VEDLEGG TIL PLAN FOR UTBYGGING OG … for Yme-feltet (utbyggingen av Gamma-strukturen) ble fremmet i desember 1993. Vedlagt Plan for utbygging og drift fulgte konsekvensutredning for

GD

S 6

a/17

.1-9

3AR

9/2

0

60°

58°

BergenOslo

Stavanger

58°

• Avstand til Ekofisk, Sleipner og Stavanger er ca. 120 km.

• Vanndyp 92 m.

YME

Statfjord

Troll

Sleipner

Frigg

33 34 35 35

29 30 31 32

25

26 27

2415 16 17 18

7 8 9 10

Ekofisk1 2 3 4

9/2-1

9/2-3

YME Gamma

YME Beta

9/2-4

9/2-2

PL114

Blokk 9/2

Blokk 9/5

Olje ProspektSalt

5.km0

VEDLEGG TIL PLAN FOR UTBYGGING OGDRIFT AV YME-FELTET

FASE II YME BETA ØST

DEMINEXAugust 1995

OPPDATERT KONSEKVENSUTREDNINGFOR YME-FELTET

OPPDATERT

KONSEKVENSUTREDNING

FOR YME-FELTET

FASE II YME BETA ØST

Utbyggingsplanene for Yme-feltet (utbyggingenav Gamma-strukturen) ble fremmet i desember1993. Vedlagt Plan for utbygging og drift fulgtekonsekvensutredning for Yme. Konsekvens-utredningen ble distribuert av Olje- og energi-departementet for høring våren 1994.

Utbyggingsplanene for Gamma-strukturen blerevurdert i løpet av 1994, og det ble levert inn enoppdatert utbyggingsplan i oktober 1994.Utbyggingen ble ikke lagt fram for Stortinget,men ble godkjent av Regjeringen i kongelig reso-lusjon datert 6. januar 1995. Utbyggingsomfangetligger innenfor det som Stortinget har delegertRegjeringen myndighet til å avgjøre.

Utbyggingen av Yme Gamma (fase I) er i gangog den faste installasjonen, en modifisertoppjekkbar rigg, vil bli innstallert på feltet i løpetav høsten 1995 og produksjonen startet opp.

Det foreligger nå planer om ytterligere utbyggingav Yme-feltet ved at Beta-strukturen utbygges

med en undervannsplattform som knyttes tilproduksjonsplattformen som er plassert påGamma.

Statoil har oppdatert konsekvensutredningen forYme-feltet i forbindelse med utvidelsen av Beta-strukturen. Arbeidet bygger videre på utred-ningsdokumentet fra desember 1993, og det erbenyttet samme konsulenter til å oppdateregrunnlagsdokumentene.

Eierinteressene på feltet er nå: Statoil 65%(derav SDØE 30%), Saga Petroleum 25% ogDeminex 10%.

Produksjonsstart for Yme Gamma er satt tiloktober 1995 og oppstart av Yme Beta erplanlagt startet i mai 1996. Produksjonsperiodenfor den samlede utbyggingen er beregnetavsluttet i løpet av år 2001. Dette avhenger av omenda noen prospekter kan henges påutbyggingen, samt reservoarforhold, oljepris ogutvikling i fase I.

FORORD

1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.1 Yme-feltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.2 Lisensforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning 21.4 Formål med konsekvensutredningen . . . . 21.5 Saksbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

2 Sammendrag av planer for utbygging og drift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

2.1 Reservoarbeskrivelse og utvinningsplan . 32.2 Brønner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.3 Installasjoner på feltet . . . . . . . . . . . . . . . 32.4 Tidsplan og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . 52.5 Driftsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52.5.1 Kompetanseutvikling og opplæring . . . . . 62.6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) . . . . . . . 62.6.1 Plan for miljøarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . 6

3 Problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.1.1 Miljømessige konsekvenser . . . . . . . . . . . 73.1.2 Sosio-økonomiske konsekvenser . . . . . . . 73.1.3 Konsekvenser for andre næringer og

brukerinteresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.1.4 Sammendrag av kommentarer til konse-

kvensutredningen for 9/2 Gamma (1993) 7

4 Miljø og naturressurser . . . . . . . . . . . . . . . 94.1 Avgrensning av influens- og risiko-

området for 9/2 Yme . . . . . . . . . . . . . . . . . 94.2 Fysiske og oseanografiske forhold . . . . . . 94.2.1 Hydrografi, strøm og vindforhold . . . . . . 94.2.2 Bølgehøyder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.2.3 Bunnforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3 Beskrivelse av biologiske forhold

på kysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3.1 Kysttyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3.2 Sjøfugl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114.3.3 Sjøpattedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114.3.4 Vernede områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.4 Beskrivelse av biologiske forhold i

åpent hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.4.1 Bunndyrsamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.4.2 Plankton . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.4.3 Fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.4.4 Sjøfugl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.4.5 Sjøpattedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

5 Miljømessige konsekvenser . . . . . . . . . . 145.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145.2 Regulære utslipp til sjø og luft . . . . . . . . 145.2.1 Utslipp til sjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145.2.1.1 Boring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145.2.1.2 Produsert vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145.2.1.3 Andre utslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155.2.2 Utslipp til luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155.3 Miljøkonsekvenser av regulære utslipp

til sjø og luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155.3.1 Konsekvenser - utslipp til sjø . . . . . . . . . 155.3.2 Konsekvenser - utslipp til luft . . . . . . . . . .165.4 Regulære utslipp til vann og luft fra 9/2

Yme sammenlignet med de totale utslippene fra offshoreindustrien og de samlede norske utslipp. . . . . . . . . . . . . . . 16

5.5 Akutte oljeutslipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175.5.1 Oljedriftsberegninger . . . . . . . . . . . . . . . . 17

5.5.2 Resultatene fra oljedriftsberegninger . . 185.6 Virkninger av et akutt oljeutslipp . . . . . 195.6.1 Plankton . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195.6.2 Fisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195.6.3 Sjøfugl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.6.4 Sjøpattedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.6.5 Strandsonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.6.6 Miljørisiko i forbindelse med akutte

oljeutslipp og oljevernberedskap . . . . . . 205.6.6.1 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225.7 Oljevernberedskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

6 Sosio-økonomiske konsekvenser . . . . . . 236.1 Investeringer til utbygging av Yme . . . . 236.1.1 Yme Gamma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236.1.2 Yme Beta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236.2 Yme og den totale aktivitet på norsk

kontinentalsokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236.3 Leveransevirkninger for norsk

næringsliv i utbyggingsfasen . . . . . . . . . . 246.3.1 Leveransevirkninger av Yme Gamma . . 246.3.2 Leveransevirkninger av Yme Beta . . . . 256.4 Sysselsettingsvirkninger for

norsk næringsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266.4.1 Sysselsettingsvirkninger av Yme

Gamma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266.4.2 Sysselsettingsvirkninger av Yme Beta . . 276.5 Virkninger av Yme-feltet i driftsfasen . . 276.5.1 Drift av Yme Gamma . . . . . . . . . . . . . . . 276.5.2 Drift av Yme Beta . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

7 Konsekvenser for andre næringer og brukerinteresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

7.1 Beskrivelse av fiskeriaktiviteten . . . . . . . 297.2 Konsekvenser for fisket . . . . . . . . . . . . . . 317.3 Konsekvenser for fiskeoppdrett . . . . . . . 337.4 Konsekvenser for taretråling . . . . . . . . . 337.5 Rekreasjon, friluftsliv og turisme . . . . . . .347.5.1 Eventuelt oljeutslipp fra 9/2 YME . . . . . 347.5.2 Konsekvenser for rekreasjon

og friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357.5.2.1 Konsekvenser for rekreasjon

og friluftsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357.5.2.2 Kyststrekningen fra Kristiansand-Mandal

til Flekkefjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357.5.2.3 Rogalandskysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367.5.2.4 Kysten utfor Hordaland og

Bergensregionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367.5.3 Konsekvenser for turisme . . . . . . . . . . . . 36

8 Konsekvensreduserende tiltak . . . . . . . . 37

9 Sammendrag og konklusjon . . . . . . . . . . 399.1 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Innholdsfortegnelse

Utredningen beskriver konsekvensene av utbyg-ging og drift av 9/2 Yme for miljø, samfunn,andre næringer og brukerinteresser. For å ut-vinne reservene, er det planlagt å knytte enombygget plattform til lagertankbåt, og bøye-laste oljen over til en skytteltankbåt på feltet.

Utvikling, utbygging og produksjon av Yme erdelt i 3 faser. Fase I omfatter Yme Gamma Vest.Denne fasen er besluttet realisert med godkjentplan for utbygging og drift (PUD, oktober 1994).Utvinnbare oljemengder i Gamma Vest er6,1 millioner Sm3 ved 48 måneders produksjon.Produksjonsstart er satt til oktober 1995.

Fase II omfatter Yme Beta Øst og haleproduk-sjon fra Gamma Vest utover 48 måneders levetid.Utvinnbare oljemengder i Beta Øst er anslått til3,35 millioner Sm3 etter 67 måneders produksjon.Produksjonsstart er planlagt til mai 1996.

Samtidig produksjon av fase I og fase II via fellesprosessanlegg gir bedret lønnsomhet samtidigsom ressursgrunnlaget utnyttes bedre. Totaltutvinnbare oljemengder er anslått til 10,45 milli-oner Sm3 over en økonomisk levetid på 75måneder.

Denne utredningen omtaler konsekvensene avden samlet utbygging og drift av fase I og fase II.Det er viktig å legge merke til at fase I allerede ergodkjent. Som utbyggingssøknad betraktet, erdet derfor tilleggskonsekvensene på grunn avYme Beta Øst som er relevant.

Konsekvensutredningen har ikke avdekket noenenkeltkonsekvenser eller sum av konsekvensersom er av slik art at prosjektet ikke børgjennomføres etter de foreliggende planer. Demest betydelige konsekvensene er positive.Viktigst er den mulige langsiktige konsekvensenav utbyggingen. Utbyggingsløsningen innebærerbruk av ny teknologi og kan på et seneretidspunkt bidra til utbygging av forekomster sominntil nå har vært for små til å være lønnsomme.

Utbyggingsløsning og produksjon

Feltinstallasjonen på 9/2 Yme består av enmodifisert oppjekkbar plattform (Mærsk Giant).Denne er plassert på Gamma Vest. Beta Øst erplanlagt utbygd med en overtrålbar undervanns-installasjon som er koblet til plattformengjennom en 12 km lang rørledning.

Den produserte oljen vil bli prosessert ogpumpet over til et lagertankskip gjennom enoverdekket rørledning. Oljen vil bli overført fralagertankeren til skytteltankskip. Det tilrette-legges for reinjeksjon av produsert vann.

Miljømessige konsekvenser

Regulære utslipp til sjøBoring og brønnoperasjoner vil i all hovedsak bliutført med vannbasert boreslam. Ved boring avden horisontale seksjon av brønn nr 2 er detplanlagt å bruke esterbasert boreslam.

Det vil bli tilrettelagt for reinjeksjon av produsertvann fra 9/2 Yme. Reinjeksjon vil eliminere pro-dusert vann utslippet helt.

Ved valg av produksjonskjemikalier vil det blilagt vekt på å velge kjemikalier med lav akuttgiftighet og høy nedbrytbarhet. Bruk av produk-sjonskjemikalier vil bli holdt på et lavest mulignivå.

Basert på disse forutsetninger, vurderes regulæreutslipp til sjøen ikke å gi vesentlige miljømessigekonsekvenser.

Regulære utslipp til luftUtslippene av CO2 og NOX pr produsert olje-enhet er av samme størrelsesorden som gjennom-snittet for andre felt på norsk sokkel. VOC-utslippene er høyere enn gjennomsnittet forandre felt. Dette skyldes betydelig avdamping avhydrokarboner fra lagring og lasting av olje.

De dokumenterte årlige utslipp er noe redusert iforhold til utslippsmengdene i godkjent PUD forYme Gamma Vest. Dette skyldes at bedretlønnsomhet ved samlet utbygging har gjort detmulig å reinjisere overskuddsgassene. Tidligereplaner innebar fakling av gassen.

De samlede utslippene over feltets levetid blirbeskjedne. Dette fordi reservene i feltet er små,og feltet har levetid på bare fem år. Dersomutslippene jevnes ut over en tidsperiode til-svarende gjennomsnittlig levetid på andre felt pånorsk sokkel (ca 20 år), blir utslippene fra 9/2Yme av liten betydning.

Utslippenes størrelse har i seg selv ubetydeligvirkning på det globale klima, og har isolert settliten betydning for luftforurensningen lokalt ogregionalt. Utslippene må imidlertid ses i sam-meneng med utviklingen av nasjonale utslipp oginternasjonale avtaler om stabilisering ellerreduksjon av utslipp som Norge har undertegnet.

Avsetningen av forsurende nitrogenforbindelsertil Nordsjøen og Sørvest-landet som følge avutslipp av NOX fra 9/2 Yme er liten. Årligavsetning av nitrogen-forbindelser i maksimal-sonen er beregnet til å bli mindre enn 0,5% avdagens avsetning på Sørvest-landet.

SAMMENDRAG

Utslippene av flyktige hydrokarboner (VOC) fralasting av tankskipene kan ved fotokjemiskereaksjoner danne bakkenært ozon. I hvor storgrad dette kan ha tilleggseffekter på vegeta-sjonen sammenlignet med episoder med naturlighøye ozonkonsentrasjoner, er vanskelig åavgjøre.

Akutte utslippSannsynligheten for utblåsning er svært liten, oger beregnet til å kunne skje en gang hvert 500 år.På grunn av lavt reservoartrykk i feltene, erdenne risikoen begrenset til å gjelde ved boringog i en tidlig produksjonsfase. Utredningen tar iutgangspunkt i et verst tenkelig tilfelle med enutblåsning av 5.000 m3 olje pr døgn i 93 døgn.Totale utslippsmengder kan bli 380.000 tonn olje,hvorav ca 37.000 tonn kan nå kysten over ut-blåsningsperioden. En effektiv bruk av oljevern-beredskapen vil kunne redusere dette i betydeliggrad.

En ukontrollert utblåsning vil kunne medføremiljøkonsekvenser i aktuelle havområder langskysten fra Kristiansand/Mandal til Sognefjorden,men antas ikke å få langsiktige virkninger.

Et stort oljesøl kan medføre skader på fiskeeggog -larver av torsk, sei, øyepål og makrell. Pågrunn av store forekomster og stor geografiskspredning forventes ikke skadene å gi betydeligeeffekter på bestandsnivå for noen arter.

Det forventes bare begrensede konsekvenser forvoksen fisk fordi denne i stor grad vil unngå detforurensede området.

I risiko-området hekker, myter og overvintrerstørre mengder sjøfugl, framfor alt trappskarv,havhest, alker og ender. I verste fall kan enutblåsning føre til dødelighet på sjøfugl, særliglangs kysten. En langvarig utblåsning vil kunnemedføre at individer av seleartene havert ogsteinkobbe kan være utsatt. Det er ikke antatt atet oljesøl vil medføre vesentlige reduksjoner ibestandene av sjøfugl eller sjøpattedyr.

Spredningsberegninger viser at Jærstrendenelandskapsvernområde kan berøres av storemengder strandet olje. Ettersom selvrensnings-evnen for denne kyststrekningen er god,forventes ingen langvarige effekter.

I bølgebeskyttede områder er selvrensingsgradenlavere, og særlig bukter og viker med leire og silt-sedimenter hvor artsmangfoldet er stort, kanpåføres vesentlig skade. Dette kan bl.a gjelde ideler av Listastrendene lanskapsvernområde.Sjøfuglreservater kan bi berørt. Oljevernbered-skapen er i en aktuell situasjon antatt å kunnebidra til å beskytte små og godt avgrensedelokaliteter med sårbare biologiske ressurser. Det

vil være gode muligheter for å hindre tilsøling avsærlig sårbare strandområder i mindre værutsatteområder og viktige sel-lokaliteter.

Samfunnsmessige konsekvenser

Yme GammaDe samlede investeringene er anslått til vel 970MNOK 95. Da utbyggingsløsningen vil innebæreombygging av en eksisterende borerigg, vilprosjektet gi begrensende konsekvenser forsysselsetting. Når direkte og indirekte produk-sjonsvirkninger og konsumvirkninger er lagt tilgrunn, kan utbyggingen totalt gi en syssel-settingsvirkning på vel 1.130 årsverk. Syssel-settingsvirkningen vil i hovedsak innebæresikring av etablerte arbeidsplasser. Drift avinstallasjonene og landorganisasjonen for YmeGamma vil bli ivaretatt med eksisterendebemanning, og vil ikke innebære behov for nyeansettelser.

Den mest positive virkningen av Yme Gamma,kan være utvikling av forenklede måter å byggeut et felt på. Dette kan åpne for lønnsomutbygging av andre mindre oljeforekomster.

Yme BetaDe samlede investeringer på Yme Beta er anslåtttil omlag 520 MNOK 95. Med en anslått norskandel av vare og tjenesteleveransene på rundt56%, vil dette gi en samlet sysselsettingseffektfor det norske samfunn på rundt 900 årsverk.Som for Yme Gamma vil størsteparten avsysselsettingseffektene innebære sikring av eksi-sterende arbeidsplasser, og bare i liten grad gi nysysselsetting. Drift av Yme Beta vil bli samordnetmed drift av Yme Gamma, og vil ikke gi nysysselsetting av betydning.

Konsekvenser for andre næringer

De viktigste fiskeriene i området omkring Ymeer industritrålfiske etter tobis og pelagisk fiskemed ringnot eller flytetrål etter sild og makrell.Det foregår også et beskjedent konsumtrålfiske.

På bankområdene sørover og vestover fra Ymeligger et av de viktigste industritrålfeltene iNordsjøen. Fra omlag 2OØ til 4O30'Ø utgjør"Vestbanken", "Albjørn", "Austbanken" og"Engelsk Klondyke" et sammenhengendetobisfelt. Storparten av industritrålerne hjemme-hørende på Sørvestlandet driver fiske i detteområdet. Nær Yme foregår tobisfisket imånedene april-juni.

Utbyggingen av Yme ligger utenfor området derdet drives industritrålfiske, og vil derfor ikkemedføre noen ulempe for dette fisket.

Et begrensningsområde omkring undervannsin-

stallasjonen på Yme Beta vil ligge helt i rand-sonen av "Engelsk Klondyke", og kan medføreet midlertidig arealbeslag på inntil 4-6 km2 underfiske. Men i og med at undervannsinstallasjonenligger helt i ytterkant av trålfeltet vil en i praksistråle sør for installasjonen, og arealbeslaget blir ipraksis mindre enn dersom installasjonen varplassert i selve trålfeltet. Utbyggingen av YmeBeta ventes ikke å medføre merkbare fangst-reduksjoner, og ventes bare å kunne medføremindre operasjonell ulemper av midlertidigvarighet for industritrålfisket.

Vurdert i forhold til det beskjedne omfanget avkonsumtrålfiske i det aktuelle området, ventesarealbeslaget som følge av utbyggingen ikke åmedføre noen ulempe av betydning for dettefisket.

For de pelagiske fiskeslagene som fiskes medringnot eller flytetrål vil fangsområde og -periodeavhenge av både fiskens vandring (innsig) og dereguleringer som myndighetene gjennomfører.Dette er forhold som kan variere fra år til år. Fordisse fiskeriene kan oljeinstallasjoner fra tid tilannen påvirke hvor fisken tas, men dette vilsnarere være unntaket enn regelen. For dissefiskeriene ventes ikke utbyggingen å medførefangsttap eller andre ulempe av betydning forfisket.

Friluftsliv, rekreasjon og turisme

Friluftsliv, rekreasjon og turisme kan bli påvirketav et eventuelt oljeutslipp fra 9/2 Yme. I områdermed skjermet beliggenhet som Ryfylke og andreindre fjordstrøk, vil konsekvensene være begren-sede. Her vil også oljevernberedskapen kunnearbeide mer effektiv uavhengig av værforhold ogha mulighet for ytterligere å skjerme området.Mest utsatt er strendene langs Jæren. Med ensannsynlighet for stranding anslått til i gjennom-snitt en gang hver 500 år begrenset til tidsrommetfra august 1995 til januar 1996, er sannsynlig-heten for omfattende skadevirkninger av enutblåsning likevel liten.

For tilreisende nordmenn på sommerstid, kanutblåsningen medføre en kortsiktig reduksjon avbesøk men neppe langsiktige negative virknin-ger. Utenlandske turister utgjør en mindre del avde tilreisende. Disse er i høyere grad knyttet tilseverdigheter, som ligger i skjermede områdersom neppe vil bli direkte berørt av et akuttutslipp. På grunnlag av mediaomtale, er en kort-varig nedgang i utenlandsk turisme mulig. Delangsiktige konsekvensene er usikre.

1

1.1 Yme-feltetYme utgjør utvinningstillatelse PL114. Lisensenhar en portefølje som består av påviste forekom-ster og kartlagte prospekter som vist i figur 1-1.Figuren viser også beliggenheten av feltet.

Feltet ligger i blokk 9/2 på Egersundbanken, ca110 km sørvest for Egersund. Feltet ligger ca 130km nordøst for Ula-feltet og ca 160 km nordøstfor Ekofisk-feltet. Den korteste avstanden fraYme til kysten er ca 100 km.

Utvikling, utbygging og produksjon av forekom-ster på feltet er inndelt i faser med modningsgradsom styrende for faseinndelingen, jfr figur 1-2.

Fase I omfatter Yme Gamma Vest, som er påvistog bekreftet med to brønner og har en lønnsom-het som isolert sett er tilfredsstillende. Dennefasen er besluttet realisert med godkjent Plan forutbygging og drift, PUD (Oktober 1994).

Reservegrunnlaget for utvinnbare oljemengderbasert på en produksjonsperiode på 44 månederer 5,8 millioner Sm3.

Fase II omfatter Yme Beta Øst. Strukturen erkartlagt med 3D seismikk og funnet avgrensetmed brønn i 1995 og planlagt utbygd med enundervannsinstallasjon knyttet til produksjons-plattformen på Yme Gamma Vest. Drivverdig-hetserklæring og Plan for utbygging og drift plan-legges innsendt myndighetene i september 1995.

Utvinnbare mengder 4 år etter produksjonsstartfor Yme Beta Øst er 2,15 millioner Sm3 olje.

Fase III omfatter prospektene Gamma Sør Øst,Beta Vest og Epsilon som ennå ikke er ferdigkartlagt.

På grunnlag av videre kartlegging, kan det bliaktuelt å undersøke prospektene som liggerinnenfor rekkevidde for boring fra eksisterendeinstallasjoner for fase I og II.

Boring av letebrønner planlegges i løpet av 1996.

Eventuelle funn kan medføre forlenget levetidfor Yme.

1.2 LisensforholdUtvinningstillatelse PL114 ble tildelt i konse-sjonsrunde 10 A i august 1985 med Statoil somoperatør.

Deler av det opprinnelige arealet ble tilbake-levert 2.6.92. Fra samme tidspunkt ble en for-lengelse av utvinningstillatelse PL114 godkjentav Nærings- og energidepartementet.

Omkring 60% av Beta-strukturen strekker seginn i åpent område i blokk 9/5. Ved kong.res. av18.8.1995 ble dette området tildelt interessent-skapet (PL114B).

Eierandeler pr mai 1995 er:

Statoil (operatør) 65 %Saga Petroleum 25 %Deminex 10 %

Statens direkte økonomiske engasjement(SDØE) er 30%.

1 Innledning

Figur 1-2 Oversikt over tidsplan for utbygging av 9/2 Yme

GD

S6a

/17

193

AR

9/2

0

60°

58°

BergenOslo

Stavanger

58°

• Avstand til Ekofisk, Sleipner og Stavanger er ca. 120 km.

• Vanndyp 92 m.

YME

Statfjord

Troll

Sleipner

Frigg

33 34 35 35

29 30 31 32

25

26 27

2415 16 17 18

7 8 9 10

Ekofisk1 2 3 4

9/2-1

9/2-3

YME Gamma

YME Beta

9/2-4

9/2-2

PL114

Blokk 9/2

Blokk 9/5

Olje ProspektSalt

5.km0

Figur 1-1 Beliggenhet av Yme-feltet

1.3 Lovverkets krav til konsekvens-utredning

Plan for utbygging og drift (PUD) for YmeGamma Vest (Fase I) og Yme Beta Øst (Fase II)er utarbeidet i henhold til Petroleumsloven §§ 23og 24. I § 15 i Petroleumslovens forskrifter heterdet:

“I et særskilt vedlegg til planen skal det gis et sam-mendrag av denne. Vedlegget skal også gi en over-sikt over de fordeler og ulemper gjennomføringenav planen antas å få for annen næringsvirksomhetog allmenne interesser.”

Det nevnte vedlegget er konsekvensutredningen.De forhold som skal behandles er nærmerebeskrevet i en veiledning fra Olje- og energi-departementet (OED), nå Nærings- og energi-departementet (NOE), fra mars 1987. Konse-kvensutredningen er utarbeidet i samsvar med denevnte reglene og retningslinjene.

Krav til konsekvensutredninger er også gitt iandre lover. Her er særlig forurensningslovenaktuell. Ved søknad om utslippstillatelse, kan detvære aktuelt å utarbeide en konsekvensutredningsom konkret analyserer utslipp og forurensning.

I henhold til forurensningsloven og SFTs“Veiledning for søknader om utslippstillatelse”,vil alle søknader om utslippstillatelse for YmeGamma Vest (Fase I) og Yme Beta Øst (Fase II)inneholde vurdering av miljømessigekonsekvenser for de utslipp søknaden gjelder.Ettersom det krever detaljer som ikke er endeligavklart på dette stadiet i planleggingen, vildetaljerte vurderinger av bl.a kjemikaliebruk ogutslippsforhold bli gitt først i disse søknadene.

I henhold til Forskrift om gjennomføring og brukav risikoanlyser i petroleumsvirksomheten, erdet gjennomført miljørettede risikoanalyser for åsikre at utbygging og drift av feltet planlegges oggjennomføres innenfor rammen av myndighet-enes og selskapets sikkerhetsnivå for ytre miljø.

Miljørisikoanalyse for Yme (April 1995) om-handler akutte oljeutslipp i form av følgendeuhellscenarier:

• Utblåsning fra oppjekkbar rigg (Mærsk Giant);kollisjon med oppjekkbar rigg.

• Kollisjon med lagertanker (Polysaga); brudd ifleksible rørledninger.

• Prosesslekkasjer. Analysen beskriver risiko-bildet gjennom hele kalenderåret.

1.4 Formål med konsekvensutredningenKonsekvensutredningen skal klargjøre virk-ninger av utbygging og drift av Yme Fase I og IIsom kan ha vesentlige konsekvenser for sam-funn, miljø og naturresurser.

Konsekvenutredningen har vært en integrert delav planprosessen og utgjør sammen med tekniskeog økonomiske vurderinger grunnlaget for valgav utbyggingsløsning. Konsekvensutredningenskal også sikre at virkningene blir tatt i betrakt-ning når det skal tas stilling til om, og eventueltpå hvilke vilkår, utbyggingen skal gjennomføres.

1.5 SaksbehandlingKonsekvensutredningen bygger på 9/2 GammaKonsekvensutredning, Vedlegg til Plan for utbyg-ging og drift , desember 1993. Kommentarer i.f.m.saksbehandling av tillatelsen for utbygging avFase I er tatt hensyn til ved planlegging av Fase II.

Dette dokumentet var også vedlegg til en opp-datert Plan for utbygging og drift av Yme-feltet(Oktober 1994). Konsekvensutredningen forutbygging av Yme Gamma (Fase I) har vært påhøring, og utbygging av Yme Fase I er godkjent.

I foreliggende konsekvensutredning er det gitt entotalvurdering av de samlede konsekvenser avutbyggingene av Yme Fase I og II. Dette er gjortfor å gi et mer helhetlig og oppdatert bilde avkonsekvensene og derved forenkle beslutnings-prosessen for utbygging av Yme Beta Øst.

Nærings- og energidepartementet, NOE, vilsende konsekvensutredningen på høring til deberørte departementer, fagetater og interesseor-ganisasjoner. Høringsrunden er med på å dannegrunnlag for utarbeiding av myndighetenes godkjenning av prosjektet.

Operatøren vil delta i eventuelle presentasjonerfor høringsinstansene.

2

3

2.1 Reservoarbeskrivelse og utvinningsplanStrukturen 9/2 Yme består av hovedfeltetGamma Vest og segmentene Gamma Sør Øst,Gamma Nord Øst og Gamma Nord Nord-Øst(utbyggingsplanen som allerede er vedtattgjelder det drivverdige området og omfatterGamma Vest og segmentene).

Det nye området som nå søkes utbygd er BetaØst.

I tillegg til disse omfatter området innenforproduksjonslisens PL114 følgende prospekt:Beta Vest, Epsilon og Eta. Figur 2-1 viser enoversikt over hele strukturen 9/2.

Strukturen 9/2 ligger i søndre del avEgersundbassenget, mellom Flekkefjordhøydenog Stavangerplattformen. Området er dominertav et NNØ-SSV, og et N-S gående forkastnings-mønster. Over grunnfjellet er permiskZechsteinsalt og en tykk lagpakke med sedimen-ter av trias alder. De sedimenter som er av fluv-iale og estuarine opprinnelser består av sandsteinog leirstein. Begge de påviste oljereservoareneligger i Sandnes-formasjonen av jura alder.

2.2 BrønnerSeks brønner er til nå boret i blokk 9/2. To avdisse, 9/2-4S og 9/2-A-5, vil bli konvertert tilhenholdsvis produksjonsbrønn og injeksjons-brønn på Yme Gamma. Det er planlagt å boreytterligere 2 produksjonsbrønner i Gamma Vest.

I Beta Øst vil avgrensningsbrønn 9/2-5 bli

konvertert til produksjonsbrønn. Ytterligere enproduksjonsbrønn planlegges boret i Beta Øst.Det er antatt å ha brønnene klare samtidig medproduksjonsstart 1.6.96 ved at brønnene komp-letteres i forkant av at utbyggingen er fullført.

2.3 Installasjoner på feltetYme Gamma Vest, som er under utbygging,består av en modifisert oppjekkbar plattform(Mærsk Giant), et modifisert lagertankskip(Polysaga), et forankringssystem og en fleksibelrørledning mellom plattformen og lagertank-skipet, jfr figur 2-2.

Plattformen består av moduler for prosessering,produksjon og innkvartering. Plattformen vilkunne utføre både boring og produksjon samti-dig. Boligkvarteret har kapasitet til å innkvarterealt personell som er nødvendig for å drive ogvedlikeholde installasjoner, og har boligkapasitettil 90 personer. Ved normal drift vil det værebehov for 41 personer på plattformen, mens sam-let bemanning ved boring kan øke til 88.Installasjonen vil ha et helikopterdekk for tran-sport av personell og utstyr.

Yme Beta Øst er planlagt utbygd med en over-trålbar undervannsinstallasjon, knyttet til pro-duksjonsplattformen på Yme Gamma Vest med12 km lange strømningsrør og kontrollkabler somvist på figur 2-3.

Lagertankskipet er et ombygd konvensjonelttankskip med dobbelt skrog (Polysaga). Skipetvil være forankret med et nedsenket bøyesystem,et såkalt STL-system. Systemet gjør det mulig forlagertankbåten å dreie fritt rundt ankerpunktet,og skipet vil derfor alltid ha ideel posisjon iforhold til både havstrømmer og vind.

Både strømningsrør fra Yme Beta og rørledningtil tankskipet vil bli nedgravd og dekket med grusfor å sikre at de er overtrålbare.

De oppdaterte prosesskapasiteter er:

Oljeproduksjon 8.000 Sm3/dVannproduksjon 4.000 Sm3/dGassinjeksjon 400.000 Sm3/dVanninjeksjon 6.000 Sm3/d

Produksjonen fra Yme Gamma er planlagt åstarte i oktober 1995. Produksjon fra Yme Betaer planlagt startet mai 1996. Basert på en samletproduksjonsperiode for fase I og II på 75 måne-der kan det samlede produksjonsvolumet bli oppmot 10,45 millioner Sm3.

Oljen vil bli prosessert til et maksimalt 5% vann-innhold før den pumpes gjennom den 2.500 m

2 Sammendrag av planer for utbygging og drift

Eta

Gamma Vest

Gamma Nord Øst

Gamma Sør Øst

PL 114

Epsilon

Beta Øst

Beta Vest

Gamma Nord NØ

3

2

1

9/2

Olje Prospekt Salt

0 5 km

Figur 2-1 Oversikt over strukturen

4

lange fleksible rørledningen til lagertankskipet.Delvis prosessert olje vil deretter bli lastet over iskytteltankskip for transport til terminal påMongstad.

Oljevolumene vil bli målt på lagertankskipet førden blir overført til skytteltankskip. Skytteltank-skipet vil fortøye i akterenden på lagerskipet, ogoljen vil bli overført ved hjelp av lossepumper.Skytteltankskipet vil være av samme type som eri bruk for transport av olje fra Statfjord ogGullfaks.

Ved gjennomsnittlig produksjonsrate, vil skyttel-tankskipet laste olje fra lagerbåten omlag hver20.dag. Produksjonsprofilen for Yme Gamma ogYme Beta er vist i figur 2-4.

Utvikling, utbygging og produksjon av Yme er

delt i tre faser. Fase I omfatter Yme GammaVest. Denne fasen er besluttet realisert med god-kjent plan for utbygging og drift (PUD, oktober1994). Utvinnbare oljemengder i Gamma Vest er6,1 millioner Sm3 ved 48 måneders produksjon.Produksjonsstart er satt til oktober 1995.

Fase II omfatter Yme Beta Øst og haleproduk-sjon fra Gamma Vest utovr 48 måneders levetid.Utvinnbar oljemengder i Beta Øst er anslått til3,35 millioner Sm3 etter 67 måneders produksjon.Produksjons er planlagt til mai 1996.

Overskuddsgass ble i PUD av desember 1993planlagt avbrent på plattformen. Det økte reser-vegrunnlaget gir utbyggingen bedre lønnsomhet,samtidig som en eventuell avbrenning av detoppjusterte gassvolumet vil påføre økte utslipp tilluft og en økning i kostnader forbundet med

Fleksibel rørledning 8"

Undervannsbrønn

Ankerlinjer

Lagertankskip

Ankerfeste (STL)

Overføringsslange

Oppjekkbar borerigg

Skytteltankskip

Helikopterdekk

GS

-FV

/198

960

CA

S3

2 SUBSEA WELL AND STRUCTURE

GAS LIFT

12 KM

GAMMA STRUCTURE

Figur 2-2 Utbyggingsløsning for Yme Gamma Vest

Figur 2-3 Utbyggingsløsning for Yme-feltet med Beta Øst

CO2-avgift. Rettighetshaverne anbefaler derforat all overskuddsgass blir injisert. Injeksjonen vilskje i en dobbelt komplettert brønn som girmulighet for injeksjon av både vann og gass.

2.4 Tidsplan og kostnaderTidsplaner for gjennomføring av prosjektet ervist i figur 1-2. Figuren indikerer også mulig planfor Fase III.

Investering og driftskostnader for Yme Gammaog Beta Øst er totalt beregnet til omlag 5.230MNOK 95, hvorav investeringskostnadene utgjør970 MNOK 95 og 520 MNOK 95 for henholdsvisGamma og Beta. Driftskostnadene utgjør 2.390og 1.350 MNOK 95.

Tabell 2-1 viser en oversikt over kostnadene fremtil år 2001.

2.5 DriftsforholdDrift av feltet vil bli samordnet med drift avandre felt der operatøren Statoil har driftsansvar.Operatøren vil leie inn den flyttbare oppjekkbareplattformen for alle bore- og produksjonsaktivi-teter. Leieavtalen vil vare så lenge produksjonenfra 9/2 Yme varer, anslagsvis 5-6 år. Entrepren-øren vil være ansvarlig i forhold til operatørenStatoil for planlegging, ombygging, uttesting oginstallering på feltet. I driftsfasen vil entrepren-øren ha ansvar for vedlikehold og drift.

Også lagertankskipet vil bli leid fra enentreprenør, som i forhold til operatøren vil væreansvarlig for daglig drift av skipet.

Den samlede offshoreorganisasjonen på platt-form og lagerskip vil omfatte vel 55 personer. Iborefasen kan den totale bemanningen øke til vel88 personer. To av de ansatte på installasjonen vilvære fra operatøren, og vil rapportere til Statoilslandbaserte driftsorganisasjon i Stavanger. Idriftsfasen vil Statoil ha omlag 15 personer i sinlandbaserte driftsorganisasjon. Som operatør forutbyggingen av 9/2 Yme vil Statoil ha det over-ordnede driftsansvar i både utbyggings- ogdriftsfasen. Søknad om utslippstillatelse og andretillatelser vil være utarbeidet av operatøren.

Hovedarbeidsgiveransvar for plattform oglagerskip vil være tillagt henholdsvis MaerskDrilling Norge og Rasmussen.

5

Figur 2-4 Plan over produksjonsforløpet forfase I - II

Kontantstrømmer MNOK 95

Sum 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

InvesteringerUtbygg. fase 1 548 28 520Boring fase 1 422 23 117 170 112Utbygg. fase 2 350 90 200Boring fase 2 170 40 91Sum invesering 1.490 23 145 820 403

Driftskostnader Operatørkostnader 1.049 16 127 151 146 131 118 110 250Beta drift 180 15 25 45 25 45 25Lagertanker 136 9 25 24 22 19 19 18Jack up 663 41 87 100 101 103 107 124Brønnsv. Gamma 317 60 59 54 53 50 41CO2 94 11 21 21 16 11 8 6Forsikring 57 5 10 9 9 9 8 7Kapitalelement 1.244 862 382SUBTOTAL 3.740 16 1.054 369 384 378 720 347 471TOTALT 5.230 23 161 1.973 871 384 378 720 347 471

Tabell 2-1 Investerings og driftskostnader for Yme fase I og II, MNOK 95

2.5.1 Kompetanseutvikling og opplæringEntreprenørene for både plattform og lager-tanksskip vil måtte dokumentere at innleid per-sonell har de nødvendige sertifikater og kompe-tanse innenfor bl.a. sikkerhet og miljøvern.Videre opplæringsarbeid vil skje i nær kontaktmed operatøren. Dette vil kunne variere fra brukav spesialister til opplæring av personell påinstallasjonene til krav om sertifisering ogdeltagelse på spesielle kurs.

På grunnlag av behov som er påvist, vil entrepre-nørene bli pålagt å gjennomføre egne opplær-ingsprogram for sitt driftspersonell.

Operatøren legger særlig vekt på utforming avdriftsrutiner for å sikre at samtidige aktiviteterkan gjennomføres på en sikkerhetsmessig for-svarlig måte. Ved boring gjennom oljeførendelag, vil operatøren utarbeide prosedyrer somviser hvilke aktiviteter som på en sikker måtekan finne sted samtidig.

Transport til feltet vil skje ut fra eksisterendeforsyningsbaser i Stavangerområdet og bli sam-ordnet med Statoils samlede aktiviteter for densørlige delen av Nordsjøen.

2.6 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)Hensynet til arbeidsmiljø, miljøvern og sikkerhetstår sentralt ved utformingen av de tekniskeløsningene for 9/2 Yme. Den valgte utbyggings-løsningen vil tilfredsstille de etablerte sikker-hetskrav.

Som et ledd i arbeidet er det utarbeidet et HMS-program. Formålet med programmet er ivare-takelse og bekreftelse på en formell oppfølgingav alle aktiviteter relatert til helse, miljø ogsikkerhet. Denne metodiske form for oppfølging sikrer at:

1.Akseptkriterier blir etablert basert påmyndighetenes og Statoils krav og retnings-linjer når det gjelder:

- sikkerhet for personell og utstyr- arbeidsmiljø- risiko for forurensning- beredskap- sikring- produksjonstilgjengelighet

2. Statoil og partnernes erfaring fra tilsvarendeprosjekter blir gjennomgått og benyttet.

3. Det er tilrettelagt for at erfaringer kan bli over-ført til neste prosjektfase på en systematiskmåte.

4. Revisjon av de utførte arbeidene blir gjennom-ført.

5. Problemstillinger knyttet til oppkobling avBeta til “Mærsk Giant” er inkorporert i aktivi-tetene.

I samsvar med både myndighetenes og selskapetskrav, vil det bli utarbeidet beredskapsplaner for åsikre forsvarlig håndtering av uønskede situa-sjoner. Beredskapsmessig vil plattform og lager-tankskip vurderes som selvstendige innretningersom kun i liten grad kan bistå hverandre underen ulykkeshendelse. Hver for seg vil de såledesmåtte være utstyrt med tilfredsstillende ulykkes-bekjempelsesmidler, aksjonslag, medisinskberedskap, redningsmidler etc.

Operatøren har lagt stor vekt på miljøvern vedutforming av de tekniske løsningene. Miljø-belastningene fra utbyggingen vil være minimale.

Resultater fra miljørisikoanalysen konkluderermed at sannsynlighet for skade ved akutte utslippav olje, gass eller kjemikalier fra Yme er lavereenn akseptkriteriene som er beskrevet.

Regulære driftsutslipp er minimalisert vedreinjeksjon av overskuddsgass og produsertvann. Resterende utslipp vil som et minimumtilfredsstille myndighetenes krav. Ut i fra hvasom er praktisk og økonomisk mulig, vil brukenav kjemikalier bli begrenset og de mestmiljøvennlige kjemikalier vil bli tatt i bruk.

2.6.1 Plan for miljøarbeidetFor å minimalisere eventuelle miljømessigeskadevirkninger av prosjektet, er miljøverntrukket inn i planleggingen frem til anleggene erbygget og videre i driftsfasen. Som en integrertdel av planleggingen er Statoils styrende dokumentasjon for miljøvern. Målsettingen er å:

• etablere klare miljøvernmål for prosjektet ogpåse at disse integreres i alle prosjektfasene.

• etablere en basis for koordinering ogoverføring av miljøvernarbeidet i prosjekt-asen.

• bidra til at kontraktører og entreprenører tarmiljøhensyn og etablerer prosedyrer for åivareta miljøet.

• bidra til erfaringsoverføring fra andre relevanteprosjekt.

HMS-programmet inneholder miljøaktiviteterfor plan-, konsept-, utbyggings- og driftsfasen.Her inngår miljørisikoanalyser, overvåknings-undersøkelser og eventuell etterprøving avkonsekvensutredninger.

6

7

3.1 GenereltDette kapitlet lister opp de mest viktige problem-stillingene i konsekvensutredningen. Kapitlet girogså et sammendrag av uttalelser fra høringen avkonsekvensutredningen for 9/2 Gamma Vest.

Konsekvensutredningen skal gi grunnlag for åbesvare spørsmålene:

• Hva er de viktigste positive og negativekonsekvensene ved utbyggingen?

• Er de samlede virkningene for miljø, natur-resurser og samfunn av et slikt omfang at denvalgte utbyggingsløsning kan aksepteres?

• Har noen enkeltkonsekvenser eller sum avkonsekvenser et omfang som kan medføreendringer i planene for utbyggingen?

Den oppdaterte konsekvensutredningen erbasert på utredningsarbeidet for 9/2 Gamma.Uttalelser fra høringsinstansene fra konsekvens-utredningen er inkludert i arbeidet.

3.1.1Miljømessige konsekvenser• Hvilke virkninger vil installasjonsarbeidene på

feltet ha på bunnflora og -fauna?• Hvilke virkninger vil utslipp av borekaks og

boreslam ha for det marine liv, særlig bunnfloraog -fauna?

• Hvilke virkninger vil regulære utslipp til sjø avprodusert vann ha for marint liv (bunndyr,plankton, fisk i alle stadier, sjøfugl ogsjøpattedyr)?

• Hvilke virkninger vil kjemikaliebruken vedproduksjonsboring og normal drift av Yme hapå miljøet?

• Vil avfallsbehandlingen (inkl spesialavfall) vedbygging og drift av Yme kunne medførenegative konsekvenser for miljøet?

• Hvilke klimagassutslipp vil drift av Yme gi?• Hvilke forsurningsvirkninger kan forventes

som følge av utslipp til luft fra Yme?• Hvilke alternativer til brenning av gass er

utredet?• Hvor store er de regulære utslipp til sjø og luft

fra drift av Yme sammenlignet med andreutbygde felt med overlappendeinfluensområde?

• Hvilke sannsynlighet er det for at et akuttoljeutslipp skal skje?

• Hvilke negative virkninger kan oppstå for detmarine liv og livet langs kysten (bunndyr, livet istrandsonen, plankton, fisk i alle stadier,sjøfugl, sjøpattedyr) som følge av et akuttoljeutslipp?

• Hvilke negative virkninger for naturvernom-råder og andre sårbare områder langs kystenkan oppstå som følge av et akutt oljeutslipp?

• Hvilke muligheter har den stedlige oljevern-beredskapen (på plattformen) og oljevern-

beredskapen til havs og langs kysten til åbegrense skadevirkningene av et akutt olje-utslipp?

• Er skadepotensialet på det ytre miljø i influ-ensområdet brukt som grunnlag foroperasjonelle beslutninger for å redusere risikoved et akutt oljeutslipp?

• Hvilke tiltak vil Statoil iverksette for å sikre enakseptabel standard på opplæringen aventreprenørens personell?

3.1.2 Sosio-økonomiske konsekvenser• Hvilken betydning vil Yme få for det samlede

investeringsnivå på norsk sokkel?• I hvor stor grad vil utbyggingen av Yme kunne

bidra til å opprettholde petroleumsbasertsysselsetting i Norge?

• Hvilke direkte og indirekte sysselsettingsvirk-ninger vil utbygging og drift av Yme med-føre?

• Hvilke leveransemuligheter vil utbygging avYme kunne gi norsk næringsliv i utbyggings- ogdriftsfasen?

• Hvilke langsiktige konsekvenser kan introduk-sjon av utbyggingskonseptet på Yme medføre?

3.1.3 Konsekvenser for andre næringer ogbrukerinteresser

• Hvilke virkninger kan anleggsaktiviteten med-øre for fiskeriene i området?

• Hvilke begrensninger vil sikkerhets- og begren-sningssoner rundt installasjonene innebære forfiskeriaktiviteten?

• Hvilke konsekvenser vil regulære utslipp til sjøha for fiskeressursene?

• Hvilke virkninger kan et akutt oljeutslipp få forfiskeriene?

• Hvilke virkninger kan stranding av olje fra etakutt utslipp få for fiskeoppdrett, taretråling ogfiske nær kysten?

• Hva vil skje med installasjonene etter ned-stengning av feltet?

• Vil et akutt oljeutslipp kunne medføre stran-ding av olje på strender og i skjærgård som erviktige for friluftsliv, rekreasjon og turisme?Hvilke konsekvenser vil en stranding medføre?

3.1.4 Sammendrag av kommentarer tilkonsekvensutredningen for 9/2 Gamma(1993)

Kommentarene til konsekvensutredningen(1993) fra noen sentrale høringsinstanser er vistnedenfor:

• Miljøverndepartementet uttaler på bakgrunnav innkomne merknader fra Direktoratet fornaturforvaltning og Statens forurensningstilsynat formålet med konsekvensutrednings-prosessen bør presiseres nærmere. Det ersentralt å vise hvordan prosessen vil bli brukt iplanutformingen og ved valg av tekniske

3 Problemstillinger

8

løsninger. Utredningen bør også vise hvordanmiljøhensyn har inngått i planleggingen, foreksempel i form av kriterier. Kriterier for valgav kjemikalier bør beskrives. Da feltet liggernær land, bør eventuelle sårbare områder langskysten kartlegges. Utredningen bør vise omoljevernberedskapen er dimensjonert foreventuelt oljesøl fra feltet. Også landbaserteoljevernressurser bør inngå i analysen.Utredningen bør vise hvilke konsekvenser etoljesøl vil medføre for sjøfugl. Operatøren børogså vise hvordan overvåkingsprogram formiljøet rundt installasjonene vil bli lagt opp.For å redusere utslippet av CO2, tilrås injeksjonav overskuddsgass.

• Kommunaldepartementet påpeker at konse-kvensutredningen bør vise om det tas sikte på åsøke om oppretting av separate sikkerhets-soner rundt hver installasjon, eller om det tassikte på en felles sikkerhetssone som omfatterbåde plattformen og lagerbåten. I tilfelle dettas sikte på å opprette to sikkerhetssoner, børdet også vises om det tas sikte på å opprette etområde med midlertidig forbud mot oppan-kring og fiske over rørledningen mellominstallasjonene. For vurderingen av sikkerhets-sonene, bør betydningen for annen virksomheti området, som skipstrafikk og fiske i korri-doren mellom plattformen og lagerskipet,legges til grunn.

• Fiskeridepartementet påpeker at områdetutbyggingen planlegges i ikke er spesieltfiskeriintensivt. Konsekvensene for fiskeri-interessene vil være knyttet til arealbeslag somsikkerhets-/begrensningssoner medfører. Dettevil særlig berøre bruk av bunnredskaper somsnurrevad og konsumtrål. Konsekvensut-redningen bør derfor vise hvilke arealrestrik-sjoner utbyggingen kan medføre for fisket.Utredningen bør også vise om det er mulig åtråle i området etter nedstenging av feltet.

• Noregs Fiskarlag påpeker at det må gjenn-omføres en kartlegging som belyser fisker-aktivitet i området og viser de økonomiskekonsekvensene. Det bør også utarbeides en nyvurdering av området som gyte- og oppvekst-plass for relevante fiskeslag. I en slik vurderingog ved valg av boreslam og kjemikalier, børStatoil trekke inn Havforskningsinstituttet.Fiskarlaget påpeker også at alternativelagringsmuligheter må utredes, slik at detbeslaglagte arealet blir minst mulig.Utredningen må også vise hva som skal skjemed installasjonene etter nedstenging.

9

4.1 Avgrensning av influens- og risiko-området for 9/2 Yme

Det totale influensområdet for utslipp fra felteter i prinsippet meget stort. Utslippene av driv-husgasser bør ses i en global sammenheng.

Konkrete miljøkonsekvenser av utbygging ogdrift må diskuteres innenfor en avgrenset geo-grafisk ramme.

For utslipp til luft er en klar avgrensning avinfluensområdet vanskelig å foreta. Forsurings-utsatte regioner i Sørvest-Norge er omfattet avutredningen.

Miljøkonsekvensene ved utslipp til sjø er vurdertinnenfor et område som er vist i figur 4-1.Avgrensningen av området er basert påoljedriftsberegninger for et scenario med enukontrollert utblåsning fra feltet, se nærmereomtale i kapittel 5.5. Området benevnes risiko-området i utredningen.

Risiko-områdets avgrensning til havs er bestemtav en avveining mellom sannsynlighet for at ulikehavområder skal berøres av olje og hvilkegjenværende oljemengder fra en utblåsning somkan være tilstede. I de mest sannsynligedrivretningene er grensen for risiko-området sattder det i gjennomsnitt vil være ca 5% av oljenigjen på overflaten. Maksimalt gjenværende oljevil i denne avstand fra utblåsningen være ca 15%.I de minst sannsynlige drivretninger er grensenfor risiko-området satt der gjennomsnittliggjenværende oljemengde er ca 15%, tilsvarendeen maksimalmengde på ca 40%.

Langs kysten er risiko-områdets yttergrenserbestemt av avstand fra utblåsningen hvor detmaksimalt er 10% sannsynlighet for at oljen vilstrande. I en gjennomsnittssituasjon tilsvarerdette at 5% av mengden olje vil strande.

Figur 4-1 viser at risiko-området dekkerbetydelige deler av ytre Skagerrak og Nordsjøenog kyststrekningen fra Kristiansand/Mandal tilSognefjorden.

Da det er sett helt bort fra oljeverntiltak ioljedriftsberegningene, er anslag for gjenværendeoljemengder svært konservative. Ved eneventuell utblåsning fra Yme, vil oljeverntiltakstraks bli iverksatt. Betydelige oljemengder kanbli samlet opp, og den andel av oljeutslippet somkan nå så langt som risiko-områdets yttergrenservil i praksis bli vesentlig mindre enn de andelersom er gitt ovenfor.

Oljedriftsberegningene viser at olje også kanberøre kyst og havområder utenfor den del somer definert risikoområdet. Kystområder nord tilStadt og kysten av Aust-Agder samt kystavsnitt iDanmark og Sverige kan berøres. På grunn avdisse områdenes lave sannsynlighet for å blipåvirket, de mindre mengdene som vil være igjenetter så lang drivavstand og drivtid og på grunnav at oljeverntiltak vil redusere de aktuellegjenværende oljemengder, er det antatt at oljesølfra en utblåsning på Yme ikke kan medføremerkbare miljøkonsekvenser i disse områdene.Områdene omfattes derfor ikke av denneutredningen.

4.2 Fysiske og oseanografiske forhold

4.2.1 Hydrografi, strøm og vindforholdStrømforholdene på blokk 9/2 domineres avAtlanterhavsvann som strømmer sørover.Mellom dette Atlanterhavsvannet og fastlandetstrømmer den norske kyststrømmen nordover.Strømskjæret mellom disse strømmene kan væreen barriere for et eventuelt oljesøl fra Yme, jfrfigur 4-2.

Atlanterhavsvannet er relativt varmt og erkarakterisert av høyt saltinnhold ognæringsstoffinnhold. På grunn av det høyeresaltinnholdet, vil Atlanterhavsvannet væretyngre enn kystvannet og presses ned underkystvannet der disse vannmassene møtes. Dennesjiktningen vil være stabil om sommeren, mens

4 Miljø og naturressurser

Risiko-området til havs

Risiko-området langs kysten

Bergen

HORDALAND

BUSKERUD

TELEMARK

AUST-AGDER

VEST-AGDER

ROGALAND

Haugesund

Stavanger

Egersund

Mandal

Kristiansand

Arendal

4° 5° 6° 7° 8° 9°

58°

57°

59°

60°

61°

3°

9/2 Yme

0 50 km

Figur 4-1 Risiko-området for 9/2 Yme

det om vinteren vil skje en omrøring og blandingav vannmassene som bidrar til å bringe storemengder næringsstoffer opp fra dypet. Dennetilførselen av næringssalter til de øvre vannlag eret viktig grunnlag for våroppblomstringen avplankton.

Om vinteren er typisk sjøtemperatur ca 6°C overhele vanndypet. Om sommeren vil de øvrevannmassene varmes opp. Dette vil gi en stabilsituasjon med et øvre vannlag på 20 - 40 metermed en typisk vanntemperatur på 14 - 17°C og etkaldere tyngre vannlag nær bunnen. Tempera-turen i bunnlaget kan være opptil ca 10°C.

Vindmålinger nær Yme viser store forskjellermellom sommer og vinter. Om sommeren er dendominerende vindretningen fra nord ognordvest, mens vind fra sørvest er dominerendeom vinteren. Gjennomsnittlige vindhastigheterer 5 m/s om sommeren og 10 m/s om vinteren.Overflatestømmene er vindpåvirket og varierer betydelig. En regner generelt med en strøm-ningshastighet i overflaten på ca 3% av aktuellvindhastighet. Typiske strømningshastigheterkan derfor være 0,15 m/s om sommeren og 0,3m/s om vinteren ( Børresen, J. A., 1987).

Gjennomsnittlig registrerte lufttemperatur er ca14°C om sommeren og ca 4,5°C om vinteren.Ekstremverdier for lufttemperaturen er 19,5°Cog -2,8°C.

4.2.2 BølgehøyderMålinger av bølgehøyder som er gjennomført påSleipner- og Ekofisk-feltene er antatt å værerepresentative for Yme.

Det er særlig bølgehøyde i forhold til mulighetenfor å operere oljevernberedskapen effektivt somer sentral i denne utredningen. En regnergenerelt en bølgehøyde på 3 meter som grensenfor en effektiv oppsamling av olje med lenser.Målingene viser at bølgehøyden om høsten ogvinteren ( i den perioden med høyest miljørisiko,se kapittel 5.6) vil være under 3 meter i 60-80%av tiden. Maksimal bølgehøyde er angitt til 14,5meter.

4.2.3 BunnforholdHavbunnen skråner fra et dyp på omlag 80 meteri det sørvestre hjørnet av blokk 9/2 til omlag 100meter i det nordøstre hjørnet, med en svak ryggmidt i blokken. Plattformen vil stå på 93 metervanndyp.

Havbunnen er jevn og dekket med et relativt løstlag på 4 meter av middels fin sand medsegmenter av skjell. Under dette er et godtsammenpakket lag av sand på ca 14 meter.Under sandlagene dominerer fast leire.

Bunnforholdene vil således være godt egnet tilfundamentering av rigg og til legging ogtildekking av rørledninger.

4.3 Beskrivelse av biologiske forhold påkysten

4.3.1 KysttyperI influensområdet består strandtypene både avhardbunnstrender (svaberg/klippe, rullesten-strand) og bløtbunnstrender (sandstrand,strandenger), som vist på figur 4-3.

10

Februar

Shetlands-øyene

Orkn-øyene

Norge

Skagerrak

Skott-land

Danmark

England

Belgia

Tyskland

Nederland

Katte-gatt

9/2 Yme

Shetlands-øyene

Norge

Skagerrak

Skott-land

Danmark

England

Belgia

Tyskland

Nederland

Katte-gatt

August

9/2 Yme

Orkn-øyene

0 100 km 0 100 km

Figur 4-2 Strømforholdene i 9/2 Yme-området

11

Svaberg/klipper er den dominerende strandtypeni Hordaland, Nord-Rogaland og de ytre deler avSørlandskysten. Rullestenstrender finner enfremfor alt på Jæren. Sandstrender finnes spesieltpå Jæren, Lista og vestsiden av Karmøy, d.v.ssteder som ligger særlig utsatt for vind og bølger.Strandenger på leir- og siltunderlag finnes i beskyttede områder med tidevannspåvirkning.Denne strandtypen finnes spredt over heleinfluensområdet.

Figur 4-3 Kysttyper i risiko-området for Yme

Typiske hardbunnsamfunn (dyr og planter) finnespå svaberg og stabile blokk- og rullestrender.Karakteristisk er et fåtall dominerende arter somdekker steinbunnen (tang, rur, blåskjell), noen fådominerende arter beitere og rovdyr (strand-snegl, albuskjell og purpursnegl) og et vidt spekterav andre, mindre dominerende arter. Samfunnethar en klar inndeling av fastsittende organismer ihorisontale belter, bestemt av grad av tørrleggingmed tidevannet (Jenssen, B. M., 1994).

Fra det nedre tidevannsnivået til 20 - 30 metersdyp dominerer store tarearter som stortare,fingertare og sukkertare. På skjermede områderdominerer sukkertare. Tareskogen er en megetproduktiv biotop med stor økologisk betydning.Enkelte fiskearter (f.eks bernebb, ulke, leppefisk)lever hele livet i tareskogen. Andre artertilbringer deler av livet i tareskogen (sei, torsk).Typiske dyrearter er sjøanemoner, pigghuder ogkrabbe.

Tareskogen er også av økonomisk interesse (refkapittel 7).

Bløtbunnstrender karakteriseres av mange artermed børstemark, muslinger, krepsdyr, pigghuder,rundormer og encellede dyr som de domine-rende. Bløtbunnstrender utgjør også viktigeområder for vadefugl og andre akvatiske fuglerbåde i forbindelse med hekking, rasting og over-vintring. På bølgeeksponerte lokaliteter erfaunaen begrenset (Jenssen, B. M., 1994).

4.3.2 SjøfuglI influensområdet langs kysten overvintrer ender,lomer og lappdykkere. De grunne sjøområdeneutenfor Jærstrendene og på Lista skaper gunstigeforhold for bl.a overvintrende ender. Det totaleantall overvintrende ender på Jæren er istørrelsesorden 10.000. I perioder er mestepartenav disse fuglene å finne på sjøen.

Overvintringsområdene for stokkand, kvinandog knoppsvane er av nasjonal betydning (Statoil,1993c).

I influensområdet langs kysten overvintrer ender,lomer og lappdykkere. Influensområdet omfatterbåde overvintrings-, hekke- og myteområder.Viktige perioder i sjøfuglenes årssyklus innenforinfluensområdet til Yme er gitt i tabell 4-1.

Alkefugl (lunde, alke og lomvi) hekker i hoved-sak nord for influensområdet. Sammenlignetmed hekkeområder tilknyttet fuglefjell (f.eksRunde) har Jærkysten og Lista (d.v.s områderuten skjærgård) generelt mindre betydning somhekkeplass.

Tabell 4-1 Viktige perioder i sjøfuglenesårssyklus innen influens-området tilYme

4.3.3 SjøpattedyrHval, nise og sel har et beskyttende spekklag somgjør at de generelt betraktes som mindre sårbarefor oljesøl. Hval og nise er imidlertid sværtsjeldne i influensområdet.

Steinkobbe (fjordsel) er utbredt i hele influens-området. Bestanden er størst i indre fjordstrøk avRogaland, men forekommer også langsHordaland- og Sørlandskysten. Steinkobben erforholdsvis stasjonær. Havert (gråsel) forekom-mer ofte i ytre værharde kyststrøk, men har trefaste kasteplasser (fødeplasser) i influens-området. Dette er utenfor Nord-Jæren, utenforHaugesund og utenfor Stord. Hovedtyngden av

Bergen

HORDALAND

BUSKERUD

TELEMARK

AUST-AGDER

VEST-AGDER

ROGALAND

Haugesund

Stavanger

Egersund

MandalKristiansand

Arendal

4° 5° 6° 7° 8° 9°

58°

57°

59°

60°

61°

3°

9/2 Yme

0 50 km

Hovedsaklig klippekyst/svaberg

Overveiende blokk- , stein- eller sandstrender

Kombinasjonsstrender

Mnd./aktivitet J F M A M J J A S O N D

Hekking

Svømmet r/myting

Overvintring

de norske bestandene med steinkobbe og havertbefinner seg imidlertid nord for influensområdet.

4.3.4 Vernede områderI risiko-områdets sentrale deler ligger to land-skapsvernområder, Jærstrendene og Lista-strendene. Innefor disse områdene finner en itillegg mindre områder som er gitt særskilt verne-status p.g.a botaniske eller zoologiske verdier.

Naturreservater er områder med sterkerevernestatus enn landskapsvernområder. I risiko-området er så godt som alle naturreservatervernet p.g.a sjøfuglforekomster.

Figur 4-4 viser vernede områder i risiko-området.

Figur 4-4 Vernede områder i risiko-området

4.4 Beskrivelse av biologiske forhold iåpent hav

4.4.1 BunndyrsamfunnLyset er den begrensende faktor for utbredelseav bunnlevende planter. Plattformen på Yme vilstå på 93 meters dyp, og lyset vil ikke trenge nedtil slike dyp. Det finnes ikke utviklet plantelivher.

Bunnfaunaen er rik med høyt artsantall (50-150arter). Biologiske samfunn på 80 - 100 metersdybde er mest sannsynlig dominert av børste-

mark og ulike muslinger. Biomassen i bunnsedi-mentene avtar proporsjonalt med dypet (Aabelet al., 1992).

Næringen for de bunnlevende dyr kan væreprodusert i det øvre vannlag og derettersedimentert. Den kan også være tilført medstrømmer fra andre områder. En stor del avnæringsstoffene kommer fra våroppblomstringenav plankton.

4.4.2 Plankton Plankton er frittsvevnde små organismer medbegrenset bevegelsesevne som flyter medstrømmen. Plankton er delt i to hovedtyper,planteplankton og dyreplankton. Viktigeplanteplankton-grupper er grønnalger, kiselalgerog dinoflagellater. Små krepsdyr og hjuldyr erviktige dyreplanktongrupper. Vinter og vår kanhoppekreps utgjøre 40% av dyreplankton-biomassen. Fiske-egg og -larver regnes også tilgruppen dyreplankton.

I planteplanktonet omformes næringsstoffene ivannet (bl.a nitrogen, fosfor og løst CO2) tilbiomasse under påvirkning av sollys. Underoppblomstring av planteplankton vil størstedelenav næringsstoffene i sjøen være bundet iplanktonet. Planteplankton danner således basisfor næringskjedene i marine områder.

På senvinteren sirkulerer vannmassene i sjøom-rådene, og næring transporteres opp i de øvrevannlag. Dette og økende temperatur i vannet, erårsak til våroppblomstringen av planteplankton.Rey, 1980, har beskrevet våroppblomstringen iåpen sjø litt lenger nord på den norske kysten.Utfra disse data kan en anta at våroppblomst-ringen i området rundt Yme starter i slutten avmars eller begynnelsen av april. I tillegg skjer detom høsten en mindre oppblomstring.

I havområder nær kysten vil planteplanktonopp-blomstringen bli påvirket av lokale forhold.Særlig er ferskvannstilførselen fra elver avbetydning. Som regel kommer oppblomstringennoe tidligere og er kraftigere enn lenger ute tilhavs. Våroppblomstringen i kystområder iSkagerak kan være på topp så tidlig som i mars(Richardson, K., 1985), mens oppblomstringenforegår senere i de sentrale delene av influens-området.

4.4.3 FiskHøy planktonproduksjon i Nordsjøen ergrunnlag for gode fiskebestander i havområdet.Havområdene innefor risiko-området harbetydning både for voksen fisk av kommersieltviktige fiskeslag og som gyte- og yngelområde foren rekke arter, jfr figur 4-5. Fiskeressursene ogfiskeriaktivteten i området er nærmere beskreveti konsekvensutredningens kapittel 7.

12

Bergen

HORDALAND

BUSKERUD

TELEMARK

AUST-AGDER

VEST-AGDER

ROGALAND

Haugesund

Stavanger

Egersund

Mandal

Kristiansand

Arendal

4° 5° 6° 7° 8° 9°

58°

57°

59°

60°

61°

3°

9/2 Yme

0 50 km

Landskapsvernområder

Sjøfuglreservater

Jærstrendene

Listastrendene

A

B

AB

Torsk, makrell og rødspette er viktige fiskeslagmed gyteområder innenfor risiko-området ogsentralt i Nordsjøen. Gyteperioden for de ulikefiskeslag er vist i tabell 4-2.

I store deler av vårhalvåret, og spesielt i periodenmars - april, vil det være betydelige konsen-trasjoner av sårbare fiskeegg og -larver iNordsjøens åpne havområde.

Tobis er også en viktig art i det norske fisket, ogde største konsentrasjonene finnes i sentrale tilsørlige deler av Nordsjøen. Dette området regnesogså som artens viktigste gytefelt. Nordsjøsildagyter på østkanten av De britiske øyer i periodenaugust - oktober, men i løpet av vinterentransporteres larvene med de dominerendestrømmer ut i sentrale deler av Nordsjøen ogvidere opp langs norskekysten.

Tabell 4-2 Viktige gyteperioder for fisk med egg-og larveforekomster iinfluensområdet

Figur 4-5 Gyteområder og -perioder for viktigefiskeslag i Nordsjøen

Havforskningsinstituttets ressursoversikt for1995 påpeker at bestandsgrunnlaget for tiden ersvakt for sei, som er den viktigste arten for norskkonsumtrålfiske i Nordsjøen. For de artene somer viktige for industri trålfiske er situasjonen atøyepålbestanden synes å ha stabilisert seg på ethøyt nivå, samtidig som bestandsutviklingen fortobis synes å være positiv. For de viktigste artenei det pelagiske fisket med ringnot og flytetrål ersituasjonen at gytebestanden av sild har gåttbetydelig tilbake. Forutsatt at fangstpressetreduseres, er bestanden fortsatt på et tilstrekkelignivå mht å sikre framtidig rekruttering.Bestanden av Nordsjømakrell er på et kritisklavmål. Dersom fangsten av vestlig makrell ikkebegrenses, vil gytebestanden i 1995 nå det lavestenivå som hittil er kjent (Havforskningsinstituttet,1995).

Laks og sjøørret vil i perioder være tilstede ibetydelige mengder i grunne, kystnæresjøområder. Laksen gyter i elvene i oktober/-november. Ungene er i elva i ett til åtte år(vanligvis 1-3 år i Sørvest-Norge). Smoltifi-seringen skjer i mai/juni og fisken vandrerderetter ut til oppvekstområdene i havet. Der erfisken i ett til tre år, før den i tidsrommet mellomtidlig på våren og seint på høsten svømmertilbake til oppvekstelva for å gyte. Livsmønsterettil sjøørreten likner laksens, men den oppholderseg i sjøen nær kysten bare 60-70 dager omsommeren. Sjøørreten svømmer hvert år tilbaketil hjemelva for å overvintre (Finstad, B., 1992).

4.4.4 SjøfuglInnenfor risiko-området finnes viktigemyteområder, særlig for alke og lomvi. Imyteperioden , som strekker seg fra juli tiloktober, er fuglene særlig sårbare. I denneperioden forlater de tre uker gamle ungenekoloniene og følges av en av foreldrene ut påsvømmetrekk mot åpent hav. I mytetiden er devoksne fuglene ikke flyvedyktige (Båmstedt etal., 1993).

Myteområdene for alke ligger i havområdeneutenfor Jyllands nordvestkyst og strekker seg inni risiko-området. Viktige myteområder for lomvier bl.a Egersundbanken sørvest for Lindesnes,havområdene utenfor Jæren og havområdenemellom Hirtshals og Hanstholm.

Viktige overvintringsområder for lomvi,alkekonge og andre alkefugler finner en utenforHirthals og i havområdet mellom Hanstholm ogEgersundbanken (Lorentsen et al., 1993). Bestan-dene som overvintrer i nordlig og vestlig del avEgersundbanken, er dårlig kartlagt.

4.4.5 SjøpattedyrI denne delen av den norske kontinentalsokkel,er marine sjøpattedyr som hval og nise sværtsjeldne.

13

J F M A M J J A S O N D

Torsk

Sei

Øyepål

Sild (vårg.)

Rødspette

Makrell N.

Bergen

Haugesund

Stavanger

Egersund

MandalKristiansand

4° 5° 6° 7° 8° 9°

58°

57°

59°

60°

61°

3°

0 50 km

62°

2°

Frigg

Oseberg

Troll

Gullfaks

Sleipner

Ekofisk

SeiTorskSildHyseØyepålMakrell

1.1 - 31.31.2 - 31.31.2 - 30.41.3 - 15.51.3 - 30.4

15.5 - 31.7

GYTEOMRÅDER OG -PERIODER

Florø

9/2 YME

14

5.1 InnledningUtbygging og drift av Yme kan i utgangspunktetgi miljøvirkninger ved utslipp til luft og vann fraplattformen, lagertankeren og skytteltankerne. Ien uhellsituasjon kan akutte utslipp av olje ogkjemikalier forekomme. Ved installasjons-arbeidet på feltet vil det bli etablert sikkerhets-og begrensningssoner. Når produksjonen er over,vil brønnene plugges permanent. Bunnrammemed utstyr fjernes og et kranfartøy vil blibenyttet til å kutte alle pæler og rørledninger, slikat ingen skade kan påføres skip eller hindrefiskeriaktivitet i området.

Installasjonen 9/2 Yme vil ligge i god avstand fraandre felt. Nærmeste utbygde felt er Ula, somligger 130 km sørvest for blokk 9/2, jfr figur 1-1.Ved vurdering av konsekvenser av utslipp fraboring og produksjon, er derfor bare utslipp fra9/2 Yme lagt til grunn.

5.2 Regulære utslipp til sjø og luft

5.2.1 Utslipp til sjø

5.2.1.1 BoringUtslipp fra boring vil være boreslam, borekaks,sement, kompletterings- og brønnbehandlings--kjemikalier.

Det er søkt om utslippstillatelse til boring av 8nye brønner på Yme-feltet. Ved boring ogklargjøring av brønner genereres avfall ogavfallsvæsker i form av borekaks, boreslamkjemi-kalier, samt faste partikler i returvæsker frakomplettering og sementering.

For utbygging av fase I og fase II er det beregnetboring av fem nye brønner. Ved beregning avtotal mengde borekaks og totalt forbruk av bore-og brønnkjemikalier er det tatt utgangspunkt iden lengste brønnen. Virkelige mengder vilderfor bli lavere enn angitt i tabell 5-1.

Godkjent vannbasert slam vil bli benyttet sålangtdette er teknisk mulig. Ved boring f.o.m 12 1/4”hullseksjon forventes behov for boreslam medlav friksjon som f.eks esterbasert slam.

Utslipp av boreslamkjemikalier representerer destørste utslippene av kjemikalier i det marinemiljøet. De fleste tilsetningsstoffene i vannbasertboreslam er imidlertid stoffer/komponenter somforekommer naturlig i sjøvann eller som regnesfor lite miljøskadelige (barytt, bentonitt oguorganiske salter som kaliumklorid).

Utslippene vil sedimentere på havbunnen i nær-heten av plattformen. Borekaks vil sedimentereinnenfor et område av 500 m fra utslippsstedet.De finereo partiklene forblir lengre i suspensjon i

vannet, men mesteparten vil sedimentere innen-for et område på 5.000 meter fra utslippspunktetog i en retning bestemt av dominerendestrømretning.

Tabell 5-1 Forbruk av borekjemikalier for 8 brønner

Utslippene av borekaks og -slam fra 9/2 Yme errelativt små og det forventes ikke at tilslammingav bunnen vil være av vesentlig omfang annetenn i området like ved utslippspunktet.

I forbindelse med ferdigstilling av brønnene, vildet bli benyttet brønnopprenskningsvæske, kom-pletteringsvæske og stimuleringsvæske. Hoved-bestanddelen i væskene vil være vektmateriale,syre og såpestoffer. Dersom det skjer en rask for-tynning av utslippene, forventes ikke merkbarekonsekvenser av utslippene. Væskene kan væretilsatt mindre mengder kjemikalier som iutgangspunktet kan være skadelige for miljøet.Disse kjemikaliene vil etter gjeldenderetningslinjer bli testet i.h.t. SFTs regler forut forgodkjent bruk.

5.2.1.2 Produsert vannI produksjonsfasen vil utslipp til sjø i hovedsakvære produsert vann fra prosessanlegget.Vannproduksjonen er forventet å starte etter ca6 måneder med oljeproduksjon. Maksimal vann-produksjon forventes å bli 4.000 m3/døgn.

Produsert vann inneholder olje i emulsjon,oppløste oljekomponenter, organiske syrer ogmindre mengder fenoler og aromater. Detproduserte vannet vil bli renset før utslipp for åkunne møte myndighetenes krav til oljeinnhold iutslippet (maksimalt 40 mg/l). Produsert vann fraalle separatorene vil gå gjennom etvannrenseanlegg bestående av hydrosykloner. Ihydrosyklonene vil hydrokarboninnholdet (HC)bli redusert til under 40 mg HC/liter. Iavgassingstanken vil HC-innholdet bli ytterligereredusert. Det behandlede vannet slippes ut ca 10meter under havoverflaten.

Produsert vann vil inneholde rester av kjemika-lier som benyttes under produksjon. Dette kanvære emulsjonsbrytere, skumdempere, korro-sjonsinhibitorer, avleiringskjemikalier ogbiocider. Det er ikke mulig å kvantifisere kjemi-kaliebruken nøyaktig i planfasen av prosjektet.

5. Miljømessige konsekvenser

TonnTotal mengde borekaks 16.000Vannbasert boreslam 26.000Esterbasert boreslam 2.600Sementeringskjemikalier 3.300Kompletteringskjemikalier 6.600Brønnbehandlingskjemikalier 8.700

15

Bruken må i stor grad tilpasses behovet underdrift. Bruk av produksjonkjemikalier vil bli holdtpå lavest mulig nivå, og ved valg av kjemikaliervil det bli lagt vekt på å velge stoffer med lavakutt giftighet og høy nedbrytbarhet. Allekjemikalier i bruk vil være testet for giftighet ognedbrytbarhet etter gjeldende retningslinjer.

Det vil bli klargjort for mulig reinjisering avprodusert vann (tilkoblingsmulighet installeres).

5.2.1.3 Andre utslippI henhold til myndighetskrav i boreforskriften,skal søl av olje kunne fanges opp i installertspilltank med effektiv drenering til oppsamlings-anordning. Dreneringssytemet på plattformen vilbli oppgradert for å kunne håndtere oljesøl iprosessområdet. Ved tømming og rengjøring avprosessutstyret, vil oljeholdig vann bli pumpetover i lagertankeren.

Ved rensing av lagertanskipet vil utskilt produ-sert vann bli pumpet fra oljelagringstankene tilsloptanken. Oljeforurenset vann fra sloptankenvil bli renset v.h.a en sentrifugeseparator førutslipp til sjø.

Avløpsvannet fra maskinrommet på lagertank-skipet vil bli renset i en lensevannseparator til15 mg HC/liter før det pumpes overbord.Oppsamlet oljeslam pumpes til separateoljeslamtanker. Når oljeslamtankene er fulle,overføres oljeslammet til lastetankene og blandesmed råoljen.

Avfall på installasjonene på Yme vil omfatte for-bruksavfall (papir, metall, glass, medisinsk avfall,matavfall og restavfall) og spesialavfall. Det vilbli innført kildesortering av avfall på Yme-feltet.Graden av kildesortering vil være tilpassetmottaksmulighet på land. Alt avfall vil blitransportert til land for behandling og forsvarligdestruksjon eller deponering. Etter fastsatterutiner vil spesialavfall bli levert til innsamlings-eller mottaksanlegg godkjent av SFT.

5.2.2 Utslipp til luftHovedkildene for utslipp til luft fra Yme vil værefra:

• Avgasser fra gassturbiner/dieselmotorer iforbindelse med kraftgenerering

• Forbrenningsgasser ved fakling• Diffuse utslipp av flyktige hydrokarboner

(VOC) fra lagring og lasting av olje.Gass vil i hovedsak bli benyttet til kraft-

generering og medføre utslipp i form av avgasserfra turbiner. Diesel vil bli benyttet vedboreoperasjoner og når gass ikke er tilgjengelig.Lagertankskipet vil også benytte diesel tilkraftgenerering. Tabell 5-3 viser forventet utslipptil luft ved kraftgenerering. Utslipp av CO2 vedkraftgenerering utgjør ca 80% av de samledeutslipp av CO2 fra Yme.

1) Basert på at 100.000 Sm3 gass/døgn benyttes til kraft-generering ved en platåproduksjon på 7520 Sm3 olje/døgn..

2) Basert på bruk av 2.500 tonn* diesel/år på plattformenog 1.870 tonn diesel/år på lagertankskipet. (* Dieselforbruket på plattformen forventes å variere iområdet 500 - 4.500 tonn/år avhengig av antall bore-operasjoner. Ved boring/komplettering forbrukes ca24 tonn diesel pr dag).

Produsert gass som ikke brukes til kraftgene-rering vil bli reinjisert. Kontinuerlig brenning avgass i fakkel vil kun bli nødvendig for pilot-flamme og spylegass og ellers ved irregulær drift.

Total gassproduksjon er 0,30 millioner Sm3/døgn(ca 100 millioner Sm3/år) ved en platåproduksjonpå 7.520 Sm3 olje/døgn. Det er forutsatt endriftsregularitet på 90% for gassinjek-sjonssystemet. Dette medfører at 7,3 millionerSm3/år med “injeksjonsgass” vil bli ledet tilfakkel. Den kontinuerlige faklingen utgjør 3,3millioner Sm3/år. Total mengde avbrent gass vildermed utgjøre ca 10,6 millioner Sm3/år.Målsetningen er å øke driftsregulariteten forgassinjeksjonssystemet og dermed reduseremengde gass som ledes til fakkel.

5.3 Miljøkonsekvenser av regulære utslipp til sjø og luft

5.3.1Konsekvenser - utslipp til sjøVed utbyggingen av Yme vil installasjons-arbeidene på feltet, med plassering av denoppjekkbare plattformen, legging av rørledningmellom plattform og lagertanker, legging avrørledning mellom Beta Øst og Gamma Vest ogoppankring av lagertanker, kunne påvirkebunnfaunaen gjennom forstyrrelser og tildekkingav bunnsedimeter. Etter at installasjonsarb-eidene er avsluttet, forventes de berørte områderå bli rekolonisert i løpet av få år. Skadene vilsåledes være svært lokale og begrenset i tid.

Etter avsluttet drift vil riggen, lagertankeren ogbunnrammen fjernes. Alle pæler og rørledninger

CO2 NOx CH4 VOC124 0.7 0.4 6.0

CO2 NOx CH4 VOCGassturbiner1) 85 0.3 <0.1 <0.1Dieselmotorer2) 14 0.3 <0.1 <0.1

Utslippene til luft er vist i tabell 5-2.

Tabell 5-2 Totale utslipp til luft fra Yme (1000 tonn/år)

Tabell 5-3 Utslipp til luft ved kraftgenerering (1000 tonn/år)

16

vil bli kuttet av slik at ingen skade kan påføresskip eller hindre fiskeriaktivitet i området.

For å tilfredsstille de gjeldende krav, vil området,etter at fjerning er gjennomført, enten bliovertrålet eller sonarinspisert. Rapporten avtilstanden vil bli forelagt myndighetene.

Virkningene av utbyggingen vil således væresvært lokale og begrenset i tid. Miljøkonsekven-sene av aktivitetene vil være ubetydelige.

Erfaringer fra oppstart av andre rørledninger harvist at miljøskadene er små når det velges egnedekjemikalier og når utslippet skjer under kontrol-lerte forhold (NIVA, 1993). Volummessig er detsamlede utslipp av kjemikalieholdig sjøvann frarørledningen mellom Beta Øst og mellom BetaØst og Gamma Vest mindre enn 0,1% avtilsvarende utslipp fra oppstartsaktivitene for enstor rørledning som f.eks Zeepipe fase I. Det erderfor lite sannsynlig at miljøskader vil kunnepåvises. På grunn av et lite utslippsvolum, er detikke planlagt kjemisk og biologisk overvåkningav utslippene.

Utslipp av borekaks, boreslam og sement vil økesedimenteringen rundt plattformen. Utslippenevil spre seg som en sky av små partikler ogvannløselige stoffer. Eventuelle større partiklerav borekaks og barytt vil sedimentere raskt nærutslippstedet og medføre endring av bunnfauna(artssammensetning og individtetthet). Det kanta opp til 10 år før bunndyrsamfunnet erfullstendig gjenopprettet, men det er ogsåindikasjoner på at dette kan gå betydelig raskere(OLF, 1993). Bunnundersøkelser på Tomme-litenfeltet i 1987 og 1989 viser at bunndyrsam-funnet ble raskt restituert etter boreopera-sjonene (Hobbs, G., 1987; Olsgard, F., 1990).

Utslipp av boreslam og produsert vann kanpåvirke plante- og dyreplankton i nærheten avutslippene. Det er i den senere tid gjennomførtflere studier for å vurdere akutt giftighet og ned-brytbarhet av komponentene i produsert vann ogboreslam. Disse konkluderer med at den akuttegiftigheten er relativt lav og at en bare kan for-vente å finne lokale effekter rundt utslippstedene.

Et omfattende program for å bygge opp bedrekjennskap til komponentene i produsert vann ogmiljøeffekter av disse er iverksatt gjennom OLF iet samarbeid med Statoil og Norsk Hydro. Av deforeløpige resultatene er det grunnlag for å si atområder på sokkelen med store produsertvann-utslipp har sterke algeoppblomstringer i april/-mai og kommersielle fiskearter som torsk,hvitting , sild og makrell beiter i disse områdene(OLF, 1995). Det er derfor lite sannsynlig atvoksen fisk vil bli påvirket av regulære utslipp frafeltet.

Fiskeegg og -larver er mer sensitive enn voksenfisk, og det kan ikke utelukkes at utslipp avprodusert vann kan medføre en viss dødelighet.

Før skade på det biologiske liv kan registreres,har det i flere sammenhenger vært benyttet engrense på 50 ppb oppløste hydrokarboner ivannet. Hvis en antar at 25% av oljen i produsertvann foreligger i løst form, vil den nødvendigefortynning for å nå grensen på 50 ppb være 1.250.Allerede i en avstand på 20 - 30 meter fra utslip-pet, vil denne fortynningsgraden være oppnådd(McIntyre, A. D., 1980). En regner ikke med åkunne registrere skadelige konsentrasjoner avprodusert vann annet enn lokalt ved plattformen.

Betydningen av lite nedbrytbare, menbioakkumulerbare og akutt giftige komponentervil bli bedre undersøkt innenfor ovenfor nevnteprosjekt.

Virkningene vil imidlertid være svært lokale oguten betydning for rekrutteringen i bestanden avnoen arter. Undervannstrukturen på denoppjekkbare plattformen og lagertankeren kanha en såkalt “rev-effekt” og tiltrekke seg fisk inærområdet.

Regulære utslipp fra Yme forventes ikke å hanegative effekter for sjøfugl eller sjøpattedyr.

5.3.2 Konsekvenser - utslipp til luftKarbondioksyd (CO2 ) og metan (CH4 ) bidrartil økt drivhuseffekt. Nitrogenoksider(NOX ) ogflyktige organiske forbindelser (VOC) kan vedsterk stråling danne bakkenær ozon som kan givekstskader på vegetasjon. I hvilken grad dettekan gi effekter på vegetasjonen i influensområdeter vanskelig å avgjøre.

5.4 Regulære utslipp til vann og luft fra 9/2Yme sammenlignet med de totaleutslippene fra offshoreindustrien og desamlede norske utslipp.

I forbindelse med boreoperasjonen vil området inærheten av plattformen kunne bli belastet med25.000 tonn vannbasert boreslam og kaks og2.600 tonn esterbasert boreslam forutsatt at detbesluttes utbygging av fase I, fase II og fase IIImed totalt 10 brønner.

Ymeutbyggingen er liten (4-9 produksjon-brønner) sammenlignet med andre feltut-bygginger i Nordsjøen. På Sleipner Vest-feltet vildet f.eks være 18-24 produksjonbrønner.Sammenlignet med andre felt vil derformengdene borekaks og boreslam være relativtsmå. Dette vil medføre mindre nedslamming ogmindre endringer i bunnfauna.

Hvis mengden olje i produsert vann fra Yme erca 40 mg/liter, vil den totale mengden olje

17

sluppet ut være i størrelsesorden 50 tonn pr år.På grunn av den korte produksjonsperioden, vildisse mengder i et lengre tidsperspektiv væreubetydelige.

I tabell 5-4 er utslippene til luft fra 9/2 Ymesammenlignet med den totale oljevirksomhetenpå norsk sokkel og de totale norske utslipp.

Utslippene av CO2 vil på årsbasis utgjøre ca 2%av de samlede utslipp fra oljevirksomheten pånorsk sokkel (1994) og ca 0,4% av de totalenorske utslipp.

Relatert til produksjonsvolum er utslippene små iforhold til en “gjennomsnitts”- feltinstallasjon pånorsk sokkel. Totalt sett har utslipp av CO2 pr m3

olje og gassekvivalenter (oe) produsert vist enreduksjon på 15% fra 1990 til 1994.

Utslippenes størrelse forventes å gi en ubetydeligvirkning på det globale klima. NOX bidrar tilforsuring og overgjødsling av vassdrag. Årligavsetning av nitrogenforbindelser fra driften avYme er beregnet til mindre enn 0,5% av dagensavsetning i maksimalsonen på Sør-Vestlandet(NILU, 1993). Sett i forhold til produksjonene er utslippene sammenlignbare med gjennomsnittetfor norsk oljevirksomhet.

Tabell 5-4 Utslipp til luft fra 9/2 Yme, oljevirk-somheten på norsk sokkel og totalenorske utslipp (1 000 tonn pr år).

5.5 Akutte oljeutslippFor Yme kan akutt oljeutslipp skje ved ut-blåsning, kollisjon med oppjekkbar rigg og/ellerlagertankskip, brudd i rørledninger, lasting fralagertanker til skytteltanker og evt andre, mindreutslipp.

Risiko for de ulike typer uhell er gitt i tabell 5-5.

Tabell 5-5 Akutte hendelser på Yme - sann-synlighet og utslippsmengder

Erfaringer fra tidligere miljørisikoanalyser forletebrønner viser at oljeutslipp mindre enn 1000tonn havner i miljøskadekategori “mindre”(Statoil, 1995a). Basert på at Yme ikke ligger i etspesielt sårbart område, vil det være naturlig å sebort fra ulykkeskategorier (“kilder”) som girmindre enn noen få prosent av 1.000 tonn.Dermed er det tilstrekkelig å vurdere miljørisikoved utblåsning, kollisjon med lagertanker ogbrudd på begge rørledningene mellom GammaVest og Beta Øst.

Miljøets sårbarhet, og dermed også konsekven-sene av et oljesøl, avhenger av årstid. For åbeskrive miljøkonsekvenser er året delt inn iperioder med varierende sårbarhet. Inndelingenvil bli forklart nedenfor. Videre vil det redegjøresfor hvordan oljedriftsberegninger benyttes.Tilslutt kategoriseres skader som kan oppstå vedoljeutslipp av forskjellig omfang.

5.5.1OljedriftsberegningerNår olje strømmer ut i sjøvannet, vil de lettestehydrokarbonfraksjonene raskt fordampe. Be-tydelige mengder vil blandes ned i sjøen og denresterende oljemengden vil finnes flytende påoverflaten. Ved utblåsning fra Yme i vinter-halvåret, er det beregnet at etter 10 døgns drivtidvil 50% av oljen være fordampet, 36% vil værenedblandet i havet og 14% vil finnes drivende påoverflaten. I tillegg vil oljesølet være gjenstandfor oppløsning, dispergering, sedimentering,biologisk nedbrytning og foto-oksydasjon. Disseprosessene er betydelige, men vanskelige åkvantifisere og er derfor ikke innbefattet ioljedriftsberegningene. Effekten av oljevern-beredskapen er ikke innlagt i oljedriftsmodellen.Det korrigeres for dette i risikoanalysen ved åforutsette en oppsamlingeffekt lik 70% omsommeren og 30% om vinteren.

Oljedriftsberegninger er gjennomført for toårstider og med to ulike scenarier:

• Scenario 1: En ukontrollert utblåsning.• Scenario 2: Et mindre utslipp (1-41 tonn).

Scenariene er valgt for å vise to ytterligheter avmulige uhell.

Utslippskomponent 9/2 Yme Øvrige olje- Hele virksomhet Norge

(1992)CO2 124 6 915 34 500NOX 0,7 29 225VOC 6 09 248CH4 0,4 11 290

Kilde Sannsynlighet Mengde(Antall pr år) (Tonn)

Utblåsning 13,6 x 10-4 390.000

Kollisjon med oppjekkbar rigg 6,5 x 10-4 1,6

Rørledningslekkasje fra Beta Øst 144 x 10-4 650

Kollisjon med lagertanker 0,06 x 10-4 6.500

Brudd i fleksible rørledninger 0,01 x 10-4 36

Lasting av olje fra lager-

til skytteltanker - 41

Mindre utslipp, uspesifisert kilde 4,8 <41

18

Utblåsningsscenariet er basert på en maksimalutblåsningsrate på 4.200 tonn/døgn og enmaksimal varighet på 93 døgn. Dersom det antasat utblåsningen ikke straks blir brakt underkontroll, er dette tiden det vil ta for å hente innen ny plattform og bore en avlastningsbrønn.

Scenario 2 er basert på et utslipp av olje som kankomme ved brudd i fleksible slanger ved pum-ping av olje fra plattformen til lagertankeren.Det kan også komme fra en utblåsning som blirnedstengt innen 15 minutter, basert på utblås-ningsraten gitt over. Største mengde olje vil væreca 41 tonn.

5.5.2 Resultatene fra oljedriftsberegningerResultatet av oljedriftsberegningene, utført avDet Norske Meterologiske Institutt (DNMI,1993) er summert nedenfor.

Oljedriftsberegninger er gjennomført for toårstider:

• Vinter, tidsrommet oktober - mars• Sommer, tidsrommet april - september

Resultater fra vinter- og sommersesongen erpresenter i tabell 5-6.

Korteste drivtid til land (Jærkysten) er 2 - 2,5døgn. Gjennomsnittlig drivtid er som fremgår avtabell 5-6 betydelig lengre, beregnet til 7 - 10døgn. Før en eventuell stranding i risiko-områdets ytterkanter forekommer, vil det taanslagsvis 15 dager.

Av tabellen ser vi at mindre utslipp sannsynligvisikke vil medføre stranding av olje. Kun undermeget ugunstige forhold, er det en litensannsynlighet for at ca 5% av oljesølet vil nåland. Det mest utsatte området er Jærkysten. Enstranding av omlag 2 tonn olje vil trolig innebæreat mindre områder dekkes av en tynn “film”,med små og kortvarige konsekvenser for livet i strandsonen.Gjennomsnittlig og minste drivtid til land vilvære de samme som angitt ovenfor.

Fordi forskjellen i resultatene mellom vinter- ogsommerhalvåret for strandede mengder olje oginfluerte områder er liten, er kun resultatene fraoljedriftsberegningene for Scenario 1 i

vinterhalvåret presentert i figur 5-1.Den maksimale oljemengden som kan nå kystenut fra disse beregningene er anslått til 38.000tonn. Innenfor utblåsningsperioden på 93 døgn,vil vekslende meterologiske forhold medføre atstranding av olje kan skje over relativt storekystavsnitt, innenfor området fra Kristian-sand/Mandal til Sognefjorden. I en situasjon medmaksimalt strandede oljemengder, vil strandedeoljemengder pr 10 km kystlinje i gjennomsnittvære ca 1.000 tonn. Sannsynligheten for en sliklangvarig utblåsning sammen med slike ugunstigeværforhold og uten mekanisk oppsamling er liten(2 x 10-5).

I beregningene er det sett helt bort fra bruk avoljevernutstyr. Beregninger for Statfjordfeltet(Statoil, 1995b, Skognes, K., 1989) viser atoppsamlingseffektiviteten ved en langvarigutblåsning er ca 70% om sommeren og 30% omvinteren. Det er tatt hensyn til fordampning ognedblanding av oljen.

En utblåsning på Yme kan medføre at havom-råder i ytre Skagerrak og Nordsjøen og at delerav kystlinjen fra Kristiansand/Mandalsområdettil Sognefjorden blir påvirket av oljesøl, sekapittel 4.1. Området mellom Egersund ogBoknafjorden er mest utsatt for stranding. Heleden aktuelle kyststripen vil ikke bli forurenset.Bevegelser av oljesøl på sjøen innenforskjærgården og i fjordområder er også avhengigav lokale vinder og strøm.

Figur 5-1 viser gjennomsnittlig og maksimaltgjenværende oljemengder i ulike avstander frafeltet fra en utblåsning på Yme. Det presiseres atfiguren viser resultatet av et stort antallsimuleringer basert på værstatistikk fra en 25 - 30årsperiode. I en konkret utblåsningssituasjon vilkun havområder og kyst i den retning oljendriver bli berørt. Dersom f.eks. oljenhovedsakelig driver østover iutblåsningsperioden, vil biologiske ressursernord, sør og vest for feltet ikke være direkteberørt.

Utslippsrate Utslipps- Total Mildere drivtid Sannsynlighet for Mildere mengde olje(tonn/døgn) varighet utslippsmende (døgn) til treff på som strander på

(døgn (tonn) Jærstrendene Jærstrende innen Jærstrendene(vinter/sommer) 30 døgn (vinter/sommer) (vinter/sommer)

(vinter/sommer)

170 0,25 43 7/10 treffer ikke 0

4 200 93 390 000 7/10 90-100%/80-90% 5%/5%

Tabell 5-6 Oljedriftsberegninger for Yme (ikke korrigert for mekaniskoppsamling). Med Jærstrendene

5.6 Virkninger av et akutt oljeutslippMiljøkonsekvensene av et oljeutslipp avhengerav sårbare ressurser, influensområdet og sann-synligheten for at disse skal skades. For å kunnegradere omfanget av miljøskader, benyttessårbarhet av biologiske ressurser, oljedrifts-beregninger og antatt effektivitet avoljevernberedskap som utgangspunkt.

Resultatet av forvitringsprosessene i et oljesøl erat oljen som når Jærstrendene etter 1 - 2 uker ermer tyktflytende og har høyere konsentrasjon avtunge oljekomponenter sammenlignet med denopprinnelige oljen. Økt viskositet medfører atoljen vanskeligere vaskes bort ved stranding ellertilsøling av dyr. Forvitringsprosessene medførerogså at oljen etterhvert blir mindre giftig. Dettetilsier at skade ved tilsøling er mer aktuell ennskade ved forvitring.

I dette avsnitt beskrives sårbare ressurser iinfluensområdet til Yme. I miljørisikoanalysensom senere vil bli presentert, velges spesifikkeakseptkriterier med den mest sårbare ressursensom referanse, og på dette grunnlag fastsettes etsikkerhetsnivå m.h.p ytre miljø for virksomhetenpå Yme. Den aller mest sårbare ressursen(e)identifiseres og benyttes som dimensjonerendefaktor ved vurdering av konsekvens for ytremiljø. Basert på de spesifikke akseptkriterienegitt i tabell 5-8 fremgår det at sjøfugl er den mestsårbare ressursen, og dermed den dimen-sjonerende faktor. Konsekvensene beskrivesderfor vesentlig som tilsøling og eventuelt annenskade på sjøfugl.

5.6.1 PlanktonGenerelt kan planktonforekomster betraktessom mindre sårbare overfor olje p.g.a rask reeta-blering. Tildels skyldes dette stor utbredelse, raskgenerasjonstid og rask innvandring til berørteområder når konsentrasjonen av toksiske kom-ponenter etterhvert avtar. Toksiske effekter vil ihovedsak være knyttet til den løste fraksjonen avoljen. Som følge av fortynningen vil toksiskekonsentrasjoner kun opptre i et begrensetområde i nærheten av utslippspunktet. Effekterpå planktonsamfunnet etter et oljesøl vil derforvære av forbigående art og lokalt begrenset tilutslippspunktet.

5.6.2 FiskVoksen fisk har et velutviklet sanseapparat og ertrolig i stand til aktivt å kunne unngå olje vedhjelp av luktesansen. Tidlige stadier hos fisk (eggog yngel) vil imidlertid være sårbare for oljesøl.Effekter av oljesøl på årsklasser av egg/larver vilvære knyttet til gyteområdenes utbredelse oglokalisering i forhold til dominerende strømret-ninger, gyteadferd og egg/larvenes vertikalefordelig i vannsøylen.

Av figur 4-6 fremgår at flere arter som torsk, sei,øyepål, sild, rødspette og makrell gyter ellerutvikler egg og larver innenfor influensområdet.For fisk hvor egg og larver forekommer nær hav-overflaten strekker gyteperioden seg fra januar -juli, hvorav perioden februar - april er felles forde fleste aktuelle fiskeslag (se tabell 4-2).

På grunn av store forekomster og stor geografiskspredning kan effekten på bestandsnivå generelt

19

60°

58°

56°

54°

60°

58°

56°

54°

0° 2° 4° 6° 8°2°4° 0° 2° 4° 6° 8°2°4°10° 10°

5

10

25

2

10

20

5

Figur 5-1 Gjennomsnittlig og maksimalt gjenværende oljemengder fra enutblåsning på 9/2 Yme (utenoljeverntiltak). Havområder i ytre Skagerrak og i Nordsjøen og kyststrekningen fraKristiansand/Mandal til Sognefjorden er ut utsatt for betydeligoljesøl. KyststrekningenEgersund -Boknafjorden er mest utsatt.

betraktes som begrenset. Undersøkelser etterflere oljeutslipp gir grunnlag for å forvente effek-ter på egg/larver i et omfang som vil være avbetydning på bestandsnivå (Moe, K. A., 1993).

5.6.3 SjøfuglDe fleste sjøfuglbestander kjennetegnes ved langlevetid, sen kjønnsmodning, lavt reproduksjons-potensiale og lav naturlig dødelighet. Storfugledød etter et akutt oljesøl kan dermed gi om-fattende skader på sjøfuglbestander som følge avdet begrensede reproduksjonspotensialet.

Oljeforurensning kan påvirke sjøfugl ved tilsø-ling av fjærdrakten, ved inntak og fordøyelse avoljen eller indirekte ved at forekomsten avbyttedyr reduseres. Akutt dødelighet ved etoljesøl er først og fremst knyttet til tilsøling avfjærdrakten med påfølgende varmetap. På grunnav vannets høye varmeledningskapasitet, vilvarmetapet være større når den oljeskaddefuglen oppholder seg på vann enn om denoppholdt seg på land. I tillegg vil en fugl somligger på havoverflaten ha en mulighet for åoppdage oljesøl. Sjøfugl, som har lengstoppholdstid på sjøen, er dermed særlig sårbarefor oljesøl (Jenssen, B. M., 1994).

Influensområdet omfatter overvintrings-, hekke-og myteområder. Viktige perioder i sjøfuglenesårssyklus innenfor influensområdet til Yme ergitt i tabell 4-1. Overvintrende sjøfugl som til-bringer all sin tid i åpent hav vil neppe overleveved oljetilsøling. Dette skyldes delvis det storevarmetapet ved tilsøling og at dårlige lys- ogværforhold begrenser fuglenes muligheter for åoppdage olje på sjøen (Strann, K. B. et al., 1993).I åpent hav overvintrer lomvi, alkekonge ogandre alkefugler innenfor influensområdet.

Innenfor influensområdet hekker bl.a havhest,toppskarv, ærfugl, terner, måker og alker. Skarvog ærfugl er særlig utsatt for oljesøl som rammerden ytre skjærgården. Predasjonen på disse toartene øker dramatisk hvis de blir skremt ut avreiret. I tillegg tar det lang tid før de vender til-bake, vanligvis skjer ikke dette før det igjen blirhelt rolig i området. Dette kan bety at eggog/eller små unger dør enten av kulde eller avsterk solstråling. I eggleggingsperioden går ær-fuglen mellom reiret og sjøområdene flere gangeri døgnet. I tillegg benyttes fjæresonen somnærings- og hvileområde for ungene og hunnfug-len etter klekkingen. Ved tilsøling av fjæresonenvil derfor ærfugl bli eksponert over lang tid.

Sjøfugl som har vært utsatt for en oljeskade, mensom har overlevd, vil kunne ha så redusert helse-tilstand at de ikke er i stand til å gjennomføre enhekkesesong. I tillegg kan olje på fjærdraktensøle til eggene/ungene (Strann, K. B. et al.,1993,NINA, 1993).

Innenfor influensområdet finnes myteområder,særlig for alke og lomvi. Alke og lomvi foretarsvømmetrekk samtidig som de myter. Disse ikke-flyvedyktige fuglene representerer både voksnefugler og årsproduksjonen av unger. I myteperi-oden, som strekker seg fra juli og frem tiloktober, er fuglene særlig sårbare for oljesøl.

5.6.4 SjøpattedyrOteren har en varmeisolerende pels, og regnesderfor som sårbar på individnivå overfor oljesølpå tilsvarende måte som sjøfugl (Heggberget, T.M. og Moseid, K. E., 1992). I influensområdetfinnes det faste bestander på flere steder i indreBoknafjorden (Statoil, 1993c). Oterens sosialeorganisasjon tilsier imidlertid at en ikke får storeansamlinger til noen årstid.

Nyfødte selunger (et par dager gamle) som ennåikke har utviklet et beskyttende spekklag antas åvære sårbare for oljesøl. Steinkobbe kaster ijuni/juli og havert i november/desember.

5.6.5 StrandsonenStrandens naturlige evne til selvrensning etter etoljesøl er avhengig av biologiske nedbrytnings-prosesser og fysiske prosesser som nedbør- ogbølgeenergi, fordampning og diffusjon. Bølge-energien står her som den viktigste faktoren iden kontinuerlige utvaskningen av olje ognedbrytningsprodukter til havet (Jenssen, B. M.,1994).

I tabell 5-7 er det gitt en meget forenkletfremstilling av sannsynlig restitusjonstid forstrandtyper med ulik eksponeringsgrad.Fremstillingen er forenklet i og med at det ikkeer tatt hensyn til mengde olje som strander ellerlokale variasjoner i nedbrytningsrater. I tilleggkan det bemerkes at effekter av et oljesøl påstranden i utgangspunktet kan betraktes som enpunktbelastning som medfører en akuttstressituasjon for plante- og dyresamfunnet pålokaliteten (Moe, K. A., 1993).

Tabell 5-7 Antydet restitusjonstid for bunntypermed varierende bølgeeksponering

5.6.6 Miljørisiko i forbindelse med akutteoljeutslipp og oljevernberedskap

Det vil i dette avsnittet bli gitt en kortoppsummering av “Miljørisikoanlyse for Yme”(Statoil, 1995a) i forbindelse med akutteoljeutslipp og oljevernberedskap.

Formålet med miljørisikoanalyse er å etablere,opprettholde og videreutvikle et forsvarlig

20

Bølgeeksponering/bunntype Betydelig Moderat Beskyttet

Bløtbunn (fint sediment) - 5 -15 år 10 - 20 årBløtbunn (grovt sediment) 1 - 5 år 3 - 10 år 5 - 10 årHardbunn 1 - 3 år 5 - 15 år 10 - 25 år

sikkerhetsnivå for ytre miljø i forbindelse medvirksomheten på Yme.

Analysen gjelder for akutte oljeutslipp i form avutblåsning fra den oppjekkbare riggen (MærskGiant), kollisjon med oppjekkbar rigg, kollisjonmed lagertanker (Polysaga), brudd på fleksiblerørledninger og prosesslekkasjer. Analysenomfatter risiko gjennom hele året.

Forut for miljørisikoanalysen ble det fastsatt enakseptert miljørisiko (akseptkriterier) for virk-somheten på Yme. Sjøfugl ble identifisert somden mest sårbare ressursen (ref kapittel 5.6.3) idet definerte risiko-området (influensområdet),og akseptkriteriene ble valgt med sjøfugl somdimensjonerende biologisk ressurs. Den aksep-terte miljørisiko ble gitt følgende uttrykk: Sann-synligheten for “mindre”, “moderat”,“betydelig” og “alvorlig” miljøskade skal ikkeoverskride hhv 1x10-1, 1x10-2, 1x10-3 og 1x10-4 forgjennomsnittsåret.

Miljøets sårbarhet varierer gjennom året.Miljøkonsekvensene av et oljeutslipp er særligknyttet til om oljen strander. Konsekvensene avet oljeutslipp er vurdert å være mest alvorlig der-som dette skjer i vinterperioden, da Jærstrendene(kystavsnittet Stavanger - Egersund) er avnasjonal betydning som overvintringsområde forenkelte fuglearter (ref kapittel 4.3).

For å vurdere hvorvidt den estimerte miljørisi-koen knyttet til virksomheten på Yme erakseptabel i forhold til Statoils sikkerhetsmål, måde beregnede sannsynligheter for utslipp i deforskjellige miljøskadekategoriene sammenlignesmed de spesifikke akseptkriteriene for Yme somvist i tabell 5-8.

Tabell 5-8 Spesifikke akseptkriterier for Yme foret gjennomsnittsår, basert på de over-ordnede akseptkriteriene som erbenyttet fo letebrønner

Med utgangspunkt i utslippets størrelse, mengdeolje som forventes å nå Jærstrendene (kystav-snittet Stavanger - Egersund), samt sannsyn-ligheten for at denne oljen skal nå Jærstrendene,er det foretatt en vurdering av skadeomfang ogkategorisering av ulykkeshendelser for periodenokt-ober - mars, hovedsakelig i henhold tilutslippsmengder.

Ved treff av Jærstrendene vurderes skadene stortsett som “betydelige” eller “alvorlige”, noeavhengig av mengde som forventes å strande.Oljesøl som ikke treffer dette kystavsnittetgraderes til “mindre” eller “moderate” skader(avhengig av mengde) fordi en mindre andelsårbare ressurser forventes å bli berørt.

Det antas å være mindre sannsynlig atListastrendene skal berøres av et oljeutslipp fraYme enn Jærstrendene. Hvis oljen likevel skullestrande på denne lokaliteten vurderes skadene åbli på individnivå. Dette fordi den oljen somstrander vil være forvitret og sannsynligvisforeligge som harde oljeklumper. Hovedvektener derfor lagt på Jærstrendene i den videreriskoanalysen for perioden oktober - mars.

Miljøkonsekvensene i perioden april - septemberbeskrives med utgangspunkt i hekkende ogmytende sjøfugl. Sannsynligheten for tilsøling avstore fugleflokker langs kysten, med en påføl-gende akutt dødelighet på bestandsnivå, vurde-res å være lavere i denne perioden enn for okto-ber - mars. Skadeomfanget langs kysten (i.f.mhekking) vil ofte være begrenset til individnivå,mens skadeomfanget for alkefugl i åpent hav(i.f.m myting) kan få konsekvenser på bestand-nivå for alke og lomvi (ref kapittel 4.3). Miljø-konsekvensene i perioden april - september vilderfor bli vurdert med tanke på mytende alkefugli åpent hav som dimensjonerende faktor.

Detaljert informasjon om utbredelse (inkl antall)av mytende alke og lomvi i havområdene rundtYme har imidlertid ikke vært mulig å fremskaffe.Med utgangspunkt i utslippets størrelse samtantatt utbredelsesmønster for mytende alkefugl iåpent hav, vurderer en skadeomfanget ogkategoriserer ulykkeshendelsene hovedsakelig ihenhold til utslippsmengder. Miljøkonse-kvensene er vurdert med tanke på oljeflaketsareal i åpent hav.

Resultatene av miljørisikoanalysen er vist i tabell5-9. Tabellen viser at beregnet sannsynlighet erlavere enn akseptkriteriene for alle miljøskade-kategorier.

Tabell 5-9 Estimert sannsynlighet for de ulikemiljøskade-kategorier vurdertopp motde spesifikke akseptkriteriene forYme (ref tabell 5-8)

21

Miljøskade- Beskrivelse Sannsynlighetkategori pr år

Mindre Få sjøfugl tilsølt 1x10-1

Moderat Noe skade på sjøfugl, fortsatt på individnivå 1x10-2

Betydelig Noe skade på bestander av sjøfugl 1x10-3

Alvorlig Skade som gir en langvarig bestandsreduksjon av sjøfugl 1x10-4

Miljøskade- Spesifikke akseptkriterier Estimert sannsynlighet kategori for Yme (sannsynlighet pr år) for gjennomsnittsåret

Mindre 1 x 10-1 0,2 x 10-1

Moderat 1 x 10-2 0,01 x 10-2

Betydelig 1 x 10-3 0,04 x 10-3

Alvorlig 1 x 10-4 0,3 x 10-4

5.6.6.1 KonklusjonOvenstående tabell (tabell 5-9) viser at estimertsannsynlighet er lavere enn tilsvarende spesifikkeakseptkriterier i alle miljøskadekategorier. Detkan derfor konkluderes at miljørisikoen erakseptabel i henhold til de akseptkriterierselskapet har satt for utbygging og drift av Yme.

Miljørisikoen for Yme vil ytterligere reduseres iperioden oktober - mars hvis beredskapen rettesinn mot å samle opp oljen før den nårJærstrendene.

5.7 OljevernberedskapVed et oljesøl fra en utblåsning på 9/2 Yme, vilnoen biologiske ressurser være mer sårbare ennandre, jfr kapittel 5.6. Det er særlig bølge-beskyttede bukter og viker med høyt artsmang-fold, lokaliteter for selartene steinkobbe oghavert og sjøfugl i myte- og overvintrings-periodene som er utsatt.

Sårbare ressurser som er knyttet til relativt småavgrensede lokaliteter vil i stor grad kunnebeskyttes gjennom målrettet oljeverninnsats.Oljeverntiltak vil i dette tilfelle sannsynligviskunne bidra til å beskytte de viktigste sel-lokalitetene og særlig sårbare strandområder avstor biologisk verdi og lang restitusjonstid etter etoljesøl. For å oppnå dette, er det av storbetydning at planleggingen av oljeverntiltakenegjennomføres i nært samarbeid medmyndighetene.

Prioriteringsrekkefølgen for å forhindre skaderfra et oljeutslipp er å:

1. forebygge uhell2. begrense utslippsmengdene3. sørge for effektiv varsling4. samle opp mest mulig nær utslippstedet5. beskytte særlig sårbare områder6. renske opp

Erfaringer med oljevern har så langt vist ateffektiviteten er svært avhengig av bølger, strømog lysforhold. Ved normale forhold i åpentfarvann med svak strøm, moderate bølger og godsikt, kan en betydelig del av oljen - anslagsvis 40-60% - samles opp (Scanpower, 1992). I ensituasjon med sterk strøm, høye bølger og mørke,viser erfaringene at oppsamlingskapasiteten erbegrenset. Dette synes å gjelde uansett hvor godorganisasjonen er. I mørket er det vanskelig åfinne oljeflak, og det er vanskelig å arbeide medutstyret i sterk strøm og høye bølger. I merskjermede farvann vil effektiviteten kunne værehøy under alle værforhold. Beredskapen vil istørre grad kunne forhindre at oljen driver inn iskjermede farvann, der det ofte finnes sårbarenaturressurser eller naturområder. Det vil værevanskeligere å hindre at olje strander påværutsatte steder. For utslipp som strander påværutsatte steder, vil på den andre sidenselvrenskningsgraden være større og virkningeneforholdsvis små og kortvarige. Dette er nærmereomtalt i kapittel 5.6, og slike hensyn vil bliinnarbeidet i beredskapsplanen.

Risikoen for oljeutslipp og skadevirkninger formiljø er avhengig av hvilke tiltak som blir satt iverk for å motvirke slike uhell. Disse vil bliomtalt i beredskapsplanen som skal godkjennesav myndighetene før produksjonsstart.

I vedlegg er det gitt en nærmere beskrivelse avorganiseringen av oljevernberedskapen.

22

23

6.1 Investeringer til utbygging av Yme

6.1.1 Yme GammaDe direkte investeringene til utbygging av YmeGamma består i hovedsak av kostnader til boringog komplettering av tre produksjonsbrønner, enrørledning på havbunnen mellom plattformen oglagerskipet, forankringsystem og lastebøye forlagerskipet, og modifikasjonsarbeider på lager-skip og produksjonsplattform. Plattformen og lagertankbåten vil være innleid.

Dette gir samlede investeringer til utbygging avYme Gamma på 970 MNOK 95. Investeringenefordeler seg på hovedkomponenter og år somvist i tabell 6-1.

Investeringene i Yme Gamma-utbyggingen vilskje i årene 1994 - 1996, men med en klar topp i1995. Leiekostnadene vil påløpe i hele periodenfra 1995.

Tabell 6-1 Investeringer i Yme Gamma fordeltpå hovedkategori og år, MNOK 95

6.1.2 Yme BetaInvesteringene i utbygging av Yme Beta bestårav mindre modifikasjonsarbeider på plattformenpå Yme Gamma, kostnader til boring og kom-plettering av produksjonsbrønner, kostnader tilbrønnramme og undervannsproduksjonsutstyr,rørledninger fra Yme Beta til Yme Gamma, ogmarine operasjoner i forbindelse med rørlegging,oppkobling m.v.

Dette gir samlede investeringer til utbygging avYme Beta på 520 MNOK 95. Investeringene for-deler seg på hovedkomponenter og år som vist itabell 6-2. Investeringene fordeler seg på 1995 og1996, med klar topp siste året. Investeringene påYme Beta kommer dermed i hovedsak ietterkant av investeringene på Yme Gamma.

Tabell 6-2: Investeringer i Yme Beta fordelt påhovedkategori og år,MNOK 95

6.2 Yme og den totale aktivitet på norskkontinentalsokkel

De samlede investeringer i feltinstallasjoner ogrørledninger på kontinentalsokkelen har desenere år vist kraftig vekst. Fra å ligge på et for-holdsvis jevnt nivå rundt 30 milliarder kroner prår fram til 1991, har investeringene økt til rundt40 milliarder kroner i 1992 og videre til vel 50milliarder kroner i 1993 og i 1994. I 1995 ventesinvesteringer i overkant av 40 milliarder kroner. Iårene framover ventes investeringsnivået, slikdet nå ser ut, å ville falle betydelig. Forventetutvikling i årene framover er vist i figur 6-1.

Figur 6-1 Investeringer på norskkontinentalsokkel 1987 - 2003

Figur 6-1 viser påløpte investeringer på norskkontinentalsokkel i perioden 1987 - 1994, ogplanlagte investeringer i henholdsvis feltbesluttet utbygget, i Yme Gamma og Betasamlet, og i felt under vurdering for utbygging, iperioden 1995 - 2003 (NOE, 1995).

Det framgår at planlagte investeringer i feltbesluttet utbygget faller raskt til vel 40 milliarderkroner i 1995, vel 30 milliarder kroner i 1996 ogvidere ned mot 10 milliarder kroner i 1999.

Investeringene i Yme Gamma og Yme Betakommer i tillegg til dette, og gir små, men viktigebidrag til å begrense fallet i investeringsaktivite-tene. Med henholdsvis 6,1 millioner Sm3 utvinn-bare oljereserver i Gamma og 3,35 millioner Sm3

utvinnbare oljereserver i Beta, er Yme-feltet detklart minste selvstendige felt som er bygget ut på norsk kontinental sokkel.

Yme-utbyggingen er for liten til å ha noenvesentlig innvirkning på det samlede investe-ringsvolumet i årene framover. Derimot utviklesdet ny teknologi for utnyttelse av små oljefelt,som anvendt andre steder på lengre sikt kanbety mye for å opprettholde investerings-

6 Sosio-økonomiske konsekvenser

Hovedkategori/År 1993 1994 1995 1996 TotaltDirekte Boreprogram 23 117 170 112 422investeringer

Utbygging 28 520 548Totalt 23 145 690 112 970

Hovedkategori/År 1995 1996 1997 TotaltDirekte Modifikasjonerinvesteringer plattform 40 40

Boring, komplettering 40 130 170Rørledninger m.v 10 10 0 20Undervannsprod. 80 45 0 125systemMarine operasjoner 165 165

Totalt 130 390 520

GD

S 1

/31.

8-95

BG

1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002

60.000

50.000

40.000

30.000

20.000

10.000

0

År

Mill

. fas

te 1

995

kr.

Felt besluttet utbygd Yme Funn med konkrete utbyggingsplaner

aktivitetene. Yme-utbyggingen er derfor også åbetrakte som et pionerprosjekt, som tar sikte påå utvikle en enkel og kostnadseffektiv teknologifor produksjon av små oljefelt, som ikke erknyttet opp mot eksisterende infrastruktur. Slikeoljefelt er det mange av på norskkontinentalsokkel, og kan utbyggingen av Ymebidra til å åpne disse for utbygging, vil prosjektetpå lang sikt gi samfunnsmessige perspektiverlangt utover de leveranse og sysselsettings-virkninger som er beskrevet. Slike langsiktigeperspektiv som følge av teknologiutviklingen kanderfor trolig, langt mer enn utbyggingen i segselv, bidra til å endre utviklingen avutbyggingsaktivitetene på kontinentalsokkelen.

Det foreligger ikke noe fastlagt politisk mål forinvesteringsnivået på kontinentalsokkelen, menav hensyn til sysselsettingen i norsk offshore-rettet næringsliv ønsker myndighetene å holde etså jevnt investeringsnivå som mulig.

Kapasiteten i norsk offshore-rettet næringsliv harlenge vært tilpasset et nivå på 30 - 40 milliarderkroner pr år, med vanlige norske andeler avinvesteringsleveransene på rundt 60%. I 1992 ogisær i 1993 og 1994, har kapasiteten øket noe ideler av sektoren, samtidig som særligverkstedsindustriens kapasitet har vært sterktpresset. I tillegg har mange oppdrag gått tilutlandet, slik at den samlede norske andel avinvesteringsleveransene har gått litt ned de sisteårene.

Ser man på planlagte investeringer i felt besluttetutbygget, ventes kapasiteten i norsk offshore-rettet næringsliv fortsatt å være godt belagt i1995. Presset på kapasiteten i verkstedindustriener imidlertid raskt i ferd med å avta, og alleredefra 1996 vil man ha behov for betydelige nyeoppdrag.

Investeringene i Yme Beta vil komme i årene1995 til 1997. Selv om virkningene blir beskjedne,vil investeringene bidra til å begrense detventede fallet i investeringsnivået påkontinentalsokkelen, og opprettholde syssel-settingsnivået i offshore-sektoren. Investe-ringene i Yme Gamma og Yme Beta vil viderefordele seg på en rekke sektorer innen offshore-virksomheten, og ha et tyngdepunkt innenproduksjonsboring, som idag har ledig kapasitet.Det er dermed lite trolig at Yme-utbyggingen vilmedføre merkbare pressproblemer i noen del avoffshore-virksomheten. Utbyggingen vil tvertimot bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i dedeler av næringen som trenger nye oppdrag.Yme-utbyggingen bør følgelig kunne la seginnpasse på en positiv måte iinvesteringsaktivitetene på norsk kontinental-sokkel.

6.3 Leveransevirkninger for norsknæringsliv i utbyggingsfasen

6.3.1 Leveransevirkninger av Yme GammaAv de planlagte investeringer i utbygging av YmeGamma på 970 MNOK 95, vil viktige deler til-falle norsk næringsliv som vare- og tjenesteleve-ranser. For å gi anslag på disse leveransene, vil deviktigste kostnadskomponentene bli vurdert.

Boring og komplettering

Fase IFase I er den delen av feltet som er erklært kom-mersielt og besluttet utbygd. En produksjons-brønn og en gass-og-vann injeksjonsbrønn iGamma-strukturen er allerde forboret, denførste i 1994 og injektoren i april 1995. I henholdtil planen gjenstår det derfor å bore ytterligere toproduksjonsbrønner.

Fase I innebærer boring av totalt fire brønnerunder innretningen. Installering av innretningener planlagt til oktober 1995, og de resterende 2produsentene vil bores fra innretningen franovember 1995. Produsentene planlegges forbruk av elektriske ned-i-hullspumper, da dennaturlige produksjonen er utilstrekkelig etterkort tid (1/2-1 år).

En 8 slissers bunnramme er plassert under inn-retningen og brønnene kobles opp til innret-ningen v.h.a produksjonsrør, ett foringsrør og ettstigerør gjennom å modifisere en ballasttank forinstallering av stigerør-strekksystemer og over-flate ventiltre.

Fase IIIFase III er letebrønner til prospekter omkringYme Gamma hovedstruktur. Brønnene vil boresfra Yme-innretningen, og eventuelt kompletteressom produksjonsbrønner ved funn.

For beregning av den norske andel av vare- ogtjenesteleveransene, legges til grunn at for-boringen blir gjennomført av en dansk boreplatt-form med norsk andel på rundt 50%, mens de tobrønnene som bores fra den utenlandskeproduksjonsplattformen får en norsk andel på ca60% på grunn av plattform rate-allokering.

Rørledning, lastebøye og målestasjonMellom produksjonsplattformen og lagerskipetvil det bli lagt en 8" fleksibel rørledning på hav-bunnen, med nødvendige riser-systemer. Selverørledningen vil ikke være norskprodusert.Rørleggingsarbeidene og "Flex Installer" ned-graving vil ikke bli utført av norske kontraktører.

Etter norsk patent planlegges bruk av enoppankret undervannsbøye. En rekke norskeverft har utstyr og teknologi til å produsere

24

bøyen. Den norske andelen av leveransene eranslått til vel 60 MNOK 95 (65%). Det aktuellemåleutstyret vil bli levert vesentlig fra utlandet,med mindre norske leveranser. Til sammen girdette en norsk andel på vel 70 MNOK 95 (60%).Installasjonen av forankringssystemet medsurvey og ROV-arbeid gir en norsk leveranse påca 40 MNOK 95 (100%).

ModifikasjonsarbeiderDet skal utføres endel modifikasjonsarbeider påproduksjonsplattformen, bl.a utrustning av eteget brønnområde, montering av skjørt rundtbeina, montering av prosessanlegg m.vKostnader er anslått til rundt 80 MNOK 95(40%).

Leie av produksjonsplattformDet forutsettes leie av en oppjekkbar produk-sjonsplattform fra utlandet med fullt mannskap.

Leie av prosess og kraftanleggProsess og kraftanlegget vil bli leid inn sammenmed plattformen fra utlandet. Kontrollsystemeter en norsk leveranse.

Leie av lagerskipLagerskip leies inn på det internasjonalemarkedet. Et norsk skip er valgt, og leveranseneer anslått til rundt 210 MNOK 95.

De samlede norske leveranser av varer ogtjenester kan bli omlag 400 MNOK 95 (36%).Dette er endel lavere enn vanlig ved feltut-bygginger. Dette skyldes at utbyggingen ikkemedfører bygging av nytt produksjonsutstyr,men istedet innleie av eksisterende utstyr, hvoravmye fra utlandet.

EØS-avtalens innkjøpsdirektiv (Statoil, 1993), vilåpne for bredere anbudsinnhentinger og størreinternasjonal konkurranse enn tidligere. I enkeltedeler av offshoresektoren vil dette kunne medførestørre utenlandsk deltakelse enn idag. Andredeler av norsk offshoresektor arbeider allerede nåunder sterk internasjonal konkurranse, og har vistseg å være konkurransedyktige på sine områder.EØS-avtalen krever ingen grunnleggendeendringer i de innkjøpsrutiner Statoil følger idag.Avtalen ventes derfor heller ikke å ville føre tilvesentlige endringer i den norske deltakelsen iframtidige feltutbygginger på norskkontinentalsokkel.

De anslåtte norske leveransene av varer ogtjenester til Yme Gamma-utbyggingen fordelerseg på næring og år som vist i figur 6-2. Detframgår av figuren at næringsmessig settdominerer transportvirksomhet, der leie avlastetankbåt utgjør størsteparten av leveransene,og videre bygge- og anleggsvirksomhet, derboring utgjør det meste.

For øvrig vil verkstedindustrien få betydeligeleveranser til utbygging av Yme Gamma, særligpå produksjon av lastebøyen, mens de øvrigenorske leveransene fordeler seg på varehandelog forretningsmessig tjenesteyting. De norskeleveransene være fordelt i tidsrommet fra 1994 til1997, med største leveranser i 1995.

6.3.2 Leveransevirkninger av Yme BetaSamlede investeringer i Yme Beta er beregnet til520 MNOK 95. Deler av dette vil trolig tilfallenorsk næringsliv i form av vare- og tjeneste-leveranser. Da norsk næringslivs leveranse-muligheter varierer betydelig mellom de ulikedeler av utbyggingen, vil de viktigste kostnads-komponentene bli vurdert hver for seg.

Boring og komplettering

Fase IIFase II innebærer boring og komplettering avprodusentene på Beta Øst-strukturen. Disseplanlegges gassløftet v.h.a gass fra innretningen.

Den første brønnen i Fase II ble boret i juli 1995,og bekreftet utvinnbare reserver til ca 3,35millioner Sm3 olje. Beta Øst er derfor underkommersialitetsvurdering nå.

Ved besluttet utbygging på Beta planlegges det åbore neste brønn på Beta Vest-strukturen på vår-parten 1996, og ved funn komplettere begge dissesommeren 1996. Hvis Beta Vest er tørr, bores ensidestegsbrønn til Beta Øst, og kompletteressammen med den første. Hvis Beta Vest også erproduserbar, vil det kunne bores en brønn til iBeta Øst. Det vurderes imidlertid om den førstebrønnen i Beta Øst kan dekke det totale drene-ringsbehovet for strukturen. Beta Øst ligger 12km fra "Mærsk Giant", som da blir distansen forkontrollkabler, injeksjonsledninger og oljerør-ledning.

Den norske andelen av vare og tjenesteleveran-sene vil være på rundt 70%.

UndervannsproduksjonssystemerOljen fra Yme Beta produseres ved hjelp av enundervannsproduksjonsenhet plassert på hav-bunnen, med en beskyttet brønnramme, produk-

25

Industri Transport Varehandel Bygg&anl. Forr.tj.yt.

200

150

100

50

01994 1995 1996 1997År

Figur 6-2 Nasjonale leveranser til Yme Gammafordelt på næring og tid

Mill

. kr.

sjonsutstyr, manifold, ventiler og kontrollsys-temer. Videre inngår en styringskabel til produk-sjonssenteret på Yme Gamma. Brønnrammen,manifolden, styringskabelen og deler av kontroll-systemene kan produseres i Norge, mens ventilerog utstyr må hentes fra utlandet. Samlet gir detteen anslått norsk andel av vare og tjeneste-leveransene på rundt 60%.

RørledningerRørledningene fra Yme Beta til produksjons-senteret på Yme Gamma produseres ikke iNorge. Norsk andel av leveransene begrenser segderfor til mindre varehandelsavanser m.v og eranslått til rundt 10%.

Marine operasjonerMarine operasjoner på Yme Beta består av trasé-undersøkelser, legging, tildekking og oppkoblingav rør og kontrollsystemer samt uttesting avdisse. Deler av disse oppgavene kan utføres avnorsk næringsliv, og det legges til grunn en norskandel av leveransene på rundt 40%.

ModifikasjonsarbeiderFor å tilkoble Yme Beta til produksjonsenhetenpå Yme Gamma, må det foretas en delmodifikasjonsarbeider, med installering avkontrollutstyr m.v. Arbeidene vil trolig bli utførtav norsk næringsliv, mens mye av utstyret måhentes fra utlandet. Det legges til grunn en norskandel av leveransene på rundt 70%.

Samlet gir dette anslåtte norske leveranser tilYme Beta på rundt 290 MNOK 95, 56% av desamlede investeringer. Vare- og tjeneste-leveransene fordeler seg på nærings grupper ogår som vist i figur 6-3.

Det framgår av figuren at de norske vare- ogtjenesteleveransene fordeler seg over perioden1995 og 1996, med klar topp siste året. Nærings-messig dominerer bygge- og anleggsvirksomhetog industriproduksjon, mens transport, varehan-del og forretningsmessig tjenesteyting har mindreandeler av leveransene.

6.4 Sysselsettingsvirkninger for norsknæringsliv

Norske investeringsleveranser til Yme Gammaog Yme Beta på henholdsvis 400 MNOK 95 og

290 MNOK 95, vil gi verdifulle sysselsettings-virkninger for norsk næringsliv og det norskesamfunn forøvrig. Det må likevel understrekes atYme-utbyggingene vil gli naturlig inn i rekken avinvesteringsprosjekter på norsk kontinental-sokkel, og i hovedsak belegge allerede eksiste-rende produksjonskapasitet ioffshore-sektoren.Syssel-settingseffektene i utbyggingsfasen vil der-for i stor grad være knyttet til opprettholdelse aveksisterende arbeidsplasser innen offshore-sek-toren, og bare i mindre grad gi ny sysselsetting.

BeregningsmetodeFor beregning av sysselsettingseffektene av Yme-utbyggingene, er det benyttet en forenklet kryss-løpsbasert beregningsmodell på nasjonalt nivå,med virknings koeffisienter hentet fra StatistiskSentralbyrås planleggingsmodell MODIS.

Modellen tar utgangspunkt i beregnede vare- ogtjenesteleveranser fra norsk næringsliv fordelt pånæring og år, og beregner ut fra dette bådedirekte sysselsettingsvirkninger hos leverandør-bedriftene og indirekte sysselsettingsvirkningerhos bedriftenes under leverandører. Tilsammengir dette prosjektets produksjonsvirkninger. Itillegg beregner modellen økt sysselsetting i formav konsumvirkninger, som følge av at de ansatte ileverandørbedriftene bruker sin lønn til kjøp avforbruksvarer og tjenester. Legger en sammenproduksjonsvirkningene og konsumvirkningene,framkommer de totale virkningene av prosjektet.

Det understrekes at sysselsettingstallene neden-for er beregnede tall som vil inneholde betydeligusikkerhet. Sysselsettingstallene bør derforbrukes med forsiktighet.

6.4.1 Sysselsettingsvirkninger av Yme GammaVed å bruke beregningsmodellen som skissertovenfor, framkommer sysselsettingseffektene avYme Gamma-utbyggingen som vist i figur 6-4.

Det framgår av figuren at utbygging av YmeGamma tilsammen ventes å ville gi en sysselset-tingseffekt for den norske samfunnet på omlag1.130 årsverk, fordelt i tidsrommet fra 1994 til1997. Av dette vil de direkte produksjonsvirk-ningene i leverandørbedriftene utgjøre vel 470årsverk, mens indirekte produksjonsvirkningerhos bedriftenes underleverandører vil gi

26

GD

S 3

/31.

8-95

BG

Industri Transport Varehandel Bygg&anl. Forr.tj.yt.

250

200

150

100

50

01995 1996År

Mill

. kr.

Figur 6-3 Nasjonale leveranser til Yme Betafordelt på næring og tid

Figur 6-4 Nasjonale sysselsettingsvirkninger avYme Gamma fordelt på år, årsverk

GD

S 4

/31.

8-95

BG

Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger

600

500

400

300

200

100

0

1995 1996År

Års

verk

19971994

ytterligere omlag 280 årsverk. I tillegg kommerkonsumvirkninger med omlag 380 årsverk.

Det framgår videre av figuren at syssel-settingseffektene fordeler seg over tid omtrent påsamme måte som de norske leveransene iprosjektet. I toppåret 1995 ventes prosjektet å gien sysselsettingseffekt på vel 550 årsverk.

Produksjonsvirkningene av Yme Gamma for-deler seg på næringsgrupper som vist i figur 6-5.Konsumvirkningene er her ikke tatt med.

Av de totale produksjonsvirkningene på vel 750årsverk, ventes noe over 200 årsverk å villekomme i transportnæringen, vel 150 årsverk iindustriproduksjon og et liknende antall årsverk ibygge- og anleggsvirksomhet. Resten fordelerseg på forretningsmessig tjenesteyting og andrenæringer, særlig varehandel.

6.4.2 Sysselsettingsvirkninger av Yme Beta

Sysselsettingsvirkningene av utbygging av YmeBeta framgår av figur 6-6.

Det framgår av figuren at utbygging av Yme Betasamlet sett ventes å gi vel 900 årsverk, fordelt påperioden 1995 og 1996, med en klar topp sisteåret. Av dette vil direkte produksjonsvirkningerutgjøre rundt 370 årsverk, indirekte produk-sjonsvirkninger vil gi rundt 230 årsverk ogavledede konsumvirkninger vel 300 årsverk.

Produksjonsvirkningene av Yme Beta fordelerseg på næringsgrupper som vist i figur 6-7.Konsumvirkningene er her ikke tatt med.

Av de totale produksjonsvirkningene på rundt600 årsverk, ventes rundt 180 årsverk å kommeinnen industriproduksjon, rundt 160 årsverkinnen bygge- og anleggsvirksomhet og rundt 100årsverk innenfor forretningsmessig tjenesteyting.De resterende sysselsettingseffektene vil kommeinnenfor transport og i andre næringer, særlig ivarehandel.

6.5 Virkninger av Yme-feltet i driftsfasen

6.5.1 Drift av Yme GammaFordelt over perioden 1995 - 1999, er de samledekostnader til drift av Yme Gamma beregnet tilrundt 2.390 MNOK 95. Det meste av dette pålø-per i selve driftsperioden som er beregnet tilomlag 4 år. En stor del av driftskostnadene pålø-per til drift av produksjonsplattform og lagerskip.Resten fordeler seg på operatørens administra-sjonskostnader, logistikk og brønnvedlikehold.Det er også lagt inn kostnader til fjerning avinstallasjonene og til CO2-avgift.

Offshore vil drift av Yme Gamma i hovedsak bliforetatt av riggselskapets personale, lagertanke-rens mannskap og av innleide underleverandø-rer. Tilsammen regner en med en offshoreorgani-sasjon på vel 60 personer, hvorav 2 er fra opera-tøren. I boreperioden øker bemanningen til ca 90personer. Rundt halvparten av disse antas å værenorske, men vil neppe innebære ny sysselsetting.I all hovedsak vil personalet bli hentet fra andreoppgaver på norsk kontinentalsokkel.

På land vil drift av Yme Gamma bli samordnetmed Statoils driftsenhet for marginale felt iStavanger. Statoils landsorganisasjon vil idriftsfasen være på rundt 10-12 personer. I tilleggkommer rundt 15 personer i borefasen. Statoilspersonale vil bli hentet fra andre oppgaver iselskapet, og ikke innebære ny sysselsetting.Drift av Yme Gamma vil derfor trolig ikke gi nyearbeidsplasser av betydning.

6.5.2 Drift av Yme BetaDrift av Yme Beta vil bli styrt fra produksjonsen-heten på Yme Gamma, og samordnet med drif-ten av Yme Gamma uten ekstra bemanning.Samlede driftskostnader for Yme Beta er bereg-net til ca 1.350 MNOK 95 fordelt på omlag 6 år.

27

Figur 6-5 Produksjonsvirkninger av Yme Gammafordelt på næring og år,årsverk

GD

S 4

/31.

8-95

BG

Bygg&anl.Industriproduksjon Transport Andre næringerForr.tj.y.

1995 1996År

Års

verk

19971994

400350300250200250100

500

Figur 6-6 Nasjonale sysselsettingsvirkninger avYme Beta fordelt på år, årsverk

GD

S 6

/31.

8-95

BG

Direkte produksjonsvirkninger Indirekte produksjonsvirkninger Konsumvirkninger

700600500400300200100

0

1995 1996År

Års

verk

Figur 6-7 Produksjonsvirkninger av Yme Betafordelt på næring og år, årsverk

Bygg&anl.

GD

S 5

/31.

8-95

BG

Industriproduksjon Transport Andre næringerForr.tj.y.

500

400

300

200

100

01995 1996År

Års

verk

Det meste av dette vil være kostnader til leie avinfrastruktur på Yme Gamma. I tillegg vil detpåløpe noe brønnvedlikehold i slutten avdriftsperioden. Noen ny sysselsetting avbetydning offshore som følge av drift av YmeBeta kan ikke påregnes, menproduksjonsperioden på Yme-feltet vil bli noeforlenget.

På land vil drift av Yme Beta bli integrert meddrift av Yme Gamma i Statoils driftsenhet formarginale felt i Stavanger, uten økt bemanning.

28

29

Dette kapittelet omhandler konsekvenser forfiskeri, fiskeoppdrett, taretråling, turisme ogfriluftsliv/rekreasjon.

7.1 Beskrivelse av fiskeriaktiviteten

Det foreligger ikke detaljerte registreringer avfiskeriaktiviteten i Nordsjøen. For Nordsjøen erdet heller ikke gjennomført omfattendefiskerikartlegginger, slik tilfellet er for enkelteandre områder langs norskekysten.

Om statistikkgrunnlagetI Fiskeridirektoratets fangststatistikk er havom-rådene delt inn i hovedområder og lokasjoner. Ethovedområde dekker et større sammenhengendehavområde og er delt inn i lokasjoner, der enlokasjon i Nordsjøen tilsvarer seks oljeblokker.Yme ligger i en fiskeristatistikklokasjon helt sør iområde 08, mot grensen av område 41. Dengeografiske avgrensningen av disse hovedom-rådene i fiskeristatistikken er som følger:

- område 08: Nordsjøen øst for 2°Ø, og mellom57°30'N og 60°N

- område 41: Nordsjøen mellom 53°30'N og57°30'N

De mest detaljerte fangstdata gjelder trål- ogringnotfiske. Her finnes det statistikk pålokasjonsnivå. For fiske med andre redskaperenn trål og ringnot foreligger det som hovedregelikke fangststatistikk med tilsvarendedetaljeringsgrad.

Statistikken for trål- og ringnotfiske er ikketilstrekkelig detaljert til å kunne foreta detaljertevurderinger av fiskerimessige konsekvenser av nypetroleumsaktivitet. Fra fiskeriforvaltningen erdet pekt på at statistikken på lokasjonsnivåinneholder muligheter for feil p.g.a feilrapp-orteringer m.v. F.eks blir fangsten fra et tråltrekksom varer flere timer, og kan berøre flerelokasjoner, rapportert fisket i lokasjonen dertrålen settes ut. En eventuell fordeling avfangsten i en lokasjon på de seks blokkene ilokasjonen må baseres på skjønn.

Usikkerheten knyttet til fangstrapporteringenmedfører at det ofte også er usikkert hvor mangefartøyer som har fisket i en bestemt lokasjon.Beregninger på grunnlag av fangststatistikken av

fangsttap pr fartøy som følge av arealbeslag p.g.aen enkel oljeinstallasjon, vil dermed være megetusikre.Slike beregninger vil i praksis være liteegnet til å vurdere konsekvensene forfiskerinæringen av en bestemt utbygging.

Til tross for de innvendinger som kan reises motdette materialet gir det likevel en mulighet for åvurdere hvilke fiskerier som drives innenfor etområde, og for å vurdere ulike områdersbetydning mot hverandre.

Norsk fangst i området omkring YmeDet er innhentet statistikk fra Fiskeridirektoratetfor trål- og ringnotfisket i årene 1986, 1990 og1993 (foreløpige tall) for et område tilsvarendefire fiskeristatistikklokasjoner (24 oljeblokker)omkring Yme. Statistikken for disse årene erpresentert i tabell 7-1. Fangsttallene ersammenholdt med samlet fangst i Nordsjøen.

Den statistikken som presenteres viserfangstkvantum. Ved vurdering av tallene må envære oppmerksom på den store prisforskjellenmellom ulike fiskeslag. Dersom en ser landetunder ett, varierte kiloprisen på sei fra vel 4 tilknapt 7 ganger kiloprisen på øyepål og tobis iårene 1988-94 (Fiskeridirektoratet, 1995). Forkonsumtrålfangster i den sørlige delen avNordsjøen har kiloprisen tradisjonelt ligget overlandsgjennomsnittet, bl.a som følge av godepriser ved levering av konsumtrålfangster tilDanmark.

Det framgår av tabell 7-1 at det bare foregår etbegrenset konsumtrålfiske i området omkringYme. I lokasjonen tilsvarende blokkene 9/1-6,der Yme ligger, er det for de årene som erpresentert i tabellen maksimalt rapportertkonsumtrålfangster i størrelsesorden 100 tonn.Det samme gjelder lokasjonen sør for Yme,tilsvarende blokkene 9/7-12.

Det viktigste fisket i området omkring Yme erindustritrålfiske, med tobis som viktigstefiskeslag. I de tre årene som er presentert i tabell7-1 ble fra 45% til 62% av de norsketobisfangstene i Nordsjøen fisket i de firelokasjonene omkring Yme. Fangsten har værtmest stabil i de to lokasjonene tilsvarendeblokkene 9/1-12. Det redegjøres senere i dettekapitlet nærmere for utbredelsen av tobisfeltene.

7 Konsekvenser for andre næringer og brukerinteresser

Det har enkelte år også foregått et betydelig ring-notfiske etter sild og hestmakrell i områdetomkring Yme. Sildefisket i Nordsjøen ble gjenåp-net med en beskjeden kvote i 1983, etter flere årmed fangstforbud. Det var en sterk økning isildefisket på 80-tallet. I årene 1986 - 1993 ble fra2% til 20% av de norske ringnotfangstene av sildfisket i området omkring Yme. For ringnotfisketetter hestmakrell var andelen fra 0% til 21% desamme årene. Fisket etter sild og makrell ersterkt kvoteregulert. Hvor fisket finner sted ognår det foregår, vil avhenge både av fiskens van-dring og hvilke reguleringer som gjennomføres.

Nærmere om det norske fisket omkring YmeFor å kunne vurdere de alternative utbyggings-løsninger i forhold til fiskeriinteressene er detnødvendig å supplere dette tallmaterialet medpraktisk fiskerikunnskap. I arbeidet med vurde-ring av de fiskerimessige virkninger av utbygg-ingen av Yme har vi lagt til grunn kunnskap somhar kommet fram gjennom møter i Fiskeri-direktoratet og hos Fiskerisjefen i Rogaland omutbygging av nye rørlednings-systemer i Nord-sjøen (Fiskerisjefen i Rogaland et al., 1995,Fiskeridirektoratet et al., 1995). Det er også inn-hentet informasjon fra fiskere som driver trål-fiske i området omkring Yme (Stonghaugen, S.og Aaserød, M.I., 1995). M.h.t stedfesting avfiskeriaktiviteten vil den kunnskap som er fram-skaffet i møte med fiskerne gi et riktigere og merdetaljert bilde enn det som kan leses ut avfiskeristatistikken.

KonsumtrålfiskeDet foregår bare et beskjedent norsk konsum-trålfiske i området omkring Yme. Periodevisforegår det et begrenset skotsk partrålfiske etterbunnfisk som torsk og flyndrefisk.

Industritrålfiske På bankområdene sørover og vestover fra Ymeligger et av de viktigste idustritrålfeltene iNordsjøen. Fra omlag 2°Ø til 4°30'Ø utgjør «Vestbanken», «Albjørn», «Austbanken» og «EngelskKlondyke» et sammen hengende tobisfelt.Utbredelsen av feltene er vist i figur 7-1, som erutarbeidet på grunnlag av informasjon fraFiskeridirektoratet. Det typiske med tobisfelteneer at de år om annet ligger brakk, for så å ha etintensivt fiske. Det er så godt som aldri godt fiskepå alle tobisfeltene i Nordsjøen samme år.

Det foregår en kontinuerlig utvikling av fiskered-skaper som gjør det mulig å utnytte andre feltenn tidligere. I 1994 ble «steinnot» («rock hop-per») introdusert i tobisfisket. Denne redskapengjør det mulig å tråle etter tobis på mer steinetbunn enn tidligere. I praksis har dette medført enutvidelse av enkelte tobisfelt. Det er derfor inn-hentet supplerende informasjon fra fiskere somdriver industritråling i det aktuelle området for åvurdere Ymes plassering i forhold til dagensavgrensning av tobisfeltene.

Det opplyses at det går et tradisjonelt tråltrekk iøst-sørøstlig retning i et belte fra omlag 4°15'Ø,

30

Tabell 7-1 Norsk trål- og ringnotfiske og antall fartøyer med fangst i området omkring Yme. Fangst i1000 tonn (Kilde Fiskeridirektoratet).

57°45'N til omlag 4°27'Ø, 57°40'N (Stonghaugen,S. og Aaserød, M.I., 1995). Utbyggingen av YmeBeta vil foregå helt i randsonen av dette tråltrekket.Installasjonene tilknyttet utbyggingen av YmeGamma ligger nordøst for tråltrekket.

Industritrålerflåten er hjemmehørende på kystenfra Vest-Agder til Møre og Romsdal, og medhovedtyngden i Rogaland. I 1990 var mer enn halv-parten av den helårsdrevne flåten, d.v.s fartøyermed mer enn 30 ukers driftstid, hjemmehørende iRogaland. 50 av de i alt 63 helårsdrevne industri-trålerne var hjemmehørende på strekningen fraBømlo i Hordaland og videre sørover. Storpartenav disse deltar i tobisfisket i det aktuelle området.Av fartøyene hjemmehørende i Møre og Romsdaldriver bare omlag halvparten i den sørlige del avNordsjøen.

Avstanden fra fiskefeltene vil for en stor del værebestemmende for hvor industritrålfangstene leve-res. Fangst i det aktuelle området vil for en stor delbli levert til fiskemelfabrikkene på Karmøy og iEgersund. Leveringssted bestemmes for en god delogså av fartøyets hjemsted; fangst tatt mot sluttenav uken blir i større grad enn ellers levert nær hjem-stedet. I praksis betyr dette at det også føres en delfangst fra det aktuelle området til Askøy utenforBergen.

Pelagisk fiske med ringnot og flytetrålDen viktigste redskapen i fisket etter de pelagiske

artene sild, makrell og hestmakrell i Nordsjøen hari senere år vært ringnot. I 1993 foregikk det envesentlig endring i dette fisket. Rundt 20 størreringnotfartøyer fikk tillatelse til å drive prøvefiskemed flytetrål (pelagisk trål) etter makrell iNordsjøen. I praksis betydde dette en overgang fraringnot til trål under makrellfisket i Nordsjøen.

Fisket etter sild og makrell er ikke så stedbundetsom f.eks industritrålfisket etter tobis. Hvor fisketfinner sted og når det foregår, vil avhenge både avfiskens vandring og de fangstreguleringer som gjen-nomføres. Hvilket fiske som foregår i områdenesom berøres av utbyggingen kan derfor variere fraår til år.

Når foregår fisket?Den sesongmessige fordelingen av det norske fisketi den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen erframstilt i figur 7-2. I denne delen av Nordsjøen dri-ves det fiske mesteparten av året. Samlet sett er fis-keriaktiviteten størst i andre og tredje kvartal, meden topp i tredje kvartal. I området umiddelbart vedYme foregår storparten av tobisfisket i månedeneapril-juni (Stonghaugen, S. og Aaserød, M.I., 1995).

7.2 Konsekvenser for fisket

De potensielle konfliktene mellom fisket ogutbyggingen av Yme vil både i utbyggings- ogdriftsfasen bestå i konkurrerende bruk av desamme havområdene.

Sikkerhetssoner og begrensningsområder om-kring installasjoneneRundt petroleumsinstallasjoner som stikker oppover havoverflaten etableres det alltid sikkerhets-sone med radius 500 meter. Begrunnelsen for etab-lering av sikkerhetssoner er særlig knyttet til sikker-heten til sjøs. Sikkerhetssoner fastsettes avKommunal- og arbeidsdepartementet.

I henhold til norsk lovverk skal undervannsinstalla-sjoner være overtrålbare, og ordinær sikkerhets-sone skal ikke etableres rundt slike installasjoner.Rundt undervannsinstallasjonene må det i hvertenkelt tilfelle søkes om etablering av eventueltbegrensningsområde. I utgangspunktet kanfølgende former for områder tenkes etablert:

- område med forbud mot oppankring og fiske.- område med forbud mot oppankring og fiske

med visse typer redskaper.

31

Figur 7-1 De viktigste tobisfeltene i 1993 (Kilde:Fiskeridirektoratet)

Figur 7-2 Den sesongmessige fordelingen av fisketi sørlig del av norsk sektor i Nordsjøen

J F M A M J J A S O N DIndustritrål, øyepålIndustristål, tobisKonsumtrålRingnot sildRingnot makrell

I et område med forbud mot oppankring og fiskeer i utgangspunktet alt fiske forbudt, mens vanligferdsel til sjøs er tillatt. For fiskeriene vil etområde med forbud mot oppankring og fiske hasamme virkning som en sikkerhetssone.Saksbehandlingsrutinene knyttet til etablering avslike områder sikrer medbestemmelse fra berørtefagmyndigheter som f.eks fiskerimyndighetene.

Ved utbyggingen av Yme Gamma opprettes detto sikkerhetssoner. Det opprettes en sikkerhets-sone med radius 500 meter omkring plattformen.Omkring lagerskipet opprettes det en sikkerhets-sone med radius 800 meter regnet fra skipetsforankringspunkt. Lagerskipets ankre liggerinnenfor denne sikkerhetssonen. Da skytteltank-skipet vil laste olje fra en fortøyning vedakterenden på lagerskipet, vil skytteltankskipetalltid befinne seg innenfor sikkerhetssonen ogikke ha behov for noe eget begrensningsområde.Det er en avstand på 2,5 kilometer mellomsentrene i de to sikkerhetssonene. Rørledningenemellom installasjonene er nedgravd, og medførerikke arealbeslag for fisket. Rørledningene ogkontrollkablene til Yme Beta vil ha en tilsvar-ende overdekning. Havbunnsstrukturen fra YmeBeta vil bli beskyttet med en overtrålbar enhet.

Ved utbygging av Yme Beta vil Statoil søke ometablering av et begrensningsområde med radius500 meter med forbud mot oppankring og fiske.Den omlag 12 kilometer lange rørledningen tilYme Gamma vil bli gravd ned, og vil derfor ikkemedføre arealbeslag for fisket.

1. november 1994 søkte operatøren Kommunal-og arbeidsdepartementet om utvidet sikkerhets-sone (opprettelse av sone med forbud mot opp-ankring og fiske med bruk av bunnredskaper).Søknaden ble avslått 8. mai 1995. Det bleimidlertid gitt tilslutning til opprettelse avmidlertidig sikkerhetssone rundt havbunns-rammen på Yme Gamma 22. mars 1995, medbegrensning til perioden 7. april 1995 til 1.oktober 1995. Søknad i.f.m boring, kompletteringog installasjon for Yme Beta er under vurdering.

Konsekvenser for fisketVed vurderingene av arealbeslag og konsekven-ser for fisket legges det til grunn de prinsippersom er presentert i rapporten om økonomiskekonsekvenser av olje- og gassvirksomheten forfiskerinæringen, som ble utarbeidet av AgendaUtredning & Utvikling AS for Norsk Hydro,Statoil og Saga Petroleum tidligere i år (Ref 6).

Konsekvenser for pelagisk fiske med ringnot ellerflytetrål For de pelagiske fiskeslagene som fiskes medringnot eller flytetrål vil fangstområde og -peri-ode avhenge av både fiskens vandring (innsig) ogde reguleringer som myndighetene gjennom-fører. Dette er forhold som kan variere fra år

til år. For disse fiskeriene kan oljeinstallasjonerfra tid til annen påvirke hvor fisken tas, mendette vil snarere være unntaket enn regelen. Fordisse fiskeriene legges det til grunn at arealbeslagsom følge av oljevirksomhet ikke fører tilfangsttap, og utbyggingen ikke ventes å medførenoen ulempe av betydning for fisket.

Konsekvenser for trålfiskeVed beregning av arealbeslag for trålfiske kandet gjøres en todeling med utgangspunkt i for-skjellig operasjonsmønster under fiske, med ulikeberegningsmåter for konsumtrål- og industri-trålfiske.

Under konsumtrålfiske kan det være aktuelt åfiske tett opptil installasjonene, bl.a på grunn avfiskekonsentrasjoner som kan opptre der. Forenkeltinstallasjoner med sirkelformede sikker-hetssoner eller begrensningsområder kan areal-beslaget beregnes med utgangspunkt i et kvadratsom omhyller sonen med noe klaring. For indu-stritrålfiske må det derimot tas hensyn til at unn-vikende manøvrering påbegynnes og avsluttes etgodt stykke unna sikkerhetssone/begrensnings-område, i praksis 3-5 kilometer fra en vanligsikkerhetssone med radius 500 meter.

Det foregår et beskjedent konsumtrålfiske i heleområdet som berøres av utbyggingen av Yme.Basert på de foreslåtte beregningsmetodene vilde tre installasjonen på Yme medføre et areal-beslag i størrelsesorden 6 km2 for dette fisket,forutsatt at det etableres begrensningsområdeomkring undervannsinstallasjonen. Dersom søk-naden om etablering av begrensningsområdetikke godkjennes, blir arealbeslaget vel 1 km2mindre. Vurdert i forhold til det beskjedne kon-sumtrålfisket i det aktuelle området, ventesutbyggingen av Yme ikke å medføre noenulempe av betydning for konsumtrålfisket.

Utbyggingen av Yme Gamma ligger utenforområdet der det drives industritrålfiske, og vilderfor ikke medføre noen ulempe for dettefisket.

Et begrensningsområde med radius 500 meteromkring undervannsinstallasjonen på Yme Betavil ligge helt i randsonen av tobisfeltene på«Engelsk Klondyke». Med gode manøvrerings-orhold og 100 meters klaring ved passering,tilsier dette et midlertidig arealbeslag på inntil 4-6 km2 under fiske. Dersom søknaden om eta-blering av begrensningsområde ikke godkjennes,og det fiskes med 100 meters klaring rundt selveinstallasjonen, vil den medføre et arealbeslag istørrelsesorden 1/4 km2. I tilfelle strøm, sterkvind o.l kan arealbeslaget i praksis bli større.

I og med at undervannsinstallasjonen ligger helt iytterkant av industritrålfeltet for tobis vil en ipraksis tråle sør for installasjonen, og

32

arealbeslaget blir mindre enn dersominstallasjonen var plassert i selve trålfeltet(Stonghaugen, S. og Aaserød, M.I., 1995).Utbyggingen av Yme Beta ventes ikke å medføremerkbare fangstreduksjoner, og i praksis ventesutbyggingen bare å medføre mindreoperasjonelle ulemper av midlertidig varighet forindustritrålfisket.

7.3 Konsekvenser for fiskeoppdrett

På Vestlandet ligger forholdene godt til rette foroppdrett av fisk. Totalt i risiko-området er det gittkonsesjon til 321 sjøbaserte oppdrettsanlegg. Ikkealle anlegg med konsesjon er i drift. Tabell 7-2viser antall oppdrettsanlegg pr fylke fordelt påytre og indre kyststrøk. Oppdrettsnæringen stårsterkest i Hordaland og Rogaland. Antallet anleggpå Sørlandet er beskjedent. Lakseoppdrettdominerer fullstendig, men det forekommer ogsåoppdrett av marine arter, torsk og skalldyr, særligi Rogaland. Kaldere vintre med is gjør atforholdene på Sørlandet er mindre gunstige.

Verdien for et middelstort oppdrettsanlegg forlaks er anslått til 10 MNOK (Fiskerisjefen iHordaland, pers medd). I kystområdet fraKristiansand/Mandalsområdet til Sognefjordensysselsetter næringen ca 900 personer (SSB, 2.kvartal 1992).

*) Herav er 21 konsesjoner gitt for oppdrett avskalldyr, blåskjell, østers ogkamskjell

**) antall personer sysselsatt innenfor næringenved utgangen av 2. kvartal 1992

Normal drift og mindre uspesifiserte oljeutslippvil ikke innvirke på oppdrettsnæringen.

Skader forårsaket av olje på oppdrettsfisk antas åvære en kombinasjon av giftvirkninger og stress.Studier har vist at svømmeaktiviteten øker hosfisk som blir utsatt for vannløslige oljefraksjoner(Berge, J.A.,1983). De mest sannsynlige konse-kvensene av oljeforurensning i oppdretts-merder, er fysisk skade forårsaket av øktsvømmeaktivitet. Sammen med stressreaksjoneri forbindelse med opprensning kan dette føre til

økt dødelighet (Aabel J.P. et al., 1989).Vurderinger av oljesmak i fisk kan også medføreøkonomiske konsekvenser, tildels uavhengig omfisk har fått oljesmak. Etter Braer-forliset påShetland var det nødvendig å slakte ned allvoksen oppdrettsfisk på sørvestkysten. Detteskjedde ikke nødvendigvis fordi den haddesmaksskader, men for å opprettholde en godvurdering av Shetlandsfisken i markedet(Båmstedt U. et al., 1993). Selv om fisk ikke blirutsatt for oljesøl, kan oljeforurensning i etområde medføre økonomisk tap som følge avnegative reaksjoner i markedet.

Ved en oljeeksponering med en varighet på et pardager, kan skjellene lukke seg og slik unngå å bliutsatt for olje. Ved eksponering over lang tid, erdet påvist fysiologiske skader på blåskjell(Widdows, J. et al., 1982). Etter 55 dager i rentvann er denne typen skader borte, men reduserttilvekst er ikke uteluttet (Widdows, J. et al., 1985).Etter Amoco Cadiz-ulykken ble flereøsterskulturer ødelagt ved at de tok smak avoljen. En del dødelighet ble også observert(Chasse, C. 1978).

Ved en utblåsning fra 9/2 Yme, vil olje kunne nåkysten i løpet av et par dager. I det mest utsatteområdet ligger det flere oppdrettsanlegg både formatfisk og skjell. I Rogaland ligger 74% avoppdrettsanleggene i indre strøk, og disse vil istor grad være skjermet ved en utblåsning på 9/2Yme.

Muligheten for å begrense skadevirkningeneavhenger av et raskt og effektivt varslingsappa-rat. Grunnet den korte drivtida, vil oppdretts-anlegg som ligger ytterst på kysten sentralt irisiko-området ha små muligheter for å taueanleggene vekk fra forurenset område. Foranlegg i utkanten av risiko-området og anlegg iskjærgårds- og fjordområder, vil dette derimotvære en effektiv måte å unngå oljeforurensningpå. I områder hvor dette ikke er mulig, vil detvære nødvendig å bruke oljevernutstyr for stengeolje av fra anlegget, senke merdene lengre ned isjøen eller slakte fisk.

7.4 Konsekvenser for taretråling

Taretråling etter stortare skjer i hovedsak langsRogalandskysten. Av taren utvinnes alginat, etprodukt som hovedsakelig eksporteres til USA,Tyskland og Japan.

Taren høstes på to til tjue meters dyp. Høstingenskjer hele året. Hele planten med festeorganetrives løs ved hjelp av en stor stålkam (størrelseomlag 3,5m x 1m), som trekkes bak båten.Høsteområdene er delt inn i felter, som går 1nautisk mil ut fra land i nord-sørlig retning. Hvertfelt kan høstes hvert femte år. Totalt høstes ca25.000-30.000 tonn stortare hvert år i Norge. Av

33

Fylke Antall Beliggenhet, andel i Antall personeroppdrettsanlegg i ytre kyststrøk ansatt i næringen**)sjø (konsesjoner) (Nordsjøen,

Skagerrak)/andel iindre kyststrøk

(fjord)%

Hordaland 138 50/50 675Rogaland 75*) 26/74 166Vest-Agder 14 100/0 65

Tabell 7-2 Antall oppdrettsanlegg (matfisk) irisiko-området

dette høstes omlag 20.000 tonn i Rogaland sør forBoknafjorden. Eksportverdien for tarehøstingeni Rogaland er anslått til 40 MNOK og gir omlag30 arbeidsplasser. Eksportverdien for norskealginat er anslått til 500 MNOK.

I følge Bokn (Bokn, T., 1985) kan oljeforurensinggi redusert tilvekst av tang og tare. Dette gjelderfor uforvitret olje. Forvitret olje har liten effektpå tang og tare. Store tarearter skiller ut etbeskyttende slim, som gir økt motstands-dyktighet mot olje i vann (Bokn, T. og Moi, F.,1991). Båmstedt et al (Båmstedt, U. et al, 1993)mener at effektene av et oljesøl påhardbunnsmiljø med tareskog er begrensede.Særlig gjelder det for områder med høyselvrensningsevne som ved Jæren. Oljeutslipp fraen utblåsning fra 9/2 Yme vil derfor trolig habegrensede effekter for tarehøsting langsJærkysten og kan medføre et opphold ihøstearbeidet i en kortere periode. I detteområdet kjennetegnes tareskogen dessuten av enhøy tilvekst. Oljesølet kan medføre en mindrereduksjon i tilveksten. Med den høye tilvekstensom tareskogen i området har, vil dette neppemedføre vesentlig reduksjon.

7.5 Rekreasjon, friluftsliv og turisme

7.5.1 Eventuelt oljeutslipp fra 9/2 YMERekreasjon, friluftsliv og turisme kan blipåvirket av et eventuelt oljeutslipp fra 9/2 Yme.Avgrensingen av området som kan rammes av eteventuelt oljeutslipp fra 9/2 Yme, er påbakgrunn av spredningsberegningene satt tilkystområdet fra Kristiansand-Mandalsområdettil Sognefjorden, jfr figur 5-1. Mest utsatt erstrendene langs Jæren. Disse områdene erviktige frilufts- og rekreasjonsområder forbefolkningen i de nærliggende byene, med blantannet utstrakt bruk av hytter om sommeren.

Med en sannsynlighet for utblåsning tilsvarendeen gang hvert 500 år (jfr kap 5.5), er det knytteten svært lav risiko for at utbygging og drift av 9/2Yme kan få negative konsekvenser forrekreasjon, friluftsliv og turisme. Muligheten foren utblåsning på 9/2 Yme, er begrenset tilperioden august 1995 til januar 1996.

Ved de mest sannsynlige drivretninger, vil omlag5% av olje fra en utblåsning strande. Etter naturligavdamping og nedbryting i sjøen i løpet av omlagto døgns drivtid, kan et utslipp innebære strandingav omlag 37.000 tonn olje, tilsvarende hundre tonnolje pr kilometer strandlinje. Da det i dissevurderingene er sett helt bort fra oljevernutstyr, erdette konservative anslag.

I løpet av tiden fra oljen strømmer ut til sjøen inntilden er strandet, dannes såkalt “musse”, eller tjære-klumper. Dette blir hovedsakelig liggende igjen påstranda i tidevannssonen (Moe, K.A., 1993). Ved

fjære sjø blir oljen liggende over tidevannssonen.Er underlaget bløtt, vil oljen bli blandet ned isedimentene. Ved flo sjø vil vannet transporteredenne oljen til sedimenter i høyvannsnivået. I deførste ukene etter stranding, vil oljen bli gradvismer tyktflytende. På bløtbunner vil olje bli gradvisnedblandet i sedimentene. Etter omlag en måned,vil tjæreklumper ligge igjen i høy- oglavvannsnivåene (Gundlach, E.R. og Reed, M.,1986).

Kraftige bølger kan transportere olje/oljeklumperopp på strendene. Særlig merkbart kan dette bli påde flate strendene langs Jærkysten, der bølgeneslår langt inn (Moe, K.A., 1993).

Oljeforurensning langs strendene kan få alvorligekonsekvenser for friluftsliv og turisme. Oljeflaksom strander i rekreasjonsområder kan medføre atstrender, båter og brygger kan bli tilsølt og atområdet for en periode får bruksverdien helt ellerdelvis ødelagt. Enkeltindivider av overvintredesjøfugl langs strendene på Jæren og Lista er utsattfor oljesøl.

Varigheten av virkningene av et oljesøl på strendene,er avhengig av den naturlige utvaskingen (ref kap5.6). Best utvaskingseffekt har værutsatte områdermed svaberg. Svaberg er mest vanlig langs kysten avHordaland og i nordlige deler av Rogaland, jfr figur4-3. En regner med at det biologiske samfunnet påslike områder er fullt restituert i løpet av 3-4 år. Forrekreasjonsbruk vil restitusjonstiden her værekortere. For slike formål kan området være restituertinnen måneder i stedet for år. I beste fall kan oljesom strander om høsten være brutt ned og vasketbort før sommersesongen starter.

Konsekvensene av en utblåsning og stranding omvinteren vil derfor være mindre omfattende ennom uhellet skulle skje om sommeren. Oljesøl villikevel kunne gi ulemper for mye av de vanligefritidsaktivitetene langs kysten om vinteren. Eteventuelt større oljesøl vil også kunne havirkninger utover vinteren. Til tross for naturligutvasking og bruk av oljevernberedskap, kan detikke forventes at utslippet er fullstendig fjernet førsommersesongen begynner.

I indre fjordstrøk som Ryfylke, vil effektene avoljesøl sannsynligvis ha lengre varighet enn iværutsatte områder. Områdene ligger merbeskyttet og består for store deler avbløtbunnsområder. Her kan det gå 5-20 år før debiologiske forholdene er gjenopprettet (Båmstedt,U. et al., 1993). Selv om det tar mange år før detbiologiske samfunnet er helt restituert, vil verdienav området for friluftsaktiviteter være betydeligraskere gjenopprettet. Erfaringer tilsier at oljesølsom regel ikke havner langt inn i indre fjorder,men stopper ved den ytre kysten (Oug, E., 1993).

Etter et uhell, kan det være aktuelt å fjerne

34

strandet olje ved bruk av ulike metoder (jfrvedlegg). Det vil være avgjørende å velgemetoder som ikke forverrer situasjonen.Erfaringer fra Exxon Valdez-ulykken har vist atbruk av feil opprenskningsmetode kan bidra tilskader i strandsonen (Berge, J.A., 1993).

Beskyttelse mot stranding av olje vil være en delav Statoils beredskapsopplegg. Ved godt vær og imindre værutsatte områder, vil det være mulig åforebygge stranding ved bruk av lenser. Slikelokaliteter vil bli identifisert i beredskapsplanen,som også vil vise prioriteringer for beskyttelsebasert på sannsynlighet for tilsøling, effektivitet av beskyttelsesanordninger og følsomheten avområdet.

7.5.2 Konsekvenser for rekreasjon og friluftsliv

7.5.2.1 Konsekvenser for rekreasjon og friluftslivFigur 7-4 viser viktige friluftsområder i kystsoneni fylkene fra Vest-Agder til og med Hordaland.Hele kyststrekningen i Aust-Agder betraktes somet friluftsområde av nasjonal verdi.

Bruken av disse områder er dominert av roligefritidsaktiviteter, som innebærer turgåing, soling,svømming, båtliv og fisking. De størstebrukergruppene er lokalbefolkningen ogtilreisende fra tettsteder i nærområdene.

Bruk av kysten til rekreasjon og friluftsliv erstørst om sommeren. Enkelte områder i risiko-området er imidlertid populære tur- ogfriluftsområder også om vinteren. Områdene erviktige frilufts- og rekreasjonsområder forfastboende i de nærliggende tettstedene.

Friluftsområder av særlig betydning i risiko-området er kysten fra Mandal til Flekkefjord,Jærstrendene og skjærgården utfor Bergen.Områdene er viktige frilufts- ogrekreasjonsområder for fastboende i denærliggende tettstedene.

Langs Jæren og Ryfylke i Rogaland ligger ca 8.200hytter. Det forventes bygging av 30-35 nye hytter prår på Jæren og 100-160 nye hytter pr år i Ryfylke(foreløpig statistikk, Rogaland Fylkeskommune).Langs Skagerrakkysten er det 4.300 hytter i kom-munene fra Mandal til Flekkefjord. I den tilgren-sende regionen, Aust Agder, er det til sammen-likning 6.080 hytter (Kleiven, J., 1992). Hyttene ermest brukt i juli og august, men det er en betydeligbruk også i perioden fra april til oktober. Enundersøkelse av den samlede fritidsbruken avSkagerakkysten, viser utstrakt bruk om sommeren.Vinterbruken er vesentlig lavere, men lokalbe-folkningen bruker kystområdene også da (Kleiven,J., 1992). Om sommeren brukes kyststrekningen fraMandalsområdet og nordover til Stavanger ogBergen i stor grad av fritidsbåter.

Rogalandskysten har mange sandstrender somstrendene på Viste, Sola, Ølberg, Vigdel, Hellestø,Sele, Orre, Refsnes og Ogna. Om sommeren erstrendene populære til bading, soling og turgåing.Flere av strendene brukes også avlokalbefolkningen for turgåing i helgene hele året.Solastranda er brukt året rundt til brettseiling.

Vernede områder langs kysten (jfr kap 4.3) ermye besøkt av fugleinteresserte, spesielt i trekk-periodene om våren og høsten. En ornitologiskstasjon på Utsira samler fugleinteresserte fra heleEuropa. Telling av trekkfugler foregår på Utsiraog innen Jæren landskapsvernområde.

Bruk av kysten til rekreasjon og friluftsliv erstørst om sommeren. Enkelte områder i risiko-området er imidlertid populære tur- ogfriluftsområder også vinterstid. I særlig gradgjelder dette for lokalbefolkningen i de mesttettbefolkede regionene.

Med den skjermede beliggenheten som de størstetettstedene Stavanger, Sandnes, Egersund,Haugesund og Bergen har, er det lite sannsynligat disse vil bli berørt.

7.5.2.2 Kyststrekningen fra Kristiansand-Mandaltil Flekkefjord

Kysten fra Kristiansand-Mandal til Flekkefjorder et viktig rekreasjonsområde for folk både fraVest-Agder og Rogaland. Disse områdene har

35

Figur 7-4 Friluftsområder (sikret ved statligemidler 1958 - 1990) og campingplasser ikystområdet Sognefjorden -Kristiansand

4° 5° 6° 7° 8°

58°

57°

59°

60°

61°

3°

0 50 km

Bergen

HORDALAND

BUSKERUD

TELEMARK

AUST-AGDER

VEST-AGDER

ROGALAND

Haugesund

Stavanger

Egersund

Mandal

Kristiansand

9/2 Yme

Arendal

Friluftsområder

Campingplasser

høye konsentrasjoner av hytter som brukes avlokalbefolkningen. Ved en eventuell størrestranding av olje vil lokalbefolkningen i litengrad kunne velge alternative områder, og slik blipåført ulempe.

7.5.2.3 RogalandskystenKysten langs Rogaland omfatter områdeneutenfor Jæren og Ryfylke. Disse områdene haren høyere sannsynlighet for oljesøl enn bådeSørlandskysten og Nord-Hordaland, men i likhetmed disse begrenset til tidsrommet august tiljanuar.

På grunn av den beskyttede beliggenheten i indregjordstrøk, vil et oljesøl medføre begrensedekonsekvenser i Ryfylke. Store reduksjoner i brukav hytter og annen rekreasjon i området erderfor ikke antatt.

I forhold til andre friluftsområder i Stavanger-regionen er sandstrendene på Jæren letttilgjengelige og attraktive tur- og friluftsområderåret rundt. Størst besøksfrekvens har områdersom ligger i nærheten av Stavanger, f.eksSolastran-den. En omfattende oljeforurensningav Jærstrendene ville derfor kunne få negativeeffekter på friluftstilbudet for innbyggerne påNord-Jæren.

Da Jærkysten er svært utsatt for bølger, vilutvaskingseffekten være god. Dette vil særliggjelde i perioden med fare for utblåsning, ogbidra til å begrense varighet av den redusertebruksverdien av strendene.

7.5.2.4 Kysten utfor Hordaland ogBergensregionen

I den tett befolkede Bergensregionen erkonsentrasjonen av statlig sikredefriluftsområder høy, jfr figur 7-4. På grunn av denbeskyttede beliggenheten som områdene har, erdet relativt liten risiko for at flere avfriluftsområdene skal rammes av omfattendeoljesøl. Sølet vil likevel i en kortere periodekunne medføre en redusert bruk av hytter iskjærgården og i kystområdene utenfor Bergen.

7.5.3 Konsekvenser for turismeEt dominerende værlag med vind og mye nedbør,har medført at den sørvestlige kysten av Norge erforholdsvis lite konkurransedyktig fortradisjonell turisme. Rogaland og resten av densørvestre kysten av Norge har de siste årenelikevel hatt en økende popularitet som turistmål(Rogaland Reiselivsråd, 1993). Det er antatt aten endring i ferievaner fra “solferie” til“aktivitetsferie”, kan gi Rogaland økt vekst iturisme- og reiselivsvirksomhet. Undersøkelserviser at kysten utfor Vest-Agder, “... er mindrebefolket og har færre sommergjester ...” enn hvasom kan forventes i de mere folkerike områdenei Rogaland (NOE,1993).

Sesongen for turisme varer fra tidlig mai tilseptember, med høysesong i juli. Det er liteturisme om vinteren ( NOE,1993).

Det eksisterer ingen fullstendig oversikt overomfang av turisme i kystområdet, men det antattat bruken hos tilreisende i sommersesongen til-svarer omtrent halvparten av lokalbefolkningensbruk av kystområdet (NOE,1993). Av detilreisende turistene er det lagt til grunn at velhalvparten er nordmenn.

Størsteparten av de besøkende til området reisermed bil. For turister med bil er kyststripa mellomKristiansand og Stavanger viktig som både reise-rute og feriemål. Nordsjøvegen, den ytre vegenlangs kysten fra Flekkefjord til Tungenes, harmange kulturminner og -anlegg. Naturen langsvegen er variert med svaberg, rullesteinsstrenderog sandstrender med sanddyner innenfor. Fleresteder selges kunst, kunst-håndverk og husflid.Noen av de mest kjente attraksjonene for kortereopphold langs ruta er Lindesnes, Sokndalstrandog Hå gamle prestegard.

I løpet av høysesongen 1993, ble det totaltregistrert omlag 490.000 besøkende på de 15mest populære turist-attraksjonene i Rogaland.Turismen utgjør en liten, men viktig del avinntektsgrunnlaget i den lokale økonomien.

Det foreligger ikke undersøkelser som viser kort-og langtidseffekter for turisme etter større oljesøl(NOE, 1993). En vurdering av konsekvenser vilderfor i høy grad være basert på antagelser.

Et oljesøl kan i hovedsak ramme strendene i ytrestrøk, med høyest sannsynlighet for strandinglangs kysten av Jæren. På grunn av denbeskyttede beliggenheten, vil konsekvensene avet oljesøl være begrensede. I Ryfylke og andreindre fjordstrøk av Rogaland, vil ogsåoljevernberedskapen kunne arbeide mereffektivt og uavhengig av værforhold og har godemuligheter for å ytterligere å skjerme området.Flere av attraksjonene og overnattingsstedenefor turistene ligger i skjermede områder, og detikke er grunnlag for å anta store reduksjoner iantall besøkende.

En tilsøling av de ytre kystområder vil medføreen kortsiktig reduksjon av antallet norsketurister. Tilreisende nordmenn, som utgjør etflertall blant de tilreisende, vil trolig velgealternative feriemål. Frafallet vil være avhengigav varighetene av både restitusjonen i områdetog opprenskingsarbeidet. For de værutsatteområdene vil det neppe være noen reduksjonutover den påfølgende sommersesongen.

Med en utblåsningsrisiko begrenset tiltidsrommet fra august 1995 til januar 1996, vil

36

37

muligheten for oljesøl langs strendene i den mestintensive bruksperioden være begrenset. Med enrisikoperiode som i stor grad overlappervintersesongen og svært få turister, vil de direktekonsekvensene med eksempelvis redusert brukav campingplasser og utleiehytter være sværtsmå. I forhold til turisme, vil området i stor gradvære restituert til neste sommersesong.

Basert på erfaringer fra tidligere uhell, vil detvære en betydelig mediafokusering avutblåsningen, også gjennom internasjonalemassemediaer. Slik omtale vil trolig avta raskt.Det er likevel grunn til å anta at omtale vil kunne

medføre en viss reduksjon i turisme. Med denlokale karakter et oljesøl eventuelt kan få, er detvurdert som lite sannsynlig at en utblåsning fra9/2 Yme vil medføre noen vesentlig reduksjon iomfanget av den samlede turismen til Norge.

I utlandet blir norsk natur gjerne markedsførtsom spesielt ren og uberørt av forurensning. Deter grunn til å anta at dette er et viktig grunnlagfor utenlandsk turisme i Norge. Det er ukjent ihvor stor grad et oljesøl kan ha en“symboleffekt” som endrer grunnlag for slikeoppfatninger og på lengre sikt medfører risikofor færre tilreisende fra utlandet (NOE, 1993).

38

Konkrete utslippsreduserende tiltak er:

• Det vil bli klargjort for mulig reinjeksjon avprodusert vann (tilkoplingsmulighetinstalleres).

• Innholdet av tungmetaller i baritt vil blikontrollert for å sikre at nivået er lavt og ihenhold til Statoils krav.

• Det er foretatt evaluering og utprøving av nyetyper gjengefett som ikke inneholdertungmetaller.

• Det vil bli etablert et system for kildesorteringav avfall. Dette forventes å redusere mengdespesialavfall, samt øke muligheten forgjenvinning.

• Det vil ikke bli brukt oljebasert elleresterbasert boreslam.

Andre generelle miljømessige tiltak er:

• Det forventes at PARCOMs "ChemicalHazard Assessment and Risk Managementmodel (CHARM model)" vil bli tatt i brukinternt i forbindelse med kjemikalievurderingfor Yme-feltet.

• Det er gjennomført basisundersøkelser i.h.tManual for overvåkingsundersøkelser rundtpetroleumsinstallasjoner i norske havområderutgitt av SFT. Disse undersøkelsene dannersammenlikningsgrunnlag for de årlige(kjemiske) og de treårige (biologiske)undersøkelsene som skal gjennomføres rundtYme-installsjonene. Det er imidlertid mulig atfrekvensen for disse undersøkelsene kan bliendret.

• Yme har bevilget midler til prosjektet:"Fingerprint-analyse av oljeskadd sjøfugllangs Jærstrendene".

8 Konsekvensreduserende tiltak

9.1 Sammenfatning

Dette kapitlet oppsummerer konsekvensene vedutbygging og drift av 9/2 Yme. De viktigste dataog konsekvenser er gruppert slik:

• Miljømessige forhold (Miljø 1 - 3)• Sosio - økonomiske konsekvenser• Andre næringer og brukerinteresser

DATA OG KONSEKVENSER FORMILJØMESSIGE FORHOLD

DATA OG KONSEKVENSER FOR SOSIO-ØKONOMISKE FORHOLD

DATA OG KONSEKVENSER FOR ANDRENÆRINGER OG BRUKERINTERESSER

39

9 Sammendrag og konklusjon

UTSLIPP TIL SJØ MILJØ 1

Borekaks, boreslam Totalt ca 45.000 tonn. Hovedsakeligvannbasert boreslam. Ca 2.600 tonnesterbasert boreslam. Nedslamming avbunnen lokalt på feltet. Konsekvenserfor bunndyrfaunaen (redusertmangfold) vil være tilsvarende lokal.

Produsert vann Det tilrettelegges for reinjeksjon av produsert vann. Dette vil eliminere utslippet av produsert vann.

Kjemikalier Ulike kjemikalier vil bli benyttet i boreslammet og i produksjonen (reinjiseres med produsert vann). Kjemikaliebruken vil bli holdt på lavest mulig nivå. Valg av kjemikalier utfra kriterier som lav giftighet og høy nedbrytbarhet. Alle kjemikalier i bruk vil bli teste i henhold til myndighetskrav (SFT).

UTSLIPP TIL LUFT MILJØ 2

Utslipp av CO2 Ca 124.000 tonn/år. Tilsvarer omtrent 1,8% av utslippet på norsk sokkel.

Utslipp av NOx Ca 700 tonn/år. Tilsvarer omtrent 2,5% av utslippet på norsk sokkel. Medfører marginale tillegg til nedfallet av forsurende komponenter over Sørvest-landet

Utslipp av VOC Ca 6.000 tonn/ år. Tilsvarer ca 5,5% av utslippet på norsk sokkel. Kan gi marginale bidrag til ozondannelse.

AKUTT MILJØ 3OLJEUTSLIPP

Utblåsning på Sannsynlighet for full utblåsning 2,15 x 9/2 Yme 10-3.Total utslippsmengde i valgt scena

rio 380.000 tonn. Utblåsningens varighet 93 døgn. Maksimal strandet mengdeca 37.000 tonn. Risiko-området ved utblåsning omfatter norskekysten fra Kristiansand til Sognefjorden.Det er betydelige sjøfuglressurser innenfor influensområdet som kan rammes ved en utblåsning.Totalrisikoen (produktet av konsekvens og sannsynlighet for hendelser) er vurdert som akseptabel, og tilfredstiller Statoils akseptkriterier, jfr utført miljørisikoanalyse.

Oljevernberedskap 40 -60% av oljen fra en utblåsning er ventet å kunne samles opp. Dette vil vesentlig bidra til å kunne redusere miljøkonsekvensene og miljørisikoen avet akutt utslipp. Hvis været er for dårligtil at oljevernberedskapen kan opereres på en tilfredsstillende måte, vil vind og bølger bidra til betydelig reduksjon av oljemengden gjennom høy fordampningog nedblanding av olje i sjøen.

NASJONALE VIRKNINGER

Utbyggingen av Yme Gamma og Yme Betabidrar med betydelige norske leveranser ogdermed arbeidsplasser. Utfordringen for norsknæringsliv ligger i utvikling av forenklede måter åbygge ut felt på. Dette kan åpne for lønnsomutbygging av andre mindre felt.

KONSEKVENSER FOR FISKERIENE VED ORDINÆR DRIFT

Utbygging av Yme ligger utenfor det områdetder det drives industritrålfiske og vil derfor ikkemedføre noen ulempe for fiskeriene.

KONSEKVENSER FOR FISKERIENE, FRILUFTSLIV, REKREASJON OG TURISME VED AKUTTE UTSLIPP

Fiske Kan innebære kortere opphold i kystfisket.

Fiskeoppdrett Oppdrettsanlegg kan bli berørt. Ulike tiltak kan begrense skadevirkninger.

Taretråling Kan innebære kortere opphold i høsting.

Friluftsliv og reaksjoner

- Bruk av kystområder for Mulig kortsiktig redusert bruks-lokalbefolkningen verdi av berørte områder, men

neppe med langsiktige negativevirkninger.

- Turister nordmenn Kortsiktig reduksjon, men neppe med varighet utover påfølgende sommersesong.

- Turister fra utlandet Lite direkte berørt av muligoljesøl langs kysten. Mindrekortvarig reduksjon sannsynlig.Langsiktige konsekvenseravhengig av omfang av strandingog mediaomtale. Mulig negativsymboleffekt utover påfølgendesesong.

Aabel, J.P., Jarvi, F. & Skogheim, O., 1989;Fysiologisk stress hos laks i oppdrett: effekt avoljeeksponering i oppdrett. Norsk Fiskeoppdrettnr. 8-89:69-75.

Aabel, J.P., Grey, J. and Josefson, A.B., 1992;Konsekvesnvurdering for havbunnsmiljøet - ensammenstilling av miljødata for Skagerak,vurdert i relasjon til sårbarhet og muligeforurensingseffekter fra leteaktivitet i området.Rogalandsforskning rapport RF-130/91,Stavanger.

Agenda Utredning & Utvikling AS, mai 1995;Økonomiske konsekvenser av olje- oggassvirksomheten for fiskerinæringen. Forslag tilberegningsmetode.

Berge, J.A., 1993; Effekter på benthos avoljeutslippet fra Exxon Valdez -opprenskningsmetoder og helserisiko. In."Oljesøl i Alaska - sluttrapport. AKUP/NorskInstitutt for Naturforskning Prosjekt nr. 57.NINA, Lillehammer.

Bokn, T., 1985; Effects of diesel oil oncommersial benthic algae in Norway.Proceedings 1985 Oil Spill Conference. APIPubl. No. 4385, Washington: 491-496.

Bokn, T. & Moi, F., 1991; Long term effects ofdiesel oil on rocky shore communities inmesocosms. I. Effects on selected communitystructure. OEBALIA Int. J. of Marine Biol. andOceon. 17:155-175.

Børresen, J.A., 1987; Vindatlas for Nordsjøen ogNorskehavet

Båmstedt, U., Jenssen, B.M., Mariussen, Å., Moe,K.A. an Reisersen, J.E., 1993; Letevirksomhet iSkagerrak- Nordsjøen øst for 7°Ø.Konseekvensutredning for miljø, naturressurserog samfunn. Thomassen, J. (Ed.). Nærings- ogenergidepartementet, Oslo, Norway.

Chasse, C., 1978; The ecological impact on nearshores by the "Amoco Cadiz" oil spill. Mar.Polutt. Bull, 6:115-118.

DNMI, 1993; Oljedriftsstatistikk for posisjonen57°50'N, 4°31'Ø. Det Norske MeteorologiskeInstitutt.

Finstad, B., 1992; Effekt av olje på anadromlaksefisk - konsekvensutredning for Skagerrak-Nordsjøen øst for 7°Ø og midtnorsk sokkel.Norsk Institutt for Naturforskning, Rapport.

Fiskeridirektoratet, 1995; Fiskets Gang nr 1 1995.

Fiskeridirektoratet, Statoil og Agenda; Møte omutbygging av Haltenbanken Transport, Bergen22. mars 1995.

Fiskerisjefen i Rogaland, Sør-Norges Trålarlag,Rogalnd Fiskarlag, Statoil og Agenda; Møte omutbygging av Haltenbanken Transport, Kopervik16. mars 1995.

Gundlach, E.R. and Reed, M., 1986;Quantification of oil deposition and removalrates for a ahoreline/oil spill interaction model.In: "Proceedings of the 9th Annual Artic andMarine Oil Spill Programme (AMOP) TechnicalSeminar", Edmonton, Canada (ISBN 0-622-14812-6). pp. 65-76.

Havforskningsinsituttet, 1995; Ressursoversikt1995. Fisken og Havet, særnummer.

Heggberget, T.M. og Moseid, K.E., 1992; NINA,oppdragsmelding 175. Oter og olje.Oterforekomster og konsekvensprognose iinfluensområdet for midtnorsk sokkel.

Hobbs, G., 1987; Environmental survey of thebenthic sediments of the Tommeliten Gammafield, July 1987. Oil Pollution Research Unit(U.K) og Senter for Industriforskning.

Jenssen, B.M., 1994; Effekter avpetroleumsvirksomheten på biologiske systemer.Univ. I Trondheim. Zoologisk Inst.

Kleiven, J., 1992; Aktivitetsmønstre i norsk ferieog fritid, NINA, Trondheim.

Lorentsen, S.H., Anker-Nilssen, T., Kroglund,R.T. & Østnes, J.E., 1993; Konsekvensanalyseolje/sjøfugl for petroleumsvirksomheten i norskdel av Skagerrak. NINA Forskningsrapport 39:1-84.

McIntyre, A.D., 1980; The effects of petroleumon marine organisms. In, "Oily WaterDischarges" Johnson, C.S. and Morris, R.J. (Eds.)Applied Science Publishers Ltd., London. pp.63-74.

Moe, K.A., 1993; Exxon Valdez Oil SpillSymoosium; et utvalg av resultater, samt uttrykkfor enkelte inntrykk. Cooperating marineScientists a.s. rapport nr. 3706-I,pp17.

NOE, 1993; Letevirksomhet i Skagerrak.Nærings- og energidepartementet, 1993, Oslo

NOE Faktahefte, 1995; Faktaheftet justert avAgenda med grunnlag i Statoils database.

REFERANSER

NILU, 1993; Vurdering av planlagte utslipp tilluft fra blokk 9/2 i Nordsjøen. Norsk Institutt forluftforskning.

NINA, 1993; Konsekvensanalyse olje/sjøfugl forpetroleumsvirksomhet i norsk del av Skagerrak.NINA forskningsrapport 39:1-84, mars 1993.

NIVA, 1993; "Zeepipe Ready For Operation.Environmental monitoring of the discharge ofinhibited seawater at Sleipner, January-March1993". NIVA, juli 1993.

OLF, 1993; Environmental effects of dischargesfrom drilling. ILF Environmental ProgrammeProject A04. Oljeindustriens Landsforening,Stavanger.

OLF, 1995; OLFs Miljørapport for 1993-95.

Olsgard, F., 1990; Miljøundersøkelse påTommelitenfeltet, juni 1989. A/S Miljøplan.

Oug, E., 1993; Strandsonene i Skagerrak.Modellanalyser for konsekvenser av oljeutslipp.AKUP/Norsk Institutt for Vannforskning. NIVArapport nr. O-93067.

Rey, F., 1980; The development of the springphytoplankton outburst at selected sites off theNorwegian coast. In."The Norwegian CoastalCurrent" Volume II. Sætre R. and Mork M.(Eds.) Proceedings from the Norwegian CoastalCurrent Symposium, Geilo, Norway. Universityof Bergen, 1981. pp.649-680.

Richardson, K., 1985; Plankton distribution andactivity in the North Sea/Skagerak-Kattegatfrontal area in April 1984. Mar. Ecol. Prog. Ser.26: 233-244.

Rogaland Reiselivsråd, 1993; Statistisk.Stavanger.

Scanpower, 1992; Analyse av NOFOsoljevernberedskap.

Skognes, K., 1989; Statfjord nord og østspredningsberegninger. Oceanor, OCN-89068.

Statistisk Sentralbyrå, 1992, 2. kvartal.

Statoil, 1993; EØS-avtalens direktiv 390-0531 ominnkjøpsregler for oppdragsgivere innenfor vann-og energiforsyning, transport ogtelekommunikasjon.

Statoil, 1993c; Konsekvensutredning for 9/2Gamma (Yme). Statoil, desember 1993.

Statoil, 1995a; Miljørisikoanalyse for 34/10-38.Statoil DRTEK MIL, 1.2.1995.

Statoil, 1995b; Totalriskoanalyse Statfjord A,Appendiks 10: Miljøriskoanalyse, DRTEK MST,23.03.95.

Sigmund Stonhaugen, M/S "Arizona" og MartinIvar Aaserød, Agenda Utredning & UtviklingAS, Telefonsamtale 9. august 1995.

Strann, K.B., Bustnes, J.O., Kroglund, R.T. ogØstnes, J.E., 1993; Konsekvensanalyseolje/sjøfugl for petroleumsvirksomhet påmidtnorsk sokkel og Vøringsplatået, NINAforskningsrapport 42.

Widdows, J., Bakke, T., Bayne, B.L., Donkin, P.,Livingstone, D.R., Lowe, D.M., Moore, M.N.,Evans, S.V. and Moore, S.L, 1982; Response ofMytilus edulis on exposure of the wateraccomodated fraction of North Sea oil. Mar.Biol. 67:15-31.

Widdows, J., Donkin, P. and Evans, S.V., 1985;Recovery og Mytilus edulis L. from chronic oilexposure. Mar. Env. Res. 17:250-253.

OljevernberedskapVed et større oljesøl, vil en effektiv oljevern-beredskap være det viktigste virkemiddelet for åbekjempe skadevirkningene. Forurensningslovenav 13. mars1981 gir myndighetene adgang til åpålegge virksomhet som kan medføre akuttforurensning å utarbeide beredskapsplaner somskal godkjennes av myndighetene. Detoverordnede prinsippet for norsk oljevern, er atden enkelte virksomheten skal ha ansvar for ogplikt til å opprette en nødvendig beredskap for åmøte utslipp etter uhell. I Stortingsmelding nr. 49(1988-89) er det gitt en detaljert beskrivelse avansvars- og rollefordeling for norsk oljevern-beredskap.

Norsk oljevern er delt inn i tre nivåer somomfatter privat, kommunal og statlig oljevern-@beredskap. Ved et eventuelt større utslipp vilstaten ved SFT ha ansvaret for å samordneinnsatsen til både den private, kommunale ogstatlige oljevernberedskapen.

I henhold til beredskapsforskriftene, vil opera-tøren utarbeide en beredskapsplan mot oljefor-urensning. Beredskapen skal sørge for at eteventuelt akutt oljeutslipp effektivt samles oppnær utslippsstedet så raskt som mulig, og skalsikre mest mulig effektive tiltak for å unngå atoljeutslipp medfører stranding av olje.

Forskriftene gir normer for utstyr som operatø-ren skal ha plassert på feltet. Dette skal være påsjøen innen en time etter varsel er gitt omutslippet. Normene viser også minimumskapa-sitet for oppsamling. I tillegg til en totalplan vildet bli etablert en feltberedskap på bakgrunn aven analyse basert på et utslippsscenario beregnettil 5000 Sm3 pr døgn og drivtida til land på todøgn. Dimensjoneringen av beredskapen motakutte søl vil bli tilpasset miljørisikoen forutslipp, og kriteriene vil bl.a. bli basert på natur-vitenskapelige data (fugle-, fiske- ogfriluftsinteresser etc).

Som medlem i Norsk Oljevernberedskap forOperatørselskaper (NOFO), vil operatøren hatilgang til organisasjonens beredskap mot størreoljeutslipp. NOFO har etablert godkjent bered-skap og disponerer oljevernutstyr, personell ogslepefartøyer. I regi av NOFO, har oljesel-skapene gjort avtaler om bruk av tankbåter tiloppsamling og lagring av olje etc. Beredskapener i hovedsak basert på at oppsamling skal skjeved utslippsstedet. I tillegg vil olje i drift på sjøenbli samlet opp i den grad oppsamlingskapasitet erledig. Dersom olje driver mot kysten, viloperatøren gjennom SFT rekvirere ressurser fradet statlige eller kommunale oljevern. Danærmeste oljevernbase til 9/2 Yme ligger i

Stavanger, vil det ved et eventuelt uhell væremulig å oppnå forholdsvis kort mobiliseringstid.

Kommunene disponerer også utstyr til vern motakutt oljeforurensning. Som en del av interkom-munale planer som skal dekke norskekysten, harJærkommunene laget en interkommunal bered-skapsplan som omfatter sjø- og kystområdene.Kommunene disponerer også oljevernutstyrbåtet, oppsamlere, lenser, dispergeringsmidleretc.

Den statlige oljevernberedskapen ledes av SFTsoljevernavdeling i Horten. Staten har i bl.a.Stavanger og Kristiansand oljeverndepoter ogpersonell for å sørge for tilstrekkelig beredskapmot større oljesøl som ikke dekkes av privat ellerkommunal beredskap. Depotene inneholderoljeopptakere, lenser, kjemikalier, strandrense-utstyr, båter, kjøretøy etc. Ved en eventuellstranding og opprenskningsaksjon, vil SFT hahovedansvaret. I en akutt situasjon, vil opera-tøren primært basere sine tiltak på utstyr plassertpå feltet og utstyret til NOFO. Med mindre detstatlige oljevernet overtar ledelsen av en aksjon,vil operatøren kunne trekke veksler på eksper-tisen og ressurser til SFT, fylkesmannensmiljøvernavdeling og de interkommunaleoljeutvalg.

Opprenskningsaksjoner i tidevannssonenOpprenskningsaksjoner kan bli brukt for årenske strendene raskere enn ved naturligutvasking. Aktuelle tiltak er:• manuell oppsamling med spader, skraper og

absorberende materiale• høytrykksspyling med varmt vann• lavtrykksskylling med kaldt vann • bruk av dispergeringsmiddel og

strandvaskemiddel• bruk av bulldosere etc. til å vende grus- og

steinstrender, gjentatt spyling• skyfling av grus- og steinmasser fra øvre til

nedre del av fjæra for å øke utvaskingen vedøkt bølgepåvirkning uten bruk av lenser

• bruk av bakterier for å øke naturlignedbrytning

Erfaringer fra disse metodene etter ExxonValdez-ulykken har vist at opprensknings-aksjonen i vesentlig grad har bidratt til de skaderen har sett i strandsonen. Bruk avhøytrykksspyling har resultert i økt dødelighet avalger og bunndyr. Skylling med kaldtsjøvannmedførte ikke skadelige virkninger forplante- og dyreliv, men var lite effektiv. Bruk avkjemikalier (dipergerings- og strandvaskemidler)hadde færre skadelige sideeffekter itidevannssonen enn vaskemetodene (Berge,1993)

Vedlegg

Documents

VEDLEGG TIL PLAN FOR UTBYGGING OG … for Yme-feltet (utbyggingen av Gamma-strukturen) ble fremmet i desember 1993. Vedlagt Plan for utbygging og drift fulgte konsekvensutredning for