Tidlig intervensjon og innsats...3 Arbeidsgruppe 3 „Tidlig innsats for å forebygge frafall i videregående skole“ 06.06.11 SAMMENDRAG Arbeidsgruppe 3 i God oppvekst har hatt mandatet:

Rapport fra arbeidsgruppe 3

Tidlig intervensjon og innsats

2

Arbeidsgruppe 3 „Tidlig innsats for å forebygge frafall i videregående skole“ 06.06.11

Innholdsfortegnelse

SAMMENDRAG .............................................................................................................................................. 3

1 HANDLINGSPROGRAMMET GOD OPPVEKST ............................................................................ 4

1.1 STYRINGSGRUPPE OG ARBEIDSGRUPPER........................................................................................... 4

1.1.1 Hvem faller fra i videregående? ................................................................................................. 4

2 ARBEIDSGRUPPE 3 – TIDLIG INNSATS ......................................................................................... 6

2.1 GRUPPAS MANDAT OG SAMMENSETNING ......................................................................................... 6

2.1.1 Avgrensninger ............................................................................................................................. 6

2.2 HVA ER TIDLIG INNSATS FOR Å FORHINDRE SKJEVUTVIKLING? ........................................................ 7

2.2.1 Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. ....................................................................................... 8

2.3 HVA SKAL TIL FOR Å YTE TIDLIG INNSATS? .................................................................................... 10

2.3.1 Mot. ........................................................................................................................................... 10

2.3.2 Den betydningsfulle andre ........................................................................................................ 11

2.3.3 Familiefokus. ............................................................................................................................ 12

2.3.4 Tverrfaglig samarbeid. ............................................................................................................. 12

2.3.5 Plan for tidlig innsats. .............................................................................................................. 15

2.4 KARTLEGGING AV RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER SETT I LYS AV TIDLIG TEGN PÅ FRAFALL 16

2.4.1 Helsestasjonskartlegging .......................................................................................................... 18

2.4.2 Barnehage kartlegging ............................................................................................................. 19

2.4.3 Skolekartlegging ....................................................................................................................... 20

3 FORSLAG TIL TILTAK - ”PERS HISTORIE”- ET CASE ........................................................... 21

3.1 KONSULTASJON HOS JORDMOR: ..................................................................................................... 21

3.2 HJEMMEBESØK ............................................................................................................................... 22

3.3 HELSESTASJON: 5. MND KONTROLL: ............................................................................................... 23

3.4 BARNEHAGEALDER: PER 2 ÅR ........................................................................................................ 24

3.5 HELSESTASJON: PER 4 ÅR............................................................................................................... 25

3.6 BARNEHAGE: PER 4 ÅR .................................................................................................................. 26

3.7 PER 6 ÅR, 1.TRINN: ......................................................................................................................... 27

3.8 SKOLE: 8 ÅR, 3.TR. ......................................................................................................................... 28

3.9 PER 11 ÅR: 5.TR .............................................................................................................................. 29

3.10 PER 14 ÅR, 9.TR: ............................................................................................................................. 30

3.11 PERS HISTORIE PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE OG I VOKSEN ALDER ...................................................... 31

4 OPPSUMMERING............................................................................................................................... 32

5 REFERANSER: .................................................................................................................................... 33

6 VEDLEGG ............................................................................................................................................ 35

3


SAMMENDRAG

Arbeidsgruppe 3 i God oppvekst har hatt mandatet:

Arbeidsgruppe 3 skal vurdere status ifht tidlig innsats i Vestfold, samt utarbeide forslag til

konkrete tiltak rettet mot barn/foreldre og familier og mot de virksomheter som jobber

med barn. Det skal legges vekt på tverrfaglighet og samarbeid.

Å vurdere status ifht tidlig innsats er avhengig av å få kunnskap om hva som i dag ytes av tidlig

innsats. Vi har tatt utgangspunkt i de tiltak som er innrapportert og egen kompetanse og erfaring

på feltet. Vi har ikke kunnet gi den hele og fulle status på tilstanden i Vestfold da vi ikke har fått

nok data til å lage en slik oversikt.

Vårt håp er at rapporten med sine modeller, metode-eksempler og tips til maler kan bli til nytte.

Bakerst ligger en referanseliste med oversikt over et utvalg av litteratur og artikler vi har dratt

nytte av. Dette som grunnlag for videre fordypning i et sammensatt felt. Lovverket den enkelte

faginstans er forpliktet på er ikke med i denne lista. Gruppa har kommet frem til fem

fokusområder som er viktig ifht tidlig innsats:

Mot. Den enkelte barn og unges kontaktperson i kommunen må ha mot til å ta tak når hun blir

urolig. Slikt mot er bl.a avhengig av kunnskap. Vi håper rapporten kan øke kunnskap for den

som skal handle. Vi vil synliggjøre forutsetninger for at læreren/den ansatte tør å ta tak, vet hva

hun skal gjøre og hvem hun kan samarbeide med.

Den signifikante andre. Vi har pekt på hvor viktig det er at læreren/ den barnehageansatte vet at

hun kan gjøre en forskjell.

Familiefokus. Det er vesentlig at vi alltid har et fokus på at barnet er i en familie. Vi viser til

familielæring som det viktigste prinsippet i å forstå og å hjelpe barn og unge; alle kommer

hjemmefra.

Tverrfaglig samarbeid er vanskelig, men helt nødvendig for å yte tidlig innsats. De fleste

erfarer at det må mer kartlegging til for å avklare hvilken hjelp som er best. Vi viser til

tverrfaglig konsultasjonsteam som en måte å styrke tverrfaglig arbeid på. Kompetanseheving ved

å veiledes og etterutdannes er viktig.

Plan for tidlig innsats. Det enkelte arbeidssted bør lage plan for å sikre at de tar tak ved første

uro. Dokumentasjon og ansvarslinjer er viktig her. Vi har videre vist til hvor viktig kartlegging

er og presentert noen kartleggingsverktøy. I slik kartlegging må en ha fokus på både

beskyttelses- og risikofaktorer og alltid ha familiefokus. Vi har brukt et case for å illustrere

hvordan vi kan jobbe i slike saker. God lesning!

4


1 HANDLINGSPROGRAMMET GOD OPPVEKST

1.1 Styringsgruppe og arbeidsgrupper

Fylkesmannen i Vestfold, KS og Vestfold fylkeskommune har sammen med statlige etater og

partene i arbeidslivet utarbeidet handlingsprogrammet God oppvekst 2008-2018.

Handlingsprogrammet skal

Sikre et felles løft i Vestfold for god oppvekst

Sikre at barn og unge mestrer livet

Sikre at alle barn og unge i fylket får et tilpasset tilbud

Forhindre frafall i skole

Sikre at barn og unge blir rustet til å gå ut i arbeidslivet

Sikre langsiktig innsats

Det er utarbeidet følgende målsettinger

95% som påbegynner videregående utdanning fullfører

Leseferdigheten på 5. Trinn i Vestfold skal være innen de fem beste fylkene i landet

Levekårsindeksen skal være over landsgjennomsnittet

Det er tre arbeidsgrupper som har jobbet for å finne tiltak for å nå disse målene.

Arbeidsgruppe 1: Forslag til tiltak som skal bedre samhandlingen mellom ulike nivåer og aktører

som har ansvar for barn og unge.

Arbeidsgruppe 2: Forslag til tiltak som retter seg mot bedre gjennomføring av opplæring i

ungdomsskoler og videregående opplæring

Arbeidsgruppe 3: Forslag til tiltak for bedring av tidlig innsats når problemer melder seg for barn

og unge.

1.1.1 Hvem faller fra i videregående?

Vi oppsummerer fem risikofaktorer hentet fra NIFU STEP rapporten 13/2008:

1. Ved å komme fra en etnisk minoritet

2. Ved å ha bekymringsfull språkutvikling

3. Ved å ha dårlige leseferdigheter

4. Ved å ha stort skolefravær

5. Ved å ha dårlige karakterer.

5


Handlingsprogrammet har fokus på tidlig innsats; altså å bli bekymret tidlig nok når det er fare

for utfordringer for eleven. Finland kan vise til god effekt av slik innsats. Skolen har hatt fokus

på så tidlig som mulig å yte skolehjelp for å unngå at problemene utvikler seg. Slik har finnene

oppnådd bedre resultat på bl.a. PISA undersøkelser i matematikk og naturfag. (Temanotat,

utdanningsforbundet 2010)

6


2 ARBEIDSGRUPPE 3 – TIDLIG INNSATS

2.1 Gruppas mandat og sammensetning

Fra styringsgruppa i God oppveksts protokoll:

”Sak 2/2010 Tidlig intervensjon og innsats

Styringsgruppa ga støtte til initiativet om å fokusere tidlig innsats tydeligere og et forslag om å sette ned en

arbeidsgruppe 3 som vurderer status i Vestfold og foreslår tiltak på disse områdene:

Foreldrearbeid og familielæring.

Muligheter for flytting av ressurser til tidlig innsats.

Forpliktende samarbeidsordninger som supplerer arbeidsgruppe 1.

Kunnskapsgrunnlaget for tidlig innsats og intervensjon.

Eksisterende tiltak som dokumenterer hva som virker. ”

Arbeidsgruppa fikk spisse denne oppgaven gjennom å lage sitt eget mandat:

”Arbeidsgruppe 3 skal vurdere status ifht tidlig innsats i Vestfold, samt utarbeide forslag

til konkrete tiltak rettet mot barn/foreldre og familier og mot de virksomheter som jobber

med barn. Det skal legges vekt på tverrfaglighet og samarbeid.”

Følgende personer er oppnevnt som deltakere i arbeidsgruppa:

Fra styringsgruppa God oppvekst: Elisabeth Brettås leder av PPT i Horten kommune

Fra barnehagefeltet: virksomhetsleder Anna Marie Johannessen fra Andebu kommune

Fra helse: ledende helsesøster Hilde Forsmo fra Nøtterøy kommune

Fra det kommunale barnevernet: barnevernsleder Laila S. Østli fra Sandefjord kommune

Fra BUPA: rådgiver Målfrid Vogt

Fra Fylkesmannen i Vestfold: seniorrådgiver Miloslav Rozmara

Gruppa startet arbeidet i august 2010. November 2010 fikk gruppa sin sekretær, Marit

Handeland, helsesøster i Nøtterøy kommune.

2.1.1 Avgrensninger

Dette er et stort felt, og vi har konsentrert oss om å finne konkrete tiltak rettet mot familier og de

som jobber med barn og unge. Vi har brukt tid på å tegne modeller og skisser som kan illustrere

dette komplekse feltet. Vi vil ha frem tverrfaglighet og familiefokus. Vi har valgt å lage en

historie for å illustrere mulige utfordringer som en kan møte i barnets 15 første leveår. Vi har

laget aktive linker til flere av tiltakene slik at leseren selv kan finne bakgrunnsstoff. Disse er

7


fremhevet med blå skrift. Det ville sprenge rammen for vår rapport å gi kunnskapsgrunnlaget for

alle tiltak vi nevner i denne rapporten. I referansene vil en finne mer om noen av temaene.

Til punktet fra vedtak 2/2010: ”Muligheter for flytting av ressurser til tidlig innsats” har gruppa

kommet til at det er en oppgave vi ikke har oversikt over når det gjelder å se de organisatoriske

og økonomiske konsekvensene av. Vi ser likevel at vi med vår oversikt og forslag til tidlig

innsats vil kunne bidra til å dra nytte av rett kompetanse på et tidlig tidspunkt i problemhistorien

og dermed bedre utnytte ressursene. Vi tror også på en type synergieffekt ved å arbeide bedre

tverrfaglig.

Hvis vi likevel skulle antyde effektiv bruk av ressurser, ser vi at god tverrfaglig kompetanse i

overgang barnehage/grunnskole vil være av betydning. Der er dessuten foreldrelæringseffekten

stor. Det har vist seg at foreldre som er involvert i skolen har stor betydning for barns læring.

Ved komplekse problemer er foreldrenes tette oppfølging viktig.

Foreldreveiledningskompetanse bør finnes i alle kommuner. I dag er det helsesøstre,

barnevernarbeidere og pedagoger med videreutdanning som har dette som sine arbeidsoppgaver.

2.2 Hva er tidlig innsats for å forhindre skjevutvikling?

”Tidlig innsats” kan forstås på to måter:

Aldersmessig, ifht når i barnets liv problemet oppstår.

Tidsmessig, ifht problemets historie.

Et problem kan oppstå når som helst et barns liv, være seg sykdom, foreldre som får problemer

eller en uheldig utvikling. Da skal det settes inn tiltak så tidlig som mulig før problemet vokser

seg større. Når er tidlig i forhold til problematikk? Dr Philos. Arne Holte har forsket på

forekomst av psykiske vansker:

”Mellom 15 og 20 % av barn og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker. Hos cirka

halvparten av dem, 8 % av barn og unge, er symptomene så mange eller alvorlige at de har en diagnostiserbar

psykisk lidelse. For mange er symptomene forbigående, og hver tredje 16–åring vil ha oppfylt de diagnostiske

kriteriene for en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av barneårene.”

(God oppvekst erfaringskonferanse 2010)

Det vil med andre ord oppstå stadig nye utfordringer i et barns liv. Noen vansker vil gå over og

andre komme til. Å handle tidlig betyr altså å ta høyde for at det alltid kan oppstå en

problematikk som ikke skal møtes med ”vente og se” holdning. Kunnskap og et kyndig blikk hos

fagpersoner som møter barna er viktig, og det bør raskt gjøres en kartlegging av alvorlighetsgrad.

8


2.2.1 Beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer.

Å identifisere beskyttelsesfaktorer i barnet og i miljøet, og risikofaktorer barnet utsettes for, er

viktig. Barnets utvikling skjer i dynamikken mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kvello

(2008) har laget denne modellen som viser samspillet mellom disse faktorer.

Fig 1

Vi har lånt en annen modell fra Hillerød kommune i Danmark som har laget dette bildet for å

vise hvordan en kan tenke en progresjon ved et problem og i hvilken gruppe barnet vil tilhøre

ifht risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer det omgir seg med. Fra problemrisikoen er tidlig i

utvikling til problemet er identifisert:

”Fælles børn, fælles ansvar”, Hillerød kommune, 2007

9


Problemet eskalerer fra venstre mot høyre. Men det kan være at det kan bevege seg fra høyre

mot venstre pga nye faktorer som inntrer. Slik kan en se at det i en fase av problemet kan være

uklart om det er til å ta tak i eller det vil løse seg uten innblanding fra andre. Det er illustrert

gjennom den ellipseformede figuren.

Den samme modellen kan en bruke for å karakterisere det enkelte barn. Handler det om: barn og

unge, risiko barn og unge, sårbare barn og unge, barn og unge med behov?

Denne rapporten har fokus på de som befinner seg i gråsonen risikobarn og sårbare barn. Norsk

betegnelse på denne tenkemåten er å sette inn tiltak på selektert nivå. Vi skiller mellom innsats

på universelt nivå (alle), selektert nivå (noen) og indikert nivå (få).

Få..

Noen..

Alle barn

Hvem skal ha hjelp?

får hjelp på indikert nivå

får hjelp på selektert nivå

får hjelp på universelt nivå

Vi kan sette dette i en tabell for å illustrere hvor komplekst dette arbeidet er. De røde feltene

markerer det selekterte nivået. Det er dette nivået rapporten har fokus på. Vi ser at det fins en

gråsone der man er i tvil om hvor problemet befinner seg. Vi ønsker å gi hjelp slik at færrest

mulig blir værende i denne gråsonen og hjelpe videre enten tilbake til det allmenne området

eller mot å sette inn tiltak. Vi må andre ord ha et klart fokus på KARTLEGGING av

problem. Dette skriver vi om nedenfor i 2.3.5 under plan for tidlig innsats.

10


Forebygge Oppdage

Forhindre at problem oppstår Betingelser for at problemer oppstår

er tilstede

Generelt fokus på gr i alminnelighet Innsnevret fokus

Særlig utsatte grupper

Allmenn området

GRÅSONE

Tiltak/gripe inn Behandling

Problemet er oppstått, skaden er i

ferd med å skje

Skaden er skjedd og skal

minimeres, hjelpes

Spesifikt fokus på individnivå

Sårbare barn og unge

Spesifikt fokus på individnivå

Skaden er skjedd

Behandlingsmessig innsats påkrevd

Særlig innsats

Fig 2

2.3 Hva skal til for å yte tidlig innsats?

Vårt mål er å lage en rapport som skal sette oss i stand til å handle. Slik handlekraft bygges på

kompetanse som består av kunnskaper, ferdigheter og holdinger. Vi har kommet frem til seks

viktige fokusområder:

2.3.1 Mot.

Mot til å handle. Mot og tro på at det nytter å bry seg om. Mot til å ta tak i den risiko du

avdekker i møte med barn og unge. Å hjelpe andre, handler om å gi mot til å ta tak i noe

vanskelig. Antonovskys forskning (1991) om mestring gir oss bakgrunn for å forstå prinsipper

bak det å tro at det er noe vits i å prøve å endre seg, gjøre noe med problemet. Det gjelder for den

som eier problemet, men vi mener det også gjelder den som skal hjelpe med problemet, vise vei

videre (lærer, førskolelærer, barnehageansatt etc). Slik tro på at det nytter skapes av kunnskap, se

mulighet for å hjelpe, og tilrettelagte forhold, som skaper forutsigbarhet.

11


2.3.2 Den betydningsfulle andre

Flere studier viser at det mest avgjørende for om risikoutsatte barn/unge skal klare seg, er å ha en

betydningsfull nærperson; den såkalte signifikante andre.

Det hevdes at barns psykiske helse har dårlige utviklingskår i en barnehage/skole hvor følgende

behov ikke dekkes:

Å oppleve seg sett og verdsatt som individ (god selvoppfatning)

Å oppleve seg selv som et mestrende individ (mestringserfaringer)

Å oppleve seg som godtatt og inkludert i det sosiale fellesskapet (gode relasjoner)

Nina Berg, 2007

Det handler altså om relasjoner, interaksjoner og ikke minst om kunnskap og kompetanse i

forhold til dette. Barn/unge som møter store utfordringer i sitt nærmiljø, er helt avhengige av at

noen andre ser, verdsetter og inkluderer dem. Ansatte i barnehage og skole har en svært viktig

oppgave i å vite at de kan være en betydningsfull voksen for noen som strever med livet sitt. Det

handler altså ikke bare om å si fra videre, men også å være tilstede for barnet når ting er

vanskelig. Noen ganger kan det også være slik at vi ikke vet at vi er den betydningsfulle andre.

Thomas Nordahl (2000) hevder at relasjon elev/lærer er det viktigste forholdet for å forebygge

problematferd i skolen. John Hattie (2009) drøfter i sin metastudie betydningen og effekten av

interaksjon elev/lærer som langt viktigere enn organisatoriske tiltak som mindre grupper og

nivådifferensiering i skolen. Olsen og Traavik (2010) finner også at en svært viktig faktor for

utsatte barn/unge er lærerens evne til å bygge gode relasjoner; til å se hver enkelt. I deres

undersøkelse i forbindelse med en masteroppgave i 2007 om hvilke resiliensfaktorer hos

risikoutsatte personer som har hatt betydning for deres nåværende positive fungering, forteller

informantene om betydningen av lærerens væremåte og relasjon. Det handlet ikke primært om

undervisningsmetoder og organisering; spesialundervisning ble av noen betraktet som en

risikofaktor. De ble enda mer stigmatisert. Dette er en bekreftelse på det Thomas Nordahl kom

fram til i 2000. Olsen og Traavik har senere skrevet bok (Resiliens i skolen, 2010) der de igjen

påpeker at det mest effektive læringsfremmende tiltaket i skolen slik de ser det, dreier seg om

læreren som god klasseleder som er preget av anerkjennende kommunikasjon og gode relasjoner.

I hvilken grad informantene i undersøkelsen fullførte videregående skole, kommer ikke tydelig

fram, men at dette var elever med en vanskelig sosial bakgrunn, mye fravær, faglig svake og med

dårlige karakterer (faktorer som predikere frafall i NIFU STEP rapporten), er tydelig.

12


2.3.3 Familiefokus.

Vi har valgt begrepet ”å hjelpe” for å ha et dekkende begrep for støtten tilpasset behovet en skal

gi til enhver tid. Å hjelpe et barn er å hjelpe foreldre. Barn kommer hjemmefra og skal ha hjelp

av de som står nærmest. Forsking på hjelp til barn i skolealder 6-16 år viser med stor tydelighet

hvilke tiltak som er mest virksomme i denne alderen. Professor Charles Desforges fra University

of Exeter (2002) viser i sitt materiell at foreldreinnsatsen gav størst gevinst til barn under 11 år

som sliter på skolen. Tabellen nedenfor viser målbar effekt av foreldrehjelp kontra skolehjelp til

barna når de sliter faglig:

Effekt av

foreldrehjelp

Effekt av

skolehjelp

7 år 29% 5%

11år 27% 21%

16 år 14% 51%

(Forelesning prof.Desforges ”God oppvekst erfaringskonferanse”, 2010)

Dette forteller oss at vi må ha fokus på å hjelpe foreldre til å hjelpe barna. Fagfolks holdning til

foreldrene har vist seg å være avgjørende for å nå frem med hjelp. (NIFU STEP rapport

13/2008). Altså bør utfordringene møtes med et foreldreveiledningsfokus. Skole-hjem-

samarbeidet må få et løft slik at det blir klart at foreldrene har reell påvirkning. En

myndiggjøring av foreldre og tro på at det nytter, må kommuniseres fra skolen. (Nordahl 2007).

Dette har vist seg å være viktig hele skoleløpet, tom i videregående skole.

Familielæring etter program og manualer som målrettet søker å gi redskap til foreldre til hjelp i

oppdragelse og samspill finnes i mange former. Her summerer vi opp noen modeller som er

forskningsbasert og i bruk i Vestfold i dag: Parent management training (PMTO), Webster

Stratton modell ”de utrolige årene” (DUÅ kurs), Circle of cicurity, ICDP, PCIT (terapeuten på

øret). Kompetanse på foreldreveiledning som en ”form i samtale” finner vi allerede hos noen

yrkesgrupper.

2.3.4 Tverrfaglig samarbeid.

Bærum kommunes rapport om tilstand i det forebyggende arbeid for barn og unge, vil trolig

ligne på tilstander i de fleste kommuner. Arbeidsgruppe 1 viser også at det tverrfaglige

samarbeidet må styrkes.

” En del brukere opplever at det er vanskelig å finne fram, og blir for lett kasteball/henvist mellom

tjenestene.

• For mange ansatte i tjenestene tørr ikke eller vet ikke hva de skal gjøre når de er bekymret. De vet ikke

hva de skal se etter eller gjøre med sin bekymring.

http://www.atferdssenteret.no/forskning/pmto-effektiv-mot-atferdsproblemer-article720-110.html

http://www.startsiden.no/

http://www.icdp.no/bufetat-og-program-foreldreveiledning

http://www.bioportfolio.com/resources/trial/67011/The-Effectiveness-Of-Parent-child-Interaction-Therapy-pcit.html

13


• Mange ansatte som skal arbeide tverrfaglig har for dårlig kjennskap til og kunnskap om kommunens

øvrige tilbud.

• Kartlegging av barn og unge foregår på adskilte arenaer (helsestasjon, barnehage, skole mv). Er dette

hensiktsmessig? Forskning viser at kartlegging bør gjennomføres av ulike faggrupper med felles blikk

på samme arena.

• Samarbeid med og avgrensning mot eksterne samarbeidspartnere – mange aktører innenfor enkelte felt, for

eksempel foreldreveiledning!

• Store tjenesteområder som for eksempel skole har ikke felles forebyggende program/metoder/modell, er

dette hensiktmessig?”

(”Sammen for barn og unge i Bærum kommune” en rapport over det forebyggende arbeidet i Bærum kommune,

2009 s.2)

Vi har tegnet opp det sammensatte bildet av hvor mange som er/kan være involvert i et barns liv:

Helsestasjon/ skolehelsetjeneste: 0 -20 årKartlegge risiko/beskyttelsesfaktorer i familiene

Veiledning

Barne-vern

PPT Psyk.helsetj

Fastlegen

Spesialist helsetjenestene(BUPA, PIV, SiV)

Samarb

eid

BarnetFamilien

Barne-hage, 1-5 år

Grunnskole: 6-16 årVideregående: 16-19 år

Tann-lege

Ver

ktø

ykas

se a

v ti

ltak

NAV

Bufetat

Habili-tering

Glenne autisme senter

Fam.-vern

Fig 3

Vi ser at samarbeidet utfordrer oss fordi vi er i forskjellig lovverk, forskjellige linjer og

yrkesidentitet. Tverrfaglig samarbeid utfordrer og forutsetter respekt for og ryddighet i

taushetsplikten. Vi har alltid mulighet til:

Å drøfte med andre faggrupper anonymt.

Å få samtykke fra foreldre til samarbeid.

Foreldre ønsker et samarbeid for å hjelpe sitt barn. Å bruke et standardisert samtykkeskjema i

alle etater letter dette arbeidet. Det er viktig at de som skal samarbeide får kopi av skjemaet så de

14


er kjent med denne tillatelsen til å samarbeide. Se vedlegg 2 for forslag til dette skjema. KS sin

rapport om taushetsplikt klargjør regler for tverrfaglig samarbeid i kommunen. Ellers viser vi til

den enkeltes faggruppes eget lovverk.

Tverrfaglig samarbeid må styrkes i kommunene. Vi ønsker at det øremerkes midler til

videreutdanning i tverrfaglig samarbeid mot barn og unge. Høyskolen i Vestfold har dette

studietilbudet bl.a videreutdanning i psykososialt arbeid barn og unge. Arb.gr 1 har foreslått at

økt tverrfaglighet kan skje gjennom familiesentermodellen (Se beskrivelse av Familiehuset i

Horten, vedlegg 5).

Samhandlingsreformen tar også for seg at tverrfaglig samarbeid må styrkes. Vi imøteser dette

med håp om at fagfeltet tverrfaglighet får ressurser, men selv med begrensede ressurser kan

tverrfaglig samarbeid igangsettes og utvikles. Dette er et ledelses- og systemansvar i

kommunene, og det handler i utgangspunktet om å vite om hverandre og hverandres

ansvarsområder ifht en gitt problematikk. Samarbeidet starter og utvikler seg derfra.

Vi ser at mangel på egen kompetanse gjør at en lett kan overse et problem, eventuelt en gryende

mistanke om at det fins et problem. Å tro at dette er det andre som må ta tak i, er vanlig. Foreldre

rapporterer om en jungel å finne frem i når de prøver å få hjelp. Enhver fagperson i det

kommunale system bør kjenne helheten i sin kommune og bidra til å styrke helhetlige tjenester.

En faggruppe vi ser har kompetanse på tverrfaglig arbeid, og som lett kommer i posisjon til

ungdommer når de strever, er helsesøster. Det er gjort forskning på hva ungdom selv mener om

hjelp om virker:

”En stor fordel med skolehelsetjenesten er at den er et tilbud til all ungdom og dermed lite stigmatiserende.

De møter en åpen dør, sier Kari Langaard” (Langgaard 2011)

Som arbeidsgruppe 1 erkjenner vi at det bør gjøres en opprydning i den enkelte kommunes tilbud

til barn og unge. Det anbefales at det i den enkelte kommune lages et organisasjonskart med

linker til kontaktpersoner på alle nivåer. Se vedlegg 3. Nettungen.no er en nettjeneste på et slikt

oppsett av tiltak og tilbud.

Det bør finnes en standard for samarbeid for særskilte viktige overganger: barnehage-

barneskole, barneskole - ungdomsskole, ungdomsskole - videregående skole. I Andebu

kommune er det laget en slik standard for barnehage og skoleovergangen ”Sammen om

oppvekst” (vedlegg nr 4).

Vi vil også peke på et annet viktig samarbeid: SKOLE – HJEM samarbeid. I erkjennelse av at

dette er et viktig samarbeid har noen skoler begynt med ”Foreldreskole”. Her er prinsippet at

foreldre gjennom tidlig å bli involvert i skolen og de andre foreldrene i klassen, blir mer

delaktige i barns skolehverdag. Denne forståelsen bygger på Desforges foreldrehjelp tankegang.

Her i Norge har bl.a. Thomas Nordahl samme teoriforståelse (Nordahl 2007)

http://www.nettungen.no/html/hjem.asp

http://www.andebu.kommune.no/Tjenester/Barn-unge-og-familie/Barnehager/Samarbeid-og-sammenheng-barnehage---skole/

http://www.andebu.kommune.no/Tjenester/Barn-unge-og-familie/Barnehager/Samarbeid-og-sammenheng-barnehage---skole/

http://www.fug.no/foreldreskole.4660978-148447.html

15


En form for tverrfaglig samarbeid kan være konsultasjonsteam som er satt sammen av flere

faggrupper. For eksempel kan barnevern, PPT og helsestasjonstjenesten møte skole eller

barnehage på deres arena. Horten kommune har en slik modell (se vedlegg 7). Der kan de

ansatte ta opp utfordringer anonymt eller med samtykke. At foreldrene selv er med gjør

konsultasjonen effektiv. Da skal saksansvarlig (skole eller barnehageansatt) gjøre avtaler med

foreldrene i henhold til forslag teamet gir. Er det en anonym drøfting blir råd og forslag bare

veiledende.

Vi har forsøkt å vise hvordan vi kan samarbeide i praksis i kap 3.0 hvor vi eksemplifiserer

gjennom en historie.

2.3.5 Plan for tidlig innsats.

Det siste prinsippet vi ser som viktig, er å ha en plan for hva en skal gjøre når en avdekker en

mistanke om at noe er galt. Dette har Hillerød kommune gitt et godt eksempel på. De har

gjennom organisasjonskart tegnet tydelige linjer over hvem som har ansvar og hva den enkelte

som møter barn og unge skal gjøre:

”Fælles barn, fælles ansvar”, Hillerød (2007)

Slike modeller for egen virksomhet er noe vi anbefaler den enkelte kommune å lage seg.

Hillerød har laget et skjema for å få oversikt over opplysninger ved bekymringer (vedlegg nr 1).

Ansvar for oppfølging må tydeliggjøres i dette dokumentet. Slikt ansvar bør komme frem i

prosedyrer for kvalitetssikring. Det er viktig at det kommer frem hvilke instanser en har

samarbeid med og at ledelsen er involvert og formelt ansvarlig.

Vi vil fremheve behovet for og betydningen av dokumentering av gryende bekymring. Det å ha

dokumentert hvordan problemet har utviklet seg, vil gi grunnlag for å sette inn tiltak hvis det

forverrer seg. Etter å ha brukt kartleggingsverktøy kan den ansatte i samarbeid med leder og

foreldre beslutte hva de kan gjøre med problemet. At dette blir dokumentert, letter arbeidet for

oppfølging av saken.

16


Noen kommuner har laget planer ifht fravær i skole. ”Tiltakskjede ved ugyldig skolefravær” fra

Sandefjord er et eksempel (vedlegg 6)..

2.4 Kartlegging av risiko- og beskyttelsesfaktorer sett i lys av tidlig

tegn på frafall

Det å avdekke og kartlegge, er stikkord for oss for å vite hva som skal til for å stoppe en

skjevutvikling. Vi tenker at god systematisk kartlegging kan gjøres på enkle måter. Her er et

skjema som illustrerer dette. Det å tegne denne modellen sammen med foreldrene kan være et

hjelpemiddel:

Eksempel: Urolig 4 åring

++ -+

+ - - -

Fam

ilie/

Fore

ldre

Ris

iko

Bes

kytt

else

BarnetBeskyttelse Risiko

Figur 4

Her kan problemet navnsettes, og beskyttelses- og risikofaktorer kan identifiseres. Det at

foreldrene fyller inn egne beskytelsesfaktorer/ressurser blir viktig. Sammen med hjelperen kan

de se hva som bor i barnet. Vertikal akse kan byttes ut med barnehagen, skolen etc ettersom

hvilken arena en vil få oversikt over. Slik kan matrisen bli til hjelp for å kartlegge problemet.

Kartleggingsverktøyet ”firefotingen” eller SUPO der en fyller inn Symptom på barnet (hva

problemet er), Utviklingen, hvilke Personlige egenskaper barnet har, styrker og svakheter, og

få frem hvilken Oppvekst barnet har hatt. Dermed får en et mer utvidet bilde å forstå problemet

fra. Dette kan foreldre fylle ut selv, men egner seg godt til å samtale om, samtidig som en skriver

stikkord. Her er det viktig å lete etter beskyttelses- og event risikofaktorer. En får et

utgangspunkt for å kartlegge alvorlighetsgrad sammen med foreldrene. På denne måten kan det

bli klart hva en skal gjøre videre. F.eks:

17


NAVN: Per

Født:

010196

Symptom Utvikling Person-

lighet strekk

Oppvekst

Aggressiv,

kommer lett i

konflikter

Hatt vansker

siden fødsel

Glad i å leke

alene

Ikke glad i å

bli avbrutt

Ingen søsken.

Far og mor

skilt . Etc

Fig 5 SUPO

Vi har utarbeidet en matrise med oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer på de ulike

arenaer:

Helsestasjonen 0-5 år og skolehelsetjenesten 6-20 år,

Barnehagen 1-6 år

Skolen fra 6- 20 år

De vil selvsagt overlappe hverandre noe. Nederst kan en finne eksempler på kartleggingsverktøy

som er i bruk av ulike faggrupper i kommunen. Kartleggingen skal hjelpe oss å avklare hva

problemet kan handle om. (NIFU STEP 13/2008. Kvello 2008).

18


2.4.1 Helsestasjonskartlegging

HELSESTASJON og SKOLEHELSETJENESTE

forslag til:

Forskning viser at

følgende predikerer

frafall i v.g.skole:

(NIFU STEP rapport

13/2008: Bortvalg og

kompetanse, Eifred

Markussen m.fl.

NOVA rapport 12/2010:

En kunnskapsoversikt,

Sabine Wollscheid.)

Dårlig språkferdigheter

Lav sosial status

Minoritetsbakgrunn

Fravær

Risikofaktorer Beskyttelsesfaktorer

Biologisk risiko

Somatisk sykdom/skade/

Sårbarhet/temperament hos barnet

Sosial isolasjon

Mobbing

Mistrivsel

Manglede foreldreferdigheter

Manglende sosial støtte

Lav selvfølelse

Helsefarlig livsstil

Psykiatri

Rus

Vold/overgrep

Marginaliserte grupper

Negative livshendelser

Kroniske lidelser

Konflikter mellom foreldre/familien

Mobbing

God relasjon til foreldre

God relasjon til barnehageansatt/skole

Godt sosialt nettverk

Helsefremmende miljøer nærmiljø, skole og barnehage

Foreldrenes sosiale støtte

Godt hjemmemiljø

Sosial støtte/sosialt nettverk for familien

Friske barn/friske foreldre

Individuelle mestringsstrategier

ressurser

Utdanning/sosial status

Inkluderende nærmiljø

Barnehage/skole som ivaretar den enkelte

Eksempler på kartleggingsverktøy: ”Psykologisk førstehjelp”, Helsessirkelen, Child outcome

rating scale (CORS), ASQ (Ages and stages questionary), Edinburgh Postnatal Depression Scale

(EPDS)

http://www.gyldendal.no/Gyldendal-Akademisk/Psykologisk-foerstehjelp-for-barn-og-ungdom

http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/Barn+og+ungdom/Sk%C3%A5ringsverkt%C3%B8y

http://www.r-bup.no/cms/cmsmm.nsf/lupGraphics/60mnd-eksempel.pdf/$file/60mnd-eksempel.pdf

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,2336:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:66514::1:5569:1:::0:0

19


2.4.2 Barnehage kartlegging

Barnehagens forslag til:

Forskning viser at

følgende predikerer

frafall i v.g.skole:

(NIFU STEP rapport


kompetanse, Eifred

Markussen m.fl.

NOVA rapport 12/2010:

En kunnskapsoversikt,

Sabine Wollscheid.)


Lav sosial status

Minoritetsbakgrunn

Fravær


Manglende forventning om mestring

Utrygg tilknytning

Sårbarhet/temperament hos barnet

Språkvansker, forsinket språkutvikling

Fremmedspråklighet med dårlig forankring i eget morsmål og norsk

Manglende sosial kompetanse/ kommunikasjon

Fravær

Mobbing

Uro og støy i barnehagen

Manglende kompetanse i personalet

Ustabil personalsituasjon, mye sykefravær

Dårlig gruppeledelse

Utrygge foreldre

Svake foreldreferdigheter

Manglende støtte og utfordring og oppfølging fra foreldre

Uro i familien

Økonomiske vansker i familien/fattigdom

Sosial og følelsesmessig understimulering

Dårlige forbilder i de voksne/rollemodeller

Barnets egen kompetanse: gode forutsetninger kognitiv og sosialt

Robusthet- resiliens, å kunne takle motgang

Barnehage med god kvalitet

Gode og systematiske rutiner for å se og observere det enkelte barn

God relasjon barn-voksen

Godt hjem-bhg.samarbeid

Kompetent og tilstrekkelig personale

God gruppeledelse, med tydelig voksenautoritet

Tilpassede utfordringer

Oppmuntring og forventning om mestring, både fra voksne og foreldre

Foreldre som mestrer eget liv både mht utdanning, arbeid, helse og økonomi

Foreldre som ser barnets behov i medgang og motgang og som makter å være en nær forutsigbar og trygg omsorgsperson

Eksempler kartleggingsverktøy: TRAS (tidlig registrering av språk) og ”Alle med”

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=17846&epslanguage=NO

http://saf.uis.no/nyheter/article1107-667.html

20


2.4.3 Skolekartlegging

Grunnskole (barne- og ungdomsskole) forslag til

Forskning viser at følgende

predikerer frafall i v.g.skole:

(NIFU STEP rapport


kompetanse, Eifred

Markussen m.fl.

NOVA rapport 12/2010: En

kunnskapsoversikt, Sabine

Wollscheid.)


Lav sosial status

Minoritetsbakgrunn

Fravær

Dårlige karakterer


Lærer med lav profesjonell kompetanse

Dårlig klasseledelse og utydelig lærerautoritet

Uro og støy i klassen

Manglende forventning om mestring

Lite kunnskap om elevens faglige nivå

Manglende kvalitetssikring av undervisning

Mobbing

Lavt evnenivå

Manglende støtte, utfordring og oppfølging fra foreldre og/eller lærer

Foreldre med egne negative skole erfaringer

Analfabetisme hos foreldre

Fremmedspråklighet med dårlig forankring i morsmål og norsk

Språkvansker, forsinket språkutvikling

Uro i familien/nærmiljøet

Følelsesmessig, sosial og økonomisk fattigdom

Dårlige forbilder i de voksne

Omsorgsvikt

Feil- eller understimulering

Lærer med høy profesjonell kompetanse

God klasseledelse og tydelig lærerautoritet

Arbeidsro i klassen

Systematisk kartlegging/kontrollprøver av faglig nivå og utvikling, særlig i norsk og matematikk

Kvalitetssikring av undervisningen og opplæring i samsvar med dokumentert behov

Tilpassede utfordringer

Gode evne/læreforutsetninger

Oppmuntring og forventning om mestring fra lærer

Godt skole/hjem samarbeid

Oppmuntring og forventning om mestring Fra foreldre

foreldre som mester eget liv både mhp utdanning, arbeid, helse og økonomi

foreldre som ser barnets behov, i medgang og motgang, som makter å være nære, forutsigbare og trygge omsorgspersoner.

Eksempler på kartleggingsverktøy: Lærers observasjon og elevsamtaler. Foreldresamtaler. Språk 6-16, 20 spørsmål om språkferdigheter. (Bredvedt kompetansesenter), Ordkjedetesten.

Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

http://www.udir.no/Tema/Kartleggingsprover/Kartleggingsprover-grunnskolen/

21


3 FORSLAG TIL TILTAK - ”PERS HISTORIE”- ET CASE

Vi har laget en fortelling der vi tenker oss et forløp av historien om Per som enten ender godt

fordi en iverksetter tiltak på et tidlig tidspunkt eller den fortsetter å utvikle seg negativt fordi lite

eller ingenting blir gjort. Vi ønsker at det interveneres så tidlig som mulig, men for å vise at

tidlig innsats kan skje på ulike nivåer i historien, har vi fortalt den med ny bekymring for hvert

alderstrinn. Hvert alderstrinn kan altså leses isolert. Hensikten er å vise at vi kan bryte en

skjevutvikling og begrense alvorlighetsgraden, men hvis så ikke skjer, vil Pers historie kunne

utvikle seg negativt slik vi har fortalt den her.

I historien er det også mange spørsmål vi ikke får svar på. Dette er gjort for å kunne lage en

oversiktlig fortelling som er tydelig og som har konkrete forslag til tiltak uten at dette er en fasit.

De som er forfattere sitter med fagkompetanse på hvert sitt felt (helsesøster, førskolelærer,

lærer, spesialpedagog etc.). Det har vært lærerikt for oss å lage denne fortellingen.

Historiens bakteppe:

Per er første barnet til Kari og Lars som er i begynnelsen av 20-årene. Begge har fullført

videregående. Far er i arbeid, men mor er arbeidsledig. Barnet er friskt. Ved hjemmebesøk av

helsesøster sier mor at hun tenker negative tanker om morsrollen.

3.1 Konsultasjon hos jordmor:

De har gått til jordmor under hele svangerskapet. Der kom det frem at mor ikke var sikker på

om hun gledet seg til fødsel og babystell. Jordmor tar opp dette med helsesøster før barnet er født

og sammen snakker de om hvilken hjelp mor kan få fra helsestasjonen.

TILTAK

Jordmor kontakter helsesøster/etablerer samarbeid

Kartlegge for depresjon, EPDS.

Ekstra oppfølging hos jordmor, individuelle samtaler, noen med partner.

Ved høy score på EPDS, henvisning til psykolog på helsestasjonen eller annen i

kommunen. Kople på fastlegen etter samtykke fra mor.

Kartlegge beskyttelsesfaktorer og sårbarhetsfaktorer i familien. (eks

optimalitetsindex,)

Husk journalføring, gode rutiner for journal på mor separat fra barnets journal.

http://www.helsebiblioteket.no/microsite/Kartleggingsverkt%C3%B8y/Screening+av+voksne/Psykisk+helse/EPDS

http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=100982

22


3.2 Hjemmebesøk

Helsesøster kommer på hjemmebesøk. Begge foreldrene er tilstede. Foreldrene uttrykker at

situasjonen som nybakte foreldre oppleves strevsom. Vansker med søvn, barnet finner ikke ro.

TILTAK

Kartlegge beskyttelses og sårbarhetsfaktorer. Bevissthet på dette. Husk

journalføring.

Ha overføringssamtale med jordmor.

God tid på hjemmebesøket. Oppfordre til at begge foreldrene er til stede. Bevisst

fokus på beskyttelsesfaktorer i familien, nyttiggjøre disse.

Motivere foreldrene til å forstå barnets regulering. Vise hvordan dette kan

gjøres. (Brazelton)

Tettere oppfølging av familien enn ordinært helsestasjonsløp.

telefonkontakt, ekstrakonsultasjoner.

Evt henvisning til psykolog via fastlege for behandling ved depresjon hos mor.

Fokus på mestring i foreldrerollen.

Er det vurdert om bekymringen utløser meldeplikt til barnevernet? Er det nødvendig å

drøfte det anonymt for å avklare om plikten utløses? Vil foreldrene samtykke til å

samarbeide med barnevernet?

Husk å journalføre din vurdering av dette.

http://www.youtube.com/watch?v=tqc8gKuXs3s

23


3.3 Helsestasjon: 5. mnd kontroll:

Mor har gjort en kartlegging hjemme med ASQ. Helsesøster ser at det er lav score på område

grovmotorikk og kommunikasjon. I samtale med mor blir det enda tydeligere at hun ikke trives

som mor. Helsesøster bruker EPDS kartleggingsverktøy for depresjon. De ser at hun kan ha

behov for støtte fra helsesøster/psykolog på helsestasjon. Barnet smiler og gir kontakt til

helsesøster under konsultasjonen.

TILTAK

Kartlegge depresjon med EPDS der alvorlighetsgrad av tristheten blir kartlagt. Vurdere andre

samarbeidspartnere eller evt henvisning videre til fastlege, psykolog, etc. Beskyttelsesfaktorer i familien?

Nyttiggjøre disse.

Fokus på mestring og stryking av foreldrerollen.

Inkludere far. Oppfordre han til å møte på helsestasjonen sammen med mor. Husk å også ha fokus på

barnets utvikling. Veilede og støtte far i hans viktige omsorgssituasjon overfor barnet.

ASQ, kartlegge videre. Vurdering av barnets utvikling. Ved funn; kople på tiltaksnettverk i kommunen.

Avhengig av situasjonen og alvorligheten i situasjonen vurderes viderehenvisning til eks BUPA.

Konsultere BUPA først.

Hyppigere samtaler med familien.

Husk opprett journal på mor uavhengig av barnets journal hvis situasjonen tilsier det.

Er det vurdert om bekymringen utløser meldeplikt til barnevernet? Er det nødvendig å drøfte det

anonymt for å avklare om plikten utløses? Vil foreldrene samtykke til å samarbeide med barnevernet?


http://www.r-bup.no/cms/cmspublish.nsf/$all/70E239826EC21EDAC1257076003FB79B

24


3.4 Barnehagealder: Per 2 år

Foreldrene er skilt. Mor har hovedansvar. Vanskelig samværs samarbeid. Per strever sosialt han

er urolig i samlingsstund, aktiv, klengete på de voksne. Språklig sier han bare enkeltords

setninger, men forstår mye. Per er glad når Turid er på jobb.

Mulig resultat:

Aktiv tidlig innsats fører til tiltak som gir bedret kontakt med mor, som kjenner seg trygg nok til

å be om råd når hun er usikker. PPT kommer inn med veiledning til mor og barnehagen. Far

engasjerer seg også noe mer. Per utvikler et bedre språk og får flere venner i barnehagen, mestrer

hverdagen bedre og blir mer trygg og positiv både hjemme og i barnehagen.

TILTAK

Barnehagen samarbeide med foresatte. Samtale med mor – avklaringer i forhold til

samvær, mors oppfatning av Per og samarbeid med barnehage.

Samtale med far – avklaringer i forhold fars oppfatning av Per og samarbeid med

barnehage. Få klarhet i om det er sårbarhet i barnet eller om det er situasjonen rundt

foreldrenes vanskelige forhold som gjør at barnet får utfordringer. Tiltak må spisses

mot det som er hovedårsaken.

Hvilke beskyttelsesfaktorer er det rundt barnet? I familien, i barnet?

Kartlegge mor og fars behov. Familievernkontortiltak? Fastlege? Annet tilbud til

veiledning?

Samtykkeskjema ved behov for samarbeid.

Evt etablere samarbeid med helsestasjonen og/eller PPT hvis situasjonen ikke bedrer

seg.

Observasjon av Per i ulike situasjoner i barnehage for å sikre faglig begrunnelse for Pers

utvikling – f eks ”løpende protokoll” , aktivitets observasjon over tid. Sammen med

øvrige ansatte på avdeling gjennomføre systematisk observasjon/kartlegging med f eks

”Alle med-skjema” og sjekke språkforståelse med TRAS

Tiltak i barnehagen: personalet tilrettelegge ut fra avtalte felles målsettinger:

Tydelige beskjeder/sjekke at han har forstått, gi masse omsorg og trygghet, tydelig

kommunikasjon med enkelt og klart språk – forutsigbarhet

Avklare i forhold til personale – Turid som trygghetsfaktor – jobbe for å utvide

trygghetssonen

Tiltak for å styrke generell positiv utvikling: særlig språklig og sosialt

Legge til rette for smågrupper i lek for å utvikle vennskap

Viktig å være oppmerksom på Pers alder og usikkerhet på resultater – men ikke bli

værende i ”vente-og se-modus”





http://www.startsiden.no/

25


3.5 Helsestasjon: Per 4 år

Språktest viser at han er usikker på preposisjoner. Han har gode setninger, men noe fattig på

begrep. Mor forteller at barnehagen er bekymret fordi han er ”litt sint av og til”. Sier også at hun

er lei av leggesituasjoner. Han sovner seint og står opp tidlig. I konsultasjonen blir det også

observert at han er raskt lei av lekene, har kort fokus i samtalen.

Helsesøster spør om lov til å høre hva barnehagen er urolig for og høre hvilke tanker de gjør seg

om Per. Etter litt nøling sier mor at det er i orden. De signerer samtykke til samarbeidsskjema.

Sender kopi til barnehagen.

TILTAK:

Samtykke til samarbeid signeres. Aktuelle instanser i første omgang: foreldrene (begge),

helsestasjonen, barnehagen.

Kontakte barnehagen for videre kartlegging av språk og sinne. Avklare hvem som gjør hva

videre. Behov for mer kartlegging av språkfunksjon, PPT henvisning med forslag til tiltak i

hjem og barnehage?

Ha et samarbeidsmøte med foreldre, barnehage og helsesøster. Lage en plan i samarbeid

med foreldrene, faste møtetider.

Evt iverksette tiltak overfor familien som avlastning eller andre tiltak.

Husk å ikke jobbe bare med barnet i en slik situasjon. Viktig å sikre at familien kommer i

balanse slik at de er i stand til å være gode omsorgspersoner for Per.

Tettere oppfølging av familien på helsestasjon. Individuell foreldreveiledning.

Tilby strukturert foreldreveiledning som for eksempel De utrolige årene. Begge foreldrene

bør møte.





26


3.6 Barnehage: Per 4 år

Holdes utenfor i leken. Han har ikke noen god lekekamerat. Han er begynt å bli aggressiv og

løser konflikter lite konstruktivt. Han leveres til uregelmessige tider i barnehagen. Det er

vanskelig å få kontakt med mor i bringe og hente situasjoner. Mor møter ikke til samtaleavtaler.

Usikker på hvorfor.

Mulig resultat: Far engasjerer seg mer. Per er mer tilstede i barnehagen og gjennom aktiv

jobbing med sosial kompetanse utvikler han bedre samhandling med andre barn og får flere

venner i barnehagen, mestrer hverdagen bedre og blir mer trygg og positiv både hjemme og i

barnehagen. Helsestasjonen følger familien tettere med foreldreveiledning. Tverrfaglig gruppe

kan sammen med foreldre og barnhage spisse tiltak der utfordringen er størst enten det er i

familien eller hos barnet selv. Jevnlige samarbeidsmøter avsluttes når bekymringen ikke lenger

er aktuell.

TILTAK:

Samarbeid med foresatte

Bekymring må være definert. Barnehageansatt drøfter dette med leder på avdelingen.

Etablere en tverrfaglig gruppe rundt barnet og familien, faste møter og plan for

arbeidet. Samtykkeskjema.

Observasjoner/systematisk kartlegging: Ved bruk av f eks ”Alle med”, ”TRAS” og

generell observasjon i gruppa. Episoder som personalet opplever som bekymringsfulle

(atferd, følelsesmessige uttrykk, utsagn) noteres ned i. Barnehagen noterer fravær,

manglende oppmøte til samtale og skriver referat fra gjennomførte samtaler – med

tanke på mulig dokumentasjon.

Tiltak i barnehagen: personalet tilrettelegge ut fra avtalte felles målsettinger:

Tiltak for å styrke generell positiv utvikling: særlig språklig og sosialt, ut fra klarlagte

behov avdekket gjennom observasjon. Legge til rette for smågrupper i lek for å utvikle

vennskap.

Personalet vurderer om det er aktuelt å koble inn andre samarbeidspartnere – for

anonym drøfting med PPT. Bevissthet og drøftinger. Evt foreldreveiledningskurs. Avlastning? Er det vurdert om bekymringen utløser meldeplikt til barnevernet? Er det nødvendig å




27


3.7 Per 6 år, 1.trinn:

Overgang fra barnehage til skole. Barnehagen informerer skolen: Han er urolig i gruppen, sitter

ikke på stolen lenge av gangen. Han har vansker for å finne kamerater. Får ikke med seg

beskjeder i gruppesituasjoner. Per ler mye, han har et godt humør. Bruker tid på å roe seg ned når

det skal være samlingsstund. Leker klovn.

TILTAK: Overføringsmøte barnehage-skole med foreldre.

Foreldreskole

Lærer har samtaletime etter 3 uker med begge foreldrene. Viktig å få mor og far i tale.,

å etablere en god relasjon. Familielæringsperspektivet. Skolen bør samtidig drøfte

situasjonen og rådføre seg med skolehelsetjenesten.

Hvis skolehelsetjenesten har mistanke om psykiske vansker hos gutten, samarbeider

helsesøster med foreldre og fastlegen. På bakgrunn av innhentede opplysninger og

egen vurdering av guttens helsetilstand henviser fastlegen til BUPA.

Etablere samarbeidsgruppe rundt familien avhengig av utviklingen hos barnet. Ikke

”vente og se” holding hvis samme utfordringer som var i barnehagen fortsetter i skolen.

Sjekke ut beskyttelses og risikofaktorer i familien og hos barnet.

Hvis tiltak ikke endrer situasjonen, kople på neste ledd. Dette bør samarbeidsgruppen

sikre.





Sosial kompetanse program/modell:

Zippis venner (forebyggende program for å lære barn å mestre dagliglivets utfordringer)

Steg-for-steg (Et program for utvikling av barns sosiale kompetanse)

PALS positiv adferd, støttende læringsmiljø samhandling

TIBIR: tidlig innsats for barn i risiko

http://www.fug.no/foreldreskole.148447.no.html

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=48171&epslanguage=NO

http://www.atferdssenteret.no/tidlig-innsats-for-barn-i-risiko-tibir/category162.html

28


3.8 Skole: 8 år, 3.tr.

Per er ikke så populær i leken. Urolig i klassen, konsentrasjonsvansker. Lærer vurderer å melde

dette til PPT. Hatt en episode der han har slått en annen og lærer ringte hjem. Mor møter ikke på

foreldremøter. Ikke sett far på skolen. SFO bekrefter at han holdes utenfor leken og har sagt fra

til lærer om dette.

Mulig resultat: Per får en venn. Mamma blir flinkere til å få ham i seng. Han får beholde

favorittlæreren fra 1.tr. Mamma blir flinkere til å komme på foreldremøter.

TILTAK:

Kartlegging: Samtaletime. Telefonkontakt. Skolen må innkalle både mor og far

og fortelle om sin bekymring. PPT er nærmeste faginstans skolen har for å få

undersøkt guttens læreforutsetninger.

Helsesøster har guttens helsejournal og kan se utviklingshistorien fra tidligere

kontroller. Helsesøster kan tidlig komme i posisjon for å snakke med gutten.

Kartlegge forholdene. Bruke kartleggingsverktøy. Faste samtaler for å få Per til å

setter ord på sin egen situasjon – hvordan han opplever den. Helsesøster har

også mulighet til å jobbe med hele familien. Ha familiesamtale med begge

foreldrene og evt gutten.

Andre vurderes koblet inn. Dersom helsesøster og PPT mistenker at guttens

konsentrasjons- og atferdsvansker kan ha sammenheng med en psykisk lidelse

drøftes saken med foreldre og fastlege. Fastlege vurderer grunnlag for

henvisning til BUPA.

Foreldreveiledning: PMTO, De utrolige årene eller PCIT tilbys.

Etablere faste samarbeidsmøter. Diskuter når og ev hvordan en kan involvere

gutten selv. Få klarhet i om sårbarhet ligger hos gutten og eller hos foreldrene.

Kartlegg situasjonen.

Trene sosial kompetanse f.eks Vennegrupper: klassen deles i grupper som skal

besøke hverandre hjemme på omgang. Evt sosial kompetanse program (se

tiltak ved 6 år)





29


3.9 Per 11 år: 5.tr

Lærer er bekymret. Han leser ikke flytende og er stadig i konflikter med elever. Mye småfravær,

forsent komming, særlig mandager, eller etter ferier. Ser at han trekker seg unna. Ser trist ut og

har begynt å legge på seg.

TILTAK

Kartlegge problemets årsak: helse, pedagogisk, sosialt.

Registrere alt fravær. Enkelt dager som gjentar seg er også viktig å ha fokus på.

Skolen må innkalle både mor og far og fortelle om sin bekymring. PPT er nærmeste

faginstans skolen har for å få undersøkt guttens læreforutsetninger.

Få klarhet i om bekymringen har årsak hos eleven, hos familien eller begge.

Hvilke tiltak som iverksettes må være styrt av hva som er årsak til bekymring. Viktig at ikke

alle tiltak rettes mot eleven, hvis årsak er utfordringer i hjemmet.

Viktig at skolen også tar kontakt med skolehelsetjensten. Helsesøster har guttens

helsejournal og kan se utviklingshistorien fra tidligere kontroller. Kommunepsykolog

vurderes koblet inn. Vurdere andre samarbeidspartnere: fastlege, BUPA Fastlege vurderer

grunnlag for henvisning til BUPA.

Helsesøster kan ha faste samtaler med gutten på skolen. Jobbe med utfordring ifh til vekt.

Kostholdsveiledning til foreldrene. Motivere gutten og foreldre til en aktiv hverdag.

Nettverksbygging gjennom tilrettelagt fysisk aktivitetstilbud. Evt andre tiltak.

Vurdere individuell plan, sørge for en kontaktperson i hjelpeapparatet. Faste

samarbeidsmøter med fordeling av ansvar og oppgaver.

Lærer bruker screeningsverktøy for å kartlegge lese/skriveferdighet – hvor alvorlig er

vanskene hans?

o Språk 6-16. Bredvedt.

o 20 spørsmål om språkferdigheter

o Ordkjedetesten

o Se resultatene fra nasjonale kartleggingsprøver

Hvis alvorlige vansker: Samarbeider med mor om henvisning til PPT:

o Grundigere utredning med LOGOS og event. evneprøve. Er vanskene spesifikke eller generelle?

o Sakkyndig vurdering ift spesialundervisning





30


3.10 Per 14 år, 9.tr:

Pers fravær er bekymringsfullt. Han er mye trett og uopplagt, mye alene i friminuttet. Mor sier

at han sitter mye med PC. Nettverk av venner, fins det? Begynner å få dårlige karakterer.

Mamma får ny kjæreste og det viser seg at Per liker veldig godt å imponere ham.

TILTAK

Kartlegge årsak til fravær og sosial isolasjon.

Registrere alt fravær.

Sosiallærer sender melding om sin bekymring til foreldrene. De har samtaler.

Hva har de å si om fraværet? Hva har gutten å si om fraværet? Foreldrenes

ansvar å få barn på skolen. Skolens ansvar å ta godt imot gutten og gi ham den

opplæring og trygghet han trenger. Per skal på skolen, men hva slags skole kan

han mestre? Hvilken opplæring fremmer mestring hos gutten?

Ansvarsgruppe rundt eleven og familien opprettes. Faste møter, plan for

arbeidet. Viktig med tverrfaglig sammensetning. Jobbe med hele elevens

situasjon. Både skole og fritid. Opprette en egen kontakt for eleven (IP kan

vurderes)?

Fokus på mestringsopplevelser for eleven. Kartlegge beskyttelsesfaktorer og

benytte seg av disse. Eks mors nye samboer.

Foreldeveiledning/læring: Sjekke ut med foreldrene: Hva trenger de?

Skolehelsetjenesten kan sammen med foreldre gi innhold til guttens historie

(journalføring siden fødsel). Hvor alvorlig oppfattes hans helsesituasjon i dag,

både fysisk og psykisk. Er han deprimert? Andre psykiske vansker?

Spilleavhengighet? Samarbeide med gutt, foreldre og fastlege om vurdering av

henvisning til BUPA.

Planlegge overgangen til vidergående skole

Er det vurdert om bekymringen utløser meldeplikt til barnevernet? Er det

nødvendig å drøfte det anonymt for å avklare om plikten utløses? Vil foreldrene

samtykke til å samarbeide med barnevernet?


Pedagogiske tiltak: Kompensatoriske tiltak i form av hjelpemidler

(PC,ydbøker)

o Lesetreningsprogrammet ASKI RASKI

o Hjelp til å finne bøker med tekst tilpasset hans nivå (90% av ordene skal

være lette å lese)

o Spesialundervisning som er målrettet, systematisk og tidsavgrenset.

31


3.11 Pers historie på videregående skole og i voksen alder

Slik vi har valgt å fortelle historien om Per, vil sannsynligheten for at han faller fra i

videregående skole og dermed begrenser mulighetene sine for utdanning og arbeid, være stor.

Han ”oppfyller” de fleste kriterier for frafall ifølge NIFU STEP rapporten:

Dårlige språkferdigheter i tidlig alder

Lav sosial status

Skolefravær

Dårlige karakterer

Hvis hjelpeapparatet hadde gått inn med tiltak skissert i boksene på et tidlig tidspunkt i Pers liv,

antar vi at voksenlivet hans kunne ha sett annerledes ut. Dette er hensikten med vår historie.

32


4 OPPSUMMERING

Det er viktig å yte rett og tidlig nok innsats til barn som lever i risiko for å utvikle problem som

kan føre til frafall i videregående. Vi har sett på hvor komplekst det kan være å gi rett hjelp til

rett tid. Det krever ydmykhet og grundig kartlegging. Ydmykhet for at det i barn og unges liv er

mange variabler som spiller inn. Barn lever i et familiesystem, og hjelp til barn må ha et

familiefokus like mye som et symptomkartleggingsfokus. Vi har presentert utfordringene dette

gir for ulike faggrupper, og vi peker på behovet for økt tverrfaglig kompetanse i kommunene. Vi

har også pekt på betydningen av å ha gode kartleggingsverktøy, plan for kartleggingen og

oversikt over hvilke tilbud og tiltak som fins i kommunen. Det å kunne hjelpe og å ville hjelpe,

handler om mot hos den enkelte. Kunnskap og systemer som sikrer oppfølging kan gi slikt mot.

”Det gjelder å holde ut”, svarte en 16 åring som hadde en vanskelig historie bak seg da hun ble

spurt om hva som skulle til for å nå frem med hjelp. Et viktig og kanskje overordnet innspill i

denne rapporten er det å være opptatt av hva den voksne kan gjøre for å oppdage og hjelpe

utsatte barn og unge; Det å være den betydningsfulle andre. Vi kan utgjøre en forskjell, men må

vite at det kan ta tid: DET GJELDER Å HOLDE UT……………

33


5 REFERANSER:

Antonovsky, A.: ”Helsans mysterium.Stockholm”: Natur og Kultur, 1991.

Berg, Nina B. J.: Elev og menneske. Psykisk helse i skolen. Gyldendal Akademiske 2005.

Desforges, Charles: Oppsummert artikkel om forskning på skole-hjem samarbeid.

Grøholdt B, Sommerchild H, Garløv I.: Lærebok i barnepsykiatri. Universitetsforlaget, 2001, 3.

utg.

Holte, Arne.: ”Utfordringer i barn og unges psykiske helse. Hva må gjøres?” Forlesning

erfaringskonferanse, Sandefjord, 22.sept 2010

Langgaard og Toverud: "Et utviklingsperspektiv som ramme for samtaler med ungdom i

skolehelsetjenesten: aktivitet, intensjonalitet og tilpasset utviklingsstøtte" Doktorgrads arbeidet

ved Universitetet i Oslo, mai 2011 Doktorgrads arbeidet:

Major E.F,.Dalgard O.S.Mathisen, K.S,.Nord, E,.Ose, S, Rognerud M.,Aarø,L.E:”Bedre føre var

– Psykisk helse” Rapport. Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Januar 2011.

Markussen, Eifred m.fl.: NIFU STEP rapport 13/2008: ”Bortvalg og kompetanse”

Molven, Olav og Stavrum, Ane: Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for

barn - ungdom – familier. Kommunenes Sentralforbund, 2009

Nordahl, Thomas: ”Hjem –skole, hvordan skape et bedre samarbeid?”, Universitetsforlaget,

2007

Nordahl, Thomas: En skole - to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og

misstilpasning i et elev- og lærerperspektiv. Disputas. Oslo Universitet, 2000.

Nærdes, Ane: ”Psykisk helse blant mødre med små barn” doktoravhandling 1510311

Olsen, Maila I og Karen Marie Traavik: Resiliens i skolen. Fagbokforlaget, 2010

Olsen, Maila I og Karen Marie Traavik, Resiliensens vilkår. Masteroppgave i spesialpedagogikk.

2007

Wollscheid, Sabine NOVA rapport 12/2010: ”En kunnskapsoversikt”

”Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene IS-1404 veileder

”Sammen for barn og unge i Bærum kommune” en rapport over det forebyggende arbeidet i

Bærum kommune, 2009

Samhandlingsreformen, St.melding 47, 2008-2009

Plan for samarbeid barnehage skole”, Andebu kommune, januar 2011

http://www.bgfl.org/bgfl/custom/files_uploaded/uploaded_resources/18617/Desforges.pdf

http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272695

http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272695

http://www.ks.no/Global/Taushetsplikt.pdf


http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00014/IS-1405_14898a.pdf

https://www.baerum.kommune.no/Documents/Barnehager/Barnehagekontoret/Kvalitetsutvikling/Hefte%20-%20Sammen%20for%20barn%20og%20unge%20i%20B%C3%A6rum%20.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-.html?id=567201

http://www.andebu.kommune.no/Documents/Microsoft%20Word%20-%20Samarbeidsplan%20for%20overgang%20barnehage%20-%20skole.pdf

34


Artikkel ”Første omfattende rapport om status for psykiske lidelser i Norge”

Folkehelseinstituttet. 150311

Oppsummert artikkel ”Små barn sårbare for angst og depresjon ” fra folkehelseinstituttet150311

Temanotat. ”Mens vi venter på resultatene av PISA 2009” Udanningsforbundet. nr 4. 2010



http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Publikasjoner/Temanotat/Temanotat%202010/Temanotat_2010_04.pdf

35


6 VEDLEGG

Vedlegg 1: Mal for dokumentasjon ved bekymring:

…………………..

kommune

Arbeidsprosess når et barn, en

ungdom eller en familie vekker

bekymring

Dokumentasjon

Basis opplysninger

Institusjon/skole:

Kontaktperson:

Barnets navn:

Person nr:

Adresse:

Mors navn:

Person nr:

Adresse: Tlf arbeid:

Tlf:

Fars navn:

Person nr:

Adresse: Tlf arbeid:

Tlf:

Foreldremyndighet: Mor:

Far:

Begge:

Barnets språk: Norsk:

Andre:

Behov for tolk:

Foreldres språk: Norsk:

Andre:

Behov for tolk:

Hvem andre er instanser

involvert?

Samtykke-erklæring signert?

Ja:

Nei:

36


Vedlegg nr 2 SAMTYKKEERKLÆRING

………………………………….. kommune

For at offentlige instanser skal kunne samarbeide og utveksle taushetsbelagte opplysninger, må

det foreligge samtykke fra foresatte og/eller barnet.

Barnets navn: ________________________________________ Født: _______________

Hjelpeinstans: _____________________________________________________

Henvendelsen gjelder: _____________________________________________________

_______________________________________________________________________

I denne forbindelse samtykker jeg/vi i at nødvendig informasjon utveksles i saken.

Informasjon som gjelder saken, gis til foreldre først.

Barnehage Tjenestekontor

Skole/SFO Helsesøster

Fysio/ergoterapitjeneste Spesialisthelsetjeneste (spesifiser)

Fastlege PPT

Barneverntjeneste Psykisk helse og rus tjeneste

Sosialtjeneste Andre:

Jeg/vi samtykker frem til ______________________, eller til samtykke trekkes tilbake.

Jeg samtykker ikke til utveksling av opplysninger.

______________________________________________

Sted/dato

___________________________________________________________________

Underskrift fra foresatte

________________________________________________________

Barnets underskrift når barnet er over 15 år

Vedlegg nr 3 Oversikt over hvilke tilbud om støtte skole, barnehage og foreldre har fra ………………..kommune

Oppvekst og kultur Helse og sosial Stat/spesialist

helsetjeneste

Tverrfaglige tilbud Andre

PPT

Spes. pedagoger,

psykologer, logoped,

spes.ped. førskolelærer:

skolens og foreldres tilbud

utreder, råder,

konsulteringsteam (ikke

saks avhengig)

Helsestasjon/helsesøstertj.

De utrolige årene foreldrekurs

Konsultasjoner

Fysioterapeut

Psykolog

Jordmor

Helsesøster på alle skoler i 40-20%

stilling. Underviser, samtalegrupper

(Barn med to hjem), (barn av

psykisk syke), enkeltsamtaler,

foreldreveiledning, lærer-forelder

møter, henviser/formidler annen

hjelp.

Familievernkontoret.

PMTO:

Familieveiledning

Par veiledning

-Seksuelt overgrepsteam

(barnevern, helsesøster,

psykolog).v/behov

-Kriseteam (lege, prest, helsesøs.,

psykolog, diakon..) v/behov

-Tverrfaglig team, -skole og

barnehage (barnevern, helsesøs.,

PPT). Skolen/barneh. Får besøk 1 x

semester

Den norske kirke:

For tiden er det fem grupper i

gang:

• For de som har mistet sin

ektefelle/samlivspartner

• For barn og unge som har mistet

nære pårørende

• For de som har mistet noen ved

selvmord

(kontakt Leve Vestfold – se egen

artikkel i dette bladet!)

• For foreldre som har mistet barn

• For de som har opplevd

samlivsbrudd.

Skoleprogram:

Steg for steg,

zippys venner,

”Barn med to hjem”

samtalegrupper

ART

Barnevernet

Martemeo-veiledning,

avlastning /støttekontakt

Hjemkonsulent

Foreldreveiledning individuelt

Besøkshjem, støttekontakt

Økonomisk bistand (barnehage

f.eks)

BUPA

Utreder for psykiske

vansker, ska ha

henvisning fra fastlege,

bør ha gjort utredninger i

forkant i PPT el.l.

BUPA-team i kommunen

1x pr måned er teamet tilgjengelig

for hjelpere i kommunen for

saksdrøftinger

Voksne for barn

PREP kurs- kommunikasjonskurs

for par (Stokke)

Ulike program i psykososial støtte

rettet mot barn (Zippys venner, …)

38


Økonomisk bistand til

barnehageplass/fritidsaktiviteter

Statelige BV tiltak: Fosterhjem,

beredskapshjem, PMTO

Barnehager

NAV/Sosialkontoret

Økonomisk rådgiving

Bostøtte, gjeldsstøtte, etc

Glenne autisme senter

Foreldreveiledningskurs

Individuell oppfølging

Kreftforeningen: Barn med

kreftsykdom i relasjoner -

samtalegrupper,

RMU:

avlastning

Foreldreveiledning

Selvhjelpsgrupper

Leksehjelp

Art (sosial kompetanse)

Fritid med bistand/støttekontakt

Familieveiledning

SMI skolen

Skole for sosial

medisinske intitusjoner

(barn, unge og voksne).

Har ulike lokaler.

Nettsteder:

www.morild.no

www.voksneforbarn.no

Psykiatri og rus - team

Psykiatrisk sykepleier: konsulent

tilbud, hjemme

…

Habiliteringstjenesten

barnesenteret, sykehuset i

vestfold. Utreder

somatiske og psykiske

vansker,

utviklingsmessige

Bymisjonen/Omsorgstasjon barn og

unge (OBU):

Samtalegruppe for jenter

Kurs for foreldre etter samlivsbrudd

(se kurstilbud)

http://www.morild.no/

http://www.voksneforbarn.no/

http://www.bymisjon.no/Byer/Vestfold/

http://bymisjon.no/Byer/Vestfold/Ung/OBU/

39


forstyrrelser. Overlapper

noe med BUPA

Foreldreveiledning

Flyktningetjenesten

…

Blåkors

Barnas stasjon: samtale gr. for

barn med psykisk syke foreldre

Mødrekurs m.m.

Åpen dag, etc.

Hjemmetjenesten

Hjemmehjelp/hjemmekonsulent –

behovsprøvd

Tjenestekontoret

Formidler og godkjenner søknad

om hjelp fra kommunen. Se

nettsted.

http://www.blaakors.no/?CatID=1189

Vedlegg nr 4

Fra :”Plan for samarbeid barnehage skole, Andebu kommune, 2011”

41


Vedlegg nr 5

FAMILIEHUSET I HORTEN KOMMUNE.

Familiehuset er et tverrfaglig og tverretatlig lavterskeltilbud for barn/unge (0-18/20 år) og deres familier.

Det skal være et lett tilgjengelig og samordnet tilbud til de som opplever å ha behov for støtte og hjelp. På

Familiehuset jobber fagpersoner med ulik bakgrunn og kompetanse. Noen er knyttet til huset på heltid

mens andre er rekruttert fra virksomheter i kommunen i deler av stillingen sin, men i kraft av å ha høy

kompetanse i forhold til det tilbudet Familiehuset skal gi.

Formålet med Familiehuset er

Styrke familiens ressurser og mestringsevne

Tidlig innsats både i alder og problematikk

Brukermedvirkning – barn og foreldre er delaktige

Samordnet og helhetlig hjelp

Familiehuset kan bl.a. gi hjelp til

Spørsmål om barns utvikling

Når barn er symptombærere og viser tegn på belastning

Fastlåste konflikter i familien (ikke mekling) eller hjem – skole/barnehage

Samspillsvansker

Støtte og styrke foreldrerollen. Utfordringer i oppdragerrollen

Gravide med belastende livssituasjoner

Psykisk syke foreldre – barns situasjon

Familiehuset jobber bl.a. for

Å være et bindeledd mellom – og veiviser for bruker og hjelpeapparat

Å gi støtte og hjelp med utgangspunkt i familiens ståsted

Å støtte og styrke familien i dens omsorgsarbeid

Å styrke barn/unges egne ressurser og mestringsevne

Å utvikle et bredt og kontinuerlig veiledningstilbud

Det gis tilbud om individuell hjelp og/eller gruppetilbud. Det er også etablert ulike kollegateam som gir

tilbud om konsultasjoner. Her kan for eksempel en lærer legge fram en sak (anonym eller med foresattes

samtykke) og få råd om veien videre. Det er utarbeidet forpliktende samarbeidsavtaler med BUPA og

psykiatrisk ungdomsteam. Eksempler på andre tilbud kan være:

Foreldre-/familieveiledning

Gruppe for barn av psykisk syke foreldre eller barn av rusavhengige

Ung gravid gruppe og ung mødre gruppe

Nettverksgruppe for familier som har lite nettverk og som ønsker kontakt med andre familier i

Horten

Grupper for foreldre med barn med alvorlig i utviklingsforstyrrelse i førskolealder

Mammagruppe og Pappagruppe for språklige minoritetsgrupper

42


Vedlegg nr 6

TILTAKSKJEDE VED UGYLDIG SKOLEFRAVÆR I SANDEFJORDSSKOLENE - EN OMSORGSPLAN

Trinn Tiltak Målsetting Tid Involverte Ansvarlig

0 Basis:

Skolen utvikler en

grunnleggende god rutine for

registrering av tilstedeværelse,

gyldig og ugyldig fravær.

Kontinuerlig nøyaktig

registrering og rapportering til

rektor.

Gjennomgang av prinsipper og

rutiner hvert år og vektlegging av

det positive utgangspunktet.

Informasjon til foresatte og

elever om skolens rutiner og

tiltakskjeden.

Et system av omsorg

og individuell

oppfølging ved

avvik i

tilstedeværelsen.

Skolestart

Alle ansatte

ved skolen

Rektor

1 Registrering av tilstedeværelse på

skolenivå:

Tilstedeværelse, fravær, stort

bekymringsfylt fravær og

ugyldig fravær rapporteres

sammen med eventuelle tiltak

som er utført iflg tiltakskjeden til

rektor.

Oversikt over tilstedeværelse

legges fram for TFT to ganger i

året.

Skolen, ved rektor,

skal ha en oversikt

over elevenes

tilstedeværelsen

både på gruppe- og

individuelt nivå.

Desember og

juni

Kontakt-lærer

og andre

ansatte ved

skolen

Kontaktlærer

2 Ved registrert ugyldig og

bekymringsfylt stort fravær:

Foresatte informeres om fraværet

gjennom personlig kontakt.

Ved positiv utvikling, avsluttes

tiltakskjeden her

Omsorg.

Rydde opp i

eventuelle

misforståelser.

Fange opp

eventuelle vansker.

Ved

registrering av

fraværet

Kontaktlærer og

foresatte

Kontaktlærer

43


3 Ved fravær som ikke blir avklart:

Skriftlig melding til foresatte

med kopi til rektor. Melding

inneholder informasjon om

alvorlighetsgrad og målsetting

om omsorg.

Foresatte blir bedt om å svare på

henvendelsen.

Kontaktlærer rapporterer til

rektor om innholdet i saken.


tiltakskjeden her.

Omsorg.

Markering av

alvoret ved at det

forekommer ugyldig

fravær.

Når

situasjonen

oppstår.

Tidsfirst for

svar fra

foresatte.

Etter

tidsfristen er

gått ut.

Kontaktlærer

og foresatte

Kontaktlærer

4 Ved mangel på oppfølging fra

foresatte:

Rektor innkaller foresatte og

kontaktlærer til drøfting om

situasjonen.

Foresatte får anledning til å

beskrive de tiltak som de har

tenkt å gjennomføre for å unngå

lignende hendelser og negativ

utvikling

Omsorg.

Planlegging av tiltak

fra foresattes side

for å unngå at en

slik situasjon kan

oppstå igjen.

Når

situasjonen

oppstår

Foresatte,

rektor,

kontaktlærer og

eventuelt andre

ansatte som er

sentrale for

eleven.

Rektor

5 Uansett videreutvikling:

Oppfølgingsmøte hvor man

oppsummerer utviklingen i fire-

ukers-perioden, positivt og/eller

negativt.

Ved overveiende negativ

utvikling, legges det opp en

Forsterke positive

tiltak fra foresattes

side. Skape grunnlag

eventuell videre

samarbeid med

mellom foresatte og

4 uker etter

første møte

Foresatte,

rektor,

kontaktlærer og

eventuelt andre

ansatte som er

sentrale for

Kontaktlærer

44


tiltaksplan hvor både skole og

foresatte er involvert. Tiltakene

er fortsatt lokale


tiltakskjeden her

skolen. eleven.

6 Ved negativ utvikling:

Internt møte administrativt,

(eventuelt sosialpedagogisk

team, spes.ped-team, eller team)

drøfter saken.

Møte konkluderer om trinn 4 og

5 skal gjentas med lokal innsats

eller om man følger tiltakskjeden

videre.

Lokale tiltak opprettholdes


tiltakskjeden her

Ta beslutning om

videre gang i

tiltakskjeden

Rett etter pkt

5

Rektor,

kontaktlærer og

eventuelt andre

ansatte som er

sentrale for

eleven.

Sosiallærer,

rådgiver, miljø-

arbeider etc.

Rektor

7 Saken behandles TFT med følgende

alternative behandlingsmåter:

Konsultasjon med foresatte til

stede

TFT behandler saken uten

foresatte, anonymt eller med

samtykke av foresatte.

Tverretatlig

engasjement

TFT:

PPT,

barnevern,

helsesøster,

foresatte,

kontaktlærer og

administra-sjon

Rektor

8 Neste TFT-møte:

Evaluering av utvikling og tiltak.

Ved eventuell negativ utvikling,

bestemmes videre tiltak i kjeden.

Rolleavklaring mellom de

forskjellige instanser og

oppgaver i et videre opplegg.

Ved eventuell positiv utvikling,

avsluttes tiltakskjeden her.

Evaluering,

avslutning av

tiltakskjeden

og/eller videreføring

til eksternt

ansvarsområde

4 uker etter

forrige møte

PPT,

barnevern,

helsesøster,

foresatte,

kontaktlærer og

administra-sjon

Rektor

45


9 Ved TFT-vedtak om å fortsette

tiltakskjeden:

Formell melding til skole- og

barnehagekontor om stort

ugyldig fravær.

Bekymringsmelding til barnevern

om stort ugyldig fravær.

Sikre formell

saksbehandling

Fort-løpende

etter siste

TFT-møte

Rektor og

seksjons-leder

Rektor

10 Ved bekymringsmelding til

barnevern:

Barnevernstjenesten vurderer

iverksettelse av undersøkelse og

vurdering av tiltak.

Eventuell undersøkelse og tiltak.

Legge forholdene til

rette for å klare

vansker som er

underliggende for

fraværet

Tverretatlig

gruppe

Barnevern

11 Lokale tiltak opprettholdes:

Selv ved innhenting av eksternt

hjelpeapparat, må skolen

opprettholde sine lokale tiltak og

kontakt med eleven og familien.

Skolen sørger for eventuelt å lage

løsninger som sørger for at

eleven på en eller annen måte

fullfører grunnskolen legalt med

et vitnesbyrd om fullført

grunnskole

Sikre fortsatt

kontakt med

alternative voksne

sammen med

politietaten

Tverretatlig

gruppe

Foresatte, skole

og barnevern

12 Hvis eleven slipper helt taket i hjem

og skole:

Ved oppsøkende virksomhet og

henting av elever som er på

avveie, samarbeider skolen med

barnevern og politi.

Sikre nok ressurser

og formell saksgang

Tverretalig

gruppe m/politi

Foresatte,

barnevern og

skole

46


Vedlegg 7

TVERRETATLIG DRØFTNINGSTEAM – KOLLEGATEAM.

Kollegateam møtes ukentlig og er satt sammen av faste representanter fra Helsetjenesten for barn

unge, psykisk helseteam, PPT, Barneverntjenesten, Barnehage, Skole og NAV.

Alle som jobber med barn, ungdom eller familier i Horten kommune kan melde inn sak til

drøfting. Saken kan omhandle utfordringer av ulik art i arbeidet. Saker meldes inn til koordinator

på Familiehuset. Den som kommer for å legge frem sak kan ta med seg den eller de som er

relevant for saken. Det er satt av en klokketime til drøftingen. Vi koker kaffe og sitter i ring

rundt møtebordet, slik at alle ser hverandre. Vi har også plassert en tavle til å notere på rett ved

møtebordet. Det er koordinator på Familiehuset som leder kollegateamet.

1. Presentasjon

Alle i teamet presenterer seg med navn og arbeidssted. Det er viktig å legge vekt på en trygg og

hyggelig tone slik at de som kommer inn opplever å bli ivaretatt.

2. Avklaring av anonym drøfting eller innhentet samtykke

Leder avklarer om saken skal drøftes anonymt eller om det er innhentet samtykke fra parter i

saken. Dersom det er en drøfting med samtykke, er det viktig at familien er fullt inneforstått med

hvilke instanser som er til stede. Hvis det er tvil drøftes saken anonymt. Vi har også en

klargjøring av hvordan vi håndterer situasjonen om noen i teamet oppdager at de kjenner

familien under drøftingen. Da meldes dette straks ifra i møte og denne representanten går ut av

drøftingen. Det viser seg at dette sjelden blir et problem. Vi er allikevel oppatt av at dette er

tydelig kommunisert til de som melder inn.

3. Fremlegg av sak

Saken legges frem av den eller de som har meldt den inn. Noen kommer til bords med klare

problemstillinger, mens andre kommer med behov for å oppsummere, se på ulike virkemidler,

ulike måter å kunne intervenere på, aktuelle former for samarbeid med flere instanser osv. Leder

noterer stikkord på tavlen underveis. Når forholdene i saken er lagt frem, åpnes det for

avklarende spørsmål fra de som sitter fast representert i teamet. I denne fasen skal det kun handle

om fakta eller konkrete forhold for å få en størst mulig klarhet i saken. Dette kan gjelde

familiestrukturen, alder, kjønn, boforhold, nettverk, ressurser, utfordringer, hvilke tiltak som har

vært prøvd og fenomenologiske beskrivelser av observerbare forhold – lite tolkning. Dersom

tolkende utsagn kommer frem, prøver vi i fellesskap og gjøre dette om til en mulig

problemstilling.

4. Feedback til de som legger frem sak

I neste fase er det alle de som sitter fast representert i teamet som skal dele og gi tilbakemelding

til de som har lagt frem. Da får de som har lagt frem sak tid til å fordøye og får anledning til å gå

47


inn i et mer tilbaketrukket og lyttende perspektiv. I feedbacken legger vi vekt på en positiv

tilbakemelding på noe som er gjort, eventuelt måten det er lagt frem på eller støttende

tilbakemeldinger på at dette er utfordrende eller gjenkjennbart. Alle skal dele og dette gir en

opplevelse av at vi i denne timen er sammen om utfordringen og at vi er villige til å dele og se på

noe sammen. Vi er samtidig opptatt av at det er den som legger frem sak som eier opplevelsene

og har ansvaret for å ta med drøftingen tilbake til sin arbeidssituasjon. På denne måten er vi

sammen om ansvaret for klokketimen i kollegateam, men ikke for tiltakene som eventuelt skal

iverksettes i etterkant. Det er det den som kommer inn med sak som må initiere.

5. Drøftingsdel

Så starter felles drøfting. Her kan alle ta ordet. Det er leder som er ordstyrer og som noterer

oppsummeringer på tavlen underveis. Det legges vekt på at alle representanter skal holde tak i

sin egen rolle, sitt eget lovverk, sin egen etats faglige synspunkt eller holdning til saken. Leder

presiserer at målet ikke er enighet, men en bred belysning. På denne måten er det rom for

konflikt og ulike syn. Det er viktig at leder gir aksept for alle innspill og forholder seg til disse

som fenomenologiske beskrivelser og tilbakemeldinger. Det noteres ordrett hva den enkelte

uttaler, ellers sjekker leder ut med vedkommende om det som er oppsummert på tavlen stemmer

ut med uttalers opplevelse.

6. Avrunding

Når det er 5 minutter igjen stoppes drøftingen av leder. Leder oppsummerer det som har kommet

frem på tavlen, og oppsummerer i en til tre hovedpunkt som et konsensus. Så blir de som har lagt

frem saken spurt om det er noe av drøftingen de kan ta med seg i videre arbeid.