Tsunamien - 10 år etter - Håpets Vinger nr 1-2015

1

TSUNAMIEN10 år ETTEr

side 4

vi flyr for livet flight Magazine nr 1/2015

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

CMYK COLOURS

Vi flyr livetfor

MAF-pionér Betty GreeneEvakuert fra krigssonen

Reisebrev fra Bangladesh Back to basics

Remove bi-fore flight

side 8side 20side 28 side 33side 34

2 - H å p e t s v i n g e r -

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

CMYK COLOURS

Mission Aviation Fellowship NorgePostboks 316, 1401 SKI, tlf.: 33 48 07 [email protected] – www.maf.noMagasinet Håpets Vinger utgis fire ganger pr. år ISSN 1893-7578 • Bankgiro: 7058.63.60610

Administrasjon:Daglig leder: Willy André Ludvigsen Innsamlingsleder: Martin Aarflot Markedsleder: Jostein Rensel Logistikksjef: Steinar Sødal Sekretærer: Astrid Th. Kristoffersen og Helén Devold

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Willy André LudvigsenRedaktør/research/skribent: Martin AarflotOversettelse og korrektur: Grethe Øyna Milivojevic og Steinar SødalRedigering og design: Jostein Rensel

leder

”The Digger”Små steg er ikke ubetydelige i den store sam-menhengen. Den spede begynnelse er ikke å forakte. For Armstrong var det ene skrittet fra landingsfartøyet ned på måneoverflaten kun et steg. I den store sammenhengen åpnet en helt ny verden seg.

MAF startet i 1946 ved at noen krigstrette menn ville bruke flyene til noe annet enn å bombe fiendens territorium. Nå ville de hjelpe, bringe

håp, mat og hjelp i stedet for død og ødeleggelse til verdens fattigste territorier.

Det startet med en idé, et kall, en beslutning, og det første steget ble tatt. Og så det neste. Og det neste. I dag teller flyflåten 140 fly i 25 land i ver-den. Klare til å fly dem som trenger det mest. En forsiktig start, et steg, har ført til redningen for utallige mennesker i verdens fattigste land i snart 70 år.

- Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten, var Neil Armstrongs første ord etter månelandingen i 1969.

3

TeksT: Willy André ludvigsen dAglig leder i MAF norge

FoTo: MAF ugAndA

Forsidebilde: MAF var en av de første organisasjonene som responderte etter tsunamien rammet Indonesia.Foto: LuAnne Cadd

MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus.

MAF mangedobler andres innsats. Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp.

Dette er MAF:Hvert 3. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 140 propellfly i 25 land.

MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp.

MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon.

MAF Norge samlet inn penger til en grave-maskin til flyplassen i Kajjansi i Uganda. En tilsynelatende liten, uviktig brikke i forhold til det å fly maskinene våre til utilgjengelige plasser for å redde liv.

Men gravemaskinen holder dikene åpne for jord, leder vannet bort fra flystripen, rydder rullebanen for termitter og holder plassen operativ. Litt sånn som fotfolket i menigheter,

frivillige lag og sportsklubber. De vises ikke, får ikke mye ære, men er livsviktige for å holde hjulene i gang.

Det var med stor stolthet jeg prøvekjørte «The digger» som de kalte gravemaskinen i Kajjansi. Og på vegne av alle givere i Norge solte jeg meg en kort stund i takknemligheten fra alle arbeiderne på flyplassen. Herved er takken brakt til deg som fortjener den.


Banda Aceh, Indonesia:26. desember 2004 ristet jorden og havet steg og slukte hele vestkysten av Aceh-regionen. 170 000 mennesker mistet livet og mer enn en halv million var uten hus og hjem. Landsbyer og distrikter var forandret for alltid.

Enorme ødeleggelserMAF var en av de første som rykket ut. vi har fløyet i indonesia siden 1950-årene og kunne mobilisere fly og personell fra basene våre i indonesia i tillegg til Bangladesh og Austral-ia. i løpet av et par dager var MAFs piloter på vingene med nødhjelp til dem som ingen

andre kunne nå, og benyttet veistumper som flystriper. vi fløy også nøkkelpersonell fra de andre nødhjelpsorganisasjonene, slik at de kunne få oversikt over katastrofeområdet.

- Da vi fløy oppover langs kysten, så alt nor-malt ut helt til vi kom til Meulaboh. Etter det var alt utradert. Jeg har aldri i mitt liv sett noe liknende, fortalte david Wunch, MAFs leder for spesialprosjekter. - Overalt var veier øde-lagt, og dekket med vrakgods. Det var umulig for hjelpearbeiderne å komme fram med laste-biler. MAF fløy mat, vann, medisiner og andre kritiske forsyninger til de stedene som ingen andre klarte å nå fram til.

Operasjon VelsignelseTim Chase ankom Aceh for å fly sjøfly bare

TSUNAMieN i bANDA Aceh - 10 år eTTer

TeksT: DiANNA GibNey | FoTo : MAF Arkiv

Ti år senere ser vi tilbake på 2. juledag da katastrofen rammet Aceh i Indonesia.

5

Mange år med interne konflikter og borgerkrig har rasert økonomien i Liberia. I 2011 var Liberia rangert blant verdens 5 minst utviklede land. Det finnes knapt nok noen brukbare veier.

10 dager etter tsunamien og minnes det de gjorde i disse første dagene. - Akkurat da fløy vi til to steder på kysten der vi kunne lande på veier som var ryddet for vrak-gods, forteller han. - Vi samarbeidet da nært med Obor Berkat (Operasjon Velsignelse – en indonesisk organisasjon) for å dele ut esker med mat nok til en familie. Vi klarte å få plass til 150 esker i en Cessna 206. Folk flokket seg rundt flyet når vi landet, desperate etter å få hjelp.

Internett- og telefonsenteretter hvert som de andre nødhjelpsorgan-isasjonene begynte å ankomme, etablerte MAF et kommunikasjonssenter i Meulaboh, en liten plass på vestkysten som Fn valgte som base for sin operasjon. et annet kommu-

nikasjonssenter ble etablert i Banda Aceh, provinshovedstaden som ble fullstendig utradert av flodbølgen.

- Det var et enormt behov for internett og tel-efonkommunikasjon fordi alt som var av slikt var blitt ødelagt av tsunamien, forteller Mark Bloomberg, som ledet kommunikajonssen-teret ved Meulaboh. - FN hadde satt opp teltene sine på en fotball-bane, så det var naturlig for oss å etablere vår ”internettkafé” der. Vi hadde egne telt med bord, PC-er og et trådløst nettverk som var tilgjengelig for FN og alle andre som måtte øn-ske å benytte seg av det. Vi hadde også flere IP-telefoner som hjelpearbeidere kunne benytte for å ringe hovedkontoret i hjemlandet.

Denne Cessna 206-en landet på en veistrekning. Piloten hadde esker med mat som dekket dags-behovet til ca 150 familier i landsbyen Alue Titi.


Mange broer ble skyllt vekk av vannmassene, slik at veiene ikke lenger var framkommelige. Våre små Cessna-fly kunne likevel bruke veiene som landingsstriper. Foto Amber Desist

MAF-pilot Rune Karlsson fra Sverige losser nødhjelpsforsyninger.Foto: Harry Berghuis

Alle de vanlige ambulansene var blitt fullstendig knust av vannmassene. Dette er vraket av en sykebil.Foto: Harry Berghuis

MAF losser nødhjelp til mennesker som har mistet hele livsgrunnlaget.Foto: Harry Berghuis

7

Folk kom til senteret tidlig om morgenen for å sende epost eller ta et par telefoner. deret-ter var de ute i katastrofeområdet hele dagen. om kvelden kom de tilbake for å debriefe på telefon og sende rapporter og vurderinger på epost. i de første ukene var MAFs kommuni-kasjonssenter det eneste stedet med telefon og internett, og en viktig link til omverdenen.

Heidi Blomberg, Marks kone, arbeidet for Food for the Hungry. - Vi fløy alltid med MAF når vi skulle fra Medan til Meulaboh, forteller hun. - Det var den en-este måten vi kunne komme oss inn og ut av katastrofeområdet på. MAF fløy alle hjelpear-beiderne våre. Vi brukte også MAF mye når vi skulle fly oppover kysten for å få oversikt over katastrofen. Da fløy vi med sjøflyet. MAF hjalp oss også å sette opp internett i katastrofebasen vår.

På bedringens veigjenoppbyggingen av Acehprovinsen pågikk i årevis. Chase, som ble i Aceh helt til 2007, forteller at innbyggerne var fullstendig avhengige av matforsyninger minst ett helt år før de klarte å dyrke opp kjøkkenhagene sine igjen.

Hundrevis av dugnadslag var i aksjon for å rydde veier for vrakgods, bygge fiske- oppdrettsanlegg, plante ris, bygge opp hus og skoler, grave brønner, bygge båter og få småbedriftene på beina igjen. MAF bisto med transport, kommunikasjon og logistikk for at det skulle gå så effektivt som mulig.

- Tsunamien ble startskuddet for MAFs katastro-feresponsavdeling, forteller Wunch. MAF

hadde alltid trådt til ved katastrofer tidligere også, men etter tsunamien ble det helt klart at MAF hadde en kritisk rolle i å koordinere logistikk og transport, for å gjøre det mulig for alle de andre hjelpeorganisasjonene å gjøre jobben sin på en effektiv måte.

Katastrofeteamnå har MAF et fulltids katastrofeteam som står parat til å rykke ut dersom det kommer en ny katastrofe eller krise. dette temaet spilte en kritisk rolle etter orkanen Felix i nic-aragua, jordskjelvet på Haiti i 2010, og etter tyfonen på Filippinene i 2013.

MAF er i Aceh ennådet som begynte som katastrofehjelp har et-ter hvert utviklet seg til et langsiktig program for MAF i Aceh. Ti år senere er MAF en av yt-terst få organisasjoner som fremdeles arbei-der i området. Fra basen vår i Banda Aceh står vi i beredskap med luftambulanse, i tillegg til at vi kan tilby trygg og pålitelig lufttransport. MAF har også etablert et samarbeid med en lokal flymekanikerskole der elevene får prak-tisk undervisning i MAFs hangar. i 2014 var rundt 90 elever innom hangaren vår.

Vi glemmer ikkeFor en tilfeldig besøkende ser det nå ut som om Aceh er fullstendig gjenreist etter tsu-namien. Men sporene etter en slik katastrofe blir ikke så lett borte. - Landsbyer og distrikter er forandret for alltid, sier Chase. - Nå om dagen ser alt fint ut. Hus er bygget opp igjen og barna går på skole, men de følelsesmessige sårene er fremdeles åpne. Det må gå en generasjon eller to før alt virke-lig er over.

MAF er bereDTnår en katastrofe rammer i et område der MAF kan bistå, skjer ting veldig fort. Planer settes ut i live, fly blir flyttet til området og våre folk stormer til oppgavene sine. i slike øyeblikk er vi svært avhengige av bønnepartnerne våre.

vi ville satt enorm pris på om du vil bli med i dette nettverket av forbedere og omslutte våre daglige flygninger i bønn, og stå med oss når neste katastrofe ram-mer. For å melde deg som bønnepartner send en epost til vår bønneleder Astrid kristoffersen: [email protected] eller gå til maf.no/bonn.


Betty Greene foran MAFs første Cessna 150.

8

9

MAF-pIoNérENE:

BETTy GrEENE (1920-1997)

I 1946 gjennomførte Betty Greene den første MAF-flygningen i historien. Det holdt på å gå

skikkelig galt da det var vann i bensinfatet hun hadde fylt bensin fra.

TeksT: MArTiN AArFloT FoTo: MAF Arkiv

9


I året 1927 klarer Charles Lindbergh å krysse Atlanterhavet med fly. Året etter, når Betty Greene bare er 8 år, får hun oppleve og se denne pilothelten med egne øyne, når han flyr sitt berømte fly like ved hjem-met hennes i Seattle, Washington. Den da-gen fødes det en drøm i henne om en dag å bli pilot selv. I 1920-årene i USA virket alt mulig, spesielt innen luftfart, men dette ble det en brå slutt på da de harde 30-årene satte inn. Hadde det ikke vært for at Betty fikk hundre dollar til sin 16-årsdag av en rik onkel, hadde hun kanskje aldri fått råd til å ta flysertifikat.

Selv om Betty raskt erfarte at hun elsket å fly, var ikke pilot å regne som noen egnet yrkeskarriere for damer i 1930-årene. Plikt-skyldig føyet hun seg derfor etter forel-drenes ønsker om at hun skulle bli sykeplei-er – noe som ga mye bedre jobbutsikter for henne. Men smertelig gikk det mer og mer

Som de fleste amerikanske MAF-piloter var Betty Greene også mekaniker. På dette bildet påfører hun en spesiell lakk på et fly med seilduksvinger. Lakken fikk seilduken til å krympe.

I 2010 fikk Betty Greene Kongressens gullmedalje, post mortem, for sin innsats som WASP-flyger. Som WASP-flyger deltok Greene og 1100 andre kvinner som testpiloter og utførte mange slags høyrisikoflygninger og frigjorde dermed mannlige piloter for krigsoperasjoner

11

opp for Betty at hun overhodet ikke hadde noe anlegg for å bli sykepleier og foreldrene lot henne avbryte studiene. Da var det at en eldre venn hun hadde tillit til, introduserte for henne muligheten å kombinere hennes to store kjærligheter: Å tjenestegjøre som pi-lot for å hjelpe misjonærene i deres arbeid.

Fylt med ny glød, la hun om kursen og tok eksamen i sosiologi ved University of Wash-ington samtidig som hun tok trafikkflyger-sertifikat. Dermed var hun, uten å vite det, kvalifisert til å søke et nystartet program for kvinner som ønsket å tjenestegjøre i hæren under 2. verdenskrig; WASP (Woman Air-force Service Pilots). Her fikk hun utsjekk på en rekke flytyper og deltok som testpilot i forsøk med fly i store høyder.

Etter krigen ble Betty spurt om å engas-jere seg i Christian Airmen’s Missionary Fel-lowhip (CAMF) som senere byttet navn til MAF. Den 14. februar 1946 kjøpte MAF sitt

MAFs første fly var et rødt fireseters Waco biplane (1933 modell) med en ny 220 HK Continental-motor.

“ Jeg mener at kjærlighet er bedre enn hat. Og at det er mer edelt å bygge hønsehus

enn å ødelegge en katedral.”Betty Greene

- M A F - p I O N é r E N E : B E T T y G r E E N E -


første fly, et Waco Cabin Biplane. Bare 9 dager senere tok Betty Greene av fra Los Angeles i California med to passasjerer på vei sørover mot Mexico. Ethel Lambotte og Lois Schneider jobbet for Wycliffe, en org-anisasjon for bibeloversettelse, og skulle til Mexico der mannen til Lois jobbet som bi-beloversetter.

Denne første flyturen skulle ikke gå helt etter planen. De hadde beregnet tre dager, men da Betty så at det kom rusk fra mo-toren, valgte hun å lande i Tuxpan for å un-dersøke flyet. Det viste seg at det bare var malingsflak som skallet av motordekselet. Neste dag fløy hun videre til Mexico City der hun møtte Cameron Townsend, grunn-leggeren av Wycliffe. Han spurte Betty om hun kunne fly ham ut til leiren deres ute i

jungelen like ved Tuxtla Guiterrez.På vei til Tuxtla var de nødt til å mel-

lomlande for å fylle drivstoff i Minatitland, men på vei videre mot Tuxtla møtte de en voldsom storm og måtte snu. På vei tilbake til Minatitland får de plutselig motorstopp. Betty bytter fra venstre til høyre tank og forsøker å starte motoren. Det virker og de kommer seg tilbake til Minatitland uten flere uhell. Når Betty undersøker hva som er galt, oppdager hun at det er kommet vann oppi bensinfatet som hun fylte den venstre bensintanken fra. Heldigvis hadde hun ikke fylt i den høyre også. Dagen etter fløy hun Cameron til Tuxtla og returnerte så til Los Angeles etter å ha gjennomført MAFs aller første misjonsflygning.

Betty fotografert sammen med MAFs to første passasjerer, Wycliffe-misjonærene Ethel Lambotte og Lois Schneider.

Medlemmene i Christian Airmen’s Missionary Fellowhip fotografert samme dag som CAMFs første fly ble kjøpt, et Waco Cabin Biplane. Nr 2 fra venstre er James Truxton, MAFs første president og helt til høyre er J. Grady Parrott, MAFs visepresident. Betty Greene er nr 3 fra høyre.

13

Selv Betty Greene ikke var med på selve grunnleggingen av MAF, var hun en mar-kant personlighet innen misjonsflyvning og en betydelig pådriver til å utvikle mis-jonsflygning som en spesialisert tjeneste.

Hun var MAFs første fulltidsansatte og den første piloten som fløy oppdrag for MAF. Mens hun tjenestegjorde i WASP under andre verdenskrig, skrev hun en ar-tikkel om behovet for fly i misjonens tje-neste. Jim Truxton leste denne artikkelen og inviterte henne til å bli med ham og to andre piloter i å starte opp Christian Air-men’s Missionary Fellowhip. I sin tjeneste for MAF ble Betty Greene også den første kvinnelige piloten som krysset Andesfjel-lene.

Vi er stolte over at en kvinne hadde en så fremtredende plass i MAFs historie og pi-onértid. Betty Greene var dessuten meget kvalifisert som både flymekaniker og fly-ger. Dette var enda mer bemerkelsesverdig

på den tiden enn om dette hadde vært i dag - i et fremdeles mannsdominert fly-miljø. Og, vi tar gjerne imot flere kvinner!

Jeg hatt gleden av å møte flere kvin-nelige MAF-piloter og mekanikere ute fra bl.a. Sør-Afrika, Kenya, Canada - og Norge! Vi er takknemlig over norske Margaret Normann, som fløy for MAF i Democratic Republic Congo (DRC) fra 2003 til 2006.

Samarbeidet mellom Wycliffe Bibelover-settere, eller SIL (Summer Institute of Lin-guistics) som misjonsorganisasjonen heter på feltene, har vedvart alle disse årene.

Ved en av MAFs tre globale hovedbaser, den i Cairns i Australia, driver vi et felles retreatsted for misjonærer ved navn “Tree Top”. Dette er et idyllisk sted i tropene der jeg har vært på flere av MAFs styremøter. Her kan også misjonærer fra hele Asia Pa-cific området – og særlig fra PNG - komme for å hvile.

Arne Nordahl

NORSK PIONéRArne Nordahl: En av grunnleggerne og tidligere styreleder i MAF Norge, President i MAF Europa og Viseformann i MAF International.

- M A F - p I O N é r E N E : B E T T y G r E E N E -

eN pioNér koMMeNTerer


PAusebilDe

Kalimantan, Indonesia Kalimantan utgjør den største delen av Borneo, og dekker 583 000 kvadratkilometer. Her er tre MAF-fly i formasjon over Kalimantan i 2010. To Cessna 206 og ett Kodiak 100 (nærmest).

15

PAusebilDe


i 2014 har vi, med deres hjelp, utrettet mye. vi er kjempebegeistret for alle dere som står skulder ved skulder sammen med oss i kampen for å hjelpe mennesker i verdens desidert mest utilgjengelige utposter. i tillegg til 35 672 jerrykanner og 9 568 bil-letter, viser vi noen av de andre prosjek-tene som vi sammen har klart å realisere i året som gikk. MAF multipliserer misjon, men uten gavene fra våre givere ville ikke dette skjedd.

På vegne av alle som har fått hjelp det siste året, på vegne av alle piloter, bakke-mannskaper og på vegne av alle oss som jobber her hjemme i norge vil jeg uttrykke vår største takknemlighet for gavene dere har gitt til MAF.

2. eTASje på MAFS koN-Torer i jUbA, Sør-SUDAN kr 230 000,-

MAF investerer nå i en langsiktig flyoperas-jon i sør-sudan. vi ansetter flere piloter og bakkemannskaper og hadde behov for mer kontorplass. norske givere bidro til at vi kunne bygge en andre etasje på kontorene. norske givere har også tidligere sørget for den første etasjen. gode kontorlokaler er viktig for administrasjonen av flyoperas-jonene i sør-sudan.

TrAkTorgrAver TiL bASe i UgANDAkr 430 000,-

i uganda hadde de behov for en ny grave-maskin til å utføre utvikling og vedlikehold av basen og flystripen i kajjansi. en slik maskin kan gjøre flere typer gravejobber og er effektiv når det er behov forå flytte på masser.

høydepunkter i 2014

Martin Aarflotinnsamlingsleder

17

en jerrykanne = 20 liter flybensin. dette er nok flybensin til å holde et fly kontinuerlig i lufta i 371 døgn

MoTorNeDkjøLiNgS-SySTeM For gA8 AirvAN - kr 92 000,-

12 fly fikk installert et system som tapper motoren for varm bensin når flyet står stille. Dermed unngår vi at flyene er van-skelige å starte når motoren fremdeles er varm, et kjent problem for fly med mange korte bakkestopp.

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

CMYK COLOURS

Vi flyr livetfor

bibeLreSSUrSer på WiFi og NeTTbreTTkr 30 000,-

MAF multipliserer effekten av misjon. i Arnhem land og på Papua ny-guinea har vi sørget for at misjonærer kan utnytte moderne teknologi i arbeidet med å gjøre folk kjent med Bibelen. Bibeltekster og bi-belhistorier gjøres tilgjengelig på PC, mo-biltelefon og nettbrett. vi i MAF hjelper til med å få fløyet utstyret ut.

35 672 jerrykANNer

norske flysponsorer er med på å finan-siere et nytt Cesna 208 Caravan til nye flyoperasjoner i liberia.

9 568 biLLeTTer

dette tilsvarer at vi i gjennomsnitt har fi-nansiert reisen til 26 passasjerer pr. dag.

791 000,- TiL NyTT FLy

høydepunkter i 2014

Martin Aarflotinnsamlingsleder


I går fløy jeg ”Karamoja Shuttlen” – en fast rundtur nordvest i Uganda.

i landsbyen Matany, helt øst i uganda, satte jeg av fire menn som skal utføre øyeoperasjoner der de neste to ukene. dette er noe de har gjort der hvert år i mer enn 30 år og i alle disse årene har de fløyet med MAF for å komme seg frem og tilbake. er det ikke fantastisk?

i løpet av de neste dagene vil disse gutta utføre hundrevis av øyeoperasjoner. i løpet av de 30 årene de har holdt på har tusenvis av mennesker fått se verden med ”nye øyne” takket være innsatsen deres. Tenk så mange som også kan ha fått et nytt syn på evigheten som følge av dette.

kirurgteamet hadde tatt med seg absolutt alt de trengte av forbruksmateriell og operasjonsutstyr. det var hundrevis av kilo å losse. denne kofferten var fryktelig tung. Jeg vet ikke hva som var oppi, men den kjentes som om den var fylt med bly.

kArAMojA ShUTTLeMAF-PiloT DAve ForNey i uGANDA

bloGG: www.TheForNeyFlyer.bloGsPoT.coM

19

dette er noen av dem de skal hjelpe. de som lever helt øst i uganda. Hit til Matany vil de kom-mer fra fjern og nær for å få synet tilbake. Tenk deg følelsen av å kunne se igjen etter mange års blindhet på grunn av grå stær? vi håper og ber om at når vi hjelper folk med slike konkrete problemer, så ser de Jesu kjærlighet gjennom oss og dem som bor og tjener i dette området. vi håper at disse menneskene også må få åndelig klarsyn.

det samler seg alltid en folkemengde i Marany. Først ganske liten, slik som på bildet, og så vok-ser den raskt til det bokstavelig talt er hundrevis av mennesker rundt flyet – mest barn. dette kan ikke ha vært mer enn 90 sekunder etter at jeg skrudde av motoren. Akkurat så lenge at jeg fikk plassert halestøtten og åpnet bakdøren. de synes nok det er spennende å se flyet lande, losse og ta av igjen. Hadde jeg vært barn, hadde jeg garantert gjort det samme.

A pilot´s blogMange av MAF-pilotene har sine egne blogger der de legger ut bilder og forteller om store og små ting som de opplever i sin tjeneste for MAF. I denne spalten forteller vi noen historier vi har lyst til å videreformidle til leserne våre.

20 - H å p e t s v i n g e r -20

Nuere og Dinkaer har i århundrer vært nomader og kveg-drivere og de har kjempet om de samme beitemarkene og ressursene. I de senere årene har denne rivaliseringen også blitt politisk, samtidig som spyd og stokker er byttet ut med moderne skytevåpen. Det er noe av årsaken til den voldelige konflikten vi er vitne til i Sør-Sudan i dag.Foto: Samir Bol, The Niles

21

Øyenvitneskildring

21

EVAKUErT FrA KrIGSSoNEN

Sør-Sudan: I september 2014 eksploderte det i byen Renk. Granatnedslag og geværild kom uten forvarsel og innbyg-gere og hjelpearbeidere måtte flykte. PÅ de neste sidene er historier fra de ansatte i Medair som plutselig befant seg i en livsfarlig situasjon, og MAFs folk som kom dem til unn-

setning. Det skulle gå nesten en uke før vi klarte å få ut alle.

TeksT: luANNe cADD FoTo: luANNe cADD & MeDAir


Hanna Pilgrim, Leder for helsearbeid, Medair

Jeg kom tilbake til Renk sist mandag et-ter en kort tur til Nairobi, og gledet meg til å kaste meg over utfordringene jeg hadde planlagt for de neste par månedene. Etter en effektiv start på dagen på klinikken, hadde jeg akkurat kommet på kontoret, da luften med ett ble fylt av lyden fra gra-natnedslag og maskingeværer. På under én time hadde jeg og de 13 kollegaene mine pakket ned det aller mest nødvendige om bord i bilene våre, og kjørte det remmer og tøy kunne holde til den nærmeste FN-basen for å komme oss til et sikrere sted.

Dani Denish Helse- og hygienearbeider, Medair

Jeg kom til Renk på torsdag og reiste rett på kontoret. Idet jeg skulle til å lese dagens epost, kom Liz inn og spurte om jeg hørte granatnedslagene. Vi kastet oss rundt, stengte ned det vi måtte på kontoret og kom oss inn i “sikkerhetsrommet”. Nedsla-gene fra granatene kom stadig nærmere og vi diskuterte når og hvor vi nå skulle dra, eller om vi bare skulle bli værende. Til slutt bestemte vi, sammen med hovedkvarteret i Juba, at vi skulle komme oss sørover.

Mens vi pakket begynte granatene å tref-fe nærmere og nærmere. Plutselig landet to granater rett borte i nabolaget. Det var

Hanna Pilgrim Leder for helsearbeid, Medair

Etter nesten en uke med harde kamper i og rundt Renk, kom det en periode som var rolig nok til at vi kunne lande ved FNs base og hente ut et team med hjelpearbeidere fra Medair.

Dani Denish Helse og hygienearbeider, Medair

Daniel Juzi, MAFs basesjef

18Tors / sepT

23

en veldig intens opplevelse. Jeg ble redd og vi pakket så raskt vi bare kunne. Vi forsto at vi ikke kunne få med oss alt, men prøvde å få med det viktigste. Jeg har vært i Malakal mens det var kamper der, men dette var mye verre, og i de siste minuttene før vi kunne kjøre av gårde var vi skikkelig redde. Tanker og spørsmål raste gjennom hodet og det var en enorm lettelse da vi klarte å komme oss vekk.

Daniel JuziMAFs basesjef

Jeg fikk en telefon fra Medair som fikk meg til å våkne brått. ”Kan dere hjelpe oss med en evakuering? Det har brutt ut kamper i Renk og vi må få ut folkene

våre!” Min første tanke var ”Ja, så klart! Vi kan, vi må…” Vi hadde ett fly og én pilot tilgjengelig: Andrew Parker ville gjøre et umiddelbart forsøk på å evakuere Medair-teamet fra Renk. Det største problemet nå ville være om det var trygt for oss å lande på flystripen i Renk.

Andrew Parker, MAF-pilotJeg hadde egentlig fri den dagen oper-

asjonssentralen fikk spørmålet om å evak-uere Medair-teamet. En kollega kom hjem til oss og spurte om jeg var villig til å stille opp. Da var klokka 10.15. Jeg byttet til uni-form og kom meg ned på flystripen så fort jeg bare kunne. Der fylte jeg bensin på flyet og gjorde det klart for avgang. Med

Tiden på bakken er kritisk når man lander i krigssoner. Da vi landet i Renk andre

gang, var vi på bakken i bare 12 minutter

Andrew Parker, MAF-pilot Chris Ball, MAF-pilot Reinier Kwantes, MAF-pilot

19Fre / sepT


god hjelp fra bakkemannskapene våre og prioritert avgang fra tårnet på flyplassen i Juba, var jeg på vingene 11:29.

Daniel Juzi, MAFs basesjefKlokken 11:29 fikk vi melding om at

Andrew var i lufta. I det øyeblikket dette skjedde, endret vi status i operasjonssen-tralen til ”Sikkerhetsnivå 3”. Når vi har et fly på et kritisk oppdrag som dette, får ingen andre enn dem som det er strengt nødvendig at er til stede, oppholde seg i kontorlokalene. Dette gjelder fra flyet tar av og helt til det er trygt tilbake på basen. Årsaken er at vi ikke skal bli distrahert av noe som ikke har med oppdraget å gjøre, slik at vi kan høre HF-radioen, ikke over-høre noen oppkallinger og holde løpende kontakt med Medair og andre aktører som er involvert i å sikre operasjonen.

Dette var to av Skype-meldingene vi mottok fra Medair:

11:54 Medair: Kamper har brutt ut nord-vest for byen. Det er INGEN kamper sør for byen eller i nærheten av FN-basen.

12:33 Medair: VIKTIG. Ny informasjon fra FN og militær etterretning. Det er ikke trygt å lande. Vi må be MAF-flyet om å snu.

Andrew Parker, MAF-pilotJeg hadde fløyet nesten halvannen time,

av de tre timene det tar fra Juba til Renk, da operasjonssentralen kalte meg opp og fortalte at det ikke lenger var trygt å lande i Renk og at jeg måtte snu og komme tilbake til Juba.

Reinier Kwantes MAF-pilot

Jeg ble spurt om jeg kunne ta på meg evakueringsoppdraget for Medair. Klokken 06:15 var jeg på plass på flyplassen for å klargjøre flyet. Vi sto i høyeste beredskap og ventet på klarsignalet fra Medair i Renk. Klokken 09:00 fikk vi melding om at situ-asjonen fremdeles var for urolig rundt fly-stripen til at vi kunne lande.

Dani Denish, MedairStraks vi kom innenfor vakten på FN-

basen følte vi oss tryggere. Stemningen i teamet ble mer avslappet og vi hadde tid til litt tull og tøys for å bearbeide morgen-ens opplevelser. Men etter litt begynte vi i stedet å bekymre oss for alle innbyggerne i Renk som nok en gang måtte flykte ut i bushen uten noe sted å søke tilflukt. Det eneste vi kunne gjøre for dem nå var å be.

20LØr / sepT

Straks et av våre fly tar av for å gjennomføre en kritisk operasjon innføres ”Sikkerhetsnivå 3” og alt personell som ikke MÅ være til stede i operasjonsrommet, forlater rommet.

25

22man / sepT

23Tir / sepT

Hanna Pilgrim, MedairJeg er så glad for at jeg har erfaring som

rådgiver i flyktningleire. Dermed gjør det meg ingenting å sove på bakken under en presenning, lage mat på primus, gå i dage-vis uten en dusj og å lede forbønn.

Chris BallMAF-pilot

Det var blitt mandag morgen, og fremde-les drev operasjonssentralen og Medair og vurderte om situasjonen i Renk var slik at Medair-teamet kunne komme seg trygt til flyplassen. Jeg fikk beskjed om at vi skulle gjøre et nytt forsøk og jeg fylte opp tank-ene på flyet. Så la jeg kursen nordover for den tre timer lange flyturen. Underveis holdt operasjonssentralen meg oppdatert om situasjonen i Renk og jeg forsikret meg om at Medair-teamet sto klare på flystrip-en rett før landing. Vi avtalte også et signal de skulle gi meg dersom jeg måtte avbryte landingen i siste sekund, om det skulle bli nødvendig. Til min store lettelse var det klar bane og jeg landet, lastet folk og utstyr om bord og kom meg i lufta igjen uten mer tid på bakken enn strengt tatt nødvendig. Teamet fra Medair var svært lettet over en-delig å være på vei ut fra Renk.

Dani Juzi, MAF Sør-SudanNå var vi halvveis i operasjonen. Første

halvpart av teamet var i sikkerhet. Nå gjen-sto resten.

Reinier Kwantes MAF-pilot

Tirsdag fløy jeg til Renk igjen i håp om å få ut de siste. Vi sto bare 12 minutter på bakken. Like etter at jeg hadde startet mo-toren, så jeg noe ved enden av flystripen

som beveget seg i retning av oss. Så beveget det seg sakte til siden. Det var for langt til å være et menneske og det beveget seg for sakte til å være en bil. Da det hadde flyttet seg tilstrekkelig langt til siden, ga jeg full gass for å ta av. Ettersom vi nærmet oss, så jeg at det var en kamel med to personer på ryggen. Ved enden av flystripen så jeg to andre personer bevæpnet med AK-47 maskingeværer. Men da de verken siktet mot oss eller beveget seg, anså jeg dem ikke som noen trussel mot oss.

Hanna Pilgrim, MedairFor meg var det vanskeligste å se alle

menneskene langs veien som ikke hadde noe sted å flykte og ikke noen beskyt-telse mot regnet, ikke vann å drikke og ingen mat til barna sine. Jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg alle sammen. Det skar meg i hjertet når jeg tenkte på at dette ikke var første gang de måtte flykte fra hjemmene sine (sannsynligvis ikke andre gangen heller), og at dette faktisk er noe som er ganske vanlig i Sør-Sudan.

Omgitt av så mange behov og så mye ødeleggelse, er det mange ganger jeg har kjent hvordan gudstroen min svikter, eller til og med forsvinner. Jeg har blitt fullsten-dig overveldet, og må bare erkjenne hvor liten og kraftløs jeg er i møte med disse enorme problemene. Da vi satt og ventet på flyet, kjempet jeg med slike følelser og hadde tid til å tenke gjennom dem og å be. Gud minnet meg på at hans trofasthet er urokkelig, selv om min kan rokkes.

Dani Denish, MedairJeg satt og tenkte på alt arbeidet vi hadde

gjort for å lære folk om god hygiene og helse. Der vi hadde arbeidet, var det nå helt folketomt. Folk må ha forlatt husene sine i Renk. Jeg håper vi snart kan reise tilbake, da med et enda større team.

25


MAFs svAr i kriser

i fjor bisto MAF i overkant av 5 000 kritiske situasjoner på noen av verdens mest isolerte steder. det er alltid folk som trenger våre ambulanseflyvninger og din støtte og for-bønn er avgjørende for å gjøre disse flyvningene mulig.

Tan

za

nia

Pauli, en eldre mann, får en alvor-lig hodeskade. ettersom tilstanden hans blir kritisk, flyr vi Pauli til Hay-dom sykehus, der han blir frisk.

«det var virkelig et privilegium å kunne hjelpe Pauli og be for at han skulle bli frisk», sier MAF-pilot kirstein Combrink.

Dr

Ko

ng

o

over 100 000 barn smittes av mes-linger og kolera. 1 145 barn dør i epidemien. MAF frakter omtrent hundre leger og sykepleiere og 6 350 kg vaksiner og forsyninger for å støtte 24 mobile klinikker drevet av leger uten grenser. MAF-fly spiller en avgjørende rolle når helseorgan-isasjonene prøver å bekjempe disse dødelige sykdommene.

sØ

r-s

uD

an

lual, en ung bonde, blir angrepet av kvegrøvere og skutt på kloss hold.vi ble kontaktet av in deed and Truth Ministries (idAT), hentet den skadde mannen og fløy ham til Juba universitetssykehus.

«lual var redd og trodde han skulle dø. da vi ba sammen med ham, ba han om tilgivelse og lovet å ikke ta hevn», forteller idATs suzy kuj.

ma

Da

ga

sK

ar Zanombavy, en gravid kvinne, blør

voldsomt, mister babyen og nesten livet. Når situasjonen er livstru-ende, flyr vi henne til Antananarivo for en livreddende operasjon. Selv om Zanombavy fortsatt sørger over babyen hun mistet, er hun takknemlig for hjelpen som reddet livet hennes.

26

27

James, en ung gutt, må få beinet amputert etter å ha blitt truffet da en bombekastergranat eksploderte like ved ham. noen dager etter eksplosjonen, forverret tilstanden hans seg og vi fløy åtteåringen til nairobi i kenya, for en operasjon som reddet livet hans.

«uten MAFs hjelp, er det ikke sannsynlig at lille James ville ha overlevd», sier Jeremy Abbott i MAF storbritannia.

Øs

T-T

imo

r

en 19 dager gammel baby får alvor-lige pusteproblemer. MAF flyr ham fra avsidesliggende oecusse til dili sykehus, så han kan få akutt medi-sinsk behandling.

«Alternativet ville vært en 12-timers ferjetur, som bare går to ganger i uka – det kunne ha vært for sent», sier MAFs kommunikasjonsmedar-beider Angela Harding.

sØ

r-s

uD

an

Ka

Lim

an

Tan Jimi, en ung gutt, skader ankelen sin al-

vorlig i en sykkelulykke. vi henter ham fra et avsidesliggende område i kalimantan og flyr ham til sykehuset for å opereres.

«nå vil han kanskje kunne gå igjen, men uten MAF, hadde det ikke vært en sjanse for det», sier MAF-pilot dave Forney.

pap

ua

ny-

gu

ine

a Tailima, en ung jente, får alvor-lig hjernerystelse og brekker armen når hun blir truffet av en fallende tømmerstokk. Vi flyr henne til Telefomin, der de får gipset armen hennes.

Hun trenger ytterligere be-handling på et annet sykehus, og vår pilot Mathias Glass flyr henne til Wewak. Snart er Tailima strålende glad igjen.

27


Reisebrev

28

rEISEBrEV FrA BANGlAdESh

TeksT: ruNe skJolDeN FoTo: skJolDeN PrivAT

MAFs gåtegeneral* på gamle trakter

*Mange kjenner Rune Skjolden best som mannen bak MAFs advents- og påskenøtter.

29

MAFs operasjon i Bangladesh ble startet av to australske MAF-piloter i samarbeid med Bangladesh Flying Academy. I starten

brukte de tre fly av typen Grumman G44A Super Widgeon.

Bangladesh: MAFs sjøfly, et Cessna 208 Amphibium, har nettopp forlatt hangaren på Dhaka International airport. Den har MAF-logoen over porten, og “Flying for life” med store bokstaver på

veggen ut mot rullebanen. I cockpiten sitter pilot Rune Karlsson (56) sammen med assistenten hans, som er ny i jobben.

- Det er inte ofta jag tar safety procedures på svenska eller norska, men det skal vel kunna gå bra endå.

29

MAFs gåtegeneral* på gamle trakter


Vi er seks passasjerer, og ingen av oss har fløyet med et sjøfly før. Vi frykter en skum-mel avgang, med oppstigning som ligger mange grader brattere enn det de store selskapene har. Men det går noen minut-ter, og så er vi plutselig i lufta, uten at vi la merke til det. Under oss ligger stadig større deler av Dhaka, som gradvis blir mer dif-fuse av sin egen smog. Konturene av byen forsvinner helt idet vi legger oss til rette med en marsjfart på 162 knop i 4000 fot. Vi drar sørover, en 20 minutters flytur til den lille byen Madaripur.

Familien Skjolden fra Rennebu er i Bang-ladesh på juleferie, og har tatt kontakt med

MAFs pilot, som de traff da de jobbet i landet i perioden 1997-2001. Da jobbet Herborg og Rune Skjolden som lærere for misjonærbarn på Swedish and Norwegian School i Dhaka. Her hadde også familien Karlsson sine fire jenter som elever, mens pappa og pilot Rune Karlsson jobbet med å etablere MAFs base i landet.

Vi flyr over Jamuna River, Ganges, som er ei av de mange elvene som MAF lander på. Det har blitt mer enn 1200 oppdrag siden starten. Det er vindstille og vi kan lande omtrent overalt der det er vann.

- Det är tio år sedan jag var här, så vi kollar lite innan vi landar. Det bygges ut høyspen-

“Se pappa! De navigerer med en iPad!” Henrik (15) har

studert inventaret i cockpiten og oppdaget at piloten har et nettbrett montert over instrumentene.

1/3 av Bangladesh består av vann. Det finnes 8000 km med elver. MAF opererer det eneste sjøflyet i landet.

31

tlinjer som skal unngås. Rune K. tilter flyet 11 grader mot venstre og sirkler i 300 fots høyde over byen før han setter Cessnaen lett ned på elva. Det blir liv på elvebredden - vi er oppdaget av lokalbefolkningen.

- One or two anchors, Sir? Det er kun nødvendig med ett anker i dag. Mens flyet fortøyes til bredden har det samlet seg om-lag 300 blide fjes som jubler når flydørene går opp. Et par ivrige hender finner fort ut hvordan flapsen virker, og får vennlig beskjed om å ikke leke med flyet.

Mens gjestene går først i toget bort til “Rema 5”, tesjappa og nærbutikken på ste-det, venter Rune K. ved flyet. Han er en trivelig svenske fra Ed ved Strömstad, og han er godt vant med å komme flygende til

landsbyer ved elver i Bangladesh. Der hvor veiene slutter, overtar elvene som trans-portårer, og siden landet er flatt, er det in-gen elvestryk som byr på landingsproblem-er. Noen ruteflyging med et større selskap kunne ikke falle ham inn. - De lander jo ikke selv engang, sier han oppgitt.

Rune K. begynte som pilot etter en di-rekte henvendelse fra ei svensk dame som jobbet som Afrika-misjonær. - Du skal bli misjonspilot! sa hun og satte pekefingeren i brystkassen på unggutten som stod i koret og sang på «Pingströrelsens sommercamp» i 1982.

Siden da har han stort sett fløyet, og per i dag har han vært pilot for MAF i snart 30 år i forskjellige land. På PNG fikk

Rune Karlsson og kona Maria reiste i slutten av 2013 til Bangladesh. De har også tidligere jobbet for MAF i landet.

Det blir liv på elvebredden når flyet lander og snart har det samlet seg et hundretalls skuelystne.


han stoppet en stammekrig mellom to folkegrupper bevæpnet med pil og buer. - Om dere slutter å ta livet av hverandre, skal jeg fly dere gratis hjem! Karene som ikke hadde vært i et fly før, eller knapt sittet på en stol, plasserte seg i fosterstilling på flyse-tene, knep øynene sammen og satt livredde og musestille til de landet.

Noe av det største han har opplevd som pilot var arbeidet etter tsunamien i rom-jula 2004. Da katastrofen inntraff, stengte MAF kontoret i Dhaka, tok med seg Cess-naen og landet på en halv rullebane i Aceh. Nå begynte to år med daglige flygninger av mat og utstyr. Sammen med 20 andre pi-loter bodde Rune K. i enkle telt og livnærte seg på stort sett bare ris og fisk. Debrief-ing hver kveld ble terapi for de ellers så rutinerte pilotene. Oppdraget er en av de sterkeste opplevelsene Rune har hatt som MAF-pilot.

- Jag har alldrig mött så många tacksama menniskor förut.

Sommeren 1994 startet han arbeidet med å opprette MAF i Dhaka. To år brukte han og partneren på kontorvandringen for å etablere et kommersielt flytilbud i et land uten erfaring med slikt. Når det skulle gjøres uten bestikkelser, måtte man regne med at ting tar tid. I 1996 begynte de første flygningene, og MAF har siden

da hatt alle de store bistands- og misjons-organisasjonene som kunder.

Skjolden har returnert til flyet sammen med enda flere glade vertsfolk, og er etter hvert klare til avgang. Vi får god hjelp til å skyve flyet ut fra land, og Rune gir gass bortover elva mens assistenten på flot-tøren fremdeles gjør klart flyet. Det lukter litt James Bond av dette, og det utveksles gode smil. Vannet fosser rundt oss og vi let-ter etter at vi har passert noen nedlastede mudringsbåter og et par frakteprammer som glir rolig langs bredden. Vi sirkler over byen, og så setter Rune flyet på elva en ek-stra gang noen sekunder, bare for at vi skal få kjenne følelsen av hvor silkemykt det går an å lande.

Inn mot Dhaka igjen, og vi ligger lavt. På 1500 fot har vi all verdens utsikt til rismark-er, mursteinsbrennerier og elvetransport, gamle Dhaka med den armenske kirka, de store passasjerbåtene og etter hvert det fantastiske parlamentsbygget. Motoren du-rer jevnt. Den går på billig og driftssikkert drivstoff, akkurat som de store maskinene.

- Disse Pratt & Whitney-motorene er vel-dig stabile. De er trygge å fly med, forklarer Rune K. Det går overraskende bra å snakke vanlig sammen i et fly hvor motoren kun er to meter unna oss.

Herborg var lærer for barna til Rune Karlsson da familien

Skjolden jobbet i Bangladesh på slutten av 90-tallet

Å navigere i Bangladesh er blitt mye enklere etter introduksjonen av GPS som app på nettbrett.

33

Prestens stripe

bAck To bASicS!MAFs flyprest

Thomas Midtsund

Uansett antall flytimer, år og erfaring, så er det stadig visse grunnleggende kunnskaper og ferdigheter en må tilbake til.

så drar en til flyplassen og flyr landings-runder. ved å ta av, stige, flate ut, fly rundt flyplassen og lande igjen, får en gått gjen-nom alle de grunnleggende tingene med bruk av ror, kontroll av hastighet og annet som må fungere på enhver flytur.slik også med mye annet i livet. også i troslivet. vi er med i menigheten, går til gudstjenester og møter, hører forkyn-nelse, leser i Bibelen. lever vårt bønneliv. kunnskapen øker, og formodentlig styrkes og vi vokser i troen!

Men også der, i troslivet, må vi stadig ”back to basics”, tilbake til det grunnleggende! i 1 kor 2,2 skriver Paulus: ”For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus kristus og ham kors-festet.”

snart skal vi feire påske og igjen bli minnet om Jesu lidelse, død og oppstandelse for vår skyld!

det er ”basic”, basisgrunnlaget for vår tro!samme hvor langt vi kommer på troens veg vil alltid ordet om korset ligge i bunnen. ”For av nåde er dere frelst, ved tro. det er ikke deres eget verk, men guds gave. det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i kristus Jesus til gode gjerninger, som gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” ef 2,8-10

Back to basics! vi kommer aldri lenger enn til ”Frelst av nåde”, basert på guds ufattelige kjærlighet til oss, demonstrert i Jesu lidelse, død og oppstandelse!

goD påSke! hiLSeN ThoMAS 33


I MAF er vi vant til å møte et variert utvalg utfordringer. Her er imidlertid en fra Sør-Sudan av det mer uberegnelige slaget. Vi lar MAF-pilot Keith fortelle:

Alle som har tråkket litt rundt på flyplasser er vel kjent med disse røde stoff-strimlene som er festet til deksler, fartsmåler og andre ting som trenger beskyttelse når flyet står på bakken, men som kan føre til problemer om de ikke fjernes før man går på vingene. derfor står det alltid på dem ”remove be-fore flight”.

det er åpenbart at bidronninger ikke kan lese!like etter landing ble ett av flyene våre et potensielt bosted for en sverm med hon-ningbier, og de tok likegodt tilhold inne i propellspinneren. Hva gjør man da? vi bestemte oss for å vente litt og se hvordan

saken utviklet seg, siden vi ikke trengte flyet neste dag. det ga oss tid til å finne på en kreativ løsning.

da vi kom tilbake på flystripa neste dag, så det ut til at de hadde bestemt seg for et lengre tids leieforhold der i spinneren. Jeg er ikke redd for bier, men kollegaene mine sa at det burde jeg, for dette er afrikanske bier, og om vi forstyrret dem, kunne de sverme til et annet fly eller stikke passas-jerer eller mannskap.

om ettermiddagen tok jeg en ny tur ut til flyet for å inspisere disse hissige husokku-pantene, mens jeg vurderte mulighetene for utkastelse. Til min store lettelse hadde de valgt å flytte videre. Jeg tipper at dron-ningen etter hvert fant temperaturen inne i den polerte metallspinneren så uuthold-elig at hun dro ut for å finne et kjøligere til- holdssted. ikke så rart når temperaturen krøp opp mot 35 grader i skyggen.

reMove bi-Fore FLighT!TeksT oF FoTo: keiTh keTchuM

35

TeksT oF FoTo: keiTh keTchuM

viL Dere hA beSøk Av MAF?MAF har en fantastisk spennende og dramatisk historie og vi vil veldig gjerne fortelle den - ansikt til ansikt.

Vi har et nettverk av ambassadører og representanter fra stab&styre, som kan komme til din menighet eller gruppe.

Vi vil både inspirere og utfordre, enten dere er en stor eller liten forsamling.

Historiene om hvordan våre fly og piloter bidrar til at mennesker og folkegrupper blir totalt forvandlet, er både engasjerende og rørende.

For å invitere MAF, kontakt: willy ludvigsenepost: [email protected]: 996 46 030

bLi MAF-koNTAkT og hjeLp oSS å ForANDre verDeNØnsker du å være MAF-kontakt for din menighet, bedehus eller kirke?

Les mer på www.maf.no/maf-kontakt. Ta kontakt med Helén Devold: [email protected] • mobil: 411 41 039

KirKe • Menighet • Bedehus • flyKluBB • sKoler

36 - H å p e t s v i n g e r -MAF NoRGe • P.B. 316, 1401 SKI • TLF: +47 33 48 07 80GAVeKoNTo: 7058.63.60610 • oRG: 980 421 899 • ePoST: [email protected] • WWW.MAF.No

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

CMYK COLOURS

Støtter du MAF, er dine bidrag med på å holde våre fly på vingene i Sør-Sudan, på Øst-Timor, i Ecuador og mange andre steder der ufred og konflikter gjør at mennesker lever i frykt.

etter at opprørere er nær ved å ta livet av ham og herjer byen han bor i, er Mabior Nyuong bior den første til å returnere for å gjenoppta jobben sin som lege.

Med fare for selv å bli drept holder han stand ved sykehuset i Bor der han hjelper og lindrer syke og døende.

- Hvis ikke jeg gjør dette, har de ingen an-dre som vil hjelpe dem, sier han.

Det minste vi i MAF kan gjøre er å sørge for at legen har det han trenger av medisiner og utstyr for å kunne fortsette jobben sin.

- Dette er kallet mitt, sier Dr. Bior.

MAF eksisterer for å hjelpe de virkelige heltene i verden. Folk som de fær-reste har hørt om, men som daglig risikerer sitt eget liv for å redde andre.

Sør-Sudans ukjente helter

Documents

Tsunamien - 10 år etter - Håpets Vinger nr 1-2015