SURGXNWIRUVNULIWHQ … · 2020. 4. 1. · 10/03/2020 Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) - Lovdata

10032020 Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljoslashfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) - Lovdata

httpslovdatanodokumentSFforskrift2004-06-01-922 191

Garing til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om begrensning i bruk av helse- ogmiljoslashfarlige kjemikalier og andre produkter(produktforskriften)

Dato FOR-2004-06-01-922

Departement Klima- og miljoslashdepartementet

Publisert I 2004 hefte 7

Ikrafttredelse 01072004

Sist endret FOR-2020-02-12-127

Endrer FOR-1999-07-28-944 FOR-2000-03-22-287 FOR-2002-12-20-1818 FOR-2002-12-20-1823 FOR-2004-03-12-535

Gjelder for Norge

Hjemmel

Kunngjort 24062004

Rettet 14112019 (forordning 5172014 i pdf)

Korttittel Produktforskriften

Kapitteloversikt

Kapittel 1 Innledende bestemmelser (sectsect 1-1 - 1-2)

Kapittel 2 Regulerte stoff stoffblandinger og produkter (sectsect 2-1 - 2-33)

Kapittel 2a Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) (sectsect 2a-1 - 2a-16)

Kapittel 3 Omsetningskrav for biodrivstoff og baeligrekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel(sectsect 3-1 - 3-11)

Kapittel 4 Persistente organiske miljoslashgifter (POPs) (sectsect 4-1 - 4-2)

Kapittel 5 Omsetningsrestriksjoner for giftige stoffer (sect5-1)

Kapittel 6 Regulering av ozonreduserende stoffer (sectsect 6-1 - 6-3)

Kapittel 6a Regulering av fluorholdige stoffer (sectsect 6a-1 - 6a-5)

Kapittel 7 Avsluttende bestemmelser (sectsect 7-1 - 7-7)

LOV-1976-06-11-79-sect4 LOV-1976-06-11-79-sect5 LOV-1976-06-11-79-sect6 LOV-1976-06-11-79-sect6aLOV-1976-06-11-79-sect8 FOR-1977-08-05-2-sect5 FOR-1990-09-07-730 FOR-2009-03-27-573 FOR-2009-04-05-574 LOV-1981-03-13-6-sect9 LOV-1981-03-13-6-sect33 LOV-1981-03-13-6-sect52a LOV-2004-12-17-101 FOR-2017-06-30-1126



Hjemmel Fastsatt av Miljoslashverndepartementet (naring Klima- og miljoslashdepartementet) 1 juni 2004 med hjemmel i lov 9 juni 1903 nr 7 omStatskontrol med Skibes Sjoslashdygtighed mv sect 114 jf delegeringsvedtak 12 oktober 1979 nr 1 og lov 11 juni 1976 nr 79 om kontroll medprodukter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) sect 4 sect 5 sect 6 sect 6a og sect 8 jf forskrift 5 august 1977 nr 2 om gjennomfoslashring av lov omkontroll med produkter og forbrukertjenester sect 5 og delegeringsvedtak 7 september 1990 nr 730Tilfoslashyd hjemmel Delegeringsvedtak 27 mars 2009 nr 573 og delegeringsvedtak 5 april 2009 nr 574 Lov 13 mars 1981 nr 6 om vern motforurensninger og om avfall (forurensningsloven) sect 9 sect 33 og sect 52a Delegeringsvedtak 30 juni 2017 nr 1126EOslashS-henvisninger EOslashS-avtalen vedlegg II kap XII nr 54i (direktiv 9311EOslashF) kap XV nr 12q (direktiv 201165EU direktiv201250EU direktiv 201251EU direktiv 20141EU direktiv 20142EU direktiv 20143EU direktiv 20144EU direktiv 20145EUdirektiv 20146EU direktiv 20147EU direktiv 20148EU direktiv 20149EU direktiv 201410EU direktiv 201411EU direktiv201412EU direktiv 201413EU direktiv 201414EU direktiv 201415EU direktiv 201416EU direktiv 201469EU direktiv201470EU direktiv 201471EU direktiv 201472EU direktiv 201473EU direktiv 201474EU direktiv 201475EU direktiv201476EU direktiv (EU) 2015573 direktiv (EU) 2015574 direktiv (EU) 2015863 direktiv (EU) 2016585 direktiv (EU) 20161028direktiv (EU) 20161029 direktiv (EU) 20171009 direktiv (EU) 20171010 direktiv (EU) 20171011 direktiv (EU) 20171975 direktiv(EU) 20172102 direktiv (EU) 2018736 direktiv (EU) 2018737 direktiv (EU) 2018738 direktiv (EU) 2018739 direktiv (EU) 2018740direktiv (EU) 2018741 direktiv (EU) 2018742 direktiv (EU) 2019169 direktiv (EU) 2019170 direktiv (EU) 2019171 direktiv (EU)2019172 direktiv (EU) 2019173 direktiv (EU) 2019174 direktiv (EU) 2019175 direktiv (EU) 2019176 direktiv (EU) 2019177 direktiv(EU) 2019178 direktiv (EU) 20191845 og direktiv (EU) 20191846) nr 12u (forordning (EF) nr 6482004 forordning (EF) nr 9072006forordning (EF) nr 5512009 forordning (EF) nr 13362008 forordning (EU) nr 2592012) nr 12w (forordning (EF) nr 8502004forordning (EF) nr 11952006 forordning (EF) nr 1722007 forordning (EF) nr 3232007 forordning (EF) nr 3042009 forordning (EU) nr7562010 forordning (EU) nr 7572010 forordning (EU) 5192012 forordning (EU) nr 13422014 forordning (EU) 2016293 forordning(EU) 2016460) nr 12x (direktiv 200666EF endret ved direktiv 2008103EF og direktiv 201356EU) nr 12zzd (forordning (EU) nr11032010) kap XVII nr 6a (direktiv 9870EF endret ved direktiv 200071EF direktiv 200317EF direktiv 200930EF direktiv201163EU og direktiv 201477EU) nr 6ae (beslutning (EU) 2017500) nr 6am (beslutning 2013256EU) nr 6an (beslutning 20146EU)nr 6ao (beslutning 2014324EU) nr 6ap (beslutning 2014325EU) nr 6aq (beslutning 2014666EU) nr 6ar (beslutning 2014667EU) nr6as (beslutning (EU) 2015887) nr 6at (beslutning (EU) 20161361) nr 6au (beslutning (EU) 20161362) nr 6av (beslutning (EU)20161433) nr 6aw (beslutning (EU) 20172164) nr 6ax (beslutning (EU) 20172317) nr 6c (beslutning 201113EU) nr 6d (forordning(EU) nr 13072014) nr 6e (direktiv (EU) 2015652) nr 7 (direktiv 9462EF) nr 7c (vedtak 1999177EF) nr 7d (vedtak 2001171EF) nr7f (vedtak 2009292EF) nr 9 (direktiv 201079EU) nr 9b (forordning (EF) nr 8422006 forordning (EF) nr 14942007 forordning (EF)nr 14972007 forordning (EF) nr 15162007 forordning (EF) nr 3032008 forordning (EF) nr 3042008 forordning (EF) nr 3052008forordning (EF) nr 3062008 forordning (EF) nr 3072008 og forordning (EF) nr 3082008) kap XIX nr 1 (direktiv 9834EF endret veddirektiv 9848EF) vedlegg IV nr 41 (direktiv 200928EF) nr 41a (beslutning (EU) 20172356) nr 41b (beslutning (EU) 2018749) nr 44(beslutning 2010335EU) og nr 45 (beslutning 201113EU) vedlegg XX kap III nr 21aa (forordning (EF) nr 10052009 som endret vedforordning (EU) nr 7442010 forordning (EU) nr 10872013 og forordning (EU) 2017605) nr 21aaa (forordning (EU) nr 2912011) nr21ab (direktiv 200442EF) nr 21ad (direktiv 199932EF endret ved direktiv 200533EF direktiv 200930EF og direktiv 201233EU) nr21aq (forordning (EF) nr 8422006 forordning (EF) nr 14942007 forordning (EF) nr 14972007 forordning (EF) nr 15162007 forordning(EF) nr 3032008 forordning (EF) nr 3042008 forordning (EF) nr 3052008 forordning (EF) nr 3062008 forordning (EF) nr 3072008forordning (EF) nr 3082008 forordning (EU) nr 5172014 forordning (EU) 20152065 forordning (EU) 20152066 forordning (EU)20152067 og forordning (EU) 20152068) nr 21ar (direktiv 200181EF) kap IV nr 22 (direktiv 9659EF) kap V nr 32e (direktiv200053EF endret ved vedtak 2005438EF vedtak 2005673EF direktiv 201137EU direktiv 2016774EU og direktiv (EU) 20172096)nr 32eb (vedtak 2002151EF)Endringer Endret ved forskrifter 1 des 2004 nr 1536 17 nov 2004 nr 1479 22 des 2004 nr 1760 24 jan 2005 nr 46 12 mai 2005 nr 43029 juni 2005 nr 740 11 juli 2005 nr 818 22 sep 2005 nr 1073 26 okt 2005 nr 1272 21 des 2005 nr 1660 6 mars 2006 nr 295 27 juni 2006nr 708 3 juli 2006 nr 879 10 aug 2006 nr 963 15 des 2006 nr 1468 23 feb 2007 nr 229 21 mars 2007 nr 414 16 april 2007 nr 417 2 okt2007 nr 1154 22 okt 2007 nr 1172 2 nov 2007 nr 1209 6 nov 2007 nr 1226 13 des 2007 nr 1413 14 des 2007 nr 1653 9 des 2007 nr1788 6 juni 2008 nr 577 22 sep 2008 nr 1039 20 jan 2009 nr 55 13 mars 2009 nr 330 24 mars 2009 nr 351 28 mai 2009 nr 576 13 juli2009 nr 1093 16 des 2009 nr 1717 22 mars 2010 nr 439 6 mai 2010 nr 722 21 juni 2010 nr 1073 20 sep 2010 nr 1288 17 feb 2011 nr157 7 april 2011 nr 366 17 aug 2011 nr 856 17 nov 2011 nr 1113 1 jan 2012 nr 12 9 jan 2012 nr 23 9 juli 2012 nr 755 1 aug 2012 nr844 24 okt 2012 nr 988 18 des 2012 nr 1294 8 mars 2013 nr 287 27 mai 2013 nr 536 27 mai 2013 nr 550 15 mars 2013 nr 284 26 juni2013 nr 791 26 juni 2013 nr 811 2 juli 2013 nr 855 21 aug 2013 nr 1015 27 nov 2013 nr 1370 29 nov 2013 nr 1393 11 sep 2013 nr1122 19 des 2013 nr 1757 27 mai 2014 nr 696 24 juni 2014 nr 871 22 juli 2014 nr 995 4 nov 2014 nr 1394 5 nov 2014 nr 1401 6 nov2014 nr 1405 12 feb 2015 nr 121 20 april 2015 nr 388 7 mai 2015 nr 486 4 juni 2015 nr 610 29 juni 2015 nr 820 11 juli 2015 nr 89316 juli 2015 nr 903 26 juni 2015 nr 809 25 sep 2015 nr 1126 25 sep 2015 nr 1124 2 nov 2015 nr 1261 6 feb 2016 nr 106 8 feb 2016 nr117 3 mai 2016 nr 461 19 mai 2016 nr 506 9 juli 2016 nr 911 4 juni 2016 nr 576 23 juni 2016 nr 1128 24 sep 2016 nr 1143 4 okt 2016nr 1168 27 okt 2016 nr 1255 16 jan 2017 nr 39 4 feb 2017 nr 130 15 mai 2017 nr 604 8 sep 2017 nr 1372 22 juli 2014 nr 995 19 okt2017 nr 1640 7 nov 2017 nr 1734 21 des 2017 nr 2398 6 juni 2018 nr 834 12 juni 2018 nr 848 25 juni 2018 nr 1075 9 juli 2018 nr1168 21 nov 2018 nr 1731 4 des 2018 nr 1795 14 des 2018 nr 2032 6 mai 2017 nr 548 6 mars 2019 nr 199 25 juni 2019 nr 918 15 juni2019 nr 934 30 april 2019 nr 555 (i kraft 1 jan 2020) 12 feb 2020 nr 127Endres ved forskrifter 18 mars 2019 nr 435 (i kraft 4 juli 2020) og 18 mars 2019 nr 434 (i kraft 4 jan 2021)Rettelser 15032006 (henv til vedlegg VII) 06052014 (EOslashS-henvisningsfeltet) 22012016 (kapittel 2 vedlegg I siste ledd foslashrste



punktum) 09022017 (EOslashS-henvisningsfeltet) 11072017 (EOslashS-henvisningsfeltet) 01012018 (EOslashS-henvisningsfeltet) 13022018 (EOslashS-henvisningsfeltet) 10042018 (EOslashS-henvisningsfeltet) 29082018 (EOslashS-henvisningsfeltet) 18012019 (forordninger oppdatert i kapittel6a) 10042019 (EOslashS-henvisningsfeltet) 14112019 (forordning 5172014 i pdf)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Kapittel 2 Regulerte stoff stoffblandinger og produkter0 Hele kapitlet endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113

sect 1-1 Formaringl

Formaringlet med forskriften er aring forebygge at enkelte skadelige stoff eller stoffblandinger medfoslashrer helseskadeeller miljoslashforstyrrelse

sect 1-2 Virkeomraringde

Forskriften gjelder ikke produksjon import eksport omsetning og bruk av stoff stoffblandinger ogprodukter til analyse og forskningsformaringl med mindre annet fremgaringr saeligrskilt av de enkelte bestemmelser

0 Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113

sect 2-1 PCB

Det er forbudt aring produsere omsette og bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder polyklorertebifenyler (PCB) CAS-nr 1336-36-3

Det er forbudt aring omsette ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB Det erogsaring forbudt aring ha foslashlgende PCB-holdige produkter i bruk

a) transformatorerb) kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materialec) kondensatorer i innendoslashrs og utendoslashrs lysroslashrarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i

innendoslashrs og utendoslashrs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til og med 1979 dersom det ikkekan dokumenteres at de likevel er PCB-frie Forbudet gjelder fra 1 januar 2005 for kondensatorer idamplampearmaturer og innendoslashrs lysroslashrarmaturer og fra 1 juli 2007 for kondensatorer i utendoslashrslysroslashrarmaturer

d) stroslashmgjennomfoslashringer som foslashrer stroslashm ut og inn av transformatorer eller gjennom veggmateriale ikraftstasjoner og lignende anlegg Forbudet gjelder fra 1 januar 2010

Med aring omsette menes i denne bestemmelsen aring forsyne eller gjoslashre tilgjengelig for tredjemann mot betalingeller gratis hvor import til Fellesskapets tollomraringde ogsaring betraktes som omsetning

Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking skilting eller andre tiltak soslashrge for at det tydeligframgaringr at produktet inneholder PCB Merking eller skilting skal vaeligre varig med sort skrift paring sterkt gul bunn

Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer andre elektriske og elektroniskeforbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter

PCB-holdige produkter skal vaeligre sikret mot lekkasje

Forbudet mot aring ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer jf andre ledd bokstav c utsettes til 1januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendoslashrs lysroslashrarmaturer og 1 juli 2008 forkondensatorer i utendoslashrs lysroslashrarmaturer dersom foslashlgende vilkaringr er oppfylt

a) Utfasingspliktige PCB-holdige kondensatorer er kartlagt



b) Det er utarbeidet en plan som sikrer at utfasingen av kondensatorer i damplampearmaturer og innendoslashrslysroslashrarmaturer blir gjennomfoslashrt innen 1 januar 2008 og at utfasingen av kondensatorer i utendoslashrslysroslashrarmaturer blir gjennomfoslashrt innen 1 juli 2008 Planen skal beskrive hva som skal skiftes hvert aringr ogoppdateres dersom eiendomsmassen endres Lysarmatur i eiendommer ervervet etter forbudenesikrafttredelse jf andre ledd bokstav c) maring innlemmes i planen Planen skal legges fram paring foresposlashrsel fraMiljoslashdirektoratet eller den Klima- og miljoslashdepartementet bemyndiger

c) Det er dokumentert budsjettdekning eller oslashkonomisk garanti for gjennomfoslashring av planend) Det er utarbeidet en avfallsplan hvor det gis informasjon om rutiner for avfallsharingndteringen i alle ledd i

forbindelse med utfasingen Rutinene skal beskrive haringndteringen av de PCB-holdige kondensatorene ellerarmaturene fra de demonteres til de er levert godkjent mottak for farlig avfall eller for elektriskelektronisk avfall

Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktetshelse- eller miljoslashrisiko

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli 2013) 19 des 2013 nr 1757 (i kraft 1 jan2014)

sect 2-2 Blyhagl paring skytebane

Det er forbudt aring bruke blyhagl paring skytebane

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 16 juli 2015 nr 903

sect 2-3 Kvikksoslashlv og kvikksoslashlvforbindelser

Det er forbudt aring produsere importere eksportere omsette og bruke stoff eller stoffblanding som inneholderkvikksoslashlv eller kvikksoslashlvforbindelser Forbudet omfatter ogsaring stoff og stoffblandinger til analyse- ogforskningsformaringl

Det er forbudt aring produsere importere eksportere og omsette faste bearbeidede produkter som inneholderkvikksoslashlv eller kvikksoslashlvforbindelser Forbudet omfatter ogsaring produkter til analyse- og forskningsformaringl

Forbudene i foslashrste og annet ledd omfatter ikkea) kvikksoslashlv som forekommer naturlig i kull malm og malmkonsentrat mvb) emballasje batterier komponenter i kjoslashretoslashy og elektriske og elektroniske produkter og utstyr som

omfattes av denne forskrifts kapittel 2ac) stoff stoffblanding og faste bearbeidede produkter hvor innholdet av kvikksoslashlv eller

kvikksoslashlvforbindelser er lavere enn 0001 vektprosentd) tiomersal som konserveringsmiddel i vaksinere) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksoslashlv eller kvikksoslashlvforbindelser til bruk som

referansestandarder ved analyse av kvikksoslashlvf) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksoslashlv eller kvikksoslashlvforbindelser til bruk i analyse i henhold til

internasjonale standardmetoder innen legemiddelindustrieng) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksoslashlv eller kvikksoslashlvforbindelser til bruk i analyse av kjemisk

oksygenforbruk (KOF) og avfall fra slike analyserh) stoff og stoffblanding som inneholder kvikksoslashlv eller kvikksoslashlvforbindelser til bruk innen medisinsk

diagnostikk

Forbudene i foslashrste og annet ledd omfatter ikke de bruksomraringder for kvikksoslashlvforbindelser og kvikksoslashlv somreguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII poster 18 18a og 62 jf forskrift 30 mai 2008 nr 516 omregistrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) Forbudet i annet leddgjelder likevel for febertermometre og andre maringleinstrumenter som reguleres av REACH-forordningen vedleggXVII post 18a som er tatt i bruk foslashr 3 april 2009

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) 22 juli 2014 nr 995 22 juli 2014 nr995 (i kraft 10 okt 2017)

1 Jf REACH-forordningen vedlegg XVII post 18a nr 1 og nr 2 jf forskrift 30 mai 2008 nr 516 om registrering vurderinggodkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)

1



sect 2-4 (Opphevet)

0 Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet ved forskrift 22 juli 2014 nr 995

sect 2-5 Oktylfenol

Det er forbudt aring produsere importere eksportere omsette og bruke oktylfenol og oktylfenoletoksilater ogstoffblandinger som inneholder disse stoffene

Forbudet gjelder ikke maling lakk smoslashreolje og faste bearbeidede produkter Forbudet gjelder heller ikkehvis bruk er regulert gjennom annen lovgivning

0 Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 Endres ved forskrift 18 mars 2019 nr 434 (i kraft 4 jan 2021)

sect 2-6 Metylolakrylamid

Det er forbudt aring bruke stoff eller stoffblandinger som inneholder 1 vektprosent eller mer metylolakrylamid(CAS-nr 924-42-5) til tetting av vannlekkasjer i forbindelse med anleggsvirksomhet

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 27 mai 2013 nr 536 (i kraft 1 juni 2013)

sect 2-7 (Opphevet)

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013 endringen antatt aring gjelde fjerde ledd)12 feb 2015 nr 121 9 juli 2016 nr 911 opphevet ved forskrift 6 mai 2017 nr 548 (i kraft 2 mars 2019)

sect 2-8 (Opphevet)

0 Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet ved forskrift 29 juni 2015 nr 820

sect 2-9 PFOS i brannskum

Det er forbudt aring ha brannskum som inneholder 0001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterteforbindelser

Brannskum som inneholder 0001 vektprosent eller mer PFOS eller PFOS-relaterte forbindelser skal leverestil godkjent mottak for destruksjon

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 27 nov 2013 nr 1370

sect 2-10 Tekstil- og laeligrvarer som inneholder pentaklorfenol eller formaldehyd

Det er forbudt aring produsere importere eksportere og omsette tekstiler og laeligr som inneholder mer enn 5 ppmpentaklorfenol eller dens salter eller estere For analyse av pentaklorfenol skal metoden US EPA 8270 ellerekvivalente metoder benyttes

Det er forbudt aring produsere importere eksportere og omsette tekstiler med et innhold av fri og delvishydrolysert formaldehyd som overskrider foslashlgende grenseverdier

a) tekstiler for barn under to aringr 30 mgkg tekstilb) tekstiler som normalt kommer i direkte kontakt med hud 100 mgkg tekstilc) tekstiler som normalt ikke kommer i direkte kontakt med hud 300 mgkg tekstil

For tekstilprodukt merket med en forbrukerveiledning som anbefaler aring vaske tekstilene foslashr bruk gjeldergrenseverdiene for formaldehyd etter at tekstilene er vasket ifoslashlge anvisningen For analyse av formaldehyd skalISO-standardisert metode NS-EN-ISO-14184-1 eller ekvivalente metoder benyttes




sect 2-11 Krombehandlet trevirke

Det er forbudt aring importere eksportere og omsette trevirke og produkter av trevirke som er behandlet medforbindelser av krom

Forbudet gjelder ikke omsetning av trevirke behandlet med kromloslashsninger i industrianlegg til yrkesmessigog industriell bruk til foslashlgende bruksomraringder

a) som konstruksjonstre i offentlige bygninger og kontor- industri- og landbruksbygningerb) i broer og broverkc) som toslashmmerkonstruksjoner i ferskvannsomraringder og brakkvann for eksempel anloslashpsbrygger og andre

broerd) som stoslashyvoller til beskyttelse mot snoslashskred og til jordavstivninge) som gjerdestolper av rundt avbarket naringletre til inngjerding av buskapf) til sikkerhetsrekkverk og autovern paring veier som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk

kraftoverfoslashring og telekommunikasjonforutsatt at treets holdbarhet er noslashdvendig for menneskers eller dyrs sikkerhet og at det er usannsynlig atallmennheten kommer i hudkontakt med trevirket i dets levetid

Trevirke behandlet med krom kan ikke brukesa) i bolighusb) paring steder hvor det er risiko for hyppig hudkontaktc) i saltvannd) til andre landbruksformaringl enn nevnt i andre ledd a) og e)e) paring steder hvor behandlet trevirke kan komme i kontakt med halvfabrikata eller ferdigvarer beregnet til

foslashde for mennesker eller dyr

Kromimpregnert trevirke som var i bruk foslashr 30 september 2007 kan fortsatt brukes inntil dets levetidutloslashper For omsetning av slikt trevirke gjelder de oslashvrige vilkaringrene i denne paragraf

Den som produserer eller importerer trevirke behandlet med kromloslashsninger skal paringse at alt trevirke skalvaeligre toslashrket til under 30 vektprosent fuktighet foslashr det leveres til forhandler eller bruker Trevirket skal heller ikkeomsettes foslashr kromloslashsningen er fullstendig fiksert

Ved omsetning skal alt trevirke behandlet med krom vaeligre stykkmerket laquoBare til bruk inaeligringsvirksomhetraquo Tre som omsettes i emballasje skal vaeligre merket med etikett som lyder laquoBruk hansker naringrtreet haringndteres Bruk stoslashvmaske og oslashyevern ved bearbeiding av treet Avfall fra trevirket skal behandles somfarlig avfallraquo

Trevirke behandlet med loslashsninger av krom skal ogsaring vaeligre stykkmerket med informasjon om hvilke metallerdet inneholder


sect 2-12 Vaskemidler ndash innhold av fosfor

Det er forbudt aring produsere importere eller omsette for bruk i Norge vaskemidler med hoslashyere innhold ivektprosent av fosfor enn

a) toslashyvaskemidler 02 b) maskinoppvaskmidler 38 c) flytende rengjoslashringsmidler og oppvaskmidler 02 d) rengjoslashringsmidler i pulverform 25 e) spesialmidler for meierier og naeligringsmiddelindustri 100 f) spesialmidler for melkeproduksjon og oslashvrig industri 25

For konsentrater til yrkesmessig bruk i lukkede systemer med automatisk dosering gjelder grenseverdiene ifoslashrste ledd bokstav a) til f) etter fortynning



Forbudet i foslashrste ledd bokstav a) gjelder ikke toslashyvaskemidler til forbrukere Fra 1 januar 2017 gjelderforbudet i foslashrste ledd bokstav b) ikke maskinoppvaskmidler til forbrukere Slike vaskemidler er regulert ivaskemiddelforordningen artikkel 4a og vedlegg VIa jf sect 2-14


sect 2-13 (Opphevet)

0 Endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet ved forskrift 29 nov 2013 nr 1393)

sect 2-14 Vaskemidler ndash gjennomfoslashring av Vaskemiddelforordningen

EOslashS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr 12u (forordning (EF) nr 6482004 som endret ved forordning (EF)nr 9072006 forordning (EF) nr 5512009 forordning (EF) nr 13362008 og forordning (EU) nr 2592012) omvaske- og rengjoslashringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasninger som foslashlger av EOslashS-avtalens vedlegg IIkapittel XV protokoll 1 til avtalen og til avtalen for oslashvrig

All merking skal vaeligre paring norsk

I vedlegg VI til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EOslashS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr 12u (forordning(EF) nr 6482004 forordning (EF) nr 9072006 forordning (EF) nr 5512009 forordning (EF) nr 13362008og forordning (EU) nr 2592012) slik Klima- og miljoslashdepartementet tolker denne delen av EOslashS-avtalen

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 29 nov 2013 nr 1393 19 des 2013 nr 1757 (i kraft 1 jan 2014)

sect 2-15 Tungmetall i emballasje

Det er forbudt aring produsere importere eksportere og omsette emballasje der det samlede innhold av blykadmium kvikksoslashlv og seksverdig krom overstiger 100 mgkg

Forbudet gjelder ikke fora) emballasje som bare inneholder blykrystallglass som definert i tolltariffen nr 7013b) emballasje av glass hvor gjenvunnet materiale av glass er benyttet i produksjonenc) kasser og paller i plastmateriale hvor gjenvunnet materiale fra tilsvarende plastkasser og -paller er

benyttet i produksjonen

Med emballasje menes alle produkt som blir brukt til aring inneholde beskytte eller levere en vare fra produsenttil bruker eller forbruker Engangsartikler brukt til det samme formaringl anses ogsaring som emballasje

Forbudet i foslashrste ledd gjelder ikke for containere for veg- jernbane- sjoslash- og lufttransport


sect 2-16 Batterier ndash virkeomraringde og definisjoner

sect 2-16 sect 2-17 og sect 2-18 gjelder alle batterier ogsaring innebygde med unntak av batterier brukt i utstyr som erprodusert spesifikt til militaeligre formaringl eller til aring bli sendt ut i rommet

I sect 2-16 sect 2-17 og sect 2-18 og vedlegg I skal foslashlgende definisjoner legges til grunna) Batteri kilde for elektrisk energi der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi og

som bestaringr av en eller flere primaeligrbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundaeligrbattericeller(oppladbare ogsaring kalt akkumulatorer)

b) Baeligrbart batteri forseglet batteri som kan baeligres og som verken er industribatteri eller blybatteric) Industribatteri batteri spesielt laget for industriell eller yrkesmessig bruk eller til bruk til fremdrift i

elektriske kjoslashretoslashyerd) Blybatteri batteri som inneholder bly brukt til startmotor tenning og lys i kjoslashretoslashy mv som ikke er

industribatteri



e) Knappcellebatteri smaring runde batterier med diameter stoslashrre enn hoslashyden brukt i smaring baeligrbare apparatersom hoslashreapparater og ur og til backup-stroslashm

f) Batteridrevet produkt produkter som helt eller delvis drives eller kan drives av batterier

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 24 okt 2012 nr 988

sect 2-17 Batterier ndash forbud

Det er forbudt aring produsere importere eksportere eller omsettea) batterier som inneholder 5 ppm eller mer kvikksoslashlv For knappecellebatterier lovlig bragt i omsetning foslashr

1 oktober 2015 gjelder en grense paring 2 vektprosent kvikksoslashlvb) baeligrbare batterier som inneholder mer enn 20 ppm kadmium Forbudet gjelder ikke batterier til

- noslashdlys og alarmsystemer- medisinsk utstyr- baeligrbart elektroverktoslashy lovlig bragt i omsetning foslashr 31 desember 2016

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 24 okt 2012 nr 988 18 des 2012 nr 1294 25 sep 2015 nr 1124 (i kraft 1 nov2015)

sect 2-18 Batterier og batteridrevne produkter ndash merking konstruksjon og informasjon

Produsenter og importoslashrer plikter aring soslashrge for at batterier er merket meda) symbol med overkrysset avfallsbeholder som angitt i vedlegg Ib) de kjemiske symbolene Hg Cd og Pb som angitt i vedlegg I gjelder batterier og innebygde batterier som

inneholder over henholdsvis 5 ppm kvikksoslashlv 20 ppm kadmium eller 40 ppm blyc) kapasitet i henhold til sect 2-18a

Merkingen skal vaeligre varig og lett synlig paring batteriets overflate

Produsenter og importoslashrer av batteridrevne produkter plikter aring soslashrge for at produktene er konstruert slik atbatteriene lett kan fjernes Dersom de ikke lett kan fjernes av sluttbrukeren skal produsentene konstruereapparatene paring en slik maringte at brukte batterier lett kan fjernes av kvalifiserte fagfolk som er uavhengige avprodusenten

Produsenter og importoslashrer av produkter med innebygde batterier plikter aring soslashrge for at det ved distribusjonav produktene foslashlger med en anvisning om hvordan batteriene uten fare kan fjernes enten av sluttbrukeren ellerav uavhengige kvalifiserte fagfolk Om noslashdvendig maring opplysning om batteritype fremgaring Kravene i dette leddetgjelder ikke produkter som krever kontinuerlig stroslashmforsyning av hensyn til sikkerhet yteevne medisinskearingrsaker eller for aring ivareta data

Paringslag for eventuelle kostnader for haringndtering av kasserte batterier skal ikke fremgaring ved salg av batterier tilsluttbruker

Det er forbudt aring omsette batterier og batteridrevne produkter som ikke overholder kravene i foslashrste andre ogtredje ledd i denne paragrafen

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2004 nr 1479 (i kraft 1 jan 2005) 2 okt 2007 nr 1154 opphevet ved forskrift 17 nov 2011 nr1113 tilfoslashyd igjen ved forskrift 24 okt 2012 nr 988 endret ved forskrift 25 sep 2015 nr 1124 (i kraft 1 nov 2015)

sect 2-18a Kapasitetsmerking av batterier ndash gjennomfoslashring av forordning (EU) nr 11032010

EOslashS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr 12zzd (forordning (EU) nr 11032010) om fastsettelse i henholdtil europaparlaments- og raringdsdirektiv 200666EF av regler for kapasitetsmerking av baeligrbare (oppladbare)sekundaeligrbatterier og -akkumulatorer samt kjoslashretoslashybatterier og kjoslashretoslashyakkumulatorer gjelder som forskrift medde tilpasninger som foslashlger av vedlegg II kapittel XV protokoll 1 til avtalen og avtalen for oslashvrig

I vedlegg II til kapittel 2 i denne forskrift gjengis EOslashS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr 12w(kommisjonsforordning (EU) nr 11032010) slik Klima- og miljoslashdepartementet tolker denne delen av EOslashS-avtalen med de tilpasninger som foslashlger av vedlegg II kapittel XV protokoll 1 til avtalen og avtalen for oslashvrig



0 Tilfoslashyd ved forskrift 24 okt 2012 nr 988 endret ved forskrift 19 des 2013 nr 1757 (i kraft 1 jan 2014)

sect 2-19 Kjoslashretoslashy ndash utfasing av komponenter merking og informasjonsplikt

Det er forbudt aring produsere kjoslashretoslashy som inneholder bly kvikksoslashlv seksverdig krom eller kadmium Det erogsaring forbudt aring importere kjoslashretoslashy produsert etter 1 juli 2003 som inneholder bly kvikksoslashlv seksverdig kromeller kadmium Forbudene gjelder tilsvarende for komponenter og materialer til kjoslashretoslashy Forbudene gjelder ikkedersom

a) innholdet av bly kvikksoslashlv og seksverdig krom i homogene materialer ikke overstiger 01 vektprosent oginnholdet av kadmium i homogene materialer ikke overstiger 001 vektprosent

b) de ovennevnte stoffene finnes i komponenter og materialer som nevnt i vedlegg IIIc) de ovennevnte stoffene finnes i reservedeler til bruk i kjoslashretoslashy som er brakt i omsetning i EOslashS-omraringdet

foslashr 1 juli 2003 med unntak av avbalanseringslodd for hjul kullboslashrster for elektriske motorer ogbremsebelegg

Med kjoslashretoslashy menes i denne paragrafen kjoslashretoslashy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke ertrehjulet motorsykkel jf forskrift 4 oktober 1994 nr 918 om tekniske krav og godkjenning av kjoslashretoslashy deler ogutstyr (kjoslashretoslashyforskriften)

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjoslashretoslashy eller reservedeler med komponenter ogmaterialer som i henhold til foslashrste ledd bokstav b er unntatt fra forbudet i foslashrste ledd plikter aring merke eller paringannen maringte gjoslashre det mulig aring identifisere disse dersom de skal fjernes fra kasserte kjoslashretoslashy foslashr viderebehandling Hvilke komponenter og materialer dette gjelder fremgaringr av vedlegg III

Den som ervervsmessig produserer eller importerer kjoslashretoslashy plikter aring soslashrge for at det foreliggerdemonteringsopplysninger for hver type nytt kjoslashretoslashy som produseres eller importeres senest seks maringneder etterat kjoslashretoslashyet er tilgjengelig for omsetning

Den som ervervsmessig produserer eller importerer komponenter til kjoslashretoslashy skal paring anmodning fravirksomheter som driver behandling av kasserte kjoslashretoslashyer gi demonteringsopplysninger

Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er noslashdvendige for aring behandle kassertekjoslashretoslashy paring en miljoslashmessig forsvarlig maringte herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialermed innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet

Bestemmelser om retursystem og haringndtering av kasserte kjoslashretoslashy er inntatt i forskrift 1 juni 2004 nr 930om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 4

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 6 juni 2018 nr 834

sect 2-20 Kvaliteten paring bensin og autodiesel

De som importerer setter sammen distribuerer eller omsetter bensin og autodiesel med eller uteninnblandet biodrivstoff til bruk i motorvogner ikke-veigaringende maskiner landbrukstraktorer og fritidsbaringter somikke garingr til sjoslashs skal oppfylle kravene til kvalitet i vedlegg IV (tabell 1 og 2) til dette kapitlet Forsvarets bruk avflydrivstoff til drift av bakkeutstyr omfattes ikke

Med bensin menes alle flyktige mineraloljer som kan anvendes i forbrenningsmotorer med styrt tenning forframdrift av kjoslashretoslashyer og som omfattes av tolltariffnumrene 27101231 27101232 27101233 27101241og 27101242

Med autodiesel menes gassoljer som kan anvendes i motorvogner og gassoljer til bruk i ikke-veigaringendemaskiner landbrukstraktorer og fritidsbaringter som ikke garingr til sjoslashs som omfattes av tolltariffnummer 27101941

Med biodrivstoff menes flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomasse

For bruk av bensin i bevaringsverdige kjoslashretoslashyer tillates maksimalt blyinnhold paring 015 gram pr liter bensinSalget skal ikke overskride 003 av det totale aringrlige bensinsalget



For aring ta hensyn til at mindre forurensninger kan forekomme i forsyningskjeden tillates det at autodiesel tilbruk i ikke-veigaringende maskiner landbrukstraktorer og fritidsbaringter som ikke garingr til sjoslashs kan inneholde opp til 20mgkg svovel naringr det leveres til sluttbruker

Ved innblanding i autodiesel skal biodrivstoff basert paring fettsyremetylester (FAME) tilfredsstille kravene iNS EN 14214

Paring utsalgssteder der biodrivstoff er blandet i fossilt drivstoff skal det opplyses om dette For autodiesel skaldet opplyses om innholdet av fettsyremetylester (FAME) Hvis andelen biodrivstoff overstiger 10 volumprosentskal dette merkes ved salgssted

Tilsetning av metylsyklopentadienyl mangan trikarbonyl (MMT) skal utgjoslashre maksimalt 2 mg mangan perliter drivstoff Salgssteder der metalliske additiver er tilsatt drivstoffet skal vaeligre merket tydelig med laquoInneholdermetalliske additiverraquo

De ansvarlige etter foslashrste ledd skal gjennomfoslashre drivstoffkontroll etter gjeldende CEN-standarder eller paringen tilsvarende maringte Kontroll av drivstoffkvalitetene skal utfoslashres i henhold til krav og analysemetoder gitt itabellene 1 og 2 i vedlegg IV til dette kapitlet

De ansvarlige etter foslashrste ledd skal innen 31 mars hvert aringr rapportere resultatene av forrige aringrsdrivstoffkontroll til Miljoslashdirektoratet

0 Endret ved forskrifter 22 sep 2005 nr 1073 9 des 2007 nr 1788 (i kraft 1 april 2008) 17 nov 2011 nr 1113 9 jan 2012 nr23 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli 2013) 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) 2 nov 2015 nr 1261

sect 2-21 Krav til klimagassreduksjon fra drivstoff

Omsettere av drivstoff til motorvogner mobile ikke-veigaringende maskiner landbrukstraktorer og fritidsbaringtersom ikke garingr til sjoslashs skal omsette drivstoff med maksimalt 88454 g CO₂-ekvivalenterMJ livssyklusutslipp avklimagasser per enhet energi i 2020 Elektrisitet til bruk i veitransport og biodrivstoff til luftfart kan telle med ioppfyllelsen av kravet

Med omsetter menes her den som er ansvarlig for innbetaling av saeligravgift knyttet til drivstoffet slik dette erangitt i saeligravgiftsforskriften sect 5-1 og sect 5-2 jf sect 2-1 ogsaring dersom drivstoffet er unntatt for saeligravgifter

Kravet i foslashrste ledd kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet

Med livssyklusutslipp av klimagasser menes her netto utslipp av CO₂ CH og N₂ O som kan tilskrivesdrivstoffet eller annen tilfoslashrt energi Dette omfatter alle relevante stadier fra utvinning eller dyrkning inkludertendringer i arealbruk transport og distribusjon bearbeiding og forbrenning uansett hvor disse utslippene haroppstaringtt

De ansvarlige etter foslashrste ledd skal innen 31 mars hvert aringr rapportere til Miljoslashdirektorateta) forrige kalenderaringrs omsatte volum av ulike typer drivstoff til motorvogner ikke-veigaringende maskiner

landbrukstraktorer og fritidsbaringter som ikke garingr til sjoslashsb) forrige kalenderaringrs livssyklusutslipp av klimagasser per energienhet omsatt drivstoff

Livssyklusutslipp av klimagasser fra biodrivstoff skal beregnes etter metode som er beskrevet i vedlegg I tilIV i kapittel 3 Biodrivstoff som skal telle med i oppfyllelsen av kravet om reduserte klimagassutslipp maringoppfylle baeligrekraftskriteriene i sect 3-5 til sect 3-9 Rapporteringen paring biodrivstoff skal vaeligre i traringd med reglenebeskrevet i sect 3-10 og sect 3-11 Klimagassintensiteten for biodrivstoff som ikke oppfyller baeligrekraftskriteriene i sect3-5 til sect 3-9 er lik klimagassintensiteten for det respektive fossile brenselet framstilt av konvensjonell raringoljeeller gass

Livssyklusutslipp av klimagasser fra ikke-biologiske drivstoff skal beregnes etter metode fastsatt i VedleggV del I i kapittel 2 Rapportering skal skje etter vedlegg V del II i kapittel 2

0 Tilfoslashyd ved forskrift 17 nov 2004 nr 1479 (i kraft 1 jan 2005) endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet vedforskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) tilfoslashyd igjen ved forskrift 2 nov 2015 nr 1261 endret ved forskrifter 15mai 2017 nr 604 21 des 2017 nr 2398 (med virkning fra rapportering for kalenderaringret 2017)

4




0 Tilfoslashyd ved forskrift 29 juni 2005 nr 740 endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr811 (i kraft 1 juli 2013)


0 Tilfoslashyd ved forskrift 21 mars 2007 nr 414 endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet ved forskrift 26 juni 2013nr 811 (i kraft 1 juli 2013)

sect 2-24 Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter ndash virkeomraringde ogdefinisjoner

Bestemmelsene i sect 2-24 til sect 2-26 gjelder for de maling- og lakkeringsprodukter som framgaringr av vedleggVII til dette kapitlet avsnitt 1

I sect 2-24 til sect 2-26 og i vedlegg VII menes meda) Flyktig organisk forbindelse (VOC) flyktig organisk forbindelse med et kokepunkt som er mindre eller lik

250 degC maringlt ved normaltrykk paring 1013 kPab) VOC-innhold mengden av VOC uttrykt i gramliter (gl) i formuleringen av produktet i bruksklar tilstand

Mengden av VOC som under toslashrking reagerer kjemisk slik at det blir en del av overflaten regnes ikkesom en del av VOC-innholdet i produktet

c) Organisk loslashsemiddel VOC som brukes alene eller sammen med andre stoffer til opploslashsning ellerfortynning eller som brukes som rensemiddel dispergeringsmiddel viskositets- elleroverflatespenningsjusteringsmiddel eller som bloslashtgjoslashrings- eller konserveringsmiddel

d) Belegg produkter som brukes for aring oppnaring en film med dekorative beskyttende eller andre funksjonellevirkninger paring en overflate og som inneholder organiske loslashsemidler som er noslashdvendige for at produktetkan paringfoslashres korrekt

e) Film et sammenhengende belegg som kommer frem ved paringfoslashring av et eller flere lag paring et underlagf) Lag stroslashk eller sjikt

0 Tilfoslashyd ved forskrift 21 mars 2007 nr 414 endret ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113

sect 2-25 Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter ndash krav til innhold av VOCmerking mv

Det er forbudt aring produsere importere eksportere og omsette maling- og lakkeringsprodukter som staringroppfoslashrt i vedlegg VII avsnitt 1 dersom VOC-innhold er hoslashyere enn angitt i vedlegg VII avsnitt 2 Forbudetgjelder fra de datoer som er oppgitt i vedlegget For aring fastslaring om grenseverdiene er overholdt skalanalysemetodene som angitt i vedlegg VII avsnitt 3 benyttes

Forbudet gjelder ikke for maling- og lakkeringsprodukter utelukkende til bruk i naeligringsvirksomhet somomfattes av forskrift 1 juni 2004 nr 931 om begrensning av forurensning kap 9 jf direktiv 199913EF

Forbudet gjelder ikke for produksjon av maling- og lakkeringsprodukter beregnet paring restaurering ogvedlikehold av faste og loslashse kulturminner Miljoslashdirektoratet eller den Klima- og miljoslashdepartementet bemyndigerkan ved enkeltvedtak gi tillatelse til omsetning av begrensede mengder av slike maling- og lakkeringsproduktertil bruk paring spesifisert kulturminne

For maling- og lakkeringsprodukter som nevnt i vedlegg VII avsnitt 1 skal emballasjen i tillegg tilforskriftsmessig helse- miljoslash- brann- og eksplosjonsfaremerking vaeligre merket med lettleselig og varig paringskriftparing norsk som opplyser om

a) produktets underkategori og de relevante VOC-grenseverdiene i gl jf vedlegg VII avsnitt 2b) det maksimale VOC-innhold i gl i produktet i bruksklar tilstand

0 Tilfoslashyd ved forskrift 16 april 2007 nr 417 endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli2013) 19 des 2013 nr 1757 (i kraft 1 jan 2014)



sect 2-26 Flyktige organiske forbindelser (VOC) i maling- og lakkeringsprodukter ndash overgangsregler

Maling- og lakkeringsprodukter som er produsert foslashr grenseverdiene i vedlegg VII avsnitt 2 trer i kraft kanomsettes inntil ett aringr etter de aktuelle ikrafttredelsesdatoene selv om grenseverdiene og kravet til merking ikkeer oppfylt

0 Tilfoslashyd ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113

sect 2-27 Svovelinnhold i marint drivstoff

Det er forbudt aring produsere importere og omsette marin dieselolje med mer enn 150 vektprosent svoveldersom denne er beregnet paring forbrenning om bord i sjoslashfartoslashy

Det er forbudt aring produsere importere og omsette marin gassolje med mer enn 010 vektprosent svoveldersom denne er beregnet paring forbrenning om bord i sjoslashfartoslashy

Denne bestemmelsen gjelder ikke produksjon import og omsetning av marint drivstoff til eksport ilastetanker om bord i sjoslashfartoslashy

Med marint drivstoff menes ethvert petroleumsbasert flytende drivstoff beregnet paring bruk om bord paring fartoslashyinkludert de drivstoff som er definert i ISO 8217

Med marin dieselolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMB-kvalitet i tabell I i ISO 8217 medunntak av referansen til svovelinnholdet

Med marin gassolje menes ethvert marint drivstoff definert for DMX- DMA- eller DMZ-kvalitet i tabell I iISO 8217 med unntak av referansen til svovelinnholdet

0 Tilfoslashyd ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 endret ved forskrift 6 nov 2014 nr 1405


0 Tilfoslashyd ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 opphevet ved forskrift 21 aug 2013 nr 1015

sect 2-29 Frostvaeligske som inneholder etylenglykol

Frostvaeligske med etylenglykol som produseres importeres eksporteres eller omsettes til privat bruk skaltilsettes bitter smak i en konsentrasjon som forhindrer at produktet drikkes


sect 2-30 Stoff stoffblandinger og produkter som reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII

Det er forbudt aring eksportere stoff stoffblandinger eller produkter som i henhold til foslashlgende poster iREACH-forordningen vedlegg XVII ikke er tillatt aring bringe i omsetning jf forskrift 30 mai 2008 nr 516 omregistrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)

Post Stoffstoffblanding1 Post 1 Polyklorerte terfenyler (PCT)2 Post 3 nr 3 Visse farlige og flytende stoffer og stoffblandinger3 Post 4 Tris(23 dibromopropyl)fosfat4 Post 5 Benzen5 Post 6 Asbestfibrer6 Post 7 Tris-aziridinyl-fosfinoksid7 Post 8 Polybrombifenyler (PBB)8 Post 12 2-naftylamin og dets salter



Post Stoffstoffblanding9 Post 13 Benzidin og dets salter

10 Post 14 4-nitrobifenyl11 Post 15 4-aminobifenyl xenylamin og dets salter12 Post 16 Blykarbonater13 Post 17 Blysulfater14 Post 18 Kvikksoslashlvforbindelser15 Post 18a Kvikksoslashlv16 Post 19 Arsenforbindelser17 Post 20 nr 1ndash3 Organiske tinnforbindelser18 Post 21 Dibutyltinnhydrogenborat (DBB)19 Post 22 Pentaklorfenol og dets salter og estere20 Post 23 Kadmium21 Post 24 Monometyltetraklordifenylmetan (Ugilec 141)22 Post 25 Monometyldiklordifenylmetan (Ugilec 121 Ugilec 21)23 Post 26 Monometyldibromdifenylmetan brombenzylbromtoluen

(DBBT)24 Post 27 Nikkel25 Post 31 Kreosot kreosotolje steinkulltjaeligre og antracenolje26 Post 32 Kloroform27 Post 34 112-trikloretaen28 Post 35 122-tetrakloretan29 Post 36 1112-tetrakloretan30 Post 37 Pentakloretan31 Post 38 11-dikloreten32 Post 40 Brannfarlige svaeligrt brannfarlige eller ekstremt

brannfarlige stoffer33 Post 43 Azofargestoffer34 Post 45 Oktabromdifenyleter35 Post 46 Nonylfenol nonylfenoletoksylater36 Post 48 Toluen37 Post 49 Triklorbenzen38 Post 50 nr 1ndash4 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)39 Post 51 nr 2 Di(2-ethylheksyl)ftalat (DEHP) dibutylftalat (DBP) og

butylbenzylftalat (BBP)40 Post 52 Ftalater41 Post 62 Fenylkvikksoslashlvforbindelser42 Post 67 Dekabromdifenyleter

Med eksport i denne bestemmelsen menes eksport fra Norge til land utenfor EOslashS-omraringdet

0 Tilfoslashyd ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 endret ved forskrifter 27 mai 2013 nr 536 (i kraft 1 juni 2013) 21 aug 2013 nr1015 27 nov 2013 nr 1370 4 nov 2014 nr 1394 3 mai 2016 nr 461 24 sep 2016 nr 1143 4 feb 2017 nr 130 25 juni2018 nr 1075 9 juli 2018 nr 1168 6 mars 2019 nr 199

sect 2-31 Produkter som inneholder asbest ndash unntak fra forbudet i REACH-forordningen vedlegg XVII post 6



Vedlegg til kapittel 2Vedlegg I Batterier ndash merking

Forbudet mot aring bringe i omsetning produkter som inneholder asbestfibre i REACH-forordningen vedleggXVII post 6 nr 1 jf forskrift 30 mai 2008 nr 516 om registrering vurdering godkjenning og begrensning avkjemikalier (REACH-forskriften) gjelder ikke foslashlgende produkter i sin helhet som var tatt i bruk foslashr 1 januar2005 forutsatt at asbestfibrene ikke kan bli frigjort til omgivelsene ved normal bruk

a) hus og andre bygningerb) kjoslashretoslashy som er godkjent etter den til enhver tid gjeldende forskrift 4 oktober 1994 nr 918 om tekniske

krav og godkjenning av kjoslashretoslashy deler og utstyrc) fartoslashy registrert i Luftfartoslashyregisteret etter lov 11 juni 1993 nr 101 om luftfartd) fartoslashy registrert i skipsregisteret etter lov 24 juni 1994 nr 39 om sjoslashfarten eller Norsk internasjonalt

skipsregister etter lov 12 juni 1987 nr 48 om norsk internasjonalt skipsregister ellere) rullende materiell til bruk paring jernbane herunder sporvei tunnelbane forstadsbane og lignende sporbundet

transportmiddel


sect 2-32 Forbrukerprodukter som inneholder perfluoroktansyre

Fra 1 juni 2014 er det forbudt aring produsere importere eksportere og omsette tekstiler gulvtepper og andrebelagte forbrukerprodukter som inneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA(CAS nr 335-67-1 3825-26-1 335-95-5 2395-00-8 335-93-3 335-66-0 376-27-2 3108-24-5) naringr innholdetav stoffet i produktets enkeltdeler er hoslashyere eller lik 1 μgmsup2 Med enkeltdeler menes de materialer som etprodukt er fremstilt av og produktets individuelle bestanddeler

Fra 1 juni 2014 er det forbudt aring produsere importere eksportere og omsette forbrukerprodukter sominneholder perfluoroktansyre (PFOA) og enkelte salter og estere av PFOA (CAS nr 335-67-1 3825-26-1 335-95-5 2395-00-8 335-93-3 335-66-0 376-27-2 3108-24-5) naringr innholdet av stoffet i produktets enkeltdeler erhoslashyere eller lik 01 vektprosent

Forbudene mot produksjon og eksport gjelder foslashrst fra 1 januar 2016 fora) lim folie eller tape i halvledereb) fotografisk belegg til film papir eller trykkplate

Forbudene mot import og omsetning gjelder foslashrst fra 1 januar 2018 for produkter som kan dokumenteresprodusert foslashr forbudet mot produksjon i foslashrste og andre ledd jf tredje ledd begynte aring gjelde

Forbudene gjelder ikke matemballasje matkontaktmaterialer og medisinsk utstyr Forbudene gjelder hellerikke reservedeler til forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige for omsetning foslashr 1 juni 2014

For forbrukerprodukter gjelder denne paragrafen foran annen regulering i denne forskrift

0 Tilfoslashyd ved forskrift 27 mai 2013 nr 550 endret ved forskrifter 27 mai 2014 nr 696 25 sep 2015 nr 1126 Oppheves vedforskrift 18 mars 2019 nr 435 (i kraft 4 juli 2020)

sect 2-33 N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

Det er forbudt aring produsere importere omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere ellergummi dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi avgir mer enn 001 mg N-nitrosaminerkg materiale eller 01 mg N-nitrosamindannende stofferkg materiale til en vaeligske brukt iutlekkingstest (spyttestloslashsning) i traringd med vedlegg VIII til dette kapittelet

Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utfoslashres i samsvar med vedlegg VIII til dettekapittelet

0 Tilfoslashyd ved forskrift 24 juni 2014 nr 871



Symbol med overkrysset avfallsbeholder

Arealet av symbolet skal utgjoslashre minst 3 av den stoslashrste siden til batteriet eller emballasjens overflatehoslashyst 5 x 5 cm For sylinderiske batterier skal symbolet dekke minst 15 av sideoverflaten hoslashyst 5 x 5 cmHvis symbolet blir mindre enn 05 x 05 cm er det ikke paringkrevd aring merke batteriet men emballasjen skal merkesmed et symbol paring 1 x 1 cm

Symbolet for tungmetallinnhold Hg Cd og Pb skal trykkes under symbolet med overkryssetavfallsbeholder Arealet skal vaeligre minst 25 av arealet til symbolet med overkrysset avfallsbeholder

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 (tidligere Vedlegg I til kapittel 3) 24 okt 2012 nr 988

Vedlegg II Forordning om kapasitetsmerking av batterier

Forordning (EU) nr 11032010

0 Endret ved forskrifter 17 nov 2011 nr 1113 (tidligere Vedlegg II til kapittel 3) 24 okt 2012 nr 988

Vedlegg III Materialer og deler som er unntatt fra forbudet i sect 2-19 Materialer og deler Omfang av og

utloslashpsdato for unntaketKomponenter og

materialer som skalfjernes foslashr videre

behandlingBly som bestanddel i legeringer1 a) Staringl beregnet paring bearbeiding og satsvisvarmgalvaniserte staringldeler som inneholder opptil 035vektprosent bly1 b) Kontinuerlig galvanisert staringlplate som inneholderopptil 035 vektprosent bly

Kjoslashretoslashyer typegodkjentfoslashr 1 januar 2016 ogreservedeler til disse

kjoslashretoslashyene2 a) Aluminium beregnet paring bearbeiding med etblyinnhold paring opptil 2 vektprosent

Som reservedeler tilkjoslashretoslashyer som er

markedsfoslashrt foslashr 1 juli2005

2 b) Aluminium med et blyinnhold paring opptil 15vektprosent



2 c) a) Aluminiumlegeringer beregnet paring bearbeidingmed et blyinnhold paring opptil 04 vektprosent



Materialer og deler Omfang av ogutloslashpsdato for unntaket

Komponenter ogmaterialer som skal

fjernes foslashr viderebehandling

2 c) b) Aluminiumlegeringer som ikke omfattes av 2 c)a) med et blyinnhold paring opptil 04 vektprosent og hvorbly ikke er bevist tilsatt men tilstede som foslashlge av brukav materialgjenvunnet aluminium3 Kobberlegering som inneholder opptil 4 vektprosentbly4 a) Lagerskaringler og -hylser Som reservedeler til

kjoslashretoslashyer som ermarkedsfoslashrt foslashr 1 juli

20084 b) Lagerskaringler og -hylser i motoreroverfoslashringsinnretninger og kompressorer tilklimaanlegg



Bly og blyforbindelser i deler5 a) Bly i batterier i hoslashyspenningssystemer som har enmerkespenning over 75 V for likestroslashm og somutelukkende benyttes til fremdrift av kjoslashretoslashyer igruppe M1 og N1


kjoslashretoslashyene

Skal fjernes

5 b) Bly i batterier for bruksomraringder som ikke omfattesav 5 a)

Skal fjernes

6 Vibrasjonsdempere Kjoslashretoslashyer typegodkjentfoslashr 1 januar 2016 ogreservedeler til disse


Skal fjernes

7 a) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer tilelastomerer som brukes i bremseslangerdrivstoffslanger ventilasjonsslangerelastomerer-metalldeler i karosseriet samtmotoroppheng

Som reservedeler forkjoslashretoslashyer som er


7 b) Vulkaniseringsmidler og stabilisatorer tilelastomerer som brukes i bremseslangerdrivstoffslanger ventilasjonsslangerelastomerer-metalldeler i karosseriet samtmotoroppheng som inneholder opptil 05 vektprosentbly



7 c) Bindemidler til elastomerer brukt tilkraftoverfoslashring som inneholder opptil 05 vektprosentbly



8 a) Bly i loddemateriale som brukes til aring festeelektriske og elektroniske deler til elektroniskekretskort og bly i belegg til avslutninger paringkomponenter med unntak av elektrolyttkondensatorerav aluminium paring komponentben og elektroniskekretskort



Skal fjernes dersom engjennomsnittlig

grenseverdi paring 60 gramper kjoslashretoslashy eroverskredet (i

forbindelse med 10 a)Ved anvendelsen avdenne bestemmelsen

skal det ikke tas hensyntil elektroniske

innretninger som ikke ermontert av produsenten






8 b) Bly i loddemateriale til annen anvendelse ennlodding paring elektroniske kretskort eller glass








8 c) Bly i belegg til avslutninger paringelektrolyttkondensatorer av aluminium








8 d) Bly som brukes til lodding paring glass iluftmengdemaringlere








8 e) Bly i loddemateriale med hoslashy smeltetemperatur(dvs blylegeringer som inneholder 85 vektprosent blyeller mer)











8 f) a) Bly som blir brukt i koplingssystemer medboslashyelige stifter








8 f) b) Bly som blir brukt i koblingssystemer medboslashyelige stifter annet enn i kontaktflater ikoblingssystemer for kabelfoslashringer i kjoslashretoslashyer






8 g) Bly i loddemateriale for bruk til stabil elektriskkopling mellom halvlederskiver og -substrat i integrertekretser med Flip Chip






8 h) Bly i loddemateriale som brukes til aring festevarmespredere til kjoslashleribber i halvlederenheter med enchipstoslashrrelse paring minst 1 cmsup2 av projeksjonsflaten og ennominell stroslashmtetthet paring minst 1 Ammsup2 avsilisiumchipflaten













8 i) Bly i loddemateriale til elektriske anvendelser paringglass bortsett fra lodding paring laminert glass








8 j) Bly i loddemateriale for lodding av laminert glass Kjoslashretoslashyer typegodkjentfoslashr 1 januar 2020 ogreservedeler til disse







9 Ventilseter Som reservedeler tilmotortyper som er

utviklet foslashr 1 juli 200310 a) Elektriske og elektroniske deler som inneholderbly i glass eller keramisk materiale i en matrise avglass eller keramisk materiale i glasskeramiskmateriale eller i en matrise av glasskeramisk materialeDette unntaket omfatter ikke bruk av bly indash glass i lyspaeligrer og glasur paring tennpluggerndash dielektrisk keramikk i bestanddelene som er oppfoslashrt i10 b 10 c og 10 d

Skal fjernes (for andredeler enn

piezoelektriske motorer)dersom en

gjennomsnittliggrenseverdi paring 60 gram

per kjoslashretoslashy eroverskredet (i

forbindelse med 8 a til 8j) Ved anvendelsen avdenne bestemmelsen



10 b) Bly i piezobasert dielektrisk keramikk ikondensatorer som inngaringr i integrerte kretser ellerdiskrete halvledere10 c) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer medmerkespenning som er lavere enn 125 V AC eller 250V DC

Kjoslashretoslashyer typegodkjentfoslashr 1 januar 2016 ogreservedeler for disse

kjoslashretoslashyene10 d) Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer somkompenserer for avvik knyttet til temperatur hos foslashlerei sonarsystemer med ultralyd








11 Pyrotekniske tennere Kjoslashretoslashyer typegodkjentfoslashr 1 juli 2006 og

reservedeler til dissekjoslashretoslashyene

12 Blyholdige termoelektriske materialer i elektriskeanvendelser i motorvogner for aring redusere CO₂ -utslippved gjenvinning av varme fra avgasser



Skal fjernes

Seksverdig krom13 a) Korrosjonshindrende belegg Som reservedeler til


200713 b) Korrosjonshindrende belegg paring bolter og mutteretil bruk paring understell



14 Som korrosjonsvern for kjoslashlesystemer av karbonstaringli absorpsjonskjoslashleskap i campingbiler med opptil 075vektprosent i kjoslashlemiddelet unntatt i de tilfeller derandre kjoslashleteknologier er tilgjengelige (dvs tilgjengeligparing markedet for anvendelse i campingbiler) og ikke harnegativ innvirkning paring miljoslash helse ogellerforbrukersikkerhet

Skal fjernes

Kvikksoslashlv15 a) Utladningslamper til frontlykter Kjoslashretoslashyer typegodkjent

foslashr 1 juli 2012 ogreservedeler til disse


Skal fjernes

15 b) Lysroslashr som brukes i belysning iinstrumentpaneler

Kjoslashretoslashyer typegodkjentfoslashr 1 juli 2012 og


Skal fjernes

Kadmium16 Batterier til elektriske kjoslashretoslashyer Som reservedeler til

kjoslashretoslashyer som ermarkedsfoslashrt foslashr 31

desember 2008

0 Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr 879 17 nov 2011 nr 1113 (tidligere Vedlegg III til kapittel 3) 8 mars 2013 nr 287 23juni 2016 nr 1128 6 juni 2018 nr 834

Vedlegg IV Krav til bensin og autodieselTabell 1Krav til bensinParameter Enhet Grenseverdier

KriteriumResearch-oktantall (RON) ndash Min 95Motor-oktantall (MON) ndash Min 85

1 2

3

3



Parameter Enhet GrenseverdierKriterium

RVP ndash sommer kPa Maks 700Destillasjonndash fordampet ved 100 degC vv Min 460ndash fordampet ved 150 degC vv Min 750Hydrokarbonerndash olefiner vv Maks 180ndash aromater vv Maks 350ndash benzen vv Maks 10Oksygeninnhold mm Maks 37Oksygenaterndash metanol vv Maks 3ndash etanol stabilisatorer kan vaeligre tilsatt vv Maks 10ndash isopropylalkohol vv Maks 12ndash tertbutylalkohol vv Maks 15ndash isobutylalkohol vv Maks 15ndash etere som inneholder 5 karbonatomer pr molekyleller flere

vv Maks 22

ndash andre oksygenater vv Maks 15Svovelinnhold mgkg Maks 10Blyinnhold gl Maks 0005

0 Endret ved forskrifter 12 mai 2005 nr 430 24 mars 2009 nr 351 17 nov 2011 nr 1113 (tidligere Vedlegg IV til kapittel 3) 2nov 2015 nr 1261

1 Testmetodene er i overensstemmelse med de som er angitt i NS-EN 2282012 Det kan anvendes en annen analysemetodedersom noslashyaktighets- og presisjonsnivaringet er tilsvarende som ved den analysemetoden som erstattes

2 De anfoslashrte verdier er laquovirkelige verdierraquo Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkaringrene i ISO 4259 laquoPetroleumsprodukterndash bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoderraquo blitt lagt til grunn og ved fastsettelse av enminimumsverdi har en minste forskjell paring 2R over null (R = reproduserbarhet) vaeligrt anvendt Resultatene av de enkeltemaringlingene skal tolkes paring basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259 (publisert i 1995)

3 Dette utelukker ikke at bensin med lavere oktantall kan markedsfoslashres Research-oktantallet og motor-oktantallet skal i detminste vaeligre henholdsvis 91 og 81

4 Sommerperioden skal begynne senest 1 juni og slutte tidligst 31 august

5 Andre monoalkoholer og etere med sluttkokepunkt som ikke er hoslashyere enn det sluttkokepunktet som er fastsatt i NS-EN2282012

Tabell 2 Krav til autodieselParameter Enhet Grenseverdier

KriteriumCetantall ndash Min 510Densitet ved 15 degC kgmsup3 Maks 845Destillasjonndash 95 vv gjenvunnet ved degC Maks 360Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) mm Maks 8Svovelinnhold mgkg Maks 10FAME-innhold EN 14078 vv Maks 7

1 2

4

5

1 2

3





2 De anfoslashrte verdier er laquovirkelige verdierraquo Ved fastsettelse av grenseverdiene har vilkaringrene i ISO 4259 laquoPetroleumsprodukterndash bestemmelser og anvendelse av presisjonsdata i forhold til testmetoderraquo blitt lagt til grunn og ved fastsettelse av enminimumsverdi har en minste forskjell paring 2R over null (R = reproduserbarhet) vaeligrt anvendt Resultatene av de enkeltemaringlingene skal tolkes paring basis av kriteriene beskrevet i ISO 4259

3 Biodrivstoff basert paring fettsyremetylester (FAME) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 14214

Vedlegg V Beregning av klimagassintensitet for drivstoff og energiDel I

Beregning av livloslashpsutslipp av klimagasser per energienhet for drivstoff og energi

Klimagassintensiteten for drivstoff og energi uttrykkes i gram karbondioksidekvivalent per megajouledrivstoff (gCO₂ eqMJ)

De klimagassene som det skal tas hensyn til ved beregningen av klimagassintensiteten for drivstoff erkarbondioksid (CO₂ ) metan (CH ) og dinitrogenoksid (N₂ O) Ved beregning av CO2-ekvivalens vurderes dissegassene med hensyn til CO₂ -ekvivalente utslipp som foslashlger

CO₂ 1 CH 25 N₂ O 298

Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr som brukes ved utvinning produksjon raffinering og forbrukav fossile brensler skal ikke tas i betraktning ved klimagassberegningen

Den samlede intensiteten av en leverandoslashrs livsyklusmiljoslashgassutslipp for alle leverte drivstoff og energi skalberegnes i samsvar med foslashlgende formel

der

a) laquoxraquo er drivstoff- og energityper som omfattes Disse er definert ut i fra tolltariffkoderb) laquoMJ raquo er den samlede energien som leveres og som omregnes fra de rapporterte mengdene av drivstoff

laquoxraquo uttrykt i megajoule Denne variabelen beregnes som foslashlgeri) Mengden av hvert drivstoff per drivstofftype

Utledes fra innrapportert mengde drivstoff og omregnes til energimengde ved deres respektivenedre brennverdi For ikke-biologiske drivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i tillegg 1 tilJoint Research Centre-EUCAR-CONCAWE (JEC) Well-to-Tank-rapport (4 utgave) av juli 2013 setabell I og II nedenfor For biodrivstoff benyttes nedre brennverdi som fastsatt i vedlegg II til direktiv200998EF se tabell III nedenfor

Tabell I Nedre brennverdier for gassformige ikke-biologiske drivstoffDrivstoff MJkg MJNm3 kgkWh kWhkg

Metan 500 357 0072 1389Naturgass(EU-mix)

451 357 0080 1253

Naturgass(Russland)

492 358 0073 1367

LPG 460 0078 1278Hydrogen 1201 107 003 3336

4

4

x



Tabell II Nedre brennverdier for flytende ikke-biologiske drivstoffkgm3 MJkg GJm3 kgkWh kWhkg

Bensin 745 432 322 0083 120Diesel 832 431 359 0084 1197Nafta 720 437 315 0082 1214Syn diesel 780 440 343 0082 1222Syn nafta 700 445 312 0081 1236Metanol 793 199 158 0181 1236DME 670 284 190 0127 790MTBE 745 351 261 0103 975ETBE 750 363 272 0099 1007

Tabell III Nedre brennverdier for biodrivstoffDrivstoff Energiinnhold per vektenhet

(MJkg)Energiinnhold pervolumenhet (MJl)

Bioetanol 27 21Bio-ETBE(etyltertiaeligrbutyleter)

36 (herav 37 fra fornybareenergikilder)


Biometanol 20 16Bio-MTBE(metyltertbutyleter)



Bio-DME (dimetyleter) 28 19Bio-TAEE(tertiaeligramyletyleter)



Biobutanol 33 27Biodiesel (metylester) 37 33Fischer-Tropsch-diesel 44 34Hydrogenbehandletvegetabilske olje (HVO)

44 34

Ren vegetabilsk olje 37 34Biogass 50 ndash

ii) Sambehandling av fossile brensler og biodrivstoff

Behandling omfatter enhver endring i loslashpet av et levert drivstoffs eller en energis livssyklus somforaringrsaker en endring i produktets molekylstruktur Tilsetting av denatureringsmiddel omfattes ikkeav denne behandling Mengden av biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er avbiologisk opprinnelse gjenspeiler biodrivstoffets tilstand etter behandlingen Mengden avsambehandlet biodrivstoff bestemmes i henhold til energibalansen og effektiviteten avsambehandlingsprosessen i henhold til punkt C (17) i vedlegg II til kapittel 3 i denne forskrift

Dersom flere biodrivstoff blandes med fossile brensler tas det hensyn til mengden og typen avhvert enkelt biodrivstoff ved beregningen og ved leverandoslashrenes rapportering til medlemsstatene

E85 bensin-etanolblandinger skal beregnes som et separat drivstoff i henhold til artikkel 6 ieuropaparlaments- og raringdsforordning (EF) nr 4432009

iii) Elektrisitetsforbruk

Dette er den mengden elektrisk kraft som benyttes i veigaringende kjoslashretoslashyer eller motorsykler ogsom leverandoslashren rapporterer til Miljoslashdirektoratet etter foslashlgende formel

Aringrlig elektrisitetsforbruk = kjoslashrt strekning (km) times elektrisitetsforbruk (MJkm)



c) Oppstroslashmsutslipp og oppstroslashms utslippsreduksjon (upstream emission reduction (UER))

Oppstroslashmsutslipp er alle klimagassutslipp som forekommer foslashr raringstoffet naringr fram til raffinerings- ellerbehandlingsanlegget der drivstoffet som omhandles i dette vedlegget ble produsert

UER er den oppstroslashms utslippsreduksjon av klimagasser som av leverandoslashren hevdes aring foreligge maringlti gCO₂ eq dersom den er kvantifisert og rapportert i samsvar med foslashlgende krav

i) Berettigelse

UER-er faringr bare anvendelse paring oppstroslashmsutslippsdelen av gjennomsnittlige standardverdier forbensin diesel CNG eller LPG

UER-er som oppstaringr i et hvilket som helst land kan medregnes som en reduksjon iklimagassutslipp i forhold til drivstoff fra enhver raringstoffkilde som leveres av en hvilken som helstleverandoslashr

UER-er skal bare medregnes dersom de er knyttet til prosjekter som har startet etter 1 januar2011

Det er ikke noslashdvendig aring bevise at UER-er ikke ville ha funnet sted uten rapporteringskravetangitt i sect 2-21 foslashrste ledd

ii) Beregning

UER-er skal anslarings og valideres i samsvar med prinsippene og standardene som er angitt iinternasjonale standarder saeligrlig i ISO 14064 ISO 14065 og ISO 14066

UER-er og referanseutslipp overvaringkes rapporteres og verifiseres i samsvar med ISO 14064 oggir resultater med tilsvarende paringlitelighet som kommisjonsforordning (EU) nr 6002012 ogkommisjonsforordning (EU) nr 6012012 Verifiseringen av metoder for aring anslaring UER-er maring gjoslashres isamsvar med ISO 14064-3 og organisasjonen som verifiserer dette skal vaeligre akkreditert i samsvarmed ISO 14065

d) laquoGHGi raquo er klimagassintensiteten for drivstoff eller energi laquoxraquo uttrykt i gCO₂ eqMJ Omsettere skalberegne klimagassintensiteten for hvert drivstoff eller energi slik

i) Klimagassintensiteten for drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse er laquoden veideklimagassintensitetenraquo per drivstofftype oppfoslashrt i siste kolonne i tabellen under punkt 2 i del II i dettevedlegg

ii) Elektrisk kraft beregnes som beskrevet i punkt 3 i del IIiii) Klimagassintensitet for biodrivstoff

Klimagassintensiteten for biodrivstoff som oppfyller baeligrekraftskriteriene beregnes i samsvarmed sect 3-5 til sect 3-9 Dersom data om livssyklusutslipp av klimagasser for biodrivstoff ble fremskaffeti samsvar med en avtale eller ordning som er gjenstand for en beslutning i henhold til artikkel 7c nr 4i direktiv 9870EF som omfatter artikkel 7b nr 2 i nevnte direktiv skal disse data ogsaring brukes til aringbestemme klimagassintensiteten for biodrivstoff i henhold til samme direktivs artikkel 7b nr 1

iv) Sambehandling av drivstoff som ikke er av biologisk opprinnelse og biodrivstoff

Klimagassintensiteten for biodrivstoff som sambehandles med drivstoff som ikke er av biologiskopprinnelse skal gjenspeile biodrivstoffets tilstand etter behandlingen

e) laquoAFraquo er justeringsfaktorene for framdriftssystemeffektivitetenDominerende konverteringsteknologi Effektivitetsfaktor

Forbrenningsmotor 1Elektrisk framdriftssystem batteri 04Elektrisk framdriftssystem hydrogenbrenselcelle 04

Del IIRapportering for omsettere av andre drivstoff enn biodrivstoff

1 UER-er for fossile brenslerFor at UER-er skal vaeligre berettiget for rapporterings- og beregningsmetoden skal omsettere rapportere

foslashlgende

x



a) Startdatoen for prosjektet som maring vaeligre senere enn 1 januar 2011b) de aringrlige utslippsreduksjonene i gCO₂ eqc) varigheten av den perioden da reduksjonene fant stedd) prosjektsted naeligrmest kilden til utslippene i bredde- og lengdegradskoordinater i grader med fire

desimalere) de aringrlige referanseutslippene foslashr installeringen av reduksjonstiltakene og de aringrlige utslippene etter at

reduksjonstiltakene har blitt gjennomfoslashrt i gCO₂ eqMJ av produsert utgangsmaterialef) ikke-gjenbrukelig sertifikatnummer som entydig identifiserer ordningen og de paringstaringtte

klimagassreduksjoneneg) ikke-gjenbrukelig nummer som entydig identifiserer beregningsmetoden og den tilhoslashrende

ordningen ogh) dersom prosjektet er tilknyttet oljeutvinning rapporteres gjennomsnittlig aringrlig historisk og

rapporteringsaringrets gass-til-olje-forhold (GOR) i loslashsning reservoartrykk dybde ogbroslashnnproduksjonsrate for raringoljen

2 Gjennomsnittlige normalverdier for klimagassintensitet under hele livssyklusen for andre drivstoff ennbiodrivstoff og elektrisitet

Raringstoffkilde og prosess Drivstoff brakt i omsetning Vektet livssyklus-klimagassintensitet (gCO₂

eqMJ)Konvensjonell raringolje Bensin 933Naturgass til flytendeKull til flytendeNaturlig bitumenOljeskiferKonvensjonell raringolje Diesel eller gassolje 951Naturgass til flytendeKull til flytendeNaturlig bitumenOljeskiferAlle fossile kilder Flytende petroleumsgass i en

motor med gnisttenning736

Naturgass EU-blanding Komprimert naturgass i enmotor med gnisttenning

693

Naturgass EU-blanding Flytende naturgass i en motormed gnisttenning

745

Sabatier-reaksjon av hydrogenved bruk av elektrolyse medikke-biologisk fornybar energi

Komprimert syntetisk metan ien gnisttenningsmotor

33

Naturgass gjennomdampreformering

Komprimert hydrogen i enbrenselcelle

1043

Elektrolyse som fullt ut drivesav fornybar ikke-biologiskenergi


91

Kull Komprimert hydrogen i enbrenselcelle

2344

Kull med karbonfangst oglagring av prosessutslipp


527

Plastavfall som utvinnes avfossile raringstoffer

Bensin diesel eller gassolje 86

3 Elektrisk kraft

For rapportering av klimagassintensitet for elektrisk kraft til veitransport skal det tas utgangspunkt iden nasjonale kraftproduksjonen



0 Opphevet ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) tilfoslashyd igjen ved forskrift 21 des 2017 nr 2398

Vedlegg VI VaskemiddelforordningenSe her for aring lese forordning (EF) nr 6482004 i konsolidert utgave med endringer gjennomfoslashrt ved

forordning (EF) nr 9072006 og forordning (EF)

Se her for aring lese forordning (EF) nr 13362008

Se her for aring lese forordning (EU) nr 2592012

0 Endret ved forskrift 29 nov 2013 nr 1393 (vedlegg VI A og B opphevet)

Vedlegg VII Vedlegg til sect 2-24 til sect 2-26 om organiske forbindelser imaling- og lakkeringsprodukter Avsnitt 1 Virkeomraringde1 sect 2-24 til sect 2-26 omfatter maling- og lakkeringsprodukter i de underkategoriene som er angitt under pkt

11 Aerosoler omfattes ikke Underkategoriene gjelder belegg som med dekorative funksjonelle ogbeskyttende formaringl brukes til bygninger disses utsmykning og beslag samt dertil knyttede strukturer

11 Underkategoriera) Matt innendoslashrs vegg- og takmaling maling med glansverdi lt 25 60deg beregnet til bruk paring vegger og

tak innendoslashrsb) Blank innendoslashrs vegg- og takmaling maling med glansverdi gt25 60deg beregnet til bruk paring vegger og

tak innendoslashrsc) Utendoslashrs maling for mineralske flater maling beregnet til bruk paring yttervegger av mur murstein eller

pussd) Maling for treverk metall og plast innendoslashrsutendoslashrs maling beregnet til utsmykking og kledning

og som danner en dekkende film Disse malingene er beregnet for enten tre- metall- ellerplastunderlag Denne underkategorien omfatter ogsaring grunninger uten spesielle egenskaper ogmellomstroslashksmalinger

e) Lakk lasur og beis for innendoslashrsutendoslashrs behandling av tre metall og plast transparente ellerhalvtransparente malinger beregnet til dekorasjon og beskyttelse av tre metall og plast Denneunderkategori omfatter ogsaring dekkbeis Med dekkbeis menes beis som gir en dekkende film fordekorasjon og beskyttelse av tre mot vaeligrparingvirkning jf definisjonen i EN 927-1 i kategorienhalvstabil

f) Tynnsjiktet lasur olje eller beis produkter til tre som har en gjennomsnittlig filmtykkelse paring under5μm naringr de testes etter ISO 2808 1997 metode 5A jf EN 927-11996

g) Grunning grunning med forseglings- ogeller isoleringsegenskaper beregnet til bruk som grunnlagparing tre vegger og tak

h) Heftgrunning produkt beregnet til aring stabilisere loslashse underlag eller aring gi vannavvisende egenskaperogeller beskytte treverk mot blaringved (soppangrep)

i) Enkomponent spesialmaling overflatebehandlingsprodukter basert paring filmdannende materiale De erberegnet til bruksomraringder som krever spesielle egenskaper som feks grunning og topplag til plastgrunning til jernunderlag grunning til reaktive metaller som feks sink og aluminiumkorrosjonshindrende topplag overflatebehandlingsprodukter til gulv herunder tre- og sementgulvprodukter med graffitiavvisende og brannhemmende egenskaper og produkter som skal overholdehelsekrav i naeligringsmiddelindustrien eller i helsesektoren

j) Tokomponent spesialmaling overflatebehandlingsprodukter med samme bruksomraringde somenkomponents spesialmaling men hvor det tilsettes ennaring en komponent (feks tertiaeligre aminer) foslashrparingfoslashring

k) Flerfargede malinger malinger beregnet aring gi tofarget eller flerfarget effekt direkte ved foslashrsteparingfoslashring

l) Effektmaling maling beregnet aring gi spesielle estetiske effekter paring spesielt forberedte og allerede malteeller grunnede underlag og som deretter behandles med forskjellig verktoslashy under toslashrkingen



2 sect 2-24 til sect 2-26 omfatter lakkeringsprodukter for reparasjon av kjoslashretoslashy i de underkategoriene somframgaringr av pkt 21 Produktene benyttes til overflatebehandling som utfoslashres som del av reparasjonsarbeidvedlikehold eller dekorering av motorkjoslashretoslashy eller til deler av motorkjoslashretoslashy utenfor bilfabrikkene jfkjoslashretoslashyforskriften jf direktiv 70156EOslashF

21 Underkategoriera) Forbehandlings- og rengjoslashringsprodukter produkter beregnet paring fjerning av gamle lakklag og rust

mekanisk eller kjemisk eller for aring gi feste for ny lakkoppbyggingi) forbehandlingsprodukter vasketynnere (et produkt beregnet for rengjoslashring av sproslashytepistol og

annet utstyr) maling-lakkfjerner avfettingsmiddel (herunder antistatprodukter for plast) ogsilikonfjernere

ii) rengjoslashringsprodukter produkter for rengjoslashring av overflateforurensning ved klargjoslashring til ogfoslashr paringfoslashring av dekklag

b) Sparkelmasse fyldige materialer beregnet for aring paringfoslashres for aring utfylle dype overflateskader foslashrparingfoslashring av grunning

c) Grunningsprodukt lakkprodukt beregnet for aring paringfoslashres paring ren metall eller eksisterende lakkflater for aringgi korrosjonsbeskyttelse eller for aring fylle mindre ujevnheter

i) fyller lakkprodukt beregnet for aring paringfoslashres foslashr paringfoslashring av topplakk med henblikk paringkorrosjonsbestandighet for aring sikre feste for topplakk og for aring fremme dannelsen av en jevnoverflate ved aring utfylle mindre uregelmessigheter i overflaten

ii) generell metallgrunning lakkprodukt beregnet til paringfoslashring som grunning for feks aring fremmefesteevne for eksempel sealer grunnfyller plastgrunning varingtt-i-varingtt laquonon-sandingraquo sparkel ogsproslashytesparkel

iii) etsgrunning wash-primer lakkprodukt som inneholder minst 05 vektprosent fosforsyreberegnet til paringfoslashring direkte paring rent metall for aring gi korrosjonsbestandighet og feste samtgrunning som brukes som sveisegrunning og etsende loslashsninger til galvaniserte overflater ogsinkoverflater

d) Topplakk pigmentert lakk beregnet for paringfoslashring enten i ett enkelt lag eller i flere lag for aring gi glans ogholdbarhet Det omfatter alle anvendte produkter som feks baselakk og klarlakk

i) baselakk pigmentert lakkprodukt beregnet paring aring gi farge og optiske virkninger men ikke glanseller overflatebestandighet

ii) klarlakk transparent lakkprodukt beregnet paring aring sikre lakkoppbyggingen den endelige glans ogbestandighet

e) Spesiallakker topplakkprodukter med spesielle egenskaper som feks metallik- eller perlemorseffekti et enkelt lag dekkende og klare lakker (feks ripefast og fluorholdig klarlakk) reflekterendebaselakk strukturlakk (feks hammerlakk) sklisikker lakk understellmasse steinslagsbeskyttendelakk interioslashrlakk og aerosoler

Avsnitt 2 Grenseverdier for maksimalt VOC-innhold Tabell A maksimalt VOC-innhold i bygningsmaling og -lakk

Underkategori av produkter Type Fase I VOC glfra 112007

Fase II VOC glfra 112010

a Matt vegg- og takmaling (glansnivaring lt 25 60deg) VFLB

75400

3030

b Blank vegg- og takmaling (glansnivaring gt25 60deg) VFLB

150400

100100

c Utendoslashrs maling for mineralske flater VFLB

75450

40430

d Maling for treverk metall eller plastinnendoslashrsutendoslashrs

VFLB

150400

130300

e Lakk lasur og beis for innendoslashrsutendoslashrsbehandling av tre metall og plast

VFLB

150500

130400

f Tynnsjiktet lasur olje eller beis VFLB

150700

130700

g Grunning VFLB

50450

30350





h Heftgrunning VFLB

50750

30750

i Enkomponent spesialmaling VFLB

140600

140500

j Tokomponent spesialmaling VFLB

140550

140500

k Flerfargede malinger VFLB

150400

100100

l Effektmaling VFLB

300500

200200

gl bruksklart produkt For maling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt loslashsemidler eller loslashsemiddelholdigekomponenter for aring bli bruksklare gjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand

(VF) = vannfortynnbar maling dvs malingmiddel hvor viskositeten er regulert med vann (LB) = loslashsemiddelbasert malingdvs malingmiddel hvor viskositeten er regulert med organiske loslashsemidler

Tabell B maksimalt VOC-innhold i lakkeringsprodukter reparasjon av kjoslashretoslashy

Produktkategori Overflatebehandlingsmiddel VOC gl fra112007

a Produkter til forbehandling ogrensing

ForbehandlingsproduktRengjoslashringsprodukter

850200

b Sparkelmasse Alle typer 250c Grunningsprodukter Fyller og generell metallgrunning

Etsgrunning wash-primer540780

d Topplakk Alle typer 420e Spesiallakk Alle typer 840

bruksklart produkt Med unntak for kategori a skal det ses bort fra eventuelt vanninnhold i det bruksklare produktet Formaling- og lakkeringsprodukter som skal ha tilsatt loslashsemidler eller loslashsemiddelholdige komponenter for aring bli bruksklaregjelder grenseverdiene for produktet i bruksklar tilstand

Avsnitt 3 Analysemetoder

Tillatt analysemetode naringr VOC-innholdet er under 15 vektprosent og reaktive fortynnere ikke er til stedeProslashving

Parameter Maringleenhet Metode Tidspunkt offentliggjortVOC-innhold gl ISO 11890-2 2006

Tillatt analysemetode naringr VOC-innholdet er 15 vektprosent eller mer og reaktive fortynnere ikke er til stedeProslashving

Parameter Maringleenhet Metode Tidspunkt offentliggjortVOC-innhold gl ISO 11890-1 2007VOC-innhold gl ISO 11890-2 2006

Tillatt analysemetode for VOC-innhold naringr reaktive fortynnere er til stedeProslashving

Parameter Maringleenhet Metode Tidspunkt offentliggjortVOC-innhold gl ASTMD 2369 2003

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 okt 2005 nr 1272 endret ved forskrifter 6 mars 2006 nr 295 (tidligere vedlegg VI) 17 nov 2011 nr1113 (tidligere Vedlegg VII til kapittel 3) 9 juli 2012 nr 755



Vedlegg VIII Vedlegg til sect 2-33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker I Grunnregler for aring bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer

1 Vaeligske brukt i utlekkingstester (spyttestloslashsning)Vaeligsken som skal brukes i utlekkingstesten fremstilles ved aring loslashse opp 42 g natriumbikarbonat

(NaHCO₃ ) 05 g natriumklorid (NaCl) 02 g kaliumkarbonat (K₂ CO₃ ) og 30 mg natriumnitritt (NaNO₂ )i 1 liter destillert vann eller vann av tilsvarende kvalitet Loslashsningens pH-verdi skal vaeligre lik 9

2 ProslashvevilkaringrMaterialproslashver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestloslashsningen i 24 timer ved en

temperatur paring 40deg C (+ndash 2deg C)

II Kriterier for metoden for aring bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer1 Utlekking av N-nitrosaminer bestemmes i en delmengde av hver loslashsning fremstilt i samsvar med

grunnreglene i dette vedlegget punkt I N-nitrosaminene ekstraheres med diklorometan (DCM) uten frienitrosaminer og bestemmes ved gasskromatografi Utlekking av N-nitrosamindannende stoffer bestemmes ien annen delmengde av hver loslashsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I De N-nitrosamindannende stoffene omdannes til nitrosaminer ved syrning av delmengden med saltsyre Deretterekstraheres nitrosaminene fra loslashsningen med DCM og bestemmes ved gasskromatografi


Kapittel 2a Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter)0 Kapitlet tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013)

sect 2a-1 Virkeomraringde

EE-produkter innenfor foslashlgende produktkategorier er omfattet av virkeomraringdet for kapittel 2a1 Store husholdningsapparater2 Smaring husholdningsapparater3 IT- og telekommunikasjonsutstyr4 Forbrukerutstyr5 Belysningsutstyr6 Elektrisk og elektronisk verktoslashy7 Leketoslashy fritids- og sportsutstyr8 Medisinsk utstyr som definert i forskrift 15 desember 2005 nr 1690 om medisinsk utstyr og som ogsaring er

elektrisk og elektronisk utstyr9 Overvaringkings- og kontrollinstrumenter herunder industrielle overvaringkings- og kontrollinstrumenter

konstruert utelukkende for industriell og yrkesmessig bruk10 Salgsautomater11 Annet elektrisk og elektronisk utstyr som ikke omfattes av noen av de ovennevnte kategorier

Kabler og reservedeler for reparasjon ombruk oppgradering av funksjoner eller forbedring av kapasitet eromfattet av produktkategoriene i foslashrste ledd

Med kabler menes alle kabler med en merkespenning paring mindre enn 250 volt som fungerer som enforbindelse eller en forlengelse for aring knytte EE-produkter til det elektriske uttaket eller for aring forbinde to ellerflere EE-produkter med hverandre

Med reservedel menes en separat del av et EE-produkt som kan erstatte en del av produktet Dette produktetkan ikke fungere etter hensikten uten den nevnte delen EE-produktets funksjonsdyktighet gjenopprettes ellerforbedres naringr delen erstattes av en reservedel

Bestemmelsene i kapittel 2a gjelder ikke fora) utstyr som er noslashdvendig for aring beskytte viktige sikkerhetsinteresser i statene i EOslashS-omraringdet herunder

varingpen ammunisjon og krigsmateriell for saeligrlige militaeligre formaringlb) utstyr konstruert for aring sendes ut i rommet



c) stasjonaeligrt industriverktoslashy i stor maringlestokk definert som en stor samling av maskiner utstyr ogellerbestanddeler som virker sammen for en saeligrskilt bruk som permanent installeres og demonteres avfagfolk og som brukes og vedlikeholdes av fagfolk i et produksjonsanlegg for industrien eller i etforsknings- og utviklingsanlegg

d) faste anlegg i stor maringlestokk definert som et stort anlegg som bestaringr av en kombinasjon av flere typerapparater og eventuelt andre innretninger som sammenstilles og installeres av fagfolk som er beregnet forpermanent bruk paring et forharingndsdefinert eller saeligrskilt angitt sted og som demonteres av fagfolk

e) transportmidler for personer eller gods unntatt ikke typegodkjente elektriske kjoslashretoslashyer med to hjulf) ikke-veigaringende mobile maskiner som bare gjoslashres tilgjengelig for yrkesmessig bruk definert som maskiner

med en egen kraftforsyning eller med et friksjonsdrev med en ekstern stroslashmkilde hvis drift krever entenmobilitet eller kontinuerlig eller halvkontinuerlig bevegelighet mellom en rekke faste arbeidssteder mensarbeidet paringgaringr og som utelukkende gjoslashres tilgjengelig for yrkesmessig bruk

g) aktivt implanterbart medisinsk utstyr som definert i forskrift 15 desember 2005 nr 1690 om medisinskutstyr

h) solcellepaneler beregnet paring bruk i et anlegg som konstrueres monteres og installeres av fagfolk forpermanent bruk paring et fastsatt sted for aring produsere energi fra sollys for offentlig kommersiell og industriellbruk samt til boligformaringl

i) utstyr som er saeligrskilt konstruert for forsknings- og utviklingsformaringl og som bare gjoslashres tilgjengelig foryrkesmessig bruk

j) utstyr som er saeligrskilt konstruert for og som skal installeres som en del av en annen type utstyr som erunntatt fra eller ikke omfattes av denne forskriftens virkeomraringde som bare kan oppfylle sin funksjondersom det er en del av det nevnte utstyret og bare kan erstattes av utstyr som er saeligrskilt konstruert paringsamme maringte

k) pipeorgler

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrift 12 juni 2018 nr 848

sect 2a-2 Definisjoner

Med EE-produkter i kapittel 2a menesa) elektrisk og elektronisk utstyr som er avhengig av elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for aring fungere

tilfredsstillendeb) utstyr for generering overfoslashring og maringling av slik kraft og slike felt som er konstruert for bruk med en

merkespenning paring hoslashyst 1000 volt for vekselstroslashm og 1500 volt for likestroslashm

Med avhengig i foslashrste ledd menes behov for elektrisk kraft eller elektromagnetiske felt for aring oppfylle minsten tilsiktet funksjon

Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som produserer et EE-produkt eller som faringr sliktutstyr konstruert eller produsert og som markedsfoslashrer produktet under sitt navn eller varemerke

Med importoslashr menes enhver fysisk eller juridisk person etablert i EOslashS-omraringdet som bringer et EE-produktfra et land utenfor EOslashS-omraringdet i omsetning paring EOslashS-markedet

Med distributoslashr menes enhver fysisk eller juridisk person i forsyningskjeden som ikke er produsenten ellerimportoslashren og som gjoslashr et EE-produkt tilgjengelig paring EOslashS-markedet

Med gjoslashre tilgjengelig paring markedet menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon forbruk ellerbruk paring EOslashS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet med eller uten vederlag

Med bringe i omsetning menes aring gjoslashre et EE-produkt tilgjengelig paring EOslashS-markedet for foslashrste gang

Med eksport menes eksport fra Norge til land utenfor EOslashS-omraringdet

Med omsetning menes enhver levering av et EE-produkt for distribusjon forbruk eller bruk paring EOslashS-markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet med eller uten vederlag

Med homogent materiale menes et tvers igjennom ensartet materiale eller et materiale bestaringende av enkombinasjon av materialer som ikke kan skilles eller deles opp i ulike materialer ved mekaniske handlingersom feks skruing skjaeligring knusing maling og sliping



0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 16 jan 2017 nr 39 25 juni 2019 nr918

sect 2a-3 Forbud mot visse stoffer i EE-produkter

Det er forbudt aring bringe i omsetning og eksportere EE-produkter der innholdet av bly kvikksoslashlv seksverdigkrom polybromerte bifenyler (PBB) polybromerte difenyletere (PBDE) di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP)benzylbutylftalat (BBP) dibutylftalat (DBP) eller diisobutylftalat (DIBP) i homogene materialer er over 01vektprosent eller der innholdet av kadmium i homogene materialer er over 001 vektprosent Eksportforbudetgjelder ikke for EE-produkter som er bragt lovlig i omsetning

Forbudet i foslashrste ledd mot innhold av bly kvikksoslashlv seksverdig krom polybromerte bifenyler (PBB)polybromerte difenyletere (PBDE) og kadmium gjelder for EE-produkter i

a) produktkategori 1ndash7 og 10 fra 3 januar 2013b) produktkategori 8 fra 22 juli 2014 og fra 22 juli 2016 dersom det er medisinsk utstyr til in vitro-

diagnostikkc) produktkategori 9 fra 22 juli 2014 og 22 juli 2017 dersom det er industrielle overvaringkings- og

kontrollinstrumenterd) produktkategori 11 fra 22 juli 2019

Forbudet i foslashrste ledd mot innhold av di-(2etylheksyl)ftalat (DEHP) benzylbutylftalat (BBP) dibutylftalat(DBP) og diisobutylftalat (DIBP) gjelder for EE-produkter i

a) produktkategori 1ndash7 og 10ndash11 fra 22 juli 2019b) produktkategori 8 og 9 fra 22 juli 2021

Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paring markedet EE-produkter som distributoslashren vet eller burde vite at erbrakt i omsetning i strid med foslashrste ledd Importoslashren og distributoslashren skal underrette alle tidligere salgsledd ogMiljoslashdirektoratet dersom de mener eller har grunn til aring tro at et EE-produkt ikke er i samsvar med kravet i foslashrsteledd

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 11 juli 2015 nr 893 16 jan 2017 nr 3912 juni 2018 nr 848 4 des 2018 nr 1795 25 juni 2019 nr 918

sect 2a-4 Unntak fra forbud mot visse stoffer i EE-produkter

Forbudet i sect 2a-3 foslashrste ledd gjelder ikke for produkter som er omfattet av de tidsbegrensede unntakenelistet i vedlegg 1 og 2

Unntak hvor fristen er utloslashpt og som det er soslashkt om fornyelse for er gyldige inntil ny soslashknad er vurdertDersom soslashknaden om fornyelse av et unntak avslarings eller unntaket tilbakekalles skal unntaket slutte aring gjeldetidligst 12 og senest 18 maringneder etter tidspunktet da soslashknaden ble avslaringtt

Forbudet i sect 2a-3 foslashrste ledd gjelder ikke for reservedeler som er gjenvunnet fraa) EE-produkter som ble brakt i omsetning foslashr 1 juli 2006 og brukt i EE-produkter som er brakt i omsetning

foslashr 1 juli 2016b) medisinsk utstyr eller overvaringkings- og kontrollinstrumenter som er brakt i omsetning foslashr 22 juli 2014 og

som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning foslashr 22 juli 2024c) medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk som er brakt i omsetning foslashr 22 juli 2016 og som brukes i EE-

produkter som bringes i omsetning foslashr 22 juli 2026d) industrielle overvaringkings- og kontrollinstrumenter som er brakt i omsetning foslashr 22 juli 2017 og som

brukes i EE-produkter som er bringes i omsetning foslashr 22 juli 2027e) alle andre EE-produkter som var utenfor anvendelsesomraringdet i direktiv 200295EU (RoHS1) og bringes i

omsetning foslashr 22 juli 2019 og som brukes i EE-produkter som bringes i omsetning foslashr 22 juli 2029forutsatt at gjenvinningen gjennomfoslashres i kontrollerbare lukkede retursystemer mellom bedrifter ogforbrukeren informeres om at delene bestaringr av gjenvunnet materiale

Forbudet i sect 2a-3 mot innhold av bly kvikksoslashlv seksverdig krom polybromerte bifenyler (PBB)polybromerte difenyletere (PBDE) gjelder ikke for kabler eller reservedeler til reparasjoner gjenbruk ellerforbedringer av funksjonene eller kapasiteten til foslashlgende



a) EE-produkter brakt i omsetning foslashr 1 juli 2006b) medisinsk utstyr brakt i omsetning foslashr 22 juli 2014c) medisinsk utstyr til in-vitro diagnostikk brakt i omsetning foslashr 22 juli 2016d) overvaringkings- og kontrollinstrumenter brakt i omsetning foslashr 22 juli 2014e) industrielle overvaringkings- og kontrollinstrumenter brakt i omsetning foslashr 22 juli 2017f) EE-produkter som var omfattet av unntak og som var brakt i omsetning foslashr frist for unntaket gikk ut i den

grad det spesifikke unntaket beroslashresg) alle andre EE-produkter som var utenfor virkeomraringdet til direktiv 200295EF og brakt i omsetning foslashr 22

juli 2019

Forbudet i sect 2a-3 foslashrste ledd mot innhold av DEHP BBP DBP og DIBP gjelder ikke for kabler ellerreservedeler til reparasjoner gjenbruk eller forbedringer av funksjonene eller kapasiteten til EE-produkter i

a) produktkategori 1ndash7 og 10ndash11 brakt i omsetning foslashr 22 juli 2019b) produktkategori 8 og 9 brakt i omsetning foslashr 22 juli 2021

Forbudet i sect 2a-3 foslashrste ledd mot EE-produkter som inneholder DEHP BBP og DBP gjelder ikke leketoslashysom reguleres av REACH-forordningen (forordning (EF) nr 19072006) vedlegg XVII post 51

0 Tilfoslashyd ved forskrift 4 des 2018 nr 1795

sect 2a-5 Produksjonskontroll og teknisk dokumentasjon

Produsenten skal utfoslashre eller faring utfoslashrt produksjonskontroll og utarbeide teknisk dokumentasjon i samsvarmed vedlegg 5 og skal oppbevare denne dokumentasjonen i ti aringr etter at EE-produktene er brakt i omsetningProdusenten skal soslashrge for at noslashdvendig dokumentasjon foslashlger produktet

Importoslashren skal sikre at den tekniske dokumentasjonen paring anmodning fra Miljoslashdirektoratet kan gjoslashrestilgjengelig for myndigheten i ti aringr etter at EE-produktene er brakt i omsetning

Distributoslashren skal paringse at noslashdvendig dokumentasjon paring norsk foslashlger EE-produktet

Det er forbudt aring bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for ogsom ikke ledsages av noslashdvendig dokumentasjon

Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paring markedet EE-produkter dersom distributoslashren vet eller burde vite at detikke er utarbeidet teknisk dokumentasjon for disse produktene

Med noslashdvendig dokumentasjon i denne bestemmelsen menes dokumenter som inneholder CE-merket navnog adresse eller type- parti- eller serienummer jf sect 2a-6 sect 2a-7 og sect 2a-8 dersom det ikke er mulig aring paringfoslashredenne merkingen paring produktet

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 11 juli 2015 nr 893 16 jan 2017 nr 394 des 2018 nr 1795 (tidligere sect 2a-4)

sect 2a-6 Samsvarserklaeligring

Produsenten skal utarbeide en samsvarserklaeligring Denne erklaeligringen skal fastslaring at produktet overholderkravene i sect 2a-3 og vaeligre paring norsk eller engelsk Samsvarserklaeligringen skal utformes i samsvar med vedlegg 4 ogoppdateres ved endringer i regelverket eller produktet Produsenten skal oppbevare samsvarserklaeligringen i ti aringretter at EE-produktet er brakt i omsetning

Importoslashren skal oppbevare en kopi av samsvarserklaeligringen i ti aringr etter at EE-produktet er brakt i omsetningog stille den til raringdighet for Miljoslashdirektoratet

Det er forbudt aring bringe i omsetning EE-produkter som det ikke er utarbeidet samsvarserklaeligring for isamsvar med foslashrst ledd

Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paring markedet EE-produkter dersom distributoslashren vet eller burde vite at detikke er utarbeidet samsvarserklaeligring for disse produktene




sect 2a-7 CE-merking

Produsenten skal paringfoslashre CE-merket CE-merket skal paringfoslashres selve EE-produktet slik at det er synlig lettleselig og ikke kan fjernes Dersom det ikke er mulig aring paringfoslashre CE-merket paring EE-produktet kan merket paringfoslashresemballasjen og i dokumenter som foslashlger med produktet

Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paring markedet EE produkter som ikke er paringfoslashrt CE-merket i samsvar medfoslashrste ledd

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 16 jan 2017 nr 39 4 des 2018 nr 1795(tidligere sect 2a-6)

sect 2a-8 Navn og adresse

Produsenten og importoslashren skal paringfoslashre eget navn firma eller registrert varemerke og kontaktadresse paring EE-produktet Dersom paringfoslashring direkte paring produktet ikke er mulig kan disse opplysningene i stedet gis paringemballasjen eller i dokumenter som foslashlger produktet Adressen skal angi ett enkelt sted der produsenten kankontaktes

Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paring markedet EE-produkter som ikke er paringfoslashrt produsentens navn firmaeller registrert varemerke og kontaktadresse i samsvar med foslashrste ledd Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paringmarkedet EE-produkter som ikke er paringfoslashrt importoslashrens navn firma eller registrert varemerke og kontaktadressei samsvar med foslashrste ledd


sect 2a-9 Type- og serienummer

Produsenten skal paringfoslashre EE-produktet type- parti- eller serienummer eller et annet element som gjoslashr detmulig aring identifisere det Dersom EE-produktets stoslashrrelse eller art ikke tillater paringfoslashring av et slikt element kan denoslashdvendige opplysningene gis paring emballasjen eller i dokumenter som foslashlger med produktet

Det er forbudt aring gjoslashre tilgjengelig paring markedet EE-produkter som ikke er paringfoslashrt type- parti- ellerserienummer eller annet element som gjoslashr det mulig aring identifisere det i samsvar med foslashrste ledd


sect 2a-10 Merking med avkrysset avfallsbeholder og informasjon for aring fremme miljoslashmessig forsvarligavfallsbehandling mv



EE-produkter skal merkes med et piktogram som bestaringr av en overkrysset avfallsbeholder paring hjul som vist

her

Streken under avfallsbeholderen betyr at produktet ble brakt i omsetning etter 13 august 2005 Streken kanerstattes av datomerking Datomerkingen skal enten vaeligre aringaringaringaringmmdd eller datokode En eventuell datokode maringgjoslashres tilgjengelig for behandlingsanleggene for EE-avfall

Merkingen skal fremgaring paring produktet Unntaksvis kan emballasjen bruksanvisningen og garantibevisetmerkes hvis dette er noslashdvendig paring grunn av produktets stoslashrrelse eller funksjon

Foslashr 15 august 2018 gjelder merkekravene i denne bestemmelsen ikke for gloslashdelamper eller lysarmaturer tilhusholdninger

Produsenter skal soslashrge for at det gis opplysninger oma) hvilke materialer og komponenter produktet inneholderb) innhold av farlige stoffer og stoffblandinger og hvor disse er plassert i produktet ogc) behandling av produktet som avfall inkludert hvordan produktet kan forberedes til ombruk

Opplysningene skal gis for hver enkelt type nytt EE-produkt som er brakt i omsetning

Formaringlet med opplysningene er aring legge til rette for vedlikehold oppgradering og renovering av EE-produkter samt miljoslashmessig forsvarlig behandling av kasserte EE-produkter i henhold til forskrift 1 juni 2004nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall ( avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske ogelektroniske produkter Opplysningene skal gjoslashres tilgjengelig for behandlingsanlegg innen ett aringr etter atproduktet er brakt i omsetning Opplysningene skal gis i form av manualer eller elektroniske medier (feks cd-rom eller online-tjenester) og ha det omfang som er noslashdvendig for en miljoslashmessig forsvarlig behandling avproduktet naringr det ender som avfall


sect 2a-11 Serieproduksjon

Produsenten skal ha prosedyrer for aring sikre at alle produkter i en serieproduksjon er i samsvar med sect 2a-3Det skal tas hensyn til endringer i produktets konstruksjon eller egenskaper samt endringer i de harmonisertestandarder eller de tekniske spesifikasjoner det er vist til i samsvarserklaeligringen

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrift 4 des 2018 nr 1795 (tidligere sect 2a-10)

sect 2a-12 Register

Produsent og importoslashr skal foslashre register over EE-produkter som ikke er i samsvar med regelverket og overtilbakekalte produkter og holde distributoslashrene loslashpende underrettet Importoslashren skal foslashr EE-produkter bringes iomsetning sikre at produsenten har foslashrt slikt register



Vedlegg til kapittel 2a0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013)

Vedlegg 1Bruksomraringder som er unntatt fra forbudet i sect 2a-3

Unntak Unntaket gjelder fram til

1 Kvikksoslashlv i (kompakte) lysroslashr med eacuten sokkel hoslashyst (perbrenner)


sect 2a-13 Representant

Produsenten kan utpeke en representant gjennom skriftlig fullmakt Representanten er ansvarlig for deoppgaver som er angitt i fullmakten og fullmakten skal som minimum omfatte plikt for representanten til aring holdesamsvarserklaeligringen og den tekniske dokumentasjonen tilgjengelig for Miljoslashdirektoratet i ti aringr etter at EE-produktet er brakt i omsetning

Representanten kan ikke overta produsentens plikt til aring sikre at EE-produktet er i samsvar med kravene i sect2a-3 og til aring utarbeide teknisk dokumentasjon


sect 2a-14 Tilfeller der produsentens forpliktelser gjelder for importoslashrer og distributoslashrer

Importoslashr eller distributoslashr anses som produsent og skal oppfylle produsentens forpliktelser i kapittel 2a naringrvedkommende importoslashr eller distributoslashr bringer i omsetning EE-produkter under eget navn eller varemerkeeller endrer produkter som allerede er brakt i omsetning paring en maringte som kan paringvirket produktenes samsvar medforbudet i sect 2a-3


sect 2a-15 Identifikasjon av markedsdeltakere

Baringde produsent produsentens representant importoslashr og distributoslashr av EE-produkter skal paring anmodning fraMiljoslashdirektoratet i en periode paring ti aringr etter at EE-produktet er brakt i omsetning identifisere

a) alle markedsdeltakere som har levert EE-produkt til dem ogb) alle markedsdeltakere som de har levert EE-produkt til

Med markedsdeltakere i denne bestemmelsen menes produsent produsentens representant importoslashr ogdistributoslashr


sect 2a-16 Soslashknad om unntak

Produsent eller dennes representant importoslashr eller distributoslashr kan soslashke EU-kommisjonen om unntak fraforbudet i sect 2a-3 Krav til soslashknad og vilkaringr for aring faring unntak foslashlger av vedlegg 3




Unntak Unntaket gjelder fram til1(a) For generelle belysningsformaringl lt 30 W 25 mg

1(b) For generelle belysningsformaringl ge 30 W og lt 50 W 35mg

1(c) For generelle belysningsformaringl ge 50 W and lt 150 W 5mg

1(d) For generelle belysningsformaringl ge 150 W 15 mg

1(e) For generelle belysningsformaringl med rund ellerkvadratisk utforming og roslashrdiameter le 17 mm 7 mg

1(f) For spesielle formaringl 5 mg

1(g) For generelle belysningsformaringl lt 30 W med en levetidparing minst 20 000 timer 35 mg Utloslashper 31 desember 2017

2(a) Kvikksoslashlv i rette lysroslashr med to sokler for generellebelysningsformaringl hoslashyst (per lampe)

2(a)(1) Trifosforlysroslashr med normal levetid og roslashrdiameter lt 9mm (feks T2) 4 mg

2(a)((2) Trifosforlysroslashr med normal levetid og roslashrdiameter ge 9mm og le 17 mm (feks T5) 3 mg

2(a)(3) Trifosforlysroslashr med normal levetid og roslashrdiameter gt 17mm og le 28 mm (feks T8) 35 mg


2(a)((5) Trifosforlysroslashr med lang levetid (ge 25000 h) 5 mg2(b) Kvikksoslashlv i andre lysroslashr hoslashyst (per lampe)

2(b)(1) Lineaeligre halofosfatlamper med roslashr gt 28 mm (feks T10og T12) 10 mg Utloslashp 13 april 2012

2(b)(2) Ikke-lineaeligre halofosfatlamper (alle diametre) 15 mg Utloslashp 13 april 2016

2(b)(3) Ikke-lineaeligre trifosforlysroslashr med roslashrdiameter gt 17 mm(feks T9) 15 mg

2(b)(4) Lamper for andre generelle belysningsformaringl og forspesielle formaringl (feks induksjonslamper) 15 mg

3Kvikksoslashlv i kalde katodelysroslashr og lysroslashr med eksterneelektroder (CCFL og EEFL) for spesielle formaringl hoslashyst(per lampe)

3(a) Korte (le 500 mm) 35 mg3(b) Middels lange (gt 500 mm og le 1500 mm) 5 mg3(c) Lange (gt 1 500 mm) 13 mg

4(a) Kvikksoslashlv i andre lavtrykksutladningslamper (perlampe) 15 mg

4(b)

Kvikksoslashlv i hoslashytrykksnatriumlamper (damplamper) forgenerelle belysningsformaringl som i lamper med forbedretfargegjengivelsesindeks Ra gt 60 ikke overstiger (perbrenner)

4(b)-I P le 155 W 30 mg4(b)-II 155 W lt P le 405 W 40 mg4(b)-III P gt 405 W 40 mg

4(c)Kvikksoslashlv i andre hoslashytrykksnatriumlamper(damplamper) for generelle belysningsformaringl hoslashyst(per brenner)

4(c)-I P le 155 W 25 mg4(c)-II 155 W lt P le 405 W 30 mg

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i



Unntak Unntaket gjelder fram til4(c)-III P gt 405 W 40 mg

4(d) Kvikksoslashlv i hoslashytrykkskvikksoslashlvlamper (HPMV)(damplamper)

4(e) Kvikksoslashlv i metallhalogenlamper (MH)

4(f) Kvikksoslashlv i andre utladningslamper for spesielleformaringl som ikke er saeligrskilt nevnt i dette vedlegg

4(g)Kvikksoslashlv i haringndlagede gassutladningslamper (HLDT)til bruk i skilt dekorativ eller arkitektonisk belysningsamt spesialbelysning og lyskunst

Utloslashper 31 desember 2018

5(a) Bly i glass i katodestraringleroslashr

Kategori 1ndash7 og 10 utloslashp 21 juli2016Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

5(b) Bly i glass i lysroslashr hoslashyst 02 vektprosent

6(a)Bly som legeringselement i staringl for maskineringsformaringlog i galvanisert staringl som inneholder opptil 035vektprosent bly

Kategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024Kategori 11 21 juli 2024

6(aI)

Bly som legeringselement i staringl for maskineringsformaringlog i galvanisert staringl som inneholder opptil 035vektprosent bly og i batch-varmforsinkedestaringlkomponenter opp til 02 vektprosent bly

Kategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021

6(b) Bly som legeringselement i aluminium som inneholderopptil 04 vektprosent bly


6(bI)Bly som legeringselement i aluminium som inneholderopptil 04 vektprosent bly forutsatt at det stammer fragjenvunnet blyholdig aluminiumsavfall


6(bII)Bly som legeringselement i aluminium tilmaskinbearbeiding som inneholder opptil 04vektprosent bly

Kategori 1ndash7 og 10 18 mai 2021

6(c) Kobberlegeringer som inneholder opptil 4 vektprosentbly


7(a)Bly som loddemateriale med hoslashy smeltetemperatur(dvs blybaserte legeringer som inneholder 85vektprosent bly eller mer)

Kategori 1ndash7 og 10 (unntattbruksomraringder som dekkes av punkt 24i dette vedlegget 21 juli 2021Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024Kategori 11 21 juli 2024

7(b)

Bly i loddemateriale for servere lagringssystemer ogarraylagringssystemer nettinfrastruktursystemer forkobling signalering overfoslashring og nettverksdrift fortelekommunikasjon


i

i

i

i

i




7(c)-I

Elektriske og elektroniske bestanddeler som inneholderbly i glass eller keramikk unntatt dielektrisk keramikk ikondensatorer feks piezoelektronisk utstyr eller i enmatriseforbindelse av glass eller keramikk

Kategori 1ndash7 og 10 (unntattbruksomraringder som dekkes av punkt 34i dette vedlegget utloslashper 21 juli 2021Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024Kategori 11 21 juli 2024

7(c)-IIBly i dielektrisk keramikk i kondensatorer for enmerkespenning paring 125 V vekselstroslashm eller 250 Vlikestroslashm eller hoslashyere

Faringr ikke anvendelse forbruksomraringdene som omfattes av punkt7(c)-I og (c)-IV i dette vedleggKategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024Kategori 11 21 juli 2024

7(c)-IIIBly i dielektrisk keramikk i kondensatorer for enmerkespenning paring mindre enn 125 V vekselstroslashm eller250 V likestroslashm

Utloslashp 21 juli 2016

7(c)-IVBly i PZT-baserte dielektriske keramiske materialer tilkondensatorer som inngaringr i integrerte kretsloslashp ellerdiskrete halvledere


8(a) Kadmium og dets forbindelser i termiskeengangssikringer av pellettypen (smeltesikringer) Utloslashp 21 juli 2016

8(b) Kadmium og kadmiumforbindelser i elektriskekontakter

Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024Kategori 11 21 juli 2024

8(b)1

Kadmium og kadmiumforbindelser i elektriskekontakter til bruk i- sikringer- temperaturfoslashlere- termiske motorbeskyttere (unntatt hermetisketermiske motorbeskyttere)- sporveksler for vekselstroslashm med nominell verdi paring - 6 A og mer ved 250 V vekselstroslashm eller mer eller - 12A og mer ved 125 V vekselstroslashm eller mer- sporveksler for likestroslashm med nominell verdi paring 20 Aog mer ved 18 V likestroslashm eller mer og - stroslashmbrytere til bruk ved forsyningsspenning medfrekvens ge 200 Hz


9Seksverdig krom som antikorrosjonsmiddel ikarbonstaringlkjoslashlesystemet i absorpsjonskjoslashleskap hoslashyst075 vektprosent i kjoslashlemiddelet

9(b)

Bly i lagerskaringler og boslashssinger forkjoslashlemiddelkompressorer for oppvarmings-ventilasjon- luftkondisjonerings- og kjoslashleanvendelser(HVACR)


9(b)-(I)

Bly i lagerskaringler og boslashssinger forkjoslashlemiddelkompressorer med en opplystInngangseffekt paring 9 kW eller mindre for oppvarmings-ventilasjon- luftkondisjonerings- og kjoslashleanvendelser(HVACR)

Kategori 1 21 juli 2019

i




11(a) Bly brukt i laquoC-pressraquo-koplingssystemer med boslashyeligekontaktpinner Utloslashp 24 september 2010

11(b) Bly brukt i andre koplingssystemer enn laquoC-pressraquo-koplingssystemer med boslashyelige kontaktpinner Utloslashp 1 januar 2013

12 Bly som beleggmateriale for C-ring i varmeledendemodul Utloslashp 24 september 2010

13(a) Bly i hvitt glass brukt til optiske anvendelser

Kategori 1-7 og 10 21 juli 2021Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024Kategori 11 21 juli 2024

13(b) Kadmium og bly i filterglass og glass som brukes tilreflektansstandarder


13(b)-(I) Bly i optiske filterglasstyper som er farget med ioner Kategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021

13(b)-(II) Kadmium i fargeskiftende optiske filterglassystemerunntatt anvendelser som kommer inn under unntak 39 Kategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021

13(b)-(III) Kadmium og bly i glass til bruk som refleksstandarder Kategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021

14

Bly i loddemateriale som inneholder mer enn toelementer for forbindelsen mellom pinnene ogmikroprosessorpakken med et blyinnhold paring mer enn80 vektprosent og mindre enn 85 vektprosent

Utloslashp 1 januar 2011

15Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektriskforbindelse mellom halvlederskive og kapsling i FlipChip-pakker med integrerte kretser


15a

Bly i loddemateriale til bruk for stabil elektriskforbindelse mellom halvlederskive og kapsling i FlipChip-pakker med integrerte kretser der minst ett avfoslashlgende kriterier gjelder- En halvlederteknologinode paring 90 nm eller mer- En enkelt skive paring 300 mm eller mer i enhverhalvlederteknologinode- Stacked Die-pakker med skivestoslashrrelse paring 300 mm eller mer eller silisiummellomlegg paring 300 mm ellermer


16 Bly i rette gloslashdelamper med silikatbelagte roslashr Utloslashp 1 september 2013

17Blyhalogenid som straringlekilde i hoslashyintensiveutladningslamper (HID) i reprografianvendelser foryrkesmessig bruk


18(a)

Bly som aktivator i lyspulveret (eacuten vektprosent bly ellermindre) i utladningslamper som brukes somspesiallamper for reprografi litografi insektfellerfotokjemiske prosesser og herdingsprosesser og sominneholder lysstoff som feks SMS ((SrBa) 2 MgSiO Pb)


18(b)

Bly som aktivator i det fluorescerende lyspulveret (eacutenvektprosent bly eller mindre) i utladningslamper sombrukes som bruningslamper og som inneholderlysstoff som feks BSP (BaSi O Pb)


2

22

27

2 5




18(b)-(I)

Bly som aktivator i det fluorescerende lyspulveret (eacutenvektprosent bly eller mindre) i utladningslamper sombrukes som bruningslamper og som inneholderlysstoff som feks BSP (BaSi 5 Pb) som brukes imedisinsk fototerapiutstyr

Kategori 5 og 8 unntatt bruk som eromfattet av punkt 34 i vedlegg 2 21juli 2021

19

Bly med PbBiSn-Hg og PbInSn-Hg i saeligrskilteforbindelser som hovedlegering og med PbSn-Hg somtilleggslegering i svaeligrt kompakte energisparelamper(ESL)

Utloslashp 1 juni 2011

20Blyoksid i glassloddemateriale som brukes til aring festefremre og bakre underlag av flate lysroslashr brukt i flytendekrystall-skjermer (LCD-er)

21 Bly og kadmium i trykkfarge for paringfoslashring av emalje paringglass som feks borsilikat- og natronkalkglass


21(a)

Kadmium til bruk i glass med fargetrykk for aring gifiltreringsfunksjoner brukt som bestanddel i belysninginstallert i skjermer og kontrollpaneler i elektrisk ogelektronisk utstyr

Kategori 1ndash7 og 10 unntatt bruk somer omfattet av punkt 21(b) eller 39 idette vedlegget 21 juli 2021

21(b) Kadmium i trykkfarger til paringfoslashring av emalje paring glasssom feks borsilikat- og natronkalkglass

Kategori 1ndash7 og 10 unntatt bruk somer omfattet av punkt 21(a) eller 39 idette vedlegget 21 juli 2021

21(c) Bly i trykkfarger til paringfoslashring av emalje paring glass ennborsilikatglass Kategori 1ndash7 og 10 21 juli 2021

23Bly i overflatebelegg paring laquofine pitchraquo-bestanddelerunntatt stikkontakter med en hoslashyde paring 065 mm ogmindre

Utloslashp 24 september 2010

24Bly i loddematerialer for lodding av skiveformede ogflate keramiske flerlagskondensatorer med maskinertegjennomgaringende hull


25Blyoksid i strukturelementer i elektronstraringleskjermer(SED) med overflateledning saeligrlig i tetningsfritten ogfritteringen

Kategori 1ndash7 og 10 Utloslashp 21 juli2016Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

26 Blyoksid i glassmantelen til lamper av typen laquoblacklight blueraquo (BLB) Utloslashp 1 juni 2011

27Blylegeringer som loddemateriale for omformere brukti hoslashyeffekthoslashyttalere (beregnet for bruk i flere timerved akustiske effektnivaringer paring 125 dB SPL og mer)


29 Bly bundet i krystallglass som definert i vedlegg I(kategori 1 2 3 og 4) i raringdsdirektiv 69493EOslashF


30

Kadmiumlegeringer som elektromekanisk loddemetallfor elektriske ledere plassert direkte paring svingespolen iomformere brukt som hoslashyeffekthoslashyttalere medlydtrykknivaringer paring 100 dB (A) og mer


2 O




31Bly i loddemateriale i kvikksoslashlvfrie flate lysroslashr (somfeks brukes i flytende krystallskjermer design- ellerindustribelysning)


32 Blyoksid i tetningsfritte for montering av vinduer forargon- og kryptonlaserroslashr


33Bly i loddemateriale for lodding av tynne koppertraringdermed en diameter paring 100 μm og mindre inettransformatorer


34 Bly i metallkeramikkbaserte trimpotensiometere


36Kvikksoslashlv som middel for aring hindre katodesprut ilikestroslashmsplasmaskjermer med et innhold paring inntil 30mg per skjerm


37 Bly i pletteringslaget paring hoslashyspenningsdioder med enkropp av sinkboratglass


38 Kadmium og kadmiumoksid i tykkfilmpasta brukt paringaluminiumsbundet berylliumoksid


39(a)

Kadmiumselenid i kadmiumbaserte nanokrystall-kvanteprikker av halvledermateriale tilfrekvenstransformasjon(downshifting) avskjermbelysning (lt02microg Cd pr mm visningsareal)

Alle kategorier 31 oktober 2019

40 Kadmium i fotoresistorer til analoge oppkoblere tilbruk i profesjonelt lydutstyr Utloslashp 31 desember 2013

41

Bly i loddemateriale og overflatebehandling avelektriske og elektroniske komponenters termineringerog overflatebehandling av kretskort som brukes itenningsmoduler og andre elektriske og elektroniskemotorkontrollsystemer


42

Bly i lagre og boslashssinger i forbrenningsmotorer som erdrevet av diesel eller gasformig drivstoffs som brukes iutstyr til yrkesmessig bruk utenfor veinettet- med samlet slagvolum ge 15 liter eller- med et totalt slagvolum paring lt 15 liter og motoren erkonstruert for aring fungere i bruk hvor tidsrommet mellomstartsignal og full belastning maring vaeligre mindre enn 10sekunder eller der regelmessig vedlikehold vanligvisutfoslashres i et utfordrende og skittent utendoslashrsmiljoslash foreksempel bergverksdrift bygg og anlegg og landbruk

Kategori 11 unntatt bruk som eromfattet av punkt 6(c) i dettevedlegget 21 juli 2024

2




43

Bis (2-etylheksyl)ftalat i gummikomponenter imotorsystemer utformet for aring inngaring i utstyr som ikkeutelukkende er ment til aring brukes av forbrukere forutsattat ingen mykgjorte materialer kommer i kontakt medmenneskers slimhinner eller i langvarig kontakt medmenneskers hud og konsentrasjonen av bis (2-etylheksyl) ftalat ikke overstiger(a) 30 vektprosent av gummien for(i) belegg paring tetningsringer(ii) tetningsringer av massiv gummi eller(iii) gummikomponenter som inngaringr i enheter paring minsttre komponenter som bruker elektrisk mekanisk ellerhydraulisk energi for aring virke og som er festet tilmotoren(b) 10 vektprosent av gummien i komponenter sominneholder gummi og som ikke er nevnt i bokstav a)I dette punkt menes med laquolangvarig kontakt medmenneskers hudraquo kontinuerlig kontakt av mer enn 10minutters varighet eller periodisk kontakt i et tidsromparing 30 minutter per dag


44

Bly i loddemateriale for foslashlere aktuatorer ogstyringsenheter i forbrenningsmotorer som omfattes avvirkeomraringdet i europaparlaments- og raringdsforordning(EU) 20161628 innebygd i utstyr som i drift er fastplassert og som er konstruert for yrkesmessig brukeremen som ogsaring brukes av ikke-yrkesbrukere


i Det er soslashkt om fornyelse av unntaket Unntaket gjelder inntil det er fattet nytt vedtak i EUEOslashS

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 5 nov 2014 nr 1401 16 jan 2017 nr 3912 juni 2018 nr 848 4 des 2018 nr 1795 25 juni 2019 nr 918 12 feb 2020 nr 127

Vedlegg 2Bruksomraringder som er unntatt fra forbudet i sect 2a-3 som gjelder saeligrskilt formedisinsk utstyr og overvaringkings- og kontrollinstrumenterUnntak Unntaket gjelder fram tilUtstyr som utnytter eller paringviser ioniserende straringling1 Bly kadmium og kvikksoslashlv i detektorer forioniserende straringling

Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

2 Blylagre i roslashntgenroslashr Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

3 Bly i amplifikasjonsutstyr for elektromagnetiskstraringling mikrokanalplate og kapillaeligrplate


4 Bly i glassfritte i roslashntgenroslashr og bildeforsterkereog bly i bindemiddel av glassfritte for montering avgasslasere og til vakuumroslashr for omdanning avelektromagnetisk straringling til elektroner


5 Bly i utstyr for skjerming mot ioniserendestraringling




Unntak Unntaket gjelder fram til6 Bly i testgjenstander for roslashntgen Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021

Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

7 Blystearatkrystaller til roslashntgendiffraksjon Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

8 Radioaktiv kadmiumisotopkilde for baeligrbareroslashntgenfluorescensspektrometre


Sensorer detektorer og elektroder1a Bly og kadmium i ionselektive elektroderherunder glass i pH-elektroder


1b Blyanoder i elektrokjemiske oksygensensorer Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

1c Bly kadmium og kvikksoslashlv i detektorer forinfraroslashdt lys


1d Kvikksoslashlv i referanseelektroder kvikksoslashlvkloridmed lavt kloridinnhold kvikksoslashlvsulfat ogkvikksoslashlvoksid


Annet9 Kadmium i helium-kadmium-lasere Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021


10 Bly og kadmium iatomabsorpsjonsspektroskopilamper


11 Bly i legeringer som superleder og varmeleder iMRI


12 Bly og kadmium i metalliske bindinger somskaper superledende magnetkretser i MR-detektorerSQUID-detektorer NMR-detektorer(kjernemagnetisk resonans) eller FTMS-detektorer(massespektrometer med fouriertransformasjon)

Utloslashper 30 juni 2021

13 Bly i motvekter Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

14 Bly i piezoelektriske enkeltkrystallmaterialer forultralyd-omformere


15 Bly i loddemateriale for ultralyd-omformere Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

16 Kvikksoslashlv i kapasitets- og tapsmaringlebroer medsvaeligrt hoslashy noslashyaktighet og i hoslashyfrekvente RF-svitsjerog -releer i overvaringkings- og kontrollinstrumenterhoslashyst 20 mg kvikksoslashlv per svitsj eller releacute


17 Bly i loddemateriale i baeligrbarefoslashrstehjelpsdefibrillatorer

Utloslashper 21 juli 2021



Unntak Unntaket gjelder fram til18 Bly i loddemateriale for IR-avbildingsmodulermed hoslashy ytelse for paringvisning i omraringdet 8ndash14 μm


19 Bly i LCoS-skjermer (flytende krystall paringsilikon)


20 Kadmium i roslashntgenmaringlefiltre Kategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

21 Kadmium i fosforbelegg i bildeforsterkere forroslashntgenbilder og i reservedeler for roslashntgensystemersom bringes i omsetning i EU foslashr 1 januar 2020

Utloslashper 31 desember 2019 I reservedeler forroslashntgensystemer som bringes i omsetning i EU foslashr 1januar 2020

22 Blyacetatmarkoslashrer i stereotaktiske hoderammertil bruk ved CT og MR og i posisjoneringssystemerfor gammastraringle- og partikkelterapiutstyr


23 Bly som legeringsstoff i lagre og sliteflater imedisinsk utstyr som utsettes for ioniserende straringling24 Bly for aring oppnaring vakuumtette forbindelsermellom aluminium og staringl i bildeforsterkere forroslashntgenbilder


25 Bly i overflatebelegg paring koplingssystemer medstifter som krever ikke-magnetiske koplinger ogsom brukes varig ved en temperatur under ndash20 degCved normale bruks- og lagringsforhold


26 Bly som brukes varig ved en temperatur under ndash20 degC ved normale drifts- og lagringsforhold ia) loddemateriale paring kretskortb) belegg paring termineringer paring elektriske ogelektroniske komponenter og belegg paring kretskortc) loddemateriale for tilkopling av ledninger ogkablerd) loddemateriale for tilkopling av transdusere ogsensorerBly i loddemateriale i elektriske forbindelser tiltemperatursensorer i anordninger som er beregnet tilperiodevis anvendelse ved temperaturer under ndash150degC


27 Bly indash loddematerialendash belegg paring termineringer paring elektriske ogelektroniske komponenter og kretskortndash forbindelsespunkter paring elektroniske ledningerskjermer og innkapslede koplingersom brukes ia) magnetfelt som befinner seg innenfor en radius paringeacuten meter fra isosenteret til magneten i medisinskMR-utstyr herunder pasientmonitorer som skalbrukes innenfor denne radiusen ellerb) magnetfelt som befinner seg innenfor en avstandparing eacuten meter fra den utvendige overflaten tilsyklotronmagneter og magneter som brukes tiltransport av straringler og regulering av straringleretning tilbruk ved partikkelterapi




Unntak Unntaket gjelder fram til28 Bly til loddemateriale til montering av digitalearray-detektorer av kadmiumtellurid ogkadmiumsinktellurid paring kretskort


29 Bly som superleder eller varmeleder i legeringersom brukes i kjoslashlehoder i kryokjoslashlere ogeller ikryokjoslashlte kjoslashlesonder ogeller i kryokjoslashlteekvipotensialutjevningssystemer i medisinsk utstyr(kategori 8) ogeller i industrielle overvaringkings- ogkontrollinstrumenter


30 Seksverdig krom i alkalidispensere som brukestil framstilling av fotokatoder i bildeforsterkere forroslashntgenbilder

Utloslashper 31 desember 2019 I reservedeler tilroslashntgensystemer som bringes i omsetning i EU foslashr 1januar 2020

31a Bly kadmium seksverdig krom ogpolybromerte difenyletere (PBDE) i reservedeler fraog anvendt til reparasjon eller fornyelse avmedisinsk utstyr herunder medisinsk utstyr til invitro-diagnostikk eller elektronmikroskoper og deresutstyr forutsatt at ombruken finner sted ikontrollerbare lukkede retursystemer mellombedrifter og at kunden informeres om at delene erombrukte

UtloslashperKategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

32 Bly i loddemateriale paring kretskort i detektorer ogdataregistreringsutstyr forpositronemisjonstomografer som er integrert i MR-utstyr


33 Bly i loddemateriale paring bestykkede kretskortsom brukes i annet mobilt medisinsk utstyr i klasseIIa og IIb i henhold til direktiv 9342EOslashF ennbaeligrbare defibrillatorer til bruk i akuttsituasjoner

Kategori 8 og 9 generelt Utloslashp 30 juni 2016 forklasse IIaUtloslashper 31 desember 2020 for klasse IIb

34 Bly som aktivator i fluorescerende pulver iutladningslamper som brukes som ekstrakorporalefotofereselamper som inneholder BSP-fosfor(BaSi2O5Pb)


35 Kvikksoslashlv i kaldkatodelysstoffroslashr (CCFL) tilbakbelysning i LCD-skjermer (hoslashyst 5 mg kvikksoslashlvpr lyskilde)

UtloslashperKategori 9 industriell 21 juli 2024

36 Bly brukt i andre ledersystemer enn laquoC-pressraquoledersystemer med deformerbare ben (compliantpins)

UtloslashperKategori 9 industriell 31 desember 2020 Kan etterdenne dato brukes i reservedeler til industrielleovervaringknings- og reguleringsinstrumenter sombringes i omsetning innen den 1 januar 2021

37 Bly i platinerte platinaelektroder (PPE) sombenyttes til maringlinger av ledningsevne


38 Bly i loddemateriale i en grenseflate av SDE(stacked die element) med stor flate

Utloslashper 31 desember 2019 Kan etter denne datobrukes i reservedeler til CT- og roslashntgensystemer sombringes i omsetning innen 1 januar 2020

39 Bly i mikrokanalplater (MCP) UtloslashperKategori 8 og 9 generelt 21 juli 2021Kategori 8 in vitro 21 juli 2023Kategori 9 industriell 21 juli 2024

40 Bly i dielektrisk keramikk i kondensatorer medmerkespenning paring mindre enn 125 V AC eller 250 VDC




Unntak Unntaket gjelder fram til41 Bly som termisk stabilisator i polyvinylklorid(PVC) som brukes som basismateriale iamperometriske potentiometriske ogkonduktometriske elektrokjemiske sensorer imedisinsk utstyr til in-vitrodiagnostikk for analyseav blod andre kroppsvaeligsker og kroppsgasser

UtloslashperKategori 8 in vitro 31 desember 2018

42 Kvikksoslashlv i elektriske roterende konnektorer iintravaskulaeligre ultralydbildesystemer som er egnettil drift med hoslashy driftsfrekvens (gt 50MHz)


43 Kadmiumanoder i Herschceller foroksygensensorer som brukes i industrielleovervaringknings- og kontrollinstrumenter som kreverfoslashlsomhet paring under 10 ppm

Kategori 9 industriell 15 juli 2023

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 5 nov 2014 nr 1401 11 juli 2015 nr893 16 jan 2017 nr 39

Vedlegg 3Vilkaringr for aring faring unntak

Det kan soslashkes om unntak forutsatt at dette ikke svekker helse og miljoslash og dersom ett eller flere av foslashlgendevilkaringr er oppfylt

- fjerning eller erstatning av materialene og bestanddelene gjennom konstruksjonsendringer eller gjennommaterialer og bestanddeler som ikke krever noen av materialene eller stoffene nevnt i sect 2a-3 er avvitenskapelige eller tekniske grunner ikke praktisk mulig

- erstatningsstoffenes paringlitelighet er ikke sikret et erstatningsstoffs paringlitelighet er definert somsannsynligheten for at et elektrisk og elektronisk utstyr som inneholder et erstatningsstoff vil oppfylle ennoslashdvendig funksjon uten svikt under naeligrmere angitte betingelser og i en naeligrmere angitt tidsperiode

- de samlede negative virkningene av erstatningsstoffene paring miljoslash helse og forbrukersikkerhet vil hoslashystsannsynlig oppveie de samlede fordelene ved erstatningen

Det skal ogsaring tas hensyn til erstatningsstoffenes tilgjengelighet og sosiooslashkonomiske virkninger og eventuellemulige skadevirkninger paring nyskaping I tillegg boslashr livssyklusprinsippet benyttes med hensyn til unntakenesgenerelle virkninger der det er relevant Tilgjengelighet av et erstatningsstoff er definert som dets evne til aring bliprodusert og levert innenfor en rimelig tidsperiode sammenlignet med tiden det tar aring produsere og levere stoffeneoppfoslashrt i sect 2a-3

Unntak gitt for spesifikke bruksomraringdera) i produktkategori 1ndash7 10 har en gyldighetsperiode paring inntil fem aringr fra 21 juli 2011b) i produktkategori 11 har en gyldighetsperiode paring inntil fem aringr fra 22 juli 2019c) i produktkategori 8 og 9 har en gyldighetsperiode paring inntil 7 aringr fra datoene angitt i sect 2a-3 andre ledd b) og

c)

Soslashknader om tildeling fornyelse eller tilbakekalling av et unntak skal sendes til KommisjonenKommisjonen skal gjoslashre soslashknadene offentlig tilgjengelig Soslashknader om fornyelse av et unntak skal sendes innsenest 18 maringneder foslashr utloslashpet av unntaket

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013) endret ved forskrifter 16 jan 2017 nr 39 4 des 2018 nr 1795

Vedlegg 4 EU-samsvarserklaeligring

1 Nr (entydig identifikasjon av det elektriske og elektroniske utstyret)2 Navn paring og adresse til produsenten eller dennes representant3 Denne samsvarserklaeligringen er utstedt paring produsentens (eller installatoslashrens) eneansvar4 Erklaeligringens gjenstand (identifikasjon av EE-produktet som gjoslashr det mulig aring spore det Et fotografi kan

eventuelt vedlegges)5 Erklaeligringens gjenstand beskrevet ovenfor er i samsvar med kapittel 2a



6 Eventuelt henvisninger til de relevante harmoniserte standardene som er brukt eller henvisninger til despesifikasjonene det erklaeligres samsvar med

7 Tilleggsopplysninger

Undertegnet for og paring vegne av (sted og utstedelsesdato) (navn stilling) (underskrift)

0 Tilfoslashyd ved forskrift 26 juni 2013 nr 811 (i kraft 1 juli 2013)

Vedlegg 5 Fremgangsmaringter for samsvarsvurdering1 Teknisk dokumentasjon

Den tekniske dokumentasjonen skal gjoslashre det mulig aring vurdere produktets samsvar med sect 2a-3 og skalomfatte en dekkende risikoanalyse og vurdering Den tekniske dokumentasjonen skal angi kravene som faringranvendelse og omfatte saring langt det er relevant for vurderingen produktets utforming framstilling ogvirkemaringte Den tekniske dokumentasjonen skal der det er relevant minst inneholde

a) en generell beskrivelse av produktetb) konstruksjons- og produksjonstegninger komponentlister Lister over delmontasjer

stroslashmkretsskjemaer osvc) beskrivelser og forklaringer som er noslashdvendige for aring forstaring nevnte tegninger og lister samt driften av

produktetd) en liste over de harmoniserte standardene ogeller andre relevante tekniske spesifikasjoner hvis

henvisninger er publisert i Den europeiske unions tidende anvendt delvis eller i sin helhet samtbeskrivelser av de loslashsninger som er valgt for aring oppfylle de grunnleggende kravene i sect 2a-3 naringr disseharmoniserte standardene ikke er anvendt I tilfeller der harmoniserte standarder er delvis anvendtskal den tekniske dokumentasjonen angi hvilke deler av standardene som er anvendt

e) resultatene av konstruksjonsberegninger utfoslashrte undersoslashkelser osv samtf) proslashvingsrapporter

2 ProduksjonProdusenten skal treffe alle noslashdvendige tiltak slik at produksjonsprosessen og kontrollen av denne

sikrer at de fremstilte produktene er i samsvar med den tekniske dokumentasjonen i nr 1 og med kravene isect 2a-3


Kapittel 3 Omsetningskrav for biodrivstoff ogbaeligrekraftskriterier for biodrivstoff og flytende biobrensel

0 Kapitlet opphevet ved forskrift 17 nov 2011 nr 1113 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014)

sect 3-1 Formaringl

Formaringlet med kapittelet er aring fremme omsetning av biodrivstoff til veitrafikk og luftfart og aring fremmebaeligrekraft for biodrivstoff og flytende biobrensler

0 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) endret ved forskrift 30 april 2019 nr 555 (i kraft 1 jan 2020)

sect 3-2 Definisjoner

I dette kapittelet menes meda) biomasse den biologisk nedbrytbare delen av produkter avfall og rester av biologisk opprinnelse fra

landbruk skogbruk fiske akvakultur og tilhoslashrende naeligringer samt den biologisk nedbrytbare delen avindustriavfall og kommunalt avfall likevel ikke avfall av fossilt opphav

b) biodrivstoff flytende eller gassformig brensel til transport som er produsert av biomassec) flytende biobrensel flytende brensel til andre energiformaringl enn transport herunder til elektrisitet og

oppvarming og kjoslashling produsert av biomasse



d) avfall ethvert stoff eller materiale som innehaveren kvitter seg med eller har til hensikt eller er forpliktettil aring kvitte seg med Raringvarer som bevisst har blitt endret for aring regnes som avfall skal ikke anses somavfall

e) rester restprodukter fra landbruk havbruk fiskeri og skogbruk samt prosesseringsrester Etprosesseringsrestprodukt er et stoff som er fremstilt i en produksjonsprosess som primaeligrt tar sikte paring aringfremstille noe annet Restproduktet maring ikke vaeligre et direkte maringl med produksjonsprosessen og prosessenmaring ikke ha vaeligrt endret bevisst for aring produsere restproduktet

f) lignocellulosemateriale materiale som bestaringr av lignin cellulose og hemicellulose feks biomasse fraskoger trebaserte energivekster og rester og avfall fra skogindustri

g) celluloseholdig materiale som ikke er naeligringsmiddel raringstoffer som hovedsakelig bestaringr av cellulose oghemicellulose og som har lavere lignininnhold enn lignocellulosemateriale det omfatter rester avnaeligringsmiddel- og focircrvekster (feks halm stilker agner og skall) energivekster i form av gress med lavtstivelsesinnhold (feks raigress rishirse elefantgress kjemperoslashr og dekkvekster foslashr og etterhovedvekster) industrielle rester (herunder fra naeligringsmiddel- og focircrvekster etter at vegetabilske oljersukker stivelse og protein er utvunnet) og materiale fra bioavfall

h) omsetter den som er ansvarlig for innbetaling av saeligravgift knyttet til drivstoffet eller flytende biobrenselslik de er angitt i saeligravgiftsforskriften sect 5-1 og sect 5-2 jf sect 2-1 ogsaring dersom drivstoffet eller de flytendebiobrenslene er unntatt for saeligravgifter

i) stoslashtteordning alle virkemidler som EOslashS-stater eller en gruppe EOslashS-stater benytter for aring fremme brukenav energi fra fornybare kilder ved aring redusere kostnaden ved denne energien oslashke prisen den kan selges foreller ved hjelp av en forpliktelse om fornybar energi eller paring annen maringte oslashke kjoslashpsvolumet av slik energi

j) forpliktelse om fornybar energi nasjonal stoslashtteordning som krever at en gitt andel av energiprodusentenesproduksjon utgjoslashres av energi fra fornybare kilder at en gitt andel av energileverandoslashrenes leveranserutgjoslashres av energi fra fornybare kilder eller at en gitt andel av energiforbrukernes forbruk utgjoslashres avenergi fra fornybare kilder

k) arealbruksendring endring i bruken av et areal mellom de seks arealbrukskategoriene som benyttes avFNs klimapanel (skog gressmark dyrket mark varingtmark bebyggelse og annet)

0 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) endret ved forskrift 21 nov 2018 nr 1731

sect 3-3 Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk og dobbeltelling av biodrivstoff fra visse raringstoff

De som omsetter drivstoff skal soslashrge for at minimum 100 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstofftil veitrafikk per aringr bestaringr av biodrivstoff unntatt biogass Fra 1 januar 2019 er kravet 12 volumprosent og fra1 januar 2020 er kravet 200 volumprosent Minimum 40 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff tilveigaringende bensinkjoslashretoslashy per aringr skal bestaring av biodrivstoff unntatt biogass Kravene kan oppfylles av denenkelte omsetter eller av flere omsettere samlet

Ved oppfyllelsen av omsetningskravet i foslashrste ledd foslashrste og andre punktum skal biodrivstoff fremstilt avraringstoff paring listen i vedlegg V del A og B telle dobbelt sammenliknet med andre biodrivstoff

For oppfyllelse av kravene i foslashrste ledd kan det bare medregnes drivstoff som oppfyller baeligrekraftskriterienei sect 3-6 til sect 3-9 jf sect 3-5

0 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) endret ved forskrifter 26 juni 2015 nr 809 (i kraft 1 okt2015) 27 okt 2016 nr 1255 (i kraft 1 jan 2017) 8 sep 2017 nr 1372 (i kraft 1 okt 2017) 21 nov 2018 nr 1731 (se dennefor overgangsbestemmelser)

sect 3-4 Delkrav om avansert biodrivstoff

De som omsetter drivstoff skal soslashrge for at minimum 175 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstofftil veitrafikk per aringr bestaringr av biodrivstoff unntatt biogass fremstilt av raringstoff paring listen i vedlegg V del A og BDette kravet oslashker til 225 volumprosent fra 1 januar 2019 og 4 volumprosent fra 1 januar 2020 Kravet kanoppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet For oppfyllelse av kravet kan det baremedregnes drivstoff som oppfyller baeligrekraftskriteriene i sect 3-6 til sect 3-9 jf sect 3-5

0 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) endret ved forskrifter 27 okt 2016 nr 1255 (i kraft 1 jan2017) 8 sep 2017 nr 1372 (i kraft 1 okt 2017) 21 nov 2018 nr 1731 (se denne for overgangsbestemmelse)



sect 3-4a Krav til omsetning av avansert biodrivstoff til luftfart

De som omsetter drivstoff skal soslashrge for at minimum 05 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff tilluftfart per aringr unntatt flygninger utfoslashrt av militaeligrt luftfartoslashy bestaringr av biodrivstoff fremstilt av raringstoff paring listen ivedlegg V del A og B Kravene kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet

For oppfyllelse av kravene i foslashrste ledd kan det bare medregnes drivstoff som oppfyllerbaeligrekraftskriteriene i sect 3-6 til sect 3-9 jf sect 3-5

Omsetterne skal innen 31 mars hvert aringr rapportere til Miljoslashdirektoratet volumet av drivstoff og avansertbiodrivstoff omsatt til innenriks luftfart og til utenriks luftfart

0 Tilfoslashyd ved forskrift 30 april 2019 nr 555 (i kraft 1 jan 2020)

sect 3-5 Krav til oppfyllelse av baeligrekraftskriterier

Biodrivstoff og flytende biobrensel soma) regnes med i oppfyllelsen av forpliktelser om fornybar energi ellerb) er omfattet av oslashkonomiske stoslashtteordninger

skal uavhengig av raringstoffets opprinnelsesland oppfylle baeligrekraftskriteriene i sect 3-6 til sect 3-9

Biodrivstoff og flytende biobrensel produsert av avfall og rester med unntak av rester fra jordbrukakvakultur fiskeri og skogbruk skal bare oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp i sect 3-6

0 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014)

sect 3-6 Krav til reduksjon av klimagassutslipp

Bruk av biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av sect 3-5 skal medfoslashre en reduksjon i utslipp avklimagasser paring minst 35 i forhold til standardverdier for fossilt drivstoff og brensel jf vedlegg II del Cpunkt 19 Fra 1 januar 2018 skal utslippsreduksjonen vaeligre minst 50 Biodrivstoff og flytende biobrensel somer omfattet av sect 3-5 og som er produsert paring anlegg med produksjonsoppstart 5 oktober 2015 eller senere skal haen klimagassreduksjon paring minst 60 fra 1 januar 2017 Reduksjon i klimagasser skal beregnes etter metodesom beskrevet i vedlegg I II og IV

0 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) endret ved forskrift 27 okt 2016 nr 1255 (i kraft 1 jan 2017)

sect 3-7 Arealkriterier for biodiversitet

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av sect 3-5 skal ikke vaeligre fremstilt av raringstoff fra arealersom etter 1 januar 2008 hadde en av foslashlgende statuser uansett om arealet fortsatt har slik status eller ikke

a) skog og annet tresatt areal med hjemmehoslashrende arter der det ikke er noen synlige tegn paring menneskeligaktivitet og de oslashkologiske prosessene ikke er betydelig forstyrret

b) arealer som er utpekti ved lov eller av relevant myndighet for naturvernformaringl eller

ii for vern av sjeldne eller utryddelsestruede oslashkosystemer eller arter anerkjent i internasjonale avtalereller oppfoslashrt paring lister utarbeidet av mellomstatlige organisasjoner eller Den internasjonalenaturvernorganisasjonen og som er anerkjent i henhold til EOslashS-avtalen

med mindre det kan dokumenteres at produksjonen av raringstoffet ikke kommer i strid med dissenaturvernformaringlene

c) gressmark med stort biologisk mangfold som eri naturlige det vil si gressmark som i fravaeligr av inngrep fra mennesker fortsatt vil vaeligre gressmark og

som opprettholder naturlig artssammensetning og oslashkologiske saeligrtrekk og prosesser ellerii ikke-naturlige det vil si gressmark som i fravaeligr av inngrep fra mennesker vil opphoslashre aring vaeligre

gressmark og som er artsrik og ikke forringet med mindre det kan dokumenteres at innhoslashsting avraringstoffet er noslashdvendig for aring opprettholde arealets status som gressmark



Ved anvendelsen av foslashrste ledd bokstav c skal EOslashS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr 6d (forordning(EU) nr 13072014) gjelde som forskrift med de tilpasninger som foslashlger av vedlegg II kapittel XVII protokoll 1til avtalen og avtalen for oslashvrig Forordningens artikkel 2 skal ikke gjelde for gressmark som ligger innenforEFTA-statenes territorium


sect 3-8 Arealkriterier for arealer med hoslashyt karbonlager

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av sect 3-5 skal ikke vaeligre produsert av raringstoff fra arealersom i januar 2008 hadde foslashlgende status og som ikke lenger har slik status

a) varingtmarksomraringder det vil si arealer som er dekket eller mettet av vann i hele eller en stor del av aringretb) sammenhengende skogkledde omraringder det vil si arealer som omfatter mer enn eacuten hektar med traeligr som er

mer enn fem meter hoslashye og har en trekronedekning paring mer enn 30 eller traeligr som kan naring disse verdieneparing stedet

c) arealer som omfatter mer enn eacuten hektar med traeligr som er mer enn fem meter hoslashye og har entrekronedekning paring mellom 10 og 30 eller traeligr som kan naring disse verdiene paring stedet med mindre detkan dokumenteres at karbonlagrene i arealet foslashr og etter omleggingen er slike at vilkaringrene i sect 3-6 fortsattvil bli oppfylt naringr metoden i vedlegg II del C blir anvendt

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder likevel ikke dersom arealet paring det tidspunktet raringstoffet ble hentetut hadde samme status som i januar 2008


sect 3-9 Andre arealkriterier

Biodrivstoff og flytende biobrensel som er omfattet av sect 3-5 skal ikke fremstilles av raringstoff fra arealer somvar torvmark i januar 2008 med mindre det kan dokumenteres at dyrking og innhoslashsting av raringstoffet ikkeinnebaeligrer drenering av tidligere udrenert jord


sect 3-10 Rapporteringsplikt paring baeligrekraftskriterier

De som omsetter biodrivstoff og flytende biobrensel etter sect 3-5 skal hvert aringr innen 31 mars rapportere tilMiljoslashdirektoratet paring oppfyllelse av baeligrekraftskriteriene for foregaringende aringr Til dette formaringl skal det benyttes etmassebalansesystem som

a) tillater at partier med raringstoff eller biodrivstoff med ulike baeligrekraftsegenskaper kan blandesb) krever at opplysninger om baeligrekraftsegenskaper og stoslashrrelsen paring partiene i bokstav a forblir knyttet til

blandingen ogc) fastsetter at summen av alle partier som trekkes ut av blandingen skal beskrives som aring ha de samme

baeligrekraftsegenskapene i de samme mengdene som summen av alle partier som tilfoslashres blandingen

Rapportering etter foslashrste ledd skal ogsaring inkludere relevante opplysninger om tiltak som er truffet for vern avjord vann og luft utbedring av forringet mark unngaringelse av overdrevent vannforbruk i arealer der vann er enknapp ressurs og hensiktsmessige og relevante opplysninger om tiltak som er truffet for aring ta hensyn tilforholdene nevnt i vedlegg III i dette kapittelet

Rapporteringen skal inkludere klimagassutslipp i hele livssyklusen per energienhet biodrivstoff ellerflytende biobrensel herunder de foreloslashpige gjennomsnittsverdiene for det beregnede utslippet som foslashlge avindirekte arealbruksendringer som kan tilskrives biodrivstoff nevnt i vedlegg VI

Med unntak av biodrivstoff og flytende biobrensler omfattet av sect 3-5 andre ledd skal rapporteringen ogsaringoppgi hvorvidt det i beregningen av klimagassutslipp er benyttet bonus som foslashlge av bruk av biomasse frautbedret forringet mark nevnt i vedlegg II del C punkt 7 og 8 og hvorvidt det er benyttet faktor for beregningav utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltning i vedlegg II delC punkt 1 og 10 jf vedlegg IV



Vedlegg til kapittel 30 Tilfoslashyd ved forskrift 11 sep 2013 nr 1122 (i kraft 1 jan 2014) endret ved forskrift 7 nov 2017 nr 1734

Vedlegg I Beregning av livssyklus klimagassutslipp fra biodrivstoff ogflytende biobrensel

For oppfyllelse av kravet til klimagassreduksjon i sect 3-6 skal klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytendebiobrensel beregnes paring foslashlgende maringte

A ved aring bruke en standardverdi for hele produksjonsprosessen dersom en slik verdi er fastsatt i del A eller B ivedlegg II Standardverdi for hele produksjonsprosessen kan bare benyttes dersom netto karbonutslipp somfoslashlge av arealbruksendring (verdien e er lik eller mindre enn 0 som beregnet etter punkt 7 i del C avvedlegg II

B ved aring bruke en faktisk verdi beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II eller

l)

Hvis biodrivstoff eller flytende biobrensler som er omfattet av sect 3-5 andre ledd er benyttet skal mengdenfremgaring av rapporten og det skal vedlegges dokumentasjon paring at biodrivstoffet eller biobrenselet er omfattet av sect3-5 andre ledd

Omsettere kan velge aring benytte godkjente frivillige ordninger eller avtaler til aring dokumentere oppfyllelse avbaeligrekraftskriteriene Omsettere skal vedlegge dokumentasjon om hvorvidt forsendelsen av biodrivstoff ellerflytende biobrensler er omfattet av en godkjent frivillig ordning samt navnet paring den frivillige ordningen

Omsettere som fremlegger dokumentasjon eller data i samsvar med godkjente frivillige ordninger elleravtaler trenger ikke fremlegge ytterligere dokumentasjon om overholdelse av de aktuelle baeligrekraftskriterieneeller opplysninger om tiltak nevnt i andre ledd Dette gjelder likevel bare i den utstrekning de aktuellebaeligrekraftskriteriene er dekket av den frivillige ordningen eller avtalen Det skal oppgis om den godkjentefrivillige ordningen som er benyttet er anerkjent som dekkende for alle de aktuelle baeligrekraftskriteriene som errelevante for det aktuelle biodrivstoffet eller flytende biobrenselet herunder for de miljoslashmessige og sosialeforholdene nevnt i andre ledd

Ved eventuell felles oppfyllelse av omsetningskravet i sect 3-3 skal opplysninger om omsatt mengdebiodrivstoff og oppfyllelse av baeligrekraftskriteriene fra den enkelte omsetter fremkomme

Rapporteringsskjema utarbeidet av Miljoslashdirektoratet skal benyttes ved rapporteringen Underliggende dataskal vaeligre tilgjengelig for Miljoslashdirektoratet paring foresposlashrsel


sect 3-11 Verifikasjon av baeligrekraftskriteriene

Rapporteringen etter sect 3-10 skal ha vaeligrt gjenstand for en uavhengig revisjon av tilstrekkelig kvalitet

Revisjonen skal gjennomfoslashres av en ekstern og uavhengig revisor soma) har tilstrekkelig generelle ferdigheter og kompetanse revisoren har god generell kompetanse innen

gjennomfoslashring av revisjoner ogb) har relevante spesifikke ferdigheter og kompetanse revisoren skal ha de noslashdvendige ferdigheter og

kompetanse til aring gjennomfoslashre revisjonen av den spesifikke aktuelle produksjonskjeden og til aring vurdereoppfyllelsen av de aktuelle baeligrekraftskriterier og relevant regelverk

Revisoren skal benytte anerkjent relevant standard for slik revisjon

Revisjonen skal verifisere at systemene som brukes er noslashyaktige paringlitelige og sikret mot svindelRevisjonen skal vurdere proslashvetakingens hyppighet og metode og dataenes paringlitelighet

Dokumentasjon paring gjennomfoslashrt revisjon og at revisor oppfyller kravet i andre ledd fremleggesMiljoslashdirektoratet sammen med rapportering etter sect 3-10




C ved aring bruke en verdi beregnet som summen av faktorene i formelen i punkt 1 i del C av vedlegg II der dedisaggregerte standardverdiene i del D eller E i vedlegg II kan brukes til enkelte faktorer og faktiskeverdier beregnet etter metode fastsatt i del C av vedlegg II for alle andre faktorer


Vedlegg II Regler for beregning av virkningen paring klimagassene avbiodrivstoff flytende biobrensel og tilsvarende fossilt brensel som desammenlignes med


A Standardverdier for biodrivstoff som produseres uten netto karbonutslipp somfoslashlge av arealbruksendringProduksjonsprosess for biodrivstoff Standard reduksjon av

klimagassutslippEtanol fra sukkerbete 52 Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 16 Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel i kraftvarmeanlegg) 16 Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i konvensjonell kjele) 34 Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 47 Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel i kraftvarmeverk) 69 Etanol fra mais produsert i EOslashS (naturgass som prosessbrensel ikraftvarmeverk)

49

Etanol fra sukkerroslashr 71 Andelen fra fornybare kilder i etyltertiaeligrbutyleter (ETBE) Lik den produksjonsprosessen for

etanol som er bruktAndelen fra fornybare kilder av tertiaeligramyletyleter (TAEE) Lik den produksjonsprosessen for

etanol som er bruktBiodiesel fra rapsfroslash 38 Biodiesel fra solsikke 51 Biodiesel fra soyaboslashnner 31 Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 19 Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangst ved oljemoslashlle) 56 Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 83 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfroslash 47 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 62 Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess ikkeangitt)

26

Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje (prosess medmetanfangst ved oljemoslashlle)

65

Ren vegetabilsk olje fra rapsfroslash 57 Biogass fra organisk kommunalt avfall som komprimert naturgass 73 Biogass fra bloslashtgjoslashdsel som komprimert naturgass 81 Biogass fra fast gjoslashdsel som komprimert naturgass 82

Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar medEuropaparlaments- og Raringdsforordning (EF) nr 17742002 av 3 oktober 2002 om hygieneregler for animalske biproduktersom ikke er beregnet paring konsum jf EFT L 273 av 10102002 s 1




B Beregnede standardverdier for framtidig biodrivstoff som i januar 2008 ikke vartilgjengelig paring markedet eller som fantes paring markedet bare i ubetydelige mengderog som produseres uten netto karbonutslipp som foslashlge av arealbruksendring

Produksjonsprosess for biodrivstoff Standard reduksjon avklimagassutslipp

Etanol fra hvetehalm 85 Etanol fra treavfall 74 Etanol fra dyrket skog 70 Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 95 Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 93 Dimetyleter (DME) fra treavfall 95 Dimetyleter (DME) fra dyrket skog 92 Metanol fra treavfall 94 Metanol fra dyrket skog 91 Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for

metanol som er brukt


C Metode1 Klimagassutslipp fra produksjon og bruk av transportdrivstoff biodrivstoff og flytende biobrensel skal

beregnes slik

E = e + e + e + e + e ndash e ndash e ndash e ndash eDerE = samlet utslipp fra bruk av brenselete = utslipp fra utvinning eller dyrking av raringstoffe = utslipp paring aringrsbasis fra endringer i karbonlagre foraringrsaket av arealbruksendringe = utslipp fra foredlinge = utslipp fra transport og distribusjone = utslipp fra bruk av brenselete = utslippsreduksjon fra akkumulering av karbon i jord gjennom forbedret landbruksforvaltninge = utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbone = utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbone = utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme

Utslipp fra produksjon av maskiner og utstyr skal ikke medregnes2 Klimagassutslipp fra brensel E skal uttrykkes i gram CO₂ -ekvivalenter per MJ drivstoff g CO₂eq MJ3 Som unntak fra nr 2 kan verdier som beregnes i form av g CO₂eq MJ for drivstoff justeres for aring ta hensyn

til forskjellene mellom drivstoff naringr det gjelder utfoslashrt nyttearbeid uttrykt som kmMJ Slike justeringer kangjoslashres bare dersom forskjellen i utfoslashrt nyttearbeid kan dokumenteres

4 Reduksjon av klimagassutslipp fra biodrivstoff og flytende biobrensel skal beregnes slikREDUKSJON = (E ndash E ) EDerE = samlet utslipp fra drivstoffet eller flytende biobrensel ogE = samlet utslipp fra fossilt brensel som de sammenlignes med

5 De klimagassene som omfattes av nr 1 er CO₂ N₂ O og CH For beregning av CO₂ -ekvivalens skalfoslashlgende verdier brukes for disse gassene

CO₂ = 1N₂ O = 296CH = 23

ec l p td u sca ccs ccr ee

eclptduscaccsccree

F B F

BF

4

4



6 Utslipp fra utvinning eller dyrking av raringstoff e skal omfatte utslipp fra selve utvinnings- ellerdyrkingsprosessen fra innsamlingen av raringstoff fra svinn og lekkasjer og fra produksjonen av kjemikaliereller produkter brukt ved utvinning eller dyrking CO₂ -fangst ved dyrking av raringstoff skal ikke regnes medSertifiserte reduksjoner av klimagassutslipp fra gassavbrenning ved oljeproduksjonsanlegg overalt i verdenskal trekkes fra Beregninger av utslipp fra dyrking kan utledes fra bruken av gjennomsnitt beregnet formindre geografiske omraringder enn dem som er brukt ved beregningen av standardverdiene som et alternativtil aring bruke faktiske verdier

7 Utslipp paring aringrsbasis fra endringer i karbonlagre foraringrsaket av arealbruksendring e skal beregnes ved aringfordele samlede utslipp likt over 20 aringr Til beregning av disse utslippene skal foslashlgende regel gjeldee = (CS ndash CS ) times 3664 times 120 times 1P ndash e = Kvotienten som framkommer ved aring dele molekylvekten av CO₂ (44010 gmol) med molekylvekten av

karbon (12011 gmol) er lik 3664Der

e = Klimagassutslipp paring aringrsbasis fra endringer i karbonlagre foraringrsaket av arealbruksendring (maringltsom masse CO₂ -ekvivalenter per enhet biodrivstoffenergi)CS = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet referansearealbruken (maringlt som masse karbon perarealenhet herunder baringde jord og vegetasjon) Referansearealbruken skal vaeligre arealbruken i januar2008 eller 20 aringr foslashr raringstoffet ble hentet ut avhengig av hva som er senestCS = Karbonlageret per arealenhet tilknyttet den faktiske arealbruken (maringlt som masse karbon perarealenhet herunder baringde jord og vegetasjon) I tilfeller der karbonlageret akkumuleres over mer ennett aringr skal verdien som tilskrives CS vaeligre det beregnede lageret per arealenhet etter 20 aringr eller naringravlingen er moden avhengig av hva som er tidligstP = Avlingens produktivitet (maringlt som biodrivstoffets eller det flytende biobrenselets energiinnholdper arealenhet per aringr) oge = Bonus paring 29 g CO₂eq MJ biodrivstoff eller flytende biobrensel dersom biomassen hentes ut frautbedret forringet mark paring de vilkaringrene som er fastsatt i nr 8

8 Bonusen paring 29 g CO₂eq MJ skal tildeles dersom det kan dokumenteres at arealeta Ikke ble brukt til landbruksformaringl eller noen annen virksomhet i januar 2008 ogb hoslashrer inn under eacuten av foslashlgende kategorier

i kraftig forringet mark herunder slik mark som tidligere ble brukt til landbruksformaringlii sterkt forurenset mark

Bonusen paring 29 g CO₂eq MJ skal gjelde for et tidsrom paring inntil 10 aringr fra den datoen da omleggingenav arealet til landbruksformaringl skjedde forutsatt at det sikres en regelmessig oslashkning av karbonlagrene og enbetydelig reduksjon av erosjon for mark som hoslashrer inn under i) og at jordforurensingen for mark somhoslashrer inn under ii) blir redusert

9 Kategoriene nevnt i nr 8 bokstav b) defineres slika laquoKraftig forringet markraquo mark som i et betydelig tidsrom enten har hatt en betydelig saltopphopning

eller har hatt et saeligrlig lavt innhold av organisk materiale og har vaeligrt sterkt erodertb laquoSterkt forurenset markraquo mark som er uegnet til dyrking av naeligringsmidler og focircr paring grunn av

jordforurensingSlik mark skal omfatte mark som har vaeligrt gjenstand for et kommisjonsvedtak i samsvar med artikkel

18 nr 4 fjerde ledd10 Som grunnlag for beregning av karbonlagre i jorden gjelder beregningsmetode i vedlegg IV11 Utslipp fra foredling e skal omfatte utslipp fra selve foredlingen fra svinn og lekkasjer og fra

produksjonen av kjemikalier eller produkter brukt ved foredlingVed innregning av forbruket av elektrisitet som ikke er produsert i brenselproduksjonsanlegget

forutsettes intensiteten i klimagassutslippet ved produksjon og distribusjon av denne elektrisiteten aring vaeligrelik gjennomsnittlig utslippsintensitet ved produksjon og distribusjon av elektrisitet i en definert regionSom unntak fra denne regelen kan produsenter bruke en gjennomsnittsverdi for et enkelt elektrisitetsverksproduksjon av elektrisitet dersom dette verket ikke er koplet til elektrisitetsnettet

12 Utslipp fra transport og distribusjon e skal omfatte utslipp fra transport og lagring av raringstoff oghalvfabrikater og fra lagring og distribusjon av ferdige varer Utslipp fra transport og distribusjon som skalmedregnes under nr 6 skal ikke omfattes av dette nummer

13 Utslipp fra bruk av brenselet e skal antas aring vaeligre null for biodrivstoff og flytende biobrensel14 Utslippsreduksjon fra fangst og geologisk lagring av karbon e som ikke allerede er medregnet i e skal

begrenses til utslipp som er unngaringtt gjennom fangst og lagring av CO₂ -utslipp som er direkte knyttet tilutvinning transport foredling og distribusjon av brenselet

ec

l

l R A B

l

R

A

A

B

p

td

uccs p



15 Utslippsreduksjon fra fangst og erstatning av karbon e skal begrenses til utslipp som unngarings gjennomfangst av CO₂ der karbonet kommer fra biomasse og som brukes til aring erstatte fossilt avledet CO₂ sombrukes i kommersielle produkter og tjenester

16 Utslippsreduksjon fra overskuddselektrisitet fra kraftvarme e skal medregnes i forhold til denoverskuddselektrisiteten som produseres ved brenselproduksjonsanlegg som bruker kraftvarme unntatt naringrbrenselet som brukes til kraftvarmen er et annet biprodukt enn rester fra landbruksvekster Ved innregningav denne overskuddselektrisiteten forutsettes stoslashrrelsen paring kraftvarmeanlegget aring vaeligre det minste som ernoslashdvendig for at kraftvarmeanlegget skal kunne levere den varmen som kreves for aring produsere brenseletReduksjonen av klimagassutslipp som er knyttet til denne overskuddselektrisiteten skal antas aring vaeligre likmengden klimagassutslipp som ville blitt sluppet ut naringr en lik mengde elektrisitet ble produsert i etkraftanlegg med samme brensel som i kraftvarmeanlegget

17 Dersom en brenselproduksjonsprosess produserer en kombinasjon av det brenselet som utslippene beregnesfor og ett eller flere produkter (biprodukter) skal klimagassutslippene deles mellom brenselet eller detsmellomprodukt og biproduktene sett i forhold til deres energiinnhold (bestemt ved den nedre brennverdiennaringr det gjelder andre biprodukter enn elektrisitet)

18 Naringr det gjelder beregningen nevnt i nr 17 skal utslippene som skal deles vaeligre e + e + de fraksjonene ave e og e som skjer fram til og med prosesstrinnet der et biprodukt blir produsert Dersom en fordelingav biprodukter har skjedd ved et tidligere prosesstrinn i livssyklusen skal fraksjonen av disse utslippenesom i det siste av disse prosesstrinnene er knyttet til produksjonen av mellomproduktet brukes til detteformaringl i stedet for de samlede utslippene

Naringr det gjelder biodrivstoff og flytende biobrensel skal alle biprodukter herunder elektrisitet som ikkehoslashrer inn under virkeomraringdet i nr 16 medregnes med hensyn til den beregningen unntatt for rester fralandbruksvekster herunder halm belger maiskolber og noslashtteskall Biprodukter som har et negativtenergiinnhold skal anses aring ha et energiinnhold paring null naringr det gjelder beregningen

Avfall rester fra landbruksvekster herunder halm bagasse belger maiskolber og noslashtteskall samtrester fra foredling herunder raringglyserin (glyserin som ikke er raffinert) skal anses aring ha klimagassutslipp paringnull i de prosessene i deres livssyklus som skjer foslashr innsamlingen av disse materialene

Naringr det gjelder brensel produsert i raffinerier skal raffineriet brukes som den enheten som legges tilgrunn for beregningen nevnt i nr 17

19 Med hensyn til beregningen nevnt i nr 4 naringr det gjelder biodrivstoff skal sammenligningsverdien for detfossile brenselet E vaeligre det siste tilgjengelige faktiske gjennomsnittsutslippet fra den fossile delen avbensin og diesel som er brukt i EOslashS som rapportert i henhold til direktiv 9870EF Dersom ingen slikedata foreligger skal verdien som brukes vaeligre 838 g CO₂eq MJ

Med hensyn til beregningen nevnt i nr 4 naringr det gjelder flytende biobrensel som brukes tilelektrisitetsproduksjon skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet E vaeligre 91 g CO₂eq MJ

Med hensyn til beregningen nevnt i nr 4 naringr det gjelder flytende biobrensel som brukes tilvarmeproduksjon skal sammenligningsverdien for det fossile brenselet E vaeligre 77 g CO₂eq MJ

Med hensyn til beregningen nevnt i nr 4 naringr det gjelder flytende biobrensel som brukes til kraftvarmeskal sammenligningsverdien for det fossile brenselet E vaeligre 85 g CO₂eq MJ


D Disaggregerte standardverdier for biodrivstoff og flytende biobrensel


Disaggregerte standardverdier for dyrking e som definert i del C i dettevedleggetProduksjonsprosess forbiodrivstoff og flytende biobrensel

Standardverdier for klimagassutslipp (g CO₂eq MJ)

Etanol fra sukkerbete 12Etanol fra hvete 23Etanol fra mais produsert i EOslashS 20Etanol fra sukkerroslashr 14Andelen fra fornybare kilder avetyltertiaeligrbutyleter (ETBE)

Lik den produksjonsprosessen for etanol som er brukt

Andelen fra fornybare kilder avtertiaeligramyletyleter (TAEE)


ccr

ee

ec lp td ee

F

F

F

F

ec



Produksjonsprosess forbiodrivstoff og flytende biobrensel


Biodiesel fra rapsfroslash 29Biodiesel fra solsikke 18Biodiesel fra soyaboslashnner 19Biodiesel fra palmeolje 14Biodiesel fra vegetabilsk elleranimalsk avfallsolje

0

Hydrogenbehandlet vegetabilskolje fra rapsfroslash

30

Hydrogenbehandlet vegetabilskolje fra solsikke

18

Hydrogenbehandlet vegetabilskolje fra palmeolje

15

Ren vegetabilsk olje fra rapsfroslash 30Biogass fra organisk kommunaltavfall som komprimert naturgass

0

Biogass fra bloslashtgjoslashdsel somkomprimert naturgass

0

Biogass fra fast gjoslashdsel somkomprimert naturgass

0

Omfatter ikke animalsk olje produsert av animalske biprodukter klassifisert som kategori 3-materiale i samsvar medforordning (EF) nr 17742002


Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet) e ndashe som definert i del C i dette vedleggetProduksjonsprosess for biodrivstoff og flytendebiobrensel

Standardverdier for klimagassutslipp (g CO₂eqMJ)

Etanol fra sukkerbete 26Etanol fra hvete (prosessbrensel ikke angitt) 45Etanol fra hvete (lignitt som prosessbrensel ikraftvarmeanlegg)

45

Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel ikonvensjonell kjel)

30

Etanol fra hvete (naturgass som prosessbrensel ikraftvarmeanlegg)

19

Etanol fra hvete (halm som prosessbrensel ikraftvarmeanlegg)

1

Etanol fra mais produsert i EOslashS (naturgass somprosessbrensel i kraftvarmeanlegg)

21

Etanol fra sukkerroslashr 1Andelen fra fornybare kilder i etyltertiaeligrbutyleter(ETBE)

Lik den produksjonsprosessen for etanol som erbrukt

Andelen fra fornybare kilder i tertiaeligramyletyleter(TAEE)


Biodiesel fra rapsfroslash 22Biodiesel fra solsikke 22Biodiesel fra soyaboslashnner 26Biodiesel fra palmeolje (prosess ikke angitt) 49

pee



Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytendebiobrensel


Biodiesel fra palmeolje (prosess med metanfangstved oljemoslashlle)

18

Biodiesel fra vegetabilsk eller animalsk avfallsolje 13Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra rapsfroslash 13Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra solsikke 13Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje(prosess ikke angitt)

42

Hydrogenbehandlet vegetabilsk olje fra palmeolje(prosess med metanfangst ved oljemoslashlle)

9

Ren vegetabilsk olje fra rapsfroslash 5Biogass fra organisk kommunalt avfall somkomprimert naturgass

20

Biogass fra bloslashtgjoslashdsel som komprimert naturgass 11Biogass fra fast gjoslashdsel som komprimert naturgass 11


Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon e som definert i delC i dette vedleggProduksjonsprosess forbiodrivstoff og flytende biobrensel







1


1


1


5


3


5


4

td




I alt for dyrking foredling transport og distribusjonProduksjonsprosess forbiodrivstoff og flytende biobrensel

Standardverdier for klimagassutslipp(g CO₂eq MJ)

Etanol fra sukkerbete 40Etanol fra hvete (prosessbrenselikke angitt)

70

Etanol fra hvete (lignitt somprosessbrensel i kraftvarmeanlegg)

70

Etanol fra hvete (naturgass somprosessbrensel i konvensjonell kjel)

55

Etanol fra hvete (naturgass somprosessbrensel i kraftvarmeanlegg)

44

Etanol fra hvete (halm somprosessbrensel i kraftvarmeanlegg)

26

Etanol fra mais produsert i EOslashS(naturgass som prosessbrensel ikraftvarmeanlegg)

43

Etanol fra sukkerroslashr 24Andelen fra fornybare kilder avetyltertiaeligrbutyleter (ETBE)




Biodiesel fra rapsfroslash 52Biodiesel fra solsikke 41Biodiesel fra soyaboslashnner 58Biodiesel fra palmeolje (prosessikke angitt)

68

Biodiesel fra palmeolje (prosessmed metanfangst ved oljemoslashlle)

37

Biodiesel fra vegetabilsk elleranimalsk avfallsolje

14


44


32

Hydrogenbehandlet vegetabilskolje fra palmeolje (prosess ikkeangitt)

62

Hydrogenbehandlet vegetabilskolje fra palmeolje (prosess medmetanfangst ved oljemoslashlle)

29


23


16


15




E Beregnede disaggregerte standardverdier for framtidig biodrivstoff og flytendebiobrensel som i januar 2008 ikke var tilgjengelig paring markedet eller som fantes paringmarkedet bare i ubetydelige mengder


Disaggregerte standardverdier for dyrking e som definert i del C i dette vedleggProduksjonsprosess for biodrivstoff og flytendebiobrensel


Etanol fra hvetehalm 3Etanol fra treavfall 1Etanol fra dyrket skog 6Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 1Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 4Dimethylether (DME) fra treavfall 1Dimethylether (DME) fra dyrket skog 5Metanol fra treavfall 1Metanol fra dyrket skog 5Andelen fra fornybare kilder i metyltertbutyleter(MTBE)

Lik den produksjonsprosessen for metanol som erbrukt


Disaggregerte standardverdier for foredling (herunder overskuddselektrisitet) e ndashe som definert i del C i dette vedleggProduksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for

klimagassutslipp(g CO₂eq MJ)

Etanol fra hvetehalm 7Etanol fra skog 17Fischer-Tropsch-diesel fra skog 0Dimethylether (DME) fra skog 0Metanol fra skog 0Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for



Disaggregerte standardverdier for transport og distribusjon e som definert i delC i dette vedleggProduksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for


Etanol fra hvetehalm 2Etanol fra treavfall 4Etanol fra dyrket skog 2Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 3Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 2Dimethylether (DME) fra treavfall 4Dimethylether (DME) fra dyrket skog 2Metanol fra treavfall 4

ec

pee

td



Produksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier forklimagassutslipp(g CO₂eq MJ)

Metanol fra dyrket skog 2Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for



I alt for dyrking foredling transport og distribusjonProduksjonsprosess for biodrivstoff og flytende biobrensel Standardverdier for


Etanol fra hvetehalm 13Etanol fra treavfall 22Etanol fra dyrket skog 25Fischer-Tropsch-diesel fra treavfall 4Fischer-Tropsch-diesel fra dyrket skog 6Dimethylether (DME) fra treavfall 5Dimethylether (DME) fra dyrket skog 7Metanol fra treavfall 5Metanol fra dyrket skog 7Andelen fra fornybare kilder av metyltertbutyleter (MTBE) Lik den produksjonsprosessen for

metanolen som er brukt


Vedlegg III Forhold som kan omfattes av frivillige tiltak- Samfunnsmessige konsekvenser i produsentland- Tilgjengeligheten av naeligringsmidler til overkommelige priser saeligrlig for mennesker i utviklingsland- Andre generelle utviklingssposlashrsmaringl- Landrettigheter- Oppfoslashlging av kravene i foslashlgende konvensjoner fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

- Konvensjonen om tvangsarbeid (nr 29)- Konvensjonen om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (nr 87)- Konvensjonen om gjennomfoslashring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til aring foslashre kollektive

forhandlinger (nr 98)- Konvensjonen om lik loslashnn for mannlige og kvinnelige arbeidere for arbeid av likt verd (nr 100)- Konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid (nr 105)- Konvensjonen om diskriminering i sysselsetting og yrke (nr 111)- Konvensjonen om minstealder for adgang til sysselsetting (nr 138)- Konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for avskaffelse av de verste former for

barnearbeid (nr 182)og

- Cartagena-protokollen om biosikkerhet- Konvensjonen om internasjonal handel med ville dyre- og plantearter som er truet av utryddelse

(CITES)


Vedlegg IV Retningslinjer for beregning av karbonlagre i jorden i henholdtil vedlegg V til direktiv 200928EF


1 Innledning



I disse retningslinjene fastsettes reglene for beregning av karbonlagre i jorden baringde for referansearealbruken(CS som definert i nr 7 i vedlegg V til direktiv 200928EF) og den faktiske arealbruken (CS som definert inr 7 i vedlegg V til direktiv 200928EF)

I nr 2 angis regler som skal sikre ensartet bestemmelse av karbonlagre i jord I nr 3 angis den generelleregelen for beregning av karbonlagre som omfatter to deler organisk karbon i jorden og karbonlageret ivegetasjonen over og under jorden

I nr 4 angis detaljerte opplysninger for bestemmelse av lageret av organisk karbon i jorden For mineraljorder det mulig aring velge en metode som tillater bruk av verdier fra retningslinjene samtidig som det ogsaring er mulig aringbruke alternative metoder For organisk jord er det beskrevet metoder men retningslinjene inneholder ikkeverdier for bestemmelse av lageret av organisk karbon i organisk jord

I nr 5 angis detaljerte regler for karbonlageret i vegetasjon men disse er bare relevante dersom det besluttesaring ikke bruke de verdiene for karbonlageret i vegetasjon over og under jorden som er angitt i nr 8 i retningslinjene(det er ikke obligatorisk aring bruke verdiene angitt i nr 8 og i visse tilfeller kan egnede verdier mangle)

I nr 6 angis reglene for valg av egnede verdier dersom det besluttes aring bruke retningslinjenes verdier fororganisk karbon i mineraljord (disse verdiene er angitt i nr 6 og 7) I disse reglene vises det til datalag omklimasoner og jordtyper som er tilgjengelige gjennom aringpenhetsplattformen paring Internett som er innfoslashrt veddirektiv 200928EF Disse detaljerte datalagene utgjoslashr grunnlaget for figur 1 og 2 nedenfor

I nr 8 angis verdier for karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden og relaterte parametrer I nr 7 og 8angis verdier for fire forskjellige kategorier av arealbruk dyrket mark fleraringrige vekster gressmark skogmark

Figur 1Klimasoner

Forklaring Forklaring 1 = Tropisk fjellklima 2 = Tropisk varingtt klima 3 = Tropisk fuktig klima 4 = Tropisk toslashrtklima 5 = Varmtemperert fuktig klima 6 = Varmtemperert toslashrt klima 7 = Kaldtemperert fuktig klima 8 =Kaldtemperert toslashrt klima 9 = Borealt fuktig klima 10 = Borealt toslashrt klima 11 = Polarklima fuktig 12 =Polarklima toslashrt

Figur 2Geografisk fordeling av jordtyper

R A



Forklaring 1 = Organisk jord 2 = Sandjord 3 = Varingtmarksjord 4 = Vulkansk jord 5 = Podsoljord 6 = Leirjordmed hoslashy aktivitet 7 = Leirjord med lav aktivitet 8 = Andre omraringder


2 Ensartet representasjon av karbonlagre i jord

Ved beregning av det karbonlageret per arealenhet som er tilknyttet CS og CS skal foslashlgende regler gjelde1) Hele det arealet som karbonlagrene i jorden beregnes for skal ha samme

a) biofysiske forhold med hensyn til klima og jordtypeb) forvaltningshistorie med hensyn til jordbearbeidingc) historie med hensyn til tilfoslashrsel av karbon til jorden

2) Det karbonlageret som tilsvarer den faktiske arealbruken CS skal forstarings som- i tilfelle tap av karbon det beregnede stabiliserte karbonlageret i jorden med den nye bruken- i tilfelle akkumulering av karbon det beregnede karbonlageret etter 20 aringr eller naringr avlingen er

moden avhengig av hva som inntreffer foslashrst


3 Beregning av karbonlagre

Ved beregning av CS og CS brukes foslashlgende formelCS = (SOC + C ) times AderCS = karbonlageret per arealenhet tilknyttet arealbruken i (maringlt som masse karbon perarealenhet herunder baringde jord og vegetasjon)SOC = organisk karbon i jorden (maringlt som masse karbon per hektar) beregnet i samsvar mednr 4C = karbonlageret i vegetasjonen over og under jorden (maringlt som masse karbon per hektar)beregnet i samsvar med nr 5 eller i samsvar med egnede verdier i nr 8A = faktor for skalering til aktuelt areal (maringlt som hektar per arealenhet)


4 Lager av organisk karbon i jord41 Mineraljord

Ved beregning av SOC kan foslashlgende formel brukesSOC = SOC times F times F times FderSOC = organisk karbon i jorden (maringlt som masse karbon per hektar)SOC = standardverdi for organisk karbon i det oslashverste jordlaget ned til en dybde paring 30 cm(maringlt som masse karbon per hektar)F = arealbrukfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved denfaktiske arealbruken og standardverdien for organisk karbon i jordenF = forvaltningsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden ved denhovedsaklige forvaltningspraksisen og standardverdien for organisk karbon i jordenF = tilfoslashrselsfaktor som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jorden vedforskjellige nivaringer av karbontilfoslashrsel til jorden og standardverdien for organisk karbon i jorden

For SOC gjelder de egnede verdiene angitt i nr 6

For F F og F gjelder de egnede verdiene angitt i nr 7

Som et alternativ til formelen ovenfor kan andre egnede metoder herunder maringlingerbrukes for aring bestemme SOC Dersom slike metoder ikke er basert paring maringlinger skal de tahensyn til klima jordtype arealdekke arealforvaltning og tilfoslashrsel

42 Organisk jord (histosol)

Ved bestemmelse av SOC skal det brukes egnede metoder Slike metoder skal ta hensyn tilhele dybden av det organiske jordlaget samt klimaet arealdekket arealforvaltningen ogtilfoslashrselen Metodene kan omfatte maringlinger

R A

A

R Ai VEG

I

VEG

ST LU MG I

ST

LU

MG

I

ST

LU MG I



Naringr det gjelder karbonlagre som paringvirkes av jorddrenering skal det tas hensyn til karbontapetter drenering med egnede metoder Slike metoder kan vaeligre basert paring aringrlige karbontap etterdrenering


5 Karbonlager i vegetasjon over og under jord

Naringr det ikke brukes en verdi for C i henhold til nr 8 beregnes C med foslashlgendeformelC = C + C derC = karbonlageret i vegetasjon over og under jorden (maringlt som masse karbon per hektar)C = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (maringlt som masse karbon perhektar) beregnet i samsvar med nr 51C = karbonlageret i doslashdt organisk materiale over og under jorden (maringlt som masse karbonper hektar) beregnet i samsvar med nr 52

For C kan verdien 0 brukes men ikke naringr det gjelder skogkledde omraringder (med unntakav skogbeplantning) med en trekronedekning paring over 30

51 Levende biomasse

Ved beregning av C brukes foslashlgende formelC = C + CderC = karbonlageret i levende biomasse over og under jorden (maringlt som masse karbon perhektar)C = karbonlageret i levende biomasse over jorden (maringlt som masse karbon per hektar)beregnet i samsvar med nr 511C = karbonlageret i levende biomasse under jorden (maringlt som masse karbon per hektar)beregnet i samsvar med nr 512

511 Levende biomasse over jord

Ved beregning av C brukes foslashlgende formelC = B times CFderC = karbonlageret i levende biomasse over jorden (maringlt som masse karbon per hektar)B = vekten av levende biomasse over jorden (maringlt som masse toslashrrstoff per hektar)CF = karbonandelen av toslashrrstoffet i levende biomasse (maringlt som masse karbon per massetoslashrrstoff)

For dyrket mark fleraringrige vekster og skogbeplantning skal verdien av B vaeligregjennomsnittsvekten av levende biomasse over jorden under produksjonssyklusen

For CF kan verdien 047 brukes512 Levende biomasse under jord

Ved beregning av C brukes en av foslashlgende to formler1) C = B times CF

derC = karbonlageret i levende biomasse under jorden (maringlt som masse karbon per hektar)B = vekten av levende biomasse under jorden (maringlt som masse toslashrrstoff per hektar)CF = karbonandelen av toslashrrstoffet i levende biomasse (maringlt som masse karbon per massetoslashrrstoff)

For dyrket mark fleraringrige vekster og skogbeplantning skal verdien av B vaeligregjennomsnittsvekten av levende biomasse under jorden under produksjonssyklusen

For CF kan verdien 047 brukes2) C = C times R

der

VEG VEG

VEG BM DOM

VEGBM

DOM

DOM

BMBM AGB BGB

BM

AGB

BGB

AGBAGB AGB B

AGBAGB

B

AGB

B

BGBBGB BGB B

BGBBGB

B

BGB

BBGB AGB



C = karbonlageret i levende biomasse under jorden (maringlt som masse karbon per hektar)C = karbonlageret i levende biomasse over jorden (maringlt som masse karbon per hektar)R = forholdet mellom karbonlageret i levende biomasse under jorden og karbonlageret ilevende biomasse over jorden

For R kan det brukes egnede verdier fra nr 852 Doslashdt organisk materiale

Ved beregning av C brukes foslashlgende formelC = C + CderC = karbonlageret i doslashdt organisk materiale over og under jorden (maringlt som masse karbonper hektar)C = karbonlageret i doslashd ved (maringlt som masse karbon per hektar) beregnet i samsvar med nr521C = karbonlageret i stroslash (maringlt som masse karbon per hektar) beregnet i samsvar med nr522

521 Karbonlager i doslashd ved

Ved beregning av C brukes foslashlgende formelC = DOM times CFderC = karbonlageret i doslashd ved (maringlt som masse karbon per hektar)DOM = vekten av doslashd ved (maringlt som masse toslashrrstoff per hektar)CF = karbonandelen av toslashrrstoffet i doslashd ved (maringlt som masse karbon per masse toslashrrstoff)

For CF kan verdien 05 brukes522 Karbonlager i stroslash

Ved beregning av C brukes foslashlgende formelC = DOM times CFderC = karbonlageret i stroslash (maringlt som masse karbon per hektar)DOM = vekten av stroslash (maringlt som masse toslashrrstoff per hektar)CF = karbonandelen av toslashrrstoffet i stroslash (maringlt som masse karbon per masse toslashrrstoff)

For CF kan verdien 04 brukes


6 Standardverdi for karbonlager i mineraljord

Fra tabell 1 skal det velges en verdi for SOC som tilsvarer klimasonen og jordtypen fordet aktuelle omraringdet som angitt i nr 61 og 62

Tabell 1SOC standardverdi for organisk karbon i det oslashverste jordlaget (0ndash30 cm)

(tonn karbon perhektar)

Klimasone JordtypeLeirjordmed hoslashyaktivitet

Leirjordmed lavaktivitet

Sandjord Podsoljord Vulkanskjord

Varingtmarksjord

Borealt klima 68 ndash 10 117 20 146Kaldtemperert toslashrtklima

50 33 34 ndash 20 87

Kaldtemperert fuktigklima

95 85 71 115 130 87

BGBAGB

DOMDOM DW LI

DOM

DW

LI

DWDW DW DW

DWDW

DW

DW

LILI LI LI

LILI

LI

LI

ST

ST






Varingtmarksjord

Varmtemperert toslashrtklima

38 24 19 ndash 70 88

Varmtemperert fuktigklima

88 63 34 ndash 80 88

Tropisk toslashrt klima 38 35 31 ndash 50 86Tropisk fuktig klima 65 47 39 ndash 70 86Tropisk varingtt klima 44 60 66 ndash 130 86Tropisk fjellklima 88 63 34 ndash 80 8661 Klimasone

Hvilken klimasone det skal velges en SOC -verdi for bestemmes paring grunnlag av dedatalagene om klimasoner som er tilgjengelige gjennom den aringpenhetsplattformen som erinnfoslashrt ved artikkel 24 i direktiv 200928EF

62 Jordtype

Jordtypen skal bestemmes i samsvar med figur 3 De datalagene om jordtype som ertilgjengelige gjennom aringpenhetsplattformen innfoslashrt ved artikkel 24 i direktiv 200928EF kanbrukes som veiledning ved bestemmelse av jordtypen

Figur 3Klassifisering av jordtyper

ST




7 Faktorer som gjenspeiler forskjellen mellom organisk karbon i jord ogstandardverdien for organisk karbon i jord



Egnede verdier for F F og F skal velges fra tabellene i dette nummer Ved beregningav CS er egnede forvaltnings- og tilfoslashrselsfaktorer dem som gjaldt i januar 2008 Vedberegning av CS er egnede forvaltnings- og tilfoslashrselsfaktorer dem som gjelder naring og som foslashrertil likevekt for det aktuelle karbonlageret

71 Dyrket mark

Tabell 2Faktorer for dyrket mark

Klimasone Arealbruk(F )

Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F

Temperertborealt toslashrtklima

Dyrket Omfattendejordbearbeiding

Lav 08 1 095

Middels 08 1 1Hoslashy medhusdyrgjoslashdsel

08 1 137

Hoslashy utenhusdyrgjoslashdsel

08 1 104

Redusertjordbearbeiding

Lav 08 102 095


08 102 137


08 102 104

Ingenjordbearbeiding

Lav 08 11 095


08 11 137


08 11 104

Temperertborealtfuktigvaringtt klima


Lav 069 1 092


069 1 144


069 1 111


Lav 069 108 092


069 108 144


069 108 111


Lav 069 115 092


069 115 144


069 115 111

LU MG IR

A

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F

Tropisk toslashrt klima Dyrket Omfattendejordbearbeiding

Lav 058 1 095


058 1 137


058 1 104


Lav 058 109 095


058 109 137


058 109 104


Lav 058 117 095


058 117 137


058 117 104

Tropisk fuktigvaringttklima


Lav 048 1 092


048 1 144


048 1 111


Lav 048 115 092


048 115 144


048 115 111


Lav 048 122 092


048 122 144


048 122 111

Tropisk fjellklima Dyrket Omfattendejordbearbeiding

Lav 064 1 094


064 1 141


064 1 108

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 064 109 094


064 109 141


064 109 108


Lav 064 116 094


064 116 141


064 116 108

Tabell 3 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 2 og 4

Tabell 3Retningslinjer for forvaltning og tilfoslashrsel for dyrket mark og fleraringrige vekster

Forvaltningtilfoslashrsel RetningslinjerOmfattendejordbearbeiding

Vesentlig forstyrrelse av jorden med fullstendig vending ogeller hyppigjordbearbeiding (i loslashpet av ett aringr) Paring plantetidspunktet er bare en liten del(feks lt 30 ) av overflaten dekket av rester

Redusert jordbearbeiding Primaeligr ogeller sekundaeligr jordbearbeiding men med redusert forstyrrelse avjorden (vanligvis paring liten dybde og uten fullstendig vending av jorden) Paringplantetidspunktet er normalt gt 30 av overflaten dekket av rester

Ingen jordbearbeiding Direktesaringing uten primaeligr jordbearbeiding og bare med minimal forstyrrelseav jorden i omraringdet hvor det sarings Til bekjempelse av ugress brukes normaltugressmidler

Lav Lav tilbakefoslashring av rester paring grunn av fjerning av rester (oppsamling ellerbrenning) hyppig brakklegging produksjon av avlinger som gir liten mengderester (feks groslashnnsaker tobakk bomull) ingen bruk av mineralgjoslashdsel ellernitrogenbindende vekster

Middels Typisk for ettaringrige avlinger av korn hvor alle avlingsrester foslashres tilbake tilaringkeren Dersom rester fjernes tilfoslashres supplerende organisk materiale (fekshusdyrgjoslashdsel) Krever ogsaring bruk av mineralgjoslashdsel eller nitrogenbindendevekster i vekselbruk

Hoslashy med husdyrgjoslashdsel Betydelig hoslashyere karbontilfoslashrsel enn for dyrkingssystemer med middels hoslashykarbontilfoslashrsel paring grunn av ytterligere regelmessig tilfoslashrsel av husdyrgjoslashdsel

Hoslashy uten husdyrgjoslashdsel Representerer betydelig stoslashrre tilfoslashrsel av avlingsrester enn fordyrkingssystemer med middels hoslashy karbontilfoslashrsel noe som skyldesytterligere tiltak som produksjon av avlinger som gir store mengder resterbruk av groslashnngjoslashdsel dekkvekster brakkmark med forbedret vegetasjonvanning hyppig bruk av fleraringrig gress i ettaringrig vekselbruk men uten bruk avhusdyrgjoslashdsel (se delen ovenfor)

72 Fleraringrige vekster

Tabell 4Faktorer for fleraringrige vekster dvs vekster med en stamme som vanligvis ikkehoslashstes hvert aringr som smaringskog med kort omloslashpstid og oljepalmer


Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel (F ) F F F

LU MG ILU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



Fleraringrigevekster

Omfattendejordbearbeiding

Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104


Lav 1 102 095


1 102 137


1 102 104


Lav 1 11 095


1 11 137


1 11 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 108 092


1 108 144


1 108 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111

Tropisk toslashrt klima Fleraringrigevekster


Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



Lav 1 109 095


1 109 137


1 109 104


Lav 1 117 095


1 117 137


1 117 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111


Lav 1 122 092


1 122 144


1 122 111

Tropisk fjellklima Fleraringrigevekster


Lav 1 1 094


1 1 141


1 1 108


Lav 1 109 094


1 109 141


1 109 108


Lav 1 116 094

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



1 116 141


1 116 108

Tabell 3 i nr 71 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 473 Gressmark

Tabell 5Faktorer for gressmark herunder savanner


Forvaltning(F )



Gressmark Forbedret Middels 1 114 1

Hoslashy 1 114 111Minimaltforvaltet

Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1

Kraftig forringet Middels 1 07 1Temperertborealtfuktigvaringtt klima



Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1

Kraftig forringet Middels 1 07 1Tropisk toslashrt klima Gressmark Forbedret Middels 1 117 1


Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1

Kraftig forringet Middels 1 07 1Tropisk fuktigvaringttklima

Savanne Forbedret Middels 1 117 1


Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1

Kraftig forringet Middels 1 07 1Tropisk toslashrtfjellklima



Middels 1 1 1

LU MGI LU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )


Moderatforringet

Middels 1 096 1

Kraftig forringet Middels 1 07 1Tabell 6 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 5

Tabell 6Retningslinjer for forvaltning og tilfoslashrsel for gressmark

Forvaltningtilfoslashrsel RetningslinjerForbedret Representerer gressmark som forvaltes paring en baeligrekraftig maringte med moderat

beitetrykk og som er gjenstand for minst ett forbedringstiltak (feksgjoslashdsling artsforbedring vanning)

Minimalt forvaltet Representerer ikke-forringet og baeligrekraftig forvaltet gressmark men utenvesentlige forvaltningsforbedringer

Moderat forringet Representerer overbeitet eller moderat forringet gressmark med noe redusertproduktivitet (i forhold til opprinnelig eller minimalt forvaltet gressmark)som ikke faringr tilfoslashrsel gjennom forvaltning

Kraftig forringet Innebaeligrer stort langvarig tap av produktivitet og plantedekke som foslashlge avalvorlig mekanisk skade paring vegetasjonen ogeller alvorlig jorderosjon

Middels Gjelder dersom det ikke er utfoslashrt ytterligere tilfoslashrsler gjennom forvaltningHoslashy Gjelder for forbedret gressmark hvor det er utfoslashrt en eller flere ytterligere

tilfoslashrslerforbedringer gjennom forvaltning (utover det som kreves forklassifisering som forbedret gressmark)

74 Skogarealer

Tabell 7Faktorer for skogarealer med en trekronedekning paring minst 10


Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F

Alle Naturskog (ikke-forringet)

Ikke relevant Ikke relevant 1

Alle Forvaltet skog Alle Alle 1 1 1Tropiskfuktigtoslashrt klima

Svedjebruk ndash kortbrakkleggingstid


Svedjebruk ndash fullbrakkleggingstid


Temperertborealtfuktigtoslashrt klima





1 I disse tilfellene skal F og F ikke brukes og for beregning av SOC kan foslashlgende formel brukes SOC = SOC times F

Tabell 8 inneholder retningslinjer for valg av egnede verdier fra tabell 7

Tabell 8Retningslinjer for arealbruk for skogarealer

Arealbruk RetningslinjerNaturskog (ikke-forringet) Representerer naturskog eller langsiktig ikke-forringet og baeligrekraftig

forvaltet skog

LU MGI LU MG I

LU MG ILU MG I

1

MG I ST LU



Arealbruk RetningslinjerSvedjebruk Permanent svedjebruk hvor tropisk skog eller skogarealer ryddes for dyrking

av ettaringrige vekster i en kort periode (feks 3-5 aringr) og deretter faringr vokse tiligjen

Full brakkleggingstid Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen innhenter seg fullstendigeller nesten fullstendig foslashr den ryddes paring nytt for aring brukes som dyrket mark

Kort brakkleggingstid Representerer situasjoner hvor skogvegetasjonen ikke innhenter seg innen denryddes paring nytt


8 Verdier for karbonlager i vegetasjon over og under jord

For C eller R kan de egnede verdiene i dette nummer brukes81 Dyrket mark

Tabell 9Vegetasjonsverdier for dyrket mark (generelt)

Klimasone C (tonn karbon per hektar)

Alle 0

Tabell 10Vegetasjonsverdier for sukkerroslashr (spesifikt)

Sone Klimasone Miljoslashsone Kontinent C (tonnkarbon per

hektar)Tropisk Tropisk toslashrt klima Tropisk toslashrr skog Afrika 42

Asia (kontinentoslashyer)

4

Tropisk krattmark Asia (kontinentoslashyer)

4

Tropisk fuktigklima

Tropisk fuktigloslashvskog

Afrika 42

Mellom- og Soslashr-Amerika

5

Tropisk varingtt klima Tropisk regnskog Asia (kontinentoslashyer)

4


5

Subtropisk Varmtemperert toslashrtklima

Subtropisk steppe Nord-Amerika 48

Varmtemperertfuktig klima

Subtropisk fuktigskog


5

Nord-Amerika 4882 Fleraringrige vekster dvs vekster med en stamme som vanligvis ikke hoslashstes hvert aringr som smaringskog

med kort omloslashpstid og oljepalmer

Tabell 11Vegetasjonsverdier for fleraringrige vekster (generelt)


Temperert klima (alle fuktighetsgrader) 432Tropisk toslashrt klima 62

VEG

VEG

VEG

VEG




Tropisk fuktig klima 144Tropisk varingtt klima 343

Tabell 12Vegetasjonsverdier for visse fleraringrige vekster

Klimasone Veksttype C (tonn karbon per hektar)

Alle Kokosnoslashtt 75Jatropha 175Jojoba 24

Oljepalme 6083 Gressmark

Tabell 13Vegetasjonsverdier for gressmark unntatt krattmark (generelt)


Borealt toslashrt og varingtt klima 43Kaldtemperert toslashrt klima 33Kaldtemperert varingtt klima 68Varmtemperert toslashrt klima 31Varmtemperert varingtt klima 68Tropisk toslashrt klima 44Tropisk fuktig og varingtt klima 81

Tabell 14Vegetasjonsverdier for Miscanthus (spesifikt)

Sone Klimasone Miljoslashsone Kontinent C (tonn karbon per

hektar)Subtropisk Varmtemperert toslashrt

klimaSubtropisk toslashrr skog Europa 10

Nord-Amerika 149Subtropisk steppe Nord-Amerika 149

Tabell 15Vegetasjonsverdier for krattmark dvs omraringder med vegetasjon som hovedsakligbestaringr av vedaktige planter som er lavere enn 5 meter og som ikke entydig harsamme kjennetegn som traeligr

Sone Kontinent C (tonn karbon per hektar)

Tropisk Afrika 46Nord- og Soslashr-Amerika 53Asia (kontinent) 39Asia (oslashyer) 46Australia 46

Subtropisk Afrika 43Nord- og Soslashr-Amerika 50Asia (kontinent) 37

VEG

VEG

VEG

VEG

VEG




Europa 37Asia (oslashyer) 43

Temperert Globalt 7484 Skogarealer

Tabell 16Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med entrekronedekning paring mellom 10 og 30

Sone Miljoslashsone Kontinent C (tonn karbon per

hektar)

R

Tropisk Tropisk regnskog Afrika 40 037Nord- og Soslashr-Amerika

39 037

Asia (kontinent) 36 037Asia (oslashyer) 45 037

Tropisk fuktig skog Afrika 30 024Nord- og Soslashr-Amerika

26 024


Tropisk toslashrr skog Afrika 14 028Nord- og Soslashr-Amerika

25 028


Tropiskefjellomraringder

Afrika 13 024

Nord- og Soslashr-Amerika

17 024


Subtropisk Subtropisk fuktigskog


26 028


Subtropisk toslashrr skog Afrika 17 028Nord- og Soslashr-Amerika

26 032


Subtropisk steppe Afrika 9 032Nord- og Soslashr-Amerika

10 032


Temperert Temperert oseaniskskog

Europa 14 027

Nord-Amerika 79 027

VEG

VEG




hektar)

R

New Zealand 43 027Soslashr-Amerika 21 027

Temperertkontinental skog

Asia Europa (le 20aringr)

2 027

Asia Europa (gt 20aringr)

14 027

Nord- og Soslashr-Amerika (le 20 aringr)

7 027

Nord- og Soslashr-Amerika (gt 20 aringr)

16 027

Temperertefjellomraringder


12 027


16 027


6 027


6 027

Borealt Boreal barskog Asia Europa Nord-Amerika

12 024

Boreal tundraskog Asia Europa Nord-Amerika (le 20 aringr)

0 024

Asia Europa Nord-Amerika (gt 20 aringr)

2 024

Borealefjellomraringder

Asia Europa Nord-Amerika (le 20 aringr)

2 024


6 024

Tabell 17Vegetasjonsverdier for skogarealer (unntatt skogbeplantning) med entrekronedekning paring over 30


hektar)Tropisk Tropisk regnskog Afrika 204

Nord- og Soslashr-Amerika 198Asia (kontinent) 185Asia (oslashyer) 230

Tropisk fuktig loslashvskog Afrika 156Nord- og Soslashr-Amerika 133Asia (kontinent) 110Asia (oslashyer) 174

Tropisk toslashrr skog Afrika 77Nord- og Soslashr-Amerika 131Asia (kontinent) 83Asia (oslashyer) 101

Tropiske fjellomraringder Afrika 77Nord- og Soslashr-Amerika 94

VEG

VEG




hektar)Asia (kontinent) 88Asia (oslashyer) 130

Subtropisk Subtropisk fuktig skog Nord- og Soslashr-Amerika 132Asia (kontinent) 109Asia (oslashyer) 173

Subtropisk toslashrr skog Afrika 88Nord- og Soslashr-Amerika 130Asia (kontinent) 82Asia (oslashyer) 100

Subtropisk steppe Afrika 46Nord- og Soslashr-Amerika 53Asia (kontinent) 41Asia (oslashyer) 47

Temperert Temperert oseanisk skog Europa 84Nord-Amerika 406New Zealand 227Soslashr-Amerika 120

Temperert kontinental skog Asia Europa (le 20 aringr) 27Asia Europa (gt 20 aringr) 87Nord- og Soslashr-Amerika (le 20aringr)

51

Nord- og Soslashr-Amerika (gt 20aringr)

93

Tempererte fjellomraringder Asia Europa (le 20 aringr) 75Asia Europa (gt 20 aringr) 93Nord- og Soslashr-Amerika (le 20aringr)

45


93

Borealt Boreal barskog Asia Europa Nord-Amerika 53Boreal tundraskog Asia Europa Nord-Amerika

(le 20 aringr)26

Boreale fjellomraringder Asia Europa Nord-Amerika(gt 20 aringr)

35

Asia Europa Nord-Amerika(le 20 aringr)

32

Asia Europa Nord-Amerika(gt 20 aringr)

53

Tabell 18Vegetasjonsverdier for skogbeplantning


hektar)

R

Tropisk Tropisk regnskog Afrika loslashvtraeligr gt 20 aringr 87 024Afrika loslashvtraeligr le 20 aringr 29 024Afrika Pinus sp gt 20aringr

58 024

VEG

VEG




hektar)

R

Afrika Pinus sp le 20 aringr 17 024Nord- Mellom- og Soslashr-Amerika Eucalyptus sp

58 024

Nord- Mellom- og Soslashr-Amerika Pinus sp

87 024

Nord- Mellom- og Soslashr-Amerika Tectonagrandis

70 024

Nord- Mellom- og Soslashr-Amerika andre loslashvtraeligr

44 024

Asia loslashvtraeligr 64 024Asia annet 38 024


Afrika loslashvtraeligr gt 20 aringr 44 024

Afrika loslashvtraeligr le 20 aringr 23 024le 20 aringr Afrika Pinus spgt 20 aringr

35 024


26 024


79 024


35 024


29 024


Tropisk toslashrr skog Afrika loslashvtraeligr gt 20 aringr 21 028Afrika loslashvtraeligr le 20 aringr 9 028Afrika Pinus sp gt 20aringr

18 028


27 028


33 028


27 028


18 028


Tropisk buskmark Afrika loslashvtraeligr 6 027Afrika Pinus sp gt 20aringr

6 027

Afrika Pinus sp le 20 aringr 4 027

VEG




hektar)

R

Nord- Mellom- og Soslashr-Amerika Eucalyptus sp

18 027


18 027


15 027


9 027




Afrika loslashvtraeligr le 20 aringr 20 024Afrika Pinus sp gt 20aringr

19 024


22 024


29 024


23 024


16 024




42 028


81 028


36 028


30 028


Subtropisk toslashrr skog Afrika loslashvtraeligr gt 20 aringr 21 028Afrika loslashvtraeligr le 20 aringr 9 032Afrika Pinus sp gt 20aringr

19 032


34 032


34 032

VEG




hektar)

R


28 032


19 032


Subtropisk steppe Afrika loslashvtraeligr 6 032Afrika Pinus sp gt 20aringr

6 032


19 032


19 032


16 032


9 032

Asia loslashvtraeligr gt 20 aringr 25 032Asia loslashvtraeligr le 20 aringr 3 032Asia barskog gt 20 aringr 6 032Asia barskog le 20 aringr 34 032

Subtropiskefjellomraringder



19 024


22 024


34 024


23 024


16 024



Asia Europa loslashvskog gt20 aringr

60 027

Asia Europa loslashvskog le20 aringr

9 027

Asia Europa barskog gt20 aringr

60 027

Asia Europa barskog le20 aringr

12 027

VEG




hektar)

R

Nord-Amerika 52 027New Zealand 75 027Soslashr-Amerika 31 027

Temperertkontinental skog ogtemperertefjellomraringder


60 027


4 027


52 027


7 027

Nord-Amerika 52 027Soslashr-Amerika 31 027

Borealt Boreal barskog ogboreale fjellomraringder

Asia Europa gt 20 aringr 12 024

Asia Europa le 20 aringr 1 024Nord-Amerika 13 024

Boreal tundraskog Asia Europa gt 20 aringr 7 024Asia Europa le 20 aringr 1 024Nord-Amerika 7 024


Vedlegg V Raringstoff som gir grunnlag for medregning i delkrav for avansertbiodrivstoff og dobbeltelling

A Raringstoff fra vedlegg IX del A til direktiv 200928EFa) alger dersom de dyrkes paring land i dammer eller fotobioreaktorerb) biomassefraksjon av blandet kommunalt avfall men ikke sortert husholdningsavfall som omfattes av

gjenvinningsmaringlene i artikkel 11 nr 2 bokstav a) i direktiv 200898EFc) bioavfall som definert i artikkel 3 nr 4 i direktiv 200898EF fra private husholdninger som er gjenstand

for separat innsamling som definert i artikkel 3 nr 11 i nevnte direktivd) biomassefraksjon av industriavfall som ikke er egnet for bruk i naeligringsmiddel- eller focircrkjeden herunder

materiale fra detalj- og engroshandel samt landbruksbasert naeligringsmiddelindustri og fiske- ogakvakulturindustri unntatt raringstoffer oppfoslashrt i del B i dette vedlegg

e) halmf) husdyrgjoslashdsel og slam fra renseanleggg) avloslashpsvann fra palmeoljemoslashller og tomme palmefruktklaserh) talloljebeki) raringglyserinj) bagassek) pressrester av druer og vinbermel) noslashtteskall

m) agnern) kolber som er renset for maiskjernero) biomassefraksjon av avfall og rester fra skogbruk og trebasert industri dvs bark greiner foslashrkommersielle

tynninger blader naringler trekroner sagmugg sagspon svartlut brunlut fiberslam lignin og talloljep) annet celluloseholdig materiale som ikke er naeligringsmiddel som definert i sect 3-2 bokstav g)q) annet lignocellulosemateriale som definert i sect 3-2 bokstav f) unntatt sag- og fineacutertoslashmmerr) bakterier dersom energikilden er fornybar i samsvar med artikkel 2 annet ledd bokstav a) i direktiv

200928EF

VEG



B Raringstoff fra vedlegg IX del B til direktiv 200928EFa) brukt matoljeb) animalsk fett klassifisert som kategori 1 og 2 i samsvar med europaparlaments- og raringdsforordning (EF) nr

10692009 av 21 oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avlededeprodukter som ikke er beregnet paring konsum og om oppheving av forordning (EF) nr 17742002(forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14112009 s 1)


Vedlegg VI Utslipp fra indirekte arealbruksendringer

A Foreloslashpig beregnede utslipp fra indirekte arealbruksendringer knyttet til raringstoff til biodrivstoff og flytendebiobrensler (gCO2eqMJ)Raringstoffgruppe Gjennomsnitt Interprosentilomraringdet utledet

av foslashlsomhetsanalysenKorn og andre stivelsesrikevekster

12 8ndash16

Sukkerarter 13 4ndash17Oljeholdige vekster 55 33ndash66

Gjennomsnittsverdiene angitt over utgjoslashr et veid gjennomsnitt av de individuelt modellberegnederaringstoffverdiene Stoslashrrelsen paring verdiene i vedlegget er foslashlsom for rekken av antakelser (feks behandling avbiprodukter avkastningens utvikling karbonlagre og forskyvning av andre raringvarer) som brukes i de oslashkonomiskemodellene utarbeidet med henblikk paring beregning av dem Selv om det derfor ikke er mulig fullt ut aring definereusikkerhetsmarginen forbundet med slike beregninger ble det utfoslashrt en foslashlsomhetsanalyse av resultatene paringgrunnlag av en tilfeldig variasjon i noslashkkelparametrer en saringkalt Monte Carlo-analyse

Interprosentilomraringdet angitt over gjenspeiler 90 av resultatene ved bruk av 5- og 95-prosentilverdiene fraanalysen 5-prosentilen angir en verdi under hvilken 5 av observasjonene ble gjort (dvs 5 av alle dataenesom ble brukt viste resultater under 8 4 og 33 gCO2eqMJ) 95-prosentilen angir en verdi under hvilken 95 avobservasjonene ble gjort (dvs 5 av alle dataene som ble brukt viste resultater over 16 17 og 66 gCO2eqMJ)

B Biodrivstoff og flytende biobrensler der de beregnede utslippene som foslashlge av indirektearealbruksendringer anses for aring vaeligre null

Biodrivstoff og flytende biobrensler produsert av foslashlgende raringstoffkategorier anses for aring ha beregnede utslippsom foslashlge av indirekte arealbruksendringer paring null

1) Raringstoff som ikke er oppfoslashrt i del A i dette vedlegg2) Raringstoff hvis produksjon har foslashrt til direkte arealbruksendringer dvs en endring fra en av foslashlgende IPCC-

kategorier for arealdekke skogsareal gressmark varingtmarksomraringder bebygde omraringder eller andre arealer tildyrket mark eller dyrket mark med fleraringrige vekster Dersom dette er tilfellet skal en verdi for utslipp somfoslashlge av direkte arealbruksendringer (el) ha vaeligrt beregnet i samsvar med del C nr 7 i vedlegg II Fleraringrigevekster defineres som vekster med en stamme som vanligvis ikke hoslashstes hvert aringr som smaringskog med kortomdriftstid og oljepalmer


ForordningerNedenfor gjengis uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EU) nr 13072014


Oversettelsen er uoffisiell


Kapittel 4 Persistente organiske miljoslashgifter (POPs)



0 Overskriften endret ved forskrift 22 sep 2008 nr 1039

Vedlegg til kapittel 4 (opphevet)0 Vedlegget tilfoslashyd ved forskrift 22 sep 2008 nr 1039 endret ved forskrifter 1 aug 2012 nr 844 27 nov 2013 nr 1370 22 juli

2014 nr 995 7 mai 2015 nr 486 opphevet ved forskrift 6 feb 2016 nr 106

ForordningerNedenfor gjengis uoffisielle norske oversettelser av forordning (EF) nr 8502004 forordning (EF) nr

11952006 forordning (EF) nr 1722007 forordning (EF) nr 3232007 forordning (EF) nr 3042009 forordning(EU) nr 7562010 forordning (EU) nr 7572010 forordning (EU) nr 5192012 forordning (EU) nr 13422014forordning (EU) 20152030 forordning (EU) 2016460 og forordning (EU) 2016293

Forordning (EF) nr 8502004







sect 4-1 Gjennomfoslashring av forordningen om persistente organiske forurensninger (POPs)

EOslashS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr 12w (forordning (EF) nr 8502004 som endret ved forordning (EF)nr 11952006 forordning (EF) nr 1722007 forordning (EF) nr 3232007 forordning (EF) nr 3042009forordning (EU) nr 7562010 forordning (EU) nr 7572010 forordning (EU) nr 5192012 forordning (EU) nr13422014 forordning (EU) 20152030 forordning (EU) 2016460 og forordning (EU) 2016293) ompersistente organiske forurensninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som foslashlger av vedlegg II kapittelXV protokoll 1 til avtalen og avtalen for oslashvrig

0 Endret ved forskrifter 22 sep 2008 nr 1039 1 aug 2012 nr 844 27 nov 2013 nr 1370 19 des 2013 nr 1757 (i kraft 1 jan2014) 22 juli 2014 nr 995 7 mai 2015 nr 486 6 feb 2016 nr 106 9 juli 2016 nr 911 4 juni 2016 nr 576 (i kraft 30 sep2016) 4 okt 2016 nr 1168

sect 4-2 Forbud mot eksport av stoff stoffblandinger og produkter som reguleres i POPs-forordningen vedleggI

Det er forbudt aring eksportere foslashlgende stoff alene eller i stoffblandinger og produkter til land utenfor EOslashS-omraringdet i den utstrekning stoffene er forbudt aring omsette i henhold til sect 4-1

a) Tetrabromdifenyleterb) Pentabromdifenyleterc) Hexabromdifenyleterd) Heptabromdifenyletere) PFOS i brannskum impregneringsmidler tekstiler og andre belagte materialerf) Kortkjedede klorparafinerg) Heksabromosyklododekan

0 Tilfoslashyd ved forskrift 27 nov 2013 nr 1370 endret ved forskrifter 22 juli 2014 nr 995 9 juli 2016 nr 911














Forordning (EU) 20152030





0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 feb 2016 nr 106 endret ved forskrifter 9 juli 2016 nr 911 4 juni 2016 nr 576 (i kraft 30 sep 2016) 4okt 2016 nr 1168

Kapittel 5 Omsetningsrestriksjoner for giftige stoffer

sect 5-1 Omsetning og import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk

Til privat bruk er det forbudt aring importere kjemikalier merket med faresymbol og farebetegnelse laquomegetgiftigraquo eller laquogiftigraquo i henhold til forskrift om klassifisering merking mv av farlige kjemikalier eller som ihenhold til forordning (EF) nr 12722008 om klassifisering merking og emballering av stoffer ogstoffblandinger (CLP-forordningen) skal klassifiseres i fareklasse og farekategori Carc 1A Carc 1B Muta 1AMuta 1B Repr 1A Repr 1B Acute Tox 1 Acute Tox 2 Acute Tox 3 STOT RE 1 eller STOT SE 1Forbudet mot privat import gjelder ikke for motorbensin eller dieselolje til transportformaringl som innfoslashres paringkjoslashretoslashyets drivstofftank eller i godkjente reservetanker

Den som vil omsette kjemikalier som nevnt i foslashrste ledd til privat bruk maring ha tillatelse fraMiljoslashdirektoratet Miljoslashdirektoratet kan fastsette naeligrmere vilkaringr for tillatelsen Apotek er unntatt fra kravet omomsetningstillatelse



Kapittel 6 Regulering av ozonreduserende stoffer0 Hele kapitlet endret ved forskrift 26 juni 2013 nr 791 (i kraft 1 juli 2013)

Til privat bruk kan slike kjemikalier bare selges til personer over 18 aringr som ved rekvisisjon dokumentererbehov for kjemikaliene En forutsetning er at kjemikaliene ikke kan erstattes med mindre farlige kjemikalier tilden aktuelle bruken Rekvisisjonen skal skrives paring fastsatt skjema som farings ved henvendelse til politiet ellerMiljoslashdirektoratet Rekvisisjonen skal inneholde opplysninger om kjoslashperens navn og adresse kjemikalietshandelsnavn kjemikaliets bruksformaringl og oslashnsket mengde Rekvisisjonen skal samtidig omfatte en erklaeligring frakjoslashperen om at kjemikaliet bare vil bli brukt til det oppgitte formaringl at kjemikaliet vil bli oppbevart forsvarlig ogat det ikke vil bli overdratt til andre Rekvisisjonen skal ha paringtegning fra politiet om at de tillater utlevering tildet oppgitte formaringl Rekvisisjonen er gyldig i ett aringr Den skal leveres selgeren samtidig med utleveringen avkjemikaliene og selgeren skal oppbevare den i minst to aringr

Foslashr utlevering har selgeren plikt til aring forvisse seg om at kjoslashperen tilfredsstiller kravene i dennebestemmelsen Utleveres kjemikaliene til andre enn kjoslashperen maring denne fremlegge skriftlig fullmakt frakjoslashperen Kjemikalier omfattet av denne paragrafen maring uansett ikke utleveres til personer under 18 aringr

Kravet i tredje ledd om at rekvisisjonen skal ha politiets paringtegning gjelder ikke ved kjoslashp av metanolbasertdrivstoff til modellkjoslashretoslashy som er tilsatt 10 olje eller mer Selger skal foslashre arkiv over salgsdatoproduktnavn volum og kjoslashpers navn og adresse

Omsetningsrestriksjonene gjelder ikke for styren benzosyre og white spirit som rent stoff eller i blandingmotorbensin dieselolje til transportformaringl parafin fyringsolje til faste eller mobile anlegg og som selges i detaljfra tankbil og brensel som selges i lukkete systemer som feks gassflasker med flytende gass Restriksjonenegjelder heller ikke for ferdigproduserte farger og penner til kunstnerisk bruk og for ferdigformulerte kjemikalieri pulver- eller vaeligskeform til fotografisk bruk Ferdigformulerte fotokjemikalier som er klassifisert somkreftfremkallende arvestoff- eller reproduksjonsskadelige og tildelt faresymbolet laquogiftigraquo i henhold til forskriftom klassifisering merking mv av farlige kjemikalier eller som i henhold til CLP-forordningen skal klassifiseresi fareklasse og farekategori Carc 1A Carc 1B Muta 1A Muta 1B Repr 1A Repr 1B Acute Tox 1 AcuteTox 2 Acute Tox 3 STOT RE 1 eller STOT SE 1 kan derimot ikke omsettes til privat bruk

Denne bestemmelsen gjelder ikke for kreftfremkallende arvestoffskadelige eller reproduksjonstoksisk stoffsom reguleres i REACH-forordningen vedlegg XVII post 28ndash30 jf forskrift 30 mai 2008 nr 516 omregistrering vurdering godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)

0 Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr 1073 20 sep 2010 nr 1288 17 nov 2011 nr 1113 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli2013) 4 juni 2015 nr 610 19 mai 2016 nr 506

sect 6-1 Gjennomfoslashring av forordning om ozonreduserende stoffer og etterfoslashlgende rettsakter

EOslashS-avtalens vedlegg XX kapittel III nr 21aa (forordning (EF) nr 10052009 om ozonreduserende stoffersom endret ved forordning (EU) nr 7442010 forordning (EU) nr 10872013 og forordning (EU) 2017605) ognr 21aaa (forordning (EU) nr 2912011) gjelder som forskrift med de tilpasninger som foslashlger av vedlegg XXkapittel III protokoll 1 til avtalen og avtalen for oslashvrig

0 Endret ved forskrifter 26 juni 2013 nr 791 (i kraft 1 juli 2013) 20 april 2015 nr 388 19 okt 2017 nr 1640

sect 6-2 Forbud mot import og eksport

Det er forbudt aring importere og eksportere ozonreduserende stoffer samt produkter og utstyr som inneholdereller er avhengig av ozonreduserende stoffer til og fra Norge uten saeligrskilt tillatelse fra MiljoslashdirektoratetMiljoslashdirektoratet kan gi slik tillatelse der dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

0 Endret ved forskrift 26 juni 2013 nr 791 (i kraft 1 juli 2013)

sect 6-3 Ansvarlig myndighet

Miljoslashdirektoratet er ansvarlig myndighet etter forordningene



Vedlegg til kapittel 60 Endret ved forskrifter 26 juni 2013 nr 791 (i kraft 1 juli 2013) 20 april 2015 nr 388

Nedenfor gjengis EOslashS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr 21aa (forordning (EF) nr 10052009 forordning(EU) nr 7442010 og forordning (EU) nr 10872013) og nr 21aaa (forordning (EU) nr 2912011)

For aring lese forordning (EF) nr 10052009 se her

Engelsk versjon

For aring lese forordning (EU) nr 7442010 se her

Engelsk versjon


Engelsk versjon


Uoffisiell norsk oversettelse

Kapittel 6a Regulering av fluorholdige stoffer0 Kapitlet tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722


sect 6a-1 Gjennomfoslashring av EU-rettsakter om fluorholdige stoffer

EOslashS-avtalens vedlegg II kapittel XVII nr 9b og vedlegg XX kapittel III nr 21aq (forordning (EU) nr5172014 forordning (EU) 20152065 forordning (EU) 20152066 forordning (EU) 20152067 forordning(EU) 20152068 forordning (EF) nr 14972007 forordning (EF) nr 15162007 forordning (EF) nr 3042008forordning (EF) nr 3062008 og forordning (EF) nr 3072008) om fluorholdige klimagasser gjelder somforskrift med de tilpasninger som foslashlger av vedlegg XX protokoll 1 til avtalen og avtalen for oslashvrig

0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722 endret ved forskrifter 14 des 2018 nr 2032 15 juni 2019 nr 934

sect 6a-2 Forbud mot import og eksport

Det er fra 1 januar 2019 forbudt aring importere og eksportere HFK i bulk til og fra Norge uten tillatelse fraMiljoslashdirektoratet Miljoslashdirektoratet kan gi slik tillatelse i henhold til nedfasingsplan gitt i vedlegg I og for oslashvrigder dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser Tillatelse til import og eksport av HFK gis for ettaringr om gangen Forbudet gjelder HFK som angitt i vedlegg I til forordning (EU) nr 5172014

Soslashknad om import eller eksport av HFK maring sendes Miljoslashdirektoratet innen 15 oktober hvert aringr


sect 6a-3 Ansvarlig myndighet

Miljoslashdirektoratet er ansvarlig myndighet



Vedlegg til kapittel 6a0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722

Vedlegg 1Nedfasingsplan for import av HFK til Norge

Utregning av basisnivaring Gjennomsnittlig forbruksnivaring av HFK i 2011ndash20131 trinn Fra og med 2019 ndash 10 prosent reduksjon i forhold til basisnivaring2 trinn Fra og med 2024 ndash 40 prosent reduksjon i forhold til basisnivaring3 trinn Fra og med 2029 ndash 70 prosent reduksjon i forhold til basisnivaring4 trinn Fra og med 2034 ndash 80 prosent reduksjon i forhold til basisnivaringPlataring Fra og med 2036 ndash 85 prosent reduksjon i forhold til basisnivaring

Forbruk er lik importert mengde HFK i bulk minus eksportert mengde HFK i bulk angitt i CO₂ -ekvivalenter

TildelingskriterierVirksomheter som har dokumentert import av HFK i referanseperioden for tildeling kan tildeles sin relative andelav 89 av den totale importkvoten for kommende aringr

Miljoslashdirektoratet eller den offentlige eller private institusjonen direktoratet bemyndiger fatter vedtak omsertifisering av foretak og relevant personell der forordningene stiller krav om slik sertifisering

0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722 endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli 2013) 15 juni 2019 nr934

sect 6a-3a Sertifikat for personell som haringndterer fluorholdige stoffer

Sertifikat utstedt i medhold av sect 6a-3 andre ledd og forordning (EU) nr 5172014 artikkel 10 skal ha engyldighet paring 5 aringr fra utstedelsesdato Etter dette tidspunktet maring sertifikatet fornyes Miljoslashdirektoratet fastsetternaeligrmere krav til slik resertifisering


Trer i kraft 1 juni 2020

sect 6a-4 Rapporteringskrav for SF6-gass for importoslashrer og anleggseiere

Importoslashrer av SF6-gass og eiere av anlegg som har installert SF6-gass skal innen 15 mars hvert aringr sendeMiljoslashdirektoratet informasjon om beholdning import og forbruk av SF6-gass det foregaringende aringret samtinformasjon om gjenvinning og behandling av SF6-gass fra anlegg som har slik gass installert

0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722 endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli 2013) 14 des 2018 nr2032

sect 6a-5 Gebyr

Kostnadene forbundet med sertifiseringsordninger etter kapitlet her skal dekkes gjennom innkreving avgebyr fra de som soslashker om sertifikat Miljoslashdirektoratet fastsetter gebyrsatsene for de ulike sertifikateneMiljoslashdirektoratet kan endre gebyrsatsene med virkning fra 1 januar paringfoslashlgende aringr Gebyrsatsene kan ikke gjoslashresstoslashrre enn at innkrevd gebyr dekker samlede kostnader forbundet med sertifiseringsordningen

Miljoslashdirektoratet eller den direktoratet bemyndiger skal kreve inn gebyret

0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722 endret ved forskrift 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli 2013)



Nye virksomheter som oslashnsker aring importere HFK (som ikke har dokumentert import i referanseperioden) ogvirksomheter med dokumentert import i referanseperioden som har oslashkt behov for import av HFK kan tildeles enforholdsmessig del av de resterende 11 av den totale importkvotenImportkvoter tildeles iht forordning (EU) nr 5172014 vedlegg VIReferanseperioden for tildeling for aringrene 2019ndash2023 er aringrene 2015 til og med aringr 2017Referanseperioden for tildeling for aringrene 2024ndash2028 er aringrene 2020 til og med aringr 2022Referanseperioden for tildeling for aringrene 2029ndash2033 er aringrene 2025 til og med aringr 2027Referanseperioden for tildeling for aringrene 2034ndash2036 er aringrene 2030 til og med aringr 2032

0 Tilfoslashyd ved forskrift 6 mai 2010 nr 722 endret ved forskrift 14 des 2018 nr 2032

ForordningerNedenfor gjengis forordning (EU) nr 5172014 om fluorholdige gasser forordning (EU) 20152065 om

format for rapportering av sertifiseringsprogrammer forordning (EU) 20152066 om sertifisering av personellsom utfoslashrer arbeid paring elektriske brytere med fluorholdige klimagasser forordning (EU) 20152067 omsertifisering vedr kjoslashleanlegg forordning (EU) 20152068 om merking av produkter og utstyr forordning (EF)nr 14972007 om lekkasjekontroll ved stasjonaeligre brannslukkingsanlegg forordning (EF) nr 15162007 omlekkasjekontroll ved kjoslashleanlegg forordning (EF) nr 3042008 om sertifisering vedr stasjonaeligrebrannslukkingsanlegg forordning (EF) nr 3062008 om sertifisering vedr loslashsemidler forordning (EF) nr3072008 om opplaeligringsbevis vedr luftkondisjoneringsanlegg i biler


For aring lese forordningen se her

Uoffisiell oversettelse



Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon













0 Tilfoslashyd ved forskrift 14 des 2018 nr 2032 Endret uten kunngjoslashring i Norsk Lovtidend 18 jan 2019 Endret ved forskrift 15juni 2019 nr 934

Kapittel 7 Avsluttende bestemmelser

sect 7-1 Unntak

Miljoslashdirektoratet eller den Klima- og miljoslashdepartementet bemyndiger kan ved forskrift eller enkeltvedtakgjoslashre unntak fra denne forskriften og sette de vilkaringr som er noslashdvendige for aring motvirke skade eller ulempe

0 Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr 1073 15 mars 2013 nr 284 (i kraft 1 juli 2013) 19 des 2013 nr 1757 (i kraft 1 jan2014)

sect 7-2 Tilsyn

Miljoslashdirektoratet eller den Klima- og miljoslashdepartementet bemyndiger foslashrer tilsyn med at bestemmelsene idenne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes Sjoslashfartsdirektoratet foslashrer tilsyn med atbestemmelsene i kapittel 6 overholdes om bord paring sivile norske skip


sect 7-3 Klage

Enkeltvedtak truffet av Miljoslashdirektoratet i medhold av forskriften kan paringklages til Klima- ogmiljoslashdepartementet Enkeltvedtak truffet av Sjoslashfartsdirektoratet i medhold av kapittel 6 kan paringklages til Klima-og miljoslashdepartementet


sect 7-4 Tvangsmulkt



For aring sikre at forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften blir gjennomfoslashrt kan Miljoslashdirektorateteller den Klima- og miljoslashdepartementet bestemmer treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven sect13

For aring sikre at bestemmelsene i kapittel 6 eller vedtak truffet i medhold av kapittel 6 blir gjennomfoslashrt kanSjoslashfartsdirektoratet treffe vedtak om tvangsmulkt etter sjoslashdyktighetsloven sect 124


sect 7-5 Straff

Overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften straffes etter produktkontrolloven sect12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse


sect 7-6 Fordeling av myndighet

I tillegg til det som fremgaringr av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den ellerde som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljoslashdepartementet eller Miljoslashdirektoratet er tildeltmyndighet paring omraringder som faller innenfor denne forskriftens virkeomraringde


sect 7-7 Ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrifter

Forskriften trer i kraft 1 juli 2004 Fra samme tidspunkt oppheves- forskrift 28 juli 1999 nr 944 om forbud mot ftalater i leketoslashy og en del sped- og smaringbarnsprodukter til

barn under 36 maringneder- forskrift 22 mars 2000 nr 287 om kvaliteten paring bensin og autodiesel til bruk i motorvogner- forskrift 20 desember 2002 nr 1818 om ozonreduserende stoffer- forskrift 20 desember 2002 nr 1823 om begrensninger i bruk mm av enkelte farlige kjemikalier- forskrift 12 mars 2004 nr 535 om endring i forskrift 20 desember 2002 nr 1823 om begrensninger i bruk

mm av enkelte farlige kjemikalier



Hjemmel Fastsatt av Miljoslashverndepartementet (naring Klima- og miljoslashdepartementet) 1 juni 2004 med hjemmel i lov 9 juni 1903 nr 7 omStatskontrol med Skibes Sjoslashdygtighed mv sect 114 jf delegeringsvedtak 12 oktober 1979 nr 1 og lov 11 juni 1976 nr 79 om kontroll medprodukter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) sect 4 sect 5 sect 6 sect 6a og sect 8 jf forskrift 5 august 1977 nr 2 om gjennomfoslashring av lov omkontroll med produkter og forbrukertjenester sect 5 og delegeringsvedtak 7 september 1990 nr 730Tilfoslashyd hjemmel Delegeringsvedtak 27 mars 2009 nr 573 og delegeringsvedtak 5 april 2009 nr 574 Lov 13 mars 1981 nr 6 om vern motforurensninger og om avfall (forurensningsloven) sect 9 sect 33 og sect 52a Delegeringsvedtak 30 juni 2017 nr 1126EOslashS-henvisninger EOslashS-avtalen vedlegg II kap XII nr 54i (direktiv 9311EOslashF) kap XV nr 12q (direktiv 201165EU direktiv201250EU direktiv 201251EU direktiv 20141EU direktiv 20142EU direktiv 20143EU direktiv 20144EU direktiv 20145EUdirektiv 20146EU direktiv 20147EU direktiv 20148EU direktiv 20149EU direktiv 201410EU direktiv 201411EU direktiv201412EU direktiv 201413EU direktiv 201414EU direktiv 201415EU direktiv 201416EU direktiv 201469EU direktiv201470EU direktiv 201471EU direktiv 201472EU direktiv 201473EU direktiv 201474EU direktiv 201475EU direktiv201476EU direktiv (EU) 2015573 direktiv (EU) 2015574 direktiv (EU) 2015863 direktiv (EU) 2016585 direktiv (EU) 20161028direktiv (EU) 20161029 direktiv (EU) 20171009 direktiv (EU) 20171010 direktiv (EU) 20171011 direktiv (EU) 20171975 direktiv(EU) 20172102 direktiv (EU) 2018736 direktiv (EU) 2018737 direktiv (EU) 2018738 direktiv (EU) 2018739 direktiv (EU) 2018740direktiv (EU) 2018741 direktiv (EU) 2018742 direktiv (EU) 2019169 direktiv (EU) 2019170 direktiv (EU) 2019171 direktiv (EU)2019172 direktiv (EU) 2019173 direktiv (EU) 2019174 direktiv (EU) 2019175 direktiv (EU) 2019176 direktiv (EU) 2019177 direktiv(EU) 2019178 direktiv (EU) 20191845 og direktiv (EU) 20191846) nr 12u (forordning (EF) nr 6482004 forordning (EF) nr 9072006forordning (EF) nr 5512009 forordning (EF) nr 13362008 forordning (EU) nr 2592012) nr 12w (forordning (EF) nr 8502004forordning (EF) nr 11952006 forordning (EF) nr 1722007 forordning (EF) nr 3232007 forordning (EF) nr 3042009 forordning (EU) nr7562010 forordning (EU) nr 7572010 forordning (EU) 5192012 forordning (EU) nr 13422014 forordning (EU) 2016293 forordning(EU) 2016460) nr 12x (direktiv 200666EF endret ved direktiv 2008103EF og direktiv 201356EU) nr 12zzd (forordning (EU) nr11032010) kap XVII nr 6a (direktiv 9870EF endret ved direktiv 200071EF direktiv 200317EF direktiv 200930EF direktiv201163EU og direktiv 201477EU) nr 6ae (beslutning (EU) 2017500) nr 6am (beslutning 2013256EU) nr 6an (beslutning 20146EU)nr 6ao (beslutning 2014324EU) nr 6ap (beslutning 2014325EU) nr 6aq (beslutning 2014666EU) nr 6ar (beslutning 2014667EU) nr6as (beslutning (EU) 2015887) nr 6at (beslutning (EU) 20161361) nr 6au (beslutning (EU) 20161362) nr 6av (beslutning (EU)20161433) nr 6aw (beslutning (EU) 20172164) nr 6ax (beslutning (EU) 20172317) nr 6c (beslutning 201113EU) nr 6d (forordning(EU) nr 13072014) nr 6e (direktiv (EU) 2015652) nr 7 (direktiv 9462EF) nr 7c (vedtak 1999177EF) nr 7d (vedtak 2001171EF) nr7f (vedtak 2009292EF) nr 9 (direktiv 201079EU) nr 9b (forordning (EF) nr 8422006 forordning (EF) nr 14942007 forordning (EF)nr 14972007 forordning (EF) nr 15162007 forordning (EF) nr 3032008 forordning (EF) nr 3042008 forordning (EF) nr 3052008forordning (EF) nr 3062008 forordning (EF) nr 3072008 og forordning (EF) nr 3082008) kap XIX nr 1 (direktiv 9834EF endret veddirektiv 9848EF) vedlegg IV nr 41 (direktiv 200928EF) nr 41a (beslutning (EU) 20172356) nr 41b (beslutning (EU) 2018749) nr 44(beslutning 2010335EU) og nr 45 (beslutning 201113EU) vedlegg XX kap III nr 21aa (forordning (EF) nr 10052009 som endret vedforordning (EU) nr 7442010 forordning (EU) nr 10872013 og forordning (EU) 2017605) nr 21aaa (forordning (EU) nr 2912011) nr21ab (direktiv 200442EF) nr 21ad (direktiv 199932EF endret ved direktiv 200533EF direktiv 200930EF og direktiv 201233EU) nr21aq (forordning (EF) nr 8422006 forordning (EF) nr 14942007 forordning (EF) nr 14972007 forordning (EF) nr 15162007 forordning(EF) nr 3032008 forordning (EF) nr 3042008 forordning (EF) nr 3052008 forordning (EF) nr 3062008 forordning (EF) nr 3072008forordning (EF) nr 3082008 forordning (EU) nr 5172014 forordning (EU) 20152065 forordning (EU) 20152066 forordning (EU)20152067 og forordning (EU) 20152068) nr 21ar (direktiv 200181EF) kap IV nr 22 (direktiv 9659EF) kap V nr 32e (direktiv200053EF endret ved vedtak 2005438EF vedtak 2005673EF direktiv 201137EU direktiv 2016774EU og direktiv (EU) 20172096)nr 32eb (vedtak 2002151EF)Endringer Endret ved forskrifter 1 des 2004 nr 1536 17 nov 2004 nr 1479 22 des 2004 nr 1760 24 jan 2005 nr 46 12 mai 2005 nr 43029 juni 2005 nr 740 11 juli 2005 nr 818 22 sep 2005 nr 1073 26 okt 2005 nr 1272 21 des 2005 nr 1660 6 mars 2006 nr 295 27 juni 2006nr 708 3 juli 2006 nr 879 10 aug 2006 nr 963 15 des 2006 nr 1468 23 feb 2007 nr 229 21 mars 2007 nr 414 16 april 2007 nr 417 2 okt2007 nr 1154 22 okt 2007 nr 1172 2 nov 2007 nr 1209 6 nov 2007 nr 1226 13 des 2007 nr 1413 14 des 2007 nr 1653 9 des 2007 nr1788 6 juni 2008 nr 577 22 sep 2008 nr 1039 20 jan 2009 nr 55 13 mars 2009 nr 330 24 mars 2009 nr 351 28 mai 2009 nr 576 13 juli2009 nr 1093 16 des 2009 nr 1717 22 mars 2010 nr 439 6 mai 2010 nr 722 21 juni 2010 nr 1073 20 sep 2010 nr 1288 17 feb 2011 nr157 7 april 2011 nr 366 17 aug 2011 nr 856 17 nov 2011 nr 1113 1 jan 2012 nr 12 9 jan 2012 nr 23 9 juli 2012 nr 755 1 aug 2012 nr844 24 okt 2012 nr 988 18 des 2012 nr 1294 8 mars 2013 nr 287 27 mai 2013 nr 536 27 mai 2013 nr 550 15 mars 2013 nr 284 26 juni2013 nr 791 26 juni 2013 nr 811 2 juli 2013 nr 855 21 aug 2013 nr 1015 27 nov 2013 nr 1370 29 nov 2013 nr 1393 11 sep 2013 nr1122 19 des 2013 nr 1757 27 mai 2014 nr 696 24 juni 2014 nr 871 22 juli 2014 nr 995 4 nov 2014 nr 1394 5 nov 2014 nr 1401 6 nov2014 nr 1405 12 feb 2015 nr 121 20 april 2015 nr 388 7 mai 2015 nr 486 4 juni 2015 nr 610 29 juni 2015 nr 820 11 juli 2015 nr 89316 juli 2015 nr 903 26 juni 2015 nr 809 25 sep 2015 nr 1126 25 sep 2015 nr 1124 2 nov 2015 nr 1261 6 feb 2016 nr 106 8 feb 2016 nr117 3 mai 2016 nr 461 19 mai 2016 nr 506 9 juli 2016 nr 911 4 juni 2016 nr 576 23 juni 2016 nr 1128 24 sep 2016 nr 1143 4 okt 2016nr 1168 27 okt 2016 nr 1255 16 jan 2017 nr 39 4 feb 2017 nr 130 15 mai 2017 nr 604 8 sep 2017 nr 1372 22 juli 2014 nr 995 19 okt2017 nr 1640 7 nov 2017 nr 1734 21 des 2017 nr 2398 6 juni 2018 nr 834 12 juni 2018 nr 848 25 juni 2018 nr 1075 9 juli 2018 nr1168 21 nov 2018 nr 1731 4 des 2018 nr 1795 14 des 2018 nr 2032 6 mai 2017 nr 548 6 mars 2019 nr 199 25 juni 2019 nr 918 15 juni2019 nr 934 30 april 2019 nr 555 (i kraft 1 jan 2020) 12 feb 2020 nr 127Endres ved forskrifter 18 mars 2019 nr 435 (i kraft 4 juli 2020) og 18 mars 2019 nr 434 (i kraft 4 jan 2021)Rettelser 15032006 (henv til vedlegg VII) 06052014 (EOslashS-henvisningsfeltet) 22012016 (kapittel 2 vedlegg I siste ledd foslashrste






sect 1-1 Formaringl





sect 2-1 PCB































diagnostikk




1



sect 2-4 (Opphevet)


sect 2-5 Oktylfenol







sect 2-7 (Opphevet)


sect 2-8 (Opphevet)























































industribatteri































































4





























































transportmiddel
















































Skal fjernes


Skal fjernes



Skal fjernes


































































































































Skal fjernes







Skal fjernes




Skal fjernes




Skal fjernes



desember 2008




1 2

3

3





vv Maks 22










1 2

4

5

1 2

3











CO₂ 1 CH 25 N₂ O 298



der






451 357 0080 1253

Naturgass(Russland)

492 358 0073 1367

LPG 460 0078 1278Hydrogen 1201 107 003 3336

4

4

x

















44 34














i) Berettigelse





ii) Beregning













foslashlgende

x














693


745



33



1043



91


2344



527



3 Elektrisk kraft













































75400

3030


150400

100100


75450

40430


VFLB

150400

130300


VFLB

150500

130400


150700

130700

g Grunning VFLB

50450

30350





h Heftgrunning VFLB

50750

30750


140600

140500


140550

140500


150400

100100

l Effektmaling VFLB

300500

200200







850200











































k) pipeorgler










































juli 2019





































her











sect 2a-12 Register














































4(b)





i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i














6(aI)













7(b)



i

i

i

i

i




7(c)-I












8(b)1




9(b)



9(b)-(I)



i














14





15a






18(a)



18(b)



2

22

27

2 5




18(b)-(I)



19






21(a)

















30



2 O


















39(a)




41



42



2




43



44










































































































c)
























sect 3-1 Formaringl
















































































l)
























49




26


65












beregnes slik






CO₂ = 1N₂ O = 296CH = 23


eclptduscaccsccree

F B F

BF

4

4



















ec

l

l R A B

l

R

A

A

B

p

td

uccs p























ccr

ee

ec lp td ee

F

F

F

F

ec






0


30


18


15


0


0


0






45


30


19


1


21






pee






18


42


9


20










1


1


1


5


3


5


4

td







70


70


55


44


26


43






68


37


14


44


32


62


29


23


16


15



















ec

pee

td

















(CITES)




1 Innledning









Figur 1Klimasoner



R A





















R A

A

R Ai VEG

I

VEG

ST LU MG I

ST

LU

MG

I

ST

LU MG I








51 Levende biomasse










der

VEG VEG

VEG BM DOM

VEGBM

DOM

DOM

BMBM AGB BGB

BM

AGB

BGB

AGBAGB AGB B

AGBAGB

B

AGB

B

BGBBGB BGB B

BGBBGB

B

BGB

BBGB AGB



















Varingtmarksjord


50 33 34 ndash 20 87


95 85 71 115 130 87

BGBAGB

DOMDOM DW LI

DOM

DW

LI

DWDW DW DW

DWDW

DW

DW

LILI LI LI

LILI

LI

LI

ST

ST






Varingtmarksjord


38 24 19 ndash 70 88


88 63 34 ndash 80 88



62 Jordtype



ST








71 Dyrket mark



Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F



Lav 08 1 095


08 1 137


08 1 104


Lav 08 102 095


08 102 137


08 102 104


Lav 08 11 095


08 11 137


08 11 104



Lav 069 1 092


069 1 144


069 1 111


Lav 069 108 092


069 108 144


069 108 111


Lav 069 115 092


069 115 144


069 115 111

LU MG IR

A

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 058 1 095


058 1 137


058 1 104


Lav 058 109 095


058 109 137


058 109 104


Lav 058 117 095


058 117 137


058 117 104



Lav 048 1 092


048 1 144


048 1 111


Lav 048 115 092


048 115 144


048 115 111


Lav 048 122 092


048 122 144


048 122 111


Lav 064 1 094


064 1 141


064 1 108

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 064 109 094


064 109 141


064 109 108


Lav 064 116 094


064 116 141


064 116 108














Forvaltning(F )


LU MG ILU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )





Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104


Lav 1 102 095


1 102 137


1 102 104


Lav 1 11 095


1 11 137


1 11 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 108 092


1 108 144


1 108 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111



Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



Lav 1 109 095


1 109 137


1 109 104


Lav 1 117 095


1 117 137


1 117 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111


Lav 1 122 092


1 122 144


1 122 111



Lav 1 1 094


1 1 141


1 1 108


Lav 1 109 094


1 109 141


1 109 108


Lav 1 116 094

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



1 116 141


1 116 108




Forvaltning(F )





Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1




Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1



Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1




Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1




Middels 1 1 1

LU MGI LU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )


Moderatforringet

Middels 1 096 1










74 Skogarealer



Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F

















forvaltet skog

LU MGI LU MG I

LU MG ILU MG I

1

MG I ST LU












Alle 0





4


4

Tropisk fuktigklima


Afrika 42


5


4


5






5






VEG

VEG

VEG

VEG





















VEG

VEG

VEG

VEG

VEG








hektar)

R


39 037



26 024



25 028



Afrika 13 024


17 024




26 028



26 032



10 032



Europa 14 027

Nord-Amerika 79 027

VEG

VEG




hektar)

R




2 027


14 027


7 027


16 027



12 027


16 027


6 027


6 027


12 024


0 024


2 024



2 024


6 024








VEG

VEG










51


93


45


93


(le 20 aringr)26


35


32


53



hektar)

R


58 024

VEG

VEG




hektar)

R


58 024


87 024


70 024


44 024





35 024


26 024


79 024


35 024


29 024



18 028


27 028


33 028


27 028


18 028



6 027


VEG




hektar)

R


18 027


18 027


15 027


9 027





19 024


22 024


29 024


23 024


16 024




42 028


81 028


36 028


30 028



19 032


34 032


34 032

VEG




hektar)

R


28 032


19 032



6 032


19 032


19 032


16 032


9 032





19 024


22 024


34 024


23 024


16 024




60 027


9 027


60 027


12 027

VEG




hektar)

R




60 027


4 027


52 027


7 027















200928EF

VEG









12 8ndash16
















































































Engelsk versjon


Engelsk versjon


Engelsk versjon






























sect 6a-5 Gebyr















Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon















sect 7-1 Unntak



sect 7-2 Tilsyn



sect 7-3 Klage









sect 7-5 Straff















sect 1-1 Formaringl





sect 2-1 PCB































diagnostikk




1



sect 2-4 (Opphevet)


sect 2-5 Oktylfenol







sect 2-7 (Opphevet)


sect 2-8 (Opphevet)























































industribatteri































































4





























































transportmiddel
















































Skal fjernes


Skal fjernes



Skal fjernes


































































































































Skal fjernes







Skal fjernes




Skal fjernes




Skal fjernes



desember 2008




1 2

3

3





vv Maks 22










1 2

4

5

1 2

3











CO₂ 1 CH 25 N₂ O 298



der






451 357 0080 1253

Naturgass(Russland)

492 358 0073 1367

LPG 460 0078 1278Hydrogen 1201 107 003 3336

4

4

x

















44 34














i) Berettigelse





ii) Beregning













foslashlgende

x














693


745



33



1043



91


2344



527



3 Elektrisk kraft













































75400

3030


150400

100100


75450

40430


VFLB

150400

130300


VFLB

150500

130400


150700

130700

g Grunning VFLB

50450

30350





h Heftgrunning VFLB

50750

30750


140600

140500


140550

140500


150400

100100

l Effektmaling VFLB

300500

200200







850200











































k) pipeorgler










































juli 2019





































her











sect 2a-12 Register














































4(b)





i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i














6(aI)













7(b)



i

i

i

i

i




7(c)-I












8(b)1




9(b)



9(b)-(I)



i














14





15a






18(a)



18(b)



2

22

27

2 5




18(b)-(I)



19






21(a)

















30



2 O


















39(a)




41



42



2




43



44










































































































c)
























sect 3-1 Formaringl
















































































l)
























49




26


65












beregnes slik






CO₂ = 1N₂ O = 296CH = 23


eclptduscaccsccree

F B F

BF

4

4



















ec

l

l R A B

l

R

A

A

B

p

td

uccs p























ccr

ee

ec lp td ee

F

F

F

F

ec






0


30


18


15


0


0


0






45


30


19


1


21






pee






18


42


9


20










1


1


1


5


3


5


4

td







70


70


55


44


26


43






68


37


14


44


32


62


29


23


16


15



















ec

pee

td

















(CITES)




1 Innledning









Figur 1Klimasoner



R A





















R A

A

R Ai VEG

I

VEG

ST LU MG I

ST

LU

MG

I

ST

LU MG I








51 Levende biomasse










der

VEG VEG

VEG BM DOM

VEGBM

DOM

DOM

BMBM AGB BGB

BM

AGB

BGB

AGBAGB AGB B

AGBAGB

B

AGB

B

BGBBGB BGB B

BGBBGB

B

BGB

BBGB AGB



















Varingtmarksjord


50 33 34 ndash 20 87


95 85 71 115 130 87

BGBAGB

DOMDOM DW LI

DOM

DW

LI

DWDW DW DW

DWDW

DW

DW

LILI LI LI

LILI

LI

LI

ST

ST






Varingtmarksjord


38 24 19 ndash 70 88


88 63 34 ndash 80 88



62 Jordtype



ST








71 Dyrket mark



Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F



Lav 08 1 095


08 1 137


08 1 104


Lav 08 102 095


08 102 137


08 102 104


Lav 08 11 095


08 11 137


08 11 104



Lav 069 1 092


069 1 144


069 1 111


Lav 069 108 092


069 108 144


069 108 111


Lav 069 115 092


069 115 144


069 115 111

LU MG IR

A

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 058 1 095


058 1 137


058 1 104


Lav 058 109 095


058 109 137


058 109 104


Lav 058 117 095


058 117 137


058 117 104



Lav 048 1 092


048 1 144


048 1 111


Lav 048 115 092


048 115 144


048 115 111


Lav 048 122 092


048 122 144


048 122 111


Lav 064 1 094


064 1 141


064 1 108

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 064 109 094


064 109 141


064 109 108


Lav 064 116 094


064 116 141


064 116 108














Forvaltning(F )


LU MG ILU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )





Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104


Lav 1 102 095


1 102 137


1 102 104


Lav 1 11 095


1 11 137


1 11 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 108 092


1 108 144


1 108 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111



Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



Lav 1 109 095


1 109 137


1 109 104


Lav 1 117 095


1 117 137


1 117 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111


Lav 1 122 092


1 122 144


1 122 111



Lav 1 1 094


1 1 141


1 1 108


Lav 1 109 094


1 109 141


1 109 108


Lav 1 116 094

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



1 116 141


1 116 108




Forvaltning(F )





Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1




Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1



Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1




Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1




Middels 1 1 1

LU MGI LU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )


Moderatforringet

Middels 1 096 1










74 Skogarealer



Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F

















forvaltet skog

LU MGI LU MG I

LU MG ILU MG I

1

MG I ST LU












Alle 0





4


4

Tropisk fuktigklima


Afrika 42


5


4


5






5






VEG

VEG

VEG

VEG





















VEG

VEG

VEG

VEG

VEG








hektar)

R


39 037



26 024



25 028



Afrika 13 024


17 024




26 028



26 032



10 032



Europa 14 027

Nord-Amerika 79 027

VEG

VEG




hektar)

R




2 027


14 027


7 027


16 027



12 027


16 027


6 027


6 027


12 024


0 024


2 024



2 024


6 024








VEG

VEG










51


93


45


93


(le 20 aringr)26


35


32


53



hektar)

R


58 024

VEG

VEG




hektar)

R


58 024


87 024


70 024


44 024





35 024


26 024


79 024


35 024


29 024



18 028


27 028


33 028


27 028


18 028



6 027


VEG




hektar)

R


18 027


18 027


15 027


9 027





19 024


22 024


29 024


23 024


16 024




42 028


81 028


36 028


30 028



19 032


34 032


34 032

VEG




hektar)

R


28 032


19 032



6 032


19 032


19 032


16 032


9 032





19 024


22 024


34 024


23 024


16 024




60 027


9 027


60 027


12 027

VEG




hektar)

R




60 027


4 027


52 027


7 027















200928EF

VEG









12 8ndash16
















































































Engelsk versjon


Engelsk versjon


Engelsk versjon






























sect 6a-5 Gebyr















Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon















sect 7-1 Unntak



sect 7-2 Tilsyn



sect 7-3 Klage









sect 7-5 Straff





























diagnostikk




1



sect 2-4 (Opphevet)


sect 2-5 Oktylfenol







sect 2-7 (Opphevet)


sect 2-8 (Opphevet)























































industribatteri































































4





























































transportmiddel
















































Skal fjernes


Skal fjernes



Skal fjernes


































































































































Skal fjernes







Skal fjernes




Skal fjernes




Skal fjernes



desember 2008




1 2

3

3





vv Maks 22










1 2

4

5

1 2

3











CO₂ 1 CH 25 N₂ O 298



der






451 357 0080 1253

Naturgass(Russland)

492 358 0073 1367

LPG 460 0078 1278Hydrogen 1201 107 003 3336

4

4

x

















44 34














i) Berettigelse





ii) Beregning













foslashlgende

x














693


745



33



1043



91


2344



527



3 Elektrisk kraft













































75400

3030


150400

100100


75450

40430


VFLB

150400

130300


VFLB

150500

130400


150700

130700

g Grunning VFLB

50450

30350





h Heftgrunning VFLB

50750

30750


140600

140500


140550

140500


150400

100100

l Effektmaling VFLB

300500

200200







850200











































k) pipeorgler










































juli 2019





































her











sect 2a-12 Register














































4(b)





i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i

i














6(aI)













7(b)



i

i

i

i

i




7(c)-I












8(b)1




9(b)



9(b)-(I)



i














14





15a






18(a)



18(b)



2

22

27

2 5




18(b)-(I)



19






21(a)

















30



2 O


















39(a)




41



42



2




43



44










































































































c)
























sect 3-1 Formaringl
















































































l)
























49




26


65












beregnes slik






CO₂ = 1N₂ O = 296CH = 23


eclptduscaccsccree

F B F

BF

4

4



















ec

l

l R A B

l

R

A

A

B

p

td

uccs p























ccr

ee

ec lp td ee

F

F

F

F

ec






0


30


18


15


0


0


0






45


30


19


1


21






pee






18


42


9


20










1


1


1


5


3


5


4

td







70


70


55


44


26


43






68


37


14


44


32


62


29


23


16


15



















ec

pee

td

















(CITES)




1 Innledning









Figur 1Klimasoner



R A





















R A

A

R Ai VEG

I

VEG

ST LU MG I

ST

LU

MG

I

ST

LU MG I








51 Levende biomasse










der

VEG VEG

VEG BM DOM

VEGBM

DOM

DOM

BMBM AGB BGB

BM

AGB

BGB

AGBAGB AGB B

AGBAGB

B

AGB

B

BGBBGB BGB B

BGBBGB

B

BGB

BBGB AGB



















Varingtmarksjord


50 33 34 ndash 20 87


95 85 71 115 130 87

BGBAGB

DOMDOM DW LI

DOM

DW

LI

DWDW DW DW

DWDW

DW

DW

LILI LI LI

LILI

LI

LI

ST

ST






Varingtmarksjord


38 24 19 ndash 70 88


88 63 34 ndash 80 88



62 Jordtype



ST








71 Dyrket mark



Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F



Lav 08 1 095


08 1 137


08 1 104


Lav 08 102 095


08 102 137


08 102 104


Lav 08 11 095


08 11 137


08 11 104



Lav 069 1 092


069 1 144


069 1 111


Lav 069 108 092


069 108 144


069 108 111


Lav 069 115 092


069 115 144


069 115 111

LU MG IR

A

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 058 1 095


058 1 137


058 1 104


Lav 058 109 095


058 109 137


058 109 104


Lav 058 117 095


058 117 137


058 117 104



Lav 048 1 092


048 1 144


048 1 111


Lav 048 115 092


048 115 144


048 115 111


Lav 048 122 092


048 122 144


048 122 111


Lav 064 1 094


064 1 141


064 1 108

LU MG ILU MG I




Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F


Lav 064 109 094


064 109 141


064 109 108


Lav 064 116 094


064 116 141


064 116 108














Forvaltning(F )


LU MG ILU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )





Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104


Lav 1 102 095


1 102 137


1 102 104


Lav 1 11 095


1 11 137


1 11 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 108 092


1 108 144


1 108 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111



Lav 1 1 095


1 1 137


1 1 104

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



Lav 1 109 095


1 109 137


1 109 104


Lav 1 117 095


1 117 137


1 117 104




Lav 1 1 092


1 1 144


1 1 111


Lav 1 115 092


1 115 144


1 115 111


Lav 1 122 092


1 122 144


1 122 111



Lav 1 1 094


1 1 141


1 1 108


Lav 1 109 094


1 109 141


1 109 108


Lav 1 116 094

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )



1 116 141


1 116 108




Forvaltning(F )





Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1




Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 095 1



Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1




Middels 1 1 1

Moderatforringet

Middels 1 097 1




Middels 1 1 1

LU MGI LU MG I

LU MGI LU MG I




Forvaltning(F )


Moderatforringet

Middels 1 096 1










74 Skogarealer



Forvaltning(F )

Tilfoslashrsel(F )

F F F

















forvaltet skog

LU MGI LU MG I

LU MG ILU MG I

1

MG I ST LU












Alle 0





4


4

Tropisk fuktigklima


Afrika 42


5


4


5






5






VEG

VEG

VEG

VEG





















VEG

VEG

VEG

VEG

VEG








hektar)

R


39 037



26 024



25 028



Afrika 13 024


17 024




26 028



26 032



10 032



Europa 14 027

Nord-Amerika 79 027

VEG

VEG




hektar)

R




2 027


14 027


7 027


16 027



12 027


16 027


6 027


6 027


12 024


0 024


2 024



2 024


6 024








VEG

VEG










51


93


45


93


(le 20 aringr)26


35


32


53



hektar)

R


58 024

VEG

VEG




hektar)

R


58 024


87 024


70 024


44 024





35 024


26 024


79 024


35 024


29 024



18 028


27 028


33 028


27 028


18 028



6 027


VEG




hektar)

R


18 027


18 027


15 027


9 027





19 024


22 024


29 024


23 024


16 024




42 028


81 028


36 028


30 028



19 032


34 032


34 032

VEG




hektar)

R


28 032


19 032



6 032


19 032


19 032


16 032


9 032





19 024


22 024


34 024


23 024


16 024




60 027


9 027


60 027


12 027

VEG




hektar)

R




60 027


4 027


52 027


7 027















200928EF

VEG









12 8ndash16
















































































Engelsk versjon


Engelsk versjon


Engelsk versjon






























sect 6a-5 Gebyr















Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon



Engelsk versjon















sect 7-1 Unntak



sect 7-2 Tilsyn



sect 7-3 Klage









sect 7-5 Straff










Documents

SURGXNWIRUVNULIWHQ … · 2020. 4. 1. · 10/03/2020 Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) - Lovdata