Naturtilpasset planlegging og utbygging

197juli 1997

Vearåsen boligfelt

Det norske hageselskap, Avdeling Fag,Gjennestad, 3160 Stokke

Tlf.: 33 33 70 30, Fax: 33 30 59 11

De grønneprosjektblad

FORORD

2

Plan- og byggeprosess for etboligområde tar vanligvismange år. Enda lenger tidtar det før resultatene av deteorier som ble lagt til grunnvises i sin fulle bredde. PåVearåsen startet utbyggin-gen i 1983, planleggingenca. et år tidligere. 1 1996var området ferdig utbygd.Nå er det mulig å se en delresultater på godt og vondt.

Vearåsen boligfelt er altsåikke et område som bareviser gode resultater. Ver-dien ligger i at alt som ergjort på Vearåsen er doku-mentert og kan etterprøves.Bak plan- og bygge-prosessen lå det en del nyeog tildels uprøvde teorier.Videre ble prosessen gjen-nomført av et fagteam hvordeltakerne arbeidet i sværtnær kontakt med hverandrehele tiden. Det norske hage-selskap deltok i dette teametog har senere fulgt utviklin-gen i området. I store trekkkan vi derfor i ettertid si atvi vet hvorfor noe ble bra ognoe ble dårlig.

I dette nummeret i serien Degrønne blad har vi forsøkt åbeskrive ‘vår’ del av proses-sen. Det er altså en doku-mentasjon på hva vi ga forråd til teamet og hva vi la tilgrunn for dette. Men det erogså en beskrivelse av enfremgangsmåte som vi me-ner er allmenngyldig og kanbrukes i de fleste tilfellerhvor en starter fra bunnenav på et ubebygd areal. Vihar ikke hatt ambisjoner omå evaluere innsatsen. Menområdet ligger der og vil,ved et besøk, selv gi svaret.Vi blir gjerne med somguide.

Prosjektansvarlig i Hage-selskapet avdeling Fag varlandskapsarkitekt LarsFischer. Han arbeider nå ifirmaet Grindaker A/SLandskapsarkitekter MNLAog har på oppdrag utarbei-det dette prosjektblad. Sivil-arkitekt Laila Eriksen harhatt ansvaret for layout.

Øivind TjømLeder avdeling Fag

INNHOLD

Innledning......................Prosessen........................Enkel landskapsanalyse..Vegetasjonstyper.............Landskapskarakter..........Konklusjon.....................Kartgrunnlag..................Reguleringsplanen ........Bebyggelsesplanen .......Veger .............................Tilpasset

kommunalteknikk........Utbyggingen....................Husplassering..................Massedisponering............Informasjon til

selvbyggerne................Sluttord...........................

33457

1112131415

16171821

2223

analysen ble lagt til grunnfor den videre bearbeidingav reguleringsplanen ogutformingen av bebyggelses-planen. En hovedmålsettingmed utbyggingen var å be-vare mest mulig terreng ogvegetasjon. Eneboligene blebygget ut av selvbyggere ogrekke-/kjedehusene ble bygdut som totalentreprise. Vivisste derfor at det ville blimange aktører i området også det som strengt nødvendigå få samordnet en del av

Prosessen startet med engjennomgåelse av eksiste-rende, stadfestede regule-ringsplan. Vi kunne rasktfastslå at hovedprinsippene idenne kunne følges, menmed noen justeringer avvegføringer og hus-plasseringer. For å være si-kre på disse justeringenestartet vi med en enkellandskapsanalyse, somskulle vurdere terreng ogvegetasjon. Landskaps-

Vearåsen ligger i Stokkekommune i Vestfold. Bolig-området ligger ved riksveg303, ca. 6 km fra kommune-senteret Stokke og like langtfra Tønsberg sentrum. I fra1983 til 1996 er det bygget212 boliger på ca. 225 da.Boligene er fordelt på 110eneboliger og resten errekke-/kjedehus og tomanns-boliger. Det rådgivendeingeniørfirmaet A/SProsjektas var ansvarlige forutarbeidelse av ny regule-

ringsplan, bebyggelses-planer og all teknisk planleg-ging. A/S Prosjektfinans varansvarlig for bygging ogprosjektledelse. Det norskeHageselskaps fagavdelinghar vært ansvarlig for denlandskapsfaglige vurderin-gen under både planleggin-gen og utbyggingen. I detteheftet er detlandskapsarkitektens vurde-ringer og medvirkning iprosessen som skal presen-teres.

Bildet viser Vearåsen førutbygging. Vi ser tydeligskillet mellom den gulbruneløvskogen og den grønnebarskogen. Bildet er tatt ioktober 1982.

Informasjonsmøter

Tomteark

Enkel landskapsanalyse

PROSESSEN

INNLEDNING

3

aktivitetene, bl.a. masse-håndteringen. Vi arrangerteinformasjonsmøter medbåde selvbyggere og entre-prenører. Selvbyggeren fikkutdelt et tomteark med denviktigste informasjonen omtomta, bl.a. forslag til hus-plassering. Etter innflyttingble det også arrangert infor-masjonsmøter om skjøtselog stell av utearealene. Detble lagt spesiell vekt på be-handling av eksisterende

ENKELLANDSKAPS-ANALYSE

4

vegetasjon.

En enkel lanskapsanalyse forVearåsen ble en vurdering avarealenes egnethet for for-skjellig typer utbygging iforhold til eksisterende vege-tasjon, topografi og klima,slik at områdets estetiskekvaliteter kunne bevares.Landskapsanalysen består aven kartlegging av stedetsvegetasjonstyper oglandskapskarakter og enbeskrivelse av hvordan de

Kartet viser inndelingen avde seks vegetasjonstypene.

FURUSKOG PÅ GRUNN JORDMYE FJELL I DAGEN

KRATTAKTIG LØVSKOG

HOGSTMODEN GRANSKOG

UNG GRANSKOG

FURUSKOG PÅ LØSMASSER

TETT BØKESKOG

5

kan utnyttes i en utbygging.Vearåsen har i prinsippetseks vegetasjonstyper:

Furuskog på grunn jordmed mye fjell i dagenDenne vegetasjonen finnespå de høyeste partiene. Fu-rua dominerer, men deter også en del løvtrær someik, rogn og bjørk. Mark-dekket består av røsslyng oglav. I busk-sjiktet kan vifinne en del einer. Dennevegetasjonstypen er vanske-lig å erstatte dersom denfjernes. Jo tettere husenebygges i denne vegetasjons-typen dess mindre skjermerden.

Krattaktig løvskogDenne vegetasjonstypenfinner vi på det meste avVearåsen. Noen steder medbøk som dominerende tre-slag, andre steder med bjørk,osp, selje eller svartor. Denvokser på de lavereliggendeareal hvor det også finnesløsmasser.

Hogstmoden granskogVi finner denne typen på etlite areal i nord, langs gren-sen mot øst og mot vegen ivest. Denne vegetasjons-typen kan være farlig åbygge i p.g.a. vindfall. Herbør derfor all gran hoggesfør byggingen starter. Etteruthogging vil vi etterhvert fåkrattaktig løvskog.

Ung granskogI søndre del av planområdetvar det en tett, ung gran-skog. Skogen var så tett atdet var liten plass til andretreslag.

Furuskog på løsmasserI nord vest var det et liteområde med høy, slank furusom stod tett sammen. Furuavokste på næringsfattige,grove løsmasser. Dersomnoe av denne furuskogen blirfristilt er det fare for vind-felling og det anbefales der-for å hogge alt før områdetbygges ut.

Øverste bildet viser furu-skog på høydepartiene medgrunne jordbunnsforhold.

Midterste bildet viser ungkrattskog, slik den er påstore deler av Vearåsen.

Nederste bildet viser hogst-moden granskog.

Furuskog på grunn jordpå de høyeste partiene

Hogstmoden granskog påmindre arealer

Krattaktig løvskogdominerer området

VEGETASJONS-TYPER

Tett bøkeskogLangs vegen i vest var det etsammenhengende områdemed tett bøkeskog. Dette eren typisk edelløvskog somhar stor verdi i nasjonal må-lestokk. Bøk liker et dyptjordsmonn.Bøkeskog har noen felles-trekk med granskogen. Denvokser ofte like tett, slik atdet ene treet er avhengig avdet andre. Det er imidlertidett særtrekk som skiller demklart fra hverandre foruten atdet ene er nåletre og detandre er løvtre. Bøka harevne til å revegetere ut frastammen, når et tre blir fri-stilt fra en tett bestand. Dettefikk vi erfare under utbyg-gingen av Vearåsen. Bøk erderfor ikke så svak for vind-felling og treskader somgran.

Vegetasjonen kunne ogsåfortelle oss noe om grunn-forholdene på Vearåsen.Noen vegetasjonstyper vilholde seg til grunnlendtepartier, mens andre foretrek-ker store jorddybder.Vegetasjonskartet ga ossderfor den første informasjo-nen om fordelingen av løs-massene.Utfra dette ble det tattprøvegravinger, og det blefunnet grusforekomster somkunne brukes i utbyggingen.Det ble tatt ut 6 - 7 000 m3grusmasser til en verdi av ca.0,5 mill.Der det skulle bygges boli-ger eller veger måtte grusenerstattes av utsprengt stein,men der det skulle byggeslekeplass og balløkke kunnevi erstatte grusen med vrak-masser som stubber og røt-ter.

6

Bildet over:I sydvest var det en ensartetbøkeskog som fra lufta mar-kerer seg som en brun tre-kant.

Bildet til høyre:Bøkeskogen er veldig tett.

Slik ser en bøk ut noen åretter uttynning. Den naknestammen har igjen fått side-greiner

LANDSKAPS-KARAKTER

7

I tillegg til vegetasjonen erdet terrenget som gir et om-råde karakter. Vi mente atdet var viktig å bevareVearåsens karakter også etteren utbygging.Det er to høydedrag som girVearåsen identitet. Dissehøydedragene markeres avnoen høye koller og brattefjellsider. Inngrep i dissepartiene vil ofte virke skjem-mende og kunne ødeleggeområdets karakter.

Terreng og vegetasjon girområdet karakter

På kartet er det markert noenområder med gult. Dette erarealer som synes godt settutenfra. Videre er noenbratte partier skravert. Disseer ikke synlige utenfra, menvil være dominerende trekkfor de som skal bo i området.

Kartet viser områdets-landskapskarakter

8

Ethvert inngrep i de avmer-kede deler av utbyggings-området vil være svært mar-kert. Inngrepet kan værepositivt, dersom det f.eks. ergod arkitektur som glir godtinn mellom naturlig vegeta-sjon. Dersom inngrepet be-tinger uthogging av vegeta-sjonen og endring av eksiste-rende terreng, vil det bli ennegativ markering som vilødelegge områdets karakter.

De markerte kollene ogbratte liområdene ble regis-trert av en person som gikkpå høydedragene samtidigsom en annen person gikkpå nærmeste veg og ga tegnnår personen på høydedra-gene var synlig.

Øverste bilde:Innenfra er det de bratteskråningene som går i ret-ning nord-sør som er domi-nerende.

Nederste bilde:Utenfra er det høyde-partiene og de bratte skrå-ningene som er synlige, hersett fra vest.

arealer uten inngrep somskjerm mellom konsentrertehusgrupper. Dersom vi førstfjerner denne vegetasjonener det vanskelig å etablere nyp.g.a. det skrinne jordsmon-net. Markdekket er veldigsårbart og trenger for-sterking i form av gjødslingeller tilsåing for å tåletråkk.

Når vi bygger i furuskog pågrunn jord, er det vanskeligå bevare trær dersom vi byg-ger tett. For eneboliger pårelativt store tomter vildenne vegetasjonstypen gigod effekt. Vi har da mulig-heten til å innpasse husenemellom trærne og allikevelbevare dem. Det beste erimidlertid å bevare store

Krattaktig løvskog kan påen effektiv måte danneskjerm mellom hus og mel-lom hus og veg. Her er vege-tasjonen tett og homogen ogdet er ikke så viktig hvorhuset eller vegen ligger. Itillegg er det i disse områ-dene enkelt å få opp ny ve-getasjon p.g.a. relativt settrikelig med løsmasser. Selv

Hvordan kan vi bruke eksisterende vegetasjon for å bevare områdets karakter?

Furuskog som skjermmellom husgrupper

Krattaktig løvskog dannerskjerm mellom hus

Tegningen viser prisippetfor registrering av de mestsynlige områdene, sett fraomkringliggende veger.

9

med konsentrert utbygging,hvor vi bare kan spare smalestriper av denne vegetasjons-typen, vil den overleve ogvirke skjermende.

Hogstmoden granskog børfjernes slik at vi etterhvertkan få etablert krattaktigløvskog. En del av denhogstmodene granskogen iøst er det vi kan karakteri-sere som gransumpskog ogegner seg godt som mottakog fordrøying av overflate-vannet.

Den unge granskogen harvokst så tett at den bør ogsåhugges slik at vi etterhvertfår etablert krattaktig løv-skog.

Furuskog på løsmasser børogså hugges slik at vi ogsåher får etablert krattaktigløvskog.

I furuskogen mente vi det varbest å bygge eneboliger pårelativt store tomter, somøverste bilde viser, ellerbevare større sammenheng-ende områder med vegeta-sjon, som midterste bildeviser.

Nederste bilde:Den unge krattskogen egnetseg bra til å skape avstandmellom husene.

Hogstmoden granskog børfjernes

Gransumpskog fordrøyeroverflatevann

Tegningen over viserhvordan vegetasjon økerfordrøyningen av overflate-vannet ved opptak av vanngjennom røttene og fordam-ping fra bladoverflaten.

Til høyre vises hvordanoverflatevannet fordrøyes igrøfter og et stort pukk-magasin. Overløpet går ut isumpgranskogen i øst.

10

Kartet viser arealer(orange) hvor det bør væreen lav utnyttelse. Her kandet bygges eneboliger ellertett/lav bebyggelse medstore arealer uten inngrepsom skjerm mellom hus ellerhusgrupper. Arealer som hargul farge, egner seg til kon-sentrert bebyggelse. Deskraverte arealene bør hol-des uten inngrep.

AREALER SOM EGNER SEG FORKONSENTRERT BEBYGGELSE

AREALER SOM BØR UTNYTTESMED LAV UTNYTTELSE

AREALER SOM BØR HOLDESUTEN INNGREP

KONKLUSJONAVLANDSKAPS-ANALYSEN

Vearåsen bør være et greitområde å bygge ut. Det erenkelt å tilpasse utnyttelsenav området slik at de ter-reng- og vegetasjonsmessigeverdier bevares og utnyttes.Bortsett fra de mest ekspo-nerte arealer, til sammen 20daa, kan hele området be-bygges. Selv på de høyestepartiene, ca 60 daa, med denåpne furuvegetasjonen, kandet meste bebygges medeneboliger på relativt storetomter, uten at vegetasjon ogterreng blir ødelagt. Detbehøver nødvendigvis ikkebare være eneboliger pådisse arealene. Boligene kanimidlertid konsentreres tilnoen få steder, slik at det blirstørre sammenhengendegrøntarealer. Det er den to-tale utnyttelsen av disse 60daa som er viktig.

Resten av arealet, tilsammen ca 145 daa, kan iprinsippet tåle en konsentrertutbyggingsform som foreksempel tett/lav bebyg-gelse.

Ved å velge en utbyggings-mønster som bevarer smalevegetasjonsbelter fra øst tilvest, oppnår vi å dempeeventuelle skjemmende vind.

ler” i et boligområde. Foreksempel har en balløkkekrav til terreng og beliggen-het som ikke kan dekkesinnenfor disse arealene.

Store tomter på høyerelig-gende partier

Tett/lav på lavereliggendepartier

Vegetasjonsbelter dempersjenerende vind

Koller og skrenter uteninngrep

Hvordan kan vi dempevirkningen av inngrep?

Under og etter en utbygginger det viktig at det utenfraikke ser ut som en bygge-plass.

Etter de vurderingene vi hargjort angående vegetasjonog terreng, har vi kommetfram til noen arealer sombør holdes uten inngrep.Dette er de høyeste kolleneog de bratte skrentene. Der-som det her tas de nødven-dige hensyn under planleg-gings- og anleggsfasen, vildisse arealene ha positiveffekt alt fra området tas ibruk, og det uten behov fornevneverdig opparbeiding.Foruten å tjene som le motvind og kaldluft, er de medpå å skape avstand ogskjerm mellom hus og motveger. Dessuten vil det å haurørt natur i sine nærmesteomgivelser, oppfattes sompositivt.

Arealene kan legges ut somfellesarealer, eller der detmåtte passe, inngå i denprivate tomtegrunn mednødvendig restriksjoner.Det må likevel understrekesat disse arealene ikke dekkeralt behov for “grønne area-

Bildet viser lav utnyttelse påhøydepartiene og høyutnyttelse på de laverepartiene

11

KART-GRUNNLAG

Merkede og innmålte trærer et godt hjelpemiddel nårvi skal kjenne oss igjen iterrenget.

12

Et godt kartgrunnlag viktig

0,5 meters ekvidistanseviser terrengformen

Innmerkede trær somhjelpepunkter

Det viktigste grunnlaget forå få en godt tilpasset bebyg-gelse, er et godt kartgrunn-lag. Vi hadde ikke noe godtkartgrunnlag på Vearåsen.Det ble derfor besluttet åmåle inn området på nytt.Resultatet ble et detaljertkart med 0,5 meters ekvidis-tanse, der vi kunne kjenneigjen de fleste terreng-formene.Deler av området haddeimidlertid veldig tett vegeta-sjon, slik at det var nødven-dig med flere kjentpunkter.Vi merket flere trær somsiden ble målt inn på kartet.Målet var at vi fra et merkettre, kunne se til to andremerkede trær. På dennemåten kunne vi kjenne ossigjen i terrenget med bare 1meters feilmargin.

Vi kan tydlig se hvilke områ-der som er bratte på dettekartgrunnlaget. Opp-tegningen med 0,5 metersekvidistanse gjør at dettekommer tydlig fram.

REGULERINGS-PLANEN

13

Landskapsanalysen justererreguleringsplanen

Landskapsanalysenskonklusjonskart var grunn-laget for justeringen av re-guleringsplanen. Dersom visammenligner den nye regu-leringsplanen med dengamle, ser vi at de ikke erstore forandringer. Forand-ringen ligger i utforming avvegene. På planen ser det utsom om det er gjort baga-tellmessige endringer, mendersom vi studerer endrin-gene ute i terrenget, blir detstore forskjeller i terreng-inngrep.

Slik var den gamle regule-ringsplanen.

Den nye reguleringsplanen.Legg merke til vegtraseenepå de to planene. Det er herden største forskjellen lig-ger.

BEBYGGELSES-PLANEN

14

De grønne områdene viserde arealene som er beholdtsom fellesområder. Detmeste av dette arealet harbeholdt den eksisterendevegetasjonen. Eneste unntaker grendehuset og ball-plassen, som ligger sentralt iområdet.

I tillegg til disse “grønnearealene” er det bevart myeeksisternde vegetasjon på deprivate tomtene. Dette erspesielt på de høyeste parti-ene og i de bratte liene.

Kartet viser den endelige utbyggingen.På fellesområdene ereksisterende vegetasjonbevart

Før vi startet med hus-plasseringen, ble vegenestukket ut i terrenget. Det blegjort enkelte små justeringerfor at vegen skulle ligge bestmulig i terrenget, gi minstmulig veglengde og gi godatkomst til den enkelte tomt.Med god atkomst menes deten atkomst uten store høyde-forskjeller som krever storeinngrep og vanskeligetrappeatkomster.

Vi så det som viktig at ve-gene skulle ligge godt i ter-renget, uten store skjæringerog fyllinger. På denne måten

kunne vi bevare vegetasjo-nen nært inn til vegen somigjen skapte avstand til tom-tene eller de framtidige ute-plassene.

Siden vi kunne brukesprengstein fra tomtene tilvegbygging, behøvde vi ikkelegge vegene tungt i terren-get for å oppnå masse-balanse. Dette sparte terrengog vegetasjon.

Vegene er lagt i en bevisstkurvatur for å senke hastig-heten uten å bruke humper.

Når vegen ligger godt i ter-renget, kan vegetasjonenbevares tett inntil, som viser på bildet til høyre.

På bildet nederst til venstreser vi at vi har bevart fjell-knausen. Dette var mulig,ved å flytte vegen ca. 0,5 mtil siden.

Bildet nederst til høyre viservegene som stort sett følgerterrenget. På den måtenunngår vi de lange, rettestrekningene.

Veger uten store skjæringerog fyllinger bevarer vegeta-sjon og gir god terreng-tilpassing

Bevisst kurvatur senkerfarten uten humper

VEGER

15

Vi hadde et godt samarbeidmed ingeniørene om plasse-ring av grøftene for vann-,avløps- og elektriske lednin-ger. Vi hadde valget mellomfølgende løsninger:

● Dype grøfter som kreverstor bredde for å få plass tilselve grøfta og lagring av deutgravde massene.

● Grunne grøfter som kre-ver mindre bredde.

● Legging av grøfter underhus. Bruker areal som allike-vel må hugges.

● Boring av ledningstraségjennom fjell. Sparer bådeterreng og vegetasjon.

Vi valgte den mest optimaleløsningen, både med hensyntil å ta vare på eksisterendeterreng og vegetasjon og godøkonomi for prosjektet.

I tillegg til valg av løsningvar det viktig å velge riktigtrasé. Vi prøvde å unngålange rette strekk som villebetinge lange gater meduthugget vegetasjon somraskt ville blitt en vind-tunnel.

Øverste bilde:Der det allikevel skulle byg-ges veger, kunne vi brukedype grøfter.

Midterste bilde:Dersom husene lå tett, vardet mest lønnsomt å leggeledningene under husene.

Nederste bilde viser borehullfor ledningstrasé gjennomfjell.

TILPASSETKOMMUNAL-TEKNIKK

Dype grøfter

Grunne grøfter

Grøfter under hus

Boring av ledningstrasè

Valg av riktig trasè viktig

16

UTBYGGINGEN

Første utbyggingsetappeomfattet Vearåsens nordøst-lige del på ca 60 daa. Feltetble bygd ut med 47 boliger.Området blir i dag oppfattetsom to atskilte felt. Denøstre ryggen, med vegeta-sjon, virker som en “vegg”og skiller arealene i to om-råder:

● Vestre del, som er ethøydeparti med to markertenord-syd gående rygger.

● Østre del er et jevnt skrå-nende terreng med ensidigfall mot øst.

I vår analyse av arealetsegenhet har vi tidligere kon-kludert med å foreslå enebo-liger i høydepartiet og tett/lav bebyggelse på de skrå-nende arealene mot øst.

Kartet viser 1. etappe avutbyggingen av Vearåsen

17

I et kupert terreng er detviktig å finne den beste hus-plasseringen før vi begynnermed tomtedelingen. Vihadde på forhånd satt oppfølgende forutsetninger foren god husplassering:

● Huset skal ha en godtilknytning til atkomst-vegen.● Vi skal unngå markertekoller og bratte skråningersom har betydning for områ-dets egenart.

HUS-PLASSERING

Husene plasseres førtomteinndeling

Tomteark

● Vi skal unngå verdifullvegetasjon som kan berikeden framtidige hagen.● Husets plassering skal giminimale terrenginngrep.● Det skal være mulig åopparbeide en skjermet, sør/vestvent uteplass.

Vi utarbeidet et tomteark forhver av eneboligene, der vibeskrev tomta og kom medanbefalinger om hvordantomta burde disponeres.Som et eksempel har vi

valgt ut tomt B4, der vi be-skriver følgende:Tomta skråner mot nord ogøst. Den totale høydefor-skjellen er ca 5 meter.Vegetasjonen består av furuog einer, markvegetasjonener røsslyng, lav og mose.Tomta har en god del fjell idagen. Tomta har god utsiktmot nord og vest. Sol-forholdene er gode.

Det nøyaktige kartet og de innmålte trærne, var et nødven-dig hjelpemiddel for å finne den ideelle husplasseringen.

18

Huset plasseres i den nord-østre del av tomta. Det pas-ser med et hus som har sok-keletasje. Uteplassen børvære ved husets vestligefasade. Atkomsten fra vegenforeslås fra tomtas nord-østre hjørne. Mest mulig avfurua og eineren bør bevares.Innimellom fjellknausenebør det sås til med gras oggjødsles for å få mer slite-sterkt mark-vegetasjon.

Husplasseringen på de fla-tere områdene med kratt-skog, bød ikke på mangevanskeligheter. Her var ve-getasjonen stort sett lik overhele tomteområdet og vikunne fint oppnå våre femforutsetninger, enten det blebygget eneboliger eller merkonsentrert bebyggelse.

Øverste bilde:Huset ble bygget i det nord-østlige hjørnet av tomta.

Midtre bilde:På tomt B4 har de greid åbeholde vegetasjonen heltinntil huset.

Nederste bilde:Allerede når de flytter inn,vil det være en vegetasjons-skjerm mot naboeiendom-men.

19

20

Neste store utfordring komda vi skulle bygge ut denbratte skråningen mot vest.Vegetasjonen besto her avren bøkeskog på de lavestepartiene og furuskog pågrunn jord på de høyerepartiene. Begge vegetasjons-typene bør bevares medstore sammenhengendearealer dersom det skal hanoen mulighet til dele oppområdet og skape avstandmellom boliggruppene.

Utnyttelsen av dette områdetvar bestemt på forhånd. Herskulle det bygges 44 boliger,fortrinnsvis som terrasse-leiligheter. Terrenget passetfor en slik utnyttelse, men vimente at denne utbyggings-formen ville ødelegge bådeterreng og vegetasjon.

Skråningen besto av noenbratte skrenter og noen fla-tere partier som vi her kankalle “hyller” i skråningen.

Vi foreslo å bygge ut disse“hyllene” relativt tett medrekke-/kjedehus, og spare debratte skrentene. Noen stederble “hyllene” for smale.Vi måtte utvide dem. Detteble gjort på to måter:

● Noen steder valgte vi ålage fjellskjæringer på innsi-den av bebyggelsen.På denne måten ble fjell-skjæringen lite eksponert frautsiden.

● Andre steder valgte vi åbygge terrengmurer for åutvide “hyllene” på utsiden.Det var viktig å få byggetdisse murene før en startetmed byggingen av huset,siden det bare var tilgangfra oversiden. Terreng-murene ble bygget ved atutsprengt stein fra tomteneble stablet oppå hverandre.På denne måten kunne vibegrense inngrep i eksiste-rende vegetasjon på nedsi-den av murene.

Bildet øverst til venstre:Rekke-/kjedehusene ble byg-get på “hyller” i terrenget,og vi kunne bevarevegetasjonsbelter mellomrekkene.

Bildet øverst til høyre:Her er det sprengt noe ibakkant for å få plass tilhusrekken.

Bildet til venstre:Ved å bevare vegetasjonen ide bratte skråningene og påtoppene, oppnår vi å bevareområdets karakter sett uten-fra.

Bildet til venstre under:De bratte skråningene blebevart ved hjelp av murerav utsprengt stein.

Bildet under:Murene ble lagt opp avstore maskiner før hus-byggingen startet.

I et vanlig boligfelt forselvbyggere er et vanlig at ca85% av massene som for-flyttes innenfor boligfeltet,håndteres av den enkeltehusbygger. Ca 15% håndte-res av kommunen eller denentreprenøren som kommu-nen engasjerer til å byggeatkomstvegene og dekommunaltekniske anlegg.På denne måten blir detmange aktører innenfor etbegrenset område. Alle tren-ger lagerplass og depone-ringsplass for mellomlagringog fylling av over-skudds-masser.Det nærmeste er å bruke dearealene en har på egentomt.Dersom denne modellenskulle brukes på Vearåsen,ville det bli vanskelig å be-holde eksisterende vegeta-sjon og terreng inne på egentomt.Det ble derfor tilstrebet å haen felles massedisponering

MASSE-DISPONERING

innenfor Vearåsen. Det vil siat en husbygger kunne be-stille en ferdig utsprengttomt, og sprengsteinenkunne for eksempel bli be-nyttet til vegbygging. Stub-ber og røtter ble også kjørtbort til et felles deponi-område, eller som tidligerenevnt, til ballplassen for åerstatte utgravd grus.

Nederste bilde:Selvbyggerne kunne kommetil en ferdig utsprengt tomt.

21

Felles massedisponeringsparer vegetasjon

Det ble arrangert informa-sjonsmøter og befaringer iutbyggingsområdet for po-tensielle tomtekjøpere.Det ble lagt vekt på infor-masjon om hvordan dekunne disponere tomta for åbevare eksisterende terrengog vegetasjon.

Vi anbefalte de å dele tomtai to soner, en vernesone ogen arbeidssone. Skillet mel-lom de to sonene bør marke-res med et plankegjerde,men det viktigste er å moti-vere de som skal arbeide påtomta. Et lite plankegjerdehjelper ikke dersom forståel-sen og motivasjonen forbevaring av eksisterendeterreng og vegetasjon ikkeer til stede.Mye terreng og vegetasjonblir ofte ødelagt på grunn avmisforståelser og uvitenhet.

Dersom vi ser tilbake påtomt B 4 ser vi at informa-sjon og motivering førtefram til et godt resultat forden ene selvbyggeren, menogså for feltet som helhet.

INFORMASJONTIL SELV-BYGGERNE

Informasjonsmøter ogbefaringer

Sonedeling av tomta

Uvitenhet ødelegger

22

Over:Tomta bør skilles i en verne-sone og en arbeidssone.

Under:Skillet mellom vernesone ogarbeidssonen kan markeresmed et enkelt plankegjerde.

En bærekraftig utvikling er ide senere år blitt en målset-ting for all utnytting av na-turgrunnlaget.Jeg mener at utbyggingen påVearåsen har kommet langtnår det gjelder å utnytte na-turgrunnlaget på en positivmåte og til nytte for bebo-erne.

Vi kan nevne følgende stikk-ord:

● Tilpassing til eksiste-rende terreng

● Bevaring av eksisterendevegetasjon

● Bevaring og fordrøyingav overflatevann

SLUTTORD

● Gjenbruk av sprengsteintil bygging av terreng-forstøtninger (som igjengjorde det mulig å bevareeksisterende vegetasjon)

● Utnytting av eksiste-rende grusforekomster

For å kunne utnytte denaturgitte resursene som hernevnes, er det viktig å fåkartlagt dette tidlig i plan-leggingsfasen.

Videre kreves det en tverr-faglig planlegging der detblir et godt samarbeid mel-lom arkitekter, ingeniører oglandskapsarkitekter. Det erviktig med rettidig og gjen-sidig innsats fra de ulikefagfolkene.

Det er gått 15 år siden vitok de første bildene avVearåsen. En ås med varier-ende terreng og vegetasjon.I dag bor det over 200 fami-lier i åsen og fremdelesoppfattes den som en grønnås.

23