UNDERVISNINGSMATERIALE - Bending the Frame · dokumentarsjangeren, krig og konflikt, individ og fellesskap, kvinners rettigheter, kultur, politikk, straff og overvåkning, og ulikhet

UNDERVISNINGSMATERIALE - Bending the Frame

Utarbeidet av Anina Lyck Uldum og Ida Arentoft i samarbeid med Fotografisk Center, DK, og Ingri Østerholt og Pål Henrik Ekern ved Preus museum

PREUS MUSEUM / Det nasjonale fotomuseet / Postboks 254, NO-3192 Horten / www.preusmuseum.no

OM UNDERVISNINGSMATERIALET: Undervisningsmaterialets formål er å formidle Preus museums utstilling Bending the Frame til elever på ungdomstrinnet og videregående skole. Undervisningsmaterialet inneholder flere spørsmål til verkene i utstillingen og legger opp til en bredere diskusjon på bakgrunn av utstillingens overordnede tematikk. Spørsmålene kan brukes samlet eller hver for seg alt etter nivå, sammenheng og arbeidstiden man har til rådighet. MÅLGRUPPE: Ungdomsskole og Videregående skole. FAGLIG RELEVANS: Utstillingen behandler temaer som er relevante innenfor en lang rekke fag: mediefag, norsk, historie, geografi, samfunnsfag og kunst- og håndverk. Temaer som behandles er: samfunn, globalisering, medier og diskurs, fotografi, dokumentarsjangeren, krig og konflikt, individ og fellesskap, kvinners rettigheter, kultur, politikk, straff og overvåkning, og ulikhet. OM UTSTILLINGEN: Bending the Frame er en refleksjon over de globale nyhets- og mediestrømmene som vi daglig usettes for gjennom tradisjonelle nyhetsmedier, sosiale medier og internettet generelt. Bending the Frame tar sitt omdreiningspunkt i samtidskunsten og massemediene, hvor fotografiet har hatt stor betydning for historiefortellingen og den offentlige bevissthet i det 20. og 21. århundre. Bending the Frame er et forsøk på å skape et alternativ til massemediene og den offentlige debatten. Utstillingen er en plattform som skal åpne for debatt og finne frem til nye perspektiver, diskurser og nyanser i vår fortelling om samtiden. Professor og medieteoretiker Fred Ritchin står bak boken «Bending the Frame – Photojournalism, Documentary and the Citizen», som har gitt navn og konsept til utstillingen. Her spør han: Hva vil vi med medierevolusjonen? I de seneste år har internettet og de sosiale medier ført til at nyheter, meninger og fotografiske utrykk blir spredt på nye måter og inntar helt nye former, noe som utfordrer de tradisjonelle nyhetsmediene og deres tradisjonelle måte å kommunisere på. Han legger opp til at vi forholder oss til denne forandringen og styrer den i den retningen vi ønsker. I boken – og i utstillingen – oppstår det en syntese mellom pressfotografiet og samtidskunsten. Samtidskunstens grep, i og utenfor institusjonene, kan bidra til å utfordre pressfotografiets tradisjonelle rolle, de sosiale medienes premisser og kanskje til og med styre bildestrømmen over mot et mer nyansert og demokratisk alternativ. I rommet mellom dokumentar- og kunstfotografi, undersøker utstillingen bl.a. hvorvidt kunsten har overtatt journalistikkens rolle som kritisk stemme i samfunnsdebatten. Utstillingen viser på den måten en sammenheng mellom fotografi, samtidskunst og medier. Ut over bilder og verk i mer tradisjonell forstand, inkluderer utstillingen også bøker, hjemmesider og plakater i byrommet.

http://www.preusmuseum.no/



INTRODUKSJON

Image Atlas (www.imageatlas.org) Som en morsom men alvorstung introduksjon til en videre samtale om utstillingen anbefaler vi å bruke en nettside som heter Image Atlas (http://www.imageatlas.org). Image Atlas undersøker kulturelle forskjeller og likheter gjennom å indeksere de øverste treffene på søk etter bilder på lokale søkemotorer over hele verden. Image Atlas ble skapt av fotografen Taran Simon sammen med den amerikanske dataprogrammereren, forfatteren, og politiske hacktivisten Aaron Swartz. Ved bruk av Image Atlas kan det være fint å introdusere siden ved hjelp av noen eksempelsøk som setter ting inn i utstillingens sammenheng. En god start kan være for eksempel å søke på «children», «teenager», «woman» og «man» og diskutere hvorfor disse tingene ser forskjellige ut i forskjellige land. Neste steg kan være å søke på «war» og «peace». Diskuter resultatet også her og legg særlig fokus på hvorfor det ikke later til å være noen bilder som beskriver fred mens det er masse av krig. Hva betyr dette? Eksemplifiser dette videre med for eksempel «hell» og «heaven» og still spørsmål om, det er lettere å lage bilder av ting som er fæle og negative enn ting som er positive. Til slutt anbefaler vi at elevene for lov til å komme med forslag og at dere snakker om resultatene her også.

http://www.imageatlas.org/



SPØRSMÅL TIL REFLEKSJON

Ikoniske bilder fra Preus museums samling Ikon er gresk for "bilde". I den ortodokse kirke ble begrepet brukt tidlig på et bilde som sto i stedet for Jesus, Maria eller helgenene. I dag bruker vi det ofte som betegnelse på et spesielt bilde. Et bilde som er så iøynefallende at vi ikke kan glemme det, og som dermed blir så forbundet med en spesiell hendelse at det står i stedet for hendelsen.

• Hva er et ikonisk bilde? • Vet du om noen ikoniske bilder og hvilke historier forteller de? • Hva er det som gjør at man husker et bilde? • Hvorfor er det så vanskelig å lage ikoniske bilder i dag? Er det kanskje fordi vi ser så mye bilder

eller har vi sett «alt» slik at ingenting lenger vekker oppsikt? • Kan et bilde bli ikonisk når det blir laget eller må det tåle tidens tann for å kunne bli det? • Man husker mange bilder fra gamle dager, for eksempel fra 2 verdenskrig eller Vietnamkrigen,

men kan du huske noe bilde fra krigen i Afghanistan?

Pete Souza - The Situation Room Dette er det mest kjente bildet fra krigen i Afghanistan og viser Obama-administrasjonen i det man tar Osama Bin Laden.

• Hva sier dette bildet om hvordan fotografens rolle har forandret seg? • Hva sier det om hvordan krig har forandret seg? • Tror vi på dette bildet? Hvorfor? • Hvorfor tror du dette bildet blir trukket frem som et moderne ikonisk bilde?



Adam Broomberg og Oliver Chanarin – Repatriation II (The Day Nobody Died) Bildet Repatriation ll fra serien The Day Nobody Died ble til da Broomberg og Chanarin fikk presseakkreditering for å følge de britiske troppene i Afghanistan under krigens blodigste måned. De to fotografene var aldri interessert i å produsere journalistiske bilder. De fikk isteden soldatene til å ta med seg en rull med lysfølsomt fotografisk fargepapir en hel dag. Etter hvert som rullen ble fraktet rundt ble den beskyttende pappen rundt stadig mer ødelagt. Dette førte til at lys kom inn på papiret. Resultatet er abstrakte bilder som inneholder lys fra hele dagen. De gjengir en følelse av å være til stede snarere enn en hendelse og fungerer dermed som en protest mot hvordan krig i dag avbildes som noe spektakulært og underholdende.

• Hvilken effekt har bildet og tittelen på deg? Hvordan ville du oppfatte verket hvis du ikke kjente til historien bak?

• Hvilken effekt har den bakomliggende historien på bildet? Går bildet og historien hånd i hånd eller ikke?

• Hva syns du om et krigsfotografi som er så abstrakt og som ikke viser noen begivenhet? Er det frustrerende eller skuffende?

• Hvordan kan bildet få deg til å tenke i relasjon til krig og død? Gir det noen andre perspektiver enn det du er vant til å se i mediene?

• Hva ville det bety om man brukte bilder som dette i forbindelse med nyheter? • Hvilke fordeler og ulemper er der ved bilder som dette? Hvilke fordeler og ulemper er

der ved det krigsfotografi du kjenner til fra mediene? • Beskriv hvordan dette fotografiet fungerer som en dokumentasjon av en begivenhet.



Jennifer Karady - Soldiers’ Stories from Iraq and Afghanistan Jennifer Karady har arbeidet med prosjektet Soldiers’ Stories from Iraq and Afghanistan i ni år. Her stiller hun opp iscenesatte fotografier i samarbeid med hjemvendte amerikanske soldater. De tydelig oppstilte fotografiene handler om veteranenes traumatiske historier fra krigen og deres problemer med å vende tilbake til det alminnelige, sivile liv hjemme i USA.

• Hvilken effekt har det at bildene er så tydelig iscenesatt? • De medvirkende på bildene er veteranene selv, deres familie og venner. Bildene er også

iscenesatt i veteranenes egne lokalmiljøer. Hva tenker du når du vet dette? • Hvorfor tror du at det har vært viktig å ha med familie, venner og lokalsamfunnet i dette

prosjektet? • Hva synes du skjer når hverdagen og krigen blandes sammen i bildene? • Prosessen med å lage hvert enkelt bilde har tatt en til fire måneder. Hva tror du det har

betydd for soldatene å arbeide sammen med Karady med å sette sammen historiene bak og på å iscenesette bildene?

• Hvilken forståelse får du av krig, når du tenker på disse bildene? Hva tenker du om livet som veteran og pårørende?

• Er det noen som vinner en krig? • Hvem er det som taper på krig?



Charlotte Haslund Christensen – WHO’S NEXT? Charlotte Haslund-Christensen har fotografert over 40 LGBTQ-personer i kjelleren til Københavns politistasjon. Bildene ligner mughots av de forbryterne de potensielt ville ha vært i de 76 landene hvor det er ulovlig å ha en partner av samme kjønn. Tittelen WHO'S NEXT? er inspirert av Martin Niemöllers protest mot politisk apati når nazismen kom i Tyskland. Boksen med bilder smugles for tiden til steder der LGBTQ-personer utsettes for forfølgelse og blir nektet grunnleggende menneskerettigheter. En utgave av signerte bokssett er også til salgs og kjøpet av boksene støtter distribusjonen av WHO'S NEXT?

• Hvilket inntrykk får du av menneskene på bildene? • Hva betyr det å være LGBTQ? • Hvordan tror du menneskene på bildene føler seg når de vet hvorfor Haslund-

Christensen gjør det hun gjør? • Er de stereotyper eller individer? Hva betyr dette for prosjektet? • Hva tenker du når du hører Martin Niemöllers dikt Likegyldighet som bildene er inspirert

av? Først tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. Så tok de sosialdemokratene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke sosialdemokrat. Deretter tok de jødene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde. Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg.

• Hvilken politisk og historisk relevans kan disse bildene ha for LGBTQ-miljøet? • Hvordan synes du at bildene er med på å kjempe for rettighetene til LGBTQ-mennesker? • Hva tenker du når du hører at det er forbudt ved lov å være skeiv i 76 land?

Hva betyr det at bildene smugles inn i de landene hvor det er ulovlig å være LGBTQ?



Celia A Shapiro - The Last Supper I serien The Last Supper har Celia A. Shapiro gjenskapt henrettede fangers siste måltid og fotografert dem. Prosessen med å komponere bildene ble en form for meditasjon over vold og hvordan staten møter idéer om rettferdighet med gjengjeldelse. Et måltid er symbolsk sett livgivende for kroppen, mens disse måltidene representerer at noens liv har endt. Måltidene i bildeserien skaper dermed et paradoks over hva som gis og hva som tas og stiller spørsmål snarere enn å svare på dem.

• Hva er det første du tenker på når du ser bildene? • Hvorfor tror du Shapiro har valgt å fotografere måltidene på en sort bakgrunn, uten

andre detaljer i bildet? Hva gjør dette? • Hva forteller bildene deg om fangene som mennesker og deres situasjon? • Hvorfor tror du hun har valgt å fotografere mat i forbindelse med dødsstraff? • Hva tenker du om begrepene makt og rettferdighet i forbindelse med dødsstraff?

Hvordan henger makt og død sammen? Hva skjer i denne sammenblandingen? • Hvorfor tror du man har denne tradisjonen med et siste måltid i USA? Hva tenker du om

denne tradisjonen når du ser bildene? • Hva annet refererer tittelen “The Last Supper” til? • Hva synes du om dødsstraff? • Hva tror du de som mener det motsatte av deg selv synes? • Hva med Anders Bering Breivik? Fortjener han dødsstraff? Hva ville vært annerledes i

dag dersom han fikk dødsstraff? • Hva tror du at du ville valgt som ditt siste måltid?



Workshopen TID fra fengselet Søndre Vestfold, avdeling Berg Utført av Kamille Nygård og Tina Enghoff, Collage av fotografi og tekst Foto og tekst workshopen TID er i første omgang munnet ut i en utstilling med bilder tatt av innsatte og tekster skrevet av innsatte. Som et enestående innblikk i en fengselsvirkelighet som de færreste kjenner til. Det filosofiske omdreiningspunktet for prosjektet var begrepet tid. Og her var det et poeng å gi ordet og blikket tilbake til mennesker som ellers i alle forhold er underlagt andres dommer og andres blikk. I et fengsel er det å være i besittelse av et kamera (dvs. et blikk som kan dokumentere) under alminnelige omstendigheter helt uhørt. Men takket være et usedvanlig samarbeid med fengslets ledelse, ble det bevilget fem dagers unntak. 8 innsatte menn deltok i en fotoworkshop fotograf Tina Enghoff og fengselsprest Kamille Nygård. Deltakerne skulle:

• Ta bilder av tiden deres i løpet av en dag – det de holdt på med, så på, og om mulig tenkte på.

• Ta bilder av rommet sitt, og hvordan de har innrettet eller ikke innrettet seg • Ta et selvportrett som kunne fortelle noe om hvem de er, uten at man kan se ansiktet

deres. • Til bildene skulle de skrive ned tankene sine om hvilken betydning de forskjellige

motiver har. Den første dagen sa en av de innsatte: tiden er det man ikke må tenke på. Men gjennom arbeidet med bilder og ord kom det frem hvordan de åtte mennene på svært forskjellig vis håndterer det å være i tiden. En tid som man kan si er tatt fra dem. Og hvordan de med små enkle teknikker klarer å verne om det som er viktig for dem i et ganske barskt miljø. Arbeidet med tid kom uvilkårlig også til at handle om dommen, straffen, forholdet til familie og egen selvforståelse. I løpet av de fem dagene ble prosjektet i høy grad til de innsattes eget prosjekt. Som en meddelelse ut til verden uttrykker bilder og tekster ikke bare frustrasjon, håpløshet og en dyp følelse av å være mennesker som har blitt utslettet, men også håp. Håp om at verden ennå kan nås. En innsatt sa den siste dagen: Det er som om vi har fått et ansikt.

• Hva er det bilder av? • Hvem kan ha tatt dem? • Kjenner du til Berg fengsel? (Berg ble anlagt i 1942 som interneringsleir for jøder og

motstandsfolk, har også vært ungdomsanstalt. Nå et «åpent fengsel», de innsatte har sonet lange dommer andre steder og kan søke seg til Berg den siste delen av soningen)

• Hva er et åpent fengsel? • Hva kan et slikt prosjekt bety for innsatte ved et fengsel? • Og hva kan det bety for oss som ser bildene og leser tekstene? • Hvordan kan man fotografere tid? • Hvordan ville du fotografert et selvportrett der du ikke viste ansiktet ditt? • Hva er tid? Hvordan kan tid oppfattes ulikt om man er på skolen, på museum, spiller

data, leker, er med venner? • Hvordan tror du tid er annerledes når man sitter i fengsel? • Hvor lenge synes du man skal sitte i fengsel for, drap, voldtekt, narkotikasmugling,

terror etc.? • Tatt Shapiros bilder i betraktning, hvordan skiller norske fengsler seg fra de i USA? Hva

synes du er best? • Er målet med en fengselsstraff at man skal komme ut igjen i samfunnet som et bedre

menneske eller er det at samfunnet skal ta igjen for det gale man har gjort?





PREUS MUSEUM / Det nasjonale fotomuseet / Postboks 254, NO-3192 Horten / www.preusmuseum.no

Annika von Hausswolff – An Oral Story of Economic Structures Svenske Annika von Hauswolffs fotografier av gulltenner tar for seg motsetningsforholdet i det at noe så intimt som tannproteser også fungerer som økonomiske objekter. Tennene har kunstneren kjøpt på internettauksjon og de opprinnelige eierne er ukjente. Stillebenbildene er med på å forsterke at de en gang så personlige implantatene har blitt et økonomisk objekt. Bildene fungerer som en meditasjon over finansiell usikkerhet, menneskelig lidelse, kapitalisme og gullets transformerende kraft.

• Hva tenker du om det å kjøpe, selge og eie noes om har vært i en annen persons munn? • Hva synes du at gulltenner – og fotografier av gulltenner – kan si om økonomi? • Hvorfor tror du disse gulltennene kan ha blitt solgt? Tror du det kan ha vært av nød? • Hva sier dette om økonomi og makt? • Hva synes du om den måten tennene har blitt fotografert på? Er det pent? Kaldt? • Hva skjer med den økonomiske verdien til tennene når de blir gjort om til et kunstverk?

Har de blitt noe nytt? • Hauswolff solgte gulltennene på samme måte som hun kjøpte dem noen år senere for å

ha råd til å ta med seg barna sine på sommerferie. Hva sier dette om det å være kunstner? Hva sier det om å komme fra et rikt land? Er nød noe annet for oss enn for andre?

http://www.preusmuseum.no/



Chris Jordan - Midway: Message from the Gyre Midway: Message from the Gyre er en serie med fotografier av babyalbatrossers råtnende kropper fylt med plast. Fuglene hekker på Midway Atoll, en av verdens mest øde øygrupper, og blir matet av foreldrene sine, som finner flytende plast midt i Stillehavet og tror det er mat. Fotografiene er en del av et pågående kunst- og medieprosjekt kalt Midway Journey, som også har resultert i en film med tittelen Albatross - a love story for our time from the heart of the Pacific. Uhyggelig vakre og forferdelige på samme tid forteller bildene oss hvor sjokkerende forurenset planeten vår faktisk er og hvilke lidelser vår forsøpling påfører andre arter.

• Hva er det bilder av? • Kan du kjenne igjen noen av plastbitene? • Hvorfor tror du Chris Jordan har fotografert bildene slik som han har? • Hva sier det om omfanget av vår forbrukskultur når det ser slik ut på et av verdens mest

øde steder? • Hva tenker du om respekten for dyrene og deres liv? • Er det noen som er mer verdt enn andre? Er det noen mennesker som er mer verdt enn

andre? • Bildene og historien bak er ganske grusomme? Hva gjør dette med deg? Synes du det er

riktig at Chris Jordan har fremstilt budskapet sitt på denne måten?



Magnus Wennman - Fatima’s Drawings Fotografen Magnus Wennman har fulgt niårige Fatima i løpet av hennes første år i Sverige. Fatima har sammen med sin mor og to søsken flyktet fra Syria til Sverige, og bor i dag i Norborg, i Västmanland. Hun går nå på skolen og elsker å tegne. Gjennom tegningene sine viser Fatima oss minnene sine fra hjemlandet og reisen som flyktning. Videoen er en del av Wennmans prisvinnende prosjekt Where the Children Sleep og er en gripende historie fortalt fra et barns perspektiv.

• Hvem er Fatima og hva har hun opplevd? • Kommer historien hennes fram på en god måte? • Hva gjør det for historien at det er Fatima selv om forteller den? • Filmen er en del av et større prosjekt om barn som heter «Where the Children Sleep»

der vi ser fotografier av barn som sover mens de er på flukt. Hvordan skiller filmen seg fra resten av prosjektet? Hva får deg til å tenke mest?

• Fatima er en av de «heldige» som har kommet til et trygt land der hun og familien får bo. Synes du hun er heldig?

• Mange flyktninger får ikke lov til å komme inn i landet eller blir utvist fordi det ikke er plass til dem. Hva synes du om dette?

• Fatima har opplevd mye trist mens hun flyktet fra Syria som har forandret henne. Hva innebærer det at noe er traumatisk?

• Hvordan tror du det kommer til å gå med Fatima i fremtiden? • Filmen er trist, men får den oss til å tenke? Forandrer den måten du tenker på det å

være flyktning?



Spørsmål til utstillingens temaer:

• På hvilke forskjellige måter blir temaet globalisering fortolket, fremhevet og/eller problematisert i utstillingen?

• Hvilke forskjellige grep blir brukt for å fortelle politisk relevante historier på en ny måte? Hvilket verk synes du er best og hvorfor?

• Hvordan kan man si at verkene utgjør/ikke utgjør en forskjell? • Hvordan relaterer utstillingen seg til nyhetsbildet i dag? Relaterer den seg til sosiale

medier og de måtene man diskuterer og sprer informasjon der? • På hvilke forskjellige måter går temaene krig/konflikt igjen i utstillingen? Hvilke

forskjellige perspektiv kommer frem? • Hvordan blir temaet ulikhet behandlet i utstillingen? Hvilke perspektiv ser du? • Når utstillingen tar opp temaet ulikhet, er det i form av sosial ulikhet, økonomisk ulikhet

eller begge deler? Hvordan? • Hvordan relaterer temaet ulikhet seg til globalisering? Krig/konflikt? • Hvordan blir temaet makt behandlet? F.eks. i forhold til overvåkning og straff? • I de forskjellige verkene I utstillingen, hvem føler du har eierskap til det du ser Er det

fotografen? Den fotograferte? Eller begge? Og hvordan?

Gustavo Germano, Spørsmål for å sette ting i perspektiv:

• Hvem har makten i forhold til de historier vi opplever i hverdagen? Mediene? Politikerne? Oss selv?

• Hva med på internettet og sosiale medier? Er det oss? Regjeringer? Firmaene med reklamepengene? Eller er det algoritmene på sosiale medier og søkemotorer som Google?

• Hvilken rolle har nyhets- og billedmediet i vår globaliserte verden med internetts konstante strøm av informasjon og bilder?

• Hvilken rolle kan det få i fremtiden? Hvor vil du at utviklingen skal gå? Hvor er du redd for at utviklingen er på vei?

• Kan du selv gjøre noe med utviklingen? • Hvilke tanker har du etter å ha sett utstillingen og gått gjennom

undervisningsmaterialet? Har du fått et nytt perspektiv på hvordan nyheter og bilder fungerer?

Documents

UNDERVISNINGSMATERIALE - Bending the Frame · dokumentarsjangeren, krig og konflikt, individ og fellesskap, kvinners rettigheter, kultur, politikk, straff og overvåkning, og ulikhet