Utviklingshemming og psykisk helse

Psykologspesialist Jarle EknesStiftelsen SOR

Innledning & historie I 2

Utviklingshemming og psykisk helse

Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget

520 sider kr 398,-

www.habil.net

Innledning & historie I 8

Utviklingshemming vs psykisk lidelse

Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser

Nyere historie: skilt skarpt mellom utviklingshemming og psykisk lidelse, – Forholdt seg til det ene eller det andre– Ulike fagfelt, uten samarbeid– Kunnskap om psykisk lidelse og helbred ikke kommet

utviklingshemmede tilstrekkelig til gode I tiden: anerkjenne at også utviklingshemmede har

psykiske lidelse (dual diagnosis)– Anerkjenner at de ikke er så forskjellige fra oss andre

Innledning & historie I 9

Forekomst

Hele spekteret av psykiske problemer som befolkningen for øvrig

Mer utbredt; mer enn 3 ganger så stor risiko– Psykisk lidelse + atferdsvansker + demens +

utviklingsforstyrrelser + personlighetsforstyrrelser

Størst risiko for vansker generelt ved størst grad av utviklingshemming– Omvendt for noen spesifikke psykiske lidelser

Innledning & historie I 10

Årsaker og sammenhenger

Nevrobiologisk forstyrrelse som fører til utviklingshemming, kan også føre til psykiske lidelser

Mentale lidelser og atferdsforstyrrelser overrepresentert innenfor enkelte syndromer– Fragilt x syndrom (10 % av alle med pu) større risiko

for å utvikle schizofreni og depresjoner– Cornelia de lange syndom konsentrasjonsproblemer,

selvskading, affektive svingninger– Frontallappskader gir økt sårbarhet for psykiske

påkjenninger

Innledning & historie I 11

Årsaker og sammenhenger

Reduserte mestringsevner og kognitiv svikt gir redusert evne til å forstå, rasjonalisere og finne passende mestringsstrategier, ved vanskelige livspåkjenninger

Manglende kontroll og styring over eget liv gir lavt selvbilde. + lite sosialt nettverk --> økt risiko for psykiske lidelser

Boformen ikke selvstendig årsak til psykiske problemer –innholdet viktigere enn organiseringen-

Innledning & historie I 12

Diagnostiske utfordringer

Diagnosesystemene DSM IV og ICD 10 beskriver best kjennetegn hos normalbefolkningen og personer med lettere og til dels moderat utviklingshemming

Jo større grad av utviklingshemming, jo mindre mulighet for å uttrykke tanker og følelser

Flere diagnoser forutsetter selvrapportering• Selvmordstanker, hørselshalusinasjoner, negative tanker,

vrangforestillinger osv

Stor grad av utviklingshemming: Økt sannsynlighet for uvanlige symptomer ved vanlige lidelser

Vansker med å diagnostisere problemer med alvorlig og dyp utviklingshemming

Innledning & historie I 13

Underdiagnostisering

I praksis utbredt at klinikere betrakter avvikende atferd som en del av personens utviklingsforstyrrelse, og ikke som selvstendig lidelse

• Manglende konsentrasjon: utviklingshemming eller ADHD?• Ritualer/rigid atferd: autisme eller tvangssyndrom?• Eksperiment identiske skriftlige kasus: klinikere stilte langt

sjeldnere psykiatrisk diagnose hvis det ble opplyst at personen hadde psykisk utviklingshemming

• Opphengt / overveldet av syndromet / utviklingshemmingen• Diagnostisk overskygging

Innledning & historie I 14

Nyttig

Viktig å diagnostisere:– Setter oss på sporet av spesifikke

behandlingsstrategier– hva som kan være nyttig / uheldig

– Lettere å kommunisere med spesialister og instanser

– Effektiv kommunikasjon, utløser ressurser, kan henvise til fagpersoner med spesifikk kompetanse om aktuell diagnose

– Endrer vår måte å forholde oss til personen på– Empati, toleranseterskel, engasjement i stedet for

avvisning, aksept i stedet for irritasjon

Innledning & historie I 15

Behandlingsmuligheter

Vanskelig for selv å ta initiativ / shoppe tjenester

• Vi må stå på for at de skal få nyte godt av de forskjellige helsetjenestene

Psykiatriske poliklinikker og institusjoner ofte avvisende

• tradisjoner, ressurser, manglende kunnskap om muligheter

• Skyver ansvar over på hverandre

Innledning & historie I 16

Medikamentell behandling

30 - 70 % pu i institusjoner bruker psykofarmaka14-45 % pu i egne hjem bruker psykofarmakaSom oftest skrevet ut uten tilstrekkelig

diagnostiseringStår på medikamentet i årevis, uten evalueringNoen bør slutte eller skifte, andre bør begynneFornuftig bruk krever skikkelig forarbeid og

oppfølging

Innledning & historie I 17

Psykoterapi

Mange med mild og en del med moderat pu kan ha utbytte av psykoterapi / samtaleterapi

Krever ofte justering i terapeutiske teknikker og strategier– legge vekt på å snakke tydelig, klart språk, unngå

metaforer

– gi konkrete råd, ikke for mye “hva synes du selv”

– bryte trad. rammer: hjemmebesøk, gå tur, bil

– gruppeterapi

Innledning & historie I 18

Miljøterapi

De viktigste intervensjonene må knyttes til personens dagligliv

Satse på individuelt tilrettelagt miljøterapi og omsorgstilbud m.m.

Personen og dennes væremåte, preferanser osv. må være i hovedfokus

Innsats og omsorg bør også ta utgangspunkt i diagnose