Utnyttelse av kommunale IT-tjenester i samhandling med

publikum og næringsliv

IT Tinget

Tønsberg

22 september 2010

Asle FossbergDaglig leder

Disposisjon

• Kort om meg selv og IKT Agder

• Bakgrunn for satsingen i IKT Agder kommunene

– Krav og føringer ifm utvikling av tjenester

– Gjennomføring av prosjektet

• Hva har vi lært og hva har vi fått til

– Videre utfordringer

• Oppsummeringer/refleksjoner

IKT Agder

• Selskapet skal være deltakernes drifts- og innkjøpsselskap og faglige instans for eiernes Informasjons- og kommunikasjons-teknologiske løsninger

– Drift og forvaltning

– Utvikling av tjenester

– Prosjektledelse

– Rådgivning

Hovedmål

• IKT Agder skal være brukerorientert

• Levere kosteffektive tjenester

• For eiere og brukere være en profesjonell leverandør av IKT tjenester

Bakgrunn

• Prosjektsatsingen

– Mål

– Strategi

– Innhold

• Referanser for øvrig

Hovedmål(Opprinnelig og justert prosjektplan)

• Heving av tjenestenivået for innbyggere og næringsliv

• Effektivisering av egen organisasjon

• Effektivisering av driften av IKT Agder

Felles IKT-prosjekt

Felles IKT-prosjekt

IKT-Agder

Kommuner

IKT-samarbeid

9,5 pr år i 5 år

Økonomiske forutsetninger

(mill. kr)

Innsparing

årlig

Merkost

årlig (6,3)

14,7

2,0

Investeringer

47,5

Hovedaktiviteter

• Prosjektet har pågått siden høsten 2006. Hovedaktivitetene har vært å:

– Innføre felles systemer og rutiner på sentrale fagområder

– Etablere ny IKT-infrastruktur og administrativt system for å utvikle felles nett-tjenester til interne og eksterne brukere basert på en tjenesteorientert IT-arkitektur

– Utvikle og introdusere konkrete nettbaserte skjemaer og tjenester

Kronologi

Felles IKT-prosjekt

År Sentrale aktiviteter

2006 •Forprosjekt•Politisk behandling/beslutning

2007 •4 innføringsprosjekter starter • (Eiendomsgebyrer, byggesaksarkiv, fakturaskanning, lokal drift Agresso)

•Utarbeidelse av anbudsdokumenter- anbudsinnbydelser 7 sentrale anskaffelser

Mai – juni 2008 •Revurdering og justering av prosjektet:•Justert prosjektplan

Høst 2008 •Kontraktsinngåelser 7 + 2 kontrakter•Organisering av innføringsprosjekter

2009 -2010 •Nye innføringsprosjekter:- Personal/lønn (fra aug 08)- Portaler (Innbygger og ansattportal)-Tjenesteutvikling (Mellomvare, integrasjoner, arkitektur ++)- Sak/arkiv- Styringsinformasjon (fra høst 08)- Sikkerhet og identitetshåndtering- Parallelle miljøer- Skoleadm (Grimstad)- Pleie og omsorg (GRS Grimstad og Froland)

2010 Avslutning av prosjektet, videre tjenesteutvikling

Referanser

Referanse #2

• FAOS- rapporten

– Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor

Referanse #3

•Skoleadministrasjon (Elevdatabaser, vitnemål, karaktersetting)•Elevoppfølging•Undervisningsplan-legging•Pedagogisk programvare•Spesialoppfølging/ PP-tjeneste•Inntak og fordeling

•Regnskap•Virksomhetsstyring•Lønn•HR•Arkiv•Rapportering•Logistikk/utleie•Forvaltning/inventory

•Kartdata (registrering, publisering)•Grunnlagsdata kommunale avgifter•Planleggingsverktøy•Konstruksjon•Reguleringsplan•Arkiv (tegninger, søknader, kart)•Anbudshåndtering•Oppfølging av eiendeler

•Journalsystemer•Loggføring/arkiv•Planlegging•Turnus/fravær

Internett

EPiServer

eDokument

InnbyggerportalAnsattportal

Masterfiles

Kunde-databasen

Tjenester

IAM

Bruker-profiler

Kommune24/7Innsyn 24/7

AD

MinID

FEIDE

Ansatt Innbygger

Administrasjon og ledelse

Skole og barnehage

Teknisk Helse og omsorg(sikker sone)

Hva har vi lært og hva har vi fått til?

• Tilrettelagt for et fundament

– Arkitektur

– Godt grunnlag for videre tjenesteutvikling

– Standardisert på felles plattform og programvare

• Fra skjema til dumme skjemaer til smarte skjemaer, dialogbaserte skjemaer til interaktive tjenester

– Foreløpig for få interaktive tjenester

– Tatt tid å realisere arkitekturen

– Basisintegrasjoner mot mellomvare har vært utfordrende å koordinere på tvers av leverandører

Hva har vi lært og hva har vi fått til?

• Kompetanse

– Hvordan bidrar leverandørene?

– Teknologisk og funksjonell kompetanse- en syntese

– Fra silotenkning til prosess og helhetstenkning

– Fortsatt for mye applikasjonstenkning istedenfor løskoblede tjenester.

• Teknologi

– iGoogle eksempel på hvor vi er i dag, men samtidig er vi i steinalderen jfr skjemautsending, hvorfor lager vi ikke apps eller fullverdige interaktive tjenester (avanserte tjenester)?

Kompleksitet og veien videre

Kompleksitet

• Det er identifisert 30 eksisterende koplinger mot fagapplikasjoner. Dessuten er det under utvikling nye tjenester som vil resultere i at antallet applikasjoner og tjenester på nett som benytter Matrikkelinformasjon vil komme opp i nesten 90.

Oppsummering• Teknologien er tilgjengelig

• Realisert SOA plattform gir muligheter

– SOA governance

• Nasjonal strategi

– Hva staten sier

– Hva gjøres ?

– Hva som må gjøres ?

– Hva skal skje videre kommunalt, regionalt og hva skjer nasjonalt ?

– Hvordan koordinere /gjenbruke

• Mer fokus på gevinst og realiseringer på virksomhetsnivå

– Betinger god prosesser for modellering

– eGevinst Lyngdal kommune

– IKT som kost eller god investering

• Organisering av IKT prosjekter

– prosjektveiviseren.no

• Har Reve et poeng… Superdepartement --- DIFI

• Store forskjeller innenfor off sektor i allefall på tvers av kommunene

• Lederstjernene hvor er de?, Altinn II, Bergen Kommune , andre…

– Disse må tilgjengeliggjøres

• http://www.na24.no/arkiv/naeringsliv/article2110216.ece

• http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1714301.ece

• http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1823913.ece

• http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/samfunn/article93315.zrm

• http://www.dagensit.no/article1965999.ece?WT.mc_id=dn_rss

• http://ksikt-forum.no/artikler/2009/5/felles_arkitektur_kommunal_sektor_%28faks%29

• http://arendal.kommune.no/

• http://froland.kommune.no/

• http://www.grimstad.kommune.no/

• http://www.austagderfk.no/