TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE20142102233719/Medl… · Vi har også samarbeidet med Helsesøster-organisasjonen slik at alle helsestasjoner i landet har mottatt informasjon om pro-sjektet,

NR. 1 2012 ÅRGANG 16

TIDSSKRIFT FOR

BARNESYKEPLEIERE

www.sykepleierforbundet.no

VOLD, BARNEMISHANDLING

OG OMSORGSSVIKT

SIDE 3

TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE NR. 1 • 2012

Fortsettelse side 9

Nybakte Foreldres Informasjonsprogram– ”Din Fantastiske Baby”

Stine Sofies Stiftelse har i samarbeid medNorsk Barnelegeforening utviklet et infor-masjonsprogram til alle nybakte foreldre iNorge. Formålet er å forebygge filleristing(shaken baby syndrom).

Hensikten med programmet er å gi goderåd i de første månedene, om gråting, frus-trasjon og usikkerhet for om man strekkertil som foreldre. Vi holder en positiv ogoppbyggende tone, samtidig som alvoretog farene ved filleristing av babyer gjørestydelig. Det er mellom 3 og 5 babyer somristes til døde i Norge hvert år. Like mangeblir innlagt på sykehus med store skadersom kan gi varige lammelser, blindhet ogulike grader av utviklingsforstyrrelser. Dettas høyde for at det er store mørketallrundt mindre risting som kan føre til min-dre skader.

BakgrunnI 1998 starter barnelege Mark Dias i USAdet første forebyggende informasjonspro-grammet på fødeavdelinger spesielt rettetmot SBS. Siden da har nedgangen vært påover 50 % i antall tilfeller SBS og såledesen stor suksess. Lignende informasjonspro-grammer er nå i gang i mange land, ogresultatene viser entydig at der hvor pro-grammet er obligatorisk, så har det værtregistrert nedgang i SBS.

Siden 2008 har Stine Sofies Stiftelse jobbetmed å utvikle og å innføre et tilsvarende

Stiftelsen sendes da ut ”foreldrepakker”(brosjyre og DVD) som lagres og deles utav personalet på føde-/barselavdelingene tilforeldrene før de reiser hjem med babyen.

Helsestasjonen/helsesøsterVi har også samarbeidet med Helsesøster -organisasjonen slik at alle helsestasjoner ilandet har mottatt informasjon om pro-sjektet, et eksemplar av selve foreldrepak-ken og et anbefalingsbrev fra Helsesøster -orga nisasjonen. Håpet er at helsesøsterbruker dette til å minne på det de nybakteforeldrene fikk vite på fødeavdelingen – ev.gi denne informasjonen nå. Mange helse-stasjoner har kontaktet oss og bedt om å fåflere foreldrepakker.

Omfanget av programmet:Det er ca 50 fødeavdelinger/fødestuer iNorge. Det fødes hvert år ca 59.000 barn iNorge. Stine Sofies Stiftelse hadde sommålsetning å få implementert NybakteForeldres Informasjonsprogram i heleNorge i løpet av 2011.

informasjonsprogram i Norge. I desember2009 hadde vi kommet så langt at vigjennomførte vi en testperiode med utde-ling av materiale ved fem norske sykehus i2009, og de fikk utelukkende gode tilbake-meldinger både fra fagfolk og foreldre.

Informasjonsprogrammet inneholder: • Informasjon og forklaring til helseperso-nell i avdelingen.

• Foreldrepakke (brosjyre og DVD) forutdeling.

Etter evaluering av pilotprosjektet ble detkun gjort små justeringer på programmet,men ny film ble spilt inn og materiellet bleoversatt og tekstet til engelsk.

ImplementeringFor best mulig igangsetting av program-met, har prosjektleder hos Stine SofiesStiftelse Richard A. Nordahl reist rundt tilfødeavdelingene i Norge og presentert pro-sjektet for de ansatte på føde/barsel. Dettehar vært positivt og effektivt da alle avde-linger selv må velge å være med i prosjek-tet, etter å ha mottatt informasjonen. Fra

Fakta om filleristing og Shaken Baby Syndrome (SBS) - Hvert år får mellom 10 og 15 spedbarn i Norge SBS eller lignende skader.- Av de som rammes dør ca. 1/3, og 1/3 får alvorlige nevrologiske skader (lam, blind, stum, organsvikt osv.)

- Shaken Baby Syndrome og lignende skader er resultat av kraftig risting.- Utløsende faktor til SBS er oftest frustrasjon over vedvarende og langvarig gråting.- Ristingen som fører til de alvorlige hodeskadene skjer av stefar, barnepasser eller lignende, men også biologisk mor eller far er blant overgriperne.

”Foreldrepakken” – inneholdende brosjyre ogDVD – begge tekstet på norsk og engelsk.Foto: Max Marketing

Eksempler på noen av prosjektene fra andre land - fra venstre: - Portrait of Promise - som er den første foreldrepakken brukt i USA,- Periode of Purple Crying som er den Canadiske ”foreldrepakken”, - og den Japanske ”foreldrepakken”.

SIDE 4


REDAKSJONSSEKRETÆR

Tidsskrift for Barnesykepleiere.Eileen DalåmomoJohan L. Johannesensgate 151636 Gamle FredrikstadE-post: [email protected]

Arbeid:Sykehuset Østfold HFNyfødt intensiv avdelingCicignongate 191606 Fredrikstadtelefon: 69861391/69861392E-post: [email protected]

ANNONSEPRISER 2012Helside: kr. 2000Halvside: kr. 1000Helside i 3 fortløpende nr. kr. 5000Halvside i 3 fortløpende nr. kr. 2500Helside farger kr. 3500Helside farger i 3 fortløpende nr. kr. 7500Halvside farger kr. 4000Halvside farger i 3 fortløpende nr. kr. 5000Abonnemang på bladet á 3 nummer pr år kr. 200

OPPLAG 2012: 650 eksemplarerISBN: 1502-4989

TRYKK:

DMT KomunikasjonPostboks 275, Strandsagveien 3

2381 BrumunddalTelefon: 62 35 18 30 Telefaks: 62 34 48 55e-post: [email protected] • www.dmt.no

Godt nytt år, og vennligst forstyrr i 2012Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikkerammer deg selv.

Arnulf Øverland

Denne utgaven av Tidsskrift for Barnesykepleiere har etsvært alvorlig tema, et tema som det også er viktig atBarnesykepleierforbundet setter søkelyset på. Dette fordibarn og ungdom som lever i en hverdag preget av vold,mishandling og omsorgssvikt statistisk sett ofte vil væreinnom de avdelinger i vårt land som behandler barn og

ungdom. Det er derfor viktig at sykepleiere er oppmerksomme, og har alle sanser åpnei møte med barn og familier slik at vold, mishandling og omsorgssvik avdekkes ogmeldes.

I sin kampanje Vennligst forstyrr - du ser det ikke før du tror det satte Redd Barnai 2008 – 2010 fokus på vold og overgrep mot barn i Norge. Målet med kampanjen varå få voksne til å melde i fra dersom de tror at et barn utsettes for krenkende handling-er. I sin omtale av kampanjen sier Redd Barna at vold mot barn er et av Norges mestunderkommuniserte samfunnsproblemer. Mange barn og unge lever med daglige fysis-ke, psykiske og seksuelle overgrep. Temaet er svært tabubelagt, og forbundet med forti-else, skyld og skam. Hjemmet og familien er den arenaen hvor de fleste barn har dettrygt, men samtidig det stedet hvor vold mot barn foregår i det skjulte over lang tiduten at det oppdages. Spedbarn og småbarn er en særlig utsatt gruppe. Terskelen for ågripe inn i andre familiers anliggende er ofte høy, og mange barn lider i stillhet bakhjemmets ”beskyttende” vegger.

Dette betyr at dersom vi i møte med barn og ungdom og deres familier får en følelseav at barn utsettes for krenkende handlinger må vi forfølge denne følelsen, og ikkeoverse og bagatellisere den. Det verste er om vi bortforklarer våre observasjoner ogskjuler oss bak at det sikkert er andre som har sett og vil ta tak i det – vi må tørre åtro det vi ser.

Å oppdage og møte barn og ungdom som er utsatt for vold, mishandling og omsorgss-vikt er vel det tøffeste, mest krevende og kompliserte vi sykepleiere kan oppleve i vårtarbeid. Det er derfor viktig at alle avdelinger har gode og gjennomtenkte rutiner hvor-dan slik bekymring håndteres. Å stå alene med sine observasjoner, leder ofte til at ing-enting skjer, på grunn av at det er lett at en tenker på konsekvenser av å melde slikeobservasjoner, og at det sikkert ikke er så alvorlig. Denne usikkerheten kan lede til atbarn fortsatt må leve med krenkende hendelser i sitt liv. Videre mener jeg at slike situa-sjoner bør ferdighetstrenes og simuleres på lik linje med ferdighetstrening og simule-ring av eksempelvis gjenoppliving. Dette vil skape en større trygghet for hvordan slikesituasjoner skal håndteres og hvem som bør innvolvers. Barn og ungdom som levermed krenkende handlinger i sin hverdag, har krav på at vi også på denne området erkompetente og modige, og at vi tar dette på høyeste alvor.

Det er også gledelig at regjeringen i 2011 tok temaet på alvor. Dette resulterte i blantannet i Barnevernsløftet – til det beste for barn og unge utarbeidet av Barne-, likestil-lings- og Inkluderingsdepartementet og Handlingsplan mot vold i nære relasjoner2012 utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet. At dette viktige arbeidet erforankret helt opp til regjeringen er viktig. Det forplikter på mange måter oss som job-ber med barn og ung i alle deler av helsetjenesten til å ta temaet nærmere inn over oss,og å tørre å se og kjenne på det totalt uforståelige og uakseptable som enkelte barn ogunge må oppleve i sitt liv. Jeg anmoder derfor alle ledere på alle avdelinger i Norge omå sette vold, mishandling og omsorgssvik høyt på dagsorden, slik at flere barn kanhjelpes ut av den krenkende situasjonen de lever under.

SIDE 5


Styret Barnesykepleierforbundet NSF

UtdanningsutvalgetBSF, NSF's utdanningsutvalg er et underutvalgav BSF, NSF's styre og velges på BSF, NSF'sgeneralforsamling.

Utdanningsutvalget består av 3 medlemmer og et varamedlem.

De er ressurspersoner i utdanningssaker og faglige spørsmål.

Kontakt i utdanningsutvalget/sekretær BSF; NSFNancy Dahlberg, se styret.

Liv Mari BrandtGisløy, 8439 MyreTlf.Jobb:77628177Mob: 90202349e-mailadr.Priv: [email protected]

Iben AkselboCatharine Lysholmsvei 6a,7022 TrondheimTlfJobb: 73559377Priv: [email protected]

Til slutt i denne lederen vil jeg reklamerefor Vårkonferansen som Barnesykepleier -for bundet sammen med organisasjonen Jatil lindrende enhet og omsorg for barnskal arrangere i Kristiansand 12 og 13.april. Dette er en viktig og historisk kon-feranse i norsk sammenheng, der fokuset

Ha en fortsatt fortreffelig vinter, og nården tid kommer, en fantastisk fin vår.

HilsenAndrè

er palliativ behandling og omsorg til barni alle aldersgrupper. For mer informasjonhenviser jeg til våre nettsider: www.syke-pleierforbundet.no/barn

Jeg håper jeg treffer mange av dere iKristiansand.

På Generalforsamlingen 30. mars 2011 ble det valgt nye styremedlemmer til Barnesykepleierforbundet, NSF sitt styre. Den 2. mai konstituerte det nye styret seg, og det nye styret fikk følgende sammensetning:Leder: André GrundevigNestleder: Merethe NorliKasserer: Beate HarvikSekretær: Nancy DahlbergStyremedlem: Siw Fossan

For mer informasjon om styret henvises det til nettsiden www.sykepleierforbundet.no/barn under menypunktet INFO OM FAGGRUPPEN. ”

Fra venstre: Nancy Dahlberg, Beate Harvik, André Grundevig og Meretehe Norli. Siw Fossan (bildet over) var ikke tilstede da bildet ble tatt.”

Inger Lucia SøjbjergSturlas vei 9,0772 OsloTlfMobil: [email protected]


SIDE 6

Med døden til følgeAv Charlotte Bergløff

Minst fem barn under tre år mis-handles til døde i Norge hvert år.Likevel henlegges 42 prosent avvolds- og mishandlingssaker somgjelder barn.

I april i fjor ble en 36 år gammel mann fraSandefjord dømt til åtte års fengsel forlegems beskadigelse med døden til følge.Offeret var stesønnen. Han døde bare åtte årgammel. Saken mot barnets mor ble henlagtav statsadvokaten etter bevisets stilling, tiltross for at påtalemyndighetene i andresaker har understreket foreldres plikt til åbeskytte barnet mot mishandling fra denandre forelderen. Historien om ChristofferGjerstad Kihle rystet hele Norge da den blekjent. Saken, som i dag er kjent som «Kodal-saken», var unik, men ikke av natur.Mishandlingsmetodene er godt kjent. Detunike var at den endte med en fellendedom. For alt tyder på at skolen, barnevernet,sykehus, politi, statsadvokater, domstoleneog myndighetene i Norge svikter voldsutsat-te barn. Det fører til at minst fem barnunder tre år blir mishandlet til døde hvert år.

Toppen av isfjellet. All form for vold motbarn er forbudt i Norge. Likevel finnes detsvært lite statistisk materiale som viser hvormange barn som blir utsatt for vold, oghvem som stilles til ansvar for lovbruddene.TV 2 undersøkte derfor i 2008 over 50 fer-dig etterforskede saker som omhandler voldmot små barn fra de siste årene. Materialeter for lite til å være vitenskapelig basert,men tendensen var klar: 28 prosent av voldog drap som gjelder hele befolkningen hen-legges, mens 42 prosent av sakene som gjel-der barn blir lagt bort. Ada Sofie Austegardi Stine Sofies stiftelse mener barns rettssik-kerhet står i fare så lenge sakene legges bort. – Det er forferdelig trist, og gjenspeilerpåtalemyndighetenes manglende fokus pådenne typen saker. Hvis banken ranes ryk-ker alt som kan krype og gå ut hos politiet.Spenningen er på topp. Vold mot barn kre-ver derimot en svært grundig etterforsk-ning, og politiet opplever ofte at bevisbyr-den er så høy at sakene er vanskelige å førefor domstolen. Uten tilstrekkelige midler ogressurser hos påtalemyndighetene, og status

på området hos politiet, går det på barnasrettssikkerhet løs, sier Ada Sofie Austegard.Tall fra Redd Barna anslår at 25 prosent avalle barn blir slått, mens åtte prosent erutsatt for grov vold. Få av voldsofrene i dealler yngste alderstrinnene blir registrert,men relativt sett er det disse som har øktmest de siste fem årene i følge Statistisk sen-tralbyrå.– Mørketallene er store og usikkerhetenhøy. Det vi vet er at 10 ti 12 barn hvert årlegges inn hos oss eller på Rikshospitaletmed store hodeskader etter risting. Det erbare toppen av isfjellet. De vanligste ska-dene er nok bruddskader, men det har viingen oversikt over fordi disse barna stortsett behandles ved legevakten, uttalte pro-fessor Jens Grøgaard ved Barneklinikken påOslo universitetssykehus, Ullevål tilAftenposten i kjølvannet av «Kodal-saken» ifjor. Internasjonal forskning tyder på athalvparten av alle brudd hos barn under toår skyldes påført skade. I Norge havneromlag 200 barn årlig på sykehus på grunnav grov mishandling, men på grunn av etmanglende samarbeid mellom sykehus, bar-nevern og politi havner de færreste i retten.– Helsevesenets rutiner svikter. De er opp-lært til å lege og ivareta, men setter ikkespørsmålstegn ved hvordan skaden er opp-stått.Helsepersonellets holdning gjenspeiler såle-des samfunnets. Vi kan ikke tro at foreldrekan påføre sine egne barn skader. Folk vilikke ta inn over seg hvor grusom verden kanvære, sier Ada Sofie Austegard. Ifølge pro-fessor Jens Grøgaard og TV 2 blir kunmellom ti til 20 av denne typen forhold,som havner på sykehus, etterforsket. Det erfordi legene kan oppleve at taushetspliktenhindrer dem i å politianmelde forholdene,mens barnevernet unnlater å melde legenesbekymring videre til politiet. Både sykehu-sene og barnevernets praksis bryter såledesmed norsk lov, noe som har ført til ytterli-gere mishandling av barna, og i enkelte til-feller til drap.

Vanskelig bevisførsel. I Sverige behandlesårlig omlag 8000 barnemishandlingssaker. INorge er tallet 900, først og fremst fordibarnevernet unnlater å melde voldssaker tilpolitiet. Medieavsløringer har ført til øktbevissthet og nye rutiner ved sykehus og ibarnevernet, men for at påtalemyndigheten

skal kunne ta ut tiltale må to hovedvilkåroppfylles. Det ene er at saksbehandler eroverbevist om skyld. Det andre er at saksbe-handler mener bevisene er tilstrekkelige til åoverbevise en domstol. Saker som omhand-ler vold mot små barn blir svært ofte henlagtfordi det ikke kan bevises hvem som harpåført barnet skadene, selv om medisinskeeksperter slår fast at barna har vært utsatt forvold. Selv i saker med dødelig utfall enderdet ofte med henleggelse. Det er ikke ukjenti barnedrapssaker at begge foreldrene nekterbåde skyld og kjennskap til hvordan skaderpå barnet har oppstått.Påtalemyndighetene har da i enkelte sakertiltalt og fått dømt både mor og far for med-virkning til mishandling, da begge haromsorgsansvar for barnet og en særlig plikttil å gripe inn og forhindre den annens vold.Spørsmålet som er blitt stilt rundt dennepraksisen er om det bedrer barns rettsvern åtiltale foreldre for medvirkning snarere ennfor å faktisk ha begått et drap. Obligatoriskedødsstedsundersøkelser ved brå og uventetdød hos barn er derfor blitt foreslått vedgjentatte anledninger for å sikre påtalemyn-dighetene de avgjørende sporene som kanavsløre hvem som har utført den fatale mis-handlingen. Men siden 1991 har det ikkevært gjennomført obligatoriske undersø-kelser av stedet der sped- og småbarn dørplutselig og uventet.

Når et barn dør. Krybbedødsepidemien på1980-tallet førte til at foreldre som mistetbarna brått følte seg mistenkeliggjort nåruniformert politi banket på døren. De baom en endring i praksisen og ble hørt. I1991 ble kravet om rettslig obduksjon vedplutselig uventet død hos spedbarn og små-barn innskjerpet gjennom et rundskriv fraRiksadvokaten. Samtidig ble politiet truk-ket vekk fra dødsstedet og oppfølgingen avfamilien lagt til helsetjenesten. Internasjo -nalt har dødsstedsundersøkelse etter 1989 istigende grad blitt ansett som en helt nød-vendig forutsetning for en adekvat undersø-kelse ved plutselige og uventede dødsfall isped- og småbarnsalder. Denne typen døds-fall representerer en stor utfordring for hel-setjeneste, politi og rettsmedisinere, og er entragedie for de pårørende. Dersom årsakener ukjent og døden har inntrådt plutselig oguventet skal dødsfallet omgående meldes tilpolitiet, i henhold til helsepersonelloven §

SIDE 7


36. Politiet på sin side skal ifølge påtalein-struksen, i alminnelighet påse at det uføresrettslig likundersøkelse. I begynnelsen av1990-tallet sank antall krybbedødsfall dra-matisk samtidig som det ble økt oppmerk-somhet omkring omsorgssvikt og mishand-ling ved plutselige spedbarnsdødsfall. Inter -nasjonalt vekker det nå oppsikt at Norgeikke undersøker åstedene der små barn dør.I en rekke andre land skjer dette automa-tisk, og er en forutsetning for å kunne stillediagnosen krybbedød og til å avdekke bar-nedrap.

BEVISST. I 2008 ble 467 barn under ni årregistrert som personoffer for voldskrimina-litet. 55 av disse hadde ikke fylt ett år. Nårdet gjelder plutselige uventede dødsfall isped barnsalderen blir nå én prosent sett isammenheng med bevisst kvelning. Vedobduksjon kan funn av blødninger fra bar-nets nese og munn indikere at barnet harblitt kvalt. Funn i lungene kan indikere tid-ligere kvelnings forsøk, og man kan finnelyserødt skum i nese og svelg. Tilstede -værelse av friskt blod fra munn og nese harblitt hevdet å kunne skyldes kvelning vedtildekking av ansiktet. Slike funn er imidler-tid for lite spesifikke til å kunne brukes sombevis i straffesaker.Betegnelsen «gentle battering» ble innført i1982 for å beskrive tilfeller der kvelning vedhjelp et objekt eller en hånd førte til barnetsdød. Dette er bekreftet av enkelte foreldresom mistet barn i krybbedød, men som iettertid innrømmer at de kvalte barnet.Sorggrupper har avslørt det samme, dermødre har innrømmet overfor helseperso-nell i fortrolighet at de tok livet av barnet.

RIKSADVOKATENS UTFORDRING-ER. Riksadvokaten vurderer om det skalbeordres ytterligere etterforskning i henlagtesaker. I løpet av de siste årene harRiksadvokaten gjort dette i en rekke sakerfor å oppklare hvem som har påført et litebarn grov vold. Det var også Riksadvokatensom beordret tiltalen mot stefaren tilChristoffer Gjerstad Kihle. Åtteåringen blefunnet død i sin egen seng om kvelden 2.februar i 2005, og han skal også ha hatt bådenese og munn tilstoppet med papir. Guttenskal ifølge tiltalen ha blitt slått eller støtt motnoe slik at han fikk store hodeskader, blantannet skal han ha blitt påført et 17 cm langtbrudd på hjerneskallen og knusnings skaderi kinnet. Ifølge den rettsmedisinske undersø-kelsen døde gutten imidlertid av hodeska-dene. Den 35 år gamle stefaren hevdet heleveien sin uskyld. Guttens død ble etterfor-

sket av politiet, men de mente først at guttenkunne ha påført seg skadene selv.Statsadvokaten i Vestfold og Telemark henlaså saken som intet straffbart forhold. Sakenble imidlertid klaget inn til Riksadvokaten,som først beordret ytterligere etterforskning.Den kom deretter tilbake til statsadvokatensom nok en gang henla saken. Igjen baRiksadvokaten om mer etterforskning, ogdenne gangen endte det altså med tiltale ogdom mot guttens stefar.

BARNEDØDSÅRSAKSPROSJEKTET.Dødsstedundersøkelser bør være obligato-risk, så slipper folk å spekulere, sier Professordr. med. Torleiv Ole Rognum ved Retts -medisinsk institutt. Fra 2001 til 2004 ledethan «Barnedødsårsaksprosjektet». Riks ad vo -katen ønsket en rapport med forslag til frem-tidig organisering av undersøkelser ved plut-selig uventet død i sped- og småbarnsalder.46 dødsfall blant barn under tre år på Sør- ogØstlandet ble undersøkt ved at rettsmedisi-nerne rykket ut på dødsstedsundersøkelser.Prosjektet, samt videre undersøkelser, avdek-ket at gjennomsnittlig fem barn under tre årdør hvert år som følge av drap, mishandlingeller omsorgssvikt i Norge. Mens krybbedødutgjorde den altoverveiende andel av plutse-lig uventede dødsfall i spedbarnsalderen på1980-tallet, er dødsfall på grunn avomsorgssvikt fem doblet siden 1990-tallet,mens drap og mishandling varierer fra år tilår. – Norske spedbarn mishandles, plages ogdrepes. Sakene er vanskelige å undersøke ogrettsforfølge, fordi det er en utbredt oppfat-ning i samfunnet at foreldre ikke gjør slikt.Jeg har undersøkt saker som hvis skadenehadde vært påført ungdom eller voksne,

hadde endt i retten. Men siden dette harskjedd spedbarn, er terskelen så høy at detikke ender i retten. Det gir grunn til bekym-ring for rettssikkerheten til spedbarn og småbarn, sier Rognum. Professoren er Norgesfremste ekspert på krybbedød og plutseligeuventede dødsfall hos barn. Han forteller atpolitiet i stadig økende grad ber om ekspert-hjelp fra Rettsmedisinsk institutt også i bar-nemishandlingssaker der barnet overlever.– Om dette skyldes at små barn genereltutsettes for mer vold, eller at vi er blitt flin-kere til å oppdage skader og vold, eller enkombinasjon av dette, er vanskelig å si. Vi serogså at ustabile familieforhold kan være enforklaring, fordi mistenkte oftere er mors nyekjæreste eller barnets stefar, sier Rognum.

Foreldrene ønsker obligatorisk undersø-kelse Barnedødsårsaksprosjektet stilte spørs -mål ved hva som er mest problematisk ogstigmatiserende for foreldrene; en rutine-messig undersøkelse av alle barn eller å giforeldrene valgfrihet. En oppfølging avfamiliene som deltok i prosjektet, ved Senterfor krisepsykologi i Bergen, viste at selvedødsstedsundersøkelsen ble oppfattet sompositiv av de rammede familiene. Lands -foreningen uventet barnedød, som repre-senterer foreldre som har mistet et barnplutselig og uventet, ønsker derfor at ord-ningen gjøres obligatorisk. Barnedødsår -saks prosjektets erfaringer med en sakkyn-dig-modell uten direkte bindinger til politi-et fungerte bra og innebar flere praktiske ogfølelsesmessige fordeler for familiene somrammes.- Det er viktig å ha klare roller og være tyde-lig og presis ved informasjonshenting, og

SIDE 8


med informasjon som formidles til de pårø-rende ved dødsstedsundersøkelsen. Dette erogså en av faktorene som fra foreldrenes sidesynes mest positive ved dødsstedsundersø-kelsen i Barnedødsårsaksprosjektet, og somsammenfaller med prinsipper for god krise -intervensjon, understreker Rognum. Pro -sjektgruppen anbefalte derfor at dødssteds-undersøkelse ved plutselig uventet død isped- og småbarnsalder gjøres obligatorisk.

Ikke en sak for helsetjenesten. Sosial- oghelsedirektoratet vurderer dødsstedsunder-søkelser ved plutselig, uventet barnedødsom en oppgave for rettsmedisinen og straf-ferettspleien, ikke for helsetjenesten. Direk -toratet sluttet seg derfor til Barnedødsår -saksprosjektets anbefalinger og konklusjo-ner, og anbefalte Helse- og omsorgsdeparte-mentet å oversende arbeidsgruppens utred-ning til Justis- og politidepartementet.Sosial- og helsedirektoratet mener at spørs-målet om dødstedsundersøkelse skal gjøresobligatorisk må vurderes av justismyndighe-tene utifra hensynet til barns rettsikkerhet,straffeforfølgning og allmennpreventiveffekt. Men Lovavdelingen i Justis- og poli-tidepartementet har nå sendt saken tilbaketil Helse- og omsorgsdepartementet.– Det er sterkt beklagelig at saken ikke lig-ger hos Justis- og politidepartementet hvordet ikke medfører noen juridiske hindring-er å gjøre dette obligatorisk, noe forskningog legers taushetsplikt fører til hos Helse- ogomsorgsdepartementet. La meg få sammen-ligne med en trafikkulykke. Dersom du eruheldig og utsettes for en personskade kom-mer politiet umiddelbart og sjekker alkoholog fartsgrense, uavhengig av om du har værtuheldig eller brutt veitrafikkloven. Detsamme burde gjelde når et barn dør plutse-lig, sier Ada Sofie Austegard.Barneombud Reidar Hjermann mener ogsåat det vil være i god overensstemmelse medvåre forpliktelser etter barnekonvensjonen,og i samsvar med konklusjonene iBarnedødsårsaksprosjektet, å gjøre ordning-en obligatorisk.– Vi har nå en mulighet til å lage en ordningsom ivaretar barns rettssikkerhet, samtidigmed at foreldre blir sikret en rettferdigbehandling. Dette er viktig for at ingenuskyldige skal bli siktet for straffbare hand-linger, for at vi skal skaffe sikker kunnskapom hvordan og hvorfor dødsfall hos småbarn skjer og for at det skal bli oppdagethver gang en voksen har forvoldt et litebarns død, uttalte barneombudet nylig påsine nettsider.

sine to sønner på 11 og 13 år. Retten leggertil grunn at voldsutøvelsen skal ha pågått ifire år. Moren er dømt for å ha slått sønne-ne med flat hånd og med en rekke gjenstan-der, deriblant kleshenger, krykke og tre-sverd. Kvinnen slipper fengsel fordi det vilvære en ekstra belastning for familien, sær-lig for barna, som fortsatt bor hjemme.• En kvinne i 30-årene må sone to år i feng-sel og betale sine to stebarn 60.000 kronerhver, etter at hun mishandlet dem i syv år.Mishandlingen av de to barna skjedde iårene 2001 til 2007, da kvinnen var farssamboer og bodde sammen med barna.Dette samboerskapet endte i august 2007.Kvinnen skal blant annet ha slått og sparketstebarna gjennom alle syv år, ha slått guttenpå tissen og på rumpen, og truet begge tomed kniv. Hun skal også ha truet med ådrepe barna hvis de fortalte om mishand-lingen til faren. Jenta skal også ha blitt slåttmed en vedkubbe, og hun skal ha blitttvunget til å spise mat kvinnen hadde spyt-tet i.• En mann i 40-årene er dømt til 14 måne-der i fengsel etter å ha mishandlet sin min-dreårige datter i halvannet år. Mannen, somer bosatt i Hønefoss-området, ble iRingerike tingrett dømt til ett år og tomåneder i fengsel for grov mishandling avsin datter. Mishandlingen startet i mai 2007og pågikk i halvannet år. Faren skal blantannet ha slått og sparket datteren, flereganger slått henne med et belte, bitt henneog truet med å drepe henne hvis hun fortal-te om mishandlingen.

2010• Firebarnsmor i Molde dømt til 60 dager ifengsel for å ha kløpet to av barna flereganger. 45 dager av straffen er betinget.Hun må også betale dem 20.000 kroner tilsammen i erstatning.

FAKTA:Vanskelig å etterforske:– Sakene er vanskelige å undersøkeog rettsfølge, fordi det er en utbredtoppfatning at foreldre ikke gjør slikt,sier Torleiv Ole Rognum.

Tidligere trykket i Magasinet voksne forbarn 1/2010

”Halvparten av allebrudd hos barn underto år skyldes påførtskade”

Regjeringen vil ha obligatorisk TILBUD-Regjeringen ønsker likevel å etablere et obli-gatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelser.Det betyr at myndighetene skal være forplik-tet til å tilby dødsstedsundersøkelser. Det erfrivillig for foreldrene om de vil mottaundersøkelsen. Helse- og omsorgsdeparte-mentet har nå bedt Folkehelsein stituttet omå organisere tilbudet i regi av helsetjenestennår barn mellom 0 og 3 år dør plutselig oguventet. Foreldrene bestemmer selv om devil ta imot tilbudet, hvor formålet medundersøkelsen er å finne dødsårsak. Helse -tjenestens tilbud omfatter alle tilfeller derdet ikke er mistanke om straffbart forhold.Dersom det er mistanke om straffbart for-hold vil det bli en politisak. Folkehelseinsti -tuttet opplyser at det frivillige tilbudet kaniverksettes fra andre kvartal 2010.– Det er en skam. Dette gjenspeiler at devoksne jobber for de voksnes verden, avslut-ter Ada Sofie Austegard.

Kilder: SSB, Regjeringen, Sosial- og helsedi-rektoratet, Rettsmedisinsk institutt, TV 2,Stine Sofies Stiftelse, Aftenposten,VG, Oss foreldre imellom, Kriminolog VibekeOttesen og Førsteamanuensis Anne-KariTorgalsbøen.

FAKTADiverse voldssak er mot barn fra 2009• 40 år gammel mann dømt til fengsel i timåneder for å ha truet og slått samboer ogbarn. Mannen ble også ilagt kontaktforbudmot ekssamboeren i ett år og kontaktforbudmot barna i seks måneder. Han må betale30 000 til hvert av barna og 100 000 til sinekssamboer.• Ektepar i Flekkefjord dømt til fengseletter å ha utøvd vold mot seks av sine barn.Faren er dømt til fengsel i ett år, mensmoren er dømt til betinget fengsel i 120dager. De to er dømt for å ha slått sine seksmindreårige barn med belte eller sko for-skjellige steder på kroppen, i perioden fraaugust 2007 til november 2008.• Levanger-mann i slutten av 30-årenedømt til fengsel i ett år og tre måneder forvold mot sine egne barn. Volden fant stedover en periode på syv og et halvt år, mensbarna var fra tre til ti år gamle. Ved en rekkeanledninger slo, sparket eller kastet hanbarna i gulvet eller veggen. Ved et tilfelleskal medfarten ha vært så hard at det enebarnet brakk armen. Familiefaren sto ogsåfor verbale krenkelser.• En 44 år gammel kvinne er i Nord -hordland tingrett dømt for jevnlig å ha slått

SIDE 9


Fortsettelse fra side 3

Informasjonsprogrammet for nybakte for-eldre blir et stort bidrag i kampen for åforebygge at vergeløse barn utsettes foralvorlige overgrep av voksne.

Videre i prosjektetFølge opp de avdelinger som ennå ikke harkommet i gang, eller hatt betenkelighetermed å innføre informasjonsprogrammet. I tillegg å følge opp de avdelinger somønsker det med besøk på deresfagdager/personaldager.Sende ut nyhetsbrev 2-4 ganger pr. år.Jobbe mot myndighetene for å sørge for atdette blir obligatorisk for fremtiden.

Litteraturliste:• Preventing Abusive Head TraumaAmong Infants and Young Children: A Hospital-Based, Parent EducationProgram.

• Mark S. Dias, Kim Smith, KathydeGuehery, Paula Mazur, Veetai Li andMichele L.Shaffer.• Pediatrics 2005;115;470-477• DOI: 10.1542/peds.2004-1896

Link:http://www.pediatricsdigest.mobi/content/115/4/e470.full.pdf+html

Personalrommet i Harstad under presentasjon av prosjektet (i lunsjen). Foto: Stine Sofie Stiftelse

SIDE 10


Av Sonja E. Askland, ProsjektansvarligAlarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen for barn og unge – 116 111 – er en nødtelefon forbarn og unge som utsettes for vold, overgrep og mishandling.• Alle barn og unge skal ha et nummer de kan ringe når de er

i krise • 116 111 er gratis• Alle telefoner blir besvart av voksne

som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge• Også voksne som er bekymret for barn og unge, eller har

mistanke om at de utsettes for vold og overgrep kan ringeAlarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen for barn og unge – 116 111

• Det er viktig å huske på at det å melde fra er en ansvarlig ogviktig handling, som kan forandre et barns situasjon til detbedre

Alarmtelefonen for barn og unge drives av Barnevernvakta iKristiansand kommune i samarbeid med 17 barnevernvakter iNorge på oppdrag fra Barne,- likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet (BLD). De ansatte er fagfolk med lang barnevernerfaring. Visamarbeider tett med de kommunale barneverntjenestene, med poli-ti og med helseinstitusjonene.

Da Alarmtelefonen for barn og unge startet opp sommeren 2009var det viktig å bygge videre på den eksisterende akuttberedskapen

for barn og unge. Ca 130 kommuner i Norge har til-gang på en operativ barnevernvakt; Tromsø,Trondheim, Ålesund, Bergen, Stavanger, Sandnes,Kristian sand, Grenland, Vestfold, Drammen, Askerog Bærum, Oslo, Follo, Indre Østfold, Skedsmo,Romerike og Midt- Hedmark. Websiden www.barn-evernvakten.no viser hvilke kommuner som har bar-nevernvakt.

Når vi mottar oppringninger på 116 111 vil vi førstvurdere om det er behov for akuttintervensjon, deret-ter vil vi vurdere om det skal sendes bekymringsmel-ding til den lokale barneverntjenesten. Vi har fraoppstart sendt rundt 450 bekymringsmeldinger.Noen samtaler er råd/veiledningssamtaler på hvordanbarn og unge kan gå hjelp til å få en bedre hverdag.Disse samtalene handler ofte om at barna slitesmellom to foreldre som ikke lenger bos sammen, ogsom krangler mye.

Barn og unge er Alarmtelefonen for barn og unge sinprimære målgruppe, og mye av informasjonsarbeidetmed å gjøre 116 111 kjent har vært rettet mot dennegruppen. Det er derfor gledelig at det er flest barn ogunge som tar kontakt med oss. Halv parten av opp-ringningene er fra barn og unge selv.

De fleste oppringningene handler om barn og ungesom er bekymret for foreldrenes rus(mis) bruk.Deretter følger barnets psykiske problemer (suicidaletelefonhenvendelser), store samværskonflikter ogfamilievold. Dette er hovedtema barn og unge berom hjelp til.

Se gjerne www.116111.no for mer informasjon.

SIDE 11


Ordningen med frivillig dødsstedsundersøkelseved brå og uventet død hos barn i alderen 0 tilog med 3 år trådde i kraft 1. november2010. Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag åorganisere tilbudet, som regjeringen har vedtattat helsetjenesten skal tilby. Formålet er å få sik-rere informasjon om hvorfor barnet døde.

Ved brå og uventet barnedød kan det noenganger være vanskelig å fastslå dødsårsakenmed sikkerhet. For at både foreldre og helse-personell skal få sikrere informasjon om hvasom var årsaken til at barnet døde, skal helse-tjenesten ved brå og uventet barnedød gi fami-lien tilbud om en systematisk undersøkelse avdødsstedet. Dette er en undersøkelse som hel-setjenesten har plikt til å tilby foreldre, mendet er frivillig for foreldrene om de vil benytteseg av tilbudet. Helsetjenesten må ha skriftligsamtykke fra foreldrene før en slik undersø-kelse kan foretas.

Hva ordningen innebærerUndersøkelsen vil utføres av et team beståendeav to personer. Det er viktig å sammenholdefunnene fra obduksjonen med funnene pådødsstedet. Derfor er det ønskelig at legen somforetar obduksjonen også deltar i undersø-kelsen på dødsstedet (evt. en annen personmed rettsmedisinsk kompetanse). Den andre iteamet vil være en person med kunnskap ogerfaring fra dødsstedsutredninger.

Foreldre og omsorgspersoner har mulighet til å

stille spørsmål til teamet som kommer til døds -stedet. I et tidligere prosjekt var det mangeetterlatte som benyttet seg av og satte pris pådenne muligheten. Selv om formålet med endødsstedsundersøkelse ikke er å yte helsehjelptil foreldrene, opplevde mange foreldre døds-stedsundersøkelsen som nyttig og viktig. Døds -steds undersøkelsen vil finne sted så snart sommulig etter obduksjonen, og helst innen 48timer etter at barnet har kommet til sykehuset.

Skal finne dødsårsakenDet er sykehuset der barnet blir mottatt somvil orientere foreldrene eller omsorgspersoneneskriftlig og muntlig om tilbudet om frivilligdødsstedsundersøkelse.

Dersom familien takker ja til tilbudet varslersykehuset dødsstedsundersøkelsesteamet.

Dersom det avdekkes mistanke om straffbartforhold etter at dødsstedsundersøkelsen erpåbegynt, skal undersøkelsen i regi av helsetje-nesten avbrytes. Den videre oppfølgingen skalda skje i regi av politiet. Uavhengig av helsetje-nestens frivillige åstedsundersøkelser, er detvedtatt en endring i straffeprosessloven sominne bærer en utvidet adgang for politiet til åetterforske alle saker der barn dør plutse-lig oguventet selv om det ikke foreligger mistankeom noe kriminelt. Den nye loven trådde i kraft1. juli 2011. Strpl. §224, 4. ledd (tilføyelse tilet nytt andre punktum). Ref. til Riks advo -katens rundskriv nr. 2/2011.

Etter undersøkelsen vil det bli holdt et møtemellom de som foretok undersøkelsen og hel-sepersonell på sykehuset for å sammenholdefunnene, og trekke den endelige konklusjonenom dødsårsaken. Denne informasjonen skalogså formidles i en oppfølgingssamtale medforeldrene.

I Norge er det om lag 40 barn i året i alderen 0til og med 3 år som dør brått og uventet, ogder dødsårsaken er ukjent. Formålet med døds-stedsundersøkelser er å avklare hva barnet dødeav. Dette er nødvendig for å få en riktig diag-nose og også for å få informasjon som kanbidra til å forebygge lignende tilfeller.

Ordningen vil bli evaluert underveisTilbudet vil bli evaluert av Senter for Krise -psykologi i Bergen. Evalueringen er uavhengigav Folkehelseinstituttet og gjøres underveis forå sikre at ordningen fungerer tilfredsstillende,og slik at framgangsmåten kan forbedres der-som noe oppleves negativt eller støtende.

Folkehelseinstituttet vil føre anonym statistikkover funnene i undersøkelsene. Statistikkenskal brukes i rapportering til myndighetene.Ved eventuell forskning på dataene må manforholde seg som ellers ved forskning på jour-naldata.

Folkehelseinstituttet Publisert 26.10.2010

Dødsstedsundersøkelser

Barn som opp-lever vold ifamilien er enutsatt gruppe. Ide senere år hardet vokst fremet hjelpeapparatfor voldsutsatte

barn og forskningen om behandlingsmetoderhar gitt ny innsikt. Samtidig finnes det et stortbehov for mer kunnskap. Hvordan skal manoppdage barn som opplever vold? Hvordanbør denne typen vold utredes? Og: hvordan

kan dokumentasjon være et godt grunnlag forbeslutninger som tilgodeser barns behov og tarhensyn til deres erfaringer og oppfatninger?

I denne boken berøres en rekke ulike temaer:barns tolkninger av vold innenfor familien,etiske spørsmål knyttet til forskning om ogmed barn som har opplevd vold, utfordring-ene som ligger hos hjelpeapparatet, samt myn-dighetenes intervensjoner i barns liv som fami-lierettslige prosesser og avgjørelser om økono-misk bistand. Spørsmålene som stilles i bokenhandler om hvorvidt og eventuelt hvordan etrettighetsperspektiv og et omsorgsperspektivkan forenes. Kan barn som opplever vold ifamilien både beskyttes og gis rett til delaktig-het i beslutninger som påvirker deres liv?

Tanken er at denne boken skal kunne brukesbåde i praktisk sosialt arbeid, for eksempel iforbindelse med sakkyndige utredninger og iakademiske sammenhenger, som forsknings-prosjekter og oppgaveskriving. Bokens kapitlergir en oversikt over ulike spørsmål, metoder,analyser og resultater fra forskning om og medbarns stemmer om vold.

Forfattergruppen har ulik bakgrunn i praksisog forskning knyttet til barn som opplevervold i familien. Maria Eriksson, Åsa KällströmCater, Gunilla Dahlkild-Öhman og ElisabetNäsman er bokens redaktører.

Gyldendal AkademiskISBN: 9788205395046 – NOK 319,-

Maria Eriksson, Åsa Källström Cater, Gunilla Dahlkild-Öhman og Elisabet Näsman (red.)

Barns stemmer om vold – Å tolke og forstå

SIDE 14


Overgrepsenheten ved St. Olavs HospitalAv Gerd Eva Fenheim, Brita Henning,Solveig Heggset, Tone Stiles

Overgrepsenheten ved St. Olavs hospital hartilhold på Kvinne-Barn senterets pasient-mottak, og er et lavterskeltilbud til bådevoksne kvinner og barn (gutter under 18 år)utsatt for seksuelle overgrep. Voksne mennblir tatt hånd om på legevakten. Vi er etovergrepsteam bestående av sosialpediater,gynekolog, barnepsykolog, koordinator, psy-kiatrisk sykepleier, helsesøster og sykepleier(1). Voksne pasienter taes imot fra Sør-Trøndelag, mens barn fra hele helseregionMidt-Norge. Vi er det eneste overgrepsmot-taket i landet hvor voksne og barn kommertil samme sted. Da har man tilgjengelig res-surs både fra gynekolog og barnelege noesom er svært nyttig i noen ungdomssaker.

Overgrepsteamet har ukentlige samarbeids-møter hvor vi drøfter saker og prioritererhenvisninger. I tillegg er det organisert eteget sykepleierteam ved Kvinneklinikkenmed spesialkompetanse i prøvetaking ogdokumentasjon, samt kriseintervensjon.Sykepleiere i teamet har beredskapsvakt ogblir tilkalt ved henvendelser.

I 2009 åpnet Barnehuset i Trondheim ogble en naturlig samarbeidspartner forOvergrepsenheten på St. Olav. En halv dagi uka leier Barnehuset medisinsk personellfra Overgrepsenheten. I 2011 ble detgjennomført 41 medisinske undersøkelserpå Barnehuset. Der har vi også tverretatligesamarbeidsmøter i tillegg til medisinskeundersøkelser.

Hovedoppgaven vår i arbeidet med over-grepsutsatte er å gi spesialisert utredning ogbehandling både medisinsk og psykososialtved kriseintervensjon og organisert oppføl-

ging. I tillegg må vi yte bistand til en even-tuell rettslig og om aktuelt barnevernsfagligoppfølging gjennom systematisk dokumen-tasjon av skader og sporsikring.Diagrammet under viser en økning i antallbarne- og voksensaker det siste året.

I Norge er forekomsten av barnemishandlingikke godt dokumentert, men verdensom-spennende meta-analyser viser at en vesentligminoritet av barn mishandles av sineomsorgsgivere (2). Barnemishandling ogomsorgssvikt inndeles gjerne i fire kategorier:1) Barn som utsettes for seksuelle overgrep.2) Barn som utsettes for fysiske overgrep. 3)Barn som utsettes for psykiske overgrep(inkludert å være vitne til vold/ vold i nærerelasjoner) og 4) Barn som vanskjøttes.

Før vi beskriver rutiner ved mottak av barnutsatt for overgrep vil vi definere noen sen-trale begreper:

Seksuelle overgrep: Barn eller unge blir invol-vert i seksuell aktivitet som de utviklingsmes-sig ikke er i stand til å forstå og heller ikkekan gi et informert samtykke til. Aktivitetener i konflikt med kulturelle normer.

Fysiske overgrep: Hendelse som innebærerat en voksen i hjemmet skader barnet på enslik måte at det er medisinsk påvisbart, ellerved å utøve vold som er over det akseptablei samfunnet (WHO).

Psykisk barnemishandling: En gjennomgå-ende holdning eller handling hos foreldreeller andre omsorgsgivere som er ødeleg-gende for – eller forhindrer utviklingen avet positivt selvbilde hos barnet.

Vanskjøtsel: Forsømmelse eller manglendeevne til å tilfredsstille barnets behov slik at

det rammer barnets helse og fysiske og psy-kiske utvikling.

Mottak av barn utsatt for fysiske/psykiske overgrep og vanskjøtselHjelpeapparat og privatpersoner som tarkontakt med vår avdeling angående oven-nevnte saker gies beskjed om at de skal kon-takte primærhelsetjenesten (fastlege, lege-vakt). Dersom det i regi av primærhelsetje-nesten avdekkes mistanke om barnemis-handling med alvorlige skader (brudd, hode-skader, blødninger osv) skal barnet henvisesvidere til oss hvor det ytes sosialpediatriskbistand. Unntak gjøres i saker hvor politieteller ansatte fra Barnehuset tar kontakt, fordisaken da ofte er kommet et stykke i behand-lingskjeden. Slike henvendelser mottasdirekte uten henvisning fra annen instans.

En foreløpig intern retningslinje på frem-gangsmåten i barnemishandlingssaker erutarbeidet hos oss i samarbeid med kom-munal legevakt. Dette for å sikre at ansattesom blir involvert i slik type problematikkvet hva de skal gjøre. Nasjonale retningslin-jer for mottak og behandling av barn utsattfor barnemishandling er under utarbeidelse.Resultatet av dette arbeidet vil legge føring-er for hvordan slike saker vil bli håndtert ispesialisthelsetjenesten i fremtiden.

Mottak av barn utsatt for seksuelle overgrepHenvendelsene til overgrepsenheten kom-mer fra ulike hold, som nære pårørende,helsestasjoner, skolehelsetjenesten, fastleger,politi og barnehager. Det vil si at alle kan tadirekte kontakt med oss uten henvisning.De fleste henvendelsene kommer pr telefon.Vi forsøker alltid å ta oss god tid i denneførste samtalen med den som henvender segtil oss. Alle henvendelser blir tatt på alvor.

I løpet av telefonsamtalen prøver vi å skaffeoss et innblikk i den konkrete situasjonen;hva er bakgrunnen for henvendelsen, hvilkesymptomer fremkommer, viser barnet unor-mal atferd etc. Noe av det viktigste å fåavklart er om barnet er skjermet for antattovergriper, og om når overgrep skal haskjedd. Dette for å kunne vurdere hastegradfor medisinsk undersøkelse. Vi spør ogsåom barnet har vært i dommeravhør og ombarnevernet er varslet.

Vi skiller mellom 3 ulike hastegrader:Akutt: Dersom hendelsen har skjedd

SIDE 15


BSF arrangerervervekampanje fra 1. februar til20. mars 2012

Blandt de som melder seg inn idenne perioden trekkes det tre vin-nere.1. premie: dekning av kursavgift til Vårkonferansen 2012 "Helt - ikkestykkevis og delt" Kristiansand 12. og 13. april 2012.

2. og 3. premie er fagbøker.

For nærmere informasjon og innmelding sjekk våre nettsider: www.sykepleierforbundet.no/barnunder menypunktene MEDLEMSTILBUDOG BLI MEDLEM AV FAGGRUPPEN.

innenfor de siste 72 timer, skal barnet iutgangspunktet undersøkes som øyeblikke-lig hjelp. Dette pga sporsikring, men ogsåfordi det kan være behov for akutt medi-sinsk behandling som nødprevensjon ellerkriseintervensjon.Subakutt: Henvendelsen kommer innen 3-14 døgn etter hendelsen. Barnet bør under-søkes så raskt som mulig, - på dagtid avpersonell i overgrepsenheten. Det kan fort-satt være mulig å påvise bloduttredelser ogrifter / sår under tilheling.Senere tidspunkt: Undersøkelsen skjerelektivt på dagtid (1).

Forutsigbarhet er viktig for barn og pårø-rende. Vi tilstreber å gi konkret informasjonom hva som venter dem når de kommer tilmedisinsk undersøkelse.

Når disse barna ankommer Overgreps -mottaket blir de tatt imot på Pasientmottakfor barn sitt venterom. Sykepleier gjennom-fører en kort samtale med barnet og densom følger med, før legeundersøkelsen. Visier gjerne at det er en legesjekk fra topp tiltå, inkludert høyde, vekt, bildetaking ogprøvetaking. Til slutt vil legen lyse på tissenog rumpa. Ingenting vil gjøre vondt og viskal ikke gjøre noe som barnet ikke synes ergreit. Enkelte er engstelige for den medisin-ske undersøkelsen, så vi legger stor vekt på åavdramatisere dette, og skape ro og trygg-het.

som har skjedd. Barnet må selv få fortellesin historie om den kommer. Barnet harnoen ganger ikke den samme opplevelsen avhendelsen som pårørende har. Vi må alltidtenke på barnets behov og utvikling i for-hold til alder og modenhet. Hensynet tilbarnets beste skal og må til enhver tid væreretningsgivende for oss (3).

Bor barnet i nærheten vil de få tilbud om åbli kontaktet av oss. Enkelte kommer tilba-ke flere ganger for samtale og/eller kontroll.Det blir vurdert om det er behov for opp-følging av psykolog. Vi forsikrer oss ogsåom at barn fra andre kommuner får tilsva-rende oppfølging fra barnevernet på sitthjemsted. Vi sender alltid med telefonnum-mer til overgrepsenheten slik at de kan takontakt med oss ved behov.

Å avdekke og forholde seg til mistanke omseksuelle overgrep mot barn er en utfor-dring for alt hjelpepersonell – både faglig ogmenneskelig. Dette er et område hvor vifortsatt mangler kunnskap, men hvor fag-miljøene arbeider med å systematisere ogevaluere erfaringer og foreliggende forsk-ning (4). På St. Olav er flere forskningspro-sjekt i gang innenfor overgrepstematikken.Nasjonale veiledere innenfor tematikken oginterne retningslinjer/prosedyrer er nyttigeverktøy i arbeidet.

Uvurderlig er de ukentlige tverrfagligemøtene i overgrepsteamet. Der kan mandiskutere og reflektere over saker man harhatt og veien videre. Man kan dra nytte avhverandres erfaringer, dele tanker ogbekymringer. Dette er et fagfelt hvor flereparter kan bli berørt, også den som skalhjelpe.

I møte med traumatiserte barn må man for-vente å reagere som hjelper, spørsmålet erikke om, men hvordan man reagerer og hvaman gjør med det. Å bearbeide egne reak-sjoner i teamsammenheng opplever vi somessensielt.

Litteraturliste1. http://www.stolav.no/no/Om-oss/Avdelinger/Gynekologi/Enheter/Overgrep/

2. Gilbert R, Widom CS, Browne K,Fergusson D, Webb, E, Janson S. Burdenand consequences of child maltreatment inhigh income countries. Lancet. 2009 Jan;373:68-81.

3. http://www.legeforeningen.no/id/122441.0

4. Seksuelle overgrep mot barn – en veilederfor hjelpeapparatet. Sosial- og helsedeparte-mentet i samarbeid med Barne- og familie-departementet. 2003

Blanke ark og fargestifter kan være en finmåte å skape kontakt med barnet på.

Vi bruker mye tid på å skape tillitt hos bar-net. Kontaktetablering er viktig for å få tilen god undersøkelse. Vi bruker ALDRItvang når vi undersøker et barn der det erbekymring om seksuelle overgrep. Barnetskal ikke få en opplevelse av et nytt over-grep ved undersøkelsen. Dersom deler avundersøkelsen ikke lar seg gjøre fordi barnetmotsetter seg hender det vi setter opp nytime for nytt forsøk.

Vi spør aldri barnet direkte om overgrepet

Undersøkelsesrommet. Venterommet på Pasientmottak for Barn.

SIDE 17


Av Kristin Karlbom SveaasBarnesykepleier/Helsesøster, [email protected]

Dette innlegget er ment å stimulere til refleksjonog debatt. Vold i nære relasjoner er satt på dags-orden politisk og faglig. Hvordan kan vi imple-mentere denne kunnskapen i praksis? Fag per -soner som jobber i helsetjenester for barn skalblant annet kunne identifisere barn som er utsattfor vold i nære relasjoner, tilby barnet riktig hel-sehjelp til riktig tid, veilede øvrige familiemed-lemmer i forhold til tilgjengelig helsehjelp ogsamarbeide med aktuelle instanser ved behov.Barn og foreldre skal også få muligheten til åpåvirke den helsehjelpen som tilbys så langt deter mulig og faglig forsvarlig – brukermedvirk-ning.

I arbeid med vold i nære relasjoner så har jeggjerne brukt denne metaforen;I kroppen finnes et kontrolltårn som styrer hvordandet passer seg å reagere i ulike situasjoner. Kontroll -tårnet sørger for at stoppknappen virker slik at enikke skader andre eller seg selv, selv om en blir vel-dig sint, irritert, lei seg, flau, redd. Hos noen men-nesker virker ikke kontrolltårnet som det skal og dakan stoppknappen slutte å virke. Hvis kontrolltår-net ikke virker som det skal så må en få hjelp til åreparere det.Det kan være mange grunner til at kontrolltårnetikke virker som det skal; tankesykdommer, rusmid-ler, lite søvn, mye å gjøre på jobben, … Det er lov åvære sint. Den som er sint har ansvar for dethan/hun gjør eller sier. Dette kan være et tungtansvar å bære.

Hvordan kan fagpersoner som jobber på sykehusmøte og ivareta barn og familier som lever medvold i nærerelasjoner på en god måte? Det mestvanlige er at vi ikke kjenner til eller får kjennskaptil hele sannheten i forhold til hvordan familierlever sammen hjemme.

Vold i nære relasjonerVåre tidligere erfaringer og holdninger privat ogsom fagperson vil påvirke hvordan vi jobber iforhold til temaet vold i nære relasjoner.

Nulltoleranse for vold; hva betyr det for deg ogdin arbeidsplass?

Vold er enhver handling rettet mot en annenperson som gjennom at denne handlingen ska-der, smerter, skremmer eller krenker får dennepersonen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutterå gjøre noe den vil.

Isdal 2003, Alternativ til vold)

Voldsutøver er et menneske som har krav pårespekt og å bli møtt på en etisk og faglig for-svarlig måte. Vi som fagpersoner må tåle åsnakke med voldsutøver om vold og hvor gren-

sene går for hva som er skadelig for et barn åoppleve.

Ca. 20 % av alle barn har opplevd vold i nærerelasjoner. Familievold rører ved barnets funda-mentale opplevelse av trygghet som er grunnmu-ren for all utvikling. Barn kan utvikle PTSD(posttraumatisk stress) symptomer og få fysiske, psy-kiske, sosiale, emosjonelle og kognitive funk-sjonsnedsettelser og symptomer. Omsorgs -personer som har et sinnemestringsproblem ogsom bruker vold i nære relasjoner når de opple-ver avmakt har en redusert foreldrekompetanseog ofte psykiske helseproblemer. Det samme gjel-der omsorgspersoner som er utsatt for vold inære relasjoner.

EpigenetikkDet er grunn til et økt fokus blant både fagperso-ner og i samfunnet for øvrig på å forebyggepsykologiske vansker og sørge for at alle barn hartilgang til en eller flere trygge voksne tilknyt-ningspersoner. Miljømessige faktorer har betyd-ning i forhold til at omsorgssvikt og vold i nærerelasjoner gjentar seg i generasjoner. Vi begynnerå få et bilde av hvordan arv og miljø spiller sam-men på cellenivå, og i dette bildet synes miljøet åha en langt større betydning enn tidligere antatt.Forskning innen epigenetikk og psykisk helseantyder ny forståelse i forhold til behandling avpsykiske vansker.Psykososialt stress kan være den viktigste årsakentil psykologiske vansker, og beskyttelse motalvorlige grader av slikt stress kan være den bestemåten å unngå en negativ utvikling i psykiskhelse på.

Når et barn utsettes for seksuelt, fysisk ellerpsykologisk overgrep eller neglisjering av sinebehov, er dette som regel ikke engangshendelser,men karakteristika ved et oppvekstmiljø somvarer over år. Den nye kunnskapen peker på atslike erfaringer former genomet til å utvikle enhjerne som er tilpasset et utrygt og truende miljø– og som øker risikoen for psykologiske psykososial og psykologisk dynamikk betyr merenn det mange har trodd, for utviklingen avpsykologiske vansker.

Den nye kunnskapen peker på at epigenetiskreprogrammering best kan oppnås gjennom åpåvirke individet gjennom dets naturlige kom-munikasjonskanaler for psykososial erfaring; altsåat man via hjernens naturlige funksjoner forinformasjonsbehandling. Et positivt miljø pregetav trygge relasjoner og gode samtaler kan gi etgrunnlag for å bli frisk fra psykologiske vansker.

Samarbeidsevne og samarbeidskompetanseDet er en faglig utfordring å bruke sin fagligekompetanse i klinisk praksis og tverrfaglig samar-beid.

Barn i livetEn jente skal ta blodprøver som et ledd i utredningog behandling på sykehuset. Jenta er 9 år og harbestemt seg for at hun ikke vil ta blodprøven.Sykepleier bruker mye tid på å forberede barnet pådet som skal skje samt forklare hvorfor det er viktig.Det blir lagt på bedøvelseskrem. Jenta nekter og vilikke. Hun er redd det gjør vondt. 30 min blir til45 min og far begynner å miste tålmodigheten.Han har prøvd å støtte jenta si i forhold til å hahenne på fanget, frister med premier og middag påMc Donald og forklarer at hun må ta blodprøven.Jenta setter seg klar flere ganger men trekker seg rettfør hun blir stukket. Far blir strengere og strengere istemmen og jenta blir mer og mer utrygg. Far truermed å avlyse goder som fritidsaktiviteter og sier athun oppfører seg som en liten unge på 3 år. Hunsom skal ta blodprøvene må gå videre og har ikketid til å vente lenger. Jenta snur seg bort og sier athun aldri kommer til å gå med på å ta blodprøve idag. Far tar et tak i armen til jenta og sier at hunmå ta seg sammen. Jenta sier «au det gjør vondt» og«slipp meg». Sykepleier avbryter situasjonen og sierat blodprøvene må vi komme tilbake til en annengang. Jenta ser ut til å være redd. Far sier at vi ikkemå dille sånn med henne og at vi burde ha tatt deblodprøvene for lenge siden.

Fagpersoner i primærhelsetjenester og spesialist -helsetjenester som jobber med barn har et sær-skilt ansvar i forhold til å oppdage og tilby riktighelsehjelp til barn som har opplevd vold i nærerelasjoner. I følge artikkel 12 i barnekonvensjo-nen har barn rett til å si sin mening og bli hørtnår det skal tas avgjørelser som har betydning fordem. Barn har rett til å bli involvert i forhold tilsaksgang og helsehjelp hvis det er mistanke omvold i nære relasjoner. Det er nødvendig å hakvalitetssikrede tiltaksplaner innenfor enhvervirksomhet som tilbyr helsetjenester til barn for åsikre at barn får den helsehjelpen de har krav på.Fra 1. april 2004 er barneloven endret slik atbarn som er fylt 7 år skal få si sin mening før detblir tatt avgjørelser om personlige forhold forbarnet. ”Barnets mening skal tillegges behørigvekt i samsvar med barnets modenhet og alder”(barneloven § 31). Barnets rett til å bli hørt kre-ver at man legger forholdene til rette for at bar-net kan si sin mening. Barnekonvensjonen haringen begrensning med hensyn til alder.

Barn har ingen plikt til å ha en mening eller deledenne. På den andre siden innebærer ikke rettentil å bli hørt at voksne kan fraskrive seg sittansvar for å fatte en beslutning og i stedet leggedette over på barnet hvis barn ikke vil uttale seg.En forutsetning for reell innflytelse er at barn fårgod og tilrettelagt informasjon om ulike alterna-tiver og konsekvenser av dem.

I prosedyrerelaterte situasjoner blir fagpersoner

Fortsettelse på side 20

SIDE 18


Vanskjøtsel av små barnomsorgspersonene har reduserte eller mang-lende evner til å se og dekke barnets grunn-leggende behov. Vanskjøtsel kan innebæremangel på fysisk omsorg, eller mangel pådekning av kognitive, emosjonelle eller sosia-le behov3. Vanskjøtsel av barn er sjelden over-lagt fra foreldrenes side, det er heller et symp-tom på krise og mangelfull mestring7.

Vanskjøtselens ulike uttrykksformerVanskjøtsel kan vise seg på mange ulikemåter. Barnet kan være dårlig stelt, ha bleieut-slett, lukte vondt og bære uegnede klær.Ernæringsstatusen kan være dårlig, noe somkan vise seg ved at enkelte barn er anemiske,sultne og ikke legger på seg. Andre kan somfølge av feilernæring ha utspilt abdomen,mangle underhudsfett og være dehydrerte.Enkelte barn kan ha matt og fett hår, i tilleggtil betydelig hårtap. Vanskjøtsel kan også viseseg ved at barn smiler lite og trekker seg inn iseg selv. Tristhet, tårefylte øyne og gråt er ikkeuvanlig. Barn som ikke er vant til å få tilfred-stilt sine behov, kan også reagere med å resig-nere. Noen barn lager lite lyder som en følgeav mangel på stimuli. Andre tegn til vanskjøt-sel kan være forsinket utvikling, dårlig kon-taktevne og dårlige grovmotoriske ferdigheter.Barn som over tid går med ubehandlet syk-dom, som for eksempel hyppig hoste, gir ogsågrunn til bekymring3,8,9.

Bekymringsfull adferd fra foreldrenes side ernår de ikke viser interesse for barnet. Når viser foreldre som svarer dårlig på barnas signa-ler, og som i tillegg prioriterer egne behovfremfor barnets grunnleggende behov, bør vitenke vanskjøtsel. Andre faktorer er når forel-dre mangler kunnskap, vurderingsevne ogmotivasjon i forhold til nødvendig omsorg.Foreldre som har liten evne til å engasjere segpositivt følelsesmessig i barnet, ved kanskje åomtale barnet nedlatende ved å si at det ervanskelig og/eller dum, er også grunn tilbekymring. Vi må også være oppmerksommepå foreldre som avslår eller vegrer seg mot åta imot nødvendig medisinsk eller psykolo-gisk hjelp for barnet sitt8,10.Åpenbare tegn til vanskjøtsel kan vi se idenne casen:

”Jørgen” på 1 år har omfattende bleieutslettog er skinnløs nedentil. Han legges av dengrunn inn på barneavdelingen. Ved inn-komst er gutten blek og tynn, i tillegg til athan har skitne klær og lukter vondt. NårJørgen bæsjer i bleien gråter han ikke, dette

til tross for åpne sår. Foreldrene bærer ogsåpreg av å være dårlig stelt og de lukter røyk.Begge foreldrene er på sykehuset sammenmed barnet. De ligger for det meste i sengamens gutten kravler rundt. Når de er utefor å røyke, insisterer de på å gå ut samtidigmens personalet passer barnet.

Barns utviklingFor å kunne vurdere tegn til avvik, må vi hakunnskaper om barns normalutvikling. Vimå kunne si noe om hva vi forventer av etbarn i forhold til dets alder. Normal -variasjoner må det tas høyde for. Andre vikti-ge indikatorer på barns velbefinnende er omdet har tillit til sine omsorgspersoner, samtom foreldre og barn har et godt samspill- ogtilknytningsmønster7. Frem til barna er to årsies de to viktigste prediktatorene på deresutvikling å være karakteristikken av forel-drene, samt foreldrenes samspill med barna9.

Barn og foreldres reaksjon på innleggelse i sykehusEn sykehusinnleggelse kan endre både barnog foreldres evne til å mestre. Stresskilder idenne sammenhengen kan for eksempel væremangel på hjemlige rutiner, fremmede men-nesker, undersøkelser og ulike prosedyrer.Barn som kommer til sykehuset kan reagerebåde med regresjon og apati. Mens noenbarn blir mindre aktive og klamrer seg til for-eldrene, kan andre reagere med aggresjon.Når stressnivået til foreldrene øker kan dettepå sin side føre til at de får reduserte evner tilå se og tolke barnets signaler7,11.

Sykepleieres juridiske ansvarFNs barnekonvensjon pålegger myndigheteneå beskytte alle barn mot alle former for over-grep og omsorgssvikt fra foreldre eller andrepersoner. Hensynet til barnets beste skal alltidvære gjeldende12. Dersom vi som sykepleierehar grunn til å tro at et barn utsettes foralvorlig omsorgssvikt, jf. barnevernslovens §4-10,11,12, har vi i følge helsepersonellovens§ 33 plikt til å melde vår bekymring til barne-vernet. Dette uten hinder av taushetsplikten.Denne opplysningsplikten er et personligansvar13,14.

Jeg er bekymret – hva nå? Min erfaring er at våre bekymringer ofte star-ter med den berømte magefølelsen. Vi opple-ver at noe ikke er som det skal, samtidig somdet kan være vanskelig å konkretisere hvadette handler om. Problemet med å observere

Av Lillian Hagen Bjørklund, barnesykepleier ved Sykehuset Levanger

Dette innlegget er en sammenfat-ning av min fordypningsoppgavefra videreutdanningen i barnesy-kepleie i 2010. Temaet var van-skjøtsel av barn mellom 0-2 år,og fokuset var hvordan syke-pleiere ansatt på en barneavdelingkan avdekke og håndtere denneproblematikken.

BakgrunnVanskjøtsel sies å være den vanligste formenfor omsorgssvikt. Utenlandsk forskning visertil at minst ti prosent av barn i høyinntekts-land utsettes for en eller annen form for van-skjøtsel1. Konsekvensene kan være mange ogalvorlige. Mange barn dør av følgene, og deter barn under 3 år som løper størst risiko2.Prognosene er gode dersom de vanskjøttedebarna får hjelp allerede som spedbarn. Setteshjelpen først inn på et senere tidspunkt vilbarna kunne komme seg fysisk, men sann-synligheten vil være stor for at de utviklerpsykiske problemer. Tidlig intervensjon erderfor viktig3.

Sykepleiere ansatt på en barneavdeling viljevnlig være i kontakt med vanskjøttede barn.Til tross for at vi er godt plassert for å kunneavdekke denne problematikken, har trendenvært at vi melder vår bekymring i for litengrad4. Forskning viser at det er for lite forstå-else og kunnskap blant helsepersonell når detgjelder vanskjøtsel. Anerkjennelse av skade-omfanget har også vist seg å være dårlig2,5,6.Med det mål for øyet at vi skal bli mer hand-lingskompetente, vil jeg derfor presenterenoen kunnskapsområder sykepleieren måkjenne til for best mulig å kunne håndteredenne problematikken.

Definisjon av vanskjøtselBegrepene vanskjøtsel og omsorgssvikt benyt-tes ofte om hverandre. I teorien omfatteromsorgssviktbegrepet fire ulike former forsvikt. Disse er, i tillegg til vanskjøtsel, fysiske,psykiske og seksuelle overgrep. Vi snakkerom vanskjøtsel når et barn blir forsømt avsine omsorgspersoner på en så alvorlig måteat barnets fysiske og/eller psykiske helse ogutvikling står i fare. Dette kan skje ved at

SIDE 19


vanskjøtsel er at tegnene kan være vage. Enannen utfordring er å skille symptomene påvanskjøtsel både fra normalvariasjoner ogandre stress- og sykdomstegn.

I denne casen er tegnene på vanskjøtsel littvagere:

”Dagfinn” på 4 mnd legges inn ved barne-avdelingen på grunn av respirasjonsbesvær.Moren er sammen med gutten. Hun opple-ves som kontaktsøkende, veltalende og pentkledd. Gutten ligger også med fine merke-klær. Moren står tidlig opp hver morgen.Hun bruker mye av tiden på å lese mote-magasiner og se tv. Barnet ligger stort settpå ryggen i senga, og bakhodet bærer pregav å være uttalt flatt. Når moren gir guttenmelk på flaske, bygger hun opp med tepper,slik at han drikker selv. Gutten observeresnesten aldri i armene til sin mor. Nårmoren snakker med ”Dagfinn” vender hanseg gjerne bort.

Når vi opplever å være bekymret for et barner det viktig å vurdere grunnlaget for bekym-ringen. Disse vurderingene vil basere seg påsystematiske observasjoner av både barna,foreldrene og samspillet dem i mellom. Detførste vi bør gjøre ved en innleggelse i syke-hus er imidlertid å avklare våre gjensidigeforventninger med foreldrene. Ifølge Forskriftom barns opphold i helseinstitusjon er vi for-pliktet til å avklare med foreldrene hva somer sykepleierens ansvar, samt hva foreldreneønsker og kan utføre av oppgaver15. Dette vilgi oss et bedre grunnlag i evaluerings- ogdokumentasjonsøyemed. Da kan vi enklere siom foreldrene følger opp barnet som forven-tet og avtalt. Min erfaring er at vi i størstmulig grad kommer lengst med å være åpneovenfor foreldrene når det gjelder vårebekymringer.

Når det gjelder dokumentasjon er det viktigå ta utgangspunkt i det vi har sett og hørt, ogskrive ned observasjonene så konkret sommulig. Vi skal ikke mene eller synes, mennedtegne det vi objektivt ser. Konkreteobservasjoner i saken med ”Dagfinn” ereksempelvis at guttens hode er flatt, at morenikke holder barnet i armene og at gutten ven-der seg bort når han snakkes til. Jeg måeksempelvis ikke gå i den fella å dokumen-tere at gutten vender seg bort som følge avlite oppmerksomhet fra mor, selv om det kanvære tilfelle. Det vil være en fortolkning. Fågjerne en kollega til å lese det du har rappor-tert. Dialogen med kolleger er forøvrig sværtviktig i slike saker. Dette fordi vi kan ha for-skjellige oppfatninger av de ulike situasjone-ne.

God dokumentasjon er viktig av flere grun-

ner. Det bidrar til at vi får dannet oss et mestmulig nyansert og helhetlig bilde av situasjo-nen. Det vil gjøre det enklere å sende enbekymringsmelding til barnevernet, samtidigsom vi vil være bedre forberedt ved en even-tuell rettstvist. Men dokumentasjon er ogsåviktig i de sakene vi ikke bringer videre. Detkan være at vi nyttiggjør oss denne informa-sjonen ved en senere innleggelse. Ser vi atproblemer har vedvart over tid, er det grunntil alvorligere bekymring.

Når skal vi sende en bekymringsmelding?Det som gjør dette arbeidet komplekst ogvanskelig er at mange av avgjørelsene vi skalta baseres på bruk av skjønn. Hva er detegentlig vi ser? Hva er et barns grunnleg-gende behov? Når er omsorgssvikten alvor-lig? Det har vist seg at overidentifisering,bagatellisering og distansering kan stå i veienfor at sykepleieren ser realiteten i øynene3. Islike situasjoner blir etikken viktig. Hensynettil barnets beste må aldri vike fordi vi finnerdialogen med foreldrene vanskelig. I de situ-asjonene vi er i tvil om hva som er til etbarns beste, kan vi gjerne reflektere over hvavanskjøtsel kan føre til over tid. Når vi vet attidlig intervensjon er viktig tenker jeg at deter bedre med en melding for mye enn en forlite.

Ved bekymring om vanskjøtsel har vi somsykepleiere flere handlingsalternativer. Er detgrunn til alvorlig bekymring er det slik at vialltid skal melde vår bekymring til barnever-net. Av og til har vi situasjoner vi ser kankomme til å bli bekymringsfulle på sikt. Islike tilfeller kan det være nok at sykepleierengir familien råd og veiledning. Ser vi et behovutover dette kan det være hensiktsmessig åkontakte helsesøster. På denne måten kanfamilien få tettere oppfølging videre. Kontaktmed helsesøster skal imidlertid ikke være enfordekt ansvarsfraskrivelse fra sykepleierensside. Er bekymringen alvorlig har vi plikt til åsende bekymringsmelding til barnevernstje-nesten. Formidling til helsesøster skal skjemed foreldrenes samtykke.

Er vi usikre på alvorlighetsgraden i vårebekymringer, er det mulig å diskutere proble-matikken anonymt med barnevernstjenesten.Barnevernet har bred kompetanse på områ-det, i tillegg til at de har et veiledningsansvarovenfor andre instanser13. Det er også viktig åvite at barnevernet jobber aktivt for å setteinn tiltak slik at foreldre på en best muligmåte skal greie å følge opp barna sine. Når visender en bekymringsmelding til barneverneter det ikke i den hensikt at barna skalomplasseres. I de sakene det skjer har manikke nådd fram med andre tiltak.

Litteratur1. Gilbert, R., Widom, C. S., Browne, K.,Fergusson D., Webb, E. og Janson, S.Burden and consequences of child mal-treatment in high-income countries. Lancet2009; 373:68-81.

2. Greipp, M. E. Ethical Decision Makingand Mandatory Reporting in Cases ofSuspected Child Abuse. Journal ofPediatric Health Care 1997; 11:258-265.

3. Killén, K. Sveket 1. Barn i risiko- ogomsorgssviktsituasjoner. Oslo:Kommuneforlaget AS; 2009.

4. Fonn, M. Sykepleiere svikter meldeplikten.Tidsskriftet Sykepleien. 2009 (97): 24-33.

5. Adams, B. L. Assessment of Child AbuseRisk Factors by Advanced Practice Nurses.Pediatric Nursing 2005; 31(6):498-503.

6. Fraser, J. A., Mathews, B., Walsh, K.,Chen, L. og Dunne, M. Factors influenc-ing child abuse and neglect recognition anreporting by nurses: A multivariate analy-sis. International Journal og NursingStudies 2010; 47:146-153.

7. Grønseth, R. og Markestad, T. Pediatri ogpediatrisk sykepleie. 2. utgave. Bergen:Fagbokforlaget; 2005.

8. Lov og forskrift til: Lov om pasientrettighe-ter av 2. juli 1999 nr. 63. Tilgjengelig fra:www.lovdata.no

9. Kvello, Ø. Utredning av atferdsvansker,omsorgssvikt og mishandling. Oslo:Universitetsforlaget AS; 2008.

10. Killén, K. Barndommen varer i generasjo-ner. 2. utgave. Oslo: Kommuneforlaget AS;2007.

11. Tveiten, S. Barnesykepleie. 2. utgave. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag AS; 1998.

12. Barne- og likestillingsdepartementet. FNskonvensjon om barnets rettigheter (2003).

13. Lov og forskrift til: Lov om barnevernstje-nester av 17. juli 1992 nr. 100. Tilgjengeligfra: www.lovdata.no

14. Lov og forskrift til: Lov om helsepersonellav 2. juli 1999 nr. 64. Tilgjengelig fra:www.lovdata.

15. Forskrift om barns opphold i helseinstitu-sjon av 1. desember 2000 nr. 1217.Tilgjengelig fra www.lovdata.no

SIDE 20


og foreldrenes evne til samspill med barn satt påprøve. Traumatiserte barn kan være ekstra sårbarei forhold til skremmende, vonde og ubehageligeprosedyrer. God samhand ling på tvers av tjenes-ter og tradisjonelle etatsgrenser er nødvendig forå gi et effektivt og godt tilbud. Det offentlige måframstå helhetlig og sømløst i møtet med enkelt -mennes ker og grupper med behov for bistand.(Handlingsplan mot vold i nære relasjoner2012.)

Det er lite forskning som belyser konsekvensenedet har for barn å bli holdt fast mot sin vilje iforbindelse med prøver og undersøkelser. Vi vetogså lite om hvilke konsekvenser det har for barn

å bli holdt fast av nære omsorgspersoner som harutøvd vold i nære relasjoner. Det er ingen uvan-lig situasjon at mor eller far holder barnet sitt fasti forbindelse med nedleggelse av sonde, innleg-gelse av veneflon eller blodprøver på sykehuset. Hvordan ivaretar vi et traumatisert barn på syke-huset i forbindelse med skremmende, ubehageli-ge og smertefulle prosedyrer på sykehuset? Isitua sjoner som utløser press og stress blir opple-velsen av avmakt forsterket og det kan føre til atnoen mennesker bruker vold og krenker barn.Helsepersonell kan være en viktig støtte i forholdtil omsorgspersoner som har et sinnemestrings-problem.

Kristoffer Kihle Gjærstad minner oss om atkompetanse om vold i nære relasjoner kan redde

liv og forebygge helseproblemer. Å kartleggeomfang av vold og sikkerhet er nødvendig for åsikre riktig saksgang, sikre at barnets rettssikker-het blir godt nok ivaretatt og at ikke volden eska-lerer. Dette er et ansvar som ikke bare skal væreforankret hos politiet.

Nyttige nettadressen og referanser:• http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=82599&a=4

• http://atv-stiftelsen.no/dokumenter• http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

• http://www.nkvts.no/Pages/Index.aspx

Omtalen er skrevet av André Grundevig,barnesykepleier ved Barne- og ungdoms-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge.

Forfatter: Anne Kirsti Ruud Forlag: Gyldendal AkademiskUtgitt: 2011, 1.opplag 1.utgave Pris: Kr. 275,-, 248 siderISBN: 9788205391338

Denne boken er skrevet av Anne KirstiRuud som er klinisk pedagog. Hun er

utdannet førskolelærer og logoped og harhovedfag i pedagogikk. Hun har værtansatt ved Nic Waals Institutt siden 1991og har i tillegg fast undervisning vedRegionsenter for barn og unges psykiskehelse, Helseregion Øst og Sør.

Målgruppen for boken er helsepersonell,førskolelærere, lærere og ansatte i barne-vernstjenesten.

Boken er delt inn i 12 kapitler og beskri-ver samtalesituasjoner med barn som hardet vanskelig. Den er bygd opp på en vel-dig bra måte der kapittel 1 gir en innfø-ring i grunnleggende prinsipper i kommu-nikasjon med barn og unge. Her fremhe-ves tre sentrale prinsipper som kan tjenesom en rettesnor for samtalene: å bidra tilå skape mening for barnet i situasjonen, ladet beholde sin verdighet i samtaler medvoksne, og gi barnet anerkjennelse forhvordan det presenterer seg selv og sin historie. Kapittel 2 tar for seg faktorer som påvirker kommunikasjonen med barnog unge, der blant annet voksnes hold-ninger til barnet og faktorer ved gjennom-føring av en samtale blir belyst. Kapittel 3 er et teorikapittel, der ulike teorier skisseres som er viktig å ha med seg når en skal kommunisere med barn og ung-dom i ulike alderstrinn. Kapittel 4 tar for seg rammen omkring, og ulike samta-

ler med barn. Her belyses ulike hjelpe -midler som kan nyttes, samtalesituasjonerog teknikker som kan brukes i kommuni -ka sjonen.

I bokens neste åtte kapitler settes det fokuspå spesielle situasjoner der kommunika-sjon med barn og unge kan være utfor-drende. Det kan være når barnet begynneri barnehagen eller på skolen, utsettes formobbing, innlegges i sykehus, har mistetet nært familiemedlem, der barn vokseropp med rus og eller foreldre med psykisksykdom, ved flytting til et fosterhjem elleren barnevernsinstitusjon, og barn medflyktningbakgrunn og enslige mindreårigeasylsøkere.

Sett under ett synes jeg dette var en veldiggod og oversiktelig bok og et kjærkommettilskudd, da mange yrkesgrupper etterspørmer praktisk kunnskap om hvordan dekan snakke med barn og ungdom i utfor-drende livssituasjoner. Etter min meningbør boken tas med i pensum i videreut-danning i barnesykepleie og bør finnes ialle deler av helsetjenesten der vi møterbarn og unge. Bokens mange eksemplerfra samtalesituasjoner med barn og ungegjør kunnskapen praktisk og lett tilgjenge-lig. I tillegg henvises det flere steder tilnettsider der en kan finne mer informa-sjon for de som ønsker det.

Bokomtale av ”Hvorfor spurte ingen meg?”Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner

Fortsettelse fra side 17 ”Jeg tenker nok du skjønner det sjøl!”Kristoffer 2005(”Gutten som ble usynlig”, Aftenposten 2009)

Den ikke-vitende posisjonen er en anerkjennelse av at prosessene som foregår inne ihvert enkelt menneske og som leder til følelser og tanker, og som i neste omgangleder til handlinger i en sosial kontekst, er utilgjengelige for andre enn personen selv,med mindre man er undrende og stiller spørsmål. Vivian Luth Hansen

SIDE 22


PROGRAMTorsdag 12. april 2012Kl. 0800-0900 RegistreringKl. 0900-0945 Åpning av konferansenKl. 0945-1015 ”Et kort liv, er også et liv” v/Siri Fuglem BergKl. 1015-1045 Pause/besøk utstillereKl. 1045-1115 Helse er mer enn helbredelse v/Bent HøieKl. 1115-1215 Mapping global access and development in Paediatric Palliative Care

v/Ms Sue BoucherKl. 1215-1315 Lunsj/besøke utstillereKl. 1315-1415 The development of children’s palliative care in the UK

v/Katrina Mc Namara-GoodgerKl. 1415-1445 Pause/besøk hos utstillereKl. 1445-1545 ”Increasing access to palliative dare for children in Europe throgh the EAPC”

v/Joan MarstonKl. 1545-1615 Pause/besøk hos utstillereKl. 1615-1645 Nasjonale retningslinjer - Å sikre seg en tverrfaglig standard for et lindrende

tilbud for barn. v/Jens GrøgaardKl. 1645-1700 Avslutning av dag 1Kl. 1900 Sosialt arrangement/Festmiddag

Fredag 13. april 2012Kl. 0830-0930 ”Care about Cure: Palliative Medicine in Children” v/Dr. Richard HainKl. 0930-1000 Pause+utsjekkKl. 10.00-1045 Dr. Richard Hain fortsetterKl. 1045-1100 Pause+utsjekkKl. 1100-1145 ”Psykisk helsehjelp når barn dør i Norge” v/Tor Levin HofgaardKl. 1145-1245 LunsjKl. 1245-1330 Begrensning av medisinsk behandling - bare legens ansvar? v/Per NortvedtKl. 1330-1345 PauseKl. 1345-1430 Møte med familier som har barn og unge med en fremadskridende sykdom

v/Torill Øverby KvanKl. 1430-1515 Communicating with Seriously Ill Children and Their Families: ”Here’s What

You Said, Here’s What I Heard”: A case study in the importance of effective com-munication v/Dianne Gray

Kl. 1515-1530 Avslutning

Vil du være med på å skrive helsehistoriei Kristiansand 12. og 13. april 2012?

Samarbeid er viktig for å fremme utvikling, ogderfor har Barnesykepleierforbundet, NSF ogorganisasjonen. JA til lindrende enhet ogomsorg for barn gått sammen om å arrangereen konferanse som vi har kalt:”HELT- IKKE STYKKEVIS OG DELT”.Tittelen kjenner kanskje noen igjen, og er hen-tet fra en bok som Jan Kåre Hummelvoll hargitt ut. Denne tittelen syntes vi passer megetbra til det som er temaet for denne viktige kon-feransen, nemlig å sette lindrende behandlingog omsorg for barn - også kalt palliativ behand-ling og palliasjon i fokus.

Vårt mål for konferansen er å gi grunnleggendeinnføring i hva palliasjon til barn i alle alders-grupper er, og hva det ikke er. Hvilket fokushar vi på dette i Norge, og hva er eventueltgjort og hva bør gjøres fremover. Det vil blipresentert forskning og anbefalinger på hva somgjøres på området internasjonalt, satt fokus pånødvendigheten av økt kunnskap, kompetanseog utdanning, samt kommunikasjon meddøende barn og deres familier for å forberedehelsepersonell på å utøve palliasjon til barn.Konferansen skal inspirere og motivere til åjobbe videre med temaet innenfor alle nivåer avhelsetjeneste i Norge.

Programmet for konferansen er blitt veldig bra,med svært dyktige og anerkjente internasjonaleog nasjonale forelesere! Konferansen har ettverrfaglig - pårørende og politisk fokus, dadette er nøkkelen til en optimal lindrendebehandling for barn.

Konferansen er godkjent for en rekke yrkes-grupper. Vi tar forbehold om eventuell endring-er i programmet.

Du vil finne en nærmere presentasjon av denenkelte foreleser i etterkant av programmet.

VELKOMMEN

VårkonferanseRadison Blu Caledonien Hotel, Kristiansand 12. -13. april 2012

Praktiske opplysninger - KonferansenFrist for bestilling av hotell: 8. februar 2012 Det kan bestilles rom etter denne datoen, menfram til fristen kan vi garantere ledige rom.

REISE:Ordnes av den enkelte.

PÅMELDINGSFRIST:Påmeldingsfrist til konferansen: 23. mars 2012(Det er mulig å melde seg på etter denne dato)

PÅMELDING:Påmelding på https://ei.kongress.no/getdemo.ei?id=116&s=_61S0M4I1LAlle seminardeltakere må forevise kvittering forbetalt kursavgift ved registrering.

Spørsmål vedrørende påmelding, overnatting,faktura etc kan rettes til Kongress & Kultur AS:E-post: [email protected] Telefon: 55 55 36 55

Spørsmål om innbetalinger rettes til Kongress & Kultur AS:Epost: [email protected] - Telefon: 55 55 36 55

Spørsmål om Vårkonferansen kan rettes tilMerethe Norli eller Natasha Pedersen:E-post: [email protected]@palliativbarn.noTelefon: 930 51 075 Telefon: 991 62 223

AVBESTILLING:Påmeldingen er bindende. Avbestilling etter15. mars 2012 – belastes 50 % av deltakerav-giften. Etter 1. april 2012 betales deltakeravgiftfullt ut. Kun skriftlig avbestilling – sendes [email protected] ”

DM

T K

omm

unik

asjo

n A

S -

ww

w.d

mt.n

o

Returadresse:Barnesykepleierforbundet, NSFv/Beate HarvikPeder Søbergsgt. 313045 Drammen

Stipendet kan tildeles den/de som er i aktiv tjeneste somBarnesykepleier, spesialsykepleier eller sykepleier for å stimuleretil aktivitet og utvikling innenfor gastro- og ernæringssykepleie.

Stipendet kan anvendes til studiereise innenlands/utenlands,til seminar, kurs, hospitering, kongresser samt til prosjektar-beid.

Ved hospitering utenlands, legges hospiteringsoppholdet oppi samarbeid med KvinTo AS.

Beslutningen om tildeling av stipend treffes etter skriftlig søk-nad av styret i Barnesykepleierforbundet, NSF.Søker(e) får tilbakemelding om de er tildelt midler eller ikke.

Kriterier for tildeling:• Medlemskap i Barnesykepleierforbundet de siste 12 måne-der.

• Medlemskontingenten for inneværende år skal være betalt. • Program for kurs/seminar og lignende vedlegges søknaden• En kort rapport skal kunne publiseres i Tidsskriftet for bar-nesykepleiere i forhold til det midlene ble nyttet til.

• Stoffet må være tilgjengelig på BSF, NSF`s internettside.• Ved hospitering utenlands, legges hospiteringsoppholdetopp i samarbeid med KvinTo AS.

• Den/de som tildeles midler kan bli forespurt om å holdeforedrag ved et av BSF`s kurs der de presenterer stoff frakurset/studiereisen

Søknad med relevante opplysninger sendes: Barnesykepleierforbundet, NSF ved leder:Andrè GrundevigÅttringen 2, 9017 TromsøEller på e-post: [email protected]

Søknadsfrist: 1. mars 2012

KvinTO fondet 2012REISE OG STUDIESTIPEND KR 15.000,-

Søknadsfrist: 1. mars 2012

Barnesykepleierforbundet sitt medlemsfond mars 2012

Søknadsfrist: 1. mars 2012.Søknad med vedlegg sendes: Andrè Grundevig på e-post: [email protected]

For mer informasjon om fondet henvises det til BSF nettside www.sykepleierforbundet.no/barn under menyen MEDLEMSFORDELER

Documents

TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE20142102233719/Medl… · Vi har også samarbeidet med Helsesøster-organisasjonen slik at alle helsestasjoner i landet har mottatt informasjon om pro-sjektet,