Drøft utviklingsbegrepet og utviklingseffekter.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1728) forsøkte å formulere prinsipper for barns naturlige utvikling uten inngrep fra de voksnes side. Utviklingsbegrepet i psykologien? Læren om forandringer i adferd, reaksjonsmønstre, psykiske egenskaper osv, i menneskers (og dyrs) livsløp.

Definisjon av utvikling: ”Tidsbundne endringer i menneskers og dyrs struktur og fungering, som et resultat av biologiske og miljømessige forhold”Avrensning.

1. Hva menes med utviklingsbegrepet i psykologien?2. Beskrive hovedeffekter og gi eksempler.

Utviklingsbegrepet i psykologien.

klargjør begrepene i definisjonen; hva menes med: endring? (tilpasningsprosess) bestemte tider? rekkefølge? felles for mange?

Paul Baltes: livslang, multidimensjonell, multidireksjonell, plastisk, historisk forankret, kontekstuell, multidisiplinær.

- Heinz Werner (1948): Ortogenetiske prinsipp. Beskriv og gi eksempel.

- Utviklingsmessige endringer er i svært liten grad reversible. Eksempel?

- Kvalitative vs kvantitative endringer. Forklar disse begrepene og gi eksempler.

- Endring og utvikling? ( endring forutsetter bestemt tid og bestemt rekkefølge) kritiske perioder.

- Utvikling og biologi. Læring er ikke nødvendigvis utvikling. (Læring: varig endring i adferd og erkjennelse, skyldes erfaring. Men for eksempel å lære å regne er ikke utvikling) Vanskelig å skille mellom læring og utvikling.

Kjernespørsmål i utviklingspsykologi: (Her kan man ta med noen få, alt etter hvor god tid man har på eksamen. Gi eksempler på for eksempel hvor Piaget, Freud stiller seg i forhold til disse kjernespørsmålene)

Felles egenskaper og individuelle forskjeller Arts spesifikk utvikling Arv og miljø Universelle og kulturspesifikke egenskaper Kontinuitet og diskontinuitet Stadier Kritiske og sensitive perioder Tidlige erfaringer Risiko og beskyttelser Typisk og atypisk utvikling Hjerne og sinn

Kompetanse og utførelse

(side 8 i utviklingsboken)

Utviklingseffekter

Vi skiller mellom hovedeffekter og interaksjonseffekter. Transaksjonseffekter beskriver den tidsmessige interaksjonen mellom ulike påvirkninger.

1. Hovedeffekter. - Definer og.- Gi eksempel. - Drøft i forhold til ytre validitet.- Additive hovedeffekter

2. Interaksjonseffekter- Definer og gi eksempel.- Gi eksempel

3. Transaksjonseffekter- Definer- Gi eksempel

Oppsummer

OPPGAVE 2 Presenter og drøft to av kjernespørsmålene i utviklingspsykologi.

Innledning

Ulike teorier/tilnærminger har ulikt syn på hvordan utvikling foregår. Et at kjernespørsmålene i utviklingspsykologi er hvorvidt utvikling er kontinuerlig eller diskontinuerlig. Kritiske faser/sensitive perioder er at annet kjernespørsmål. Finnes det perioder der dannelse av visse egenskaper/ferdigheter er optimale? I følge et slikt syn vil det etter dette punktet være vanskelig eller umulig å få en slik dannelse av egenskapene/ferdighetene.

Definisjon av utvikling

Hoveddel

Kontinuitet:Definisjon: sammenheng mellom tidlige fungering og senere måte å fungere på.

Homotypisk kontinuitet (adferden har samme funksjon på to ulike tidspunk i livsløpet) eksempel?

Heterotypisk kontinuitet (ulik handling/uttrykksform, men samme funksjon) eksempel?

Gi et/flere eksempler på tilnærminger som har et kontinuerlig syn på utvikling.For eksempel tilknytning.

Diskontinuitet:Definisjon: brudd i utviklingen, kvalitativ forandringGi et/flere eksempler på tilnærminger som har et diskontinuerlig syn på utvikling.

Piaget Freud Erikson Vygotsky

Drøfting: Hvordan beskrives stadie begrepet? Har de forskjellige diskontinuerlige tilnærmingene samme forståelse av hva et stadie er?

Piaget: 4 kvalitativt ulike stadier. Irreversibelt. En radikal omstrukturering av allerede eksisterende skjema større samsvar mellom barnets kognitive verden og den virkelige verden. Normativt evaluerende.Freud og Erikson: ”Utviklingsoppgaver” og ”kriser” som må løses. Ikke absolutte kritiske faser; inadekvat løsning på ”krise/utviklingsoppgave” kan også løses senere i livsløpet.

Hvordan kan man avgjøre om en funksjon er kontinuerlig eller diskontinuerlig? vanskelig! Språkutvikling er både kontinuerlig og diskontinuerlig. Kvantitativ (ordforråd) vs kvalitativ (overgangen fra enkelt ord til setninger).

Kritiske faser

Prenatal utvikling (fysisk/kognitiv). senere utviklingPostnatal utvikling (søvn, stimulering av nerveceller senere utvikling)

Kognitive evner For eksempel språkutvikling: case studie Genie støtter tanken om kritisk fase for

språkutvikling, MEN Var det kognitive/sosioemosjonelle/biologiske aspekter som førte til manglende språkutvikling.

Barnehjemsbarn i Libanon (Wayne Dennis) – tilknytning viktig tidlig i barndommen.

Stabilitet: for eksempel i forhold til tilknytning.

(Tilknytning: et nært emosjonelt bånd mellom barnet og omsorgsgiver) Lorenz: pregning(begynnelse på studiet av tilknytning) Freud: (orale stadie fiksering) – 5 psykoseksuelle stadier

Er mat så viktig for tilknytning? Harlow: nærhet Erikson: det sosiale aspektet – 8 psykososiale stadier. Tillit vs mistillit stabilitet,

men kan gå tilbake å løse evt. konflikter senere. Marcia Bowlby: barn er predisponert for å vise tilknytningsadferd, working models (bilde av

seg selv, omsorgsgiver og forholdet mellom dem) stabilitet i utviklingen. Likhet ml working models og skjema? (eks assimilasjon av positive opplevelser i positivt skjema/working model)

Mary Ainsworth: Baltimore studie: 3 typer tilknytning. Diana Baumrind: foreldrestil sosial kompetanse

Endring

Kegan – identitetsutvikling, ikke i kritiske faser, men som et resultat av stadig større deltagelse og forståelse av seg selv; å konstruere personlig mening.

Kagan – barn er svært tilpasningsdyktig, arvelige temperaments trekk som prediktive (for eksempel problemadferd i skolen) og ikke omgivelsene. Lav toleranse for stress (som er arvelig), og ikke nødvendigvis dårlig tilknytning.

Avslutning/oppsummering. Lykke til

3) Pek på viktige kjennetegn ved logisk konstruktivisme og atferdsanalyse og beskriv hvordan psykologisk utvikling ses her. Drøft dem kort mot hverandre.

Logisk konstruktivismeViktige kjennetegn: mest kjent: Piagets teori om kognitiv utvikling. Konstruktivisme: Barns oppfattelse av objekter og hendelser er ikke medfødt eller naturgitt men konstruert av organismen. Barn erfarer verden som noe annet enn det voksne gjør (kvalitativt ulik). Barn tilegner seg voksnes oppfatning av omverdenen først i sein barndom; tenkningen blir mer abstrakt og bevisst. 4 stadier: kjennetegnes av funksjonen barnet oppnår i stadiet (sensomotorisk, preoperasjonelle, konkret-operasjonelle, formelt-operasjonelle).Syn på psykologisk utvikling: Kognitiv utvikling: barns søken etter å forstå verden, en grunnleggende tilpasningsprosess. Hvordan de forklarer utvikling: Utvikling ikke bare modning men aktiv prosess der barn prøver ut omgivelsene og søker kunnskap. Barn: aktive og skapende. Kognitiv struktur som utvikles: selvregulerende system (problem=konflikt=ulikevekt, løse problemet=balanse). Kognitiv struktur: mentalt grunnlag for erkjennelse og kunnskap om verden. Hva ved utvikling de særlig er opptatt av: kognitiv utvikling og moralutvikling (Kohlberg)

AtferdsanalyseViktige kjennetegn: mest kjent: Skinner, Bandura. Forklarer alle handlinger med et begrenset sett læringsmekanismer og med påvirkning fra omgivelsene (forholdet stimuli og responser). Lite vekt på biologi, bortsett fra fysisk modning. Atferd formes som resultat av omgivelsenes reaksjoner. Bandura: sosial kognitiv teori, bygger på grunntanken at utvikling er kumulativ læringsprosess, legger vekt på individets forestillinger om seg selv og verden. Modeller og observasjonslæring: kan lære kompleks atferd gjennom å observere den. Modellæring: målrettet: imiterer mennesker man beundrer eller verdsetter – referansegruppen endrer seg med alderen. Oppfattelse av seg selv og mestring har stor vekt – men ikke en kognitiv struktur som Piaget beskriver.Syn på psykologisk utvikling: Hvordan de forklarer utvikling: Utviklingsmessige endringer i barns atferd: et resultat av læring. Kontrollen av aktiviteten er i omgivelsene, ikke i barna. Responsene også preget av barns tidligere læringshistorie (interaksjons/transaksjonseffekter). Antakelse: samme grunnleggende læringsprosessene forklarer all utvikling, biologiske forhold ikke tillagt særlig vekt. Argumenterer mot teleologiske aspekter (Piaget: utviklingen går mot et forutbestemt mål/gjennom et bestemt sett av stadier). Ser utvikling som kontinuerlig endring i atferd – ikke stadier. En kumulativ læringsprosess.Hva ved utvikling de særlig er opptatt av: Atferd, ikke mye innflytelse på kognitiv og språklig utvikling pga snevert forklaringssystem. Hvilke metoder de mest typisk bruker: observerbar atferd er fokus, målsetning å beskrive relasjoner mellom atferd og miljø uten begreper som tenkning og emosjoner

Punkt til drøfting: 1) Opptatt av ulike ting (logisk konstr: kognitiv utvikling, atferdsanalyse: atferd). 2) Stadier/kvalitative endringer/teleologiske aspekter (piaget: ja, atferd: nei). 3) Kognitiv struktur (piaget ja, atferd nei). 4) Indre motivasjon (logisk konstr) vs miljøstyrt (atferdsanalyse).

4) Pek på viktige kjennetegn ved sosialkonstruktivisme og nativisme og beskriv hvordan psykologisk utvikling ses her. Drøft dem kort mot hverandre.

Sosial konstruktivismeViktige kjennetegn: mest kjent: Vygotskij. Konstruktuvistisk. Erkjennelse og kognisjon formet gjennom samhandling med andre mennesker + internalisering av kulturens tenkemåter. Erkjennelse formet gjennom samhandling med andre mennesker og internalisering av kulturens redskapet og tenkemåter. Ikke barn som ensomme aktører. Barn føres inn i kulturens virksomhet av mer kompetente medlemmer (barn og voksne). Kulturens redskaper: språket (muntlig, skriftlig), tallsystemet, matematiske symboler, kunst, tegninger, kart, hukommelsesstrategier. Kulturalisering: først sosialt (med mer kompetente eldre), deretter psykologisk. Kulturrelativt: Barns sosiale fungering og tilegnelse av språk og tenkning må vi forstå ut fra de meningsfulle sammenhengene der dette har skjedd.Syn på psykologisk utvikling: Hvordan de forklarer utvikling: Utvikling: økt grad av internalisering og mer kompleks bruk av kulturens redskaper. Barn født med biologisk utrustning, men innflytelsen fra kulturen gjør msk til meningsfull enhet: et menneske i en sosial verden. Barns kultuvering skjer på to plan: først på det sosiale så på det psykologiske. Mestring beskrives også på to måter: det barn får til alene, det de får til med hjelp av en mer kompetent (den nære utviklingssonen). Læring er situert, tilegnelse av språk, tenking, sosial fungering forstås ut fra de meningsfulle sammenhengene de inngår i og blir lært. Utvikling beskrives og forstås på 3 nivåer: psykologisk, sosialt, samfunnsmessig. Hva ved utvikling de særlig er opptatt av: kulturen, sosiale aspekter.

Nativisme Viktige kjennetegn: En teoretisk antakelse om at uviklingen forløper etter en plan som på en eller annen måte er representert i genene, erfaring har liten/ingen betydning, modning spiller rolle, men det ligger utviklingsmessige føringer og begrensninger i den genetiske utrustningen. Egenskaper har blitt nedfelt gjennom evolusjon. Ikke nativisme som egen tradisjon – finnes innenfor de fleste andre tradisjonene (f eks Piagets stadier). Antakelse: barnet født med en mental modell, en evne som vokser fram med vekst og modning, omgivelsene gir næring til veksten. Sterke og svake former for nativisme. Anerkjent standpunkt: svak nativisme: antar det foreligger et visst genetisk bestemt strukturelt grunnlag som letter utviklingen og gir retning gjennom å sette begrensninger for hva som er mulig. Syn på psykologisk utvikling: Hvordan de forklarer utvikling: En teoretisk antakelse om at uviklingen forløper etter en plan som på en eller annen måte er representert i genene. Erfaringene i seg selv ikke tilstrekkelig til sikker kunnskap, barnets eget sinn og mentale struktur ordner erfaringene barnet danner seg. Chomsky: språk umulig uten struktur i barnet. Medfødt egenskap om ansikter, personlighet, temperement.

Punkt til drøfting: 1) Konstruktuvistisk (sos.konstr: ja, nativisme: nei). 2) Sosialt aspekt (sos.konstr.: vesentlig (utvikling utenfra – fra kulturen), nativisme: uviktig (utvikling innenfra – fra genene)), 3) Ingen kvalitative endring i utviklingen (begge)

5) Pek på viktige kjennetegn ved kritisk psykologi og psykodynamisk teori og beskriv hvordan psykologisk utvikling ses her. Drøft dem kort mot hverandre.

Kritisk psykologiViktige kjennetegn: Spørsmålstegn ved antakelsen om at endringer fra barn til voksen lar seg formulere i universelle lover. Burman: sette kritisk lys på premissene for forståelsesrammen – den individuelle utviklingsprosessen – kun en konstruksjon i utviklingspsykologens sinn? En anti-utviklingsbevegelse. Ser bort fra utviklingsforløp med grunnlag i biologisk gitte rammer – tenkning og atferd skal kun forstås ut fra sosial og kulturell sammenheng. Det er kulturelle historier som definerer barndommen (diskurs), biologi og miljøpåvirkninger er bare nye former for diskurs. Utviklingspsykologien: ikke en akkumulering av kunnskap – den er til en hver tid konstruert i en historisk og kulturell ramme. Barna endrer seg når teoriene gjør det fordi begge er sosialt konstruerte. Syn på psykologisk utvikling: Barn bør forstås ut i fra det som er praksis i den kulturen der barn vokser opp. Barndom en sosial konstruksjon, steds- og tidsmessig bestemt. Utviklingspsykologi utgjør nåtidens type konstruksjoner. Hva ved utvikling de særlig er opptatt av: Mindre opptatt av gramatikken i språket, mer av maktrelasjoner mellom barn og voksne når barn tillegger seg språket.

Psykodynamisk psykologiViktige kjennetegn: mest kjent: Freud. Hovedfokus: oppbyggingen av en indre psykisk struktur bestemmer hvordan individet tolker, handler, er. En del av barns tilpasning til omgivelsene. Hovedlinjene i utviklingen følger et bestemt forløp (forhold til mor/far avgjørende). Antakelsen om medfødte drifter (libido/thanatos). Barn søker drifttilfredsstillelse, fra rent lystprinsipp til realitetsprinsippet. Dannelsen av en psykisk struktur: id, ego og superego. Slik er det driftene som ligger til grunn for dannelsen av den psykiske strukturen. Barns oppvekst preget av konflikter mellom ego, id, superego. Det ubevisste – et hovedelement – ønsker og impulser, ikke anerkjent. Psykoseksuell utvikling, Barndomserfaringer har avgjørende betydning for modne personligheten. Kognitiv utvikling: bevissthet/ubevisst/førbevisst. Syn på psykologisk utvikling: Hvordan de forklarer utvikling: Antakelse om at indre psykiske prosesser påvirker menneskenes handlinger og styrer utvikling. De indre psykiske prosessene for en stor del ubevisste, inklusive motiver og handlingsimpulser som personen selv ikke er klar over. Utvikling og oppbygning av en indre psykisk struktur bestemmer hvordan individet fortolker alle erfaringer. Driftene som ligger til grunn for dannelsen av den psykiske strukturen. Utviklingen er kjennetegnet ved indre konflikter og forsvarsmekanismer.Hva ved utvikling de særlig er opptatt av: Utvikling av selvforståelse, identitet og personlighet. Barns relasjoner til andre, identitet, personlighet, emosjonell utvikling. Mindre innen kognitiv/språklig utvikling.Hvilke metoder de mest typisk bruker: klinisk praksis, studier i behandling av voksne: fortolkende metode – observerbar atferd er holdepunkter for hva som foregår på det psykiske plan. Ytre sett lik atferd kan ha ulike underliggende meninger.

Punkt til drøfting: 1) Vekt på biologi (psykodyn: basis for drifter og dermed psykisk struktur, kritisk: biologi er kun diskurs). 2) Syn på kultur (psykodyn: ubehagelig, noe man på tilpasse seg, kritisk: det er alt som er). 3) Msk styrt av (sin indre psykiske struktur (psykodyn) vs diskursen (kritisk).

Oppgave 6: Hvordan virker gener inn på utvikling?

Innledning Gener et nødvendig biologisk grunnlag for msk. fungering Arv. vs. miljødebatt (sentral, fleste omr, i utvikl. psyk) Geners betydning for artslikheter og individuelle forskjeller (evolusjonsteori) Hjernens betydning, nevrologisk utvikl. (+erfarings innflytelse på hjernens utvikl.)

Hoveddel(Mange detaljer i boka, ikke nødvendig å kunne alle disse. Valgfritt hvor detaljert man vil gå inn på genetikk og ulike prosesser, men noen av de viktigste begrepene bør nevnes og forklares i korthet)

gener, kromosom, DNA Genotype vs. fenotype gener virker sammen: polygen arv Mendels arvelov: Dominante (eks. brune øyne, krøllete hår) vs. recessive trekk Hvilke egenskaper er genetisk bestemt? (øyefarge, hudfarge, kroppshøyde osv.) Tvillingstudier og adopsjonsstudier i fht. intelligens, temperament, personlighet Variasjon: interaksjonseffekter, arv og miljø (eks genetisk bestemt høyde påvirkbar av

miljøfaktorer som kosthold) Kromosomforstyrrelser og genetisk bestemte tilstander, eks. Down-syndrom

Tradisjonelle modeller: forutbestemt utvikling med klart mål, uavhengig av påvirkning nativisme: individuelle forskjeller resultat av genetisk gitte begrensninger

eks.S. Scarr (1992): genotype driver erfaringen. Baumrinds kritikk Gottlieb (1995): geners virkemåte avhengig av omgivelsene de befinner seg i

Utviklingsmodell (1992): genetisk aktivitet, nerveaktivitet, atferd og omgivelser påvirker hverandre

Elman et al. (1996): Geners katalysatorfunskjon: påvirker andre prosesser, andre prosesser avhengig av dem. (riktigere bilde)

Gener kan aktiveres og hemmes av forhold som temperatur, næringstilgang, endring i fysiske forhold, nevrologisk- og hormonell aktivitet

Verken gener eller miljø alene tilstrekkelig for utvikling.

Avslutning Gener viktig biologisk grunnlag, men interaksjon med miljø nødvendig for utvikling.

(mangfold og dynamikk) Fleste teorietikere i dag, mellom ytterpunktene, vektlegging arv vs. miljø varierer

7. Hvilke metoder kan benyttes for å studere arv og miljø innen feltet psykologisk utvikling?

(Innledning)

Det er i dag en generell enighet om at både arv og miljø spiller inn på utvikling. De ulike utviklingspsykologiske teorier har ulike synspunkter på hvordan og i hvilken grad arv og miljø interagerer. Det finnes ulike metoder for å studere arv og miljø. Måler ofte personlighetstrekk, intelligens, fysiske karakteristika som høyde eller vekt.- Historikk (eks Darwin, kapittel 4)- Avgrensning

(Hoveddel)

- krav til kontroll over genetisk arv og variasjon i miljøet vanskelig.1. Sammenligne mennesker med ulik grad av genetisk likhet.2. Sammenlignet mennesker med ulike kromosomavvik som Down-syndromet, Turner-

syndromet, kortvoksthet, hørselstap, språkvansker og schizofreni.3. dyrestudier selektiv avl.

Familiestudier: sammenligne eneggede, toeggede tvillinger, søsken i liket eller ulikt miljø (ulik grad av genetisk likhet) – korrelasjonsstudier. For eksempel eneggede tvillinger (samme genetisk utrustning) manipulere miljøet for å se dets effekt. Gi eksempler. For eksempel Wilson, 1983 (kapittel 4, side78). - Drøft i forhold til interaksjonseffekter; kombinasjonen av arv og miljø gjør at forskjellen mellom eneggede og toeggede tvillinger blir forskjellig. Gottliebs transaksjonsmodell for utvikling(s. 76). Gener og miljø kan påvirke hverandre indirekte. - En skiller mellom to ulike miljø påvirkninger; Felles for alle i familien (for eksempel økonomi, utdanning) og spesielle, individuelle erfaringer. - Adopsjonsstudier- Rosenthal-effekten (s.288)

Gener og miljøets innflytelse på psykiske lidelser ved å se på forekomst i familien. Konkordans: (tilstedeværelsen av den samme lidelsen i to familiemedlemmer) uttrykk for risiko. For eksempel depresjon hos eneggede vs toeggede, eller musikalske evner i familien (biologisk predisponert?, miljø?).

Arvbarhetsestimatet: et anslag av bidrag fra gener (% av egenskap som skyldes gener) 3 ulike måter å regne ut på. Kritikk: Gottlieb: arvbarhetsestimatet forutsetter at arv og miljø er hovedeffekter som kan summeres. De fleste utviklingsteoretikere argumenterer for en interaksjon mellom arv og miljø. Empiri som støtter opp om dette: Hood og Cairns (1989). (s.81/82).

Avslutning:

NB. Denne oppgaven kan relateres til Arv og miljøs betydning for intelligens, kapittel 13, s282-289).

Oppgave 8: Hva menes med begrensninger og plastisitet innen temaet arv og miljø

Innledning

arv vs. miljø: et av de mest omstridte spørsmål i psykologiens historie alle utvikl.teorier tar stilling til forholdet mellom arv-miljø ( ekstreme: nativistisk vs.

atferdsanalytisk) Hva fører til individuelle forskjeller forklare plastisitet og begrensning

Hoveddel Tidligere: effekter av arv og miljø. I dag: genetisk begrensning og plastisitet begrensninger i barns egenskaper og deres tilpasningsevne Begrensning: Waddingtons kanaliseringsmodell (1975): beskriv mod., def. kanalisering

(gener upåvirkelige, primærfunksjon) Gottliebs (1991) kritikk av mod.: (gjensidig påvirkning: gener, nerveaktivitet, atferd,

omgivelser). Eks.: språkutvikling: stimuleres av språkmiljø geners betydning for utvikling av bestemte (allmenn) egenskaper: strenge begrensninger,

lite variasjon Individuelle forskjeller, større plastisitet: egenskaper knyttet til nevrologisk utvikling

(kognisjon, sosiale ferdigheter, personlighet)

Ekstreme ytterpunkter: atferdsanalytisk tradisjon: nevrologisk platisitet, atferdsvariasjon pga. læring/miljø

(Watson) nativisme: forskjeller resultat av genetisk gitte begrensninger,

eks.S. Scarr (1992): genotype driver erfaringen, genetisk konstruktivisme(gener=hovedeffekt)

Baumrinds kritikk: tilpasning av miljø vs. individ, raseforskjeller, “godt nok” miljø, pessimistisk i fht. endring

Fleste teorietikere mellom ytterpunktene, vektlegging arv vs. miljø varierer Lar effekter av arv vs. miljø seg skille? Ulik dominans ved ulike evner/egenskaper?

Avslutning genetisk bestemte egenskaper, begrenset endring (ikke plastisitet) plastisitet muliggjør tilpasning til miljø interaksjon mellom gener og miljø, uenighet i fht. hvordan de virker sammen og hva som

dominerer

Oppgave 9: I kognitiv utviklingspsykologi diskuterer man om det skjer en generell nivåendring som omfatter alle områder eller om utviklingen varierer mellom ulike kunnskapsdomener. Pek på ulike synspunkter.

Innledning hva er kognitiv utvikling? relasjon til utvikling av andre egenskaper. Eks sosial,

emosjonell utvikl) alderstypiske fellestrekk vs. individuelle forskjeller def. domenegenerell vs. domenespesifikk utvikling mye diskutert i nyere kogn. utvikl.teori

Hoveddel Domenegenerell: parallell utvikling av kunnskap alle områder eks. Piagets teori, nativisme sosiale og kulturelle forhold liten betydning, en overordnet kognitiv struktur muliggjør

oppg.løsning på ulike områder kritikk av Piaget: utviklingen preges av domene- og virksomhetsspesifikk kunnskap, eks.

barns skille mellom gate- og skolematematikk generell kompetanse vs. oppgavers spesifikke mening ignorerer individuell variasjon Inhelder (1962), Hundeide (1989), Overton (1987) Piagets nye teori, også virksomhetsspesifikk kunnskap

Domenespesifikk: Barns kunnskap og begrensninger varierer fra domene til domene modulær kunnskap: modul, nevrologisk enhet forankret i hjernens funksjon (nativisme).

Eks modul for språk, tall osv. begrensninger positiv funksjon, strukturerer meningsfull kunnskap Modulområder utfra kunnskap om utviklingsmessige avvik og ervervede skader (eks. afasi

pga hjerneblødning) Skadd modul virker ikke inn på andre modulers funksjoner (eks. modul for gjenkjenning

skadd, språkmodul intakt) A) genetisk bestemt struktur, dannes gjennom modning (arv) B) Modulariseringsprosess: modulære egenskaper utvikles gjennom interaksjon mellom

gener og erfaring modul vs. domene Domene- vs.virksomhets(situasjons-)pesifikk/: eks. slakter god til å regne ut vekt på kjøtt,

dårlig i matematikk (domene: regning). Kultur former kogn. utvikl.

Avslutning kognitiv utvikling: generell utviling alle områder (Piaget) vs. påvirket av kulturelle og

sosiale forhold

Oppgave 10: Beskriv sentrale trekk i Piagets standardteori om kognitiv utvikling

Innledning:- Definere kognitiv utvikling- Nevne de teoretiske retningene: logisk konstruktivisme, informasjonsbearbeiding,

konneksjonisme og moderne nativisme- Presentere Piaget som talsmann for den første av disse

Hoveddel:- 1) de sentrale strukturbegrepene i Piagets teori:- skjema (generaliserte erfaringer)- handling, symbolske og operasjonelle skjema- adaptasjon: assimilasjon og akkomodasjon (samspill mellom disse)- organisering (mer overordnede strukturer), en form for selvregulering- ekvilibrasjon (likevektsprinsippet); skaper motivasjon for læring og utvikling- kvalitativ endring gjennom fire stadier (som er universelle)- 2) stadiene:- sensomotoriske stadiet (0- ca 2 år):- sansning og motorikk; forestillinger og sensomotoriske skjemaer- fra fokus på seg selv og egen kropp til fokus på den ytre verden- sirkulære reaksjoner (tilfeldige) til handlingsmønstre (kontrollerte)- objektpermanens (ta gjerne med hans forsøk som viser dette)- når barnet har lært seg objektpermanens, går det over i det neste stadiet- preoperasjonelle stadiet (2-7 år):- delte dette inn i to understadier; symbolfunksjon (prekonseptuelle) og intuitive- A. symbolfunksjon (2-4 år)- Bruk av symboler (tegne, snakke, spille rollespill, imitere)- Bundet til umiddelbare sanseinntrykk (ingen logiske eller matematiske operasjoner)- Kan ikke skille mellom en kategori og et spesialtilfelle av denne (eple er en frukt)- B. intuitive (4-7 år)- Skråsikker på sin kunnskap, men vet ikke hvorfor de vet dette (ustabil tenkning)- Stiller mange spørsmål (reflekterer barns intellektuelle nysgjerrighet)- Egosentrisme (ta med tre-fjellsmodellen)- Animisme- Ikke evne til konservering (at objekter er konstante selv om de endrer form)- Når de klarer dette, er de over i det neste stadiet: konkret operasjonelle stadiet.- konkretoperasjonelle stadiet (7-11 år):- Etablering av operasjoner (ikke i de to første stadiene)- Konservering, konstans, reversibilitet- Transitive oppgaver: Per er høyre enn Karl, Karl er høyere enn Ola, hvem er høyest?- Klasseinklusjon (ikke i symbolfunksjon-stadiet)- formelt-operasjonelle stadiet (11+ år)- Konjunksjoner, disjunksjoner, implikasjoner, analogier og metaforer- Proporsjoner og sannsynlighetstenkning- Piaget inspirerte mange forskere med sine nye metoder og måter å se på barnet på- han er imidlertid blitt kritisert på en rekke punkter → senere revisjoner- Standardteoriens status (kritikk)

Avslutning:- Oppsummere oppgaven

Oppgave 11: Hvordan er hovedsynspunktene i moderne nativisme på feltet kognitiv utvikling?

Innledning:- Synspunkter som har vokst frem på 1990-tallet- Utfordrer det konstruktivistiske synet (medfødt versus konstruksjon/erfaring)

Moderne nativisme:- Medfødt mental modell av verden, et syn som står i kontrast til konstruktivistisk syn- Preprogrammert utvikling- Miljøet spiller inn, men genene og evolusjon vektlagt (genetisk begrensninger og føringer)- Domenespesifikk utvikling (som informasjonsbearbeidingsperpektivet)- Fodor (1985): Menneskesinnet oppdelt i genetisk bestemte moduler med spesielle funksjoner. Sansesystemet oversetter informasjon (passer i relevant modul)- Modulær kunnskap er knyttet til ytre erfaringer (jfr. Gardner- intelligens)- Spedbarn har visse medfødte kognitive strukturer, det argumenteres med at de har kunnskap om den fysiske verden langt tidligere enn man trodde, og som dermed ikke kan tilskrives læring og erfaring- Sterk og svak nativisme: A) Sterk:- Chomsky og Fodor: ingen strukturelle endringer som hos Piaget, erfaring har bare en utløsende funksjon og liten betydning for utforming av kunnskapen- B) Svak: Gelman og Williams (1998) skiller mellom kjernedomener (genetisk eller hardware) og ikke-kjernedomener (erfaring eller software)- Eks: gjenkjenning av kjente ansikter- Gopnik og Meltzoff (1997): teori-teorien; spedbarn medfødt evne til å danne ”teorier”, men ikke som en modul som en endelig funksjon → rom for variasjon i utviklingen- Denne bryter med Piagets logiske konstruktivisme- 1) barnet er født med en hypoteseprøvende kognitiv struktur- 2) erfaring kan endre ”teorien” og den kognitive strukturen (som hos Piaget)- 3) kvalitative endringer- 4) teori-teorien er mer i tråd med Piagets nye teori, som tar mer høyde for individuelle forskjeller i evner og kunnskap og ulike utviklingsstier

Evaluering:- Man er i stor grad enige om at Piaget undervurderte barns kognitive kompetanse - Liten forklaringsverdi (øker ikke forståelsen av utvikling)- De undervurderer den struktur som ligger i barnets handlinger og erfaring i seg selv, og hjernens evne til å danne mønstre i disse erfaringene- Tar utgangspunkt i spedbarnet, men må se på kognitiv utvikling i senere barndom og ungdomsalder

Avslutning:

Oppgave 12: Beskriv sentrale trekk ved det sosial konstruktivistiske synet på kognitiv utvikling

Innledning:- Piaget: kognitiv utvikling som individuelt → sosial konstruktivisme: sosialt

Hoveddel:- Samarbeid med andre og internalisering av kulturens redskaper- Utvikling er virksomhetsspesifikk- Kritiserer Piaget for ikke å ta hensyn til sosiale forhold- Lave og Rogoff: radikalt sosialkonstruktivistisk perspektiv- Vygotskij:- Medfødt biologisk utrustning- 1) det sosiale (interpsykisk)- 2) psykologiske (intrapsykisk)- Sosiale samspill og erfaring vs. barnets egen bearbeiding av erfaring (Piaget)- Kulturens kognitive redskaper vs. indre, kognitiv struktur (Piaget)- Språket → tenkning- Internalisering: Ytre (som dialoger) → indre (tenkning). Er da avhengig av sosiale samspill- Selvledende tale (ytre) vs. egosentrisk språkbruk (Piaget)- Kulturell kunnskap fører til omorganisering av kategorier og tenkningens struktur- Den nære utviklingssonen vs. den lille vitenskapsmannen (Piaget)- Virksomhetsspesifikk og domenespesifikk kunnskap (vs. domenegenerell)- Faser:- 1) den primitive fasen (0-2 år)- 2) den naive fasen: ”praktisk intelligens”- 3) det ytre tegns fase: bruk av språk og ytre symbolske redskaper- 4) internaliseringsfasen: indre refleksjon- Virksomhet; eks. lek- Kunnskap tilegnet i en virksomhet er ikke alltid overførbart til andre virksomheter - eks Brasil: Nunes, Schlieman og Carraher (1993) og Mexico: Price-Williams et al. (1969)

Evaluering:- Mer vekt på sosiale samspill enn Piaget- Men; lite forskning på barn under fire år (barnets egen utforskning dermed utelatt)- Trenger både teorier om den sosiale og individuelle kognitive utviklingen!- Ensidig vekt på formidling av kunnskap fra eldre barn og voksne- Damon (1984): også samspill med jevnaldrende er viktig

Avslutning:

13. ”HVORDAN KAN UTVIKLINGSFORLØP BESKRIVES SOM STIGE VERSUS STIER?”

1. INNLEDNING:- def: utvikling; ”tidsbundne endringer i menneskers og dyrs struktur og

fungering som et resultat av biologiske og miljømessige forhold”.- Ulike måter å betrakte utvikling;stige – barn går gjennom utvikling der de når

nye trinn ved å passere lavere trinna. sti – utviklingsforløpet et nett av ulike muligheter/stierHOVEDDEL:

-a. Hvordan kan utvikling beskrives som en stige?- stige analogi der bena representerer strukturen som bringer kunnskapen opp på

stadige høyere trinn/stadier.- Utviklingen må gå gjennom trinnene i en fast rekkefølge.sluttresultatet det

samme, innenfor en smal variasjon.Eks. Piaget; kvalitative trinn/stadier for kognitiv utvikling.-b. Hva skiller utvikling som stier fra utvikling som stige?Utviklingsstiene og endelig resultat mer variert;

a. Konvergerende: ulikt utgangspunkt – samme resultatb. Divergerende: samme utgangspunkt – ulikt resultatc. Samme utgangspunkt og resultat – ulike stierd. Ulike utgangspunkt – ulike resultat

- Eks. alle moderne teorier om kognitiv utvikling (info.pros, moderne utgaver av Piaget), unntatt sterke former for nativisme.

2. AVSLUTNING- i dag mer vanlig å se på utvikling som stier framfor stige.

14. ”HVILKE TRE FORHOLD ER GRUNNLEGGENDE I BARNS FORSTÅELSE AV VERDEN?”

1. INNLEDNING- 3 grunnleggende begreper barn må danne seg om den fysiske verden de lever i;- romlig utstrekning- tidsmessig utstrekning- kausale relasjoner

2. HOVEDDELa. Hvorfor er rom grunnleggende i barns forståelse av verden?

- avgjørende hvordan oppfatter og handler i verden- dirigering av oppmerksomhet – kommunikasjon om objekter, deltakelse felles

oppmerksomhet intersubjektivitet- objektpermanens; objekter eksisterer og har en fysisk eksistens også når de ikke blir

erfart.- Piaget; spedbarn (opp til 10mnd) mangler objektpermanens – slutter leke hvis setter

skjerm foran leken, forsøker ikke lete etter leken.- handlingskunnskapen spedbarn har knyttet til objekter i omverdenen

- Baillargeon; 3 ½ mnd barn skiller mellom 2 hendelser som krevde at barna hadde kunnskap om et objekt som ikke var synlig, og som derfor forutsatte aktiv gjenkalling av objektet fra hukommelsen.- tar utgangspunkt i hvor barn ser.

- Piaget; 2år: fra egosentrisk orientering (oppfatte rommet ut fra seg selv) til allosentrisk (ut fra hendelsen og sin lokalisering).

- Empiri: snudde 6, 11 og 18mnd barn 180 grader så de måtte se en annen vinkel enn tidligere lært for å oppfatte en hendelse. Bare 18 mnd snudde seg.

- Først i sensomotorisk stadie grunnleggende forståelse rommet og lokalisering av objekter i det.

- Gradvis utvikling – utvikler seg videre gjennom barneårene.b. Hvorfor er tid viktig for barns forståelse av verden?

- forståelse av handling- aktiviteter utstrekning i tid.- Fysisk, opplevelsesmessig og kulturelt aspekt- Opplevelsen av varighet varierer mellom 2 aktiviteter.- Piaget; tidsbegrepet bygger på 3 operasjoner:tidsmessige ordninger av hendelser,

sammenholdning av varigheten på hendelser og intervaller mellom dem, og oppdeling av tid i minutter, sekunder etc.

- Empiri: leketog på to ulike baner – 9 åringer svarte riktig.- Overgang fra et hendelsesorientert tidsbegrep til en tidsforståelse knyttet til formell

oppdeling av døgnet i større (morgen, kveld) og mindre enheter (timer, minutter).c. Hvordan kan kausalitet sies å være grunnleggende for barns forståelse av verden?

- forståelse av årsak – virkning- forutsetning for kontroll over miljøet.- Begrepsdannelse der samvariasjonen som danner grunnlag for kategorien, omfatter

hendelser som følger etter hverandre.- Fysisk kausalitet – fysiske objekter- Psykisk kausalitet – intensjon/vilje bak handlinger- Piaget; magisk-fenomenologisk (senso-motorisk)- Mot-empiri; objekter som faller i mulige og umulige situasjoner – 5-6 mnd- Gradvis utvikler barn en mer abstrakt, domenegenerell forståelse av kausalitet.

3. AVSLUTNING

15. ”HVA KJENNETEGNER TREKKTEORIER OG PROTOTYPETEORIER I SYNET PÅ BEGREPSDANNELSE HOS BARN?”

INNLEDNING:- skiller mellom trekkteorier og prototypeteorier ved teorier om begrepsdannelse hos

barn.HOVEDDEL:

a. Trekkteorier - begreper en kategorisering ut fra bestemte trekk eller kjennetegn.- Ting som hører til samme kategori felles trekk.- Fysiske eller funksjonelle- Sette sammen trekk til kategorier og lære hvilke trekk som kjennetegner ulike

kategorier.- Fra det generelle til det spesifikke- Begrepskjennetegn; sett av felles trekk som er nødvendige og tilstrekkelige for denne

og bare denne kategorien.- Nelson; barns tidlige objektkategorier basert på få trekk, men funksjonelle trekk

danner kjernen i begrepene.- Funksjonell kjerne – motivasjon- To typer funksjoner: - 1. Iboende funksjoner – hva noe gjør- 2. Ytre funksjoner – forhold som forbinder et objekt til noe annet- Mandler; begreper skapes ved erfaring, erfaringen begrenset av at omverdenen må bli

oppfattet gjennom sansene.- Perseptuelle kategorier – summariske mentale representasjoner av hvordan ting ser ut,

høres ut etc. - til grunn for barns tidlige hukommelse av objekter.- Begrepsmessige kategorier; har mening, egenskaper utover fysisk framtredelse.- Perseptuell analyse; perseptuell info analyseres og omkodes til et ikke-perseptuelt

format. Fører til:- Imageskjemaer – utgjør sett av abstrakte romlige primitiver – bevegelse, innehold,

omslutning – form for funksjonelle trekk.- De to kategorisystemene forenes gradvis – danner amalgamer basert på perseptuelle

kategorier og imageskjemaer.b. Prototypeteorier - kritikk trekkteorier; vanskelig finne samling nødvendige og tilstrekkelige trekk som

kan definere enkle kategorier som stol og bord.- Familielikhet – nok at de som hører inn under en teori har egenskaper som binder dem

til det som er sentralt i teorien.- Begreper kan være bygd på familielikhet der noen eksemplarer i kategorien er mer

typiske enn andre.- Empiri: hvor typiske er ulike gjenstander for en kategori (Rosch)- Utvikles vha erfaring – eksponering for flere og flere eksemplarer- Helhetsorientert- Fra det spesifikke til det generelle

3. AVSLUTNING

16. Beskriv kort to syn på forholdet mellom språk og begrepsdannelse

Et begrep: En mental representasjon av en kategori av objekter, hendelser, personer osv..

Begrepsdannelse: Den prosess som ligger til grunn for utvikling i mentale representasjoner, og å oppfatte samvariasjon.

I begynnelsen av oppgaven kan det være greit å gå innom: viktigheten av rom, tid og kausalitet med hensyn til begrepsdannelse. Hva er kategorier? Ulike teorier for hvordan begrepsdannelsen foregår (altså hvordan barn kategoriserer). Trekkteorier vs. Prototypteorier. Bunn-opp strategi og topp-ned strategi. Kulturelle forskjeller. Gjør dette kort! Dette er ikke hva spørsmålet hovedsakelig handler om.

N. Anderson presenterte i forelesningen det klassisk spørsmålet: Hva kommer først? Språk eller begrep? Hvordan påvirker språket den kognitive utviklingen, og kan tenkning skje uavhengig av språket? (Er det ene en forutsetning for andre?). Det er forskjellige meninger om dette.

To hovedsynspunkt på forholdet mellom språk og begrepsdannelse. 1. Språk former barns begreper (Benjamin Whorf, 1956). Han mener at en kulturs språk er

avgjørende for hvordan menneskene i den tenker og oppfatter verden. I følge denne tanken ser barn med norsk språk flere ulike former for snø enn f.eks. et barn som har engelsk som hovedspråk. Det norske språket har flere nyanser med hensyn til snø. Whorf-hypotesen blir allikevel stort sett tilbakevist. Ikke holdepunkter for at ordforråd vil frembringe helt ulike oppfatninger av den fysiske omverdenen. Allikevel, Roger Brown hevder at språket kan disponere menneskene til å tenke på forskjellige måter. En mildere utgave av Whorf-hypotesen presenteres av George Lakoff (1987). Barn påvirkes av språket ved begrepsmessig organiseringen av verden rundt seg, men språket bestemmer ikke kategoriseringen. Metaforer kan være vanskelig å forme uten bruk av språket, eksempelvis å være ”far” til en idé.

2. Jean Piaget (1923) er hovedeksponent for det andre synet. Kognisjonen kommer først. Språket er bare ”merkelapper” på allerede ervervet kunnskap. Språkutvikling er et resultat av at kognitive prosesser er utviklet og gjør symbolsk fungering mulig. Språkets struktur har sitt utspring i handlingsforståelse og ikke-språklig begrepsdannelse.

Lev Vygotskij (1934) har et annet syn på språk og begrepsdannelse. Han mente at disse har ulike røtter. De utvikler seg først separat, men møtes så og påvirker hverandre i utviklingen. Dette er ikke et mellomstandpunkt mellom de ovennevnte, men heller en syntese av disse.

Bloom (1998): Den første språkutviklingen har sitt grunnlag i den begrepsstrukturen førspråklige barn danner seg gjennom å utforske den fysiske verdenen og sosiale rutiner (handlingsmønstre).

Nelson (1996): De førspråklige begrepene danner grunnlag for den første ordlæringen, men oppfatningen av hva som hører sammen endrer seg når ordene blir brukt om nye ting.

I dag: Det er nødvendigvis ikke et spørsmål om hvorvidt språket eller kognisjonen er primær, men heller om hvordan prosessene som ligger til grunn for språklig og ikke-språklig kunnskap virker sammen i ulike faser av utviklingen.17. Beskriv hvilke læringsformer som særlig danner grunnlaget for studiet av spedbarn. Gi eksempel.

Læring innebærer at individet tilegner seg kunnskap, og endrer adferd, kunnskap, persepsjon, oppmerksomhet og så videre på grunnlag av erfaringer. Læringsprosesser inngår i mange av de studiene som omfatter spedbarn. Læringsformene innen studier av spedbarn er gjerne habituering, klassisk betinging, operant betinging og imitasjon. I boka nevnes også ”læring ved prøving og feiling” og innsiktslæring.

Habituering: Den enkleste læringsform. Gradvis reduksjon av intensitet til en reaksjon eller respons som følge av gjentatte stimuleringer. Gjør det mulig for individet å ignorere kjente objekter og rette oppmerksomheten mot nye.Eksempel: 4 mnd. Gamle barn fikk se på en stokk som var delvis dekket av en kloss helt til de så mindre på den (habituerte). I noen av forsøkene beveget stokken seg bak klossen, andre ganger beveget stokken seg sammen med klossen. Etter habituering fikk barna se enten en hel stokk, eller to biter av en stokk med et mellomrom der hvor boksen skulle være. Der hvor stokken og klossen hadde stått stille under habitueringen, viste barna like stor dehabituering i forhold til både den hele stokken og de to bitene. Når stokken hadde beveget seg bak klossen, dehabituerte barna mer til de to adskilte bitene enn til stokken som var hel. (side 119, Kellman og Spelke, 1983).

Klassisk betinging (Pavlov): Læringsform der en til da nøytral stimulering kommer til å utløse en bestemt respons etter gjentatte ganger å ha vært presentert sammen med en annen stimulering som normalt utløser denne responsen.Eksempel: ”Albert og rotta”!

Operant betinging (Skinner): Læringsform der forekomsten av en adferd øker eller minsker som en funksjon av hendelser som etterfølger adferden.Eksempel: Det festes et bånd til benet hos et spedbarn. Båndet er festet til en ”uro” som henger over sengen til barnet. Barnet lærer hurtig at det kan bevege benet for å sette bevegelse i ”uroen”. Dersom man senere fester båndet til noe annet enn ”uroen”, vil barnet fortsette å bevege foten mens det ser på ”uroen”. ”Uroen” beveger seg ikke. Man antar at barnet forventer at ved å bevege foten så vil ”uroen” bevege seg. Læring har oppstått. (Side 215, Collier og Gerhardstein, 1997).

Imitasjon (Bandura): Herming etter andre (umiddelbar eller utsatt). Viljemessig utførelse av en handling slik at det er korrespondanse mellom det en selv gjør, og noe en annen gjør. Modellæring.Eksempel: Barn som var 1-3 dager gamle, fikk se en voksen enten rekke tunge eller dreie på hodet. Resultatet viste at barn som ble eksponert for det ene eller det andre, oftere gjorde tilsvarende adferd. De som ble eksponert for tungebevegelse gjorde dette oftere, og de som ble eksponert for hodebevegelse gjorde dette oftere. (Side 296, Meltzoff og Moore, 1989) .

Læring ved prøving og feiling: Barn er nybegynnere i mange problemløsningssituasjoner og mangler kunnskap om egnede strategier. Innsiktslæring: Vises gjennom plutselige skift i ferdigheter. Et barn som jobber med et puslespill, og plutselig legger han en brikke direkte på plass. Innsikten til barn har i følge Piaget sitt grunnlag i den erkjennelsen barnas kognitive struktur gir grunnlag for. Hos Piaget er det nettopp søkingen etter innsikt som driver den kognitive utviklingen.18. Drøft hvordan logisk konstruktivisme og sosialkonstruktivisme forholder seg til opplæring.

Logisk konstruktivisme (se oppgave 3 for nærmere innføring): Piaget skiller mellom læring i snever forstand og utvikling. Læring i snever forstand kommer etter utviklingen. Det utviklingsnivået barnet befinner seg på setter begrensninger for hva de kan lære, og læringsnivået må derfor tilpasses. Pedagogikkens mål er å fremme barns tenkning og skape intellektuelle oppdagere, snarere enn beholdere av faktakunnskap. Det er den kvalitativt best mulige tenkningen hos barn som skolen skal strebe mot (Piaget, 1969). Læreren skal legge situasjonen til rette og stille spørsmål som letter barns selvstendige læring ut fra deres forutsetninger. Skole skal foregå fra tavle og tale til elevenes handlinger.

Sosialkonstruktivismen (se oppgave 4 for nærmere innføring): Denne retningen har i stor grad vært opptatt av læring på alle nivåer (Bråten, 1998). Det har sammenheng med den vekt teoriene legger på tilegnelsen av sosialt og kulturelt formidlet kunnskap og internaliseringen av kulturelle ”verktøy”. Klasserommet er en sosial virksomhet der lærerens rolle er å være regissør og veileder. Vygotskij fremhever bl.a. viktigheten av interaksjonen mellom lærer og elev (s. 301). Samarbeid er en viktig del av kunnskapservervelsen. Barn lærer bedre når den voksne er en engasjert og en aktiv deltaker i barnas utforskning (Bråten og Thurmann-Moe, 1998). Dette sees gjerne i sammenheng med Vygotskijs antakelser om ”den nære utviklingssonen”; området der barn mestrer med hjelp.

Noen punkter for videre drøfting:

- Piaget (logisk kons.) legger mest vekt på barns individuelle utforskning.- Vygotskij (sosial kons.) legger mest vekt på samarbeid.- Begge vektlegger det aktive barnet.- Logisk kons. retter seg i hovedsak mot pedagogisk relevant kunnskap om underliggende

prosesser og barns forutsetninger for læring.- Sosial kons. retter seg i større grad, via begreper og forklaringer, direkte inn i pedagogisk

praksis.

Husk: Generell kritikk, ulikheter og likheter ved begge perspektivene, kan også inngå i drøftingen av deres syn på opplæring.

Oppgave 19: Beskriv kort noen teoretisks skiller i synet på språkutvikling

Innledning:

- Måten å kommunisere på skiller på en grunnleggende måte mellom mennesker og andre arter

- Kommunikasjon er kjernen i språkets funksjon. - Definisjon av kommunikasjon- Språkutvikling er grunnleggende for barns personlige utvikling og deres sosiale

utvikling og kulturalisering.- Avgrensning: den psykodynamiske og den kritiske tradisjonen

Hoveddel:- Ingen allmenn akseptert ”standardteori” for språkutvikling- Ulike perspektiv;

Nativismen × Står sterkt innen teorier om språkutvikling× Språket er så komplekst at det ikke kan tilegnes uten sterke genetiske føringer

og begrensninger (teleologisk antagelse)× Chomsky

Språkevnen er et unikt mentalt organ som oppfatter og filtrerer språklig stimulering gjennom et sett med grammatiske regler som gradvis vokser frem.

Mente først at barn har en genetisk språktilegnelsesmekanisme (Language Aquisition Device), men endret dette senere til en medfødt universalgrammatikk.

Mente at språklig kunnskap er modulær × Trevarthen

Mener i motsetning til overnevnte at det er motivasjonen som er genetisk bestemt, ikke evnen til å lage setninger

Barn har et iboende sosialt motiv og en medfødt evne til….. intersubjektivitet : evne til å forstå andre menneskers uttrykte motiver og følelser, og at

disse danner fundamentet for barns kommunikative og språklige utvikling. Den adferdsanalytiske tradisjonen

× Avviser antagelsen om at språktilegnelsen er genetisk bestemt× Forklarer språk ut fra læring, betinging og imitasjon

Den sosialkonstruktivistiske tradisjonen× Språket er et kulturelt redskap som barn ikke kan lære selv, men som må læres

gjennom andre× Vygotskij ”Zone of proximal development (ZPD)”

Diskusjon: - Kritikk mot nativismens forklaring på språkutvikling- Kritikk mot adferdsanalysens forklaring på språkutvikling- De fleste utviklingsteoretikere befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene- De antar at det eksisterer et visst genetisk grunnlag for språk, men at hjernens

plastisitet er betydelig, og at miljøforhold – spesielt sosiale samspill – er med på å fremme og forme språket.

- På slutten av 90-tallet har òg intersubjektivitet gradvis fått større plass i språkutviklingsteorier.

Avslutning:- Oppsummere oppgaven

Oppgave 20: Kommenter ”felles oppmerksomhet” som grunnlag for å utvikle kommunikasjon.

Innledning:

- Måten å kommunisere på skiller på en grunnleggende måte mellom mennesker og andre arter

- Kommunikasjon er kjernen i språkets funksjon. - Definisjon av kommunikasjon- Definisjon på intersubjektivitet;

At to individer har oppmerksomheten rettet mot det samme, og at de begge er bevisst på at man deler oppmerksomhetsfokus

- Avgrensning: Signaler, blikk og gester

Hoveddel:- Barns visuelle og auditive preferanser fører til at de er rettet inn mot stimulering fra

andre mennesker, mens barns tidlige signaler (som smil og gråt) har den egenskapen at de tiltrekker voksnes oppmerksomhet. Til å begynne med fører disse to elementene til at barns oppmerksomhet blir rettet mot voksne og voksnens mot barn.

- Felles oppmerksomhet; i sin enkleste form kan den bestå i at et barn og en voksen ser på den samme leken innebærer enighet om hva som er fremtredende i situasjonen er en grunnleggende bestanddel av menneskelig kommunikasjon er en forutsetning for at barn skal tilegne seg kulturell kunnskap, og forståelse av

situasjoner og hendelser.- Evnen til å dirigere andres oppmerksomhet mot noe bestemt, og la sin oppmerksomhet

bli ledet av andre, er en nødvendig forutsetning for at barn skal tilegne seg språk normalt Sviktende ever på dette området kan tyde på autisme.

- Trevarthen mener at felles oppmerksomhet er en form for intersubjektivitet, og skiller mellom;× Primær intersubjektivitet:

Det at barn faktisk oppfatter voksnens oppmerksomhet og hvordan de selv virker på voksne.

Utvikles i 2-3månders alderen Adferdsmessig fremstår dette som at barn og voksne

oppmerksomme op hverandre × Sekundær intersubjektivitet :

Utvikles i 9måneders alderen Kjennetegnet ved at barn og voksne har felles

oppmerksomhet mot noe utenfor dem selv, og er hverandres oppmerksomhet bevisst

- Allerede i 6-månedsalderen viser barn tydelig handlingsmessig intensjon (de prøver for eksempel iherdig å få tak i noe)

- Men det går ytterligere 2 til 4 måneder før de begynner å henvende seg til noen for å få hjelp (kommunikativ intensjon) tilsvarer Trevarthens sekundære intersubjektivitet.

- Peking er den tydeligste formen for førspråklig kommunikasjon om gjenstander i omgivelsene.

- Symbolske gester Kjennetegnet ved at de har en ordlignende funksjon, og kan oversettes med et ord For eks det å riste på hodet for å si ”nei”, tommelen opp for ”ja”, osv. Forekommer ofte i overgangen fra førspråklig til språklig kommunikasjon.

- Tomasello Mener i motsetning til Trevarthen at felles oppmerksomhet ikke er medfødt, men at

mennesker er født med en evne til å direkte forstå andres uttrykte følelser og motiver. Har sammenlignet menneskers og apers evne til å bruke språk.

Forskningen kan tyde på at forskjellen mellom artene ikke går ved evnen til å bruke språk, men mellom egenskaper som er tilstede allerede i den førspråklige kommunikasjonen.

Dette er en stor innvending mot adferdsanalysens antagelse om at generelle læringsbetingelser fullt ut kan forklare språktilegnelsen.

- Bates et al. deler barns tidlige kommunikative handlinger inn i;× Protoimperativer :

Handlinger der barn henvender seg for å få noe utført, for eks peker på noe de vil ha

Vanligvis utfører barnet denne type handlinger om lag tre måneder etter man har lært seg å peke

× Protodeklarativer : Handlinger der barn prøver å rette andres oppmerksomhet mot noe, for eks vise noe

frem Barn begynner å ta i bruk gester deklarativt i 12-måneders alderen Er en viktig milepæl i den kommunikative utvikling fordi gestene bare har som funksjon

å påvirke oppmerksomheten – eller sinnet – til et annet menneske.Avslutning:

- Oppsummere oppgaven

Oppgave 21: Beskriv kort noen holdepunkter for utviklingen av ordforråd. *denne oppgaven bør knyttes opp mot oppgave 20

Innledning:

- Måten å kommunisere på skiller på en grunnleggende måte mellom mennesker og andre arter

- Kommunikasjon er kjernen i språkets funksjon. - Definisjon av kommunikasjon

Hoveddel:

- Overgangen fra førspråklig til språklig kommunikasjon finner først sted når barn begynner å mestre ordet voksne bruker om objekter, dyr, handlinger osv.

- Uansett hvordan den skjer, er ordlæring et spørsmål om etablering av felles oppmerksomhet og delt kontekst

- Katherine Nelson beskriver tre faser i tilegnelsen av ordforråd;1) Barnet strever med å forstå hva et ord er, hva det referer til, og hva de kan brukes til. For

enkelte barn begynner denne fasen allerede i 9 månedersalderen, og for noen varer den frem til 2-årsalderen.

2) En økning i veksten av ordforrådet markerer begynnelsen på denne perioden. Barnet har nå forstått hva ordet er, og vil vite navnet på alt de ser

3) Denne fasen begynner ofte i 3-4 års alderen, og er preget av økt språklig innsikt. - Barn sier vanligvis sine første ord rundt 1 års alderen, men variasjonen er stor.- Vokabularspurten ;

Definert som den første måneden da ordforrådet øker med minimum 15 ord Oppstår ofte mot slutten av det andre leveår. Det eksisterer flere måter å forklare dette fenomenet på.

- Språkutviklingen dreier seg primært om tilegnelsen av konvensjonell mening, det vil si betydninger av ord som menneskene i et språksamfunn gjennom felles bruk har

blitt enige om.- Barns ordforråd gjenspeiler deres kunnskap om verden og deres engasjement,

interesser og preferanser.- Hva læres?- Barn lærer ord de hører rundt seg, men ordlæring er ikke kun en passiv

etterligningsprosess barn bruker ord på nye og kreative måter.- Objektord

Det har vært en vanlig antagelse at barn først lærer objektord Studier viser imidlertid at objektord utgjør mindre enn halvparten av ordforrådet hos barn

i andre leveår Bloom argumenter for at relevansprinsippet er et mer generelt prinsipp i språktilegnelsen

enn felles objektfokusering- Relasjonsord

Uttrykker forholdet mellom gjenstander, personer, steder og hendelser Representerer en større utfordring i tilegnelsen, da man ikke fysisk kan peke på denne

type ord De enkeltstående relasjonsordene i den tidlige språkutviklingen er viktige siden de

representerer en begrepsmessig forløper til setninger At handlingsord og andre relasjonsord forekommer tidlig, er i overensstemmelse med

antagelsen om at deltagelse i og forståelse av hendelser er fundamentet i barns sosiale, kognitive og språklige utvikling.

- Barns førspråklige kommunikasjon omfatter en del av emosjonelle uttrykk, men forekomsten av de emosjonelle uttrykkene som utgjør de tidlige signalene, verken øker eller minker i omfang mellom de første ordene og vokabularspurten

Dette viser at barn i denne alderen ikke lærer å si ord i stedet for å bruke andre følelsesuttrykk, og at følelsesuttrykkene fortsetter å være en del av den helheten barns kommunikasjon og språk danner når ordlæringen for alvor tar av.

Emosjonelle uttrykk har imidlertid betydning for hva barn er oppmerksomme på, og sterke og negative emosjonelle tilstander synes å hemme læringen av ord i større grad enn det svake positive tilstander gjør

- Barn i den tidlige språkutvikling bruker ord både på en videre og en snevrere måte enn voksne gjør. Når ord blir brukt videre enn det som er vanlig, kalles det overekstensjon. For eksempel

benytte ordet katt om alle dyr Likhetstrekk med Piagets assimilasjonsbegrep Når ord blir brukt snevrere enn vanlig, kalles det underekstensjon. For eks bruke ordet

tiger bare på en leketiger, men ikke på virkelige tigere, og tegninger av tigere etc- Nelson beskriver 2 stiler i den første ordtilegnelsen;

Den referensielle stilen er kjennetegnet ved mange objektord Den ekspressive stilen er kjennetegnet ved mange ord som fanger opp likheter ved

barnas egne opplevelser og sosiale situasjoner I følge Nelson har forskjeller i ordbruk sitt utspring i ulike kognitive stiler, måten

barn organiserer sine erfaringer på, og i det at barn på dette alderstrinnet har ulike ”teorier” om hva språk blir brukt til

- Etter at barn har gått gjennom en vokabularspurt lærer de flere ord per dag gjennom mange år. Etter hvert som barnet forstår flere ord og hva det å bruke språk dreier seg om, endrer læringen og prinsippene som ligger til grunn for tilegnelsen av nye ord seg. Anvendelsen blir videre og mer fleksibel.

En viss skisse av forløp; NB betydelige forskjeller0år½.-2 måneder2-3 mnd.6 mnd.6-7 mnd.9 mnd.

10 mnd.1år (10-17 mnd.)1år(10mnd.)

5år6år->

Avslutning:

Ingen språk. Gråt som signal

Sosial smil som signalPrimær intersubjektivitet? Lyder som ikke er gråtOrdformer gjenkjennesBablingKommunikativ intensjon (be om hjelp); Sekundær intersubjektivitet?Babling preges av kulturens språkDe første ord; symbolske gester (riste på hodet = nei)Ordforrådet øker raskere (vokabularspurten); Kjapp kartlegging (ta sjansen)Vanlig setningstyper og bøyninger på plassØkt forståelse for metaforer

Oppsummering av oppgaven

Oppgave 22. Beskriv kort ulike teorier for emosjonsutvikling

Innledningemosjon: tilstand av positive eller negative følelse (affekter) som inneholder et mønster av kognitive, fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner på hendelser som har relevans for viktige mål og /eller motiver (Passer og Smith, 2001)Seks hovedaspekter ved beskrivelse av emosjoner:

- Uttrykk, forståelse, opplevelse, rettethet, handling, regulering.Man kan skille mellom de primære emosjoner, de sekundære emosjoner(Paul Harris, 1998, 1994)/selvrefererende og de relasjonelle emosjoner.Ulike emosjonelle klima i ulike kulturer vil påvirke barns emosjonelle utvikling

Teorier for emosjonsutvikling (Psykodynamisk teori, atferdsanalytisk teori, sosialkonstruktivistisk teori, differensieringsteorier, distinkte emosjoner)

- er basert på en antagelse om at det skjer en differensiering av en opphisselsestilstand, eller et begrenset antall tidlige emosjoner

- er forskjellige mht: - antall medfødte emosjoner, - modning vs erfaringens rolle og emosjonenes funksjon.

Psykodynamisk teori: - handler om den emosjonelle dynamikken i barns mentale liv.- Freud:

o emosjonene er knyttet til energien som stadig søker utløpo følelsene kommer ikke alltid til uttrykk og bevissthet, eller de er omdannedeo Aggresjon – knyttet til skyldfølelseo Skam og avsky – knyttet til seksuelle impulser

- Erikson:o Emosjoner er i sentrum av utviklingsfasene

- Objektrelasjonesteoien:o Mentale representasjoner av seg selv og andre blir dannet på grunnlag av

samspill der barnet og de andre deler emosjonelle erfaringero Emosjonell utvikling handler om endring i de emosjonelle relasjonene

Atferdsanalytisk teori: - emosjonsutvikling et resultat responsdifferensiering (Schlinger,1995)

- Klassisk betinging- Refleksiv signalatferd

Sosialkonstruktivistisk teori: -Kulturen former emosjonelle opplevelser og gir dem retning, og utviklingen av emosjonell kompetanse er en del av barns kulturalisering (Liuz, 1988)

- Emosjonenes kommunikative funksjon står i sentrum- Sterk vs svak form for sosialkonstuktivisktisk teori

Differensieringsteorier: - …utviklingen av emosjoner som en differensieringsprosess.- differensiering fra globale til mer spesifikke emosjoner (Bridges, 1932)- barn har fra fødselen av to former for opphisselsestilstand…..fysiologiske vs

psykologiske reaksjoner (Stroufe, 1996).Distinkte emosjoner: - Barn starter med et genetisk bestemt grunnlag for å oppleve og uttrykke åtte grunnemosjoner. (Izard, 1990,1997).

- Bygger på teorien til Tomskin- Element av modning- Medfødte nerveforbindelser mellom indre følelse og ytre ansiktsuttrykk- Forbindelsene endres gjennom modning og erfaring- Kognisjon og sosial utvikling er viktig for barns emosjoner

23. Hva er emosjonsregulering og hvordan skjer utviklingen av den?

Innledning + DefinisjonerEmosjon: : tilstand av positive eller negative følelse (affekter) som inneholder et mønster av kognitive, fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner på hendelser som har relevans for viktige mål og /eller motiver (Passer og Smith, 2001)

Emosjonsregulering er evnen til å overvåke og kontrollere emosjonell erfaring og emosjonelle uttrykk hos seg selv og tilpasse uttrykkene i henhold til sosiale og kulturelle forhold (Campos, Campos og Barrett, 1989).

HoveddelUtvikling av emosjonsregulering – fra å søke beskyttelse og hjelp hos voksne til å regulere sin egen tilstand og søke hjelp hos jevnaldrende. – viktig å se utviklingen av emosjoner i sammenheng med utviklingen av

- Tidlig utviklingo Carroll Izard (1991) – barn i den tidlige spedbarnsalderen mangler de

kognitive og nevrologiske forutsetningene for å regulere sine medfødte emosjonsuttrykk.

o Emosjonell sosial referering – barns følelser retter seg mot noe spesifikt som også den voksne har reagert på…. Empiri: Sorcs et.al. (1985) som gjennomførte en klassisk undersøkelse av sosial referering med 12 mnd gamle barn ved et tilsynelatende stup (se side 122 i Von Tetzchner). Barnas mor var instruert til å vise uttrykk for glede, frrykt, sinne, tristhet eller interesse. Sorce et.al. fant en klar sammenheng mellom mødres emosjonelle uttrykk og barnas reaksjoner i den usikre situasjonen

o Studier med ansiktsuttrykk alene og studier med vokale emosjonsuttrykk alene viser samme tendens som Sorce et.al. fant. Studier med ansiktsuttrykk alene viste derimot ikke signifikante forskjeller. Resultatene tyder på at menneskestemmen er viktigere holdepunkter for emosjonelle signaler enn ansiktsuttrykk alene.

o Campos et.al (1985) viste at effektene av emosjonell sosial referering varer over en viss tid ut over den usikre situasjonen…i alle fall en halv time….

o Videre viser det seg at ikke bare er mor brukes som holdepunkt for barnet i usikre situasjoner, både far og vennlige fremmede har en betydelig rolle (Hirshberg og Svedja, 1990).

o Viktig å huske på at det ikke bare er informasjon fra andre som bestemmer hvordan barn forholder seg. Noen av barna i studiene handlet på tvers av den informasjonen de hadde fått. Årsakene til disse forskjellene er ikke kjent, men det viser at barn begynner tidlig å forhandle med andre om hvordan virkeligheten er. (Det er ikke fritt for at barn kan bruke sine tidligere erfaringer for å vurdere situasjonen).

- Videre utvikling

o 2-3 år – barn er avhengig av sensomotoriske prosesser og av foreldre/voksne når de opplever stress og opphisselse – den første emosjonsreguleringen er et samarbeid med voksne og eldre barn.

o Senere blir språket viktigere…Empiri: Eisenberg et.al (1997) studie av stress hos 4-5 års gamle barn.

o Med alderen får barn ikke bare bredere emosjonsuttrykk, men de blir også bedre i stand til å skjule sine emosjoner. Allerede i førskolealder…skiller mellom indre følelser og ytre uttrykk

o Carolyn Saarni (1997) – emosjonshåndteringo Former for emosjonsregulering ved 3-4 årsalderen: - overdrivelse og

minimalisering (Saarni et.al, 1998)o Ved seks årsalderen er skille mellom uttrykk og opplevelse godt etablert.o I den senere førskolealder har barn fått et betydelig repertoar av emosjonsord,

og språket får stor betydning for emosjonshåndteringen. o Ved seks årsalderen begynner mange å forvente at barna oppfører seg

emosjonelt ihht kulturens regler og normero Barn i tidlig skole alder henvise mest til foreldre som kilde til emosjonell

støtet, mens eldre barn ofter sier at de ville søke hjelp hos venner.o Deling av følelser og emosjonell støtte er sentrale elementer i ungdommers

beskrivelse av vennskap.

Omgivelsenes påvirkning på barns emosjonshåndtering

– Andres emosjonelle uttrykk er en del av grunnlaget for barns utvikling av emosjonelle stil og mestringsstrategier.

o Susanne Denham (1989) – mødre med mye positive emosjoner barn med mye positive emosjoner

o Sanksjoner av negative emosjoner barn får en tendens til å bli fysiologisk opphissede i situasjoner der negative emosjoner kan forekomme.

o NB! Det viser seg at emosjonsutvikling som følge av forelderreaksjoner ofte er i strid med en tradisjonell atferdsanalytisk forståelse av barns læring, der foreldres positive reaksjoner ville forventes å øke forekomsten (gjennom forsterkningsprinsippet) i stedet for å minske den.

o Forholdet mellom forelderreaksjoner og emosjoner hos barn er ikke enkelt …Roberts og Strayer (1987)

o Barn til mødre som lider av depresjon…brukt til å illustrere omsorgspersonenes påvirkning på barns emosjonelle uttrykk og stil.

Tilslutt før avslutningen: - nevne litt om ”empati og sympati” og ”sinne og aggresjon”.

Veldig bra dersom man kan flette viktige punkt fra avsnittene om ”emosjonssnakk” og ”psykiske vansker” inn i oppgaven der det måtte passe. Det kan være nok med bare en til to setninger.

Avslutning

24. Hva er tilknytning og hvordan har man særlig studert dette?

Hva er tilknytning?- Bowlby- Tilknytningsatferd- Tilknytningssystemets funksjon.

Hvordan har man særlig studert tilknytning?- Ainsworth (SS) – fremmedsituasjonen – mye brukt i forskning.- På grunnlag av barns tilknytningsatferd og utforskningsatferd inndeling

av tre hovedgrupper:o Usikker-avvisende (A)o Sikker (B)o Usikker-motvillig (C )o Senere… Usikker-disorganisert (D)

- Ikke – selektiv tilknytningsatferd- Sensitivitet- Kritikk:

o Kagan (1998)o Apestudier: Suomi (1991)…studier som støtter antagelsen om at

morens oppdragelsesstil kan ha betydning for tilknytningsrelasjonen, men viser samtidig at også egenskaper hos ungen er av betydning.

o Kulturelle forskjeller…resultater fra forskning på dette området strider ikke mot en antagelse om at tilknytningsatferd er universell, bare mot bruken av fremmedsituasjonen som en universalmetode for å måle tilknytningsreaksjoner.

Andre studier som omhandler tilknytning- Studier som tar for seg sammenhengen mellom tilknytning og senere fungering

- Bowlbys teori om arbeidsmodeller- Skjemateorier- Empiri hentet fra studier av tilknytning over kort tid- Empiri hentet fra studier av tilknytning og senere fungering

- Tilknytning som et multideterminert forhold- forutsetning for stabilitet i utviklingen er kontinuitet i ”omsorgsperson-

barn” forholdet. (Ofte er dette ikke tilfelle)- Ulike faktorer som spiller inn i de ulike fasene av utviklingen: personlighet,

temperament, emosjonsregulering, kulturelle forhold, verdier, støtte fra parforholdet, arbeidsmiljø og samfunn, foreldrenes ”arbeidsmodeller” for relasjoner.

Oppgave 25. Hvordan kan vi forklare tilknytning?

Innledning:- Definere tilknytning- Mye forsket på mellom små barn og deres omsorgsgivere (primært mor)- Arv - og miljødebatten sentral, ut fra denne:- Ulike teorier på tilknytning → fokus for denne oppgaven (nevn hvilke teorier som skal med)- Problemstillinger:1. Hva menes med tilknytning?2. Hvordan forklarer ulike teorier tilknytning?3. Hvilken rolle spiller arv og miljø ved tilknytning?

1. Hva menes med tilknytning?- Def: emosjonelt bånd som knytter barnet til sine omsorgsgivere (Bowlby)- Hvordan barn danner tidlige relasjoner og knytter følelser til andre - Ulike forhold danner individuelle forskjeller i tilknytning- Bowlby har beskrevet utviklingen av tidlige relasjoner og hvordan dette kan forklares, men flere teorier på tilknytning:

2. Hvordan forklarer ulike teorier tilknytning?- Ulike teorier:- A. Dekking av primærbehov; psykoanalysen og adferdsanalysen- Harlows (1959) apestudie: tøymor versus stålmor med melk- apene søkte trygghet og kontakt, fremfor dekking av primærbehov (melk)- B. Etologisk perspektiv: - Lorenz (1935): preging (studier med andeungene)- Bowlby ((1973): bygger på etologisk perspektiv og Tinbergen- Tilknytningsadferd reguleres av et kontrollsystem (i SNS), biologisk utstyrt (instinkt) - 1. år viktigst. Adferdssystem som sikrer overlevelse og omsorg (nærhet), gråt etc.- Adferdssystemene: Tilknytningsadferd (BAS) og utforskningsadferd (BES) - → danner kognitive arbeidsmodeller for:1- Er jeg verdt å elske? 2- Er andre til å stole på? 3- Er verden et trygt sted å være?- Bowlby: primært moren som er viktig ved tilknytning → Schaffer & Emerson (1964): flere!- Arbeidsmodell gir føringer for videre relasjoner senere i livet → sensitiv periode- Tilknytning har altså betydning for senere fungering (ikke fokus i denne oppgaven)- C. Skjemateorier- Stern (1994), Baldwin (1992): dannelse av skjemaer/mentale modeller av relasjoner- Barns utvikling av selvforståelse (kommer fra emosjonelle egenskaper ved en relasjon)- Likheter mellom Bowlby og skjemateorier, men sistnevnte bare emosjonsdannelse- D. Separasjonsteorien- Margaret Mahler: psykodynamisk tradisjon- Indre versus ytre regulering (eks sult versus amming)- Psykisk fødsel (skiller mentalt mellom seg og moren) 12-18 mnd → selvobjekt dannes- Stern (1985): ikke empirisk belegg for en slik påstand!- Barns relasjonsbegrep utvikler seg motsatt av Bowlby og skjemateorier- Altså en rekke teorier på tilknytning, en av de overordnede debattene har likevel vært:

3. (evt. E) Hvilken rolle spiller arv og miljø ved tilknytning?- Arv og miljø debatten forklarer tilknytning i henhold til indre (arv) eller ytre (miljø) faktorer- Bowlby og Ainsworth → vekt på sensitivitet hos omsorgsgiver: altså miljø- Temperamentsteorier forklarer forskjeller i tilknytning i henhold til temperament (arv)- Kagan (1982): ikke forskjeller i omsorg, men i temperament (selv søsken er ulike)- Chess og Thomas (1977): tre typer temperament (lett, vanskelig, langsomme å varme opp) - Generelt viser tvillingstudier at eneggede tvillinger er mer like i temperament enn toeggede,- Men; Plomin og Buss (1984): ulike foreldrevurdering? Stor forskjell mellom studier!- Deane (1982): vanskelig temperament får konsekvenser for tilknytning (vanskelig å være sensitiv)- Men Ainsworth (1983): sensitive foreldre vil nettopp tilpasse seg sitt barns temperament- I tillegg viser funn at barn kan ha ulik tilknytning til mor og far (relasjonen derfor viktig!)- Forene tilknytningsteori og teori om temperament? - Interaksjonseffekter? → Horowitz (1987), se modell side 18- Biologisk forskning indikerer at tilknytning kan fungere som buffer mellom biologisk utvikling og omgivelsene. Mål på kortisol hos barn i fremmedsituasjonen, utrygt tilknyttede barn har høyere nivåer. I tillegg funn på utvikling av limbiske strukturer; utvikle aktiveringsnivå som minner om ”fight or flight” – optimalt i deres miljø, men ikke ellers!

Avslutning

Oppgave 26På hvilken måte er søskenrelasjoner viktig i barns psykologiske utvikling?

Disposisjon:

Innledning:Plasser temaet i faget psykologi/utviklingspsykologi:

Eks.: Søsken er viktige sosiale aktører i et barns liv betydning for senere sosial fungering? Neglisjert område av utviklingspsykologi ettersom barn tilbringer så mye tid med sine søsken?

Forslag til problemstillinger søkt forklart i oppgaven:Eks.: Har søsken noe å si for hvordan en blir som voksen?

Hva sier ulike teorier om søskenrelasjoner?Forskjell mellom eldre, yngre, like gamle søsken?Søsken som tilknytningspersoner?Betydning for utvikling av; selvet, empati, språk/kommunikasjon?Rekkefølge i søskenflokken.Mulige negative konsekvenser av søskenrelasjoner.

Avgrens:Hva vil du gjøre i oppgaven?

Hoveddel:

Dette avhenger selvsagt av hva du velger som problemstilling. Denne oppgaven er veldig åpen ettersom søskenrelasjoner kan være viktig i flere henseende. Dette betyr at kvaliteten på oppgaven avhenger av om du klarer å bruke andre deler av pensum til å besvare oppgaven, uten at det nødvendigvis står eksplisitt med egne overskrifter i boken.Her er noen forslag til hvordan ulike teorier kan si noe om betydningen av søskenrelasjoner:

Hvordan kan Bandura sin teori om sosialkognitiv læringsteori forklare positiv eller negative konsekvenser av søskenrelasjoner?

Eldre søsken som tilknytningspersoner. s. 452 Suomi sine apestudier.

Vygotskij: Barn konstruerer sin verden gjennom samhandling med andre individer.

Vertikal læringsrelasjon vs. Horisontal læringsrelasjon, s. 303 og s. 505.

I tillegg kan studiene til Dunn (s. 462-464) i en viss grad gi indikasjoner på om søskenrelasjoner har noe å si for utvikling av empati.

Avslutning

Oppsummer kort hva du har gjort i oppgaven. Sørg for at det er i samsvar med innledningen/avgrensningen.

Oppgave 27

Beskriv to teorier om hvordan små barn utvikler selvoppfattelse.

Innledning

Relevantgjør temaet/oppg innenfor psykologi/utv.ps.Eks.: - Selvet er noe av det som skiller mennesker fra andre dyr --> viktig for å forstå sinnet.

- Flere psykologiske teorier postulerer feilutvikling av selvet som årsak til enkelte mentale lidelser- Selvet nødvendig for å kunne organisere opplevelser?- Selvet som erkjenner og som erkjent

ProblemstillingEks.: - Hvordan kan ulike teorier forklare utviklingen av en selvoppfattelse?

- Er selvet medfødt eller et resultat av erfaringer vi gjør oss?

Avgrensning

Hoveddel

Stern:Baserer sin teori på egne og andres observasjoner av barn. Barn blir født med en fornemmelse av selvstendighet og de er delvis bevisst på prosessen

som ligger til grunn for organiseringen av verdenSelvet utvikles ved at barn får tilført emosjoner til sine opplevelser fra sine omsorgsgivere

Ulike aspekter ved selvet utvikles etterhvert:- Det gryende selvet (selvstendighetsfornemmelsen barnet har fra fødselen)- Kjerneselvet (opplevelsen av å være en fysisk organisme)- Det subjektive selvet (når en implisitt forstår at andre individer har et sinn)- Det språklige selvet (jeg, meg, osv)

I denne delen kan det være en ide å vise forskjellen mellom Mahlers psykiske fødsel og Stern sitt medfødte selv (for å svare på den andre probl.st. og som en overgang til neste teori).

Selvet som en kognitiv konstruksjon:Ulrich Neisser:

Ulike kilder til dannelsen av selvet, hvor dannelsen av den ene delen av selvet avhenger av at det forrige er dannet:- Det økologiske selvet

Karakteriseres av målrettet handling for å virke på verden og en følelse av at det er en selv som gjør det

- Det mellommenneskelige selvetSelv i f.h.t. andreBarnet responderer i h.h.t. det som blir gjort av andre heller enn å reagere tilfeldig

- Det begrepsmessige selvetEn selv som objekt for refleksjon, konstruert gjennom samhandling

- Det tidsutstrakte selvetEn selv løsrevet fra nuet. Episodisk hukommelse er sentralt her, for å kunne danne seg sin historie og en ide

om sin fremtid

- Det private selvetEn eierfølelse av sin indre verden

Avslutning

Oppgave 28: Beskriv utvikling av selvoppfattelse i barne- og ungdomsårene og drøft hvordan sosial samhandling virker inn.

InnledningRelevantgjør temaet/oppgaven i psykologi/utv.ps.:Eks.: - Selvet er noe av det som skiller mennesker fra andre dyr --> viktig for å forstå

sinnet.- Flere psykologiske teorier postulerer feilutvikling av selvet som årsak til enkelte mentale lidelser- Selvet nødvendig for å kunne organisere opplevelser?- Selvet som erkjenner og som erkjent

Problemstilling - Hvordan kan en forklare utviklingen av selvet hos barn og unge?- Kan selvet konstrueres uavhengig av den sosiale settingen vi inngår i?

Avgrensning

HoveddelDamon og Hart:

Fire ulike måter å beskrive seg selv på, som antas å avspeile ens selvoppfattelse. Kompleksiteten øker kvantitativt innen hver av beskrivelsesmåtene. Beskrivelsene eksisterer paralelt, men er mer fremtredende på ulike tider i utv.- Fysiske beskrivelse (fys. attributter), minsker med økende alder fra 6 år- Aktivitetsområder (hva barnet gjør), minsker ved økende alder fra 11- Psykologisk område (beskr. av egenskaper ved en selv) øker frem til 10, og så

avtar- Sosiale områder (beskr. av relasjoner), øker fra 11.

Schaffer:Beskriver kvalitative endringer i barn og unges beskrivelse av seg selv (tab 83 i kap om selvoppf.):1. Enkel til differensiert2. Inkonsistent til konsistent3. Konkret til abstrakt4. Absolutter til sammenligninger5. Selv-som-offentlig til selv som privat

Selvavsløinger – validering av egen selvoppfattelse, eller kilde til nærhet i relasjoner?Neisser – det tidsutstrakte selvet og det vurderende selvet; sentralt for ungdoms selvutvikling?Bowlbys mentale modeller av en selv.

Drøft (nevner her eksempler på momenter som kan inngå):- Kan en oppfatte noe hos en selv som en ikke har erfart hos andre?- Selvveier – avspeiler kultur/verdier- Piaget vs. Vygotskij (logisk vs. sosial konstruktivisme)- Kulturforskjeller – til inntekt at selvet er sosialt konstruert?- Vygotskij; språket konstruerer selvet – sosialt eller individuelt.

Oppgave 29: Drøft hovedelementene i moraldanning i hht. logisk konstruktivisme.

Innledning:

Definere moraldanning.

Moralsk resonnering og samvittighet.

Logisk konstruktivisme og kognitiv utvikling.

Sentrale teoretikere: Piaget og Kohlberg. Oppg vil gjøre rede for disses perspektiver på

moraldanning.

Gjerne avgrense mot prosos og antisos handlinger.

Piagets teori

Vektlegger konflikt og likevekt i oraldanning. Sosiale konflikter i lek og spill med

jevnaldrende.

Tre stadier i moraldanningen.

Premoralsk (4-5 år). Studerte barns lek med klinkekuler.

Moralsk realisme (5-årsalderen). Handlingenes konsekvenser vektlegges.

Moralsk subjektivisme (9-10 år). Innsikt i at regler er konvensjonelle, og hensyn til

handlingers intensjoner.

Kritikk: Studier som viser at barn utv moralsk forståelse betydelig tidligere enn det Piaget

hevder.

Piagets studier for ye basert på språklige evner; for lange og komplekse historier.

Teorien impliserer at moralsk resonnering er ferdig utviklet i slutten av skolealder.

Kohlbergs teori

Videreføring av Piaget.

Moralvurderingsintervjuet: fast sett av historier om moralske dilemmaer.

Tre nivå med to undernivå hver:

Prekonvensjonell moral.

-orientering mot straff og lydighet

-orientering mot individualisme og instrumentalitet

Konvensjonell moral.

-gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet

-sosiale systemer og samvittighet

Postkonvensjonell moral

-sosiale kontrakter og individuelle rettigheter

-universelle etiske prinsipper

Colby et al. (1983): resonnementer som tilhører ulike stadier eksisterer side om side i utv.

Kohlbergs teori kan neppe passe inn i alle kulturer og sosiale situasjoner.

Kritikk også fra Gilligan (1982): rettferdighetsorientert moral (menn) vs omsorgsorientert

moral (kvinner).

Oppgave 30 DRØFT UTVIKLING AV ANTISOSIAL ADFERD

Innledning

- Definisjon av antisosiale handlinger: Fører til fysisk eller psykisk skade hos andre, eller tap av eller skade på andre sine gjenstander.

- Mest studert: aggresjon Instrumentell(for å oppnå noe)→ tidlig aggresjon Fiendtlig(åpen aggresjon + relasjonsaggresjon)→ mer vanlig i

skolealder- Aggresjon minker fra småbarnsalder til voksenalder- Mobbing(Olweus)

Hoveddel1. Teorier om antisosial adferd

- Psykodynamisk: drifter(Freud)- Adferdanalyse: imitasjon(Bandura)- Sosialt kognitivt perspektiv: barns fortolkning av seg selv og andre- Oppdragelsesstil:

Foreldre som er kalde, straffeorienterte og avvisende(Durkin)

Mobbing: Lite varme og interesse, likegyldighet, manglende grensesetting, bruk av fysisk avstraffelse i barndommen. Sosioøkonomisk bakgrunn ikke av betydning.

1. Hvordan er forholdet mellom tidlig antisosial adferd og senere fungering?- Utviklingsstier for antisosial adferd: autoritetsmotstand, den skjulte stien og

den åpne stien(Loeber et al)Barn som følger mer enn en sti vil vise den mest alvorlige antisosiale utviklingen.

- Am. Undersøkelse av barn fra 8-30 år fant en betydelig grad av stabilitet i aggressiv stil(Eron, 1987)

- Hvordan kan kontinuiteten forklares? Foreldre belønner antisosial adferd (Patterson) Nevropsykologisk: underliggende problemer med

oppmerksomhet og hyperaktivitet(Moffit)

2. Er det kjønns- og kulturforskjeller i forhold til antiososial adferd hos barn?- Kjønn:

Førskolealder: likt, deretter gutter mer Språklig aggresjon: likt Relasjonell aggresjon: jenter noe mer

- Kultur: Synet på aggresjon varierer Amerikanske mødre høyere toleranse for aggressiv adferd enn

Japanske mødre (Hess m.flere.)

Oppgave 31. DRØFT UTVIKLING AV PROSOSIAL ADFERD

Innledning

- Definisjon av prososial adferd: Frivillige handlinger som kommer andre til gode.- Mer vanlig med økende alder, kan observeres fra 1-års alder.- Styres av prinsipper om gjensidighet og rettferdighet

Hoveddel

1. Teorier om prososial adferd

- Etologi: artens overlevelse- Psykodynamisk: internalisering av foreldrenes verdier og holdninger →

superego(Freud)- Adferdsanalyse: forsterkningsbetingelser(Skinner), imitasjon(Bandura)- Sosialkognitive perspektiver: Barns fortolkning av seg selv og andre- Barneoppdragelse: Autoritativ stil(myndig og kjærlig) fremmer tendensen til

prososiale handlinger(Baumrind)

2. Er prososial adferd konsistent på tvers av ulike situasjoner?

- Debatt: I hvilken grad er prososial adferd konsistent over situasjoner(person, tid og sted) og kan sies å utgjøre en væremåte som er typisk for barnet

- Situasjonelle forhold: voksen tilstede, i nød, familie, venner, samme rase eller religion, kriminell.

- Ikke en egenskap ved individet, men har sammenheng med de sosiale relasjoner og virksomheter som barnet inngår i(Tetzchner)

- Med økende alder blir forskjellene mellom barn mer stabile, men korrelasjonene mellom prososial adferd i førskolealder og hjelpsomhet er lave eller moderate. En statistisk sammenheng kan avspeile kontinuitet i miljøet.

3. Er det kjønns- og kulturforskjeller i forhold til prosoial adferd hos barn?

- Kjønn:o Hjelpsomhet: ingen forskjello Omsorg: jenter mero Egne relasjoner(jenter) Vs ukjente(gutter)o Forskjellene større i rapporteringsstudier enn i observasjonsstudier

- Kulturo Store kulturforskjeller grunnet ulike barneoppdragelsero finnes kulturer der man legger lite vekt på prososial adferd(Ik-stammen i

Uganda)

OPPGAVE 32: BESKRIV OG DRØFT KJØNNSTYPISK ADFERD I BARNE- OG UNGDOMSALDEREN.

INNLEDNING- Kjønn = biologisk egenskap + sosial og kulturell kategori- Forskjellsbehandling uavhengig av barns egenskaper(Bem, Martyne og Watson, 1976)- Spørsmål

1. Når får barn innsikt i forskjellene (kunnskap), tilegner seg kjønnstypiske adferdsmønstre(adferd) og deler forventningene fra samfunnet(holdninger)?

2. Hvilke forhold påvirker denne utviklingen?

HOVEDDELKjønnstypisk adferd

- Lek generelt. Gutter: mer herjelek(høyere aktivitetsnivå Vs fars adferd)- Objektpreferanse: Gutter: biler, verktøy, aktive leker. Jenter: dukker, bløte lekedyr,

klosser- Liksomlek: Gutter: politi, brannmann, supermann. Jenter: handler, vasker baby.- Samvær: Gutter: Leker i større grupper, erter, konkurranseorientert. Jenter: små

klikker- Begge kjønn foretrekker å leke med barn av samme kjønn.- Mer akseptabelt for jenter å vise guttepreget adferd, enn motsatt(status)

Hvordan kan kjønnstypisk adferd forklares?PSYKODYNAMISK

- Freud: Ødipus- og Elektra komplekset. Løsning: identifikasjon med mor eller far.

BIOLOGISK- Forskjeller som følge av evolusjon(ulike oppgaver)- Sosiobiologien: Kjønnsforskjeler skyldes underliggende biologiske forskjeller.

Kritikk: forskjellene er IKKE absolutte, spredningen er stor.- Etologisk: lek med samme kjønn pga temperamentsforskjeller.- Hormonell påvirkning: Jenter(+ testosteron som foster) = gutteaktig adferd. Gutter (-

testosteron som foster) = har IKKE den samme tendensen til jenteaktig adferd. Hvorfor? Ulikt press fra omgivelsene.

KOGNITIV ADFERDSANALYSE- Forsterkning og imitasjon.- Studier i forskjellsbehandling(nevnt i innledningen) støtter antagelsen

KOGNITIVE TEORIER- Kohlberg: etablering av kulturelt betingede skjema(Stadier: kjønnsidentitet,

kjønnsstabilitet og kjønnskonstans). Motiver for kjønnstypisk adferd er å ligne barn med sammen kjønn Vs tradisjonell adferdsanalyse: kjønnstypisk adferd opptrer som følge av forsterkning før forståelsen av å høre til et bestemt kjønn.

- Bem: En mer sosialkonstruktivistisk teori.. Voksne leder barns oppmerksomhet mot egenskaper som er kjønnstypiske, lærer rett og galt ut fra et kjønnsperspektiv.

EKLEKTISKKombinasjon av ulike antagelser, det biologiske og sosiale virker sammen.

Oppgave 33: Drøft Eriksons og Kegans teorier om identitetsutvikling i ungdomsårene.

Innledning: Ungdomsalderen står sentralt i utviklingen. Sentralt står identitetsdannelsen, og reetablering av forhold til foreldre. Oppg tar for seg det førstnevnte. Definere identitet. Valg mellom holdninger og verdier. Sentrale teoretikere er Erikson og Kegan.

Eriksons syn Mest anvendte teorien for utv på dette alderstrinnet. Ego-orientert psykodynamisk teori: ungdomsalderen er en psykososial krise som skal bringe individet frem til en voksen identitet. Ungdomsalderen er Eriksons 5. fase (identitet vs rolleforvirring). Barndommens identifisering med foreldrene er ikke tilstrekkelig. Dårlig løsning av fasen: rolleforvirring og usikkerhet om egen identitet. Marcia: bygger på Eriksons teori. En identitetskrise er en periode hvor en ungdom velger mellom flere meningsfulle muligheter. Fire kvalitativt forskjellige posisjoner: identitetsdiffusjon, forlukking, moratorium og oppnådd identitet. Disse utgjør ofte, men ikke alltid, en utviklingsmessig sekvens. Kritikk til Marcia: Meilman (1979), studier som strider mot en antagelse om at Marcias fire posisjoner representerer en typisk utviklingssekvens i identitetsdannelsen. Cote og Levine (1988) hevder at identitet er visksomhetsspesifikk.

Kegans syn Identitet gjennom sosial deltagelse. Alternativ til Erikson og Marcia, hvor ungdomstiden er en forutbestemt kritisk eller sensitiv fase. Konstruere personlig mening. Utviklingen drevet av stadige ubalanser i individets forståelse av seg selv og andre. Identitetsprosessen ikke begrenset til en bestemt fase. Kegan mener identitetsdannelsen går gjennom ett forstadium og fem kvalitativt forskjellige stadier der individets identitet omfatter tilhørighet til stadig større grupper og veksler mellom stadier med å være og å ha sine relasjoner med omgivelsene. Kritikk Erikson: vage og upresise formuleringer, vanskelig å teste teorien empirisk, har et mannsperspektiv. Kritikk Kegan: integrerer kognitiv utv og personlighetsutv. Mannsorientert.

Oppgave 34: Hvordan er typiske forhold mellom tenåringsbarn og deres foreldre, og

hvordan kan vi forstå dette?

Innledning:

Ungdomsalderen står sentralt i utviklingen.

Sentralt står identitetsdannelsen, og reetablering av forhold til foreldre. Oppg tar for seg det

sistnevnte.

Relasjonen til foreldre er for mange viktig gjennom hele livet, men i ungdomsalderen

begynner vennerelasjoner å konkurrere med foreldrerelasjonen.

Oppg vil ta for seg konflikter som oppstår i ungdomsalderen i forhold til foreldre, samt

teoretiske perspektiver på dette.

Omdefinering av relasjonen til foreldre

Konflikter mellom barn og foreldre i ungdomsalderen kan ses på som elementer i en

omdefinering av relasjonen.

Studie av Montemayor (1982): en gruppe ungdommer rapporterte konflikter med foreldre

over en periode på 192 dager.

Slike konflikter topper seg i midten av ungdomsårene, for så å avta.

Brudd med foreldres tidligere udiskutable autoritet. Motsetningene dreier seg derfor først og

frems om retten til å bestemmme, heller enn forskjellige holdninger til samfunnets normer.

Teoretiske perspektiver

-Blos (1967): bygger på Mahlers psykodynamiske teori. Foreldre slutter å være det primære

kjærlighetsobjekt. Søker etter erstatninger.

-Blos sin teori skiller seg fra andre ved å hevde en diskontinuitet mellom relasjonene i

barnealderen og ungdomsalderen, mens andre teorier ser ungdomsalderen som en periode der

relasjonene endrer karakter, men fortsetter.

Anna Freud (1958) ser ungdoers opposisjon mot foreldre som et middel for å beskytte sitt ego

mot passiv underkastelse og et nødvendig skritt i ungdomsalderens individueringsprosess.

Reetablering av relasjon krever tilpasning fra både foreldre og barn.