Trygg palliativ omsorg i hjemmet i Hamar kommune – pasienters og pårørendes erfaringerReidun Hov 1,2) Bente Bjørsland 2) Bente Ødegård Kjøs 1,3) Bodil Wilde-Larsson 2,4)

BakgrunnNorsk helsepolitikk legger opp til overføring av flere helse­tjenester fra spesialisthelsetjenesten til kommunal helse­ og omsorgstjeneste. En intensjon er å legge til rette for at alvorlig syke pasienter kan være hjemme lengst og mest mulig, og om ønskelig få dø hjemme.

Prosjektets hensikt•skaffeinnsiktihvilkefaktorervedpalliativhjemmetjeneste

som bidrar til pasienters (u)trygghetsopplevelse og livs­kvalitet

•identifisereforbedringsområder•prioritereimplementeringavresultater

Materiale og metodeInformanter er pasienter (n=60) som mottar palliativ omsorg i hjemmet i Hamar kommune og deres nærmeste pårørende (n=60).

Data samles gjennom spørreskjema om bakgrunn, livskvalitet (EQ­5D) og pasienters trygghet. Spørreskjemaet om trygghet omfatter opplevelsen og viktigheten av trygghet, og er en videreutvikling fra instrumentet KUPP (Wilde­Larsson). Data­samling pågår.

Preliminære resultater 34 pasienter deltok: 19 kvinner, 15 menn (57­95 år; gjennomsnitt 76,4 år), 19 enker/­menn. 21 bodde alene. De fleste hadde mange diagnoser med overhyppig het av kreft. 17 hadde hatt hjemmetjeneste i over ett år, 17 hadde hjelp flere ganger daglig. Av 34 pasienter hadde 19 fast kontakt i hjemmetjenesten, 18 visste navn på kontakten og 20 visste hvor de skulle ringe hvis de trengte uforutsett hjelp. 20 pårørende deltok: 15 kvinner, 5 menn (43­75 år; gjennomsnitt 60 år), 14 yrkes aktive. Av 20 pårørende visste 12 navn på kontakten i hjemmetjenesten og 18 visste hvor de skulle ringe hvis pasienten trengte uforutsett hjelp.

Konklusjon Pasienter synes å score høyere på opplevd trygghet enn pårørende, mens pårørende scorer høyere på subjektiv betydning enn pasientene.

Spørsmålsområder Opplevd virkelighet

Subjektiv betydning

PasN=34

PårN=20

PasN=34

PårN=20

Medisinsk/helsefaglig kompetanseHjelp mot smerter 2,6 2,7 3,1 3,5Hjelp øvrige symptomer 2,5 2,5 3,0 3,4Best mulig pleie 3,6 2,9 3,7 3,5Sykepleier tilstrekkelig ksk. 3,3 3,0 3,8 3,6Lege tilstrekkelig ksk. 3,3 3,3 3,7 3,9Pleier kan prosedyrer 3,1 3,0 3,6 3,7Sykepleier vet hva gjøre 3,1 3,1 3,3 3,8

OrganiseringSamme pleier 2,4 2,0 3,1 3,3Hvilken pleier kommer 2,0 1,5 2,7 3,0Når pleier kommer 2,7 2,3 3,4 3,3Samme lege 3,0 3,4 3,6 3,7Samordnet hjelp. Legene 2,3 2,5 2,8 3,7Samordnet hjelp. Pleiere 2,6 2,9 2,9 3,9Samarbeid leger­pleier 2,4 2,4 2,7 3,5Nok tid. Pleier 3,1 3,1 3,6 3,7Nok tid. Lege 3,1 3,0 3,5 3,5

Identitetsorienterte aspekter Medbestemme pleien 3,2 3,3 3,3 3,7Medbestemme medisinsk behandling 2,5 2,9 2,7 3,6Informasjon sykdom 2,9 3,3 3,5 3,8Informasjon prognose 2,6 2,7 3,3 3,6Informasjon prøver og us 2,8 2,9 3,3 3,4Informasjon om ansvarlig lege 3,0 3,4 3,6 3,7Informasjon om ansvarlig sykepleier 2,8 2,7 3,3 3,6Respektert av pleiere 3,7 3,5 3,8 3,9Respektert av leger 3,3 3,3 3,7 3,8Snakke om det av betydning 3,0 3,1 3,4 3,6

Skala: 4 (best/viktigst) ­ 1 (dårligst/minst viktig)

1)Utviklingssenter for hjemmetjenester, Hedmark i Hamar kommune, 2)Høgskolen i Hedmark, Institutt for sykepleie og psykisk helse, 3)Senter for omsorgsforskning, Østlandet og 4)Karlstads Universitet

KontaktpersonReidun Hov reidun.hov@hamar.kommune.no eller reidun.hov@hihm.no Telefon +47 932 45 422

Kopi&G

rafisk, MjøsA

nker AS

Trygghet•Symptomlindring,pleie,behandling•Tilgjengelighjelp•Kontinuitet•Medvirkning•Informasjon•Samarbeid,samordning•Respekt,omtanke•Kompetentpersonale•Avlastepårørende