12
De-militatisering eller sivil kontroll? Sivil-militære relasjoner i Tyrkia siden 2002 Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskap Kristiansand, 7. januar 2016 Lars Haugom Institutt for forsvarsstudier (IFS)

De-militarisering eller sivil kontroll? Sivil-militære relasjoner i Tyrkia siden 2002

Embed Size (px)

Citation preview

De-militatisering eller sivil kontroll?

Sivil-militære relasjoner i Tyrkia siden 2002

Nasjonal fagkonferanse i statsvitenskapKristiansand, 7. januar 2016

Lars HaugomInstitutt for forsvarsstudier (IFS)

Hensikt med paperet

• Vurdere endringene i sivil-militære relasjoner i Tyrkia siden 2002

• Kriterier hentet fra studier av demokratisk konsolidering: Sivil kontroll med militæret

• Dr. gradsprosjekt om siv-mil i Tyrkia

• Kombinasjon av egne intervjuer og sekundærkilder

Tyrkia som case

• Demokrati siden 1950• Demokratiet er aldri blitt konsolidert▫ Svake demokratiske institusjoner▫ Autoritære elitegrupper

• Det tyrkiske forsvaret (TSK) en sentral politisk aktør▫ Militære intervensjoner (1960, -71, -80 og -97)▫ Indirekte innflytelse▫ Politiske og juridiske prosesser

• Sivil kontroll over militæret er derfor en forutsetning for konsolidering av det tyrkiske demokratiet

Spørsmål

• Hvor omfattende har endringene i sivil-militære relasjoner egentlig vært?

1. Begrenset: De-militarisering av politikken

2. Omfattende: Sivil kontroll over militæret

Kriterier for sivil kontroll

1. Militæret kan ikke ha politiske maktposisjoner

2. Militæret må være underlagt sivile myndigheter

Kuehn og Lorenz (2011); Trikunas (2005); Aguerro(1995)

• Sivile ledere må med andre ord kunne legge bånd på de intensjoner og kapabilitetermilitære ledere måtte ha til å søke politisk makt og innflytelse

To teoretiske modeller for siv-mil

Grunnleggende spørsmål: Hvordan hindre militæret fra å få politisk makt og innflytelse?

1. Separasjon og objektiv sivil kontroll

▫ Huntington (1957); Feaver (2003)

2. Samarbeid mellom militære og sivile aktører

▫ Bland (1999); Schiff (2009)

Basis for TSKs politiske rolle

1. Spesielt ansvar for intern sikkerhet i Tyrkia

Intensjoner

2. Innflytelse over politiske og juridiske prosesser

Kapabiliteter

3. Institusjonell autonomi innenfor statsapparatet

Kapabiliteter

Endringer etter 2002

• TSKs oppfatning av egen politiske rolle

• Formelle maktposisjoner sterkt svekket

• Begrensninger i institusjonell autonomi

Sivil kontroll?

• Det første kriteriet for sivil kontroll langt på vei oppfylt…

…men TSK har fortsatt egne politiske interesser, og betydelig innflytelse over forsvars- og sikkerhetspolitikken

• Det andre kriteriet kan ikke sies å være oppfylt

▫ Bare beskjedne endringer i TSKs institusjonelle autonomi

▫ Mulig å argumentere for at endringene i siv-mil tvert i mot har bidratt til å øke TSKs autonomi

31. August 2014

”Generalstaben er ikke blitt informert om de pågående forhandlingene mellom regjeringen og PKK”

”Generalstaben har noen røde linjer når det gjelder disse forhandlingene, og vil gjøre det som er nødvendig hvis disse linjene ikke blir respektert”

(Hürriyet Daily News, 1 September 2014)

General Necdet Özel,Tyrkias forsvarssjef 2011-2015

Konklusjon

• De-militarisering av politikken heller en sivil kontroll over militæret

• Sivil-militære relasjoner i Tyrkia har likhetstrekk med samarbeidsmodellen til Bland og Schiff

• TSK har per i dag ingen kjente intensjoner om økt politisk makt og innflytelse, men har beholdt betydelige kapabiliteter for dette

• Det store spørsmålet: Vil TSK igjen kunne søke økt politisk makt og innflytelse?