korleis dei hadde arbeidd med rutinar som er tenlege, gir løysingar som er gode for pasienten samstundes som dei er effektive og gir oppleving av mestring for medarbeidaren. 6.9 Velferdstilbod Velferdstilbod i Helse Fonna famnar om ulike aktivitetar som fysisk aktivitet/treningsavtalar, velferdsturar, ulike arrangement lokalt i sjukehusområde i regi av dei ulike velferdslaga i Helse Fonna. Samla sett tilbyr

15

desse eit stort spenn av aktivitetar tilpassa de fleste medarbeidarar. Dette bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og det sosiale samhaldet, og til å styrke både mental og fysisk helse. 7.0 Oppsummering og vidare arbeid

Godt arbeidsmiljø er vesentleg for å skape motivasjon og utvikling, for å rekruttere og halde på kompetente medarbeidarar og for å førebyggje sjukefråvær. Arbeidet med å sikre helsefremmande arbeidsplassar gjennom systematisk og målretta HMS-arbeid må forsetje. Føretaket vil ha fokus på psykososiale arbeidsmiljøfaktorar, gode arbeidsprosessar, arbeidstidsordningar, styrke medarbeidarane si oppleving av å meistre og sikre mot fysisk og psykisk skade. Det vert arbeidd målretta med å ivareta medarbeidarane sin tryggleik. Gode og tydelige leiarar som bidrar til velfungerande arbeidsmiljø er ein nøkkelfaktor. Det handlar om å skape ein kultur på arbeidsplassen der alle er viktige og kan bidra til å oppnå felles mål. Skal vi få dette til, vert utvikling av leiarane vesentleg. Leiarar må vere gode relasjonsbyggjarar og kunne motivere sine medarbeidarar, samt vere gode på å kommunisere med og skape arbeidsglede, tydeleggjere målsetningar og forventningar. Føretaket har starta eit leiarutviklingsprogram for funksjonsleiarar som strekk seg over 3 samlingar à 2 dagar – kull to starta i oktober-17. Arbeidet med å følgje opp måla i IA-handlingsplanen skjer i god dialog mellom leiarar, tillitsvalde og verneombod, samt god støtte og rettleiing frå HR, Bedriftshelsetenesta og NAV arbeidslivssenter. Mange klinikkar/seksjonar har målretta handlingsplanar, som er «levande» planar for kontinuerleg oppfølging. Arbeidsmiljøutvalet har vedteke å invitere kvar klinikk-/område-direktør til møter i utvalet for gjennomgang av klinikken sitt HMS-arbeid og IA-arbeid – tiltaket starta hausten 2017. Føremålet er at arbeidsmiljøutvalet skal få ei auka innsikt i problemstillingar og utfordingar i klinikkane/områda, samt at klinikken sjølv set fokus på prosessar knytt til utvikling av godt arbeidsmiljø og kan etterspør tiltak og utvikling i si linje. Helsefremmande og sjukdomsførebyggjande arbeid og systematisk HMS-arbeid er grunnleggande for å sikra god kvalitet og pasientsikkerhet. Administrerande direktør vil fortsetje arbeidet med fokus på helsefremmande arbeidsplassar og det systematiske og målretta HMS-arbeidet. Sentralt i dette arbeidet er:

• Å sikre mot fysiske og psykiske skader • Å fremja medverknad / involvering av medarbeidarane • Å styrke opplevinga av mestring - faglig utvikling • Å ha ei tydeleg leiing med avklart ansvar og mynde • Å ha ein aktiv holdning til/«snakke om» betydinga av godt arbeidsmiljø for å bidra til kontinuerlig

vidareutvikling av dette

SKRIV OG MELDINGAR

1. Årsplan for styret i Helse Fonna 2017 2. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF 21.06.17 3. Rapport internrevisjon av oppfølging av

regionale planar. Brev 4. Rapport internrevisjon av oppfølging av regionale planar. Rapport 5. Protokoll frå føretaksmøte-03-10-17 6. Innspel til tiltaksplan for Helse2035

ÅRSPLAN 2017 FOR STYRET I HELSE FONNA HF

Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal 2017

13.01.17 Haugesund sjukehus

Årleg melding Helse Fonna HF Risikorapportering 3. tertial/årsslutt Orientering om rapport for Odda sjukehus

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar

07.03.17 Haugesund kl. 09.00 Felles transport til Stavanger Middag om kvelden med RHF og HF-styra

Rapport for Odda sjukehus Forprosjekt Haugesund sjukehus (O-sak)

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar

08.03.17 Stavanger Styreseminar RHF-styret og HF-styra

03.04.17 Haugesund sjukehus Kl. 12.30

Styringsdokument for Helse Fonna HF 2017 Styrets årsmelding og årsrekneskap Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret Forprosjekt Haugesund sjukehus (Avgjerd) Oppfølging av internrevisjon Handtering av uønskte hendingar Høyring Helse 2035

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

03.04.17 Haugesund sjukehus Kl.16.30-18.30 Middag kl. 19.30

Fellesmøte med styret i Helse Vest RHF

28.04.17 Haugesund sjukehus Kl. 09.00

Tilsetteskader og HMS-hendingar årsrapport Avvikshandtering årsrapport Langtidsbudsjett 2018-2022 med investeringsbudsjett Risikorapportering 1.tertial Oppfølging av internrevisjon Handtering av uønskte hendingar (A sak)Revidert tjenesteavtale 4. «Avtale

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering

• Årsmelding Arbeidsmiljøutvalet

• Årsmelding Brukarutvalet • Årsmelding Kvalitetsutvalet • Oppfølging HMS rapport

Patologi • Evaluering av endringar ved

Folgefonn DPS Rapport frå verksemda Skriv og meldingar, Eventuelt

om kommunen sitt øyeblikkeleg hjelp døgntilbod»

2. kvartal 2017 19.06.17 Haugesund

Lunsj Kl. 12.00 -13.00 Fellesmøte med brukarutvalet Kl. 13.00 -14.00 Styremøte Kl.14.00-18.30 Avreise til middag/overnatting kl. 18.30

Revisjon av inntektsfordelingsmodell Oppfølging av Plan for somatiske spesialisthelsetenester Oppfølging av Plan for psykisk helsevern Rapportering styringsdokument 1.halvår Gjennomgang av styrande dokument:

• Etiske retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest

• Retningslinjer Styret i Helse Fonna HF

• Retningslinjer for administrerande direktør

• Vedtekter


20.06.17 Styreseminar Karmøy kl. 09.00-12.00

Prioritering ByggHaugesund2020

3. kvartal 2017 29.09.17 Haugesund

sjukehus

Risikorapportering 2. tertial Møteplan 2018 for styret i

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll

Helse Fonna HF Forskingsaktivitet Helse Fonna Årsrapport NPE saker

Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

4. kvartal 2017 26.10.17 Styremøte og

styreseminar Stord Styremøte kl. 09.00 – 12.00 Lunsj kl. 12.00 – 13.00 Styreseminar kl. 13.00 – 15.00 Evt. middag kl. 15.30

Sjukefråvær Oppfølging av internrevisjon gevinstrealisering bygg



Budsjett 2018 Investeringsbudsjett 2018 Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2018



Leiingas gjennomgang av internkontroll Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2017


1

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

STAD: HELSEVESTRHF,STAVANGERMØTETIDSPUNKT: 21.06.2017,KL.0830‐1600 DELTAKARARFRÅSTYRETTerjeVareberg StyreleiarLiseReinertsenGunnarBergeBentePilskogTomGuldhavOheneAboagyeLiseStrømmeToneB.SteinsvågOlinJohanneHenden

NestleiarMedlemMedlemMedlemMedlemMedlemMedlemMedlem

LinnBæra Observatør

FORFALLFRÅSTYRETDELTAKARARFRÅADMINISTRASJONENHerlofNilssen,administrerandedirektørBaard‐ChristianSchem,fagdirektørPerKarlsen,økonomiogfinansdirektørIvarEriksen,eigardirektørHildeChristiansen,direktørmedarbeidar,organisasjonogteknologiBenteAae,kommunikasjonsdirektørTorunnNilsen,styresekretær Sak060/17Godkjenningavinnkallingogdagsorden Styreleiarorienterteomathovuddelenavstyremøtetvaropeforpublikumogpresse.Sak079/17«Anskaffingavambulanseflytenester–behovforfullmakttiladministrerandedirektørforåinngåkontrakt»blirbehandlailukkamøtejf.Helseføretakslova§26a,2.leddnr.4.

2

Forfall:Detvaringenforfalltilmøtet.Dokumentsomerettersendt:Styreleiarorienterteomatfølgjandedokumentvarettersendt:

Tidsplanforstyremøtet Sak070/17Inntektsmodell2018 Sak073/17ForprosjektStavangeruniversitetssjukehus2023 Drøftingsprotokoll–Inntektsmodell2018 Drøftingsprotokoll–Langtidsbudsjett2018‐2022

Sakertileventuelt:Følgjandesakerbleimeldttileventuelt:Styreseminarioktober2017(TV)NyttstyremedlemiHelseFørdeHF(TV)Pasienttryggleikforeldre(OJH)Styremøteinovember2017(LR)Vedtak(samrøystes)Innkallingogdagsordenbleigodkjent.Sak061/17GodkjenningavprotokollfråstyremøteiHelseVestRHF11.05.2017 Vedtak(samrøystes)StyretgodkjenteogunderteiknaprotokollenfråstyremøteiHelseVestRHF11.mai2017.Sak062/17Årsmelding2016fråpasient‐ogbrukarombodaiHelseVest Pasient‐ogbrukarombodiHordaland,RuneJ.Skjælaaenpresenterteårsmeldingaogtenestatilpasient‐ogbrukarombodaiHelseVest.OppsummeringPasient‐ogbrukarombodaiSognogFjordane,Hordalandharlagtframårsmeldingfor2016kvarforseg.DeterogsåutarbeidaeinasjonalårsmeldingfråPasient‐ogbrukarombodaiNoreg,mederfaringarfråRogalandwww.pasientogbrukerombudet.no

3

Pasient‐ogbrukarombodaarbeiderforåivaretapasientaneogbrukaranesineinteresserogrettaroverforspesialisthelsetenestaogoverfordenkommunalehelse‐ogsosialtenesta.Iårsmeldingakommentererpasientombodadeioftastnemndeproblemstillinganeogformidlarsynspunktpåområdesomklartkanforbetrast.Ideiflestetilfellaerdetnokatpasientombodagirinformasjonogrettleiing.Detteerinformasjonsomhelsepersonelliutgangspunktetharansvarforågislikatpasientenkanivaretasinerettarsompasient.Klagesakertilpasientombodautgjereitviktiggrunnlagforforbetringsarbeidihelseføretaka.Vedtak(samrøystes)Styrettoksakatilorientering. Sak063/17Administrerandedirektørsiorientering

1. Rapporteringtilsynssaker Administrasjonenvistetilutsendtnotat. 2. Orienteringomrelevantelover,forskrifterogmyndigheitskrav

Administrasjonenvistetilutsendtnotat.

3. Oversiktoveraktuellehøyringar Administrasjonenvistetilutsendtnotat.

4. Regionalkoordinerandeeiningforsimulering–RegSim Administrasjonenvistetilutsendtnotat.

5. Oppsummeringogkommentararfråstyretetterstyreseminaret29.–30.maiStyretsinetilbakemeldingarfråfellesstyreseminarforalleRHF‐styra29.–30.mai,varatdetvareitgodtfaglegprogram,medgodstemningoggodediskusjonar.

Vedtak(samrøystes)Styrettokmeldinganetilorientering.

4

Sak064/17Rapporteringfråverksemdaperapril2017 OppsummeringHelsefaglige indikatorar og sjukefråvær

Tabellen viser grad av måloppnåing pr april i høgre kollonne og for mars i venstre kollonne.

Tabellen viser grad av måloppnåing pr april i høgre kollonne og for mars i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget.

Akkumulert økonomisk resultat pr føretak

HelseVestRHFharidialogmedhelseføretakahovudfokuspååavdekkerisikoogiverksettekompenserandetiltakderdeternødvendig.HelseVestRHFfølgjerutviklingafortløpandeogharbedtføretakarapporterepådeihelsefaglegeindiaktoranesomføretakaikkjelevererpåihenholdtilregionalemålkrav.HelseVestRHFvilirapporteringsmøtamedhelseføretakafølgjedetteopp.

Kort status pr april 2017Nasjonalt

mål

DRG aktivitet ‐ % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,4 %

Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 58

Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 60 48

Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 60 42

Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 60 29

Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,4 %

Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 %

Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 85 %

Epikrisetid somatikk 100 % 86 %

Helse Vest

Kort status pr april 2017Regionalt

mål

DRG aktivitet ‐ % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,4 % 2,3 % ‐2,1 % ‐0,3 % 2,2 %

Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk 60 58 64 58 56 52

Gjennomsnitt ventetid behandla BUP 35 48 53 51 45 37

Gjennomsnitt ventetid behandla PHV 40 42 48 38 45 27

Gjennomsnitt ventetid behandla TSB 35 29 28 27 21 23

Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,4 % 4,1 % 4,6 % 3,1 % 0,6 %

Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,4 % 2,2 % 2,2 % 0,8 % 0,2 %

Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 85 % 75 % 84 % 93 % 97 %

Epikrisetid somatikk 100 % 86 % 84 % 77 % 88 % 95 %

Samla sjukefråvær 5,5 % 6,7 % 6,7 % 6,9 % 6,9 % 6,0 %

Helse Vest

Helse

Stavanger HF

Helse Fonna

HF

Helse Bergen

HF

Helse Førde

HF

Faktisk BudsjettBudsjett

avvikFaktisk Budsjett

Budsjett

avvik

Sjukehusapoteka Vest HF ‐525 ‐53 ‐472 3 227 3 513 ‐286

Helse Bergen HF 753 13 177 ‐12 424 41 443 55 977 ‐14 534

Helse Fonna HF 2 400 3 333 ‐934 11 409 13 333 ‐1 924

Helse Førde HF ‐0 1 250 ‐1 250 486 5 000 ‐4 514

Helse Stavanger HF ‐1 092 6 667 ‐7 759 3 088 26 667 ‐23 579

Reservar/fellestenester/finans 55 909 21 507 34 402 165 921 90 036 75 886

Administrasjon morselskap ‐1 089 114 ‐1 202 1 942 626 1 316

Helse Vest IKT AS ‐3 002 ‐1 209 ‐1 793 ‐9 100 ‐10 414 1 314

Til saman 53 353 44 785 8 568 218 416 184 737 33 679

Alle tall i heile tusen

April Hittil pr. April

5

VentetidVentetidsutviklingaperapril2017syneratdeigjennomsnittlegeventetideneforallesomstartabehandlingvar57dagar,medanventetidafordeisomframleisventavedutgangenavmånadenvar52dagar.Ventandepasientarutanprioritetfinneinnoberreunntaksvisinnansomatikken(0,07%avalleventande).Sereinpåventetidsutviklingapåfagområdenivå,settoppmotdeiregionalemålsettinganesomHelseVestharsatt,sereinatutfordringaneerstørstinnanpsykiskhelsevernforbarn‐ogunge(BUP)oginnanpsykiskhelsevernforvaksne(PHV).FristbrotEtteråhahatteinmarkantreduksjonitaletfristbrotforbehandlapasientari2016,harutviklingapeikafeilvegdeiførstemånadeneav2017,itreavfirehelseføretak.KorridorpasientarUtviklingaitaletpåkorridorpasientarinnansomatikkvarpositivgjennomstoredelerav2016,menmedeilitaaukemotsluttenavåret.I2017harprosentdelenkorridorpasientarsamlasettvorepåsamenivåsomtidlegi2016.Detvarnokobetringitalaiapril,samanliknameddeitreføregåandemånadene.HistoriskharutfordringanemedkorridorpasientarvorestørstiHelseStavanger,menHelseFonnaharnokomeopppåsamenivå.EpikrisarNårdetgjeldutviklingaiprosentdelenpasientarsomharfåttepikriseinnansjudagaretterutskriving,såharutviklingavore«flat»overfleireårforalledeifirehelseføretaka,bådeinnanPHogsomatikk.HelseFørdeogHelseBergenliggnærmastdennasjonalemålsettingaom100%utsendtinnansjudagar.Styretbaatdetbleigjennomførteinsamlagjennomgangavdenøkonomiskeprognosenikonsernetiløpetavsommaren.Gjennomgangenskalveretiltaksorientertogfokuserepåtiltaksomkangiresultateffektinni2018.Styretønskjaogsåadministrasjonengirsinvurderingav«godheita»itiltakaiHF‐a.StyretbaomåfådennegjennomgangenpresentertistyremøtetiSeptember.StyremedlemLiseStrømmepeikapåatføretakaharlågdekningavintensivsjukepleiarar,jordmødreroggynekologargjennomsommaren,ogfareforatsamtidigheitskonfliktarifødeavdelingkanføretilpasientskade.Tilgangenpåvikararerogsådårlegareenntidlegareår.Aktuelletiltakforåbøtepådettekantildømesvereåstrekkeutsommarferienoverfleireveker,fleire100stillingarogsamarbeidmedutdanningsinstitusjonaneomåutdannefleire.Administrasjonenvilvurderekorleisdettebørfølgjastoppvidare.Vedtak(samrøystes)Styrettokrapporteringafråverksemdaper30.april2017tiletterretning.

6

Sak065/17Nasjonalekvalitetsindikatorarper3.tertial2016 OppsummeringSamanliknameddeitreandrehelseregionaneskårarHelseVestframleissværtgodtpådeinasjonalekvalitetsindikatoranesomerpublisertfor3.tertial2016.HelseVestskårar«lågast»påberre6og«høgast»på25avdeitotalt73tertialvisekvalitetsindikatoranesomblirpresentertidennesaka. AvdeifirehelseføretakairegionenerdetHelseFørdesomjamtoverskårar«høgast»pådeinasjonalekvalitetsindikatoraneper3.tertial2016.Områdedereithelseføretakskårarlågtpåeinnasjonalkvalitetsindikatorvilblifølgtideimånadlegerapporteringsmøta.Styretønskjahalvårlegrapporteringfråprogramforpasienttryggleik,ogdettebleilagtinnistyretsinårsplan.PåspørsmålfråstyremedlemOlinJohanneHendenompasienttryggleikforeldreorienterteadministrasjonenomatdetp.tikkjeerutarbeiddeignekvalitetsindikatorarknytttilgruppaeldreiprogramforpasienttryggleik,menatalletiltakiprogrammettreffdennegruppat.d:Tryggkirurgi,Lårhalsoperasjonarinnan48timar,betrelegemiddelbruk,epikriseihanda,VelHeim,TrykksårogFall.Tileitseinaremøteønskjastyreteinoversiktoverutviklingovertidibrukavfrittsjukehusval/frittbehandlingsval.StyretvaruroaovertaletpåinfeksjonariHelseStavangerHFogforventaeffektaviverksettetiltaksomavklaringiakuttmottak,handvaskogåunngåkorridorpasientar.Vedtak(samrøystes)Styrettoktertialrapporteringaper3.tertial2016tilorientering. Sak066/17Tenestetilbodetinnanpsykiskhelsevern–Oppfølging OppsummeringDeterisakagitteinoversiktovertemaogproblemstillingarsomdetsærlegerarbeidmedsidanførrestyresak.

7

Detgjeldmellomanna:• styringskravtilhelseføretakaogden«gylneregel»• arbeidmedpakkeforløp• tilbodommedikamentfribehandlingogsamval• rettregistreringogredusertbrukavtvang• samarbeidmedbarnevernet• kvalitetsmål• arbeidoghelseFleirepakkeforløpvilvereklarforimplementeringi2018ogarbeidetmedåleggetilrettefordettestartarhausten2017.Deterisakagjortgreieformål,typepakkeforløpogtidsplan.Pilotprosjektmedmedikamentfribehandlingogsamvalerogsåomtala.Deterfortsettstormerksemdpåbrukavtvangogdetergjortgreieforrutinarogtiltak.Barnogungesommottarhjelpfråbarnevernetereiviktiggruppesomdetmåblibetresamarbeidomtenestertil.Styretvistetilnykvalitetsforskriftmedplikttilåsørgjeforattilsettehartilstrekkelegkompetanseogpeikapånødvendigheitaåsjåtildetteogsåisambandmedferieavvikling.Styretvarogsåopptekneavatomfangetavpsykiskelidinghosbarnogungeseruttilåauke,ogkvasomkangjerastforåførebygge.Styretpeikaidennesamanhengpåviktigheitaavsamarbeidogsamvirkemedprimærhelsetenestaogmellomdeiulikeaktørane.Vedtak(samrøystes)

1. Styrettoksakatilorientering2. Forslagtilrevidertplanforpsykiskhelsevernblirlagtframdesember2017.

Sak067/17MøteplanforstyretiHelseVestRHF2018 OppsummeringLagtveddennesakavarutkasttilårsplanmedmøteplanforstyretiHelseVestRHFfor2018.Somvedleggtilårsplanenfølgjerårshjul.Årsplanereitverktøyforåskapeoversikt,strukturerestyrearbeidetogprioriteretidaslikatdeiretteogviktigesakenefårbreiastplass.Iårsplanenfor2018erdetlagtinntostyreseminarforstyretiHelseVestRHF.Deterlagtinnfellesmøtemedstyraidei4sjukehusføretakaiHelseVest.ItilleggerdetlagtinnfellesmøtemedbrukarutvaletiHelseVest,ogpresentasjonavHelseVestIKTAS,SjukehusapotekaVestHF,ogavpasient‐ogbrukarombodaiHelseVest.

8

Styretgjordefølgjandeendringiutsendtforslagtilmøteplan:Styremøtetifebruarbleiflyttafrå1.–8.februar.Styretgjordefølgjandeendringiutsendtforslagtilårsplan:Halvårlegrapporteringfråprogramforpasienttryggleikbleilagtinn.Vedtak(samrøystes)Styretsluttasegtilårsplanen,årshjuletogmøteplanfor2018,meddeiendringanesombleigjortimøtet. Sak068/17RevidertNasjonalbudsjett2017 OppsummeringRegjeringalaimai2017framforslagtil«Tilleggsbevilgningerogomprioriteringeristatsbudsjett2017»(Prop.129S2016‐2017).BudsjettetblirvedtattavStortingetisluttenavmaimånad.HelseVestleggmeddetteframforslagtilendringavinntektatilhelseføretakasomfølgjeavredusertpensjonskostnadi2017.DetblirhertattatterhaldforStortingetsinbehandlingogavgjeromrevidertnasjonalbudsjett.Vedtak(samrøystes)Inntektenetilhelseføretakablirjustertmedfølgjandebeløpiheiletusenkroner:

Endringaiinntektsrammaskalinnarbeidastirapporteringapr.juli.EndringipensjonskostnadhosHelseVestIKTogHelseVestRHFblirhandtertadministrativtieigenekspedisjoninnanforeinsamlakostnadsrammepåkr5,2mill.Sak069/17LangsiktigfinansieringHelseVestIKTAS2017 Oppsummering

Endringar i inntektene for 2017 - RNB (heile tusen kroner)

Helse Stavanger

Helse Fonna

Helse Bergen

Helse Førde

Helse Vest RHF SUM

Sum Inntekt 2017 sak 005/17 B 5 947 594 3 139 671 9 504 036 2 525 970 4 045 205 25 162 476Endring pensjon helseføretaka -27 600 -24 700 -22 400 -19 800 -94 500Endring pensjon HV IKT og HV RHF 5 200 5 200Reduksjon av reserven - dekning pensjon -5 700 -5 700

Ny inntekt 2017 5 919 994 3 114 971 9 481 636 2 506 170 4 044 705 25 067 476

9

StyretiHelseVestbehandlaimøteden07/09‐2016sak93/16BLangsiktigfinansieringavHelseVestIKT2016.Detbleifattafølgjandevedtak:

1. StyretgodkjenneratdetblirinngåttnyavtalemedHelseVestIKTomåaukelangsiktiglånerammemedkr100mill.tiltotaltkr728mill.

2. DeiøkonomiskevilkåraskalvereisamsvarmeddeivilkårHelseVestharpåkonsernkonto.

3. Tilbakebetalingavlånetskalminimumskjeitaktmedinnbetalinganesomknyttarsegtilinvesteringane.

HelseVestIKTharallereienyttakr698mill.avdensamlalåneramma.Itillegghardetvorenaudsyntåoverføretotaltkr110mill.ia‐kontofråRHF‐ettilHelseVestIKTforåsikreframdriftaiaktuelleinvesteringsprosjekt.Dessea‐kontoutbetalinganemådekkastinnafornylåneramme.HelseVestIKTharmedbasisilikviditetssituasjonensamtframdriftapåinvesteringsprosjektavurdertatdeiharbehovforåfåaukelangsiktiglånerammemedkr150mill.DetblirhervisttilstyretiHelseVestIKTsittvedtakundersak010/17B:

1. Styretbaomatadministrasjonen,medgrunnlagtilstyresak088/16BBudsjettforHelseVestIKTfor2017ogivedlagtlikviditetsprognose,utarbeiderogoversendertilHelseVestRHFsøknadomlånpå150mill.kr.

SamlalangsiktiglånerammetilHelseVestIKTviletterdetteutgjerekr878mill.LikviditetsbehovetoppstårsomfølgjeavatdeterHelseVestIKTsomhardeilikviditetsmessigeutbetalinganetilinvesteringarsomblirgjortpåvegneavhelseføretaka.DersomIKT‐aktivitetaneikkjehaddevoreorganisertunderHelseVestIKTAS,haddeutbetalinganeblittføretattdirekteihelseføretaka,ogdeterdessesomdåhaddefåtttilsvarandehøgarebelastningpådriftskredittramma.TilbakebetalingavlånvilskjeitrådmeddeiinntektenesomHelseVestIKTskalfakturerehelseføretakanårinvesteringaneerferdigstilte.Administrerandedirektørtilråråaukelånerammamedkr150mill.tilkr878mill.itrådmedHelseVestIKTsinsøknadVedtak(samrøystes)1. StyretgodkjenneratdetblirinngåttnyavtalemedHelseVestIKTomåaukelangsiktig

lånerammemedkr150mill.tiltotaltkr878mill.

10

2. DeiøkonomiskevilkåraskalvereisamsvarmeddeivilkårHelseVestharpåkonsernkonto.

3. Tilbakebetalingavlånetskalminimumskjeitaktmedinnbetalinganesomknyttarsegtil

investeringane. Sak070/17Inntektsmodell2018 Detvargjennomførtdrøftingmedkonserntillitsvaldeogkonsernhovudverneombod.OppsummeringMedbakgrunnistyrevedtakharadministrasjonenivårgjennomførteitprosjektforåsjåpådagensinntektsmodellogvurdereomdeterforholdsomtilseierateinbørgjereendringar.Gjennomgangenharvoreavgrensabådetidsmessigogutfråpremissenomatdetipåventeavnasjonalgjennomgangikkjeskalgjerastbreieanalysaravbehovogkostnadsulemper.ProsjektgruppaharhattbistandavJonMagnussenfråNTNU.Innanforrammaavmandatetharikkjeprosjektgruppasettromforågjerevesentlegeendringarimodellen.Einasteendringsomblirføreslåtteråkorrigereiinntektsrammatilføretakaforbrukenavprivaterehabiliteringsinstitusjonar.Igjeldandemodellerdetkorrigertforallbrukavbådeprivatekommersielleogideelleleverandøraravspesialisthelsetenester,samtavtalespesialistarmedunntakavrehabiliteringsinstitusjonane.Korreksjonensomnoblirgjorterdiforåbetraktesomeintekniskkorreksjon.Korreksjonengirlikevelomfordelingseffektar(sjåtabellenunder).Foråhjelpeføretaksomfårredusertbudsjettramma,blirdetforeslåttågjeeinkompensasjontilsvarandehalvpartenavomfordelingseffekteni2018.For2019vilendringahafulleffekt.

SUMHelseStavangerHF 34594HelseFonnaHF ‐804HelseBergenHF ‐29885HelseFørdeHF ‐4307

Prosjektgruppastårsamrøystesbakrapportensomerlagtframsomunderlagtilsaka.Styretlavektpåatdetbørarbeidastforåfåeingjennomgangavdennasjonalemodellensårasktsommogleg.Vedtak(samrøystes)

1. Styretgodkjenteforslagtilinntektsmodellfor20182. Føretaksomfåreinnegativeffektavendringafårkompensertforhalvpartenav

effekteni2018.For2019blirdetikkjegittkompensasjon.

11

3. HaraldsplassblirinnlemmaidenordinærebudsjettprosessentilHelseVestogfårdermedsignalombudsjettrammaiførebelsinntektsfordelingfråogmedbudsjett2019.

4. StyretbaomatadministrerandedirektørisindialogmedHODtaroppbehovetforeinrevisjonavdennasjonaleinntektsfordelingsmodellen

Sak071/17Førebelsinntektsfordelingogresultatkrav2018 OppsummeringHelseVesthaddei2016eitsamlapositivtresultatpåkr724mill.,somerbetreennresultateti2015somvarpåkr680mill.Resultatetvarkr412mill.betreennbudsjetti2016.Akkumulertresultatforføretaksgruppaerperaprilkr218mill.somerkr34mill.betreennbudsjettert.Prognosenfor2017erframleispåkr313mill.someritrådmedbudsjettet.DeterspesieltHelseStavangersomsålangthardenstørsteutfordringaiforholdtilånåbudsjettet.HelseFørdeharoghattøkonomiskresultatsomliggbakbudsjettetimånadaneframtilapril.HelseBergenharleverttilnærmapåbudsjettframmotmars,menopplevdeiaprileinresultatsvikt.Deiandrehelseføretakaharmindreavvik.IRHF‐eterdeteitpositivtresultatsomsålangtdekkeroppfordeinegativeavvika.Deterviktigatføretakaheldtrykkpåomstillingsprosessaneforåsikreatdeistyrerverksemdaitrådmedresultatkravet.Deterspesieltviktigmedtankepåatføretaksgruppaskalkunnegjennomføreplanlagdeinvesteringar.Foråbidratileingodbudsjettprosessseradministrerandedirektørdetsomviktigognødvendigåklarleggenesteårsøkonomiskerammerogresultatkravfordetenkeltehelseføretakpåeittidlegastmoglegtidspunkt.Iogmedatstatsbudsjettetfor2018blirlagtframførstioktober2017,vildetvereusikkerheitrundtførebelsinntektsramme.Dettegjeldmellomannaføresetnaderomaktivitet,økonomiogfinansielleforhold.Endeleginntektsrammeblirlagtframistyremøteidesemberderforholdfråstatsbudsjettetblirinnarbeidd.Deterventaatstatsbudsjettetfor2018vilverestrammareennbudsjettetfor2017.Vedtak(samrøystes)

1. Fordelingavførebelsinntektsrammefor2018blirsomfølgjer:

12

2. Førebelsresultatkravfor2018blirsettsomfølgjer:

3. Helseføretakablirbedneomånytterammebudsjetteringsomteknikkforbudsjetteringafor2018.Budsjettetskalbyggapåinntektsføresetnaderogresultatkravsomfølgjeravdennesaka.DeiøkonomiskerammenemåblibudsjettertnedtillågastenivåiorganisasjonenogføresetnadeneforrammebudsjetteringmåbliklargjortialleleddiføretaketslikatkostnadaneblirtilpassadeninntektsrammaogresultatkravetHF‐etskalnå.Helseføretakamåklargjeradeiøkonomiskeutfordringaneognødvendigetiltakførstyretiføretaketvedtarbudsjettet,slikateinoppnårnødvendigeffektallereievedinngangenav2018.

Sak072/17Langtidsbudsjett2018–2022 Detvargjennomførtdrøftingmedkonserntillitsvaldeogkonsernhovudverneombod.OppsummeringStyretiHelseVestbehandlaimøteden20.06.2016sak075/16BLangtidsbudsjett2017‐2021.Detbleiidennesakafattavedtakomatrulleringavnyttlangtidsbudsjettskalgjerastvåren2017medsiktepååbehandlelangtidsbudsjettetforføretaksgruppaførsommaren2017.HelseVestharieigebrevdatert2.1.2017gitthelseføretakaføresetnaderogføringarforutarbeidingavlangtidsbudsjett2018‐2022.SomeindelavåretsbudsjettprosessblirlangtidsbudsjettetbehandlaavstyretiHelseVestførsommaren.AllehelseføretakaharbehandlasinelangtidsbudsjettisinerespektivestyreførdennesakablirbehandlaiHelseVeststyret.Langtidsbudsjettetforføretaksgruppaerderforbasertpåhelseføretakasinelangtidsbudsjett.

Førebels Helse Helse Helse Helse Sjukehus- Helse Vest Helse Vestinntektsfordeling Stavanger Fonna Bergen Førde apoteka vest IKT RHF TOTAL

Resultatkrav 2018 130 000 40 000 150 000 28 000 19 800 1 000 0 368 800

13

Administrerandedirektørmeinerateinharklartåfangeoppdeiviktigasteføringane.Arbeidetmedlangtidsbudsjettetereinårlegprosessderbudsjettetblirbehandlaførsommaren.Detvilbliarbeiddkontinuerlegmedåutviklelangtidsbudsjettet.Styretønskjaeinstyresakhausten2017somviserlikviditetssidaavlangtidsbudsjettetogutbyggingsprogrammetmedvurderingavrisikoogsårbarhetieit10årsperspektiv.Isakabørogsårisikoforrenteendringogvurderingavrentebindingbelysast,samtrisikoogkonsekvensarvedeventuellytterlegareinnstrammingfråStaten.Vedtak(samrøystes)

1. Styretvedtoklangtidsbudsjettfor2018‐2022.

2. Resultatkravetforperioden2018‐2022blirfastsettsomfølgjer:

3. Helseføretakamåiplanperiodendriveverksemdaitrådmedårlegebudsjettrammerognasjonaleogregionaleføringar.

4. Helseføretakamåstyreogprioritereinvesteringaneinnanfortilgjengeleglikviditetilangtidsbudsjettet.Dersomresultatetendrarsegnegativtmådetgjerastnødvendigetilpassingariinvesteringsplanen.

5. Deiårlegeinvesteringsbudsjettablirvedtattisambandmedbehandlingaavdeiårlegebudsjetta.Avgjerdaomoggjennomføringavinvesteringarmåfølgjefastsetteretningslinjerforinvesteringar.Dennesakagirikkjegodkjenningforgjennomføringavdeienkelteprosjektaellertilhøyrandelån.

6. Rulleringavnyttlangtidsbudsjettblirgjortvåren2018medsiktepååbehandlelangtidsbudsjettetforføretaksgruppaførsommaren2018.

Sak073/17ForprosjektStavangeruniversitetssjukehus2023

Resultat pr. foretak 2017 2018 2019 2020 2021 2022

Helse Stavanger 80 000 130 000 150 000 176 000 193 000 235 000Helse Fonna 40 000 40 000 50 000 55 000 4 000 -7 000Helse Bergen 160 000 150 000 180 000 200 000 200 000 200 000Helse Førde 15 000 28 000 36 000 36 000 36 000 36 000Helse Vest IKT 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000Sjukehusapoteka Vest 17 000 20 000 21 000 23 000 24 000 24 000Helse Vest RHF 0 0 0 0 0 0

Sum føretaksgruppa 313 000 369 000 438 000 491 000 458 000 489 000

Langtidsbudsjett

14

OppsummeringHelseStavangerharnogjennomførtforprosjekteringavutbyggingsprosjektkallaSUS2023.DetliggføreeinforprosjektrapportsomerbehandlaavstyretiHelseStavanger,ogsendttilbehandlingiHelseVestRHF.IforprosjekteterprosjektetsøktforbetramedutgangspunktideiføringanesombleigittibehandlingaavkonseptrapportenbådeistyretiHelseStavangerogHelseVest.Detgjeldsærlegmerknadanefråeksternkvalitetssikrar.IforprosjektetersjølveløysingskonseptetforUllandhaugalternativetblittutdjupaogforbetraikkjeminstnårdetgjeldnærleikogsamanhengmellomfunksjonar.Detbleisetteimaksimalkostnadsrammeforprosjektetikonseptfasen.Denneliggfast,mendeteriforprosjektetvistatnokomeirarealkanbyggastpåUllandhaugbasertpådenneramma.DetharvoresentraltiprosjektetåfåeibestmogelegfordelingavfunksjonarmellomnybyggetpåUllandhaugogVåland.EinstordelavverksemdaknytttilpolikliniskbehandlingogdagbehandlingmåvereattpåVåland,ogsjukehusetmådriftastoverlengertidsomeinto‐senterløysingmeddeiulemperdethar.DøgntilbodetogakuttfunksjonaneerprioritertførstpåUllandhaug.NårdetendelegerklartkvafunksjonarsomblirattpåVåland,vildetblivurdertkorleisfunksjonaneherkansamlast.DetvilblitattstillingtilvidareutbyggingpåUllandhaugpåeitseinaretidspunkt.Kostnadaneerkvalitetssikra,mendeterførstetteratanboderhentainnogkontraktarinngåttatdetblirklartkormykjearealsomfaktiskkanbyggastinnankostnadsramma.Detergitttilsegnomlåntilsvarande70%avkostnadane.DetvillikevelveresærskrevjandeforHelseStavangeråfinansiereprosjektet.DetkreveiklarbetringavdriftsresultatetframoverogHelseStavangermåevneåhenteuteinstordriftsmessiggevinstsomfølgjeavnyttbygg.StyretiHelseVestbaomatfullmaktsregimerundtbyggeprosjektblirgjennomgått,ogbaadministrerandedirektørkommeattendetilstyretmedeitforslagsomkanleggjasttilgrunnforallebyggeprosjektpåVestlandet.Vedtak(samrøystes)

1. StyretiHelseVestRHFgodkjennerforprosjektrapportfor1.byggetrinnavutbyggingavStavangeruniversitetssjukehuspåUllandhaug.

15

2. StyrettilråratHelseStavangergårvidaremeddetaljprosjektering,førebuingav

byggestartoggjennomføring.

3. Kostnadsrammaforutbyggingablirsetttil8,43mrd.kri2017kroneverdi.

4. HelseStavangermåsikreatprosjekteterorganisertogstyrtslikatutbyggingakangjennomførastinnankostnadsrammaogmedforventakvalitet.

5. StyretiHelseVestleggtilgrunnatHelseStavangerleverarpådeikravasomersetttil

effektiviseringavdriftaiforkantavbyggjeprosessenogsomfølgjeavnybygget.LånefinansieringfråHelseVestføresetatføretaksgruppaogdetregionaleføretaketfortsattlevererpositiveresultatiåraframoverieinslikstorleikatdetergrunnlagforågjelåntilutbyggingsprosjektaihelseføretaka.

Sak074/17ÅrlegmeldingfråHelseVestRHFfor2016–kravomtilleggsrapportering OppsummeringHelseVestRHFfekkbrevfråHelse‐ogomsorgsdepartementet(HOD),dagsett7.april2017,medkravomtilleggsrapporteringpåutvaldekravfråoppdragsdokumentogføretaksmøte2016innan5.mai2017.Tilleggsrapporteringagjaldtstyringskravdetikkjeerrapportertpå,ellerderrapporteringaerupresisog/ellerufullstendig.HelseVestRHFharibrev,dagsett5.mai2017,svartutkravomtilleggsrapporteringVedtak(samrøystes)StyretiHelseVestRHFtarbrevomtilleggsrapporteringpåårlegmelding2016fråHelseVestRHFtilHelse‐ogomsorgsdepartementettilorientering. Sak075/17Analyseavpasientkontaktarforpasientaripågåandeforløp–ventetidogfristbrot OppsummeringDennesakatekforsegventingogvariasjonikapasitetsutnytting,ogtekforsegeianalyseavpasientkontaktarforpasientaripågåandeforløpiHelseVestsomergjennomførtimai2017.Ioppdragsdokumentetfor2017stårdetatdeiregionalehelseføretakai2017skalinnretteverksemdamedformålånåfølgjandeoverordnamål:• Redusereunødvendigventingogvariasjonikapasitetsutnytting• Prioriterepsykiskhelsevernogtverrfagligspesialisertrusbehandling• Betrekvalitetogpasientsikkerhet

16

Dennesakatekforsegventingogvariasjonikapasitetsutnytting.DetergjennomførteianalyseavpasientkontaktarforpasientaripågåandeforløpsomviserventetidiHelseVest.HensiktamedanalyseneråforståkvaunødvendigventingerogkorleissituasjonenserutiHelseVestimai2017.Formåleråorientereleiinga,styret,samtidentifisereområdeforforbetringforånåmålsetjingaomreduksjoniunødvendigventingogvariasjonikapasitetsutnytting.AnalysenerbasertpådatafråPAS/EPJsystemetiHelseVest,DIPS.AnalysentekberreforseghelseføretakaiHelseVest.Andreaktørar,spesieltavtalespesialistane,spelareiviktigrolle,medeitbetydelegomfangventandebådeforåstartehelsehjelpogundervegsiforløp.Korstordennefaktorener,vilvereulikmellomregionaneoghelseføretaka,ettersomdelenavdensamlaaktivitetsomblirutførtavavtalespesialistarvarierer.DettegjerattalsomberreomfattarHFikkjeersamanliknbarepåtversavHFellerRHFderdeterstorvariasjonitilgangpåandreaktørarennHF‐a.Vedtak(samrøystes)Styrettoksakatilorienteringogføresetatanalysaravpasientkontaktarerdelaveitkontinuerligforbetringsarbeidihelseføretaka. Sak076/17RapportfråSivilombudsmannensbesøkhosStavangeruniversitetssjukehus9.‐12.januar2017 OppsummeringSivilombudsmannensførebyggingseininggjennomførteeitbesøktilStavangerUniversitetssjukehus,spesialavdelingforvaksne,den9.‐12.januar2017.HelseVestRHFfekktilsendtrapportenetterbesøketden8.mai2017.Rapporteneroffentleg,ogbleipublisertpånettsidatilSivilombudsmannenden9.mai2017.Rapportengireibalansertvurderingavbådepositiveognegativefunnfråbesøket,ogSivilombudsmannenberomtilbakemeldingfråStavangeruniversitetssjukehuspåarbeidetmedoppfølgingaavrapportensinetilrådingarinnan1.september2017. Besøksrapportenkanogsådannegrunnlagforlæringogforbetringideiandrehelseføretaka,ogHelseVestRHFsendtebrevtilHelseBergenHF,HelseFonnaHFogHelseFørdeHF,dagsett10.mai2017,derrapportenbleilagtved.HelseVestRHFharbedtomathelseføretakainnanden1.september2017girtilbakemeldingpåkorleisrapportenerfølgtopp.StyretpeikapåatHMSogpasienttryggleikmåsjåastisamanhengidetvidarearbeidetmedåreduserebrukavmaktogtvanginnanpsykiskhelsevern.

17

Vedtak(samrøystes)StyretiHelseVestRHFtokbesøksrapportenfråSivilombudsmannensbesøkhosStavangeruniversitetssjukehustilorientering. Sak077/17OppfølgingavstyresakomavtalespesialistordningaiHelseVest OppsummeringDetbleilagtframstyresakomavtalespesialistaneidesember2016,jf.sak136/16:AvtalespesialistordningaiHelseVest–organisering,fagutvikling,samhandlingogkapasitet.Dennesakaereioppfølgingavstyresakafrådesember2016.Isakablirdetgjortgreieforsamarbeidmellomdeiregionalehelseføretakaogsentraleproblemstillingarfråsistestyresak.Detharovertidvoreeitmålatavtalepraksisblirbetreintegrertmedtenesteneihelseføretaka.IntegrasjonmellomIKTløysingar/FellesIKTløysingarereinføresetnadforålukkastmeddette.Samarbeidsavtalar,likprioritering,godedataomaktiviteteniavtalepraksisogeitbetrefundamentforutvekslingavpasientinformasjonharvoresettsomviktigeverkemedelforånådettemålet.HelseVesterfarerathelseføretakaharkomegodtigangiarbeidetmedåfåpåplasssamarbeidsavtaler.Godiverksettingavsamarbeidsavtalanegirgrunnlagforågåvidaremedåvurdereutlysingavnyeheimlar.Dettemågjerastisamarbeidmedhelseføretak,bådenårdetgjeldtypeavtalepraksisoglokalisering.Detereitkravioppdragsdokumentetfor2017attaletpåavtalespesialistarskalaukastvesentlegi2017.Styretvifåeinstyresakiløpetavhaustenomkvaslagsnyeheimlareinplanleggåutvidemedsamtlokaliseringavdisse.Deterlagttilretteforutvekslingavinformasjonmellomavtalespesialistaroghelseføretakpåfleireområde.Detbetyratdetkansendastmeldingar,tilvisingar,prøvesvarosb.mellomdesseinstansane.IKT‐systemmed‐felles‐pasientinformasjonligglengerframitid.Brukavavtalepraksisispesialistutdanninga,forenklarapporteringogeventuellomleggingavfinansieringaavavtalepraksisvilblifølgtoppisamarbeidmeddeiandreregionalehelseføretaka. StyremedlemToneBerentsenSteinsvågvistetilatopplevingaeratdeterforfåpsykologarogpsykiatrariFonnaområdet,ogbaomatdettebleivurdertnårtaletpåavtalespesialstarblirauka.

18

Vedtak(samrøystes)Styrettoksakatilorienteringogbaomåblihaldeinformertomdetvidarearbeidet.Sak078/17Eventuelt Styreseminarioktober2017(TV)StyretønskjaatalleHF‐styra(ikkjeberrestyreleiarogadministrerandedirektør)deltekstyreseminaret2.–3.oktober.Forslagtiltema;

Organiseringavspesialisthelsetenesta Tvangipsykiskhelsevern Økonomisksituasjonforhelseføretakaframover

NyttstyremedlemiHelseFørdeHF(TV)EitstyremedlemiHelseFørdeHFharsøktomfritakfråvervet.ArbeidsutvaletforvalavnyeHF‐styrearbeidarmedåfinneeitnyttstyremedlem.Deterforventaåkonkludereinnanutgongenavaugust.Arbeidsutvaletsiinnstillingtilkandidatvilblisendtuttilstyret.Nårkandidatervaltgavstyretfullmakttilstyreleiartilågjennomføreføretaksmøte.Pasienttryggleikforeldre(OJH)Sakableisvartutundersak065/17Nasjonalekvalitetsindikatorarper3.tertial2016Styremøteinovember2017(LR)Styretønskjaommoglegåendredatoforstyremøte15.november.Alternativedatoarblirsendtuttilstyretpåe‐post.Skrivogmeldingar

Skriv01‐BrevfråHelseVestRHFtilHOD,020517‐Rapporteringpr.mars2017 Skriv02‐KopiavbrevfråFylkesmanneniSognogFjordanetilHelseFørdeHF,120517

‐RapportfråtilsynDPS,27.‐29.mars Skriv03‐KopiavbrevfråFylkesmanneniHordalandtilHelseBergenHF,120517‐

RapportfråtilsynDPS,27.‐29.mars Skriv04‐KopiavbrevfråFylkesmanneniHordalandtilHelseFonnaHF,120517‐

RapportfråtilsynDPS,3.‐5.april Skriv05‐MøtereferatfråRegionaltbrukarutval,020517

Lukkadel:Sak079/17bleibehandlailukkamøtejf.Helseføretakslova§26a,2.leddnr.4.

19

Sak079/17Anskaffingavambulanseflytenester–behovforfullmakttiladministrerandedirektørforåinngåkontrakt (Sakaerunntattoffentligheit:offl§13jf.fvl§13,1.ledd,nr2.)OppsummeringLuftambulansetjenestenHFharpåvegneavdefireregionalehelseforetakeneansvarfordriftavluftambulansetjenesteneiNorge.Luftambulansetjenestenharidagkontraktmedtooperatørerfordriftavambulansehelikoptertjenestenogenoperatørfordriftavambulanseflytjenesten.Framedio2018gjeldernykontraktforambulansehelikoptertjenestenogdablirdetkunenoperatørnasjonaltfordennetjenesten.Luftambulansetjenestenkreverhøykompetanseoginnebærerdessutenstoreanskaffelseskostnaderknyttettilmateriell.Deterderforvurdertatlangsiktigekontrakterermestgunstigebådefagligogøkonomisk.Dagenskontraktpåambulanseflytjenesterbleinngåtti2009ogharenvarighetpå6årmedmulighetforopsjonpå2+2år.Deterbesluttetåutløsesisteopsjon,ogdagenskontraktvilderforgjeldetil30.juni2019.Deterarbeidetmedanskaffelsenimerennettår,medkravspesifikasjonersomerutarbeidetisamarbeidmeddefireregionalehelseforetakene.Idennesakenblirdetredegjortforhovedinnholdetidetsomnåerframforhandletogdekostnadsmessigekonsekvensenefordefireregionene.Pågrunnavkontraktenssamledeverdi,hardeadministrerendedirektøreneidefireregionalehelseforetakenebehovforåinnhenteensærskiltfullmaktfrasittstyreforåkunneinngåkontrakt.Deterderforutarbeidetenfellesstyresakderhvertstyrebesomågifullmakttilsinadministrerendedirektørinnenforderammersomskisseresisaken.Leverandørervalgtunderforutsetningavstyretsingodkjennelse.Kontraktblirsignertietterkantavdettestyremøtet.Vedtak(samrøystes)

1. StyretiHelseVestRHFtokinformasjonenomanskaffelsenavambulanseflytjenesteriNorgetilorientering.

2. StyretiHelseVestRHFgavmeddettefullmakttiladministrerendedirektørtilåsluttførekontraktenforanskaffelseavambulanseflytjenesteriNorge.

20

TorunnNilsen21.06.2017TerjeVareberg

Styreleiar

LiseReinertsen

Nestleiar

OheneAboagye

Medlem

GunnarBerge

Medlem

ToneBerentsenSteinsvåg

Medlem

OlinJohanneHenden

Medlem

BenteSisselPilskog

Medlem

LiseKarinStrømme

Medlem

TomGuldhav

Medlem

Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger

Elektronisk adresse: [email protected] www.helse-vest.no

Besøksadresse: Nådlandskroken 11 4066 Forus

Generell informasjon: Sentralbord: 51 96 38 00 Org.nr: 983 658 725

Helseføretaka i Helse Vest Helse Vest RHF

Dykkar ref: «REF»

Vår ref: 2016/3036 - 4973/2017

Sakshandsamar: Bård Humberset 51963859

Dato: 22.09.2017

Rapport - Internrevisjon av oppfølging av regionale planar Internrevisjonen i Helse Vest RHF viser til tidlegare korrespondanse og dialog i løpet av prosjektet, og takker for godt samarbeid undervegs. Formålet med prosjektet har kort sagt vore å undersøkje i kva grad internkontrollen rundt oppfølging av regionale planar fungerer. Som det går fram av rapporten er status i dag vurdert som rimelig positiv. Rapporten inneheld ingen spesielt krevjande tilrådingar, og vi sender denne gongen ikkje ut den vanlege skjema til bruk ved utforming av handlingsplan. Vi ber likevel føretaka om å legge rapporten fram for eigne styre, og sjølve vurdere om der er behov for eit nytt blikk på korleis ein følgjer opp regionale planar internt. For RHF-et er der ein del meirarbeid som står for tur. Vi vil kome tilbake etter ei tid med spørsmål om oppfølginga. Vennleg helsing Internrevisjon Bård Humberset leiar internrevisjon

Internrevisjonen

Oppfølging av regionale planar

Helse Vest RHF, september 2017

Oppfølging av regionale planar 2 Helse Vest RHF

INNHALD

Målgruppene for denne rapporten er styret og revisjonsutvalet på regionalt nivå, ansvarlege

i institusjonane som har vore reviderte, og utførande fagfolk. Rapporten er eit offentleg do-

kument og skal vere tilgjengeleg også for media og andre interesserte. Behova varierer, men

her er ei lesarrettleiing med to nivå for kor djupt rapporten kan lesast:

1. Innhaldsliste og samandrag

2. Hovudrapporten med fakta og vurderingar

1 Samandrag ............................................................................................................ 3

2 Innleiing ............................................................................................................... 4

3 Fakta ...................................................................................................................... 5

3.1 Kva regionale planar har vi? .................................................................... 5

3.2 System for utarbeiding, iverksetting, oppfølging, og

rapportering ............................................................................................... 6

3.3 Regional plan for kirurgi .......................................................................... 8

3.4 Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft.............. 10

3.5 Regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft ........ 11

4 Vurderingar ........................................................................................................ 13

4.1 Vurderingar .............................................................................................. 13

4.2 Avslutning og tilråding .......................................................................... 14

5 Vedlegg ............................................................................................................... 15


1 SAMANDRAG

Det er utarbeidd fleire regionale planar med rekkevidde for heile regionen. Dette internrevi-

sjonsprosjektet har sett på kva prosessar føretaka har for å realisere planane, gjere dei kjent i

organisasjonen og kva som eventuelt ligg føre av manglar. Formålet med prosjektet har kort

sagt vore å undersøkje i kva grad internkontrollen rundt oppfølging av regionale planar

fungerer.

Metodisk er det nytta dokumentanalyse av relevant dokumentasjon frå Helse Vest RHF og

frå Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger. Det er gjennomført intervju

med leiarar og sentrale personar ved RHF-et og i dei fire HF-a.

Prosjektet er gjennomført på to nivå. Øvste nivå er kva system ein har for å ha oversikt over

gjeldande planar og for å følgje dei opp, både regionalt og på føretaksnivå. Dernest har vi

sett på kva som meir konkret har skjedd med tre av planane. Desse er "Regional plan for ki-

rurgi", "Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft" og "Regional plan for di-

agnostikk og behandling av prostatakreft".

Vår hovudkonklusjon er at Helse Vest samla (RHF og HF) ikkje har hatt særskilte system

for å halde oversikt over gjeldande planar, felles terminologi, eller felles prosessar for ut-

vikling av og oppfølging av planane etter vedtak. Dette har ein det siste halvanna året tatt

grep om. Vidare finn vi at tiltak identifiserte i dei tre undersøkte planane langt på veg er

oppnådd, men det er vanskeleg å knytte resultata til dei vedtekne planane. På den annan

side finn vi at føretaka har følgt den funksjonsfordelinga som vart vedtatt.

På denne bakgrunnen er vår beste tilråding at RHF-et fullfører sitt arbeid med å utvikle nye

malar og metodikk for regional planlegging, og for oppfølging av regionale planar etter ved-

tak. HF-a sine bidrag vil vere å svare ut det ambisjonsnivå RHF-et legg til grunn, og sjølvsagt

gjere si eiga vurdering på om dei treng å forbetre arbeidsprosessane omkring regionale pla-

nar.


2 INNLEIING

Det blir år om anna utarbeidd planar med rekkevidde for heile regionen. Internrevisjonen

har sett nærare på internkontrollen rundt oppfølging av dei regionale planane, både korleis

ein arbeider på regionalt nivå og lokalt i dei ulike helseføretaka. Prosjektet har kartlagt og

vurdert desse konkrete problemstillingane:

Kva system har ein i det regionale helseføretaket og helseføretaka for oppfølging og

iverksetting av regionale planar?

Kva system har ein for å rapportere tilbake på resultata av planane?

Gitt at det blir avdekt manglar i gjennomføring av vedtak

o Kva er årsakene til at vedtaka eventuelt ikkje er gjennomførte?

o Kva kan eventuelt vere konsekvensane?

Styret i Helse Vest vedtok i mars 2015 å inkludere prosjektet i revisjonsplanen for 2015-2016.

Mandatet for prosjektet vart drøfta i revisjonsutvalet i juni 2016.

Revisjonskriterium er krav eller forventningar som brukast for å vurdere funna i under-

søkingane. I dette prosjektet er følgjande kriteriegrunnlag anvendt på overordna nivå:

Oppdragsdokument 2016 frå HOD og eigne styringsdokument til føretaka

Helse 2020 (kapittel 6.2 og kapittel 8).

Revisjonen har omfatta følgjande regionale planar, der utvalde, vedtekne tiltak òg inngår

som revisjonskriterier:

Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 - 2017

Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft 2013

Regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft 2014

Vi har i hovudsak fokusert på prosessen rundt handteringa av dei utvalde regionale planane

og samanhengen og grensesnittet mellom dei. Vidare har vi sett på flaskehalsar som RHF-et

og føretaka sjølve har identifisert, men vi har ikkje gått i detalj på handtering og status på

alle enkelttiltak i planane. Vi vurderte å inkludere planar frå andre område i helseføretaka,

og innan beredskapsplanlegging blei det gjennomført to intervju. I rapporten har vi konsent-

rert oss om dei tre nemnde.

Metodisk er det nytta intervju og dokumentgjennomgang som grunnlag for rapporten. In-

tervjua blei gjennomført hausten 2016, men skriftleg dokumentasjon frå RHF-et er oppdatert

per juni 2017. Vår samla vurdering er at metodebruk og kjeldetilfang har gitt eit tilstrekkeleg

grunnlag til å svare på prosjektet sitt formål og problemstillingar.

https://www.regjeringen.no/contentassets/bd8a11644b744dec8a8dc452794000e4/oppdragsdokument2016hv.pdf

https://helse-vest.no/om-oss/mal-og-strategiar/helse2020

https://helse-vest.no/seksjon/planar-og-rapportar/Documents/Regionale%20planar/2013%20-%20Regional%20plan%20for%20kirurgi%20i%20Helse%20Vest%202013%20-%202017.%20Med%20vedlegg.pdf

https://helse-vest.no/seksjon/planar-og-rapportar/Documents/Regionale%20planar/2012%20-%20Regional%20plan%20for%20diagnostikk%20og%20behandling%20av%20brystkreft%202012%20-%202017.pdf


3 FAKTA

3.1 KVA REGIONALE PLANAR HAR VI?

Nasjonal helselovgiving set som krav til dei regionale helseføretaka at dei skal "planlegge,

gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i

samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift" (Lov om spesialisthelsetjenesten, §2-1a).

Vi ser at ein gjennom mange år har hatt eit breitt utval av regionale planar i Helse Vest. Slik

er det òg i dag. Idet arbeidet med denne rapporten vart avslutta, låg det føre følgjande regio-

nale planar i oversikta frå det regionale helseføretaket. Oversikta er oppdatert juni 2017.

1. Tuberkuloseprogram i Helse Vest

2. Regional plan for tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelbruk

3. Regional plan for habilitering og rehabilitering

4. Spesialisthelsetenesta til eldre

5. Regional plan svangerskaps-, fødsel- og barselomsorga i Helse Vest

6. Regional plan - Smittevernplan

7. Regional plan for psykisk helse

8. Regional handlingsplan for redusert og rett bruk av tvang i psykisk helse i Helseregi-

on Vest

9. Regional helseberedskapsplan for Helse Vest

10. Behandling og rehabilitering ved hjerneslag

11. Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft

12. Strategi og handlingsplan for kvalitetsregister i Helse Vest

13. Regional plan for kirurgi i Helse Vest

14. Teknologiplanen

15. Regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft

16. Utredning, behandling og oppfølging av pasienter med CFS/ME (2014) - Rapport

17. HMS Strategi Helse Vest

18. Regional plan for laboratorietenester

19. Regional Innovasjonsstrategi

20. Plan for prehospitale tenester i Helse Vest

21. Nasjonal traumeplan – traumesystem i Norge

Denne lista er resultat av eit større arbeid i det regionale helseføretaket dei siste par åra med

å rydde i begrepsapparatet rundt det ein kan kalle ein regional plan, samt ta stilling til om

dokumenta fortsatt gjeld. Nokre dokument heiter regional plan, andre bruker nemninga pro-

gram, handlingsplan, eller det står like godt rapport på framsida. Lista over var lengre i starten

av ryddeprosessen.

I samband med dette har det vore nødvendig å definere kva som ligg i omgrepet «regionale

planar» og kva som skil desse frå til dømes strategiar, program og prosjekt. Dette arbeidet vil

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/KAPITTEL_2#§2-5


bli avslutta når Helse 2035 er ferdigstilt, får vi opplyst. I samband med Helse 2035 er det elles

lagt opp til å sjå nærmare på korleis anna planarbeid skulle følgjast av strategien.

Regionale planar blir nå definert på følgjande måte:

Regionale planar vert utarbeidde som ein reiskap i arbeidet med å fylle styringskrava frå eigar. Det vil

ofte vere ei operasjonalisering av strategien med konkretisering av utfordringar og nødvendige aktivi-

tetar.

3.2 SYSTEM FOR UTARBEIDING,

IVERKSETTING, OPPFØLGING, OG

RAPPORTERING

3.2.1 UTARBEIDING

Gjennom alle dei intervjua vi har hatt med administrativ leiing og fagfolk i RHF og HF, kjem

det fram at ein viktig, og vellukka, del av planprosessen har vore å involvere fagfolk ute i fø-

retaka i planarbeidet. Derfor er det mange som har god kjennskap til planane allereie før dei

er publiserte, noko som styrker forankringa i føretaka, får vi høyre.

Ut over den bevisste tilnærminga med involvering og forankring i planprosessen, har det

vore variasjon i korleis planane såg ut, og korleis planprosessane skulle organiserast. I 2016

låg det føre førsteutkast til tre dokument som skulle bidra til å strukturere planfasen. Per

september 2017, i det denne revisjonen sluttar av, ligg det føre nye utkast for alle tre.

Mal for utforming av Prosjektdirektiv: Eit direktiv skal innehalde informasjon om prosjektet

og korleis prosjektet er forankra. Vidare er det krav til mandat for planarbeidet og mål knytt

til sjølve arbeidsprosessen. Malen er ikkje ferdigstilt, men vi får opplyst at den likevel er i

bruk.

Mal for skriving av regionale planar: Plandokumenta skal innehalde ei innleiing med mandat,

ein gjennomgang av utviklingstrekk og no-situasjon, og vidare forslag til kva som ein bør

gjere for å utvikle tenestene. Helse Vest har ikkje tidlegare hatt krav om å greie ut administ-

rative og økonomiske konsekvensar som ledd i si planlegging. Dette er ein krav i statlege ut-

greiingar (Utredningsinstruksen), som kanskje ikkje helseføretaka er omfatta av. I utkastet til

mal ligg det nå inne krav om det, men inga rettleiing i korleis.

Metodikk for regionale planar: Vi får opplyst at denne rettleiaren vil bli fullført når arbeidet

med Helse 2035 er over. Rettleiaren tar mellom anna føre seg kva ein regional plan er, kven

som har ansvar for oppfølging, sjølve planprosessen og kvalitetssikringa av denne. Hensikta

med dokumentet er å forenkle og strømlinjeforme planprosessen.

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2000-02-18-108


3.2.2 IVERKSETTING

Planane blir offisielt gjort kjent frå RHF-et via leiinga i HF-a. Det er forventa at føretakslei-

inga er kjent med innhaldet i planane, samt leiarar for dei einingar som planane gjeld for.

Det betyr at planane skal vere godt kjende ute i organisasjonen på overordna nivå, og at kli-

nikkleiinga som eit minimum skal ha kjennskap til planar for sitt eige ansvarsområde.

I helseføretaka følgjer iverksettinga linja nedover eit stykke. Fagfolk på området vil primært

få kjennskap til planarbeidet gjennom den eller dei frå føretaket som har deltatt. Vi finn lite

dokumentasjon knytt til sjølve iversettingsfasen i føretaka.

3.2.3 OPPFØLGING OG RAPPORTERING

Kvalitetssirkelen er ein kjent måte å illust-

rere forbetringsarbeid på, og kan nyttast til

å forklare prosessen knytt til dei regionale

planane. Den består av trinna vist på figu-

ren, og er ein kontinuerleg prosess med

forbetring og læring som føremål.

Ifølgje RHF-et var det fram til om lag 2015

ikkje ein felles systematisk oppfølging av

dei regionale planane. Praksis er no meir

samordna og lik.

I RHF-et blir kvar plan tildelt ein "eigar"

(sakshandsamar) og det skal rapporterast

minimum ein gang kvart år til leiargruppa

i RHF-et på Rapporteringsskjema – Regionale

planar, tiltak og status. Sist rapportering i

juni 2017 inkluderte dels bidrag frå føretaka, men òg oppsummeringar frå RHF-et sine saks-

behandlarar ut frå eigen kunnskap, og dermed utan avklaringar med føretaka. Følgjeleg er

dette eit internt dokument. Vi har fått tilbakemelding frå HF om at ein ønskjer

Internt i HF-a er det mest slik at leiinga set føre at planane blir gjort kjent og følgt opp utover

i organisasjonen. Nokon særskild planoppfølging eller struktur for det, er ikkje utvikla. Plan-

oppfølging er som annan saksoppfølging. Ein responderer på spørsmål frå RHF-et, dersom

det kjem. Det er fleire i HF-a som saknar ein tettare oppfølging av planane frå RHF-et, som

stimulans til eiga oppfølging. I arbeidet med å utvikle systematikken rundt dei regionale

planane, forstår vi det slik på RHF-et at oppfølginga skal skje gjennom eksisterande styrings-

system (styringsdokumenta og jamlege rapporteringar frå føretaka i den samanheng), og ik-

kje som ei eiga rapporteringsline.

Figur 1 – Kvalitetssirkelen (læringssirkelen). Kjelde: Helsetilsynet


I ein god læringssirkel ligg det òg at ein skal evaluere planane etter ei tid. Ut over den rap-

porteringa som skjer administrativt i RHF-et, synest det å vere rimeleg stor variasjon i korleis

eller om det blir gjennomført evalueringar i ettertid. Planar som blir rullerte, vil innehalde

ein viss form for evaluering, etter kva vi skjøner.

Vi skal no sjå på tre regionale planar, og korleis dei er blitt følgt opp.

3.3 REGIONAL PLAN FOR KIRURGI

Regional plan for kirurgi blei vedtatt av styret i Helse Vest RHF 10. april 2013 og gjeld for pe-

rioden 2013–2017. Den blei sist behandla i Direktørmøtet 2. juni 2014. Målet med planen har

vore å trekkje opp overordna prinsipp og føringar for utvikling av tenestetilbodet. Planen

skisserer utfordringar som spesialisthelsetenesta står overfor i åra som kjem. Fagavdelinga i

RHF-et har det overordna ansvaret for oppfølging av planen.

Planen peiker på viktige tiltak for å møte framtidige utfordringar. Kapasitet og tilgjengeleg-

heit må aukast for å møte krav og forventningar til spesialisthelsetenesta. Prosjektgruppa

som utarbeidde planen, peikte på at rekruttering, utdanning og kompetanseheving, er dei

viktigaste utfordringane framover og område kor det må setjast inn regionale tiltak.

I samband med kirurgiplanen blei det òg gjort ei ny vurdering av oppgåvefordelinga innan-

for kreftkirurgi, og det blei utarbeidd eigne planar for brystkreft og prostatakreft. Kirurgi-

planen er den største og mest omfattande av desse tre planane.

3.3.1 KVA SOM ER GJORT PÅ REGIONALT NIVÅ

Vi får opplyst at det er sett i gang ein prosess med å revidere kirurgiplanen, men at arbeidet

ikkje er ferdigstilt på grunn av pakkeforløpa og utfordringar rundt funksjonsfordeling. Eit

eige prosjekt på funksjonsfordeling er planlagt starta, og innan revmakirurgi er det eit pro-

sjekt i gang.

Faglege diskusjonar rundt funksjonsfordeling var medverkande til eit ønske den gong om

legge til rette for sterkare overordna styring gjennom ein regional plan. Blant anna blei det

bestemt at operasjonar av skjoldbruskkjertel og binyrer skulle innlemmast i bryst- og endok-

rinkirurgien. Tidlegare låg ikkje dette inn under nokon spesialitet. Det blei òg vedtatt at det

skal vere brystdiagnostiske sentra (BDS) i alle fire føretaka, og at det skal vere to prostata-

sentre i regionen, i Helse Bergen og Helse Stavanger.

I det administrative rapporteringsskjemaet i RHF-et (Rapporteringsskjema – Regionale planar,

tiltak og status), ligg det inne at ein har ein kirurgiplan. Det blir vist til at der er ei oppfølging


på eit eige skjema, Oppfølging av regional plan for kirurgi i Helse Vest. Dette var sist oppdatert

juni 2014.

3.3.2 KVA SOM ER GJORT PÅ FØRETAKSNIVÅ

Det er ulike oppfatningar om planen og den overordna styringa av den. Til dømes er det blitt

uttalt at planen er utydeleg på funksjonsfordeling, mens andre har ein oppfatning av at pla-

nen er for detaljert. Vi får òg opplyst at det var ulike interesser då planen blei utforma. Vi har

vald oss ut tiltak frå planen som er spesifikke for kvart føretak.

Det går fram av planen at Helse Førde må sikre formell kompetanse innan bryst- og endok-

rinkirurgi. Status er at føretaket ikkje har på plass den formelle spesialistkompetansen for

bryst- og endokrinkirurgi. Føretaket meiner at dette er ein spesialitet det ikkje er behov for i

Førde. Vi får opplyst at det likevel blir utført brystkirurgi sidan dei har realkompetanse på

det.

Planen påpeiker at Helse Bergen må styrkje regionsfunksjonen med omsyn til service og

ventetid. I arbeidet med funksjonsfordeling med Haraldsplass diakonale sjukehus, må føre-

taket sikre tilbodet innan generell kirurgi og ortopedi. I tillegg må føretaket koordinere seg

med dei private kommersielle sjukehusa i Bergensområdet. Bergen har avtale med Voss og

Kysthospitalet innan kompliserte ryggoperasjonar. Føretaket er òg tildelt rolla som regional

funksjon innan barnekirurgi.

Av planen går det fram at Helse Fonna må sikre formell kompetanse innan bryst- og endok-

rinkirurgi og opprette brystdiagnostisk senter (BDS). Vidare heiter det at føretaket har eit

særskilt ansvar for å styrkje tilbodet innan urologi og må snarast råd sikre sjukehuset utdan-

ningsstatus i urologisk kirurgi. Det står òg i planen at det må vere ein felles fagleg leiing og

koordinering for ortopedisk verksemd i opptaksområdet. På revisjonstidspunktet var bryst-

diagnostisk senter kome på plass. Føretaket har ikkje felles fagleg leiing innanfor ortopedi.

Stord har eiga leiing med eige tilvisingsmottak.

Det heiter i planen at Helse Stavanger snarast må sikre sjukehuset utdanningsstatus (gruppe

1 teneste) i urologisk kirurgi. Utfordringar knytt til å rekruttere og behalde urologar, har

gjort at føretaket på revisjonstidspunktet ikkje er i mål med å bli gruppe 1 sjukehus. Dette er

noko føretaket jobbar med, får vi opplyst.

Vi får opplyst at det har kome mykje bra ut av kirurgiplanen. Den greip fatt i viktige og til

dels kontroversielle område innan funksjonsfordeling, og kom ut med løysingar som det var

semje om. Eit døme er multidisiplinære møter (MDT) som har gitt store moglegheiter. Det

blir likevel sagt at kirurgiplanen til ein viss grad har blitt tilslørt av pakkeforløpa og proses-

sar som har kome til.


3.4 REGIONAL PLAN FOR DIAGNOSTIKK OG

BEHANDLING AV BRYSTKREFT

Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft blei vedtatt av styret i Helse Vest

6. mars 2013. Mandatet for planen inneheld åtte punkt som prosjektgruppa skulle ta stilling

til. Den skulle blant anna vurdere behovet for diagnostikk, behandling og rehabilitering av

brystkreft, og korleis behovet er forventa å utvikle seg i eit femårsperspektiv. Planen gir råd

om organisering av tilbodet, og om behandling og oppfølging av arveleg brystkreft. Den be-

skriv tilbodet innanfor rekonstruktiv kirurgi og identifiserer flaskehalsar i behandlinga.


Det er etablert brystdiagnostiske sentre i alle føretaka. Det er òg bestemt at primærutgreiing

av arveleg brystkreft skal skje på Haukeland. Kriterier for testing er no like for heile landet.


tiltak og status), ligg det inne at ein har denne planen. Utover tittelen kjem det ikkje fram anna

enn at ein viser til kirurgiplanen.


Planen drøfta utfordringar rundt bruken av private institusjonar i utredning og diagnosti-

sering av brystkreft. Føretaka var samde om at sentre som skal utgreie, bør ha alle modalite-

tar, som røntgen, ultralyd, biopsi og kirurgi, kalla trippeldiagnostikk. Dersom dette ikkje er

på plass, kan diagnostikken bli forsinka.

Helse Førde har oppretta brystdiagnostisk senter. Genetisk rettleiing ved arveleg brystkreft

blir gjort ved avdeling for genetikk på Haukeland. Sjølve oppfølginga skjer i Førde. Føreta-

ket har ikkje på plass endokrindelen som inngår i den nye spesialiteten, jf omtalen under ki-

rurgiplanen i førre avsnitt.

Helse Bergen har primærutgreiing ved arveleg brystkreft og har hatt eit brystdiagnostisk

senter sidan 1996. Føretaket viser til at Haukeland Universitetssjukehus har alle spesialav-

delingane som er naudsynte i multimodal utgreiing og behandling av brystkreft.

Helse Fonna har auka kapasiteten innan onkologi og samarbeider med Bergen. Dei har radi-

olog og spesialist på bryst- og endokrinkirurgi, og dei har tilsett plastikkirurg. Vi får opplyst

at dei har etablert brystdiagnostisk senter og at dei har det som trengs for å vere eit fullver-

dig brystdiagnostisk senter. Mammografi har vore eit prioritert område. Føretaket satsar på

dagbehandling framfor fleire onkologiske senger. Helse Fonna har ikkje etablert funksjon

knytt til tolking av screeningundersøking eller oppfølging av eventuelle funn ved denne un-


dersøkinga. Dette er tillagd Helse Stavanger og Helse Bergen. Det er eit arbeid i gang for å

etablere denne funksjonen i Helse Fonna.

Helse Stavanger har prioritert å sikre utdanning av bryst- og endokrinkirurgar, samt å opp-

retthalde plastikkirurgisk kompetanse. Vi får opplyst at dei har mista, og er i ferd med å mis-

te, god kompetanse innan plastikkirurgi. Føretaket har fått bestilling frå nasjonalt hald at dei

skal gjere fleire primære rekonstruksjonar. Det blir påpeikt at det er fleire aspekt ved dette.

Blant anna blir det vist til at pasientane ofte ikkje er mottakelege så tidlig i prosessen kva det

inneber å få ein protese.

3.5 REGIONAL PLAN FOR DIAGNOSTIKK OG

BEHANDLING AV PROSTATAKREFT

Regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft blei vedtatt av styret i Helse

Vest 9. mai 2014. Det blei nedsett ei arbeidsgruppe med representantar frå helseføretaka,

brukarutval og dei tilsette sine organisasjonar. Gruppa hadde blant anna i oppgåve i gi ei

vurdering av behovet for diagnostikk, behandling og rehabilitering og korleis dette forventa

å utvikle seg i eit 5-årsperspektiv. Det høyrte òg til mandatet å beskrive tilbodet og gi råd om

organisering av tilbodet i regionen. I styreprotokollen står det blant anna at:

Prostatakreft er den hyppigaste kreftforma hos menn og vil auke kraftig når delen eldre i befolkninga

aukar.

Tilgang på spesialistar innan urologi, onkologi, patologi og radiologi samt kapasitet på MR og analy-

ser innan patologi vil vere utfordrande.

Noverande funksjonsfordeling med stråleterapi og kirurgisk behandling bør vidareførast.


Det er bestemt at det skal vere to prostatasentre i regionen, eit i Bergen og eit i Stavanger.

RHF-et har gitt midlar til oppbygging av desse. Prostata- og kreftplanen har sitt utspring i

oppdragsdokumentet for 2010, og fokuset skulle vere på store kreftgrupper og hyppige

kreftformar. Helse Vest valde prostata- og brystkreft.


tiltak og status), ligg det inne at ein har denne planen. Utover tittelen kjem det ikkje fram anna

enn at ein viser til kirurgiplanen.


Sjølv om Helse Førde ikkje har eige prostatasenter, har dei likevel same utredningsopplegg

som på Haukeland, samt palliativt tilbod. Urologisk kirurgi er eit av områda der det har vore


diskusjonar kring funksjonsfordeling. Dei har sjølv identifisert røntgen og patologi som flas-

kehalsar, og har hatt utfordringar med rekruttering

Prostatasenteret i Helse Bergen blei bygd opp med prostataplanen som grunnlag. Vi blir for-

talt at sjølve oppbygginga av senteret var uproblematisk, men at pengar til drift har vore ei

utfordring. Det blir òg uttalt at planen blei laga fordi ein så at det var to store kreftformer

som det ikkje var semje om. Føretaket har bygga ut MR-kapasiteten, men radiologkapasite-

ten var på revisjonstidspunktet fortsatt eit problem.

Helse Fonna opplyser at dei tidlegare utførte radikal prostatektomi sjølv om denne typen

inngrep blei funksjonsfordelt til Bergen og Stavanger. Vi blir fortalt at det er slutt på denne

praksisen. Annan urologisk kirurgi er på plass. Det er ein privat avtalespesialist i opptaks-

område som tar ein del av pasientgruppa. Føretaket opplyser at dei har hatt urologi som sat-

sing, og at dei sidan 2012 har bygd opp eit team for å handtere denne pasientgruppa. Dei har

rekruttert og bygd opp patologi og radiologimiljø, og fått fleire patologar og radiologar.

Helse Stavanger etablerte prostatasenter i 2017. Føretaket gir overfor internrevisjonen ut-

trykk for at funksjonsfordelinga innanfor faget urologi blir overhalde. Føretaket har hatt ut-

fordringar både med å rekruttere og behalde urologar, og dei har mista urologar som har

gått over i privat verksemd, samstundes som fagmiljøa helst ønskjer seg til Bergen. Vi får

opplyst at med innføring av ny LIS-utdanning som tredde i kraft 1.3.2017, vil gruppeføring

innan spesialistutdanninga falle bort. Dette inneber at urologi vil bli ein eigen spesialitet.


4 VURDERINGAR

4.1 VURDERINGAR

RHF-et har eit system under utvikling for å standardisere heile livssyklusen til ein regional

plan. Det ligg føre ein definisjon på kva ein regional plan er. Retningslinjer og malar for

planfasen er under utarbeiding, og det er laga ei oversikt over gjeldande planar med tilhøy-

rande status og tiltak til bruk i oppfølgingsarbeidet.

Dei forskjellige systema og dokumenta som RHF-et har utarbeidd, er stort sett oversiktlege,

og gjev eit godt bilete av prosessen. Det er likevel uheldig at dokumenta berre ligg føre som

utkast eller ikkje er oppdaterte.

Etter internrevisjonen si vurdering legg Rettleiar for arbeidet med regionale planar ein god rette-

snor for auka standardisering av dei regionale planprosessane. Det same gjer malane for

skriving av prosjektdirektiv og for plandokumentet. Vi saknar kanskje eit krav om risiko-

vurdering av både planleggingsprosjektet, og av tilrådingane som kjem ut av planprosessen.

Ei rettleiing av korleis prosjekta skal kunne greie ut økonomiske og administrative konse-

kvensar av sine planforslag, bør sikkert òg bli utvikla.

Rapporteringsskjema – Regionale planar, tiltak og status har mange hol i sitt innhald, sjølv om det

etter kvart har fått med seg titlane på alle dei regionale planane. Rapporten har til dømes ik-

kje noko om dei tre planane vi har sett nærare på, ut over å nemne tittelen. Vidare er vurde-

ringane av status for andre planar ein blanding av saksbehandlar sitt skjønn og kunnskap på

rapporteringstidspunktet, og reelle tilbakemeldingar frå føretaka.

I oppfølginga av dei regionale planane kan kanskje RHF-et vurdere kva ambisjonsnivå ein

skal legge for dagen. Kven skal bidra i statusrapporteringa, kva kvalitet skal den ha, kven

skal få innsyn i status, korleis skal til dømes styret og føretaka vere orienterte? Styret i RHF-

et har bedt om tilbakemelding på kvart styremåte om status på arbeidet med utvikling av

planane, men kva planar legg ein for oppfølging og evaluering i etterkant av styrevedtak?

HF-a har ein fast praksis for fordeling frå nivå 1 til nivå 2, og tildels vidare til rette nivå 3 og

fagfolk avhengig av kva planen omhandlar – og kva den set føre at føretaket skal gjere. Vårt

inntrykk er òg at det er god kjennskap til planane ute i føretaka på overordna nivå. Jo lenger

ned ein kjem i systemet, dess mindre er kjennskapen til planane. Men det er kanskje heller

ikkje å forvent. Ut frå kva vi erfarer kjenner i all hovudsak tilsette til den delen av planverket

som gjeld jobben dei har ansvar for/utfører. Vi har sett døme på svært eksplisitt korrespon-

danse i føretak for å sikre at ny vedtatt regional funksjonsfordeling faktisk blir etterlevd.

Dei tre planane gir ein god oversikt over områder med flaskehalsar og kva slags spesialistar

det er mangel på. Tiltaka som er identifiserte i dei tre undersøkte planane er godt på veg

oppnådd, men det er vanskeleg å knytte desse resultata direkte til planane. I gjennomlesinga


av desse dokumenta saknar vi både eksplisitte risikovurderingar og utgreiingar av økono-

miske og administrative konsekvensar av alle tiltaka. Dette er noko som etter internrevisjo-

nen si vurdering med fordel kunne vore vektlagt framover, som vi var inne på ovanfor.

Gjennomføring av tiltaka i planane ser jamt over ut til å ha vore god, i det minste på dei ut-

valde tema i denne revisjonen. Det som har vore utfordringa er nett det same som gjekk inn i

premissane i planane, det å sikre rett spesialistkompetanse i heile organisasjonen. Regional

planlegging i ei kompleks verd i utvikling, er ikkje alltid lett.

Pakkeforløpa for kreft kom like etter planane og det har kome nye nasjonale retningslinjer.

Med litt velvilje kan ein uttrykke det slik at desse kan ha gitt drahjelp til gjennomføring av

dei regionale planane. Fleire av dei vi intervjua i helseføretaka uttrykker det litt annleis: Nye

nasjonale retningslinjer blei tatt inn i regionalplanane og var dei som fagfolka hadde eit for-

hold til, og brukte. Dertil kom kreftforløpa som ein nasjonal innsats. Regionalplanane innan

prostata- og brystkreft var det få som hadde tatt fram etter at dei vart vedtekne.

4.2 AVSLUTNING OG TILRÅDING

Formålet med prosjektet har vore å undersøkje i kva grad internkontrollen rundt oppfølging

av regionale planar fungerer.

Vår hovudkonklusjon er at Helse Vest samla (RHF og HF) ikkje har hatt særskilte system

for å halde oversikt over gjeldande planar, felles terminologi, eller felles prosessar for ut-

vikling av og oppfølging av planane etter vedtak. Dette har ein det siste halvanna året tatt

grep om. Vidare finn vi at tiltak identifiserte i dei tre undersøkte planane langt på veg er

oppnådd, men det er vanskeleg å knytte resultata til dei vedtekne planane. På den annan

side finn vi at føretaka har følgt den funksjonsfordelinga som vart vedtatt.

På denne bakgrunnen er vår beste tilråding at RHF-et fullfører sitt arbeid med å utvikle nye

malar og metodikk for regional planlegging, og for oppfølging av regionale planar etter ved-

tak. HF-a sine bidrag vil vere å svare ut det ambisjonsnivå RHF-et legg til grunn, og sjølvsagt

gjere si eiga vurdering på om dei treng å forbetre arbeidsprosessane omkring regionale pla-

nar.


5 VEDLEGG

Om internrevisjon

Internrevisjonen skal på vegner av styret i Helse Vest RHF overvake og bidra til forbetringar i føretaksgruppa si

verksemdstyring, risikostyring og internkontroll. Det gjer vi i samsvar med dei internasjonale standardane for

profesjonell utøving av internrevisjon. Les meir på helse-vest.no.

Internasjonal definisjon av internrevisjon: «Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivnings-

aktivitet som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen

oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektivi-

teten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, kontroll og governance.»

Denne rapporten er utarbeidd av internrevisor Lene Lie og leier for internrevisjonen, Bård Humberset.

Sitat frå Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft:

Planarbeidet byggjer både på nasjonale retningslinjer og den regionale kreftplanen. Det er gitt ei vurdering av be-

hovet for tenester i regionen og kva utforming, tiltak og løysingar som er mest tenlege. I eit utdrag frå styreproto-

koll datert 6. mars 2013 heiter det:

Den forventa veksten i brystkrefttilfelle i dei neste 5 åra vil auke behovet for radiologiske tenester og presset på dei kirurgiske

einingane vil auke som følgje av meir bruk av primær rekonstruktiv kirurgi og krav om kortare ventetider på utgreiing og

behandling.

Det vil også vere behov for å auke kapasiteten innan patologi og onkologi.

All diagnostikk av brystkreft bør gjerast ved brystdiagnostiske sentre (BDS) eller ved senter som kvalitativt kan tilby tilsva-

rande utgreiing.

Helse Vest blei i oppdragsdokumentet for 2010 bedt om å vidareføre arbeidet med å utarbeide planar for store

pasientgrupper med dei hyppigaste kreftformane. Brystkreft var ei av to kreftformer som blei valt ut. Følgjande

sitat er henta frå planen:

Sjølv om kapasiteten ved dei fire føretaka klarer å ta unna pasientstraumen med dagens volum og logistikk, vil ein generell

befolkningsauke på opptil 8 prosent per år, «eldrebølgja», kortare tidsfristar frå helsemyndigheitene og endra intern logistikk

for å innfri aukande kvalitetskrav føre til større behov for legespesialistar i alle dei fire fagdisiplinane (bryst- og endokrin-

kirurgar, plastikkirurgar, genetikarar, radiologar, patologar og onkologar).

Det er sterkt ønskjeleg å samlokalisere BDS-a, både på grunn av kvaliteten og kapasiteten. Det vil seie at klinikaren og ra-

diologen arbeider tett saman og kan konferere om den enkelte pasienten ved behov, og at samarbeidet og dialogen med patolo-

gen er tett, særleg ved jamlege tverrfaglege møte. Det er semje i utvalet om at brystdiagnostikken ved dei private røntgen-

sentera per i dag ikkje følgjer desse kvalitetskrava, og utvalet er samstemt i at det derfor ikkje er fagleg tilrådeleg å tilvise

pasientar med kliniske problemstillingar til institutt som tilbyr berre delar av diagnostikken.

Radiologisk undersøking av endringar i brysta skjer i alle føretaka og på private røntgeninstitutt. Det er berre ved helseføre-

taka at denne aktiviteten er knytt til brystdiagnostiske senter, BDS, slik at heilskapen i trippeldiagnostikken blir vareteken.

Utvalet vil presisere at det er uheldig at registreringa av nytilviste pasientar blir gjord ulikt og i ulike datasystem, og utvalet

tilrår alle føretaka å registrere nytilviste pasientar på same måten og gi ventetidsgaranti frå det tidspunktet sjukehuset får

tilvisinga, anten det er ved klinisk avdeling eller ved røntgenavdeling.

https://helse-vest.no/om-oss/internrevisjon


Helse Vest-regionen har den høgaste førekomsten av arveleg brystkreft i landet. Særleg høg er førekomsten i Rogaland. Utva-

let tilrår at all primær utgreiing av arveleg brystkreft skjer ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Hauke-

land universitetssjukehus. Oppfølginga etter dei retningslinjene som her er tilrådde, kan så skje ved det enkelte BDS.

Onkologisk dageining i Haugesund bør utvidast til ei onkologisk avdeling for å gi pasientane eit fullverdig tilbod og

for å avlaste dei andre onkologiske avdelingane med medisinsk onkologi.

Utvalet er samstemt i at dei kirurgiske avdelingane som skal operere brystkreft, må ha anledning og kompetanse til å kunne

tilby primær rekonstruksjon med protese, både ved at bryst- og endokrinkirurgar har denne kompetansen og erfaringa sjølve,

og at dei har eit løpande og godt samarbeid med spesialistar i plastikkirurgi.

Kompliserte rekonstruksjonar med autologt vev bør berre utførast ved dei to plastikkirurgiske avdelingane.

Sitat frå Regional plan for diagnostikk og behandling av prostatakreft:

Gruppen har sett på hvilke forhold som innebærer en kapasitetsmangel og som dermed kan være en flaskehals i utredning

og behandling av prostatakreft. Det er særlig tre forhold som utgjør en flaskehals. Noe kan forbedres med en mer strøm-

linjeformet logistikk, men følgende felt har klare begrensinger per i dag for å kunne oppnå målsetningen om 5-10-20 dager

innen kreftbehandling.

• Tilgang på spesialister. Det mangler tilgang på spesialister innen urologi, onkologi, patologi og radiologi. Antallet er

vanskelig å tallfeste, men det er særlig knyttet opp til kravene om rask utredning og behandling. Jo raskere man ønsker pasi-

entforløpet utført jo flere spesialister trengs.

• Tilgang på MR- kapasitet. Konferer tidligere i rapporten.

• Tilgang på patologikapasitet. Konferer tidligere i rapporten.

Gruppen mener at langtidsbivirkninger i hovedsak må følges opp av behandlende avdeling, som må ha kompetanse på dette

feltet. Særlig gjelder dette inkontinens. Haukeland universitetssykehus (HUS) har opprettet et behandlingsprogram for pasi-

enter med behov for kirurgisk behandling av postprostatektomi inkontinens. Stavanger universitetssykehus (SUS) har planer

om det samme. Postoperativ impotensproblematikk må også være et fokusområde i oppfølgningen, men skal i større grad fore-

gå i alle foretak.

Gruppens flertall mener kirurgisk behandling av prostatakreft bør foregå i Helse Bergen og Helse Stavanger, slik

som tilfellet er pr 2013. Helse Fonna ønsker å kunne begynne med slik behandling på et senere tidspunkt hvis tilstrekkelig

volum.

Det opprettes 2 prostatasentre i Helse Vest ved HUS og SUS. HUS starter oppbyggingen av sitt senter først. Sentrene

må arbeide sammen om forskning og utvikling av fagfeltet. Dette må gjøres i samarbeid med de andre helseforetakene i

Helse Vest.

PROTOKOLL

FRÅ FØRETAKSMØTE I HELSE F ONNA HF

Tysdag 3. oktober kl 08.15 blei det halde føretaksmøte i Helse Fonna HF på Clarion Sola AirHotel.

Saksliste:

] . Føretaksmøtet blir konstituert

2. Godkjenning av dagsorden3. Tilleggsdokument til styringsdokument 2017

Frå Helse Vest RHF møtte: Terje Vareberg, styreleiar

Frå styret møtte: Kjell Arvid Svendsen, styreleiar

Frå administrasjonen møtte: administrerande direktør Olav Klausen

Også tilstades: Herlof Nilssen, administrerande direktør Helse Vest RHF

Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF

Riksrevisjonen var varsla i samsvar med helseføretakslova og riksrevisjonslova.

1

Sak 1 F øretaksmøtet blir konstituert

Terje Vareberg, med fullmakt til å utøve eigarmyndigheit på vegne av Helse Vest RHF etter

helseføretakslova § 16, ønskte velkommen og spurde om det var merknadar til innkallinga.

Det var ingen merknadar til innkallinga.

Kjell Arvid Svendsen og Terje Vareberg blei valt til å underskrive protokollen.

Føretaksmøtet vedtok:

lnnkallinga er godkjend. Føretaksmøtet er lovleg sett.

Sak 2 Dagsorden

Møteleiar spurde om nokon hadde merknadar til den utsende dagsorden. Det var ingen

merknadar til dagsorden.


Dagsorden er godkjend.

Sak 3 Tilleggsdokument til styringsdokument 2017

Styringsdokument for 2017 blei vedteke i føretaksmøte den 8. mars 2017. Som følgje av

mellom anna Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016-2017),jf. Innst. 401 S (2016-2017),

sender Helse Vest RHF ut eit tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2017.

Tilleggsdokumentet inneheld krav knytt til alle dei tre hovudmåla i

oppdragsdokumentet for 2017:1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga

2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling

3. Betre kvalitet og pasienttryggleik


Føretaksmøtet vedtek tilleggsdokument til styringsdokumentet for 2017.

gQVCmi'rw ,den Jøa "(7jflWQA/tgg ,den DQIOJJ—

/

Ømme/516.041, løa; Øya?Terje Vare ergjell Arvid Svendsen

2