Undersøkelse av matpåstanser

  • View
    214

  • Download
    1

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Matpstander ved Skeisvang vgs, utfrt av klasse 1c

Transcript

  • Underskelse av matpstander ved

    Skeisvang videregende skole

  • Mister tomater smak av ligge i kjleskap? Espen Falkeid, Ask Heggen & John Lea

    06.03.13

    Pstanden er at tomater mister smaken av ligge i kjleskap og blir fortere blte. Denne pstanden er hentet fra bestemoren til John Lea. I tillegg er denne matpstanden nevnt p TV2-programmet God Morgen Norge Stikkord: tomater, holdbarhet, ulike oppbevaringssteder, smak

    Utstyret vi trengte, var: 6 tomater Kjleskap Skap Fremgangsmten vr var legge 3 tomater i et kjleskap og 3 tomater i et skap, 2 av dem i en lufttett pose. Vi lot dem ligge der i 5 dager. Deretter skar vi dem opp, og smakte p dem for se om det var noen forskjell. Vi var 4 personer som smakte p de ulike tomatene.

  • Resultatet ble at tomaten som ikke hadde ligget i pose, rtnet. I smakstesten kom vi frem til at det var en klar forskjell mellom kjleskap og vanlig skap, de som hadde ligget i kjleskap hadde merkbart mindre smak og var bltere. De som l i skap var mye mer smakfulle og faste. Vi har frt resultatene i en tabell, og rangert tomatene fra 1 til 10 hvor 10 er det beste. Disse resultatene er etter 5 dagers oppbevaring, og vi har basert resultatene p at tomatene ligger p hyeste mulige sum nr man kjper dem p butikken. Nr vi har skrevet smak i tabellen s mener vi hvor gode de er i forhold til de som kommer rett fra butikken. 2 av deltakerne i smakstesten hadde et nytralt forhold til tomat i utgangspunktet.

    Konklusjonen er at tomater er best p alle mter dersom de legges i skap og ikke kjleskap. Grunnen til dette er at ved temperaturer under 12,5 celsius stopper modningsprosessen, noe som betyr at umodne tomater som oppbevares i et kaldt milj ikke utvikler optimal smak. Fordi tomaten fortsetter modnes ogs etter at den er blitt rd, br den alltid med tanke p kvalitetshensyn oppbevares i romtemperatur. Vi kom ogs fram til at tomater som ikke ligger i en lufttett pose vil rtne fortere enn de som ligger i en lufttett pose eller i et kjleskap. Feilkilder: Tomatene hadde kanskje ikke samme kvalitet nr de ble kjpt. En annen feilkilde kan vre at den frste tomaten pvirket smakslkene vre i den grad at det var vanskelig skille mellom de ulike tomatene. Vi kunne ogs hatt enda flere som smakte p tomatene. Takk til Bestemor Sigrid Lea

    Oppbevaringsplass Skap kjleskap Smak 8 5 Utseende 6 4 Konsistens 8 4 Sum 22/30 13/30

  • God morgen Norge, TV2 Erik Vie Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Tomat http://www.tv2.no/gmn/maten-som-ikke-boer-oppbevares-i-kjoeleskapet-3843707.html

  • Pvirkes poteter av salt nr du koker dem? Bsen, Erik Haugland | Emmerhoff, Jonas Yang | Nilsen, Kristian Mellingen

    Oppsummering:

    Forsket gikk ut p koke poteter, med og uten salt, for finne ut om dette gjr en

    forskjell nr det gjelder smak og konsistens. Til tross for diverse feilkilder, kom vi frem til

    at det ikke er en forskjell.

    Stikkord:

    Poteter, salt, koke, blindtest, konsistens og smak

    Innledning:

    Hensikten med dette forsket var finne ut om poteter pvirkes annerledes nr de kokes

    med salt. Ulike uoffisielle kilder mener ulikt nr det gjelder bruk av salt under koking av

    poteter. Dette er noe vi selv har lurt p, og det var derfor interessant underske dette.

    Utstyrsliste:

    Begerglass

    Termometer

    Gassbrenner

    Gassbrennerstativ

    Fyrstikker

    Kniv

    Aluminiumsfolie

    Fremgangsmte:

    1. Vi gjorde klar to poteter i hver sitt begerglass med vann, og tilsatte salt i det ene

    begerglasset.

    2. Vi tente gassbrennerne, og satte dem under gassbrenner stativene, og satte

    begerglassene opp. For mle temperaturen hadde vi et termometer i hvert

    begerglass.

    3. Til slutt dekket vi begerglassene med aluminiumsfolie som lokk. Vi ventet til

    potetene kokte opp, og lot dem smkoke p svak varme i 10 minutter.

  • Resultat:

    Testomrde Forskjell Frekvens Prosent

    Konsistens Ja 5 71 %

    Nei 2 29 %

    Smak Ja 4 57 %

    Nei 3 43 %

    Totalt: 7 testpersoner

    Konklusjon:

    Potetene fikk, i flge testpersonene ved blindtesten, forskjellig konsistens og ikke

    smaksforskjell. Testpersonene hadde ulike meninger om hvilken potet som hadde

    hvilken konsistens og smak, og om det i det hele tatt var forskjeller.

    I forsket kjenner vi til ulike feilkilder. Vi brukte kun to poteter av samme sort. Dette kan

    bety at andre typer poteter reagerer annerledes. I tillegg er det vanskelig beregne

  • mengde salt og vann nr n potet skal kokes i et lite begerglass. En tredje feilkilde er

    subjektiv oppfattelse av potetene. Vi brukte n av testpersonene til kontrollere dette.

    Denne testpersonen rapporterte forskjell i smak og konsistens mellom to potetbiter, som

    begge var ifra samme potet.

    Vr konklusjon er at forsket ikke har tilstrekkelig omfang. Med det mener vi at vi ikke

    har nok grunnlag til trekke en endelig konklusjon. Dette forsket burde vrt

    gjennomfrt med flere poteter av ulike typer, noen kokt med og noen kokt uten skall. Det

    vi imidlertid har oppdaget i dette forsket, er at det kan vre antydning til forskjell.

    Grunnet tid og penger hadde vi ikke mulighet til gjennomfre forsket med nsket

    omfang.

    Takk til:

    Takk til Erik Vie for moralsk og pedagogisk sttte gjennom forsksperioden.

    Takk til Torkel Sinnes, Simen Saltvedt og Johannes Matre for stille opp som

    testpersoner.

  • Blir bananer fortere brune av ligge med epler?

    - Og har det noe si om det ligger i poser? Malene Breivik , Audun Olsen , Lene Osmundsen, Marte Sreng. Kort oppsummering: Vi sjekker bananenes modningsprosess, og dens innvirkning av epler. Ved dette forsket skal vi finne ut hvor det er best oppbevare bananene. Stikkord: Banan, eple, modningsprosess, tid, eten og feilkilder. Innledning: Vrt forml med dette forsket er teste ut matpstanden "Bananer blir fortere brune av ligge sammen med epler". Vi gjorde forsket i et tidsrom p 6 dager, der vi sjekket bananene etter 5 og 6 dager. Utstyr: 4 bananer 2 epler 2 plastposer Fremgangsmte: 1. Legg 2 bananer i et pent rom. Legg en av dem sammen med et eple. 2. Legg 2 bananer i hver sin pose, en av dem sammen med et eple. 3. Vent 5 dager og sjekk bananene. Er det forskjell i brunfargen p dem? 4. Sjekk dem igjen neste dag. Ser vi tydeligere forskjeller? Resultat: Frste dagen: Dagen vi startet med forsket, her er bananen helt vanlig uten mange brune prikker og merker.

  • Femte dagen: Det var ikke noen merkbar forskjell p bananen som l alene i et pent rom, og bananen som l sammen med eple i et pent rom. Bananen som l sammen med eple i en lukket pose, hadde blitt litt brunere enn bananen som l alene i en pose. Bananene som l i pose hadde ogs blitt mindre brune enn dem som l i et pent rom.

  • Bananen som l i pent rom sammen med eplet.

    Bananen som l alene i pose

    Bananen som l alene i pent rom.

  • Bananen som l sammen med eplet i pose. Sjette dagen: Siste dagen. Ingen merkbar forskjell i dag heller p de to bananene som l i pent rom. Heller ikke noen merkbar forskjell p bananene som l i pose.

  • Banan med eple.

    Banan alene i pose.

    Banan med eple i pose.

  • Banan alene i rommet.

    Venstre: Bananen som l sammen med eple i pose. Hyre: Bananen som l sammen med eple i pent rom.

    Venstre: Banan som l alene i pose. Hyre: Banan som l alene i pent rom.

  • Dager Banan for seg

    selv Banan med eple i pose Banan for seg selv i pose Banan med eple Frste dag Gul og uten merker, ny. Gul og uten merker, ny. Gul og uten merker, ny. Gul og uten merker, ny. Femte dag Brune merker og prikker. Blitt mykere Noen f brune prikker, men flere enn den andre bananen i pose. Noen f brune prikker, men ellers s den ganske ny ut. Brune merker og prikker. Blitt mykere

    Sjette dag Store deler av bananen var brun. Like moden som den andre bananen i pent rom. Tynt og skjrt skall.

    Det er kommet flere brune prikker. Tydelig flere merker enn den andre bananen i pose, mer moden ogs. Vanlig tykkelse p skallet, men skjrt.

    Fortsatt veldig fin, bare noen fr brune prikker og merker. Vanlig tykkelse p skallet, men skjrt.

    Store deler av bananen var brun. Like moden som den andre bananen i pent rom. Tynt og skjrt skall. Man kunne se at eplet var brunere inni, enn eplet i posen. Konklusjon: Etenet i eplet gjr at bananen modnes. Bananene som l i et pent rom kan ha blitt pvirket av andre faktorer, som gjorde at begge ble like brune. Vi kan se i posen at bananen som l sammen med eplet hadde blitt litt brunere enn den som l alene i en pose. En feilkilde her kan vre at effekten av etenet i eplet har avtatt etterhvert. En annen feilkilde kan vre at det var blitt hull i posen. Vi s ogs at eplene var forskjellige, den som var ute i rommet var trr mens den som var inni posen var saftig. Dette kan skyldes reaksjoner med bananene, men er p ingen mte noe vi kan bekrefte. Det viste seg at bananene som l inni posene modnet saktere enn de som var utenfor posene. Dette kan vre fordi mangelen p oksygen i posene gjorde at modningsprosessen ble forsinket betraktelig (mangelen p oksygen virket da inn p hvor effektivt det modnet) og resultatet av dette var da at de ikke fikk noen flekker. Vi er ikke helt sikre p om dette var tilfellet, men med bedre tid kan vi finne ut av dette. Bananene som l inni posene smakte ogs verre enn de som l utenfor. Vi vet at bananer blir stere etter hvert som de modnes, og siden banane utforbi posene var kommet lengre i modningsprossessen en de som l i posen,