Vold i nære relasjoner og psykisk

helse

Vitne = Utsatt

Vold som angrep på omsorgsevnen

Depresjon, Personlighet, Frustrasjonstoleranse,

Motivasjon, Egenomsorg, Inntoning, Sensitivitet,

Aldersadekvat kommunikasjon

Vanlige symptomer hos barn utsatt for

omsorgssvikt (vold, overgrep, rus, neglekt og/eller

betydelig psykisk lidelse) Adferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Sosialt

Aggresjon

Utagering

Søvnvansker

Sengevæting

Angst

Sår

Drama

Skoleresultater

Konsekvens

Språkutvikling

Fiendtlig

Sårbar

Mistillit

Tilbaketrukket

Rollerevers.

Hormonelle

endringer

Depresjon

Avflatet

Simultan-

kapasitet

Skjebne-

fellesskap

Impulsiv

Hyperaktiv

Sykdom

Immunforsvar

Tilknytning

Klenging

Desorganisert

Konsentrasjon

Hukommelse

Fleksibilitet

Avhengig

Ensom

Destruktiv

Egenskade

Psykosomatikk

Utmattelse

Smerter

Sinne

Affektlabil

Regulering

Mentalisering

Dissosiasjon

PTSD

Klomsete

Mobbing

Forakt

Appell

Mobbing

Stress

Spisevansker

Selvfølelse

Skam/Skyld

Problem-

løsning

Uheldige

relasjoner

Atferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Sosialt

Stille og innesluttet

Stress Angst Ukonsentrert Sårbar

Rastløs Smerter Depresjon Mindre mental kapasitet

Uheldige relasjoner

Utagerende Vanskelig med fordøyelse

Sinne Dårlige skoleresultater

Redusert mentalisering

Vanlige symptomer hos barn utsatt for omsorgssvikt

(vold, overgrep, rus, neglekt og/eller betydelig psykisk

lidelse)

Selvfølelse

Affekt-regulering

Kognitiv regulering

Mentalis-ering

Relasjoner

Stress – og sårbarhetsmodellen

Lav stress Høy stress

Lav sårbarhet Lav risiko for utvikling av

vansker

Moderat risiko for

utvikling av vansker

Høy sårbarhet Moderat risiko for

utvikling av vansker

Høy risiko for utvikling av

vansker

Nervøs aktivering

Grå og hvit substans i hjernen

• Hjernen formes av bruken

• Use it or loose it

• Hjernen formes gjennom det tidlige samspillet med miljøet

• Første leveår; 250 000 oppkoblinger (kontakt mellom nerveceller) i timen

• ”Windows of opportunities”, åpnes og lukkes i en genetisk styrt prosess

Komplekse

traumer

Et enkelt traume

Hjernens organisering

og utvikling

Gjenopplevelse av traumet

Unngåelse, og

Nummenhet, følelsesmessig avflatning,

distanse

til andre mennesker

Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet,

Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven

Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap

Hvilke diagnoser og

merkelapper får disse barna? • Angst (58% separasjonsangst)

• Fobier (36%)

• Atferdsforstyrrelser (22%)

• ADHD (22%)

• PTSD (35%)

(Ackerman et al 1998)

Over 30% av alle barn utsatt for seksuelle overgrep og vitne til alvorlig

vold oppfyller kriteriene for ADHD (Putnam et al 2008)

Voksne pas med 4 el flere barndomstraumer oppfylte i gjennomsnitt

kriterier for mer enn 6 DSM diagnoser (Putnam et al 2008)

Utviklingspsykologiske konsekvenser

ved vold i nære relasjoner

– ”trusselorientert” oppmerksomhetsfokus

– Mistolking av sosiale signaler og kontekst

– Sosial utrygghet / mistillit til andres

intensjoner

– Redusert evne til konsekvensanalyse

19

Over- og underaktivering som

reaksjoner på fare

Sympatisk aktivering; Kamp/flukt

Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

Parasympatisk aktivering: underkastelse:

Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning,

Bedøvelse

A

K

T

I

V

E

R

I

N

G

Beskjæring - effektivisering

Beskjæring - effektivisering

Myelinisering

Budskap til foreldre

• Hjernens utvikling og effektivitet avhenger av stimulering

• Din involvering avgjørende for problemløsning, affektregulering og selvfølelse

• Frontallappenes sene utvikling og dypere strukturers hypersensitivitet har nytte av deg som aktivt filter selv gjennom ungdomstid

• Hjernen har enormt potensiale for læring, løsrivelse og second chance.

Trygg tilknytning

• Kjernen i en trygg tilknytning er vissheten

om at andre er glad i meg og vil meg vel.

Videre at mine behov kan bli møtt når jeg

trenger det.

• Da kan jeg etter hvert få et godt selvbilde,

få relasjoner til andre og regulere

følelsene mine

Mentalisering – For å lese andre må noen ha lest deg

Stress – og sårbarhetsmodellen

Lav stress Høy stress

Lav sårbarhet Lav risiko for utvikling av

vansker

Moderat risiko for

utvikling av vansker

Høy sårbarhet Moderat risiko for

utvikling av vansker

Høy risiko for utvikling av

vansker

Ved barnet Ved familien Ved miljøet

Prematurt Psykisk sykdom Arbeidsledighet

Utviklingsforsinkelse Konflikt Kriminalitet

ADHD el lignende Foreldre selv utsatt Rus

Utrygg/sjenert Lite stimulering Dårlig barnehage

Psykiske lidelser Vold Dårlig skole

Mishandling/overgrep Kriminalitet Fattigdom

Sykdom/skade Rus Konflikt

Utrygg tilknytning Atskillelser Støy/temperatur/smitte

Lite venner Arbeidsledig

Relasjonsbrudd Flyttinger

Mobbing Samlivsbrudd

Dødsfall/suicid Nye parforhold

Adoptert Oppholdstillatelse?

Fosterhjemsplassering Stigmatisert

Rusmisbruk Isolasjon fra nærmiljø

Aggresjon/isolasjon Kaotisk/ uforutsigbart

Risikofaktorer

Beskyttelsesfaktorer

(Antall, varighet og alvorlighet)

Ved barnet Ved familien Ved miljøet

Kompetanse (I.Q. språk, sosialt,

emosjonelt, atferd, moral,

motorikk)

God omsorg Enighet og sammenheng rundt

oppdragelse av barn

Hobbyer Utdannelse Velfungerende barnehage

Talenter God relasjon til søsken Kontakt med viktige andre

Nysgjerrighet God relasjon til storfamilie Naboer og venner involvert

Utviklingsdriv Engasjert i skolen Prososiale venner

Fremtidsorientert Engasjert i barnets relasjoner Tilbud og idrett

God attribusjonsstil Ønsker barnet sitt Lite rus

Flink på skolen Omtaler barnet som godt Kommunikasjon mellom voksne

Adekvat tro eller overbevisning Uviklingsstøttende omsorg

Fleksibel bruk av mestring God ernæring

Nyttiggjør seg sosial støtte Rutiner

Integrert selvopplevelse Tydelig, men varm ledelse

Begripelig, håndterlig, mening

Referanser

• Edwards, Holden, Anda & Felitti, (2003)

• Wolfe, Crooks, Lee, McIntyre-Smith &

Jaffe, (2003)

• Øverlien, (2010)

• Holt, Buckley & Whelan, 2008; Kracke &

Hahn, (2008)

• Schaffer, H.R. (1996) Social Development

Referanser

• Turner & Kopiec, (2006)

• Rossman, (2001)

• Maker, Kemmelmeier & Peterson,

Henning, Leitenberg, Coffey, Turner &

Bennett, (1998)

• Stride, Geffner & Lincoln, (2008)

• Rogoff, B. (2003) The cultural nature of

human development