•

Tegn og TaleOrgan for Norske Døves Landsforbund

Påskenummer

-

Nr. 3 1943

Ålesund

N. M. NILSEN ~" ~IIII§~ I&, Co" eA.t.. 'P.a.ufM.n,Salmaker. og møbelforretning Skofabr. og reparasjonsverksted

SkoforretningAlesund Ålesund

Ålesund TIE. 2i3i - privat 3285 Telefon t2f.?

~lr..nJ.. ~p..reL..nL Qtnfe !Ue~.ruc fNL Sl~A~1)Einarvikgt. 2, Ålesund

En trep ren ør fo rre toingStranda Inneh.:

Fru Petra Langeland Knutsøn Brattvåg

.JCIIS Slm!J!Jcll O. STØLE Peter Skarbøvig AsElektroteknisk forretning Manufakturforretning

Ålesund TeiE. 1518 - 137i AlesundTelefoner 1393 - 1394 Ålesund

J. G. Sunnmøre Meieri Jent Lryffen A.tAA. Alesund Al~sund

:J. YJ1W-nLand3lwi ~,e lUp;g,epfcuwt,

. fo4 • ?lJaJWt •

AlesundKonferer dEl. i tide med meg. - Jeg har førsteklassesTRE·, MUR- og FJELLARBEIDERE

o. R .d If S Hovedkontor: 0vregt. 22el u ørum Telefon 1352 - Ålesl1nd

J. I. DIVOLD~ IFTF. -

WiigRasmussen &, AUGUST MØLLER

Alesund

Alesund MANUFAKTUR,

Etablert 1878

FORBF. HELMER MOEBlusevollsbk. 4 Trondheim

Nr. J

Red.: THORALF STRØMMEAsbjørnsansgt. 1 A. IV, Oslo

24. Argang 1943

Matt. 13, 44--46.

Himmelens rike er å likne med enskatt som var gjemt i en åker, ogsom en mann fant og skjulte, og isin glede gikk han bort og sOlgte althan eide og kjøpte denne åkeren.

Videre er himmelens rike å liknemed en kjøpmann som søkte ettergode perler. Og da han fant en koste*lig perle, gikk han bort og solgte althan eide og kjøpte perlen.

Vi mennesker har gjerne en ellerannen ting som vi særlig har interessefor. ja, interesserer oss så mye at viofrer mer enn fornuften tilsier. Vi kanno bare se pA frimerkesamlerell, ma­Icrisamleren og den folkemassen SOllistrømmer lil travstevnene. Alle setterstore summer over styr og hvorfor?jo, frimerkesamIeren vil no være eierav det mest sjeldne frimerke, og såSl)ørreS dei ikke hva det I<oster. like­ledes illed malerisamleren og de somrenner på lravstevner; alle setter pen­ger over styr for vinnings skyld.

jesus taler i dag i liknelsen først omen mann som lelle etler skatter; dennemannen fant en verdifull skatt i l'nåker. Han gjemte skatten igjen, jaIllon tro om han ikke dekket pent over

.Frem'medordå - til i. eks. 2 met~r a 20 ore; ogs!l

til inntil 1 å 2.Ahbreviasjon - forkortning; forkort­

ning i skrift.Ahdisere - la frivillig <1Vskjed, særlig

om regent.Ah inito - fra hegynnelsen av.

gjemmestedet så ingen skulde finneden for fl ta den. Han måtte selge althan eide for il få kjøpt den verdifulleskatt.

, En annen lette elter perler, fant enkostelig perle, og for å få den måttehan selge alt han eide. Guds rike erå likne med en sånn perle. Men gle.den over å eie en sånn perle er fattigmot gleden over å eie Guds rike. Derfins nok også falske perler som erskuffende like de ekte. Det cr ikkealltid vi har forstand på A skjelne deekte fra de falske eller deres virkeligeverdi.. Da her vi gjerne en som harforstand på det om li hjelpe oss.

Livets perle, hvem vil ikke eie den?Vi søker så mange steder og kjøperfalske ting så altfor dyrt. Men her vijesus, vår Sanne venn, hjelpe oss, sågjør han def så gjerne.

Vi må selge alt for å eie den koste­lige perlell - kort sagt, synder somvi daglig føler vil lede oss til li kjøpet.>kte perler. Vi må vært.> villige til ågi våre synder fra oss.

jesus, vår venn, hjelper oss til åfinne den ekte perle - Guds rike.

Esler Pedersen.

Ahililrient - eksamen; avgnngspfØve,særlig artium.

Ablativ (i grammatikk) - kasus vt.>dbøying av substantiv og adjektiv;uttrykk(-r avstand, middelo. a.

Abnorm - uregelmessig, unaturlig;abnormitet - misdannelse; abnorm­skole - for hlinde. for døve elleråndssvake.

Offisieltfra landsforbundet..

Fra interessert hold ble det retteten henstilling til landsforbundet omat det i hvert nummer av vårt bladinntil videre inntas 1-2 spalter medoversettelse og forklaring av almin­nelig forekommende fremmedord ivAn språk.

En slik henstilling imøtekommesherved, og vi begynner i detle num­mer å innta fremmedord i alfabetiskorden.

•Det ble nylig fra forbundet sendt ul

et rundskriv til døveforeningene an­gående korrespondanseundervisningfor dove.

Med hensyn til døve som bor ilanddistriktene, så meddeles det her­ved at dersom noen har lyst og in­teresse av å delta j el korrespondanse­ulldervisningskursus for halv pris, kanman ved henvendelse til doveforenin*ger eller til landsforbundet fA nær­mere opplysninger om korrespondan­seskolen og dens undervisningsplanog priser.

For øvrig henvises interesserte dø·ve til t.>n artikkel inntatt i bladetsnyttArsnummer om korrespondanselln~

dervisning for døve. Artikkelen gir engod forklaring på framgangsmMenved undervisningen, så det skulde hervære en god mulighet for begavededøl'e fl forsøke å erverve seg en godkunnskapsøkning ved å delta i en avskolens mange praktiske og nyttigekurser.

Gjør et forsøk - og lykke til!Hilsen

Helmer Moe.

5i

Abonll~rnt'l1t - forulbcs1illing, til1~

ging; abonnent - (bladHlolder.tinger.

Abrasjon _ brenningens arbeid på

en kyst.Absolult - ubetinget, uavhengig.Absolusjon - frikjennelse, syndsfor­

latelse.Absorbere - suge inn, oppta i seg.Abstrahere - skille ut (i tankene),

se bort Ira.absurd, da hensikten bare var å tjeneA capella (musikk) - korsang uten

musikkledsagelse.Acetyl - eddiksyre; acetyl.salicyl

middel mot feber og hodepine.A conto - på regning.Acre - engelsk flatemål, ca. 40 ar.A dato, fork. a. d. - fra i dag av.Addere - telle sammen; addend -

tall som legges til.Adekvat - overensstemmende, til­

svarende.Adjektiv - tilleggsord, egenskaps­

ord.Adjunkt - medhjelper i et embete,

lærer ved en høyere skole.Adjuslere - retle på, bringe i orden.Adjutant - offiser, ansatt som hjel­

I)Cr hos cn høyere offiser ellerfyrste.

Administrasjon - (slats)styre, sta­tens embetsverk; administrator ­leder, den som fører forsætet i ret­ten; administrere - lede, Føre for­sætet (i retten).

Admiral - "verste befalingsmann påcn orlogsflåte, høyeste offiser i ma­rinen; admir:l.litet - marinens over­styre.

Adoptere - ta til seg, især ta til segsom eget barn.

Adressant - avsender, brevsender;adressat _ brevmotlager, den somet brever stilt til; adresse - enpersons bosted.

Adusere - gjøre støpejern bløtereved å gløde bort kullstoff.

Adverb(ium) (gram.) - biord.Affinitet (i kjemien) - stoffers til­

bøyelighet til å forbinde seg medhverandre.

Affirmasjon - bekreftelse.Affisere - påvirke, røre, lete på, an­

gripe.Aflutasje - kanonunderlag; affutere

- rette til skudd.Affære - sak, forretning, hendelse,

handel.Agenee Havas - fransk pressebyrå.Agent - forretningsfører, kommisjo­

nær som bringer salg i stand mel­lom andre mot en viss godtgjørelse.

Agenzia Stefani - it<lHensk presse­byrå.

TEGN OG TA::;lE,,--_

AgitDsJoll - hevegdse, ivrig virksllm_het for et formål, opphisselsc.

Agronom - jordbrukskyndig; agrono­mi - jordbrukslære.

a jour - copp til dagen" være ajour - holde skrin, følge med, foreregnskaper o. I. til den l"l)endedag.

Akademi universitet, høgskole,høyere m;t!erskole, vitenskapelig el·ler liHer:t'rl selskap (med valgtenedlel',mer); akademiker - med­lem av ... t l'L:ademi, en som harstudert ved et universitet (høg­skole).

Akant(us) listeIliknende plante,brukt sum mo:iv på korintiske søy­ler.

Akiurgi - læren om kirurgisk opera·sjonstek'likL:.

Akkredilert;" - hetro, gi fullmakt.Akkusativ - aksus for handlingens

nærmeste Riensland (objekt).Akkvisisjon -- fordelaktig ervervelse,

vinning; ;KKvlsilor - en som hartil oP:lgave ,\ skaffe et firma nyekunder, eller annonser til en avis.

Akromatisk - fargeløs; akromatisklinse - linse som viser gjenslan­dene klart, uten fargete kanter.

Akse - rell linje gjennom en flateseller el legemes midtpunkt.

Aksent - ettertrykk, betoning.Aksjon - handling, kamp, virkning;

aksjonsradius, den strekning ct(lufi)skip eller et fly kan tilhake­legge uten fl. få nytt bre,nscl.

Aktiv - virksom, driftig; aktiva ­utestående fordringer osv. i en for­retning eller et bo, formue i pcn­ger.

Aktor - oilenl1ig oppnevnt anklageri en straffesak.

Aktuell - virkelighet, noe som lorøyeblikket har særlig interesse.

Algebra - bokstavregning.Alias - ellers, dessuten: cogså kall-»Alternativ - vilkår å velge mellom,

enten - eller.Amalgam - legering av kvikksølv og

et annet metall.Ammoniakk _ en luftFormig forbin­

delse av kvælstoff og vannstoff.Amnesti - ettergivelse av straff; am­

nestere - benåde (især om poli­tiske forbrytere).

Amorf - formlos, i kjemien: ikkekrystallinsk.

Amortisere - betale lilbake el lånetterbånden; amortisasjon - ter.minvis tilbakebetaling av gjeld (av.drag).

Ampere - enhet lil mAling av elek­frisk strøm.

Amulett - tryIlcmiddel som heskyt­ter mot farer, sykdommer o. I.

Analfabet _ en som hverken kan leseeller skrive.

Analyse - oppløsning, atskillelse, elsammensall stoffs oppdeling i sinegrunnstoffer, oppl"sning aven set·nings deler; analysere _ oppløse.især for å. finne de enkelte besland.deler.

Anarki - lovl"se samlunnstilslamler,lovløshet; anarkist - tilhenger avanarkiet, især en som "il innftltedel ved voldsomme midler.

Anemomeler - "indslyrkemåler.Annektere - lilknytte, innlemme, lil­

egne seg, la med makt.Annuell - årlig; annuiteter - års­

renter, lån på det vilkår at forutenrenlene ogs..i en del av kapitalenavdras årlig.

Annullere - erklære for ugyldig. loropphevet.

Antikk - i oldtidens smak og ånd,gammel (om kunstverker, møblerosv.); antikkisere - etterlikne an·tikken.

Antikvar - oldgransker, en somhandlcr med brukft' bøker.

Antipassat - vind som blåser mot­salt retning av passatenc.

Antipati mothydelighel, aVSky,uvilje mot.

Apposisjon - tilføyelse, tillegg, til~

føyeise av forklarende ti1leggsonttil et setningSledd.

Approbasjon - godkjenning, stad­fcslelse; approhere - godkjenne.

Ar - el flatemål = 100 kvadratmeter.Argument - bevisgrunn ; argllll1enta·

sjon - bevisføring.Aritmctikk - lallære, regnekunst.Arkeolog - en som sysler med arke­

ologi, læren om oldtidens kultur ogmennesker.

Arkiv - samling av dokumenter. brevog protokoller, lærd tidsskrift.

Arkivar - oppsynsmann eller besty­rer ved el arkiv.

Aroma - krydret lukt og smak, isærhos planter; aromatisk _ vellukten­de, krydre!.

Arsen - giftig grunnstoff.Arsenal - tøyhus, våpenhus.Arsenikk - sterk gift, lægemiddel.Artikulasjon - leddeling, lydelig ut-

tale av de enkelte stavelser.Artisl - kunsIner, ofte om person

som opptrer i sirkus, variete o. I.Arlistisk - kunstnerisk.Asbest - fintrådet ikke brennbart

mineral som kan veves til tøyer,brukes bl. a. til ildsikker isolasjon.

(Forts. i neste lir.)

Nr. _::-3 ..:.T"'EG="-N OG T:..:A..:.L::.:E=-- ::.::55

ARSBERETNING

1deIse skal søke å fremme saker som

kan Ijene til de døves heste og heve

foreningens anseelse og innflytelse.

Arbeidsutvalget fikk sitt arbeidsområde

fastlagt på ekstraordinær generalfor~

samling den 13. november.

Juletrefesten ble arrangert av herr

Ola Moon, hvem det hadde lyktes å

skaffe fram en anselig forsyning med

kaker, liksom underholdningen var

ekstraordinær - et artistpar fra et

av våre kjente kabaretteatre, videre

lilmframvisning. Deltakerantallet var

omtrent så stort som lokalene over­

hodet kunde romme.

Lokalet:

minst like store som før, og det harfortsatt vært mulig li skalle noe til

servering på Iredagsm0tcne. Ser\'e~

ringen har vært ledet av frll vakt~

mesteren Henrichsen, som lor øvrig har

fAH god assistanse av interesserte

medlemmer. Herr Yngvar Olsen har

hatt ansvaret for økonomien. Det har

også vært holdt fester med god til­

slutning. For li understreke betydnin­

gen av serveringen og feslene kan

nevnes at de hat gitt et overskudd på

kr. 700,00.

loreninq,DeForeningen hadde generalforsamling

den 2ft fehruar med god tilslutning.

Foreningen har i årets løp mistet

følgende medlemmer ved dødsfall: Fru

I<aren Henriksen, fru Berihine Sand­

vold og fru Gunda Larsen, samt en av

foreningens tidligere formenn, herr Eg­

mont Nørr~gaard, som alltid var et av

foreningens mest interesserte medlem­

mer.

Fred med deres minne!

Som underholdning og adspredelse

Foreningen: for medlemmene hM man ved siden

Man kan også i år notere en fram- av sjakk og bridge ogs1\ talt Opl) fiJm~

gang i medlemstall, idet antall med~ framvisning. Biblioteket har s1\ vidt

lemmer pr. d. d. utgjør 268, hvorav mulig holdt seg il jour med det beste

3 ær~srnedlemmer, 252 betalende med- av den nye litteratur og har dessuten

lemmer og 13 medlemm~r fritaH for skaffet en del fagbøker. /

kontingent. Forrige års medlemstall I For å understreke at foreningen0lar

var 262. et offisielt preg kan nevne a pass-

Foreningens virksomhet har holdt kontoret no krever attest f a oss for:seg godt oppe og er endog utvidet, å påføre legitimasjonskort at vedkom-

idet m~n no holder møter ikke bare mende er døv.

hver onsdag og fredag, men også hver At medlemmenes interesse for for-

søndag. Styrets medlemmer !>kiltcr på cningens trivsel og framgang er le~

å holde tilsyn med lokalet om søn- vende vises av at det etter initiativ

dagene for å skaffe vaktmesteren av- aven del medlemmer med herr Arne

løsning. Vaieland i spissen er blitt nedsatt et

Medlemmenes sokning til møtene er arbeidsutvalg, som under styrets le-

Lokalets kapasitet er no utnylfet tildet ytterste, idet det er bortleid 'håde

formiddag og ettermiddag. Det er

bare en sjelden gang om lørdagene det

har stått ledig. Overskuddet er da og­

så imponerende, bruttoinntekten er kr.

4778.13.

Gården:

Gårdens drift har etter omstendig­

hetene gått normalt; alle leier er blitt

punktlig betalt. Men en hel del ved­

likehold har på grunn av material­

mangel måttet utsettes til mer uormale

tider. Overskuddet er visstnok del

største vi noen gang har halt. Det

utgjør kr. 5733.34. Men en del av

dette overskudd må avsettes til på­

krevd vedlikehold.

Christiania Bank og Kreditkasse, OsloOpprettel 1818

Landets eldste privatbank

Aksjekapital og fonds kr. 40000.000.­

Hovedkontor: Torget-l

F i l i il ler:Car! Berners pi. 2 ~orcil~g!. 18Grenland 12 B O~caf> Gt. 19H. Heyerdahls gl. S·.lmmer~ogt. 17KlJkevc:gen M T, rsht:?,vgl. 6Maridalsvegen 151- Lysaker

Tdegramadressc:: KredilbsscnTdefon: 13 850, Sentr.llbord

Ferieheimen:

Ferieheimen er blitt drevet forsiktig

og kan vise overskudd på driften.

Dens styre har ved interessert per­

sonlig arbeid holdt den i god stand.

Det cr, som i fjor, slill parseller til

polet- og grønnsakdyrking til r;\dlg­

het for foreningens medlemmer.

Formann i styret er herr Emil Carl­

strøm.

Konklusjon:

Foreningens stilling må sies å være

solid utad og innad. SAfremt intet

uforutsett inntreIler, kan man se fram­

tiden noenlunde rolig i møte og håpe

på fortsatt framgang.

56 _____----'T-=EGN OG TALE

Utdrag av De Døves f'"orenings regnskaper for 1942.GArdens og lokalets konto.

Utgifter: Innlekler:Leie l. etasje kr. l 890.00

2. etasje .. 0"0.......... :. 2 000.003. og 4. etasje )o 5 IJO.OO5. etasje )o 1 728.tJOKjelleren ...............)0 240.00Lokaler )o 477K.13

FORENINGENS KONTOUtgifter;

Diverse (kontgt. GArdeierforen., regn-skapsbøker etc.) ..

Balanse (overskudd) .

Generalforsamlingen.Pastor Slokke valgtes til referent.Generalforsamlingen ble åpnet ved

at formannen, herr R. Gundersen, 11'­Sle opp årsbereIningen, som vedtokesmed akklamasjon. Regnskapet ble opp­lesl av kassereren, herr Gusfre. Hus·leien i I. og 5. elasje samt kassere­rens og sekretærens lønn gav foran­ledning til et par bemerkninger. Regn­skapet ble for gårdens vedkommendeenstemmig vedtatt. Til foreningensregnskap ble bemerket at man gjernevilde vill' hvor meget det stod til ra­dighet ved en eventuell utdeling tiltrengende. Regnskapet ble vedtatt.Foreningen fikk anmodning om åsørge for al det ble gitt de gamleen julegave hvert år. Carlstrøm kommed et forslag om at halvparlen avoverskuddet ved kaffesalg og liknendeskulde avseIles til hjelp for fallige oggamle. Zapffe anbefalte at beløpetskulde fastsettes av generalforsamlin­gen for hvert år. Ved den påfølgendevotering seiret Carlslrøms forslag.Kassererens lønn ble forhøyet med 50kr. pr. år. Budsjettforslaget godkjen­les; et forslag fra kassereren om flavsette el beløp av sisle Ms OVN­

Skudd foranlediget at styret ble be­myndiget lil å ordne med avbetalingpå gjelden med et beløp av inntil5000 kr.

Følgendc medlcmmer stod for lur tilA tre ut av styret: Bestyrer Ander­son, Gundersen og Strømme; de tosiste frahad seg gjenvalg. Valgt ble:Vaie land mcd 59 stemmer, derpå komAndcrson og Lindqvist. Suppleanterhle Strømme, Herm. jansen og ZapHc.Ved valget til formann seiret Vaieland.Revisorene Henning Dahl og Akseljensen gjenvalgtes. Som medlemmerav arbeidsutvalget ble utpekt frueneStrømme og Henriksen, frk. Gudrunjohansen, J. Vigrestad, LindQvist,Vaieland, Lindgaard. Utvalget velgerformann innen sin midte. Festkomite;Arne Hansen sen.

Anker Gusfre salte fram forslag omil selle opp en navneiavie i oppg<lll­gen.

Hermed he\'edes gener<llfors.1mhn­gen.

En eldre dame ønsker å brev\'ekslemed en bra og snill herre, gjerne enke­mann, i 6O--65-årsalderen og som haren bra stilling. Foto ønskes. Billeltmrk. c).1ars 1943» til eTegn og Tale>.

kr. 15766.13

Inntekter:kr. l 176.00» 19.20» 14.00» 746.09» 70.541

913.253024.00

» R2fi.19

••

kr. 2518.00

• I I Ra.05

• 485.30

• 985.14

• 92.86

• 5733.34h. IS 7G6.1:l k'. 15700.13

• 30"-04k,. 000.00

• 100.00

• 353.23

• 132.78

• 100.00

• 69.69

• 76.50

543.80369.45

450.41534.73

95605232.00

542.­284.19

350.00307.50

50.00134.50240.00836.00

114.00I I 1.15

Vedlikehold:Materialer kr.Oppussing )o

---

Lønninger:Sekretær kr.Kassererer 0.0. '" )o

Revisorer )o

Vaktmester »Portner )o

Rengjllring o."..... )o

---

Assuranser:Krigsskadetrygd kr.Andre assuranser )o

Pantegjeldsrenler

Skalter:Eiendomsskatt kr.By- og statsskatt »

Vann_ og renholdsavgillLy!l .. kr.Brensel.... »

Kontingenter .sykekassen .begravelseskassen

Serverings- og festoverskudd .........Salg av gamle bøker ..Renter av obligasjoner kr.: 160.00

» »bankinskudd...» 148.~

Husleie .Kontingent ferieheimen .Bøker .Sykekassens utgifter .Begravelseskassens ulgifter .Festunderskudd .Avskrevet på lån .Diverse:

Erkjentlighetsgave ...... kr.Blomster og kranser... »

•

Ne. =-3__

Papir, fjlm ett.:. .•....... • 206.03>

TEGN OG TALE

431.48

57

Personalia-------,

Vinnings- og tapskonto.

Balanse (underskudd) .kr. 3 263.6!l

:. 929.85kr. 3263.68 Bakersvenn Aksel BastIld fylte sitt

SOde år den 4. januar. Han har imange år hatt silt arbeid hos Ro~

senborg Dampbakeri og Konditori.Pc. Giirdcns konlo ............ kc. 5733.34A" Foreningens konto ....... k'. 929.85

Kapilalkonto (overskudd) > <1803.49kL 5733.34 k'. 5733.34

SJ)råket som får den døve til å kjenne

livets rytme.

•

Enkefru Katy Skollerud fylle 70 ården 18. februar. Hun er en megetkjent personlighet ikke bare her iNorge, men ogsA i våre naboland.Hun er født i Oslo og enke etter for­lengst avdøde kobberstikker MartinSkollerud, i sin tid en av forgrunns­figurene blant de døve i Oslo. Hunkan også selv se tilbake på en rikvirksomhet i Oslo, idet hun var for~

mann for kvinneforeningen i en lal1giirrekke. samt medlem av styret torOslo Døveforening. HUll bor no hossin sønn pastor Kaare Skollerud.

•

Enkefru Inanna Neumann, fodjI'lansen, avgikk ved døden den 5. ja­nUM på Trondheims Hospitals Stiltel~

se, 7SY2 år gammel. Hun bisaltes fmHospitalskirken den Il. januar medI;tterfølgel1de kremasjon l)å Tilfreds­hets kirkegård, under stor deltagelseog cl veid av kranser. Pastor Digrenedla krans fra barna og barnebarn:tog fm dl1vemenigheten, og Tore Skjø­restad nedla en krans fra døveforenin­gen. Pastor Digre forrettet bAde ikirken og ved krematoriet. H1In varenke elter avdøde bakersvenn JacohNeumann. Hun har arbeidet med Iin­søm i mange Ar, ikke bare i de beslehus, men også for Britannia hotell ogHotell Phoenix. Hun etterlater seg 2sønner, J<lcob som er bosatt i U.S.A.,og Hans som er maskinist ved Folda­foss kraftstasjon. og flere barneharn.Fred være med hennes minne.

» 86000.00» 145.67) 39874.27

kr. 126661.1!J

35070.78<1803.49>

kr. 3987<1.27

"'diva: Passiva:k,. 106000.00> 3000.00> 10 ()78.0:'1

> ;1000.00> 1 525.48> 744.28> 306.50> l 395.30> 511.50

kc. 641,25

kr. 12566J.I!J

Balansekonto.

ikke f.f. renter

Kapitalkonto.Formlle IlL l/I 1942 .. kr.+ overskudd 1942 O" .

FOrlllllC pr. III 1943som bcstiilr i:

PAhJtIlle, IllenI<apitalkonlo

Gården Sven Brunsgt. 7Statsobligasjoner .Bankinnskudd o o ..

Obligasjon i F~reihjenllnel Skaug8ihliotekfondct (Oslo Sparebk, 6 mdr.)Ila skole rest leie (bel. 22/1-43) .Utestående lånInventar .Kassebeholdning .

Garanti Indremisjonsselskapet3.6 <fr pantegjeld:

Norske Liv... kr. 60 000.00Rentefri Oslo Sparebank » 5/)O().004..1 % DI; Duves Skikl. » ti 000.00·1 ,;t,- Oskar Eriksens legat» l5UOO.OO

•

Døvejn:sten Poul Hansen i Aarhuser meget ])oj>ulær i sin menighet. Hanlever Illed de som om han var en avderes egne. <Aarhus Amtstidende» harofret en hel side til et intervju medpastoren, forteller vår svenske kollega<Dovas van), og resultatet av inter~

vjllet meddeler vi i utdrag nedenfor:<Da jeg forleden satt i den kjente

døvepresten Poul Hansens heim ogbad ham fortelle om arbeidet sitt blantde døve, gav han meg ved <Historienom en moder» (av H. C. Andersen)en prøve pli de døves tegnspråk.

Etter nOen få sekllndt'rs forløpskjedde det merkelige at den gripendf!

p]ast;sk~mimiske gjengivelsen av dd

kjente eventyret ble så klart uttrykt itegnspråk at mine ører ikke lengerhdtet seg ved ordene, men overlot tiløynene alene å transportere inntryk­kene videre til hjernen!

Sjelden eller aldri har «Historien omen moder» grepet meg sterkere enni disse fli minullene på døveprestenskontor, mens sola sendte sin stråle·kaskader inn over skrivebordets gul­nede papirer og lamilieportrelter.

En oppfattet straks i denne ord­fattige resepsjonen i hvilken graddøveprestNIs oppgllve er av kultureIl

(Forts. nestt sidt),

Olan,

•Fru Elisabeth Gofkng Niclsell fylle

50 Ar den 20. lebruar.

Astrid Gabrielsen, Dr,lIl11nens Døve­forening, har fått stipendium av ut~

dannelsesfondet lar døve.

'§od c;Dåo/ieø!l!Jlies fllle 6Iade/!J feser:el

971ar:if 0(1. '1O/iot:aff Sft:ømllle.

58

og menneskelig betydning, liksolJl O]lP­gaven er det for alle dem som formårfl overføre høresansens funksjoner påsynets og på en slik måte at tusenerav mennesker som før var stengt Iltefm fellesskapet plutselig står midtOPI)C i tilværelsens omskiftelser.>

HØRER ALDRI SIN MORSSTEMME

«De døve befinner sc:g som i etfremmed land), fortalte pastor Hansen.<Pra barndommen av er de stengt utefra alle inntrykk, som andre menne­sker får del i. Tenk hva det har fl silor et døvt barn aldri å ha hørf sinmors stemme, sine søskens glade latterunder leiken, men j stedet er innesjuHeii en stillhet som intet noensinne tren­ger inn i.. Vi kan neppe gjøfe oss en foreslil­

Iing om hva et slikt barn lider. Erdet da underlig at døve barn lAr enskjev innstilling overfor mange ting,og kjenner seg fremmed overfor allmulig?

Bare ved instinktivt bestemte faktakan det gjøre seg forsti1elig overforfar, mor eller søsken, og ofte utviklerforholdene i heimen scg slik at detblir til tyranni, mens foreldrene i grun­nen alltid ønsker il. vise seg gode ogimøtekommende overfor sitt lille dilvebarn.

Vær forvisset om at dl't l'I megethardt slag for en far eller mor fl opp­dage at han eller hun har fått et barnsom ikke hører, og det er ikke min­drt' sørgelig nM de noen flr seineremå sende barnet til døveskolen.

jeg kjenner l'I t'ksempeJ på at enIllor i fortvilelsen over den skjebnesom hadde rammet barnl'l hennes, ul­talte at hun heHer vilde bære barnettil kirkegården enn il. sende del fraseg. Men når hun så seinere fikk sehvorledes barnt~t ble en dyktig og be­gavet samfunnsborger, innså hun hvorforferdelig hun hadde tatt feil.

På døveskolen lærer barna il. levei cl miljø hvor de virkelig føler segheime, blant mennesker som forstårdem og som kan bibringe dem kunn~

skaper, lære dem plikter og lydighet- et område hvor e'n mor eller en fari misforstått kjærlighet og som følgeav mangel på tilstrekkelig effektiv ut­trykksmåte forsømmer de mest ele­mentære muligheter til il. oppdra bar~

net sitt.Skolen blir snart alt for det døve

barnet. Det knyttes Innenfor skolen~

murer sterke bånd mellom lærere ogelever.:t

TEGN OG TALE

HUN VILDE OFRE ALTo;0nsker ingelI foreldre å tilegne seJ::"

lærernes ferdighd i å o;snakke> medsine døve barn?>

eDet hender at en mor i fortvilelseover å måtte skilles fra barnet sittlover skolen at hun selv vil sørge fordets undervisning. jeg likk en dagfra sosialdepartementet et skriv om atjeg skulde reise til det nordlige jyllandog forhandle med en lar og mor i enslik sak. Moren tilbød seg il ofre altfor å erverve seg de kunnskapene somtrengtes. Del var rørende il hure pådenne kvinnen, som var beredt til enså ujevn kamp, og jeg innså at dennok vilde kommc til å overstige hen­nes krefter. jeg korn til å tenke påhistorien om moren, som omfavneltornebusken og trykket den til sitthjerte, så den Skjøt friske skudd midtpå vinteren - og på moren somvilde drikke sjoen tom, men ikke klartedel. Etter hvert gikk det 0PI) forhenne at barnet h;Hlde best av fl hliunderkastet skolelIs skjehnefellesskapsammen med andre' døve harn. Detsier seg selv at ved oppdragelsen iheimen unndras del døve barnet andreharns påvirkning og den naturlige opp­øvelsen i tegnspråket.

De døves følelsesliv blir i høy gradinfluert av samværet med andre duve.Dert~s isolering i de første barneåreneer en forferdelig skjehne, ell skjebnesom ikke noe utenforstående Illenne­sl'k kan makle å lindre, for del døvebarnet er faktisk som innelukket i etskap, hvor ingen lyd trenger seg inn.

Barnets åndelige liv trues av 5al11­mcnkrymping. Den eneste redningenbestår nettopp i samværet med andrei samme kasus - j,l, endog med hø­rende barn - med mennesker somkan dale> med dem. Endog dell mestkjærlige foreldreomsorgen kan ikkeoppveie kameratskape1.>

SOH EN FUGL I BUR

«Kan De nevne noe eksempel I)å atet dovt barns nærmeste foresatte ikkeforstår sa,uværets betydning?>

«ja, dessverre det kan jeg. På etsted bor det en godseier som i mangeår har hatt en døv s0ster boende hosseg. Hun holdes fullstendig isolert' frasamværet med sine skjebnekamerater.lover 40 år har hun således vært utenforbindelse med andre døve, som hunkunde utveksle tanker med!

jeg har sittet i stuen hennes, og jeghar sett inn i øynene hennes og for­stått på hennes handlinger at hunlengter etter samvær med noen andre

Nr. 3

som kan forstå henne og som hunkan forsIa, men hver gang jeg braklesaken på bane med broren, avvistehan det og sa at det må jeg ikkc heom. Stakkars kvin Ilc! Hun er som iet lellgsel, og dog kunde hun fåttmange rike opplevelser om hun h<lddelått lov til a ta del i de døvstumlll~s

samkvem. No er hun som en fugl ibur og I~ngter etter forståelse, mcnfar den ikke. Hennes sjeleliv er av­skåret og innskrenket.»

SPRÅI{ET SOM FÅR DE DYPESTRENGENE TIL Å VIBRERE

«Underviser skolene ikke for~ldr~llc

også da?>eJo. Hver vår holder d()Yeskol~ll~

kurser lor foreldre og søshn, og diss~

kursene er meget godt besøkt. nettoppfordi mange foreldre lider ved at d~

ikke kan kOlllllle i direkte kontakt medsine døve barn.>

eHvorledes oppfatter De Deres OlJP­gaves betydning for Dem selv?>

.. Vi edøve-folk» er noen av de Iyll­keligste mennesker som fins på jor­den, fordi vi har det privilegium ilkunne et språk, som går direkte tilhjertet! Dette gjelder bade l11unn­;lviesingen og fingersprflket; men lameg straks fastslå <It det alt over­skyggende meddelelsemidlet er tegn·språl!et, det mimisk-plastisk c tegn­spraket, som oppfattes direkte ilV dellJøve og i h,lllS hevissthet gjensp~iler

de sakene som blir meddelt ham.Tegnspråket er de døves morsmål!Det er det språket som f.aktisk slum~

rer i hans underhe'vissthet fra førstestund og som den døve k;lll utnytteog avlese helt naturlig.

MunnavJesingen i seg selv er nær­mest noe dødt noe.

Ved tegnspråket fornemmer dendøve intenst og levende hva som med­deles ham. jeg skal som eksempel påtegnspråket fortelle Dem o;Historen omen Moden..

Gjennom tegnspråket oppfatter dend",ve livels rytmer. Det hiter seg inni deres sinn og får de dypeste stren­gene der inne til å vibrere. TegnsprA~

kct er et speilbilde av selve det le­vende menneskelivet. Gjennom dettemalende og vakre språket tilfredsstilleset påtrengende åndelig h~hov og der_igjennom gir det uttrykk både for lat­ter og gråt. Tegnspråket cr dt' døvesumistelige eiendom, deres hele poesi,deres musikk og den kraft hvorigjen­nom sjelen løses ut fra sin isolasjon.l tegnspråket tolkes og anskuelig_gjøres selve ordene ved at de iklecles

Ne. 3

dramatisk lorlll. Ilendenes bevegelserog ansiktets mimikk ullrykker <Ille fø­lelser, og de dove er i stand til lifulgt.' med og oIlIlIalte framstillingensom en levende og lorisall h,ulming.:.

PRESTEN SUM ALTMULlG·MANN.

dlvor begynner dlJ\'cprcstcns egent­lige OPilgave?:.

cNår skolen slutter, og den duveskal ul i del lIanskelige og praktiskeIh'el. Presten skal hesoke heimene,3\'leggc hesøk \'cd sykesenger ogdlldsleier. Ibn skal fure samtaler medForeldre og arhcid!'gin~re, med hus·n~rler. naboer, læger, sakførere ogherredsst}Ter. Han skat være tolk ian'cl\'istighl'lcr og ved rctlsmuler og1113 ohe være r:'H.lgi\'er i harneopp­dragelse og i mallagning! På sinenI:lngc og lange reiser skal h:ln opp­sukl.' de glem le og oppgilIe. og deter hans oppgave a kalle de spredleSo1nlrl1cn lil gudstjene~tc og motcr l

I',allgc forskjellige hycr.DIJ\"epreslcn har mange glade flyc­

hlikk, men også mange sorger. Hankommer inn i Iriste menneskers skjeh­ncr, hvor tungsinnet ruger og hvorsinne l daglig utseltes lar t'1I megethard påkjenning. Det kan hende atet slikl menneskesinn «kortsluites:t ogformørkes. De kan tro det er billertfl siite aldeles hjelpeløs hos en slikslakkar, som ikke lenger er tilgjen­gelig for et ord eller el kjærlighetsfyltblikk. For ikke lenge siden besøklejeg ('n slik døv l>å et sinnssykehus.I-Iennes øyne lyste hvitt, og hun pekleog lektet med hendene, sil det var helltydelig for meg at hun var undcr~

kastet lunge hallusinasjoner, men jegkunde ikke få noen som helsl meningut av tegnene hennes. Det var en tristskjebne, En slik menneskesjel er jonesten helt utsluk!.:t

Pastor Poul Hansen forteller jevlltog gripende om de mennesker han"ar vidd silt liv. Han tar en gortpause, men så fortsetter han, idet hangår fram og tilbake på golvteppet;

FORTJENESTMEDALJEN I DETRENESTE GULL

«Det hender ogs.i at jeg siller hosen blind døv. og da må jeg slave hverenesle bokstav i hAnden hans. Det laruendelig lang tid il fortelle om selvden minsle ting. Dt-t sitter på enjyllandsk gamleheim i nærhelen avAarhus el gammelt ektepar. De erbegge d0ve, og mannen er dessulenblind! Hustruen er uem!elig tålmodig

TEGN OG TALE

og holder ham it jour med alt somforegår ved li. forlelIe om det gjennomhånden hans. Her en kveld kom aviseninn gjennom døren, mens jeg satt innehos dem. Det var gripende A se,hvorledes denne hustruen tok mannenshånd og «Ieste:t nyhetene for ham.Jeg stod og betraktel denne kvinnemed beundring. Hun burde fA for~

Ijenstmedaljen i det reneste gull! Sam­tidig iakttok jeg mannens ansikt. Deblinde øynene som var fullstendig ut­slokt, rullel sterkt. og jeg kunde se athan var meget opptatt av det han fikkvite, Hun fortalte ham om krigen ogom lokale nyheler. tlan nikkel og gavsilt hifall til kjenne, når noe gledelham. Del gjorde et ubeskrivelig inn~

trykk pa meg del hele...... :t

PREDIKANlTJENESTEN ERMIN PASJON

«En doveprest embete er ttpenbartmegel allsidig ~

«Del er det _ usedvanlig allsidig crdet - men tråden i kallel hans er JogdtH'egulistjeneslen. Det kameraiskap$­forholdel som hestår mellom preslenog hans forsamling, be\'irker al guds~

tjeneslen får et særlig personlig preg.Gang på gang når jeg står i kirken,kjenner jeg hjertet mitt slA i t<lkk­nemlighet over denne evnen til å for­kynne Ordet for de døve på deres egetspråk. Predikantljenesten er min pa­sjon, og enda kan det hende at jegfør guclstjeneslen står ute i sakriSlietOg vrir mine hender i fortvilelse, lIIcnsjeg kjenner min vanmakt. Jeg skjelveri disse sekundene over mill overvel­dende ansvar og frykter for at jeg skalgi disse menneskene steiner for brød.:t

BAKOM ALLE KOMPLEKSENE

cMange samtaler har i Arenes 101'gitt meg et godl inntrykk av de døvesta"kesel! og har fAll meg lil å semed respekt pa deres mange konflikterog vansker.~

cDe tenker på samtaler på lomanns­hånd?:t

cJa, det gjør jeg. I stille lime, pålamannshånd har jeg hatt e\'nen lil ;\lytte til de døves hjerteslag, til derespersonlighet og har pmvd å finne utav deres problemer, bakom alle kom­pleksene, og ettersom årene gikk, stoddet klarere og klarere for meg at pre­sten er en tjener for det budskapet,som det er betrodd ham å bringe, ogderfor må han gi seg hen til dennetjenesten med hele sin sjeb

59

Hagenbeck«alle tiders) dyresamler.

Carl I-tagenbecks verden var dyre­riket. Han hevel handelen med villedyr opp fra å være tilfeldige jobbertil å bli en regulær forretning i slorslil, og hans slore, omhyggelig ulru 4

stede ekspedisjoner, har ytet zoologienuvurderlige tjenester. No var ikke defaglærte lenger henvist liI å studerede sjeldne dyrene på eksemplarer somvar utstoppet eller satt på spri I, menkunde iaktta de levende dyr. Ikkehare dyresystematikken, men ogsådyrepsykologien fikk viktige impulserog verdifullt materiale gjennom lia4genbecks arbeid. Her kan man bareminne 0111 illtelligensprovcne- for men­neskeapene, som var Hagenbeekskjeppheslog som også, har gitt vik­tig maleriale lil utforskingen av slekt­skapet mellom mennesker og aper.Også en n)' form lor dyredressur. «delltamme dressuOo, er skapt av Hagen­beck. Det karakteristiske vcd ham erat dyrevennen og handelsmannenHagenheck stod i intim og fruktbarvekselvirkning. Del t"t Hagenbeeksdyrehage i Stellingen ved Hamburget varig vitnesbyrd om.

Carl I-Iagenbeck ble lødt i 1844,Faren var dyrehandler og menasjeri­eier, og det er fra hans dyrefral1lvis­ninger at sønnen fikk sin ide til dyre­hagen i SfeIlingen. Mens farens «dyre­sjheu var mer eller mindre filfeldigIHeget, hadde sønnen soliditeten somgrunnstein i sitt foretagende. Fra1866 av bygde han sitt foretagendeop!> sil grundig at det snart lok luvenfra London, som inntil da hadde værtsenlrum for handelen med ville dyr.

Transporten av dyrene var lengeCl stort problem. Samferdselsmidlene,jernbane og dampskip, var jo el1l10lil dels i sin barndom. A skaffe dy­rene den reUe føde var ikke mindrevanskelig. Engang likk Hagenbeeklilbud fra Southampton om å kjøp<:('n maurbjørn. Han hadde aldri forsett el slikt dyr, men været en sjanselil ;\ gjøre forretning, og reiste avsled og kjøpte dyret. På den tidligereeiers rhd - han hadde heller ingenerfaringer med hensyn til maurbjør­ner - lok Hagenbeck det over 2 mlange dyret med seg i drosjen. Ristin­gen gjorde imidlertid dyret oppska­kei og skreml, og snart ulspant delseg en kamp på liv og død mellomtlyret og- dets eier.

{Forts. side 70).

60 TEGN OG TAL",E__ Nr. 3

Sjakk~klubbens

medlemsaflen.

Lørdag den 6. februar hadde Sjakk­klubben medlemsaften i duvcforcnin­gens lokale. Medlemmer av klubbenmed damer var moll mannsterkt fram.og da det ogsa var adgang for in­teresserte, var det ca. 80 lil steJe.

Formannen, hr. Håkon Karlsen, on­sket alle velkommen og åpnet mOietmed fl referere fra siste generalfor­samling, da del ble bcslullet li fast·selle tidspunktet for vcnnskapskilm­pcn mol Vestfold ved cn diskusjon pflmedlemsaftenen. Han leste så 0PI)styrets forslag, det hadde to aller~

naliver: Enten la kampen og inn­k\'arlcringen foregå p:'\ ferieheimen ipinsen eller i foreningens lokale.

Torvald Hansen mente det vilde blifor vanskelig for ferieheimen å skaffeplass tir s:\ mange, da dnve fra Oslohadde fursteretl til opphold der i pin.sen. Man ble enige om at kampenskulde foregå i foreningens lokale, ogmedlemmene fikk så anmodning om åvære behjelpelig med å skaffe rOIlltil gjestene.

Vårturneringen ble fastsati til 7demars, og gjelder ogs..' som uttagningmot Vestfold.

Reidar Ruud foreslo at styret stoll'skulde ulla toller skjønn dem somviste solid form, og så gi dem en fin­puss før kampen. Var det flere enn8 som kom på tale, så fikk man holdeen uttagning blant dem.

Den mest kinkige post på aftenensprogram var hvordan lIlan skulde fåturneringsleder. Formannen mente atordningen med en fasl turnerings­leder 50111 ble valgt på generalfor.samlingelI var best, men han var OPl)·merksom på at den hadde sine svakesider, da vedkommcndc var utelukketfra konkurranse det liret han var tur·neringsJedcr.

Kåre Jacobsen foreslo at slyretreltet en henvendelse ti! Reidar Ruudom å ta jobben som leder.

Reidar Ruud vilde ikke hinde seg,da hans private gjøremill gav hamliten anledning. Men han stille St'gdog lil disposisjon for vårturnerin­gen. Og han 8,1 fra al han ikke vildetale nDen slendrian. Medlemmeneskulde mute presis, og dersom Jetvar noen som var forhindret, skuldede oppgi gyldig grunn.

Formannen gav så ordet til ReidarRuud, SOI11 hold l el foredrag om sj<lkk.Han omtalte sjakkspillet i sin almin­nelighet som vi døve spiller det. oghvordan man spiller sjakk når manvirkelig "il du"'ke ned i sjakkspilletslabyrint og prøve å få el glimt inn I

sjakkens myslerium. Han henstilte tilmedlemmene at de forst og fremstmåtte beflitte seg på å lære å spilleriktig, da hele grunnlaget er at mankan åpne spillet riktig. H<ln demOll­strerte så el spill og forskjellige tak­tiske trekk og høstet stor al)plaus. Hanh;\pet at det vikle bli <lnledning forham til ti holde t'I foredrag igjen omikke så lenge.

Formannen takkel R. R. for detmteress.1nte foredrag. Etterpå var detkameratslig sam\'ær over kaffen ogkakene.

Alt i alt en vellykkel medlemsaltcnsom er lil all ære for styret.

Arne Woieland.

Sjakklubbens general<forsamling 13, I ,43.

Formannen, Håkon KarlSt'n, åpnetmøtet med å ønske forsamlingen vel­kommen. Første sak på dagsordenenvar årsberetningen, som ble lest avformannen.

A.ret som gikk har V;CTf et hra flrfor klubben, idel medlemmene harvist god interesse og trellingen harvært drevet intenst, især for konkur.

ransene. Klubben har hatt 3 konkur­r:lnser. nemlig vårturnering, klubb.l11estersk... p og kluhbmesterskap i l)'n­sjakk. Del hil.' delt ul premier loruiss(' turneringer veu en medlcms­<lften l'i hadde i host.

Styret har hatt 8 nlUlt'r El med­lem har måttet trekke seg tilbake pagrnnn av andre gjørem<ll. I stedetrykket forslesuppleanlen illn i styretsom kasserer. Et medlem har meldtseg ut av klubhen. Derimot har vifall 5 nye medlemmer i fjor. så denteller no i alt 41 medlemmer.

Formannen, Håkon Karlsen, harvært sa elskverdig a lorære sj<lkk­klubben en protokoll som hMe skalhenytles til å innfore sjakkresuhater.Klubben har anskaffet seg 4 nyesjakkbrett av kryssfiner, som er tor­arbeidet av hr. Gundersen. mens fei­lene er malt al' fru Erna UndRard.Det er meningen at det skal skaift'Sflere siden hvis brettene viser seg avære praktiske.

Arne Pelerson h,lr gjort ferdig ctgruppefoto av klubben, cl meget I)entbilde.

Styret har fra Vestfold Dt,vessjakklubb mottatt el brev hvori manonsket en turnering mot oss. Vi harsendt svarskriveise og skal nærmereoppgi tid og sled ut pa våren.

Regnskapet ble opplest av kassere­ren, Harald Mevik, og ble godkjentuten bemerkninger.

Deretter gikk man over til val.&.

Hans Jensen stod for tur til fl Ireul. Resultatet av avstemningen ble al.Ragnar Fauske valgtes i sledet. Hå­kon Karlsen ble gjenvalgt som for­mann.

Etter at man var ferdig med even­tuelt, ble møtel hevet. Formannentakket lar godt (rammute og HansJensen lakket for godt samarbeid iSl yret med appl<lus fra forsnmlingen.

Tilskuer.

Nr. 3

Verre enn verst.Om teatersjef Bjprn JJj,rUJOI' leSC'r vi

i en dansk avis <knne historien:Han satt en dag p5. loget nordover Jyl­

Jalld og sku)dc heim til Norge overFre<!eriksha"ll, og ettersom halls lomme­ur var til fella-rasjon hadde hans fruegitt ham et vekkerur med på luren. ogdet gikk han med i ulsterlommen !

Mid! mot ham i ku~n san en tak­trengt jyde som gjerne vilde ha i gangen samtale og frem for alt gjerne "ildetale om seg selv.

Landrnalll~n fortalte hvor han skuldchell. Han skulik til sin sølln som arbei­det utenfor Aarhus et steds. Hans gårdvar den vakreste pl c~lc egnen.. Hanhadde 8 kuer og 2 hester. ahslImmensaker som ikke interesserte BjØrn BjØrn­SOll del ringeste grann.

cJcg skal heim til min gård i Norge"sa B. B. e08 dt'f har ,"j 80 kuer og 15

hester.•Om en stund pekte jyden l~ et merke

pr.. siu jakkeoppslag. - Df't \'ar Danne­hrogsmc:daljen. .Jeg er Dallllf'brogs­mamu sa jyden dor her har jeg Danne­hrogsmc:daljelu

.Tja, jeg har Dannebrog-sordenen jeg,~

sa B. B., for det !ladde han 1Like fØr Aarhus drog jyden opp sill

gullur av sc:lelol1lmen og viste det lit

B. B., idet han sa: eDette Uret har jegskam faaet ål min ulig Hustru, somer dØd.)

eOg delle uret,) sa B. B., og dro Ollllvekkeruret. edet har jeg Ult av millkone og hun 1l'7/Cr hl1ll.)

Dermed var jyden definitivt slAtt ut.

Verdens sterkeste lyd.

En hØstetterrniddag i 1883 fikk vul­kallen Krdolao. som da hadde .hvilt)i 200 år, dc:t innfallc:t 1 .bryte Ub. Be­setningen på et enlil:e!sk skip som 11 0111lag 10 engelske mil (dvs. ]6 km) borte,så med skrekk hvordan hele den ganskestore øya syntes å springe i lufta veden fryktelig eksplosjon. Veldige steinerble slynget av sted og himmelen likneten ebonittskive. Noen minutter sei~re

kom det svære drØnn og smell som omen kjempekanon hadde vært avfyrt likei nærheten av fartØyet. Steiner, storesom menneskehoder falt ned på skillet oget tykt lag av pimllestein umuliggjordelenge all sjllfart pl havet i ~rheten.

Bombardementet ble voldsommere ogvoldsommere og hvert eneste menneskepå Java og Smnatra trodde dercos tromme­hinner skulde hli sprengt.

TEGN OG TALE

I Vesl-Australia. 1700 cngs:.lske milburte, (altså over 27J5 km (dvs. som fraOslo til Bordl.'aux, Genova, Venezia el­ler Moskva mente de 1 hØrco artilleriildog trodde en krig var brutt ut i nærhetconpå ufattelig vis.) Ja ved Rodriguez Is­la11d (ved Madagaskar), nesten 3000 en­gelske mil borte (over 4800 km) rall­porterte politimesteren en \'oldsom ka­nomide:. Dc::t tok lyden 4 timer 1 n1 framdit. Dc::tOllnasjonenc: sluttet fØrst nestemorgen med 4 jordskjelv som ble merketO\'er hele Det Indiske hav, i India, iChina og i Vest-AuSll'alia!

Denne lyden er den voldsomste SOlli

noensinne er konstatert. Den lar seg ikkesammc:nliknt med noen som helst kjentbegrej).

Det OPIIsto som fØlge a\' uthruddet en~v:cr flodbØlge SOlll raste rundt OillkringSundapyene og Vest-Australia og drept ..i alt 36000 mennesker. FlodbØIgeIl mer­kedc:s i Vest-Afrika. 5100 mil (o\'er 8000kln borte - fint-Afrika altså).

Dd ble kastet en slik masse lava oppi luften at himmelen \'ar formØrket imange måneder (!) etterp~. Først \'åreu1884 hil" himmelen endelig hc:1t klarigjen.

Selv i EurOIla formØrkedc:s himmelen.

net er ikke så greit.Nordmenn som reiser fØrste gang til

Danmark mener at spdket vil da ikkevolde \'anskeligheter, det er jo akkuratSOIl1 vårt eget: og det går i alminnelig­het utrolig godt, men så hender det atman står helt fast.

Jeg gjorde for noen år tilbake en litenferietur til Gamle Skagen. Eli dag tokjcog bussm til Frederiksha'vll for åkjØpe meg en sommerskjorte. Jeg gikkinn i en manufakturforretning og badom å få kjØpt en skjorte. BetjenteIls an­sikt ble meget alvorlig, han .så ytterstbetenkt ut og til slutt sa han: cEn sjllue?H\'3 e' de?»

Jeg gjentok ordet, men han forstodingen tiug. Da pekte jeg på min man·sjett og no klarnet hans ansikt:

c .It. ..• ! En uki-lrtheb Jæ, detsk;al De fl lie straks.» No \'ar det mintur til å gruble og se betenkt ut. Hvor­dan "ar det, han uttalte ordet? Hall saski, ikke si, den norske o ble uttalt heltåpen som å, r'en rullet og trommet langtnede i halsen og !'en var aspirert somth som i det engelske ord cmoutlu. Ioldnorsk ble den~ lyd betegnet med eteget bokstav som kaltes stunget d. Inorsk og svensk er denne lyd hc:1t gitttapt, men i Danmark er den meget al·minnelig.

61

På heimturen Øvde jeg llleg iherdigmed i uttale ordet riktig med alle fin·C'SSt'r, og da en danske den neste dagspurte, l1\'or jeg hadde vzrt svarte jeg:c)ai har været i Frederikshavn for alkØbc: mig e11 skilrthe.»

Han smilte litt, men jeg hadde dentilfredsstillelse at han forstod m('g ­

.lie straks.»H.C. W.

(i Nordisk TunghØreblad)

Europas første tobakks,røyker\'ar en av Colombus' matroser, som coUerheimkomsten fra Amerika viste seg i sinheimbys gater rØykende på noen sammen­krØllete tobakkblader. Hans hustru lØptil inkvisitasjonsdomstolel' og påstod athennes mann var besatt av djevelen, ogPater Thomas de To,.qlltllloda SOIll un­dersØkte tilfellet nærmere, sluttet seg tilkonens ollpfatning. Den arme matros blekastet i fengsel og huset hans ble gjen­stand for en større opprydding med enmasse sere1l1Ol1ier for .djevlerengjjfrinp.Mallllen het Rodrigo de ltrt:: og deltestår på ell minncostein SOIll er reist overham i hans by Ajamoutr i provinsenHuelva i 1942.

Den steinen er et lite! intermesso iSpanias feiring av 450-1rs dagen for Co­10mbus' oppdagelse av Amerika (Co­lombus steg i land ~ San Sah'ador 12.oktober 1492. Rtd.).

•O\'enst~ende historie leser vi hos vr..r

utmerkede svenske kollega cDovas van~,

og tar den for hva den er verd. Dennematrosen må ahs! f. eks. ha hatt dennerØykC:Ollple\'elsell i 1493 etter hc:imkom­stell til Spania. Men den som skriverned disse linjene fikk ellgang i den lille,engelske landsbyen KiIl9S11'I'Or j Devon­shire utpekt elI mark der Sir \ValtherRoJrigh engang hadde g1tt og rØykt ~en sigar (I) og resultatet av det var atden store mann (ham som dronning Eli­sabeth (bl. a.), elsket, ble overheldt med\'ann av tjenerne sine fordi de troddehall bre:tlte! At Sir Walter Raleigh inn­f~rte blde ,ol~t~" og 10boltk,1aNltll tilEngland er iallfall sikkert nok, men detmå ha vært on\ lag 100 1r etter vir span­ske matros' ollple\'e1se. sr.. \'i får gi Se­nor jerez Ilatent Jl~ r.. være den fØrste iEuropa allikevel.

I dag er det sikkert folk som gjerne tarseg vann over hodet (eventuelt en litenkonflikt med sognepresten) hvis han der­I'ed kan få en rØyk ekstra.

Bo .. 110.

62 TEGN OG TALEC-' . ~N~,. 3

minnet kan el ansikt og et par øynestige fram ... Et ansikt, tilhØrende d

menneske jeg ikke: riktig har kjent. bare:sct!, og vekslet noen ord med.

Frida var rellg;Øringspike 1m Cl syke­hus. Hun hØrte meget dårlig, vi målteTOpe direkte mot henne for :\ bli forstått.OVf!Tsykepleiersken 1m samme sykehusvar en heks. Hermed er ikke sagt alalle oversykeph:iersker er hekser, noen erogsA engler, og noen stlr midt imellomsom folk flest. Men oversøster Randivar en maktsyk Iyran som nØdt 1 kom·mandere og hundsc alle dem hun regnetfor sine uooe:rordnWe, og blant di~

var bAde ~sienter, elever og betjening.Men tilla-gene smihe hun sØtt, og da. hunvar t'n pen dame som liknet et godt men·neske når hun smilte, og deuuten varflink til li spandere kaffe og hvetebollerpå utviIlgte rese:rvelæger og kandidatersl holdt hun det giende, dess\'crre alt fO!le-nge.

Frida r tordnet hun ustanselig med eti raseri fortrukket ansikt, Er De ennoikke ferdig med den trappen? Og harjeg ikke sagt at De skal ta smhtueneførst? De mA være gall Å gud, sa hunhenvendt til oss andre, jeg blir aldelestullet av A skrike til dette mennesket.Og hun hØrer såmen godt nok barehun vil hØre. Det er hare ondskap,

Men om Frida ikke alltid hØrte, såkunde hun se al sØSler Randi beklagetseg ovel' henne, og av bitter erfaringstundom ogs!l gjette seg til årsaken. Ogkanskje tenkte hun at alt "ilde vært let·tere om bare søster Randi vilde kommethelt bort til henne n!lr hun hadde noeA si, i stedet for !I st!l p!l lang avstandog rOI>e: med den forte sinte slemmen,så alle ordene gikk i ett,

Hadde hun hØrt bedre, vilde hun velogs!l hatt mot til!\. svare al n!\.r trappenble forsinket var det fordi søster Ral;diselv sendte henne et erend på kolltorethvor hun m3ne vente en stuIId, likesomhun også ofte m!\.tte vente med 3 kommetil p1 smhtuene, fordi søster Marenikke var ferdig med sengene. Det elden sl;l.gs som blir k;l.lt for bagateller ogsmåting av ;I.lle det ikke går ulover ­for Frida ble det dagens største smns­bevegelser.

Frida var el pent menneske. Hunhadde en unk kropp og et pent ;l.nsiktog dype triste øyne. Hun visste noknår hun så seg i speilet eller slrØk sinehvite kraver, at hadde hun hatt hØrselsom andrt mennesker, vilde ogd hennesskjtbne l'ærl tn annen - millsl like god

~ull1 avdclillgsl,ikcll, frk. Svcn~cns, Ilen

nærmeste hun hadde lil ~ saml1lenlikn{seg med.

FrØken Svendsen, som aldri ble kaltMelanil' eller Mina - nei, hvem vildevåge det - var et robust og dykti!!menneske. som sørget pent for seg selvMens Frida alllid måUe ta lil l;l.kke meddet dårligste værelsel, og 110 hadde tIlile gjennomgangsrom med el kvartvindu. hadde frk. Svendsen værelset in·nenfor med el helt vindu mot sør, og elhalvt mot ØSI. Del l)<Isset også godli fØlgt parolen ;I.l den som megel har skalha mer, og frk. Svendsen hadde dess·uten en kjæreste å sørge for, en fromlaban som dagsløtt Iravet Ul og inngjennom Fridas rom, og ble opp\'utetmed de beste stykker ;1.\' pasienl-mid·dagsmalen.

rtbn sier at moIseIninger tiltrekkerhverandre, og her kunde man nok si alfromheten og frtkkhelen hadde inngållen allianse. Frk. S"endsen og sØsleTRandi derilllOl, var 10 alen av sammestykke, og like barn leiker ikke alltidbest. Når sØster Randi skjtnle, brukleMelanie Svendsen grundig kjeft igjen.men tross alt hadde de en viss respektfor hverandre og gikk utenolll de a\'·gjØrende slag, for begge visste al denandre vissle , . Frk. Svendsen fryktetat et offentlig ollpgj.ør kunde seue OOlllfor mange friheter, også den gode matenhun daglig Ollpvarttt sin laban m~l, ogsøster Randi vissle at det ikke var a\'godhet at frk. Svendsen lukket øynenenAr hun skummet det liverste av pasient·melken for å ha kaffeflØte til sinc mangcllrivate gjester,

J samme moralske byttehandel varogså Frida en viktig l>e:rSOll, eller enbrikke de to spillere var enig oln å flyttedit det passet dem be:sl. Alt arbeid deikke selv gadd utføre, lesset de over ~Frida, Selv kunde de slå aven Ilrat.når de vilde og med hvem de vilde. ellersette over kaffen og kose seg uten fryktfor tn kraftig irettesettelse. Mel! hvisFrida dgde å veksle noen ord,.f. eks.med en av pasientene, da var del alllidmed speidende skremte øyne, fordi hunvisste at søster Randis røst n3r som helstkunde runge over hele avdelingen ogvekke en oppmerksomhet hUll ikke orkelbære.

Frida hadde ingen foreldre i live, ogingen nære slekninger. Aldri s! vi hUllhadde besØk, og ~ sine fridager gikkhtul bare de nØdvendige ertnder, ellersatt på hybelen og ordnet med sitt tøy,Gå på mØler - hØre foredrag - kundehun jo ikke, og al det fanles en foreningfor tunghØrte vissle hun ikke, og haddt

hun hall kjennskap til det, vilde hUll velnelll>e: hatt mot til å gå uten en direkleinnbydelse fra foreningen, som aldri kom,da denne helltr ikke \'isste , Del ersannsynlig at hun "ilde Utt vellner blantpasientene, hvis ikke søster Randi såstrengt hadde hevdeL at pasienter og be·tjening har 3 holde seg fra hverandrt~ten var hun forhindret fra å dyrke debekjentskaper 50In kan gå over lil vtnn·skall, så var hun likevel godt likl avpasientene - aldri hØrte vi noen si ttvondt ord om Frida. Det var nok en delsom sØkte å innsmigre seg hos frk.Svendsen, fordi hun var farlig og mor·som og grov i kjdlen, samtidig som deflittig baktalte henne. Men mellom Fridaog oss var del som el hemmelig slekl'skap. Selv om vi ikke var tunghørte,men hadde v3re plager ~ andre 0111­

r3der, fØlte vi at hun forstod oss ogtulte oss alle sl vel. Og "i undrel OS!

over ;l.t \'i når Frida kom med ettermid_dagskaffen - på frk. S\'endsens frida·ger - alltid fikk bedre kaffe, el størrekakeSlykke eller noen flere kjeks ogminst 3 sukkerbiler hver, mens vi i hØg·den fikk 2, og ofte bare l av frk, Svend·sen. Det er ikke mer 1 sa frk. SvendselIOg ut av kjØkkenel, mens jeg ordneImed maten l sa hun. Hun var også flinktil å ordne, del var merherdig hvor litedet ble igjen av den store IlOrsjon somkOlli fra hovedkjØkkenet. Og gamlekaffe-glade koner drØftet owhissel feno_menet - elendig oppvaskl'ann og l suk­kerhit - i fredens lider - del liknerda ingen ting! Og så m& det antageligha Ollpstått en genial ~etektiv blant denmisfornØyde skare - for søster Randi~OI1l ellers sjelden var ;\ se i midd:lgs·ettermiddags-liden dukket fram på are­naen. Og en dag lØven var ute i byenmed silt fromme lam, gikk tigeren tilaksjon eller inspeksjon direkte inn i frk.Svendsens aller helligsle og lette i skuf·fer og skap og fant; Kaffe og kjeks ogbrin og en stor boks med sukkerbiter I

jo, dette ble en søt historie for frk.S\·endsen, og har vi en unnskyldning fårdel blir den al hun snart skulde feiresine hvelebrØdsdager, og hvem samlerikke i lader lil en så stor begivenhet?~{ell no hadde tigeren el \'åpen hUll ikkevar redd for å benytte, og dagen etterhadde Melanie Svendsen sin :l.\·skjed ~grått papir.

I hennes sted kom en ung pike som na­turligvis også snart lærte av sin o\·er·ordntde at av Frida kunde hun fordremer enn av seg selv. Frida hadde jointel å forsØmme - ingen kjæreste 3lnøte pl klokkeslettet hver held! Menhun \":l.r ikke u\'eunlig. hun var bare 5.;

63TEGN OG TALE==----------_...::.::.Nr. 3

MII~~~~ IF~A ~~

~O~~ILA~D§lU~

ung ug opptatt og selvopptatt. Ull' silImdde hUll jo ('11 kjæreste.

Sisle gang jeg 5:1 Frida Det var1'11 sØndag-sotnmcrdags ettermiddag isykehnsparken. Det var hennes friI.lag,og hUll hadde tatt Illed seg et teppe, enpen brodert pute og noen illustrerte bla­der ute på grasll]cnCll, Det var så sjel·den hun hadde <llllednillR: til il sine j

solen. Jeg gikk rundt og forbi nocnganger og la merke til at hun han,hlad(k i bladene, at hun stadig sa oppmed lengsel i ~lynenc og jeg forslOt.! alhUll vcntet - kallskjl' ikke ril noen be·stemt - bare et tnt'llneske! Jeg gikk hellog sa nocn ord, og d...t blel<c dØde <In­siktet fikk liv - hun var så ll('n meddel mØrke naturlig- krøllete håret ogglansen i pynclw, og alltid sil rell og sir·lill' i tj~yet. Hun fortalte at hun var blitttunghØrt i lB-års al<l<:ren, og hele livetble så annerledes. No var hUll vel 30.J\1en 11t1ll hadde aldri smo.:rter illrene.og hØrselen ble hverken verre cllelhedre. I-Iun vilde sfi gjerne hatt en anncnpost - gjerne ]lå en annen :lVdcling ­hun uttalte seg forsiktig, men jeg ror­stod hva hun mente. Søster Randi. Hunbehandler meg ikko: som et mellneske, sahun. Det er akkurat som jeg ikke skuldevære et nwnneske. Og sa sier hun atjeg hører godt bare,ieg vil hØre - atdet er omlskall . r.rida skalv oml1\1l1111en og så seg skrelllt omkring ­solen skinte så varmt, mennesker gikkfra og til avd. t\', og B, og C, - dehadde alle noen kjære å besØke, og fraet åpent vindu et par met<'r fra plenenlØd stemmer og latter, det Vill" portørerog avdelingspiker som hadde et lite kaffe­lag hvor de drØrtet alt det rare S0111

også kan skje innenfor hospitalsmurene.Et par ar etter traff jeg en bekjent

fra samme sted og vi oppfrisket gaml<'minn<'r - husker du. og vet duSø~ter Randi, spurte jeg. - Hun fikkavskjed i u-nåde. Det hjalp ikke hvoryndig hun smilte - overlægen fikk såmange klageskrivelser at han forstod eletvar ugler i mosen, og så måtte hUll slfifØlge med frk. Svendsen.

Å gudskjelov, stundom fins det da ennemesis i verden! Men Frida - hvordaner det med henne? - Vet du det ikke?Hun er blitt sinnssyk. Hun ble rasendeog fikk krampegråt, og det kom en vognog hentet henne.

r minnet kan et ansikt og et par øynestige fram. Et ansikt, tilhØrende en ulyk­kelig jeg aldri riktig har kjeIlt, barevekslet noen ord med .

Illgebjør,Q Kramer.(i Nordisk TunghØrehlad)

SOllllllcren 1930 holdtes det hele firestore IIls/i/{iuyer i Skandhiavia og jegfikk i tur og orden hØve til å se demalle sammen. FØrst den i Drammrll,derpå den i Trondhjem, nei omforlatelseTrondheim, nei omforlatclse NidIIrQS vardet d.. ,1 sommeren, dernest den i Slork­holm og seint. på hØsten den meget gode0stfoldutstil1ingell i Snrpsbory. som minno avdØde venn Gunnar Hanssen - quageneralsekretær - hadde lagt hele Sillenergi i.

Jeg kombincrte merkelig nok Nidarosog Stockholm, og den SOlll tror jeg tokjernbanen fra Nidaros over Ostersund tilStockholm. hall tror feil. for no skal Dehare hØre:

FØrst tok jeg toget fra Oslo til GI"tJII!l.

S0111 var Nordlandsbanens endepunkt dengangen. Så rutebil forhi Majavatllet tilMosjpl'lI. Så en liten «dukke-damper"via Sum/llrs,fjØrll til Mo i RI/tIU. del' jeghadde J praktfulle dØgn hos en god vennved navn Per, Vi var på Svartisennallers tider og hilste midnattsolen med«medbrakIl> "-fartel og isvatn! Vi var iGrØnligrotta under jorden i I time og 20minutter midt Ilå dagen, og vi fisket

.ørret i RØsvassåen, og hadde det «under·

harl') inntil avskjedens time slo,Og så begynte min eventyr-tur i Norr·

land - gjennom Sveriges vakreste trak.ter.

HØr. hØr!Fra Rm'l'lIfjurJfHS bUlJn, fra Thora

Mr,l'l'rs prektige hotell «Heim) (dethfCrer silt navn med rette) stigervegen. på noen timers tid (i bil),opp til Ul/lbuklrr fjellstue, til om lag800 meter over havet. Det er enveg der en likesom Lots hustru bØr ad­vares mol å se seg tilbake. for har dutålmodighet til å vellte helt til toppenoppe på vannskillet mellom Atlanterhavetog den Bottniska Viken. da får du etutsyn tilbake fra Svnrlisl'1I i nordvest tilOksliudelle i sørvest som er aldeles vid­underlig.

Rundt om oss ligger hundrevis av Slnå(og større) innsjØer, og det er måkersom skriker til oss der 0PllC. De har tallbeinvegen fra havet og opp for å bytteom silda med fjellØrret! og abbor. Oppepå fjl'llknausene cr det storfugl å se (oghØre), Ørn, hubro og fjellvåker har reilder og møter deg med ilskne skrik omdu nærmer deg (jeg forsØkte det og ble$"Ilett av nerVlisitet over et våke_pars pfi·gåenhet).

Lyng<'n brer sitt blØte teppe over alldenne naturskjØnnheten, og floraen Cl' sårik at en må lIndr<, seg over at hØgfjelletkan arte seg sil lunt.

Golfslrf/lIlmCII der ute i vest har vi å.takke for drl!

Med ct sukk vendte jeg all denIle her­lighet l'}'gg<'n ~g begav meg inn i Sveri­yrs N.lcllt)'r~tlrrdl'1l - til VesterbottenslInderiaml. Fra Umbllkla fØrer en mo·torbåt deg over. (jfvrr-UII/nll-sjf/cll nedtil utll'pet (vannet rinner til Sverige) vedSlrimSltlld. Et stykke utpå er grensen:Du må ha skafIle pyne for å se en hvit­malt stein på hver bredd, og når du harkrysset linjen mellom de to steinene, jada er du i Sverige!

Jeg biler nedover dalen, etterpå, tilTiinw turiststasjon - et av den Svenska}'uristfOreningens mange llrektigc stcder(der kf'llu/orll'H uten li virke anmassendeer fØrt opp i fjellet - jeg kan ikkehjelpe for det. jeg lil,er dlll/clidr varmtvann !)

Vertiunen. Iru Ellgstr0111er, gir meg ettiPII: ..Det ar motcshelgen i alton>, sierhIlll. og så viser det seg at Norrlandhar en helligaften (det er i I'irkelighetenen lØrdagskveld) som ingen andre bygder

,i Sverige har - en særlig lØrdagskveldsom ':1' vidd (møtet>. eller om 011 vil«gjenforeningen", nemlig mellom KallejOnsson. S0111 st;\r bakom en disk i Sunds­vall og Stina Matson, som er hushjelp iGoteborg, og Sven Olsson, SOllI er spor­vognskonduktØr i Malmo. Den kveldenforsØker de alle sammen å samles heimeog være sammen med slekt og vennersom er hlitt igjen der oppe hos sinekuer, sauer og hester.

Og det er kanskje Amanda på Annal"ryd som har fått både Kalle og Svenheim. Hnn er lokkefuglen og der stålhun ved vegkanten i sin nasjonale skrudog rivalene byr henne j)cgge opp til dans!Et dansegulv av tre er montert i nær­heten av Riksvegen til Stockholm ogtrekkspilleren virker med all muligenergi.

Det hele er eså forbaskad roligt>.Nasjonaldrakten bærer de nesten liten

unntagelse. I Sverige (som i Tyskland,Polen, Ungarn, Frankrike) er nasjonal­drakten ikke nØdvendigvis noe som sym·bol på målfanatisme eller avholdsditto.De er stolte over å bære drakten sin,stolte over å være en (Dahnas>, en(Norrlandsilkku, en «JamtlandspojkJo.

Neste dagen - sØndag - <'1' kirkl'lI

6i

stuvcnci(' full. Uc eT deT alle ~aI11111CI1. 'Jg

skjØnt varmen er uutholdelig inne i eld

lille gudshuset, holder ane - endog lappe·kvinnene i sine tykke vadmelsvamser ­Ilt li! slutt. Jeg blir der jeg ogd og dellØnner seg, for etter hØymessen er del«brØJlop> m~ veta. og bruden har kroHrp~, og hrursvennellc har tykke gdi eige·skill115hansker (I) og brun (I) dress,lyserØd rose og fryktelige bl~ slips!Dette er ikke en fabel, det er en realitet.Ja brudgommen har 'lVill slipsmen brrm dress I

Vel - elter en sommerhelg i Tiimadrar jeg videre mot en annen slags kul·tur (mon den er bedre ?). Sjøene nedovervassdraget blir større og motorbåten av­løses av veritable dampere og mellomsjøene går flotte 16-seters luristbiler.

Etler en siste tur over SlorH/Uali sjø,der skipet har kaptein i unilorm og re·stauratrise og cstormand" når jeg nedtil den indre svenske stambanen vedStoruman stasjon.

Nettopp hin aften jeg kommer, er delstor ft:st i Storuman og årsaken er at(side).bal1estumpen derfra og til /.J'Ck­sr//' er ferdig. Lycksele og et annet s.tedi nærheten (Arj/'p/og) er heimstedet til[lere a v de beste svenske 50-kilometer·lØperne vi har hatt i Holmenkollen.

Men enda lenger nord, ja hele dØgnetnordenfor, oppe i Boden bor den mestkjente av dem alle. Sven Utll.'rslriim,

som vant 5-milen i .Kollen, Mde i 1929(som fØrste svenske), og i 1930. Et be­sØk hos fram er min reises nordligstemåll

FØrst tar jeg ned til tåugJ"//! og der­fra lIordover til Bade". En dag og ennatt er jeg på toget. Hundrer av kilo­meter er turen.

Boden er en flat by med bjerketrær ogminner i grunnen om LillestrØm. Ingenmå tro al polarsirke/ells nærbet virkergenerellde på vegetasjonen og byen mågis karakteristikken «blid og tiltalende:t.En slags .maluru i begeret er naturlig·vis den svære festningen (der jeg for·resten spiste middag hos Ivar f1o/lIlqt'isl

- Sveriges noværende generalsissimus ­et bekjentskap fra store skirenn i Mel­lom-Europa: Holmqvist var den gangenformann i Det Internasjonale Skifor·bund). Eiendommelige innskrifter fin·ner vi enkelte steder både på svensk,finsk og rUSJiskl Den svære naboen iøst er en permanent fare og S1'erig~

'<'(.11 del!

Ulterstrom viser seg, da jeg besØkerham til kaffe om ettermiddagen, åvære Bodens travleste mann. Grunnener at vi befinner oss i en intens vanne·bØlge og om SOllimeren er den ~tore ski·

TEGN OG TALE

hlp~ren. ~11lkn~ mann. han er 'tl'allCII'[abrikor:t, dvs. mineralvarl11fabrikant, Ul!

i dag skal alle konditoriene i Boden hadobbelt opp av «Pommac:t og cSocker·drycka:t. Puh. for en varme!

Omsider slår han seg dog lil ro. "isermeg sin mektige samling av ]lokaler ogVasalOllllmedaljen. både den hele som hanvallt aleine og den halve han fikk sam·men med Per Erie Hedlund - de deltebegge medaljene, Mde den av gull ogden av sØlv og satte sammen e11 halv.part hver, slik at Utterstroms (og Hed·lunds) både består av gull og sølv. Detkan en kalle en salomonisk lØsning. Ar·saken var, som sikkert mange husker. atde karene var helt jevngode og så likefør mål bestemte seg for li gli iuu SO/ll·

lidig, Dette ypperlige påfuun ble [or·skjertset av arrangøren som fant ut at denene av dem var en tomme foran denandre i mal. En IOI/Ill//' på 90 kilometervel å merke.

Så fant en journalist på den smartelØsningen jeg har skildret ovenlor. (Jeghar forresten sett Hedlul/ds dobbeltemedalje også heime hos 110/11 i Siimo)

Om kvelden er jeg atter på toget. Jegstår i vinduet sa lenge det fins enanelse al' lys og det er det nesten heknallen der oppe i juli måned.

Tjern og moer. myrer og skoger, sko·ger og myrer og llloer og tjern. det erNorrland og det er vakkert.

25 timer tok turen til Stockholmtil VasagataIls bensindnft

Variatio deleetat.Eli Ira 92.

De Christianer ogFrederiker.

r.Som kjent heter ~n rekke av de dansk­

Ilorske (og seinere danske) konger entenChristian eller Frederik.

Disse kongene har halt en så vidl stortilknytning til Norges historie og ikk~

minst til norske byrrs historie. at vi rin­ner det på sin Illass kortelig å fortellelitt om dem her i «Tegn og Tale):

Rekkefølgen var slik at en FrederikavlØste en Christian og olllvendt. menikke helt fra begynnelsen av.

Listen ser nemlig slik ut:Christian r. 1449-1481.(Hans, 1481-1513).Christian Il. 1513-1523.Frederik r. 1523-1 53J.(Grevefeiden, 1533-1536).Christian 111. 1536-1559).Frederik IL 1559-1588.Christian rvo 1588-1648.

Frederik I l J. I64X-I670.Christian V. 1670-1699.Frederik IV. 1699-1730.Christian VI. 1730-1746.Frederik V. 1746-1766.Christian VIT. 1766-1808,Frederik VI. 1808-1814.•

.) Fortsatte som dr"lsk konge lil sindØd i 1839.

(Dermed sluIler den dansk-"orskrrekken).

Christian VIII. 1839-1s.l8.Frederik VIT. 1848-1863.Christian IX. 186J------.1906.Frederik VIlL 1906-1912.Christian X. 1912-Som vi ser het Christian l's sØnn ikke

Prederik, men Hans, og da Hans' sØnnheller ikke het Frederik, men Christian.så fikk den-ed Christian'ene et nummer­talls forsprang på Frederik'ene.

«Crevefeiden) 1533-IS36 danner etbrudd i rekkefØlgen der. Med FrederikVIII utdØde de danske .Oldenborgere)S,·ekkO' o gen prins av hu~O't GHickshurgble konge under Ila met Christian l X.han som seinere ble kalt «Hele Europasbestefaa. I·lans ene datter ble jo gift medkongen a,' England og hans andre medtsaren av Russland.

I en seiuere artikkel skal vi fortellelitlom de reSllektil'e Christian'er Ol!:Frederik·er.

. Historik('r('lI.

Den eldste av Sverigeskronprinser.

Ingen svensk fyrste har i egenskap avtronfølger oppnådd å bli hele 60 år fØrno nylig kronprins Gustav Adolf ble det(i 1942), likesom heller ingen monarkhar oppnådd en så hØy alder som Cu­stav V. (no i 1943 blir han (eventuelt)85 I) Karl Johan. som fØr Sveriges no­værende kouge var den som ble eldst,var ved siu dØd noe over 81 år. ( Hanvar jo tillike konge i Norge). KongGustav V som har fylt 84 år var I'ed sintronbestigeise 49\12 ~r og med unntagelseav Karl XIII. hadde ingen fØr ham mot­tatt deru svenske krone i en såpass hØYalder, men no blir han altså slått av sinegen sønn.

Vi så «Mr. C.) ior 4 år siden Og"synes han var lynende kjekk. oppriktigtalt _ det var ved fothallandskampeu påRåsunda i 1938 _ men det RIllId,' "elvære ell tanke !i abdisere når en er blittså gammel.

Selv vilde vi ikke påta oss fl styre etland i den alderen, men - IlIIm om (let.

Bo. Ull.

Nr. 3 TEG;\I OG TALE 65

En dyr men morsom sportsdille. "\\' lI1illll<'snærker få vi har,IIICI1 dCIl som demæ duen tarl'r vel bc\'andr!:t i \'år byskjØnt bautaen den C'r ikke ny.

De IIlykkC'ligC'S \'eml.OLOFI,'\

)OHANNS-DOTTIRFØdt pl bla.nd

22/10--1863.Død i Norge

21/6-192~.Reist i lakknemlighC! av ,'enner

i Norge.Det anbdalC's ikke å lete tlå kirke­gårder!

H \'a ble SanslØI i kampen 1II0tBrown?

H vis du finner det. filUter dustedet hvor du

d godt SOlli sIraks \'il få nestC' duC'.

bakken til Monolitt_skuret ,lå. TØrtberg,- Va.r det lov å kjØre der tro? Vel­det var riktig nok og du stod 2 av våreunge piker, pluss en mannlig beskytterog lo hØyt da vi kom.

'riden ble l)Otert og vi fikk edue. Ilr.J. !kli \'ar hØyst merkelig:

cVet du 11\"" vi gjøn, sa Arll(', ejC'ghar et lC'ksikon heime i BygdØ Alle. Vikjprer bortolll 111C'g, for den vegen må

\'i nok allike\'eb(lkt hØrC'r mC'd lil saken at da det

l1C'stC' gang arrangertC's cTrcasure Hun­ting. i Oslo, haddt' flere av bilistC'nC' med5C'g el hC'1t kon\'C'rsasjonslcksikon i tyvC'hind, pluss NorgeshistoriC'n. VC'rdens­historien, en Zoologi, 1,"11 Botanikk, enAdrC'SsekalendC'T og en TC'IC'fonkatolag.Sic!)

Vi drog heimom Arne, 1IIC'11 den IC'ksi­kaIe vitC'll hjalp oss intet. og så tok vilike godlOg ringte lil dC'n islandske lega­sjonssekretæren. dell prektige V·/. Fin­sen, S0111 var høyst bestyrtet og dYlltfortvileI mAne si som sant var at hanhadde "ært heinle ]1:\ Island da statuenblev avslØrt III~II ill de/ Hil' like t>r(1I.ille/omell

1'l1Ih! Takk, 1l10rn.](lal11l>cn i cMlmt.Til Lilletorgel. DamelI i kiosken visste

intet, men C'11 dame som stod og kjØpteC'I frimC'rke visste det og et minutt sei­llC're fant vi dell \'C'd Fortsettelsesskolen iS/('''I'rs!,{/t~u.

!kr stod en av klubllC'IIS gu!tC'r for­kledd som eKulØrgsgutt> mC'd C'n eSix­1>C11CC:t langt nede i pannen, men vi fikkdog avslprC't ham og han gav oss lIestC'due (C'tlC'r å ha notert tidC'n vir).

Den 4. duen lØd som fØlger:

For C'1l gang skyld (nun t'r da beskje­den) "ar dC't jC'g som var intelligent ogC'llersom jeg hadde ovC'rvært den iUu­~trcrC'll1k- hoksekallllX"n had<k' jeg iwarrtklarl: Sanstøi ble jo VilKleren, ettC'r SOllI

.) Husk detle er 7 år siden. I dal{ l'rlIet lIok mange SUlli l'r ~I:ul lil l'U klallmargarin.

El SIC'(] i sentrum i dr byhvor p:lflOll1men striest ril1lK:rvil OU mot Rav!C'n opp mot skySC' ell reklame som ikke er IIY.RC'klamell var aldri bC'rl'gnet llå ossOt'n rC'klamC'rer for bryggeriC't Foss.L'mlC'r den tror vi du liul1C'rell 1001rC' sl)'kkC'r av \'årC' "'·inner.

Jcg \'ar den dtlste om bord, og delleneste som husket at vi virkelig haddC'hatt et Foss Bn',wrr; i salig Christiania.Men hvor stod den reklarnC'n? )C'g husketfaktisk at jeg hadde sett den og detganske nylig ogsA, men hvor, !ri'orf

eOriginal Pilsen,. foreslo Tr)'gveeCulmbacher Hof.. sa ~10ssa, mel! I'åreetterforskninger ]l,' de stedene fØrte ikketil noe. Da ~a Anw, SOlli var et megellyst hode: eDet cr 1,"11 slik ga\'1 llåceol/linrn/ol. ut mot Klingenbc:rggaten.,sa han. Og i det samme husket jC'g atdC'r, ja nellopp drr var det jo.

Ganske riktig. Der stod rC'klamC'nfremdelC's, og under den på fortauet stodto av klubbens unge damC'r og kniste.

!.JermC'd haddC' vi lØst den fØrste Ollp­gavC' og fikk l)OtC'Tt IlassC'ringstidC'n (somså ble ringt til 1)O\edkvarteret),

Den neste c!UC'n lØd slik:

~tilt IlaVIl kan delC's pli Inidten.Den første halvdel \'1I.T ntegC't kjC'l1tsom nurgarin og stod daglig på prent,men tenk ikkC' på margarin og

og dC'1I skillen·restt'n del rilllC'r llå. ur. nitten,

Før "i fikk sukk for oss rotlte dC'tlyse hodC't Arne: cJIOIIOIit/I'H _ for'nsvingendn, og dC't var jo grei skuringog sIlart sneglt't vi oss opp den sistC'

hjelpe: noen andre og ikke l1Iolla hjelpav andre, barC' stolC' llå. oss sel",

Da dette reglenlC'1I1 var opplC'St og \'Cd­tatt, sa ekomiteen.: eNo fåT du dell førstee.-lIl(,II•. (dUC'll betyr i grunnC'1I ",klrll)og da har du I minutt lil start. Nir dC'"tminuttet C'r gitt, C'r du n,fdt til li kjØrC'"bort herfra, slik at ikke llC'stemanll, starlnr. 2, kan se deg nK:r. H'1Il starler JminuttC'r C'"1IC'r deg: Forstilt? Godl, kjØri veg - her C'r kjØrcordrell din og såstakk ckomitttn:. en lapp i Tryg\'CS håndog pl den stod dC't:

•

En skattejaktOslo omegn.l

eNoe: av det Ilussig~te jC'g har værtmed pl,. sa min vC'lIn sl)Orlsjournalist!:nog bank!:t ut pipa så asken fpyk Ul overbordt!:llllt:t, edet \'ar CII dkalt ukaltt·jakt flr. bil. {or a. 7 3r siden.•

eFortC'11 ms liu 0111 dC't. dC'1 kan nokinlerC'SsC're eTegn og Talen lesere.,bad vi r

e)aha - dC'1 kan jC'g jo godl. mC'IIli<kn ]Ja~r ikkC' riktig til 1 drive med~Iikt 110, for !:n ml bl. a, ha bellsi".,s''arle han.

eFortC'il allikevt'b sa vi. og det gjord!:han:

eHar De spilt /Jioi'Olo!. Ikkt' det, vl:lda er De nok yngre C'nn jeg IroddC',min vcnn, men PillY POllyf 51 de/ harOc alt!!<'1 spilt. E.nn Ct/urallur _ se, sedel kjenner De ogsll, og .llah j'QIIY og)'0-1'0 og slikl, men eTreasurt HIIII­

li"I/•. det kjenner De lIltså ikke?JeK skal fortelle Dem det.Del er en ediIle. 50m oppstod i AlI1e­

rika og smiltet over lil Europa. I Parisfikk dell de selsomste utslag: En bilistfikk be~kjed om !t kjØre til Orll'alls i~nipllkjole og komIIle tilhake til Paris ifransk admiraluniform ! DI' \'ct Orleanser en illnlandsby som Kongsvil1ger ognoel1 admiralsuniform cr jo ikke len lisk1lHe, lllell del gikk 1Illikevd.

HI'a han ~kulde med admiraluniformclI,sier De? Ja, vent 110 bare og hØr hV01··ledes min salig venn Trygve S. fant pådet hele ovC'rfØrt til Oslo. Jeg var sdvmed i bilen.

Vi møttes utenfor skipsreder S.'s \'iIlaute pi DrammensvC'gen cn oktollC'rkveld()g i gatene omkring falll \'i i alt 9 bilC'1som skulde ,'ære med. Sdv hadde vifålt startnummC'r I og i bilC'n I'ar for­ulen v;\r gellllemall1lsjMør Tr)'!J1'(', til­like hans kone Mosso, veUllen Ar,,~ ogIIl1dcrll'yul'dl'.

J minutter før slart blC' vi av ckomi.tem. trukket til side og kjØrt rundthjØrnet lIled ckomilttll:' på rangC't. HC'rfikk vi instruksenC' SOIl1 gikk ul pli atvi helC' tiden skuldC' forsØkC' i filllH:: framtil de slC'deTlC' vi fikk oppgiIl. Vi skuldebare få rC'de på el sled ad gangen og

hvis \'i ikkC' fant el sled, kundC' vi ringt'til hovedkvarteret og fli "ile dC'1 dC'"r,men M(' d/l IIduslrl ",('Il Yl li",(' i slrllll.Slik var rC'glenH::nlet. Vi måtte ikke

l__~

66

han seiret over Brown, hin svart(' s;el.Alts! til lIilldrrt'rl.Vi tenktc lIlcns vi kjØrte, Dro opp

forbi nr. 19 og Wergelan<!svegcll og forbi;\fajorslll3.. Der oppe b.nt~ fru \Vendte,som den gangeIl var gift med han medsixpencduen i Vaterland. men 110 er giltmed «Alla) (50111 ikke er identisk meden araber, men en god Oslo-gult). Nil,fru \Vellchc som var ledsaget av sin rid­der, sakfØreren gav oss neste eltl ­nr. 5. Den var verre erln verst:

Unnskyld, unnskyld at vi spØrvi spØr ~I kanskje mer enn vi Wr.mm kan dere finne svarda kan vi saktens spØrre.

Hufi, da. Vi kastet blikket oppoverreining ;1.\' Gaustad, men liten ilt det

hjalp noe. 'V(,Hehe (SOlli forresten ikke\'is~te del .selv) smilte søtt og vi kjØrte111 måfå ned tit Majorstua igjen.

Parkerte i Kirkevegen og tenkte,Ifllklr ill/rus/. Men intet hjalll og vi blefor fØrste gang nØdt til å appellere tilhovedkvarteret, Ettersom vi allikevel bleborlastet med Y.l time mente Trygve at\'i kunde spandere en halv liter Øl p.ioss og så drog vi lil Teaterkafeen, sallebilen i Roald Amundsens gale og tele·fanene til hovedk\'artel;et.

I.Øsningen Vilr; , , ../mit'(lrd: Vi skuldt.kjØre til llil.llirhandler :\ndvord i KilrlJohans gilte. Tilhl~.

(Od symos jeJ{ Vilr ell dum ide: ;1\"

komiteen, for A1KIvord er en gård i Lomog har ikke noe med det tyske ordeteAntworb 11 bestille, mell det visste velikke k0111iteen),

Vel. Vi lot Ølet skv\llpe neI.! i våretørre struper og hoppet inll i bilen ilden,men akk o ve, like bak Trygves bil stod1'1\ annen vi syntes vi. kjeme og det varHah'ors bil - sl.art nr, 2. Han haddehatt flaks. Grepet 01\' ilkkurat sammetørste ide som oss hadde hilll llarkertbilen i Roald AlllUlKlsens gate, 11Iell dahilll der så Tryg\'cs bil fant han ut atnIl kunde Tryg\'e skaffe lØsningen ~

e11X' nr. 5 og la s'rn/lrll for drl og 5.\kunde han, Halvor, bare henge p.\ medoss til nesle slasjon. Ikke øl i en slikstund, sa Halvor, akkurat som HjalmarEkdal og avventet vårl komme.

Nå - vi hallde allså vårl mål i sikte,Vi 1,jsslr hvor vi skulde, men vi aktetaldeles ikke å hjelpe Halvor. Ergo sattevi opp en mesl mulig rasende fart. OPIIKlingenbc:rggata (hvor vi hastig vinkeltil gjentene ved post lir. I under brygge­rireklamcn) og kostet så opp Stortings­gata til Frimurerlosjen. ned Prestegata,opp Roscllkrantzgata og atter og auerrundt det Si!mmc trekantete ekvartalet:t.

Da vi fjerde gang passerte eNord·

TEGN OG TALE

sljerneallOtc:keb hadde Halvor talt sjan.sen og stod der fonm oss. Vi måtte nogripe lil ny liSIogden ble slik; VikjØrte lil eLuculh1S:t i Kongens gate oggikk 2 av oss ned I~ toalettet i kjeikren,da vi kOlli 0lll} igjen stod Halvor ogmakkeren hans illne i lokalet. Vi gikkborl til hovmesteren og bad ham skaffeevåre to venner der borte:t et bord. Hangikk bort til dem og vi stakk på dØr.Arne flØy som et lyn (han "ar orienter­ingslppcr d :I. si av profesjon og dess_utetl flyverlØytnant) opp Kongeus gate,til Andvord, mens Trygve, Mossa og jell:kjØrte Prinsens gate, forbi Atheneu11ltil David Andersens hjØrne \'ed Eger.torget_ Der stod Ame allerede med eluenr. 6. Den lØd slik;

Finn Oslos høgste Illl\lkt,

Hvodor dvele ved alt del bryderiet deneluen gal' oss: Vi var på eStraton, llåvannbasellget 11:\ St. Hanshaugen, llåvanllbasenget på Kampen, på Ekeberg­restaura11lell, lllen målte til slutt til Per­sien, lIei tililers igjen, og ringle tilhol'edk\<lrterel. Posten stod I~ hjdrnelav Enebakk\"egen og Konows gale, ble detsagt; ~ vi drog dit, men ;ostt" tv,Itjltlusrrl og slod p.i galt hjØrne OIIIJei Valhiillvegell. Det sØlte \,i bort O\'er20 minutter I~ og våre seierssjanser ikonkurransen gikk dermed flØyten,

Omsider fikk vi da den i. OR siSlee1uen som lØd slik;

Allskaff ell tilhu,,~el galesteillo~ Cil tl1rl1h.~

og rel\l1"ner lil hovedkvarteret.

Nh _ !llrlo/ciurll faut \"i i Bispe,lt'ata.Vegvesenl'l er nokså rundhåndel mCIlslikt igrunnen, lI1en IlIruipsf Ja, delle varen oktobc:rk\'eld så turnips burde kunnela seg filIIlC, Vi drog likes3, godt tilBl'gdØ Kongsgård og lot billykteneskilllle utO\'C1'" markellC. ~Iilnge feilgl'"ellog megel sØle lJii støvlenl' kostet delleoss, hvo1"J~ \,i drog heim til AnlC5 far(som bodde \"ed SkØyen) og fikk enIIr/>l'! Vi hål>et al komitttns botal1ikl'rskulde kunne godkjenne \lella, men dess·I'erre t'; Mr r!;.d'!'(l/ifjsrr, lormrdr/slIlI(wylrmlr /U'p'"

TidsIllessig lA "i /.:uc.\t :In ug den tur·nilisen kostet uss el1 fin sph'pokal.

(En a,' de andre drog liI Hagelll)(.'CksCirkus og fikk turnillS i LØveburel, enannen vekket budeia til BulenschØn påSkØyl'n Hovedgård og gav henne enfemmer for ~ stå 0111) og hente en lur­nips. (Hwl ble :>endt til Dikemark nl'Sll'dag, slakkar),

)fen - alt tall i betraktning var deten lemmelig morsom k\'eld og lallskau·

Ne. 3

set) til fru skillSrederell smakte prakt·fullt SOlli a\'slutning.

Ja, slik \<lr ehistorieta, sa vår venneog det er jo ikke tider til slik sport Ila.men kanskje en arulCn gang.:t

At del befordrer intelligensen vil vclmgen bestride,

Eli 11"1I Yl,

En nongelig1" l.lttet6e<lrift.

Både hislØrietl i sin alminnelighet ogidrettshistorien i særdeleshet byr ".'1kraftprestasjoner 30\' l'n slik art, at deIC\'er langt utover den tidet) hvori de bleutført - de går over i historirll med enviss mystikkens nimbus over seg - devirker uvederheftige og utrolig'e, menikke desto mindre lar deres forekomstseg bel'isc a\' samtidige beskrivelser,

Vi skal kanskje fra tid til annen kOI11'me inn på noen slike bedrifler her ieTegn og Tale:t. Vi f.år se ved hpve.I dag nevner vi bare innledningsvis alnordmannen, Menscn Erlls', som \'arfØdt i Bergen i 1799 (og dØde i 18-13)dro til fots gjennom en rekke av ver·dens land, og hvis han ikke gikk 111 sinebein så \-ar det fordi han f,pf I 1836,da han altsl var 37 år gamnlCl. lØp hanfra KOIIsluuti"opri liI Colel/lla og lilhakeigkn - 9000 kilometer I~ 59 dØgn, ellelnesten 152 km daglig. En annen ganglØp han fra Paris til lloskva; 2600 kmp,,! 15 dager!

Han dØde i Egypt og ligger begravdwd Nilens nederste kalarakt,

Men 11(:1 er som sagt mange sliktbragder i idrettshistorien og i historien(Napoleons soldater' laget ilmarsjersom \'ar helt fantasliske), I dag skal l-iimidlertid komme inn p.5 en annen hi­storie. Karl XII"s berØmle ritt fra Bal·kanhalvl'ya lil StraIsund i 1714.

Eller del for svenskene ulykkelige sla·get ved Poitava i 1109 dro Karl XIImed 500 trofasle inn på tyrkisk områd<og Ollllholdt seg over 4 år i Tyrkia, Elterhvrrt ,[tviklet forholdene 'heime i Sverigeseg l11er og mer uheldig og Karl XII he­stemte seg så for r forsøke å vende heimDet var lettere sagt el11l gjort, for delvar nok av (iender ute etter ham i Mel­10rn-EurOlla, så hall millI' (orela reiseni stor hemmdiRhet og ad Olllveger. Om,sider '<lr dog hele hans c.slagplan:t iorden og dl'lI dengang 32-årige kongetlkunde starte fra Pitesci (oord 1I0rd\'cstfor Bucuresti) - dit han \"ar k01l1111etunder tyrkisk eskorle fra den Iyrkisk-

Nr. 3 TEGN OG TALc:EC- ---"'-67

hl'1lcn~ke byell Demotica (hvor hanhadde bodd side-n 1713).

Svensken Birger Stechcn, har skild­ret reisen slik: Dell 23. oktober 171-1 valalt klart til oPllbrudd fra Pitesci, og detble arrangert slik at kOllgens fØlge skuldedeles 0111' i flere grupper, I første grUli'Ilen ral han selv (for ~ villede even·tueIle avindsmenn - dem var det nok avllå vegen), Foruten kongen red i fØrstegrulille tillike den 2Q.irige oberstelI OttoFredrik Difrilly og den 26-!rige general­;l,djut'lllt('ll Gustav Fredrik t'OII RIJsrll.

En dagsmarsj etter de tre skulde så fØlgeell mindre grupp.: svenske offiserer ogkannnertjenere og noe duetter igjen entropp pi 500 mann kavalleri. fordelt lli5 di\'isjonu, som skulde bryte 01111 meden dags mellomrom, slik at den sisUtroppen slilrtet fra Pitesci vel en ukeelter kOllgen.

27. oktober 171-1 kl. 23.10 saUe kongen,During og VOll Rosen seg til hest og reda\' gårde.

Del hele \'ar - som ne\'nt - a\' for·siktighets!lensyn omgilt med nK'genheml11elighetdullhet. De tre kalte segs;\ledes Peter Frisk (kongen). Erik vonUngarn (Diiring) og Jan Palm (vonr~osen). Hver av dem hadde med $tg enldshest som de førte med seg i tømmene,

FØrste etalille var fra Pitesci til grense·~tasjonen mot Ungarn oppe i Roten·tunn-llaSSl't (i Karllatene). Dit var det80 km. De hadde ikke tall med noenfprer, og det \'iste seg ;\ være skjebne·svangert, for de red vill og irret me­Ret omkring innen de traff en hyrde sonlfor god betaling p;\tok seg ;\ lose demvidere til landsbyen C(u·J1rlli. noen milfra Rotcnturm-passet, hvor de fØrst an·kom 28, oktober. De første 80 km I'alhlitt mangedoblet pA grun11 av fl:i1rid·ningen og tok inn])! 4 døgn, Her hviltede i 4 timer og von Rosen,fikk ordreom å ri 4 tim,:; eUer de to andre. Kon·gen og Diiring fortsatte altså ,lA egenhånd. Neste dØgn avanserte man tilHrrIllIJuJIIJ(/I, til dels \,('(1 hjelll al' 110st.hester. Dto siste dagers strabaser haddeI':ert for meget for Diiring og han be­svimte ell stund fpr neste poststasjoll vedReussmark og falt av hesten. Kongentar seg I'el av ham, men Diiring er,moget elendig, og s1I rir kOlIgen ledsagetaven av llOStiljOllgene videre.- medposten (1), mens den andre postiljongentar seg av During. No taller imidlertidkongen atler rcolningen Of( irrer lengtomkring inntil han langt I~ natt ,lålfram til Reussmark, dcor han til sin gledt"finner During allerede ankommet og ibetydelig bedring,

Fra R,.llJJmark cor det slutt med del'ridende posteli og de tar kjØretØy faU

Illeget mot kongens vilje, men han gjø.det av hensyn til Dilring for at hall skalbli restituert. KjØreturen tar fatt fraIlOStstasjonen Miih/borh. Distansen fraMiihlbach til Wien utgjorde om lag 80fartsmil og tok SJh dØgn. De reisendehadde ikke fått meget søVll, for vegenevar elendige. men farten allikevel storHer er kongen på en ve'1l1ligsimlet na­sjons grunn, mcn de Østerrikske verts·skal>ers "elkolllstmåltider, som jo førstkall Jln:pareres eHer k0l1J:"ens ankomst, erIlesten aldri ferdige: fØr hall aller drarvidere. Karl X II er i det ilde tat1 ­tross det store tempoet - ikke tilfredsmcd farten. Han vil heim. heim tilcgamla S,'erge:t for enhver pris og hul"tigst mulig!

4. llO\'ernber ~ altså 15 dager etterstarten fra Pitesci. er han framme i\Viens gater. Som herre av Pomn>erner han keiserens undersåll og forpliktetlil Cll rekke seremonier, som han menerhan sleit ikke har tid til og fØlgelighopper over!

Fr.. no av lur h(lII ,,/Irr "rslrllr fall.

Dilrillg er i orden igjen.A" omsyn til August den Sterke~

uvennlige holdning tas ikke vegen gjen.nom BCihmen (via Prag) men forbiRegensburg, Niirllberg, Bamberg, Wiln:·burg, Hanall, Kassel. Giistrol\' og TriJ>.seil til StraislInd hvortil han kommelrI/er 6% (/~9I1J rill! Takket være mAlIe·skinnet kunde nemlig Karl XII og Dii·rillg ri også om natten, og det gjordede som regel.

Under vegs - i vertshusene - el' hanstadig gjenstand for nærgående spØrsm~1.

«Peter Frisk:t gjelder her for deu aunenstjeller og cErik 1'011 Ungern:t har stormøye med å $pille sin herres hene:.

1 og med at kongen brukte posten~

kjØretØyer fra Miihlbach (i det novæ­rende Unbarn) til \Vien, er det selvsagtden delen av turen som gikk fra Wienom \Viirzbl1rg (nesten ved Frankfurt,det vil si nesten ved Rhilltu) til StraI_SlInd og som Irrlr lidru forryiH liI Ir/'sl

og \'el ii merke llå 6 1h dØgn. som halden størSIl' sportslige interesse.

Strekningen \Vien-Stralsund ad dennebetydelige omvegen svarer til eli strek·ning som fra )'falmCi over Stockholm tilSkelll'fteå. eller overfØrt l)å norske for­hold som fra Hafdrl' laugs den norsk­svenske grensen til trO/, nord for Nllnoik!Delte red han altså ,lå 61A1 dØgn. Dettevar ISS gamle landvegsmil, 08 det viligjen si at kOllyell (og Diiring) tilbakela\"{'12~ lalll;h-egsmil pr. dØgll, Hvis \·i regJ>eral 6 limer lir. dØgn er med~tt til b)'tting;;l\' hestcl'. måltider, lilfeldige raster oglill søm, får vi til resultat at milen blI.'tilbakelagt på 45 minulIer. Svensk ka·

valleri i vår tid regner 50 minutter påmilen mt-u uavbrutt trav og 70 minuttermed avvekslende trav og skrittgang. Til·synel:ttende har nok kongen måttet re·nonsere helt lli skrittgangen og bn:~yrl

J('!I i arof'('ks/cudr Iravog galopp! Ogdette temlloet er holdt ikke bare 4 a 5mil, nIC" 155 mil! Store deler av vegengikk dertil gjennom kupert terreng ogvi skal heller ikke glemme at hestemate­riellet var }'ttent variabelt. Det \'eksletmellom hØybeinte flotte cgangne:t OSsml kort\'oksoe djordingen. At debryyr la fikk bra hester på samme sta­SjOll hØrte til sjeldenhetelIC, de fikk nokta lil takke med dem som var å få.

På bakgrwm av delte mi vi bekjellneat Karl XI!'s og obrest Durings ritt var1'1/ rJ'tltrlMdrif/ (tt' o/kr hø}'ulr kloss('!!

f llO\'C'IIlbl'rtåke og nICge! regn. utenå klco av seg, tok de seg fram til Stral­sunds festningsmurer og der kunde deikke få SlØvlene av seg, de måtte skj~res

av beina på dem, så svulne \'ar fØltellCog leggene!

Det var resultatet av con kongeligenergi.

.. år seinere falt Kal XII ved Fred­riksten og IIf'Orr/ou han dØde, se det \'ildet nok fortsalt bli diskutcort on1.

~Ied fare for å virke blasfemisk ellernoe i den retning vil jeg berette ennotorisk o])ple\·else. Jeg var nede i øst­fold på en forretningsreise en hØstdagfor 7 ~r siden. Med et-ettermiddagstogtok jeg fra Halden lil Sarpsborg og komi kUJl~ med en taletrengt danske som omformiddagen hadde vært oppe pil Fred­riksten. Han var meget betatt av allehistoriene om Karl XI!'s dØd og så sahan: «Tja. del er jo ejendommeligt atl11a11 ikke ved hvem der skØd ham, Illenat han r/lf/dr. kan jeg s'gu godt forslaa,Har De J/'cl den kugien? lh, bevares!:t

Mali hadde trodd i alvor at dell rundegranittkulen der 0llpe (den er "el 25 cilli h'errsnitt. minst) "ar selve kulen SOllihadde drept kongen!

Slå den.Eli fra 92.

Den feiteste manneni verdenskal angivelig nylig \"3:re dØd i Johan­nesburg i Syd-Afrika. cTjukken:ts naVIII'ar Daniel J.A/Ilbtrl. kalt cJumbo:t..ellge1skmann av fØdsel, Han veide 343kilo og ndlte 203 cm rundt magell,

Hvordan er det med Osios KolbjØrnSki/'fs/od seh' no? Vi så ham forleden.

Bo . . 110.

68 TEGN OG TA:L,-E,,-~ --,N-,,'c-:'3 ,

I,

Av paveneshistorie.

I.

Neppe noen skikkelser i historien cromgitt med en slik mystisk glorie sompavclJ/:. Som den romenk-katolskc kir­kes overhode har de jo III"S/CII alltid (menikke (Jbso/1I1! alltid) hatt CII meget stormakt. og selv om det har vært paversom har skeiet kraftig ul, så må det noksies at de fleste har vært menn som harvært seg sin verdighet bevisst og fulltut levde el sømmelig og anstendig liv.

Hvor mange paver har vi hatt Iro?Ja, se det tallet tror vi ikke hvem somhelst kau oppgi på stående fol og dl.'1kunde for så vidt ikke vi heller. menved å bla i historiens bøker fill11er vi jout av det.

Dell fØrste pavell var Petrus dier PI'.'In, og det er jo til minne om ham at!>dl'ukirkcII er bygd.

Vi skal i dag innskrenke oss til 1i.gjCllgi selve listen over pavene og seinereomtale en del detaljer om norn a\' dem- de er jo ljå ingcn lmite like inter·essante skikkelser 01111' sammen.

Det angitte årstall cr årstallet for 1'011.get av vedkommeIlde pa\'e eller hans til­tredelse. (som rell'" fordi forgjengerenvar dØd). De Heste fikk betegnelsenSanct forall na\lnet. Det slØyfer vi her:

41: Petrus.67: Linius.69: Cletus.91: Clemens l.

100: Evaristus.109: Alexander.119: Sixtus.128: Telesphorus.13S: Hyginus.142: Pius.157: Anicetus.168: Soter.177: Eleutherus.190: Victor l.202: Zephyrius.218: Calixtus I.222: Urbanus r.230: Pontianus.235: Allterus.236: Fabianus.251: Cornelius.253: Ludus.254: Stephanus l.257: Sixtus 11.259: Dionysus.269: Felix 1.275: Eutychianus.283: Caius.296: Marcelinus.307: Marcellus.

309: Eusebius.310: Meichiades.314; Sylvester.336: Marcus.337; Julius l.352: Liberius.366; DamaslIs.384: Siricus.398: Anastasius l.402: Innocentius J.417: Zeisll11Js.·118: Benifadus l.422: Co<1estinus I.432: Sixtus l [l.440: Leo 1.461: Hilarius.468: Simplicius.483: Felix Ill.492: Gelasius.496: Anastasius.498: Symlllachus.514: Hormisdas.523: }oanl\es l.526: Felix IV.530: Bonifacius Il.532: }oannes Il.535: Agapttus.536: Silveril1S.537: Vigil115.555: Pelagius.560: }oannc5 111.574: Benedictus.578: Pelagius Il.590: Gregorius 1.604: Sabianus.607: Bonifacius Il I.608: Bonifacius IV.615: Deusdedit.619: Bonifacius V.625: Honorius.640: Severinus.640: }oannes IV.642: Theodol"US l.649: Martinus.654: Eugenius 1.657: Vitalianus.672: Adeodatus.676: Donus.678: Agatha.682: Leo Il.684: Benedictus [l.685: )oannes V.686: Canon.687: Sergius l.701: ]oannes VI.705: )oanl1cs VIL708: Sisinnius.i08: ConstantillU~ l.715: Gregorius [l.731: Gregorius Ill.741: Zacharias.752: Stel,hal1115 Il.752: Slellhanl1s Il [.757: Paulus l.767: Collstantinus.

768: Stcphanus IV.772: Hadrialll1S l.i95: l.eo [Il.816: StI:phanus V,817: Pasehalis l.824: Eugcnius 11.827: Valelltinus.t)27: Gregorius [V.844: Sergius J1.847: Leo IV.855: Benedictus Il J.858: Nicolaus I.867: Hadriallus Il.872: )oannes Vlll.(Slaget i Hafrsfjord _ NllrgC,.

samling).882: Marinos l.884: HadriallUS Ill.885: Stephanus VI.891: Formosus.896: Bonifacius.896: St<,phanus VI l.897: ROmamlS.897: Theodorus Il.898: }oanlles IX.

Vi fortsctter i neste nU>ll111er.:\Its~ allerede inllen år 900 h,u1l1e man

hatt hele 118 pavef.Vi har mark<'rt Slaget ved Hafrsfjord

i 872 - en av de fØrste virkelige begi­venheter i Norges historie. På den lidel1val' jo Roms 'og dermed pavenes historieallerede «en gammel historiu.

(Forts.)

Utrolig, men santen hønsegård.

li.Y!Jf'rodllksjo>lI'H i Danmark var som~

meren 1942 bare 1/3 av de! vanlige. Deter dog atskillig bedre enn d<' vonde spii­(lommer en hadde sommeren 1940 da t'lI

trodde al alle Danmarks om lag 16 mil­lioner hØllS måtte slaktes!

En hØllseeier. Georg Pr/NSt'Il. i Kan­have på Samsp i Kattegat har fålt he­derlig omtale av fØlgende grunn: Haner blil1d. mm steller alle sine ting selv.bl. a. pa en mønstergyldig m:'tte 450hØllS 1 Hans eneste assistent er en ungpike, som ikke ser stort hedre ell)} hanselv. Det er så vidt hun kan finne ogsamle sammen eggene for ham. I vårsolgte han 2500 kyllinger, dels bare daR's­gamle, dels cpinsekyllinger.t. mot 10 000under normale forhold.

Hemmeligheten med al det g.ir så brafor Petersen er at han bruker såkalteklm/rol/N'der. som stenger seg selv. såal hØncn ikke kan komme ut. Når hønenbØr ha verpet kjenner ha ll<'lIer om detfins egg i red<,t og hvilket 11l11111l1eT hø­Ilen har, for hØnens nummer er skreVet i

•

,

•

•

l

lili,/(/<,sk!-ijl vii kontrollringcn Ollikrinsdct cnc bt:inct hcnnes. Deretter nolcrerhan resultalet ved il. Hylle cn ring påCll «stilling) mcd jernstenger - en stangfor hver hØne. Ved hjelp av blindeskriftfinner han llUluret !hi stillingen.

Dennc blinde mannen har faktisk ensjette sans (istedenfor synet) og med denkan han hØre eller kjennc om en hØneCl' frisk eller syk. Bare han har Cll hpnci hendene, vet han like megC't om denSOIll den beste eksperten. Han har rcdepå alle slags hØnsesykdonuncr og kanstraks avgjØre om en hØne bØr slakteseller om den muligens kan friske tiligjen. En av hønene hans la cl !lr 325es'g (d. e. 0,9 egg daglig), men nO leggerhans 450 hØner 325 egg daglig i gjennom­snill (d. e. 0,7 egg daglig pr. hØne).Hans prestasjoner kan sannelig innregi­streres i rubrikken .Utrolig, men sant».

Nytt fra Trondheim.No er det gamle aret forlengst gålt,

og det nye er gått inn med Mpet omhedre. og lysere lider. Vi ønsker alleet godt og bedre nytt årl

Til tross for alt, hadde man somvanlig en hyggelig julehelg hvor altforløp rolig. Man leiret de tradisjo­nelle fester og private selskaper, selv·sagt i mer beskjeden målestokk.

Menigheten hadde sin fest i Døve­kirken 3: juledag. Det var ikke såmange tilreisende denne gang, mentil gjengjeld hadde flere elever fraDøveskolens øverste klasser møt!,fram. Pastor Skollerud åpnet festenmed en tale hvori han ønsket allevelkommen, og holdt så en kort an­dakt. Sjømannsmisjonens general­sekretær (hans navn husker jeg ik­ke) viste fram en del filmer fra sinereiser både i Norge og utlandet, led­saget av foredrag. Pastor Skollerudlolket for oss. ( pausen hygget manseg m~d .erstatlling~ og medbraktmat. Fhv. organist Wenberg var ogSåtil stede, og han fortalte om sitt livshistorie i humoristiske v~ndinger.

Begge talere ble lønnet med bifall.

Ved utlodningen gikk loddene somvarmt brød, de heldige vinnere varJenny Haarstad som vant en bord­kake og Peter Hagen som vant engjenstand.

Pastor Digre avsluttet lIIed andakt,hvoretter pastor SkolJerud takket forframmøtet og roste festkomiteen forden vellykkede fest.

Frelsesarmeens arbeid for døve had­de også sin fest, som ble holdt påDøveskolen den 19. januar. BrigaderEdstrøm var til stede ved denne an-

Molde-Romsdal Fiskevegnfabrik lneecAwt 9.undeMen

MOLDE V.ed- (Uf :Pif.d.e&<W!.etnin'f

Alt i fis1l,esakiW Telefon 348

og skilJ8ttt8ty'-" M O L D E

A. S. Hagens Eftf.I:iatlJænE4fAMLmd./t.~

9'imeliavet $". ::JiGge/l

TELEFON 95 Telefon 210 - 220

MOLDE MO LOE.

41f Hnllssell 4l1tm. Hie."t..~ott - 'Pøble!ouefning 9llaflltlGlilm:forreini flY

Telefon Fuglset 362 Telefon 167 ~

MOLO E M O L O E

':2Jraflis Harald Isachsen'1Orangpoel!ouelning

Manufaktur-

MOL O Eog Trikotasjeforretning

Telefon 250 Telefon 188 - Molde

'ri•. .Jnt::nltsell&. pefferssonIlUiHMAKfR

Telefon 264 - 266 Alt i manufaktur

MOLDE MOLDE

lfIolde Bakeri Heureka A.s&' Kneipb1'(Jdf'ab1'ik A.8

Storgata 30 - Molde MOTORFABRIKK

Telefon JJI - 71 OG MEK. VEKSTED

Filial; Telefon 156 Telefon 260 - Molde

Oslo

INGENiØR

EINAR SJØBLOMENTREPRENØRFQRRETNrNG

KONGENS GT. b - OS LO - TELEFON 21696 - 98689,

Varme- Sanitær-

ibeq(-Ventilasjonsanlegg

. - .Nyanlegg Varme og Sanitær A.s~~.

Reparasjoner O SLO- Tale[on 32285 - Peder ClauSS0nB gt. 2

Ul ew.eJ>eJI- ali. deJ:illid &04 ~rMJ~nwnta.4je. "f..af,J,.jU a-q. ea.q,e;..eW-e'l.ituf. 9.n.nAe.n.t o#Vde.

T. E.A. TEkNISK - ENGROS - AGENTUR

Oslo - Storgata 38 - Centralbord 10030

I

Johan Hansen A.o.lc T••ricscnT emmermeater

Murmester Entrepren.rforretalnl

Incognitogt. ISTlf. 122 S K] Tlf. 122 Telefon 5[625 - Oslo

IS1agte.&0JtfI......YJAjlJ.e!l14en &: e.o. fJ.æfleMalfl a.•

BOKBINDER] Pølsefabrikkog PROTOKOLLFABRIKK Hermetikkfabrikk

Kirkcgt. 3+ - relef. 16617 - OsloKjøttforretning

Sentralbord 8H30 Grønl.lnd 18

CiC Varmtvannsberedere0' BRUKCiC Kjeler FESTBLANKETTERfor villaer og leiegårder

A.s EILERT ØSTBYE crc

kdning. HUll og olfiscrcnc Pdlcrscll

og Gjerstad talte til oss. Man under­holdt seg med en masse morsommeleiker, hvor både elever og lærerper.sonale og andre voksne, deriblant og­så pastor Digre, tok del. Her hyggetman seg også med erstatning ogmedbrakt mat. Det var en meget vel­lykket fest.

Så nødig man enn vilde, måtteDøveforeningens fest sløyfes pågrunn av mangel på lokale.

Olan.

Hagenbeck«alle tiders» dyresamler.

Oversprøytet med blod nådde Ha~

genbeck endelig havnen, og dyret bleplasert i en sprinkelkasse. På over­reisen brøt det ut et kraftig uvær, ogHagenbeck led sjøsykens kvaler. Medsine siste krefter laget han i stand el

måltid til maurbjørnen - dyremenyervar Hagenbeeks spesialitet. Straks et­ler kom skipeIS tømmermann løpen­de: Det krop en lang slange ut avhalsen på dyret! Forferdelsen kurerteHagenbeck for sjøsyken. Men da hanså nærmere på «slangen,. oppdagethan at det var rnaurbjørnens tunge!

Fra transporten av enkelte dyr ut­viklet transporten av hele menasjerierseg. l 1870 ble Hagenbeck plutseligkall til Suez, hvor en av hans besteleverandører var blitt alvorlig syk ogvar blitt sittende fast med alle sinedyr. Hagenbeck fant ham liggendefor døden på et hotellværelse. Nedei gården utfoldet det seg et liv somi Noas Ark. Elefanter og sjiraffer.antiloper og bøfler stod bundet tilpalmene. l bakgrunnen sprintet 16store strutser omkring. I 60 kasserog bur romsterte løver, leOI)arder,pantere, hyener, sjakaler, aper, nes­horn og alle slags rovfugler. De flesteav dyrepasserne var syke. Det var fnalt annet enn lett oppgave å sørge fortransport og ernæring. Hagenbeckmåtte ofre en liten formue i drikke­penger for å komme av sted, og dadyrene endelig var lastet inn på to­get, brøt det ut brann. Den fikk manslokket, men da man skulde bringemenasjeriet om bord i skipet, reistedet seg nye vanskeligheter. Til sluttmålte man ly til dampvinsjer, og sve­vende mellom himmel og jord bledyrene laslet inn. Verst var det li fålastet inn de langhalsede sjiraffene.Men trass i alt kom størsteparten avtransporten fram til Europa.

Av dyretransportene utviklet tran­Sporten av hele ville folkestammer

,

•

•

s~g. U, Hagcnbcck åpnet sitt egdsirkus, '" d<l stadig framvisningen Trondheimav «de vilJe> som dekket det under-skudd h," hadde på dyretranspor-tene. Alle disse foretagender, som tilslutt hadde fått <I helt verdensom-sprnnendc omfang, krevde m" og STRU C K A·Smer et sentrum, en «dyreheim> i stor

INDUSTRI 06 SKIPSREKVISITAstil hvor dyrene kunde samles, tem-mes, akklimatiseres, krysses osv. Det- JERNVARER - VERKTØY" sentrum bl' Stellingen "d Ham-burg. I løpet av få år ble d, flate ~ordg8t8 56/58, Trondheimpotetåkrene her omdannet til ,I av- elef. 3398. Privat B. 6555vekslende landskap med både fjell ogsjøer. Deo afrikanske «bush> gjen~

oppstod ved siden av «Himalaia> og

H. P. Berntzen A.s J. ~dJjefue«Japansk innsjø>. Ethvert dyr fikk så-vidt det var mulig det naturlige miljød<l '" vant til. Gitrene falt, bare BI ikkensla 9 e rfo rretn ing Kolonialforretninggjerder om større områder bl, b'·holdt. Derved ble inntrykket av lan- Rosenvinges gate 23genskap redusert til d<l minst lJlIl- Sommervdta 2, Trondheim

TRONDHEI MIlige. Seinere bl, inntrykket " lall-genskap redusert til d,1 minst IIlllli· Telefon 3238 Telefon 1857 k ,g'. Seinere bl, d<l levende paradissupplert med <I «anegalleri>, I ".ment og jern står d~r de forhistori- '3TZøblez' J. H. Thorvaldsen'k' dyr. H" har øglen Dinosaurusstevnemøte med Iguanodon og med IArcheopteryx, tirfuglen som m,d sin l'-med· (Uf ma,4R:irw.e..ut.edfjærkledning, sitt tannbesatte nebb ogsin lange hvirvelsøyle slår bru overden dype kløft som i dag eksisterer 9)Cl4Wten ue.d 9)~a Brattørsgt. 10 - Trondheimmellom fugler og krypdyr.• Her " Telefon 2405ringen sluttet, I dyreparken I Stel- CGele/on IZ5 C(;;colldlieillllingen fant Carl Hagenbeck tilbake,,, d, levende dyr, ,om han bOl J.9 ~torunøkbrakt oss nærmere enn noen annen,til sitt utgangspunkt: d,1 preparerte Yl. 9" 8Jw.cleM-en. 1l.6dyr. D<I verk ,om Hagenbeck "d VASK OG STRYKERIsin død i 1913 etterlot seg, tok hansbarn hånd om, og verket føres frem- Prinsens gt. I b - Trondheim K.o/.c.iUa.f. en. ']JIMdeles videre i hans ånd.

TELEFONER 4366, 4385

Viktige dataTRONDHEIM

Di Jlenfer og 6ringer

l Napoleons liv.I «Tegn og Tale:. nr. 5/1942 omtalte Den Nordenfjeldske Kreditbank

vi NallOleons generaler og deres skjeb-Opprettet 1868ner. Vi fikk et par bevis for at dette

var «stoff:. som leserne våre satte prisEgen formue kr. 5.370.000,-]l:\. og det er jo ikke til å komme forbi

at Napoleon er et nær sagt uuttØmmelig Forvaltningskapital ::o 69.418000.-tema og vel fortsaU vil være det euna imange hundre år. Trondheim

Napoleon kjemllCt med sine hærer fra-(NOaø)

N O B ø FA B R I K K E R A.STRONDHEIM

Pappemballasje - Blikkemballasje - Jernvarer - Radiatorer

{{MENNS MAGASINJl

Fabrikasjon av herre- og guttekonfeksjon Alt I utstyr

En gros - En detalj

Telegr.adr.: Gulla. Telefon 1010 - 1015, bolig 1528

Kristiansund N.

AKLÆR ENHVER

OLAUS B. GULLA

FargehandelTlf. 108, Dronningensgt. 8. v/Posthuset

Trondheim

[ .. rolen TLiio LlJ. A.o

FREDRIKSTAD

Papir - Cellulose - Trelast

i renger De

Dører' Vinduer, Trapper

Innredninger '1Henvend Dem cl.1 til

U,ut'JweieM 'J-"w-a"'~UK, KrioU.p..n - p'. H.m.. Tel.ron IlH

hvor O.... ordr.. bl;r el"p.d.,t I"'rlll 01 Om_hUlrolil til ~on~u,...nd. pri..,.

Portugal i vt:st lil Russland i list. Detvar atter og atter nye felUog og det erikke lett å huske rekkefØlgen på ah uette.Var slaget ved lena fØr eller eller detveu Marengo? Var slaget veu Wagramfør eller etter det veu Austerlit>:?

Neuenfor finner du derfor ell liste overde viktigste data i Napoleons liv:

1769: IS. august. Napoleon blir fØdti Ajaccio på Korsika.

1785: Napoleon opptas i den franskehæren som artilleri-lØytnant.

1793: Napoleon utnevnes til hrigade­general. 24 år gammel.

1794: Napoleon arresteres og fengslesAntibes og lØslates igjen.

1795: Napoelon kuer opprøret Pa­ris 13. Vendemiaire.

1796: NapolCOIl får overkOlllmandoenover Italia-hæren og gifter seg llledJosephine Beauharmais. som i sitt fØrsteekteskap har datteren Hortense og sØn­lIell Eugen. Seiren veu Montenotle(ltalia) Napoleons fØrste seier! Seiren\'ed Lodi (Italia). Seiren ved Catiglione(Italia). Seiren ved An:ola (Italia).

1797: Seiren ved Rivo1i (Italia).lirobringen av r.hntova (Italia). Sei­ren ved Tagliamenlo (Italia). Freden iCampo Formio (Italia).

1798: Napolcon får overkommandoenover Orient-armcen. Seirell ved Pyra_midene (Egypt). Nederlaget i sjØslagetved Abukir (Egypt) mot Nelson.

1799: Erobringen av Jaffa (Syria)

Hdeiringen av Akka (Syria). Seiren vedAbukir (Egypt). Napoleons slatsku]>]l iParis. Napoleon blir 1.·konsul.

1800: Napoleon går over SI. Bern·hard. Seiren ved Marengo (14. juni).Mislykket attentat på NapeoleOll i Parif.(julaften).

1801: Freden i Luneville (Frankrike)

1802: Freden i Amiens (Frankrike).Opprettelsen av æreslegionen. Napoleonblir 1.·konsul ,)& livstid.

1804: Hertugen a l' Enghien blir skutt.Napoleon blir keiser (18. mai). Napo·leon krones i Natre Dame (2. desbr.).

1805: Napoleon blir kouge av italiaNapoleoll oppgir angrepsplanen motEngland. Seiren ved Uhn (Tyskland).Napoleons inntog i \I.;len. Seiren vedAusterJitz (2. desbr.). (Austerlitz liggeri Mahren). Freden i Pressburg (Bratis­lawal. (Dengang Østerrike noSlovakia).

1806: Seiren ved Jena (Tyskland).Napoleons inntog i Berlin.

1807: Slaget ved Delllsch~Eylal1

(Tyskland). Seiren ved Friedland(Tyskland). Freden i Tilsit (Tyskland).Freden i Fontainebleall (Frankrike).

1808: Freden i Bayonne (Frankrike).Joseph Bonaparte blir konge av Spania.Oppstanu i Spania og fransk nederlagved Baillo~n (Spania). Napoleon møterTsar Ale;o.;ander i Erfllrt (TyskIanu).?o.ladrid overgir seg.

(Forts.)

•

•

•

5!l. %nOl' e5Æu[and ENTRE~RENØRFORRETNING, Langesund

Jernbetong - Kaier.Spesialitet:

Spregningsarbeld, - Fundamentering

Husbygging.

1791

272166202

2490 (3 g.)1431

Telefoner:Hovedkontoret Lannesundlng. Skuland privatLageret, StathelleAvdelingskontorer: RisørTvedestr.1ndArendalMandal

TEGN OG TALE

TEGN OG TALE

Redaktøl': THORALF STRØMMEadl'.: Asbjørnsens gate 1 A IVKasserer: AKSEL A. JENSEN

adr.: Øvre Smedstadveg 6, Smed.atad p. o. pr. Oslo.

73

OSLO, FEBRUAR 19i-J.

1942.A. j. Søraker, Sigrid Kristiansen,

Bjørn Wilhelmsen, Stavanger Døve·forening, jacob Hansen, Tellef Strøm­me, Herman A. jansen, Lars O. En­gedal, Astrid Stabell, Solheim « Nil­sen, Gustav Henriksen, Kaare Arnesen.

1941.A. J. Søraker, Bjørn Wilhelmsen, Stav·anger Døveforening, jacob Hansen,Tellef Strømme, 2. halv., Lars O.Engedne.Engedal.

Betalt kontingent i januarog februar.

1943.Mildrid Munkelien, Tora Bang, Hen­

ning Dahl, Nicolay Stenersen (1943 OR'1944), Kristine Sleen, Audun Krok­mo, Anton Drevland, Johs. Berge, KarlE. Sliansen, A. J. Seraker, Margit Em­bJemsvåg, De Døves forening, Oslo,Margit Bersvendsen, Bjørn Wilhelm­sen, Stavanger Døveforening, ArnfinnRafoss. Jacob Hansen, Kaare Høg.fjeld!, John Hoftuft, Kristen Pedersen,Olav Vollesfjord, Johan Dyrstad, Tor­alf Tallaksen, Tellef Strømme, LudvikNilsen, Q. Bertheussen, Palmer Wars­land, Herman A. jansen, Frelsesar­meen, Larvik, Arne Hansen, FrilhjofHansen, Olaf Hassel, Astrid Stabell,Olea Odden, Ander Tjellestad, johnVigrestad, Kaare Arnesen, HenryEckermann, Fr. Arbeck, Kr. johansen,Martin Larsen.

t940.A. J. Søraker, Bjørn Wilhelmsen,

Lars O. Engedal, Stavanger Døvefor­ening, jacob Hansen.

1939.jacob Hansen, Lars O. I:.ngedal.

1937/38.Lars O. Engedal.

TEGN OG TALE utgis av NORSKED0VES LANDSFORBUND

og kostel' kr. 4.50 irlig.ADRESSEFORANDRINGER

meddeles heretter til eksp~disjonen.

Asbjørnsens gt. 1 A IVI.

DIll'

am"'l'IIITlI

IUlUIlIIIIIIUDlliUllIIEIWlJlIIIIIJIURJIlIIIIDDIIItIU•

AlS ASKIM GUMMIVAREFABRIK"N~.k. kvollMhv."" ",.d ",d...,,"

Jeg fryser I minleilighet.Min nabo ha! en

Bærums kamin.

Han har det godtog varmt.Send ogd meg en.

Nr. 3

.,...Ii'.....II.......,'· iJiiAiiU!1U li

•

L ~__

Sarpsborg Moss Halden- -

ARNE NORMANN A~~~ ~O~DlIIENTREPRENØRFORRETNING lHlMAdCnLANDE - SARPSBORG - TLF. 1259 OPTIKU

Telefon 1281 - Sarpsborg

\

.Il.6 :!..aJl,fJA6.0.4g,.Iluto~ted AIICO:fM-Pdiw'Uj 'iJJu!1'A- O<J ~G~

Ue&= 437SARPSBORGTelefon 1260

AUTOMOBILVERKSTED fj)-o4f&oto ii. 'P.ed.eM.wST. MARI EGT. l l 2 Sannnuun~u<gcn 9

840 841 I~ S.."a6"~11'l'ELEFON -

moberne foto - Seriefoto - Jltl~elil\g

A.S ØSTLANDSK AUTO for fotoattiltler - nammel'.

SARPSBORG Telefon 1157

TRER0R - VANNVERK Tune, ,

TURBINANLEGG - IuLut A.t meieriKLOAKK - SLIPEMASSE ,k.

EI N ,\ R~rr:::v F. N S 1:1 N Greåker

Tlf. 760 - Greåker st.

Transformatorer - motorer Sigurd Eliassen A.s

NO-TRA- MO Manufakturforretning

MOSSHalden

In.m.· ••• Ans (geLerg & (ger. A.• q[JruR. o/esf6lanÆeffene filAUTOMOBILFORRETNING

M" •• TELEGRAFVERKET

r.Jl,atl4fUJ-tt~eWruJ Opel - Blilz - Oldsmobile - Imherl -vcdgassgcneralorer - Ideal karbid~ :Y/alve innf~k'en går fil

MOSS generatorer - Produsenter og forhand.

Telefon 13+3 Telefon 1313lcre av generatorknott. TUBERKULOSEKAMPENTelefoner 11JI - 2391