HAR NORDMENN LÅNT FOR MYE PENGER ? Hvem har ansvaret?

Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

Konferansen ”Penger til besvær” Stavanger, 20. oktober 2008

2

HOVEDPUNKTER

• Utgangspunkt: Langvarig kredittvekst• Husholdningenes gjeld• Boliggjeld• Forbruksgjeld• Hva skjer når rentene øker?• Bankenes plikter og tilsynet med disse• Kort om den internasjonale finanskrisen• Noen grunner til at vi kan unngå krise• Oppsummerende vurderinger, - hvem har

ansvar og hva må vi gjøre?

3

Vekst i BNP og kreditt

Kilde: Statistisk sentralbyrå

-5.0

0.0

5.0

10.0

15.0

20.0

88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08

Pro

sent

Innenlandsk kreditt BNP Fastlands-Norge Total kreditt Fastlands-Norge

4

Kredittvekst – foretak og husholdninger

Kilde: Reuters EcoWin

Source: EcoWin

90 92 94 96 98 00 02 04 06 08

Pro

sent

-10

-5

0

5

10

15

20

25

Husholdninger

Ikke-finansielle foretak

5

Kredittmarkedet i fugleperspektiv

2002

mrd. kr

30.06.2008

mrd. kr vekst i %

Utlån i alt (K2) 1 725 3 144 82,3

Foretak (K2) 600 1 122 87,0

Husholdninger (K2) 995 1 812 82,1

Bankenes utlån til kunder 1 177 2 443 107,6

- Lån med pant i bolig 622 1 228 97,4

- Lån med pant i bolig inkl. OMF-foretak 622 1 408* 126,4

Usikrede forbrukslån 19 41 115,8

BNP Fastlands-Norge (nominelt) 1 224 1 782 46,8

* De første OMF-foretakene startet sin virksomhet i 2005.

Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå

6

Husholdningenes gjeld

• Boliggjelden er mer enn 30 ganger større enn den rene forbruksgjelden.

• Fra 2002 har husholdningenes gjeld steget med 82 prosent, og har økt fra 148 prosent av inntekten til 205 prosent.

• Renter på gjelden svarte i 2002 i gjennomsnitt til 7 prosent av inntekten, mens den i 2005, en periode med svært lavt rentenivå, utgjorde 4,4 prosent av inntekten. For utgangen av 2008 anslås andelen til 8,2 prosent (NBs anslag i Finansiell Stabilitet 01/08).

• Stor spredning i renteutgifter, jf. undersøkelser.

7

Misligholdte lån i banker

Misligholdsnivået har vært historisk lavt i lengre tid, særlig for lån til personkunder. Noe økning både for nærings- og personlån i første halvår i 2008, men som andel av lånene var det per 30.06.2008 0,6 prosent samlet og 0,7 prosent for personkunder (lønnstakere) isolert. Ikke signaler om vesentlige endringer foreløpig.

0 %

2 %

4 %

6 %

8 %

10 %

31.12.90 31.12.93 31.12.96 31.12.99 31.12.02 31.12.05

% a

v ut

lån

Næring Person

30.06.08

8

Boliglånsundersøkelsen 2007 (kjøp av bolig)

Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntakers alder

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

Innenfor 60% 60-80% 80-100% Over 100%

2003/4 2004 2005 2006 2007

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

Under 60% 60-80% 80-100% Over 100%

2005 2006 2007 2005 2006 2007 2005 2006 2007 Under 35 år 35-66 år Over 67 år

Kilde: Kredittilsynet

9

Vekst i lån med pant i boligBanker og kredittforetak

En stadig større del av boliglån gis i form av rammekreditter. De siste 12 månedene økte kredittinstitusjonenes rammekreditter med pant i bolig med 125 mrd. kroner, mens tradisjonelle nedbetalingslån økte med 32 mrd. kroner. Nedbetalingslån utgjorde fremdeles 81 prosent av totale boliglån.

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

30.06.00 30.06.02 30.06.04 30.06.06 30.06.08

Års

veks

t

10

Boligpriser

-5

5

15

25

02 03 04 05 06 07 08

Pros

ent

Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no

12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser

0

5000

10000

15000

20000

25000

30000

1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008N

OK

per k

v.m

.

Nominelle priser Realpriser (2007-priser)

11

Nærmere om boliggjelden

Gjennomsnittlig gjeld for boligeiere etter alder

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

17-24 25-34 35-44 45-54 55-66 67-79 80 år +

Alder

No

rske

kro

ne

r i t

use

n

Eier egen bolig 2001 Eier ikke egen bolig 2001

Eier egen bolig 2006 Eier ikke egen bolig 2006

12

Nærmere om boliggjelden (lån med pant i bolig)

• Kredittilsynet har gjennom flere år advart banker og husholdninger mot å låne mer enn 100 prosent av boligverdien.

• Vi har påpekt risikoen for at boligprisvekst kan bli avløst av nedgang.

• De som må selge på grunn av jobbskifte eller samlivsbrudd, slik at gjelden ikke lenger betjenes av to inntekter, har risiko for restgjeld etter boligsalg.

• Det kan gi store vanskeligheter med å komme inn i boligmarkedet igjen på en god måte.

Usikrede forbrukslån

2005 2006 2007 30.06. 2007 30.06. 2008

Forbrukslån (mill. kr) 26 276 31 057 36 890 34 012 41 229

Vekst % (12 mnd) 15,1 18,2 18,8 17,7 21,2

Tap i % av forbrukslån 1,5 0,8 0,9 1,2 1,4

Nettorente i % av GFK 11,6 11,2 10,0 10,2 8,8

Resultat i % av GFK 7,6 7,6 5,7 5,4 3,8

Brutto mislighold i % av forbrukslån

5,5 4,9 4,9 4,7 5,2

14

Usikrede forbrukslån• Så langt er det en lite dramatisk utvikling når det gjelder forbrukslån.

• Mislighold og tap var ved halvårsskiftet i 2008 lavere enn for tre år siden og klart lavere enn tidlig på 2000-tallet.

• Dette skyldes gode inntekter, og bedre rutiner og strengere vurdering hos de som yter forbrukslån. Svært mange av de som søker, får ikke lån fordi inntekt og eventuelle betalingsproblemer sjekkes grundig. Opplysningsplikten ble nylig skjerpet.

• For den enkelte er betalingsproblemene selvsagt alvorlige nok. De trenger råd og støtte.

15

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet

Andel husholdninger med rentebelastning over 20 og 30 prosent

0

5

10

15

20

25

30

35

1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

Pro

sent

Rentebelastning > 20 prosent Rentebelastning > 30 prosent> 20 prosent, rente +1pp > 30 prosent, rente +1pp

16

Konsekvenser av økte renter

• Test på grunnlag 6,5 prosent boligrente (feb.08)• Med 1 prosentpoeng høyere rente vil en halv million

husholdninger få renteutgifter over 20 prosent av nettoinntektene. Halvparten av disse får renteutgifter som overstiger 30 prosent av inntektene.

• Med 2 prosentpoeng høyere rente får 650 000 husholdninger mer enn 20 prosent av nettoinntektene, og over halvparten av disse mer enn 30 prosent av inntektene.

• Vi må regne med at en del vil få problemer med å klare dette og at mange vil stramme inn på andre ting for å sikre boligen.

• Utslagene vil avhenge av den videre utviking i pengemarkedsrente og Norges Banks rente.

17

Bankenes plikter og tilsynet med dem (1)

• Viktig med god informasjon til kundene, herunder informasjon om konsekvenser av renteøkning, mislighold, effektiv rente mv.

• Kredittilsynets undersøkelse av lånekunder i 2004 viste svakheter.

• Bransjeorganisasjonene med felles rundskriv i 2005 for å bedre informasjonen til låntaker.

• Senere undersøkelser av kundene viser bedring, men fortsatt behov for å understreke behovet for god informasjon og rådgivning.

18

Bankenes plikter og tilsynet med dem (2)

• Tematilsyn om boligfinansiering høsten 2007 viste at mange banker ikke hadde gode nok rutiner for å frarå lån:

- 3 av 8 banker manglet objektive kriterier for frarådning

- 4 av 8 banker ga kun standardisert info om renteøkning, ikke individuelt tilpasset kunden/lånet

• Kredittilsynet har gitt berørte banker anbefalinger om bedre praksis

19

FRA ”TURMOIL” TIL ”CRISIS” – OG NY FORVERRING I SEPTEMBER 2008

• Fallende boligpriser i USA ga mislighold for subprime- boliglån og store tap for investeringsbankene. Banker fikk likviditetsvansker og økte fundingkostnader.

• Da de føderale myndigheter i USA reddet den femte største investeringsbanken, Bear Stearns, ga det tillit til at også de fire største om nødvendig ville bli det, og innledet en viss avdemping av krisen.

• Statlig overtakelse av Fannie Mae og Freddie Mac bekreftet at krisen var dyp og ikke ville løse seg selv.

• At den fjerde største investeringsbanken, Lehman Brothers IKKE ble reddet, men gikk overende, skapte nye SJOKKbølger i markedet.

20

Kilde: Reuters EcoWin

Boligprisvekst i USA1988 tom 2. kvartal 2008. Årsvekst.

Årsvekst i juli 2008 for 10 byområder: -17,5 prosent

-20

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

2588 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08

Pro

sen

t

21

Differansen mellom 3-mnd-pengemarkedsrente og styringsrenten

Kilde: Norges Bank

Oppdatert per 15.10.2008

USA

Eurosonen

Storbritannia

Norge

0

0.5

1

1.5

2

2.5

3

3.5

mai. 07 aug. 07 nov. 07 feb. 08 mai. 08 aug. 08

22

Aksjekursene 2006-2008

Kilde: Reuters EcoWin Oppdatert per 15.10.2008

Euroområdet

Norge

USA

60

80

100

120

140

160

180

jan

.06

ma

r.0

6

ma

i.06

jul.0

6

sep

.06

no

v.0

6

jan

.07

ma

r.0

7

ma

i.07

jul.0

7

sep

.07

no

v.0

7

jan

.08

ma

r.0

8

ma

i.08

jul.0

8

sep

.08

no

v.0

8

Ind

ek

s(1

.jan

ua

r 2

00

6=

10

0)

23

Redningsaksjoner

• USA har vedtatt en krisepakke på over 700 mrd. dollar for å kjøpe opp dårlige lån. 250 mrd. brukes som aksjeinnskudd.

• Europa har formulert felles prinsipper. Det gjennomføres nasjonale redningsaksjoner med tilførsel av betydelige beløp til bankene.

• I Norge har vi til nå ikke tap og egenkapital-problemer. Staten utsteder 350 mrd. i statsobligasjoner mot sikkerhet i boliglån. Dette gir bankene likvide byttemidler, nasjonalt og internasjonalt.

• Dette ser ut til å gi en gradvis normalisering av pengemarkedene internasjonalt og nasjonalt.

24

Noen grunner til at vi kan unngå krise (1)• All låneformidling er i Norge underlagt regelverk og tilsyn.

Aggressive låneformidlere, som solgte subprime-lån i USA, sto utenfor finansielt tilsyn og regulering.

• I Norge er bankene dominerende ved utlån til bolig. De kjenner låntakerne relativt godt, støttet av gode inntektsdata og eiendomsregistre.

• Verdipapirisering er i Norge regulert. Bare den delen av boliglånene som er lavere enn 75 prosent av verdien, kan overføres til kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), - og også disse foretakene er under tilsyn.

• Norske banker har ikke hatt direkte eksponeringer mot subprime-boliglån eller strukturerte kredittprodukter (som CDOer eller liknende som inneholder subprime-boliglån).

Ingen av Terra-sparebankene kjøpte de produktene Terra Securities solgte til kommuner

25

Noen grunner til at vi kan unngå krise (2)

• Norske banker har solid egenkapital. Vi må akseptere utlånsrenter som avspeiler kostnadene ved innlån for å sikre inntjening og soliditet. Bare da kan utlånsvirksomheten opprettholdes.

• Bankinnskudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank er sikret gjennom Bankenes Sikringsfond.

• Sterk politisk vilje og gode praktiske tradisjoner for å sikre at ingen taper på norskeide banker.

• Norge har solid økonomi og handlefrihet både i pengepolitikken og i finanspolitikken. Det er mulig å unngå et omfattende økonomisk tilbakeslag med store banktap, ved å tilpasse rentene og budsjettene til nye utfordringer.

26

Oppsummerende vurderinger

• Vi står ikke overfor noen generell gjeldskrise for norske husholdninger. Mer enn 99 prosent betjener sine boliglån og 95 prosent sine forbrukslån.

• Forbrukslån utgjør bare 3 prosent av samlede lån.

• Vi bør unngå overdramatisering.

• For de relativt få som har et gjeldsproblem, kan det være alvorlig nok. De det gjelder har et ansvar for å ta fatt i problemet, drøfte det med banken og andre og ikke ”la det skure”.

• Långiverne har et ansvar for å medvirke til minnelige og realistiske løsninger.