Upload
others
View
11
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Veikart livsvitenskap
Kort om Fagråd for kjernefasiliteter
Tanker om veikart
Odd Stokke Gabrielsen
Historisk bakgrunn:
Strategisk samhandling mellom Helse Sør-Øst og UiO
• 2003-2014 MLS støtte til
UiO KFer
• HSØ støtte KFer på OUS
• 2012 OUS etablerer et
fagråd for KFer
• 2013 Samordnings-rapport
• UiO Fagråd for KFer
opprettet juni 2014
• oppfølging opp arbeidet med
strategisk samhandling mellom
Helse Sør-Øst og UiO om
kjernefasiliteter innen
livsvitenskap, påfølgende vedtak
i Samarbeidsorganet mellom
HSØ og UiO (SAK 37-2013)
• Nå - tredje fagråd med ny
sammensetning
Samordning - konklusjoner
• Strategisk og operativ samordning
av kjernefasiliteter
• Mål: sikre godt samspill mellom
støtte til utstyr, drift og
personalressurser og aktivitet til
kjernefasiliteter Institusjonsnivå
Strategisk nivå
Operativt nivå
Det strategiske nivået vil være pådriver for
koordinering av søknader, sikre utarbeidingen av et
veikart, ha ansvar for akkreditering av kjernefasiliteter
og ha et strategisk overblikk over den totale
kjernefasilitets- porteføljen. Det operative nivået vil ha
som oppgave å holde løpende oppsyn med
kjernefasilitetene, besitte oppdatert informasjon om
kjernefasilitetsvirksomheten og bidra ved etablering
og utfasing av kjernefasiliteter.
Fagråd 2019
Mandat FKF
• Fagrådet skal for kjernefasiliteter være en fagressurs, innstillende
organ og rådgivende arbeidsutvalg for
Forskningsinfrastrukturutvalget.
• Fagrådet skal holde oversikt over eksisterende kjernefasiliteter ved
UiO.
• Fagrådet kan på eget initiativ påpeke behov for nye kjernefasiliteter
og peke på forskningsmiljøer som naturlig vil kunne ha driftsansvar.
• Fagrådet kan peke på behov for utfasing av kjernefasiliteter.
• Fagrådet skal arbeide for en felles prissetting, men som tar hensyn til
institusjonenes egenart og samtidig bidrar til samarbeid.
• Tillegg nov 2016: Fagrådet skal bidra til god koordinering med
livsvitenskapssatsingen, UiO:Livsvitenskap, som har et overordnet
strategisk ansvar for fagområdet. Direktør for satsingen og leder for
UiOs fagråd for KF er gjensidig forpliktet til å holde hverandre informert
om saker som er av betydning for kjernefasilitetenes virksomhet.
Definisjon av kjernefasilitet
• Kjernefasiliteter er forskningsinfrastruktur som godkjennes av Fagrådet om den oppfyller
følgende kriterier:
• Gjør tilgjengelig, eller bidrar med analyser fra, særlig avansert og kostbart
vitenskapelig utstyr som ikke finnes allment tilgjengelig i forskningsmiljøene, og
legitimeres i stor grad av etterspørsel og brukermasse utenfor eier av fasiliteten.
• Krever spisskompetent personell for drift og service; spesialkompetansen må
dokumenteres for eksempel gjennom dette personellets forskningsaktivitet.
• Kan unntaksvis være rene kompetanseplattformer (spesialkompetanse uten avansert
kostbart utstyr) når etterspørsel etter kompetansen er utstrakt og særskilt viktig for
forskningsaktiviteten – et eksempel på dette er for tiden Computational Life Science.
• Har påtatt seg en forpliktelse til å tilby avanserte/ høyspesialiserte analyser uten
automatisk å ha krav om medforfatterskap (men dette kan vurderes etter Vancouver-
reglene når bidraget innebærer videreutvikling utover standard analyseoppsett).
• Nasjonal forskningsinfrastruktur defineres automatisk som kjernefasilitet.
• Kjernefasiliteten er vurdert å fylle et behov utfra Fagrådets vurderinger.
Hvorfor kjernefasiliteter?
A widely used way of organizing infrastructure
and services in the Life Sciences
Veikart - noen betraktninger
Formål veikart
Universitetsstyret vedtok juni 2018 UiOs årsplan 2019-2021. «State of the art» –
forskningsinfrastruktur er en forutsetning for … et ledende forskningsuniversitet.
Gitt dette og de store kostnadene … er en tydeligere strategi for vitenskapelig utstyr…påkrevd.
Det skal ila 2019 etableres et rullerende veikart med tydelige prioriteringer for stor
infrastruktur.
Videre skal et fungerende veikart for infrastruktur innen livsvitenskap være på plass …som
skal sikre en strategisk utvikling av Livsvitenskapsbyggets funksjon som vert for store
kjernefasiliteter». …..må ferdigstilles innen utgangen av 2019.
Kravspec - fra mandat
Oppdeling - fire tematiske områdene
Synliggjøre eksisterende forskningsinfrastrukturer
og gjeldende behov
Koblet til faglige prioriteringer og strategier
Flerårig, rullerende investeringsplan,
fordelt på ulike kanaler
Fremskaffe grunnlag for strategiske
prioriteringer - kartlegging
Foreslå kriterier for prioriteringer som
skal lede fram til veikart
Sikre forankring
Foreslå format for synliggjøring
Standardisering av leiesteder
Ulike nivåer i et kart
Grad av
konkretisering
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Ulike nivåer i et kart
- hvordan Forskningsrådet har løst det
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Områdestrategier
Prosjektbeskrivelser
Ulike nivåer i et kart
- hvordan Forskningsrådet har løst nivå1
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Områdestrategier
Ulike nivåer i et kart
- hvordan Forskningsrådet har løst nivå2
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretiseringOmrådestrategier
Ulike nivåer i et kart
- hvordan Forskningsrådet har løst nivå3
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Prosjektbeskrivelser
Nivå 1 - strategier
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Eksempel på Nivå 1 fra Strategi for livsvitenskap:
«Spesifikke strategiske mål for infrastruktur»
• UiO vil ...
• reise et nybygg for livsvitenskap med tidsriktige
lokaler som legger til rette for grensesprengende
forskning og utdanning med stort innslag av
tverrfaglighet og konvergens, og som fremstår som et
flaggskip for nasjonens livsvitenskap
• utarbeide prinsipper for innflytting som sikrer full og
umiddelbar utnyttelse av et nytt anlegg for
livsvitenskap, inklusive kjemi og farmasi i tråd med
valgt konsept
• utvikle en strategisk organisatorisk plattform for å
optimalisere bruken av et nytt anlegg for livsvitenskap
• sikre at frontlinjeteknologi er tilgjengelig og at
teknologikompetanse innen livsvitenskap stadig
videreutvikles, da det er en gjensidig utfordring mellom
infrastrukturmulighetene og nye faglige
problemstillinger
• utnytte felles forskningsinfrastruktur på en bred
basis og samarbeide regionalt og internasjonalt om
felles infrastruktur og kjernefasiliteter. En må unngå
unødvendig dublering av infrastruktur, uten at en
derved blokkerer for fleksibel utnyttelse av mindre
enheter
• støtte forskningen innen livsvitenskap gjennom
strategiske investeringer i infrastruktur som
kommer flest mulig av UiOs forskere til gode i form av
styrket forskningskvalitet
• bygge opp felles kompetanse for drift og bruk av
forskningsinfrastruktur i kjernefasiliteter
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Bestillingen - fra veikartmandatet
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Koblet til faglige prioriteringer og strategier
Synliggjøre eksisterende forsknings-
infrastrukturer og gjeldende behov
Fremskaffe grunnlag for strategiske
prioriteringer - kartlegging
Sikre forankring
Nivå 2 - infrastruktur-landskapet
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Innsamling av data.
Bestilling fra enhetene.
Bred kompetanse +
nettverk i fagrådet.
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Grad av
konkretisering
Grad av
prioritering
Flerårig, rullerende
investeringsplan, fordelt
på ulike kanaler
Foreslå kriterier for
prioriteringer som skal
lede fram til veikart
En krevende dimensjon
- prioritering
Hvordan kan et nivå 3 veikart bli seende ut?
Tung
utstyrs-
enhet A
Tung
utstyrs-
enhet B
Tung
utstyrs-
enhet C
Tung
utstyrs-
enhet D
Eksisterende utstyr
Utstyrsbehov
Tid
saks
e
Teknologi/kjernefasilitet/leiested/enhet
Tung
utstyrs-
enhet A
Tung
utstyrs-
enhet B
Tung
utstyrs-
enhet C
Tung
utstyrs-
enhet D
Eksisterende utstyr
Utstyrsbehov
Tid
saks
e
Teknologi/kjernefasilitet/leiested
Finansiering
Nasjonal infra
UiOs interne INFRA
Leiested reinvestering
LV-bygg
Hvordan kan et nivå 3 veikart bli seende ut?
Tung
utstyrs-
enhet A
Tung
utstyrs-
enhet B
Tung
utstyrs-
enhet C
Tung
utstyrs-
enhet D
Eksisterende
utstyr
Utstyrsbehov
Tid
saks
e
Tung
utstyrs-
enhet A
Tung
utstyrs-
enhet B
Tung
utstyrs-
enhet C
Tung
utstyrs-
enhet D
Tung
utstyrs-
enhet A
Tung
utstyrs-
enhet C
Tung
utstyrs-
enhet D
Tung
utstyrs-
enhet B
Tung
utstyrs-
enhet D
Tung
utstyrs-
enhet A
Tung
utstyrs-
enhet B
Tung
utstyrs-
enhet C
Tung
utstyrs-
enhet D
Utfordringen med et detaljert nivå 3 veikart
Investeringsplan.
Høy grad av
Prioritering !
Ytterligere en viktig dimensjon
- Livsvitenskapsbygget
Grad av
konkretisering
Grad av
prioriteringOver-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Kjernefasiliteter i Livsvitenskapsbygget
Over-
ordnede
føringer
Forskningslandskapet,
spesifikke utfordringer
Konkrete teknologiplattformer
og avansert vitenskapelig utstyr
Kjernefasiliteter og fellesfasiliteter
FIN Areal(m2) Vertskap Funksjon FORINFRA 2018
Røntgendiffraksjon 360 KI Strukturbiologi/kjemi X
NMR 580 KI Strukturbiologi/kjemi
Massespektroskopi 500 Proteomikk/kjemi X
Elektronmikroskopi 640 Bio X
Optisk mikroskopi 150 Bio X
Optisk spektroskopi 120 KI Bio/kjemi
HTS 260 NCMM Drug discovery X
Nanoteknologi 220 Bionano
Isolatlaboratorier 100 Biosikkerhet P3
Isotoplaboratorier 100 Bio (B/C-Lab)
In vivo fasilitet 700 Gnager/fisk/fisk-smitte
Flow cytometry og
cellesortering
100 (NCMM) Bio
27
En tenkt disposisjon for veikartet
Kobling til gjeldende strategier
Seksjon 1: Bioteknologi Seksjon 1: Medisin & helse Seksjon 3: Bioressurser
Nivå 1
Nivå 2
Nivå 3
Generelle faglig-teknologiske utfordringer - trender
Teknologi 1: Imaging
Hva vi har
Utfordringer
Behov
Prioritering?
Teknologi 9: Biobanker
Hva vi har
Utfordringer
Behov
Prioritering?