Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 1-2005 • ISSN 0807-7002

Kjære kollegaer

Organ for Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Sykepleieledere

NR. 1-2005 • ISSN 0807-7002

L e d e r e n h a r o r d e t

ANSVARLIG UTGIVER:Styret i NSF´s Landsgruppeav Sykepleieledere

REDAKTØRKarl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post:karlhenrik.nygaard@c2i.netHjemmeside: www.ordtekst.no

LAYOUT OG PRODUKSJON:Designtrykkeriet ASPostboks 3171 Årstad, 5829 BergenTlf.: 55 20 77 88 Faks: 55 20 77 89E-post: firma@designtrykkeriet.noISDN: 55 29 61 00

ANNONSER:Karl Henrik NygaardTlf.: 55 94 09 64E-post: karlhenrik.nygaard@c2i.netHjemmeside: www.ordtekst.noForsidebilde er tatt av

Karl Henrik Nygaard

Nå takker dette styret for segetter 2 års virketid.Generalforsamlingen er påLillestrøm 7. mars 2005. Dettestyret har bestått av 7 engasjertepersoner som har brukt mye avsin fritid for å gjøre en innsatsfor Landsgruppen. Jeg snakker på vegne av helestyret når jeg sier at ingen villevært denne tiden foruten. Deter tid for refleksjon når detnærmer seg en avslutning:

• Hva har vi fått til? • Hva ville vi ha gjort annerle-

des sett i etterpå klokskapenslys?

• Hva har skjedd i løpet av deto årene vi har vært et styre?

For å svare på det siste så har jegopplevd at det har skjedd merpå de siste to årene innenforledelse enn det har gjort pålenge. Det meste oppleves sompositivt. NSF sentralt vedFagpolitisk avdeling har blittgode samarbeidspartnere. NSF-LSL er viktige bidragsytere istrategiarbeidet som utarbeides.Øyvind Nordbø har deltatt påde to siste styremøtene våre,selv om disse har vært avviklet i helger. Den dialogen og informasjonen vi på den måtenhar fått til, mener jeg er heltuvurderlig. Det er mitt håp atdenne relativt nye tradisjonenvil videreføres i fremtiden. Det andre som har skjedd er atkravet til å være leder har blittstørre i de to årene som hargått. Det har blitt økende fokuspå resultater, spesielt innenøkonomi. Nedbemanning erikke lenger ukjent i vår helse-sektor. Det skjer endringer ogtilpasninger av organisasjonenekontinuerlig. Ledere skal ivaretakvaliteten i tjenesten, og ivaretade ansatte med deres behov og

rettigheter. Ledere blir målt på de resultater de oppnår, og de inngår resultatavtaler om hvordan de skal drifte sittarbeidssted. Alle styremedlemmene er i jobbledere på forskjellige nivåer. Vi har alle merket at jobbenkrever i perioder mer enn 100% stilling, og at disse periodenekommer hyppigere og varerlenger. Selv har min egen periode vart siden september2003 og ser ikke ut til å gi seg i overskuelig fremtid. Det erårsaken til at jeg ikke stiller tilgjenvalg. Styret som helhet opplever den etter hvert så berømte tids-klemmen sterkt. Dilemmaetmellom hva jobben krever oghva som alle styremedlemmeneønsker å gjøre for Landsgruppener nesten uløselig. Dette harvært et tema på flere av vårestyremøter i det siste året. Dettedilemmaet må løses, men det erikke helt klart hvordan det kangjøre på en best mulig måte.Det neste styret vil arbeidevidere med dette.

Landsgruppen har alltid hatt godeseminarer med mange deltakere. Det har vi fortsatt og vi er meget takknemlige for dette. Markedet harblitt meget trangt i de siste to årene.Økonomien har gjort det vanskeligereå reise på mange kurs, og konkurran-sen blant kursarrangører er stor. I deto årene som har gått har vi hatt goddeltakelse i Trondheim og Tromsø. Vihadde Nordisk kongress i Københavnmed stor deltakelse fra Norge, spesieltfra Vestlandet. Det lover godt motLillestrøm, men seminaret iKristiansand måtte vi avlyse. Det varikke marked for å arrangere både etnasjonalt seminar og et nordisk seminar med få måneders mellom-rom. Det var en dyr lærepenge somgjorde oss brått oppmerksomme påendringer i markedet.

Av styret er vi fire som av ulike årsaker ikke fortsetter, men heldigvisstiller tre av oss til gjenvalg. Resten av kandidatene ser meget spennendeut. Det gjør meg trygg på at nestestyre vil fortsette med det viktigearbeidet som pågår til beste for våremedlemmer. Og med dette takker jeg for meg ogønsker oss alle lykke til i fremtiden.

Turid Lohne Velundleder

Tekst og foto: Karl-Henrik Nygaard

Jan Morten Andreassen ble enstemmig valgt som ny lederi LSL på generalforsamlingen 7.mars. Jan Morten var styremedlem i det avtroppende styret. Detsiste året har han vært prosjektleder i Gjøvik kommune.Her har ansvaret for store omstillingsprosjekter der blantannet et stort antall sykepleieledere nå er fristilt. At destore omstillingene i Gjøvik forløper uten særlige konflik-ter eller problemer, mener han skyldes at ledelsen her går"helt etter boken". Jan Morten kjenner imidlertid lov ogavtaleverket bedre enn de fleste. Det skyldes ikke minstden skolering han har fått gjennom sine verv i NSF. Hanhar vært både tillitsvalgt, hovedtillitsvalgt, fylkesleder iNordland og varamedlem til forbundsstyret i NSF. Nårdet gjelder arbeidsmiljøloven, kjenner han den grundiggjennom sin deltakelse som medlem i utvalget som utar-beidet forslaget til ny Arbeidslivslov. (ALLU)Jan Morten representerer LSL i ressursgruppen som arbei-der med å utvikle en ny lederstrategi for NSF. Den 42 årgamle nordlendingen er utdannet psykiatrisk sykepleier.Han har hatt en rekke vikti-ge stillinger; blant annetsom spesialkonsulent både

hos fylkeshelsesjefen iNordland og spesialrådgiveri Statens helsetilsyn.Gjennom sitt virke og sineverv er han kjent for stortengasjement og en som tri-ves godt i fokus og på taler-stolen.

Jan MortenAndreassenNy leder i NSF LSL

4

Det nye styret i NSF LSLMed seg i det nye styret i LSL får Jan Morten Andreassen

ANNE HELENE FROSTESTADAnne Helene Frostestad arbeider som helse og sosialsjef i Stokka kommune i Rogaland. Hun har lang erfaring fra ulike lederstillinger innen eldreomsorgen.Hun har videreutdanning i eldreomsorg og ledelse.I NSF har hun blant annet vært tillitsvalgt for lederne i Stavanger kommune,nestleder i LSL i Rogaland og varamedlem i landsgruppen i sist periode.

5

ASTRID ENBERGETAstrid Enberget arbeider som avdelingssykepleier på Heistadmoen militærleir. Hun har tidligere erfaring som sykehjemsstyrer. I NSF har hun vært hovedtillitsvalgt i kommunesektoren, styremedlem i NSF Oppland og styremedlem NSF LSL de to siste årene.

MARIANNE HELLAND DALENMarianne Helland Dalen har lang ledererfaring far Haukeland universitets-sykehus. Før hun ble fag- og systemansvarlig var hun oversykepleier vedØNH-avdelingen her. Hun har ellers ledererfaring blant annet som bådeavdelingssykepleier og styrer. Hun er utdannet spesialsykepleier innenområdet klinisk fysiologi, dialyse og medisinsk undersøkelse.I NSF sammenheng har hun vært plasstillitsvalgt, lokallagsleder for syke-pleiere i kreftomsorgen og styremedlem i lokalgruppen i NSFLSL.

LINDA WARELIUSLinda Warelius bor på Sande i Vestfold. Her har hun hatt en rekke leder-oppgaver i både sykehus og kommune. Hun er nå leder for habiliteringstje-nesten ved Sykehuset i Vestfold Helseforetak. Hun har vært leder innenhjemmetjenesten, PU og psykiatri i til sammen 11 år før dette. I NSF harhun hatt styreverv i lokalgruppen i NSF og i den siste perioden sittet sommedlem i ressursgruppen til LSL.

MÅLFRID BOGENMålfrid Bogen er institusjonssjef i Orkdal kommune. Hun har og ledererfa-ring som blant annet helse og sosialsjef i Hasvik kommune i tillegg til å havært både avdelingssykepleier og sykehjemsstyrer. Hun har utdannelse iledelse fra høgskolen i Sør-Trøndelag.I NSF har hun vært tillitsvalgt, styremedlem i fylkesstyret i NSF Finnmark.Hun har vært 1.vara til nominasjonskomiteen i NSF og varamedlem i NSFsfylkesstyre.

ELI LINNERUD Eli Linnerud har erfaring som leder kommunehelsetjenesten i Gjøvik kom-mune. Fra 1992 har hun vært distriktsleder her. Før det var hun førstelinje-leder i samme kommune i flere år. I NSF har hun vært sekretær i styret iNSFLSL Oppland der hun nå er medlem i kurskomiteen. Hun har videreut-danning innen ledelse.

6

Fokus på verdier

Sykepleieledere tenner på verdi-er og fag. Det vet vi ut fraundersøkelser som er gjort,men det kom også tydeligefrem på den store konferansensom Ledergruppen arrangertepå Lillestrøm 7. – 9.mars.Det var uten tvil professorGuttorm Fløistad og syke-hjemsbestyrer Thyra Frank somi størst grad klarte å røre denærmere 200 deltakernes hjer-ter. Guttorm Fløistad hevdet atdet er en leders oppgave er å"sy folk sammen" og få dem tilå høre til et fellesskap. Detgode samfunnet baserer seg påen slik tilhørighet, mente han.En god leder bygger gode rela-sjoner. Personlige relasjonerhandler om å bry seg om hvor-dan andre har det. Dette kanaldri kombineres med selvopp-tatthet, sa han mens han itypisk Fløistad-stil vandretrundt på scenen og haddepublikum i sin hule hånd. Hanoppfordret lederne å være tilste-de i forhold til både sine med-arbeidere og pasienter. Vår tids

Konferanse med kontraster Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

problem og krise har sin rot i atmange aldri blir sett – det gjel-der ikke minst barn og unge.Her er vi ved etikkens kjerne,mente han . Fløistad klarte påsin særpregete måte å holdefokuset hos den store leder-gruppen. Nærmere hundre pro-sent var kvinner som trivdesgodt med å høre Fløistad skryteav kvinnelige verdier, kritiseremenn som hadde tapt detkvinnelige i seg og ikke minstden økende tendensen til slaraf-fenliv og dårlig fysisk form hosmenn. Menn som ikke holderseg i god form, klarer ikke å til-fredsstille kvinner kunne hanfortelle til en forsamling somhumret bekreftende. Selv driverpensjonisten Fløistad dagligstyrke og kondisjonstrening.

Omsorgsanarkisten

Danske Thyra Frank synliggjor-de godt de verdiene Fløistadville ha frem. Den barmfagrekøbenhavnerinnen uttryktebåde med kropp og stemmenærhet og omsorg. Gjennommange års engasjement for

omsorg til eldre mennesker harhun på nesten anarkistisk vistalt myndigheter og byråkratimidt imot. Selv har hun aldrisett på seg selv som særlig skole-flink. Hun har kommet seg tileksamener og utdannelsegjennom å kopiere andre. Hunskjønner ikke helt hvorfor desom ønsker å arbeide medomsorg og pleie skal ha så myeteori. Det handler jo omomsorg og mennesker , hevderhun.

Thyra Frank er til daglig styrerved Lotte sykehjem iKøbenhavn. I en gammel femetasjers murstensbygning fra1898 , gis det mer kjærligomsorg til eldre pleietrengendemennesker enn i mange andreinstitusjoner. Her handler detom å ta den enkelte på alvor,være nær og la individualitetenblomstre. Her er det ikke fokuspå dokumentasjon og skriftelig-het, men konkrete handlinger iet omsorgsfullt fellesskap dermat, vin, musikk eller en godsigar hører med. Her kan bebo-erne få male sine rom slik de

7

vil, sitte oppe hele natten ogdrikke vin, se på fullmånen iden lille "haven" eller drikke etglass likør før de går til sengsom kvelden ( når de selv vil).Den frodige danske sygeplejer-sken innrømmer at hun erglad i mat . Maten betyr mye

både for henne og de som bor

på Lotte. Her er det eget kjøk-ken der kokken lager all maten.Her er det ingen automatise-ring, men mat og den godesmak som er i fokus. Det gjel-der ikke minst kartofler - forhvem kan vel servere de gamle

plastikkpakkede poteter uten åskjemmes? Thyra Frank fikkstående applaus for sitt enga-sjerte foredrag og sin film somviste hvordan hverdagen kanvære på Lotte. Her blomstrerrosene og menneskene menssigarrøken driver forbi i denmilde sommerkvelden. Dethøres hyppig klirring av rød-vinsfylte glass. Den akkompag-neres av den lette pianomusik-ken som den fast ansatte pianis-ten tryller frem. De fleste isalen tenker nok at det er slik vivil bo når vi blir gamle ogtrenger hjelp. Det er tydelige atde gamle trives på Lotte. ThyraFrank elsker stedet og mennes-kene. Hun vil gi de gamle"stjernestunder" i livet. Detfunkler i øynene til de gamle,men det gjør det og til tilhører-ne på det lukseriøse Rainbow-hotellet på Lillestrøm, som nokkunne tenke seg denne danskefrodigheten i sin alderdom. Detsynes godt å bli gammel påLotte. Vi skjønner så vel at detmeste kjente danske malerietheter "Hipp, hipp hurra !"

Helse – Norge – hva går vi imot?

Det var stor avstand mellomdenne danske anarkismen ogekspedisjonssjef Per Bleikliasforedrag om hvor helse-Norgeskal i fremtiden. Per Bleikliahadde æren av å holde konfe-

Thyra Frank

8

ransens første foredrag. Han gaen meget engasjert oversikt overutfordringene fremover for ensammenhengende helsetjeneste.Her er primærhelsetjenesten etbærende element. Bleiklia inn-rømmet også lokalsykehuseneviktige oppgaver som lokaletrygghetsbaser. Vi må hellerikke glemme sliterne som gjøren formidabel jobb, men somfår lite oppmerksomhet, sa dentidligere politimannen som ogsåhar en fortid som bokser.Allerede før han kom på taler-stolen viste han friske boksetak-ter da noen aerobicjenter vitali-serte deltagerne gjennom femminutters felles trim – her varekspedisjonssjefen en av demest aktive – særlig når detgjaldt å slå nevene ut i tommeluften. Det er imidlertid ikketvil om at denne mannen kankunsten å slå til når han vil. Jeg

har sjelden hørt en tydeligerebyråkrat. Han har stor sans forsykepleiertjenesten og vil prio-ritere å holde fordrag også påhøstens sykepleiekongress. Davil han helt sikkert også snakkeom både betydningen av coa-ching , men ikke minst om atlederne også må være sjefer.Det er all grunn til å se frem tilhans foredrag 14.september.

Faglig forsvarlighetAssisterende direktør i Statenshelsetilsyn Geir Sverre Brautinnledet om faglige lederskap.Han gjorde interessante reflek-sjoner med bakgrunn i de erfa-ringene som etaten har fra til-syn. Nettsidene til helsetilsynettrakk han frem som særlig vik-tige for ledere. Her fins infor-masjon om de erfaringene somer gjort og tydeliggjøring avhva helsetilsynet mener med

forsvarlig praksis. Braut la vektpå at det meste av det som skjerav svikt har med ledelse og ikkeressursmangel å gjøre. Hanhadde spennende innfallsvink-ler til forholdet mellom forsvar-lig minstestandard og god prak-sis. Det er ellers svært viktig atlederne i sine rapporter og ana-lyser har et tydelig priorite-ringsperspektiv, poengterteBraut.

Engasjert faglederEn engasjert Lisbeth Normann,leder for fagpolitisk avdeling iNSF, fremmet hvor viktiglederne er som fagforvaltere.Det er bare sykepleierne sompasser på sykepleiefaget, sa hun.Hun pekte videre på hvor vik-tig det er at sykepleielederne serde store linjene og også har etpolitisk fokus. Lederrollen er ennødvendig sykepleierrolle. Det

Geir Sverre Braut Lisbeth Normann

9

å være leder er imidlertid enutfordrende jobb. En god lederhar et sterkt ønske om å væresjef, har autoritet, faglig tyngde,resultatorientert, modig ogskjønner sitt administrative,juridiske, faglige og etiske

ansvar, sa hun. En god leder måvære villig til å ta omkostning-ene ved å være leder i et helse-vesen som står overfor komp-lekse og utfordrende oppgaver.Lisbeth Normann avsluttet medå presentere de arbeidet som

fagpolitisk avdeling nå gjørinnen ledelse. Her er forvent-ningene store. Noe som ogsåble godt registrert blant deinteresserte tihørerne.

OmstillingerAdm.dir i Nycomed Per S.Thoresen hadde fokus på demenneskelige prosessene nårdet gjelder omstillinger. Han lavekt på at omstillinger sværtofte vil være konfliktfylte.Omstilinger er imidlertid alltidnødvendige. Bedrifter som ikkeer omstillingsvillige vil mistemarkedsandeler og falle ut avmarkedet etter hvert. Det vilalltid være fokus på økt effekti-vitet og reduserte kostnader inæringslivet. Konflikter ogbehovet for store omstillingerville blir redusert dersom leder-

Per S. Thoressen

Fornøyd kvartett fra Oppland

10

ne i større grad hadde fokus påkontinuerlige forbedringer,mente han. Det er viktig å styreprosessene i rett retning førandre ber oss om å gjøre det.Han brukte en ying-yangmodell for å illustrere forholdetmellom det å bevare og det åforandre. Det er viktig å bevarekjernen, kjernemålet og kjerne-verdiene i bedriften. Prosesser,konkrete mål og strategier måimidlertid hele tiden vurderes iforhold til det situasjonen maner i. Denne prosessen er leder-nes ansvar. Han la i sin avslut-ning stor vekt på betydningenav å sikre et godt omdømmefor bedriften. Dette omdøm-met bestemmes av hvordan deansatte og ledelsen opptreroverfor kunder og offentlighet.Det gjelder og i offentlig sek-tor.

Trendene i tidenTrendinformatør LisbethLarsen leverte en "forestilling"om utviklingen når det gjeldertrender. På en entertainers vispekte hun på hvordan lengselenetter et langsommere samfunnnå begynner å prege markedet.

Det er mer fokus på etiske ver-dier, harmoni og velvære. Idette ligger det både en lengseletter å bli forført, tatt hånd omog inspirert til å ta vare på segselv. Den sjarmerende forelese-ren understreket på mangemåter poenger som også på enhelt annen måte, kom godtfrem i andre forelesninger.Lisbeth Larsens forestilling varikke preget av grundige analy-ser og kritikk, men basert på åformidle spennende stoff på enengasjert og underholdenemåte. Det var mye latter bådehos henne og i salen.

Kunsten å le Det var det også når forfatterenog økonomen Jon MortenMelhus snakket om latter ogledelse. Basert på sin bokLatterlig lønnsom gjorde hanpå en morsom måte rede for

Denne gjengen var med og markedsførte den store coaching - konferansen som skal være i Tønsberg i mai .

Vigdis Johnsen og Knut Leo Abrahamsen

11

Stor tillit til satsingenpå ledere i NSFTekst: Karl-Henrik Nygaard

I innleggen på generalforsamlingen kom det frem store forvent-ninger til den satsingen som NSF når gjør i forhold til ledere.

Godt samarbeid med fagpolitisk avdeling

Både avtroppende styreleder Turid Lohne Velund og påtrop-pende styreleder Jan Morten Andreassen uttrykte stor tillit tilog begeistring for den prioriteringen som hovedkontoret i NSFnå gjør når det gjelder ledere. I ett av vedtakene fra GF heterdet blant annet at :" Videre er det et mål at Landsgruppen er en sentral aktør bådei utformingen av, og i iverksetting av NSFs strategi for ledelse. Idenne forbindelse har styret siden sist sommer vært representerti en sentral strategigruppe i NSF som har til oppgave å følgedette arbeidet på overordnet nivå. Strategiarbeidet er forankret ihandlingsplan og budsjett i Fagpolitisk avdeling.Dette arbeidet vil kunne resultere i et langt mer omfattende ogregulert samarbeid mellom Landsgruppen og NSF…."

Ordningen med ressursgruppe og fristilt redaktør

Ordningen med en egen ressursgruppe ble vedtatt forlengetfrem til 2007. Det ble vider vedtatt å gjøre ordningen med fri-stilt redaktør til en permanent ordning.

Flere medlemmer

I den vedtatte handlingsplanen legges det vekt på å fokusere pålederrollen i dagens helsevesen. For å oppnå dette satses det på åverve flere medlemmer til landsgruppen – målet for perioden er850. Allerede på dagene på Lillestrøm var tilstrømmingen avmedlemmer god.Når det gjelder seminarer i 2005 og 2006 satses det primært pålederkonferanse som del av Sykepleiekongressen høsten 2005.Neste egne LSL konferanse vil bli lagt til høsten 2006.

betydningen for både humorog latter blant ledere. Humorer sunt og det fører til bedrearbeidsmiljø og resultater ,mente han.Det var flere parallellforeles-ninger som ble godt besøkt.Her ble det snakket både ombygging av nettverk, omsorg ogdet å være pårørende.Leverandørutstilingen ble godtbesøkt. Her var det firma somleverte utstyr, dokumentasjons-systemer og utstyr til pleie.Flere bemanningsfirma varrepresentert og BI markedsførtesine utdannelsestilbud forledere. Her var og markedsfø-ring av den store coaching -konferansen som skal være iTønsberg i mai . Dette er enviktig konferanse for de somdriver eller å bli kjent medcoaching - begrepet og coa-ching - metodikk. Knut LeoAbrahamsen og Vigdis Johnsendriver begge med coaching. Destår bak firmaet Ziptrack haddeansvaret for å gjennomføreårets lederkonferanse påLillestrøm. Knut LeoAbrahamsen har lang erfaringbåde som coach og toppidretts-utøver. Vigdis Johnsen er syke-pleier og utdannet coach. Deser begge frem til å møte detinternasjonale coachingmiljøetsom samles i Tønsberg 19.-21.mai. De håper at også syke-pleieledere vil benytte anled-ningen til å delta her.

12

TEMA ledelse

ET BIBLIOGRAFISK MØTE MED

GGuuttttoorrmm FFlløøiissttaadd

13

LANGSOMHETENS

AV KARL-HENRIK NYGAARD

filosofJeg har hørt Guttorm Fløistad som foreleser tidligere. Jeg har sett ham

vandre langsomt rundt på scenen i forelesningssalen med hendene

godt plassert bak sine bukse-seler. Med sine undrende spørsmål om

livet, samfunnet og hva godt lederskap betyr har han vekket impulser

hos både sykepleiere, næringslivsledere og politikere. Han har skrevet

flere bøker om langsomhetens filosofi. Denne langsomheten merker

jeg hos ham allerede i telefonsamtalen vår. Jeg er ikke noen Hans

Wilhelm Steinfelt, men som bergenser må jeg likevel dempe meg noe

da jeg hører Guttorm Fløistads stemme på telefonen. Det er noe lang-

somt over den. Han snakker dempet og forsiktig. Det ligger en venn-

lighet og bestemthet over ham. Jeg merker at jeg tilpasser meg hans

stemmenivå og selv taler stille og langsomt. Allerede i telefonsamta-

len føler jeg at han makter å påvirke meg. Jeg nevner at jeg har lest

det han har skrevet og at jeg gjerne vil ha en samtale med ham fordi

han skal holde foredrag på kommende seminar i Landsgruppen av

sykepleieledere.

14

GUTTORM FLØISTADhar vært en viktig mann idet norske universitets-miljøet i mange år. I bokenVisjoner for Norge Fra urotil mening svarer han påspørsmålet: Hva har braktdeg dit du er i dag? Hanforteller om sin vei fra detå være en grublende ogeksperimenterende gutt påSørlandet, til karriere i for-svaret før han etter omveierbåde til England ogTyskland, havnet somdosent i filosofi og senereprofessor ved idéhistorisk insti-tutt i Oslo. Han skrev sinmagistergrad i filosofi omutviklingen i Wittgensteinsfilosofi, før han gikk i dybdenog grublet over Heideggers tanker og Spinozas visdom.Han har møtt de fleste storefilosofer i det forrige århundret. Sammen med filosofen TrondBerg Eriksen ga han ut et tre-bindsverk om filosofiens historie. Selv skrev han bindetom Filosofi og vitenskap frarenessansen til vår egen tid.Bøker om Peter Wessel Zapffeog Heidegger har det og blitt.

Nå er han nettopp ferdig med åredigere manuset til en bok omafrikansk filosofi. Han er enkunnskapssøyle i et land somhar mistet selvtilliten sin imøtet med en samfunnsut-vikling der internasjonal

benchmarking i alt fra helse til kunnskap er blitt rådende iden politiske debatten.Vi avtaler å møtes i resepsjonentil Sykepleierforbundet iTollbugata. Det blir et kortmøte. Det er nok ikke iFløistads ånd – han vil ikke haminutter til samtale, hellermange timer eller dager…..

Vi vet hva som er rett, menvi gjør det ikke….

"Problemet er ikke at vi ikke vet hvordan vi skal oppføres oss.Problemet er at vi ikke gjør det !"Jeg minnes denne setningen fra et tidligere møte med den aldrende professoren i idé-historie. Den gang som nå makter han å samle modernemennesker rundt seg for å riste i deres tanker - presse dem tiltenke . Den rollen liker han – å

være en langsomhetensSokrates i den norskemoderniteten. Den gamle forsvarsmannen og offiseren har en stille myndighet ved seg. Han erikke skremmende på noenmåte, men han har enmyndighet i sin væremåtesom ofte kjennetegner storemennesker som vinnerfrem med det de vil.

Når den stedbundneflytter

Når vi møtes er GuttormFløistad på flyttefot. Han for-teller om arbeidet med å flytte(egentlig skulle han ha værthjemme og pakket ferdig); omalle kartongene med bøker somskal pakkes og bæres og omhvor godt det skal bli å kommeut på landet. Han flytter ikketil leilighet i byen slik de flestepå hans alder nå gjør. Han går imotsatt retning. Han tar medseg inventar og bøker og flytterut fra byens larm. Jeg ser formeg flyttelasset til mannen somhar funnet ro og fred i lenesto-len med gode bøker gjennomsnart en mannsalder. "Den som

har en hage og et bibliotek, eret lykkelig menneske", heterdet i et kinesisk dikt. Dennemannen må slik sett være sværtlykkelig. I boksamlingen finnesdet nok mangt et klenodiumav boktrykkerkunst. Guttorm

15

Fløistad ga på slutten av 80-årene selv ut en bok om bøker.Her fremhevet han verdien avgamle bøker og boktrykkerkun-sten. "Et værelse uten bøker ersom et legeme uten sjel", sitertehan Cicero den gangen. Hanundret seg over om leserne selvi fremtiden ville være på høydemed boktrykkerkunsten.Fløistad er på mange måter enfremtidsskeptiker. Også forsnart 20 år siden uttrykte hanseg advarende mot forfallet ilesekunsten. Den nye, raskt skiftende billed- og reklame-kulturen skaper gjerne rastløsesinn, svekker ettertanken ogevnen til fordypelse. I den graddette er tilfelle, er det også entrussel mot boken. Bøker kreverfordypelse og ettertanke. Godebøker samler sinnet. Det kreveromsorg for bøkene. Den somhar det, vet at bøkene også haromsorg for leseren.

Stillheten

Det ligger mye stillhet i bøker.Roen i Fløistads bibliotek fornemmes gjennom hansvesen. Han liker ikke det høyetempoet i samfunnet. Når han

ikke tenner lampen og fordyperseg i sin bokverden, trives hanbest der naturen er tett innpåham og tankene får fred til ågjøre seg ferdige. Slik har handet også i sitt barndomshjem påSørlandet. Der tøffer han gjerne

ut med sin snekke, haler oppfisk som fortsatt finnes mellomskjærene, myser mot land –føler seg nær den stillheten ogdet landet han aller helst liker.Her hvor Gabriel Scott skrevsin skjønne roman; Kilden.

Kilden

Guttorm Fløistad setter storpris på denne boken. Det er enbok han gjerne trekker frembåde i artikler og foredrag. Detirriterer ham at den ikke er blittmer omtalt og oversatt. I sittspennende tobindsverkUtfordringer, Studier i langsom-hetens filosofi tar han for seg for-holdet mellom Gabriel Scott ogfilosofen Spinoza. Han reiserher spørsmålet om GabrielScott er blitt påvirket avSpinozas panteistiske livs-anskuelse." Den som leserKilden og kjenner Spinoza, bliri hvert fall slått av de mangelikheter mellom den filosofiskeog dikteriske terminologi ogtankegang. For å antyde;Marcus taler ofte om Gud påen måte som tyder på at hanmed Gud forstår kraften i naturen. Han griper også av og

til uttrykkene "allnaturen"og"den store sammenheng" altstår i. Opplevelsen av Gud og"allnaturen" gir Marcus enindre ro, fred og glede. Spinozaidentifiserte som kjent Gudmed allnaturen med en

uendelig virkende kraft i naturen". Fløistad argumenterer godt for denne koblingen mellomSpinoza og Gabriel Scott. Hanfremhever og nøysomheten som et viktig aspekt ved livet til både Spinoza og Markus.Denne sansen for det nøysomme er lett å oppfattehos Fløistad. Han formidler deti det meste av det han skriverbåde direkte og indirekte. Deter aldri tvil om at han mislikervår tingdyrkende modernematerialisme.

Den hjemkjære og nøy-somme

Hvorfor være nøysom egentlig?I forhold til Scotts bok trekkerFløistad frem at Scott i Kildenfremstiller nøysomhet som endyd. "…altså et gode i seg selv,som for øvrig er lite påaktet avfolk flest. Senere er den blitt tilselve "lykkens vugge". Dennøysomme har nemlig "detopplatte sin" som skal til for ågjenspeile "allnaturen" og oppta"i seg alt vakkert og godt uten åspørre om verd eller rang." Han har sansen for å høre til,

Guttorm Fløistad. Han er enhjemmekjær mann. Han flytterikke så lett – mennesket harbehov for å være fra et sted.Lengselen etter et hjem ergrunnleggende for menneske-sjelen. Han er som fiskeren

16

Marcus eller som KnutHamsun (som jo også slo segned på Sørlandet og som haddesom ambisjon å gjøre Nørholmtil et mønsterbruk). GuttormFløistad siterer gjerne KnutHamsun som sa at "mennesketkommer hjemmefra". Fløistader ikke noen globetrotter, hantilhører de langsomme og hanargumenterer gjerne både isamtale og bøker for det lang-somme livet. I artikkelen om"mennesket og døden" i detførste bindet av "Utfordringer"trekker han frem filosofenMartin Heidegger og fiskerenMarcus også i denne sammen-hengen. Han viser til atHeidegger fremhever behovetfor å høre til et sted som avgjørende for å finne mening i liv og død. Fløistad viser til at det å høre til et sted er ensjelden gave. Stedtilhørighetener det viktigste kjennetegnet til fiskeren Marcus. "Å høre tilet sted, er å få sine tanker ogfølelser preget av stedet. Og deter selv å prege stedet med sineerfaringer, slik generasjonenefør har gjort. Et sted bærer livsrytmen i seg fra alle demsom har levet der før, denrytme som ligger i fødsel, vekst,modning og død i en ubruttgjentagelse. Ens egen steds-tilhørighet bærer selv rytmen iseg, og kan derfor forhindre atman fornekter den hos seg selv.Stedet bærer en.

Tilgivelse

Å høre til et sted er å være stedets tjener, slik Marcus vardet. Det gjorde han endog istand til på dødsleiet å tilgi,også dem som hadde gjort hamvondt." Det ligger mye etiskviten og evne til å se hva som erviktig og uviktig i GabrielScotts ord slik de formuleressom tanker i den døendeMarkus sitt sinn. "Den sistedagen han levde, lå han ogprøvde sig innerst inn – omhan kunde tilgi som skrevetstod og skilles fra menneskeneuten nag. Han tok dem for sigen efter en, alle som haddetrådt på ham liksom, alle somhadde skubbet ham fra sig ogvære uvennlige all sin tid.Skomakeren, kunde han tilgiskomakeren? Ja, han kunde tilgiskomakeren, det var en flinkkar. Enn Kristen, kunde hantilgi Kristen ? Jo, han kundetilgi Kristen med. Så lå han ogkjente sig lettet og glad og komtil å huske profeten Elias somblev opptatt av gloende vogn.Nu skulde Markus optas hanmed, nok kom her ingen vogneefter ham, men det kunde ogsåvære det samme. For det komikke an på måten, det var måletsom det kom an på, målet somvar og som er og som blir…Et menneske kommer til verden – en ånd daler ned påjorden, den roter en støvsky op

omkring sig, tar støve på og sleper det rundt. Når dens tidher nede er omme, legger denatter støvet av og vender tilbakei det eviges favn."

Terapikulturen

Hastelivet er roten til mye avtidens ubehag og sykdom. Vihar fått en behandlingskulturmer enn en friskhetskultur.Fløistad leser det han kommerover av bøker om psykiatri oghelse. Han viser til TherapyCulture av Frank Furedi. Herhar han funnet ny dokumenta-sjon. Når jeg senere på dagenselv har kjøpt boken hosTanum, leser jeg her at boken"Explores the powerful influen-ce of therapautic imperative inAnglo-American societies. In redent decades virtually everysphere of life has becomesubject to a new emotional culture." Det går i feil retning,mener Fløistad. Menneskene iNorge er for velfødde. Oljen ogrikdommen har gjort oss sløveom det som er viktig i livet.Sosialmoralen forfaller. Vi erblitt oss selv nærmest. Slik settskiller vi oss ikke fra andrenasjoner som har hatt sine gullaldre og tapt på det. Det er ikke velstanden i seg selvFløistad reagerer på, heller detat vi misbruker den. Vi har fått en metthetskultur som har

17

gjort oss syke. Mer enn 800000 mennesker i dette landethar psykiske problemer, fortellerhan. Dette er mennesker somer blitt en del av behandlings-apparatet. Det er tragisk – vimå lære oss at livet ikke alltider en dans på roser. Livet ervanskelig. Hvis det ikke er vanskelig er det ikke noe liv. Vi tar ikke på oss det ansvarsom kreves.

Vi må bryte medMacDonalds-kulturen !

Guttorm Fløistad er ingen pessimist. Det bare virker sånn.Han har ingen oppskrift påfremtiden og det godeliv, men er sikker på atdet handler om å leve langsommere. Vimå være mer nær hver-andre. Vi må bryte medMacDonalds-kulturenog fjerne de årsakenesom gir oss diabetes ogandre sivilisasjonssyk-dommer. Ved siden avtidens tendens tildepresjon blant barnog unge ser han denøkte volden motkvinner som et av vårtsamfunns store utfor-dringer. Han liker ikkemenn som ikke er blittmenn. Riktige mennslår ikke kvinner !

Riktige menn lar det feminine iseg få komme til uttrykk. Debrusker seg ikke, de er nok iseg selv. Riktige menn har værtbarn og unge som har blitt sett.Det gode liv og den gode barn-dommen handler om å bli settog verdsatt, understreker han.Det har han funnet mye goddokumentasjon på i de overfyl-te bokhyllene som nå ligger ipappkasser. Usynliggjøring avmennesket er et trekk i tiden, mener han.Vi har blitt for opptatt av detumiddelbare, latt begjæret taoverhånd, og dyrker det denumiddelbare tilfredsstillelse avvåre drifter og behov. Vi har

blitt egomennesker som harskapt et egosamfunn som ikkesetter grenser for våre barn elleross selv. "Individuell frihet erselvødeleggende uten omsorgog grensesetting.", har hanskrevet et sted. Dette jaget etteregen innbilt lykke og tingfoku-set, har gjort at vi har mistetgrepet på relasjonene. Han sierdet med evangelisten Lukas; atdet er ved å gi at man får. Omvi ikke har dette perspektivetutvikler vi mennesker til å blisom Kain. Monstre som ikkefikk være mennesker i nærerelasjoner. Problemet handlerom "reasing Kain" sier Fløistadog forklarer urmorderen Kains

atferd med at han veden offerhandling fikkmindre ros enn Abelfordi han hadde ofretmindre. Det tålte hanikke. Det viser hans emosjo-nelle ubalanse. Livet hand-ler om å dele. Å blisett er det viktigste forethvert barn og enhver voksen som skal bli istand til å ta inn over segmulighetene til å leveet godt liv.

Skolen

Fløistad er opptatt avskole og utdannelse.

18

Han skriver om skolespørsmål iflere av sine bøker. Han menerat vi har et utdanningssystemsom fokuserer ensidig på kunn-skaper, ferdigheter og målsty-ring. I disse dager når alt skalmåles og PISA-studiergjennomføres som en pedago-gikkens benchmarking ogundervisningsministeren presserigjennom nasjonale prøver forbarn og unge med hard hånd,blir Fløistads kommentar særligtankevekkende. GuttormFløistad har i boken Om åkunne mer enn man kan særligtatt opp skolespørsmål. Bokenhar fokus på verdiformidling,kunnskapskrav og ledelse i sko-len. Han er her særlig opptattav nødvendig-heten av å skapegode læringsmiljøer for elevene.Han tror ikke på at læringenkan forbedres gjennom under-visningstiltak alene.Utfordringene når det gjelderlæringsmiljøet krever et nærmere samarbeid mellomskolen og lokalsamfunnet.Lærdommen må forankres i det nære og de grunnleggendeverdiene som samfunnet bæresoppe av. Han oppfordrerlærere, elever og foresatte til å ha et kritisk forhold til forbruksmedie- og informa-sjonskulturen. Noe av det somkjennetegner Fløistads bøker ogforedrag er en tro på verdier,humanisme som forankres iden lokale kultur og fellesskap.

Det er vanskelig å plassereGuttorm Fløistad i det politiskelandskapet, i hvert fall er detumulig å plassere ham i enhøyre – venstre eller blå - rødakse. På mange måter erFløistad en opprører som allierer seg med de globalise-ringskritiske og dem som vil ha mer sosialisme. På den andresiden er han dypt verdikonser-vativ i sin vektlegging av det nære, familie og tradisjo-nelle verdier knyttet til bådekjønn, skole og næringsliv.Samtidig som han underviserledere i et næringsliv som istørre og større grad er blittbærere av effektivitetsnormerog share-holders value, driverhan kultur- og samfunnskritikki sitt møte med lærere og sykepleiere.

Det kommunistiske manifest

Den aldrende professoren harbestemt seg for å flytte på lan-det. Han har stilt diagnosenepå vår samtid. Hans løsningersynes enkle, men dog så van-skelige. Han ser selv dette påsamme måte som Kåre Willoch

og andre verdikonservative, atgrunnlaget for kapitalismenløses opp av kapitalismen selv.Fløistad siterer i det første bindet av sine Utfordringer, Detkommunistiske manifest og viserhvordan det mer enn 100 år

gamle dokumentet også i dag eraktuelt i sin beskrivelse av denglobale kapitalismen. I debøkene som Guttorm Fløistadhar rukket å skrive (det blir nokflere) gir han mye verdimessigkunnskap som venter på å blibrukt. Han er den gamle lære-mesteren som vil ha reformersom kan gjøre både skole,næringsliv og helsesektor tilbedre steder å leve.Utgangspunktet for læring ogverdier må være det nære der vi kan stå i åpne og synlige dialoger med hverandre løs-revet fra markedets inntrengen ienhver krok. Om skolen skriver han i Om å kunne merenn man vil: "Den som vet hvadet vil si å forholde seg til etmenneske, blir også løftet ut tilandre. Da blir skolen det denbør være: Den blir ikke bare enutdannelse av medløpere til en samfunnsutvikling. Denblir også en utdannelse til motstand. Motstandskraftenkommer fra kunnskaper omflest mulig sider ved utviklingen.Den kommer fra en kritiskberedskap overfor destruktiveutviklingstrekk. Den kommerfra en tung allmenndannelsesom sier noe om verdiene imellommenneskelige relasjoner,lokalt , nasjonalt og internasjo-nalt. Den kommer ikke minstfra tilhørigheten til et stedstil-knyttet nærmiljø."

19

Vi gir oss ikke inn på noen diskusjon om EU, EØS, WTO, GATTeller hva de nå heter alle de forkortelsenesom binder opp våre nasjonale politikere og låser oss i alt fra størrelser på bananer til kontroll overnaturressursene våre. Guttorm Fløistad ernok ikke enig i Helge Seips utsagn fra EF-kampen i 1972 om et "Et folk på vandringer et folk i fremgang." Det er en villfarelse åtro at vi finner det gode livet ved å vandrefra sted til sted. Det gode livet finner vihelst der vi er og har vært – der vi har vårerøtter. Globaliseringen tar vi imidlertid ikketak denne gangen.

Alt har sine grenser

Det kan virke som han har tenkt at vi skalbli sittende hele ettermiddagen her i resep-sjonssofaen til NSF. Forlagssjef MaritLandsem Berntsen kommer forbi. De tokjenner hverandre fra før. De hilser på hver-andre. Forlagssjefen har teft for hvem somleser bøker og hun vet at den pensjonerteprofessoren leser det han kommer over ogat Halvard Vikes siste bok "Velferd utengrenser" er noe for ham. Hun henter eteksemplar til ham og lover ham de bøkenehan i fremtiden vil ha fra Akribe. ForGuttorm Fløistad vil lenge være en lesendemann. Når bokkassene er pakket ut hjem-me og bokhyllene igjen er fylt med filosofi,skjønnlitteratur, sosiologi og psykiatrilittera-tur, sikrer Fløistad helt sikkert at her blirdet plass til mer. Kunnskap forbrukes ikke – den vokser ved å bli brukt. Langsomt tar vi avskjed og GuttormFløistad går til sitt hjem blant bøkene….de"gamle" bøkene.

UtfordringerStudier i langsomhetens filosofi - bind 1 og 2.

I disse to bøkene presenterer Guttorm Fløistadessensen i sin livsfilosofi. Bøkene har undertittelenBidrag til gjenreisning av personlige ikke-kommer-sielle erfaringer og samtaleemner. Innledningsvisviser Fløistad til at langsomhet er blitt et aktuelttema i tiden. Det ligger faktisk et stort potensialetil samfunnsmessig forandring og livsstilsmessigprioritering en verdensomfattende lengsel ogsøken etter et roligere og langsommere liv.Modernitetens hektiske jag etter mer opplevelser,mer ting og mer av mer har møtt en mottendens iform av en sterkere søken etter dybde, nærhet oget rikere livsinnhold, mener Guttorm Fløistad.Han henviser til den danske trendforskeren PaulEik Jabosen som mener at såkalte fasadeproduktersom klær, sminke og piercing vil miste verdi. I ste-det vil kunst, estetikk, filosofi og religion og slikeinteresser utgjør fremtidens goder. Det gir forny-else og ekthet i tilværelsen.Det første bindet har tema som etikk og livssyn,mennesket – hva er det? som hovedemner. Her erlettleste og tankevekkende artikler om det godeliv, etikk og livssyn, det ensomme massemennes-ket, gudsbegrepets historie, Gabriell Scott ogSpinoza, om det tragiske og om å lese og skriveessays og kapitler som pløyer dypt i vår kulturs

Aktuelle bøker av

GuttormFløistad

20

kilder på en eksemplarisk måte.I bind to har Fløistad valgtoverskriftene ; verdiformid-ling i dagensskole ogsamfunn,ledelse, bedrift-skultur ogetikk, nærmiljø-ets etikk, kjønns-roller og likestil-ling og verdibasertledelse.

Når det gjelder ledelseskriver han interessantom hva kultur egentliger og gir eksempler pådette fra historie og sam-funn. I et kapitel spør hanom etikk og kapital kan skil-le lag, han argumenterer for denye fagenes rolle i fremtidenssamfunn et annet og fokusererpå demokrati og markedsøko-nomi til slutt i boken. Fløistadhar óg prioritert plass til etkapitel om kjærlighetens vilkåri vår tid. Det handler ikke såmye om den fysiske kjærlighe-ten mellom mann og kvinne,som om den grunnleggendekjærligheten som må ligger tilgrunn for et hvert menneskeligsamfunn. Kjærligheten er"fremfor alt den kraft som gjørmenneskeheten levende i oss. Idet øyeblikkk vi gjør kjærlighe-tens erfaring, vet vi at den ervår bestemmelse". Fløistad skri-ver videre at "Kjærlighet har all-

tid vært vanskelig. Denvil fortsette å være vanskelig.Det kan være en hjelp å forståden riktig, ikke som noe somskjer med en i møte med men-nesker, men som en aldriavsluttet oppgave. Kjærlighetener ikke bare en måte å strekkeseg ut mot andre på. Den erlike mye en måte å strekke segut mot seg selv på."Med disse bøkene slutterGuttorm Fløistad seg til dengruppen norske essayister ogforfattere som klarer å formidleofte vanskelig stoff på en folke-lig måte. Slik sett blir han enfolkeopplyser av beste merke.

Om å kunne mer ennman kan

Verdiformidling,kunnskapskrav og ledelse i skolenHøyskoleforlaget 1996532 siderISBN: 82-7634-064-4

Temaet i boken er verdibasertskoleutvikling med eksemplerfra forskjellige skoler i landet.Med verdibasert skoleutvikling

21

forstås i denne boken først ogfremst som utviklingen avlæringsmiljøet. Det er fokus påalt som det innebærer for ele-venes holdning til læring og tilhverandre, til skolen og skolenspersonale, for undervisningenog for lærernes egenutvikling,for samarbeidet hjem-skole, forforesattes forbildefunksjon ogfor skolens nærmiljø.

Utviklingen i skolen sees i lysav samfunnsutviklingen. Detoppfordrer til en kritisk hold-ning til forbruksmedia oginformasjonskulturen.

Boken er delt i tre hoveddeler;skolen i samfunnsutviklingen,enhet og mangfold, og ledelseog verdiformidling i praksis.Selv om boken primært er rettet mot skolen og har skolensom eksempel, bør den ha allmenn interesse. Det gjelderikke bare foreldre, men også for ledere som leder mye ogkonkurranseutsatte sektorer isamfunnet. Den brede kultur-orienteringen til forfatteren oghans gode og lettleste norsk,gjør denne boken til en fornøyelse å lese. Den bør høre med i Fløistadsamlingentil den kultur og samfunns-orienterte leder.

Visjoner forNorge

Fra uro til meningFlux forlag 2004306 siderISBN: 82-996657-3-6

Dette er et spennende bokpro-sjekt som inngår i alternativfor-laget Flux sin paradigmeserie. I boken lar de Øystein Dahlesamtale med GuttormFløistad. Dahle er styrelederi Den Norske Turisforeningog Wordlwatch InstituteHan har tidligere værtadministrerende direktøri Esso Norge.Samtalene ledes avredaktør Henrik B.Tschudi. Tschudi erinitiativtaker til stif-telsen Flux. Han har mangeåri-ge bakgrunn fra det privatenæringslivet. Samtaleformengjør bok lettlest og underhol-dende. Her berøres viktige sam-funnsmessige tema i ti kapitler.Norge i verden, økonomi ognæringsliv, læring, teknologi ogvitenskap, bybruk, landbruk,naturliv, helse, miljø og økolo-gi, kultur, media og kommuni-kasjon og til slutt demokrati ogstyring. Det er å håpe at mangetar tak i denne boken. Den rei-ser viktige spørsmål av prinsipi-ell karakter som vi ikke kanundras å ta inn over oss. Boken

har et fyldig register og godeforslag til vider lesning.Problemet med samtalen til detre, er etter min mening, at deni for liten grad blir politisk oganalyserer de mer materielle og

økonomiske forholdene somskaper den

utvikling-en som Norge ogVerden er inne i. Den peker på problemer, og inoen grad løsninger, men jeg erusikker på om det de tre velme-nende herrer kommer frem tilet tilstrekkelig. Som et viktigbidrag til å folkeliggjøre denpolitiske debatten om vår fremtid i et valgår, er den imidlertid godt egnet.

22

Kunsten åomgås hverandre

En bok om ledelse, bedrift-skultur og etikkGyldendal akademisk forlag2002194 siderISBN: 82-417-0892-0

Denne boken er rettet direkteinn mot ledere i norske virk-somheter. Perspektivene erinternasjonale, Fokuset er “verdistyrt ledelse”. Boken har utgangspunkt i de mangeforelesninger og seminarer somforfatteren har holdt fornæringslivet gjennom mange år.Han fremhever at det er noefelles, på tvers av alle profesjo-nene. Det beskriver han som enhumanistisk fornyelse i arbeids-livet. Han mener at det handlerom å gjenvinne et rikere men-neskebilde i en rikere bedrifts-kultur. I innledningen skriverFløistad at boken er skrevet irespekt for alt det positive somskjer i arbeidslivet. Boken bleførste gang gitt ut i 1991 ogsenere trykket opp i flere opp-lag, senest i 2002. Siden dengang har nok arbeidslivet både i Norge og internasjonaltgjennomgått en omfattendeforandring. Presset for å økefortjenesten, mer usikkerhet imarkedet og konkurranse fra

billigprodusenter i det somgjerne kalles en "kareokeøkono-mi" (masseproduksjon av kopi-produkter fra Østen) oppfatterstadig flere i privat sektor somenorme utfordringer. Vi stårogså overfor en endret lovgivingi arbeidslivet gjennom det for-slaget som foreligger til nyarbeidslivslov. Dette er perspek-tiver som naturlig nok ikke blirberørt i denne boken. Uansetthvordan utviklingen blir iarbeidslivet, vil de tankene somFløistad formidler være avbetydning. Boken er delt inn ito likeverdig deler. Første delomhandler ledelse, bedriftskul-tur og etikk. Den andre delener mer praktisk rettet. Her trek-ker Fløistad frem Max Weberog den protestantiske etikken.Hans Nielsen Hauges forret-ningsvirksomhet fremstilles som et uttrykk for denne typekapitalistisk ånd. Det vises ogtil eksempler fra Sør-Korea påhvordan religion og arbeidsmo-ral der påvirker hverandre. Videre er her interessante nor-ske eksempler fra blant annetHÅG-bedriften, HydroAluminium på Karmøy ogMeieri Nord. I de to siste kapitlene diskuterer Fløistadforholdet mellom religion, livsstil og økonomi i Utah iUSA og på Sørlandet, ogbedriftskkultur som prosjekt. I Utah er det virksomheter drevet av mormonere som

opptar han. Her vises det tilmange bedrifter som har hattstor suksess. Han mener at deter denne religiøse gruppering-ens livsstil som fører til etfremgangsrikt næringsliv. Demulighetene som næringslivether har, mener han illustrererdet han kaller en elementærsannhet: "at det er en nærsammenheng mellom livsstil og"entusiastiske" ytelser i arbeids-livet. Det dreier seg om samar-beid mellom familien, skolen,kirken og arbeidslivet."Eksemplet fra Sørlandet er his-torisk. Det handler om NesJernverk som ble stiftet av JacobAall. Til slutt i boken under-streker Fløistad at det ikke fin-nes noen oppskrift på en inspi-rerende bedriftskultur. En godbedriftskultur handler om sam-arbeid mellom likeverdige men-nesker og profesjoner. Han harog stor tro på nødvendighetenav språk og kommunikasjons-kompetanse. Han trekker frembehovet for et rikt profesjons-språk for å kunne delta i en dia-logisk nyskapingsprosess. Detmå og være en profesjonalitetkombinert med humanisme."Hvis denne forutsettingen eroppfylt, er det å lytte en vesent-lig del av dialogen. Å lytte er åta en annens oppfatninger innover seg. Det er dessuten en finform for omsorg og anerkjen-nelse. Videre er lytting også enfin anledning til selv å tenke

23

nytt. Dialog blir en kilde tilnyskaping. Da får det å lytte endypere mening. Det blir et sig-nal til andre om at jeg bådesom leder og medarbeider ervillig til å forandre meg."Disse konklusjonene er utledetav bokens første del somomhandler ulike perspektiverog utgangspunkt for å forståkunsten å omgås hverandre.Modeller og lederskikkelser frafortiden. Her har Fløistad valgtSokrates , Jesus, Confucius ogden lederen som er synlig ibedriften.( management bywalking around). Det erFløistad sin store historiske ogfilosofiske skolering som gjørkapitlet om forslag til mennes-kesyn , organisasjonsmodellerog modeller for ledelse interes-sante. Han beskriver godt denautoritære leder og den koordi-nerende leder. Han kommer ogmed forslag til organisasjonsut-vikling og lederutvikling.På lik linje med de øvrigebøkene til Guttorm Fløistad erogså denne velskrevet.Svakheten ved boken liggeretter min mening i at han i forstor grad har en harmonimodellsom utgangspunkt i sine vurde-ringer av det fremtidigenæringslivet. Her er vi over pådet politiske økonomiske områ-de. Det vil derfor være avgjø-rende hvilket politisk ståstedman har som utgangspunkt. Å fremme rettferdig fordeling

av overskudd og sikre en demo-kratisk utvikling vil etter minmening være avhengig av enstyrkeballanse mellom partene inæringslivet. Dersom fagbeve-gelsen er svak vil arbeidstaker-nes reelle mulighet til å ivaretaarbeidsforhold, arbeidstid ogtrygghet være mindre enn omfagbevegelsen er sterk. De sisteårs utvikling viser dette. Selvom det er mye positivt å si omeldre tiders familiebedrifter ogbedrifter som med et religiøstog idealistisk utgangspunktklarte å skape vekst i lokalsam-funn og sikre relativt sett godebetingelser for arbeiderne ogderes familier ut fra datidensforhold, er det viktig å væreoppmerksom på den bindingog ufrihet som disse arbeidsfor-holdene ofte innebar. Forbudmot fagorganisering, og under-kastelse under patriarkalskeledere, er to aspekter av dette.Det finnes imidlertid også enrekke eksempler på bedriftersom har vært idealistisk drevetog der arbeiderne har fått rike-lig igjen både av utbytte ogtrygghet. Kombinasjonen avreligiøs tro og arbeid har imid-lertid en rekke negative sidersom burde ha vært kommetfrem. I de siste bøkene tilFløistad er hans skepsis til dentype råkapitalisme som vi serutvikle seg både her i Norge ogikke minst ellers i verden, kom-met godt til uttrykk. Innen

offentlig sektor innebærer inn-føring New PublicManagement store krav tilledere, evnen til omstilling,fleksibilitet og mobilitet. Detteer faktorer som også gjelder idet konkurranseutsattenæringslivet. Disse faktoreneundergraver de vesentlige verdi-ene som Guttorm Fløistad sågodt argumenterer for i bådeUtfordringer og i intervjubokenVisjoner for Norge. Denne typeidealisme som Fløistad står forog Pardigme prosjektet blantandre står for, er viktig og vilvære både motiverende ogmobiliserende for mange. Detgjelder ikke minst unge som iflere og flere land står overfor etarbeidsliv som vil både utnytteog utbytte dem i større gradenn på mange år. Det gjelderog i offentlig sektor, der det erblitt mer og mer vanlig å se tilprivat sektor når argumentenefor effektivitet skal finnes. Viljetil innovasjon, kombinert medhumanistiske ideer om arbeidetsom en kilde til menneskeligvekst og en realisme når detgjelder maktforholdene i nasjo-nalt og globalt næringsliv erviktig. I en slik setting vilGuttorm Fløistad være en idé-og fanebærer for et nyttarbeidsliv hinsides det somarbeidslivslovsutvalget forslår isin utredning.

MØTE MED

Einar Aadland

TEMA ledelse

25

Truverdigleiarskap

Jazzteologen

Til dagleg er han førsteama-nuensis ved DiakonhjemmetHøgskole i Oslo. Her har han iei årrekkje engasjert seg i verdiog etikkspørsmål. Han har einbroket bakgrunn – budd fleirestader i landet, men i sitt vaksneliv hatt hovudstaden som sittnærmiljø. Ungane er flytte ut

Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Studieleiar og førsteamanuensis Einar Aadland fekk gode

tilbakemeldingar da han føreleste for vel 200 leiarar på

Opplandgruppa i LSL sitt årlege Fagernes - seminar i januar.

Her gjorde den engasjerte studieleiaren, rektoren og teologen

ei spontan undersøking. Han spurte dei frammøte om kva dei

prioriterte høgast når det gjaldt verdiar i eige praksis.

Til Aadland si store glede satte dei fag som sin viktigaste

prioritert. Dette varma nok det engasjerte teologhjartet

hans stort.

av heimen der det nok let muntre og bluesaktige jazztonarnår han tek opp sin saksofoneller slår hardt og mjukt på tangentane til det godt bruktepianoet. Det har vore ein musikalsk heim, aner eg. Arv eller miljø? Ikkje veit eg.Borna til den 55 år gamlemusikkskolerte teologen harteke opp faren si interesse.

Dei er musikkstudentar i Osloog Trondheim. Når dei møtestblir kvar ein krok fylt medvibrerande tonar frå ein blank-pussa saksofon, jazzfele og flygel. Heime hos Aadland seni-or går det mest i "mainstream-jazz" når han ikkje turnerermed samlivsspaltisten SisselGran i Aftenposten. Saman presenterer dei ei førestilling

26

som handlar om samspelet imusikken, livet og kjærleiken.Ei forstilling fylt med varme,mjuke tonar og refleksjonar omkva det er å vere menneske i vår tid.

Os

Når eg møter Einar Aadlandkjem han frå Os utanforBergen. Her i den Framskritt-partistyrte kommunen som kanvise til 10 millionar i overskotpå budsjettet, heiter ordførarenTerje Søviknes - ein kronprinssom Carl Ivar Hagen gjerneviser fram. Os er og tiltenktrolla som mønsterkommune forFrp. Her skal heile landetkunne sjå at Frp ikkje er nokoparti for "bygdetulllingar", mendriv seriøs politikk. Her seljastkommunale vasskraftaksjarunna, byggeforskriftene er blantdei mest liberale i landet,Norlandia Omsorg driv ein etasje i sjukeheimen - sånn atden "kommunale etasjen" harnokon å konkurrere med - ogfemti stillingar i kommunen erfjerna siste året. Her, i eit av deivakraste landskapa i Noreg,dyrkast marknaden av dei fleste.

Her ligg barndomsheimen tilEinar Aadland. Os kommune Illustrerer ei problemstillingsom Aadland har vore opptekenav: spenninga mellom økonomiog etikk i offentleg leiing.

EtikkPå seminaret på Fagernes deltehan ut ein kronikk han haddehatt i Dagbladet.Her skriv han om verdiklemmai offentleg sektor.Han hevdar at det ligg eit para-doks i offentlige organisasjonar.På den eine sida har kravet omøkonomistyring, marknads-tilpassing og konkurranseevnevokse fram i ei tung forvent-ning om høgare effektivitet. På den andre sida ønskjer ein ei bevisstgjering av verdiar ogvisjonar. Verdiklemma handlarom den opplevde kollisjonenmellom økonomiske og moralskeverdiar. Einar Aadland har skrive fleire bøker der etikk ogverdiar er i fokus. Det er søttenår sidan Etikk for helse- og sosialarbeidarar kom. Det er eiav dei mest brukte etikkbøkeneinnan høgskuleutdanningane.No føreligg ho i si tredje utgåvepå Det Norske Samlaget. Herskriv han godt og viktig omgrunnlagsetikk, yrkesetikk ogpraksis. Her definerar han kvaetikk er, kva slags vilkår somskal vere til stades for at vi skaloppføre oss skikkeleg, om post-moderne einsemd og om deimest relevante etiske teoriane.Han presenterer lesaren forulike livssynstradisjonar, verdiarog normer før han tek for segnokre av dei konfliktane somhelse- og sosialarbeidar ståroverfor.

Etisk refleksjon- Det viktigaste i boka er denetiske refleksjonsprosessen. Deter jo dette som er sjølve kjernennår ein skal ta føre seg etiskekonfliktar. Eg spør her korleisein skal oppføre seg i møte medeit etisk dilemma.

Aadland presenterer andre viktige refleksjonsmodellar førhan presenterer sin eigen. Fleireer nytta av sjukepleiarar og ersvært like den opphavlege sjukepleieprosessen og det somno er kalla Demings sirkel ogleiingsshjulet.Om den etiske refleksjons-modellen skriv Einar Aadland i boka si at: "Som grunnregelvil vi hevde at etisk refleksjonskjer i ein prosess som er rela-sjonell og dialektisk, der språkog forteljing set rammevilkårafor både problemforståing ogproblemdrøfting."Han viser til at refleksjon er einordprosess.- Eg hevdar at ein utviklar sieiga forståing frå det uklare ogsamansette fram mot størreinnsikt ved å finne ord somskaper klarleik. I starten har einvage fornemmingar av nokoutan heilt å finne ord. Det kanvere kjensler av noko utriveleg,ei mørk sky som legg eit dystertslør over landskapet, eit tung-sinn som stig opp i ein. Førstnår nokon spør om kva somstår på, og eg famlar etter dei

27

rette orda, stig det fram eit tydelegare bilete av kva er oppe i.

Det er viktig for Aadland atden etiske klargjeringsprosessener relasjonell og prega av å vere"ordfesting".

- Ein leitar seg fram til dei retta orda og formuleringanesom er mest treffande. Eit etiskproblem involverer alltid fleiremenneske i samhandling medkvarandre, og dei har ulikeopplevingar av situasjonen og ulike syn på kva som børgjerast. Svært ofte inkluderersituasjonen fleire interesse-motsetnader. Desse er uttrykkfor at to eller fleire partar harmotsette ord for og forteljingarom kva som er på ferde.

Denne refleksjonsprosessenmeiner han er dialektisk.Synspunkt, verdiar, forforståingog rettar blir drøfta i ei fram ogtilbake-rørsle der ein stegvisoppnår større klarleik. Haninnrømmer at mange problemlikevel lyt utgreiast i einsemdog avgjerast av hjelparen åleine,til dømes dersom ein har knaptmed tid, er pålagt teieplikt ellerikkje finn andre å prate med.Likevel – også her er det eindialog.

- Hjelparen vil føre ein indredialog med seg sjølv, der stem-mer frå viktige andre vil stige

fram i hugen og påverke prosessen. Dette gjeld og nårein kjem fram til avgjerd omkva ein bør gjere. Då må ein ta ansvaret på eigne skuldrer, og ikkje smyge seg unna ved åskuve ansvaret over på andre.Samtalen skal tene til å vinnefleire perspektiv, og ikkje kunne nyttast som argument til ansvarsfråskriving.Hovudregelen er at andre måinvolverst i prosessen.

I boka si gjer Aadland grundiggreie for refleksjonssprosessen.Modellen han nyttar har fireelement: Forforståing, analyse,handlingsalternativ og handling.Når det gjeld forforståingainneheld den spørsmål somkorleis situasjonen kan oppfat-tast, kva slags forventningarfinst, kva er ein redd for, kvafor dygder, motiv, handlingar,opne og løynde verdiar pregarmeg i møte med situasjonen,og korleis kan han oppfattast.Det og viktig å spørje seg kor-leis den einskilde rangerer ver-diane sine.Den andre delen i prosessen harei analytisk vinkling. Her måspørsmål som: kva for plikter,prinsipp, rettar og spontaneutfordringar byr seg fram i situ-asjonen? Kva er røynslene fråliknande situasjonar? Når detgjeld handlingsalternativ i pro-sessens tredje del spør ein segkva som er mogeleg å gjere og

kva for følgjer dei ulike alterna-tiva kan ha. Til slutt er fokusetpå det etiske handlinga. Då blir det essensielle spørsmålet korleis ein kan setje handlings-alternativet ut livet og kva einkan lære av dette. I boka er detdøme på prosessen i ulike aktu-elle situasjonar.

Masterstudie i verdibasert leiing

Einar Aadland er ikkje nokonlivsfjern filosof eller teolog.Han har for lenge sidan komened frå elfenbeinstårnet sitt –om han i det heile teke nokongong har vore der. Den tidlegare rektoren påDiakonhjemmet Høgskole veitkva det vil seie å vere leiar. Han veit kva den norskemoderniseringa inneber og korleis marknaden dreg seg inni den innarste kroken av detnorske huset. Som leiar har hanlært at han må tilpasse seg. Skal høgskulane overleve mådei tilby kurs som det offent-lege og private vil ha. PåDiakonhjemmet Høgskule erdet no mogeleg å ta mastergradi verdibasert leiing, fortel

Aadland.

Han fortel at studiet skal gikunnskap om organisasjonar ogleiing. Det skal gje deltakaranetryggleik og innsikt i rollen somleiarar. Som namnet på master-

28

studiet tyder på, er verdifokusetsterkt.

- Målgruppa for studiet er leia-rar og tilsette i helse- og sosial-tenesta, kyrkje, diakonale insti-tusjonar og frivillige organisa-sjonar. I studiet er det lagt storvekt på at studentane skalutvikle si evne til å formulereog implementere grunnleg-gande verdiar.

Verdischizofreni

Med sitt sterke fokus på etikkog sin teologiske forankring harEinar Aadland mykje å seie omverdifokuset i samfunnet. Deter mykje som bekymrar han nårhan ser korleis stat og kommu-ne formidlar ein slags verdischi-zofreni.

"Man ber om at moralske ver-dier som respekt og brukerori-entering skal bli faktisk sty-rende i virksomhetene. Detparadoksale er at de økonomis-ke og moralske forventningeneblir presentert side om side -men uten referanse til hveran-dre - av de samme myndighets-organer. Begge målene hengesopp som to funklende ledestjer-ner. Men de blir plassert langtfra hverandre - de peker i dia-metralt motsatte retninger. ",skriv Aadland i Dagbladet.Denne bodskapen blir formidlatil leiarar og tilsette i offentlege

institusjonar. Dei tilsette opp-fattar dette som sjølvmot-seiande. For mange kollidererdet økonomieffektive mot eindel moralske verdiar. Når einventar av ein sjukepleiar at haneller ho skal arbeide raskare ogsamstundes ha tid til å lytte tilpasientane, vil neppe dei opp-fatte forventingane som tydele-ge. Blandinga av økonomifor-ventningar og moralforvent-ningar set utøvarane i ei stramverdiklemme, hevdar Aadland.

Marknadens inntog

Einar Aadland er skeptisk tilden overordna rolla New PublicManagement – filosofien harfått i det offentlege.Marknadsstyring og marknads-tilnæring meiner han har klareminussider i omsorgssektor ogskule. Dette er ikkje gitt avnaturen slik som tyngdekrafta.Det er ideologiske synspunktsom er skapte av menneske ogpolitikarar som har gjortbestemte val. Innan systemetfinns det ikkje lenger så mangekritiske røyster til denne utvik-linga. Det er likevel ikkje såmang år sidan at denne penge-praten spilte ei langt mindrerolle i organisasjonskvardagen.Aadland er ikkje nokon deter-minist eller ein mann som trurat det nytter å grave seg ned oghåpe på at ting endrar seg avseg sjølv. Han har lært seg å sjå

lyst på livet. Han har registrertat samtidig med knefallet forturbokapitalismen og konkur-ranseøkonomien er det i ferdmed å stige fram eit nytt med-vit omkring organisasjonanesine verdiar. - Verdiar er standardar foråtferd. Utan venleik, at vi erærlige og har ei gjensidig hald-ning til kvarandre ville samfun-net løyst seg opp. Men til for-skjell frå tidlegare tider blir noverdiar dregne fram frå dendelen av tilveret som er sjølv-sagt, og gjort til krumtapp iutviklinga av organisasjonane.Verdibasert leiing handlar om åkonsentrere seg om visjon,misjon og kjerneverdiar og i ågjere den etiske sensibilitetenhøgare hos alle tilsette. Verdiarskal nå gjerast tydelegare, blimeir etterspurde og omsettjasttil praktisk handling.

Vi må vere truverdige

Sjølv om Einar Aadland sermykje positivt i denne utvik-linga, uttrykkjer han seg ogsågjerne kritisk om det heile. Nårbåde myndigheitene, Oslokommune, Postverket og andreviser så stor interesse for verdi-basert leiing, er det all grunn tilå stille kritiske spørsmål. Særlegnår det blir argumentert med atverdibasert leiing blir sett påsom eit konkurransefortrinn ogblir ein del av marknadsføringa

til selskapa. - Ei slik formålsrasjonell argu-mentasjon for moralske verdiar- at dei eigentleg er reiskaparfor høgare effektivitet - vil ipraksis drepe den nødvendigebegeistringa og motivasjonensom må vere der for at verdiba-sert leiing skal bli noko meirenn festtalar. Verdistyring måbaserast på ein verdirasjonelltankegang.Einar Aadland meiner at inten-sjonane med økonomistyring ergode og kanskje nødvendige forå få offentlege utgifter underkontroll. Verdistyring ønskjerpå si side å sikre at kvalitetenpå tenestene ikkje blir lågare.Dei to omsyna let seg likevelikkje utan vidare sameine i denpraktiske kvardagen. Der myn-digheiter og toppleiarar serbegge styringsprinsippa somgjensidig supplerande, seryrkesutøvarane to motstridandebodskapar som ikkje let segforeine. - Og som kjent kan ingen teneto herrar - ein vil enten elskeden eine og hate den andre.Eller ein blir rett og slett passivi denne typen krysspressituasjo-nar. Ein blir handlingslamma. Gjennom møte med tilsette ognær kontakt med helsetenestahar Einar Aadland sett korleisinspirasjon og engasjement for-svinn i den daglege praksisenved sjukehus og sosialkontor,når diskusjonen om økonomis-

29

30

ke kutt og effektivitet tek over-hand som tema. - Å spele Monopol går ein fortlei av - særskilt når ein ikkjespeler med eigne pengar. Eisterkare vektleggjing på moral-ske verdiar vil på den andre sidanok kunne alliere seg med til-sette sine eigne motiv for ågjere arbeidet sitt. Legar ermotiverte av ei hippokratiskgrunnforståing, sjukepleiararav omsorgsmotivet, sosiono-mar av ein sosial rettferd-stanke. Dei færraste søkjertil desse yrka for å driveøkonomiske effektivise-ringsøvingar. Dersom detblir for gjennomskinnlegat det djupaste siktemå-let med den moralskekvalitetshevinga eigent-leg er høgare effekti-vitet, vil nok dei flestetakke nei. Det eigent-lege motivgrunnlagetbak ein verdisty-ringsfilosofi vil difor avgjere kvaslags lagnad den vil få i praktiskgjennomføring.

Den truverdige leiaren

Boka Den truverdige leiarensom nett er kome ut på DetNorske Samlaget, er gjennom-syra av verdiengasjement ogfokus på leiing med røter i ver-diar. Her er eit eige kapitel omverdibasert leiing. Som tittelenpå boka peiker på , har Einar

Aadland fokus i store deler avboka på at det skal vere einsamanheng mellom liv og lære.Det nyttar ikkje for leiarar åbryske seg med at organisasjo-

nen deira har eit

gjennomtenktverdigrunnlag, om det ikkjeblir etterlevd i praksis. Dethandlar ikkje berre om å haprinsipp som er greie å vise til iårsmeldingar og styremøte,men om å vere truverdige i detein gjer. I boka skriv Aadlandmellom anna:"Formulering av eit organisato-risk verdigrunnlag er berre eitførste lite steg i praktisering avein verdibasert leiarfilosofi –

det er i arbeidet med realise-ringa av verdiane at dei vikti-gaste utfordringane gøymer seg.Det er få stader der keisarensnye klede kan bli så luftige somi verdibasert leiing." Ein skal ikkje gjere alt i livet til

reiskap for suksess ognytte. Boka tilAadland er gjennom-syra av tru på det dyg-dige mennesket. Hanskriv i aristotelisk tradi-sjon og argumenterer forat fokuset vårt må verebåde samfunnets interesserog vår eigen dugleik. Dygdhandlar først og fremst omå duge og å vere heile men-neske. Å vere kameleonarkan lønne seg på kort sikt,men på lang sikt undergrevdet grunnlaget for både eitgodt samfunn og godt leiar-skap. Godt leiarskap kjem ikkjeav seg sjølv – den gode leiarenmå kontinuerleg arbeide med sieiga sjølvforståing og søkje åvere eit personleg føredøme. IDen truverdige leiaren skrivAadland at: "Jamvel om verdistyring førstog fremst er kjenneteikna somein kommunikativ og meings-skapande prosess som involve-rer alle lag i organisasjonen.,speler leiaren ei avgjerande rollesom prosessleiar og som per-sonleg føredøme. Suksess ellerfiasko i verdistyring dreier segom å vere truverdig – presen-

31

terte verdiar må klinge reint ipraktisk handling. Dette krevstor grad av organisatorisk sjølv-refleksjon.Leiaren kan difor ikkje la vere åarbeide med sine eigne opne ogløynde verdiar parallelt medprosessen han eller ho leier iorganisasjonen. Tale og hand-ling må stemme overeins – ogsåleiaren må vere kongruent iåtferda si. Ein blir lite truverdigsom leiar dersom ein legg påmedarbeidarar meirarbeid,medan ein sjølv tek fri. Ellerdersom ein oppfordrar alle til åbli meir vennlege i organisasjo-nen, medan ein sjølv deler utkorreksar og går i gang medmasseoppseingar. Leiaren måvere truverdig i høve til organi-sasjonen sin, dersom organisa-sjonen skal bli truverdig foromverda. Organisasjonen vilneppe makte å kome lenger pådenne vegen enn leiaren sjølv. "

Ut av verdiklemma

Korleis skal helsepersonell ogleiarar kome ut av verdiklemmaspurde Einar Aadland dei enga-sjerte leiarane som hadde funnevegen til Fagernes i januar. Detfins fleire veger, meinte han,men berre ein var han viljug tilå forsvare.Ein kan til dømes reindyrke denøkonomifokuserte leiarfilosofienog slutte med vakkert prat ommoralske verdiar. Dette ville

nok vere både ærleg og kunnegjere lufta reinare. Likevel –ikkje noko han vil tilrå. Detkunne og vere eit alternativ åsatse tyngre på verdibasertleiing medan ein syner til at detville fremje konkurranseevna.Aadland meiner at denne typendobbelbodskap vil "markspise"tilslutninga blant dei tilsette.Ein kunne sjølvsagt teie om deieigentlege årsakene for fokusetpå verdiar, men det ville stridemot sjølve prinsippet i verdiba-sert leiing og difor ikkje vereetisk haldbart. - Eit siste alternativ, meiner eg,er å gå inn for eit verdibasertfokus på moralske verdiar fordeira eiga skuld - etter ei verdi-rasjonell grunngjeving. Tilsetteblir inviterte til å feste blikketpå organisasjonen sin visjon ogoppdrag og overlate det økono-miske overblikket til leiinga.Dei tilsette får eit sjølvstendigprimæransvar for fagleg kvalitetog berre eit sideordna økono-miansvar. Pengepraten børdempast og fokus bli flytta tilkorleis kjerneverdiane kan reali-serast i praktisk tenesteyting.Først når leiarar viser forståingfor dei tilsette si oppleving avdet tvitydige i dagens verdi-bodskap, og berre når leiararviser vilje til å dempe effektivi-seringskravet til beste for ei pri-oritering av dei moralske verdi-ane sin forrang, vil dei sameleiarane kunne bli oppfatta som

ekte og truverdige i sin verdiba-serte utøving av leiarskapen sin.... og kanskje får ein ein bonusi form av høgare effektivitet?Einar Aadland er ein traveloppteken mann. Han er einmykje brukt førelesar i tilleggtil det engasjementet han harpå Diakonhjemmet. Snart skalhan tilbake til Os før han tekbilvegen til Oslo. Der ventarnye oppdrag – førelesingar ogmusikk. Han kan mykje ommusikk – har studert musikkvi-skap også. Når han bles i"saxen" og slår fingrane motpianotangentane klarer han åsette musikken inn i ein størresamanheng. Han har sansen fordei store samanhengane – deistore forteljingane i livet. Liveter ei forteljing der vi for tidaspelar viktige roller. Vi står utanfor St. Jørgen, eilita kyrkje like ved NSF sittkontor i Bergen. No er kyrkjamest brukt til konsertar og kul-tur. Det er ikkje hit dei storemassane vankar. Dei vandrarhelst omkring i kjøpesentra.Det har gått ei sekularingsbyl-gje over landet vårt. Gamle ver-diar er ikkje sjølvsagte lenger,men framleis peikar kyrkjespiretmot himmelen. Einar Aadlandhar basis i teologien, mensøkjer vidare enn til kyrkja nårhan vandrar rundt på skuler ogseminar og skriv i UkeavisenLedelse for å fremme truverd ogdygd i kvardagen til leiarar.

32

TEMA ledelse

33

Tekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Prest og psykiatri

Atle Roness er teolog i tillegg til å være legeog psykiater. Deg og ditt liv som kom ut forseks år siden har vært en suksess for Genesisforlag. Den har solgt i mer enn 15000 eksem-plarer. De tretten andre bøkene han har skre-vet har solgt i bortimot 100 000 eksemplarer.Om Roness selv har tjent seg rik på dette – såfremgår det i hvert fall ikke av måten hanfremtrer på. Det er en forsiktig og litt beskje-den mann jeg møter en tidlig morgen påHaukeland. Et litt uryddig kontor tyder på entravel opptatt mann. Han beklager rotet, mendet betyr ingen ting for meg. Dessuten er jegvant til mer rot enn dette. Jeg er mer opptattav akvarellen han har på veggen. Det fremstil-

– psykiateren som vil forbedre arbeidslivet

Atle RonessJeg møtte ATLE RONESS en tidlig morgen på Haukeland universitetssykehus der han

holder til på psykiatrisk klinikk i Haukelandsbakken. Her fra har han utsikt over Bergen

og et sykehus som for tiden omstiller det meste. Som spaltist i ukeavisen Ledelse og

forfatter av flere bøker har Atle Roness markert seg sterkt når det gjelder både ledelse

og vår alles søken etter det gode liv.

ler store og vakre steiner ved sjøen.Rullesteiner som synliggjør jordens opphav ogdet solide fundament. Om vi tenker på stei-ner i overført betydning, har nok Atle Ronesshjulpet mange mennesker til å løfte tungesteiner fra deres bryst. Han har vært overlegepå Modum bad i tretten år. Siden 1991 harhan vært professor i psykiatri og overlege vedden psykiatriske klinikken på Haukeland.

Skriver om ledelse

Som skribent i Ukeavisen Ledelse har han gittnyttige innspill til ledere og andre som gjernevil utføre godt lederskap og ta vare på sinemedarbeidere på en god måte. For det er jo

34

slik at vi tilbringer nesten halv-parten av vår våkne tilstand påarbeid. Det som skjer her vir-ker inn på vår mentale helsebåde positivt og negativt. Defleste trives, men alt for mangeopplever stress og mistrivsel påjobben, mener Roness. Dagenshøye sykefravær mener han eruttrykk for dette. Når AtleRoness har valgt å skrive iUkeavisen Ledelse er det net-topp ut fra spørsmålet om hvil-ke muligheter og utfordringersom fins på arbeidsplassen.Hvilken plass skal jobben ha ilivet vårt ? Hvordan unngå atjobben kommer i konflikt medfamilielivet ? Dette og lik-nende spørsmål tar han opp isin siste bok Jobben og det godeliv.

- Med denne boken ønsker jegå bevisstgjøre for leserne demuligheter og utfordringer somfins på en arbeidsplass.Hvordan kan vi skape trivsel ogarbeidsglede på jobben?

Roness fremhever at det ikke eren fagbok han har skrevet, menen bok som sikter inn motalminnelige mennesker og pro-blemstillinger. Boken bygger påartikler han har skrevet iUkeavisen Ledelse. Han prøver åg råd om hva den enkelt kangjør for å unngå slitasje ogstress på jobben.- Disse rådene kan synes selv-

følgelige, men all erfaring viserat det er viktig å minnes omdem. Jeg mener og at bokenbør være særlig aktuell nå nårPensjonskomisjonens innstillingsnart foreligger.

Arbeid og selvbilde

Atle Roness understreker hvorviktig arbeidet er for vårt selv-bilde. Han viser til det gamleutsagnet om at arbeidet adlermennesket. Arbeidet gir ossmulighet for nærhet og felles-skap med andre mennesker.- Vi kommer i kontakt medpersoner utenfor vår egen krets,får del i deres erfaringer, og kanfå tilbakemelding og korrige-ring på våre holdninger og våratferd.

Han trekker frem det faktum atvi er mer sammen med kollegerenn med våre venner. Formange mennesker er arbeids-kollegene de nærmeste sosialekontaktene. Noen manglerfamilie og venner, og for demer kanskje medarbeiderne deteneste nettverket de har. Atle Roness fremhever det ster-ke behovet hos mennesket til åføle seg nyttig. Det handler omå bli akseptert på de beting-elsene som samfunnet setter.Det betyr mye for den enkeltesfysiske og psykiske helse.

- Arbeidet er viktig ikke bare

for å skaffe oss inntekt. Detbetyr faktisk noe for vår selvfø-lelse at vi får anledning til åskape og gjøre en innsats, slikat vi kan kjenne oss betyd-ningsfulle. Men her er detholdningsendringer på gang ivårt samfunn.. Undersøkelserviser at flertallet av unge fore-trekker å komme til pengenegjennom å vinne en gevinst.Den gamle holdningen som gårpå å yte før vi kan nyte, er påvei ut. For en del unge er job-ben et middel, og ikke noe somgir mening i seg selv. De eldrehar en pliktmoral, mens ungevil forbeholde seg retten til åvurdere selv.

Atle Roness refererer til opplys-ninger han har fra A-etat om atdet finnes en del ledige jobbersom unge takker nei til fordiarbeidet er kjedelig og rutine-preget. Mange vil for eksempelikke midlertidig ta seg jobb pålager eller fabrikk i påvente aven mer attraktiv permanentjobb. De vil heller gå arbeidsle-dige inntil de finner den job-ben de ønsker seg. Dette erforhold den vel seksti år gamlepsykiateren og presten reagererpå. Det er ikke slik han helst vilha det. Han er imidlertid opp-tatt av han vi skaper et arbeids-liv med plass for alle. Det liggergodt forankret i hans kristneetikk og syn på arbeid. Han erog opptatt av at vi alle forstår

35

arbeidets betydning for men-neskets selvfølelse.

Vårt selvbilde skapesgjennom hele livet

Atle Roness vet mye om hvor-dan mennesket skapes somindivid og hvordan forhold ifamilie og samfunn preger oss.Han legger stor vekt på atarbeid og selvfølelse hengernøye sammen. - Selvbildet vårt dannes tidlig ipersonlighetsutviklingen og vilgradvis utvikles gjennom opp-veksten. De erfaringene sombarnet gjør med andre mennes-ker, blir vesentlig for detssenere selvbilde. Møter barnetmye varme og bekreftelse, vildet få en positiv opplevelse avseg selv som person. Det vilkunne kjenne seg akseptert ogoppleve seg verdifullt. Verdenkjennes god å leve i, og barnetvil også oppleve at andre men-nesker er gode og positive. Detutvikler det vi kaller grunnleg-gende tillit til andre menneskerog seg selv.

Viktig å gi ros

Atle Roness trekker frem hvorviktige ekte ros er. De barnasom har denne grunnleggendetilliten til andre har fått høreekte ros og lovord fra sine nær-meste. Under slike forholdmener han at det utvikles en

sunn selvfølelse og den nødven-dige selvtillit. Det finnes imid-lertid mange barn og voksnesom aldri eller sjelden har fåtterfare en slik tillit fra andre ogtil seg seg selv. De har hanmøtt ofte i sin praksis både somprest og psykiater. Barn som erblitt møtt med avvisning ogkulde, som ikke er blitt sett, villett oppleve verden som ond ogskremmende og seg selv somstygg og dårlig.- Resultatet blir et negativt selv-bilde og en mistillit til andremennesker, som de gjerne trorer onde og farlige. Det er dettevi kaller grunnleggende mistil-lit. Slike barn har fått hørebudskapet: "Du er umulig","Du blir aldri til noe." "Vi erikke glad i deg."

Disse barna og unge som harutviklet slik grunnleggendemistillit, mener psykiateren harstørre sjanse enn andre tilutvikle selvtillitsproblemer ogpsykiatrisk lidelser. Atle Ronesser ingen determinist. Han trorpå mennesket. Det er hellerikke barndommen og oppdra-gelsen alene som preger oss.Arv og biologi setter og sinespor i vår bevissthet og vår tillittil oss selv. Dessuten kan vi sommennesker forandre oss. Det eret viktig humanistisk perspektivsom han gjerne understreker. Viskal heller ikke underslå at godevenner, et godt ekteskap og en

god arbeidsplass der samarbeidog tillit dominerer, former oss.Å samle på de gode erfaringenei livet , mener han er viktig.Det er viktig å ta vare på ogarkivere i sinnet de positiveerfaringene vi gjør i forhold tilandre mennesker.

Å styrke selvfølelsen

Selvfølelsen kan styrkes på tomåter , mener Atle Roness.- Det ene er gjennom handling-er. Når vi utfører et arbeid somvi er stolte av, kan det gi osstroen på oss selv. At vi lykkes ,skaper økt selvtillit. Den andremåten å få mer selvtillit på ergjennom å oppleve bekreftelsefra andre. Ved å få positivtilbakemelding om at vi erverdsatt, får vi tro på oss selv.

Atle Roness mener at arbeidsli-vet i stor grad påvirker vår selv-følelse. I jobben kan vi få reali-sert våre anlegg og muligheter.Gjennom det vi utfører, får vibekreftelse på at vi duger. Detgir økt selvbevissthet. Hanmener at dette særlig er tilfelledersom jobben er spennende ogutfordrende. Hvis den er kjede-lig og monoton, kan den der-imot kanskje svekke vår selvtil-lit.Atle Roness er en mye bruktforeleser. Han foreleser bådeom stress og det å være men-neske i en tid der såkalt moder-

36

nisering og forandringerdyrkes både som ideolo-gi og praksis. I en sliksammenheng får hanbrukt sin kompetansebåde som sjelesørger ogpsykiater. Han har ogvisjoner og å kunne gibidrag til et bedre arbeids-liv. Det er ikke politiskhandling som er hans styr-ke, men den innsikt hanbærer med seg som fagper-son og medmenneske. Bådei hans tidligere bøker ogikke minst i boken Jobben ogdet gode liv viser han godtdette.Jobben og det gode liv har sjukapitler som tar opp det nyearbeidslivet, stress og stress-mestring, det gode arbeidsmil-jøet, god ledelse og råd til denenkelte. I alle kapitlene bør detvære mye nyttig og hente forenhver leder. Det gjelder ikkeminst i kapitlet om God ledelse-vaksinasjon mot stress.

Å vise svakhet – et tegn påstyrke

Her skriver Atle Roness blantannet om ledere som selv harslitt og opplevd nederlag:"Til slutt : Er det å eksponeresin usikkerhet og sine proble-mer egentlig å vise svakhet ? Enkjent person her hjemme dødefor noen år siden, og ved min-nesamværet etter begravelsen

hadde mange ordet og fremhe-vet hans store kvaliteter. Menen av dem som talte, sa at detsom kanskje gjorde størst inn-trykk på oss alle : "Det var detstore ved ham, at han våget åvise svakhet." Det skal en visstrygghet til for å kunne ståfrem med sine problemer. Åvise svakhet er , når det kom-mer til stykke, egentlig et tegnpå styrke."Med sine buskete øyebrun ogsitt lune glimt fremstår AtleRoness som en vennlig og tillit-skapende mann. Slik gjør hanog i de tre bøkene jeg har lestav ham. Hans enkle og folkeli-ge måte å skrive på gjør ham

aktuell for en stor leserkrets.Ikke bar ledere, men alle somhar et arbeid – eller ikke minstde som har mistet sitt arbeid –bør kunne ha nytte og hjelp aven bok som dette.

37

Redaktøren har ordet.

Modent og troverdig lederskap

Lederens modenhet er en viktigfaktor i godt lederskap. Dennemodenheten utgjør en base forsosial kompetanse, evnen til åkommunisere og samarbeidemed andre mennesker. Det for-ventes at sykepleielederen erbærer av en slik modenhet.Denne modenheten etableresikke gjennom utdannelse alene,men gjennom livserfaring,refleksjon og kunnskap. Jeg trorat sykepleiere gjennom sin pasi-entnære erfaring og sitt helhet-lige perspektiv, har særdelesgode muligheter til å lykkesmed sitt lederskap. Få er fødtledere – å bli en leder er enlangsom og krevende prosessder det ikke minst handler omå kjenne seg selv. Det finnes mye å kjempe imotog det finnes mye å kjempe for.Uansett hvor vi står politiskeller livssynsmessig, må leder-skapet bæres oppe av en visjonom troverdighet. Bare den somer ekte og kjenner sine egnestyrker og svakheter kan være

troverdig. Å arbeide med segselv i kontinuerlige prosesserblir derfor viktig. I dette num-meret av Sykepleielederen pre-senterer vi flere dyktige forele-sere og forfattere som har båretfrem viktige synspunkt bådeom samfunn og ledelse. Noenav dem har flere ganger møttsykepleieledere i ulike sammen-henger. De er verdt å lytte til –derfor har vi gitt dem plass idette bladet. I den perioden jeghar vært redaktør har det værtviktig å gi en bredest mulig inn-fallsvinkel til ledelse. Den godeleder har en bred kultur- ogsamfunnsorientering. Å kjennedet menneskelige fellesskapet pågodt og ondt er etter minmening, viktig for den somønsker å utvikle modenhet ilederrollen. Jeg håper det harlykkes å formidle dettegjennom de tekster, intervjuerog bokpresentasjoner som ergjort mellom dette bladets per-mer de to siste årene. Vi vet atbladet leses av mange.

Høgskolebibliotekene har fattetinteresse for Sykepleielederen.Mange har begynt å abonnere.Her finner vi fremtidens syke-pleieledere – derfor er bladetviktig også for dem!NSF har prioritert å satse pålederne i år. Det er alleredegjort mye. Det er bygget tettenettverk mellom fagpolitiskavdeling og Landsgruppen forledere. Ressursgrupper har værti arbeid, det er gjort en hold-ningsundersøkelse og til høstenvil ledelse være en sentral del avden store sykepleiekongressen.Det arbeides i tillegg med eteget dokument om ledelse.2005 vil med andre ord bli etspennende og viktig år forledere med sykepleiebakgrunn.I denne sammenhengen blirogså Sykepleielederen viktigsom et tidsskrift som formidleralt det positive som nå skjer.

KARL-HENRIK NYGAARDREDAKTØR

38

NSF kongressen

Ledelse i fokusSeniorrådgiver Øyvind Nordbø har ansvar for å sikre gode for-

lesere på seksjon for ledere på høstens store sykepleiemønstring.

De fleste foreleserne har nå gitt positive tilbakemeldinger om at

de vil delta. Øyvind Nordbø forteller om en spennende sesjon

som vil strekke seg over tre hele dager.

ONSDAG 14. SEPTEMBER 2005

204 Ledelse – Helsetjenesteperspektiv

1100 – 1130 Myndighetenes forventninger til ledere i helsetjenestenPer S. Bleikelia, ekspedisjonssjef, Helse- og omsorgsdepartementet

1130 – 1200 Hva innebærer god ledelse for pasientene? Pasientperspektivet

1200 – 1230 Nye tider for ledere i helsetjenesten Anne Sissel Faugstad, Viseadministrerende direktør, Helse Bergen

1230 – 1300 Å være leder er ikke en jobb for pyser…Lisbeth Normann, fagsjef, NSF

1300 – 1430 Lunch og besøk i utstillingen

205 Ledelse - Organisatorisk perspektiv

1430 - 1450 Mot i brystet – vett i pannenErik K. Normann, adm. direktør, Akershus Universitetssykehus HF

1450 – 1510 God ledelse i kommunens flate struktur – hvordan er det mulig? Margrethe Hagerupsen, fungerende rådmann, Lenvik kommune

1510 – 1530 Grensesprengende helsetjeneste…Christine Furuholmen, Prosjektleder Helse Asker og Bærum

STRATEGI for ledelse

13. – 16. SEPTEMBER 2005

39

1530 – 1600 Kaffe og besøk i utstillingen

206 Ledelse - Økonomisk perspektiv

1600 – 1630 Den økonomiske målestokkenLasse Fure, sykepleier og økonom, Bydel Gamle Oslo

1630 – 1700 Muligheter ved trange budsjettrammerTorstein Dahle, høgskolelektor, Høgskolen i Bergen

TORSDAG 15. SEPTEMBER 2005

304 Utfordringer i ulike lederroller

1100 – 1130 FagledelseEllen Beccer Brandvold, fagsjef, Kreftforeningen

1130 – 1200 Sjefsykepleier i en ny tidGrete Samstad, sjefsykepleier, St. Olavs Hospital

1200 – 1230 Profesjonsuavhengig ledelse

1230 – 1300 Kjennetegn ved ledere som lykkes i kommunesektorenSissel Glomseth, virksomhetsleder, Gjøvik kommune

1300 – 1430 Lunch og besøk i utstillingen

305 Utfordringer i ulike lederroller (Forts)

1430 – 1500 NSF, en organisasjon også for ledere?NSF Landsgruppe av Sykepleieledere

1500 – 1530 Panel/ diskusjon

1530 – 1600 Kaffe og besøk i utstillingen

306 Ledelse og "helse i all hemmelighet"

1600 – 1630 Rapport fra Norsk Redaktørforening, oktober 2004: Helse i all hemmelighet?redaktør

1630 – 1700 Lederes lojalitet overfor arbeidsgiver – "et sted må da grensen gå"Representant fra media/leder i et helseforetak

40

IT kommunikasjon

Kristin Bang arbeider som seniorrådgiver i fagpolitisk avdeling i NSF. Hun

holder til i sjette etasje i Tollbugata. Hun rapporterer direkte til fagsjef

Lisbeth Normann og er ellers person som mange tillitsvalgte og andre har

møtt i høst når hun har snakket om kravet til dokumentasjon for sykepleiere

slik det er formulert i Helsepersonelloven.

Møte med seniorrådgiverKristin Bang

41

Lokket til Hammerfest avfranskmenn i New York

Det var mange tilfeldighetersom førte til at Kristin Bang blesykepleier og nå har havnet somseniorrådgiver i Faglig politiskavdeling i NSF.Sykepleierskolen avsluttet hun i1983. Askerjenta tok sykepleie-utdannelsen i Trondheim. Hunhadde lenge vært vant til å bohjemmefra. Umiddelbart førhun dro til Trondheim haddehun vært au pair i New York ogopplevd verdensbyen fra LongIsland. Oppholdet her skulle ogbety mye når hun etter studienei Trondheim valgte å dra tilHammerfest for å begynne i sinførste jobb som sykepleier der.Koblingen med mellom NewYork og Hammerfest grunnetseg i at hun hadde møtt noenhyggelige franskmenn i NewYork som skrøt uhemmet av detfantastiske landet i Nord. Athun ikke hadde vært i Northern

RytterskenTekst og foto; KARL-HENRIK NYGAARD

Norway, måtte hun gjøre noemed. Derfor ble detHammerfest. Selv om hun varvant til å stå på egne ben ogvisste hva hun ville, var detlikevel en stor overgang åkomme til et lite sykehus medfå sykepleiere.

- Det ble en brå overgang formeg. Jeg var ofte alene på vakt.Her var jeg nødt til å forholdemeg til all slags lidelser og syk-dom. Det var pasienter i allealdre som skulle trøstes, hjelpesog behandles.

For den unge Kristin Bang bleåret i Hammerfest en vekker,en belastning, men og en inspi-rasjon til senere å gå videre i

det spennende faget som heterSykepleie. Å komme tilRikshospitalet fra Hammerfestvar som å komme til en annenverden, forteller Kristin Bang.Her begynte hun etter ett år iHammerfest. Det skulle forme

mye av hennes tanker som syke-pleier og de valg hun ville gjørei årene senere.

Rikshospitalet

- På sykehuset i Hammerfestvar jeg alene svært ofte. PåRikshospitalet var de flesteansatte sykepleiere. Her var detgode opplæringsprogrammer ogjeg lærte mye i løpet av kort tid.

Hun forteller at det var storovergang å komme fra en nær-mest enerådende stilling derhun hadde vært svært selvsten-dig og måtte ofte ta sine beslut-ninger alene, til å komme til enstab der samhandling og felles-skap stod i sentrum.

- De syntes nok jeg var for selv-stendig til tider. Jeg ble imidler-tid tatt godt hånd om. Dettrengte jeg.

Den medisinske avdelingen hun

42

arbeidet på fikk de første aid-spasientene i landet i tillegg tilpasienter med kreft og autoim-mune sykdommer. Hun fortel-ler at møtet med aids- og hiv-pasientene ble hun og i storgrad konfrontert med sine egneholdninger og verdier. Detmedførte en ny måte å tenkepå for henne. Det handlet omå møte det enkelte mennesketmed respekt og ivareta mennes-ker som på grunn av en alvorligsykdom og en tabubelagt sek-suell legning, kom i en vold-som livskrise.

- Flere av de syke var homofilemenn som ikke hadde ståttfrem som homofile. De haddeskjult sin legning og var nå nårsykdommen var et faktum,nødt til både å stå frem og åmøte den livskrisen som en slikalvorlig sykdom er. KristinBang forteller at hun vokstebåde som menneske og syke-pleier i denne tiden. Den for-met henne mer enn noe annethadde gjort i hennes karriere.

Behov for økonomiskkunnskap

Med bakgrunn i realartium ogen realistisk syn på verden,mente den unge sykepleieren atom hun skulle bli leder ogkunne påvirke den helsesekto-ren hun arbeidet i, måtte hunskolere seg i økonomi. Hun

hadde sett at sykepleielederneofte hadde liten kompetanse iøkonomi. Selv ønsket hun å hainnsikt i de økonomiske lov-messigheter. Hun hadde oftesett hvordan økonomiskebegrunnelser ble brukt og mis-brukt. Hun begynte på BI ,fikk permisjon fra jobben oggjorde bedriftsøkonomutdan-nelsen ferdig på ett år. På BImøtte hun mange med annenfagbakgrunn enn seg selv. Detvar nyttig.

- Å gå på BI var spennende.Det var noe helt nytt for meg.Det var også et pusterom fradet å leve så tett inn på dødenog smerte som jeg hadde gjortden tiden jeg var på medisinskavdeling på Riket.

Hun klarte imidlertid ikke åholde seg unna helsesektoren.Behovet både for å holde fagetved like og å tjene penger tilstudiene, var viktig. Hun såselv hvor fleksibel sykepleieut-danningen kan være. Etter stu-dier og nattevakter ble det enkort periode som avdelingssy-kepleier ved psykiatrisk syke-hjem i Asker. Det tok imidler-tid ikke lang tid før den nåøkonomiutdannede sykepleie-ren fikk forespørsel om å søkestiling som avdelingssykepleierpå isolasjonsposten for infek-sjonsmedisin på Ullevål syke-hus. Her ble hun i fem år –

fikk barn og følte at hun haddelært mye av livet å kjenne bådei arbeid og privat.

Radiumhospitalet

Den andre datteren til Kristinkom til verden like etter at hunhadde blitt ansatt påRadiumhospitalet. Her fikkhun som oversykepleier hoved-ansvaret for fagutvikling og per-sonaladministrasjon. Det var enspennende stilling i et aktivt ogspennende sykepleiermiljø. Merenn 200 sykepleier hadde hununder seg.

- Det kjekkeste med stilingenvar å arbeide opp imot avde-lingssykepleierne. Å ha fokus påledelse og faglig bevissthet varfor meg det sentrale.

Hun forteller om engasjerteavdelingssykepleiere. Det var engruppe som hadde en konstanthigen etter faglig påfyll. Detsørget hun å gi dem både iavdelingene, men også ved å tadem med på LSL s ledersemi-narer på Fagernes. Kristin Banghar liten angst for det nye. Hunser spennende muligheter i tek-nologi og utvikling.

Det handler om kommunikasjon

Mye av hverdagen til en lederhandler om kommunikasjon.

43

Dette har opptatt henne myesom leder og sykepleier. Åkommunisere med menneskergjennom IKT – kommunika-sjon og informasjonsteknologiog å bruke teknologien på enkonstruktiv måte, mener hunalle sykepleiere bør lære.Teknologien mener hun girogså sykepleiere forsterkedemuligheter innen sitt eget fag.Selv begynte hun på masterstu-diet i helseinformatikk vedUniversitetet i Ålborg. Denkunnskapen hun hadde oppar-beidet seg gjennom studiet fikkhun god bruk for da hunbegynte å arbeide på IT-avde-lingen ved Radiumhopitalet.Her fikk et viktig ansvar forsamarbeidet mellom de kliniskeavdelingene og IT- avdelingen.Fokus var på hvordan it-syste-mene skulle utvikles og brukesi klinikken. Hun fikk i denneperioden og et nært forhold tilNSFID, NSF forum for doku-mentasjon og IKT. Her satthun i styret. Da det ble lyst utledig stiling som seniorrådgiveri NSF følte hun sterkt på at detkunne være noe for henne.Omtrent samtidig som hunavla sin Mastereksamen kunnehun innta sitt kontor ved fag-lig-politisk avdeling iSykepleiens hus.

- Jeg har lenge vært en aktivbruker av IKT. For meg er detet viktig og nødvendig redskap

i hverdagen. Jeg skriver ned detjeg tenker. Når tankene mine erlagret på PC-en, vet jeg at jegkan hente dem frem igjen ved åsenere tidspunkt. For meg hardet vært nødvendig for å kunnedokumentere og argumentere ide lederstillingene jeg har værti.

Åpen for teknologien

For Kristin Bang er det viktigat sykepleiere har et åpent for-hold til teknologi. Etter hennesmening er IKT-dokumentasjonnødvendig om lederne skalkunne utføre jobben sin skikke-lig. Det handler om å samledokumentasjon og å hente utdata når det er nødvendig. Påden måten blir informasjons-teknologien helt nødvendig forå påvirke og å kunne ta beslut-ninger. Hun nevner someksempel på hvor viktigdatainnsamling for eksempel er,når en leder skal begrunnehvorfor avdelingen trenger flerestillinger. Da nytter det ikkemed synsing.

Ingen nerd

Kristin Bang benekter å værenoen datanerd. For henne er ITet verktøy som skal gjøre hver-dagen bedre og gi mer oversiktog skape bedre kommunika-sjon. Hun mener at hun ernøktern når det gjelder utstyr.

Data er noen hun bruker mål-rettet og tar på alvor. Det gjel-der ikke minst i den stillingenhun nå er i som seniorrådgiver.Hun har særlig fokus på infor-masjonsteknologi knyttet opp iforhold til kvalitetsforbedringav sykepleien.Dokumentasjonsplikten som eren så sentral del av helseperso-nelloven forutsetter tilgang påinformasjon. Det noe somsykepleiere ikke kan fravelgeseg.

- Her ligger plattformen forfaglig forsvarlighet. Det skjersvært mye på nasjonalt nivå fortiden. Fokuset på elektronisksamarbeid i helsesektoren harkommet langt og Sosial og hel-sedirektoratet har mange pro-sjekter vedr. bruk av IKT i hel-sektoren. I disse prosjektene erdet er viktig at sykepleiere somden største helsepersonell grup-pen i helsetjenesten er represen-tert. Samspill 2007, den nyestatlige strategien om elektro-nisk samarbeid i helse og sosial-sektoren. Dette er overordnet idenne at IKT skal understøttekvalitet i pasientbehandlingenog skape bedre koordineringmellom helseinstitusjoner og ethelhetlig pasientforløp.

NSF med egen IKT strategi

Kristin Bang mener at det lig-ger svært store utfordringer for

44

lederne i den lovpålagte doku-mentasjonsplikten og ved inn-føring av elektronisk pasient-journal (EPJ) Her ligger det ogstore utfordringer for NSF somnå har styrebehandlet sin egenIKT - strategi. Dette er etarbeid Kristin Bang har sansfor. Hun brenner for emnet oggleder seg stort til at informa-sjonsteknologi skal ha en sen-tral plass på høstens store syke-pleierkongress.Hovedmålsettingen ved NSF -IKT strategi er at IKT kompe-tanse er integrert i sykepleiefa-get og praksis og en av delmå-lene er at ledere av sykepleietje-nesten tar et overordnet ansvarfor integrering og bruk av IKT.

Vitenskap og omsorg

For Kristin Bang er teknologienet hjelpemiddel. Hun er ikkeredd for det at teknologien skalta overhånd. Hun mener atsykepleiefaget er bærer av fleretradisjoner. Det handler ikkeom noe enten – eller; vitenskapeller omsorg, men å kunnebruke teknologien til å fremmeomsorgen. Hun viser til at deter ulike måter å betrakte syke-pleie på. Hun er ikke tilhengerav noen polarisering mellomdet tekniske og relasjonelle.Kunstdimensjonen i sykepleienmener hun er viktig likeså vik-tig som den naturvitenskapeligekunnskapen.

- For meg er sykepleien et uut-ømmelig fag. Sykepleierensobservasjonskompetanse er heltnødvendig for å sikre godbehandling og pleie. Den godesykepleier kan skille det friskefra det syke. En sykepleier harkunnskap om mennesketsgrunnleggende behov.

Hun siterer gjerne fra HalvardVikes bok Maktens samvittig-het hvor han beskriver syke-pleieren som "institusjonenessiste fortolkningsinstans" – medansvaret for den kontinuerligekomplekse og omfattende over-våkningen av pasientens til-stand som krever kontinuerligtolkning og refleksjon – og somnår som helst kan endre seg ogbli akutte. Ansvaret innebærerogså å vurdere hva man somsykepleier selv skal iverksette avtiltak og hva som skal bringesvidere til andre faggrupper.- Det er dette ansvaret og risi-koen for å ha oversett noe somofte gjør sykepleiere slitne ognødvendigvis ikke selve arbeids-mengden.

Ryttersken

Kristin Bang snakker ikke omsin egen slitenhet eller omhvordan hun hadde da hunstod alene i Hammerfest ellernår hun som oversykepleierskulle ivareta de 200 sykepleier-ne hun hadde under seg. Hun

har sansen for de positive verdi-er i livet. Hun liker å styre ogvet godt hvilken retning hunskal gå i. Som foreleser har hunen myndig røst. Det er noebestemt over henne. Dennebestemtheten kommer nokgodt med når hun svinger seg isadelen, tar tak i hestens tøylerog setter sporene i dens side.Hypp ! Hypp ! Hun får nokhesten til å bevege seg dit hunvil. Sammen med sin datter rirhun så ofte hun kan. Over pul-ten hennes henger store maleri-er som hennes kunstnermannhar malt. Selvfølgelig er dethester også her. Hun omgir seggjerne med dyr og med kunst.Selv har hun en musikalsknerve som hun gjerne skulle hautviklet videre. Hjemme er detmye musikk – de synger og lyt-ter gjerne til hverandre: Kristin,mannen og de to døtrene. Nårhun har ført sin hest frem tilstallens grind, og har klappetdens mule går hun helst hjemog finner frem skjønnlitteraturfra de overfylte bokhyllene.Hennes tekniske sinn næres avkunstens ånd.

45

Sentralstyret i NSF har vedtattNSFs strategi for IKT. Dennehar som hensikt å tydeliggjørehvilken visjon og de konkretemål Norsk Sykepleierforbund(NSF) har for sykepleiernesnåtidige og fremtidige ansvar,samt oppgaver innenfor brukog utvikling av informasjons-og kommunikasjonsteknologi(IKT) i helsetjenesten. Målet erå nå alle medlemmer i NSF.Strategien er tenkt gjennomførtinnen utgangen av 2007.Den skal følges opp i NSFs årlige handlingsplaner med kon-krete tiltak innenfor de skissertesatsingsområdene i strategien. Det er forventinger om at andreaktører innenfor helsevesen,høgskole og universitet kanbruke strategien som et under-visningsdokument og i arbeidmed å øke IKT-kompetanse.Det er spesielt ønskelig at fagut-viklings- og forskningsarenaerkan anvende strategien.

Arbeidet med strategienStrategien er utviklet av styrettil Norsk Sykepleierforbundsforum for IKT og dokumenta-sjon (NSFID) i samarbeid medfagpolitisk avdeling i NSF.Seniorrådgiver Kristin Bang har

vært kontaktperson og bidrag-syter fra fagpolitisk avdeling iNSF og fagsjef Lisbeth Normannhar godkjent strategien.

Innledning

I innledningen heter det at"Informasjons og kommunika-sjonsteknologi (IKT) skal gibedre informasjonsflyt, øke kva-litet på informasjon og bidra tilen mer effekt helse- og sosial-sektoren. IKT kan defineressom et samlebegrep for enrekke teknikker som har et fel-les teoretisk metodegrunnlag ianvendelse av moderne IKT-systemer. Bruk av IKT i helse-vesen må sees i nær sammen-heng med helseinformatikk."Helseinformatikk defineres påsin side som: "kunnskap, ferdig-heter og verktøy som gjør atinformasjon blir samlet, admi-nistrert, brukt og kommuni-sert(1). Dette skal støtte leve-ring av helsetjenester og frem-mer helse. Sykepleieinformatikkbefatter seg med å identifisere,samle, behandle og kommuni-sere data, informasjon og kunn-skap for å understøtte syke-pleiens praksis, utdanning ogforskning som frembringer nykunnskap

Integrert i sykepleiefagetog praksis

Det er et hovedmål i satsingenat IKT kompetanse er integrerti sykepleiefaget og praksisDette hovedmålet er delt opp ifølgende 6 delmål:

1. Sykepleiere har kompetansetil å kommunisere og doku-mentere elektronisk

2. Ledere av sykepleietjenestentar et overordnet ansvar forintegrering og bruk av IKT

3. Sykepleiere har elektronisktilgang til nødvendig infor-masjon og fagstøtte

4. Sykepleiernes elektroniskdokumentasjonsverktøy erfunksjonelle og tilpassetpraksis

5. Sykepleiere er premissleve-randører i utviklingen avnasjonale og lokale IKT-løs-ninger

6. Sykepleiere har kompletteutdannings- og karriereveierinnen helseinformatikk

Strategidokumentet inneholdervidere en utdypning av delmå-lene med tilhørende satsnings-områder. Dokumentet vil som helhetforeligge opptrykt våren 2005.

NSF strategi for IKT i sykepleie og helsetjenesten 2004 – 2007

46

Informasjonsteknologi og sykepleieledelseEget forum for sykepleiere med interesse for IKT

NSF har et eget forum for sykepleiere som er interessert i eller arbeider med IKTeller dokumentasjon, så vel teoretisk som praktisk. Forumet , NSFID, ble stiftet 26.april 2001. Kathy Mølstad er leder for styret.

Formålet med NSFID er at det skal :• være et forum for faglig identitet og tilhørighet gjennom idé-, erfarings- og

kunnskapsutveksling. • bidra til at sykepleiere er premissleverandører ved utvikling og innføring av IKT og

dokumentasjonssystemer. • være rådgivingsinstans i spørsmål vedrørende IKT og dokumentasjon. • bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, fagutvikling, utdanning og forskning innen IKT

og dokumentasjon. • bidra til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner med: andre faggrupper, pasient/bruker- og

pårørendeorganisasjoner og helsepersonell og andre yrkesgrupper.

NSFID har videre ambisjoner om å utvikle nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk. I tillegg kommer et sterkt ønske om å være et kompetansemiljø innen IKT og dokumentasjon

47

Anne Moen, Ragnhild Hellesø,Martha Quivey og AsbjørnBerge har skrevet bokenDokumentasjon og informa-sjonshåndtering. Den kom utpå Akribe forlag for tre år siden.Boken tar for seg både fagligeog juridiske krav og utfordring-er til journalføring for syke-pleiere. Boken tar utgangs-punkt i helselovene slik de nårforeligger. Her er kravet omdokumentasjon presisert.Dette dokumentasjonskravet erog med i forslaget til ny sosialog helselov for kommunenesom nå foreligger til høring. Idette nye lovforslaget vil doku-mentasjonsplikten og gjelde forsosialsektoren. Det har ikkevært tilfelle tidligere. Boken har sju kapitler.Tradisjon og utviklingstrekktrekker opp erfaringene med oghistorien til dokumentasjoninnen sykepleien. Kapitel trehar fokus på de juridiske kra-vene slik de foreligger i helse-personelloven. Ved innføringenav de gjeldende helselovene er

Aktuell litteratur om dokumentasjon

Dokumentasjon og informasjons-håndtering

alt autoriserthelsepersonell pliktig til å doku-mentere selvstendig helsehjelp ien felles pasientjournal. Det erdessuten tillatt bare å lagre opp-lysninger elektronisk, og det erinnført retningslinjer for ret-ting, sletting og rydding i pasi-entjournalen. Dette har gitt nyeutfordringer for sykepleietjenes-ten.Faglige behov og forhold sommå ivaretas i sykepleiedoku-mentasjon gjennomgåes i eteget kapitel. Her legges det vektpå hvilke faglige prinsipper som

må ligge til grunn i vurdering-ene av hva, hvor og når syke-pleierne skal dokumentere.Kapitlet omhandler og grundighvordan sykepleierne ivaretarkravene til dokumentasjons-plikt. Dokumentasjonskravetblir og vurdert i et juridisk per-spektiv. Når det gjelder selve

utformingen av syke-pleiedokumentet blirdet grundig diskutert iet eget kapitel. Herunderstrekes det at syke-pleiedokumentasjon sominngår i elektronisk pasi-entjournal (EPJ) ikke erfrittstående, men kan og vilutveksle opplysninger medandre dokumenter i pasient-journalen. Når det gjelderintegrering av sykepleiedoku-mentasjonen integrert i pasi-entjournalen, viser boken godthvordan EPJ kan bidra tilsammenstilling av informasjontil ulike formål. Til slutt disku-teres bruken av muntlig rapport– som har en lang tradisjon isykepleieyrket, og problemstil-linger i det videre arbeidet meddokumentasjon. Her legges detblant annet vekt på risikoen vedmanglende dokumentasjon."Det er også et poeng at der-som man ikke dokumenterernoe av det man formidler, kanman på sikt ha et stort problemfordi deler av den helsehjelpensom faktisk ytes aldri reflekteresi pasientjournalen." (s.171)

48

NANDA - North AmericanNursing Diagnosis AssociationTaxonomy – er et internasjonaltutbredt diagnose og klassifi-kasjonssystem for syke-pleiere. Akribe forlag ha någitt ut 2001-2002 utgavenav dette systemet i norskoversettelse. Et slikt sys-tem blir aldri endelig –utviklningen innenmedisinen, forståelsenav sykdom og sykepleievil påvirke innholdet ialle slike systemer.NSF arbeider aktivtmed å oversette ogsåandre klassifika-sjonssystemer. Ibokens forord leg-ger NSFs fagsjefLisbeth Normannvekt på at :"NSFønsker å bidra tilå få på plass en mer struk-turert dokumentasjon av syke-pleie i EPJ. Vi mener derfor deter viktig at eksisterende intern-sjonale systemer for klassifika-sjon av sykepleiebegreper blirprøvd ut, tilpasset og evaluert iforhold til norsk sykepleieprak-sis. Et viktig tilta i denne for-bindelse er offisielle norskeoversettelser. Både sykepleierut-danningene og praksisfeltet

NANDA på norsketterspør nå slike oversettelser."Boken har et hendig formatsom gjør den lett å ha i frakke-lommen. Den første delen av

boken tar for

den histo-riske utviklingen av NANDAog hvordan diagnoser og klassi-fikasjoner er bygget opp.Hoveddelen av boken innehol-der selve sykepleiediagnosene.Den siste delen definerer ret-ningslinjer for videre utviklingav sykepleiediagnoser. Bokenhar til slutt et letter oversikteligstikkordregister. En bok som

bør være tilgjengelig i enhveravdeling.Her følger et eksempel fraboken. Vi har valgt en relativtoversiktelig problemstilling;hypertermi,

HypertermiDefinisjon:Kroppstemperatur under normalt nivå.

Kjennetegn:Øking av kroppstemperaturtil over normalt nivåAnfaller eller kramperRødme i hudenØkt respirasjonsfrekvens

TakykardiVarm å ta på

Relaterte faktorerSykdom eller traumeØkt metabolsk aktivitetEnergis aktivitetMedikamenter eller anestesiManglende evne eller nedsatt evne til å svetteUtsatt for hete omgivelserDehydreringUpassende påkledning

49

TEMA sykepleie

I helsevesenet snakkar ein stadig oftare om at praksis må vera evidensbasert, eller kunnskapsba-

sert som det gjerne vert kalla. Doktorgradsstipendiat Jeanne Boge og professor Kari Martinsen ved

seksjon for sykepleievitenskap, UiB, set evidenstenkinga i samband med den bedriftsøkonomiske

produksjonstankegangen som er på raskt inntog i universitet, høgskular og helseinstitusjonar.

Av Jeanne Boge og Kari MartinsenArtikkelen har tidligere vært publisert som kronikk i Bergens Tidende.

Produksjon av kunnskap og helse

50

I VÅRE DAGAR organiserer ogomtaler ein ofte helsevesenetsom produksjonsbedrifter.Desse bedriftene vil gjernebasere avgjerslene sine på påli-teleg vitskapleg kunnskap, i vonom at dette skal føra til meirstandardisering, betre styring ogstørre effektivitet. I den saman-heng har evidensbasert praksiskome i framgrunnen. Skal einfå til ein slik praksis, er einavhengig av at universitet oghøgskular produserer evidentkunnskap.

I EVIDENSTENKINGA er detforskingsmetoden som avgjerkor sann, påliteleg og god for-skinga er. Den kunnskapen somvert rekna som mest evident, erkunnskap som er blitt konstru-ert ved hjelp av klinisk kontrol-lerte forsøk og statistiske analy-sar. I helsevesenet er ein spesieltinteressert i denne type kunn-skap, av di den konstruerermålbar kunnskap om effektenav ulike behandlingsopplegg.Ved å lage korte samandrag avslike målingar i internasjonale

databasar, kan travle praktika-rar raskt skaffa seg kunnskapom den nyaste - og det somvert framstilt som den mesteffektive og brukbare behand-ling. I evidenstenkinga er deteit tydeleg hierarki mellomulike metodar.

Erfaringskunnskap og kvalitati-ve studiar får bortimot null evi-dens i dette kunnskapshierarki-et. Slik kunnskap sorterer gjer-ne under humanistisk tenking.I helsevesenet kan det handleom livsfilosofiske og etiskerefleksjonar knytt til det er åleva med sjukdom og liding, ogkorleis ein har erfart at ein bestkan hjelpa i aktuelle situasjo-nar. Det kan og omhandlesamfunnskritiske problemstil-lingar knytt til for eksempelmakt, kjønn og rase i helsevese-net. I humanistisk forsking erdet ikkje metoden som avgjerom forskinga er god eller dår-leg. Det avgjerande er om argu-mentasjonsmåtane og refleksjo-nane er tankevekkjande og ver-kar truverdige. Slik forsking lytgjerne forståast ut ifrå saman-hengen den er konstruert i, ogkan vera vanskeleg å oppsum-mera i korte samandrag pådatabasar.

METODEHIERARKIET, medpåfølgjande rangering av kunn-skap, er det som gjer eviden-stenkinga problematisk. Det

51

vitnar om at ei kunnskapsten-king vert sett høgst, uansett kvaein spør om. Sjølv om det ikkjeer noko galt med denne formfor kunnskap og forsking i segsjølv, og heller ikkje bruken avslike forskingsresultat, er detviktig å vera klar over at dennetilnærminga har klare avgren-singar, slik all kunnskap har. Istaden for at den eine kunn-skapsforma blir underlagt denandre, slik tilfellet er i dennetenkinga, skulle ein hellerakseptere at den evidensbaserte- og den livsfilosofiske og sam-funnskritiske kunnskapen girulike tilgangar til kunnskap, atdei er likeverdige og gjensidigutfyllande ved at dei samanutdjupar feltet ein ønskjer inn-sikt i. Men evidenstenkingaprofilerer ikkje eit likeverdigsyn på ulike kunnskapsformer.Kunnskap som er konstruertved hjelp av bestemte målbaremetodar, har forrang framforannan kunnskap.

STYRESMAKTENE kan priorite-reden evidente, målbare fakta-forskinga ved hjelp av økono-miske sanksjonar. Helserelatertforsking, spesielt medisinsk for-sking, er i tillegg i stor gradfinansiert og styrt av farmasøy-tisk industri sine behov. For åfå forskingsmidlar, offentlegeeller private, og for å få publi-sert i velrenommerte tidsskrift,vert forskarar styrt til å utføra

bestemte former for forsking,ved hjelp av metodar som gjevhøg evidensrangering. Fylgjenekan bli at store fagfelt i foreksempel sjukepleie, medisin ogandre helsefag, som i liten gradeignar seg for slik utforsking,ikkje vert underlagt forsking,eller at ein utforskar dei vedhjelp av ueigna tilnærmingar. Den bedriftsøkonomiske ten-kinga som stadig får større inn-pass i offentlege institusjonar,ser ut for å kommunisere godtmed evidenstenkinga. I denne

tenkinga er det fokus på økono-misk effektivitet, marknadsten-king, fristilling og auka bruk avkontraktar. Universitet og høg-skular fungerer i stadig størregrad ut ifrå bedriftsøkonomiskeprinsipp, og det føreligg forslagom at denne tendensen skalintensiverast (jf. Lærum ogKuhnle i Bergens Tidende,12.10.04). Slike bedrifter fårinntekter gjennom produksjonav studiepoeng og vitskaplegeartiklar.

52

OGSÅ HELSEVESENET vert istadig større grad organisertetter modell av industribedrif-ter. Den nye måten å tenkje påhar ført til at språkbruken harendra seg. I dag vert sjuke ogpleietrengande gjerne omtaltsom kundar. Generelt kan einsei at i denne tenkemåten prø-ver ein å standardisere behand-linga mest mogeleg, slik at hel-sevesenet lettare let seg styra avpolitikarar og makthavarar, og imindre grad av fagfolk ogskjønn. I denne sjukdomsfor-ståinga er førestellingar om syn-lege, objektive sjukdomsteiknblitt eit allment krav for åakseptera menneske som sjuke.I Tyskland er det gjort framleggom at i framtida skal berre evi-densbasert behandling refunde-rast av det offentlege. I detbedriftsøkonomiske, evidensba-serte, standardiserte helsevese-net ser ein på omsorg og pleiesom varer som kan prisast ogførehandsdefinerast i instruksarog såkalla brukarkontraktar.Slik førehandsdefinering vil føratil eit dummare og kaldare sam-funn i fylgje professor RolfRønning ved høgskulen iLillehammer.

NYMASKULINISERING kallarRønning den bedriftsøkono-miske modellen som stadig fårstørre innpass på mange felt isamfunnet. Denne tenkemåtengir den tradisjonelle manns-

kunnskapen størst makt,medan omsorg vert avvik.Rønning har sett på konkur-ranseutsetjing av heimesjuke-pleie og heimetenester. Hansom tidlegare har vore skeptisktil å gje profesjonar som sjuke-pleiarar for stor makt, under-strekar no at ein må ha tillit tilprofesjonane, så me ikkje vertdetaljstyrt med målbare prose-dyrar. Dette er nødvendig for åorganisera ei omsorgstenestesom er fleksibel og medmen-neskeleg. I pleie og omsorgste-nestene kan det vera vanskelegå måla mengda og effekten avarbeidet som vert utført, og detkan vera vanskeleg å standardi-sere arbeidet, på grunn av deietiske problemstillingane somoppstår i direkte møte medandre menneske si liding.Dilemmaet hjelparane står i, ogden verdifulle erfaringsbasertekunnskapen dei kan dokumen-tere, har kvinneforskar ogsosiolog Kari Wærness utrøtte-leg vist, men det er ikkje denkvinnedominerte pleiekunnska-pen det bedriftsøkonomiskeevidensbaserte helsevesenet spøretter.

TAPARAR i dette helseveseneter menneske med sjukdommarog lidingar som ikkje kan for-klarast ut ifrå naturvitskaplege,fysiske sjukdomsteikn, oglidingar som det ikkje finststandardisert, medisinsk

behandling for. I denne gruppaer det mange med kroniskesjukdommar, langvarige pleie-behov og døyande. Det er slikehjelpetrengande som legg beslagpå store delar av norske helse-og sosialbudsjett.

Problemstillingane desse perso-nane har med seg inn i helseve-senet, krev ei heilt anna tilnær-ming, både forskingsmessig ogpraktisk, enn det som er tilfellefor dei som kjem til helsevese-net med plager som heilt ellerdelvis kan reparerast.

DERSOM me ønskjer at helse-vesenet skal hjelpa dei som harsjukdommar som ikkje kanreparerast like godt som deisom kan reparerast, utgjer evi-densbasert forsking berre einliten del av det kunnskapstil-fanget som trengst. I dag vertdenne form for kunnskap pre-miert framfor andre kunnskaps-former. Dette styrer fokus ogsamfunnsressursar i bestemteretningar. Kanskje det var betremed større balanse mellomulike tenkemåtar og tilnær-mingar?

Er det sikkert storsamfunn ogenkeltindivid er tente med atuniversitet, høgskular og helse-institusjonar endrar seg til evi-densbaserte produksjonsbedrif-ter? Kven vinn og kven taper påei slik utvikling?

53

TEMA sykepleie

handlingenskvinneTekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

En

Det er en mild onsdag i januar. Mens stormkastene raser rundt hjør-

nene på gamle sentralblokken på Haukeland universitetssykehus og

sykehushagens gamle eiketrær truer med å begå selvmord, møter vi en

opplagt avdelingssykepleier Grethe Ekanger. Godt beskyttet bak de

mer enn hundre år gamle murene har Grethe Ekanger ansvar for å

sikre sykepleietjenesten til alle de pasientene som benytter seg av det

tilbudet som eeg-laboratoriet her kan tilby. Det er ikke mange pasi-

enter å se. De lange korridorene skinner av nybonete gulv og rene fla-

ter. Det hviler en teknisk atmosfære over stedet. Årets sykepleier

Grethe Ekanger, understreker imidlertid at her er det den gode syke-

pleie som rår.

54

55

En feiret kollega

Det er ingen tilfeldighet at vihar besøkt nevrologisk avdelingdenne dagen da sunt folkevettburde fått oss til ikke å bevegeoss ut i griseveret. Den smi-lende og vennlige sykepleierener ingen hvemsomhelst. Likeoppunder jul ble hun tildeltsykepleieprisen for 2004. I etfullsatt auditorium (Olavsalen)kunne leger , sykepleiere ogandre i den engasjerte stabenved avdelingen, applaudere foren høyt verdsatt kollega. Juryensom hadde vurdert GretheEkanger til å være den mestverdige av mange kandidater,begrunnet valget blant annetmed at : "Årets sykepleier er en personsom betyr en forskjell for sinekollegaer.Hun har motivert sine medar-

beidere til å ta videreutdanningog kurs, slik at interessen fornevrologifaget har økt blantpersonalet."

Med sans for det franske

Det var hennes eget personalesom hadde sendt inn forslag påhenne. Det er lett å forstå etslikt forslag. Grethe Ekangerliker mennesker og hun likersitt eget fag – sykepleien. Detvar imidlertid ikke sykepleiefa-get som var førstevalget forhenne da hun som ung skullevelge yrkeskarriere. Hun haddevært au pair i Frankrike oghadde da – som nå, sansen fordet franske. Det ble derforspråkstudier og fransk mellom-fag fra Universitetet i Bergen.Bøying og analyser av franskeverb og setninger, var imidler-tid ikke noe for den unge lege-fruen som sammen sin mannhadde fartet omkring på storedeler av Vestlandet og Nord-Norge da han hadde sin tur-nustjeneste.

- For meg ble det meningsløst åanalysere franske setninger iforhold til det å kunne få lov tilå hjelpe syke mennesker somtrengte god sykepleie. Jeg føltestort behov for å kunne ha etpraktisk yrke.

Stolte sykepleiere som stiller krav

Hun hoppet av språkstudieneog i 1981 var hun ferdig utdan-net på Haukeland sykepleier-skole. Som student hadde hunlatt seg fascinere av omsorgentil kreftpasienter. Sammen medto medstudenter søkte hun stil-linger ved onkologisk avdelingpå Haukeland. I søknaden somde skrev sammen stilte de kravtil ledelsen ved sykehuset. Deville ikke ta imot hva som helstav tilbud. Tydelige og stolte avsitt fag møtte de sjefsykepleie-ren. Hun kunne ikke annetenn å ansette de tre. Her bleGrethe i fire år. Hun involverteseg i pasientene, engasjerte seg ideres liv og lot seg røre av delivsskjebnene hun møtte.Fortsatt minnes hun enkelt-menneskene som hun gjerne

fikk følge fra de første tegn tilkreft og frem til den endeligeavskjeden med familie og etlevd liv.

- Jeg følte til slutt at dette blefor overveldende for meg.

Avdelingssykepleier

Grethe Ekanger– årets sykepleier i Hordaland

56

Dessuten var mine to sønner nåblitt så store at jeg følte behovfor å være nærmere dem. Åarbeide turnus og helger ble idenne perioden av livet mitt,en for stor belastning.

Fra femdøgnspost til eeg-laboratorium

Grethe Ekanger begynte da påen nyopprettet 5- døgnspost.Her arbeidet det etter hvertgodt voksne sykepleiere og detble et godt faglig miljø, somhun gjerne skryter av. Denneluksusen skulle imidlertid ikkevare så lenge. 5-døgnspostenble lagt ned og staben måtte utå finne seg annet arbeid. Detvar på denne måten at nevrolo-gisk avdeling og eeg-laboratori-et kom inn i livet til årets syke-pleier. Hun lot seg ikke skrem-me av overgangen fra direktepasientbehandling og sykepleietil en mer teknisk rettet spesial-avdeling. Hun lot seg ikkeskremme av teknologien , menså på denne type undersøkelsersom en helt nødvendig del avpasientbehandlingen. Hunargumenterer i dag sterkt for åha sykepleiere i denne type

virksomheter. Dette er ikke noefor teknikere alene.- Vi vet at sykepleiere gjør enforskjell. Tidligere når det varfærre sykepleiere måtte vi nes-ten alltid premedisinere barnsom var inne til undersøkelse.

Nå er ikke det nødvendig leng-re. Med vår kompetanse somsykepleiere og omsorgen forden enekelte pasient, klarer vinesten alltid å roe ned barnet ogskape trygghet omkring under-søkelser som noen barn kanoppleve som skremmende.

Fra muntlig til skriftligkunnskapsformidling

Da Grethe Ekanger kom tilavdelingen ble kunnskap, tradi-sjon og rutiner formidlet munt-lig til de nyansatte. Kravet omdokumentasjon og formalise-ring av kompetanse ble imidler-tid etter hvert et krav , somogså hun følte for.Sjefsykepleier på Haukelandforlangte ellers at om sykeplei-erne på laboratoriet skullekomme i betraktning som løn-nende spesialsykepleiere, måttede også følge undervising somspesialsykepleierne innen anes-tesi og operasjon hadde. Slikble det lagt et grunnlag for enintern kompetansestige. Grethesom kom til avdelingen somnovise, ble etter hvert enekspert sammen med de andresykepleierne. Det gode miljøetforsterket seg og i dag er det fåsom slutter ved avdelingen. Hersikrer den lave turnoveren atkompetansen holdes ved like.Grethe Ekanger innrømmerimidlertid at nyrekrutering eren utfordring. Om ikke alt for

mange år går flere av hennesmedarbeidere og hun selv avmed pensjon. Da må nye dykti-ge sykepleiere inn i avdelingen– her trengs det kompetansebåde om elektronikk, teknikk ,nevrologi og sykepleie. Utenomsorg duger teknikken ikke.Behovet for dokumentasjon erog stort både i forhold til dejuridiske krav, men og for åsikre kvaliteten på tjenesten.

Metodebøker

Arbeidet med å utarbeide nymetodebok på nevrologiskavdeling har også vært i fokushos Grethe Ekanger. En slikmetodebok er en nødvendighetog når den er ferdig skal denvære noe den enkelte sykepleierhar i sin lomme og bruker nårhan/hun står overfor utfor-dringer i hverdagen. - Fokuset på metode og doku-mentasjon har hatt høy prio-ritet her hos oss. Vi har dessu-ten utviklet et godt samarbeid iregionen. Det gjelder og påInternett. Vi har et nevronett ihelseregion III som alle sykehu-sene har tilgang til. Her finnesmetodebøker for både sykepleie

og medisin.

Arbeidet med dokumentasjonog standardisering har vært etkollektiv prosjekt i avdelingen.Grethe Ekanger skryter av sinekolleger og det store engasje-

57

mentet som er her. Hun visertil årlige kurs i nevrologisksykepleie der avdelingens egneansatte foreleser. Disse kurseneer populære og gir inntektersom avdelingen bruker til åfinanisere utdannelse av egnesykepleiere. De får tilbud omkurs innen blant annet urosyke-pleie, stomisykepleie, rehabilite-ring, veiledning og psykiatrisksykepleie.

Grethe Ekanger har hatt mangeroller som sykepleier. I begrun-nelsen fra komiteen som vur-derte henne som den mestaktuelle til å være årets sykeplei-er, fremheves det blant annet athun har utarbeidet en metode-bok for sykepleierne og sørgetfor ukentlig internundervisningi avdelingen. Hun har og job-bet i kulissene slik at nevrologi-dagene har kommet på plassHun har vært leder for faggrup-pen ved nevrologen. Sammenmed faggruppen har hun ogredigert nevrologikapittelet iAlmås sin lærebok for syke-pleierstudenter.

Landsgruppen av sykepleieledere

Grethe Ekanger er og medlemLandsgruppen av sykepleiele-dere. Hun har sittet i flerelederposisjoner. Som ass.oversy-kepleier i fem år, så hun godthvilke utfordringer lederne isykehuset står overfor. Disseutfordringene er ikke blitt min-dre nå som kravet til både inn-tjening, effektivitet og kvaliteter blitt styrket. Nå er hun tilba-ke som avdelingssykepleier.Hun er stolt av tittelen ogunderstreker viktigheten av åholde på sykepleietitlene.Grethe Ekanger er stolt av sittfag. Hun går med glede til job-ben hver dag. Her vet hun atkollegene setter pris på henne.Da de sendte inn forslag påhenne som kandidat til å bliårets sykepleier fremhevet de athun har vært til stede og støttetog motivert kollegaer nårbelastningene i perioder er høy.Hun tar fatt i problemer ogordner opp.

Korpsmusikantbestemoren

Grethe Ekanger er en hand-lingens kvinne som søker tilkorpsmusikk og det gode livnår hun trenger hvile og inspi-rasjon. Hun spiller i flerekorps. Det ene er et tyroler-korps som hun nesten årligspiller sammen med underAlpenes høye tinder. Mestinspirasjon får hun når hunsammen med sin ektefelle farerpå franske landeveier i dereskabriolet folkevogn ( boble) ogkjenner duften av franske vineri Provence, og når hun sommor og bestemor kan samlefamilien rundt seg i hjemmet iÅsane..

58

TEMA forlag

Møte med fagbokredaktør

i Cappelen Akademisk Forlag Even Emaus

59

Vestlandsbakgrunn

Even Emaus var ikke født til åbli verken sykepleier eller for-lagsredaktør. Hans første akade-miske interesse lå innen realfag.Matte og fysisk var starten påhans akademiske løpebane.Denne kompetanse har hanhatt stor nytte av senere somintensivsykepleier. Det har hanog hatt av sine studier innensosiologi og sosialantropologida han i flere år arbeidet medforebyggende helsearbeid iMidtøsten. Emaus fikk og medseg de store omstillingene ikommunehelsetjenestene somkom i midten av 1980-årene.Han var da mellomleder ogleder av hjemmetjenestene iSula kommune. Senere ble detarbeid som intensivsykepleier

FagbokredaktørenTekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

både i på Vestlandet og i Oslo.Som lærer har han undervist påhøgskolene både i Oslo, Åle-sund og Lørenskog. EvenEmaus har i hele sin karrierehatt et sterkt samfunnsfagligengasjement. Han er overbevistom at helse alltid står i relasjontil samfunnsmessige forhold ogkultur.

Aidsepidemien

Da hiv- og aidsepidemien komtil Norge på 80-tallet engasjertehan seg tidlig i de store utfor-dringene som de smittendestod overfor. Han fikk selidelsene på nært hold og lotseg engasjere av forholdet hanfikk til mange av sine pasienter.I møtet med denne stigmatiser-

te sykdomsgruppen føler han athan fikk mye menneskelig erfa-ring som han ikke ville ha værtforuten. Han lærte mye om segselv gjennom det å "kjenne påannerledesheten".Det var møtet med hiv-epide-mien som inspirerte ham å tahovedfag. Hovedfagsprosjektethans var en studie av hiv-positi-ve i samarbeid med Statensinstitutt for folkehelse i Oslo.

Midtøsten

Even Emaus hadde lenge værtopptatt av de store utfordring-ene som folkene i Midtøstenstår overfor da han reiste tilPalestina. Her bodde han tre åri Øst-Jerusalem. Han arbeidetfor det meste i Gaza. Å leve så

Forlagsredaktør Even Emaus har bred erfaring både som sykepleier, lærer, leder og for-

sker. De siste årene har han vært redaktør for helse og omsorgsfagbøker i Cappelen for-

lag. J.W. Cappelens forlag er Norges eldste forlag. Det var som skolebokforlag at det

ble startet for 176 år siden. Det er således solide fagboktradisjoner som den godt sko-

lerte Sunnmøringen Even Emaus nå skal videreføre.

60

lenge i et konfliktområde gaham ny innsikt både i seg selvog det å være menneske i enannen kultur. Det ble viktig åavlære det han hadde lært iNorge. Her var menneskene ogkulturen annerledes. Han måttemøte menneskene på en nymåte. Å være bistandsarbeiderer ikke en ni til fire jobb. Åkomme som til Jerusalem fra ensekularisert velferdsstat betyddeat han måtte bevisstgjøre segsider ved seg selv på nytt.Folket her var vant medbistandsarbeidere som kom ogforsvant. Mennesker som oftevar mer opptatt av å realisereseg selv som bistandsarbeidereenn å egentlig hjelpe de men-neskene som bodde her. Detvar lett å bli akseptert på etoverflatisk nivå. Egentligrespekt og aksept tok det langtid å oppnå. Even Emauskunne nok kunsten å kommu-nisere før han dro tilMidtøsten. Sykepleiere pleie åvære god til slikt. Han fikketter hvert ansvar for å iverkset-te store prosjekter i Palestina.Senere også i Libanon, Jordanog Syria. Dette innebar å førevidere prosjekter han haddegjort ved å oppgradere syke-pleietjenesten ved et sykehus iPalestina, ansatt av Røde korsog Røde halvmåne. Han varinvolvert i prosjekter knyttet tilutbredelsen av hiv og aids iPalestina. Selv om gruppen

med hiv-positive var relativtliten, var de smittende sværtutsatt for stigmatisering i lokal-samfunnene.

Cappelen

I Cappelen begynte EvenEmaus i 2001. Hanføler at han får bruke mye avsin erfaring både som forsker,bistandsarbeider, lærer og syke-pleier i dette gamle forlagshu-set. Han har bygget opp et tettnettverk til fagbokforfattereover hele landet. Det er storbredde i sortimentet han admi-nistrerer. Her finner vi bøkersom etter hvert dekker storedeler av det som er aktuelt forsykepleiere.

Aktuelt om Kari Martinsens filosofi

En aktuell bok er etter EvenEmmaus sin meningOmsorgsfilosofi i praksis. Herviser forfatteren Kitt Austgardmed utgangspunkt i konkreteomsorgssituasjoner hvordanomsorgsfilosofien til KariMartinsen kan brukes. Forfatteren er cand.san oghøskolelektor. Hun har gittboken undertittelen Å tenkemed filosofen Kari Martinsen isykepleien. Kari Martinsen harselv bistått forfatteren underarbeidet. Fortolkningene avfilosofen er blitt godkjent av

filosofen selv. Det borger forbåde aktualitet og troverdighet.Austgard gjør et viktig poeng atdette var en bok hun måtteskrive. "Kanskje var det noe imine erfaringer som sykepleiersom gjorde utslaget. Eller somlærer. Kanskje var det ønske omå vise at omsorgsfilosofien leveri praksis, og at den represente-rer en kilde til faglig utviklingog klokskap vi kan gjøre nytteav. Noe enkelt svar finnes ikke.Det handler om moral, menogså om hvordan vi anvenderkunnskap i utøvelsen av syke-pleiefaget. Måten kunnskapanvendes på får konsekvenserfor kvaliteten på det vi gjør ogvår nærværenhet. Det kan læresog øves på, og ingen setter ordpå dette bedre enn KariMartinsen." Boken til KittAustgard er allerede utgitt pådansk. Her har Kari Martinsenen likeså stor tilhengerskaresom i Norge. Kari Martinsensfilosofi om omsorg og sykepleiegir både i Norge og Danmarkviktige korrektiv til den utvik-lingen som helsevesenet nå erinne i. Både Løgstrup ogMartinsen vil for mange værevanskelig tilgjengelig. Det bøterdenne boken i stor grad for.Kitt Austgard redegjør godt,om enn noe overflatisk forgrunnleggende begrep hos dembegge. Styrken i boken er athun klarer på en tydelig måte årelatere Martinsens omsorgsfi-

61

losofi til den konkrete, dagligeog nære sykepleien. Boken harfem kapitler; hva er omsorg?,omsorgens betingelser, omsorgog menneskesyn, sykepleierensfaglige skjønn og om Løgstrupsin tenkning.

Organisasjonskompetanse

I forrige nummer avSykepleielederen hadde vi etomfattende intervju med første-lektor Arne Orvik i Ålesund ogMolde. Orviks bok omOrganisatorisk kompetanse - isykepleie og helsefaglig samarbeider blitt godt mottatt i marke-det, ifølge Emaus. Boken bru-kes allerede på en rekke høg-skoler. Dens omfattende refe-ranser og brede innfallsvinkelgjør den til en unik bok forledere og studenter som ønskerå se helheten i den helsesekto-ren de arbeider i.

Bokens tre hoveddeler har hen-holdsvis fokus på sykepleie-kompetanse og organisasjon,verdier som kommer i konfliktog hva det betyr å handle orga-nisatorisk. I de fire første kapit-lene forankrer Orvik behovet

for organisatorisk kompetanse idet etiske og juridiske kravetom faglig forsvarlighet. Hanforklarer viktige organisasjons-begrep og viser hvordan organi-sasjonsutviklingen har vært ihelsetjenesten. New Public

Management og arbeidsgiversstyringsrett som grunnlag foradministrativ ledelse er noen avde forhold som forklares godt.Det gis og god plass til å omta-le av Sykehusreformen og deforandringene som har vært iSpesialisthelsetjenesten. I de trekapitlene som utgjør bokenstredje del, introduserer forfatte-ren begrepene ; den normative,den bedriftsøkonomiske og denomvendte verdipyramiden.Orvik bruker betegnelsen orga-nisasjonskompetanse om syke-pleiere som håndterer rollekon-flikten mellom hensynet tilpasienter, egen arbeidssituasjonog kravet til effektivitet på enreflektert måte, har. Det er enslik kompetanse han ønsker åbidra til med denne boken.Han skriver og om hvorfor detikke er et mål i seg selv å skapeharmoni mellom alle de verdi-konfliktene som finnes i helse-organisasjoner. Orvik introdu-serer begrepet organisasjons-helse som et begrep på organi-sasjoner som håndterer konkur-rerende verdier på en god måte.Han nevner en rekke eksemplerpå hvordan slik organisasjons-helse kan utvikles.Bokens tredje del har fokus påkompetanse til å samhandle,lede og endre. Han skriver godtom blant annet hvilke verktøysom kan brukes når det gjelderendring, kontinuerlig forbe-dringsarbeid og hvordan mot-

standen mot endring kan møtesav dyktige ledere og sykepleiere.Alle sykepleiere er ledere i kraftav sin autorisasjon, i følgeOrvik. Hvert kapitel har enoppsummering, studiespørsmålog noter. Boken har grundigelitteraturhenvisninger og et fyldig register.

Viktig om legemiddelhåndtering

Ifølge Even Emaus har detlenge vært stor behov for prak-tiske og lett tilgjengelige bøkerom legemiddelhåndtering ogmedikamentregning. ArneOrviks kollega Lars AndrèOlsen som også er lærer vedHøgskolen i Ålesund, er dennehøsten aktuell med to bøkerom henholdsvis praktisk medi-kamentregning og praktisklegemiddelhåndtering påCappelen forlag. Praktisk lege-middelhåndtering har han skrevet sammen med LisbethØstgaard Rygg fra Høgskolen iNord-Trøndelag. Boken er delt i 12 kapitler.Innledningsvis gis det en kort-fattet omtale av medisinskeoppdagelser de siste hundre

årene. De ulike instansene somer involvert i utvikling av lege-midler og godkjenning erbeskrevet kort og informativt.Refusjonsordningene er beskre-vet på en grei måte. Det erimidlertid ikke gitt plass til

62

noen kritisk drøfting av lege-middelbrukens konsekvenserfor folkehelsen eller de økono-miske drivkreftene bak denenorme bruken av legemidler.Behandlingsprosessen er eksem-plarisk beskrevet som en pro-sessmodell. Boka er bygget opprundt modellen, fra indikasjo-nen på behov for legemiddel ogrekvirering, til sykepleierensadministrering, og til pasientensreaksjon på medikamentbe-handlingen og dokumentasjon.

Del en i boken tar for seg rekvi-sisjon. Den er delt inn i rekvi-rering av medikamentellbehandling, legemidler inklu-dert basal farmakologi og infor-masjon til pasienten. Del tohandler om: administrasjon av

legemidler. Her omtales greitog konsist forberedelse, arbei-det på medisinrommet og selveutdelingen av legemidler.

Reaksjoner og oppfølging avpasienten er omtalt i bokenstredje hoveddel. Boken hargode studiespørsmål og referan-ser. Den har et hendig formatsom gjør at den er lett å medseg i avdelingen. Her er få, mengode illustrasjoner. Språket erlettfattelig. En grei bok bådefor studenter og for repetisjon.Boken er beregnet både forsykepleie- og vernepleierstuden-ter.

Praktisk medikamentregning harsamme format og inngår som

en naturlig del av Praktisk lege-middelhåndtering. Den tarutgangspunkt i de ulike måtenelegemidler administreres på.Det legges vekt på hvordan vir-kestoffene i legemidlene angis.Fokuset er mye på forholdetmellom dose, styrke ogmengde. Boken har et godtkapitel om grunnleggende reg-neferdigheter før regneoperasjo-ner ved ulike legemiddelformertas opp. Her er 100 oppgaversom leseren kan prøve seg på.Fasiten finnes bakerst i boken.

De to bøkene er nøkterne i sinform. Her er ingen overdådig-het, men nøktern, konsis ognyttig kunnskap for praksis. Debør ikke skremme noen medsvake kunnskaper i matte til ågå i gang med å forstå og regneseg til rette doser og styrker.Det er nødvendig for å sikreforsvarlig medikamentforvalt-ning. Bøkene som Cappelenher presenterer er først ogfremst rettet inn mot syke-pleiestudentene, men sidendette er et område som mangesykepleiere finner vanskelig, børnok bøkene og kunne rettfer-diggjøre at avdelingen brukernoen kroner på å ha dem i sittbibliotek.

Læreverk for sykepleierstudenter

På Sykepleiekongressen i Oslo

Lars André Olsen - aktuell forfatter på Cappelen Akademiske

63

Spectrum for vel to år siden varvi flere som la merke til noenhvitkledde sykepleierstudentersom bar grønne bøker underarmene. Dette viste seg å væreen markedsføringsgimikk fraCappelens side for å profileresitt nye læreverk for sykepleie-høyskolene. Da bøkene seinereble omtalt i Sykepleien, ble detlagt vekt på den store breddensom bøkene presenterte. Her erdet grundig innføring både isamfunnsmedisinske forhold,juss, klassifikasjonssystemer,etisk refleksjon i tillegg til dypt-gripende artikler om ulikeemner relatert til de mest vang-lige medisinske og kirurgisketilstander som studentene vilmøte i praksis. Bøkene er et fel-lesnordisk prosjekt. At man pådenne måten spiller ball mednordiske kolleger, er både spen-nende og nyttig. Bøkene brukesmye, men det bekymrer for-lagsredaktør Even Emaus at såmange studenter gjerne kopie-rer artikler heller enn å kjøpebøkene.

Nye bøker i vår

Ny litteratur for sykepleiefagetog utdanningene er et sentraltfagfelt å arbeide med for EvenEmaus, og nye utgivelser dennevåren viser noe av bredden hanjobber med i dette feltet.Øyvind Foss sin nye bokOmsorgsetikk; søkelys på omsor-

gens motivasjon kommer ut nå imars. Foss er professor i teologived det nye Universitetet iStavanger og er nok godt kjentfor tidligere bøker han har skre-vet. I denne boken retter hanfokuset mot motivasjonen for åyte omsorg og om omsorg er enallmenn eller en religiøs egen-skap.Boken Søvn og søvnforstyrrelserav nevrologene Wolland ogHeier kommer også i mars. Herblir normal søvn, lette søvnfor-styrrelser, tyngre søvnplager ogalvorligere søvnsykdommer,samt behandlingsformer, selv-hjelp og råd for god søvnbehandlet. - Kanskje en god bok forledere, som til tider kan væresøvnløse? sier Emaus.

Kardiovaskulær intensivmedisinav Olav Stokland er en bok forstudenter og medisinsk perso-nell som arbeider innen feltetintensiv, anestesi, kardiologi.

Det er spennende å kunne utgiden første grundige medisinskefagboken på norsk, eller for såvidt på noe skandinavisk språk,på mer enn 500 sider om detteinnfløkte, men sentrale medi-sinske temaet, forteller Emaus.

Han er dessuten stolt over åkunne utgi, også for første gangpå norsk, en grunnbok inyfødtsykepleie. Forfatterne er

blant de fremste norske spesia-listene av sykepleiere, leger,jordmødre og helsesøstre somunderviser og arbeider i dettefeltet. Boken beskriver blantannet normal vekst og utviklingav fosteret og barnet, sykepleieved ulike kriser, sykdommer ogspesielle behov blant prematureog nyfødte barn, samt kapitlerom sykepleie, behandling ogoppfølging av nyfødte.

Merkevarebygging

Even Emaus trives i rolle somforlagsredaktør. Han liker åreise og han liker mennesker.Disse egenskapene er nok heltnødvendig når han skal kapreforfattere og bygge merkevarenCappelen Akademisk Forlagblant kunnskapssøkende syke-pleiere og studenter. Markedeter blitt tøffere og mange pusternok den fortsatt unge sunnmø-ringene i nakken. Han har ikkeså mange medarbeidere i sinstab, men bruker flittig dyktigekonsulenter når bøkene skalvurderes. Norges eldste forlagstiller fortsatt strenge krav tilkvaliteten på de bøkene somutgis, slår han fast. Han opple-

ver det kan være en styrke åvære en litt ensom ulv i marke-det – skjønt ulv er ikke akkuratdet man først og fremst assosie-rer med denne smilende ogkunnskapsrike sykepleieren. Forsykepleier er en han fortsatt…

§64

TEMA juss

Nytt lovforslag for sosial- og helsesektorenTekst og foto: KARL-HENRIK NYGAARD

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt har ledet utvalget som sent i høst la frem utkast til ny lov om sosial

– og helsetjenester i kommunene. Bernt har sammen med blant annet dr. juris Alice Kjellevold som

er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, presenterte forslaget på en rekke møter rundt

omkring i landet. I det følgende gjør vi rede for noen av de viktigste sidene ved lovforslaget slik det

ble presentert i Bergen i februar.

Ønsket om å ha en felles lovgi-ving for helse og sosialtjenes-tene, har lenge vært ønsketbåde av brukerne av tjenesteneog de ulike profesjonene.Forslaget til ny lov bærer i segde grunnleggende prinsippenesom finnes i de eksisterendehelselovene. Den nye lovtekstenbruker ikke profesjonsbeteg-nelser. Her omtales alle somleverer tjenester innenfor helseog sosialsektoren som tjeneste-ytere. Pasienter, sosialklienter,brukere osv. kalles alle for tjenestemottakere.

Verdier i fokus

Under et seminar om det nye

lovforslaget i Bergen i begyn-nelsen av februar, fremhevetKjellevold blant annet det ster-ke verdifundamentet som liggertil grunn for arbeidet med dennye loven. - Verdier handler om hva vimener med det gode liv og hvavi ønsker å oppnå. Når detgjelder verdier må ulike hensynveies opp mot hverandre.Verdiene som kommer tiluttrykk i formålet til loven måog gjenspeiles i lovteksten.

Verdiene som ligger til grunnfor en lov må og fremkomme ide prosessuelle reglene, mentejuristen fra vårt nye universiteti Stavanger. Utvalget har ment

at i situasjoner preget av storeendringer, økende krav tilomstilling og effektivitet, er detsærlig viktig å sette verdier ogetikk i fokus.

Det ukrenkelige menneskeverdet

Det ukrenkelige menneskever-det ligger som grunnlag og for-utsetning for loven, ifølgeKjellevold. Denne overord-nende verdien fremkommerbåde i Grunnloven, FN-pakten,FN-konvensjonen og en rekkeandre internasjonale regler somNorge har sluttet seg til. I for-hold til menneskeverdet er ver-dier som respekt for enkeltindi-

§65

videts autonomi, selvrealisering,rett til privatsfære, selvbestem-melse og medbestemmelse sen-tralt. Dette er holdninger somkommer tydelig frem i lovfors-lagets §1-4. Her heter det blantannet at:

" Tjenestetilbudet skal bygge pårespekt for mottakerens mennes-keverd og personlige integritet.Det skal ta sikte på å styrke mot-takerens mestrings- og funksjons-evne, og hans eller hennes evnetil en selvstendig og meningsfylttilværelse i fellesskap med andre..."

Det poengteres ellers at "ingenskal behandles på en nedverdig-ende eller krenkende måte."

Rettsikkerhet

Alice Kjellevold la stor vekt påforsøket på å styrke rettsikker-heten i den nye loven. Det erviktig at enkeltindividet erbeskyttet mot vilkårlig behand-ling og er sikret det grunnleg-gende behovene. Dette skalrealiseres gjennom av myndig-hetene gjennom rettslige goder,men og bygget på trygghet nårdet gjelder saksbehandlingen.Det er med andre ord sterkeverdimessige føringer både nårdet gjelder lovens innhold og tilbruken av loven. Når det gjel-der kravet om faglig forsvarlig-het som og handler om rettsik-kerhet, fører lovforslaget videredagens lovverk.

Trygghet

Trygghetsbegrepet har fått ensentral plass i lovforslaget. Enlov vil alltid bli tolket og for-stått ut i fra formålet medloven. Når det gjelder trygghet,er det klart og tydelig formu-lert. Det heter at:

"Formålet med denne loven er åbidra til å sikre trygge og forsvar-lig levekår og fremme folkehelseog gode sosiale og miljømessigeforhold ved opplysning og annenforebyggende virksomhet, økono-misk stønad og andre sosial- oghelsetjenester. Det skal legges vektpå å utvikle og styrke sosialt felles-skap og solidaritet i nærmiljøet."

I lovforslaget er det klart for-mulert at det er kommunenesom skal ha ansvar for å sikrelovens realisering. Det legges pånytt stort press på kommunenei forhold til å sikre både rettsik-kerhet og likeverd. AliceKjellevold understreket at lovenskal sikre både tilgjengelighetog likhet for alle. Det skal ikkeskje usakelig forskjellsbehand-ling. Likhet og likeverd skalgjennomsyre praksis og alleinnbyggere og de som opphol-der seg i norske kommuner skalha mulighet til samme stan-dard. Det ligger en minstenormi forslaget som skal realiseres.Fokuset må her være på denenkelts behov. Kjellevold

understreker imidlertid at detikke er slik at alle skal ha likemye, men at de som har destørste behovene skal bli priori-tert. Det ligger og en vurderingom at det skal være samsvarmellom tiltakenes nytte ogderes kostnad, til grunn for for-slaget. Selv om det må tashøyde for at kommunene harbegrensede ressurser, understre-ker Alice Kjellevold at kommu-neøkonomien ikke skal værebestemmende for den enkeltesrettskrav på tjenester. Både hunog utvalgets leder professor JanFridthjof Bernt, viser til at manher baserer seg på den såkalteFusadommen.

Ansvaret ligger hos tjenesteyteren

Når det gjelder likeverd og rett-ferdighet legger lovforslagetvekt på at tjenestetilbudet skalutformes ut fra en faglig vurde-ring avmottakerens individuellebehov og i samråd med hameller henne. Generelt sett liggerdet krav om medvirkning ogmedansvar til grunn for lovfors-laget. Ansvaret kan imidlertidikke overlates til tjenestemota-keren. Det ligger alltid hos tje-nesteyteren.

Forvaltningslov og klagerett

Når sosial - og helselovgivning-

66

en nå samordnes innebærer detat forvaltningsloven gjelder foralle tjenestene som ytes innen-for helse - og sosialområdet ikommunene. Det henvises herblant annet til at man i det nyelovforslaget i stør-re grad ser påenkeltmenneskesom et helt men-neske som harkrav på en helhet-lig tjeneste.Sentralt i den nyeloven er det somgjelder tildelingav tjenester ogenkeltvedtak etterForvaltningsloven.Enkeltvedtak er etjuridisk begrepsom bestemmernoens rettighetereller plikter.Vedtak fattet etterForvaltningsloveninnebærer at tje-nestemottakerenhar klagerett.Professor Bernt lavekt på at det åklage på et vedtakikke er det sammesom "å beklage seg"eller "klage på forsvarligheten" iden tjenesten som blir utført.Klage på manglende forsvarlig-het er ikke en klage etter for-valtningsloven, i følge Bernt.Klageretten vil bli tydeligere ogmer reell også innen helseområ-

det i den nye loven. Han visteellers til at når det gjelder pasi-entrettigheter vil det i prinsip-pet ikke være mye nytt. Det erheller snakk om at " vinen erden samme, men flaskene ser

annerledes ut", sa han.Den velformulerende jusspro-fessoren fra Universitetet iBergen, la også vekt på at for-valtningsloven ga gode mulig-heter for å skape et godt klimamellom tjenestemottakeren og

tjenesteyteren ved at klagerettener nå blir formalisert. Ved åunderstreke klageretten overforden misfornøyde tjenestemotta-keren ( som ikke har fått vedtakslik vedkommende ønsket) vil

tjenesteyteren let-tere kunne hånd-tere det som ellerskunne ha blitt enkonfliktskapendesituasjon.Tjenestemotakerenkan få prøvetsaken på nytt ogdermed fortsatt hahåp om at haneller hun skalkunne få den hjel-pen de har bedtom. Når det gjel-der klagerett ogvedtak poengtertehan at vedtakeneskal forståes somen helhet og at detikke skal værefokus på detaljer.

Samtykke

Spørsmål om sam-tykke og samtyk-

kekompetanse harlenge vært en etisk utfordringinnen helsetjenestene. Det gjel-der ikke minst innen eldreom-sorgen der vernet om de svakes-te eldre og demente har ført tilen rekke viktige diskusjoner idet offentlige rom. Ut fra det

Jan Fridthjof Bernt

§67

verdigrunnlaget som lovforsla-get bygger på, og tidligere lov-giving har utvalget også funneten løsning for samtykkeproble-met i loven. Det heter her i§1-3 at:

"Tjenstetilbudet skal bygge påmedvirkning fra tjenestemottake-ren og samtykke eller annet gyl-dig rettsgrunnlag. Samtykket skalvære basert på en korrekt og mestmulig fullstendig informasjon omhvordan tjenestemottakers behovvurderes, og de virkemidler manvil ta i bruk."

Videre: "Samtykke kan gis uttrykkeligeller stilltiende. Stilltiende sam-tykke anses å foreligge dersom detut fra tjenstemottakers adferd ogomstendighetene for øvrig målegges til grunn at hun eller hangodtar tjenestetilbudet. Samtykkekan trekkes tilbake."

For den som mangler samtyk-kekompetanse, fremhevetBernt, at det skal legges storvekt på tjenestemottakerensegne ønsker. Dersom det ernoen grad av autonomi tilstedehos vedkommende, skal tjenes-teyter prøve å etablere forståeligkontakt med vedkommende sålangt som mulig.

Individuell plan

Gjennom den nye loven vil og

forholdene knyttet til individu-ell plan bli berørt. AliceKjellevold understreket hvorviktig en individuell plan er fortjenestemottakerene med store,sammensatte og komplisertebehov er. Hun la vekt på atbruken av individuell plan måbehovdefineres tydelig og pro-sessen knyttet til en slik plan ersentral. Her handler det i storgrad om faglige vurderinger ogskikkelig koordinering mellomde ulike aktørene. Kjellevoldville ikke gi noen fasit for hvemen slik plan skulle gjelde for.NOUen som har vært med på åskrive, har imidlertid noeneksempler. Det må ansees sompositivt at det her kommer for-slag om kommunenes plikt til åutarbeide planer av denne type.Forslaget ble derfor svært godtmottatt av representant for enav brukerorganisasjonene somvar tilstede på presentasjonen iBergen.

Faglig forsvarlighet

Professor Bernt poengterte i sittsluttinnlegg hvordan begrepetfaglig forsvarlighet blir forstått.Han viste hvordan dette bådeer et rettslig, faglig og politiskestyrbart begrep. Som rettsligbegrep vil det blir brukt avdomstolene enten lovgiver visertil det eller ikke. Sentralt i enrettslig behandling erFusadommen og erstatning for

mangelfull undervisning og hel-sehjelp. Som faglig begrep tardet utgangspunkt i sakkyndigeuttalelser om hva som aksep-tabelt ut fra et profesjoneltsynspunkt. Som et politisk styr-bart begrep henviste han til attilsynsmyndighetenes praksis ogforskrifter og sentrale veile-dende retningslinjer er norm-dannende. Han understreket atdet her dreier seg om et sam-spill mellom profesjon, fag ogpolitikk.

Sentralisert desentralisering

Det ligger i hele den omorgani-seringen og tenkingen som nårår innen offentlig sektor , atmyndighet og ansvar desentrali-seres samtidig som sentralemyndigheter styrker sitt kon-trollansvar. Det har ikke værtdette utvalgts oppgave å se påde fremtidige organiseringen avoffentlig tilsyn. Denne oppga-ven er tildelt det såkalteÅslandsuvalget. I forslaget til nylov om sosial- og helsetjenes-tene i kommunene ligger detformuleringer om atFylkesmann eller helsetilsynetkan gi pålegg om beslutningerog tiltak. Tilsynsmyndigheteneer ikke lenger splittet slik somfør. Tidligere hadde for eksem-pel fylkesmannen tilsyn medaldershjem og Fylkeslegen tilsynmed sykehjem. Nå er tilsyns-

§68

myndigheten i sin helhet lagtunder fylkesmannen.

Kommunens ansvar

Kommunen har ansvar for åetablere effektiv internkontroll.Det skal utpekes faglig ansvarligfor tjenestene, med personligansvar for å påse at lovens kravom faglig forsvarlighet blir iva-retatt. Dette er formuleringersom også er tatt med i denneloven. Det samme gjelder denenkelte tjenesteyters plikt til åmelde fra om svikt ved tjenes-teytingen. Av andre plikter som påliggertjenestene er det nytt at dennye loven gir krav til sosialtje-nestene om å føre journal.Dette er et krav som følger avhelselovgivingen, men som tilnå ikke har vært stilt til sosial-tjenestene.

Når det gjelder krav til beman-ning i institusjoner eller tjenes-testeder, er det i utgangspunk-tet ingen slike krav. Slik er det idag og slik er det i det nye lov-forslaget. Professor Bernt leg-ger vekt på at dette skal være endel av den politiske og fagligedebatten. Her er det ingen bin-dinger. Kommunene kan ogsåselv organisere tjenestene slik devil. Det åpnes opp for at tjenes-tene kan gis av andre, foreksempel private tjenesteytere. Iså fall vil loven også gjelde for

både kommunen og tjenestey-teren.

Alt ved det gamle ?

Det nye lovforslaget inneholdersvært mange positive formule-ringer og krav som bør kunnestøttes av de som er interessert ien forbedret og mer samordnetsosial- og helsetjeneste. Her erdet mange flotte formuleringerog viktig verdiforankring, somvil stimulere til økte forvent-ninger til Velferdsstaten. Igjener imidlertid problemet detsom samfunnsforskerenHalvard Vike har skrevet ombåde i Maktens samvittighet ogVelferd uten grenser, at Statengjennom denne type forven-tingsstimulering opptrer"hyklerisk". Kommunene somskal iverksette de flotte formu-leringen og sørge for at lovgi-

vers ønske blir gjennomført,mangler midlene som er nød-vendig. Derfor vil på nytt og pånytt , den enkelte sykepleiereller tjenesteyter bli konfrontertmed sin egen samvittighet ogfaglig etiske normer når ved-kommende står overfor denenkelte pasient ( her kalt tjene-stemottaker). Her utfordres vialle. Utvalget har laget et ideeltforslag for en ideell verden,men idealisme uten nok pengerakkumulerer heller frustrasjonenn helse. Ennå har ikkehøringsinstansene uttalt seg.Det er å håpe at det også stilleskrav om statlig finansiering ogikke kun statelig tilsyn nårloven endelig skal vedtas avStortinget.

Alice Kjellevold

69

Jeg leste denne boken samtidigsom Tsuunami katastrofen iSørøst-Asia rullet over tv-skjer-mene. Jeg var tilskuer til etdrama der død, angst og usik-kerhet rammet flere hundretusen mennesker. Dereslidelse var langt borte til trossfor at noen også i Norgemistet sine kjære på bades-trendene i ferieparadisene.Dette er en moderne erfa-ring skriver Susan Sontagi denne boken. Hun dødeselv i vinter av kreft. Bakseg har hun et omfat-tende forfatterskapbåde i form av roma-ner, bøker om kunstog om sykdom.Mange har lest hen-nes bøker om aidsog tuberkulose.Sykdom som meta-for ga et godt inn-blikk i hvordan en sykdom –tuberkulose – kan stigmatisereog forme vår holdning til andremennesker. I den aktuelleboken tar hun for seg det åbetrakte andres lidelse. "Å være tilskuer til katastrofersom finner sted i et annet lander vesentlig sett en moderne

AKTUELLE bøker

erfaring, et tilbud som harhopet seg opp gjennom merenn halvannet århundre med

disse profesjonel-

le, spesialiserteturistene vi kjenner som journa-lister. Krig er i dag noe vi kanse og høre fra vår egen stue.Informasjon om det som hen-der andre steder, kalt "nyheter",viser os konflikter og vold –"Blod selger", slik lyder den for-

billedlige retningslinjen fortabloidaviser og døgnkontinuer-lige nyhetssendinger – som vireagerer med medlidenhet, ellerindignasjon, eller velbehagelige

gys, eller applaus,etter hvert somhver nye ulykkehever seg i synsran-den." I likhet med mye avdet tidligere har skre-vet, tar Sontag fast ivåre holdninger og vårevestlige illusjoner. Sliksom når hun skriver at"Sentralt i moderne for-ventninger og moderneetiske følelser står overbe-visningen om at krig eravvik, om enn et uunngåe-lig avvik. At fred er normen,om enn en uoppnåelig norm.Krig er selvsagt ikke alltidblitt betraktet slik oppgjennom historien. Krig harvært normen, fred avviket."Det er et viktig poeng hosSontag at vår fjernhet fra hen-delsene forkvakler vår realismeog lett skaper illusjoner omskjønnhet og verdighet. Viskjønner ikke krigens redsler nårvi ikke har "levet" krigen. Vi

Å betrakte andres lidelse

70

skjønner ikke smerten når viikke har "levet" smerten. "Vikan virkelig ikke forestille osshvordan det var. Vi kan ikkeforestille oss hvor fryktelig,hvor skremmende krig er; oghvor normal den blir. Kan ikkeforstå, kan ikke forestille oss.Det er dette de ikke kan unngåå føle, hver eneste soldat, hverjournalist og hjelpearbeider oguavhengige observatør som hartilbrakt tid i frontlinjene og harhatt flaks nok til å unnslippedøden som rammet andre vedsiden av dem. Og de har rett."På denne måten avslutterSusan Sontag den lille boken.Det er en bok som beveger ,som gjør inntrykk og river ioss. Den gjør tryggheten smer-tefull og den skaper refleksjonom vårt moralske ståsted og vårtilfeldige lykke i det smerteløserommet i vesten. "Den somustanselig lar seg forbløffe overat fordervelse eksisterer, somstadig føler seg desillusjonert (selv vantro) når han eller hunblir stilt overfor bevis for hvaslags forferdelige, direkte gru-somheter mennesker er i standtil å påføre andre mennesker,har ikke nådd moralsk ellerpsykologisk modenhet. Ingenhar etter å ha nådd en vissalder rett til denne formen foruskyld og overflatiskhet, til såstor grad av uvitenhet ellerfølelsesløshet. Det finnes i daget enorm forråd av bilder som

gjør det vanskeligere å holdefast ved en slik moralsk mang-el. La oss hjemsøkes av de gru-somme bildene.. Selv om debare er tegn og umulig kanfavne mye av den virkelighetende referer til, fyller de fremdelesen viktig funksjon. Bildene sier:Dette er mennesker i stand til ågjøre – dette kan de gjøre frivil-lig, begeistret, selvrettferdig.

Ikke glem det."Susan Sontag skriver godt,oversettelsen er god og jeg skul-le tro at de fleste lesere vil føleseg berørt av denne teksten.

Å betrakte andres lidelseSusan SontagPax forlag 2004

Sosialantropologen UnniWikan har vandret i årevisblant muslimer. I bokenMedmennesker tar hun leserenmed til Kairos bakgater. Bokenhar hun skrevet til minne omTove Stang Dahl som døde 53gammel i 1993. Tove StangDahl var jurist og skrev blantannet om kvinners rettstilling iEgypt. I likhet med Tove StangDahl er Unni Wikan er modigkvinne. Hun våger å vise sann-heten og hun våger å stille devanskelige og utfordrendespørsmålene. Unni Wikan gårikke av veien for å kritisere ogstille krav. Det kan bare men-nesker som er glad i sine med-mennesker gjøre. Det gjør hunmye av i denne boken. Hunløfter frem medmenneskene fra

Å betrakte de fremmede i Kairos gater

fattigdommens gater i Kairo ogviser dem frem for oss velfødde.Unni Wikan klarer på en ut-merket og fascinerende måte åvise oss individene – personenesom lett forsvinner i våre egneklisjeer om muslimer og fattige iet urolig hjørne av verden."Jeg vender tilbake til et stedsom har vært mitt annet hjemsiden jeg først satte fot der iaugust 1969. I 35 år har jegkommet og gått, vendt tilbaketil de samme labyrintaktigesmugene i en bydel som unn-drar seg turisters, journalistersog bedrestilte egypteres blikk.Her bor de som står lavere nedepå rangstigen, materielt sett.Men hva gjelder livsvisdom oggjestefrihet kan få gjøre demrangen stridig.

71

tisk engasjert!"Unni Wikan siterer en av sinesamtalepartnere : Hamdi , 50 årog far til tre barn. Han jobberlivet av seg for å skape en frem-tid for dem. Dette er sliterne.Dette er de medmenneskenesom i bakgater, i trange fabrik-kanlegg, på barer og på mar-

kene sliter hver dag for åløfte segselv opp fraden allerverste elen-digheten.Unni Wikanfant dem iKairo, men definnes og andresteder - mangesteder. UnniWikan formidlerkjærlighet til men-neskene hunmøtte. Hun girdem en røst i denneviktige boken - vimøter kvinner , mennog barn og vi forstårhvorfor fundamenta-lisme så lett appellerertil dem når imamene

viser omsorg og opptrer sombarmhjertige samaritaner somverner dem mot nødens verstesider. Når arbeidsløshet rammerunge og ikke lar dem få værehele mennesker som kan harespekt for seg selv. "Den bestemåten å bekjempe ekstremismepå , tror jeg, er å skape et sam-

De er muslimer, arabere, egyp-tere – men mennesker først ogfremst. I en tid da vi overdyng-es med stereotyper av muslimerog arabere, lar denne boken degmøte mennesket i all detskompleksitet. Her møter vi ten-

kende, følende, reflekte-rende

mennesket som strirmed livet, og prøver å gjøre detbeste ut av det.Å skape en fremtid for barna erderes livsprosjekt. Og de harlyktes så vel som man kan , gittde politiske og økonomiske kårde har vært underlagt. "Se påoss , hva vi må stri med ! Og såkritiseres vi for ikke å være poli-

funn som setter folk i stand til åoppnå selvrespekt og sosialrespekt ved å gjøre bruk av deevnene de har."Det er vanskelig for de fattige iKairo å ha tillit til den politiskeeliten. Den vil helst stå frem iFN og internasjonale organerog være på den "rette" banen.Da glemmes så lett de fattige iKairos gater. Unni Wikan hargitt et viktig bidrag til av vi ikkeskal glemme dem. De er våremedmennesker….

ModenalderSimone de Beauvoir døde i1986. Da hadde hennes livsle-dersager Jean Paul Sartre allere-de vært død noen år. På mangemåter måtte hun leve i skyggenav sin venn. De siste årene harimidlertid hennes forfatterskapog filosofi fått større og størreinnflytelse og gehør i nye gene-rasjoner. Vår egen filosof TorilMoi har skrevet bok om henneog en rekke av Beauvors bøkerforeligger på norsk. Hennesmest kjente bok "Det annetkjønn" forelå i ny oversettelse iBokklubbens kulturbibliotek forto år siden. Nå publiserer Paxforlag for første gang på norskModen alder. Dette er en selv-biografisk bok. Her skriver hun

72

omsin egen utviklingnsom kvinne, tenker og sam-funnsaktør. Hun har komme til"skjels år og alder" og er aktivsom filosof, feminist og forfat-ter. I boken skriver hun omerfaringene fra miljøet rundttidsskriftet Les Temps Modernes,og drøfter utviklingen av eksi-stensialismen som filosofisk ret-ning. Beauvoir reflekterer rundtdiktningen, kvinnesaken ogsamfunnsinstitusjonene. Hunforteller ellers om den politiskesituasjonen i mellomkrigstidensParis, livet på Cafe de Flore ogtilstanden i Europa før ogunder 2. verdenskrig. Ikkeminst handler boken om årenemed Sartre: samarbeidet, sam-

talene, "pakten",vennene, enga-sjementet og rei-sene.Boken gir et fasci-nerende bilde av envår tids viktigsteforfattere og filoso-fer. Det er bok full avaktuelt stoff om histo-rie, kulturliv, filosofiog det å være en intel-lektuell kvinne i en i etintellektuell kultur.Moden alderSimone de BeauvoirPax forlag 2004588 sider

EmpatiÅ forstå menneskersfølelser

Den svenske psykologen ogpsykoterapeuten Ulla Holm harskrevet en bok som forsøker ågi svar forhold, reaksjoner ogdrivkrefter i møtet mellombehandler og pasient.Bokens tre deler tar for seghenholdsvis; den profesjonellehjelperens vilkår, begrepetempati og hvordan man kanøke den empatiske evnen.Holm beskriver empati ut fraen psykodynamisk og en sosial-psykologisk teori. Den psyko-dynamiske forståelsen baserer

seg relasjonen mellom pasien-ten og terapeuten. Hunsammenfatter den form for for-ståelse av empati ved å peke påat det handler om en plutseligkunnskap, at store deler av prosessen er før - eller ubevisst,men at den empatiske forstå-elsen , sluttproduktet, erbevisst. Videre viser hun til atempati oppstår gjennom ulikejeg-funksjoner , at den harbåde en opplevende og en vur-derende fase og at det skjer enstadig veksling mellom disse tofasene. I den intellektuelt vur-derende fasen inngår utformingog testing av hypoteser om denandres indre psykiske situasjon.Holm mener at det finner steden kontrollert regresjon hossubjektet, med hvis hjelp dennekan få tilgang til før - og utbe-visste affekter, fantasier, assosia-sjoner og persepsjoner somutløses av den andres følelses-messige tilstand og som girinformasjon om dette.Ulla Holm peker på at det erproblemer rundt tenkingen omempati som har ført til at dethar vært vanskelig å kommefrem til felles oppfatninger.Dette skyldes at det har vært ensammenblanding av empatisom prosess og empati someffekt.

Fire standpunktHun presenterer fire stand-punkt når det gjelder det

73

karakteristiske ved empati.1. Empati innebærer evnen til

å anvende den kognitivefunksjonen å innta et annetmenneskes psykologiske per-spektiv ( sosial rolletaking).

2. Empati innebærer evnen tilå bli berørt av andresfølelsesmessige situasjon.

3. Empati innebærer en inter-aksjon mellom affektive ogkognitive mekanismer.

4. Affektive reaksjoner kanses som en mekanismesom utløser altruistiskatferd, mens den sosialerolletakingen fremmervellykket sosial atferd."

Boken gir et godt viten-skapelig rettet innblikki empatiske prosesser.Formålet har og vært åbeskrive og analyserebegrepet profesjonellinnstilling og å dis-kutere de kravene som en slikholdning innebærer i ulike situ-asjoner som den profesjonellehjelperen blir stilt overfor i sittarbeid. Denne forskningsmessi-ge og vitenskapelige tilnærmingpreger og bokens språk. Detkan virke unødvendig tungt tiltider, kanskje fordi den er over-satt fra svensk. Boken innehol-der mye spennende og nyttiginformasjon. Jeg merket megspesielt omtalen av synkendeempati og økende kynisk inn-stilling blant legestudenter i

USA. Her er det publisert enrekke undersøkelser som tarfor seg legestudentenes hold-ning til andre mennesker. I enav disse undersøkelsene konklu-deres det med at legeutdan-

ningen bidrar til å forandrestu-

dentenei ret-ning av en mer kynisk, mindrehumanitær holdning, synkendeempatisk evne og dalende inter-esse for et helhetsperspektiv.Det er ulike fortolkninger avhvorfor dette skjer. Holm skri-ver at mange mener at legeut-danningen avstedkommer såsterk mindreverdighetsfølelserhos studentene at de forsvarerseg med kynisme. I omtalen avdette fenomenet skriver hunvidere at graden av empatisk

holdning endrer seg senere:"En undersøkelse av Reinhardt& Gray tyder likevel på at disseholdningene forandres igjenetter utdanningstiden hos demsom velger en spesialitet medhøy grad av pasientkontakt,men derimot ikke hos dem som

vellger en spesialitet medlav kontaktgrad."Hun viser og tilundersøkelser sompeker på at "de studen-tene som hørte til deminst autoritære, dog-matiske og kyniske i sittførste studieår , søkte segtil spesialiteter med høygrad av pasientkontakt."

Ulla Holm poengterer tilslutt i boken viktigheten av åøke prestisjen til undervisningog omsorg overfor studentene,og til slik kompetanse hos bådelærere og studenter som gjelderrelasjonen til de hjelpesøkende."

Boken har rikelig med littera-turhenvisinger og et godt stik-kordregister.

EmpatiÅ forstå menneskers følelserUlla HolmGyldendal akademisk forlag2005202 siderISBN: 82-05-33280-0

74

Den internasjonalt kjentesosiologen Ulrich Beck forelig-ger nå på norsk i et trebinds-verk på Abstrakt forlag. Bøkeneer publisert under den felles tit-telen Globalisering og individu-alisering. Ulrich Beck er profes-sor ved universitetet iMünchen og London Schoolof Economics. Han er mestkjent for sin forståelse av begre-pet risikosamfunnet og denandre moderniteten. IModernisering og globaliseringundersøker Bech globalisering-ens dynamikk og det modernesmodernisering. Dette kallerBeck refleksiv moderniseringeller remodernisering. I bokenklargjør han forskjellenemellom det første moderne, det

refleksive eller andre moderneog det postmoderne. Det førstemodernes nasjonalstatlige sam-funnsmodell rystes i dag av glo-balitet og globalisering. Beckgår grundig inn på dennedebatten i boken. Boken Arbeid og frihet har relasjonene mellom arbeid ogfrihet som sitt fokus. Mens detførste moderne knyttet frihetentil og delvis realiserte den iarbeidet, har det andre moder-ne åpnet et nytt rom for frihetog politikk hinsides arbeidet,hevder Beck. Dette knytter hanigjen opp til globaliseringen avsamfunnet. I det tredje bindet, Krig og ter-ror, viser Beck hvordan forhol-det mellom folkeretten og men-

neskerettighetene ble kastet omved Kosovo-krigen. Han pekerpå faren for at den militærehumanismen kan bli et nyttkorsriddervelde for menneske-rettighetene.Bøkene til Beck er skrevet på ettil dels komplisert språk.Oversetteren er lojal mot dentyske originalteksten. Jeg skulleønske at teksten i større gradvar "fornorsket". Beck er en avvår tids fremste sosiologer. Dethan har på hjertet er viktig,men formen hans gjør at hannok sjelden vil nå ut over enengere leserkrets. Det er likevelviktig at norske studenter oglesere som er opptatt avarbeidsliv, globalisering ogsosiologi nå har fått flere teksteri norsk oversettelse.

Ulrich Beck på norsk

75

Kari Martinsen hevder i sin nyebok Samtalen, evidensen ogskjønnet at: "Den evidensbaserte medisinblir teknikk og anvendelse avmanualer der en overser ogoverhører de eksistensiellespørsmål om angst, smerte,lengsel og håp (…)."

Boken består av fire artikler:

• Samtalen, kommunikasjo-nen og sakligheten iomsorgs-yrkene

• Livsfilosofi og evidens i helsevesenet

• Skjønn og evidens • Omsorg i sykepleien –

en moralsk utfordring

Ifølge Hilde Byfuglien, som ermarkeds- og informasjonskon-sulent i Akribe, er dette en boksom søker å skape diskusjonom saklighet, skjønn, språk ogevidens.

Hun peker på at boken proble-matiserer hvordan omsorgsyr-kene legger vekt påvitenskapensbetydning i møtet med men-nesker i ulike livssituasjoner.

Kari Martinsen meneratfagsamtalen har sitt fundamentihverdagssamtalen, og hunbelyser den vanlige hverdags-samtalengjennom tanker frafilosofene Hans Skjervheim,Søren Kierkegaard og KnudEjler Løgstrup.

Skjønnet, fortellingen og evi-densen har en sentral plass iboken og blir utdypet ut fratekster av blant andre Jakob

Knudsen og PaulRicoeur. Martinsen leggervekt på en verdens-anskuelse hvor rela-sjoner og avhengig-het er fundamentalt,og hvor fellesskapetsettes i sentrum.

Evidensbasert sykepleieer et begrep som er mereller mindre innarbeidet idagens sykepleie. KariMartinsen utdyperbegrensninger og mulighe-ter ved begrepet..

Dette er den første boken Kari Martinsen gir ut påSykepleierforbundets eget

forlag.

Samtalen, skjønnetog evidensen

Kari MartinsenAkribe forlag 2005

ISBN 82-7950-087-1

Ny bok av Kari Martinsen på Akribe forlag

76

I rekken av samfunnskritiskebøker bør Tid for besinnelseha en viktig plass. Per BjørnForos skriver her omfat-tende og spennende omdet han mener er krisen idet moderne. Foros erførsteamanuensis vedHøgskole i Sør-Trøndelag. Her under-viser han lærerstuden-ter i faget "Natur,samfunn og miljø".Foros har skrevet enrekke bøker tidligereog er en aktivdebattdeltaker ioffentlige ordskif-ter. Tittelen referer til den tvil ogusikkerhet som preger vår tid,det som blir kalt “flytendemodernitet”. Dette begrepetkommer fra den polsk- britiskesosiologen Zygmund Baumann.Foros forteller innledningsvis atbokens tekster er forsøk på åfange vår tid – men også hanseget liv. Han ønsker å gripe taki utfordringene fremover – trek-ke linjene både bakover i histo-rien og til fremtiden. Forfatteren trekker opp linjenegjennom modernitetens historieog kaster lys over spenninger,sprekker og utvekster. Men han

og eksistensielle spørsmål.Savnet av fellesskapvies stor plass, og etnytt politisk landskaptegnes.Forfatteren går tett inn påkulturpessismen som gri-per om seg i vår tid. Oppmot denne stiller hanbesinnelse, formet som enessensiell optimisme. Detligger også håpet.Til slutt møter vi forfatteren isamtale med betydelige tenkerei vår samtid, mennesker somhar påvirket hans tankeverden.Det er Ernst von Weizsäcker,Peter Kemp, Hans Küng,Zygmunt Bauman og GeorgHenrik von Wright. De har allereist kritiske spørsmål om vårtids vitenskap og den modernekultur. Foros skriver svært godt.Han formidler komplisertespørsål på en lettlest og enga-sjert måte. Vidarforlagets kul-turbibliotek inneholder etterhvert bøker som bør bli klassi-kere om våre tids utfordringer.Dette er en av dem. Vi har tid-ligere omtalt bøkene tilZygmont Baumann, somfinnesi kulturbiblioteket til Vidar-forlaget. I kommende numrevil vi komme tilbake til andreaktuelle bøker fra dette antro-

nøster også tråder gjennom sitteget liv, som har vært preget avfasthet, overbevisning og tillit.Når dette går i oppløsning,spør han: går det an å finne enny visshet, lutret under tvil ?For det moderne ble ikke slikvi ventet.Foros tar opp ulike temaer somavdekker krisen i det moderne,og han henter impulser framange fagområder.Miljøproblemer blir satt inn ien ny sammenheng; teknologiog risiko blir knyttet til etiske

Ny bok i Vidarforlagets kulturbibliotek Erasmus

Tid for besinnelse

77

AKTUELLE bøker

Det rastløse mennesket

Det er mer enn tretti år sidenjeg kjøpte boken Det rastløsemennesket av den svenskedosenten i sosialøkonomiStaffan Burenstam Linder. I1971 ga boken et viktig bidragtil debatten om samfunnsutvik-lingen i Norden. Sammen medbøkene til Borgström, om krisei verdens fiskerier og McLuhens,bok om media, var den viktigfor den kritiske forståelsen avdet moderne samfunnet. Er vipå vei mot en ny fattigdom ?hadde Gyldendal forlag sattsom et provoserende spørs-mål på bokens forside. Deannonserte boken som ettankevekkende bidrag ommangelen på tid i over-flodssamfunnet. Vihadde knapt startet påoljealderen og bare demed de villeste fantasi-er kunne tenke seg hvordan vilskulle fråtse i varer og tjenestertretti år senere. Boken tilLinder har styrket sin aktualitetselv om dens eksempler virkersvært så utdataterte."Man trodde at ro og harmoni-

Arkadia – ville bli et av debehagelige resultatene av øko-nomisk velstand. I virkelighetenhar det motsatte vist seg å blitilfelle. Tempoet øker, livet blirmer hektisk. Før tok man detfor gitt at etters om velstanden

steg, ville man bli

mindre og mindreinteressert i ytterligere inntekts-økninger. Men i de rike landhar det vist seg at en forseringav den økonomiske veksten erblitt det dominerende mål både

for myndighetenes økonomiskepolitikk og i private tiltak ogtenkemåter." Slik innledetLinder sin bok som han avslut-tet med å beskrive et scenariumom hva som vil skje om utvik-lingen skal fortsette slik denhadde gjort til da: "Etter somutviklingsbestrebelsene aksele-

reres i den økonomiskevekstens forfallsperiode,kommer følgende fenome-ner til å bli stadig mermerkbare. Hvilke vekt somskal legges på dem må detbli opp til enhver å avgjøre.Men ingen kan la være åtenke over hva de innebærer.a.et stadig mer hektisk livstem-

po, karakterisert av gjennom-tenkte forsøk på å økonomi-sere med en stadig knapperetid.

b.En tiltagende mengde varersom kommer til å stille storekrav på tid for slikt under-holds- og servicearbeide somikke lett lar seg mekanisere,dette til tross for at under-holdstiden pr. enhet minker.

c. Ved at velstanden bare erpartiell, kommer vanskelig-hetene til å øke for mennes-ker hvis velferd avhenger mer

Langsom litteratur AV KARL-HENRIK NYGAARD

78

av andres knappe tid enn aven overflod av varer. Degamle, som i begynnelsen avvekstperioden manglet huslyog mat , kommer mot sluttenav vekstmaniens utviklingisteden til å mangle mennese-ker som kan ta seg av dem.

d.En eiendommelig kombina-sjon av en tiltagende bundet-het vedvarer og tiltagendelikegyldighet med hver enkeltvare, som følge av lav utnyt-telsesgrad og rask omsetning.

e. Stadig mindre muligheter tilå bruke tid på åndelige syslerog på visse kroppsligenytelser. Dolce far niente.

f. Inntekstnytten kommer til åavta, men uten at våre behovblir helt dekket; for ytterli-gere å kunne øke den materi-elle velferd kommer man der-for til å vie øket oppmerk-somhet til fortsatt økonomiskfremskritt.

g. I det økonomiske fremskrittsnavn kommer man i sti-gende grad til å understrekebetydningen av rasjonelløkonomisk handlemåte,men nettopp av dennegrunn vil følgen også bliet voksende antallugjennomtenkte beslutning-er.

h. En ny form for økonomiskslaveri, som ikke lenger bun-ner i kampen for å overleveøkonomiske, men i en vekst-mani som iblant – i de bok-

førte, ekspansjonsøkningersnavn – tvinger oss til å for-dele våre økonomiske ressur-ser, inklusive tiden, på endestruktiv måte; vi rasererslike naturlige forutsetningerfor vår eksistens som luftvann, jord, naturskjønnhetog vårt eget arvestoff."

Enhver får tenke etter hvordansamfunnet har blitt etter atLeden skrev dette i 1970. Han

viste selv ikke til noenløs-

ninger, men pekte påat det fantes tendenser til å søkeen annen og enklere måte å levepå. Det lå imidlertid ikkeinnenfor hans mandat å pekepå alternativer. Han viser imid-lertid til behovet for en huma-

nistisk økonomi som forutsetteren økonomisk utvikling som girminskede økonomiske restrik-sjoner og derfor større mulighe-ter for å akseptere annerledestenkende. Med annerledes ten-kende viser han til menneskersom i USA har valgt å leveenkelt og “fattig” av intellektuelle årsaker.

Paradox of Choice.Why more is less.

Mer enn tretti årsenere ga den ame-rikanske psykologenBarry Scwartz utboken The Paradoxof Choice. Why moreis less. Han viser herhvordan økte tilbud avvarer ikke fører til merlykke, men heller merfrustrasjon hos konsu-mentene. Han hevder utfra undersøkelser han hargjort, at når antall valg vimå gjøre øker, blir valgfri-heten til et valgtyranni. Nårkonsumentene hele tiden blirkonfrontert med flere og flereprodukter av mer eller mindresamme type, bruker de mer tid

å velge om de i det hele tattklarer å velge. Dette skaperstress og øker tidsbruken. Hanmener at amerikanske konsu-menter må lære seg å leve medmer begrensende utvalg. Det vil

79

gi mer tid til fornuftigere tingog gjøre menneskene lykkeli-gere. Scwartz’ bok Costs ofliving kan og anbefales. Den eri sin helhet lagt ut på internett.

Leve langsomheten

OweWikström erprofessor i reli-gionspsykologi iUppsala. BokenLeve langsomhe-ten eller farenved å kjøre mopedgjennom Louvre eren hyllest til detlangsomme livet.Det er en oppfor-dring om å roe ned,ta det “ljungt”, nytehverdagene og ikkeprøve å få tid til alt.Genesis forlag har gitt utdenne og den siste bokentil Wikström: Bortenforhvite strender og fortauskafe-er. Begge de to bøkene måleses langsomt. Det krever tidå lese denne type bøker. I Levelangsomheten spør Wikströmhvem som rekker å nyte livet og

hva som skjer med den somtvinges til å være effektiv heletiden. Hvorfor er det så mangesom snakker om lengselen etterlangsomhet – for så å jagevidere i neste sekund? Kanskjefordi nedbremsingen i seg selv

er problematisk, spør han.Wikström maner til motstandmot samtidens jag. Slik somforholdene nå er blitt for defleste av oss, er dette oppfor-dring til sivil ulydighet.Hvilken sykepleier eller leder (eller redaktør)

kanmed god samvittighetroe ned, ta det med ro og finneroen i hverdagen når alle berom mer og vi tytes ørene fulleav krav om effektivitet både frainnleide konsulenter, den poli-tiske eliten og OECD. Det erjo effektiviteten som lønner seg– eller er det slik ?

Wikström reiser mye – detfremgår av bokens tekst somfører oss til ulike deler av ver-den. Han er en mye etterspurtforeleser både for næringsliv ogi kirken. På Internett kom jegover en invitasjon til forelesingmed Wikström i New York –verdens mest hektiske by – herble det nok fullt hus da OweWikström fortalte om betyd-ningen av å leve langsomt.Boken kan være engod begyn-nelse – kanskje blir vi mereffektive og av være lang-

sommere i våreliv.I Bortenforhvite strenderog fortauskafeertar Wickströmoss med tilKanariøyene, tilfilosofiens ogvennskapets Roma,til skjønnhetensParis og refleksjo-nens Venezia. Hanforteller godt om depersonene som trerlevende frem for hamselv om de for lengst erdøde. Vi møter Seneca,Marcel Proust og

Dostojevskij. Det er både enindre og en ytre reise. For baksuget etter nye opplevelser lig-ger en uro, en lengsel etter endypere tilhørighet.En bok det er vel verdt å tamed seg hjem i godstolen.

80

TEMA velferdsstaten

Det norske samfunn

Gyldendal akademisk 2003.

Dette er fjerde utgave at dette standardver-ket om det norske samfunnet. Boken erredigert av Ivar Frønes og Lise Kjølsrød.Første utgave av boken kom ut i 1968.Dette er ikke en bok om velferdsstatensom sådan, men om det norske samfunnetsom et velferdssamfunn. De atten kapit-lene tar opp oljeøkonomiens integrasjon iverdensøkonomien. Makt, utdanning,arbeidsliv, likestilling, klasseforhold, vel-ferdsstaten og sosial eksklusjon, helse,familie og generasjonsforhold, aldring,bosetting, etniske forhold, livssyn og reli-gio, media og forbrukersamfunnet.Boken legger vekt på utviklingen iNorge de siste 20 årene. Dette er envitenskapelig bok i betydningen av

Det norske samfunnet og velferdsstatenDebatten om Velferdsstaten er viktig. Det er en internasjonale debatt, men som nok

særlig er aktuell i Skandinavia fordi det er her velferdsstaten er mest utviklet. Det foreligger

en rekke gode bøker om emnet. Her skal tre bøker trekkes frem: Det norske samfunn,

Den norsk velferdsstaten og Grunnskolen som nasjonsbygger.

81

samtlige artikler baserer seg påforskning. Artiklene er skrevetpå et lett tilgjengelig norsk.Dette er en bok skrevet i folke-opplysningstradisjonen den børvære obligatorisk for enhversamfunnsengasjert leder. Det ervanskelig å trekke frem enkelt-artikler som særlig gode ellerviktige. Alt henger sammenmed alt også i utviklingen avvår lille velferdsstat langt motnord. Vi integreres mer og meri den internasjonale økonomienog vi er ikke lenger noe "anner-ledesland". I kapitlet om helse i Norge skri-ver Jon Ivar Elstad at helse-situasjonen i Norge kan være enkilde til en mer dyptgripendetvil om vår tids samfunn.

"Mange oppfatter modernitetensom det uavvendelige fremskrit-tets tidsalder. Fattigdommensmasseomfang forsvant, viten-skapen tuktet naturkreftene,humanismen var på fremmarsj (tross krigens tilbakevendenderedsler), kunnskap avløste for-dommer og overtro – og det blevunnet storartede seire over dødog sykdom. Noe sykdommerble praktisk talt nedkjempet (infeksjonene, spedbarnsdøde-ligheten), mot andre var detfremgang (ulykker, hjerte- kar-dødeligheten), mens krigenennå pågår mot kreften, revma-tisme og selvmordene, uten athåpet om at de også en gang

kan nedkjempes er forlatt.

Framskrittsoptimismen utfor-dres i vår tid, og en side veddenne tvilen skyldes dagenshelsesituasjon. Nye helsetruslerviste seg, nye former for syke-lighet ble oppdaget. Det kunnefortone seg som om modernite-tens krig mot helseplagene aldrikunne seire. Helsetruslene somkunne oppfattes som defektersom ennå ikke var eliminert (fortsatt for lite velstand, fordårlig arbeidsmiljø, for mangemangler i trafikksikkerheten),ble på nytt funnet i samfunnetsmidte, integrert i de mest typis-ke levemåter og livsformer idagens samfunn, Slik har utvik-lingen av helse i vår tid ogsåbidratt til skepsis om selve detmoderne prinsippet."

Den norske velferdsstaten

Atle Hatland, Stein Kuhnle ogTor Inge Romøren (red.)Gyldendal akademisk 2001

Boken gir en oversikt av dennorske velferdsstatens idémessi-ge og politiske bakgrunn, densutvikling, dens særtrekk i inter-nasjonalt perspektiv, og densøkonomiske grunnlag nå og itiden fremover. Den er en lære-bok, som gir nyttige kunnska-per om hvilke ordninger som

gjelder på en rekke av velferds-statens viktigste områder:trygd og arbeid, familien, helse-tjenesten, eldreomsorg, funk-sjonshemmede. Boken har værtbrukt som pensumbok i sosialog samfunnsfag ved flere høg-skoler og universitet siden denførste gang kom ut i 1994.Denne utgaven er aktualisert iforhold til 2001.Boken har ni kapitler, littera-turliste og et godt register.Kapitlene tar for seg ; velferds-statens idégrunnlag, den poli-tiske grunnlag, Norge i møtemed Europa, Trygd og arbeid,familien og velferdsstaten,eldreomsorgen, funksjonshem-mede og velferdsstatens økono-miske grunnlag.Tor Inge Romøren konkludereri kapitlet om eldreomsorg at"Den uformelle familiehjelpenviser foreløpig ikke tegn til åsvekkes. Kvinner øker sin inn-sats mer enn menn.Samarbeidet mellom famili-eomsorg og offentlig omsorgblir tettere. .Et stykke inn i dette århundretvil etterspørselen etter eldreom-sorg øke bratt fordi nye kull avgamle blir store. Henimot år20020 vil presset på offentligeressurser stige med 20-40. Da vil det bli behov for nye"handlingsplaner"Økonomene Einar Bowitz ogÅdne Cappelen har skrevetsluttkapitlet som handler om

82

velferdsstatens økonomiskegrunnlag. Artikkelen griper rettinn i det siste årets debatt omfremtidens pensjonssystemer.De avsluter artikkelen med føl-gende :"Trygdeutgiftene vil stige myeutover 2000-tallet, særlig etter2010. Det vil også bli press iretning av å øke offentligkonsum innenfor helse- ogsosialtjenester. Begge dissefaktorene tilsier et betydeligøkt finansieringsbehov meddagens velferdsstat. Detoffentlig kan møte finan-sieringsbehovet ved å økeinntektene ( skatter, bru-kerbetalinger) eller ved åredusere utgiftene påandre områder. Detkan også redusereutgiftene til pensjonerog velferdsstatlig for-bruk direkte foreksempel ved åendre opptjenings-reglene, underre-gulere grunnbelø-pet eller å stramme inn regel-verket på andre måter.Usikkerheten om de fremtidigeutgiftene er betydelig.Forskjellen mellom "gunnstige"og "ugunstige" demografiskeforutsetninger gir store utslagpå lang sikt –tilsvarende enpensjonsavgift på 10 %- poeng.Usikkerheten om tilstrømming-en til varige pensjonsordnigerfor dem som ikke er fylt 67år

er også stor. En ytterligere usik-kerhet ved det offentliges finan-sieringsbehov er de store inn-tektene staten får fra olje oggass. De fleste prognosene tilsi-er at oljeinntektene vil bli min-dre på lengre sikt. I langtids-

programmet

2002-2005 , St.meld. Nr.30 (2000-2001) leg-ges det til grunn at oljeutvin-ningen vil nå et toppunkt likeetter århundreskiftet, og deret-ter avta. Med forutsetning omen moderat realpris på olje iforhold til dagens høye nivå, vildet offentliges nettoinntekt fraoljevirksomheten bli kraftigredusert frem til 2030 i forhold

til dagens nivå målt som andelav BNP. Både omfanget på oljeog gassproduksjon, oljeprisenog gassprisen er svært usikrestørrelser. Usikkerheten i olje-inntektene og den demografiskeusikkerheten gjør at det ikke erlett å forutsi hvilke finansielleutfordringer velferdsstaten vil

stå ovenfor dekommende tiår.Denne usikkerhettilsier at en i dennærmeste tiden ikkebør fatte vedtak somi vesentlig grad van-skeliggjør en tilpas-ning til nye rammebe-tingelser."Helt til slutt skriver deto at : "Ut fra hensynettil at folk så langt sommulig bør kjenne beting-elsene i sin alderspensjons-kontrakt, synes en inn-stramning i opptjeningsre-glene snarere enn underre-gulering av grunnbeløpet åforetrekke. Uansett hvilken avdisse innstramningsmetodene( eller blanding av dem ) somvelges vil det offentlige likevelhha stor handlefrihet til å jus-tere grunnbeløpet og dermedde samlede pensjonsutbetaling-ene, noe som er et viktig hen-syn så lenge pensjonene erbasert på den løpende økono-miske utviklingen i Norge."

83

Grunnskolensom nasjons-byggerFra statspietisme til nyliberalisme

Selv om denne boken har sittfokus på utviklingen av dennorske skolen, bør den værenyttig lesing for alle somønsker å sette seg inn i deutfordringene som velferds-staten står ovenfor. Bokenbeskriver og analyserer dennorske skolen som ennasjonsbyggende institu-sjon fra dens opprin-nelse i 1739 og frem tilde første årene i detnye årtusenet.Utviklingen følges frapietismens europeiskeskole og dens kon-sentrasjon omPontoppidans kate-kisme frem tildagens skoledebatt preget avnyliberalistiske krav om en nyt-tig og effektiv skole. Boken giren utførlig omtale av de skif-tende motiv som har ligger tilgrunn for utviklingen av skole-slaget, det økonomisk instru-mentelle, det kulturelle, detpolitisk-demokratiske og detsosiale. Den viser hvordantyngdepunktet har veksletmellom nyttehensyn og integra-sjonstenking.

Boken er blitt til som en del avprosjektet “Utdanning somnasjonsbygging”. Skolens utvik-ling har mange av de sammetrekkene som helsesektoren.Det gjelder ikke minst når detgjelder styringsstrukturer og

utvikling de siste

tjue årene.Det er særlig bokens sjuendekapitel som er interessant i for-hold til dagens situasjon ioffentlig sektor. Her skriver for-fatterne om Den nye liberalis-mens tiår – fra Willoch ( 1981-86)til Bondevik II. (2001-).Dette kapitlet gir en meget godanalyse av den generelle utvik-ling i velferdsstaten i dette tids-rommet.

Grunnskolen somnasjonsbyggerFra statspietisme til nyliberalismeAv Alfred Oftedal Telhaugog Odd Asbjørn MediåsAbstrakt forlag 2003

84

TEMA velferdsstaten

Omtalt avKarl-Henrik Nygaard

Tillit og forskyving av ansvar

I denne boken utdyper sosial-antropologen Halvard Vikesynspunkt som ble presentert imakt og demokratiutrednings-boken Maktens samvittighet.Vikes hovedanliggende er atvelferdsstaten som bygger på ensærpreget tillit nå preges av atdet han kaller de politiske eli-ter, skyver ansvaret for å reali-sere de forventninger som lig-ger i velferdsstaten til de nivåerder man har minst makt. Detvil i siste innstans si til syke-pleieren eller den som står over-for og skal gjennomføre denlovfestete pleie, omsorg ellerbehandling i en pasientnærrelasjon. I boken gir Vike endypøkologisk analyse av dennorske velferdsstaten, hvordanden har utviklet seg og hvordanden hviler på forutsetninger

som i dag i liten grad er tilste-de. Det er en argumenterendebok som i noen grad bygger påVikes egen forskning, men somi særlig grad bygger på argu-mentasjon som tar utgangs-punkt i sosialantropologisk,sosiologisk og samfunnsviten-skapelig teori. Hans utgangs-punkt er det han kaller for vel-ferdsstatens ytelseskrise og dedilemmaer som det skaper.Han trekker frem at den norskevelferdsstaten er ekstrem ambi-siøs og at dette henger sammenmed makt og interesser. Handiskuterer hvordan disse feno-menene kommer til uttrykk,forbindes og håndteres i sam-spill mellom statens ulike hie-rarkiske nivåer, og mellom poli-tikk, styring og arbeid. I bokengår han grundig til verks i sinsøken etter velferdsstatens opp-rinnelse i forhold til kulturelleog kunnskapsmessige faktorer.Han vurderer den norske opti-mismen knyttet til velferdssta-tens muligheter og hvordanutfordringene i Velferdsnorge

defineres som effektiviseringsog styringsproblemer heller ennspørsmål om politiske priorite-ringer.

Grasrotbevegelsenesbetydning

Vike viser blant annet til egnestudier i norske kommuner derhan har møtt den politiskegrasrota. De lokale politikerneer opptatt av å ha tillit og følerat deres tillit i befolkningen erkonstant til vurdering og påprøve. Vike fremhever de nor-diske landenes sterke grasrotbe-vegelser i et historisk perspektivog hvordan deres innflytelse påstaten skapte en positiv og til-litsfull holdning til staten, somavviker fra det vi finner i andreland. Denne tilliten er etgrunnleggende trekk ved vel-ferdsstaten i Norge på flerenivåer. Folkebevegelsene iNorden så på staten som enalliert i sterke vilje til å finnefrihet. Dette var særlig fremtre-dende i Norge. Velferdsstatens

Velferd uten grenser

85

ambisjoner ble i noen gradsvekket på grunn av økonomis-ke problemer i våre naboland imidten av 1980-årene. Detteskjedde imidlertid ikke i Norgei den grad at de sentrale poli-tikere – det Vike kaller denpolitiske eliten – i noen gradsatte velferdsstatens utfor-dringer og ambisjoner pådagsorden.

Knapphet og krav

Norske kommuner pre-ges ifølge Vike av kro-nisk knapphet og deoversvømmes av stadi-ge nye krav fra densentrale Stat i forholdå yte bedre og flerelovregulerte tjenes-ter. Dette medførerat kommunenepresses til å ytemer for stadigmindre. Dettehar i sin tur medført envarig effektiviseringsspiral dereffektivisering har blitt et mål iseg selv. Denne spiralen er iføl-ge Vike understøttet av tidensideologiske strømninger innenoffentlig forvaltning og økono-mi.

New Public Management

New Public Management (Nyoffentlig ledelse) er et forsøk ogideologi som har som utgangs-punkt at offentlig sektor og

kommuner kan forstås som pri-vate bedrifter og adoptere destyringstradisjoner som harrådd grunnen der. Vike viser isin bok hvordan dette blir feilblant annet ved å peke på at

private bedrifter

forholder seg tilbetalende kunder viss relasjontil bedriften opprettholdes sålenge de betaler, mens det desom skal nyte godt av velferds-statens tjenester ikke kan forla-te relasjonen eller at kommu-nen (det offentlige) kan settekunden (brukeren, pasienten)på dør. Det hvor den privatebedrift kan sette grenser er kom-munen i prinsippet grenseløs. Vike viser også til erfaringer fra

England og New Zealand nårdet gjelder NPM. I disse lan-dene mener han at tilliten tilstaten nok har vært svakere enni Norge. Likevel synes den tillitsom tross alt har eksistert å hablitt undergravd av NPM. Hanviser til at i disse landene har

målingssystemene ogovervåkingssystemenenærmest utviklet seg tilå bli en egen industri.Her er eksempler fraforhold i skole og uni-versitetsmiljøet iStorbritannia. Vike skriverblant annet at en konse-kvens at slike erfaringer erat ansvaret pulveriseres oggjøres til egenskaper ved sys-temet.

"Ansvarets politikk, som i dennorske velferdsstaten har værtsvært enkel og konkret og basertpå enestående og sterk tillit, blirtil revisjonspolitikk som overlatertil revisjonseksperter og det juri-diske systemet å håndtere kvaliteti henhold til omfattende og for-maliserte systemer av standarderog kriterier. Beslutningstakere,tjenesteytere og menneskene sommottar assistanse, omsorg, tjenes-ter eller kunnskap fjernes frahverandre og rapporterer hveran-dre formelt på en måte som gjørat de fleste satser mye på å mak-simere sine egne interesser.Motivet er angst eller redsel for åtape konkurransen, miste jobben

86

eller få budsjettene redusert.Systematisert mistillit tvingerdem til å velge alle andre veierenn den som innebærer å overla-te ansvaret for ens egne interesseri andres hender, enten de erhelsemessige, politiske eller avannen art. Den stimulerer ogsåen notorisk tendens til å skapeidealbilder og sterke forskans-ninger rundt de enheter som harfelles interesser. Alt dette er detmotsatte av det Ny Offentlig sty-ring ideell sett skal dyrke fram,og virker etter all sannsynlighetbåde sterkt byråkratiserende ogdessuten ødeleggende for evnentil å forvalte fellesressurser påhensiktsmessige måter." (s.81)

Sykepleierne

Den tilliten som har vært i for-hold til velferdsstaten har ogvært dominerende i forhold tilvelferdsstatens profesjoner. Hanfremhever at det er nettopp fra-været å "lukke seg rundt sineegne problemer", som kjenne-tegner mange av profesjonene iNorge. Dette gjelder i særliggrad sykepleiere. Viker trekkerfrem utdanningens moralskekarakter som viktig her.

"Sykepleiere oppdras i utdan-ningen til å rette blikket motden etiske dimensjonen i møtetmellom pleier og pasient, ogutdanningsinstitusjonene er isærdeles liten grad opptatt av å

formidle begrensninger i hvorlangt viljen til å yte omsorg fak-tisk kan strekkes, gitt det faktumat de færreste sykepleiere faktiskhar tid og ressurser til å gjøre detde tror er deres oppgave. De læresriktignok opp til å være dypt kri-tiske, maksimere egne interesserfor å ta kontroll over den virke-ligheten de møter i organisasjone-ne de begynner å arbeide i; dendreier seg om å arbeide for pasi-entens beste nærmest to the bitterend. Sykepleieres oppgave blir pådenne måten å kompensere for dekreftene som virker i motsatt ret-ning."

Den hykleriske staten

Vike poengterer at velferds-staten på de fleste områder harvært en suksess. Han trekkerfrem blant annet vilkår for lik-het, verdighet, materiell trygg-het, frihet, sosial mobilitet ogdeltakelse fra størstedelen avbefolkningen. Problemet erimidlertid at de sentrale myn-digheter påtar seg stadig flerevelferdsforpliktelser som kostermer enn de ønsker å ta ansvarfor. Vi har fått det han kallerfor en hykleriske organisasjon og

politisk hykleri. Der hvor sta-ten avgrenser seg i praktiskpolitikk absorberer kommune-ne mye av ansvaret. Dette er etansvar for andre organisasjonerog administrative nivåer kanavgrense seg fra. Det er på over-

flaten at problemene i kommu-ne viser ser som økonomiskeproblemer. Halvard Vike skri-ver :"Men det de økonomiske proble-mene er symptomer på , er langtviktigere, og har å gjøre med vel-ferdsstatens egenproduserte struk-turdilemmaer. Kommunene ,eller i minste de fleste av kom-munene som ikke er små, velstå-ende og fleksible nok til at util-strekkeligheten lar seg håndtere,er sannsynligvis i ferd med åknele under et altomfattendeansvar, samtidig som de erunderlagt styringsforventningersom forutsetter at de kan trekkeseg tilbake fra ansvar de ikke harressurser til å overta. De blir tje-nesteproduserende gisler for enstat som vil mer enn noensinne,men som ikke lenger tillater vel-ferdsstatens grasrotnivå å ekspan-dere for å henge med. Dette er ,tror jeg, i ferd med å skape pro-blemer som det norske politiskeeksperimentet aldri tidligere harstøtt på. Når det glir åpenbartfor stadig flere av dem som harofret egeninteresse for den kollek-tive og tillitsfulle vekst, at de fak-tisk taper på det og at deres tilliter naiv og dysfunksjonell, vil vel-ferdsstaten virkelig kunne blitungrodd, svært dyr og urealis-tisk." (s.86)

I boken gir Vike en rekkeeksempler på dette.I likhet med i sin forrige bok

MEDLEMMER I NSF-LSL STYRET

Leder: Turid Lohne VelundSarahaugen 41386 AskerTlf:mobil: 901 76 748privat: 66 90 47 42jobb: 67 50 47 65fax: 67 50 46 15Mailadr: Turid.lohne.velund@baerum.kommune.noTlvelund@c2i.net

Nestleder: Stein Trygve Bugge HøyerStakland5567 SKJOLDSTRAUMENMobiltelefon: 41 90 75 33Mail: stein.hoyer@helse-fonna.no

Kasserer: Asveig GschibAdr.: Tverrvn. 109300 Finnsnestlf:mobil: 45603822privat: 77 84 12 65arb: 77 87 13 52fax: 77 87 13 01mail: asveig.gschib@lenvik.kommune.no

Sekretær: Astrid Enbergettlf nr.32766009 privtlf nr.32765052 jobbpostadresse er: Kaptein Hannevigsvei 9,3619 Skollenborgkjenbe@c2i.net

Styremedlem: Jan Morten AndreassenAdr.: Schøllshagen 2850 LenaTlf.:jobb mobil 99 25 82 77Privat mobil 97 18 34 60Tlf. hjem 61 16 98 44Mail: jamoan@online.noJan-morten.andreassen@gjovik.kommune.no

Varamedlemmer:1.vara Anne Helene FrostestadAdr.: Syftesokbakken 30B, 4046 HafrsfjordTlf:jobb 51 50 80 39Tlf. privat: 51 59 15 83Mail-adr.: anne.helene.frostestad@stavang-er.kommune.no

2.vara Marit SlettevoldAdr: Moldreina 36, 6800 FørdeTlf.privat 57 81 87 27Jobb: 57 83 94 86Mail-adr.: marit.slettevold@helse-forde.no

87

Maktens samvittighet viserVike også her hvordan velferds-statens hviler på det premiss atkvinner er tilgjengelige og villi-ge til å stille opp og absorbereog usynliggjøre konsekvenseneav det han kaller "maskuline"styringstradisjoner. Dette erresultatet av at kravet fra sentra-le myndigheter blir å fremskaffemer for mindre – mer kvalitetog mer grenseløshet for mindrepenger og ressurser.

Konklusjon

Det er vanskelig å gi en kortanmeldelse av bok som dette.Det er så omfattende i sin måteå reflektere og argumentere på.Vike skriver svært godt. Det eret "sug" i boken som er sjeldentnår det gjelder fag- og debatt-bøker. Forfatteren viser og enbredde i sin innfallsvinkel tilstoffet som er sjelden. Hanpeker å viktige utfordringer ogdilemma i velferdsstaten som visom nasjon er nødt til å ta innover oss. Splittelsen og denschizofreni som offentlig for-valtning og politikere fremstårmed på kommunalt og sentraltnivå, vil undergrave både tillittil offentlige goder og detdemokratiske systems troverdig-het om ikke noen tar til fornuftog gir tydelige signaler om hvorvi vil og hvilken velferdsstat vivil ha. Vikes bok kan brukes tilå vekke til live en debatt om

dette. I kampen for velferdssta-ten er jeg imidlertid usikker påhvor Halvard Vike står. Jegsavner og et tydeligere maktper-spektiv knyttet til styrkeforhol-det mellom kapitalkrefter ogfagbevegelse. En sterk fagbeve-gelse og en tydelighet om hva viønsker skal være innholdet i enfremtidig velferdsstat, burde havært perspektiver som i størregrad burde være med i denneboken. Vike beskriver og argu-menterer, men tar han stand-punkt ?Boken bør leses av alle som harlatt seg inspirere og irritere avVikes Maktens samvittighet.Det er en utfordrende bok ålese. Som lærebok stiller denstore krav til studenten. Detteer nok helst en bok for de somønsker å ta del i en viktigdebatt om hvilket samfunn vivil ha. Snart er det valgkamp ogda vil nok de grenseløse løftenekomme friskt fra talerstoler ogtv- studio. Da sitter nok ogsåkommunale og sentrale politi-kere side og side og lover oglover og lover…… Da børVikes perspektiv være viktig åha med.

Velferd uten grenserDen norske velferds-staten ved veiskillet

Halvard VikeAkribe as 2004242 siderISBN: 82-7950-089-8

88

TEMA debatt

Velferdsstat

Begrepet velferdsstaten kan enkort definere som "de velferds-oppgavene /- tiltakene" somstaten utøver. En velferdsstathar som mål å sikre folk vel-ferd, og staten treffer aktive til-tak og bruker sin politiskemakt for å nå dette målet.Definisjonen er tett knyttet tilen demokratisk styringsform.Sosiale rettigheter sees som enutvidelse av innholdet i stats-borgerskapet. Det er utviklet etnett av ordninger for å sikrevisse sider ved folks levekår,både økonomisk, sosialt oghelsemessig. Dette forutsetteren aktiv stat, og utøvelsen evdisse tiltakene vil da nødven-digvis ha en sterk statlig sty-ring. Staten styrer via politik-ken etter lover og økonomiskerammebetingelser.Fylkeskommunene./kommune

Tanker om velferdstatens/ velferdssamfunnets utfordringerKonsekvenser for politiske valg

Av Aud Karin Vatne – tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus

er de utøvende off. etater ogprofesjonene de utøvende yrker. Velferdsstatens viktigste områ-

der er helse-, sosial- og under-visningssektoren, og jeg setterher fokus på helse- og sosial tje-nestene.I velferdsstaten ligger altsåhovedansvaret for ytelsene hosdet offentlige. Velferdsstatenher et overordnet mål: "Alleskal ha rett til livsnødvendighelsehjelp, uavhengig avbosted, egen økonomi og sosialstatus." Den legger ut et sosial-politisk sikkerhetsnett for åfange opp de som på grunn avsamfunnsmessige prosesser fårsosiale eller helsemessige pro-blemer.Det blir hevdet at statens

dominans i velferdsstaten fratarenkeltindividets ansvar for egenomsorg og egen helse. Jeg viserher blant annet til Nina KarinMonsens bok Velferd uten

ansikt og Unge Høyres debatt-bok om velferdsstaten. ( SeSykepleielederen nr. 3 2004).Denne debatten har sterkemoralske, moraliststiske ogøkonomiske trekk. I det offent-lige ordskiftet er det særlig deøkonomiske argumentene somsynes å nå frem når man skalse på hvilke og på hvilken måtedet offentlige skal ta ansvar forvelferdsoppgaver.

Ulike velferdsmodeller

Det inndeles vanligvis i 3 vel-ferdsmodeller; den kontinenta-le, den anglesaksiske og denskandinaviske der bl.a. den nor-ske modellen hører til. Denskandinaviske regnes som den"beste" ut i fra likhet- og rett-ferdighets- prinsippet og ibekjempelsen av fattigdom.Skatteutjevning og omforde-lingspolitikk er sentrale elemen-

89

ter i denne modellen. Tilsammenligning bygger denkontinentale og den anglesak-siske markedsliberalistiskemodellen i stor grad på famili-en, frivillige organisasjoner,egenbetaling, forsikringsord-ninger, private helsetilbud m.m.Dette er elementer som domi-nerer i et velferdssamfunn.Denne måten å organisere vel-ferden på finner vi særlig iUSA, Australia og New Zealand.

Historisk perspektiv

Norge som velferdsstat må ogsåsees i et historisk perspektiv. På1800-tallet var det kvinnene,familien, nærmiljøet, kirken ogreligiøse organisasjoner som ihovedsak tok seg av omsorgstje-nestene, altså mye likt det enser i dagens velferdssamfunns-modell. Med industrialisering-en på begynnelsen av1900-talletforandret samfunnet seg.Tilflytningen til byene ogendringene i sosiale strukturerførte også til en økning i sosialeproblemer. Dersom slike pro-blemer fikk utvikle seg ville detkunne ført til opprør og presspå de sosiale strukturene i sam-funnet, så det var nødvendig åhindre en slik utvikling. Detkom en rask utvikling av nyelover, forsikringsordninger ogkollegiale velferdsordninger(laug – senere fagforeninger).Men alle disse velferdsgodenevar knyttet opp til arbeid, så

kvinnene var dårlig beskyttet.Fra 1945 fikk vi lovfestetmange helse- /sosial rettighetereks. lov om alderstrygd, uføre-pensjon, morstrygd, enketrygd,arbeidsledighetstrygd mfl..Disse ble samlet i loven om folketrygd i l967. Denne lovener selve "bærebjelken" i dennorske stats fordeling av vel-ferdsgoder.

Sosialdemokratiet

Velferdsstatens utvikling varaltså helt klart knyttet opp tilutviklingen av sosialdemokratiethvor fellesskapet og den kollek-tive tenkemåte og ansvar vargrunnleggende. Det var høysysselsetting, stabile familie-strukturer og statens styring viaskatteseddelen hadde høyakseptasjon i samfunnet. Detstabile ,"rolige" politiske klima-et i etterkrigstiden gjorde detogså lettere for politikerne å fåinnført/gjennomført nødvendi-ge tiltak og reformer.

Velferdssamfunnet versusvelferdsstaten

Selv om begrepene velferdsstatog velferdssamfunn ikke ersynonymer bygger de på sammemålsettingen, men "veien tilmålene" er ikke den samme.Velferdsstaten har som sagt etsterkt innslag av statsstyringmens velferdssamfunnet harmindre statlig dominans. mendesto større innslag av private

aktører i utøvelsen av velferds-tjenestene. Begrepet velferdsamfunn går påen måte lenger enn begrepetvelferdstat, idet det ikke baresetter fokus på hvilke velferds-goder, men også hvordangodene/tjenestene oppleves avmottakerne.(den subjektiveopplevelsen). Følerpasienten/klienten/kunden atde får dekket sine essensiellebehov? – er ytelsene nok til etgodt liv? - eller er ytelsene såsmå at de fører til fattigdom oget asosialt liv? Velferdsstatenbehøver altså ikke nødvendig-vis å føre til et velferdssam-funn. Velferdssamfunnet drar somsagt større veksler på familie ognærmiljø. Det er særlig kvinne-ne som bærer belastningene oger samfunnets omsorgsreservoar. Dette er trekk som en finnerigjen i den kontinentale og ogsåi den anglesaksiske modellen. Iden skandinaviske/norske vel-ferdsstaten er imidlertid kvin-ners deltagelse i arbeidslivethøyere enn i de andre velferds-statsmodellene Det var og erfortsatt et sterkt allmentønske/krav at kvinner skal hasamme rett til lønnet arbeid ogtilgang til sosiale goder sommenn (likestillingsprinsippet),og at det offentlige derfor måbære hovedansvaret for utø-velsen av velferd- og omsorgtil-takene.I velferdsstaten bærer detoffentlige også kostnadene for

90

velferdsgodene. Det er for-holdsvis liten egenbetaling selvom en nå ser en dreining motstørre og flere egenandeler forytelser. Den norske velferdssta-ten bruker i vesentlig grad skat-te- og avgiftspolitikken somgrunnlag for betalingen, og i desiste tiårene har også oljeinntek-tene og investeringsavkastning-er gitt økte statlige midler somigjen har gitt et økt press påvelferdsgodene. I velferdsamfunnet blir detbrukt en stor andel av egenbe-taling for velferdstjenestene.Mange mener at dette demmeropp for ekspansjonen og kost-nadsveksten da gratis godergenererer en økt etterspørsel oget "umettelig" behov.Motargumentene til dette erblant annet at egenbetaling ikkegir samme tilgangen til godene.De med god økonomi får mest,mens de med dårlig økonomi(noe som også ofte fører tilstørre helse- og sos. problemer)ikke har råd til å benytte seg avtilbudene.Velferdsstaten bygger altså pålikhets- og rettferdighetsprinsip-pet ): at alle skal ha rett til nød-vendig helsehjelp uavhengig avgeografi, økonomi og sosial sta-tus. Godene skal altså væreuniverselle og politikere, helse-byråkrater og profesjonene skalfølge disse kriteriene i sin forde-ling av "godene" og utøvelsenav tjenestene. Det er lite romfor individuelle tildelingskriteri-

er og behovprøving, noe enfinner mer av i velferdssamfun-net. Hvorfor skal rike folk fåbarnetrygd? - enslige mødremed store barnebidrag skal deha dobbel barnetrygd? - eldremed store formuer og valu-tainntekter trenger de alders-trygd?…….og slik er spørsmå-lene mange. Men - det er imidlertid etgrunnleggende prinsipp i vel-ferdsstaten at fellesgodene eruniverselle. På den måten vilalle være med å betale. De medhøy inntekt betaler inn mer tilfelleskassen selv om de får detsamme som andre tilbake. Skalytelsene behovprøves vil desom ikke får noe heller ikkevære med å betale. Da vil en avgrunnsteinene i velferdsstatensomfordelingspolitikk falle bort.Det vil bety en økt grad av pri-vatisering av tjenesteproduksjo-nen og økt betaling for desamme tjenestene.Detter er forhold som synlig-

gjøres godt i den norske "makt-og demokratiutredningen". Isluttboken til arbeidsgruppenbak utredningen heter det blantannet:" Økt privatisering av kjerne-områdene i velferdsstaten betyrat vi får et mer pluralistisk sys-tem, der flere typer aktører del-tar. Vi er langt fra den enhetligeog sosialdemokratiske modellensom kjennetegnet de skandina-viske verlferdssystemene somvokste frem i tidlig etterkrigstid

og som begynte å forvitre vedovergangen til 90-tallet. I dagforegår en radikal systemen-dring. Utenfor landets grenserser vi konturene av to hoved-former for privatisering etterhvert som nyliberale ideer ogtilknyttede styringsformer blirsterkere i ulike land. Den mestvidtgående formen er kjenne-tegnet av et forsøk på å pressedet offentlige tilbake. Enønsker å utvikle et nytt genuintmarked, der det offentlige leg-ger til rette, som på andre felt.Det betyr økt privat finansie-ring av tjenesteproduksjonen ogøkt privat betaling for desamme tjenestene. For demmed lite ressurser ønsker enbruk av kuponger der pengerfølger brukeren, mens en merallment arbeider for skatteord-ninger som legger til rette forindividuelle valg i et privatmarked. Dermed øker kravetom privat forsikring."

Styringsmekanismene

Velferdstaten har også en sty-ringsmekanisme for å oppnåeffektivitet som er forskjellig fravelferdsamfunnet. I velferdsta-ten skal effektivitet oppnås viaplanlegging – ikke med mar-kedsmekanismer som er merdominerende i velferdsamfun-nets styringsmekanismer. Denmarkedsliberalistiske dreiningeni samfunnet vil i så fall kunnevære en trussel mot for eksem-

91

pel helsevesenets styringsstruk-tur. Det er mange røster sommener at planleggingsstrategierikke gir god nok effektivitet .Det må et marked til og en måbruke økonomiske effektivitets-mål. Dersom helse blir en varevil det være en viktig og inngri-pende utfordring i forhold tilfremtidens velferdstat/ velferd-samfunn. Motargumenter tilmarkedsøkonomisk tenkning iforbindelse med velferdsytelserer bl.a. at disse ytelsene aldrikan produseres som varer. Varerproduseres for lager og salgetter budsjetterte prognoser.Helsetjenester produseres ikkefor lager, men direkte i sam-handling med "kunden". Denkan heller ikke masseproduse-res, men i "en og en vare".Den har dessuten et mye høy-ere innslag av menneskeligarbeidskraft enn annen varepro-duksjon. Dessuten er velferds-staten og dens ytelser "utengrenser" i motsetning til andreorganisasjoner hvor noen erinnenfor og noen utenfor. Ivelferdstaten kan alle ha behovsom skal dekkes på forskjelligvis og behovene kan til tidersynes "umettelige".

Hvor står partiene ?

Er det så noen særtrekk i parti-politiske retninger? Til det viljeg si klart ja. Som nevnt inn-ledningsvis var det sosialdemo-kratiet og arbeiderbevegelsen

som i Norge utviklet velferds-staten gjennom Arbeiderpartiet.Siden midten av 80- årene harhøyresiden og dens partier hattstørre innflytelse og sittet medregjeringsmakten i perioder. Dehar videreført velferdsstatensideologi (den humanitære) daden har vært godt forankret ifolket og godt innlemmet i lov-verket. Likevel har vi de senereår sett en økt dreining motmarkedsliberalismen og vel-ferdssamfunnets vektlagte krite-rier. Venstresiden (AP,SV,RV)mener den norske velferdssta-ten er en av verdens beste og atden må forsvares og ikke over-lates til høyrekreftenes mar-kedsliberalistiske tenkemåte ogforvaltning. Høyresiden vekt-legger at den er for dyr og kanderfor ikke beholdes uendret.De har tro på at større grad avegenbetaling og marked skaldempe og styre etterspørselen.At pengene skal følge pasientener en del av slik tenking. Vilikke en "høyreløsning" på vel-ferdsstatens utfordringer grad-vis kunne skape større ulikhe-ter, økt fattigdom, et "A" og"B" helsevesen? Vi vil sann-synligvis også kunne få øktbelastning på kvinnene i sam-funnet, forsterket individua-lisme og egoisme på bekostningav kollektivismen . Scenariet vilmed andre ord bety en dreining´mot den kontinentale ellerden anglesaksiske velferdsmo-dellen der ansvaret i større

grad overlates til den enkelteog "enhver blir sin egen lykkessmed" - er det slik vi vil ha det?Vi ser også at de politiskestrømningene i Europa (EU)vektlegger markedsliberalismen.Det er imidlertid et paradoks atman i de fleste EU - land sam-tidig ser på den skandinaviskevelferdsmodellen som denbeste. Når man derimot ser oghører hva de politiske refor-mene i EU gjør med velferdenog fordelingen av "goder" synesdet mer som en rasering ennen tilnærming til den skandina-viske modellen. Den norske statog politikerne blir også mer ogmer involvert og styrt av inter-nasjonale lover, regler og avtalerog det ligger helt klart storeutfordringer i hvordan fremti-dens norske velferdsstat/vel-ferdssamfunn vil bli. La osshåpe at det norske folk mobili-seres og tenker konsekvenser ogderved gjør bevisste valg i for-hold til partienes prioriteringerangående velferdsstatens goderog fordelinger. Ønsker vi åbevare den norske velferdsstatenog løse dens mange utfordring-er krever dette at Stortinget vedhøstens valg får en sammenset-ting som kan sikre dette. Jeghar liten tro på at velferden påvelferdsstatens premisser kanløses gjennom markedslibera-lisme. Valget til høsten er formeg et verdivalg, der nettoppvelferdsstatens fremtid står pådagsorden.

92

Fra Generalforsamlingen

LEDELSE.• Mange ledere og lite ledelse i helsevesenet. Per Chr. Vareide (khn) • Tillit er et nøkkelbegrep i ledelse. Intervju Arne Orvik (khn) • Fra forvaltning til forretning. M. Anne Sissel Faugstad(khn) • Ledernes ansvar for faglig forsvarlighet. (khn) • Kunnskap om sykefravær er viktig for ledere. Intervju med Hege E.Kverneng. (khn) • Serviceerklæringer. Klar med serviceerklæringer. Møte med prosjektleder Mette Kalve. (khn) • Arbeid og fritid. Kommentar fra Svein-Arne Trana. (khn)

VELFERD• Forsvar den skandinaviske velferdsmodellen. Intervju med Kari Wærness(khn) • Markedstenkingen er en risiko for helsen. Intervju m. Olaug S. Lian(khn)

ETIKK• Etikk og ledelse: Fokus på psykiatrien – og etikkens vilkår i et såbart felt.

Leder i faglig etisk råd: Edith Blåsternes.• Etisk budsjett og handlingsplan. Intervju med Geir Viksund, Olaviken behandlingssenter. (khn) • Den etiske handlingsplanen ved Kløverinstitusjonen Olaviken. (khn)

PSYKOLOGI• Suksess i endringssituasjoner handler mest om kommunikasjon. Presentasjon av Vigdis Kjær Galtung. (khn)

BOKOMTALER• Når helse blir en vare. O. Lian (khn) • Maktens samvittighet. H. Vike et co(khn) • Utbrent av Atle Roness og Stig Berge Matthiesen. (khn) • Trøtthetens tid. Ulla – Britt Lilleaas og Karin Widerberg (khn).• Mental ernæringsbok for sykepleiere. Liv Strand. (khn) • Ledelse i teori og praksis. Kjell Grønhaug, Odd Hellesøy og Geir Kaufmann. Fagbokforlaget. (khn) • Metoder for HMS-regulering. Jan Erik Karlsen Cappelen forlag. (khn) • Medarbeidersamtaler i det nye arbeidslivet. Aslaug Mikkelsen. Cappelen forlag. (khn) • Tiltak mot sykefravær. Aslaug Mikkelsen Cappelen forlag (khn) • Ledelse på godt og ondt. Anders Skogstad og Ståle Einarsen (red.) (khn)

INNHOLD OG TEMA I SYKEP

Sykepleielederen 1/2 2003DobbelnummerAntall sider: 92

93

• Det gode arbeidsmiljøet. Krav og utfordringer. Anders Skogstad og Ståle Einarsen.(red.) (khn) • Juss for sykepleiere. Kristian Andenæs og Leif Oscar Olsen Universitetsforlaget. (khn) • Sykepleier og leder. Riccarda Pfeiffer. Fagbokforlaget (khn) • Det offentlige helsevesenet i Norge 1603-2003. Aina Schötz. Universitetsforlaget (khn)

SKJØNNLITTERATUR• Trolldomsfjellet. Thomas Mann. Gyldendal. Sanatoriet som arena for litteratur. (khn)

POLITIKK• Sykehusene er folkets hus. Intervju med Werner Christie. (khn)

PSYKIATRI:• Med fokus på de fem friheter. Intervju: Sign Nijkamp. (khn) • Nye utfordringer ofr Stein Trygve Bugge Høyer(khn) • Psykiatrien i Sør-Trøndelag (khn) • Psykiatri i historiske omgivelser. (khn) • Dårekister og psykiatriske sykehus.Intervju med

Svein Atle Skålevåg, (khn) • Omtale av bladet Psykisk helse. (khn) • Hva mener NSF om utviklingen innen den psykiatriske sykepleiertjenesten?

Intervju med seniorrådgiver Wench Jensen (khn)• Kraftverk – et spennende kulturprosjekt. Intervju med Berit Bareksten (khn) • Inn i sin samtid. Michel Foucault. Omtale av et forfatterskap og viktige bøker. (khn)

AKTUELLE BØKER OM PSYKIATRI OG PSYKIATRISK SYKEPLEIE • Mørke midt på dagen. En bok om depresjon. Andrew Solomon. Gyldendal (khn) • Pasienten som kurerte terapeuten sin, Stanley Siegel. Pax forlag (khn) • Terapiens gave. Irvin D. Yalom. Pax forlag (khn) • Begreper i psykiatrisk sykepleie. Gunn von Krogh. Fagbokforlaget. (khn) • Praktisk sykepleie. Unni Å. Lindstrøm. Gyldendal akademiske. (khn) • Psykiatri. Kunnskap , forståelse og utfordringer. Jannike Engelstad Snoek. Akribe. (khn) • Byen og helsearbeidet. Kari Tove Elvebaken og Grete Rise. Fagbokforlaget. (khn) • Omsorg i Trondheim i 1000 år. (khn) • Psykiatriens samtidshistorie. Einar Kringlen(khn) • Det avvikende barnet. Doriss Lessings bøker "det femte barnet" og "Ben ute i verden". Gyldendal (khn) • Galskapens suksesshistorie. Om teaterforstillingen Gjøkeredet. (khn)

LEIELEDEREN 2003 OG 2004

Sykepleielederen 3-2003Antall sider: 52

94

LEDELSE• Å være aksjonær i sitt eget liv. Intervju med

psykologen John Berglund. (khn) • Coaching. Intervju med amanuensis Morten Emil Berg. (khn)

BOKOMTALER• Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til lykkes.

Universitetsforlaget. Morten Emil Berg. (khn) • Ledelse. Verktøy og virkemidler. Morten Emil Berg.

Universitetsforlaget. (khn) • Mentorskap - personlig og profesjonell utvikling. Gunhilla Ahlström.

Tiden norsk forlag. (khn) • Coaching. Hva, hvorfor, hvordan. Susann Gjerde. Fagbokforlaget. (khn)

FORSKNING• Omtale av norsk tidsskrift for sykepleleieforskning. .(khn) • Evidensbasert sykepleie. Samtale med instituttleder Monica Wammen Nortvedt. .(khn) • Lederne har en viktig rolle for å fremme sykepleierforskning. Intervjuer med Ellen Beccer

Brandvold og Lisbeth Normann om sykepleierforskning. (khn) • Kvalitative metoder – hvorfor og hvordan? Intervju med professor Kirsti Malterud. .(khn)

ETIKK• Vi må ha et sosialt fokus på vår moralske praksis. Intervju med Nina Olsvold. .(khn) • Forskningsetiske retningslinjer for sykepleiere- et nordisk samarbeid. Intervju med Frank Oterholt. .(khn) • Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden. Norsk versjon.• Mennesket som platikator. Om Jürgen Habermas sin siste bok. Lars Gunnar Lingås.

LITTERÆRT• Kobein Falkeid. Dikteren ved havet. (khn)

KOMMUNEHELSETJENESTEN.• Fra næringsbyråd til byråd. Intervju med byråd Trude H. Drevland. .(khn) • Behov for mer lederkompetanse. Høgskolen i Bergen tar utfordringen. Intervju med

Sissel Tollefsen og Tone Elin Mekki. .(khn) • Aktivitetsbaserte inntekter. Hva skjer i Stavanger kommune. Kirsten Harstad og Anne Helene Frostad.

KVALITET• En pådriver i det nasjonale kvalitetsarbeidet. Jane Mikkelsen Kyrkjebø. .(khn) • Mellom kaos og kontroll. Intervju med fylkeslege Petter Øygar.(khn)

Sykepleielederen 4-2003 Antall sider: 56

Sykepleielederen 1-2004Antall sider: 64

95

ETIKK• Pietisme og modernitet. Kari Martinsen om diakonissen Elisabeth Hagemann. Intervju. (khn) • Faglige idealer på akkord med tiden? Intervju med Åse Jakobsen. .(khn) • Lederens etiske dilemma. Hvordan balansere mellom lojalitet til pasientene og til arbeidsgiver?

Stein T. B. Høyer • De regionale etiske komiteene – etisk trygghet satt i system. (khn)

FORSKNING• Kritisk vitenskapsteori. Møte med Eline Thornquist. (khn)

BIOGRAFI• Tenker for vår tid. Darwin i våre hjerter og hjerner. (khn)

LEDELSE• Abstrakt forlag- en kreativ nykomling i norsk forlagsverden.

Intervju med Tor Paulson (khn) • Sykepleieredaktøren. Møte med redaksjonssjef Torhild Bjerkheim.

(khn)

BOKOMTALER • Frihet i det gode samfunnet. Bokomtale av 0-visjonen av

Per Fugelli. Universitetsforlaget. (khn)

Tromsø – seminar

• Vigdis Johnsen – motivasjonsskaperen fra Finnsnes. Intervju. .(khn)

LEDELSE.• Fra forvaltning til forretning. Intervju med Anne Sissel Faugstad.• Fra "ringenes herre" til organisasjonssjef.

Intervju med organisasjonssjef i NSF Lars Erik Wærstad .(khn) • En enhetlig leders erfaring. Intervju med klinikkleder Britt Eide. .(khn) • Skillpadden og haren. Sykepleier forsker på helseforetakene.

Intervju med Rune Hallingsstad. .(khn)

NORDISK SAMARBEID – LNN • Forandringer i fokus på LNNs lederseminar i København. (khn) • Ledelse av sykepleien i Danmark

VELFERDSSTATEN• Myten om velferdsstaten. Intervju med Lars Gunnar Lingås .(khn) • Velferd etter velferdsstaten. Omtale av boken Velferd etter velferdsstaten Velferd etter velferdsstaten

Sykepleielederen 2-2004Antall sider: 72

96

• Sykepleiersamvittighet som velferdsstatens redningsplanke. Møte med professor Halvard Vike. (khn)

UNDER LUPEN• Fagbokforlaget – ledelse og sykepleie er viktige fagområder. (khn)

ETIKK• Knut Ruyter. Teologen som setter forskningsetikken i fokus. (khn) • Verdier – endring og ledelse. Liv Ingrid Svela

LEDELSE• Ledernes mann i NSF. Møte med Øyvind Nordbø. (khn) • Mellom gitaren og fotballen. Møte med Arne Møller. (khn) • Executive coaching. Innhold, metode og resultater.

Morten Emil Berg.• Coaching i praksis. Intervju med direktør Anne Karin Nygård(khn)

KLASSIKEREN• Max Weber (khn)

FORSKNING• Utvikling og forskning i fokus. Møte med seniorforsker

Bjørg Aase Sørensen. (khn)

PSYKIATRI• ADHD. En komplisert diagnose med mange konsekvenser. (khn) • Ukritisk om ADHD i Sykepleielederen. Debattinnlegg.Knut Halvard Bronder og Liv Holmefjord Flesland.• Nyttig kritikk. (khn)

BOK OG TIDSSKRIFTOMTALER • Omsorg. Norsk tidsskrift for palliativ medisin. (khn) • Ny lærebok fra Akribe. Intervju med Tone Elin Mekki (khn) • Hvordan organisasjoner fungerer. Dag Inge Jacobsen og Jan Thorsvik. Fagbokforlaget. (khn) • Bøker rom psykiatri og psykiatrisk sykepleie.• Svart sol.- depresjon og melankoli. Julia Kristeva. Pax forlag. (khn) • Kommuepsykiatri. Helga Robbestad. Fagbokforlaget. (khn) • Sjelens kode. James Hillman. Pax forlag. (khn) • Lykkepillen – blinkskudd i depresjonens mørke. Even Sundby. Genesis forlag. (khn) • Filosofi som lindring og trøst. Alain de Botton. Pax forlag. (khn)

• Den tusende dråpe. På sporet av en humanistisk sosialpsykologi. Astrid Bastiansen. Pax forlag. (khn)

Sykepleielederen 3-2004 Antall sider: 64

97

LEDELSE• Kompetanse blant fjord og fjell • Intervju med førstelektor Arne Orvik. (KHN) • Sykepleieledere samlet i Oslo • Rikshospitalet og Radiumhospitalet blir ett foretak.• Å se mennesker. Av Knut Olav Åmås.• Latterlig ledelse. Humor som middel til suksess. (KHN) • Tidsskriftet Sykepleien og lederne. Intervju med Barth Tholens. (KHN) • Høgskolesamarbeid om helseledelse. o Å sette ledelse i sentrum.

(KHN) • En stayer fra Gjøvik. Intervju med Sissel Glomseth (KHN) • Et paradigmeskifte. Intervju med Turid Lohne Velund og

Jan Morten Andreassen.• Satsing på ledere.• NSF Strategi for ledelse. Lisbeth Normann og Øyvind Nordbø

ETIKK• Mellom barken og veden eller historien om Olav Barkøy. (KHN) • Den etiske verktøykassen. Et redskap for ledere ? (KHN)

• Frå den norske tidsskriftverda. (KHN) Omtale av tidsskrifta Samtiden, Nytt norsk tidsskrift, Syn og Segn,Omsorg, Norsk tidsskrift for sykepleieforskning, Forskningsetikk, Magma.

SKJØNNLITTERATUR• Doppler og ubehaget i det norske. Omtale av "Doppler" av Erling Loe.

Sykepleielederen 4-2004 Antall sider: 80

Tar du en utfordringSom medlem i styret av NSF LSL har jeg lyst til å komme med en utfordring tilalle medlemmeri landsgruppen. I disse snart to årene jeg har sittet i styret, harverving av nye medlemmer, å gjøre NSF LSL bedre kjent og utvikling av samar-beidet med NSF sentralt vært oppgaver jeg har sett på som viktige.

Dette er ikke gjort i en håndvending. Derfor er min utfordring.Kan dere som medlemmer av landsgruppen være med på en dugnad?Hvis vi alle verver 2 av våre kollegaer, vil medlemstallet øke med ca 1500.Vi blir da en landsgruppe med godt over 2000 medlemmer. Det sier seg selv atmuligheten for å påvirke NSF sentralt øker med antall medlemmer.I dag er vi ca 750 medlemmer, og vi er ca 11.000 sykepleieledere på alle nivå-er, så vervingspotensialet er stort. Man trenger ikke være leder for å være med-lem i NSF LSL, det er nok å ha interesse for ledelse.

Jeg håper at dere tar utfordringen og at dere på den måten er med på å hjelpeoss i styret med å komme et kjempesteg videre i to av målene i handlingspla-nen.

Trenger du mer informasjon om landsgruppen, kan du gå inn på vår hjemmesi-den via www.nosf.no/sykepleieledere eller via www.sykepleierforbun-det.no så til faggruppe og deretter på sykepleieledere.

En kjede er aldri sterkere enn det svakeste ledd. Derfor er vi i styret avhengig avat vi alle arbeider sammen om dette.

Innmeldingsblankett finner dere i bladet eller på hjemmesiden, ta kopier og tafatt på dugnaden.

Jeg håper dere tar utfordringen!

ASTRID ENBERGETSekretær NSF LSL

MED

LEM

SVER

VIN

G

Abonner på Sykepleielederen!Nå kan andre enn medlemmer i NSF LSL få Sykepleielederen i postkassen. Individuelt abonnement: kr. 300,- pr år.Institusjoner og biblioteker: kr. 350,-.Du får et tidsskrift i postkassen som holder deg oppdatert påfaglitteratur og utviklingen av helsevesenet. Her vil du og finneaktuelle reportasjer og intervjuer med fremtredende ledere ogforskere.

Bibliotek/Institusjoner som er medlem i NorskBibliotekforening, kan bestille abonnement her:

NBF TidsskriftfformidlingenMalerhaugveien 20, 0661 OsloTlf.: 23 24 34 30 Faks: 22 67 23 68E-post: tidsskrift@norskbibliotekforening.noVia NBFT Interaktiv (www.norskbibliotekforening.no)

Abonnementsadresse : Sykepleielederen v. Karl-Henrik Nygaard, Nygårdsmyren 19, 5164 Laksevåg eller E-mail: karlhenrik.nygaard@c2i.net.

Hold deg oppdatert om ledelse! Les Sykepleielederen.

Følg med på :

www.sykepleierforbundet.no/sykepleieledere

Bli medlem av

LANDSGRUPPEN AV SYKEPLEIELEDERE

Medlemsnummer i NSF:

Navn:

Adresse:

Postnummer: Poststed:

Tittel: Arbeidssted:

Sendes til:LSL v/Marit Slettevold, Moldreina 36, 6800 Førde

Mer informasjon om Landsgruppen finner du på

www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/s.ledere.nsf

B Returadresse:Karl Henrik NygaardNygårdsmyren 195169 Laksevåg

Vi gir lederne tid til å lede.

–i o

ppdr

ag fo

r en

bedr

e hv

erda

g

Telefon: 23 33 33 00Telefax: 23 33 33 01

E-post: firmapost@achima.noInternett: www.achima.no

Adresse: Thereses g 14 B0452 Oslo

Bemanningsløsninger for helsesektoren.