TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et ... · – Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, osv. kan bidra ytterligere ved tilstandsvurdering – SS og e-coli nyttig

TILTAKSOVERVÅKINGKostnadseffektiv gjennomføring i et

landbrukslandskapEva Skarbøvik

NIBIO

Kostnadseffektiv overvåking…

– Mest mulig informasjon til lavest mulig kostnad (Kr, tid)

– Hva slags informasjon?

– Tiltaksovervåking

Eva Skarbøvik, NIBIO

Forskriften: Tiltaksorientert overvåking skal utføres for å

– fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å være innenfor risiko, og

– vurdere eventuelle endringer i tilstanden etter tiltak. ?

Meget god

God

Moderat

Dårlig

Svært dårlig


Bestemme tilstand i elv/bekk mhteutrofibelastning

– Biologiske analyser – begroingsalger, til en viss grad bunndyr (men OBS: bløt bunn=?)

– Totalfosfor og total nitrogen brukes ofte i tillegg, og må alltid sjekkes hvis biologi konkluderer med GOD tilstand

– Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, osv. kan bidra ytterligere ved tilstandsvurdering

– SS og e-coli nyttig for bl.a. kildevurdering.

Meget god

God

Moderat

Dårlig

Svært dårlig


Bestemme tilstand i innsjø mhteutrofibelastning

– Biologiske analyser –planteplankton og Kl-a

– Totalfosfor og total nitrogen brukes ofte i tillegg, og må alltidsjekkes hvis biologi konkluderer med GOD tilstand

– Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, SS, siktedyp, osv. kan bidra ytterligere


CIS-guidance:– “Siden konsekvensene av en

feilklassifisering kan bli alvorlig for aktørene, så bør tiltaksorientert overvåking gi et svar med lav usikkerhet (‘high level of confidence’).”

Hva koster mest –tilstrekkelig overvåking… eller tiltak?

Kan vi spare oss til fant ved å ikke overvåke godt nok?Eller vet vi hvor skoen trykker og hvilket tiltak som må til, sånn at vi kan overvåke mindre?


I dag: Fokus på:

– Data – hvordan tolke dem?

– Stasjonsnettet –hvordan settes det opp?


Foredrag + gruppearbeid!

Tolke data…



Høy TP

Høy TKB/e-koli

Kloakk?Husdyrgjødsel?

Lav SS?Sannsynligvis ikke erosjonsfosfor

DNA?


Høy TP

Høy SS

Erosjon? Fosfor følger i stor grad partiklene.

Lav TKB/e-koli?Sannsynligvis ikke kloakk/husdyr


Lav TP

Høy TN

Hvordan er SS? E-coli?Nitrogen følger vannet. Grøft?


Om våren: kornareal sådd og gjødslet med nitrogen => økt fare for utvasking Jordarbeiding, pløying, harving + økte temperaturer etter vinteren bidrar til å øke mineralisering, og dermed frigjøring av nitrogen i jorda.

Skarbøvik m.fl. 2016

Høy TN:


Høy TP

Lav e-koli/TKB

Hvordan er SS? Mest erosjonsfosfor?

Ikke alle stoffer reagerer likt på vannføring!





Elv - eutrofieringParameter Minimum Anbefalt for

tiltaksovervåkn

Bunndyr Hvert 3. år Årlig, 3 gg/år

Næringsstoff-tilstand

Årlig, 4 gg/år Årlig, hver 14. dag (+flomprøver)

(Fisk) Hvert 3. år Årlig, 1 g/år

(Temperatur/is) Årlig, 4 gg/år Kontinuerlig

(Oksygen) Årlig, 4 gg/år -

(Turbiditet) - -

(Påvekstalger) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år

(Vannplanter) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år



40-600 ug/l

TP-data fra bekk i ett år – 2015:



20-140 ug/l

Data fra nabobekk i ett år – 2015:



25-230 ug/lData fra nabobekk i ett år – 2015:


Variasjon pga prøvetakingsfrekvens… Meget tilfeldig –

avhenger av vannføringen da det ble tatt prøver

Snittkonsentrasjoner av totalfosfor ved ulik prøvetakingsfrekvens

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1987 1988 1990 2006 2007 2008

mik

rogr

am/li

ter

Alle prøverHver 14 dagHver måned

Miljømål

>100 ug/l forskjell.

Skarbøvik & Haaland 2010 (Vann).Eva Skarbøvik, NIBIO

Så altså for elv+bekk - eutrofieringParameter Minimum Anbefalt for

tiltaksovervåkn

Bunndyr Hvert 3. år Årlig, 3 gg/år

Næringsstoff-tilstand

Årlig, 4 gg/år Årlig, hver 14. dag (+flomprøver)

(Fisk) Hvert 3. år Årlig, 1 g/år

(Temperatur/is) Årlig, 4 gg/år Kontinuerlig

(Oksygen) Årlig, 4 gg/år -

(Turbiditet) - -

(Påvekstalger) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år

(Vannplanter) Hvert 3. år Hvert 2. år, 1 g/år

Men unntak: Kampanje-målinger…

Og merk: N er som regel mer «konservativt» enn P. Mens e-coli kan variere mye!


STASJONSNETTET

Stasjonsnett i et landbruklandskap

– Hvilke bekker og elver bør overvåkes?

– Hvilke parametere? – Når og hvor ofte? – Hva har vi råd til?– Representative

bekker?



Opprinnelig program

Lange tidsserier

Foreslått videreført som ukesprøver

Foreslått videreført, lavere frekvens

Eks 1 – allerede ekstensivt overvåket: Kan vi redusere uten å miste info?

Skarbøvik & Haaland 2010 (Vann).


Eks 2: Morsa: Stasjonsnett for næringsstoff, SS og TKB

Enkelte stasjoner beholdes uansett – lang tidsserie!!

Andre stasjoner kan man etter hvert ta annethvert år, og noen kan midlertidig legges ned, til det skjer nye tiltak/inngrep i nedbørfeltet

Langtid!Hydrologi

Men hva når vi starter uten en eneste stasjon???


Plassering av målestasjonen:

– Lett tilgjengelig året rundt– Stryk/god omrøring– Se opp for utløpsrør eller

forurensing rett i overkant!– Bro – ta prøven oppstrøms!– I små bekker: Ikke ta prøver når

vannet står stille pga tørke eller oppstuving

– Utløp innsjø – gir innsjøpreg, ofte mindre variasjon enn elv


Finnes det vannføringsdata i feltet?– Konsentrasjoner i små bekker ofte

høyere enn i større bekker– Sjekk NVEs stasjonsnett– Hvis ikke i din elv – finnes det en

stasjon i nabofeltet? – Lurt å måle opp areal av

delnedbørfeltene – Modellering kan også gi vannføring,

men fanger ikke alltid episodene– Vannbalansekart – avrenning i mm per

punkt i Norge (www.nve.no)


http://www.nve.no/

Finne ut hvor næringsstoffene kommer fra...ved «kampanjemålinger»

– Sammenlign ulike bekker under ellers like hydrologiske/meteorologiske forhold. F.eks. lavvann sommer, høstnedbør, snøsmelteepisoder...

– Tarmbakterier og suspendert sediment er nyttig i tillegg til næringsstoffer,.

– Ta prøver fra mange stasjoner– Små vannforekomster kan ofte ha «mer spesiell»

kjemi enn større, små forurensinger gir større utslag.


Eksempel: Haldenvassdraget

Prøvetatt flere bekker og hovedelva ved samme forhold i 2012/2013

Eva Skarbøvik, NIBIO Greipsland m.fl. 2015


f.eks. bekker rundt Rødnessjøen

Greipsland m.fl. 2015

TP snitt ug/l

E-koli, 90 persentil, ant/100 ml

Eva Skarbøvik, NIBIOGreipsland m.fl. 2015


Ingen skam å snu!

– Vurder overvåkingsprogrammet jevnlig– Men vær konservativ når det gjelder lange

tidsserier!

5,4 t

8,3 tTil Mosseelva

1,3 tLokale tilførsler

1,4 tBekkefelt

11,9 tRetensjon i

innsjøen

0,7 tMørk1,4t

Veid

12 tHobøl

2 tSvin

(Samla tilførsler Storefjn = 17,3 tonn)

(Samla tilførsler Vanemfjn = 6,8 tonn)

Fosforbudsjett i tonn Fra Lyche Solheim 2001

1,6 tFra innsjøen

Et eksempel fra Vansjø:

Det første fosfor-budsjettet var basert på mangelfulle data

Ingen målinger,

antok 1,3 t

Trodde innsjø-sedimenter bidro

mye

Underestimerte bidrag fra den største elva (Hobølelva)

Vannføringsnormaliserte verdierEva Skarbøvik, NIBIO

7 t

0 tRetensjon i

innsjøen

10 t

3 tLokale tilførsler

2 tBekkefelt

14 tRetensjon i

innsjøen

1 tMørk

1 tVeid

15 tHobøl

2 tSvin

(Samla tilførsler Storefjn = 21 tonn)

(Samla tilførsler Vanemfjn = 10 tonn)

Fosforbudsjett i tonn ”Normaliserte verdier”basert på 2005-2007

Ekstrainnsats på overvåking ga mer riktig bilde:

Mer fra bekkene

rundt dette innsjø-

bassenget

Ingenting fra sedimentene

Større bidrag fra den største

elva (Hobølelva)

Vannføringsnormaliserte verdierEva Skarbøvik, NIBIO

18

1725

25

80

160100

150 180

50

20

TP-konsentrasjonene: Innsjø: Basert på 6 prøver i hver innsjø, over ett år. Elv/bekk: Basert på én kampanjemåling.

Tettsted

Jordbruk

Kjente punktkilder

Innsjø dårlig tilstand

Innsjø, moderat tilstand

Vei

‘25’ TP-konsentrasjon

Gruppeoppgave:

Ca. 1000 km2 nedbørfelt

Summegrupper:• Innsjødata foreligger, og det er gjennomført én runde med

kildekartlegging av TP: Se data i kartet.• Budsjettet rekker til ca 100 prøvetakinger og kjemiske

undersøkelser per år i elv/bekk • Kan f.eks. fordeles på noen «hovedstasjoner» med

prøvetaking ca. hver 14. dag, eller kildekartlegging, eller kombi.

• Hvilke hensyn bør man ta ved plassering av stasjonene?• Hvor vil dere legge evt. hovedstasjoner? • Hvilke parametere vil dere prioritere i hovedstasjonene?• Hva synes dere vanligvis er mest utfordrende når

måleprogrammer utformes/gjennomføres?


Documents

TILTAKSOVERVÅKING Kostnadseffektiv gjennomføring i et ... · – Løst fosfat/ortofosfat, reaktivt fosfor, osv. kan bidra ytterligere ved tilstandsvurdering – SS og e-coli nyttig