Universitetet i Stavanger - UniverS nr. 2 2009

UniverS

Sårbare born Mange born slit med å bli inkludert i skulekvardagen. Forskar Jarmund Veland etterlyser tiltak og meiner skulen må ta grep. Side 10-11

Fremragende Unge ForSkere To unge professorer har satt sitt preg på forskningsåret 2008. Ola Kvaløy og Mari Rege er også aktive samfunnsdebattanter. Side 16

Jaktar på Jegerar I over tretti år har Sveinung Bang- Andersen forska på dei fyrste menneska som kom til Noreg. No føreligg resultatet. Side 28

Side 24–25

Utforsker universet

SPESIALUTGAVE AV UNIVERS NR. 2 2009: FoU-RAPPoRT 2008 UNIVERSITETET I STAVANGER

Side 2 UniverS NR 2 2009 Spesialutgave – FoU-rapport

Universitetet i Stavanger er en nykommer i den akademiske verden, men vi har like fullt ambisjoner om å hevde oss både nasjonalt og internasjonalt. Styret ved UiS vedtok i fjor en strategiplan frem til 2020 med ambisiøse målsettinger for vår forskningsaktivitet. Dette gjelder både i bredde og dybde. Vi skal gi handlingsrom for individuelle forskere samtidig som vi skal stimulere til konsentrasjon om utvalgte områder. Dermed går vi rett inn i debatten som pågår ved alle universitetene: Hvem skal bestemme hvilke forskningsfelt vi skal satse på? Vi må naturligvis bygge på de områdene hvor vi har komparative fortrinn, men ledelsen kan ikke bestemme hvor gode forskerne og forskningsmiljøene våre skal bli. Det styret har bestemt, er at vi skal utvikle minst fem sentre for fremragende forskning eller forskningsdrevet innovasjon innen 2020. Det er en klar målsetting og en klar forpliktelse.

Skal vi nå slike ambisiøse mål, må vi la de hundre blomster blomstre. Forskning dreier seg om å prøve og feile – ofte like mye det siste som det første. Desto viktigere er det at mange får prøve seg. Innenfor de økonomiske rammene vi har, legger vi vekt på å utvikle programområder for forskning og forskningssentre. Ledelsens ansvar er å fremme en kultur som verdsetter god forskning, utvikle insentiver som belønner gode forskere, og skape strukturer som beskytter forskningen mot unødvendige forstyrrelser.

Det blir fortalt at britiske myndigheter tidlig i det 20. århundre fikk en ekspertgruppe til å undersøke hvordan de skulle stimulere forskningen innen medisin. Myndighetene fikk følgende klare råd: Finn de beste folkene, gi dem så mye penger dere har råd til, – og la dem få være i fred. Gode råd også i det forskningsintensive 21. århundre. Det er en påminnelse om at forskning først og fremst dreier seg om mennesker – kombinert med økonomiske ressurser. Fremragende forskning krever først og fremst fremragende forskere.

I denne rapporten vil vi vise frem hva Universitetet i Stavanger har oppnådd med våre menneskelige og økonomiske ressurser innenfor forskning, utvikling og kommersialisering. Vi har ikke nødvendigvis trukket frem de tyngste forskningsområdene våre. Vi har lagt vekt på å vise bredden, og vi har hentet frem noen overraskelser

– for eksempel ny og banebrytende forskning om universet. Vi viser også spennet og mangfoldet i forskningen vår fra steinalder-mennesket til moderne brokonstruksjoner, fra mestring av kronisk sykdom til leseferdigheter hos barn og unge.

UiS sikter mot å videreutvikle seg som et innovasjonsuniversitet med basis i teknologi og profesjonsfag. Innovasjonsuniversitetet ønsker vi å bygge sammen med Universitetet i Agder. Forskning er avhengig av ressurser, først og fremst fra statlige myndigheter. I dag er rammene for trange. Sammen med UiA, og også på linje med de øvrige universitetene, har UiS gitt klart uttrykk for det, men uansett skal vi utnytte de ressursene vi har, best mulig. Vi skal gi gode vekstbetingelser for forskningen i årene fremover – slik at vi kan dokumentere fremskritt i fremtidige FoU-rapporter fra UiS.

Aslaug Mikkelsenrektor

Hvordan fremme forskningen?

InnholdLedereSide 2-3

det hUmaniStiSke FakULtetSide 5 -11

gode lesere skapes hjemme Side 9

Sårbare born Side 10

det SamFUnnSvitenSkapeLige FakULtet Side 12-17

Unge i forskningsfronten Side 16

veien ut av smertenSide 17

det tekniSk-natUrvitenSkapeLige FakULtet Side 18- 25

brobyggerenSide 23

herviks universSide 24-25

arkeoLogiSk mUSeUm Side 27-29

Jaktar på jegerarSide 28

graver i fortidenSide 29

iriS Side 30

verdiSkaping i prakSiSSentre ved UiSSide 32 -33

Core og prekubatorSide 34 -35

UniverS magaSin Fra UniverSitetet i Stavanger

redaktør: Anne Selnesredaksjon: Egil Rugland, Karen Anne Okstad, Leiv Gunnar Lie, Siri Pedersen, Thomas Bore Olsen, Per Lars Tonstadkorrektur: Knut Olav HomlungFoto: Elisabeth Tønnessen der intet annet er oppgitt Forside: Elisabeth Tønnessen design: Melvær&Lien Idé-entreprenørtrykk: Bryne-Stavanger Offsetopplag: 10. 000. kontakt: [email protected]

Dette nummer av UniverS skiller seg ut i forhold til tidligere utgivelser. Magasinet er i sin helhet viet Universitetet i Stavangers FoU-rapport 2008. Vi gir dere et innblikk i fakultetenes, instituttenes, sentrenes og Arkeologisk Museums aktiviteter. I tillegg

presenterer vi noen av våre forskere, samt IRIS og Prekubator. God lesing!

Anne SelnesUniverS-redaktør

Spesialnummer av UniverS

nØkkeLtaLL 2008Tallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH per 31.12.2008) og vitenskapelig ansatte viser til ansatte på førstenivå, det vil si ansatte i følgende stillinger: førsteamanuensis, førstelektor, professor, professor II og postdoktorer. Universitetslektorene er imidlertid tatt med når antallet vitenskapelige ansatte oppgis fakultetsvis. Videre viser administrative ansatte til følgende stillinger: dekan, instituttleder, avdelingsdirektør, kontorsjef, konsulent, seniorkonsulent, rådgiver, seniorrådgiver og sekretær.


Universitetet i Stavanger er et resultat av lang-siktig og systematisk innsats fra den regionen som ønsket at det skulle bli et universitet i Stavanger. Selv om UiS er en statlig institusjon, er vi fortsatt avhengig av et tett samarbeid med omgivelsene. Dette gjelder for øvrig universiteter over hele verden, både store og små. Ingen har penger nok til å realisere alle sine ambisjoner på egen hånd. Selv de største og rikeste universitetene må søke eksterne samarbeidspartnere når de skal gjøre sine visjoner om til virkelighet.

Heldigvis er omgivelsene ikke bare en kilde til finansiering av forskning, men også en kilde til inspirasjon og refleksjon. God forskning krever god samhandling med brukerne av forskningen.

Ved UiS har vi spennende samarbeidspartnere innenfor en rekke ulike områder. La meg nevne noen eksempler:

Den 4. mai 2009 ble Måltidets Hus åpnet, rett i nabolaget til vår campus på Ullandhaug. Det er et nasjonalt FoU-senter som skal kombinere håndverk, anvendt forskning, industriutvikling og grunnforskning i ett stort, sammenhengende miljø. Her skal Gastronomisk Institutt, Tine, Nofima Norconserv og en rekke andre aktører sammen med UiS skape noe nytt i norsk forskningsverden. Hver enkelt av faktorene finnes også andre steder – både kokker og biokjemikere er det mange av –, men her er de samlet i ett bygningsmiljø. Dermed møtes fagfolk til daglig på tvers av skillelinjer og faglige barrierer. Det blir det innovasjon av. Fra UiS’ side er det særlig tre fagmiljøer som skal delta i denne utviklingen av måltidsnæringen her i landet: biokjemikerne som er organisert i Centre for Organelle Research (CORE), Norsk Hotellhøyskole med sin ekspertise på reiseliv og opplevelser, og en gruppe økonomer som i mange år har arbeidet med verdiskaping og markeder for blant annet norsk sjø-mat. Jeg er overbevist om at de kommer til å tilføre Måltidets Hus viktige impulser fra sin forskning og undervisning – og at de selv vil bli påvirket av møtene med praktikerne i resten av huset.

Risavika Gas Centre ble etablert i 2005 av IRIS, Lyse, Norske Shell og Statoil som et senter for utprøving av ny teknologi innen naturgass og bærekraftig energiutvikling. Senteret ble operativt i 2008 og tilbyr nå moderne testfasiliteter for industri og forskningsmiljøer. Forskere fra UiS og IRIS er i ferd med å ta i bruk en infrastruktur som gir helt nye muligheter for samarbeid med industrien. Denne utviklingen skal forsterkes

gjennom vårt Centre for Sustainable Energy Solutions (CenSe) som nylig ble etablert i sam-arbeid med IRIS, Universitetet i Agder og Teknova.

Leseforskning har en lang tradisjon i Stavanger,blant annet med basis i det som en gang var lærerhøgskolen. De siste årene er betydningen av lesing og leseferdighet i det moderne samfunn blitt anerkjent på en annen måte enn tidligere. Dermed har også etterspørselen etter kunnskap på dette området økt. Lesesenteret ved UiS er et nasjonalt kompetansesenter finansiert av nasjonale myndigheter. Det bidrar med kompetanseutvikling og veiledning til skoler over hele landet samtidig som det er et av de ledende forskningsmiljøene innen sitt felt. Dessuten er det et eksempel på betydningen av forskningsbasert undervisning ved at det bidrar til å gi fremtidens lærere bedre kunnskap om leseopplæring.

Sykepleie er en annen av de tradisjonelle profesjonsutdanningene i Stavanger. Innenfor akuttmedisin er Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER)etablert i samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus, Laerdal Medical og UiS. SAFER har bygd opp sitt eget treningssenter som benyttes blant annet i utdanningen av sykepleiere,

men dette samarbeidet har også stimulert forskningen på tvers av fag- og institusjons-grenser.

Samfunnssikkerhet var et relativt ukjent begrep da forskere innenfor teknologi og samfunnsvitenskap ved den gamle Høgskolen i Stavanger begynte å utvikle dette som et akademisk fagfelt for ikke så veldig mange år siden. Nå er samfunns-sikkerhet og risikostyring et eget doktorgradspro-gram ved UiS med et betydelig antall stipendiater. Dessuten er det etablert et eget senter (SEROS) med et mangfold av prosjekter og samarbeidspart-nere som viser at dette er et forskningsområde som møter klare behov i samfunnet.

I denne rapporten vil vi gi flere eksempler på godt samarbeid mellom UiS og omgivelsene. Vi har tro på at god forskning blir til i skjæringspunktet mellom akademia og det praktiske liv, enten det er i privat eller offentlig virksomhet. Slikt samarbeid krever gjensidig respekt for ulike roller og gjensidig tillit.Samtidig vil vi presentere et mangfold av små og store forskningsmiljøer som viser bredden i den faglige aktiviteten vår.

Helge ole Bergesenforskningsdirektør

Sammen er vi smartere

FOTO: Roy Storvik, Rogalands Avis



det hUmaniStiSke FakULtet

administrative ansatte 50vitenskapelig ansatte 183publikasjoner 70publiseringspoeng 98avlagte doktorgrader 1

nØkkeLtaLL 2008

I tråd med universitetsstrategien sendte flere godt etablerte fagmiljø ved Det humanistiske fakultet inn søknader om etablering av programområder for forskning i 2008. Resultatet er per i dag seks program- områder. De beste programområdene vil kunne videreutvikles til sentre med ambisjoner om å bli Senter for fremragende forskning. Aktuelle miljøer er Senter for atferdsforskning, Lesesenteret og lesevitenskap. Fakultetet ønsker å styrke og profilere forskningen gjennom satsning på programområder, praksisnær forskning, profesjonsforskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. For å oppnå dette ønsker fakultetet å øke antall stipendiater, videreutvikle kvaliteten på doktorgradsprogrammene og ikke minst stimulere til flere Forskningsråds- og EU-prosjekter. Fakultetet er aktiv partner i den nasjonale forskerskolen The National Graduate School in Educational Research, og fakultetet har en egen forskerskole – Deltakelse i skole og samfunn som pedagogisk utfordring – med fokus på literacy. Fakultetet satser på å etablere Senter for undervisningsforskning og fremragende undervisning. Senteret skal ha fokus på anvendt forskning, blant annet læringsutbytte og innsikt i hva som skjer med elevene når de lærer. For å styrke denne forskningen ønsker fakultetet å etablere en Læringslab til bruk i forskning og utdanning etter mønster av, og i samarbeid med, læringslaben ved Universitetet i Lund. En slik lab vil kunne gi unike data til bruk i arbeidet med å utvikle lærerprofesjonen og andre profesjoner hvor yrkesutøvelsen innbefatter samspill med større sosiale grupper. Gjennom Utdanningsregion Rogaland ønsker fakultetet å sikre dialog, drive innovasjonsarbeid og etablere partnerskap med både offentlig sektor og med sentrale aktører i samfunns- og næringsliv i regionen. Det arbeides for å etablere forpliktende samarbeid om undervisning, praksis og forskning mellom UiS og skole-eierne, fra barnehage til videregående skole. Fakultetet satser også sterkt på oppdragsforskning innen historie. I samarbeid med Universitetet i Agder planlegges Senter for urban- og regionshistorie. Senteret, faglig tilknyttet Institutt for kultur- og språk- vitenskap, utfører oppdragsforskning i historie innen sitt arbeidsfelt.

PRoGRAMoMRÅDER FoR FoRSKNINGSpråkhistorie i nordsjøområdet dekker forskning innen historisk engelsk og nordisk lingvistikk, med vekt på variasjoner og endringer. Målet er å beskrive variasjoner i språkmønstre i Nordsjøområdet og relatere dette til språkkontakt og til ulike sosiale og geografiske kontekster. 13 forskere inkludert forskere fra Universitetet i Glasgow og Universitetet i Oxford ledes av merja Stenroos ved ikS.

Læreres undervisningskunnskap skal bidra til kunnskap om hvilken kunnskap lærere har bruk for i undervisning og i deres daglige virke i en inkluderende skole. Programområdet har hovedvekt på anvendt forskning. 25 forskere fra SAF, IKS og IFU ledes av elaine munthe ved iaS.

barnehagens og skolens evne til å kompensere for psykososial sårbarhet har som den overordnede målsetting å studere hvordan barnehager og skoler kan forebygge og motvirke atferdsvansker og emosjonelle vansker, og gjennom dette bedre barn og unges evne til å lære og til å fungere i sosiale samspill. 21 forskere ledes av Unni midthassel ved SaF.

Lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv skal generere kunnskap og spisskompetanse innen utvikling og læring av lesing, skriving og regning i et livsløpsperspektiv, fra barnehage til etter- og videreutdanning. Programmet er bygget på tett samarbeid med brukermiljøene, blant annet Stavanger kommune. Forskningen gjennomføres i et faglig samarbeid mellom Lesesenteret, IRIS og Senter for atferdsforskning. 8 forskere ledes av ann-mari knivsberg ved Lesesenteret.

memory Studies er et tverrfaglig, tverrkulturelt samt tverrspråklig forskningsfelt og tar opp kompleksiteten i forholdet mellom framtid, nåtid og fortid. Hvordan minner framstilles i tekst og kultursammenheng er en sentral problemstilling. 12 forskere i kjernegruppa, 25 i alt, ledes av alexandre dessingué ved ikS. program for studiet av ferdighetsutøvelse (pFSU) vil utvikle grunnlagstenkingen omkring ferdighetsbegrepet som står sentralt i offentlig diskusjon om skole og utdanning, både nasjonalt og internasjonalt. 8 forskere fra Lesesenteret, IKS, IMD og Universitetet i Lund ledes av per henning Uppstad ved Lesesenteret.

PH.D.-PRoGRAM:

LeSevitenSkap Faget omfatter individuell og sosial bruk av tekster, sammen med kulturelle, språklige og samfunns- messige endringer. Programmet er organisa-torisk knyttet til IKS, men drives i nært samarbeid med Lesesenteret. ph.d.-kandidater: 10

SpeSiaLpedagogikk Faget omhandler både utfordringer knyttet til spesifikke behov hos barn, unge og voksne, og perspek-tiver som har utdannings-systemets fellesskaps- arenaer som basis, med fokus på elevers samhand-ling og deltaking. Program-met ligger under IAS og drives i nært samarbeid med SAF og Lesesenteret. ph.d.-kandidater: 39


Flere forskergrupper ved IAS inngår i programområdet Læreres undervisningskunnskap, som ble etablert i 2008. Forskerne skal her utvikle kunnskap for framtidig differensiert lærerutdanning og for skoleutvikling. Forskergruppa i matematikk har samarbeidet med University of Michigan om oversettelse og tilpassing av et instrument som måler læreres undervisningskunnskap i matematikk. Undervisningskunnskap er mer enn fagkunnskap; lærere må også ha innsikt i elevers forståelse og misforståelse på det spesifikke fagområdet. Ved hjelp av midler fra OLF har forskerne fått anledning til å arbeide med utvikling og utprøving av instrumentet. Forskergruppa som arbeider med temaet Læreres arbeid og læring, er involvert i et prosjekt finansiert av Forskningsrådet hvor IAS i 2008 ledet to store spørreundersøkelser, én blant ansatte ved 111 praksisskoler i Norge og én blant lærerutdannere ved høgskoler og universiteter. Resultatene er publisert i Norsk pedagogisk tidsskrift og belyser utfordringer i overgangen fra at individuelle lærere har avtaler med lærerutdanninger, til at hele skolen har ansvar for praksisopplæringsperioder. I tillegg er det blitt gjennomført flere studier av nyutdannede læreres arbeidssituasjon og utfordringer i arbeidet.

Estetiske læreprosesser er et annet forskningsfelt med midler fra Forskningsrådet. Her inngår studier av hvordan en dramapedagogisk tilnærming styrker læringsmuligheter for elever. Instituttet var også ansvarlig for Pasjon08, som var ett av de største barne- og ungdomskultur/kunstprosjektene i kulturhovedstadsåret.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har IAS undersøkt opptak og frafall i allmennlærerutdanningen. Kompleksiteten i frafallsproblematikken og det usikre i å kunne forutse hvem som kan bli «de gode lærerne», blir belyst gjennom flere artikler.

Instituttets idrettsgruppe har arbeidet med innsamling av opplysninger om aktivitet blant det norske folk. Dette er et samarbeidsprosjekt med Norges idrettshøgskole.

Ansatte ved IAS har publisert monografier og artikler og driver utstrakt populærvitenskapelig formidling til brukere. I løpet av 2008 har to ansatte disputert for doktorgraden og en ansatt levert avhandling til bedømming.

Instituttet har vitenskapelig tilsatte innenfor ti fagområder, noe som gir utfordringer i arbeidet med å etablere forskningsgrupper. IFUs forskning spenner fra måltid og demokratiutvikling i småbarnsavdeling i barnehagen til flueforskning og mikromorfologi.

En tverrfaglig forskningsgruppe i barnehagedidaktikk har fungert fra 2004–2008 og i 2008 begynte arbeidet med å etablere programområdet Læringskulturer i barnehagen. Målet er å øke kunnskap om læring i barne-hagen og å utvikle ny viten om barns og voksnes læringsprosesser, hvordan det arbeides med læring, og hvilke læringsbegrep og læringsformer som prioriteres i barnehagen og i lærerutdanningen.

Tilsatte ved instituttet deltar også i forskningsprosjekter som har sin forankring i andre enheter, både ved UiS, nasjonalt og internasjonalt. Blant annet deltar to ansatte i Stavangerprosjektet, som ledes av Lesesenteret, to i prosjektet Læreres undervisningskunnskap i matematikk ved Institutt for atferdsforskning og to i prosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv: Fokus på de yngste barna i barnehagen, som ledes av Høgskolen i Oslo.

I 2008 ble det ansatt en professor i småbarnspedagogikk ved instituttet, og åtte ansatte arbeider med sine doktorgrader. Et ph.d.-kurs om læringskulturer i barnehagekontekst er under oppbygging.

2008 var preget av arbeidet med European Early Childhood Education Research Association, som la sin årlige forskningskonferanse til Norge med forskningsnettverket Barnehageliv og UiS som vertskap. Tema for konferansen var nyvurdering av barnehagenes grunnverdier.

I 2009 vil Forum for barnehagevitenskapelig forskning bli etablert, og det arbeides også med å etablere to nye forskningsgrupper tilknyttet programområdet Læringskulturer i barnehagen. IFU er partnerinstitusjon i en søknad til det svenske Vetskapsrådet om å etablere et nordisk nettverk for å støtte forskning relatert til barndom, læring og fagdidaktikk i barnehagen og i grunnskolens første år. Instituttet pleier kontakt med Roskilde Universitet og Göteborgs Universitet om forskningssamarbeid og arbeider med en søknad om midler til prosjektet Praksisrettet FoU i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Göteborgs Universitet.

FRA FoRSKNINGEN:

Førsteamanuensis Magne Drangeid er instituttets mestproduserende forfatter i 2008. Han stod bak to bøker i fjor: Humoris-ten og Don Quijote (Novus forlag) – en analyse av Garmand & Worse – og Kielland i Europa (Fagbokforlaget) – om den europeiske Kielland.

FRA FoRSKNINGEN:

UiS var vertskap for konferansen European Early Childhood Education Research Association i september 2008. Konferan-sen samlet 650 deltakere fra 36 land og hadde 430 presentasjoner av ny forskning.

INSTITUTT FOR

aLLmennLærerUtdanning og SpeSiaLpedagogikk – iaS

INSTITUTT FOR

FØrSkoLeLærerUtdanning – iFU

vitenskapelig ansatte 21publikasjoner 7 publiseringspoeng 11

vitenskapelig ansatte 13publikasjoner 8publiseringspoeng 7

nØkkeLtaLL 2008

nØkkeLtaLL 2008


FOTO: Torje Fanebust Ås


FOTO: IMD

I løpet av 2008 har det utmeislet seg tre sterke forskergrupper ved instituttet. Alle tre gruppene orienterer seg internasjonalt og er i forskningsfronten på sine områder. Med ny metodikk og nyere datateknologi etablerte forskergruppa The Middle English Grammar Project (MEG) i 2008 en tekstdatabase med over 1 000 engelske tekster fra middelalderen i samarbeid med University of Glasgow. Dermed ble det for første gang i historien mulig å utføre en grundig beskrivelse av det engelske språket i perioden. Prosjektet har pågått siden 2006 og gikk i 2008 inn i et større forskningsprogram, North Sea Language History – Språkhistorie i Nordsjøområdet, som er et programområde for forskning.

Den andre forskergruppa som har vokst seg sterk i 2008, driver med tverrfaglig forskning på minneproble-matikk og omfatter i tillegg til litteratur- og språkvitere ved instituttet både historikere og arkeologer, de siste tilknyttet Arkeologisk museum. Også denne gruppa fikk ved årsskiftet etablert et programområde de er tilknyttet: Memory Studies.

En tredje er Religionspedagogisk forskningsgruppe som arbeider med to større prosjekter. Det ene er det EU-finansierte Religion in Education: A Contribution to Dialogue or a Factor of Conflict in Transforming Societies European Countries (REDCo) (2006–2009) gjort i samarbeid med åtte store europeiske universite-ter. Prosjektets undersøkelse av ungdom, lærere og undervisning er basert både på kvantitative og kvalita-tive metoder. Resultater er publisert i fire bøker, og ytterligere tre ventes i 2009. Prosjektet er også presentert offentlig på møter i alle deltakerland og for EU i Brussel og Europaparlamentet i Strasbourg. Det andre store prosjektet, Religionsundervisning og mangfold, er basert på aksjonsforskning som metode og foregår i samarbeid med kommuner i Nord-Rogaland (2006–2010). Målet er å utvikle læreres egen praksis i religionsundervisning, utvikle lærerstudenters teori og praksis og å prøve ut religionsdidaktiske teorier.

Det er også verdt å merke seg professor Thomas Claviez som i 2008 bidro med en vitenskapelig monografi på nivå 2. I boka Aesthetics and ethics analyserer og tolker Claviez fire amerikanske romaner i lys av moralfi-losofi. For dette ble han tredje beste UiS-forsker i fjor med 8 publiseringspoeng.

Framover vil IKS satse ytterligere på tverrfaglig og internasjonalt samarbeidende forskning. En større internasjonal konferanse arrangeres i august.

Mykje av forskings- og utviklingsarbeidet ved IMD lar seg ikkje innpasse i det poenggjevande tellekant- systemet for forsking. Utøvande aktivitetar som musikk og dans blir ikkje publisert og fagfellevurdert slik som vitskaplege artiklar. Likevel har instituttet ein betydeleg produksjon registrert i Forskdok for 2008.

I Studia Musicologica Norvegica, det mest respekterte fagtidsskriftet for musikkvitskap i Noreg, kom ikkje mindre enn fire av dei elleve godkjende artiklane i 2008 frå IMD. I tillegg vart det publisert i internasjonale tidsskrift, og førsteamanuensis Per Dahl har gjeve ut ei lærebok i musikkestetikk som har fått mykje merksemd. Ein av dei tilsette tok ein doktorgrad i USA om Hans Werner Hänzes operaproduksjon. Elles har tilsette ved instituttet vore medverkande i større og mindre populærvitskapelege formidlingsprosjekt både i distriktet og nasjonalt.

I samband med hundreårsfeiringa av komponisten Messiaen arrangerte instituttet ein stor konferanse med internasjonalt kjende utøvarar og musikologar med vår eigen professor Håkon Austbø i spissen. Her var det meisterklassar, konsertar og seminar for norske og utanlandske deltakarar. Hendinga samla mykje folk og var på alle måtar vellukka. Instituttet stod òg for produksjon av operaen Titus av Mozart og elles ei rad med orkester-, kammer- og solistkonsertar gjennom året.

Tilsette ved instituttet konserterte ikkje berre her i distriktet, men òg elles i landet og i utlandet. Eit godt døme på den utøvande verksemda er cd-en Xantopsi (2008), komponert av jazzmusikar Ove Hetland og spela inn av utøvarar frå instituttet. Dansarane har òg hatt store produksjonar både som koreografar og som utøvarar.

Også for 2009 vil konsertar og danseførestillingar utgjere ein stor del av verksemda, men fleire tilsette er aktivt med i ulike forskingsprosjekt både i samarbeid med andre deler av universitetet og med eksterne samarbeidspartnarar. Blant anna skal eit av dei seks programområda ved universitetet forske på musikk-utøving, notelesingsferdigheit og innstuderingsteknikkar. Instituttet har òg ambisjonar i framtida om meir tradisjonell forsking.

FRA FoRSKNINGEN:

Historiker Tormod Torfæus skrev norgeshistorien på latin i 1711. I 2008 ble verket relansert på norsk av prosjektleder Torgrim Titlestad, som har brukt sju år på oversettelsen av verket som står sentralt i den norske historieskriv-ningen.

FRÅ FoRSKINGA:

Tanzanian Sky, komponert av Wayne Brasel og koreografert av Andreas Bjørneboe, blei sett opp på Sandnes kulturhus i 2008. Dette var eit resultat av utveksling mellom jazz- musikarar og dansarar ved IMD og TaSUBa i Tanzania.

INSTITUTT FOR

kULtUr- og SpråkvitenSkap – ikS

INSTITUTT FOR

mUSikk og danS – imd


vitskapleg tilsette 19 publikasjonar 4publiseringspoeng 8

nØkkeLtaLL 2008

nØkkeLtaL 2008


2008 var et produktivt år for SAF, med forskning på temaer som mobbing, implementering av Zero- programmet mot mobbing, emosjonelle problemer og skoletilpasning samt relasjoner mellom lærer og elever.

Forskningsrådsprosjektet Milisa (Miljø for læring i en skole for alle) ble avsluttet i 2008. Syv artikler for publisering i internasjonale tidsskrift og tre masteroppgaver er produsert. Professor Edvin Bru var leder av prosjektet og bidro sterkt til forskningsproduksjonen ved SAF.

I 2008 ble senteret tildelt et nytt treårig Forskningsråds-prosjekt: Bambi. Prosjektet som ledes av førsteamanuensis Ingunn Størksen og har en stipendiat knyttet til seg, er spennende på flere områder. Blant annet har ingen i Norge før studert hvordan barnehagetilbudet tilrettelegges for å ivareta særlige behov hos barn og familier som opplever samlivsbrudd.

Høsten 2008 fikk senteret godkjent programområdet Barnehagens og skolens evne til å kompensere for sårbarhet i forhold til psykososial utvikling hos barn og unge. Alle de tre forskergruppene ved senteret bidrar. Målet er å studere hvordan barnehager og skoler kan forebygge og motvirke atferdsvansker og emosjonelle vansker og gjennom dette bedre barn og unges evne til å lære og til å fungere i sosiale samspill. Forskerne er særlig opptatt av sårbare grupper som er disponert for en uheldig psykososial utvikling gjennom medfødte disposisjoner eller miljøbelastninger. Fokuset ligger på barnehagers og skolers evne til å kompensere for disse sårbarhetene, det vil blant annet si lærerens rolle som klasseleder og relasjonen lærer–elev.

SAF gjennomførte i 2008 spørreskjemaundersøkelsen Skolemiljø 08 om elevers opplevelse av sitt sosiale læringsmiljø. Det var femte gang siden 1995 at senteret gjennomførte undersøkelsen, og muligheter for trendanalyser er nå til stede. I tilknytning til denne undersøkelsen har senteret på oppdrag fra Utdannings-direktoratet gjennomført en kartlegging om seksuell orientering og mobbing blant norske 10.-klassinger. Det er første gang det er gjennomført en slik omfattende undersøkelse i Norge.

Forskning innen programområdet og videre nettverksbygging, samt en vitenskapelig antologi med sentral forskning fra SAF, er satsinger i 2009.

Lesesenteret hadde 46 aktive FoU-prosjekter i 2008. Tematisk spenner disse over fagområder somlese- og skriveutvikling, lese- og skrivevansker, komorbiditet mellom lese- og skrivevansker, ulike typer atferdsvansker og matematikkvansker. Forskningen ved senteret gjennomføres i en del tilfeller sammen med internasjonale forskningsmiljøer i Europa, USA og Australia.

I januar 2008 satte regjeringen i gang en storstilt satsing på lesing. Lesesenteret fikk i oppdrag å skrive en veileder i leseopplæring for å styrke undervisningen på dette feltet. Resultatet ble Lesing er …, en samling av ni hefter og én DVD. Disse ble lansert høsten 2008 og distribuert til 3 183 grunnskoler og alle kommuner i hele Norge.

I tillegg til veilederen utviklet Lesesenteret en plan for etterutdanning av lærere, basert på det nye veiledningsmateriellet. Etterutdanningstilbudet skulle gjennomføres i 120 utvalgte kommuner. Lesesenteret hadde ansvaret for gjennomføringen i Rogaland, mens senteret samarbeidet med flere universiteter og høyskoler om gjennomføringen i resten av landet.

Høsten 2008 fikk senteret godkjent sitt første programområde: Lesing, skriving og regning i et livsløps- perspektiv. Programmet er utviklet i samarbeid mellom forskere ved Lesesenteret og IRIS og har sitt utspring i Stavangerprosjektet – Det lærende barnet. Det bygger rent praktisk på et tett samarbeid med brukermiljøene og på bredt nettverksarbeid med beslekta miljøer lokalt, regionalt og nasjonalt. Programområdet er organisert under Lesesenteret, men arbeidet gjennomføres i et faglig samarbeid mellom Lesesenteret, IRIS, Senter for atferdsforskning, Institutt for førskolelærerutdanning og Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk.

Kartlegging og vurdering av leseferdighet er en viktig oppgave for Lesesenteret. Senteret har ansvar for å utvikle og revidere både nasjonale leseprøver, kartleggingsprøver i lesing og observasjonsmateriell på forskjellige trinn. I 2008 ble arbeidet med den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2006 avsluttet og arbeidet med PIRLS 2011 påbegynt. PIRLS – Progress in International Reading Literacy Study – ble gjennomført for første gang i 2001 og skal gjentas hvert femte år.

Det har vært arbeidet med 6 doktorgrader ved Lesesenteret i 2008.

FRA FoRSKNINGEN:

RESPEKT-programmet mot mobbing, som er utviklet av SAF, er ett av tolv interna-sjonale program som har god effekt mot mobbing i skolen. Det viser en studie av 30 mobbeprogram utført av forskere ved Universite-tet i Cambridge.

FRA FoRSKNINGEN:

Førsteamanuensis Anne Mangen hevder i artikkelen «Digital fiction reading: Haptics and immersion» (2008) at aktivitetene vi må gjøre når vi leser på skjerm, gir mer hjernestress enn det å lese på papir.

SENTER FOR

atFerdSForSkning – SaF

NASJONALT SENTER FOR

LeSeoppLæring og LeSeForSking – LeSeSenteret


nØkkeLtaLL 2008



nØkkeLtaLL 2008


Det er i mange sammenhenger trukket fram at norske elever har dårligere leseferdigheter enn elever i land det er naturlig å sammenligne seg med. Slike sammenligninger er problematiske, mener Victor van Daal. – Jeg er ikke interessert i sammenligningen av generell leseferdighet og hvor godt Norge kommer ut i det hele tatt. Den vil alltid måtte justeres for alder, antall år med leseopplæring og sosiale forskjeller. Den sammenligningen kan aldri bli rettferdig, sier professoren. Lesesenteret er en av de ledende aktørene på leseundersøkelser i Norge. Senteret har hatt ansvar for flere internasjonale leseundersøkel-ser siden Norge deltok for første gang i 1991. Nå har Van Daal sammenlignet innsamlede data fra de nordiske landene. Disse landene har mye til felles, og ulikheter i PIRLS-resulta-

tene sier noe om kulturelle særtrekk i landenes utdanningstradisjoner og forskjeller i utdan-ningssystemet. Ulikheter i førskolealder– Antall barnebøker i hjemmet har mer å bety for leseferdighetene i Norge enn i de andre nordiske landene. Mangel på stimuli i førskolealder hos enkelte barn kan bety at det er et større sprik i barnas grunnleggende ferdigheter når de begynner på skolen her i landet, sier van Daal. Slike ulikheter gjør lærernes jobb vanskeli-gere. En homogen gruppe er lettere å under-vise, fordi kravet til individuelle tilpasninger er mindre. Variasjonene i leseferdighet skapt av skolen er liten i Norge. I PIRLS ser man på fire hovedfaktorer: skole, lærer, elev og foreldre.

Disse faktorene er nært knyttet til hverandre. – Lærernes rolle har overraskende liten betydning, og mindre i Norge enn i de andre landene. Hjemfaktorene, derimot, skaper større variasjoner. Det kan se ut som elevene i de andre landene leser mer i fritiden. Her er lesing noe vi gjør som skolearbeid. Tid som brukes på leksene, er derfor viktigere for leseferdighet i Norge enn i de andre landene, sier van Daal. Norge har generelt høy skår på spørsmål som gjelder elevenes trivsel på skolen. Dette kan være årsaken til at trivsel har mindre å bety for leseferdighetene i Norge enn hos de andre. Den høye trivselsfaktoren hos norske elever er i alle fall et ypperlig utgangspunkt for læring. Alderen på barnet er selvfølgelig også en viktig faktor for hvor flink man er til å lese. – Effekten av alder er en av de tingene vi er særlig opptatt av, og vi ser også alltid på forskjellen mellom kjønnene. Her fant vi de mest overraskende forskjellene mellom de nordiske landene, sier Van Daal og forklarer: – Alderen innad i en klasse har generelt betydning for leseferdighetene. Dette viser også igjen på andre områder. Men i sammen-likningen med de andre nordiske landene er det overraskende å se at aldersfaktoren ikke er spesielt synlig i Danmark. Dette tyder på at det er ting i dansk leseopplæring som utjevner disse forskjellene. På fjerde trinn har jenter generelt bedre leseferdigheter enn gutter. Denne kjønnsforskjellen er derimot ikke betydelig i Sverige. Her har de funnet en formel som gjør at guttene ligger på samme nivå som jentene.

Gode lesere skapes hjemmeDet er stor variasjon i ballasten norske barn har hjemmefra når de begynner på skolen. Dette viser igjen i leseferdighetene på skolen. Professor Victor van Daal ved Lesesenteret har sett nærmere på den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS og gjort flere interessante funn.

TEKST: Trond Egil Toft FOTO: IStockphoto

viL dU vite mer? Victor van Daal, Lesesenteret, UiS tlf.: 51 83 32 58, e-post: [email protected]



I denne undersøkinga blir elevane sin sosio-økonomiske status, det vil seie familien sin leve- og bustadstandard og foreldra sitt utdanningsnivå, sett i samanheng med kjensla deira av å vere inkludert i skulen. Også elevar som har rusproblem i heimen, som er under offentleg omsorg, eller som har flyktningbakgrunn, har vore med i undersøkinga. Undersøkinga baserer seg på ein studie av meir enn 7 000 femte- til tiandeklassingar i alderen 11 til 16 år. Resultata frå undersøkinga er presentert i ein artikkel av førstelektor Jarmund Veland og medforfattarar og førsteamanuensar Unni Vere Midthassel og Thormod Idsøe. Artikkelen blir publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Educational Research i årsskiftet 2009–2010 og inngår i Veland si doktorgradsoppgåve.

Mindre inkludert Undersøkinga viser at det er ein moderat samanheng mellom sosioøkonomisk status og opplevinga av å vere sosialt inkludert i skulen. – Born med låg status opplever at dei gjennomgåande har dårlege relasjonar til medelevar og lærarar. Skulen er kanskje den viktigaste arenaen i sosialiseringa for denne gruppa. Derfor er det særleg trist at fleire av dei kjenner seg utanfor, seier Veland. Hos elevar med flyktningbakgrunn, elevar med foreldre med rusproblem og elevar som er under offentleg omsorg, er denne samanhengen endå klarare. Veland peiker særleg på tre årsaker til at dei sårbare borna kan ha vanskelegare for å sleppe inn i varmen. – Det eine gjeld relasjonar til medelevane. Born vel vener som dei opplever det er attraktivt å vere saman med, og relasjonar som dei opplever som likeverdige. Dei sårbare borna kan no ha mindre å bidra med, og dei risikerer å tape i konkurranse med andre born. Forholdet til læraren er ei anna årsak. Også her kjem elevane med låg sosioøkonomisk

status dårlegare ut. Det er trist, sidan desse borna er dei som treng gode relasjonar til lærarane mest av alle. Det kan vere mange årsaker til at dette oppstår. Eit forhold kan vere at læraren opplever det meir krevjande å etablere gode relasjonar til desse elevane, fortel Veland. Mobbing er den tredje årsaka. Den aktuelle elevgruppa er meir utsett for mobbing enn andre. Dette kan skuldast at dei gjennom-gåande har mindre venenettverk enn betre stilte elevar. Viss foreldra har rusproblem eller låg levestandard, kan borna ha problem med å ta vener med heim. Dette set grenser for mogleg-heita til å utvikle nettverket sitt. Også born med bakgrunn som flyktningar har gjerne låg sosioøkonomisk status. – Borna er avhengige av å få utvikla samhandlingseigenskapar før dei kan vere vener. Her speler barnehagen og skulen ei viktig rolle, meiner han. Det er ikkje alltid sjølvsagt at foreldre kan ordne opp i problema til borna. Foreldra kan sjølve ha tapsopplevingar frå eigen skulegang. Dei kan oppleve det som vanskeleg å påverke skulesituasjonen til borna.

Nytt forskingsfeltHittil er det forska lite på forholdet mellom sosial inkludering og sosioøkonomiske forhold. Tidlegare undersøkingar i den norske skulen viser at det finst ein samanheng mellom sosioøkonomisk status og fagleg prestasjon. Born som har foreldre med høgaste utdannings- nivå, har til dømes gjennomsnittleg 1,6 poeng betre karakterar i matematikk enn dei som har foreldre med lågast utdanningsnivå. I artikkelen understrekar SAF-forskarane at både akademiske og sosiale faktorar er viktige for å få eit riktig bilete av skuledagen. – Forsking på det faglege har så langt hatt høgast prioritet. Det er sjølvsagt viktig å

fokusere på faglege prestasjonar, men dei sårbare elevane må føle seg verdsette i skule-systemet. Det er viktig at skulen kan tilby god hjelp utover det faglege, slik at alle born får sjansen til å utvikle seg i skulen. Elevar med lesevanskar får til dømes ekstra oppfølging, men korleis skal vi kompensere for sosio- økonomiske forhold?, spør Veland. I doktorgradsarbeidet sitt forskar Veland på borna sin sosiale bakgrunn, bustadsitua-sjon, familien sin økonomi og foreldra sitt utdanningsnivå. Han ser på korleis dei sårbare borna opplever seg inkludert i skulen. Kva betyr foreldrestøtte og foreldretilsyn for dei, og korleis heng desse forholda saman med

Sårbare born ikkje inn i varmenBorn frå sårbare grupper slit meir med å bli inkludert i skulen, både av medelevar og lærarar. Det viser ei undersøking som er gjort ved Senter for atferdsforskning (SAF) ved UiS.


NY FORSTÅING: Born med låg status opplever at dei gjennomgåande har dårlege relasjonar til medelevar og lærarar. Forskar Jarmund Veland ønskjer å skape ei betre forståing i skulen av korleis dei sårbare borna opplever skulekvar-dagen.


disiplin- og konsentrasjonsvanskar? Målet er å skape ei betre forståing i skulen av korleis dei sårbare borna opplever skulesituasjonen, og kva som kan vere gode tiltak for å betre på tilhøva. – Skulen har som mål at alle skal inkluderast, men dette målet er så langt ikkje oppnådd. Sosial bakgrunn har betyding. Må vi anerkjenne ulikskapane før vi kan gjere noko effektivt? spør han.

Lærarar tar grepPer Jarle Marsli er rådgjevar ved Tastaveden ungdomsskule i Stavanger. Han kjenner seg igjen i resultata frå undersøkinga, men

hovudsakeleg i tilhøvet mellom inkludering blant elevane. – Når elevane har det tøft heime, kan det gje seg utslag på skulen i form av at dei ikkje er like aktive i skulearbeidet. Vi har elevar som har ein krevjande heimesituasjon prega av rus og dårleg økonomi, men som likevel fungerer greitt. Dei som ikkje fungerer, blir fanga opp og får hjelp, seier Marsli Marsli meiner at det finst hjelp å få for dei vanskelegstilte. I enkelte tilfelle blir det sett i verk tiltak for heile elevgruppa. Skulen er med i SAF sitt program mot mobbing – RESPEKT. – Vi ser at elevar med fleirkulturell bakgrunn, og andre utsette elevgrupper, ikkje

blir inkludert så mykje som vi skulle ønskje. Friminutta kan for nokon vere ein vanskeleg sosial arena. Her på skulen har vi mellom anna starta tiltaket Superonsdag, med dans, skating og Playstation. Vi håper dette er eit grep som kan gjere det sosiale enklare, seier han.

TEKST: Thomas Bore OlsenFOTO: Erling Hægeland

viL dU vite meir? Jarmund Veland, Senter for atferdsforsking, UiS tlf.: 51 83 29 25, e-post: [email protected]


FOTO: Terje Rakke / Region Stavanger


det SamFUnnSvitenSkapeLige FakULtet

administrative ansatte 49vitenskapelig ansatte 162 publikasjoner 106publiseringspoeng 86avlagte doktorgrader 3

nØkkeLtaLL 2008

Fakultetet har siden 2004 mer enn fordoblet antall publikasjonspoeng, med en foreløpig topp i 2008. Andel prosjekter fra Forskningsrådet og EU har økt, antall professorer har økt fra 10 til 19 i samme periode, og antall ph.d.-kandidater har økt fra 5 til 55. Innen 2011 søker fakultetet å oppnå 150 publiseringspoeng og å fordoble tallet på prosjekter fra Forskningsrådet og EU i forhold til 2008-nivå. Fakultetets fagområder bygger på en kombinasjon av teoretisk og praktisk kunnskap, på tverrfaglighet og på samarbeid med offentlig og privat næringsliv. Her skapes kunnskap ut fra både tradisjonell forskning og systemering av praktisk erfaring – og kombinasjoner av disse to. Hovedutfordringer i den kommende perioden er å videreutvikle fakultetets programområder og sentre for forskning, heve kompetansen på fagområder med lav forskningsproduksjon, sikre forskningsbasert undervisning og legge større vekt på resultater innen nyskaping og internasjonalisering. Fakultetet har også et klart mål om å etablere flere programområder for forskning. Fakultetet er i gang med å videreutvikle fagområdene risikostyring og samfunnssikkerhet, økonomi og ledelse og reiseliv i henhold til Forskningsrådets kriterier for fremragende forskning. Fakultetet skal i samarbeid med Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet sikre at det tverrfakultære Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) gis senterstatus.

Fakultetet vil også fram mot 2020 styrke forskningsområdene sosialfag, helsefag, kultur og mediefag. Fakultetet skal også støtte opp om en enhet for filosofene, Nettverk for feministisk teori og kjønns- forskning og Senter for innovasjon. Som tiltak for å bedre forskningskompetansen skal fakultetet inkludere IRIS, SUS og SAFER i felles fagområder for forskning. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har siden 2003 og 2005 tilbudt forskerutdanning innen risikostyring og samfunnssikkerhet og innen ledelse. Nå skal det satses på en ny ph.d. i samfunnsvitenskap med ulike spesialiseringer innenfor høykompetente fagmiljøer. Programmet vil ha ulike spesialiseringsretninger som fokuserer på ulike fagdisipliner eller anvendelsesområder innenfor samfunnsvitenskapen.

PRoGRAMoMRÅDER FoR FoRSKNINGLaw and economics studerer blant annet hvordan lover, regler og avtaler bør utformes for å fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. Gruppa teller 6 forskere og ledes av professor ola kvaløy ved nhiØL.

anvendt finans analyserer metoder for investeringsanalyse og spesielt prising av finansielle aktive. Gruppa analyserer finansielle markedsplasser, samt ser på bankøkonomi, porteføljeforvaltning og risikostyring av finansielle instrumenter. Gruppa har 7 forskere og ledes av bernt arne Ødegård ved nhiØL.

Scandinavian hospitality research group forsker på vertskapsfenomenet med hovedvekt på strategi, ledelse, markedsføring og organisering. Gruppa har 11 forskere og ledes av professor einar marnburg.

tourism management forsker på reiseliv. Forskerne ser blant annet på turisters atferd og opplevelser, reiselivsprodukter, organisering og markedsføring av reisemål samt bærekraftig og miljøvennlig turisme. 17 forskere i forskergruppa ledes av Jens kr. Steen Jacobsen ved nhiØL.

risikostyring og samfunnssikkerhet er to programområder som begge utgjør samarbeid mellom Tek.nat.-fakultetet og SV-fakultetet. Risikostyring søker å utvikle teorier, metoder og modeller for analyser og styring av risiko. Her inngår 11 forskere. Disse ledes av professor terje aven ved iØrp. Samfunnssikkerhet søker å utvikle teorier, metoder og modeller knyttet til samfunnssikkerhet. Her inngår 15 forskere. Disse ledes av professor odd einar olsen ved imkS. Begge programmene inngår i Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS).

economics of the Family and Child development forsker på hvordan arbeidsdeltakelse påvirker familie- livet. Sentrale tema er hvordan mor og fars arbeidsdeltakelse påvirker barna, samt hvordan norsk familie- politikk har endret på mor og fars rolle i hjemmet. Det er 12 forskere i gruppa, som ledes av professor mari rege ved nhiØL.

mestring av kronisk sykdom ser på hvordan psykologiske, sosiale og personlighetsmessige faktorer påvirker mestring av kronisk sykdom, samt helse og livskvalitet. Det er 9 forskere i forskergruppa, som ledes av professor terje a. murberg.

PH.D.-PRoGRAM:

riSikoStyring og SamFUnnSSikkerhet Samfunnsvitenskapelig studieretning Omfatter risiko, regulering og samfunnsplanlegging, sårbarhet, teknologi og organisasjon, ulykkes- og krisehåndtering samt risikoanalyser og beslutninger. ph.d.-kandidater: 19 LedeLSe Omhandler de problem- stillingene som ledere møter, og tar utgangspunkt i ledelsesteori og fokuserer på endringsprosesser og virksomheters samfunnsan-svar. Forskningen er sentrert rundt organisa-sjoner og problemstillinger vedrørende ledelse i spesi-fikke kontekster, som hotell og reiseliv, oljerelatert virksomhet og helseforetak. ph.d.-kandidater: 38


I 2008 begynte arbeidet med en søknad om å få godkjent et programområde for forskning. Mestring av kronisk sykdom ble godkjent i 2009. Arbeidet med dette ble ledet av professor Terje Murberg i samarbeid med professor Edvin Bru, som er tilsatt i 40 prosent stilling ved IH, og tre førsteamanuenser: Bjørg Karlsen, Bodil Furnes og Elin Dysvik. Det er gruppens samlede forskning, med en rekke publiseringer i 2008, som ligger til grunn for programområdet. Det gjelder blant annet forskning innen mestring av diabetes og videre-utvikling av et kurs basert på forskning, som hjelper kronisk smertelidende mennesker til et bedre liv (omtale side 17). Professor i sikkerhet Karina Aase leder sammen med tre stipendiater ved IMKS oppbyggingen av fagområdet pasientsikkerhet som i 2008 blant annet sluttførte en omfattende studie av sikkerhetsforholdene ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Gruppa har produsert en rekke publikasjoner i 2008. Videre publiserte professor Elisabeth Severinsson fem artikler i 2008 knyttet til forskningsområdet Kvinners mentale helse. Førsteamanuensis Alice Kjellevold, som leder forskningsprosjektet Nærmeste pårørendes medvirkning i prosess og beslutning i helse- og sosialtjenesten, publiserte også i 2008, i likhet med førstelektor Rita Sommerseth som publiserte resultater av forskning på omsorg og kjønn i psykisk helsearbeid. Førsteamanuensis Brynjar Foss har etablert eksperimentell leukemiforskning ved UiS, publisert artikler innen området og søker forskningssamarbeid med Cincinnati Medical Center i Ohio i USA. Stipendiat Marianne Storm har forsket på brukermedvirkning i psykiatrien. Resultatene foreligger nå i boken Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid (2009), og førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag satser på at samarbeidet med Kompetansesenter for rusproblematikk (KorFor) vil føre fram til etablering av et programområde. Videre har universitetslektorene Anne Bakke-Erichsen og Randi Øvrebø forsket på veilederrollen som en pedagogisk modell i praksis. Med dette trekkes praksis mer inn i forskningen. UiS er ledende i Norge på denne modellen.

Til slutt kan også nevnes at universitetslektor Ingunn Aase har samarbeidet med KorFor og ledet et forskningsprosjekt hvor alle pasienter som ble innlagt ved SUS i løpet av et døgn, ble intervjuet om rus- og livsvaner. Dette har gitt materiale til videre forskning.

Forskning og publisering har tradisjonelt ikke vært høyt prioritert ved Institutt for sosialfag, som er et profesjonsinstitutt. Styrken har vært praksisnær kunnskapsutvikling og formidlingsvirksomhet i nær kontakt med yrkesfeltet. I løpet av 2008 har ansatte publisert i en rekke internasjonale tidsskrifter, nasjonale vitenskapelige tidsskrifter og et utvalg fagbøker og lærebøker. Instituttet har også i løpet av 2008 inngått kontrakter om en rekke forskningsprosjekter med eksterne midler som har stimulert publiseringsaktiviteten. Spennvidden i valg av tema er stor: Empowerment og familieråd; Det nye barnevernet: En empirisk studie; Menneskerettigheter og normativ politisk teori; Kommunikasjon i institusjonelle settinger.

Av de eksternt finansierte prosjektene kan HUSK-prosjektet framheves. Det er et landsomfattende femårig forsøk med høgskole- og universitetssosialkontor. Bakgrunnen er at sosialtjenesten har vært et forsømt felt forskningsmessig. Formålet er å utvikle nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere med sikte på å styrke kompetansen og kvaliteten i sosialtjenesten. Et gjennomgående trekk i alle delprosjekter er vekt på praksisbasert forskning, kunnskap som grunnlag for praksisutøvelse. Her finner vi en rekke problemstillinger: brukernes erfaringer med hjelpeapparatet i et livsløpsperspektiv; personvern for mottakere av tjenester og stønader i NAV; utøvelse av faget sosialt arbeid på sosialkontor. Det er også verdt å trekke fram førsteamanuensis Svein Tuastad, som i 2008 har publisert artikler basert på sin mangeårige forskning innen politisk teori og norsk politikk, blant annet to artikler der de private skolene på ulike måter blir analysert i lys av liberal politisk filosofi. En av hans artikler er nominert av Tidsskrift for samfunnsforskning som årets beste faglige artikkel for 2008. Det er bred enighet om å bygge opp en forskningskultur kombinert med vår profesjonelle identitet. Som ledd i dette arbeidet har vi igangsatt et omfattende forskningsprogram med tittelen Familie og velferd. Siktemålet er lansering høsten 2009. Og nettopp 2009 og 2010 vil bli en milepæl i instituttets historie når det gjelder oppbygging av vitenskapelig kompetanse. Da vil seks av instituttets om lag 43 faglig ansatte avlegge doktorgrad, kandidater som i hovedsak har vært finansiert med interne budsjettmidler.

FRA FoRSKNINGEN:

Professor Karina Aase leder forskning innen pasientsikkerhet ved UiS i samarbeid med SAFER og SUS. Det resulterte i en rekke artikler i 2008, blant annet om nødvendig-heten av et kulturskifte innenfor helsesektoren når det gjelder å utvikle gode sikkerhetsprinsipper.

FRA FoRSKNINGEN:

HUSK-kontoret har i 2008 vært arena for arbeidet med å utvikle bedre tjenester for brukere ved å styrke sosial-tjenesten. Med teater-prosjektet Ville veier, gjort i samarbeid med Stavanger kommune, opplevde brukerne mestring og økt livskvalitet.

INSTITUTT FOR

heLSeFag – ih

INSTITUTT FOR

SoSiaLFag – iS



nØkkeLtaLL 2008

nØkkeLtaLL 2008


FOTO: Institutt for sosialfag


FOTO: Hild Sørby

2008 har vore eit aktivt forskingsår for IMKS. Talet på publikasjonspoeng er høgast på fakultetet og betre enn året før. Instituttet skårar nest høgast ved UiS når det gjeld nivå 2-publikasjonar. Instituttet er fagleg mangfaldig, med kunsthistorie og kultur, sosiologi, leiing, journalistikk og samfunnstryggleik. Dette blir avspegla i forskinga og formidlinga. Forskingsverksemda er mest omfattande på dei to doktorgradsområda ved instituttet. Det eine er risikostyring og samfunnstryggleik, det andre er leiing. Instituttet har også fagmiljøet innan fjernsyn og film knytt til seg. Her er den faglege tilnærminga i større grad kunstnarleg, noko som ikkje gjev publikasjonspoeng. Det må òg nemnast at fagfolka våre i 2008 var aktive formidlarar i aviser, fjernsyn og radio. Dette samfunnsansvaret gjev heller ikkje poeng. Eit høgdepunkt for instituttet i 2008 var tildelinga av Lyses forskingspris til professor Kjell Hausken. Det stadfestar at samfunnstryggleik stadig er eit forskingsaktivt fagmiljø. For å utvikle forskingsverksemda og -samarbeidet vidare ved SV- og Tek.nat-fakultetet er Senter for risikostyring og samfunnstryggleik (SEROS) nyleg etablert, og to programområde for forsking er godkjent. Av mange forskingstema i 2008 innan samfunnstryggleik kan nemnast menneskerettar, spelteori, pasient-tryggleik, terrorisme og myndigheitsregulering. Forskingsverksemda ved fagområdet Endringsleiing spenner vidt: Verksemdsutvikling, bedrifta sitt samfunnsansvar (CSR), berekraft og personalleiing er sentrale tema med god publisering i 2008. Mangfaldet i fagmiljøet kjem til syne i publiseringa innanfor felta miljø og energi. Eit stort internasjonalt forskingsprosjekt om konsekvensar av petroleumsverksemd i arktiske område, med deltakarar mellom anna frå Canada og Russland, vart avslutta med utgjeving av antologien Arctic oil and gas på forlaget Routledge. Boka hadde mange artiklar frå fagfolk ved instituttet. Kulturforskinga ved instituttet har både ei sosiologisk og ei humanistisk tilnærming. Stadsutvikling og urbanisering er ein fellesnemnar for forskinga, som omfattar kunsthistorie, arkitektur, film og sosiale strukturar. Samfunnsvitarane har òg kome med forskingsbidrag innanfor tradisjonelle område som forskingsstrategi og metode, kjønn og arbeidsmarknad, sosiale fellesskap og lærande organisasjonar.

NHSIØL har i 2008 opprettholdt omtrent samme nivå på publisering som de to foregående årene. Antall publikasjoner har økt, mens poengproduksjonen er omtrent uendret. Instituttet har stor bredde og dekker områdene reiseliv, hospitality, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, markedsføring, ledelse, innovasjon, og til og med ernæring. Det er flere forskergrupper som er sterke, og instituttet har fått dette bekreftet gjennom opprettelsen av flere programområder.

Blant høydepunktene bør nevnes at forskningsåret 2008 for professor Ola Kvaløys del ble kronet da han fikk publisert en artikkel i American Economic Review – det mest prestisjetunge av samtlige vitenskapelige økonomitidsskrifter. Artikkelen tar blant annet for seg hvordan regler for kontraktsbrudd og kvaliteten på rettssystemet innvirker på uformelle, ikke-bindende avtaler mellom bedrifter eller enkeltpersoner.

Også professor Mari Rege har gjort seg bemerket med sin arbeidslivsforskning med utgangspunkt i data-materiale fra Statistisk sentralbyrå. Hun har blant annet gjort studier som viser at menn takler bedrifts- nedleggelser dårligere enn kvinner, og at jobbtap kan føre til økt kriminalitet. (Se omtale av Kvaløy og Rege side 16.) I tillegg har Morten Heide og professor Terje Våland fått to priser for to artikler publisert i 2008. Begge disse arbeidene omhandler bedriftens samfunnsansvar. Instituttet driver også omfattende forskning innen ledelse i hotell og reiseliv og forskning innen skatt og regnskap. Det er også verdt å trekke fram Trude Furunes, som disputerte i 2008 med en avhandling som tar for seg lederes oppfatninger om og holdninger til eldre arbeidstakere. Instituttet har også i 2008 vært aktivt innen EU-finansierte prosjekter og fikk støtte fra Forskningsrådet til prosjekter innen økonomisk avkastning i reiseliv. I 2009 vil instituttet styrke forskningen på reiseliv og hospitality, på finans, økonomi og kontrakter og på markedsføring, samfunnsøkonomi og ledelse. På flere av disse områdene utføres forskningen i samarbeid med andre institutter eller eksterne samarbeidspartnere. I 2009 vil Norsk hotellhøgskole og Institutt for økonomi og ledelse skille lag og utgjøre to separate enheter ved Universitetet i Stavanger.

FRÅ FoRSKINGA:

Sandnes er 100 år i 2010, og det skal markerast. Professor Hild Sørby har fått oppdraget om å skriva ei bok om arkitekturen i byen. Arbeidet var påbegynt i 2008 og er omfattande og krevjande. Det blir eit nybrotsarbeid når det gjeld urban arkitektur i Rogaland.

FRA FoRSKNINGEN:

Førsteamanuensis Truls Engstrøm leder en forsker-gruppe som måler reise-livets lønnsomhet både økonomisk, sosialt og miljømessig. Dette inngår som en del av Forsknings-rådets satsning på reiseliv, som startet for fullt i 2008.

INSTITUTT FOR

medie-, kULtUr- og SamFUnnSFag – imkS

norSk hoteLLhØgSkoLe INSTITUTT FOR Økonomi og LedeLSe – nhSiØL

vitskapleg tilsette 24publikasjonar 40publiseringspoeng 41

vitenskapelig ansatte 31 publikasjoner 36publiseringspoeng 24

nØkkeLtaL 2008

nØkkeLtaLL 2008

FOTO: Wikimedia


UniverS tar dem like godt med til en av Stavangers geografiske topper, Ullandhaug-tårnet. Herfra har vi panoramautsikt til universitetets campus – et passende sted å reflektere over forskningens plass i samfunnet. – Jeg har studert nedbemanningens pris siden 2002. I denne perioden har jeg hatt stor pågang fra omverdenen, og enda mer nå i disse tider. Forskningen min er blitt en del av samfunnsdebatten. Det opplever jeg som veldig meningsfylt, sier Rege. Hun har publisert flere artikler om konsekvensene av nedbemanninger i arbeids-livet. I 2007 fikk hun status som en av Forskningsrådets yngre fremragende forskere. Siden fikk Rege fast kronikkplass i Aftenposten. Nå er hun Norges yngste økonomiprofessor. Sammen med tre forskere i Statistisk sentralbyrå har Rege blant annet forsket på hvordan jobbtap kan føre til økt kriminalitet. Studien sammenlignet alle som jobbet i bedrifter i Norge som ble nedlagt i perioden 1995–2000, med dem som jobbet i bedrifter som ikke nedbemannet i samme periode. Datamaterialet omfattet alle ugifte menn i Norge mellom 18 og 40 år, siden statistikken viser at denne gruppa begår flest lovbrudd. Resultatene viste at en mann som jobbet i en bedrift som ble nedlagt, hadde 12 prosent større sannsynlighet for å bli siktet for lov-

brudd enn en som beholdt jobben. Denne økningen innebærer at i gjennomsnitt 1 av 100 som opplever nedbemanning, vil begå lov-brudd. Det er en konklusjon som har fått oppmerksomhet i mediene. Kollegaen hennes på Institutt for økonomi og ledelse, Ola Kvaløy, får også oppmerksom-het fra samfunnet rundt. – Økonomifaget er mye i nyhetsbildet nå under finanskrisen, på godt og vondt. Jeg merker at det er økt interesse for foredrag om finanskrisen, og der fins det mange innfalls-vinkler, sier Kvaløy.

Studerer økonomisk atferdHan nådde to akademiske topper i fjor. Først kom opprykket til professor, så ble en av Kvaløys forskningspublikasjoner antatt i American Economic Review – kanskje det mest prestisjetunge økonomiske tidsskriftet i verden. Sammen med professor Trond E. Olsen ved Norges Handelshøyskole analyserte han såkalte relasjonskontrakter i næringslivet, det vil si uformelle kontrakter som baserer seg på tillit mellom partene. – Den rådende teorien har vært at jo mer tillit det er i en relasjon, jo høyere kvalitet vil man få på tjenestene som leveres. Vi fant at det ikke nødvendigvis er slik. Høy tillit kan gi slappere kontrakter og dermed lavere kvalitet, sier Kvaløy.

Fagmiljøet han tilhører, forsker mye på spørsmål som ligger i grenseflaten mellom jus og økonomi. De bruker også eksperimentelle metoder, hvor man gjennom kontrollerte eksperimenter blant annet forsøker å identifisere psykologiske mekanismer bak økonomisk atferd. Dette kan for eksempel brukes til å forklare atferd i finansmarkedene. Professoren har fulgt med i debatten om hvor mye akademikere skal ytre seg, og hva de skal ha lov til å mene noe om. Kvaløy mener det er viktig at forskere er uredde og kommenterer mer enn bare sine egne publikasjoner. – Det ville vært svært begrensende hvis jeg bare skulle sagt noe om akkurat det jeg har forsket på. Hvis man ønsker at mediene skal gi mer plass til akademiske perspektiver og analyse, må man også tore å delta, sier Ola Kvaløy.

TEKST: Leiv Gunnar Lie FOTO: Elisabeth Tønnessen

Med nye øyne

Professorene Mari Rege (34) og Ola Kvaløy (35) ser samfunnet med unge, friske øyne. Og de er ikke redde for å ta funnene sine med ut i samfunnsdebatten.

GODE UTSIKTER: Professor Mari Rege og Ola Kvaløy ved Universitetet i Stavanger er meritterte til å være midt i trettiårene. Begge forsker innen økonomi.

viL dU vite mer? Mari Rege, Norsk hotellhøgskole

– Institutt for økonomi og ledelse, UiS tlf.: 51 83 37 21, e-post: [email protected]

Ola Kvaløy, Norsk hotellhøgskole – Institutt for økonomi og ledelse, UiS tlf.: 51 83 15 82, e-post: [email protected]



Dysvik er førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved UiS og forskningsansvarlig for et pågående prosjekt for kroniske smertepasienter. – Vi har mange sterke historier om mennesker som har fått et nytt liv, forteller hun. Når vi treffer Dysvik utenfor Lassa rehabiliteringsklinikk i Stavanger, har hun med seg et slikt menneske. Bodil Nesvåg er assistent på kurset hun selv har vært gjennom. – Der fikk jeg mange mestringsverktøy, og jeg lærte at smertene ikke trenger å være altoppslukende. Nå jobber jeg 50 prosent. Det er 20 år siden sist, sier Nesvåg.

Tar regien i eget livKurset er et tverrfaglig tilbud basert på kognitiv atferdsterapi. De som blir henvist til kurset, er ofte smertepasienter som har blitt sendt rundt i systemet og fått ulike typer medisinsk behandling. En del har opplevd at medisinene som skulle hjelpe, bare gjorde vondt verre. – Vår oppgave er å få dem til å innse at smerteopplevelsen er sammensatt, og at det er mye de kan gjøre selv. Smerten og livet henger sammen, sier Dysvik. Mange av kursdeltakerne har opplevd en vond sirkel hvor smerten begrenser livs- utfoldelsen mer og mer. Ved hjelp av fysisk aktivitet, undervisning, gruppesamtaler og

hjemmeoppgaver forsøker kurset å bryte den vonde sirkelen. Slike aktiviteter kan redusere smerten gjennom ny forståelse. Viktigst av alt er å ta regien i eget liv. – Vi bygger på alle ressursene som deltakerne har. Disse overses ofte i behandlingsapparatet, sier Dysvik. Forskningsdelen av prosjektet begynte med Elin Dysviks doktorgradsarbeid fra perioden 1999–2006. I fjor fulgte Dysvik og kollegene opp med tre vitenskapelige artikler basert på videreutvikling av kurstilbudet.

Økt livskvalitetDen ene bygger på data innhentet før og etter kursdeltakelse. Studien viser signifikante forbedringer i smerteopplevelse og økt livskvalitet hos deltakerne generelt. Endringene oppleves ofte som store for dem det gjelder. Av de 117 som deltok i undersøkelsen, svarte 92 at forbedringene har vært viktige for dem. De to viktigste enkeltfaktorene som oppgis, er faktisk pusteteknikk og positiv tenkning. Den andre artikkelen dreier seg om veilederfunksjonen på kursene. Et viktig funn er at deltakerne opplever større trygghet og tro på opplegget når de vet at kursholderne selv blir veiledet av forskere. Bruken av likemenn, slike som Bodil Nesvåg, viser seg også å ha stor betydning. Forskerne har også gjort en såkalt narrativ

studie. Kursdeltakernes livshistorier skal gi ny kunnskap om problemstillinger knyttet til kronisk smerte. – Historiene kaster lys over deres kamp for å oppnå et meningsfullt liv. Dette handler om håp, mening og selvrealisering i en uforutsigbar situasjon, sier Elin Dysvik.

– For lavt prioritert Ifølge en stor europeisk studie ligger Norge på toppen når det gjelder kroniske smerte-lidelser. Seksjonsoverlege Per Egil Haavik ved Smerteklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus mener at smertekurset burde vært tilgjengelig for flere. – Det fins mye data som viser at dette er en effektiv måte å bringe mennesker tilbake til et mer aktivt liv på. Vi pleier å si at livs-utfoldelse er den beste smertestillende medisin, men denne typen behandling er lavt prioritert i helsevesenet. I stedet prioriterer man spektakulære operasjoner, som i en del tilfeller gjør vondt verre. Smerte er ikke noe man kan skjære bort, sier Haavik.

TEKST: Leiv Gunnar LieFOTO: Erling Hægeland viL dU vite mer? Elin Dysvik, Institutt for helsefag tlf.: 51 83 41 97, e-post: [email protected]

Gjennom ti år har Elin Dysvik utviklet et kurs som hjelper kronisk smertelidende mennesker til et bedre liv. Hos henne går forskning og behandling hånd i hånd.

BLIR BEDRE: Bodil Nesvåg (t.v.) gikk på kurs hos førsteamanuensis Elin Dysvik og lærte seg å ta kontroll over smertene. Nå bidrar hun til å hjelpe andre.

Veien ut av smertenVeien ut av smerten


FOTO: Helge Hansen / StatoilHydro

FOTO: Sway


det tekniSk-natUrvitenSkapeLige FakULtet

administrative ansatte 66vitenskapelig ansatte 110publikasjoner 190publiseringspoeng 151avlagte doktorgrader 8

nØkkeLtaLL 2008

I løpet av 2008 har fakultetets forskning resultert i publikasjonsvirksomhet som ligger på godt internasjonalt nivå. Flere professorer nyter respekt i det internasjonale kollegiet av forskere. Et hundretalls doktorgradsstipendiater og en håndfull postdoktorer utfører sammen med vitenskapelig ansatte en betydelig forskningsinnsats. Et antall ambisiøse og kunnskapsrike mastergradsstudenter er også aktive i fakultetets forskningsvirksomhet.

Fakultetet satser bredt, både hva angår nysgjerrighetsdrevet sannhetssøken og trangen til å utfordre og kritisk analysere tilsynelatende veletablerte teorier. Fakultetet er seg bevisst sin rolle i samfunnet og er en viktig medspiller i videreutviklingene av næringslivets forskningsevne og dermed også dets konkurranse-evne. Fakultetet legger også stor vekt på kontakt med omverdenen og har forskningssamarbeid med flere universiteter i ulike deler av verden, med et betydelig antall teknologi-bedrifter og med offentlig forvaltning. Den økte vekten på forskning som trengte seg fram gjennom etableringen av sivilingeniørutdanningene i 1986, la grunnlaget for en gradvis og systematisk oppbygging av fakultetets fem doktorgradsprogrammer, som nå omfatter fagområdene biologisk kjemi, informasjonsteknologi, offshoreteknologi, petroleumsteknologi og risikostyring og samfunnssikkerhet. Det er fakultetets ambisjon å supplere dette med doktorgradsutdanning også i fysikk og matematikk, fagområder der fakultetet oppebærer en betydelig forskningsaktivitet. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet vil bygge videre på forskningsvirksomheten i årene som kommer, blant annet gjennom å støtte og videreutvikle programområder for forskning, de etablerte forsknings- sentrene CORE, SEROS og CIAM og nye forskningssentre som CenSe. Målet er å utvikle minst ett senter for fremragende forskning eller forskningsdrevet innovasjon. Fakultetet jobber også for å øke antall søknader om midler fra Forskningsrådet og EU.

Forskningsvirksomheten ved fakultetet er organisert gjennom våre institutter: Institutt for data- og elektro-teknikk, Institutt for matematikk og naturvitenskap, Institutt for petroleumsteknologi, Institutt for industri-ell økonomi, risikostyring og planlegging og Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Instituttene forvalter også sentre og doktorgradsprogram. Deler av forskningsvirksomheten ble i 2009 også organisert i programområder for forskning. Disse er:

distribuerte sensornett og kontroll (diSCoS) omhandler integrasjon og samhandling på tvers av ulike datasystemer med selvstyrende egenskaper – ulike systemer oppdager hverandre og kan automatisk kobles sammen. Slike system har strenge krav til pålitelighet og sikkerhet. 7 fagpersoner og 10 stipendiater ledes av Chunming rong ved ide.

biomedisinsk dataanalyse dekker fagfelt som signal- og bildebehandling, statistisk modellering og analyse, kybernetikk og biokjemi. Forskerne analyserer biomedisinske data (for eksempel DNA) som kan fortelle om hvordan kroppens organer fungerer eller ser ut. Forskerne hjelper til med å finne fram til riktig diagnose eller velge den beste behandlingen til for eksempel infarktpasienter og hjertestanspasienter. 9 forskere ledes av trygve eftestøl ved ide.

Centre for organelle research (Core) er både et forskningssenter og et eget programområde. Forskerne jobber med å forstå de molekylære og cellulære funksjonene av organeller i forskjellige organismer. CORE samarbeider med en rekke partnere i regionen samt i Europa og USA. Blant annet har CORE et samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) i et prosjekt om bekjempelse av Parkinsons sykdom. 5 professorer og rundt 25 forskere og stipendiater ledes av Simon g. møller ved imn.

risikostyring og samfunnssikkerhet utgjør to programområder, som begge har det til felles at de samarbei-der på tvers av fakultetene Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Programområdet innen risikostyring søker å utvikle teorier, metoder og modeller for analyser og styring av risiko. Her inngår 11 forskere som ledes av terje aven ved iØrp. Programområdet innen samfunns-sikkerhet søker å utvikle teorier, metoder og modeller som kan beskrive samfunnssikkerhet og utvikle begrepet til et vitenskapelig basert analyseverktøy. Her inngår 15 forskere som ledes av odd einar olsen ved imkS. Begge programmene inngår i Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS).

PH.D.-PRoGRAM:

bioLogiSk kJemiOmfatter eksperimentelle og teoretiske metoder for å studere oppbygning av egenskaper til celler, organeller og membraner samt molekyler. ph.d.-kandidater: 14

inFormaSJonSteknoLogi Omfatter datateknikk med aktiviteter innenfor tekno-logiutvikling for den åpne og globalt distribuerte infor-masjonsstrukturen samt signal- og bildebehandling innenfor adaptiv filtrering, kompresjon av signaler og klassifisering og segmen-tering av bilder. ph.d.-kandidater: 14

oFFShoreteknoLogi Omfatter prinsipper, teorier og metoder for planlegging, utvikling, drift og nedbygging av teknologiske systemer og utstyr, spesielt rettet mot offshore-installasjoner. ph.d.-kandidater: 28

petroLeUmSteknoLogiOmfatter borestrengsdyna-mikk, borhullsintegritet, bergmekanikk, kalksteins-styrke, fuktpreferanse og metoder for endring av denne, modellering av porenettverk, strøm og friksjon i brønner, sand- kontroll og hydratdannelse. ph.d.-kandidater: 28

riSikoStyring og SamFUnnSSikkerhet tekniskvitenskapelig studieretning Omhandler prinsipper, teorier og metoder for analyse, vurdering, kommuni-kasjon og styring innen risiko og sikkerhet. ph.d.-kandidater: 19



Instituttet driver forskning innenfor fagområdene datateknikk, kybernetikk, signalbehandling og medisinsk teknikk. Aktivitetene knyttet mot analyse av biomedisinske signaler ble i 2008 samlet i et eget program-område. Forskningsgruppa ledes av professor Trygve Eftestøl og består av ni medlemmer med kompetanse fra ulike fagfelt som signal- og bildebehandling, statistisk modellering og analyse, kybernetikk og biokjemi. Gruppas forskning retter seg mot analyse av arr fra magnetresonansavbildninger av infarktpasienter, analyse av DNA-sekvenser, modellering av biologiske prosesser og analyse av data fra behandling av hjerte-stanspasienter. Eftestøls gruppe samarbeider blant annet med Universitetssjukehuset i Stavanger (SUS). I 2008 fikk Eftestøl Scanas forskningspris for sitt arbeid rettet mot akuttmedisin.

Kenneth Gundersen fullførte sin doktorgrad og fikk finansiert ett års postdoktorstilling fra Laerdalfondet. En artikkel fra Gundersens ph.d.-avhandling ble publisert i tidsskriftet BMC Medicine, og resultatene ble omtalt i blant annet The Daily Telegraph, The Times of India og Reuters Health. I artikkelen kvantifiseres den negative virkningen av pauser i brystkompresjoner under gjenoppliving.

Datagruppa ved IDE har etablert et programområde som retter seg mot sensor- og nettverkskommunikasjon, system for distribuerte hendelser, semantisk datahåndtering, pålitelighet og sikkerhet, modellering og simulering. Forskningsresultatene i 2008 ble publisert på en rekke konferanser, i bokkapitler og tidsskrift. Av hendelser fra 2008 er det også verdt å bemerke en EU-patent og en fagbok publisert innen datasikkerhet. Gruppa er medarrangør for to anerkjente internasjonale konferanser, UIC og ATC i Oslo, og deltar i det store industrielle prosjektet Integrated Operations in the High North og to Petromaks-prosjekter. Førsteamanuen-sis Reggie Davidrajuh hører også til datagruppa og forsker på modellering og simulering av e-handelssyste-mer. Han var en av de som publiserte mest i 2008 ved UiS.

Chunming Rong er også høyt oppe på publiseringslista. Framover vil han være redaktør for en spesiell utgave av Journal of Computer Security. Rong ble for øvrig også utnevnt av organisasjonen POSC Caesar til forskningskoordinator for Kina.

Instituttet har stor spennvidde og dekkjer fagområda fysikk, kjemi, matematikk, statistikk, biologisk kjemi, molekylær cellebiologi og teknisk miljøvern. Det har i 2008 vore aktiv forsking innan alle fagområda ved instituttet, som er organisert i fire fagseksjonar: biologisk kjemi, kjemi og miljø, fysikk og matematikk. I tillegg har instituttet ein laboratorieseksjon og særs gode forskingsfasilitetar, særleg innan biokjemi, molekylær cellebiologi og mikroskopi biletmålingar.

Centre for Organelle Research (CORE) er knytt til instituttet, både som senter og som eit nytt program-område for forsking ved UiS, og er bemanna med forskarar innan biologisk kjemi. CORE har hatt stor aktivitet i 2008 med fleire spanande forskingssamarbeid i inn- og utland (sjå omtale side 34). Det har òg vore stor aktivitet og høg publiseringstakt i matematikkmiljøet. Førsteamanuensis Jan Terje Kvaløy har primært forska på statistiske analysar i ulike medisinske forskingsprosjekt. Fleire av prosjekta har omhandla akuttmedisinske og kardiologiske problemstillingar. Han har òg vore med på arbeid innan kreftforsking og forsking på demens og revmatiske lidingar. Professor Paul Papatzacos har i løpet av 2008 forska fram ein modell for strøyming med fleire fasar og fleire kjemiske komponentar i eit porøst medium. Det er forsking som er relevant for petroleumsindustrien. Det er òg verdt å nemne at professor Alexander Ulanovskij har gjort ei viktig oppdaging om universell sampling og rekonstruering av kontinuerlege signal.

I 2008 fekk instituttet ein ny matematikkprofessor, Sigbjørn Hervik. Dermed har instituttet fått forskings-tyngde innan gravitasjonsteori, generell relativitetsteori, kosmologi (modellar for universet si utvikling) og moderne fysikkteoriar (strengteori, supergravitasjon og alternative teoriar for gravitasjon). Hervik sam-arbeider for tida med ei rekkje internasjonale forskarar om ein ny teori om universet (sjå omtale side 24–25). Dei to fagseksjonane i kjemi ved instituttet var i 2008 med i Forskingsrådet si kjemievaluering. Fagseksjonen for biologisk kjemi kom særs godt ut i evalueringa, medan kjemi og miljø fekk gode innspel til vidare utvikling.Instituttet tek sikte på å etablere doktorgradsprogram innan fysikk og matematikk i framtida.

FRA FoRSKNINGEN:

Ph.d.-kandidat Kenneth Gundersens har undersøktvirkningene av avbrudd i kompresjoner under hjerte-lunge-redning, Det resulterte i medieoppslag verden rundt med sensasjonstitler som «Mouth to mouth may harm chances of survival» og «Farlig førstehjelp».

FRÅ FoRSKINGA:

Litt på sida av det han elles forskar på har professor Paul Papatzacos i 2008 publisert ein artikkel om matematikken si historie, nærare sagt om talet pi og nokre lite kjende berekningar frå India på 1500-talet.

INSTITUTT FOR

data- og eLektroteknikk – ide

INSTITUTT FOR

matematikk og natUrvitSkap – imn


vitskapleg tilsette 38publikasjonar 49publiseringspoeng 31

nØkkeLtaLL 2008

nØkkeLtaL 2008


FOTO: IStockphoto

FOTO: IPT

Petromaksprosjektet Water Weakening of Chalk: Physical and Chemical Processes har satt sitt preg på forskningsåret 2008. Forskningsprosjektet, som er ledet av førsteamanuensis Merete Vadla Madland og førsteamanuensis Aksel Hiorth, går utover instituttets virksomhet, med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Det forskerne søker å forstå, er egenskaper til bergarten kritt, noe som er av stor interesse for oljeselskapene. Det viser seg at vanlig sjøvann kan være tilstrekkelig til å endre fukt- preferansen til krittbergarten fra å være oljefuktende til å bli vannfuktende. For å kunne beregne optimal sammensetning av vanntypen som injiseres i reservoaret, har forskerteamet laget matematiske modeller for kjemiske likevekter mellom vann og bergart. Nå er forskerne i gang med å lage den beste sammen- setningen av det vannet som injiseres.

Med hele sju vitenskapelige artikler innen fagområdet investerings- og beslutningsanalyse kan professor Reidar Bratvold se tilbake på et svært produktivt år i 2008. Han samarbeider med kolleger i Australia, Storbritannia og USA. Forskergruppa Bratvold leder, fokuserer på utvikling og studier av beslutnings- metoder, basert på alle aspekter fra investeringsteori og beslutningsanalyse, med det målet å bidra med praktiske råd til beslutningstakere i petroleumsindustrien. Bratvold har også publisert i psykologitidsskrift med fokus på de mer kognitive aspektene ved beslutningstaking.

Instituttets forskningsvirksomhet er i stor grad finansiert av Forskningsrådet i samarbeid med industrien.

Høsten 2008 ble det første kullet tatt opp til det nye studiet i petroleumsgeologi, som fikk forholdene lagt vel til rette fra første dag med et nytt geolaboratorium. Det vil åpne for nye framtidige forskningsprosjekter ved instituttet på et vitalt område innen petroleum.

I 2009 vil instituttet fortsatt søke å forstå fuktendring i og styrken til krittbergarter samt jobbe videre med beslutningsanalyse, borehullsstabilitet, CO2-injeksjon, trykktestanalyse, korrelasjoner for kapillartrykk og flerfasestrøm i rør, reologi, hydratdannelse og flere andre emner.

Ifølge tall fra Database for statistikk om høgre utdanning er IØRP blant de 20 høyest rangerte institutter i Norge målt i publikasjonspoeng per vitenskapelige årsverk. De tre siste årene har instituttet hatt jevnt høye poeng per vitenskapelige årsverk, med et gjennomsnitt på 2,8.

Gruppa i risikostyring under ledelse av professor Terje Aven har satt sitt preg på forskningen i 2008. For tredje år på rad troner Aven øverst på publiseringslisten for ansatte ved UiS. Han oppnådde 18,3 poeng i 2008. Fem artikler ble publisert på nivå 2. Forskningen skjer i nært samarbeid med internasjonalt anerkjente fagmiljøer, og flere doktorgradsstudenter er knyttet til aktiviteten. Aven leder to store forskningsprosjekter som inngår i programmene Samrisk og Petromaks fra Forskningsrådet. Forskerne jobber med grunnleggende problemstillinger innen risikostyring og samfunnssikkerhet, for eksempel hvordan beskrive risiko og usikker-het, hvordan vekte usikkerhet, hvordan forstå og bruke føre-var-prinsippet og hvordan fastsette hva som er akseptabel risiko. Forskningen foregår innen områder som olje og gass, helse og terrorisme.

Forskningen innen petroleumsøkonomi var også omfattende i 2008, med professor Petter Osmundsen og førsteamanuensis Klaus Mohn som de viktigste bidragsyterne. Klaus Mohn disputerte med avhandlingen Investment behaviour in the international oil and gas industry og fikk mye oppmerksomhet omkring sine resultater. Osmundsen har i 2008 blant annet skrevet to kapitler til boken Energy, natural resource and environmental economics, som kommer på Springer Verlag i 2009. Det ene kapitlet tar for seg de internasjonale oljeselskapenes problemer med å erstatte reservene sine gjennom egen lete- og utbyggings-aktivitet. Dette skyldes blant annet redusert leteinnsats på 90-tallet, færre store funn og redusert adgang til oljefelt i regioner med store ressurser. Boken behandler blant annet alternative løsninger på disse problemene.

Aktiviteten ved IØRP fortsetter med stor styrke og engasjement, og instituttet forventer minst like bra resultater i 2009.

FRA FoRSKNINGEN:

Kalksteinsforskerne ved UiS og IRIS har studert kalkkornene gjennom et elektronmikroskop og funnet at det skjer en kjemisk reaksjon med utfelling av mineraler når sjøvann injiseres gjennom kalkstein. Dette er viktig kunnskap for oljeselska-pene.

FRA FoRSKNINGEN:

Med solide samarbeidspartnere som Kredittilsynet, SpareBank1 og DnBNOR har det vært stor aktivitet innen forskningsprosjektet Operasjonell risiko som ledes av førsteamanuensis Lasse B.Andersen. Finans-krisen har gjort forskningen svært aktuell.

INSTITUTT FOR

petroLeUmSteknoLogi – ipt

INSTITUTT FOR

indUStrieLL Økonomi, riSikoStyring og pLanLegging – iØrp


vitenskapelig ansatte 14 publikasjoner 39publiseringspoeng 41

nØkkeLtaLL 2008

nØkkeLtaLL 2008


Forskningsaktiviteter i forbindelse med etableringen av Risavika Gassenter har hatt en bred plass ved instituttet i 2008. Det har i første rekke vært prosjekter innen CO2-håndtering, småskala energisystemer, blant annet brenselceller, overvåknings- og målingsteknologi, gassifisering og forbrenning av biobrensel. Professor Mohsen Assdai har hatt en nøkkelrolle i disse prosjektene. I løpet av høsten var også faggruppa i energi- og gassteknologi sentral i etableringen av Senter for bærekraftig energi – CenSe.

Faggruppa for maskinkonstruksjon, produksjon og simulering hadde hovedansvaret for koordinering av søknad og deltakelse i Norcowe – det nasjonale senteret for vindkraft til havs, som skal forske på vindgeneratorer. Senteret ledes av Christian Michelsen Research i Bergen. Også faggruppa for maskin- og undervannsteknologi og faggruppa for industriell teknologi og driftsledelse var involvert i arbeidet med etableringen av Norcowe, som i begynnelsen av 2009 fikk status som Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).

Instituttet har høy kompetanse innen beregning av vindlaster og respons hos slanke konstruksjoner som broer og kabeltårn, og til støtte for denne forskningen er det nylig sendt inn søknad til Forskningsrådet om finansiering av en vindtunnel som vil være unik i norsk sammenheng.

Det nye elektronmikroskopet (SEM) ved instituttet er et viktig forskningsverktøy som blir benyttet av flere teknisk-naturvitenskapelige fagmiljø.

Instituttet arbeider nært sammen med Senter for industriell teknologi og driftsledelse, særlig på forskningsområder som måleparameter for vedlikehold, fjerndrift, vedlikeholdsstyring, industrielle tjenester og menneske, og teknologi og organisasjon.

Innen marin- og undervannsteknologi er sikkerhet, pålitelighet og levetidsforlengelse av offshore- konstruksjoner, brønnintervensjon og utmatting og brudd av stålkonstruksjoner sentrale forskningsfelt.

FRA FoRSKNINGEN:

Bildet viser nanometerstore utfellinger i aluminium tilsatt noen få vektprosent magne-sium og sink. Denne alumini-umslegeringen har styrke tilsvarende konstruksjons-stål og kan brukes i fly og støtfangere i biler. Transmisjonselektronmikro-skopet (TEM) er et viktig verktøy ved instituttet.

INSTITUTT FOR

konStrUkSJonSteknikk og materiaLteknoLogi – ikm


nØkkeLtaLL 2008

Høsten 2008 fikk Jakobsen invitasjon til å bli med på et internasjonalt forsker- samarbeid som tar for seg mulige problemer med kabelsvingninger i den 19 kilometer lange broforbindelsen som er planlagt mellom Danmark og Tyskland. Fra før har forskeren blant annet erfaring med Hardangerbro- prosjektet, et av de viktigste samferdsels- prosjektene i Norge. Påkjenninger som skyldes vind, har stor betydning for utformingen av broer, og

planlagte broer blir derfor undersøkt grundig i vindtunnelforsøk. Jasna B. Jakobsen skrev doktorgrad om vindens virkning på brokonstruksjoner, med særlig vekt på samspillet mellom bro og vind, det vil si hvordan broens vibrasjoner gjør at den blir utsatt for andre vindkrefter enn det som ville vært tilfelle om den hadde vært helt i ro. I verste fall kan det oppstå svingninger av den typen som førte til at Tacomabroen i USA raste sammen i 1940. Jasna Jakobsen har siden tidlig i 1990-

årene vært engasjert i Hardangerbroen. Broen som er en hengebro, er en slank konstruksjon, i likhet med høye tårn og høyhus. Avstand mellom tårnene er 1 310 meter, og de vil rage opp mot 200 meter over havet. Stålkassen som bærer trafikken, er bare 18,3 meter bred. Det store størrelsesforholdet mellom hovedspennet på 1 310 og kassebredden på 18,3 meter gjør at broen er meget bøyelig og mottakelig for vindlast. Ett av poengene til å begynne med var å redusere mengden av stål for å redusere

Underdimensjonering av broer kan få fatale konsekvenser. For å ivareta sikker-heten må ekspertene gjøre avanserte beregninger av vindens virkning på hengebroer og skråstagsbroer. Professor Jasna B. Jakobsen arbeider med slike prosjekter, både i Norge og internasjonalt.

Brobyggerendet tekniSk-natUrvitenSkapeLige FakULtet

TEKST: Egil Rugland FOTO: Elisabeth Tønnessen

viL dU vite mer? Jasna B. Jakobsen, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi, UiS tlf.: 51 83 16 66, e-post: [email protected]

kostnader. Dermed ble brokassen slanket en del. Det reduserte også broens motstand mot vridning, og derfor var det nødvendig med nye vindtunnelmålinger. Jasna Jakobsen ble igjen kontaktet i 2007. – Metoden går ut på å tolke målte vibrasjoner av en bromodell i turbulent vind om til dynamiske egenskaper, som stivhet og demping, av et felles bro–vind-system. Når vi kjenner egenskapene til bromodellen alene, klarer vi å skille ut det kompliserte samspillet mellom bro og vind. Bevegelsesavhengige krefter uttrykkes ved hjelp av såkalte flutter-deriverte, som knytter disse kreftene til broens forskyvninger og hastigheter. Flutter («flagring») er risting, for eksempel i et flys balanseror, forårsaket av luftstrøm. Metoden drar nytte av at vindhastigheten varierer ganske tilfeldig, noe som medfører at vibrasjonene som vinden lager i broen, ikke holder seg til én frekvens, forklarer professoren.

Tåler femtiårsvind– Vi vet at gitarstrenger vibrerer med en viss frekvens og med en tilhørende svingeform. I brosammenheng kan vi beregne slike egen-frekvenser og svingemønstre på samme måte. Vinden vil føre til en viss kobling mellom disse svingemønstrene. Det er av stor betydning, forteller brobyggeren. – I tillegg til beregning av flutter- deriverte, var mitt viktige bidrag i 2007 og 2008 nettopp å bruke disse parametrene til å vurdere aerodynamisk stabilitet av den virkelige broen, sier Jakobsen. Hardangerbroen dimensjoneres for å tåle femtiårsvind, det vil si den vindhastigheten som har en sannsynlighet på 0,02 for å overskrides i løpet av ett år. Der Hardangerbroen kommer, er denne hastigheten i brohøyde 38,6 meter i sekundet, det vil si orkans styrke. – Vi må sikre at ukontrollerte svinginger ikke opptrer ved hastigheter helt opp til 57,6 meter i sekundet, altså 50 prosent høyere enn femtiårsvind. Når det gjelder Hardangerbroen, som skal stå ferdig i 2013, er den en sikker konstruksjon på bakgrunn av de målinger og beregninger som er gjort. Det er ingen grunn til bekymring, beroliger broforskeren.


Tenk deg en tippekupong med tolv helgarderte kamper. Uten at du vet resultatet, har du uansett det rette svaret eller den universelle løsningen som UiS-forskeren og kollegene sikter mot å finne for det universelle universet. Sammen med britiske og nordamerikanske forskere har matematikeren utviklet en metode som kan gi oss svar på universelle problemstillinger, og som kan karakterisere og beskrive universet. Det er Sigbjørn Hervik som fikk ideen til den nye metoden som forskergruppen holder på å utvikle. Mye av arbeidet er gjort i 2008. – Det er selvfølgelig en personlig tilfredsstillelse å oppdage noe helt nytt i den matematiske verden. For meg er det på linje med at Christopher Columbus oppdaget Amerika, forteller den unge matematikeren. – Den oppgaven vi nå står overfor, er å utvikle vår metode enda mer. I tillegg til å utvikle selve teorien mer, må vi finne

en applikasjon for det universelle universet. Vi må utvikle en generell metode som hjelper oss til å skjønne universet bedre, inkludert tilstanden før Big Bang. Det er med andre ord ikke småtteri en av landets yngste matematikkprofessorer har gitt seg i kast med sammen med professorene A.A. Coley ved Dalhousie-universitetet i Halifax, G.W. Gibbons ved Universitetet i Cambridge og C.N. Pope ved Texas A&M University. Vi ser ikke bort fra at han ble en smule inspirert da han tok doktorgraden i teoretisk fysikk i 2004 på Universitetet i Cambridge. I etasjen over kontoret befant matematikk- og fysikkgeniet Stephen Hawking seg. I forskersammenheng er det snakk om teorien som skal gi oss alle svarene, også kalt Teorien om alt. Ingen har klart å utvikle teorien så langt, selv ikke salig Albert Einstein, relativitetsteoriens far. Relativitetsteorien har en selvfølgelig plass

i det mysteriet som Hervik og kollegene søker å finne svar på. Teorien tar utgangspunkt i relativitetsteorien og kvantemekanikken og skal forbinde disse to. Kvantemekanikk beskriver elementær- partikler og oppbygningen av atomer og kjerner. Teorien oppstod i 1920-årene og er utviklet av blant annet forskerne Erwin Schrödinger (ja, det er opphavsmannen til Schrödingers katt) og Werner Heisenberg. Relativitetsteorien kom i 1915 og er utviklet av Albert Einstein. Som mange kjenner til, omhandler den gravitasjonskraften og beskriver hvordan masse og rom er relatert til hverandre. Den omtaler også strukturen til universet, og hvordan det oppfører seg dynamisk. – Problemet er at kvantemekanikken ikke involverer gravitasjonskraften, mens relativitetsteorien ikke involverer kvante-mekanikken, sier Hervik.

Herviks universEinstein lyktes bare halvveis med å forklare universets sammenhenger. Dagens forskere er også i villrede om hvordan alt henger sammen. Nå har matematiker Sigbjørn Hervik og internasjonale forskerkolleger fått en storslagen idé om det universelle universet.



Nå har det vært gjort mange forsøk på å finne en teori som omfatter begge. Strengteorien er ifølge Hervik den beste kandidaten i øyeblikket. – Strengteorien bygger på vibrerende objekter som kalles strenger. De forskjel-lige fundamentale vibrasjonene er opphav til forskjellige fundamentale partikler på samme måte som en gitarstreng vibrerer og gir de enkelte tonene. Strengteorien opererer med hele elleve dimensjoner, men vi kjenner bare tre, pluss tid. De resterende kjenner vi ganske enkelt ikke. Problemet er at strengteorien ikke er verifisert, og det er mye som mangler før vi kan si at den er teorien om alt. Men det vi kan gjøre, er å se teorien i et annet perspektiv, selv om vi ikke vet akkurat hva teorien skal være. Vi kan beskrive fenomener – som for eksempel universet – som en konsekvens av den ukjente teorien, forklarer Hervik.

Splitter geometrienEt objekt som er mellom jorda og sola, kaster skygge. Det er det samme som projisering. – Det vi trenger, er mange projeksjonsoperatorer for å beskrive helheten, og vi har en systematisk måte å gjøre dette på. Vi er med andre ord på jakt etter projeksjons-

operatorene. Ved å foreta projeksjoner kan vi bestemme krumningen uavhengig av hvordan du ser på eller betrakter universet, utdyper matematikeren. Overflaten til en fotball er krum fordi ballen er rund og ikke flat. På samme måte vil universet krumme seg – universet er heller ikke flatt. – Ideen er å lage krumnings- eller projeksjonsoperatorer som splitter geometrien opp i små bestanddeler. Det er et verktøy eller en metode som bygger på matematiske formler som går ut på å finne slike operatorer.

Unik metode– Metoden vår bygger på lineær algebra. Det store tankespranget er at vi relaterer krumningen på rommet til lineær algebra på en spesiell måte. Det er den store utfordringen vi står overfor, og det er ingen som har tenkt på denne metoden tidligere i internasjonal sammenheng.Det er ifølge Hervik visse tilfeller som gir få projeksjonsoperatorer. Et rødt ark er for eksempel rødt uansett fra hvilken vinkel du observerer det. Det kalles en invariant egenskap, siden den ikke endrer seg. Projeksjonsoperatorene er i dette tilfellet som

et fargefilter som bare ser rødt. Andre farger vil ha tilsvarende projeksjonsoperatorer. Men noen egenskaper er «fargeløse», det vil si at de ikke blir fanget opp av fargefilteret. – Disse egenskapene er meget spesielle, og det er nettopp det spesielle som gjør at de er interessante i jakten på det universelle universet, sier Hervik. – Hva gjenstår i det videre forsknings- arbeidet? – Dette er selvsagt et langsiktig arbeid, men vi ser enden på deler av arbeidet. Det er snakk om noen år til. Vi har teorien, men må se på konsekvenser av den og finne nok anvendelses-områder, sier Sigbjørn Hervik.

TEKST: Egil Rugland FOTO: Elisabeth Tønnessen

viL dU vite mer? Sigbjørn Hervik, Institutt for matematikk og naturvitenskap, UiS, tlf.: 51 83 21 72 e-post: [email protected]

Herviks univers


FOTO: Terje TveitFOTO: Even Bjørdal

FOTO: Åge PedersenFOTO: Ingvill Kjørlaug


arkeoLogiSk mUSeUm – am

administrative tilsette 13vitskapleg tilsette 22museumsfagleg tilsette 24publikasjonar 8publiseringspoeng 8

nØkkeLtaL 2008

Arkeologisk museum er eit tverrfagleg museum som driv med sikring, bevaring, forsking og formidling, med vekt på forhistorisk tid og mellomalder. AM sin visjon er «det opne museet». I dette ligg det eit ønske om å formidle ei kulturhistorie som er aktuell og tilgjengeleg for samfunnet i dag. Forskingsstaben ved museet har kompetanse innan arkeologi, nyare tids kulturhistorie, naturhistorie og museumsfaglege område. Det blir lagt stor vekt på forholdet mellom menneske og natur til ulike tider, kjeldevern og metodeutvikling. AM har ein unik forskingskompetanse på forhistorie i regionen og har i 2008 satsa sterkt på å utvikle forskingsprofilen til institusjonen. Museet fekk ny forskingssjef i februar 2008.

AM var i 2008 vert for fire større konferansar, to internasjonale og to nasjonale. Dei internasjonale konferansane hadde teoretisk og metodisk perspektiv, den eine på born (Childhood in the Past) og den andre på nye naturvitskaplege metodar (New Perspectives in Scientific Archaeology). Sistnemnde blei støtta økonomisk frå Den nordiske forskerskole i samarbeid med Universitetet i Oslo. Museet var likeins involvert i Det norske arkeologmøtet (NAM) og delarrangør for Museumsforbundet sitt årsmøte, der forsking var hovudtema.

Det interne forskingsforumet blei gjenoppretta og arrangerte elleve foredrag i løpet av året med interne og eksterne forskarar frå inn- og utland. AM hadde i 2008 30 pågåande forskingsprosjekt. Desse blir kvalitetssikra og vurderte to gonger i året på møta til det interne forskingsrådet.

2008 var prega av at museet skulle innplasserast i Universitetet i Stavanger. Dette arbeidet tok seg gradvis opp i 2008, med diskusjonar om og planlegging av felles forsking og undervisning. I løpet av hausten blei det etablert tettare kontaktar med UiS si toppleiing, medrekna det sentrale forskingsutvalet, forskings- direktøren og EU-kontoret til universitetet. I januar 2009 blei museet offisielt tilhøyrande UiS. Allereie i 2008 byrja eit samarbeid med to programområde for forsking ved universitetet. Innanfor program-området Memory Studies har AM bidrege til forskingstemaet krigsgraver, og museet støttar ein søknad frå UiS og Maihaugen om støtte til programmet. Ein av forskarane ved AM er tilknytt programmet.

Det andre programområdet som er relevant for museet, er Språkhistorie i Nordsjøområdet. Leiarane for programområdet har framlagt prosjektet for AM, og dei tilsette ved museet er blitt inviterte til å halde foredrag på UiS. AM har invitert forskargruppa som er tilknytt programområdet, til å delta i førebuingane av ei runeutstilling som skal opnast i haust. Det er dessutan blitt teke initiativ til ei publisering innanfor temaet språk og arkeologi i ein av seriane til museet.

AM deltek blant anna i eit tverrfagleg stillehavsprosjekt som skal sjå nærmare på kva som skjedde då folk frå Asia reiste tusenvis av kilometer i kanoar til øya Vanuatu i Stillehavet. Med seg tok dei høner, hundar og grisar, noko som medførte ein økologisk katastrofe: Mange fugleartar og ein ukjend art kjempeskilpadde døydde ut. Forskingssjef Mads Ravn, med ekspertise innan datadokumentasjon, hjelper forskarar frå Australian National University. Fleire forskarar ved AM driv med undervisning og med rettleiing og sensur på studentoppgåver og doktor-gradsavhandlingar. Elleve personar har i 2008 undervist, rettleidd og opponert på doktoravhandlingar på UiS og andre høgare læreanstaltar i Noreg og utlandet. Det er utgitt ei rekkje vitskaplege arbeid i nasjonale og internasjonale tidsskrift, og ei rekkje rapportar og populære artiklar og bøker.

I 2008 blei det sendt fire søknader: tre til Forskingsrådet og ein til EU. Det er løyvt midlar til eit stort tverrfagleg prosjekt, The Millstone Project, og forskingssamarbeidet med Moesgård Museum i Danmark blir ført vidare.

AM skal i 2009 leggje forholda betre til rette for internasjonal publisering av forskinga og for forskings-samarbeid med andre institusjonar. Museet vil vidareutvikle kompetansen og setje i gang nye forskingsprosjekt innan konservering, skjøtsel, miljøovervaking og dokumentasjon. Det tverrvitskaplege fundamentet ved AM er eit viktig grunnlag for den sentrale rolla museet speler i det nasjonale bergkunstnettverket.

FAGoMRÅDE :

miLJØarkeoLogiNaturvitarar samarbeider med arkeologar om å kart- leggje og forstå naturlege og menneskepåverka endringar i naturmiljøet og korleis naturressursane blei brukte i forhistoria. Museet har ein samansett fagstab med botanikarar, geologar og ein meteorolog, og det har moderne laboratorie-fasilitetar. Museet arbeider først og fremst med for-skingsprosjekt i Rogaland, men har òg delteke i mange nasjonale prosjekt. konServering AM har eit av dei mest moderne konserverings-laboratoria i landet. På laboratoriet arbeider konservatorar med arkeologiske og marin- arkeologiske gjenstandar, både nyare gjenstandar, steinobjekt (mellom anna helleristingar) og måleri.

dokUmentaSJon og SamLingar I magasinet har museet store samlingar av gjenstandar og naturvitskapleg materiale. Det er forskinga i desse samlingane som har gitt oss den kunnskapen vi i dag har om menneske, kultur og natur gjennom historia.


Sveinung Bang-Andersen har sidan byrjinga av 70-tallet vore lange periodar i fjellet. Med eit heilt eige blikk på landskapet har førsteamanuensen ved Arkeologisk museum jakta på spor etter dei første rogalendingane. Allereie i 1973 fekk unge Bang-Andersen planane for Ulla Førre i fanget. Ei kraft- utbygging i det sentrale fjellområdet midt mellom fjordbotnane i Ryfylke og øvre Setesdal skulle blant anna resultere i eit enormt vassmagasin, «Blåsjø», på cirka 80 kvadratkilometer. Arkeologane måtte inn før det heile kom under vatn og kulturminna vart raderte ut. Fram til 1979 leidde Bang-Andersen arbeidet med å påvise og undersøkje stein-

alderbusetjingar. Forskarane hadde ein teori om at også dei første rogalendingane drog inn i landet for å jakte på villrein. Men akkurat kvar og når dei byrja denne innlandsjakta, var uklart. I 2008, meir enn tretti år etter første spadestikk, skreiv Bang-Andersen ferdig rapporten om steinalder-jegerane i Dyraheio. Tenk deg at du ser utover fjellviddene. Der er ingen synlege spor etter menneske. Har dei eigentleg vore her i det heile? Og kvar skal du i så fall byrje å leite? – Vi rekna med at det var villrein i fjellet allereie like etter istida, og vi hadde ein teori om at menneska var ute etter den nokså tidleg. Dermed byrja vi med å leite i dei områda

TEKST: Karen Anne Okstad FOTO: Elisabeth Tønnessen

viL dU vite meir? Sveinung Bang-Andersen Arkeologisk museum, UiS, tlf.: 51 83 26 67 e-post: [email protected]

Jaktar på jegerar

villreinen framleis ferdast i. Vi undersøkte stader der vi sjølve ville ha slege opp telt, gjerne små forhøgingar i terrenget med tørr botn og god oversikt, fortel magisteren, som må være ein meister i å finne gode leirplassar. Som prosjektleiar i høgfjellet har han bak seg tallause feltsesongar med fjellanorakk, enkel losji og vekslande vêr. Saman med assistentane sine gjorde han 7000–8000 prøvestikk både på tenkjelege og utenkjelege stader. Forskargruppa kunne påvise 13 steinalderlokalitetar med trekol og «attgløymde» skraparar og pilespissar av flint som viste at steinaldermennesket hadde vore der. Det som imidlertid var det mest tanke-vekkjande funnet, var eit lite stykke forkola bjørkeborktjøre med avtrykk av åtte tenner! Bang-Andersen sende ei prøve til eit universitet i England, der ein doktorgradsstipendiat heldt på med ei avhandling om – ja, nettopp – steinaldertyggegummi. – Tyggegummien representerer eit levd liv 6 000 år tilbake i tid. Tannavtrykka er avsette av ein person på mellom 6 og 12 år. Eit prov på at born og ungdom deltok på jaktferder langt til fjells, som eit naudsynt ledd i læra for livet, forklarer arkeologen.

Nordeuropeisk fellesskapDei første rogalendingane og nordmennene kom sørfrå via tørrlagde område ute i Nord-sjøen. For 10 000 år sidan låg desse områda berre ti mil unna kysten. Menneska nådde hit med båtar, og i løpet av ein periode på berre 100–200 år hadde dei busett seg langs praktisk talt heile norskekysten. Dei hadde med seg ein etablert reiskapskultur, og dei var del av ein nordeuropeisk fellesskap av tankar og teknologikunnskap. Før trudde ein at det gjekk 3 000 år frå dei busette seg ved kysten, til dei tok innlandet i bruk, men erobringa av fjellet skjedde svært fort. C14-dateringar av blant anna trekol fortel at fleire av leirstadene i Blåsjøområdet er 7000–8000 år gamle. Seinare er det blitt påvist reinjegerleirplassar i fjellområda sør for Lysefjorden som er opptil 10 000 år gamle. For arkeologen er det viktig å både sjå og tenkje i lange baner. – Viss vi erkjenner at vi sjølve berre er nummer 400 i ei generasjonsrekkje, har vi ikkje lov til å oppføre oss som om vi er dei einaste som bur og skal bu her. Tidsdimensjonen inneber eit forvaltaransvar som bør gjere oss meir audmjuke i bruken av ressursane på jorda.

arkeoLogiSk mUSeUm


Avfall – dagliglivets kulturminner– Det at folk har gjort sitt fornødne til alle tider, gir oss et av de viktigste sporene vi har etter mennesket i fortiden, sier botaniker Paula Utigard Sandvik ved Arkeologisk museum. Hun er i ferd med å avslutte en rapport om Stavangers tidlige historie.

Arkeologisk museum har i løpet av 2008 analysert sedimentprøver fra land og i vann. Det ble boret ut søyler fra jordlagene under torget. Og utenfor butikken Hauge resulterte boringen i 4,5 meter med organisk fyllmasse. – Funn av mose under torget i Stavanger gir viktig informasjon om dannelsen av byen. Mosen ble i forhistorien brukt som dopapir, og funnene indikerer at man tømte avfall fra latrinene ut i Vågen på 1000-tallet, forklarer Sandvik, som i perioden 2000–2006 ledet undersøkelser av organiske materiale i Stavangers bykjerne. I år avslutter Arkeologisk museum, i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning, rapporten om tusenårsstedet i Stavanger sentrum. Arbeidet med torget, eller tusenårsstedet, startet i 1999, med mål om å sikre kunnskap som kunne gå tapt, og å skaffe mer informasjon om Stavangers historie.

Spor etter bydannelse– Det var usikkert hvor mye som lå igjen av spor under overflaten. Man fryktet at mye hadde gått tapt ved fundamenteringer av store bygninger og legging av omfattende lednings-nett i grunnen, men undersøkelsen viste at det

fremdeles lå bevart materiale fra middelalderen i sitt opprinnelige leie, under Stavanger torg, forklarer Sandvik. I arbeidet sitt har hun støtte i det tverr-faglige miljøet ved Arkeologisk museum, som er ganske unikt i Norge: Botanikere, kvartærgeologer, arkeologer og en meteorolog sørger for at det forhistoriske mennesket ses i sammenheng med sitt miljø. – I massen fant vi rester etter læravfall fra skomakeren, hasselnøttskall, bein, myk mose og frukt- og bærsteiner fra avføring som kan fortelle hva fortidsmennesket har spist. Mosen og frørestene tyder på at de tømte latrinene sine i Vågen. Latriner er karakteristisk for bebyggelsen i et bysamfunn, man kan jo ikke ha avføring spredt rundt omkring. Dette er en av de viktigste sporene vi har av bydannelsen i Stavanger, sier Sandvik. C14-prøver daterer det organiske materialet til tidlig på 1000-tallet, altså på tampen av vikingtiden. Men kunnskapen om hvordan Stavanger så ut i tidlig middelalder, er sterkt fragmentert. – Spor etter bosetning fra begynnelsen av middelalderen er heller vage: I 2006 ble det funnet noe som kan være rester etter et hus, mest sannsynlig en lagerbygning. Vi har også funnet stolpehull som er eldre enn huset, og en

hard steinpakning som er eldre enn hullene. Denne steinpakningen kan være et gateløp eller en gangvei, sier Sandvik. Med få og spredte bosetningsspor er det vanskelig å rekonstruere et så stort område. Organisk materiale gir derfor viktige opplysninger om hvordan det forhistoriske mennesket levde. – På den tiden gikk strandlinjen i Vågen inn på dagens torg. Man ser en endring i land-skapet på 1000-tallet. Men byregulerings-spor fra forhistorien, som ferdselsårer og tett bebyggelse, er heller lite påvist i Stavanger, sier Sandvik. Diskusjoner rundt byens alder var et hett tema på begynnelsen av 2000-tallet. – Funksjonene i en by og samhandling med omlandet er etter min mening vel så interessante som nøyaktig når byen oppsto, sier Sandvik.

TEKST: Siri Pedersen FOTO: Terje Tvedt

viL dU vite mer? Paula Utigard Sandvik, Arkeologisk museum, UiS tlf.: 51 83 26 41, e-post: [email protected]

KONGSGÅRDBAKKEN: Byens eldste bygning, Stavanger domkirke, ble oppført tidlig i middelalde-ren. Det bidro til en utvikling og vekst som langsomt skapte et bysamfunn av det lille handelsstedet som allerede lå i Vågsbunnen. Bildet viser Kongsgårdbakken under fjerning av undergangen i 2005.

BORING I BREIAVATNET: Uttak av sedimentprøver i Breiavatnet ved hjelpav borerigg. Pollenanalyser gir botanikerne informasjon om hvordan vegetasjonen har vært rundt vannet gjennom tidene.



iriS – internationaL reSearCh inStitUte oF Stavanger

tilsette 226 vitskapleg tilsette 162omsetnad 278 mill. kommersialiseringar 3

nØkkeLtaL 2008

IRIS er eit næringsretta forskingsinstitutt etablert i 2006 med utspring i Rogalandsforskning. Selskapet er ått av Universitetet i Stavanger og stiftinga Rogalandsforskning. Det består av fire forskingsavdelingar, IRIS Forskningsinvest og tilknytte dotterselskap. FoU-aktivitetane ved IRIS femner om både oppdrags- forsking og grunnforsking. Sentrale fagfelt er petroleum, samfunn, miljø og ny energi. Målet er å vere med på å fylle samfunnet sitt behov for kunnskap og idéutvikling og industrien sine behov for innovative løysingar.

Tyngdepunktet i forskinga er automatisert boring, fleirfasa reservoarstrøyming og integrert overvaking av havmiljø. IRIS satsar òg tungt framover på berekraftig energi, CO2-fangst og energieffektivisering, blant anna gjennom Centre for Sustainable Energy Solutions (CenSe).

kommersialisering av forskingsideer står sentralt på IRIS. Det endelege målet for forskinga ved IRIS er at resultata skal kunne brukast innanfor industri, næringsliv eller offentleg verksemd. Erfaring viser at dagleg og nær kontakt mellom forskarar og kundar, med vekt på nye løysingar og forskings- og praksisbasert idéutvikling, gjev god grobotn for innovasjon og nyskaping. Tre forskingsprosjekt gjorde seg gjeldande i 2008 innan automatisert boring, som er eit av satsingsområda til instituttet. Fagområdet har i 2008 skapt grunnlag for verdiskaping, innovasjon og prosjektutvikling. Dei tre prosjekta Virtual Rig, Drilltronics og HoleInOne Producer står sentralt i dette arbeidet. virtual rig er eit virtuelt laboratorium som skal lette utvikling, evaluering og utforming av framtidige arbeidsprosessar, programvare og automatiseringsprosessar innanfor planlegging og utføring av boreoperasjonar. Laboratoriet gjer det mogleg å etterlikne boreoperasjonen, og er svært godt eigna for forsking og teknologiutvikling. Ny teknologi og nye arbeidsprosessar kan utviklast og utprøvast effektivt før implementering i industrien. I tillegg vil laboratoriet fungere som eit opplæringssenter for personell som er involvert i framtidige boreoperasjonar. Med Virtual Rig har IRIS vidareført resultat av langvarig forsking på brønnmodellar og gjort seg nytte av meir tilgjengelege sanntidsdata for kalibrering av modellane.

drilltronics er eit bore- og informasjonsteknologiprosjekt utvikla i samarbeid mellom IRIS og National Oilwell Varco. Prosjektet har resultert i utvikling av metode og programvare for delvis automatisering av boreoperasjonar (produksjonsboring). Programvaren kontrollerer og assisterer i boreprosessen slik at risikoen for feil, og dermed store økonomiske tap, vert redusert. Virtual Rig er brukt til utprøving av Drilltronics og trening av mannskap. Ei vellykka pilotutgåve av Drilltronics vart gjennomført på produksjonsplattforma Statfjord C i 2008. holeinone producer representerer ein helt ny metode for produksjonsboring. Målet er å kunne bore produksjonsbrønnar som er vesentleg lengre enn det som er mogleg med dagens teknologi. Ved boring til havs kan metoden redusere kostnader ved å erstatte undervassinstallasjonar og gjere at mindre reservoar kan utvinnast. Det er langt fram til konseptet er gjort om til eit fungerande produkt, men det kjem til å opna opp for heilt nye metodar for produksjonsboring.

integrasjonen av Statoil og hydro i kjølvatnet av fusjonen i 2007, utløyste ein omfattande prosess. Forskarar frå Samfunnsavdelinga ved IRIS vart tidleg inviterte til å studere integrasjonen mellom dei to selskapa. Saman med forskarar frå FAFO og Samfunns- og næringslivsforsking (SNF) har forskarar frå IRIS følgt prosessane medan dei pågjekk – og stadig pågår. I tre år skal dei dokumentere erfaringane med saman- slåinga. IRIS er hovudsamarbeidspartnar, og prosjektet har ei rekkje mål. Dei viktigaste er å få fram kunnskap som kan støtte opp om det pågåande integrasjonsarbeidet, å dokumentere resultat og erfaringar frå dette arbeidet, å byggje kompetanse som kan nyttast i framtidige endringsprosessar i selskapet, og å utvikle betre forskingskompetanse i Noreg på integrasjonar. Konklusjonane er så langt positive. Endringar har skjedd i tett samarbeid med fagforeiningane, og dei tilsette har i stor grad hatt innverknad på eiga framtid i selskapet.

FoRSKINGSoMRÅDE:

petroLeUmFoU-aktivitetar innan petroleum er knytt til boring og brønnteknologi, multifase reservoarstrømning og auka oljeutvinning. Avdelinga representerer det største fagområdet i IRIS med over 100 forskarar og anna fagleg personell.

marin miLJØForSking Rundt 45 forskarar og anna fagleg personell har nøkkel-kompetanse innan integrert marin miljøforsking som utviklar ny kunnskap og nye metodar for sikker og kostnadseffektiv marin miljøovervåking og -styring gaSS og ny energi Gass og ny energi representerer eit utviklings-område i IRIS som no byggjer opp forskningsaktivitetar i samarbeid med UiS og CenSe – Senter for bære-kraftig energi. Her skal ny teknologi innan bærekraftig energiproduksjon og distribusjon utviklast.

SamFUnnSUtvikLing Rundt 45 forskarar driv forsking og utvikling innan dei tre områda arbeid, innovasjon og politikkut-forming. Arbeidsforskninga fokuserer på særtrekk ved, og konsekvensane av moderne arbeidsliv. Politikk-utforming handlar om korleis politikk utformes og kva konsekvensar implemente-ring av politikk får. Innova-sjonsforskinga fokuserar på korleis organisasjonar og regionar kan realisere meir av sin innovative kapasitet.


Centre For indUStriaL aSSet management – Ciam Senter for industriell teknologi og driftslei-ing hjelper industri og offentlege institusjo-nar til å utvikle seg innanfor driftsleiing og produksjonsstyring. CIAM er eit samarbeidstiltak mellom UiS og mange partnarar i industri, næringsliv og forvalting. Målsetjinga til senteret er å bidra til auka verdiskaping og konkurransekraft ved å effektivisere drifta til verksemdene og forbetre styringa av produksjons- og prosessanlegga deira. CIAM har sju ulike kunnskapsområde: livssykluskostnader og økonomiske vurderingar; organisatoriske og menneske-lege faktorar; teknisk integritet og risiko-styring; endringsleiing og kunnskaps- og kvalitetsstyring; informasjonsstyring, IT-system og arbeids- og avgjerdsprosessar; industrielle tenester og integrert logistikk-styring og til slutt teknikkar og metodikkar. I 2008 innførte senteret ei ekspertgruppe for kvart av dei sju områda, pluss ei sentral rådgivingsgruppe. Dette vil styrkje CIAM sitt forskings- og utviklingsarbeid, frå idé til løysing. Centre For organeLLe reSearCh – Core CORE er eit nytt forskingssenter ved UiS som har som mål å forstå dei molekylære og cellulære funksjonane til organellar i ulike organismar. Senteret har per i dag fem professorar og rundt 25 forskarar og stipendiatar. CORE vil i tredje kvartal 2009 flytte verksemda til Ipark på Ullandhaug, der 1 100 kvadratmeter med nye laborato-rium og kontor vil stå klare. Dei viktigaste oppgåvene til Centre for Organelle Research er forsking, forskarutdanning og formidling av kor viktig bioteknologien er for samfunnet vi har i dag. CORE representerer ein hjørnestein

innanfor bioteknologisatsinga regionalt, nasjonalt og internasjonalt. CORE samarbeider med Stavanger Universitetssjukehus (SUS), blant anna i eit prosjekt som skal bidra til å nedkjempe Parkinsons sjukdom. Senter For riSikoStyring og SamFUnnSSikkerheit – SeroS UiS sitt fagmiljø innan risikostyring og samfunnssikkerheit arbeider i aukande grad med problemstillingar som krev fleirfagleg kompetanse på tvers av fakulteta sine disiplinar. Miljøet er difor no samla i det tverrfakultære senteret SEROS. Fleirfagleg undervisning og forsking er ein berebjelke i mastergradane til området og i utviklinga av ein ny generasjon forskarar gjennom doktorgradsutdanninga i risikostyring og samfunnssikkerheit. SEROS omfattar både grunnforsking og bruksretta forsking retta mot ulike område. Petroleumsverksemda er viktig, og i tillegg er ei rekkje andre område i fokus, mellom anna transport og helse. I 2008 byrja senteret arbeid på tre nye forskingsprosjekt under Forskingsrådet sitt SAMRISK- program, samtidig som pasientsikkerheit var eit særs viktig utviklingsområde. Centre For oiL reCovery – CoreC Senter for auka oljeutvinning blei etablert i 2002 i samarbeid mellom UiS og IRIS. Føremålet var å auke utvinninga av olje i Ekofisk-området til ConocoPhillips og andre felt på norsk kontinentalsokkel. I samband med etableringa gjekk ConocoPhillips og partnarane i Ekofisk-lisensen inn med 30 millionar kronar, og dei har sidan utvida kontrakten til 90 millionar kroner for forsking i ni år.

Senteret står særleg sterkt internasjonalt når det gjeld auka oljeutvinning frå karbonat-felt. Injeksjon av gass og væske, reservoar-modellering og studiar av kalken sine mekaniske eigenskapar er sentrale forskingsområde. COREC har ved finansiering frå andre oljeselskap og Forskingsrådet auka den økonomiske ramma til 20 millionar kronar per år, og det gir støtte til forskingsprosjekt ved UiS og IRIS. Auka oljeutvinning har mykje å seie økonomisk. Ein auke på éin prosent tyder nærare 120 millionar fat olje for Ekofisk og Eldfisk.

verdiSkaping i prakSiS

Verdiskaping i forskingssenter

RIKTIG SALTVANNSBLANDING: Seniorforsker Aksel Hiorth ved IRIS og førsteamanuensis Merete Vadla Madland ved Institutt for petroleumsteknologi ved UiS undersøker kalk og saltvann etter hver test. De er i ferd med å finne formelen for en gunstigst mulig saltvannsblanding når sjøvann skal injiseres.


Verdiskaping i forskingssenter Senter For innovaSJonSForSking Senter for innovasjonsforsking er etablert av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger (IRIS). Senteret er gjort mogleg ved ein donasjon frå familien Gjedebo på 50 millionar kroner. For alle regionar og økonomiar er evna til verdiskaping og velferdsutvikling kritisk avhengig av evna til innovasjon hos bedriftene og det offentlege. Senter for innovasjonsforsking skal utviklast til eit internasjonalt anerkjent forskingsmiljø og fremje samarbeidet mellom UiS og IRIS. Ambisjonen er å kvalifisere seg til status som senter for framifrå forsking i løpet av fem år. I 2008 gav Senter for innovasjonsforsking stønad til fem forskingsprosjekt med til saman rundt fem millionar kroner. I juni 2009 blir den internasjonale konferansen Stavanger Innovation Summit avvikla. Stavanger aCUte mediCine FoUndation For edUCation and reSearCh – SaFer SAFER er eit lærings- og forskningssenter som blei oppretta i samarbeid mellom Stavanger Universitets sjukehus (SUS), Universitetet i Stavanger og Laerdal Medical AS. Formålet med senteret er å styrke akutt-medisinsk opplæring og pasientsikkerheit. Det skal i første rekke skje gjennom å stimulere til kompetanseutvikling av personell hos dei tre initiativtakarane og samarbeidspartnarane. I samarbeidetet blir det lagt til rette for forsking innan læring, pasientsikkerheit og klinisk praksis. SAFER inngår i eit aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt leiande medisinske simuleringssenter.

Centre For

SUStainabLe energi – CenSe Senter for berekraftig energi er eit konsor-tium med fire eigarar: Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, IRIS og Teknova. Det er eit nyoppretta, virtuelt senter der forskarar frå alle fire institusjo-nane skal kunne bidra. CenSe skal utvikle forsking på berekraftige energiløysingar og kjempe om den raskt aukande potten forskingsmidlar som går til denne typen prosjekt. Fleire forskargrupper arbeider for å konkretisere kva slags fagfelt CenSe skal konsentrere seg om. norwegian Centre For oFFShore wind energy – norCowe UiS er partnar i eit av Forskingsrådet sine Forskingssenter for miljøvenleg energi

(FME). Senteret, som er leia av Christian Michelsen Research i Bergen, skal forske på teknologiske løysingar for vindgenerator-drift til havs. UiS vil særleg arbeide med den delen av prosjektet som handlar om å finne nye løysingar for utplassering, drift og vedlike-hald av dei planlagde generatorane. Her kan UiS og dei andre partnarane bruke erfaringa frå oljeutvinning til å hjelpe fram ei ny og meir berekraftig energikjelde. preSenter PreSenter skal drive tverrfagleg og tverr-vitskapleg forsking på internasjonalt nivå. Vi har særleg vekt på tiltak som kan føre til auka inkludering i arbeidslivet og til redusert sjukefråvær. Senteret blei oppretta i januar 2009 og utgjer eit samarbeid mellom Universitetet i Stavanger, International Research Institute of Stavanger, Høgskolen i Oslo og Arbeidsforskingsinstituttet. PreSenter skal jobbe aktivt for å bringe eiga og ekstern forsking ut til arbeidsliv, praksis og politikk. riSavika gaS Centre – rgS Risavika Gas Centre er eit testsenter for storskalatesting av gass. RGS får naturgass direkte frå Nordsjøen i så mykje som 190 bars trykk og i volum opp til 10 000 standardkubikkmeter per time. Dette er unikt i Noreg og gir særskilde moglegheiter. Universitetet i Stavanger har ein professor, tre doktorgradsstipendiatar og ein post-doktor knytte til senteret. Dei driv med forsking og utvikling i tilknyting til energikonverteringsprosessar som gass-turbin, gassmotor, brenselceller med naturgass, biogass og hydrogen som brennstoff. Forskingsinstituttet IRIS eig 25 prosent av RGS.

LIVREDDERE: Profesjonelle livreddere har et internasjonalt ledende akkuttmedisinsk lærings- og forskningssenter i Stavanger.


CORE har utvikla eit stort internasjonalt forskingsnettverk, særleg med universitet og forskingsinstitusjonar i Tyskland, England, Frankrike og USA. Regionalt har senteret eit nært samarbeid med Stavanger Universitets-sjukehus, Norconserv og Bioforsk. – Det er høg forskingsaktivitet i CORE, og 2008 var eit særs produktivt år for oss, seier leiar av senteret, professor Simon G. Møller. – Forskingsprosjekta femner breitt, frå genetikk til fysiologi, og senteret har publisert mykje og nyt godt av eit internasjonalt forskarmiljø på høgt nivå. I løpet av 2008 blei CORE med i fleire store samarbeidsprosjekt på områda matematisk modellering og membranbio- syntese samt prosjekt innan bioinformatikk og eit samarbeid med Bioforsk som forskar på antioksidanter i tomatar. Det er likevel to andre prosjekt som skil seg ut, og som har vekt merksemd både nasjonalt og internasjo-nalt. Det eine handlar om Parkinsons sjukdom og er eit samarbeid med Stavanger Universi-tetssjukehus, det andre handlar om malaria og er eit samarbeid med Medical Research Council i London.

Banebrytande Begge prosjekta er banebrytande. For første gong bruker ein planter i forskinga for å skjøna nevrodegenerative sjukdommar som

Parkinsons. Og for første gong bruker ein tobakksplanta for å bekjempa ein av dei mest dødelege sjukdommane i verda: malaria. I begge tilfella har professor Simon G. Møller vore sterkt involvert. – Parkinsonsforskinga er eit samarbeid mellom eit klinisk område og eit molekylær-biologisk område og er eineståande i verds-samanheng. Føremålet er å utvikla medika-ment som kan bidra til å bekjempa og dempa verknadene av Parkinsons, fortel Møller. På eit laboratorium ved UiS er det dyrka fram genmodifiserte planter som har Parkinsons sjukdom på molekylært nivå. Det dreier seg om modellplanta vårskrinne-blom, Arabidopsis thaliana. Forskarteamet har konsentrert seg om å sjå på funksjonen til proteinet DJ-1. – Vi har sett ein klår tendens til at eit defekt DJ-1 fører til meir celledød, og at dette proteinet saman med andre protein fører til betre handtering av stress i cellene. Det vi kan oppnå med ny kunnskap om kva som gjer at nervecellene døyr, er at vi kan utvikla medika-ment som kan gje pasientane betre livskvalitet, og som kan endra sjukdomsbilete og forlenga livet, seier Simon G. Møller.

Tobakk kan redde livDet kan verka paradoksalt at tobakksplanta, som er kjend for å ta liv, kan brukast til å redda liv når det gjeld malaria, ein av verdas

mest alvorlege sjukdommar. – Det er andre stoff i tobakksplanta enn nikotin. Tobakksplanta produserer malaria-protein som er essensielle i kampen for å stoppa malaria, fortel Møller. – I helsesamanheng har det aldri tidlegare blitt produsert protein som kan brukast på denne måten. Målet vårt er å laga medikament som reduserer faren for å få malaria. Denne forskinga har mykje å seie i eit helseperspek-tiv, og ho kan få store samfunnsøkonomiske konsekvensar. Sjukdommar som Parkinsons og malaria kostar det internasjonale samfunnet milliardbeløp, forklarer forskaren. Simon G. Møller har søkt Globvac-programmet i Forskingsrådet, Michael J. Fox Foundation og Bill Gates Foundation om midlar til forskinga si.

TEKST: Egil RuglandFOTO: Elisabeth Tønnessen

viL dU vite meir? Simon G. Møller, CORE, UiS, tlf.: 51 83 17 17 e-post: [email protected]

Sterk vekst i CORE2008 var eit år med høg aktivitet og sterk vekst i Centre for Organelle Research (CORE). Året kan oppsummerast med tre patentar innan organelleforsking og oppstart av fleire nasjonale og internasjonale forskingssamarbeid.

verdiSkaping i prakSiS

SAMARBEID: Professor og leiar av Core, Simon G. Møller, t.v., og professor i nevrologi ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), Jan Petter Larsen, har eit pågåande forskarsamarbeid om årsaker til Parkinsons sjukdom.


I 2008 har Prekubator vurdert 55 nye forskningsbaserte ideer og gjennomført 23 prosjekter som resulterte i fire kommersiali-seringer. Forskere fra Universitetet i Stavanger har bidratt med 18 ideer, hvorav åtte er videreført for kommersialisering. Prekubator er en såkalt TTO (Technology Transfer Office) eid av Universitetet i Stavan-ger, IRIS, Stavanger universitetssjukehus, Nofima Norconserv, Næringsrådet i Rogaland og Ipark. Målet er å hjelpe gode ideer ut i markedet. Ett prosjekt som ble kommersia-lisert i fjor, var en ny ventil som hadde sin opprinnelige fødestue i en garasje på Varhaug på Jæren og ved Universitetet i Stavanger. – Nå gjenstår en pilottest til havs, så kan vi gå ut på det kommersielle markedet med produktet, sier gründer Trygve Husveg i selskapet TyphoniX.

– Var helt grønnPrøvene har vært lovende. StatoilHydro, ConocoPhillips, Shell og Eni Norge er med på spleiselaget, som hittil har investert 35 millioner kroner i prosjektet. Jærbuen Trygve Husveg hadde ideen, men har fått erfare at veien er lang og krongelete fra tegnebordet til realisering. Husveg sier at hjelpen og støtten fra Prekubator har vært avgjørende for at prosjektet kom på skinner. – Prekubator ga meg det nettverket jeg trengte for å komme videre. Jeg var helt grønn

og ante ikke hvor jeg skulle henvende meg for å presentere teknologien. Hos Prekubator lærte jeg å gjøre ting i riktig rekkefølge. De hjalp meg med patentsøk, søknader og finansiering og ga meg den starthjelpen som var helt avgjørende i en tidlig fase, sier Husveg.

Renere sluttprodukterSelve teknologien var Husveg nokså trygg på. Det franske oljeselskapet Total finansierte doktorgraden hans og han fikk finpusse teknologien i deres laboratorium i Sør-Frankrike. Oljen som pumpes opp fra brønner til havs, er blandet med store mengder vann. Med den eksisterende tekno-logien dempes trykket, med den konsekvens at oljedråpene blir mindre. – Den nye ventilen tar ned trykket på en mer skånsom måte. Oljedråpene er større, og det blir mulig å ta ut et renere sluttprodukt med mindre vann i oljen. Samtidig blir vannet som slippes ut, renere, det inneholder mindre olje. Det er godt for havmiljøet, påpeker Husveg. Prototyper av ventilen sluttestes nå i vår. Pilottesten til havs skal gjennomføres i 2010. Typhonix har fire ansatte og omsetter allerede for åtte millioner kroner i året. Den nye ventilteknologien ble presentert på den store oljemessen i Houston i Texas mai. Seinere i år flytter selskapet inn i det nye høyhuset på Bryne.

Administrerende direktør Anne Cathrin Østebø i Prekubator er glad for alle kreative ideer som kommer til selskapet. – Normalt tar det gjerne 10 år fra en idé er unnfanget, til produktet kan kommer-sialiseres, sier Østebø. – Hva er Prekubators rolle i prosessen fram til bedriftsetablering og produksjon? – Vi diskuterer ideen og sjekker om det finnes tilsvarende produkter. Finnes det et marked? Hvilke samarbeidspartnere kan tenkes? Er det mest fornuftig å gå sammen med etablerte aktører, eventuelt en industriell partner, eller bør det organiseres en egen bedrift? Det må gjøres patentsøk. Det er en skrittvis prosess som går videre via en søknad til Forny Rogaland. Hvis det stilles mer midler til disposisjon, legges det et strategisk løp videre fram mot kommersialisering, sier Østebø.

TEKST: Per Lars TonstadFOTO: Elisabeth Tønnessen

viL dU vite mer? Anne Cathrin Østebø, Prekubator tlf.: 51 87 40 00, e-post: [email protected]

Kommersialisering av forskning er viktig for nyskaping og innovasjon. Gjennom selskapet Prekubator blir ideer fra UiS hjulpet fram – deriblant en ventil som så dagens lys i en garasje på Jæren!

Ideer med oppdrift

Forskarutdanning ved UiS

Universitetet i Stavanger har doktorgrads-studiar innanfor åtte program som ein kan søkje opptak til etter fullført mastergrad. Kvart program omfattar eit breitt spekter av fagområde:

Biologisk kjemi Informasjonsteknologi Leiing Lesevitskap Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnstryggleik Spesialpedagogikk

Forskarutdanninga er eit treårig aktivt forskingsarbeid gjort under rettleiing. Utdanninga inneheld blant anna relevante kurs, ei avhandling og deltaking i nasjonale og internasjonale forskarmiljø. Ved UiS har vi engasjerte og anerkjente forskarar. Som doktorgradskandidat ved UiS får du delta i eit nyskapande forskarmiljø som satsar på verdiskaping i samarbeid med samfunns- og næringsliv.

Meir informasjon finn du på w w w. u i s . n o / fo r s ke r u t d a n n i n g

Foto

graf

: Elis

abet

h Tø

nnes

sen

returadresse:UiS4036 Stavanger b

Documents

Universitetet i Stavanger - UniverS nr. 2 2009