NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata. okt. Nr. 1706 2000 216 Norsk Lovtidend brukar er den som disponerer behaldar eller brukar fellesbehaldar på vegne av abonnent. bustad er eitt

Nr. 5 - 2002Side 215 - 258

NNNNORSK ORSK ORSK ORSK LLLLOVTIDENDOVTIDENDOVTIDENDOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 5Utgitt 19. september 2002

Innhold Side

Forskrifter2000Okt.

2001

5. Forskrift for innsamling av forbruksavfall, Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås,Masfjorden, Meland, Modalen, Radøy og Solund (Nr. 1706)............................................. 215

Feb. 23. Forskrift om gebyrregulativ etter delingsloven, Fedje (Nr. 1696)........................................... 219Juni 27. Forskrift om gebyrregulativ, saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Tromsø

(Nr. 1697) ................................................................................................................................ 219Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Larvik (Nr. 1698) .......................................................... 2192002Juni 27. Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snillfjord (Nr. 856) ........................................................ 223Juli 2. Forskrift om jakttid på elg, Engerdal (Nr. 857) ...................................................................... 223Juli 4. Forskrift om politivedtekt, Sørfold (Nr. 858).......................................................................... 223Juli 8. Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R164 i forbindelse med båtløp i

Oslofjorden, Oslo (Nr. 859)..................................................................................................... 226Juli 12. Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vega (Nr. 861) ............................................. 226Juli 17. Forskrift om tidlig jaktstart på grågås, Ørland og deler av Åfjord (Nr. 862) ........................ 226Mai 28. Forskrift om høve til å jakte etter hjort, Solund (Nr. 877)....................................................... 228Juni 19. Forskrift om jakt etter hjort, Sogndal (Nr. 878) ...................................................................... 228Juni 19. Forskrift om jakttid for hjort, Sogndal (Nr. 879)..................................................................... 228Juni 20. Forskrift om jakttider for hjortevilt, Rindal (Nr. 880)............................................................. 228Juni 21. Forskrift om fiske utanfor vassdrag med laks og sjøaure og nedseinking av garn, Sogn og

Fjordane (Nr. 881).................................................................................................................. 229Juni 24. Forskrift om jakttider, Grong (Nr. 882) .................................................................................. 232Juli 1. Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Sør-Trøndelag

(Nr. 883) ................................................................................................................................. 232Juli 5. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Nes (Nr. 884) .................................... 233Juli 5. Forskrift om atferdsregler for Oscarsborg, Forsvarets eiendom Søndre Håøya, Søndre og

Nordre Kaholmen og Bergholmen, Frogn (Nr. 885)............................................................... 234Juli 12. Forskrift om ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo (Nr. 886)...... 235Juli 17. Forskrift om jakttid på bever, Folldal (Nr. 887) ...................................................................... 239Juli 17. Forskrift om jakttid på elg, Folldal (Nr. 888).......................................................................... 239Juli 29. Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Finnmark (Nr. 889) .. 239Aug. 1. Forskrift om konsesjonsplikt for eigedom som det er bygd på, Vestre Slidre (Nr. 890) ........ 241Aug. 7. Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Stavanger,

Randaberg, Karmøy og Bømlo (Nr. 892) ............................................................................ 241Aug. 13. Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende delegering av vedtaksmyndighet ved

tildeling av salgs- og skjenkebevillinger til fagbyråden i Oslo kommune, Oslo (Nr. 893)...... 241Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R162» under

militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Oppland (Nr. 907)........................................................ 245Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R163» under

militærøvelsen Nato Air Meet 2002, Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud ogOppland (Nr. 908) .................................................................................................................. 245

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R203» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane (Nr. 909)..... 246

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R315» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 910)..................... 246

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R316» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (Nr. 911).......... 246



Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R319» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag (Nr. 914)................................................................................................................ 247

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R320» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 915) ............ 248

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R321» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Møre og Romsdal (Nr. 916)......................................... 248

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R421» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nordland (Nr. 917) ...................................................... 248

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R422» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nordland (Nr. 918) ...................................................... 249

Aug. 6. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R423» undermilitærøvelsen Nato Air Meet 2002, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 919)..................... 249

Aug. 19. Forskrift om jakttid for elg, Åsnes (Nr. 920) ........................................................................... 249Juni 14. Forskrift om jakttid på elg, Nærøy (Nr. 946) .......................................................................... 250Aug. 23. Forskrift om forsøk med samorganisering av barnevern- og sosialtjenesten for perioden

2002 – 2005, Flesberg og Rollag (Nr. 953) ............................................................................ 252Aug. 26. Forskrift om fredning av Bankplassen 3, gnr. 207 bnr. 272, Norges banks første

avdelingskontor, Oslo (Nr. 954) .............................................................................................. 253Aug. 27. Forskrift om fredning av Løren leir, gnr. 124 bnr. 125, Oslo (Nr. 955) .................................. 255Aug. 27. Forskrift om jakttider for elg og hjort, Hemne (Nr. 956) ........................................................ 257Aug. 29. Forskrift om bandtvang for hund, Vestre Slidre (Nr. 959) ..................................................... 257Aug. 29. Forskrift om jakttider på elg og hjort, Agdenes (Nr. 960) ....................................................... 258

EndringsforskrifterMai 29. Endr. i forskrift om skjenketiden, Odda (Nr. 855) .................................................................. 222Mai 28. Endr. i forskrift om vern av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Ringerike (Nr. 876)......... 227Mai 16. Endr. i forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og

tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold (Nr. 904).................. 242Juni 21. Endr. i forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og

tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold (Nr. 906).................. 245Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Spannslokket naturreservat, Asker (Nr. 947) ...................... 250Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Kalvøya naturreservat, Bærum (Nr. 948)............................ 250Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Lagmannsholmen naturminne, Bærum (Nr. 949) ............... 251Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Konglungen naturminne, Asker (Nr. 950)........................... 251Aug. 20. Endr. i forskrift om fredning for Neselva naturminne, Asker (Nr. 951).................................. 252Aug. 21. Endr. i forskrift om fredning for Gåserumpa naturminne, Sande (Nr. 952) ............................ 252Aug. 28. Endr. i forskrift om bandtvang for hund, Luster (Nr. 957) ..................................................... 257Aug. 29. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp,

Stavanger, Randaberg, Karmøy og Bømlo (Nr. 958) .......................................................... 257

DiverseJuli 9. Opph. av forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8 og 9, Lillesand (Nr. 860) ......... 226Aug. 7. Opph. av forskrift om fredning i Eigersundelven (Hellelandselva) og fredning av

utløpskanalen fra Øgreyfoss kraftstasjon, Eigersund (Nr. 891).............................................. 241Juni 14. Opph. av forskrift om bruk av innseilingen til havnedistriktene i Grenland, Telemark

(Nr. 905) ................................................................................................................................. 244Aug. 30. Opph. av reglement for anvendelsen av inntektene ved utleie av Universitetets nye festsal

(aulaen), Oslo (Nr. 961)........................................................................................................... 258

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagssideBestillinger, adresseendringer mv........................................................................... 4. omslagsside

5. okt. Nr. 1706 2000 Norsk Lovtidend215

NORSK LOVTIDENDAvd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 19. september 2002 Nr. 5

5. okt. Nr. 1706 2000

Forskrift for innsamling av forbruksavfall, Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland,Modalen, Radøy og Solund kommuner, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fastsett av Austrheim kommune 28. juni 2000, Fedje kommune 5. oktober 2000, Gulen kommune 22. juni 2000, Lindås kommune 22. juni 2000,Masfjorden kommune 7. september 2000, Meland kommune 14. juni 2000, Modalen kommune 25. mai 2000, Radøy kommune 29. juni 2000 og Solundkommune 19. juni 2000 med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningslova) § 30, § 34, § 37, § 79 og §83. Kunngjort 15. august 2002.

Kapittel 1. Heimel og geografisk virkeområde Denne forskrifta er vedteken i

– Austrheim kommune (28.06.2000), – Fedje kommune (05.10.2000), – Gulen kommune (22.06.2000), – Lindås kommune (22.06.2000), – Meland kommune (14.06.2000), – Modalen kommune (25.05.2000), – Radøy kommune (29.06.2000), – Solund kommune (19.06.2000),med heimel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, med endringar ved lov av 21. juni 1996nr. 36, (Forurensningslova) § 30, § 34, § 37, § 79 og § 83, og gjeld i kommunane frå vedtaksdato (i parantes) etter lovlegkunngjering.

Kapittel 2. Generelle avgjerder

§ 1. FøremålForskrifta har som føremål å sikre miljømessig og økonomisk forsvarleg oppsamling, innsamling, transport og

slutthandsaming av forbruksavfall i kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Radøyog Solund. Forskrifta gjeld også avfallsgebyr.

Kommunane kan gje nærare retningsliner for gjennomføring av vilkåra i forskrifta.

§ 2. DefinisjonarAbonnementeining

Ei slik eining kan definerast på ein av dei følgjande måtane: a) Eit hus eller husvære som er definert som bustad i GAB-registeret. b) Privat eller offentleg verksemd som utøver aktivitet på ei fysisk adresse. c) Ei hytte med bruksareal på meir enn 15 m2 , der bruksareal er definert som i «Norsk Standard 3940, Areal- og

volumberegning av bygninger». d) Ei permanent oppsett campingvogn, eller tilsvarande innretning, utanfor campingplass. Med permanent vert her

meint oppstilling i meir enn 3 månader.Med heimel i forureiningslova kan og andre bueiningar som skapar hushaldsavfall, som husbåt, brakke, telt, bubil og

liknande, ved nokre høve definerast som ei abonnementseining.

abonnent er eigar eller festar av eigedom som vert omfatta av den kommunale renovasjonsordninga.

avfall til materialgjenvinning er ulike og nærare spesifiserte deler av forbruksavfallet som vert henta i ein eigen separatbehaldar eller levert til returpunkt eller gjenbrukstasjon.

behaldar er ei oppsamlingseining for avfall som kommunen/NGIR stiller til rådvelde for abonnentane.

behaldarvolum er nyttbart volum i liter eller kubikkmeter i oppsamlingsbehaldarane.


brukar er den som disponerer behaldar eller brukar fellesbehaldar på vegne av abonnent.

bustad er eitt eller fleire rom som er bygde eller ombygde til heilårs privatbustad for ein eller fleire personar. Det må veretilgjenge til rommet/romma utan at ein må gå gjennom ein annan bustad. Dersom definisjonen av bustad i GAB-registeretvert endra, skal også definisjonen i denne forskrifta vera i samsvar med dette.

fellesbehaldar er oppsamlingseining som vert stilt til rådvelde for meir enn ein abonnent.

forbruksavfall er vanleg avfall som oppstår i hushald, mindre butikkar og kontor, og større gjenstandar som kassertinventar o.l. Det same gjeld avfall av tilsvarande art eller mengde frå anna verksemd som kafear, hotell, skip, hamn osv.

fraksjon er ein einsarta del av avfallet som til dømes glas, papir, papp, våtorganisk avfall mv.

GAB-register er eit grunneigedom-, adresse- og bygningsregister oppretta og oppdatert i samsvar med eiga forskrift fråMiljøverndepartementet.

gebyr er den summen som abonnenten må betale for renovasjonen.

gjenbrukstasjon er ein stad som er tilrettelagt for mottak av visse deler av forbruksavfallet som på grunn av storleik, typeeller mengde ikkje kan leverast i dei oppsamlingseiningane som er plasserte hos abonnentane (møblar, store delarmetallavfall, hageavfall, pappemballasje, kvitevarer, trevirke mv.).

hentestad er den staden der abonnenten plasserer behaldar eller anna oppsamlingseining for tøming eller henting.

heimekompostering er ei ordning der abonnenten inngår ein skriftleg avtale med kommunen om at han sjølv vil gjenvinneein nærare spesifisert del av forbruksavfallet. Avtalen skal regulere type behandlingseining, eigedom, type avfall,økonomiske vilkår og sanksjonar ved brot på avtale.

hytte er bygg som ikkje vert nytta som heilårsbustad, men som periodevis vert nytta eller kan nyttast til fritidsbruk.Stølshus og campinghytter/utleigehytter kan også definerast som hytter (jf. abonnementeining).

innsamling er det arbeidet renovatøren utfører med å hente avfallet på hentestaden og tøme det i innsamlingsbilen.

kjeldesortere er å halde avfallet sine ulike fraksjonar separert frå einannan etter kvart som dei oppstår (ved kjelda). Deikjeldesorterte fraksjonane skal behandlast vidare hos abonnenten ved heimekompostering, plasserast i eigneoppsamlingseiningar for henting, eller leverast til returpunkt eller gjenbrukstasjonar.

køyreveg er ein veg der renovasjonsbilane kan køyre sine henteruter lovleg på ein forsvarleg måte.

NGIR er Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap, der kommunen er medlem.

oppstillingsplass er den plassen der abonnenten har sin behaldar eller anna oppsamlingseining for dagleg bruk.

oppsamling er det arbeidet abonnenten utfører med å plassere avfallet i dei oppsamlingseiningane som skal nyttast for deieinskilde fraksjonane.

produksjonsavfall er avfall frå næringsverksemd og tenesteyting som i art eller mengde skil seg vesentleg fråforbruksavfall.

renovatør er personell i NGIR, eller i firma som samlar inn og transporterer forbruksavfall etter oppdrag frå NGIR.

returpunkt er eit ubemanna lokalt mottak (ved forretningssenter, bensinstasjonar e.l.) der publikum kan levere ein ellerfleire fraksjonar av avfall til materialgjenvinning.

restavfall er den delen av avfallet som er att etter at avfall til materialgjenvinning, spesialavfall og risikoavfall er sortert ut.

risikoavfall er smittefarleg, skjerande eller stikkande avfall frå lækjarkontor o.l. som skal haldast fråskilt frå anna avfall.

spesialavfall er avfall som ikkje kan handsamast saman med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlege forureiningareller fare for skade på menneske eller dyr. Døme på spesialavfall er spillolje, malingsrestar og løysemiddel. Spesialavfall erdefinert og handsama under eiga forskrift.

vår-/haustrydding er innsamlingsruter for store avfallsgjenstandar frå hushald/hytter i område med lang veg tilgjenbrukstasjon.

§ 3. Tvungen renovasjonI kommunane som er med i NGIR er det tvungen kommunal renovasjon.Alle eigedomar der det er oppført bygning som kan definerast som abonnementeining etter § 2 vert omfatta av denne

forskrifta. Utleigehytter i permanent utleige, det vil seie der bruken tilsvarar hus/husvære, vert rekna somabonnementeining i kategori a.

Kommunen kan etter grunngjeven skriftleg søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarleg og NGIR ha uttalt seg, gjedispensasjon for særskilde eigedomar når krava etter forurensingslova § 7 og § 28 er oppfylt.


Kommunen avgjer kva som skal reknast som forbruksavfall, og kommunane syter for innsamling av forbruksavfallgjennom NGIR.

Utan skriftleg løyve frå kommunane kan ingen samle inn forbruksavfall i NGIR-kommunane.Abonnenten har sjølv ansvar for å levere produksjonsavfall til godkjent mottak. Dersom samfunnsmessige tilhøve talar

for dette (t.d. ved lang transportavstand) og det er ledig kapasitet på renovasjonsruta, kan NGIR, etter nærare avtale medkunden, samle inn produksjonsavfall saman med forbruksavfallet.

Kapittel 3. Innsamling

§ 4. Kommunen sine plikterGjennom NGIR stiller kommunen det tal behaldarar og det behaldarvolum til rådvelde for abonnenten som gjeldande

renovasjonsordning medfører.Forbruksavfallet skal hentast med fastsette intervall som vert bestemt av NGIR.Intervalla kan fråvikast i situasjonar med streik, samt ved rørlege helgedagar, og ved andre spesielle høve som NGIR

ikkje har herredøme over.Renovatøren er pliktig til å ta med avfall som er lagt i behaldar, såframt avfallet tilfredsstiller krava i § 8 og kravet om

kjeldesortering i § 5.Innsamlinga skal gå føre seg på ein måte som medfører minst mogeleg ulempe med omsyn til støy, lukt o.l.Etter tøming skal renovatøren setje behaldaren tilbake til hentestaden med lukka lok og han skal fjerne eventuelt søl frå

tøminga. Renovatøren skal nytte eventuell etablert sikring for å hindre behaldarar i å kome på avvegar i vind mv.Der praktiske høve talar for det, kan kommunen påleggje fleire abonnentar eller abonnementeiningar å bruke

fellesbehaldar(ar). Kommunen avgjer plassering av fellesbehaldarar.Vedlikehald og reparasjon av fellesbehaldarar er NGIR sitt ansvar.Kommunen/NGIR skal halde abonnentane orientert om alle endringar i abonnementstilhøve.

§ 5. Abonnenten sine plikterAbonnenten er den økonomisk ansvarlege part i høve til kommunen/NGIR.Eventuelle endringar i abonnementstilhøva skal meddelast kommunen/NGIR straks.Personar eller verksemder som kjem inn under definisjonen av abonnent og/eller abonnementeining etter denne

forskrifta, pliktar å straks melde frå til kommunen/NGIR dersom personen eller verksemda ikkje står i gebyrregisteret foravfall.

Abonnenten er ansvarleg for at plasseringa og bruken av behaldarane skjer i samsvar med denne forskrifta.Abonnenten plikter å følgje dei vedtak om kjeldesortering som kommunen har fatta. Ved manglande eller mangelfull

sortering vil renovatør ved bruk av klistrelapp e.l. varsla om mangelen og ikkje ta avfallet med på vanleg rute.Fellesbehaldar som er meint for sjølveigande hytter skal ikkje nyttast av fast busette, verksemder, utleigehytter eller

private anlegg for turisme. Brot på dette vert definert som om den aktuelle abonnenten har for lite behaldarvolum (jf. § 15).Avfall levert til kommunal innsamlingsordning, eller kommunalt mottak, kan bli manuelt sortert/kontrollert av

kommunen/NGIR. Abonnenten er ansvarleg for at avfall som han vil halde konfidensielt vert makulert.

§ 6. Brukaren sine plikterDersom brukar og abonnent ikkje er same juridiske person, er brukaren sine plikter dei same som abonnenten sine

plikter, med unnatak av det økonomiske forholdet til kommunen/NGIR.

§ 7. Plassering av behaldararPå oppstillingsplassen hos abonnenten skal behaldaren plasserast slik at han ikkje er til ulempe for nabo med omsyn til

søl, er verna mot vind og vèr og åtak frå skadedyr/rotter/fugl mv. Plassert innomhus skal rommet behaldaren står i verelufta og elles tilfredsstille dei krav som byggeforskriftene set til slike rom.

Hentestaden skal vere ved køyreveg. Kommunen har rett til å fastsetje hentestad, og stille krav til vegstandard,vedlikehald, tilkomst og utforming.

På hentestaden skal behaldaren plasserast lett tilgjengeleg på eit flatt og fast underlag i bakkenivå. Det skal setjast avtilstrekkeleg areal til plassering og handtering av behaldarar. Tilkomsten skal vere fri for hindringar som kan gjere tømingavanskeleg, slik som tersklar, trappetrinn, parkerte bilar, brøytekantar osv. Om nødvendig skal brukaren syte forsikringsordningar som skal hindre at behaldaren vert flytta eller velta av vind e.l. Sikringsordninga skal likevel ikkje veretil hinder for renovatøren sitt arbeid.

Kommunen kan krevje at fleire abonnentar nyttar felles hentestad. Ansvaret for brøyting, reinhald osv. av ein slikhentestad kviler på abonnentane/fellesskapet som nyttar hentestaden.

Bruk av privat veg eller privat fellesveg som køyreveg for renovasjon skal godkjennast av kommunen, og bruken skalregulerast ved skriftleg avtale mellom kommunen og vegeigarane/dei som har vegrett.

§ 8. Bruk av behaldararDet skal berre nyttast behaldarar som vert skaffa og utplassert av kommunen/NGIR. Det kan gjerast unnatak frå dette

kravet for verksemder.Behaldarane som tilhøyrer NGIR, er registrerte på den enkelte eigedom og skal ikkje flyttast ved skifte av eigar.Ved kjeldesortering av avfall til materialgjenvinning kan kommunen//NGIR dele ut fleire behaldarar til same abonnent

eller abonnementeining (jf. § 11).Brukaren plikter å setje rett behaldar fram til hentestad innan kl. 07.00 tømedagen for å ha krav på innsamling.Brukaren er ansvarleg for at behaldaren ikkje valdar skade ved at han kjem på avvegar frå oppstillingsplass eller

hentestad.


Brukaren skal bringe behaldaren tilbake frå hentestad til oppstillingsplass same dag som den er tømt.Brukaren er ansvarleg for at behaldaren vert handsama med varsemd og halden rein i samsvar med krav frå

helseansvarlege myndigheiter.For å redusere hygieniske ulemper må behaldaren ikkje fyllast meir enn at loket kan lukkast tett til. Avfallet må ikkje

pakkast fastare enn at behaldaren lett kan tømast. Vekta av avfallet bør ikkje overstige 30 kg per 140 l behaldarvolum. Påvinterstid er brukaren ansvarleg for at avfallet ikkje er frose fast og dermed ikkje let seg tøme.

Brukaren skal syte for naudsynt reinhald av hentestad og oppstillingsplass, jf. likevel § 4 om renovatøren sitt ansvar forå fjerne søl ved hentestad.

NGIR reparerer og skifter ut behaldarar etter behov.Bortkomne eller øydelagde behaldarar, utover normal slitasje, skal erstattast økonomisk av abonnent.Fuktig avfall, skarpe eller knuselege gjenstandar mv. skal vere forsvarleg innpakka før plassering i behaldaren. Varm

oske må avkjølast heilt før den vert emballert og lagt i behaldaren. Emballeringa av oske, avfall frå støvsugar o.l. må vereeigna til å redusere støvplage under innhenting.

Flytande avfall skal ikkje leggjast i behaldaren. I behaldaren må det vidare ikkje leggjast større metallgjenstandar, stein,jord, sand eller grus, større mengder hageavfall, eller bygningsavfall.

I behaldaren må det heller ikkje leggjast etsande, eksplosivt eller sjølvantenneleg avfall.Spesialavfall eller risikoavfall skal heller ikkje leggjast i behaldaren.Brukaren kan gjerast økonomisk ansvarleg for skadar på behaldar, renovasjonsbil eller på tømeplass for

renovasjonsbilen som følgje av aktlaus bruk av behaldaren.

§ 9. Spesielle oppsamlingsordningarDet vert arbeidd med å fremje utvikling av meir effektive oppsamlingsordningar for spesielle tilhøve. I slike høve kan

anna enn standard behaldarar og system tillatast/påleggjast. Slike ordningar skal berre innførast i samarbeid med og medsamtykke av kommunen.

§ 10. Ordningar for visse typar avfallSpesialavfall skal leverast til godkjende mottaksstasjonar for spesialavfall, eller til andre mottaksordningar som NGIR

gjev informasjon om.Risikoavfall skal leverast til eigne mottaks- eller innsamlingsordningar som NGIR gjev informasjon om.Forbruksavfall frå hushald/hytter som grunna form og storleik ikkje kan plasserast i vanleg behaldar, kan leverast på

gjenbrukstasjonane, eller til vår-/haustrydding.Kommunen kan utforme eigne forskrifter om matavfall frå storkjøkken, risikoavfall og spesialavfall frå hushald og

småverksemder.

§ 11. Avfall til materialgjenvinningKommunen kan gjere vedtak om at abonnentane pliktar å kjeldesortere avfall til materialgjenvinning, og levere det til

organiserte innsamlingsordningar. Dette gjeld t.d. returpapir og glas, og andre fraksjonar som NGIR informerer om.Avfall til materialgjenvinning skal enten gjenvinnast ved heimekompostering eller plasserast i behaldar for henting hos

abonnent, eller leverast til returpunkt, eller gjenbrukstasjon. Ved levering i behaldar gjeld vilkåra i § 7 og § 8.Omfang, henterutinar, leveringsmåte mv. vert fastsett av NGIR, og kunngjort gjennom nærare informasjon.

Kapittel 4. Avfallsgebyr

§ 12. Kven skal betale gebyrAbonnenten skal betale gebyr for kvar abonnementeining. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av

eksisterande abonnement, vert nytt gebyr rekna frå næraste halvår etter at endringa er meldt og godkjent av kommunen.Gebyr kan og krevjast ved levering av avfall på omlastingsplass, gjenbrukstasjon eller handsamingsanlegg.

I samsvar med Forureiningslova § 34 fastset kommunen avfallsgebyra etter tilråding frå representantskapet i NGIR.Gebyra skal dekke dei faktiske kostnadene ved renovasjonen.

Kommunen vedtek gebyrpraksis. For å fremje avfallsreduksjon, kjeldesortering og gjenvinning kan kommunen innføredifferensierte gebyrsatsar. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstypar, materialgjenvinning mv.

Forbruksavfall frå verksemder er omfatta av kommunal renovasjonsordning. Verksemder skal inngå leveringsavtaledirekte med NGIR for forbruksavfall. Prisar vert fastsett av NGIR basert på avfallstype og mengde. Dersom ei verksemdikkje kan dokumentere tilstrekkeleg renovasjonsordning, kan kommunen påleggje dette. Kommunen avgjer kva som erforbruksavfall.

§ 13. Innkrevjing og renterAvfallsgebyr med tillegg for løpande renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om

renteplikt ved for sein betaling og inndriving av avfallsgebyr gjeld reglane i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av31. mai 1974 nr. 17, § 4 tilsvarande.

Kapittel 5. Klager, sanksjonar mv.

§ 14. KlageVedtak i denne forskrifta kan påklagast dersom vedtaket er eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2b og

forureiningslova § 85. Klagen vert handsama etter regelverket i forvaltningslova, jf. kap. VI i forvaltningslova.Klagen vert send til det forvaltingsorganet som har gjort vedtaket. Dersom klagen ikkje vert teken til følgje, vert den

oversendt til den offentlege instansen som skal gjere endeleg vedtak.

12. des. Nr. 1698 2001 Norsk Lovtidend219

§ 15. SanksjonarDersom det viser seg at ein abonnent har for lite behaldarvolum, slik at det er fare for at avfallet vert disponert i strid

med forskrifta, kan kommunen påleggje abonnenten det behaldarvolumet som ein finn føremålstenleg. Byte av behaldar vilskje seinast ein månad etter at skriftleg varsel er sendt frå kommunen.

Dersom det viser seg at ein abonnent ikkje har meldt i frå om gebyrpliktige abonnementeiningar eller endring igebyrplikt som medfører tillegg i gebyret, kan kommunen ileggje ekstragebyr frå den datoen som abonnementeininga(ne)vart gebyrpliktig(e). Dersom dette tidspunktet ikkje kan dokumenterast, kan abonnenten verte ilagt gebyr frå to år førtilhøvet vart oppdaga/registrert.

Kommunen, gjennom NGIR, kan for abonnenten si rekning påleggje ekstra henting av avfall som ikkje er sortert isamsvar med gjeldande ordningar for avfall til materialgjenvinning, eller henting av avfall som på annan måte er plassert istrid med denne forskrifta. Abonnenten er t.d. ansvarleg for opprydding av avfall som er plassert utanfor behaldar ellerfellesbehaldar. Kommunen, gjennom NGIR, kan nytte innhaldet i avfallet til å identifisere kven som er ansvarleg forfeilsortering, feilplassering o.l.

Pålegg om opprydding mv. og betaling vert handsama i samsvar med § 37 i forurensingslova.Utover dette kan brot på forskrifta bli straffa med bøter etter forureiningslova § 79, 2. ledd.

§ 16. DispensasjonKommunen kan etter søknad gje dispensasjon frå forskrifta når krava i forureiningslova § 7 og § 28 er oppfylt.Abonnent pliktar å informere kommunen dersom grunnlaget for tildelt dispensasjon vert endra. Det kan stillast vilkår

for dispensasjonen. Vilkåret må i tilfelle ligge innafor føremålet med denne forskrifta.

§ 17. tilhøve til helseforskrifterDei lokale helsestyresmaktene har ansvar for å sjå til at handtering av avfall skjer i samsvar med helseforskrifta om

oppbevaring av avfall, og kan på sjølvstendig grunnlag fastsetje vilkår som sikrar hygienisk oppbevaring og disponering avavfallet.

All handtering av avfall etter denne forskrifta skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsestyresmakter sineretningsliner og vilkår.

23. feb. Nr. 1696 2001

Forskrift om gebyrregulativ etter delingsloven, Fedje kommune, Hordaland. Fastsatt av Fedje kommunestyre 23. februar 2001 med hjemmel i lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom(delingsloven) § 5– 2. Kunngjort 8. august 2002.

Fedje kommune har fastsatt gebyrregulativ etter delingsloven. Forskriften gjelder fra 23. februar 2001. Forskriften kanfås i sin helhet ved henvendelse til Fedje kommune, 5947 Fedje.

27. juni Nr. 1697 2001

Forskrift om gebyrregulativ, saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Tromsø kommune,Troms. Fastsatt av Tromsø kommunestyre 27. juni 2001 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Kunngjort 15. august2002.

Troms kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ, saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg.Forskriften kan fås i sin helhet ved henvendelse til Tromsø kommune, Teknisk avdeling, R. Amundsensplass 1, 9008

Tromsø, tlf. 77605600.Forskriften trer i kraft straks.

12. des. Nr. 1698 2001

Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Larvik kommune, Vestfold. Fastsatt av Larvik kommunestyre 12. desember 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 15. august 2002.

I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og

kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. Deviktigste dokumentene er listet nedenfor: – Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. – Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyr. – Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Larvik kommune (dette dokumentet). – Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ. – Brukergaranti for Drikkevann/Avløpstjenester.


– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) med vedlegg vedtatt avLarvik kommunestyre.

§ 1. Forskriftens formålForskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og

avløpstjenester kommunen leverer.

§ 2. Forskriftens virkeområdeForskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.

§ 3. Definisjoner – Abonnent:

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller egetfestenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann-og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men derfesteren eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. Forfesteavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn festerskal være abonnent.

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevdtilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

– Abonnementsgebyr:Årsgebyrets faste del.

– Boenhet:Boliger, leiligheter, hytter, anneks o.l. (bortsett fra rene soveanneks) regnes alltid som separate gebyrobjekt (dvs.

gebyr regnes særskilt for hver enkelt enhet).Med leilighet, liten eller stor, forstås at den minimum inneholder kjøkken/tekjøkken og bad/wc.

– Brukergaranti (Tjenestedeklarasjon):Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse

ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. – Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet):

Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger

utenfor boligens omsluttede vegger.For detaljer se NS 3940.

– Bruksendring:Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,

fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. – Engangsgebyr for tilknytning:

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Felles privat stikkledning:

Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den fellesprivate stikkledning.

– Forbruksgebyr:Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).

– Forurensningsgebyr:En plikt til å betale et pengebeløp ved overtredelse av loven eller et lovhjemlet vedtak, jf. forurensningslovens §

73. – Fritidsbolig/hytte:

Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regneshelårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning.

– Gebyrregulativet:Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyr. Satsene i gebyrregulativet

oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsvirksomhet:

Ervervsmessig virksomhet. – Offentlig virksomhet:

Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk:

Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.

– Årsgebyr:Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret

består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.


II. Vann- og avløpsgebyr

§ 4. GebyrtyperFølgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:

– Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning – Forurensningsgebyr.

§ 5. Engangsgebyr for tilknytningLov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller

avløpstjenester.Engangsgebyret betales for bebygd eiendom, ved førstegangsoppføring av bygg på eiendommen, eller når allerede

bestående bygg blir tilknyttet kommunalt ledningsnett.Det skal ikke betales ny tilknytning, innenfor en tidsramme på 10 år, for oppføring av samme samme type bygg, etter

brann eller riving.Det skal betales tilknytningsgebyr for tilbygg på boliger hvis tilbygget utløser ny boenhet.Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet.Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader.For eiendommer som er ulovlig tilknyttet kommunalt vann og/eller avløpsnett, men som ikke betaler for det, kan

kommunen kreve tilknytningsgebyr (de til enhver tid gjeldende satser) + 3 år årsgebyr.

§ 6. ÅrsgebyrÅrsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:

– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.

Samlede abonnementsgebyr og forbruksgebyr for kommunale vanntjenester skal dekke kommunens forventedekostnader knyttet til vanntjenester.

Samlede abonnementsgebyr og forbruksgebyr for kommunale avløpstjenester skal dekke kommunens forventedekostnader knyttet til avløpstjenester.

Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at ferdigmelding er gitt, eller bygget/boligen er tatt i bruk.Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av

Gebyrregulativet.

AbonnementsgebyrAlle abonnenter betaler et like stort fast beløp som framkommer av Gebyrregulativet.

ForbruksgebyrNæringseiendommer betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med

installert vannmåler.Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, eller etter stipulert forbruk. Beløpet framkommer i

Gebyrregulativet.For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog denne forskrifts § 8.Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

§ 7. VannmålerFor installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.Installasjon skal utføres av virksomhet med foretaksgodkjenning (rørleggere).Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten.Eieren skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler skadet/fjernet eller har feil

registrering, skal eieren omgående meddele dette til kommunen.Vannmåleren skal skiftes eller kalibreres hvert 8. år.For fraværstiden, ved utskifting eller kalibrering av vannmåleren, regnes daglig vannforbruk på grunnlag av tidligere

avlesninger.

§ 8. Avvik i årsgebyretDersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan

forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig

husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan detberegnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon igebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Brukergaranti forDrikkevann/Avløpstjenester.

§ 9. Midlertidig tilknytningMed midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget kun skal brukes i en

begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker.Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for

29. mai Nr. 855 2002 Norsk Lovtidend222

næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr fornæringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet.

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belasteseier/fester av eiendommen.

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunensNormalreglement for sanitæranlegg, jf. I. Generelle bestemmelser.

§ 10. Pålegg om utbedringKommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. foruresningsloven § 7.

Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått.Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.forurensningsloven § 74.

Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunnefastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.

§ 11. Innbetaling av gebyrAbonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til tiltakshaver når igangsettingstillatelse (byggetillatelse)

er gitt, eller når eksisterende bygg skal kobles til kommunens ledningsnett.Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. år.Abonnementsgebyr og forbruksgebyr for eiendommer som er midlertidig tilknyttet faktureres særskilt.Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Gebyret betales à konto fordelt over 4 terminer basert på fjorårets

forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.Hvis en eiendom blir stående tom i minst ett kalenderår, kan kommunen etter søknad gi fritak når gebyrpliktig eiendom

fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om atanboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr fortilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etterkommunens anvisning.

Pris for frakobling/påsetting framkommer i Gebyrregulativet.

III. Avsluttende bestemmelser

§ 12. Innkreving av gebyrForfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av

kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 13. VedtaksmyndighetVedtak etter denne forskrift fattes av Larvik kommune, Kommunalteknikk.

§ 14. Saksbehandling – klageNår det etter denne forskriften fattes enkeltvedtak (jf. forvaltningslovens § 2, første ledd, bokstav b) følges

saksbehandlingsreglene i denne loven. Etter § 27 skal en sakspart informeres om vedtaksbegrunnelse, innsynsretten,klageordningen mv. Klageadressat er den instans som har fattet vedtak og normal klagefrist er 3 uker.

Vedtak om gebyrenes størrelse som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2første ledd bokstav c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.

§ 15. IkrafttredelseForskriften trer i kraft fra 1. januar 2002.Fra samme tid oppheves forskrift av 26. februar 1997 nr. 283 om kommunale vann- og kloakkgebyrer, Larvik

kommune, Vestfold.

29. mai Nr. 855 2002

Forskrift om endring i forskrift om skjenketiden, Odda kommune, Hordaland. Fastsatt av Odda kommunestyre 29. mai 2002 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 4–4. Kunngjort 8.august 2002.

I I forskrift av 16. desember 1998 nr. 1373 om skjenketiden, Odda kommune, Hordaland, gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje søndag – torsdag fra kl. 13.00 til kl. 24.00, fredag og lørdag

fra kl. 13.00 til kl. 01.00 og fra kl. 22.00 til kl. 03.00 på hotell m/nattklubb-bevilling.

§ 2 første ledd skal lyde:Skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og vin kan skje søndag – torsdag fra kl. 10.00 til kl.

01.00, fredag og lørdag fra kl. 10.00 til kl. 02.00, og på stemmedagen for stortingsvalg, kommunestyrevalg ogfolkeavstemning vedtatt ved lov fra kl. 18.00 til kl. 01.00.

4. juli Nr. 858 2002 Norsk Lovtidend223

II Endringene trer i kraft straks.

27. juni Nr. 856 2002

Forskrift om jakttid på elg og hjort, Snillfjord kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Snillfjord kommunestyre 27. juni 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dunfor jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 annet ledd, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 8. august 2002.

§ 1. JakttidJakttiden for elg i Snillfjord kommune er fastsatt til tiden fra og med 25. september til og med 1. oktober og fra og med

10. oktober til og med 31. oktober.Jakttiden for hjort i Snillfjord kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober og fra og

med 10. oktober til og med 15. november.

§ 2. DispensasjonKommunen kan utvide jakttiden for elg og hjort med inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra jaktavslutning og

fram til og med 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger. Kommunen kan også av hensyn til andrebrukere innskrenke jakttiden som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold ijakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen.

§ 3. StraffOvertredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltloven § 56.

§ 4. IkrafttredenDenne forskrift trer i kraft 1. august 2002.

2. juli Nr. 857 2002

Forskrift om jakttid på elg, Engerdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Engerdal formannskap 2. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun forjaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2a. Kunngjort 8. august 2002.

§ 1. Jakttid på elg i Engerdal kommune i perioden 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 er fra og med 25. september tilog med 31. oktober. Grunneier kan gjøre innskrenkninger innenfor de fastsatte jakttidene.

§ 2. Hvis det foreligger bestandsmessige behov, kan Engerdal kommune utvide jakttiden med 14 sammenhengende dagerfra 31. oktober og fram til og med 23. desember, etter søknad. Søknadsfristen for utvidet jakttid på elg settes til 1. maihvert år.

§ 3. Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i samsvar med forvaltningslovens § 38.

4. juli Nr. 858 2002

Forskrift om politivedtekt, Sørfold kommune, Nordland. Fastsatt av Sørfold kommunestyre 23. april 2002 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet4. juli 2002. Kunngjort 8. august 2002.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Offentlig stedMed offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet

sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunnPlikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn.

Kapittel II. Orden på offentlig sted

§ 3. Ro og orden på offentlig stedPå eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer

den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille

seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden ellerregulere ferdselen.


§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre

bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame

e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.

§ 5. Farlig eller skremmende virksomhetPå, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:

1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.

Kapittel III. Sikring av ferdselen

§ 6. HindringerPå eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen.

Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken.

§ 7. Sport, lekPolitiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn

til ferdselen eller den alminnelige orden.

§ 8. Avsperring av fortau mv.Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et

begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet.

§ 9. SprengningsarbeidSprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby

særskilte sikkerhetstiltak.

§ 10. Diverse arbeidOppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan

medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdesavsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.

§ 11. Vedlikehold av bygning mv.Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere

som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.

§ 12. AvvisereNår snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig

at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.

§ 13. Fjerning av sperrerAvsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller

ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.

§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjøPolitiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.

Kapittel IV. Renhold på offentlig sted

§ 15. Lys- og luftegraverEier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning

til eiendommen.Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe.Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.

§ 16. Snøfall og takrasEier eller innehaver av forretning, bevertningssted eller forsamlingshus, samt leder for offentlig kontor må sørge for å

holde trappene rene for snø og is. Snø etter takras kan også kreves fjernet fra fortau.

§ 17. StrøpliktEier eller innehaver av forretning, bevertningssted eller forsamlingshus, samt leder for offentlig kontor må, når det er

glatt sørge for sandstrøing utenfor inngang.

§ 18. VannavløpEier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.

Kapittel V. Hindre tilgrising

§ 19. Hindre tilgrising o.l.På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:


1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning,

gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse.

Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendomom forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp.Oppslag skal fjernes når de er foreldet.

4. å urinere.

§ 20. AvfallDen som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig

sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp ettilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.

Kapittel VI. Offentlige anlegg

§ 21. KirkegårdPå kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård.

Kapittel VII. Dyr

§ 22. Husdyr m.m.Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Bestemmelsen får

også anvendelse dersom dyreeier selv ved forsømt gjerdehold eller på annen måte kan lastes for at dyra er på avveie.Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.

§ 23. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted, jf. § 1, er det forbudt å la hund gå løs. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for

hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig

sted.

§ 24. Salg, avliving o.a.Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å

hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hundenselges eller avlives.

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.

§ 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig stedDen som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig

eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer ellervakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.

§ 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m.Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om

arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig avhensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.

Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig ellerunderholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.

Kapittel IX. Barn

§ 27. Offentlig dans e.l.Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med

foreldre eller andre foresatte.

Kapittel X. Forskjellige bestemmelser

§ 28. PliktforsømmelseUnnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan

politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.

§ 29. StraffOvertredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke

forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.


§ 30. IkrafttredenDenne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av

26. april 1965 nr. 4602 om politivedtekt, Sørfold kommune, Nordland.

8. juli Nr. 859 2002

Forskrift om midlertidig restriksjonsområde EN R164 i forbindelse med båtløp i Oslofjorden, Oslo. Fastsatt av Luftfartstilsynet 8. juli 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. forskrift av 10. desember1999 nr. 1273 og 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 8. august 2002.

I området EN R164 som dekkes av sirkel med sentrum i 595338N 0104136E (Dyna Fyr) med radius 5 NM, frabakken/vannet opp til 1500 FT AMSL.

1. All flyging innenfor området er forbudt med unntak av flyging i forbindelse med rednings- og bergningsoppdrag. Itillegg kan det søkes om dispensasjon fra flygeforbudet til Luftfartstilsynet. En slik søknad må være innkommetLuftfartstilsynet innen 22. juli 2002.

Forbudet gjelder fra:10. august fra kl. 1100UTC til kl. 1500UTC11. august fra kl. 0900UTC til kl. 1500UTC

2. Denne forskrift trer i kraft 10. august kl. 1100UTC og gjelder til 11. august kl. 1500UTC.

9. juli Nr. 860 2002

Forskrift om opphevelse av forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8 og 9, Lillesand kommune,Aust-Agder. Fastsatt av Kystdirektoratet 9. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 30. desember 1988 nr. 1182 om fartsbegrensninger i sjøen § 3 annet ledd, jf. lov av 8.juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 annet ledd. Kunngjort 8. august 2002.

Forskrift av 12. desember 1996 nr. 1401 om fartsbegrensninger i sjøen, sjøkart nr. 8 og 9, Lillesand kommune, Aust-Agder oppheves. Opphevelsen iverksettes straks.

12. juli Nr. 861 2002

Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 12. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dunfor jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 8. august 2002.

I Det åpnes for jakt etter grågås fra og med 5. august 2002 til og med 9. august 2002 på øyene Vega, Igerøy og Grimsøy i

Vega kommune i Nordland fylke. Det kan i denne perioden jaktes innenfor tidsrommet 04.00 – 11.00.

II Denne forskrift trer i kraft straks.

17. juli Nr. 862 2002

Forskrift om tidlig jaktstart på grågås, Ørland og deler av Åfjord kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 17. juli 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt-og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 8. august 2002.

§ 1. Det åpnes for jaktstart på grågås i Ørland kommune og på Linesøya i Åfjord kommune fra og med 1. august 2002.Etter 9. august 2002 gjelder de ordinære jakttidene.

§ 2. Jaktområdet avgrenses til dyrket mark og gjødslet beite inkludert et randområde inntil 30 meter fra dette.

§ 3. Det kan kun jaktes i tidsrommet fra kl. 04.00 til kl. 11.00. og etter kl 16.00.

§ 4. Det settes følgende vilkår: Total registrering av felte gjess i perioden fra jaktstart fram til og med 9. august.Undersøkelse av fjærutvikling på et representativt utvalg av felte gjess i perioden fra jaktstart fram til og med 9. august.Linesøy Utmarkslag er ansvarlig for å følge opp vilkårene på Linesøy i Åfjord kommune og Ørland kommune er ansvarligfor å følge opp vilkårene i Ørland kommune.

§ 5. Denne forskriften trer i kraft 1. august 2002 og varer til og med 9. august 2002.


28. mai Nr. 876 2002

Forskrift om endring i forskrift om vern av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Ringerike kommune,Buskerud. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 28. mai 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 15. august 2002.

I I forskrift av 23. juni 1995 nr. 653 om vern av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud,

gjøres følgende endringer:

Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 8 jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et skogområde i Ringerike

kommune i Buskerud fylke freda som naturreservat ved kgl.res. av 23. juni 1995 under betegnelsen Oppkuven-Smeddalennaturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. Miljøverndepartementets brev av 3. november 1988 omdelegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning den28. mai 2002.

Kapittel II skal lyde:Det freda området berører gnr./bnr. 18/13 i Ringerike kommune.Reservatet dekker et totalareal på 4106 dekar. Grensene for området går fram av kart i målestokk 1:10.000 datert

Direktoratet for naturforvaltning mai 2002. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunkteneskal koordinatfestes.

Kartet og fredningsbeskrivelsene oppbevares i Ringerike kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud fylke, i Direktoratetfor naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

Kapittel III skal lyde:Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med alt naturlig plante- og dyreliv og med alle de naturlige

økologiske prosessene. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er en lite påvirket subalpin barskog i Sørøst-Norge,med en interessant vegetasjon samt at området utgjør et egenartet skoglandskap i Oslomarka.

Kapittel IV skal lyde:For reservatet gjelder følgende bestemmelser:

1. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er freda mot skade og ødeleggelse med de unntak som følger av pkt. V –VII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting ellersåing av trær er ikke tillatt.

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er freda mot skade og ødeleggelse med de unntak som følger av pkt. V– VII. Nye dyrearter må ikke innføres.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som for eksempel oppføring av bygninger, anlegg og fasteinnretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l, kloakkledninger, jordkabler, luftledninger, bygging av veier,drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerteforurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler.Opplistingen er ikke uttømmende. Forsøpling er forbudt.

4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt. Direktoratet fornaturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler avreservatet.

5. Motorisert ferdsel til vanns er forbudt. Motorisert ferdsel til lands utenom eksisterende skogsbilveier er forbudt. Startog landing med luftfartøy er forbudt.

6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utenom eksisterende veier er forbudt. 7. Etablering av nye båtplasser er forbudt.

Kapittel V skal lyde:Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for:

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-,skjøtsels- og forvaltningsøyemed.

2. Sanking av bær og matsopp. 3. Tradisjonell beiting. Forvaltningsmyndigheten kan utarbeide en egen forskrift for å regulere beitetrykket dersom

dette er nødvendig av hensyn til verneformålet. 4. Jakt og fiske. 5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Sanking av små tørrkvist til oppgjøring av bål.

Kapittel VI skal lyde:Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 2. Preparering av eksisterende skiløyper. 3. Hogst av etablerte plantefelt.

20. juni Nr. 880 2002 Norsk Lovtidend228

4. Vedhogst til eksisterende hytte. 5. Kalking av fiskevann. 6. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V pkt. 4 og 5 og kap. VI. 7. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt. 4.

Kapittel IX skal lyde:Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet1 etter denne forskriften.

1 Inntil videre er forvaltningen av fredningsforskriften lagt til Fylkesmannen i Buskerud.


28. mai Nr. 877 2002

Forskrift om høve til å jakte etter hjort, Solund kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Solund kommune 28. mai 2002 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning avhjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 15. august 2002.

I Det er opna for jakt etter hjort i Solund kommune.

II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingsløyve er sett til 1000 dekar. Dette gjeld i heile kommunen.

III Denne forskrifta trer i kraft straks og samtidig vert alle andre forskrifter som inneheld reglar om opning av jakt og

fastsetjing av minsteareal for hjort i Solund kommune oppheva.Forskrift av 10. desember 2001 nr. 1445 om jakt etter hjort og elg, Sogn og Fjordane, gjelder ikke for Solund

kommune.

19. juni Nr. 878 2002

Forskrift om jakt etter hjort, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Sogndal kommunestyre 19. juni 2002, med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 314 omforvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 15. august 2002.

1. Jakt etter hjort kan føregå i heile kommunen. 2. Minstearealet for hjort vert fastsett til 800 da for heile kommunen. 3. Kommunen sin heimel etter forskrifta § 6 til å fravike minstearealet med inntil 50% ved tildeling av fellingsløyve

vert delegert til administrasjonen. 4. Denne forskrifta gjeld frå 20. juni 2002. Forskrift av 10. desember 2001 nr. 1445 om jakt etter hjort og elg, Sogn og

Fjordane, gjeld ikkje for Sogndal.

19. juni Nr. 879 2002

Forskrift om jakttid for hjort, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Sogndal kommunestyre 19. juni 2002 med heimel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- ogfangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 15. august 2002.

1. Jakttida for hjort er frå og med 10. september til og med 15. november for heile kommunen. 2. Kommunen sin heimel etter forskrifta § 3 pkt. 2a til å utvida jakta med inntil 14 samanhengande dagar i perioden frå

jaktslutt til 23. desember er delegert til administrasjonen. 3. Denne forskrift gjeld frå 20. juni 2002.

20. juni Nr. 880 2002

Forskrift om jakttider for hjortevilt, Rindal kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Rindal kommunestyre 20. juni 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun forjaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2. Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. JakttiderFor Rindal kommune gjelder følgende jakttider for hjortevilt:

Elg: Fra og med 10. september til og med 25. september og fra og med 10. oktober til og med 15. november.Hjort: Fra og med 10. september til og med 25. september, og fra og med 10. oktober til til og med 15. november.


Rådyr: Fra og med 25. september til og med 23. desember.Rådyrbukk: Fra og med 10. august til og med 23. desember.

Ved særlige tilfeller kan kommunen utvide jakttiden for hjort og elg med inntil 14 sammenhengende dager i periodenfra jaktavslutning fram til og med 23. desember.

§ 2. MyndighetMyndighet etter denne forskrift har det kommunale organ som til en hver tid har ansvaret for den kommunale

viltforvaltning.

§ 3. StraffOvertredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltloven § 56.

§ 4. IkrafttredelseDenne forskrift trer i kraft straks.

21. juni Nr. 881 2002

Forskrift om fiske utanfor vassdrag med laks og sjøaure og nedseinking av garn, Sogn og Fjordane. Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 21. juni 2002 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40 og § 41, jf.kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 og kgl.res. av 28. april 1989 nr. 289. Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. FiskereglarUtanfor vassdrag med anadrom fisk gjeld følgjande fiskereglar:

A. Frå grensa mellom elv og sjø og ut til ein avstand på 100 m i luftline er alt fiske forbode med følgjande unntak: – Fiske med stong frå land i den tida fiske er tillate i vassdraget. – Fiske frå båt med handsnøre (ikkje dorging) etter marin fisk. – Fiske etter ål med tradisjonelle reiskapar.

Låssetting av fisk er ikkje å forstå som fiske, og er difor tillate så lenge det ikkje stenger for oppgang av fisk tilvassdraget.

B. I munningssonene utanfor 100-meterssona (jf. § 2) er alt fiske forbode med følgjande unntak: – Fiske med stong og handsnøre frå land er tillate heile året. – Fiske frå båt med stong og handsnøre etter andre fiskesortar enn anadrome laksefisk er tillate heile året. Fiske

frå båt med stong og handsnøre etter anadrome laksefisk er berre tillate i den fastsette fisketida. Fiske meddorg og oter er berre tillate i den fastsette fisketida for slikt fiske. Ved båtfiske må heile reiskapen og båten tilei kvar tid vere minst 100 m frå grense elv/sjø (elvemunninga).

– Nøter til fiske etter sild, brisling og makrell med maksimum maskevidde 17,5 mm halvmaske (36 omfar) nårreiskapen blir sett ut av fiskarar oppført i fiskarmantallet og frå fartøy som er registrerte i merkeregisteret fornorske fiskefartøy, jf. lov om registrering av fiskefartøy av 5. desember 1917 nr. 1. Ingen del av reiskapen skalstå nærare grense elv/sjø enn 100 m.

– Fiske med andre elles tillate reiskapar etter andre fiskeslag enn anadrome laksefisk, når heile fangstdelen stårminst 3 m under havoverflata, og ikkje nokon del av reiskapen står nærare grense elv/sjø enn 100 m.Nedseinkingspåbodet gjeld også for reiskapen til registrerte fiskarar. Påbodet om nedseinking til 3 m djupnegjeld heile året og for alle maskestorleikar, men gjeld ikkje for teiner utan ledegarn. Nedseinkingspåbodetgjeld heller ikkje ruser for fangst av ål og marin fisk der ringar og ledegarn ikkje er høgre enn 60 cm,ledegarnet maksimalt er 9 m langt og maksimum maskevidd er 17,5 mm halvmaske (36 omfar).

– Fangst av krabbe, hummar og sjøkreps med tradisjonelle reiskapar.Fylkesmannen kan etter ei konkret vurdering av tilhøva i og omkring vassdraget opne for fiske med kilenot og sitjenot.

§ 2. Avgrensing av munningssonene

Munningssonene omfattar følgjande område (UTM-koordinatane gir endepunkta for ytterlina i munningssona):

Kommune Vassdrag Soneforklaring Koordinatfesting: UTM (EUREF89)

Storleik (cameter)

Flora Osenelva Frå grense elv/sjø ut til utløpet av Osstrupen (fråOsstrupen Sør 306280 6830219 til Osstrupen Nord306308 6830333).

2500

Høyanger Daleelva Innafor ei line mellom Sæbøneset og utløp av elv fråMjåtunga (frå 343040 6789800 til 341994 6790007).

500

Vik Vikja Innafor ei line frå punkt ved Kyrelvi rett over fjordentil eit punkt på vestsida av fjorden (frå 3701336775581 til 369281 6775551).

600

Balestrand Vetlefjordelva Innafor ei line frå eit punkt på nes om lag 200 mnord for Stølsskreda på vestsida av fjorden til eitpunkt på austsida om lag 300 m sør for

1000



Storleik (cameter)

Ramsteinskreda (frå 368688 6797657 til 3694506797638).

Sogndal Årøyelva Innafor ei line frå eit punkt ved utløpet av Skoddølapå austsida av fjorden i nordvestleg retning til litenes ved Sundhella (frå 401754 6792347 til 4007516793053).

1500

Sogndal Sogndalselva Innafor ei line mellom ytste nes ved Stedje til eitpunkt ved austre side av munninga avBarsnesfjorden (frå 398207 6788962 til 3990086789996).

700

Sogndal Storelva (Fjærland) Innafor ei line frå punkt på lite nes ved utløp av elvfrå Geitshjellen til eit punkt om lag 100 m nord forToskeskredene (frå 379570 6810268 til 3803496810138).

1100

Aurland Nærøydalselva Innafor ei line frå eit punkt på Hestaneset på vestsidaav fjorden i sydaustleg retning til eit lite nes påaustsida av fjorden (frå 383353 6752271 til 3837946752005).

1000

Aurland Flåmselva Innafor ei line i nordvestleg retning frå Dorganesettil eit punkt på vestsida av fjorden (frå 3990906749801 til 398244 6750099).

1500

Aurland Aurlandselva Innafor ei line mellom Otnes og Neset (frå 4008426753434 til 401785 6754689).

1100

Lærdal Lærdalselva Innafor ei line frå punkt ved Flaskheller i nordlegretning over fjorden til punkt ved utløpet av elv fråTimmergjelet (frå 416585 6776366 til 4163686775608).

1500

Årdal Hæreid/Utla Innafor ei line mellom Raudnobbi til et nes vedKloppurdi (frå 429386 6789389 til 4304616788533).

750

Luster Fortunselva ogMørkridselva

Innafor ei line frå utløpet av Sagagrovi på vestsidaav fjorden i søraustleg retning til eit punkt påaustsida av fjorden (frå 423913 6817636 til 4250306817151).

1600

Luster Jostedøla Innafor ei line frå nordvestre tunnelmunninga vedLammaskori til eit punkt ved Hotla (frå 4086836807291 til 409478 6807861).

500

Fjaler Flekkeelva Innafor ei line frå eit punkt på nes ved Grottehaugenpå vestsida av fjorden i austleg retning til eit punktpå nes på austsida av fjorden (frå 303848 6804636 til304000 6804650).

2000

Fjaler Dalselva (Dale) Innafor ei line i nordaustleg retning frå eit lite nesaust for Bjerga til Nishammaren (frå 3064746808696 til 307669 6809610).

600

Gaular Gaula Innafor ei line strekt frå nord til sør over munningaav Svædsundet (frå 320426 6809052 til 3204546808910)

2000

Førde Jølstra Innafor ei line frå nes ved Kyrkjeteigen på vestsidaav fjorden i nordaustleg retning til trigonometriskpunkt på austsida av fjorden (frå 329425 6819332 til329876 6819601).

2000

Naustdal Nausta Innafor ei line frå eit nes ved vegen mot Kringla tilStrileverpet (frå 324220 6823317 til 3256646823193).

600

Selje Ervikelva Innafor ei line i nordaustleg retning frå eit punkt pånes ved Hovden til eit punkt på nes på austsida avErvika (frå 296875 6898776 til 297642 6899180).

500

Eid Eidselva Innafor ei line i nordleg retning frå nes ved Nibba tilpunkt ytst på nes ved Eide på nordsida avEidsfjorden (frå 340521 6866719 til 3413126867960).

1000

Gloppen Gloppenelva Innafor ei line mellom Arnestad og eit punkt på nesved Austrheim (frå 350452 6851856 til 351838

1600



Storleik (cameter)

6853189).Gloppen Åelva/Ommedalselva

og HopselvaInnafor ei line i vestleg retning frå nes ved Liafjelletpå austsida av Hyefjorden til vestre punkt av 250 m-grensa for Straumselva (frå 337558 6849164 til337043 6849316 ).

1000

Stryn Loelva Innafor ei line frå nordre tunnelmunning vedTyvaneset i nordleg retning til punkt på nordsida avLobukta (frå 385586 6861375 til 385597 6862158).

1100

Stryn Stryneelva Innafor ei line frå eit punkt om lag 700 m nord forStaveneset på austsida av Strynebukta til eit punkt påved Nedreberg på vestsida (frå 378639 6864115 til379484 6863942).

1600

Stryn Oldenelva Innafor ei line i austleg retning frå utløp av elv fråIndre Skarstein på vestsida av Oldebukta til utløp avelv på austsida (frå 384135 6858978 til 3848846858981).

1100

§ 3. MerkingGrensepunkta for munningssonene skal merkast med skilt (jf. oppgitte koordinatar i § 2).

§ 4. DispensasjonarFylkesmannen kan gi dispensasjon til ytterlegare fiske etter saltvassfisk i munningssonene dersom det har vore drive

slikt fiske av noko omfang i området tidlegare, og dersom eit slikt fiske ikkje fangar laksefisk.

§ 5. Stopp i fisketFylkesmannen kan stoppe alt fiske i munningssonene med omgåande verknad dersom vassføring eller andre spesielle

tilhøve gjer det nødvendig.

§ 6. Nedseinking av garn utanfor munningssoneneI Lustrafjorden og Årdalsfjorden innafor ei line over fjorden frå Ombadsnes (UTM EUREF 89: 413700 6784100) til

Fodnes (UTM EUREF89: 412500 6780200) og i Vetlefjorden og Sværefjorden innafor ei rett line over fjorden frå Kolven(UTM EUREF 89: 368800 679250) til Menes (UTM EUREF 89: 369800 679300) skal alle garn seinkast ned i den tidanedseinkingspåbodet gjeld, uansett maskevidd og avstand til land, øy, holme eller skjer (jf. forskrift om nedseinking avgarnredskap fastsett ved kgl.res. 28. april 1989 nr. 289).

Påbodet gjeld ikkje for reiskap som under utøving av yrkesfiske er sett ut for å fange anna enn laksefisk, av fiskararsom er oppførte i fiskarmantallet, frå fartøy som er registrerte i merkeregisteret for norske fartøy, jf. lov om registrering ogmerking av fiskefartøy av 5. desember 1917 nr. 1.

§ 7. StraffBrot på denne forskrifta er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49.

§ 8. IverksetjingForskrifta tek til å gjelda straks. Samstundes vert følgjande forskrifter oppheva:

– Kgl.res. av 14. september 1872 om fredingsreglar utanfor Leirvikselva (Hyllestad kommune). – Kgl.res. av 8. november 1873 om fredingsreglar utanfor Jølstra (Førde kommune) – Kgl.res. av 1. april 1876 om fredingsreglar utanfor Dalselva (Fjaler kommune) – H. R. 20. april 1903, med endring av 15. juli 1904 om fredingsreglar utanfor Vetleelven (Balestrand kommune). – Kgl.res. av 3. april 1914 om fredingsreglar utanfor Aarøelven (Sogndal kommune). – Kgl.res. av 20. mars 1936 om fredingsreglar utanfor Fortunselvi og Mørkridselvi (Luster kommune). – Kgl.res. av 10. mars 1922 om fredingsreglar utanfor Osenelva i Kinn herred (Flora kommune). – Forordning av 18. mars 1943 om fredingsreglar utanfor Osenelva i Bru herred (Flora kommune). – Kronprinsregentens res. av 23. mars 1956 om fredingsreglar utanfor Vikja (Vik kommune). – Kgl.res. av 21. mars. 1958 om fredingsreglar utanfor elvane i Hyen (Gloppen kommune). – Kgl.res. av 20. februar 1959 om fredingsreglar utanfor Jostedalselva (Luster kommune). – Kgl.res. av 13. mars 1959 om føresegner for fisket utanfor Loenelva (Stryn kommune). – Kgl.res. av 17. mars 1961 om fredingsreglar utanfor Kvamselva, Bygstad (Gaular kommune). – Forskrift av 5. april 1962 om fredingsreglar utanfor Gaula elv (Gaular kommune). – Forskrift av 28. mai 1963 om fredingsreglar utanfor Flåmselva. – Forskrift av 10. oktober 1988 nr. 799 om freda sone utanfor Strynselva (Stryn kommune). – Forskrift av 3. mai 1966 med føresegner for fisket utanfor Oldenelva (Stryn kommune). – Forskrift av 8. mai 1966 med endring av 12. juli 1966 om fredingsreglar utanfor Eidselva (Eid kommune). – Forskrift av 17. april 1967 med endring av 3. januar 1986 nr. 52 om fredingssone ved utløpet av Daleelva (Høyanger

kommune). – Forskrift av 15. desember 1967 med føresegner for fisket utanfor Lærdalselva (Lærdal kommune). – Forskrift av 12. juni 1970 med føresegner for fisket utanfor Maurstadelva (Vågsøy kommune). – Forskrift av 14. oktober 1971 om fredningssone utanfor Hæreidselva (Årdal kommune).


– Forskrift av 25. mars 1976 med nye fredningsbestemmelser ved utløpet av Aurlandselvi (Aurland kommune). – Forskrift av 28. juni 1994 om utvida nedseinkingspåbod i Lustrafjorden, Årdalsfjorden og Vetlefjorden. – Forskrift av 18. april 1989 nr. 308 om fisket etter anadrome laksefisk i Gloppenelva, Stryneelva, Oldeenva, Loenelva

og Årøyelva, Gloppen, n og Sogndal kommunar, Sogn og Fjordane. – Forskrift av 7. august 1990 nr. 648 om fisket etter sjøaure i Lærdalsvassdraget, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. – Forskrift av 3. mai 1989 nr. 315 om fisket i Lærdalsvassdraget, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane. – Forskrift av 17. juli 1992 nr. 564 om forbud mot fiske etter laks i Jølstra, Førde kommune, Sogn og Fjordane. – Forskrift av 28. juli 1987 nr. 657 om opphevelse av ukefreding for fiske med oter i Nedrefloen, Stryn kommune,

Sogn og Fjordane. – Forskrift av 7. september 1983 nr. 1461 om utvida fisketid for Nærøydalselva, Aurland kommune, Sogn og

Fjordane.

24. juni Nr. 882 2002

Forskrift om jakttider, Grong kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Grong kommune v/Hovedutvalg for utvikling 24. juni 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samtsanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2. Kunngjort 15. august 2002.

I

Art Jakttid JakttidFra og med Til og med

Elg 25.0910.10

01.1031.10

Hjort 10.0910.10

01.1015.11

Bever 01.10 10.05Kanadagås 01.08 23.12

II Jakttiden for elg og hjort kan forlenges inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra jaktavslutning t.o.m. 23.

desember når særlige bestandsmessige behov foreligger.

III Denne forskrift trer i kraft straks.

1. juli Nr. 883 2002

Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Sør-Trøndelag vegkontor 1. juli 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 7, jf. forskrift av 14. desember 2001 nr. 1411 omforbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg. Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. Bruk av beltemotorsykkel på offentlig veg er forbudt med unntak av følgende vegstrekninger:

Tydal kommune:Alle riks-, fylkes- og kommunale veger.

Røros kommune:Riksveg 705 Brekken – Tydal grense.Alle fylkesveger.Kommunale veger, unntatt veger i regulerte boligområder, Røros sentrum og Stormoen.

Selbu kommune:Alle fylkes- og kommunale veger.

Holtålen kommune:Alle fylkes- og kommunale veger.

§ 2. Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2002.


5. juli Nr. 884 2002

Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Nes kommune, Buskerud. Fastsatt av Nes kommunestyre 15. januar 2002 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 107. Stadfestet av Kommunal- ogregionaldepartementet 5. juli 2002 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. FormålVedtekten har som formål å sikre en estetisk vurdering og utforming av de felles omgivelser og offentlige rom i Nes

kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger.

§ 2. EstetikkSkilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn, både i seg selv og i

forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. I vurderingen skal det legges stor vekt på forholdet til natur,miljø, bebyggelse, arkitektoniske elementer, grafisk design, lys- og fargebruk, materialvalg og en kvalitetsmessig god ogsikker utførelse. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.

§ 3. Søknad 1. Innen hele Nes kommune må skilt og reklameinnretninger ikke settes opp uten at kommunen etter søknad på forhånd

har gitt tillatelse, jf. plan- og bygningsloven kapittel XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrensettidsrom. Reklameinnretninger under 0,5 m2 er ikke søknadspliktige, men omfattes like fullt av de materielle krav idenne forskrift. Ved oppsetting av reklameskilt over 0,5 m2 får bestemmelsen om nabovarsel i plan- ogbygningsloven tilsvarende anvendelse.

2. Ved søknad skal det oppgis hvem som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at bestemmelsene i vedtektenskal følges. Søknaden skal ha en visuell presentasjon som klart viser skilt eller reklameinnretningens størrelse ogutforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene.

§ 4. Områdehensyn 1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett. 2. Utenfor tettbebygd strøk, jf. vegtrafikklovens def., er det ikke tillatt å oppføre/hensette frittstående reklameskilt. Det

er heller ikke tillatt å oppføre/hensette frittstående reklameskilt i: åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker,friområder, grøntbelter, utmark eller andre lignende områder.

3. I regulerte/rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre skilt på forretninger, kiosker oglignende kan føres opp dersom det etter kommunens skjønn ikke sjenerer boligene. Lysreklame tillates ikke.

4. Kommunen skal se hen til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytreog det omliggende miljø, så vidt mulig bevares. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk,utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse ogutforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger.

5. Der det er flere virksomheter skal informasjons- og henvisningsskilt så langt praktisk mulig være samlet i fellespresentasjon. Det kan være et felles, fleksibelt skiltsystem, hvor enkeltbedriftenes varierende logoer og farger erunderordnet eller sløyfet. Fellespresentasjonen skal ikke være dominerende og skal ikke benyttes for vare- ellertjenestetilbud.

6. Turskilt og lignende som settes opp ved turveier, skiløyper og stier skal fortrinnsvis være i tre med pregede symbolog/eller bokstaver. Informasjonstavler i tilknytning til nevnte områder skal utføres i rammeverk av tre.

§ 5. Reklametavler og frittstående søyler 1. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes. 2. Tilfeldig reklame tillates bare på frittstående søyler og innretninger som er bestemt for slik bruk. 3. Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø.

§ 6. Skilt og arenareklame 1. Reklameskilt som plasseres på veggflate skal ikke dekke, dominere eller forringe viktige elementer/motiv i fasaden.

Skilt skal ikke være sammenhengende over hele fasaden og tillates ikke satt opp på møne, takflate eller gesims. 2. Kommunen kan ut fra hensyn til lokal tilpassing kreve at nye skilt lages i tre med pregede bokstaver eller symboler.

Disse kan tillates belyst. 3. Kommunen kan kreve at skilt på varehus skal ha en ensartet skiltutforming. 4. Arenareklame som er orientert inn mot selve området tillates, dersom den ikke ved størrelse, antall, utforming og

belysning er skjemmende eller til sjenanse for det omkringliggende miljø.

§ 7. Henvisningsskilt 1. Henvisningsskilt kan ikke settes opp uten tillatelse fra kommunen eller vegvesenet. I områder der det er aktuelt med

mange skilt, kan kommunen kreve at disse erstattes av opplysningstavle eller en henvisning til slik. 2. Hensvisningsskilt skal være ensartet. Standardiserte symboler skal benyttes. 3. Det må skilles mellom henvisningsskilt og reklameskilt. Skilt med bedriftsnavn og åpningstider for servicebedrifter

med tilknytning til turisme i utmark skal ikke betraktes som reklameskilt.

§ 8. Lysskilt 1. Nye lysskilt tillates i utgangspunktet ikke. Nye skilt kan eventuelt belyses med spotlight. 2. Blinkende eller bevegelige skilt er ikke tillatt. 3. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slokkes inntil vedlikehold er utført.


4. Generelt aksepteres ikke lyskasser. Unntak kan gjøres dersom arkitektoniske forhold tillater det, og lyskassen erutformet med lukket front og sider, slik at bare tekst eller symbol gir lys.

§ 9. Uthengsskilt 1. Plassering av uthengsskilt fra forskjellige forretninger på samme fasade skal samordnes. 2. For hver forretning/bedrift tillates bare ett uthengsskilt og ett veggskilt som hovedmarkering. Unntak kan gjøres for

større eiendommer med fasader mot flere fortau eller gater. 3. Skiltet skal ikke ha en større bredde enn 1 meter, ikke være større enn 0,5 m2 og skal ha en fri høyde over bakken på

minst 2,5 meter.

§ 10. MarkiserMarkiser skal være tilpasset bygningens arkitektoniske utforming og farger, og skal ikke være til hinder for

gående/syklende.

§ 11. Gatebukker, løse stativer og lignende 1. Gatebukker, løse stativer og lignende skal plasseres maksimalt 1 meter fra veggliv og slik at de ikke er til hinder for

gående eller for vedlikeholdet av fortauet. Det skal tas spesielt hensyn til svaksynte og bevegelseshemmede.Gatebukker tillates ikke utsatt der fortauet er smalere enn 3 meter.

2. Gatebukker, løse stativ og lignende skal ikke stå fremme utenom forretningens åpningstid.

§ 12. Plakater 1. Plakater må kun brukes på en slik måte at de ikke dominerer eller på annen måte forringer helhetsinntrykket av

bygningen. Tilbudsplakater i vinduet skal begrenses. 2. Det er ikke tillatt å henge opp plakater for arrangement, kampanjer og lignende på gjerder, trær/stolper og

husvegger. Slike skal settes opp på egne reklametavler. 3. Plakater skal fjernes av arrangør straks arrangementet er over.

§ 13. VindusreklameVindusreklame omfattes av vedtekten, såfremt det ikke er en naturlig del av en skiftende vindusutstilling.

§ 14. FjerningKommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt.

§ 15. DispensasjonKommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner.

§ 16. IkraftsettingVedtekten trer i kraft ved kunngjøring.

5. juli Nr. 885 2002

Forskrift om atferdsregler for Oscarsborg, Forsvarets eiendom Søndre Håøya, Søndre og NordreKaholmen og Bergholmen, Frogn kommune, Akershus. Fastsatt av Frogn kommunestyre 17. juni 2002 med hjemmel i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 15. Stadfestet av Fylkesmannen i Oslo ogAkershus 5. juli 2002. Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. Forskriftens virkeområde a) Forskriften, heretter kalt atferdsreglene, gjelder Oscarsborg, Forsvarets eiendom på Søndre Håøya, Søndre og

Nordre Kaholmen og Bergholmen. b) Atferdsreglene gjelder fra 1. august 2002 til 1. august 2004, med mulighet for forlengelse. c) Atferdsreglene kan revideres av kommunen ved behov.

§ 2. Ferdsel a) Det er forbud mot ferdsel på Søndre Håøya, Bergholmen, Søndre og Nordre Kaholmen utenfor opparbeidede veier

og stier eller anviste områder. Områder og traseer åpne for allmenn ferdsel framgår av kart oppslått påilandstigningssteder på øyene og på sentrale steder på fastlandet.

b) Kommunen skal godkjenne hvilke områder som åpnes for allmenn ferdsel. c) Kommunen skal godkjenne skilttype, plassering og antall informasjonsskilt som settes opp. d) Ilandstigning og/eller oppankring på Søndre Kaholmen er forbudt. Ilandstigning og/eller oppankring på Nordre

Kaholmen og Bergholmen er kun tillatt på anviste plasser. e) Ilandstigning og/eller oppankring på Håøya må avtales med Forsvarsbygg. Dersom Søndre Håøya Naturreservat

vedtas vernet etter naturvernloven skal forskriften revideres og atferdsbestemmelsene for Håøya tilpasses forskriftfor naturreservat.

f) For områder åpnet for allmenn ferdsel på Søndre Håøya gjelder bestemmelsene i forslag til forskrift for SøndreHåøya naturreservat datert 14. februar 2000, inntil vern er avklaret. Forslag til forskrift skal slås opp sammen mednevnte kart. Forskriften er også retningsgivende for Bergholmen og Kaholmene. Bruk av øyene utover det somtillates i forskriften må avtales med Forsvarsbygg.

g) Allmennheten har i utgangspunktet kun adgang til Forsvarets eiendom på øyene i tidsrommet 0700–2100. Oppholdut over dette tidsrommet må avtales med Forsvarsbygg.

h) På Kaholmene og Bergholmen kan det kun fiskes fra kaiarealene.


i) Det er båndtvang for hunder hele året på øyene. j) For øvrig gjelder friluftslovens varsomhetsbestemmelser for ferdsel mv. Kartoppslag skal informere om disse

bestemmelsene.

§ 3. Graving mv. a) Det er forbud mot graving i området og søk med metalldetektor. Dette for å forhindre skade fra potensielt farlige

objekter under bakken. b) Det er forbudt å ta med seg bygningsdeler, murverk, trevirke eller andre løse gjenstander eller deler av stående

anlegg eller ruiner.

§ 4. Avfall a) All søppel, inkludert brukte engangsgriller, skal kastes i oppsatte avfallsbeholdere på anviste steder. Hvor slike

beholdere finnes framgår av nevnte kart. b) I områder der det ikke er oppsatt avfallsbeholdere skal avfall tas til land og kastes i godkjente avfallsbeholdere på

land. c) Kommunen skal godkjenne plan for plassering og tømming av avfallsbeholdere på øyene. d) Bruk av paintball, graffiti og lignende tilgrising er forbudt.

§ 5. Bålbrenning og grilling a) Det er et generelt forbud mot bålbrenning på øyene. Eventuell tillatelse til bålbrenning kan gis etter søknad til

Brannsjefen. Søknaden skal også godkjennes av Forsvarsbygg. b) Grilling skal kun foregå på anviste opparbeidede plasser. Det er forbudt å sette engangsgriller direkte på bart fjell

eller gress! Vær varsom ved grilling i tørre perioder.

§ 6. Straffereaksjonera) Overtredelser av atferdsreglene kan straffes med bøter eller strengere straffebud for forhold av mer graverende

karakter jf. friluftslovens § 39.

12. juli Nr. 886 2002

Forskrift om ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Byråden for kultur og utdanning 12. juli 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova) og i medhold av bystyrevedtak av 26. august 1999 sak nr. 482 pkt. i, jf. byrådsvedtak av 11. oktober 1999 sak nr. 1452 pkt. i. Kunngjort15. august 2002.

I. Innledning

§ 1. HjemmelMed hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og i

medhold av bystyrevedtak av 26. august 1999 sak nr. 482 pkt. i, Myndighetsfordeling – lov om grunnskolen og denvidaregåande opplæringa (opplæringsloven), jf. byrådsvedtak av 11. oktober 1999 sak nr. 1452 pkt. i, har byråden forkultur og utdanning fastsatt forskrift om felles ordensreglement for skolene i Oslo.

§ 2. FormålOsloskolen skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar. Ordensreglementet for skolene i Oslo er et

virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en arbeidsplass der alle trives og fårmuligheten til å gjøre en god jobb. Ordensreglementet for skolene i Oslo tar utgangspunkt i at skolen er til for elevene, ogat elevene vil bruke sine positive ressurser til å bidra til å nå målsettingen om et godt skolesamfunn for alle.

§ 3. VirkeområdeOrdensreglementet omfatter alle grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæringssentrer. I tillegg til et felles

ordensreglement gis det enkelte driftsstyre myndighet til å gi utfyllende ordensregler tilpasset den enkelte skole ogvoksenopplæringssenter. Fellesreglementet kan ikke fravikes.

Ordensreglementet inneholder regler for oppførsel, regler for hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryterreglementet (sanksjoner) og regler for framgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler).

Regler og sanksjoner som fremgår av opplæringsloven (OL) og forskrift til opplæringsloven (FOL) er som hovedregelikke gjentatt i ordensreglementet. Skolene/voksenopplæringssentrene plikter å informere foresatte og elever om dissereglene.

Elevene i alle skoleslag har en rekke rettigheter i henhold til opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven, når detgjelder medvirkning til utformingen av skolesamfunnet. Slike bestemmelser er ikke en del av ordensreglementet og blirderfor ikke nærmere behandlet her.

Skolefritidsordningen i grunnskolen skal ha egne ordensreglement fastsatt som en del av avtalen mellom den enkelteskole og barnets foresatte.

Skolene/voksenopplæringssentrene har ansvar for elevene på skolens område. Det vil si i alle typerundervisningslokaler, fellesrom og utearealer og når elevene har undervisning andre steder enn på skolens område, foreksempel i prosjekter, leirskole, studieturer. Dette innebærer at ordensreglementet gjelder når skolen har ansvar forelevene.

Ordensreglementet for den enkelte grunnskole skal også gjelde på skolevei så langt den enkelte skole gjøres kjent medureglementerte forhold.


II. Regler og sanksjoner

§ 4. Generell oppførselOsloskolen skal gi elevene de beste muligheter for læring og utvikling. Det er derfor viktig å skape et godt arbeidsmiljø

for både elever og ansatte på den enkelte skole. Alle elever skal følge vanlige regler i samfunnet, herunder alminnelig godfolkeskikk.

Regler for orden og oppførsel: – Vis hensyn og respekt for andre – Hold arbeidsro i timene og vis respekt for undervisningen – Møt presis til timer og avtaler – Gjør skolearbeidet til avtalt tid – Hold god orden – Hold skolens område rent og ryddig – Ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne, og stell pent med skolebøker og annet

undervisningsmateriell – Ta godt vare på personlige eiendeler. Unngå å ta med verdisaker på skolen – Banning, slåssing og forstyrrelse av andres lek er å vise manglende respekt og hensyn – Rasistiske utsagn og handlinger er ikke tillatt – Mobbing skal ikke forekomme. Osloskolen er mobbefri sone – Seksuell trakassering er ikke tillatt

– Sjikane på grunn av religion eller livssyn er ikke tillatt.Elever i videregående skoler plikter å ha tilgang til nødvendig undervisningsmateriell og utstyr til eget bruk slik at de

kan følge undervisningen (opplæringslovens § 3–1, 9. ledd).

§ 5. Tiltak mot brudd på ordensreglene – sanksjonerAlle sanksjoner skal være slik at elevene skal forstå hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere på dette.

Eleven skal hvis mulig, gis anledning til å gjøre opp for seg.Brudd på regler som følger av lov eller reglement kan sanksjoneres etter reglene i dette kapittel, hvis ikke annet er

særskilt nevnt.Osloskolen vil normalt benytte følgende sanksjoner mot brudd på ordensreglene:

– Kontakt med hjemmet og involvering av foresatte – Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv,

fjerne tagging o.l.) – Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av

pålagte oppgaver – Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer – Muntlig/skriftlig advarsel fra rektor – Bortvisning fra klasse/gruppe for resten av timen/arbeidsperioden etter rektors avgjørelse (myndigheten kan ikke

delegeres, opplæringslovens § 2–10) – Bortvisning fra skolen for resten av skoledagen etter rektors avgjørelse – Midlertidig eller permanent klassebytte – Midlertidig eller permanent skolebytte – Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen. Inntil 3 dager for 8.–10. klasse i grunnskolen og inntil

5 dager i videregående skole – Bortvisning i videregående skole fra resten av kurset – Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring – Anmeldelse av ulovlige forhold – Nedsatt karakter i orden og oppførsel.

Som hovedregel skal det bare ilegges sanksjoner som følger av lov eller reglement. Hvis særskilte grunner tilsier det,kan også andre sanksjoner av mindre inngripende art ilegges. Ved brudd på regler som følger av de lokaleordensreglementene som driftsstyrene kan fastsette, gjelder det samme.

Sanksjonene skal stå i rimelig forhold til bruddet på ordensreglene. Dette gjelder både for tiltak i det fellesordensreglementet for Osloskolen og for de lokale ordensreglementene.

Elever plikter å overholde ilagte sanksjoner. Ved manglende overholdelse kan det ilegges nye sanksjoner.Fysisk refsing er ikke tillatt. Med fysisk refsing siktes det ikke til fysisk arbeid i forbindelse med reparasjoner, rydding

eller vask etter seg selv eller andre.Kollektiv avstraffelse kan ikke benyttes for handlinger utøvd av enkelte medlemmer av gruppen.

§ 6. Straffbare forholdUt fra hensynet til orden på skolene, beskyttelse av elevene og de ansatte, og som normgivende signal, skal skolene

v/rektor anmelde straffbare forhold til politiet. Dette dreier seg om naskeri, tyveri, ran, rasisme, vold, voldtekt, utuktigomgang med mindreårige, legemsbeskadigelse, narkotika, utpresning, tvang, hærverk/skadeverk, trusler ogmedbringelse/bruk av våpen.

Forholdet vil anmeldes uavhengig av om offer og overgriper er elev eller ansatt.Skolen skal konferere med elevens foresatte før forholdet anmeldes. Dersom de foresatte/myndige elever ikke ønsker at

skolen skal anmelde forholdet, må skolen konkret avveie dette mellom hensynet til den enkelte elev og skolens generelleoppdrageransvar.


§ 7. Oppførsel – konkrete forhold

§ 7–1. Ugyldig fravær – grunnskolenElevene har plikt til å møte presis til undervisning og plikt til å delta i undervisningen i den form den blir gitt. Ugyldig

fravær er brudd på ordensreglementet og skal tillegges vekt når ordenskarakteren skal fastsettes. Det skal ikke leggesavgjørende vekt på enkelthendelser. Hovedgrunnlaget skal være orden og oppførsel det siste halve skoleåret (FOL § 3–7).Ved sykdom skal skolen ha beskjed så fort som mulig.

Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når det er forsvarlig, kan rektor etter søknad gi den enkelte elevpermisjon i inntil to uker. Fravær ut over dette er å anse som at eleven er tatt ut av skolene. Elevens foresatte må legitimereat barnet får tilsvarende undervisning i annen skole eller ved hjemmeundervisning. Dersom dette ikke skjer, skal skolenforfølge saken. Dersom barnet ikke bor på sin faste adresse, skal skolen gi melding til de rette instanser om at barnet harflyttet.

Den enkelte skole/driftsstyre fastsetter i sitt ordensreglement hvordan fravær skal legitimeres, herunder bestemmelserom når og på hvilken måte skolen kan praktisere muntlig eller skriftlig egenmelding/selvmelding for elevene.

Dersom eleven kommer for sent eller er ulovlig borte fra skolen, vil hjemmet kontaktes for å få klarlagt årsaken til forsent-kommingen/fraværet. De tiltakene som iverksettes må ses i sammenheng med årsaken og eventuell hyppigheten av forsent-kommingen/fraværet.

Foresatte skal involveres når fraværet inkludert for sent-komming, går ut over elevens læring og virker forstyrrende forklassens totale læringssituasjon.

Elever som kommer for sent og dermed forstyrrer undervisning må i konkrete situasjoner og ut fra en total vurdering avbåde eleven og situasjonen, kunne vises bort fra klassen/gruppen for resten av timen.

§ 7–2. Fravær – videregående skolerElevene har plikt til å møte presis til undervisning, plikt til å delta i undervisningen i den form den blir gitt. Jf. forskrift

til opplæringsloven § 4– 11.I henhold til forskrift til opplæringsloven § 4–27 skal alt fravær føres på vitnemålet, med de unntak som fremkommer i

paragrafens 3. og 4. ledd.Ved sykdom skal skolen ha beskjed så fort som mulig.Dersom en elev kommer for sent og/eller har fravær som går ut over elevens læring og virker forstyrrende på klassens

totale læringssituasjon, skal klassestyrer gjennomføre samtale med eleven. Det settes opp et referat fra samtalen som blantannet skal inneholde mål og tiltak for forbedring. Dersom situasjonen ikke bedres, skal skolen når det gjelder umyndigeelever ta kontakt med elevens foresatte.

Stort fravær kan medføre at skolen ikke kan gi vurdering med standpunktkarakter. Karakteren i orden og oppførsel vilbli nedsatt.

Stort fravær kan anses som en alvorlig forsømmelse av elevens plikter og kan sanksjoneres med bortvisning fra restenav kurset eller tap av rett til videregående opplæring.

§ 7–3. Mobbing og annen voldelig atferdElever som truer med vold eller utøver vold kan vises bort fra undervisningen/skolen. Lengden på bortvisningstiden vil

avhenge av elevens alder (jf. OL § 2– 10 og § 3–8), samt av alvoret i situasjonen.Mobbing er fysisk og/eller psykiske angrep som over tid er rettet mot en eller flere elever og/eller ansatte. Dette regnes

som vold.Vold eller trusler om vold skal ikke aksepteres i Osloskolen. Den enkelte skole skal ha en handlingsplan mot vold

vedtatt av driftsstyret. Handlingsplanen skal særskilt omhandle tiltak rettet mot mobbing.Ved vold utøvd av umyndige elever, vil elevens foresatte og offerets foresatte bli kontaktet.Ulovlige forhold vil bli anmeldt.Før vedtak om bortvisning, skal man ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak, f.eks som bruk av

elevmegling og/eller konfliktrådet. Samtidig med vedtaket om bortvisning og/eller politianmeldelse skal det fra skolensside foreligge en konkret handlingsplan for hjelpetiltak i tråd med handlingsplanen mot vold.

§ 7–4. Medbringelse av farlige gjenstanderPå skolens område er det ikke tillatt å medbringe gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre, når det ikke

fremstår som sannsynlig at gjenstanden bare skal benyttes til andre lovlige formål.Gjenstandene kan beslaglegges av skolen. Ulovlige gjenstander overleveres politiet. Andre beslaglagte gjenstander

overleveres til eleven etter skoletid, eller til foresatte dersom eleven er umyndig.

§ 7–5. RusmidlerDet er ikke tillatt å medbringe eller bruke alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område.Det er ikke tillatt å bruke tobakk på skolens område. For videregående skoler og voksenopplæringssentrer kan

driftsstyret gi tillatelse til røyking på bestemte steder innenfor skolens uteområde dersom en av lokale årsaker finner dettenødvendig.

Ved brudd på regelen vil umyndige elevers foresatte kontaktes. Skolen kan beslaglegge rusmidlene eller tobakken.Tobakk og alkohol skal overlates til umyndige elevers foresatte. Ulovlige rusmidler skal overlates til politiet.

§ 7–6. Hærverk på skolens bygninger og eiendeler tilhørende skolen eller andre eleverElever som utøver hærverk kan pålegges å rydde opp etter seg/utbedre skader som er forvoldt når opprydningen består i

arbeid eleven har forutsetning for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til overtredelsen.Ved hærverk på skolens bygninger og/eller eiendeler kan eleven i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter reglementet her,

også bli erstatningsansvarlig (skadeserstatningslovens § 1–1). Foresatte er erstatningsansvarlige etter


skadeserstatningslovens § 1–2 for inntil kr 5.000.Ved hærverk vil eleven og/eller foresatte bli holdt erstatningsansvarlig for skadene.Eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv dersom dette anses hensiktsmessig.Skolene skal reagere dersom elever ødelegger andre elevers eiendeler. Skolemegling kan brukes, men må vurderes i

forhold til skadens omfang og elevenes alder.Ved hærverk vil umyndige elevers foresatte kontaktes.

§ 7–7. Bruk av mobiltelefonMobiltelefoner skal være avslått i undervisningstiden. Driftsstyrene ved den enkelte skole/voksenopplæringssenter kan

tillate bruk av mobiltelefon i undervisningstiden når dette skjer i undervisningsrelatert sammenheng.Driftsstyret ved den enkelte skole/voksenopplæringssenter kan vedta at mobiltelefonen skal være slått av når elevene

bringer den inn i skolebygningen eller inn på skolens område.Dersom elevene bryter reglene for bruk av mobiltelefon, kan telefonen beslaglegges for resten av dagen.Ved gjentatte brudd på reglene i grunnskolene, skal telefonen beslaglegges og sendes hjem til foresatte/hentes av

foresatte sammen med et brev om hva som har skjedd.Ved gjentatt brudd på reglene i videregående skoler og voksenopplæringssentrer, kan telefonen beslaglegges for inntil

en uke. Elevene får samtidig et brev om at mer en tre lengre beslag i løpet av et skoleår, vil føre til nedsatt ordenskarakter.For umyndige elever sendes brevet også til de foresatte.

§ 7–8. InternettSkolenes internett-tilgang skal som hovedregel bare brukes i undervisningsøyemed. Dette gjelder også bruken av e-

post. Denne regelen er ikke til hinder for at skolens internett-tilgang kan være tilgjengelig for elever utenom denorganiserte undervisningen.

Driftsstyret ved den enkelte skole skal vedta nettvett-regler basert på regler utarbeidet av Redd Barna. Reglene skalogså inneholde en brukeravtale mellom skolen og elevene for bruk av skolens datautstyr utenom den organiserteundervisningen.

Dersom elevene bryter reglementet, kan de avhengig av situasjonen, fratas retten til å bruke internett på skolen for etnærmere angitt tidsrom. Ved alvorlig og/eller gjentatt reglementsbrudd kan eleven utvises fra skolen i tråd med reglene iOL § 2–10 og § 3–8.

Ulovlige forhold vil bli anmeldt.

§ 7–9. Papirpenger i videregående skolerI henhold til delegert myndighet kan driftsstyret ved den enkelte videregående skole i forbindelse med

budsjettbehandlingen beslutte at det skal kreves betaling av elevene for utgifter til kopiering av undervisningsmateriell –papirpenger (opplæringslovens § 3–1, 9. ledd). Et slikt vedtak skal gjøres kjent ved at elevene får en skriftlig orientering ogved orienteringer på foreldremøtene. Dersom elevene ikke betaler innen oppsatt frist, skal skolene purre to ganger. Forumyndige elever purres foresatte. For myndige elever purres elevene med kopi til foresatte. Dersom papirpengene fortsattikke betales, har skolene anledning til å bruke vanlige former for inkasso.

§ 8. Karakter i orden og oppførsel

§ 8–1. GrunnskolenFor grunnskolen er regler for karakterer i orden og oppførsel hjemlet i FOL § 3–7.Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedprinsipp settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i det

felles ordensreglementet, eller den enkelte skoles eventuelle tilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned vedspesielt grove brudd på reglementet selv om det er snakk med en enkelthendelse.

§ 8–2. Videregående skolerFor videregående skoler er karakterer i orden og oppførsel omtalt i FOL § 4–14.Når det gjelder fravær skal alt fravær i utgangspunktet føres på vitnemål, kompetansebevis, årskursbevis og

fagkarakterbevis. Det vises til FOL § 4–27.Stort fravær er å anse som en forsømmelse av elevens plikter og kan føre til at eleven vises bort fra resten av kurset. I

verste fall kan eleven fratas retten til videregående opplæring. Jf. OL § 3–8.Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedprinsipp settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i

ordensreglementet. Dette gjelder både fellesreglementet for Osloskolene og den enkelte skoles eventuelletilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned ved spesielt grove brudd på reglementet selv om det er snakk om enenkelthendelse.

§ 8–3. VoksenopplæringssentreneVoksenopplæringssentrene følger som hovedregel reglene for videregående skoler.

§ 9. Forhold som driftsstyrene selv fastsetter i ordensreglement for den enkelte skole og voksenopplæringssenterDet enkelte driftsstyre kan konkretisere og utdype det sentrale ordensreglementet tilpasset den enkelte

skole//voksenopplæringssenter. Det sentrale ordensreglementet kan ikke fravikes.

III. Saksbehandling

§ 10. GenereltBehandlingen i brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringslovens § 2–9, 4. ledd, § 2–10, 2. ledd, § 3–7, 4.

ledd og § 3–8, 3. ledd samt saksbehandlingsreglene i forvaltningslovens (fvl) herunder kap. III – kap. VI ved enkeltvedtak.


Ved avgjørelser som ikke er enkeltvedtak skal følgende saksbehandlingsregler uansett gjelde: – Skolen plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig, og avgjørelsen skal treffes på et grunnlag som er

forsvarlig etter sakens art og karakter. – Eleven skal så vidt mulig varsles og forelegges relevante opplysninger i saken med mulighet til å uttale seg før

avgjørelsen treffes. I alvorlige saker skal mindreåriges foresatte så vidt mulig kontaktes. Varselet kan gis muntlig,men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen normalt gis skriftlig.

– Avgjørelsen bør begrunnes, og avgjørelser om utvisning eller beslag av mobiltelefon skal alltid begrunnes.Begrunnelsen skal gis samtidig med underretning om avgjørelsen til eleven, med mindre særskilte forholdvanskeliggjør dette. Begrunnelsen kan gis muntlig, men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen gisskriftlig.

IV. Ikrafttredelse

§ 11. IkrafttredelseDenne forskriften trer i kraft fra 1. august 2002. Samtidig oppheves forskrift av 30. mai 2002 nr. 595 om

ordensreglement for skolene og voksenopplæringssentrene, Oslo kommune, Oslo.

17. juli Nr. 887 2002

Forskrift om jakttid på bever, Folldal kommune, Hedmark. Fastsatt av Folldal kommune, viltnemnda, 17. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg ogdun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2 bokstav d, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 15. august2002.

I. Det er tillatt med jakt og fangst av bever i Folldal kommune, Hedmark fylke, i tiden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 15. mai.

II. Denne forskrift trer i kraft straks.

17. juli Nr. 888 2002

Forskrift om jakttid på elg, Folldal kommune, Hedmark. Fastsatt av Folldal kommune, viltnemnda, 17. juli 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg ogdun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2 bokstav a, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9. Kunngjort 15. august2002.

I. Det er tillatt med jakt på elg i Folldal kommune, Hedmark fylke, i periodene f.o.m. 25. september t.o.m. 1. oktober og

f.o.m. 10. oktober t.o.m. 31. oktober.Viltnemnda kan, etter henstilling fra driftsplanutvalget for elg, forlenge jakttiden med inntil 14 sammenhengende dager

fra jaktavslutning når særlige bestandsmessige behov foreligger.

II. Denne forskrift trer i kraft straks.

29. juli Nr. 889 2002

Forskrift om bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg, Finnmark. Fastsatt av Finnmark vegkontor 29. juli 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 7, jf. forskrift av 14. desember 2001 nr. 1411 om forbudmot bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg. Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. Bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) på offentlig veg i Finnmark fylke er forbudt med unntak av følgendevegstrekninger:

Alta kommune:Alle kommunale veger på Årøya

Berlevåg kommune:Ingen veger

Båtsfjord kommune:Ingen veger

Deatnu/Tana kommune:Kryss Rv 890 – Luftjokdalen (både på nord- og sørsiden av elva)


Kryss Rv 98 – Nordnes v/Masjok bruKryss Rv 98 – Masjokdalen (nordsiden av Masjokka)Kryss E75 – PolmakvannKryss E6 – BrunvollKryss E6 – Sirma (bygdeveg)Kryss Rv 890 – Hanadalen

Gamvik kommune:Ingen veger

Guovdageaidnu/Kautokeino kommune:Ingen veger

Hammerfest kommune:Alle offentlige veger på Seiland, unntatt Fv 114 Hønseby hamn – Kjerringholmen fergekaiAlle offentlige veger på Sørøya

Hasvik kommune:Ingen veger

Karasjohka/Karasjok kommune:Ravdujohkavegen, på begge sider av RavdujohkaKryss E6 – MannevarnjargaKryss Rv 92 – RavdujohknjargaKryss Rv 92 – VajamåhkenjargaKryss Rv 92 – HalldenjargaKryss Rv 92 – VullusnjargaKryss Rv 92 – RiidunjargaKryss Rv 92 – AjunjargaKryss Rv 92 – HålganjargaKryss Rv 92 – MuotkenjargaKryss Rv 92 – DårvunjargaKommunal veg fra Hartvig Norvang – Badjejogas bru

Kvalsund kommune:Kommunal veg Klubbukt – Brennsvik

Lebesby kommune:Ingen veger

Loppa kommune:Kommunal veg Nesset – Skavnakk

Måsøy kommune:Alle offentlige veger på IngøyAlle offentlige veger på RolvsøyKryss Rv 889 – Slotten

Nordkapp kommune:Ingen veger

Porsanger kommune:Kryss E6 – VeinesBygdeveg til MyrsetVeg rundt GåradakvannKryss E6 – SnekkernesBillefjorddalen – boligfelt «Billefjord vest»Kommunal veg Igeldas kryss – Indre IgeldasSangovannveien i Skoganvarre

Sør-Varanger kommune:Kryss E6 – VaggeKryss E6 – Valen

Kryss E6 – Bakkeli ved Haukelv bruKommunal veg Saga – Holmfoss

Unjarga/Nesseby kommune:Kryss E75 – Bergebydalen

13. aug. Nr. 893 2002 Norsk Lovtidend241

Kryss E75 – GalbanjokkaKryss E75 – Nyborgmoen

Vadsø kommune:Kryss E75 ved Andersby – sandtak nord for E75

Vardø kommune:Kryss E75 Svartnes – SmelrorKryss E75 Komagvær – Komagværnesset.

§ 2. Denne forskriften trer i kraft 1. september 2002.

1. aug. Nr. 890 2002

Forskrift om konsesjonsplikt for eigedom som det er bygd på, Vestre Slidre kommune, Oppland. Fastsett av Landbruksdepartementet 1. august 2002 med heimel i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) §5 tredje ledd, jf. kgl.res. av 17. juli 1992 nr. 837. Kunngjort 15. august 2002.

I I Vestre Slidre kommune er konsesjonsfridomen etter konsesjonslova § 5 første ledd nr. 2 sett ut av kraft for eigedom

som det er bygd på og som er eller har vore i bruk som heilårsbustad.

II Denne forskrifta trer i kraft 1. september 2002.

7. aug. Nr. 891 2002

Forskrift om oppheving av forskrift om fredning i Eigersundelven (Hellelandselva) og fredning avutløpskanalen fra Øgreyfoss kraftstasjon, Eigersund kommune, Rogaland. Fastsett av Fylkesmannen i Rogaland 7. august 2002 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40 Kunngjort 15. august2002.

§ 1. Forskrift av 20. mars 19791 om fredning i Eigersundelven (Hellelandselva) og fredning av utløpskanalen fraØgreyfoss kraftstasjon, oppheves. 1 Ikke i Lovdata.

§ 2. Forskrifta trer i kraft straks.

7. aug. Nr. 892 2002

Forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Stavanger, Randaberg,Karmøy og Bømlo kommuner, Hordaland og Rogaland. Fastsatt av Statens landbrukstilsyn 7. august 2002 med hjemmel i forskrift av 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere.Kunngjort 15. august 2002.

§ 1. Formålet med denne forskriften er å hindre og forebygge spredning av pærebrann. Forskriften omfatter flytting avbikuber.

§ 2. Det er forbudt å flytte bikuber i følgende kommuner fordi det er risiko for spredning av pærebrann: Eigersund, Hå,Time, Gjesdal, Klepp, Stavanger, Randaberg, Karmøy og Bømlo.

§ 3. Landbrukstilsynet kan gi dispensasjon fra forbudet.

§ 4. Forbudet trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 2003.

13. aug. Nr. 893 2002

Forskrift om vedtekter for forsøk vedrørende delegering av vedtaksmyndighet ved tildeling av salgs- ogskjenkebevillinger til fagbyråden i Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Oslo kommune 26. september 2001 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5. Stadfestet av Kommunal- ogregionaldepartementet 13. august 2002. Kunngjort 15. august 2002.


§ 1. VirkeområdeDisse vedtekter gjelder for saker vedrørende tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Oslo kommune.

§ 2. Delegering av myndighetAvgjørelser om tildeling av salgs- og skjenkebevillinger tillates delegert etter kommunelovens system i saker som ikke

volder tvil eller er av prinsipiell betydning.

§ 3. Saker av prinsipiell betydning m.m.Byrådet skal behandle alle saker av prinsipiell betydning. Tilsvarende gjelder når det foreligger spesielle forhold eller

negative uttalelser fra høringsinstansene eller andre, som etter kommunens interne retningslinjer og praksis, kan fåavgjørende betydning for resultatet.

Søknad om utvidet skjenketid skal alltid behandles av byrådet.

§ 4. RapporteringI forbindelse med årlig sak om bevillingspolitikken i Oslo kommune rapporteres det til bystyret om vedtak fattet av

byråden med hjemmel i § 2.Det skal rapporteres om:

– antall saker – saksbehandlingstid – antall klager og utfallet av disse.

§ 5. Lovbestemmelser det er gjort unntak fraAlkoholloven § 1–12 første ledd annet punktum.

§ 6. Ikrafttreden – varighetForskriften trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk lovtidend, og har en varighet på 4 år.

16. mai Nr. 904 2002

Forskrift om endring i forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjordenog tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Fastsatt av Fiskeridepartementet 16. mai 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6 første og annet ledd og lov av 16.juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. § 13 første ledd. Kunngjort 22. august 2002.

I I forskrift av 11. desember 1998 nr. 1273 om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og

tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold, gjøres følgende endringer:

Overskriften skal lyde:Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften)

§ 1–3 første og annet ledd skal lyde:Forskriften gjelder i de geografiske områdene som er fastsatt i § 3–1 (Oslofjorden) og § 4–1 (Grenland).Forskriften gjelder ikke for den maritime trafikksentralen på Fedje.

§ 1–11 annet ledd skal lyde:Kystdirektoratet kan endre og gi bestemmelser i kapittel 3 og kapittel 4 om når det kreves tillatelse fra trafikksentralen

til å nytte et bestemt farvann.

§ 2–1 første ledd skal lyde:Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for følgende trafikksentraler:

1. Trafikksentralene i Horten og Oslo i de områdene som er angitt i § 3–1. 2. Trafikksentralen i Brevik i de områdene som angitt i § 4–1.

§ 2–3 annet ledd skal lyde:Tillatelse som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 må innhentes i god tid, og minst 1 time før fartøyet ankommer farvannet

som dekkes av sentralen eller går fra kai, ankerplass m.m. i det samme farvannet. For fartøy i kategori 1 eller kategori 2(fartøy med flytende farlig og/eller forurensende last i bulk) er fristen minst 6 timer for farvann som dekkes avtrafikksentralene i Horten og Oslo og minst 24 timer for farvann som dekkes av trafikksentralen i Brevik.

Dersom det kan bli behov for å iverksette ekstraordinære sikkerhetstiltak eller ekstraordinær planlegging knyttet tilfartøyets bruk av farvannet, er fristen minst 24 timer i begge farvann uansett type fartøy.

Nytt Kapittel 4 skal lyde:

Kapittel 4. Bestemmelser som gjelder for bruk av farvann i Grenlandsområdet i Telemark fylke og som dekkes avtrafikksentralen i Brevik

§ 4–1. Geografisk virkeområdeBestemmelsene i dette kapitlet gjelder farvannet innenfor rette linjer trukket fra det nordligste punktet på Mølen via det


nordligste punktet på Såsteinen til det østligste punktet på Halvorodden. Bestemmelsene gjelder ikke vassdraget ovenforKlosterfossen og slusene i Skien.

§ 4–2. Definisjoner av farvann 1. Kjørtingløpet er løpet mellom Kjørtingen og den nordre delen av Geiterøya. Løpet avgrenses av rette linjer trukket

mellom de faste installasjonene med lykter som markerer løpets bredde. 2. Kalvenløpet omfatter Helgeroafjorden, Håøyfjorden, Kalven og Kalvsundet. Farvannet avgrenses i syd av en linje

trukket rett nord gjennom Fugløyskjæret lykt til Arøya og i nord av en rett linje fra sydpynten av Kalvehue påSandøya og nordvestpynten av Bjørkøyholmen.

3. Langesundet er farvannet mellom Langesund by og Langøya. Farvannet avgrenses i syd av en linje rett øst frasydpynten av Langesundstangen og i nord av en linje rett øst fra Figgeskjær lykt.

4. Brevikstrømmen er farvannet mellom en rett linje fra Gjermundsholmen lykt til sydpynten av Ulrikka vedBlokkhustangen og rette linjer fra Flauodden lykt via Midtfjordskjær lykt til sydpynten av Skjerkøya.

5. Torsbergrenna er farvannet mellom en rett linje fra sydpynten av Torsberg til den ytterste lysbøyen i renna og en rettlinje fra nordenden av Dypvannskaia i retning 310° til land på Torsberglandet (på motsatt side).

6. Skienselva er farvannet mellom en rett linje fra nordenden av Dypvannskaia i retning 310° til land på Torsberglandet(på motsatt side) og en rett linje mellom de sydligste (nederste) bøyene i Gråtenløpet.

7. Gråtenløpet er farvannet mellom rette linjer mellom de sydligste bøyene og mellom de nordligste bøyene iGråtenløpet.

§ 4–3. Bestemmelser som gjelder strekningen Fugløya – Porsgrunn – Skien (hovedledene 1022 og 1023)

A. Tillatelse til å benytte farvannet.Alminnelig tillatelse til å benytte farvannet skal innhentes slik som bestemt i § 2–3.

B. Kapasitetsbegrensninger. Krav om dagslys. 1. Kjørtingløpet skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende mål: Lengde 200 meter, bredde 30 meter,

dypgående 10,5 meter. 2. Kalvenløpet skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende mål: Lengde 300 meter, dypgående 14

meter. Når fartøyet er lengre enn 205 meter eller har et dypgående på mer enn 11 meter skal hele seilasen foregå idagslys.

3. Brevikstrømmen skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende mål (for fartøyer i kategori 1 eller 2,se nr. 4): Lengde 225 meter, dypgående 11 meter. Når fartøyet er lengre enn 205 meter eller har et dypgående på merenn 10,2 meter, skal hele seilasen foregå i dagslys.

4. Brevikstrømmen skal ikke benyttes av fartøyer i kategori 1 eller 2 (fartøy med flytende farlig og/eller forurensendelast i bulk) som overskrider et av følgende mål: Lengde 205 meter, dypgående 11 meter. Når fartøyet har etdypgående på mer enn 10,2 meter skal hele seilasen foregå i dagslys.

5. Torsbergrenna skal ikke benyttes av fartøyer som er bredere enn 28 meter. Største tillatte dypgående kan fastsettesav Kystdirektoratet.

6. For Skienselva gjelder følgende: – På strekningen mellom den nordre enden av Torsbergrenna og Frednes bru gjelder de samme begrensninger

som for Torsbergrenna. – Strekningen mellom Frednes bru og Gråtenløpet skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende

mål: Lengde 110 meter, bredde 16 meter, høyde 27 meter. Største tillatte dypgående kan fastsettes avKystdirektoratet.

7. Gråtenløpet skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende mål:Lengde 85 meter, bredde 14 meter, dypgående 5 meter.

8. For største tillatte dypgående skal det legges til grunn at det fra og med Torsbergrenna til Skien havn er ferskvann.

C. Forbud mot bruk av farvannet.I Skienselva skal farvannet ovenfor Menstad bru ikke benyttes hvis vannstanden i Hjellevannet, målt ved Skotfoss

kraftstasjon, er over 5,1 meter.

D. Siktbegrensninger. 1. For farvannet mellom grensen for forskriftens virkeområde i sør (se § 4–1) og den nordre enden av Torsbergrenna,

med unntak av strekningen Langesundsbukta – Figgeskjær (biled 2034, se § 4–4 D), gjelder følgende: Når sikten erunder 1 nautisk mil i hele eller deler av farvannet, skal farvannet ikke benyttes av fartøyer i kategori 1 eller 2 (fartøymed flytende farlig og/eller forurensede last i bulk) eller av andre fartøyer med en større lengde enn 160 meter. Dettegjelder ikke fartøy som ligger til ankers og som har fri sikt til den kai eller fortøyningsinnretning som skal anløpes,eller fartøy som er fortøyd ved kai eller annen innretning og som skal forflytte seg til en ankerplass som er innenforsiktavstand.

2. Når sikten er under 1/2 nautisk mil, skal Torsbergrenna og Skienselva ikke benyttes.

E. Nærsituasjoner. Møter og passeringer. 1. I de tilfeller der møte eller passering ikke er forbudt, skal møter eller passeringer avtales slik som bestemt i § 1–4. 2. Fartøyer skal ikke møte eller passere hverandre hvis et av fartøyene er i kategori 1 eller 2 (fartøy med flytende farlig

og/eller forurensende last i bulk). 3. Fartøyer skal ikke møte eller passere hverandre på følgende strekninger hvis et av fartøyene er over 4000 BT:


– I Kjørtingløpet. – I Kalvsundet mellom en linje rett syd fra Oreholmen til land på Bjørkøya og en rett linje fra Kalvehue på

Sandøya til nordpynten av Tangen på Bjørkøya. – I Brevikstrømmen. – I farvannet mellom den søndre enden av Torsbergrenna og Skien.

4. I de tilfelle som er nevnt i nr. 1 og 2 skal et fartøy som seiler i samme retning som et annet fartøy, og som liggeraktenfor dette, holde en avstand til fartøyet foran på minst 1/2 nautisk mil.

F. Bruk av taubåt. 1. Følgende fartøyer skal benytte taubåt når de er underveis:

– Fartøyer i kategori 1 (fartøy med flytende særlig farlig og/eller forurensede last i bulk) over 500 BT. – Fartøyer i kategori 2 (fartøy med flytende farlig og/eller forurensede last i bulk) over 3500 BT.

2. For fartøyer som nevnt i nr. 1 gjelder følgende: – Ved innseiling skal slepeforbindelse etableres så snart det er praktisk mulig og forsvarlig etter passering av

grensen nevnt i § 4– 1. Når været ikke tillater at taubåt gjøres fast før fartøyet går inn i Dypingen, skal fartøyeti stedet gå inn på Helgeroafjorden der taubåt skal gjøres fast. Deretter skal Kalvenløpet nyttes for den videreseilas.

– Ved utseiling skal slepeforbindelse etableres før fartøyet forlater kai. Taubåt skal være fastgjort til fartøyet harpassert Kjørtingløpet og er lagt på kurs ut Dypingen.

– Ved forhaling mellom kai og ankerplass skal slepeforbindelse være etablert før fartøyet forlater kai ellerankerplass.

– Ved manøvrering til kai kan taubåtene anvendes etter førerens og losens skjønn. 3. I Brevikstrømmen skal fartøyer som overskrider et av følgende mål benytte taubåt: Lengde 185 meter, bredde 27

meter, dypgående 10 meter. Taubåten skal være fastgjort.

§ 4–4. Bestemmelser som gjelder Langesundet, strekningen Langesundsbukta – Figgeskjær (biled 2043)

A. Tillatelse til å benytte farvannet.Alminnelig tillatelse til å benytte farvannet skal innhentes slik som bestemt i § 2–3.

B. Kapasitetsbegrensninger. 1. Langesundet skal ikke benyttes til gjennomseiling av fartøyer med større bredde enn 14 meter eller større dypgående

enn 5 meter. 2. Fartøyer med større bredde enn 14 meter eller større dypgående enn 5 meter som skal anløpe eller avgå fra

anløpssted i Langesund, skal benytte det søndre innløpet.

C. Forbud mot bruk av farvannet.Langesundet skal ikke benyttes av fartøyer i kategori 1 eller 2 (fartøy med flytende farlig og/eller forurensede last i

bulk). Dette gjelder ikke fartøyer i kategori 2 som anløper Langesund for å laste eller losse.

D. Siktbegrensninger.Når sikten er under 1/2 nautisk mil i Langesundet, skal farleden ikke benyttes av fartøyer i kategori 1 eller 2 (fartøy

med flytende farlig og/eller forurensede last i bulk).

E. Nærsituasjoner. Møter og passeringer.1. Fartøyer som kan komme til å møte eller passere hverandre skal avtale dette slik som bestemt i § 1–4.2. Fartøyer skal ikke møte eller passere hverandre hvis et av fartøyene er i kategori 2 (fartøy med flytende farlig

og/eller forurensede last i bulk), eller et av fartøyene er større enn 2000 BT.3. I de tilfeller der fartøyer ikke skal møte eller passere hverandre skal et fartøy som seiler i samme retning som et

annet fartøy, og som ligger aktenfor dette, holde en avstand til fartøyet foran på minst 1/2 nautisk mil.

Nåværende kapittel 4 blir nytt kapittel 5.

II Endringene trer i kraft fra den tid Kystdirektoratet bestemmer.

14. juni Nr. 905 2002

Forskrift om opphevelse av forskrift om bruk av innseilingen til havnedistriktene i Grenland, Telemark. Fastsatt av Fiskeridepartementet 14. juni 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 6. Kunngjort 22. august 2002.

I Forskrift av 21. januar 1988 nr. 88 om bruk av innseilingen til havnedistriktene i Grenland, Telemark, oppheves.

II Opphevelsen trer i kraft fra den tid Kystdirektoratet bestemmer.


21. juni Nr. 906 2002

Forskrift om endring i forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjordenog tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold. Fastsatt ved kgl.res. 21. juni 2002 med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 24 fjerde ledd og § 28 tredje ledd.Fremmet av Fiskeridepartementet. Kunngjort 22. august 2002.

I I forskrift av 11. desember 1998 nr. 1273 om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og

tilstøtende områder, Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold og Vestfold, gjøres følgende endring:

§ 1–12 nytt annet ledd skal lyde:Forvaltningslovens § 24 om begrunnelse og § 28 om klage gjelder ikke vedtak som treffes i forbindelse med

trafikksentralenes normale drift dersom vedtaket ikke er særskilt byrdefullt eller inngripende. Unntaket gjelder ikkeenkeltvedtak om at fartøyer skal nytte taubåt.

II Endringen trer i kraft fra den tid Kystdirektoratet bestemmer

6. aug. Nr. 907 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R162» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Oppland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.

1. I området «EN R162» som begrenses av koordinatene

613000N 0103000E – 604700N 0093500E – 611200N 0085400E – 611453N 0083100E – 613000N 0085000E –(613000N 0103000E)

og med høydebegrensing fra bakken/vannet til FL 115 og fra FL 195 til FL 285 gjelder følgende restriksjoner:

1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av lufttrafikktjenesten.

Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, alle dager mellom kl. 0915UTC – 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 1400 UTC – 1700 UTC og mellom kl. 1900 – 2200 UTC.

2. Denne forskrift trer i kraft 2. september 2002 kl. 0915 UTC og gjelder t.o.m. 12. september 2002 kl. 1245 UTC.

3. Forskriften skal kunngjøres i fulltekst i Norsk Lovtidend og tas inn i AIP SUP.

6. aug. Nr. 908 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R163» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud og Oppland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


603200N 0091700E – 603000N 0063000E – 610000N 0063000E – 610000N 0074000E – 612000N 0075000E –611200N 0085400E – 604700N 0093500E – (603200N 0091700E)

og med utstrekning fra bakken/vannet til ubegrenset høyde, gjelder følgende restriksjoner:


Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, alle dager mellom kl. 0915UTC – kl. 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 1400 UTC – 1700 UTC og mellom kl. 1900 – 2200 UTC.




6. aug. Nr. 909 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R203» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


620000N 0050000E – 614000N 0044000E – 610000N 0063000E – 610000N 0074000E – 612000N 0075000E –(620000N 0050000E)

og med høydebegrensing fra FL 155 til FL 215, gjelder følgende restriksjoner:


Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september, og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, alle dager mellom kl. 0915UTC – 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 1400 UTC – 1700 UTC og mellom kl. 1900 UTC – 2200 UTC.



6. aug. Nr. 910 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R315» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Nord-Trøndelag og Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


651500N 0112800E – 651500N 0125600E – 640500N 0120000E – 641400N 0110000E – 642600N 0101200E –(651500N 0112800E)



Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september, og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, hver dag mellom kl. 0915 UTC– 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 2115 UTC – 2300 UTC.

2. Denne forskrift trer i kraft 2. september 2002 kl.0915 UTC og gjelder t.o.m. 12. september 2002 kl. 1245 UTC.


6. aug. Nr. 911 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R316» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.



og med utstrekning fra bakken/vannet opp til nedre grense av Ørland TMA gjelder følgende restriksjoner:



1.2 Unntatt fra EN R316 er luftrommet innenfor Ørland CTR.




6. aug. Nr. 912 2002









6. aug. Nr. 913 2002



631900N 0083000E – 632800N 0093800E – 631800N 0095000E – 630800N 0083800E –(631900N 0083000E)

og med høydebegrensing fra bakken/vannet til FL 85 samt fra FL 195 til FL 285 gjelder følgende restriksjoner:


Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september, og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, alle dager mellom kl. 0915UTC – 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 1400 UTC – 1700 UTC og mellom kl. 1900 – 2200 UTC.



6. aug. Nr. 914 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R319» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


631800N 0095000E – 622800N 0104000E – 613000N 0103000E – 613000N 0085000E – 620700N 0073000E –622700N 0073000E – 624000N 0080000E – 630800N 0083800E – (631800N 0095000E)



Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september, og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, hver dag mellom kl. 0915 UTC– 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 1400 UTC – 1700 UTC og kl. 1900 – 2200 UTC.




6. aug. Nr. 915 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R320» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


641400N 0110000E – 640500N 0120000E – 640000N 0104400E – (641400N 0110000E)

og med utstrekning fra bakken/vannet til FL 285, gjelder følgende restriksjoner:


Forbudet gjelder til følgende tider:F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september, og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, alle dager mellom kl. 0915UTC – 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 2115 – 2300.



6. aug. Nr. 916 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R321» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Møre og Romsdal. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


624000N 080000E – 622700N 073000E – 630500N 0064000E – 631400N 0071000E (624000N 080000E)






6. aug. Nr. 917 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R421» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


665400N 0125700E – 654500N 0114000E – 654100N 0113500E – 652000N 0113500E – 651500N 0112800E –651500N 0125600E – 652000N 0130000E – 655800N 0130000E – 662100N 0132000E – 665100N 0141500E –(665400N 0125700E)



Forbudet gjelder til følgende tider:


F.o.m. 2. september t.o.m. 5. september, og f.o.m. 9. september t.o.m. 12. september, hver dag mellom kl. 0915 UTC– 1245 UTC. Samt 6. september mellom kl. 2115 UTC – 2300 UTC.



6. aug. Nr. 918 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R422» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


661100N 0131100E – 655100N 0134000E – 651500N 0132500E – 651500N 0125600E – 652000N 0130000E –655800N 0130000E – (661100N 0131100E)



Forbudet gjelder til følgende tider:2. september, 4. september, 10. september og 12. september, alle dager mellom kl. 0915 UTC – 1245 UTC. Samt 6.september mellom kl. 2115 UTC – 2300 UTC.



6. aug. Nr. 919 2002

Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R423» under militærøvelsen Nato AirMeet 2002, Nord-Trøndelag og Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 6. august 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 15–3, jf. delegeringsvedtak av10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 22. august 2002.


635800N 0124100E – 640500N 0120000E – 651500N 0125600E – 651500N 0132500E – 655100N 0134000E –661100N 0131100E – 660800N 0143200E langs norsk/svensk grense til (635800N 0124100E)



Forbudet gjelder til følgende tider:6. september fra kl. 2115 UTC til kl. 2300 UTC.

2. Denne forskrift trer i kraft 6. september 2002 kl. 2115 UTC og gjelder t.o.m. kl. 2300 UTC 6. september 2002.


19. aug. Nr. 920 2002

Forskrift om jakttid for elg, Åsnes kommune, Hedmark. Fastsatt av Åsnes kommune, næringskomitèen, 19. august 2002 med hjemmel i forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking avegg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3. Kunngjort 22. august 2002.

I Jakttid for elg i Åsnes kommune er fastsatt til perioden f.o.m. 5. oktober t.o.m. 14. november.

II Denne forskrift trer i kraft straks.


14. juni Nr. 946 2002

Forskrift om jakttid på elg, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Nærøy kommune, Utvalg for landbruk og naturforvaltning, 14. juni 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og forskrift av 11.februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 3 pkt. 2. Kunngjort5. september 2002.

§ 1. FormålForskriften har som formål å fastsette jakttiden på elg som gagner den lokale forvaltningen av elgstammen og samtidig

tar hensyn til andre brukere av utmarka.

§ 2. JakttidJakttiden for elg i Nærøy kommune fastsettes til 25. september – 1. oktober og 10. oktober – 31. oktober.

§ 3. IkrafttredelseForskriften trer i kraft fra 14. juni 2002.

20. aug. Nr. 947 2002

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Spannslokket naturreservat, Asker kommune,Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 15. januar 1988 nr. 61 fredning for Spannslokket naturreservat, Asker kommune, Akershus, gjøres

følgende endringer:

Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et område i Asker

kommune, Akershus fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 15. januar 1988, under navnet Spannslokketnaturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988er forskriftene for reservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak 30. juni 1997 og 20. august 2002.

Kapittel IV første setning skal lyde:For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser (jf. dog punktene V og VI):

Kapittel VIII skal lyde:Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.


20. aug. Nr. 948 2002

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Kalvøya naturreservat, Bærum kommune, Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 15. januar 1988 nr. 67 fredning for Kalvøya naturreservat, Bærum kommune, Akershus, gjøres følgende

endringer:

Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et område i Bærum

kommune, Akershus fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 15. januar 1988, under betegnelsen Kalvøyanaturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988er forskriftene for reservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak 30. juni 1997 og 20. august 2002.





20. aug. Nr. 949 2002

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Lagmannsholmen naturminne, Bærum kommune,Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 15. januar 1988 nr. 72 om fredning for Lagmannsholmen naturminne, Bærum kommune, Akershus, gjøres


Forskriftens tittel skal lyde:Forskrift om fredning for Lagmannsholmen naturreservat, Bærum kommune, Akershus.

Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et område i Bærum

kommune, Akershus fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 15. januar 1988, under betegnelsen Lagmannsholmennaturreservat. Tidligere naturreservat opprettet ved kgl.res. av 15. desember 1978 nr. 38 er inkludert i reservatet. Medhjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988 er forskriftenefor reservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak 30. juni 1997 og 20. august 2002.


Kapittel IX skal lyde:Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.


20. aug. Nr. 950 2002

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Konglungen naturminne, Asker kommune, Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 15. januar 1988 nr. 60 om fredning for Konglungen naturminne, Asker kommune, Akershus, gjøres


Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 11, jf. § 12 og § 21, § 22 og § 23, er et område i Asker

kommune, Akershus fylke fredet som naturminne ved kgl.res. av 15. januar 1988, under betegnelsen Konglungennaturminne. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988 erforskriften for naturminnet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak 30. juni 1997 og 20. august 2002.

Kapittel II skal lyde:Det fredete område berører følgende gnr./bnr:. 56/24. Naturminnet dekker et areal på ca 3,1 daa. Grensene for

naturminnet framgår av kart i målestokk 1:1000, datert Direktoratet for naturforvaltning juni 1997. Kartet ogfredningsforskriften oppbevares i Asker kommune, hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet for naturforvaltningog i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturminnet skal avmerkes i marka der de går over land ogknekkpunktene bør koordinatfestes.




20. aug. Nr. 951 2002

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Neselva naturminne, Asker kommune, Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 20. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 15. januar 1988 nr. 62 om fredning for Neselva naturminne, Asker kommune, Akershus, gjøres følgende

endringer:

Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 11, jf. § 12 og § 21, § 22 og § 23, er et område i Asker

kommune, Akershus fylke fredet som naturminne ved kgl.res. av 15. januar 1988, under betegnelsen Neselva naturminne.Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementets delegering av 3. november 1988 er forskriftenfor naturminnet endret ved Direktoratet for naturforvaltnings vedtak 30. juni 1997 og 20. august 2002.

Kapittel II skal lyde:Det fredete område berører følgende gnr./bnr.: 27/85. Naturminnet dekker et areal på ca 0,5 daa. Grensene for

naturminnet framgår av kart i målestokk 1:1000, datert Direktoratet for naturforvaltning juni 1997. Kartet ogfredningsforskriftene oppbevares i Asker kommune, hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet fornaturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturminnet skal avmerkes i marka der de går påland og knekkpunktene bør koordinatfestes.



21. aug. Nr. 952 2002

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Gåserumpa naturminne, Sande kommune, Vestfold. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. august 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 3. november 1988.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 15. januar 1988 nr. 31 om fredning for Gåserumpa naturminne, Sande kommune, Vestfold, gjøres


Forskriftens tittel skal lyde:Forskrift om fredning for Gåserumpa naturreservat, Sande kommune, Vestfold.

Kapittel I skal lyde:I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8 jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et område i Sande

kommune, Vestfold fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res. av 15. januar 1988, under betegnelsen Gåserumpanaturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987, jf. Miljøverndepartementets brev av 3. november 1988 om delegeringav myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning 21. august2002.

Kapittel VIII skal lyde:Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet1 etter denne forskriften.

1 Inntil videre legges forvaltningen av fredningsforskriften til fylkesmannen i Vestfold.

I Endringene trer i kraft straks.

23. aug. Nr. 953 2002

Forskrift om forsøk med samorganisering av barnevern- og sosialtjenesten for perioden 2002 – 2005,Flesberg og Rollag kommuner, Buskerud. Fastsatt av Rollag kommunestyre 31. januar 2002 og Flesberg kommunestyre 7. februar 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk ioffentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 23. august 2002 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentligforvaltning § 5 jf. kgl.res. 11. desember 1992 nr. 50. Kunngjort 5. september 2002.


Kap 1. Virkeområde og formål

§ 1–1. VirkeområdeDisse vedtekter gjelder forsøk med samorganisering av barnevern- og sosialtjenesten i Flesberg og Rollag kommune.

§ 1–2. FormålFormålet med forsøket er å prøve ut en samorganisering av tjenestetilbudet for å styrke og utvikle de aktuelle tjenestene

og for å rekruttere og beholde fagutdannet personale.

Kap 2. Forholdet til sosialtjenesteloven og barneverntjenesteloven

§ 2–1. Forholdet til barneverntjenestelovenVed forsøk med samorganisering av barneverntjenesten skal bestemmelsene i lov 17. juli 1992 nr. 100 om

barneverntjenester gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter.

§ 2–2. Forholdet til sosialtjenestelovenVed forsøk med samorganisering av sosialtjenesten skal bestemmelsene i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale

tjenester m.v. gjelde med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter.

Kap 3. Ansvarsfordeling og administrasjon

§ 3–1. Ansvarsfordeling og administrasjon av barneverntjenestenBarneverntjenesteloven § 2–1 gjelder ikke, isteden gjelder følgende;

Flesberg kommune er ansvarlig for å utføre de oppgaver Rollag kommune har etter barneverntjenesteloven og som ikke ertillagt fylkeskommunen eller et statlig organ.

§ 3–2. Ansvarsfordeling og administrasjon av sosialtjenesten.Sosialtjenesteloven § 2–1 gjelder ikke, isteden gjelder følgende;

Flesberg kommune er ansvarlig for å utføre de oppgaver Rollag kommune har etter sosialtjenesteloven og som ikke ertillagt fylkeskommunen eller et statlig organ.

Kap 4. Andre bestemmelser

§ 4–1. Regulering av forsøket i avtale mellom kommuneneØvrig regulering av forholdet mellom kommunene i forsøksperioden gjøres i avtale mellom kommunene.

§ 4–2. Ikrafttredelse og varighetDenne forskriften trer i kraft straks, og varer til 23. august 2005 (tre år fra ikrafttredelse).

26. aug. Nr. 954 2002

Forskrift om fredning av Bankplassen 3, gnr. 207 bnr. 272, Norges banks første avdelingskontor, Oslokommune, Oslo. Fastsatt av Riksantikvaren 26. august 2002 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, jf. forskrift av 9. februar 1979 nr. 8785om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 5. september 2002.

I. Omfang Fredningen omfatter den gamle bankbygningen, som stod ferdig i 1830 og magasinfløyen fra 1911. Fredningen

omfatter ikke området rundt bygningene.Fredningen omfatter bankbygningens interiør og eksteriør. Fredningen av interiøret omfatter innvendig hovedstruktur

(rominndeling) og eldre arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk, overflater og dekor, samt fast innredning.For magasinfløyen fra 1911 omfatter fredningen kun eksteriøret.Eksisterende situasjon med fredningens avgrensning er vist på kartet:


Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, i Oslo kommune og hos eier.

II. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Bankplassen 3 er å bevare og synliggjøre et anlegg som er svært viktig både arkitektonisk,

arkitekturhistorisk og kulturhistorisk.Bankplassen 3 står i en særstilling som et av de tidligste og beste eksempler på offentlige monumentale bygninger i

empirestil i Norge. I tillegg var det første gang Norges Bank selv var byggherre. Bankplassen 3 har dermed helt fra startenhatt stor symbolbetydning både for Norges Bank som en sentral statlig institusjon, og som symbol for etableringen av denselvstendige norske stat etter 1814. Formålet med fredningen er derfor å bevare og fremheve Groschs arkitektur slik dennehar materialisert seg i bygningen.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningens arkitektur både som helhet og i detaljeringen avenkeltelementene. Dette innebærer at eldre bygningselementer som dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skalopprettholdes.

Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler avinteriøret som er opprinnelig fra byggeåret eller er ombygget på en helhetlig måte.

For magasinbygningen er formålet å bevare volum, originale bygningselementer og materialbruk i eksteriøret.

III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør som omfattes av fredningen. Unntak fra dette er

eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig

vedlikehold på bygningenes eksteriør eller interiør som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette ereventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.


4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og påen måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.

5. Tilbakeføringer der det er foretatt endringer kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentertgrunnlag og etter godkjennelse fra antikvarisk myndighet.

6. I magasinfløyen kan endringer i eksteriøret gjennomføres, så lenge volumer, materialbruk og fasadenes hovedtrekkblir opprettholdt. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesiellefredningsbestemmelser.

IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for

tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a og godkjenne endringer som er ipakt med fredningens formål.

V. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VI. Sanksjoner Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av

kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27.

VII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks.

27. aug. Nr. 955 2002

Forskrift om fredning av Løren leir, gnr. 124 bnr. 125, Oslo kommune, Oslo. Fastsatt av Riksantikvaren 27. august 2002 med hjemmel i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15, og forskrift av 9. februar 1979 nr.8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 5. september 2002.

I. Omfang Fredningen omfatter tre bygninger (nummereringen refererer til Forsvarets eiendomsregister):

001 – Kontor Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiøret i vestfløyen.002 – Kontor Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiøret i hall/trapperom.003 – Verksted Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør. Fredningen omfatter ikke enetasjes fløy mot vest.Unntatt fra interiørfredningen er nyere innredning i lokaler nord for verkstedhallen.

Bygningene er vist på vedlagt kart som er datert 27. august 2002 og påført Riksantikvarens stempel. Kart og forskriftom fredning skal oppbevares hos eier, Riksantikvaren, og Oslo kommune.

II. Formålet med fredningen Formålet med fredningen av de tre bygningene i Løren leir er å sikre og bevare et bygningsmiljø knyttet til den tyske

okkupasjonsmaktens virksomhet under andre verdenskrig. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdessammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i detarkitektoniske uttrykket og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor, skalopprettholdes.

Formålet er videre å bevare opprinnelig rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som omfattesav fredningen.

III. Fredningsbestemmelser 1. Det er ikke tillatt å rive bygningene eller deler av dem. 2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller de deler av interiøret som omfattes av fredning. Unntak fra

dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5. 3. Utskiftning av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig

vedlikehold på bygningenes eksteriør eller de deler av interiøret som omfattes av fredning er ikke tillatt. Unntak fradette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.

4. Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og påen måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.

5. Tilbakeføringer kan gjennomføres dersom det kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter tillatelse frakulturminnemyndighet.

Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskrifts spesielle fredningsbestemmelser.


IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndighet, jf. punkt V, kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for

tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a.

V. Myndighet Forvaltningen av fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt.

VI. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av

kulturminneloven kan straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27.

VII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks.

Vedlegg: Kart stemplet og datert Riksantikvaren 27. august 2002.Løren leir – Lørenveien 38 – gnr. 124 bnr. 125 – Oslo kommune.Bygninger markert med grått fredes ved forskrift

1. Kontor 2. Kontor

3. Verksted


27. aug. Nr. 956 2002

Forskrift om jakttider for elg og hjort, Hemne kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt av Hemne kommunestyre 27. august 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 23, § 24 og § 44 og forskrift av 11. februar2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 § 1, § 2 og § 3. Kunngjort 5.september 2002.

§ 1. FormålForskriften har til formål å fastsette jakttid innenfor gjeldende jakttidsramme for artene hjort og elg i Hemne kommune

for perioden 1. april 2002 – 31. mars 2007. – Hjort: 10. september – 1. oktober og 10. oktober – 15. november.

Hemne kommune kan etter søknad forlenge jakttida på hjort med inntil 14 sammenhengende dager fra jaktavslutningog fram til og med den 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger.

– Elg: 25. september – 1. oktober og 10. oktober – 31. oktober.

§ 2. StraffOvertredelse av forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år jf. lov om viltet § 56.

§ 3. IkrafttredelseForskriften trer i kraft straks.

28. aug. Nr. 957 2002

Forskrift om endring i forskrift om bandtvang for hund, Luster kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Luster kommune 20. august 2002 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3 andre ledd. Stadfesta avLandbruksdepartementet 28. august 2002. Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 20. juni 1977 nr. 4 om bandtvang for hund, Luster kommune, Sogn og Fjordane, vert gjort følgjande

endring:

Pkt. 2 tredje ledd skal lyde:Utladalen Sameige får for 2002 dispensasjon frå bandtvangsbestemmelsene for hund som brukes i småviltjakt frå 10.

september 2002 i område avmerket på kart i Storutladalen og for hund som brukes under jakthundtrening i samme områdefrå 20. august.

II Endringa trer i kraft straks.

29. aug. Nr. 958 2002

Forskrift om endring i forskrift om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp,Stavanger, Randaberg, Karmøy og Bømlo kommuner, Hordaland og Rogaland. Fastsatt av Statens landbrukstilsyn 29. august 2002 med hjemmel i forskrift av 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere § 6.Kunngjort 5. september 2002.

I I forskrift av 7. august 2002 nr. 892 om tiltak mot pærebrann, Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Stavanger,

Randaberg, Karmøy og Bømlo kommuner, Hordaland og Rogaland, gjøres følgende endring:

§ 2 skal lyde:Det er forbudt å flytte bikuber i perioden fra 15. april til 15. september i følgende kommuner fordi det er risiko for å

spre pærebrann: Eigersund, Hå, Time, Gjesdal, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Haugesund, Karmøy, Bømlo,Stord og Fitjar.

II Endringen trer i kraft 29. august 2002.

29. aug. Nr. 959 2002

Forskrift om bandtvang for hund, Vestre Slidre kommune, Oppland. Fastsett av Vestre Slidre kommunestyre 22. august 2002 med heimel i lov av 9. juli 1926 nr. 4 om ansvar for skade på bufe ved hund m.v. § 3. Stadfestet avLandbruksdepartementet 29. august 2002. Kunngjort 5. september 2002.


§ 1. Eigar eller innehavar av hund i Vestre Slidre kommune skal halda hunden i band eller forsvarleg innestengd ellerinngjerda i tida frå 1. april til 1. oktober.

§ 2. Denne føresegna gjeld ikkje for: a) Hundar som nyttast i reindrifta og dresserte gjetarhundar under gjeting av bufe på beite. b) Ettersøkshundar, politihundar og redningstenesta sine hundar i arbeid/teneste. c) Jakthundar som frå 21. august nyttast under lovleg jakt, jaktprøver og vilttaksering, og vert fylgd på forsvarleg måte

av eigar eller brukar. d) Jakthundar, gjetarhundar og ettersøkshundar som frå 21. august under lovleg trening vert fylgd på forsvarleg måte av

eigar eller brukar.Punkt c) og d) føreset samtykke frå grunneigar/rettigheitshavar.

§ 3. Brot på denne føresegna er straffbar.

§ 4. Hundeeigar pliktar å gjera seg kjent med anna lovverk knytt til hund.

§ 5. Denne føresegna tek til å gjelde straks. Samstundes vert føresegna av 18. juli 1945 nr. 2 om båndtvang for hund iVestre Slidre kommune, Oppland, oppheva.

29. aug. Nr. 960 2002

Forskrift om jakttider på elg og hjort, Agdenes kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt av Agdenes kommunestyre 29. august 2002 med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, og forskrift av 11. februar 2002 nr. 149 omjakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007, § 3 annet ledd. Kunngjort 5. september 2002.

§ 1. JakttidJakttiden for elg i Agdenes kommune er fastsatt til tiden fra og med 25. september til og med 1. oktober og fra og med

10. oktober til og med 31. oktober.Jakttiden for hjort i Agdenes kommune er fastsatt til tiden fra og med 10. september til og med 1. oktober og fra og

med 10. oktober til og med 15. november.

§ 2. DispensasjonRådmannen kan utvide jakttiden for hjort med inntil 14 sammenhengende dager i perioden fra jaktavslutning og frem

til og med 23. desember når særlige bestandsmessige behov foreligger.

§ 3. StraffOvertredelser av bestemmelser gitt i denne forskrift straffes etter viltlovens § 56.

§ 4. IkrafttredelseDenne forskrift trer i kraft straks.

30. aug. Nr. 961 2002

Opphevelse av reglement for anvendelsen av inntektene ved utleie av Universitetets nye festsal (aulaen),Oslo. Fastsatt ved kgl.res. 30. august 2002. Kunngjort 5. september 2002.

Kgl.res. av 23. mai 1924 om reglement for anvendelsen av inntektene ved utleie av Universitetets nye festsal (aulaen),Oslo, oppheves.

_______________________________Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2002-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

2001 5 250 Forskrift nr. 1198 22002 1 21 Forskrift nr. 70 22002 1 27 Forskrift nr. 89 22002 1 39 Forskrift nr. 118 22002 1 47 Forskrift nr. 143 2

B-bladReturadresse:LovdataPostboks 41 SentrumN-0101 Oslo

NORSK LOVTIDENDAvd I Lover og sentrale forskrifterAvd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementetRedaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøringManuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata:Med E-post: [email protected] for avdeling I

[email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider.

Norge Norden Verden Abonnement koster for Avd I kr 970 kr 1330 kr 1490 Avd. I og II kr 1220 kr 1750 kr 1990

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas hjemmesider – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På de samme sidene finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo

Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]

Falch AS, Oslo. 09.2002. ISSN 0333-0761 2002205

Documents

NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata. okt. Nr. 1706 2000 216 Norsk Lovtidend brukar er den som disponerer behaldar eller brukar fellesbehaldar på vegne av abonnent. bustad er eitt