trafikksikkerhetsplan 2016 -2019€¦ · I 2011 fikk Nesseby kommune et nytt og felles oppvekstsenter for hele kommune. Oppvekstsenter huser barnehage, SFO, 110 skole og grendehus

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

2016 -2019

Del 1- mål og strategidel

Vedtatt av kommunstyre den xx.xxx2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 -2019 MÅL OG STRATEGIDEL

_____________________________________________________________________________________________

Unjargga gielda / Nesseby kommune 1

Innhold

1. INNLEDNING ..................................................................................................................................... 2

1.1 Forankring, mandat og prosess ........................................................................................................... 3

1.2 Rammer og føringer for arbeidet ........................................................................................................ 4

1.3 Finansiering og økonomi .................................................................................................................... 4

2. LOKAL BESKRIVELSE – TRAFIKKSITUASJONEN I NESSEBY KOMMUNE .......................... 6

2.1 Trafikksituasjonen i Nesseby kommune ............................................................................................ 6

2.2 Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak av betydning ............................................................................ 7

2.3 Ulykkessituasjon i Nesseby kommune ............................................................................................... 8

3. MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NESSEBY KOMMUNE ....................................... 10

3.1 Visjon (Med i innledningen) ...................................................................................................... 10

3.2 Hovedmål ......................................................................................................................................... 10

3.3 Delmål og strategier ......................................................................................................................... 10

3.4 Evaluering ........................................................................................................................................ 11

4. PLANER OG TILTAK MED BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I KOMMUNEN .. 11


_____________________________________________________________________________________________


1. INNLEDNING

Stortinget har gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) bedt regjeringen stimulere flere kommuner til å utarbeide handlingsplaner som en forutsetning for å få tildelt Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Det er derfor nå et krav at kommunene utarbeider trafikksikkerhetsplaner og oppdaterer dem for å kunne søke om trafikksikkerhetsmidler. I forordet til den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet står følgende vedrørende trafikksikkerhetsarbeid.

«I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det bestemt at det skal lages årlige oppfølgingsrapporter om trafikksikkerhetsutviklingen. Rapportene skal vise hvordan vi ligger an i forhold til etappemålet i Nasjonal transportplan 2014-2023 om maksimalt 500 drepte og hardt skadde i 2024. De skal også inneholde status for til sammen 19 tilstandsmål innen trafikantatferd, kjøretøyparken og vegnettet. Endring i tilstandene her vil kunne gi viktige bidrag til å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken.»

Videre så tar Finnmark fylkeskommunes handlingsprogram for trafikksikkerhet på den nasjonale tiltaksplanen. Det er lagt opp til at Nesseby kommune sin trafikksikkerhetsplan skal være et bidrag til å oppnå nasjonale og regionale mål for trafikksikkerhet. Nesseby kommune vedtok første gang i 1998 en Trafikksikkerhetsplan for kommunen. I 2006 ble det gjennomført en meget grundig prosess som førte frem til en ny plan for tidsrommet 2006-2009. Planen for perioden 2010-2013 baserer seg tiltakene som ble vedtatt for planperioden 2006-2009. Denne trafikksikkerhetsplanen gjelder for 2016 – 2019 og er en rullering av gjeldene plan fra perioden 2010 – 2013. For å effektivisere arbeidet er det bestemt å dele trafikksikkerhetsplan i 2 dokumenter, en strategidel og handlingsdel hvor handlingsdelen rulleres hvert 2. år. Del 1- Mål og strategidel Planen beskriver.

• Forankring, mandat, prosess og føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. • Finansiering av tiltak. • Lokal beskrivelse av trafikksituasjonen i kommunen. Her under tiltak som bør iverksettes i

kommunen. • Hovedmål og delmål. Visjonen er at det skal være trygt å ferdes i Nesseby kommune og ingen

skal bli drept eller alvorlig skadd Innholdet i mål og strategidelen er mer eller mindre fast. Det er handlingsdelen som rulleres annen hvert år. Del 2 - Handlingsplan Handlingsplanen utarbeides som eget dokument for to år av gangen. Ny handlingsplan gjelder for 2016 og 2017. Handlingsplanen utarbeides i egen prosess etter innspill fra skoler, velforeninger og enkeltpersoner. Kommunens egne prioriteringer over mindre trafikksikkerhetstiltak legges også inn her. Handlingsplanen beskriver i hovedsak trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier og plasser og holdningsskapende arbeid. Kommunen har likevel ansvar eller medansvar for bygging av gang- og sykkelveier og veilys langs fylkesveier.


_____________________________________________________________________________________________


1.1 Forankring, mandat og prosess Det er avgjørende for trafikksikkerhetsarbeidet at samspillet mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og privatpersoner fungerer. I tabell 1.1 er oppgavene til de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet, opplistet. Tabell 1.1

Rolle /aktør /verv Beskrivelse av oppgaver Ordfører (Kommunen)

• Tar ansvar sammen med rådmannen for at kommuneplan ivaretar trafikksikkerhetsarbeidet.

• Sørge for at politisk utvalg kjenner til trafikksikkerhetsplan. • Sørge for at trafikksikkerhetsarbeid blir prioritert i budsjett.

Administrasjonssjef (Kommunen)

• Løfte trafikksikkerhet inn i kommuneplanen i samarbeid med ordfører. • Sørge for utarbeidelse av trafikksikkerhetsplanen med påfølgende revidering. • Sørge for egen administrasjon kjenner til trafikksikkerhetsplanen.

Plan og bygningsmyndigheter (Kommunen)

• Vurdere trafikksikkerhet i alle plan og byggesaker som berøres av trafikk av ulike slag.

• Implementere trafikksikkerhetstiltak i areal – og reguleringsplaner. • Bidra til arbeidet med trafikksikkerhetsplanen.

Helsetjenesten (Kommunen)

• Trafikksikkerhetsarbeidet tas med i folkehelsearbeidet. • Jobbe med rusforebyggende tiltak. • Bidra til arbeidet med trafikksikkerhetsplanen.

Hjelpetjenesten • Ha regler for reiser og transport i kommunens regi. • Rusforebyggende arbeid.

Teknisk virksomhet (Kommunen)

• Følge opp tiltak i handlingsplan for trafikksikkerhet. • Bidra til arbeidet med trafikksikkerhetsplanen. • Gjennomføre sine driftsoppgaver på egne veier som opprettholder

trafikksikkerheten. Oppvekstsenteret (Kommunen)

• Virksomhetsleder for oppvekstsenteret deltar i utarbeidelse av kommunens trafikksikkerhetsplan.

• Barnehage og skole synliggjøres i kommunens trafikksikkerhetsplan gjennom konkrete tiltak og rapportering.

• Utarbeide årsplaner for trafikksikkerhet. • Ha regler for reiser og transport i kommunens regi.

Kultur og idrett (Kommunen)

• Inkludere frivillige organisasjoner i trafikksikkerhetsplanen. • Stille krav til om regler for reiser og transport i sitt reglement for kulturstøtte. • Være pådriver slik at frivillige organisasjoner har fokus på trafikksikkerhet innenfor

egen virksomhet. Innbyggerne i Nesseby (Private) Bidra selv til trafikken i kommunen. Deres atferd i trafikken har derfor stor betydning. Foreldre og foresatte må også i trafikal sammenheng stå frem som forbilder.

Yrkessjåfører og bedriftseiere (Private)

Har et særlig ansvar for trafikksikkerheten. HMS tenkningen må innarbeides også her. Bedrifter bør nedfelle en egen transportpolicy som en rettesnor for hvordan ansatte skal opptre i trafikken. Slike rutiner bør nedfelles i bedriftenes HMS plan. Eksempler på innhold i HMS plan trafikk kan fås hos Trygg Trafikk.

• Statens vegvesen. • Trygg trafikk. • Politiet.

Mandat Trafikksikkerhetsplanen har status temaplan i kommuneplanen som vedtas av formannskapet og kommunestyret.


_____________________________________________________________________________________________


Prosess Arbeidet med trafikksikkerhetsplanen er i regi av administrasjonssjefen. Avdelinger i tabell 1.1 har vært med internt og bidratt til innholdet i planen. Eksterne støttespillere er Statens vegvesen og Finnmark fylkeskommune. Etter høringsrunden er planen behandlet i formannskapet og vedtatt i kommunestyret. 1.2 Rammer og føringer for arbeidet Som nevnt skal trafikksikkerhetsarbeidet lokalt ha en «rød tråd» i arbeidet fra nasjonale via regionale til lokale planer. Følgende planer danner med dette grunnlag for det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. • Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet i perioden 2014-2017 på vei bygger på nasjonal transportplan

(NTP). Nasjonal tiltaksplanen skal få frem hvilke utfordringer vi står ovenfor i trafikksikkerhetsarbeidet, og hvilke tiltak som i planperioden vil bli gjennomført for å nå regjeringens mål.

• Finnmark fylkeskommunes handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 - 2019

(Handlingsprogrammet er vedlegg til regional transportplan 2014 2023) 1.3 Finansiering og økonomi Kostnader og tiltak beskrives ikke i denne delen av trafikksikkerhetsplanen. Kostnader knyttes til handlingsplanen. Finansieringen av trafikksikkerhetsarbeidet i Nesseby kommune skjer på to måter. Enten gjennom søknad om årlige fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler eller gjennom avsatte midler i budsjett. I fylkeskommunens retningslinjer for bruk av de fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidlene gjelder følgende: (Gjengivelse av FFK sine retningslinjer)

«Fylkeskommunen har i medhold til vegtrafikklovens § 40 a et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. For å stimulere trafikksikkerhetsarbeidet i fylket har Kultur,- nærings- og samferdselsutvalget hvert år til disposisjon et beløp som fastsettes ved fylkeskommunens budsjettbehandling i desember. Midlene skal nyttes til spesielle trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegnettet og til oppfølging av gjeldende trafikksikkerhetsplan.

Prosjekttyper

Fysiske tiltak på fylkesvegnettet/ og på kommunale veger som

• utbedring av vegkryss • gang- og sykkelveger • busslommer/parkeringslommer • siktforbedring (kurveutretting, utflating av bakketopper) • vegrekkverk • veg- og gatebelysning • skilting og oppmerking • skredforebygging • andre tiltak som vil forbedre trafikksikkerheten


_____________________________________________________________________________________________


I spesielle tilfeller kan det gis planleggingstilskudd til fysiske tiltak, men begrenset oppad til 5 % av beregnede byggekostnader. Fysiske tiltak krever som hovedregel minimum 20 % egenfinansiering. Tiltak med forankring i gjeldende trafikksikkerhetsplan for fylket som

• pedagogiske tiltak • samordnende / organisatoriske tiltak

Tilskudd til pedagogiske tiltak kan gis med 100 % dekning av beregnede kostnader, eller inngå som delfinansiering sammen med andre tilskuddsordninger.

Saksbehandling - Tidsfrister • Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak gis etter søknad fra kommunene. Også Statens Vegvesen

Region Nord og trafikksikkerhetsforumet kan fremme forslag til tiltak.

• Tilskuddsordningen kunngjøres overfor kommunene i september, med forbehold om fylkestingets godkjenning av kommende års budsjettforslag.

• Søknadsfristen er 1. oktober året før budsjettåret. Søknadene fra kommunen må være tilstrekkelig utredet med hensyn til teknisk beskrivelse, kostnader og fremdriftsplan slik at man kan avgjøre om prosjektet kan gjennomføres innenfor den oppgitte tidsramme og kostnad.

• Søknadene behandles i hovedutvalget for kultur, næring og samferdsel (HU KNS) på første møte i budsjettåret.

• Fysiske prosjekter som får innvilget tilskudd, detaljplanlegges og utføres av vedkommende vegmyndighet. Andre avtaler kan inngås der dette er hensiktsmessig. Pedagogiske- og samordnede-/ organisatoriske prosjekter planlegges og utføres av den myndighet/organisasjon som får innvilget tilskudd etter forankring i gjeldende trafikksikkerhetsplan.

• Siste frist for gjennomføring av tiltak etter innvilget tilskudd, settes til utløpet av påfølgende år, regnet fra bevilgningsåret. Kultur-, nærings- og samferdselsutvalget kan, avhengig av prosjekttype, også vedta kortere tidsfrister.»

Retningslinjene er lastet ned fra følgende nettsted: http://www.ffk.no/samferdsel/trafikksikkerhet/trafikksikkerhetsmidler/


_____________________________________________________________________________________________


2. LOKAL BESKRIVELSE – TRAFIKKSITUASJONEN I NESSEBY KOMMUNE

Nesseby kommune kjennetegnes ved spredt bosetting langs riksveg i hele kommunen, uten ett stort senter. Hovedtyngden av kommunens befolkning er å finne i de regulerte områdene i Varangerbotn, Nesseby kirkested og Karlebotn. 2.1 Trafikksituasjonen i Nesseby kommune Varangerbotn veikryss er et viktig trafikk knutepunkt i Øst-Finnmark med gjennomgangstrafikk fra Tana, Vadsø/Vardø og Sør-Varanger. I tillegg er det anlagt flere hytteområder i kommunen. Samlet sett medfører dette stor gjennomgangstrafikk i tillegg til lokaltrafikken. Veilengde RV, FV og kommunale veier Følgende veistrekninger går igjennom Nesseby kommune. • EV 6: 59,7 km (Fra Tana/Seidafjellet via Varangerbotn mot Kirkenes) • EV 75: 30,9 km (Fra Varangerbotn mot Vadsø) • FV 311: 2,8 km (Karlebotn) • FV 355: 19,7 km (Fra Brannsletta mot Bugøynes) Kilde: https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/, data hentet 13.4.2016

ÅDT langs riksvegnettet (2015) • EV 6: ÅDT 1206 (Fra Tana/Seidafjellet til Varangerbotn) • EV 6: ÅDT 717 (Fra Varangerbotn til Vesterelv) • EV 6: ÅDT 577 (Vesterelv – Nyelv/Brannsletta) • EV 75: ÅDT 1310 (Fra Varangerbotn lokalt og mot Nyborg) • EV 75: ÅDT 1103 (Nyborg – Nesseby) • EV 75: ÅDT 1025 (Nesseby – kommunegrense mot Vadsø) • FV 311: ÅDT 120 (Karlebotn) • FV 355: ÅDT 230 (Fra Brannsletta mot Bugøynes) Kilde: https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/, data hentet 13.4.2016

Snøscootere som en del av trafikken I likhet med andre kommuner i Finnmark, har antall snøscootere i Nesseby kommune økt betraktelig de seneste årene. Det er registrert nærmere 300 snøscootere i kommunen. I kommunen er det 13 løyper med en samlet lengde på 149 km. For mange er det blitt naturlig å benytte snøscootere ved ferdsel i naturen. De største problemene synes å være størst ved den ulovlige kjøringen, herunder kjøring utenfor løypenettet, ungdommer som ikke er gammel nok til å kjøre, samt kjøring i påvirket tilstand. Et fåtall av disse ulykkene blir registrert slik at det finnes store mørketall. Barn og ungdom I 2011 fikk Nesseby kommune et nytt og felles oppvekstsenter for hele kommune. Oppvekstsenter huser barnehage, SFO, 1-10 skole og grendehus. Et felles oppvekstsenter forenkler arbeidet med å planlegge trafikksikkerhetstiltak for rundt denne typen virksomhet. Mot tidligere 3 lokalisasjoner (Nesseby, Karlebotn og Varangerbotn), kan tiltakene konsentreres mot en lokalisasjon.

https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/


_____________________________________________________________________________________________


Helsesenter Helsesenteret på Nyborg, ca 2,5 km fra Varangerbotn, huser alle helsetjenestene i kommunen. Herunder legetjenester, helsesøster, tannlege, alders- og sykehjem og hjemmesykepleie / omsorgsbolig Virksomheten generer mye trafikk mellom Varangerbotn og Nyborg. Avkjøringen til helsesenteret ligger i 60-sone. Museum Muséet i Varangerbotn har 2-3 ganger året arrangement som generer veldig mye trafikk. Det største arrangementet er Vuonnamarkan. Dette arrangementet medfører til at hele Varangerbotnområdet i en radius på 600 -800 m fra muséet blir en stor «parkeringsplass». Alt av mulige parkeringsarealer inkl. riksvegnettet blir benyttet. Elg og rein Vilt langs veistrekningen i Nesseby kommune er et stort problem vinterstid. Viltnemda og Statens vegvesen er aktive når det gjelder varsling i media. Det samme gjelder ambulerende skiltvarsling. Tiltak i enkelte områder kunne vært siktrydding / tynning av skog i områder hvor spesielt elgen oppholder seg. 2.2 Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak av betydning I perioden 2013-2015 ble ny G/S-vei bygget i fra Varangebotn til nedre Vesterelv bru, via boligområdet på Vesterelvnesset. Tidligere foregikk all G/S trafikk langs en sterkt trafikkert E6. G/S-veien var et etterlengtet tiltak for bosetting langs strekningen Varangerbotn – nedre Vesterelv. Gatelysrekken er også utvidet og oppdatert med LED lys.


_____________________________________________________________________________________________


2.3 Ulykkessituasjon i Nesseby kommune Tabell 2.2 – Oversikt ulykker i Nesseby kommune 10 siste år

Kilde: https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/, data hentet 13.4.2016

Ulykkesdato Vegnavn og nr Uhellskode Antall

kjøretøy

Antall lettere skadet

Antall meget

alvorlig skadet

Antall drepte i ulykken

2006-07-01 E75 Uhell med uklart forløp hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen

1 1 0 0

2007-02-02 Nesseby E75 Påkjøring bakfra ved venstresving

2 1 0

2007-09-20 E75 Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning

1 2 0 0

2007-11-05 E6 Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve

1 1 0

2008-08-05 Nesseby (Abelsborg) E75

Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve

1 3 0

2008-10-01 Oppstigning til Seidafjellet E6

Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side på rett vegstrekning

1 0 0 1

2009-06-11 Vesterelv E6 Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve

1 1 0 0

2009-07-17 E75 Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i høyrekurve

1 3 0 0

2009-08-29 Bunes E75 Uhell med uklart forløp / uhell som ikke faller inn under noen bestemt uh.kode

2 0 0 0

2010-11-17 Byluft E6 Møteulykke i kurve 2 2 0 0

2011-11-01 Varangerbotn E75

Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side på rett vegstrekning

1 1 0

2011-12-20 Nesseby E75 Venstresving foran kjørende i motsatt retning

2 2 0

2012-07-07 Varangerbotn E75

Enslig kjøretøy kjørte utfor på høyre side i venstrekurve

1 4 0

2013-03-23 Karlebotn E6

Møting i kurve 2 4 0

2013-10-27 E6 Uhell med uklart forløp hvor enslig kjøretøy kjørte utfor vegen

1 1 0 0

2014-09-25 Nesseby E75 Enslig kjøretøy kjørte utfor på venstre side i venstrekurve

1 0 0 1

2015-08-22 Byluft E6 Påkjørsel bakfra. 3 4 0 0 2016-02-01 Nesseby E75 Møteulykke i kurve 2 0 0 0

https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/


_____________________________________________________________________________________________


Kommentar til tabell 2.2 Som oversikten viser så er mesteparten av ulykkene langs landeveien, dvs i all hovedsak gjennomgangstrafikk. Ingen påkjørsler av myke trafikanter.


_____________________________________________________________________________________________


3. MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NESSEBY KOMMUNE

3.1 Visjon (Med i innledningen) Det skal være trygt å ferdes i Nesseby kommune og ingen skal bli drept eller alvorlig skadd. 3.2 Hovedmål Ingen drepte eller alvorlig skadde. Antall lettere skadde skal reduseres i forhold til tidligere år. 3.3 Delmål og strategier For å oppnå egne hovedmål, samt bidra til at fylkeskommunale og nasjonale mål oppnås, trafikksikkerhetsarbeidet i Nesseby kommune gjennomføres på følgende måte. Tabell 3.3 – Strategi for kommunal trafikksikkerhetsarbeid.

Nasjonale og fylkeskommunale mål Strategi Nesseby kommune Nasjonal tiltaksplan 2014-17 FFK 2016 -2019 Nesseby kommune 2016 -19 Bruk av bilbelte og sikkerhetsutstyr for barn i bil

• Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden.

• Bilbeltebruk

Holdningskampanjer som utføres i regi av. • Skole og barnehage • Helsesøster • Idrettslag • Eldrerådet

Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende

• Trafikksikkerhet for barn • Trafikksikkerhet for ungdom • Gjennomføre minst en

holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden.

Holdningskampanjer som utføres i regi av. • Skole og barnehage • Helsesøster • Idrettslag • Eldrerådet

Redusere omfanget av ruspåvirket kjøring

• Tiltak mot kjøring i ruspåvirket tilstand.

• Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden.

Holdningskampanjer som utføres i regi av. • Skole og ungdomsklubb • Eldrerådet • Rustjenesten (Linn)

Overholdelse av fartsgrenser

• Fokus på fartsgrense. • Gjennomføre minst en

holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden.

Holdningsskapende arbeid blant ungdom. Skole og ungdomsklubb

Gjennomføring av fysiske tiltak

• Å få gjennomført minimum et fysisk tiltak pr. år i perioden 2016-2019.

Fysiske tiltak i regi av Nesseby kommune. • Sikre områder rundt barnehage /

skoletrafikk • Sikre G/S veier • Tiltak langs kommunale veier

og plasser ihht kommunal veiplan.


_____________________________________________________________________________________________


3.4 Evaluering For å sikre at ting blir gjort, og for å se om det gir resultat, er det viktig med årlig evaluering. Dette gjøres som en del av kommunens årsmelding. Det vil føre til at det blir enklere å følge opp om tiltak blir gjennomført. Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg og vedtar saker om trafikksikkerhet. Formannskapet holdes orientert om status på arbeidet 4. PLANER OG TILTAK MED BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I KOMMUNEN

Det vises til handlingsplanen hvor tiltakene er listet opp og beskrevet. I grove trekk følger handlingsplanen fylkeskommunale og nasjonale mål for trafikksikkerhet. Nesseby kommune skal jobbe med 5 overordnede tiltak som har betydning for trafikksikkerheten i kommunen. • Holdningskampanjer for barn, ungdom og foreldre. Gjennomføres i regi av oppvekstsenteret og

helsesøster. Dette gjennomføres årlig.

• Prosjekt barnetråkk. Kartlegging av barns ferdselsområder i kommunen. Gjelder alt fra skoleveier, busstrafikk, egne nærområder. Barna skal komme med innspill på tiltak som bør gjennomføres slik at dem kan ferdes trygt i sine ferdselsområder. Kartleggingen skal danne grunnlag for fysiske tiltak i vedlikeholdsplanen for kommunale veier. (se neste punkt).

• Vedlikeholdsplan for kommunale veier og plasser. Denne planen skal omfatte alle tiltak som skal

opprettholde tilfredsstillende standard på kommunale veier og plasser. Veilys, siktrydding, skilting og fartsdumper (og vedlikehold av fartsdumper) som har betydning for trafikksikkerheten, medtas i denne planen. Trafikksikkerhetstiltak i denne planen overføres til trafikksikkerhetsplanens handlingsdel.

• Sikker adkomst til oppvekstsenteret. Det viser seg at trafikkavviklingen rundt oppvekstsenteret ikke er

optimal. Parkering for ansatte, adkomst for gående barn og barn som kommer fra bussholdeplass samt foreldretrafikk, er ikke optimal med tanke på trafikksikkerhet. Før tiltak kan iverksettes må utnyttelse av utenomhusområdene vurderes på nytt. Det første tiltaket er å lage en utenomhusplan ved hjelp av LARK kompetanse.

• G/S vei mellom Varangerbotn og Nyborg. Arbeidet med å planlegge G/S vei mellom Varangerbotn og

Nyborg igangsettes i perioden. Nesseby kommune har planer om å videreføre hovedvannledningen i fra Varangerbotn til Nyborg. Trase for ny vannledning og G/S sees i sammenheng.

Nyborg er et område som vil generere økt gang og sykkeltrafikk mellom Varangerbotn. Det er flere småbarnsfamilier som har etablert seg på Nyborg. Det planlegges også å tilrettelegge for flere boligtomter på strekningen mellom Varangerbotn og Nyborg. Dersom det blir en realitet, må G/S være en del av planene for nye boligtomter.

1. INNLEDNING1.1 Forankring, mandat og prosess1.2 Rammer og føringer for arbeidet1.3 Finansiering og økonomi

2. LOKAL BESKRIVELSE – TRAFIKKSITUASJONEN I NESSEBY KOMMUNE2.1 Trafikksituasjonen i Nesseby kommune2.2 Gjennomførte trafikksikkerhetstiltak av betydning2.3 Ulykkessituasjon i Nesseby kommune

3. MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I NESSEBY KOMMUNE3.1 Visjon (Med i innledningen)3.2 Hovedmål3.3 Delmål og strategier3.4 Evaluering

4. PLANER OG TILTAK MED BETYDNING FOR TRAFIKKSIKKERHETEN I KOMMUNEN

Documents

trafikksikkerhetsplan 2016 -2019€¦ · I 2011 fikk Nesseby kommune et nytt og felles oppvekstsenter for hele kommune. Oppvekstsenter huser barnehage, SFO, 110 skole og grendehus