UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVESITETSBIBLIOTEKET

Arkivsak nr. 2018/2223

Møte i Universitetsbibliotekets styre 4. mai 2018, kl. 12.00-14.00

Møtested: møterom 150, 1. etg. Haakon Sheteligs plass 7

Sakliste

I Godkjenning av sakliste II Referat fra møte i UBs styre 15. februar 2018 Diskusjonssaker

9 Åpen tilgang: status med åpen publisering ved UiB og nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang

10 UBs tjenester for Middelalderklyngen

Vedtakssak

11 UBs årsmelding 2017

12 Økonomirapport 1. tertial 2018 Mediebudsjett og Skeivt arkiv

Orienteringssaker

13 Prosjekt Akademisk skrivestøtte ved UiB: status

14 Endringer i styrets sammensetning. Ansattrepresentanter

16 Eventuelt

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

Sak nr. 2018/2223

REFERAT fra møte i Universitetsbibliotekets styre 15. februar 2018, kl. 13:00 –

15:00.

Møtested: Møterom 150, Haakon Sheteligs plass 7, 1.etasje

Til stede fra styret:

Styreleder: Oddrun Samdal

Representant for fast ansatte

i forsknings- og undervisningsstilling: Jørgen Sejersted, Grete Rusten

Representant for midlertidig tilsatte

i utdannings- og forskningsstillinger: Kurt Hanevik

Representanter for de tilsatte ved UB: Pål Magne Dahlquist, Marthe

Tolnes Fjellestad

Studentrepresentanter: Erlend Grønvold, Tonje Katrine

Vaage

Fra UBs administrasjon: Maria-Carme Torras, Trude Færevaag, Svitlana

Kolesnyk

I Godkjenning av saksliste

Sakslisten ble godkjent.

II Referat fra møte i UBs styre 13. september 2017

Det ble foreslått en endring i vedtak i sak 15/2017 Mediebudsjett 2018. Setningen

Styret ber om at retningslinjene legges til grunn i vurdering av tiltak.

Ble foreslått endret til:

Styret ber om at retningslinjene legges til grunn i vurderingen av tiltak i pkt.3.

Referatet ble godkjent.

Referatet ble godkjent.

1 UiBs handlingsplan for kvalitet i utdanning: UBs bidrag

Bibliotekdirektøren orienterte om UBs bidrag til UiBs plan for kvalitet i utdanning.

Det ble foreslått at UBs bidrag bør også synliggjøres under Innsatsområde B, med

stimulering til utvikling av informasjonskompetanse og tiltak innenfor Open Access

som eksempler. Det ble også kommentert at bibliotekets kjernevirksomhet burde vært

vektlagt og kommet tydeligere frem, men at dette kunne taes med i en senere

revisjon av denne planen.

Vedtak:

Styret tar UBs bidrag til UiBs handlingsplan for kvalitet i utdanning til orientering.

2 Regnskapsrapport 2017 mediekjøp

Det ble anbefalt å gjennomføre en analyse av titler som blir lånt/bestilt fra utlandet

med formål om å vurdere anskaffelsen av de mest populære av dem. Selv om dette

gjøres til dels i dag, er det en god ide å se nærmere på dette, siden volum og

kostnader har økt betydelig.

Det ble også foreslått å bruke tilbakemeldinger fra fagmiljøene i analysen av

porteføljesammensetningen av informasjonsressurser, blant annet titler, som

vitenskapelig ansatte etterlyser gjennom egne nettverk fra utlandet. Dette gjøres

hovedsakelig gjennom universitetsbibliotekarene (fagreferenter) i dag, men det er

potensiale for å forbedre samspillet mellom fagmiljøene og UB når det gjelder

porteføljesammensetning.

Vedtak:

Styret tar regnskapsrapport 2017 for Universitetsbiblioteket-mediekjøp til orientering.

3 Regnskapsrapport 2017 Skeivt arkiv

Vedtak:

Styret tar regnskapsrapport 2017 for Universitetsbiblioteket-Skeivt arkiv til orientering.

4 Mediebudsjett 2018

Vedtak:

Styret vedtar budsjett for kostnader i 2018 som vist i tabell 1, totalt kr 56 450 000.

Budsjett

2017

Regnskap

2017

Forslag til

budsjett 2018

Endring ift

budsjett

2017

Endring

i %

Mediebudsjett, 720083

Bevilgning 46 123 000 46 886 000 49 384 000 3 261 000 7,1 %

Tilskudd fra UNI Research 3 344 128 3 272 590 3 346 000 1 872 0 %

Tilskudd fra Helse Bergen 3 351 582 3 351 580 3 440 000 88 418 3 %

Interne inntekter 560 000 584 936 280 000 -280 000 -50 %

Sum inntekter 53 378 710 54 095 106 56 450 000 3 071 290 6 %

Elektroniske abonnement, tidsskrift og

databaser

47 900 000 49 465 227 49 950 000 2 050 000 4 %

Elektroniske abonnement, bøker 1 870 000 1 662 651 2 000 000 130 000

Enkeltkjøp bøker (trykte og

elektroniske)

3 000 000

3 695 395

3 000 000 - 0 %

Bøker øremerket juridiske fag 300 000 300 000 -300 000 -100 %

Trykte tidsskrifter 850 000 1 082 590 1 000 000 150 000 18 %

Elektronisk arkivtilgang 137 800

Øvrige utgifter 300 000 557 640 500 000

Sum kostnader 54 220 000 56 901 303 56 450 000 2 030 000 4 %

Driftsresultat -841 058 -2 806 197 -

5 Budsjett 2018 Skeivt arkiv

Vedtak:

Styret vedtar budsjett for kostnader i 2018 for Skeivt arkiv som vist i tabell 1, totalt

kr 6 698 023.

Budsjett

2017

Regnskap

2017 Budsjett 2018

Endring ift

budsjett

2017

Endring

i %

Bevilgning 5 000 000 5 000 000 5 158 000 158 000 3 %

Sum inntekter 5 000 000 5 000 000 5 158 000 158 000 3 %

Lønn 4 290 000 3 724 065 4 800 000 510 000 12 %

Reiser, faglige konferanser m.m. 704 970 601 723 500 000 -204 970 -29 %

Utstyr 600 000 686 613 100 000 -500 000 -83 %

Tilrettelegging av magasiner og

lokaler

850 000 0 400 000 -450 000 -53 %

Utstil l ing/formidling 895 300 542 942 350 000 -545 300

Innkjøp bøker/media 100 000 68 634 100 000 - 0 %

Andre driftsutgifter 281 000 429 997 448 023 167 023 59 %

Sum kostnader 7 721 270 6 053 974 6 698 023 -1 190 270 -15 %

Overført fra forrige år 2 721 270 2 721 270 1 540 023

Overføring til neste år 1 540 023 -

Skeivt arkiv 760034

6 Orienteringssaker

a) Strategi Skeivt arkiv

Styret tar strategien til orientering.

b) Implementering av ny organisasjon

Bibliotekdirektøren orienterte om UBs nye organisering, som trådte i kraft 5. januar 2018.

c) Regnskapsrapport 2017 (drift og andre øremerkede midler)

Styret tar regnskapsrapport 2017 for drift og andre øremerkede midler til orientering.

d) Budsjett 2018 (drift og andre øremerkede midler)

Styret tar budsjett 2018 for drift og øremerkede midler til orientering.

e) Tildeling budsjett 2018 for Open Access publisering

Bibliotekdirektøren orienterte muntlig om tildelingen på 4 718 000 kr. Styret foreslo at det

tydeliggjøres på hjemmesiden hvem man kan kontakte, hvis man lurer på OA-

publiseringsspørsmål. Man ser behov for rådgiving i utfylling av leverandørenes skjema i

forbindelse med bruk av OA-ordningen. Det ble også foreslått at UB ser på om «ofte stilte

spørsmål»-siden kan kompletteres med denne type informasjon.

f) HMS-handlingsplan 2018 for UB

Det ble presisert at punkt 1.2.f gjelder intern informasjon (rutiner, organisasjonsinformasjon

o.l.)

7 Møteplan 2018

UB sender forslag til dato for neste møte.

19. Eventuelt

Ingen saker

15.02. 2018

Oddrun Samdal

Styreleder

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

Arkivkode: 113.2 Styresak: 9/2018

Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: 4.05.2018

Åpen tilgang: status med åpen publisering ved UiB og nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang

Status med åpen publisering ved UiB

Dette saksframlegg gir en kort beskrivelse over hvor forskerne i dag finner den frie vitenskapelige litteraturen, altså den litteraturen som ikke er bunnet til institusjonens abonnementsavtaler. Styret bes så om å diskutere saken og komme med innspill om hvordan UB kan fremme det videre arbeidet med åpen tilgang. Vi ser at åpen tilgang kommer i ulike sjatteringer, og at sjatteringene bestemmes i stor grad av type bruksrett knyttet til en publikasjon. For eksempel finnes en stor andel av den lukkede abonnementsbeholdningen likevel tilgjengelig via piratsteder eller akademiske sosiale nettverk. Disse stedene vinner popularitet og er svært brukervennlige. Denne type tilgang omtales gjerne som svart åpen tilgang, og er altså ulovlig. Den fremmes ikke via UB. Google Scholar tilbyr en annen inngang til den åpne delen av den vitenskapelige litteraturen. Også denne tjenesten er enkel i bruk, og gjør fulltekstlenker til brorparten av litteraturen tilgjengelig. Google Scholar sjekker ikke lovligheten, men de indekserer ikke piratsteder. Enda en tjeneste som hovedsakelig har som mål å kontrollere lovligheten er Unpaywall. Dette er en ung tjeneste som altså skiller mellom a) Åpne tidsskrifter (Gold), b) Åpne arkiv (Green) og c) Åpent tollinnhold som omfatter både hybrid og fri leseadgang hos originalutgiver. Fri leseadgang er en svært begrenset rettighet som ikke samsvarer med eksisterende nasjonale og internasjonale krav om åpen tilgjengelighet. En nylig gjennomført studie ved UB viser status ved UiB: 70% av artiklene publisert i 2017 er i en eller annen form åpne ifølge Google Scholar (Mikki, 2017), omtrent halvparten av disse er lovlig tilgjengelig ifølge Unpaywall, og halvparten av disse igjen oppfyller nasjonale krav om åpenhet. Målet om 100% åpen tilgjengelighet, som det er uttalt i de nasjonale kravene (KD, 2017), ligger altså langt fram i tid. Et første skritt på veien er opprettelsen av et nasjonalt vitenarkiv med krav om deponering. Dette sikrer kontroll og, der det er mulig, systematisk utrulling i det fri. Dette arbeidet koordineres ved KDTO. Fri leseadgang prøves også forhandlet fram gjennom konsortieavtaler med utgivere (se omtale i Forskerforum, Svarstad, 2018). En slik avtale samsvarer altså ikke helt med de nasjonale kravene om åpen tilgjengelighet, vil manifestere en tradisjonell

abonnementsmodell, og slik være i veien for en overgang til en betalingsmodell som legger en publiseringsavgift til grunn. Likevel betraktes slike konsortieavtaler som en god mellomløsning som fjerner betalingsmurer og sprer institusjonens publikasjoner. Mange universitet har etablert egne åpne tidsskrift /forlag og slik håper de å kunne ta tilbake noe av kontrollen over publiseringen. Dette er tiltak i sin spede begynnelse. Vi har imidlertid sett at disse tidsskriftene sliter med å få bygget rennommé (er mindre sitert) og tydeligvis trenger de tid til å bli attraktive og konkurransedyktige (Piwowar et al., 2018). Det finnes også vellykkede eksempler for tidsskrifter som har klart denne omleggingen, og et publiseringsfond som dekker utgifter ved slik publisering er vesentlig for å drive denne utviklingen videre. Med dette som bakgrunnsinformasjon legges saken fram til diskusjon. KD. (2017). Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/ae7f1c4b97d34806b37dc767be1fce76/nasjonale-mal-og-retningslinjer-for-apen-tilgang-til-vitenskapelige-artikler.pdf. Mikki, S. (2017). Scholarly publications beyond pay-walls: increased citation advantage for open publishing. Scientometrics, 113(3), 1529-1538. doi:10.1007/s11192-017-2554-0 Piwowar, H., Priem, J., Larivière, V., Alperin, J. P., Matthias, L., Norlander, B., . . . Haustein, S. (2018). The state of OA: a large-scale analysis of the prevalence and impact of Open Access articles. PeerJ, 6, e4375. doi:10.7717/peerj.4375 Svarstad, J. (2018). Norge og forlagene har ikke klart å bli enige innen fristen. Forskerforum. Retrieved from https://www.forskerforum.no/norge-og-forlagene-har-ikke-klart-a-bli-enige/

Nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang

Bakgrunn Utvikling og utveksling av forskning er i dag avhengig av infrastruktur og forretningsmodeller eid av kommersielle forlag. I et forlagsmarked dominert av noen få aktører, betaler universiteter og andre forskningsinstitusjoner alle kostnader ved å produsere faglitteraturen som deretter selges tilbake til dem. En av mange uheldige konsekvenser av denne situasjonen er at offentlig finansiert forskning ikke blir allment tilgjengelig. I august 2017 kunngjorde Kunnskapsdepartementet Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, hvor det blant annet heter at

[i]nstitusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.1

I tillegg til KDs mål og retningslinjer, stiller EU, NFR og andre finansiører krav om at offentlig finansiert forskning skal publiseres med åpen tilgang. UB-BOTT og CERES samarbeider om forhandlinger for nasjonale lisenser. CERES forhandler blant annet big deal-avtaler2 til en årlig verdi av over to hundre millioner norske kroner, hvor UB-BOTT bærer ca 70 % av kostnadene. For Universitetsbiblioteket i Bergen utgjør CERES-avtaler ca 67 % av mediebudsjettet. Forretningsmodellen for big deals er at institusjoner må betale for lesetilgang, mot at forfattere til en viss grad får publisere gratis3 i tidsskriftene. Per i dag er åpen tilgang en lukrativ ekstrainntekt for forlagene som institusjonene betaler for på toppen av kostnadene til lesetilgang. Denne formen for dobbelbetaling kalles "double dipping". Retningslinjene for åpen tilgang peker mot en annen modell hvor institusjonene betaler forlagene for publikasjonstjenestene og får lesetilgang på kjøpet. I dagens landskap er big deals det største hinderet for åpen tilgang.

Hva skjer i Europa?

Flere europeiske land, blant annet Sverige, Nederland, Østerrike, Ungarn, og Tyskland, arbeider for å flere lisensavtaler med de store forlagene som fremmer åpen tilgang. Prosjekt DEAL i Tyskland har siden januar 2017 vært i brudd i sine forhandlinger med Elsevier på grunn av forlagets manglende forpliktelse til å fremme åpen tilgang4. Nederland har lagt seg på samme linje og har varslet brudd i forhandlingene dersom Elsevier ikke viser vilje til å inkludere åpen tilgang på tilfredsstillende måte i sine tilbud. Andre forlag, som for eksempel Wiley og Taylor & Francis, har vist større vilje til å utforske forretningsmodeller som fremmer åpen tilgang, og har inngått flere slike avtaler. Et læringspunkt fra andre europeiske forhandlinger, er at forankring i faglig ledelse og i fagmiljøene er utslagsgivende for å styrke vår forhandlingsposisjon i møte med de store forlagene.

Hva skjer i Norge

UB-BOTT sitt Forhandlingsutvalg består av tilvekst- og lisensmedarbeidere som arbeider tett med hverandre og CERES i saker knyttet til konsortieavtaler. Vi har utviklet forhandlingsstrategier som gir større grad av institusjonell forankring, blant annet ved at UB-BOTT direktører deltar i forhandlingene og stiller i forhandlingsmøtene. I 2018 skal alle de store konsortieavtalene forhandles, noe som innebærer svært krevende forberedelser. Her ser forhandlingsutvalget og CERES blant annet på

prishistorikk,

1 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-mal-og-retningslinjer-for-apen-tilgang-til-vitenskapelige-artikler/id2567591/ 2 Herunder lisensavtaler med Elsevier, Wiley, Taylor & Francis, Springer Nature, og Sage. 3 Ekstra kostnader for forfattere til fargefigurer, ekstra sider utover normerte grenser pr tidsskrift, mm, er vanlig praksis. 4 Se feks http://www.sciencemag.org/news/2017/08/bold-open-access-push-germany-could-change-future-

academic-publishing

artikkelnedlastninger

norske artikkelpublikasjoner

siteringer

double dipping

andel av åpen tilgang i forlagets tidsskrift

Dette kunnskapsgrunnlag brukes til å plassere det enkelte forlaget i en større sammenheng slik at det er mulig å foreslå prioriteringer og langsiktige strategier for å nå målene om åpen tilgang. Forhandlingsforberedelsene innebærer også nordisk og internasjonalt samarbeid gjennom utveksling av kunnskap, erfaringer og strategier. Modellutkast til avtaler som fremmer åpen tilgang tilpasset norske forhold har også blitt utarbeidet. Spørsmålet om åpen tilgang berører hele universitetet på en måte de tradisjonelle pakkeavtalene tidligere ikke har gjort. Det er derfor avgjørende at også Norge styrker sin forhandlingsposisjon gjennom bred forankring, både på ledelsesnivå og i fagmiljøene.

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

Arkivkode: 113.2 Styresak: 10/2018

Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: 4.05.2018

UB sine tenester for Mellomalderklynga

1. Klyngesatsinga På heimesida presenterer Mellomalderklynga seg slik:

Mellomalderforskinga har stått sterkt i Bergen sidan stiftinga av Bergens Museum i 1825, og har spela ei viktig rolle ved Universitetet i Bergen frå opprettinga i 1946 og fram til i dag. Det blir forska på mellomalderen innanfor mange fagmiljø ved Universitetet. Fag med solide bidrag til kunnskap om mellomalderen er, til dømes, kunsthistorie, litteraturvitskap, språkfag, arkeologi, religionsvitskap, historie, rettshistorie, geologi, botanikk og musikk. Ei viktig målsetjing med mellomalderklynga er å oppnå auka samarbeid. Dette gjeld både internt mellom fagmiljø og samlingar ved UiB, og med eksterne partnarar, som museum og arkivverk, skular, reiselivsnæring, forvaltingsapparat og andre representantar for kultur- og samfunnsliv. Auka synleggjering og nye formidlingsformer er viktige for å setje forskinga i spel og auke kunnskapen om mellomalderen i samfunnet. (http://www.uib.no/middelalderklynge).

UB er fast representert i arbeidsgruppa for Mellomalderklynga, og vil bli fast representert i styringsgruppa som er under etablering. 2. UB sine samlingar UB sine samlingar begynte også i det gamle Bergens Museum, samtidig med mellomalderforskinga. Samlingane med mellomaldermateriale (og eldre nyare materiale) er svært relevante for mellomalderforskinga. Difor er éi relevant teneste frå UB å løfte fram våre eigne samlingar i klyngesamarbeidet. Originalmaterialet vårt på papir og pergament er gjenstand for ei gjensidig interesse, der vi frå UB si side ønskjer å bygge opp kunnskapen vår om våre eigne samlingar, og forskarar ønskjer å studere objekta for å arbeide med undervisning og formidling, eller direkte med vitskaplege problemstillingar. Vi har konkrete emne å sjå på. UB følgjer opp dette overfor Mellomalderklynga. Målet er å prioritere få, men gode fellesarrangement over tid, av typen seminar. Eit objekt som vi kan lage seminar over, i lag med Forskargruppa i mellomalderfilologi (FIM, LLE), er det islandske sagahandskriftet UB MS 1491 frå tidleg 1700-tal. Latinske pergamentfragment er eit anna aktuelt tema. Fysisk konservering vil komme tyngre inn i samarbeidet frå no av.

3. UB sin undervisning I målsetjinga for Mellomalderklynga heiter det at «Middelalderklyngen skal også være et springbrett for utvikling av praksiskomponenter i utdanningsløpene ved UiB og utvikling av et tverrfaglig MA-program i middelalderstudier». For å imøtekomme dette behovet har UB sett i gang utvikling av eit heilskapleg undervisningsopplegg for kjelder og kjeldebruk i mellomalderstudiane. Første milepæl er eit tverrfagleg kjeldekurs og ei ny ressursside med fokus på digitalisert kjeldeinnhald. UB arbeider med eit introkurs i MittUiB, primær målgruppe er 200-nivået. Fagreferentar ved UB utarbeider innhaldet i samarbeid med arbeidsgruppa for Mellomalderklynga. 4. UB som digital infrastruktur UB tilgjengeleggjorde allereie i 2004-2006 våre middelalderfragment digitalt, i samarbeid med avansert programmering (UniComputing), og mellomalderforskarar ved UiB. UB har ei stadig større rolle sjølv som infrastruktur og drifts- og utviklingsmiljø for digital humaniora. For mellomalderklynga er tekniske løysingar som UB sin spesialsamlingsportal marcus.uib.no viktig, også ut over det at UB sitt materiale blir tilgjengeleggjort. Med representasjon i Mellomalderklynga er det eit mål at vi skal komme tidleg i gang med felles planlegging av digital formidling/utstilling eller tilrettelegging av dataløysingar som klynga måtte ha behov for. Eit aktuelt behov som vi ser for oss både på kort og lang sikt, er institusjonell handtering av datasett i mellomalderforskinga. 5. Mellomalderveka 2018 UB deltar i planlegginga av kommande Mellomalderveke (15. til 21. oktober 2018). Dagane 17. til 18. oktober arrangerer Mellomalderklynga ein konferanse med tittel «I Vesterled – Westward bound». Konferansen vil legge vekt på kontakten mellom Noreg og Irland i mellomalderen. UB vil ha ei intern koordinering av våre bidrag til Mellomalderveka. Aktuelle bidrag er både føredrag av UB-tilsette som presenterer frå eigne forskingsinteresser, og utstillingar. Fleire tiltak kan komme opp. I arbeidsgruppa for Mellomalderklynga ser vi på Mellomalderveka som eit særs viktig kontakt- og miljøskapande og inspirerande tiltak. Med dette som bakgrunnsinformasjon legges saken fram til diskusjon.

Årsmelding 2017

Universitetsbiblioteket i Bergen

UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetsbiblioteket

27.04.2018

UNIVERSITETET I BERGEN

SIDE 2

Året som er gåttOrganisasjonsutvikling var ei viktig prioritering

for Universitetsbiblioteket (UB) i 2017. Vi

fullførte eit organisasjonsutviklingsprosjekt og ein

omfattande omstillingsprosess som munna ut i ei

funksjonsorganisering. Den nye organiseringa trer

i kraft i januar 2018. Den vil gje oss betre høve til

å samordna og effektivisera tenester og leveransar,

og frigjera ressursar for nyskapande tenester som

støttar opp om UiBs prioriterte strategiske område.

Med UiBs Fakultet for kunst, musikk og design

fekk Universitetsbiblioteket nye bibliotekkollegaer

og eit flott fakultetsbibliotek i det prisløna bygget

teikna av Snøhetta. Vi såg også med glede at

Språksamlingane vart etablerte med fysisk og

digital infrastruktur ved UiB. Fagleg leiar og

ordboksredaktør vart tilsett ved UB for å arbeida

dedikert med desse samlingane og koordinera det

nasjonale utviklingsarbeidet vidare.

UB engasjerer seg i UiBs arbeid med kvalitet i utdanninga. For å styrkjainformasjonskompetansen og skrivedugleiken til studentane, vart det iverksett pilotprosjekt for å integrera digital akademisk skrivestøtte i studieløpet. Som ein integrert del av det nye læringssenteret ved Det medisinske fakultet opna vi det nye Bibliotek for medisin. Biblioteket er samlokalisert med fakultetet sitt ferdigheitssenter og har vore med å løfta det fysiske læringsmiljøet.

Installasjonen av utstyr som automatiserer lån og retur av dokument var eitbidrag til digitalisering og til eit meir sjølvbetent UiB for brukarane. Dette effektiviserer og aukar kvaliteten i førstelinetenesta, til dømes ved å gjeoss betre tid til rettleiing.

UB er ein pådrivar for open vitskap ved UiB. I tråd med nasjonale mål og retningsliner for open tilgang til vitskaplege artiklar, er ope innhald no ei prioritering i lisensavtalar for tilgang til vitskaplege publikasjonar. Vidarebegynte UB å tilby rådgjevingstenester for handtering av forskingsdata og for synlege digitale forskarprofilar. For å kunne møta Noregs Forskingsråd sine krav om å lagra og gjera tilgjengeleg opne forskingsdata vart det inngått samarbeid med NSD om deltaking i prosjektet NORDi.

Digital formidling av UBs spesialsamlingar gjennom utstillingar og korte filmar var vellukka tiltak. Statistikken viste ei positiv mottaking i form av visingar og delingar i sosiale medium. Når det gjeld dei fysiske samlingane vart sikring av magasina utgreidd og konkrete tiltak planlagt for utbetring.

UBs nye organisering vert sett i verk frå januar 2018. Vi ser fram til implementeringa og til ei konkretisering av korleis UB skal innretta seg vidare for betre å støtta opp om UiBs faglege prioriteringar.

Maria Carme Torras

Avdelingsdirektør, Universitetsbiblioteket

UNIVERSITETET I BERGEN

FORSKING

UNIVERSITETET I BERGEN

Open publisering

Regjeringa vedtok i august 2017 nasjonale mål og retningsliner for open tilgang til

vitskaplege artiklar. Regjeringa har som mål at alle norske vitskaplege artiklar finansiert

av offentlege midlar skal vera ope tilgjengelege innan 2024, og har fastsett retningsliner

og tiltak for å nå dette målet. Nasjonale retningsliner for open tilgang var tema på

seminaret Universitetsbiblioteket arrangerte under den internasjonale open access-veka.

Opne forskingsdataUB tilbyr rådgjevingstenester for handtering av forskingsdata. Dette gjeld spesielt i samband med søknadsskriving og publisering, der nye krav om tilgjengeleggjering fører til endra arbeidsrutinar for forskaren og nye støttetenester for institusjonen. For å kunna møta desse krava vart det mellom anna inngått eit samarbeid med NSD om prosjektet NORDi. UBs rådgjevingstenester er under utbygging og omfattar spørsmål knytt til

• Kva er forskingsdata?

• Korleis lyder dei nasjonale og internasjonale krava?

• Kvifor finst desse krava og kva nytte har dei for forskaren?

• Korleis setja opp ein plan for datahandtering?

• Kvar lagrar ein forskingsdata? Kva for tilbydarar finst lokalt, nasjonalt og internasjonalt?

• Korleis sitera forskingsdata?

Det er eit viktig poeng i seg sjølv at større openheit og betre innsyn i forskinga bidreg til å styrka tilliten til forskarar og til forskingsresultat.

UNIVERSITETET I BERGEN

Profildoktorane - Kor synlege er forskaraneog forskinga eigentlig?

Vi tar pulsen på den digitale tilstanden til forskarane, stiller individuelle diagnosar og skriv ut

reseptar. Det har vorte meir og meir viktig at forskarar profilerer seg digitalt på ein god måte. Den

digitale profilen er viktig for karrieren. I samband med skriving av prosjektsøknader er ein god digital

profil ein fordel. I samarbeid med forskingsadministrasjonen tilbyr Universitetsbiblioteket ei

støtteteneste for oppbygginga av gode forskarprofilar. Det siste året har vi delteke i fleire

arrangement. Eit av dei var UiBs digitale myldredag og Horizon 2020 Kick-off Event.

Språksamlingane

I 2016 vart Språksamlingane overførte frå UiO til UiB som

følgje av eit Stortingsvedtak. Språksamlingane dokumenterer

norsk språk i tid og rom. Hovudemna er leksikografi

(ordboksmateriale), stadnamn, talemål og norrønt.

Samlingane består av setel- og kartarkiv og av databasar med

avansert digitalt innhald. Både Nynorskordboka og

Bokmålsordboka er del av samlingane.

I 2017 var fokus på plassering og konsolidering av arkiva.

Språksamlingane vart òg organisatorisk styrkte med tilsetting

i UB av fagleg leiar og ordboksredaktør. Det er no naudsynt

med ei teknisk oppdatering av dei digitale samlingane.

Største delen av arbeidet for 2018 vert ordboksarbeid,

dataoppdatering og oppbygging av ny digital infrastruktur.

UNIVERSITETET I BERGEN

UTDANNING OG LÆRING

UNIVERSITETET I BERGEN

Bibliotek for medisin 6-23: nytt og meir ope

Som første bibliotek ved UB oppfyller

Bibliotek for medisin eitt av studentane

sine største ynskje: Biblioteket er no

tilgjengeleg nesten døgnet rundt

(kl. 6.00–23.00 kvar dag) for studentar

og tilsette ved fakultetet. Endringa kom då

biblioteket vart oppgradert i samband med

bygginga av Medisinsk ferdighetssenter i

BB-bygget. Bibliotek for medisin inneheld

no nytt og flott kursrom, seks grupperom,

fleire arbeidsplassar med ulik utforming

og nytt skrankeområde. IT-assistentane har

dessutan fått eige kontor inne i biblioteket.

UNIVERSITETET I BERGEN

Opning av Bibliotek for kunst og design

Bibliotek for kunst og design er ein del av

Universitetsbiblioteket frå 2017. Før dette

var biblioteket knytt til Kunst- og

designhøgskolen i Bergen. Biblioteket si

historie går tilbake til 1980-talet då det

var to sjølvstendige bibliotek under

Bergen Kunsthåndverksskole og

Vestlandets kunstakademi. I 2009 vart dei

to biblioteka slått saman og flytta til felles

lokale i Vaskerelven. Våren 2017 flytta

biblioteket til eit nytt bygg i

Møllendalsveien 61 saman med det

nyoppretta Fakultet for kunst, musikk og

design. Biblioteket si store samling av

bøker og tidsskrift innan kunst og design

er open for alle.

Akademiske skrivestøttesenter

UB er koordinator for eit prosjekt som skal sjå på korleis

skrivestøttetenester kan integrerast i digitale

læringsformer. Målet er å byggja opp ei samling digitale

læringsobjekt slik at studentar kan få tilbakemelding på

ulike sider av skriveprosessen. Faglærarane kan velja

læringsobjekt som er relevante for eit aktuelt

undervisningsopplegg. Studentane blir trena i kritisk

tenking ved å reflektera over korleis dei sjølve og

medstudentane brukar informasjon og byggjer opp tekst i

skriftlege oppgåver i tråd med normer og rammer i faget.

Nordplus-prosjektet

«Det digitale universitetsbibliotek som videnskabenderessource og pædagogisk aktør i nordisk universitetsuddanelse» er eit NORDPLUS-samarbeidsprosjekt mellom Universitetsbiblioteka i Århus, Lund og Bergen. Målet er å styrkja universitetsbiblioteka i møte med institusjonen sitt virtuelle læringsmiljø og i samarbeid med fagmiljø og studentar. Det er utvikla fagspesifikke e-læringsobjekt som støttar studentane sitt akademiske handverk (inkludert informasjonskompetanse) og digital vitskapleg praksis. Desse skal no implementerast i biblioteka si undervisning og evaluerast.

UNIVERSITETET I BERGEN

Brukarundersøkjinga og kva tiltak vi har sett i verk

Våren 2017 delte Universitetsbiblioteket ut spørjeskjema til alle som var i biblioteka 25., 26. og 27.

mars, og fekk tilsaman 592 svar. Halvparten er i biblioteket kvar veke, dei fleste i fakultetsbiblioteket

sitt, og brukar det som arbeidsplass. Stort sett er folk svært nøgde, men ein del ønskte lengre

opningstider. Vi opnar no kl. 08 (ubemanna) på nokre bibliotek, og prøver ut korttilgang på Medisinsk

bibliotek. Det var også ønskje om fleire gruppearbeidsplassar, og det prøver vi å etterkomma i

komande ombyggingsprosessar.

27.04.2018

UNIVERSITETET I BERGEN

SIDE 16

Sjølvbetening

Alle bibliotekavdelingane våre

har fått nye utlåns- og

returautomatar. No kan lånarane

sjølv låne og returnera bøker,

og sjekke kva lån dei har. I

tillegg til rasjonalisering av den

daglege drifta, vert dette nyttig i

arbeidet med å leggja til rette

for utvida opningstider og

ubemanna skrankar.

Alarmportalane gjev signal

dersom bøkene blir tekne ut av

biblioteka utan å vera utlånte.

Dei har også personteljar, slik

at vi får besøksstatistikk.

27.04.2018

UNIVERSITETET I BERGEN

SIDE 17

FORMIDLING

UNIVERSITETET I BERGEN

Språkdagen 2017

I samband med Forskingsdagane i 2017 feira Universitetsbiblioteket saman med Det

humanistiske fakultet Den europeiske språkdagen 26. september med tema «verdiar». For

tredje år på rad vart ulike språk kort presenterte av forelesarar frå fakultetet. I år hadde vi

samla 12 forskjellige språk frå italiensk, tysk og arabisk til latin, gamalgresk og kinesisk.

Arrangementet retta seg spesielt mot elevar frå vidaregåande skular og studentar ved UiB.

UNIVERSITETET I BERGEN

Forteljingar fråsamlingane

Spesialsamlingane har denne hausten

laga 15 videoar om bøker og dokument

frå samlingane. Gjennom publisering på

Facebook og Youtube har desse

videoane fått eit stort publikum. Til

saman har filmane hatt meir enn 200 000

visingar. Samstundes har dei ført til auka

bruk av UBs Facebookside som har meir

enn dobla talet på følgjarar og

«likarklikk» i 2017. Videoane er

produserte med felles ressursar frå

Spesialsamlingane, der mellom anna

Skeivt arkiv og arkivets

livsminneprosjekt har stått for filming

og redigering.

27.04.2018

UNIVERSITETET I BERGEN

SIDE 20

Sykkel-VM

Sykkel-VM var den store hendinga i Bergen i 2017, og UB var med. Billedsamlingen

ved Spesialsamlingane samarbeidde med arrangøren Bergen 2017 og presenterte heile

våren fram til folkefesten fotografi og sykkeltekstar på arrangørens Facebookside.

Prosjektet kulminerte i ei vindaugsutstilling i Nygårdsgaten 5 under sjølve VM.

Utstillinga fekk eit stort publikum sidan startstreken for fleire av VM-arrangementa var

rett utanfor vindaugsgalleriet.

UNIVERSITETET I BERGEN

Jul med MARCUS

For å gjera portalen vår MARCUS

meir kjend, laga vi ein adventskalender

der små videosnuttar presenterte bilete

frå MARCUS på Facebook. Følgjarane

våre kunne svara på enkle spørsmål om

bileta.

Adventskalendaren vart ein stor

suksess. Vi nådde ut til nærare

440 000 brukarar, og videoane vart

totalt sett over 130 000 gonger. Det

kom inn bort imot 5 400 svar på

spørsmåla. Talet på søk i MARCUS

auka med 70% i løpet av den tida vi

presenterte kalenderen.

UNIVERSITETET I BERGEN

Skeiv utstilling

Skeivt arkiv var initiativtakar til og medarrangør av Noregs første utstilling om skeiv

historie i 2017. Utstillinga Skeivt uteliv opna 22. juni 2017 på Kulturhistorisk museum i

Oslo. Utstillinga hadde fokus på skeivt uteliv i perioden 1950-2017, og var initiert av

Skeivt arkiv i samarbeid med Kunstplass [10]. Over 11000 publikummarar var innom

utstillinga i perioden 22. juni-27. august. Opningsarrangementet, som vekte stort

engasjement og begeistring, hadde fleire enn 500 deltakarar. Utstillinga, som i hovudsak er

basert på arkivmateriale frå Skeivt arkiv, vandrar til Universitetsmuseet i Bergen

sommaren 2018.

UNIVERSITETET I BERGEN

ORGANISASJON

OrganisasjonsutviklingUniversitetsbiblioteket fullførte eit organisasjonsutviklingsprosjekt og ein omfattande omstillingsprosess som munna ut i ei ny organisering. Den nye organiseringa vektlegg bibliotekfunksjonane på tvers av biblioteka våre. Den dannar eit viktig grunnlag for å samordna og effektivisera tenester og leveransar, samt skapa rom for utvikling av nyskapande tenester som støttar opp om UiBs prioriterte strategiske område. Som ein del av organisasjonsutviklinga vert biblioteket for samfunnsvitskap og musikk og biblioteket for psykologi, utdanning og helse samlokaliserte. Dette vil styrkja det bibliotekfaglege miljøet for desse fakulteta. Arealutnyttinga vil òg verta betre. Vidare vert UBs økonomi- og HR-oppgåver sentraliserte for å bidra til ei effektivisering og standardisering av UiBs økonomi- og HR-funksjonar.

UBs organisasjonskart frå januar 2018

SamlingssikringUB har i ei årrekkje arbeidd med sikker oppbevaring av deieldre og verdifulle Spesialsamlingane. Dei siste åra har UB samarbeidd med Universitetsmuséet (UM) om arealutvikling og samlingar. I 2017 vart dette arbeidet utvida til eit større prosjekt om samlingssikring, koordinert av Eiendomsavdelingen. For UB innebar prosjektet utgreiingar av alle spesialsamlingsmagasin med tanke på klimatiske, byggtekniske og tryggingsmessige forhold. I desember sendte UB og UM sine forslag til praktisk sikringsarbeid til handsaming i UiBs styre. Forslaget ser på sikring i eit femårsperspektiv, og inneber store utbetringarav UBs ulike spesialsamlingsareal.

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN

Digital myldredag

UB var representert på den fyrste digitale myldredagen for tilsette ved UiB. UB hadde tre

eigne standar. I tillegg deltok UB på standen Den digitale studieadministrasjon. UB sine

profildoktorar tok pulsen på den digitale tilstanden til besøkande forskarar. Mange forskarar

nytta denne sjansen. MARCUS vart vist fram på eit stort kartbord, og PhD-portalprosjektet

presenterte sine planar for ei ny innleveringsløysing for doktorgradsavhandlingar.

UNIVERSITETET I BERGEN

STATISTIKK

Universitetsbiblioteket i tal2016 2017

Endring Endring

2016-2017 i %

Bestand elektroniske bøker 391 873 413 497 21 624 5,5 %

Bøker, trykte 1 070 904 1 113 128 42 224 3,9 %

Tidsskrift (unike titler) 28 991 26 380 -2 611 -9,0 %

Trykte 3 284 1 400 -1 884 -57,4 %

Elektroniske 25 707 24 980 -727 -2,8 %

Fysisk lån (ekskl. fornyelser) 75 880 73 314 -2 566 -3,4 %

Nedlastinger av elektroniske fulltekstdokument 2 724 971 2 799 040 74 069 2,7 %

Publikumsbesøk 606 068 620 053 13 985 2,3 %

Regnskap (i 1 000 kr.) 151 811 165 180 13 369 8,8 %

Årsverk 101,6 107,4 5,8 5,7 %

Besøk på hjemmesidene 584 776 652 236 67 460 11,5 %

Arbeids- og leseplasser på bibliotekene 1 024 1134 110 10,7 %

Antall kurs 263 227 -36 -13,7 %

Antall

deltakere på

kurs

4343 5100 757 17,4 %

Antall veiledningstimer 412 508 96 23,3 %

Antall formidlingsbidrag og vitenskapelige publikasjoner 67 62 -5 -7,5 %

Bibliotekets driftsutgifter 2017

Bruk av mediebudsjett 2008-2017

Bruk av budsjettmidlar2008-2017

Tilvekst av trykte bøker og periodika 2008-2017

UNIVERSITETET I BERGEN

1

Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

Arkivkode: 113.2 Styresak: 12/18

Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: 04.05. 2018

Økonomirapport for UB 1. tertial 2018 – mediekjøp og skeivt arkiv

Mediekjøp Inntekter er som budsjettert i 1. tertial. Det er kostnadsført 28,6 % av det budsjetterte beløpet på elektroniske abonnement på tidsskrift og databaser. Det er litt lavere enn budsjettert. Vi har ikke mottatt alle fakturaer for 1. tertial. Kostnadsført vil være i samsvar med budsjettert i 2. tertial. Det er kostnadsført 16,2% av det budsjetterte beløpet på elektroniske abonnement på bøker. Det er noen avtaler som ennå ikke er ferdigforhandlet. Kostnader som skulle vært ført i 1. tertial vil derfor komme i 2. tertial. Det er kostnadsført 39,5 % på enkeltkjøp bøker. Kjøp av bøker skjer hovedsakelig i 1. og 3. tertial. Kostnadsført er derfor i samsvar med budsjettert. Det er kostnadsført 51,9 % av det budsjetterte beløpet på trykte tidsskrifter. Endelig forbruk ventes å være omtrent i samsvar med budsjettert ved utgangen av året. Det er kostnadsført 70,3 % av budsjetterte utgifter til øvrige utgifter. Utgiftene i 2. og 3. tertial forventes å bli mye lavere. Økonomirapporten for 1. tertial viser samlet at det er et lite underforbruk i forhold til budsjettert. Prognose tilsier at kostnader vil være i samsvar med inntekter ved utløpet av året.

Skeivt arkiv Ubrukte midler fra 2017 kr 1.540.023 ble overført til 2018. Det er kostnadsført 32,5 % av det budsjetterte beløpet på lønn. Det er i samsvar med budsjettert. Det er kostnadsført 9,9 % av det budsjetterte beløpet til reiser, faglige konferanser m.v. Størstedelen av aktiviteten på denne posten er planlagt i 2. og 3. tertial. Det er kostnadsført 71,5 % av utstyrsposten. Det er i samsvar med budsjettert. Det er ikke kostnadsført utgifter til tilrettelegging av magasiner og lokaler. Mye av arbeidet er ferdigstilt og disse kostnadene vil bli ført i 2. tertial. Det er kostnadsført 31,2 % av det budsjetterte beløpet til kjøp av bøker/media. Det er i samsvar med budsjettert.

2

Det er ikke kostnadsført utgifter til utstilling og formidling. Budsjetterte utgifter er knyttet til en større utstilling i 2. tertial.

Det er kostnadsført 2,5 % av det budsjetterte beløpet til andre driftsutgifter. Det meste av budsjetterte utgifter kommer i 2. og 3. tertial. Økonomirapporten for 1. tertial viser samlet at det er underforbruk i forhold til budsjettert. Prognose tilsier at kostnader vil være omtrent som budsjettert ved utløpet av året.

Regnskap 1.tertial 2018 for mediekjøp ved Universitetsbiblioteket

Budsjett 2017

Regnskap

1.tertial 2017

Forbruk

1.tertial

2017, %

Budsjett

2018

Regnskap

1.tertial

2018

Forbruk

1.tertial

2018, %

Bevilgning 46 123 000 16 538 000 35,9 % 49 384 000 16 207 000 32,8 %

Tilskudd Uni Research og Helse Bergen 6 695 710 2 231 903 33,3 % 6 786 000 2 262 000 33,3 %

Andre eksterne innt. - - - -

Interne tilskudd 560 000 312 126 55,7 % 280 000 180 000 64,3 %

Inntekter 53 378 710 19 082 029 35,7 % 56 450 000 18 649 000 33,0 %

Elektroniske abonnement, databaser 47 900 000 11 993 922 25,0 % 49 950 000 14 267 917 28,6 %

Elektroniske bøker, abonnement 1 870 000 126 723 6,8 % 2 000 000 324 142 16,2 %

Enkeltkjøp bøker 3 000 000 1 383 283 46,1 % 3 000 000 1 184 846 39,5 %

Bøker øremerket juridiske fag 300 000 - - -

Trykte tidsskrifter 850 000 417 032 49,1 % 1 000 000 519 247 51,9 %

Elektronisk arkivtilgang (backfiles) - 2 894 - 2 905

Øvrige utgifter til mediekjøp 300 000 70 915 23,6 % 500 000 351 251 70,3 %

Sum kostnader 54 220 000 13 994 769 25,8 % 56 450 000 16 650 308 29,5 %

Overført fra året før - - - -

Resultat -841 290 5 087 260 - 1 998 692

Regnskap 1.tertial 2018 for Skeivt arkiv

Budsjett

2017

Regnskap

1.tertial 2017

Forbruk

1.tertial

2017, %

Budsjett

2018

Regnskap

1.tertial

2018

Forbruk

1.tertial

2018, %

Bevilgning statsbudsjettet 5 000 000 5 000 000 34,4 % 5 158 000 1 719 333 33,3 %

Inntekter 5 000 000 5 000 000 34,4 % 5 158 000 1 719 333 33,3 %

Lønn 4 290 000 1 348 042 36,4 % 4 800 000 1 561 203 32,5 %

Reise, faglige konferanser mm 704 970 49 206 7,0 % 500 000 49 439 9,9 %

Utstyr 600 000 169 539 11,9 % 100 000 71 487 71,5 %

Tilrettelegging av magasiner og lokaler 850 000 0,0 % 400 000

Innkjøp bøker/media 100 000 32 111 31,2 % 100 000 31 216 31,2 %

Utstilling/formidling 895 300 0,0 % 350 000

Andre driftsutgifter 281 000 36 140 4,0 % 448 023 11 160 2,5 %

Sum kostnader 7 721 270 1 635 038 22,3 % 6 698 023 1 724 505 25,7 %

Overført fra året før 2 721 270 2 721 270 1 540 023 2 721 270

Resultat - 6 086 232 - 2 716 098

Forslag til vedtak:

Styret tar økonomirapport for UB første tertial 2018 for mediekjøp og skeivt arkiv til orientering.

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

Arkivkode: 113.2 Styresak: 13/2018

Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: 4.05.2018

Prosjekt Akademisk skrivestøtte ved UiB: status

Løypemelding for skrivestøtteprosjektet Bakgrunn

I Utdanningsutvalgets sak 30/17, "Oppfølging av akademisk skrivestøtte ved UiB" ble det etablert et samarbeidstiltak der et utvalg av fakultet, sammen med UB og SA ble gitt i oppgave å høste erfaringer og foreslå modeller for fysisk og digital skrivestøtte på UiB. UB har rolle som koordinator. Prosjektet er sammensatt av en prosjektgruppe, en rådgivende ressursgruppe og en styringsgruppe. Prosjektets første mål er å utvikle og implementere piloter i fag ved to fakultet i samarbeid med UPED og som bygger på tidligere tiltak ved UiB. Pilotene er satt til høstsemesteret 2018. Prosjektets endelige mål er å legge til rette for deling av metoder, verktøy og erfaringer for å inkludere akademisk skriving som læringsutbytte og læringsaktivitet i studieprogram; en digital verktøykasse som gjør det lett for faglærere å bringe inn akademisk skriving i undervisning. Status

Prosjektgruppen hadde sitt første møte 04.01.18, og møtes annenhver uke. Fagene biologi og geografi stiller som piloter. Dette er fagmiljø som allerede arbeider med å utvikle opplegg for akademisk skriving i undervisning. De første møtene har gått til å konkretisere mål og høste erfaringer. Vi har tatt utgangspunkt i rapporten "Helhetlig og kontinuitetsbærende skriveundervisning ved Det humanistiske fakultet" (2008) som anbefaler en modell for hvordan skriving kan implementeres gjennom studieløpet i et fag. Her vektlegges øvelse, progresjon og repetisjon. Under prosjekttiden er Office365 blitt lansert som et verktøy som kan integreres med MittUiB for tilbakemelding på tekst, noe som åpner for digitale skrivegrupper som læringsaktivitet. Med dette som bakgrunn arbeider prosjektgruppen mot modeller hvor skriverelaterte læringsutbytter brytes ned i moduler hvor vurderingskriterier er tydelige for studenter og lærere. For hver modul vil det produseres en kortfattet innføring/e-læringsprodukt, for eksempel i videoformat, som kan benyttes i omvendt undervisning, eller som opplæring av studentveiledere som skal gi tilbakemelding på tekst. I tillegg vil forslag til øvingsoppgaver knyttes til hver modul. I pilotemnene vil slike innføringer brukes i undervisning på to ulike måter. I bio-emnene vil innføringene utgjøre (del av) opplæring for betalte studentveiledere som skal gi tilbakemelding på tekst. I geo-emnene vil innføringen gis til alle studentene i emnet, som utgangspunkt for tilbakemelding på medstudenters utkast i online-skrivegrupper fasilitert gjennom MittUiB. Neste steg er å fordele produksjon av modulene i prosjektgruppen, hvor UB vil se nærmere på den delen som dreier seg om kildebruk, henvisning og referanser, og sette disse sammen et kort kursopplegg for pilotene.