TidsskrifT for kognitiv...Kognitive sidesprang 16 Bokomtaler 18 Småplukk 20 Lederen har ordet 22 Annonser24 Redaktør Arne Repål • Redaksjon • Redaksjonskomité Tonje W. Kennair

KTkognitivterapiTidsskrifT for

norsk forening for kogniTiv Terapi

– nr 4 • årgang 13 • desember 2012 –

3 3

for Kognitiv Terapi 4/2012Tidsskrift

Redaksjonelt 4

Nytt forskningsprosjekt om trikotillomani i gang 7 Veiledersamling Gardermoen 2012 13

Kognitive sidesprang 16

Bokomtaler 18

Småplukk 20

Lederen har ordet 22

Annonser 24

•Redaksjon Redaktør Arne Repål•Redaksjonskomité Tonje W. Kennair•Bidragfor2013sendes Redaktør Arne Repål Tlf. 91883339 E-post: [email protected]•Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november.•NFKTSleder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark,

bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: 90 54 37 54 E-post: [email protected] Bankgiro nr. 2270 14 46686

2

foto

: lar

s pry

tz.

tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 20124 tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2012 5

det er altfor mye av den. Utfordringen i dag er å sortere bort det vi ikke trenger. For den som er perfeksjonistisk og detaljstyrt, kan den enorme tilgangen på informasjon bli et mareritt. Man mister rett og slett oversikten. Når tilgangen på informasjon er så enorm, blir det en kamp om å tiltrekke seg oppmerk-somheten. Dersom du har et budskap du ønsker å nå ut med, er det mangt og mange du må konkurrere med. Oppmerksomhet, hevder den høyst nåle-vende Georg Franc, er vår tids knapphetsgode, og det er blitt et viktigere gode enn penger. Men det er ikke bare andre som jakter vår oppmerksomhet. Han peker så på hvordan mennesker flest selv ønsker å få oppmerksomhet. Intet er som å bli sett. Det er berusende. Gjennom å tiltrekke oss oppmerk-somhet kan vi få en plass i andres bevissthet. Han viser så hvordan man kan se på oppmerksomhet som vår tids nye valuta, og hvordan de mekanismene vi kjenner fra den kapitalistiske økonomien også trer i kraft her. Ulike men-neskers oppmerksomhet har ulik verdi. Der enkeltes oppmerksomhet betyr mye for meg, er det andres som betyr mindre eller som jeg ikke ønsker.

InformasjonsbearbeIdIngProsessen med å velge ut og tolke informasjon er velkjent for kognitive tera-peuter. Når vi sliter med å forholde oss til verden, er det ofte fordi det er unn-takene, eller tanker om hva som i verste fall kan skje, som stjeler vår opp-merksomhet. Andre ganger er det frykten for hvordan vi fremstår i andres bevissthet som hemmer oss. Dét har vi ingen kontroll over. Vi blir også lurt av ensidige eksponering av andre i media, enten den er positiv eller negativ. Vårt eget liv kan bli oppfattet som fattigslig og uinteressant i sammenligning. Georg Franc har selvsagt rett når han peker på at ønsket om å tiltrekke oss andres oppmerksomhet er noe helt grunnleggende ved oss mennesker. Det er han ikke alene om å hevde, men han har satt denne trangen inn i en større sammenheng og pekt på hvordan oppmerksomhet i dagens informasjons-samfunn har blitt et knapphetsgode og har fått en enorm betydning på flere plan. Så det er kanskje lurt å legge seg på minnet at det ikke er alle som har et budskap. Noen er tilfreds bare de fanger vår oppmerksomhet.

så er det vel derfor noen av oss skrIverØnsket om oppmerksomhet kan nok være en drivkraft bak det å sitte timer i ensomhet og skrive. Men den er neppe den eneste. Ønsket om å påvirke,

Jeg har skrevet denne spalten i noen år nå. Med noen få unntak har det innebåret fire små epistler i året. De første årene begynte jeg å lete etter tema lenge før tidsskriftet skulle utgis. Etter hvert ble jeg vant til at det dukket opp noe. Nå blir spalten skrevet bare dager, noen ganger kvelden, før bladet går i trykken. Det er rart hvordan underbevisstheten jobber. Slik tenkte jeg også denne gangen. Men så sitter jeg her da, få dager før trykking og mangler ord. Det vil si ordene har jeg, eller i alle fall bokstavene, men jeg mangler et tema. Noe som kan danne utgangspunktet for et essay eller en faglig kommentar. Tastaturet ligger på bordet fremfor meg. På skjermen står markøren og blinker utålmodig. Jeg har nettopp brygget meg en tredje kopp espresso. Jeg har, for første gang på lenge, en slags skrivesperre. Selv ikke tilfeldige dykk i bokhyllen eller søk på nettet gir meg noe å spinne videre på.

På sPoret av noeEt øyeblikk slo det meg som et alternativ at jeg kunne la spalten være blank. To hvite sider, kanskje med et lite harespor nede i høyre hjørne for å piffe den opp litt. En slags markering av julehøytiden. Jomfruelig rent, men dog med spor av liv. Jeg så for meg hvordan disse haresporene kunne fortsette bakover i bladet, forbi sidene med artikkelen om trikotillomani, forbi veiledersamlin-gen på Gardermoen, gjennom «Småplukk» og bokomtalene, videre langs spalten «Kognitive sidesprang», som denne gangen handler om negativ visua-lisering, før de forsvant ut til høyre nederst på siden i spalten «Lederen har ordet».

Nå vil nok mange strengt tatt forbinde haren med påsken. Myten om at påskeharen løper rundt og legger ut egg skal visst nok stamme fra keltisk eller tysk folketro. I skrift dukker den første gang opp i et verk av den tyske medisin- og sykdomsprofessoren Georg Franc utgitt i 1682. Her beskiver han tradisjo-nen og advarer mot de negative konsekvensene av overdreven eggspising. Det er i seg selv av liten interesse i denne sammenhengen, men han har en høyst nålevende navnebror i arkitekten, byplanleggeren og programut-vikleren Georg Franc, født i 1946. Han har skrevet en artikkel med tittelen «The Economy of Attention.» Den burde fange vår oppmerksomhet.

kamPen om oPPmerksomhetenVi lever i et informasjonssamfunn. Problemet er ikke mangel på informasjon;

Blanktarne rePålREDAKSJONELT

Redaksjonelt: Blankt


Trikotillomani (TTM), eller hårnappingslidelse på norsk, er for de fleste, også helsepersonell i Norge, en relativt ukjent lidelse. Men lidelsen er på ingen måte sjelden og ubetydelig. Forskning fra USA viser at prevalensen i befolk-ningen er ca. 1–3 prosent (Christenson, Pyle, & Mitchell, 1991; Duke, Keeley, Geffken, & Storch, 2010; Stanley, Borden, Mouton, & Breckenridge, 1995). Forekomsten blant studenter er mye høyere. Rothbaum, Shaw og Ninam (1993) fant at ca.10 % av studentene nappet hår daglig og regelmes-sig. Det ser ut til å være flere kvinner enn menn som har lidelsen, ca. forholds-tall som er sett i USA, er 3–9 : 1 (Christenson, MacKenzie & Mitchell, 1994). For barn under 8 år ser det ut til å være lik fordeling mellom kjønnene. Det er imidlertid svært begrenset forskning på TTM, noe som gjør tallene for preva-lens usikre. Men resultatene fra undersøkelsene så langt viser at TTM er langt utbredt og funksjonshemmende enn tidligere antatt.

hva er de dIagnostIske krIterIene for lIdelsen? Diagnosekriteriene i DSM -IV-R (2000) beskriver TTM som en impulslidelse og består i følgende:

A) Gjentagende tilfeller av hårnapping fra ulike steder på egen kropp, som leder til synlig hårtap

B) Tilhørende og økende indre spenning umiddelbart før man napper ut hår, eller om man prøver å motstå å nappe ut hårstrå.

C) Lystfølelse, spenning eller tilfredsstillelse /lettelse når man napper ut hår.

D) Diagnosen forklares ikke bedre med en annen psykisk lidelse, somatisk sykdom/skade (for eksempel hudlidelse)

E) Forstyrrelsen skal gi en klinisk signifikant lidelse eller forstyrrelse i ar-beid, sosialt liv eller andre viktige livsfunksjoner.

Diagnosesystemet ICD-10 beskriver også hårnapping som en impulslidelse, hvor hovedsymptomene er en forstyrrelse som karakteriseres av hårnapping i en grad som fører til områder med unormalt hårtap, og manglende evne til

Nytt forskningsprosjekt om trikotillomani i gang.erna moen og benjamIn hummelen.

å spre kunnskap, gleden ved å snuble over noen formuleringer som har en viss flukt over seg, det meditative i selve skriveprosessen, at det stenger andre tanker ute, spiller også en stor rolle. Går vi til nettet, ser vi at ønsket om, og gleden ved, å formidle egne tanker og meninger er stor. Der hender det også at alle filtre er skrudd av. Det er mye som verken er verdt å lese eller blir lest. Men for den som skrev det, hadde det kanskje en funksjon. Det virker i alle fall ikke som folket der ute lider av noen form for skrivesperre.

Før skrev vi jule- og nyttårskort og sendte dem med posten. Noen ble vel skrevet av plikt, andre fordi vi ville vise at mottakeren var i vår bevissthet. Noen av oss gjør det vel enda. I alle fall til noen få. I år skal jeg lete etter ett med en stor hvitkledd vidde. Månen skal henge på en mørkeblå himmel og lyse nok til at man skimter de små haresporene i snøen. Ingen hare å se. Den er forresten hvit om vinteren. For ikke å bli sett. n

Redaksjonelt: Blankt


hva Innebærer lIdelsen I PraksIs?De alvorligste konsekvensene av TTM er:

a) Hårløse områder etter «uønsket» napping ett eller flere steder på kroppen der hår vanligvis vokser naturlig.

b) Uønsket bruk av tid til napping, som går ut over andre aktiviteter personen ønsker å gjøre.

c) Hud- og hårskader som følge av langvarig napping på samme de stedene. d) Flere alvorlige sekundære virkninger.

Christenson & Mansueto (1999) sier at ca. 48–77 % av de som napper hår behandler de nappede hårståene på ulike måter, grunnet spesielle taktile opplevelser av håret, og at ca. 5–18 % av disse i tillegg tygger på eller spiser opp hårstråene. Følgen kan bli skader i tannkjøtt og tannemalje, og i mage/tarm. I de alvorligste tilfellene kan det resultere i en hårball (trikobezoar) i mage/tarm som kan gi forstoppelse. Dette kan utvikle seg til en livstruende tilstand om man ikke kommer tidsnok til operativ behandling. (Phillips et al.,1998)

Andre fysiske skader er muskelsmerter og senebetennelser i arm-, nakke- og skulderregionen på grunn av sammenhengende hårnapping flere timer daglig. Mange bruke mye tid og penger på parykker, skjerf, luer, sminke og lignende, og på helsetjenester, legebesøk, medisin og fysioterapi.

De psykologiske og sosiale konsekvensene av TTM er også plagsomme og ødeleggende.

Pasienter beskriver stort ubehag knyttet til angst, indre spenning/uro, kjedsomhet, ensomhet, skyldfølelse, sinne og tvil som utløsende faktorer. Ytre utløsere oppstår i daglige situasjoner som å se seg i speilet, lese, se på tv, snakke i telefonen, kjøre bil og lignende. Spesielt de med ubevisst napping beskriver slike ytre utløsere. De bevisste napperne beskriver oftere indre, følelsesbaserte utløsere.

Det er knyttet mye skam til å fortelle om TTM til andre, fordi de som lider av det, er redde for å bli stigmatisert som gale eller unormale. Lidelsen er derfor i meget sterk grad holdt hemmelig. Mange bruker mye tid, penger og fantasi på å holde TTM skjult. Sosialt fører det til mange unnskyldninger for å ikke bli med i aktiviteter, spesielt de som kan avsløre de hårløse område-ne. Noen ganger blir hårnappere også sittende fast i en «transetilstand» med napping, eller de orker ikke være med på sosiale aktiviteter fordi de er for slitne. Mange blir så sosialt isolerte at de opplever seg som ensomme. Mange opplever et forstyrret selvbilde og depressive reaksjoner. Livet som TTM skaper, stemmer sjelden med den personen de er og vil være.

Nytt forskningsprosjekt om trikotillomani i gang.

å stoppe impulsene til å nappe hår, selv om man vil det. Hårnappingen følges ofte av økende spenning og lyst/trang til å nappe, og en form for lettelse eller tilfredshet når det er over. Også her tas det forbehold om at diagnosen ikke skal brukes ved annen aktuell diagnose som hudlidelse eller psykose. I ICD-10 er det ikke knyttet krav til spesifikke endringer i sosiale eller arbeidsmes-sige funksjoner og i dagliglivet.

to undergruPPerNyere forskning har vist at det finnes to undergrupper av TTM: den auto-matiske, eller ubevisste, typen og den fokuserte eller bevisste typen. Dessuten skiller man mellom tidlig og sen debut.

Så langt ser det ut som lidelsen har en bedre prognose jo tidligere i barn-dommen den starter. Barn under 8 år ser i all hovedsak ut til å kunne avlære seg det og/eller "vokse" det av seg. Det ser heller ikke ut som barn i slik alder er like befengt med følelser av spenning og angst før og lettelse etterpå, som ungdom og voksne er. Tross dette er det rapporter fra voksne med TTM som beskriver at de gjorde dette alt som barn. Gjennomsnittlig starttidspunkt regnes som 13 år (Mansueto, Golomb, Thomas & Stemberger1997).

Den ubevisste formen av TTM beskrives som å nappe hår ubevisst i noen spesifikke, kjente situasjoner, for eksempel når man står foran et speil, leser, ser tv, snakker i telefonen, kjører bil og lignende. Andre fenomener som ser ut til å utløse napping/rituell håndtering av hår, er spesifikke fysiske, visuelle eller taktile stimuli som knyttes til håret. (Mansueto et al. 1997; Stein et al., 1999; Rapp et al., 2000). Hårnappingen har blitt en uvane som ikke har noen funksjon og som det er vanskelig å slutte med. For gruppen med bevisst napping er det forskning som antyder en sammenheng mellom impuls- nappingen og individuell underliggende tendens til å unngå eller flykte fra vanskelige følelser eller tanker (Hayes, Wilson, Gifford, Follette & Stroshal, 1996). I motsetning til den ubevisste typen føler personen et sterkt ubehag forut for nappingen, og en form for lettelse når nappingen er over.

En studie (du Toit, van Kradenburg, Niehaus & Stein, 2001) viser at ca. 34 % har den bevisste formen og ca. 47 % har den ubevisste typen napping, og 19 % har begge deler. Tall for de ulike forekomstene spriker i noen grad i ulike studier, bl.a. fordi de hentes fra ulike populasjonsutvalg.



Tiden pasienter bruker pr. døgn på å nappe hår og/eller plukke hud, utgjør et annet stort problem, både sosialt og i forhold til arbeidskapasitet. De kan bruke uvanlig lang tid utover normert tidsplan for studier eller på å ferdigstille arbeidsoppgaver på jobb og hjemme. Det fører også til selvkritikk og økende negativt selvbilde, og det gjør det vanskelig å fortelle om hva de driver med, i sosiale lag. En studie fra "The Trichotillomania Center" i Michigan, USA, viser at 55,8 % bruker 30 % eller mer av dagen til hårnapping (Woods, Flessner et al., 2006a). Denne studien er utført med 1697 individer med kronisk TTM, og innenfor mange ulike funksjonsområder. Samme studie bekrefter tidligere studier (Christenson, Mackenzie, & Mitchell, 1991) som viser en lang rekke komorbide lidelser hos personer med TTM. De vanligste livstidsprevalente diagnosene er: depresjon (35–55 %), angstlidelser (50–57 %), rustrelaterte lidelser (22–35 %), og spiseforstyrrelser (ca. 20 %). Vi ser altså et svært sammensatt lidelsesbilde hos mange av disse pasientene.

behandlIng Det finnes i dag behandlingsformer som er under utprøving, og disse har så langt vist relativt lovende resultater. Det er imidlertid lite kjennskap til disse behandlingsformene blant psykiatrisk helsepersonell. Heller ikke allmenn-leger, hudleger og annet somatisk helsepersonell har god nok kjennskap til lidelsen. Den blir derfor ofte underdiagnostisert og feildiagnostisert.

Den mest kjente behandlingen for TTM kombinerer to typer behandlings-tilnærminger, «habit reversal training» (HRT) og «acceptance and commit-ment therapy» (ACT), såkalt ACT enhanced HRT (ACT-HRT, Wetterneck & Woods, 2007). Denne modellen har blitt utviklet for å kunne behandle begge typer for TTM; HRT for den ubevisste typen og ACT for den bevisste (Hayes, Strosdahl & Wilson, 1999, Wetterneck & Woods, 2007).

HRT eller vanetrening har blitt utviklet på seksti- og syttitallet med tanke på å behandle tics (Azrin & Nunn, 1973). Senere har det vist seg å være effek-tivt også for TTM (Azrin, Nunn & Frantz, 1980; Woods & Miltenberger, 1995). I HRT blir pasienter først lært opp til å bli mer bevisste på sin tendens til hårnapping og når det vanligvis skjer. Deretter blir de trent opp til å utføre en «rivaliserende respons», det vil si en handling som gjør det praktisk umulig å nappe hår, som å knytte nevene, folde armene i kors eller folde hendene (competence response training). Denne metoden er særlig egnet for pasienter med den ubevisste formen for TTM.

Pasienter med den fokuserte (bevisste) TTM-stilen trenger imidlertid en behandlingsform som er mer omfattende. Disse strever hardt med å ikke gi etter for sin trang til å nappe hår. De prøver alt de kan å la være å nappe, men jo mer


de prøver, desto vanskeligere blir det. I grunnen er det bedre om de lar være å prøve og aksepterer at de har denne trangen. Slik blir det lettere å reflektere rundt fenomenet trang og forholdet til valg av handlinger i situasjonene. Denne holdningen blir fremhevet i ACT (Hayes, Strosdahl & Wilson, 1999). Der er det et mål å bevisstgjøre hva trangen egentlig er, og når den oppstår.

Siden mange personer med TTM har begge subtyper, er det en styrke at ACT-HRT retter seg mot begge subtyper i samme behandlingsmodell (Wetterneck & Woods, 2007). ACT-HRT er nå ansett som førstevalg for TTM i USA. Behandlingen er manualisert (Woods & Twohig 2008), og manualen er utgitt i serien "Treatments That Work" av Oxford University Press. En liten randomisert studie fra USA har vist lovende resultater (Woods, Wetterneck & Flessner, 2006), men det trengs flere studier som kan evaluere behandlingseffekt av ACT-HRT, ikke minst utenfor USA.

PlanleggIng av en norsk studIeVed Oslo Universitetssykehus, Klinikk for psykisk helse, Poliklinikk for tvangs- og angstlidelser har HRT alene blitt brukt overfor pasientgruppen med TTM og Skinpicking (hudpirking) fra 2001 til 2011. I det siste året har vi prøvd ut den nye terapiversjonen som kombineres med ACT, og tatt i bruk manualen til Douglas Woods og Michael Twohig. Dette har gitt noen lovende, men ikke publiserte, resultater fra en gruppe på 7 pasienter. Vi er derfor i gang med forberedelsene til en naturalistisk studie med bruk av denne manualiserte behandlingsmetoden. Initiativtager og ansvarlig leder i prosjek-tet er psykiatrisk spesialsykepleier Erna Moen, Oslo Universitetssykehus, Poliklinikk for angst- og tvangslideleser. Forskningsansvarlig er dr.med., psykiater Benjamin Hummelen, Oslo Universitetssykehus, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Forskningsenheten.

Vi samarbeider i denne studien med Sørlandet sykehus, BUP, der Ph.D. Åshild Håland er lokalt ansvarlig prosjektleder,og med St. Olavs Hospital, Avd 4, Østmarka; OCD-teamet, der klinisk psykologspesialist Svein Haseth er lokalt ansvarlig for prosjektet.

Som samarbeidspartnere og veiledere har vi knyttet til oss professor, Ph.D. Patrick Vogel, Psykologisk institutt, NTNU i Trondheim, Ph.D., professor Douglas W. Woods, University of Wisconsin-Milwakee, USA og Ph.D., professor Ph.D. Josef Himle, University of Michigan, USA. De er alle tre fagpersoner med stor kunnskap om TTM og erfaring i bruk av metoden ACT-HRT, og de utgjør en god kvalitetssikring. Dette vil, så langt vi vet, være den største studien på dette området i Europa.


referanser n American Psychiatric Assosiation (2000). Diagnistic and statistical ma-nual of mental disorders. (4th ed., Text Revision). Washington, DC: American Psychiatric Press.

n Azrin, N. H. & Nunn, R. G. (1973). Habit-reversal: a method of eliminating nervous habits and tics. Behaviour Re-search & Therapy, 11(4), 619–628.

n Azrin, N. H., Nunn, R. G. & Frantz, S. E. (1980). Treatment of hair-pulling (trichotillomania). A comparative suy of reversal and negative practice training. Journal of Behavior Therapy & Experi-mental Psychiatry, 11, 13–20.

n Christenson, G. A., Mackenzie, T. B. & Mitchell, J. E. (1991). Characteristics of 60 adult chronic hair pullers. American Journal of Psychiatry, 148(3), 365–370.

n Christenson, G. A., MacKenzie, T. B. & Mitchell, J. E. (1994). Adult men and women with trichotillomania. A comparison of male and female characteristics. [Comparative Study]. Psychosomatics, 35(2), 142–149.

n Christenson, G. A., Pyle, R. L. & Mitchell, J. E. (1991). Estimated lifetime prevalence of trichotillomania in college students. Journal of Clinical Psychiatry, 52(10), 415–417.

n Du Toit, P. L., van Kradenburg, J. Niehaus, D. J. H. & Stein, D. J. (2001). Characteristics and phenomenology of hair-pulling: An exploration of subtypes. Comprehensive psychiatry, 42, 247–256.

n Duke, D. C., Keeley, M. L., Geffken, G. R. & Storch, E. A. (2010). Trichotilloma-nia: A current review. Clinical Psycho-logy Review, 30(2), 181–193.

n Hayes, S. C., Strosdahl, K. D. & Wilson, K. G. (1999). Acceptance and commitment Therapy: An Experimental Approach to Behavior Change. New York: Guildford Press.

n Mansueto, C. S., Golomb R. G., Tho-mas, A. M. & Stemberger, R. M. T. 1999). A comprehensive model for behavioral treatment of Trichotillomania. Cognitive and behavioral practice, 6, 23–43.


Veiledersamling Gardermoen 2012 arne rePål

Norsk Forening for Kognitiv Terapi hadde invitert til veiledersamling på Comfort Hotel Runway på Gardermoen 1. og 2. november 2012. 150 godkjente veiledere og veilederkandidater var møtt frem. Første dag startet klokken 16.00. Lett sludd antydet at vinteren var på vei og mørket hadde alt begynt å senke seg da leder for NFKT, Torkil Berge, hilste forsamlingen velkommen. Han snakket blant annet om ydmykhet og kunsten å takle medgang. Det skjer mye å glede seg over både innenfor fagfeltet og foreningen for tiden. OCD-satsingen og utprøving av kommunale lavterskeltilbud tuftet på kognitiv terapi er noen av de større tiltakene.

selvhjelPResten av det faglige programmet denne ettermiddagen var viet en kognitiv tilnærming til veiledet selvhjelp. Tine Nordgreen, psykologspesialist og PhD, ved Universitetet i Bergen, foreleste. Hun viste til at en av fem personer har ulike grader av angst eller depresjon i løpet av livet, men bare et fåtall har til-gang til kognitive terapeuter. Det er derfor gode grunner til å se etter alterna-tive behandlingsmetoder som kan nå flere. Ulike former for lavterskeltilbud

formål med studIenHovedformålet med studien er å få mer kunnskap om TTM og prøve ut en konkret behandlingsmetode. Et annet formål er å få ut informasjon om en lidelse som ganske mange har uten å få behandling for den. Det er i seg selv et mål å nå ut til pasientgruppen som lider av TTM. De vet ikke hvor de kan finne informasjon om lidelsen, og hvor de kan få behandling. Dette er en lidelse med stor skjult funksjonshemning, og det koster samfunnet dyrt å ikke gi behandling til denne pasientgruppen. Mange av pasientene er ungdommer og unge voksne, som blir mer eller mindre arbeidsuføre i ung alder, eller på annen måte ikke får tatt i bruk de resurssene de besitter. Lidelsen gir klare sekundære fysiske og psykiske problemer som ofte behandles på feil grunnlag. Når de får behandling primært ut fra lokale og uttalte fysiske symptomer uten at reell årsakssammenheng tas hensyn til, vil behandlingen ikke virke tilfredsstillende. Et annet uttalt mål er å kunne nå ut med mer forsknings-basert kunnskap til helsepersonell, spesielt til spesialisthelsetjenesten innenfor psykisk helse, hudspesialister og allmennleger.

hvem kommer med I Prosjektet? ...og når? Vi har som mål å få behandlet ca. 40 pasienter med hoveddiagnose TTM i løpet av 2013. Pasienter med trilotillomani som hoveddiagnose kan i fors-kningsprosjektet ha skinpicking i tillegg, men ikke skinpicking alene. Andre unntakskriterier er: psykose, rusavhenighet og bruk av Metadon og lignende, pågående suicidalproblematikk, antisosial personlighetsforstyrrelse, mental retardasjon eller sekvele etter hjerneskade. Dersom noen kjenner til pasienter med hårnappingslidelse som bor i rimelig nærhet til en av de tre lokalisasjon-ene Trondheim, Kristiansand eller Oslo, ville det være fint om man informer-te dem om at det på nyåret 2013 kommer annonsering lokalt om at vi ønsker pasienter til behandling i studien. Pasienter kan da selv ta kontakt, man trenger ikke henvisning. Vi vil også være interessert i samarbeidspartnere som kan følge pasientene opp ved behov, i etterkant av studien. n


n Phillips, M.r., Zaheer, S. & Drugas, G. T. (1998). Gastric trichobezoars: Case report and litterature review. Mayo Clinic Prceedings, 73, 653 –656.

n Stanley, M. A., Borden, J. W., Mouton, S. G. & Breckenridge, J. K. (1995). Non-clinical hair-pulling: affective correlates and comparison with clinical samples. Behaviour Research & Therapy, 33(2), 179–186.

n Wetterneck, C. T. &Woods, D. W. (2007). A contemporary behavior ana-lytic model of trichothillomania. I D.W .Woods & J.Kanter (red.)., Understan-ding behavior disorders: A Contempora-ry Behavioral Perspective (s.157–180). Reno, NV: Context Press.

n Woods, D. W. & Miltenberger, R. G. (1995). Habit reversal: a review of applications and variations. [Review]. Journal of Behavior Therapy & Experi-mental Psychiatry, 26(2), 123–131.

n Woods, D. W., Flessner, C. A., Franklin, M. E., Keuthen, N. J., Goodwin, R., Stein, D. J. Walther, M. R., 6 The Trichotillomania Learning Center Scientific Advisory Board. (2006a). The thrichotillomania Impact Project (TIP): Exploring phenomenology, functional imairment, and treatment utilization. Journal of Psychiatry, 67, 1877–1888.

n Woods, D. W., Twohig, M. P. (2008). Trichitillomania; An ACT-enhanced Ba-havior Therapy Approach, Workbook and Therapist Guide. Treatment That Works. Oxford: Oxford University Press.

n Woods, D. W., Wetterneck, C. T. & Flessner, C. A. (2006). A controlled evaluation of acceptance and com-mitment therapy plus habit reversal for trichotillomania. Behaviour Research & Therapy, 44(5), 639–656.

Hovedforeleser var Christopher Fairburn.


kan være ett alternativ, men mye av selvhjelpslitteraturen er ikke kvalitetssikret. Varianter av ren selvhjelp er ulike former for veiledet selvhjelp. De innebærer et minimum av kontakt med helsepersonell ved siden av at personen på egen hånd arbeider med ulike former for selvhjelpsmateriale. Det er i dag god dokumentasjons for at denne formen for selvhjelp har effekt, og at den for en del kan være et alternativ til tradisjonell behandling. Slike tilnærminger er kostnadseffektive og kan bidra til at flere får hjelp. Vi fikk også en beskrivelse av E-meistringsprosjektet i Bergen. (Se omtale i forrige nummer av tidsskriftet.)

alternatIv veIlednIngDag to var i hovedsak viet Christopher Fairburn. Hans foredrag bar tittelen «On the Dissemination of Evidence-based Psychological Treatments». Fairburn er professor ved University of Oxford, og for mange kanskje mest kjent for sitt arbeid med kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser. Han innledet

med å si at dagens tema var noe han ikke hadde forelest om før i større for-samlinger. Et hovedbudskap var at mange terapimetoder, herunder kognitiv terapi, måtte vurderes ut fra muligheten for at metoden kunne nå ut til mange. En svært god metode, som krever omfattende opplæring og veiledning, og som er spesielt tilpasset en spesifikk diagnosegruppe, er lite kostnadseffektiv. Svært få pasienter får glede av den. Et viktig krav til behandlingsmetoder bør derfor være at det er mulig å oppskalere dem innenfor de ressurser man har til

Veiledersamling Gardermoen 2012 Veiledersamling Gardermoen 2012

rådighet. Hvordan få til spredning av virksomme behandlingsmetoder? Svaret til Fairburn var at vi må se på hvordan vi på noen områder kan forenkle selve metoden og samtidig ta i bruk databaserte hjelpeverktøy også i forhold til veiledning. Han viste så til et større prosjekt som er på gang i England med veiledning via nettet. Veiledningssekvensene og litteratur knyttet til veiled-ning er lagt ut i et eget dataprogram og er tilgjengelig for kandidaten når han eller hun måtte ønske det. Han beskrev ulike varianter av slik veiledning, og temaet var muligvis noe nedslående for veiledere og veiledningskandidater som så sine lysende karrierer som veiledere lagt i grus og erstattet med data-baserte programmer. Nå er det et stykke igjen til den tilnærmingen Fairburn beskrev, vil være implementert, men det var et spennende innlegg som viste at det også innenfor veiledning kan være behov for å tenke nytt.

sInnemestrIng og utfordrIngerAvslutningsvis fikk vi se en undervisningsfilm om sinnemestring ved Steinar Sunde. Filmen, som ledsages av skriftlig materiale, ble også delt ut til deltakerne på samlingen. Siste punkt på programmet var viet utfordringer knyttet til det å være veileder og kursleder og ble ledet av Eli Tønseth og Torkil Berge. Veiledersamlingene har med årene blitt et stort arrangement. Fra å være en samling der alle kjente alle, er det nå mange nye ansikter å se. Det er bra, og med den utbredelsen kognitiv terapi har fått, er det viktig at vi har dyktige veiledere som kan bidra til å kvalitetssikre utdanningen. n


Negativ visualiseringarne rePål

Det er tette bånd mellom filosofi og psykologi. De fleste er vel godt kjent med at kognitiv terapi fører sine røtter tilbake til de greske filosofene i antikken. Det er ikke Beck eller Ellis som er den kognitive terapiens far. Skal vi jakte på røtter er navn som Epiktet, Aurelius og Seneca sentrale. Da er det ikke så rart at filosofer også skriver bøker nær opp til selvhjelpslitteraturen. En av dem er William B. Irvine. Han er professor i filosofi ved Wright State University i Dayton, Ohio.

mange bøkerJeg prøver å holde meg orientert om litteratur som ligger i randsonen til tradi-sjonell faglitteratur. Et håpløst prosjekt; det er utrolig mange utgivelser. Men det hender at omtalen av en bok, tittelen, eller omslaget for den saks skyld, gjør meg nysgjerrig. Da går jeg kanskje til innkjøp av boken. Grunnen til at jeg kjøpte Irvines bok «A guide to the Good Life» var ikke tittelen. Den er, om sant skal sies, utrolig anonym, og bærer ikke i seg løfte om noe annet en nok en selvhjelpsbok. Undertittelen «The Ancient Art of Stoic Joy» gjorde meg litt mer interessert. Men det som først og fremst fikk meg til å bestille boken var en artikkel i danske Weekendavisen som fremhevet den som et befriende motsvar til den positive psykologien gjennom å oppfordre leseren til daglig å praktisere negativ visualisering. Siden dette er en aktivitet jeg selv har bedrevet i mange år, i den tro at det var en svakhet, og ikke noe jeg har betraktet som en villet og konstruktiv øvelse, øynet jeg her et håp om å kunne vinne tilbake noe av selvrespekten. Det er så mange kognitive bølger for tiden. Kanskje hadde jeg ligget i forkant av en uten å vite det?

Mange av kapitlene i boken viste seg å være kjent stoff. For den som er på jakt etter en generell innføring i antikkens filosofi, og hvilke innsyn den kan gi oss i forhold til psykologiske fenomener, er boken helt grei. Her finner du den gamle vinen som vi i moderne kognitiv terapi stadig får på nye flasker: Hvordan redusere bekymring, viktigheten av å fokusere på det du kan gjøre noe med og ikke andre ting, fokus på nåtid, etc.

hvordan PraktIsere negatIv vIsualIserIngDet er imidlertid den delen av boken hvor forfatteren beskriver hvordan han selv har prøvd å praktisere denne antikke kunnskapen, som er av størst inter-esse. Her er forfatterens beskrivelse av gleden ved systematisk negativ visuali-

KOgNiTivE SiDESpRANg

n A Guide to the Good Life. The Ancient Art of Stoic JoyWilliam B. IrvineOxford University Press. 2009.

Kognitive sidesprang: Negativ visualisering

sering, og hvordan han har utviklet en lidenskap for å samle på fornærmelser, forfriskende lesning. Negativ visualisering, som ganske enkelt handler om å sette av tid til aktivt å forestille seg det verste, kan ses på som en form for sjele-lig herding. Selv om det kan være vondt å være i de negative tankene, får man det ifølge forfatteren bedre etterpå, og skulle det verste skje, er man mer for-beredt. Selv praktiserer han negativ visualisering daglig og skriver at det er blitt like uunnværlig for ham som saltet på maten. Etter litt prøving og feiling har han kommet til at tiden han bruker på å kjøre til arbeid, egner seg som fast treningsstund.

Det å bli utsatt for baksnakkelse og fornærmelser er ifølge forfatteren nærmest uunngåelig i det akademiske miljø. Lenge led han under dette, inntil han gikk over til å bli en lidenskaplig kjenner av fornærmelser og begynte å samle på dem. Istedenfor å frykte fornærmelser ser han nå frem til å bli utsatt for dem. Han kategoriserer dem i ulike grupper og bruker humor i møtet med dem som fornærmer ham. Selv om forfatteren ser på seg selv som en novise i kunsten å praktisere en stoisk holdning til livet, er han så langt godt fornøyd med resul-tatet. Selv må jeg innrømme at selv mange år med trening ikke helt har gitt det ønskede resultat. Men jeg gir meg ikke, og Irvines bok har vært en stor inspirasjon.

mer å henteFor den som er blitt inspirert av temaet finnes det flere bøker om emnet. Oliver Burkemann har skrevet boken «The Antidote – Happiness for People Who Can´t Stand Positive Thinking». Han spør om det kan tenkes at den evinnelige optimismen og våre forsøk på å tenke positivt og konstruktivt ikke er løsningen, men en del av problemet. Barbara Ehrenreich sin bok «Bright-Sided: How Positive Thinking is Undermining America» har jeg referert til i tidsskriftet tidligere. Hun viser blant annet til hvordan avarter av positiv psykologi bølgen også har medført at mange føler seg personlig ansvarlig for alt som måtte ramme dem. Ellers var vel Monty Python tidlig ute også på dette område med de kors-festede som synger «Always Look on the Bright Side of Life.» n


Kognitiv terapi på norskarne rePålBOKOMTALE

HåndbokikognitivatferdsterapiibehandlingavbarnogungeRed. Kristine Martinsen og Roger Hagen.367 siderGyldendal Akademisk, 2012

Nårplagerblirsykdom.Kognitivbehandlingvedsammensattelidelser(2.utgave)Peer H. Staff og Hans M. Nordahl184 siderCappelen Damm. Høyskoleforlaget, 2012.

Det kommer stadig nye fagbøker som tar utgangspunkt i en kognitiv behandlingsmodell. Det er ekstra gledelig at tilgangen på norske bøker er god. Det viser at det er mange skrivende kognitive terapeuter der ute, og at norske forlag er interessert i å gi dem ut. Her er to av årets bøker.

kognItIv atferdsteraPI for barn og ungeKristin Martinsen og Roger Hagen har redigert «Håndbok i kognitiv atferds-terapi i behandling av barn og unge». Boken, som er utgitt på Gyldendal forlag, inneholder foruten en generell innføring i kognitiv atferdsterapi diagnosespesifikke kapitler for behandling av angstlidelser, depresjon, spiseforstyrrelse, rusmisbruk, selvskading og psykoserisiko. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi behandles i eget kapittel, det samme gjør kognitiv miljøterapi.

Innføringskapittelet viser hvordan kognitiv atferdsterapi kan legges til rette for barn og unge, og det understrekes at en forståelse av barns utvikling er sentralt for å kunne tilpasse teknikker og tilnærminger til denne målgruppen. En rekke forfattere har bidratt i forhold til de ulike kapitlene. Teksten er gjennomgående krydret med kasuseksempler, noe som gjør den «klinikknær.» Jeg tror denne boken vil fungere etter intensjonen om å være en oppslagsbok for den som vil benytte kognitiv atferdsterapi i arbeidet med barn og unge. Skulle jeg etterlyse noe, måtte det kanskje være en bredere dekning av anvendelse av prinsipper fra kognitiv atferdsterapi i forhold til lavterskeltilbud og forebyggende arbeid. Men det ligger kanskje utenfor det området boken er ment å dekke.

når Plager blIr sykdomPeer H. Staff og Hans M. Nordahl har skrevet boken «Når plager blir sykdom». Den er utgitt på Cappelen Damm, Høyskoleforlaget. Utgaven som kom i år, er 2. utgave, men jeg kan ikke huske å ha omtalt boken i tidsskriftet før. Boken beskriver hvordan en kognitiv metode kan benyttes som ledd i behandlingen av plager i muskel–skjelett-systemet og lettere psykiske lidelser. Et postulat er at alle lidelser er sammensatte, og at de må forstås i forhold til den livssituasjonen personen er i. Boken innledes med en gjennomgang av sykdomsbegrepet i et historisk og kulturelt perspektiv. Det eksistensielle perspektivet ved sykdom er behørig omtalt, og selv hadde jeg stor glede av å lese denne innledende delen av boken. Den inneholder også en generell

innføring i prinsippene ved kognitiv terapi. For den som er kjent med disse, er det kanskje kapittel 3 og 4 som er av størst interesse. Her beskrives imple-mentering av kognitiv behandling ved sammensatte lidelser og anvendelse av metoden i arbeidsrettet rehabilitering. Til slutt i boken finnes ulike kartleg-gingsskjemaer som kan være nyttige i diagnostisering og behandling. Mål-gruppe for boken er bred. For alle som er i kontakt med pasienter med denne type sammensatte lidelser, tror jeg boken vil være et nyttig hjelpemiddel. n

Bokomtale: Kognitiv terapi på norsk


Veiledersamling og inspirasjonskonferanse på Gardermoen

Småplukkarne rePål

Det skjer så mye rundt omkring i landet nå som berører det kognitive fagmiljøet at det er vanskelig å følge med. Dersom lesere ønsker å tipse om store eller små hendelser som de synes bør få en kort omtale i denne spalten så send meg en epost.

davId Clark tIl gardermoenGruppen som arbeider med å utarbeide nasjonale kvalitetsindikatorer innen psykisk helsevern på oppdrag fra Helsedirektoratet hadde møte på Gardermoen 26. november. Denne gangen var David Clark invitert for å orientere om arbeidet med bruk av kvalitetsindikatorer knyttet til prosjektet «Improving Access to Psychological Therapies» i England (IAPT). Arbeidsgruppen fikk en interessant orientering om bakgrunnen for, og erfaring med, prosjektet så langt. Bakgrunnen for at Clark var invitert er at gruppen skal vurdere om det er aktuelt å bruke noen av de samme verktøyene for evaluering av behandlingseffekt her i landet.

PrIsdryssFlere terapeuter innen det kognitive fagmiljøet har mottatt priser opp gjennom årene. I august i år fikk psykolog Bjarne Hansen Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap. Noe av bakgrunnen for prisen var et dokumentarprogram på TV om mennesker med tvangslidelser. Programmet har i ettertid ført til satsingen på å utvikle et bedre behandlingstilbud til denne pasientgruppen.Solfrid Raknes fikk i oktober Innovasjonsprisen 2012 for Psykologisk første-hjelp. I begrunnelsen heter det at: Spesialist i psykologi Solfrid Raknes har arbeidet på et område hvor det ikke er lett å få til innovasjoner. Her har hun klart å lage et konkret prosjekt på en meget original måte innen et fagfelt man kanskje ikke kunne vente å se det på. Psykologisk Førstehjelp er et selvhjelps-konsept for barn og ungdom utformet som et skrin, som forenkler og konkreti serer basisprinsippene i kognitiv adferdsterapi.»

rask PsykIsk helsehjelPDet etableres nå pilotsentre for helsemyndighetenes satsning «Rask Psykisk Helsehjelp» i primærhelsetjenesten i 12 kommuner. Sentrene skal tilby kogni-tiv terapi og veiledet selvhjelp for angst og depresjon. NFKT har fått ansvar for utdanning og veiledning av personell. Utdanningen starter opp i januar/februar 2013. Det ansettes nå terapeuter.

forenIngens nettsIderSom mange av foreningens medlemmer sikkert har sett har NFKTs nettsider fått en mer oversiktelig layout. Her finnes oppdatert informasjon om kurs og seminarer. De ulike utdanningsprogrammer som er drevet i foreningens regi er beskrevet. Det er mulig å laste ned mange nyttige dokumenter. Tidligere nummer av tidsskriftet er tilgjengelig for lesing på skjerm og nedlasting som PFD-fil. Dersom det er noe du lurer på vedrørende forenings aktiviteter kan det være du finner svaret på www.kognitiv.no. n

Småplukk


Lederen har ordettorkIl berge

Pengene fordeles til 12 kommuner for bruk på lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. tilbudet baseres på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp. norsk forening for kognitiv terapi (nfkt) har fått ansvar for opplæring av personellet ved sentrene.

Rask psykisk helsehjelp skal være et tilbud til voksne personer over 18 år, med lett til moderat angst og/eller depresjon. Tilbudet er gratis og krever ingen henvisning. Den som tar kontakt, skal få et tilbud innen 1–2 uker.Det skal være minimum fire årsverk for terapeuter ved hvert senter, med psykolog og med personell med minimum treårig helse- og sosialfaglig ut danning. Samhandling med fastleger, spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale tjenester vil stå sentralt. Tilbudet kan etableres i tilknytning til frisklivssentraler, lokalmedisinske tjenester, familiens hus m.v. Det er e n forutsetning at tilskuddet bidrar til å øke det samlede tilbudet innenfor psykisk helse i kommunen. Modellen skal evalueres. Bevilgningen foreslås videreført i statsbudsjettet for 2013.

Følgende kommuner har fått 1,7 millioner kroner i tilskudd: Orkdal kommune, Kristiansund kommune, Stjørdal kommune, Fjell kommune, Lørenskog kommune, Oslo kommune (bydel Søndre Nordstrand og bydel Frogner), Hurum Kommune, Molde kommune, Modum Kommune og Notodden kommune.

vIktIg satsIng, uttaler helse og omsorgsmInIsterenFor alle som ønsker økt tilgang til behandling basert på kognitive prinsipper for mennesker med lettere psykiske lidelser, er det satsningen på Rask psykisk helsehjelp svært gledelig. Vi opplever det også svært positivt at Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding uttaler følgende:

Regjeringen gir 20 millioner kroner til pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp

Lederen har ordet

«Det er viktig å fange opp angst og depresjon tidlig, og flere har allerede vist en bevissthet rundt dette. Vi trenger slik nytenkning. Milde og moderate angst- og depresjonslidelser er et stort problem for de det gjelder, og er en viktig årsak til sykefravær. Dette er et av de alvorligste og vanskeligste områdene, hvor vi nok må innrømme at vi har kommet litt kort. Men dette er innovasjon. Metoden er utviklet i England, men er tilpasset lokale forhold.»

Anette Mjelde, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, uttaler følgende om Rask psykisk helsehjelp: «Rask psykisk helsehjelp skal benytte kunnskapsbaserte metoder i utredning og behandling. Tilbudet baserer seg på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp som er en veldokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser. Dette vil være et godt verktøy for å gi personer riktig behandling, og samtidig bidra til å utvikle kompetansen til helsepersonell i kommuner.»

oPPstart I januar 2013Prosjektet starter med et «kick off»-seminar i Oslo i januar med representanter for helsemyndighetene og de involverte kommunene. David Clark, som har stått sentralt i det engelske «Improving Access to Psychological Therapies (IAPT)» som Rask Psykisk Helsehjelp er inspirert av, vil være tilstede på seminaret og fortelle om IAPT-erfaringene så langt, der over en million mennesker til nå har fått et tilbud.

Depresjon og angstlidelser anslås å koste det engelske samfunnet 120 milliarder norske kroner årlig, hovedsakelig på grunn av redusert produktivitet og økt sykefravær, og bidrar til å senke livskvaliteten i befolkningen – hver tredje familie er berørt. Omfanget og belastningen for samfunnet anses å være relativt like stor i Norge.


This training program is arranged by the Metacog-nitive Therapy Institute in Manchester in collabora-tion with the Norwegian association for Cognitive therapy (NFKT).

Dr. Adrian Wells and Dr. Hans M Nordahl are re-sponsible for the program. In addition our affiliates of MCT-I in the UK also provide supervision and management of training. These are Dr. Karin Car-ter, Manchester, Dr. Odin Hjemdal, Trondheim and Peter Fisher, Liverpool. All are experienced clinical psychologists and have been trained in MCT and work as clinicians and supervisors in health and academic settings.

The training will run in 2013 and 2014 and will be held in Manchester (6 workshops), and in Oslo (2 workshops). There will be individual supervision of cases on a regular basis with a nominated supervi-sor who is an expert in MCT. The supervision process is aided by a supervision log implemented

via email. Workshops will be held four times a year and further group supervision is provided at these events. See table below.

Each participant in training is allocated a study partner, who acts as a buddy. Your buddy is one of the other colleagues in training at the MCT Master-class, and the two of you will work as a team enco-uraging and supporting each other’s personal and professional growth. On the first gathering in Man-chester, you will meet your selected training buddy.

Terms & conditionsAttendance and Assessments: All participants must attend at least 6 workshops in order to get the cour-se accepted. In addition every participant must sub-mit a video tape of an MCT session at the mid-point of training for feedback and evaluation. The evalua-tion is undertaken by your buddy on the basis of a competency rating scale. The videotape recordings can be either in English or Norwegian. Participants

MCT MasTer-Class 2013-2014:

InvITaTIon

Block Content Coaches venue Dates

Block 1: MCT: Theory and treatment Wells/Nordahl Manchester 5-6 March 2013

Block 2: MCT of GAD Wells/Nordahl Manchester 4-5 June 2013

Block 3: MCT of Social phobia and APD Wells/Nordahl Oslo 5-6 September 2013

Block 4: MCT of PTSD and traumatic stress Wells Manchester 26-27 Nov. 2013

Block 5: MCT of OCD Peter Fisher Manchester 2014

Block 6: MCT of Chronic depression Wells Manchester 2014

Block 7: MCT of Borderline PD Nordahl Oslo 2014

Block 8: MCT/CBT of Psychosis Tony Morrison Manchester 2014

Welcome to the MCT Master-class training program. MCT Master-class aims to provide state of the art training for experienced CBT clinicians or specialists to develop a high level of com-petency in MCT.

omfattende oPPlærIngsProgramI alt 60 terapeuter vil få opplæring i første fase av prosjektet, som da vil bestå av to kull med 30 deltakere. Hvert kull har 14 todagers undervisningssamlinger og 12 heldags veiledningssamlinger i løpet av litt over et år. Opplæringen bygger på den omfattende og detaljerte beskrivelsen av kliniske kompetanse-områder som er lagt ut på NFKTs hjemmesider. Dette gjelder kognitiv terapi for depresjon, angst og søvnproblemer, med en individuell behandlingsram-me opp til 15 timer. Psykoedukative gruppetilbud for mestring av depresjon og nettbaserte tjenester for veiledet selvhjelp, i første omgang panikklidelse og sosial angstlidelse, vil også være sentrale elementer i opplæringen av tera-peutene. Det forutsettes at hvert av sentrene etter fullført opplæringsprogram vil knytte til seg en ekstern veileder, og her vil NFKTs veilederkorps spille en sentral rolle.

Helsemyndighetene viser sterk tillit til NFKT og kognitiv terapi. For alle de som er berørt av psykiske lidelser som depresjon og angst, og for deres pårørende, er det viktig at vi viser oss tilliten verdig. n

Lederen har ordet

26

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser

For fagpersoner som driver aktiv individualbehandling med spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten

Videreutdanningen arrangeres av NFKT i samarbeid med Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo Universitets-sykehus Ullevål. Kursleder er psykologspesialist Marianne Garte v/RASP, Ullevål.

Utdanningen Utdanningen omfatter 104 timer forelesning og 50 timer gruppeveiledning over 3 semestre. Utdanningen forutsetter ikke tidligere gjennomført innføringsprogram i kognitiv terapi. De som ikke har innføringsprogram må gjennomføre 2 samlinger à 2 dager (Del 1) som omhandler grunnleggende teori og ferdigheter i kognitiv terapi. Godkjent kursbevis fra NFKT forutsetter minst 80% deltagelse på kurssamlingene og 100% oppmøte på veiledningen samt bestått eksamen.

Veiledning Kandidatene deles inn i grupper på ca 6 deltakere i hver gruppe. Veiledningen består av 50 timer og knyttes til samlingene.

Krav til deltakelse Deltakerne må under utdanningen jobbe klinisk med pasienter som har en spiseforstyrrelse. Det skal legges frem en video av behandlingstimer som ledd i veiledning.

Eksamen Eksamen er skriftlig (2 t – fremmedspråklige 3 t) og består av 4 oppgaver som alle skal besvares. Bestått eksamen er en forutsetning for at kandidaten mottar kursbevis. Dersom kandidaten ikke består eksamen første gang, får man mulighet til å gå opp til eksamen en gang til.

Kompetanse For søkere med høyskolebakgrunn kvalifiserer denne videreutdanningen til opptak på Videreutdanning i kognitiv terapi, trinn 2. Pris Del 1 (for deltakere uten tidligere deltakelse på innføringsprogram) kr. 4.000 Del 2 kr. 6.000 pr. semester (totalt kr. 12.000) I tillegg kommer veiledningsutgifter på kr. 12.000 Tid og sted Del 1 oppstart 23.-24. mai 2013 Del 2 oppstart 24.-25. oktober 2013 Kurssted: Undervisningsrommet, RASP Ullevål Påmelding Påmelding sendes [email protected] Påmeldingsfrist: 01.04.2013 Oppstart skjer med forbehold om nok deltakere Mer informasjon Studieplanen finner du på www.kognitiv.no For spørsmål, kontakt oss på tlf. 90 54 37 54 eller [email protected]

tidsskrift for kognitiv terapi • nr 4 – 2012

are also expected to attend the group supervision sessions with the expert supervisor that are held at the training workshops in Manchester twice a year. It is a course requirement that participants submit a minimum of 10 completed supervision logs that have been implemented by email before they can have the course accepted. Two levels of acceptance are available as exit awards from the programme. For those who do not complete the minimum requi-red supervision but otherwise meet course require-ments a ‘certificate’ is awarded. The full award is a ‘level 1 diploma.’ Both awards lead to eligibility for MCT-I registration but the diploma confers the be-nefit of being MCT-I recommended as a basic level MCT practitioner.

Fees: The fee for participation is (GBP 4.950) for the whole program. This includes the workshops, su-pervision, equipment, handouts and materials pro-vided at the venues. The fee should be paid in one or two instalments.

Ethical conduct: All participants are required to pay close attention to the ethical codes of conduct du-ring their training. Knowledge shared about pati-ents and other therapists during training must be treated responsibly and with due care and conside-ration. Patient-related material is confidential and must not be communicated to other people. Any vi-olation of this requirement will lead to the termina-tion of the candidate’s training within the MCT Master-class and may be taken further.

Other information1. Times for lectures and supervision: The teaching

day usually runs from 10.00am to 5.00pm on day 1 of the workshop and on day 2 from 09.00am to 4.00 pm.

2. Information about bookings: You may wish to make your own travel and accommodation ar-rangements. However, we can also offer help. By ordering through our travel organiser (Karen Larsen) you will have access to reduced rates and help in booking your hotel and flights. Our

organiser can also provide you information about suitable hotels and access to venues etc. Use this link- where there will be all the information needed to book your travel and accommodation:

Mrs. Karen Larsen ([email protected])3. Other expenses: Expenses such as travel and

accommodation and some lunches and bevera-ges’ must be covered by the participant. Any spe-cial preferences should be addressed to our or-ganizer, Karen Larsen.

Main Texts for the Master-class:Wells, A. (2008). Metacognitive Therapy for Anxiety and Depression. New York: Guilford Press. In addi-tion, lists of references and measurement tools will be provided at the workshops.

Web address:The best way to access literature and test materials is through the Internet link: www.mct-institute.com

LanguageThe MCT Masterclass is an international training program so the official language for the teaching and supervision is English.

How and when to applyThe Norwegian Association for Cognitive Therapy (NFKT) will be responsible secretarial administra-tion and you should enclose your CV (max 3 pages) with description of your clinical experience and contact address. The application should be addres-sed to:

Lene FinnerudNFKT, Helgelandsmoen NæringsparkBuilding 32A, 3512 Hønefoss, NorwayE-mail: [email protected]

Applications should be received by 1. February 2013For more information about MCT Masterclass: www.mct-institute.comHans M Nordahl, e-mail: [email protected] Wells, e-mail: [email protected]

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved spiseforstyrrelser

For fagpersoner som driver aktiv individualbehandling med spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten

Videreutdanningen arrangeres av NFKT i samarbeid med Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Oslo Universitets-sykehus Ullevål. Kursleder er psykologspesialist Marianne Garte v/RASP, Ullevål.

Utdanningen Utdanningen omfatter 104 timer forelesning og 50 timer gruppeveiledning over 3 semestre. Utdanningen forutsetter ikke tidligere gjennomført innføringsprogram i kognitiv terapi. De som ikke har innføringsprogram må gjennomføre 2 samlinger à 2 dager (Del 1) som omhandler grunnleggende teori og ferdigheter i kognitiv terapi. Godkjent kursbevis fra NFKT forutsetter minst 80% deltagelse på kurssamlingene og 100% oppmøte på veiledningen samt bestått eksamen.

Veiledning Kandidatene deles inn i grupper på ca 6 deltakere i hver gruppe. Veiledningen består av 50 timer og knyttes til samlingene.

Krav til deltakelse Deltakerne må under utdanningen jobbe klinisk med pasienter som har en spiseforstyrrelse. Det skal legges frem en video av behandlingstimer som ledd i veiledning.

Eksamen Eksamen er skriftlig (2 t – fremmedspråklige 3 t) og består av 4 oppgaver som alle skal besvares. Bestått eksamen er en forutsetning for at kandidaten mottar kursbevis. Dersom kandidaten ikke består eksamen første gang, får man mulighet til å gå opp til eksamen en gang til.

Kompetanse For søkere med høyskolebakgrunn kvalifiserer denne videreutdanningen til opptak på Videreutdanning i kognitiv terapi, trinn 2. Pris Del 1 (for deltakere uten tidligere deltakelse på innføringsprogram) kr. 4.000 Del 2 kr. 6.000 pr. semester (totalt kr. 12.000) I tillegg kommer veiledningsutgifter på kr. 12.000 Tid og sted Del 1 oppstart 23.-24. mai 2013 Del 2 oppstart 24.-25. oktober 2013 Kurssted: Undervisningsrommet, RASP Ullevål Påmelding Påmelding sendes [email protected] Påmeldingsfrist: 01.04.2013 Oppstart skjer med forbehold om nok deltakere Mer informasjon Studieplanen finner du på www.kognitiv.no For spørsmål, kontakt oss på tlf. 90 54 37 54 eller [email protected]

27

R e t u R a d R e s s e

NFKTHelgelandsmoen Næringspark, bygg 32a

3512 Hønefoss

issn 1504-3142

Documents

TidsskrifT for kognitiv...Kognitive sidesprang 16 Bokomtaler 18 Småplukk 20 Lederen har ordet 22 Annonser24 Redaktør Arne Repål • Redaksjon • Redaksjonskomité Tonje W. Kennair