Embed Size (px)
Citation preview
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPEIJGE FAKULTET
MØTEREFERAT
Møte i: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 24. oktober 2011Møteleder/referent: Age Danielsen/Ashild Strømmesen Arkivref.: 201 1/3 ASSO32/MØTEBOK
Til stede:Age Danielsen, styrelederMarit Lind, nestlederAshild Fause, representant for vitenskapelige ansatteEHisiv B. Mathiesen, representant for vitenskapelige ansatteEva Sjøttem, representant for vitenskapelige ansatteGunbjørg Svineng, vararepresentant for vitenskapelige ansatteRandi Olsen, representant for teknisk administrativt ansatteSvein Are Tjeldnes, representant for teknisk administrativt ansatteAnita Iversen, representant for midlertidig vitenskapelig ansatteCathrine Finvâg, studentrepresentantAbubakar A. AU, studentrepresentantCecilie Hartvig, studeritrepresentant
Forfall:Ole Petter Rekvig, representant for vitenskapelige ansatteMartin Eisemann, representant for vitenskapelige ansatte?Jan Abel, vararepresentant for vitenskapelige ansatte
Møtet startet med presentasjon av Magne Arve Flaten om “Your brain is our business”. Fakultetsstyrettakket Flaten for en interessant presentasjon.
FS HELSEFAK 43-11 MØTEINNKALLING OG SAKSLISTE(ephorte 2011/3)
Møteinnkalling og saksliste ble godkjent.
FS HELSEFAK 44-11 REFERAT OG ORIENTERINGSSAKER
Referat fra fakultetsstyremote 22. september 2011
Referatet ble godkjent
økonomirapport per 30. september 2011
Referat fra felles utdanningsutvalg med UNN
Det ble bemerket at utdanningsutvalget bare er rádgivende, og at beslutninger tas i felles ledermøtemellom Helsefak og UNN.
Referat fra mote om muligheten for a etablere en idrettshogskoe ved Universitetet i Tromsø
NO-9037 Tromsø [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Styret takket for orienteringen.
Opprettelse av studie i ernringsfysioIogiPlanene om opprettelse av et nytt studie I ernringsfysioIogi ble positivt mottatt. Styret forutsetter atfakultetet I samarbeid med rektor og universitetsdirektør arbeider for at studiet kan finansieres.Nvrende kostnadsrammer og studiefinansiering tilsier at UiT ma tilføres midler utenfor rammen føroppstart.
Prioritering av rekrutteringsstillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet for 2012 og 2013Styret ba om kriterier for prioritenng av stipendiatstillinger settes pa sakslisten for vársemesteret 2012 itilsiutning ti behandlingen av fakultetets forskingsm&ding.
FS HELSEFAK 45-11 UTDANNINGSMELDING FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET(ephorte 2011/1613)
Innstilling til vedtak:1. Faku[tetsstyret godkjenner utdanningsmeldinga for Det helsevitenskapelige fakultet for
studlearet 2010/2011 med de merknader som fremkom I møtet2. Fakultetsstyret ber dekan klargjøre hva som menes med synergieffekter I studietilbudene, og
utrede I hvilken grad synergieffekter kan utnyttes for faglig gevinst og effektivisering.3. Fakultetsstyret ber seksjon for utdanningstjenester utrede mulighetene for a gjøre bruk av
Ephorus obligatorisk I forbindelse med alle skriftlige innieveringer.4. Fakultetsstyret bed seksjon for utdanningstjenester holde fokus pa kvalitetssystemet, med
spesiell vekt pa oppfølging av evalueringer.5. Fakultetsstyret tar de tre notatene vedrørende rekruttering tI etterretning og ber fakultetet ha
fokus pa rekruttering srlig for studieprogram som har ledige studieplasser.
Nestleder Marit Lind foreslo endringer I vedtaksteksten og følgende vedtak ble enstemmigvedtatt:
1. Fakultetsstyret godkjenner utdanningsmeldinga for Det helsevitenskapelige fakultet for studieâret2010/2011 med de merknader som fremkom I møtet. Utdanningsmeldingen bør innarbeides som enfast del av fakultetets virksomhetsstyring.
2. Fakultetsstyret ber dekan klargjøre hva som menes med synergieffekter I studietilbudene, og utrede Ihvilken grad synergieffekter kan utnyttes for faglig gevinst og effektivisering.
3. Fakultetsstyret berseksjon for utdanningstjenester utrede mulighetene for a gjøre bruk avkontrolisystemer I forbindelse med skriftlige innieveringer.
4. Fakultetsstyret ber fakultetet etablere et robust system som sikrer at evalueringer gjennomføres ogfølges opp pO en god, forpliktende og systematisk mOte. Oppfølgingstiltak skal tas inn i Orspianer ograpporteres p011k linje med andre tiltak.
5. Fakultetsstyret tar de tre notatene vedrørende rekruttering til etterretning og ber fakultetet ha fokusp0 rekruttering.
6. Fakultetet bes om 0 vurdere de ulike styringsordningene for studiene ved Dee helsevitenskapeligefakultet.
Merknad:Styret takket Anita Guibrandsen, studieleder ved sykepleierutdanning for hennes presentasjon avutfordringer knyttet til studielederrollen. Fakultetet har tre ulike ledelser av studier og styret ba om atdet vurderes hvordan disse Iederfunksjonene skal innplasseres I organisasjonen.Styret ba om at det vurderes egne styremøter med fokus pa utdannings- og forskingsmeldingen.Styret ønsket en mer fokusert melding til neste ar og ba om at kvaliteten pa meldingen vurderes samtom ressursene kan utnyttes pa en bedre mate. Fakultetet ble bedt om a vurderejevnlig eksternevaluering av studieprogrammene.
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
FS HELSEFAK 46-11 INNSTILLING OM REVISiON AV MEDISINSK STUDIEPLAN(ePhorte 2011/4310)
Innstilling til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner at det reviderte studieprogrammet for medisin skal bygge pö følgendeprinsipper foreslôtt I lnnstilling om medisinsk studieplan av august2011:
a) Store, integrerte emnerpO ett eller to semestreb) Inndeling av emnene I tematiske delemnerc) lntegrasjon av biomedisinske, kilniske og samfunnsmedisinske fag ide tematiske
delemnened) Prinsippet om spiraIIringe) Desentralisertpraksis for alle studenteri 5. studiedr
Kllniske rotasjoner 16. studieOr, men med økt vekt pc praksis I primrheIsetjenesteng) Kilniske problemstillinger/presentasjon som utgangspunktet for a definere pensum og som
utgangspunkt ford definere varighet av delemneneh) Case-basert Iring som en viktig pedagogisk tiinrming til stoffetI) Vekt pa studentaktiviserende undervisning gjennom studietj) Tydelige lringsmdl og kompetansekrav mht basalmedisinske, kilniske og
samfunnsmedisinske kunnskaper og ferdigheterk) Tydelige lringsmdl og oppIring I vitenskapelige kompetanse pa mastergradsnivdI) Bedre student-l.rerkontakt gjennom basisgrupper (studentgrupper) som erfaren lege som
mentorm) Opplring I leder- og veilederroilen gjennom veiledet fadderundervisningn) Oppiring I flerfaglig samarbeid gjennom samhandling I praksiso) Mer praksiserfaring fra nye praksisarenaer I primer- og spesialisthelsetjenesten
2. Oppstart av revidert studieprogram er høsten 2011, forutsatt at:a) Studieplan med emnebeskrivelse som tilfredsstiller U1T og NOKUTs krav er godkjent av
Programstyret for medisin innen 1- april2012.b) Undervisningsplan for de tematiske delemnene I MED- 100 foreligger og er godkjent av
Programstyrene for medisin og odontologi innen 1. april2012.c) Undervisingsplan for 1. studiedr for de Iangsgdende delemnene I Legerollen, Pasientmøte
og Vitenskapelig kompetanseutvikling foreligger og er godkjent av Programstyret formedisin innen 1. april2012.
3. I pdvente av MH II ber Fakultetsstyret om at dekanen arbeider for provisoriske løsninger fordoppfijlle de økte rombehov for studentaktiviserende undervisningsformer som studieprogrammetmedfører.
4. Fakultetsstyret bed dekanen om a videreføre arbeidet med økt desentralisering av studiet silk deterskissert I innstiilingen.
5. Fakultetsstyret s/utter seg til prosjektorganisering av impiementeringsarbeidet silk deter foresidtt Isaksfremiegget.
6. Fakultetsstyret forutsetter at implementeringen av den nye studieplanen skal skje innenforeksisterende undervisningsressurser ved 1KM, 1MB og ISM I henhold til virksomhetsanaiysen av mai2011 supplert med prosjektmidier innenfor de strategiske mid/er som tilde/es prodekan utdanningmedisin og odonto/ogi med ndvrende budsjettmodeil.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Merknad: Styret takket for det store arbeidet som er gjort med revision av medisinstudiet. Styret erinnforsttt med utfordringene knyttet til implementeringen og ba am a bli holdt Iøpende orientert omfremd riften.
3
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
FS HELSEFAK 47-11 OPPNEVNING AV NY EKSTERN VARAREPRESENTANT TIL INSTITUTTSTYRETVED INSTITUTT FOR HELSE-OG OMSORGSFAG(ePhorte 2009/2703)
Forslaç til vedtak:Fakultetsstyret ved Det helseviten5kapelige fokultet oppnevnte Cato Johansen som vararepresentant frakommunehelsetjenesten til instituttstyret ved Institutt for helse- og omsorgsfag. Funksjonsperioden er framt113 1.7.2013.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
FS HELSEFAK 48-11 STUDIEPROGRAMPORTEFØUEN - FASTSETTING AV OPPTAKSRAMMER OGMALTALL FOR STUDIEPOENGSPRODUKSJON 2012/2013
Forsiag til vedtak:Fakultetsstyret godkjenner studieprogramporteføljen 2012/2013 for Det helsevitenskapelige fakultet forstudieOret 2010/2011 med de merknader som fremkommer I møte.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Merknad: Fakultetsstyret ba om at det fortsatt arbeides offensivt I rekrutteringsarbeidet og at fagligeog administrative synergier utnyttes best mulig.
FS HELSEFAK 49-11 DISKUSJONSSAK VEDRØREENDE OPPRETTELSE AV MASTER I SYKEPLEIE OGVIDEREFØRING AV TO STUDIERETNINGER INNEN MASTER I HELSEFAG
Forsiag til vedtak:
1. Faku[tetsstyret ber dekanen I samarbeid med IHO om arbeide videre med saken Ut I fra deføringer som ble gitt i møtet silk at den kan legges fram som vedtakssak I nestefaku Itetsstyremøte.
2. Fakultetsstyret ber IHO om a hente Ut faglige synergier med kompIementre emner ved annenmasterutdanning. Dette gjelder srIig synergier I samarbeid med de andremasterprogrammene I helsefag.
Merknad: Utvikling og etablering av masterstudier for de tradisjonelle 3-ãrige helsefagutdanningeneved IHO er en politisk prioritert utdanningssak I det nye fakultetet Ut fra føringer I fusjonsprosessen.Styret gjorde ingen vedtak I saken som ogsâ ble fremlagt som en diskusjonssak. Styret ba om etsaksfremlegg hvordan det skal finnes økonomisk handlingsrom for alle de tre masterstudiene. Videreforutsetter styret om at fakultetet samordner dette med instituttets egen budsjettprosess og atnødvendige faglige og administrative synergier tas mellom masterutdanningene. Hvis dette ikke ermulig sá bes instituttet om a prioritere studiene pa basis av de samfunnsmessige behovene. Dekanenble bedt om a delta pa neste instituttstyremøte pa Institutt for helse- 09 omsorgsfag.
Styret mener at det Ut I fra de foreliggende økonomiske forhold finnes rom for a beholde ailemasterstudiene med den kostnadsrammen som ble skissert i saksfremlegget. Styret ønsker a bhforelagt en egen vedtakssak I forbindelse med endelig budsjettbehandiing for 2012. lnstituttleder vedIHO ble bedt om a henvende seg iii fondet for fysioterapeuters videre- og etterutdanning for drøftemuligheten for overgangsordninger ved videreføring av studiet. Styret forutsetter at det hentes Uttverrfaglige synergieffekter før saken presenteres for fakultetsstyret pa styremøte den 7.desember2011.
4
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
FS HELSEFAK 50-11 ETABLERING AV BIOBANK I FARMASIKJELLER
Forsiag til vedtak:
Fakultetsstyret s/utter seg til prosjektplanen innenfor den skisserte kostnadsrammen.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
FS HELSEFAK51-11 EVENTUELT
• Styrets strategiske rolle og utsendelse av sakspapirerDekanen orienterte om bakgrunnen for utsending av sakspapirene ti møte. Styret ba om at detpresenteres kortere saksfremlegg med forsiag til vedtak pa maks to sider i saker somfremlegges for styret. Større saksdokumenter som for eksempel forsiag til utdanningsmeldingma ogsà ha et eget sammendrag.
• HelseteknologiStyreleder Age Danielsen ba styret vurdere det fremtidige behovet for økt medisinskteknoIoginnenfor heisefagene. Det bie fremmet forsiag om a utrede muligheten for a lage et fellesstudietlibud i bachelor-og masterutdanning om medisinskteknoiogi I samarbeid medHøgskolen i Narvik (HIN) og andre fakultet ved Universitetet I Tromsø.Styreeder Age Danieisen vii presentere ønsket fra Det helsevitenskapeiige fakultet forhøgskoiestyret ved Høgskolen i Narvik. Dekanen ble bedt om forankre dette hosuniversitetets ledelse og undersøke muligheten for et felles studieiøp innenfor medisinskteknologi, gjennom a nedsette en arbeidsgruppe I samarbeid med HIN, som skal utrede saken.Nasjonait senter for telemedisin senter og NT-fak bør inviteres til delta i arbeidsgruppen.Styret ba om a fâ saken presentert pa styremøte 7. desember for vedtaksbehandling.
Tromsø, 24.10.2011
Age Dan lelsenstyreleder
Arnfinn Sundsfjorddeka n
5
DEN NORSKELEGEFORENING
Avtale mellom Universitetet i Tromsø (UiT), Dethelsevitenskapelige fakultet og Den norske legeforeningvedrørende kurs i legers videre- og etterutdanning
1. Formtilet med avtalenDenne avtalen regulerer samarbeidet mellom Legeforeningen (DnII) og Dethelsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) vedrørende kursvirksomheten ilegers videre- og etterutdanning. Rammeavtalen regulerer rolle- og arbeidsfordeling mellomDnlfog UiT, samt økonomiske betingelser og ansvarsforhold.
2. Funksjonsdeling og samarbeidKursvirksomheten knyttet til legers videre- og etterutdanning ved UiT er et samarbeid mellomDnIf og Det helsevitenskapelige fakultet.
Legeforeningen skal fortløpende ha oversikt over de kurs i videre- og etterutdanning av legersom det kan vre aktuelt a gjennom±re ved UiT, slik at UiT kan utarbeide et tilpassetkurstilbud. Legeforeningens behov innmeldes til UiT innen 15. juni âret forut for kursâret.
UiT skal ha det faglige og pedagogiske ansvaret for kurstilbudet i samarbeid medLegeforeningens spesialitetskomiteer.
Partene samarbeider om a utvikle det faglige og pedagogiske innholdet i kursene gjennom etstedlig “Kursutvalg for legers- videre etterutdanning”. Kursutvalget skal vre sainmensatt avrepresentanter fra Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT og en representant fraLegeforeningen.
Legeforeningens spesialitetskomiteer utpeker medisinsk miljø til a arrangere de forskjelligeobligatoriske kurs som følger av spesialistreglene. Dette gjøres i henholdtil en utarbeidet rulleringsplan for de obligatoriske kurs, hvor det er taft hensyn til behov forfrekvens m.v. Det fagmiljø som har raft ansvar for arrangering av et kurs, nedsetter enkurskomite. Kurskomiteen utarbeider og fremmer overfor Legeforeningen og UiT program ogbudsjett for kurset. Kursene vurderes i Kursutvalget ved fakultetet. Kursutvalget vurderer cmkurset aksepteres i fakultetets kursportefølje Ut fra faglige, pedagogiske og økonomiskeaspekter Vedkommende spesialitetskomite(er) vurderer faglig godkjenning av kurset.
Legeforeningens kurskoordinator ved UiT skal i samarbeid med spesialitetskomiteene havurdert behovet for obligatoriske kurs- herunder volum, frekvens, rullering mellomfakultetene, at det ikke blir kurskollisjoner innenfor fagomrâde med videre. Eventuelleforeslâtte valgfrie kurs, vurderes nøye av Kursutvalget ved UiT Ut fra samme prinsipper. Detskal I tillegg vurderes om kurset er nødvendig a avholde, sett i relasjon til kursvirksomhetentotalt bade ved eget fakultet, ved de andre fakultetene og kursvirksomheten i regi av organer iLegeforeningen
Legeforeningen skal ha ansvar for arbeidsoppgaver knyttet til utlysing, registrering ogadministrasjon av deltakeme pa de avtalte kurs. Utgifter knyttet til dette dekkes avLegeforeningen. UiT stiller til râdighet uteri utgifter for kursvirksomheten lokaler, utstyr mysom er nødvendig for a gjennomføre kursene pa en god pedagogisk mate. Dette er i trad medtidligere praksis
3. økonomiFra og med ikrafttredelsesdatoen for denne avtalen, brer Legeforeningen det økonomiskeansvaret for praktisk gjennomføring av kursene knyttet til legers videre- og etterutdanning vedUiT. Regnskapet for gjennomføring av kursene inngâr I regnskapet for Den norskelegeforening.
Legeforeningen forestár honorering av foredragsboldere i henhold til Legeforeningensvedtatte satser, og sørger videre for innkreving av kursavgift, utstedelse av kursbevis my.
4. OpptakLegeforeningen er ansvarlig for seleksjon av søkere til kursene basert paspesialistutdanningenes krav til forutgäende utdanning og praksis.
5. Ikrafttredelse og opphørAvtalen trer i kraft med virkning fra 1.10. 2011.
Denne avtalen kan sies opp skriftlig av hver av partene. Oppsigelsesfiist er seks máneder.
Stedogdato: 0*.’ 3’’q_ti.
T
ForUeteHT
Arnfimn Sundsfjord Geir RuseDekanus Genera1sekretr
For
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET H ELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
Orienteringssak
Ti I: Faku ltetsstyret ved Helsefa kMøtedato: 07.12.11Arkivref.: 2010/2209 ARY0O2/21 1
Orientering om bemanningsplan fase II
Bakgrunn for saken
Bemanningsplan fase II for Det helsevitenskaplige fakuitet ble lagt fram som en orienteringssak forfakultetsstyret (ES) I mal 2011. Styret takket for orienteringen, og ba om a fâ presentert et skjematiskutdrag fra bemanningsplanen for det enkelte institutt. Styret ønsket ogsa a se pa synergieffektenemellom instituttene pa fakultetet, og ønsket at det fokuseres spesielt pa rekrutteringsproblemene.Eakultetsstyret bemerket videre kvalitetsforskjellene I planene for det enkelte institutt og bafakultetet følge opp presisjonsniváet for de institutt dette gjaldt.
Droftelse
Eakultetsadministrasjonen har vurdert at det ikke er formalstjenlig med en ny bestilling tilinstftuttene for heve kvaliteten. En kvalitetsheving foreslas tatt inn I et noe mer langsiktig arbeidmed videreutvikling av bemanningsplanene ved de enkelte enhetene. Dette vii vre tema bla Idialogmøter med det enkelte institutt.
Nederifor følger oversikt over alders og kjønnsfordelingen I faste førstestillinger, bistillInger 09
stipendiat 09 postdoktorstillinger ved fakultetet. Vedlagt følger i tillegg tabeller overforskningsgrupper / utdanningsenheter ved de enkelte institutt, med fordeling pa kjønn, aIder 09
stilling. Tallene er hentetfra lønns- 09 personalsystemet PAGA pr 31.10.11 og det ma tas forbehold atdet kan foreligge fell registreringer.
Faste førstestillinger
Kvinner Menn SUM % kvinner % menn Gj.alder kvinner Gj.alder menn
FØrsteamanuensis 34 25 59 57,6 % 42,4 % 48,3 50,2
Professor 25 61 86 29,1 % 70,9 % 54,3 59,1
Totalsum 59 86 145 40,7 % 59,3 %
Bistil linger
Kvinner Menn SUM % kvinner % menn Gj.alder kvinner Gj.alder menn
Professor II 7 58 65 10,8 % 89,2 % 55,6 59
FØrsteamanuensis II 31 42 73 42,5 % 57,5 % 49,7 49,5
Amanuensis II 2 7 9 22,2 % 77,8 % 40,5 51,4
40 107 147
N0-9037 Tromsø• [email protected]• http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Stipendiater og postdoktorer
Kvinner Menn SUM % kvinner % menn Gj.aIder kvinner Gj.alder menn
Stipendiat 77 41 118 65,3 % 34,7 % 36,4 34,2Postdoktor 16 12 28 57,1 % 42,9 % 38,9 40,5
Nár det gjeider synergieffekter 09 rekrutteringsprobiemer, er planene for de enkelte instituttgjennomgtt og samlet I tabelien nedenfor. Silk fakultetsadministrasjonen vurderer det, er detnaturlig av synergier knyttet tIl bade forskningsaktivitet og undervisning tas videre avforskningsgruppeledere I fagenhetsieder, instituttiedere og faglig ledelse pa fakultetsniva. Tabeliennedenfor viser kun hva instituttene seiv har sagt om samarbeid innen undervisning 09 rekruttering Ibemanningspian fase Ii.
Institutt Rekruttering Synergieffekter I fagligsamarbeid
I KO Har utfordringer med rekruttering og har snitt 6 vakante stillinger pr âr — Samarbeid med 1KM, 1MB og ISM om de
spesialitetene varierer (kariologi, periodonti og protetikk spesielt). Instituttet to første ârene i tanniegeutdanningen.
søker a finne kandidater før utlysing. Fokus pa dekke undervisningsbehov har
ført til mindre tid til forskning. Fyller NOKUT krav med over 50% med
førstestillingskompetanse og antall professorer (tarinlegeutdanningen).
Tannpieierutdanningen oppfyiler ikke krav til andel med
førstestillingskompetanse og heiler ikke 25 % professorer. Forventer flere
pensjonsavganger (11) de neste 5 àrene som øker behovet for nyrekruttering.
I FA Har Pt minimum 25% professorer blant fast vitenskapelige ansatte og har 8 av
17 farmasøyter i faste stillinger (ma ha minst 50%, ref NOKUT). Ved
nyrekrutterir,g framover vii instituttet ha fokus pa a fa farmasøyter I faste
stillinger, og bør ha minst 1 professor til (opprykk eller nyansetteise) i Iøpet av
3 ár. Forventet 3 pensjonsavganger innen 5 âr.
ISM I Iøpet av neste 8 âr vii 12 faste vitenskapelige nâ pensjonsalder (sentrale Samarbeid med 1MB og KM om
personer), (aIImennmedisin, epidemiologi og helsetjenesteforskning spesielt). medisinstudiet
Venter større avgang fra undervisriingsstillinger og pa noen omráder vii
egenrekruttering sikre erstatning av nøkkelpersonell. Behovet for veiledning
vii øke framover, p.g.a god tilgang pa stipendiater og det vii vre knapphet pa
silk kompetanse I noen ârframover. NOKUT’s kraver ivaretattved ISM (studier),
men avventer NFR-evaluering.
iHO Lyst ut flere vitenskapelige stillinger de siste âr, men opplever vansker med fa
kvalifiserte søkere (tilsetter ofte som høyskoIeIrere). Fâ elier ingen søkere
ogsâ pa stipendiatstiiiinger. Blant de best kvaiifiserte vitenskapelige ansatte
ventes flere pensjonsavganger de neste ârene. ønsker satse pa
førsteiektorkvaIiflseringsiøp, stipendiatstillinger og rekruttering av egne
studenter (timeIrere, masterutdanning og til dr.grad), riettverksbygging I
praksisfeitet og økt satsning pa postdoc. stillinger. Rekrutteringen til første- og
toppstillinger ved HO scm blir ledige elier som nyopprettes, anses som god
pga antailet nâvrende stipendiater. Trenger økning av antall med
førstestiliings- og toppstiliingskompetanse for a tilfredsstiile NOKUT krav.
1KM I en ti ârs periode vii 11 faste vitenskapelige ha oppnâdd pensjonsaider pa 67, Samarbeid I medisinstudiet, og farmasi
og det ma innen noen av disse omrâdene forventes a vre vanskelig a og odontologistudiet.
rekruttere kvaiifisert personeil. Den største utfordringen na er a ha et godt
grunniag for a vurdere bemanningsbehovet ref. revidering av medisinsk
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
studiepian.
I flere forskningsgrupper og fagenheter forventes det pensjonsavgang i
sentrale vitenskapelige stillinger de neste rene. Generell utfordring a fornye
den vitenskapelige staben og rekruttere forskere med spesiell kompetanse
som kan inspirere til fly aktivitet og tiltrekke seg studenter fra eksterne
nstitusjoner.
Generell mangel pa psykologer i landsdelen. økt antall studieplasser pa
profesjonsstudiet medfører behov for nye stillinger. Rekrutteringsstrategi
framover vii ha mer fokus pa forskningsstrategiske satsninger, mer enn behov
for spesifikk undervisningskompetanse. PS oppfyller pr NOKUT’s krav om
minst 50% førstestillingskompetanse og andel professorer. M ha fokus pa
rekruttering av nye professorer og kompetanseheving I eksisterende stillinger.
Avgang som følge av pension vurderes som handterlig, men
utviklingspsykologi mest sarbart fagomrade.
Mye undervisning pa
nstituttovergripende studieprogram
(medisin/tannlege). 5 egne
studieprogram. Bidrar ved en rekke
emrier og studier ved andre institutt
(farmasi, psykologi, fysioterapi,
radiograf, tannpieie etc)
Forsiag til vedtak:
Fakultetsstyret tar saken til orenterng
Tom Mikalsenfakultetsdirektør
Saksbehandler: Ann-Sofie Rydningen, leder Seksjon for personal- og økonomitjenester og rádgiverHarald Lind
Vedlegg:
Tabelier
Troi 8.11.2011
deka n
3
Notat – NFR evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig
forskning i 2011
Evalueringen er gjennomført av 7 paneler;
1. Botaniske, zoologiske og økologiske fag
2. Fysiologiske fag
3. Molekylærbiologiske fag
4. Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
5. Klinisk medisinske fag (utvalgte disipliner)
6. Samfunnsmedisin og helsefag
7. Psykologi og psykiatri
Grunnlaget for evalueringen:
Egenvurdering fra institusjonene og forskningsenhetene (med kort CV på individnivå og
publikasjonsliste på forskningsenhet/-gruppenivå)
Bibliometrisk analyse (nasjonale indikatorer og internasjonale sammenligninger,
institusjonsanalyser)
Presentasjon for panelene i høringsmøter (vekt på SWOT-analyse)
Omfanget på evalueringen inkluderer fagmiljø ved 8 universiteter, 6 universitetssykehus, 4 høyskoler,
13 forskningsinstitutter, 3 vitenskapelige museer, 5 andre enheter knyttet til universitetene.
Inkluderer 387 forskningsenheter/-grupper og nær 4400 CV-er.
Den overordnede evalueringskomité har kommet med en rekke anbefalinger hvor de viktigste er (jf.
Executive summary):
En større del av finansieringen av biomedisinsk forskning burde være tilgjengelig for
forskerinitierte prosjekter, parallelt med en reduksjon i de tematiske forsknings-
programmene. Forskningsrådet burde også reservere egen finansiering for unge forskere.
Forskere bør oppmuntres til å søke EU, NIH og annen internasjonal finansiering, noe som
bidrar til internasjonalisering av norsk forskning
For å gi bedre muligheter for de kommende generasjonene av forskere burde det etableres
flere postdocstillinger, karriereveier for postdocs og flere “mellom-karriere” stillinger. De
eksisterende doktorgradsprogrammene på flere av universitetene bør utvides.
Institusjonenes basisfinansiering må i større grad kunne brukes strategisk
Stimulere til økt samarbeid for å oppnå kritisk masse. Sikrer samtidig flerfaglighet.
Nye metoder for datahåndtering. Portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske
data bør vurderes.
Bedre integrering mellom instituttene og universitetene
Spesifikke funn ved Helsefak fra panelene:
Grade Group
Excellent Systems epidemiology (ISM)
Very good/excellent Epidemiology of chronic diseases (ISM)
Very good Hematology (IKM),
Immunology (IMB),
Molecular cancer (IMB)
Good/very good Cardivascular (IMB),
Gastroenterology (IKM),
Health and social psycol (IPS),
Good Med Pharmacol and Tox (IMB),
Vasc. Biology (IMB),
Molecular pathology (IMB),
RNA and transcriptome (IMB),
Host-microbe (IMB),
Atheroscl. (IKM),
NST (IKM)
Affective and cognitive nc (IPS),
Mental ehealth (IPS/NST),
General practice (ISM)
RKBU FG
Fair/good Tumour Biol (IMB)
Metabolic and renal diease (IKM)
Translational Cancer research (IKM/IMB),
Bone, joint (IKM),
Gastrointestinal surgery (IKM),
Anesth/critical care (IKM),
Psyciatric FG, (IKM)
Clinical dentistry (IKO),
Fair Cognitive psychol (IPS),
Pediatrics (IKM),
Clincal Cardiovasc (IKM),
Women’s Health and perinatology (IKM),
Arctic health (ISM),
Health services (ISM)
Weak FG Individual, Institution and Society (IHO)
Foreløpig vurdering
NFR evalueringen viser til en del strukturelle utfordringer i vårt miljø knyttet til ivaretakelse og
videreutvikling av infrastruktur til forskning, fragmentering av og manglende kvalitet på deler av vårt
forskningsmiljø, mangelfull internasjonalisering og utfordringer i grensesnittet til
Universitetssykehuset Nord-Norge. Dette må fokuseres i oppfølgingen av evalueringen.
Videre viser evalueringen flere svært sterke forskningsmiljøer i helsefaglig forskning. De to
forskningsmiljøene som har fått best vurdering (Excellent og very good/excellent) hører hjemme på
ISM og Helsefak er stolt over de to miljøene som begge har epidemiologisk og translasjonsforskning
som tema basert på store befolkningsundersøkelser. Det er viktig at disse miljøene sikres ressurser
og nødvendig infrastruktur til å fortsette sine viktige og vellykkede satsinger.
Likeledes er det seks forskningsgrupper som får karakteren ’Very good eller good/very good”; to
miljø ved IKM, tre ved IMB og et ved IPS. Disse miljøene bør vurderes styrket slik at de kan utvikle sitt
potensial mot excellence nivået ved neste evaluering.
Vurderingene av de øvrige forskningsgruppene som i samarbeid med instituttene, valgte å la seg
evaluere gir mange gode innspill til hvorledes gruppene kan styrkes og organiseres slik at de oppnår
bedre resultater. Arbeidet videre krever innsats fra forskere, forskningsgruppeledere, instituttledelse
og fakultetsledelse.
Videre arbeid med resultatet av evalueringen
1. Fakultetet vil i samarbeid med enhetene gå gjennom hele evalueringen slik at vurderinger og
råd blir systematisert og danner utgangspunkt for strategisk arbeid for å styrke forskningen.
Dette arbeidet integreres i arbeidet med fakultetets forskningsmelding.
2. Evalueringen av forskningen i grensesnittet til UNN må gjøres i samarbeid og blir gjenstand
for diskusjon på felles styreseminar (UNN/Helsefak) 29.2.12
3. Det foreslås avsatt strategiske midler i budsjettet for 2012 til årsplantiltak.
Anne Husebekk
Prodekan forskning
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTEN5I(APELlGE FAKULTET
FS Helsefak F 0141
Til: Fulimaktsak vedtatt av dekan pa vegne av fakuItetsstyret ved Det helsevitenskapeiige fakultetMøtedato: Vedtatt pa fulimakt 2. november 2011Arkivref.: 2011/510-62 SH0037
Omdisponering av frgjorte midler ved prognose 2 for ârsresultatet, september 2011
Samtlige institutter og seksjoner ved Det helsevitenskapelig fakultet gjennomgikk i september 2011 sin Økonomiskestatus og utarbeidet prognose 2 for arsresuitatet 2011. P bakgrunn av prognosene ble det frigjort kr 2,55 miii. Deenkelte prognoser er sammenstilt i vediegg 1.
Fakultetsstyret ga i FS 38-11 dekan fulimakt til a omdisponere kr 2,55 miii. i frigjorte midier I henhold til fakultetetsstrategi.
Forsiag til vedtak:
Dekan vedtarpâfullmakt atfrigjorte midlerpâ 2,55 milL overføres til dekansfrie midlerfor videre bruk I henhold tilfakultetets strategi.
£nLdhrdDekan Tom Mikalsen
Fa kultetsdirektØr
Saksbehandler: seksjonslederAnn-Sofie Rydningen og økonomiràdgiverSteiri-Bjørnar Holmbukt, seksjon
for personal og økonomitjenester
Vedlegg 1: Sammenstilling av prognose 2, september 2011
Vedegg 2: E-post fra dekan, 2. november 2011
1
Vedlegg 1
Sammenstilling av prognose i september 2011
ENDRINGERved oroenose seotember 2011
166, gjelder ekstratildelinger som er giSt 611 forskrii ngsgrupper etter søknad.**RKBU progriose for Orsresultatet or 06 mindreforbruk p3 kr 3.175.618,-. Her bedt helsedirektoratet om avkorting p3 kr 2.500.000-i bevilgrii sg.
Budsjettert Srsresultat endret fra prognosetidspunkt og til dag. Tabellen viser budsjett i Agresso pr. 21.10.11.
*0*
***
***
*
Kontogruooe
Budsjett Forventet 4 5 6 7 9 Interne SUM Frigitt
Enhet ârsresultat ârsresultat 3 lnntekt Invester. Lønn Drift Drift trans. ENDRING handlingsrom
1MB 499494 499494 0 0
ISM 2369768 2129768 -240000 -240000 0(KM 19773 19773 0 0
I FA 1 142 872 956 870 470 000 -529 044 21 200 117 450 -265 608 -186 002 01K0 0 0 0 0IPS 14973 14973 0 0HO 2384404 1884404 -166000 -500000 166000 -500000 0
RK8U 750000 -3175618 -3925618 0
PERSØI( -21574 -441746 -30000 -224648 -55524 -95000 -15000 -420172 420000
Utdanning -2 -700002 -700000 -7000(X) 700000
Fellesmed. -1517183 -1037183 -200000 200000 300000 180000 480000 1030000Forskning 0 -200000 -200000 -200000 200000
Fag)igfelles 3889882 3689882 -200000 -200000 200000
Formidling 542302 492302 -50000 -50000 0SUM 10074709 4132917 -216000 240000 -1493692 -434324 368450 -480608 -5941792 2550000
UNIVERSITETET I TROMSØ UiTDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 54-1 1
Til: Fakuitetsstyret ved Det helsevitenskapelig fakultetMøtedato: 07.12.2011Arkivref.: 201 1/5776TRN023/1
Arsplan 2012 Det helsevitenskapelig fakultet
Inn iedn ingVedlagt føiger forsiag tiP àrsp!an 2012. Denne har sitt utgangspunkt i den foreløpige som biepresentert for fakultetsstyret I september. Pianen har etter dette vrt videreutviklet pa bakgrunn avinnspili fra enhetene 09 I en dialog i dekanatet og fakuitetsadministrasjonen, videre er den drøftetmed de tiiiitsvalgte. Med dette har fakultetet siuttført prosessen med a forskyve plan- ogbudsjettarbeidet, silk at det er I fase med sentrale dokumenter og foreligger før nytt plan- ogbudsjettàr. Plan- 09 budsjettprosessen representerer en av tre pilarer I fakultetets virksomhetsstyring —
der utdannings- 09 forskingsmeidingen er de to andre.
Arspianen skal tydeliggjøre 09 operasjonalisere fakultetets strategier 09 satsninger utover deiøpende iinjeaktiviteter. Der er avgjørende for a iykkes med dette arbeidet at enhetene (institutter 09
seksjoner) innarbeidermálene og handlingene isine ôrsplaner, silk at det blir en tydeligansvariiggjøring, tidfesting og ressursallokering I forhoid til ârspianen. Arspianen vii videre vre etviktig grunniag for dialogen meilom dekan 09 institutt, 09 mâioppnâeise vii innarbeides idiaiogkontraktene meliom dekan 09 instituttledere.
Utdannings- forskning- 09 formidiingsaktivitet som fungerer godt, skal vre en del av løpendeprosesser I linja, og ikke som fokusomráde I àrsplanen. Deter aitsà viktig a omsette pianene tiPhandling gjennom a fokusere pa a videreutvikie eksisterende sterke felt 09 samtidig utvikle nye 09
etterspurte utdannings- 09 forskningsomrâder — 09 samtidig sikre utveksling av viten 09 resultatermed samfunnet for øvrig.
Arspianen er dePt inn I seks kapitler:
1. innledning som kort sier noe om planens overordnede innhold
2. Utdanning
3. Forskning 09 faglig utviklingsarbeid
4. Formidling og samfunnskontakt
5. Mennesket I organisasjonen (Mb)
6. Budsjett; avsiutningsvis er màlene/hand lingene oppsu mmert med kostnaderfinansieringskilde; henholdsvis “prodekanmidler” og “ârsplanmidler”
N0-9037 Tromsø [email protected] . http://uit.rioSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UT
Deter samlet meldt inn rsplantiltak i størrelsesorden 5.l4OmiIi utover det som finansieres fraprodekanenes midier. Prodekan forskning og prodekan utdanning har strategiske midler istørrelsesorden 5miII (2,5milI hver). Dekanen har satt av 4 miii. til àrspiantiitakene.
Fristen for instituttene og seksjonene til levere sin ârspian er 1. februar20l2. Arspianen leveres iephorte 201 1/5776. Fakuitetets rspIan vedtas avfakultetsstyret 09 instituttenes ârsplaner skalvedtas av instituttstyrene for de institutter som har slikt organ. For de Øvrige vii det vreinstituttleder som vedtar.
Fakuitetet ber om at enhetene benytter den forelagte ársplanen som mal for egne rspIaner. Den kanlastes ned fra “styri ngshju let”.
Forsiag til vedtak:
1. Fakultetsstyret godkjenner Orspianen med de merknader som kom frem I møtet.
2. Dekanen gis fullmakt til a prioritere tiltak I ârsplanen silk at de kan dekkes innenfor avsattramme pâ4 miii. Dekanen gis videre fuilmakt til O benytte mindreforbruk 12011 og ufordeltemidlerpâ 2012 budsjettet for prioritere tiltak I drspianen utover rammen pO4 mill.
Tromsø, 29.11.2011
Arnfinn Sundsfjord
deka n
Tom MikaisenFakultetsdirektør
Saksbehandier: Assisterende fakuitetsdirektør Trond Nylu nd, jf. ePhorte sak 2011/5776
Vedlegg:
1. Arspian 2012 i excelformat
2
1 InniedningFakultetet beskriver med dette de viktigste satsningene, utover normal linjeproduksjon,som forventes gjennomfØrt i 2012. Arspianen er fakultetsiedelsens tydeiiggj ortemâlsettinger for enhetenes aktiviteter som ikke allerede utfØres i linjen. Pa dennebakgrunn forventes det at enhetene (institutter og seksjoner) i sine rsplaner tydeliggjørhvordan de skal ivareta de her beskrevne mâi. Mâioppnâeise av rsplanti1takene vii vre ifokus i diaiogmøtene med dekanen. Enhetene skal levere sine irspianer innen 1. februar2012 pa ephorte 2011/76.
Samhandlingsreformen - som et gjennomgâende perspektiv forventes det at enhetene tarhensyn til samhandlingsreformen i sine planer for (nye) studier og eventueli revisjon avimthoid.
Arspianen 2012 er forankret i strategiplanen 20 10-2013. Det vurderes oppstart avplanprosess for “Strategi” 2014-?
Arspianens rammeverk syniiggjør mâl og deimâi for planen, hviike handlinger som skalutføres for a nâ mâlene, hvem som er ansvariig og nâr mâloppnâeise forventes, samt hvorressursene er hentet fra.
Kapittel 2. Utdanning — utdanningsvirksomhetAv sriig betydning for utdanning for 2012 vii bli implementeringen av fly studieplan imedisin. I den anledning vii det bli ansatt en faglig koordinator/prosjektleder (medmedisinerbakgrunn) for a ivareta arbeidet. Implementeringen vii vre arbeidskrevendefor instituttene. Arbeidet med etabiering av helsefaglig pedagogisk enhet videreføres ogobligatorisk endagsseminarer i kvaiifikasjonsrammeverk, pedagogikk ogstudentaktiviserende 1ringsmetoder fullføres váren 2012. Nye (bachelor)utdanningerskal vurderes/ utredes. Dette arbeidet skal i hovedsak gjennomfØres pa instituttniv&Fakultetet imøtekommer samhandiingsreformen gjennom flere av vre tiltak seiv om detikke kommer frem direkte i alie handiinger. I tiltak som omfatter aile institutt/program erdet pedagogikk og rekruttering som star i fokus. Fakultetet ber enhetene ta inn i sineârsplaner der hvor de har et ansvar for prosess elier et ansvar for deitagelse.
Kapittel 3. Forskning og fagutviklingResuitatet av infrastrukturevalueringen (Helsefak i samarbeid med Heise Nord) ogfagevaiueringen av biologi, medisin og heise (NFR) skal følges opp. Videre følgesforskingsmeldinga opp kartiegging av internasjonai aktivitet pa fakultet. Tiitak for astimuiere til stØrre internasjonaie forskningssøknader fortsetter. Fokus vii ogsa vre pasanthandling med eksterne aktØrer (bi. a. kommuner) og praksisnr forskning. Forforskerutdanning satses det pa nye forskerskoler, samt bedre utvikiingstiibud forveiiedere og emneiedere. Det iegges ogsâ opp tii Økt innsats for a tiiretteiegge forforskeriinjekandidater a fullføre ph.d.-graden.
Kapittel 4. Form idling og profilering form idling og samfunnskontaktDet helsevitenskapelige fakultet skal jobbe aktivt for a stimulere og styrke alimemirettetforskningskommunikasjon og skape en kultur for denne typen formidling. I 2012 skal detblant annet etableres utvekslingsordninger for forskere, formidlere og journalister som etledd i a bygge individuell kompetanse bade innenfor og utenfor fakultetet. Detnyopprettede PhD-kurset i Allmennrettet og vitenskapelig forskningskommunikasjon viifor fØrste gang bli tilbudt pa engeisk. Det skal utvikles et system for beiønning avallmennrettet formidling, og fakultetet kommer til a fortsette det gode arbeidet med nettetsom primer formidiingskanal. Bade forskningsartikler og annet relevant nettinnhold viibli gjort tilgjengelig pa engeisk. I tiliegg vii fakuitetet styrke profilerings- ogrekrutteringsarbeidet ved hjelp av utstillingen imPuls som henvender seg primert tilungdom. Utadrettet formidling, brukerkontakt og rekruttering skal styrkes vedengasjement av en formidlingskoordinator (prosjektstilling).
Kapittel 5 Mennesker I organisasjonen (MiOJI lys av medarbeiderundersøkelsen settes medarbeidersamtaler pa dagsorden, med tilbudom râdgivning, veiledning og maler. Det skal arrangeres forskningstematisk seminar forforskningsgruppe-/instituttledere og tematisk samling for administrativt ansatte. Deleanbaserte forbedringsprosessene fortsetter og evalueres, samt at det avvikies miljØdagog HMS-runde.
Kapittel 6 1. Budsjett; avslutningsvis er mâlene/handlingene oppsummertmed kostnader finansieringskilde; henholdsvis “prodekanmidler” og“ârsplanm idler1’Her synliggjøres størrelsen pa og hvor midlene er hentet fra for a finansiere de strategiskefØringene som søkes gjennomført ved hjeip av ársplanen. De er videre relatert til deenkeite handlinger med budsjetterte kostnader.
Kap
2.U
tdan
nin
g-u
tdan
n,n
gsv
irk
som
het
2.1
Hels
efa
ksk
al
tilb
yu
tdan
nin
gsI
ep
som
erre
ttetm
at
bef
olk
nin
gen
s,hels
evese
nets
og
arb
eid
silv
ets
frem
tidig
e
beh
ov
for
kom
peta
nse D
eIm
àI
I-
“Sty
rke
rekru
tteri
ngsa
rbeid
et”
Han
din
g1:
Lag
eo
gim
ple
men
tere
pla
nfo
rre
kru
tter
ing
ved
Hel
sefa
kv
iafa
ku
ltet
ets
gru
pp
efo
rS
eksj
on
for
Var
2012
100
000
studen
trek
rute
ring.
Inst
itutt
ene
delta
rm
edm
edle
mm
erig
rupp
a.ut
dann
ing
og
alle
iflS
titu
tt
DeI
mãI
2.“S
tyrk
efa
gli
gk
vali
tetpi
studie
rog
sikre
effe
kti
v
ress
urs
utn
ytt
els
ep
ast
ud
iep
rog
ram
po
rtefe
ljen
tota
lt”
Han
dli
ng
1lm
ple
men
tere
nyst
ud
iep
lan
for
med
isin
studie
t.SM
,1K
Mo
g1M
But
arbe
ider
emne
-pr
odek
anH
ele
2012
100
000
0del
emne
og
case
bes
kri
vel
ser.
Mid
ler
tilst
øtt
efo
rin
stit
utt
enes
arb
eid
.utd
annin
g
med
isin
Han
dli
ng
2R
evid
ere
Jord
mo
rutd
ann
ing
en.
Utr
ednin
gsg
ruppe
pro
dek
an+
IHO
fag
mil
jø.
Rei
sem
idle
rIH
OV
ar2012
100
000
Han
dli
ng
3U
tred
eny
ttba
chel
orst
udiu
mif
ore
byggen
de
hel
sear
bei
d(e
vt
fell
esem
ner
med
ern
rin
g,
Sek
sjo
nfo
rH
øst
2012
100
000
psy
kolo
gi
og
idre
tto
ghel
se).
IHO
,IP
S,
1MB
,IS
Mo
g1K
Mhar
bid
rar
tilutr
ednin
gsg
rup
pen
.F
or
utd
annin
g,
op
pst
art
Høst
en2
01
4(m
ad
afe
rdig
stil
les
iFS
septe
mber
2013)
IHO
,P
S,
1MB
,S
M
og
1KM
Han
dli
ng
4U
tred
eid
rett
shøgsk
ole
ved
U1T
Dek
anog
Var
2012
500
000
Sek
sjo
nfo
r
Jtdan
nin
gH
and
llin
g5:
Uta
rbei
de
stu
die
pla
nie
rnri
ngsf
ysi
olo
gi
for
evt
op
pst
art
høst
en2
01
4(m
ad
a1M
BH
øst
2012
ferd
igst
ille
siF
Sse
pte
mb
er
2013).
Med
forb
ehold
omat
UiT
far
mid
ler
tilo
pp
rett
else
avp
rog
ram
met
.
Han
dli
ng
6øke
sam
arb
eid
et
med
Tro
msø
kom
mune
omp
rak
sisu
tpla
sser
ing
.F
inan
sier
ehal
vpar
ten
Sek
sjo
nfo
rH
else
300
000
avhe
lst
illi
ngso
mpra
ksi
skoord
inat
or
iTro
msø
kom
mune.
Til
tak
etbid
rar
tilai
mø
tekom
me
utd
annin
g2012
sam
han
dli
nqre
form
en.
Han
dli
ng
7:Im
ple
men
tere
AR
2fu
lltU
t(A
R=
akti
vit
etsr
egnsk
apet
)A
llein
stit
utt
Hel
e2012
Han
dli
ng
8:E
table
rep
edag
og
isk
foru
mp
rod
ekan
erV
ar2012
utd
anin
gH
andli
ng
9:Im
ple
men
tere
fly
stu
die
pla
n1t
arm
asi
(bac
hel
or
og
mas
ter)
IFA
Høst
2012
2.2
Det
helsevitenskapelige
fak
ultet
skal
sty
rk
ed
en
fag
lig
e
og
pedagog
iske
ko
mp
etan
sen
hos
undervisere
og
veiledere
Han
dlin
g1
Vid
eref
øre
arbe
idet
med
kval
ifik
asjo
nsra
mm
ever
ket
(kva
lite
tssi
kre
stud
iepl
aner
ogpr
odek
anV
ar20
1220
000
0sk
oler
ing
aval
levi
tens
kape
lige
ansa
tte)
.S
emin
arer
.In
stit
utte
nebi
drar
tilhø
yde
ltag
else
ogut
dann
ing
ogin
tens
ivt
arbe
idpa
prog
ram
men
aVe
inst
itutt
Han
dlin
g2
Sty
rke
peda
gogi
skko
mpe
tans
e.G
jenn
omfø
reut
dann
ings
konf
eran
sein
tern
tpa
Sek
sjon
for
Var
2012
150
000
Hel
sefa
k.D
ekan
atog
seks
jon
for
utda
nnin
gstj
enes
ter
innv
iter
er.
utda
nnin
gog
alle
inst
itutt
Han
dlin
g3:
Uta
rbei
dest
rukt
urog
e-lr
ing
smat
erie
llfo
ro
pp
lrin
gav
prak
sisv
eile
dere
Sek
sjon
for
Hel
e20
1250
000
5000
0ut
dann
ing
Han
dlin
g4:
Kur
sfo
run
derv
iser
eog
stud
iean
svar
lige
imed
isin
,ca
se-
peda
gogi
kk’
ogS
eksj
onfo
rH
ele
2012
veil
edni
ngv/
Enh
etfo
rhe
lsef
agli
gpe
dago
gikk
.In
stit
utte
nes
ansa
tte
erde
ltag
ere
utda
nnin
g,IM
B,SM
og1K
MH
andl
ing
5:E
tabl
ere
enhe
tfo
rhe
lsef
agli
gpe
dago
gikk
-an
sett
een
peda
gog
Sek
sjon
for
Hel
e20
1210
000
040
000
0ut
dann
ing
2.3
Hels
efa
ksk
alv
re
ledende
pa
fleksl
ble
og
desentraliserte
utdanninger
Han
dlin
g1
Ans
ette
inge
niør
ienh
etfo
rhe
lsef
agli
gpe
d.S
eksj
onfo
rH
ele
2012
100
000
400
000
utda
nnin
gH
andl
ing
2:Im
plem
ente
reH
EL
-FE
Løv
rige
prof
esjo
nsst
udie
rpa
bakg
runn
avev
alue
ring
fra
Alle
inst
itutt
Hel
e20
12hø
sten
2011
.T
ilta
ket
bidr
artil
aim
etek
omm
ersa
mha
ndli
ngsr
efor
men
.H
andl
ing
3E
rfar
ings
rapp
ort(
fors
knin
g)fr
aar
beid
etm
edfu
llim
plem
ente
ring
avH
EL
-FE
LS
eksj
onfo
rH
ele
2012
5000
050
000
(ped
agog
isk
ogfa
glig
pers
pekt
iv).
Invo
lver
erP
Sog
HO
utda
nnin
g2
.4H
els
efa
ksk
alvre
en
dy
nam
isk
og
nysk
apende
utd
annin
gsi
nst
itusj
on
Han
dlin
g1:
Isam
arbe
idm
edU
NN
,by
gge
omtil
Sen
ter
for
ferd
ighe
tstr
enin
gog
sim
uler
ing
Sek
sjon
for
Var
2012
(tid
lige
reF
erdig
het
ssen
tere
t).
Nyt
tse
nte
rsk
alst
âkl
art
1au
gust
2012
ogbe
tjen
efl
ere
avva
reut
dann
ing
ogpr
sjes
jons
stud
ier.
inst
itut
tene
2.5
øvri
ge
tilt
ak
2012
Han
dlin
g1
For
arbe
idtil
frem
tidig
NO
KU
Tev
alue
ring
avU
iTs
kval
itet
ssik
ring
ssys
tem
.A
lleA
Ve
inst
itutt
Var
2012
prog
ram
ma
fore
tasj
ekk
avsi
nfo
rval
tnin
gspr
aksi
s,bl
a.ut
arbe
ide
eval
ueri
ngsp
lane
rav
stud
iepr
ogra
mm
er,
ogtil
tak
for
aføl
geop
pev
alue
ring
ene
Kap
3.
Fors
knin
g0
9fa
gutv
ikli
ng
3.1
øk
ek
un
nsk
ap
spre
du
ksj
on
en
Innen
all
e
fak
ult
ete
tsfa
go
mrá
der
Han
dlin
g1
Inkl
uder
ere
pre
senta
ter
fra
FUG
EN
ord
nett
verk
etog
inst
itut
tene
ogU
NN
Sek
sjon
for
DeI
mâI
IF
olg
eo
pp
nfr
ast
ruk
ture
vaIu
eri
ng
en
iarb
eide
tm
edfo
rsla
gtil
oppf
ølgi
ngst
ilta
kso
mle
gges
fram
for
FSfo
rskn
.tj./a
lle
inst
.01
.mar
Sek
sjon
for
Han
dlin
g2
Opp
følg
ing
avve
dtak
IFS
omvi
dere
plan
erfo
rfo
rskn
ings
infr
astr
uktu
rfo
rskn
.tj./a
lle
inst
.01
.apr
112
000
0
Han
dlin
g1
Opp
nevn
een
arbe
idsg
rupp
em
edre
pre
senta
nte
rfr
aal
lein
stit
utte
rog
Sek
sjon
for
fors
knin
gstj
enst
er/S
eksj
onfo
rpe
rson
al-
ogøk
onom
ifo
rae
tabl
ere
etko
rnpe
tans
ehev
ings
prog
ram
for
kvin
ner
med
pote
nsia
letil
asø
ke
søke
stil
ling
ene
frig
jort
avfa
kult
etet
rett
etm
otre
krut
teri
ngav
kvin
ner
tilto
ppst
illi
nger
.G
rupp
enle
vere
rfo
rsla
gtil
prog
ram
med
buds
jett
kons
ekve
nser
med
tank
epa
impl
erne
nter
ing
Sek
sjon
for
i 201
3.M
anda
tut
form
esav
prod
ekan
fors
knin
gog
prod
ekan
fors
keru
tdan
ning
ogfo
rskn
.tj./P
erso
nal/
all
DeI
mâI
2R
ekru
ttere
kvin
ner
til
toppst
illi
nger
fora
nkre
sId
ekan
atet
.e
inst
.15
.mai
DeI
màI
3H
àn
dte
re0
9fo
lge
opp
Sek
sjon
for
ikst
ern
eva)u
eri
nger
Han
dlin
g1
Føl
geop
pN
FRfa
geva
luer
inge
nav
biol
ogi,
med
isin
oghe
lse
fors
kn.tj
/all
ein
st01
jun
112
000
0
Sek
sjon
for
Han
dlin
g2
Føl
geop
pN
OK
UT
-eva
luer
inge
nfo
rph
.d.-
prog
rarn
met
fors
kn.tj
/all
ein
st01
.okt
32
Utv
ikIe
slag
kra
ftig
efo
rsknln
gsm
iljø
er
som
hevderseg
inte
rnasf
on
alt
Utly
snin
g1.
Han
dlin
g1
Lys
eU
tst
rate
gisk
em
idle
rtil
frik
jøp
for
auta
rbei
dein
tern
asjo
nale
Sek
sjon
for
feb.
Løp
ende
DeI
màI
IS
trate
gis
ksto
tte
til
fors
knln
gsg
rupper
søk
nad
erog
etab
leri
ngav
inte
rnas
jona
lefo
rskn
ings
nett
verk
fors
kn.tj
./all
eIn
st.
til1.
aug.
Han
dlin
g2
Vid
eref
øre
topp
fors
knin
gsm
idle
rtil
defe
rnfo
rskn
ings
mil
jøen
eso
mfik
ktil
delt
mid
ler
fra
Hel
sefa
k/H
else
Nor
dfo
raø
keko
nkur
rans
epot
ensi
alet
pade
nS
eksj
onfo
rna
sjon
ale
ogin
tern
asjo
nale
aren
aog
ekst
erne
fors
knin
gsm
idle
rfo
rskn
.tj./I
MB
,K
M15
.jan
Sek
sjon
for
DeI
máI
2E
valu
erl
ng
av
fors
kn
lng
smil
jo/g
rup
per
Han
dlin
g1
Eva
luer
ear
spla
ntil
tak
2011
:3.
2.1.
1:S
tørr
efo
rskn
ings
sats
ning
er,
5fo
rskn
.tj./I
MB
,1K
M,
som
har
mo
ttatt
stim
ule
ringsm
ldle
rI
2011
fors
kn.r
niljø
IPS
01.ju
n
Sek
sjon
for
Han
dlin
g2
Eva
luer
eãr
spla
ntil
tak
2011
:3.
1.2.
1:S
trat
egis
kst
øtte
tilfo
rskn
.gr.
ifo
rskn
.tjJ
lPS
,1M
B,et
able
ring
sfas
en-
5gr
uppe
r1K
M,
HO
01.j
un
Han
dlin
g3
Eva
luer
egr
spla
ntil
tak
2011
:3.
1.2.
2:D
rift
/ege
nutv
iklin
gfo
rny
tils
atte
iS
eksj
onfo
rfø
rste
stil
ling
fors
kn.tj
./all
ein
st.
01ju
n
DeI
màI
3In
tern
fin
an
sleri
ng
avIn
nvll
get
Jebse
n-
Ved
even
tuel
lso
kn
ad
Han
dlin
g1
Set
teav
inte
rne
mid
ler
for
egen
ande
lJe
bse
nhv
isti
lsla
gS
eksj
onfo
rfo
rskn
.tj.
tilde
ling
Sek
sjon
for
DeI
mâI
4F
okus
pa
nord
om
râd
ere
late
rtfo
rsk
nin
gI
fors
kn.t
j./p
rode
kan
lys
av
eta
ble
rlngen
av
Ark
tlsk
Ràd
IT
rom
søH
andl
ing
1:P
rode
kan
fors
knin
gut
arbe
ider
enst
rate
gipl
anfo
rskn
ing/
TIH
CO
01.o
kt
11
Vlc
iere
utv
ikie
fors
ksr
oppIr
ingen
Del
mal
IIg
angse
tte
ny
efo
rsk
ers
ko
ler
Handli
ng
1F
olg
eopp
at
inn
vil
ged
eae
knad
ereta
ble
res
og
dri
ftes
lhti
ildeli
ngakri
teri
ene.
Sek
ajo
nfo
rfo
rskn.f
j.15.j
an
Handli
ng
2R
ev
idere
uffy
lland
ebeafe
mm
ela
er
for
ph.d
-oppla
rthg
ily
aav
utf
orm
ingen
av
nye
Sek
ajo
nfo
r
fora
kera
ko
ler
fora
kn.f
)/P
F/I
MB
/IK
M1
5.m
ai
5ek
afo
nfo
r
DeI
máI
2S
tyrk
ekvali
tet
iev
rig
forskeroppIrin
gH
andli
ng
IV
idere
utv
ikle
inte
rakti
vin
form
aajo
nafl
yf
mell
om
fak
ulf
et
og
ph.d
.-afu
dente
rfo
rakn.t
j/P
F01
.mai
Sek
a Jon
for
Han
dli
ng
2F
alg
eop
pT
OD
OS
-ev
alu
eri
ng
og
Hela
efa
ka
ev
alu
eri
ng
(fre
md
rift
ara
pp
ort
er
og
em
ne-
fors
kn.f
JJIP
S/I
KM
IIM
evalu
eri
nger
fra
2011)
ved
aeta
ble
reet
langagaende
pro
gra
mfo
rk
om
peta
nse
hev
ing
knyf
feth
Ii
B/R
KB
U/I
FN
IHO
/PF
veil
ederr
oll
en
eft
er
mo
dell
fra
IJO
INT
NU
/Fo
rak
era
ko
ler
01ju
n
Tro
man
Inte
rnati
onal
Healt
hC
oll
abora
tion
Off
ice
(TIH
CO
)/aIl
e
Hendli
ng
3K
art
leggin
gav
utr
eia
ende/i
nnre
iaende
phdafu
d.
-og
hv
ilk
eavta
ler
dia
ae
benyff
er
mat
.01
apr
Tro
maa
Inte
rnati
onal
Healt
hC
oll
abora
tion
Off
ice
(TIH
CO
)/S
ekajo
nfo
r
Handli
ng
4U
trede
ati
mule
ringati
ltak
for
afr
em
me
inte
rnaajo
nali
aeri
ng
/fo
rakn.t
j/all
em
at01
mel
Handli
ng
6E
table
refo
rum
for
baaald
ele
na
em
nele
dere
med
fokus
paro
lleut
form
ing,
oo
no
ay
efo
rata
eIa
eog
ufv
ikli
ng
am
uli
gh
ete
r.S
ek
ajo
nfo
rfo
rak
n.t
j01
.ap
r
3.4
Pra
ksis
nr
fors
knin
g
Del
nià
lI
Eta
ble
reen
fell
ea
pla
ttform
for
imp
lem
en
ten
ng
av
prakisn
rforsknin
gog
sam
handli
ng
meft
om
Handli
ng
1A
rrangere
en
dagakonfe
ranae
i fag
ligog
ekonom
iak
aam
arb
eid
med
UH
Hog
Tro
mas
Sekajo
nfo
r
hels
ep
rofe
sjo
nen
eko
mm
une
der
fem
aef
er‘k
ick
off
pra
kaia
nm
rfo
rak
nin
gil
yeav
aam
handli
ngare
form
en’.
fora
kn
.fj/
all
em
atM
ara
60
000
Sek
sjon
for
Handli
ng
2L
eg
ge
uIre
ffe
for
pro
aje
kte
rk
ny
tfef
filaam
han
dli
ng
mell
om
forv
alf
nin
ganiv
aer
ifo
rakn
.fj/p
rode
kan
hela
ev
eaen
ef.
fora
kn
ing
01ap
r
Handli
ng
3:
Av
aeff
een
as
U1T
’are
kru
tteri
ngasf
illi
nger
(afi
pen
dia
tsti
llin
ger)
filpra
kaia
rrm
rfo
rakn
ing
Sek
ajo
nfo
r
knyt
fett
ilaam
han
dli
ng
,ek
aem
pelv
iate
mafi
skre
late
rffi
fru
a/p
aykia
fri,
eld
re,
ell
er
paaie
nff
orl
ep
fors
knfj
lPere
Ved
filde
linq
3.5
Fo
ku
spa
Tro
msø
Inte
rnati
onalH
ealt
hC
oll
abora
tion
Off
ice
(TIH
CO
)Ir
omsø
Inte
rnat
iona
lH
ealth
Col
labo
ratio
nO
ffic
eD
eIm
álI
Vid
ereu
tvik
l.n
gav
Tro
msø
Inte
rnat
ional
Hea
lth
(TIH
CO
)/al
leC
oll
abo
rati
on
Off
ice
(TIH
CO
)H
andl
ing
1:K
artle
ggin
gav
avta
ler
knyt
tet
tilin
n-og
utre
isen
defo
rske
rein
st.
01.a
prIr
omsø
Inte
rnat
iona
lH
ealth
Col
labo
ratio
nO
ffic
e(T
IHC
O)/
Seks
jon
for
Han
dlin
g3:
Form
alis
ere
sam
arbe
idsa
vtal
erm
edan
dre
univ
ersi
tete
rog
syke
hus.
fors
kn.tj
/alle
Inst
01.d
esrr
omsø
Inte
rnat
iona
lH
ealth
Col
labo
ratio
nO
ffic
eH
andl
ing
4:A
rran
gere
inte
rnse
min
arso
met
fast
møt
epun
ktfo
rfo
rske
reso
mdr
iver
inte
rnas
jona
le(T
IHC
O)/
alIe
hels
epro
sjek
ter
inst
.01
.des
3.6
Op
pfe
igin
gav
hels
efo
rsk
nin
gsl
ov
en
Hel
sefa
k/I
JNN
DeI
màI
IS
ikre
at
ruti
ner
for
hels
efo
rsk
nin
gfo
lges
avH
andl
ing
1:A
naly
sere
tilba
kem
eldi
nger
fra
eval
ueri
ngav
IK-s
yste
met
gjen
nom
ført
prim
o20
12og
Sek
sjon
for
fors
kern
efo
resl
ãtil
tak
fors
kn.tj
/alI
eIn
st01
.mar
Han
dlin
g2:
Hje
lptil
fors
knin
gsgr
uppe
r/fo
rskn
ings
grup
pele
dere
for
full
impl
emen
teri
ngav
lovv
erke
tS
eksj
onfo
rlo
kaft
fors
kn.tj
/alle
Inst
Løp
ende
Han
dlin
g3:
Stik
kprø
ver
fra
alle
fase
rif
orsk
ning
spro
sess
en(o
ppst
art,
gjen
nom
fsri
ng,
avsl
utni
ngS
eksj
onfo
rog
arki
veri
ng)
‘ors
kn.tj
/alle
inst
.epe
nde
Sek
sjon
for
Han
dlin
g4:
Spe
sifi
sere
09
info
rmer
eom
avvi
ksko
nsek
vens
erfo
rskn
.tj/a
llein
st01
mar
Del
màl
2S
ikre
at
alle
fors
knin
gsp
rosj
ekte
rre
gis
trere
si
Sek
sjon
for
EU
TR
OH
andl
ing
1:O
ppfø
lgin
gav
ureg
istr
erst
epr
osje
kter
fors
kn.tj
/alle
inst
01ju
nS
eksj
onto
rfo
rskn
.tj/a
ktue
lle3.7
Fors
ker
linJe
nm
edis
inH
andl
ing
1:ln
nvilg
ein
ntil
tre
mãn
eder
kort
tidss
tipen
dfo
rfe
rdig
still
ing
avav
hand
ling
inst
Lap
ende
200
000
Sek
sjon
for
fors
kn.tj
/akt
uelle
Han
dlin
g2:
lnnv
ilge
3ph
.d-s
tipe
nda
1ãr
for
fors
kerl
inje
kand
idat
erin
st
Kap
4.
Form
idli
ng
og
pro
file
ring
—to
rmid
ling
09
sam
funnskonta
kt
4.1
Sti
mule
re09
sty
rke
aii
men
nre
ttet
fors
kn
ing
sfo
rmid
iin
g0
9
skap
een
ku
ifu
rfo
rdenne
fypen
form
idli
ng
Han
dlin
gI
PhD
kurs
etia
llm
ennr
ette
tog
vite
nska
peli
gfo
rskn
ings
kom
mun
ikas
jon
skal
tilby
si
Del
màI
1-
Hev
ein
divi
duel
lkom
pet
anse
for
allm
enn
rett
etfo
rmld
ling
enge
lsk
vers
ion.
Fak
ulte
tet
var
2012
5000
0
Sek
sjon
enH
andl
ing
2:F
orsk
ere
09
form
idle
rein
vite
res
tilah
ospi
tere
irel
evan
tena
sjon
ale
reda
ksjo
ner.
sam
arbe
idm
edF
inan
sier
esvi
aek
ster
nem
idle
rog
inne
nfor
eksi
ster
ende
buds
jett
.in
stit
utte
nefo
rtle
pend
eH
andl
ing
3:D
etsk
alet
able
res
enve
rktø
ylca
sse
for
stud
ente
rog
ansa
tte
som
inne
hold
erfe
lles
mal
erfo
rpr
ofile
ring
s-og
rekr
utte
ring
smat
erie
ll,
veil
eder
eib
ruk
avpu
blis
erin
gsve
rktø
y,F
akul
tete
ti
retn
ings
linj
erfo
rm
edie
kont
akt,
pres
enta
sjon
erav
faku
ltet
etpa
nors
kog
enge
lsk,
rele
vant
ele
nker
sam
arbe
idm
edtil
kurs
tilbu
dog
anne
tso
mer
avfe
lles
inte
ress
e.in
stit
utte
nefo
rtlø
pend
e30
000
Han
dlin
g1:
All
vite
nska
peli
g09
allm
ennr
ette
tfo
rmid
ling
fra
fors
knir
igs-
09
utvi
klin
gsar
beid
ved
Det
Arb
eids
inns
ats
Del
mál
2-
Bel
ønne
allm
ennre
ttet
form
idli
ngsy
stem
atis
khe
lsev
iten
skap
elig
efa
kult
etsk
alre
gist
rere
si C
rist
in.
tra
alle
enhe
ter
fort
løpe
nde
Fak
ulte
tet
isa
mar
beid
med
Han
dlin
g2:
Det
skal
utar
beid
eset
syst
emfo
rab
elan
neal
lmen
nret
tet
form
idlin
g.in
stit
utte
neva
r20
12D
elm
ál3:
Qet
hel
sevit
ensk
apel
lge
fak
ult
ets
akti
vite
ter
inne
nfo
rsknin
g,
Han
dlin
g1:
Alle
ansa
tte
ogst
uden
ter
skal
bli
gjor
tkj
ent
med
sift
ansv
arfo
rko
mm
unik
asjo
n,09
lnst
itutt
09
utd
annln
gog
foi-
mld
ung
skal
fàokt
op
pm
erk
som
het
loka
lt,
reglo
nal
to
gsk
alm
otiv
eres
tilat
ipse
faku
ltet
ets
reda
ksjo
nell
em
edar
beid
ere
omak
tivi
tete
rin
nen
fors
knin
g,fa
kulte
t,sr
lig
nas
jonal
tut
dann
ing
ogfo
rmid
ling
som
har
allm
enn
inte
ress
e.le
dere
fort
løpe
nde
Fak
ulte
tet
isa
mar
beid
med
fort
løpe
nde
Han
dlin
g2:
Det
skal
utly
ses
stip
end
tiljo
urna
list
erso
møn
sker
afor
dype
sag
i hel
sevi
tens
kape
lig
fors
knin
gsgr
upm
edop
psta
rtfo
rskn
ing.
Fin
ansi
eres
via
ekst
erne
mid
ler
ogin
nenf
orek
sist
eren
debu
dsje
tt.
pene
var
2012
Fak
ulte
tet
ifo
rtlø
pend
eH
andl
ing
3:In
stal
lere
utst
illin
gen
impu
lsve
dH
else
fak
oget
able
reru
tiner
for
drift
,ve
dlik
ehol
dog
sam
arbe
idm
edm
edop
psta
rtvi
dere
bruk
avut
still
inge
nir
ekru
tter
ings
-09
prof
iler
ings
sam
men
heng
.in
stit
utte
neva
r20
1212
0000
Han
dlin
g4:
Rek
rutt
ere
enfo
rmid
ling
skoo
rdin
ator
i100
%st
illin
gie
tm
idle
rtid
igen
gasj
emen
tve
dS
eksj
onfo
rfo
rmid
ling
stje
nest
erfo
rst
atte
utad
rett
etfo
rmid
ling,
bruk
erko
ntak
t09
rekr
utte
ring
,in
klud
ert
arbe
idm
edF
orsk
ning
sdag
ene
m.m
.F
ores
lâs
fina
nsie
rtve
dhj
elp
avF
orm
idli
ngsk
ompo
nent
en.
Fak
ulte
tet
opps
tart
1ju
li
Fak
ulte
tet
iF
ortl
epen
deH
andl
ing
5:S
ette
iver
kst
uden
trek
rutt
eren
deog
prof
iler
ende
tilta
kso
msp
ring
erU
tav
arbe
idet
isa
mar
beid
med
med
opps
tart
aku
ltet
ets
Res
surs
gwpp
efo
rst
uden
trek
rutt
erin
cj.
nsti
tutt
ene
var
2012
1300
00
Kap
4.
Form
idll
ng
og
pro
file
ring
form
idli
ng
og
sam
funnsk
onta
kt
4.1
Sti
mule
re09
styrk
eali
men
nre
ttet
fors
knin
gsf
orm
idli
ng
09
skap
een
kuit
ur
for
denne
typ
en
form
idli
ng
Han
dlin
g1:
PhD
-kur
set
Iallm
ennr
ette
tog
vite
nska
pelig
fors
knin
gsko
mm
unik
asjo
nsk
altil
bys
ID
elm
âl1
-H
eve
indi
vidu
ell
ko
mp
etan
sefo
ral
lmen
nre
ttet
form
idli
ngen
geis
kve
rsjo
n.F
akul
tete
tva
r20
1250
000
Sek
sjon
eni
Han
dlin
g2:
For
sker
eog
form
idle
rein
vite
res
tila
hosp
iter
eir
elev
ante
nasj
onal
ere
daks
jone
r.sa
mar
beid
med
Fin
ansi
eres
via
ekst
erne
mid
ler
09
inne
nfor
eksi
ster
ende
buds
jett
.in
stit
utte
nefo
rtlø
pend
e-f
andl
ing
3:p
etsk
alet
able
res
enve
rlct
øyka
sse
for
stud
ente
rog
ansa
tte
som
inne
hold
erfe
lles
mal
erfo
rpr
ofile
ring
s-09
rekr
utte
ring
smat
erie
ll,
veil
eder
eib
ruk
avpu
blis
erin
gsve
rkta
y,F
akul
tete
tI
retn
ings
linj
erfo
rm
edie
kont
akt,
pres
enta
sjon
erav
faku
ltet
etpa
nors
k09
enge
lsk,
rele
vant
ele
nker
sam
arbe
idm
edtil
kurs
tilbu
d09
anne
tso
mer
avfe
lles
inte
ress
e.in
stit
utte
nefo
rtlo
pend
e30
000
Han
dlin
g1:
All
vite
nska
peli
gog
allm
ennr
ette
tfo
rmid
ling
fra
fors
knin
gs-
ogut
vikl
ings
arbe
idve
dD
atA
rbei
dsin
nsat
sD
elm
âl2
-B
elonne
allm
ennre
ttet
form
idli
ngsy
stem
atis
khe
lsev
iten
skap
elig
efa
kult
etsk
alre
gist
rere
siC
rist
in.
fra
alle
enhe
ter
fort
løpe
nde
Fak
ulte
tet
isa
mar
beid
med
Han
dlin
g2:
Dat
skal
utar
beid
eset
syst
emfo
rbe
lønn
aal
lmen
nret
tet
form
idlin
g.in
stit
utte
neva
r20
12D
elm
âl3:
Pet
hel
sevlt
ensk
apel
ige
fak
ult
ets
akti
vit
eter
inne
nfo
rsknin
g,
Han
dlin
g1:
Alle
ansa
tte
ogst
uden
ter
skal
bli
gjor
tkj
ent
med
sift
ansv
arfo
rko
mm
unik
asjo
n,09
skal
lnst
itutt
09
utd
ann
ing
ogfo
rmid
ling
skal
fâol
do
pp
mer
kso
mh
etlo
kalt
,re
gio
nal
tm
otiv
eres
tilat
ipse
faku
ltet
ets
reda
ksjo
nell
em
edar
beid
ere
omak
tivi
tete
rin
nen
fors
knin
g,fa
kulte
t,srl
ig09
nas
jonal
tut
dann
ing
ogfo
rmid
ling
som
har
allm
enn
inte
ress
e.le
dere
fort
løpe
nde
Fak
ulte
tet
ifo
rtlø
pend
esa
mar
beid
med
med
Han
dlin
g2:
Det
skal
utly
ses
stip
end
tiljo
urna
list
erso
møn
sker
afor
dype
seg
ihel
sevi
tens
kape
lig
fors
knin
gsgr
upp
opps
tart
var
fors
knin
g.F
inan
siar
esvi
aek
ster
nem
idle
r09
inne
nfor
eksi
ster
ende
buds
jett
.en
e20
12Io
rtlø
pend
eF
akul
tete
ti
med
Han
dlin
g3:
Inst
alle
reut
still
inge
nim
Pu!s
ved
Hel
sefa
kog
etab
lere
rutin
erfo
rdr
ift,
vedl
ikeh
old
09sa
mar
beid
med
opps
tart
var
vide
rebr
ukav
utst
illin
gen
irek
rutt
erin
gs-
09
prof
iler
ings
sam
men
heng
.in
stit
utte
ne20
1212
0000
.-lan
dlin
g4:
Rek
rutt
ere
enlo
rmrd
ting
skoo
rdin
ator
I100
%st
illin
gia
tm
idle
rtid
igengasj
em
eñ
3S
eksj
onfo
rfo
rmid
ling
stje
nest
erfo
rst
øtte
utad
rett
etfo
rmid
ling,
bmke
rkon
takt
ogre
krut
tenn
g,in
klud
ert
arbe
idm
edF
orsk
ning
sdag
ene
mm
.F
ores
lâs
fina
nsie
rtve
dhj
elp
avop
psta
rt1.
For
mid
ling
skom
pone
nten
.F
akul
tete
tju
liI-
orti
øpen
deF
akul
tete
ti
med
Han
dlin
g5:
Set
teiv
erk
stud
entr
ekru
tter
ende
ogpr
ofile
renc
tetil
tak
som
spri
nger
Ut
avar
beid
eti
sam
arbe
idm
adop
psta
rtva
rfa
kult
etet
sR
essu
rsgr
uppe
for
stud
entr
ekru
tter
ing.
inst
itut
tene
2012
1300
00
4.2
Bru
ke
inte
tnett
som
pri
mrk
an
al
ford
synli
ggje
re
fors
kn
ing
,utd
annin
go
gkonip
eta
nse
Han
dli
ng
1:D
etsk
alo
pp
rett
esen
pro
sjek
tsti
llin
g(k
ort
var
igen
gas
jem
ent)
aom
serg
er
for
atal
lean
aatt
ehar
utfy
ltog
oppdat
ert
per
sonkort
etai
ttit
rãd
med
Hel
aefa
ka
mal
erin
nen
utg
ang
enav
Del
máI
1:H
eve
ind
ivid
uel
lkom
peta
nse
for
arb
eid
med
nell
2012.
Sek
ajo
nen
var
2012
150000
Fak
ult
etet
iaa
mar
bei
dm
edD
eIm
áI2:
Eta
ble
reog
dri
fte
dy
nam
isk
eo
gin
form
ativ
ehje
mm
esi
der
pa
Han
dli
ng
1:S
erg
efo
rat
alle
fora
kn
ing
sgru
pp
erh
erd
yn
amis
ke
og
info
rmat
ive
hje
mm
eaid
erp
afo
raknin
gag
rupp
nora
kog
engeis
kfo
raIe
fors
kn
ing
sgru
pp
er
nora
kog
engel
akin
nen
utg
angen
av2012
ene
fort
lep
end
e50000
Han
dli
ng
1:V
ider
eutv
ikle
net
tate
det
tilut
atil
ling
aim
Pute
med
appli
kaa
joner
,fi
lmog
anim
asjo
ner
Fakute
tet
iao
map
pel
lere
rap
eaie
ltSI
ungdom
,sa
mt
imp
lem
ente
reao
sial
em
edie
r.F
inan
aier
esvia
ekat
ern
esa
mar
bei
dm
edO
eIm
âl3:
Utn
ytt
eIn
tern
ett
som
med
ium
bedre
mid
ler
ogin
nen
for
ekai
ster
end
ebudaj
ett.
inat
itu
tten
efo
rtle
pen
de
Fak
ult
etet
iH
andli
ng
2:øke
bru
ken
avau
dio
vis
uel
lev
irk
emid
ler
pa
neH
ifor
mav
fler
ebi
lder
og
illu
stra
ajo
ner
,sa
mar
bei
dm
edly
dfil
ero
gvid
eoer
.in
stit
utt
ene
fort
lepen
de
150000
Alle
enh
eter
,srl
igH
and
lin
g3:
Bev
iaat
gje
reansa
tte
om
bru
kav
soai
ale
med
ier,
og
legge
tilre
He
for
atao
aial
em
edie
rvev
koord
inat
ore
ken
utn
ytt
esin
nen
fors
knin
g,
utd
annin
gog
form
idli
ng.
ne
fort
lep
end
e4
.3I/
are
en
tydel
ign
asj
onal
og
reg
ion
alh
eis
eak
ter
og
ha
et
tett
sam
arb
eid
med
kom
mu
neh
els
etf
en
est
en
og
hels
efo
reta
kI
lan
dsd
ele
n
Fek
ult
etet
iD
eIm
él1:
Gje
refa
kult
ete
tskom
peta
nse
tilg
jen
geli
go
verf
or
Han
dli
ng
1:U
tvid
eog
forb
edre
fakult
etet
skom
pet
anse
kat
alog
pa
net
tsl
ikat
den
gje
nsp
eile
rsa
mar
beid
med
hels
evese
net,
jou
rnali
ster,
med
iao
gandre
rele
van
teakto
rer
Hel
sefe
ks
teg
lig
ebre
dde
inst
itutt
ene
tort
lep
end
eD
elm
ál2:
Utv
ikle
tett
ere
sam
arb
eid
med
Hel
seN
ord
,og
sarl
igU
niv
ers
itets
sykehuse
tN
ord
-Norg
e,m
edta
nke
pa
gje
nsi
dig
:om
peta
nse
oppbyggin
g,
erf
ari
ngsu
tveksl
ing
og
pra
kti
sksa
marb
eid
Han
dli
ng
1:S
eHe
ned
ener
bei
dag
ruppe
som
akel
utr
ede
tell
esti
ltak
inn
enom
ràdet
form
idli
ngog
tilk
nytt
eto
mrâ
det
form
idlt
ng
legge
enpla
nfo
rdet
vid
ere
sem
erb
eid
et.
Fak
ult
etet
var
2012
100000
4.4
Fakult
ete
tsk
alsy
nli
ggje
resi
nin
tern
asj
on
ale
pro
fli
Fak
ult
etet
iD
elm
áI1:
Fak
ult
ete
tsfo
rsk
nin
gsa
kti
vit
ete
rsk
alp
rofi
lere
siutv
algte
Han
dli
ng
1:T
aib
ruk
inte
rnaa
jonal
ek
anal
erfo
ra
ayn
lig
gje
reek
tuel
lefo
raknin
gep
roaj
ekt
ved
sam
arb
eid
med
inte
rnasj
onale
med
ler
Hel
sefe
kin
atit
utt
ene
fort
lepen
de
60000
Fak
ult
etet
iH
and
lin
g2:
Pro
file
red
evit
enak
apel
igense
ttea
ko
mp
etan
seved
ag
jere
ko
mp
etan
eek
atal
og
enea
mer
bei
dm
edtf
gje
ngel
igpa
engel
ako
gp
rom
ote
reden
ne
inte
mas
jonel
t.in
atit
utt
ene
fort
lepen
de
30
00
0
Kap
5M
ennesk
er
iorg
an
isasjo
nen
(MiO
)
DeI
màI
5.1
:G
odt
Ied
ers
kap
skal
kje
nnet,
gnes
av
kv
all
tet,
fag
lig
legit
imit
et,
penhet,
raushet,
troverd
ghet
og
foru
tsgbarh
et
Inst
ituttl
eder
eog
fors
knin
gsgr
uppe
lede
resk
aitil
bys
2sa
mlin
ger
med
foku
spA
5.1
.1.1
Det
skal
utø
ves
godt
tid
srlk
tig
09
ko
mp
ete
nt
Ied
ers
kap
im
edar
beid
ersa
mta
len
ogut
vikl
ing
avfo
rskn
ings
grup
pene
.T
emae
nesk
alby
gger
vide
repA
VAr
ogH
øst
org
an
lsasj
on
en
og
ledern
esk
al
tilb
ys
utv
lkli
ng
som
led
ere
sem
inar
etav
4.m
ai20
11Fa
kulte
tet
2012
350
000
5.1
.1.2
Det
skal
utø
ves
godt
tld
srlk
tig
og
ko
mp
ete
nt
Ied
ers
kap
IA
lieen
hete
rsk
alfa
stse
tte
stru
ktur
foro
ggj
enno
mfø
rem
edar
beid
ersa
mta
ler
min
st1
gang
prAr
,in
stitu
tter
ogo
rgan
isasj
on
en
09
led
ern
esk
Mti
lbys
utv
ikli
ng
som
led
ere
base
rtpA
faku
ltete
tskj
erne
verd
ier
TAN
KER
.se
ksjo
ner
2012
Fak
uite
tet
skal
,sa
mm
enm
edin
stit
utte
neog
fors
knin
gsgr
uppe
ne,
avki
are
beho
vet f
orog
Vid
eref
øres
innh
olde
tie
nve
rktø
ykas
sefo
rle
dere
.V
erkt
øyka
ssen
skai
fars
teom
gang
foku
sere
pAfo
rhol
dfr
a20
1109
knyt
tett
ilst
rate
gi/p
lana
rbei
d,m
edar
beid
ersk
ap,
adm
inis
trat
ivst
atte
mv
med
hove
dfok
uspA
bruk
jobb
esm
ed5.1
.1.3
:D
etsk
al
uto
ves
go
dt
tid
srik
tig
og
kom
pete
nt
Ied
ers
kap
Iif
orsk
ning
sgru
ppen
eog
unde
rvis
ning
senh
eter
.I2
012
skai
dets
pesi
eltv
reet
foku
spA
kont
inue
rlig
org
anls
asj
onen
og
ledern
esk
al
tilb
ys
utv
ikH
ng
som
ledere
med
arbe
ider
sam
tale
n.Fa
kulte
tet
2012
5.1
.1.4
:D
etsk
al
utø
ves
go
dt
tid
srlk
tig
09
ko
mp
ete
nt
Ied
ers
kap
ID
etsk
alvu
rder
esA
gjen
nom
føri
ngav
enle
deru
nder
seke
lse
1201
3m
edfo
kus
pAhe
lele
derr
olte
norg
anls
asj
onen
og
ledern
esk
al
flib
ys
utv
lkli
ng
som
ledere
(360
0)F
akul
tete
tH
øste
n20
12
DeI
mM
5.2
:G
od
tm
ed
arb
eid
ers
kap
skal
utl
ese
merv
erd
l
org
anis
asj
onen
og
gid
en
enkeit
etr
yg
gh
et
for
rundt
sin
med
skap
en
de
roli
e
De
adm
inis
trat
ivt
ansa
tte
ved
faku
ltet
etgi
sen
sam
ling
Ut
avca
mpu
s.Fo
kus
viiv
re5.2
.1.1
AIl
em
ed
arb
eid
er
skal
ha
et
refl
ekte
rtfo
rho
ldti
leget
kultu
rbyg
ging
09
med
arbe
ider
skap
,pr
oses
sdes
ign
fore
nm
arve
lfun
gere
nde,
helh
etlig
09
med
skap
en
de
ansv
ar.
Dot
skal
uto
ves
godt
medarb
eid
ers
kap
ved
effe
ktiv
tstø
ttea
ppar
at,
orga
nisa
sjon
EN
09
vide
reul
vikl
ing
avfo
rbed
ring
spro
sess
EN
Etil
PAbe
gynn
esfa
kult
ete
ti
sam
spil
lm
edgodt
Ied
ers
kap
.ko
ntin
uerl
igfo
rbed
ring
.Fa
kulte
tet
vAre
n20
1235
000
0
Dei
mài
5.4
:F
ak
uit
ete
tsk
al
ha
en
eff
ekti
vo
rgan
lsasj
on
09
gode
stett
everk
tøy
Den
LEA
Nba
sert
efi
loso
fien
IFor
bedr
ings
pros
essE
N09
pros
essT
Osk
alov
erfø
res
tilen
5.4
.1.1
:E
tabie
rekonti
nuerl
igfo
rbedri
ng
Iad
min
istr
asj
on
en
-ko
ntin
uerl
igfo
rbed
ring
spro
sess
,sa
tsni
ngen
pALE
AN
som
pros
essv
erkt
øysk
alev
alue
res
09
det
For
bedr
ings
pros
essE
N09
Forb
edri
ngsp
rose
sstO
mA
vurd
eres
ompr
oses
sTR
Eog
pros
sess
FlR
Esk
alst
arte
sop
pFa
kulte
tet
2012
100
000
5.4
.2.1
Fakult
ete
tsk
al
ha
et
godt
09
sik
kert
arb
eld
smll
jøh
vo
rH
MS
Fak
ulte
tet
09
arb
eld
et
Inn
gâr
som
ennatu
rilg
del
avd
ot
dag
ilg
earb
eld
et
ved
inst
itut
tene
/enhete
ne
Rut
inen
efo
rva
rsli
ngav
kriti
kkve
rdig
efo
rhoi
dsk
algj
øres
kjen
tve
dal
leen
hete
rse
ksjo
ner
VA
r20
12
5.4
.2.2
Fakult
ete
tsk
al
ha
et
godt
09
sik
kert
arb
eid
smil
jehvor
HM
S
arb
eid
et
inngàr
sam
en
natu
rlig
del
avdet
dagli
ge
arb
eid
et
ved
Milj
ødag
09
HM
S-ru
nde
skal
avvi
kles
.T
iltak
knyt
tes
opp
mot
Ars
plan
2013
.D
ette
mA
ogsA
sees
ienhete
ne
sam
men
heng
med
over
ordn
etvi
sjon
09
mA
lfo
rH
MS
ved
UIT
.F
akul
tete
tV
Ar
2012
..
.Se
ksjo
nfo
rut
dann
ing
09
seks
jon
fofo
rskn
ing
har
utar
bied
etm
anda
tfor
Ase
tte
henh
olds
vis
5.4
.2.3
Fakuit
ete
tvi
ieta
ble
reen
arb
eid
smeto
de
for
uta
rbeid
ing
av.
..
..
..
..
.Fa
kad
mm
edut
dann
ings
mei
ding
en09
fors
knin
gsm
eldi
ngen
inn
isy
stem
med
arhg
ehe
ndel
ser
pAhk
hnje
med
utd
annin
gsm
eld
ing
09
fors
knln
gsm
eid
lng
ett
er
monst
er
av“B
udsj
ettr
unds
kriv
et”.
Det
neds
ette
sto
grup
per
som
,pA
bakg
runn
avm
anda
tet,
vii
utar
beid
epl
anre
ssur
ser
fra
fakuit
ete
tsbudsj
ett
rundsk
riv
for
dette
inst
itutte
rV
Ar
2012
Resursbehov utover budsjettinnspill inndelt i kapitler og punkter - samstilling
Kap 2. Utdanning - utdanningsvirksomhet Prodekanmidler Arspianmidler Totalt2.1.1.1: Lage og implementere plan for studentrekrutte ring 100 0002.1.2.1: lmplementere fly studieplan for medisinstudiet 1 000 0002.1 .2.2:Revidere Jordmor utdanningen 100 0002.1.2.3: litrede nytt bachelorstudium i forebyggende helsearbeid 100 0002.1.2.4: Utrede idrettshøgskole ved UiT 500 000
2.1.2.5: Utarbeide studieplan i ernringsfysiologi for evt oppstart høsten 2014 (med forbehold om midler fra KD)2.1.2.6: Finansiere 50% av hel stilling som praksiskoordinator i Tromsø kommune 300 0002.2.-i: Videreføre arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket (seminarer) 200 0002.2-2: Gjennomføre utdanningskonferanse internt pa Helsefak 150 0002.2.-.3: Utarbeide struktur og e-liingsmateriell for opplring av praksisveiledere 50 000 50 0002.2.-.5: Ansette pedagog for enhet for helsefaglig pedagogikk 100 000 400 0002.4.-i: Ansette radgiver for enhet for helsefaglig pedagogikk 100 000 400 0002.4-3: Erfaringsrapport(forskning) fra arbeidet med full implementering av HEL-FEL 50 000 50 000
650 000 3 000 000 3 650 000
Kap 3. Forskning og fagutvikling
3.1.1.2: Handling 2 Oppfølging av vedtak i ES om videre planer for forskningsinfrastruktur 1 120 0003.1.4.1: Handling 1 Følge opp NFR fagevaluetingen av biologi, medisin og helse 1 120 0003.4.1.1.: Handling 1 Arrangere en dagskonferanse i faglig og økonomisk samarbeid med UNN og Tromsø kommuneder temaet er kick off praksisnr forskning i lys av samhandlingsreformen’. 60 0003.7.1.1: Handling 1: lnnvilge inntil tre mâneder korttidsstipend for ferdigstilling av avhandling 200 000
4? 2 500 000 2 500 000
Kap 4. Formidling og profilering - formidling og samfunnskontakt
4.1.1.1: Handling 1: PhD-kurset i allmennrettetog vitenskapelig forskningskommunikasjon skal tilbys i engelskversion. 50 0004.1.1.2: Handling 2: Forskere og formidlere inviteres til a hospitere i relevante nasjonale redaksjoner. 120 000
4.1.1.3: Handling 3: Det skal etableres en verktøykasse for studenter og ansatte som inneholder felles maler forprofilerings- og rekrutteringsmateriell, veiledere i bruk av publiseringsverktøy, retningslinjer for mediekontakt,presentasjoner av fakultetet pa norsk og engelsk, relevante lenker til kurstilbud og annet som er av felles interesse. 10 000
4.1.3.2: Handling 2: Det skal utlyses stipend til journalister som ønsker a fordype seg i helsevitenskapelig forskning. 100 0004.1.3.4: Handling 4: Det skal legges til rette for atfagmiljeene kan delta aktivt og presentere seg pa best mulig mateunder Forskningsdagene 2012. 1500004.1.3.5: Handling 5: Rekruttere en prosjektmedarbeider I 100 % stilling i et 1 -arig engasjement ved Seksjon forformidlingstjenester for a støtte utadrettet formidling, brukerkontakt og rekruttering 250 0004.2.1.1: Handling 1: Det skal opprettes en prosjektsfilling som sørger for at alle ansatte har utfylt og oppdatertpersonkortet sift i trad med Helsefaks maler innen utgangen av 2012. 150 0004.2.2.1: Handling 1: Sørge for at alle forskningsgrupper har dynamiske og informative hjemmesider pa norsk ogengelsk innen utgangen av 2012 50 0004.2.3.1: Handling 1: Videreutvikle nettstedet til utstillinga imPuls med applikasjoner, film og animasjoner somappellerer spesielt til ungdom, samt implementere sosiale medier. 200 0004.2.3.1: Handling 2: øke bruken av audiovisuelle virkemidler pa nett i form avflere bilder og illustrasjoner, lydfiler ogvideoer. 50 0004.3.2.1: Handling 1: Sette ned en arbeidsgruppe som skal utrede felles tiltak innen omrãdet formidling og legge enplan for det videre samarbeidet 100 000
4.4.1.1: Handling 1: Ta i bruk internasjonale kanaler for a synliggjøre aktuelle forskningsprosjekt ved Helsefak 60 000
..- 1 240 000 1 240 000
Kap 5 Mennesker i organisasjonen (MiO)
5.1.1.1 Det skal utøves godt tidsriktig og kompetent lederskap i organisasjonen og lederne skal tilbys utvikling somledere 350 000
Handling 2 Eorskningsgruppelederne deltar pa halvdagsseminar. Bygger pa og en videreføring av Handling 1 50 000Handling 4 Seksjonen skal bista med infifarifig av verdibasert hverdag pa fakultetet. Dette gjennom seminar medfokus pa medarbeidersamtaler og verdibasert ledelse. Halv dags seminar 50 0005.2.1.1 Handling 6 Evaluere samlingen i Malangen 13. og 14 september for a videreutvikle fly samling med deadministrativet ansatte. Fortsatt fokus pa LEAN og nye omrader for forbedring, kulturbygging og en helhetlig ogeffektiv aministrativ tjeneste 350 000
5.4.1.1: Etablere kontinuerfgforbedring i administrasjonen - ForbedbngsprosessEN og ForbedringsprosessTO 100 000
900000 900000
4 .,.3 150 000 5 140 000 8 290 000
UNIVERSITETET I TROMSØ UiTDET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET
FS Helsefak 55-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 7.12.11Arkivref.: 2011/2788 CSOO1 1/125
Endelig budsjettfordeling 2012, Det helsevitenskapelige fakultet
Bakgru nn
Fa kultetet har siden fakultetsstyremøte, 22.9.11, FS Heisefak 37-11, Fore!øpig budsjettfordeling,kvalitetssikret innmeidte budsjettbehov. Budsjettfordetingen erjustert og det legges fram et budsjettfor 2012 i balanse. Det er budsjettert et forbruk pa 5, 7 miH. kr over tildelt ramme som belastestidligere ârs avsetninger.
God økonomistyring er en forutsetning for kunne utøve god faglig strategisk ledeise.Budsjettenhetene har gjennom àret hatt diaiogmøter gjeldende sin økonomi og oppføtging av denne.Fakultetets budsjettrundskriv har for 2012 butt endret I trâd med sentrale føringer og kiargjortgjeidende prinsipper.
Fakuitetets budsjettfordelingsmodell tar utgangspunkt i prinsipper som gir rom for strategiske vaig,prioriteringer og dynamikk. Dette har vrt en god modell for budsjettarene 2010 og 2011 ogvidereføres til 2012. Enhetene har fâtt mulighet til a pavirke fordelingen gjennom a syniiggjøre sinesatsningsomrâder ved a fremme konkrete tiltak og aktiviteter. Denne muiigheten har øktfeilesskapsforstâeisen og er et godt utgangspunkt for de fremtidige budsjettfordeiingene derfakultetets krav til mâioppnâelse skal ha fokus. Det skal vre âpenhet rundt enhetenes ievekâr ogorganisasjonen skal ha tillit til de prioriteringer som gjøres. Fakultetet viii løpet av 2012 foreta enevaluering av budsjettfordelingsmodellen. Det begrunnes med endringer pa bakgrunn av strategiske ogbevisste vaig, samt nye krav fra vare oppdragsgivere og omgiveisene. Budsjettfordeuingsmodeilenivaretar heiler ikke Økot driftsnivâ pa enhetene som oppstâr pa bakgrunn av implementerteârspiantiitak.
DrøftelsePrinsipper for fordeling — budsjettfordelingsmodelienFakuitetsstyret vedtok i FS Helsefak 08-09 budsjettfordeiingsmodeilen for Det helsevitenskapeligefakuitet. Modellen er det viktigste styringsverktøyet fakuitetet har. For a oppnâ legitimitet, baserermodelien seg pa enkeihet, âpenhet, rettferdighet og forutsigbarhet for fakultetets ulike miljøer oggrupper. Strategiske satsninger, prioriteringer, og forskyvning av ressurser skal skje etter kjenteprosesser og mekanismer. Forskjeiler I ressurstilgang skal derfor faglig strategisk begrunnes og styres,og skal ikke baseres pa historikk og tilfeldigheter.
Fakuitetets ledeise er opptatt av at enhetene har forutsigbarhet. Ved tidligere ars budsjettfordeiingerhar basistildelningen/ressursenhetene til den enkelte enhet butt benyttet tii a tilføre enhetene
NO-9037 Tromsø. [email protected]. http://u[t.noSentralbord: 77644000. Faks: 77 644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
nødvendig grunnfinansiering, samt gitt uttrykk for fakultetsiedelsens strategiske vaig og satsninger. Ibudsjettfordelingen for 2012 er fordelingen av ressursenheter Ilk 2011. Omfordelinger av midlermellom enhetene er skilt Ut som en egen komponent I budsjettfordelingen. Hoveddelen av omfordeltemidler er tillagt fakultetsadministrasjonen. Dette er midler fakultetsiedelsen ser nødvendig sette avtil framtidige investeringer og satsninger som f.eks. forskuttering av Rettsgenetisk senter, flyTromsøundersøkelse uTromsø 7” og Økt satsniflg pa forskeriinje. Øvrig fordeling av basis skilles ut Ibudsjettfordelingen som “øvrige tildelinger”.
Fakultetets tildelingFakultetet har i Disponeringsskriv fra ØA per 1.7.20111 fatt tildelt en foreiøpig budsjettramme for 2012pa 460,4 mill. kr. Endelig disponeringsskriv fra ØA ventes I januar/februar.
Fakultetets plan- og budsjettkaiender 2012 framskynder budsjettprosessen for kunne startebudsjettoppfølging fra arets første mâned. FakuItetsadministrasjonen har pa bakgrunn av detteutarbeidet en estimert endelig budsjettramme som tar utgangspunkt I tildelt foreløpig budsjettramme.Denne tildelingen erjustert etter endringer I beregning av resultatkomponent for forskning ogutdanning, som framkom av statsbudsjett for 2012. Tildeling er samtidig justert for lønns- ogpriskompensasjon og endringer I sentrale øremerkinger fra 2011 til 2012. Pa bakgrunn av nevntejusteringer har man estimert endelig budsjettramme for 2012 til 470,9 miii. kr.
Fakuftetet har fordelt midlene videre ned tIl budsjettenhetene med utgangspunkt I enhetenesresultater og behov for grunnfinansiering. Budsjettenhetene har budsjettert sine behov og har vrt Idialog om budsjettramme, nye behov og eventuelle Ønsker med dekan, konstituert fakultetsdirektør ogcontrollere ved fakultetet. Pa bakgrunn av denne prosessen er det gjort en strategisk omfordeling avmidler, og enhetenes tildeling er fastsatt.
Dersom endelig disponeringsskriv fra ØA tildeler fakuftetet mer/mindre enn estimert endeligbudsjettramme, foreslàs det at dette irinarbeides I 2012. Dette kan gi konsekvenser i form av mer/mindreforbruk, noe som vii kunne pavirke fakultetets Økonomi I 2013.
Forsiag til budsjettfordeling 2012
Budsjettfordelingsmodellen legger vekt pa at fordelingen av ressurser I stØrst mulig grad skal tildelesmâlrettet.
Resuitatbasert tildeling: Siste ârs studiepoengs produksjon, samt gjennomsnitt av de tre siste arsproduksjon knyttet til forskning og formidling danner grunniag for den resultatbaserte tildelingen.
Øremerket tildeling: Departementet, Universitetet og fakultetet Øremerker midler som skal gâ tilspesielle formal. Midiene har utvidet rapporteringsplikt.
Strategisk tildeling: I budsjettfordelingsmodellen er det vedtatt at 10 mill. kr arlig skal gâ til strategiskeformal knyttet til forskning, undervisning og formidlingsaktivitet. Disse er fordeit til dekan, prodekanforskning og programstyret for medisin og benyttes etter de kriterier som følger avbudsjettfordelingsmodellen.
Basis: Tildeling basis fordeles Ut som ressursenheter. Hver ressursenhet har en verdi tilsvarende 0,531mill. kr og har blitt fordelt I trad med endelig tildeling 2011. Verdi per ressursenheter er prisjustert med3,1 %.
1 ePhorte 2011/3545
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Øvrige tildelinger: Midier tildeft for en kortere periode med bakgrunn I diaiogmøter meilom dekan oginstitutt. Midiene skiiies Ira basis da de ikke vii bidra til a Øke budsjettenhetens ramme yang.
Omfordelte midler: Strategisk omfordeling av midier I tildelingen I henhold til avtaier I dialogmøter ogenhetenes innmeIdte behov.
Oppsummert forsiag til fordeling per budsjettenhet
N.diiFk Sfmmw.d ,lk- H.le-og FIAhtalltus.nkron.r TOTALT b4agi sWi.---. m.disin F,.nI Odo.6oç Pyko4ogI a.io,g,tag ,II,ri,uri.r F,kIm.dn
I 8,:e 4tal —11 ‘7 25 100 1 9 12 Or1i 1ta5, 75 15 2 C I
P. •r25 r 218 227 75 1’ 522 5 55’ fS 390 57 297 152 5 911 10 1 597 S’1Ru125 c,r,2 15 000 1 220 2 222 2 375 I 233 2 305
Fo15’nr 34805 7 333 7 577 51’ 2 215 102 2 291 1 IC’U35ar 109 228 15299 oo:oo’-: 9 21 991 1120Reritst111e1 37828 1C5’E 7575 ‘0 173 ‘93Form5-cpei 1 532 1 977
47243 1 091 533 1 037 SI’S 5992 ‘31— 1355 ii 750t5, 3130 1 132 500 515 17311Ii 2312 4 005 0013f7Seiie der -l 291 93 -2 222 558 -0 725 -i 230 -2 ‘2’ 2 979 7Sumbevilgihig 470953 69912 38953 49672 33141 60699 39794 78326 26862 18712 4393
12re,e1e 50142 12056 5450 11440 1980 450 2705 3900 7472 451 1224:9s1te, 3Ie7 534 842 94924 45 750 58 788 36 363 61 219 42494 84039 35 044 19 153 56 061i4esiIt 5 707 957 1 347 -1 324 1 242 70 0 I 013 1 720 0 -11
Forkiaringer tii tabeliens iinjenummer:
1. Ressursenheter ordinr (antali), viser hvor mange ressursenheter hver enhet far tiideit fordekke et kostnadsbehov som speller ordinr drift. Tildelingen speller FS Helsefak 04-11,endeiig budsjettfordeiing 2011, ephorte ref. 2010/5643 og fremkommer I vedlegg 1. EndringerI antali ressursenheter skyides i hovedsak at midier tii prodekaner og râdgivere er skiit Ut fra2012. I tiilegg er 3 ressursenheter flyttet fra Fakadm til Feilesmedisin pa grunn avpersonalkostnader forbundet med impiementering av fly studieplan for medisinerutdanningen.Sammenligning av FS Heisefak 04-11 og FS Heisefak 55-11 følger I vediegg 2.
2. Ressursenheter garanti, viser antall ressursenheter de enheter sam omfattes av garantisakenfar tiiført.
3. Ressursenheter ordinr I kr, viser hva ressursenhetene utgjør I kr. 1 ressursenhet = 0,531 miii.kr.
4. Ressursenheter garanti I kr, viser hva ressursenhetene utgjØr I kr. 1 ressursenhet = 0,500 miH.kr.
5. Forskning, fordeler forskningskomponenten etter produksjon jf. budsjettfordeiingsmodeiien.Beregninger føiger I vedIegg 3.
6. Utdanning, fordeier utdanningskomponenten etter produksjon jf. budsjettfordeiingsmodeilen.Beregninger følger I vediegg 4.
7. Rekrutteringsstiiiinger, fordeier midler etter hjemmeisnummer og kategori og speller foreiøpigtildeling i disponeringsskrivet fra Avdeling for Økonomi per 1.7.2011, ephorte ref. 2011/3545.Fordeling per enhet føiger I vediegg 5.
3
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
8. Formidlingskomponenten iigger i sin heihet under fakuitetsadministrasjonen I pâvente av enavklaring rundt fordeling av denne.
9. Øremerket, fordeles tii gjeidende enhet. Aktivitet knyttet til Øremerket tildeling fremkommer Ivedlegg 6.
10. Øvrige tildelinger, tildeles for ett âr med bakgrunn I diaiogmøter meilom dekan og institutt ogfremkommer av vediegg 7.
11. Arsplans aktivitet 2012, viser forventede kostnader knyttet tii ârspianen for 2012. Det hoidesav midier for viderefordeling til budsjettenhetene I pávente av Fakuitetsstyrets vedtak tilendeiig rspian 2012.
12. Omfordelte midler, strategisk justering I tiidelingen I henhoid til avtaier I diaiogmøter ogenhetenes innmeidte behov.
a. Kr 2,979 miii. er omfordeit tii Fagiig Felies for styrking av rammen. Rammeomrdet harfâtt en økning I kostnadene, hovedsakelig begrunnet I at enkeite tidilgere ârs ârsplansaktiviteter føigende âr er prioritert iagt inni ordinr drift samt økt satsning paforskerlinjen. Det er ingen inntektskomponenter som regulerer for dette.
b. Kr. 7 miii. er omfordeit fra enhetene til fakuitetsadministrasjonen. Midiene foresiâs sattav til framtidige strategiske satsninger innenfor iokaier og utstyr, forskning, utdanningog formidling som f.eks. og ny Tromsøundersøkeise “Tromsø 7”. I tii?egg har Heisefaksagt seg viiiig tli a forskuttere iT-program til Rettsgenetisk senter stipulert til Ca. 5 miii.kr. Endelig disponering av disse midiene vii sees i sammenheng med FS sak omavsiutning arsregnskap der ogsâ finansiering av strøaniegg til dyrestail, BlO bank m.m.blir handtert.
13. Sum beviigning, viser fakultetets estimerte endelige ramme for 2012.
14. Andre inntekter, er enhetenes forventede inntekter fra andre kilder enn post 50, som foreksempel dekningsbidrag, refusjoner fra NAV og andre samarbeidspartnere.
15. Budsjettbehov, viser enhetenes reeile behov nár vi trekker Ut andre inntekter og ønsker.
16. Resuitat, viser enhetenes budsjetterte ârsresultat for 2012. Budsjettert merforbruk er godkjentav dekan og skai belastes tidligere ars avsetninger.
Forsiag til vedtak:
1. Fakuitetsstyret godkjenner den endeilge budsjettfordeiingen silk den fremkommer Isaksfremlegget med eventueiie endringer som fremkommer I møtet.
2. Dekan gis fuilmakt tii fordeie formidiingskomponenten pa 1,532 miii. kr i trad med strategi ogârsplan.
3. Dekan gis fuiimakt tii a disponere 7 miii. kr I omfordelte midier I trd med fakuitetets strategi.
4. Dekan gis fuilmakt til a disponere 4 miii. kr tii arspians aktiviteter I trâd med fakuitetets strategiog FS Heisefak 54-11. Dekan gis samtidig fuiimakt tii a finne inndekning for eventueiiearspiantlitak utover denne ramme.
4
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
5. Dekan gis fullmakt til hndtere eventuelle avvik mellom estimert tildeling og ende)ig tildelingfra Avdeling for Økonomi.
///-z-?Tom Mikalsenfakultetsdirektør
Ved Iegg:
1. Fordeling ressursenheter
2. Sammenligning FS Helsefak 04-11 og FS Helsefak 55-1 1
3. FordeHng forskningskomponent
4. Fordeling utdanningskomponent
5. Fordeling rekrutteri ngsstiUinger
6. øremerkede midler
7. øvrige tildelinger
Arnfinndeka n
5
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET
FS Helsefak 56-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det heisevitenskapelige fakuftetMøtedato: 7. desember 2011Arkivref.: 2011/4043 ASSO32/333
OPPRETTELSE AV MASTER I SYKEPLEIE OG VIDEREFØRING AV TOSTUDIERETNINGER INNEN MASTER I HELSEFAG
Det vises til diskusjonssak I ES Heisefak 49-11. Det ble ikke fattet vedtak I saken, men styret kom medfølgende merknad:
“Styret mener at det Ut I fra de foreliggende økonomiske forhold finnes rom for ô beholde allemasterstudiene med den kostnadsrammen som ble skissert I saksfremlegget. Syret ønsker O b/iforelagt en egen vedtakssak I forbindelse med ende/ig budsjettbehandling for 2012. Instituttlederved IHO b/e bedt om a hen vende seg til fondet for 5,sioterapeuters videre- og etterutdanning for Odrøfte muligheten for overgangsordninger ved videreføring av studiet. Styret forutsetter at dethentes Ut tverrfaglige og administrative synergieffekter før saken presenteres for fakultetsstyret pOstyremøte den 7.desember”
Etabiering av relevante masterstudier for de tradisjonelle 3-rige helsefagutdanningene ved IHO eren utdanningspolitisk prioritert sak for det nye fakultetet. Saken legges ná frem for fakultetsstyretmed ønske om at det fattes vedtak med nødvendige rammebetingelser silk at instituttet kan fuliføreplanleggingen av studieprogrammene.
Sak IS-HO 43/11 Masterutdanninger ved IHO ble behandlet I instituttstyrets møte 15.11.2011 og bleIagt frem av instituttleder med følgende forsiag tIl vedtak:
“lnstituttstyret ved he/se og omsorgsfag fores/Or at studieretningen for psykiatrisk ogpsykosomatisk fysioterapi ink/uderes I IHOs studieprogramportefø/je som fast ti/bud fra og medhøsten 2013. Opprettelsen finansieres gjennom omplassering av ressurser interntpd IHO.
Det fores/Os ogsd at masterprogram i sykepleie opprettes fra og med høsten 2013 underforutsetning av at instituttet tilføres to nye vitenskape/ige sti/linger og nødvendige administrativeressurser. Arbeidsgruppen for master i sykepleie gjenopprettes og bes utarbeide en a/ternativstudiep/an som innbefatter de eksisterende kursene HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefag ogHel 3120 Metode, metodologi og forskningsetikk. Saken /everes innen 1. mal 2012. Dette arbeidetnedfe/les i Orsp/anen for 2012 og det settes av kr. 50000 fra instituttets strategimidler til arbeidet.Bade nâvrende og a/ternativ studieplan fremlegges for fakultetsstyret ndr ende/ig fagplan ska/vedtas.
Studieretning for k/inisk nevrologisk fysioterapi opprettes som fast ti/bud fra og med høsten 2012under forutsetning av at /HO ti/føres 2,5 nye vitenskapelige sti//inger og nødvendige
NO-9037 Tromsø. [email protected] . http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T
administrative ressurser. IHO forplikter seg tilO søke om en av de vitenskapelige stillingene fraFond til videre og etterutdanning for fysioterapeuter for en periode pa 2-3 âr.
Dersom det ma prioriteres mellom tilbudene prioriterer instituttstyretpO følgende mOte:
1. Master i helsefag, studieretning for psykiatrisk og psykosomatisk uijsioterapi2. Mastergrad I sykepleie3. Master i he/sefag, studieretning for klinisk nevrologisk fysioterapi”
Nytt forsiag til vedtak framsatt møtet:
“/nstituttstyret ved he/se og omsorgsfag foreslOr at studieretningen for psykiatrisk ogpsykosomatisk fysioterapi inkluderes i IHOs studieprogramportefø/je som fast tilbud fra og medhøsten 2013. Opprettelsen finansieres gjennom omp/assering av ressurser internt p0/HO.
Det fores/Os ogsO at masterprogram I sykepleie opprettes fra og med høsten 2013 underforutsetning av at instituttet ti/føres to nye vitenskapelige stillinger og nødvendige administrativeressurser. Synergi søkes oppnddd gjennom samarbeid med relevante utdanninger, sommasterprogram i he/sefag, k/inisk sykep/eie og ABIKO. Etablering av den nye mastergraden Isykepleie nedfelles i budsjettet for 2013.
Studieretning for klinisk nevro/ogisk fysioterapi opprettes som fast tilbud fra og med høsten 2012under forutsetning av at IHO tilføres 2,5 nye vitenskape/ige sti/linger og nødvendig administrativstilling. IHO forplikter seg tilO søke om en av de vitenskapelige sti//ingene fra Fond til videre ogetterutdanning for fysioterapeuter for en periode p02-3 Or.
Dersom det mO prioriteres mel/om tilbudene prioriterer instituttstyretp0 følgende mOte:
1. Master i he/sefag, studieretning for psykiatrisk og psykosomatisk Iijsioterapi2. Mastergrad I sykepleie3. Master i he/sefag, studieretning for k/inisk nevrologisk flisioterapi”
Sistnevnte forsiag ble vedtatt med 5 mot 3 stemmer.
Instituttstyret har med dette gtt inn for etablering av master i helsefag- studieretning psykiatrisk ogpsykosomatisk fysioterapi 09 neurologisk fysioterapi I trd med 09 Ut I fra de forutsetninger som Ia Iinstituttleders forslag til vedtak, men har endret vedtaket I forhold tH master I sykepleie.
Strategiske og politiske føringer
Det er behov for understreke de strategiske føringer som er gitt pa universitetet og fakultetet, samtutdanningspolitiske signaler og helsepolitiske utfordringer vi star overfor. Føringer vektlegger fagligsamarbeid i utdanningsforløpene og mindre “skott” mellom studieprogrammene. Videre forutsettesdet at man henter ut administrative synergier ved etablering av nye studietilbud.
Det helsevitenskaDeliçle fakultets strategiplanDet helsevitenskapelige fakultet har en vision om a vre en arena for flerfaglig samhandling iutdanningen av morgendagens helsearbeidere. Studietilbud, kom petansekrav 09
undervisningsarenaer skal vre relevante og tilpasset samfunnets behov. Deter et mâl atutdanningsvirksomheten skal “fremme dannelse av egen helsefaglig yrkesidentitet hosprofesjonsstudenter og vilje til samarbeid 09 samhandling med andre grupper av helsepersonell”.Disse malene er skapt i en helsepolitisk virkelighet der bedre samhandling 09 koordinering avhelsetjenester er et viktig satsingsomrade. Ved fusjonen mellom høgskolen 09 universitetet er detskapt en mulighetsarena for samhandling I utdanning som det bade er et ønske om a benytte 09
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
som det stiNes forventninger tH fra departementet, som ønsker a involvere Det h&sevitenskapeligefakultetet som en utprøvingsarena for nye tinrminger I utdanning av hetsepersonell.
Samhandlingsreformen — samarbeid oc samhandlinQ I helsetjenestenSamhandlingsreformen har som ett av hovedmal bedre samhandling I helsetjenesten, smidigerepasientforløp og koordinerte tjenestetilbud. Utdanningsmeldingen fra KD som ventes pa nyàretpapeker ogsâ behovet for utdanning til samarbeid med etablering av “dobbelidentitet” dvs.bevissthet rundt egen kjernekompetanse kombinert med respekt og forstaelse av andres.
Master i helsefag — synergi og organiseringMaster i heisefag er organisert som en master med flere studieretninger; flerfaglig, helsesøster, helse09 omsorgstjenester til eidre, psykisk helse samt psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ogneurologisk fysioterapi. AWe disse har to feNesemner: HEL 3100 Grunnlagstenkning I helsefag og HEL3120 Metode, metodologi og forskningsetikk som til sammen utgjør 30 studiepoeng.I tiiiegg til en faglig synergi har masterstudiet en organisatorisk og administrativ synergi ved fellesprogramstyre for alie studieretningene. De fagansvarlige for de ulike studieretningene ermedlemmer I programstyret I tii!egg til studentrepresentanter og ekstern representant. instituttlederer observatør. Dette evalueres som en faglig sett god styringsform der man far heihetlig oversikt overstudietilbudene lettere samkjøring 09 dermed bedre mulighet til a hente Ut synergier og sikrekvalitet pa studietlibudene.
Mastertilbud i sykepleie og behov for synergierArbeidsgruppa for sykeplelemaster harforesiátt at masterprogrammet skuile ledes av studieleder pabachelorutdanning I sykeplele; en form for organisering av studiet som bryter med øvrigorganisering av bade bachelor og mastertilbudene, 09 som samler sykepleierutdanningen I enfagspesifikk “silo” uavhengig av nIva 09 uten forpliktende berøringspunkter med andre utdanninger.Det anbefales derfor at mastertlibud I sykepiele følger den øvrige organisering av studietilbudene paI nstituttet.
Sykeplele har en sentral posisjon I heisetjenesten, der sykeplelere ofte far ansvar for a koordineretjenestene tIP pasienten. I grunnutdanningen utvikler sykepleiere sin yrkesidentitet som er enforutsetning for a kunne samhandie med andre profesjoner pa et trygt grunniag. Mastertilbudetforventes a 9a enda videre og utdanne sykeplelere som bade ønsker a bli kjent med og som harinnsikt I g kompetanse tIP samhandie med andre profesjoner.For a oppfylie fakuitetets strategipian 09 imøtekomme helsepolitiske føringer 09 krav ogforventninger tIl sykeplelere I praksisfeitet bør master I sykeplele pianiegges silk at det biirsynergieffekter I forhoid tIP andre heiseprofesjonsutdanninger ved feiles emner som synliggjør felieskunnskapsstoff mellom heiseprofesjonene. Organisatoriske, administrative og fagiige synergier kanogsa styrkes ved a bli en del av felles programstyre sammen med de øvrige masterutdanningene.
Master i helsefag — studieretning neurologiskfysioterapiFakuitetsstyret ba om at det bie rettet henvendelse til Fond tii etter- og videreutdanning avfysioterapeuter med ønske om økonomisk støtte tli en av de 2,5 vitenskapelige stillingene somtrenges til videreføring av studieretningen. Søknad er sendt, jfr. Vediagt kopi av brev. Der presiseresdet at under forutsetning av at stiiiingen finansieres av Fondet I inntiI 3 ar vii fakuitetet forpiikte seg
a ta studieretning kilnisk master i neuroiogisk fysioterapi som en del av studieprogramporteføijen.Søknaden blir behandlet I fondsstyret I møte 28. november og referat kan forventes a foreligge innen7. desember 2011.
Master i helsefag — studieretning psykiatrisk 09 psykosomatisk fysioterapiinstituttstyret ved IHO har vedtatt at dette mastertiibudet skal inniemmes som en del avstudieprogramporteføijen, finansiert ved omfordeling av interne ressurser.
3
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Fors(ag til vedtak:
1. Master i heisefag studieretning for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi inkiuderes I IHOsstudieprogramportefølje som fast tilbud fra og med høsten 2013. Oppretteisen finansieresgjennom eksisterende ressurser internt pa iHO.
2. Masterprogram I sykepiele opprettes fra og med høsten 2013 som en egen studieretning pamaster i heisefag. IHO tilføres to nye vitenskapelige førstestillinger under forutsetning av atIHO utarbeider en ny studiepian som innbefatter de eksisterende emnene HEL 3100Grunnlagstenkning I helsefag og He 3120 Metode, metodoogi og forskningsetikk.Leveringsfrist 1. mai 2012 for behandhng I fakuitetsstyret silk at stillingene kan utiyses i 2012og legges inn i budsjettet for 2013.
3. Master i heisefag studieretning for kiinisk nevroiogisk fysioterapi opprettes som fast tilbud fraog med høsten 2012 under forutsetning av at Fond til etter- og videreutdanning finansiereren vitenskapeiig førstestiiiing 12-3 àr. Dersom viikâretoppfyiles tiiføres iHOytterilgere 1,5vitenskapeiig førstestiliing f.o.m. høst 2012
4. Alie mastertiibudene I helsefag ved iHO organiseres I et felies programstyre og tiiføresnødvendige administrative ressurser.
Tromsø, 29.11.2011
dekan /‘Tom MikaisenFakuftetsdi rektør
Vedlegg: Brev til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter
4
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
Fond til etter- 09 videreutdanning av fysioterapeuterv/Sekretariatsleder Birthe Hanson Deres ref.:
Var ref.: 2011/4043 A55032/333Dato: 29.11.2011
Soknad om videre finansiering av stilling knyttet til Master I helsefag,studieretning for nevrologisk fysioterapi for inntil 3 âr
Det heisevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (U1T), takker for Fondets betydelige bidrag tilplaniegging og gjennomføring av mastertilbudet kilnisk nevrologisk fysioterapi. lnstitutt for heiseog omsorgsfag har til nâ gjennomført to kull med Fondets støtte 09 neste opptak skal etter planenvre høsten 2012. Studiet har hatt god søknad, god gjennomstrømning og høy kvalitet som ogsáhar vist seg ved gode evalueringer. Det helsevitenskapelige fakuitet mener dette studiet er I trdmed dagens utfordringer I heisevesenet, og at det I fremtiden vii vre stort behov for denne typenkompetanse bade i kommunehelsetjenesten pa sykehus 09 universitets 09 høgskoiesektoren. Deter et ønske a kunne implementere dette studiet som en del av den faste studieprogramporteføijenved fakultetet.
Fakuitetet star imidlertid overfor fiere utfordringer. lnstitutt for helse og omsorgsfag har det siste aretetablert tre nye masterutdanninger innen helsefag, I tillegg implementeres studieretning psykiatrisk09 psykosomatisk fysioterapi ved master I helsefag som en fast del av studieprogramporteføljen vedinstituttet, og det skal etabieres en ny master I sykepleie. Etablering av slike mastertilbud er en viktigdel av utdanningsstrategien I det nye fusjonerte U1T. Fakultetsstyret diskuterte disse utfordringene Imøte 24.10.11, kun som en diskusjonssak. Endelig vedtak skal fattes I styremøte 7. desember 2011.Deter ikke til a legge skjui pa at det a oppfylle disse gode intensjonene er økonomisk krevende forfakultetet og at man vii vre nødt tll a snu aile steiner for a fâ det tIl. Samtidig vurdertefakultetsstyret disse studiene som svrt relevante Og viktige for heisetjenesten 09 UiT.
Fakultetet utreder nã de konkrete mulighetene for gjøre studieretning neurologisk fysioterapi imaster i helsefag til et fast tilbud ved Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- 09
omsorgsfag. Kostnader pr. âr for gjennomføring av et nytt kuli er beregnet tIl Ca. 2,5 millioner. Studierved offentlige universiteter finansieres etter en basiskomponent og en resultatkomponent.Kunnskapsdepartementet har ikke bevilget midler gjennom nye studieplasser til opprettelse av etsIikt studietilbud. Studiet ma derfor finansieres gjennom omfordeling av eksisterende basis og enresuitatkomponent som baserer seg pa studiepoengproduksjon, normalt 40 % av finansieringen.Denne finansieringen kommer etterskuddsvis og baserer seg pa produksjonen to ar tilbake. Detinnebrer at universitetet far en betydelig merkostnad de første arene ved nye studietlibud. Det viiogsa gjelde dette studiet som ikke har fátt studiepoengmidier tidligere da de ikke utiøses vedeksternt finansierte studier.
I Fondets tildeling til mastertiibudet i kiinisk neurologisk fysioterapi har det vrt forutsetninger omat tilskuddet ogsã skulie finansiere Britt Normanns PhD studier.. Britt Normann er fortsatt I et PhD løpog Universitetet søker herved om dekning av Britt Normanns stilling for inntii tre âr underforutsetning av at hun gjør ferdig sin PhD I iøpet av denne perioden. Dette vil bidra til en fortsattfaglig styrking av studiet; det vil styrke kompetansen blant fysioterapeuter I landsdelen, og for oss vildet ogsa hjelpe til a dekke det økonomiske underskudd som paløper I pavente av atstudiepoengproduksjonen begynner a gi uttelling. Total kostnad ved en eksternt finansiert stilling Iltr. 67 er pr ar kr. 1 030 000. (Lønns og sosiale kostnader kr. 712 000, dekningsbidrag UIT kr. 320 000.)
N0-9037 Tromsø. [email protected] . http://uit.no . Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900førstekonsulent Ashild Strømmesen. TIf: 77 6446 01 . Faks: 776453 00. [email protected]
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T*
Budsjett fagfordypning neurologisk fysioterapi pr âr
2,5 vitenskapelige stillinger ltr 72 a kr 780 1950
0,5 adm stilling 300
Timelrerbudsjett 75
Driftsutgifter 75
Total kostnad nevroloçiiskfysioterapi: 2400
I dette beløpet ligger ogsâ 25 % undervisningsressurs for post dok Gunn Kristin øberg, bevilget avFondet.
Det er, som tidligere anført, et ønske ved Det helsevitenskapeiige fakultetet a kunne implementerefagfordypning klinisk neurologisk fysioterapi som en fast del av fakultetets studieprogramportefølje.Fondets støtte til videreføring av Britt Normanns stilling i en overgangsperiode vii kunne vreavgjørende I sá mate.
Soknad:
Fakultetet vil med dette be om dekning av en vitenskapelig stilling for Britt Normann I enovergangsperiode pa inntil 3 âr tilsvarende beløp kr 1 030 000.- pr ár.
Ved innvilgeise av søknaden vil Det helsevitenskapelige fakuitet forplikte seg til fore viderestudietilbudet fagfordypning kllnisk neurologisk fysioterapi ved master i helsefag som en ordinr delav fakultetets program portefoije.
Det ma tas forbehoid om at dette studiet som alie andre studier ved fakultetet ma fortlopendevurderes med tanke pa rekruttering, gjennomføring og kvalitet. Ved positiv scoring pa dissepunktene vil studietilbudet bli viderefort.
Vennlig hilsen
ArnfinnSundsfjord
NannaHauksdoProdekanutdan’ ng
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET
Sak FS Helsefak 57-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 07.12.11Arkivref.: 201 0/1 073 BJ0016/330
Status for implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved Dethelsevitenskapelige fakultet.
Kvalifikasjonsrammeverket (KRV) er navnet pa det norske regelverket for a beskrive hvilkekvalifikasjoner de uteksaminerte kandidatene er forventet ha ved fullført grad og/eller vedavslutning av hvert enkelt emne I studiet. KRV er I stor grad en norsk oversettelse avdoku mentet European Qualifications Framework.
Arbeidet med KRVved Helsefak ledes og koordineres av prodekan utdanning Nanna Hauksdottir.
Implementering av KRV er en viktig del av Norges oppfølging av Bologna-prosessen. Alle høyereutdanningsinstitusjoner er palagt a implementere KRV i sine studieprogram, og har fatt frist tilutgangen av 2012 med ta i bruk KRV I alle studieplaner og emnebeskrivelser.
Hva er Bologna-prosessen?
Bologna-prosessen er navnet pa arbeidet med a harmonisere høyere utdanninger i Europa i en fellesgradsstruktur (bachelor, master, phd) og (age en felles mal for a beskrive studentenes forventedekvalifikasjoner ved bestátt eksamen. Prosessen startet Bologna i 1999 med et møte mellomutdanningsministre fra 29 europeiske land, der man undertegnet Bologna-deklarasjonen om aetablere et felles omràde for høyere utdanning innen 2010.
Hensikten med Bologna-prosessen er a:
• Fremme studentmobilitet ved a lette godkjennrngen av studentenes kvalifikasjoner patvers av landegrensene
• Gjøre kvalifikasjonene ved oppnâdd grad (sluttkompetansen) mer forstâelig forpotensiel le arbeidsgivere og for utdanningsinstitusjoner
Hva er hensikten med kvalifikasjonsrammeverket?
• Lette planleggingen av utdanningsløpet for den enkelte student
• Lette plan leggingen av undervisningen
• Gjøre kvalifikasjonene merforstãelig for potensielle arbeidsgivere og forutdanningsinstitusjoner og denied øke mobiliteten av studenter og arbeidstakere
• Endre fokus fra studienes innhold til studentenes oppnádde kompetanse
NO-9037 Tromsø• [email protected] . http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSIFETET I TROMSØ UIT i
Implementering av Kvalifikasjonsrammeverket ved Helsefak
Universitetet I Tromsø arrangerte oppstartsseminar om KRV 15. mars 2010 og rundt 50 % avdeltakerne var fra H&sefak. I tillegg ble dette fulgt opp av et seminar 5. oktober 2010. Mälgruppe forbegge seminarene var studenter og fakultets- institutt- 09 programledelse ved UIT, med foredragbLa. om kvalifikasjonsrammeverket genereft (Tine Prøitz, NiFU Step) og i forhold til bedre ring(Marte Bratseth Johansen, NTNU).
Hele prosessen rundt implementering av kvalifikasjonsram meverket ved Helsefak finnes iprosessdoku mentet”Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Det helsevitenskapeligefakultet 2010— 2012, datert 16. juni 2010 v/ dekan Arnfinn Sundsfjord og prodekan Marianne Aars i.”
Prosessdokumentet inneholder en tidsplan for im plementeringsarbeidet. Arbeidet startet Ihøstsemesteret 2010, og reviderte studieplaner 09 emnebeskrivelser med IringsutbyttebeskriveIserskulle i utgangspunktet oversendes fra instituttene nnen 30. juni 2011 for vedtak i Fakuftetsstyret iseptember 2011. Ny og korrigert tidspan er som følger;
• Innen 15. oktober: Nye studieplaner vedtas i faglig programledelse• Innen 1. november: Instituttene oversender nye studieplanertil Seksjon for
utdanningstjenester• 7. desember: Samet sak vedrørende kvalifikasjonsrammeverket behandles I fakultetsstyret• Høsten 2012 implementeres nye studieplaner.
En styringsgruppe bestáende av prodekan utdanning, prodekan forskerutdanning, instituttledere, enrepresentant fra Helse Nord, en representant fra primrheIsetjenesten og en studentrepresentanthar hatt fire møter med fokus pa a sikre fremdrift 09 kvalitet I prosessen.
Instituttlederne har blitt bedt om sørge for at de ulike studieprogrammene utpeker 1-2fagansvarlige til a lede implementeringsprosessen innenfor egen utdanning, 09 etablerestudieprogramvise arbeidsgrupper der faglige ansatte, administrativt personell, studenter 09
eksterne representanter deltar.
Prodekan utdanning har I samrád med styringsgruppa arrangert fire fagpedagogiske samlinger forledelsen ved de ulike studieprogrammene.
Videreforing av arbeidet med implementering av KRV
Prosessen for a sikre kvalitet I utdanning og sikre at informasjon nár Ut til alle i organisasjonenvidereføres blant annet gjennom “seminar om kvalitet I utdanning 09 studenters Iring” som erobligatorisk for alle vitenskapelige ansatte. Høsten 2011 er det gjennomført tre seminarer med totaltca 160 deltakere 09 det er planlagt fire seminarer til varen 2012 sIlk at alle far mulighet til agjennomføre dette I Iøpet av studieáret 201 1/2012. I tillegg arrangeres det en internutdanningskonferanse ved Helsefak vàren 2011 med kvalitet I utdanning som tema og deter ogsaetablert et pedagogisk forum.
Innen fristen 1. november hadde seksjon for utdanningstjenester mottatt 20 studieplaner og har per25. november mottatt 29 studieplaner totalt. Etter en rask gjennomgang av studieplanene er det
http://www2.uit.no/ikbViewer/Content/1 89927/Prosessdoku ment%2OkvaI ifikasjonsram meverket%2Oved%20Helsefak.pdf
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
tydelig at det ma gjøres noen justeringer de fleste studieplanene før de kan godkjennes. De nyestudieplanene i farmasi er allerede godkjent og kan fungere som gode eksempler pa hvordan enstudieplan kan se Ut. Det samme gjelderforfagpianen for bachelor i fysioterapi, som legges ved somet godt eksempel og som samtidig kan anbefales godkjent av fakultetsstyret.
Forsiag til vedtak:
1. Fakultetsstyret tar orienteringen om status for arbeidet med impementering av KRV vedHelsefak til etterretning
2. Fakultetsstyret godkjenner vedlagte fagplan for bachelorutdanning fysioterapi.
3. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til a godkjenne studie-/fagplaner som er revidert ift KRV
Tromsø, 24.11.2011
finLrd
Tom Mikalsenfaku ltetsdirektør
Saksbehand!er: Brynjar Jørstad, seksjonsleder for seksjon for utdanningstjenester
Ved Iegg: Fagplan bachelorprogrammet i fysioterapi
3
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTETINSTtTUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG
49%
I.
InnholdINNLEDNNG .1
1.1 Opptakskrav .1
1.2 FeIles innholdsdel 1
1 .3 Historikk 1
1.4 Utdanningensprofil 1
1.5 Yrkeskompetanse 1
1.6 Yrkesfunksjon 2
2 MAL FOR STUDIET 2
2.1 Helse, funksjon og bevegelse 2
2.2 Undersøkelse, kartlegging, vurdering, behandling og andre tiftak 3
2.3 Holdninger og etikk 3
2.4 Fagutviking, kvalitetssikring og forskning 3
2.5 Organisatoriske rammer 3
3 ORGANSERING 06 STRUKTUR 3
3.1 Varighet og studiestruktur 3
3.2 Faginndeling og fordeling av studiepoeng 4
3.2.1 Praksisstudier 4
3.2.2 Ferdighetstrening 4
3.2.3 Bacheloroppgaven 4
3.2.4 FeIles inn holdsdel 4
3.2.5 lnternasjon&isering 5
4 INNHOLD 5
4.1 1.r 5
4.2 2.âr 5
4.3 3.âr 5
5 UNDERVISNINGS-, L,RINGS- 06 ARBEIDSFORMER 6
5.1 Erfaringsring og praksisnrhet 6
5.2 Arbeidsformer 6
6 EKSAMEN OG VURDERING 7
6.1 Mâforvurdering 7
6.1.1 Pedagogiskesiktemàl 7
6.1.2 Kvaitetsgodkjennende siktemâl 7
6.1.3 Skikkethetsvurdering 7
6.2 Krav til studiedeltakelse 8
6.2.1 Fravr I praksis 8
6.2.2 Fravr I ferdighetstrening 8
6.3 Passeringskrav 8
6.4 Adgangtileksamen .8
6.5 Vurdering av praksisstudiene 8
6.6 Karaktersystem 9
7 EMNEBESKRIVELSER 11
7.1 1.STUDIEAR 11
7.2 2.STUDIEAR 14
7.3 3.STUDIEAR 16
1 INNLEDNINGFagplanen er utarbeidet I henhod til de rammer og retningslinjer scm er gitt I Rammeplan forfysioterapeututdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 .desember 2005 ogSt. me’d. Nr. 27 (2000-2001) “Gjør din plikt - krev din rett” - Kvaiitetsreform av høyere utdanning.Studiet utgjør 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden i Bachelor i fysioterapi, 09
sammen med ett rs godkjent turnustjeneste autorisasjon som fysioterapeut I Norge jfr. Lov omHelsepersonell av 2.juli 1999, § 48 09 53.
1.1 OpptakskravOpptak til fysioterapeututdanning er regulert av Forskrift om opptak til universiteter 09 høgskoler.Grunnag for opptak er generell studiekompetanse ellertilsvarende realkompetanse.
1.2 FeIles innholdsdelrammeplanene for helse — 09 sosialfagutdanningene er det etablert en fel!es innhoIdsde som
utgjør 30 studiepoeng. Felles innholdsdel har sin forankring I betydningen av tverrfaglig samarbeidfor Iøse de sammensatte problemene i helse — 09 sosialsektoren. Et feNes innhold I utdanningenehar som sitt siktemI a øke viljen og evnen til samarbeid for pasientens beste.
Den felles innholdsdelen skal bidra til at studenten I de ulike helse —09 sosialfagutdanningenetilegnerseg kunnskap i en felles referanseramme for forstâelse av pasientens sammensatteproblemer 09 behov. Siktemâlet er at studentene gjennom ulike feflestiltak Iutdanningssltuasjonen far trening I tverrfaglig samarbeid. Det er utarbeidet egen fagplan for fellesinnholdsdel scm gjelder for alle grunnutdanningene ved lnstitutt for helse 09 omsorgsfag.
1.3 HistorikkDa fysioterapeututdanningen ble etablert I Tromsø 11989 ble det Iagt vekt pa at den skulleutdanne fysioterapeuter med en kompetanseprofil rettet mot helsetjenesten I kommunene. Ved afokusere pa fysioterapi I kommunehelsetjenesten ble aldersgruppene barn og eldre mer synflgemal for kvaliflseringen. Fagplanen er revidert flere ganger blant annet I forbindelse medKvalitetsreformen innen høyere utdanning, ny rammepan og sist I forhold til implementeringen avKvalifikasjonsrammeverket I 2011. Ved siste revisjonen var Samhandlingsreformen mellomspesialist 09 kommunehelsetjenesten svrt aktuell. Erfaringene med de game fagplanene,kombinert med den satsingen pa kommunehelsetjenesten som Ia innbakt ISamhandlingsreformen, gjør det naturlig a satse videre pa den kommuneheiseprofilen somutdanningen har hatt siden oppstarten.
1.4 Utdanningens profitStudiet leggervekt pa sammensatte helseproblemerog sammenhengen mellomfunksjon/funksjonsforstyrrelser, sosialt liv og nrmiIjø. Det legges vekt pa fysioterapi til barn ogeldre I studiet. Forstaelse av fysioterapi som relasjonell virksomhet er en grunnleggende premiss Istudiet. For a a tIi et best mulig samsvar mellom faglig tenkning og handling i yrkespraksis 09
utdanning, er problembasert lring, erfaringslring og praksisnrhet sentrale elementer I detpedagogiske arbeidet I studiet.
1.5 YrkeskompetanseFysioterapeuters spesielle kompetanse er undersekelse 09 behandling av mennesker med plagerknyttet til bevegelsessystemet samt forebygging av slike plager. Fysioterapeuter skal ha inngâende
kunnskap om menneskets kropp og bevegelse. De skal samtidig ha en bredforstelse avfunksjonsbegrepet og for betydningen av en god og likeverdig medvirkning av pasient/bruker. Enviktig del av den fysioterapifaglige kompetansen er kunnskap om sammenhenger mellom detfysiske 09 det psykiske, og varhet for kroppens reaksjoner og uttrykk. Mâlet med fysioterapitiftak era skape bedre forutsetninger for helse og livsutfoldelse. Fysioterapeutens bidrag er a skapegrunniag for en kroppslig lringsprosess, 09 pâvirke spesifikke forhold av betydning for bevegelse09 funksjon hos individet. Det kan ogsá innebre legge til rette for et bedre fysisk og sosialtmiljø. Studiet skal ogsa bidra til at studentene far et reflektert forhold til hvordan ulikekunnskapstradisjoner innvirker pa konkret fagutøvelse og tilnrming innen forskning ogfag utvi ki I ng.
1.6 YrkesfunksjonFysioterapeuter arbeider i alle deler 09 pa alie nivâ av helsetjenesten, med enkeitmennesker oggrupper, og med oppgaver I forhold tH plan legging av helsetjeneste og tilrettelegging avmen neskers nrmiIjø. I kommu neheketjenesten er fysioterapeuter engasjert innen habilitering,rehabilitering, eldreomsorg 09 p fysikalske institutter. sykehussektoren er fysioterapeuterrepresentert I de fleste avdeflngene. P de ulike arenaer I helsetjenesten møter depasienter/brukere I alle aldrer og med ulik sosial 09 kufturell bakgrunn. Hvert felt, hveraldersgruppe 09 hver pasient/bruker stiller spesielle krav til fysioterapifaglig kompetanse, 09
dermed til yrkesutøvernes faglige omstillingsevne. Samtidig er det klare fellestrekk I deutfordringene som fysioterapeuter møter I de ulike virksomhetsomrâdene. GIant annet er det etøkende antall mennesker med sammensatte helseproblemer, der forstâelse for samspillet mellomsamfunnsforhold 09 sykdomsutvikling er viktige perspektiver I vurdering av fun ksjonsproblemer09 valg av tiltak.
For a kunne 91 et helhetlig tilbud til pasienten/brukeren ma det ofte etableres samarbeid medpârørende, yrkesutøvere pa eget arbeidssted, 09 innen andre virksomhetsomrader 09 nivâ Ihesetjenesten. Innen habilitering 09 rehabilitering, som kan betraktes som langsiktigeendringsprosesser, er det spesielt viktig med godt lagarbeid, enten det skjer I institusjons- ellerkommunehelsetjenesten, eller ved samhandiing mellom forvaltningsnivaene. Helsetjenestensorganisatoriske rammer og det aktueile helseproblemet vil ha betydning for møtet mellomfysioterapeut 09 pasient og den situasjonen som skapes. Det samme vii deres forestillinger omhelse 09 sykdom, deres gjensidige forventninger, og den arena møtet skjer pa. Gjennom samtaie,bevegelser 09 ved hjelp av manuelle fysioterapeutiske metoder, skal pasient Og terapeut ifellesskap klargjøre funksjonsproblemer 09 iverksette tiftak for a redusere disse. Kroppen 09
kroppslige uttrykk 09 bevegelsesmønstre er I fokus, bade som uttrykk for, og innfaflsvinkel tilhelseproblemene hos de men neskene som søker fysioterapeut.
2 MAL FOR STUDIETI følge rammeplanen skal fysioterapeututdanningen utdanne kandidater som etter pafølgende ettárs turnustjeneste er kvalifisert til autorisasjon som fysioterapeut etter gjeldende regler.Menneskets livsløp star derfor sentralt gjennom hele utdanningen, 09 studiet skal sikre atstudentene er kompetent til a behandle pasienter I alle aldersgrupper. Etter endt studium skalstudentene ha oppnadd kompetanse innen følgende omrader:
2.1 Helse, funksjon og bevegelseStudentene kan etter endt utdanning:
2
• fortolke (analysere) samspillet mellom indMd 09 miljø 09 forklare hvordan dette skaperforutsetninger for funksjonsevne 09 helse.
• gjøre rede for hvordan kroppen er bygd 09 kunne anvende og analyserekunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon, utvikling, tilpassing ogfun ksjon.
• gjøre rede for forhold som virker oppbyggende og nedbrytende pa kroppen, ogfaktorer som kan fremme og hemme bevegelsesutvikling, -kontroll og — lring.
• gjøre rede for ulike perspektiver pa helse 09 sykdom, funksjon 09 bevegelse.
2.2 Undersøkelse, kartlegging, vurdering, behandling og andre tiltakStudentene kan etter endt utdanning:
• undersøke mennesker med funksjonsproblemer, analysere 09 behandle medhabiliterende, rehabiliterende 09 forebyggende siktemâl.
• kartlegge miljøfaktorer som kan virke inn pa menneskers funksjon og helse 09 kunnebeg runne 09 iverksette relevante helsefremmende 09 forebyggende tiltak.
• veilede og undervise pasienter/brukere og andre.
2.3 Holdninger og etikkStudenten kan etter endt utdanning:
opptre fagflg forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling medpasienter/brukere og andre.
• fremme deftakelse 09 likeverdig relasjon mellom pasient/bruker 09 fysioterapeut vedplanlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak
2.4 Fagutvikling, kvalitetssikring og forskni ngStudenten kan etter endt utdanning:
• vise evne til a vre kritisk 09 analytisk ved vurdering av faglig kunnskap.kunne dokumentere, kvalitetssikre 09 evaluere egen virksomhet.vise evne til a utforske fag lige probemstiNinger pa en systematisk og reflektert mate,bade i sin kliniske praksis 09 i forsknings- og utviklingsarbeid under veiledning.
• gjøre rede for ulike vitenskapsteorier 09 paradigmer.
2.5 Organisatoriske rammerStudentene kan etter endt utdanning:
• Kunne gjøre rede for helsetjenestens og fysioterapifagets utvikling, oppbygging,oppgaver og rammebetingelser, 09 de lover, regler og forskrifter som styrerfysioterapeutens virksomhet.
3 ORGANISERING OG STRUKTUR
3.1 Varighet og studiestrukturUtdanningen er organisert som et heltidsstudium over 3 âr og fører frem UI graden Bachelor i
fysioterapi. Hvert studieâr utgjør 60 studiepoeng. Studiearbeidet foregar dels inne pa universitetetog dels i praksisfeltet.
3
3.2 Faginndeling 09 fordeling av studiepoengInnhoidet I utdanningen er delt inn I forhold til de tre studieârene. TabelI 1 viser hvordan studet erbygd opp. Emnebeskrivelsene finnes I kapittel 7. I tillegg til emnebeskrivelsene spesifiseres mâlenefor undervisningen pa det enkefte kuH I semesterplaner eller emneplaner.
TabeIl 1
Høst Var1.âr Fysio 100: Fysiologi (15 sp) Fysio 102: Kropp og bevegelse I
samfunnsperspektiv (10 sp)
Fyslo 101: Funksjonsundersokelse og bevegelsesanalyse (25 sp)20 praksisdager fordelt over 20 uker i var og høstsemesteret
Felles innholdsdel 1 (10 sp)
2.àr Fysio 103: Sykdom og Felles innholdsdel 2 (10 sp)
funksjonsendring (10 sp)
Fysio 104: Undersokelse, vurdering og tiltak i fysioterapi (40 sp)7 uker praksis kommunehelsetjeneste 7 uker praksis institusjon
3.âr Fysio 105: Fysio 106: Klinisk fordypning i Fysio 107:
Fordypning I fysioterapi (35 sp) Bacheloroppgave (15 sp)helsefremmende og inkludert felles innholdsdelforebyggende arbeid(10 sp)2 uker praksis 10 uker praksis
3.2.1 PraksisstudierEn fjerdedel av utdanningen, 45 studiepoeng, er praksisstudier. første studieâr er det til sammenIagt opp tIl fire uker praksis. annet og tredje âr vIl det vre
heltids praksisstudier med varighet pa 7 - 10 uker. Praksisstudiene foregar kommune-,institusjons- og bedriftshelsetjenesten I Nord-Norge. Alle studenter skal sikres praksis der dearbeider med eldre og barn. Alle skal ha vrt en periode pa et sykehus.
3.2.2 FerdighetstreningFerdighetstrening pa universitetet utgjør 30 studiepoeng. Deter den mest yrkesrelaterteIringsformen hvor den fysioterapifaglige handlingsberedskapen utvikles gjen nom integrering avteoretisk kunnskap og praktisk trening. Ferdighetstreningen har en sentral plass I alle trestudlearene
3.2.3 BacheloroppgavenBacheloroppgaven utgjør 15 stud lepoeng og gjennomføres I studiets siste semester.
3.2.4 FeHes innholdsdelDeter av felles innholdsdel undervises felles med de andre grunnutdanningene, noe undervises paegen utdanning. Eksamen gjennomføres felles. Pa tredje studIear uteksamineres studiepoengenefra felles innholdsdel gjennom Bacheloroppgaven.
4
3.2.5 InternasjonaliseringDet er Iagt iii rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning I utlandet. lnstitutt for helse ogomsorgsfag har inngtt avtaler om studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk I Norden(Nordplus) og Europa (Erasmus). Det er ogsä mulig gjennomføre utvekslingsopphold utenforEuropa. Nrmere informasjon fs ved henvendelse til internasjonai koordinator.Utvekslingsopphold kan gjennomføres fra fjerde tH sjette semester. Studenten m ha avlagt 60studiepoeng før avreise.
4 INNHOLDRammeplanen legger føringer for innholdet I fysioterapeututdanningen. Studiet har 36studiepoeng innen naturvitenskaplige emner, 45 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige oghumanistiske emner, 24 studiepoeng innen bevegelseslre og 75 studiepoeng innen helse ogsykdom, vurdering og tiltak. Emnene vektes forskjellig I de tre studierene for a skape enprogresjon mot utdanningens mâl. Gjennom hele studiet fokuseres det pa mennesker I alle aidrer.
4.1 1.ärFørste studieâr har 36 studiepoeng innen naturvitenskaplige emner, 15 studiepoeng innensamfunnsvitenskapelige og humanistiske emner, 8 studiepoeng innen bevegelseslre og 1studiepoeng innen helse 09 sykdom, vurdering og tiltak. Det fokuseres pa elementr forstaelse fordet som er fysioterapifagets kjerneomrade, - den menneskelige kroppen og dens bevegelses- ogfunksjonsmulig heter. Gjennom ferdighetstrening og praksisstudier blir studentene kjent medfysioterapeuters arbeids arena. De Irer a gjennomføre funksjonsundersøkelser medutgangspunkt I kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Det legges vekt pa atstudenten viser respekt overfor pasienter, medstudenter og andre aktuelle aktører.
4.2 2.ârAndre studlear har 18 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner, 8studiepoeng innen bevegeIseslre og 34 studiepoeng innen helse og sykdom, vurdering og tiltak.Det sentrale pa andre studlear er undersøkelse, vurdering og behandling av mennesker I alle aidrermed ulike funksjonsforstyrrelser. Studentene lrer om patologiske prosesser knyttet til sykdom,skader 09 belastninger, og hvordan disse virker inn pa kroppslige forhold, bidrar tilfunksjonsforstyrrelser og pâvirker menneskets liv. De prøver Ut fysioterapeutiskebehandlingsmetoder/framgangsmâter rettet mot a lindre smerte, vedlikeholde eller bedremen neskers funksjonsevne, og forebygge helseplager.
4.3 3.ârTredje studlear har 12 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner, 8studiepoeng innen bevegeIseslre 09 40 studiepoeng innen helse 09 sykdom, vurdering 09 tiltak.Studieâret har fokus pa faglig fordypning og dyktiggjøring. Etter endt studlear er studentenekvalifisert til a f midlertidig godkjenning som fysioterapeut og gâ ut turnustjeneste. De har dakompetanse til a arbeide innenfor alle virksomhetsomrâder I kommune- 09 bedriftshelsetjenesten,09 kan utføre vanlige oppgaver for fysioterapeuter I institusjoner. Kandidatene skal kunnereflektere systematisk over praksiserfaringer, teorier 09 vitenskapelig kunnskap, 09 dokumentere09 utvikle sin fysioterapifaglige kompetanse. De kan ogsa opptre faglig forsvarlig og vise respekt,omsorg 09 empati I samhandling med pasienter/brukere og andre.
5
5 UNDERVISNINGS-, IJERINGS- OG ARBEIDSFORMEREt overordnet mâl era skape størst mulig samsvar mellom de arbeidsformene som fysioterapeuterbenytter i yrkespraksis og de som brukes I utviklingen av yrkeskompetansen I studiet. Forstaelse forsammenhengen mellom praktisk fagutøvelse og teoretiske perspektiver star sentraft. Utdanningentilstreber derfor en kunnskapsbasert praksis. Det pedagogiske opplegget legger vekt pagjensidighet 09 samspill mellom tanke og handling, vurderinger og praktiske ferdigheter. Det magjenspeile at fysioterapi er relasjonell virksomhet derfaglig og etisk forstaeise, kroppsligeferdigheter, og vurderingsevne skal integreres I konkrete samhandiingssituasjoner med andremennesker.
5.1 Erfaringslaering og praksisnaerhetI trâd med det overordnete malet for det pedagogiske arbeidet I studiet er erfaringslring ogpraksisnrhet valgt som grunnlag for tilrettelegging av lringsaktivitetene. Problembasert lringer det organiserende prinsippet for planlegging og gjennomføring av undervisning; og mestersvenn lring har en sentral plass bade pa universitetet 09 I praksisfeltet. lntensjonen er atstudentenes arbeid med kunnskapsstoffet I størst mulig grad knyttes til konkrete situasjoner frafysioterapipraksis bLa. ved at det hentes konkrete problemstillinger fra praksisfeftet til nrmerebearbeiding I basisgrupper, 09 pasienterfra praksisfeltet inviteres inn I ferdighetstrening. Gjennomulike arbeidsformer utfordres studentene til a involvere seg i sin egen lringsprosess pa en aktiv,konkret 09 kroppsnr mate, enten den foregâr inne pa universitetet eller ute i praksisfeltet.
5.2 ArbeidsformerArbeid i basisgrupperBasisgrupper brukes for ivareta utviklingen av relasjonskompetanse, bearbeide kunnskap, og taansvar for egen lring. De skal normalt fungere over en viss tid for a gi mulighet til utvikling aveffektive lrings- 09 gruppeprosesser. Basisgrupper bestar av 6-8 studenter, og vii oftest bliveiledet av lrer.
FerdighetstreningFerdighetstrening er en sentrat lringsform i utdanningen. I ferdighetstreningen far studentenemuhghet til a integrere teori 09 praksis, tanke og handling i praktisktrening av undersakelse ogbehandling pa hverandre. Studentene skal ogsâ f oppieve hva det vil si a bli observert, tatt pa,instruert og vurdert av andre. Dette er viktige erfaringer for a kunne forsta og ire a mestre dereiasjonelle og etiske utfordringene de vii møte nâr de seiv skal undersøke og behandle pasienter.
BevegelsesaktiviteterVed a bevege seg og delta I ulike former for aktiviteter far studentene mulighet til a forsta kropp ogbevegelse gjennom egen opplevelse.
Bevegelse 09 refieksjon skal gi studentene en forstaelse og et bevegelsesrepertoar de kan bruke Iforebyggende arbeid og I behandling av pasienter, individueft 09 I gruppe.
Gjennom bevegelseserfaring skal de lre a kjenne pa fornemmelser og følelser I egen kropp, egnegrenser, alene og I samhandling med andre
Forelesninger og temadagerForelesninger og temadager brukes til a formidle relevant oversikts- eller dybdekunnskap innenspesielle fag- eller virksomhetsfeft. De skal stimulere og lette studentenes egenkunnskapsinnhenting og — bearbeiding I grupper og selvstudier.
6
Nettstøttede arbeids formerFagdatabasen “Fysio-nett” som er utviklet ved utdanningen gir studentene anledning til a fâvisualisert fysioterapeutisk praksis og fysioterapifaglig tenkning. Innholdet I databasen erutgangspunkt for ulike Iringssituasjoner 09 bearbeiding av praksisnre problemstUlinger
Skriftlige arbeiderI gjennom ulike former for skriftlige arbeider (refleksjonsnotater, skriftlige innieveringer,pasientrapporter) far studentene anledning til bearbeide bade praktiske erfaringer og teoretiskkunnskap. Bacheloroppgaven som gjennomføres I siste studieâr gir studentene erfaring medplanlegge, gjennomføre og utarbeide rapport for et faglig prosjekt I trâd med vitenskapeligtenkning. Utgangspunktet for oppgaven er en selvvalgt problemstilling relatert tilfysioterapipraksis.
PraksisstudierPraksisstudiene skal vre planlagte 09 mâlrettede samtidig som studentenes Iring knyttes til densituasjonsbestemte praksis. Praksisstudiene skal hovedsakelig omfatte aktivt pasient/-klientrettetarbeid og vre veiledet av kompetent 09 autorisert fysioterapeut.
SelvstudiumDet forventes at studentene arb&der selvstendig med praktisk øViflg 09 pensum. Hele pensum viiikke gjennomgas I undervisningen, deler av studieenhetens pensum ma derfor leses pa egenhänd.Omfattende egentrening er en forutsetning for nâ ferdighetsmâlene.
6 EKSAMEN OG VURDERING
6.1 MM for vurderingVurderingen I utdanningen har bade pedagogiske 09 kvalitetsgodkjennende siktemâl. Dessuten ervurdering og vurderingsansvar en viktig del av den fag- og yrkeskompetansen studentene skalutvikle gjennom studiet.
6.1.1 Pedagogiske siktemàiVurderingen foregârfortløpende I det daglige studiearbeidet gjennom tilbakemeiding fra Irereog medstudenter I ulike Iringssituasjoner. Hensikten er at studentene skal ha et bevisst ogreflektert forhold tii egen ireprosess og sin faglige og personiige utvikling. De skal ogsâ kunnevurdere egne 09 medstudenters skriftiige og muntlige fagformidling.
6.1.2 Kvalitetsgodkjennende siktemâiVurderingen skal sikre at studentene utvikler kompetanse som er forenlig med god yrkesutøvelse09 gir midlertidig godkjenning som fysioterapeut, slik at den ettarige turnustjenesten kanpâbegynnes. Gjennom aktiv studiedeltageise, godkjenning av arbeidskrav 09 praksisstudier 09
bestatte eksamener skal studentene dokumentere at de har nâdd de kvalifiseringsmâiene som ersatt.
6.1.3 SkikkethetsvurderingDet skal forega en iøpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom heie studiet. VurderingenInngar i heIhetsvurderingen av om studentene vii fungere som helsepersonell. Dersom det ertvilom en student er skikket, skal det foretas en srskiIt skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering erreguiert I Forskrift om skikkethetsvurdering I høyere utdanning (FOR 2006-06-30 nr. 859).
7
6.2 Krav til studiedeltakelseVed all ferdighetstrening og I praksisstudiene, er det krav om studiedeltakelse. Fravr p inntil 20% kan godkjennes. Studenter som har hatt fravr, ma selv ta ansvar for tilegne seg kunnskaper,ferdigheter og hoidninger silk de er beskrevet I iringsmâiene. Fagirer vii I hvert enkelt tilfeilevurdere studentens fravr I relasjon til dette. Studenten plikter a melde alt fravr tH utdanningeneller til praksisstedet snarest mulig 09 heIst før fravret tar til.
6.2.1 Fravaer i praksisAlt fravr skal registreres av praksisveileder. Fravrsprosenten regnes I forhold tIl totalt antaildager praksis i den aktuelle praksisperioden, hvor praksisdagene I første âret samlet regnes som enperiode. Fravr utover 20 % gir ikke grunniag for vurdering og medfører endret studieprogresjon.Dersom fravr utover 20 % er dokumentert v! sykemelding regnes det ikke som et forsøk.Udokumentert fravr utover 20 % regnes som et forsøk.
6.2.2 Fravr i ferdighetstreningStudentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedevreIse I ferdighetstreningstimene.Kullansvarlig Irer fører oversikt over tilstedevrelse/fravr 09 gir melding tii studenten nârfravr nrmer seg 20 %. Det stilies krav til fravrsprosenten bade for a f starte I praksis og for a taeksamen. Dette fremgar av emnebeskrivelsene.
6.3 PasseringskravFor a kunne følge normal studieprogresjon ma studentene oppfylle bestemte passeringskrav. Dissekravene er presisert I emnebeskrivelsene.
6.4 Adgang til eksamenFør studenten kan framstille seg til den enkelte eksamen ma praksisstudier, spesifikke arbeidskravknyttet tli den aktuelle eksamen, samt tiistedevrelse I ferdighetstrening vre bestâtt/godkjent. Itiiiegg ma alle forutgaende eksamener vre bestatt.
Bare ved bestatt praksisperiode kan studentene gâ opp til avsluttende praksiseksamen I 3. studier.
Arbeidskravene vurderes av faglrer til godkjent/ikke godkjent. Hver student har rett til 3 forsøkfor a a arbeidskravene godkjent uten at det skal fâ konsekvenser for studieprogresjon. Andre ogtredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av fagirer.
6.5 Vurdering av praksisstudieneVurdering, tilbakemelding 09 godkjenning av studentenes kunnskaper, kompetanse 09 Iring Ipraksisfeitet skjer pa grunnlag av studentenes evne tii a:
- planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid- ta ansvar for eget arbeid 09 egen lring- utvise faglig skjønn I sine handlingsvalg og i sin fagutøvelse- vurdere resultater, trekke konklusjoner og utarbeide skriftlige rapporter- erverve og videreutvikle praktiske ferdigheter- vise innleveise og respekt I møte med pasienter/brukere og prørende- samarbeide 09 a reflektere over hva slags situasjoner som skapes I møter med
pasienter/brukere og medarbeidere, med vekt pa egne bidrag- utvikle refleksjon og kritiske hoidningertil eget arbeid
Disse kriteriene ma ses I forhold til malsettIngen for det studiearet praksisperioden er del av.
8
Vurderingen skai konkludere med bestâtt/ikke bestâtt praksisperiode.
Midt I praksisperioden skal studentene ha skriftiig tilbakemelding p hvordan veiledervurdererhennes/hans arbeid og progresjonen av iringsprosessen sâ langt I perioden. Hvis arbeidet ikketilfredsstiiler de mlene som er satt for den aktuelle praksisperioden, skal studenten ha beskjed omat de str I fare for a fâ ikke bestatt perioden. Meldingen skal redegjøre for grunniaget forvurderingen og hviike krav studentene ma oppfylle for nâ de iringsmâlene som er forutsatt forkunne aviegge hhv. arbeidskrav elier avsluttende praksiseksamen.
En student som ikke har fatt melding om faren for a fâ praksisperioden vurdert tIl bestâtt kanlikevel f den vurdert tIl ikke bestâtt hvis srlige grunner tilsier det. Oppstâr en silk situasjon skalfølgende prosedyre føiges: Studieleder innkailer iii et møte med fagIrer(e) og student. Detutarbeides en protokoll fra møtet som studenten skal ha en kopi av senest innen tredje virkedagetter at møtet fant sted.
6.6 KaraktersystemKaraktersystemet for fysioterapiutdanningen er todelt. Det ene systemet bestar avbokstavkarakterer fra A-F, og det andre systemet bestâr av verdiene bestâtt/ikke bestâtt.
Bokstavkarakterene vurderes etter følgende kriterier:
Symbol Betegnelse Generell beskrivelse av vurderingskriterierA Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper pa en presis
09 utmerket mate i gitte bruker-, kilent- og pasientsituasjoner og I genereHehelse- og sosialfaglige spørsmal. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt pa ensrdeles betryggende og inkluderende mate for bruker/kilent/pasient.Kandidaten viser selvstendig og kritisk forstâelse for faget og detsansvarsomrâde.
B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disseforsvarlig og konsistent I gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og Igenerelle heise- 09 sosialfaglige spørsmâl. Faglig-etiske fordringer blirivaretatt pa en betryggende 09 inkluderende mate forbruker/kilent/pasient. KandIdaten viser kritisk forstáelse for faget 09 detsansvarsomrade.
C God Kandidaten viser gode kunnskaper 09 kan anvende disse forsvarlig I gittebruker-, klient- og pasientsituasjoner 09 I generelle helse- og sosialfagligespørsmâl. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt I faglig-etiskefordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forstâelse forviktige elementer I faget 09 dets ansvarsomrade.
D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper 09 kan til en viss grad anvendekunnskaper forsvarlig I gitte bruker-, kllent- og pasientsituasjoner 09 Igenerelle helse- og sosialfaglige spørsmál. Kandidaten kan gjøre rede fornoen sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon.Kandidaten viser delvis forstäelse for faget 09 dets ansvarsomrade.
E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan I begrenset grad anvende disseforsvarlig I gltte bruker-, kilent- og pasientsituasjoner 09 I generelle helseog sosialfaglige spørsmal. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men utenselvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forstäelse for faget 09
dets ansvarsomrade.F Ikke bestatt Kandidaten viser svrt begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse
forsvarlig I gitte bruker-, klient- 09 pasientsituasjoner 09 I generelle helse09 sosialfaglige spørsmal. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke.Kandidaten mangler forstaelse for faget 09 dets ansvarsomräde.
Karakterene bestatt/Ikke bestatt brukes I hovedsak I forbindelse med praksis. For a besta makandidaten vise gode kunnskaper og kunne anvende disse forsvarlig. Kandidaten ma vise god
9
vurderingsevne og selvstendighet p de viktigste omrâdene. tillegg m kanddaten vise noeinnsikt I faglig-etiske fordringer.
I sensorveiledningen for den enkelte eksomen og praksisperiode kan beskrivelsen avvurderingskriteriene utdypes/presiseres n.rmere.
10
7 EMNEBESKRIVELSER
7.1 1.STUDIEAR
Innholdskrav Utdypende opplysninger 09 kommentarerNavn FysiologiEmnekode 09 emneniv FYSIO 100Emnetype Emnet inngâr i bachelorprogrammet I fysioterapi 09 kan ikke tas som
enkeltemneOmfang 15 studiepoengForkunnskapskrav, anbefalte IngenforkunnskaperLringsutbytte • Studenten kan redegjøre for de ulike organsystemenes rolle I
motorisk kontroll 09 lring, 09 samspillet meltom disse.• Studenten kan beskrive 09 forklare hvordan musket-, støtte, -
binde- og nervevev fungerer og tilpasser seg ulike belastningerelter mangel pa belastning.
. Studenten kan redegjøre for sansing 09 persepsjon. Studentenkan beskrive smertefysiologi 09 gjengi det perifere 09 sentrafenervesystemets roHe I smerteopplevelsen.
• Studenten kan beskrive det sentrale, det autonome 09 detperifere nervesystemet, og forklare hvordan de samvirker medandre organsystemer I ulike situasjoner.
• Studenten kan beskrive immunsystemets roWe ved skader 09infeksjoner.
• Studenten kan forklare funksjonen til tverrstripet muskulatur,funksjonen til ulike muskelfibertyper, energiomsetning og hvastags muskelarbeid som kan utføres.
. Studenten kan redegjøre for nringsstoffenes omsetning 09
lagring, under hvile 09 arbeid.. Studenten kan redegjøre for respirasjons- 09
sirkulasjonssystemets_funksjon,_09_samspillet_meflom disse.Faglig innhold Emnet er en del av 1. semester pa fysioterapeututdanningen.
Studentene tilegner seg kunnskaper innen fysiologi (15 sp). Emnetomhandler kroppens normale fysiologiske prosesser ved ulike typerpakjenninger 09 belastninger.
Lri ngsformer 09 aktiviteter Forelesninger, basisgrupper, semi narer, laboratorlearbeid 09
selvstudium.Arbeidskrav skriftlig oppgave tilknyttet felleskurs, fremlegg i basisgruppeEksamen 09 vurdering Skriftlig skoleeksamen i høstsemester. Ved vurdering av oppgaven
benyttes karakterskalaen A-E for bestàtt 09 F for ikke bestâttKontinuasjonseksamen etter Universitetets retningslinjerUndervisnings- og eksamenssprak I hovedsak norsk, men det kan ogsâ bli gltt undervisning pa svensk,
danskog engeisk.
Innholdskrav Utdypende opplysninger 09 kommentarerNavn Funksjonsundersøkelse 09 bevegelsesanalyseEmnekode og emneniv FYSIC 101Emnetype Emnet inngâr I bachelorprogrammet fysioterapi 09 kan ikke tas som
enkeltemneOmfang 25 studiepoengForkunnskapskrav, anbefalte For a avlegge eksamen ma eksamen pa Fysio 100 09 fellesforkunnskaper innholdsdel 1 vre bestâtt.Lringsutbytte . Studenten kan identifisere kroppens muskulatur 09 demonstrere
undersøkelse av denne I forhold til kraft, Iengde ogmuskelkvalitet, samt gjengi muskulaturens innervasjon.Studenten kan benytte kunnskap om det sentrale -09 detperifere nervesystem til a undersøke reflekser 09 sensibilitet.
• Studenten kan analysere bevegelsesmønster 09 funksjoner hos
11
barn, voksne og eldre, ved a observere hvordan de beveger seg.• Studenten kan benytte kunnskap om kroppens ulike leddtyper,
og vise og forklare hvordan leddets konstruksjon gir muligheterog setter rammer for bevegelighet.
• Studenten kari vise anerkjennende vremate overfor pasienterog medstudenter I ferdighetstrening og undersøkelse, og vreoppmerksom pa hvordan den som blir undersøkt oppleverkroppsundersøkelsen.
• Studenten kan gjennomføre og tolke enkle tester for a undersøkearbeids- og funksjonskapasitet.Studenten kan forkiare degenerative og regenerative prosesser,og anvende teori om hvordan kropp og bevegelse reagerer paulike virkninqer oq belastninger qiennom livssyklusen.
Faglig innhold Emnet er en del av 1. og 2. semester pa fysioterapeututdanningen.Studentene tilegner seg kunnskaper innen anatomi (20 sp); psykologiog pedagogikk (2 sp); biomekaniske og neurofysiologiske aspekterved bevegelse (2 sp); bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring (1 sp).Etter endt emne skal studentene kunne gjennomføre grunnleggendefunksjonsundersøkelser med utgangspunkt I kunnskap om hvordankroppen er bygd opp og fungerer.
Lringsformer 09 aktiviteter Ferdighetstrening, praksis og selvstudium.Praksis Praksisstudiene er organisert som dags - / 2-dagers praksis, til
sam men 20 dager spredt Ut over stud iearet. M let er at studenteneskal f tidlig pasientkontakt, innsikt I fysioterapeutens arbeid oghvordan helsevesenet fungerer. Erfaringene er grunniag for viderekunnskapsinnhenting 09 bearbeiding. Studentene skal badeobservere fysioterapeuters praksis og selv utføre undersøkelser papasienter under veiledning.
Arbeidskrav Ett skriftlig individuelt arbeidskrav (2-4 sider), godkjent fremlegg ibasisgruppe.Studentene skal lede minst en time ferdighetstrening forkullet.
Eksamen 09 vurdering Praktisk-muntlig eksamen, individuell eksaminasjon i vârsemesteret.Ved vurdering av eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestatt 09F for ikke bestâtt. Ved praksis benyttes karakterbetegnelsenbestátt/ikke bestätt.
Kontinuasjonseksamen etter Universitetets retningsli njerUndervisnings- og eksamenssprak I hovedsak norsk, men det kan ogsà bli gitt undervisning pa svensk,
danskog engeisk.
Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarerNavn Kropp 09 bevegelse i samfunnsperspektivEmnekode 09 emnenivâ Fysio 102Emnetype Emnet inngar i bachelorprogrammet i fysioterapi 09 kan ikke tas som
enkeltemneOmfang 10 stud iepoengForkunnskapskrav, anbefalte For a avlegge eksamen ma eksamen pa Fysio 100 og fellesforkunnskaper innholdsdel 1 vre bestâtt.
Lringsutbytte • Studenten kan gjere rede for hvordan kroppen kan forstas fraulike perspektiver, bade som et strukturelt 09 biologisk systemog som et kulturelt, sosialt og personlig uttrykk. Studenten kananalysere bevegelse ut fra disse perspektivene.
• Studenten kan forklare hvordan aktivitet 09 trening virker pakroppen og drøfte treningsbegrepet i lys av ulike mater a forstakroppen pa.
• Studenten kan beskrive sammenhenger mellom studietsundervisningsform og veiledning i en terapeutisk relasjon.Studenten kan diskutere begrepet motivasjon knyttet til egenlring.
12
• Studentene kan reflektere over hva som skaper grunniag forhensiktsmessig og uhensiktsmessig bevegelser.
• Studenten kan planlegge og gjennomføre behandlingsoppleggmed en gruppe pasienter, og kan gjøre rede for betydningen avmotivasjon og veiledning i en terapeutisk relasjon.
• Studenten kan forkiare teorier om motorisk lring, motoriskutvikling og motorisk kontroll. Studenten kan beskrive hvordan vikommuniserer via kropp og bevegelse 09 redegjøre forutviklingspsykologiske teorier.
• Studenten kan forkiare teorier om postoral kontroll i etlivslepsperspektiv.
• Studenten kan redegjøre for de ulike vevstypers funksjon, samtbeskrive og beregne mekaniske krefter som virker kroppensulike segmenter.
Faglig innhold Emnet er en del av 1. 09 2. semester pa fysioterapeututdanningen.Studentene tilegner seg kunnskaper innen anatomi (1 sp); psykologiog pedagogikk (1 sp); sosiologi 09 sosialantropologi (2 sp);personlige, sosiale 09 kulturelle aspekter ved bevegelse (2 sp);biomekaniske og neuro’sioIogiske aspekter ved bevegelse (2 sp);bevegelsesana lyse 09 bevegelseserfaring (1 sp); helse,behandlingsfilosofi 09 faghistorie (1 sp
Lri ngsformer 09 aktiviteter Basisgrupper, ferdighetstrening, bevegelsesaktiviteter, forelesninger,seminarer 09 selvstudium.
Arbeidskrav godkjent arbeidskrav bevegelsesaktivitet, ett skriftlig arbeidskrav(inntil 3 sider)
Eksamen og vurdering Skriftlig individuell hjemmeoppgave over fern dager i vársemesteret.Ved vurdering av oppgaven benyttes karakterskalaen A-E for bestattog F for ikke bestatt.
Kontin uasjonseksa men Ny oppgave etter Universitetets retningslinjerUndervisnings- 09 eksamenssprak I hovedsak norsk, men det kan ogsâ bli gitt undervisning pa svensk,
dansk 09 engelsk.
13
7.2 2. STUDIEARInnholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarerNavn Sykdom og funksjonsendringerEmnekode 09 emneniv FYSIO 103Emnetype Emnet inngr bachelorprogrammet I fysioterapi 09 kan ikke tas som
enkeltemneOmfang 10 studiepoengForkunnskapskrav, anbefalte Bestátt eksamen p Fyslo 102forkunnskaperLringsutbytte . Studenten kan beskrive patologiske prosesser knyttet til sykdom,
skader og belastninger, og forkiare hvordan disse virker inn pakroppslige forhold, bidrar til funksjonsforstyrrelser 09 pávirkermenneskets liv.
• Studenten kan forklare hvordan pasientens forstaelse av egnehelseplager og egne forventninger virker inn paundersekelsesprosessen. Studenten er oppmerksom pa defaglige og personhige utfordringene som higger I det a vresamarbeidspartner til mennesker med funksjonsforstyrrelser.
• Studenten kan reflektere over teoretiske og kunnskapsmessigereferanserammer som legges til grunn for utvelgelse og tolkning,og ser nødvendigheten av bade ha et helhetsperspektiv ogdelfokusering.
• Studenten kan beskrive og vurdere funnene som gjøres Ifunksjonsundersøkelsen I forhold til kunnskap om de aktuehlesykdoms- og skadeprosessene, og normalfunksjon for menneskerI tilsvarende alder og sosiokulturehle kontekst.
• Beskrive forholdet mehlom sosiale 09 kulturehle normer,kroppsforstâelse og sykdomsforstâelse, 09 forklare pasientterapeutrelasjonen sett I forhold til sitatus, rolle 09 makt.
. Studenten kan beskrive fysioterapifagets historie 09 faghigeutvikhing sett I relasjon til samfunnsforhold, sykdomspanorama09 uhike syn pa sykdom 09 helse.
Faglig innhold Emnet er en del av 3. semester pa fysioterapeututdanningen.Studentene tilegner seg kunnskaper innen sosiologi 09
sosialantropologi (2 sp); helse behandhingsfilosofi 09 faghistorie (3sp); sykdomslre og funksjonshemming (4 sp) 09 forebyggendearbeid (1 sp).
Lringsformer 09 aktiviteter Arbeid I basisgrupper, ferdighetstrening, forelesninger 09 temadager,skrifthig arbeid og sehvstudium.
Arbeidskrav To skrifthige oppgaver og seminarEksamen og vurdering Skrifthig individuell hjemmeoppgave I høstsemesteret. Ved vurdering
av eksamen benyttes karakterskahaen A-E for bestátt 09 F for ikkebestâtt.
Kontinuasjonseksamen Ny oppgave etter Universitetets retningsl injerUndervisnings- 09 eksamensspräk I hovedsak norsk, men det kan ogsá bhi gitt undervisning pa svensk,
________________________________ dansk og engelsk.
Innholdskrav Utdypende opplysninger 09 kommentarerNavn Undersøkelse, vurdering og tiltak I fysioterapiEmnekode og emneniv FYSIC 104Emnetype Emnet inngâr I bachelorprogrammet I fysioterapi 09 kan ikke tas som
enkeltemne.Omfang 40 stud lepoengForkunnskapskrav, anbefa[te Bestatt eksamen pa Fysio 103 09 bestatt praksisperiode 3 og 4forkunnskaper semester.Lringsutbytte • Studenten kan forklare hvordan utvikhing 09 endring av bevegelse
og_funksjon_skjer_I et_samspill_mellom_motoriske,_sansemessige,
14
kognitive og følelsesmessige faktorer, i et gjensidg forhold mellommennesket og dets nrmiTjø.
• Studenten kan planlegge 09 gjennomføre undersøkelser,gjenkjenne relevante funksjonsproblemer og sette disse i enkontekst. Studenten kan under veiledning prøve utfysioterapeutiske behandtingsmetoder/framgangsmâter rettet mota lindre smerte, vedlikeholde eller bedre menneskersfunksjonsevne, 09 forebygge helseplager.
• Studenten forstar vurderingens sentrale plass i alt fysioterapifagligarbeid, 09 kan fortolke og forkiare informasjonen de far gjennomsamtale 09 kroppsundersøkelse i forhold til kunnskap omsykdoms- og skadeprosesser, funksjon og innsikt i pasientensivssituasjon.
• Studentene kan vurdere hvordan forhold oppvekst-, arbeids- ognrmiIjø kan skape uheldige belastninger som pavirker funksjonog arbeidsevne. Studenten kan bruke sin innsikt hvordan kroppenreagerer pa belastning, I tilrettelegging av tiltak for fremme helseog forebygge helseplager.
• Studenten kan redegjøre for hvordan sykdom oppstâr, utvikles ogpâvirker mennesket kroppslig pa organ- og funksjonsniva I ulikealder.
• Student forstâr hvordan smerte 09 sykdom pävirker menneskets livog mullgheter til delta I arbeidsliv og andre sosialesammenhenger.
• Studenten kan oppsummere funn 09 vurderinger, formidle de tilpasienten 09 involvere pasienten diskusjon om forventninger tilfysioterapi og mál for behandling. Studenten kan definererealistiske mâl for tiltakene sammen med veiledere og lrere.
• Studenten kan beskrive habilitering og rehabilitering som ideologiog arbeidsform, og forklare fysioterapeutens rolle og oppgaver Idet tverrfaqliqe tea met.
Faglig innhold Emnet gâr over 3. 094. semester pa fysioterapeututdanningen.Studentene tilegner seg kunnskaper innen psykologi og pedagogikk(4 sp); sosiologi og sosialantropologi (2 sp); personlige, sosiale ogkufturelle aspekter ved bevegelse (2 sp); biomekaniske 09
neurofysiologiske aspekter ved bevegelse (4 sp); bevegelsesanalyseog bevegelseserfaring (2 sp); helse, behandlingsfilosofI og faghistorie(2 sp); sykdomslre og funksjonshemming (2 sp); behandlingrehabilitering 09 habilitering (18 sp); helsefremmende 09
forebyggende arbeid (4 sp).Lringsformer og aktiviteter Arbeid I basisgrupper, ferdighetstrening, bevegelsesaktivitet,
forelesninger og temadager, skriftlig arbeid 09 selvstudiumPraksis Det er to praksisperioder i andre studieâr, 7 uker I høstsemesteret, 09
7 uker I varsemesteret. Malet for den første praksisperioden ersammenfallende med malene for emnet “Undersøkelse, vurdering ogtiltak I fysioterapi”. For den andre praksisperioden gjelder I tilleggmalene for emnet “Sykdom og funksjonsendringer”. For a kunne 9a Ut
I ferste praksisperiode i andre studieâr ma eksamen i første studlearvre bestâtt, og kravtil studiedeltakelse I ferdighetstrening ma vreoverholdt. For a kunne 9a Ut I andre praksisperiode I andre studlearma arbeidskravet knyttet til første praksisperiode vre godkjent, 09
krav tIl studiedeltakelse I ferdighetstrening ma vre overholdt.Arbeidskrav Fremlegg pa seminar, 2-4 skriftlige arbeidskrav og to praktiske
arbeidskrav I praksis.Eksamen og vurdering Praktisk muntlig eksamen I varsemesteret. Ved vurdering av eksamen
benyttes karakterskalaen A-E for bestatt og F for ikke bestatt. Vedpraksis benyttes karakterbetegnelsen bestatt/Ikke bestatt.Mappeeksamen med muntlig eksaminasjon
Kontinuasjonseksamen Nye eksamener etter Universitetets retningslinjerUndervisnings- og eksamenssprâk I hovedsak norsk, men det kan ogsã bli gltt undervisning pa svensk,
dansk og engelsk
15
7.3 3.STUDIEARInnholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarerNavn Fordypning I helsefremmende og forebyggende arbeidEmnekode og emneniv FYSIC 105Emnetype Emnet inngr I bachelorprogrammet I fysioterapi og kan ikke tas som
enkeltemne.Omfang 10 stud lepoengForkunnskapskrav, anbefalte Bestâtt eksamen p Fyslo 103 og Fysio 104forkunnskaperLringsutbytte • Studenten kan anvende relevante metoder I kartlegging av
forhold som pâvirker helse og funksjon innenfor ulike arenaersom barnehage, skole, arbeidsliv 09 fritid, med fokus p demiljømessige, mellommenneskelige 09 organisatoriskerammebetingelser for hensiktsmessig belastning.
• Studenten kan gjøre en fysioterapeutisk analyse og vurdering avkroppen arbeid 09 annen aktivitet, og vurdere hvordanhensiktsmessige 09 uhensiktsmessige belastningsfaktorer I etmiljø gir kroppslige erfaringer 09 utrykk.
• Studenten kan veilede arbeidstaker til selv kunne oppdagesammenhenger mellom kroppslige symptomer, egnebevegelsesvaner 09 reaksjonsmønstre 09 bruke det somgrunniag for sortere 09 forebygge uheldige belastninger.
• Studenten kan form idle kunnskap om hvilken betydning fysiske09 sosiale forhold I arbeidsilvet har for utvikling avbelastningslidelser I diskusjon med de som har et overordnetansvar for a utforme arbeidsplasser 09 miljø.
• Studenten kan forsta hvilken betydning barns nr- 09
oppvekstmiljø har for deres funksjon 09 helse.• Studenten kan forstá hvordan en stadig eldre befolkning betyr
spesielle utfordringer I forhold til helsefremmende 09
forebyggende arbeid.• Studenten kan planlegge a gjennomføre et prosjektarbeid etter
struktu rerte vitenskapel ge tilnrmi nger 09 metoder.• Studenten kan utforme en skriftlig rapport/oppgave der de
redaksjonelle retningslinjer følger krav til en vitenskapeligrapport. Studenten kan formulere konkrete veiledningsbehovknyttet til sitt spesielle prosjektarbeid.
Faglig innhold Emnet er en del av 5. semester i fysioterapeututdanningen.Studentene tilegner seg kunnskaper innen helsefremmende ogforebyggende arbeid (10 sp). Studenten far trening feltobservasjonog videreutvikler sine ferdigheter I oppgaveskriving. Studentene skalintegrere kunnskap 09 ferdigheter fra tidligere tema, 09 bruke det Iforhold fit helsefremmende 09 primer forebyggende fysioterapi.
Lringsformer 09 aktiviteter To uker praksis med feltarbeid, individuell oppgave 09 setvstudium.Praksis To uker praksis med feltarbeid knyttet til emnet “Fordypning I
helsefremmende 09 forebyggende arbeid”. For a kunne gá ut Ipraksisstudier I tredje studlear ma eksamen i andre studlear vrebestâtt, 09 krav tIl studiedeltakelse I ferdighetstrening ma vreoverholdt.
Eksamen og vurdering SkriftIig individuell hjemmeeksamen I høstsemesteret. Ved vurderingav eksamen benyttes karakterskalaen A-E for bestatt 09 F for ikkebestatt. Ved praksis benyttes karakterbetegnelsen bestatt/Ikkebestatt.
Kontinuasjonseksamen Ny oppgave I henhold tll Universitetets retningslinjer.Undervisnings- og eksamenssprak I hovedsak norsk, men det kan ogsa bli gitt undervisning pa svensk,
dansk og engeisk.
16
Innholdskrav Utdypende opplysninger og kommentarerNavn Kilnisk fordypning i fysioterapiEmnekode 09 emneniv Fyslo 106Emnetype Emnet inngár bachelorprogrammet I fysioterapi 09 kan ikke tas som
en keltem ne.Omfang 35 stud iepoengForkunnskapskrav, anbefalte Besttt eksamen pa Fysio 103, Fysio 104, fefles innholdsdel 2 ogforkunnskaper praksisperiode i 6 semester.Lringsutbytte • Studenten kan undersøke og vurdere pasienter, og anvende et
bredt repertoar av behandlingstiltak. Studenten kan benyttetiltak som er tilpasset pasientens problemstilling.
• Studenten kan fremme pasientens deltagese I undersøkelses- ogbehandlingssituasjoner 09 anerkjenne pasientens livssituasjon.Studenten kan formidle sine vurderinger slik at pasienten farinnsikt I sine funksjonsproblemer.
• Studenten kan reflektere over egen yrkesutøvelse 09 bruke dettetIl arbeide med seg selv og sin egen personlige og fagligeutvikling.
• Studenten kan følge gjeldende krav til dokumentasjon pa ensystematisk 09 faglig forsvarlig mate. Studenten kan formidle sinfaglige forstâelse 09 begrunne valg av tiltak bade muntlig 09
skrift!ig.• Studenten kan anvende fysioterapeutisk kunnskap 09 relevante
resultater fra forsknings- 09 utviklingsarbeid pa praktiske 09
teoretiske problemstillinger samt treffe begrunnede valg.• Studenten kan integrere kunnskap 09 erfaring om habilitering og
fysioterapi til barn, og kan forholde seg til kompleksiteten dennealdersgruppen representerer.
• Studenten kan integrere kunnskap 09 erfaring fra rehabiliteringmed fokus pa kompleksitet I funksjonsnlva som dennealdersgruppen representerer.
• Studentene kan delta i planlegging 09 lede kort 09 langsiktigerehabiliteringsprosesser som tar sikte pa bedre elleropprettholde menneskers muligheter til funksjon 09
Iivsutfoldelse eller forebygge_helseproblemer.Faglig innhold Emnet er siste del av den kliniske oppIringen I bachelorstudiet
fysioterapi. Studenten tilegner seg kunnskaper innen psykologi 09
pedagogikk (2 sp); personlige, sosiale 09 kulturelle aspekter vedbevegelse (1 sp); biomekaniske 09 nevrofysiologiske aspekter vedbevegelse (3 sp); bevegelsesanalyse og bevegelseserfaring (1 sp);sykdomslre 09 funksjonshemming (5 sp); 09 behandlingrehabilitering Og habilitering (23 sp). Studentene skal erfare dekravene som stilles iii en ferdig fysioterapeut, 09 vre I stand til amøte de pa en kompetent mate. De skal utøve fysioterapi som erforankret I forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap 09
en internalisert yrkesetikk.Lringsformer 09 aktiviteter Arbeid I basisgrupper, ferdighetstrening, praksis, forelesni nger 09
temadager, skriftlig arbeid 09 selvstudium.Praksis 10 uker praksis som kan omfatte alt som er gjennomgatt I studiet. For
a kunne 9a ut I praksisstudier I tredje studlear ma eksamen I andrestudiear vre bestatt, og krav til studiedeltakelse I ferdighetstreningma vre overholdt.
Arbeidskrav To seminarer med gruppefremlegg.Eksamen og vurdering Praktisk-muntlig klinisk eksamen. Ved vurdering av eksamen benyttes
karakterskalaen A-E for bestatt 09 F for ikke bestatt. Ved praksisbenyttes karakterbetegnelsen bestatt/Ikke bestatt.
17
Undervisnings- og eksamenssprkKontinuasjonseksamen Ny oppgave I henhold til Universitetets retnirigslinjer.
I hovedsak norsk, men det kan ogsá bli gitt undervisning p svensk,dansk og encielsk.
Innholdskrav Utdypende opplysninger 09 kommentarerNavn Bacheloroppgave/Fordypning i vitenskapelig prosjektarbeidEmnekode 09 emneniv Fysio 107Emnetype Emnet inngàr I bachelorprogrammet I fysioterapi og kan ikke tas som
enkeltemne.Omfang 15 studiepoengForkunnskapskrav, anbefalte Besttt eksamen p Fysio 103, Fysio 104, Fysio 105 og Fysio-1 06forkunnskaperLringsutbytte Studenten kan utføre prosjekt- og utviklingsarbeid og velge
relevant metode I forhold til problemstilling.• Studenten behersker relevante faglige verktøy, teknikker og
uttrykksformer.• Studenten kjenner til forskningsrapportenes metodiske
oppbygning, 09 kan forkiare ulike forskningsmetoders muligheterog begrensninger.
• Studenten kan drøfte fysioterapifagets teori og praksis, og kjennertil forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagomrádet.
. Studenten kan identifisere etiske dilemmaer p samfunnsplan, Ipraktisk helsearbeid 09 sosialt arbeid. De kan reflektere over etiskeproblemstillinger, ha etisk handlingsberedskap 09 kunne avsløreverdikonflikter.
• Studenten kan tilpasse seg rammene for egen faggruppe 09
oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene.Studenten kan samarbeide med brukere og andre yrkesyrupper.
• Studenten kan kommunisere med mennesker med ulik etnisk,religiøs 09 kulturell bakgrunn.
Faglig innhold Emnet er en del av 5. 09 6. semester i fysioterapeututdanningen.Studentene tilegner seg kunnskaper innen kommunikasjon,samhandling og konftiktløsning (2 sp); stats- 09 kommunalkunnskap,helse 09 sosialpolitikk (3 sp); vitenskapsteori og forskningsmetode(2sp); etikk (3 sp); personlige, sosiale og kufturelle aspektervedbevegelse (1 sp); biomekaniske og nevrofysiologiske aspekter vedbevegelse (1 sp); bevegelsesanalyse 09 bevegelseserfaring (1 sp); Isykdomslre 09 funksjonshemming (1 sp); behandling rehabilitering09 habilitering (1 sp). Studentene skriver en selvstendig oppgavebasert p litteraturstudier eller feltarbeid. Emnet er avslutningen pbachelorstudiet I fysioterapi.
Lringsformer 09 aktiviteter Forelesninger, basisgrupper, seminar knyttet til felles innholdsdel,selvstendig oppgave 09 selvstudium.
Arbeidskrav Muntlig fremlegg av prosjektskisse til Bacheloroppgave knyttet tilfelles innholdsdel. Seminar p felles innholdsdel. Presentasjon avBacheloroppgave for medstudenter.
Eksamen 09 vurdering Skriftlig oppgave med muntlig eksaminasjon. Oppgaven ma vrebestatt for a kunne gâ opptil muntlig eksaminasjon. Ved vurdering avoppgaven benyttes karakterskalaen A-E for bestatt og F for ikkebestatt.
Kontinuasjonseksamen I henhold til Universitetets retningslinjer.Undervisnings- 09 eksamensspräk I hovedsak norsk, men det kan ogsà bli gitt undervisning pa svensk,
dansk 09 engelsk.
18
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 58-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 7. desember 2011Arkivref.: 2011/5774 AS5032/
FS Helsefak 58-11 Forslag til ärsplan for fakultetsstyret 2012
Deter ønskelig med en heihetlig plan for styrets arbeid I 2012 med utgangspunkt i styretsansvar og funksjon. Arspianen m vre koordinert med universitetets virksomhetsplan medforskningsmeldingen (var), utdanningsmeldingen (høst) 09 budsjett-/ârspianarbeid (høst)som de sentrale prosesser. Fakultetsstyre ønsker bli tidlig involvert I prosessen rundt størresaker. Dette kan gjennomføres ved innføre diskusjonssaker med korte bakgrunnsnotatersom utgangspunkt for styrets føringer for videre prosess. Det vii derfor vre hensiktsmessig
dele fakultetssakene inn i hovedkategoriene referat-/orienterings-, diskusjons- 09vedtakssaker. Vedlagt føiger et forslag til arspian som tar utgangspunkt i disse forhold.
28-29. februar • Vurdering av màloppnàelse foregaende ár.• økonomi - àrsresultat 2011.• Fakultetets oppfølging av utdanningsmeldingen• Evaluering av styrets arbeid.• Evaluering av dekan/ ledelsen.• Gjennomgang av NFR-evaluering av fakultets forskning• Diskusjonssak — rammer for fakultetets
forskingsmelding, herunder rapport infrastruktur forforskning
• Diskusjonssak — forberedelse av evt. arbeid med nyStrategiplan etter 2013
• Felles styreseminar med UNN — forskning 09 utdanning
23. april • Fakultetets forskningsmelding. Status impiementering av ny studieplan medisin 09
fa rmasi• Status arbeid med idrettshøyskole• Status arbeid med nytt studium I helseteknologi• Handlingsplan for omdømmebygging?• Bemannings- 09 rekrutteringsutfordringer
NO-9037 Tromsø . [email protected]• http:/!uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Mai-juni (reserve) • Eventuelle vedtakssaker• Evt. rapporter (helseteknologi og idrettshøyskole)
19-20. september • Orientering om økonomiststatus 2012 og budsjett 2013Utenfor Tromsø • Orientering om studentopptak høst 2012
• Diskusjonssak — Arsplantiltak 201 3• Vurdering av virksomhetens helse, miIjø 09 sikkerhet.• Diskusjonssak — rammer for utdanningsmelding• Oppfølging av medarbeiderundersøkelsen 201 1
22. oktober • Utdanningsmeldingen• Vurdering av studenttilfredshet• Foreløpig àrsplan 09 budsjett 2013• Forsiag til nye studieplaner?
26 november • Arsplan 09 budsjett 2013• Arspian styre 2013
Hvert styremøte: • Presentasjon fra en av fakultetets forskningsgrupper• Referat- 09 orienteringssaker• Generell orientering om virksomheten.• Gjennomgang oppfølgingsliste over styrevedtak med
aksjon.• økonomistatus
Forsiag til vedtak:
Fakultetsstyret slutter seg til forsiaget til Orspian for 2012 med de endringer som fremkom Imøtet.
Tromsø, 25.11.2011
dekan / /Tom Mikalsenfa ku Itetsd I rektør
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 59-1 1
Til: Fakuitetsstyret ved Det heisevitenskapeiige fakultetMøtedato: 7.desember 2011Arkivref.: 2011/5833 ASSO32/
Etabiering av H1N-UIT- utvaig for utredning av studietilbud i helseteknoIogiFelles styresak for HiN og UiT/Heisefak for styremøtene i desember 2011
BakgrunnHøgskolen i Narvik (HiN) og Det helsevitenskapeiige fakultet ved Universitetet i Tromsø ønsker
samarbeide om utvikling av nye utdanningstilbud innenfor helseteknologi. ForventetIringsutbytte av disse utdanningene m svare til samfunnets iangsiktige behov forkompetanse i helse- og omsorgssektoren.
Demografiske trender og forandringer i sykdomsbiidet skaper et sterk økende behov forheisearbeidere. Andelen eldre i befolkningen øker. Det er ikke en bølge, men et vedvarendekjennetegn av befolkningssammensetningen. Andelen pasienter med kroniske sykdommer ogofte sammensatte lideiser øker. Andelen eldre med omsorgsbehov vii øke i forhoid til andelenav befolkningen i arbeidsfør alder. Det vii vre en relativ demografisk stabil periode fram til2020. Den sterkeste Økningen i omsorgsbehovet forventes etter 2020. Usikkerheten knyttet tilstatiske, demografiske framskrivinger er stor og prognoser om det framtidige behovet forheisefaglig personell er avhengig av om man regner med utvidet, utsatt eller sammentrengtsykelighet.
Avhengig av hvilke antakelser man legger til grunn for sine framskrivninger forutsies det at om10 til 15 r vii en fjerde- til en tredel av ungdommen som forlater videregàende undervisningmatte velge en helsefaglig profesjonsutdanning for at samfunnet skal kunne møte framtidensmengdeutfordring i forhold til helsearbeidere. Sannsyniigheten at dette kommer til a skje erforsvinnende liten. Helse- og sosialsektoren er i en tøff konkurransesituasjon med andresektorer om ungdommens søkepreferanser i vaig av utdanning. Dessuten melder det seg flereprivate aktører pa omradet som rekrutterer ansatte med helsefaglig kompetanse og sombetaler en bedre lønn. Mengdeutfordringen har ikke bare med rekruttering av heisearbeiderea gjøre men ogsâ med forebygging av eiler reduksjon av iekkasjen av helsearbeidere til andrenringer. Noen framskrivinger viser en failende andei av befolkningen I arbeidsfør aider somjobber i helsefagiige yrker.
DrøfteiseGapet mellom det økende behovet for helsearbeidere og den — I verste fall — faliendetilgjengeiighet pa disse skaper et sterkt og akutt behov for nye og smarte helsetjenestetiibud.Eksisterende, tilpasset og i noen fâ tilfelier ny teknologi vii vre en viktig premissleverandør
NO-9037 Tromsø [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77 6440 00. Faks: 77 64 49 00
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT ie
for utvikling av innovative tjenestetilbud hvor teknologi, forsttt som artefakter, settes inn i ogintegreres med nye omsorgsløsninger.
De største mengde- og kompetanseutfordringer, samt det største og akutte behovet forinnovative heisetjenesteløsninger, ligger utvilsomt i kommunehelsetjenesten(=omsorgssektoren) og I grensesnittet med spesialisthelsetjenesten. Utdanningsnivàet, samtnivàet p FoU-aktivitet I kommunehelsetjenesten er Iavt. I kjølevannet av Qmsorgsmeldingen,Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) er flere tiltak satt i verk for a øke kompetansenivaet ogstimulere forskning og utviklingsarbeid I omsorgssektoren. Gode eksempler er etablering avSenter for omsorgsforskning, i hver helseregion, samt Utviklingssentre for sykehjem oghjemmetjenester, som er opprettet i hvert fylke men som fortsatt er I et tidlig stadium.Behovet for mer forskning som følger og støtter opp under implementeringen avsamhandlingsreformen og utvikling av nye studietilbud og kompetansehevingstiltak er stort.
Samhandlingsreformen (St. meld. 47 (2008-2009), en systemreform i helsetjenesten,implementeres na. Ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- ogomsorgstjenesteloven) (Prop. 91 L (2010-2011) trer i kraft fra og med 1.1.2012.Reformen overfører oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til de kommunale helse- ogomsorgstjenester, som blir mer kunnskaps- ogteknologiintensive. Utskrivningsklare pasientersom forventes overtatt av kommunehelsetjenesten er ikke behandlingsklar. Pasientene viitrenge oppfølging, etterbehandling og rehabiliteringstjenester. Forebygging blir ansett somviktig for a redusere behovet for sykehusinnleggelser. Det vii vre viktig a muliggjøre at folkkan bo lengre hjemme pa en trygg og verdig mate og at man i større grad enn det blir gjort idag benytter seg av pasientenes evne til selvmestring (self management).
“E-helse” og “telemedisin” er ord som er knyttet til spesiaiisthelsetjenesten og IKT-basertkommunikasjon mellom helsefaglig personale og institusjoner. “Omsorgsteknologi” er knyttettil “omsorgssektoren”, som er den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og omfatterteknologier for kommunikasjon mellom pasienters og parørendes hjem og helsefagligpersonale. Noen utvider bruken av “telemedisin” til ogsâ a omfatte “omsorgsteknologi”.Hagen-utvalget introduserer, I NOU 2011:11 Innovasjon I omsorg, begrepet“velferdsteknologi” som ogsa omfatter teknologier som ikke har direkte a gjøre med helseeller omsorg, men som gjør det mulig for folk a bo lengre hjemme pa en trygg og verdig mate.Det er teknologier som allerede I dag inntrer I folks hverdag, men som blir til omsorgsteknologinar folk blir eldre og et behov for omsorg, mestring og oppfølging trer frem.
Teknologiske utfordringer er det mange av. Disse har a gjøre med interoperabilitet — f ulikesystemer til a kommunisere med hverandre - og utforming av brukergrensesnitt, m.m. Dekombinatoriske mulighetene av eksisterende teknologi er gigantiske. Utfordringen er aintegrere dem i innovative omsorgsløsninger som har pasienten i fokus, eller som til og medadopterer pasientens fokus. I følge en ny (november 2011) rapport fra Ernst & Young, Thestate of remote care in Norway— enabling a sustainable welfare state transformeres helse- ogomsorgsfeitet Iangsomt fra a vre dominert av en profesjonell tankemate, med tilhørendeprofesjonelle grensekonflikter og skotter, til et tankesett som er orientert mot sluttbrukeren.Sluttbrukeren viii større grad vre pasienten og parørende. “Technology will play animportant enabling role to make this happen but it is not primarily about technology”.
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Det innebrer med andre ord ikke bare fokus p hvordan teknoiogi kan utnyttes p best muligmte for effektivisenng av heise- og omsorgsarbeidet, men ogs fokus p hvordan forskjeiiigeteknologier kan integreres i helse og omsorg p en mte som er tilfredsstiiiende fra brukerensperspektiv. Det eksisterer mange teknologiske varianter som naturlig vii kunne benyttes Idenne sammenhengen, fra avanserte kommunikasjonsløsninger og intelligente sensorer iboliger til robottekniske anvendelser som kan gjennomføre flere hverdagsoppgaver som i dagutføres av hjemmesykepleiere. Andre eksempler er bruk av avanserte beregninger ogsimuleringer for vurdering og estimering av brukers helsetiistand basert p automatisertemiinger, bruk av integrert bygningsteknologi for utforming av omsorgsboiiger med tanke patilsyn og kommunikasjon, samt avanserte iogistikkiøsninger I stor skala for omsorgspersoneilog ressurstilgang, og I liten skala for tiIretteiegging I omsorgsboliger og I brukeres eksisterendehjem.
Slike Iøsninger og muiigheter som ligger den er ofte godt kjent blant profesjonelle teknologer,men kunnskap om konsekvenser av teknologisk integrasjon fra et brukerperspektiv kan oftevre mangelfuli. Tilsvarende vii profesjoneiie aktører innen helse- og omsorg ha godkjennskap til ønsker og krav som er aktueiie for brukere, men mangier dybdekunnskap innenhviike teknoiogiske iøsninger som finnes, hvilke tekniske prinsipper som ligger til grunn oghvordan silke Iøsninger kan anvendes pa best mulig mate. Innovasjon I heise- ogomsorgstjenester handier derfor først og fremst om endringsiedelse, brukerorientering, samttverrfaglig og tverrprofesjoneit samarbeid.
Over de neste tiarene kan vi forvente en heise- og omsorgstjeneste som er I sterk ogkontinuerlig forandring. Omsorgsnettverk ekspanderer og konnektiviteten av nettverket økerfor a imøtekomme krav om informasjonsflyt og koordinering (samhandiing), mens det pa denandre siden settes I verk tiitak for begrense de samiede utgifter for den offentligehelsetjenesten hvor prioriteringene meiiom spesialisthelsetjenesten og omsorgstjenestenstyres av prinsippet om beste effektive omsorgsniva. Heise- og omsorgstjenester utsettes I dagI liten grad for konkurranse. Samtidig ser vi en sterkt individuaiisert pasient- og kundemassemed sterke pasientrettigheter og økt kompetanse. Det finnes ingen fasit iøsning som virkeroverait. Løsninger ma tiipasses iokaie forhold og dette krever en teoretisk-refleksiv og praktiskevne for a forsta og gjennom et tverrfaglig samarbeid utvikie det sregne i, forandre, forbedreog organisere brukerorienterte omsorgspraksiser som I stor grad muliggjøres av en fornuftigbruk av teknoiogi. Kompetanse I grensesnittet meilom heise og teknologi I samfunnsmessigkontekst vii vre av avgjørende betydning.
Arbeidet med en ny retningsgivende stortingsmeiding om utdanninger for veiferdsstaten,Utdanningsmeldingen, er noe forsinket og forventes pubiisert pa nyaret 2012.Utdanningsmeldingen vii iegge vekt pa viktigheten av a ha brede grunnutdanninger. Nyekompetansebehov — og utfordringer ma ikke møtes med nye grunnutdanninger, men medspesialisering pa videreutdannings- og mastergradsniva. Utdanningsmeidingen vii legge vektpa nødvendigheten av a bryte ned den tradisjonelle profesjonsstenkningen, og bygge nedskottene meliom utdanningssiioene, og fremme tverrprofesjoneiie og desentrailserteutdanningsformer. Uninett vii investere betraktelige midier i etabiering av en feiles digitalIringsplattform I Nord-Norge (eCampus).
Man kan tenke seg, for eksempei, en videreutdanning som rekrutterer fra en bacheloringeniørutdanning og fra en bachelor I sykepleie, som er den største yrkesgruppen, samt fra
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
bachelor i fysioterapi og ergonomi. Man m gi disse studentene kompIementr undervisning,teknologi til helsefaglige studenter og heise og omsorg til ingeniørstudentene. Kjernen iutdanningen vii vre prosjektarbeid hvor en student med ingeniørbakgrunn og en medhelsefaglig bakgrunn jobber sammen, tverrfaglig og tverrprofesjonelt. Prosjektoppgaverhentes fra kommunenes hjemmetjenester og sykehjem, samt fra spesiaiistheisetjenestenssentrale og iokale sykehus.
Kvalifikasjonsrammeverket impiementeres i universitets- og høgskoiesektoren. Et innsatsstyrtsyn p høyere utdanning, erstattes med et kompetanseorientert fokus p lringsutbytte.Kompetanseprofilene som formuleres for heisefaglige utdanninger i form av Iringsutbytteetter endt utdanning, kobles i liten grad til nødvendige kompetanseprofiler for funksjoner ihelse- og omsorgstjenesten p ulike niver. Det vii vre behov for heiteknoiogisk kompetansep ulike niver. I hjemmetjenesten, for optimalisere bruk av veiferdsteknologi I den enkeiteshjem, tilpasse det skiftende omsorgsbehov samt opplring av pasienter og prØrende. Iutviklingen av fremtidens boliger for eidre I kommuner, for oppgradering av kommunenseksisterende bygningsmasse, samt utforming og instrumentering av nye boliger og boformer.Nasjonalt Program for Leverandørutvikling legger vekt pa behovet for økt bestillerkompetanse I kommunesektoren. En høy-kompetent, kreativ og innovativ handtering avIeverandørene fra bestillerens side vii strukturere og utvikle Ieverandørbransjen.
Helse Nord har gjennomført første fasen av et prosjekt som kartiegger framtidigekompetansebehov I spesiaiistheisetjenesten I Nord-Norge. Første faserapport er et viktig“bestillings”-dokument vis-à-vis utdanningsinstitusjonene I Nord-Norge. Prosjektet gar na overi den andre fasen og utarbeider en konkret tiitaksplan. Helse Nord har nylig opprettet etprosjekt som skai utrede deres kompetansebehov som følger av samhandiingsreformen.Prosjektet omfatter ogsa kompetansebehov I kommuneheisetjenesten og kartlegger Nordnorske kommuners arbeid med iangsiktig kompetansepianiegging. Kommunesektorens egenkartiegging av det framtidige kompetansebehovet I omsorgsektoren er ikke organisert Isamme grad. KS er aktivt pa omrâdet. Enkelte kommuner som er kommer langt med aformulere framtidig kompetansebehov for egen kommune, gir uttrykk for at de har etkompetansebehov innenfor veiferdsteknologi og lyser Ut stiiiinger som benevnes som“velferdsteknologi”.
Politiske prosesser rundt strukturen i universitets- og høgskolesektoren i Nord-Norge erkomplekst men danner ailikevei en viktig del av bakgrunnen for det foresiatte utvalgets arbeid.SAK-prosessen deler Nord-Norge som iandsdel ito: SAK Nordiand pa den ene siden og SAKTroms/Finnmark pa den andre siden. Arbeidet med pilotprosjektet for utarbeidelse av enSamfunnskontrakt for hele Nord-Norge tar et iandsdelsperspektiv. Det ble utarbeidet etgrunniagsdokument for Samfunnskontrakten og prosjektet gar na inn i sin andre fase.Samarbeidet som na initieres meliom HIN og UiT viser at institusjonene tarIandsdeisperspektivet pa aivor og sammen utarbeider studietilbud I heiseteknoiogi som vii hahele Nord-Norge, og for sa vidt hele landet, som nedslagsfeit.
TiltakDet etableres et tverrinstitusjonelt utvaig som utreder behovet for nye undervisningstilbud Ihelseteknologi. Utvalgets sammensetning bør vre slik at representasjonen fra beggeinsthusjoner er tverrfaglig og tverrprofesjonelt, det vii si at bade teknologisk kompetanse oghelsefaglig og samfunnsvitenskapelig kompetanse er representert fra bade Høgskolen i Narvik
4
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
og UIT/Helsefak. Videre bør spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i Nord-Norgevre representert I utvalget for sikre gode og direkte kontakter til arbeidsgivere som mvre villig ansette kandidater som utdannes. Det er viktig at sammensetningen og prosessenutvalget er slik at dets arbeid bidrar til forankring av de nye utdanningstilbudene I fagmiljøeneved begge institusjoner. I tillegg oppfordres involverte forskere og fagmiljøer utvikle ettverrfaglig forskningssamarbeid parallelt med prosjektets første og andre fase. Utvalget ledesav en uavhengig tredje part.
Utvalgets sammensetningLeder:Øystein Jensen, virksomhetsleder ved Medisinsk Teknologisk virksomhetsomrde ved OsloUniversitetssykehus.Fra Høgskolen I Narvik:Ger Wackers, første amanuensis og prodekan ved Avdeling for helse og samfunnRaymond Kristiansen, ved Avdeling for teknologiFra UiT/Helsefak:2. deltagereFra kommunehelsesektoren: Kommunenes Sentralforbund bes om oppnevne enrepresentant fra Nord-NorgeFra spesialisthelsetjenesten: UNN/NST bes om oppnevne en representant til utvalgetNT-fak bes om oppnevne en representant til delta i utvalget
Utvalgets mandatUtvalgets innstilling bør adressere følgende omrder:
1. Behovet for nye utdanningstilbud I helseteknologi I det norske samfunnet; behovet iNord Norge bør vektlegges spesifikt.
2. Skissere kompetanseprofiler/Iringsutbytte for funksjoner p ulike niver.3. Utrede til hvilke brede grunnutdanninger disse nye utdanninger kan knyttes, samt
beskrive hvilke som bør vre viktig bidragsytende fagomràder til disse utdanninger.4. Kartlegge norske utdanningstilbud I grensesnittet mellom helse og teknologi som
allerede er etablert I Norge eller som er under utvikling.5. Skissere hvordan nye utdanningstilbud i helseteknologi ved HIN/UIT kan profileres i
forhold til utdanningstilbud som allerede finnes eller er under utvikling ved andreutdanningsinstitusjoner; hvordan nye utdanningstilbud I helseteknologi kanorganiseres tverrprofesjonelt og desentralt; hvordan leverandører avvelferdsteknologier kan involveres I nye utdanningstilbud; hvordan simuleringer i formav dataprogram, omsorgs- eller bo-laboratorier, demonstrasjonsleiligheter og lignendekan brukes for praktisk hands on undervisning, trening og øving I praktiske situasjoner.
6. Fremme anbefalinger angende ulike mter a organisere og finansiere slikeutdanningstilbud i helseteknologi pa ulike nivaer i form av et samarbeid mellomHØgskolen I Narvik og Universitetet i Tromsø
ArbeidsprosessUtvalget organiserer sin egen arbeidsprosess. Utvalget kan arrangere seminarer og invitereulike ressurspersoner til a holde foredrag. Utvalget kan drøfte behovet for helseteknologiskkompetanse med prosjektlederne for kompetanseutredningsprosjektene I Helse Nord og medrepresentanter fra ulike kommuner I Nord-Norge som arbeider med Iangsiktigkompetanseplanlegging I kommunen.
5
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
FramdriftsplanUtvalget konstitueres førjul 2011. Utvalget starter sitt arbeid s fort som mulig etter nyttr2012. Utvalget leverer en innstilling til styrene i siste styremøte før sommeren 2012. Detteanses vre den første fasen i prosjektet og utvalgets innstilling bør omfatte anbefalinger fororganisering av arbeidet i en andre fase som starter etter sommeren 2012. Andre faseomfatter utarbeidelse av studieplaner og beregninger av ressursforbruk og inntekter.
MidlerI startfasen dekker UiT og HiN utgiftene til sine respektive deltakere i gruppen, samt at detforetas en deling pa de felleskostnader som matte paløpe. Utvalget utarbeider selv et budsjettfor det videre arbeidet. Kostnadene deles mellom HiN og UIT.
Forsiag til vedtak:
1. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet ber dekanen om a bidra til etablering avet felles utvalg mellom HIN og UIT som utreder muligheten for a lage et felles studietilbud Ihelseteknologi
2. Dekanen far fullmakt til a utnevne representanter pa vegne av Det hefsevitenskapeligefakuftet
Tromsø, 30.11.2011
Arnfinn Sundsfjorddekan /Qii /
Tom Mikalsenfa ku Itetsd I rektør
Saksbehandler:Første amanuensis og fungerende dekan ved Avdeling for helse og samfunn Ger Wacker, HiN
6
UNIVERSITETET I TROMSØ U1TDET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET
FS Helsefak 60-1 1
TA: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 7. desember 2011Arkivref.: 2011/5845 AS5032/
Omdom mearbeid ved Det helsevitenskapelige fakultet
“Gjennom vâre holdninger, adferd og handlinger er vi alle medpO a gi Det helsevitenskapelige fakultet etansikt. Fakultetets allmennrettede formidling og samfunnskontakt forutsetter god in ternkommunikasjon.”
Fra Heisefaks strategipian 2010-2013 - Godt gjort er bedre enn godt sagt
Hva er omdømme?Omdømme, ry eller rykte er et uttrykk for omverdenens oppfatnfng av en organisasjon over lid, ogdannes p grunniag av varer og tjenester som leveres og informasjon sam blir spredt omvirksomheten. Verdier og Iøfter, og om disse blir etterievd elier innfridd, star sentralt. Troverdig, riigog tiltalende er viktige elementer. Godt omdømme lages ved etablere gode reiasjoner internt ogmed omgivelsene. Kommunikasjon er et sentralt verktøy for a kunne bygge reiasjoner.
Hvem jobber med omdømme?Heisefaks omdømme skapes Ut fra hva sags kvalitet vi leverer innen forskning, utdanning 09
formidling og hvHke fortellinger som farmidles am ass. Ansatte og studenter, tidligere ansatte ogstudenter, samarbeidspartnere, besøkende,journaiister eller hvem det matte vre: Sprer de budskapam ass, bidrar de lii vârt amdømme i positiv elier negativ retning.
if. Statens kommunikasjonspolitikk, har aile ansatte ag studenter et ansvar far amdømmearbeid, 09
sriig ledere. Seksjan far farmidiingstjenester har et overordnet ansvar far arbeid med intern ogekstern kommunikasjan, men den enkeltes ansvar blir ikke mindre av den grunn.
Hvorforjobbe med omdomme?Med økt konkurranse innenfar akademia, er det butt stadig viktigere ha et godt amdømme for akunne bli valgt sam studiested, arbeidssted eAer samarbeidspartner, ag for a kunne fâ offentlige 09
private midier tA forskning, utdanning og formidiing. Ajabbe med omdømme er ogsã Iovpalagtgjennam Universitets- 09 høgskoieioven.
Kan man jobbe strategisk med omdømme?Gjennam strategisk planlegging ag gjennomføring av tiltak, kan vi pàvfrke Hesefaks amdømme iønsket retning. Men vi kan ikke styre hver enkelt students og ansatts utsagn, elier hva andre skalmene am ass. Risika for amdømmetap Og hvardan man vii prøve a farebygge dette, ma inngà istrategiarbeidet.
N0-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.roSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UT I
Hvordan jobber Helsefak med omdomme?Fakultetets strategiplan er ogsà en omdømmestrategi i den forstand at alt Helsefak sier 09 gjør, harbetydning for várt omdømme. I kapittel 4 släs det fast at vi skal styrke vrt omdømme gjennomforsterket 09 tydelig formidling av helsevitenskapelig utdanning, forskning og kompetanse.Fakultetets visjon og verdigrunnlag (TANKE), er bresteiner.
Kvalitets- og utviklingsarbeid innen utdanning, forskning, formidling og mennesket i organisasjonen,foregâr kontinuerlig, 09 er basisen I Helsefaks omdømmearbeid, jf. fakultetets strategi- og rsplaner.
Helsefak har de siste to árene økt innsatsen innen kommunikasjonsarbeid generelt, allmennrettetforskningskommunikasjon spesielt. Vi har etablert hele fakultetets førstelinjetjeneste — Infotorget, øktsatsingen p nyhets- og forskningsstoff og videreutviklet lnternett som hovedkanal for allinformasjon. Deter etablert et obligatorisk PhD-kurs I forskningskommunikasjon, vi har fàtt to fagligerádgivere for formidling og vi har fátt pa plass rutiner for mediekontakt, bare for nevne floe.Formidlings- 09 rekrutteringsprosjektet imPuls er ogsá realisert, 09 vii bli videreført I 2012 09
framover (jf. Utdanningsmeidinga, se ogsá http://uit.no/impuls). Fakultetet har ogsa etablert egenutdannings- 09 forskningskonferanse, 09 har inngátt avtaler for tettere samhandling med UNN,Helse Nord 09 Tromsø kommune m.fl. Samarbeid 09 ulike former for møteplasser, er megetviktig foromdømmebyggingen var.
Hvordan skal Helsefakjobbe med omdømme framover?Kanskje skulle Helsefak fâ gjennomført en omdømmeanalyse som kunne vre til hjelp I det viderearbeidet?
En viktig ressurs for videre omdømmebygging, er váre uteksaminerte kandidater (alumniarbeid, pkt.4.4 i strategipianen). Det ligger ogsà store muligheter I økt synliggjøring av internasjonalt samarbeidinkludert solidaritetsarbeid, 09 synlighet nasjonalt 09 internasjonalt (pkt. 4.5). Skal vi f full uttellingher, ma fakuitetet satse pa forskningskommunikasjon I enda større grad. Helsefak ser mennesket Iorganisasjonen som fakultetets viktigste ressurs, og her kan det vre mye a hente for bedreomdømmearbeid ved a satse mer pa internkommunikasjon, kulturbygging, og medarbeiderskap(kap.5).
Fakultetet har et stort potensial for kunne forbedre arbeidet med samfunnskontakt ved samordneeksisterende arenaer 09 ressurser bedre, I tillegg til økt og mer systematisk og strategisk innsatsinnen enkeite omrader. Det gjeider for eksempel fakultetets ãrlige arrangementer sombursdagsmarkeringen i september, som merfesten, juiefesten, disputaser, konferanser og andrearrangementer I regi av fakultetet 09 besøk og delegasjoner. Det gjelder ogsâ rekrutteringsarbeid 09
alum nivirksom het.
Vi har en strategiplan for fakultetet som ogsà er en omdømmestrategi. Det kan i tillegg vre nyttig autarbeide en handlingsrettet omdømmepiattform — alias kommunikasjonsplattform. Vi ma herdefinere var identitet, profil 09 image. Plattformen ma lages silk at den blir et praktisk verktøy for denenkeite ansatte 09 student, silk at den kan hjelpe hver enkelt av oss til a bli bedre ambassadører forHelsefak og for UIT.
Tom Mikalsenfakultetsdirektør
Tromsø, 30.11.201
dekan
Saksbehandler: Torgunn Wras, leder, Seksjon for formidlingstjenester
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVITENSKAPEIJGE FAKULTET
FS Helsefak6l-1 1
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 7. desember 2011Arkivref.: 2010/986 AMWO22/421
FS Helsefak 61-11 Opprettelse av nye forskerskoler ved Det helsevitenskapeligefakultet for perioden 2012-2016
Bakgrunn
“Forskerskoler” er en tematisk og mIrettet organisering av forskerutdanning, 09 er etablert ved defleste europeiske universiteter. ModeIer for forskerskoler er spesifisert i utredninger fra Universitetsog høgskoIerdet (vedlegg 1) og av styret ved Universitetet Tromsø (vedlegg 2). Pr i dag er seksforskerskoler etablert ved UiT. Universitetsstyret vedtok den 24. februar 2011 (vedlegg 2) atfakultetsvise forskerskoler kan opprettes I tillegg til de som drives eller opprettes sentralt.
Forskerskoler er primrt et utdanningspedagogisk virkemiddel i ph.d.-oppIringen. Viktigesuksessindikatorer er studenttrivsel og gode IringsmiIjøer, avhandlinger av høy vitenskapeligkvalitet produsert pa normert tid, internasjonalisering samt økt rekruttering til forskning.
Videre er forskerskoler et virkemiddel for styrke forskning. Nâr flere fagmiljøer samles om størretematiske satsninger i en forskerskole, bidrar det til a øke forskningskvalitet og sjanse for tilsiag paeksterne forskningsmidler og derved rekruttering av nye ph.d.-studenter.
Forskerskoler er ogsâ et virkemiddel for fremme samarbeid pa tvers av tradisjonelle grenser mellomfagmiljøer.
Forskerskoler kan administreres 09 organiseres pa ulike mater, felles for aBe er vekflegging avvolumkrav (antall ph.d.-studenter 09 faste stillinger pr. forskerskole), pedagogiske krav/virkemidler,en tydelig tematisk profil, virketid og presise evalueringsprosedyrer.
Intern utredningsprosess og utlysning
I fakultetets Strategiplan 2010-2013 vektlegges forskerskolelignende strukturer for a “... (øke)rekruttering av kandidater til forskning, fremme forskerutdanning av internasjonal kvalitet og øke antalluteksaminerte ph.d.-kandidater... innen sentrale helseomrôderpä fakultetet og som gjennominternasjonaltilknytning vi! kunne rekruttere eksterne ph.d.- studenter.. . ‘ Fakultetets arsplan for 2010under deIrnl 3.3 spesifiserte at fakultetet skulle: “... utrede faglige, strukturelle og budsjettmessigeforhold ved O legge all ph.d.-utdanning under forskerskolelignende strukturer ved fakultetet.”
En bredt sammensatt arbeidsgruppe oppnevnt av dekanatet 09 Programstyret for forskerutdanningkonkluderte positivt med hensyn til a opprette forskerskoler. Deres konklusjon ble vedtatt iProgramstyret 9.juni 201009 I Fakultetsstyret (FS) 9. september 2010 (vedegg 3).
Som følge av vedtaket I ES lyste Helsefak den 13.04.11 ut nye forskerskoler. Første søknadsrunde varapen og samtlige institutter/forskningsgrupper fikk anledning til a sende en avkortet søknad innen20. juni 2011. Fakultetet mottok fire søknader I denne første søknadsrunden. P bakgrunn av den
N0-9037 Tromsø. [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
økonomiske rammen som er vedtatt for filtaket, og Ut fra en faglig og strategisk vurdering, vedtokfakultetet a invitere alle til sende inn komplett søknad. Søknadsfrist for andre runde ble satt til 15.september 2011.
Vurdering av søknader
Det ble søkt om a opprette følgende forskerskoler,jf. vedlegg 4-7:
• Forskerskole innen psykisk helse, 1KM, v/professor Tore Sørlie.• Forskerskole i transiasjonsmedisin: Travers, 1KM, v/professor Svein-Ivar Meligren og professor
Truls Myrmel.• Forskerskole “infectEon, Inflammation and immunity”, 1MB, v/professor Johanna E. Soilid.• Forskerskole i moiekyir og ki inisk kreftforskning, 1MB, v/professor Terje Johansen.
Søknadene ble vurdert av følgende bedømmelseskomité:
• Prorektor forskning og utvikling Curt Rice, Universitetsiedelsen
• Prodekan forskerutdanning Jan Rosenvinge, Fakultetsiedelsen
• Prodekan forskning Anne Husebekk, Fakultetsiedelsen
• Instituttleder Bjørn Straume, Institutt for samfunnsmedisin
• Instituttleder Gyrd Thrane, Institutt for helse- og omsorgsfag
Søknadene ble først gjennomgàtt av bedømmelseskomEteen 09 Seksjon for forskningstjenester.Fakultetet avholdt deretter forventningsavklarende møter med fagiig ansvarsperson for de ulikeforskerskolesøknader samt kontorsjefer ved de institutter (1KM og 1MB) der forskerskolene er tenktadministrativt forankret. I bedømmelseskomiteens páfølgende møte den 15. november konkiuderteman med anbefale ES a godkjenne alle de fire søknadene.
Implementering
Under forutsetning av et positivt ES-vedtak, skal nye forskerskoler vre administrativt operative frajanuar 2012. Opptak av nye studenter til forskerskoler administreres av Seksjon forforskningstjenester Ut fra de ordninger som gjelder for alle ph.d.-studenter og for de navrendeforskerskoler.
Implementeringsevaluering
Prodekan forskerutdanning 09 Programstyret for forskerutdanning utøver de formetie overordnedestyringsfunksjoner pa samme mate som for ordinr forskerutdanning. Dette gjelder eksempeivisgodkjenning av ph.d.-emner.
Prodekan forskerutdanning viii tillegg oppnevne et koordineringsorgan sammensatt av prodekanforskerutdanning, representasjon fra Seksjon for forskningstjenester, representant for Konfliktradetfor forskerutdanningen, representant for ph.d.-studenter fra forskerskolene, samt den fagligansvarlige for hver av forskerskolene. Organet skai møtes minimum to ganger pr ar I virketiden.
Koordineringsorganets mandat er a pase at planiagte pedagogiske virkemidier i form avIringsmiIjøtiitak 09 forskerskolekurs gjennomfores. Videre skal koordineringsorganet pasenødvendig erfaringsutveksling mellom forskerskolene knyttet til IringsmiijøtiItak, samt befordreadekvat ressursutnytteise I utforming av undervisningstiibud pa tvers av de ulike forskerskolene.
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
Forutsatt at FS godkjenner a opprette de omsøkte nye forskerskoler, skal fagmiljøet bak hver skoleinnen 1. april 2012 sende inn emnebeskrivelser og detaijerte planer for lringsmiIjøtiItakjf.indMduelle tilbakemeldinger til den enkelte søker. Disse dokumentene er grunniag forProgramstyrets godkjenning av emnebeskriveiser og for Koordineringsorganets oppfølging.
Prosess- og endepunktsevaluering I tildelingsperioden 2012-2016
Tilfredshet og gjennomstrømming pa normert tid er relatert til gode pedagogiske ordninger.Prosjekter av høy vitenskapelig kvalitet 09 av en silk størrelse som gjør at forskere 09 ph.d.-studenterarbeider med feiles tematikk, bidrar til et effektivt og godt lringsmiijø. Slike forhold er viktige ifakultetets forskerskoler. Per november 201 1 har Heisefak 279 registrerte ph.d.-studenter, hvorav Ca.75 (27 %) er tatt opp pa eksisterende forskerskoier (EPINOR lokalisert til ISM og Forskerskolen Imoiekylr- og strukturbiologi I samarbeid med NT-fak). Fremdriftsrapport for 2011 viser at avsamtlige ph.d.-studenter er flertallet fornøyd elier meget fornøyd med forskningsveiledning (90 %)og med egen innsats (75 %). Derfor trenger vi et bredere tilfang av endepunktsmàl 09
suksesskriterier for forskerskoler (Se nedenfor).
Søknadene om nye forskerskoler er vurdert blant annet I forhold til om søkermiljøene oppfyller ellerhar potensial til a oppfylle krav til gode faglige 09 pedagogiske ordninger. Mâlet for nye forskersko!erma vre 91 et flertallet enda bedre Iringsmiijø, og fremfor alt a bidra til en signifikant økning Iantail ph.d.-studenter med ekstern finansiering, samt sørge for gjennomstrømming I henhold tilnormert progresjon. Pr november 2011 er netto gjennomføringstid 4 âr.
Endepunktsmá) og suksesskriterier
Endepunktsmál 09 suksesskriterier for forskerskoler skal vre knyttet til gjennomføringsgrad innenfinansieringsperioden, antall ph.d.-studenter I forskerskoler, økt antall ph.d.-studenter ved Helsefak,tiifredshet med veiledning, undervisning og andre pedagogiske virkemidler.
1. Gjennomføringsgrad innen finansieringsperioden
Dette er relevant i forhold til fakultetets oppgaver knyttet til forskerrekruttering, men ogsá forden enkelte students karrierepianer.
Ma! I virketiden 2012-2015: Kontroliert for undervisningspiikt, sykdom 09 iovfestede permisjonerskal I gjennomsnitt 90 % av ph.d.-studentene levere avhandiing innen normert tid.
2. Antail ph.d.-studenter I forskerskoler
Dette er relevant I forhold til at en forskerskolesatsning og den økonomien som legges I dennema omfatte flertallet av ph.d.-studentene, ikke bare representere bredden I fagmiljøene pafa ku Itetet.
Mäiivirketiden 2012-2015:75 % av alle ph.d.-studentene ved Heisefak skal tilhøre en avfakultetets forskerskoier.
3. Bidra til økt antall ph.d.-studenter pa Helsefak: Dette er viktig I forhold til forskerrekrutteringsom en sentral oppgave for fakultetet.
MdIivirketiden2Ol2-2015: Forskerskolene skal bidra til en tydelig økning I dettotale antall ph.d.studenter ved fakultetet.
4. Tilfredshet med veiledning, undervisning og andre pedagogiske virkemidler skal fremkommesom akku muierte data fra fremd riftsrapporteringer.
Mali virketiden 2012-2015:90 % skal angi høy eller meget høy tiifredshet pa mái som etterspørresI fremdriftsrapportene.
3
UNIVERSITETET I TROMSØ UT
Virkemidlene for a oppnâ de ovennevnte málene er
• at forskersko(emiljøene Iykkes pa regionale, nasjonale og internasjonale arenaer I a skaffeeksterne finansieringskiIder silk at de kan øke rekrutteringen av ph.d.-studenter.
• at man utvikler program for veilederutdanning, utvikler et høykvalitetskurs innenforskerskolens tema, knytter til seg høyt kvaIifiserte forskere i bistillinger, samt øvrige tiltakfor utvikle et godt Iringsmiijø
Forsiag til vedtak
• Fakultetsstyret oppretter Forskerskole innen psykisk helse, Forskerskole I translasjonsmedisin(Travers), Forskerskole “Infection, Inflammation and lmmunity”og Forskerskole I molekyIr ogklinisk kreftforskning, med de endringer som pâlegges den enkelte søker.
• Oppretteise er betinget av at hver av forskerskolene innen 1. april2012 oversender Seksjon forforskningstjenester emnebeskrivelser og detaijerte planer for lringsmiljøtiltakjf. de krav tilendringer som pâlegges den enkelte søker.
• Med forbehold om vesentlig endring I budsjettmessige forutsetninger gis de omsøkteforskerskolene en økonomisk ramme pa inntll kr 600.000 pr är I virketiden 20 12-20 16.
• Fakultetsstyret gir tilsiutning til O iverksette de evalueringsordninger som er skissert Isaksfremiegget.
Tom Mikalsenfaku Itetsd I rektør
Saksbehandler: Nestieder/radgiver Inger Marie Hoim og førstekonsulent Anne Marit Wilhelmsen,Seksjon for forskningstjenester
Ved Iegg:
1. UHR-notat 2/2003, Forskerskoler I Norge? Cm mal og organisering av forskerskoler I norskforskerutdanning.
2. S 4-1 1 Kriterier 09 prosedyrer for opprettelse av nye forskerskoler ved Universitetet I Tromsø,jf. ePhorte 2010/5896-11.
3. ES Helsefak 37-10 Forskerskoler ved Det heisevitenskapeiige fakultet - Resultat av utredning,jf. ePhorte 2010/986-17.
4. Søknad om forskerskole innen psykisk helse,jf. ePhorte 2010/986-22.
Dekan
4
UNIVERSITETET I TROMSØ UTi
5. Søknad om etablering av forskerskole I translasjonsmedisin: Travers, jf. ePhorte 2010/986-26.
6. Søknad om etablering av forskerskole “Infection, Inflammation and Immunity”, jf. ePhorte2010/986-29.
7. Søknad om etablering av Forskerskole I MoIekyIr og Klinisk Kreftforskning — PhD School inMolecular and Clinical Cancer Research (MCCR),Jf. ePhorte 2010/986-28.
5
VEL?L% I
Forord
Rapporten “Evaluering av norsk forskerutdanning” ble lagt frem for styret i mai 2002. UHRsstyre anmodet UHRs Forskningsutvalg om a ta initiativ til a utrede hvordan en ordning medforskerskoler kunne iverksettes i Norge. UHRs Forskningsutvalg nedsatte en arbeidsgruppesom skulle følge opp anmodningen fra styret.
I St.meld. 35 Kvalitetsreformen. Rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger iuniversitets- og hØgskolesektoren mener regjeringen at ‘. ..evalueringspanelets forsiag omforskerskoler tilknyttet store og stimulerende forskningsmiljøer pa internasjonalt nivâ er godt,og vii arbeide videre for dette i samarbeid med Universitets- og høgskolerádet (UHR) ogNorges forskningsrAd” (s. 30). Med dette som utgangspunkt ønsket arbeidsgruppen dels aformulere innspill til departementets videre oppfØlging av forskerutdanningen, dels a utformeet bidrag til institusjonenes arbeid med forskerskoier. Arbeidsgruppens ambisjon har vrt atforskerskoler skal kunne bidra til a utvikle og styrke gode forskerkulturer og pa denne matenbli et positivt supplement i forskerutdanningen.
Medlemmene i arbeidsgruppen har vrt forskningsdirektØr Ingvild Broch (leder),Universitetet i TromsØ, prorektor Anne-Brit KolstØ, Universitetet i Oslo, prorektor JulieFeilberg, NTNU prorektor Rune Nilsen, Universitetet i Bergen og rektor Per Dahi, HØgskoleni Stavanger. Rapporten har vrt behandlet i UHRs Forskningsutvalg og UHRs styre. I tillegghar arbeidsgruppen fAtt nyttige râd og innspill fra Norges forskningsràd og de nasjonalefakultetsmøtene.
Vi hàper at rapporten vii vre et nyttig innspill i den videre utviklingen av norskforskerutdanning.
Kirsti Koch Kristensen (sign.) Widar Hvambleder generalsekretr
Universitets- og hogskolerâdet
1. Sammendrag av forsiagene
UHR foreslàr at det opprettes forskerskoler som en forsøksordning, som supplement til denordinre forskerutdanningen. Ordningen bØr ta sikte pa a innhente erfaringer fra ulike modeller,ulike institusjoner og ulike fagomràder. Forskerskolenes viktigste funksjon bør were a stimulereiii utvikling av sterke og gode miljøer for forskerutdanning pa et intemasjonalt hØyt nivà.Utgangspunkt for etablering av forskerskoler skal were miljøer som kan vise til høyvitenskapelig kvalitet eller som har sr1ige forutsetninger for a oppná det. Forskerskolene skalsikre at studentene knyttes til sterke og dynamiske forskningsmiljøer. Kvalitet iforskerutdanningen, herunder gjennomfØring innen normert tid, bØr were ett av resultatene vedslike satsninger.
Forskerskoler kan opprettes som flaggskip eller nettverk, og ma ha en minimumsstØrrelsetilsvarende et opptak pá5 stipendiater per àr. De skal ha en idar organisering, og en ledelse medtydelig ansvar som sikrer skolens identitet og som muliggjør avgrensning nár tiltaket skalevalueres. Den skal ha et faglig program som blant annet omfatter en realistisk handlingsplan forgjennomfØring. Forskerskolene bØr i utgangspunktet opprettes for en tidsavgrenset periode, medjevnlig vurdering av virksomheten. Vellykkede tiltak ma likevel sikres videre støtte.
Ved tildeling av nye ressurser dl forskerskoler bør en kombinert løsning legges til grunn, dvs. atdet som en prØveordning bade stimuleres til etablering av forskerskoler ved institusjonene oglyses Ut midler nasjonalt. En generell Økning i forskningsbevilgningene over institusjonenesbudsjetter bør tilgodese etablering av forskerskoler. Forskerskolen bØr ha en kjemefinansieringfra egen institusjon og eventuelt fra et stØrre program. Det bØr i tillegg øremerkes midlernasjonalt til forskerskoler. Faglig kvalitet og produktivitet skal were avgjØrende for tildeling avressurser. Andre sentrale kriterier skal were nasjonallnordisk koordinering av undervisning ogveiledning, intemasjonal orientering, fler- og tverrfaglighet, rekrutteringsbehov ogsamfunnsmessig relevans.
Ordningen med forskerskoler bør evalueres etter en femfirsperiode. UHR bØr ha ansvaret for agjennomfØre evalueringen.
Forskerskoler i Norge bør ha følgende faglige kjennetegn:
• Forskerskolene er sterke og gode miljøer for doktorgradsopplring. De girforskerutdanningen merverdi gjennom samling av personer og miljøer rundt et Martfaglig avgrenset tema eller en disiplin, regelmessig undervisning, tett oppfølging ogveiledning og en Mar intemasjonal forankring.
• Forskerskolen ivaretar og videreutvikler en aktiv og stØttende kultur rundtforskerstudentene, og tilrettelegger for god faglig utvikling gjennom tett samspill mellomlrer og student. Forskerskolene bar srlig fokus pa veilederkompetanse ogveiledningsprosesser.
• Etablering av forskerskoler er et supplement til og en videreutvikling avforskerutdanningen, og kommer i tillegg til tiltak for a styrke kvalitet og effektivitet i denordirnere doktorgradsutdanningen. Utgangspunkt for etablering av forskerskoler ermiljøer som kan vise til høy vitenskapelig kvalitet eller som har srlige forutsetninger
2
Universitets- og høgskolerâdet
for a oppnà det. Forskerskoler tar vare pa ulike fagomrâders positive tradisjoner ogegenarter.
• Forskerskolene bar et faglig program som blant annet omfatter en realistiskhandlingsplan for gjennomfØring. Det arrangeres regelmessige mØter/symposier for alleforskerskolens doktorgradsstudenter minst en gang i semesteret.
• Forskerskoler er viktige miljøer for internasjonalisering. Jntemasjonalt nettverk ogfaglig samhandling er viktige kjennetegn, og undervisningen foregar pa engeisk elier etannet internasjonait fungerende sprák. Faglig opp1ring er pa høyt internasjonalt nivà,med utstrakt bruk av innbudte forelesere. Publisering av vitenskapelige resultater skjeri hovedsak pa engeisk, i kvalitetssikrede internasjonale tidsskrifter. Forskerskoienelegger iii rette for feiles publisering, ogsá meilom doktorgradsstudent og veileder.
• Der det er hensiktsmessig, er forskerskolen en ressurs for samarbeid med nringsiivog instituttsektor og utnytter muligheter for samarbeid.
FØlgende prinsipper bØr ligge til grunn for organisering av forskerskoier:
• Forskerskolen skal vre forankret i institusjonens forskerutdanning. Forskerskolenesaktiviteter skal skje innenfor rammen av ph.d.-forskriften og vre likeverdig meddoktorgradsstudier innen et ordimert program.
• Forskerskolen skal ha en egen identitet med blant annet egne kurstilbud, kiartformalisert organisasjon rundt forskerutdanningen og en ledeise med tydelig ansvar.Miijøer som far status som forskerskoier kan were organisert pa ulike mater, men skal haen kiar forankring i fagmiljØene og ved institusjonen. Alle forskerskoier skal ha envertsinstitusjon som er faglig og Økonomisk ansvarlig. Ved samarbeid mellom flereenheter og/eller institusjoner skal det opprettes en styringsgruppe eller referansegruppemed representasjon fra alie deltakende institusjoner/enheter.
• Forskerskoien ma ha et minimumsnivA n.r det gjelder antail studenter og stØrrelsen paforskningsmiijØet rundt (postdoktorer og seniorforskere). Forskerskoiene ma ha etopptak pa minimum 5 doktorgradsstudenter ârlig. Det bØr were en rimelig fordelingmellom antail doktorgradsstudenter, postdoktorer og seniorforskere.
• Opptak og disputas skal finne sted innen rammen av ordinre doktorgradsprogrammerved ett av de samarbeidende falculteter eller institusjoner. Forskerskolene veiger Ut
studenter som forutsettes tatt opp ved ordinrt program, men vii ogsá kunne fastsettetiileggskrav. Minst 20 prosent av doktorgradsstudentene bØr were rekruttert frautlandet, og forskerskolene skal tilstrebe en jevn kjØnnsfordeling. Undervisningen børlikevel sá langt som mulig were apen for studenter i andre forskerutdanningsløp.
• Forskerskolene kan opprettes for en tidsavgrenset periode, med jevnlig vurdering avvirksomheten. Vertsinstitusjonen har ansvar for den faglige vurderingen avvirksomheten.
3
Universitets- og høgskolerádet
Forskerskoler ma sikres tilstrekkelige ressurser, og det forutsettes at forskerskolertilgodeses bade gjennom institusjonenes interne prioriteringer og gjennom størrenasjonale satsninger. Ekstem stØtte til forskerskoler bør i utgarigspunktet veremidlertidig, men vellyickede skoler ma sikres videre støtte.
2. Inniedning
Evalueringen av norsk forskerutdanning som ble lagt frem vren 2002 konkluderer med at gode,solide forskningsmiljøer av en viss stØrrelse i stØrre grad bØr utgjøre rammen rundtdoktorgradsopp1ringen. Panelet anbefaler at Norge med utgangspunkt i erfaringer fra andreland starter et arbeid for a innfØre forskerskoler ved universitetene.
lnstitusjonene som tilbyr forskerutdanning star nâ overfor store utfordringer nár det gjelder astyrke kvaliteten og sikre rekrutteringen til forskning. Det er hØye forventninger tilforskerutdanningens kvalitet og gjennomstrømning. Tettere individuell oppfØlging avstudentene, bedre veiledning og kurstilbud, tettere integrering i gode fagmiljØer og merinternasjonalt samarbeid er blant de tiltaic som det nâ arbeides videre med ved institusjonene.Den nye doktorgradsreformen gir ogsá store institusjonelle og faglige muligheter for samordningog profilering sá vel som fler- og tverrfaglige muligheter i doktorgradsoppheringen. I tilleggkommer omstilling knyttet iii kvalitetsreformen og en varsiet opptrapping av antall nyestipendiatstillinger fra 2003. UI-JR ber om at departementet i tillegg setter av en andel av denplanlagte Økningen i bevilgningene til forskning (jf. St.meld. 35 200 1-2002) til etablering avforskerskoler, men ser det ikke som hensiktsmessig a anslA størrelsen pA eventuelle bevilgningeri denne omgang.
UHR Ønsker med dette dokumentet a fremme innspill til Utdannings- ogforskningsdepartementet om hvordan etablering av forskerskoler kan bidra til a styrke norskforskerutdanning. Det er ogsA en mAlsetting at institusjonene skal kunne bruke dokumentet i sittarbeid med forskerskoler. UHR mener at forskerskolenes viktigste funksjon er a utvilcle sterkeog gode miljøer for doktorgradsopplring pA et høyt intemasjonalt nivA. Forskerskoler kan vreet verktØy for a lØfte frem aspekter ved den modeme forskerutdanning (ph.d.) og for a bidra til atgode forskerutdanningsmiljøer blir enda bedre. I sm. og tradisjonelt individualistisk orientertemiljØer kan forskerskolene vere et hjelpemiddel til a lØfte frem og dra bedre nytte av ressurserog kompetanser som tidligere har vrt spredt. Forskerskolene kan pa denne mAten fremmekvalitet og produktivitet i norsk forskerutdanning.
UHR Ønsker ilcke A gi en bestemt definisjon pa hva en forskerskole skal vre eller hvordan denskal organiseres — forskerskolenes mAl og organisering mA utvikles i tett samspill med de miljØerog institusjoner det angar, og Ut fra behov og muligheter som finnes innenfor det enkeltefagomrAde. For at begrepet skal kunie gis et reelt og gjenlcjennelig innhold ma forskerskolenekunne oppfylle noen spesifiserte krav til for eksempel kursvirksomhet, veiledning og fagligoppfølging. En forskerskole bør ogsA ha et visst omfang eller minstestØrrelse for A kunnefortjene betegnelsen. I dette notatet drØftes ulike mAter A ivareta disse kravene pA.
4
Universitets- og høgskolerádet
3. Begrepet forskerskole — historikk og innhold
Mange av ideene bak organisert forskerutdanning og forskerskoler er preget avdoktorgradsopplaning som finner sted ved mange amerikanske universiteter i sAkalte GraduateSchools. Tanken med disse skolene er at doktorgradsoppheringen skal følge en studieplanbestàende av kurs, seminarer og tid iii eget avhandlingsarbeid, slilc at studentene kan avslutteutdanningen innen en viss tid. Forskerutdanningen i disse Graduate Schools har dermed et visstskolepreg, og avhandlingen betraktes som et svennestykke. Forskerkarrieren i denne tradisjonenstarter i større grad etter avlagt doktorgrad enn i de europeiske tradisjonene.
De amerikanske Graduate Schools oppfattes gjeme som motsetning til den lyskinspirerteforskeropp1ringen der doktorgradsutdanningen stort sett finner sted ved siden av andreaktiviteter ved en institusjon. Avhandlingsarbeidet har ofte tatt lang tid, avhandlingen oppfattesmer som et livsverk, og utgjør en vesentlig del av forskerkarrieren. Dette har tradisjonelt vertden dominerende formen for forskeropplaning i Norden — ogsA i Norge. Fra 1970- tallet og iser1ig grad etter innføringen av den organiserte forskerutdanningen i 1993 ble det utvikletdoktorgradsprogrammer med elementer fra begge disse tradisjonene.
En gjennomgang av forskerutdanningen og bruken av forskerskoler i de nordiske landene (Sevedlegg 1) viser at det ikke er noen entydig forstâelse av begrepet forskerskole, og variasjoneneer store bade nár det gjelder mál, omfang, hvordan de er innrettet og hvem som har initiertforskerskolene.
Begrepet forskerskoler er blitt brukt i minst tre forskjellige betydninger:
• et administrativt organ innen et universitet for samordning og ledelse av forskerutdanningeninnen et bestemt omráde
• ulike former for nettverkssamarbeid i forskerutdanningen; enten innenfor et universitet, ellerintemasjonalt, eller mellom universiteter og andre institusjoner, f.eks. naningslivet
• En srskilt enhet (med egne kerere, studenter og Øvrige ressurser) som etableres innenforrammen av et nasjonalt program for forskerutdanning
Det er de to siste kategoriene som har utgjort forskerskoler i Norden. Grensen mellom de tokategoriene er imidlertid i mange tilfeller flytende.
I Danmark har forskerskolene som er stØttet av Forskerakademiet i hovedsak karakter avnettverk, mens de som Danmarks Grundforskningsfond finansierer, har vert srskilte enhetermed lrere og studenter (Sjølund 2001). Det er nasjonale organer som har tatt initiativ tilforskerskoler i Danmark, og formálet har først og fremst vrt a skape en internasjonalforskerutdanning, men ogsâ a styrke samarbeid mellom de ulike 1restedene. Ambisjonen harvrt at forskerskolene skulle bli intemasjonalt anerkjente med fremstáende forskere rekruttertbade nasjonalt og internasjonalt. Halvparten av doktorandene sØkes rekruttert fra utlandet. Malethar ogsà vrt a effektivisere forskerutdanningen. Forskerskolene er i hovedsak disiplinbasert,men det finnes eksempler pa fler- og tverrvitenskapelige miljøer. Et annet mál har vant a byggeen identitet i forskerskolen for bade studenter og lanere.
Definske forskerskolene ligger nr den tredje definisjonen, dvs. forskerskoler som en srskiltenhet og etablert innen rammen av et nasjonalt program for forskerutdanning. Malet medforskerskolene har primanl vert a forbedre organiseringen av forskerutdanningen.
5
Universitets- og høgskoleràdet
Forskerskolene utgjør en sammenhengende utdanning mot avlagt grad og er i hovedsakdisiplinbasert. Forskerskolene er nasjonale, og initiativet for etablering har kommet fraregjeringen. MAlet har vrt A effektivisere utdanningen og heve kvaliteten gjennom Akonsentrere utdanningen pA nasjonalt nivA.
De svenske forskerskolene bestAr i hovedsak av nettverksliknende organisasjoner. Motivet for Aetablere forskerskoler har dels vrt A skape stØrre bredde i forskerutdanningen, dels A styrkesamarbeidet mellom institusjoner som har egen rett til A tildele doktorgrad og dem som ikke bardet. De svenske forskerskolene er i stor grad fler- eller tverrfaglige. MAlet har vrt A samleressurser innen nye aktuelle problemomrAder. Disse problemstillingene ligger ofte iskjeringspunktet mellom ulike disipliner. Et annet mAl har vrt A effektivisere utdanningen,redusere tiden det tar a gjennomføre og derved senke gjennomsnittsalderen pA de ferdigekandidatene.
Evalueringspanelet foreslAr at forskerskoler i Norge bØr etableres som serski1te enheter innenforet nasjonalt program og ha fØlgende kjennetegn:
• Vere basert pA internasjonalt anerkjente forskningsmiljØ• Tilby en utdanning pA hØyere grads nivA• Ha en tematisk fokusering• Vre synhig nasjonalt og internasjonalt• Ha en tilstrekkelig stor gruppe forskerstudenter, postdoktorer og seniorforskere• Ha tilstrekkelige ressurser• Dekke et bredt behov for doktorgradsstudenter’• Tilby infrastruktur for 1ring og faglig samhandling
4. Ansatser til forskerskoler i Norge — erfaringer og muligheter
Selv om forskerskoler formelt sett ikke har eksistert i Norge, finnes det i dag mange norskefagmiljØer med faglige og miljømessige kvaliteter som med fA virkemidler vii kunnetilfredsstille kravene til en forskerskoie. Blant annet viser sØknadsprosessen rundt SFFsatsningene at det finnes mange gode fagmiljØer der grunniaget er til stede for A etablereforskerskoler. Nedenfor nevnes eksempler pA forskerutdanningsmiljøer som pA forskjellig visrepresenterer ansatser til forskerskoler. Hensikten med eksemplene er A vise at godeforskermiljøer kan vere organisert svrt forskjellig og likevel ivareta høye krav iii kvalitet.
Ved Universitetet i Bergen har en hatt noen miljØer som har bAde en struktur og et omfang somer i trAd med ideene om forskerskoler. Senter for intemasjonal helse bar et tverrfaglig ogtverrfaku1trt forskerutdanningsprogram. Dette har gjennom de siste 12 Ar butt gjennomført pAengeisk og er srlig samordnet med Master of Philosophy programmene i Intemasjonal helse(Det medisinske fakultet), odontologi (Det odontologiske fakultet), forebyggende helsearbeid(Det psykologiske fakultet). Erfaringen med ett felles engelskspr.klig miljø bar wert viktig forgruppefølelsen blant studentene, og bar styrket veiledningen. Studentene er i stor grad knyttet tilstørre forskningsgrupper. Tilgangen pA norske stipend har ogsA wert begrenset. Programmet yuleikke hatt tilstrekkelig omfang uten studenter fra utvildingsland og øst-Europa gjennomkvoteprogrammet fra Statens 1nekasse, og en direkte finansiering av disse studieplassene fraUiB. Det er i dette miljØet i 2002 Ca. 40 master- og Ca. 40 doktorgradsstudenter.
1 Med hensyn til terminologi i forskerutdanningen vises det til Evaluering av norsk forskerutdanning s. 12.
6
Universitets- og hogskolerâdet
Hovedelementene i denne forskerskolelilcnende organisasjonen bar vrt:
• Tematisk orientering innen rammen av strategiske satsninger ved UiB• Allokert fast kjernestab forankret ved flere fakultet• Fulistendig enge1skspr.k1ig miljØ• Forutsigbart antall stipendiater med Arlig opptak (kvotestipendiater)• Godt faglig forpliktende nettverk iii instituttene ved flere fakultet• Faste seminarer og møteplasser
I andre miljØer er det ogsà faglige opplegg som kunne passe med forskerskoler, men begrensetantall studieplasser og driftsmidler har begrenset dette innenfor sr1ig marine fag, molekylerbiologi og teoretisk fysikk.
Bioteknologisenteret i Oslo (BiO) er en av flere enheter ved Universitetet i Oslo som barmange trekk som kan peke mot en forskerskole. BiO, som ble etablert i 1990, ligger iForskningsparken hvor nrings1iv og grunnforskning mØtes, noe som medfØrer rekrutteringbAde til grunnforskning og til forskerstillinger i nringslivet. Miljøet inspirerer ikke bare tilgrunnforskning, men ogsA til grundervirksomhet og gir mulighet for kurser rettet mot forskeresom ikke bare Ønsker grunnforskningstrening.
Senteret bar bestAtt av et varierende antall forskningsgrupper (5 - 7), hver styrt av engruppeleder og 5 - 20 MSc studenter, ph.d. studenter og postdoktorstipendiater. Mens BiO vari full virksomhet, utgjorde den samlet mellom 80 og 100 personer, hvorav cirka 30 MScstudenter, 30 ph.d. studenter (dr.scient., dr. philos og dr.med), postdoktorale (cirka 15),gruppeledere (5 - 7), administrativt og teknisk personale (5 - 6). I tillegg bar det wert en rekkegjesteforskere.
BiO har vert gjennomgAende internasjonalisert. UndervisningssprAket er engeisk og benyttestil alle inteme og eksteme seminarer. En Scientific Advisory Group bestAende av 4-5internasjonalt ledende forskere har hvert annet Ar foretatt ‘site visits” med kritikk, korreksjonog rAdgivning. Ved BiO bar det jevnlig wert ca. 50 prosent ikke-norske medlemmer fra opptil19 nasjoner. BiO har hatt avanserte servicefunksjoner innen sentrale teknologier formoleky1rbiologisk praksis. Forskerrekruttene bar hatt god tilgang til ekspertise pA viktigeomrAder. Alle gruppeledere fortsatte den vanlige undervisningen ved sine “moderinstitutter”.Undervisning og kursvirksomhet ved BiO kom i tillegg. Vanligvis ble det arrangert 4forskerkurs Arlig, hvert av 1-2 ukers varighet. De enkelte gruppenes faglige tema var bøystforskjellige, ikke ideelt for fokusert forskning, men godt egnet for en bredt basert utdanning.
Dr. ing. studiet ved NTNU er organisert etter modell av de amerikanske Graduate Schools. Det ernormert til 3 Ars fulltidsstudium og bestAr av et fagstudium (1 Ar) og en forskningsdel. Detforeligger en egen studiekatalog for dr.ing. -studiet. 100-150 studenter disputerer for dr.ing. -
graden Arlig ved NTNU. Doktorgradsstudentene integreres i stor grad i stØrre forskningsgruppereller deltar i nettverk innenfor sitt fagomrAde. Seminarserier, gruppemøter og veiledningsgrupperbrukes i stor utstrekning for A etablere gode forskningsmilj Øer rundt dr.ing.-studentene. I tilleggtil forskningsgruppenes renommé, er antall dr.ing.-studenter og postdoktorer viktige faktorerfor rekruttering av dr.ing.-studenter. En rekke eksempler pA større miljøer finnes, blant annetinnenfor de tematiske satsingsomrAdene og SFF-ene. Et annet eksempel pA forskningsgruppersom fungerer som forskerskoler, finnes innenfor fagomrAdet “biopolymer engineering” der 34doktoringeniører har butt uteksaminert de siste 12 Ar.
7
Universitets- og høgskoleràdet
Jfølge NTNUs strategiske plan skal dr.ing.-studiet:
• Gi opplring i og erfaring fra vitenskapelig arbeid og metodikk• Vre intemasjonalt rettet• Vre en integrert del av en heihetlig forskningsvirksomhet ved hvert fagmiljØ• Gi grunniag for ledende arbeid innen nrings1iv, forvaitning, utdanning og forskning.
I tillegg iii det ordinre dr.ing. studiet har NTNU opprettet Forskerskolen som er et alternativtløp fra og med 9. semester i sivilingeniørstudiene i Datateknikk og Elektronikk.Forskerskolen representerer en (mulig) glidende overgang fra sivilingeniØrstudiet til etdoktorgradsstudium.
Màlene med Forskerskolen er:
• A effektivisere den samlede studietid fram til doktorgrad, slik at den avsluttendedoktorgrad oppnás pa kortere tid enn ved det normale studieløpet ved at den siste del avsiv.ing.-studiet overlapper med den første del av dr.ing.-studiet
• A gi studentene en relativ ‘risikofri” mulighet til A finne Ut om de trives med forskning• A gi studentene et godt faglig og sosialt miljø under doktorgradsstudiet• A forbedre forskningen bAde kvantitativt og kvalitativt
Program for industriell Økologi er et tverrfaglig program med 15 stipendiater fra ulikefagdisipliner, bAde innen teknologi, samfunnsfag og humaniora. Disse inngAr i et tvenfagligstudie- og forskningsfellesskap pA heltid eller deltid innenfor sitt doktorgradsstudium.
Ved alle de fire universitetene er det etablert Forskerlinjer pA medisinstudiet for A stimulererekrutteringen til forskning. Forskerlinjen gir forberedende kunnskaper og mange studenterpAbegynner et forskningsarbeid allerede under embetsstudiet. S like forskerlinjer kan eventueltutgjØre elementer i stØrre satsninger pA forskerskoler i framtida.
Universitetsalliansen indre Skandinavia er et eksempel pA et nordisk nettverk som harutgangspunkt i Karistads universitet med hØgskolene i Lillehammer, GjØvik, Hedmark,østfold og Dalarna som Øvrige partnere. Virksomheten bygger pA bAde formelle og uformellenettverk. Et slikt nettverk kan vre interessant for utvikling av en forskerskole.
Gjennom Vestnorsk netiverk har hØgskolene i omrAdet fra Agder til Molde etablert en organisertforskerutdanning med om lag 25 studenter. Nettverket innebrer sterkt desentralisert opplieringmed Universitetet i Bergen som sentral institusjon. Dette er en nettverksmodell med vekt pA dengenerelle forskerutdanningen.
4. Erfaringer med forskerskoler i andre nordiske land
De erfaringer med forskerskoler som beskrives her er i hovedsak hentet fra svenske og danskeforhold.
Det er en generell oppfatning at forskerskoler har bidratt til A fomye og forbedreforskerutdanningen, men at ordningen ikke bør vre normen for all forskerutdanning. I følgesvenske erfaringer har en viktig fordel med forskerskoler vert muligheten for A skape et
8
Universitets- og hogskoleràdet
saminenhengende studielØp med et bredt kurstilbud blant annet gjennom samarbeid med andreinstitusjoner. Dette gjelder først og fremst i smá fag med et fàtall doktorander der det tkke erressurser ved den enkelte institusjon til a etablere et heihetlig kurstilbud, langt mmdre alternativfordypning. Gjennom en forskerskole er det lettere a oppnâ en kritisk masse av doktorander pakurs og seminarer, noe som gir bade faglige, sosiale og Økonomiske fordeler.
En annen fordel var at forskerskolen gir mulighet for fler- og tverrvitenskapelig samarbeid, badenâr det gjelder faktakunnskaper og metodiske spørsmâl sA ye! som nye samarbeidsrelasjoner.Andre fordeler er at nettverk som etableres i en forskerskole kan ha Iangsiktig verdi bade forforskere og doktorgradsstudenter. En tydelig organisasjon, blant annet med jevnhig oppfølgingav studentene, nevnes ogsá som nyttig.
Det har imidlertid ogsá vrt papekt at et fastere organisert studielØp med hyppige kurs ogveiledning vii kunne gi mindre rom for fordypning i avhandlingsarbeidet. Noen skoler har ogsâoppgitt vansker med a oppnA tilstrekkelig finansiering for a kunne drive forskerskole over tid,slik at flere .rskull kan tas opp iii og gjennomfØre doktorgradsutdanning. Det har ogsâ vrtnevnt som et problem at studenter med gode ideer for avhandlingstema ilcke naturlig lot seginnpasse i forskerskolens faglige profil, slik at de enten matte bytte emne eller sØke annet miljø.
Det finnes ogsà en potensiell spenning mellom forskerskolene og den ordinreforskerutdanningen. Dels handler det om ressursfordeling, dels om forholdet mellom fordypningog bredde i den forstand at det fryktes at de flervitenskapelige miljøene pa sikt vii utarmedisipliiene. Andre framhever imidlertid at de flervitenskapelige miijøene stimulerer til teoretiskog metodologisk utvikling som direkte og indirekte lØfter den generelle forskerutdanningen.
5. Nordisk samarbeid om forskerutdanning
De svakheter som er avdekket i forbindelse med evalueringen av norsk forskerutdanning er ikkeNorge alene om a ha. Felles problemer knyttet til manglende effektivitet, dãrliggjennomstrømning, liten relevans, manglende kvalitet og for liten intemasjonal mobilitet(OECD 1998) aktualiserer behovet for en styrking av internasjonalt samarbeid omforskerutdanningen. I dette bildet rettes det na Økt fokus pa den nordiskeforskerutdanningsdimensjonen: dels fordi de nordiske landene kan ha noe a 1re av hverandre,og dels fordi forskerutdanningen bade nasjonalt og internasjonalt kan styrkes gjennom et øktsamarbeid (Stáhle 2000).
Gjennomgang av forskerutdanningen i de ulike nordiske landene viser at forskerutdanning harforskjellig betydning og innhold i ulike land (vedlegg 1). En norsk modell for forskerskoler børderfor ha et tosidig siktemJ. Etablering av forskerskoler ma for det første tilpasses det sregnenorske systemet for forskerutdanning, og for det andre legge til rette for et tettere samarbeid medandre nordiske forskerutdanningsinstitusjoner.
En del større fellessatsninger i Norden har hatt en betydning som i større grad bar kunnetbidratt til a styrke forskerutdanningen. Eksempler pa dette er tekniske satsninger i atomfysikkog andre teknologiske sentra. Marie Curie Training Sites har bare i noen grad utløst mi!jøer avnødvendig størrelse for etablering av forskerskoler.
9
Universitets- og høgskolerâdet
økt nordisk samarbeid om forskerutdanning var ogsà tema da NorFA i samarbeid medNordisk Ministerràd arrangerte seminar 18. og 19. november 2002 under tittelen“Forskerutdanning i Norden — internasjonal kvalitet”. Til grunn for serninaret là rapporten fraen arbeidsgruppe “ Postgraduate research training in the Nordic countries: Towards commonobjectives and common means”. Arbeidsgruppen anbefaler at blant annet fØlgende prinsipperskal vre grunniaget for forskerutdanning i de nordiske landene:
• Niváet pa en ph.d.. grad ma vre tilmermet likt og pa et internasjonalt godt nivà• Avhandlingen ma forsvares offentlig• Avhandlingsarbeidet ma vere tilgjengelig for offentligheten• Regjeringen ma garantere fulifinansiering av forskeropplring• Forskerutdanning ma finne sted i aktive forskermiljØer• Forskerutdanningens kvalitet ma sikres ved etablering av felles nordisk
kvalitetssikringssystem sorn garanterer en minimumsstandard pa opp1ringen
Under seminaret ble fØlgende hensyn understreket:
• Det er viktig a redusere barrierer for mobilitet. Det bØr blant annet legges bedre til rette foropptak av studenter fra andre institusj oner bade i inn- og utland til forskerkurs ogforskerutdanningsprogrammer. Mobilitetsmidler og praktiske lØsninger for opphold mAsikres.
• Det bør arbeides for en hØyere grad av felles mAlsettinger for forskerutdanning i Nordender dette kan gi en merverdi for de ulike institusjonenes egne program.
• lnstitusjoner og samarbeidsorganer bØr arbeide for a styrke informasjonen omforskerutdanninger og finansieringsmuligheter. Det gjelder bAde egne tilbud og andretilbud og muligheter i Norden.
• De nordiske landene bØr ta sikte pA a bygge nettverk av forskerskoler ogforskerutdanningsprogrammer, og dermed en stØrre Apenhet og aksept for hverandresmoduler i forskerutdanningen.
• Antallet tilgjengelige droktorgradsplasser (stipend, stillinger m.m.) i Norge i forhold tilandre land er en hovedbegrensing for produktiviteten av forskerutdanningen.
Det Økte fokus pA nordisk samarbeid bar forelØpig resultert i at det i oktober 2002 for fØrste gangble valgt Ut fire nordiske Sentre for fremragende forskning innen naturvitenskap. Satsningen erinitiert og finansiert av de nordiske forskningsrAdene og Nordisk Ministerràd. FormAlet er A heveden nordiske forskningens vitenskapelige kvalitet og gjØre den synlig intemasjonalt gjennom Øktforskerutveksling og tverrvitenskapelig samarbeid. I denne forbindelse har Nordiskforskerutdannelsesakademi (NorFA) bevilget 1,7 MNOK til forskerskoler i tilknytning til to avsentrene.
NorFA har dessuten lyst ut midler til nordiske forskerskoler innenfor humanistiske ogsamfunnsvitenskapelige fag. Et femrig program planlegges der mAlet er A opprette inntil fernforskerskoler i nettverk pA ulike fagornrAder. MAlet er A gi stimulans til gode nordiskeforskermiljøer.
10
Universitets- og høgskoleràdet
6. Nye mál for norsk forskerutdanning?
Standardforskrift for doktorgrader med krav om organisert forskerutdanning har følgendemâlformulering for doktorgradsutdanningen:
“Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og for annet arbeid isamfunnet hvor det stilles krav til vitenskapelig innsikt. Studiet har et selvstendigforskningsarbeid pA et spesialfelt med en vitenskapelig avhandling pA høyt faglig nivA sommAl. I tillegg skal doktorgradsstudenten fA en videregAende opp1ring i teori og metode somgir faglig dybde og bredde i eget fag, samtidig som faget settes inn i en stØrre ramme.Gjennom studiet skal kandidaten ogsA fA trening i formidling av faglig arbeid.”
Evalueringen av norsk forskerutdanning hevder at enkelte fag ikke fuilt Ut har implementertdet forskerutdanningssystemet som formelt sett er innfØrt. Dette kan forstAs dit hen at det ikkeer mAlene som er gale, men konkretiseringen og oppfølgingen av dem. Ti Ar etter innføringenav den organiserte forskerutdanningen kan det likevel vre flere grunner til A spØrre seg omdet er grunniag for A gjennomtenke mAlene for doktorgradsutdanningen pA nytt.
Studentene vil som fØlge av endringer i skoleverket og etter hvert kvalitetsreformen ha andreforkunnskaper nAr de pAbegynner forskerutdanningen enn tidligere. Dette viii sin tur mAttemedføre strukturelle og innholdsmessige justeringer i forskerutdanningen.
Institusjonene skal i føige by om universiteter og hØgskoler drive undervisning, forskning ogformidling. Forskerutdanningen skal hovedsakelig gi opphering i vitenskapelig arbeid, menskal ogsA forberede til akademiske stillinger pA hØyt nivA der det i tillegg stilles krav til andrekvalifikasjoner. Ved tilsetting i fast vitenskapelig stilling er kravet til vitenskapeligkompetanse ufravikelig. Samtidig har anerkjennelse av andre kvalifikasjoner, undervisning,formidling, og ledererfaring økt (jf. UHRs nye veiledende retningslinjer for tilsetting ivitenskapelige stillinger).
Forskerutdanningen skal ogsA kvalifisere for arbeid utenfor universitets- og høgskolesektoren.I tillegg til akademiske ferdigheter pA høyt nivA blir erfaringer fra blant annet prosjekt- ogteamarbeid i Økende grad verdsatt. En amerikansk undersØkelse av doktorander ti Ar etteravlagt doktorgrad (Nehrad og Cerny, 1999) viser for eksempel at kandidater som har vrt iarbeidslivet en stund mener at opplring og trening i teamarbeid, tverrfaglig samarbeid ogledelse i stØrre grad burde integreres i doktorgradsutdanningen.
Fra hØsten 2003 trer et nytt gradssystem i kraft som innebrer at de fakultetsvisedoktorgradsprogrammene erstattes av en feiles grad — ph.d. Overgangen tydeliggjØr det somvar intensjonen ved etabieringen av den organiserte forskerutdanningen i 1993, nemlig at denprimant skal vere en viderefØring av et utdanningslØp, ikke et mesterstykke som kommer senti karrieren. InnfØring av ph.d.-graden gir en fornyet anledning til A rette oppmerksomhetenmot hvordan vi kan ta vare pA det beste i det eksisterende systemet, og samtidig A søkeforbedringer der det trengs.
Evalueringspaneiet peker ogsA pA andre forhold som ikke er godt nok ivaretatt i dagensforskerutdanning. Blant dem er mAlsettinger om økt kontakt og samarbeid med andreuniversiteter og høgskoler om undervisning og veiledning (informasjon og godkjenning av kurs,samlinger etc.), mer intemasjonab utveksling og samarbeid, tettere samarbeid med
11
Universitets- og høgskolerâdet
instituttsektoren og nrings1ivet (forskningssamarbeid, undervisning og veiledning) samt bedretilrettelegging for arbeid pA tvers av fag og disipliner. Disse hensyn mA lØftes kiarere frem i detvidere arbeidet med forskerutdanningen.
Alle fagevalueringer, arbeidet med SFF-prosessen og evalueringen av forskerutdanningenviser ogsA en annen fundamental utfordring. For A fA kvalitet og kvantitet pA forskning ogforskerutdanning, mA det utvikies større grad av samarbeid meliom forskere ogdoktorgradsstudenter. Det mA ogsA utvikles større forskergrupper, ogsA innenfor miljØer somtradisjoneit ikke har arbeidet pA denne mAten. Behovet for store og gode forskningsmiljØer erviktig bAde for en god faglig fordypning og faglig konlcurransedyktighet, men ogsA for A styrkefler- og tverrfaglige impulser i forskerutdanningen. Forskerutdanningen mA derfor bli ensentral del av satsningen pA forskning i Norge.
Momentene som er nevnt ovenfor star ikke i noen motsetning til mAlformuleringene istandardforskriften. MAlene slik de er fonnulert er sApass generelle at de fortsatt bør kunneligge til grunn for forskerutdanningen. Forskerskoler kan imidlertid bidra til Øktoppmerksomhet og innsats for a oppnA mAl som vanskelig har latt seg realisere til nA.
7. Forskerskoler I Norge noen kjennetegn
Kjennetegnet pA et godt forskerutdanningsmiljø er at det er aktivt inkluderende og støttende iforhoid til den enkelte forskerstudent og at det fremmer trivsel og faglig utvikling.Forskerskoiene bør were den fremste arena for tett samspill mellom student og veileder. GodeforskermiljØer vii ogsA fremme lysten til A forske videre, og bidra til A gjØre det mer attraktivtA satse pA en forskerkarriere etter avlagt doktorgrad. Dette perspektivet bør wereutgangspunktet for etablering av forskerskoler i Norge. Dersom det lykkes, vii resultatet bliØkt kvalitet pA forskerutdanningen, herunder raskere gjennomfØring, og en genereil styrkingav norsk forskning.
Det er imidlertid viktig A sikre at forskerskoler fAr positive ringvirkninger for heleforskerutdanningssystemet. Forskerskoler skal were fokuserte supplementer og fungere somgode eksempler for andre. En bekymring kan were at forskerskoler bidrar til polarisering avressurser og kompetanse der hØyere kvalitet i forskerskolene medfØrer svekket kvalitet i denforskerutdanningen som ikke er knyttet til forskerskoler. Kurstilbud som er Apne ogsA forstudenter som ikke er tilknyttet forskerskoler kan were ett virkemiddel for A unngA dette.Institusjonene bØr kunne etablere forskerskoler pA grunniag av egne prioriteringer og dervedsikre en institusjonell kjernestab og andre rammebetingelser. Dersom forskerskolene skal ha etomfang av betydning er imidlertid tilfØrsel av friske midler en forutsetning.
NAr det gjelder forholdet meliom forskerskoler og Øvrig forskerutdanning, er det ogsAnødvendig A sortere Ut hvilke elementer i dagens system som vi ønsker A ivareta ogvidereutvikle. I det følgende presenteres noen momenter som kan inngA som grunniag foretablering av forskerskoler i Norge.
12
Universitets- og høgskolerâdet
7.1 Faglige kjennetegn
• Forskerskolene er sterke og gode miljøer for doktorgradsopplring. De girforskerutdanningen merverdi gjennom samling av personer og miljøer rundt et kiartfaglig avgrenset tema eller en disiplin, regelmessig undervisning, tett oppfØlging ogveiledning og en kiar internasjonal forankring.
• Forskerskolen ivaretar og videreutvilcler en aktiv og stØttende kultur rundtforskerstudentene, og tilrettelegger for god faglig utvikling gjennom tett samspill mellomlrer og student. Forskerskolene har srlig fokus pa veilederkompetanse ogveiledningsprosesser.
• Etablering av forskerskoler er et supplement til og en videreutvilding avforskerutdanningen, og kommer i tillegg til tiltak for a styrke kvalitet og effektivitet i denordinre doktorgradsutdanningen. Utgangspunkt for etablering av forskerskoler ermiljøer som kan vise til hØy vitenskapelig kvalitet eller som har surlige forutsetningerfor a oppná det. Forskerskoler tar vare pa ulike fagomrAders positive tradisjoner ogegenarter.
• Forskerskolene har et faglig program som blant annet omfatter en realistiskhandlingsplan for gjennomfØring. Det arrangeres regelmessige møter/symposier for alleforskerskolens doktorgradsstudenter minst en gang i semesteret.
• Forskerskoler er viktige miljØer for intemasjonalisering. Internasjonalt nettverk ogfaglig samhandling er viktige kjennetegn, og undervisningen foregàr pa engeisk eller etannet internasjonalt fungerende spràk. Faglig opp1ring er pa hØyt internasjonalt nivâ,med utstrakt bruk av innbudte forelesere. Publisering av vitenskapelige resultater skjeri hovedsak pa engeisk, i kvalitetssikrede internasjonale tidsskrifter. Forskerskolenelegger til rette for felles publisering, ogsâ mellom doktorgradsstudent og veileder.
• Der det er hensiktsmessig, er forskerskolen en ressurs for samarbeid med neringslivog instituttsektor og utnytter muligheter for samarbeid.
7.2 Prinsipper for organisering av forskerskoler
• Forskerskolen skal vre forankret i institusjonens forskerutdanning. Forskerskolenesaktiviteter skal skje innenfor rammen av ph.d.-reglementet og vre likeverdig meddoktorgradsstudier innen et ordinrt program.
• Forskerskolen skal ha en egen identitet med blant annet egne kurstilbud, kiartformalisert organisasjon rundt forskerutdanningen og en ledelse med tydelig ansvar.Miljøer som far status som forskerskoler kan vre organisert pa ulike mater, men skal haen kiar forankring i fagmiljØene og ved institusjonen. Alle forskerskoler skal ha envertsinstitusjon som er faglig og Økonomisk ansvarlig. Ved samarbeid mellom flereenheter og/eller institusjoner skal det opprettes en styringsgruppe eller referansegruppemed representasjon fra alle deltakende institusjoner/enheter.
13
Universitets- og høgskoierádet
• Forskerskolen ma ha et minimumsnivA nâr det gjeider antali studenter og stØrrelsen paforskningsmiljØet rundt (postdoktorer og seniorforskere). Forskerskolene ma ha etopptak pa minimum 5 doktorgradsstudenter .riig. Det bØr vre en rimelig fordelingmellom antail doktorgradsstudenter, postdoktorer og seniorforskere.
• Opptak og disputas skal finne sted innen rammen av ordinre doktorgradsprogrammerved ett av de samarbeidende fakulteter eller institusjoner. Forskerskolene velger Ut
studenter som forutsettes tatt opp ved ordinrt program, men vii ogsâ kunne fastsettetiiieggskrav. Minst 20 prosent av doktorgradsstudentene bør vre rekruttert frautlandet, og forskerskoiene skai tiistrebe en jevn kjØnnsfordeling. Undervisningen bØrlikevel sà iangt som mulig vre ápen for studenter i andre forskerutdanningslØp.
• Forskerskolene kan opprettes for en tidsavgrenset periode, med jevniig vurdering avvirksomheten. Vertsinstitusjonen har ansvar for den faglige vurderingen avvirksomheten.
• Forskerskoler ma sikres tilstrekkelige ressurser, og det forutsettes at forskerskoiertilgodeses bade gjennom institusjonenes interne prioriteringer og gjennom stØrrenasjonaie satsninger. Ekstern støtte til forskerskoler bØr i utgangspunktet vremidlertidig, men veiiykkede skoler ma sikres videre stØtte.
8. Modeller for organisering av forskerskoler
Forskerskoier bør generelt opprettes innenfor kiart avgrensede emner og pa fagiig sterkeomrader eiler a omráder man Ønsker a bygge opp elier styrke. Forskerskolene skal stá forkonsentrasjon, synlighet og en viss status. Arbeidsgruppen gár inn for at forskerskoler skalkunne etableres Ut fra føigende to hovedmodeiler:
“Flaggskip”Forskerskoier av denne typen opprettes gjerne i tiiknytning til et internasjonalt anerkjentforskermiijØ. Flaggskipmodelien kan enten etableres pa initiativ fra forskermiijøene seiv, pAgrunniag av institusjonens fagiige prioriteringer, utenfra (Norges forskningsrad departement,nringsiiv). Aktueile omrAder vii kunne vre sterke miijøer siik som, FUGE, SFF og andrestore satsninger. Fiaggskipmodeilen gir muligheter a utnytte omrader som i utgangspunktet ersterke og skape felles gode miljØer for forskerutdanning.
NettverkEn nettverksskole forbinder forskjeiiige institusjoner, der studenter og veiiedere er knyttet tilegen institusjon. Nettverk kan bidra tii a styrke fagomrAder som er smA innenfor den enkelteinstitusjon og skape bedre studiemiijø/nettverk for studenter fra slike mindre miijØer.Nettverksorganisering gi muiighet for a samordne kurs og trekke pa ressurser fra flereinstitusjoner. Nettverksmodeilen iegger forhoidene godt til rette for faglig mobiiitet.Modeilen har sr1ige fordeler innenfor nasjonalt, regionait eller institusjoneit prioriterteonirader, og innenfor omrader der kompetansen er spredt og det er behov for a sikrekompetanse. Bedre profilering av fagiige miljØer gjennom nettverkssamarbeid vii ogsa kunnebedre rekrutteringen. Bruk av “Joint-degrees”, dvs. bi- eller muitilaterale eksamener kan vreet verktØy for a styrke samarbeidet meiiom land og institusjoner (jf. “The Stockholmconciusion”, Nordisk Ministerrad, 2001).
14
Universitets- og høgskolerádet
Kortere, intensive kursopplegg som for eksempel sommerskoler med varighet opp til 2-3mAneder kan i tillegg vre et virkemiddel for forskerskoler som retter seg mot etintemasjonalt forskermiljø for begge modeller.
Flaggskipmodellen kan med fordel suppleres med nettverksmoduler. Dette er ikke minstviktig ved krevende tekniske installasjoner som for eksempel i FUGE, cyclotroner,tungregning og i fagemner med ekspertise ved geografisk spredte institusjoner.
9. Prosedyrer og rammer for tildeling og drift
Praksis i de nordiske landene har wert noe forskjellig nAr det gjelder ansvar og drift avforskerskoler. I alle landene har institusjonene selv, eventuelt i samarbeid med andreinstitusjoner etablert forskerskoler pA eget initiativ. Disse har i stØrre eller mindre grad wertsupplert med nasjonale programmer.
Finlands akademi bar satset systematisk pA et system for forskerskoier. I Danmark bar bAdeForskerakademiet og Danmarks Grundforskningsfond wert involvert i forsØksvirksomhet ogetablering av forskerskoler. I Sverige bar Stiftelsen for Strategisk forskning spilt en betydeligrolle i etablering og finansiering av forskerskoler. Beslutning om etablering av 16 nyeforskerskoler i 2000/01 bie fattet i Riksdagen.
OgsA i Norge bør institusjonene nA vurdere A etablere forskerskoler pA eget initiativ, jf.evalueringen. UHR foreslAr at forskerskoler innføres som en midlertidig prØveordning over enperiode pA 10 Ar. Ordningen bØr evalueres ved prØveperiodens utlØp, og UHR bør fA ansvar for Aevaluere ordningen. Prosjektet bØr innhente erfaringer fra ulike modeller, og tilstrebe stor fagligbredde. Det innebrer at det etableres forskerskoler ogsA innenfor samfunnsvitenskapelige oghumanistiske fag.
Som nevnt innledningsvis bør forskerskolenes faglige innretning utvikles i tett samspill med demiljøer det angAr, og Ut fra behov og muligheter som finnes innenfor det enkelte fagomrAde.Samtidig mA forskerskolene ha noen bestemte kjennetegn og kunne avgrenses fra andrevirksomheter og tiltak (jf. pkt. 7). Ivaretakelse av disse kravene kan skje pA flere mAter:
1. Forskerskoler som institusjonenes ansvarForskerskoler kan etableres pA grunniag av institusjonenes faglige prioriteringer og strategiskesatsninger, jf. punkt 7. Institusjonene definerer selv kriteriene for utvelgeise. Selv omforskerskoier etter denne modellen i all hovedsak vii bli institusjonenes ansvar, vil den kunnestØttes av Norges forskningsrAd som gjennom sine store strategiske satsninger ogsA vii kunnestimulere til etablering av forskerskoler. En slik ordning gir muligheter for stor bredde i vaigav tiltak og innsatsens stØrrelse, og institusjonene vil ha ansvaret for kvaiitetsvurdering avtiltakene. Den gir ogsA muligheter for mer umiddelbar iverksetting av tiltak i miljøer der detskjer en sterk utvikiing i positiv eller Ønsket retning, og for justering av kursen underveis.
Fordelen med denne modellen er at institusjonene kan operere seivstendig, og fr et sterkteierskap til egne forskerskoler. PA den annen side vii denne modeilen gi begrenset mulighet til Asikre koordinering, samarbeid og faglig spredning nasjonalt, og den sikrer ikke nasjonalkonkurranse. Forskerskolebegrepet vii derfor kunne fA uiik betydning ved institusjonene, og
15
Universitets- og høgskolerâdet
dermed Iett kunne bidra til ukiarheter blant annet knyttet til kvaiitet. En slik lØsning vii derforkunne fØre til at symboleffekten ved forskerskoier overskygger innholdet og pA sikt bidra til Autvanrle begrepet forskerskoie.
2. Forskerskoler soin nasjonal satsningDenne lØsningen innebrer at ekstra ressurser til etabiering av forskerskoier lyses Ut og tildelesfra uavhengig instans pA grunniag av nasjonalt definerte kriterier. Forskerskoiene kan enteninkluderes i andre satsninger, eller etabieres pA eget grunniag. StØrste fordelen med detteahernativet er at det ivaretar nasjonale mAisettinger om koordinering, samarbeid og fagligspredning, og det foretas en kvaiitetsvurdering pA grunniag av nasjonait gjeldende kriterier.Alternativet gir ogsA muligheter for nasjonal konkurranse og for A spisse satsninger i henhold tilnasjonaie og strategiske mAl. Et mulig dilemma kan vre knyttet til konkurranse mellomfagiige/vitenskapelige kriterier og strategisk/politiske mAisettinger. Ordningen vii dessutenkunne medføre større administrative kostnader i form av sØknadsbehandling og fagiigevurderinger.
3. Kombinert lØsningDe to modellene uttrykker ytterpunkter, men overiapper hverandre i stor grad. Kombinertiøsning inneberer at institusjonene, i første rekke de fire universitetene som har hovedansvar forforskerutdanning, tilføres ekstra ressurser til etablering av forskerskoier. I tillegg etabieres det enkanal for tildeling av midier gjennom Norges forskningsrAd, som i tillegg iii de store nasjonalesatsningene bidrar med midler til nettverksbygging nasjonalt og intemasjonalt. Hovedansvaretfor etabiering og drift av forskerskoiene bør imidlertid ligge ved institusjonene.
Hvilken løsning som egner seg best, vii avhenge av stØrrelsen pA de ekstra ressursene som viikunne stilies tii disposisjon. Dersom omfanget av ressursene er begrenset, vii aiternativ 1 vre Aforetrekke. En vii da uten store administrative ekstrakostnader kunne bygge pA aileredeeksisterende strukturer og kompetanse ved institusjonene. PA denne mAten vii en kunne knyttekonseptet pA en forpiiktende mAte til institusjonen. Dersom forskerskolekonseptet gjØres tiigjenstand for en stØrre nasjonai satsning, vii aiternativ 3 vre A foretrekke, fordi det vii kunne gien stØrst mulig bredde i satsningen, og et bredest mulig erfaringsgrunnlag. Uansett vaig avløsning bør forskerskolene gjennomgA en vurdering underveis, for eventuelt A justere kursen.
9.1. Kriterier for utvelgelse av forskerskoler
Uavhengig av hviiken fremgangsmAte som legges tii grunn for etablering av forskerskoler, bØrnoen kriterier were ufravikelige ved tildeling av ekstra ressurser tii etablering.
Forskerskoler kan etableres fra grunnen av, ogleiier ta utgangspunkt i aiierede eksisterendesterke forskerutdanningsmiijøer. For a fA tii siike miljøer mA en sikre institusjoneit forankrederessurser og rammebetingeiser, herunder en strategisk forankring, organisatorisk forankring(institusjoneit og nettverk), en kjemestab, tiistrekkelig antali rekrutteringsstipend og driftsmidier.Kriteriene er nevnt under punkt 7. Vi vii spesielt understreke føigende kriterier som grunniag fortildeling av ekstra ressurser:
• Forankring i fagmiijØene og ved institusjonen• Vitenskapeiig kvalitet og fagiige forutsetninger• Organisering som sikrer skolens identitet• Tiistrekkelig antall doktorgradsstudenter
16
Universitets- og høgskolerádet
• En realistisk strategi for gjennomfØring• Fokus pa veilederkompetanse og veilederprosesser
Føigende kriterier bØr ogsà vektlegges:
• Intemasjonallnordisk orientering• Nasjonal eller nordisk samordning av veiledning og kurstilbud• Samfunnsmessig relevans• Rekrutteringsbehov• Her- og/elier tverrfagiig
9.2. Finansiering
Dersom forskerskolenes viktigste formal skal vre a sertifisere det institusjonene ailerede gjør,kan de etableres innenfor rammen av eksisterende ressurser. For a mØte utfordringene som ernedfelt biant annet i evalueringen, er imidiertid en stØrre satsning nØdvendig, jf. Stortingets ogregjeringens uttalte vilje til satsning pa forskning og hØgre utdanning. Forskerskoier bør ogsàsees i sammenheng med andre strategiske virkemidler som store tematiske satsninger ogprogrammer. Innenfor noen miijØer kan det ligge til rette for etablering av forskerskolerinnenfor rammen av eksisterende budsjetter og bevilgninger. Ved institusjoneiie satsningerlegger ailerede institusjonene inn betydelige ressurser — ogsá til forskerutdanning. Mestsannsynlig vii det vre behov for ekstra ressurser til forskerskoler ogsA her. For a nâ de uttaltenasjonaie màlene for forskerutdanning og rekruttering, vii ekstra ressurser til forskerskoiervere svert viktig.
Ved spørsmâl om etablering av skoler av stØrre omfang vii det vre urimelig a forvente atinstitusjonene kan reise nødvendige ressurser fra egne budsjetter. Forskerskoler bØr derforfinansieres i et spleiselag der det ma forventes at institusjonene bidrar med fagligkjernepersonale, infrastruktur, egne stipendmidler og lokaler hvis det er behov for det. I tilleggbØr det tilfØres ekstra midier til faglig ledelse, kurs og veiledning samt ekstra ressurser iiiadministrasjon og Øvrig drift. Det bør ikke etableres nye kanaler for tiideiing avdoktorstipendiatstiiiinger og post.doc.-stillinger.
I fØlge St.m.35 Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- oghØgskolesektoren er det grunn til a tro at det i .rene fremover vii finne sted en betydelig Økning ibeviigningene til forskning, herunder i form av nye doktorstipendstillinger. UHR forutsetter aten generell økning i forskningsbevilgningene over institusjonenes budsjetter tiigodeseretablering av forskerskoler bAde ved institusjonene og i samarbeid mellom dem. Det bØr i tiliegggis rom for etablering av forskerskoier innenfor rammen av Forskningsradets store nasjonalesatsninger, samt midler til nasjonaie og nordiske nettverk.
Dersom et system med forskerskoler skal fungere stimuierende for kvaiiteten bade vedforskerskolene og utenfor, bør det ligge incentiver til A bii bedre ogsA for de miijØer som (ennAikke har oppnAdd status som forskerskoie. Dette kan vere et argument for a legge til grunn enviss bredde i vaig av virkemidler, og reeile muligheter for alle fagomrAder til A innhente ekstraressurser ogsA utenfor egen institusjon.
17
Universitets- og høgskolerádet
Vedlegg
Forskerutdanning og forskerskoler i andre nordiske land
Det er store forskjeller i de nordiske land med hensyn til hvordan forskerutdanningen erorganisert. Graden av statlig styring er ogsá forskjellig: Mens forskerutdanningen i Sverige ogDanmark er reiativt sterkt statlig reguiert, utØver statlige myndigheter i Finland og Norge litengrad av styring. Det er ingen nordisk (eller intemasjonai) konsensus om hva forskerutdanningener, bØr og kan vre. Det er belier ingen allmenngyldig definisjon av begrepene forskerutdanning,forskerstudenter og forskere (Sthle, 2000). Det er videre forskjeller i oppfatningen om hvilketnivt og pa hvilket stadium i den akademiske utdanningen doktorgradsopplringen kan og bØrinniedes, eller lengden pa utdanningen. Forskjeilene mellom de nordiske landenes systemer forforskerutdanning gjØr sammenlikning vanskelig. Som fØlge av dette vii ogsà forskerskolene haulike funksjoner. Variasjonen i gjennomsnittlig alder pa personer som aviegger doktorgrad maogsà sees i denne sammenheng.
Forskerutdanningens innhoid og organisering i de nordiske landene har imidlertid i flerehenseende utvikiet seg i retning av den anglo-amerikanske ph.d.-systemet som kjennetegnesav en relativt strukturert utdanning som omfatter kurs, veiledning og eksamen, organisert iopplringsprogram og forskerskoler med definerte krav til undervisning og studentenesprestasjoner.
Mens utviklingen i de andre nordiske landene har skjedd mer skrittvis, tok Sverige etavgjørende skritt mot en formalisert og strukturert doktorgradsopplring med en omfattendereform alierede i 1969. 11998 ble en forskerutdanningsreform og en ny “hØgskoleforordning”innført. Sentrale elementer her var blant annet strerigere krav til opptak, skjerpede regler forveiledning og studiefinansiering, krav om individuelle studieplaner for studentene ogbestemmelser om tidsplan, finansiering, oppfØlging og vurdering/evaluering. En av devilctigste mâlsettingene var a forkorte studietiden for doktorstudentene slik at det sâ langt sommulig tilsvarer normeringen pa fire rs heltidsstudier. Det er ogsá stilt krav omstudiefinansiering for hele perioden (St.hle, 2000).
Stiftelsen for Strategiskforskning har siden 1994 initiert et 70-tails stØrre og mindreforskningsprogrammer. Flertallet av programmene omfatter forskerskoler i forskjelligvarianter, fra “treffpunkter” til s.ka1te fulistendige forskerskoler med egen organisasjon ogidentitet. I 2000 evaluerte HØgskoieverket forskerskolene som mottok støtte fra stiftelsen for agi svar pA om forskerskolene ga noen merverdi i forhold til ordinr doktorgradsoppiring.
Evalueringspanelet kom frem til at forskerskoiene med sin tydelige profil, hØye status ogspesifiserte utdanningskrav hadde hatt en positiv effekt pA rekrutteringen av nyedoktorgradsstudenter (Degerbiad og Heggiund 2000). Forskerskoienes hØye status bar ogsAmedfØrt en bedring av kererrekrutteringen. Rekruttering av gode kerere tiltrekker de godestudentene og omvendt. Forskerskolene bar videre hatt en positiv effekt pA det vitenskapeligesamarbeidet mellom institusjoner nasjonalt og internasjonalt og det ble skapt godeforutsetninger for et bredt vitenskapelig samarbeid. Samarbeidet pA tvers av disiplingrenseneØkte ogsA betydelig, og tverrvitenskapelige elementer i forskerutdanningen ble mer vektlagt.
18
Universitets- og hegskolerâdet
Jevnt over medfØrte forskerskolene en sterkere kopling iii nrings1ivet, noe som ledet til Øktinteresse fra nrings1iv og industri i a initiere doktorgradsprosjekter med relevans for egenvirksomhet og til a medvirke i doktorgradsopplringen. Dermed har forskerskolene ogsâ buttgode rekrutteringsbaser for industrien. Studentene fikk bedre innsikt i nringslivet, og fikk itillegg flere kontaktpunkter til industrien.
Generelt viste det seg at undervisningen holdt hØy kvalitet, fremfor alt den individintensiveundervisningen og veiledningen. Tilbudet ved forskerskolene og konkurransen om studentenehar videre pAvirket den tradisjonelle forskerutdanningen positivt. Godt studiemiljø ble ogsâtrukket frem som en forutsetning for godt resultat.
Panelet konkluderer med at forskerutdanning i form av forskerskoler representerer en intensivog sammenhengende utdanning med høy effektivitet, der forutsetningene ogsâ er gode for aoppnà høy kvalitet i utdanningen. Den fordyring av forskerutdanningen som forskerskolenemedfører i forhold til tradisjonell forskerutdanning, kan etter panelets oppfatning forsvares Ut
fra den merverdi de gir i forhold til kvalitet. En utfordring ligger likevel i a finne en balansemellom doktorgradsstudentenes frihet i forhold til forskerskolenes tette oppfølging av dem.En mer effektiv forskerutdanning er ikke ailtid synonym med en bedre forskerutdanning.Forskerskoler bØr derfor vre en av flere mater t organisere forskerutdanningen pa. PaneletdrØftet ogsá vilkâr for a kunne kalles en fulistendig forskerskole.
I 2000/2001 besluttet regjeringen A opprette 16 nye nasjonale forskerskoler. I tillegg har flereforskningsstiftelsene opprettet forskerskoler. Dessuten har universitetene selv opprettet Ca.150 forskerskoler, men dette er relativt lØst strukturerte opplegg for forskerutdanningsammenliknet med de nasjonale forskerskolene (jf. Ev. av norsk forskerutdanning 2002).
Den formaliserte forskerutdanningen i Danmark ble utviklet over lang tid, fØrst medinnfØring av en ph.d.-liknende lisensiatgrad allerede pA 1950- og I 960-tallet innenprofesjonsrettede utdanningsinstitusjoner, og senere ved alle universitetsfakulteter. Et nyttsteg ble tatt da man i 1987 opprettet et srski1t organ, Forskerakademiet, som fikk somhovedoppgave A styrke kvaliteten i forskerutdanningen og Øke antall forskerutdannede blantannet gjennom Økonomisk stØtte til ph.d.-studenter (StAhie 2000).
11993 innfØrte Danmark en forskerutdanningsreform med tre hovedelementer:
• En detaijert ph.d.-forordning (forskrift) som gjelder for alle vitenskapsomrAder og alledoktorgradsstudenter med regler for opptak, utdanningsstruktur og innhold, samt krav tilbedØmming.
• Et system for finansiering som innebrer at alle institusjoner som har forskerstudenter fAret fast Arlig beløp for A dekke institusjonenes kostnader i utdanningen.
• Et system for studiefinansiering. Utdanningens normerte varighet er tre Ar, ogopptakskravet er femArig kandidateksamen.
I Danmark er det hittil opprettet 11 fagspesifikke forskerskoler i regi av Forskerakademiet ogDanmarks Grundforskningsfond, og det er planer om A opprette flere. Disse forskerskolene erfor en stor del basert pA et samarbeid mellom flere universiteter og andre institusjoner, og oftemellom flere fag, slik at en stØrre kritisk masse oppnAs. Den danske Forskningskommisionenhar foreslAtt at det skal etableres forskerskoler ved de beste universitetsmiljØene i samarbeidmed relevante sektorforskningsmiljøer (Evaluering av norsk forskerutdanning 2002).
19
Universitets- og høgskolerâdet
Det danske Forskeruddannelsesràdet er nà i gang med a utarbeide en rapport omforskerutdanning fra slutten av 1980-tallet. Rapporten vii blant annet drØfteforskerskoleprogrammet og beskrive erfaringene med forskerskoler. Rapporten ble ferdigstilt ifebruar 2003.
I Finland har forskerutdanningen og veien til avlagt doktorgrad i stØrre grad enn i de andrenordiske landene wert dominert av den tradisjoneile modellen med selvstudier og medtyngdepunkt i avhandlingsarbeidet. Fra slutten av 1970-tailet har likevel ambisjonene vrt atdoktorgradsstudenter skal tilbys organisert undervisning og regelmessig veiledning.Utviklingen mot en strukturert forskerutdanning har imidlertid vrt usystematisk og preget avtilfeldigheter (Stàhle 2000).
11994-95 ble Forskerskolereformen, et nasjonalt system med fireArige forskerskoler innført.Den organiserte forskerutdanningen ble da konsentrert til et antali tidsbegrensedeforskerskoler, som ble opprettet ved sØknad og utpekt av undervisningsministeriet. Grunniagfor tildeling var evalueringsresultater, konkurranse og hensyn til behovet for doktorer innenforuiike omrader. Forskerskolene ble opprettet ved aktive forskningsmiljØer, gjerne i tilknytningtil fremgangsrike forskergrupper og sâkalte spissforskningsenheter (SFF). Malsettingen harlikevel ildce vrt at forskerskolene skal erstatte all annen forskerutdanning i Finland. Det skalvre en sentral, men ikke den eneste veien til doktorgrad. Finland har i dag Ca. 100forskerskoler, og om lag 30% av alle studenter er tilknyttet forskerskoler.
Nye forskerskoler knyttes til sentre for fremragende forskning ved universitetene og tilforskningsprosjekter pa høyt vitenskapelig nivA til omfattende nasjonale nettverk.Forskningsinstitutter, industri og nringsiiv deltar ogsA i programmene. Forskerskoiene hargjennom styrket finansiering Økt mulighetene for fulltidsstudier i Finland, og studentenemottar veiledning fra ledende forskergrupper pa toppnivá. Stor andel av kurs- ogopplringsandelen tilbys i samarbeid med andre institusjoner/partnerne. Til undervisningenhentes inn nasjonal og internasjonal spisskompetanse.
Forskerskolene dekker alle de viktigste forskningsomrádene. Der er lagt srlig vekt pa a Økeopp1ringen i kunnskapsintensive omràder som informasjons- og kommunikasjonsteknologi.Forskerskolene utgjØr nettverk av enheter fra et enkelt fakultet eller avgrenset omrâde tilnasjonale samarbeidstiltak mellom flere universiteter, og har bidratt til tettere samarbeidmellom universiteter, industri og forskningsinstitutter.
I løpet av de senere arene bar gjennomsnittsalderen pa doktorandene i Finland gatt ned,samtidig som antallet ferdige doktorander har steget. Nr halvparten avdoktorgradsstudentene er i dag kvinner.
I fØlge Sth1e (2000) er forskerskolesystemet i Finland pa god vei til a utvikle seg til en slagshovedmodell for den ordinre organiserte forskerutdanningen. Ogsa andre nordiske land Økersatsningene pa forskerskoler, men i disse iandene har forskerskolene hatt mer form avforsØksvirksomhet og fungert som supplement til institusjonenes opplringsprogrammer. Pbakgrunn av erfaringer ogsa fra andre land enn de nordiske er det grunn til a tro atforskerskolene kan utgjØre neste utviklingsfase i en ytterligere strukturering og kvalitetshevingav forskerutdanningen.
20
VEP1%E 2
UNIVERSITETET I TROMSØ UiTUNIVERSITETSDIREKTØRENAVDELING FOR FORSKNING OG UTVIKLINGSARBED
SakS 411
Til: U niversitetsstyretMøtedato: 24. februar 2011Arkivref.: 2010/5896 SANOO2/421
S 4-11 Kriterier og prosedyrer for opprettelse av nye forskerskoler vedUniversitetet i Tromsø
Bakgrunn
Ideen om forskerskoler i Norge ble introdusert I 2002 I Forsknngsrâdets evaluering avforskerutdanningen1der det anbefales at forskerutdanningen organiseres I forskerskoler:
Norge bør utvikle forskerskoler I tilknytning tilde beste forskningsmiljøene. Slike forskerskoler kansette en standard for andre miljøer med hensyn til ô drive doktorgradsstudentene igjennom medgodt resultat I løpet av normert tid.
Universitets- og høgskolerdet (UHR) utarbeidet et notat2 I 2003 om forskerskoler Norge, der detblant annet presenteres to hovedmodeller for forskerskolene; fiaggskip og nettverk. Notatetbeskriver ulike fag lige kjennetegn for forskerskolene og modeller for organisering av forskerskolene.Det ble anbefalt relativt store satsinger:
Forskerskoler kan opprettes som flaggskip eller nettverk, og mO ha en minimumsstørrelsetilsvarende et opptakpO fern stipendiater per Or. De skal ha en kiar organisering, og en ledelsemed tydelig ansvar som sikrer skolens identitet og som muliggjør en avgrensning nOr tiltaket skalevalueres. Den skal ha et faglig program sorn blant annet omfatter en realistisk handlingsplan forgjennomføring. Forskerskolene bør I utgangspunktet opprettes for en tidsavgrensetperiode, med/evnlig vurdering av virksomheten. Vellykkede tiltak mO likevel sikres videre støtte.
I etterkant b!e det igangsatt prosesser for opprette forskerskoler ved de fire davrendeuniversitetene. Univers[tetet I Tromsø har opprettet seks institusjonelle forskerskoler. Oversikt overskolenes fakultetstilhørighet og varighet er vist I tabell 1. Skolene ble etablert etter treutlysingsrunder, der de to første var âpne for alle a søke, mens den tredje utlysingen gjaldt skolermed srlig nordomradeperspektiv. Ved alle tre utlysningene har det vrt oppnevnt en eksternnasjonal komité som har vurdert de innkomne søknadene. UHRs notat l tH grunn for utlysingene avforskerskolene ved UIT.
Evaluering av forskerutdanning i Norge, Norges forskningsrAd, 20022 Forskerskoler i Norge? Om ma! og organisering av forskerskoler i norsk forskerutdanning. UI-JR 2003
N0-9037 Tromsø . [email protected]. http://uit.noSentralbord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Tabell 1. Oversikt over de institusjonel!e forskerskolene ved UIT
Forskerskole Fakultetstilhorighet Varighet
Arctos BFE-fak 2004-2009
Molekylr- 09 strukturbiologi Helsefak Og NT-fak 2004-2009
Teoretisk Tingvistikk HSL-fak 2004-2009
Arktisk mann geologi og NT-fak 2005-2010geofysikk
Cepin HSL-fak 2005-2010
Epinor Helsefak 2006-201 1
Forskningsrdet har opprettet nasjonale, nettverksbaserte forskerskoler, der UiT er vertsinstitusjonfor en og deltaker I tre:
- BioStruct — The National graduate school in structural biology. UIT er vent for skolen.
- NATED — National graduate school in education research. Universitetet i Oslo er vert forskolen.
- NAFOL—The Norwegian national post graduate school in teacher education. NTNU ervertfor skolen.
- ResClim — The Norwegian research school in climate dynamics. Ui8 er vent for skolen.
Det fins ogsä andre fakultetsvise nasjonale og nordiske forskerskolen der fagmiljøer ved UiT deltar:
- BARESS — Barents remote sensing school.- TBLR — Text, image, sound, space — analysis, interpretation, and the exchange of theories and
ideas.- Dialogues with the past — Nordic graduate school in archaeology.- Norwegian research school in medical imaging- ForBio — norsk-svensk forskenskole i biosystematikk.- Forskerskole ved BFE-fak finansiert over RDA-midler
Etter at de institusjonelle fonskerskolene ble opprettet ved UiT har det skjedd en utvikling badenasjonalt og internasjonalt, der forskerskolen trekkes fram som et egnet vinkemiddel for oppnâgode nesultaten. De eksterne fagevalueringene som gjennomføres I regi av Forskningsradet anbefalerofte at miljøer gâr sammen for danne forskerskoler, for pa denne mâten øke forskningsinnsatsenog forskningskvaliteten. Ved UiT foregär prosesser ved enkeltfakulteten der faggrupper planlegger agâ sammen om forskerutdanning for etablere en forskerskole. Det er derfor behov for enklargjøring av følgende spørsmâl:
• Skal UIT fortsatt satse pa forskerskolen som virkemiddel i forskerutdanningen?
• Hvem skal fonvalte tittelen forskerskole ved UIT?
• Hvilke kriterier skal ligge til grunn for vunderingen av fagmiljøer som ønsker a bli titulertforskerskole?
Skal U1T fortsatt satse p forskerskoler som virkemiddel i forskerutdanningen?
Normert studietid for ph.d.-studiet er tre ar. Stipendiatstillingene som finansieres over UiTs egetbudsjett har fire ars tilsettingsperiode. Det fjerde âret skal benyttes til pliktarbeid, eksempelvisundervisning. Dette tilsier at ph.d.-studentene vanligvis ikke disputerer før tidligst fire ar etteroppstart. Normalt er tilsettingsprosessen i nekrutteningsstillinger tidkrevende, og det tar ofte flere
2
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
mneder fra utlysning til stillingen er besatt. Dette, sett i sammenheng med at det tar tid a etablereen forskerskole, gjør at disputaser ikke kan forventes før fire-fern ar etter at skolene er butt opprettet.
Per januar 201 1 har til sammen 160 studenter butt tatt opp ved de seks insthusjonelle forskerskolene,og av disse har 21 disputert. Fern studenter har avbrutt studiet. Hittil har det vrt disputaser ved fireav de seks institusjonelle sko!ene. Ved to av skolene har studentene vrt for kort tid I ph.d.programmet til at noen har rukket disputere. Vedlagte evaluerings-/statusrapport forforskerskolene viser at forholdsvis flere har disputert I skolene sammenhignet med enkeltstudenterved sammenlignbare fagmiljøer. Med dette som utgangspunkt kan man si at forskerskolesatsingenhar vrt velhykket. Den faglige staben tilknyttet skolene har ogsâ høstet nyttige erfaringer som tasmed videre og vii vre med pa a utvikie de eksisterende skolene. Det har gâtt for kort tid til at detkan entydig konkhuderes orn satsingen har vrt vellykket eller ikke. lys av evafueringen og detnasjonale og internasjonale fokus pa forskerutdanning I forskerskoher er det strategisk viktig at U1Tfortsetter satsingen pa forskerskoier.
Ved en fortsatt satsing pa forskerskole er det viktig at det ogsâ tas hensyn til de mange ph.d.studentene som ikke er tilknyttet en forskerskole. U1T har ansvar for at ahie ph.d.-studenter ved U1T,uansett fakultets- ehier forskerskoletilhørighet, gis et godt studietlibud. Deter viktig at man drarhrdom fra forskerskolene og at de virkemidlene man finner har god effekt innen forskerskoleneogsa benyttes innen annen forskerutdanning ved UIT.
Hvem skal forvaite tittelen “forskerskole” ved UiT?
Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen og gir regier for organiseringav utdan n ingen, jf § 3 i Forskrift for graden ph.d. ved UIT. Styret gjør ogsâ vedtak om oppretteise 09
nedieggehse av ph.d.-prograrn og studieretninger. Dette tiisier at universitetsstyret skal forvalte selvetittehen “forskerskoie”. Styret kan imidlertid gi fakuitetsstyrene fuhimakt til a opprette forskerskoler,under forutsetning av at fastsatte kriterier føiges. Fakultetene kan fastsette utfyl ende regler tilforskriften for de ph.d.-program deer fag hg ansvarlige for.
Hvilke kriterier skal ligge til grunn for vurderingen av fagmiljøer som ønsker a bli titulertforskerskole?
Satsingen pa forskeropplring I forskerskoler skal føre til en strukturert, strømhinjeforrnetforskerutdanning, der studentene er en del av et aktivt forskningsmiijø, 09 som fører fih økt kvahitetpa forskerutdanningen ved UiT. Benevnelsen forskerskole bør forbeholdes de absolutt besteforskerutdan ningsmiljøene ved UIT, og status som “forskerskohe” bør fortsatt vre etkvahitetsstempel for forskerutdanningen ved U1T. Dette ma synhiggjøres I kriteriene.
Siden universitetsstyret har det overordnede ansvaret er det rimeiig at styret ogsa fastsetter kriterierfor etablering av nye forskerskoier ved UIT. Dette sikrer at aWe nye forskerskoler opprettes Ut fra desamme kriteriene, uavhengig av hvilket fakultet skolen er hjemmehørende ved. Ved enkeitfakulteterpagar en prosess der faggrupper planhegger a 9a sammen om forskerutdanning for a etabhere enforskerskoie. Forskerutdanningen ved UIT har ogsa endret seg de siste arene. I lys av dette er detbetimelig a revidere kriteriene for etabiering av forskerskoier ved UIT.
Ved de tidhigere utlysningene av forskerskoler ved UIT har føigende fagilge kjennetegn butt vekthagt:
Sterke 09 gode miijøer for doktorgradsoppiring.
UNIVERSITETET I TROMSØ UT
• Aktiv og støttende kultur rundt forskerstudentene med fokus pa veilederkompetanse ogveiledningsprosesser.
• Supplement til og videreutvikiing avforskerutdanningen.• Faglig program scm bI.a. omfatter en reaistisk plan for gjennomføring. Regemessige
møter/symposier minst en gang i semesteret.• MiIjø for internasjonalisering med nettverk og utstrakt bruk av innbudte forelesere.
Publisering I kvalitetssikrede internasjonale tidsskrifter.• Der det er hensiktsmessig, er forskerskolen en ressurs for samarbeid med nringsHv og
instltuttsektor og utnytter mulig heter for samarbeid.
utlysningene ble følgende prInsipper Iagt til grunn for organisering av forskerskolene:
• Forankring I institusjonens forskerutdanning med aktiviteter innenfor rammen av ph.d.forskriften og likeverdige med doktorgradsstudier innenfor et ordinrt program.
• Egen identitet med bLa. egne kurstilbud, klart formalisert organisasjon rundtforskerutdanningen og en ledelse med tydelig ansvar. Undervisningen bør sâ langt muligvre âpen for studenter I andre forskerutdanningsløp.
• Opptak pa minimum fem doktorgradsstudenter ârlig. Rimelig fordeling mellom antalldoktorg radsstudenter, postdoktorer og seniorforskere.
• Minimum 20 % av doktorgradsstudentene bør vre rekruttert fra utlandet, og det skaltilstrebes en jevn kjønnsfordeling.
• Opprettelse for en tidsavgrenset periode med jevnlig vurdering av virksomheten.• Det ma sikres tilstrekkelige ressurser, og det forutsettes at forskerskoler tilgodeses bade
gjennom institusjonenes interne prioriteringer og større nasjonale satsinger.
Nâr nye kriterier skal fastsettes er det srIig følgende punkter scm børjusteres/tilføyes: (i)forskerskolene bør tematisk vre innenfor un iversitetets og enhetens strategi, (ii) fag miljøeneforskerskolene ertilknyttet bør kunne konkurrere om ekstern finansiering avforskning, (iii)opplringsdeIen iii forskerskolene bør ha en tydelig oppbygging 09 arrangere egne 8000-emner,(iv) forskerskolene bør ha en god fag hg 09 administrativ ledelse, (v) forskerskolene bør opprettes foren tidsavgrenset periode og deretter miste sin status scm forskerskole og (vi) ordningen medforskerskoler bør evalueres jevn 11g.
Forsiag til nye kriterier for forskerskoler ved UIT
Forskerskoier ved UiTskaI:
• Vre tilknyttet dokumentert sterke fagmiljøer for forskning og doktorgradsutdanning, og makunne vise til god gjennomstrømming av master- og ph.d.-studenter. Forskningsmiljøet mainneha nødvendig faglig kompetanse, publisere i kvalitetssikrede, gode kanaler og ma kunnekonkurrere om ekstern finansiering avforskning.
• Vre tematisk innenfor universitetets og fakultetets strategi.
• Kjennetegnes av en aktiv og støttende kultur rundt forskerstudentene med fokus paveilederkompetanse 09 veiledningsprosesser.
• Gi merverdi I forhold til fakultetenes egne doktorgradsprogram. Forskerskolestudentene børgjennomføre studiet innen normert tid og publisere i kvalitetssikrede, gode kanaler.
• I god tld utarbeide arlige planer for gjennomføring av emner, interne kurs og seminarer.
• Vre et internasjonalt miljø med nettverk og utstrakt bruk av innbudte forelesere.
• Vre en ressurs for samarbeid med nringsliv og instituttsektor der deter hensiktsmessig.
• Ha en tydelig organisering med en god faglig 09 administrativ ledelse.
4
UNIVERSITETET I TROMSØ UT I
• Vre forankret i fakuitetenes ph.d.-program.
• Ha en tydelig og god oppbygging av oppiringsdelen i ph.d.-studiet. Dette innebrer egneemner pa 8000-niva, egne seminarer og samlinger for forskerskolestudentene. Emnene skalvre tilgjengelig for studenter utenom forskerskolen.
• Ta opp minimum fern doktorgradsstudenter ariig.
• Forskerskolestudentene skal som hovedregel ha tre-fire veiiedere der alle har minimumdoktorgradskompetanse. Hovedveileder skal som hovedregel ha fast tilsetting ved UiT.
• Ha minimum 20% uteniandske doktorgradsstudenter og tilstrebejevn kjønnsfordeling.
• Opprettes for 8-10 ar. Fakultetene skal utforme en midtveisrapport til universitetsdirektørender det gjøres opp status for skolen. Rapporten vii bli formidlet til universitetsstyret.Eventuell videreføring utover den fastsatte tidsperioden kan vurderes Ut fra spesifikkekriterier.
Hvilket organ skal kunne vedta opprettelse av forskerskoler?
Tid ligere har universitetsstyret vedtatt opprettelse av forskerskoler basert pa vurderinger fra eksternekomiteer. Nye forskerskoler kan afternativt opprettes etter to modeller; der modell A innebrer atuniversitetsstyret vedtar opprettelse, og modell B, som innebrer at fakultetsstyrene selv vedtaropprettelse av forskerskoler.
ModelI A
Ved denne modellen vii det bli foretatt en bred utlysning av forskerskoier ved UiT, der fagmiijøer somoppfyller de vedtatte kriteriene kan fremme søknad om forskerskole. Søknadene vii bli vurdert av eneskpertkomite. Universitetsstyret vii deretter avgjøre hvilke fagmiljøer sorn gis anledning til a kalleseg forskerskoler, og hvorvidt de skal tilgodeses spesielt i forbindelse med fordeling av ressurser vedUT. Denne modelien viii store trekk innebre en videreføring av tidligere praksis ved opprettelse avforskerskoier ved UiT.
Model! B
Ved denne modellen 915 fakultetsstyrene fullmakt til a vedta opprettelse av nye forskerskoler utenforutgâende behandling i universitetsstyret. Denne fullmakten kan gis under forutsetning av atvedtatte kriterier følges. Ved søknadsbehandlingen ma eventuelle habilitetsproblemer unngâs 09
det ma sikres høy internasjonal kvalitet pa de nye forskerskoiene.
Innspill fra dekanene
Forskerskolesatsingen ble diskutert i dekanmøte den 1 9.januar, der det framkom at deter bredenighet om at det bør vre mulighet for a opprette kvaiitetssikrede tematiske forskerskoier pafakultetene. Eventueile tverrfakultre forskerskoler ma behandles i de respektive fakultetsstyrene.Dekanene mente ogsa at det bør avklares hvordan UiT skal gâ inn i nasjonale og nordiskeforskerskoier. Malet er fortsatt at all forskerutdanning skal ha høy kvaiitet. Samarbeid med andreinstitusjoner er fortsatt ønskelig og økt internasjonaiisering er et viktig mal. Det kan vurderes a skifiemellom institusjonsforskerskoler som støttes strategisk (modell A) og fakultetsforskerskoier (modellB), og at modellene kombineres ved UIT.
I eget brev 1 4.januar (vediegg 2) har dekanene utdypet sine synspunkter. Dekanene sier i brevet at“U!empen med for høy grad av eksk!usivitet kan vre at positive effekter av forskersko!er ikke kommer demiljøer til gode som av ulike grunner har uutnyttetpotensial til ytterligere kvalitetsheving. For fakultetene
5
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
er det viktig ogsâ O bruke forskerskolekonseptet som et proaktivt og strategisk virkemiddel I Utvikilngen aven sterkere, robust forskerkultur samt for styrking av veilederkompetanse og ph.d.-rekruttering/oppIringJ-gjennomstrømming. Samlet sett vii man da ogsO kunne stâ sterkere I konkurransen omeksterne forskningsmidier.
Fakuitetene ønsker derfor handiingsrom for a videreutvikle disse sidene, da det etter var mening ikke ernoen motsetning mellom a utvikie forskerskoier pa høyt nasjonait nivô og forskerskoier med høyinternasjonaI kvaiitet. En silk bredere forstãelse iigger tett opp til hvordan forskerskoiekonseptet na harmaterialisertseg ved flere europeiske universiteter.”
Endringsrom I forvaitningen av forskerskoler ved UiT
Begrepet “forskerskole” harvrt en beskyttet tittel ved UiT, og har butt forvaitet av universitetsstyret.Det bør imidlertid vurderes cm denne praksisen skal videreføres eller cm enhetene n selv bør kunneavgjøre om de skal opprette forskerskoler, scm i modeli B overfor. Dette vii vre en smidig modeilsom gir enhetene ved U1T større handiingsrom I forhoid til profilere forskerutdanningene sine.Dette er cgsâ I trâd med dekanenes ønsker, jf vedlagte brevfra dekanene. Uavhengig av hvem scmforvaitertittelen “forskerskole”, harenhetene I dag muiigheterforâ gjøre de sammefaglige grepenei sine forskerutdanninger scm i forskerskolene ved U1T.
Alie forskerskoiene ved U1T har hittil butt tildeit fag miljøene etter utlysning og pen konkurransemed ekstern bedømmelse av søknadene. Siden det har vrt knyttet betydelige ressurser tilforskerskolene, har det vrt viktig tilpasse antali forskerskoier ved UiTtii ressursene scm er satt avtil tiltaket. Det har ogs vrt et ønske om at tittelen skal vre et kvalitetsstempei. Mange fagmiijøerønsker, uavhengig av tiiførsei av økonomiske ressurserfra universitetet sentraft, imidiertid a etabiererobuste forskerutdanningsmiljøer etter modell av fcrskerskoler. De etterspør kke sentrale ressurser,men ønsker at deres fcrskerutdanning gis kvaiitetsstempeiet “forskerskcie”. I forlengelsen av dette erdet naturlig a vurdere cm det skal âpnes fcr at forskerskoler skal kunne tildeles fagmiljøer uten at detautcmatisk medføiger sentraie ressurser.
Prosedyrer for opprettelse av forskerskoler
Ved tidligere uflysinger har crdningen vrt lyst Ut internt til hele UIT og innkomne søknader har buttvurdert av en eksternt sammensatt komité. Hvis universitetsstyret fortsatt skal ha enerett til aopprette forskerskcier (modeil A) vii utlysning cg vurdering bIl fcretatt scm tidligere. Dersomuniversitetsstyret I denne sak gir fakuftetsstyrene myndighet til a cpprette fcrskerskoier (mcdell B)bør det etabieres nye prcsedyrer for hvordan man oppnar status scm fcrskerskcler, uavhengig avfakuitetstiihørighet. Fakultetene skal I fcrkant av eventuelle utlysinger fastsette rammene for skclene,det vii si cm det medfølger ekstra ressurser i form av stiulinger cg driftsmidier. Fakuftetene bør cgsavurdere sette et tak for hvcr mange forskerskcler devil pâta seg fcrvaltningsansvar for.
Folgende prosedyre foreslâs for a oppnâ status som forskerskole:
• ForskerskoIer utlyses internt ved fakuitetene. I utiysingen skal det redegjøres for om detmedfølger øremerkede midier/stiluingertil de skcIene scm vedtas cpprettet.
• Søknadene vurderes av en komité scm skai ha minst ett eksternt mediem cg ett medlem fraet annet fakultet ved UIT.
• Kcmiteen leverer en innstiIiing til fakuitetsstyret, scm gjør vedtak.
• Resuitatet av søknadsbehandIingen cversendes senest tre maneder etter vedtaktilun iversitetsdirektøren, scm crienterer u niversitetsstyret.
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Konklusjonen fra evalueringen av/statusrapport for de seks institusjonelle forskerskolene
I vedlagte evaluering av /statusrapport for de seks institusjonelle forskerskolene er konklusjonenfølgen de:
‘Vet har gâtt seks âr siden de første studentene startet ved de institusjonelle forskerskolene ved U1T. Demâlbare resultatene skolene kan vise tiler disputaser, publikasjoner og gjennomført oppLring. Sâ langthar skolene svart til forventningene siden studentene har disputert i rimelig tid etter oppstart. Skolene haretablert egne kurs/emner/seminarer/symposier og workshops som er til gagn ogsâ fordoktorgradsstudenter utenfor skolene, og det kan synes scm at forskerskolesatsingen har bidratt til etgenerelt bedre studietilbudpâ 8000-n/va ved UIT. Studentene gjennomfører i store trekk den opplringensom ble fastsatt ved opptak til skolene. Forskerskolene svarer, med smâ unntak, pa de fagligekjennetegnene og prinsippene som ble fastsatt ved utlysningen. Skolene er sv.rt u/ike, og dette kommertil uttrykk innen rekruttering, finansieringskilder og deres faglig profil. Pô grunn av den relativt sett kortevirkeperioden UI forskerskolene, har det hittil vrt lite gjennomstrømming I skolene. EnnO her ikke dieskolene rukket a gjennomføre sine første disputaser. Deter sdledes for tidlig a konkludere med cm alletiltakene i forskerskolesatsingen her v.rt vellykket el/er ikke, men det gode oppl.ringstiIbudet scm gis Iskolene har og vii utvilsomt bre frukterpâ lengre sikt. Deter grunn UI a tro at videre satsing paforskerskoler vii ha en posit/v effekt pO doktorgradsutdanningen ved UiT”.
Universitetsdirektørens vurdering
UiT har som mâl a ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger. Fokus pa organisering oginnhold I forskerutdanningen er en forutsetning for øke kvaliteten UI forskerutdanningen ved UIT.Universitetsdirektøren mener at benevnelsen forskerskole bør forbeholdes de absolutt besteforskerutdanningsmijøene ved UIT, og at universitetsstyret fortsatt bor forvalte kriteriene for dettekvalitetsstempelet. Disse bør revideres I trd med forslaget I saksframlegget. Universitetsdirektørenstøtter forslaget til prosedyrer for opprettelse av nye forskerskoler. Universitetsdirektøren mener atde forestte, reviderte kriteriene for forskerskoler og de foreslãtte prosedyrene for opprettelse avnye forskerskoler er hensiktsmessige og ivaretar bade behovet for større fleksibilitet ogkvalitetsstemplet.
Det kan synes som at de seks forskerskoene ved UIT har han en positiv smitteeffekt pa tilstøtendefagomrader/fagmiljøer ved at flere nâ har formaisert doktorgradsutdanningen pa enforskerskolelignende mate. Stadig flere fagomrader ser nødvendigheten av en tettere oppfølging avstudentene, og gjennomføringstiden er butt redusert.Søkelyset pa forskerskolene kan imidlerfidvre uheldig for de enkeftstudentene som ikke er tilknyttet en forskerskoe. Universitetsdirektørenmener fakultetene ailtid ma ha det helhetlige tilbudet for alIe doktorgradsstudentene ved fakultet Ifokus, og at fakultetene bør dra Irdom av satsingen pa forskerskoler, silk at gode virkemidler Iforskerskolene ogsá overføres UI den generelle forskerutdanningen ved UIT.
Universitetsdirektøren mener at fakultetene nâ bør gis anledning til a vedta opprettelse avforskerskoler. Ved søknadsbehandlingen ma eventuelle habilitetsproblemer unngas 09 det ma sikreshøy internasjonal kvalitet pa de nye forskerskolene. Vurderingskomiteene bør ha minst ett eksterntmedlem og ett medlem fra et annet fakultet ved UIT. Dette sikrer mer enhetlig søknadsbehandlingenn utelukkende interne komiteer. Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.utdanningen, inkludert forskerskolene. Universitetsdirektøren mener derfor deter viktig atuniversitetsstyret informeres om nye skoler som vedtas opprettet. Universitetsstyret kan ogsa vedtautlysing av institusjonelle forskerskoler, dersom dette er ønskelig. Universitetsdirektøren mener at deforeslatte, reviderte kriteriene for forskerskoler og de foresuatte prosedyrene for opprettelse av nyeforskerskoler ivaretar disse hensynene.
7
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Evalueringen av de seks institusjonelie forskerskolene gir intet entydig svar pa om satsingen har vrtveIlykket elier ikke. Universitetsdirektøren innstilier derfor til at disse forskerskolene blir opprettholdtvidere, silk at hver skole far en funksjonstid pa tll sammen ti âr fra oppstart, og at skolene tildelesdriftsmidler I samme periode. En eventuell ytterligere forlengelse ma besørges av det fakultetet deerhjemmehørende ved. Forskerskoiesatsingen har hlttll bândlagt betydelige midler i form av tildeltestipendiatstiliinger og driftsmidler. I denne saken tas det ikke stilling til hvorvidt det skal følge flerestrategiske midlerfra den sentrale potten til den videre forskerskolesatsingen ved UIT. Dette tas deteventuelt stilling til I de ordinre styresakene om fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger og Ibudsjettfordelingen det enkelte ar.
Innstilling til vedtak:
1. Universitetsstyret vedtar forsiag til nye kriterier for forskerskoler og forslag UI prosedyre foropprettelse av forskerskoler ved UIT som foreslâtt I saksframlegget.
2. Fakultetsstyrene far fulimakt tIl a opprette nye forskerskoler etter fastsatte kriterier ogprosedyrer.
3. De seks institusjonelle forskerskolene videreføres silk at hver skole far ti ârs virketid beregnetfra det ar de startet opp.
Lasse Lønnumun iversitetsdirektør Pal Vegar Storeheler
forskningsdirektør
Vedlegg:
1. Forslag tiI nye kriterier og prosedyrer for opprettelse av nye forskerskoler ved UIT
2. Brevfra dekanene 14.januar 2011
3. Evaluerings-/statusrapport for de seks inst[tusjonelle forskerskolene ved UIT
Tromsø, 09.02 .201 1
Saksbehandler: SøIvi Brendeford Anderssen
Beliandling i universitetsstyrets møte 24.2.2011:
Vedtak:
1. Universitetsstyret vedtar forsiag til nye kriterier for forskerskoier og forsiag til prosedyre for oppretteiseav forskerskoler ved UiTsom foresiOtt I saksframlegget, med de endringer som kom under møtet.
2. Fakuitetsstyrene far fulimakt til O opprette nye forskerskoler etter fastsatte kriterier og prosedyrer.
3. De seks institusjoneile forskerskolene videreføres silk at hver skole far tl ârs virketid beregnet fra det ârde startet opp, og at skolene tildeles driftsmidler I samme periode.
8
Forsicig til nye kriterier for forskerskoler ved (liT
Forskerskoler ved UiTskaI:
• Vre tilknyttet dokumentert sterke fagmi!jøer for forskning og doktorgradsutdanning, ogma kunne vise til god gjennomstrømming av master- og ph.d.-studenter. Forskningsmiljøetma inneha nødvendig faglig kompetanse, publisere i kvalitetssikrede, gode kanaler og makunne konkurrere cm ekstern finansiering av forskning.
• Vre tematisk innenfor universitetets og fakuftetets strategi.
• Kjennetegnes av en aktiv og støttende kultur rundt forskerstudentene med fokus paveifederkompetanse 09 veiledningsprosesser.
• Gi merverdi i forhold til fakuftetenes egne doktorgradsprogram. Forskerskolestudentenebør gjennomføre studiet innen normert tid og publisere i kvalitetssikrede, gode kanaler.
• I god tid utarbeide arlige planer for gjennomføring avemner, interne kurs og seminarer.
• Vre et internasjonaft miljø med nettverk og utstrakt bruk av innbudte forelesere.
• Vre en ressurs for samarbeid med nringsIiv og instituttsektor der det er hensiktsmessig.
• Ha en tydelig organisering med en god faglig og administrativ Iedelse.
• Vre forankret i fakultetenes ph.d.-program.
• Ha en tydelig og god oppbygging av opplringsdelen i ph.d.-studiet. Dette innebreregne emner pa 8000-niv& egne seminarer og samlinger for forskerskolestudentene.Emnene skal vre tilgjengelig for studenter utenom forskerskolen.
• Ta opp minimum fem doktorgradsstudenter arlig.
• Forskerskolestudentene skal scm hovedregel ha tre-fire veiledere der alle har minimumdoktorgradskompetanse. Hovedveileder skal scm hovedregel ha fast tilsetting ved UIT.
• Ha minimum 20% utenlandske doktorgradsstudenter og tilstrebejevn kjønnsfordeling.
• Opprettes for 8-10 ar. Fakultetene skal utforme en midtveisrapport tiluniversitetsdirektøren der det gjøres opp status for skolen. Rapporten vU bli formidlet tiluniversitetsstyret. Eventuell videreføring utover den fastsatte tidsperioden kan vurderes utfra spesifikke kriterier.
Folgende prosedyre foreslâs for a oppnâ status som forskerskole:
• Forskerskoler utlyses internt ved fakultetene. I utlysingen skal det redegjøres for om detmedfølger øremerkede midler/stiltinger til de skolene som vedtas opprettet.
• Søknadene vurderes av en komité som skal ha minst ett eksternt medlem 09 ett medlemfra et an net fakultet ved UIT.
• Komiteen leverer en innstilling til fakultetsstyret, scm gjør vedtak.
• Resultatet av søknadsbehandlingen oversendes senest tre mâneder etter vedtak tiluniversitetsdirektøren, som orienterer universitetsstyret.
VVL6
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEV1TENSKAPE!JGE FAKULTET
FS Helsefak37-1O
Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultetMøtedato: 9. september 2010Arkivref.: 2010/986 R50002/426
FS Helsefak 37-10 Forskerskoler ved Det helsevitenskapelige fakultet - Resultatav utredning
Forskerskoler ved UiT
UIT har seks forskerskoler hvorav alle er butt etablert etter âpen utlysning fra U1T sentralt 09 eksternbedømmelse av søknadene. Forskerskolene har ulike tematiske forskningsprofiler og noe ulikoppbygning og organsering. Skolene har fàtt ârlig driftsbevilgning direkte fra Universitetsstyretsiden oppstarten, tillegg til øremerkede stipendiat- 09 postdoktorstillinger. I tillegg harforskerskolene rekruttert eksternt finansierte stipendiater. Helsefak har I dag Forskerskolen EPINORog Forskerskolen I moIekylr- og strukturbiologi som deles med NT-fak.
Návrende fakultetsledelse har ønsket a fâ vurdert om fakultetet bør satse ytterligere paforskerskolemodellen uavhengig av ytre finansieringsmuligheter. Derfor har dette butt en del avstrategiplanen til fakultetet.
I strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2010-2013 er et av malene a: “....Videreutvikleordninger for rekruttering av kandidater til forskning, fremme forskerutdanning av internasjonal kvalitetog øke antall uteksaminerte ph.d. kandidater ved a uLvikie forskerutdanninger innen sentralehelseomrOder pO fakultetet som organiseres I forskerskolelignende strukturer, og som gjennominternasjonai tilknytning vi! kunne rekruttere eksterne ph.d. studenter...”
I fakultetets àrsplan for 2010 er et av delmâlene (pkt. 3.3) at fakultetet skal: “...Fremmeforskerutdanning av internasjonal kvalitet og rekruttere kandidater til forskning.” I handling 3 underdette punkt 09 delmâl 1: Heve kvaliteten pa forskerutdanningen, skal fakultetet “... .utrede faglige,strukturelle og budsjettmessige forhold ved a legge all ph.d. utdanning under forskerskolellgnendestrukturer ved fakultetet. Planen era utlyse nye forskerskoler for høsten 2010. Programstyret skal nedsetteen tverrfaglig arbeidsgruppe med mandat forankret I dekanatet.”
Utredning av forskerskoler ved Det helsevitenskapelige fakultet
Programstyret for forskerutdanningen vedtok 17. februar 2010 a opprette en arbeidsgruppe for autrede mulige forskerskoler ved Det helsevitenskapelige fakultet under ledelse av prodekanforskerutdanning. Mandatet for arbeidsgruppen ble forankret hos dekanen. Arbeidsgruppen har hatt3 møter fra 3. mars 2010 tIl saken ble behandlet i Programstyret for forskerutdanningen ved Helsefak9.juni 2010. I tillegg har arbeidsgruppen I perioder delt seg ito undergrupper som harjobbet medspesifikke oppgaver av hhv faglig karakter og mer administrative, økonomiske 09 organisatoriskespørsmal. Resultatet av arbeidsgruppens utredning, som følger vedlagt (vedlegg 1), ble enstemmigvedtatt. jf. vedtak nedenfor.
Folgende vedtak ble fattet I programstyret:
Programstyret takker arbeidsgruppen for utredningen. Programstyret støtter arbeidsgruppenskonklusjoner og anbefaler Fakultetsstyret a lyse Ut forskerskoler som skissert I saksframlegget.
Utredningen (vedlegg 1) legges na fram for Fakultetsstyret for vedtak.
N0-9037 Tromsø. [email protected] http://uit.noSentraibord: 77644000. Faks: 77644900
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Forsiag til vedtak/endelig vedtak:
Fakultetsstyret takker arbeidsgruppen for utredningen. Fakultetsstyret støtter programstyrets anbefalingog ber om at det lyses Ut forskerskoler som skissert avprogramstyret. Budsjettrammer forforskerskolesatsingen fastsettes av fakultetsstyret I budsjettbehandlingen for2Ol 1.
Arnfinn Sundsfjorddekan
Trond Nylundass. fakultetsdirektør
Saksbehandler: Seksjonseder Stale LiIjedal og seniorkonsulent Rita Sørensen, Seksjon forforskningstjenester
Vedlegg:
1. UHR-notat - Forskerskoler i Norge (ephorte 2010/986-19)
2. Forskerskoler ved Det Helsevitenskapelige Fakultet: Resultat av utredning (ephorte 2010/986-17)
Innstdlingen ble enstemmig vedtatt.
v,r2LE ,
Soknad om forskerskole innen psykisk helse
1. Tema og forankringPsykisk helse har stor relevans bade innen folkehelse og i forebyggende og kurativt helsearbeid.Psykisk og somatisk helse er tett samrnenvevd. Forskning pa feltet involverer forskningsgrupperinnen psykiatri, psykologi, helsefag, klinisk odontologi og somatiske fag. Forskningsmiljøene innenpsykisk helse ved UNN og UiT har over tid drevet praksisnr forskning med fokus pagrunnforskning, behandling, forebygging og samhandling, bade i spesialist ogprimrhe1setjenesten.
1.1 Mâlsettingen for en forskerskole innen psykisk helse er a styrke kvaliteten pa forskerutdanningog forskning gjennom nye pedagogiske tiltak og bedret samordning av eksisterende fag- ogveiledningsressurser ved de involverte forskningsgrupper ved fakultetet.
Det er et potensial for utviklling av større samarbeidsprosjekt innen alle tre tematiske omrâder. Deter en realistisk mâlsetting at større sarnarbeidsprosjekt vii vokse fram av samarbeidet uten at vi nákan forplikte oss pa tematikk.
1.2 I relasjon til fakultetets strategiplan vii skolen bidra til a fremme samarbeid og synergi mellomde involverte fag; Samarbeid med lokale, nasjonale og intemasjonale samarbeidspartnere; Klinikkog pasientnr forskning for bedring av kvalitet i profesjonsutøveise og pasientbehandling;Translasjonsforskning; Forskning med basis i Tromsø-undersøkeisen; fokusere pAVeilederkompetanse og Helse i et nordomrAdeperspektiv
1.3 Søknaden fremmes giennom 1KM.
1.4 Fern institutter med 10 forskningsgrupper stAr bak søknaden: 1KM (Forskningsgruppepsykiatri), IPS (Forskningsgruppene for Kiinisk psykologi, Helsepsykologi, Psykisk e-helse,Affektivt- kognitivt nevrofag), IHO (Forskningsgruppene for Pasientnr sykepleierforskning ogHumanistisk helseforskning), RKBU (Forskningsgruppene for Tiltak og behandling ogForebyggende og helsefremmende tiltak) og IKO (Forskningsgruppe klinisk odontologi).
2. FagmiljobeskrivelseOversikt over ansatte med doktorgrad, stipendiater, adm. støttestillinger, disputaser siden 2000 ogforventet antall disputaser 2011-2020 etter etablering av en forskerskoie innen psykisk helse.
Prof I Prof H Første Første Postdoc PhD Adm. Disputas Disputesaman. I aman. stipendiater støtte 2000- 2011-
II 2011 20201KM 2 1 5 1 13 1/2 11 20IPS 9 2 7 2 1 10 10 15IHO 0 0 6 0 0 5 5 7RKBU 3 2 6 2 0 4 1 7 611(0 ,2 0 0 0 0 0 1/4 0 1Totalt [ 16 4 20 9 2 32 32 49
Hovedstillingssted for lI-er stiflinRer: 1KM: 5 ved Helse Nord. IPS: 2 ved Helse Nord. RKBU: 1 ved UiO.Internasjonale samarbeidspartene: 1KM: Universiteter i Verona, Perth, MOnchen. IPS: Edinburgh, Leicester,Flinders/Australia, ørebro, Gøteborg, København og Arhus universitetssykehus. RKBU: The Incredible years, USA ogRadboud Universitetet Nijmegen. IKO: Stockholms Universitet, Umeâ Universitet, Sverige.Nasionale samarbeidspartene: UCM:UtO, NTNU, Somatiske avdelinger UNN, XPS:UIB, NOVA, Modum Bad,Høgskolen i Buskerud, Folkehelseinstituttet. RKJ3U: NTNU og BI. IKO: UJO, UIB,
2
Ekstern flnansierin av stipendiater: 1KM: 8 Helse Nord, 2 RDA, 1 NFR , IPS: 1 Prosjekt dobbelkompetansepsykologi. RKBU: HDIR + BLD, 1140: 4 Helse Nord, 1LDH (Lovisenberg diakonale høgskole), 1 NKR, 2 NSF og 1Helse Vest.PhD studentenes gjnnoinføringsgrad siste 10 Ar: 1KM: 1 frafalI. IPS, IflO,RKBU: intet frafall.
3. P?tgâende forskningsprosjekter3.1 Grunnforskning (sykdomserfaringer og mekanismer begreps og metodeutvikiingValidering a’ et diagnostisk intervju, DIP, ved psykotiske lidelser (IKIvI, IPS). Validering avCORE-OM mâl for effekt av psykoterapi (IPS, 1KM). Diagnostisering av depresjon og demensgjennom sprâkanalyse (1KM). Validering av mâl pa psykisk helse i den sarniske befolkning (1KM,ISM) og hos barn og unge (RKBU). Fødselsforløp hos kvinner utsatt for seksuelle overgrep (1KM).Humorens betydning ved kreftsykdom (1KM). Prediktorer for et ønske om kosmetisk kirurgi(1KM). Psykososiale forløpsfaktorer ved brystkreft (IPS), Psykologiske forhold ved hjertekarsykdom (1KM). Utvikling av psykiske plager over tid, forekornst av søvnforstyrrelser ogsammenhenger med psykisk og somatisk helse (1KM). Arsaker til frafall av elever i denvideregâende skolen (1KM, IPS). Kulturens betydning for psykisk helse i Nord Troms (1KM).Sarbarhetsfaktorer ved tilbakevendende depresjon (PS). Hjerneaneurismer og kognisjon (IPS).Internaliseringssymptomer blant norske og samiske ungdommer (IPS), Legmannsforstâelse avhelsestatistikk (IFS). Forholdet mellom hjernefunksjon og adferd kognisjon for fenomen placebo,smerte, aidring og demens ved hjelp av hjerneavbildningsmetoder og elektrisk hjerneaktivitet (IPS).Utvikling av psykopedagogiske gruppbehandlingsmetoder av odontofobi (IKO). Sammenhengenmellom økende alder, kognitiv funlcsjon og oral helse (IKO).
3.2 Behandling og forebyggingEffekt av behandling av fødselsangst; Effekt av infonnasjonsformidling gitt hjertekirurgiskepasienter (1KM). Nettbaserte tjenester for behandling og forebygging av depresjon (IPS).Behandling av skolefobi (IPS). Mindfulness basert stressreduksjon for helsefagstudenter (IPS) oghelsepersonell (1KM). Seksualvaner hos ungdom (IPS), Helseproblemer ved HIV/AIDS i etfolkehelseperspektiv (IPS). Utkomme av behandling i Nord-Norsk psykisk helsevern for barn ogunge (PS). En forebyggings- og behandlingsti1nrming for barn med atferdsproblemer, “Deutrolige Arene”, som bestàr av ulike programmer rettet mot foreidre, barn og ansatte i barnehage ogskole (RKBU). Ulike evalueringer av forebyggende og helsefremmende tiltak som f.eks detalkoholforebyggende programmet “Unge & Rus”. Barneperspektivsamtalen som er rettet motpsykiske syke foreidre, bruk av fosterhjemsplassering og familierâd i barnevernet saint MultifunCscm er rettet mot ungdommer i institusjon (RKBU). Studier av effekten av psykopedagogiskegruppebehandlingsmetoder pa odontofobi (IKO). Bedring og Forebygging niht ulik typeavhengighetsproblematikk scm spiseforstyrrelser, rus og selvskading (IHO). “Selvskade - detstumme spraket” Hvordan bicirar psykiatriske sykepleiere til a fremme recovery hos brukere somgjør ytre selvskade (IHO). “A leve med stemmer og lyder”. Enstudie av brukeres erfaringer med aleve med stemmer (IHO). “Sykepleiernes’ reaksjoner pa selvmord og selvmordspasienter”dokumentstudie av forskningsartikler publisert mellom 1988-2010 (IHO).
3.3 Helsetienesteforskning og samhandlingDiagnostikk av og dødelighet hos pasientene innlagt Asgârd sykehus siden 1980 (1KM),Behandlingsresultater i nordnorsk psykisk helsevern (1KM, IPS). Sanimenligning av helsetjenesteninnen psykiatri og rus i Nerd Norge, Arkhangelsk og Nord-Italia (1KM). Et norskrussiskfagutviklingsprosjekt i Arkhangelsk evalueres (1KM). Helsekostnader ved spiseforstyrrelser (PS).Kommunikasjon med døvblinde (IPS). “Familiens hus” scm er et organisatorisk tiltak for a bedresamhandlingen i de kommunale tjenestene rettet met barn, unge og deres familier gjennom asamlokalisere disse i ett hus (RKBU). Prosjektet “Samhandling , dagligliv og samspill” søkerkunnskapsutvikling om samhandling kommune. og spesialisthelsetjeneste innen psykiskehelsetjenester i Nerd (IHO). Fra sinnssykeomsorg til psykisk helsearbeid, historisk prosjekt fra
3
Troms og Finnmark i perioden 1961-2011(IHO).”Brukermedvirkning i akuttpsykiatrisk sengepost -
om brukermedvirkning og handlingskompetanse (1110). Innsikt og brukermedvirkning. En studie avbrukeres og helsepersonells erfaringer med behandling og pieie av aivorlige psykiske lidelser(IHO).
4. Planer for forskerskolens innhold4.1 Pedagogiske og miljøbyggende tiltak
4.1.1 Arlig PhD kurs “Utfordringer og metoder i klinisk forskning pa psykisk helse” (10 sp).Kurset skai ha høy internasjonal standard med flere internasjonale gjesteforelesere. Kurset skatematisere forskningsfronten innen psykisk helse bade mht tema og metode. Vi ønsker a knytte tiloss tre professorer med kiinisk forskningskompetanse fra ulike miljøer i UK, Italia og Sverige. Devii fâ en sentral rolle som forelesere ved kurset. Kurset forutsetter at studenten har basisdelen somtilbys ved fakultetet eller tilsvarende. Kurset inneholder 3 deler: a. Forskning og problemstillingerknyttet til grunntenkning, behandling/forebygging og helsetjeneste innen psykisk heisearbeid.b.metodevalg med fordypning innen valgt metode for studenten. c. srski1te forskningsetiskeutfordringer for psykisk helse. Kurset har fomi dels av forelesning og dels av workshop. Det blir idenne sammenhengen viktig a ha en strategi for a styrke kontakten med klinikken for at denne istørre grad kan bli premissleverandør for forskbare relevante problemstillinger.
4.1.2 Tematiske arbeidsgrupperGruppene organiseres tematisk innen grunnforskning, behandling og forebygging oghelsetjeneste/samhandiing og skai ha 4 samlinger i âret. Gruppene ledes av ansatt vitenskapeligpersonell med egen forskning og veiledningskandidater innen temaet. Deltakerne legger frem ogdiskutere ulike metodologiske og empiriske aspekter ved egen og andre deltakeres forskning.Gjennom dette fr studentene øvelse i a gjøre fagfellevurdering og gi konstruktiv kritikk, Deltakerema hvert ár legge frem eget materiale samt vre opponent pa en annen deltakers fremlegg,Studenten mA delta pA minst 3 av 4 Arlige seminar.
De tematiske gruppene skal ogsA fremme utviklingen av nye prosjekter i et samvirke med inviterteinteresserte klinikere.
4.1.3 60% disputasAvhandlingens sammenskrivning er i dag ikke gjenstand for noen fagfellevurdering. For akvalitetssikre denne delen av avhandlingsarbeidet skal deltagerne levere inn et mer eller mindreferdig utkast for sammenskrivning innen 6 mnd før stipendiatperiodens utløp. En vitenskapeligansatt (ikke veileder) stiller som opponent i en intern prøvedisputas mens øvrige medlemmer avforskningsgruppe/forskningsskolen anmodes om A stille kritikk “ex auditorio”. Hensikten erkvalitetssikring av arbeidet og øvelse i disputassettingen.
4.1.4 Deltagelse i forskerskolen er forbundet med forpliktelser og rettigheter og avtales individuelt.
4.1.5 Det stimuleres til at studentene tar PhD kurs ogsA knyttet til andre forskningsmiljø, samtdeltagelse pA internasjonale konferanser.
4.1.6 ProsessveiiedningDette er et valgfritt tilbud pA gruppenivA, UHRs statistikk viser at frafall/forsinkelse er et betydeligproblem. For A motvirke dette ønsker vi a komme tidlig inn med et tilbud som fokuserer direkte pAforskningsprosessen fra prosjektsplanlegging til disputas. MAlsettingen er A minimere frafall ogforsinkelse ved A tilby rAdgivning mht forskningsprosessen. Tiibudet vii ogsA inneholde referansertil ressurslitteratur som “Destination dissertation”, “write an journal article in 12 weeks”,
4
“Academic writing” etc som kan vre til støtte for den enkelte student i A legge opp oggjennomføre en realistisk plan for stipendiatforløpet.
4.2 Studentmedvirkning og innflytelseDet skal etableres en pedagogisk styringsgruppe med institutt og studentrepresentasjon.
4.3 Tiltak for ti styrke veilederkompetanseVi ønsker A stille økte krav til veilederkompetanse og kollegaveiledning for vitenskapelige ansattesom ønsker A delta. Det forventes at ansatte i de forskningsgrupper som er tiiknyttet skolen bidrar tilforskningsskolens aktiviteter og tilbud. I tillegg ønsker vito tiltak for A sikre kvalitet i veiledningen:
4.3.1 Dokumentert kompetanse i forskningsveiledning (f.eks. Unipeds kurs og/ellerveiledningserfaring pA PhD nivA)
4.3.2 Deitagelse i kollegaveiledningsgruppe. Intensjonen er A videreutvikle en aktiv og støttendekuitur rundt studenter og herere. En koilegaveiledningsgruppe kan tiirettelegge for faglig utviklingmed serlig fokus pA veiledningsprosesser, A yte gjensidig støtte og hândtering av utfordringer.
4.4 Mulig synergi relatert til forskningsprosjekter, ekt antail stipendiater og eksternfinansieringSynergi vii bli oppnAdd ved at vitenskapelig ansatte ved de deltakende forskningsgrupper vilsamarbeide om det beskrevne PhD kurs, tematiske grupper, 60%-evaluering ogkoliegaveiledningsgruppe. Dette vii styrke de samlede pedagogiske, metodologiske ogmiijømessige ressurser og legge grunnlag for utvikling av større forskningsprosjekter pA tvers avgruppene, økt ekstern finansiering og økt antall stipendiater.
5. Plan for evalueringDet vii bli gjennomført Arlig herer- og studentevalueringer.Suksesskriterier er knyttet til økt antall kandidater i forhold til dagens rekruttering, høyeregjennomføringsgrad og kortere gjennomføringstid enn landsgjennomsnittet for PhD (Motto: Allegjennom pA normert tid).
6. Fremtidige ressursbehov6.1 Faglig leder i 10% stilling som del av undervisningsplikt.6.2 Prof. II (Budsjett for lønn og reiser) tilknyttet nytt PhD kurs.6.3 Administrativ ressurs (budsjett for 20% iønn og overhead) med ansvar for nettside om aktivitetog tematisk innhold og metodekompetansekatalog, orden pA studentmapper, fremdriftsrapport,tilrettelegging og kommunikasjon med studenter og herere.
Sum ca. kr. 600 000 NOK.
Tro 16. Juni 2011
/Trlae
Professor Dr. med. Professor Dr. med.Instituttleder 1KM Leder Forskningsgruppe psykiatri, 1KM
VE1kE 6
UNIVERSITETET I TROMSØ UITDET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTETINSTITUTT FOR KLJNISK MEDISIN
Det heisevitenskapelige fakuitet Deres ref.:Vr ref.: 2011/3350 GKA000/Dato: 20.06.2011
Søknad om etablering av forskerskole translasjonsmedisin 1KM
Denne søknaden er et samarbeidsprosjekt meilom Det heisevitenskapelige fakultet, Universitetet ITromso 09 Universitetssykehuset Nord-Norge med Iedelsesforankring I instituttledelsen, lnstitutt forkiinisk medisin. Grunnlagstek5ten er utarbeidet av professorene Truls Myrmel, 1KM og Kirsti Ytrehus,1MB med innspiii fra de deftagende forskningsgrupper.
Følgende forskningsgrupper inngár I forsiaget om forskerskole I transiaslonsmedisin:
KardiovaskuIrforskningsgruppe 1MB og 1KM
Vaskulr biologi 1MB
Kvinnehelse og perinatalogi KM
Pediatri 1KM
Gastrokirurgi 1KM
Gastroenterologi og ernring 1KM
Forskerskolen baseres ogs p følgende støttefunksjoner:
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)
Klinisk forskningssenter UNN
Teknologi plattformer og avdeiing for komparatw medisin, Det heIsevitenskapeiige fakultet
Tema og forankring
Relasjon til fakultetets strategi og ârsplan
Travers møterfakultetets forskningsstrategi pa viktige punkter; skolen vii pa en unik mate ta Ut
synergieffekter mot forskningsmiljøene pa UNN, skolen er direkte rettet mot translasjonsforskning ogvii fâ infrastruktur 09 forankring som vii legge tIl rette for det spesleile satsningsomradet “praksisnrforskning”.
Overordnet faglig ansvar med forankring
Travers forankres ledelsesmessig og administrativt til 1KM ledelsen. instituttieder 1KM blir formellleder av skolen. Skolen er sa tenkt administrert av en gruppe med en fagansvariig (en avforskningslederne med veiled ningsansvar, fortrinnsvis forskningsgruppeleder), representanter forstøttefunksjonene (leder klinisk forskningssenter, en representant fra SKDE, en representant forteknologiplattformene og en sekretr) samt 2 representanter fra ph.d.-studentene som hører tiiskolen. Driftsgruppen blir dermed pa til sammen 7 personer.
N0-9037 Tromsø [email protected]. http://uft.no. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900førstekonsulentGuri Karlstrøm • TIf.: 77620890. Faks:77645300 . [email protected]
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
Forskningsgrupper og institutt og institutt som vii bidra I oppstartsfasen
KardiovaskuIr forskn ingsgruppe 1MB 09 KM
VaskuIr biologi 1MB
Kvinneheise 09 perinatalogi 1KM
Pediatri, (KM
Gastrokirurgi 1KM
Gastroenterologi og ernring 1KM
Støttefunksloner
Klinisk forskningssenter/UNN
SKDE/HN
Felles teknologi plattformer 09 areal HELSEFAK/UNN
Travers etableres som en “open end” skole dertilstøtende relevante forskningsgrupper ellerforskningskandidater kan melde seg inn i nettverket etter søknad med pâfølgende vurdering (“HarTravers et reelt tilbud UI søker?”). Skolen vii bygges rundt en kurs 09 metodeportefølje med tre trinn;basaltrinnet (opplring rammeverket for translasjonell forskning), bioteknoogitrinnet (spesifikkmetodeopplring i relevant bioteknologi, afternativt kilnisk registerarbeid), og forskningstrinnet(gjennomføring av forskningen integrert i den aktuelle forskningsgruppens pgâende aktivitet).
Tidsmessig vii de tre trinnene kunne overlappe.
I tillegg vii skolen etablere kollokvie og seminargrupper basert p en blanding av student ogveilederinnlegg samt forelesninger ved nasjonale og internasjonale kontakter.
Fagmiljø
Forskningsgruppe Fast ansatte Postdoc Bistillinger Samarbeidspartnere
KardiovaskuIr 5 2 0 4nasjonale1MB
8 nternasjonale
KardiovaskuIr 6 5 3 3 nasjonale1KM
6 internasjonale
Vaskulr biologi 3 3 0 7 internasjonale1MB
Kvinnehelse 09 4 1 6 8 nasjonaleperinatalogi 1KM 4 internasjonale
Pediatrisk 3 1 3 3 internasjonaleforskningsgruppeI KM
2
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T
I Gastrokirurgi 1KM 5 I 1 I 3 I 6 internasjonale
Gastroenterologi 2 1 4 8 nasjonaie09 ernring KM 5 internasjonaie
Antali ph.d.-studenter estimert fra 2000 og fremover
Skoien vii fâ 15-20 nye ph.d.- kandidater per âr basert pa forskningsaktiviteten gjennom det førstemilieniumstiâret
Støttefunksjoner
Kilnisk forskn ingssenter/SKDE/teknologipiattformer/avdeiing for komparativ medisin: Forskerkoiensinnhold og ressurser vii bygge pa en fuil integrering med de etabierte støttefunksjonen I UNN/HN ogH ELSEFA K/U IT.
Forskn incisprosjekt
Temati kk
Finansiering
Søknadshistorie/su ksessrate
Nasjonaie 09 internasjonaie samarbeidspartnere
De invoiverte forskningsgruppene (se side 1) vii fritt veige sine forskningstema, sinesamarbeidspartnere og vii vre ansvarlig for finansiering av forskningen. Skoien vii vre en feilesmetode og analysepiattform. Et eksempel pa et aktueit tema, vii vre prosjektet “Endotelialestamceiier”. Dette er et feiiesprosjekt meilom de to kardiovskulre forskningsgruppene oginvoiverer dyreforsøk, humane stamcelier, ceilebiologiske teknikker, flowcytometri ogproteomikkanaiyser.
Skolens innhoid
Pedagogisk og miijabyggende tiitak
Studentmedvirkning 09 innfiyteise
Styrking av veliederkompetanse
Syniiggjøring av synergi gjennom a etabiere større prosjekter og øke antaii PhD stud og eksternfi nansiering
Travers er tenkt etabiert bade som et skoieringsverktøy for ph.d.- kandidater ibiomedisinsk!translasjoneii forskning og som et forskningsnettverk som skai utvikie metoder 09
anaiysekapasitet i transiasjoneii og kiinisk forskning (pasientgrupper, registerbruk ogbioteknoiogiske teknikker). Skoien biir organisert som et nettverk bygget pa metoder oganaiyseteknikker felies for biomedisinsk forskning med kiiniske problemstiiiinger. De teoretiske ogteknoiogiske metodene vii vre seiektert fra ailment interessante og generelie metoder medinteresse I uiikefagfeit.
Modul 1 - Basaltrinnet
3
UNIVERSITETET I TROMSØ U’T
Vitenskapeiig metodeplattform for kiinisk forskning og transiasjonsforskning (teoretisk forankring avkilnisk praksis, Heiseforskningslovene, registre 09 kiiniske databaser, systemkrav tiltranslasjonsprosessen, studiedesign for kiiniske og biomedisinske studier). Det nylig gjennomførteph.d.-kurset “Cm heiseregistere” iilustrerer rammen for disse kursene.
Modul 2- Bioteknologitrinnet
U like praktiske “hands-on” metodekurs med basis i biant annet felies teknoiogipiattformer (foreksempel proteomikk, biolmaging, EM, DNA sekvesering, NorStrukt, Microarray, administrasjon avforsøkspersoner osv)
Modul 3— Forskningstrinnet - “High-throughput biomedisinsk forskning”
Genereli styrkning av kapasiteten i form av kjernefasiiiteter (møtepunkt meliom forskerne,driftspersoneii og forskerkandidatene). TiIgjengehghet til avansert høyteknologi silk somgenomics, proteomics, metabolomics, imaging, celielaboratorim m.m utformes som en fellesplattform. Gjennomføringen av anaiysene i de uiike teknologipiattformene/kjernefasiiitetene viivre av interesse for aile forskningsgruppene og vii kunne gi viktige synergieffekter pa tvers avfagomrâdene. En økning av analysekompetanse og kvalitet vii komme til nytte for aile.
Studentmedvirkning: Se “tema og forankring”
Plan for evaluering
Et âriig evaiueringsmøte med alle involverte forskningsgrupper 09 støttefunksjoner vii vrenødvendig for styre utvikiingen av metodeskolen.
Fremtidig ressursbruk
De uiike forskningsgruppene vii bidra med finansiering av sin forskning 09 kandidaterfrafinansieringskiider utenom forskerskoien.
Vennhig hiisen
Svein ivar Meligren
Instituttieder, professor dr.med.
Ved egg:
- Oversikt fast vitenskapeiige ansatte tilhørende forskningsgruppene
- CV forskningsgruppeiederne
4
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
VEDLEGG
Oversikt over faste ansatte i vitenskapelige stillinger inngàr i forsiaget om forskerskole itranslasjonsmedisin:
Kardiovaskulaer forskningsgruppe 1MB og 1KM
o Professor H Truls Myrme!, 1KM (leder)
o Professor Dag Glenn Sørlie
o Førsteamanuensis Henrik Schirmer
o Førsteamanuensis Terje Steigen
o Professor Terje Larsen
o Professor Kirsti Ytrehus, 1MB (leder)
o Professor David Severson
o Professor James Mercer
• VaskuIr biologi 1MB
o Professor Brd Smedsrød (leder)
o Professor Ole K. Greiner-Tollersrud
o Førsteamanuensis Karen Kristine Sørensen
• Kvinnehelse og perinatalogi 1KM
o Professor Ganesh Acharya (leder)
• Pediatri 1KM
o Professor Trond FIgstad (leder)
o Professor John Rønning
o Professor Siv Kvernmo
• Gastrokirurgi 1KM
o Professor Arthur Revhaug (leder)
o Professor II Jørn Kjve
o Professor II RoIv-OIe Lindsetmo
• Gastroenterologi 09 ernring 1KM
o Professor II Jon Florholmen
o Professor II Eyvind Paulssen
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
VEDLEGG
CV forskningsgruppeledere
CV for Kirsti Ytrehus
Address Dept of Medical Physiology, Faculty of Medicine, University of Tromso, 9037 Tromsø,Norway
E-mail: [email protected]
Fax: -47-77645440
Telephone: -47-77644781
Personal data
Birth June 2 1953.
Home address: Skolegata 44, 9008 Tromsø
Married, 3 children (born 1978, 1980 and 1988)
Education
1972-80: University of Oslo, Faculty of Mathematical and Natural Sciences and Faculty of Medicine
1988: University of Tromsø, Faculty of Medicine Dr. med. (thesis)
Thesis title: Oxygen radicals and myocardial injury
Appointments
Internship (medical doctor):15.01.81 - 15.07.82
Part time positions (medical doctor, 4-8 hours/week) 01.01.83 -01.03.92
University of Tromsø, Institute for Medical Biology, Medical Physiology
Research fellow:05.07.82 -01.11.87
Assistant professor:01.11.87-01.05.94
Professor:01.05.94- 10.08.95
11.08.96 - present
University of South Alabama, College of Medicine, Department of Physiology
Guest researcher! visiting sabbatical10.08.92 -31.06.93
University of Bergen, Institute for Anatomy and Cell Biology
6
UNIVERSITETET I TROMSØ UT
Professor:11.08.95 - 10.08.96
Laboratory of Cardiovascular Sciences, National Institute of Aging, National Institute of Health,Baltimore, USA
Guest researcher! visiting sabbatical23.08.2001 - 14.05.02
Division of Cardiology, Kings College Hospital, University of London
Guest professor! visiting sabbatical 01.10.2010—31.01.11
Teaching:
Medical physiology for medical students: cardiovascular physiology, renal physiology, physiology ofreproduction, general physiology, served as member of the committee for the first year exam andthe second to fourth year integrated exam in the MD curriculum.
Appointed committees, leadership and administrative experience:
National:
Head of basic medical science group II Norwegian Research Council (2001-2004)
Board member, National Institute of Occupational Health (1996-2004)
Research evaluation consultant group “Health and Rehabilitation” (1998-2000)
Board member The Norwegian Council for Heart Research 1998-
Board member The Norwegian Associations for Physicians in Scientific Posts (LVS), The NorwegianMedical Doctors Association 2006-
Head of Research Consultant Committee HelseVest RHF (2003-7)
University of Tromsø:
Vice dean Faculty of Medicine, University of Tromsø, Norway 1998 — 2001 and 2002-2003
Dean Faculty of Medicine, University of Tromsø, Norway 2003-2005
Scientific field of interest:
Physiology and signal transduction in the cardiovascular system
Induction of cellular “memory”, adaptation and activation
Mitochondrial physiology
Free radicals and oxidative stress in cardiovascular disease
Myocardial ischemia and infarction and the mechanism of ischemic preconditioning
Steroids and gender in cardiovascular physiology and patophysiology
Supervision to doctoral degree as chief responsible supervisor:
Einar Bugge (Dr.med. 1996),
Joel Starkopf (Dr.med.1 997),
Torkjel Tveita (Dr.med.1 998),
7
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Anna Catharina Hegstad (Dr.med. 2000),
Jens Munch Ellingsen (Dr.med. 2003),
Rune Sundset (Dr.med 2005),
Laila Arvola (Dr.med 2006),
Britt Fuglesteg (Dr Scient 2008),
Belal Aijabri (PhD 2011),
David Johansen (planed submission of PhD end of 2011)
Editorial Board:
Scandinavian Cardiovascular Journal
Referee activity for journals during the last years:
Cardiovascular Research, Journal of Molecular and Cellular Cardiology,
British Journal of Pharmacology, Acta Physiologica, Life Sciences, Scandinavian CardiovascularJournal, American Journal of Physiology
PublicationsIn total, more than 80 publications in international journals with referee system and as book chaptersin internationally published books concerning topics related to cardiovascular disease.
56 Tveita T, Hevrøy 0, Refsum H, Ytrehus K. Endothelium-derived vasodilator function of coronary arteries during cooling
and rewarming in dogs. Can J Physiol Pharmacol 77: 56-63 (1999).
57 Hegstad A-C, Ytrehus K, Lindahi S, Jørgensen L. Ultrastructural alterations during the critical phase of reperfusion: A
sterological study in buffer-perfused isolated rat hearts. Cardiovascular Pathology 8: 279-289 (1999).
58 Hegstad A-C, Ytrehus K, Lindal S, Myklebust R, Jørgensen L. The initial phase of myocardial reperfusion is not
associated with aggravation of schemia-induced ultrastructural alterations in isolated rat hearts exposed to prolonged
global ischemia. Ultrastruct Pathol 23: 93-1 05 (1999).
59 Munch-Ellingsen J, Løkebø J-E, Bugge E, Jonassen AK, Ravingerova T, Ytrehus K. 5-HD abolishes schemic
preconditioning independently of monophasic action potential duration in the heart. Basic Res Cardiol 95: 228-234
(2000).
60 Ytrehus K. The ischemic heart - experimental models. Pharmacol Res 42: 193-203 (2000).
61 Arvola L, Hassaf D, Melnikov AL, Helgesen KG, Ytrehus K. Adenosine induces prolonged anti-beta-adrenergic effects in
guinea-pig papillary muscle. Acta Physiol Scand 175:11-7 (2002).
62 Sundset R, Bertelsen G, Ytrehus K. Role of the Na+-H+ exchanger (NHEI) in heart muscle function during transient
8
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
acidosis. A study in papillary muscles from rat and guinea pig hearts Can J Physiol Pharmacol 81: 937-43 (2003).
63 Cooper M, Ytrehus K. Cell survival signalling in heart derived myofibroblasts induced by preconditioning and bradykinin:
the role of p38 MAP kinase. J Mol Cell Biochem 259: 83-90 (2004).
64 Juhazova M, Zorov DB, Kim S-H, Pepe 5, Fu Q, Fisbein KW, Ziman BD, Wang S, Ytrehus K, Antoa CL, Olson EN,
Sollott SJ. Glycogen synthase kinase-2beta mediates convergence of protection signalling to inhibit the mitochondrial
permeability transition pore. J Clin Invest 113: 1535-1549 (2004).
65 Arvola L, Bertelsen G, Hassaf D, Ytrehus K. Positive inotropic and sustained anti-beta-adrenergic effect of diadenosine
pentaphosphate and adenosine receptors Acta Physiol Scand 182: 277-285 (2004).
66 Sundset R, Cooper M, Mikalsen S-O, Ytrehus K. lschemic preconditioning protects against gap junctional uncoupling in
cardiacfibroblasts. Cell Commun Adhes 11: 51-66 (2004).
67 Kuklin V, Kirov M, Sovershaev M, Andreasen T, Ingebretsen OC, Ytrehus K, Bjertnaes L. Tezosentan-induced
attenuation of lung injury in endotoxemic sheep is associated with reduced activation of protein kinase C. Critical Care 9:
R21 1-7 (2005).
68 Kuklin VN, Sovershaev MA, Andreasen TV, Skogen V, Ytrehus K, Bjertnaes U. Tezosentan reduces the microvascularfiltration coefficient in isolated lungs from rats subjected to cecum ligation and puncture. Non-selective endothelin-1receptor blockade attenuates sepsis-induced lung injury in rats. Critical Care 9: R677-86 (2005).
69 Johansen D, Ytrehus K, Baxter GE. Hydrogen sulfide protects against myocardial ischemia-reperfusion injury. Basic Res
Cardiol 1:53-60 (2006) (Epub 2005 Nov21).
70 Arvola L, Bertelsen E, Lochner A, Ytrehus K. Sustained anti-2-adrenergic effect of melatonin in guinea pig hearts.
Scand Cardiovasc J 40: 37-42 (2006).
71 Lochner A, Genade 5, Davids A, Ytrehus K, Moolman JA. Short and long-term effects of melatonin on myocardial
postischemic recovery. J Pineal Res 40: 56-63 (2006).
72 Steensrud T, øyvind Jacobsen, Ytrehus K, Sørlie DG. Contractile recovery of heart muscle after hypothermic hypoxia isimproved by nicorandil in guinea pig papillary muscles via mitochondrial KATP channels Eur J Cardio-thorax Surg 30(2):256-62 (2006).
73 Genade 5, Ytrehus K, LochnerA. Melatonin prevents cardioprotection induced by a multi-cycle ischaemic
preconditioning protocol in the isolated perfused rat heart. Cardiovasc J S Afr 17(5): 239-44 (2006).
74 Sovershaev MA, Egorina EM, Andreasen TV, Jonassen AK, Ytrehus K. Preconditioning by l7beta-estradiol in isolated
rat heart depends of PI3KJPKB pathway, PKC and ROS. Am J Physiol 291(6): H3160 (2006).
75 StarkopfJ, Hegna 5, Johansen OE, Munch-Ellingsen JM, Mjøs OD, Ytrehus K. In vivo chronic carvedilol treatment in rats
attenuates ex vrvo regional infarction of the heart. Scand Cardiovasc J 40(4): 240-7 (2006).
76 Ytrehus K. Models of myocardial ischemia. Drug Discovery Today: Disease Models 3(3): 263- 271 (2006).
9
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T
77 Arvola L, Bertelsen G, Ytrehus K. Bradykinin induced sustained anti-adrenergic actions in guinea pig heart muscle
involves PKC. Scand Cardiovasc J 41(2): 89-94 (2007).
78 Sundset R, Ytrehus K, Zhang Y, Saffitz JE, Yamada Repeated simulated ischemia and protection against gap junctionuncoupling Cell Communication and Adhesion 14:239-249 (2007).
79 Ytrehus K Hypoxia inducible factor 1 alfa: a new piece in the preconditioning puzzle (editorial) Cardiovasc Res 77: 443-444 (2008)
80 Waerhaug K, Kuklin VN, Kirov MY, Sovershaev MA, Langbakk B, Ingebretsen CC, Ytrehus K and Bjertnaes U
Recombinant human activated protein C attenuates endotoxin-induced lung injury in awake sheep Critical Care 2008,
12:R104 doll 0.1186/cc6985
81 Genade S, Genis A, Ytrehus K, Huisamen B, Lochner A. Melatonin receptor-mediated protection against myocardial
ischaemialreperfusion injury: role of its anti-adrenergic actions. J Pineal Res. 2008 Nov;45(4):449-58. Epub 2008 Aug 4.
82 Fuglesteg BN, Jonassen AK, Mjøs OD, Ytrehus K. Pre-treatment with insulin before ischemia reduces infarct size in
Langendorff perfused rat hearts. Acta Physiologica Acta Physiol (Cxi). 2009 Feb;195(2):273-82.
83 Ytrehus K, Tveita T, Bugge E Loss of heart phospholipid arachidonic acid without phospholipid peroxidation in
anaesthetized rats rewarmed after prolongd deep hypothermia. Cryobilogy, in press
84 Sundset R, Ytrehus K, Mikalsen S-0 Connexin, connection, conductance: Towards understanding induction of
arrhythmias? (editorial) Heart Rhythm, 2009 6(11):1639-40.
85 Jakobsen 0, Steensrud T, Ytrehus K, Sørlie DG. Adenosine protects at hypoxia in guinea pig papillary muscle Scand
Cardiovasc J. 2010, 44(3):183-90 Mar 17. Epub ahead of print
86 Lund T, Hermansen SE, Andreasen TV, Olsen JO, Osterud B, Myrmel T, Ytrehus K Shear stress regulates inflammatory
and thrombogenic gene transcripts in cultured human endothelial progenitor cells J Hemostasis Trombosis 2010,
104(3):582-91. Epub 2010 Jul20
87 Aljabri MB, Songstad NT, Serrano MC, T. V. Andreassen TV, AI-Saad S, Lindal S, Sitras V, Acharya G, Ytrehus K
Pregnancy protects against antiangiogenic and fibrogenic effects of angiotensin II in rat hearts Acta Physiol 2011,
201 (4):445-56.
88 Adrenomedullin augments the angiogenic potential of late outgrowth endothelial progenitor cells Am J Physiol Cell
Physiol 2011, 300(4):C783-91. Epub 2011 Jan 5
89 Aljabri MB, Lund T, Hoper A, Andreasen TV, A1-Saad S, Lindal S, Ytrehus K Gene expression, function andischemia tolerance in male and female rat hearts after sub-toxic levels of angiotensin II. Cardiovasc Toxicol. 2011Mar;1 l(1):38-47
90 Johansen D, Sanden E, Hagve M, Chu X, Sundset R, Ytrehus K Heptanol triggers cardioprotection via mitochondrialmechanisms and mitochondrial potassium channel opening in rat hearts Acta Physiol 2011, 201(4):435-44. Epub 2010
10
UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I
CV for Truls Myrmel
Born: November 7th 1959
Education: Candidatus medicinae (MD)
University of Trondheim, 1984
Laudabilis (10.84)
Foreign Medical Graduate Exam in the Medical Sciences (FMGEMS)
(American Medical Association), 1985
Doctor Medicinae (Dr.Med.)
University of Tromsø, 1992
Internship: Community Hospital Stord 1985
Radøy County 1986
(18 months)
Military Service: Andøya Air Base 1986/1987
(1 year)
Research Fellowship: Det norske râd for hjerte og karsykdommer
University of Tromsø, 1987/1989
(2 years)
International Research
Fellowship: “American Heart Association”
Harvard Medical School, Boston, USA
1992/1993
(1 year)
Residency,
General Surgery: Department of Surgery, University Hospital Tromsø
(3 years)
Residency,
Cardiothoracic Surgery: Department of Surgery, University Hospital Tromsø, 1993/1996
(3 years)
Consultant: Division of Cardiothoracic Surgery, Department of Surgery, University Hospital Tromsø, Norway
From May 1st, 1996
11
UNIVERSITETET I TROMSØ UT I
Chief: Department of Cardiothoracic and Vascular Surgery,
University Hospital Tromsø
From Oct. 1st, 1997 -2005
Professor: Professor dr.med. (Cardiothoracic Surgery),
University Hospital, Tromsø, Norway.
From Sept. 1st, 2000
Visiting Scientist: Department of Cardiovascular Surgery
Stanford University School of Medicine, USA, 2000 (6 months)
Certified Specialist “General Surgery”, Norwegian Medical Association, 1996
Certified Specialist “Thoracic Surgery”, Norwegian Medical Association, 1997
Full papers
45. Kalstad J, Sandvik J, Myrmel T, Bjørsvik G. Nielsen EW. Unexplained circulatory collapse after amotorcycle accident Tidsskrift for Den norske 1geforening 2004;124:1523-4.
46. Aghajani E, Husnes Ky, Muller 5, Steensrud T, Revhaug A, Myrmel T. Increased oxygen cost ofcontractility in the endotoxemic porcine left ventricle. Scand Cardiovasc J 2004; 38: 187-92.
47. Aghajani E, Nordhaug DO, Korvald C, Steensrud T, Husnes Ky, Ingebretsen OC, Revhaug A, Myrmel T.Mechanoenergetic inefficiency in the septic left ventricle is due to enhanched oxygen requirements for excitation-contraction coupling. Cardiovascular Research 2004;63(2):256-63
48. Collins JS, Evangelista A, Nienaber CA, Bossone E, Fang J, Cooper JV, Smith DE, Ogara PT, Myrmel T,Gilon D, Isselbacher EM, Penn M, Pape LA, Eagle KA, Meht, RH. Differences in clinical presentation,management, and outcomes of acute type a aortic dissection in patients with and without previous cardiac surgery.Circulation 2004;1 10 Suppl 11:11237-42
49. Nordhaug D, Steensrud T, Muller S, Husnes Ky, Myrmel T. Intraaortic baloon pumping improveshemodynamics and right ventricular efficiency in acute ischemic right ventricular failure. Ann Thorac Surg2004;78(4) 1426-3 2
50. Nordhaug D, Steensrud T, Aghajani E, Korvald C, Myrmel T. Nitric oxide synthase inhibition impairsmyocardial efficiency and ventriculo-arterial matching in acute cardiogenic shock. Eur J Heart Failure,2004;6(6):705-13
51. Trimarchi S, Nienaber CA, Rampoldi V, Myrmel T, Suzuki T, Metha RH, Bossone E, Cooper JV, SmithDE, Menicanti L, Frigiola A, Oh 3K, Deeb MG, Isselbacher EM, Eagle KA. International Registry of Acute AorticDissection Investigators. Contemporary results of surgery in acute type A aortic dissection: The InternationalRegistry of Acute Aortic Dissection experience. J Thorac Cardiovasc Surg 2005;129(1):1 12-22
12
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
52. Beckman JA, Metha RH, Isselbacher EM, Bossone E, Cooper JV, Smith DE, Fang J, Sechtem U, Pape LA,
Myrmel T, Nienaber CA, Eagle KA, O’Gara PT. Branch vessel complicataions are increased in aortic dissection
patients with renal insufficiency. Vasc Med 2004;(4):267-70
53. Kjnrstad KE, Nordhaug DO, Korvaid C. Steensrud T Myrmel T. Mechanical restitution curves reflext post
ischemic stunning in pigs.. Scand Cardiovasc J 2005;39:107-14
54. Januzzi JL, Eagle KA, Cooper JV, Fang J, Sechtem U, Myrmel T, Evangelista A, Oh JK, Liovet A, O’gara
PT, Nienaber Ca, Isselbacher EM. Acute aortic dissection presenting with congestive heart failure; results from the
International Registry of Acute Aortic Dissection. JAm, Coil Cardiuol 2005;46(4):733-5
55. Myrmel T, Hermansen SE. Kardiogent sjokk. Tidsskrift for Den norske lgeforening 2005;125(16);2245-
2246
56. Myrmel T, Endresen PC, Schive B. A new double patch technique for early repair of postinfarct posterior
ventricular septal rupture; avoiding ventriculotomies.. Scand Cardiovasc J 2005;39(3);189-91
57. Mukherjee D, Evangelista A, Nienaaber CA, Sechtem U, Suzuki T, Trimachi 5, Liovet A, Myrmel T,
O’gara PT, Fang J, Cooper JV, Oh JK, Januzzi JL, Hutchison 5, Fattori R, Pape LA, Isselbacher EM, Eagle KA.
Implications of periaortic hematoma in patients with aucte aortic dissection (from the International Registry of
Acute aortic Dissection). Am J Cardio 2005 96;(12);1734-8
58. Aghajani E Muller 5, Kjørstad KE, Korvald C, Nordhaug DO, Revhaug A, Myrmel T. The pressure-volume
hoop revisited; Is the search for cardiac contractility index a futile cycle?. Shock ; molecular, cellular, and systemic
pathobiological aspects and therapeutic approaches 2006;4(25);370-6
59. Bartnes K, Sildnes T, Iqbal A, Dahl-Eriksen 0, Trovik T, Steigen T, Mortensen R, Mannsverk JT, Sørlie D,
Myrmel T. Coronary bypass graft patency cannot be determined by multidetector spiral computed tomography.
Scandinavian Cardiovascular Journal 2006;40;83-86
60. Haaverstad R, Myrmel T. Ventetiden for lungekrefioperasjon ma ned. Tidsskrift for Den norskeigeforening 2006;126;1893
61. Trimarchi 5, Nienaber CA, Rampoldi V, Myrmel T Suzuki T, Bossone E, Tolva V, Deeb MG, Upchurch
GR Jr, Cooper JV, Fang J, Isselbacher EM, Sundt TM 3rd, Eagle KA. Role and results of surgery in acute type B
aortic dissection; insights from the International Registry of Acute Dissection (WAD). Circulation 2006; 114 Suppl
1 ;1357-1364
62. Tsai TT, Evangelista A, Nienaber CA, Trimarch, 5, Sechtem U, Fattori, R, Myrmel T, Pape L, Cooper JV,
Smith DE, Fang, J, Isselbacher EM, Eagle KA. Long-term survival in patients presenting with type A acute aortic
dissection; insights from the International Registry of Acute Aortic Dissection (WAD). Circulation 2006;1 14 Suppl
1 ;11350-1356
63. Tsai TT, Fattori R, Trimarchi 5, Isselbacher E, Myrmel T, Evangelista A, Hutchison 5, Sechtem U, Cooper
JV, Smith DE, Pape L, Forehlich J, Raghupathy A, Januzzi JL, Eagle KA, Nienaber CA; International Registry of
Acute Aortic Dissection. Long-term survival in patients presenting with type B acute aortic dissection; insights from
the International Registry of Acute Aortic Dissection. Circulation 2006; Nov 21, 1 14(21);2226-3 1
13
UNIVERSITETET I TROMSØ UiTO
64. Rampoldi V, Trimarchi S, Eagle KA, Nienaber CA, Oh JK, Bossone E, Myrmel T, Sangiorgi GM, DeVencentiis C, Cooper JV, Fang J, Smith D, Tsai T, Raghupathy A, Fattori R, Sechtem U, Deeb MG, Sundt TM 3rd,Isselbacher EM; International Registry of Acute Aortic Dissection (IRAD) Investigators. Simple risk models topredict surgical mortality in acute type A aortic dissection: the International Registry of Acute Aortic Dissectionscore. Ann Thorac Surg 2007; Jan, 83(1):55-61
65. Kjørstad KE, Nordhaug DO, Korvald C, Muller 5, Steensrud T, Myrmel T. Mechanical restitution curves —
a possible load and heart rate independent assessment of postoperative contractile function. Eur J Cardiothorac Surg2007; 31(4):677-84
66. Tsai TT, Evangelista A, Nienaber CA, Myrmel T, Meinhardt G, Cooper JV, Smith DE, Suzuki T, Fattori R,Liovet A, Froehlich J, Hutchison 5, Distante A, Sundt T, Beckman J, Januzzi, Jr., it, Isselbacher EM, Eagle KA, forthe International Registry of Acute Aortic Dissection Partial thrombosis of the false lumen in patients with acutetype B aortic dissection.
N Engl J Med. 2007 Jul 26;357(4):349-59.
67. Bartnes K, Sildnes T, Iqbal A, Dahl-Eriksen 0, Trovik T, Steigen TK, MortensenR, Mannsverk JT, SørlieDG, Myrmel T. Coronary artery disease cannot be reliably evaluated by 16-slice multidetector spiral computedtomography. Scand Cardiovasc J. 2007 Jun;41(3):167-70.
68. Myrmel T. Fra hjertekirurgi til hjertemedisin. Tidsskrift Nor Lgeforenning 2008; 128:48.
69. Muller 5, How OJ, Hermansen SE, Stenberg TS, Sager G, Myrmel T. Vasopressin impairs brain, heart andkidney perfusion; an experimental study in pigs after transient myocardial ischemia. Crit Care 2008 Feb. Epub.
70. Hermansen SE, Hansen M, Roaldsen M, Muller S, How OJ, Myrmel I. How many acute heart failurepatients need a ventricular assist device? Scand Cardiovasc J 2008;1 18-124
71. Hermansen SE, Hansen M, Roaldsen M, MOller 5, How OJ, Myrmel T. Utilization and outcome of coronaryrevascularization and valve procedures in acute heart failure—an evaluation based on the classification from theEuropean Society of Cardiology. Interact Cardiovasc Thoarc Surg 2008; 7(5): 833 -838.
72. Raghupathy A, Nienaber CA, Harris KM, Myrmel T, Fattori R, Sechtem U, Ou J, Trimarchi 5, Cooper JV,Boohem A, Eagle KA, Isselbacher E, Bossone E. Geograhic differences in clinical presentation, treatment andoutcome in type A acute aortic dissection (from the International Registry of Acute Aortic Dissection). Am JCardiol 2008; 102: 1562-6.
73. Fattori R, Tsai TI’, Myrmel T, Evangelista A, Cooper JV, Trimarchi 5, Li J, Lovato L, Kische 5, Eagle KA,Isselbacher EM, Nienaber CA. Complicated type B dissections; is surgery still the best option. A report from theInternational registry of Acute Aortic Dissection. JAm Coil Cardiol Cardiovasc Tnt 2008; 4:395 -402.
74. Røssner A, Bijnens B, Hansen M, How OJ, Aarsther E, Muller 5, Sutherland GR, Myrmel T. Leftventricular size determines tissue Doppler derived longitudinal strain and strain rate. Eur J Echocardiography 2009:10(2), 271-277
14
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
75. Myrmel T, Roaldsen MH. Mitral valve surgery — Scandinavian perspective. Scand Cardiovasc J 2009;
43(1), 7-9
76. Hermansen SE, Nsheim T, How OJ, Myrmel T. Circulatory assistance in acute heart failure — where do we
go from here? Scand Cardiovasc Surg 2009; 43(4), 211-216
77. Wierup P, Egeblad H, Nielsen SL, Schersten K, Kimblad P0, Bech-Hansen 0, Roijer A, Nilsson F,McCarthy PM, Bouchard D, Jacobsen J, Johnson SP, Poulsen SH, Mølgaard, MoMIC Trial Investigatros. Moderate
mitral regurgitation in patients undergoing CABG-the MoMic trial. Scand Cardiovasc J 2009, 43(l):50-56.
78. Muller 5, How OJ, Jakobsen 0. Hermansen SE, Røsner A, Stenberg TA, Myrmel T. Oxygen-wasting effect
of inotropy; is there a need for a new evaluation? An experimental large animal study using dobutamine and
levosimendan. Circulation Heart Fail 2010; 2:277-85.
79. Røsner A, How OJ, Aarsther E, Stenberg TA, Andreasen T, Kondratiev TV, Larsen TS, Myrmel T. High
resolution speckle tracking dobutamine stress echocardiography reveals heterogeneous responses in different
myocardial layers. Implication for viability assessments. J Am Soc Echocardiogr 2010; 23:439—47.
80. Bartnes Kristian, Hermansen SE, Dah-Eriksen 0, Iqbal A, Mannsverk iT, Steigen T, Trovik T, Busund R,
dahi PE, Sørlie DG, Myrmel T. Radial artery graft patency relates to gender, diabetes and angiotensin inhibition.
Scand Cardiovasc J 2010; 44:2310-6.
81. Lund T, Hermansen SE, Andreasen T, Olsen JO, Osterud B, Myrmel T, Ytrehus K. Shear stress regulates
inflammatory and thrombogenic gene transcripts in cultured human endothelialprogenitor cells. Thromb Haemost
2010; 104: 582-91.
82. How OJ, Røsner A, Kildal AB, Stenberg TA, Gjessing P, Hermansen SE, Myrmel T.Dobuyaminenorepinephrine, but not vasopressin, restores the ventriculoarterial matching in experimental cardiogenic shock.
Tanslat Res 2010; 156: 273-81.
83. Trimarchi 5, Eagle KA, Nienaber CA et al. Role of age in acute type A aortic dissection outcome: report
from the International Registry of Aortic Dissection (IRAD). J Thorac Cardiovasc Surg 2010; 140: 784-9.
84. Trimarchi 5, Eagle KA, Pyenitz RE, et al. Importance of refractory pain and hypertension in acute type B
aortic dissection; insights from the International registry of Aortic Dissection (IRAD). Circulation 2010; 122: 183-9.
85. Hermansen SE, Lund T, Karlstad T, Ytrehus K, Myrmel T. Adrenomedullin enhances proliferation and
angiogenetic potential of late outgrowth endothelial progenitor cells. Am J Physiol 2011; 300: C783-91.
86. Bartnes K, Christensen T, Myrmel T. Follow up afetr aortic dissections — time to diffrentate ScandCardiovasc L 2011; 45: 48-53.
87. Booher AM, Isselbacher EM, Nienaber CA et al. Ascending thoracic aortic dimensions and outcome in
acute type B dissections (from the International Registry of Acute Aortic Dissections (IRAD)). Am J Cardiol 2011;
107: 3 15-20.
15
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
88. Trimarchi S, Jonker FH, Hutchinson S et a!. Descending aortic diameter of 5.5 cm or greater is not anaccurate predictor of acute type B aortic dissection. J Thorac Cardiovasc Surg 2011; Mai 16 (Epub)
89. Ramanath VS, Eagle KA, et al. The role of preoperative coronary angiography in the setting of type A acuteaortic dissection; insights from the International Registry of Acute Aortic Dissection. Am Heart J 2011; 161: 790-6.
90. Hermansen SE, Kaistad T, How OJ, Myrmel T. Inflammation and reduced endothelial function in the courseof severe acute heart failure. Transi Res 2011; 157: 117-27.
91. Stenberg TA, Kildal AB, How OJ, Myrmel T. Adrenomedullin-epinephrine cotreatment enhances cardiacoutput and systolic function by energetically neutral mechanisms. Cardiovasc Res, submitted.
92. Røsner A, Avenarius D, MaIm 5, Iqbal A, Baltabaeva A, Sutherland GR, Bijnens B, Myrmel T.Longitudinal strain in patients with coronary artery disease and preserved ejection fraction. Implication fordobutamine stress echocardiography and tissue Doppler derived strain and strain rate. J Am Coil Cardiol, submitted.
16
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
CV for Trond Fkegstad
Male, Born 1952, Norwegian citizen. MD, 1978, University of Trondheim.
Current position at UiT: Professor I, Department of Clinical Medicine, UiT (since 1997)
Previous positions at UiT: Professor 111992-1997.
PhD-student 1983-86..
Other positions: Consultant in Paediatrics at University Hospital ofNorth Norway since 1992.. Researchfellow/sabbatical year at University of Queensland 2007, Karolinska Institutet 2004.
Post.doc UC San Diego 1988-89.
The most important affiliations in academic and professional committees, awards, scientific review work including
peer-review, dissemination activities, and other professional merits the last 10 years:
Chairman Institute of Clinical Medicine, UiT 6 years 1993-1999
Chairman, Department of Pediatrics (Pediatric Research Group), Univ. of Tromsø from 1998-
Chief Pediatrician, Dept of Pediatrics, UNN, from 2006-
Folke Nordbring Award in 2002 for the paper: Rapid PCR detection of the methicillin resistance gene, mecA, on
hands of medical and non-medical personnel and healthy children and on surfaces in a neonatal intensive care unit.
Scand J Infect Dis. 2001.
Member of doctoral committees 2005-20 10: NTNU, Universitetet i Oslo, UiT (4)
Member of committees for proferssor evaluation 2005-2010
Umeâ Universitet, University of Tromsø (3), Universitetet i Bergen
Chairman Grant committee for translational research, Norwegian Cancer Ass. 2005-
Charman Grant committee for PhD-scholarships, HelseMidt, 2010.
Currently member of the scientific committee and leukemia comittee in NOPHO.
Charman of the Norwegian Leukemia group 2007-
Supervision of PhD-students: Currently: 6, Graduated: 6
Publications for the period 1.1.2005 - 30.6.2010
- Number of publications in peer-reviewed journals or peer-reviewed monographs: 16
Total career publications
1. Number of publications in peer-reviewed journals or peer-reviewed monographs: 77
2. Number book chapters: Written 4
List the three most important publications the last 10 years
Granslo HN, Klingenberg C, Fredheim EGA, Rønnestad A, Mollnes TE, Flaegstad T Arginine Catabolic Mobile
Element is associated with low antibiotic resistance and low pathogenicity in Staphylococcus epidermidis fromneonates. PediatrRes. 2010; 68: 237-41. PMID: 20703143
Buechner,J. Henriksen, J.R., Haug, B.H., Tømte, E., Flgstad, T., Einvik, C. (2010) Inhibition ofmir-21, which is
up-regulated during MYCN knockdown-mediated differentiation, does not prevent differentiation of neuroblastomacells. Differentiation, doi: 10. 1016/j.diff.20 10.09.184
Flemming K, Klingenberg C, Cavanagh JP, Sletteng M, Stensen W, Svendsen JS, Flaegstad T. High in vitroantimicrobial activity of synthetic antimicrobial peptidomimetics against staphylococcal biofllms.. J AntimicrobChemother 2009; 63: 136-45.
17
UNIVERSITETET I TROMSØ UT I
CV for Bard Smedsrod
Education: PhD in Medical Chemistry 1984, Univ. Uppsala, Sweden
Positions and Employment
1978-1979 Research Fellow, Dep. Med. Biol., UoT
1979-1981 Research Fellow, Univ. Michigan, Ann Arbor
1984-1986 Part time consultant at Medical Company “KabiVitrum”, Stockholm, Sweden
1985-1988 Assoc. Prof., University of Uppsala Biomedical Center, Uppsala, Sweden
1988-1990 Sen. Scient., Dep. Med. Biol., UoT/Norwegian Cancer Society
1990-1993 Assoc. Prof. in Cell Biology, Dep. Med. Biol., UoT
1993 - Full time professor in Cell Biology, Dep. Med. Biol., UoT
Other Experience and Professional Memberships
2005-2009 Head, Dep. Med. Biol., UoT
2009- Head, Vascular Biology Research Group, Dep. Med. Biol., UoT
1998-2005 Head, Experimental Pathology Research Group, UoT
2004- Head, Laboratory for Electron Microscopy, UoT
2003- Member, American Association for the Study of Liver Diseases
2008- Member of the Council of the International Society for Hepatic Sinusoial
Research
2000-2008 Member, International Scientific Committee, Intemat. Society of Cells of the
Hepatic Sinusoid (SCHS)
2008 President, 14th International Symposium of Cells of the Hepatic Sinusoid
2008-20 10 Council Member (Past President) of The International Society for Hepatic
Sinusoidal Research (ISHSR, formerly ISCHS))
2011-Member of evaluation panel (“Basic disease mechanisms: Molecular, cellular and
biochemical aspects”), The Swedish Research Council’s Scientific Council for
Medicine and Health
Award
1988 Received award from the Royal Swedish Academy of Agriculture for the best
PhD thesis during the period 1984 — 1987
Ongoing Research Support
1. A grant from the European Commission within FP7 and COLIPA, Contract # HEALTH-F5-2010-
266777. Consortium name: HeMiBio (the HeMiBio consortium is part of the SEURAT cluster, a
European research initiative with the long-term goal of achieving “Safety Evaluation Ultimately
Replacing Animal Testing”. Started Jan 1,2011, ends Dec 31, 2015. Role: Partner.
2. Tromsø forskningsstiflelse (Tromso Research Foundation) Sep 2008 - Dec 2011
The Scavenger Endothelial Cell — a novel important element in the innate immune system. Role: P1
3. A grant from the Northern Norway Regional Health Authority for the project Bone marrow
homeostasis, homing and cancer : the role of stabilin scavenging receptors. Duration : April 2011 —
March 2014. Role : Co-investigator.
18
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Completed Research Support
4.
NIH/NIA.
Aging and Hepatic Microvascular Dysfunction. R21
AG026582.
8/1/2006 — 7/31/2008.
Role: Coinvestigator.
5. Research Council of Norway; Grant No. 149091. 4/1/2002 — 3/31/2006. Scavenger endotel. Role:
P1
6. Research Council of Norway; Grant No. 146804. 1/1/2002 — 3/1/2006
Det retikuloendoteliale system i torsk. Role: PT
Supervision
15 PhD students finished their degree under my supervision (as major supervisor or active cosupervisor).
Have been responsible for 5 postdoctoral fellows since 2006.
Entrepreneurship
Started the company D’Liver January 2011. D’Liver is a service and development providing
company specializing on the biodistribution of biopharmaceuticals.
Publications
More than 140 articles published. Google scholar bibliometric data: H-index = 31; 3548 citations
altogether.
Publications last 5 years (2006 -)
Risoe PK, Ryg U, Wang YY, Smedsrød B, Christoffersen T, Dahie MK. Cecal ligation and
puncture sepsis is associated with attenuated expression of adenylyl cyclase 9 and increased miR
l42-3p. Shock. Accepted
Oie CI, Appa RS, Hilden I, Petersen HH, Gruhier A, Smedsrød B, Hansen J-B. Rat Liver Sinusoidal
Endothelial Cells (LSEC5) express functional Low Density Lipoprotein Receptor-Related Protein-I
(LRP-1). J. Hepatol. Accepted
Svistounov DN, Zykova SN, Cogger VC. Warren A, Fraser R, Smedsrod B, McCuskey RS, Le
Couteur DG. Pseudocapillarization and the ageing liver. [Chapter 3] Tn: Vascular Liver Disease.
Edited by Drs. L. DeLeve and G. Garcia-Tsao. Springer, 2011. Book chapter.
Li R, Oteiza A, Sørensen KK, McCourt P, Olsen R, Smedsrød B, Svistounov D. Role of liver
sinusoidal endothelial cells and stabilins in elimination of oxidized low-density lipoproteins. Am J
Physiol Gastrointest Liver Physiol. 2011; 300: G7 1-81. Epub 2010 Oct 28
Simon-S antamaria J. Malovic 1, Warren A, Oteiza A, Le Couteur D, Smedsrod B, McCourt P.
Sørensen KK. Age-related changes in scavenger receptor mediated endocytosis in rat liver sinusoidal
endothelial cells. J Gerontol A Biol Sci. 2010; 65: 951-60.
Cogger VC, McNerney GP, Nyunt T, DeLeve LD, McCourt P, Smedsrød B, Le Couteur DG, Huser
TR. Three-dimensional structured illumination microscopy of liver sinusoidal endothelial cell
fenestrations. J Struct Biol. 2010; 171: 382-8.
19
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I
Arteta B, Lasuen N, Lopategi A, Sveinbjørnsson S, Smedsrod B, Vidal-Vanaclocha F. Colon
carcinoma cell interaction with liver sinusoidal endothelium inhibits organ-specific antitumor
immunity through interleukin-1-induced mannose receptor in mice. Hepatology. 2010; 51: 2 172-82.
Qian H, Johansson S, McCourt P, Smedsrød B, Ekblom M, Johansson S. Stabilins are expressed in
bone marrow sinusoidal endothelial cells and mediate scavenging and cell adhesive functions.
Biochem Biophys Res Commun. 2009; 390: 883-6.
Li R, McCourt P, Schledewski K, Goerdt S, Moldenhauer G, Liu X, Smedsrød B, Sørensen KK.
Endocytosis of advanced glycation end-products in bovine choriocapillaris endothelial cells.
Microcirculation. 2009; 4: 1-16.
Nedredal GI, Elvevold K, Ytrebø LM, Fuskevãg OM, Pettersen I, Bertheussen K, Smedsrød B,
Revhaug A. Porcine liver sinusoidal endothelial cells contribute significantly to intrahepatic
ammonia metabolism. Hepatology. 2009; 50: 900-8.
Smedsrød B, LeCouteur D, Ikejima K, Jaeschke H, Kawada N, Naito M, Knolle P, Nagy L, Senoo H,
Vidal-Vanaclocha F, Yamaguchi N. Hepatic sinusoidal cells in health and disease: update from the
14th International Symposium. Liver mt. 2009; 29: 490-501.
Elvevold K, Simon-Santamaria J, Hasvold H, McCourt P, Smedsrød B, Sørensen KK. Liver
sinusoidal endothelial cells depend on mannose receptor mediated recruitment of lysosomal enzymes
for normal degradation capacity. Hepatology. 2008; 48: 2007-15.
Sagmeister S, Drucker C, Losert A, Grusch M, Daryabeigi A, Parzefall W, Rohr-Udilova N, Bichler
C, Smedsrød B, Kandioler D, Grunberger T, Wrba F, Schulte-Hermann R, Grasl-Kraupp B. HBEGF
is a paracrine growth stimulator for early tumor prestages in inflammation-associated
hepatocarcinogenesis. J Hepatol. 2008; 49: 955-64.
Le Couteur DG, Warren A, Cogger VC, Smedsrød B, Sørensen KK, Cabo R, Fraser R, McCuskey
RS. Old age and the hepatic sinusoid. Mat Rec. 2008; 29: 672-83.
Martinez I, Nedredal GI, øie CI, Warren A, Johansen 0, Le Couteur DG, Smedsrød B. The
influence of oxygen tension on the structure and function of isolated liver sinusoidal endothelial cells.
Comp Hepatol. 2008; 7: 4.
Elvevold K, Smedsrød B, Martinez I. The liver sinusoidal endothelial cell: a cell type of
controversial and confusing identity. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol. 2008; 294: G391 -400.
Oie CI, Olsen R, Smedsrod B, Hansen JB. Liver sinusoidal endothelial cells are the principal site for
elimination of unfractionated heparin from the circulation. Am J Physiol Gastrointest Liver Physiol.
2008; 294: G520-8.
Martin-Armas M, Zykova SN, Smedsrød BH. Effects of CpG-oligonucleotides, Poly I:C and LPS
treatment on Atlantic cod scavenger endothelial cells (SEC). Dev Comp Immunol. 2008; 32: 100-7.
Martin-Armas M, Sommer AT, Smedsrød B. Studies on uptake and intracellular processing of
infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) by Atlantic cod scavenger endothelial cells (SEC). J Fish
Dis. 2007; 30: 701-10.
Le Couteur DG, Cogger VC, McCuskey RS, Cabo R, Smedsrød B, Sorensen KK, Warren A, Fraser
R. Age-related changes in the liver sinusoidal endothelium are a mechanism for dyslipidemia. Ann N
20
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
Y Acad Sci. 2007; 1114: 79-87.
Ito Y, Sørensen KK, Bethes NW, Svistounov D, McCuskey MK, Smedsrød BH, McCuskey RS.
Age-related changes in the hepatic microcirculation in mice. Exp Gerontol. 2007; 42: 789-97.
Malovic I, Sørensen KK, Elvevold K, Nedredal GI, Paulsen S, Erofeev AV, Smedsrod BR, McCourt
PAG. The mannose receptor on murine liver sinusoidal endothelial cells is the main denatured
collagen clearance receptor. Hepatology. 2007; 45: 1454-61.
Nedredal GI, Elvevold K, Ytrebo LM, Fuskevag, OM, Pettersen I, Bertheussen K, Langbakk B,
Smedsrod B, Revhaug A. Significant contribution of liver non-parenchymal cells to metabolism of
ammonia and lactate, and cocultivation augments the functions of a bioartificial liver. Am J Physiol
Gastrointest Liver Physiol. 2007; 293: G75-83.
Falkowska-Hansen B, øynebrâten I, Uhlin-Hansen L, Smedsrod B. Endocytosis and degradation of
serglycin in liver sinusoidal endothelial cells. Mol Cell Biochem. 2006; 287: 43-52.
Martin-Armas M, Simon-Santamaria J, Pettersen I, Moens U, Smedsrød B, Sveinbjømsson B. Tolilike
receptor 9 (TLR9) is present in murine liver sinusoidal endothelial cells (LSEC5) and mediates
the effect of CpG-oligonucleotides. J Hepatol. 2006; 44: 939-46.
21
UNIVERSITETET I TROMSØ UIT
CV for Arthur Revhaug
Sex: Male
Date of Birth: 24th August 1950
Nationality: Norwegian
Permanent position: Professor of Surgery, Department of Clinical Medicine, Faculty of Health Sciences
University of Tromsø and Director for Division of Surgery, Oncology and Women’s Health
University Hospital of North Norway
Previous academic position: Since 1988 professor of Surgery, Tromsø University
International academic connections:
1995 - 1996 Visiting Professor at the Liver Transplant Unit, University Hospital, Valle de HebrOn,
Barcelona, Spain.
200 1(4mths.)Visiting Professor at Service de Chirurgie C, University Hospital, St. Eloi, Montpellier,France
2001(2mths.)Visiting Professor at Service de Chirurgie Generale, Hospital Beaujon, Paris,France
2005— present “Critical friend” to the Department of Surgery, KS Huddinge, Stockholm
Academic degrees:Medical Doctor (M.D.) 1975, University of Santiago de Compostela, Spain
PhD 1985, University of Tromsø, Norway
Affiliations: Funding Member of the EARS group and ERAS Society, Peer-reviewer for several internationalmedical journals, Mentor for the Scandinavin nutrition academy and the Scandinavian GI oncology academy,
Supervision of PhD-student: Main supervisor for three PhD thesis last five years and currently main supervisor for 3PhD students
Publications for the period 01.01.05 —31.06.10:
- Number of publications in peer-reviewed journals 33
Total career publications:
- Number of publications in peer-reviewed journals: 132
- Number of review articles and book chapters: 5
Most important publications the last 10 years: (link: PubMed)
Allowing normal food at will after major upper gastrointestinal surgery does not increase morbidity: a randomizedmulticenter trial. Lassen K, Kjaeve J, Fetveit T, Tranø G, Sigurdsson HK, Horn A, Revhaug A.
Ann Surg. 2008 May;247(5):721-9.
Patterns in current perioperative practice: survey of colorectal surgeons in five northern European countries.
Lassen K, Hannemann P, Ljungqvist 0, Fearon K, Dejong CH, von Meyenfeldt MF, Hausel J, Nygren J, AndersenJ, Revhaug A. BMJ. 2005 Jun 18;330(7505):1420-1. Epub 2005 May 23.
Porcine liver sinusoidal endothelial cells contribute significantly to intrahepatic ammonia metabolism.
Nedredal GI, Elvevold K, Ytrebn LM, Fuskevàg OM, Pettersen I, McCourt PA, Bertheussen K, Smedsrød B,Revhaug A. Hepatology. 2009 Sep;50(3):900-8.
22
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I
CV for Jon Ragnar Florholmen
Sex: Male
Year of birth: 1948
Nationality: Norwegian
Present position: Professor II, leader of Research group of Gastroenterology and Nutrition,
Department of Clinical medicine, University of Tromsø (UiT)
Previous academic positions: Associate professor at UiT (1990- 2010)
Academic degree (university and year): MD University of Oslo, 1974
PhD (dr. med), University of Tromsø 1982
List the most important affiliation in academic and professional committees, awards, scientific
review work including peer-review, dissemination activities, and other professional merits the
last 10 years:
“Islet Research European Network (IREN): Molecular and Cellular Biology Approaches for the Prevention and
Treatment of Diabetes Mellitus” (European Common Market )(1994-2001)
Scandinavian Society for Study of Diabetes (1992-95)
Scandinavian Congress of Gastroenterology 1999, Scientific Committee, head
Peer reviewer for Scandinavian Journal of Gastroenterology, Nutritional Neuroscience, Nutrition, InternationalJournal of Obesity, Cancer Research, Human Immunology
Supervision of PhD-students
- Number of PhD-students presently under supervision as main supervisor: 4
- Number of PhD-students completed for the period 1.1.2005 - 30.6.20 10 as main
supervisor: 3
Publications for the period 1.1.2005 - 30.6.20 10
- Number of publications in peer-reviewed journals or peer-reviewed monographs: 35
- Number of review articles and book chapters: 2
Total career publications
- Number of publications in peer-reviewed journals or peer-reviewed monographs: 101
- Number of review articles and book chapters: 4
List the three most important publications the last 10 years (title, journal, and link to internet
where possible):
Trine Olsen, Rasmus Goll*, Guanglin Cui*, Ingrid Christiansen, Jon Florholmen Tissue expressions of TNF-alpha
in colorectal mucosa as a predictor of clinical outcome from induction therapy with infliximab in ulcerative colitis.
Cytokine 2009, March
Cui G, Yuan A, Vonen B, Florholmen J. Progressive cellular changes in the tumour stroma cells along the adenoma
carcinoma sequence of colorectum. Histopathol 2009, 54, 550-60.
Florholmen J, Kristiansen MG, Steigen SE, Sørbye SW, Paulssen EJ, Kvamme JM,Konopski Z, Gutteberg T, Goll
R. A rapid chemokine response of MIP-laipha, MIP-lbeta and RANTES is associated with a sustained virological
response in the treatment of chronic hepatitis C. Clin Microbiol Infect. 2010 Mar 6. (Epub ahead of print) 61
23
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
CV for Ganesh Acharya
Sex: Male. Year of birth: 1960 Nationality: Nepalese
Present position: Senior Consultant Obstetrician and Gynecologist! Professor II
Previous academic positions: N/A Academic degree: MD, PhD
List the most important affiliation in academic and professional committees, awards, scientific review workincluding peer-review, dissemination activities, and other professional merits the last 10 years:
a) Leader of the “Women’s Health and Perinatology Research Group” University of Tromsø since September 2009.b) Member of the working group set up by the University of Tromsø to organise International Semester for medicalstudents with a view of conducting all teaching and evaluation in English during one semester and promoteinternational student exchange. c) Leader of the “Udtredningsgruppe for Fostermedisin’ that was set up by theNorwegian Department of Health to obtain recommendations on organising National Health Services andCompetence Centres in 2009. d) University Hospital of Northern Norway’s representative to the committee set upfor reorganizing the Department of Medical Biology, University of Tromsø (omorganisering 1MB) in 2009. e) In2008, I served as a member of the evaluation committee for Somatic Research in Helse-Nord (Somatisk ForskningUtvalg). f) Fellow of the Royal College of Obstetricians and Gynaecologists, London, UK, 2008. g) First opponentin 2 PhD dissertations.
Supervision of PhD-students
- Number of PhD-students presently under supervision as main supervisor: 2
- Number of PhD-students completed for the period 1.1.2005 - 30.6.20 10 as main supervisor: 2
Publications for the period 1.1.2005 - 30.6.2010
- Number of publications in peer-reviewed journals or peer-reviewed monographs: 30
- Number of review articles and book chapters: 10
Total career publications
- Number of publications in peer-reviewed journals or peer-reviewed monographs: 47
- Number of review articles and book chapters: 13
List the three most important publications the last 10 years (title, journal, and link to internet where possible):
Acharya G, Räsänen J, Mäkikallio K, Erkinaro T, Kavasmaa T, Haapsamo M, Mertens L, Hutha JC. Metabolicacidosis decreases fetal myocardial isovolumic velocities in a chronic sheep modell of increased placental vascularresistance. Am J Physiol Heart Circ Physiol 2008;294:H498-504.
Sitras V, Paulssen RH, Gronaas H, Leirvik J, Hanssen TA, Vàrtun A, Acharya G. Differential Placental GeneExpression in Severe Preeclamspia. Placenta 2009;30:424-33.
Flo K, Wilsgaard T, Vartun A, Acharya G. A longitudinal study of the relationship between maternal cardiac outputmeasured by impedance cardiography and uterine artery blood flow in the second half of pregnancy. BJOG.20l0;1 17:837-44.
24
Soknad om etablering av forskerskole “Infection, Inflammation and Immunity”
VEDtE& 6
Vi ønsker a etablere en forskerskoie ved Helsefak kalt “Infection, Inflammation andImmunity”. Forskerskolen har som ma! a a) kobie basale og kiiniske forskningsmiljøer forfremme og videreutvikle tverrfagiige forskningsprosjekter b) tilby stimuierende arenaer forøkt kvaiitet og produktivitet i forskning og forskerutdanningen c) skape et kollegialtsamiingspunkt for forskningsaktiviteten som foregâr ved ulike lokaliteter ved Heisefak og d)rekruttere leger, medisin-, farmasi-, odontologi- og biomedisinstudenter til forskning.
1. Tema og forankring: Tematisk vii forskerskolen inkludere fagomrâdene mikrobioiogi,immunologi, celiebiologi, infeksjonsmedisin, infeksjonsrelatert farmasi og epidemiologi.Noen aktueile forskningsomrâder vii vre antimikrobieile midler, farmakoepidemiologi,antimikrobiell resistens, resistensdeterminanter, spredning av resistens, mikrobielledeterminanter for kolonisering og infeksjon, bioflim, vertsdeterminanter for bakteriellkolonisering, vertsrespons, medfødt og adaptiv immunrespons mot alloantigener, mikrobielleantigener og autoantigener og infeksjonsepidemiologi. Forskerskolens aktivitet oppfylier istor grad de sju mál som er satt opp for forskning og fagutvikling i Strategiplan 2010-2013 forHeisefak, ogsâ mâl om a stimulere tii forskning innenfor mann bioprospektering, helse inordomrâde perspektiv, translasjonsforskning og forskning med basis i Tromsøundersøkeisen.
Nordlandssykehuset
Overordnet fagiig ansvar vii vre deit meilom prof. Trond Figstad ved Barneavdelingen(BARN), 1KM, prof. Anne Husebekk ved Immunologi (1MM), 1MB, prof. Kaare M. Nielsenved Mikrobiologi, moiekylr- og farmakoepidemiologi (MMPE), IFA, og prof. Johanna ESollid ved Vert-mikrobe interaksjoner (HMI), 1MB.Søker er Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner ved 1MB.
2.Ansatte BARN 1MM MMPE HMI TotaltFastvit.ansatte 1 2 6 6.8 15.8Postdoc 1 2 3 4 101. amanuensis (eng) 1 1Bistillinger 1 1 2 4 8Hvor hovedstill. UNN IJNN IJNNSamarbeidspartnere Se prosjektbeskriveiserAvdelingsingeniører 1 1 2 I 3 7
UNN
Infeksjonsepidemiologi ISM
Mann bioprospektering MabCent/NFH BFE-fak
Figuren illustrererforskerskolensforankring ved Helsefak og dens ncere samarbeidspartnere.
SYSBJONT-fak
Studenter BARN 1MM MMPE HMI TotaltDisputerte siste 10 âr* 2 5 6 29 42PhDstudnã 2 3 6 7 18Ikke fuilfort grad 0 0 0 0 0Forventet PhD per ãr 0-1 0-1 1.5 1.5 4Masterstudenter (2011) 1 0 3 4 8Forskerlinjestud (tot) 2 2 0 2 6*gjennomføringstid er ikke mulig a beregne pa forskningsgruppe nivá; tall finnes kun painstituttnivâ
3. Forskningsprosi ektbeskrivelser:Antimicrobial Resistance, Spread, Persistence, InteRvention and Epidemiology (ASPIRE).ASPIRE er en felles plattform for forskning om antimikrobiell resistens etablert vedForskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner og Avdeling for mikrobiologi smittevern(AMS) ved UNN. ASPIRE er I dag ledende innenfor forskning om antimikrobiell resistens iNorge og en anerkjent partner i internasjonalt forskningssamarbeid. AMS er vertskap for 2nasjonale referansefunksjoner innen antibiotikaresistens — Kompetansesenter for pãvisning avantibiotikaresistens (K-res) og Norsk overvákningssystem for antibiotikaresistens i mikrober(NORM). Forskningsstrategien er tredelt; 1) Molekylrepidemiologiske studier av kliniskviktige antibiotikaresistente bakterier i Norge og utvikling/validering av deteksjonsmetoderfor nye resistensmekanismer 2) undersøkelser av miljøfaktorer og genetiske mekanismer somleder til utvikling og persistens av antimikrobiell resistens, og vert-mikrobe interaksjonerviktige for kolonisering og persistens 3) utvikling av nye strategier for antimikrobiellbehandling basert pa molekylre og genetiske mekanismer som forársaker antimikrobiellresistens samt in vivo studier for & undersoke effekt av antibiotika for behandling av infeksjonforârsaket av multiresistente Gram-negative bakterier.Finansiert via EU, NFR, Helse Nerd, Tromsø forskningsstiftelse og U1T.Samarbeidspartnere: Cardiff University, Wales; Karolinska Instiutet, Sverige; University ofBristol, England; Statens Serum Institutt, Danmark; NorStruct, UiT.
The Tromsø Staph and Skin Study TSSS (del av den sjette Tromsoundersøkelsen og Fitfutures) har som mál a finne nye metoder for eradikering av bakteriell kolonisering ogbehandling av infeksjon gjennom fly kunnskap em vert-mikrobe-miljø interaksjoner.Kolonisering er et nødvendig steg i S. aureus patogenese som kan forársake ulike livstruendeinfeksjoner slik som endokarditt, osteomyelitt, pneumoni og sepsis. Funn av determinantersom fremmer kolonisering kan lede til nye mál for forebygging og behandling av infeksjoner.Med utgangspunkt i en stor populasjonsbasert kohort identifiseres risikofaktorer ogsárbarhetsprofiler (medfødt og ervervet) for kolonisering; Studiene fokuserer pa mekanismerfor bakteriell (Staphylococcus aureus) kolonisering av human vert og hvordan bakterieneinterfererer med og urinslipper vertens immunforsvar. Var strategi er interdisiplinr ogknytter sammen klinisk og epidemiologisk forskning med molekylr biomedisin oginnovasjon innenfor dermatologi, immunologi og mikrobiologi.Finansiert via NFR (FRIMED), Helse Nerd, Odd Berg gruppens med. forskningsfond ogUiT.Samarbeidspartnere: Statens Serum Institutt, Danmark; SYSBIO, UiT; Infeksjonsepi., ISM;
Humane polyomavirus (HPyV) BK, JC og KI. Reaktivering av BKV er assosiert mednefropati og hemoragisk cystitt, og viruset kan muligens ha onkogent potensial. JCV kan giprogressiv multifokal leukoencefalopati. KIV kan spille en rolle ved luftveisinfeksjoner.
Forskning pa polyomavirus utføres pa UiT og pa UNN. Pa UiT fokuseres studiene pa struktur,funksjon og regulering av BKV agnoprotein. Flere potensielle cellulre interaksjonspartnerefor BKV agnoprotein er identifisert, og vi undersøker hvorvidt interaksjonen er essensiell foreffektiv virus propagering og/eller transformering. Okt kunnskap omkring agnoprotein kan pasikt kanskje gi nye potensielle terapeutiske mál for forhindre eller kontrollere BKVreaktivering og/eller BKV indusert transformasjon. Andre virologiske problemstillinger erbiologiske konsekvenser av genomisk variabilitet blant humane polyomavirus, samt cellepermissiviteten til det ny-oppdagede KI viruset. Vi ønsker dessuten a studere molekylreaspekter ved vertens immunrespons pa polyomavirus.Finansiering via Tromsø forskningsstiftelse og Aakrefondet.Samarbeidspartnere: Universitetet i Basel og Universitetet i Zurich, Sveits; National Centreof Microbiology, Madrid, Spain; Norstruct UiT.Pa UNN er hovedformâlet med forskningen a finne en antiviral terapi for alvorlige infeksjonermed BKV og JCV. Vi tester Ut eksisterende og nye antivirale medikamenter pa infisertehumane primre celler. Vi studer ogsâ virus livssyklus i autentiske celler og modelisystemerfor slik a finne bedre angrepspunkter for terapi.Finansiering via Helse Nord og Helse og Rehabilitering.Samarbeidspartnere: Universitetet i Basel, Universitetet i Erlangen-Nurnberg ogRikshospitalet.
Microbiology, molecular- andpharmaco-epidemiology (MMPE). Tematisk fokus er pafaktorer som forársaker og forhindrer utvikling av resistens mot antimikrobielle midler. Vifokuserer pa produktive tilnrminger i skjringspunktet mellom legemiddelforbruk ogfarmakoepidemiologi, og resistensutvikling og resistensgen/genom evolusjon. Vi kombinerermetodologiske tilnrminger og benytter eksperimentelle modell systemer, molekylrbiologi,analytisk kjemi, biobank materiale, matematiske og statistiske modeller, populasjonsstudierog legemiddelforbruk og resistensdatabaserFinansiering fra NFR (FRIBIO), Tromsø Forskningsstiftelse, og UiT.Samarbeidspartnere: Emory Univ., USA; IIASA, Osterike; UCL, UK; UC, Irvine, USA;Univ. Coimbra, Portugal; Yale Univ., USA; samt en rekke nasjonale og lokale partnere.
Coagulase negative staphylococci, biojIlm associated infections and host immune response.Bioflim assosierte infeksjoner er et stort medisinsk problem i var del av verden der mangepasienter er immunsupprimert og/eller far implanter fremmedlegemer. Koagulase negativestafylokokker er en mikrobe som ofte gir slike infeksjoner. Pediatrisk forskningsgruppe ogforskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner har i flere ar samarbeidet om forskning padette omradet med et spesielt fokus pa infeksjoner hos nyfødte.Finansiert via midler fra Helse Nord og UiTSamarbeidspartnere: Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, NordlandssykehusetBodø; Mikrobiologisk avdeling, Rigshospitalet, Danmark; Nyfødtseksjonen, Barneklinikken,OUS-Rikshospitalet; SYSBIO UiT
Protein kinase inhibitors. Infeksjoner og immune responser kan forarsake en aktivering avintracellulre signalveier. Disse signalveier bestar ofte av en kaskade av protein kinaser somoverfører og til slutt oversetter signalet i en cel1ulr respons. Spesifikke protein kinaseinhibitorer kan derfor brukes til a forhindre en infeksjon med mikroorganismer ellerinflammatoriske reaksjoner. Detjobbes med utvikling av inhibitorer mot protein kinase A ogmitogen-aktivert protein kinase signalveien. Begge signalveiene blir ofte aktivert in cellerinfisert med mikroorgansimer eller under inflammasjon.
Finansiering fra Kreftforeningen, Tromsø forskningsstiftelse, Aakrefondet, Helse Nord ogOdd Berg gruppens medisinske forskningsfond.Samarbeidspartnere: Univesitetet i Tartu, Estonia; Forskningsgruppe for medisinskfarmakologi og toksikologi, 1MB; GenØk.
Immunologiskforskningsgruppe. Immunologisk Forskningsgruppe har forskningsfokus pa 1)føtal og neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT) og 2) inflammatoriske mediatorer vedkreft hos barn. Andre kreftrelaterte prosjekter; intracellulr signaloverføring i kreftceller hospasienter med B celle tumorer (lymfom) og hvordan slike signaloverføringsprofiler pâvirkerpasienters prognose og studier av immunrespons i pasienter involvert i en kreftvaksinestudie.FNAIT forskningen invoiverer praktiske tilnrminger til utvikling av profylakse forforhindre immunisering av kvinner i forbindelse med svangerskap, basaiforskning rettet moten grunnieggende forstâelse av immunbiologien assosiert med FNAIT.Prosjektene relatert til inflammatoriske mediatorer i kreft hos barn har som mâlsetting autvikle nye behandlinger for neuroblastoma og medulioblastom (nerveceile tumorer i barn).Finansiert via NFR (FRIMED), RHF, UNN, Tromsø forskningsstiftelse, UiT.Samarbeidspartnere: Oslo Universitetssykehus; Folkehelseinstituttet; Karolinska Instituttet iStockholm; University of Leiden, NL; University of Toronto, Canada.
Hepatitt C virus (HCV): Pa verdensbasis er mer enn 170 millioner smittet. I Nord Norge harvi registrert over 4000 pasienter siden start av prosjektet i 1990. Noen kvitter seg med virusetmens andre utvikler en kronisk sykdom som øker faren for lever cirrhose og -kreft.Hovedformálet ved prosjektet er a studere virale- og vertsfaktorer som er involvert i utviklingav kronisk hepatitt C. Epidemiologi og utvikiing av HCV infeksjoner i Nord Norge viiundersøkes. Vertens immunologiske respons og utvikling av resistente virus ved behandlingmed nye medikamenter. Bade vertsrespons faktorer som IL 28b cheomokine respons ogresistensprofil for en hel rekke nye “direct acting antivirals” (DAA) vii stá sentralt.Finansiering: Heise Nord (alle 11 sykehus deltar)Samarbeidspartnere: Karolinska institutet og Karolinska Universitetssjukhuset, SahlgrenskaUniversitetssjukhuset
MabCent. Vitenskapelig ansatte ved Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner ogAMS ved UNN er partnere i MabCent SF!. Det brukes mann bioprospektering for a finne nyemolekyler med antimikrobiell, antibiofllm elier inhibitorisk aktivitet mot resistensenzymermed ma! om a kunne utvikle nye midler for behandling. En PhD student er under tilsettingved NFH ved BFE fakultetet i dette samarbeid med Kiara Stensvâg (NFH ved BFE fakultetet)som hovedveiieder og Johanna E Soliid som biveiieder. Prosjektet rundt resistensenzymer erdelvis finansiert med midler fra Tromsø forskningsstiftelse.
4. Forskerskoiens pedagogiske. miljøbyggende og identitetsbyggende tiltak:Forskerskolens ulike lringsmomenter vii utformes i trâ med Kvalifikasjonsrammeverket.Ledelse. Forskerskolen skal ha en faglig ledelse med administrativ støtte. Overordnet fagligansvar vii vre deit meilom prof. Trond F1gstad ved Barneavdeiingen (BARN), 1KM, prof.Anne Husebekk ved Immunologi (1MM), 1MB, prof. Kaare M. Nielsen ved Mikrobioiogi,moiekyir- og farmakoepidemiologi (MMPE), IFA, og prof. Johanna E Soilid ved Vertmikrobe interaksjoner (HMI), 1MB. Forskerskoien skal ansette en PhD student i 25 % stillingi inntii fire ãr med tilsvarende pliktarbeid i form av sekretariatsfunksjon og webside ansvariig.
Veiledning. Hver PhD student har tre oppnevnte veiledere. Sammen med studenten skal dissegjennomføre jevniige progresjonsmøter. Det vii vre en fordel om PhD studenten i enoppstartfase kan samarbeide med post doc elier forsker for oppIring i avansert metodikk ogforskningstenking. Det yule ha miijobyggende og identitetsdannende funksjon, men ogsãvre tidsbesparende for studenten. Her vii det ogsà vre rom for diskusjon omvitenskapsteori og etikk som inngâr i den generelie opplringsde1en i PhD.utdanningen.
Seminar serie. Høsten 2009 bie “The DHMIC seminar series” etablert i samarbeid meilom1MB, IFA, NFH og UNN. Seminarserien gâr ut pa at PhD studenter og post doe i fagmiljoenepresenterer sine forskningsprosjekter for hverandre og forskningsmiijøene deres. Dennefungerer ailerede som et dynamisk, tverrfagiig og forskningsbasert miijøbyggendeutdanningstiibud hvor studentene far solid innføring med bade dybde og bredde i fagfeltet.Seminar serien gir ogsá studentene og veiledere kjennskap tii metoder som benyttes inrmiljøet, og fremmer sjansene for samarbeid pa kryss og tvers meilom PhD studenteneinnad i forskerskoien. Forskerskolen vii videreføre seminarserien, og utvide tilbudet medfaglig og pedagogisk evaluering (i.e. struktur, form og innhoid) i etterkant av presentasjonenetil PhD studentene. En veileder og en PhD student vii stá for evalueringen. For a tydeiiggjorefunksjon som treningsarena for forskningsformidiing er det pianlagt a invitere profesjoneiiformidier inntil en gang per ár for hoide foredrag om formidlingens kunst og betydning. Detvii ogsâ vre aktueit a invitere andre gjesteforelesere. Seminarserien skal vre obligatoriskog gi studiepoeng forutsatt minimum tre presentasjoner med evaluering og 70-80 % deltakeisei iøpet av stipendiatperioden. Seminarserien vil fungere som et godt komplement tilfakuitetets obligatoriske kurs i Ailmennrettet og vitenskapelig forskningskommunikasj on.
Avansert PhD kurs over 3 — 5 dager med internasjonalt anerkjente forelesere. Tema vii endreseg fra ár tii âr innenfor forskerskoiens temaomráder. Studentene eksamineres i etterkant vedmuntlig presentasjon av forskningsartikkei utpekt av emneledeisen. Emnet skal vreobiigatorisk for aile PhD studentene i forskerskoien og komplettere den genereileutdanningsmodulen i vitenskapelig metode. Emnet vii gi studiepoeng etter minimum eneksaminering. Det vii ogsâ bidra til a styrke den faglige veilederkompetanse.
Arlig forskningssamling for PhD studenter og veiledere. Samlingen foregár utenforcampus. Noen utvalgte tema tas opp ãrlig, med innslag av inviterte foredragsholdere, ogstudentene vii bli invitert tii a presentere sin forskning i form av poster og/eiier kort innlegg.Temaene vii veiges slik at det hvert ár skal vre relevant for PhD studenter a delta. Samlingenvii fungere sosiait samiende for berørte fagmiijeer, bade studenter og ansatte. Dette vii vreen arena for a finne nye aspekter i forskningsprosjekter, knytte nye kontakter for samarbeid ogutvinne synergieffekter.
Soknadsskriving. Et viktig identitetsdannende moment i forskeropplring vii vre a lresoknadsskriving. Forskerskoien vii ha dette som tema for et dags seminar annen hvert âr med
obligatorisk deltakelse minimum en gang i iøpet av stipendiatperioden. Det vii vre aktueit ainvitere UiT sine resurspersoner for søknadsskriving og forskere som har hatt suksess i ulikesøknadsprosesser ved finansieringsinstitusjoner med stor konkurranse som f.eks. EU, NFR, ogNIH.
Webside pa internett. Forskerskolen skal ha en egen engelsksprâklig webside pa internettsom skal vedlikeholdes av en PhD student (se ledelse ovenfor). Websiden skal vreForskerskolens ansikt utad med informasjon om oss (máisetting, prosjektsammendrag,deitakere, disputaser, publikasjoner etc.) og samtidig en oppslagstavle for Forskerskoiensmedlemmer og skal innehoide aktuell informasjon om forskerskolens aktiviteter slik somukens seminar, inviterte gjesteforeiesere, relevante PhD-kurs og utiysninger om finansiering.
5. Prosedyrer for midtveis- og sluttevaluering
Forskerskolen som sädan skal ha en referansegruppe bestâende av to eksterne fagpersonerog en intern PhD student. Skolen evalueres av referansegruppen, PhD studenter og veiledere.For en konstruktiv tiibakemelding ma det settes av dedikert tid for utveksling av synspunkter.For midtveis- og siuttevaluering vii det foretas spørreundersøkeise i bade student- ogveiledningsgruppen. Det vii vre hensiktsmessig a bruke den áriige forskningssamlingen i2014 og 2016 tii hhv midtveis- og sluttevaluering av skolens form og innhoid.Referansegruppen inviteres til samlingene og skal i etterkant levere en rapport basert painformasjon fra forskerskolens ledelse og evaiueringene fra PhD studenter og veiledere.Rapporten, inkiudert forsiag pa endringer som kan forbedre iringsmiijøet, leveres fakultetet.
Forskerskolens enkelte deler (seminarserie, avansert PhD kurs og árlig samling) evalueresáriig av studentgruppen. Evaiueringen vii som regel vre muntlig og utformes av den som eransvarlig for den enkeite del. Det skrives en kort rapport fra hver evaluering som behandlesav Forskerskolens iedelse og publiseres pa hjemmesiden.
6. Plan for samarbeid og erfaringsutveksling
Ved UiT samler Forskerskolen flere grupper fra uiike institutter, og fremmer solid samspillog samarbeid meliom disse. Det kan ogsá vre aktueit a invitere samarbeidspartnere som ikkeer medlem av forskerskolen delta i seminar serie og PhD-kurs. Det er drøfiet muligheten fora utvikie PhD-kurset i samarbeid med annet irested (Universitetet i Oslo) under forutsetningat kurset veksler a bli gift ved de to lrestedene annen hvert ár.
Forskerskolens PhD-studenter vii anbefaies a søke om plass ved relevante PhD-kurs vedandre keresteder/forskerskoler i Norge og uteniands.
Forskerskolen har en link til instituttsektor/nrings1iv gjennom samarbeid med MabCent ogsom vii opprettholdes og videreutvikles. Reievante funn med innovasjonspotensial vii sokesUt mot nringsliv for videre utvikling mot terapeutiske og/elier profylaktiske tiltak.
Forskerskolen har i budsjett satt av midler til reise og opphold for internasjonalisering ogutveksling av studenter og fagpersonal. Det kan sekes om stotte for i) forskningsopphold vedannen institusjon ii) deltakelse pa PhD-kurs utenfor Tromso eiler iii) prosjektfremlegg vedvitenskapelig konferanse.
7. Karrierepianer
Forskerskolens støtte til PhD studentenes karriereplanlegging vii foregâ pa flere nivâ.Veiledere bevisstgjøres at deres roile ikke stopper ved daglig veiledning med doktorgrad someneste mâl. Veileder skal engasjere seg i PhD kandidatenes fremtid og tilrettelegge forkarriereplanlegging.Forskerskoien skal ogsâ ha et konkret tilbud om kurs I søknadsskriving som beskrevetovenfor. Inviterte foredragsholdere vii ogsâ bli bedt om a forteile om deres vei fra PhDstudent tii internasjonalt anerkjent forsker. Det vii ogsâ legges til rette for nettverksbyggingog muliggjøre utenlandsopphold, for a understreke betydningen av eget initiativ iplanleggingen av kandidatenes fremtidige karriere.Pa administrativt nivá vii studentene oppfordres om a søke midler til fagiige aktiviteterutenfor sine respektive grupper. Informasjon om tiigjengelige midler skal komme frem til ailestudentene pa skolen som f eks. FUGE oi via websidene.
Budsjett I, I & I
Post 2012 2013 2014 2015 2016 total
Web ansvarlig 25 % stilling 150000 150000 150000 150000 150000 750000Inviterte gjesteforelesere 200000 200000 200000 200000 200000 1000000PhD seminar 50000 50000 50000 50000 50000 250000I,I&Isamling 100000 100000 100000 100000 100000 500000PhD reiser 100000 100000 100000 100000 100000 500000Sum NOK 600000 600000 600000 600000 600000 3000000
Eksperimentell biomedisinsk forskning er svrt resurskrevende og PhD prosjekter som inngâri Forskerskolen er helt avhengig av eksterne finansieringskilder for a kunne gjennomføres. Itillegg er de fleste av PhD studentene ogsâ iønnet fra eksterne midier. Dette er beskrevet iprosjektbeskrivelsene og utgjør sammen med Universitetets lønnsmidier og infrastrukturhovedfinansieringen i Forskerskolen. Fakultetsflnansieringen brukes til a skape samhandling.
Motivasjon for den enkelte budsjettpost.1. Webansvarlig star beskrevet ovenfor under pkt.4.2. Ved a invitere internasjonalt anerkjente fremragende forskere som gjesteforeiesere det
planlagte PhD-kurset sikres faglig kvalitet og relevans. Beløpet er beregnet for a kunneinvitere 4-6 foredragshoidere fra hele verden.
3. Det er i budsjettet sail av midier tii a invitere foredragsholdere ogsa til den langsgâendeseminarserien ca 2- 4 ganger per ár.
4. 1, I & I samling er tenkt a foregã utenfor campus og vii bety kostnader for mat ogovernatting for alle deltakere.
5. PhD reiser er beskrevet ovenfor under pkt.6.
Johanna E Sollid,Forskningsgruppe for Vert-mikrobe interaksj oner, 1MB
Pa vegne av forskerskoien,
VLJc
Forskerskole Molecular and Clinical Cancer Research (MCCR)
Søknad om etablering av Forskerskole i Molekyher og KliniskKreftforskning - PhD School in Molecular and Clinical Cancer
Research (MCCR)
1.Tema og forankringa. Tema og forankrinzVi ønsker a søke om etabiering av en forskerskole I kreftforskning kait Forskerskole i Molekylcer ogKlinisk Kreftforskning - PhD School in Molecular and Clinical Cancer Research. De flesteforskriingsgrupper ved fakultetet med kreftforskning som tema er med i denne soknaden (se pkt. ib)og inkluderer bade basale og kliniske kreftforskere. Var mâisetting er at forskerskoien skal ha enâpen profli. Dette innebrer at PhD studenter med prosjekt innenfor kreftforskning fraforskningsgrupper som ikke er med nâ, kan bli tatt opp i denne forskerskolen pa et senere tidspunkt.
Kreft er den viktigste ársak til dødeiighet blant nordmenn under 70 âr og er dermed en av deviktigste folkesykdommene. Forskerskoiens tema er derfor helt kiart innenfor fakuitetetssatsingsomrâder. Samiet driver gruppene grunnforskning, translasjoneli forskning og kliniskforskning av høy kvaiitet innenfor forskerskolens tema. En av forskningsgruppelederne iforskerskolen er leder for MabCent-temagruppe for anti-tumor aktivitet og dekker dermedforskningskolens tilknytning til forskning i skjringspunktet meliom medisin og marinbiologi.Forskerskolen vii vre et viktig bidrag tii a oppretthoide siagkraftige forskningsgrupper vedfakuitetet, med kreftforskning som tema. Siden forskningsgrupper fra bade basale, biomedisinskeog kiiniske forskningsmiljøer er representert vii vi kunne optimalisere forskerskoiens grunniag forfremtidig translasjoneli kreftforskning. Skolen vii vre et viktig bidrag til a bygge og oppretthoidemer slagkraftige, tverrfaglige kreftforskningsgrupper ved fakultetet. Var brede forankring bade ibasale og kliniske kreftforskningsgrupper vii gi PhD studentene et godt grunniag for fremtidigtranslasjonell kreftforskning.
b og c. Overordnet faglig ansvar — deltazende forskningszruyper og ansvarlig instituttForskerskolen involverer folgende ni forskningsgrupper som fordeler seg pa tre institutter paHeisefak med syv grupper fra 1MB, to fra 1KM og en fra IFA: TranslasjonelI kreftforskningsgruppe(IMB/IKM), Tumorbiologisk gruppe (1MB), Moieky1r kreftforskningsgruppe (1MB),Farmakologisk forskningsgruppe (IFA), Pedriatisk forskningsgruppe (1KM), Mo1eky1r patoiogi(1MB), RNA og transkriptomikk (1MB), Vert-mikrobe interaksjoner (1MB) og Immunologi (1MB).Et interimstyre er etabiert for forskerskoien og bestâr av Terje Johansen (1MB), Roy Bremnes(1KM) og Ole Morten Seternes (IFA). Dette styret vii bli komplettert med en representant for PhDstudentene ved oppstart av forskerskoien. Hovedansvariig for soknaden er professor Terje Johansen,Moieky1r kreftforskningsgruppe, 1MB. Ansvariig institutt er 1MB ved instituttieder Terje Larsen.
2. Fagmiljo beskrivelse
Tabell I. Antall faste vitenskapelige ansatte, postdoktorer/forskere og ansatte I bistillingerFaste vitenskapelig ansatte Postdoktorer/forskere Bistillinger (hovedstilling)
20 12 Totalt 8: 5 IJNN + 1 Univ. California, Irvine + IRadiumhospitalet + I Panum Inst. Univ. København
Forskerskole Molecular and Clinical Cancer Research (MCCR) 2
Tabell II. Eksterne nasjonale og intemasjonale samarbeidspartnereEksterne/internasjonale samarbeidspartnere Arbeidssted
Harald Stenmark Radiumhospitalet
Andreas Brech Radiumhospitalet
Tor Erik Rusten Radiumhospitalet
Gunnar Kvalheim Radiumhospitalet
Geir Bjørkøy Høyskolen i Sør-Trøndelag
Ivan Dikic Goethe Univ., Frankfurt
Per Kogner Karolinska, Stockholm Sverige
Steve Keyse University of Dundee
Philip Cohen University of Dundee
Sylvain Meloche Institute for Research in Cancer and
Immunology, Univ. of Montreal
Matthias Gaestel Medical School Hannover
Kjetil Tasken Universitet 1 Oslo
Anne Christine Johannessen Universitet i Bergen
Svein Kolset Universitet i Oslo
Reidar Grenman Turko University
Staffan Johansson Uppsala University
Masaki Yanagishita Tokyo Medical and Dental University
Asko Un University of Tartu, Estonia
David Pisetsky Duke university, Durham, USA
Thomas Winkler University of Erlangen-Nurnberg, Germany
Pier Luigi Meroni University of Milano,
Juan Echevarria National Centre of Microbiology Carlos III Health
Institute; Madrid, Spania
Paul Bunn, Wilbur Franklin University of Colorado Cancer Center, USA
Carlos Camps, Rafael Sirera General University Hospital, Valencia, Spania
Odd Terje Brustugun Radiumhospitalet
Adrian Harris, Francesco Pezzella John Radcliffe Hospital, University of Oxford
Hiten Patel University College London
Endre Andersen Harvard University, Boston
Anthony Chalmers University of Glasgow
John Phil Crowe University of New South Wales, Sydney
Tabell III. Antall PhD studenter siste 10 ár, i dagAntall PhD siste 10 âr PhD pr i dag Disputert/ Forventet nye PhD
gjennomføringsgrad studenter pr âr85 34 51/(nr100%) 10
Med hensyn til samlede (forsknings)administrative støttefunksjoner pa forskningsgruppe oginstituttnivâ sá utgjor det pr. dato Ca. 4-5 ârsverk.
3. Forskningsprosjekter.a. TematikkMange ulike forskningstema, som spenner fra grunnforskning til klinisk forskning, er representertblant gruppene i den foreslAtte forskerskolen. Her angis disse av plasshensyn bare i stikkordsform.Det henvises til gruppenes hjemmesider for mer informasjon (for linker; se under). Flere grupperstuderer cellesignalering og proteinkinaser (PKC, MK5, ERK3/4), andre ser pa mikroRNA i ulike
Forskerskole Molecular and Clinical Cancer Research (MCCRJ 3
kreftformer og en studerer mikroRNA spesifikt i neuroblastoma, en annen forsker pAbehandlingstrategi for neuroblastoma. En gruppe studerer humane polyomavirus, flere grupper serpA biomarkører og relasjon til prognostikk innen ulike kreftformer, en gruppe fokuserer pA studierav samspillet mellom kreftceller og omkringliggende normalt vev, samt utvikling av nyebehandlingsformer for kreft. Matrix metalloproteinaser studeres av flere grupper, autofagi ogselektiv autofagi og cellesignalering er fokus for en gruppe, mens en annen studerertranskripsjonsfaktoren Pax6 og en tredje transkriptomikk og genomikk meddybdesekvenseringsteknologi og bioinformatikk. Mann bioprospektering er ogsA inkludert iprosjektporteføljen til en av gruppene i forskerskolen.
En listing av linker til hjemmesidene til gruppene pa 1MB finnes pa denne sida:http::www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasion/artikkel?p_document_id 89804&p dimension id88 I lO&pmenu -287 I 3&p Iang=2
For gruppene pa 1KM gjelder følgende linker:p_w2wt no ikh\ er page ansatte organisas.onihjçpp dimensmn id92483&p menu42374&p lan=2
p://wwv 2.uit.no/ikbV iewer/page/ansatte/oranisasjon:hjem?p dimension id=92437&p menu42374&p lang=2Gruppen pa IFA har følgende link:bj/www2.uit.no ikbviewer1page/ansatte/organisasion/hiern?p dimension id96235&p menu=42374&p lang- 1
b. Finansieringpr I dagDe ulike forskningsgruppene har i dag finansiering fra UiT, Helse Nord og UNN, ForskningsrAdet(FRIBIO, FUGE, SF1), Kreftforeningen (drift, 3 stipendiater, 2 ingeniører) og driftsmidler fra ulikefond; Blix-fondet, Aakrefondet og Sparebanken Nord-Norge
c. Tidligere soknader oz suksessrateDe fleste Forskningsgruppene bak skolen har de siste 10 Ar fAtt Arlig stette fra Kreftforeningen(drift, postdoktor, forskerstillinger, stipendiater og ingeniørstillinger). Flere av gruppene har mottattstøtte fra forskningsrAdet (FRIBTO, FUGE og SF1). Forskningsgruppene har ogsA mottatt betydeligstøtte fra Helse Nord (drift, forskere, postdok, stipendiater).
d. Nâvcerende nas/onale og internas/onale samarbeids partnereSe Tabell II ( I tillegg kommer lokale samararbeidspartnere som ikke er listet i søknaden).
4. Planer for forskerskolens innhold:a. Pedagogiske og mil/obyggende tiltakFlaggskipkurset Molecular and Clinical Aspects of Cancer som be stAr av de to PhD kursene Bio8302 og Bio-8303 vii vre et sentralt samlende element i forskerskolen (se http://uit.no/mcac).Dette er to nordiske PhD kurs innenfor kreftforskning som har deltagere fra basale og kliniskeforskningsmiljøer, fra bAde universiteter og sykehus. Deitagerne er vesentlig PhD studenter, menogsA post does, forskere og leger har deltatt. Kursene har butt arrangert i mer enn ti Ar og er megetanerkjent i Norge og Norden for ovrig. En ny runde av kurset Bio-8302 ble avholdt fra 29. augusttil 9. september 2011. Av deltakerne da kom 18 av 23 deltakere utenfra Tromsø. Hvert kurs gir 10studiepoeng, og innholder 30-40 timer forelesninger med topp nasjonai og intemasjonale forelesereinnenfor hvert tema. Bio-8302 bestAr av en grunnieggende forelesningsserie pA 14 timer gill avprofessor Eric Stanbridge (professor II i Moiekylr kreftforskningsgruppe). OppA denne er det enforelesningsrekke innen cellesignalering og en innen tumorbiologi. Som del av eksamen blir hverstudent tiidelt to vitenskapiige artikier som de skal lese og legge fram i grupper. Fremleggene blirsensurert av to sensorer med karakter bestAtt/ikke bestAtt. Studentene mA i tillegg skrive et essay pA10-15 sider pA oppgaver gift av kursieder. Essayene evalueres av en sensor med karakterbestAtt/ikke bestAft. I Bio-8303 mA studentene legge frem tre artikier som sensureres med karaktererbestAtt/ikke bestAtt. Kursbeskrivelsene for begge kursene ble revidert mars 2011 og oppfyllerkravene til kvalifikasjonsrammeverket.
Forskerskole Molecular and Clinical Cancer Research (MCCR) 4
I tillegg til disse to kursene, som allerede er godkjente og veletablerte PhD kurs, skal skolenha en obligatorisk seminarserie hvor studentene skal presentere sin forskning. Det er et mâl at allePhD studenter skal ha en presentasjon hvert âr. Seminarserien vii bli ledet av faste vitenskapeligansatte fra de ulike forskningsgruppene i skolen. Minimum 2-3 vitenskapelig ansatte i tiilegg tilveileder vii vre tiistede pa hvert seminar. Deltakelse i seminarserien er obligatorisk for alie PhDstudentene og det vii bli ført oppmøte protokoil. Fremleggene evalueres av de vitenskapelig ansattesom muntlige tilbakemeiding pa stedet.
Et tredje element er “Apen dag” som er en samling av hele forskningskoien en gang i âretmed inniegg fra forskningsgruppe-lederne samt inviterte foredragsholdere og postersesjon medposterpriser for studentene. PhD studentene vii fâ ansvar for invitere noen av foredragsholderne.Seminarserien og âpen dag har vi erfaring fra i forskerskolen i Moleky1r- og strukturbiologi hvorflere av gruppene som star bak denne forskerskole søknaden er med.
Kursene Bio-8302 og Bio-8303 (til sammen 20 STP) vii vre obligatorisk for alie PhDstudenter tilknyttet forskerskolen. I tilegg ma studentene ta de obligatoriske kursene HEL-80 10Forskningsetikk og Vitenskapsteori (6 STP) og HEL-8040 Aiimennrettet og vitenskapeiigforskningkommunikasjon (3 STP). Til sammen utgjør de obiigatoriske kursene 29 STP. Det sistestudiepoenget anbefaies som deitakeise med poster pa intemasjonai konferanse.
Hver PhD student skal minimum ha en hovedveiieder og to biveiledere hvor en kommer fraen annen gruppe i forskerskoien. Hvis hovedveiieder er uerfaren (har veiledet mindre enn 3 PhDstudenter fram til doktorgrad) skai biveileder vre en erfaren PhD veiieder (som har veiledet merenn 5 PhD studenter til doktorgrad). Hvis hovedveileder er erfaren kan biveileder godt vreuerfaren (postdok etc). Den erfarne veileder vii derved fungere som mentor for uerfarne veiiedere,samt at postdoker og andre vitenskapeiige ansatte i kvalifiseringstiilinger kan f erfaring ogoppiring som PhD veiiedere.
Et instrument som vi aktivt diskuterer er om vi skal adaptere er en modell hvor hver PhDstudent kan ha en monitoreringskommite som bestar av 2-3 fast vitenskapeiige ansatte, som ikke ermediem av forskergruppen til hovedveiieder. PhD studenten skai møte komiteen minimum 2 ganger(etter 6 mnd og etter 30 mnd). Pa 1. møte skal PhD studenten legge frem Phd prosjektet sifl muntlig.Pa siste møte med komiteen (30 mnd) skai studenten presentere resuitatene sine som etvitenskapelig foredrag. Tiibakemeiding pa progresjon skal gis til veiiedere og student, samtforskerskoiens ledelse.
Eventuelt konflikter meiiom studenter og veiieder skai tas opp med biveiledere og en evt.monitoreringskomite. Problemene skal om mulig løses i diaiog meiiom student, veiieder ogbiveiieder og monitoreringskomite. Hvis dette ikke er mulig ma saken bringes opp tilforskningsskolens iedeise. Hvis vi ikke nar frem i forskerskoien ma evt. prodekan forskerutdanningtrekkes inn.
b. Studentmedvirknin. o studentinnflytelseStudentene vii vre representert i styret. De skai vre medansvarlige for programmet tii apen dag,posterpresentasjon pa âpen dag og foredrag i seminarserien.
c. Tiltak for a stvrke veilederkompetanseFiere erfarne veiiedere vii styrke veiledningen internt i forskerskolen i og med at de vii kunne ha enmentor rolle overfor yngre veiledere (se over). PhD veiiedning vii innga i pedagogisk mappeprosjektet for nytiisatte.
d. Mulie synerzier /ennom a etablere større forskninspros/ekter og sannsynlihet for netto øktantall nye ph. d. -studenter og akt ekstern finansieringForskerskolen vii danne grunniag for større transiasjonsprosjekter. Ved brobygging meliom grunn/biomedisinsk forskning og klinisk forskning vii bade etabierte forskere og PhD studenter fâ en
Forskerskole Molecular and Clinical Cancer Research (M CCR) 5
bredere forstáeise for hele kreftkomplekset. Ikke minst vii siikt samarbeid âpne nye muligheter ogstyrke transiasjonsforskning ved at kliniske materialer og variabler gjores tiigjengeiig forgrunnforskning og vice versa. Gjennom siik brobygging vii en kunne oppnâ sterkere og mermeningsfuli transiasjonsforskning. Dette vii ogsâ lede til flere og mer interessante PhD prosjektersom vii gjøre doktorgradstudier innen kreftforskning i Tromsø mer attraktive og gi bedrerekruttering av Phd studenter. Tverrfagiigheten vii tiitrekke PhD studenter med ulik bakgrunn.
5. Plan for evaluering av forskerskolenForskerskolen vii ha et eksternt râdgivende styre av fagpersoner som vii evaluere forskerskolenhvert tredje âr. Dette “advisory board” vii ogsá kunne gi râd om ressursfordeling meliom gruppene iforskerskoien. Vi forutsetter at det helsevitenskapeiige fakultet lager felles prosedyrer for midtveisog sluttrapportering for aile fakuitetets forskerskoler. Forskerskolen vii foige disse prosedyrene,men vii i tiiiegg ha egenevaluering underveis gjennom várt râdgivende vitenskapeiige panel(“Scientific advisory board”). I denne evalueringen inngâr árlig studentevaluering av kreftkurset.Studentinnflyteise vii bli dekket av at studentene far representasjon i styret. Studentene skal weremedansvariig for organisering av âpen dag (se pkt 4). Informasjonsflyt meilom studentene viiforegá via seminarserien og under âpen dag, i tiilegg vii vi opprette egen hjemmeside og facebookside, samt aktiv bruke fronter tii kommunikasjon.
6. Fremtidig ressursbehova. Fazlige bistillingerForskerskoien har behov for 2 professor II stiliinger som begge skai ha en sentrai roile i kurseneBio-8302 og Bio-8303, samt were medlemmer av forskerskolens evalueringspanel. Den eneProfessor II stiilingen skal were innenfor basal moIeky1rbioiogisk kreftforskning, mens den andreskai dekke mer kiinisk relatert forskning. Pr. i dag er det en professor II stiiiing tiiknyttet Bio-8302.Stiiiingen innehas av Professor Eric Stanbridge, University of Caiifornia, som har hatt en sentrairoile i oppbygging og utforming av kursene Bio-8302 og Bio-8303. Eric Stanbridge dekker debasale moiekyirbiologiske aspekter innenfor kreft genetikk og gir 14 foreiesningstimer pa kurset.
b. Pedagogiske tiltakKursene Bio-8302 og Bio-8303 bar pr. i dag et budsjett pa til sammen NOK 400 000. I tiilegg er detbehov for midler tii a arrangere âpen dag áriig, NOK 50 000 (2 inviterte foredragshoidere + lunsj).Forskerskoien ønsker ogsá a disponere midier for a støtte faglige reiser til skoiens PhD studenter,NOK 150 000 pr. ár. Dette gir en ramme pa NOK 600 000 for fremtidige pedagogiske tiitak.
c. Nye stivendiater og postdoktorerForskerskoien vii ha et kontinueriig behov for stipendiater og postdoktorstiilinger for a kunneoppretthoide sin posisjon som forskerskoie. Forskerskoien forutsetter at det utarbeides kriterier fortildelinger av PhD og postdoktorstiilinger til skolen der i) antail faste vitenskapeiig ansatte i skoien,ii) antail uteksaminerte PhD, iii) vitenskapeiig kvalitet og iv) forskningsstratetgi vii vre viktig.Forskerskoien ønsker minst 4 nye UiT finansierte PhD stiiiinger og 1 UiT finansiertpostdoktorstiiiing pr. ár.
d. Administrative ressurserForskerskolen har behov for administrative ressurser til gjennomføring av PhD kurs, Apen dag ogevalueringer. I forbindelse med kursene Bio-8302 og Bio-8302 er det behov for administrativeressurser til markedsforing og kunngjøring av kursene, pamelding og opptak av studenter, ârligegjennomføringer av studentevaiueringer, organisering av reiser og overnattinger til eksterneforelesere, organisering av sosiale arrangementer, produksjon og distribusjon av hand-outs. Noen avdisse oppgavene biir pr. i dag ivaretatt av Forskningsseksjonen ved fakuitetet, noen av administrativ
Forskerskole Molecular and Clinical Cancer Research (MCCR) 6
konsulent tiiknyttet 1MB og noen av faglig kursansvarlige. Til âpen dag er det behov foradministrative ressurser for a organisere reise og opphold til inviterte foredragshoidere, tilregistrering av pàmeidinger, samt til utforming og opptrykking av abstrakt hefte. Opptak av PhDstudenter og godkjenning av studiepoeng forutsetter forskerskolen blir ivaretatt avforskningsseksjonen pa samme mate som i dag.
7. Samarbeid, erfaringsutveksling og karriereplanerPlan for samarbeid o erfarinsutvekslina) Vi vii ha kontinuerlig samarbeid med generell PhD utdanning ved UiT. b) I forhoid tilinstituttsektoren finnes ingen frittstáende kreftforskningsinstitutter i iandsdelen, men vi har nrtsamarbeid med Universitetsykehuset Nord-Norge (UNN) og flere av forskerskolens vitenskapeligeansatte har stilling ved UiT og UNN. I tiiiegg finansierer Helse-Nord fiere PhD stillinger iforskningsgruppene i skal vre med forskerskolen og vi har ambisjoner om at Helse-Nord skalfinansiere PhD stillinger ogsâ i den nye forskerskolen. Med henbiikk pa privat nringsliv er det liteslikt nringsliv knyttet til forskerskolens tema i landsdelen. Vi har idag via deltakelse i MabCentgode kontakter og samarbeid med lokalt bioteknologisk nringsliv og dette vii fortsette inn i dennye forskerskolen. c) Det finnes i dag en tematisk lignende forskerskole i Bergen og pr i dag harflere studenter fra denne forskerskolen vrt studenter ved et eller begge PhD kurs (Bio-8302 ogBio-8303) som vii inngá i var forskerskoie, samt at foreleser fra denne forskerskolen er engasjertsom foreleser pa vârt kurs. Vi vii utvide denne kontakten til a ogsá omfatte erfaringsutveksiing medhensyn pa drift av en forskerskole i kreftforskning. d) som det fremgâr av Tabeli II harforskergruppene som er med i forskerskolen et utbredt nasjonait og internasjonait nettverk. Dettenettverket brukes aktivt i dag til utveksling av personal og studenter. Studentene i forskerskolen viiha mulighet til a reise til disse samarbeidspartnerne. Med bakgrunn i den knappe tidsrammen enPhD student har ma dette planlegges nøye og vre av et begrenset omfang slik at det ikke kommer ikonflikt med progresjon i PhD studiet.
Karriereplaner for PhD studenter, yostdoktorer o ansatte i avrige kvalifiseringsstillingerPhD-studentene i forskerskoien vii ha ulik bakgrunn., noe som ogsá pávirker karrieremulighetene.til hver enkelt student. De fleste PhD-studenter som har legeutdanning, eiler annen heisefagligbakgrunn, ma forventes a søke en karriere innen sykehussektoren, bade innen kiiniske ogparakliniske fag. Mange av de som far stilling som overlege pa universitetssykehus viisannsynligvis kunne bii tilknyttet universitet i bistiiiing. Det forventes at kun et fatall av de medlegebakgrunn gâr inn i vitenskapelig hovedstilling. Det antas at et mindre antall av PhD-studentenei forskerskolen har tanniegeutdanning. Ettersom Helsefak har et stort rekrutteringsbehov fortannleger med vitenskapelig bakgrunn, forventes det at de fleste av disse PhD-studentene vii enakademisk karriere pa IKO eller 1MB. En del av PhD-studentene med farmasøytutdanning viisannsyniigvis ogsA etter hvert gá over i fast vitenskapelig stilling ved universitetet, kanskje etter enperiode som postdoktor. Det antas at mange av PhD-studentene med farmasiutdanning ogsa far enkarriere innen farmasøytisk eiier annen industri. En stor del av PhD-studentene i forskerskolen viiha biologisk bakgrunn uten videre profesjonsutdanning. Disse studentene vii ha en mer variertkarriereutvikiing. Noen av disse vii fortsette som postdoktorer og kanskje senere ga inn i fastvitenskapeiig stilling. Andre vii kunne ga inn i stilling som senioringeniører palaboratorieavdeiinger pa sykehus, mens de fleste antas a a jobb pa iaboratorier i instituttsektoreneiler industrielle laboratorier.
Forskerskole i Molekyher og Klinisk Kreftforskning
Budsjett
Tiltak Budsjett (NOK) Finansiert av KommentarApen Dag 50 000 Forskerskole- Reisekostnader 2 inviterte
midler foredragsholdere og lunsjBio-8302 og Bio-8303 450 000 Forskerskole- Basert pa dagens kostnader
midlerogbelønnings
midlerStøtte til faglige reiser 100 000 Forskerskole- Tildeles etter søknad fra
midler skolens PhD studenterProfessor II 200 000 1MB Stilling som i dag er tilknyttet
Basal kreftforskning undervisning Bio-8302 ogfinansiert av 1MB
Professor II 200 000 1KM? Opprettelse av fly stillingKlinisk kreftforskning
Administrasjon 0 HelseFak, Løses irinenfor eksisterende1MB, IKIVI, ressurser
IFATotalt 1 000 000
