Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 4/2006

retur

Fargerikt sug i Tromsø - side 2

Stadig mer porselen, keramikk, krystall og skrapjern returneres sammen med glass- og metallemballasjen. Feilsorteringen skaper store problemer i gjenvinnings-prosessen. Norsk Glassgjenvinning ber nå kommunene og renovatørene om hjelp.

KVALITETSSIKRING

– Vi trenger kommunenes hjelp både til å informere om riktig sortering, og til å sjekke hva som kommer inn i containerne, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning.

Selskapet har på sin side lagt forholdene til rette med informasjonsmateriell, annonser og annet som kommunene og avfallsselskapene kan benytte seg av.

KunnskapsmangelSunde tror årsaken til det økende problemet er sammensatt: Dels kan det skyldes mangel på kunnskap blant publikum – som tror at porselen, keramikk og krystall kan returneres sammen med glassemballasje. Dels kan det skyldes mangel på kunnskap blant transportører og ansatte på miljøstasjoner og sorteringsanlegg, som sender med ukurante metallgjenstander og annet som publikum har lagt igjen.

– Budskapet kan tydeligvis ikke gjentas for ofte: Det er kun glass- og metallemballasje som har inneholdt mat- og drikkevarer som skal leveres i våre containere, ingenting annet, presiserer Lasse Sunde.

Blyholdig krystallDet er lett å tro at for eksempel knuste vinglass kan kastes sammen med vinflasker og syltetøyglass. Problemet er at krystall

kan inneholde bly som selv i små mengder ødelegger for gjenvinningen. Til tross for at Norsk Glassgjenvinning har den beste tilgjengelige sorteringsteknologien, er det ikke mulig å skille krystall fra vanlig glass.

Også keramikk og porselen skaper store problemer, fordi det har en høyere smeltetemperatur enn glass. Når glassråstoff skal smeltes om til nye produkter, blir keramikk og porselen til «tyggegummi» som tetter dyser og ødelegger maskiner.

Må sjekke lastenI tillegg til servise, kopper og glass, kommer det inn en mengde ukurante metallgjenstander som ikke har noe med emballasje å gjøre. Nina Christensen ved sorteringsanlegget i Onsøy forteller om både stekepanner, eksosanlegg, barnevognhjul og parasoller som dukker opp blant glass og bokser. En del er så stort at det umulig kan være kastet inn gjennom åpningen i containerne.

– Det kan tenkes at noen transportører tar med ukurante ting som folk setter igjen utenfor containerne eller på miljøstasjonene. Kommunene og avfallsselskapene må selv vurdere om informasjonen og kvalitetssikringen må styrkes, sier Sunde.

Unngå knusingEt annet problem er at glasset knuses mer enn nødvendig, for eksempel når

containerne tømmes over på lastebil. Dette gjør det vanskeligere å skille ut fremmede materialer på sorteringsanlegget. Norsk Glassgjenvinning ber avfallsselskapene ta dette opp med sine transportører, for å begrense problemet.

Lasse Sunde varsler strengere kontroll med emballasjen som blir levert i Onsøy den kommende tiden. Feilsortering medfører trekk i betalingen. Samtidig vil Norsk Glassgjenvinning tilby kommunene informasjonsmateriell som fritt kan benyttes overfor innbyggerne, for å bidra til et felles løft for miljøvennlig kildesortering.

Feilsorterer glass og metall

Kun emballasje• Glass- og metallcontainerne er

kun for emballasje som har inneholdt mat og drikke.

• JA TAKK: Vinflasker, glass som har inneholdt syltetøy, pastasauser, barnemat etc., alle typer hermetikk-bokser, kyllingformer i aluminium ol.

• NEI TAKK: Alt som ikke er mat- eller drikkeemballasje, slik som krystall, kopper, servise, speil, gryter, malingsspann, bildeler, tanker osv.

PROBLEMAVFALL: Porselenskrukker, fotballer og andre rariteter som havner i returcontainerne,

skaper problemer for gjenvinningen, fastsår Lasse Sunde. Foto: Gunnar Bjerketvedt

Tur Retur nr. 4, september 2006

Tromsø er først i verden med å bygge et avfallsanlegg der søppelet ikke ser dagens lys før det er ferdig sortert. Boligfeltet på Stakkevollan er plassert like i nærheten av det nye sorteringsanlegget Tromsø Miljøpark nord på Tromsøya. Dette har gjort det mulig å bygge rør fra de seks borettslagene og frem til sorteringsanlegget. Søppelet fra beboerne på Stakkevollan blir sugd opptil 2,5 km med en hastighet på 60 km/t inn i anlegget.

– Systemet fungerer omtrent som en sentralstøvsuger for hele boligfeltet og gjør hele tømmeprosessen enklere og billigere. I prinsippet trenger vi bare å trykke på en knapp, programmere en datamaskin og så går resten av seg selv, forklarer renovasjonssjef Bård Jørgensen i Tromsø kommune.

Bedre bomiljøDe fleste nye boligfelt i Tromsø har avfallssug som en naturlig del av bygge-planleggingen. Stakkevollan er imidlertid det eneste boligfeltet som får søpla sugd direkte til anlegget. Ved de andre boligprosjektene blir avfallet sugd via en spesialbil. Tanker og rør blir bygget inn i vegger eller gravd ned i bakken. En bil kommer deretter hver uke og tømmer systemet automatisk, men uten at bilen kjører inn i boligfeltet. Jørgensen kan fortelle at responsen fra beboerne har vært overveiende positive.

– Den største fordelenen med avfallssug er at beboerne får et bedre bomiljø. De slipper støyen og trafikken fra bilene som skal inn i gården og tømme dunkene, og det blir ingen stank fra søppelbeholdere. I tillegg slipper de alt skrotet og søppelet som lett hoper seg opp foran tradisjonelle containere og avfallsdunker.

Optisk for alleDet unike ved avfallssugsystemene i Tromsø er imidlertid ikke bare anleggene i seg selv, men hvordan de kombinerer avfallssug med optisk sortering. De vel 1000 husstandene som allerede har

Tromsø kommune lanserer i september verdens mest avanserte innsamlings- og sorteringsanlegg. Boligområdet Stakkevollan med vel 3500 innbyggere tar i bruk avfallssug som fører søppelet direkte til sorteringsanlegget.

Tromsø suger søpla

AVANSERT INNSAMLING

SUGERØR: Boligfeltet på Stakkevollan i Tromsø har fått verdens mest avanserte avfallssystem, fastslår renovasjonssjef Bård Jørgensen. Foto: Kaja Baardsen

avfallssug i Tromsø, får utlevert fargede søppelposer som de sorterer avfallet etter, før de slipper det ned i «suget». Optisk sortering er imidlertid et sorteringssystem som er i ferd med å bli innført for hele kommunen. Innen året er omme vil alle husstandene ukentlig få besøk av en renovasjonsbil som henter de fargerike posene. Avfallet vil deretter bli kjørt til det nye anlegget ved Tromsø Miljøpark på Tromsøya, hvor det blir automatisk sortert etter farge på posen.

– Innbyggerne i Tromsø er vant med

kildesortering, så hovedutfordringen med det nye systemet ligger i at man får en ny type fargede poser, samt å sortere avfallet riktig, sier Jørgensen.

Presentert på konferanseI anledning åpningen av de nye tekniske anleggene, ble det avholdt en nordisk konferanse i Tromsø 7. og 8. september. Her presenterte kommunen det nye anlegget og avfallssug som system. Både fagfolk, planleggere, miljøorganisasjoner og politikere var tilstede på konferansen.

Spørsmål? Ring 800 31 500 eller gå inn på www.returkartong.no

Skyll kartongen.Skyll kartongen.

Tørk kartongen godt.Tørk kartongen godt.

Brett kartongen flat.Brett kartongen flat.

Stapp så mange kartonger

du klarer i en åpen kartong

(det går mellom 4-7

kartonger i en).

Stapp så mange kartonger

du klarer i en åpen kartong

(det går mellom 4-7

kartonger i en).

Skyll kartongen.Skyll kartongen.

Tørk kartongen godt.

La den stå til dagen etter.

Brett kartongen flat.Brett kartongen flat.

Klipp av bunnen

på den første.Klipp av bunnen

på den første.

Stapp så mange kartonger

du klarer i en åpen kartong

(det kan gå over 20 kartonger

i en «slange»).

Stapp så mange kartonger

du klarer i en åpen kartong

(det kan gå over 20 kartonger

i en «slange»).

TørkTørk

BrettBrett

SkyllSkyll

StappStapp

TørkTørk

BrettBrett

SkyllSkyll

StappStapp

Hver kartongkubbe er et lodd i returkartong-

lotteriet. Stapp minst 4 kartonger i den 5.

Skriv på telefonnummer, navn på skolen

og navn på klassen, eller andre dere

ønsker skal vinne.

Lever kartongene i skolens

innsamlingsordning for drikkekartong.

Hvert år deles det ut premier for til

sammen 2 millioner kroner.

Mønekartonger med skrukork skal skylles,

brettes og stappes på samme måte som

vanlige mønekartonger. Alle typer

plastkorker kan leveres sammen med

kartongene. For de som har plastinn-

samling kan korkene også leveres her.

Skolen er stappfull av lodd!Skolen er stappfull av lodd!

Plastkorkene?

RitaRet

urRitaRet

ur

Kalle

Kartong

Kalle

Kartong

Jeg er fetteJeg er fetterren til en til

Kalle. På noen skoler i Kalle. På noen skoler i

landet er det meg delandet er det meg derre e

skalskal SKYLLE, BRETTE SKYLLE, BRETTE

og Sog STTAPPEAPPE!!

Hei!Hei!

Plast og mat skal også sorteres i Oslo

Avfallet skal sorteres i hjemmet og hentes på

samme måte som restavfall og papir, uten å øke antall

dunker. Plasten legges i en egen pose i papirbeholderen og sorteres ut i etterkant. Våtorganisk avfall legges i en farget pose i restavfallsbeholderen, for senere optisk sortering.

Det er planlagt pilotprosjekter for plastemballasje i utvalgte deler av byen neste år. For våtorganisk avfall vil det bli igangsatt pilotprosjekter i 2008.

– Gjennom aktiv og målrettet informasjon håper vi å få folk til å sortere ut mest mulig og i renest mulig fraksjoner. Vi ser fram til å ta fatt på utfordringen, sier informasjonssjef Tone Grønning i Oslo kommunes renovasjonsetat.

Den nye avfallsplanen innebærer også satsing på avfallsreduksjon, ombruk, henteordning for farlig avfall, avfallssug og bedre renhold av Oslos gater. Kommunen vurderer også å opprette et eget avfallstilsyn.

Oslo kommune vedtok i sommer en ny avfallsplan for 2006-2009, der økt materialgjenvinning er et

sentralt mål. Nå setter kommunen i gang forsøk med både plastemballasje og våtorganisk.

Tur Retur nr. 4, september 2006

Emballasjeretur vil som i fjor sende ut plakater som viser hvordan kartongene skal brettes. I tillegg følger informasjon om gjenvinning, og klistremerker som kan brukes på kildesorteringsbøtta. Skolene melder seg på som deltakere, og er dermed med i trekningen av flotte premier.

– Hele ni av ti skoler leverer drikkekartonger til gjenvinning i større eller mindre grad. Vi håper å øke returandelen ytterligere, både ved å få med enda flere skoler og ved å få skolene til å ha kildesortering i alle klasserom, sier prosjektleder Kjersti Berg i Emballasjeretur.

Den gode oppslutningen blant skolene kan bidra til å fjerne miljøavgiften på skolemelkemballasje. Tidligere i år fjernet Stortinget fritaket for miljøavgift på drikkekartonger, men ettersom returandelen på skolemelk er vesentlig høyere enn for drikkekartong generelt, ble skolemelken skilt ut som eget system.

Basert på en stor undersøkelse i mars godkjente Statens forurensingstilsyn en innsamlingsgrad

på skolemelksemballasje på 90 prosent. Avgiften på skolemelk er dermed for dette skoleåret redusert fra kr 1,13 til 0,11 per emballasjeenhet.

– Vi håper at målet om å fjerne avgiften vil motivere skolene og barnefamiliene til å levere enda mer til gjenvinning. Økt returandel blir en vinn-vinn situasjon for alle, sier hun.

I september starter årets skolemelkkampanje «skyll-brett-stapp» med Kalle Kartong og Rita Retur. Målet er å motivere enda flere skoler til å levere flere av drikkekartongene til gjenvinning.

Bretting på timeplanen

KAN FJERNE AVGIFT

SKYLL-BRETT-STAPP: Plakatene skal både informere og motivere skolebarna til å levere inn melkekartongene.

LOOP og Avfall Norge (tidligere NRF) vil i løpet av 2006/2007 utgi et tegneseriehefte med originale Donald Duck-striper som kun handler om avfall og kildesortering. LOOP vil bruke bladet som et supplement til dagens skolemateriell, og distribusjonen vil primært gå gjennom de lokale avfalls-selskapene. Bladet vil også inneholde morsomme oppgaver og informasjon om kildesortering og gjenvinning.

Miljø-Donald

«Alle vinner på gjenvinning» er slagordet for nettkampanjen som LOOP ruller ut i disse dager. En konkurranse på ulike nettsteder skal trekke oppmerksomhet til kildesortering og gjenvinning. Ved å svare riktig på to spørsmål, blir publikum med i trekningen av en drømmehelg på det svanemerkede Gålå Høyfjellshotell. Deltakerne blir også bedt om å foreslå hvordan de selv kan bidra til økt kildesortering. På denne måten håper LOOP å få inn konstruktive forslag og bygge opp en base med adresser.

Nettkampanje

I mai og juni ble det satt rekord i retur av drikkekartonger. Ifølge en undersøkelse fra MMI ble 58,5 prosent av alle kartonger på markedet levert inn til gjenvinning. Hele 70 prosent av forbrukerne vet at kartongene gjenvinnes til nye papirprodukter. – Viljen til kildesortering er sterkt motivert av kunnskap om nytteverdien, derfor er resultatene veldig gledelige, sier adm. direktør Lisbeth Solgaard i Emballasjeretur.

Kartong-rekord

De rekordhøye strømprisene som er varslet kommende vinter, øker faren for at folk fyrer med drikkekartonger i stedet for å returnere dem til gjenvinning. Emballasjeretur ber innstendig kommunene/avfallsselskapene om å advare publikum mot brenning av kartonger. Dette er lite miljøvennlig utnyttelse av ressursene, gir lav varmeeffekt og soter til både ovn og pipe. Kartongbrenning øker dessuten faren for pipebrann.

Brannfare

LOOP Miljøskole har utarbeidet ny lærerveiledning, tilpasset «Kunnskapsløftet» i skolen. Alle fag har fått nye læreplaner, og dermed var det også nødvendig å oppdatere LOOPs undervisningsopplegg. Programmet tar for seg temaene ressurser, avfall, kildesortering og gjenvinning, som alle er forankret i det nye læreplanverket. Veiledningsheftet for lærere kan bestilles på post@loop.no

Nytt for lærere

© Disney

Returadresse:LOOPKarenslyst Allé 9A0278 OsloB

Jono El Grande, multikunstner, Grünerløkka (Oslo)

– Prinsipielt er jeg imot å sette ting i båser – det blir en slags avfallsrasisme. Politikerne snakker jo hele tiden om å unngå «sorteringssamfunnet». Til tross for dette er jeg en kløpper på kildesortering. Jeg leverer flasker og bokser i containeren ved Birkelunden, bretter kartonger og river fra hverandre plast og papir. Jeg klatrer til og med opp i papircontaineren for å komprimere innholdet, til

nabobarnas store fryd.

Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP:

Norsk Resy ASMunkedamsveien 59 B, 0270 OsloTelefon: 22 01 21 20Telefaks: 22 01 21 29papp@resy.nowww.resy.no

Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning ASPostboks 102 Økern, 0509 OsloBesøk: Haslevangen 16, OsloTelefon: 23 17 39 80Telefaks: 23 17 39 99norsk@glassgjenvinning.nowww.glassgjenvinning.no

Emballasjeretur AS(Plastretur- og returkartong-ordningen)Postboks 440 Skøyen, 0213 OsloBesøk: Karenslyst allé 9ATelefon: 22 12 17 20Telefaks: 22 12 17 81 22 12 15 41post@emballasjeretur.nowww.emballasjeretur.no

LOOPKarenslyst allé 9A, 0278 OsloTelefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35post@loop.nowww.loop.no

Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no

Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk Glass-Gjenvinning AS / Norsk Metall-Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast).

Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no

Redaksjonen avsluttet 11.09.06

LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no

Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger

trykksakmiljømerket og resi

rkul

ert

241 594

PRISVINNER: Pappskuta «Charlotte Amelie» stakk av gårde med «best in show»-prisen under årets pappbåtseilas på Glomma. Skuta var blant annet utstyrt med fyrverkerikanoner, noe som satte juryen i fyr og flamme.

Åtte hjemmesnekrede farkoster deltok i seilasen i Fredrikstad. Etter målpassering ble de sendt direkte til gjenvinning, i likhet med over 95 prosent av all pappemballasje som brukes i Norge. Foto: Nils Harald Ånstad, Fredriksstads Blad

Tette i pappen

Agder Renovasjons avfallsanlegg i Heftingdalen var for anledningen bygget om til en gedigen konsertarena. Deponiet var både kalket og vasket på forhånd, slik at folk ikke skulle la seg skremme av lukta.

– Jeg har vært på backstager i Tyskland som har luktet langt verre enn dette, konstaterte gitarist Geir Zahl overfor Aftenposten.

Før Kaizerne slapp løs på scenen, ble det holdt kunstauksjon med utvalgte godbiter fra avfallsanlegget. Deretter fremførte 65 trommeslagere fra hele landet et bestillingsverk på «resirkulerte» slaginstrumenter fra samme deponi. Konserten 19. juli var et samarbeid med musikkfestivalen Canal Street i Arendal. Ideen oppsto da festivalen kontaktet Agder Renovasjon for bistand til sortering av avfall.

– Dette er det mest vellykkede arrangementet på et avfallsanlegg jeg har vært med på. Jeg tror slike tiltak styrker båndene mellom publikum og avfallsbransjen, noe som i neste omgang kan bidra til økt kildesortering, sier Kari-Lill Ljøstad i Emballasjeretur.

Spilte på gammelt skrotKonserten med Kaizers Orchestra på avfallsanlegget utenfor Arendal ble en gedigen suksess: 2000 publikummere møtte opp for å høre skrotrockerne.

FOLKSOMT: Heftingdalen avfallsanlegg. Foto: Åshild Lund, Agderposten