Nr. 8 — 24. februar 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-PostAbonnement

Troen gjør dem til annerledes ledere

— Islam bidrar til at jeg har evnen til å behandle alle likt, sier Abdirahman Ismail Yusuf. Han har en høy stilling i Posten Norge.

Yusuf, Stortingets visepresident Akthar Chaudhry og Athar Ali i Norsk Innvandrerforum forteller hvordan islam påvirker leder stilen deres.side 12–14

Foto: Gaute IverseN

Snudde bedriften– Noen ganger skulle jeg faktisk ønsket at jeg hadde en langt sterkere fagorganisasjon i selskapet, sier Endre Espeseth, som overtok sjefsjobben da grossistselskapet Onninen hadde store utfordringer. side 18

Lederverktøy: Skap et mestringsklima side 26

Snudde bedriften– Noen ganger skulle jeg faktisk ønsket at jeg hadde en langt sterkere fagorganisasjon i selskapet, sier Endre Espeseth, som overtok sjefsjobben da grossistselskapet Onninen hadde store utfordringer.

Søk nå!

Ønsker du å bedre dine karrieremuligheter innen ledelse, økonomi og administrasjon?Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier i styring og ledelse, og økonomi og administrasjon (siviløkonom).

Søk opptak og les mer om studiene her:www.hioa.no/msl Styring og ledelse 90 stp. www.hioa.no/moa Økonomi og administrasjon 120 stp.

hvordan islam påvirker stilen deres.

ide 12–14

CRM – alt på ett sted815 48 333 – www.vegasmb.no

Automatisererforretningsdriften

Kurs, konferanse, selskap – midt mellom Oslo og Drammen Tlf 66 76 54 00. E-post: adm@semgjestegard.no

www.semgjestegard.no

Konferanserog dagmøterTlf: 66765400

Passer folk til jobben?nytt testverktøy

side 22

Akthar Chaudhry

Athar Ali

Abdirahman Ismail Yusuf

Het i støvlerIlse Jacobsen har gjort gummi-støvler til et hett moteplagg.side 28

Foto: Les KaNer

Fot

o: s

tIG

Ma

rL

oN

We

st

oN

/sv

Fo

to

: pr

Iva

t

Fot

o: p

rIv

at

2

Lysbakken i motbakken

Det er om lag en måned siden Dagbladet avslørte at en jentegruppa tilknyttet Sosialis-tisk Ungdom (SU) hadde fått 154 000 kroner

i støtte fra Barne-, likestilling og inkluderingsde-partementet uten at andre hadde fått anledning til å søke om støtte. Saken har ballet på seg og top-pet seg onsdag da statsminister Jens Stoltenberg offentlig kritiserte Audun Lysbakken. Lysbakken har endt opp som en reisende i beklagelser, og det før Stortinget har fått satt tennene skikkelig i saken.

Lysbakken har fra første stund av tatt det hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. Det hin-dret ikke at mediene også har grepet fatt i stats-sekretær Kirsti Bergstøs rolle. Det er hun som har hatt regien når selvforsvarspengene havnet hos hennes unge partivenner. Da hun ble kjent med at embetsverket frarådet at SU-gruppen fikk støtte, laget hun et notat der hun tilbake-viste innvendingene. At politisk ledelse velger å se bort fra de anbefalinger de får fra embetsver-ket, er i seg selv ikke kritikkverdig. Det er slik det skal være. Det er statsråden som bestemmer. Men en skal en vite hva en gjør.

Bergstø og Lysbakken har tydeligvis ikke visst hva de satte i gang. Politisk ledelse har brutt

med praksis og omtolket regelverket. Deres utgangspunkt var at selvforsvarskurs for

kvinner er viktig. Nå hadde de mulighe-ten til å vise at det foretar seg noe for

å bekjempe alle overfallsvoldtektene. Bergstø ville ha handling nå – pen-ger til en god sak alle er enige om. Hun hadde ikke tid til byråkratisk sommel.

Sparken?Det spekuleres på om Kirsti Bergstø vil

få sparken som statssekretær. Så feig er ikke Lysbakken. Han har visst om det som har skjedd. Kirsti Bergstø han ikke handlet bak hans rygg. Da burde hun har fått spar-ken for lengst. Audun Lysbakken har da også gjort det tindrende klart at det er han som har det hele og fulle ansvaret. Kirsti Bergstø bør heller ikke tenke tanken at hun skal stille seg fram som et sonoffer for at de vrede guder i opposisjonen og omverdenen

skal bli noe mildere stemt overfor Lysbakken. Denne saken handler om Lysbakkens

manglende dømmekraft. Den første feilen skjedde i departementet. Den andre feilen var å informere Stortinget uten å legge alle kortene på bordet. Det skjedde først i denne uken etter at statsministerens kontor grep inn med beskjed om hvordan saken skal løses. Den «metoden» slike saker må løses etter, er å legge fram alle

fakta med en gang. Da unngår en at pressen graver fram nye opplysninger som bringer en i forsvarsposisjon.

Nå skal alle fakta være på bordet og Lysbak-ken har nå to ganger lagt seg flat. Det burde være nok, mener han selv. Saken er imidlertid at Lysbakken har forsøkt å holde unna informa-sjon som er høyst relevant for Stortinget. Derfor vil kontroll- og konstitusjonskomiteen åpne sak mot ham. Opposisjonen har tydeligvis fått blod på tann. De lurer på om Lysbakkens departe-ment kan ha opptrådt tvilsomt i andre saker også. Lysbakken sier at de skal gå igjennom andre tildelinger også. Departementet skal vaskes skinnende rent. Om opposisjonen kon-kluderer med mistillit eller sterk kritikk, er ikke godt å si.

Det holder vanligvis at en statsminister gjør det klart at han har tillit til en statsråd som er ute i hardt vær. Noen ganger skjer det at statsministeren gir aktiv støtte og går i rette med opposisjonens forsøk på å svekke en av hans statsråder. Denne saken synes Stoltenberg er så pass alvorlig at han har valgte å kritiserte Lysbak-ken offentlig. Samtidig gjorde han det klart at han har full tillit til ham. Vi fikk en demonstra-sjon av maktforholdene og rammebetingelsene for SV i regjeringen. SVs nye leder framstår som en uerfaren smågnager i møte med den erfarne politiker – elefanten Stoltenberg.

Politisk talentFor SV kommer denne saken på den verst tenke-lige tidspunkt. På landsmøtet om vel to uker skal Lysbakken krones til SVs nye konge. Han er blitt heiet fram som et politisk talent av de sjeldne. I disse dager framstår han som en politisk første-reisgutt med svekket dømmekraft. Solskinnspo-litikeren Lysbakken har fått erfare at det er fort gjort å drive inn i et politisk mørke, når en ikke er årvåken og tror man kan ta seg til rette i den gode saks tjeneste.

Det er grenser for hvor stor og prinsipiell man skal gjøre en sak når det dreier seg om et beløp på 154 000 kroner og statsråden alt to ganger har beklaget. Transparency Interna-sjonal mener saken er et eksempel på politisk korrupsjon. Det er å ta munnen for full. Den handler mer om slendrian og uerfarne politikere, enn om for-

søk på å tuske til seg midler en ikke har rett på. Kirsti Bergstø skulle ha tatt seg tid til å lage

en utlysningstekst som hadde passet som hånd i hanske til jentegruppa i SV. Da kunne de fått 154 000 på skikkelig vis noen uker seinere. Kir-sti Bergstø har opptrådt som en politisk kløne, ikke som en hardkokt korrupsjonspolitiker. Lys-bakken har latt de brennende hjerter vinne fram uten å tenke over at dette for utenforstående framstår som klamt politisk kameraderi. I så fall er det av den ubetenksomme sorten.

Audun Lysbakken er ikke politisk korrupt. Denne saken handler om slendrian, uerfarne politikere og sviktende dømmekraft, ikke forsøk på å tuske til seg midler en ikke har rett på.

«Kirsti Bergstø bør heller ikke tenke tanken at hun skal stille seg fram som et sonoffer for at de vrede guder i opposisjonen og omverdenen skal bli noe mildere stemt overfor Lysbakken»

Audun Lysbakken har endt opp som en reisende i beklagelser, og det før Stortinget har fått satt tennene skikke-lig i saken.

Foto: Scanpix

se bort fra de anbefalinger de får fra embetsverket, er i seg selv ikke kritikkverdig. Det er slik det skal være. Det er statsråden som bestemmer. Men en skal en vite hva en gjør.

Bergstø og Lysbakken har tydeligvis ikke visst hva de satte i gang. Politisk ledelse har brutt

med praksis og omtolket regelverket. Deres utgangspunkt var at selvforsvarskurs for

kvinner er viktig. Nå hadde de mulighe

Det spekuleres på om Kirsti Bergstø vil få sparken som statssekretær. Så feig er ikke Lysbakken. Han har visst om det som har skjedd. Kirsti Bergstø han ikke handlet bak hans rygg. Da burde hun har fått sparken for lengst. Audun Lysbakken har da også gjort det tindrende klart at det er han som har det hele og fulle ansvaret. Kirsti Bergstø bør heller ikke tenke tanken at hun skal stille seg fram som et sonoffer for at de vrede guder i opposisjonen og omverdenen

skal bli noe mildere stemt overfor Lysbakken. Denne saken handler om Lysbakkens

manglende dømmekraft. Den første feilen skjedde i departementet. Den andre feilen var å informere Stortinget uten å legge alle kortene på bordet. Det skjedde først i denne uken etter at statsministerens kontor grep inn med beskjed om hvordan saken skal løses. Den «metoden» slike saker må løses etter, er å legge fram alle

Magne Lerø er redaktør i Ukeavisen Ledelse.

LEDERPLASS Ved redaktør Magne Lerøml@ukeavisen.no

Les flere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/

www.ukeavisenledelse.no

AnsvArLig reDAKtør og Kst. ADm. DireKtør:Terje Aurdal

reDAKtør:Magne Lerø�

Utgiver:Fora Medier ASPostadresse:� Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloBesø�ksadresse:� Grubbegata 6, OsloISSN:� 1503-6200 (trykt utgave) 1891-2028 (online)

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs­personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns­ansvar og faglig utvikling. vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

3

Kristin Clemet, tidligere statsråd for Høyre og fortsatt en av partiets ledende ideolo-ger, går i rette med sitt eget parti fordi de

ikke vil tillate at fastleger får reservere seg mot å henvise kvinner til abort. I innlegget på sin egen blogg peker hun på at dette ikke er noe praktisk problem. Det er et par hundre av fem tusen fast-leger som har reservert seg. Det er helle ingen kvinner som har klaget over at de hindres i å få den hjelp eller tjenester de har rett til.

Dette er altså ikke et praktisk problem som må løses. Det dreier seg om prinsipper. Vi er i den nye tid der det er rettighetene som gjelder og staten som garantist mot avvik. Regjeringen har bestemt at en fastlege har å medvirke til at en pasient der og da får alt en har rett på. Det skal ikke lenger være lov å si: «Jeg reserverer meg mot å henvise deg til abort, men min kol-lega i kontoret ved siden av vil hjelpe deg.» Det eneste en lege har rett til, er å reservere seg mot å delta i abortinngrep, mener regjeringen.

Dette burde egentlig ikke overraske. Det er den samme styringstenkningen som ligger

bak de nye reglene for fastleger som nå er ute på høring. Her pålegges fastlegene en rekke nye administrative oppgaver. Legeforeningen og rundt 28000 fastleger har protestert og sagt at de selv vil avgjøre hvordan de vil prioritere behandlingen av pasientene. De er selvstendig næringsdrivende og vil ikke finne seg i detalj-styring fra statens side. Staten er overbevist om at det beste er at de sitter sentralt og bestemmer mest mulig. Fastlegene hevder at de har nærkon-takten med pasientene og vet best.

De nye reglene for fastleger, enten det gjel-der reservasjonsrett eller administrative pålegg, er et eklatant eksempel på den økende styringskåt-heten i staten. I denne saken kan en endatil argumentere med det som virkelig har vind i seilene for tiden, indivi-denes rettigheter.

Prinsippet slo for alvor igjennom da vi fikk «retten» til selvbestemt abort. Det var den gang så omstridt at det leger selv fikk definere hva denne reservasjonsretten innebar. De siste årene har mye av rettighetsdebatten vært knyttet til homofiles rett til barn. Retten til dødshjelp er neppe langt unna.

Spørsmålet er om staten skal pålegge leger å handle i tråd med en pasients rettigheter eller

om de skal kunne følge sin egen samvittighet og avslå å gi hjelp de ikke kan forsvare etisk.

Synlige dilemmaEt kjennetegn ved et demokrati er at en til-later dilemma å være synlige. En liten gruppe avvikere bidrar til det. Avvikere har ingen ting å vinne på å følge sin samvittighet, snarere tvert i mot. Det er en personlig belastning å stå alene mot det massiv flertallet.

Det vitner om toleranse, respekt og demokrati når et samfunn tillater en liten gruppe å være hår i den store samfunnssuppa i spørsmål som har med liv og død og grunnleggende menneskeret-tigheter å gjøre.

Tidligere sto Høyre og Venstre for slike prinsipper. Nå er disse partiene avideologisert. I verdis-pørsmål opptrer de i økende grad

som del av den kompakte majoritet.Høyres sjefsfeminist Julie Brodtkorbs styrke

er hennes enøydhet. Hun er god på å fornemme stemninger i folket. Hun har for lengst konklu-dert med at det er null å vinne for Høyre på å legge seg ut med Ap som vil avsette fastleger som ikke gjør som staten bestemmer.

Erna Solberg er en ideologisk pragmatiker som for tiden passer på og ikke profilere seg i saker hun har lite eller ingen ting å vinne på. Prinsipper lar hun Kristin Clemet stelle med.

Verdien av avvikere

«Det er en personlig belastning å stå alene mot det massiv flertallet»

De nye reglene for fastleger, enten det gjelder reservasjonsrett eller administrative pålegg, er et eklatant eksempel på den økende styringskåtheten i staten. Et avideologisert Høyre er ikke i stand til noe annet enn å være med på ferden.

att

en

tio

n.o

slo

.no

//

Fo

to: B

illyb

on

kers

/ C

hri

s H

olt

er

Skal du lede andre bør du være trygg.

Det fi nnes ledere. Og Lederne.

Som medlem av Lederne går du ikke alene. Vi er rådgivere og sparrings-

partnere i ditt arbeid, og gir deg og din familie trygghet. Som medlem har du

et profesjonelt fagforbund i ryggen som hele tiden jobber for dine interesser.

Vi har avtaler med de fl este arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant

annet juridisk bistand, omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive

forsikringer for deg og din familie og økonomisk støtte ved arbeidsledighet.

www.lederne.no

Gir deg trygghet

Veilederen

Tor-Ivar KaldhussæterButikksjef i Coop Vestfold og Telemark og leder for

Ledernes avdeling Coop Vestfold og Telemark Butikklederlag.

4

Fot

o: s

ca

np

ix

Hotelleier OlsenMilliardær og skipsreder-arving Petter Olsen selger Munchmaleriet Skrik for å få penger til Munch-galleri og alternativt hotellpro-sjekt.

Ledere i farten

Investoren, gårdbrukeren og kunstkjen-neren Petter Olsen skal selge den eneste privateide versjonen av Edvard Munchs

Skrik for å få penger nok til å bygge et hotell og et underjordisk Munch-galleri på Ramme gård på Hvitsten i Vestby.

Skrik er et av verdens mest kjente kunst-verk, og det er ventet at Olsen vil få minst 500 millioner kroner for maleriet når han selger det gjennom Sotheby’s i New York. Paradoksalt nok er det et Munch-galleri han skal bruke fortjenesten på.

Penger og kunst Petter Halvdan Rudolf Fredrik Olsen, som hans fulle navn er, er lillebror av skipsreder Fred. Olsen. Begge er milliardærer, men har hele livet holdt en svært forskjellig profil. Mens storebror Fred stort sett har livnært seg som skipsreder, har lillebror Petter levd mer anonymt som kunstsam-ler og gårdbruker, med fokus på miljø og økologisk bærekraft.

Alternativ milliardærNår han nå kaster seg inn i rollen som hotelleier og gallerist i større skala, vil han stå for et eksperiment få andre har prøvd her til lands. Ramme gård, som han eier,

drives svært alternativt, basert på økologisk jordbruk og produksjon av kjøtt, melk og grønnsaker, som også selges i en gårdsbu-tikk. Dette skal han satse videre på.

Olsen ser for seg et hotell i tilknytning til økogården, et underjordisk Munch-galleri, kafe og et bredt spekter av kulturarrange-menter. Pr. i dag arrangerer han utstillinger, foredrag, konserter og festivaler på gården i sommerhalvåret. Bærekraft og biologisk mangfold er stikkord for de nye planene.

Lokal entusiasmeForretningsmannen og bonden har allerede fått ja fra plan- og bygningsrådet i Vestby kommune til prosjektet. Den ser trolig for seg økt fokus og tilstrømning til den lille akershuskommunen, som i tidligere tider mest var kjent som kommunen som til-bød tilhold til skipsredere som gjerne ville slippe å betale alle skattene.

Planen til Olsen er at det hele skal åpnes neste år i forbindelse med Munchs 150-års jubileum. Edvard Munch kjøpte nabogår-den til Ramme gård i 1910. Petter Olsens far, Thomas, var Munchs nabo, etablerte Munch-samlingen sin og var en solid støt-tespiller for maleren.

Kranglete brødreSelv om familien Olsen har lang tilknyt-ning til Munchs kunst, er det mer tvilsomt om Petter Olsen får noen tips fra sin sto-rebror Fred når det gjelder lønnsom for-retningsdrift.

Brødrene har vært i tottene på hverandre mer enn en gang, om arv og penger og om nettopp kunstsamlingen. Fred gikk endog til rettsak mot sin bror, men tapte i Oslo byrett. Fred Olsen har penger så det hol-der, men har trolig mer tro på at de yngler best innen shipping. Nå skal lillebror vise om det er mulig å få like god butikk ut av kunstopplevelser og alternativ livsstil.

ElisabEth lund

Petter Olsen (64) ■■ Selger Munch-maleriet Skrik for å få

nok penger til å bygge hotell og Munch-galleri på Ramme Gård i Vestby.

Navn i uken

Ørjasæter bytter jobbXX �Tidligere hodejeger og E 24-kom-

mentatoren med sterke meninger, Elin�Ørjasæter, skal bli rådgiver i kommunikasjons-byrået Buston-Marsteller.

– Jeg ble lei min egen stemme. Nå vil jeg ut på veien og gjøre noe i praksis, sier Ørjasæter til Dagens Næringsliv.

Hun skal gå inn i byråets corpora-tive-avdeling og jobbe med rådgivning innenfor organisasjon og ledelse.

Ny sjef i VenteloXX Anders�Igel��tiltrer som ny

administrerende direktør i Ventelo og etterfølger Stig Herbern, som trer inn i selskapets styre. EQTs kjøp av Ventelo er nå formelt fullført.

– Ventelo har en sterk posisjon i det norske markedet. Jeg ser frem til å jobbe med styret og ledelsen i å utarbeide og implementere en offensiv strategi for å skape en ledende aktør i telekommunikasjonsmarkedet. Data-trafikken i Norge vil fortsette å vokse fremover, men mange selskaper blir ennå tilbudt en lavere datahastighet enn folk flest har i hjemmene sine. Her ser vi store muligheter, sier Anders Igel.

Statssekretær til ZynkXX Guri�Størvold,� tidligere stats-

sekretær, blir ny rådgiver i kommu-nikasjonsbyrået Zynk. Størvold har de siste seks årene vært rådgiver for partilederen i Sen-terpartiet og stats-sekretær i Olje- og energideparte-mentet, Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

– Guri har lang erfaring som rådgiver for en av landets mest utsatte og ekspo-nerte lederposisjoner. Hun har i tillegg bred erfaring som statssekretær i tre tunge departementer. Erfaringene er hver for seg svært relevante, og kombinasjo-

nen er unik, sier daglig leder Claus Sonberg

i Zynk AS.

XX Kirsti�Bergstø�, statssekretær for barne-, familie- og inkluderings-minister Audun Lysbakken (SV), har denne uken blitt framstilt som pådri-veren bak bevilgningen av penger til Jenteforsvaret. En gruppe som på søkertidspunktet var en del av SVs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdom. Statsråd Lysbakken har tatt det politiske ansvaret for bevilgnin-gen, han har erkjent regelbrudd og har overfor Stortingets kontrollko-mité to ganger beklaget at tildelingen av penger fant sted. Han karakterise-rer det som en feilvurdering.

Det er denne uken kommet frem at Jenteforsvaret ble tildelt penger, til tross for at embetsverket ikke anbe-falte det, og Lysbakken, som ennå ikke er formelt valgt som ny SV-leder, er utvilsom under press.

Ifølge Aftenposten går det fram av dokumentene i saken at det var statssekretær Bergstø, tidligere leder i Sosialistisk Ungdom (SU), som besvarte alle e-poster og var pådriver for bevilge penger til Jen-teforsvaret. Bergstø har ikke villet svare på spørsmål om hva Lysbak-ken ble involvert i da pengene ble

tildelt. Lysbakken vil heller ikke gå inn i hvem som har gjort hva. Han sier at han som statsråd har ansvar for dette, uansett.

Bergstø er fra Nesseby i Finnmark. Hun var medlem av SUs sentralstyre fra 2002 til 2006 og SU-leder fra 2006 til 2008. Hun var SVs første-kandidat til Stortinget fr Finnmark ved stortingsvalget i 2009. Kirsti Bergstø har vært statssekre-tær for Lysbakken siden 26. november 2010.

aM

U k e n s e-post-avsender

leder Claus Sonberg i Zynk AS.

tildelt. Lysbakken vil heller ikke gå inn i hvem som har gjort hva. Han sier at han som statsråd har ansvar

Bergstø er fra Nesseby i Finnmark. Hun var medlem av SUs sentralstyre fra 2002 til 2006 og SU-leder fra 2006 til 2008. Hun var SVs første-kandidat til Stortinget fr Finnmark ved stortingsvalget i 2009. Kirsti Bergstø har vært statssekre-tær for Lysbakken siden 26.

M

Fot

o: s

ca

np

ix

Fot

o: s

ca

np

ixFo

to

: sc

an

pix

Fot

o: s

ca

np

ix

// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.

// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre.

// Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet.

// Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen.

// Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er.

Rekruttere fra Europa?NAV EURES kan hjelpe deg!

Finn din nærmeste EURES-rådgiver påwww.eures.noTelefon 75 42 64 04

6 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Utleie av arbeidskraft skjer i stadig nye yrker og bransjer.

Utviklingen i den norske bemanningsbransjen de siste ti årene kjennetegnes

av at nye typer aktører er kommet til, og da særlig norske og uten-landske selskaper som spesiali-serer seg på utleie av utenlandsk arbeidskraft. Utleie av arbeids-kraft har vokst fram i yrker og bransjer der dette tidligere fore-gikk i begrenset omfang, ikke minst innen bygg, industri og helse. Dette skriver FAFO i sin nye rapport Utleie av arbeidskraft 2011.

Forskerne skriver at utvidelsen av EU i 2004 er en sentral forkla-ringsfaktor, og konstaterer at det er mange arbeidsinnvandrere i bemanningsbransjen, særlig fra Sverige og de nye EU-landene i Øst-Europa. Per 2010 hadde omtrent halvparten av de syssel-satte i bransjen innvandrerbak-grunn.

Ulike bransjer oppgir ulike årsaker til at de leier inn arbeids-kraft. Innleie brukes blant annet for å ta høyde for variasjoner i behovet for arbeidskraft, på grunn av vanskeligheter med å rekrut-tere i det norske arbeidsmarkedet og for å dekke opp for fravær på grunn av ferie og sykdom.

Ifølge rapporten er den vanlig-ste kontraktsformen for utleide arbeidstagere fast ansettelse uten garantilønn. Det vil si at de ikke har lønn i periodene mellom opp-drag. Garantilønn benyttes unn-taksvis, og er mest vanlig innen

bygg eller i andre situasjoner der selskapene har investert i å hente utenlandsk arbeidskraft til Norge, for eksempel gjennom opplæring. Ansatte med garantilønn som blir

i yrket over tid rapporterer om høyere jobbkvalitet enn de som er i yrket lenge og ikke har det.

Sysselsettingen i bemannings-bransjen ble mer enn fordoblet fra

2004 til 2008. I forbindelse med den internasjonale, økonomiske krisen i 2008 og 2009 opplevde bemanningsbransjen et kraftig fall, men i 2011 er det igjen økning

i bransjen – målt etter sysselset-ting og omsetning. Per november 2010 var rundt 48 000 personer sysselsatt innen utleie av arbeids-kraft.

Vekst i bemanningsbransjen

Helse er en av de bransjene hvor utleie av arbeidskraft har hatt sterk vekst. Illustrasjonsfoto.

Kvinnelige sjefer drikker mestJo høyere utdannelse man har, jo oftere drikker man.

Og mest drikkes det på jobb i privat sektor og blant selv-stendig næringsdrivende.

Det skriver dn.no.Men selv om det er de kvinne-

lige lederne som drikker mest, drikker kvinner generelt mindre enn menn, men oppfatningen på feltet er at gapet blir mindre.

Bakfyll på jobb og sykefravær dagen der på koster samfunnet og arbeidsgiver betydelige beløp årlig. I en fersk undersøkelse svarer en av tre at de har hatt pro-blemer med å utføre jobben sin dagen derpå. Undersøkelsen er gjennomført av Kompetansesen-ter Rus Bergen ved Stiftelsen Ber-gensklinikkene i samarbeid med Universitetet i Bergen.

– Det er ikke veldig mange år siden det var utenkelig å drikke på hverdager. Vi har fått et helt annerledes drikkemønster.

Mange synes det er helt greit å drikke noen glass med kollegaer like etter arbeidstid, sier psyko-logspesialist og doktor i psykologi Cecilie Schou Andreassen.

Størst arbeidsglede i små bedrifter

Medarbeidere i små og mellomstore virk­somheter er mest fornøyde, selv om arbeidsvilkårene på papiret er bedre hos de store.

Det viser en ny undersø-kelse fra EU-kommisjo-nen, som er omtalt i det

danske magasinet Arbejds-miljø.

At medarbeidere i mindre bedrifter er mest fornøyde, forklarer forskerne med at mindre virksomheter har er mer opptatt av myke verdier som balanse mellom arbeid

og fritid og større forutsigbarhet i

hverdagen. Dette fordi med-arbeiderne er tettere på beslut-ningene. I tillegg fremheves følelsen av innhold i arbeids-livet og et mer jevnbyrdig for-hold til lederne.

Små og mellomstore virk-somheter, det vil si arbeids-plasser med opptil 250 med-arbeidere, stod for mer enn to tredjedeler av jobbtilveksten i privat sektor i EU mellom 2002 og 2010.

miljø. At medarbeidere i mindre

bedrifter er mest fornøyde, forklarer forskerne med at mindre virksomheter har er mer opptatt av myke verdier som balanse mellom arbeid

og fritid og større forutsigbarhet i

Mobiler som virker. Hverdag som � yter.

Overlat mobildriften til oss!Problemløsing satt i system – med mulighet for skreddersøm

Finn din forhandler på nordialog.no

Foto

: iSt

ock

Alle Nordialogs hoved-tjenester. Høyt servicenivå og rask responstid!

Topp servicenivå og komplett tjenestetilbud! Inkl. drift av Device Management.

Tre valgfrie tjenester tilpasset din bedrifts spesi� kke behov.

Gode avtalebetingelser, enkel oppfølging og abonnementshåndtering.

Telenors ledende bedriftskanalTelenors ledende bedriftskanal

8 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Vurderer ny nødetatXX Regjeringen� skal i flere

måneder ha undersøkt mulighe-tene for å slå sammen Heimever-net (HV), Sivilforsvaret og Politi-reserven i en ny nødetat som skal styrke samfunnssikkerheten.

Ifølge kilder i regjeringssys-temet er tanken at et sterkt HV, som nyter stor tillit, kan slås sammen med Sivilforsvaret, som i flere år har slitt med lave bevilgninger og gammelt utstyr, skriver VG.

Planen er at HV i større grad skal kunne forsterke nødetatene i nasjonale kriser.

– Vi ser på en mest mulig

helhetlig bruk av samfunnets samlede ressurser. Det tenkes bredt og kreativt om dagen, men eventuelle endringer vil vi komme tilbake til i Forsvarets langtids-plan og i en planlagt melding om samfunnssikkerhet, sier forsvars-minister Espen Barth Eide (Ap). (©NTB)

Grep inn overfor LysbakkenXX Statsminister�Jens�

Stoltenberg���(Ap) ga Audun Lysbakken (SV) råd om hvordan han skulle rydde opp etter bråket rundt tildelingen av de såkalte selvforsvarsmidlene.

Statsministerens kontor

(SMK) og Barne- og likestillings-departementet (BLD) skal ha hatt enn løpende diskusjon rundt håndteringen av saken.

– Vi har bistått litt i håndterin-gen. BLD har lagt fram hvordan de vil håndtere saken, og vi har gitt våre vurderinger av det, sier Stoltenberg. (©NTB)

Rente

Euro

Dollar

Olje

Oslo Børs

Europa

USA

3 mnd NIBOR pengemarkedsrente

SPOT

Oslo Benchmark Index

FTSE Eurotop 100

S&P 500

maxmin

0,00

0,07

0,16

2,97

1,43 %

0,10 %

0,86 %

Endringer fra16.02.2012

2,67 %

7,49 kr

5,65 kr

122,78 $

425,86

2241,74

1362,11

23.02.201218.08.2011

2,64

7,49

5,37

104,30

337,14

1889,93

1162,16

3,30

7,87

6,04

122,78

425,86

2241,74

1362,11

N ø k k E ltA l l

Fot

o: s

ca

np

ix

Fot

o: s

ca

np

ix

Fot

o: s

ca

np

ix

SiSte uke

Det tekniske beregningsutval-get for inntektsoppgjørene (TBU) ble opprettet for at

partene i arbeidslivet og myndig-hetene skulle ha en felles forståelse for situasjonen i norsk økonomi før lønnsoppgjørene. Mandag denne uken la utvalget, ledet av Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå, frem årets rapport.

Økende inntektssprikRapporten gir en oversikt over utviklingen i de senere år i lønnin-ger, inntekter, priser og konkur-ranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsum-prisveksten fra 2011 til 2012, og korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi.

Rapporten viser at det er store forskjeller i lønnsutviklingen her i landet. For å ta et ekempel:

– For lønnstakere under ett er det beregnet en gjennomsnittlig

lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 4,3 prosent. For administrerende direk-tører og andre med lederfunksjo-ner i finansnæringen derimot, var lønnsveksten på hele 16,4 prosent.

– Jeg frykter at denne typen til-legg undergraver en god utvikling i norsk økonomi, var Jens Stolten-bergs kommentar i Dagbladet tid-ligere i uken.

Oljesmurt økonomiDen høye oljeprisen er mye av årsa-ken til oljeindustrien og tilknyttede næringers gode utvikling i det siste. En del norske eksportprodukter, som olje, er spesielt følsomme for konjunktursvigninger. Oljeprisen er av særlig betydning da over-skuddene i oljevirksomheten har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge i mange år. Rundt finanskrisen falt oljeprisen og inntektene. I 2011 dermot var petroleumsvirksomhetens andel

av det samlede driftsresultatet for landet hele 53 prosent i følge rap-porten

Oljebransjen og restenNorsk Industri har antydet at årets lønnsoppgjør bør bli svært nær et nulloppgjør. De frykter at gode inntekter, særlig i oljeindustrien, vil drive opp forventningene i resten av næringslivet og i offentlig sektor. Det er konkurransekraften for det som gjenstår av konkurranseutsatt industri, de frykter for.

Fastlandsindustrien sliter med lønnsomhet og kostnader. Mange bedrifter går bra, men mye tradi-sjonsrik industri nedlegges eller flyttes ut av landet. I følge Stein Lier-Hansen, adm.dir i Norsk Industri har Norge tapt 20 prosent konkur-ransekraft i løpet av de ti siste årene.

Flåthen og Bernander i tospannSikring av kjøpekraften for alle og tiltak som fremmer likelønn og motvirker lavlønn, blir LOs hoved-krav i årets tariffoppgjør. Dette ble vedtatt enstemmig av LOs repre-sentantskap tirsdag.

– Vi skal ha et oppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjo-nen og hensynet til konkurranse-utsatte næringer, sa LO-leder Roar Flåthen.

Flåthen nevnte at reallønnsvek-sten fremdeles er god, men at det ikke er sikkert at dette vil vare.

Industrien kan bli rammet har-

dere dersom situasjonen forverres i de mest utsatte EU-landene.

– Treforedling og aluminiums-industri er allerede berørt av svake eksportmarkeder. Deler av indus-trien får mindre betalt for sine pro-dukter, sa LO-lederen.

Det er en rørende enighet mel-lom LO og NHO i denne saken.

NHOs administrerende direktør John G. Bernander slo fast at årets lønnsoppgjør bør bli svært nær et nulloppgjør.

– Norske bedrifters konkur-ranseevne ble svekket også i 2011. Årets lønnsoppgjør må bli svært moderat for at ikke konkurranse-evnen skal bli ytterligere svekket i 2012, sa Bernander.

Dette høres i utgangspunktet ut til å bli et solidarisk og moderat lønnsoppgjør, der alle drar i samme retning og man har fokus på modera-sjon. Det er selvsagt vel og bra, men det spørs om det ikke kreves større grep om man skal komme ut av en tendens der deler av industrien er i ferd med å dø ut.

Man kan hevde at den industrien som legges ned ikke har livets rett og ikke bør reddes, men hvem vil påstå at ikke oljeindustrien ikke får drahjelp?

Hvem som blir lønnsvinnere og lønnstapere denne gang gjenstår å se, men et godt stalltips er vel at mye blir ved det samme og at tendensene vi har sett fortsetter.

Av EinAr StAmnES

Moderasjon – for noen?Saken: Årets lønnsoppgjør

Aktørene: Partene i arbeidslivet

Perspektivene: inntektsforskjellene både mellom yrkesgrupper og mellom næringer blir gradvis større.

Det blir ikke storming av barrikader under årets lønnsoppgjør. Moderasjon skal være stikkordet.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri frykter for konkurransekraften til fastlandsindustrien hvis gode inntekter i olje industrien driver opp forventnin- gene i resten av næringslivet og offentlig sektor.

Bygninger i vakuumXX Skjendet,�ribbet�og�barrikadert��står

regjeringsbygningene der og venter på dommen. Overlever de terrorangrepene 22. juli?

Høyblokken. Y-blokken. S-blokken. R4. Fire bygninger, så mange følelser.

22. juli klokken 15.25.19 eksploderte den 950 kilo store bomben mellom de fire bygningene. Eksplosjonen markerte starten på marerittet..

Hva skal skje med de bombede regjerings-kontorene? Spørsmålet er så følsomt at statsråd Rigmor Aasrud har utsatt hele beslutningen i ytterligere ett år. Arkitektmiljøet, riksantikvaren og byantikvaren er ikke i tvil: Erling Viksjøs bruta-listiske signalbygg, høyblokken og Y-blokken, fra 1950-tallet, må bevares. De to andre kan rives. Blant politikere, ansatte og «folk flest» er synet langt mer splittet. På bloggen regjeringen har

opprettet for at alle som ønsker det skal få si sin mening – 432 har så langt gjort det – er det mange som ønsker noe helt nytt. (©NTB)

Vil lokke søkereXX Med�kampanjen�

«Verdens fineste stilling ledig», vil kunnskapsmi-nister Kristin Halvorsen (SV) lokke flere søkere til førskolelærerutdanningen.

– Vi har nådd målet om full barnehagedek-ning – nå går nesten alle barn i barnehage før de begynner på skolen. Neste mål er nok førsko-lelærere, slik at tilbudet til disse barna blir best mulig, sier kunnskapsmi-nister Kristin Halvorsen. (©NTB)

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 9

Sannsynligheten for at arbeidet med klima-meldingen skal føre til

regjeringskrise er synkende. Det er ingenting som tyder på at noen av regjeringspartiene ønsker krise, og det er stadig flere som mener at de nå kan se konturene av det fremtidige klimakompromisset.

Det ene elementet i en ny politikk vil være at målet om å kutte mellom 15 og 17 millioner tonn av de hjemlige CO2-utslippene innen 2020 blir skjøvet på. Selv de ivrigste pådrivere for dette målet innser at det uansett ikke kommer til å bli nådd. Mest fordi man frem til nå har latt være å gjøre noe som helst, men også fordi det såkalte månelandingsprosjektet på Mongstad er kraftig forsin-ket i forhold til hva man trodde da klimameldingen ble vedtatt for fire år siden. Det vil være politisk umulig å innføre ekstra strenge tiltak mot bilisme, bare fordi man foreløpig mislykkes med å fange og lagre CO2-utslippene fra gasskraftverket på Mongstad.

SV og klimaforkjemperne i Ap og Sp vil likevel ikke gi opp målsetningen. Det eneste de foreløpig vil gå med på er å skyve den noen år frem i tid. Det fine med en slik forskyv-ning er at man da kan få effekten av den storstilte tog- og kollektivutbyggingen Regjerin-gen planlegger.

Alle som har hørt Jens Stoltenberg snakke om klima-politikk i det siste halve året har fått med seg at han er blitt veldig opptatt av tog. Han viser stadig vekk til de store CO2-kuttene som vil komme som en følge av Regjeringens togsat-sing. I et etterkrigsperspektiv er den stor allerede, men den skal bli større. Neste uke vil transportetatene legge frem sine innspill i arbeidet med den nye Nasjonale Transportpla-nen. Tidligere denne måneden har vi fått utredninger både om høyhastighetstog og full utbygging av Intercity-triangelet på Østlandet. Mye tyder på at Regjering og Storting vil gå inn for dobbeltspor i hele triangelet mellom Skien, Lillehammer og Halden innen 2025.

I tillegg vil befolkningsvek-sten gjøre det nødvendig med storstilt kollektivutbygging i de største byområdene. Også det må skje innenfor en relativt kort tidsperiode. Med en gang planene for mer klimavennlig

transport er på plass, kan Regje-ringen også planlegge tiltak for å tvinge bilpassasjerene over til tog og bane. Man skal ikke se bort i fra at SV i den nye klima-meldingen vil få gjennomslag for at det skal bli mye vanskeli-gere og dyrere å kjøre bil, med en gang de alternative trans-portmidlene er på plass. For de ivrigste klimapådriverne er det viktig å vise at man også er villig til å bruke pisk – på den måten markerer man alvoret i klimasaken.

Når det gjelder tog og eventu-ell fremtidig bruk av pisk, er det dimensjoneringen det er van-skeligst å bli enige om internt i regjeringen. Når det gjelder det andre store klimatiltaket, fond, er det vel så mye den tekniske innretningen som skaper strid. Hvordan skal man finansiere et klimafond, og hvordan kan det virke slik at det ikke overlapper eller konkurrerer med andre ordninger og slik at det ikke bidrar til at CO2-utslipp blir flyttet fra Norge til andre land.

I utgangspunktet er Jens Stoltenberg og Finansdepar-tementet skeptiske til enhver fondsordning i den fremti-dige klimameldingen. Deres primærstandpunkt er at vi må kvitte oss med målet om innenlandske CO2-kutt fordi det bare fører til at industrien produserer med større CO2-utslipp utenfor Norges grenser. Alle mulige fondsløsninger er de skeptiske til fordi det i prak-sis vil innebære subsidiering av noen deler av industrien.

Det virker imidlertid som om SV sammen med en allianse av Norsk Industri og miljøvernorganisasjonene har fått Stoltenberg på gli. Det blir ikke noe av å finansiere fondet med en forhøyet CO2-avgift, men det kommer en eller annen ordning der industrien kan tjene på å utvikle teknologi som reduserer CO2-utslippene. Fondsløsningen skal også bidra til at det kan bli mulig å etablere

ny industri her i landet, selv om den bidrar til økte CO2-utslipp på kort sikt.

Den detaljerte utformingen av fondsløsningen er så kom-plisert at det kan ta lang tid før regjeringspartiene blir enige om modellen. Men enige ser det ut til at de vil bli. Noe av det mest interessante i den forbindelse er at SV i så stor grad er alliert med industriens talsmenn og –kvin-ner. Årene i regjering har ført til at det i deler av SV er kom-met inn en større forståelse av industriens betydning. Sentrale SV’ere mener at man i for stor grad har latt miljøorganisasjo-nene styre partiets klimapoli-tikk, noe som har ført til at man har kommet på kant med veldig mange lokalsamfunn og store deler av fagbevegelsen.

Så skal det legges til at andre deler av SV er like nært bundet til den tradisjonelle miljøbeve-gelsen som de alltid har vært. Det kan fortsatt skje at denne delen av partiet vil komme frem til at tog og fond ikke fungerer godt nok til å oppfylle Norges klimaforpliktelser. Men sann-synligheten for at det skal skje er synkende.

Gjør de det, kommer de til å få Jens Stoltenberg og hans meningsfeller med på en kol-lektivsatsing uten sidestykke.

Tog og fondKjempesatsing på tog og et klimafond for industrien. Det ser ut til å bli løsningen på Regjeringens klimaklemme.

«Sannsynligheten for at arbeidet med klima­meldingen skal føre til regjeringskrise er synkende»

politisk analyse Av Aslak Bondeaslakbonde@politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

SiSte uKe

«Lover og forskrifter er til for menneskene på jorden, ikke det

at mennesker er til for lover og forskrifter»Teknisk sjef i Berg kommune,

Even Berntsen i et brev til Fylkesmannen (Kilde: DN)

Sitatet

Fot

o: s

ca

np

ix

uu Jul Johansen overtok som sjef for den lille norske datteren til giganten EMC Corpora-tion i slutten av 2010. Løsninger innfor informa-sjonslagring er hovedproduktet til EMC Norge. Et år senere gjør han opp status: Veksten gjennom 2011 ble på 58 prosent. Om seg selv sier EMC Norge at de setter virksomheter i stand til å endre sin tradisjonell IT-plattform til å levere IT-som-en-tjeneste. Grunnleggende i denne endringen er cloud computing.

uu Konsernsjef Stein Ole Larsen i Terra-Gruppen gikk på dagen denne uken. – Det er leit at jeg må ta konsekvensen på en slik måte som dette. Men når ting ikke går som det skal, må jeg som selskapets toppleder ta ansvaret. Beslutningen er knyttet til Terra Markets’ resultater og en foreløpig tilsynsrapport fra Finans-tilsynet, sier Larsen til E24, men vil ikke gå inn i sakens detaljer. Larsen var konserndirektør under Terra-skandalen og rykket opp etter det.

Fot

o: s

ca

np

ix

ukens vinner ukens taper

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri frykter for konkurransekraften til fastlandsindustrien hvis gode inntekter i olje industrien driver opp forventnin- gene i resten av næringslivet og offentlig sektor.

Ludo­kunder blir Chess­kunderXu Mobilselskapet Chess

overtar kundene til selskapet Ludo i Norge. Det opplyste Ludo-gründer Idar Vollvik på en pres-sekonferanse torsdag.

Ludo har vært truet av konkurs

fordi selskapet Ventelo har et krav på 28 millioner mot Ludo.

Vollvik ville ikke si noe om hva Chess har betalt for kundene, men sa at Ventelo nå vil få pen-gene. (©NTB)

10 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Danskene har klart det. De har rullet ut deres versjon av elektronisk ID som de

har kalt NemID. Den danske eID-varianten er et samarbeid mellom staten, kommunene, bankene, DanID og fylkene. Dermed har de fått en sikker ID som det danske folk kan benytte til nettbank, til kontakt med det offentlige og mellom private aktører. Alt dette er ivaretatt med en login. Sukses-sen er formidabel, ved årsskiftet hadde 4 millioner dansker fått tilsendt en elektronisk ID. Og aller viktigst; over 90 prosent av brukerne hadde aktivert den. Kjennskapet til NemID i det den danske befolkningen i oktober 2011 var 99 pro-sent. 84 prosent av befolkningen hadde brukt NemID til offentlige tje-nester. En rekke land har lansert et elektronisk borgerkort, deri-blant Estland.

Hvorfor er en elektronisk ID så viktig for Norge? For det første så hviler store deler av samhand-lingsreformen på en elektro-nisk ID. Helsedirektoratet har allerede slått alarm, men som så ofte ellers i Norge – saker som er delt mellom flere departementer er ofte dømt til å havne i dødens posisjon. Nå er det eID som er i denne håpløse posisjonen.

Danskene forteller at de sparer 8 milliarder kroner i året på eID, som er selve nøkkelen for å digitalisere forvaltningen. I Norge sier Justisdepartementet at de ikke har råd til å rulle ut eID. Forstå det den som kan. En bedre businesscase skal man lete lenge etter. Norsk offentlig forvaltning har nå i mer enn 12 år utredet eID. Vi burde lære av Danmark, for der gikk man først i fella med å lage en offentlig eID. Det tok ikke av. Når de fikk samarbeid med bankene og utvi-det tjenestespekteret tok det helt av på rekordtid. Nå har danskene et kort for å se på sine helse-opplysninger, for å betale sine regninger i nettbanken, eller

for å søke på barnehageplass, eller få oppdatert sitt førerkort. Brukerne er svært fornøyd fordi de nå har alt på et sted.

I Norge påstår man at ban-kene ikke har høy nok sikkerhet. Men å sende skattekort eller helseopplysninger i posten, det er sikkert nok her på bjerget. Nå har faktisk BankID fått nivå 4, som er høyeste sikkerhetsnivå. Svaret fra myndighetene da er at det er så få tjenester som krever nivå 4 at de ikke ser noen grunn til å forsere utviklingen. Dette er strutsepolitikk av beste merke. Selvsagt vil det bli mange nye tjenester når eID kommer og man vet hva man har å forholde seg til. Skal en av de siste årenes

største politiske prestisjesaker samhandlings-reformen velte på grunn av at vi bokstavlig talt mangler en liten brikke? Hvor er samhandlingen i regjeringen? Og hvordan kan man kaste bort et så godt

businesscase? Selvsagt burde vi i Norge som i Danmark få til en integrasjon mellom BankID, Norsk Tippings ID som svært mange av oss forholder seg til og en offentlig ID.

Danskene har gjort mer – de har også gitt hver dansk borger en elektronisk postboks. Hit kommer all offentlig informa-sjon – samlet på et sted. eBoks heter løsningen som vant det danske anbudet på en digital postkasse til alle borgere. Den danske stat sparer allerede første året 3 mrd kroner i porto og handling på dette. I Norge vil myndighetene med Difi i spissen utrede videre og vil bruke AltInn som vår digitale postkasse. Tanken er ikke helt dum, det er bare at AltInn er for bedrifter og det må gjøres en ganske omfattende utvikling av AltInn. Og videre uttaler Difi at det ikke skal koste noe å sende offentlig post til en eBoks i Norge. I Danmark betaler for eksempel Skatte myndighetene noen øre for hvert brev de sen-

der. Besparelsen er imidlertid enorm. Å sende ut Skattekortet i posten koster 9 kr i bare porto, og i tillegg kommer all jobben med pakking. I sum blir bespa-relsen i Danmark 3 milliarder kroner.

Skjønner heller ikke norske myndigheter her at dette er en svært god businesscase? Har Difi glemt å regne inn besparel-sen i porto for det offentlige når de er så opptatt av at offentlig sektor må ha en slik tjeneste gra-

tis? AltInn er et norsk smykke – det har riktignok kostet mye penger men AltInn er og blir bra. Burde man da heller ikke forsøke å kombinere AltInn med en eBoks-løsning fremfor å gå i gang med en omfattende og dyr nyutvikling? I tilegg vil det for oss brukere være en meget stor fordel å kunne forholde oss til én løsning fremfor flere ulike.

Vi har utredet eID lenger enn noe annet land – idet vi kommer på oppløpssiden snubler vi gang

etter gang. Er det mangel på poli-tisk mot, er det for mange kokker, eller er det frykt for private aktø-rer? Eller har vi det bare alt for godt, slik at vi bare kan fortsette å sløse bort milli arder i offent-lig sektor uten at noen egentlig trenger å bry seg? Det mest utrolige er jo at vi her snakker om lavthengende frukter. eID, eBoks og eFaktura har potensiale til å spare enorme summer for staten. Men la oss heller fortsette å utrede – det er tryggest.

Norge kan spare milliarder på en elektronisk ID (eID) til alle borgere, men regjeringens svar er at de ikke har råd til å rulle ut løsningen. Hva er galt i verdens rikeste land? spør Per Morten Hoff.Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT-Norge. E-post: hoff@ikt-norge.no

d e nne uk e n:

Danskene har klart det med sin NemID – hvorfor er det så vanskelig å få til eID her på berget? undrer Per Morten Hoff.

eID i dødens posisjon

ToM BolsTaD Econa — KrisTin ClEMET Civita — arviD Hallén norges Forskningsråd — sigrun vågEng KssTEin liEr-HansEn norsk industri — lars HauKaas spekter — PEr MorTEn HoFF iKT norge — viBEKE H. MaDsEn HsHUKEFORUM

«saker som er delt mellom flere departementer er ofte dømt til å havne i dødens posisjon»

sisTE uKE

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 11

Foto: gaute iversen

Liv & LedeLse

Endre Espeseth i Onninen:

Snudde bedriftenSide 18

Muslimsk ledelseBlir man en annerledes leder av å ha en sterk muslimsk overbevisning?

Ja, mener ledere Ukeavisen Ledelse har snakket med. De forteller hvordan deres tro påvirker deres virke. Bla om!

12 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Av Bård Andersson

bard.andersson@foramedier.no

Islam gjør Abdirahman Ismail Yusuf til en bedre leder. Likhet, respekt og fellesskap om vik-

tige beslutninger er viktige egen-skaper han utviser takket være sin religion.

Yusuf har en lederstilling i Posten, og er kjent for å ta i bruk ulike lederverktøy for å få resul-tater. Blant annet har han fått til en stor nedgang i sykefraværet i bedriften.

I dag er han Application Mana-ger i konsernstaben IT, men har tidligere hatt flere ulike lederstil-linger med personalansvar. Nylig ble han en av vinnerne i Top 10, en kåring av 10 (fem kvinner og fem menn) førstegenerasjonsinn-vandrere som har utøvd lederskap og/eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- og/eller kulturliv.

Yusuf er ikke i tvil om at Kora-nen har bidratt til at han blitt en bedre leder, og mener spesielt at troens hans gjør at han er blitt flink i konflikthåndtering.

– Islam bidrar til at jeg har evnen til å behandle alle likt, etter-som Koranen sier at du skal sette rettferdighet høyest. Dersom det oppstår konflikter, søker jeg auto-

matisk likebehandling av partene, uansett hva forløpet til konflikten er. Det gjør at mine medarbeidere får tillit til meg, sier han.

Yusuf mener at likebehandlin-gen bidrar til at medarbeiderne får et godt forhold til lederen sin, og at lederen får en enklere jobb, etter-som de ansatte vil være mindre varsomme med å dele ting med sjefen i den daglige kommunika-sjonen.

RespektRespekt er vik-tig i Koranen. Det er det også viktig at lederen både utviser og får, ifølge Yusuf.

– Jeg anser meg selv for å være en godt likt leder. Mye av grunnen til dette tror jeg er at jeg bruker tid på hver enkelt medarbeider, og at jeg tar meg tid til å se dem. Hver dag, når jeg kommer på jobb, tar jeg en runde og snakker med mine ansatte. Ifølge Koranen er det viktig å hilse ordentlig, og å vise at jeg tar vare på mine medar-beidere. Det vet jeg at de setter pris på, og dermed får jeg både tillit og respekt som leder. En del av dette er også å tilby hjelp samt å vise at man setter pris på medarbeider-nes innsats, utdyper han.

Yusuf forteller at han får mange tilbakemeldinger fra sine medarbeidere, også på hvordan han utøver sitt lederskap.

– Jeg har hatt ansvar for men-nesker fra mange deler av verden. Det viktigste for meg er at alle føler trivsel, og at de blir verdsatt og respektert. I tillegg er det vik-tig at deres respekt for meg også bidrar til at jeg får gjennomslag

for målene jeg og bedriften skal styre mot, legger han til.

Beslutninger– Islam sier at en leder må ta med medarbeiderne

på råd når beslutninger skal treffes, og at disse ikke skal tas alene. Vil ikke dette hemme din påvirknings-kraft som leder?

– Tvert i mot. Jeg mener at det er en styrke for en leder å kunne rådføre seg med sine medarbei-dere, og at dette er en god leder-egenskap. Det gir medarbeiderne eierskap til avgjørelsene som tas. De føler at de er med i prosessen. Til syvende og sist er det jeg som har ansvaret, som for eksempel i budsjettarbeidet, men i alle slags beslutninger – fra nedbemanning til aktivitetsmål – tar jeg mine

ansatte med på råd, forklarer han.

DilemmaerDen forrige avdelingen Abdirah-man Ismail Yusuf ledet besto av 95 prosent kvinner.

– Dette påvirket meg ikke. Selv om dette var en uvant situasjon for meg, var jeg fast bestemt på å behandle alle likt, og det gjorde jeg, sier han.

Han forteller om ulike dilem-maer i forhold til religion som må håndteres.

– Det er ikke problematisk for meg at troende muslimer uttryk-ker ønske om å få be i arbeids-tiden. Som muslim forstår jeg

deres behov. Likevel må vi først og fremst forholde oss til reglene på arbeidsplassen. Derfor anmoder jeg dem om å bruke pausen sin til dette. Dersom de skulle styre dette selv, ville det oppstå misnøye blant de andre ansatte.

Yusuf har hatt arrangements-ansvaret for julebord og andre til-stelninger på jobben. Da har blant annet innkjøp av svinekjøtt vært blant oppgavene.

– Det går helt greit for meg. Jeg spiser det ikke selv, men respek-terer at andre gjør det, sier han.

KommunikasjonYusuf er opptatt av å være tyde-

«Jeg anser meg selv for å være en godt likt leder»

Abdirahman Ismail Yusuf tar sine ansatte med på råd når han skal treffe beslutninger – i tråd med Koranens lære.

LIv & LedeLse

«Islam bidrar til at jeg har evnen til å behandle alle likt, ettersom Koranen sier at du skal sette rettferdighet høyest»

Abdirahman Ismail Yusuf

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 13

«Islam har en sterk holdning til rettferdighet. Alle er likeverdige. Dette tar jeg med meg i mitt daglige virke som leder»

Abdirahman Ismail Yusuf tar sine ansatte med på råd når han skal treffe beslutninger – i tråd med Koranens lære.

lig i sitt lederskap. Han forteller at Koranen sier at man ikke skal hisse seg opp, men heller kommu-nisere med respekt og legge vekt på å oppklare misforståelser.

– Jeg søker å ha en så smilende kommunikasjon som mulig, og er veldig opptatt av å være tydelig og ikke bli misforstått. Som leder er det viktig med tillit, og da velger jeg å prøve å kommunisere på så like pre-misser som mulig med de ansatte. Vi skal jo tross alt ha det gøy på jobb, og jeg ønsker ikke å skille meg ut mer enn nødvendig, sier han.

Jobbet seg til toppsVeien til en lederjobb har vært

lang for Yusuf. Han kom til Norge fra Somalia som 19-åring, etter flere år i flyktningleir og som for-eldreløs. Han har jobbet som jord-bærplukker, sjauer i Ica-butikk, studert på Høyskolen i Oslo med to jobber ved siden av – og deret-ter gikk ferden inn i Posten. Først som postsorterer og deretter som bud. Etter dette har han hatt flere jobber oppover i systemet, via Pos-tens lederskole.

I dag er han i tillegg styreleder i en frivillig organisasjon og har vært styremedlem i borettslaget sitt.

Ukeavisen Ledelse skrev om hvordan troen former kristne ledere i nr. 4 tidligere i år.

Foto: Privat Foto: Privat

LIv & LeDeLse

Athar Ali mener Islam handler om å se de svake, og at rettferdighet er den verdien fra Koranen som særpreger ham som leder.

Saken fortsetter:Raushet og teamarbeid

Athar Ali mener at troen hans gjør ham til en faglig autoritet, men ikke til en autoritær leder.

Rødt–politiker og leder for Norsk Innvandrerforum, Athar Ali, mener at Kora-

nen gir styrke til ledere som må håndtere kriser.

– Kriser, nederlag og proble-mer er definert som prøvelser i Koranen. Den innstillingen påvirker oss som ledere, først og fremst gjennom holdningen man som religiøs inntar i en slik situasjon. Du tar denne med deg, og forhol-der deg aktivt til krisen og hvordan denne skal håndteres, sier han.

Først på StortingetAthar Ali har lenge repre-sentert partiet Rødt, både i Oslo bystyre og på Stortinget. Ali var den før-ste ikke-vestlige innvandrer på Stortinget, da han i mars 1994 møtte som vararepresentant for Erling Folkvord. Han satt i Oslo bystyre i periodene 1987-95 og 1999-2003.

– Hvordan ser du på forholdet mellom partiet du representerer og Islam?

– Da jeg kom inn i politikken, fikk jeg hard medfart fra både innvandrergrupper og politiske meningsmotstandere, først og fremst fordi de mente at det ikke var samsvar mellom islamsk lære og det jeg oppfatter som rettfer-

dighetsprofilen til partiet mitt. Meningsmotstanderne mine mente jeg var antireligiøs, mens andre mente at likestilling og Islam ikke hørte sammen, for-teller han.

RettferdighetAli ser på seg selv som en leder som er opptatt av rettferdighet. Det er Koranen også, sier han.

– Islam har en sterk holdning til rettferdighet. Alle er likever-dige. Dette tar jeg med meg i mitt daglige virke som leder. Oversatt til ledelse handler det om å se de svake i en organisasjon, og å se deres behov. Som religiøs tror jeg man strekker seg lenger som

leder i denne delen av jobben, mener han.

Ali legger til at den norske arbeidsmiljølo-ven også under-streker dette, men at han tror Islams sterke fokus på rettfer-dighet gjør mus-limske ledere godt rustet for å identifisere med-arbeidere med problemer, og til å gjøre noe med

problemene.Han mener Islam og sosia-

lisme henger sammen.– Min tolkning av Islam ligger

nær sosialismen, men jeg også ser utfordringer i religionen min som kommer i konflikt med andre kulturer, sier han.

Han nevner synet på homofili, likestilling mellom kjønnene og vestlige matretter som eksempler på problematikk som muslimske ledere kan ha problemer med å håndtere. I tillegg nevner han bankvesenet, og Koranen som sier at du ikke skal ta fortjeneste

på lån – renter.– Det gjelder å kunne skille

mellom ulike meninger, og manøvrere med respekt for andres syn i dette landskapet. For bokstavtro lesere av Koranen vil det imidlertid ikke være pro-blemfritt, legger han til.

Han definerer seg ikke i denne kategorien.

BeslutningsdyktighetAthar Ali mener at Koranens fokus på autoriteter og lederens suverenitet bidrar til at en mus-limsk leder får selvtillit til å utøve sitt virke på en bedre måte.

– Vissheten om at de ansatte ser deg som en sterk leder gjør at du vokser. På den måten gjør troen din deg sterk, klar og tyde-lig, sier han.

Han presiserer at det i det nor-ske samfunnet er viktig å finne balansen mellom denne selvtil-liten og de vanlige normene i arbeidslivet.

– Hvis du misbruker dette, beveger du deg på siden av hva som er akseptert, og da får du problemer. Du skal være tydelig, klar og du skal være en faglig autoritet, ikke autoritær, under-streker han.

Tryggheten om din styrke som leder kan bidra til at du blir flinkere til å treffe gode beslut-ninger, mener Ali.

– Når du vet at du er sterk og respektert, treffer du også lettere gode beslutninger, sier han.

Ali er utdannet sosionom fra Norges kommunal- og sosialhøg-skole, tok en cand. mag–grad i 1996 i tillegg til videre utdan-ning i sosialt arbeid og familie-terapi i 2001.

– Islam gir meg selvtillit

14 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

SVs Akhtar Chaudhry har vært fastmøtende vararepresen-tant til Stortinget for Kristin

Halvorsen siden 2007. I 2009 ble han som den første med minori-tetsbakgrunn valgt inn i Stortin-gets presidentskap, som fjerde visepresident.

Chaudhry flyttet til Norge i 1982, og har blitt rangert som en av landets ti mest innflytelsesrike innvandrere, ifølge Wikipedia.

Han var med-lem av Oslo bystyre 1999–2007, og varamedlem 1995–1999. Han har vært tillitsvalgt i Pakistan Nor-wegian Welfare Organization og i Sporveisbussens fagforening, vært fylkessekretær i Oslo SV, og sen-tralstyremedlem i SV.

Chaudhry er medlem av Justis-komiteen på Stortinget, og er med i Den særskilte komité til å behandle redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortin-gets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli.

Religionen følger rollen– Religiøse mennesker lar seg lede av sin tro, også når de innehar lederroller. Det gjelder også meg,

sier Chaudhry.Han er opptatt av å bruke de

mest positive verdiene fra sin reli-gion, men disse skal rime med vir-keligheten i det norske samfunnet.

– Jeg er spesielt opptatt av det Islam sier om raushet, sier han.

Historien forteller oss at Pro-feten både ble utsatt for tortur og boikott i sin fødeby Mekka. Han måtte forlate byen. Da han kom tilbake beseirende etter et par år,

var det ikke hevn som sto i hodet på ham.

– Alle normer på den tiden tilsa at folk forventet hevn. I stedet sto han midt i Mekka og ropte at alle som la ned våp-nene eller gikk i moskeen ville få amnesti. Til og

med de som søkte beskyttelse hos hans verste fiender fikk amnesti. Det er dette det handler om, raus-het når du har og kan bruke makt. Da leder du, sier Chaudhry.

Godt eksempelIfølge Chaudhry er det å gå foran som et godt eksempel noe han har tatt med seg fra sin tro. Han fortel-ler at Islam sier at man ikke skal kreve av andre det man ikke krever av seg selv.

– Jeg gjør alt for at jeg som leder sees på som en som tar lover, regler og normer alvorlig. Det handler om å ta ansvar. Vi er en del av en enhet, både i nærmiljøet, nasjonalt, og internasjonalt. For meg dreier det seg om å ta ansvar for min rolle, sier han.

Dette kan bety at han må stå inne for lover han har vært med på å vedta, som kan være upopulære.

– Det handler også om å vise

omsorg for medarbeidere, med-mennesker generelt samt natur og miljø, legger han til.

Akhtar Chaudhry forteller at han ikke opplever noe problema-tisk ved kombinasjonen av å være muslim og å inneha lederroller i det norske samfunnet.

– Jeg har ryddet opp i min iden-

titet. Jeg er en norsk borger, og følger de norske lovene, reglene og normene. Jeg har ikke hatt pro-blemer med det i de 30 årene jeg har bodd her. Som leder har jeg tatt med meg de verdiene jeg mener er viktigst fra islam, raushet, ansvar-lighet, omsorg og medmenneske-lighet. I tillegg prøver jeg hver dag å være et godt forbilde, sier han.

Chaudhry må likevel inn-rømme at det ikke er like lett å

etterleve alt Koranen krever.– Jeg har fortsatt litt pro-

blemer med å gjennomføre fasten. Det er en krevende øvelse, og det er ikke lett å være opplagt klokka 16.00 på jobb med et klart hode når du ikke har fått i deg nok mat eller vann, smiler han.

LagspillerChaudhry beskriver seg selv som en lagspiller, og takker Islam for sin ver-

dibaserte ledelse.– Jeg er en del av

et kollegium i SV og i Stortingets presi-dentskap. Som leder er jeg opptatt av team og samhold. Jeg vet

når jeg skal diskutere, debattere og hente inn-

spill og når jeg skal innta en lederrolle. Uansett hvil-

ken rolle man inntar, mener jeg det er viktig å være bevisst

på at jeg er en del av et team som reflekterer, debatterer og fatter beslutninger. Uten refleksjons-prosessen vil vi heller ikke kunne fatte gode beslutninger. Mine ver-dier hjelper meg til å bli en bedre

leder i denne sammenhengen, sier han.

Vs Akhtar Chaudhry har vært fastmøtende vararepresen-tant til Stortinget for Kristin

Halvorsen siden 2007. I 2009 ble han som den første med minori-tetsbakgrunn valgt inn i Stortin-gets presidentskap, som fjerde visepresident.

Chaudhry flyttet til Norge i 1982, og har blitt rangert som en av landets ti mest innflytelsesrike innvandrere, ifølge Wikipedia.

Han var med-lem av Oslo bystyre 1999–2007, og varamedlem 1995–1999. Han har vært tillitsvalgt i Pakistan Nor-i Pakistan Nor-i Pakistan Norwegian Welfare Organization og i Sporveisbussens fagforening, vært fylkessekretær i Oslo SV, og sen-tralstyremedlem i SV.

Chaudhry er medlem av Justis-komiteen på Stortinget, og er med i Den særskilte komité til å behandle redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortin-gets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli.

Religionen følger rollen– Religiøse mennesker lar seg lede av sin tro, også når de innehar lederroller. Det gjelder også meg,

sier Chaudhry.Han er opptatt av å bruke de

mest positive verdiene fra sin reli-gion, men disse skal rime med vir-gion, men disse skal rime med vir-gion, men disse skal rime med virkeligheten i det norske samfunnet.

– Jeg er spesielt opptatt av det Islam sier om raushet, sier han.

Historien forteller oss at Pro-feten både ble utsatt for tortur og boikott i sin fødeby Mekka. Han måtte forlate byen. Da han kom tilbake beseirende etter et par år,

var det ikke hevn som sto i hodet på ham.

– Alle normer på den tiden tilsa at folk forventet hevn. I stedet sto han midt i Mekka og ropte at alle som la ned våp-nene eller gikk i moskeen ville få amnesti. Til og

med de som søkte beskyttelse hos hans verste fiender fikk amnesti. Det er dette det handler om, raus-het når du har og kan bruke makt. Da leder du, sier Chaudhry.

Godt eksempelIfølge Chaudhry er det å gå foran som et godt eksempel noe han har tatt med seg fra sin tro. Han fortel-ler at Islam sier at man ikke skal kreve av andre det man ikke krever av seg selv.

internasjonalt. For meg dreier det seg om å ta ansvar for min rolle, sier han.

Dette kan bety at han må stå inne for lover han har vært med på å vedta, som kan være upopulære.

– Det handler også om å vise

tisk ved kombinasjonen av å være muslim og å inneha lederroller i det norske samfunnet.

– Jeg har ryddet opp i min iden-

med meg de verdiene jeg mener er viktigst fra islam, raushet, ansvar-viktigst fra islam, raushet, ansvar-viktigst fra islam, raushet, ansvarlighet, omsorg og medmenneske-lighet. I tillegg prøver jeg hver dag å være et godt forbilde, sier han.

Chaudhry må likevel inn-rømme at det ikke er like lett å

etterleve alt Koranen krever.– Jeg har fortsatt litt pro-

blemer med å gjennomføre fasten. Det er en krevende øvelse, og det er ikke lett å være opplagt klokka 16.00 på jobb med et klart hode når du ikke har fått i deg nok mat eller vann, smiler han.

LagspillerChaudhry beskriver seg selv som en lagspiller, og takker Islam for sin ver-takker Islam for sin ver-takker Islam for sin ver

dibaserte ledelse.– Jeg er en del av

et kollegium i SV og i Stortingets presi-dentskap. Som leder er jeg opptatt av team og samhold. Jeg vet

når jeg skal diskutere, debattere og hente inn-

spill og når jeg skal innta en lederrolle. Uansett hvil-

ken rolle man inntar, mener jeg det er viktig å være bevisst

på at jeg er en del av et team som reflekterer, debatterer og fatter beslutninger. Uten refleksjons-prosessen vil vi heller ikke kunne fatte gode beslutninger. Mine ver-fatte gode beslutninger. Mine ver-fatte gode beslutninger. Mine verdier hjelper meg til å bli en bedre

leder i denne sammenhengen, sier han.

Raushet og teamarbeid

«Religiøse mennesker lar seg lede av sin tro, også når de innehar lederroller»

Liv & LedeLSe

Fortsettelse fra forrige side: – islam gir meg selvtillit

– Religiøse mennesker lar seg lede av sin tro, også når de innehar lederroller. Det gjelder også meg, sier Stortingets visepresident Akthar Chaudhry (SV).

Foto: Stig Marlon WeSton/SV

islam er en viktig del av Akthar Chaudhrys virke, enten han er med på å lage lover, leder Stortinget fra presidentstolen eller debatterer politikk. Raushet er en viktig verdi fra Koranen som han tar med seg i lederrollen.

JEG OVERLEVDE!Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska� e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og � ere vil overleve hjertestans om det utplasseres � ere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anska� else av hjertestarter. Uhellet kan oppstå plutselig og før du aner det.

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

Vår solide hjertestarter er satt opp med norsk tale og norske retnings linjer fra Norsk Resuscitasjonsråd. Programvare- oppdateringer er gratis og maskinen har hele 7 års garanti! Hjertestarteren er en drifts sikker livredder som passer for alle typer bedrifter. Med dette kampanjetilbudet vil Røde Kors Førstehjelp antageligvis levere den absolutt rimeligste hjerte starteren som er på det norske markedet per i dag! Enheten er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk. Sett i forhold til kvaliteten den representerer, vil dette være et meget godt kjøp for alle.

Det medfølger en solid bæreveske, 2 stk. elektroder /batteri, utstyrssett som består av munn-til-munn maske, barberhøvel, saks, soft-nitril hansker og tørkeklut, samt et enkelt og instruerende førstehjelpshefte som gir gode råd når uhellet er ute. Heftet er utgitt av Røde Kors Førstehjelp, og følger retningslinjer utarbeidet av Norsk Førstehjelpsråd.

Norges beste tilbud på hjertestarter!HeartSine Samaritan® PAD 300 er en intuitiv og vedlikeholdsfri hjertestarter som benytter den fremste teknologi innen de� brillering.

Vår solide hjertestarter er satt opp med norsk tale og norske retnings linjer fra Norsk Resuscitasjonsråd.

Førstehjelp antageligvis levere den absolutt rimeligste hjerte starteren som er på det norske markedet per i dag! Enheten er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk. Sett i forhold til kvaliteten den

er en intuitiv og vedlikeholdsfri hjertestarter

KAMPANJEPRIS!Ord. pris kr 14.990,- eks mva

NÅ11.990,-Enestående tilbud!Din bedrift får nå en enestående anledning til å kjøpe HeartSine hjertestarter til en unik kampanjepris. Hjertestarteren har en ordinær pris på 14.990,- eks mva. Røde Kors Førstehjelp selger nå de 100 første hjertestarterne til KUN kr 11.990,- eks mva! Hjertestarter med kurs KUN kr 19.990,- eks mva. (Ord.pris kr 24.490,- eks mva)

Gjelder KUN de

100 første!

16

Innsynsrett etter ansettelsesprosessSpørsmål: Jeg arbeider i et privat selskap som nettopp har foretatt en ny ansettelse. Vi har fulgt våre vanlige ansettelsesprosedyrer med offentlig utlysning, intervjuer osv. En av søkerne til stillingen, som også var hos oss på intervju, har nå tilskrevet oss med krav om innsyn i opplysninger knyttet til den som ble ansatt. Vi ønsker i utgangs-punktet ikke å utlevere dette, men er dette noe vi likevel må gjøre?

Svar: I privat sektor har arbeidssøkere eller andre ikke rett til innsyn i søknads-prosessen. I utgangspunktet har dere dermed ingen plikt til å legge frem opp-lysninger om på hvilket grunnlag den som ble valgt til stillingen ble foretruk-ket fremfor de andre søkerne.

Arbeidsmiljøloven inneholder imid-lertid en regel om opplysningsplikt der arbeidstaker mener seg diskriminert, § 13-7. Her heter det at en arbeidssøker som mener seg forbigått i strid med diskrimineringsbestemmelsene i lovens kapittel 13 kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser om hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. Formålet med bestemmel-sen er at den forbigåtte søkeren skal få en mulighet til å foreta en vurdering av om det foreligger en usaklig forskjells-behandling, eller om skjønnsutøvelsen ligger innenfor det loven tillater.

Dersom søkeren mener seg forbigått på grunn av forhold knyttet til diskrimi-nering i forbindelse med ansettelsen vil dere derfor være pliktige til skriftlig opplyse om slike kart konstaterbare kvalifikasjoner.

Opplysninger om deres subjektive

vurderinger av den nyansatte, for eksempel dennes personlighet og egnethet for stillingen, faller utenfor bestemmelsen, og dere trenger ikke å opplyse om dette. Det er heller intet krav om at arbeidsgiver skal oppgi en nærmere begrunnelse for hvorfor ved-kommende ble ansatt.

SBDL v/Ine Hagen

Konkurranse-klausulerSpørsmål: Vi har konkurranse-klausuler i ansettelsesavtalen til våre ansatte, som innebærer at de er forhindret i å ta arbeid i konkurre-rende virksomhet ved oppsigelse fra arbeidstaker. Varigheten på denne er begrenset til 3 måneder etter oppsi-gelsestiden. Nå har en konsulent sagt opp stillingen for å tiltre stilling hos et konkurrerende selskap. Hva kan vi gjøre dersom han ikke overholder konkurranseklausulen? Har vi noen sanksjonsmuligheter?

Svar: Det er generelt anledning til å ha konkurranseklausuler i arbeidsavtaler. Det er likevel begrensninger i forhold til hva som skal være innholdet i den konkrete klausul. Klausulen i deres kontrakt høres kurant ut, og vil være til hinder for at arbeidstakeren tar stilling hos en konkurrerende virksomhet i tre måneder. Dersom arbeidstakeren bry-ter avtalen, vil han bli erstatningspliktig for det økonomiske tap det påfører dere som virksomhet. Dere bør forhøre dere om når arbeidstaker skal tiltre den nye stillingen, samt gjøre oppmerksom på at dere vil håndheve klausulen og at eventuelt brudd på avtalen vil medføre erstatningsansvar.

SBDL v/Eirik Utstumo

s p ø r j u r i s t e n es p ø r j u r i s t e n e

o m a r b e i d s r e t t

I privat sektor har arbeidssøkere eller andre ikke rett til innsyn i søknadsprosessen.

LIv & LedeLse

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spillereglerTlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

www.adeb.no

OSLO TRONDHEIMSTAVANGER

Løsningsorienterte og verdiskapende rådNorges ledende advokater innen arbeidsliv

ADVOKAT­GUIDEN

Annonsere­her?Ring­Ellen­Hellerud­på­

95­820­524

eirik Utstumo, Kari Andersen, Ine Hagen og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.

Tjenesten er gratis.

Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post: red@ukeavisen.no, eirik.utstumo@sbdl. no,kari.andersen@sbdl.no, ine.hagen@sbdl.no, terje.andersen@sbdl.no

• Grasp the full range of risks and opportunies that your company faces.

• Run a corporate "reality-check" to help you shape high-performance strategies for the future.

• Pinpoint problems and check that departments and systems which look OK, really are.

• Identify areas where you should target investment.

• Get inside each division or department of your company to fi nd out once and for all how well you’re really doing.

• Analyse the performance of key business processes – often central to competitiveness.

• Refocus your company on the needs of your customers.

• Align your overall business strategy with the organisation´s needs and strengths.

Designed to be run right away – without extra training or supportEach audit is a stand-alone business improvement tool. A small team of 2 – 4 people can run them immediately, without external support or training. Because these are non-fi nancial audits, they need NO specifi c accounting / fi nancial skills.

Practical user guidelines includedEach Cambridge Audit has advice on choosing the team, running the audit, the best techniques to use, preparing a report, making changes, and monitoring your progress. The audits are ready to use and easy to apply.

Written by leading authoritiesYou can use these self-assessment audits with confi dence. Each has been developed, written, tried and tested by a leading authority in the fi eld. Authors include top-fl ight consultants like Accenture, A.T. Kearney, McKinsey and PA Consulting Group.

Believe it or not, these company self-assessment audits – worth at least £8,000 each – can be yours for just £90 If you bought-in just one audit from any well-known consultancy it would cost you a minimum of £8,000, more if you go to the market leaders, as we have. Working with these consultancies to reach a wider audience, we have developed this unique simple-to-use portfolio. Order as many or as few audits as you need. Prices are just £90 each if you order 3 audits.

Free access to the online edition. With your printed audit we will send you details of how to access the read-only online edition.

100 % Money-back guarantee. If for any reason, any of our audits does not meet expectations, simply return it to us (in good condition, of course,) within 30 days and we will refund your money in full and without question.

In Norway, Cambridge Audits are o� ered exclusively in partnership with Ukeavisen Ledelse.

For details of all the audits, or to order, go to www.cambridgeaudits.com/norwaye-mail: answers@cambridgeaudits.com tel: + 44 1297 631313

The OrganisationalLeadership Audit

The Training andDevelopment Audit

The PayrollAudit

The PeoplePolicies Audit

The PerformanceManagement Audit

The Rewards andBenefi ts Audit

The FranchisingAudit

The StrategicMarketing Plan Audit

The OrganisationalLeadership Audit

The Partnershipand Alliances Audit

The defi nitive set of company self-assessment tools... from the world’s leading authorities.

Measure, assess and improve the performance of every area of your business and get reliable, objective self-assessment results fast.

There are currently 24 Cambridge Audits. Each is a stand-alone business improvement!

The OrganisationShadow-Side Audit

The CustomerLoyalty Audit

The PricingStrategy Audit

The TeamsAudit

The Human ResourceFunction Audit

The EmployeeMotivation Audit

The Human ResourcePlanning Audit

The Productivity Audit

The CustomerSupport Audit

The CustomerSatisfaction Audit

The Cost ofQuality Audit

The CorporateCulture Audit

The BusinessInnovation Audit

The BusinessStrategy Audit

Can you manage what you can’t measure?

18

– Visst var det mange skjær i sjøen da jeg overtok, og mange mente at fallhøyden var stor, sier Endre Espeseth.

Leder gjennom å involvere

Av KlAus Wærpen

red@ukeavisen.no

Espeseth hadde etter flere år som toppleder hos Draka lyst på nye oppgaver. Og det fikk han få i fullt monn da han sa ja til å lede og omstruk-

turere en av landets største grossistbedrifter. – Visst var det mange skjær i sjøen da jeg over-

tok, og mange mente at fallhøyden var stor. Bedrif-ten hadde finansielle problemer. Det var også en frustrasjon i organisasjonen som følge av en større reorganisering. Og så fikk de altså en ny leder, som hadde null erfaring fra grossistbransjen, sier Espeseth.

Tydelig ledelse– Med 20 års erfaring fra elektrobransjen, visste jeg at det lå ett stort uutnyttet potensial blant de ansatte i Onninen, sier Espeseth Han har nett-opp vist oss inn på sitt kontor i tredje etasje i det store nybygget han overtok sammen med bedrif-ten. Bare et steinkast unna raser bil etter bil forbi på E6. Hovedkontoret ligger sentralt plasser midt mellom Oslo og Gardermoen. Konsernhovedkon-toret ligger i Finland.

Det er ingen sekretær som passer Espeseths kontordør. Hun har plassert seg ned i resepsjonen og er en av de første de besøkende møter. Endre Espeseth mener selv han er en tydelig leder og har et tydelig språk. Han er overbevist om at det bidrar til å vinne tillit og få folk til å stole på ham.

– Som leder så bør man også være forutsigbar, slik at medarbeiderne vet hvor de har en og hva man som leder kan gi og forvente tilbake.

Noe av det første Espeseth gjorde, var å bruke en måned på å besøke alle avdelingene og butikkene.

– Jeg ville danne meg et bilde av bedriftens ståsted og hvor bransjen stod, for deretter å utforme en ny strategi, forteller Espeseth.

Et av hans faste ordtak som leder er at man må vite hvor man står før man kan vite hvor man skal gå.

– For å forklare dette nærmere, kan jeg sam-menligne med en tur i naturen, noe jeg gjør så ofte jeg kan. Vet du ikke hvor du befinner deg og hvor du bør gå der ute, går du snart lett i ring og kommer tilbake til samme sted som du startet fra. Altså, man kommer ingen vei i

det hele tatt. Slik kan det være i forretningslivet også, sier Espeseth.

Selv skulle han ønske at han også i dag hadde hatt mer tid til å farte mer rundt og hilse på alle fra nord til sør og fra øst til vest. Men samtidig innrømmer han at det nok handler mest om å prio-ritere det også, som så mye annet en skal få gjort.

Egen coachEspeseths hovedmål da han overtok ledelsen var å snu bedriften og få den på rett kjøl igjen. Nå er det veien videre.

– Vi har uten tvil gått framover på kort tid og man kan gjerne si at vi både er forover lent og går i riktig retning.

Konsernledelsen, som består av lederne fra søsterbedriftene utenfor Norge, er med på utar-beidelsen av strategien, sammen med Espeseths eget styre og ledergruppe. Sistnevnte møtes minst to ganger per måned og ellers etter behov.

Espeseth valgte ikke å benytte seg av tyngre innleid ekstern ekspertise under veis i omstil-lingsprosessen. Derimot har han, innimellom, selv benyttet seg av en rådgiver, som også har vært hans personlige coach gjennom de siste ti til femten årene.

Bedriftslederen har ingen ledestjerner han ser opp til og har tatt farge av, men innrømmer at selv om han er ihuga Liverpool-tilhenger når det gjelder fotball, så beundrer han Manchester Uniteds manager, Alex Ferguson. Den berømte britens evne til å skape en filosofi, opprettholde kontinuiteten i laget og samtidig skape utvikling er nærmest enestående, mener Espeseth.

– Det er vel ingen fotballedere som en gang har vært i nærheten av hans lange lederskap. I tillegg er han jo i en lederbransje som er mer utsatt enn de aller fleste.

Sans for fagorganiserte– Har det vært vært tøffe tak med fagorganisasjoner i den prosessen dere har vært igjennom?

– Nei, er det kontante svaret. – For det før-ste er det nesten forbausende få fagorganiserte i Onninen. Noen ganger skulle jeg faktisk ønsket at jeg hadde en langt sterkere fagorganisasjon i selskapet, sier Espeseth og ser ærlig ut. – Jeg hadde sterke fagorganisasjoner da jeg var i ABB og Draka. Selv om det flere ganger var harde tak, så kom vi alltid ut til det beste for bedriften og fremtiden. Jeg vet at enkelte ledere nok mener at fagorganisasjoner og tillitsvalgte kan være et hinder og et problem for blant annet nødvendige rasjonelle tiltak. Men slik ser ikke jeg på det. Jeg betrakter fagorganisasjonen som en viktig res-surs for både meg som leder og for bedriften.

I 2010 tok Endre Espeseth over en bedrift som hadde en rekke utfordringer, blant annet finanskrisen, da han overtok ledelsen av Onninen.

Endre Espeseth (52)Stilling: Administrerende direktør og medlem av konsernledelsen i Onninen Finland

Siv. stand: Gift

Fødested: Fosnavåg

Bosted: Røyken i Buskerud

Utdannelse: Lederutdanning fra sjøforsvaret, Elektroingeniør og Bedriftsøkonom

Erfaring: Diverse kommersielle og lederoppgaver i ABB. Divisjonsdir. i ABB, adm. dir. Draka Norsk Kabel. President Offshore Divition Draka Holding.

Fritid: Friluftsliv, hytta i Valdres, ski og sykkel

LederspeiLet

LIv & LEdELSE

19

– Visst var det mange skjær i sjøen da jeg overtok, og mange mente at fallhøyden var stor, sier Endre Espeseth.

å få full bestemmelsesrett, eller for å forankre beslutninger som er allerede er gjort. Også det å informere er å involvere. Espeseths ledelsesfilosofi sier at man skal arbeide gjennom og sammen med sine kollegaer, på alle nivåer og i så stor grad som mulig, ut fra et felles ståsted. Klarer du å involvere dine medarbeidere i bedriftens ve og vel, så har både du som leder, hver ansatt og bedriften langt større sjanse for å lykkes.

– Jeg er ingen tilhenger av den Kinesiske meto-den, som er å stå og peke på hva du skal gjøre og hvor du skal være. Men når det er sagt, må lede-ren kunne det jeg kaller for overdemokratisering. Noen ganger må kursen stakes ut og følges når ting er endelig bestemt, sier Espeseth.

– Ja men selv om jeg trives og leder best gjen-nom andre, er jeg ingen utpreget sosial person. Skal jeg lade batteriene, tar jeg en tur til skog helt for meg selv.

– Apropos å lade batteriene, Endre Espeseth?– Hva? Å ja, du tenker på min pendlerbil? Topp-

sjefen for Onninen har nemlig kjøpt seg en liten

Peugeout med miljøvennlig elektrisk motor. Med den pendler han fem-seks mil hver vei (mellom Røyken og Skedsmokorset) nesten hver eneste arbeidsdag. Men bilen fordrer at han tilbringer nesten en full arbeidsdag på kontoret, for det tar tydeligvis lengre tid å lade firehjulingens batterier enn førerens.

Det er i hvert fall den erfaringen jeg selv har, sier Espeseth.

InvolveringBesøkene rundt omkring med ansatte, leverandø-rer, kunder og andre aktuelle forbindelser ga raskt resultater. Espeseth forstod raskt at dersom han skulle få gjort det han mente var nødvendig, måtte han få med seg alle de ansatte inn i et motivert og lojalt lagarbeid. Dette ønske omfattet også ansatte som var langt fra lagspillere og motiverte nok da omstillingsprosessen startet.

Løsningen skulle bli det Endre Espeseth hadde brent for lenge, og selv hadde positiv erfaring med fra tidligere, involvering.

– Involvering er noe jeg som leder har vært opp-tatt av i lang tid, forteller han. – Det handler om å motivere og skape engasjement og eierforhold til egen bedrift. Men det gjør en ikke med fine ord. Det gjør en ved å vise det i praksis.

Espeseth legger ut om at det finnes flere måter å involvere på. Man kan involvere med det mål

«Som leder så bør man også være forutsig-bar, slik at medarbei-derne vet hvor de har en og hva man som leder kan gi og forvente tilbake»

Foto: Gaute B. Iversen

Liv & LedeLSe

■■ Onninen skaffer omfattende servicemate-riell til entreprenører, industri, offentlig sektor og tekniske produkter til detaljhandelen. ■■ Selskapet er et familieeiet konsern og har

vært operativt siden 1913. Totalt har selskapet 2 759 medarbeidere fordelt på Finland, Sve-rige, Norge, Polen, Russland, Kazakhstan og i de Baltiske landene.■■ Netto salg i 2011 var totalt på EUR 1515milli-

oner

Onninen

20 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Flygere som vil jobbe lenger enn den tariffestede aldersgrensen på 60 år har fått medhold i Høyesterett. Dommen vekker oppsikt fordi en EU-dom har satt en norsk tariffavtale til side.

Av AnitA MykleMyr

am@foramedier.no

I september 2007 meldte en av flygerne i CHC Helikopter Ser-vice inn at han ønsket å fort-

sette i stillingen som flyger etter fylte 60 år. Ønsket var imidlertid ikke i tråd med tariffavtalen, som sa at flygeren bare hadde rett til å fortsette fram til han var 60. Ti helikopterflygere stevnet arbeids-giveren for retten, og saken gikk helt til Høyesterett. I forrige uke kom den oppsiktsvekkende dom-men: Flygerne fikk medhold.

For Høyesterett veide en EU-dom som fastslo at en alders-grense på 60 år for Lufthansa-piloter er aldersdiskriminerende tyngre enn en norsk tariffavtale.

EU-rett foran tariffTariffavtaler er en bærebjelke i norsk arbeidsliv, og arbeidsgiveren og NHO var i denne saken enige

med fagforeningen og Norsk Fly-gerforbund. Begge parter ønsket å beholde tariffavtalen som den var.

Nicolay Skarning fra Kvale Advokatfirma har representert Norsk Flygerforbund i denne saken. Han mener at dommen kan få store konsekvenser for norsk arbeidsliv.

– Denne tariffavtalen gjaldt bare dette selskapet, men dom-men vil overprøve flere tariffav-taler med 60-års aldersgrenser, eksempelvis for andre flygere, sier arbeidsrettsadvokaten, som viser til at dette er første gang Høyeste-rett har satt til side en tariffavtale med henvisning til EU-retten.

EU-direktivet om forbud mot diskriminering i arbeidslivet ble implementert i norsk lov i 2004, og Skarning sier at det spesielle er at regjeringen i forarbeidene til lovendringen sa at de avtalefestede aldersgrensene mest sannsynlig ikke kom til å bli berørt.

– Nå, noen få år senere, ser vi imidlertid at det motsatte skjer. EU-retten medfører store endrin-ger i norsk arbeidsliv. Nå er alle pilotene i Norge blitt påtvunget en ny aldersgrense, ikke av arbeidsgi-verne eller av Stortinget, men av domstolene.

Tror flere aldersgrenser fallerErik Råd Herlofsen, partner i advokatfirmaet Ræder, skriver i en kommentar om helikopterflyger-dommen hos seniorpolitikk.no at dommen kan føre til at flere alder-grenser i arbeidslivet står for fall. Herlofsen viser til at Høyesterett

har gått inn og vurdert hvorvidt forskjellsbehandling er nødven-dig for å oppnå et saklig formål. (Arbeidsmiljølovens § 13-3, andre ledd).

Retten la eksempelvis til grunn at hensynet til sikkerhet og helse ikke kunne forsvare en 60-års grense, all den tid sertifikat-grensen er 65 år. Retten fant det heller ikke sann-synlig at det var større risiko for ulykker under helikoptertran-sport som følge av menneskelig svikt når en flyger er over 60 år. Andre forhold ble også vurdert. Men verken hensy-net til avansement for yngre fly-gere, hensynet til en verdig avgang eller hensynet til pensjonsord-

ninger som kunne bli satt under press, veide tungt nok.

– Du skriver at du tror at dom-men vil føre til flere rettssaker om gyldigheten av særaldersgrenser og bedriftsfastsatte aldersgrenser. I hvilke bransjer tror du rettssakene vil komme?

– Jeg tror det kommer flere steder. Det kan komme sjøfolk som vil jobbe lenger enn til 62, politifolk som vil jobbe lenger enn til 60, bankan-satte som vil

jobbe lenger enn til 67 og fastle-ger som vil jobbe lenger enn til 70 år. Det finnes også mange merke-lige særaldersgrenser i offentlig sektor. Renholdspersonale har eksempelvis ulike aldersgrenser i

ulike deler av offentlig sektor, sier Erik Råd Herlofsen, som viser til at det i Danmark, som har samme regelverk som oss, for tiden pågår rundt 30 rettssaker om temaet.

– Mulig nyorienteringNestleder i Transportarbeider-forbundet, Lars Morten Johnsen, har i et intervju med LO-Aktuelt koblet helikopterflygerdommen opp mot det omstridte vikarbyrå-direktivet.

– Vi har ingen garanti, og dette viser at vi er nødt til å ha vårt eget regime og bruke reservasjonsret-ten i forbindelse med vikarbyrå-direktivet, sier Johnsen til LO-Aktuelt.

Arbeidsrettsadvokat Nicolay Skarning, har ikke vurdert vikar-byrådirektivet opp mot denne dommen, men han registrerer at Høyesterett med helikopterflyger-dommen gjør noe som nytt i Norge.

– Høyesterett har tradisjonelt sagt at de vil være tilbakeholdne med å overprøve tariffavtaler, men har med dette altså åpnet for å overprøve tariffavtaler, sier Skarning.

– Kan dette få betydning for andre områder i norske tariffavta-ler enn alder?

– Det er et interessant spørs-mål. Domstolen har her gått inn og revidert en tariffavtale, og man kan jo se for seg at man kan komme i samme situasjon igjen. EU-retten har gått foran tariffavta-len, og det kan være har vi her har med en prinsipiell nyorientering å gjøre.

Oppsiktsvekkende høyesterettsdom: Oppsiktsvekkende høyesterettsdom:

EU-dom overkjører norsk flyger-tariffavtale

«Høyesterett har med dette åpnet for å overprøve tariffavtaler»

Dette er første gang Høyesterett har satt en tariffavtale til side med henvisning til EU-retten, registrerer arbeidsrettsadvokat Nicolay Skarning.

LIv & LEDELsE

Advokat Erik Råd Herlofsen tror det vil komme flere rettssaker om aldersgrenser i kjølvannet av heli-kopterflygersaken.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 21Liv & LedeLse

Neste nummer

Jonas Gahr støre såret Rieber mest

Paul-Chr. Rieber var på maktens tinde. Han drev et blomstrende selskap og var næringslivets fremste tillitsvalgte - han var NHOs president. så kom nyheten om at selskapet hans ikke hadde sendt inn en forhåndserklæring for å få momsfritak på import av olje fra omstridte vest-sahara.

i neste utgave av Ukeavisen Ledelse forteller Rieber i et eksklusivt intervju om hvordan han opplevde prosessen som førte til at han gikk av som NHO-president.

Få Ukeavisen Ledelsesnyhetsbrev på e-posthver morgen – helt gratis!

Gå til ukeavisenledelse.no/nyhetsbrev eller skann koden med telefonen din

Nyhetsbrevet inneholder dagens viktigste ledelsessaker og nyttige tips

Nyhetsbrevet Nyhetsbrevet Nyhetsbrevet inneholderinneholderdagens viktigste dagens viktigste dagens viktigste ledelsessaker ledelsessaker og nyttige tipsog nyttige tipsog nyttige tipsog nyttige tips

Lillebror i fusjonerFusjoner og oppkjøp kan gå på ansattes selvfølelse løs.

Oppkjøp og fusjoner kan være vanskelige for ansatte som kommer fra den virksomheten som blir overtatt. De risikerer i en overgangsperiode å havne i en lillebror-rolle som gjør det vanske-lig å holde selvfølelsen intakt. Det sier Annette Risberg, lektor ved Institut for Interkulturel Kom-munikation og Ledelse på Copen-hagen Business School (CBS) til business.dk.

Risberg har i flere år forsket på fusjoner, og viser til at det i Danmark for tiden skjer mange såkalte krisefusjoner. Det vil si at oppkjøpet kommer fordi bedriften gjør det dårlig. Noen ansatte takler

dette helt fint, men andre tar det altså ganske tungt.

– Disse følelsene skal ledelsen ta alvorlig, sier Risberg til busi-ness.dk.

Mange ansatte blir rammet av en sterk angst for å miste job-ben som en følge av innsparing. Usikkerheten kan også handle om identiteten man har på job-ben, eller helt praktiske ting i hverdagen. Som om man vil rekke å hente barna i barnehagen hvis bedriften flytter.

Noe av det ledelsen kan gjøre, er ifølge Risberg å raskt kommu-nisere hva formålet med fusjonen er. Er målet å spare, skal man inn på nye markeder eller utvikle nye produkter? Risberg opplever ofte at ledelsen selv tror at de har vært klare i kommunikasjonen, mens de ansatte ikke føler at de har fått noen klare beskjeder.

3 tips for å komme fram til en beslutning selv om du ikke har lyst til å bestemme deg. Her er tre beslutningstips fra Forbes:

1 Blås i å skulle være smartJo, smartere du er og jo mer

opptatt du er av å redde ditt gode rykte, jo mer sannsynlig er det at ubesluttsomheten din bun-ner i en uro for å virke dum. Den redselen er unødvendig. Rist den av deg.

2 Forvirrende valgmuligheterDe smarteste mennes-

kene går det ofte dårlig på fler-

valgstester hvis de overveier alle alternativ istedenfor å først svare på spørsmålet og deretter sjekke om svaret stemmer overens med ett av alternativene. Jo, bedre tes-ten er, jo større er likheten mel-lom de gale og de riktige svarene, skriver Chef.

3 Aksepter begrensningerForsøk ikke å bli helt

lamslått av grundig forarbeid og omfattende analyser. Gå til hand-ling, følg opp, juster og fortsett.

Ubesluttsom?

Ansatte kan ta det ganske tungt hvis bedriften de jobber blir kjøpt opp og de havner i en lillebror-rolle.

22 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Master EASI benytter testresultater til å klassifisere personer i 4 grunnleggende typer:

n Entusiastn Analytikern Supportern ImplementererDisse fire personlighets-typene foretrekker sine spesi-elle atferdsstiler og det vil være forskjellige ting som motiverer dem. Figuren med sirkel (se

denne) viser hva som kjenneteg-ner de fire personlighetstypene. Vi har alle litt av hver type i oss. Inni sirkelen ser du to firkanter, en med sider av heltrukne linjer og en med sider av stiplete lin-jer. Hvert hjørne av firkantene er automatisk plottet inn av test-programmet etter at den perso-nen som ble testet har svart på spørsmål fra to spørsmålsbanker om henholdsvis jobbatferd og hva man opplever som motiverende i en jobbsituasjon.

Eksempel på spørsmål om jobbatferd er:n  Jeg tester ofte ut nye tingn  Jeg vurderer alle alternativer

før jeg handlern  Andre må bevise hva de står for

Eksempel på spørsmål om hva som motiverer i en jobbsituasjon er:n  Jeg blir motivert av en jobb

hvor:n  Jeg kan være den som sørger

for effektivitet i beslutnings-prosessen

n  Det forventes at jeg er formelln  Det blir verdsatt at jeg er

omsorgsfull

Firkanten med stiplete linje er generert av systemet på grunnlag av spørsmålene om hva som moti-verer testpersonen i jobben, mens firkanten med heltrukne linjer er laget på grunnlag av spørsmå-lene om jobbatferd. Temaene i spørsmålene henger sammen med personlighetstypene. Det er derfor systemet automatisk kan

plotte inn figurene på bakgrunn av svarene.

Hvis de to firkantene dekker hverandre noenlunde, har ved-kommende den jobben han eller hun ønsker å ha. Det betyr at personen sannsynligvis vil trives med jobben og mestre den, der-med vil vedkommende også være motivert for jobben.

Verktøyet vil kunne gi en nøkkel til testpersonens person-lige utvikling. Testen gir også innsikt i hva som motiverer mest når han eller hun skal lære nye ting – enten det er for å tilpasse sin atferd eller for å skaffe seg nye ferdigheter.

Brukervennlig Master EASI styrke skal ligge i at den er brukervennlig. De indivi-duelle testene er nært knyttet til øvingsmateriale og øvelser som tar utgangspunkt i problemstillin-

ger som er typiske for organisasjo-ner, som for eksempel hvordan vi kan kommunisere bedre, hvordan man best kan nærme seg en van-skelig dialog og hvordan man kan tilrettelegge for økt motivasjon.

På den annen side tilbyr ikke Master EASI informasjon på et dypere nivå som kan brukes ved rekruttering, og av den grunn ikke skal benyttes til dette formål.

Verktøyet brukes for å utvikle individer og grupper ved å hjelpe dem til å forbedre kommunika-sjonen sin. På organisasjonsnivå tilbyr det et felles rammeverk for effektiv kommunikasjon og felles utviklingsmål.

Eksempler på sammenhenger hvor Master EASI kan benyttes er samarbeidsutvikling, undervis-ning/trening, teambygging, per-sonlig utvikling, coaching, kar-riererådgivning og vurdering av prestasjonene til en medarbeider.

LIv & LEdELSE

det ville vel uten tvil være ideelt for en leder å kunne få sine nye og gjerne også eksisterende medarbeidere med bruksanvisning.

Av KlAus Wærpen

redaksjonen@ukeavisen.no

Nå kan du få nettopp det.I fjor høst lanserte Master Management Norge test-

verktøyet Master EASI. Partner i selskapet, Trond Enger, forteller at

EASI i utgangspunktet er et HMS-verktøy, og ikke et rent rekrutte-rings- eller testverktøy slik Master Management ellers er kjent for å levere.

BruksområdeEnger peker på at personlighet, kunnskap, erfaring og moti-vering er fire grunnelementer som alltid er viktige å få fram i en ansettelsesprosess. I tillegg er det viktig å avdekke adferden hos medarbeideren og hva som skal til for å motivere han eller henne best mulig og så tidlig som mulig etter ansettelsen. Enger mener at mange ledere sliter med at det tar lang tid fra nyansatte begynner i bedriften til de er operative, men at med EASI vil man kunne redu-sere denne innkjøringsperioden.

BruksanvisningRekrutterings- og utviklingssel-

skapet Impact på Bryn i Oslo har tatt verktøyet i bruk. Partner Arvid Brandmo forteller at de vil tilby testen til sine kunder.

– Vi mener dette nærmest er en bruksanvisning for arbeidsgi-veren og kandidatens nærmeste leder for å kunne oppnå et opti-malt resultat i ansettelsesforhol-det. Vi har aldri tidligere hatt noe tilsvarende, sier Brandmo.

Han presiserer at EASI ikke er en del av selve rekrutteringspro-sessen hos dem. EASI-testen vil først bli gjennomført etter at ved-kommende er ansatt i bedriften. På den måten blir den en bruks-anvisning vedkommende får med seg når hun eller han tiltrer stil-lingen.

Med dette har Impact tatt tje-nesten sin et skritt videre fra bare det å levere kandidater.

Jann Ove Druglimo, også han partner i Impact, sier at EASI-tes-ten vil gi kandidaten selv en langt bedre innsikt i egen adferd og hva han eller hun motiveres av, altså en vinn-vinn-situasjon for bedrift og kandidat.

Upløyd markedTesten er enkel og tar bare et kvar-ter å gjennomføre.

– Rapporten som fremkommer som et resultat av testen er enkel å forstå. Likevel gjennomgår vi

resultatet både med kandidaten og lederen, slik at vi er sikre på at begge parter får et best mulig utgangspunkt for videre arbeid, sier Jan Ove Druglimo i Impact.

Enn så lenge har ingen norske bedrifter gjennomført EASI-tes-ten. Master Management gjen-nomfører i disse dager sertifise-ring av utvalgte medarbeidere i rekrutteringsselskaper og HMS-ledere i flere bedrifter for at de i løpet av kort tid nå skal kunne tilby og gjennomføre EASI-testen i eget hus. Tilbakemeldinger fra Danmark, hvor EASI-testen ble innført i 2010, er imidlertid posi-tive, ifølge Trond Berger.

Testen gir god innsikt i hva som motiverer den enkelte med-arbeider samtidig som den gir et overblikk over hennes eller hans atferdspreferanser.

Metoden avdekker medarbei-derens kunnskap om kommu-nikasjonsstiler og hvordan kom-munikasjon kan styrkes og den gir lederen en bredere og dypere forståelse for motivasjonsstiler og hvordan disse kan påvirke læring og utvikling hos den enkelte. Samtidig gir rapporten gir også en oversikt over medarbeidernes potensielle utviklingsområder slik at en enklere kan lage en konkret Utviklingsplan for med-arbeideren.

Passer du til jobben? – nytt testverktøy

IMPACT er et konsulentsel-skap med 13 års spesialisert erfaring innen rekruttering og utvikling i salgsorganisasjoner og kjeder. Selskapet har 15 medarbeidere og partnere. Omsetning i 2011 er 17 mill.

Impact

Master Management ble opprinnelig grunnlagt i Dan-mark i 1985 og senere etablert i Norge i 1990. I Norge er de 4 personer. Selskapet som er representert i 12 land utvikler, markedsfører og selger arbeidslivspsykologiske testverktøy og tilbyr resulta-torientert rådgivning innenfor HR-området.

Master Management

verktøyet

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 23Liv & LedeLse

Digitaliseringen av media har gjort medielandskapet mer komplekst og endret både medievaner og forbrukeradferd. Denne boken handler om de strategiske valgene som har størst betydning for avkastningen av medieinvesteringene: målgruppevalg, budskapsvalg, spredningsvalg og tilrettelegging for kjøperinitiativ. Samtidig gir boken et overblikk over de viktigste mediekanalene, deres styrker og svakheter og hvilken rolle kanalene kan fylle i en medieplan.

Boken har et helhetlig og lønnsomhetsfundert perspektiv på medie-

Svein Larsen og Mona K. Solvoll

MEDIEPLANLEGGING

ISBN 978-82-450-1243-9 Ι 276 sider Ι Kr 400,– Ι 2012

og kommunikasjonsplanlegging. Forfatternes hensikt er å gjøre planlegging av påvirkning gjennom nye og gamle medier mer tilgjengelig for kommende og nåværende markedsførere.

www.fagbokforlaget.no > e-post: ordre@fagbokforlaget.no > ordretelefon: 55 38 88 38

NY BOK!

Foto: Klaus Wærpen

De er sammen om å levere kandida-ter med bruksanvisning. F.v. Jan Ove Druglimo fra Impact, Trond Enger fra Master Management Norge AS og Arvid Brandmo fra Impact. Foto Klaus Wærpen

eAsi – Atferd & MotivasjonEntusiaster■■ Begeistrede■■ Emosjonelle■■ Utadvendte■■ Innflytelsesrike■■ Eksperimenterende■■ Spontane

Supportere■■ Følsomme■■ Empatiske■■ Imøtekommende■■ Harmonisøkende■■ Tålmodige■■ Søker fellesskapet

Analytikere■■ Veloverveide■■ Systematiske■■ Pliktoppfyllende■■ Rasjonelle■■ Kritiske ■■ Formelle

Implementerere■■ Styrende■■ Resultatorienterte■■ Effektive beslutninger■■ Pragmatiske■■ Direkte ■■ Utålmodige

Person

Styrende Deltakelse

Oppgave

24 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Forrige uke kom nyheten om at DnB overvåker sine ansatte for å sikre seg at de ikke bruker unødvendig lang

tid på do eller på Facebook. De håper på høyere produksjon og bedre resultater.

Produktivitet har opptatt ledelses-forskningen i mer enn 100 år. Frederick Winslow Taylor (1856-1915) studerte industriarbeidere og fant ut at de ikke stod så lenge ved maskinene som de burde. Han målte, talte, la til rette og jus-terte arbeidere og maskiner for å oppnå maksimal effektivitet. Taylorismen eller Scientific Management var hot i sin tid, men har nå vært not i noen tiår allerede.

I mellomkrigstiden vokste det frem en ny skole innenfor ledelsesfaget - Human Resource Management. George Mayo var en av foregangsmennene i denne retningen og han poengterte at spesielt tre forhold er viktig for at organisasjoner skal fungere optimalt. ■  Naturlige, sosiale grupper er like viktige i organisasjonen som de formelle strukturene■  Kommunikasjon må flyte fritt både oppover og nedover i organisasjonen■  Helhetlig ledelse er nødvendig for å kommunisere felles målsetninger og sikre effektiv drift

Mayo mente at dette bidrar til at de ansatte blir flinkere til å kommunisere og til å tolke mellommenneskelige signaler og følelser. De blir mer åpne ovenfor andres ideer og meninger og de blir bedre til å løse konflikter. Dette hjelper til å bygge sterkere relasjoner mellom organisasjonens ansatte og dens samar-beidspartnere eller kunder.

På 1970-tallet forsket den amerikanske historikeren og professoren på makt og ledelse i det amerikanske politiske system. Han flyttet oppmerksomheten fra lederens personlige evner til interaksjonenmellom lederen og medarbeiderne. Burns forutsatte at organisasjonen, lederne og medarbei-dere alle har et felles mål og felles ønske om utvikling. I 1978 lanserte han et nytt paradigme innen ledelsesforskning som han kalte The Full Range Leadership Model (fullskala ledelsesmodell). Modellen strekker seg fra Laissez Faire-ledelse i nedre ytterpunkt, via transaksjonsledelse og til transformasjonsledelse på toppen. ■  Laissez Faire er fransk og betyr la det skure. Dess-verre er det altfor mange ledere som fremdeles sverger til denne ledersti-len som ikke må forveksles med det å delegere – dette er rett og slett å stikke hodet i sanden. Det skal lite fantasi til for å skjønne at en leder i navn, men ikke i gavn – er til skade for både bedriften og medarbeiderne.■  Transaksjonsledelse fokuserer på det forholdet at bedrift og medarbeider faktisk har inngått en avtale seg imel-lom som hovedsakelig regulerer penger og arbeidstid. I et slikt forhold blir det viktig for begge parter å kontrollere og sikre at motparten gjennomfører sin del av handelen. Dette er vel og bra og må selvsagt være en del av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En inter-essant refleksjon kan likevel være at et slikt forhold legger til grunn at partene har motstridende interesser i stedet for sammenfallende. I transaksjonsledelses-perspektivet blir det et mål i seg selv å betale minst mulig lønn og få flest mulig effektive timer tilbake. Tilvarende skal arbeidstakerne prøve å sikre seg mest mulig lønn for kortest mulig arbeidstid.

Selv om de store historiske trekk kan

underbygge et slikt perspektiv, er det neppe et syn gode kolleger vil kjenne seg igjen i rundt på de tusen arbeidsplasser. Vi er vel på jobb for å få til noe, bygge noe, hjelpe noen, yte service og føle at vi mes-trer? Og vi vil vel det beste for arbeidsplas-sen vår? Vi vil jo bestå! Ville vi stått på, vært kreative og ytt litt ekstra hvis vi ikke ønsket å få til noe sammen? Hvis vi bare var der for pengene?

Det er flere bedrifter enn DnB som de siste årene utøver ledelse som om det kun skulle være en kvantitativ øvelse. I stedet bør de se at god ledelse er å inspirere folk til å drømme mer, lære mer, yte mer og bli mer – hver for seg og sammen. Vi har alle store ressurser hver for oss og enda større muligheter når vi går sammen for å nå et felles mål.

James MacGregor Burns nye ledelses-paradigme ble toppet med det han kalte transformasjonsledelse. Med studiet sitt viste han oss at ledelse ikke er høytfly-gende mystikk, men summen av de prak-tiske handlinger lederen utfører hver dag. De viktigste lederoppgavene ble samlet i fire avsnitt.■  Idealisert identifisering. For det første må lederen borge for solide verdier som medarbeiderne kan identifisere seg med og dernest må han fremstå som et eksem-pel til etterfølgelse. Medarbeidere skal kunne beundre sjefen sin!■  Inspirerende motivasjon. For å moti-vere sine medarbeidere må lederen evne å artikulere organisasjonens felles visjon og mål og la den enkelte tro fullt og fast på at målet er oppnåelig selv om det ikke er i enden av flatmark. ■  Intellektuell stimulering. Best mulig yteevne og resultater fordrer at både orga-nisasjonen og den enkelte medarbeider

kontinuerlig utvikler seg. Dette har vi alle sammen et selvstendig, individuelt ansvar for, men lederen har også ansvar for orga-nisasjonen og må passe på at han til en hver tid har den kompetansen rundt seg som organisasjonen trenger i morgen. ■  Individuell omtanke. Siste, men ikke minst må en god leder se det enkelte menneske innenfor kol-legiets helhet. Selv om gruppeprosesser og sam-arbeid er avgjørende for

suksess, består organisasjoner faktisk av enkeltmennesker. Disse har ulike drøm-mer og behov, og den enkeltes motiva-sjon og yteevne er avhengig av at lederen anerkjenner dette.

Lederteorier kommer og går. Det som blir ansett som et genialt dogme det ene tiåret, fremstår som lederteorienes svar på homeopati det neste. For mange ender det hele opp i en diskusjon om hva man tror på. Og mange tror på det de andre tror på.

Når det gjelder fullskala ledelse og spesielt transformasjonsledelse finnes det heldigvis så mye forskning og praktiske suksesshistorier at vi ikke lenger behøver å tro. Det virker. Selvsagt ikke perfekt og ikke uten at forbedring er mulig. Men det er ikke lenger tvil om at ledelse handler mer om mennesker, drømmer, ytelse og utvikling enn om å registrere toalettbesøk og Facebook-minutter.

 ■ Av Frede Farsund, som driver med lederut-vikling og selgertrening. E-post: frede.farsund@ovelsemester.no

Innlegg

Frist meg inn i ledelse

«Det er flere bedrifter enn DnB som de siste årene utøver ledelse som om det kun skulle være en kvantitativ øvelse»

Liv & LeDeLse

Har du en kontrollerende sjef? slik kan du håndtere detaljstyringen.

en ansatt kan ha en detaljstyrende overordnet, mellomledere kan ha kon-trollerende sjefer og sjefer kan oppleve styreledere som begynner å blande seg inn i småting. Den slags detaljinnblanding kan være irriterende, men

det finnes måter å møte det på. Chef.se har plukket opp noen tips fra Harvard Business Review. Les, og se

om du finner noe du kan ha nytte av i din egen hverdag:Det første rådet er: Ikke kjemp imot. Protesterer du og insisterer på mer

spillerom overfor en svært kontrollerende sjef, kan du etter sigende være så uheldig at motreaksjonen er mer kontroll. Ikke mindre.

Råd nummer to er å inngi tillit. Folk som detaljstyrer synes at omgivelsene ikke lever opp til de høye kravene de har. Gjør ditt for å få sjefens tillit. Lever resultater på en slik måte at sjefen ikke stresses mer enn nødvendig. Det kan også være en idé å tenke på hvordan du kan bidra til å redusere stressnivået hos sjefen.

Det tredje rådet er å inngå en avtale om hvordan dere skal jobbe. Lag ret-ningslinjer. Fortell hvordan du har lyst til å legge opp arbeidet, be deretter om tilbakemelding.

Her er tre tips på veien.Psykologen Kevin Dutton har skre-vet en bok med tittelen Split-Second Persuasion: The Ancient Art & New Science of Changing Minds. Nettste-det psychologytoday.com har hentet fram boken, og skriver i en artikkel blant annet om tips som skal være til hjelp når du forsøker å få andre til å skifte mening. Her er tre av dem: ■ La budskapet ditt være kort, tyde-

lig og enkelt.

 ■ Opplevd egeninteresse. Fremhev fordelene for den personen du forsø-ker å overbevise framfor å legge vekt på dine egne ønsker og behov. Ikke: Jeg blir lei meg hvis du ikke.... Men: Du vil bli fornøyd hvis du.... ■ Empati. Se folk i øynene, nikk når

de nikker, fortell dem at du er fra den samme lille byen som de er fra.... Vi har tillit til folk som ligner oss selv eller som vi føler at vi har ett eller annet bånd til.

Få andre til å skifte mening?

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 25

Introduksjons- tilbud!

Få Mandag Morgen i et år for kun kr 3699

(ordinær pris: 5135,-)

Ta kontakt med vårt kundesenter i dag! abo@mandagmorgen.no Tlf. 22 31 02 50

Den nye le

derrolle

n

Næringsli

v i endrin

g

Etter fi

nanskris

en

Grønn ve

kst

Fremtid

ens helse

vese

n

Det nye

kunnskapss

amfunnet

Arbeidsliv m

ot 2020

Den digital h

verdagen

Vår globle ve

rden

Den moderne ve

lferdss

taten

Politikk

Verden er dinVerden blir stadig mindre. Globalisering og nye allianser endrer politiske og økonomiske styrkeforhold.

Til syvende og sist påvirker det din virksomhets rammevil-kår. Det gjelder å holde seg oppdatert på de store trendene og se mulighetene.

Derfor har Mandag Morgen definert «Vår globale verden» som et av de strategiske temaer som vi følger tett.

Les mer på www.mandagmorgen.no/dagsordener

Nok papir allerede? Kun digital tilgang: kr 2090,-

IT-sikkerhet når du reiser

Informasjonssikkerhet har lenge vært ensbetydende med teknologiske løsnin-ger som brannmurer, antivirusprogram

og krypteringsløsninger. Men stadig oftere utfordres sikkerheten på andre fronter.

– Med sikrere teknologiske løsninger ser vi at IT-kriminelle velger å angripe på en annen måte. Nå er det menneskelige feil og de ansattes uforsiktighet knyttet som utnyt-tes, sier hun.

Heie peker på at skillet mellom jobb og pri-vatliv viskes ut i takt med teknologisk utvik-ling og for mange er jobben med overalt. For noen dager siden presenterte Nextgentel en undersøkelse som viser at nærmere 45 pro-sent sjekker jobb-e-posten selv om de har fri.

Peggy Sandbekken Heie i NorSIS anbefaler å bruke skjermfilter når du ser på PC-en i offent-lige omgivelser.Husk å få med deg PC-en om du tar den fram i offentlige rom.

Reiseråd

Heies råd til alle som er på reisefot er:■■ Bruk skjermfilter for

å hindre innsyn når du arbeider på reise. Det kan være lett for andre å lese over skulderen.■■ Husk å ta med PC og

mobil fra flyplassen, toget eller taxien. Informasjonen er verdien, ikke den fysiske enheten. ■■ Sikr PC, nettbrett eller

mobiltelefon med passord.■■ Ikke snakk høyt i mobil-

telefonen når du reiser med offentlig kommunika-sjon, sitter på kafé eller lignende. Du er sjelden alene.

Det er tid for å legge mer vekt på menneskelige faktoren i informasjonssikkerhet, mener seniorrådgiver Peggy Sandbekken Heie i NorSIS (Norsk senter for Informasjonssikring).

Foto: Ida HjerkInn

Rydd på FacebookEr du Facebook-venn med dine ansatte? Eller med din egen sjef? Her er tre tips som forhindrer at alle ser alt du legger ut.

■■ ListerInne på profilen din kan du opp-rette vennelister som du kan for-dele kontaktene dine på, min-ner det svenske karrierenettstedet Schortcut.nu om. Eksempelvis kan du ha en liste for nære venner, en for kolleger, en for forretnings-nettverket, en for familie og en for mer perifere bekjente. Listene kan brukes på to måter. Du kan velge å vise informasjon du legger ut kun til venner på utvalgte lister. Alter-nativt kan du velge å skjule infor-masjon for kontakter på en eller flere lister. På denne måten kan du gjøre som du gjør i det virkelige livet: Tilpasse informasjonen til den/de du snakker med.

■■ Vis somHar du lagt ut noe du angrer på? Noe som sjefen eller medarbei-derne ikke bør se? Gå inn på pro-filsiden din og klikk på Vis som. Her kan du så velge en venn og se hvordan profilen vises for akkurat han eller henne. Hvis du vil skjule et innlegg for vedkommende, går du tilbake til profilen din og inn-legget ditt og velger hvilken liste eller person du vil skjule det for.

■■ Private bilderDu kan gå igjennom bilder andre har tagget deg i, og selv fjerne taggene fra bilder du helst vil glemme. Se også igjennom dine egne album. Du kan selv velge hvilke lister/personer som skal få se eksempelvis de gamle feriebil-dene fra Ibiza. Bruk funksjonen del for å definere hvem som skal se hva.

26 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Av Bård Andersson

bard.andersson@foramedier.no

Hvordan kan du motivere de ansatte til høyere ytelse og bedre prestasjoner? Hva

skaper suksess på arbeidsplas-sen? Ifølge BI-forsker Christina Nerstad er motivasjonsklima i bedriften en suksessfaktor som kan løfte virksomhetens resulta-ter og samtidig ta vare på ansattes arbeidsglede og velvære.

Nerstads doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI har søkt å finne ut om det er mulig å skape et moti-vasjonsklima som fremmer arbeidsglede, jobbengasje-ment og bedre arbeidspresta-sjoner. Hun har også undersøkt om dette bidrar til å holde på dyktige medarbei-dere, og om det skaper suksess på jobben.

Nerstad har definert to hoved-former for motivasjonsklima; pre-stasjonsklima og mestringsklima:

1. Prestasjonsklima: Suk-sess defineres på grunnlag av sammenligning med andre. Å demonstrere overlegenhet i form

av evner står sentralt. Prestasjons-klima motiverer til rivalisering og interne konkurranser. De beste og mest talentfulle står i fokus og fremheves stadig. Det er vik-tig hele tiden å prestere best. Det er det som fører til belønning og anerkjennelse internt i organisa-sjonen.

2. Mestringsklima: Suksess kjennetegnes ved stor innsats, sel-vutvikling, læring, oppgavemest-ring og samarbeid. Det er fokus på å gi alle ansatte muligheten til å utvikle sitt potensial, uten kon-

stant sammen-ligning med kolleger.

Ulike former for suksess– På samme måte som motivasjons-klimaet kan deles inn pre-stasjonsklima

og mestringsklima, er vi som enkeltindivider disponert til å definere suksess på to ulike måter. Vi har alle en tilbøyelighet til å være mestringsorienterte og/eller prestasjonsorienterte, frem-holder Nerstad. Dette er noe som påvirker våre motiver for handling og atferd.

Ifølge Nerstad er det lettere å

gjøre noe med situasjonen (moti-vasjonsklima) på arbeidsplassen enn det er å endre personlighets-disposisjonen til medarbeiderne.

– Det er ikke noe galt i å foku-sere på prestasjonene til medar-beiderne, men det er den ensidige oppmerksomheten mot prestasjo-nene som blant annet kan skygge for flere medarbeideres positive utvikling, forteller hun.

Læring fra toppidrettenIfølge Nerstad foreligger det lite forskningsbasert kunnskap om hvilken betydning motivasjons-klima har på arbeidsplassen. Selv er hun oppvokst i en idrettsfa-milie, og ble tidlig interessert i å finne ut hva som skal til for å få det beste ut av idrettsutøvere.

– Forskning innen idretts-psykologi konkluderer med at

trenere bør tilstrebe å skape et mestringsklima fremfor et pre-stasjonsklima. Mestringsklima kan gi økt aktivitetsglede, økt indre motivasjon, større grad av utholdenhet ved nederlag/feiling og høyere prestasjoner, sier hun.

Det er ikke bare gjennom sam-menligning med sine lagkamera-ter de beste idrettsprestasjonene skapes.

– Et prestasjonsklima er mer tilbøyelig til å føre til negative kon-sekvenser som prestasjonsangst, negativt stress, ytre motivasjon

(f.eks. pengebelønning), utbrent-het og fusking. Konsekvensen kan være at utøvere faller lettere ifra idretten ved feiling, presise-rer hun.

Påvirker motivasjonen annerledesChristina Nerstad og forskerne Astrid Richardsen, Glyn Roberts og Anders Dysvik har gjennom-ført spørreundersøkelser blant nærmere 9000 ansatte i private og offentlige norske organisasjoner om motivasjonsklima på jobben,

Mestringgirblomstrendearbeidsklima

BI-forsker, Christina Nerstad, viser gjennom sin forskning at de ansattes mestringsfølelse gir det beste moti-vasjonsklimaet på arbeidsplassen.

– Forskningsresultatene kan tyde på at det å skape et mestringsklima bidrar til å skape en positiv prestasjonskultur og økt suksess og arbeidsglede, sier BI-forsker, Christina Nerstad.

Foto: sinteF

«Etmestringsklimabidraristorgradtilåskapeøktjobbengasjementovertid»

Liv&LEdELsE

Stadig flere kommer i arbeid i Norge.

Foto: Mette satrup dersomduleggertilretteforetmestringsklim,fremforåhaetensidigprestasjonsfokus,kanduoppnåbådeforbedrederesultateroghøyeretrivselpåarbeidsplassen.

NylederisiNTEFPetroleumsforskningLars Sørum er ansatt som ny administrerende direktør i SINTEF Petroleumsforskning AS.

Med dette blir Sørum leder for ett av de åtte forskningsinstituttene i SINTEF, og går inn i SINTEFs kon-sernledelse.

Sørum er i dag forskningssjef i SINTEF Energi. Han har vært ansatt i SINTEF siden 1992.

Lars Sørum er utdannet sivilin-

geniør fra NTH i 1991, og har sterk faglig kompetanse innen energiom-rådet. Han tok doktorgrad i 2000, og ble utnevnt til sjefsforsker i 2009.

Sørum har hatt mange lederstillin-ger i SINTEF Energi, blant annet som forskningsleder, seniorforsker og forskningssjef. Han har også ledet en rekke forskningsprosjekter og vært koordinator for store, internasjonale prosjekter finansiert av EU.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 27

– Forskningsresultatene kan tyde på at det å skape et mestringsklima bidrar til å skape en positiv prestasjonskultur og økt suksess og arbeidsglede, sier BI-forsker, Christina Nerstad.

Fortsatt vekstDet var 16.000 flere personer i arbeid i Norge i desember enn i september, viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå.

Arbeidsstyrken økte med like mange i den samme perioden, så arbeidsledigheten forble uendret, viser arbeidskraftundersøkelsen fra byrået. Ledigheten var på 3,3 prosent eller 87.000 personer.

Både Sverige og Danmark opplevde en økning på 0,2 prosent i arbeidsledigheten fra september til desember. I Sverige lå ledig-heten på 7,2 prosent av arbeidsstyrken da 2011 ble avsluttet, mens den i Danmark var på 7,5 prosent.

Snittet i de 15 landene som har vært medlemmer av EU siden før 2004 lå på 9,9 prosent. (©NTB)

Flere lederverktøy finner du på

ukeavisenledelse.no

og om hvordan dette påvirker den enkeltes motivasjon, holdninger, velvære og prestasjoner på jobb.

Ingeniører, teknologer og finansrelaterte yrkesgrupper har deltatt i undersøkelsen.

Resultatene viser at det er for-skjeller i hvordan mestringsklima og prestasjonsklima på jobben påvirker ansattes motivasjon, engasjement, tanken om å finne seg en annen jobb og prestasjoner på jobben.

Motivasjonsklima bidrar til å skape endring i hvordan ansatte

definerer personlig suksess, samt endring i opplevelsen av utbrent-het og engasjement over tid.

– Et mestringsklima bidrar i stor grad til å skape økt jobbenga-sjement over tid, mens et presta-sjonsklima heller bidrar til å skape en følelse av utbrenthet over tid, forteller Nerstad.

Hun legger til at dersom ansatte opplever et mestringsklima, blir de mer mestringsorienterte og opplever dermed i høyre grad å være engasjerte på jobb.

– Resultatene kan tyde på at det

å skape et mestringsklima bidrar til å skape en positiv prestasjons-kultur og økt suksess og arbeids-glede, sier Nerstad.

Ifølge Nerstad vil motivasjons-klima også påvirke vår personlig-hetsorientering.

– Ansatte som opplever et mestringsklima på jobb indike-rer å bli mer mestringsorienterte over tid, mens ansatte som i høy grad opplever et prestasjonsklima på jobb heller ser ut til å bli mer prestasjonsorienterte over tid, avslutter hun.

Skap et mestringsklima6 råd for å skape mestringsklimaIfølge Nerstad er støtte fra ledere, opplevelsen av å ha gode trenings- og utviklingsmuligheter og karriererelaterte mulighe-ter sentrale faktorer for å skape et mestringsklima.

Hennes 6 praktiske råd for å skape et klima for gode mest-ringsopplevelser er:

Skap meningsfylte arbeidsoppgaver med tilstrekkelig variasjonDe ansatte skal ikke bare utføre rutinepregete oppgaver, men bør også tilbys og selv initiere meningsfullt arbeid som de kan se resultatene av.

Gi kreative utfordringer og muligheter til medbestemmelseMuligheter for spennende arbeidsoppgaver, der medarbeiderne er med på å bestemme hvordan arbeidsoppgavene utføres. Få følelsen av kontroll over arbeidsoppgavene.

Fokuser på å fremme indre motivasjon ved å legge vekt på utvikling av kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet (vi-følelse)Medarbeiderne må også få muligheten til å utvikle sin kompe-tanse og til å vokse faglig. Ved en lagfølelse, der medarbeiderne føler seg som en del av en helhet, vil de føle mestring, noe som leder til et positivt motivasjonsklima.

Unngå å favorisere og fremheve kun de beste. Ta vare på verdigheten til den enkelteGjentatt favorisering av de samme medarbeiderne kan føre til at andre talenter ikke blomstrer. Rollemodeller bør trekkes frem, men ikke hver gang. Det bør tilrettelegges for alles potensial.

Evalueringer bør i større grad også skje på grunnlag av innsats og egenutvikling. Ikke bare som en sammenlikning med andreFokus på innsats og utvikling er også viktig. Du bør ikke bare sammenligne ulike kollegers resultater.

Sett av tid til å utvikle talentet som bor i den enkelte medarbeiderMange trenger tid for å få ut sitt potensial. På lang sikt lønner det seg å gi medarbeiderne tid til å vise hva de kan utrette.

lederverktøy

Barth eide positiv til å leie inn utenlandske offisererForsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) sier det kan være aktuelt å leie inn utenlandske offiserer til de norske fregattene. Men det vil bare gjelde i en overgangsperiode.

Ap-statsråden sier til Bergens Tidende at han synes Sjøforsvarets forslag om å leie inn utenlandske offiserer er spenstig og interessant.

Han ser det som uproblematisk, men legger til at det kun vil være aktuelt fram til Norge får utdannet nok egne offiserer.

Sjøforsvaret har foreslått å ansette inntil sju utenlandske offi-serer på fregattene fordi det ikke finnes nok norske offiserer med ingeniørutdannelse. (©NTB)

Forsvarsminister Espen Barth Eide er ikke fremmed for å leie inn

utenlandske offiserer til norske fregatter i en overgangsperiode.

Fot

o: F

RE

DR

IK S

AN

DB

ER

G /

SC

AN

PIX

liv & ledelSe

28 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Av DAg Håkon Hellevik

dhh@foramedier.no

Det vi nordmenn forbinder med slikt fottøy, er først og fremst fotballtrener Drillo, som fort-

satt lar seg avbilde i pæler. Og så ten-ker vi på finske Nokia, som i sin tid startet med støvler, men som fikk sitt internasjonale gjennombrudd da de begynte å gjøre noe annet.

Ilse Jacobsen er statsviteren fra Hornbæk på Øresundkysten som begynte å selge sko fordi kjæresten hadde et skofirma. Hun fortsatte i bransjen da han ga den opp, og åpnet tidlig på 90-tallet en 30 kvadratme-ter stor butikk i hjembyen. Og ikke bare solgte hun sko, hun begynte også å designe egne modeller. Med fargerike sandaler satset hun på å erobre Danmark – hjul-pet av en kvart million i lån på et mørkegrått finansmarked hvor renten var satt til 10.000 kroner i uken hvis hun ikke holdt nedbetalingsplanen.

Tro på egne ferdigheterHistorien fortalte hun på innova-sjonskonferansen Motion i Kristi-

ansand i januar. Spradende rundt på scenen i egne gummistøvler, fortalte hun om stahet og beslutt-somhet, og om hvor viktig det er for en gründer å være bevisst på hva som er ens egne sterke og svake sider. At hun er en ukue-lig optimist uten begreper om økonomi, forteller historien om lånet alt om. Du skal ha solid tro på produkt og egne ferdigheter for å ta opp et lån til to hundre prosent

rente.Hornbæk lig-

ger langs en lang strand med fri sikt til Sverige. Småbyen har i parentes bemer-ket 35.000 inn-byggere i et par hektiske som-mermåneder, og bare en tidel av dette de reste-rende månedene av året. Når det regner og blå-ser, er det lite ly å finne, og da trengs det klær som kan holde havet ute.

– Det slo meg hvor kjedelige de fleste gum-mistøvlene vi brukte så ut, og

jeg tenkte at noe slikt måtte det være mulig å gjøre mer trendy, forteller hun.

Ilse Jacobsen beskriver seg som en person som kan få en ide fort, men i dette tilfellet brukte hun to år fra hun bestemte seg for å

lage støvlene og til de kom i pro-duksjon. Det viste seg å være helt nødvendig, for det tok tid å utvikle et godt nok produkt.

– Vi lager støvlene av natur-gummi, et levende materiale og noe helt annet enn PVC, og vi lette etter de riktige løsningene for både ullforing og varmeisolerende såler. Jeg er veldig kritisk til det jeg selv driver med. Ting skal føles helt riktig før jeg gir noe fra meg, og i dette tilfellet har det betalt seg at vi gjorde jobben grundig, sier Jacobsen.

En slagerRiktig må det ha blitt, for støv-lene har blitt en slager verden over i løpet av de 12-13 årene som er gått siden de først kom på markedet. De er innkjøpt av staben til prins Charles, av pro-duksjonsselskapet bak Sex and the City, og av det danske hoff. De er blitt omtalt i moteblader og aviser kloden rundt. Ilse Jacob-sens årsomsetning er i området en halv milliard kroner, og pri-sen for et par av hennes støvler kommer fort opp i tigangeren sammenliknet med de billigste alternativene.

Men billige skal ikke hennes varer være. Hvis det er ett sted hennes produkter ikke skal, så er på salg. Om noen år, sier hun selv, er dette milliardbutikk. Det er mil-liarder andre skal holde oversikten over. Selv er Ilse Jacobsen opptatt av å få frem at hun ikke er i stand til å styre selskapets økonomi, det er det hennes mann som gjør. I et intervju med Berlingske Tidende har hun fortalt at hun heller ikke

er flink til å ansette. Hun mener om seg selv at hun blir for opptatt av hvem hun liker og ikke liker og hva de synes om hunden hennes. Da kan fokuset på hva som trengs for å gjøre en god jobb i bedriften fort forsvinne.

Sørge for å gjøreTil tross for fokuset på gummi-støvler, produserer Ilse Jacobsen et bredt spekter av klær, sko og ves-ker – og ikke minst regntøy som også er inspirert av våte danske vintre. Selv ser hun på produkt-

utvikling som sin sterke side. – Min viktigste funksjon i

bedriften i dag er å skape ideer og sørge for at de blir gjennomført. Jeg jobber best når jeg kan utvi-kle mine plutselige innskytelser, og jeg er flink til å holde fast på det jeg virkelig vil. Når det gjel-der hva slags design og produkter som passer vår signatur-look, går jeg ganske mye etter magefølel-sen. Vi må utvikle merkevaren og skape nye designelementer til produktene, slik at forbrukerne hele tiden har noe nytt å gå etter.

Tar ikke nei for et nei

«Min viktigste funksjon i bedriften er å skape ideer og sørge for at de blir gjennomført. Jeg jobber best når jeg kan utvikle mine plutselige innskytelser, og jeg er flink til å holde fast på det jeg virkelig vil»

Med støvler på parketten. Ilse Jacobsen holder selvsagt ikke foredrag uten å være iført egne kreasjoner.

Nordmenns penge­bruk i utlandetNordmenns forbruk i utlandet økte med 8,2 prosent fra 2010 til 2011. Det kommer på toppen av en økning på formidable 12,3 prosent året før, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forbruket er penger vi bruker på reiser i utlan-det, inklusiv svenskehandelen. Målt i kroner, var dette forbruket på 69 mil-liarder i 2011. 0

50

100

150

200

250

300

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011

NæriNgsliv & NyskapiNg

Prins Charles og folkene i Sex and the City kler seg i hennes fottøy. – Jeg nekter å ta et nei for et nei, og jeg er beinhard å forhandle med, sier Ilse Jacobsen om seg selv. Den danske gründeren var nylig i Norge for å fortelle hvordan det går an å bli stor på noe så lite sexy som gummistøvler.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 29

Med støvler på parketten. Ilse Jacobsen holder selvsagt ikke foredrag uten å være iført egne kreasjoner.

Jeg har virkelig følelser for det jeg driver med, og i tillegg er jeg rett og slett en kremmer av natur. Jeg har pågangsmot og jeg er tøff å forhandle med, samtidig som det ligger i meg å ville møte omgivel-sene med humor. Man skal ha tro på seg selv også når man møter motstand.

– Er dine interne designere også alltid like begeistret for dine forslag?

– Selvfølgelig blir det stilt spørsmål og selvfølgelig blir nye ideer diskutert, men hvis jeg vir-kelig har tro på en ide, går jeg for

den selv om jeg møter motstand i eget hus, slår hun fast.

For Ilse Jacobsen er åpenbart en arbeidsgiver som sier sin mening, og skal vi tro det omtalte intervjuet i BT, må de som jobber for henne tåle å høre den.

– Noen ganger synes jeg ting er så logiske at jeg ikke kan forstå at ikke andre synes det samme. Da forteller jeg hvordan jeg vil ha det. Jeg er kontant og kaller en spade for en spade og en skovl for en skovl. Slikt er det mange unge mennesker som ikke kan

håndtere. Mange er sårbare og vil ha tingene pakket inn, men det har jeg ikke tid til. Men så tar det meg bare et par minutter å bli blid igjen, og jeg bærer aldri nag til noen, sier Jacobsen.

Ikke KinaHun er blant dem som ikke har kastet seg på klesbransjens «kappløp mot bunnen», den til-synelatende evige letingen etter det aller billigste stedet å produ-sere. Det meste av hennes kollek-sjoner, og deriblant de berømte

støvlene, blir produsert i Europa. – Jeg har opplevd for mange

problemer i Kina, sier hun. – Jeg vil ha kvalitet, og da vil

jeg ikke være med på det ensidige fokuset hvor de alltid vil bruke den råvaren som koster en krone mindre per meter. Når de ikke har mer gul tråd, bruker de i ste-det en blå. Jeg har opplevd litt for mye av at vi ikke har fått levert som avtalt, til og med at det som kommer i kassene ikke stemmer med det vi faktisk har bestilt. Vi har funnet noen gode produsen-

ter i Kina som vi benytter, men når jeg blir spurt om vi ikke skal flytte all produksjonen dit, sier jeg at det kommer aldri til å skje. Det er selvfølgelig dyrere å produ-sere i Europa, men jeg har opp-levd alt for mange problemer med kinesiske produsenter og jeg vet at de vi benytter i Europa holder avtaler og leverer den kvaliteten vi vil ha. Støvlene består av ikke mindre en 27 deler som settes sammen for hånd, kvaliteten på det arbeidet som gjøres er særde-les viktig, slår hun fast.

foto: dag håkon hellevik

Her skapes de norske verdieneKaka ved siden av viser hvor stor andel av fastlands-Norges bruttonasjonal-produkt (BNP) de ulike sektorene skaper. Privat tjenesteyting står nå for mer enn halvparten av de verdier vi produserer. Varehandel er en del av tjenesteytingen og står alene for 10 prosent av BNP. Vare-handel er med andre ord nesten like stor som industrien, som sto for 11 prosent.

Andretjenester

52 %Offentlig

forvaltning24 %

Annenvareproduksjon

13 %

Industri ogbergverk

11 %

InnvandringStatistikerne regner med at antall innbyggere i Norge vil passere 5 millioner i mars. Det er større sannsynlighet for at innbygger nummer 5 millioner vil være innvandrer enn født i Norge fordi det er immi-grasjonen til landet som er befolkningsdrivende. Kurvene viser at innvandringen har økt sterkt siden 2004. 0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

1990 1994 1998 2002 2006 2010

Innvandring

Utvandring

Netto-innvandring

30

Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: juss@ukeavisen.no.

Av advokat Ottar F. Egset i FØYEN Advokatfirma DA.E-post: ottar.f.egset@foyen.no

På årets City-konferanse ble såkalte grønne leieavtaler introdusert. De er et resultat av et samarbeidsprosjekt initiert av Norsk Eiendom og med Forum for Næringsmeglere og Huseiernes Landsforbund som samarbeidspartnere.

Miljøstiftelsen Bellona og Grønn Byg-gallianse har sikret den miljømessige delen av avtalen, mens Advokatfirma BA-HR og Føyen Advokatfirma har bidratt på det juridiske plan. Hos Føyen har det vært advokat Ottar F. Egset som har vært ansvarlig for arbeidet.

Spørsmål: Hva er en grønn leieavtale?

Svar: En grønn leieavtale er en avtale mellom utleier og leietaker om at leieobjektet eller bygget skal få en bedre miljømessig standard i løpet av leieperioden slik at leieobjektets nega-tive miljøpåvirkning reduseres samtidig som en fremmer en bærekraftig utvik-ling. Avtalen legger opp til et samarbeid mellom partene om gjennomføring av miljømessige tiltak. Det skjer dermed en endring av leieobjektet i leieperio-den. Formålet er at dette samlet skal bidra til lavere energiforbruk mv. som er til fordel for begge parter.Avtaleteknisk er det utarbeidet et grønt bilag som er tenkt som et bilag til stan-dard leieavtale for utleie av nærings-eiendom. Dette er utarbeidet av de samme organisasjonene. Det er også utarbeidet en mal for grønn brukerav-tale som stiller krav til partenes bruk av leieobjektet med tanke på reduksjon av forbruk mv.

Spørsmål: Hvorfor grønn leieavtale?

Svar: Begrunnelsen for å utarbeide en grønn brukeravtale er at leieavtaler flest ikke gir hverken utleier eller leietaker noe incitament til å gjennomføre f eks energiøkonomiske tiltak. Utleier må ta

kostnadene for oppgraderingen, mens resultatet av redusert forbruk tilfaller leietaker. For å motivere partene til å foreta miljøforbedringer er det derfor laget et bilag til standard leieavtaler som regulerer fordeling av kostnader, besparelser og nytte. Bilag kan brukes både i eksisterende og nye leieforhold.

Grønt bilagInnholdet i bilaget er todelt. Første del inneholder konkrete miljøtiltak som skal gjennomføres i leieperioden. Når partene signerer bilaget foreligger det derfor en beskrivelse av tiltakene som skal gjennomføres, hva en skal oppnå med disse, kostnadsestimater og en avtale om hvordan kostnadene skal fordeles mellom partene. Den som har mest nytte av tiltaket, skal normalt betale mest, men det skal ses hen til gjenværende leietid. Kostnadene dek-kes gjennom økt husleie, men felles-kostnadene kan bli redusert. Bilaget inneholder detaljerte regler for hvordan denne fordelingen kan gjennomføres.

Andre del i bilaget inneholder en form for samarbeidsavtale der partene også etter at avtalte miljøtiltak er gjen-nomført, forplikter seg til løpende å vurdere ytterligere tiltak. Utleier vil her være sentral da det legges opp til at utleier skal foreslå nye tiltak. Dersom partene ikke skulle bli enig om videre tiltak, kan også utleier selv velge å gjennomføre tiltakene, men da slik at all besparelse på driften som følge av investeringen skal tilfalle utleier.

Grønn brukeravtaleGrønn brukeravtale kan brukes uav-hengig av grønt bilag. Brukeravtalen setter fokus på partenes bruk av bygg og lokale. Dette gjelder både for energi-forbruk, materialvalg, inneklima, avfalls-håndtering, vannforsyning, transport mv. Malen er todelt. Del 1 inneholder obligatoriske temaer, mens del 2 inne-holder forslag til utdypende bestem-melser. Dette er gjort for at malen skal kunne anvendes i flest mulige tilfeller da det er høyst forskjellig hvilke tiltak som er realistiske i de ulike bygg.

s p ø r j u r i s t e n e

o m f o r r e t n i n g s j u s sAdvokat Ottar F. Egset

Grønne leieavtaler

NæriNgsLiv & NyskaPiNg

Bedrifter som opererer i det indre markedet i dag må forholde seg til 30 forskjellige lands nasjonale lover om databeskyttelse.

Denne fragmenteringen av regler mellom EØS-landene er en kostbar, administrativ byrde som gjør det vanskeligere for mange bedrifter, og da spesielt små og mellom-store (SMB), å få tilgang til nye markeder. Med blant annet dette som utgangspunkt la Europakommisjonen frem forslag til nye personvernregler i slutten av januar. Pak-ken inneholder en forordning med gene-relle regler og et direktiv for justissektoren.

Ifølge dagens lovgivning kan personopp-lysninger innsamles lovlig etter strenge kri-terier og til et legitimt formål. Et eksempel er trafikkdata, som teleoperatørene lagrer på grunn av etterskuddsfakturering. Dess-uten skal organisasjoner, bedrifter eller per-soner som samler inn disse opplysningene beskytte dem mot misbruk og overholde individers ret-tigheter, som er nedfelt i gjel-dende EU-lovgivning.

Hver dag overføres det store mengder personopp-lysninger på kryss og tvers i det indre markedet mellom virksomheter, offentlige myndigheter og enkeltper-soner. Motstridende data-beskyttelses regler i forskjel-lige land forstyrrer den internasjonale utvekslingen. Det er også slik at enkeltper-soner vil være tilbakeholdne med å overføre personopp-lysninger til utlandet, hvis vedkommende er usikker på om persondataene beskyttes godt nok i det andre landet.

Datalagringsdirektivet, som står på vent i EØS-komiteen i Brussel, inneholder også regler om overføring av kommunikasjons-data mellom lands myndigheter for å sikre data når de eksporteres til utlandet. Bedrif-ter må kontinuerlig arbeide for å beskytte individers personlige data, ikke bare av per-sonvernhensyn, men også for ikke å miste tillit i markedet. Denne tilliten er viktig for å oppmuntre folk til å bruke nye produkter og tjenester.

En undersøkelse gjennomført av Europa-kommisjonen i 2010 (Special Euro baro-meter 359) viser at myndigheter og institu-sjoner er antatt flinkere til å behandle og håndtere personlig elektronisk informasjon enn bedrifter. Spesielt kommer online-bedrifter dårlig ut. 88 prosent i samme undersøkelse mener at deres personlige data ville ha vært bedre beskyttet i store bedrifter dersom de samme bedriftene var forpliktet til å ha en datasikkerhetsansvar-lig. 70 prosent av de spurte er bekymret

for at deres personlige data som oppbeva-res av selskaper brukes til et annet formål enn grunnen til at opplysningene først ble samlet inn.

Europakommisjonens forslag til nye regler innebærer at bedriftene kan forholde seg til ett felleseuropeisk sett av regler for databeskyttelse, noe som forenkler regelver-ket og kutter i byråkrati. Bare dette grepet vil kunne gi en årlig besparelse for bedrifter på inntil ca. 20 milliarder NOK. Bedriften må stå til ansvar overfor en nasjonal data-tilsynsmyndighet - i det EØS-landet hvor bedriften har sin hovedbase, når bedrif-ten har aktivitet i flere EØS-land. En slik one-stop shop for databeskyttelse er ment å forenkle måten bedrifter samarbeider om datavernlover, og gi insentiver til å handle og investere over landegrensene i det indre markedet.

Reformen pålegger også selskaper større ansvarlighet i databehandlingen. Bedrifter med mer enn 250 ansatte og bedrifter som driver systematisk overvåkning av individer må oppnevne en uavhengig personvernan-svarlig. «Privacy by design» skal innføres,

dvs. at krav til behandling av personopplysninger skal ivaretas og integreres i virk-somhetsprosesser slik at personvern og databeskyt-telse blir en del av forret-ningsutviklingen på et tid-lig stadium i salg og kjøp av produkter og tjenester.

Kommisjonen legger også opp til kraftig skjer-ping av sanksjoner knyttet til brudd på personvern-regler, med økte bøter og erstatningsansvar. Et indi-vid får også «rett til å bli glemt» i dette forslaget. Det

innebærer at i tillegg til rett til informa-sjon, tilgang til informasjon og retting av informasjon ut vides retten til for eksempel å kunne kreve sin Facebook-profil slettet.

Kommisjonen sier også i reformforslaget at personvernvennlige europeiske selskaper vil ha et konkurransefortrinn globalt, siden datasikkerhet og personvern blir et stadig mer følsomt tema. En lovgivning som styrker tilliten til et marked hvor det er en stadig økning i bruk av den digitale økono-mien, vil kunne være en sentral pådriver for vekst. Dette vil kunne tiltrekke flere investeringer og gjøre det indre markedet til et bedre sted å drive butikk, med andre ord vil vekstpotensialet øke.

Etter at kommisjonen offentliggjorde personvernregelreformen 25. januar star-ter behandlingen i Europaparlamentet og i Rådet i løpet av våren. Så langt har det vært en del kritikk fra IT-selskaper, men også folkevalgte i Europaparlamentet ventes å trekke i ulike retninger i løpet av behand-lingsprosessen. Hva som blir endelig ved-tatt av det fremlagte forslaget er derfor kun gjetning på det nåværende tidspunkt.

Tre EU-eksperter i NHO forklarer og kommenterer aktuelle saker som får betydning for samfunn og næringsliv i Norge.

Henrik Munthe, advokat; Trine Radmann, direktør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi.

betydning for samfunn og næringsliv i Norge.

nytt fra EU

Denne uken: Trine RadmannE-post: trine.radmann@nho.no

Enklere regler for tjeneste-tilbydere i det indre markedet

I EU-kommisjonens nye forslag til personvernregler skal man blant annet ha rett til å kunne slette Facebook-profilen sin.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 31

Halvparten av toppsjefene i store, amerikanske selskaper som går konkurs får seg nye lederjobber.

Av AnitA MykleMyr

am@foramedier.no

De var toppledere i rundt 500 store, amerikanske selska-per som gikk konkurs i tids-

rommet 1995–2008. Halvparten av dem fikk seg nye fulltidsjobber etter konkurs.

En tredjedel av dem fortsatte i samme jobb eller som styreleder i en restrukturert variant av det gamle selskapet. To tredjedeler gikk inn som ledere i andre sel-skaper, enten som direktører eller som toppledere.

Karin S. Thorburn, professor i finans ved Norges Handels-høyskole, er overrasket over at så mange toppsjefer som har ledet store selskaper til konkurs får seg ny sjefsjobb.

– Vi hadde trodd at langt færre fikk nye lederjobber, sier Karin S. Thorburn, som sammen med to nordamerikanske forskerkolleger forsker på toppsjefers karriereløp

etter kon-kurser.

Blant de øvrige toppsje-fene, som ikke fikk seg ny lederjobb på heltid, er det en tendens at de enten pensjo-nerer seg eller star-ter sitt eget konsulentselskap. Variasjo-nene er imidlertid store. Noen begynte å jobbe som lærere. Enkelte skrev bøker. To havnet i fengsel.

Intet inntektstapDet har vært en utbredt anta-gelse, også i forskningsmiljøer, at toppsjefer taper på at selska-pene de leder går over ende. Tall Thorburn og kollegene har hentet inn, viser imidlertid at for topp-sjefer som får nye lederjobber, er medianen for inntektsendring null.

– Hva leser du ut av dette?– Man kunne tenkt seg at de

som fikk ny jobb, gikk inn i en

lavere posisjon hvor de tjente min-dre, men det virker ikke slik. De gjør det fortsatt bra, og belastes ikke nevneverdig av konkursen økonomisk. Det er riktignok varia-sjoner i inntektsnivået, men ser vi på det store bildet, finner vi ingen store inntektstap for de lederne som får seg ny lederjobb. Dette er overraskende. Det har vært en utbredt oppfatning innen finans-forskningen at det er kostbart for toppledere å lede et selskap som går konkurs.

– Toppsjefers risiko for personlig tap hvis noe går galt har vært brukt som argument for lukrative fallskjer-mordninger?

– Ja, det kan ta tid å finne en ny toppjobb og det finnes de som ikke får ny jobb. Topp-sjefene garderer seg gjennom fall-skjermavtaler.

Tap for halvpartenBlant de sjefene som ikke fikk seg ny lederjobb på heltid, det vil si halvparten av sjefene, har det vært vanskeligere for forskerne å finne de enkel-tes inntektsnivå. Forskerne har imidlertid gjort noen grovkornede beregninger og regner det som

sannsynlig at denne gruppen har hatt et inntektsfall.

I ett av anslagene sammenlig-nes de tidligere toppsjefenes pen-sjon med den inntekten de ville fått hvis selskapet de hadde det hadde unngått konkurs. Denne beregningen viste ifølge Thor-burn at de fallerte topplederne i snitt må påregne et inntektstap på totalt fire millioner dollar. Fallskjermer og ekstrapensjoner medregnet.

Påvirker sjefsbeslutningerForskerne finner for øvrig at de kostnadene en toppsjef kan for-vente seg etter en konkurs, har sterk innvirkning på hvorvidt han velger å forlate selskapet frivillig

eller ikke. Hvis toppsjefen tror at han vil klare å opprettholde inn-tektsnivået sitt selv om han slut-ter i selskapet, er sannsynligheten for at han går fri-villig langt større

enn ellers.– Hva kan man lære av dette? – Dette bedrer forståelsen av

toppsjefen incitamenter når sel-skapet havner i en finansiell krise. Hvor redde toppsjefene er for sin

personlige økonomi ved en even-tuell konkurs, kan påvirke deres syn på bedriftens risiko og gjelds-grad. Frykter de for sin egen øko-nomi, kan deres vilje til å ta risiko på vegne av selskapet både økes og reduseres mer enn det som er optimalt for aksjeeierne.

Ikke tall for NorgeDenne forskningen er gjort i USA, og NHH-professoren mener at det er vanskelig å si om en lignende undersøkelse i Norge ville gitt samme resultat. Hun viser til at de sosiale verdiene og stigmatise-ringen av det å gjøre feil er anner-ledes i Norge enn i USA. USA er dessuten et mye større arbeids-marked enn Norge.

– Vil du tro at det er lettere eller vanskeligere å få ny jobb med like høy inntekt for en toppsjef i et selskap som går konkurs i Norge?

–Jeg kjenner ikke forholdene i Norge godt nok til å gjette på et svar, men i USA er man gene-relt sett villig til å akseptere at man kan mislykkes og man gir gjerne en person en ny mulig-het. Kanskje er det slik i Norge også? Generelt virker det som om nordmenn liker å ta mye risiko. Kanskje er det slik er fordi man kan reise seg igjen om man faller?

Toppsjefer taper lite på konkurser

«Vi hadde trodd at langt færre fikk nye lederjobber»

Rett over i ny jobb. Gerard Arpey (53) var

toppsjef for AMR, mor-selskapet til American Airlines. Arpay sa takk

for seg i toppjobben samme som dag AMR

gikk konkurs, men med-delte samtidig at han

skulle begynne å jobbe i et private equity-

selskap allerede neste dag.

Foto: Layne Murdoch/Scanpix

NæriNgsliV & NyskapiNg

Karin S. Thorburn, professor i finans ved Norges Handels-høyskole, forsker på toppsjefers karriere-løp etter konkurser.

Foto: heLge Skodvin

32 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSE

Asias middelklasse vil vokse fra drøyt 500 millioner til over 3,2 milliarder mennesker på 20 år, og den forbrukseksplosjonen dette vil utløse, kan bli både verdens­økonomiens sterkeste vekstmotor, og en bombe under klodens bærekraft.

Av KlAus KrAgh, Mandag Morgen

Ressursmangelen tvinger Asias vekstboom i en grønn retning, og dette kan være

kimen til et grønt paradigmes-kifte, ifølge FNs nye, store bære-kraftrapport.

I 2009 bestod Asias middel-klasse av 525 millioner mennesker. I 2030 vil antallet være 3,2 milliar-der mennesker – det utgjør 66 pro-sent av den globale middelklassen.

I de neste 20 årene vil vi der-med oppleve den største kol-lektive forbruksboomen verden antagelig noensinne kommer til å oppleve. De 2,7 milliardene nye asiatiske middelklas-seborgere kommer til å etterspørre energi, mat-varer og forbruksvarer som biler, datamaskiner, kjøleskap og mye annet. Dette enorme ekstra res-sursforbruket i Asia vil ikke bare legge et enormt press på miljøet i Kina og India, det vil også komme til å plassere en tik-kende bombe under hele klodens økosystem.

ParadoksetMen paradoksalt nok kan de neste tiårenes forbruksboom også bli

den helt sentrale drivkraften i en global omstilling til en bære-kraftig, grønn økonomi. Den vil nemlig sende etterspørselen etter verdens ressurser rett til himmels, og de økende prisene dette vil

medføre, vil gjøre bære-kraftige energikil-der, produk-sjonsme-toder og produkter langt mer konkurran-sedyktige.

Markedsprisene vil i økende grad speile omkostningene ved ikke-bærekraftige produksjonsmetoder og forbruk.

Dette er et av de gledelige budskap i den nye FN-rapporten Resilient People, Resilient Planet, som etter planen skal være det sentrale opplegget for somme-

rens Rio+20-toppmøte i Brasil. Rapporten betraktes også som etterfølgeren til Brundtland-rap-porten, som spilte en nøkkelrolle ved det forrige Rio-toppmøtet for 20 år siden.

56 anbefalingerRapporten er ikke blitt mottatt med stormende jubel, noe som kan skyldes at mediene på ver-densbasis er lei av stoff om klima og bærekraft. Men allikevel inne-holder den hele 56 presist formu-lerte anbefalinger, hvorav mange raskt kan settes ut i livet, dersom verdens politikere har mot og vilje til det (se tekstboks). Og den slår an en ny, praktisk og pragmatisk tone hva angår mulighetene til å løse de betydelige klima-, ressurs- og miljøproblemene som verden står overfor.

«Mulighetene for forandring er store. Vi er ikke passive, hjelpeløse ofre for historiens ansiktsløse,

deterministiske krefter. Vi ser på gamle problemer med nye og friske øyne. Det finnes nye marke-der, ny vekst og nye arbeidsplasser i sammenheng med revolusjone-rende nye produkter og tjenester», heter det i rapporten, som imidler-tid også heiser enkelte advarende flagg på vegne av miljøet, ressur-sene og den samlede bærekraft.

«Mens denne endringen på mange måter er en suksesshisto-rie, truer den økende globale mid-delklassens overtagelse av ikke bærekraftige forbruksmønstre med å skyve oss ubønnhørlig mot naturressursenes og de livgivende planetære systemers grense», heter det videre i rapporten.

Press på ressurseneOECD definerer den globale mid-delklassen som de husstandene som har en daglig inntekt per per-son på mellom 10 og 100 dollar. Denne befolkningsgruppen for-ventes å vokse fra 1,8 til 3,2 mil-liarder mennesker innen 2020, og til 4,9 milliarder mennesker i 2030. Av denne økningen på 3,1 milliarder, vil Asia stå for 2,7 mil-liarder, mens de øvrige 400 mil-lioner mennesker primært skal finnes i Sør-Amerika og Afrika.

Historisk sett har denne befolk-ningsgruppen, som vi ynder å kalle «middelklasse», vært kjent for å akkumulere fysisk og men-neskelig kapital i form av avlinger,

Vekstmotor eller bombe?

«Vi skal styrke vår evne til å løse klima—endringene»

Wen Jiabao

Asias middelklasse øker kraftig. I 2030 vil den utgjøre 66 prosent av den globale middelklassen. Det vil skape en enormt vekst i forbruket og legge press på miljøet.

Bård Frantzen, som tidligere jobbet og var tillitsvalgt i SOS Rasisme, beskriver en fryktkultur og forteller om hvordan bank-kontoer ble tømt og regn-skaper ble brent.

– Svindelen vi har gjen-nomført ble styrt av en ledelse som ofte fikk andre til å gjøre skittjobbene for

seg, sier Frantzen i et stort intervju med Dagbladet.

Tre måneder etter at SOS Rasisme ble dømt for medlemsjuks og pålagt å betale tilbake 9,7 millioner de har mottatt i støtte, forteller Frantzen om det han selv kaller «organisert økonomisk kriminalitet».(©NTB)

Pengejuks og frykt

Foto: scanpix

Samfunn, ETIKK & KulTur

20000

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2005 2010 2015 2020 20302025

Kina

IndiaØvrige Asia

JapanNord-Amerika

EU

Øvrig

Asias veldstandsboom

Ulike verdensdelers andel av den samlede, globale middelklassens forbruk. I prosent. Kina og Indias middelklasse vil de kommende årtier stå for stadig mer av verdens totale forbruk. Kilde: OECD

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 33

maskiner, hus, utdanning og helse.Ifølge EUs klimakommissær

Connie Hedegaard vil presset på ressursene øke kraftig i de kom-mende årene. I 2030 vil det være minst 50 prosent større etterspør-sel etter mat, 45 prosent større etterspørsel etter energi, og 30 pro-sent større etterspørsel etter vann.

– Derfor må vi få i gang pris-mekanismene. Hvis den noe renere energien er litt dyrere enn den fra det gammeldagse kraft-verket, hvordan kan vi da skape en prising av renere miljø og min-dre CO2 som gjør det attraktivt å skifte til det som er mest hensikts-messig? sier Hedegaard.

Som en begynnelse mener den

danske klimakommissæren at alle verdens land bør stanse sine sub-sidier til fossilt drivstoff.

Å tenke på tversEn annen sentral anbefaling i rapporten er at verdens regjerin-ger skal bli langt bedre til å tenke bærekraftsprinsipper på tvers av de tradisjonelle hierarkiene. De fleste politikere ser fremdeles en bærekraftig utvikling som et slags fordyrende tillegg til kjernean-svarsområdene, snarere enn å se den som et tverrgående prinsipp som øker fortjenesten langs flere ulike parametre.

Så langt har den brede bære-kraftstenkningen i første rekke

slått rot i Tyskland, Skandinavia og California, men også land som Brasil, Sør-Korea, Kina, Storbri-tannia, Frankrike og Italia er på rask vei i samme retning.

For eksempel uttalte Kinas statsminister Wen Jiabao i løpet av sommeren 2010 at Kina må akselerere omleggingen til en industriell struktur, en produk-sjonsmodell og et forbruksmøn-ster som er klimanøytralt.

– Vi skal utvikle en sirkule-rende økonomi. Vi skal spare på vann, energi, land og råvarer. Vi skal styrke vår evne til å løse kli-maendringene, sa Wen Jiabao i en tale til World Economic Forums sommermøte i Kina.

Asias middelklasse øker kraftig. I 2030 vil den utgjøre 66 prosent av den globale middelklassen. Det vil skape en enormt vekst i forbruket og legge press på miljøet.

Forfatterne bak rapporten Resi-lient People, Resilient Planet har fremsatt totalt 56 anbefalinger for hvordan verdensøkonomien kan gjøres mer bærekraftig. Her er noen sentrale anbefalinger fra rapporten:■■ Bærekraftig utvikling og bære-

kraftig forbruk bør integreres i all primær- og sekundærundervisning.■■ Regjeringene bør sikre alle

innbyggere tilgang til energi og bredbånd innen 2025.■■ Regjeringer, internasjonale

finansinstitusjoner og multina-sjonale selskaper bør samarbeide

om storskalaprosjekter innen bærekraftig utvikling.■■ Regjeringer bør belønne

initiativer som vil øke verdien på bærekraftige løsninger, slik at man påvirker investeringene fra husstandene, bedriftene og offentlige myndigheter.■■ En global bærekraftindeks

med presise indikatorer bør etableres innen 2014, slik at utviklingen av bærekraften nøye kan overvåkes.

Kilde: Resilient People, Resilient Planet – A Future Worth

Choosing, FN, januar 2012.

Fem anbefalinger

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Foto: Scanpix

Oslo kommune brøt ikke regelverket da det ble inngått avtale om å etablere en skulptur-park på Ekeberg, konkluderer Fylkesmannen og Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Det var Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen som klagde saken inn til klagenemnda (KOFA), mens partiet Rødts bystyregruppe ba Fylkesmannen undersøke om bystyrevedtaket 24. august i fjor om å opprette parken var lovlig. Ingen av klagerne fikk medhold.(©NTB)

Et skritt nærmere

Foto: Scanpix

Christian Ringnes vil bygge en stor skulp-turpark på et område bak Ekebergrestau-ranten.

Det svenske kampflyet Gripen tilfredsstilte alle norske krav, men manipulering med kostna-der og spesifikasjoner gjorde at det amerikanske F-35 så best ut på papiret i 2008. Dette hevder militæranalytikeren John Berg i en ny bok.

Berg mener at tilbudet fra amerikanske Lock-heed Martin ble satt kunstig lavt for å få Gripen NG ut av bildet før den formelle og forpliktende proposisjonen ble lagt fram for Stortinget. Boken slippes torsdag og har tittelen «Kampflyene som bomber forsvarsevnen».

Forfatteren har også tidligere ved gjentatte anledninger hevdet at flykjøpet var avgjort på forhånd og at prosessen var et spill for galleriet, iscenesatt av USA-venner blant politikere og ledende militære. (©NTB)

Triksing med tall

Fot

o: S

ca

np

ix

EUs klimakommissær Connie Hedegaard vil ta prismekanismene i bruk for å lette presset på verdens ressurser.

Kinas statsminister Wen Jiabao har varslet at Kina skal legge om til kliman-øytral produksjon og forbruk.

34 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSESamfunn, ETIKK & KulTur

Heidi nicolaisen ved fafo konkluderer med at normalarbeidsdagen er blitt svekket i norge.

Av Terje AurdAl

terje.aurdal@foramedier.no

Årsakene er mer fleksitid, ny lovgivning og endringer i arbeidstakeres og -giveres

interesser. Funnene er presentert Tidsskrift for Samfunnsforskning nummer 1/2012.

Nicolaisen har sammenlignet utviklingen i arbeidstiden i bank-sektoren i Irland, Norge og Sverige fra 1980 og frem til 2008. Regler som tillater mer usosial arbeids-tid, økt bruk av avspasering og resultatlønn er felles for utvik-lingen i alle tre landene. Selv om normalarbeidsdagen står svakest i Irland, er den svekket også i Norge og Sverige.

Selv om Nicolaisens under-søkelse gjelder bankbransjen, mener hun det er sannsynlig at liknende utvikling også gjelder i andre bransjer som har liknende

vilkår. Der det

er indivi-dualisert ansvar for og nå bestemte resultater, i kombi-nasjon med stort arbeids-press, lig-ger det til rette for at normalarbeidsdagens regler undergraves. Opparbeidet avspa-sering man aldri får tatt ut er en kjent problemstilling på mange arbeidsplasser, men dette er lite utforsket, påpeker hun.

Tidsklemma– Arbeidstakere har tradisjonelt foretrukket normalarbeidsdagen av hensyn til helse og sosiale behov, men nå er dette i endring. Én av årsakene er kvinners inntog i arbeidslivet. «Tidsklemma» kan bidra til at arbeidstakere etterspør mer fleksibel arbeidstid, skriver Nicolaisen.

En annen forklaring er frem-veksten av kunnskapsarbeid, der man jobber så lenge det trengs for å oppnå resultater.

– Når både arbeidsgivere og arbeidstakere har mer varierte interesser knyttet til arbeidstid, er det sannsynlig at blir forhand-let om arbeidstid i større grad enn tidligere, noe som igjen bidrar til å svekke normalarbeidsdagen, mener forskeren.

LovgivningNicolaisen peker på at Norge og Sverige gjennom EU-direktiv har forlatt en fast grense for dag-lig arbeidstid til fordel for en en gjennomsnittsberegning. Eksis-terende lovgivning ble imidlertid ikke forlatt, slik at normalarbeids-dagen ble videreført både som begrep og som overordnet prin-sipp for arbeidsdagens lengde.

Forskeren peker på at det har også vært en dreining fra pen-gekompensasjon avspasering. I Norge er det fortsatt slik at over-tidstillegget må betales i penger, mens resten kan avspaseres.

– Når arbeidstakere ikke får avspasert plusstimene de bygger

seg opp, er det rimelig å anta at avspasering undergraver normal-arbeidsdagen. Økonomisk kom-pensasjon er ikke like sårbar, og er derfor et sterkere vern av en nor-mal arbeidstid, skriver Nicolaisen.

Krise flyttet tidPlasseringen av normal arbeidstid har vært et strids-tema i flere tiår. Bankkrisen på 1980 og 1990-tal-let førte til at arbeidstidsplas-seringen i døgnet ble endret. I disse nye omgivelsene ble normalar-beidsdagen, med sin begrensende effekt på åpnings-tid, en konkur-ransemessig ulempe.

– Arbeidsgivernes langvarige kamp for utvidet åpnings- og arbeidstid fikk vind i seilene på grunn av bankkrisens rystelser, skriver Nicolaisen.

Regelendringene har ikke gitt noen omfattende kveldsåpning

av norske banker, men 2011 ble innledet med en offensiv fra DnB NOR, som åpner banken døgnet rundt hele året, i alle fall på tele-fon.

Fleksitid er hyppig og er ifølge Nicolaisen utelukkende sett som et gode for arbeidstaker. Samtidig

har fleksitid en tendens å for-virre og sette andre arbeids-tidsregulerin-ger til side. For eksempel er det observert at folk som arbeider fleksitid ikke får overtidsbe-talt når de har krav på det. På den måten har innføring av fleksitid utilsik-

tede konsekvenser som bidrar til å undergrave normalarbeidsagen, poengterer hun.

ResultatorienteringI kjølvannet av bankkrisen kom økt konkurranse og nye former for resultat- og prestasjonskrav.

Normalarbeidsdagen er sv ekket

«arbeidstakere har tradisjonelt foretrukket nor-malarbeidsdagen av hensyn til helse og sosiale behov, men nå er dette i endring»

Ny forskning: Normalarbeidsdagen er svekket i bankvesenet, og sannsynligvis også i resten av samfunnet. Fafo-forsker Heidi Nicolaisen peker på fleksitid og resultatlønn som to av årsakene til at normalarbeidsdagen er svekket.

Heidi Nicolaisen viser i Tidsskrift for Sam-funnsforskning num-mer 1/2012 hvordan normalarbeidsdagen svekkes.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 35

Spillerom Av Esben Hoffesben@kultmag.no

Smykkeprodusenten Bul-gari åpner nå sitt tredje hotell i London, Missoni,

som er mest kjent for sine strikkeplagg, har så langt tre, Armani sikter mot sitt tiende, mens verdens største mote- og luksuskonglomerat, franske LMVH, skal bruke i overkant av 3 milliarder kroner på å gjøre det tidligere varehuset La Sama-ritaine på en indrefilet-tomt ved Seinen, til et fem-stjerners luksushotell, som kan konkur-rere med de beste i byen. Det er jo ikke akkurat noen mangel-vare fra før. «Luksusovernatting blir av LMVH nå ansett for å være en naturlig utvidelse av konsernet forretningsområde», sier direktøren for hotellsat-singen i selskapet til Financiel Times. «Vi har også den beste kunnskapen om de potensielle kundene gjennom våre ulike merker og segmenter», sier han. I deres portefølje på over 34 kjente merkevarer som strek-ker seg fra flere av de meste kjente champagne-merkene, til maltwhiskey, motehus, klokker og smykker (inklusive Bul-gari), med en omsetning på til sammen 160 milliarder kroner (2010), vil hotellene kunne bli gedigne utstillingsvinduer for store deler av produktene fra topp til tå. Siden alle selskapene har en ganske selvstendig rolle, kan de også ta egne, strategiske valg, slik Bulgari gjør. Nå gjør morkonsernet det også, men under eget merkevarenavn. Det meste interessante er imidlertid at Bulgari ikke gjør dette for å generere mye profitt. «Dette er først og fremst et PR initiativ», sier direktør for Bulgari til FT. De er heller ikke interessert i å lage mange nye hoteller, men de riktige. Det vil si de som kan tilby det ypperste av det ypper-ste over hele linjen – og bidra til å styrke merkevaren på en subtil og «ikke-selgende» måte.

Disse luksusselskapene ser med andre på hotellindustrien som en helt naturlig forlengelse av sitt interesse- og forretnings-område, fordi, som Gro sa, alt henger sammen med alt. San-sen for det ene utløser gjerne interesse for noe annet i samme luksussegment. Her går design, luksus, unike opplevelser, såkalt «fine-dining»/dyre viner og skreddersydde løsninger opp i en høyere enhet. For det er åpenbart at hotellene er så fjernt fra å være grå, intetsigende «bo-maskiner» som man kan tenke seg. Derfor må de, for å få tak i meste kresne og bevisste gjestene (som ofte også har de største lommebøkene), bevege seg inn i opplevelsessektoren der verdier skapes og kommu-niseres primært gjennom este-

tiske virkemidler som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger (Menon/Perduco 2011). Her er det med andre ord ofte det uuttalte, det som ligger mellom linjene, som er utslagsgivende, slett ikke mange synlige penger, som ansees for å være vulgært.

Uten sammenligning for øvrig er det akkurat det også norske hotellutviklere holder på med. I en artikkel i VG sier sjefen for Rica-kjeden, Ole-Jacob Wold, at de må skille seg ut. «Byens beste tomt er alltid målet. Vi er jo en del av opplevelsesindustrien. Å spille på sjø/vann, nærhet til attrak-sjoner etc. gir hotelloppholdet merverdi», sier han til avisen. Derfor må han bygge hoteller som skiller seg ut, som Rica seilet i Molde, og nyåpnede Rock City Hotel i Namsos, som er blitt en integrert del av iden-titetsbyggingen knyttet opp til Rock City, Norsk ressurssenter for pop og rock, og opplevelses-senter for trønderrock. Utover dette er Rica-sjefen tydelig på at

deres hoteller skal være en slags driver i utviklingen av stedet for å skape liv og røre – og for å fylle brakka, noe som er helt legitimt. Følgelig lokker stadig flere nye hoteller, som Seilet, med scenefasiliteter som går kulturhusene en høy gang. Like mye som å være et sted å sove og drikke, blir de en scene, et hus fullt av opplevelser, som helst skal være unike og enestå-ende, selv om alle brukerun-dersøkelser konkluderer med at det er de samme faktorene gjestene legger vekt på fra gang til gang: gode senger, bra priser, sentrale beliggenhet og hyggelig betjening. For å få til dette har norske hotellbyggere for alvor gått i tospann med arkitektene – og blitt deres våpendrager for en moderne byutvikling som setter sport etter seg og påvirker omgivelsene. Opplevd merverdi gir høyere pris og sannsynligvis også høyere gjenkjøpsprosent. Det er noe alle som selger et

produkt er avhengig av.

Hotellrom med mye mer attåt Internasjonale motehus bygger nå luksus-hoteller så det suser, stappet med dyr design og eksklusive materialer. Nye norske hoteller har også skjønt at de må skille seg ut – med demokratisk design.

Esben Hoff er redaktør av magasinet Kultmag. Les mer om kultur: www.kultmag.no

SamfuNN, ETIKK & KulTur

– rangert som en av verdens ti beste “management thinkers”

– Nordic Head of Marketing fra Google

Ole Petter Nyhaug / Preben Carlsen / Lars E. Olsen / Kristian Collin Berge

ÅRETS MEST SPENNENDE MØTEPLASSVelkommen til Meeting Point 2012 i Oslo Spektrum 1. mars 2012. En dag med kunnskapspåfyll og nettverksbygging på en ny måte.

KEY NOTE SPEAKERS:

HØR OGSÅ:

Arrangør:Sponsorer:

Se mer på www.messe.no/meetingpoint

TAPAS, MINGLING OG SAMSAYA PÅ SCENEN…

Normalarbeidsdagen er sv ekketNy forskning: Normalarbeidsdagen er svekket i bankvesenet, og sannsynligvis også i resten av samfunnet. Fafo-forsker Heidi Nicolaisen peker på fleksitid og resultatlønn som to av årsakene til at normalarbeidsdagen er svekket.

Foto: scanpix

Resultatlønn koblet til presta-sjoner bidrar også til arbeid utenfor normalarbeidsdagens grenser.

Bankansatte opplever at det er vanskelig å møte presta-sjonskravene innenfor normal arbeidstid. Mobil og e-post er én av flere teknologier som gjør grensene mellom arbeidstid og fritid mindre tydelige. Til tross for at arbeidstidsreglene er relativt stabile, mister de like-vel fotfestet fordi omgivelsene endrer seg. Ny teknologi er et godt eksempel på dette, fastslår forskerenforskeren

36 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSEStillingSannonSer

Karsten Moholts nyetablerte Engineerings­avdeling leverer tjenester til offshore, shipping og landbasert industri.

Avdelingen har fokus på levetidsforlengelse samt vedlikeholds­ og modifikasjonsprogram for roterende maskineri og Ex utstyr.

Vi har stor ordretilgang og ønsker å styrke oss med gode ressurser:

Ex ingeniør/ Senior Ex ingeniørProsjektledereSøknadsfrist: Snarest

Jobbrelaterte spørsmål og søknader kan sendes på e-post til jobb@kmoas.no merket med stillingstittel.

Se finn.no for ytterligere informasjon om stillingene.

GGll oopp pp ee nnkkoomm mm uunn ee

* Stilling ledig

(11/1351) Prosjektleiar ved rådmannensin stabGloppen kommune er vald ut som deltakar i KRD si nyeprogramsatsing ”Saman om en betre kommune”.Programmet går over 5 år, og Gloppen kommune er medfrå starten. I tillegg til dette programmet er kommunenogså i gang med eit program for modernisering ogeffektivisering av drifta vår, gjennom implementering avdigitale løysingar i tråd med eKommuneprogram til KS.

For å kunne gjennomføre desse 2 programma bygger vino opp ei prosjektorganisering og har i det høvet ledigstilling som prosjektleiar i 100 %. Prosjektleiar skal haansvaret for

• gjennomføring av utviklingsprogrammet ”Saman omein betre kommune”, ca 50 % stilling

• oppfølging av effektiviseringsarbeidet som følger av eKommunesatsing, ca 50 % stilling

Stillinga som prosjektleiar er eit engasjement fortidsrommet 01.01.2012 - 31.12.2016.

Søknadsfrist er 9. desember 2011.

Du finn fullstendig utlysingstekst og søknadsskjema påkommunen si heimeside. Der finn du også andre ledigekommunale stillingar.

Velkomen som søkjar!

gloppen.kommune.no

Glopp. Komm 2 sp Bergens Tidende:Layout 1 18-11-11 10:18 Side 1

(12/334) Prosjektleiar v/rådmannen sin stabGloppen kommune er vald ut som deltakar i KRD si nye programsatsing «Saman om ein betre kommune». Programmet går over ca. 5 år og Gloppen kommune er med frå starten. For å kunne gjennomføre dette programmet byggjer vi no ei prosjektorganisering og har i det høvet ledig stilling som prosjektleiar i 100% stilling. Prosjektleiar skal ha ansvaret for gjennomføring av utviklingsprogrammet.

Stillinga er eit engasjement med tiltreding snarast mogleg. Prosjektperioden varer til 31.12.2016.

Søknadsfrist: 9. mars 2012

(12/342) Teknisk sjefGloppen kommune sin tekniske sjef gjennom fleire år blir pensjonist i år. Vi er ute etter hans etterfølgjar og stillinga blir difor ledig med verknad frå 1. juni 2012.

Søknadsfrist: 1. april 2012

Fullstendige utlysingstekstar og søknadsskjema finn du på kommunen si heimeside, www.gloppen.kommune.no, «ledige stillingar». Velkommen som søkjar!

GIR ENERGI

DESIG

N:luto.no

Som konsernregnskapssjef vil du ha overordnet regnskapsansvar forkonsernet med datterselskaper. Vi søker en medarbeider med solidkompetanse innen regnskap og skatt som har lang operativ erfaring frakonsolidering av større konsern.

Se fullstendig utlysning: www.nordkraft.no

NORDKRAFT er et solid kraftkonsern i sterk vekst, med eierinteresser i flere virksomheter. Som en avNord-Norges større kraftprodusenter og landets nest største utbygger av småkraftverk, har konsernet idag ansvar for drift og kraftomsetning for fem heleide vannkraftverk, fire vannkraftverk eid gjennomdatterselskaper samt Nygårdsfjell vindkraftverk. I tillegg omsettes kraft fra medeierskap og andrerettigheter som konsernet disponerer.

SØKNADSFRIST8. mars 2012

KONSERN -REGNSKAPSSJEF

Vi søker:

Hva betyr egentlig det som står i stillingsannonsene.

På nettsidene til CareerBuil-der har Kate Lorenz skrevet en småironisk guide til hva

gjengangerordene i stillingsan-nonsene egentlig betyr. Her er tre eksempler:

Krevende arbeidsmiljø.Dette betyr ifølge Lorenz som regel det samme som høyt tempo eller utfordrende. Vær med andre ord forberedt på å jobbe lange dager og holde mange baller i luften samti-

dig, ofte i kombinasjon med korte tidsfrister. Folk rundt deg forventer at du er fleksibel og raskt kan iverk-sette, men også at du kan komme med egne ideer. Dette kan være et stressende miljø, men kanskje liker du denne typen miljø?

DynamiskEt ord som går igjen i jobbannonser. Det betyr antagelig at selskapet leter etter en åpen, initiativrik person som stiler intelligente spørsmål under intervjuet og kan komme med noen gode ideer. Hvis du oppfyller disse kravene, bør du imidlertid under-søke om firmaet er dynamisk, skri-

ver careerbuilder.com. Det er ingen god løsning å føle at det talentet man har går til spille fordi klimaet i bedriften er vanskelig.

God evne til problemløsning er et kravDette kan være et firma i fullstendig kaos.

Trikset for jobbsøkeren er å ignorere alle klisjeer og utvannede adjektiver og gå rett på sak, mener Lorenz. Hva vil selskapet egentlig ha av deg og kan du gi dem det? Ta kontakt med selskapet hvis noe er uklart. Eller still spørsmål under intervjuet.

trenger du en ny leder?Prøv en stillingsannonse her!

Ring 970 07 168 eller send en e-post til

frode@lederjobb.no

Mal for oppsigelse?På Ukeavisen Ledelse finner du maler for blant annet oppsigelse,

cv og jobbsøknad. Besøk vårt nettsted for å laste ned maler som er aktuelle for deg.

www.ukeavisenledelse.no/nyttig/maler/

Stillingsannonsespråk

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 37StillingSannonSer

BKF er en stor og mangfoldig organisasjon med tilholdssted sentralt i Bergen. Hele organisasjonens budsjett for 2012 er i størrelsesorden 330 millioner, fordelt på drift og investering.

BKF favner en rekke fagfelt og ansvarsområder. Blant våre oppgaver finner du mellom annet eiendomsforvaltning, barnehagedrift, regnskapstjenester, IKT og administrasjon. I dag jobber det ca. 250 medarbeidere hos oss som har disse oppgavene som sitt hovedansvarsområde.

Til denne delen av organisasjonen søker vi nå etter

ØKONOMISJEFFor fullstendig utlysningstekst, se www.nav.no / www.bkf.no

Søknadsfrist 10. mars 2012.

Gjøvik videregående skole søker

Avdelingsleder Fagområder: Studiespesialisering med ansvar for samfunnsfag og økonomiske fag Pedagogisk ledelse og drift Medarbeideroppfølging Stillingen er tillagt noe undervisning Vi tilbyr et bredt og spennende fagmiljø, flottelokaleroggodevelferdstilbud 100 % vikariat fra 01.08.2012 til 01.11.2015

Gjøvik videregående skole er Opplands største skole med et stort utvalg programområder. Dette skoleåret har vi ca. 1180 elever og 240 ansatte.

Søknadsfrist 15. mars 2012Se www.oppland.no eller kontakt rektor Åse Sletten, tlf 61 14 94 04/995 20 754.www.oppland.no

www.oppland.no

INFO

, OFK

- en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass

Hospitaldrift Transport søkjer:

Sekjonsleiar ForsyningstenesteSeksjonleiaren vil ha ansvar for den daglege drifta av seksjonen, og for åutvikle den i samarbeid med brukarane av forsyningstenesta. Vi tilbyrein spennande jobb i eit travelt og utfordrande miljø, med muligheiterfor både fagleg og personleg utvikling. Stillingen inngår i Hospitaldrift Transport si leiargruppe.

Kvalifikasjonar:Leiarerfaring•Erfaring frå logistikk og forsyningstenester i større verksemder.•Erfaring frå bruk av administrative IT-verktøy•

Kontaktperson: Einingsleiar Asbjørn Gelin tlf: 55 97 25 50Referansenummer: 1335105287 - Søknadsfrist: 12.03.2012For å lese meir og å søkje på stillinga: www.helse-bergen.no

Hospitaldrift er ei av avdelingane i Drift/teknisk Divisjon i Helse Bergen HF, og leverer ikkje medisinske tenester og -produkter tilføretaket. Hospitaldrift leverer forsyningstenester og varemottak, pasienttransporter, mat til pasientar, pårørende og tilsette, reinetekstilar og senger, dagleg reinhald og andre reinhaldstenester, tryggleikstenester og sentralbordtenester. Hospitaldrift har 7 einingarog om lag 700 medarbeidarar. Hospitaldrift Transport er ei intern serviceeining som driv omfattande støttefunksjon opp mot alle avdelingar i Helse Bergen HF.Eininga er delt i tre seksjonar. " Seksjon Miljøhall," " Seksjon pasientrelaterte transporttenester og bildrift," og " Seksjonforsyningsteneste. Seksjon forsyningsteneste har 39 årsverk. 20 av våre ansatte har fagbrev innanfor logistikk. Seksjonen har ansvarfor optimal forsyning av både medisinske og ikkje-medisinske forbruksvarer til senepostar og poliklinikkar.

Videregående skoler i Oppland søker dyktige

AvdelingsledereDokka videregående skoleAvdelingsleder studieforberedendeVi ønsker en initiativrik og løsningsorientert leder Pådriver i utvikling av et godt læringsmiljø Personal- og økonomiansvar Kontakt med eksterne samarbeidspartnere Ca. 30 % undervisning Spennende arbeid og gode utviklingsmuligheter Godt og inkluderende arbeidsmiljø

Avdelingsleder spesielt tilpasset opplæringØnskelig med spesialpedagogisk utdanning Organisering av spesialundervisning Pedagogisk ledelse og drift Personal- og økonomiansvar Ca. 30 % undervisning Lærerikt arbeid og gode utviklingsmuligheter Godt og inkluderende arbeidsmiljø

Nord-Gudbrandsdal videregående skoleAvdelingsleder skolested OttaVi ønsker en avdelingsleder som: Inspirerer til pedagogisk utviklingsarbeid og godt læringsmiljø for elevene Organiserer skoledriften på en god og effektiv måte Har gode samarbeidsevner og evne til å være en tydelig og motiverende leder Vi tilbyr en spennende jobb med ansvar for pedagogiske, personalmessige og administrative lederoppgaver

Søknadsfrist for stillingene er 15. mars 2012Se www.oppland.no for mer informasjon.www.oppland.no

www.oppland.no

INFO

, OFK

- en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass

FYLKESRÅDMANNVi søkjer ein strategisk, tydeleg og handlingsorientert fylkesrådmann, som er ein motiverande leiar med gode

evner til kommunikasjon og samhandling.

Du finn opplysningar om stillinga og søknadsskjema på www.telemark.no.Søknadsfrist 1. mars 2012

TELEMARKFYLKESKOMMUNE

TAVardenØstlandspostenGjengangerenSandefjords bladTønsbergs blad 206x71 mm (M15)4F

891 TFK1 korr EK2 korr EK3 korr EK

Eventuelle spørsmål om stillinga kan rettast til Skagerak Consulting AS ved Øyvind Drangsland, tlf. 918 32 891, e-post od@skc.no eller Nils-Ragnar Myhra, tlf. 916 25 273, e-post nrm@skc.no, om ynskjeleg på konfidensiell basis. Du kan også kontakte personalsjef Terje Hærås, tlf. 901 77 756, e-post terje.haras@t-fk.no eller fylkesordførar Terje Riis-Johansen, tlf. 975 63 000.

SFO-leiar Alvheim-Bakken skuleDet er ledig 100% fast stilling som SFO-leiar frå 01.08.2012 ved Alvheim-Bakken skule. Kvalifikasjonar for stillinga: Førskulelærar eller anna pedagogisk utdanning.

Vi ynskjer ein person som:- har leiarerfaring og erfaring frå SFO- har samarbeidsevner og humor- har eigenskapar som personalleiar- er positiv, kreativ, sjølvstendig og sørvisorientert

Nærare opplysingar om stillinga, får ein ved å venda seg til:Sylvi Mariann Helgeland tlf: 56382870 e-post:symahe@oygarden.kommune.no

– Brubyggjaren

HVa SKJer?Se vår kurs- og

konferansekalender

på neste side

!

38 NR. 8 – FREDAG 24. FEbRuAR 2012 – UKEAVISEN LEDELSESamfunn, ETIKK & KulTur

HVA SKJER?

FEBRUARMetier har e-læring med oppstart når du vil med følgende tema: n Selvledelsen Smidig prosjektstyringn Grunnleggende prosjektledelsen Praktisk prosjektstyringn Styring av prosjektusikkerhetn Kontraktstyring i prosjektn PRINCE2 prosjektsertifiseringn Prosjektorganisering og teamutviklingn Gevinstrealisering i prosjektAcademy, tlf. 92265641www.metier.no

27–1 EndringsledelseUke 9: 27.feb -1 mars 2012Kursleder er Erica Grunnevoll, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler på Gml Sjømannskolen. www.coachteam.no – tlf 4000 4500

MARS 1 Frokostseminar på Høgskolen i Ålesund

Ålesund www.prosjektforum.no Synnøve Roald – 936 34 790

1 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dagSted: Tromsø Øk lønnsomheten i bedriften din gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhenger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. www.learnbydoing.no

5 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dagØk lønnsomheten i bedriften din gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhenger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. Sted: Trondheim. www.learnbydoing.no

6 Prosjektledelse med økonomistyring Trondheim. 1 dag. Øk lønnsomheten i prosjektet ditt, gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhen-ger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. www.learnbydoing.no

8–9 presentasjonsteknikkKursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler på Gml Sjømannskolen. www.coachteam.no info@coachteam.no tlf 40004500

8 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dagKristiansund. Øk lønnsomheten i bedrif-ten din gjennom grunnleggende for-ståelse av økonomiske sammen henger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnads effektiv måte. www.learnbydoing.no

13 Prosjektledelse 1Høgskolestudium, 15 studiepoeng. Tre samlinger med hjemmeeksamen. Bjørvika konferansesenter, Oslo Se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe, 975 43 235

15 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dagBergen. Øk lønnsomheten i bedriften din gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhenger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. www.learnbydoing.no

13–15 Praktisk prosjektledelse Bjørvika konferansesenter, Oslo grunnkurs, se www.prosjektforum.no Arnstein Moe, 975 43 235

13–15 Praktisk prosjektledelse – grunnkurs. Oslo. Se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe, 975 43 235

16 Prosjektledelse med økonomistyring Bergen. 1 dag. Øk lønnsomheten i prosjektet ditt, gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhen-ger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. www.learnbydoing.no

21 Gratis lunsjmøte om vår leder- og coach-utdanning mot Executive Coach Oslo, CoachTeam as på Sjømanns-skolen Hva er NLP? Hvordan bruke coaching i ditt lederskap? Hva er selvle-delse og hvorfor er det viktig? Jeanette Sleveland gir påfyll og tar imot dine spørsmål. www.coachakademiet.no www.coac-hteam.no info@coachteam.no tlf 4000 4500

22 Økonomi for ikke-økonomer – 1 dagOslo. Øk lønnsomheten i bedriften din gjennom grunnleggende forståelse av økonomiske sammenhenger. Learning By Doing-metoden gjør at du lærer mer på en kostnadseffektiv måte. www.learnbydoing.no

22 DNCF-konferansen 2012Velkommen til årets inspirasjonsdag hos Den Norske Coachforening! Sted: Sjømannsskolen i Oslo. www.coachforening.no

Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledelse

www.prosjektforum.noProsjekt Forum

ØKONOMI FOR IKKE-ØKONOMER • PROSJEKTLEDELSE MED ØKONOMISTYRING

Få god bedriftsøkonomisk forståelse på en dag!

www.learnbydoing.no

Skeptisk? Se hva KAPITAL og Høgskolen i Oslo og Akershussier om våre kurs og bedøm selv. Les mer på

8713429

245

6

713

931275468

4

36978

1

728413659

1

95283

7

896741532

512

8

974

7495218

5

2

6

4

×2

×2

×2 ×2 ×2

+1

+1 +1

+1

+1+1

+1

+1

+1×2

×2

×2

×2

×2 ×2

×2

×2

×2

×2

+1

+1

+1 +1

+1

+1 +1

+1

+1

+1

+1

+1 +1

6

5

3

6

8

9

3

6

Prikk-sudokuHver rad, kolonne og boks skal inneholde tallene 1 til 9 kun én gang. Hvit prikk mellom to ruter b etyr at differansen mellom tallene er 1. Svart prikk mellom to ruter betyr at det ene tallet er det dobbelte av det andre. Mellom 1 og 2 kan det være enten hvit eller svart prikk.

Står du fast? På konzai.no finner du tips til hvordan slike oppgaver kan løses!

© Konzai.no / Jørn Støylen 2012

SPA

GAPKOM-MUNE

STOR-TINGS-

DEL TUR-KOMPIS

UTROP OLJE

BAK-TERIE

HARERFART

INSEKTPRON. KUNST-

STOFF

GASS BEHAND-LING FUGLEN

ELV

SELSKAP

SLEMME

FOR-HOLDA

MORENESMERTE

LJÅ-SKAFT

TRUENDE

TIDS-ROM

SNOB-BER SLESKE

SLÅ

TO LIKE

BY

OPP-DRETT

HÅND-LAG

UNDER-JORDISK

ISOLAT

TIL-BAKE-

STÅENDE FALL

NEVNEØVELSE

STEM-NING

MÅL

DATA-FRIK

FETTET

PLAGE

LYD

ØDE-LEGG

KUNSTABER

KVARTE

HELLIGFØR 12

KONJ.

STOFFPÅ RULL

ROM

UNIVERSI-TETSGRAD

BE-HOLDER

DYRE-BOLIG

BY

Kryssord

HJERNETRIM ved KONZAI.NO

Løsning på oppgavene finnes på nett: konzai.no/ul

39

Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv

og nyhetsbildet generelt.

Gratis nyhetsbrevpå e-post mandag – lørdag

Meld deg på her:UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev

Richard Hovdsveen, viser frem bildet han mener viser firmaets identitet.

Kunstneren Øivind Solgård-Jen-sen har nemlig fanget både det klassiske og fart og spenning i digitalkunst motivet «Pink Coupe».

– Bildet har fulgt oss fra starten og har vært med på å skape vår identitet, forteller Hovdsveen.

Nå henger bildet som et blikkfang for alle som jobber i eller besøker designbyrået.

– Bildet passer oss perfekt, sier han, og

forteller at det unge firmaet har lyst til å være både fartfylte og spennende.

– Bildet har vært med oss fra dag en og jeg har blitt veldig glad i det, og så liker jeg kontraster forteller Hovdsveen.

– Men hva betyr kunst på arbeidsplassen?– For oss som er i et kreativt yrke er det

viktig å omgi seg med kule visuelle ting å hvile blikket på. Det skaper tilhørlighet og gir en mulighet til å flykte litt bort fra jobben og hente ny inspirasjon. Det gjør noe med personalfølelsen, avslutter Hov-dsveen.

Vi presenterer i samarbeid med Arts & Business Norway kunst som betyr noe for folk på jobben. Denne gang fra Pantograf AS.

kunst på jobb

Daglig leder i det nystartede designbyrået Pantograf AS, Richard Hovdsveen, viser frem digitalkunst motivet «Pink Coupe».

Fart og spenning

Kontaktinformasjon

www.ukeavisenledelse.no

�PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e organisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55E-post: pfu@presse.no

RedAKSjon:

Telefon:� 22 31 02 10

Faks:� 22 31 02 15

E-post:� red@ukeavisen.no

AbonneMent KL. 8—16:

Telefon:� 22 31 03 40

AdReSSe:

Utgiver:� Fora Medier AS

Postadresse:� Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo

Besøksadresse:� Grubbegata 6, Oslo

Pris:� kr 1940 per år

Trykkeri:� Nr1Trykk AS

AnSvARLiG RedAKtøR oG KSt. AdM. diReKtøR:

Terje�Aurdal22 31 02 40 — terje@foramedier.no

RedAKtøR:

Magne�Lerø22 31 03 22 — ml@ukeavisen.no

deSKSjef:

Per�Chr.�Dæhlin22 31 02 45 — pc@foramedier.no

RedAKSjonSSeKRetæR:

Siv�Kristiansen22 31 02 07 — sivkri@ukeavisen.no

deSiGnSjef / WebMASteR:

Jørn�Støylen22 31 02 06 — 92 43 80 51 — jorn.stoylen@foramedier.no

oPPLAG:

Nina�BrobakkenOpplagssjef — 22 99 80 60 — nina.brobakken@foramedier.no

Stian�AlmliSalgssjef — 22 40 41 00 — stian.almli@mediesalg.no

joURnALiSteR:

Anita�Myklemyr22 31 02 19 — am@ukeavisen.no

Bjørn�R.�Jensen22 31 02 22 — brj@ukeavisen.no

Dag�Håkon�Hellevik22 31 02 14 — dhh@ukeavisen.no

Elisabeth�Lund22 31 02 37 — elisabeth@foramedier.no

Bård�Andersson22 31 02 16 — bard.andersson@foramedier.no

Einar�Stamnes918 19 966 — einar.stamnes@foramedier.no

Esben�Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer22 31 02 39 — esben@kultmag.no

Aslak�Bonde — Politisk analyseaslakbonde@politiskanalyse.no

AnnonSeR:

Telefon/faks:� 22 31 02 10 / 22 31 02 15

E-post:� ann@ukeavisen.no

Olav�Kvasnes�— Salgsdirektør22 31 02 35 – olav.kvasnes@foramedier.no

Ellen�Hellerud22 31 02 34 — 95 82 05 24 — ellen.hellerud@foramedier.no

Dag�Landfald22 310 231 — 908 63 222 — dag.landfald@foramedier.no

Paal�Tidemand22 310 232 — 408 43 408 — paal.tidemand@foramedier.no

Bård�S.�Eriksen 22 310 233 — 924 06 104 — bard.eriksen@foramedier.no

Frode�Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser970 07 168 — frode.vatland@foramedier.no

Cato�Risløw� — Salgskonsulent stillingsannonser400 81 469 — cato@foramedier.no

�Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

�Utgivelse av stoff i bladets publikasjon skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres, og for stoff som ikke honoreres. Vi forbeholder oss blant annet retten til å lagre og utgi stoffet i elektronisk form fra vårt redaksjonsarkiv eller andre data baser vi har avtale med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsen-dere av stoff kan, etter spesiell avtale med oss, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. Red.

�Støttet av:

Har du tips til bedrifter som har kunst på jobb? Send e-post til kunst@artsbusiness.no.

Daglig leder i det nystartede designbyrået Pantograf AS, Richard Hovdsveen, har brukt kunstverket til å bygge identiteten til den nyfødte bedriften.

infotjenester.no

Vær rustet mot uføre

EFFEKTIV HVERDAGSLEDELSEPersonal- og lederhåndbøker på nett - oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - HMS - kurs

Vi hjelper arbeidsgivere med å forholde seg korrekt til lover, regler og beste praksis innen ledelse, personal, lønn og økonomi.Mange tusen virksomheter benytter våre

verktøy allerede, og vi vil gjerne hjelpe dere også! Besøk våre nettsider og se hvordan vi kan hjelpe dere å stå støtt - uansett tider, vær eller (u)føre.

Usikker i usikre tider?

Mulla Krekar oppfører seg etter forholdene bra i retten. Han står for det han mener. Og det han mener å vite, er at det ikke kommer til å gå «den tykke damen med ansvaret for flyktningene» vel om han blir sendt ut av landet mot sin vilje. Erna Solberg, som vi andre kaller henne, ser ikke

ut til å ta det så tungt, men hyg-gelig er det ikke.

Det som virkelig er ille i denne saken, er at Krekar selv har tatt til orde for at han kan tenke seg å reise til Somalia. Det kan vi ikke la skje. Somalia har nok av problemer om de ikke skal måtte plages med Krekar også. Krekar er vår.

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

Fot

o: s

ca

np

ix

Ifølge avtroppende SV-leder Kristin Halvorsen er den påtroppende lederen, Audun Lysbakken, en politisk bega-velse. Det har han for alvor vist i den såkalte «jenteforsvars-saken». Jenteforsvarsgruppa i SV har fått 154 000 kroner for å lære jenter å slå fra seg når det trengs. Problemet er at det var bare to SV-tilknyttet grupper som fikk vite at det var

mulig å søke om slik støtte. Først sa ikke Lysbakken

noe som helst. Han hadde pappapermisjon og ville ikke forstyrres. Da han kom tilbake på jobb, sendte han et brev til Stortinget der han sa at han ikke burde gjort det han hadde gjort. Men han unnlot behen-dig å informere om alt som hadde skjedd. Blant annet var åtte e-poster ikke journalført.

Det skjedde først da saken ble kjent. Denne uken ble det også kjent at Lysbakken hadde blitt frarådet av ledelsen i departe-mentet om å gjøre som han gjorde. Nå kan det ende med mistillit eller i beste fall sterk kritikk i Stortinget.

Slik kan det gå når man skal lede et parti som vil være noe for seg selv og kjempe mot makta med alle midler.

Krekar i retten

siden sist

Uk e ns da nsk e– Hvis du ser en person bli fraktet ned fra skibakkene med brukket bein eller avrevet ledd-bånd, er det mest sannsynlig en danske, sier Anne Marie Lai Kjar, i Tryg Forsikring til NTB. Trygs

statistikk viser at det for hver 100. danske som skader seg på ski, er det én nordmann som skader seg. Her bør Helsetilsynet gripe

inn med pålegg om at danskene får holde seg på

flaten og i barne-bakken.

Audun Lysbakken har fått kalde føtter. Han har avslått en søknad fra Cecilie Brækhus om støtte til selvforsvarskurs før den avgjørende kampen mot den franske knockoutmaskinen Anne-Sophie Mathis 17 mars. Begrunnelsen er at han er redd for at hun stemmer på SV.

En av landets fremste eksperter på prinsesser og engler, Finansavi-sens redaktør, Trygve Hegnar, kan etter inngående studier slå fast at prinsesse Märtha Louise ikke er psy-kotisk og gal. Mens prinsessen ser engler svinse omkring hele dagen, har Hegnar ennå ikke fått øye på en eneste en. Det synes han er merkelig. Hegnar har ikke en gang fått kontakt med auraen sin. Det er enda mer merkelig, for er det noe de fleste ikke kan unnlate å legge merke til, så er det den aura Hegnar omgir seg med.

At Märtha Louise pleier omgang med engler er gammelt nytt. Det nye av året er englefjær. Rett som det er

kan en oppdage en fjær fra en engel som har seilt forbi. Til tider gjør de også praktisk nytte for seg. En gang fikk prinsessen hjelp fra en engel til å finne en nøkkel som var blitt borte.

Hegnar gir seg ende over og konkluderer med at prinsessen ikke er noe annet enn en rå markedsfø-rer. Mer rå en ham selv. Det er det han mener. I flere tiår har jo Hegnar skrevet de merkeligste ting i Kapital og Finansavisen. Det har skapt liv og røre – og nye abonnenter har kommet til for å finne ut av hva som foregår. Men i prinsesse Märtha Louise har Hegnar uten tvil funnet sin overmann. Hun selger bøker som hakka møkk.

Uk ens englem a nn

SVs nye raddis

Fot

o: s

ca

np

ix

REdaKsjon og annonsE:telefon/faks: 22 31 02 10/15

E-post: red@ukeavisen.no

abonnEMEnt:

22 31 03 40Faks: 22 31 03 05