Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF ... og...n:\512\46\5124639\5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx 2012-11-26 | Side 5

$Page 1: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF ... og...n:\512\46\5124639\5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx 2012-11-26 | Side 5$
Helse Møre og Romsdal HF

Utviklingsplan for Helse Møre og

Romsdal HF

Medisinskfaglig ROS-vurdering

2012-11-26 Oppdragsnr.: 5124639


Oppdragsnr.: 5124639

Dokument nr. 2:

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02

n:\512\46\5124639\5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx 2012-11-26 | Side 3 av 54

Innhold

1 Innledning 11

1.1 Bakgrunn 11

1.2 Definisjoner 11

1.3 Grunnlagsdokumenter 12

2 Premisser for arbeidet 13

2.1 ROS-vurderingens fokus 13

2.2 Forutsetninger for arbeidet 13

2.3 Avgrensning for analysen 14

2.4 Antakelser og forenklinger 15

3 Beskrivelse av analyseobjektet 16

3.1 Dagens situasjon 16

3.2 Alternative løsningsmodeller 20

4 Metode, beskrivelse av arbeidet 22

4.1 Gjennomføring av arbeidet 22

4.2 Analysegruppen 22

4.3 Metodikk 23

4.4 Anbefalinger 23

4.5 Møter og intervjuer 24

5 Sårbarhet 27

5.1 Sårbarhet ved de ulike løsningsmodellene 27

5.2 Oppsummering av de gjennomførte møter og intervjuer 27

5.3 Definering av akuttfunksjonene 28

5.4 sårbarhet knyttet til tilgjengelig akuttmedisinsk beredskap 29

5.5 sårbarhet knyttet til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø 29

5.6 Sårbarhet knyttet til Konsekvenser for kommunal/ interkommunal legevakt 30

5.7 Sårbarhet knyttet til interimperioden 31

5.8 Sårbarhet knyttet til Beredskapssituasjonen generelt og mot sokkelen 32

6 Risikovurdering 35

6.1 Generelt 35

6.2 Dagens Løsning - Alternativ 0 35

6.3 Alternativ 1A 38

6.4 Alternativ 1B 40






Dokument nr. 2:




7 Usikkerhet ved analysen 49

8 Konklusjon og anbefalinger 50

8.1 Generelt 50

8.2 Sårbarhet 50

8.3 Risikovurdering 51

8.4 Anbefalt løsning 52

9 Referanser 54


Dokument nr. 2:




Sammendrag

Norconsult har på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF utført en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) knyttet til utviklingsplanen til Helse Møre og Romsdal HF med de tilhørende syv alternative sykehusstrukturer i Nordmøre og Romsdal. Arbeidet har blitt uført fra 23.10.2012 til 20.11.2012, og skal være en av utredningene som skal benyttes som grunnlag for Styret i Helse Møre og Romsdal sin avgjørelse for valg av alternativ på styremøte i desember 2012.

ROS-analysen har som oppgave å se på følgende punkter:

• Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF.

• Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. • Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i

interimsperioden. • Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting

av et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. • Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt.

Styret i Helse Møre og Romsdal har (i styresak 2012/48), lagt vekt på ivaretaking av disse overordnede målene for vurdering av ny løsningsmodell:

• Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet • Bidra til et likeverdig tjenestetilbud • Bidra til at ressursene blir brukt best mulig

Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de aktuelle alternative lokasjonene. Det er forutsatt at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er vurdert til å ligge godt innenfor det som betraktes som medisinskfaglig forsvarlig.

Som del av oppdraget har vi gjennomført intervjuer med et stort antall relevante respondenter, og gjennomgått underlagsdokumentasjon som er overlevert analysegruppen som relevante for oppgaven. Analysens vurderinger og konklusjoner er basert på innspill gitt i intervjuene, studier av underlagsinformasjon, og analysegruppens kompetanse og erfaring fra gjennomføring av slike analyser.

Både tilgjengelig underlagsdokumentasjon og oppsummeringen etter intervjuene med et stort antall fagspesialister ved begge sykehus konkluderer med at det foreligger risikomomenter i forhold til tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt risiko for fremtidig rekruttering som bør tillegges


Dokument nr. 2:




avgjørende vekt rent medisinskfaglig ved valg av løsningsmodell for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Det er stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både fra de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning.

Det er også stor enighet blant respondentene om at det haster og at det viktigste nå er en endelig avgjørelse slik at man vet hva man kan forholde seg til. Den langvarige, uavklarte situasjonen og den splid som er skapt oppleves som belastende og har etter flere av de intervjuedes mening bidratt til en redusert evne til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell.

De intervjuede deler seg i to grupper når det gjelder valg av plassering av det nye sykehuset. Nesten uten unntak faller valget på en Molde-nær plassering for de av respondentene som bor og jobber i Molde. Ansatte fra Kristiansund derimot går nesten enstemmig for en plassering mellom byene, alternativt Kristiansund-nært.

Argumentene for en Molde-nær plassering er for de som i dag jobber på Molde sykehus, at avstanden til et alternativ midt i mellom byene vil medføre reisevei som overstiger det man mener er rimelig. Reisetid blir dermed så lang at tilstedevakt vil bli nødvendig for de fleste fagområder og følgelig at hjemmevaktordninger bli vanskeligere å opprettholde. Ansatte ved Molde sykehus tror ikke at personell vil flytte til det nye sykehuset midt i mellom, da det er lite infrastruktur og tilbud i dette området.

De ansatte ved Kristiansund sykehus derimot har ikke de samme argumentene for en midt-alternativ plassering og mener at reisevei er akseptabel og at et større sykehus uansett vil kreve mer tilstedevakt og at de vaktrelaterte utfordringer må kunne løses. En må også ta hensyn til geografien i området, med til dels dårlig veistandard og fergeforbindelser. Dette gjelder særlig for den nordlige delen av regionen. Et argument som også kommer frem er at det vil bli lettere å få til et samarbeid mellom sykehusene hvis det legges midt imellom, da har ikke den ene parten verken «tapt» eller «vunnet».

Evnen til å rekruttere/beholde kompetanse både for interimperioden og for oppstartfasen et nytt sykehus ble vurdert både for ansatte fra Kristiansund og Molde ut fra de samme argumentene som ovenfor. De ansatte fra Molde la vekt på at avstanden til et sykehus plassert som et midt-alternativ ville medføre at reisetiden var så lang at det å søke stilling ved andre sykehus ville være et alternativ for mange. Dette argumentet ble også fremført fra ansatte fra Kristiansund sykehus, men bare om valget skulle falle på en Molde-nær plassering.

Ansatte fra begge sykehus la stor vekt på nødvendigheten av en rask avgjørelse og fremdrift i saken for å redusere utfordringene med å rekruttere og beholde kompetanse.

Basert på gjennomførte intervjuer, og foreliggende underlagsdokumentasjon ble det gjennomført en ROS-vurdering. Følgende hovedkonklusjoner er gjort.


Dokument nr. 2:




Risiko: Risikovurderingen viser at alle alternativene er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, men det er forskjeller i fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene. I alternativene 0, 1A og 1B må det iverksettes en rekke tiltak for å sikre at man kan tilby et tilstrekkelig akuttmedisinsk tilbud til pasientene, og at man skal kunne ivareta robuste fagmiljøer og rekruttering. Disse alternativene vurderes derfor som mindre hensiktsmessige.

Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid.

Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på at det i utgangspunktet er et forholdsvis stort fagmiljø i Molde i dag, og at en oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund.

Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering.

Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om dette alternativet blir valgt.

Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Alternativene bynært Kristiansund er plassert på den strekningen som geografisk sett er nær midtpunktet mellom dagens to store sykehus, St. Olavs og Ålesund. Langs E 39 mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital er det 290 km. Halvparten av dette, det vil si 145 km, er midt i Halsafjorden, ref. Google kart. På aksen mellom Molde og Kristiansund vil det være


Dokument nr. 2:




Høgseth som er det geografiske midtpunktet, Høgset ligger i 3 A/B alternativet. Alternativ 2B vurderes dermed å ha lav risiko med hensyn på å tilby et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen dersom reiseavstand i kilometer legges til grunn.

Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 2B, vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 2B. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 2B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen.

Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen stor i dette fagmiljøet.

Alternativ 3A og 3B, og til en viss grad 2A og 2B, har en iboende usikkerhet i form av at man ikke har gjort et endelig tomtevalg og fagmiljøene har vanskelig for å enes om en løsning, noe som kan medføre en lengre periode før en kan lande det endelige tomtevalget. Fagmiljøet i Molde mener alternativ 3A og 3B ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det et det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på 15-40 min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet ikke vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell fra fagmiljøene ved begge sykehus i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden. På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende i forhold til at personalet skal kunne utnytte de bymessige fordeler. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av de vurderte alternativene anses 3A og 3B som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet, balansert mot medisinsk faglig utviklings og bærekraft.


Dokument nr. 2:




Anbefalt løsning

Grunnlagsdokumenter og intervjuer tilsier at det er en fordel, nesten en nødvendighet, å samle sykehusene. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at samtlige respondenter ønsker et felles sykehus. Et felles sykehus vil tjene innbyggernes behov for stabile og kvalitativt gode spesialiserte helsetjenester best. Alternativ 0 er dermed ikke ansett som en levedyktig løsning. Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de resterende 6 alternativene.

I en gjennomgang av hva man skal vektlegge som vesentlig i risikovurderingen, noe som også ble tatt opp under intervjuene, er man falt ned på tre endepunkter i forhold til risiko

• Akuttberedskap • Kompetanse til å ta i mot akuttpasienter • Rekruttere og beholde kompetanse

I vurderingen av det første har man diskutert de sykdomstilstander som i et tidsnødsperspektiv kan karakteriseres som akutte. Disse er beskrevet og det er diskutert opp mot stedsalternativer for sykehusplassering. Man ser ikke vesentlige forskjeller i forhold til valg av sykehusplassering i forhold til akuttberedskap. Vi har derfor i hovedsak fokusert på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift i denne analysen.

Dersom en velger en løsning som er i eller bynært Molde eller Kristiansund så vil den byen som ikke får sykehuset sitte igjen med følelsen av å ha tapt i forhold til hva de respektive fagmiljøene mener er den beste løsningen. Dette vil ikke hjelpe til med å berolige den steile og eksisterende situasjonen som eksisterer i dag.

Det er en reell fare for at man mister store deler av fagmiljøet ved det ene sykehuset ved valg av alternativ 1A/1B og 2A/2B. Når nytt sykehus er på plass vil man kunne anta at nyrekruttering vil veie opp for dette, og at man vil få et robust fagmiljø i det nye sykehuset. I interimperioden vil imidlertid dette kunne bli en større utfordring. Flukt av fagfolk fra byen som ikke fikk sykehus kombinert med at det blir vanskelig å rekruttere til et sykehus som ikke vil bestå i mange år, gjør at det kan oppstå en situasjon med stor mangel på fagfolk. Vaktordningen og vaktsamarbeidet blir også enda vanskeligere i interimsperioden hvis en stor del av fagfolkene slutter. Mangelen på fagfolk kan bli større ved valg av sykehus i eller nær Kristiansund, grunnet at det største fagmiljøet i dag er i Molde og at flere dermed ikke vil akseptere reiseveien.

I og med at man har latt konflikten mellom Molde og Kristiansund pågå i mange år, så vil det bli en tap-vinn situasjon for den byen som ikke får sykehus. Man er kommet i en situasjon hvor dette kan bli risikofylt. Ved valg av 1A, 1B, 2A eller 2B, anbefales det at det lages en plan for å håndtere interimsperioden. Forutsetninger for en god interimperiode er at ansatte ved begge sykehusene må være med i planleggingen i det nye, og om mulig vite sin rolle i det nye slik at man reelt kan være med å forme sin egen arbeidsplass. Det er viktig med eierskap. Det er også vår vurdering at den største utfordring og risiko i denne sammenheng er de skarpe fronter som er skapt og som nesten går over i fiendtlighet. Det er viktig at ledere og andre som har et ansvar i denne sammenheng, ved en beslutning, bidrar lojalt også til å dempe den konflikt som har oppstått. Dette vurderes som viktig for at nytt sykehus skal kunne realiseres.

Ved valg av 3B forutsettes det at samhandlingen mellom helseforetaket og kommunale akutt-tjenester styrkes for å bedre det akutt-medisinske tilbudet til befolkningen. Dette kan innebære


Dokument nr. 2:




opprettelse av distriktsmedisinske sentre i Molde og Kristiansund. Det skal være noen tjenester i byen det ikke blir sykehus, men det er per i dag ikke avklart hva disse tjenestene vil bestå i.

Det er gjort en samlet vurdering i forhold til de overordnede målene for det nye sykehuset: • Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet • Bidra til et likeverdig tjenestetilbud • Bidra til at ressursene blir brukt best mulig,

Det er konkludert med at noen alternativer har lavere risiko i forhold til å beholde og rekruttere kompetanse og dermed kunne tilby en god beredskap i forhold til å ta imot akuttpasienter. Disse alternativene er også ansett for å være de med minst utfordringer i forhold til transport, både for ansatte og pasienter, fra begge byer. Basert på denne medisinskfaglige vurderingen har

dermed analysegruppen konkludert med at vi anbefaler alternativene 2A og 3A/3B som de

beste til å håndtere de medisinskfaglige problemstillingene som er vurdert. Disse

alternativene anses som likeverdige i forhold til risiko for evnen til å beholde og rekruttere

kompetanse samt evnen til å kunne tilby god akuttberedskap.

Med basis i de foretatte intervjuer der det var stor fokus på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift, er 0-alternativet samt alternativ 1A/B og 2B ansett som mindre gode enn de anbefalte løsningsmodellene.


Dokument nr.:2

Møre og Romsdal HF| Medisinsk faglig ROS-vurdering Revisjon: 02


1 Innledning

1.1 BAKGRUNN

Bakgrunnen for arbeidet er vedtak i styremøte den 30. juni 2011, der Helse Møre og Romsdal HF ble bedt om å utarbeide en samlet plan for utvikling av sykehusene i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Arbeidet skal beskrives i “Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF”, og skal være ferdig i løpet av 2012, med styrebehandling i Helse Møre og Romsdal i desember 2012.

I forbindelse med det pågående arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF, har Norconsult fått oppdraget med å gjennomføre en medisinskfaglig ROS-vurdering av de alternative løsningsmodellene skissert i høringsdokumentet.

ROS-analysen har som formål å gi en representativ og beslutningsrelevant fremstilling av medisinskfaglig risiko forbundet med de alternative løsningsmodellene. Analysen skal utarbeides i løpet av oktober / november 2012. I denne perioden skal relevant underlagsdokumentasjon gjennomgås, og fagpersonell som anses relevante for den medisinskfaglige vurderingen av ny løsningsmodell skal intervjues.

Samfunnsøkonomiske- og samfunnskonsekvensanalyser samt tekniske analyser av tilstand på eksisterende bygningsmasse utføres av andre, og er ikke en del av denne analysen.

1.2 DEFINISJONER

Tabell 1-1- Definisjoner og forkortelser

Uttrykk Beskrivelse

HMR HF Helse Møre og Romsdal HF

Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier.

Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse.

Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse.


Dokument nr.:2



Uttrykk Beskrivelse

Risikoreduserende tiltak

Tiltak som påvirker sannsynligheten for- eller konsekvensen av en uønsket hendelse

Sårbarhet Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen.

Sannsynlighet I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi).

1.3 GRUNNLAGSDOKUMENTER

De grunnlagsdokumentene som er lagt til grunn for analysen er gitt i tabell 1-2.

Alle høringsuttalelsene som har kommet inn er ikke benyttet i analysen, da disse kom inn for sent til at det var mulig å gjøre en vurdering av dem.

Tabell 1-2 - Grunnlagsdokumenter

Ref. no Beskrivelse Utgitt av

1. Styresak 2012/62 – Alternative løysingsmodellar – Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF

2. Vedlegg til styresak 2012/62: Vedtak og mandat knytta til utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal

3. Sak 2012/69 – Høring Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF

4. Høringsdokument Utviklingsplan

5. Sak 2012/48 vedlegg 02 Rekruttering og robuste fagmiljø


Dokument nr.:2



2 Premisser for arbeidet

2.1 ROS-VURDERINGENS FOKUS

Den medisinskfaglige risiko- og sårbarhetsvurderingen skal vurdere følgende aspekter knyttet til utviklingsplanen for Møre og Romsdal HF:

• Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF.

• Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. • Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i

interimsperioden. • Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting av

et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. • Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt.

Styret i Helse Møre og Romsdal har (i styresak 2012/48), lagt vekt på ivaretaking av disse overordnede målene for vurdering av ny løsningsmodell:

• Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet • Bidra til et likeverdig tjenestetilbud • Bidra til at ressursene blir brukt best mulig

Risiko og sårbarhet skal vurderes både for interimfasen frem mot nytt sykehus kan tas i bruk, og for driftsfasen. De alternative løsningene vil dermed bli vurdert både for nåsituasjonen og for antatt situasjon om 10 år.

2.2 FORUTSETNINGER FOR ARBEIDET

Det forutsettes at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er medisinsk faglig akseptable. Det ses som foretakets viktigste oppgave å sikre et forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud. Dette er en forutsetning både i styresak 2012/48, ref (1) og styresak 2012/62, ref (2) der de ulike løsningsmodellene som skal vurderes er presentert sammen med de overordnede målene. I det videre arbeidet er de ulike løsningene vurdert i forhold til løsningens medisinskfaglige robusthet for hver av aspektene som ble presentert analysegruppen som del av oppgavebeskrivelsen.

I styresak 2012/62 punkt 4.2 sies det at: "Helse Midt-Norge RHF har allereie gjennom sine vedtak stadfesta at Ålesund sjukehus vil vere i ei


Dokument nr.:2



særstilling med omsyn til fagtilbod i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida.

Føretaksprotokollen mellom HMN RHF og HMR HF frå 30. juni 2011 seier følgjande: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus.

Etter dette er det gjort vedtak i sak om regionalt traumesystem og regional kreftplan. Desse vedtaka er førande for utviklinga av fagtilbodet i Møre og Romsdal generelt og for Ålesund sjukehus spesielt.

Med det største fagtilbodet og fagmiljøet, må Ålesund sjukehus ta opp i seg endringar i framtidig sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Utviklinga av Ålesund sjukehus vil derfor vere avhengig av val av løysingsmodell i Nordmøre og Romsdal, samt avklaring av grenseområda mot Helse Førde HF."

Det forutsettes at alle som i dag har arbeid ved sykehusene i Molde og Kristiansund vil bli tilbudt jobb også med den nye løsningen som vedtas. Dette gjelder alle fagmiljø og fagpersoner, ref. styresak 2012/69. Under vurdering av rekruttering og robuste fagmiljø sies det at: aktivitetfremskrivingen mot 2030 tilsier at Helse Møre og Romsdal skal utføre større aktivitet framover – ikke mindre. Helseforetaket trenger alle gode krefter på denne krevende oppgaven.

ROS-analysen er overordnet og kvalitativ. Det foreligger ikke tallmateriale innen det medisinskfaglige som gir mulighet for en kvantitativ beregning av risiko ved de ulike alternative løsningene.

2.3 AVGRENSNING FOR ANALYSEN

Økonomi Økonomi i seg selv skal ikke være en del av vurderingen. Hvorvidt ett av de vurderte alternativene kommer mer eller mindre heldig ut rent økonomisk, vil ikke bli vurdert. Der en kan se medisinskfaglige konsekvenser av en økonomisk prioritering vil dette nevnes.

Samfunnsøkonomiske- og samfunnskonsekvensanalyser utføres av andre, og er ikke en del av denne analysen.

Bygningsmessig tilstand i eksisterende sykehus Den bygningstekniske tilstanden for sykehusene i Kristiansund og Molde vil bli vurdert av andre, og er ikke en del av denne analysen.

Geografisk avgrensning Den fysiske avgrensningen for dette arbeidet er regionen Molde-Kristiansund. Fare for at fagpersonell flytter ut av regionen blir vurdert, men det er ikke gjort en detaljert vurdering av hvor. Det er kjent hvilke fagmiljøer som er spesielt sterke ved tilliggende sykehus som St. Olav og Ålesund, dette er lagt inn som en del av vurderingen, men ingen forutsetning for denne.


Dokument nr.:2



Høringsuttalelser i saken Det er kommet inn et stort antall høringsuttalelser i saken. Høringsperioden er kjørt samtidig med at denne analysen er utarbeidet. Høringsuttalelsene er dermed ikke med som grunnlagsdokumenter i analysen. Imidlertid er et stort antall personer intervjuet, så mye av det som fremkommer i høringsuttalelsene antas fremkommet via intervjuer, møter og samtaler.

2.4 ANTAKELSER OG FORENKLINGER

Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt samtaler med fagpersonell. Høyskole Det antas at sykepleierhøyskolen etableres nær det nye sykehuset, eventuelt at eksisterende høyskole etablerer løsninger som muliggjør fortsatt samhandling mellom høyskole og sykehus for eksempel kollektiv transport fra skole til det nye sykehuset. Infrastruktur Det antas at samferdselsprosjektet møreaksen og andre samferdselsprosjekter som SVV Region Midt og Møre og Romsdal fylkeskommune mener vil realiseres før år 2030, blir realisert. Det vil si at det for alle alternativer vil foreligge mulighet for effektiv transport til sykehus.

Prehospitale tjenester Det antas at utviklingen fortsetter fra dagens nivå slik at de prehospitale tjenester i økende grad har tilgang til medisinsk fagkompetanse og teknisk avansert utstyr. Det vil si at man når nytt sykehus tas i bruk har tilgang på økt kompetanse, IKT løsninger og bedre utstyr i ambulanse/helikopter som henter pasienter. Legevaktordningen og kommunehelsetjenesten Legevakten i de to byene er, og det forutsettes at den fortsatt vil være, organisert i kommunal regi med fortsatt samarbeid med helseforetaket. Det antas at det blir legevaktordning i begge byer og at styrkingen av den kommunale helsetjenesten i regi av ”Samhandlingsreformen”, ref. (3), også kan gi muligheter for et styrket tilbud av helsetjenester til nærbefolkningen. Beredskap Det antas at dagens krav om maksimalt 3 timer fra det meldes om en offshore hendelse til pasienten er under behandling ved et sykehus vil gjelde også for nytt sykehus uavhengig av plasseringen. Kompetanse Det antas at kompetansen ved det nye sykehuset i hovedsak baseres på den samlede kompetansen ved dagens to sykehus. Kompetanse omfatter både leger og øvrig sykehuspersonale som sykepleiere, spesialsykepleiere, paramedisinsk personale mv.


Dokument nr.:2



3 Beskrivelse av analyseobjektet

3.1 DAGENS SITUASJON

Helse Møre og Romsdal HF består i dag av 4 sykehus; Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund. Helse Midt-Norge RHF har allerede gjennom sine vedtak stadfestet at Ålesund sykehus vil være i en særstilling med hensyn til fagtilbud i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida, se høringsdokument for utviklingsplan HMR HF. Framtidig innhold og struktur ved sykehuset i Volda er blant annet avhengig av hva som skjer med Nordfjord sykehus og Helse Førde HF (Helse Vest HF) sine avklaringer.

Fagmiljøene ved Molde og Kristiansund sykehus 3.1.1

Status for de to sykehusene er beskrevet i Utviklingsplanen for HMR HF, ref (4): "Fagmiljøet ved Kristiansund sjukehus

Kristiansund sjukehus har eit robust fagmiljø innan ortopedi. Medisinsk avdeling i Kristiansund har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar.

Det generelle bildet av Kristiansund sjukehus er at fleire sentrale spesialistfunksjonar er kritisk lågt bemanna, særlig i eit framtidsperspektiv, til dømes innan blautdelskirurgi, fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Anestesibemanning er på eit minimumsnivå. Utfordringane i Kristiansund skuldast både strukturen med små einingar ut frå historisk funksjonsfordeling, rekrutteringsvanskar, og eventuelt ein kombinasjon av desse faktorane.

Fagmiljøet ved Molde sjukehus

Molde sjukehus har robuste fagmiljø innan vaksenpsykiatri, anestesi, radiologi, nevrologi og ØNH. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Dei fleste fagmiljøa ved Molde sjukehus er rimeleg robuste, men nokre fagmiljø har også kritisk låg legebemanning. Det miljøet som må vurderast til å vere mest sårbart i eit framtidsperspektiv, er gynekologbemanninga. Av spesialistfunksjonar retta mot planlagt aktivitet, er fleire sparsamt bemanna, t.d. med einespesialistar. Dette er sårbart for desse funksjonane.

Felles vurdering – Molde og Kristiansund

Det er etablert vaktsamarbeid mellom Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus innan kirurgi og ortopedi. Eit vaktsamarbeid reduserer vaktbelastninga for legegruppa og styrker bemanninga på dagtid. Dette er vurdert å vere ei forsvarleg løysing, men ikkje optimal, ikkje minst i eit lengre perspektiv.


Dokument nr.:2



Situasjonen for Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus er prega av at sjukehusa har ulik profil. Molde sjukehus (Lundavang og Hjelset) har fagmiljøet for sjukehuspsykiatrien i Nordmøre og Romsdal (begge har DPS-fagmiljø) og har i tillegg ei større bredde av fag som ikkje finst på alle lokalsjukehus. Dette ser ein også på at tal spesialistar og legar i spesialisering totalt sett er vesentleg høgre i Molde. Viss ein ser på legedekking innan dei sentrale, vaktberande somatiske faga i eit lokalsjukehus, er likevel utfordringane for dei to sjukehusa noko meir samanliknbare: Begge har mange små einingar, i størst grad i Kristiansund, og dei vil trenge vesentleg fornying/forsterking innanfor fleire fagfelt i eit mellomlangt perspektiv. Det betyr at ein uavhengig av val av modell må setje i verk vesentlege tiltak for framtidig fagleg berekraft."

Tabellen under er hentet fra ref. (5) og viser hvilke avdelinger de to sykehusene har, og antall spesialister og LIS i hver avdeling.

Tabell 3-1 – Oversikt over antall spesialister og LIS på Molde og Kristiansund sykehus.

Molde Kristiansund

Hovedspesialitet Grenspesialitet Avdeling Antall spes.

Antall LIS

Avdeling Antall spes.

Antall LIS

Indremedisin Medisin 0 10 Medisin 0 7

Blodsykdommer 1 0

Endokrinologi 2 0

Fordøyelsessykdommer 2,5 3

Geriatri 0 2

Hjertesykdommer 3 1

Infeksjonssykdommer 1 0

Lungesykdommer 2 0

Nyresykdommer 0 1

Onkologi 0 0

Generell kirurgi Kirurgisk 1 5 Kirurgisk 1 2

Gastroenterologisk kirurgi 2 0

Karkirurgi 0,5 0

Thoraxkirurgi 0 0

Urologi 0 1,5 1

Bryst- og endokrinkirurgi 1 0

Anestesiologi Anestesi 6 5 Anestesi 5

Kjevekirurgi og munnhulesykdommer

Tann og kjeve ortopedi

1

Ortopedisk kirurgi Ortopedi 4 2 Ortopedisk 5 3

Plastikkirurgi 0,5

Øre-Nese-Halssykdommer ØNH 5 2 0,5

Øyesykdommer Auge 2 4

Fødselshjelp og kvinnesykdommer

Føde 5 1 Føde 4 1

Barnesykdommer Barne 1 Barne 4,33 1

Barne- og ungdomspsykiatri BUP 5 5 BUP 3 4

Radiologi Radiologi 9 5

Nukleærmedisin 1

Fysikalsk medisin og rehabilitering

0


Dokument nr.:2



Molde Kristiansund

Hovedspesialitet Grenspesialitet Avdeling Antall spes.

Antall LIS

Avdeling Antall spes.

Antall LIS

Nevrologi Nevrologi 5 7

Revmatologi 0

Hud- og veneriske sykdommer 0 Hud 1,5

Klinisk nevrofysiologi 1

Immunologi og transfusjonsmedisin

1

Medisinsk biokjemi 1

Medisinsk mikrobiologi 3 2

Patologi Patologi 2

Psykiatri 19 12 4 2

SUM 87,5 60 36,83 21

Reisetid til nærmeste sykehus 3.1.2

Asplan Viak har beregnet reisetid til nærmeste sykehus under utrykning for befolkningen i Møre og Romsdal, ref. (6). Det er tatt hensyn til at det i enkelte kommuner er raskest å nå sykehuset i en kombinasjon med ambulansebåt og ambulansebil. Beregningene viser at i dagens situasjon har 18 % av befolkningen Volda som sitt nærmeste sykehus under utrykning, 38 % har Ålesund, 24 % har Molde, mens 20 % har Kristiansund nærmest. Tabell 3-2 viser også antall personer som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid under utrykning. Det geografiske skillet mellom sykehusene er vist på kartet i figur 3-1.

Tabell 3-2 Antall personer som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid under utrykning.

Antall bosatte Andel bosatte

Volda 46238 18%

Ålesund 96962 38%

Molde 60084 24%

Kristiansund 50619 20%

SUM 253904 100%


Dokument nr.:2



Figur 3-1 Kilde: [Tilgjengelighetsanalyser – Rapport 3 Dagens befolkning og transportnettverk for, Asplan Viak, 2012-09-

27]


Dokument nr.:2



3.2 ALTERNATIVE LØSNINGSMODELLER

De alternative løsningsmodellene er som følger:

Figur 3-2 Kilde: Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan: Vurderte løsningsmodeller

Presisering: Et fellessykehus (3A/B) trenger ikke å ligge nøyaktig midt mellom byene. Det kan ligge på ulike punkter langs strekningen fra om lag Hjelset til Frei. De bynære alternativene (2A/B) møter «midt i mellom-alternativene» henholdsvis ved Hjelset og Frei.

Figur 3-3 illustrerer hvordan de alternative løsningsmodellene fordeler seg i forholdet mellom avstand og funksjonsfordeling.


Dokument nr.:2



Figur 3-3 Kilde: Helse Møre og Romsdal, Utviklingsplan – Løsningsalternativene m/ avstander


Dokument nr.:2



4 Metode, beskrivelse av arbeidet

4.1 GJENNOMFØRING AV ARBEIDET

Arbeidet har vært utført med basis i underlagsdokumentasjon som foreligger i saken, se tabell 1.2.

I tillegg har det vært gjennomført et møte med ledergruppen og flere intervjuer (møte, telefon eller video).

4.2 ANALYSEGRUPPEN

ROS-vurderingen har vært gjennomført av følgende personer:

Navn Funksjon

Øystein Dolva Medisinsk fagansvarlig med lang erfaring både som behandlende lege og i ledende stillinger innen sykehussektoren. Har også erfaring fra andre omstillingsprosesser. Blant annet: • Prosjektdirektør Oslo Universitetssykehus 2010-2012 • Medisinsk fagdirektør Oslo Universitetssykehus 2009-2010 • Fag og forskningsdirektør Oslo universitetssykehus, Aker • Klinikksjef Endokrinologisk klinikk Aker sykehus 2006-2008 • Direktør forskning & strategi Sykehuset Asker og Bærum HF

Administrerende direktør for Akershus universitetssykehus HF • Direktør Sentralsykehuset i Akershus 1998-2002 • Sykehusansvarlig for prosessen "nytt sentralsykehus i Akershus"

frem til forprosjekt 1999-2003 • Direktør Bærum sykehus 1996-1998

Ansvarlig for å lede intervjuer med fagpersonell.

Oddvar Aarseth Prosjekt og leveranseansvarlig og deltatt på alle intervjuer.

Bente Gjerstad ROS ansvarlig, lang erfaring med å gjennomføre ulike risikovurderinger, blant annet innenfor sykehussektoren

Magnhild Eliassen

Erfaring med ROS-analyser. Erfaring fra arbeidsmiljø på sykehus. Gjennomført intervjuer.

På grunn av kort tidsfrist har flere personer gjennomført intervjuer og møter i parallell.


Dokument nr.:2



4.3 METODIKK

Vurdering av sårbarhet 4.3.1

I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte:

"Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen.

I denne rapporten er det valgt å vurdere hvor sårbart valg av sykehusplassering er i forhold til de fem aspektene denne ROS-vurderingen skal omhandle:

• Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til tilgjengelighet og akuttmedisinsk beredskap?

• Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø?

• Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund?

• Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden?

• Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til beredskap generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt?

I denne vurderingen graderes sårbarhet slik:

• Sårbart • Moderat sårbart • Lite sårbart

Kvalitativ risikovurdering 4.3.2

Med bakgrunn i sårbarhetsvurderingen gjøres det en kvalitativ risikovurdering av de 7 ulike løsningsalternativene. Resultatet fra sårbarhetsvurderingen vil danne basis for hva selve risikovurderingen fokuserer på, innenfor hver av de fem aspektene denne ROS-vurderingen skal omhandle.

Grunnlaget for vurderingene er: • Grunnlagsdokumenter (ref. tabell 1.2) • Møte med ledergruppen (ref. tabell 4.1) • Intervjuer (ref. tabell 4.2 – 4.5) • Analysegruppens erfaringer fra lignende omstillingsprosesser.

4.4 ANBEFALINGER

På bakgrunn av risikovurderingen vil analysegruppen komme med anbefalinger knyttet til de 7 ulike løsningsalternativene.


Dokument nr.:2



4.5 MØTER OG INTERVJUER

Møte med ledergruppen 4.5.1

Tabell 4-1 - Deltakere møte med ledergruppen, Ulsteinvik 26. oktober 2012

Navn Funksjon

Astrid J. Eidsvik Adm.dir HMRHF

Odd J. Veddeng Fagdirektør

Svein A. Jensen Avdelings sjef drift / eiendom

Helge Ristesund Assisterende direktør

Ove Økland Klinikksjef KBU

Ketil Gaupset Klinikksjef Psykisk Helsevern

Ståle Hoff Klinikksjef Kir.Klinikk Ålesund

Henrik Erdal Klinikksjef Kvinneklinikken

Svanhild Trauvåg Klinikksjef, kl. for diagnostikk

Olav Finnøy Personal direktør

Arnt Sommerlund Kommunikasjonssjef

Ingrid Vasdal Klinikksjef, klinikk for kirurgi, Molde

Torstein Hole Klinikksjef medisin

Karl-Arne Remvik Klinikksjef, Klinikk for rehabilitering

Hans Chr Ofstad Klinikksjef Kirurgi KSU

Heidi Nilsen Økonomidirektør

Brit Rakvåg Roald Samhandlingssjef

Knut Nautvik Klinikksjef Kirurgi Volda

Intervjuer 4.5.2

Tabell 4-2 – Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet 5. november i Molde

Navn Funksjon

Christina Duwe Føde

Ove J. Lange Indremedisin

Kenneth Klemetzen Kirurgi

Kjell Erik Strømskag Anestesi

Sverre Borgen Legevaktoverlege

Henning Fosse Helse og sosialadministrasjon

Roy Skarshaug Daglig leder Legevakt

Jens Stutzer Ortopedi


Dokument nr.:2



Tabell 4-3 – Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet 6. november i Kristiansund

Navn Funksjon

Rune Riise (møtte ikke opp) Føde

Frank Øhrn Ortopedi

Håkan Steen Kirurgi

Stein Kulø Helse og sosialadministrasjon

Kai Grimstad Kommunelege

Peter Tolnai Anestesi

Christop Roiss Anestesi

Bente Askestad Barn

Ralph Herter Indremedisin

Christian Bjelke Fylkeslege

Tabell 4-4 – Oversikt over respondenter fra turnusmiljøet som har blitt intervjuet 14. november i

Molde og Kristiansund

Navn Funksjon Arbeidssted

Grete Enge Garshol Bioingeniør Kristiansund

Thore Isaksen Radiograf Kristiansund

Mariann Svendsen Hjelpepleier Kristiansund

Carina Wollan Myhre Fagutviklingssykepleier Kristiansund

Hanne Haavde Stenseth Enhetsleder fødsel, barsel, poliklinikk (gyn) Kristiansund

Siv Dybdahl Stene Sykepleier akuttmottak, Avdelingsverneombud akuttmedisinsk og kirurgi

Kristiansund|

Solveig Gulliksen Fagsykepleier / Intensivsykepleier Molde

Karin Mork Intensivsykepleier Molde

Kristin S. Farstad Bioingeniør, Tillitsvalgt NITO Molde

Susanne Thorvaldsen Radiograf, Tillitsvalgt NRF Molde

Kirsti Hoemsnes Operasjonssykepleier TV NSF Molde

Lars Ottesen Hjelpepleier Akuttpsykiatri Hjelset Molde


Dokument nr.:2



Tabell 4-5 – Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet over telefon / video

Navn Funksjon Dato Intervjuform

Lars Erik Sjømælling Ambulansedeler 07.11.2012 Telefon

Hanne Lillian Søvik Brukerutvalget M&R 07.11.2012 Telefon

Liv Haugen Helsebygg /HMN/Prosjekt 07.11.2012 Telefon

Bjarte Jensen Hovedverneombud (Sunnmøre) 08.11.2012 Telefon

Anita Høgstøyl Hovedverneombud (Nordmøre og Romsdal)

08.11.2012 Telefon

Håkon Gammelsæter

Administrerende direktør Ambulanseforetaket Midt Norge HF

08.11.2012 Telefon

Berit Jørgenvåg Barne- og ungdomspsykiatrien 09.11.2012 Telefon

Olav Finnøy Leder arbeidsgruppen for rekruttering og robust fagmiljø

09.11.2012 Telefon

Odd Emil Hanneseth Radiograf/enhetsleder 09.11.2012 Telefon

Brit Ingunn Hana Voksenpsykiatrien 12.11.2012 Telefon

Odd Veddeng Fagdirektør 12.11.2012 Telefon

Torstein Hole Leder arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering

13.11.2012 Telefon

Astrid J. Brandshaug Medisinsk avdeling Kristiansund 13.11.2012 Telefon

Hans Chr. Ofstad Klinikksjef kirurgi Kristiansund 13.11.2012 Telefon


Dokument nr.:2



5 Sårbarhet

5.1 SÅRBARHET VED DE ULIKE LØSNINGSMODELLENE

De 7 ulike alternative løsningsmodellene for videre drift av sykehus i regionen vil ha ulik sårbarhet i forhold til vurderingskriteriene. I det følgende er de ulike løsningsmodellene vurdert i forhold til disse kriteriene.

Dette innebærer en vurdering av hvor sårbart valg av sykehusplassering er i forhold til:

• Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap. • Framtidig rekruttering og robuste fagmiljø. • Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund. • Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i

interimsperioden. • Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt

Sårbarheten graderes i henhold til kapittel 4.3.1.

5.2 OPPSUMMERING AV DE GJENNOMFØRTE MØTER OG INTERVJUER

Det er stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både av de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning.

Det er også stor enighet blant respondentene om at det haster og at det viktigste nå er en endelig avgjørelse slik at man vet hva man kan forholde seg til. Den langvarige, uavklarte situasjonen og den splid som er skapt oppleves som belastende og har etter flere av de intervjuedes mening bidratt til en redusert evne til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell.

De intervjuede deler seg i to grupper når det gjelder valg av plassering av det nye sykehuset. Nesten uten unntak faller valget på en Molde-nær plassering for de av respondentene som bor og jobber i Molde. Ansatte fra Kristiansund derimot går nesten enstemmig for en plassering mellom byene, alternativt Kristiansund-nært.


Dokument nr.:2



Argumentene for en Molde-nær plassering er for de som i dag jobber på Molde sykehus, at avstanden til et alternativ midt i mellom byene vil medføre reisevei som overstiger det man mener er rimelig, og at reisetid blir så lang at tilstedevakt vil bli nødvendig for de fleste fagområder og følgelig at hjemmevaktordninger bli vanskeligere å opprettholde. Ansatte ved Molde sykehus tror ikke at personell vil flytte til det nye sykehuset midt i mellom, da det er lite infrastruktur og tilbud i dette området.

De ansatte ved Kristiansund sykehus derimot har ikke de samme argumentene for en midt-alternativ plassering og mener at reisevei er akseptabel og at et større sykehus uansett vil kreve mer tilstedevakt og at de vaktrelaterte utfordringer må kunne løses. En må også ta hensyn til geografien i området, med til dels dårlig veistandard og fergeforbindelser. Dette gjelder særlig for den nordlige delen av regionen. Et argument som også kommer frem er at det vil bli lettere å få til et samarbeid mellom sykehusene hvis det legges midt imellom, da har ingen av partene verken «tapt» eller «vunnet».

Evnen til å rekruttere/beholde kompetanse både for interimperioden og for oppstartfasen et nytt sykehus ble vurdert både for ansatte fra Kristiansund og Molde ut fra de samme argumentene som ovenfor. De ansatte fra Molde la vekt på at avstanden til et sykehus plassert som et midt-alternativ ville medføre at reisetiden var så lang at det å søke stilling ved andre sykehus ville være et alternativ for mange. Dette argumentet ble også fremført fra ansatte fra Kristiansund sykehus, men bare om valget skulle falle på en Molde-nær plassering.

Ansatte fra begge sykehus la stor vekt på nødvendigheten av en rask avgjørelse og fremdrift i saken for å redusere utfordringene med å rekruttere og beholde kompetanse.

5.3 DEFINERING AV AKUTTFUNKSJONENE

De medisinske oppgavene som et sykehus er satt til å løse kan deles inn i akutte og planlagte (elektive). De elektive oppgaver er i mindre grad tidsavhengige og man har tid til planlegging og transport, men man er avhengig av tilgjengelig kapasitet og kompetanse. Stedsvalg vil derfor bety lite for de alternativer som foreligger, men tilgjengelig kompetanse vil være viktig. Akuttoppgavene er ikke alltid like tidskritiske. Mange pasienter som i dag legges inn akutt har ikke en diagnose/tilstand som er så tidskritisk at stedsvalg knyttet til de foreliggende alternativer vil være avgjørende.

De tilstander som vi etter gjennomgang av dette temaet med de fagansvarlige i våre intervjuer har vektlagt som mest tidskritiske, er akutt hjerte, hjerneslag(blødning og blodpropp), akutte fødsler, alvorlige ulykker og blødninger. Det vil også være andre som i varierende grad kan være tidskritiske, som for eksempel forgiftning og spesielle alvorlige infeksjoner.

Den akuttmedisinske beredskap omfatter AMK, legevakt, ambulanse/fly/helikopter og sykehusets akuttmottak i forhold til kompetanse både i bredde, dybde og kapasitet. Ikke minst denne akuttkjedens evne til å samhandle er viktig. Dette involverer gode elektroniske løsninger, godt teknisk utstyr og kompetanse i alle ledd. Siden mange akuttmedisinske tilstander kan stabiliseres på stedet der pasienten befinner seg om man når ut med kompetanse fra akuttkjeden, kan det vurderes som ofte mer viktig med den prehospitale responstid, enn med den faktiske tid det tar å komme seg til sykehuset. Dette er den tid det tar fra behov for akutthjelp blir meldt til man når frem til pasienten med ambulanse med kompetent personell. Helikopter med lege gir god tilgang til rask akuttmedisinsk kompetanse ved alvorlig problematikk.


Dokument nr.:2



5.4 SÅRBARHET KNYTTET TIL TILGJENGELIG AKUTTMEDISINSK BEREDSKAP

Asplan Viak har utarbeidet tilgjengelighetsanalyser, ref. (7) og (8), av utrykningsavstander i forhold til befolkning og transportnettverk. Disse analysene beregner reisetid med ambulanse til nærmeste sykehus. Da er ikke legevakt, annen privat tilgjengelig helsetjeneste eler luftambulanse medregnet. Analysene viser at det vil være relativt små forskjeller mellom alternativene både ved dagens situasjon og i 2030 gitt forutsetningene som er lagt til grunn.

Gitt at det bygges et nytt sykehus på et av de alternative stedene vil foreliggende tidsanalyser gi et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Sykehusalternativet for befolkningen i nord er per i dag Orkdal og Trondheim. Det er imidlertid en mulighet for at Orkdal ikke vil fortsette som akuttsykehus, dette diskuteres i Helse Midt-Norge RHF. I sør er alternativet Ålesund. En godt utbygget legevakt i Molde alternativt Kristiansund eller begge steder vil i noen grad kunne bøte på behovet for hjelp ved mindre alvorlig akuttproblematikk.

Dersom en vurderer den akuttmedisinske utviklingen frem mot 2020 antas det at kritikaliteten representert ved avstand til akuttsykehus blir mindre i fremtiden. Dette fordi den fremskutte medisinske beredskapen som møter pasienten antas å utvikle seg mot mer avanserte og komplette prehospitale løsninger, altså mot mer teknologi i ambulanse/helikopter samt tilstedeværelse av spesialist. Dette sikrer akuttmedisinsk behandling allerede ved ankomst av ambulanse. Med en velfungerende akuttkjede med godt moderne utstyr er det vanskelig å se at de tidsulikheter i reisetid som man her har vil være avgjørende for plasseringen av sykehuset. Mange steder i landet er slike tider ikke uvanlige. Ved en del akutt-tilstander er imidlertid reisetid av betydning og i den grad denne kan vektlegges dras valget mot en Kristiansund-nær løsning, også fordi det i dette området er langt til et alternativt sykehus. Forskjellen i reiseavstand for befolkningen i Nordmøre og Romsdal i forhold til nytt sykehus vurderes som lite sårbar i forhold til sykehusplassering.

Når det gjelder tilgjengelig kompetanse til å ta imot og behandle akuttpasienter, er dette knyttet til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø (se kapittel 5.5).

5.5 SÅRBARHET KNYTTET TIL FRAMTIDIG REKRUTTERING OG ROBUSTE FAGMILJØ

Byer og regionsentre er generelt mer attraktive som lokaliseringssted for kompetansebedrifter og personer med høyere utdanning enn perifere strøk. De som bor i mindre sentrale strøk er normalt mindre villige til å akseptere like lang reisetid til jobben som de som bor i mer sentrale strøk. Reisevaneundersøkelsen fra 2009, ref. (9) (siste som er utført) viser at det er bare 13 % av befolkningen i småbyregioner som pendler utover 40 minutter (mot 24 % i hovedstadsregionen). Reisevaneundersøkelsen viser at i småbyregioner har 87 % reisetid til jobb under 40 minutter, og 66 % under 30 min. Dette kan tyde på lite pendlingsvilje i småbyregioner.

I følge NOU 2001:3 er befolkningen innenfor regioner med begrenset tilbud av arbeidsplasser og hvor en har begrenset jobbmulighet i forhold til sin utdannelse, enda mindre villig til å pendle, da en vil bo nært skole, barnehage og andre aktiviteter som finnes i sentrum.

Erfaringer i forhold til den senere tids flytting av statlige arbeidsplasser viser at lengre reisevei med de ulemper dette påfører personell gir sårbarhet for svikt i kvaliteten på tjenesten.


Dokument nr.:2



Intervjuene viser at plassering av nytt sykehus har betydning for rekruttering blant respondentene. Det kan bli vanskelig å rekruttere blant dagens ansatte dersom nytt sykehus blir i «den andre» byen. Hvorvidt dette også får betydning for rekruttering av nytt personell (nyutdannede og fagspesialister fra andre sykehus/regioner), er vanskelig å vurdere. Erfaring fra andre prosesser med omorganisering av sykehustilbudet i en region viser at det normalt er en periode med større sårbarhet i forhold til rekruttering dersom fagmiljøene ved nytt sykehus ikke allerede er solide.

Det er også en stor usikkerhet i spørsmålet om hvor langt ut fra bysentrum man kan trekke sykehuset, uten at det går ut over rekrutteringen.

Etter intervjuene vurderes det som vesentlig å vektlegge sykehusplasseringens evne til å rekruttere og bevare relevant kompetanse ikke minst i interimperioden. De ledere som er intervjuet gir uttrykk for at viljen hos de ansatte til å være med begrenser seg for de Molde-ansatte til et Molde-nært valg, mens de Kristiansund ansatte ikke kan se dette som et alternativ da de i så fall må flytte og derfor heller kan flytte andre steder. De er derimot gjerne med på et midt valg. Ut fra dette grunnlaget kan det se ut til at de alternativene som fremtrer som de beste alternativene basert på dagens ansatte og deres vilje til relokasjon, er 2A og 3A eller 3B.

Siden nytt sykehus først kan stå ferdig om ca 10 år kan det være lett ikke å vektlegge disse utsagn fra dagens ansatte i for stor grad. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil imidlertid i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes og prosessen fram mot nytt sykehus knyttet til organisering og utforming vil bygge på den kompetansen som finnes i de to sykehusene. Dette gjør at bemanning og kompetanse i interimperioden er svært viktig. En god prosess her vil også kunne bidra til å skape et godt samarbeidsmiljø og redusere den spenning og splid som er skapt og som kan bedømmes som den viktigste risiko i dette prosjektet om den ikke kan reduseres.

Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø vurderes dermed som sårbart i forhold til sykehusplassering.

5.6 SÅRBARHET KNYTTET TIL KONSEKVENSER FOR KOMMUNAL/ INTERKOMMUNAL LEGEVAKT

Legevaktsordningen er i dag er organisert slik at den er i nær tilknytning til sykehuset både i Molde og i Kristiansund. I Kristiansund ligger den innom sykehuskroppen, mens i Molde ligger den i nærheten av sjukehusets bygningsmasse.

Det er etablert interkommunale legevaktsamarbeid både i Molde og Kristiansund. Molde sitt samarbeid dekker ca 40 000 pasienter, mens Kristiansund sitt dekker 30 000 pasienter

Slik det beskrives av respondenter så fungerer legevaktsordningen bra slik den er i dag, og det er kun mindre kontinuerlige tilpasninger til sykehusets organisering og utforming.

En sammenslåing av sykehusene resulterer ikke i sammenslåing av legevaktene. Det er flere årsaker til dette, bl.a. store avstander som skal dekkes med både geografiske og topografiske utfordringer.

Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer. En ulempe forbundet med å fjerne sykehuset fra eksisterende plassering for legevakt gjør at legevakten mister denne nærheten.


Dokument nr.:2



Det er en grense for hvor langt legevakt kan ligge fra det bysentrum den representerer og det er derfor neppe aktuelt i et midt-alternativ å bygge en ”storlegevakt” der sykehuset plasseres. En plassering midt mellom byene vil derfor medføre at legevaktene i begge byer blir mer sårbare og at det derfor kan bil nødvendig med tiltak som kan redusere denne problemstillingen. En bynær plassering av sykehuset vil kunne gi en løsning der man oppretter en ny legevakt der det nye sykehuset plasseres og dermed fortsatt kunne dra nytte av sykehusets resurser, mens den andre byen ikke vil kunne ha samme mulighet og stilles i samme situasjon som midt-alternativ plassering.

Legevakten må gjøre nødvendige omorganiseringer og tilrettelegginger, både i interimperioden og når nytt sykehus starter opp. Intervjuene viser imidlertid at legevakten planlegger å tilpasse seg den nye situasjonen uansett hvilket alternativ som blir valgt. Valg av sykehusplassering vurderes derfor som lite sårbart i forhold til konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund.

5.7 SÅRBARHET KNYTTET TIL INTERIMPERIODEN

Interimperioden er definert som perioden fra 2013 til nytt sykehus står ferdig. Det medisinskfaglige tilbudet i denne perioden er avhengig av at man beholder fagmiljøet knyttet til begge sykehusene, da driften ved begge sykehusene skal opprettholdes i interimperioden. Videre vil det ved ulike løsningsmodeller oppstå konflikter med samtidig drift og bygging som må adresseres.

Det er bred enighet blant respondentene at en uklar situasjon når det gjelder plassering og organisering av det nye sykehuset er negativt for eksisterende kompetanse, og for mulig nyrekruttering. Dette gjelder spesielt for interimperioden. Det å få tatt en avgjørelse for hvor man plasserer sykehuset vil derfor gjøre at ansatt personell, brukergrupper og personer med tilknytning til avgjørelsen, kan begynne å ta innover seg konsekvens av plasseringen og se fremover til hvordan situasjonen kan løses på best mulig måte.

Flere av de intervjuede fra begge sykehus uttaler at de opplever at de allerede har hatt en interimperiode som har pågått siden 2002, og at dette har påført fagmiljøene betydelig slitasje allerede. Ved at det har vært en uavklart situasjon så lenge, så er det uttalt i intervjuer at situasjonen mellom Molde og Kristiansund har tilspisset seg, og vanskeliggjort samarbeidet som er nødvendig for å gjøre interimsperioden så bra som mulig.

Utfordringer i interimsperioden spenner over flere områder, hvor de viktigste er innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet. Det vil også være en betydelig utfordring i forhold til rekruttering og robusthet i eksisterende fagmiljøer som vil fungere i interimsperioden. Interimsperioden har allerede blitt noe skadelidende av den prosessen som har gått siden 2002 vedrørende plassering av det nye sykehuset.

I interimperioden vil begge sykehus oppleve ombygging av bygningsmassen. Dette vil gjelde for alle lokaliseringsalternativer. Dette medfører til dels betydelig ulempe i form av støy/støv/vibrasjoner. Midlertidig stengning av sengeposter vil også kunne oppleves, noe som gir behov for transport internt og mellom sykehusene.

På grunn av utfordringer forbundet med fysisk ombygging og organisasjonsendring antas det at man i interimperioden vil kunne oppleve problemer med nyrekruttering. Det vil si at systemet kan oppleve økt sårbarhet i forhold til å erstatte kompetanse som forsvinner samt etablere nye eller styrke eksisterende spesialistkompetanse.


Dokument nr.:2



Det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden vurderes som sårbart i forhold til valg av sykehusplassering. Dersom man fortsetter med dagens løsning, antas det at ingen fagspesialister slutter umiddelbart, da ingen må flytte på seg. Den slitasjen fortsatt drift vil påføre de ansatte, antas å gi en sårbarhet for at personell velger å slutte over tid. Ved de andre alternativene antas at det at sykehus som blir vedtatt nedlagt i sin nåværende form ganske raskt vil oppleve at personell slutter.

På grunn av eksisterende situasjon med to fagmiljøer og to lokasjoner som må driftes i interimsperioden er det vesentlig at man klarer å balansere situasjonen slik at begge fagmiljø blir vedlikeholdt og drevet slik at en unngår en sakte men sikker nedbemanning etter hvert som tiden går.

5.8 SÅRBARHET KNYTTET TIL BEREDSKAPSSITUASJONEN GENERELT OG MOT SOKKELEN

Med beredskap menes i denne sammenheng følgende: • Beredskap i forhold til storulykke på land • Beredskap for en enkelt akuttpasient fra en offshoreinstallasjon • Beredskap for en større ulykke på sokkelen.

Etter at det er valgt ny modell for lokalisering av sykehus i Nordmøre og Romsdal, bør det gjennomføres en beredskapsanalyse med sikte på å oppdatere planverket for å håndtere logistikk i forhold til transport og mottak av pasienter. Beredskapsanalysen skal gi innspill til en oppdatert Beredskapsplan for det nye sykehuset, og for eventuell funksjonsfordeling mellom ny(e) sykehus i Nordmøre og Romsdal og sykehusene i Ålesund og Trondheim. Beredskapssituasjonen på sokkelen: Oljebransjen har retningslinjer for den akuttmedisinske og helsemessige beredskapen for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Her stilles det bl.a. krav om at relevant sykehuspersonell skal ha kjennskap til aktiviteten på sokkelen og de spesielle problemstillinger aktiviteten medfører. For områdeberedskap angir retningslinjene at helikopter og medisinsk personell fra land skal kunne være på plass så snart som råd er og pasienter skal være på sykehus senest etter 3 timer, regnet fra det tidspunkt hjelp blir rekvirert. Helse Møre og Romsdal har behandlet saken i en arbeidsgruppe i 2011, ref (10). Det oppsummeres på følgende måte: " Den 10.9.2010 var det eit møte mellom Helse Midt-Norge og sikkerhetsforumet for petroleumsverksemda. Temaet var den medisinske beredskapen for Haltenbanken på bakgrunn av moglege endringar i sjukehusstrukturen i Nordmøre og Romsdal. I notat og referat frå dette møtet går det fram at Kristiansund sjukehus er det mest brukte sjukehuset føre St Olavs hospital. Sjuketransportar med SAR (helikopter)-Heidrun til Kristiansund sjukehus ligg på ca. 30 i året. Det er fleire tilfelle av sjukdom enn skadar. Det vil seie at medisinsk avdeling har ei minst like stor rolle i dette som kirurgisk avdeling. På grunn av geografisk nærleik er Kristiansund mest brukt som destinasjon, men kravet som gjeld om sjukehusbehandling innan 3 timar, blir møtt av fleire sjukehus. Ved større ulukker og katastrofar skal regional AMK på St. Olavs hospital koordinere og sikre tilgang til helseresursar på land. Sikkerheitsforumet ønskjer å vere høyringsinstans ved endringar av den helsemessige beredskapen i sjukehusa." Norsk Olje og Gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening) vil med oversikt over olje- og gassindustrien være det organ som samordner en dialog med sentrale myndigheter om beredskap.


Dokument nr.:2



Det vil ut fra olje- og gassfeltenes plassering blir reist spørsmål om geografi. I oljebyene langs kysten er det tilstrekkelig helikopterkapasitet. Den kritiske faktor er raskt mobiliserbart spesialpersonell. I følge rapporten til arbeidsgruppen fra 2011, ref (10), er det følgende erfaringer med helikopterflyging fra sokkelen: "Ved transport av alvorlig syke eller skadde er helikopter det viktigste transportmiddelet. Som kjent er et SAR helikopter (Search and Rescue) stasjonert på Heidrun. I tillegg kan Helikopterservice sine helikoptre brukes til transport, eventuelt med vaktlege ombord. Installasjonene Njord, Draugen, Heidrun, Åsgard og Kristin har Kvernberget som sin helikopterbase. I tillegg kommer boreaktivitet knyttet til disse installasjonene, Ormen Lange, lisenser under utbygging, samt leteboring på Haltenbanken. Forskjell i flytid fra sykehus til sykehus er ikke stor, det som er kritiske faktorer er vær og isingsforhold, flygning over fjell og muligheter for instrumentflygning. Kvernberget ligger således strategisk til, den er tilrettelagt for instrumentflyging og det er ingen fjell eller store landområder som må forseres. Kvernberget ligger også gunstig til rette med minimal fare for ising. Beliggenheten ved kysten gir relativt få dager med isingsproblem eller turbulens og en meget høy regularitet. Oversikter viser at ca. 70% av de medisinske flygninger med SAR-helikopteret i perioden 2002-2009 har hatt Sykehuset i Kristiansund /Kvernberget som destinasjon for pasientene. Dette grunnet de medisinske vurderingene samt geografisk nærhet og kortest flytid." Beredskap i forhold til enkeltpasienter på land: Når det gjelder beredskap på land for en enkelt pasient dekkes dette i dag av den regulære funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Ved etablering av en ny sykehusmodell, vil det for alle alternativer enn 0-alternativet bli en bedret beredskap i og med at behovet for å vurdere spesialist behov faller bort når alle er på ett sted. Storulykkeberedskap på land Bedrifter omfattet av Storulykkeforskriften, ref. (11), vil kunne utløse et behov for katastrofeberedskap. Ved en ulykke med mange skadde og behov for en omfattende redningsaksjon, skal en aksjon styres som beskrevet i beredskapsplanen for helseforetaket. Her blir pasienter fordelt til riktig sykehus etter en prioritering. Multitraume pasienter med behov for flere fagspesialister og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal som hovedregel behandles ved St. Olavs Hospital HF, eventuelt også ved Ålesund sykehus dersom behovet er tilstede. Ved en storulykke vil alle sykehus i regionen mobiliseres. Ved en endret modell for lokalisering vil ikke noen av de mulige lokasjonene være vesentlig bedre enn de andre. Dersom en velger lokalisering sør i regionen (bynært Molde, 2A, evt sør for midten i 3A/B alternativet), vil dette medføre en noe større avstand til nærmeste sykehus i Kristiansund regionen. Beredskap for storulykke vil dermed bli noe mer utfordrende ved disse alternativene.

Basert på ovenstående, samt de samtaler som er gjennomført, har analysegruppen følgende vurdering av sårbarheten til de ulike løsningsmodellene i forhold til beredskap:

• Ved en ulykke på sokkelen vil forskjellen i flytid fra sykehus til sykehus være liten. Selve flytiden vil dermed ikke medføre at noen av de alternative løsningene er vanskelig gjennomførbare

• Oljeselskapene på sokkelen har erfaring med dagens løsning der Kvernberget er gunstig. Som sagt over, har over 70% av medisinske flyvninger med SAR (Search and Rescue) helikopter gått til Kvernberget og sykehuset i Kristiansund i perioden 2002-2009.


Dokument nr.:2



• Med dagens teknologi vil enkelte av helikoptrene som i dag flyr til Kvernberget kunne få problemer med alternative lokasjoner. Dette fordi noen helikopter ikke har nødvendig avisningsteknologi, og temperatur sjiktninger over land kan gjøre det lite ønskelig å fly disse helikoptrene inn over land. Per i dag gjelder dette kun enkelte helikoptre. Dagens SAR helikoptre har allerede teknologi som gjør at de kan fly direkte til de aktuelle lokasjonene. Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor.

• Ved en storulykke på land antas alternativene 1A og 2A samt 3A/3B som er trukket lengst mulig sør å være noe mer sårbare i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være noe lenger avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen.


Dokument nr.:2



6 Risikovurdering

6.1 GENERELT

Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser i form av transport av pasienter mellom sykehus, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid.

De tilstander som vi etter gjennomgang med de fagansvarlige i intervjuer har vektlagt som mest tidskritiske, er akutt hjerte, hjerneslag(blødning og blodpropp), akutte fødsler, alvorlige ulykker og blødninger. Det vil også være andre som i varierende grad kan være tidskritiske, som for eksempel forgiftning og spesielle alvorlige infeksjoner. Dette sykdomsspekteret krever at sykehuset har et bredt sammensatt og kompetent fagmiljø til å ta imot pasienten.

Den akuttmedisinske beredskap omfatter AMK, legevakt, ambulanse/fly/helikopter og sykehusets akuttmottak i forhold til kompetanse både i bredde, dybde og kapasitet. Ikke minst denne akuttkjedens evne til å samhandle er viktig. Ved fortsatt drift ved de to sykehusene er det en risiko for at akuttkjedens evne til samhandling ikke opprettholdes på grunn av manglende fagspesialister ved begge sykehus.

6.2 DAGENS LØSNING - ALTERNATIV 0

Dagens løsning er i denne rapporten og i premissdokumentene også beskrevet som Alternativ 0. Dette innebærer at dagens struktur opprettholdes med et sykehus i hver by.

Grunnlagsdokumenter og erfaringer

Flere mindre, ikke storbynære sykehus, har i dag vanskeligheter med å rekruttere fagspesialister. Utilstrekkelig pasientunderlag til å opprettholde den faglige kompetanse og beredskap har medført samling og til dels sentralisering av funksjoner og oppgaver. Denne utviklingen må forventes å


Dokument nr.:2



fortsette å bidra til en økende utfordring for den eksisterende sykehusstruktur i Møre og Romsdal, ref. (12).

En ser følgende hovedutfordringer med hensyn på medisinske tilbudet som tilbys i dagens løsning:

• Vedlikehold av kompetanse: Det vil fortsatt være to små sykehus med de utfordringer det gir i forhold til å sikre kvaliteten på tjenesten som tilbys. For flere typer spesialkirurgi vil ikke det enkelte sykehus ha et tilstrekkelig kirurgisk pasientvolum til å gi personalet nødvendig trening for vedlikehold av kompetanse.

• Tilgjengelig kompetanse: det er fare for at det ikke er tilstrekkelig kompetanse på jobb til enhver tid til å møte forventet behov for øyeblikkelig hjelp.

• Rekrutteringsproblemer: Som en følge av at noen spesialistområder er svært tynt bemannet kan dette føre til at det er vanskeligere å få til tilfredsstillende rekruttering. En tilfredsstillende vaktberedskap krever et høyt antall stillinger innen flere fagområder.

• Effektivitetsproblemer: Et forsvarlig vaktsystem som ivaretar øyeblikkelig-hjelp-funksjoner 24-7, krever mange fagfolk for at vaktbelastningen skal være overkommelig innen lovlige rammer. Vaktberedskapen binder opp vesentlige deler av arbeidstiden for nøkkelpersonell i sykehusene. Dette fører til mindre disponible ressurser til planlagt virksomhet.

• Ved de to sykehusene er det i dag relativt små eller meget små fagmiljø. Dette medfører at personell utsettes for belastning i form av suboptimale vaktordninger. Disse vaktordningene fører til press på de ansatte i form av høyt antall vakttimer.

Dagens løsning kan ha følgende fordeler for brukerne/pasientene:

• Det er kort reisevei for pasientene, noe som kan gi en trygghetsfølelse for de som bor i sykehusenes nærområde. Dette er også i tråd med en av hovedintensjonene i Samhandlingsreformen, ref. (3) , nemlig at pasienter skal få tilbud om utredning og behandling der de bor. Samhandlingsreformen omfatter de oppgaver som kommunene kan overta fra spesialisthelsetjenesten, ikke alle sykehusoppgaver.

• Det er kort reisevei for mange av de som i dag arbeider ved sykehusene. Gjennom bosetting har mange av fagspesialister (både leger og sykepleiere) kort vei til jobb, og vil kunne møte på meget kort varsel. Systemet er dermed robust i forhold til fremmøte ved en akuttsituasjon.

Optimalt sett skulle sykehusene i Molde og Kristiansund ha utnyttet synergien i den samlede ekspertisen sykehusene har og samordnet tjenestene sine. Dette synes i liten grad å være tilfelle, noe som gir økt risiko i forhold til flere av vurderingskriteriene. Samtidig så må det påpekes at de mindre fagmiljøene oppmuntrer til hyppig personlig kontakt, og mulighet for å etablere ad-hoc løsninger (eks kollegialt system der man kan ringe spesialist som ikke er på vakt dersom det er behov for dette) som fungerer godt nettopp på grunn av de små fagmiljøer.

Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt fremtidig rekruttering

Hverken sykehuset i Molde eller i Kristiansund kan tilby et fullverdig kirurgisk behandlingstilbud, noe som betyr at pasienter kan oppleve å måtte behandles ved begge sykehus ved mer komplekse sykdomsforløp. Dette gir risiko i forhold til målet om likeverdig tjenestetilbud.


Dokument nr.:2



Ved behov for mobilisering i en akuttsituasjon vil personell ha kort vei til jobb dersom sykehusene fortsetter driften på samme sted som i dag. Risiko for at man ikke får personell på jobb antas dermed mindre for dette alternativet.

Det er en risiko for lekkasje av pasienter til de to store sykehusene i naboregionene. Det vil si at pasienter sør i regionen drar til Ålesund sykehus, og pasienter fra Kristiansundområdet drar til St. Olav. Dette antas spesielt relevant for Molde når den nye veien til Ålesund kommer. Et mindre pasientgrunnlag vil igjen øke risiko for at spesialister forsvinner. For å opprettholde et fagområde er man avhengig av et viss pasientvolum, både i forhold til akutt- og planlagt behandling.

Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene.

Ved fortsatt drift på begge sykehus antas det en fortsatt god rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere. På grunn av høyskole i regionen antas fortsatt god tilgang på denne typen personell.

Interimperioden

Dersom en velger å fortsette med dagens løsning, vil dette medføre behov for omfattende oppgraderinger av bygningsmassen ved begge sykehus. Dette gir en risiko for kvaliteten på behandlingstilbudet i interimperioden. Pasientene vil oppleve byggeaktivitet i sin nærmeste omgivelse, noe som gir uro i form av støy og støv.

Ved andre byggeprosjekter på sykehus med full drift har dette medført hendelser som bortfall av vann, strøm samt vibrasjoner fra anleggsmaskiner. Dette gir risiko for dårligere kvalitet på behandlingstilbudet.

Beredskapssituasjonen mot sokkelen og generelt

Ved fortsatt drift ved begge sykehusene, vil beredskapssituasjonen fortsette som i dag. Denne løsningen har dermed ingen økt risiko for hendelser dersom sykehusene har det samme tilbudet som i dag.

Dersom en antar at fortsatt drift ved begge sykehus vil føre til omlegging av tjenestetilbudet ved begge sykehus for å optimalisere driften begge steder, kan dette føre til risiko for dårligere beredskap. Dersom det gjøres en tydeligere funksjonsfordeling mellom sykehusene, vil dette kunne medføre økt risiko for ambulansekjøring.

Risikoreduserende tiltak / Anbefalinger

Dersom 0-alternativet opprettholdes, er det nødvendig å implementere tiltak for å oppnå en akseptabel risiko i forhold til å oppnå og sikre kvaliteten på behandlingen som gis til pasientene. Følgende tiltak anbefales: • For å sikre at 0-lønsningen i fremtiden gir en akseptabel beredskap i forhold til mottak og

behandling av akuttpasienter, må eksisterende fagmiljøer styrkes, og begge sykehus må bygge ut spesialistfagene. Det bør også avtales hvilke spesialistfunksjoner som skal tilbys i hver by slik at det enkelte sykehus kan bygge sine nisjefag til et ettertraktet fagmiljø.

• Sykehusene må etablere et utstrakt faglig samarbeid innen alle fagområdene.


Dokument nr.:2



• Begge sykehusene må bygges om slik at de møter fremtidens krav til funksjonalitet og teknologisk standard

• Den trafikale situasjonen må tilrettelegges slik at ambulanser kommer uhindret frem til sykehuset

6.3 ALTERNATIV 1A

Alternativ 1A innebærer en trinnvis utvikling av Molde sykehus på Lundavang som akuttsykehus inkludert sykehuspsykiatrien for Nordmøre og Romsdal. Kristiansund sykehus vil bli bygget ned til poliklinikk og dagbehandling.


Når det gjelder kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ved et fremtidig sykehus i Molde, vil dette blant annet være avhengig av god rekruttering av fagpersonell. Rekrutteringsgrunnlaget ved etablering av et nytt sykehus vil i all vesentlighet være fagpersonell fra både Molde og Kristiansund. Med kun poliklinikk og dagbehandling igjen i Kristiansund, vil det ikke være behov for fagspesialister eller spesialsykepleiere i denne byen. Intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet i Kristiansund forsvinner til andre steder ved valg av 1A (lang reisevei, konflikten mellom Molde og Kristiansund etc). Dersom dette personellet ikke ønsker å være med til Molde, vil dette gi risiko for et dårligere akuttmedisinsk tilbud i hele regionen.

Fagmiljøet i Molde er større enn fagmiljøet i Kristiansund. Dette alternativet vil dermed ha mindre risiko enn 1B i forhold til tap av fagspesialister totalt sett. Nå er imidlertid situasjonen slik at fagspesialistene ikke er jevnt fordelt på de to sykehusene. Noen fag er hovedsakelig representert i Kristiansund, dette gjelder særlig ortopedi og urologi. Kristiansund har også egen barneavdeling, mens Molde kun har dagtilbud for denne tjenesten. Selv om Molde har langt flere spesialister totalt sett, gir denne funksjonsfordelingen dermed risiko for tap av deler eller hele fagfelt dersom spesialistene i Kristiansund ikke blir med til det nye sykehuset i Molde.

Utvikling av Molde sykehus til akuttsykehus har en risiko i forhold til at det er kort reisevei til Ålesund. Ålesund sykehus er definert som hovedsykehus i Møre og Romsdal og skal også i fremtiden ha hovedansvar for de tunge fagene. Dette gir en risiko for at fagspesialister kan ønske seg til Ålesund, med resulterende rekrutteringsproblemer for det nye sykehuset i Molde, men denne risikoen vurderes som minst i dette alternativet.

Alternativ 1A vil kunne være problematisk i forhold til vaktordninger for de som blir boende i Kristiansund, men et nytt felles sykehus antas å føre til bedre situasjon i forhold til bemanning av vaktordningene.

Psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en gunstig nærhet til sykehuset. Det antas dermed at risiko for tap av spesialister innen psykiatrien bortfaller ved valg av sykehus i eller ved Molde (1A og 2A).

Det antas at det er liten risiko for manglende rekruttering av sykepleiere og hjelpepleiere for dette alternativet. Molde er også en større by, med større sannsynlighet for at partner vil kunne få jobb i samme by. Molde har også nærhet til utdannelsesinstitusjon noe som antas å ha en positiv innvirkning på antall som ønsker jobb i byen.

Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på at det i utgangspunktet er et forholdsvis stort fagmiljø, og at en


Dokument nr.:2



oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi det anses å være en risiko for at dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund som følge av lang reisevei, samt en generell liten samarbeidsvilje som følge av situasjonen som har fått oppstå gjennom de 10 siste årene.

Interimperioden

Å oppgradere Lundavang til å nå tilfredsstillende standard, samtidig som en skal ha normal drift på et sykehus som allerede er tungt belastet både på personell og utstyr tilsier at det er en risiko for at man ikke vil kunne tilby pasientene, både akutt og mindre akutte tilfeller, et tilfredsstillende tilbud i interimsperioden. Alternativet vurderes som sårbart overfor å opprettholde innholdet og bredden i det medisinskfaglige tilbudet i interimsperioden grunnet utfordringer med å få sykehuset til å møte dagens standard og krav, samt utvide for å omgjøre sykehuset til akuttsykehuset i Nordmøre, samtidig som en skal ha normal drift i sykehuset.

Det vil være en risiko for tap av personell, både i Kristiansund og Molde i interimperioden. Man risikerer å miste fagfolk fra Kristiansund, fordi de søker seg jobber andre steder siden de vet at sykehuset i Kristiansund ikke vil bestå.

På grunn av forventede ulemper ved å oppgradere eldre bygningsmasse, som per i dag ikke er egnet til å huse det nye akuttsykehuset vil det også være en risiko for at personell fra Molde velger å forlate sykehuset. Relativt kort reisevei til Ålesund gjør dette mulig.

Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 1A gjør at Kristiansund delvis mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Molde, men med fortsatt drift av poliklinikk/dagkirurgi i Kristiansund vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Molde legevakt vil fortsatt ha nærhet til sykehus.

Beredskapssituasjonen generelt og mot sokkelen spesielt

1A vil gi en noe lengre flytur i forhold til at helikoptre fra sokkelen i dag lander på Kvernberget med omlastning til ambulanse for transport til Kristiansund sykehus. En flytting av denne transporten til Molde gir noe lenger flytid, og med dagens teknologi også risiko for ising på enkelte av helikoptrene som er benyttes.

Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor. Det vil si at risiko for ising ved flyving over land ikke vil være aktuell når nytt sykehus er i drift. En lokasjon i Molde vil dermed ikke medføre økt risiko i forhold til syketransport fra sokkelen.

Et ombygget sykehus i Molde antas tilrettelagt for å kunne yte samme service som konstellasjonen Kvernberget/Kristiansund sykehus gjør per i dag.

Restrisiko i forhold til beredskap ved flytting vil dermed være noen minutters lenger flytid. Kravet om at pasienter skal være på sykehus senest etter 3 timer, regnet fra det tidspunkt hjelp blir rekvirert vil bli overholdt for 1A.


Dokument nr.:2




Dersom man skal realisere 1A alternativet er det viktig å implementere tiltak for å oppnå en akseptabel risiko i forhold til å oppnå og sikre kvaliteten på behandlingen som gis til pasientene. Følgende tiltak anbefales:

• Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for antatt tap av kompetanse fra Kristiansundsmiljøet. Man bør ha et særlig fokus på de spesialistfunksjonene som per i dag hovedsakelig er representert ved sykehuset i Kristiansund.

• Interimsperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges særdeles nøye for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter. Og for å hindre frafall av personell fra sykehuset. God planlegging av byggefasen, og god informasjon samt inkludering av de ansatte anbefales.

• Trafikal situasjon må tilrettelegges slik at Molde kan håndtere den økte trafikken gjennom sentrum (ambulanser, pasienter, tilhørende servicefunksjoner etc).

6.4 ALTERNATIV 1B

Alternativ 1B omfatter en trinnvis utvikling av Kristiansund sykehus med utgangspunkt i nåværende tomteareal til akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal. Molde sykehus skal omlegges til poliklinikk og dagbehandling.

Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap, samt fremtidig rekruttering Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. 1B er det alternativet som vil ligge lengst nord i regionen, og vil således gi en god geografisk spredning mellom sykehusene i Helse Møre og Romsdal HF. 1B vurderes derfor å ha lav risiko for ikke å kunne gi et tilfredsstillende tilgjengelig akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen.

Når det gjelder kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet, vil denne være avhengig av at man har god rekruttering og et robust fagmiljø. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 1B (lang reisevei, konflikten mellom Molde og Kristiansund etc.), vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 1B. Alternativ 1B vil også være problematisk i forhold til vaktordninger for de som blir boende i Molde, men et nytt felles sykehus vil imidlertid føre til bedre situasjon i forhold til vaktordningene. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 1B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen.

Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i


Dokument nr.:2



Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering.

Det anses også å være en risiko for at alternativ 1B vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Molde som følge av lang reisevei, samt en generell liten samarbeidsvilje som følge av situasjonen som har fått oppstå gjennom de 10 siste årene. Det er i dag områder som sliter med rekruttering, og fremtidig rekruttering vil kunne oppleve tilsvarende eller også verre.

Interimperioden I en interimsperiode vil en kunne oppleve at eksisterende samarbeid med Molde sykehus vil forvitre grunnet usikkerhet for de ansatte der. Noen vil flytte på seg, mens andre vil kunne velge andre måter å utøve spesialistyrket sitt (privat praksis o.l.), og dermed ikke ville kunne fungere som en tilsvarende støtte for Kristiansund sykehus som i dag. Interimsperioden med bygging av nytt sykehus og samtidig drift stiller også sykehuset overfor store utfordringer, og vil være belastende for å kunne tilby et godt medisinskfaglig tilbud.

Da Molde og Kristiansund sykehus til dels kompletterer hverandre gjennom vaktsamarbeid og funksjonsdeling på enkelte områder vil dette medføre risiko for at sykehusene ikke klarer å opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet i interimperioden.

Interimperioden med ombygging av sykehuset i Kristiansund med samtidig drift stiller også sykehuset overfor store utfordringer i forhold til å kunne tilby et godt medisinskfaglig tilbud. På grunn av forventede ulemper ved å oppgradere eldre bygningsmasse, som per i dag ikke er egnet til å huse det nye akuttsykehuset vil det også være en risiko for at personell velger å forlate sykehuset.

Molde sykehus må også foreta nødvendig vedlikehold i bygningsmassen i interimperioden.

Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 1B gjør at Molde delvis mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Kristiansund, men med fortsatt drift av poliklinikk/dagkirurgi i Molde vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Kristiansund legevakt vil fortsatt ha nærhet til sykehus.

Beredskapssituasjonen Alternativ 1B gjør at dagens beredskapsorganisering i forhold til petroleumsnæringen på sokkelen kan opprettholdes.


Følgende tiltak anbefales: • Det må fokusers på å få en god interimsperiode slik at man klarer å holde på fagmiljøet i

Molde i denne perioden, og på den måten også få med seg mest mulig av fagmiljøet ved Molde sykehus inn i det nye sykehuset når det står ferdig.

• Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for forventet tap av kompetanse fra Moldemiljøet.

• Det må iverksettes omfattende reguleringsarbeid for å sikre at sykehustomten kan huse det fremtidige akuttsykehuset i Kristiansund.


Dokument nr.:2



• Interimsperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges godt for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter i denne perioden.

• Trafikal situasjon må tilrettelegges slik at Kristiansund kan håndtere den økte trafikken gjennom sentrum (ambulanser, pasienter, tilhørende servicefunksjoner etc).

6.5 ALTERNATIV 2A

Alternativ 2A omfatter et nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert på ny tomt bynært Molde. Bynært defineres som mindre enn 20 minutter kjøring i bil fra Molde sentrum. Omlegging av Kristiansund sykehus til poliklinikk og dagbehandling i nåværende lokaler.


Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om flytting blir aktuelt. På sikt kan en bynær plassering bidra til lettere rekruttering på grunn av den infrastruktur og øvrige tilbud en by av en viss størrelse har. Om 2A skulle velges må det forventes at problemstillingen med å rekruttere/beholde kompetanse i interimsperioden i Kristiansund, vil bli en utfordring som kan medføre at oppgaver som i dag er lagt til dette sykehus, kan bli nødvendig å overføre til Molde eller andre sykehus.

Alternativet vurderes som lite sårbart overfor manglende evne til å rekruttere og ha et robust fagmiljø i fremtiden. En lokasjon nær Molde antas å medføre attraktive bo og jobbforhold både for spesialister og deres familier.

Som for alternativ 1A, vil dette alternativet medføre mindre risiko i forhold til tap av fagspesialister fordi fagmiljøet i Molde er større enn fagmiljøet i Kristiansund. Noen fag er hovedsakelig representert i Kristiansund, dette gjelder særlig ortopedi og urologi. Kristiansund har også egen barneavdeling, mens Molde kun har dagtilbud for denne tjenesten. Selv om Molde har langt flere spesialister totalt sett, gir denne funksjonsfordelingen dermed risiko for tap av hele fagfelt dersom spesialistene i Kristiansund ikke blir med til det nye sykehuset bynært Molde.

Interimperioden

Interimsperioden vil representere en risiko for Kristiansund sykehus i forhold til å kunne opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet. Om 2A skulle velges må det forventes at problemstillingen med å rekruttere/beholde kompetanse i interimsperioden i Kristiansund, vil bli en utfordring som kan medføre at oppgaver som i dag er lagt til dette sykehus, kan bli nødvendig å overføre til Molde eller andre sykehus.

Videre vil et nytt sykehus sentrumsnært Molde kunne oppleve problemer med å tilby et tilfredsstillende medisinskfaglig tilbud i interimsperiode ved at de må optimalisere vaktsamarbeidet/funksjonsdelingen med Kristiansund sykehus for å kunne tilby et komplett medisinsk tilbud til pasientene. Dette vil bli en stor utfordring dersom man ikke klarer å få til en fortsatt god drift av miljøet i Kristiansund.


Dokument nr.:2



Molde sykehus må foreta nødvendig vedlikehold i bygningsmassen i interimperioden. Fordi tomt ikke er valgt for 2A alternativet, er det risiko for at interimperioden kan bli lang. Den er likevel vurdert til å kunne bli mindre enn ved valg av 3A og 3B.

Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 2A gjør at Kristiansund mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Molde, men med fortsatt drift av poliklinikk/dagkirurgi i Kristiansund vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Molde legevakt vil fortsatt ha relativ nærhet til sykehus. Dersom legevakten velger å flytte med til ny tomt rett utenfor byen vil man for dette alternativet få liten konsekvens i Molde.

Beredskapssituasjonen mot sokkelen og generelt

Som for alternativ 1A vil dette alternativet gi en noe lengre flytur i forhold til at helikoptre fra sokkelen i dag lander på Kvernberget med omlastning til ambulanse for transport til Kristiansund sykehus. En flytting av denne transporten til Molde gir noe lenger flytid, og med dagens teknologi også risiko for ising på enkelte av helikoptrene som er benyttes.

Frem mot 2020 antas at alle aktuelle leverandører av helikoptertjenester i Nordsjøen har helikoptre med nødvendig teknologi slik at flyging over land ikke vil være en avgrensende faktor. Det vil si at risiko for ising ved flyving over land ikke vil være aktuell når nytt sykehus er i drift. En lokasjon i Molde vil dermed ikke medføre økt risiko i forhold til syketransport fra sokkelen.

Nytt sykehus antas tilrettelagt for å kunne yte samme service som konstellasjonen Kvernberget/Kristiansund sykehus gjør per i dag.

Restrisiko i forhold til beredskap ved flytting vil dermed være noen minutters lenger flytid. Kravet om at pasienter skal være på sykehus senest etter 3 timer, regnet fra det tidspunkt hjelp blir rekvirert vil bli overholdt for 2A.


Følgende tiltak anbefales: • Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for antatt tap av

kompetanse fra Kristiansundsmiljøet. Man bør ha et særlig fokus på de spesialistfunksjonene som per i dag hovedsakelig er representert ved sykehuset i Kristiansund.

• Interimsperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges særdeles nøye for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter, og for å hindre frafall av personell fra sykehuset. God planlegging av byggefasen, og god informasjon samt inkludering av de ansatte anbefales


Dokument nr.:2



6.6 ALTERNATIV 2B

Alternativ 2B omfatter et nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert bynært Kristiansund. Bynært er i denne sammenhengen definert som til og med 20 minutter med bil fra bysentrum. Molde sykehus på Lundavang omlegges til poliklinikk og dagbehandling.

Manglende tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap, samt fremtidig rekruttering Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Alternativene bynært Kristiansund er plassert på den strekningen som geografisk sett er nær midtpunktet mellom dagens to store sykehus, St. Olavs og Ålesund. Langs E 39 mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital er det 290 km. Halvparten av dette, det vil si 145 km, er midt i Halsafjorden, ref. Google kart. På aksen mellom Molde og Kristiansund vil det være Høgseth som er det geografiske midtpunktet, Høgset ligger i 3 A/B alternativet. Alternativ 2B vurderes dermed å ha lav risiko med hensyn på å tilby et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen dersom reiseavstand i kilometer legges til grunn.

Når det gjelder kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet, vil denne være avhengig av at man har god rekruttering og et robust fagmiljø. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 2B, vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 2B. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 2B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen.

Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen er etter vår mening også den største. Det vurderes derfor som en større utfordring at risikoen for at fagmiljøet i Molde i mindre grad bidrar til en slik løsning. Om fagfolkene i større utstrekking flytter vil det kunne medføre utfordringer allerede tidlig i interimfasen og i verste fall i økende grad fram mot nytt sykehus. I et slikt senario vil det bli en stor utfordring for Kristiansund å kompensere både med kompetanse og kapasitet, så stor at det kunne bli nødvendig å involvere også andre sykehus i oppgavefordelingen.

Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til det nye akuttsykehuset, og at en flytting av denne avdelingen i noen grad også kan føre til at man mister kompetanse.

Interimperioden I interimperioden vil det også være en fare for at deler av fagmiljøet ved Molde vil forsvinne til andre steder ved valg av 2B. Nyrekruttering til Molde sykehus vil også være en utfordring i interimperioden, da man vet at sykehuset ikke vil bestå i fremtiden. Det vil derfor være en risiko for at Molde sykehus ikke klarer å opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet i interimperioden. Dette vil også medføre at Kristiansund sykehus ikke klarer å opprettholde et godt innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet i interimperioden, da Molde og Kristiansund sykehus til dels kompletterer hverandre gjennom vaktsamarbeid og funksjonsdeling på enkelte områder.


Dokument nr.:2



Molde sykehus må foreta nødvendig vedlikehold i bygningsmassen i interimperioden. Fordi tomt ikke er valgt for 2B alternativet, er det risiko for at interimperioden kan bli lang. Den er likevel vurdert til å kunne bli mindre enn ved valg av 3A og 3B.

Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund Slik legevakten fungerer i dag så er sykehuset en kompetanseressurs for legevakten i form av erfarings- og kompetanseoverføring fra ulike miljøer, og det er derfor en fordel å ha sykehuset så tett på legevakten som mulig. Alternativ 2B gjør at Molde delvis mister denne nærheten ved at akuttsykehuset flyttes til Kristiansund, men med fortsatt poliklinikk/dagkirurgi i Molde vil nærheten til spesialister fortsatt være tilstede på dagtid. På natt vil det imidlertid innebære en risiko at legevakten ikke har nærhet til sykehus/spesialister. Kristiansund legevakt mister imidlertid både den umiddelbare nærheten til akuttsykehuset, i tillegg til ikke å ha poliklinikk/dagkirurgi i sentrum. Avstanden til akuttsykehuset vil imidlertid bli mindre for legevakten i Kristiansund ved 2B alternativet. Det antas at legevakten i Kristiansund vil finne nye lokaler mellom eksisterende sykehus og alternativ 2B, og at de vil vurdere hvor nært alternativ 2B legevakten kan legges for ikke å få for lang avstand til sentrum.

Beredskapssituasjonen Alternativ 2B gjør at dagens beredskapsorganisering i forhold til petroleumsnæringen på sokkelen kan opprettholdes.


Følgende tiltak vurderes: • Det må fokuseres på å få en god interimsperiode slik at man klarer å holde på fagmiljøet i

Molde i denne perioden, og på den måten også få med seg mest mulig av fagmiljøet ved Molde sykehus inn i det nye sykehuset når det står ferdig.

• Det må initieres omfattende rekrutteringskampanjer for å kompensere for tap av kompetanse fra fagmiljøet i Molde.

• Interimperioden med ombygging og samtidig drift må planlegges godt for å tilby tilfredsstillende tilbud til pasienter i denne perioden

6.7 ALTERNATIV 3A

Alternativ 3A består av et nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byene Molde og Kristiansund. Her er mellom byene avgrenset på begge sider til mer enn 20 minutter fra respektive bysentra. Det skal etableres poliklinikk og dagbehandling på nåværende sykehustomter i henholdsvis Molde og Kristiansund.

Fordelen med dette alternativet er at det kan sees som et kompromiss i den konflikten om stedsplassering som finnes. Noe avhengig av mer nøyaktig stedsvalg signaliserer miljøet i Kristiansund dette alternativ som bra.


Fagmiljøet i Molde mener dette ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det at det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på 15-40 min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet ikke vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden.


Dokument nr.:2



På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av alternativene 3A og 3B vurderes 3A som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet. Det er imidlertid sannsynligvis det mest kostnadskrevende alternativet og gir også driftsutfordringer i forhold til 3B. Et annet aspekt ved rekruttering og robust fagmiljø er at uklarheter om fremtidig boforhold og infrastruktur i nærhet til nyetablert sykehus gjør at fremtidig ansatte vil vegre seg for å ta avgjørelsen om å velge seg det nye akuttsykehuset mellom byene som arbeidsplass.

I henhold til Fylkesplanen for Møre og Romsdal, ref (13), ønsker fylket å fremstå som et grønt fylke. Dette skal gjøres ved å integrere miljøhensyn i virksomheten, og det skal være særlig oppmerksomhet på blant annet transport. Sett fra et miljøsynspunkt bør dermed et nytt sykehus lokaliseres nær der potensiell arbeidskraft er bosatt eller nært et kollektivknutepunkt. Dette tilsier at det vil være ønskelig med en bynær løsning for nytt sykehus.

I fylkesplanen sies det også at det skal arbeides for å fremme en infrastruktur som legger grunnlaget for spredd bosetting og god verdiskaping. Samtidig sies det at byene skal være sentrale partnere når fylkesplanen settes i verk. Det er et uttalt mål å styrke byene som motorer i egen region og som utviklingsaktører i fylket innenfor sine sterke områder.

I henhold dette vil det være lite gunstig å plassere sykehuset i henhold til 3A med tanke på flytting nær det nye sykehuset. På grunn av relativt kort reisevei fra både Molde og Kristiansund, vurderes likevel ikke dette som avgjørende, særlig om infrastruktur etableres i form av god vei og godt kollektivtilbud.

Alternativ 3A vil kunne bli etablert på en tomt som kan optimaliseres for det nye sykehuset, og respondenter gir innspill på at dette gir mulighet for planlegging og optimalisering av fremtidig drift og personale. Det er bred enighet blant respondentene at en uklar situasjon når det gjelder plassering og organisering av det nye sykehuset hverken er positivt for eksisterende kompetanse, eller for mulig nyrekruttering. Det å få tatt en avgjørelse for hvor man plasserer sykehuset vil derfor gjøre at ansatt personell, brukergrupper og personer med tilknytning til avgjørelsen, kan begynne å ta innover seg konsekvens av plasseringen og se fremover til hvordan situasjonen kan løses på best mulig måte.

Interimsperioden

Ved å velge alternativ 3A så vil en få en interimsperiode hvor en unngår samtidig drift og bygging på ett sted. Fordi tomt ikke er valgt for 3A alternativet (som for 2A/2B og 3B), er det risiko for at interimperioden kan bli lang.

Legevakt

Kommunal / Interkommunal legevakt vil miste sin direkte tilknytning til sykehuset dersom man velger alternativ 3A. Gjennom intervjuer har respondenter fra legevakten oppgitt at nærhet til sykehus er en stor kompetansedriver og ressurspool for legevakten, og at de er avhengig av å kunne opprettholde en slik kontakt. Alternativ 3A har poliklinikk i begge byer som legevakt kan benytte til godt samarbeid mot sykehuset og spesialistmiljøet, men da disse vil ha et begrenset tilbud, og særlig i forhold til akuttmedisin, så vil dette være en svekkelse i forhold til dagens situasjon for legevakten. Et annet aspekt er at poliklinikkene kun er bemannet på dagtid, og legevakten vil dermed ikke ha nær tilgang


Dokument nr.:2



til spesialister på natt. Alternativ 3A gir risiko for at man skal kunne få en svekkelse i dagens legevakttilbud dersom man ikke implementerer avbøtende tiltak.

Beredskap

I forhold til beredskap mot sokkelen, så antas det at alternativ 3A vil bli etablert med helikopterlandingsplass som kan ta imot store redningshelikoptre og "nordsjø"-helikoptre. Videre antas det at den teknologiske utviklingen medfører at helikoptre om 10 år mest sannsynlig ikke vil ha problemer med ising i forhold til å fly over land.

Når det gjelder beredskap på land for en enkelt pasient dekkes dette i dag av den regulære funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Ved etablering av 3A gir at det er en lav risiko for at man skal få en svekkelse i beredskap i området.

Ved storulykke på land antas at 3A som er trukket lengst mulig sør å være noe mer sårbar i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være en noe lengre avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen i nord.


Følgende tiltak anbefales: • Optimalisere funksjonsfordelingen mellom sykehusene i interimsperioden slik at man i størst

grad ivaretar kapasiteten til akuttberedskapen ved henholdsvis Molde- og Kristiansund Sykehus.

• Initiere og komplettere utredning i forbindelse med valg av sykehustomt for å unngå fortsatt usikkerhet vedrørende plassering av det nye akuttsykehuset.

• Organisere legevakt på en slik måte at de får en direkte tilknytning til sykehusmiljøet, enten ved en satellittstasjon ved sykehuset i tillegg til stasjon i sentrum, eller ved at man får godt innarbeidet samarbeid mellom legevakttjenesten og poliklinikk i henholdsvis Molde og Kristiansund.

6.8 ALTERNATIV 3B

Alternativ 3B omfatter nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal plassert mellom byene Molde og Kristiansund. Her er mellom byene avgrenset på begge sider til mer enn 20 minutter fra respektive bysentra. Molde sykehus og Kristiansund sykehus skal avvikles.

Forskjell og likheter mellom 3A og 3B er diskutert under 3A. Fordelen med 3B er at fagmiljøet (som selv med nytt større sykehus ikke er stort) er samlet og at det dermed til daglig er flere å ”spille på” Dette vil kunne gi bedre samhold i miljøet og en bedre driftseffektivitet,(selv om egne driftsenheter for for eksempel ortopedi ofte har vist seg effektive). Ulempen er at denne løsning ikke har potensial til å bidra til å kompensere til det bortfall av spesialist-kompetanseoverføring til legevakt som eksisterer i dag

Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap - rekruttering og robust fagmiljø


Dokument nr.:2



3B har i hovedsak samme utfordringer som beskrevet under 3A i kapittel 6.6 i denne rapporten.

Forskjellen er at 3B har en mindre oppdeling av behandlingstilbud enn 3A på grunn av at det ikke vil være et poliklinisk tilbud i de to byene. Dette gir lenger gjennomsnittlig reisetid for pasienter som kunne blitt behandling lokalt på poliklinikk. For akuttfunksjonen vil 3B ikke oppleves annerledes enn 3A.

Interimsperioden

Se vurdering i kapittel 6.6. om alternativ 3A

Legevakt

Kommunal / Interkommunal legevakt vil miste sin direkte tilknytning til sykehuset dersom man velger alternativ 3B. Gjennom intervjuer har respondenter fra legevakten oppgitt at nærhet til sykehus er en stor kompetansedriver og ressurspool for legevakten, og at de er avhengig av å kunne opprettholde en slik kontakt. Alternativ 3B har i motsetning til alternativ 3A ikke elementet med poliklinikk i begge byer som legevakt kan benyttes til godt samarbeid mot sykehuset og spesialistmiljøet. Dette vil gjøre at legevakten svekkes ytterligere enn i alternativ 3A da det vil kreves større kompensatoriske tiltak for å kunne opprettholde de tette bånd til det nye akuttsykehuset. Alternativ 3B antas å gi risiko for at man får en svekkelse i dagens legevakttilbud dersom man ikke implementerer avbøtende tiltak.

Beredskap

Se vurdering i kapittel 6.6 om alternativ 3A


Følgende tiltak kan anbefales: • Optimalisere funksjonsfordelingen mellom sykehusene i interimsperioden slik at man i størst

grad ivaretar kapasiteten til akuttberedskapen ved henholdsvis Molde- og Kristiansund Sykehus.

• Initiere og komplettere utredning i forbindelse med valg av sykehustomt for å unngå fortsatt usikkerhet vedrørende plassering av det nye akuttsykehuset.

• Organisere legevakt på en slik måte at de får en direkte tilknytning til sykehusmiljøet, enten ved en satellittstasjon ved sykehuset i tillegg til stasjon i sentrum, eller ved at man får godt innarbeidet samarbeid mellom legevakttjenesten og poliklinikk i henholdsvis Molde og Kristiansund.


Dokument nr.:2



7 Usikkerhet ved analysen

Analysen bygger på foreliggende planer og kunnskap. Ved endring i forutsetningene gjennom ny kunnskap eller endringer i løsningsvalg kan risikobildet bli annerledes. Hvis endringer medfører vesentlig økt risiko, må det vurderes om risikoanalysen bør oppdateres.

De personene som har deltatt i analyseprosessen er også en del av forutsetningen / bakgrunnskunnskapen som analysen bygger på. En annen sammensetning av analysegruppen, med andre personer som representant for de ulike fagområdene, vil kunne gi en annen vurdering av hvilke hendelser som er tilknyttet størst risiko. En eventuell annen analysegruppe må på lik linje med den gruppen som har utført denne analysen begrunne sine vurderinger med nødvendig bakgrunnskunnskap / kompetanse.


Dokument nr.:2



8 Konklusjon og anbefalinger

8.1 GENERELT

Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de aktuelle alternative lokasjonene. Det er forutsatt at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er medisinsk faglig akseptable.

Både tilgjengelig underlagsdokumentasjon og oppsummeringen etter samtaler med et stort antall fagspesialister ved begge sykehus konkluderer med at det er risiko i forhold til tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt risiko for fremtidig rekruttering som bør tillegges avgjørende vekt rent medisinskfaglig ved valg av løsningsmodell for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.

Det er også stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både av de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning.

8.2 SÅRBARHET

Avstanden befolkningen i Nordmøre og Romsdal vil få til nytt sykehus vurderes som lite sårbart i forhold til sykehusplassering. Dette gjelder både for den elektive behandlingen og den akuttmedisinske behandlingen.

Konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund vurderes som lite sårbart i forhold til sykehusplassering. Dette begrunnes med at legevakten uansett må gjøre de nødvendige omorganiseringer og tilpasninger i forhold til det valget man lander på.

Det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden vurderes som sårbart i forhold til sykehusplassering. En fremtredende årsak er stabiliseringen av de eksisterende fagmiljøene og utfordringer knyttet til nyrekruttering i denne perioden.

Beredskapssituasjonen generelt vurderes som moderat sårbar i forhold til sykehusplassering. Ved en storulykke på land antas alternativene 1A og 2A samt 3A/3B som er trukket lengst mulig sør å være noe mer sårbare i forhold til beredskap. Dette fordi det da vil være noe lenger avstand til nærmeste sykehus for en del av regionen. Beredskapssituasjonen mot petroleumsnæringen på sokkelen vurderes som lite sårbart i forhold til valg av sykehusplassering.


Dokument nr.:2



8.3 RISIKOVURDERING

Risikovurderingen viser at alle alternativene er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, men det er store forskjeller i fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene. I alternativene 0, 1A og 1B må det iverksettes en rekke tiltak for å sikre at man kan tilby et tilstrekkelig akuttmedisinsk tilbud til pasientene, og at man skal kunne ivareta robuste fagmiljøer og rekruttering. Disse alternativene vurderes derfor som mindre hensiktsmessige.

Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser i form av transport av pasienter mellom sykehus, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid.

Hverken sykehuset i Molde eller i Kristiansund kan tilby et fullverdig kirurgisk behandlingstilbud, noe som betyr at pasienter kan oppleve å måtte behandles ved begge sykehus ved mer komplekse sykdomsforløp. Dette gir risiko i forhold til målet om likeverdig tjenestetilbud.

Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på et i utgangspunktet et forholdsvis stort fagmiljø, og at en oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi det anses å være en risiko for at dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund.

Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering.

Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om flytting blir aktuelt.

Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen er etter vår mening også den største.


Dokument nr.:2



Alternativ 3A og 3B, og til en viss grad 2A og 2B, har en iboende usikkerhet i form av at man ikke har gjort et endelig tomtevalg og fagmiljøene har vanskelig for å enes om en løsning, noe som kan medføre en lengre periode før en kan lande det endelige tomtevalget. Fagmiljøet i Molde mener alternativ 3A og 3B ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det et det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på 15-40 min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden. På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende i forhold til for personalet å utnytte de bymessige fordeler. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av alternativene 3A og 3B vurderes dette som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet.

8.4 ANBEFALT LØSNING

Grunnlagsdokumenter og intervjuer tilsier at det er en fordel, nesten en nødvendighet, å samle sykehusene. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at samtlige respondenter ønsker et felles sykehus. Et felles sykehus vil tjene innbyggernes behov for stabile og kvalitativt gode spesialiserte helsetjenester best. Alternativ 0 er dermed ikke ansett som en levedyktig løsning. Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de resterende 6 alternativene.

I en gjennomgang av hva man skal vektlegge som vesentlig i risikovurderingen, noe som også ble tatt opp under intervjuene, er man falt ned på tre endepunkter i forhold til risiko

• Akuttberedskap • Kompetanse til å ta i mot akuttpasienter • Rekruttere og beholde kompetanse

I vurderingen av det første har man diskutert de sykdomstilstander som i et tidsnødsperspektiv kan karakteriseres som akutte. Disse er beskrevet og det er diskutert opp mot stedsalternativer for sykehusplassering. Man ser ikke vesentlige forskjeller i forhold til valg av sykehusplassering i forhold til akuttberedskap. Vi har derfor i hovedsak fokusert på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift i denne analysen.

Dersom en velger en løsning som er i eller bynært Molde eller Kristiansund så vil den byen som ikke får sykehuset sitte igjen med følelsen av å ha tapt i forhold til hva de respektive fagmiljøene mener er den beste løsningen. Dette vil ikke hjelpe til med å berolige den steile og eksisterende situasjonen som eksisterer i dag.

Det er en reell fare for at man mister store deler av fagmiljøet ved det ene sykehuset ved valg av alternativ 1A/1B og 2A/2B. Når nytt sykehus er på plass vil man kunne anta at nyrekruttering vil veie opp for dette, og at man har et robust fagmiljø i det nye sykehuset. I interimperioden vil imidlertid dette kunne bli en større utfordring. Flukt av fagfolk fra byen som ikke fikk sykehus kombinert med at det blir vanskelig å rekruttere til et sykehus som ikke vil bestå i mange år, gjør at det kan oppstå en situasjon med stor mangel på fagfolk. Vaktordningen og vaktsamarbeidet blir også enda


Dokument nr.:2



vanskeligere i interimsperioden hvis en stor del av fagfolkene slutter. Mangelen på fagfolk kan bli større ved valg av sykehus i eller nær Kristiansund, grunnet at det største fagmiljøet i dag er i Molde.

I og med at man har latt konflikten mellom Molde og Kristiansund pågå i mange år, så vil det bli en tap-vinn situasjon for den byen som ikke får sykehus. Man er kommet i en situasjon hvor dette kan bli risikofylt. Ved valg av 1A, 1B, 2A eller 2B, anbefales det at det lages en plan for å håndtere interimsperioden. Forutsetninger for en god interimperiode er at ansatte ved begge sykehusene må være med i planleggingen i det nye, og om mulig vite sin rolle i det nye slik at man reelt kan være med å forme sin egen arbeidsplass. Det er viktig med eierskap. Det er også vår vurdering at den største utfordring og risiko i denne sammenheng er de skarpe fronter som er skapt og som nesten går over i fiendtlighet. Det er viktig at ledere og andre som har et ansvar i denne sammenheng, ved en beslutning, bidrar lojalt også til å dempe den konflikt som har oppstått. Dette vurderes som viktig for at nytt sykehus skal kunne realiseres.

Ved valg av 3B forutsettes det at samhandlingen mellom helseforetaket og kommunale akutt-tjenester styrkes for å bedre det akutt-medisinske tilbudet til befolkningen. Dette kan innebære opprettelse av distriktsmedisinske sentre i Molde og Kristiansund. Det skal være noen tjenester i byen det ikke blir sykehus, men det er per i dag ikke avklart hva disse tjenestene vil bestå i.

Det er gjort en samlet vurdering i forhold til de overordnede målene for det nye sykehuset: • Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet • Bidra til et likeverdig tjenestetilbud • Bidra til at ressursene blir brukt best mulig,

Det er konkludert med at noen alternativer har lavere risiko i forhold til å beholde og rekruttere kompetanse og dermed kunne tilby en god beredskap i forhold til å ta imot akuttpasienter. Disse alternativene er også ansett for å være de med minst utfordringer i forhold til transport, både for ansatte og pasienter, fra begge byer. Basert på denne medisinskfaglige vurderingen har

dermed analysegruppen kommet konkludert med at vi anbefaler alternativene 2A samt 3A/3B

som de beste til å håndtere de medisinske problemstillingene som er vurdert. Disse

alternativene anses som likeverdige i forhold til risiko for evnen til å beholde og rekruttere

kompetanse samt evnen til å kunne tilby god akuttberedskap.

Med basis i de foretatte intervjuer der det var stor fokus på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift, er 0-alternativet samt alternativ 1A/B og 2B ansett som mindre gode enn de anbefalte løsningsmodellene.


Dokument nr.:2



9 Referanser

1. Styresak 2012/48.

2. Styresak 2012/62.

3. Samhandlingsreformen, Rett behandling - på rett sted - til rett tid, St. meld nr. 47.

4. Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF - Høyringsdokument.

5. Vurdering fagmiljø HMR HF, gradert vurdering .

6. Tilgjengelighetsanalyser – Rapport 3 Dagens befolkning og transportnettverk for utrykning, Asplan Viak, 2012-09-27.

7. Asplan Viak, tilgjengelighetsanalyser, rapport 3 dagens befolkning og transportvettverk for utrykning.

8. Asplan Viak, Tilgjengelighetsanalyser, Rapport 4 Befolkning og transportnettverk for utrykning 2030.

9. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 - nøkkeltall. Transportøkonomisk institutt.

10. Framtidig akkutt-tilbod innan kirurgi og ortopedi i Helse Møre og Romsdal, sluttrapport frå arbeidsgruppe, datert 06.09.2011.

11. Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften).

12. styresak 2012/48 vedlegg 02, rekruttering og robuste fagmiljø.

13. Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009-2012.

14. Helse Midt Norge, Kompetanse og kapasitet – styring og koordinering av legeressurser.

15. Helse Midt Norge, kapasitet – styring og koordinering av legeressurser.

Documents

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF ... og...n:\512\46\5124639\5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx 2012-11-26 | Side 5