ATLETICO MADRID – FORSVARSSPILL

- Suksessfaktorer ved Atletico Madrids forsvarsspill

av Alexander Øren

UEFA A-LISENS 01.02.2017

2

Alexander Øren

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ………………………………………………………………………………………………………… 3

1.1 Problemstilling ……………………………………………………………………………………………. 4

1.2 Forsvarsspill ………………………………………………………………………………………………… 4

2. Metode ……………………………………………………………………………………………………………… 5

2.1 Prosedyre ……………………………………………………………………………………………………. 5

2.2 Begrepsavklaringer ……………………………………………………………………………………… 6

3. Resultater …………………………………………………………………………………………………………. 9

3.1 Mål imot ……………………………………………………………………………………………………. 9

3.2 Målsjanser imot ………………………………………………………………………………………… 10

3.3 Kontringer imot ………………………………………………………………………………………… 11

3.4 Innlegg imot ……………………………………………………………………………………………… 12

3.5 Formasjon …………………………………………………………………………………………………. 13

3.6 Etablert forsvar …………………………………………………………………………………………. 14

3.6.1 Høyt press ………………………………………………………………………………………. 14

3.6.2 Høy blokk ………………………………………………………………………………………. 17

3.6.3 Mellom blokk …………………………………………………………………………………. 17

3.6.4 Lav blokk ………………………………………………………………………………………… 18

3.6.5 Lavt press ………………………………………………………………………………………. 18

3.6.6 Innlegg imot …………………………………………………………………………………… 19

3.7 Overganger ………………………………………………………………………………………………. 20

3.7.1 Kontring imot …………………………………………………………………………………. 20

3.7.2 Gjenvinning ……………………………………………………………………………………. 22

3.8 Dødballer ………………………………………………………………………………………………….. 24

3.8.1 Cornere ………………………………………………………………………………………….. 24

3.8.2 Korridorfrispark ……………………………………………………………………………… 25

3.9 Individuelle roller ……………………………………………………………………………………… 26

4. Diskusjon …………………………………………………………………………………………………………. 29

5. Konklusjon ………………………………………………………………………………………………………. 36

6. Litteraturliste / Kilder ………………………………………………………………………………………. 37

7. Sammendrag …………………………………………………………………………………………………… 38

3

Alexander Øren

1. Innledning

Da jeg skulle bestemme meg for hva denne skriftlige oppgaven skulle handle om var

tankene mange. Mange idéer om hva jeg skulle gjøre et dypdykk i. Etter å ha grublet over

dette i en stund fant jeg ut at jeg ønsket å gjøre en analyse av en spesifikk del av spillet,

som jeg igjen håper å kunne dra nytte av i mitt virke som fotballtrener. Jeg har alltid latt

meg fascinere av den taktiske dimensjonen av fotballspillet, og ikke minst

gjennomføringskraften av det taktiske spillet hos de aller beste lagene. Måten disse lagene

samhandler og løser komplekse situasjoner på svært kort tid og hvor presset fra

omgivelsene er høyt er imponerende. Vi har den siste tiden vært vitne til flere

oppsiktsvekkende resultater rundt om i fotballverdenen, hvor lag som tilsynelatende

skulle være sjanseløse har gjort forhåndsdommene til skam. At Leicester skulle vinne

Premier League i 2016, og at Island skulle komme til kvartfinale i EM er to eksempler. Bak

disse resultatene finner man fellesnevnere som lagmoral, innsats og en klar og tydelig

spillestil. Et annet lag som har ifølge mange overprestert de siste sesongene er Atletico

Madrid. Siden Diego Simeone overtok managerstolen på Vicente Calderón 23 desember

2011 har den spanske hovedstadsklubben vunnet UEFA Europa League (2011-12), UEFA

Super Cup (2012), Copa del Rey (2013-14), Supercopa de España (2014) og La Liga (2013-

14). I tillegg har Atletico Madrid spilt i to av de siste tre Champions League-finalene. Dette

til tross for at klubben har vesentlig mindre økonomiske muskler enn mange av de andre

toppklubbene i Europa, ikke minst naborivalen Real Madrid og Barcelona. Ifølge Deloitte

Football Money League 2017, er Atletico Madrid nummer 15 på listen over klubbene i

Europa med mest inntekter. I 2016 hadde Atletico Madrid en inntekt på €228,6M. Til

sammenligning hadde Real Madrid €620,1M, og Barcelona €620,2M. Til tross for dette har

Atletico Madrid vært konkurransedyktige og flere ganger beseiret de to spanske gigantene

under ledelse av Diego Simeone. Atletico Madrid er gjennom de siste sesongene blitt

betegnet som det beste kollektivet i den moderne fotballen av flere anerkjente

fotballjournalister. Hva blir så pekt på som den aller viktigste faktoren i denne suksessen?

Forsvarsspillet. Derfor ønsket jeg å sette meg mer inn i denne delen av spillet og se

nærmere på hvordan Atletico som lag, og enkeltspillere innad i laget utøvde

forsvarsspillet.

4

Alexander Øren

1.1 Problemstillinger

På bakgrunn av dette satte jeg ned følgende problemstillinger som jeg ønsker å gi noen

svar på i denne oppgaven;

- Hvordan spiller Atletico Madrid forsvarsspill? Hvilke suksessfaktorer finnes i dette

forsvarsspillet?

- Hvilke rollekrav stilles til enkeltspilleren i denne måten å spille forsvarsspill på?

1.2 Forsvarsspill

Begrepet forsvarsspill er et bredt begrep som omfavner alle fasen hvor motstander har ballen.

I boka «Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling» av Bergo, Johansen, Larsen

og Morisbak (2002, s.177), hevder man at forsvarsspillets overordnede mål er å hindre mål.

Men bak det overordnede målet om å hindre motstander i å score mål ligger det mye mer

bak. Fra man mister ballen høyt oppe på motstanders banehalvdel til ballen ligger i målet bak

oss kan det gå 4-5 sekunder eller det kan ta flere minutter. På denne reisen inntreffer flere

ulike faser av det å spille forsvar. Under hver enkelt av disse fasene av forsvarsspillet settes

det ulike krav, og man har ulike prioriteringer og løsninger for å oppnå det overordnede målet

– nemlig å hindre motstander å score mål. Jeg har delt opp forsvarsspillet i følgende

hoveddeler;

- Etablert forsvar

- Overganger

- Dødballer

Under disse hoveddelene finnes det flere faser som jeg ønsker å gå nærmere inn på. Måten

man organiserer forsvarsspillet sitt på gjerne definert som enten soneforsvar,

markeringsforsvar eller kombinasjonsforsvar. I boka «Ferdighetsutvikling i fotball –

handlingsvalg og handling» (2002, s.177), beskriver Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak

disse måtene å forsvare seg på. «Soneforsvaret vektlegger press på førsteangriper, sikring og

dekking av rom, mens markeringsforsvaret prioriterer press og markering.» Videre blir

kombinasjonsforsvar beskrevet som en «blanding av de to nevnte forsvarstilnærmingene». Jeg

5

Alexander Øren

ønsker i denne oppgaven å se hvordan tilnærming Atletico Madrid benytter seg av, og om det

er faser av forsvarsspillet hvor de benytter seg av ulike typer tilnærming i forhold til å

organisere seg på.

2. Metode

Jeg vil nå presentere metoden jeg brukte når jeg skulle skrive denne oppgaven. Hvordan jeg

gikk frem og hvordan jeg opplevde denne prosessen. Jeg vil i tillegg komme med noen

begrepsavklaringer på begreper som er sentrale i oppgaven og som blir brukt senere i

resultater, diskusjon og i konklusjonen av oppgaven.

2.1 Prosedyre

Materialet til denne analysen ble hentet fra In Stat på instatfootball.com. Her ble kampene

lastet ned i sin helhet og deretter analysert i analyseprogrammet Interplay-sports. Det ble

totalt lastet ned og analysert 13 kamper. Dette var samtlige kamper Atletico Madrid spilte i

Champions League sesongen 2015/16.

Denne studien er en observasjonsstudie. Dette er den type studie som er mest brukt i

prestasjonsstudier i sport (O’Donogue, 2010). Fordelen ved observasjonsstudier er at den har

høy økologisk validitet (O'Donogue, 2010). Det du observerer er reelt. Det tar sted i virkelige

omgivelser, ikke i omgivelser som er spesielt designet for å kunne gjennomføre en studie slik

eksperimentelle studier ofte er bygget på. Observasjonsmetoden i studien har vært å benytte

seg av videoopptak av de forskjellige kampene. Å bruke videoopptak for å observere og

analysere fotballkamper gir oss et mer presist bilde av hva som faktisk skjer i hver enkelt

situasjon. Ved å bruke videoopptak av kampene for å gjennomføre denne dybdeanalysen har

man mulighet til å sitte å se situasjoner om og om igjen, og fra flere ulike vinkler. Samtidig er

man fri fra eventuelle distraksjoner man kan stå overfor dersom man observerer scoringene

«live» på stadion. En ulempe ved å bruke videoopptak kan være ufullstendige videoopptak,

eller videobilder som ikke viser det fulle perspektiv av det man vil analysere. I denne studien

forekommer dette oftest når Atletico Madrid presser motstander høyt i banen, da TV-bildene

6

Alexander Øren

ikke alltid viser den bakre fireren og deres posisjon. Det forekommer også til tider i fasen når

dødballer tas hurtig da TV-selskapene gjerne bruker disse periodene til å vise repriser fra

tidligere situasjoner i kampen. Dette er likevel kun i et fåtall av situasjoner, slik at det aller

fleste situasjoner filmes på en tilfredsstillende måte og slik at analysen kan gjøres grundig nok.

2.2 Begrepsavklaringer

Når jeg skulle analysere disse kampene ble analyseprogrammet Interplay-sports brukt. Her

satte jeg sammen et variabelsett, som skulle fange opp de ulike fasene og de ulike

situasjonene i kampen som jeg i etterkant ville gå i dybden på. Under ser man variabelsettet

som jeg brukte;

I tillegg var det undervariabler på blant annet” Def struktur” hvor jeg delte klippene opp i høyt

press, lavt press, høy blokk, mellomblokk og lav blokk.

I analysearbeidet vil det alltid være en utfordring å være 100% presis i de ulike

kampsituasjonene. Dette til tross for at man har brukt videobilder og har hatt muligheten til å

se situasjonene om igjen flere ganger. I fotballen generelt, og spesielt på Champions League-

nivå kommer situasjonene fort. Samtidig er fotballen dynamisk i sin natur, og situasjonene er

ikke” faste”, slik at det vil alltid være tvilstilfeller i en bestemt situasjon om hva som faktisk

foregår. For eksempel kan høyt press og lavt press tolkes på ulike måter. Det finnes forskjeller

på hva enkelte mener er en målsjanse og ikke. Når man ser, observerer eller analyserer en

fotballkamp vil man alltid til en viss grad være subjektiv i sin tolkning av hva som faktisk skjer.

For å gjøre analysen og tallene jeg skal presentere i resultatene mine er valide som overhode

7

Alexander Øren

mulig har det vært avgjørende å være objektiv og bruke tidligere litteratur å støtte seg på når

det kommer til begreper og hvordan ulike situasjonene tolkes.

I artikkelen” Developing a new method for team match performance analysis in professional

soccer and testing its reliability” av A. Tenga, D. Kanstad, L. T. Ronglan & R. Bahr (2009) ble

begreper, som også er sentrale i denne oppgaven definert. Jeg vil i denne oppgaven benytte

meg av samme definisjon på;

Kontringsspill (counter attack):” starts by winning the ball in play and progresses by

either a) utilizing or attempting to utilize a degree of imbalance from start to the end,

or b) creating og attempting to create a degree of imbalance from start to the end by

using early (i.e. 1st or 2nd, evaluated qualitatively) penetrative pass or dribble. Utilizing

degree of imbalance means seeking penetration in such a way that a defending team

fails to regain high degree of balance from start to the end of team possession. Counter

attacks progress relatively fast.”

For meg betyr det at situasjoner det man vinner ball og angriper direkte i starten av

angrepet, men deretter lar motstander komme tilbake i balanse før ballen har skiftet

eier eller er ute av spill bli ikke definert som en kontring.

Målsjanse (scoring opportunity):” Scoring attempt with relatively high scoring

probability (e.g. from shorter distances, from wider angles, with poor keeper

positioning) as well as with near-scoring situations such as corner kick direct on

crossbar.

Her er det da opp til meg som forfatter av denne oppgaven å vurdere sannsynligheten

for at en spesifikk situasjon skal ende med scoring, ut ifra ulike variabler i hver enkelt

situasjon. Dersom jeg tolker sannsynligheten for det ender med scoring som stor, så

vil det bli definert som en målsjanse.

I tillegg vil jeg benytte meg av følgende definisjoner på høyt og lavt press samt høy-,

mellom- og lav blokk;

Høyt press: Førsteforsvarer er nærmere enn 1,5m på ballfører for motstander. I tillegg

må presset på ballfører skje på høyde, eller ovenfor midtsirkelen på motstanders

banehalvdel.

8

Alexander Øren

Lavt press: Førsteforsvarer er nærmere enn 1,5m på ballfører for motstander.

Førsteforsvarer setter inn presset på egen banehalvdel.

Høy blokk: Førsteforsvarer er mer enn 1,5m ifra ballfører hos motstander. Samtidig

står forsvarende lag med flere enn én spiller ovenfor midtsirkelen på motstanders

banehalvdel.

Mellomblokk: Førsteforsvarer er mer enn 1,5m ifra ballfører hos motstander. I tillegg

står forsvarende lag med én eller flere spillere posisjonert mellom midtstrek og

midtsirkel på mostanders banehalvdel.

Lav blokk: Førsteforsvarer er mer enn 1,5m ifra ballfører hos motstander. I tillegg står

forsvarende lag med minimum 9 spillere på egen banehalvdel.

9

Alexander Øren

3. Resultater

Jeg vil nå presentere resultatene fra denne analysen. Jeg vil gå igjennom tallene fra de ulike

variablene som jeg har brukt og beskrevet tidligere. Jeg vil først se på tallresultater fra de ulike

variablene og kort presentere disse. Deretter vil jeg se mer på formasjon(er) som ble benyttet

i løpet av kampene, før jeg til slutt ser på hvordan man forsvarte seg i de ulike fasene av

forsvarsspillet.

3.1 Mål imot

De første tallene viser antall baklengsmål Atletico Madrid hadde på disse 13 kampene.

MÅL IMOT

NR MOTSTANDER FASE TID

1 Benfica Etablert (innlegg) 35min

2 Benfica Kontring imot 50min

3 Benfica Etablert 74min

4 Barcelona Etablert (innlegg) 62min

5 Barcelona Etablert (innlegg) 74min

6 Bayern München Dødball 30min

7 Bayern München Etablert (innlegg) 74min

8 Real Madrid Dødball 15min

Tabell I: Oversikt over målene Atletico Madrid fikk imot seg i Champions League 205/16

Tabell I viser at Atletico Madrid slapp inn totalt 8 mål i løpet av denne sesongen i Champions

League. Det betyr at de i løpet av hadde 0,6 mål imot per kamp. Tabellen viser at fem av

målene kom når Atletico Madrid var i etablert forsvar, hvorav 4 av dem kom etter innlegg. 2

mål kom på dødball, og det siste målet kom etter en kontring imot. Tabellen viser også at 2 av

målene kom i første omgang, og at 6 av målene kom i den andre omgangen. Det er også verdt

å merke seg at det ble ingen mål imot de siste 15 minuttene av kampene.

10

Alexander Øren

3.2 Målsjanser imot

Deretter ble det sett på alle målsjansene som Atletico Madrid fikk imot seg.

Figur I: Figuren viser oversikt over alle målsjanser imot for Atletico Madrid i Champions League 2015/16

Figuren ovenfor at Atletico Madrid fikk totalt 64 målsjanser imot seg i løpet av de 13

kampene. Det gir et gjennomsnitt på 4,9 målsjanser imot per kamp. Figuren viser et klart skille

fra gruppespill og åttendedels-finale, til kvartfinale, semifinale og finale. I løpet av de første 8

kampene hadde 16 målsjanser imot. Dette gir et snitt på 2 målsjanser imot per kamp. I de siste

6 kampene hadde Atletico Madrid 48 målsjanser imot. Dette gir et snitt på 8 målsjanser imot.

Det ble også sett på i hvilke faser av spillet målsjansene kom fra, og når de kom.

0

2

4

6

8

10

12

14

Målsjanser imot

69 %

17 %

14 %

MÅLSJANSER IMOT - FASE

Etablert Dødball Kontring imot

11

Alexander Øren

Figur II: Figuren viser i hvilke faser målsjansene kom fra.

Vi ser av figuren at de aller fleste målsjansene kom når Atletico Madrid var i etablert forsvar

(69%), i tall utgir dette 44 av målsjansene. Det var tilnærmet likt antall målsjanser imot fra

dødballer (17%) og fra kontringer imot (14%).

Figur III: Figuren viser når målsjansene til motstanderne kom.

Figuren viser at Atletico Madrid fikk vesentlig flere målsjanser imot i den andre omgangen,

kontra første omgang. Vi ser også at Atletico Madrid fikk veldig få målsjanser imot seg de siste

10 minuttene av første omgang (1).

3.3 Kontring imot

Videre ble det sett på alle kontringene som Atletico Madrid fikk imot seg i løpet av disse 13

kampene i Champions League.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Når kommer målsjansene

12

Alexander Øren

Figur VI: Figuren viser alle kontringer imot.

Her ser vi at Atletico Madrid fikk totalt 48 kontringer imot seg. Dette gir et snitt på 3,7

kontringer imot per kamp. De to kampene hvor Atletico pådro seg flest kontringer imot var

Benfica og PSV, begge hjemme på Vicente Calderón.

3.4 Innlegg imot

Den siste variabelen som ble notert og tagget var ved innlegg imot.

2

7

4 4

0

3 3

9

4

1

3

4 4

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10G

alat

asar

ay (

b)

Ben

fica

(h

)

Ast

ana

(h)

Ast

ana

(b)

Gal

atas

aray

(h

)

Ben

fica

(b

)

PSV

(b

)

PSV

(h

)

Bar

celo

na

(b)

Bar

celo

na

(h)

Bay

ern

M (

h)

Bay

ern

M (

b)

Rea

l Mad

rid

(n

)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Kontring imot

12 11

4 3 4

11

5

12

23

14

25

32

23

0

5

10

15

20

25

30

35

Gal

atas

aray

(b

)

Ben

fica

(h

)

Ast

ana

(h)

Ast

ana

(b)

Gal

atas

aray

(h

)

Ben

fica

(b

)

PSV

(b

)

PSV

(h

)

Bar

celo

na

(b)

Bar

celo

na

(h)

Bay

ern

M (

h)

Bay

ern

M (

b)

Rea

l Mad

rid

(n

)

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Innlegg imot

13

Alexander Øren

Figur V: Figuren viser antall innlegg imot i de ulike kampene.

Figuren viser at man totalt hadde 179 innlegg imot i løpet av de 13 kampene. Dette gir et

gjennomsnitt på 13,8 innlegg imot per kamp. Igjen ser vi at det var de siste kampene, fra

kvartfinalen mot Barcelona, at man fikk flest innlegg imot. I kampen mot Bayern München på

Allianz Arena fikk man hele 32 innlegg imot, hvorav ett av dem endte i scoring.

3.5 Formasjon

Videre skal jeg se litt nærmere på formasjonene som Simeone og Atletico Madrid benyttet seg

av. Dette er utgangsformasjoner, først og fremst i forhold til hvordan man forsvarte seg. I løpet

av en kamp ser man i all hovedsak to utgangsformasjoner, men disse blir variert mellom. Her

spiller motstander, stilling og initiativ i kampen en rolle for hva man velger å benytte seg av.

De gikk ut i en 1-4-4-2 formasjon ved 7 av kampene, og startet i en 1-4-3-3 formasjon i 6 av

kampene. Under ser man de to mest brukte startoppstillingene.

Når man gikk ut i en 1-4-4-2

formasjon spilte man stort

sett med den samme bakre

5’er (med keeper). Jan

Oblak stod alle kampene

turneringen igjennom.

Foran seg hadde han ett

stopperpar bestående av

Diego Godin og José Giménez eller Stefan Savic. På backene var det Juanfran og Filipe Luis som

var de mest brukte spillerne. På midtbanen var det noe større variasjon, men trioen Gabi, Saul

Niguez og Koke spilte stort sett samtlige minutter. Saul Niguez og Gabi var hadde spilletid i

samtlige kamper, mens Koke spilte 11 av kampene. Den siste plassen på midtbanen varierte

mer. Her spilte Tiago stort sett kampene i gruppespillet, men når man kom til

sluttspillkampene spilte Augusto Fernandez i denne rollen. Andre spillere som også var inne

på midtbanen var Mattias Kranevitter, Oliver Torres, Angel Correa, Yannick Carrasco samt at

Antoine Griezmann i enkeltkamper spilte i en midtbane 4’er. På topp var det Antoine

14

Alexander Øren

Griezmann og Fernando Torres med henholdsvis 13 og 11 kamper som hadde mest spilletid.

Også Luciano Vietto, Jackson Martinez, Yannick Carrasco, Angel Correa og Thomas Partey ble

brukt som spisser i løpet av turneringen.

Når man benyttet seg av en

1-4-3-3 formasjon, ble stort

sett Griezmann brukt som

kantspiller og F. Torres som

enslig spiss. Yannick

Carrasco var spilleren som

ble mest brukt på

venstrekant. I enkeltkamper ble også Koke eller Saul Niguez brukt som kantspillere, spesielt i

bortekamper. Da ble gjerne Gabi flyttet opp i en indreløperrolle og Augusto Fernandez,

Mattias Kranevitter eller Tiago ble brukt i en ankerrolle på midtbanen.

Videre ønsker jeg å se på hvordan Atletico Madrid forsvarte seg i de ulike fasene av

forsvarsspillet. Jeg har delt forsvarsspillet opp i 3 hovedkategorier; etablert forsvar,

overganger og dødballer. Under disse hovedkategoriene finnes naturlig nok flere

underkategorier, disse vil jeg kommer nærmere inn på når jeg beskriver de ulike

hovedkategoriene.

3.6 Etablert forsvar

Den første hovedkategorien jeg ønsker å se nærmere på er i den kategorien av forsvarsspillet

hvor Atletico Madrid er i etablert forsvar. Denne kategorien kjennetegnes ved at det

forsvarende laget er i balanse, enten de er i numerisk eller posisjonell balanse eller muligens

begge deler.

Atletico Madrid har som alle andre lag, flere måter å spille etablert forsvar på. De ønsker

gjerne å presse høyt på motstanders banehalvdel. Spesielt i startfasen av kampene er dette

15

Alexander Øren

noe Atletico Madrid ofte prøver på. Selv om utgangsformasjonen kan variere er det klare

kjennetegn på hvordan de presser, og hvilke romprioriteringer de har. I denne fasen er

førsteforsvarer høyt oppe på motstanders banehalvdel og i tett press. Hovedoppgavene til

førsteforsvarer er i tillegg til å presse og stresse ballfører hos motstander, å ta ut

pasningsalternativer foran i banen hos motstander. De ønsker først og fremst å hindre at

motstander kan spille inn sentralt i banen.

På bildet over ser vi et eksempel på hvordan Atletico presser høyt i banen. Her har de en

utgangsformasjon med to spisser hvor Griezmann i dette tilfelle er førsteforsvarer, etter at

ballen er blitt spilt fra stopper til stopper hos Astana. Han presser og stresser ballfører,

samtidig som har tar ut spillpunkt sentralt i banen hos Astana. I denne fasen vil også

midtbanefireren til Atletico stå etter, og ta ut spillpunkter hos motstander. De finner en

«mellomposisjon» hvor de tar ut spillpunkter hos motstander i tillegg til de ligger tett nok slik

at de kan overta førsteforsvarerrollen dersom ballen spilles til deres mann.

Dersom utgangsformasjonen er i en 1-4-3-3 formasjon vil ofte indreløperne til Atletico Madrid

overta denne rollen, når ball spilles fra stopper til stopper hos motstander. På bildet under ser

vi et tilfelle på dette. Her er det Gabi som er fremme og presser Galatasarays midtstopper. På

samme måte som Griezmann er han opptatt av å stenge for pasningsalternativ sentralt i

banen, samtidig som har presser og stresser motstanders ballfører. I denne formasjonen vil

anker hos Atletico Madrid, i dette tilfelle Tiago, overta Gabis posisjon samtidig som motsatt

16

Alexander Øren

indreløper (Koke) trekker ned og inn i banen og former en midtbanefirer. Kantene Griezmann

og Carrasco har backansvar i denne fasen og komprimerer sammen med midtbanefireren. De

ønsker å unngå å få spillet på innsiden av seg, og lar heller Galatasaray ha mulighet til å spille

på utsiden i sidekorridor eller en lang ball fremover i banen.

På de to bildene over ser man to forholdsvis like bilder selv om utgangsformasjonen til Atletico

er 1-4-4-2 på det første bildet, og 1-4-3-3 på det andre bildet. Dette viser et eksempel på

hvordan man har samme romprioritering og samme måte å presse på selv om rollene til

spillerne er forandret.

I denne fasen er det også en klar prioritet på å først og fremst markere mann, og sørge for at

ballfører har begrenset med plass, rom og alternativer å spille ball inn i. Man ønsker også så

langt det lar seg gjøre å hindre at motstanders ballfører blir rettvendt. På bildet under ser vi

Atletico Madrid i bortekampen mot Barcelona på Camp Nou, i kvartfinalen i turneringen. Her

gikk man ut i en 1-4-4-2 formasjon med Griezmann og Torres som ett spisspar på topp. I

startfasen av kampen ønsket Atletico Madrid å presse Barcelona høyt i banen, slik det ofte

gjør. På bildet er ballen gått fra midtstopper til midtstopper hos Barcelona, som presses av

spissene til Atletico Madrid. Man flytter etter midtbanefireren og markerer ut Barcelona

midtbanespillere mann for mann. Carrasco, hindrer først og fremst gjennomspill på innsiden

av seg før han spurter opp i press på Barcelonas høyreback (Alves).

17

Alexander Øren

Videre benytter man seg i perioder av kampen av høy blokk og mellomblokk. Dette er gjerne

litt ut i kampen da kampen gjerne har satt seg noe, og ofte når Atletico har et resultat som de

er fornøyde med. Kjennetegn i denne måten å forsvare seg på, er at man i mye større grad

forholder seg til sone i forsvarsspillet. Her er man ikke i tett press på ballfører noe som gir

ballfører større frihet og større spillerom i forhold til hvor han ønsker å spille. Atletico Madrid

posisjonerer seg da slik at de så langt det lar seg gjøre hindrer motstander å spille inn i de

områdene de ikke ønsker å motstander skal spille seg inn i.

18

Alexander Øren

På bildet over ser vi et bilde fra bortekampen mot Benfica i gruppespillet. Her har man en

utgangsformasjon i 1-4-3-3, med Vietto som enslig spiss. Her lar man ballfører ha ballen, men

posisjonerer seg slik at det er utfordrende for Benfica å spille til spillerne fremover i banen.

Kantspillerne trekker inn i banen og former en midtbanefirer sammen med indreløperne.

Midtbaneankeret trekker ned foran midtstopperne for å ta ut muligheten å nå

angrepsspillerne til Benfica på fot. Man ser også at den bakre fireren til Atletico Madrid har

komprimert seg og står høyt i banen. Legg også merke til kroppsstilling hos høyre midtstopper

(Savic) og høyreback (Juanfran). Savic står med kroppen sidestilt slik at han har best mulig

forutsetninger for å falle av hurtig dersom ballen spilles inn i bakrom bak forsvarsfireren, noe

man har mulighet til i denne situasjonen. Juanfran er fremover lent, og på veg fremover mot

Benficas kantspiller som er inne i banen. Dersom Benficas midtstopper forsøker å spille inn i

luken til kantspilleren vil Juanfran bruke tiden til å forflytte seg opp i press og samtidig holde

kantspilleren feilvendt skulle han motta ballen. Ofte vil da kantspilleren til Benfica måtte spille

ballen tilbake, eller han vil komme under tett press fra Juanfran i tillegg til Griezmann og Koke,

og muligheten for å vinne ballen for Atletico Madrid er forholdsvis stor. Dette er kjennetegn

ved forsvarsspillet som går igjen i flere lignende situasjoner.

I de situasjonene hvor Atletico Madrid forsvarer seg lavt i banen, gjør de det man alle mann

lavt. Selv om det spiller med en eller to spisser er disse ofte bak ballfører. I denne delen av

forsvarsspillet er det svært synlig at Atletico Madrid ikke ønsker å la motstander spille seg inn

sentral i banen, på baksiden av spissene eller midtbanen deres. Dette gjelder både når de

forsvarer seg i en lav blokk eller når de forsvarer seg med et lavt press.

Under ser man et tilfelle hos Atletico Madrid forsvarer seg lavt i banen, i dette tilfelle med et

lavt press. Man ser her at man komprimert laget og ligger med alle 11 spillere fra ca. 35 meter

fra eget mål og lavere. Dette betyr at motstander, i dette tilfelle Barcelona, har lite rom å

utnytte imellom forsvarsledd, midtbaneledd og spiss ledd hos Atletico Madrid. Man ser også

at man har komprimert spillerne slik at alle står smalt og først og fremst forsvarer rommene

sentralt i banen. Legg merke til Filipe Luis, som er Atletico Madrids venstreback og

førsteforsvarer i denne situasjonen. I denne situasjonen går han i press på motstanders

høyreback Dani Alves. I kampen mot Barcelona som spiller i en 1-4-3-3 formasjon med

kantspillere i Messi og Neymar som gjerne trekker inn sentralt i banen, spesielt Messi, endte

man flere ganger opp i slike situasjoner hvor back presser motstanders back. Dette såg man

19

Alexander Øren

også i finalekampen mot Real Madrid, som spilte med Bale og Ronaldo som kantspillere og

som også trakk inn sentralt i banen. Når Atletico Madrid spiller med Koke og Saul Niguez som

kantspillere er de ofte smale og sentralt i banen, slik at de er i sikring og kan dekke eventuelt

rom som oppstår på baksiden av backen som støter ut av forsvarsleddet.

Denne måten å forsvare seg lavt og kompakt i banen gjør at man ofte vil få en del innlegg

situasjoner imot seg i løpet av en kamp. Som tidligere nevnt fikk Atletico Madrid 179 innlegg

imot seg i løpet av de 13 kampene denne sesongen i Champions League. Dette gav et

gjennomsnitt på 13,8 innlegg imot per kamp. Ved innlegg imot forsvarer Atletico Madrid med

én eller to spillere ut i sidekorridor for å presse ballfører som slår innlegget. Dette er som regel

kantspiller og back på ballside, men hvem av dem som er førsteforsvarer varierer. Dette

varierer også som nevnt ovenfor på motstander og deres måte å spille på. Dernest har man

de to midtstopperne som sammen med motsatt back danner en forsvarstreer som ligger lavt

og kompakt, som regel på innsiden av begge stolpene på målet. I tillegg trekker man ned

minimum to midtbanespillere, dette er som regel de to sentrale midtbanespillerne. Dersom

den sentrale midtbanespilleren på ballsiden er ute i sidekorridor vil man som regel se motsatt

kantspiller også inne å forsvare egen boks på innlegg imot. På bildet under er begge det to

sentrale midtbanespillerne (Tiago og Saul Niguez) i tillegg til motsatt kantspiller (Koke) inne i

20

Alexander Øren

egen boks, slik at man i dette tilfelle forsvarer seg med 7 spillere i egen boks.

3.7 Overganger

Jeg vil nå se nærmere på hvordan Atletico Madrid forsvarer seg i overgangsspillet, hvor de går

fra å være det angripende laget, til å bli det forsvarende laget. Når ballen skifter eier vil det

være avgjørende for det forsvarende laget å opprettholde balansen i eget lag, eller eventuelt

gjenvinne balansen i eget lag så fort som overhode mulig. I disse situasjonene ønsker gjerne

motstander å kontre for å skape mål og målsjanser. For at et angrep hos motstander skulle

vurderes som en kontring måtte laget være direkte og forsøke å opprettholde ubalanse hos

forsvarende lag helt til ballen skiftet eier, eller at ballen gikk ut av spill. Dersom man var direkte

i starten av et angrep og skapte eller forsøkte å skape en ubalanse, men deretter dro ned

tempo og spilte for eksempel en støttepasning for å holde ball i laget ble det ikke vurdert som

en kontring.

Hvorav Atletico fikk totalt 48 kontringer imot seg i løpet av disse 13 kampene, ble 9 av disse

kontringene vurdert som målsjanser for motstanderlaget. 1 av disse kontringene endte med

scoring til motstander (Benfica).

21

Alexander Øren

På bilde over ser øyeblikket der Atletico Madrid mister ballen i forkant av scoringen til Benfica.

Her har Atletico Madrid holdt ballen innad i laget en periode, før man spiller en lengre oppspill

fra sentralt i banen. Vi ser at begge backene (Filipe Luis og Juanfran) har trukket opp i banen.

Man har også kommet inn i banen med kantspiller (Correa) og står etter med

midtbanespillere. Etter balltapet forsøker man å gjenvinne ballen høyt i banen men mislykkes.

Til slutt ender situasjonen i ett innlegg for Benfica som Filipe Luis ikke rekker tilbake på.

Under ser man ett annet bilde fra en kontring i kampen mot PSV. Her har man at backene er

på vei hjemover, etter at begge har vært oppe i banen. Man ser også at man står igjen med

midtbaneankeret (Gabi) i tillegg til de to midtstopperne (Godin og Gimenez). I tillegg ser man

Koke som har vært oppe og involvert i forkant av balltapet. Dette er ofte oppstillingen som

man ser når Atletico Madrid angriper etablert inne på motstanders halvdel. Man er

komfortable med å la midtstoppere, i tillegg til en midtbanespiller ta seg av balanse og så

ønsker man gjerne å angripe med begge backer høyt i banen. Midtstopperne står også gjerne

høyt i banen og er aggressive på å markere ut og å holde angriper hos motstander feilvendt.

Dette gjelder spesielt Godin, som rett i forkant av dette bildet har trukket opp i angriper og

tatt han ut slik at han ikke er blitt spilt opp til. Man er i denne fasen, tidlig i kontringen,

mannsorientert og er aggressive i førsteforsvarerrollen. Når man så kommer i fasen hvor dette

bildet er tatt, hvor man ikke har lykkes med å vinne ball i den tidlige fasen, er man mer

22

Alexander Øren

soneorientert. Har er førsteprioritet å hindre spill inn i bakrom. Man ser Godin som etter å ha

stått høyt opp i feilvendt spiss nå er i sprint hjemover i banen for å hindre spill inn i bakrom,

sammen med Gimenez som også faller av. Her er man opptatt av å komme seg hurtig ned for

så å gjenskape balanse i laget. Man prioriterer først rom sentralt i banen og forsøker å oppnå

balanse her, før man eventuelt begynner å gå i press i korridor eller pumpe opp i banen igjen.

For å unngå mange kontringer imot er gjenvinningspress og å gjenvinne ball hurtig etter

balltap noe man som forsvarende lag gjerne ønsker å oppnå. Jeg skal nå se på hvordan Atletico

Madrid står i denne fasen, og hvordan de løser denne type forsvarsspill.

23

Alexander Øren

Denne delen av forsvarspillet ser man ofte igjen i kampene til Atletico Madrid. Spesielt i

starten av kampene er dette situasjoner som oppstår ofte. Aggressivitet hos førsteforsvarer

og forskyvning i lagdelene gjør at det gjerne oppstår situasjoner som på bildet over. Dette

bilde er tatt fra den andre semifinalen mot Barcelona. I denne situasjonen har Atletico Madrid

slått et lengre oppspill opp i sidekorridor på spiss og en kantspiller som starter inn bak.

Barcelona vinner ballen og spiller hurtig opp på feilvendt kantspiller (Neymar). Bildet viser

Gabi som spiller sentral midtbanespiller er tett opp i press som førsteforsvarer, i tillegg viser

det 6 Atletico Madrid spillere som alle er i nærheten, og som dermed kan være med å presse

ballfører og ta ut pasningsalternativ for ballføreren hos Barcelona. Legg merke til at alle

midtbanespillerne, i tillegg til back på ballside, har flyttet over mot ballside hvor oppspillet

kom. Også motsatt kantspiller har kommet inn og er nå med i gjenvinningspresset. Man

prioriterer i denne fasen å holde ballfører feilvendt samtidig som man okkuperer og gjør

rommet rundt ballfører så lite som mulig. Akkurat i det øyeblikket man mister ball ser man

ofte spillerne til Atletico Madrid ta steget fremover i banen, og har først og fremst fokus på

spillere og spillpunkter som er foran dem i banen. Denne måten å presse med flere spillere på

et lite område, gir dem gode forutsetninger for å vinne ballen i tillegg til at de gjerne stresser

frem feil hos motstander som her liten tid med ball i beina før man blir presset. En annen

konsekvens at denne måten å presse på er at man pådrar seg en del frispark imot i denne

fasen, i tillegg til at man gir motstander store rom på motsatt side av banen dersom man skulle

kunne vende spillet.

24

Alexander Øren

3.8 Dødballer

En siste del av forsvarsspillet omhandler dødballer. Atletico Madrid fikk i løpet av kampene i

Champions League 57 cornere som de måtte forsvare, i tillegg til frispark og korridorfrispark

utgjør dette mange situasjoner hvor motstander potensielt kan skape mange målsjanser og

mål.

På cornere imot trekker Atletico Madrid samtlige spillere ned, man forsvarer seg med 11 mann

i egen boks. Man har ingen spiller hverken på første eller andre stolpe. Deretter varierer det

noe i forhold til hvor mange motstander sende inn i feltet, og om motstander sender en mann

ut for å ha mulighet til å slå en kort corner. Man setter opp to eller tre spillere i sone omtrent

på linje med 5 meter. Griezmann vil som regel ha ansvar for første sone, og skal i

utgangspunktet gå på alt som kommer foran første stolpe. Dersom man spiller med Torres

eller Martinez som spiss, bruker man denne spilleren til å midte sone. Deretter står man med

Juanfran som har ansvar for bakre sone. Resten vil som regel ha mannsmarkering inne i boks.

Man forsvarer returrom gjerne med en kantspiller som har utgangsposisjon inne i boks mot

fremre sone, men som trekker bak og ut i boks dersom corneren blir slått over han. Denne

spilleren har også ansvar for å trekke ut i korridor dersom det blir slått en kort corner. På bilde

under ser man en corner i bortekampen mot Bayern München. Ved dette tilfelle har Bayern

München stilt opp en ekstra mann ute slik at man kan slå en kort corner. Måten Atletico løser

dette er at de ofrer en sonespiller, den fremre, og står med to sonespillere. Disse skyver mot

ball, slik at en da ofrer bakre sone. Griezmann trekker ut i rollen til kantspilleren, og finner en

mellomposisjon slik at han kan trekke ut i returrom samtidig som han står plassert slik at han

kan gå ut å presse ved en kort corner. Dersom motstander sender færre spillere inn i boks, slik

som på bildet, prioriterer man ekstra sonespiller(e) slik at man står i en slags 2-2 formasjon.

25

Alexander Øren

Av de 57 cornerne Atletico Madrid måtte forsvare seg på, ble det 6 målsjanser til motstander.

Ingen av dem endte med scoring.

På korridorfrispark imot trekker også Atletico Madrid ned alle spillerne sine. Likhetstrekkene

ved måten de forsvarer seg på disse situasjonene er at de sender ut en eller to spillere i mur,

eller mur og sikring dersom motstanderne har flere spillere ute i korridor. Deretter plasserer

det Torres dersom han spiller i første sone. Hans ansvar er å forsvare de ballene som blir slått

mot denne sonen, og hindre dem å komme inn til sonen rett foran mål. Resten stiller seg på

en rekke og tar ut spillerne til motstander. De forsøker å forstyrre og forhindre dem å løpe inn

bak dem. I tillegg har de en eller to spillere som har ansvar for å dekke returrom. Høyden på

offsidelinje de setter varierer i forhold til hvor frisparket tas, og om frisparket slås med innover

eller utoverskru. Dersom frisparket slås med utoverskru står Atletico Madrid noe høyere med

offsidelinjen. Offsidelinjen settes som regel et sted mellom 16 meter og straffemerke. I disse

situasjonene endte en av dem med scoring. Dette var i finalen mot Real Madrid. Bildet under

viser denne situasjonen. Vi ser de har en i mur, to spillere som har ansvar for returrom i tillegg

til Torres som står i første sone. Resten markerer. Ballen slås inn fra Kroos og blir stusset videre

av Bale som kommer inn foran Torres i første sone, som igjen går inn foran mål hvor Ramos

kommer foran sin oppasser og som setter ballen under Oblak fra kort hold.

26

Alexander Øren

3.9 Individuelle roller

Jeg skal nå se nærmere på et utvalg av enkeltspillere hos Atletico Madrid, som etter min

mening har hatt en avgjørende rolle i Atletico Madrids vei mot finalen i Champions League.

Jeg skal se litt nærmere på hvordan de løser sin rolle i laget, og særtrekk ved deres måte å

forsvare seg på.

Diego Godin

Den første spilleren jeg ønsker å se litt nærmere på er Diego Godin. Den uruguayanske

midtstopperen var svært sentral for Atletico Madrid og spilte 12 av 13 kamper. Godin utfører

flere oppgaver av forsvarsspillet godt, han er en god duellspiller og svært viktig på

innleggssituasjoner imot. Når Atletico Madrid angriper etablert gjør de det gjerne med høye

backer, noe som kan føre til at stopperne kan bli eksponert for kontringer og 1v1 situasjoner

defensivt. Godin har et godt tempo som gjør at han er komfortabel med å svare seg på

egenhånd i kontrafasen. Han utmerker seg ved å være svært aggressiv og dyktig i offensiv

markering, hvor han flere ganger gjenvinner ballen høyt i banen fra feilvendt spiss hos

motstanderlaget. Han er dermed en allrounder i forhold til den individuelle dimensjonen av

forsvarsspillet. Han er også en ledertype i den bakre leddet til Atletico og styrer de andre rundt

27

Alexander Øren

seg både i forhold til sideforskyving og pumping, slik at han utmerker seg også som dyktig i

den relasjonelle dimensjonen av forsvarsspillet.

Filipe Luis

Filipe Luis var en sentral spiller for Atletico Madrid, kanskje spesielt i kvartfinale- og

semifinalekampene mot Barcelona og Bayern München. I disse kampene måtte Luis forsvare

seg mot spillere som Messi, Neymar, Douglas Costa og Ribery. Han er en spiller som en trygg

1v1 defensivt, ved at han har et godt tempo i spillet sitt. Han er svært aggressiv og opptatt av

å holde kantspillerne feilvendt så ofte som mulig. Spesielt i kampen mot Messi er han opptatt

av å komme så tett som mulig for å hindre at han mottar ball, og ikke minst at han blir

rettvendt. De gangene Messi trekker inn i banen overlater han Messi til midtbaneleddet og

posisjonerer seg inn i B4 igjen. Han tilfører også en fysisk dimensjon til laget ved at han er

svært løpssterk. Han er ofte med fremover i banen og har blant annet en matchavgjørende

involvering mot Barcelona hvor han vinner ballen lavt i banen, avanserer og skaffer

straffesparket som de scorer 2-0 målet på.

Gabi

Gabi er hærføreren i Atletico-laget og er svært involvert både i den offensive og defensive

delen av spillet. Han varierer på å spille som et anker og indreløper i 1-4-3-3, og spiller sentralt

i en duo i 1-4-4-2. Når han spiller som et anker er han svært viktig i forhold til å holde balansen

i laget sammen med de to midtstopperne når de angriper. Han fungerer som et skjold som

skal ta ut og gjenvinne baller som faller ned i rommet foran midtstopperne når Atletico

angriper. Som indreløper er han gjerne oppe og presser høyt sammen med spiss i høyt press

for å stykke opp motstanders spill, samtidig som han er disiplinert og dekke store rom når

Atletico blir spilt lavere i banen. I hjemmekampen mot PSV ble han rapportert å ha løpt over

14,5km etter 112 minutter. I egen boks er han svært dyktig på å ta ut mann, og på å komme

seg foran spilleren han markerer ut. Grafikken under er hentet fra statistikk- websiden

www.whoscored.com , som viser involveringene og løpsmønsteret til Gabi i finalen mot Real

Madrid. Den viser at han er mye involvert og at han dekker store rom i banen.

28

Alexander Øren

Antoine Griezmann

Den viktigste offensive spilleren til Atletico Madrid var uten tvil Antoine Griezmann. Den

franske angrepsspilleren var involvert i samtlige 13 kamper, og scoret 7 mål i løpet av

turneringen. Griezmann ble brukt både som venstre- og høyre kantspiller, i tillegg som spiss.

Han står frem med gode fysiske egenskaper, han er svært hurtig samtidig som også han dekker

store rom. Defensivt er han en nøkkelspiller i press-spillet enten man presser høyt, lavt eller

man står plassert i blokk. Bildet under viser Griezmann som høyre kantspiller borte mot

Barcelona hvor han er lavt i banen og vinner ball. Griezmann kan beskrives som en svært lojal

29

Alexander Øren

spiller, noe som kjennetegner spillerstallen til Atletico Madrid.

4. Diskusjon

Hensikten ved denne oppgaven var å finne suksessfaktorer i måten Atletico Madrid spiller

forsvarsspill på, og å beskrive hvilke rollekrav enkeltspilleren stilles ovenfor for å gjennomføre

denne måten å spille forsvarsspill på. Forsvarsspillet til Atletico Madrid kan tydelig defineres

som et kombinasjonsforsvar. Atletico Madrid benytter seg av både soneforsvar, da gjerne i

det etablerte forsvarsspillet, og av markeringsforsvar, som for eksempel i gjenvinningspresset

sitt.

Selv om det naturlig nok ligger variasjoner i forhold til forsvarsspillet til Atletico Madrid fra

kamp til kamp med tanke på motstandere, enkeltspillere og ikke minst resultat i matchen,

finner man klare tendenser til hvordan de ønsker å løse forsvarsspillet sitt på. Det hele starter

veldig ofte med at de selv er direkte i startfasen av kampene, de ønsker å få spillet til å foregå

på motstanders halvdel. I denne fasen, og med denne måten å spille på vil de naturlig nok få

en del balltap. Men ved å spille lengre og ta liten risiko i eget spill, behøver de mindre spillere

lavt i banen for å spille av et eventuelt press fra motstander. Da har de muligheten til å flytte

flere spillere opp i banen og posisjonere seg, slik at de står godt plassert til å gjenvinne ballen

høyt dersom de skulle miste den. Dette går igjen i denne fasen i flere av kampene, spesielt når

Atletico Madrid møter motstandere som formodentlig er favoritter. Dette gir utslag når man

30

Alexander Øren

ser på tallene for når målsjansene kom imot Atletico Madrid. De har svært få målsjanser (2)

imot seg de første 10 minuttene av kampene de spilte i Champions League. De to målsjansene

som de slapp til i denne fasen var en dødball, pluss en situasjon hvor de forsøker å presse

Barcelona høyt i banen men mislykkes. De slapp heller ikke inn noen mål i denne perioden.

Når vi ser på det etablerte forsvaret til Atletico Madrid, enten det er høyt eller lavt så ønsker

man først og fremst å forsvare et så lite område som overhode mulig. Dersom de står i høy

blokk, mellom blokk eller om det presser høyt så er det opptatt av å komprimere og gi

motstander minst mulig rom mellom deres forsvarsledd i tillegg til innad i leddet. Her ser vi de

to midtstopperne, som regel Godin og Gimenez, står høyt opp i banen og tillater rom bak seg.

Dette kan de gjøre fordi begge er flinke til å antesipere når ballen eventuelt spilles inn bak

dem, og fordi begge er relativt hurtige. Videre er midtbane trioen eller fireren smal. Gabi, Koke

og Saul er nøkkelspillere som dekker store rom og som har en voldsom løpskraft. Alle tre har

ferdigheter som sentrale midtbanespillere, selv om de gjerne spiller med utgangsposisjon som

kantspillere. Dette gjelder spesielt Saul Niguez og Koke. Ved å være så smale i midtbaneleddet

og opptatt av å hindre spill på innsiden av seg gir det motstander muligheter til spillvending

og å komme til innlegg. Under ser vi et bilde på et slikt tilfelle hvor både den bakre- og

midtbane fireren i dette tilfelle er svært smal og etterlater seg store rom på utsiden.

Vi ser også av tallene av Atletico Madrid tillater motstander å komme til innleggsituasjoner og

er relativt komfortable med akkurat det. I de to semifinalene mot Bayern München fikk

31

Alexander Øren

Atletico Madrid hele 57 innlegg imot seg, hvorav den ene endte i scoring. Denne prioriteringen

av å først og fremst hindre motstander å spille seg inn i midten av banen, og heller tillate spill

og innlegg fra korridor er fornuftig når man skal forsvare seg. Vecer pekte i sin studie på at

«games with a smaller number of open crosses tend to lead to more goals», og konkluderte

med at «the net effect of crossing is negative for all the teams in all studied competitions.».

Denne studien studerte innleggssituasjoner fra Premier League, Bundesliga og VM i 2014. Det

er liten grunn til å tro at det er store forskjeller på disse turneringene og Champions League.

Likevel gir det et paradoks når man ser at halvparten av målene (4 av 8mål) som Atletico

Madrid slapp inn i turneringen kom etter innleggsituasjoner. Ser man på tre av disse fire

scoringene som kom etter innleggsituasjoner så er det i bortekampene mot Barcelona og

Bayern München. Begge disse kampene ble preget av at Atletico hadde et resultat å spille på,

i tillegg til at i bortekampen mot Barcelona spilte mann med en mann mindre etter at Torres

hadde blitt utvist. Det er klart at i kamper som dette hvor man blir ekstremt lave og får så

mange situasjoner i egen boks, vil sjansen som å glippe i markering eller at motstander plukker

opp en andreball inne i feltet være til stede. Ser man videre på dødballsituasjoner som kom

etter cornere og korridorfrispark, som er forholdsvis like, viser de at Atletico slapp inn ett mål

på slike dødball situasjoner, i finalen mot Real Madrid. Bildene viser at Atletico Madrid

forsvarer seg men samtlige spillere bak ballen, og at de faller lavt ned i egen boks på

korridorfrispark. Her mener jeg de kunne med fordel har stått høyere i banen. Bildet under

viser en slik situasjon på korridorfrispark imot.

32

Alexander Øren

Denne situasjonen er hentet fra finalen mot Real Madrid, og er svært lik situasjonen som

ender med 1-0 scoringen til Real Madrid i samme kamp. Vi ser at Atletico Madrid sette

offsidelinjen rundt straffemerket selv om frisparket slås fra 40-45 meter ut i banen. Dette

medfører at mange spillere vil stå inne i feltet når ballen kommer inn og det vil være

muligheter for å avslutte fra kloss hold, slik som det ble på scoringen. Disse situasjonene er

også vanskelige og uoversiktlige for keeperen som for mange spillere inn tett rett foran seg.

Her mener jeg at Atletico Madrid kunne med fordel ha satt offsidelinjen på 20-22meter fra

mål. På denne måten vil straffefeltet være mer oversiktlig og det vil være lettere som keeper

å komme ut og plukke disse frisparkene. I Jan Oblak mener jeg Atletico Madrid har en keeper

som har fysikken og ferdighetene til å mestre disse situasjonene på en god måte. Ved å sette

offsidelinjen høyere vil man også få eventuelle avslutninger lengre fra eget mål, noe som

reduserer sjansen for at avslutningene ender med scoring.

Kampene mot Benifca i gruppespillet er interessante. I den første kampen på Vicente Calderon

tapte Atletico Madrid 1-2, blant annet etter en kontring hvor man forsøkte å gjenvinne ballen

høyt men mislykkes. Dette var den eneste kontringen som resulterte i scoring mot Atletico

Madrid i hele turneringen. I denne kampen var Atletico Madrid laget med mest ballinnehav,

mens Benfica møtte dem med å ligge lavt og kompakt for så være direkte og kontre når

Atletico lå høyt med blant annet begge backene. Dette lykkes de med, og gav Atletico Madrid

på mange måter «smake sin egen medisin». Dette ser vi også på tallene over antall kontringer

imot. Ved å være gode i sitt gjenvinningspress tillater Atletico Madrid sjelden motstander å

kontre på dem, da de vinner ballen hurtig tilbake eller stresser frem feil hos motstander. Vi

ser at i den nevnte kampen mot Benfica fikk 7 kontringer imot seg, noe som sammen med

åttendedels finale mot PSV på hjemmebane var den kampen hvor Atletico Madrid fikk klart

flest kontringer imot. I begge disse kampene gikk Atletico ut som «favoritter» og hvor de

hadde forventninger i forhold til å prege og styre kampen. Dette førte til at de ble mer åpne i

sitt angrepsspill og tok høyere risiko i eget angrepsspill enn hva tilfelle var i flere av det andre

kampene i turneringen. Det skal også legges til at hjemmekampen mot PSV varte i 120minutter

som også førte til at de fikk noen ekstra kontringer imot seg. Disse tallene kan tyde på at

Atletico Madrid er vel så komfortable med å spille mot formodentlig bedre motstandere, hvor

33

Alexander Øren

forventningene ligger først og fremst på å forsvare seg godt, kontra de kampene hvor de er

favoritter og skal ut og styre matchene.

Det tar oss over til et annet moment som for meg peker seg ut som en interessant faktor.

Under ser man kampstatistikk i de to kvartfinalene mot Barcelona og de to semifinalene mot

Bayern München.

Kamp 9 Barcelona Atletico

Mål 2 1

Ballinnehav 68 % 32 %

Avslutninger 19 7

Avslutninger på 5 2

Avslutninger ut 8 2

Blokkerte avslutninger 6 3

Målsjanser 12 2

Antall pasninger 687 219

Kamp 10 Atletico Barcelona

Mål 2 0

Ballinnehav 28 % 72 %

Avslutninger 9 12

Avslutninger på 6 4

Avslutninger ut 2 3

Blokkerte avslutninger 1 5

Målsjanser 5 7

Antall pasninger 170 675

Kamp 11 Atletico Bayern Munchen

Mål 1 0

Ballinnehav 31 % 69 %

Avslutninger 11 19

Avslutninger på 5 7

Avslutninger ut 2 8

Blokkerte avslutninger 4 4

34

Alexander Øren

Målsjanser 4 9

Antall pasninger 209 729

Kamp 11 Bayern München Atletico

Mål 2 1

Ballinnehav 68 % 32 %

Avslutninger 34 7

Avslutninger på 12 4

Avslutninger ut 13 2

Blokkerte avslutninger 9 1

Målsjanser 12 1

Antall pasninger 668 212

Ser man på ballinnehavet i disse kampene så er det følgende tall: 32%, 28%, 31%, 32%. Dette

gir et gjennomsnitt på 30,75% i ballinnehav over 4 kamper og 360 minutter med fotball. At

Barcelona og Bayern München har et høyt ballinnehav i sine kamper er ikke noe nytt, da begge

lag ønsker å styre og prege fotballkamper. Men dette er likevel ekstreme tall. Legger man så

til at Atletico Madrid kom videre fra begge disse rundene blir det svært interessant. Noe

skyldes helt sikkert marginer og blant annet i hjemmekampen mot Barcelona hadde Atletico

Madrid tydelig marginene på sin side da dommeren blåste for frispark mot Gabi etter en

hands-situasjon på overtid. Noen mente at Gabi stod innenfor straffefeltet og at de dermed

skulle blitt blåst for straffespark. Det som er helt sikkert er at dommeren fort kunne ha gitt

straffespark istedenfor frispark og utfallet kunne blitt veldig annerledes. Men når man lykkes

med å forsvare seg i så store perioder av kampene, og i tillegg med en mann mindre i den ene

kampen, så lykkes man fordi man har noe mer enn «bare» gode ferdigheter og en god struktur

i laget. Man må ha en felles forståelse av forsvarsspillet og man må mentalt være forberedt

på å spille store deler av kampene uten å ha ballen i laget. Dette er faktorer som er vanskelig

å måle, men som helt klart har en effekt på resultatet til slutt. Geir Jordet gir i et intervju med

Ole Martin Nesselquist, et interessant svar på om det er mulig «å få spillerne til å føle at de

kontrollerer kampen i etablert forsvar». Svaret han gav var blant annet «Hvis du leder 1-0, og

ligger godt tilbake i ett potte tett forsvar, så kan du ha fullstendig følelse av kontroll når

motstander ikke kommer gjennom. Så jeg tenker at kontroll har noe med hvor godt man

35

Alexander Øren

utfører det. Høy kompetanse på noe gir høy følelse av kontroll.» Jeg tror her at Jordet er inne

på noe sentralt i det mentale følelsesregisteret til Atletico Madrids spillere og ledere. Selv i

situasjoner hvor motstanderlaget har mye ball og presser på vil jeg anta at likevel er en følelse

av kontroll hos spillerne til Atletico Madrid. Gjennom å være «potte tette» sentralt i banen

vet de hva som kommer, i form av innlegg fra korridor eller gjerne skudd fra lengre distanser.

Denne delen av spilles føler de at de mestrer og de har dermed en følelse av kontroll. Dette

er imponerende å se på i form av kreative og offensive spillere som Griezmann, Torres,

Carrasco og Saul Niguez alle er med på denne tankegangen og disiplinen som de har i

forsvarsspillet. Her er det ingen «gratispassasjerer» i forsvarsarbeidet til Atletico Madrid, som

nok har sammenheng med Simeone som står som en kommandør på sidelinjen og styrer

spillerne sine i 90+ minutter. Løpskraft og offervilje står frem som sentrale egenskaper og

rollekrav i Simeones lag.

«Jeg ønsker å fortelle dere én ting. Dette er ikke bare et serietrofé, herrer. Dette er ikke bare et serietrofé, damer. Det er noe langt viktigere, hva denne gjengen (Atlético Madrid-spillerne) har vist dere. Og det er at dersom dere tror og dere arbeider, så kan dere.»

Diego Simeone, Madrid 2014.

En annen ferdighet som kan være vanskelig å måle, men som spiller en rolle i disse kampene

er måten Atletico Madrid drar ned tempo og rytmen i kamper hvor de skal forsvare seg og

hvor de gjerne blir spilt svært lave i banen. Et eksempel på dette er i hjemmekampen mot

Bayern München. Etter 81 minutter avanserer Koke fremover i banen langs sidelinjen, hvor

han blir presset av flere Bayern München spillere. Koke løper med ballen i beina og ballen går

ut til innkast Bayern München, men Koke fortsetter å avansere med ballen i beina og blir så

taklet i etterkant an Benatia som ønsker å få ballen tilbake slik at man kan ta innkastet.

Situasjonen skjer rett foran benken til Atletico Madrid som hopper opp og gir en reaksjon på

taklingen fra Benatia. Koke blir liggende og det blir en konfrontasjon mellom flere spillere og

ledere. Det hele ender med at Bayern München, som skulle hatt et innkast midt på banen,

pådrar seg to gule kort i tillegg til at man bruker verdifull tid på å komme i gang igjen med

spillet. Dette er et eksempel på hvordan man bruker alle hjelpemidler i forhold til å dra i land

36

Alexander Øren

resultater og hvordan man stykker opp og ødelegger rytmen hos motstanderlaget. Man ser

også spillere flokke seg rundt dommeren og at Simeone gestikulerer og gir klart utrykk for hva

han mener dommeren bør gjøre. Lovell, Newell og Parker pekte på trenere og spillere som

«verbalt misbruker» dommere som en av hovedårsakene til stress hos dommere og som

dermed kan føre til dommeravgjørelser går i sin favør. I kamper på dette nivået er marginene

så små at dette «spillet» også kan gi fordeler som til slutt blir avgjørende.

5. Konklusjon

Vi er nå kommet til den siste delen av oppgaven hvor jeg skal forsøke å samle trådene og

konkludere på hvilke suksessfaktorer som finnes i Atletico Madrids forsvarsspill og hvilke

rollekrav enkeltspilleren stilles ovenfor. En sentral og viktig del av forsvarsspillet til Atletico

Madrid ligger i gjenvinningspresset og måten de presser høyt på, særlig i starten av kampene.

Med et kompakt lag i både lengde og bredderetning er det vanskelig for motstander å spille

seg kontrollert inn bak eller mellom Atleticos lagdeler, og de unngår å få mange kontringer

imot. Atletico Madrid løser også fasen hvor de ligger etablert lavere i banen svært godt. Her

pekes det på gjennomføringskraften, og hvor de løser det strukturelt ved å prioritere å hindre

spill inn imellom seg og heller tillate spill på utsiden og i korridor. Det viser seg at selv om man

varierer utgangsformasjon fra kamp til kamp, og innad i kampene at romprioriteringen og

utførelsen er forholdsvis lik. Videre spekuleres det i den mentale delen av det å spille

forsvarsspill, og hvor Atletico Madrid har «kontroll» selv uten ball i store deler av kampene.

Individuelt ser man først og fremst at spillerne til Atletico Madrid har gode fysiske

forutsetninger for å spille forsvarsspill. Bakerst har man en et stopperpar bestående av fysisk

store duellsterke stoppere som våger å stå høyt i banen og som er temposterke. Videre finner

man ekstremt løpssterke backer, og midtbanespillere som dekker store rom og som primært

har ferdigheter som sentrale midtbanespillere. Angrepsspillerne til Atletico Madrid

kjennetegnes også ved å være temposterke i tillegg til at også de er svært løpssterke med

Griezmann i spissen.

37

Alexander Øren

6. Litteraturliste / Kilder

O’Donogue, P. (2010). Research methods for sports performance analysis, Routledge.

Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak (2002). Ferdighetsutvikling i fotball – handlingsvalg og handling.

Akilles.

Lovell, G. P. , Newell, R. , & Parker, J. K. (2014). Referees’ Decision Making Behavior and

the Sport Home Advantage Phenomenon. Research in Psychology and Behavioral

Sciences, 2(1), 1-5

Tenga, A. , Kanstad, D. , Ronglan, L.T , Bahr, R. (2009). Developing a new method for

team match performance analysis in professional soccer and testing its reliability.

International Journal of Performance Analysis in Sport 9 (1): 8-25

Vecer, J. (2014). Crossing in soccer has a strong negative impact on scoring: Evidence

from the English Premier League, the Bundesliga and the World Cup 2014.

Nesselquist, O.M. (2016) Hvordan organisere et 1-4-2-3-1-lag i etablert forsvar?

http://www.uefa.com/uefachampionsleague/season=2016/clubs/club=50124/matches/index.html

https://www.whoscored.com/Regions/250/Tournaments/12/Seasons/5848/Stages/1

2933/Fixtures/Europe-UEFA-Champions-League-2015-2016

https://www.whoscored.com/Teams/63/Archive/Spain-Atletico-Madrid

Deloitte Football Money League 2017: https://www2.deloitte.com/uk/en/pages/sports-business-

group/articles/deloitte-football-money-league.html

http://petterveland.blogg.no/1410689365_14092014.html

38

Alexander Øren

7. Sammendrag

Atletico Madrid har de siste sesongene under Diego Simones ledelse, levert prestasjoner og

resultater «over evne» med tanke på spillermateriell og økonomiske muskler. Ligatittel og

cuptittel hjemme i Spania, i tillegg til to Champions League finaler er blant merittene i denne

perioden. Sentralt i denne suksessen står forsvarsspillet. Derfor ønsket jeg i denne oppgaven

å gjøre en kvalitativ analyse av forsvarsspillet til Atletico Madrid. Formålet med oppgaven er

å finne suksessfaktorene i forsvarsspillet til Atletico Madrid, samtidig som jeg ønsker å finne

ut hvilke rollekrav enkeltspilleren stilles ovenfor i denne måten å spille forsvarsspill på.

Oppgaven ble gjennomført gjennom kampanalyse av de 13 kampene Atletico Madrid spilte i

Champions League i sesongen 2015/16 som endte i finaletap på straffer mot naborival Real

Madrid. Begrepet forsvarsspillet er bredt og jeg forsøker å beskrive kjennetegn ved

forsvarsspillet til Atletico Madrid i tre hoveddeler: Etablert forsvar, overganger og dødball.

Under disse hoveddelene finnes det flere faser av forsvarsspillet som jeg vil beskrive nærmere.

Her kommer jeg også inn på hvordan enkeltspillere står frem og er sentrale i måten man

forsvarer seg på.

Tallene fra studien viser at Atletico Madrid slepper inn få mål (8), til tross for at de har lite

ballinnehav. I kvartfinalene mot Barcelona og semifinalene mot Bayern München hadde

Atletico Madrid et gjennomsnitt på 30,75% ballinnehav. De fikk også i disse fire kampene 40

målsjanser imot og 57 innlegg imot. Til tross for dette gikk man altså videre til finalen. Det blir

også spekulert rundt den mentale dimensjonen av det å spille forsvarsspill i så store perioder

av kampene.

Dette har vært en svært læringsrik prosess som har gitt meg kunnskap som jeg håper å kunne

dra nytte av fremover i min trenergjerning.