I ARENDAL

M E N I G H E T S B L A D F O R

N R . 2 - J U N I   2 0 1 8

TEMA:Frikirkens mål for2018 – 2023

SIDE 2 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE

Kontor: Fredens vei 13, 4836 ArendalEpost-adresse: arendal@frikirken.noBankkonto: 2800 05 15088Hjemmeside: www.arendal.frikirken.no

Henvendelser: Pastor Anne Mari Schiager Topland 47 46 94 96Pastor Arvid Hunemo 90 68 69 30Barne- og ungdomsarbeider Marie Kvalbein-Olsen 99 38 27 92Ungdomsarbeider Ida Bekkevahr Sundsdal 95 12 34 78

E-post adresserPastor Anne Mari Schiager Topland: anne.mari.schiager.topland@frikirken.noPastor Arvid Hunemo: arvid.hunemo@frikirken.no Marie Kvalbein-Olsen: marie.kvalbein-olsen@frikirken.noMenighetsbladet: arendal@frikirken.no

Navn- og telefonlisteAlpha-kurs: Johan Jørgen Aurebekk 48 02 64 39Barne- og ungdomsarb.: Marie Kvalbein-Olsen 99 38 27 92Bønnemøter: Gunnhild Hermansen 47 63 50 83 Diakonrådsformann: Aud Grete N. Myhren 97 66 79 75Eldsteråd: Tor Gunnar Øverli 99 25 70 85Formiddagstreff: Dagny Laukvik 93 08 34 99Frik-treff på Plankemyra: Ragna Sofie Aurebekk 48 10 23 82

Gruppekoordinator: Johan Jørgen Aurebekk 48 02 64 39Kasserer: Halfdan Mørland 97 09 39 72Mannsgruppa: Gunnar Skjævestad 97 05 58 11Menighetskor: Torstein Nilsen 91 53 77 07Misjonsmesse: Marit Holtane 48 21 01 37Speidere: Gro Anita Vehus 95 89 49 15Tweens: Steinar Høyland 93 64 94 60Soul Children/Tutti Frutti Marie Kvalbein-Olsen 99 38 27 92Utleie: Ivar Holtane 91 15 56 39Vaktmesterteam: Olaf Raundalen 91 10 33 69«Ei utstrakt hand» Anne-Marte Stensland 94 16 48 55

Arendal FrikirkeArendal Frikirke er en av 82 menigheter i Den evangelisk lutherske frikirke iNorge. Kirkesamfunnet fremholder Bibelen som Guds ord og bygger sinlære på de evangelisk lutherske bekjennelsesskrifter. Arendal Frikirke eren av de eldste frikirkene i landet, og ble stiftet i 1877. Kirken har som målå være: en åpen kirke - tradisjonell og aktuell - midt i livet. Menighets-bladet skal informere om det som skjer i menigheten, både for de som går ikirken og for kirkens naboer. Gjennom bladet ønsker Arendal Frikirke ogsåå skape identitet og engasjement rundt kristen tro.Les mer på www.frikirken.no.

I redaksjonen: Signy Ropstad Aas, Arne Martin Gimse, Marit Gartha Larsen og ErikLaukvik (layout).

Forsidefoto: Arne Martin Gimse

I dette bladet presenteresmåldokumentet for Frikirken2018 – 2023. De tre konkrete måleneer: Økt fokus på Jesus ihverdagen, å bringe Jesus til

nye generasjoner og å bringeJesus til nye mennesker.Måldokumentet ble først ut-arbeidet i samarbeid mellomsynodestyret og represen-tanter fra ulike menigheter.

Det er så behandlet på menig-hetsmøter rundt om imenighetene og sendt tildelegatene for endelig be-handling på synodemøtet.Altså et gjennomarbeidetdokument. Men hva betyr dettedokumentet egentlig for hverenkelt av oss? Er dette noesom menighetens ledelse får taseg av, eller er det faktisk noejeg bør bry meg om og kan fåstor glede og velsignelse av?Jeg tror vi alle har god nytteav at vår kirke til enhver tidtenker igjennom konkret hva

vi i menighetenetrenger å settefokus på denærmeste årene.Dette for å væreen levendemenighet bådenå og ifremtiden. Men

hvem er vår menighet? - Deter jo oss! Så vi kan ikke bareoverlate måldokumentet tilalle andre. Legg merke til at allemålene innbefatter Jesus. Hvis

ikke Han er med i arbeidetvårt, mister vi fokus. UtenJesus i hverdagen vilmåldokumentet være utenmening. ”Jeg tror ikke vi erfor mye søndagskristne, menkanskje for lite mandags-kristne. Og det tror jeg bådevi og Guds rike taper på”,skriver synodeformann JarleSkullerud i avisenBudbæreren i forbindelse meddet nye måldokumentet. Hanvektlegger hvor viktig det erfor troslivet å ha noen faste,trygge rammer rundt sin dag-lige kontakt med Gud. -Jegtror vi alle har en utfordring iå slippe Jesus til i alle deler avlivet. Hvis Jesus får prege oss,tror jeg det faller naturlig å tadel i menighetens arbeid. Skullerud legger også vektpå at det er avgjørende å væreen del av et fellesskap somdeler tro og liv. Det betyr at vimå skape et fellesskap som in-kluderer alle, - med både våremangler og forskjelligheter.Vår kirke må være en kirkemed lave dørterskler der detikke er noen begrensninger

DEN EVANGELISK LUTHERSKE FRIKIRKE, ARENDAL

for å få lov til å være med. Allemå ha lov til å gjøre feil, og vimå vise raushet og ha respektfor hverandre. Vi bør gjen-speile det mangfoldet somfinnes utenfor kirkens firevegger, og vi må kunne snakkeåpent om tanker og følelseruten å dømme hverandre. Deter ikke likegyldig hvordan visom menighet omgåshverandre og hvordan viomgås de som ikke tror. I 2.kor.5.15 får vi en klarutfordring: «Og han døde foralle, for at de som lever ikkelenger skal leve for seg selv,men for ham som døde ogoppstod for dem.” Jeg tror vi kan bruke densamme oppskriften som Jesusselv brukte. Han samarbeidetmed og brydde seg om alleslags mennesker, - spesielt demange som ikke ble regnetmed. Og han handlet. Vi trenger det mangfold avmennesker vi er i en menighetmed alle de ulike evnene vi harog oppgavene vi kan gjøre.

Marit Gartha Larsen

MÅLDOKUMENTFOR OSS ALLE

Uten Jesus i hverdagen vil måldokumentet være

uten mening

MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 3

Mål for Frikirken2018 - 2023

SIDE 4 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE

I forbindelse med vårt nyemåldokument, har vi tatt enprat med Arendal Frikirkesbarne- og ungdomsarbeiderMarie Kvalbein-Olsen. Vihåper å få noen tips og rådom hvordan vi kan legge tilrette for at barn og unge imenigheten vår kan oppleveå ha Jesus i hverdagen sin.

Gode rutiner.Marie er veldig tydelig på athun tror det er viktig at tros-opplæring på hjemmebanegjøres enkelt og naturlig. I enfamilie er det travlehverdager, så det nytter ikkeå ta mål av seg til å gjøre detfor avansert. Hennesnøkkelord er rutiner.

Bordvers.Synge bordvers er en avrutinene som setter enramme for måltidet. Man kangodt snakke om innholdet ibordbønnen av og til for ågjøre barna kjent med hva visynger om. Det blir en dagligbønn, og barna blir gjortoppmerksomme på at vifaktisk er heldige som kansette oss til et dekket bord.

Leggerutiner.Et annet tidspunkt hvor deter naturlig å finne goderutiner er leggetid. Marie harselv barn i forskjellig alder,og da er behovene naturlignok litt forskjellige. Det erviktig at barna av og til fårlitt alenetid med foreldre.Hun har god erfaring med åta en liten prat hvor barna fårfortelle to fine ting som harskjedd i løpet av dagen i til-legg til å fortelle om det harskjedd noe som ikke er sågreit. Det gir et fint utgangs-punkt for en liten personligbønn. Å synge velsignelsenog ”Kjære Gud, jeg har detgodt” er noe som barna erblitt vant til og savner hvisdet ikke blir gjort.

Musikk.Sanger er også veldigverdifullt og noe mangehusker og tar med seg helelivet. De fleste barn liker åsynge eller å høre på musikk.Å synge med den stemmenman har eller sette på kristenmusikk gjør dem kjent medJesus på en flott måte. Bil-kjøring er en ypperlig anled-ning for finmusikkopplevelse.

Hjelpemidler.Det finnes også mange flottehjelpemidler som kan være tilnytte for en aktiv tro ihjemmet. Marie anbefalerboka ”Tro på hjemmebane”,som inneholder råd og tips til

foreldre. Dessuten finnes detet utall gode kristne barne-og ungdomsbøker og godefilmer som gjør det morsomtog naturlig å få det kristnebudskapet inn i hverdagen:Dåpsklubben Tripp Trapptilbyr både bøker, musikk ogfilmer til barn. Andre bøkersom kan anbefales er : ”Tre i et tre” og ”Fest påslottet” av Runar Bang, ”Gud og jeg er venner” av Kari Vinje, ”1 år, 2 barn, 3 venner” av Linda Andernach og Kristin Pedersen og en serie med flere bøkerom ”Munken og kula” av Åke Samuelson.

Forbilder.Marie tenker at viktigst av alter vårt ansvar som forbilder.Både som foreldre, bestefor-eldre, tanter, onkler ogvenner påvirker vi barna. Herhar vi alle et ansvar for åbidra. Hvis Bibelen er ennaturlig bok i hjemmet, girdet et tydelig signal. Kanskjehar besteforeldre bedre tid tilå lese bøker og følge på korog speider enn travle for-eldre? Ved å vise at Jesusbetyr noe for oss, er det vårtstørste vitnesbyrd. Er vi en-gasjerte og tar med barna pågudstjeneste, sangkor, leirerog andre kristne ar-rangementer, skjønner barnavåre at dette er en viktig delav hverdagen og livene våre.

Jesus i hverdagenAv Marit Gartha Larsen

MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 5

SIDE 6 - MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE

Et av de områdene der kursallerede er i gang, er ispeideren. Dette året har 5unge gått på del 1 av kurs forå bli patruljefører ellerpatruljeførerassistent. Del 2skal gjennomføres nå i vår ogdel 3 neste år. Kurset ar-rangeres av speiderkretsen iAust-Agder. I speideren sier de atlederutviklingen starterallerede når man begynnersom småspeider. Men det ernår speidere blir utdannet irollen som peff (patruljefører)eller ass (assistent) at spei-derne blir bevisste sine led-elsesferdigheter. Peffkurs (patruljefører-kurs) er det første lederkursetdu kan ta i speideren. Det er eteget kurs som hjelper spei-derne å utvikle sinelederferdigheter. Men hovedpoenget medpeffkurs er å hjelpe peffer og

asser med å utføre oppgavenesine på en god måte, og ikkeminst for å gi dem inspirasjonog nye ideer.

Tretrinns peffkursPeffkurset er tredelt - Peff 1,Peff 2 og Peff 3. For hverkursdel de tar, får de en del avet merke.Innholdet i Peff del 1 handlerom hva speiding er: Speider-historie, speidermetoden,speideridealer og patruljesys-temet. De får opplæring i åplanlegge og gjennomføre etpatruljemøte med fokus påfaglig innhold, hvordan løseproblemer i patruljen og myemer.Peffkurs del 2 handler mye omå planlegge tur. Fokus settespå forberedelser, turmål, opp-gavefordeling, innhold ogsikkerhet. De skal gjen-nomføre en dagstur.Peffkurs del 3: Planlegging av

en patruljetur med egenpatrulje der alle i patruljenskal ha minst én konkret opp-gave i forbindelse medplanlegging og gjennomføringav haiken. Patruljen lager loggfra haiken, som skal gjen-nomføres av patruljen alene -uten voksen leder. Myespennende altså. Speiderarbeidet startet oppigjen høsten 2012 i ArendalFrikirke etter noen års pause.Noen av de 5 som nå går påPeff-kurs har vært med ispeideren siden da og gåttgradene fra småspeider. Spei-derne har lært mye og kanmye allerede. En patrulje har iår deltatt på kretsbannerkon-kurranse for første gang ogkom på 33. plass. Bra for førs-tegangs deltagelse. En av deoppgavene de ikke kunne sågodt var surring. Det trengerde å kunne når de for ek-

Lederopplæring imenigheten

Av Arne Martin Gimse

Synodemøtet i 2017 vedtokFrikirkens målplan for 2018-2023. Planen skal hjelpe oss åfokusere på de viktigstetingene de neste årene. Del 2handler om fornyelse og om ut-rustning av unge ledere. Et avmålene er at alle skal ha enmentor og at minst 40 % av le-derne i menigheten skal væreunder 40 år. De unge vil få opp-læring og praksis underveis.

MENIGHETSBLAD FOR ARENDAL FRIKIRKE - SIDE 7

sempel må lage en båre ute inaturen, eller sette opp engapahuk. Så da Menighets-bladets utsendte ble med ut iBieskogen, startet de meddette arbeidet. De ble ikkeferdige på to timer, men defortsetter neste gang. Trepatruljer sagde til greiner ogstokker som skulle surressammen på en riktig måte medvinkelsurring og kryssur-ringer, for til slutt å bli enbåre/stige eller en gardin-trapp.

Vi fikk en liten prat med de trespeiderne som har gått på

Peff-kurs del 1. Det varMarius, Marie og Elias. De toguttene har vært med ispeideren siden den startetopp igjen i 2012, mens Mariebegynte for et par år siden. Dehar i vår vært på et 2-dagerskurs som var både praktisk ogteoretisk. På spørsmål omhvordan det var, sier deunisont: ”Veldig gøy”. Etterhvert kommer det fra den eneat teorien var litt kjedelig. Detvar litt skole, men gøy, sier enav de andre. Men så fikk depraktiske oppgaver å utføre,og da ble det bra. Nå gleder deseg til Peff-kurs del 2. De fikk

også etterpå vist noe av det dekan som peffer, da de skullelede oppgaven med å lage enbåre. Denne dagen var detSt.Georgsdagen, 23. april. Tilsamlingsstunden kom AndersMyhren på besøk og ledetden. På denne dagen fornyerspeiderne sitt speiderløfte.

Andre lederopplærings-tiltak i menigheten er:

• TØFF - trening ogøvelse for fjorårets kon-firmanter (et eksempel:Ruth Elise Trommestadgår på TØFF og erhjelpeleder i konfirmant-arbeidet)

• Leirlederkurs for ten-åringer som blir ledere påbarneleir til sommeren

• Mentortjeneste forunge (tettere oppfølging)Fem speidere har gått på Peff-

kurs i år. Her er tre av dem.