Univers nr 2 2011

FramtidsutfordringenVi lever lenger, og flere blir syke. Hvor er kompetansen Norge trenger?

Forsker på korall Evnerike barn Vannmisjonæren Master i flyktningleir

Magasin Fra UniVErsitEtEt i staVangEr nr. 2–2011

BA

CH

EL

OR

MA

ST

ER

ÅR

PhD8

1

2

3

4

5

6

7

Universiteter som isolerer seg i elfenbenstårnet, har ikke forstått sitt samfunnsoppdrag. UiS har lang tradisjon for tett samarbeid med omgivel-

sene. Den tradisjonen skal fortsette og er derfor solid forankret i universitetets strategidokument.

Samfunnskontakten er utstrakt og foregår på ulike nivåer i organisasjonen, fra personnivå til fagmiljøer, sentre, institutter og fakulteter, i UiS-ledelsen og blant studentene. Det finnes mange arenaer og fora for samarbeid og dialog innenfor utdanning, forsk-ning, innovasjon og formidling.

UiS har lagt vekt på å være relevant og kunne tilby studier og forskning nasjonen har behov for. Utviklingen av petroleumsstudier og forskning på dette området skjedde i tett samarbeid med olje-industrien da Norge ble oljenasjon og hadde behov for å bygge opp egen kompetanse i denne sekto-ren. Samarbeidet er også tett i dag og vil fortsette i framtiden. Det samme skjedde da finansnæringen i Stavanger-regionen tok kontakt med UiS for å utvikle studier og forskningsområde i anvendt finans som bransjen hadde behov for.

Innenfor profesjonsfagene har UiS tatt ansvar for å utvikle nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Dette skjer blant annet ved Institutt for sosialfag som har et eget kon-tor (HUSK) for denne type praksisnær forskning. Ved å samarbeide tett med ulike grupper i sam-funnet klarer sosialfagforskerne å finne fram til de

mest relevante problemstillingene for forskningen. Gjennom en slik forskningsmodell bidrar UiS til å forbedre praksisen i samfunnet.

Bare ved å samarbeide med arbeidslivet kan vi klare å skape mer relevante studier og slik framstå som mer attraktive i konkurransen om studentene. Samarbeid mellom utdanning, forskning og arbeidsliv vil også bidra til at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov, stimulerer til mer nyskaping i samfunnet og løser samfunnsutfordringer.

Vårt utstrakte samarbeid med omgivelsene skal vide-reutvikles til gjensidig nytte for universitetet og sam-arbeidspartnerne. Derfor har vi prioritert å bygge opp et alumninettverk for å ha kontakt med stu-dentene også etter at de er ferdig utdannet ved UiS. Siste skudd på stammen er etableringen av et sentralt Råd for samarbeid med arbeidslivet. Dette rådet skal blant annet videreutvikle UiS som regional og nasjo-nal utviklingsaktør innen utdanning, forskning og nyskaping. Vi har tro på at en god dialog mellom UiS og våre partnere i samfunnet vil bidra til at både aka-demia og samfunnet yter bedre til fellesskapets beste. ■

Samfunnskontakt er viktig

«Universiteter som isolerer seg i elfenbens-tårnet, har ikke forstått sitt samfunnsoppdrag.»

aslaug mikkelsen rek tor

Innhold

tema: helse og omsorg4 Mangelen på varme hender5 Morgendagens multisykepleiere6 når hjertet slutter å slå8 hvis samhandlingen svikter

aktuelt 10 kronikk: eldrebølgen11 Minnet om dunkerque12 Arkeologisk feltsesong13 kjemiens år

forskning14 hva tåler koraller?16 Våre evnerike barn18 Sanseleg middag21 kalvigs kornsirklar22 Barn i fortida24 Profil: torleif Bilstad

Synspunkt rektor

nyskaping26 Ventilutvikling27 Moderne jukeboks

utdanning28 Masterstudenter i kriseområde

alumni30 Alumniprofilen

samarbeid31 Avtaler med oljeselskap

kulturelt32 europa på kryss og tvers33 kunst på campus33 På nett34 Spor i jord

24 VannPROFessOR: Vann er helse, og helse er vann.

2 univers nr. 2–2011

Samfunnskontakt er viktig

Utviklingen i befolkningssammensetning og sykdomsbilde i Norge er i stor endring i likhet med andre vesteuropeiske land. Det

blir flere eldre og flere med kroniske og sammen-satte sykdomstilstander. Antall personer over 80 år vil trolig doble seg fram mot år 2040. Også yngre med kroniske sykdommer vil fortsette å øke. Behovet for antall nye årsverk i helse- og omsorgssektoren er beregnet å være rundt 135 000 flere fram mot år 2030. Alt dette vil medføre store økninger i offentlige budsjetter. Smartere løsninger på dagens utfordringer, forebygging og mestring av sykdommer er bare noen stikkord for å møte framtidens behov.

Dersom utfordringene ikke møtes med tilstrek-kelig vilje og evne til å utvikle nye løsninger, vil valget stå mellom to lite ønskelige alter-nativer. Enten får vi en utvikling som blir en trussel mot samfunnets bæreevne, eller så blir det over tid nødvendig med tøffe prioriterin-ger som vil bryte med grunnleggende verdier i den norske velferdsmodellen. Dette dystre framtidsbildet tegnes i stortingsmeldingen om samhandlingsreformen.

Det er ikke tvil om at en stor økning i utdan-ningskapasiteten og økt forskningsinnsats innen

et bredt spekter på helseområdet må til. Utdannings- og forskingsinstitusjonene vil der-for spille en nøkkelrolle for å kunne møte utfor-dringene med de nye løsningene som kreves.

Helse og omsorg er fokus i temadelen i dette nummer av Univers. UiS har konsentrert seg om noen utvalgte områder innen helseforskning, herunder forskning på den sterkt voksende grup-pen kronisk syke. Dessuten vil UiS nå satse ster-kere i kompetanseklynger på flere områder, blant annet innen akuttmedisin og velferdsteknologi. Sistnevnte område er av Abelia-sjefen, Paul Chaffey, utropt til Norges nye vinnernæring.

UiS ønsker å ta et nasjonalt ansvar innen utdan-ning og forskning og å bidra sterkt til å møte utfordringene i Helse-Norge i framtiden. UiS har vist å kunne tilby nye og fleksible løsninger som den første i Norge med sykepleierutdanning på nett. Med våre tilbud fra bachelor- til ph.d.-nivå vil UiS ikke bare kunne levere sårt tiltrengte kandidater til helsesektoren, men også utdanne de kompetente lærekreftene og forskerne lan-det vil ha behov for. En sterk økning i tildeling av stipendiatstillinger innen helse til UiS vil være en klok investering fra staten i årene som kommer. ■

UiS og helseutfordringen

«Det er ikke tvil om at en stor økning i utdanningskapasiteten og økt forskningsinnsats innen et bredt spekter på helseområdet må til.»

MAGASIN fraUniversitetet i Stavanger

MAGASINet produseres av strategi- og kommunikasjonsavdelingen ved UiS fire ganger i året og synliggjør universitetets forskning, formidling, undervisning og samarbeid. Ved å målbære strategiske budskap skal Univers bidra til at Universitetet i Stavanger når sine mål

ANSvArlIG redAktør: Anne Selnes [email protected]

redAktør: Karen Anne Okstad [email protected]

redAkSjoN: Anja Kristin Bakken Elisabeth Hovland Ida Gudjonsson Kristin Støle Kalgraff Leiv Gunnar Lie Thomas Bore Olsen Egil Rugland Silje Stangeland Trond Egil Toft Peter André Schwarz Berit Ellingsen

Ad/deSIGN: Ingund Svendsen

Foto: Elisabeth Tønnessen Morten Berentsen

ForSIdebIlde: Elisabeth Tønnessen

trykk: Gunnarshaug Trykkeri

INterNett: www.uis.no/nyheter/univers

AboNNeMeNt (gratis): [email protected]

UIS-vISjoN: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente.

UtvIklINGSIdé 2020: Vi skal være nyskapende og innovative.

anne selnes Strategi- og kommunikasjonsdirektør ansvarlig redaktør

univers nr. 2–2011 3

Synspunkt leder


Norge skriker etter omsorgshender. Nordmenn lever stadig lenger samtidig som flere blir langvarig syke.Demografiske utregninger viser at tallet på eldre over 80 år i Norge trolig vil doble seg fram mot 2040. Selv om mange kommer til å holde seg friskere lenger, vil flere måtte pleies hjemme og flere bli demente.

Også antall pasienter med livsstilssyk-dommer øker til tross for at Norge er et godt land å bo i. Kols, diabetes, kreft og psykiske lidelser er sykdommer i sterk vekst.

Moderne medisinsk teknologi bidrar sam-tidig til at langt flere kroniske pasienter kla-rer seg godt og lever lenge. For Helse-Norge byr dette på utfordringer. Store og sam-mensatte pasientgrupper vil sette dagens organisering på prøve. Sykehusene og spe-sialisthelsetjenestene vil ikke klare å levere de helsetilbudene landet trenger. Derfor skal en større del av oppgavene utføres i kommunene.

behandling der du bor– Behovene for omsorgstjenester byr på store utfordringer når det gjelder å skaffe nok personell og tilstrekkelig kompetanse. Oppgavene må løses på nye og smartere måter, sier direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune, Per Haarr.

Som en følge av framtidens behov for helse-tjenester har regjeringen tatt grep med stor-tingsmelding nummer 47 (2008–2009) Sam-handlingsreformen: Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

– Ved hjelp av et tettere samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten skal reformen sørge for at pasientene får bedre behandling der de bor. Kommunene vil få et større faglig og økonomisk ansvar for dem som trenger helsehjelp, sier Haarr.

Fastleger, hjemmetjenester og sykehjem skal ta over flere av oppgavene som i dag utføres på sykehus. Flere pasienter, som sam-tidig vil være sykere, vil kreve flere lokalme-disinske sentre og sykehjem med rene medi-sinske avdelinger.

– Vi vil trenge flere heldøgnstilbud til pasi-enter og brukere som kommunehelsetjenes-

ten nå får ansvar for, sier Haarr.

I tillegg til mer samhandling på tvers av nivåer og tjenes-ter legger samhand-lingsreformen opp til mer forebyggende arbeid. Livskvaliteten til enkeltmennesker skal økes, og flere skal holde seg friske.

I rapporten Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 konkluderer Kunnskapsdepartementet med at Norge vil trenge særlig mange helsefag-arbeidere, det vil si tidligere hjelpe- og omsorgsarbeidere. Dette er i dag den største gruppen i helse- og sosialtjenesten i Norge. Hele 95 prosent av dem er kvinner, og hver tredje arbeidstaker er over 50 år.

Det skrikende behovet for helsefagarbei-dere i årene som kommer, vil prege beman-ningen i hele sektoren. Mangelen på hel-sefagarbeidere vil føre til økt etterspørsel etter folk med høyere utdanning, slik som sykepleiere.

Utdanninger under lupenI lys av behovene for både helsetjenester og helsepersonell jobber Kunnskapsdepar-tementet nå med en stortingsmelding om utdanning for bedre velferdstjenester. Mel-dingen skal ta for seg alle helse- og sosialut-danninger på alle nivåer og helse- og sosial-faglig forskning og utviklingsarbeid.

– Utdanningsinstitusjonene kommer til å spille en nøkkelrolle siden de utdanner morgendagens helsearbeidere. For å styrke kvaliteten i velferdstjenestene, trenger vi helsepersonell som er særlig gode på helse-fremmende og forebyggende arbeid og som har samhandlingskompetanse, sier Haarr.

Tema helse og omsorg

På temasidene formidler vi utfordringer Helse- og velferds-Norge står overfor. behovet for omsorgshender som kan pleie morgendagens pasienter er enormt. kommuner skal overta oppgaver fra sykehusene. Pasienter skal behandles nærmere eget hjem. For å møte utfordringene trengs det utdanning og forskning, kunnskap og kompetanse.

mangelen på VaRme hender

Per haarr, direktør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune

– På sykehusene må sykepleierne være i beredskap for flere akutte og kritiske situa-sjoner. De må også kunne jobbe godt på egen hånd og på tvers av profesjoner i komplekse situasjoner, sier Vevatne.

– Samtidig vil Helse-Norge, som følge av samhandlingsreformen, trenge sykeplei-ere som kan gi akutt hjelp også hjemme hos pasienter og på sykehjem, sier Vevatne. Hun mener sykepleiere også her må kunne jobbe godt på egen hånd og oftere være forberedt på å måtte gi livreddende behandling.

– Når flere pasienter og eldre skal pleies i sitt eget hjem, vil sykepleiere måtte jobbe mer aktivt sammen med de pårørende. Framtidas eldre vil dessuten forvente å få leve godt og lenge. Morgendagens sykepleie vil handle mye om å øke enkeltmenneskers livskvalitet og forebygge sykdom, sier Vevatne.

bred kompetanseIfølge instituttlede-ren vil sykepleierstu-denter fra UiS ha særlig gode praktiske kunnskaper, god tre-ning i å jobbe i team og god trening i å gi akutt sykepleiekom- petanse Helse-Norge helt klart vil trenge.

– I bunn skal det være et godt etisk fundament. Vi har stadige diskusjoner om hvordan etikk kan knyttes til utøvelsen av faget, sier hun.

Ved UiS kan du blant annet ta bachelor i sykepleie og master i helsevitenskap, i tillegg til en rekke videreutdanninger. Du kan også ta nettbasert sykepleie.

– Siste skudd på stammen er det nye ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap, som nå også gjør det mulig å ta en doktorgrad i helse og medisin. Dette er en spennende satsing, sier Vevatne.

UiS har dermed både mange og lange utdanningsløp innen helsefag.

– Ved å tilby utdanninger fra bachelor til ph.d. står vi også klare til å utdanne morgen-dagens forskere og lærekrefter. For å møte framtidsutfordringene trengs det lærekrefter som kan undervise morgendagens helseper-sonell, sier Vevatne.

Når UiS nå også har fått rettsvitenskap med spesialisering i helse- og sosialrett, kan

studenter også få den juridiske kompetansen som endringsprosessene for bedre velferd vil kreve.

Simulering og veiledningUiS er medeier i SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research), som er et læringssenter opprettet for å styrke akuttmedisinsk opplæring. Her får sykepleierstudentene en unik mulighet til å øve seg på akutt og kritisk sykepleie og det å jobbe i team.

– Studentene våre får god trening i fer-digheter, kommunikasjon og samhandling, sier Vevatne, som forteller at de nå jobber for å få til simuleringstrening sammen med medisinstudenter.

Sykepleierstudentene har dessuten praksis både på sykehus, i kommunehelsetjenesten og på distriktspsykiatriske sentre.

– Vi har også mange veiledningsposter, altså enheter hvor det er flere studenter enn vanlig, og hvor veileder er mye til stede. UiS er den eneste sykepleierutdanningen i landet som har veiledningspost innen psykisk helse, sier Vevatne, som legger til at dette er en pedago-gisk metode som UiS har videreutviklet gjen-nom flere år. I tillegg får studentene ved UiS god praktisk trening på UiS sitt eget sykepleie- laboratorium.

Forskning for pasientenOgså på forskningsfronten jobbes det aktivt med utfordringene Helse-Norge står overfor. UiS-forskere ser blant annet på hvilke konse-kvenser samhandlingsreformen kan få for pasientsikkerheten. Forskergruppen er sam-tidig med i et stort EU-prosjekt om sikkerhet på europeiske sykehus.

Mestring av kroniske sykdommer, som hjertelidelser, diabetes og brystkreft, er et annet satsingsfelt. Også rus og avhengighet forskes det iherdig på ved UiS.

– Våre forskere er også opptatt av bruke-res og pårørendes opplevelser, samt profe-sjonelle relasjoner og yrkesidentitet. For å kunne jobbe tverrfaglig, til beste for pasien-ten, er det viktig å ha en god yrkesidentitet i bunn, sier Vevatne, som forteller at forskerne ved instituttet er med i flere nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. ■

Tekst Silje Stangeland Foto elisabeth tønnessen

UiS samarbeider tett med flere internasjonale, nasjonale og regionale aktører innen helsefaglig forskning og utdanning, blant dem king´s College london, University of Birmingham og karlova Universitet i Praha. Institutt for helsefag har studentutvekslingsavtaler med 14 land verden over og sam-arbeider også tett med andre syke-pleierutdanninger i norge, kommuner, sykehus, helseforetak, SAFer, lærdalfondet og luftambulansen m. fl.

Fakta

– Sykepleiere trenger bred kompetanse når sykehus blir mer spesialiserte, sykehjem blir mer medisinske og flere skal pleies i sitt eget hjem, sier leder Kari Vevatne ved Institutt for helsefag ved UiS.

leder kari Vevatne ved Institutt for helsefag ved UiS


– Vi trenger ikke bare flere utdannede helsearbeidere, men også helsearbeidere med riktig kompetanse, det vil si folk som kan bidra til gode pasientforløp, sier Haarr, som håper kommunene vil være en attrak-tiv arbeidsplass for både dagens og morgen-dagens helsearbeidere.

En fersk rapport fra International Rese-arch Institute of Stavanger (IRIS) viser at det også i Stavanger-regionen vil bli stor mangel på helsepersonell de neste tiårene. Det er først og fremst helsefagarbeidere og syke-pleiere det vil bli særlig stort behov for. ■

Tekst Silje Stangeland Foto elisabeth tønnessen


mangelen på VaRme hender

Morgendagens multisykepleiere

BA

CH

EL

OR

MA

ST

ER

ÅR

PhD8

1

2

3

4

5

6

7


De kaster seg over blodtrykksapparatet. Ingen reaksjon. Så stopper hjertet. Kine star-ter med hjertekompresjoner. Anders henter hjertestarteren og kobler den på før han rin-ger vakthavende lege. Så gjør han seg klar til å blåse oksygen inn i pasientens munn.

– En hjertestans kommer plutselig, og du blir stresset. Det er lurt å øve på det stres-set, sier Kine Bentzen, som går andre året på sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavan-ger sammen med Anders Christoffersen.

Nå øver de seg på å redde liv på det akutt-medisinske lærings- og forskningssenteret SAFER. Senteret ble opprettet i 2004 av Laer-dal Medical AS i samarbeid med Universitetet

i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus for å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet.

– Dette er det nærmeste vi kommer en reell hjertestans, sier Christoffersen.

trygghet i eget yrkeFor kvinnen i senga er en pasientsimulator. Helsetilstanden hennes blir styrt fra et kon-trollrom. Alt for at sykepleierstudentene skal få trening i å få et hjerte til å begynne å slå igjen.

– Simulering handler om å trene for å bli tryggere i eget yrke. Det er som å lære å kjøre bil, sier universitetslektor og doktorgradsstu-dent ved UiS, Sissel E. Husebø, som også er koordinator ved SAFER.

I tillegg til å veilede studentene forsker Husebø på simulering som pedagogisk metode i sykepleierutdanningen. Hun skal finne svar på hva som egentlig skjer når de øver.

– Det er forsket lite på hvordan et simule-ringsbasert læringsmiljø kan fremme læring hos sykepleierstudenter, men det er ikke tvil om at studentene liker å simulere, sier Husebø, som har studert videofilmer av 81 sykepleierstudenter som simulerer i grupper.

I en studie hvor de simulerer en hjerte-stanssituasjon, har hun funnet at det er mer enn klar tale som teller.

– Kroppsspråket er avgjørende for å koor-dinere teamarbeid. Du må kunne tolke blikk, bevegelser og gester og samtidig gjøre deg selv forstått. Det trengs mer forskning på hva kroppsspråket har å si i teamarbeid under akutte pasientsituasjoner, sier Husebø, som mener det er særlig viktig at sykepleiere er gode på å tolke kroppsspråk.

– Mange pasienter har svikt i det verbale språket og er avhengig av å bli forstått ved hjelp av kroppsspråk, sier Husebø.

Slik skal de redde livUniversitetslektoren forsker også på hva god forberedelse før og gode refleksjoner etterpå har å si for hva studentene lærer av simu-leringen. Hun mener det bør satses mer på simulering i sykepleierutdanningene, noe Bentzen og Christoffersen er helt enige i.

– Jeg er heller fem timer på SAFER enn fem timer på forelesning, sier Christoffersen, som tidligere i studiet har hatt et hjertestarter-kurs, en hjerte- og lungeredningssimulering og et venekanyle-kurs her.

når hjertet slutteR å slå

Det er hektiske minutter i et simuleringsrom på saFeR. en

kvinne har pusteproblemer og snakker uklart. sykepleier-

studentene kine Bentzen og anders Christoffersen

reagerer lynraskt.

klASSeroM For lIV oG dØd: På SAFer lærer sykepleierstudentene å ta de riktige valgene sammen – under press.

det var Stavanger-mannen Åsmund lærdal som i samarbeid med anestesi-leger utviklet verdens første pasient-simulator. dukken «resusci-Anne» revolusjonerte treningen på hjerte-lungeredning på 1960-tallet og brukes fortsatt.

Kilde: boka Pasientsikkerhet av Karina Aase (red.)

Fakta


– Studentene våre blir gode til å se symp-tomer på hjerteinfarkt og hjertestans. De blir sertifisert til å utføre hjerte- og lungeredning og til å bruke halvautomatisk hjertestarter, sier Husebø.

– Det er så mye som kan skje under en hjer-testans. Jo mer vi øver på å få liv i et hjerte som stopper, jo tryggere blir vi, sier Bentzen.

– Når vi kjenner nervøsiteten sammen med andre, blir vi også mer erfarne i å takle slike oppgaver sammen seinere, når det blir reelt, sier Bentzen.

For det kan fort bli reelt. Framtidas syke-pleiere må være forberedt på at dette kan skje når som helst og hvor som helst, på syke-hus, på sykehjem, i omsorgsboliger og på venteværelser.

– I hjem kan det være ekstra vanske-lig å håndtere en hjertestans. Du vet ikke hvor lenge pasienten har ligget, og du har et mindre støtteapparat å spille på. Ved å øve på en så reell situasjon som mulig, blir vi bedre både individuelt og i team, sier Anders Christoffersen. ■

Tekst karen Anne okstad og Silje Stangeland Foto elisabeth tønnessen

Vil du Vite mer?Sissel E. Husebø, Institutt for helsefag, UiSTlf.: 51 83 41 94. E-post: [email protected]

erFArInG For lIVet: – Jeg er heller fem timer på SAFer enn fem timer på forelesning, sier sykepleierstudent Anders Christoffersen ved UiS.

Sykepleierstudenter med innflytelse– Sykepleierstudenter i praksis ved Sola distriktspsy-kiatriske senter blir inkludert i arbeidsmiljøet og hørt på lik linje med de ansatte, sier veileder og universi-tetslektor ved UiS, Anne Margrethe Kinn Aasland.

UiS har flere slike veiledningsposter på sykehus og sykehjem og var først i landet med en veiledningspost innen psykiatri. På slike poster er det flere studenter enn vanlig, og veilederen er mer til stede enn ellers. Studentene skryter av tilbudet.

– De forteller at de både blir utfordra og inkludert. De opplever å bli tatt på alvor, og at deres kunnskaper er verdifulle. De fleste har lite eller ingen erfaring med psykiatri, og de er spente før de kommer. Men så fort de mestrer utfordringer, blir de tryggere. De får erfa-ringer for livet, sier Aasland.


God kommunikasjon kan være avgjørende for pasientens liv og helse, sier universitets-lektor ved UiS Ingunn Aase, som forsker på tverrfaglig samhandling i simulering.

Forskning fra USA viser nemlig at svikt i teamarbeid og kommunikasjon er årsaken til 70 prosent av alle uønskede hendelser i helsevesenet.

– Mange vil hevde at simulering er et av de viktigste tiltakene for å redusere antallet uønskede hendelser, sier Aase, som i doktor-graden sin retter blikket mot trening i team på tvers av profesjoner.

I prosjektet, hvor også SAFER bidrar, job-bes det blant annet for at sykepleierstudenter fra UiS og medisinstudenter fra Universitetet i Bergen skal få simulere sammen. Slik skal

de få en felles forståelse for hvilket ansvar hver og en har for sikkerheten til pasienten.

– Trening og simulering i tverrfaglige team vil kunne øke pasientsikkerheten. Slik får studenter øvd seg i trygge omgivelser, uten å skade pasienter, og de blir tidlig kjent med ansvars- og kunnskapsområdene til andre yrkesgrupper, sier Aase.

Sammen for pasienten

HelseFaglig utDanning VeD uis:• Bachelorutdanning i sykepleie• nettbasert sykepleierutdanning• Master i helsevitenskap• Ph.d. i helse og medisin• en rekke videreutdanninger

Fakta

Jo mer vi øver på å få liv i et hjerte som stopper, jo tryggere blir vi.

kine Bentzen, sykepleierstudent

Akuttmedisin har bygget seg opp som et vik-tig satsingsfelt i Stavanger-regionen. Nå skal Universitetet i Stavanger, Stavanger Univer-sitetssjukehus, Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse, Lærdalfondet og SAFER knytte enda tettere bånd.

– Dette er et felt hvor vi ser store mulighe-ter framover. En kompetanseklynge av mil-jøer innen akuttmedisin er i ferd med å slå rot i regionen, sier påtroppende rektor ved UiS, Marit Boyesen, som kan fortelle at UiS og Luftambulansen for tiden drøfter et sam-arbeid for ytterliggere satsing.

Stavanger har fra før mye å vise til innen akuttmedisin. I over 50 år har

Stavangerbedriften Laerdal Medical reddet liv gjennom å utvikle kompetanse og utstyr til bruk innen akuttmedisin og livredning. I 2004 opprettet Laerdal Medical også det akuttmedisinske lærings- og forskningssen-teret SAFER, i samarbeid med UiS og SUS. Samtidig viser forskning fra SUS at Sør-Rogaland er best i verden på overlevelse ved plutselig hjertestans, med en overlevelses-prosent på hele 52.

Institutt for helsefag ved UiS jobber nå med å omorganisere videreutdanningene i inten-sivsykepleie, anestesisykepleie og operasjons-sykepleie for etter hvert å kunne tilby en ny master i akutt sykepleie.

Akuttmedisinsk SAtSInG



Kristin Laugaland forsker på overføringer av eldre pasienter mellom ulike helsetjenester i Norge. Særlig er hun opptatt av hvordan pasientenes sikkerhet blir ivaretatt i disse overføringene.

Doktorgradsprosjektet er finansiert av Helse Førde og inngår som en del av et større forskningsprosjekt ved UiS om kvalitet og sikkerhet i eldreomsorgen. Forskningen er ledet av professor Karina Aase og er støttet av Norges forskningsråd og Helse Vest.

Stipendiaten er spent på hvordan Norge vil løse morgendagens største helseutfor-dring. For i årene framover vil tallet på eldre i Norge øke kraftig. Selv om flere eldre vil holde seg friskere lenger, vil også langt flere eldre trenge behandling, pleie og omsorg.

Som et svar på behovet for helsetjenester skal samhandlingsreformen settes i verk fra 1. januar 2012. Målet er at flere pasienter skal få behandling nærmere sitt eget hjem. Da må kommunene overta flere av oppgavene som i dag utføres på sykehus.

kritiske overganger– Svikter samhandlingen mellom spesia-list- og primærhelsetjenesten, kan det føre til et dårligere helsetilbud, unødvendige innleggelser på sykehus, for tidlige utskrivel-ser, misnøye blant pasienter og mangelfull

oppfølging, sier Kristin Laugaland og kon- staterer:

– Internasjonal forskning viser at faren for svikt er betydelig i samhandlingen mellom fastlege, omsorgstjeneste og sykehus. Svikt i behandling og pleie kan føre til funksjons-reduksjon, forlenget sykehusopphold eller i verste fall død for pasienten, sier Laugaland.

Mangelfull kommunikasjon og dokumen-tasjon er de største utfordringene. Viktig informasjon om symptomer, medikamenter, behandling og oppfølging følger ikke alltid pasienten ved innleggelse eller utskrivelse fra sykehus.

– Ifølge en norsk forskningsstudie kan epikrisen, altså den samlede framstillingen av sykehistorien, være så mangelfull at den kan utgjøre en helserisiko for pasienten, sier Laugaland.

Hvis samhandlingen sVikteR

nÅr PASIenten BlIr StAFettPInne: Manglende samhandlingskompetanse i helsesektoren vil føre til flere uønskede hendelser som går ut over pasientene, frykter stipendiat kristin laugaland ved UiS.

– God samhandling mellom helsetjenestene er avgjørende for pasienters liv og helse, sier stipendiat Kristin Laugaland ved UiS.


sykeHjem

Pasient

BOlig

Fastlege/sykeHjemslege

legeVakt

innleggelseutskRiVelse

sykeHus

Motivasjon for livetFlere og flere nordmenn blir kronisk syke. Type 2-diabe-tes er på vei til å bli en ny folkesykdom. For å leve godt må mange med type 2-diabetes endre livsstil, men det er lettere sagt enn gjort.

– Sunt kosthold, mer mosjon og vektreduksjon er nød-vendig for å leve bra med sykdommen, sier universitets-lektor Bjørg Oftedal ved UiS som har tatt doktorgrad på motivasjon for egenbehandling hos voksne med type 2-diabetes.

En av studiene viser at om lag halvparten av dem som har type 2-diabetes, har et sunt kosthold de fleste dager i uka, mens bare om lag 10 prosent er så fysisk aktive som de burde være. De nasjonale retningslinjene anbe-faler minst 30 minutter fysisk aktivitet hver dag for å holde sykdommen i sjakk.

– Rundt halvparten sier de er fysisk aktive to eller tre ganger i uka, sier Oftedal, som likevel finner en positiv sammenheng mellom troen på å klare å være fysisk aktiv, og det å være fysisk aktiv.

Oftedal baserer funnene sine på gruppeintervjuer med

19 type 2-diabetikere og en spørreundersøkelse blant 425 personer som har sykdommen.

Mens diabetes 2 tidligere oftest rammet eldre mennes-ker, er det flere og flere unge som i dag får sykdommen. Noe skyldes arv, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er viktige årsaker. Ifølge Diabetesforbundet er det om lag 350 000 nordmenn som har type 2-diabetes i Norge, og omtrent halvparten av dem vet ikke at de har sykdommen.

Vil du Vite mer?Bjørg Oftedal, Institutt for helsefag, UiS Tlf.: 51 83 41 63. E-post: [email protected]


– Mange pasienter blir også feilmedisi-nert. Eldre pasienter, med sammensatte diagnoser, skal ofte ha flere medisiner. I tillegg til at de kan feiltolke dosene, er det ikke alltid helsepersonellet har fått infor-masjon om hvor lenge pasienten skal stå på medisinene.

– Pasienter som har tatt prøver som rønt-gen, digitale snittbilder og blodprøver, kan bli skrevet ut før prøvesvarene er klare. Viktige opplysninger står i fare for ikke å bli fulgt opp, sier Laugaland, som mener det er uro-vekkende når internasjonal forskning viser at flere uønskede hendelser i pasientoverførin-gene kunne vært unngått.

– Det er særlig eldre pasienter over 65 år som er mest utsatt for svikt i overføringene. De har ofte sammensatte sykdommer som krever sammensatt behandling. Dessuten er eldre mennesker ekstra sårbare. De har min-dre reserver og trenger rask hjelp ved akutt sykdom. I tillegg er de ofte mentalt svek-ket og klarer dermed ikke å ta del i sin egen behandling. Eldre pasienter er helt avhen-gige av helsepersonell som ivaretar behovene deres, sier Laugaland.

Uklare ansvarslinjerHun mener svikt i samhandlingen stort sett skyldes uklare ansvarslinjer mellom tjenes-tenivå og en manglende helhetlig forståelse av hele behandlingsforløpet pasienten skal gjennom.

– I Norge er det forsket lite på pasientsik-kerhet i lys av samhandlingsutfordringer. Til nå har forskerne vært mest opptatt av overfø-ringer innenfor spesialisthelsetjenesten og mindre opptatt av overføringer på tvers av tjenestenivå eller innenfor primærhelsetje-nesten, sier Laugaland.

Stipendiaten og forskergruppen ved UiS ser fram til å bidra med viktige svar framover på hva som faktisk skjer i overføringene. ■

Tekst Silje Stangeland Illustr. Ingund Svendsen

Vil du Vite mer?Kristin Laugaland, Institutt for helsefag, UiSTlf.: 51 83 41 41. E-post: [email protected]

Hvis samhandlingen sVikteRFlest fall og feil medisinerFall, feilmedisinering og rutinesvikt er de uøn-skede hendelsene som blir hyppigst rapportert ved kommunale sykehjem. I masteroppgaven sin fra 2010 konkluderer Janne Gro Alsvik ved UiS også med at det trolig foregår en underrap-portering. Hun finner betydelig variasjon i hvor mye som rapporteres. Ni sykehjem i Stavanger var med i studien. Alsvik har blant annet studert antall uønskede hendelser per sengeplass for disse sykehjemmene i en treårsperiode. Hun har også intervjuet sykehjemsansatte for å kartlegge forhold knyttet til rapporteringskultur. Masteroppgaven er del av en samarbeidsavtale mellom Stavanger kommune og Institutt for helsefag ved UiS.

HelseFORskning VeD uis• Mestring av kronisk sykdom• Pasientsikkerhet• Profesjonelle relasjoner• Pårørende og brukeres opplevelser• Samfunnsvitenskapelig rusforskning

Fakta

Forskningssatsing på kiropraktikkSiden 2003 har UiS sammen med Stavanger Universitetssjukehus og Norsk Kiropraktorforening jobbet for å etablere en kiropraktorutdanning ved UiS. Gradvis er et fag- og forskningsmiljø innen muskel- og skjelettlidelser blitt bygget opp. Med det nye ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap vil UiS nå også kunne ta opp ph.d.-studenter i kiropraktikk.

– Gjennom spesialiseringen i helse og medisin vil stipendiater i kiropraktikk nå kunne disputere ved UiS, sier påtroppende rektor Marit Boyesen, som ser fram til spennende forskningsprosjekter innen kiropraktikk i årene som kommer.

Fra før tilbyr UiS nemlig et videreutdanningskurs for kiropraktorer, i form av et forskerverksted. Kurset består av ti studiepoeng på masternivå og like mange på doktorgradsnivå.

– Flere av kandidatene som har gjennomført for-skerverkstedet, er i ferd med å forberede prosjek-ter for opptak på doktorgradsprogrammet, sier Boyesen.

UiS tilbyr også etterutdanning for kiropraktorer i Norge. Begge kursene går via UiS Pluss. I tillegg har UiS og Stavanger Universitetssjukehus to stipendia-ter i kiropraktikk. Anerkjente Alan Breen er ansatt som professor 2.


Foto: iStock

hele den industrielle delen av verden har en stor fel-les utfordring de neste 10–30 årene: hvordan skal vi klare å gi det økende antallet eldre et rikt, godt og meningsfylt liv i et samfunn hvor de menneske-lige og økonomiske ressursene vil være begrenset? samtidig vil fremtidens eldre være annerledes enn de som er eldst i dag. de vil både være erfarne brukere av teknologi og ha sterk kjøpekraft.

omsorgsteknologi er med andre ord et felt vi bør jobbe aktivt med og satse på. dette gjelder særlig for fylket rogaland.

Flere eldre i Rogaland rogaland har hatt stor glede av alle jobbene som olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel har skapt. samtidig vil den store tilflyttingen under oljeboomen på 70-tallet resultere i at rogaland får nesten 50 prosent flere eldre de neste 10–20 årene enn landsgjennomsnittet. det betyr at utfordrin-gene i vår region kommer raskere og er større enn i resten av Norge.

samtidig vet vi at regionen har unike forut-setninger for nettopp å kunne løse utfordringer knyttet til eldreomsorgen, og det åpner opp for å utnytte de industrielle mulighetene som kan følge i kjølvannet av vellykkede løsninger.

samarbeid og nytenkningFor å få til dette kreves det et tett samarbeid mel-lom en rekke aktører på ulike felt: forsknings- og undervisningsinstitusjoner som Universitetet i stavanger (Uis), akuttmedisinstiftelsen sAFer og IrIs (International research Institute of stavan-ger), offensive kommuner med langsiktige planer, nytenkende offentlige institusjoner som stavanger universitetssjukehus (sUs) og NAV og ikke minst ledende industriselskap i regionen.

Vår region har dyp kompetanse innen olje- og gassektoren. her er det et betydelig gjenbrukspo-tensial innen for eksempel integrerte operasjoner og telemedisin.

rogaland er også rustet med internasjonalt og nasjonalt ledende industrielle aktører som laerdal medical, Altibox og ABB robotics. også de har vist evne til innovasjon på sine områder og levert tje-nester til hele Norge.

stavanger universitetssjukehus har bygget opp et enestående kompetansemiljø innen akuttme-disin. sykehuset har også gjennomført innovative prosjekter som bruk av kols-koffert i egersund og

dalane. regionalt kompetansesenter for eldreme-disin og samhandling i helse Vest og Nasjonalt senter for bevegelsesforstyrrelser ligger også hos sUs.

Vår region har med andre ord de teknologiske og industrielle miljøene samt nyskapingsevnen som skal til for å løse helseutfordringene og til å skape nye næringer innen helse og omsorg.

utvikling av smarte tjenesterdet forsknings- og utviklingsarbeidet som nå pågår, setter regionen i førersetet når det gjelder å utvikle nye tjenester til hjemmet, og her står vel-ferdsteknologi sentralt. Uis, Altibox, laerdal medi-cal og sAFer har gjennomført forskningsprosjekter tidligere og har nylig fått midler fra Forsknings-rådet til å videreføre dette i et nytt prosjekt som har fått navnet safer@home. her skal helsetjenes-ter i smarte hjemmeomgivelser utvikles. I tråd med dette jobber Uis med planer om å etablere Center for IP-based service Innovation (Cipsi) for å bygge bro mellom lokalt næringsliv og Uis sine fagmiljø innen Ikt og helse.

I disse dager setter også Uis, sammen med lyse, Altibox, sUs, stavanger kommune og randaberg kommune, i gang et enestående pilotprosjekt for å prøve ut bruk av nye teknologiske løsninger hos eldre i stavanger-regionen.

mer tid til omsorgteknologi vil aldri kunne gi omsorg, det er det bare mennesker som kan. men vi tror at klok bruk av ny teknologi, i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren, har et potensial for å gi eldre en tryggere og enklere hverdag, samtidig som helse- og omsorgsarbeidere kan få frigjort mer tid til å gi omsorg.

For Uis vil fremveksten av nye tjenester basert på velferdsteknologi bety at man i større grad enn før må satse på å utdanne kandidater som har kom-petanse innenfor både helse- og omsorgsfag og teknologi. Uis har naturlige forutsetninger for å lykkes, ettersom det finnes utdanningstilbud opp til og med ph.d.-nivå både ved Ikt- og helsefag.

Vi vet at de aller fleste eldre ønsker å bo lengst mulig i egen bolig. Vårt fremste mål må derfor være å sikre at de eldre kan mestre mest mulig av sin egen hverdag. her er et tett samarbeid mellom staten, kommunene, akademia og næringslivet en forutsetning for å lykkes. ■

På grunn av mange tilflyttende arbeidere under oljeboomen på

70-tallet vil Rogaland bli rammet ekstra hardt av

eldrebølgen. Samtidig har regionen svært

gode forutsetninger for nyskapende

omsorgsteknologi.

Eldrebølgen – muligheter for omsorgsteknologi

«Klok bruk av ny teknologi kan gi eldre en tryggere og enklere hverdag samtidig som helse- og omsorgsarbeidere kan få frigjort mer tid til å gi omsorg.»

kronIkk Dagfinn Wåge leder innovasjonsavdelingen i Altibox, og Chunming Rong er professor ved Institutt for data- og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger


Bynamnet Dunkerque er for-ankra i det kollektive minnet i Europa, for ikkje å seie i heile verda. Nokre av dei største slaga i begge verdskrigane fann stad i byen, som er særskild kjend for den berømte Operasjon Dynamo som fann stad i månadsskiftet mai–juni i 1940. Her lykkas dei allierte styrkane med å evakuere 338 226 soldatar med båt etter ha blitt omringa av tyskarane. Dunkerque er framleis eit sterkt symbol på den blodige og val-delege historia til Europa. Hen-dinga reiser framleis spørsmål som trengs å bli forstått i dag.

Ulike kulturelle uttrykkEi ny bok som kjem ut på Her-tervig Forlag analyserar korleis minnet om Dunkerque har utvi-kla seg fram til i dag gjennom ulike kulturelle uttrykk og min-nestader. Førsteamanuensis Ale-xandre Dessingué ved Institutt for kultur- og språkvitskap ved UiS er redaktør for boka.

– Slaga i Dunkerque er skil-dra gjennom forskjellige kultu-relle uttrykk, både film, littera-tur og biletkunst. Briten Leslie Norman regisserte for eksem-pel storfilmen Dunkirk i 1958, basert på to romanar. Tragiske hendingar under verdskrigane har satt sitt preg på den kollek-tive bevisstheita i Dunkerque, seier Dessingué.

Den store evakueringa rek-nast som ei viktig hending i

krigshistoria, men det er først og fremst britane som minnast ope-rasjonen med ei stor årleg feiring.

– For franskmennene er det eit nederlag som dei helst vil gløyme, opplys han.

Norsk pilot Dunkerque har også minner som er knytt til bestemte min-nestader, først og fremst grav-stader for falne tyske, franske og britiske soldatar. Boka fortel mellom anna om den norske piloten Henning Leifseth frå Sulitjelma som blei skoten ned over Dunkerque den 21. juli 1942 og gravlagd saman med britiske soldatar.

– Eg besøkte for nokre år sidan kyrkjegarden og såg at alle

dei britiske steinane var kvite. Men éin stein var mørkare og skilde seg ut. Eg gjekk til denne og det var ei spesiell oppleving å sjå at dette nettopp var grava til Leifseth, ein offisiell stein som blei sendt frå Noreg, fortel Dessingué.

besøkte sjukeheimarEin del av boka tek føre seg his-toriske vitne. Forutan arkiv-materiale, har forskarane nytta innbyggarane i Dunkerque sine eigne skildringar.

– For å danne oss ei tekstana-lytisk tilnærming besøkte vi sju-keheimar og har fått personlege forteljingar om krigen. Blant dei vi møtte var ei 100 år gamal dame som har opplevd både før-ste og andre verdskrig.

Boka er eit resultat av eit toårig samarbeid mellom franske his-torikarar frå Dunkerque og forskarar i programområdet for forsking ved UiS, Memory Stu-dies (MemS). Forutan Dessingué, har Marie Smith-Solbakken ved UiS, og Hans-Jørgen Wallin Weihe ved Høgskolen i Lille-hammer bidrege med arbeidet knytt til Løytnant Leif-seth. ■

Tekst thomas Bore olsen

Foto eivind Biering-Strand

Første rapport om nye lærer- utdanningerI forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppen for lærerutdan-ningsreformens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse i Oslo 15. mars. Vel 100 deltakere fra blant annet utdanningsinstitusjonene, Kunnskapsdepartementet og fagfor-bund deltok på konferansen.

– Rapporten gir et innblikk i den viktige planleggings- og oppstarts-fasen, og viser noen av utfordringene vi må arbeide med i årene framover. Vi må være oppmerksom på at det er store forskjeller lokalt når det gjelder rekruttering, og at enkelte læresteder sliter med å fylle opp sine studieplas-ser, mens andre har god søkning, sier leder av Følgegruppen, professor Elaine Munthe ved UiS.

Grunnskolelærerutdanningen 1.–7. trinn og 5.–10. trinn ved UiS har begge økninger i antall førstepriori-tetssøkere på henholdsvis 27 prosent og 3 prosent. Men rekrutteringen til de forskjellige utdanningsstedene varierer sterkt, og flere program-mer har for få studenter i forhold til måltall.

Skreddersydd master i sikkerhetsledelseUiS Pluss tilbyr nå en etter- og videreutdanningsmaster i risikostyring og sikkerhetsle-delse. Studiet vil gjøre deg bedre i stand til å forstå og håndtere sikkerhetsutfordringer på din egen arbeidsplass. Masteren tar utgangspunkt i at trusler mot samfunnets sikker-het er natur- og menneskeskapte og tar blant annet for seg utfordringer knyttet til ter-rorisme, organisert kriminalitet, klimaendringer og sårbar infrastruktur. – Dette er et skreddersydd tilbud til de som vil kombinere jobb og utdanning, sier Kenneth Pettersen ved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS.

Internasjonal dramapris til Aud Berggraf SæbøFørsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø ved UiS er tildelt den internasjonale dramapri-sen «Grozdanin kikot» for 2010.

Dette er en ærespris som deles ut til personer som har bidratt til utviklingen av drama i utdanning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er Center for Drama in Education (CDO), Bosnia og Hertzegovinia og Mostar Ungdomsteater som står bak prisen. Sæbø og hennes kolleger i dramamiljøet ble i 2008 tildelt Stavanger Forums Formidlingspris for sitt utadrettede formidlingsarbeid for barn og unge.

minnet om ein kRig

Dunkirk, City of Memories

ville-mémoireAlexandre Dessingué, Olivier Ryckebusch (red.)

Dunkerque, Cet ouvrage est le résultat d’une collaboration de deux années entre des historiens du Dunkerquois et le laboratoire de recherche Memory Studies – MemS de l’Université de Stavanger (Norvège).

Le nom même de la ville de Dunkerque est ancré dans une certaine mémoire collective, si ce n’est au niveau international pour le moins européen. Théâtre de grandes batailles au cours des deux grandes guerres mondiales, mais surtout connue au travers de la fameuse opération Dynamo de mai–juin 1940, Dunkerque reste un endroit symbolique fort d’un passé européen sanguinaire et guerrier qui aujourd’hui continue de poser question et a besoin de « faire sens ».

This work is the result of a two-year collaboration between the historians of the area of Dunkirk and the Memory Studies – MemS research laboratory of the University of Stavanger (Norway).

The very name of the town of Dunkirk is anchored in the collective memory of Europe not to mention that of the world. The theatre for some of the great battles of both world wars, but particularly well known for the part it played in the famous Operation Dynamo of May–June 1940, Dunkirk still remains a strong symbol of Europe’s bloody and violent past that continues to raise questions that need to be understood today.

RIM-Nor : http://rim-nor.hypotheses.org/

Réseau de recherche «Représentations, Identités, Mémoires des Nords Européens»

Lié au portail de l’IRHiS de l’université de Lille 3, ce carnet constitue une plate-forme d’échanges pour tous les chercheurs travaillant sur l’histoire des représentations des Nords européens. En particulier, il s’intéresse aux questions identitaires, aux pratiques patrimoniales et mémorielles dans l’espace septentrional européen localisé autour de la mer du Nord, la mer de Norvège et la mer Baltique. Il a pour ambition de rendre compte des projets de recherche et publications en cours. Il assure également la mise en ligne des appels à contributions, du calendrier des colloques, journées d’étude et séminaires.

Research Network «Representations, Identities and Memories in northern Europe»

Connected to the Internet portal of IRHIS – University of Lille 3, this weblog provides a platform of exchange for all researchers working on the history of representations in northern Europe. In particular, it focuses on issues of identity, heritage and memorial practices in the northern Europe located around the North Sea, the Norwegian Sea and the Baltic Sea. It aims to report on research projects in progress and on current publications. It also provides online call for papers, schedule of symposiums, workshops and seminars. I S BN 978-82-8217-012-3

9 7 8 8 2 8 2 1 7 0 1 2 3HERTERVIG AKADEMISK

Alexand

re Dessing

ué, Olivier Ryckeb

usch (red.) D

un

kerqu

e, ville-mém

oire D

unkirk, City of M

emories H

ertervig A

kadem

iskHertervig Akademisk

Alexandre Dessingué, docteur en lettres et maître de conférences dans le département « Cultures et langues » de l’université de Stavanger en Norvège. Depuis 2008, il y dirige le laboratoire de recherches Memory Studies consacré à l’étude des représentations de la mémoire et de l’histoire en Europe. En partenariat avec le laboratoire de recherche de Lille III de l’IRHIS (Institut de Recherches Historiques du Septentrion), il a participé à l’établissement du réseau de recherche RIM-Nor qui travaille à l’étude des représentations, identités et mémoires en Europe du Nord.

Olivier Ryckebusch doctorant en histoire à l’université de Charles-de-Gaulle - Lille III, chercheur associé au sein du laboratoire de recherche Memory Studies de l’université de Stavanger (Norvège) est directeur des archives municipales de Dunkerque. Il est également membre du bureau national des archivistes français (AAF). Ses thèmes de recherche sont consacrés aux sociétés urbaines, aux hôpitaux généraux et plus parti cu-lière ment au provinces septen trio-nales françaises aux XVIIe et XVIIIe siècles.

Med hjelp av britisk krigsfilm og historiene til ei 100 år gamal dame som har opplevd begge verdskrigane, har forskarar sett på minner om hendingar i Dunkerque.

MInneForSkAr: Alexandre dessingué granskar dunkerque-minnet gjennom ulike kulturelle uttrykk og minnestader.


AktUelt

elaine Munthe, leder av Følgegruppen.

Suksess for rettsvitenskapRettsvitenskap er et populært studium ved UiS. Det er det nest mest søkte studiet i det lokale opptaket. Studenter som tar bachelor i rettsvitenskap ved UiS, kan spesiali-sere seg innenfor næringslivsjuss eller offentlig forvaltning. Den sistnevnte retningen tar for seg helse- og sosialrett.

– Vi legger særlig vekt på helse- og sosialrett fordi endringsprosesser som samhandlingsreformen, barnevernsreformen og NAV-reformen vil kreve økt juridisk kompetanse for å ivareta enkeltmenneskers rettssikkerhet, sier UiS-rådgiver Jørn Varhaug.

Studenter skal bygge racerbilEt studentteam på Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi skal utforme, bygge og teste en enseters racerbil. Planen er å delta i den internasjonale konkurransen Formula Student i 2012.

Som en del av konkurransen testes racerbilene på den kjente bilbanen Silverstone Circuit i England. Dette blir første gang Norge og UiS er representert. NTNU vil også sende et lag. Dommerne vil vurdere design, kjøreegenskaper, kostnader og prosjek-tering. Konkurransen arrangeres av Institution of Mechanical Engineers (IMechE) i samarbeid med flere store selskaper.

Forventer FlOtte FunnI løpet av sommeren skal Arkeologisk museum ved UiS foreta 14 undersøkelser i Rogaland. Forventningene til funnene som kan bli gjort, er høye.

Nye disputaser ved UiSdet samfunnsvitenskapelige fakultet:thomas laudal, 7. mars, 2011: «determinants and Impacts of Corporate Social responsibility: A Market Centric Approach».

Håvard Hansen, 1. april, 2011: «It’s all about who you are: Four papers on the role of individual personality differences in consumer marketing».

Bjørg Frøysland Oftedal, 7. juni: «Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes». det humanistiske fakultet: Nina Helgevold, 6. mai, 2011: «Å lære å kommunisere i det moderne klasserom-met. en kvalitativ studie av interaksjons-former på ungdomstrinnet».

det teknisk-naturvitenskapelige fakultet: Geir egeland, 25. mars, 2011: «Pålitelighet i trådløse ad hoc-nettverk».

Det har trolig aldri vært så mange undersø-kelser i løpet av en sesong som de som skal foretas i Rogaland denne sommeren. Særlig fagansvarlig arkeolog Olle Hemdorff er full av forventning.

– Det er ikke småtteri vi forventer å finne, og spenningen blant feltarbeiderne er derfor stor. Den faglig mest interessante utgrav-ningen ligger ved Haugesund lufthavn på Karmøy, et område kalt Helganes. Her viste forundersøkelsene i fjor at det ligger noen fantastisk flotte og funnrike boplasser fra yngre steinalder. Dessverre er det ikke mulig for publikum å besøke utgravningen, siden den ligger innenfor sikkerhetsområdet til flyplassen, sier Hemdorff. Han vil så gjerne vise interessert befolkning hvordan felt-arbeidet foregår.

I år er det hele syv utgravninger i nord-fylket, med den nordligste undersøkelsen på

Skjoldavik. Her håper arkeologene å finne gravanlegg fra yngre jernalder.

– Myklebust og Jåsund i Sola kommune er også svært viktige utgravningsfelt, og sjansen for at det finnes bosetningsspor fra tidligste bronsealder til yngre jernalder, er stor. Vi håper også at det kan dukke opp flere spennende graver som den fra tidlig vikingtid som dukket opp i fjor, sier Hem-dorff engasjert.

Rosinen i pølsen er Hove i Sandnes. I 2009 ble det undersøkt gårdsanlegg og en grav fra folkevandringstiden på nabogården Sørbø, men i sommer er det selve «hovet» som skal undersøkes. Selve gården er det stedet i Rogaland hvor det fram til i dag er blitt funnet mest gull. Det lover bra for årets undersøkelser. ■

Tekst kristin Støle kallgraff

Universitetet i Stavanger skal utvikle kurs i språk og kulturforståelse på lesebrett og mobiltelefon for norske bedrifter i Brasil. Prosjektet er støttet med 1,2 millioner kroner av NHO Rogaland, mens UiS bidrar med 1,5 millioner.

Etter- og videreutdanningsenheten UiS Pluss er sammen med universitetets språkmiljø ansvarlige for det faglige innholdet, mens NettOp UiS står bak den tekniske og visuelle utformingen. Det jobbes også med å tilby tilsvarende kurs i kinesisk og russisk.

Tidligere i år utviklet UiS et tilsvarende nettba-sert kurs i spansk didaktikk for lærere. I en rekke andre fag tilbys det tilrettelagt innhold for iTunes U, der UiS-studentene får forelesninger og annet studiemateriell som podcaster.

Utvikler IPad-kurs i portugisisk

JAkter etter FUnn: Utgravningen på Sakkastad vil kunne fortelle noe om menneskene som bodde her i yngre steinalder. oliver Sørskog er allerede godt i gang med å grave ut ruter på feltet. Undersøkelsen skal pågå første del av sommeren. Foto: Astrid Bjørlo

AktUelt


ÅPen Dag i Felt21. juni kan publikum møte arkeologene i felt og få et innblikk i siste nytt fra feltene Jåsund og Myklebust. Publikum ønskes velkommen om ettermiddagen mellom klokken 16 og 19 og vil da ha god tid til å få informasjon og til å få vite hvilke funn som er gjort og hvilke forventninger arkeologene har til den videre utgravningen.

Forventer FlOtte Funn

kjemi på kjøkenetKvifor endrar mat konsistens når vi steikjer eller koker han? Kva er grunnen til at lutefiskgryta blir svart inni? Og kvifor bør du ikkje bruke sølvskei når du et kokt egg? Tema for kjemiåret 2011 i Rogaland er mat og kjemi.

– Dersom du legg eit kokt egg på ei sølvskei, kan du få eit svart belegg på sølvet. Det er fordi svovel frå egget blir frigjort og reage-rer med sølv. Når det skjer, blir stoffet sølv-sulfid danna. Det er det mørke stoffet du ser på skeia. Den einaste konsekvensen av reaksjonen er at du får flekkar på sølvtøyet. Det er ikkje farleg å ete egget, seier Tor Hem-mingsen, professor i kjemi ved UiS og leiar av Kjemiåret 2011 i Rogaland.

Kjemiåret 2011 er ei internasjonal feiring av kjemien. I Rogaland er «Smaken av kjemi» valt som tema for året, og det blir arrangert ei rekkje arrangement i regionen. Hovudar-rangørane av kjemiåret i Rogaland er UiS, Nofima og Vitensenteret for Rogaland og Agderfylka.

Rogaland er eit viktig matfylke. Det er det største landbruksfylket i Noreg.

– Det at frukt og grønsaker gror, er ein kje-misk prosess. Det same gjeld for nedbrytinga av næring i kroppen, altså metabolisme, seier Hemmingsen.

Matlaging er òg kjemi.– Ved koking og steiking skjer det forandrin-gar i proteina. Det blir danna nye bindingar i proteina og nye strukturar av protein. Når du til dømes koker eit egg, omformar var-men proteina slik at det blir fast masse, seier Hemmingsen.

Ikkje alle kjemiske reaksjonar på kjøkenet er like planlagde. Når du koker lutefisk, bør du ikkje bruke ei gryte av aluminium. Det vil gje eit mørkt belegg, fordi luten reagerer med aluminiumen.

– Luten er basisk. Viss du ser mørke kasse-rollar, er det fordi det har blitt kokt mat med basisk innhald i dei, seier Hemmingsen.

Hjartebank på GladmatfestivalenDet neste store arrangementet kjemiåret skal vere ein del av, er Gladmatfestivalen 20.–23. juli. Tema for festivalen i år er sjømat, og kje-miåret skal ha sin eigen stand. Her skal det stå eit akvarium med eit blåskjel som det er festa sensorar til. Sensorane registrerer kor-leis hjarterytmen til skjelet endrar seg når det blir utsett for oljeforureining. Når ein heller olje i vatnet, slår hjartet raskare. Standen er eit samarbeid med International Research Institute of Stavanger (IRIS) og selskapet Biota Guard AS.

Målet med kjemiåret er å skape merksemd rundt kjemi.

– I Noreg har vi underskot på folk med høgare utdanning innafor realfaga. Det er viktig å vise at desse faga kan brukast i mange disiplinar, seier direktør Helge Berg-slien i Nofima. ■

Tekst Ida Gudjonsson

UiS-studentene Magne Stokke Dale og Kristine Valheim har sikret seg en plass i den nasjonale finalen av årets Venture Cup med noen revolusjone-rende, sunne drops.

Dropsene er utviklet av en forsker ved Københavns Universitet. De inneholder en kombina-sjon av syre og kalsium som fører til spyttproduk-sjon i munnhulen, uten at tennene blir utsatt for skadelige syreangrep.

Arbeidet med forretningsplanen til dropsene har vært lærerikt for de to økonomistudentene.

– Dette har vært en spennende bacheloroppgave og vi er veldig takknemlige overfor Prekubator TTO og Start UiS som har støttet oss i arbeidet, sier studentene.

Finalen i Venture Cup arrangeres 30. september.

UiS-student Stina Romslo Kommedal er kåret til årets økonomistudent.

– Det er fantastisk kjekt, sier Romslo Kommedal, som tar master i anvendt finans ved Handelshøgskolen ved UiS og som lenge har vært aktiv i flere linjeforeninger for økonomistudenter.

Romslo Kommedal fikk prisen under Talentkonferansen 2011, som arrangeres i regi av det internasjonale konsulentselskapet Universum og Dossier Solutions. I juryens begrunnelse heter det blant annet at hun fikk prisen for sitt store engasjement for studentkultur – i Stavanger og ved UiS spesielt.

En barnehageplass gir bedre muligheter til å lykkes senere i livet, mener førstelektorene Elisabeth Ianke Mørkeseth og Monika Röthle ved UiS, som er med og leder et EU-prosjekt som skal styrke førskole-lærerutdanningen i Europa.

– Formålet med prosjektet er å utvikle førskole-lærerutdanningen slik at framtidens førskolelærere er bedre forberedt på å gi alle småbarn en reell sjanse til livslang læring, sier Röthle.

Prosjektgruppen består av ni partnere fra åtte land som skal utvikle utdanningsmoduler for de europeiske førskolelærerutdanningene.

Til finalen med «superdrops»

Årets økonomi-student fra UiS

UiS leder EU-prosjekt om sosial utjevning

kokt eGG: dersom du vil ta vare på sølvtøyet ditt, bør du ikkje ete kokt egg med sølvskei. Foto: iStockphoto

AktUelt


V i forbinder kanskje korallrev mest med blå laguner i Stillehavet. Men Norge har faktisk verdens største rev

av kaldtvannskoraller. Det enorme korallre-vet ligger i havet utenfor Røst, er mer enn 43 kilometer langt og rager 35 meter over havbunnen.

Korallrevene ligger spredt langs kysten fra Ryfylke i sør til Finnmark i nord, og finnes også utenfor Hvaler på Østlandet. Så langt er bare rundt 600 korallrev festet til kar-tet, men forskerne mener det kan finnes så mange som 6 000 av dem.

De norske korallrevene er bygd opp av øye-korall, eller Lophelia pertusa, som den heter på latin. De fleste ligger på 200–300 meters dyp, men i noen av fjordene våre står de så grunt som 40 meter.

Viktige økosystemerPå samme måte som de fargerike korall-revene i tropene er kaldtvannskorallrev unike økosystemer med hundrevis av arter.

Flere fiskeslag, blant annet sei, torsk, uer og brosme, trives også her.

Siden den revbyggende kaldtvannskoral-len lever på dypt vann, er omgivelsene mer stabile med hensyn til temperatur, lys og oksygen enn for tropiske koraller.

En annen forskjell er at kaldtvannskoral-len mangler algene som gjør at koraller i tro-piske strøk kan drive fotosyntese. Dermed må kaldtvannskorallen ta all næringen den trenger fra ulike planktoniske organismer som den fanger fra vannet, og den vokser saktere enn de fleste varmtvannskoraller. Men mye ved kaldtvannskorallen er ennå ukjent.

Partikler fra boreslam og borekaksDe første korallrevene ble oppdaget på slut-ten av 1800-tallet. Første gang de ble filmet, var på slutten av 1980-tallet, i forbindelse med kartlegging av havbunnen før legging av rørledninger. Disse bildene ble en sensa-sjon og førte etter hvert til strenge krav for

utslipp og rutiner ved olje- og gassvirksom-het nær korallrev.

– Nå som letingen etter flere olje- og gassreserver blir mer intens, vil det nok komme flere ønsker om å bore i områder med korall, sier Mari-anne Nilsen, marin-økolog og forsker ved IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Under leteboring slipper boreslam og borekaks ut i vannet, dersom det ikke pum-pes opp i beholdere på plattformen. Slammet danner en sky av små mineralske partikler som kan spre seg så langt som halvannen kilometer fra borestedet.

Boreslam er en blanding av stoffer som kan gi partikkelstress, metalltoksisitet eller

Norge har noen av verdens største rev av kaldtvannskoraller, men mye er fortsatt ukjent om disse organismene. Hvordan påvirkes de av leteboring og annen menneskelig aktivitet? Det skal forskere ved IRIS finne ut.

Tåler disse leteboring?

Forskning k aldt vannskor aller

KORALLER I NORD: Fisk trives i korallrevene. Her har en brosme sneket seg bak noen lophelia-koraller som ligger på rundt 160 meters dyp på korallrevet nordvest av Sørøya. Foto: Pål Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet

Marianne Nilsen, marinøkolog og forsker ved IRIS Foto: IRIS


problemer på grunn av tilsetningsstoffer i løsningen.

Hva skjer med kaldtvannskorallen i områ-det det bores i? Vil partiklene fra boreslam-met skade den? Hvordan påvirker disse par-tiklene larvene til korallen og vedlikehold og vekst av korallrevet? Hva slags langtidseffek-ter kan man vente seg?

Det skal forskningsprosjektet Diacora finne ut mer om. Prosjektet ledes av Thierry Baussant, forsker ved avdelingen for biomiljø ved IRIS.

Mer nøyaktige metoderSiden kaldtvannskorallen er et dypvanns-dyr, er den mer krevende å arbeide med enn andre marine organismer. Til nå har den for det meste blitt undersøkt og karakterisert visuelt ved hjelp av bilder tatt av fjernstyrte ubåter.

Ved å vurdere mengden og utseendet til korallrevet, telle antall levende og døde kor-allpolypper og studere atferden deres har forskerne prøvd å fastslå helsetilstanden til korallene. Det gjøres i dag før eller under boringen.

– Men vi trenger metoder som er mer nøy-aktige, som gir tidligere varsling om hva som skjer med korallene ved miljøpåvirkninger, og, ikke minst, hvordan de kommer til å rea-gere over lengre tid. Det er særlig viktig for en organisme som vokser sakte, sier Thierry Baussant.

Normaltilstanden til korallenDerfor utvikler Baussant, Nilsen og kolle-gene deres teknikker som skal karakterisere normaltilstanden til kaldtvannskorallen. Det omfatter både genetiske, molekylær-biologiske, anatomiske og fysiologiske metoder.

Genetiske og proteomiske studier kan avsløre hvilke gener og proteiner korallen uttrykker. Forskerne lager også histologiske snitt av korallen for å studere de ulike cellene og vevstypene i mikroskop.

– Fysiologiske målinger, for eksempel av oksygenopptak, kan si noe om energibehovet til korallen, sier Baussant.

For det kan tenkes at forholdsvis store mengder uorganiske partikler i vannet vil påvirke energiomsetningen til korallen. For å holde seg selv ren skiller korallen ut slim. Hvis den må bruke mye energi på å danne

slim, kan det gå utover gyting, vekst og ved-likehold av korallrevet.

Redusert tilpasningsevne?Koraller er nesledyr, på samme måte som maneter og sjøanemoner. De formerer seg både ukjønnet, ved knoppskyting, og kjøn-net, ved hjelp av kjønnsceller. I det nye pro-sjektet skal IRIS sammen med Norsk insti-tutt for naturforskning og det amerikanske instituttet Marine Conservation Biology Institute også få kaldtvannskorallen til å gyte i akvarium og studere larvene.

Ved kjønnet formering får korallen mer varierte genetiske egenskaper. Det kan gjøre at korallrevet som hele kan tåle et mer vari-ert miljø.

– Men hvis den kjønnete formeringen reduseres på grunn av miljøpåvirkninger, kan det føre til redusert genetisk mangfold, og det kan i sin tur påvirke hele korallrevets vekst og tilpasningsevne, sier Nilsen.

Også larvene som dannes etter gyting og fester seg til havbunnen for å bli til fastsit-tende korall, kan skades ved en miljøpåvirk-ning som boreslam.

Forskningsrådet og industripartnereOgså oljeindustrien er interessert i slike metoder og markører.

– De er interessert i å vite hvilke tiltak som forebygger skade på kaldtvannskorallen, og at de tiltakene som finnes i dag, faktisk vir-ker, sier Baussant.

Forskningsprosjektet Diacora er støttet av Forskningsrådet. IRIS mottar også noe støtte fra olje- og gasselskapet Total Norge for utvikling av potensielle stressmarkører for feltovervåking av koraller.

Hva skjer ved lave pH-verdier?Men det er ikke bare leteboring og olje- og gassvirksomhet som kan skade kaldtvanns-korallen. For rundt 15 år siden dokumen-terte Havforskningsinstituttet at trålfiske skader kaldtvannskorall i norske farvann.

Forsuring av havet på grunn av økt CO2-innhold i atmosfæren kan også være uheldig for kaldtvannskorallen. En lav pH-verdi får kalkholdige organismer som Lophelia per-tusa til å gå i oppløsning.

Derfor skal forskerne også undersøke hva som skjer med korallen når den utsettes for lave pH-verdier.

– Også partikler og kjemikalier fra akva-kultur, jordbruk, industri og kloakk kan gi problemer for kaldtvannskorallen, sier Pål Buhl-Mortensen, forsker ved Havfors-kningsinstituttet i Bergen. Han er en av dem som har jobbet lengst med koraller i Norge.

For tiden jobber han med verdens nord-ligste korallrev, nordvest for Sørøya i Finn-mark. Dette korallrevet ble vernet i 2009. Etter verningen har skadete deler av revet begynt å vokse fram igjen. Det er denne pro-sessen Buhl-Mortensen undersøker.

Han synes det er viktig at noen nå kartleg-ger de grunnleggende genetiske, mikrobio-logiske, anatomiske og fysiologiske parame-trene for kaldtvannskorallen og undersøker hvordan den påvirkes av boreslam, borekaks og andre partikler som slippes ut i sjøen i forbindelse med menneskelige aktiviteter.

– For det er egentlig underlig at vi tillater prøveboringer i vernete områder som korall-rev uten at vi med sikkerhet vet hva den ver-neverdige organismen faktisk tåler, avslutter Buhl-Mortensen. ■

Tekst Berit Ellingsen

Vil du Vite mer? Thierry Baussant, IRIS Biomiljø Tlf.: 51 87 55 03. E-post: [email protected]

Vi håper å kunne forbedre det vitenskapelige grunnlaget for miljøkravene ved leteboring og utslipp i områder som har koraller.

Marianne Nilsen, marinøkolog ved IRIS

»Forskning k aldt vannskor aller

SKADER BORESLAM? Thierry Baussant ved IRIS Biomiljø leder forskning som skal gi svar på hva som skjer med kaldtvannskoraller der det bores. Foto: Elisabeth Tønnessen


Barna som i forskningen kalles evnerike barn, er eksepsjonelt sterke i fag som matematikk, kjemi, historie og språk,

men de er mer enn bare skoleflinke. – Evnerike barn er på et annet intellektu-

elt nivå enn de andre i klassen og ser verden med andre briller. De har en abstrakt forstå-else av verden som gjør dem sårbare og de tar innover seg ting som jevnaldrende ikke forstår. Disse elevene har høyt utviklede evner til å tenke selvstendig, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom humo-ren deres og diktskriving. Klassekamera-tene merker fort at disse er annerledes. De er sårbare og mange føler seg misforstått av de andre. Når disse barna blir klar over at de er annerledes, trenger de en forklaring på hvorfor de er som de er. Som psykolog har jeg forklart dem at de er som en datamaskin med en annen programvare enn sine jevnal-drende elever, forklarer Cosmovici Idsøe ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Evnerike barn kan også ha autismeforstyr-relser, store emosjonelle eller atferdsmessige problemer, fysiske funksjonshemminger eller spesifikke lærevansker.

– Alle lærere må være klar over at hver klasse har en til to elever med helt spesielle egenskaper. I motsetning til andre elever har virkelig begavede elever en tendens til å lære raskere, dypere og bredere, men lærerne ser ofte bare problemene og ikke ressursene, fortsetter hun.

Sammen med professor Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo er hun nå aktuell med boka Våre evnerike barn – en utfordring for skolen på Høyskoleforlaget. Her kommer de blant annet med konkrete råd til hvordan skolen kan håndtere evnerike elever. Boka inneholder skjemaer for hvordan læreren kan identifisere gruppen.

Kan falle utenforForskeren er kritisk til hvordan evnerike barn blir ivaretatt i dagens skole. Hun reage-rer på at det ikke er akseptert å være eksep-sjonelt flink.

– Mange sier: «De flinke klarer seg all-tid.» Noen gjør det riktignok, men mange trenger emosjonell og faglig støtte fra læreren. Hvis barna ikke får den hjelpen de trenger, går de etter hvert lei og slut-ter å engasjere seg. Da er det fare for at de aldri får vist evnene sine. Uten tilpasset og utfordrende undervisning kan de i verste fall falle utenfor samfunnet, på linje med barn i andre enden av skalaen som mislyk-kes i skolen. Barn som i utgangspunktet er kreative, risikerer å bli klassens plageånd fordi de avdekker lærerens svakheter, adva-rer Cosmovici Idsøe.

– Hva må skolen gjøre for å endre hverda-gen for disse barna?

– Første steg bør være å endre det grunn-leggende synet på evnerike barn, sier hun og

legger til at mentaliteten må forandres slik at det blir lov å være flink.

– Vi må godta at folk tenker forskjellig og at alle har ulike behov for intellektuell støtte. Det handler ikke om elitisme og det er dess-uten en myte at foreldre presser barna sine slik at de havner i denne situasjonen, under-streker hun.

Etterlyser mer bruk av testerCosmovici Idsøe etterlyser mer bruk av tes-ter i norsk skole.

– I Norge er vi skeptiske til å teste skole-barn fordi vi frykter rangering og stigma-tisering, men på denne måten kan vi finne løsninger som kan dekke behov hos barna, mener hun.

Er det lov å være flink?

– Den norske skolen må forstå at evnerike barn er en ressurs. De er ingen elite, men en gruppe som kan få problemer dersom de ikke får støtte til å utnytte sitt potensial, mener forsker Ella Cosmovici Idsøe.

1 Gi de evnerike elevene mulighet til å avansere i undervisningen.

2 Gi modifiserte oppgaver. Slik utfordres de evnerike elevene intellektuelt, samtidig som de er engasjert i hva resten av klassen gjør.

3 Opprett en gruppe for de evnerike barna der de kan arbeide med avan-serte prosjekter i ulike fag som de er interessert i. Denne gruppen kan for eksempel møtes før og etter skoletid eller mens de er på SFO.

Tre råd til lærere om evnerike barn

Hver klasse har en til to elever med helt spesielle egenskaper.

Ella Cosmovici Idsøe, atferdsforsker


Forskning evnerike barn

Forskeren mener at begavede elever tren-ger et avansert pensum rettet mot deres behov. De trenger tid til å utvikle evner og dyptgående interesser, og de trenger å bli gruppert med like intellektuelle jevnal-drende for å utvikle vennerelasjoner med andre på samme utviklingsnivå.

I boka påpeker Cosmovici Idsøe og Skogen at de evnerike barna, i likhet med alle andre barn, har krav på et opplegg som er tilpasset deres evner, anlegg og forutsetninger, i hen-hold til opplæringsloven.

– Opplæring er faktisk en viktig men-neskerettighet. Evnerike barn har som alle andre rett til et verdig liv hvor de kan utvikle seg i henhold til sitt potensial. De har rett til samme muligheter, men har andre behov, sier hun.

Cosmovici Idsøe viser til at andre euro-peiske land, samt USA, har lykkes med å gi et bedre tilbud til gruppen.

– Det handler om å definere hvem de evnerike er og utvikle tilbud. Danmark har egne klasser for evnerike barn, men fors-kning viser at dette ikke er den beste fram-gangsmåten. Det anbefales heller at de får tilpassede oppgaver i klasserommet, fortel-ler hun.

Investering for framtidaEtter Cosmovici Idsøes syn er den norske skolen ikke først og fremst laget for de flin-keste og svakeste elevene. Kun de gjennom-snittlige får den oppfølgingen de trenger.

– Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn. Lærerut-danningen bør fokusere på trekk og egenska-per ved evnerike barn, og også på metoder for å identifisere barna. I tillegg bør det foku-seres på individuell tilpasning. Et godt sam-arbeid mellom skolen og hjemmet er også viktig for å kartlegge hvilke områder skolen bør prioritere, mener hun.

Den beste effekten oppnås hvis barnet stimuleres allerede i barnehagealderen ved at de får utfordringer. Hvis foreldrene bare har nok tålmodighet til å la barna løse opp-gavene, kan det ha positiv effekt senere, er hennes råd.

Oppfordringen er klar:– Norge må investere i de evnerike barna.

Vi trenger idérike folk på arbeidsmarke-det når oljen en dag tar slutt. Vi risikerer «å miste» de som ikke klarer seg selv, sier hun. ■

Tekst Thomas Bore Olsen Foto Morten Berentsen

Vil du Vite mer? Ella Cosmovici Idsøe, Senter for atferdsforskning, UiS Tlf.: 51 83 29 37. E-post: [email protected]

TRENGER EVNENE: – Norge må investere i de evnerike barna. Vi trenger idérike folk den dagen oljen tar slutt, sier Ella Cosmovici Idsøe. (Illustrasjonsfoto)

Madlavoll skole i Stavanger tilpasser undervisnin-gen til den enkelte elev, men har ikke eget opplegg for gruppen av evnerike barn.

Madlavoll skole i Stavanger er en vanlig nær-skole, men har også et bydekkende ansvar for elever med spesielle behov. Skolen har dermed bred erfaring med å tilpasse undervisning til det enkelte barns behov. Jone Selvikvåg, avdelingsle-der for femte til syvende trinn, er overrasket over det høye antallet evnerike barn.

– Skolen har så langt ikke utarbeidet egne spesi-fikke opplegg for denne elevgruppen, men tilpasset undervisning for det enkelte barn er forankret i vår pedagogiske modell. I matematikk legger vi for eksempel opp til at særdeles flinke elever som blir raskt ferdige med oppgavene, ikke bare skal fôres med flere like oppgaver. Lærerne skal derimot være bevisste på å tilrettelegge undervisningen slik at elevene får nok utfordringer, understreker han.

Selvikvåg legger til at skolen er opptatt av å framheve positive egenskaper hos elevene.

Er bevisst på tilrettelagt undervisning

KRITISK TIL NORSK SKOLE: Norske lærere trenger mer kompetanse i hvordan de møter evnerike barn, mener Ella Cosmovici Idsøe.


Forskning evnerike barn

Eg er ikkje i skogen. Eg sit med sju andre gjester rundt eit bord på Måltidets hus i Stavanger. Vi er ikkje komne til hovudretten endå: skogens konge. Vi har nett fått ein forrett, og vi er forvirra.

På menylista stod det «Jammen sa jeg sennep». Men det gule som vi først trudde var sennep, smakte raudbeter, og det vi trudde var raud-beter, skulle vise seg å vere sennep.

Det er eit noko uvanleg gjestebod. Vi aner ikkje kva vi får servert. Det vi veit, er at vi skal få eit sanseleg måltid, og at vi skal notere mat-opplevingane våre på eit skjema. Medan vi et, går forskarar frå bord til bord og noterer vitskaplege data. Det er som å vere i eit laborato-rium. Vi er del av eit eksperiment.

Blank forvirringSå får vi servert noko blankt og geléaktig. Vi tek til å gjette. Rogn? Fiskeolje, seier nokon og rynkar på nasen. På menyen står det berre «Blank forventning».

Kai Victor Hansen er førsteamanuensis i restaurantleiing og mål-tidsforsking ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger. Han forskar på måltidsoppleving og forbrukarinnsikt. No spring han rundt gjestene og noterer.

– Vi vil finne ut kva som skjer når vi får noko anna enn forventa. Vi prøver å måle korleis kollisjonen mellom forventing og sansing verkar på gjestene. «Blank forventning» er tomatgelé. Raudfargen er teken bort. Fargeforventinga tel mykje, ja, synet vårt utgjer 70 pro-sent av dei samla sanseinntrykka våre. Den blanke geleen kan vere kva som helst. Akkurat i dette tilfellet fann vi ut at to mistenkjelege gelérettar etter kvarandre ikkje er ein god idé. Eg anbefaler ikkje kok-kane å tilby to like konsistensar på rad, opplyser måltidsforskaren.

Og det kan nok stemme. Ingen likte tomatretten noko særleg, sjølv om ingen rundt bordet har noko imot tomat. Retten vart av gjestene rundt bordet strakst omdøypt til «Blank forvirring» og like etter til «Blanke faen». Stemninga var sett.

Gastronomisk vekstI Noreg har vi dei siste par tiåra fått større evne og vilje til å betale for opplevingar. Fleire og fleire oppsøkjer og kan betale for ekstra-ordinære og gode måltidsopplevingar. Lokale mattradisjonar blir gjort synlege i butikkar, på gardar og på serveringsstader rundt om i

Lat att auga. Du er i skogen. Du kan lukte mose. Morgondisen breier seg rundt deg. No ventar han på deg, elgen.

Elg i tåke– ei vitskapleg måltidsoppleving

Synet vårt utgjer 70 pro sent av dei samla sanseinntrykka v åre. Kai Victor Hansen, måltidsforskar

LUR ELGPØLSE? Hovedretten var elg, nærare bestemt «Elg i pod og skogsduft».

Forskning sanseleg målt id


landet. Når etterspurnaden etter matopple-vingar aukar, aukar også utforsking og pro-duktutvikling på området.

Ikkje berre har rogalendingane fått auga opp for dette. Dei går i bresjen. Måltidets hus i Stavanger stod ferdig i 2009. I dette senteret for industriell gastronomi finn du mellom anna Gastronomisk institutt, Nor-wegian Centre of Expertise Culinology og Norske kokkemesteres landsforening. Desse deler hus med mange andre næringsaktørar innan mat. Samarbeidet og nyskapinga som skjer i dette huset, er nybrottsarbeid. Og denne våren har dei altså gjennomført det første sansebaserte måltidet.

– Målet er å gjere kokkane på kjøkkenet, gründeren eller vertskapet meir medvitne om korleis ein kan påverke forbrukaren til ei betre sanseleg oppleving. Ein skal ikkje undervurdere brødlukta på Helgø. Ho får oss til å kjøpe brød. Dette er ikkje noko nytt. I mellomalderen vart det komponert musikk til måltid, opplyser UiS-forskaren.

Han har forska på måltidsopplevingar heilt sidan denne typen forsking byrja skyte fart i Skandinavia på midten av 90-talet.

Elg med skogsduft Menyen middagsgjestene fekk til utprøving på gjestelaboratoriet i Måltidets hus, skal seinare bli eit tilbod på Austkil Gård i Nord-Trøndelag. Garden ligg i eit distrikt med mykje elg. Og heilt rett: Hovudretten er elg, nærare bestemt «Elg i pod og skogsduft».

Først får vi utdelt ein Ipod med ei lydfil. Ei stemme les opp eit dikt om eit møte med ein elg i morgondisen. Vi får vete at elgen ventar på oss, og vi får ei oppfordring: «Nyt smaken

av skogens konge.» Ein tallerken med elg-pølse blir servert. Idet vi skal til å stikke gaf-felen i pølsa, kjem ein av kokkane inn og hel-ler vatn på granbaret plassert som pynt midt på bordet. Straks breier det seg tørrisrøyk over bordplata.

– Åh, det er morgondisen!Og like etter: – Mmmm. – Det var ein god smak, mild og sterk på

same tid, seier ho som sit ved sida av meg. Elgen smakte heilt fortreffeleg, var vi

einige om, der han låg mellom minisopp, rogn, brokkoli og rotfruktpurré. Svært godt. At det var hjort vi sat og åt på, var det ingen som merka. Det var ei særs hemmeleg opp-lysning eg fekk etter måltidet. Lurt igjen.

For mykje fiksfakseriDei seksti middagsgjestene blir bodne ulike menytitlar, men får dei same rettane. Nokon får oppgjeve tradisjonelle namn på rettane, medan andre får oppgjeve meir sanselege namn. I eit av dei andre romma fekk gjestene sprøytt akevittlukt i lufta: «Spirit in the air». Kai Victor Hansen presenterer bakgrunnen for dette stuntet.

– Vi vil måle om ekstraeffektane som lyd, lukt og morgontåke slår heldig ut hos gjes-tene. Vil dei like måltidet betre med desse effektane, eller vil dei like måltidet dårle-gare? Kor mange sansar kan vi påverke sam-tidig utan at opplevinga blir dårlegare?

Hansen har saman med Hilde Kraggerud ved Tine si forskingsavdeling tyda skjema som gjestene har kryssa av på. Dei har notert seg kva vi likte og ikkje likte, kva vi likte ekstremt dårleg, og kva vi likte ekstremt

Synet vårt utgjer 70 pro sent av dei samla sanseinntrykka v åre. Kai Victor Hansen, måltidsforskar

MAT FOR SANSANE: Mat handlar ikkje berre om smak. Utsjånad, lyd, konsistens og lukt er òg viktig når mat skal opplevast – og bedømmast. Berit Moltu likte det ho sansa.



godt. Skjema fortalde òg kva vi tykkjer om utsjånad, lyd, konsistens, lukt, smak og totaloppleving.

– Det viser seg at om gjestene ikkje fekk noko stimuli i det heile, så skåra retten lågare enn dei som fekk tilført effektar. Derfor kan det å få ekstra sanseeffektar ha ein verknad på måltidsopplevinga, fortel Hansen.

Ein skal rett nok vere varsam med å bruke for mange effektar og sansestimuli i ein og same rett.

– Ein av konklusjonane våre er at gjestene ikkje vil ha for mykje fiksfakseri. Éin enkelt effekt kan slå heldig ut, men om ein både har dikt, tåke, smak og lukt, kan det bli for mykje. Det er tydeleg for oss at når du stimu-lerer mange sansar samtidig, så klarer ikkje gjesten å absorbere alle effektane. Ein eller to effektar, det er bra. Fleire blir for mange, konkluderer forskaren.

Vitskapleg målbart?Men kan ei måltidsoppleving målast vit-skapleg? Fangar skjemaet opp opplevinga

godt nok? Korleis skal ein få tak i gjesten sine opplevingar av smak, sansar og kjensle?

– Ein har metodar for å måle oppleving når det gjeld vin, ost og enkeltrettar, men ein har ikkje tidlegare prøvd å måle opple-vinga av eit heilt måltid, så vidt eg veit. Det er sjølvsagt meir komplisert å prøve ut mange smakskomponentar i staden for ein. Men mogleg å gjennomføre? Ja, meiner eg, seier Kai Victor Hansen.

Av skjema kunne Hansen og Kraggerud tyde at middagen som vart servert, vart godt likt, men signifikante forskjellar på funna manglar. Til det var det for få respondentar.

– Dette var første gongen vi prøvde ut denne typen forsøk, og vi har notert oss ein del forbetringsområde for sjølve forsøket og skjemaet. Så neste gong kjem vi nok til å gjere enkelte ting på andre måtar. Kanskje kjem vi til å filme undervegs, for å kunne registrere alt som skjer. Det er eit mål å fange opp gjestene sine umiddelbare opplevingar, og då kan film vere eit godt reiskap, seier Kraggerud.

– Luktesansen hadde ein signifikant effekt. Det vil seie at vertskapet godt kan utføre ein «Spirit in the air» på middagsgjes-tene sine, seier Hansen.

Sjølv om ikkje dei vitskaplege funna står i kø, førte gjennomføringa av denne san-selege middagen til auka forbrukarinnsikt og til konkrete forskingsresultat. I tillegg veit Måltidets hus no meir om kva metodar som eignar seg for utprøving av nyskapande matprodukt.

– Vi lærte mykje. Dette er eit første steg fram mot å utvikle ein god metode for å måle komplekse måltidsopplevingar. No veit vi òg litt meir om korleis restaurantar og serve-ringsstader kan påverke sansane til gjestene på ein måte som forsterkar måltidsopplevinga.

Lurt igjenKokkane og forskarane hadde fleire overras-kingar på lager. Ein sorbé, truleg pære? Alle ved bordet gjettar på kva kvileretten eigent-leg er for noko. Då vi får vete at det er sorbé av grøn te, blir det poetiske namnet «Lun avkopling» omdøypt til «Lur avkopling».

Ein annan rett, muggost med karamell-saus, vart ein vinnar. Osten smakte fortref-feleg: mjuk og smakfull, moden og kremgod.

– Ost er eit levande produkt. På same måte som med vin er det snakk om ulike årgangar, fortel ein Jarlsberg-forskar som sit ved bordet. Som forskar i Tine jobbar ho med å smake på, og utvikle, forskjellige smaksprofilar.

– Muggosten er salt og kraftig, derfor pas-ser det så godt med noko søtt til. Men at ein skulle kome på å bruke karamellsaus var nytt, sa ostesmakaren, som truleg fekk ein ny utviklingsidé til Tine sitt produktutval.

Ideelt måltid for ein dateTo av gjestene, Elisabeth Hovland og Berit Moltu, storkosa seg.

– Det mest overraskande for meg var fak-tisk overraskingane. Det var mykje leik og glede i desse rettane, seier Moltu, som mei-ner mat og sansing gjev glede. Ho følte at ho opplevde noko spesielt denne kvelden på gjestelaboratoriet i Måltidets hus.

– Alle vil ha det autentiske, men ikkje alle greier å sanse det, og då trur eg folk ofte lèt som om dei sansar det autentiske. Det er snobberi. Her var vi alle novisar, og kokkane leika med oss. Eg kryssa av mange gonger for at eg likte mat og oppleving ekstremt godt.

– Dette er eit ideelt måltid for ein date, filosoferer Hovland, som òg var begeistra. Men ho følte seg litt snytt då ho fekk vete at venninna hadde opplevd så mykje meir av effektar og sanselege namn på rettar.

Forskarane erfarte at måltidet skåra høgt og vart godt likt, sjølv om ingen visste at det var Gastronomisk institutt som stod bak komposisjonane.

– Sjølve middagen kan ein godt anbefale Austkil Gård, men vi anbefaler òg vertskapet å bruke tradisjonelle namn på rettane fram-for dei meir kreative og sanselege. Fleire av dei sanselege namna slo uheldig ut. ■

Tekst Karen Anne OkstadFoto Elisabeth Tønnessen

Vil du Vite meir? Kai Victor Hansen, Norsk hotellhøgskole, UiSTlf.: 51 83 37 40 / 900 36 744

Meny Sanseleg menyTyttebærkir med limeskum Tyttebærkir med smellChips Crispy skogbunnBeter og sennep Jammen sa jeg sennepBlank tomatgelé Blank forventningGravlaks og spekelaks med akevittspray Laks, and some spirit in the airSyrleg sorbé av grøn te Lun avkoblingElgpølse med grønnsaker (hjort) Elg i pod og skogsduftGangstad muggost med karamellsaus Ost – livet, kunsten og kjærlighetenTilslørte bondejenter i moderne utforming Molekylære bondepiker

I eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, Norwegian Centre of Expertise Culinology, Nofima og Tine si forskingsav-deling inviterte Måltidets hus 60 gjester til ein sanseleg middag. Målet var å finne fram til ein metode for å prøve ut verknaden av sanselege element i ulike rettar. Kasuset var ein sanseleg middag ved Austkil Gård. Forsøket vart gjort med midlar frå Forskingsrådet sitt program VRI (Virkemiddel for regional FoU og innova-sjon). Forskarane har i ettertid konkludert med at dei ikkje har funne signifikante forskjellar i materialet og difor ikkje kan vere for bastante. Men ein av konklusjo-nane er at ein skal vere varsam med å gje for mange sansestimuli på ein gong.

Fakta

GUL OVERRASKING: Kva med ein gul gelé som smaker raudbete? Eller kva med raud gele som smaker sennep? Matopplevingar med overraskingar er ein trend.



Anne Kalvig har dei siste åra utforska kornsirklar og åndeleg turisme. Ho skal no publisere resultatet i Aura, eit

samnordisk tidskrift for akademiske studiar av nyreligiøsitet. Med deltakande observa-sjon som metode har ho mellom anna trakka berrføtt rundt i kornsirklar og elles gjort seg kjend med fenomenet på Internettet.

Tabubelagt– Kornsirkelfenomenet kan ein engasjere seg mykje eller lite i. Den aukande aggressive motstanden mot ulike nyreligiøse fenomen bidreg meir til tabuisering enn til kritisk tenking, meiner ho. At forskinga ikkje har teke kornsirkelfenomenet på alvor, meiner ho òg har sin bakgrunn i at det er uforklart og banalt, ja, nærmast pinleg for mange. I dette spennet mellom kornsirklar som eit ureint naturvitskapleg objekt, i randsona av den eta-blerte vitskapen, og kornsirklar slik dei opp-trer i den kulturfaglege forskinga, som stort sett har redusert fenomenet til eit spørsmål om ufo-teoriar, prøver Anne Kalvig å bidra med nye vinklingar. Ho meiner at kornsirklar er eit av mange eksempel på korleis religion og spiritualitet viser seg på nye måtar.

MagikararKornsirklar har truleg funnest i mange århundre. Dei tolkingane som folk gir korn-sirklar i dag, er ein del av kulturen si samla tale om religiøsitet og spiritualitet. Kalvig har brukt magisk praksis som tolkingsper-spektiv på kornsirkeldiskursen. Ein defini-sjon av dagens magi er at han fungerer som eit møtepunkt for ny bevisstheit, gammal tru og moderne vitskap. Kalvig kallar éin type

entusiastar for kaosmagikarar. Dei er gjerne sirkelmakarar, altså dei som lagar kornsir-klane. Dei er òg maskuline, sjølvhevdande, og du veit ikkje alltid kvar du har individa. Mot desse har du kjøkkenmagikarane (etter Ingvild Gilhus), som har ei feminin tilnær-ming med vekt på det relasjonelle, kropp og helse og nærleik. I løpet av studiet såg Kal-vig at det òg var bruk for ein tredje kategori, som ho lanserer i artikkelen, nemleg multi-magikarane, som vekslar mellom dei ulike posisjonane. Dei er mindre hemmelege enn kaosmagikarane og har eit større ønskje om dialog og openheit, samtidig som dei har den postmoderne, lett ironiske distansen til det dei driv med.

KornsirkelturismeWiltshire og tilliggjande fylke i Sør-England, med Glastonbury som «åndeleg hovudstad», er blitt åstad for ein veksande kornsirkeltu-risme. Anne Kalvig var sjølv med faren og to søsken på ein slik tur.

– Religiøs valfart har ein i alle kulturar, og den seinmoderne pilegrimsturismen er eit uttrykk for den subjektive vendinga i kultu-ren, der dei individuelle opplevingane blir viktige, fortel Kalvig.

– Det handlar om på-staden-opplevingar knytte til kjensler og det kroppslege – det som er unikt for individet. I den nyreligiøse turismen er skiljet mellom den oppofrande pilegrimen og turisten høgst flytande. Turis-ten er halvt pilegrim og pilegrimen halvt turist, for å sitera den klassiske antropologen Turner, fortel Kalvig.

Dei som reiser til Glastonbury – nyreligiø-siteten sitt mekka – er ofte alternativarar som

driv med terapi på heil- eller deltid. Dei har ei felles holistisk tilnærming til tilværet, der kosmos er eit åndeleg, pulserande og levande heile, og i eit slikt perspektiv blir kornsir-klane meiningsfulle. Nokon meiner at sir-klane fortel om bodskapar frå verdsrommet, mens andre meiner dei er manifestasjonar av våre eigne ønske og intensjonar. Det som er spesielt med dette området i Sør-England, er at det òg er eit område rikt på påståtte ener-gilinjer og gamle, unike fornminne, der Sto-nehenge er det mest kjende.

Ein sentral del av Kalvig sin artikkel hand-lar om nettdiskursen rundt kornsirkelspiri-tualiteten, eit aspekt som det er viktig at faget tek tak i, meiner ho.

– Her blir kvar nettaktør ein åndeleg bidragsytar, noko som igjen er typisk for seinmoderniteten. Men det som gjer dette til noko handfast, er at folk skriv om tolkingane sine av sirklane, og at dei også drøftar sin eigen posisjon som aktør.

Ho meiner kornsirkelfenomenet, med sine stadig nye sirklar, òg er som skapt for vår tid, der nyheitsdimensjonen er blitt så viktig. Dei innvigde kallar kornsirklane for temporary temples, midlertidige eller pro-visoriske tempel, og slik andre kan ha stort personleg utbytte av å besøkje kyrkjer, mos-kear og andre heilage stader, trur Kalvig at kornsirklar òg kan ha ein liknande funksjon i dag. ■

Tekst Elisabeth HovlandFoto Kalvig

Vil du Vite meir?Anne Kalvig, Institutt for kultur- og språkvitskap, UiSTlf.: 51 83 13 49. E-post: [email protected]

Kornsirklar – spiritualitet for vår tid

Nokre har stort utbytte av å

besøkje kyrkjer, moskear og andre

heilage stader, mens andre har

glede av kornåkrar. Anne Kalvig forskar

på åndeleg kornsirkelturisme.


Forskning rel igionsvitsk ap

Der pilspissar, økser og andre fint tilhogde rei-skapar tradisjonelt har vorte vektlagde i for-skinga, har arkeolog Sigrid Alræk Dugstad

konsentrert seg om det som ligg på botnen av hie-rarkiet, nemleg avfallsmaterialet og dei uferdige og forkasta produkta. I artikkelen «Early child caught knapping: A novice early Mesolithic flintknapper in southwestern Norway» har ho snudd opp ned på gjenstandshierarkiet frå steinalderen.

– Dei mange gjentekne hoggefeila tyer på at øksa er laga av ein lite øvd flinthoggar, sannsynlegvis eit barn, seier Dugstad. Ho viser til eit arkeologisk funn frå Hundvåg som ho studerte i samband med hovudfagsoppgåva.

Ved utgravinga på Hundvåg i Stavanger i 2001 og 2002 vart fem lokalitetar frå eldste steinalder utgravne, ei utgraving som skulle kome til å bli viktig i forskingssamanheng. Dugstad var feltleiar på flate-avdekkinga, der det blei undersøkt lokalitetar som var svært godt bevarte, sjølv om det har vore mykje aktivitet i området i nyare tid.

Funn i avfallsmaterialeHaugen av avfallsmateriale på den eine lokaliteten var ikkje til å ta feil av. Dette var staden der menneska hadde arbeidd med å lage flintreiskapar, i tillegg til at dei har brukt den låge bergknausen til å partere dyr og preparere skinn og huder. Hoggeplassen låg eit

Nase for det uperfekteKva er det som får

arkeologane til å interessere seg for ei

ubrukeleg flintøks?

FLINT MED HOGGFEIL: Den ubrukelege øksa frå Hundvåg har mange og påfølgjande hoggefeil i både egg og kropp som tyder på at ho er hoggen av ein person med manglande ferdigheiter. Utforminga av øksa viser at ho er produsert av ein lite skulert hoggar, sannsynlegvis eit barn. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS


lite stykke frå sjølve buplassen, men han har vore ein integrert del av buplassområdet og har utan tvil blitt mykje brukt.

Sigrid beit seg merke i avfallsmaterialet som låg her. Ho såg at mesteparten av flint-avfallet kom frå ei øks som må ha vore til-hogd av ein lite skulert hoggar. Det var her ho fann den forkasta øksa som ho baserte artikkelen sin på.

Barn under opplæringDen forkasta øksa er ikkje funksjonell og har heller aldri vore i bruk. Øksa var kasta saman med om lag 450 avslag av flint som låg tilbake på hoggeplassen. Både øksekroppen og egga er øydelagde av fleire påfølgjande hoggefeil. Til slutt har det ikkje vore mog-leg å rette opp att dei mange feila, og øksa har blitt kasta i avfallshaugen. Dugstad er ikkje i tvil om at dette mest sannsynleg er eit produkt frå eit barn eller ungt individ i ein opplæringsfase.

– Truleg er denne øksa ikkje hoggen av ein vaksen. Feila er for mange og markante til å vere utført av ein øvd og rutinert hog-gar. Dette er nok eit barn sitt verk. Ein øvd hoggar vil sjølvsagt òg gjere feil, men han vil kunne rette opp att feila undervegs. I vårt tilfelle kan ein sjå at øksa er laga av ein person med både manglande teoretisk kunnskap og motoriske ferdigheiter. Ut frå dei mange og karakteristiske hoggefeila er det òg lite som tyder på at nybegynnaren

har fått noka form for klåre eller direkte instruksjonar om korleis ein skal gå fram under reiskapsframstillinga. Kanskje har det å øve seg vore ei målsetjing i seg sjølv og ikkje nødvendigvis det ferdige produktet, undrar Dugstad.

Utforskar steinalderbuplassenI Frankrike har det særleg sidan byrjinga av 1990-talet blitt gjennomført enkelte svært krevjande undersøkingar av steinalderbu-plassar. Forskinga på det tilhogde stein-materialet har vist at det er mogleg å peike ut arbeidet og rørslene til enkeltpersonar på buplassane. Desse såkalla casestudiane avspeglar at særleg avfallsmateriale frå rei-skapsproduksjon er godt eigna som utgangs-punkt for å peike ut ulike ferdigheitsnivå blant flinthoggarane og dermed òg leiken og etterlikningane til barna. I Noreg har endra utgravingsmetodar det siste tiåret og inspi-rasjon særleg frå den franske forskinga gjeve moglegheiter og auka interesse for å finne ut meir om enkeltindivida.

– Det er opplagt at barn må ha vore ein viktig del av det daglege livet på steinalder-buplassane. Kontrasten mellom mengda barn som har levd, og den manglande evna til å oppfatte og definere dei i det arkeolo-giske materialet er slåande, fortel Dugstad.

Tradisjonelt har arkeologar som har jobba med pionerbusetjinga, vore opp-tekne av innvandringsruter, overordna busetjingsmønster og korleis desse er rela-terte til utnytting av ulike økologiske soner. Dugstad vil leggje vekt på andre ting i sine studiar av fortida.

– Eg vil gjerne vite meir om sjølve buplassane. Grundige søk i større flater vil gje oss svar på spørsmål me ikkje har søkt svar på tidlegare. Kva skjedde på buplassane? Kvar og korleis har kunnskapsoverføringa mellom generasjonane funne stad?

Ikkje miniatyrutgåverStore mengder flintknollar blei frakta med isen og kunne plukkast langs strandkanten på Vestlandet. Flintknakking var ein av dei viktigaste teknikkane i steinalderen. Slik sett trur forskaren at det er mogleg å finne spor etter nybegynnarane og opplærings-situasjonar nettopp langs Vestlandskysten.

– Dei skarpe egga til steinreiskapane var avgjerande for utføring av ei rekkje oppgåver. I den tidlegaste busetjingsfasen i Noreg, då grupper etablerte seg i eit nytt og framandt landskap, er det nærliggjande å tru at kvart individ trong grunnleggjande kunnskap om og ferdigheit i denne typen reiskapsproduk-sjon. Det er sjeldan at barn er assosierte med flinthogging, men også dei burde vore inklu-derte med tanke på at dei har hatt ei viss form for læretid, meiner Dugstad.

Ho viser til at både barn, kvinner og menn utfalda seg på buplassane. Derfor trur arkeo-logen at det òg er her det er størst mogleg-heit for å finne materielle spor etter barn.

– Overføring av kunnskap og opplæring, med omsyn både til produksjon og bruk av steinreiskapane, gjekk føre seg relativt tidleg i livet, som leik og etterlikning eller i form av munnleg eller fysisk instruksjon. Eg trur derfor ikkje at produkta som kjem frå barn, nødvendigvis er miniatyrutgåver. Det er meir naturleg at barna har søkt å lage ting i naturleg storleik og etter ideala til dei vaksne. Dette ser vi òg i ulike nye eksperiment med flinthogging der barn og vaksne har delteke.

Arkeologisk pionerarbeid– Barnearkeologien utfordrar tankesettet til forskaren, både når det gjeld innsamla arke-ologisk materiale, og når arkeologen går ut i landskapet og skal stille prognosar for kvar det har vore busetjingar i fortida, og kven menneska er som har budd der.

Dette seier pioneren på barnearkeologi, professor Grete Lillehammer. Heilt sidan tidleg på 1970-talet har ho jobba for og med dette temaet, og på slutten på 1980-talet stod ho òg for den fyrste banebrytande artikkelen om forsking på barn i fortida, ein artikkel som vekte fagmiljøet i Europa.

– Ein kan sjølv tenkje seg at det å arbeide med fortidsmenneske som opererer i to ver-der, stiller ekstra krav til arkeologen. Sam-stundes som dei var knytte til den vaksne verda, var dei barn som likte å stikke av og leike gøymsle. Desse spora etter barneleiken er marginale og må vere spreidde utover eit stort og mangfelt område, og dei er ikkje lette å få auge på, forklarer Lillehammer.

Framleis jobbar ho aktivt med å støtte nye forskarar som skal i gang med studium i barnearkeologi, eit arbeid som er viktig for å auke bevisstgjeringa om barn i fortida og gjere det naturleg å leite etter spor etter barn i utgravingar. ■

Tekst Kristin Støle Kalgraff

Vil du Vite meir? Sigrid Alræk Dugstad, arkeolog i Rogaland fylkeskommune. Tlf.: 416 22 575 E-post: [email protected]

Kontrasten mellom mengda barn som har levd, og den manglande evna til å oppfatte og definere dei i det arkeologiske materialet, er slåande.

Sigrid Alræk Dugstad, arkeolog

AmS-Skrifter- ISSN 0800-0816 Grete Lillehammer (ed.)

SocialisationRecent Research on Childhood

and Children in the Past

AmS-Skrifter 23

Grete Lillehamm

er (ed.): Socialisation. Recent Research on Childhood and Children in the Past. Am

S-Skrifter 23

ISSN 0800-0816ISBN 978-82-7760-147-2

UDK902-053.62

Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Museum of Archaeology, University of Stavanger

N-4036 Stavanger, [email protected] www.arkeologiskmuseum.no

AmS-Skrifter 23

Edited by Museum of Archaeology, University of Stavanger, and � e Society for the Study of Childhood in the Past

1. Garnes, K. 1976: Stratigrafi og morfogenese av drumliner på Eigerøya, Rogaland, SV-Norge. (Stratigraphy and morphogenesis of drumlins on Eigerøya, Rogaland, SW-Norway.) (English summary.) 53 pp. ISBN 82-90215-00-2. Utsolgt.

2. Skjølsvold, A. 1977: Slettabøboplassen. Et bidrag til diskusjonen om forholdet mellom fangst- og bondesamfunnet i yngre steinalder og bronsealder. (� e Slettabø site. A contribution to the problem of inter-relations between the hunters and the farmers during the Neolithic- and the Bronze Age.) (English summary.) 380 pp. ISBN 82-90215-01-0. NOK 100,-

3. Johansen, A.B. 1979: Nordisk dyrestil – bakgrunn og opphav. (English summary.) 181 pp. ISBN 82-90215-16-9. NOK 45,-

4. Myhre, B. 1980: Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. (Die eisenzeitliche Siedlung auf dem Ullandhaug I. Die Häuser der eisenzeitlichen und frühmittelalterlichen Höfe in Südwestnorwegen.) (Mit Zusammenfassung.) 540 pp. ISBN 82-90215-26-6. NOK 110,-

5. Høigård Hofseth, E. 1981: Fjellressursenes betydning i yngre jernalders økonomi. Sammenlignende studie av bygdene øst og vest for vannskillet i Nord-Gudbrandsdal. (Importance of mountains resources in Younger Iron Age economy. A comparative analysis of communities east and west of the watershed in Nord-Gudbrandsdal.) (English summary.) 76 pp. ISBN 82-90215-33-9. NOK 40,-

6. Bang-Andersen, S. 1981: En fangstboplass på Eigerøy – boplassbruk og miljøtilpasning i sørvestnorsk yngre steinalder. (A hunting/gathering site at Eigerøy – habitation activities and environ mental adaption during the Neolithic Period in southwest Norway.) (English summary.) 123 pp. ISBN 82-90215-35-5. NOK 55,-

7. Myhre, B., Stoklund, B. & Gjærder, P. (red.) 1982: Vestnordisk byggeskikk gjennom to tusen år. Tradisjon og forandring fra romertid til det 19. århundre. (West Nordic building customs from the Roman Period to the 19th century.) (Summaries in English.) 287 pp. ISBN 82-90215-39-8. Utsolgt.

8. Pedersen, E. Solheim 1982: Tre bygdesamfunn rundt heia. Befolkningsmessige, økonomiske og sosiale forhold i Valle, Suldal og Hjelmeland 1800-1900. (� ree farming communities around the moorland. Aspects of population, economy and social conditions in Valle, Suldal and Hjelmeland in the period 1800-1900.) (English summary.) 103 pp. ISBN 82-90215-37-1. NOK 55,-

9. Lillehammer, A. (red.) 1982: Faggrenser brytes. Artikler tileigna Odmund Møllerop 7. desember 1982. (Explode Interdisciplinary Boundaries. Papers presented to Odmund Møllerop 7. December 1982.) (English summary.) 141 pp. ISBN 82-90215-48-7. NOK 100,-

10. Kleppe, E. Johansen & Simonsen, S.E. 1983: Bucket-shaped pots – a West-Norwegian ceramic form. Experiments with production methods. (Sammenfatning på norsk.) 40 pp. ISBN 82-90215-56-8. NOK 25,-

11. Næss, J.-R. (red.) 1985: Artikkelsamling I. (Collected papers I.) (Summaries in English.) 83 pp. ISBN 82-90215-63-0. NOK 80,-

12. Pedersen, E. Solheim (red.) 1988: Artikkelsamling II. (Collected papers II.) (Two articles in English, three articles with summaries in English.) 82 pp. ISBN 82-90215-75-4. NOK 80,-

13. Lillehammer, G. 1996: Død og grav. Gravskikk på Kvassheimfeltet, Hå i Rogaland, SV Norge. Death and Grave. Burial Rituals of the Kvassheim Cemetery, Hå in Rogaland, SW Norway. (Extended English summary.) 224 pp. ISBN 82-7760-001-1. NOK 130,-

14. Juhl, K. 1995. � e Relation between Vessel Form and Vessel Function. A methodological Study. 143 pp. ISBN 82-7760-018-6. NOK 110,-

15. Prøsch-Danielsen, L. & Simonsen, A. 2000: � e deforestation patterns and the establishment of the coastal heathland of southwestern Norway. 52 pp. ISBN 82-7760-076-3. NOK 75,-

16. Selsing, L. (ed.) 2000: Norwegian Quaternary Botany 2000. 126 pp. ISBN 82-7760-079-8. NOK 110,-

17. Holand, I 2001: Sustaining life. Vessel import to Norway in the fi rst millenium AD. 261 pp. ISBN 82-7760-084-4. NOK 150,-

18. Myhre, L. Nordenborg, 2004: Trialectic archaeology. Monuments and space in Southwest Norway 1700-500 BC. 245 pp. ISBN 82-7760-110-7. NOK 150,-

19. Hauken, Å. Dahlin 2005: � e Westland cauldrons in Norway. 172 pp. ISBN 82-7760-112-3. NOK 130,-

20. Prøsch-Danielsen, L. 2006: Sea-level studies along the coast of southwestern Norway. With emphasise on three short-lived Holocene marine events. 94 pp. ISBN 82-7760-126-3. NOK 100,-

21. Prøsch-Danielsen, L. & Selsing, L. 2009: Aeolian activity during the last 9200 calendar years BP along the southwestern coastal rim of Norway. 96 pp. ISBN 978-82-7760-142-7. NOK 100,-

22. Grimm Oliver 2010: Roman Period Court Sites in South-Western Norway – A Social Organisation in an International Perspective. 190 pp. ISBN 978-82-7760-144-1. NOK 150,-

23. Lillehammer, Grete (ed.) 2010: Socialisation. Recent Research on Childhood and Children in the Past. Proceedings from the 2nd International Conference of the Society for the Study of Childhood in the Past in Stavanger, Norway, xxx pp. ISBN 978-82-7760-144-1. NOK 150,-

Barnekonferanse i StavangerThe Society for the Study of Childhood in the Past (SSCIP) arrangerte ein tverrfagleg konferanse om barn og barndom i fortida på Arkeologisk museum ved UiS i

2008 med deltakarar frå historie, sosiologi, sosialantropologi, klassisk arkeologi og arkeologi. Publikasjonen frå konferansen kom ut i AmS-Skrifter 23 i 2010 med tittelen Socialisation.


Forskning barn i fort ida

Torleiv Bilstad (63) oppholder seg stort sett på universitetet på Ullandhaug og hjemme i Sandnes. Men til tider virker

det som om professoren har meldt midler-tidig flytting til Madagaskar. Et par ganger i året tar Bilstad turen til Madagaskar og Universitetet i Tulear der han har ukelange opphold for å følge opp master- og doktor-gradsstudenter i miljøteknologi.

Det betyr at han går i fotsporene til mis-jonærene fra Stavanger som dro ut for å for-kynne evangeliet i 1866. La oss kalle ham vann- og miljømisjonæren. Nå utvides det glo-bale engasjementet til Jakarta og Indonesia. I

ti dager i mai var han konsulent for indone-sere som vil begynne med fiskeoppdrett. De vil også redde koraller og lavtliggende øyer fra følgene av globale klimaforandringer.

– Jeg har lenge vært i kontakt med Magnus Skretting i Marine Harvest. Han har tent på prosjektet og blir med på laget. Indonesia trenger proteiner og er åpne for samarbeid med fiskeoppdrettsindustrien i Rogaland, sier nettverksbygger Bilstad.

Selv kan han ikke så mye om fisk. Vann derimot, vet han alt om. Det er ikke for ingenting at han fikk vannprisen i 2008. En pris innstiftet av blant annet Norsk vann-forening. I juryens begrunnelse het det at Bilstad har et omfattende internasjonalt engasjement for utvikling og kompetanse-oppbygging i u-land samt et sterkt engasje-ment for kunnskap og ansvarlighet i møte med klimautfordringene.

– Flyet går i ettermiddag, sier Torleiv Bil-stad der han sitter rett før avgang til Jakarta

etter en halvtimes sykkeltur fra Sandnes til Ullandhaug med innlagt styrketrening på Elixia på Forus.

NettverksbyggerSå drar han fram noe.

– Se på dette visittkortet, sier han.– Det står Suryo B. Sulisto. Hvem er han?– Han er direktør i det indonesiske han-

dels- og industrikammeret. Det er han jeg skal møte i Jakarta, sier Bilstad.

Nå tar han oss med til studietiden i Wis-consin i USA. Bilstad begynte på bachelor-studier i miljøteknologi i 1968 og endte med master- og doktorgradsstudier etter at han droppet lærerskolen på Ulland-haug. I ledige stunder spilte han fotball på universitetslaget.

– Etter en fotballtrening spurte en indone-sisk student på laget om jeg kunne låne ham to hundre dollar. Når jeg blir millionær, skal du få en tur til Jakarta sa han.

VannmisjonærenTorleiv Bilstad reiser ofte ut for å forkynne kunnskap om vann og miljø. Nå vil professoren rense saltvann for å produsere rent vann over hele kloden.


Navnet var Suryo B. Sulisto.I 1985 gifter Torleiv Bilstad seg med sin

Margareth og har invitert Sulisto til bryllu-pet. Vi ser allerede nå at det bilstadske nett-verket fungerer.

Etter bryllupsfeiringen lå det en konvolutt på et bord med to flybilletter fra Stavanger via mellomsteder til Jakarta og Bali. På alle stedene Torleiv og Margareth kom på turen, var alt forhåndsbetalt. Sulisto var blitt mil-lionær og eide ikke bare en plattform i Java-havet, men til og med et par små øyer, og han hadde 6 000 ansatte i arbeid.

Nå undersøker Bilstad og Sulisto mulighe-ten for etablering av fiskeoppdrett. Men de opptrer ikke alene. Det bilstadske engasje-mentet for Indonesia har ikke gått på bekost-ning av Madagaskar-engasjementet. Det er en klar forbindelseslinje mellom Bilstad, Madagaskar og Indonesia. Det var handels-folk fra Indonesia som befolket Madagaskar for 1 500 år siden.

Masterstudenter fra MadagaskarMed på turen til Jakarta er masterstudenter fra Madagaskar med utdanning i miljøtek-nologi fra UiS.

– De representerer hjernekraften som kan brukes i Indonesia for å utnytte potensialet for oppdrett av fisk, sier Bilstad.

Vi vet ikke om det var denne utviklingen Bilstad så for seg da han for 21 år siden første gang kom til Madagaskar på invitasjon fra Misjonshøgskolens professor Ludvig Mun-the. Miljøengasjementet på Madagaskar har siden resultert i tjue mastergradsstudenter og fem doktorgradsstudenter med Bilstad som medveileder.

I 2011 disputerer fire av doktorgradsstu-dentene ved Universitetet i Tulear.

– Samarbeidet har vært en stor opplevelse for meg. Jeg har hatt det privilegium å følge en utvikling i utdanning fra lavt nivå helt opp til doktorgrad. Det har vært en flott fag-lig progresjon med vann og helse som funda-menter i utdanningen.

MiljømisjonærenPå Madagaskar er vannkvaliteten så dårlig at folk blir syke. For kort tid siden døde 15 per-soner i Tulear mens 290 ble alvorlig forgiftet og fremdeles er på sykehus. De hadde spist fersk fisk som var forgiftet av alger. Det kan ikke fortsette slik, mener Bilstad.

For Madagaskar er eksport av fisk og skalldyr livsviktig. Reker står for en firedel av eksporten. Skal Madagaskar-samfunnet

utvikle seg, er det tre forutsetninger som må oppfylles, ifølge Bilstad.

– Befolkningen må beherske engelsk for å kommunisere med verden. Det må bli aksept for bruk av kredittkort, og folk må ikke bli syke av vann og mat i landet. Myndighetene har tidligere ikke tatt foru-rensingsproblemene på alvor. Det skjer nå, fordi forurenset fisk resulterer i at men-nesker dør og internasjonal valuta uteblir, påpeker professoren.

– Det vi kan gjøre, er å øke kunnskaps-nivået på Madagaskar, forklare hvordan ting henger sammen. Vi må fylle hodene med kunnskap, sier Bilstad, og slår fast at vann er helse og helse er vann.

– Hvor kommer Bilstads miljøengasjement fra?

– Jeg var odelsgutt på gården i Sandnes, og det var naturlig for meg å sette meg inn i økologiske problemstillinger. Det er ikke lenger enn 30-40 år siden vi kunne oppleve forurensing i vannkilder på Jæren, ikke ulikt nivået på Madagaskar i dag. Frøylandsvan-net var giftig og sterkt forurenset. Kyr kre-perte ved å drikke vannet. Men vi hadde alternativer: import av mat og drikke. Det har ikke Madagaskar, og grunnene til det er klimaet, fattigdom og mangel på miljøtekno-logisk kompetanse.

Saltvann skal bli drikkevannBilstad-nettverket er for tiden også aktivt på hjemmebane med et EU-prosjekt om hånd-tering av gruveavfall som involverer Tallin i Estland.

– Det handler om å utnytte ressursene i avfallet, en parallell til borekaks fra oljevirk-somhet i Norge, sier Bilstad.

Men kanskje det mest oppsiktsvekkende prosjektet han er engasjert i, er et regionalt prosjekt om rensing av saltvann ved hjelp av vindmøller til havs.

– Vindmølleprosjektet dreier seg om å produsere drikkevann uten infrastruktur i form av strøm, vei og transport. En enkel vindmølle skal drive en liten pumpe som skal lage nok trykk til å drive vannproduksjon som leverer saltvann til et avsaltingsanlegg og frigjør behovet for elektrisitet, forklarer vannprofessoren.

Han understreker sterkt at prosjektet er i en tidlig fase.

– Vi har en ambisjon om å skaffe midler til et pilotprosjekt i løpet av et år, og det kan bli tale om patent i samarbeid med Pre-kubator, teknologioverføringskontoret på

Ullandhaug. Dette kan bli et gullgjevt pro-sjekt som gjør at det kan produseres rent vann over hele kloden og ikke bare i tørre strøk. Rent vann er en forutsetning for matproduksjon.

Ifølge Bilstad illustrerer prosjektet den klassiske markedsføringstesen «tenk lokalt, handle globalt».

BlåbærpillegründerAt Bilstad er styremedlem i Northern Tre-atment AS, Sar Treatment AS, Aquateam, Norsk vannteknologisk senter AS, Biolink Group AS vitner om hans gründermentalitet.

– Det er viktig å kople praktiske resulta-ter med akademisk kunnskap. Regionen har et fantastisk tilbud av næringsbedrifter som jeg har vært heldig å samarbeide med. Det dreier seg om opplæring av studentene våre og samarbeidsprosjekter for ansatte. Det har resultert i etablering av flere nye bedrifter. IKM-gründer Ståle Kyllingstad har blant annet med sin ingeniørbakgrunn fra UiS gjort IKM til en milliardbedrift. Biolink, som produserer blåbærpillene Medox, er fra høsten av med på å finansiere en nærings-livs-ph.d. ved UiS, sier Bilstad, som selv var med på å unnfange ideen om Medox for tolv år siden.

Den rastløse professoren er en aktiv med-spiller i samarbeidet UiS har med IVAR.

– Samarbeidet om miljøteknologistu-diet har vart i over tretti år, og har fått vik-tige bidrag også fra oljeselskapet Total, sier Bilstad.

63-åringen har ingen planer om å trappe ned.

– Så lenge helsen holder, og jeg har det gøy samtidig som studenter og ansatte setter pris på meg, ser jeg ingen grunn til å trappe ned. Jeg har stor glede av å formidle og dele kunnskap, sier Bilstad. ■

Tekst Egil Rugland

Foto Elisabeth Tønnessen

aktuEll:Konsulent for indonesere som vil starte fiskeoppdrett

ForSkEr på:Utvikler et pilotprosjekt for rensing av saltvann ved hjelp av vindmøller til havs

torlEIv BIlStaD

Vann er helse, og helse er vann.Torleiv Bilstad, vannprofessor

»


Forskning uis - profi len

– 635,2, roper Kristian Wærnes over rom-met til Sindre Aarsland.

Aarsland plotter tallene inn på en pc foran seg.Tallene Wærnes roper opp, er oljemengden i ulike vannprøver. De to studentene deltar i forsknings- og utviklingsprosjektet Utvik-ling av subsea Typhoon-ventil hos selska-pet Typhonix. De skriver bacheloroppgave i petroleumsteknologi med utgangspunkt i arbeidet der. Vannprøvene er tatt i testrig-gen, som er i laben til selskapet. Det er en oljerigg i miniatyr.

Sammenlikner ventilerStudentene sammenlikner Typhoon-venti-len med en tradisjonell ventil. Typhoon-ven-tilen er en såkalt choke-ventil. For å få opp olje fra en brønn, trengs det trykk. Når olje-selskaper begynner å bore, eksisterer trykket naturlig, men etter hvert må de injisere vann og gass for å opprettholde det. For å kunne prosessere den væsken som kommer opp fra brønnen, må trykket justeres, og det er det som er oppgaven til choke-ventilen.

Trykkregulering ved bruk av ventiler har en uheldig bivirkning. På grunn av turbulen-sen som oppstår, vil olje, gass og vann blande seg med hverandre. Fordelen med Typhoon-ventilen er at den blander olje og vann i min-dre grad enn dagens ventiler.

– Resultatene våre viser at Typhoon-ventilen bidrar til reduksjon av restinnhold av vann i oljen med 50 til 60 prosent sam-menlignet med konvensjonelle ventiler, sier Wærnes.

Typhonix er i ferd med å søke patent på ventilen og få den på markedet.

Vannproduksjonen økerEn brønn som har vært lenge i produksjon, en såkalt moden brønn, produserer mye vann.

– Ettersom brønnene på norsk sokkel har vært lenge i produksjon, har vannproduk-sjonen gradvis økt. Noen produserer så mye som 80 til 90 prosent vann, sier Wærnes.

Vannet som hentes opp av brønnene, ren-ses før det slippes ut i sjøen eller tilbakeføres i formasjonen. Målet er at den nye ventilen skal bidra til økt separasjon, slik at det blir min-dre olje i det produserte vannet. For å rense vannet før det slippes ut igjen, bruker olje-selskapene separatorutstyr og gjerne kjemikalier. Det er fastsatt grenser for hvor mye olje som lovlig kan slippes ut.

– Med denne ventilen vil oljeselskapene kunne effektivisere separasjonen samtidig som bruken av kostbare kjemikalier går ned. Ventilen kan bidra til både mer miljøvennlig og mindre kostbar produksjon, sier Wærnes.

Forskningsprosjektet finansieres av Typhonix, Forskningsrådet, oljeselskapet Eni Norge og ventilprodusenten Mokveld.

Setter olje og vann i rotasjonHvordan virker ventilen? Vann og olje har ulik tetthet. Når strømmen av olje og vann kommer inn i ventilen, begynner væsken å rotere. Rotasjonen gjør at væsken med størst tetthet, det vil si vannet, presses mot veg-gene inne i ventilkammeret. Oljen havner

i midten av kammeret. De samme kreftene kjennetegner en tyfon, derav navnet på ventilen.

I en tradisjonell ventil skytes strømmer av olje og vann mot hverandre, noe som fører til at de to væskene blandes mer sammen.

Typhonix har utviklet to varianter av Typhoon-ventilen. Den ene er en såkalt top-side-ventil, til bruk over vann, og den andre er en såkalt subsea-ventil, til bruk under vann. Varianten til bruk over vann er helt ferdig utviklet og skal prøves ut på Oseberg C-plattformen i august.

– Da håper jeg at vi får bevist at man får langt bedre resultater med denne ventilen enn med en tradisjonell ventil, sier daglig leder Ole Jørgen Engelsvoll i Typhonix. ■

Tekst / Foto Ida Gudjonsson

Denne ventilen gir renere olje og vann

Bachelorstudentene Kristian Wærnes og

Sindre Aarsland forsker på en ny type ventil til

bruk på oljeplattformer. Arbeidet deres viser at

ventilen bidrar til å redusere restinnhold av

vann i olje med 50 til 60 prosent

sammenliknet med tradisjonelle ventiler.

TYPHOON-VENTIL: Bachelorstudentene Sindre

Aarsland og Kristian Wærnes med Typhoon-ventilen.

Innovasjonspris til Vadla Madland og HiorthMerete Vadla Madland ved UiS og Aksel Hiorth ved IRIS vart tidlegare i år tildelt innovasjons-prisen 2010 frå SpareBank 1 SR-Bank.

Innovasjonsprisen er ein ærespris for forsk-ingsbasert nyskaping og kommersialisering, kor vinnarane får eit stipend på 50 000 kroner.

Madland og Hiorth si mangeårige forsking på auka oljeutvinning frå reservoar med mykje kalkhaldig grunnfjell, vekkjer stor interesse i andre forskarmiljø og leiande oljeselskap verda over.

Nyskaping vent il


Scenarioet kan bli verkelegheit med den nye Bluecone-en, som er utvikla av tre bachelor-studentar ved UiS. Det er ein slags moderne jukeboks som kort fortalt fungerer slik: Med ein applikasjon som studentane har utvi-kla for Android-mobilar, kan du kople deg til sjølve jukeboksen og velje frå eit utval av songar. Songen du har valt, vil så leggje seg inn i spelelista til jukeboksen.

Vil søkje om patentStudentane har vore i kontakt med Preku-bator TTO, som er Stavanger-regionen sitt

kontor for overføring av teknologi frå akade-mia til marknaden. Patentstyret skal gjere eit patentsøk for å kartleggje om det finst noko liknande frå før. Dersom det nye produktet skil seg vesentleg frå dei som er kjende frå før, skal studentane søkje om patent.

Kan brukast på kafear– Bluecone-en kan ha stor nytte i offentlege samanhengar. Han kan brukast i utelivs-bransjen, på kafear, i heisar og i klesbutik-kar, seier Kristian Hellang, som har utvikla Bluecone-en saman med Terje Knutsen og Stein Arild Høiland.

Dei tre har laga jukeboksen som ein del av bacheloroppgåva si i data. I tillegg til bruk i offentlege samanhengar, kan jukeboksen vere fin å bruke på fest.

– Vi har prøvd han på fest heime. Vanleg-vis er det berre ein eller to som vel musikken, men med denne kan alle vere med å velje, seier Knutsen.

Frå mobilen vel du frå eit utval av songar som ligg inne på jukeboksen via ein minne-penn eller harddisk. Kvar song blir spelt fer-dig før ein ny byrjar. I dag er teknologien laga sånn at sju personar kan bruke jukeboksen samtidig, men det er mogleg å vidareutvikle han slik at fleire kan bruke han på same tid.

Ei anna løysing er at applikasjonen auto-matisk koplar seg frå jukeboksen etter at du

har valt musikk, slik at nestemann kan velje. Det kan òg vere aktuelt å lage applikasjonar for andre smarttelefonar, som iPhone eller Windows Phone.

Applikasjonen har ein funksjon som heiter «master mode». Den gjer at ein person kan logge seg inn som «master» og styre volum, redigere spelelista, skru av og på og trykkje på pause.

– Fiffig og brukarvennlegStudentane har sjølv designa og laga pro-totypen av Blucone-en. Dei teikna fyrst opp korleis han skulle sjå ut, og så laga dei ei støypeform i tre. Sidan varma dei opp ei plastplate og brukte vakuumforming med støvsugar for å få den mjuke plasten til å leg-gje seg rundt forma.

Dersom dei får patent, vil studentane prøve å få i gang produksjon og sal av produktet.

Administrerande direktør Anne Cath-rin Østebø i Prekubator TTO, har tru på jukeboksen.

– Eg trur dette er noko som ligg i framtida. I dag bruker vi mobilen til det meste. I pro-sjektet har studentane brukt eksisterande teknologi på ein ny måte. Dette er ein fiffig og brukarvennleg idé, seier ho. ■

Tekst Ida GudjonssonFoto Morten Berentsen

Har utvikla ein moderne jukeboks

SmarttElEFonEin smarttelefon har både dei tradisjo-nelle funksjonane til mobiltelefonar og funksjonar som er forbunde med datamaskinar. Med ein smarttelefon kan brukaren lagre informasjon, sende e-post og installere program. Det finst ingen eintydig definisjon på kva ein smarttelefon er, i bransjen.Ei applikasjonsprogramvare, ofte berre kalla applikasjon eller app, er program-vare som er utvikla for å hjelpe brukaren med å utføre spesifikke oppgåver.

Kjelde: Webopedia

Fakta

DESIGn: Studentane har sjølv designa den kjegleforma jukeboksen. F.v.: terje knutsen, Stein arild Høiland og kristian Hellang.

Denne ventilen gir renere olje og vannFørestell deg at du går inn i ein butikk. Du liker ikkje musikken som fløymer frå høgtalarane. Difor fiskar du opp mobiltelefonen din og trykkjer på eit par knappar. Vips, nokre minutt seinare er det din yndlingsmusikk som blir spelt høgt i lokala.


Nyskaping

I februar var Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland i Daadab på grensen mellom Soma-lia og Kenya. FN opprettet flyktningleiren Daadab etter sult- og tørkekatastrofen i 1991–92. USA og FN vedtok å sette i gang en fredsopprettende operasjon i Somalia. Siden den gang har borgerkrig og statsoppløsning herjet landet. Nærmere 10 000 flyktninger kommer til leiren hver måned. Av dem er 94 prosent fra Somalia, 5 prosent fra Etiopia og resten fra åtte andre land.

Det var denne virkeligheten som møtte de to masterstudentene i internasjonale huma-nitære kriser.

Stenger følelsene ute– Vi hadde forberedt oss og lest om områ-det og leiren, men uansett hvor mye vi hadde lest på forhånd, kunne vi ikke være helt forberedt på hva som ventet oss. Vi

forsøkte å stenge ute følelsene og konsen-trere oss om masteroppgavene vi skulle gjøre, sier de to.

UiS-studentene fikk gjennomført opphol-det i samarbeid med FNs høykommissariat for flyktninger og med midler fra UiS. De oppholdt seg i en FN-leir utenfor de tre lei-rene som Daadab består av, og de fikk bare tillatelse til å være i leiren i en av de fem ukene de oppholdt seg i Kenya. I fire uker var de i hovedstaden Nairobi.

– Det var mangel på ressurser for innlosje-ring som gjorde at vi bare kunne være en uke i leiren, sier Leikny Bakke Lie.

UiS-studentene var avhengige av bevæp-net FN-eskorte. De hadde begrenset adgang til leirene, og de kunne ikke bevege seg ut av FN-området i tidsrommet mellom klok-ken seks om kvelden og seks om morgenen. Avhengigheten av eskorte påvirket også

studentenes mulighet til å få tilgang til rele-vante personer for masteroppgavene.

Overfylt leir– De strenge sikkerhetsbestemmelsene hadde også sammenheng med den store til-strømningen av nye flyktninger. Leiren er bortimot sprengt, og nye flyktninger uten mulighet til å bo sammen med familiemed-lemmer eller kjente, måtte bosette seg uten-for leirene i områder som var flomutsatt. Det var en situasjon som gjorde det vanskelig for flyktningene når det gjaldt sanitære forhold og sikkerhet.

I leiren ble mye overlatt til flyktningene selv.

– Flyktningene fikk tildelt teltduk ved mottak, men det var opp til dem selv å bygge seg tak over hodet. Det ble gjort med innsamling av kvister og annet som

GODT ORGANISERT: I Daadab organiserer Verdens matvareprogram måltid til alle skolebarna. Foto: WFP/Rose Ogola

Kontrastfylt feltarbeid Daadab i kenya: Verdens største flyktningleir med 320 000 mennesker dekker et område beregnet for 90 000. Mennesker uten håp og tro på framtiden. ullandhaug: To masterstudenter i samfunnssikkerhet er i ferd med å avslutte masteroppgaven. Leikny Bakke Lie (28) og Jeanneth Nodland (27) har en framtid med mange muligheter. Kontrasten er stor.


kunne egne seg som byggemateriale. Flykt-ningene organiserte seg og forsøkte som best de kunne å klare seg med det lille de hadde til rådighet. Vi fikk kontakt med flere flyktninger på vår egen alder, i slutten av tjue-årene. De hadde oppholdt seg i lei-ren i mellom 17 og 20 år. De hadde et slags håp for framtiden, eller mer en drøm om en tilværelse i et vestlig land, forteller Leikny Bakke Lie.

Mens hun hadde sikkerhet som tema for sin oppgave, handler oppgaven til Jeanneth Nodland om førstegangsregistrering av flyktninger.

Væpnet politieskorteBakke Lie så i hovedsak nærmere på hvor-dan sikkerhetsregimet til FN arter seg på feltnivå, og i Daadab så hun blant annet på hvilke tiltak som ble gjennomført for å min-ske risikoen til de ansatte.

– FNs høykommisariat og andre huma-nitære organisasjoner bruker væpnet poli-tieskorte inn i leirene. Høykommisariatet hadde også et krav om væpnet eskorte inne i leirene, men dette kravet hadde ikke de andre humanitære organisasjonene. Hvis noe skulle skje i leiren etter klokken seks om kvelden, hadde FN-folkene begrenset mulighet til å gripe inn, forteller Bakke Lie.

Daadab-leiren på 50 kvadratkilometer er inndelt i tre områder med over 100 000 flykt-ninger hver.

Flyktningene er utsatt for klaner som plyn-drer leirene. Nylig ble to flyktninger regelrett henrettet i det som antas å være et klanopp-gjør. Kvinner var også utsatt for overgrep.

– I hver leir var det 27 politiansatte som skulle passe på 100 000 flyktninger, noe som tilsvarer nesten hele Stavangers inn-byggertall. Det sier mye om forholdene, sier UiS-studentene.

Det er flere hjelpeorganisasjoner i Daa-dab. FN betaler for prosjektene, mens huma-nitære organisasjoner som Care, norsk og dansk flyktninghjelp og Leger uten grenser gjennomfører prosjektene i leirene.

FørstegangsregistreringJeanneth Nodland hadde førstegangsregis-trering av flyktninger som tema. Hun for-teller at registrering av flyktninger i store humanitære operasjoner er avgjørende for å kunne drive leirer. Det gir et systema-tisk overblikk over hvor mange som tren-ger assistanse, og hvilken type assistanse de trenger. I Daadab får en flyktning ikke tilgang på mat, vann, skole eller medisinsk hjelp uten først å være registrert. Det er der-for viktig at forsinkelsene ikke blir for store, forklarer Nodland.

– Registreringen er en omfattende pro-sess som omfatter både FNs høykommisa-riat for flyktninger, kenyanske myndigheter og tre humanitære organisasjoner. En flykt-ning må gjennomgå spørsmål, fotografering og to forskjellige fingeravtrykksprosesser. Min oppgave gikk ut på å forstå hvordan

MANGE INNTRYKK: Vel hjemme i Norge skriver Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland på hver sin masteroppgave. Foto: Karen Anne Okstad

MATKØ: Utdeling av mat i Hagadera Camp. Foto: Leikny Bakke Lie.

– Det er umulig å skrive om internasjonale huma-nitære kriser uten at stu-dentene er ute i aktuelle områder som er i krigs-lignende tilstander. Det var tilfellet for Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland i Daadab, sier professor Odd Einar Olsen, fagansvarlig for mas-terstudiet i samfunnssikkerhet.

Universitetet i Stavanger har tidligere sendt masterstudenter til Sudan, Øst-Timor, Sierra Leone, Pakistan og Afghanistan.

– Det er vanskelig å skrive om et slikt opphold. Det er så mange inntrykk studentene sitter igjen med.

Det er opp til studentene å velge om de vil reise ut. En forutsetning er at studentene er mot-iverte, og at to studenter reiser sammen til et feltområde. Et frivillig opphold i disse områdene stiller krav til studentene.

– De må finne et sted å bo, skaffe seg mat, finne ut av det praktiske, ta avgjørelser om sik-kerhet og skaffe seg et nettverk på stedet. Dermed får de erfaring med kompleksiteten i å leve i slike områder. Det gir studentene et hel-hetlig bilde av forholdene. Et feltopphold vil også gi studentene større selvtillit og bedre selv-innsikt som de kan dra med seg både i studie-situasjonen og ellers i livet, forklarer Odd Einar Olsen.

Læring for livetI løpet av et år reiser inntil fire master-studenter på samfunnssikkerhetsstudiet ut i felten.

De hadde et slags håp for framtiden eller mer en drøm om en tilværelse i et vestlig land.

Leikny Bakke Lie, masterstudent i samfunnssikkerhet

førstegangsregistreringen av flyktninger på-virker samfunnssikkerheten i Daadab.

Har vokst som menneskerFN lar sjelden studenter og forskere slippe inn i leirene.

– Vi klarte å få tilgang mye på grunn av en strukturert henvendelse og en ryddig pro-sjektskisse med klare mål, sier de to. Høy-kommisariatet sa at problemstillingene var interessante, og at Daadab var et egnet sted for å finne svar.

– Vi lærte mye av oppholdet, og vi har vokst som mennesker. Dette er et opphold vi ikke ville vært foruten. Når vi så får tilba-kemeldinger om at dette arbeidet er viktig, er det stimulerende. Vi har også fått øynene opp for at Norge bør ta imot flere kvoteflykt-ninger, på grunn av den håpløse situasjonen mange flyktninger er i, sier Leikny Bakke Lie og Jeanneth Nodland. ■

Tekst Egil Rugland


Utdanning samfunnssikkerhet

Allerede da David Lilleheim begynte å studere reiselivsle-delse, drømte han om å starte eget reisebyrå. Nå har han drevet Lilleheim Reiser i over et år. I begynnelsen drev han selskapet hjemmefra, men nylig flyttet han inn i egne lokaler i Vikevåg på Rennesøy. Det beste med jobben er for-nøyde kunder, synes han.

– Jeg gjorde klar reisen for to kompiser på 72 år som kla-tret opp Kilimanjaro i februar. Det hadde de drømt om i flere år. De ringte etter at de hadde kommet hjem, og var kjempe-fornøyde og skrøt fælt av guidene, sier Lilleheim.

En annen kunde han husker godt, er en bestemor som tok med barnebarnet på safari i Tanzania.

Stort markedLilleheim planlegger nå å starte enda et reisebyrå. Mens Lilleheim Reiser spesialiserer seg på reiser til Kenya og Tanzania, skal det nye byrået selge reiser til hele verden.

– Jeg ser at det er et stort marked. Jeg har dessuten

kapasitet til å jobbe mer. Før brukte jeg lang tid på å lage en tur, men nå har jeg rutinene inne, sier han.

Tjenestene Lilleheim tilbyr i byrået han driver i dag, er bestilling av innenriksfly og annen innenrikstransport i Kenya og Tanzania og bestil-ling av organiserte dagsreiser og hotell. Lilleheim har selv erfaring fra disse landene. Han har bodd i til sammen elleve år i Kenya og Tanzania. Siden foreldrene er misjo-nærer, har han bodd deler av oppveksten i Norge og deler i Afrika.

Dekker hele verden– Nordmenn er veldig flinke

til å bestille reiser selv. Stort sett alle kan bruke Internett og vil gjerne fikse det meste selv. Likevel vil mange ha

tryggheten med å bestille gjennom et norsk reisebyrå når de skal til Kenya og Tan-zania, siden det er ganske nye turistmål for nordmenn. De står i motsetning til for eksempel Thailand, som nor-ske turister har reist til i tjue år, sier Lilleheim.

– Når jeg skal starte reise-byrået som skal dekke hele verden, vil kundene kanskje først og fremst bestå av dem som er født rett etter kri-gen og før. De tar seg råd til det. Uansett kan det komme overraskelser. Da jeg startet Lilleheim Reiser, trodde jeg kundene ville være fra førti år og oppover, men de yngste er atten år gamle.

I fjor la Lilleheim reisepla-ner for 123 personer. I år er han oppe i 160 til nå. Mange av kundene reiser på safari, blant annet til Tanzania. Andre bestiger Kilimanjaro og avslutter turen med en ukes strandferie på Zanzibar utenfor Tanzania eller Mom-basa i Kenya. ■


Startet eget reisebyråDavid LilleheimaktuEll: Har startet eget reisebyrå

utDannInG: Bachelor i reiselivsledelse (fullførte i 2008)

alumnIproFIlEn

marianne Hauglid Flågeng disputerte

Marianne Hauglid Flågeng disputerte 1. april 2011 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen over avhandlingen Steroid receptor coactivators and epi-dermal growth factor receptors in breastcancer. Hun har forsket på endokrin behandling, også kalt anthormonbehandling, av brystkreft.

Hauglid Flågeng er utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Stavanger i 2000. Hun tok cand.scient.-graden i molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen i 2003, og har arbeidet som avdelingsinge-niør og senere stipendiat ved Institutt for indremedi-sin samme sted.

William J. Bertheussen er ny direktør i Statens havarikommisjon for transportBertheussen (46) har jobbet i Havarikommisjonen siden 2005. Han har hatt ansvar

for å bygge opp og lede sjøfartsavdelingen. Ber-theussen har yrkesbakgrunn fra Sjøforsvaret, fra Festspillene i Nord-Norge og fra stillinger innen turisme, og i 2003 ble han ansatt som inspektør i Sjøfartsdirektoratet.

Bertheussen gikk ut fra Sjøkrigsskolen i 1987. Han har mastergrad i sjørett fra Universitetet i Oslo i 2003 og mastergrad i samfunnssikkerhet fra Univer-sitetet i Stavanger i 2008.

adm.dir. Geir Bergkastet 50 årGeir Bergkastet er adminis-trerende direktør i Oslo Kino AS. Han kom til Oslo Kino i 2006 etter tre år som direk-tør på Nationaltheatret. Han var direktør for Rogaland Teater fra 1996 til 2003. Teaterlivet hans begynte på Statens teaterhøgskole, der han arbeidet i adminis-trasjonen i årene fra 1988 til 1996. Geir Bergkastet er utdannet økonom fra Høgskolen i Stavanger.

matilda ahenakwa og kai lok Ho blir nye ledere på viste StrandhotellHotelleier Helge Bie satser på et ungt og spennende lederskap ved Viste Strandhotell.

Hotellsjef Matilda Ahenakwa begynte karrieren som kokk. Senere har hun tatt bachelor i hotel-ledelse og master i internasjonal hotell- og reiselivs-ledelse ved UiS. Inntil hun begynte i den nye stillin-gen, har hun vært daglig leder ved Café Sting med ansvar for drift av kafé, restaurant og nattklubb.

Kai Lok Ho er 31 år gammel og begynner i stillin-gen som resepsjonssjef. Han har mastergrad i hotell-fag og turisme fra England og en bachelor i hotell-edelse fra Norsk hotellhøgskole ved UiS. Han har erfaring fra både familiebedrift på Klepp og hotell-drift i Storbritannia.


alumni

nytt om alumner

Giraffb

ilde: isto

ck

Startet eget reisebyrå

Støtten fra oljeselskapet PGNiG Norway AS skal brukes til forskning på injisering av CO2 i oljereservoarer.

Ved å sprøyte inn karbondioksid slår olje-selskaper to fluer i én smekk. Injisering av CO2 i reservoarer har som mål å både begrense den globale oppvarmingen og øke oljeutvinningen.

– Ved å gi disse midlene til universite-tet ønsker vi å bidra til teknologisk utvik-ling, sier Geir Kvæl, administrerende direktør i PGNiG Norway AS.

Pengene skal brukes på prosjektet CO2 injection as a tool for increased HC product on the NCS, som starter opp i 2011 og avsluttes i 2016. UiS-forskere arbeider alle-rede med injisering av CO2 i oljereservoa-rer, og det blir nå mulig å øke omfanget av forskningen på feltet. Målet er å fange og lagre CO2 i stedet for å slippe det ut i

atmosfæren. Det er knyttet usikkerhet til langtidslagring, og et av hovedargumen-tene mot karbonlagring er fare for at lagrene skal lekke. I både Norge og andre land arbeides det med å utvikle bedre metoder for å fange og lagre karbondioksid.

– Det gjenstår mange utfordringer knyttet til injiseringen, og det er nødven-

dig med mer forskning på området, sier Jann Rune Ursin, leder for Institutt for petroleumsteknologi ved UiS.

– Vi er et polsk selskap i Norge, og vi vil gjerne fremme norsk-polsk samarbeid. Dette er en bransje hvor begge landene har sine helt spesielle erfaringer. Polen begynte som det første landet i Europa med olje- og gassproduksjon i 1854, sier Kvæl.

PGNiG Norway holder til på Forus og eies av Det polske olje- og gasselskapet (PGNiG), som er 75 prosent statseid.

Den nye avtalen legger opp til økt sam-arbeid mellom UiS og det såkalte Berg- og metallurgiakademiet (AGH), som er en teknisk høyskole i polske Kraków. Hvert år skal to tidligere AGH-studenter tas opp ved UiS og delta i universitetets forsker-gruppe for CO2-injisering. Studentene skal skrive masteroppgave knyttet til temaet. De første studentene kommer i august i år. Også forskere fra den polske høyskolen skal delta i gruppen.

Planen er også at forskere og studenter ved UiS skal delta i forskingsprosjekt ved Berg- og metallurgiakademiet.

– Dette er første steg i et langvarig samarbeid med PGNiG, AGH og Polen, sier Terje Frøiland, leder for eksterne rela-sjoner ved Det teknisk-naturvitenskape-lige fakultet ved UiS.

polsk oljeselskap gir 4,6 millioner til uiS


samarbeid

China Oilfield Services Limited (COSL) er det største oljeservice-selskapet i Kina. Selskapet har over 15 000 ansatte. COSL har gitt de ansatte mulighet til å søke på en master i offshoreteknologi med spesialisering i industriell teknologi og driftsledelse ved UiS. På oppdrag fra selskapet har UiS utviklet et eget undervis-ningsprogram som er spesielt til-passet bedriften. Blant de mange ansatte som har søkt, har COSL håndplukket 16 stykker som skal ta masteren.

Kontrakt på rundt 4 mill.Utdanningskontrakten er på opp mot 4 millioner kroner. UiS Pluss, Etter- og videreutdanning, professor Ove Tobias Gudme-stad og professor Tore Markeset

har laget et eget undervisnings-program som er spesielt tilpasset bedriften. Internasjonalt kontor ved UiS har bistått med praktisk hjelp. Oljeserviceselskapet vur-derte universiteter i ulike land før valget falt på UiS.

– COSL har vært ute på det internasjonale markedet og undersøkt mulighetene for å få i gang en utdanningsavtale. Norge er langt framme, om ikke ledende, innen offshoreteknologi. Dette er UiS en del av. UiS kunne også levere en utdanningspakke som passet COSL veldig godt. Det er i tillegg en fordel at vi har kontorer i Stavanger, sier Jørgen Arnesen, Chef Executive Officer i COSL Drilling Europe AS.

COSL Drilling Europe AS er datterselskapet til COSL.

Stordelen av COSLs arbeid med utdanningskontrakten har blitt gjort ved hovedkontoret i Beijing, men datterselskapet har bistått dem.

Kandidatene skal bruke til sammen 1,5 år på mastergra-den. Det legges opp til et inten-sivt studieløp. Studentene skal tilbringe ett år i Norge. Master-oppgaven skal skrives på et halvt år i Kina. Kandidatene har bac-helorgrad og har arbeidet i COSL i minimum fem år.

– Vi ser fram til å motta topp kvalifiserte folk. UiS er stolte over å ha fått denne avtalen, sier Per Ramvi, universitetsdirektør ved UiS.

Markeset peker på at det er viktig at universitetet samarbei-der med industrien.

– Vi kan lære av industrien og de kan lære av oss. Gjennom samarbeid kan vi få kunnskap om hva industrien trenger av kompe-tanse og hva de ønsker vi skal legge inn i utdanningene, sier han. ■


Kinesisk oljeserviceselskap gir UiS-utdanning til ansatteUiS har inngått en utdannings-avtale med China Oilfield Services Limited. I august, 2011 starter 16 ansatte i det kinesiske oljeserviceselskapet på master i offshoreteknologi ved UiS.

SKREDDER: Tore Markeset (bildet) har sammen med Ove Tobias Gudmestad satt sammen det faglige innholdet i masteren.

MILLIONAVTALE: UiS har inngått en utdanningskontrakt på rundt 4 millioner kroner med COSL. F.v.: Universitetsdirektør Per Ramvi, CEO Jørgen Arnesen og CEO Assistant Hu Pengfei i COSL Drilling Europe AS.

NYTT SAMARBEID: Representanter fra UiS og PGNiG Norway AS tar hverandre i hendene etter å ha signert sin første kontrakt. F. v.: Jann Rune Ursin, Terje Frøiland, Marek Hoffman og Geir Kvæl. Foto: Morten Berentsen

Som dei gamle krossfararane byrja også Langeland si reise på Orknøyane, før han

sette kursen sørover på kryss og tvers via Paris og spanske tyrefektararenaer til Jalta, Jerusalem og Istanbul.

Essaya i boka har tre element. Dei inneheld Langeland si impresjonistiske betraktning, ting han ser, og folk han møter på vegen. Dei inneheld alminneleg danningskunnskap, og dei inneheld ei samtidsanalyse om Europa i dag.

Reisene byrja i 2007 og enda i 2010. Lange-land har med andre ord skildra Europa før,

under og etter finanskrisa. Skilnadane på det europeiske kontinentet er store, ifølgje historikaren. Han meiner at Europa i 2011 er prega av ei tredeling: det dynamiske elite-Europa, eit sni-ande for-fall på landsbygda og det nye Aust-Europa.– Eliten finn du i Brussel. Han består av unge idealis-tar som driftar EU-prosjektet eller jobbar i internasjonale

konsern. Dei er handplukka frå dei store EU-landa og plasserte i Brussel. I Brussel gjekk det opp for meg at både Statoil og Telenor først og fremst er europeiske, ikkje norske, selskap som er prega av den same elitekultu-ren som andre internasjonale konsern.

Den slitne landsbygda med sine dårlege hotell møtte Langeland i Skottland, mens han i Aust-Europa såg optimisme.

– I Warszawa såg eg teikn til ein ny mid-delklasse som er på veg opp. Det er unge menneske som jobbar knallhardt, og som er prega av ein sjølvbevisst optimisme. I Ukraina kunne eg på ein blunk ta ut pengar med kredittkortet mitt frå Voss Sparebank. Og taxisjåføren i Kiev har same flunkande nye mobiltelefonen som folk i Noreg, fortel Langeland.

I Riga melde han seg hos eit datingbyrå og kom i kontakt med ei russisk dame som tilsynelatande var velståande, med ny svart Mercedes.

– Det ville Austen er ingen klisjé, fastslår Langeland.

Endelause togreiser– Dei tilfeldige hendingane opnar seg når ein reiser på denne måten. Ein dumpar rett og slett borti ting når ein er ute i den fysiske verda, sjølv om ein blir sliten av å måtte utsetje seg for mykje. På den endelause tog-reisa til Istanbul møtte eg ein amerikanar frå sørstatane som hadde bakgrunn som leige-soldat. På eit anna tog kom eg i snakk med ein engelsk lord. I likskap med andre store

forfattarar måtte eg òg skrive om tyrefekting når eg var i Spania. Eg enda også opp på ein bakgardstyrefektararena i Malaga. Andre gonger skjer det ingen verdas ting, fortel han.

Parallelt med reisinga leverte han reporta-sjar til vekesavisa Dag og Tid. Det er desse som no føreligg som essay i den nye boka som blir gitt ut på Aschehoug forlag.

– Støtte frå Fritt Ord-stiftinga har gjort det mogleg å jobbe slik journalistane gjorde det før i tida. For dagens avisjournalistar er det av økonomiske og tidsmessige årsaker ikkje lenger mogleg å reise slik eg har gjort det, fortel han. ■

Tekst Thomas Bore Olsen

Nye bøker

Kva er Europa i dag?

Nils Rune Langeland er historikar ved Institutt for kultur- og språkvitskap ved UiS.

Historikar Nils Rune Langeland har teke pulsen på Europa med hjelp av EU-byråkratar, eks-leigesoldatar og greske strandgigoloar. Statusrapporten føreligg i form av essaysamlinga Europa: Ei krossferd.

Modig arkitektur i SandnesI den nye boka Sandnesarkitektur viser Hild Sørby og byplansjef i Sand-nes Mette Paavola eksempler fra ulike stilepoker i byen som på 80-tallet ble utpekt til Norges styggeste.

Kunsthistorieprofessoren ved UiS mener Sandnes er en by som bruker arkitektur som del av urbaniserings-strategien sin. Blant annet har byen mange signalbygg, flere enn nabo-byen Stavanger.

– For byens kulturliv og urbanise-ringsprosessen generelt er det uten tvil Kulturhuset i Vågen som har hatt størst betydning. Arkitektonisk vil jeg

ellers framheve Vitenfabrikken og Lan-ternen, sier Sørby.

– Vitenfabrikken, med sine grønn-prikkete fasader og en teknologi som formidler lys gjennom datastyrte impulser, representerer spennende samtidsarkitektur. Lanternen er et Norwegian Wood-prosjekt av beste merke, oppført av miljøvennlige mate-rialer, sier hun.

Det er også Lanternen som pryder forsiden av den 160 sider store boken, som er gitt ut av Fagbokforlaget. Utgi-velsen av Sandnesarkitektur er en del av byjubileet Sandnes 2160.

– Lanternen er en genistrek fordi den gir Langgaten et nytt, friskt image samtidig som den knytter sammen gammelt og nytt. Bygningen har omtrent samme form som de gamle sveitserstilhusene i nabolaget, men den har ikke gulv og er hevet opp på knippepilarer som en skulptur eller installasjon, sier Sørby.

UiS-professoren roser Sandnes for å ha gjort flere modige valg.

– Det er viktig at en by har byg-ninger vi liker, synes er fine og kan beundre. Gjennom arkitekturen, og ikke minst gjennom signalbyggene, får

byen identitet, sier professoren, som har skrevet om arkitekturen fra byens grunnleggelse i 1860 og fram til i dag.

Tekst Silje Stangeland

kulturelt


På nett : På kanten av standard

Referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor kjenner du neppe. Men

jobber du i det offentlige, har du sannsynlig-vis brutt kravene i den en rekke ganger alle-rede. Vi har vel alle lagt ved en word-fil eller powerpoint-presentasjon i en e-post. Etter 1. januar er det ikke tillatt. Vedlegg i e-post til «innbyggere» og næringsliv skal nå være i PDF- eller ODF-format. For offentlige eller statlige nettsted har kravet eksistert siden 2009. Tekstlige dokument skal primært skri-ves i HTML 4.01 eller XHTML 1 selv om det er HTML 5 som blir den nye, moderne stan-darden for nettet. Spesifikke krav til tekniske format i stedet for vektlegging av de faktiske mulighetene for å se og bruke innholdet kan gi uforutsette følger. I HTML 5 er det mulig å lese alle eldre HTML-format. Som «innbyg-ger» kan du likevel velge å se vekk fra infor-masjon eller krav fra det offentlige hvis det tekniske formatet er feil. Fra 2014 vil kravene gjelde «alle tidligere publiserte dokumenter».

Spesifikasjonene i referansekatalogen om-fatter de fleste format: nettsider, dokumenter, e-post, bilder, video, lydfiler, tegnsett, arkiv, skjema og avtaler. Intensjonen er å sikre enkel kommunikasjon og fri tilgang til innhold. Kravene kan på flere områder vise seg å føre til det motsatte.

UiS tilbyr opptak av forelesninger på nettet. Løsningen er basert på Windows Media, som ikke er tillatt. Bare to videoformat aksepteres. Det ene er åpent og lisensfritt, men brukes lite. Kravet om åpne format er likevel forståe-lig. Det andre er mye benyttet, men lisensiert. Det undrer meg derfor at løsningen vi bruker, ikke er tillatt selv om vi vet at studentene uten problem kan se opptakene. Avspillerne finnes på de fleste pc-er, og for vårt behov har vi ingen gode alternativ. Skal vi følge kravene, må vi kutte dette tilbudet til studentene selv om det er etterspurt. Forhåpentligvis har ikke det vært intensjonen til Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartementet. Innbyggerne er også forbrukere. I praksis er det de mest populære tjenestene og den mest populære teknologien som setter standard. Skal vi henge med, er det disse tjenestene og denne teknologien vi må se til. ■

Underdirektør Atle Løkken ved universitetets enhet for nettbasert opplæring, NettOp, gir oss siste nytt innen digitale læremiddel og nettbruk.

Kunst på CampusI inngangsarealet i Kjell Arholms hus henger et stort såkalt videomaleri laget av Marianne Heske. Motivet er et naturutsnitt. Kanskje er det et blåsort fjellparti der spillet til solen kom-mer til syne som striper i gull og sølv. Kanskje ser vi universets enorme krefter utfolde seg. Motivet er vakkert og utstråler enorm kraft og styrke. Kunstverket er sammensatt av seks deler som hver måler 200 ganger 50 centime-ter. Mellom hver del er det en smal sprekk slik at den gule murveggen kommer til syne. Det gir bildet en ekstra taktil dimensjon. De såkalte videomaleriene er basert på videoopptak av den vakre vestlandsnaturen som så blir digitali-sert og overført til lerret eller andre materialer, for eksempel respatex, slik tilfellet er for vårt bilde. Maleriene er fullstendig abstrakte, men mange ser Marianne Heskes videomalerier som en videreføring av motivene til nasjonalroman-tikkens store malere, som I.C. Dahl og Peder

Balke. De rommer en storslagen natur og over-velder oss på samme måte.

Marianne Heske (f. 1946) hører i dag til de aller viktigste samtidskunstnerne våre. Hun er oppvokst i den veiløse bygda Tafjord på Sunn-møre og er sterkt preget av den steile, mektige naturen der. Hun slo igjennom internasjonalt med sitt Prosjekt Gjerdeløa, som i 1980 ble utstilt på Pompidousenteret i Paris. En fire hundre år gammel utløe fra Tafjord ble tatt ned stokk for stokk, sendt til Paris og bygget opp igjen på utstillingen, der den fikk stor opp-merksomhet. Etter utstillingen ble den demon-tert og sendt hjem igjen. Dette prosjektet blir regnet som det første norske konseptkunstver-ket. Senere har Heske først og fremst arbeidet med konsepter, installasjoner og videomalerier.

Hild Sørby er professor i kunsthistorie ved UiS. I denne spalten presen-terer hun arkitektur og

kunstverk på campus.

Foto Terje Tveit

Marianne Heske: Uten tittel (1992)

I dagens kommersielle klassiske musikk-verden er det flere profesjoner som pro-filerer, formidler og fortolker det musi-kalske uttrykket. Minst synlig av disse er analytikeren. En ny bok bøter på dette.

Førsteamanuensis Per Dahl er aktuell med boka Verkanalysen som fortolkningsarena. Her utvider Dahl verkanalysens arena til også å omfatte lytter- og utø-verposisjonen. Når analysen fristilles fra notearket og tar inn over seg musikkopple-velsens mange fasetter, trengs en fortolk- ningsmodell som ivaretar musikkverket både som partitur og som opplevelse. I boken presenteres analysene av fem ulike verk av Mozart, Brahms, Grieg, Stravin-skij og Messiaen.

Boken er en innføring i verkanalyse, hvor det gis korte karakteristikker av

elementene klang, melodikk, rytmikk, harmoni og form i spennet mellom det noterte og det hør-bare. Her finnes også utvalgte tekster og noter til de analyserte verkene og et omfattende personregister.

Forfatteren ønsker med boken å gi nye perspektiver og ny forståelse av verkana-lysen og dens formidlingsarenaer.

Per Dahl er dr.philos og førsteama-nuensis ved Institutt for musikk og dans. Han har tidligere utgitt Anvendt musikkestetikk. En innføring. Boken gis ut på Unipub Forlag og er støttet av Forskningsrådet.

Tekst Thomas Bore Olsen

Verkanalysensom fortolkningsarena

Per DahlDahl med bok om musikkfortolkning


kulturelt

Dialog gjør filosofien mer forståelig og let-tere å huske, mener filosof Bjørn Olav

Roaldseth. I boken Filosofisk tekning gjen-nom dialog bruker han nettopp dialogfor-men for å gi en innføring i filosofi.

Hva kjennetegner en god dialog, hvordan kan dialogen brukes i et første møte med filosofisk tenkning, og hvordan kan dialog-formen øke forståelsen for filosofiske pro-blemstillinger? Dette er sentrale spørsmål i UiS-filosofens nye bok, som gis ut på Gyl-dendal Akademisk denne våren.

Boken er bygd opp som en samtale mellom to studenter og en foreleser. I dialogene gir Roaldseth en kortfattet framstilling av filoso-fihistorie, vitenskapshistorie og etikk. Boken stopper opp ved særlig viktige emner og ved emner som Roaldseth har erfart er vanskelige for studenter å tilegne seg. Målet er at leseren skal utvikle forståelsen av emnene gjennom vekslingen mellom spørsmål og svar.

Fra uforståelig til selvfølgelig– Særlig det som kan virke litt tungt, blir for mange lettere forståelig med denne skri-veformen. Gjennom spørsmål og svar kan leseren plutselig oppleve at det som før var uforståelig, blir selvfølgelig, sier Roaldseth.

Boken er først og fremst skrevet for examen philosophicum-studenter til støtte for lesing, arbeid i kollokviegrupper, essayskriving og forelesninger. I tillegg er boken aktuell som introduksjon til dialogformen og hvordan den kan brukes i undervisning og kunnskaps-tilegnelse. Men Roaldseth tror boken og for-men den har fått, også vil være til glede for alle som er sultne på en innføring i filosofisk historie og tenkning fra Platon til vår egen tid.

Diskusjon bedre enn puggingRoaldseth skrev for noen år siden hele dok-toravhandlingen i dialogform, en lite utbredt form i akademia.

– Jeg liker å bruke dialogsjangeren, sær-lig fordi språklig vanskelige tekster løser seg opp på en helt egen måte, sier han.

– For en foreleser er det avgjørende at stu-dentene forstår stoffet, og da må de først forstå tenkerne. Min erfaring er at stoffet sitter bedre når de får diskutert det, enn hvis de bare sitter og pugger. ■

Tekst / Foto Thomas Bore Olsen

Spor i jord

FuN

N Fr

a Fo

rt

ide

N

GullbrakteatDette er en hempe til en gullbrakteat, en type smykke som ble båret rundt halsen av høytstå-ende kvinner og menn i folkevandringstiden. Brakteatene har ulike motiv. A-brakteatene viser et mannshode i profil. B-brakteatene avbil-der menneskefigurer ledsaget av fugler eller dyr. C-brakteatene viser et mannshode i profil over et firefotet dyr, ofte sammen med fugler og geometriske figurer. D-brakteatene har dyre-ornamentikk. Motivene på A-, B- og C-braktea-tene er ofte omkranset av runer eller latinske bokstaver. Brakteatene etterligner romerske keisermedaljonger. Likheten er størst på de eld-ste, som avbilder et mannshode i profil, mens de yngste representerer en lokal tilpasning med motiver fra norrøn mytologi. Brakteatene ble brukt som amuletter. De hadde en velgjørende virkning og beskyttet eieren mot onde krefter. Hempen som er avbildet her, ble brukt slik den er, uten selve medaljongen. Antakelig ble den vurdert som virkningsfull nok i seg selv.

Foto Terje TveitKilde Kristine Sørgaard

Gjenstand: Gullbrakteat Funnsted: Hå kommune, funnet av Erik AlveDatering: Folkevandringstid (400–550 e.Kr.)Utstilt: Arkeologisk museum ved UiS

Filosofisk samtale mellom to permer

DIALOGSKAPER: Bjørn Olav Roaldseth har skrevet en bok om en samtale mellom to studenter og en foreleser.

Vikingmarked i Hafrsfjord Helgen 17.–19. juni arrangerer Jernaldergarden og Hafrsfjord-vikingene årets vikingmarked. Dette har etter hvert blitt en av årets store begivenheter, særlig for dem som er glad i historie og som vil oppleve hvordan et ordentlig vikingmarked kan ha foregått. Det kommer til å bli

tett med handelsreisende fra fjern og nær som selger bruks-ting og vikingmat. Her vil du også møte håndverkere og musi-kere, og du kan oppleve en for-tellerstund med norrøne myter. Arrangementet foregår i histo-riske omgivelser i Møllebukta i Hafrsfjord.


kulturelt

jULI:

1.–31. juli kl. 13.00Sommer i Bjergsted (daglige lunsjkonserter)Institutt for musikk og dans, Bjergsted. Gratis adgang

AUGUST:

Tirsdag 16. august kl. 10.00 Semesteråpning Tjodhallen, Kjølv Egelands hus, UiS

Program for Forskningsdagene 2011:

Fredag 23. september kl. 19.00–01.30 Researchers`Night, Vitenfabrikken

Søndag 25. september kl. 12.00–16.00 Matløypa på Ullandhaug

Mandag 26. september kl. 12.30–13.30 Barneuniversitetet, UiS

Tirsdag 27. september kl. 19.00–22.00 Forsker Grand Prix, Folken

Onsdag 28. september kl. 12.30–13.30 Barneuniversitetet, UiS

Onsdag 28. september kl. 20.00–22.00 ForskerStandUp, Café Sting

Torsdag 29. september Kl. 14.15 Torsdagsseminar i naturvitenskap, UiS kl. 20.00–22.00. ForskerStandUp, Café Sting

Fredag 30. september kl. 10.00–14.00 Skoletorget, UiS

Lørdag 1. oktober kl. 12.00–15.00 Forskningstorget, Domkirkeplassen

ARKEOLOGISK MUSEUM:

Sommerprogram på Arkeologisk museum 26. juni–21. august mellom klokka 10.00 og 17.00

I museumshagen vil det hver uke være spennende ting å gjøre for barn, som på miniutgravning, steike pinnebrød rundt bålet, lage leirkar eller andre ting rundt langbordet, eller de kan jakte på dyr og få jegerbevis eller prøve ut en jernalderboremaskin.

Utstillingen Til Valhall er en spennende opplevelse med vikinger som sloss for å komme til Valhall. Her er det mulig å følge en mysterieløype, gå på skattejakt eller prøve ut vår forskningsstasjon. Vikinghuset vil være åpent for lek og aktiviteter.

Følg med på vår hjemmeside www.arkeologiskmuseum.no

jERNALDERGARDEN:

Sommerprogram for Jernaldergarden 2011

Åpningstider: kl. 11.00–16.00 hver søndag i perioden 22. mai til 25. september. Hver dag i perioden 20. juni til 14. august: Omvisninger kl. 12.00, 13.00 (engelsk) og 14.00

I åpningstiden kan vi tilby en rekke spennende aktiviteter: spinn tråd med håndtein, få fyr med ildstål og flint, bak hellebrød, lek i lekehuset, sporløype, flett vennskapsbånd og mye mer.

Søndag 12. juni: Lag runeamulett i tinn. Arkeolog Barbro Dahl – De arkeologiske undersøkelsene på Myklebust

Helgen 17.–19. juni: Hafrsfjordsvikingenes kaupang i Møllebukta. På gården: Ta med en venn og flett vennskapsbånd med gammel håndverksteknikk

Uke 25. 20.–26. juni: Vi feirer midtsommer! Lag ditt eget smør og nyt det på varmt nybakt hellebrød

Uke 26. 27.–3. juli: Lag en magisk runeamulett i tinn

Søndag 3. juli: Kurs i å tilberede lam i kokegrop, varighet to timerPåmelding: [email protected]

Uke 27. 4.–10. juli: Fortidsfamilien For første gang på 1500 år skal det bo en familie på gården en hel uke! Du møter mor, far og tre barn som mer enn gjerne forteller om livet i eldre jernalder og som viser ulike handverksteknikker.

Uke 28. 11.–17. juli: Dramalek

Kl. 13.00: Bli med på en annerledes omvisning der hele familien deltar i utviklingen av historien.

Uke 29. 18 .–24. juli: Lær å nålebinde. Hele uken i hele åpningstiden

Uke 30. 25.–31. juli: I fyr og flamme Kan du gjøre opp ild slik menneskene gjorde det i jernalderen? Hvis ikke, har du nå mulighet til å lære det

Uke 31. 1.–7. august: Lag lykkeamulettpose i skinn

Uke 32. 8.–14. august: Lag ditt eget jernalderleirkar

Søndag 14. august: Ta med en venn og flett vennskapsbånd med gammel håndverksteknikk

Søndag 28. august: I fyr og flamme Kan du gjøre opp ild slik menneskene gjorde det i jernalderen? Hvis ikke, har du nå mulighet til å lære det

Søndag 4. september: Kurs i å tilberede lam i kokegrop, varighet to timer Påmelding: [email protected]

Sommeråpent på Jernaldergarden Til tross for dager med dårlig vær kan Husfruen på gården likevel skilte med et strålende sommerprogram.

Fra 23. juni er det åpent hver dag fra klokken 11.00 til 16.00, og i løpet av sommeren er det masse kjekke aktiviteter for publikum, både små og store:

spinn tråd med håndtein, få fyr med ildstål og flint, bak helle-brød, lek i lekehuset, sporløype, flett vennskapsbånd og mye mer.

Ny bakerovn sørger for ferskt brød og fra tid til annen kan man smake nystekt saftig lam fra kokegropen.

Velkommen til gards!

SEMESTERSTART: 16. august braker det løs på campus Ullandhaug. Foto: Morten Berentsen

uiS-kalender:


kulturelt

returadresse:uiS4036 Stavanger B

UiS Pluss Etter- og videreutdanning Tlf: 51 83 30 41 [email protected]

Vil du utvide ditt potensial?

UiS Plussleverer etter- og videreutdanning i alt fra sagahistorie til vindmølleteknologi

Gå inn på

uis.no/plussog finn

(verktøyene)2

for å utvide ditt potensial

2(verktøy) Økonomi, organisasjon og ledelse

Master i Serviceledelse (Master in Service Management) – erfaringsbasert, 90 studiepoeng; Emne: Filosofi og serviceledelse, 20 studiepoengMasteroppgave, 30 studiepoengEmne: Serviceleveransen – økonomistyring og service, 20 studiepoengEmne: Identitet, samfunnskommunikasjon og salg, 20 studiepoengProsjektledelse, 10 studiepoengKompetanseprogram i styrearbeid, 15 studiepoengPraktisk personalarbeid, 5 studiepoengPersonalledelse og kommunikasjon i personalarbeidet, 10 studiepoeng

Skole og barnehage

Norsk som andrespråk, 10 studiepoengVeiledning for lokale veiledere for nyutdanna førskolelærere/lærere – Emne A og B à 15 studiepoeng og tilleggsemne, 5 studiepoengIKT i barnehagen, 30 studiepoengIKT i læring – grunnkurs, modulene 1, 2, 3 og 4 à 15 studiepoengForebygging av psykososiale problemer med hovedvekt på rusområdet, 15 studiepoengLær å lære – selvregulert læring, 10 studiepoengLedelse for førskolelærere, 15 studiepoengGLSM – Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, 30 studiepoengMangfold og mestring i barnehage og skole,15 studiepoengPsykisk helsepedagogikk – modulene 1 og 2 à 15 studiepoengVoksenpedagogikk/Lese- og skriveopplæring for voksne, 30 studiepoeng

Hotell og reiseliv

Kompetent 2 – videregående kurs i ledelse, 10 studiepoeng

Kurs, etter- og videreutdanning høsten 2011 og våren 2012

Risikostyring og samfunnssikkerhet

Master i risikostyring og samfunnssikkerhet (Master in Risk and Safety Management) – erfaringsbasert, 90 studiepoengRisiko, sikkerhet og sårbarhet, 20 studiepoengMTO – Human factors, 10 studiepoengHelse-, miljø- og sikkerhetsledelse, 10 studiepoengRisikoanalyse – del 1, 5 studiepoengRisikoanalyse – del 2, 5 studiepoengRisikostyring – del 1, 5 studiepoeng

Språk

Praktisk spansk språkbruk med didaktikk (nettstudie), 15 studiepoengNorwegian language courses for foreigners with higher education, level 1 and 2

Helse og sosialfag og sosial

Praksis veiledning, 10 studiepoeng

Skreddersydde kursUiS Pluss er Universitetet i Stavanger sin enhet for etter- og videreutdanning. UiS Pluss tilbyr ulike kurs med og uten studiepoeng innen mange fagområder. Det er også mulig å få spesialtilpassede kurs for din virksomhet.

Ta kontakt på telefon 51 83 30 41 eller e-post [email protected] for mer informasjon.

Følg oss på www.uis.no/pluss

Documents

Univers nr 2 2011