Brukonferansen 2011

Innfring av Eurokoder

av

Gunnar Egset, Johs. Holt as

08.11.2011

Innfring av Eurokoder

Eurokodene ble offisielt innfrt 31 mars 2010.

I 2010 og fram til ca sommeren 2011 er det relativt f bruer som er dimensjonert etter EK. Bruene er prosjekt etter gammel standard og HB185 i pvente av oppdatering av HB185 og ferdigstillelse av NS-EN 1990:2002/A1:2005+ NA:2010.

Strre prosjekt har vrt prosjektert etter EK2

Brukonferansen 2011

Johs. Holts erfaringer med EK2

Last og lastkombinasjoner Dimensjonering av betongbruer

Moment og aksialkraft Skjrkapasitet Spennarmeringsbehov

Mange nye standarder sette seg inn i Hoveddel NA Brudel

Brukonferansen 2011

Trafikklast

Brukonferansen 2011

HB 185 NS EN 1991-2:2003

Brukonferansen 2011

Brukonferansen 2011

Brukonferansen 2011

Utkragermoment

En typisk vinge p en brukasse med utkrager 2.5m gir et forhold MEK2/MHB185=1.8

Brukonferansen 2011

Lokal skjrkraft i utkragerplate

Brukonferansen 2011

Problematisk lastgruppe

En typisk vinge p en

brukasse med utkrager ca

2.5m gir et forhold

VEK2/VHB185=1.5

Lastkombinasjoner

HB185

Bruddgrense A:

EK2

Bruddgrense STR:

Brukonferansen 2011

ULS ORDCOMB nummer 1a 1b 2a 2b 3a 3b 4a 4b 5a 5b 6a 6b 7a 7b 8b 9b 10b 11b 12b 13b 14b 15b STR - sett B t=0 t=oo gr 1a gr 1a gr 1a gr 1a gr 1b gr 1b gr 2 gr 2 gr 3 gr 3 gr 4 gr 4 vind

uten trafikk

vind uten

trafikk temp. istrykk blger

og strm

vann- trykk

jord- trykk

lager- friksjon

Snla st

vrige var. laster

Permanente laster: Egenlast 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.35 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 Forspenning 2) 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 1.10 Svinn, kryp og relaksasjon 1) 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 Setninger 1) 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 Jordtrykk, permanent del 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00 1.00

Variable laster: Trafikk, LM1, boggilast 0.95 1.35 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Trafikk, LM1, jevnt fordelt last 0.95 1.35 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Trafikk, G/S-bane last 0.95 1.35 0.95 1.35 - - - - 0.95 1.35 0.95 1.35 - - Trafikk, LM2 - - - - 0.95 1.35 - - - - - - - - Trafikk, LM4 - - - - - - - - - - 0.95 1.35 - - Trafikk, sentrifugalkrefter - - 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Trafikk, bremsekrefter 0.95 1.35 - - 0.95 1.35 - - - - - - Vind med trafikk 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 - - 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 Vind uten trafikk - - - - - - - - - - - - 1.12 1.60 - - - - - - - - Temperatur 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 1.20 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 0.84 Istrykk 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 Blger og strm 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 1.60 1.12 1.12 1.12 1.12 1.12 Vanntrykk, variabel del 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 1.35 0.95 0.95 0.95 0.95 Jordtrykk, variabel del 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 1.05 1.05 1.05 Lagerfriksjon 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 0.95 1.35 0.95 0.95 vrige variable laster 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 1.05 vrige variable laster 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.05 1.50 For permanente lasteffekter der virker til gunst for det aktuelle element skal der benyttes lastfaktor 1.0. For variable lasteffekter der virker til gunst for det aktuelle element skal der benyttes lastfaktor 0.0. 1) 0.0 benyttes hvis lasteffekten virker til gunst 2) 0.9 benyttes hvis lasteffekten virker til gunst

1.20

Trafikk tilsvarende gr 1a - 4 med faktor 0,95

1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 Vanntrykk, permanent del 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20 1.20

Forskjell p kombinasjoner

Antall lastkombinasjoner har kt betydelig. Tidligere kombinasjon A har kun hatt med egenvekt,

deformasjonslaster og den dominerende nyttelast (trafikk)

Bruddkombinasjon ihht EK2 har, i tillegg til hg faktor p den dominerende lasten, en faktor p 1.05-1.12 p de andre nyttelastene.

Totalt sett blir det verre kombinasjoner etter EK2. Lastfaktor p trafikk er 1.35 nr egenlastfaktoren er 1.2

evt 0.95 p trafikk og 1.35 p egenvekt.

Brukonferansen 2011

Konklusjon last

For korte spenn blir moment, skjr og torsjon fra trafikk betydelig strre fra EK2 laster enn fra HB185 laster.

Trafikklastkombinasjon er 4% strre for EK2 enn HB185.

HB185 har hatt enten eller kombinasjoner (komb A)

EK2 har bde og kombinasjoner.

Brukonferansen 2011

Betongdimensjonering

Brukonferansen 2011

Byning og aksialkraft

Skjrkapasitet

Spennarmering

MN-diagram- bruddgrensetilstand

Brukonferansen 2011

EK2

kt kapasitet pga

materialfaktor p

1.15 p armering

og fcd er 6%

hyere for EK2

enn for NS 3473.

Skjr

EK2 Skjrkapasitet uten skjrarmering:

0.76-0.91

Lastvirkning 1.5 Ved skjrarmeringsbehov m

fagverksmodellen benyttes (generelt ingen betongbidrag)

HB185 Skjrkapasitet uten skjrarmering: 1.0 Lastvirkning 1.0 Ved skjrarmeringsbehov etter

forenklet metode kan det regnes med betongbidrag.

Brukonferansen 2011

Konsekvens blir at minimumstykkelsene p brudekkene blir ca 300mm for unng skjrarmering.

Miljpvirkninger

Gir krav til trykkavlastning i uk dekke for spennarmerte overgangsbruer.

Brukonferansen 2011

Eksponeringsklasser definerer

Overdekning

Rissviddekrav

Brukonferansen 2011

Spennarmering

Kontrollert to landkarlse 2-spennsbruer med spennvidde 30m-27m. Den ene brua er

beregnet etter HB185 og den andre etter EK2.

Trykkavlastningskravet gir 23% mer spennarmering for EK2.

Brukonferansen 2011

Problemstillinger/sprsml til

myndighetene Eksponeringsklasse XD1, er det riktig for ok dekke?

Dette gir krav til kt overdekning (75mm) og ekstra spennarmering pga trykksonekrav.

For eksponeringsklasse XD1 og XD3 angitt i pkt 7.3.1 gir krav til trykkavlastning i bruksgrense for forspente konstruksjoner. Det er opplagt at dette skal gjelde i bruas lengderetning. Hva med i tverretning i dekke og bunnplate samt vertikalt i steg (skjr/hovedspenningskrav)?

Brukonferansen 2011

Trykkavlastning?

Brukonferansen 2011

Brukonferansen 2011

Takk for meg!